2 Det politiske samarbeidet

2.1 Europarådets institusjoner og møtevirksomhet

Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter er de to organene som har myndighet til å fatte vedtak på vegne av Europarådet. Ministerkomitéen, bestående av medlemslandenes utenriksministre, møtes to ganger i året. Under komitéens 106. sesjon 10.-11. mai var særlig situasjonen i Tsjetsjenia et hovedtema. Russland ble kritisert, også fra norsk side, men parlamentarikerforsamlingens (beskrevet nedenfor) oppfordring om å ekskludere Russland ble ikke tatt til følge. Til komitéens 107. sesjon 8.-9. november var president Kostunica fra Jugoslavia invitert til meningsutveksling. Aserbajdsjan og Armenia ble invitert som medlemmer av Europarådet. Videre ble landenes støtte til Stabilitetspakten gjentatt og en erklæring om etablering av dødsstraffri sone ble vedtatt. Statssekretær Espen Barth Eide ledet den norske delegasjonen under begge sesjoner.

Komitéen av faste representanter, som overtar vedtaksmyndigheten mellom møtene i Ministerkomitéen, består av medlemslandenes faste delegasjoner ved Europarådet. Formannskapet i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter går på omgang mellom medlemslandene hvert halvår. Irland hadde formannskapet frem til mai 2000, da Italia overtok. Fra november 2000 har Latvia hatt formannskapet. Liechtenstein vil overta formannskapet i mai 2001.

Europarådets parlamentarikerforsamling består av parlamentarikere fra alle medlemslandene samt land med observatørstatus eller spesiell gjestestatus. Forsamlingen har 291 medlemmer og like mange varamedlemmer. De møtes til sesjoner i Strasbourg fire ganger i året, og ledes av president Lord Russell-Johnston fra Storbritannia. Parlamentarikerforsamlingen kan vedta anbefalinger som må følges opp av Komitéen av faste representanter. Forsamlingen har således en sentral initiativfunksjon i Europarådet.

Kommunalkongressen representerer lokaldemokratiet i medlemslandene og har 286 medlemmer med like mange varamedlemmer. Kongressen arbeider særlig med saker vedrørende lokalt selvstyre, distrikts- og byutvikling, miljøvern, kultur, utdanning, sosiale spørsmål og helse.

Europarådets sekretariat består av rundt 1300 personer. Generalsekretæren, som er valgt av Parlamentarikerforsamlingen, er østerrikeren Walter Schwimmer.

2.2 Medlemskap og observatørstatus i Europarådet

De grunnleggende vilkårene for medlemskap i Europarådet er at landet har et fungerende demokratisk styresett med frie og rettferdige valg, respekt for rettsstatsprinsipper og beskyttelse av menneskerettigheter, inkludert minoriteters rettigheter. Ministerkomitéen fatter vedtak om opptak av nye land etter at medlemskapssøknaden har vært vurdert av Parlamentarikerforsamlingen. Parlamentarikerforsamlingen kan også sette særskilte vilkår for medlemskap, for eksempel krav om ratifikasjon av sentrale Europarådskonvensjoner.

2.2.1 Medlems- og søkerland

Europarådet har nå 43 medlemsland, og ytterligere 4 land står på søkerlisten.

Armenia og Aserbajdsjan søkte om medlemskap i 1996. De fikk samme år gjestestatus i Parlamentarikerforsamlingen. Etter at Parlamentarikerforsamlingen uttalte seg positivt til medlemskap i juni 2000, besluttet Komitéen av faste representanter i november 2000 å invitere Armenia og Aserbajdsjan til å bli medlemmer. Selve opptaket skjedde under Parlamentarikerforsamlingens sesjon i januar 2001.

President Kostunica overleverte medlemskapssøknad for Jugoslavia under Ministermøtet i Strasbourg 9. november 2000. Han ba samtidig Parlamentarikerforsamlingen om å få gjestestatus. Parlamentarikerforsamlingen uttalte da at landet foreløpig ikke oppfylte de grunnleggende krav til medlemskap, men at man ville følge utviklingen nøye med håp om et snarlig medlemskap for Jugoslavia. Komitéen av faste representanter vedtok 23. november å sende medlemskapssøknaden til Parlamentarikerforsamlingen for uttalelse.

Bosnia-Hercegovina søkte om medlemskap i april 1995 og har gjestestatus i Parlamentarikerforsamlingen. Vilkår for opptak er fremdeles ikke oppfylt.

Hviterussland søkte om medlemskap i Europarådet i mars 1993, men i 1997 ble deres gjestestatus og behandlingen av søknaden suspendert på grunn av de innenrikspolitiske forhold.

Monaco søkte om medlemskap i Europarådet 15. oktober 1998. Søknaden er under behandling i Parlamentarikerforsamlingen.

2.2.2 Land med observatørstatus

USA, Canada, Japan, Vatikanstaten og Mexico har observatørstatus og dermed rett til å delta i rapportør- og arbeidsgrupper under Komitéen av faste representanter.

2.3 Utviklingen i medlemslandene

Et viktig tema for Europarådet i år 2000 har vært situasjonen i Tsjetsjenia (se kap. 2.6). Også utviklingen på Balkan har vært meget sentral. Omveltningene og valget i Jugoslavia, valget i Kosovo (der Europarådet var ansvarlig for observatørkorpset) og situasjonen i Bosnia-Hercegovina har alle vært viktige temaer i debattene (ref. kap.2.5).

Europarådet engasjerte seg aktivt i forhold til Ukraina da president Kutsjma annonserte en folkeavstemning som ville styrke presidentens stilling på bekostning av parlamentet. Videre er det rettet kritikk mot ukrainske myndigheters oppfølging og etterforskning av forsvinningen av internett-journalisten Gongadze i september.

Også valget i Albania i oktober ble gjenstand for debatt ettersom rapportene fra valget til dels var svært kritiske til måten det var blitt gjennomført på.

I forbindelse med medlemskapsforhandlingene med Armenia og Aserbajdsjan har Komitéen av faste representanter inngående diskutert situasjonen i de to landene. Særlig gjennomføringen av valget i Aserbajdsjan ble gjenstand for debatt (se for øvrig avsnitt 2.6.1).

Komitéen av faste representanter har hatt flere diskusjoner om utviklingen i Georgia, blant annet basert på rapporten fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter. I rapporten ble det vist til at brutal framferd fra politiets side ikke var uvanlig, og at samfunnet til dels var preget av korrupsjon og kriminalitet. Georgias ambassadør sa seg enig i beskrivelsen av den faktiske situasjonen og understreket at landet trenger Europarådets bistand. Rapportørgruppen for politiske saker vil utarbeide en plan for oppfølging av Georgia.

Også Moldova har vært gjenstand for tett oppfølging. Formannen i Komitéen av faste representanter besøkte landet i juli. Det ble besluttet å involvere Venezia-kommisjonen (se kap. 3.5) aktivt i utarbeidelsen av lovgivningen i landet. Kommissæren for menneskerettigheter foretok en reise i Moldova i oktober og utarbeidet en omfattende rapport om situasjonen i landet.

Komitéen av faste representanter har også diskutert den nye språkloven i Latvia, som Russland har hevdet at diskriminerer den russiske minoriteten. Konklusjonene fra eksperthold har vært helt klare på at loven ikke er diskriminerende, men Europarådet vil tilby sin ekspertise for å bidra til at loven implementeres på en måte som er i samsvar med internasjonale standarder.

2.3.1 Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme

I tillegg til den løpende debatten om aktuelle hendelser, har Ministerkomitéen etablert en mer systematisk kontrollmekanisme for å overvåke at medlemslandene overholder sine forpliktelser innenfor kjerneområdene.

Europarådets generalsekretær utarbeider, på basis av innspill fra medlemslandene, rapporter om medlemslandene om utvalgte temaer innenfor kjerneområdene. På grunnlag av disse holdes lukkede møter i Komitéen av faste representanter. Konklusjonene fra møtene er en viktig rettesnor for planleggingen av Europarådets bistands-programmer og programmet for det mellomstatlige faglige samarbeidet.

I år 2000 har man i stor grad fulgt opp de samme temaene som i 1999, blant annet dødsstraff, ytringsfrihet, og politi- og sikkerhetsstyrker. De nordiske og baltiske landene har sammen tatt initiativ til at man skal velge ut nye temaer, og i 2001 vil man særlig fokusere på landenes juridiske system og på diskriminering.

2.4 Europarådets engasjement på Balkan

Europarådet har i 2000 vært aktivt engasjert i arbeidet med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor organisasjonens fem prioriterte områder. Mye av dette arbeidet har skjedd innenfor rammene av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, men Europarådet har også gjennomført egne programmer i regionen.

2.4.1 Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)/Kosovo

Utviklingen i Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) har stått sentralt på Europarådets agenda i hele 2000. Frem til valget i oktober hadde man ingen offisiell kontakt med myndighetene i FRJ, men Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen hadde kontakter med det sivile samfunn, ikke minst for å støtte den demokratiske opposisjonen i Serbia. Ministerkomitéen, Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har videre i en rekke uttalelser fordømt overgrep mot sivile, etnisk rensing og andre grove brudd på menneskerettighetene.

Etter valget i oktober, og de omveltningene som da fulgte, har Europarådet åpnet for et samarbeid med FRJ. President Kostunica har levert inn en ny medlemskapssøknad, som er oversendt Parlamentarikerforsamlingen for behandling. En rekke planer for samarbeid er lagt på bordet. Bl.a. ble det tatt sikte på å åpne et Europarådskontor i Beograd i januar 2001. Europarådet har også et kontor i Podgorica (Montenegro).

Europarådet har vært til stede i Kosovo siden opphøret av krigshandlingene, i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 om Kosovo. Siden august 1999 har Europarådet hatt et eget kontor i Pristina. I samarbeid med bl.a. FNs sendelag i Kosovo (UNMIK) og OSSE har Europarådet vært engasjert i prosjekter knyttet til utvikling av lovgivning, restrukturering av rettsvesenet, trening av politistyrker, utvikling av funksjonsdyktige lokalmyndigheter, utvikling av et fungerende utdanningssystem, beskyttelse av minoriteter og folkeregistrering. En av de viktigste oppgavene Europarådet hadde i Kosovo i år 2000 var som ansvarlig for overvåkingen av valget i oktober.

2.4.2 Bosnia-Hercegovina

Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina er et bidrag til gjennomføringen av de sivile sidene av Dayton-avtalene og har som målsetting å bistå landet i å oppfylle kravene til medlemskap i Europarådet. Organisasjonen bidrar blant annet med juridisk bistand til reformene av lovgivningen i landet og har kontorer i Sarajevo og Mostar.

Europarådet har overoppsynet med at Den europeiske menneskerettskonvensjonen blir anvendt som nasjonal lovgivning i Bosnia-Hercegovina og hadde også ansvaret for opprettelsen av Menneskerettskammeret for Bosnia-Hercegovina. Kammeret har kompetanse som en domstol og dømmer i saker der enkeltindivider, frivillige organisasjoner eller en av partene i Dayton-avtalene har klaget over brudd på menneskerettighetene i landet.

I år 2000 har det vært flere delegasjoner fra Europarådet på besøk i Bosnia-Hercegovina. Ved alle besøkene har medlemskap for Bosnia-Hercegovina blitt diskutert.

2.4.3 Europarådets bidrag til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa

Stabilitetspakten for Sørøst-Europa er et samarbeidsprogram mellom alle internasjonale organisasjoner som er engasjert i regionen, bl.a. EU, OSSE og Europarådet. Pakten har bl.a. som målsetting å styrke det politiske og økonomiske samarbeidet mellom landene i regionen og legge til rette for integrering av landene i europeiske samarbeidsstrukturer. Det legges stor vekt på å involvere de berørte landene aktivt i arbeidet under pakten gjennom opprettelsen av såkalte regionale bord. Europarådets engasjement konsentrerer seg om følgende hovedområder: utvikling av lovgivning som er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre sentrale Europarådsinstrumenter; styrking av lokalt demokrati og desentralisert samarbeid; opprettelse av ombudsmannsinstitusjoner; oppbygging av flerkulturelle samfunn som sikrer respekt for nasjonale minoriteter; styrking av ytringsfrihet og frie media; utvikling av utdanningssystemer bygget på demokratiske verdier; likestillingsspørsmål; kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon; fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.

2.5 Europarådets engasjement i Kaukasus

2.5.1 Armenia og Aserbajdsjan

I november 2000 vedtok Komitéen av faste representanter å invitere Armenia og Aserbajdsjan som medlemmer av Europarådet. Opptaket skjedde i januar 2001. Aserbajdsjans myndigheter er blitt bedt om å rapportere om hva som blir gjort for å rette opp de alvorlige manglene ved gjennomføringen av valget i november. Venezia-kommisjonen er engasjert i begge landene og vil bistå i reformprosessen. Komitéen av faste representanter krever at landene trapper opp innsatsen for å finne en fredelig løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh.

2.5.2 Tsjetsjenia

Konflikten i Tsjetsjenia har vært gjenstand for stor oppmerksomhet og bekymring i Europarådet i 2000, og Europarådets ulike organer har hatt en kontinuerlig dialog med russiske myndigheter om situasjonen. Dette har blant annet resultert i et samarbeid om menneskerettighetskontoret i Znamenskoye. Kontoret ledes av Vladimir Kalamanov, utpekt av president Putin som menneskerettighetsombud i regionen. Tre eksperter fra Europarådet er tilknyttet kontoret. Europarådet mottar jevnlig rapporter fra kontoret, og Kalamanov var også til stede ved et møte i Komitéen av faste representanter i desember for å gi en orientering om kontorets virksomhet og situasjonen i området. På det tidspunktet hadde kontoret mottatt mer enn 4000 klager på brudd på menneskerettigheter, mange av dem svært alvorlige.

Europarådets kommissær for menneskerettigheter var i Tsjetsjenia i februar, og kom med en meget kritisk rapport om alvorlige brudd på menneskerettighetene. Parlamentarikerforsamlingen har på alle sine sesjoner i år debattert situasjonen i Tsjetsjenia, og på møtet i april vedtok forsamlingen å frata de russiske delegatene stemmeretten. Dette førte til at de russiske delegatene trakk seg fra forsamlingen. I januar 2001 fikk de stemmeretten tilbake.

2.6 Samarbeidet med andre organisasjoner

2.6.1 Samarbeidet med EU

Europarådet og EU møtes en eller to ganger i året til konsultasjoner i såkalte høynivåmøter. På høynivåmøtet i 2000 tok man særlig opp konflikten i Tsjetsjenia og muligheter for ytterligere samarbeid om stabilitetspakten for Sørøst-Europa. I tillegg diskuterte man EU-charteret for borgernes grunnleggende rettigheter. Beslutningen om å utarbeide et EU-charter for borgernes grunnleggende rettigheter har fått stor oppmerksomhet i Europarådet. Bakgrunnen er en bekymring for at et slikt charter kan bidra til å svekke Den europeiske menneskerettskonvensjon dersom det får rettslig bindende kraft. Det vil da oppstå en situasjon med to parallelle rettslige systemer for menneskerettighetsbeskyttelse i Europa. Parlamentarikerforsamlingen og Generalsekretæren har foreslått at EU formelt tiltrer som part til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

2.6.2 Samarbeidet med OSSE

Samarbeidet mellom Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble ytterligere styrket i løpet av 2000. Samarbeidet fokuserer særlig på demokrati, menneskerettigheter, inkludert minoritetsrettigheter, og styrking av rettsstatens prinsipper.

Det legges vekt på at samarbeidet mellom de to organisasjonene bør være saksorientert. OSSEs styrke ligger i det preventive diplomati og evnen til å handle hurtig i felten, mens Europarådets styrke først og fremst er arbeid i dybden med juridiske instrumenter og ekspertise for å bidra til langsiktig demokratisk utvikling.

OSSE og Europarådet har hatt et særlig godt samarbeid i Kosovo, ikke minst ved gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1244.

På politisk nivå foregår samarbeidet mellom de to organisasjonene bl.a. gjennom høynivåmøter. På høynivåmøtene i Wien og Roma i 2000 diskuterte man blant annet utviklingen i Tsjetsjenia, Kosovo, Montenegro, Moldova, Hviterussland, Armenia og Aserbajdsjan.

Det ble også avholdt et årlig trepartsmøte mellom representanter for Europarådet, OSSE og FN. I tillegg til utveksling av informasjon, drøftet man spesielt aktivitetene i Sørøst-Europa.

2.6.3 Samarbeidet med FN

Samarbeidet mellom Europarådet og FN fikk et gjennombrudd i år 2000. FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte Strasbourg i september og la vekt på at FN står foran store utfordringer vedrørende internasjonal krisehåndtering og massive brudd på menneskerettigheter. Her har Europarådet mye å bidra med, med sin lange erfaring i å beskytte menneskerettighetene, minoriteters rettigheter og oppbygging av demokratisk stabilitet. På FNs generalforsamling i oktober fremhevet Europarådet at det måtte bli anerkjent som en regional organisasjon etter kap. VIII i FN-charteret. Dette ville gi et enda klarere politisk mandat til samarbeidet mellom de to organisasjonene.

2.6.4 Samarbeidet med ikke-statlige organisasjoner

Europarådet har opp gjennom årene utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale ikke-statlige organisasjoner som er aktive på Europarådets fagområder. Rundt 400 organisasjoner har status som samarbeidsorganisasjoner til Europarådet. Samarbeidet med ikke-statlige organisasjoner er særlig godt utviklet innenfor arbeid med ungdom.

2.7 Norske frivillige bidrag til Europarådet i 2000

Totalt utgjorde norske frivillige bidrag til Europarådet i 2000 NOK 10 mill. Bidragene fordelte seg på følgende prosjekter: NOK 1.600.000 til et program for bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten), NOK 815.000 til styrking av lokaldemokratiet i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten), NOK 500.000 til oppbygging av media i Sørøst-Europa (innenfor Stabilitetspakten), NOK 245.000 til utvikling av institusjoner for beskyttelse av menneskerettigheter, f.eks. ombudsmannsordning (innenfor Stabilitetspakten), NOK 1.200.000 til Europarådets utvekslingsordning for skoleelever, NOK 820.000 til demokratibygging i det sørlige Afrika (via Venezia-kommisjonen), NOK 320.000 til Europarådets ungdomsarbeid (European Youth Foundation), NOK 300.000 til konferanse om globalisering og sosial samhørighet i Genève, NOK 1.120.000 til Oslokonferansen om innovativ sosialpolitikk i byer, NOK 2.800.000 til konferanse i Oslo om de frivillige organisasjoners rolle innen kulturminnevernet, NOK 96.000 til Menneskerettighetskontor i Tsjetsjenia, NOK 54.000 til forberedelse til Det europeiske språkåret (European Year of Languages 2001) og ca. NOK 145.000 til Europarådets etterutdanningsprogram for lærere (tilsvarende 25 reisestipend).

2.8 Europarådets budsjett for 2000

I lys av de presserende nye oppgaver som organisasjonen hadde påtatt seg i Sørøst-Europa og Tsjetsjenia ble det i 2000 nødvendig å redusere aktiviteten på enkelte områder, samtidig som de store toneangivende land gikk inn for en nominell 0-vekst i budsjettet.

Organisasjonens fem store bidragsytere Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland og Russland dekker hver 12,8% eller til sammen 64% av Europarådets ordinære budsjett . Det ordinære budsjettet var i 2000 på Euro 159.500.000. Norges andel utgjorde Euro 2.138.614 eller 1,38% av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og delavtaler som Norge er med i, utgjorde summen Euro 2.651.526 eller ca. NOK 22 millioner.