1 Det mellomstatlige arbeidet

I tillegg til arbeidet i Europarådets faste institusjoner, pågår det også et omfattende arbeid i ekspertkomitéer der statene er representert ved fagpersoner. Europarådet har for tiden 19 faste styrings- og ekspertkomitéer og i overkant av 200 ad hoc-komitéer med ulik varighet. De rådgivende organ i styringskomitéene kalles byrå. Norge er representert i flertallet av disse, som oftest ved representanter fra fagdepartementene og deres underliggende instanser.

1.1 Menneskerettigheter og likestilling

1.1.1 Menneskerettigheter

Det mellomstatlige arbeidet innenfor menneskerettsområdet foregår hovedsakelig i styringskomitéen for menneskerettigheter, CDDH, med undergrupper.

CDDHs viktigste oppgave dette året har vært arbeidet med protokoll 12 til den europeiske menneskerettskonvensjonen om ikke - diskriminering og ministerkonferansen i Roma for å markere 50-års jubileet for EMK (se hhv. kap. 3.4.2 og 3.1).

Ekspertkomitéen for prosessuelle spørsmål, DH-PR, har ferdigstilt en anbefaling som gir retningslinjer for gjenopptakelse av saker for nasjonale domstoler etter at de har vært behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstol.

En egen ekspertkomité (DH-S-AC) arbeider med å forberede et instrument om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Norge har ledelsen i komitéen og deltar aktivt på bakgrunn av bl.a. St. meld. nr. 32 (1997-98) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen.

1.1.2 Likestilling

Styringskomitéen for likestilling (CDEG) har integrering av likestilling i resten av Europarådets virksomhet som en sentral oppgave.

Bekjempelse av vold mot kvinner og alle former for seksuell utnyttelse har stått sentralt. En resolusjon om tiltak mot handel med kvinner for seksuell utbytting ble vedtatt av Ministerkomitéen i mai 2000. Et forslag til resolusjon om vold mot kvinner og unge jenter er under arbeid. Komitéen har også arrangert en konferanse om forskning på menn og vold.

Sentral- og Øst-Europa står i fokus. På en konferanse i Bratislava om jenters menneskerettigheter var fokus satt på seksual- og familieplanleggingsrettigheter, vold, kjønnsstereotypier og deltakelse.

Norge sitter fra 2001 i styringskomitéens byrå.

1.2 Juridisk samarbeid

1.2.1 Sivilrettslig samarbeid

Styringskomitéen for rettslig samarbeid (CDCJ) behandler saker på det sivilrettslige området og har hatt to møter i 2000. Norge er innvalgt i styringskomitéens byrå for årene 2000 og 2001. Under styringskomitéen er det særskilte ekspertgrupper for områdene rettspleie (CJ-EJ), informasjonsteknologi og jus (CJ-IT), personvern (CJ-PD), forvaltningsrett (CJ-DA), familierett (CJ-FA) og statsborgerskapsspørsmål (CJ-NA). Den tverrfaglige arbeidsgruppen mot korrupsjon (GMC), som er nedsatt direkte av ministerkomitéen, behandler dessuten både privatrettslige, forvaltningsrettslige og strafferettslige sider ved korrupsjon. Norge er representert i alle de nevnte ekspertkomitéene.

Arbeidsfeltet innenfor sivilrettslig samarbeid er bredt. Det arbeides med spørsmål om megling og alternativ konfliktløsning i tvister. Det vil bli forberedt en handlingsplan for å bistå stater med å organisere fritt rettsråd. Det er forberedt et utkast til rekommandasjon om vern av personopplysninger i forsikringsforhold. En rapport om dobbelt statsborgerskap er utarbeidet. Et utkast til ny konvensjon om kontakt med barn og et nytt internasjonalt instrument om barns rettslige stilling er under arbeid.

Den 23. europeiske justisministerkonferansen ble avholdt i London 8.-9. juni 2000. Den norske delegasjonen ble ledet av justisministeren. Tema for møtet var «Delivering Justice in the 21 st Century». Norge la frem en rapport om undertemaet «Ways of avoiding delays».

1.2.2 Strafferettslig og kriminalpolitisk samarbeid

Styringskomitéen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker, CDPC, har oversendt til Ministerkomitéen utkast til en anbefaling om den offentlige påtalemyndighetens rolle i strafferettspleien, en anbefaling om psykososial intervensjon i kriminalitetsforebyggende arbeid og en anbefaling om bedre og mer effektiv bruk av samfunnstjeneste og lignende.

Norge deltar for tiden i følgende ekspertkomitéer under CDPC: PC-JU som arbeider med nye måter å takle ungdomskriminalitet og ungdom i strafferettspleien på, PC-SE som arbeider med beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse, PC-PA som arbeider med samarbeid mellom politi og lokalsamfunn og PC-OC som er den permanente komitéen som overvåker gjennomføringen og praktiseringen av konvensjoner utarbeidet av CDPC. I tillegg deltok Norge på et utvidet møte i ekspertkomitéen som har utarbeidet utkast til konvensjon om it-kriminalitet.

Den multidisiplinære arbeidsgruppen mot korrupsjon, GMC, fortsatte i 2000 arbeidet med å fullføre internasjonale instrumenter mot korrupsjon. Norge har deltatt i undergruppen for strafferettslige spørsmål som sluttførte sitt arbeid i 2000. GMCs mandat gikk ut 31. desember 2000. GMC har bedt Ministerkomitéen om å utvide mandatet med ett år for å kunne plenumsbehandle alle saker fra undergruppene. Det gjenstår særlig å godkjenne et utkast til retningslinjer om bekjempelse av korrupsjon i finansieringen av politiske kandidater og partier.

1.2.3 Folkerett

Europarådets ad-hoc komité for rådgivere i folkerett, CAHDI, som er et forum for meningsutveksling om aktuelle folkerettslige emner, møtes to ganger årlig. Komitéen utarbeider ikke utkast til konvensjoner, men har de siste årene utvidet sitt arbeidsfelt ved å fremlegge visse skriftlige arbeider i samarbeid med andre. I tillegg evaluerer CAHDI konvensjoner innenfor sitt ansvarsområde.

CAHDI har de siste årene blant annet behandlet spørsmål som ble aktualisert ved oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia, herunder europeiske staters praksis når det gjelder statssuksesjon.

Krigsforbryterdomstolene for Rwanda og Det tidligere Jugoslavia, samt opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol har vært gjennomgangstemaer.

CAHDI befatter seg med mange emner som behandles av FNs Folkerettskommisjon og videreutviklet i 2000 dialogen med kommisjonen. Dette gjelder blant annet depositarstatenes plikter etter traktatretten, reservasjoner til multilaterale konvensjoner og især menneskerettskonvensjonene, samt statenes praksis med hensyn til ulike spørsmål om immunitet.

CAHDI påtok seg i 1998 en observatørrolle knyttet til reservasjoner til multilaterale konvensjoner. Dette emnet er blitt et fast dagsordenpunkt.

I mars 2000 vurderte CAHDI en anbefaling fra Parlamentarikerforsamlingen om respekt for internasjonal humanitærrett i Europa. CAHDI vil gjerne bistå for å kartlegge hvordan Europarådet best kan bidra til en mer effektiv gjennomføring av den internasjonale humanitærretten.

Norge tillegger CAHDI stor betydning. Utviklingen mot å utvide komitéens virkeområde bl.a. med hensyn til mer substansielle drøftelser støttes fullt ut. Den tiltagende dialogen med FNs Folkerettskommisjon er positiv.

1.3 Sosiale spørsmål

1.3.1 Sosial samhørighet og sosialpolitikk

Den europeiske komité for sosial samhørighet, CDCS, har sosialpolitikk i vid forstand som sitt arbeidsområde. Norge ledet komitéen fra 1998 til 2000. Aktiviteter på områdene fattigdomsbekjempelse og sosiale indikatorer er startet opp.

Norge er representert i flere av komitéens ekspertgrupper. Arbeidet i ekspertgruppen for nyskapende sosialpolitikk i byene ble sluttført i 2000 og Norge var vertskap for Europarådskonferansen «Innovatory Social Policies in the City». Arbeidet i ekspertgruppen for tilgjengelighet til trygdeytelser, sosiale ytelser og sosiale tjenester ble videreført. Gruppen vil avgi rapport med anbefalinger til medlemslandene høsten 2001.

Arbeidet med å overvåke medlemslandenes rapportering om standarder i henhold til Den europeiske trygdekodeks og å fremme ratifisering av kodeksen fortsatte. Fra norsk side ble det lagt vekt på fortsatt å samordne rapporteringen på Den europeiske trygdekodeks og rapporteringen om utviklingen av nasjonal trygdelovgivning, samt å utarbeide gode håndbøker til instrumentene på trygdeområdet.

Ekspertgruppen for bedring av livskvaliteten for eldre og omsorgstrengende har innhentet dokumentasjon om omsorgstjenester fra medlemslandene. Norges bidrag omhandler aldersdemens. Norge har fått tilslutning til at det skal utarbeides en håndbok for pleie- og omsorgspersonell som også kan brukes av eldre og deres pårørende. Samarbeidet mellom FN og Europarådet har medført forventninger på norsk side knyttet til oppfølgingen av FNs eldreår.

Norge er medlem av Komitéen for rehabilitering og integrering av personer med funksjonshemninger. Norge er også representert i alle komitéens ekspert- og arbeidsgrupper.

Norge delfinansierte en Europarådskonferanse om globalisering og sosial samhørighet.

1.3.2 Europarådets barneprogram

Styringskomitéen for sosial samhørighet (CDCS) har også ansvar for barnepolitiske spørsmål. Norge har bidratt økonomisk til gjennomføringen av Europarådets barneprogram. Barneprogrammet ble avsluttet i 2000 på en konferanse i Kypros. Hovedkonklusjonene fra konferansen var blant annet betydningen av å ha høy fokus på utsatte barn og unge i alle medlemsland, stimulering til fortsatte tiltak og programmer for å motvirke fattigdom og sosial eksklusjon, stimulere til barn og unges medvirkning i hjem, skole og samfunn. Det er vedtatt å lansere et nytt toårlig program for barn og familier. Norge bidrar også til dette arbeidet gjennom en nasjonal ekspert knyttet til sekretariatet i Strasbourg samfinansiert med midler også fra Europarådet.

1.3.3 Offentlig helse

Den europeiske helsekomité, CDSP, arbeider bredt for menneskerettigheter i helsetjenesten. Overordnede temaer er enkeltmenneskets medvirkning, kvalitet og sikkerhet, samt lik tilgjengelighet. Komitéens saksfelt omfatter bl.a. organtransplantasjoner, blodprodukter, blodoverføringer, legemidler og kosmetikk.

Det er betydelig kontakt mellom Europarådet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU på helseområdet.

Helsekomitéen har lagt frem en rapport om bruk av legeerklæringer ved søknad om forsikring og arbeid. Anbefalingen om modeller for medvirkning i helsetjenesten er vedtatt av Ministerkomitéen. Det er også lagt frem utkast til anbefalinger vedrørende helsetjeneste for svake grupper og kriterier for forebyggende og helsefremmende arbeid. Resolusjonsforslag om metoder for veiledninger for beste medisinske praksis sendes nå ut til alle medlemsland på høring.

Ekspertkomitéen for organtransplantasjoner har arbeidet med etablering av etisk og praktisk regelverk, opprettelse av felles ventelister og eventuelle donorregistre. Fra norsk side har det vært viktig å oppnå aksept for bruk av levende giver.

To ekspertkomitéer arbeider med sikker bruk av blodprodukter og blodoverføringer. Komitéene utgir årlig et sett retningslinjer. Retningslinjene er de fremste i Europa på området, og er også retningsgivende i andre deler av verden. WHO, EU, det internasjonale Røde Kors, USA m.fl. er faste observatører i arbeidet. Komitéene savner et mer åpent samarbeid med EU når det gjelder offentlig statistikk på området.

Norge deltar også i Komitéen for offentlig helse under delavtalen for sosial- og helsespørsmål.

Den europeiske farmakopékommisjonen utarbeider Den europeiske farmakopé, som inneholder krav til legemiddelsubstanser, legemiddelformer, særskilte biologiske preparater, analysemetoder og generelle bestemmelser vedrørende legemidlenes kvalitet. Fra 1.1.2001 er 99 nye standarder innført i farmakopéen og 151 monografier er revidert. Norge deltar i 11 ekspertgrupper under kommisjonen og leder ekspertgruppen for sera og vaksiner.

I ekspertkomitéen for farmasøytiske spørsmål er informasjonsutveksling og harmonisering sentrale temaer, spesielt på områder som ikke reguleres i EU/EØS-avtalen. Komitéens saksfelt dekker bl.a. apotekfarmasi, farmasøyters yrkesutøvelse og bestemmelser knyttet til resepter. Viktige problemstillinger har vært sikkerhet for stadig mer potente legemidler, bruk av bioteknologi i legemiddelproduksjon og salg av legemidler over Internett.

Ekspertkomitéen for kosmetiske produkter har som overordnet mål å undersøke og overvåke potensielle bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter og deres ingredienser. Saksfeltet omfatter bl.a. klassifisering av produkter som har grenseflate mot legemidler og næringsmidler, bruk av planter og plantepreparater og retningslinjer for produksjon, sistnevnte i samarbeid med EU. Norge har viet spesiell oppmerksomhet til aktive stoffer i kosmetikk og til tatoveringsmidler. Komitéen har betydelig kontakt med EU.

1.3.4 Kampen mot narkotikamisbruk

Pompidougruppen er Europarådets samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå. Norge er representert i gruppen. Gruppens formål er å bekjempe narkotikaproblemer. Ministermøtet i Sintra, Portugal i oktober 2000 hadde skadereduksjon som hovedtema. Det ble utarbeidet et nytt treårig arbeidsprogram. Det legges vekt på koordinering og arbeidsdeling med andre regionale og internasjonale organisasjoner, og det samarbeides tett med EUs narkotikaovervåkningssenter i Lisboa.

Norge vurderer Pompidougruppen som et viktig forum for informasjonsutveksling og samarbeid om tiltak. Norge har tatt initiativ til et omfattende etterutdanningsprogram for personell som arbeider med rusmiddelproblematikk i de sentral- og østeuropeiske landene.

1.3.5 Bioetikk

Norge er medlem av Den europeiske komité for bioetikk, CDBI. Arbeidet er i hovedsak knyttet til Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter og bioteknologi. Norge forbereder nå ratifisering av konvensjonen.

Komitéen arbeider med å få vedtatt ulike protokoller under konvensjonen. En protokoll om forbud mot kloning av mennesker trådte i kraft i desember 2000. Utkast til protokoll om transplantasjoner av organer og vev fra mennesker ble ferdig i 2000 og er til vurdering i Parlamentarikerforsamlingen. Det pågår arbeid med protokoller om beskyttelse av det befruktede egg og foster, bruk av genteknologi på mennesker og biomedisinsk forskning på mennesker. Det er vedtatt å utarbeide retningslinjer for forskning på biologisk materiale og personidentifiserbare data (biobanker) i 2001.

Norge er representert i en arbeidsgruppe nedsatt av Bioetikk-komitéen og Helsekomitéen som arbeider med spørsmål knyttet til transplantasjon av organer/vev fra dyr til mennesker. Et utkast til anbefalinger ble lagt frem i 2000, mens de endelige anbefalingene fra gruppen forventes å foreligge innen utgangen av 2001.

1.3.6 Europarådets utviklingsbank

Europarådets utviklingsbank (CEB) deltar blant annet i finansiering av innrettede prosjekter i medlemslandene ved å yte gunstige lån innenfor prioriterte områder. Dette gjelder prosjekter knyttet til flyktninge- og asylspørsmål, små og mellomstore bedrifter, utbygging innenfor sosialsektoren og helsevesenet, sosial boligbygging og støtte til ofre for miljøkatastrofer.

Ved utgangen av 2000 omfattet banken 35 land.

Ledelsen i banken tok i 1999 initiativ til en kapitalutvidelse, den femte i rekken siden banken ble opprettet i 1956. Kapitalutvidelsen, som ble vedtatt av styret 9. november, representerer en tilgang i form av frisk kapital på 1.847 millioner euro. Målsettingen med kapitalutvidelsen var å kunne gjennomføre bankens utviklingsplan for perioden 1999-2004, med særlig fokusering på behovene fra de nye medlemsland i Sentral- og Øst-Europa. Tidsfristen for deltakelse i kapitalutvidelsen var satt til 31. mars 2001, men er nå utsatt til februar 2002. Utvidelsen vil skje når 66.3% av bankens andelsinnehavere har gitt meddelelse om at den nasjonale gjennomføringsprosedyren var avsluttet. En viktig sak i denne forbindelse var at de tre viktigste ratingbyråene i 2000 har gitt banken høyeste rating AAA.

Mens godkjente prosjekter i sentral- og østeuropeiske land i 1999 utgjorde 207 millioner euro, motsvarende 10.1% av de samlede godkjente prosjektene, var de tilsvarende tallene ved utgangen av 2000 henholdsvis 256 millioner euro og 20%.

Banken innførte i 1995 en rentesubsidieordning for prosjekter med høy sosial profil, med fokus på de nye medlemslandene. For året 2000 ble det besluttet avsatt 10 millioner euro av overskuddet, mot 5 millioner i 1999.

Det har i 2000 vært ført forhandlinger med EU-kommisjonen med sikte på å få Fellesskapet til å slutte seg til banken. Forhandlingene fortsetter i 2001.

1.4 Arbeids- og innvandringsspørsmål

1.4.1 Innvandring og nasjonale minoriteter

Arbeidet med innvandrings- og migrasjonsspørsmål blir ledet av Den europeiske styringskomitéen for migrasjon (CDMG). Det ble bl.a. arbeidet for sikrere status til langtidsinnvandrere. Dette skal gjøres ved anbefalinger f.eks. om statsborgerskap, vern mot utvisning og administrative og juridiske garantier i saksbehandlingen.

CDMG og ekspertgruppen MG-S-ROM behandler rom-spørsmål. «Draft recommendation on improving the economic and employment situation on roma/gypsies and travellers in Europe» har blitt lagt frem.

Norge har deltatt i ekspertkomitéen MG-ST som skal forberede felles retningslinjer for innvandreres oppholdsstatus og andre rettigheter.

I gruppen MG-IN (Committee of experts on integration and community relations) deltar Norge med en representant fra Utlendingsdirektoratet.

Europarådets arbeid for nasjonale minoriteter er konsentrert om oppfølgingen av Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Som en oppfølging av Norges ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, fremla regjeringen 8. desember 2000 St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Denne utgjør en helhetlig gjennomgang av prinsippene som skal ligge til grunn for statens politikk overfor disse gruppene.

Et felles program for Europarådet og EU med seminarer og aktiviteter for erfaringsutveksling om nasjonale minoriteter ble avsluttet i 2000.

Norge har utpekt et medlem av Ekspertkommisjonen mot rasisme og diskriminering (ECRI). Kommisjonen har til nå konsentrert sitt arbeid om å lage en utredning om grunnleggende prinsipper for bekjempelse av rasisme og diskriminering, i tillegg til at de har utarbeidet generelle og landspesifikke anbefalinger om rasisme og intoleranse til alle medlemslandene i Europarådet. ECRI fremla en rapport om Norge i 2000. Kommisjonen har videre arbeidet med den 12. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Ekspertkommisjonen har også deltatt i arbeidet med å opprette et europeisk dokumentasjons- og overvåkingssenter mot rasisme og fremmedfrykt. Kommisjonens mandat utløper 31. desember 2002.

Norge har deltatt ved forberedelsen av den europeiske konferansen mot rasisme, som ble avholdt i Strasbourg i Frankrike 11. - 13. oktober 2000 (se omtale i kap. 3.4.1).

Norge er representert i ekspertgruppen om nasjonalitet, CJ-NA. Rapport om dobbelt statsborgerskap ble ferdigstilt for foreleggelse for styringsgruppen CDCJ. En ny europeisk konferanse om statsborgerskap er berammet til oktober 2001.

Norge er representert i CAHAR, en ad-hoc ekspertgruppe om rettslige aspekter ved territorielt asyl, flyktninger og statsløse personer. CAHAR har vedtatt et utkast til anbefaling vedrørende midlertidig beskyttelse til foreleggelse for Ministerkomitéen. Spørsmålene om landene kan enes om minimumstandarder vedrørende alternativ til asylstatus («subsidiary protection») og om forvaring av asylsøkere, er sentrale.

1.4.2 Den europeiske sosialpakt

Den europeiske sosialpakt inneholder regler og rettslige standarder om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, helse- og sosiale spørsmål samt trygd. Den europeiske sosialpakt er ratifisert av Norge, med enkelte unntak. Det legges opp til at Norge også undertegner og ratifiserer Den reviderte europeiske sosialpakt, som trådte i kraft 1. juli 1999.

Medlemslandene rapporterer årlig om de artikler i Sosialpakten som de har ratifisert. Rapportene blir eksaminert av Den europeiske komité for sosiale rettigheter som gir sin vurdering.

I sin rapport avgitt i januar 2000 som omfattet sosialpaktens kjerneartikler, fant Komitéen for sosiale rettigheter at Norge ikke fullt ut oppfylte sosialpaktens artikkel 6 nr. 3 og 4 (Retten til å føre kollektive forhandlinger). I perioden 1997-98 ble det brukt tvungen lønnsnemnd i fem arbeidskonflikter. Komitéen mente at to av inngrepene var i strid med Sosialpaktens artikkel 6 nr 3 og 4 fordi bruk av tvungen lønnsnemnd etter sosialpaktens artikkel 31, kun må nyttes for å beskytte «offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet». Slike hensyn forelå etter komitéens oppfatning, ikke i disse to tilfellene. I tillegg konkluderte komitéen med at et inngrep i 1995 var et brudd på sosialpakten.

Norge imøtegikk kritikken fra ekspertkomitéen da saken ble behandlet i regjeringskomitéen. Norge har også tidligere blitt kritisert for bruk av tvungen lønnsnemnd, men har alltid fremholdt at vi ikke er enig i ekspertkomitéens vurderinger. Regjeringskomitéen sluttet seg denne gang, mot Norges stemme, til ekspertkomitéens kritikk mot Norge. På bakgrunn av at det er satt ned en komité som skal se på regelverket rundt tvungen lønnsnemnd, ble det imidlertid ikke foreslått noen anbefaling mot Norge.

1.5 Kultur, media, idrett

1.5.1 Kultur

Styringskomitéen for kultur og utdanning, CDCC, er et overordnet organ for fire spesialkomitéer: Kulturkomitéen, Kulturarvskomitéen, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. CDCC har ansvaret for forvaltningen av Europarådets Kulturfond, og en sentral oppgave er å fremme forslag til prioriteringer og budsjett for de ulike ansvarsområdene som faller under styringskomitéen.

47 land har undertegnet Kulturkonvensjonen og deltar dermed i CDCC. En viktig oppgave for CDCC og dets fire spesialkomitéer er integreringen av de mange landene som nylig har undertegnet Kulturkonvensjonen, i det alleuropeiske kultur- og utdanningssamarbeidet. CDCCs plenarmøte i 2000 tok initiativ om å øke Europarådets engasjement med hensyn til bevaring av det kulturelle mangfold. Initiativet kan blant annet ses i sammenheng med en henvendelse fra EU-kommisjonen om å samarbeide for å forsvare «felles verdier» og om å bistå i et informasjonsarbeid spesielt rettet mot de nye medlemmene som har tiltrådt Kulturkonvensjonen. Flere av disse er aktuelle som nye medlemmer i globale organisasjoner. CDCCs arbeid for bevaring av kulturelt mangfold tar blant annet sikte på å øke bevisstheten, spesielt i disse landene, om hvilke konsekvenser utviklingen av internasjonale handelsregimer kan ha for handlingsfriheten med hensyn til å iverksette nasjonale tiltak for beskyttelse av det kulturelle mangfold. CDCCs plenarmøte gav også Kulturkomitéen mandat til å utvikle og fremme forslag til Europarådets videre arbeid til forsvar av kulturelt mangfold i Europa. Til nå har dette resultert i en Ministerrådserklæring om kulturelt mangfold.

Norge støtter aktivt det pågående arbeid knyttet til kulturelt mangfold i Europarådet. Fra norsk side er det for øvrig en overordnet målsetning å ivareta det alleuropeiske perspektivet på kultursamarbeidet i Europarådet.

Kulturkomitéen tar sikte på å gjennomgå alle medlemslandenes kulturpolitikk. Den har videre ansvaret for utviklingen av en felles europeisk politikk for anvendelse av ny informasjonsteknologi på kulturområdet. Prosjektet har resultert i retningslinjer for kulturarbeid i informasjonssamfunnet, og vil avsluttes med en konferanse høsten 2001. Ved siden av arbeidet med kulturelt mangfold, har virksomheten knyttet til Sørøst-Europa fortsatt høy prioritet i Kulturkomitéen. Det er i tillegg innledet prosjekter som utvider arbeidet til også å gjelde land i Kaukasus-området.

1.5.2 Media

Styringskomitéen for mediespørsmål, CDMM, behandler internasjonale mediespørsmål. I 2000 var syv ekspertgrupper under CDMM i arbeid, hvorav Norge deltar i fem.

CDMM har de siste årene i særlig grad vært opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i sentral- og øst-Europa. Dette arbeidet foregår dels gjennom utarbeiding av standarder for lovverk for ytringsfrihet og medienes rammevilkår gjennom legale instrumenter, dels gjennom praktiske tiltak for å sikre utvikling av og opplæring i disse standardene. Disse tiltakene skjer innenfor Europarådets stabilitetspakt for regionen og er rettet mot dommere, styresmakter, medieselskap og journalister.

Et annet viktig område for CDMM er den teknologiske utvikling på medieområdet, særlig hvilke konsekvenser den såkalte konvergensutviklingen - sammensmeltningen mellom kringkasting, telekommunikasjon og informasjonstjenester - vil ha for ytringsfriheten.

I juni 2000 ble den femte medieministerkonferansen i Europarådet avholdt i Krakow i Polen hvor bl.a. arbeidsprogrammet for Europarådets arbeid på mediesektoren ble vedtatt.

I ekspertgruppen vedrørende virkningen av ny teknologi på menneskerettigheter og demokratiske verdier (MM-S-NT) har de overordnede problemstillinger vært knyttet til de muligheter den nye teknologien gir med hensyn til adgang til informasjon, utdanning og kultur. Gruppen har utarbeidet et forslag til anbefaling om selvregulering og brukerbeskyttelse mot ulovlig og skadelig innhold i nye informasjons- og kommunikasjonstjenester.

Ekspertgruppen vedrørende konsekvenser av digitaliseringen i mediesektoren (MM-S-AD) har dette året fokusert på reguleringen av digitalt fjernsyn, særlig bakkesendt digitalt fjernsyn.

Europarådets konvensjon av 5. mai 1989 om fjernsyn over landegrensene (ETS 132) er nå ratifisert av 23 land, hvorav bl.a. Norge og sju EU-land. Konvensjonens bestemmelser sammenfaller i hovedsak med reglene i EØS-avtalens fjernsynsdirektiv.

1.5.3 Idrett

Idrettssakene i Europarådet hører inn under styringskomitéen for idrett (CDDS). Komitéen behandler Europarådets budsjett og virkeområde på idrettsfeltet.

Europarådet forsøker å gripe fatt i og motarbeide negative elementer innen idrett, spesielt vold og doping - gjennom to konvensjoner. Oppfølgingen av disse konvensjonene skjer gjennom to ekspertgrupper hvor Norge er representert i begge.

I 1985 ble det etablert en konvensjon med fokus på vold i forbindelse med idrettsarrangementer. Konvensjonen er et hjelpemiddel for myndighetene i arbeidet med å skape trygghet for tilskuere og andre. Konvensjonen trekker opp prosedyrer for kontroll, og bidrar til å fremme ulike tiltak for å forhindre vold ved idrettsarrangementer, og da spesielt fotballkamper. Konvensjonen blir fulgt opp gjennom arbeidet i Standing Committee, og er ratifisert av ca. 30 land.

Norge deltar i Monitoring Group som består av representanter med fagekspertise på antidopingfeltet. Gruppen fremmer forslag til oppfølging av konvensjonen og Europarådets synspunkter i viktige spørsmål på fagområdet. Etableringen av World Anti-Doping Agency (WADA) har vært et sentralt tema. Norge har arbeidet for at WADA i størst mulig grad skal være et uavhengig og åpent organ og at alle regioner skal være representert i organet.

Den europeiske idrettsministerkonferansen ble holdt i Bratislava i mai 2000. Sentrale temaer var antidopingpolitikk, idrettens sosiale betydning og miljøaspektet.

1.6 Utdanning

Samarbeidet på utdanningsområdet finner sted i regi av to fagkomitéer under CDCC, hhv. Utdanningskomitéen og komitéen for høyere utdanning og forskning.

Utdanningskomitéen ivaretar samarbeidet innenfor skole og opplæring, inkl. voksenopplæring, og forbereder sammen med komitéen for høyere utdanning og forskning konferansen for de europeiske utdanningsministre. Konferansen ble dette år holdt i Polen, jf. omtalen nedenfor. Arbeidet ble sentrert om dette. Det gjaldt å oppsummere arbeidet i perioden 1997-2000 innenfor fremmedspråk, demokratiopplæring og historie, samt å foreslå program for en ny periode. Det er også i 2000 tatt hensyn til behov i nye medlemsland, særlig i Sørøst-Europa.

Planleggingen av Det europeiske språkåret 2001 i samarbeid med EU har også stått sentralt. Læringssentret har ansvaret som norsk koordinator for språkåret i Norge. Norge ga i 2000 et frivillig bidrag på FF 55.000,- til Europarådets planleggingsarbeid. Norge har ellers deltatt aktivt i samarbeidet på ulike fagområder og ble høsten 2000 valgt inn i byrået for utdanningkomitéen.

Den faste konferanse for europeiske utdanningsministre ble holdt i Krakow, Polen, 15.-17. oktober 2000, over temaet: «Utdannelsespolitikk for demokratisk borgerskap og sosial sammenbinding: utfordringer og strategier for Europa». Statsråd Trond Giske ledet Norges delegasjon. For Norge er konferansen, som holdes hvert 3. år, en sentral alleuropeisk møteplass for drøfting av utdanningspolitikk med vekt på demokratiske verdier. Årets konferanse fulgte opp ministerkonferansen i Norge (Kristiansand) i juni 1997. Nær 50 land deltok.

Det ble vedtatt at aktivitetene i perioden 2001-2003 på utdanningsområdet i sin helhet skal vies demokratiopplæring, inkludert arbeid med språk. Norge gikk inn for at videre arbeid med demokrati må fokusere på praktisk opplæring gjennom utdanningsløpet. Etter initiativ bl.a. fra Norge skal aktivitetene omfatte arbeid med etiske verdier tilknyttet internet. Konferansen vedtok også en resolusjon om et europeisk språkpass som ledd i internasjonaliseringen.

Blant andre aktuelle spørsmål som ble tatt opp på konferansen var situasjonen i Sørøst-Europa og oppfølging av Stockholmskonferansen om holocaust i 1999. I en slutterklæring knyttet til hovedtemaet for konferansen anbefalte ministrene bl.a. en årlig minnedag om holocaust og ofre fra etnisk rensing.

Komitéen for høyere utdanning og forskning er sammensatt av både representanter for regjeringene og universitets- og høgskolesektoren. Norge har for tiden nestlederansvar i byrået for denne komitéen. Arbeidet i Komitéen for høyere utdanning og forskning er strukturert rundt tre hovedområder:

1. Morgendagens universitet, med prosjektet om Livslang læring for likhet og sosial sammenbinding («social cohesion»): en ny utfordring for høyere utdanning som det mest sentrale.

2. Rådgivning for fornyelse av høyere utdanning i de nye medlemslandene, med prosjektet om reformer i lovgivning innen høyere utdanning og forskning som det viktigste (avsluttet og evaluert i år 2000).

3. Høyere utdanning for et demokratisk samfunn, med ett prosjekt om samfunnsvitenskapene og samfunnsendring og ett om europeiske studier for et demokratisk samfunn.Europarådet står videre sentralt i arbeidet for økt mobilitet og gjensidig godkjenning av vitnemål og kvalifikasjoner fra høyere utdanning i Europa. Europarådet og UNESCO har et felles nettverk av nasjonale enheter med ansvar for informasjon om høyere utdanning, ENIC (European Network of National Information Centres on academic recognition and mobility). Norsk kontaktpunkt for nettverket er Norgesnettrådets sekretariat v/NAIC, National Academic Information Centre. ENIC samarbeider tett med det tilsvarende EU-nettverket, NARIC (National Academic Recognition and Information Centres).

Europaråds- og UNESCO-konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen («Lisboakonvensjonen», vedtatt i 1997) representerer en viktig milepæl i arbeidet med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Den støttes også av EU. Konvensjonen trådte i kraft i februar 1999 og Norge tiltrådte konvensjonen 29. april 1999. Den instituerer bruken av et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, et arbeid som aktivt følges opp på norsk side for å få en sammenlignbar form på dokumentasjonen.

1.7 Ungdom

Det er utviklet et nært samarbeid mellom Europarådets medlemsstater, frivillige internasjonale ungdomsorganisasjoner, nasjonale ungdomsråd i medlemslandene og andre grupper. Samarbeidet mellom medlemslandene ivaretas i første rekke gjennom styringskomitéen for ungdomsspørsmål (CDEJ), som omfatter alle de 47 landene som har sluttet seg til Europarådets kulturkonvensjon. Styringskomitéen har i 2000 konsentrert arbeidet om fire hovedprioriteter: Deltakelse av barn og ungdom i samfunnslivet; utdanning og opplæring utenfor det organiserte utdanningssystemet; menneskerettigheter; tiltak overfor barn og ungdom i Sørøst- Europa. Det har blitt gitt støtte til en rekke prosjekter knyttet til situasjonen for flyktninger fra Kosovo og til tiltak som kan forhindre konflikter mellom grupper i det tidligere Jugoslavia. Norge har, over Barne- og familiedpartementets budsjett, gitt ekstraordinært økonomisk bidrag til dette arbeidet.

1.8 Kulturminneforvaltning og naturforvaltning

Kulturarvkomitéen (CC-PAT) har ansvar for å fremme bevaring av Europas fysiske kulturarv; kulturlandskap, kulturmiljøer, kulturminner og kulturgjenstander. CC-PAT forvalter to konvensjoner, Granadakonvensjonen om vern av Europas faste kulturminner (1985) og Maltakonvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv (1992).

Den Europeiske Landskapskonvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité i juli 2000 og undertegnet av Norge i Firenze i oktober 2000. Formålet med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Konvensjonens intensjoner og innhold er i all hovedsak i overensstemmelse med norsk politikk og forvaltningspraksis og antas å bli et bidrag til styrking av norsk landskapsforvaltning.

Kulturarvkomitéen har som hovedramme for sitt arbeid i 2000 hatt kampanjen «Europe - a common heritage». Norges bidrag var «The first European Conference on the role of the voluntary organisations in the field of Cultural Heritage» med 170 deltagere fra 34 land. Det har kommet svært positive tilbakemeldinger fra deltagerne om konferansen som middel til å styrke det frivillige engasjement i sentral- og østeuropeiske land.

Norge har siden opprettelsen i 1995 deltatt i Den pan-europeiske biodiversitet og landskapsstrategi (PEBLDS). Strategien ble dannet som et samarbeid mellom Europarådet og FN som en respons til å bedre implementering av konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og Bern konvensjonen.

Siden 1995 har Norge imidlertid prioritert deltakelsen i PEBLDS lavt bl.a. fordi det hovedsakelig ble lagt mye fokus på vern av natur, som er et av tre mål i CBD. Norge har derfor arbeidet for å utvide fokus til også å gjelde bruk av biologisk mangfold i tråd med konvensjonen om biologisk mangfold.

Etter Rigakonferansen i 2000 har strategien vedtatt å bli det regionale forum for implementering av alle målene i konvensjonen om biologisk mangfold. Norge støtter dette arbeidet. Byrået ble vedtatt utvidet og Norge er for tiden medlem av dette.

For å følge opp formidlingsarbeidet med Den pan-europeiske biodiversitets- og landskapsstrategien, fikk Naturopasenteret i Europarådet informasjonsansvaret, bl.a. sammen med ECNC (European Centre for Nature Conservation/Nederland). Norge ved en representant fra Miljøverndepartementet har inntil november 2000 sittet i Naturopasenterets komité for naturformidling sammen med 41 andre land fra Europa.

Etter en budsjettgjenomgang i Ministerrådet, ble arbeidet med informasjon knyttet til miljøvern redusert med 40 prosent, noe som førte til nedleggelse av Naturopasenteret slik vi har kjent det i 33 år. Formidling av informasjon om den pan-europeiske strategien for biomangfold og landskap, er derfor redusert betraktelig og skal nå innlemmes i det vanlige møter og forhandlinger knyttet opp mot strategien og Konvensjonen om biologisk mangfold.

1.9 Regionalt og kommunalt samarbeid

I Ministerkonferansen for regional planlegging, CEMAT, (European Conference of Ministers responsible for Regional Planning) møter landenes ansvarlige ministre hvert 3. år. Siste ministerkonferanse fant sted 7.-8. september 2000 i Hannover under tysk formannsskap. Her vedtok ministrene nye retningslinjer for bærekraftig romlig utvikling i Europa. Retningslinjene skal bidra til styrket samhørighet i et gjenforent Europa og fremhever særlig betydningen av regional planlegging og behovet for nærhet og gjensidighet i plan- og beslutningsprosessene.

Styringskomitéen for lokalt og regionalt demokrati, CDLR, arbeider med spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, kommunal økonomi og forvaltning, og statens styring av kommunene, blant annet gjennom landrapporter om det lokale selvstyret i noen av medlemslandene. Komitéen ønsker å medvirke til utvikling av demokratiske institusjoner på lokalt nivå i landene i Sentral- og Øst-Europa.

Den 12. europeiske kommunalministerkonferansen ble avholdt 6. - 7. april 2000 i Istanbul, Tyrkia. Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretær Steinar Pedersen. Konferansens tema var: (i)Lokale myndigheters rolle i lokal sosial tjenesteyting, (ii)Stabilitetspakten for Øst- og Sør-Europa, med vekt på lokaldemokratispørsmål og mellomnasjonalt samarbeid mellom lokale myndigheter.

1.10 Dyrevern

Norge spiller en aktiv rolle i arbeidet med å forberede en multilateral konsultasjon for å endre Konvensjon om beskyttelse av dyr under internasjonal transport ved å være representert i redaksjonskomitéen. Det har totalt funnet sted fire møter i 2000.

I tilknytning til Konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr har drøftingene av et forslag til en anbefaling om hold av kalkun fortsatt i 2000. Norge har spilt en aktiv rolle i det forberedende arbeid med utkastene til en anbefaling om hold av oppdrettsfisk. Representanter for medlemsland med spesiell interesse for fiskeoppdrett kunne delta i utvidete arbeidsutvalgs møter. Norge har nå fått hovedansvaret for å utarbeide forslag til de spesifikke krav som skal stilles til hold av laks og sjøbasert ørret.