Del 3
Framtidens scenekunst

9 Et profesjonelt teatertilbud over hele landet

Foto: Marit Anna Evanger

9.1 Innledning

I kapittel 3 er det gjort rede for tilbudet fra institusjoner og frie grupper for landet som helhet og fylkesvis, inkludert tilbudet gjennom den kulturelle skolesekken.

På landsbasis står institusjoner og andre faste scenekunstvirksomheter for 67 pst. av forestillingene, mens frie scenekunstgrupper står for 33 pst. Teater utgjør hoveddelen av tilbudet med 82 pst. av alle forestillinger. Det alminnelige forestillingstilbudet utenom den kulturelle skolesekken utgjorde 66 pst. av det totale tilbudet på landsbasis, og publikum på allment tilgjengelige forestillinger utenom Den kulturelle skolesekken utgjorde 78 pst. av totalen.

Hovedmålet for scenekunstfeltet er et scenekunsttilbud av høy kvalitet som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven. Dette målet skal blant annet nås gjennom et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, dans og andre scenekunstuttrykk gjennom sterke institusjoner med tydelige oppdrag, gode rammer for den frie scenekunsten og gode ordninger for gjestespill og turneer. Det har vært satset betydelig på dette i Norge gjennom utbyggingen av Den Norske Opera & Ballett, teaterinstitusjonene og Riksteatrets tilbud. I tillegg til de nasjonale teatrene Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene er det etablert teatre med status som region-/landsdelsinstitusjoner i Troms/Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agderfylkene, Hedmark og Telemark/Vestfold. Rogaland fylke har to region-/landsdelsteatre; Rogaland Teater og Haugesund Teater.

Også tilbudet fra frie teatergrupper og teaterfestivaler samt nettverk av spillesteder bidrar betydelig til det profesjonelle teatertilbudet landet rundt.

Nedenfor gjøres det rede for behovet for videre styrking av dette tilbudet.

Det legges opp til en betydelig satsing på institusjoner over hele landet samt å styrke frie scenekunstgrupper.

9.2 Styrket produksjon og formidling av teater, departementets vurdering

Tabell 9.1 viser fylkesvis fordeling av alle teateroppsetninger fra de faste teaterinstitusjonene og andre faste teatertiltak i 2006. De institusjoner og tiltak som er omfattet framgår av oppsettet for det enkelte fylke under kapittel 3. Tabellen inkluderer også opplysninger om aktivitet og publikum generert gjennom den kulturelle skolesekken.

Tabellen viser klart at fylker med eget teater har både et bedre tilbud og større publikumsoppslutning enn fylker uten eget teater. Etter at Nord-Trøndelag Teater fra 2008 er gitt status som region-/landsdelsinstitusjon, er det fire fylker, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold, som ikke har teater med fast tilskudd innenfor funksjonsdelingssystemet. Funksjonsdelingen mellom staten og regionale tilskuddsparter er omtalt i kapittel 7.3 For region-/landsdelsinstitusjonene innebærer funksjonsdelingen at staten dekker 70 pst. og regionale myndigheter 30 pst. av det offentlige tilskuddet.

Region-/landsdelsteatrene er svært viktige som produsenter og formidlere av et bredt scenekunsttilbud over hele landet. De fleste region-/landsdelsscenene har egen fast scene eller eget teaterhus hvor oppsetningene både blir produsert og vist for publikum. Av region-/landsdelsteatrene er det Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater og Nordland Teater som eier egne teaterbygg. Agder Teater, Telemark og Vestfold Regionteater, Teatret Vårt, Hordaland Teater, Sogn og Fjordane Teater og Haugesund Teater leier lokaler for produksjon og som faste visningssteder. Hedmark Teater og Nord-Trøndelag Teater har lokaler for produksjon, men er i hovedsak turnéteatre.

Region-/landsdelsteatrene turnerer i noe varierende grad. Det er en tendens til at de mindre institusjonene relativt sett turnerer mer enn de større. Mesteparten av turneene foregår i egen region, men også i noen grad til omliggende regioner.

Region-/landsdelsteatrene kan grovt sett deles inn i tre kategorier. Den største gruppen består av teatre som både spiller på egen scene og på turné. Dette er Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Nordland Teater, Telemark og Vestfold Regionteater, Teatret Vårt, Hordaland Teater, Sogn og Fjordane Teater og Haugesund Teater. Trøndelag Teater er i hovedsak et stasjonært teater som viser forestillingene på scenene i eget bygg og har lav turnéaktivitet. Hedmark Teater og Nord-Trøndelag Teater er som nevnt ovenfor, i hovedsak et turnéteater.

Enkelte av de mindre teatrene har avgrenset sin målgruppe. Noen teatre har en spesiell oppmerksomhet rettet mot barn og unge. For å gi et best mulig scenekunsttilbud til flest mulig er det ønskelig at institusjonene innenfor funksjonsdelingssystemet sikter mot en differensiert målgruppe av både barn, unge og voksne. Den kulturelle skolesekken er et svært viktig tiltak som bidrar til at barn og unge får anledning til å oppleve teater, opera, dans og andre kunstuttrykk i skoletiden. Det er ønskelig at de faste institusjonene utvider sitt tilbud til Den kulturelle skolesekken, blant annet som et bidrag til å høyne kvaliteten på tilbudet, jf. kapittel 9.4.7. De faste institusjonene skal imidlertid normalt ikke innrette hele eller store deler av sin virksomhet på produksjoner til Den kulturelle skolesekken. Departementet forutsetter at fast statstilskudd over kap. 324 Scenekunstformål, postene 01, 70 og 71, dvs. Riksteatret, de nasjonale institusjonene og region-/landsdelsinstitusjonene, normalt blir brukt til å produsere og formidle scenekunst til et alminnelig publikum.

Departementet legger også til grunn at virksomheter innenfor teater eller annen kunst- og kulturvirksomhet som mottar fast årlig statstilskudd, som en hovedregel bør være organisert som selvstendig rettssubjekt, som aksjeselskap eller som stiftelse.Som et virkemiddel for å nå målet om et styrket profesjonelt scenekunsttilbud over hele landet, vil departementet etter en nærmere vurdering av behovene og institusjonenes utfordringer ta initiativ til å vurdere region-/landsdelsinstitusjoners oppdrag, herunder programprofil, turnering og forutsetninger om å invitere til samarbeid med andre institusjoner og frie scenekunstgrupper. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen innenfor et fylke eller i større områder. Det er allerede utviklet interessante samarbeid innenfor og på tvers av fylkesgrenser. Departementet vil bidra til å utvikle slike gode tiltak.

I Nord-Norge med store geografiske avstander er det en utfordring å sørge for et desentral­isert ­teatertilbud. Det er viktig å styrke teatertilbudet her og særlig i Finnmark. Hålogaland Teater skal gi et godt teatertilbud på teatret i Tromsø og som turnéteater i Troms og Finnmark. Nordland Teater spiller i eget hus på Mo, men er også et turnéteater som skal gi et godt teatertilbud i hele fylket.

I Trøndelag vil det bli tatt initiativ til å vurdere et nærmere samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. Trøndelag Teater har sin hovedaktivitet på scenene på teatret i Trondheim mens Nord-Trøndelag Teater er turnéteater. Produksjon og turnering synes å være særlig aktuelle samarbeidsområder. Det bør vurderes om Nord-Trøndelag Teater kan bli turnéteater for hele Trøndelag.

I Møre og Romsdal er Molde hovedsete for Teatret Vårt, og de fleste forestillingene blir vist her. I tillegg, turnerer teatret til andre byer og tettsteder i fylket. Det er naturlig å vurdere behovet og muligheter for å styrke turnéaktiviteten.

Sogn og Fjordane Teater har sin faste scene i Førde og spiller på turné i fylket. Hordaland Teater reiser på turné i hele fylket, men har også sin egen teatersal på Stend og spiller fast for barn og unge på Ole Bull Scene i Bergen sentrum. Den Nationale Scene som har status som nasjonal institusjon er i hovedsak et stasjonært teater. Departementet legger til grunn at arbeidsdelingen mellom de to teatrene i fylket blir videreført.

I Rogaland, som har to institusjoner med region-/landsdelsstatus, synes også samarbeid og en klarere ansvarsdeling aktuelt, og departementet vil ta initiativ til at dette blir vurdert nærmere. Haugesund Teater har fast scene i Haugesund og spiller teater på turné hovedsaklig på Haugalandet. Rogaland Teater har gjennom sin mangeårige satsing på teater for og med barn og unge utviklet særskilt kompetanse her. Departementet tar sikte på å styrke teatret for å sikre satsingen som kompetansesenter for teater for og med barn og unge.

I Agderfylkene spiller Agder Teater på sin faste scene i Kristiansand og på utendørsscenen i Fjæreheia i tillegg til å turnere i de to fylkene. I Kristiansand er nytt teater- og konserthus under bygging, og Agder Teater vil få sin hovedscene her. Det vil innebære en styrking av tilbudet, og det er viktig at dette også kommer publikum i begge fylkene til gode gjennom turneer.

Teater Ibsen spiller på sine faste scener i Skien og i Tønsberg og gjennomfører turneer. Det er aktuelt å vurdere nærmere behovet for å styrke disse aktivitetene.

De to nasjonale teaterinstitusjonene i Oslo, Nationaltheatret og Det Norske Teatret, er en svært viktig del av det brede teatertilbudet i hovedstaden. Teatrene spiller hovedsakelig på sine faste scener i Oslo og turnerer i mindre grad. Departementet legger til grunn at samarbeidet mellom de to teatrene om bl.a. teaterfestivaler blir videreført.

I Oppland ble det i 2006 vist 57 forestillinger fra institusjonsteatre for et publikum på vel 8 500, og det var Riksteatret som hadde den største andelen både av forestillinger og publikum. I Hedmark, som har eget teater og som geografisk og med hensyn til innbyggertall er sammenlignbart med Oppland, ble det samme år vist 229 forestillinger fra institusjonsteatre for et publikum på nærmere 19 000. I Buskerud er Brageteatret i Drammen den eneste teaterinstitusjonen, mens Akershus Teater og Østfold Teater er de eneste teaterinstitusjonene i henholdsvis Akershus og Østfold.

Av det totale scenekunsttilbudet i Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold sto Den kulturelle skolesekken for 52-75 pst. av forestillingene, og 59-63 pst. av publikum. Til sammenligning sto Den kulturelle skolesekken på landsbasis for ca. 1/3 av alle viste scenekunstforestillinger og om lag 27 pst av publikummet. Selv om publikum i disse fire fylkene har relativt kort avstand til andre teatertilbud, for eksempel i Oslo, er det ingen tvil om at scenekunsttilbudet til befolkningen i disse fire fylkene er betydelig svakere enn landsgjennomsnittet. Departementet vil derfor bidra særskilt til å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold. Det vil bli satt i gang et arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i disse fylkene med utgangspunkt i blant annet de eksisterende teatervirksomhetene, andre institusjoner og det frie feltet.

Departementet legger til grunn at initiativ til samarbeid over fylkesgrenser, utvidet forestillingsaktivitet, utvidelse av målgrupper eller lignende for etablerte region-/landsdelsinstitusjoner først bør skje etter forutgående drøfting med institusjonenes eiere og på bakgrunn av lokale behov. Slike utvidelser skal skje innenfor de budsjettmessige rammer som institusjonene til enhver tid disponerer, men departementet legger til grunn at den styrking av teaterinstitusjonen som blir foreslått i meldingen i stor grad vil gå med til å styrke tilbudet til publikum.

Riksteatret skal være hele landets turnéteater, og teatret skal også i årene framover videreutvikle strategier for å styrke teatersamarbeidet i Norge. Riksteatret velger spillesteder ut fra en rekke kriterier. Sentralt står best mulig geografisk dekning, at spillestedene kan ta i mot en rigg/scenografi med bestemte minstemål, bosettingsmønstre og reiseavstander samt historiske og andre lokale hensyn. Departementet understreker behovet for at Riksteatret må ha en aktiv holdning til utviklingen av spillestedene og at dette må skje i tett dialog med kulturhusene og med regionale og kommunale myndigheter.

Teater Manu har oppnådd svært positiv oppmerksomhet for sine oppsetninger som både omfatter norske og utenlandske verk fra klassikere som Peer Gynt og Odysseen til ny norsk dramatikk. Teatrets visjon for 2009 er å bli det mest spennende tegnspråkteatret i Europa. Statstilskuddet til Teater Manu for 2008 er 9,4 mill. kroner. Det er behov for å styrke tilskuddet til Teater Manu.

9.2.1 Utvidet budsjettmessig fleksibilitet for Riksteatret

Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon. Som statlig forvaltningsorgan er Riksteatret en del av staten som juridisk person. Myndighetene styrer ved instruksjon, og virksomheten er underlagt statsrådens parlamentariske og konstitusjonelle ansvar. Instruksjonsmyndigheten utøves blant annet i det årlige tildelingsbrevet hvor det legges føringer for bruken av de tilførte midlene. For øvrig foregår det en styringsdialog gjennom de årlige budsjettmøtene og de halvårlige rapporteringene og etatsstyringsmøtene.

Den kunstneriske virksomheten er fristilt på samme måten som ved teatre som er organisert som aksjeselskap.

Økonomistyringen er imidlertid underlagt de budsjett- og regnskapsmessige krav og prinsipper som gjelder i staten, så som ettårsprinsippet, kontantprinsippet og bruttoprinsippet. For en virksomhet som Riksteatret med produksjon og formidling av scenekunst og med store egeninntekter av billettsalg, kan disse prinsippene i utgangspunktet virke begrensende.

Scenekunstpolitikken har som formål blant annet å stimulere til utvikling og fornyelse, herunder eksperimentering og utforskning. Det skal være mulig å ta sjanser med eksperimenterende oppsetninger som kan forårsake lavere billettinntekter. Riksteatret har også til formål å formidle scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum, men det er vanskelig å forutsi hvorvidt den kunstneriske satsingen treffer publikum eller ikke.

Riksteatret er et turnéteater. Det innebærer at alle aktiviteter må planlegges i god tid. Teatret samarbeider med 70 spillesteder, og legger ut repertoaret inntil 11 måneder før en forestilling skal spilles. Dersom en produksjon mislykkes og oppnår dårlig besøk, kan ikke produksjonen tas av spilleplanen som ved andre teatre. Riksteatret må gjennomføre turneen, og har svært liten fleksibilitet til å endre kostnadsnivået. Inntektstap kan med andre ord ikke kompenseres ved bortfall av kostnader. Teatret legger et sjangermessig allsidig repertoar, og dette er med på å forsterke usikkerheten. Smale produksjoner kan oppnå godt besøk og tilsynelatende kommersielle titler kan mislykkes. Av disse grunner er Riksteatrets billettsalg spesielt vanskelig å forutsi.

Selv om Riksteatret har en merinntektsfullmakt, kan økte egeninntekter og ubrukte driftsbevilgninger bare i begrenset grad overføres til teaterproduksjon påfølgende år. Dermed mister teatret forutsigbarhet og et viktig incitament. Muligheten for langsiktig planlegging og helhetlig økonomistyring reduseres. Dersom Riksteatret utstyres med videre rammer for overføring av midler mellom budsjettår, ville teatret i større grad kunne styre ubrukte midler til planlegging og gjennomføring av langsiktige prosjekter. Det ville styrke ressursbruken mot produksjon ved at et godt inntektsår uten videre kunne benyttes til økt aktivitet det påfølgende året. Samtidig ville teatret ha en forutsigbarhet som gjør det mulig å demme opp for år hvor det er lavere billettinntekter.

De øvrige teatrene er i all hovedsak organisert som aksjeselskap. På grunn av Riksteatrets særlige kulturpolitiske oppdrag som riksinstitusjon er det gode grunner for at teatret har en nærmere tilknytning til staten enn de øvrige teatre.

Likevel er det av ovennevnte grunner ønskelig med en større økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet for teatret. På denne bakgrunn vil det i budsjettsammenheng bli vurdert å foreslå å utstyre teatret med budsjettfullmakter som imøtekommer teatrets behov for overføring av midler fra det ene til det andre budsjettåret. Teatret vil dermed få en økonomisk handlefrihet som er mer i tråd med de behov virksomhetens karakter tilsier.

9.2.2 Figurteater

Figurteater er teater med dukker eller levende skuespillere. Denne teaterformen som også inneholder dukketeatertradisjonen er etter hvert blitt en del av den generelle teaterutviklingen med hybridformer og såkalt crossover, og det er etablert egne utdanninger som Akademi for figurteater ved Høgskolen i Østfold.

I dag er det først og fremst Riksteatret, Agder Teater, Oslo Nye Teater og Hordaland Teater som produserer og viser dukketeaterforestillinger. Agder Teater arrangerer også den internasjonale figurteaterfestivalen i Kristiansand hvert annet år. Figurteateret i Nordland er også viktig som produsent og distributør av profesjonelle figurteaterproduksjoner. De frie profesjonelle teatergruppene har vært en viktig tilvekst til dukketeatervirksomheten i Norge.

Det er behov for å ta vare på og styrke fornyelsen av og ivareta rekrutteringen til dukketeatret i Norge.

9.2.3 Tiltak

• Departementet vil styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet over hele landet.

• Departementet vil ta initiativ til dialog om oppdraget for det enkelte teater.

• Det vil bli satt i gang et særskilt arbeid med sikte på å styrke teatertilbudet i Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland.

• Riksteatret videreføres som hele landets turnéteater, og teatret må ha en aktiv strategi for utviklingen av spillestedene.

• Departementet vil bidra til å styrke utviklingen av og rekrutteringen til dukketeatret.

• Teater Manu vil bli styrket.

9.3 Kvalitet, utvikling og fornyelse

9.3.1 Innledning

Nyskaping og utvikling er viktige elementer i forståelsen av scenekunstens kvalitet. Departementet vil utvikle resultatvurderingen av institusjonene til å omfatte vurdering av kvalitet. Vi viser i denne forbindelse til St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt . I meldingen introduserer departementet et system for vurdering av resultater og måloppnåelse som også omfatter resultater av kvalitativ art, jf. kapittel 16.2.

Det er alminnelig enighet om at et hovedmål for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å definere.

Den enkelte institusjon/virksomhet må selv ta stilling til hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes. Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og er også et viktig element når det gjelder å ta vare på og rekruttere nye publikumsgrupper. Teatret – som øyeblikkets kunst – må fungere i vår tid, det må kommunisere med publikum og må oppleves som relevant. Teatret kan utfordre og være kilde til innsikt, opplevelse og forståelse. Tilfanget av scenetekster er meget stort både av klassisk materiale og samtidens tekster. Det enkelte teater må finne sin balanse mellom klassisk og nytt repertoar. Utfordringen er den samme – å skape meningsfylt og relevant teater for dagens publikum.

Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for kvalitetsutvikling. Utgangspunktet for evalueringene vil være departementets mål for tilskuddet, jf. forslag til nye mål i kapittel 2.3. Det er viktig at evalueringene legges opp slik at det gir læring og vekst for dem som evalueres, men evalueringene må også legges opp slik at erfaringene kommer andre teatervirksomheter til gode.

Invitasjoner til gjestespill i utlandet er ett tegn på kvalitet. Norske institusjoner og grupper mottar ikke sjelden slike invitasjoner. Departementet vil også peke på de gode erfaringene med samarbeid mellom institusjoner og mellom institusjoner og grupper som grunnlag for utvikling og fornyelse.

Den Nationale Scene og Det Norske Teatret viste sin samarbeidsoppsetning av Henrik Ibsens Peer Gynt i regi av den amerikanske regissøren Robert Wilson i New York i 2006. Dette er også et eksempel på et interessant kunstnerisk samarbeid. Nationaltheatret har gjestet både New York, Milano og Pilsen i Tsjekkia med en oppsetning av Henrik Ibsens drama Vildanden i teatersjef Eirik Stubøs regi.

Institusjonene har også utviklet viktige samarbeid, både om kunstneriske og om praktiske spørsmål. Dette gjelder ikke minst på festivalområdet. Både Ibsenfestivalen og Samtidsfestivalen, som begge har sitt utspring fra Nationaltheatret, og som blir arrangert hvert annet år, har i de senere år fått flere medspillere, blant annet Det Norske Teatret. I 2008 blir Henrik Ibsens Brand samprodusert av Festspillene i Bergen og Nationaltheatret og vist i begge byer. Departementet har også merket seg at Oslo-teatrene, og ikke minst Det Norske Teatret, har åpnet sine scener for gjestespill fra region-/landsdelsteatrene og fra Beaivváð Sámi Teáhter.

Departementet legger til grunn at teatrene fortsetter med og utvikler slikt samarbeid, og viser til initiativet som er tatt av Ultimafestivalen og Nationaltheatret i samarbeid med Det Norske Teatret og flere andre offentlig støttede kunstinstitusjoner i Oslo, om å etablere en internasjonal samtidskunstfestival i Oslo fra 2009. Det er en forutsetning at festivalen får bred forankring i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at den etablerte fordelingsnøkkelen for tilskudd til knutepunktfestivaler gjøres gjeldende ved at Oslo kommune, eventuelt i et samarbeid med Akershus fylkeskommune, påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet til festivalen, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Departementet legger til grunn at berørte institusjoner bidrar med egne ressurser og tar på sin side sikte på særskilt tilskudd til festivalen.

Departementet har også merket seg at Nationaltheatret har behov for en budsjettmessig styrking for å kunne videreføre Ibsenfestivalen på høyt kunstnerisk nivå, først og fremst for å dekke kostnader forbundet med utenlandske gjestespill. Internasjonale gjestespill med samtidsdramatikk eller oppsetninger av klassiske drama kan være av stor kunstnerisk betydning, og har derfor stor verdi både for publikum og for norsk teaterkunst. Departementet tar derfor sikte på å styrke tilskuddet til Nationaltheatret for å bidra til å sikre utenlandske gjestespill og Ibsenfestivalens kunstneriske nivå.

9.3.2 Ny norsk dramatikk

9.3.2.1 Innledning

Et av hovedmålene for scenekunstpolitikken er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det støtte til dette direkte gjennom egne tilskuddsordninger for scenetekstutvikling og refusjon av dramatikerhonorar under Norsk kulturråd, jf. kapittel 7.5.1. Indirekte gis det støtte til dette gjennom prosjekttilskudd til frie grupper og faste tilskudd til en rekke teatre.

Det Åpne Teater i Oslo har med støtte av Norske Dramatikeres Forbund lagt fram et forslag om å utvikle et Dramatikkens Hus, og det blir redegjort for forslaget i kapittel 9.3.2.5 nedenfor.

9.3.2.2 Samtidsdramatikk ved teatrene i 2006

Norsk teater- og orkesterforening innhenter årlig en oversikt blant sine medlemmer over uroppføringer og oppføringer av norsk og utenlandsk samtidsdramatikk fra de siste 15 år.

Tabell 9.2 viser antall oppsetninger av norsk og utenlandsk samtidsdramatikk ved Riksteateret, de nasjonale teatrene og region-/landsdelsteatrene i 2006.

Av oversikten for 2006 framgår det at disse 15 teaterinstitusjonene totalt satte opp 104 produksjoner med samtidsdramatikk, dvs. dramatikk fra de siste 15 år. Av dette var 73 oppsetninger norske og 31 utenlandske.

Alle de 15 scenekunstinstitusjonene hadde oppsetninger med samtidsdramatikk i 2006. Oppsetningene utgjorde 29 pst. av totalt 359 oppsetninger i 2006.

Tilsvarende oversikter for tidligere år viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i antall oppsetninger med samtidsdramatikk, og i hvor stor andel samtidsdramatikken utgjør av det samlede repertoaret. Nationaltheatrets Samtidsfestival synes å bidra vesentlig til de årlige variasjonene.

De 15 scenekunstinstitusjonene viste i 2003 123 oppsetninger med samtidsdramatikk. Dette utgjorde 35,9 pst. av totalt 343 oppsetninger. I 2004 ble det vist 93 oppsetninger med samtidsdramatikk av totalt 338 oppsetninger, dvs. 27,5 pst., og i 2005 ble det vist 146 oppsetninger av totalt 347 oppsetninger slik at andelen samtidsdramatikk i 2005 utgjorde hele 42 pst. av repertoaret.

Uroppføringer er en annen indikator knyttet til målet om å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Tabell 9.3 viser antall uroppføringer ved Riksteatret, de nasjonale og region-/landsdelsinstitusjonene.

Alle de 15 scenekunstinstitusjonene viste uroppføringer i 2006. Samlet ble det ved disse scenekunstinstitusjonene vist 71 uroppføringer dette året, noe som utgjorde 19,8 pst. av de totalt 359 oppsetningene.

Som for samtidsdramatikken er det variasjoner fra år til år. I 2003 var det totalt 41 uroppføringer ved de 15 scenekunstinstitusjonene, og uroppføringene utgjorde 11,9 pst. av de totalt 343 oppsetningene. I 2004 var det 47 uroppføringer som utgjorde 13,9 pst. av 338 oppsetninger totalt. I 2005 var det 86 uroppføringer av totalt 347 oppsetninger, det vil si at det samlede repertoaret i 2005 besto av 24,8 pst. uroppføringer.

9.3.2.3 DUS – Den Unge Scenen

DUS – Den unge scenen er et landsomfattende teaterprosjekt med formål å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Bakgrunnen var erkjennelsen av et manglende bindeledd mellom det profesjonelle teatermiljøet og ungdom. En konsekvens av dette fraværet er også fraværet av dramatikk skrevet for ungdom. DUS – Den Unge Scenen arbeider derfor med å få fram profesjonelle sceniske tekster og konsepter av høy kvalitet, skrevet spesielt for ungdom, og som framføres av ungdom. Det Norske Teater har hovedansvaret for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner. Prosjektet er ellers økonomisk selvstendig med egne midler fra det offentlige og andre bidragsytere.

En prosjektrunde går over to år og dreier seg blant annet om å bestille og utvikle tekster som kan være grunnlag for oppsetting. Et landsdekkende nettverk av institusjoner med tilknyttede ungdomsteatergrupper blir invitert til å delta i hver prosjektrunde. Det blir så arrangert festivaler i alle deltakende regioner, der gruppene møtes og viser sine forestillinger. For hver prosjektrunde blir det arrangert en nasjonal festival der utvalgte forestillinger fra de regionale festivalene blir presentert. Det blir også arrangert seminarer der gruppene får møte dramatikere og fagfolk fra det profesjonelle teatermiljøet.

9.3.2.4 Dagens støtte til ny norsk dramatikk

Å legge til rette for et godt tilfang av ny norsk dramatikk er én av forutsetningene for å fremme videre kunstnerisk utvikling og nyskaping i norsk scenekunst. Gode vilkår for å skrive ny dramatikk er en nøkkelfaktor i denne sammenhengen.

Norsk kulturråd har en tilskuddsordning til fremme av ny norsk dramatikk og scenetekst for barn, unge og voksne. Tekster som skrives for radio, fjernsyn, film eller video omfattes ikke av ordningen. For 2008 er det avsatt 3,6 mill. kroner til ordningen. Ordningen er tredelt:

• Korttidsengasjement av forfatter er støtteordningen for institusjonene og prosjektgruppene. Det kan søkes om støtte til å engasjere en forfatter i inntil tre måneder slik at forfatteren kan utvikle en scenetekst som skal ligge til grunn for en sceneproduksjon.

• Scenetekstutvikling er forfatternes støtteordning. Det kan søkes støtte til å videreutvikle en idé eller et prosjekt til et dramatisk verk eller scenetekst og er ment for forfattere som primært ønsker å videreføre dette arbeidet på egen hånd.

• Oppfølgingsstøtte for scenetekstutvikling . Det kan søkes midler til videreutvikling eller ferdigstillelse av tekstmateriale på bakgrunn av et prosjektbudsjett. Søknader om oppfølgingsstøtte skal inneholde tekstmateriale, budsjett og intensjonsavtale med produsent, verksted, skuespiller(e), danser(e), dramaturg, scenograf, komponist eller andre relevante medaktører/konsulenter.

I 2006 ble det gitt 138 600 kroner i støtte til kortidsengasjement av forfattere. Tilskuddene gikk til fire scenekunstgrupper. Støtten til scenetekstutvikling for forfattere utgjorde til sammen snaue 1,3 mill. kroner fordelt på 33 dramatikerprosjekter.

Delordningen med oppfølgingsstøtte for scenetekstutvikling ble satt i gang i 2007, og det ble til sammen gitt 294 000 kroner i tilskudd fordelt på fem dramatikere.

Utover dette gis det statlig støtte til dramatikere i form av stipend og garantiinntekter. Dramatikernes kvote av statlige stipend og garantiinntekter utgjorde i 2006 to garantiinntekter og 7 arbeidsstipend samt 465 000 kroner i diverse mindre stipend.

Scenekunstinstitusjonene og scenekunstgruppene i det frie feltet bidrar sterkt til utvikling av ny norsk dramatikk innenfor sine ordinære økonomiske rammer. Ved institusjonsteatrene får dramatikere enten antatt et innlevert manus, får støtte til å utvikle en idé eller skisse til manus/scenetekst, eller blir engasjert for en dramatisering/ utvikling av nytt manus.

De nasjonale institusjonene og region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstområdet kan for uroppføringer søke Norsk kulturråd om delvis refusjon av honorar til dramatikere, begrenset oppad til 60 000 kroner. I 2007 ga Norsk kulturråd til sammen 900 000 kroner i honorarrefusjon i forbindelse med uroppføringer. Samme beløp er avsatt for 2008.

Det Åpne Teater og Norsk Dramatikkfestival gjør et særskilt arbeid med hensyn til scenetekstutvikling. Det Åpne Teater i Oslo er en stiftelse som har som formål å utvikle og framføre ny dramatikk, og bidra til faglig og kunstnerisk utvikling av dramatikere. Det Åpne Teater tilbyr individuelle opplegg for utvikling av scenetekster. Alle tekster som blir sendt inn til teatret blir lest av «dramaturgiatet». I dramaturgiatet er det dramaturger og instruktører. Noen tekster får en videreutvikling i dramaturgiatet, andre får en mer tverrfaglig prosess med andre scenekunstnere. Norsk Dramatikkfestival arrangeres årlig med Det Norske Teatret som vertsteater og har som mål å stimulere utviklingen av ny norsk dramatikk. Festivalen henvender seg til dramatikere og gir dem muligheten til å få presentert sine verk på festivalen etter en juryering av manus.

9.3.2.5 Forslaget om Dramatikkens Hus

Det Åpne Teater som for 2008 mottar 3,9 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tiltak under norsk kulturråd, søkte for 2008 Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd om 11 mill. kroner til drift av et nytt Dramatikkens Hus. Ifølge søknaden vil et Dramatikkens Hus bestå av Det Åpne Teater og en ny enhet: Scenetekstutvikling. Scenetekstutviklingsenheten skal lokaliseres sammen med eksisterende virksomhet i Det Åpne Teaters lokaler i Oslo.

Søknaden skisserer et samlet budsjett for Dramatikkens Hus for 2008 på 13,6 mill. kroner.

På inntektssiden forutsettes det en økning i statstilskuddet på 7,2 mill. kroner til 11 mill. kroner. Foruten tilskudd fra staten forutsettes det et tilskudd på 1 mill. kroner fra Oslo kommune og 0,5 mill. kroner i andre tilskudd. Det er budsjettert med 0,35 mill. kroner i billettinntekter.

På kostnadssiden framgår det lønnskostnader på i alt 4,8 mill. kroner til 12,3 årsverk. Årsverkene fordeler seg på Dramatikkens Hus med 4,8 årsverk, scenetekstutviklingsenheten med 2 årsverk og Det Åpne Teater med 5,5 årsverk. Av budsjettoppstillingen fremgår det at ca. 5 mill. kroner er tenkt som frie midler til scenetekstutvikling. Dette tilsvarer hva Norsk Filmutvikling brukte til manusutvikling for 2007. Resterende, ca. 2,2 mill. kroner, er knyttet til lønninger, husleie og øvrig felles administrasjon og drift av Dramatikkens Hus i tillegg til det driftstilskuddet Det Åpne Teater mottar i dag.

Forslaget er på oppdrag av departementet, gjennomgått av tre fagpersoner: regissør Bentein Baardson, leder av Norske Dramatikeres Forbund Gunnar Germundson og universitetslektor Siren Leirvåg ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. De tre har på denne bakgrunn vurdert hvordan det bør legges til rette for ytterligere å fremme utvikling av ny norsk scenetekst.

Baardson, Germundson og Leirvåg tar som utgangspunkt at norsk dramatikk foreløpig bare har noen få særpregede dramatikere på høyt nivå, og sammenliknet med andre europeiske land er rekrutteringen av nye unge dramatikere forholdsvis beskjeden. Med hensyn til rammebetingelsene for dramatikere peker de på at forfatterne i for stor grad er henvist til å utvikle scenetekst på egenhånd. Fordi dramatikk og scenetekst er skrevet for å bli scenekunst, må en scenetekstutvikling være åpen og tilgjengelig for dem som skal iscenesette tekstene. Det er behov for tilbud om kontinuerlig og forpliktende dialog med dramaturger/konsulenter – avhengig av den enkelte dramatikers behov for hjelp i skriveprosessen. Det vises til film- og tv-bransjen hvor forfattere tilbys skrivestipender eller såkalt videreutviklingsstøtte under skriveprosessen. Dette utviklingsapparatet er bygd opp på en kompetansehevende måte. Konsulentordningen innen Norsk filmutvikling har bidratt til å heve kvaliteten vesentlig. Denne praksisen har bidratt til å trekke betydelig skrivetalent til filmbransjen. I dag gir Filmfondet spillefilmstøtte basert på manuskriptenes kvalitet. Ifølge de tre fagpersonene tyder tilbakemeldingene fra brukerne på at filmutviklingens ordning for manuskriptstøtte er en god mal for hvorledes en utvidet utviklingsordning for scenedramatikk kan organiseres. Mange som skriver dramatikk og scenetekst har sitt eget nettverk og får sine verk ut i verden, med eller uten økonomisk støtte i skriveprosessen. En utvidet scenetekstutvikling vil kunne fange opp tekster skrevet av forfattere utenfor nettverk, og tilby disse utvikling, økonomisk støtte og tilgang på nettverk.

Baardson, Germundson og Leirvåg støtter ideen om et Dramatikkens Hus, som Det Åpne Teater med støtte av Norske Dramatikeres Forbund har lansert. Gruppens konklusjon er at etablering av Dramatikkens Hus er avgjørende for framdriften og vitaliteten innen dette feltet. Gruppen ser følgende punkter som en forutsetning for opprettelsen av en slik institusjon:

• Dramatikkens Hus skal være et autonomt, nasjonalt kompetansesenter for scenetekst.

• Huset skal tilby utviklingsmuligheter på et høyt profesjonelt nivå for forfattere av scenetekst.

• Dramatikkens Hus skal sikre sterke faglige relasjoner mellom dramatikere/scenetekstforfattere og teaterprodusenter – både i det frie feltet og ved institusjonsteatrene. Huset skal formidle tekster av høy kvalitet til egnede produsenter.

• Dramatikkens Hus skal være et laboratorium for scenekunst. Huset skal romme en tverrfaglig møteplass for utforskning av scenisk uttrykk i møtet med tekst, og tilby verktøy og arena for å utvikle tekst gjennom praktisk arbeid.

• Dramatikkens Hus skal være et nasjonalt tilbud med gode relasjoner til andre regionale institusjoner med tanke på samarbeid om tekstutvikling og scenekunstutvikling.

• Dramatikkens Hus skal samarbeide med Dramatikerforbundet, Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum for å sikre en bred forankring i hele scenekunstmiljøet.

Gruppen mener det er naturlig å tenke seg en omlegging av Det Åpne Teater til Dramatikkens Hus, hvor det legges et primært fokus på manusprosess, ikke produksjon. Dette forutsetter utvidet driftsstøtte for å sikre nødvendig nettverk for kompetanse, profesjonelt og kvalifisert personell som konsulenter, dramaturgiat og laboratorievirksomhet. Gruppen mener videre at en eventuell opprettelse av en slik institusjon ikke må gå på bekostning av de muligheter man i dag har når det gjelder ulike finansieringskilder for støtte til scenetekst. Dette vil kunne medføre en reduksjon av spredningen i feltet, og man kan dermed risikere redusert mangfold og estetisk bredde.

Baardson, Germundson og Leirvåg mener det ikke bør være en motsetning mellom støtteordningen til scenetekstutvikling gjennom Norsk kulturråd og en eventuell etablering av Dramatikkens Hus med en utvidet scenetekstutvikling. Det er tvert imot viktig med en arbeidsdeling og en bro mellom to pilarer i arbeidet med utvikling av scenetekst, en støtteordning med et eget utvalg i Norsk kulturråd og en praktisk og konkret laboratorievirksomhet ved et Dramatikkens Hus. Prinsippet om «armlengdes avstand» som grunnlag for Kulturrådets støtteordning er viktig for å sikre mangfold og kvalitet på et mest mulig fritt grunnlag. Møte med, og et aktivt samarbeid med, dramaturger og andre scenekunstnere er viktig for å ivareta veien fra tekst til iscenesettelse, samt dramatikeres behov for å forstå og erfare denne prosessen for å kunne skrive tekst for scenen.

Når det gjelder Kulturrådets tredelte ordning for scenetekstutviklingen mener Baardson, Germundson og Leirvåg at formål 1, kortidsengasjement for forfatter, og formål 2, scenetekstutvikling, fortsatt bør ivaretas av Kulturrådet, men at formål 3, oppfølgingsstøtte for scenetekstutvikling, bør legges til Dramatikkens Hus. Det blir også foreslått at nåværende tilskuddsordning for ny norsk og samisk dramatikk, den såkalte refusjonsordningen, legges inn som en del av finansieringen for aktivitetene i Dramatikkens Hus. Gruppen mener ordningen er foreldet, og med fordel kan benyttes på en mer vital måte til nytte for hele scenekunstfeltet.

9.3.2.6 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene fra Baardson, Germundson og Leirvåg og slutter seg til at det er ønskelig å satse ytterligere på scenetekstutvikling. På denne bakgrunn støtter departementet forslaget om å utvikle et Dramatikkens Hus.

Departementet slutter seg også til at refusjonsordningen for de faste scenekunstinstitusjonene ved uroppføringer av ny norsk og samisk dramatikk kan omdisponeres. Dette vil være i tråd med den generelle holdningen at institusjonenes virksomhet bør støttes ved det faste årlige rammetilskuddet og i minst mulig grad gjennom særskilte formålsbestemte tilskudd etter søknad.

I det videre arbeidet med å utvikle Dramatikkens Hus vil også tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og scenetekstutvikling under Norsk kulturråd bli vurdert.

Det er behov for å gå nærmere gjennom de kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser av en utvikling av Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk, og departementet vil sette i gang et slikt arbeid i kontakt med berørte parter.

9.3.3 Tiltak:

• Departementet vil støtte oppbyggingen av en ny internasjonal festival for samtidskunst i Oslo.

• Departementet vil bidra til å sikre Ibsenfestivalens kunstneriske nivå gjennom styrket tilskudd til Nationaltheatret.

• Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk og vil vurdere kostnader og andre konsekvenser på bakgrunn av søknaden fra Det Åpne Teater.

• Refusjonsordningen for ny norsk og samisk dramatikk vil bli omdisponert til andre formål for scenetekstutvikling.

• Tilskudd til ny norsk dramatikk/scenetekstutvikling styrkes.

• Departementet støtter arbeidet med utviklingen av Den Unge Scenen.

9.4 Scenekunsttilbudet til barn og unge

9.4.1 Innledning

Det er regjeringens målsetting at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får, jf. St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida . Møter med kunst og kultur gjennom oppveksten bidrar til opplevelser og kunnskap som kan danne grunnlag for egen utfoldelse og utvikling av evnen til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. En omfattende kulturforståelse gjør barna bedre rustet til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet.

Kultur- og kirkedepartementet bidrar i stor grad med midler til det profesjonelle teatertilbudet for barn og unge. Dette skjer både gjennom rammetilskudd til teaterinstitusjonene, og gjennom tilskudd til andre faste tiltak som har barn og unge som målgruppe. Barne- og ungdomsteater tilgodeses også gjennom Frifondordningen, gjennom prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. I tillegg utgjør scenekunst en vesentlig del av det tilbudet som formidles gjennom Den kulturelle skolesekken.

9.4.2 Scenekunstinstitusjonenes arbeid med teater for barn og unge

Tabell 9.4 viser antall publikum på forestillinger rettet mot barn og unge og antall forestillinger og oppsetninger rettet mot barn og unge for perioden 2004–2006. Tabellen omfatter institusjonsteatrene og Riksteatret.

Det framgår av tabellen at det er stor variasjon i oppsetningstilbudet for barn og unge ved institusjonene, noe som bl.a. skyldes at institusjonene legger ulike definisjoner til grunn når de definerer hva en oppsetning er. Kultur- og kirkedepartementet tar, i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening, sikte på å få utarbeidet en definisjon av hva som skal betegnes som oppsetning.

Som det fremgår av tabellen har alle institusjonene tilbud rettet mot barn og unge. I 2006 er det rapportert om til sammen 472 437 publikummere fordelt på 2 731 forestillinger og 126 oppsetninger. Dette utgjør 39 pst. av de totale publikumstall ved disse institusjonene, 40 pst. av alle forestillinger og 35 pst. av alle oppsetningene. I 2004 og 2005 er forholdstallene omtrent de samme. Sett under ett er det derfor grunnlag for å si at institusjonsteatrenes tilbud til barn og unge i dag utgjør en vesentlig del av deres virksomhet.

Tilbudet varierer i stor grad. Noen teatre har spesialisert seg på tilbud til barn og unge. Ved Hordaland Teater var 84 pst. av det totale antall forestillinger i 2006 rettet mot barn og unge, og forestillingene samlet 64 pst. av det totale publikummet. Ved Agder Teater var 74 pst. av forestillingene i 2006 rettet mot barn og unge, og forestillingene samlet 60 pst. av det totale publikummet. Rogaland Teater og Haugesund Teater har også en betydelig del av virksomheten rettet mot barn og unge.

Institusjoner som ikke har status som statsinstitusjon, nasjonal institusjon eller region-/landsdelsinstitusjon, framgår ikke av tabellen ovenfor. Disse utgjør en viktig del av det samlede teatertilbudet til barn og unge i Norge. Eksempler er Brageteatret i Buskerud, Figurteateret i Nordland, Nord-Trøndelag Teater 1 , Oslo Nye Teaters Dukketeater for å nevne noen.

Brageteatret i Buskerud har hovedsakelig barn og unge som målgruppe for sin profesjonelle teaterdrift. Brageteatret er organisert som et aksjeselskap og er eid av Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Virksomheten mottar tilskudd fra regionen og Kultur- og kirkedepartementet over kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Brageteatret har, sammen med Drammen barne- og ungdomsteater, bygget to av salene i Union Scene.

Figurteatret i Nordland hadde 15 års jubileum i 2006. Figurteatret er forvaltet av Nordland fylkeskommune og mottar tilskudd fra regionen og Norsk kulturråd, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Teatret satte ifølge årsrapporten for 2006 ny publikumsrekord med 21 708 publikummere fordelt på 254 forestillinger.

9.4.3 Tilbudet til barn og unge – innhold

Gjengangere på de fleste institusjoner er klassikere som Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter , Emil i Lønneberget og Mio min Mio samt Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by og Hakkebakkeskogen. Tall fra Norsk teater- og orkesterforening viser at det i 2006 ble oppført 33 oppsetninger med norsk samtidsdramatikk rettet mot barn og unge ved institusjonsteatrene. Av i alt 126 oppsetninger rettet mot barn og unge i 2006 utgjør dette 26 pst. Det er regionteatrene som først og fremst står for dette tilbudet. Klassikerne dominerer fortsatt teatertilbudet for barn og unge ved de store institusjonene selv om det er store forskjeller.

Tilbudet fra scenekunstinstitusjonene omfatter mye mer enn «vanlig teater». Riksteatret har lenge hatt et eget dukketeaterensemble. Dukketeater er også hyppig på repertoaret til Hordaland Teater. Agder Teater har satset på dukketeater for både barn og voksne og arrangerte den første Internasjonale figurteaterfestivalen i 1992. Eventyrstund og opplesning er også en del av repertoaret ved institusjonsteatrene, men dette registreres vanligvis ikke som egne oppsetninger.

Institusjonsteatrene har størst tilbud til de minste barna. Det er en særskilt utfordring å få ungdom i alderen 13-17 år til å gå i teatret, og dette er en utfordring mange institusjonsteatre arbeider målbevisst med. Erkjennelsen av behovet for bedre kommunikasjon med et ungt publikum er bakgrunnen for initiativet til prosjektet Den Unge Scenen – DUS, hvor flere institusjonsteatre inngår som samarbeidspartnere. Det Norske Teatret, som de senere år har produsert flere forestillinger som kommuniserer direkte med et ungt publikum, er hovedansvarlig for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner. Prosjektet er særskilt omtalt under kapittel 9.3.2.3.

9.4.4 Teater med barn og unge

Flere regionteatre har egne oppsetninger hvor barn og unge spiller teater for barn og unge innenfor en profesjonell ramme. Aktiviteten er delvis organisert som en integrert del av den øvrige teaterdriften, slik som ved Rogaland Teater og ved Haugesund Teater, eller som et mer eller mindre integrert samarbeid med kulturskolen eller et lokalt barne- og ungdomsteater, slik som ved Agder Teater og ved Teater Ibsen.

Barne- og ungdomsaktiviteten ved Rogaland Teater er en integrert del av Rogaland Teater. Aktiviteten drives som en klubbvirksomhet hvor barn og unge opptas som medlemmer mot å betale medlemskontingent. Det arbeides i klubben med sansetrening, pantomime, improvisasjon, rollespill, stemmebruk, sang, tekstforståelse og formidling, teatersport og scenekamp. Barne- og ungdomsteatret har to produksjoner årlig hvor utvalgte klubbmedlemmer får delta. Den ene på teatrets hovedscene, mens den andre har vært på teatrets intimscene eller i den nye Teaterhallen. I tillegg arrangeres det en lukket forestilling på hovedscenen slik at alle medlemmene skal få anledning til å stå på scenen i løpet av året. Forestillingene på hovedscenen har i snitt hatt 25 000 besøkende med en besøksprosent på over 90 pst. Ungdomsproduksjonene på Intimscenen eller i Teaterhallen har hatt et snitt på nærmere 4 000 besøkende og en besøksprosent på over 80 pst. Mens barneteatret gjerne spiller eventyrkomedier og klassikere, satser ungdomsteatret både på samtidsdramatikk og på egne versjoner av klassikere. Ungdomsteatret er også aktivt engasjert i Den Unge Scenen – DUS.

Rogaland Teater viser til en økende interesse for organisering og drift av sitt barne- og ungdomsteater og har tatt mål av seg til å bli et internasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsteater. Kompetansesenteret skal etter planen initiere nasjonale og internasjonale nettverk av barne- og ungdomsteatre og bidra til kompetanseheving gjennom kurs, seminarer og utvikling av ny og relevant litteratur. Det legges også opp til etablering av et dokumentasjonssenter med en digitalisert manusbank som etter teatrets syn vil kunne være en ressurs i formidling og spredning av barne- og ungdomsteatervirksomhet.

Teater Ibsen produserer hvert år en oppsetning for og med barna i Kulturskolen med forestillinger i Festiviteten i Skien. Barna skriver manus, musikk, designer kostymer og kulisser, er skuespillere, musikere og dansere. Barna ved de forskjellige linjene ved kulturskolen bidrar til de ulike deler av produksjonen. Etter at et konsept er vedtatt, løftes det over til Teater Ibsen som står for introduksjon, produksjon og gjennomføring av prøver og forestillinger med samme ressurstilgang som de øvrige produksjonene.

Agder Teater har sekretariatet for Kristiansand Barne- og Ungdomsteater og setter opp én oppsetning per år med barne- og ungdomsteatret. Agder Teater bidrar med den profesjonelle rammen etter modell av Rogaland Teater og har ansvar for kostymedesign, scenografi, koreografi, sanginnstudering, musikk og instruksjon. Foreldrene er i stor grad involvert og bidrar med alt fra påkledning til å skaffe annonser.

Inkludering av barn og unge i produksjonene bidrar til en tidlig interesse for scenekunst og til utvikling av flere talenter på feltet. Denne virksomheten gir dessuten teaterinstitusjonene en god mulighet til å nå fram til publikumsgrupper som det ellers er vanskelig å nå, spesielt ungdom. Terskelen for å oppsøke en teaterforestilling er lavere med venner og bekjente blant de medvirkende. Med den ressurstilgang som denne virksomheten er gitt ved flere av regionteatrene, oppnås dessuten en høy grad av profesjonalitet over forestillingene. Teater som inkluderer barn og unge hører derfor naturlig med som en integrert del av teatrenes profesjonelle virksomhet. Selve undervisningen av barna, klubbaktiviteter, teaterskoledrift og liknende, må imidlertid finansieres lokalt eller gjennom egenbetaling.

9.4.5 Frie sceniske grupper og andre tilbud

Frie sceniske grupper er viktige bidragsytere til det profesjonelle scenekunsttilbudet til barn og unge. De frie sceniske gruppene er også vesentlige bidragsytere til det tilbudet som formidles gjennom Den kulturelle skolesekken. Tilbudet er variert. Det er ofte originalt og dekker de fleste genrer. En stor del av det totale tilbudet er urpremierer.

Lange ventelister til barneteatrene viser at det er stort potensial for vekst i amatørteaterfeltet.

I følge statistikken er det barneteater som oftest står på amatørenes repertoar. Norsk teaterråd oppgir følgende stykker som medlemsgruppenes ti mest spilte: Reisen til julestjernen, Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus, Trollmannen fra Oz, Pippi Langstrømpe, Grease, Folk og røvere i Kardemomme by, Lyst på livet, Rent, og Heksene – det vil si at sju av amatørenes mest spilte stykker er barneklassikere.

Det finnes også teaterfestivaler spesielt rettet mot barn og unge. DUS – Den Unge Scenen er allerede nevnt og Agder Teaters Internasjonale Figurteaterfestival. Vestlandske Teatersenter arrangerer festivalen Mini-Midi-Maxi med forestillinger rettet mot barn og unge, seminarer, workshops og foredrag. På festivalene deltar ofte både institusjonsteatrene, de frie gruppene og amatørteatergruppene med sine produksjoner.

9.4.6 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing der kultursektoren og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

Den kulturelle skolesekken har som sine fremste mål å:

• medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud

• legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag

• medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.

I dag får alle elever i grunnskolen, om lag 620 000 barn og unge, tilbud fra Den kulturelle skolesekken. Ordningen skal i løpet av en treårsperiode utvides til også å gjelde alle elever i den videregående opplæringen. Høsten 2007 ble det satt i gang pilotprosjekter i syv fylkeskommuner for utvidelse av ordningen.

Den statlige satsingen på Den kulturelle skolesekken ble startet opp i 2001 med tilskudd over statsbudsjettet. Fra 2003 fikk Den kulturelle skolesekken tilført midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping, og de økonomiske rammene har økt fra 60 mill. kroner i 2003 til 167 mill. kroner i 2008. I tillegg til de statlige midlene, genereres det betydelige midler fra fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kulturinstitusjoner.

Den videre utviklingen av Den kulturelle skolesekken er grundig omtalt i St. meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skolesekk for framtida . I meldingen er det foreslått enkelte endringer i fordelingsmodellen for spillemidler for å finansiere utvidelsen til videregående opplæring.

Endringene innebærer at fylkeskommunene over to-tre år vil få ansvaret for å forvalte alle spillemidlene til Den kulturelle skolesekken. Sentrale institusjoner og tiltak vil ikke lenger motta spillemidler, men vil få tilskudd til arbeid med Den kulturelle skolesekken over statsbudsjettet. For nærmere informasjon om dette henvises det til St. meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skolesekk for framtida .

Produksjon av scenekunst til Den kulturelle skolesekken skjer både ved teater-, opera- og danseinstitusjonene og i de frie sceniske gruppene. Norsk scenekunstbruk er den nasjonale formidlingsaktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. I 2006 fikk Norsk scenekunstbruk 3 mill. kroner av spillemidlene til formidling av scenekunst. Scenekunstbruket har et medlemsnettverk av fylkeskommuner og deres lokale arrangører. Nettverket omfatter i dag alle fylker utenom Oslo, Finnmark og Nord-Trøndelag med til sammen 369 kommuner. Finnmark har stått på venteliste for å komme med i Scenekunstbruket siden 2005. Scenekunstbruket tilbyr et repertoar som arrangørnettverket kan velge fra. Repertoaret blir kvalitetsvurdert i samarbeid med en faglig referansegruppe, og i dialog med fylkesnettverket. Det vises ellers til nærmere beskrivelse av Norsk scenekunstbruk i kapittel 4.2.19.

Norsk scenekunstbruk mottar årlig rapporter på aktivitet og omfang om scenekunst i Den kulturelle skolesekken, også om den aktiviteten som ikke formidles gjennom Scenekunstbruket. I kalenderåret 2006 ble det gjennom Den kulturelle skolesekken formidlet 170 produksjoner og 5 076 forestillinger for 492 849 publikummere, jf. boks 9.1. Av dette var 58 produksjoner og 2 351 forestillinger formidlet gjennom Scenekunstbruket for 228 413 publikummere.

Det frie scenekunstfeltet stod i 2006 for 113 produksjoner som utgjorde 66 pst. av alle produksjonene, 3 433 forestillinger som utgjorde 68 pst av alle forestillingene og 312 248 publikummere som utgjorde 63 pst. av det samlede publikummet.

De store scenekunstinstitusjonene og regionteatrene har i varierende grad vært aktive i Den kulturelle skolesekken, men noen av de mindre institusjonsteatrene har produsert mye for Den kulturelle skolesekken. I tabell 9.5 framgår det at institusjonsteatrene i 2006 viste 45 produksjoner som utgjorde 27 pst. av produksjonene, og 1 310 forestillinger som utgjorde 26 pst av alle forestillingene for et publikum på 160 847 publikummere som utgjorde 33 pst. av det samlede publikummet i Den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd har siden 2004 disponert 3 mill. kroner årlig av spillemidler til ny produksjon av scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Målgruppen for tilskuddsordningen er de frie sceniske gruppene. I 2006 fikk 16 prosjekter tilskudd. Majoriteten av søknadene i 2007 kom fra Oslo (41), men også Akershus (7), Sør-Trøndelag (5) og Troms (4) var godt representert. Det var ingen søknader fra Østfold, Oppland, Nord-Trøndelag, Finnmark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Norsk kulturråd og Norsk scenekunstbruk har samarbeidet om bruken av midlene slik at Norsk scenekunstbruk har fått informasjon om hvilke prosjekter som har fått produksjonsstøtte av Norsk kulturråd. Det har ikke vært noen automatikk i at prosjekter som har fått produksjonsmidler, er blitt formidlet gjennom Norsk scenekunstbruks fylkesnettverk. For å sikre en bedre sammenheng mellom produksjon og formidling av fri scenekunst vil departementet, jf. St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skolesekk for framtida , vurdere om Norsk scenekunstbruk bør disponere produksjonsmidler til ny scenekunst i stedet for Norsk kulturråd.

9.4.7 Departementets vurdering

I 2006 var 35 pst. av alle oppsetningene og 40 pst. av forestillingene i regi av de faste scenekunstinstitusjonene beregnet på barn og unge. Dette var stabilt i forhold til 2004 og 2005. I rapportene til departementet blir det ikke differensiert mellom tilbud rettet mot barn og tilbud rettet mot unge. Det synes imidlertid som at den største delen er beregnet på barn. Det foreligger heller ikke systematiske analyser av repertoaret som blir presentert.

Flere av de faste teatrene driver også teater med barn og unge som fritidstilbud med profesjonell veiledning. Svært mange har fått sin første introduksjon til teatret på denne måten enten som skuespiller eller publikummer, og teater med barn og unge er også viktig for utvikling av unge talenter. Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater har lang erfaring og høy anseelse og har søkt om midler for å utvikle et kompetansesenter for barne- og ungdomsteater på grunnlag av sitt eget barne- og ungdomsteater. Det planlagte kompetansesenteret skal inspirere og bidra til status- og kompetanseheving for barne- og ungdomsteater gjennom utdanning, kurs og seminarer og utvikling av ny og relevant faglitteratur. Kompetansesenteret vil også inneholde et dokumentasjonssenter med digitalisert manusbank som vil kunne være en ressurs i formidling og spredning av barne- og ungdomsteatervirksomhet. Departementet vil støtte dette tiltaket. Gjennom Den Unge Scenen vil kompetansesenteret kunne initiere skriveprosjekter tilrettelagt for barn og unge og fremme ny norsk barne- og ungdomsdramatikk.

Det er viktig at alle scenekunstinstitusjonene gir et variert og kvalitativt godt tilbud til barn og unge som en del av det alminnelige publikumstilbudet. Mange vil hevde at de små scenene er vel så godt egnet som hovedscenene for tilbud til barn og unge, fordi man i det lille formatet kan legge bedre til rette for den direkte og unike kommunikasjon mellom scene og sal som er et av kjennetegnene på scenekunst av høy klasse.

Det er ønskelig at flere institusjoner blir leverandører til Den kulturelle skolesekken. Som nevnt ovenfor står de frie gruppene for 66 pst. av produksjonene og 68 pst. av forestillingene i Den kulturelle skolesekken i 2006. Riksteatret, som det nasjonale turnéteatret med bred erfaring i å produsere og formidle egne og andres produksjoner, er ikke leverandør til Den kulturelle skolesekken i dag. Det må vurderes om Riksteatret kan innpasse tilbud til skolene i den alminnelige turnéaktiviteten, og bidra til kvalitetsheving av scenekunsttilbudet gjennom samarbeid med andre scenekunstinstitusjoner og frie grupper.

De store scenekunstinstitusjonene har i varierende grad vært aktive i Den kulturelle skolesekken, og det anses som viktig at skoleelever får møte profesjonell scenekunst på profesjonelle arenaer også utenfor sin egen skole.

I St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skolesekk for framtida er det gjort rede for at det er et behov for flere scenekunstproduksjoner både fra frie grupper og fra scenekunstinstitusjonene for å sikre mangfold og høy kvalitet på tilbudet til barne- og ungdomsskoleelevene, og i forbindelse med utvidelse av Den kulturelle skolesekken til videregående opplæring. Det er ønskelig å sikre at det i alle fylkeskommuner er mulig å velge scenekunstoppsetninger til Den kulturelle skolesekken fra flere tilbydere.

Det er behov for en nasjonal aktør som kan samordne hele feltet og som kan medvirke til å stimulere til produksjon av ny scenekunst, kvalitetssikre produksjonene, danne nettverk, legge til rette for kompetanseutvikling og gi faglige råd på feltet.

Norsk scenekunstbruk er pekt ut som en aktør til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. For bedre å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst vil departementet vurdere om Scenekunstbruket på sikt skal ta over forvaltingen av prosjektmidlene til ny scenekunst som Norsk kulturråd disponerer i dag, jf. St.meld. nr. 8 (2007-2008). Danse- og teatersentrum har foreslått at Norsk scenekunstbruk også kan formidle oppsetninger fra de faste institusjonene gjennom Den kulturelle skolesekken. Departementet vil vurdere ulike sider av dette forslaget nærmere.

Norsk scenekunstbruk leverer med hjelp av et fagråd kvalitetssikrede produksjoner fra frie grupper til medlemsfylkene, dvs. alle fylker unntatt Finnmark som står på venteliste og Oslo samt Nord-Trøndelag som foreløpig ikke har søkt medlemskap.

Norsk scenekunstbruk er i dag organisert som en avdeling i Danse- og teatersentrum. Det må vurderes om Norsk scenekunstbruk skal organiseres som eget rettssubjekt.

Den Unge Scenen er også viktig for utviklingen av ny norsk dramatikk. Det vises til omtale under kapittel 9.3.2.3.

Den videre statlige satsingen på scenekunst for barn og unge vil dels skje gjennom rammetilskuddet til institusjoner og tiltak og gjennom utvikling av Den kulturelle skolesekken.

Boks 9.1 Den kulturelle skolesekken 2006 - scenekunst

Totaloversikt

Tallene baserer seg på rapporter innhentet fra Norsk Scenekunstbruks 16 medlemsfylker og de tre fylkene utenom Scenekunstbruket (Finnmark, Nord-Trøndelag og Oslo), samt kommunene Bergen, Lørenskog, Karmøy og Bodø som får direkte midler til Den kulturelle skolesekken.

Tabell 9.5 Hele landet

	Produksjoner	Forestillinger	Publikum
Scenekunstbruket (sceniske kompanier)	58	2 351	228 413
Andre sceniske kompanier u/Scenekunstbruket	55	1 082	83 835
Institusjonsteatre/ tiltak	45	1 310	160 847
Andre	12	333	19 754
Totalt	170	5 076	492 849

Tabell 9.6 Fylkesvis

	Produksjoner	Forestillinger	Publikum
Møre og Romsdal
Scenekunstbruket/frie grupper	11	421	44 267
Institusjonsteatre	4	81	14 056
Andre	1	39	2 447
Totalt	16	541	60 770
Sogn og Fjordane
Scenekunstbruket/frie grupper	11	162	12 685
Institusjonsteatre	2	57	3 838
Andre	1	19	1 455
Totalt	14	238	17 978
Hordaland m/Bergen
Scenekunstbruket/frie grupper	15	307	23 884
Institusjonsteatre	7	36	7 940
Andre	3	47	3 969
Totalt	25	389	35 793
Rogaland m/Karmøy
Scenekunstbruket/frie grupper	7	133	8 123
Institusjonsteatre	2	66	5 733
Andre	3	139	5 964
Totalt	12	338	19 820
Vest-Agder
Scenekunstbruket/frie grupper	9	244	29 100
Institusjonsteatre	1	8	850
Totalt	10	252	29 950
Aust-Agder
Scenekunstbruket/frie grupper	6	121	12 852
Institusjonsteatre	2	30	3 285
Totalt	8	151	16 137
Telemark
Scenekunstbruket/frie grupper	6	249	23 371
Institusjonsteatre	1	102	10 100
Totalt	7	351	33 471
Buskerud
Scenekunstbruket/frie grupper	2	102	7 071
Institusjonsteatre	2	220	28 313
Totalt	4	322	35 384
Vestfold
Scenekunstbruket/frie grupper	19	407	36 071
Institusjonsteatre	1	9	190
Totalt	20	416	36 261
Østfold
Scenekunstbruket/frie grupper	6	186	21 447
Institusjonsteatre	2	109	9 532
Andre	1	41	2 419
Totalt	9	336	33 398
Finnmark
Frie grupper	3	36	3 116
Institusjonsteatre	1	6	529
Totalt	4	42	3 645
Troms/Svalbard
Scenekunstbruket/frie grupper	5	52	3 047
Institusjonsteatre	2	22	2 054
Andre
Totalt	7	74	5 101
Nordland m/Bodø
Scenekunstbruket/frie grupper	11	211	17 668
Institusjonsteatre	4	8	1 090
Andre
Totalt	15	219	18 758
Nord-Trøndelag
Frie grupper
Institusjonsteatre	1	20	5 669
Andre
Totalt	1	20	5 669
Sør-Trøndelag
Scenekunstbruket/frie grupper	10	172	12 959
Institusjonsteatre
Andre
Totalt	10	172	12 959
Hedmark
Scenekunstbruket/frie grupper	13	198	15 441
Institusjonsteatre	1	45	3 592
Andre
Totalt	14	243	19 033
Oppland
Scenekunstbruket/frie grupper	7	241	25 419
Institusjonsteatre
Andre
Totalt	7	241	25 419
Akershus
Scenekunstbruket/frie grupper	13	92	7 127
Institusjonsteatre	8	448	53 556
Andre
Totalt	21	540	60 683
Oslo
Frie grupper	6	100	8 600
Institusjonsteatre	5	43	10 520
Andre	3	48	3 500
Totalt	14	191	22 620

9.4.8 Tiltak

• Norsk scenekunstbruk styrkes for å innlemme Finnmark og for å innlemme produksjoner fra de faste scenekunstinstitusjonene i formidlingsordningen/Den kulturelle skolesekken.

• Det må vurderes om Riksteatret kan produsere tilbud i Den kulturelle skolesekken og bidra med kompetanseutvikling og kvalitetsheving av scenekunsttilbudet i Den kulturelle skolesekken.

• Det foretas en systematisk analyse av det repertoaret som presenteres for barn og unge ved de faste scenekunstinstitusjonene og gjennom Den kulturelle skolesekken, for å få bedre kunnskap om dette og som utgangspunkt for eventuelle tiltak, jf. også stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken.

• Rogaland Teater styrkes med sikte på oppbygging av kompetansesenter med manusbank.

• Styrke tilskuddet til institusjoner som driver teater for og med barn og ungdom på profesjonelt nivå.

• Vurdere om Norsk scenekunstbruk skal ta over forvaltningen av prosjektmidler til ny scenekunst som Norsk kulturråd disponerer i dag.

• Departementet støtter arbeidet med utviklingen av Den Unge Scenen.

9.5 Scenekunstens spillesteder – vedlikehold og fornyelse 2

9.5.1 Innledning

Scenekunstens spillesteder gir ikke bare de fysiske forutsetninger, muligheter og begrensninger for produksjon og framføring av scenekunsten, men er i mange tilfeller et sentralt element i institusjonens identitet. De fleste teatre, operaer og andre scenekunstinstitusjoner er så nær knyttet til sine spillesteder at bygningens navn er det samme som navnet på institusjonen.

Eiendomsforvaltning med drift, vedlikehold og utvikling av bygninger og lokaler er en langsiktig virksomhet med stadig flere og høyere krav til faglig kompetanse. Når eiendomsforvaltningen svikter av ulike årsaker, vil det kunne få betydelige negative konsekvenser for scenekunsten. Utgangspunktet for redegjørelsen i dette kapitlet er problemstillinger som de siste årene er knyttet til nedprioritert vedlikehold av bygninger, og manglende avsetninger til utskifting av sceneteknisk utstyr ved noen av teatrene som får statlig driftstilskudd.

Kapitlet innledes med et historisk tilbakeblikk på utviklingen av scenekunstens spillesteder, med hovedvekt på de siste to hundre årene, og en kort redegjørelse for statens føringer de siste tyve årene ved tilskudd til drift og investeringer. Deretter følger en omtale av eierskap og eiendomsforvaltning. Det gis videre en redegjørelse for situasjonen i dag for scenekunstinstitusjonenes organisering, innsats og ressursbruk i ivaretagelsen av ansvaret for vedlikeholdet av bygninger og fornyelse av sceneteknisk utstyr. Kapitlet avsluttes med mulige tiltak og anbefalinger for å bedre den framtidige forvaltningen på feltet.

9.5.1.1 Historisk tilbakeblikk

I utgravinger av antikke greske bystater fra ca. 400 år før vår tidsregning har en funnet arenaer for friluftsteater der spilleplassen er sentralt plassert, og med publikumsplassene på jevnt stigende trappetrinn i form av en halvsirkel rundt spilleflaten, et amfi 3 . Bak spilleplassen var det ofte et treskur («skene»), hvor skuespillerne kunne gjøre sin entré og sorti og dessuten skifte masker og kostymer. I romernes amfiteater var spilleflaten fullstendig omkranset av en oval form med tilskuerplassene fordelt på jevnt stigende trinn. Innholdet av scenekunsten endret også karakter. Vi kan forestille oss at klar tale var mindre viktig for opplevelsen av romernes gladiatorkamper i Colosseum og lignende amfiteatre, sett i forhold til de greske dramaene, hvor ordet, både talt og sunget, trolig var svært betydningsfullt for publikums opplevelse av forestillingene. Det greske amfiteatret er berømt for sin akustikk. Amfiformen og materialenes overflate bar lyden forbausende sterkt og klart like til bakerste rad. Amfiteatret etter det greske forbildet er også egnet for dagens scenekunst. Teater i friluft brukes av Agder Teater i Fjæreheia i Grimstad. Dessuten brukes slike arenaer i framføringen av historiske spill, for eksempel «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad i Verdal.

9.5.1.2 Om lokaler for norske scenekunstinstitusjoner de 200 siste årene

Utformingen av scenekunstbygningene reflekterer den historiske utviklingen av scenekunsten fra illusjonsteatret med naturalisme og realisme til symbolisme og eksperimentering med nye utrykksformer. Scenerommene er også utviklet etter hvem kunsten henvender seg til – fra hoffene og de lukkede private selskap til det offentlige publikum.

Fra 1500-tallet har elever fra latinskoler hatt forestillinger, spesielt om bibelske tema. På 1700-tallet ble det i Sverige og Danmark utviklet hoffteater. Christian V’s teaterforbud fra 1738 til 1746 virket i Norge i praksis fram til 1802. Samtidig ble de private dramatiske selskapene etablert og fikk en sterk stilling. Disse besto av en lukket krets fra øvre samfunnsklasser som spilte forestillinger i sine private hjem. Medlemmene vekslet mellom å være skuespillere, «agerende dillettanter», og tilskuere. I tillegg var det omreisende trupper. I perioden fra 1800 til ca. 1939 ble det bygd private teaterlokaler for de dramatiske selskapene i de største byene. Dette var i stor grad ombygde lokaler, men også nybygg som i Bergen (1800), Drammen (1801) Oslo (1802), Kristiansand (1807), Trondheim (1807) og Halden (1820). Teatrene for de dramatiske selskapene ble innredet med utgangspunkt i at skuespillerne og publikum tilhørte samme selskap.

I tillegg ble det bygd offentlige teatre som Strømbergs Teater (1827) og Christiania Teater (1836) i Oslo og Børsteatret (1839) i Drammen. Mens lokalene for de dramatiske selskapene i de fleste tilfellene ble lokalisert utenfor sentrum, ble de offentlige teatrene lokalisert i sentrum for å tiltrekke seg publikum. De private teatrene i Norge for de dramtiske selskapene hadde likhetstrekk med hoffteatret i sin lukkethet. De første offentlige teatrene i Norge hadde de offentlige teatrene i Europa som forbilde. Rundt 1830 endrer de dramatiske selskapene seg til dannede selskaper, og teaterlokalene blir leid ut til profesjonelle omreisende trupper. Fra 1850 har de private selskapene karakter av eier- og driftsselskaper for teaterlokalene. Disse selskapenes teaterbygninger i Oslo, Bergen, Trondheim, Arendal og Halden ble bygd om og etter hvert tatt i bruk av offentlige teater. Ombyggingene skulle dekke endrede funksjoner fra overklasseforlystelse til folkeforlystelse, og omfattet blant annet tiltak for å skille inngang og faciliteter for skuespillere og publikum, og ombygging av salongene slik at man kunne skille mellom gode og mindre gode plasser med differensierte billettpriser. I noen av lokalene ble det montert trekk for scenetepper og belysning – først oljelamper og senere gasslys. Deler av disse lokalene finnes i dag i Trøndelag Teater i Trondheim og Centralteatret i Oslo.

I perioden fra 1870 til 1909 ble det oppført flere offentlige teaterhus etter mønster fra teaterhus på det europiske kontinentet. Teaterhusene ble utformet som representative, frittliggende monumentalbygg, og skillet mellom teatrets produksjonsrom og publikums opplevelsesrom ble tydelig. Denne påvirkningen er tydelig ved oppføringen av teaterhusene for Nationaltheatret i 1899 og Den Nationale Scene i 1909. Dette gjelder også for Drammen Teater fra 1870 og Teaterbygningen i Stavanger (nå Rogaland Teater) fra 1883. I tillegg til at dette er frittliggende bygninger, ofte med teaterplass, er hovedinngangene markert med flere portaler, søyler og kraftig gavl. Nationaltheatret har i tillegg kuppel over scenehuset (dagens hovedscene). Bak hovedinngangene ble det bygd vestibyle, foyer, korridorer og trappehus. De hesteskoformede salene (salongene) hadde flere etasjer og ble avsluttet med balkonger (losjer) og proscenium. Scenene ble bygd med snorloft og scenemaskineri. Bak scenene ble det bygd skuespillergarderober og verksteder. Disse teaterhusene brukes også i dag, men er mer eller mindre bygd om. Rogaland Teater er eksempel på et bygningskompleks som er bygd om og bygd ut i mange omganger: Tilbygg med toaletter i 1895, tilbygg med bakscene og skuespillergarderobe i 1900, ny sidefløy med verksteder i 1919, utvidelse av publikumsfoyer og flytting av hovedinngangen i 1951, ombygging av hovedsalen først i 1959 og så i 1974, nye skuespillergarderober og friluftsterrasse ved kafeen i 1972, tilbygg med intimscene og kontorlokaler i 1974, scenetårn i 1980, påbygg for nytt inngangsparti og tilbygg med blant annet verksteder i 2001 og ombygging av nabobygning til barne- og ungdomsteater i 2006.

Nationaltheatret har beholdt den ytre formen, men er både bygd om for å gi rom for nye scener og gjenoppbygd etter skader fra brannene i 1943 og 1980. Det scenetekniske utstyret er også fornyet. I 1930 ble den faste scenen erstattet med dreiescene. Ved gjenoppbyggingen etter den siste brannen ble blant annet følgende nytt sceneteknisk utstyr installert: hev- og senkbare lysbroer, elektronisk styrte teppetrekk, punktheiser og hydraulisk transportpodium. Over hovedscenen ble det montert elektroniske styrepulter for betjening av utstyret.

Teatersalongen i Den Nationale Scene fikk store skader da den i 1940 ble truffet av en bombe. Gjenoppbyggingen etter skaden var preget av modernisering. Etter dette er det gjennomført flere ombygginger, blant annet for å innpasse lydstudio og fjerning av losjene. I 2001 ble det gjennomført et større ombyggingsprosjekt med blant annet tilbakeføring av teatersalongen til stilen før moderniseringen.

I samme periode som oppføringen av de monumentale teaterhusene ble det i mindre byer oppført selskaps- og forlystelseshus som ofte fikk navnet «Festiviteten». Flere av Festivitet-bygningene var monumentale. Husene kan ses på som en forløper for kulturhusene. De er brukt til blant annet formidling av scenekunst. Det mest vanlige er at salene i disse bygningene har flatt gulv og løse stoler, scenegulvet er hevet en meter over salen med små sidescener og uten scenemaskineri. Festiviteten i Skien fra 1891 benyttes i dag av Telemark og Vestfold Regionteater, og Festiviteten i Kristiansund fra 1914 benyttes av Operaen i Kristiansund.

I mellomkrigstiden fikk ideen om «teater for alle» eller folketeatret betydning for utformingen av salene/salongene med sterkt skrånende gulv i amfi. Dette gir en mindre differensiering mellom fine og mindre fine plasser. Scenerommet ble bygd bredere, var nærmere salen og var dreibart. Dette ga scenen mindre preg av å være et «titteskap». Folketeaterbygningen i Oslo fra 1935 er et eksempel på dette. I denne perioden ble det også bygd teaterhus primært for nyere dramatikk, f.eks. Det Nye Teater (nå Oslo Nye Teater). Sceneteknikken ble modernisert med heisbart scenegulv og motorisert lystrekk.

Etter andre verdenskrig ble det bygd biscener og tilleggsscener som er mer fleksible enn hovedscenene. Flyttbare publikumsamfi gjør det mulig å endre rommet for sal og scene og forholdet mellom disse funksjonene. Nationaltheatrets amfiscene og Den Nationale Scenes lille scene ble bygd på 1960-tallet, intimscenen i Rogaland Teater ble bygd på 1970-tallet, biscenen for Telemark og Vestfold Regionteater i Festiviteten og teaterloftet ved Trøndelag Teater ble bygd på 1980-tallet, og Nationaltheatrets malersal ble tatt i bruk som scene på 1990-tallet.

De nye teaterhusene ble bygd med flere scener, der biscenene hadde færre publikumsplasser enn hovedscenene. Dette gjelder Agder Teater med biscene (1977), Det Norske Teatret med scene 2 og prøvesal (1986), Trøndelag Teater med teaterkjeller og studioscene (1997), Hålogaland Teater og Nordland Teater med blackbox (2005). Noen teatre etablerte også mindre scener utenfor hovedbygningen.

Ved egen lov fra 1948 ble Riksteatret opprettet. Teatrets oppgave er blant annet å fremme arbeidet med å bygge tidsriktige teaterbygninger. Fra 1950 har staten gitt tilskudd til samfunnshus og kulturhus med scene og sal. Riksteatret har medvirket til at disse husene har funksjonelle lokaler for visning av Riksteatrets forestillinger og annen scenekunst. På 1970- og 80-tallet ble det opprettet flere teatre med lokaler i kulturhus: Hålogaland Teater med lokaler i kulturhuset i Tromsø fra 1984–2005, Teatret Vårt med lokaler i kulturhuset i Molde fra 1976, Telemark og Vestfold Regionteater med lokaler i Ibsenhuset i Skien fra 1976 fram til etableringen i Festiviten i 1985, Sogn og Fjordane Teater med lokaler i Førdehuset fra 1976, Hordaland Teater med lokaler i kulturhuset i Stend i Bergen, Beaivváð Sámi Teáhter fra 1981 med lokaler i kulturhuset i Kautokeino og Haugesund Teater fra 1986 med lokaler i kulturhuset Festiviteten.

Etter 1980 er det i tillegg bygd spesialiserte teaterhus med hovedscene, biscene, prøvesaler, verksteder og administrasjonslokaler i samme hus. I 1985 tok Det Norske Teatret i bruk de nye lokalene i Oslo. Det scenetekniske utstyret i hovedscenen omfatter maskineri over og under scenen slik at bredden og dybden kan endres. I hovedsalen kan takhøyden endres ved å regulere himlingen. I tillegg ble det installert motorisert scenetrekk og moderne lyd- og lysutstyr. Med dette scenetekniske utstyret gis det større rom for avansert sceneografi, noe som inngår som en viktig del av publikums opplevelse av kunsten. Det nye Trøndelag Teater, som ble bygd sammen med den gamle teaterbygningen og åpnet i 1997, er på samme måte blitt en spesialisert teaterbygning som kan tilpasses ulike uttrykksformer. Tradisjonelle teaterformer kan spilles på den gamle scenen, mens nye former passer bedre på en av de nye, fleksible scenene. Rommene gir også muligheter for samarbeid med andre scenekunstinstitusjoner som frie teatergrupper, ballett, dans og opera. De største verkstedene og montasjehallene ligger på samme plan som de nye scenene. Dette gjelder også for de nye verkstedene for Rogaland Teater som ble tatt i bruk i 2001, og for Hålogaland Teater som ble åpnet i 2005. I Hålogaland Teater er det installert blant annet følgende avansert sceneteknisk utstyr: Systemer for styring av lys, elektroakustisk anlegg for både tale og lydeffekter og scenemaskineri med blant annet 38 motoriserte trekk for løfting av dekorasjoner, lysutstyr og skuespillere opp i scenetårnet. I 2005 flyttet også Nordland Teater inn i moderne lokaler med tre scener. Den mest komplekse og teknisk avanserte scenekunstbygningen som er oppført i Norge, er Den Norske Opera & Balletts nybygg i Oslo som ble åpnet i april 2008. Bygningen på 38 500 kvadratmeter inneholder alle funksjonene for virksomheten: saler og andre publikumsarealer, scener, prøvesaler, verksteder og administrasjonslokaler. Huset har nærmere 1 000 bruksrom. I hovedscenen er det montert 16 heiser som kan endre scenegulvet slik at dette tilpasses til den enkelte produksjon. I det 35 meter høye scenetårnet er det montert 88 trekk for lys, kulisser m.v. Salene er utformet etter meget høye krav til akustikk. Hovedsalen er bygd for at lyden skal bære og spre seg til hele salen uten bruk av høytalere. Avansert datateknologi er integrert i styring og drift av løfteinnretninger, utstyr for horisontale forflytninger, og for lys og lyd. Både bygningen og det teatertekniske utstyret stiller høye krav til teknisk kompetanse for å ivareta både bruk og forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

I de siste 30 årene er det også foretatt tiltak for å gjenskape barokke teatersaler slik de var før de ble bygd om. Fredrikshald Teater fra 1838, som nå forvaltes av Halden historiske samlinger, er i perioden 1977 til 1982 restaurert og tilbakeført til opprinnelig form. Nationaltheatrets publikumsområder ble etter brannen i 1980 restaurert i samsvar med fredningen i 1983. Drammen Teater brant i 1993, men ble i 1997 gjenoppbygd tilnærmet lik den opprinnelige bygningen. Bygningen Drammen Teater brukes nå til formidling av forskjellige scenekunstneriske uttrykk uten å være knyttet til en særskilt institusjon. Den Nationale Scene ble fredet i 1993. I 2001 ble teatersalongen i hovedsalen delvis tilbakeført til opprinnelig form sammen med modernisering av teknisk utstyr og anlegg.

Fra 1980-tallet er det også bygd spillesteder i ombygde industrilokaler. Scener og saler er ofte fleksible rom av typen black box. Lokalene passer godt for kunstneriske uttykk som ikke er avhengig av store kulisser og dekorasjoner, og har derfor heller ikke store bak- og sidescener og avansert scenemaskineri. Scenerommene har oftes lyd- og lysanlegg. Lokalene brukes først og fremst av scenekunstnere utenfor institusjonsteatrene, som prosjektteater og frie sceniske grupper. I de største byene er flere tidligere industri- og verkstedlokaler transformert til lokaler for scenekunst. Black Box Teater i Oslo hadde fra 1986 lokaler i en ombygd maskinhall og har fra 2005 lokaler i en ombygd sjokoladefabrikk. Det Åpne Teater i Oslo har siden 1987 hatt lokaler i et ombygd sveiseverksted. I en tidligere sardinfabrikk i Bergen har USF Verftet blant annet lokaler for scenekunst. Tou Scene i Stavanger har lokaler i ombygde bryggerilokaler. Dansens Hus tok i februar 2008 i bruk lokaler for dans i en ombygd verkstedbygning.

9.5.1.3 Statlige føringer i brev om driftstilskudd fra 1990

Fram til 1990 var 10 pst. av statstilskuddet til scenekunstinstitusjonene øremerket til investeringer og vedlikehold. Dette gjaldt tilskuddene til Den Norske Opera, teatre i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og regionteatrene. Fra 1990 fikk teatrene rammetilskudd. I budsjettproposisjonen for 1990 heter det:

«I samsvar med utgreiinga frå Teaterutvalet, NOU 1988: 1 Scenekunst, har regjeringa i langtidsprogrammet gjort framlegg om å innføre ei rammetilskottsordning for dei statsstøtta teatra og Den Norske Opera. Riksteatret er halde utanfor. Den nye ordninga blir enklare og meir oversiktleg enn den noverande, og gjer institusjonane meir uavhengige av offentleg styring i den daglege drifta. Men samtidig blir det lagt eit større ansvar på styra og leiinga for teatra, og den nye ordninga vil krevje streng økonomistyring og budsjettdisiplin.»

I tråd med budsjettproposisjonen for 1990 har det i de årlige tilskuddsbrevene fra departementet vært presisert at teatrene skal sikre at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelige midler til investeringer.

9.5.1.4 Statlige bidrag til nybygg og ombygginger i perioden 1980–2007

Staten har gitt tilskudd til oppføring av nye scenekunstbygg, og til ombygging og restaurering av eksisterende bygninger. Det største prosjektet på 1980-tallet var nybygget til Det Norske Teatret. Et annet kostnadskrevende prosjekt var istandsetting og ombygging av Nationaltheatret etter brannen i 1980. Dette arbeidet ble finansiert med tilskudd fra staten og Oslo kommune i tillegg til teatrets andel. Det ble også gitt tilskudd til istandsetting og innredning av biscene ved Den Nationale Scene. Staten deltok i finansiering av nye lokaler og ombygging av eksisterende teaterhus for følgende teatre: Lokaler for Hålogaland Teater i det nye kulturhuset i Tromsø; ombygging, utbedringer og scenetårn for Rogaland Teater; istandsetting av «Festiviteten» i Skien; og restaurering av den gamle teaterbygningen til Trøndelag Teater.

På 1990-tallet var det største prosjektet tilbygget til Trøndelag Teater. Dette ble finansiert med tilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune i tillegg til statstilskuddet. I tillegg ble det gitt investeringstilskudd til utskifting av sceneriggen ved Den Nationale Scene og til kjøp og ombygging av eksisternde bygning for Det Åpne Teater i Oslo.

Etter 2000 har staten sammen med Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune gitt tilskudd til tilbygg og ombygging av Rogaland Teater, og tilskudd til ombygging av en nabobygning til barne- og ungdomsteater. Det største tilskuddet over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gikk til nytt teaterhus for Hålogaland Teater. Dette ble også finansiert med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Til Den Nationale Scene er det gitt tilskudd til ombygging av teatersalongen og utbedring av taket. Departementets økonomiske bidrag til Nordland Teaters nybygg var økt driftstilskudd til betjening av teatrets byggelån. Som kompensasjon for husleie til scenekunstinstitusjoner som har fått nye lokaler eller lokaler i ombygde hus, er driftstilskuddene økt. Dette gjelder Den Norske Opera & Ballett, Nationalteatret, Riksteatret og Dansens Hus.

Den Norske Opera & Balletts nybygg i Oslo er den desidert største enkeltsatsingen på scenekunstlokaler i Norge. Bygningen er finansiert med bevilgninger over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Under de årlige bevilgningene til Norsk kulturfond blir det gitt tilskudd til utvikling av lokaler og anskaffelse av utstyr til sceniske grupper. Norsk kulturråd forvalter disse midlene, som bl.a. omfatter tilskudd til scenekunstlokaler, sceneteknisk utstyr og utvikling av spillesteder for scenekunsten.

9.5.1.5 Eiendomsforvaltningen

Med eiendomsforvaltning forstås her forvaltning av bygninger og sceneteknisk utstyr som fysiske objekter, og forvaltning av eiendomsretten. Forvaltningen av eiendomsretten omfatter plikter og rettigheter i samsvar med lover og inngåtte avtaler. Dette kan gjelde forholdet til andre brukere av bygningen, naboer og offentlige myndigheter. Ansvaret for eiendomsforvaltningen påhviler primært huseier, men leietakere vil som regel også ha et ansvar overfor huseier for innvendig vedlikehold og drift, samt et selvstendig ansvar for sikkerhet, renhold og energibruk.

De fysiske rammene for scenekunstinstitusjonene omfatter funksjonelle lokaler for produksjon og formidling av kunsten i tillegg til administrative lokaler. Rommet for publikums opplevelse av kunsten blir en del av kunstopplevelsen. En frittstående bygning eller en fasade vil være en del av institusjonens ytre identitet. Store scenekunstbygninger kan uttrykke varig, institusjonell organisering av virksomheten, mens midlertidige lokaler i ombygde industrilokaler kan forbindes med prosjektorganisert og ikke-institusjonell organisering av kunstformidlingen. Eldre teaterbygninger vil ikke bare være et fysisk uttrykk for teatrets historie, men vil som regel ha en vesentlig kulturhistorisk verdi i seg selv. Institusjonene har ansvar for og interesse av utviklingen av bygningen i samsvar med endrede behov for funksjonelle, estetiske og tekniske oppgraderinger.

Scenekunstinstitusjonenes lokaler skal også oppfylle krav i plan- og bygningsloven herunder krav til universell utforming, og krav til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, publikumsfunksjoner og god driftsøkonomi. Ved bygging av nye scenekunsthus, som Hålogaland Teater og det nye operahuset, og ombygging av eksisterende bygninger legges det til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike scenekunstneriske uttrykk. Planlegging av lokaler for scenekunst krever dialog med brukerne. I operahusprosjektet har de funksjonshemmedes organisasjoner vært involvert i planleggingen.

I veilederen Universell utforming av kulturbygninger, utgitt av Kultur- og kirkedepartementet i 2007, er det vist eksempler på universell utforming av bygninger for scenekunst i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Dette gjelder planløsninger og bruk av farger og kontraster, utforming av utearealer med parkeringsplasser og atkomst til bygning, hovedinngang, resepsjonsskranke, utforming av dører, trapper, ramper og heiser, skilting, akustikk og rullestolsplasser i publikumssalene, og utforming av toaletter og garderobe.

Eierskapet omfatter således både det økonomiske ansvaret for scenekunstlokalene, og huseiers ansvar etter lover som ivaretar hensyn til universell utforming, helse, arbeidsmiljø, kulturvern og alt som har med sikkerhet for brukere, besøkende og omgivelser. Forvaltningen omfatter løpende drift, tilsyn, vedlikehold, reparasjoner og utbedringer, utskifting og utvikling av bygningen med tekniske installasjoner og utstyr. Vedlikehold avgrenses mot løpende drift og tilsyn på den ene siden, og på den andre siden mot oppgradering eller utvikling. Godt renhold og løpende tilsyn vil kunne forlenge levetiden og dermed redusere kostnadene til utskiftninger. Når gamle, utidsmessige eller utslitte bygningsdeler og utstyr erstattes med nytt, vil de nye komponentene gjerne ha andre og mer tidsmessige kvaliteter.

Scenekunstinstitusjoner som eier sine lokaler, må ivareta eierskapet og sikre at eiendomsforvaltningen blir ivaretatt. De fleste scenekunstinstitusjonene må dessuten ivareta ansvaret for vedlikehold og fornyelse av sceneteknisk utstyr. Dette er utstyr som kreves for drift av scenene, som over- og undermaskineri og motoriserte trekk, og lyd- og lysutstyr.

For å bevare verdien og funksjonaliteten i lokalene må tilstanden kartlegges og vedlikeholdet planlegges. På samme måte er det nødvendig med en plan for utskifting av det scenetekniske utstyret som kreves i forestillingene. Ansvaret for dette ligger hos eierne av lokalene og eierne av utstyret. Der scenekunstinstitusjonene også er eiere av lokaler og utstyr vil det være en del av institusjonsledelsens ansvar å prioritere tilstrekkelige ressurser til disse oppgavene i konkuranse med behov for midler til produksjon og formidling av scenekunst. Siden scenekunstlokalene og det scenetekniske utstyret er viktige rammer for produksjon og formidling av kunsten og for publikums opplevelser, vil scenekunsten være avhengig av at det gjennomføres planmessig vedlikehold og utskifting av teknisk utstyr. Institusjoner som framfører dramatikk som krever teknisk avansert scenografi, må i større grad enn andre institusjoner prioritere ressurser til fornyelse av slikt utstyr.

Planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå forlenger levetiden for bygninger og utstyr, og vil over tid føre til at forvaltningskostnadene blir lavere enn om midler til vedlikehold nedprioriteres. Å utsette vedlikehold for å prioritere kunstnerisk virksomhet har vist seg å være kortsiktig fordi det vil medføre større kostnader til reparasjoner og ekstraordinære investeringstiltak enn de innsparte vedlikeholdsutgiftene. De store vedlikeholds- og fornyelsesbehovene ved Det Norske Teatret, Nationaltheatret og Den Nationale Scene har de siste årene krevd, og vil de nærmeste årene kreve, at bygningsmessige og utstyrsmessige tiltak må prioriteres dersom en skal unngå problemer med driften.

Dette har enkelte teater fulgt opp, mens andre ikke har satt av tilstrekkelige budsjettmidler til framtidige investeringer og vedlikehold. Teatrene som ikke har satt av nok midler til dette, har ikke klart å løse det løpende behovet for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr innenfor de årlige budsjettene. Det har derfor i enkelte tilfeller oppstått et etterslep i vedlikeholdet. For å unngå driftsstans som følge av disse akkumulerte udekkede behovene har departementet etter 2000 måttet bidra med ekstraordninære tilskudd til utbedring av lokaler og utskifting av sceneteknisk utstyr ved flere scenekunstinstitusjoner.

I framtiden bør det som en hovedregel ikke gis ekstraordinære investeringstilskudd til vedlikehold av bygninger og utskifting av sceneteknisk utstyr. De oppsamlede utbedringsbehovene ved en del teatre krever imidlertid en større innsats. Departementet har derfor i 2008 styrket driftstilskuddet til disse institusjonene, slik at de i større grad har mulighet til å finansiere nødvendige tiltak.

I løpet av de senere tiår har det blitt stadig mer krevende å ivareta eierskapet og eiendomsforvaltningen på en betryggende måte. Dette er en viktig årsak til at eierskap til bygninger og eiendomsforvaltning stadig har blitt mer sentralisert og profesjonalisert innen privat og offentlig virksomhet. Profesjonaliseringen har utvilsomt bidratt til bedre eiendomsforvaltning ut fra de ulike mål og kriterier som legges til grunn. Store deler av den offentlige eiendomsmassen har imidlertid blitt hengende etter. Mangelfullt vedlikehold har medført et økende behov for mer kostnadskrevende reparasjoner og utbedringer. Dette skjer til tross for en allmenn erkjennelse av at det på lengre sikt gir lavere kostnader og bedre bruksverdi å drive et systematisk, forebyggende vedlikehold, fremfor å spare på vedlikeholdet og dermed måtte imøtese høyere kostnader til reparasjoner og utbedring av følgeskader.

Særlig der brukeren av bygningene også er eiendomsforvalter har det vært en tendens til at de langsiktige eierinteressene som ligger til grunn for et godt, forebyggende vedlikehold, blir nedprioritert i forhold til de mer kortsiktige brukerinteressene knyttet til driften av virksomheten. Dette kommer også til uttrykk når det gjelder vedlikeholdet av enkelte teaterbygninger og bygninger for annen scenekunst. Bildet er imidlertid ikke entydig negativt, idet noen institusjoner har forvaltet sine bygninger, lokaler og utstyr på en meget tilfredsstillende måte.

Et vesentlig grunnlag for eiendomsforvaltningens oppgaver og utfordringer er de kvaliteter bygningene gis gjennom byggeprosessen. Tekniske løsninger og utførelsen av disse påvirkes i stor grad av byggherrens kompetanse til å tilrettelegge, organisere, styre og kontrollere de ulike delprosessene, som programmering, prosjektering og produksjon, på og utenfor byggeplassen. Byggherrens anskaffelsesprosesser krever også spesialkompetanse for å gjennomføre formålseffektive, økonomisk gode innkjøp av varer, tjenester og entrepriser innenfor gjeldende lov og forskrifter. Miljøhensyn, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i byggeprosessen og oppfølging av lovhjemlede krav til prosesser og produkter stiller også store krav til byggherrens kompetanse og ressurser. Statsbygg har ivaretatt byggherrerollen for de fleste større byggeprosjektene siden 1980-årene hvor staten har bidratt med hovedtyngden av investeringsmidlene på dette området.

9.5.1.6 Statens kulturhistoriske eiendommer

Flere scenekunstbygninger er framstående eksempler på bygninger fra nasjonsbyggingen i andre halvdel av 1800-tallet og starten på 1900-tallet, og/eller de har stor arkitektonisk verdi.

Statens kulturhistoriske eiendommer er bygninger med uteområder som er eid av staten og som enten er fredet i henhold til kulturminneloven, er definert som statlig kulturminne (såkalt «listeført kulturminne»), regulert til bevaring etter plan og bygningsloven, inngår i en landsverneplan godkjent av Riksantikvaren eller vurdert av eiendomsforvalteren og/eller Riksantikvaren til å være en kulturhistorisk eiendom. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har satt i gang et arbeid med å registrere og utarbeide landsverneplaner og forvaltningsplaner for statens kulturhistoriske eiendommer. Den overordnede målsettingen er at statens eiendommer skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetene i bygningene blir tatt vare på og synliggjort. Landsverneplanene skal danne grunnlag for fredning av eiendommer i henhold til kulturminneloven, og de skal inneholde en oversikt over de eiendommene sektoren i samråd med Riksantikvaren ønsker å verne på annen måte. Det skal i tillegg lages forvaltningsplaner for hver av de kulturhistoriske bygningene, eller en plan for flere slike bygninger når de inngår i en naturlig enhet. Forvaltningsplanene skal gi en framstilling av organiseringen av eiendomsforvaltningen, og prosedyrer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de aktuelle bygningene med uteområder. Planen skal dessuten gi en framstilling av forhold som må ivaretas ved gjennomføring av tiltak i forbindelse med rehabilitering og endring av bygninger. Forvaltningsplanen skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper. Den skal blant annet inneholde detaljert registrering og dokumentasjon av hver enkelt bygning, i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rette kulturminnemyndighet. Oppfølgingen av arbeidet skal inngå som en del av styringsdialogen mellom departementet og institusjonene.

Ordningen omfatter i utgangspunktet statens egne eiendommer og eiendommer til statlige hel­eide selskaper og foretak. I tillegg har Regjeringen lagt til grunn at selskaper der staten er en vesentlig eier som forvalter egne kulturhistoriske eiendommer, bør følge de samme retningslinjene. På scenekunstområdet vil Nationaltheatret inngå i landsverneplanen for Kultur- og kirkedepartementets bygninger. Teatret har igangsatt arbeidet med forvaltningsplanen for bygningen som ble fredet i 1983. Det tas sikte på å legge fram landsverneplanen i løpet av juni 2008. I forbindelse med planen blir eiendommene til Den Nationale Scene, Trøndelag Teater og Rogaland Teater registrert i Fornyings- og administrasjonsdepartementets database for statens kulturhistoriske eiendommer. Disse teatrene vil også bli bedt om å utarbeide forvaltningsplaner for sine kulturhistoriske eiendommer. Kultur- og kirkedepartementet har bedt de aktuelle teatrene om å se dette arbeidet i lys av institusjonens samlede vedlikeholds- og investeringsutfordringer, og bedt om at årsrapportene inneholder særskilt redegjørelse for status for bygningsmessig vedlikehold og bruk av midler til formålet.

9.5.1.7 Statlig eierskap i scenekunstinstitusjoner

Som det framgår av kapittel 4, kapittel 5 og kapittel 6 i denne meldingen, er mange av scenekunstinstitusjonene som får faste driftsmidler fra Kultur- og kirkedepartementet organisert som aksjeselskap. Av tabell 9.7 framgår det at staten eier aksjer i flere scenekunstinstitusjoner.

I de øvrige scenekunstinstitusjonene har staten ingen eierandeler. Vedlikehold av bygninger er primært et ansvar for bygningens eier. Som aksjonær er staten indirekte eier der hvor aksjeselskapet eier bygningen. Aksjeselskapsformen kjennetegnes ved et prinsipielt skille mellom selskapets aksjonærer (eiere) og selskapsledelsen. Selskapet ledes av et styre og en daglig leder som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, herunder vedlikehold av bygninger og utstyr, og for at det drives i samsvar med selskapets formål og innenfor rammen av lovgivningen, selskapets vedtekter og instrukser.

Staten har ikke bare innflytelse over institusjonene som eier, men også som finansieringskilde. Staten knytter vilkår til tilskuddene. I de årlige tilskuddsbrevene presiseres det at teatrene skal sikre at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelig midler til investeringer. I de senere år har departementet også krevd en særskilt redegjørelse for bygningsmessig vedlikehold og bruk av midler til formålet. Styrene må også redegjøre for om innsatsen på dette feltet har vært tilfredsstillende.

9.5.1.8 Om ansvaret for bygningsvedlikeholdet

Grovt sett kan scenekunstinstitusjonene grupperes i fem kategorier etter hvordan ansvaret for vedlikehold og utskifting av utstyr er organisert:

1. Institusjoner som eier bygninger og har ansvar for vedlikehold og utskifting av utstyr. I denne gruppen inngår Nationalteatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene 4 , Rogaland Teater, Trøndelag Teater og Nordland Teater.

2. Hålogaland Teater, som eier teaterhuset, har ansvaret for utstyret og overordnet ansvar for drift og vedlikehold av bygningen. Institusjonen har inngått avtale med ekstern forvalter om gjennomføringen av bygningsdriften og vedlikeholdet.

3. Institusjoner som ikke eier bygningen, men har driftsansvar (Agder Teater) .

4. Institusjoner som leier lokaler og har ansvar for indre vedlikehold av lokalene og for det scenetekniske utstyret. Dette gjelder Riksteatret, Den Norske Opera & Ballett, Telemark og Vestfold Regionteater, Teatret Vårt, Hordaland Teater og Carte Blanche.

5. Institusjoner som leier lokaler i kulturhus med sceneteknisk utstyr. Dette gjelder Sogn og Fjordane Teater og Haugesund Teater.

Flere av scenekunstinstitusjonene som eier lokalene for formidling av scenekunst (teaterhusene), leier i tillegg lager- og verkstedlokaler. Ansvaret for vedlikehold av disse lokalene er begrenset til det som framgår av leieavtalene.

9.5.1.9 Om tilstanden i eiendomsforvaltningen på scenekunstfeltet

Scenekunstbygningenes tilstand påvirkes av noen hovedfaktorer: Byggeprosessen ved oppføringen av bygningen, tilbygg og ombygging, påkjenninger gjennom bruk, skader og ytre påvirkning, og drift og vedlikehold. Tilstanden for Nationaltheatrets bygning er blant annet påvirket av at bygningen er fundamentert på tømmerflåter og at redusert grunnvannstand har ført til råteskader i flåtene. I tillegg har tunnelarbeider under teaterplassen ført til sprekker i murbygningen.

Vedlikeholdet tar sikte på å opprettholde kvaliteten i bygningen eller forsinke forringelsen av det scenetekniske utstyret. I dette inngår også utskifting av materialer, bygningsdeler og utstyr. Planmessig og riktig utført vedlikehold vil i tillegg til å forlenge levetiden for bygningen og utstyret, også bidra til å bevare de estetiske kvalitetene. Vedlikehold er derfor verdibevarende. Riktig utført vedlikehold og riktig prioritering av tiltak krever oversikt over tilstanden, teknisk kunnskap og gjennomføringskompetanse. Riktig utført vedlikehold gjøres planmessig. Behov for vedlikehold og utskiftinger vil følge periodiske sykler. Tak og utvendige overflater vil som regel måtte prioriteres foran innvendige flater. Reparasjoner, istandsettinger og andre tiltak for å stoppe skader regnes ikke som planmessig, forebyggende vedlikeholdstiltak. Når det planmessige, forbyggende vedlikeholdet blir forsømt, vil omfanget av skader øke. Dermed vil omfanget av reparasjoner og istandsettinger bli større, og de samlede kostnadene til vedlikehold og reparasjoner blir større enn ved gjennomføring av planmessig vedlikehold. Å utsette vedlikehold for å spare penger er kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp. Kostnader til reparasjoner og ekstraordinært vedlikehold blir først synlig på lengre sikt. Scenekunstinstitusjonene forholder seg til bygningene som eiere, forvaltere og brukere. Det er store forskjeller på hvordan eierforholdene og vedlikeholdsansvaret er organisert, og på hvordan institusjonene møter sine vedlikeholdsutfordringer. Det er viktig at institusjonene klargjør hva ansvaret for disse rollene innebærer av planlegging, prioritering, kompetanse og organisering. Et grunnleggende problem har vært at det forebyggende, langsiktige vedlikeholdet har lett for å tape prioritet i konkurranse med andre ønsker og behov.

Innen statsforvaltningen er regelen et organisatorisk skille mellom eier, forvalter og bruker av bygninger. Brukerne betaler husleie til de statlige eiendomsforvalterne som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet verdibevarende vedlikehold. Den Norske Opera & Ballett vil gjennom husleie til Statsbygg legge til rette for at Statsbygg kan gjennomføre et planmessig, verdibevarende vedlikehold av det nye operahuset. Også scenekunstinstitusjoner som eier bygningen, for eksempel Hålogaland Teater, har avtale med Statsbygg som ekstern forvalter om ansvar for drift og vedlikehold av bygningen. Dette bidrar til å klargjøre oppgaver, ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen, samtidig som eier får god tilgang til relevant faglig kompetanse.

Det er også mulig for scenekunstinstitusjoner å ivareta ansvaret som eier, forvalter og bruker i samme organisasjon. Institusjonene må i slike løsninger klargjøre hva dette innebærer, planlegge, avsette budsjettmidler og sikre seg teknisk kompetanse til gjennomføringen av forvaltningen. Trøndelag Teater og Rogaland Teater er eksempler på at ansvaret knyttet til rollene kan ivaretas på en god måte innenfor egen organisasjon.

Det har imidlertid også vist seg at scenekunstinstitusjoner som både eier, forvalter og bruker bygningen har prioritert ressurser til kunstnerisk aktivitet foran vedlikehold av bygningen og utskifting av sceneteknisk utstyr. Ved en del teatre var det på grunn av blant annet manglende planer, tidligere års utsettelser av vedlikehold og manglende avsetninger til fornyelse av sceneteknisk utstyr blitt et oppsamlet behov for slike investeringer. De seneste årene har flere av teatrene rapportert om behov for omfattende tiltak for å unngå driftsstans. Til tross for at dette skulle vært dekket innenfor rammen av de ordinære offentlige tilskuddene, har departementet fra 2000 gitt ekstraordinære investeringstilskudd og økt driftstilskuddene for Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene, slik at de kan ta igjen noe av etterslepet av vedlikehold og fornyelser.

9.5.1.10 Institusjonenes avsetninger til vedlikehold og sceneteknisk utstyr

Departementet har innhentet opplysninger fra institusjonene om:

• utgifter til vedlikehold i perioden 1996–2006

• utgifter til utskifting av sceneteknisk utstyr i perioden 1996–2006

• avsetninger til vedlikehold og utstyr i perioden 1996–2006.

Hålogaland Teater leide lokaler i kulturhus til innflyttingen i nytt teaterhus i 2005. Teatret avsatte 474 000 kroner i 2006 til vedlikeholdsfond. Nordland Teater leide også lokaler fram til 2005, og har i 11-årsperioden brukt i gjennomsnitt 118 000 kroner per år til bygningsvedlikehold og 646 000 kroner til utskifting av sceneteknisk utstyr. For de andre institusjonene som eier teaterhusene, og Den Nationale Scene vises det til tabell 9.8 for gjennomsnittlige utgifter og avsetninger per år i perioden 1996–2006 brukt til vedlikehold og sceneteknisk utstyr:

For de institusjoner som ikke har ansvar for vedlikehold av selve bygningene, men ansvar for indre vedlikehold og utskifting av sceneteknisk utstyr, vises det til tabell 9.9 for gjennomsnittlige regnskapsførte utgifter i perioden 1996–2006:

Carte Blanche har ikke rapportert særskilt om utgifter til sceneteknisk utstyr, men opplyser at investeringene foretas i henhold til prioritert investeringsplan.

Siden Hedmark Teater, Haugesund Teater og Sogn og Fjordane Teater ikke har ansvar for vedlikehold og sceneteknisk utstyr, har disse ikke utgifter til dette.

9.5.1.11 Status i arbeidet

For å gi en god oversikt over behovet for vedlikehold og utskifting av sceneteknisk utstyr må tilstanden kartlegges. På grunnlag av denne kartleggingen må det utarbeides en forvaltningsplan med vedlikeholdsplan, det må avsettes økonomiske og tekniske ressurser, og det må gjennomføres vedlikehold og utskifting av utstyr i samsvar med planen. For kulturhistoriske bygninger kreves det i tillegg antikvarisk kompetanse for å sikre at vedlikeholdet blir riktig utført.

Nationaltheatret utarbeidet i 2007 en foreløpig rapport som beskriver et samlet byggeteknisk oppgraderings- og vedlikeholdsbehov på 52 mill. kroner. Som følge av et eget prosjekt om forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer, jf. kaptittel 9.5.1.6, skal Nationaltheatret utarbeide en forvaltningsplan for hovedbygningen. I tillegg til den foreløpige planen vil teatret utarbeide en antikvarisk tilstandsanalyse som vil kunne foreligge i løpet av våren 2008. Nationaltheatret har plan for utskifting av sceneteknisk utstyr, og har tatt opp lån slik at teatret kan starte med utskiftingen av utstyr på hovedscenen for å unngå driftsstans her.

Det akkumulerte etterslepet av vedlikehold og utskifting av utstyr var betydelig da Det Norske Teatret la fram problemene for departementet. Gjennom prioriteringer innenfor eget budsjett og ekstraordinære tilskudd fra departementet har teatret de siste årene gjennomført store vedlikeholdstiltak og utskiftinger av sceneteknisk utstyr. Teatret har plan for vedlikehold av bygningen og utskifting av utstyr. Teatret har anslått kostnadene til investeringer, vedlikehold og utskiftinger av utstyr fram til 2015 til nærmere 80 mill. kroner.

Den Nationale Scene har de siste årene hatt store utgifter til utbedring av taket på teaterbygningen. Det har også planer om utskifting av dreieskiven fra 1932. Dette har teatret anslått til 10 mill. kroner. Vedlikeholdet og reparasjonene er ressurskrevende. Teatret vurderer å skille ut eiendomsforvaltningen og inngå avtale med ekstern forvalter.

Styret for Trøndelag Teater har vedtatt at det hvert år skal avsettes 8 pst. til investeringer og vedlikehold. Et eksternt firma har analysert bygningenes tilstand. Teatret opplyser at samtlige anmerkninger i analysen i løpet av de siste årene er blitt utbedret, og at teaterhuset derfor er i god stand. Teatret har lagt vekt på å rekruttere bemanning med relevant kompetanse for de tekniske avdelingene, slik at det er i stand til å gjennomføre mest mulig av vedlikeholdet selv. Følgende sceneteknisk utstyr er skiftet ut eller oppgradert: lydmiksere i to av teatersalene, høytalersystemer, lydavviklingssystemene på alle scener, bevegelige lyskastere på alle scener, bremsemotstandene i sceneriggen på hovedscenen og maskinparken i alle avdelinger. For de neste 15 årene er det skissert et behov på 24,4 mill. kroner til oppgradering og utskifting av sceneteknisk utstyr.

Rogaland Teater har siden 1990 opparbeidet en solid egenkapital og et betydelig vedlikeholdsfond. Årlig etterstreber teatret å benytte 10 pst. av bevilgede tilskudd til investeringer og vedlikehold slik at teatret kan ivareta utstyr og eiendommer på en forsvarlig måte. Det utarbeides investerings- og vedlikeholdsplaner med et treårig perspektiv. Disse behandles i styret hvert år. Etterslepet på vedlikehold har sammenheng med knapphet på tid og personell til å utføre arbeidet. Teatret har styrket drifts- og vedlikeholdsavdelingen med blant annet egen sjef for drift, helse, miljø og sikkerhet. Rogaland Teater har planer om å bruke databasert planleggingsverktøy for drift og vedlikehold av bygningen og utstyret.

Nordland Teater har utarbeidet fireårsplan for utskifting av utstyr, og varsler at planen for vedlikehold av det nye teaterhuset vil bli ferdig i 2008. Teatret har forvaltningsansvaret for teaterbygningen, men har inngått avtaler med eksterne firma om blant annet renhold, vaktmestertjeneste, elektriske tjenester og brannvern.

Hålogaland Teater har inngått avtale med Statsbygg Nord om drift og vedlikehold av teatrets nye hus. Statsbygg har ansvaret for drift av tekniske anlegg og utstyr og utomhusarealer. Teatret har ansvaret for driften av sceneteknisk utstyr, men Statsbygg rapporterer til teatret om service- og vedlikeholdsintervaller for bygningens faste tekniske anlegg inkludert fastmontert teatermaskineri og lysdimmere. Statsbygg skal sørge for vedlikeholdet av eiendommen og utomhusanlegget og forestå utskifting av tekniske anlegg og bygningsdeler. Hålogaland Teater betaler til Statsbygg lønn for ett årsverk, utgifter til kontorhold, og dekker kostnader til kjøp av varer og tjenester. Statsbygg utarbeider i samråd med Hålogaland Teater årlige planer og budsjetter for vedlikeholdet. Det er avtalt rapporteringsrutiner og faste møter hvor status og planer for vedlikeholdet gjennomgås. Teatret har rapportert at det har plan for utskifting av utstyr.

Det nye operahuset eies av Statsbygg. Den Norske Opera & Ballett er leietaker og betaler årlig et beløp som dekker forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommen. Det er avtalt at partene skal samarbeide om løsninger som kan bidra til å sikre kostnadseffektiv drift og verdibevarende vedlikehold av bygningen. Det skal gjennomføres faste møter hvor Statsbygg og Operaen gjennomgår status og planer for drift og vedlikehold. Hvert år skal partene gjennomgå regnskapet for drift og vedlikehold, og sette opp budsjett for kommende år. Driftskostnadene skal dekke driftstjenester og gjøres opp etter regnskap. Vedlikeholdskostnadene er avtalt på forhånd og skal sikre at det avsettes tilstrekkelige midler til verdibevarende vedlikehold, slik at bygningens funksjoner og estetiske verdi opprettholdes. Den Norske Opera & Ballett skal ha ansvaret for interne driftsutgifter som varme, strøm, vakthold/sikring og renhold. Statsbygg skal ha ansvaret for driften av faste tekniske anlegg og utomhusarealer, men kostnadene dekkes av Operaen. Statsbygg skal dokumentere hvordan vedlikeholdsmidlene disponeres, og vedlikeholdsnivået skal stå i forhold til den samlede godtgjørelsen som Operaen betaler for dette i løpet av leieperioden på 60 år. Den Norske Opera & Ballett har ansvaret for vedlikehold og fornyelse av sceneteknisk utstyr og andre spesialinnretninger og brukerutstyr.

Dansens Hus leier lokaler av Vulkan Eiendom AS. Dansens Hus har ansvaret for indre vedlikehold av lokalene. Vulkan Eiendom har ansvaret for utvendig bygningsmessig vedlikehold og utskifting av tekniske innretninger som heiser, ventilasjonsanlegg, branntekniske anlegg og fyringsanlegg. Vulkan Eiendom har gjennomføringsansvaret for driften av bygningen med tekniske anlegg, vann, kloakk, renovasjon og utomhusanlegg, mens Dansens Hus dekker kostnadene til dette. Dansens Hus har ansvaret for energi, vakthold/sikring og renhold. Dansens Hus har videre ansvaret for drift, vedlikehold og fornyelse av sceneteknisk utstyr, spesialinnretninger og annet utstyr som institusjonen har installert. En gang i året skal Vulkan Eiendom og Dansens Hus befare lokalene med sikte på å avdekke behov for vedlikehold. Leieperioden er på 20 år, og Dansens Hus har rett til å forlenge leietiden med ytterligere 10 pluss 10 år.

Riksteatret har ettårs- og femårsplaner for utskifting av sceneteknisk utstyr. Riksteatret har valgt å begrense kjøp til enkeltproduksjoner slik at det kan frigis midler til investeringer som kan brukes på flest mulig produksjoner, og til utstyr som effektiviserer den tekniske produksjonen.

Carte Blanche har plan for vedlikehold av bygningen og utskifting av sceneteknisk utstyr, og investerer i samsvar med planen.

9.5.2 Departementets vurdering

God eiendomsforvaltning krever god systematikk, med langsiktige mål, strategier og planer for bygningsmassen. Det er særlig viktig å ha eiendomsforvaltningens langsiktige karakter for øye når det gjelder organisering av eiendomsforvaltningen og fastlegging av de økonomiske rammebetingelsene.

9.5.2.1 Mål og strategi for eiendommen og for eiendomsforvaltningen

Grunnlaget bør være langsiktige mål og strategier i forhold til eiendommens utvikling, vedlikehold og drift. Strategiarbeid for utvikling av bygningen, endringer, utvidelser osv, må integreres i arbeidet med strategier for utviklingen av den kunstneriske virksomheten. Vedtatte utviklingsplaner vil gi viktige premisser for langsiktige planer for drift og vedlikehold. Mål og strategier bør dessuten utarbeides på grunnlag av tilstandsanalyse og bygningsmessig dokumentasjon.

I tillegg til å realisere mål og strategier for eiendommen vil eiendomsforvaltningen måtte omfatte ivaretakelse av andre interesser og ansvar i forhold til lovverket, ansatte, publikum, naboer, offentlige instanser og andre. Organisering og ledelse, økonomiforvaltning, kompetanseutvikling og andre administrative funksjoner bør inngå i en overordnet strategi for eiendomsforvaltningen. Institusjonens mål og strategier for eiendommen og for eiendomsforvaltningen bør inngå i styringsdialogen mellom departementet og institusjonen.

9.5.2.2 Organisering av eiendomsforvaltningen

Eierne har det overordnede ansvaret for eiendomsforvaltningen. Scenekunstinstitusjoner som eier bygninger, forholder seg til disse både som eiere, forvaltere og brukere. Institusjoner som leier, har enten et begrenset eller ikke noe ansvar for forvaltningen av bygningen. Unntaket er Den Nationale Scene som har forvaltningsansvar uten å ha formelt eieransvar. Eiendomsforvaltningen må organiseres slik at ansvaret for mål, strategier, planer, budsjettering og gjennomføring av tiltak er avklart. Ansvaret til de enhetene som ivaretar henholdsvis eierskapet, forvaltningen og bruken, må være avklart. Det er særlig viktig å tilstrebe at ansvarlige ledd for vedlikeholdet ikke har mulighet til omprioritering av ressurser fra langsiktig forebyggende vedlikehold til andre oppgaver. En slik organisatorisk avklaring vil kunne hindre at de langsiktige hensynene taper i konkurranse med kortsiktige behov.

9.5.2.3 Planmessig vedlikehold

Et godt og verdibevarende vedlikehold er uttrykk for et optimalt vedlikehold i et langsiktig økonomisk perspektiv. Vedlikeholds- og fornyelsesplaner må utarbeides på grunnlag av periodisk kartlegging og vurdering av tilstanden i bygningsmassen og av det scenetekniske utstyret. Tilstanden bør være dokumentert. Planen bør inneholde mål, prioriteringer og hvilke rammer denne delen av eiendomsforvaltningen skal styres etter. For lokaler som har verneverdi, bør institusjonene etter kontakt med vernemyndighetene ha retningslinjer for vedlikehold og renhold slik at dette gjøres på en måte som opprettholder verneverdien. Rapportene fra scenekunstinstitusjoner som har hatt planer for vedlikehold og fornyelse/utskifting, viser at tilstanden er langt bedre enn for institusjoner som ikke har hatt slike planer. Institusjonene som eier egne bygninger og/eller sceneteknisk utstyr skal derfor utarbeide planer for vedlikehold og utskifting. Kultur- og kirkedepartementet skal ha oppdatert oversikt over dette arbeidet. Departementet legger derfor opp til at de årlige rapportene fra scenekunstinstitusjonene skal inneholde opplysninger om status i utarbeiding av flerårige vedlikeholds- og forvaltningsplaner, og status i gjennomføringen i forhold til planene og budsjettene.

9.5.2.4 Teknisk og antikvarisk kompetanse

Ved plassering av ansvaret for vedlikeholdet er det viktig å sikre at kompetansen er adekvat. Vedlikeholdet og driften av lokalene og utstyret krever teknisk kunnskap og kompetanse for at dette blir ivaretatt på riktig måte. Feil kvalitet på maling og murpuss og feil utført vedlikehold har ført til råteskader, nedbryting av materialer og andre bygningsskader. Scenekunstinstitusjonene må i forbindelse med planarbeidet vurdere hvilken bygnings- og driftskompetanse som bør være en del av institusjonenes organisasjon, og hvilken kompetanse som kan skaffes eksternt. Trøndelag Teater har lagt vekt på å rekruttere bemanning med relevant kompetanse for de tekniske avdelingene, slik at teatret er i stand til å gjennomføre mest mulig av vedlikeholdet selv. Hålogaland Teater har valgt å inngå avtale med ekstern forvalter, og dermed begrense behovet for egen bygningsteknisk kompetanse. Institusjoner som eier bevaringsverdige bygninger må ha tilgang til antikvarisk kompetanse.

9.5.2.5 Organisering av vedlikeholdsansvaret

I og med at ansvaret for, organiseringen av, og håndteringen av vedlikeholdet av scenekunstbygningene og vedlikeholdet og fornyelsen av det scenetekniske utstyret er så forskjellig innen scenekunstområdet, vil det være vanskelig å gi entydige føringer om hvordan dette kan organiseres. Rapportene fra institusjonene som eier bygningene, viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom organisering av vedlikeholdsansvaret og oppsamlingen av vedlikeholdsbehov. Rapportene fra Trøndelag Teater og Rogaland Teater viser at en med god planlegging, kompetanseoppbygging og budsjettering kan ivareta vedlikeholdet og fornyelsen innenfor scenekunstinstitusjonens organisasjon.

Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen av vedlikeholdet og fornyelsen.

En avtale etter samme prinsipper som Hålogaland Teaters avtale med Statsbygg Nord, jf. kapittel 9.5.1.11, bør vurderes for scenekunstinstitusjoner som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, men mangler nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta dette.

For scenekunsthus som scenekunstinstitusjonene leier, vil leieavtalene regulere ansvaret for vedlikehold og utskifting av sceneteknisk utstyr. Avtalene bør fastlegge fordelingen av ansvaret, og oppfølgingen av dette. Se omtalen jf. kapittel 9.5.1.11 av Den Norske Opera & Balletts avtale med Statsbygg og avtalen mellom Dansens Hus og Vulkan Eiendom.

9.5.2.6 Økonomiske virkemidler

Gjennomføring av godt, planmessig og verdibevarende vedlikehold og fornyelse vil, uavhengig av organiseringen, kreve at scenekunstinstitusjonene avsetter tilstrekkelige budsjettmidler til dette. I tillegg til budsjettering av utgifter til dette i de årlige driftsbudsjettene er det nødvendig å avsette midler slik at man har økonomiske virkemidler til å møte framtidige periodiske behov for vedlikehold og fornyelse. Avsetningene 5 må være tilstrekkelige til å kunne dekke kostnadene til utskiftninger og andre vedlikeholdstiltak som skjer regelmessig med flerårige intervaller.

Scenekunstinstitusjonenes årlige interne budsjetter må besluttes i samsvar med de langsiktige planene. Selv om statusbeskrivelsen over viser at eiendomsforvaltningen i enkelte institusjoner har vært nedprioritert, vil departementet fastholde at det overordnede ansvaret for prioriteringen av dette fortsatt skal ligge hos styrene. Det er således ikke aktuelt for departementet å øremerke midler til vedlikehold, fornyelse og andre investeringer innenfor de årlige driftstilskudd. Prinsippet om rammebudsjettering innen scenekunstområdet vil bli videreført. Dette innebærer at både årlige utgifter til vedlikehold og fornyelse og årlige avsetninger til framtidige behov må finansieres innenfor rammen av de ordinære offentlige driftstilskudd.

Inntil problemene med alvorlig vedlikeholds­etterslep er overvunnet, vil det kunne være aktuelt for institusjonene å ta opp lån for å finansiere tiltakene. Betjening av slike lån må da skje innenfor institusjonenes ordinære budsjetter.

9.5.2.7 Rapportering og eksternt tilsyn

Kultur- og kirkedepartementet vil stille krav om at ansvaret for eiendomsforvaltningen med drift og vedlikehold av egne og leide bygninger og lokaler er organisert på en måte som gir et klart og entydig ansvar, legger til rette for langsiktighet og sikrer tilgang på relevant fagkompetanse. I forbindelse med styringsdialogen mellom Kultur- og kirkedepartementet og scenekunstinstitusjonene vil departementet få årlige rapporter om tilstanden og planer for bygningsvedlikeholdet og utskifting av utstyr. Institusjonene har ansvaret for at departementet mottar oppdatert oversikt fra denne delen av scenekunstområdet. I tillegg forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at eierne av scenekunstbygningene sørger for eksternt tilsyn med disse eiendommene minst hvert fjerde år. Slike tilsyn skal resultere i rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn skal sammen med teatrets plan for oppfølgingen forelegges Kultur- og kirkedepartementet.

9.5.2.8 Tiltak

• For scenekunstinstitusjoner som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, bør det vurderes forvaltningsavtaler med for eksempel Statsbygg. Dette må det tas stilling til i det enkelte tilfelle.

• Innskjerping av årlig rapportering om:

  • planer for vedlikehold av bygninger og vedlikehold/utskifting av teknisk utstyr

  • utgifter til gjennomført vedlikehold og utskiftinger/avsetning til framtidig vedlikehold og utskiftinger

  • eventuelle nye avtaler om organisering av vedlikeholdet.

• Krav om at institusjonene gjennomfører eksternt tilsyn hvert fjerde år, med rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av utstyrs- og eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn med teatrets plan for oppfølgingen skal forelegges Kultur- og kirkedepartementet.

• Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep er overvunnet, er det aktuelt for institusjonene å ta opp lån for å finansiere tiltakene. Til gjengjeld må det kreves at institusjonene inngår avtale med ekstern forvalter, jf. første strekpunkt.

9.6 Samisk scenekunst

9.6.1 Innledning

Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivaretas ved å legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og ved at samisk kultur inngår som en del av den nasjonale kulturpolitikken. Statens ansvar for samisk kultur inngår i statens overordnede kulturpolitiske ansvar. Regjeringen vil bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Samisk kultur er også en viktig del av kulturløftet.

I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet Kultur- og kirkedepartementet i 2002 en ny budsjettpost, 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Bevilgningene til en rekke samiske kulturtiltak, herunder Beaivváð Sámi Teáhter, ble lagt til denne posten. Sametinget har de siste årene fått en generell økning i bevilgningen over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Regjeringen ønsker i minst mulig grad å legge føringer på eller øremerke disse bevilgningene. Det vises for øvrig til St. meld nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken, som også omhandler samisk scenekunst.

Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon. Det er Sametinget som fordeler midler til de samiske teatrene fra midlene som er avsatt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål.

9.6.2 Beaivváð Sámi Teáhter

Beaivváð Sámi Teáhter ble etablert i 1981 som fri gruppe og har tilhold i Kautokeino. Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret for Beaivváð Sámi Teáhter overført til Sametinget. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier fortsatt 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige aksjene er fordelt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver. Sametinget har fastsatt et tilskudd for 2006 på 13,3 mill. kroner til Beaivvás Sámi Teáhter. For 2007 utgjorde tilskuddet 13,7 mill. kroner, mens tilskuddet for 2008 utgjør 14,6 mill. kroner.

Beaivváð Sámi Teáhter skal fremme teatervirksomhet på samisk språk og på den måten formidle samisk kultur. Teatret skal dekke de samiske områdene i Norge, men arbeider også til en viss grad i de samiske områdene i nabolandene. En særskilt utfordring for Beaivváð Sámi Teáhter er at det ikke finnes noen sterk teatertradisjon i det samiske området. Beaivváð Sámi Teáhters teatertradisjon bygger særlig på samisk språk, samisk fortellertradisjon og joikens ulike former.

Beaivváð Sámi Teáhter fikk fra 1987 støtte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Teatret skal fremme teatervirksomhet på samisk språk og på den måten formidle samisk kultur, og turnere i de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og i noen grad også i Russland.

Teatret arbeider for å styrke samisk kunst, kultur og identitet og legger vekt på både det visuelle og det musikalske utrykket i sine forestillinger.

Teatret pekte i 2005 på tre tiltak for å styrke teatrets stilling: nytt teaterbygg, rekruttering og utdanning av samisktalende skuespillere og økte budsjettrammer. Kultur- og kirkedepartementet er orientert om planene om nytt teaterbygg, og har meddelt teatret at et eventuelt tilskudd fra departementet forutsetter at Sametinget prioriterer planene.

9.6.3 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien Teatere

Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teatere ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige. Teatret er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen og innehar en viktig funksjon når det gjelder styrking av sørsamisk språk og identitet. Teatret har sete på Mo i Rana og i Tärnaby. Sydsamisk teater er et prosjektteater, men har fra 2006 fått permanent driftstilskudd fra Sametinget. Sydsamisk teater har samarbeidet med blant annet Nordland Teater og Hedmark Teater.

For både 2006 og 2007 utgjorde tilskuddet til Sydsamisk Teater 0,6 mill. kroner. For 2008 utgjør tilskuddet til Sydsamisk Teater 1,3 mill. kroner.

9.6.4 Sametinget

Sametingsrådet har i sin melding om samisk kunst fra 2005 uttrykt at Sametinget vil:

• at Beaivváð Sámi Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele det samiske bosettingsområdet

• arbeide for et eget teaterbygg til Beaivváð Sámi Teáhter

• arbeide for å øke antallet samiske teaterproduksjoner og utvikle samiske dramatikere

• arbeide for at det rekrutteres nye samiske skuespillere og teaterarbeidere

• at samisk amatørteatervirksomhet som særlig er rettet mot barn og unge, prioriteres

• sikre Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater permanent drift.

9.6.5 Tilskudd fra Norsk kulturfond til samisk scenekunst

Norsk kulturfond forvalter en rekke tilskuddsordninger for prosjektbasert kunst utenfor de faste institusjonene. Søknader til Norsk kulturråd om tilskudd til samisk prosjektbasert scenekunst skal vurderes i henhold til de alminnelige kriterier som gjelder for tilskudd fra Norsk kulturfond. Innkomne søknader fra de samiske scenekunstmiljøene vurderes ut fra de samme kunstfaglige kriteriene som de øvrige søknadene.

9.6.6 Departementets vurdering

Som nevnt ovenfor ble det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften av Beaivváð Sámi Teáhter overført til Sametinget fra budsjettåret 2002. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet står fortsatt som eier av 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige aksjene er delt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver. Det er imidlertid Sametinget som har ansvar for å oppneve de statlige styremedlemmene til styret for Beaivváð Sámi Teáhter.

For å oppnå forenkling og redusert byråkrati bør forvaltningen av aksjene i teatret samordnes med tildeling og forvaltning av det statlig finansierte tilskuddet. Det er derfor naturlig at Sametinget som tildeler og forvalter statstilskuddet til Beaivváð Sámi Teáhter også forvalter aksjene i teatret. Kultur- og kirkedepartementet vil derfor foreslå å overføre departementets aksjepost i Beaivváð Sámi Teáhter til Sametinget vederlagsfritt.

For at Beaivváð Sámi Teáhter, som viktig del av det samlede teatertilbudet i Norge, skal kunne bli sett i sammenheng med de øvrige teaterinstitusjonene, vil Kultur- og kirkedepartementet foreslå at teatrets resultater blir presentert for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner på samme måte som de øvrige faste institusjonene.

Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon. Departementet vil likevel understreke Beaivváð Sámi Teáhters og Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teateres betydning for samisk språk, kultur og identitet, og at det er av vesentlig betydning at teatrene har gode rammebetingelser for driften.

Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus for bl.a. å styrke utviklingen av samisk dramatikk, jf. kapittel 9.3.2.7. Det er viktig for den samiske scenekunsten å ha manuskripter på samisk tilpasset et samisk teater og et samisk publikum. Et Dramatikkens Hus vil også være et tilbud til dramatikere som skriver på samisk og vil dermed også bety en styrking av samisk scenekunst.

Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter med Sametinget hvor blant annet budsjettspørsmål blir drøftet. Det vil være anledning for Sametinget å ta opp spørsmål knyttet til samisk scenekunst i denne sammenheng.

9.6.6.1 Tiltak

• Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter med Sametinget, og spørsmål vedrørende samisk scenekunst kan tas opp i disse møtene. Med bakgrunn i statens overordnede ansvar for samisk kultur, vil departementet legge til rette for at samisk scenekunst kan videreutvikles.

• Utviklingen av et Dramatikkens Hus kapittel 9.3.2.7, vil også komme samisk scenekunst til gode.

• Departementet vil presentere Beaivváð Sámi Teáhters resultater sammen med rapportering fra de øvrige teatrene i de årlige budsjettproposisjonene slik at Beaivváð Sámi Teáhter blir sett i sammenheng med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene med fast årlig støtte. Departementet vil invitere til at også samisk scenekunst skal kunne omfattes av den systematiske kvalitative vurderingen som innfattes for de øvrige institusjonene.

• For å samordne ansvaret for og oppfølging av Beaivváð Sámi Teáhter, vil departementet foreslå at aksjene i teatret overføres til Sametinget vederlagsfritt.

9.7 Styrket produksjon og formidling av teater utenfor institusjonene

Flere norske frie grupper har oppnådd internasjonal anerkjennelse, og det er etter hvert mange eksempler på interessant kunstnerisk samarbeid mellom frigrupper og institusjoner. Tilbudet fra frie scenekunstgrupper utgjør hoveddelen av scenekunsttilbudet i regi av Den kulturelle skolesekken.

Rekrutteringen til scenekunsten er økende, og arbeid i frie grupper er både et alternativ til og viktig supplement til engasjement eller fast ansettelse ved institusjonene. Det er en viktig oppgave å legge til rette for at forestillingene som produseres av frie grupper, når ut til et bredt og mangfoldig publikum.

Den frie scenekunsten er i stadig utvikling og det er viktig at tilskuddsordninger gir rom for at nye initiativ og ideer kan bli fanget opp og at hele sjangerbredden blir ivaretatt.

Den budsjettmessig viktigste ordningen for tilskudd til scenekunstprosjekter, tilskuddsordningen for fri scenekunst, ble i 2006 delt i en ordning for dans og en ordning for teater/annen scenekunst med hver sin budsjettmessige avsetning. De to ordningene er regulert av samme forskrift, Tilskuddsordningen for teater/annen scenekunst, som i 2008 har en avsetning på 23,1 mill. kroner og som er vesentlig styrket de senere årene. Målgruppen for tilskudd er frie grupper innen teater/annen scenekunst, profesjonelle scenekunstnere, produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle teaterenheter innen teater, performans og opera utenfor de offentlig støttede institusjonene.

Det er stor søkning til ordningen fra et scenekunstfelt i stadig utvikling og utfordringene er flere: forholdet mellom rekruttering og langsiktighet ved tildeling av tilskudd, internasjonalisering, å sikre kunstnerisk og kulturelt mangfold, å profesjonalisere produsentleddet, å øke antall visninger per produksjon og å skaffe det frie feltet et bredere og mer nyansert publikum.

Tilskuddsordningen for teater/annen scenekunst er primært en produksjonsordning. Det innebærer at midlene ikke brukes til visninger eller turnering. Løsningene på disse utfordringene kan finnes ved å utvikle den aktuelle ordningen i et samspill med utvikling av ordningene for basisfinansiering og for gjestespill som også har det frie feltet som målgruppe.

Tilskuddsordningen til basisfinansiering for etablerte frie scenekunstgrupper ble startet i 2007, og det er to kompanier som har fått tilsagn om tilskudd for en fireårs periode fra ordningen. For 2008 er avsetningen 6,3 mill. kroner. Det er imidlertid flere grupper som i dag får tilskudd via ordningen for fri scenekunst, som har behov for en langsiktighet i tildelingene av midler for å styrke den kunstneriske kvaliteten på produksjonen. Departementet vil bidra til at flere grupper kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger. Vurderingen av hvilke grupper som skal inn på ordningen vil bli foretatt av Norsk kuturråd. Det vil også medføre at det blir frigjort midler til nye grupper under støtteordningene for fri scenekunst, dans og teater/annen scenekunst.

Gjestespill og turneer

Det er et mål å legge til rette for at forestillinger produsert utenfor institusjonene kan tilbys et bredt og mangfoldig publikum, og at flere steder og publikumsgrupper i Norge kan få et scenekunsttilbud. Antall aktuelle scener for scenekunst produsert i det frie feltet er få og uten unntak knyttet opp til de større byene. Aktørene som produserer teater og dans, må kunne tilby flere visninger av sine forestillinger enn hva tilfellet er i dag og det bør derfor legges bedre til rette for å turnere forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt. Det er ønskelig at gjestespillordningen utvides til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som for 2008 er 3,6 mill. kroner. Teaterfestivalene er en viktig arena for frie grupper og for publikum. Departementet vil vurdere å styrke festivalene.

Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen 1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ til å samordne de ulike ordningene med sikte på styrking.

Styrking av produsentleddet

Som nevnt ovenfor er det ønskelig å sikre flere visninger av de forestillingene som blir produsert. Det er derfor ønskelig å kunne tilføre disse prosessene mer kompetanse gjennom å styrke produsentleddet. En produsents oppgave er å utvikle et nettverk og selge inn forestillingen til festivaler og arrangører nasjonalt og internasjonalt, samt å administrere driften av kunstprosessene. I dagens situasjon må flere kunstnere nedprioritere utgifter til produsent og administrasjon til fordel for utgifter forbundet med kunstprosessen. Det er også ønskelig å sette i gang kompetansehevende tiltak.

Det er også ønskelig å styrke samarbeid og nettverk, formidlings- og distribusjonsmåter mellom visningsarenaer basert på allerede eksisterende nettverk, scener og teatre. Turnésamarbeidet har resultert i bedre tilbud og bedre synlighet for nyskapende scenekunst. For å styrke formidlingen av samtidsorientert scenekunst, er det behov for å styrke driftsgrunnlaget for det enkelte teater i det eksisterende Nettverket. Departementet vil ta initiativ til å få vurdert hvorledes formidlings- og distribusjonsmåter for fri scenekunst kan bli økt. Dette må sees i sammenheng med utvikling av nettverk for formidling av samtidsdans, jf. kapittel 11.6. Det tas også sikte på å gi de eksisterende programmerende teatrene i Nettverket for Scenekunst økte driftsrammer for å styrke deres virksomhet med formidling av samtidsorientert scenekunst. Statstilskuddet til Nettverket for scenekunst vil etter ønske fra intitusjonene i nettverket, Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden, bli fordelt på de tre teatrene. Det er viktig at samarbeidet om formidling av nyskapende gjestespill blir videreført og utviklet.

Grenland Friteater har på bakgrunn av mange års drift og godt renommé fast driftstilskudd. Teatret driver også Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.

Historiske spill har et stort innslag av frivillighet, skaper lokalt engasjement og identitet og har et visst næringspotensial. Departementet vil vurdere å endre tilskuddsordningen slik at den bedre rettes inn mot sektorens behov.

Amatørteater er også en viktig del av norsk teater. Norsk teaterråd driver blant annet manusbanken Dramas som er en viktig ressurs for amatørteatergrupper. Departementet tar sikte på å styrke denne virksomheten.

9.7.1 Tiltak

• Forskriften for tilskuddsordningen for fri scenekunst/dans endres slik at det gjennom ordningen også kan gis tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. For at antall grupper som nyter godt av ordningen ikke skal bli redusert, må avsetningene til fri scenekunst, dans, teater/annen scenekunst økes.

• Det tas sikte på å styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.

• Departementet vil bidra til å styrke og profesjonalisere produsentleddet for frie scenekunstgrupper innen teater/annen scenekunst.

• Departementet vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for formidling av nyskapende scenekunst gjennom å styrke teatre som inngår i formidlingsnettverk.

• Tilskuddet til Nettverket for scenekunst fordeles på de tre medlemsinstitusjonene.

• Tilskuddsordningen for gjestespill styrkes og utvides til å omfatte turneer.

• De statlige tilskuddsordningene til gjestespill og turneer både i utlandet og i Norge samordnes.

• Tilskuddsordningen for historiske spill endres og rettes inn mot sektorens behov.

• Departementet tar sikte på å styrke virksomheten ved Norsk teaterråd.

• Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor teater/annen fri scenekunst.

10 Styrket produksjon og formidling av opera

10.1 Innledning

Tabell 10.1 viser fylkesvis fordeling av alle operaforestillinger fra Den Norske Opera & Ballett og de faste region- og distriktsoperatiltakene, samt andre faste tiltak som viste opera i 2006. De institusjoner og tiltak som er omfattet av tabellen framgår av oppsettet for det enkelte fylke under kapittel 3. Tabellen inkluderer også opplysninger om aktivitet og publikum generert gjennom den kulturelle skolesekken.

Det er en klar sammenheng mellom det fylkesvise operatilbudet og lokaliseringen av operaene. I ni av landets fylker er det ikke eget operatilbud: Finnmark, Rogaland, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Akershus og Østfold. I disse fylkene ble det i 2006 vist 22 operaforestillinger for et samlet publikum på 12 691. Av dette stod Den Norske Opera & Ballett for 10 forestillinger og 8 629 publikummere. Det legges derfor opp til en betydelig satsing på operatiltak over hele landet for å styrke tilbudet.

I fylkene med operatiltak ble det i 2006 vist 285 operaforestillinger for et samlet publikum på 137 601. Av dette stod Den Norske Opera & Ballett for nær en tredjedel av forestillingene med 91 forestillinger og halvparten av publikum med 69 432 publikummere.

I Oslo ble det vist 97 forestillinger for et samlet publikum på 66 729, av dette utgjorde forestillinger ved Den Norske Opera & Ballett henholdsvis 83 og 64 839. I Hordaland ble det i 2006 spilt 60 forestillinger for et samlet publikum på 34 659.

I tre fylker, Telemark, Vestfold og Buskerud ble det ikke registrert noe operatilbud fra noen av de faste operatiltakene i 2006. I Finnmark, Oppland og Østfold stod Den Norske Opera & Ballett for det operatilbudet som ble gitt fra de faste operatiltakene i 2006. I Rogaland ble de 2 operaforestillingene vist i regi av Haugesund Teater, mens de 4 forestillingene i Akershus ble vist av Akershus Teater.

Den operaaktivitet som ellers er registrert under «andre faste tiltak», har skjedd i regi av etablerte institusjoner som Den Nationale Scene, Nationaltheatret, Hedmark Teater, Black Box Teater og Det Norske Blåseensemblet.

På landsbasis utgjør forestillinger vist gjennom den kulturelle skolesekken ca. 1/3 av alle viste scenekunstforestillinger, og publikum utgjør om lag 27 pst. Kun en marginal andel av forestillingene i Den kulturelle skolesekken er operaforestillinger. Blant annet viste Den Norske Opera & Ballett 4 forestillinger av « Izzat » for 5 000 publikummere.

10.2 Den Norske Opera & Ballett

Med åpningen av nytt operahus i Bjørvika i Oslo 12. april 2008 har staten lagt til rette for produksjon og fremføring av opera, ballett og konserter på høyt kunstnerisk nivå.

Statsbygg har vært ansvarlig for utbyggingen i et nært samarbeid med Den Norske Opera & Ballett. Arkitekt er Snøhetta AS. Det er lagt ned et meget betydelig arbeid i å kvalitetssikre byggets funksjoner som arena for produksjon og framvisning av opera, ballett og konserter. Den arkitektoniske utformingen av bygget har fått en svært positiv mottakelse. Mye tyder også på at Norge har fått et av verdens beste og mest funksjonelle operabygg.

Kostnadene for prosjektet nytt operahus er på 4 356 mill. kroner og styringsrammen 4 156 mill. kroner, jf. St.prp. nr 53 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet 2008 – Nytt operahus .

Det overordnete målet for et nytt operahus er:

• Et nytt operahus skal tilrettelegges for produksjon og formidling av opera og ballett på et høyt internasjonalt nivå til et bredt publikum i generasjoner framover.

• Huset skal framstå som et viktig monumentalbygg, som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.

Det er mange forventninger fra ulike hold til resultatet av den store satsingen som realiseringen av det nye operabygget innebærer, ikke minst fra ulike kunstnergrupper. Den Norske Opera & Ballett har det fulle ansvar for å programmere og utvikle et kunstnerisk program for det nye huset, og for turné innenfor forutsetningene for statstilskuddet, jf. kapittel 2, og de rammer som økonomi og kunstneriske og andre ressurser gir.

I nytt hus legger Operaen opp til en fordobling av antall forestillinger og besøkende. Den Norske Opera & Ballett vil i tillegg til standardrepertoaret også tilby både nyere verk og mindre kjente verk innenfor opera og ballett. Det nye huset med tre scener vil gi mulighet for et langt bredere repertoar enn tidligere. Opera og ballett skal være likestilte kunstarter. Den Norske Opera & Ballett legger opp til at egne produksjoner og coproduksjoner med nordiske og internasjonale medprodusenter skal utgjøre hovedtyngden av repertoaret, og at den resterende delen skal bestå av norske og internasjonale gjestespill. Det legges også opp til å styrke turnévirksomheten i Norge med produksjoner av opera og ballett i egen regi eller i samarbeid med andre. Operaen skal også være et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter ved å bistå med kompetanse og utstyr til produksjonsmiljøene i Norge.

10.3 Region- og distriktsopera

Da Stortinget i juni 1999 vedtok å bygge nytt operahus i Bjørvika, ble også følgende vedtak gjort: «Det utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.» Stortinget uttrykte både en ambisjon om å styrke Den Norske Opera i hovedstaden, og om å fremme kunstformene opera og dans landet rundt. På denne bakgrunn utarbeidet departementet i 2002 en nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett herunder en plan for styrking av region- og distriktsoperavirksomheten.

Det gis for 2008 statstilskudd til 9 region- og distriktsoperavirksomheter over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Totalt er det for 2008 avsatt 32,6 mill. kroner.

Spennvidden er stor fra Operaen i Kristiansund, som har en omfattende virksomhet med utgangspunkt i 80 års tradisjoner, til små tiltak som på prosjektbasis bare har én produksjon i året. Felles for de fleste virksomhetene er likevel at de mobiliserer mange mennesker i lokalsamfunnet til frivillig innsats. Slik sett har region- og distriktsoperaene i tillegg til kunstnerisk verdi også stor allmennkulturell vekt og viktige ringvirkninger.

Med regionopera menes operavirksomhet som tar sikte på å være profesjonell i alle ledd, eventuelt med unntak av operakor. Distriktsopera har et større innslag av amatører/frivillige.

Statstilskudd til nye virksomheter må komme som resultat av en lokal/regional satsing som har vist seg kunstnerisk og økonomisk levedyktig. For at modellen med regionopera skal kunne fungere godt, må eksisterende kunstinstitusjoner med tilskudd over departementets budsjett medvirke til satsingen. Dette gjelder særlig institusjoner på musikk- og teaterfeltet. Det er således nødvendig at orkestrene og teatrene blir trukket med i et forpliktende samarbeid om et regionalt operatilbud så langt det er mulig.

Det fremste eksemplet på et omfattende samarbeid mellom eksisterende institusjoner er Den Nye Opera i Bergen som er stiftet av Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen. Den Nye Opera er en profesjonelt basert virksomhet og produksjonene gjennomføres i stor grad i et samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen og Grieghallen. Repertoaret spenner fra klassikere til samtidsopera og prosjekter med barn som målgruppe. For at Den Nye Opera skal kunne videreføre og utvikle denne omfattende aktiviteten på høyt kunstnerisk nivå, er det behov for økte budsjettmessige rammer, og departementet vil prioritere dette i forbindelse med de kommende statsbudsjett.

Opera Nord i Tromsø er reorganisert, og Hålogaland Teater og Tromsø Symfoniorkester er trukket sterkt inn i ledelse og drift av operavirksomheten. Departementet har merket seg dette tiltaket som svært positivt.

Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har utredet det framtidige forholdet mellom Musikkteatret i Trondheim og Trondheim Symfoniorkester. Utredningen beskriver to alternative forslag vedrørende tilknytningsmodell. Forslagene har vært til høring i berørte miljøer. Beslutning antas å foreligge i løpet av juni 2008. Departementet vil følge med i arbeidet i Trondheim med en ny modell for operavirksomheten.

Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester er medstiftere av Opera Sør. De tre virksomhetene blir hovedleietakere i det nye teater- og konserthuset som er under bygging i Kristiansand. Opera Sør rapporterer at en er kommet langt i å utvikle reelle og velfungerende samarbeidsforhold med teatret og symfoniorkesteret som bidrar sterkt til operaproduksjoner ved siden av sine egenproduksjoner.

I Østfold har fylkeskommunen og Halden kommune tatt initiativ til Opera Østfold basert på lokale institusjoner, andre profesjonelle aktører og engasjere amatører. Departementet vil vurdere status som distriktsopera for Opera Østfold.

I tillegg til at det er ønskelig at institusjonene går aktivt inn i et samarbeid med region- og distriktsoperavirksomhetene, er det også ønskelig at operavirksomhetene samarbeider om oppsetninger og undersøker mulighetene for og prøver ut gjenbruk av utstyr.

Fra 2008 har departementet satt som forutsetning for statstilskudd at regionene yter minst 30 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

10.3.1 Spillesteder for opera

Operahuset i Bjørvika i Oslo er Norges storstue for operavirksomheten og er nærmere omtalt ovenfor.

Region- og distriktsoperaene spiller i all hovedsak sine forestillinger i de lokale kulturhusene, men setter også opp forestillinger i kirker og andre lokaler. Der operaene samarbeider med institusjonsteatrene er også teatrets scene et alminnelig brukt spillested. Forestillinger i friluft som på Steinvikholm slott i Nord-Trøndelag og Fredriksten festning i Halden gir en særskilt ramme om forestillingene.

Det er søkt om midler til nye eller til utbedring av eksisterende lokaler for følgende operavirksomheter med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet:

• Nytt kulturhus i Nordfjordeid vil gi lokaler for Opera Nordfjord. Bygget omfatter også skoleformål. Byggingen av kulturdelen ble igangsatt høsten 2007. Lokalene er planlagt ferdige våren 2009. Kulturdelen av prosjektet er budsjettert til 50 mill. kroner. Kultur og kirkedepartementet har gitt tilsagn om 17 mill. kroner i tilskudd fra overskuddet av statlige spill.

• Byggeprosjektet Kilden, teater- og konserthus for Sørlandet vil gi nye lokaler for blant andre Opera Sør. Byggingen av huset skal etter planen starte høsten 2008. Planlagt ferdigstillelse er høsten 2011. Kostnadsrammen er 1 350 mill. kroner i prisnivå januar 2008. Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilsagn om 408 mill. kroner i tilskudd til prosjektet.

• Kristiansund kommune arbeider med planer for å bedre arbeidsforholdene for Operaen i Kristiansund.

10.4 Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

I kapittel 16.2 foreslår departementet å forenkle den årlige rapportering av kvantitative data og rette større oppmerksomhet mot systematisk kvalitativ evaluering med noen års mellomrom av oppnådde kunstneriske resultater.

Det er alminnelig enighet om at et hovedmål for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å definere.

Den enkelte institusjon/virksomhet må selv ta stilling til hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes. Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og er også et viktig element når det gjelder å rekruttere nye publikumsgrupper. Det er en viktig utfordring for operavirksomheten i Norge å balansere mellom det velkjente og et samtidsrepertoar, herunder å legge til rette for at nye verk blir utviklet. Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for kvalitetsutvikling. Det er viktig at evalueringene legges opp slik at det gir læring og vekst for dem som er direkte berørt av evalueringen, men evalueringene må også legges opp slik at erfaringene kommer andre operavirksomheter til gode.

Den Norske Opera & Ballett får i nybygget med tre scener muligheter for å presentere et langt bredere repertoar enn tidligere, og planlegger ved siden av standardrepertoaret også å tilby både nyere verk og mindre kjente verk både innenfor opera og ballett.

Innenfor region- og distriktsopera har prosjektet AdOpera! som har mottatt tilskudd fra Norsk kulturråd, hatt som formål å videreutvikle kompetanse innenfor utvikling og produksjon av operaverk gjennom ulike former for samarbeid mellom relevante produksjonsmiljøer. Den Nye Opera har en sentral rolle i AdOpera! og har inngått samarbeidsavtaler med relevante produksjonsmiljøer som selv ønsker å bygge opp kompetanse innenfor utvikling og produksjon av nye operaverk. Prosjektet som nå er evaluert, har omfattet bredt sammensatte produksjonsmiljøer i fem fylker:

Nordland (Musikkteateret i Bodø og Bodø Sinfonietta i samarbeid med Bodø Kulturhus og Nordland Musikkfestuke), Agder (Opera Sør, Kristiansand Symfoniorkester og Agder Teater), Rogaland (Sandnes Kulturhus og Stavanger Symfoniorkester samarbeider med ulike produsenter), Østfold (Østfold Teater og Norsk Blåseensemble), Oslo (Cikada/Ny Musikk, Oslo Sinfonietta og Ultimafestivalen og et samarbeid med Den Norske Opera) og Hordaland (Opera Vest).

Evalueringen av AdOpera! som ble fremlagt i september 2007, er foretatt av Telemarksforsking-Bø på oppdrag av Norsk kulturråd. Den konkluderer blant annet med at AdOpera! spiller en betydningsfull rolle i arbeidet for å fremme moderne opera, repertoarutvikling og kunstnerisk fornyelse og at AdOpera!s nettverksmodell kan fungere som et innsiktsgivende referansepunkt for utprøving av lignende modeller i andre sammenhenger, både hva gjelder fordeler og ulemper.

10.5 Barn og unge

Den Norske Opera & Ballett har et årlig tilbud av opera rettet mot barn og unge.

Den Norske Opera & Ballett viste i hvert av årene 2004, 2005 og 2006 to operaproduksjoner med barn og unge som målgruppe.

Region- og distriktsoperavirksomhetene produserer og viser også opera med barn og unge som målgruppe. Det blir også rapportert om samproduksjoner med den kulturelle skolesekken, og det er flere eksempler på samarbeidsprosjekter med skoleverket der elever fra videregående skole bidrar til oppsetningene blant annet som sangere og musikere. Operaen i Kristiansund arrangerer årlig Barnas Festuker og driver gjennom hele året musikkteaterundervisning for barn og unge, ungdomskor og barnekor i samarbeid med Kulturskolen. Operaen i Kristiansund driver også undervisning i dans og ballett. Steinvikholm musikkteater driver operaskole for 25 elever på 11–15 år, og seniorakademi for 6 unge på 16–17. I 2007 produserte Opera Sør figurteateroperaen Lirendreieren som et AdOpera!-prosjekt i samarbeid med Den Nye Opera.

10.6 Departementets vurdering

Med det nye operabygget i Oslo har vi helt nye muligheter for opera i Norge. Departementet har bidratt finansielt til å sikre driftsgrunnlaget for Den Norske Opera & Ballett og tar sikte på å styrke tilskuddet ytterligere. Samtidig er det viktig at operatilbudet når ut til hele landet, og departementet vil styrke region- og distriktsoperavirksomhetene. Disse tiltakene er imidlertid fortsatt få. Departementet vil derfor være en samarbeidspartner for initiativ som kan gi region- og distriktsopera en sterkere basis. I tillegg vil departementet legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett tar et ansvar for operavirksomhet over hele landet. Det er også viktig at lokale operatiltak samarbeider og støtter hverandre.

Det er departementets oppfatning at Den Norske Opera & Ballett nå har gode forutsetninger for å kunne oppfylle målene om fordobling av forestillinger og antall besøkende. Departementet legger også til grunn at Den Norske Opera & Ballett vil være seg sitt ansvar bevisst om å bidra til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle og føre opp nye verk innenfor institusjonen.

Erfaringer så langt viser at nybygget oppfyller de meget strenge krav som er satt for å kunne produsere og framføre opera, ballett og konserter på høyt, internasjonalt kunstnerisk nivå. Bygningen framstår i seg selv som en attraksjon og har vakt stor oppmerksomhet i mediene og blant publikum. Driftstilskuddet til Den Norske Opera & Ballett er de siste årene trappet opp betydelig for å sette organisasjonen i stand til å ta i bruk det nye huset på en god måte. Statstilskuddet for 2008 er 346 mill. kroner, og er altså økt med 110 mill. kroner fra 239 mill. kroner for 2005. Departementet tar sikte på videre styrking av tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett i henhold til omforent opptrappingsplan.

Når det gjelder norske komponister og librettister, tar Den Norske Opera & Ballett sikte på at deres arbeid vies særskilt oppmerksomhet gjennom et forpliktende utviklingsarbeid, finansiert med øremerkede midler. Forutsetningen skal være at de prosjektene som inviteres med, også forventes å bli oppført. Dette opplegget vil innebære en intensivering og skjerping av det arbeidet som til nå har vært gjennomført innenfor rammene av det såkalte Operatoriet.

Den Norske Opera & Ballett skal også bidra til å styrke operaformidlingen utover landet gjennom opera- og ballettproduksjoner i egen regi eller i samarbeid med andre. Departementet viser også til at det er viktig å ta vare på og videreføre erfaringer og kompetanse som er skapt gjennom prosjektet AdOpera! Departementet er også kjent med at flere av region- og distriktsoperavirksomhetene har behov for budsjettmessig styrking for å kunne gi et bedre kunstnerisk tilbud til publikum, herunder større repertoarmessig variasjon. Departementet tar sikte på særlig å styrke Den Nye Opera, mindre operavirksomheter og operavirksomheter som satser på nyskapende virksomhet.

Departementet vil sette i gang et særskilt arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og Buskerud, jf. kapittel 9.2.

10.6.1 Tiltak

• Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett vil bli økt, og bidra til et løft for opera- og dansekunsten i Norge.

• Den Norske Opera & Ballett skal bidra til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle og oppføre verk innenfor institusjonen.

• Den Norske Opera & Ballett skal bidra til å styrke formidlingen av opera og ballett i hele landet.

• Det tas sikte på budsjettmessig styrking av region- og distriktsoperavirksomhetene.

• Samarbeid med andre offentlig finansierte virksomheter vil bli vektlagt.

• Andre relevante institusjoner med offentlig tilskudd skal støtte opp om utviklingen av operaproduksjoner.

• Erfaringer og kompetanse fra prosjektet AdOpera! skal ivaretas og videreføres.

• Departementet vil vurdere status som distriktsopera for Opera Østfold.

• Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor opera.

11 Styrket produksjon og formidling av dans

11.1 Innledning

Dans i Norge er en kunstform med få faste institusjoner. Samtidig er det stor rekruttering av dansere og interessen blant publikum øker sterkt særlig blant unge. Det legges derfor opp til en betydelig satsing på dans over hele landet.

Under kapittel 3 er det redegjort for produksjoner og visninger av dans og for publikum for hele landet under ett og for de ulike fylkene i 2006. Tabell 11.1 viser hvordan de 202 oppsetningene som er registrert i materialet fra Norsk teater- og orkesterforening, og Danse- og teatersentrum er fordelt mellom institusjoner og frie grupper. For 2006 ble det rapportert om 1 327 forestillinger og et publikumsbesøk på 173 000. Dette inkluderer aktiviteten ved Nasjonalballetten og Carte Blanche som utgjorde 136 forestillinger og om lag 67 000 publikummere.

Arbeidet med folkedansen skjer både i og utenfor institusjonene. De frivillige organisasjonene er svært viktige for å ta vare på og videreføre den norske folkedansen. Riksscenen for folkemusikk, joik og folkedans som er under oppbygging i Oslo, vil bli en viktig arena også for folkedans.

I tillegg til disse opplysningene fra Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum, som omfatter statistiske opplysninger om aktivitet m.m. som medlemmene i de to organisasjonene har generert, har departementet mottatt supplerende statistiske opplysninger om norske produserende kompanier, produksjoner og forestillinger fra Danseinformasjonen for årene 1997, 2002 og 2007. Disse opplysningene framgår i tabell 11.2.

Tabellene 11.1 og 11.2 er ikke direkte sammenlignbare ettersom det rapporteres for ulike år. Dessuten kan det være dansekompanier som ikke rapporterer til både Danseinformasjonen og Danse- og teatersentrum. Det kan være noe overlappende rapportering til Danseinformasjonen og Danse- og teatersentrum. Tabell 11.2 viser at aktiviteten er større enn det som framgår av tabell 11.1. På grunn av måten det rapporteres på, kommer imidlertid aktivitetstallene i tabell 11.2 ikke fullt ut i tillegg til aktivitetstallene i tabell 11.1. Det er en viktig oppgave å sørge for at informasjonsgrunnlaget om norsk dans i Norge og utlandet (produksjoner, forestillinger, turneer og publikum) blir best mulig. Departementet vil ta initiativ for å sikre dette.

Det er likevel klart at det er høy aktivitet i dansefeltet. Endringen fra 1997 til 2007 er meget stor. Antallet produksjoner er økt med 174 pst., antallet kompanier med 176 pst. og antallet forestillinger med 120 pst. Norske dansekompaniers forestillinger i utlandet er økt med 812 pst. Det foreligger ikke oversikter som viser det totale antallet publikum på danseforestillinger som er produsert av frie grupper.

På bakgrunn av registrerte data fra Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og teatersentrum er det satt opp en fylkesvis tabell over spredningen av danseforestillinger landet rundt jf. tabell 11.3. Tabellen viser fylkesvis fordeling av danseforestillinger fra Nasjonalballetten, Carte Blanche og andre faste tiltak som viste dans i 2006. De institusjoner og tiltak som er omfattet framgår av oppsettet for det enkelte fylke under kapittel 3. Tabellen inkluderer også opplysninger om aktivitet og publikum generert gjennom Den kulturelle skolesekken.

Som for operafeltet viser tabellen en sammenheng mellom det fylkesvise dansetilbudet og hvor dansekompaniene er lokalisert. I følge tabell 11.3 er det ett fylke som ikke har registrert danseaktivitet i 2006, nemlig Nord-Trøndelag. I ytterligere ti fylker, Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold, viser tabell 11.3 relativt beskjeden aktivitet og publikumsbesøk. I disse fylkene ble det til sammen vist 91 forestillinger for et samlet publikum på 9 051. Av dette stod Carte Blanche for ni forestillinger og 2 940 publikummere, og Nasjonalballetten for syv forestillinger og 1 751 publikummere.

I de øvrige fylkene ble det i 2006 vist 478 danseforestillinger for et samlet publikum på 94 718. Av dette stod Nasjonalballetten for 71 forestillinger og 51 660 publikummere og Carte Blanche for 49 forestillinger og 10 729 publikummere.

I Oslo ble det vist 247 forestillinger for et samlet publikum på 60 023. I Hordaland ble det i 2006 spilt 123 forestillinger for et samlet publikum på 15 735.

Mye av den danseaktivitet som er registrert under «andre faste tiltak» har skjedd i regi av etablerte institusjoner som bl.a. Riksteatret, Det Norske Teatret, Agder Teater, Hålogaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, Hedmark Teater og Bit Teatergarasjen. Også aktiviteten ved Dansens Hus i Oslo er registrert her.

På landsbasis utgjør forestillinger vist gjennom Den kulturelle skolesekken ca. 1/3 av alle viste scenekunstforestillinger, og publikum utgjør om lag 27 pst. Bare en mindre andel av forestillingene i Den kulturelle skolesekken er danseforestillinger. Bl.a. viste Carte Blanche 3 forestillinger av «Lille Einsteins juleønske» og Nasjonalballetten 16 forestillinger av « Nasjonalballetten danser ».

Danseinformasjonen har også utarbeidet fylkesvis aktivitetsoversikt, jf. tabell 11.4. Danseinformasjonens statistikk for årene 1997, 2002 og 2007 viser et noe annet bilde enn det som framgår i tabell 11.3 med fylkesvis dansestatistikk for 2006 utarbeidet av Norsk teater- og orkesterforening/Danse- og teatersentrum. Det er et lavt tilbud av danseforestillinger i mange av fylkene, men det framgår likevel av Danseinformasjonens opplysninger for 2007 et noe større forestillingstilbud i nesten alle fylker sammenlignet med de tallene som Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum har innhentet for 2006. Tallene fra Danseinformasjonen inneholder ikke visninger på skolene.

Norske Dansekunstnere som organiserer dansere, koreografer og dansepedagoger, har utarbeidet en rapport om status og tiltak for dansefeltet: - ta dans på ordet! Finansiering og utvikling av dansekunst i Norge , (Torkel Rønhold Bråthen, 2007). Rapporten setter dansekunsten inn i en kulturpolitisk sammenheng og beskriver dansekunstfeltets institusjoner, frie grupper og organisasjoner. Videre blir finansieringen av dansekunsten beskrevet når det gjelder statlige tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet og Norsk kulturfond samt annen finansiering som for eksempel Den kulturelle skolesekken. I rapportens siste del drøftes konsekvenser av situasjonen for dansekunsten og forslag til tiltak blir presentert. Rapporten peker blant annet på utfordringer når det gjelder økende press på støtteordningene, særskilte utfordringer som for eksempel arbeidspress, motivasjonssvikt, lav produktivitet, forringelse av kunstnerisk kvalitet og tap av kunstnerisk kapasitet og utvikling for koreografen og den utøvende danser.

Departementet vil sette i gang et særskilt arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og Buskerud, jf. kapittel 9.2.

11.1.1 Dansekunst i institusjonene

Profesjonell dansekunst produseres og vises i Norge gjennom en kjerne av institusjoner. Nasjonalballetten som er likestilt med operavirksomheten innenfor Den Norske Opera & Ballett står – bortsett fra et og annet utenlandsk gjestespill – i hovedsak alene som formidler av klassisk ballett i Norge. Nasjonalballettens repertoar spenner imidlertid vidt og omfatter også samtidsdans. I det nye operahusets åpningssesong har Nasjonalballetten fått stor og meget positiv oppmerksomhet for oppføringer med høy kunstnerisk kvalitet.

Siden 1989 har kompaniet Carte Blanche hatt tilhold i Bergen. Carte Blanche har utviklet seg til et betydelig samtidskompani som jevnlig viser nye produksjoner med norske og utenlandske koreografer. Carte Blanche har i de senere årene turnert over store deler av landet med betydelig publikumsoppslutning.

Dansens Hus, som våren 2008 har tatt i bruk egne og spesielt tilrettelagte lokaler, skal være en gjestespillscene for det fremste av norsk og internasjonal samtidsdans. Dansens Hus har som ambisjon å bli den viktigste arenaen for samtidens dansekunst i Norge og planlegger norske urpremierer og gjestespill kombinert med utenlandske turnéforestillinger.

Riksteatret viser dans på 6–8 faste spillesteder over hele landet. Riksteatrets danseforestillinger er ofte produsert i samarbeid med frie grupper eller er formidling av frie gruppers produksjoner.

Riksteatrets og Carte Blanche’ danseturneer vises i andre teaterhus og i kulturhus.

Nordnorsk landsdelscene for dans inngår i den nordnorske kulturavtalen, som er en avtale mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner om finansiering av en rekke kulturinstitusjoner i Nord-Norge. Om landsdelsscenen står det blant annet: «Nordnorsk landsdelscene for dans skal:

• produsere ny norsk scenisk dans og ballett og turnere i Nord-Norge som prioritert område

• bidra til utvikling av dans og ballett som kunstform i Nord-Norge, også i samarbeid med andre kunstformer

• være et regionalt kompetanse- og nettverkssenter for dans og ballett i Nord-Norge

• ha internasjonal orientering med Barentsregionen som prioritert område».

Nordnorsk landsdelsscene for dans som er en stiftelse, har avtale om kjøp av tjenester med Stellaris DansTeater som blant annet innebærer utnytting av felles ressurser.

De nordnorske fylkeskommunene er i ferd med å reforhandle den nordnorske kulturavtalen. Nordnorsk landsdelsscene for dans ble etablert som en prøveordning i 2003.

Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett ytes årlig tilskudd til dans i Nord-Norge gjennom Stellaris DansTeater som har opparbeidet viktig kompetanse. Departementet vil vurdere hvordan dette tilskuddet skal videreføres i lys av de nordnorske fylkeskommunenes vedtak om utvikling av dans i regionen. Det er en forutsetning for statstilskudd at tilskuddsmottaker er organisert som eget rettssubjekt og at tilskuddet går uavkortet til formålet.

I de senere år er det i det norske folkedansmiljøet utviklet og vist flere sceniske produksjoner med folkedans som utgangspunkt. Det har blitt tatt initiativer som har hatt som mål å undersøke folkedansens muligheter som et scenisk danseformspråk. I tillegg har det gjennom de siste årene vært gjort en rekke enkeltprosjekter med ulike former for scenisk folkedans eller «folkedansteater». Blant annet har Sogn- og Fjordane Teater i samarbeid med Førde Internasjonale Folkemusikkfestival utviklet flere produksjoner som omfatter scenisk folkedans, og Rikskonsertene produserte i 2005 en «folkemusikkopera»-versjon av Mozarts Tryllefløyten i samarbeid med svenske Riksteatern og Västanå Teater.

I Oslo er Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans under oppbygging. Riksscenen har som formål å være en nasjonal møteplass for aktører innenfor sektoren og publikum. Den skal være en profesjonell scene og produksjonssted og en brobygger mellom aktører og formidlere i Norge og tilsvarende miljøer utenlands. Den muntlig traderte eller stedegne norske folkemusikken og folkedansen, sammen med joik og tradisjonell folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav, skal utgjøre kjernerepertoaret i Riksscenens virksomhet, men det skal også være plass til eksperimenterende prosjekter og populariserte former, og scenen i Oslo skal også være en sosial samlingsplass for utøvere og publikum.

11.2 Produksjon og formidling av dans utenfor institusjonene

11.2.1 Innledning

Den frie dansekunsten har mange aktører. Det går fram av innledningen at 83 kompanier produserte 170 produksjoner og viste 1 107 forestillinger totalt, hvorav 237 i utlandet. Rekrutteringen er økende, og arbeid i frie grupper er både et alternativ til og viktig supplement til engasjement eller fast ansettelse ved institusjonene. Det er en viktig oppgave å legge til rette for at forestillingene som produseres av frie grupper, når ut til et bredt og mangfoldig publikum. Den frie dansens historie er i stor grad udokumentert, og Danseinformasjonen og Dansens Hus starter i 2008 et treårig prosjekt for å samle inn og dokumentere norsk dansehistorie utenom institusjonene fra 1960 til 1994.

Selv om det i 2006 ble vist danseforestillinger i alle fylker med unntak av Nord-Trøndelag fylke, er hovedaktiviteten for dansefeltet knyttet til institusjonene i Oslo og Bergen. Departementet vil vurdere hvorledes dansen stilling kan styrkes utover landet. I Sverige er det opprettet stillinger for dansekonsulenter på länsnivå. Erfaringene med dette er gode og har styrket dansekunstens stilling og anseelse og departementet vil vurdere forsøk med lignende ordninger i Norge.

Den budsjettmessig viktigste ordningen for tilskudd til scenekunstprosjekter, tilskuddsordningen for fri scenekunst, er fra 2006 delt i en ordning for dans og en ordning for teater/annen scenekunst med hver sin budsjettmessige avsetning. De to ordningene er regulert av samme forskrift. Avsetningen til tilskuddsordningen for dans er vokst fra 16 mill. kroner for 2006 til 18,3 mill. kroner for 2008. Ordningen har som mål å stimulere og styrke utvikling og produksjon av dans. Det legges særlig vekt på å fremme bredde og mangfold. Profesjonelle koreografer og dansere, produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke. Det gis prosjekttilskudd til enkeltproduksjoner eller flere produksjoner for en tidsavgrenset periode, maksimalt over fire år. Prosjekter må være kunstnerisk begrunnet.

Ordningene er utsatt for sterkt press fra et scenekunstfelt i stadig utvikling og utfordringene er flere; forholdet mellom rekruttering og langsiktighet ved tildeling av tilskudd, internasjonalisering, å sikre kunstnerisk og kulturelt mangfold, å profesjonalisere produsentleddet, å øke antall visninger per produksjon og å skaffe det frie feltet et bredere og mer nyansert publikum.

Tilskuddsordningen for dans er på samme måte som tilskuddsordningen for teater/annen scenekunst primært en produksjonsordning. Det innebærer at midlene ikke skal brukes til visninger eller turnering.

Tilskuddsordningen til basisfinansiering for etablerte frie scenekunstgrupper ble startet i 2007 og det er to kompanier: Jo Strømgren kompani og Verdensteatret som har fått tilsagn om tilskudd for en fireårs periode fra ordningen. For 2008 er avsetningen 6,3 mill. kroner.

Gjestespill og turneer

Det er et mål å legge til rette for at forestillinger produsert utenfor institusjonene kan tilbys et bredt og mangfoldig publikum, og at flere steder og publikumsgrupper i Norge kan få et scenekunsttilbud. Antall aktuelle scener for scenekunst produsert i det frie feltet er få og uten unntak knyttet opp til de større byene. Aktørene som produserer dans, må på samme måte som produsenter av utenominstitusjonelt teater kunne tilby flere visninger av sine forestillinger enn hva tilfellet er i dag, og det bør derfor legges bedre til rette for å turnere forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt. Det er ønskelig at gjestespillordningen utvides til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som for 2008 er 3,6 mill. kroner.

Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen 1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ til å samordne de ulike ordningene og styrke presentasjon av norsk scenekunst i utlandet.

Styrking av produsentleddet

Som nevnt ovenfor er det ønskelig å sikre flere visninger av de forestillingene som blir produsert. En produsents oppgave er å utvikle et nettverk og selge inn forestillingen til festivaler og arrangører nasjonalt og internasjonalt, samt å administrere driften av kunstprosessene. Dette vil også frigjøre ressurser for koreografene som gis bedre muligheter til å konsentrere seg om den kunstneriske prosessen. Det er derfor viktig å styrke kompetansen i produsentleddet.

11.3 Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Det er alminnelig enighet om at et hovedmål for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å definere. Profesjonell kvalitet har mange dimensjoner, og fornyelse og uvikling og ivaretakelse av tradisjoner er to viktige dimensjoner. Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og et viktig element når det gjelder å rekruttere nye publikumsgrupper. Den enkelte institusjon eller gruppe må definere hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes.

I kapittel 16 Styring og regelverk foreslår departementet å forenkle den årlige rapporteringen av kvantitative data fra institusjonene, og rette større oppmerksomhet mot systematisk kvalitativ evaluering med noen års mellomrom av oppnådde kunstneriske resultater. Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for kvalitetsutvikling. Utgangspunktet for evalueringene vil være departementets mål for tilskuddet, jf. forslag til nye mål i kap 2.3. Det er viktig at evalueringene legges opp slik at det gir læring og vekst for dem som er direkte berørt av evalueringen, men evalueringene må også legges opp slik at erfaringene kommer andre dansevirksomheter til gode.

Når det gjelder frie grupper, bygger tildelingssystemet for prosjekttilskudd på en forhåndsvurdering av kvalitet basert på tidligere prestasjoner og den foreliggende søknaden.

For dans som universelt språk er invitasjoner til gjestespill i utlandet også en indikator på kvalitet. Statistikken fra Danseinformasjonen viser at norsk dans er etterspurt i utlandet og at norske dansekompaniers gjestespill i utlandet økte med over 800 pst. fra 1997 til 2007 og med 130 pst. siden 2002.

11.4 Barn og unge

Tallene i tabell 11.4 inkluderer forestillinger og publikum generert gjennom Den kulturelle skolesekken. Den Norske Opera & Ballett viste hvert år i årene 2004 – 2006 tre ballettproduksjoner beregnet på barn og unge. Det ble vist mellom 182 og 206 forestillinger årlig for et totalt publikum som varierte mellom om lag 139 000 og 157 000. Som det går fram av tabell 11.4, ble det i de samme år vist mellom 44 og 51 forestillinger med opera og ballett for barn og unge for et publikum som varierte mellom om lag 27 000 og 39 000. I 2006, som var det beste året med hensyn til aktivitet for barn og unge og publikum på slike forestillinger utgjorde forestillinger for barn og unge 26 pst. av alle forestillinger og publikum utgjorde 28 pst. av totalt publikum.

Carte Blanche viste i perioden mellom 69 og 83 forestillinger årlig og publikum varierte mellom om lag 17 000 og 20 000. Forestillinger for barn og unge utgjorde i 2006 14 pst. av alle forestillinger og publikum utgjorde 5 pst. av det totale publikum.

Nærmere halvparten av forestillingene Dansens Hus viste i 2006 var beregnet på barn/unge. I 2005 og 2006 viste Dansens Hus henholdsvis 63 og 71 forestillinger for voksne og i tillegg henholdsvis 23 og 67 beregnet på barn/unge. Tallene særlig for 2006, viser en stor satsing på de aller yngste. Flere av disse forestillingene ble spilt utenfor Oslo.

Norsk scenekunstbruk har siden starten i 1994 arbeidet med å øke antall danseproduksjoner på turné for barn og unge. Flere av dansekompaniene produserer kunstneriske prosjekter som er ment for turné i skoler, kulturhus og lignende. Spennet i uttrykket går fra klassisk ballett til samtidsdans, men tyngden av de forestillinger som i dag presenteres i Scenekunstbruket/Den kulturelle skolesekken, ligger på samtidsdansen med en retning også mot performance.

Det formidles også noe til de aller yngste, fra 0–5 år. Her er dans overrepresentert av scenekunstuttrykkene. Glitterbird – art for the very young, er et treårig europeisk kunstproduksjons- og formidlingsprosjekt for barn mellom 0 og 3 år. Prosjektet har fått støtte fra EUs kulturprogram Culture 2000. Glitterbird bygger på erfaringene fra det treårige nasjonale prosjektet Klangfugl – kunst for de minste, som ble initiert av Norsk kulturråd og gjennomført fra 2000 til 2002. Det er utviklet syv danseproduksjoner gjennom prosjektet. Produksjonene har skapt stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt, og flere av dem er vist et betydelig antall ganger.

Prosjekt Isadora (2006-2008) er et 3-årig dansekunstnerisk utviklingsarbeid for barn og unge fra 4–16 år og profesjonelle utøvere initiert av Rom for Dans i Oslo og støttet av Norsk kulturråd. Barn og unge utvikler små koreografier sammen med voksne utøvere og alt materiale blir til slutt arrangert og sidestilt på scenen i profesjonelle forestillinger.

11.5 Visningssteder for dans

Hovedscenene for dans i Norge er i Den Norske Opera & Balletts bygg, i Dansens Hus og i Carte Blanche’ visningslokaler i Bergen som i de senere årene har vært lagt til Teatergarasjen. Utover dette er det andre teaterhus og kulturhusene som er de viktigste visningsstedene for dans i Norge. Folkedans får en arena i Riksscenens lokaler i Oslo.

Godt egnede øvingslokaler er en viktig forutsetning for å utvikle danseteknisk kompetanse og dans av høy kvalitet. I operabygget i Bjørvika har Nasjonalballetten fem ballettsaler. I Dansens Hus og i Carte Blanche’ egne lokaler i Bergen er det dessuten egne prøvelokaler. I Oslo har frie dansegrupper mulighet til å leie øvingslokaler i Scenehuset som administreres av Danseinformasjonen med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet.

Gratis Daglig Trening tilbyr muligheter for gratis daglig trening, danseteknisk og faglig utvikling for profesjonelle dansekunstnere i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og i Nord-Norge med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, kommuner og fylkeskommuner. Gode øvingsmuligheter er en forutsetning for at frilansere kan opprettholde og utvikle sin kompetanse. Departementet vil styrke Gratis Daglig Trening.

11.6 Departementets vurdering

2008 er et merkeår for profesjonell dans i Norge. Med åpningen av det nye bygget for Den Norske Opera & Ballett og egne, særskilt tilrettelagte lokaler for Dansens Hus, er det lagt et nytt grunnlag for profesjonell dans i Norge. Departementet har forventninger om at denne satsingen sammen med den styrkingen av tilskuddsordningen for dans som har skjedd i de senere år og som alt i alt gir dansekunstnerne sterkt forbedrede vilkår, også skal resultere i et fornyet, mangfoldig og variert tilbud til publikum.

Likevel er det fortsatt ønskelig å styrke dansekunsten både innenfor institusjonene og i frie danseensembler. Det er lagt en omforent opptrappingsplan for tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett som også vil komme Nasjonalballetten til gode. Departementet vil også styrke tilskuddet til Carte Blanche for å styrke den publikumsrettede virksomheten.

Ved finansielt å legge til rette for at Dansens Hus fra 2008 kan drive virksomheten i egne lokaler for produksjon og visninger, har departementet lagt til rette for et betydelig løft for samtidsdansen, kunstnerisk og publikumsmessig. Dansens Hus har utviklet en strategi for publikumsrekruttering som innebærer at publikumsbesøket innen 2012 skal økes til 25 000 per år, som innebærer en dekningsgrad på 73 pst. av tilgjengelig kapasitet i Dansens Hus.

Departementet støtter det ønske Dansens Hus har om å utvikle en nasjonal plan for dans. Det er viktig at et bredt miljø innenfor teater- og dans blir trukket med i dette arbeidet. Dansefestivaler er viktige arenaer for formidling av dans, og Riksteatret som regelmessig turnerer danseoppsetninger, bidrar sterkt til å styrke interesse for og oppslutning om dansen. Det er ønskelig å styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom flere tiltak. Lokalt er flere sterke miljøer i utvikling. Departementet vil vurdere forsøkstiltak lokalt for å stimulere slike miljøer ytterligere. Et referansepunkt er den svenske ordningen med dansekonsulenter på fylkesnivå. Innenfor samtidsdansen er det mange eksempler på vellykket kunstnerisk samarbeid mellom frie grupper og institusjonene Den Norske Opera & Ballett og Carte Blanche.

Det bør legges bedre til rette for å turnere forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt. Det er ønskelig at gjestespillordningen under Norsk kulturråd blir utvidet til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som for 2008 er 3,6 mill. kroner. Løsningene på disse utfordringene kan finnes ved å utvikle den aktuelle ordningen i et samspill med utvikling av ordningene for basisfinansiering og for gjestespill som også har det frie feltet som målgruppe. Det er dessuten behov for å styrke ordningen for utvikling av koreografi.

Det er imidlertid flere grupper som i dag får tilskudd via ordningen for dans, som har behov for en langsiktighet i tildelingene av midler for å styrke den kunstneriske kvaliteten på produksjonen. Departementet vil derfor bidra til at flere grupper kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger. Det vil også medføre at det blir frigjort midler til nye grupper under støtteordningene for fri scenekunst, dans og teater/annen scenekunst.

Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen 1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ til å samordne de ulike ordningene.

I Oslo er Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans under oppbygging. Departementet legger til grunn at Riksscenen vil få en viktig rolle for å ta vare på og videreføre norske folkedanstradisjoner og vil bli viktig for utviklingen av norsk folkedans også som scenisk uttrykk.

11.6.1 Tiltak

Departementet vil styrke norsk dansekunst gjennom å

• Endre forskriften for fri scenekunst dans for å åpne for tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. Budsjettrammene for ordningen må økes for å opprettholde omfanget av produksjoner.

• Styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.

• Etablere ordninger for profesjonalisering av produsentleddet.

• Styrke formidling av dans gjennom formidlingsnettverk.

• Tilskudd til gjestespill styrkes og kan inkludere turneer.

• Ulike statlige ordninger for formidling av norsk scenekunst i utlandet samordnes og styrkes.

• Styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom pilotprosjekt med utgangspunkt i sterke lokale dansemiljøer Tiltaket forutsetter regional/lokal medfinansiering.

• Bidra til utviklingen av riksscenen for folkemusikk og folkedans og styrke folkedansen.

• Styrke dans i Nord-Norge.

• Styrke dansefestivaler.

• Styrke Gratis Daglig Trening

• Bidra til å utvikle flere spillesteder for dans gjennom kompetansebygging og nettverk.

• Styrke Carte Blanche

• Støtte Riksteatrets arbeid for å inkludere dans i sine turneer.

• Bidra til at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor dans.