3 Virkemiddelapparatet

Statens nærings- og distriktutviklingsfond - SND

SND bidrar til å stimulere næringslivets utvikling og anvendelse av IT gjennom hele spekteret av finansielle virkemidler og programmer. Engasjementet er rettet mot både utvikling av norske IT - bedrifter og mot økt anvendelse av IT i brukermiljøer i næringslivet. SNDs innsats rettes spesielt mot SMB og distriktene.

Programvirksomheten i SND er først og fremst rettet inn mot nyskaping, nettverk og kompetanseheving i små og mellomstore bedrifter. Gjennomføringen skjer i samarbeid med næringslivet, bransjeorganisasjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer. Kompetanseutviklingen i bedriftene skal ha en strategisk forankring. Programmene skal legge grunnlag for at bedriftene selv blir i stand til å definere eget kompetansebehov, og på egenhånd ta kontakt med kompetansemiljøene for å få relevant bistand og slik selv definere, videreutvikle og gjennomføre egen kompetansestrategi.

Nettverksprogrammet skal stimulere til vekst og utvikling gjennom bedriftssamarbeid.

Programmet har hittil begrenset erfaring i forhold til IT i nettverk, men man har registrert at bedriftene har mangelfull kompetanse når det gjelder IT og at det setter sterke begrensninger på mulighetene for effektiv anvendelse av nye systemer og ny teknologi. Manglende kompetanse er en av de største barrierene både på leverandør- og brukersiden.

FRAM-programmet er et basisprogram med hovedfokus på leder- og strategiutvikling. I prosessen med å etablere forretningsplan for deltakerbedriftene, identifiseres bedriftens kjernekompetanse og forholdet til IT. Dersm IT representerer en hindring for å oppfylle definerte mål i forretningsplanen, blir IT definert som en hovedutfordring for bedriften.

Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter) er et viktig virkemiddel som stimulerer til samarbeid mellom en større kundebedrift og en eller flere mindre leverandørbedrifter. Ordningen er spesielt egnet for kompetanseheving i og utvikling av små og mellomstore bedrifter. Den stimulerer til utvikling av ny teknologi, raskere markedsadgang og større eksportandel.

Eksisterende og nystartede teknologibedrifter i Nord-Norge er målgruppe for Nyskapings- og teknologiprogrammet i Nord-Norge (NT-programmet). NT-programmet har tre hovedtyper virkemidler; finansiell bistand til produktutvikling og markedsføring, økt samarbeid mellom kompetansemiljøer og bedrifter gjennom bl.a. fadderordningen, og kompetanseheving og nettverk mellom bedrifter, bl.a. faglige samlinger. NT-programmet har totalt finansiert 550 nyskapingsprosjekt i nordnorske teknologibedrifter og 200 fadderstipend. I 1996 gikk 40 pst. av investeringene i programmet til IT-prosjekt.

Distriktsutviklingstilskuddet brukes først og fremst til å finansiere enkeltprosjekt. Det kan gis støtte til investeringer, kjøp av konsulenthjelp, opplæring, kunnskapsformidling og flytting, støtte til produktutvikling og det kan gis støtte til rentenedsettelse/fritak. Ved revidering av forskrifter og rundskriv for distriktsutviklingstilskuddet er det foreslått åpnet opp for at distriktsutviklingstilskuddet kan brukes til å gi støtte til finansiering av kjøp av eiendomsbelagt informasjon/rettigheter, EDB-softvare etc i SMB.

Såkornfondene går inn i den tidligste fasen i et prosjekt. Risikoen i denne fasen er gjennomgående betydelig høyere enn når produktene lanseres i markedet. Såkornkapital framstår ofte som et supplement til etablererens egen kapital. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 200 mill. kroner i ansvarlig lån til såkornkapitalfond og 50 mill. kroner til et tilhørende tapsfond. Det etableres et landsomfattende fond som også dekker Østlandet hvor staten skyter inn 160 mill. kroner og fire regionale fond hvor staten til sammen skyter inn 40 mill. kroner. De regionale fondene skal dekke Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Gjennom etableringen av såkornfondene er de etablerte «såkornordningene» blitt supplert med et instrument som trekker egenkapital inn i innovasjonsprosjekter på et tidligere tidspunkt enn det som har vært mulig med ordinære krav til risiko og avkastning. Fondet er basert på innskudd av privat kapital av samme størrelse som det statlige bidraget. Fondene vil dermed samlet ha en kapitalbase på 400 mill kr. I tillegg til selve kapitalen bidrar de private investorene også med viktig kompetanse og nettverk. Evalueringsrapporten forventes å foreligge høsten 1998. Departementet vil foreta en vurdering om og i tilfelle hvordan de regionale såkornfondene kan styrkes når evalueringen foreligger.

Nyskaping skjer både gjennom grundere og i etablert virksomhet.

Innovasjon og nyskaping er prioriterte områder for SND. All virksomhet innen bedriftsfinansiering, investering og utvikling er innrettet mot disse prioriterte områdene. SND jobber aktivt med å knytte nettverk og kompetanse til de prosjekter som blir finansiert.

Av programmer som er rettet mot nyskaping vil vi også nevne SND programmet ENT (Etablering med Ny Teknologi) som administreres av TI (Teknologisk Institutt), og

NT-programmet i Tromsø, som blir fulgt opp og får sin bevilging gjennom SND.

Vi vil også nevne TEFT-programmet til Forskningsrådet.

Av andre utviklingsmiljøer for nyskapere SND har kontakt/samarbeid med er bl.a.:

• CMR (Christian Michelsen Research)

• HIB (Høyskolesenteret i Bergen)

• Jæren v/Jæren Produktutvikling

• EVA-senteret i Agderforskning

• Kongsberg (TI/Høyskolen)

• Høyskolesenteret i Grimstad, og flere regionale høyskolemiljøer.

Samarbeid med krevende kunder

Krevende kunder er kanskje den aller beste sikkerhet for at IT- og/eller produktløsninger blir konkurransedyktige. Både OFU/IFU- kontraktene og BIT-programmet bygger på denne erkjennelsen. Krevende kunder fører til en betydelig kompetanseutvikling både hos kunde og leverandør gjennom et aktivt utviklingssamarbeid. Som eksempel er en OFU-kontrakt et viktig virkemiddel for å stimulere til samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet. Det offentlige er en stor kunde, som bla. gjennom OFU-ordningen blir en mer krevende kunde og i større grad en strategisk samarbeidspartner for norsk IT-næring.

Forsvaret er en offentlig etat som har kommet langt i utviklingen av sine anskaffelsesrutiner.

SND har et nært samarbeid med Hærens forsyningskommando, hvor bl.a. IT inngår i flere kontrakter. Et eksempel i forbindelse med anskaffelser forsvarsmateriell har resultert i et nært samarbeid mellom 5 større norske leverandører for å bli i stand til å utvikle og levere produkter med et internasjonalt potensial i et langsiktig utviklingsperspektiv.

Norges Forskningsråd - NFR

I regi av NFR er det etablert flere tiltak rettet mot bedrifter og kunnskapsinstitusjoner for å styrke innovasjon og innovasjonsevne i næringslivet. Strategien for denne satsingen er å styrke grunnlaget for næringslivets FoU-engasjement, og å utvikle kunnskapsinstitusjonene til å bli effektive bidragsytere i innovasjonsprosessen. Spesielt ønsker en å stimulere små og mellomstore bedrifter (SMB). Dette skjer gjennom etablering av nettverk, tette koblinger mellom kunnskapsmiljøer og bedrifter, styrket teknologispredning og utvikling av regionale innovasjonsystemer.

Satsing på IT inngår som en av flere sentrale strategier for Forskningsrådets virksomhet fremover. Aktiviteten skjer gjennom generelle grunnbevilgninger, brukerstyrte program og medvirkning i internasjonale IT-prosjekter. Støtten til instituttene i form av grunnbevilgninger og strategiske program skal bidra til en kunnskapsoppbygging som kommer næringslivet tilgode. Brukerstyrt forskning er et virkemiddel som forutsetter betydelig medfinansiering fra næringslivet.

Forskningsrådet skal fungere som en arena for forskningssamarbeid mellom bedrifter, forskningsmiljøer og myndigheter. Midlene til brukerstyrt forskning er inndelt i 8 sektorer. Flere tiltak er bransjeuavhengige.

Norsk deltakelse i internasjonale IT-prosjekter omfatter bl.a. EUREKA-samarbeidet og EU's forskningsprogrammer. Bevilgninger gjennom program i Forskningsrådet kan inngå som delfinansiering av prosjekter i internasjonal regi.

Bevilgningene til Forskningsrådet kommer fra flere departement.

Aktuelle virkemidler i regi av Norges forskningsråd;

TYIN - programmet (tjenesteyting og informasjonsstruktur); Kjerneaktiviteter fremover er varehandel med vekt på profesjonell handel, forretningsmessig tjenesteyting og nye tjenester. I tillegg inngår FoU vedrørende nettverksbaserte applikasjoner samt forskning om datanett og nettverkstilgjengelighet. Målet er bl.a. å frembringe ny kunnskap om bransjer, tjenester og prosesser.

PROGIT - programmet (FoU-program for IT-industri og Grafisk industri); betjener alle deler av IT-industrien. Målet er å medvirke til at norsk IT-industri øker sin internasjonale konkurranseevne og sin nasjonaløkonomiske betydning som en vekstkraftig eksportnæring bl.a. gjennom utvikling av produkter og produksjonsprosesser.

Satsingen på elektroniske informasjonsnettverk er organisert som et eget program i Forskningsrådet; NIN - Nasjonale informasjonsnettverk. Målet er å styrke næringslivets konkurranseevne ved å utvikle og demonstrere elektroniske informasjonsnettverk og anvendelser knyttet til slike nettverk i offentlig og privat sektor.

Målet med Lærende bedrifter gjennom kompetanseutvikling og forskning er få flere bedrifter til å engasjere seg i systematisk kompetanseutvikling og etter hvert i FoU-arbeid, å styrke det strategiske, helhetlige og operative samarbeidet mellom Forskningsrådet og andre deler av virkemiddelapparatet samt å skape tilgjengelige, markedsrelevante og attraktive næringsrettede FoU-miljøer

FORNY-programmet skal bidra til nyskaping, verdiskaping og sysselsetting i norsk industri. Dette skal skje ved å styrke kommersialiseringen av forretningsidèer som oppstår i universitetene og instituttene. Under programmet kan forskere få støtte til å avklare en idè»s teknologiske fundament og forretningsmessige potensiale samt hjelp til å sjekke patentmessige forhold.

Hensikten med RUSH-programmet er å mobilisere til et aktivt engasjement for regional industriutvikling. Dette skal foregå gjennom økt samarbeidet mellom statlige høgskoler og regionalt næringsliv - særlig SMB.

Programmet for regional innovasjon (REGINN) ble etablert for å styrke forholdet mellom aktørene i innovasjonsystemet med målsetting å iverksette innovasjonsaktiviteter i næringslivet. Programmet skal særlig styrke prosjektsamarbeidet mellom regionale forskningsinstitutter, statlige høgskoler og regionalt næringsliv. I programmet skal det fokuseres på utvalgte bransjer eller næringsklynger i regionene. Alle fylkeskommunene er invitert til å ta et koordinerende ansvar for å mobilisere aktørene i innovasjonssystemene.

Veiledningstjenesten

Målet med den offentlig veiledningstjenesten er å fremme nyetableringer og bidra til kompetanseheving, vekst, nyskaping og omstilling i små og mellomstore bedrifter. De aller minste bedriftene, etablerere og oppfinnere står spesielt sentralt. Tjenesten er spesielt rettet inn mot formidling av informasjon, veiledning, teknologi- og FoU formidling fordi det er områder hvor det private rådgivningstilbud er begrenset.

Selv mange av de aller minste bedriftene har i dag PC med muligheter for å kommunisere med omverdenen. Internett blir stadig utviklet som kommunikasjonskanal for bedriftene, og på sikt kan PCen bli den viktigste informasjonskanal for både inn- og utgående informasjon. Informasjonsteknologi gir derfor nye muligheter for å forenkle flyten av offentlig informasjon til brukergruppene. Informasjonsmengden på internett er omfattende og til dels uoversiktlig. Det er derfor nødvendig med en offensiv politikk i forhold til å bruke internett som informasjons- og kommunikasjonskanal for offentlige myndigheter. Regjeringen vil derfor videreutvikle infrastrukturen for fellesinformasjon for å forenkle tilgangen på informasjon for næringslivet.

Regjeringen legger opp til at staten tilrettelegger for et nasjonalt system for bedriftsrettet informasjon. Dette kommer i tillegg til at kommunene og fylkeskommunene har en førstelinjefunksjon i forhold til bedriftene med hensyn til informasjon og veiledning.

VINN mottar offentlige tilskudd for å ivareta en nasjonal informasjonstjeneste. Narviktelefonene gir gratis næringslivsinformasjon til bedrifter og etablerere, og spørsmålene omfatter bl a formelle krav ved etablering, andre myndighetskrav til bedriftene, finansieringsordninger, offentlige anbud og spørsmål knyttet til samhandel med Europa. Stadig flere benytter seg av informasjonstjenesten, noe som understreker behovet for denne type tjeneste. Fra april 1998 vil informasjonstjenesten bli utvidet til å omfatte Bedriftsinformasjon på internett (Beduin). Nærings- og handelsdepartementet har tatt initiativ til å utvikle en infrastruktur for enklere tilgang til næringsrettet informasjon på internett. Målet med Beduin er å utvikle tjenesten som en naturlig veiviser på internett til relevant offentlig næringslivsinformasjon for særlig små og mellomstore bedrifter, rådgivningsmiljøer og offentlig forvaltning. Informasjonsområdene i Beduin omfatter næringsvirksomhet, finansieringsordninger, lover og regler og kompetansemiljøer. Det er forventet en bruk av Beduin opp mot 700 000 anslag pr måned.

Euro Info Centre-kontorene (EIC) er en del av et nasjonalt system for bedriftsrettet informasjon. EIC yter informasjons- og rådgivningstjenester til bedriftene vdrørende EU/EØS-utviklingen og om nye markeds- og forretningsmuligheter i Europa. Det omfatter informasjon om offentlige anskaffelser, konkurranseregler, aktuelle FoU-programmer og tjenester som behandling av saker om handelshindringer osv. Et økende antall henvendelser gir uttrykk for et behov blant bedriftene i næringslivet for EU/EØS-informasjon. Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av 1998 foreta en gjennomgang av EIC-kontorene blant annet på bakgrunn av at nettverket har eksistert i tre år og av at det har kommet tildels nye krav fra Europakommisjonen i deres kontrakt med EIC.

Selskapet for industrivekst - SIVA

SIVA konsentrerer sin økonomiske innsats om bedriftsrettet infrastruktur (tomter, bygg, industri- og forskningsparker). For å effektivisere innsatsen initierer og deltar SIVA i en rekke kompetanse og kapitalnettverk, som for eksempel regionale investerings- og utviklingsselskaper (der SIVA deltar i minoritetsposisjon), forsknings- og kunnskapsparker og regionale eiendomsselskaper. Foretaket arbeider på denne måten aktivt for å skape regionale «verdiskapingsmiljøer» gjennom utviklingsarbeid knyttet til anlegg og leietakere.

SIVA har også tatt initiativ til etablering av InnovasjonsMarkedet AS, en IT-basert markedsplass for små investorer og bedrifter som ønsker omsetning av eierandeler og tilgang på ny kapital. Ideen er basert på et lignende initiativ i Sverige.