5 IT i utdanningen og utdanning i IT

5.1 Utdanningssystemet og arbeidslivets behov

Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med IT-investeringene i næringsliv og forvaltning. Behovet for arbeidskraft med IT-kompetanse forsterkes av omstillinger og strukturendringer.

Arbeidslivets behov for IT-kompetanse dekkes både gjennom arbeidstakernes egen aktivitet og uformelle relasjoner med kollegaer, virksomhetsintern opplæring og gjennom de etablerte utdanningsinstitusjonene. Undersøkelser viser at virksomhetenes nettverk, som f.eks. leverandører, også er viktige opplæringsaktører.

Det er mangel på kandidater med IT-kompetanse på alle utdanningsnivåer. Arbeidslivet har også behov for kandidater med sammensatt kompetanse. Den dramatiske økningen i behovet har vært vanskelig å forutse både for myndigheter og arbeidsliv.

Det fordrer god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet for å sikre godt samsvar mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. Kompetansemangelen innen IT synes ekstra stor, blant annet er det vanskelig å forutse hvilken type IT - utdanning det er et kortsiktig- og langsiktig behov for, hvor store deler som skyldes en konjunkturbestemt etterspørsel, og hvor mye som skyldes strukturell etterspørsel.

Det offentlige utdanningssystemet skal fortsatt stå for utviklingen av basiskompetansen i arbeidsstyrken. Det er viktig at studentene i sin grunnutdanning gis et fundament for livslang læring og evne til omstilling. Samtidig er det viktig å understreke at arbeidslivet selv fortsatt må ta et hovedansvar for å få dekket sine kompetansebehov. Dette betyr f eks at etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere må opprioriteres i virksomhetene.

Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt, tilpasningsdyktig utdanningssystem, der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivå og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Dette forutsetter at arbeidslivet er bevisst sine kompetansebehov. Regjeringen vil iverksette kartlegging av det framtidige arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen - herunder også behovet for IT-personale.

5.2 IT i grunnskole og videregående opplæring

Det er en stor utfordring for utdanningssystemet å arbeide for at IT-utviklingen gjenspeiles løpende i utdanningen, og at IT - utviklingen ikke fører til økte sosiale skiller. Det er derfor viktig at tilgjengeligheten til PC og Internett, samt opplæringen i bruk av disse teknologiene integreres i opplæringen.

I de nye læreplanene for grunnskolen under Reform 97 er informasjonsteknologi viet bred plass. Elevene skal utvikle kunnskaper om, innsikt i og holdninger til utviklingen av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. I de aller fleste fag og på alle nivåer skal IT inngå som et læringshjelpemiddel. Det presiseres også at utviklingen går raskt og at det er viktig å finne fram til løsninger som gir rom for utprøving, utveksling av erfaringer og oppfølging i og på tvers av fagene. Det er etablert en nasjonal møteplass på Internett for grunnskolen og videregående opplæring, kalt Skolenettet.

Grunnlaget for innsikt i og forståelse for naturvitenskap og teknologi legges i grunn- og videregående skole. Undersøkelser viser at norske elever har generelt manglende interesse for og kunnskap om fagene. Situasjonen er spesielt bekymringsfull blant jentene. Problemet er påpekt av flere offentlige utvalg de senere årene¹1. Èn konsekvens er manglende rekruttering til høyere utdanning som krever kunnskap i fagene. Det er iverksatt tiltak for å endre situasjonen gjennom etablering av tilleggspoeng, innføring av natur- og miljøfag på alle trinn i grunnskolen, utarbeiding av nye lærebøker og etterutdanning av lærere i fagene. Problemstillingen omtales nærmere i Stortingsmelding Om dimensjonering av ulike studium innenfor høgre utdanning som legges fram våren 1998.

Videregående opplæring

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Da Reform 94 ble utviklet, ble det skapt et nytt fag på grunnkurs innen studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, faget økonomi og informasjonsbehandling. Gjennom dette faget skal alle elever i denne studieretningen i videregående opplæring få en grunnleggende innføring i de vanligste IT-verktøy, for eksempel tekstbehandling, regneark, databasesystemer.

Introduksjonen av faget har banet vei for et løft når det gjelder både lærerkompetanse og IT-utstyr på videregående skoler. Undersøkelser viser at de aller fleste skoler har gjennomført IT-delen av faget i løpet av de to første årene etter at reformen ble innført.

I tillegg til informatikkfaget på grunnkurs ble det også utviklet læreplaner for fire informatikkkurs for VK 1 og VK 2 på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Disse fire fagene har fått en relativt sterk plass. Oversikten nedenfor viser omfanget og rekrutteringen til disse fagene slik den er nå:

I likhet med realfagene matematikk og fysikk, er det en skjev rekruttering av jenter også til informatikk. Denne skjevheten er spesielt tydelig på VK2, altså i fordypningskursene.

Ved siden av studieretningsfagene innen informatikk, er det betydelige IT-komponenter i studieretningsfag som f eks økonomi, kontorfag og mediefag.

Forøvrig er det et mål at IT skal integreres i alle fag på alle studieretninger, som et pedagogisk hjelpemiddel der det gir merverdi til læringen. Det er et godt stykke igjen til at bruk av IT er en naturlig integrert del av opplæringen i alle fag. Det er derfor nødvendig både med en ytterligere satsing på utstyr og teknisk infrastruktur, og en økt satsing på kompetanseutvikling hos lærerne.

Yrkesfaglige studieretninger

På de yrkesfaglige studieretningene skal IT integreres som verktøy i øvrige fag, men det er ingen obligatorisk opplæring i IT på grunnkurs slik det er innenfor allmennfag. Flere av de yrkesfaglige studieretningene gir en høy fagkompetanse til elever og lærlinger på anvendt IT innen en rekke fagområder. Eksempelvis er det betydelige IT-komponenter i fagopplæringen innenfor elektrofag, spesielt servicelektronikk, innen teknisk tegning, formgivingsfag og en del mekaniske fag.

Den opplæringen elever og lærlinger får i videregående opplæring har betydning for rekruttering til IT-relaterte studier på høyere nivå. Når det gjelder utdanninger som avsluttes på videregående nivå, er det særlig viktig at tilbudet gir tilstrekkelig IT-kompetanse knyttet til de enkelte fagområdene.

Det er i dag mangel på kandidater med fagopplæring innen IT. Behovet for IT-kompetanse, spesielt innen IT- drift og IT-service på videregående nivå, oppleves som akutt hos brukerne.

Løsninger på kort sikt må dels baseres på at arbeidslivet selv kurser og etterutdanner personell. Aktuelle tiltak fra myndighetene vil i første rekke være knyttet til prøve- og utviklingsprosjekter.

Det vil bli opprettet en ny fagopplæring i IT innenfor gjeldende hovedstruktur i videregående opplæring. Organisering og faglig innhold i et slikt opplæringstilbud vil bli utredet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med blant annet partene i arbeidslivet. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på et tilbud som gir gode opplæringsmuligheter i bedrift og mulighet for en bred rekruttering både av jenter og gutter over hele landet, samtidig som tilbudet gir en fleksibel og framtidsrettet IT-kompetanse.

Flere næringsorganisasjoner har pekt på behovet for en ny fagopplæring i IT, jf. omtale side 12.

Utstyrssituasjonen

Når det gjelder utstyrssituasjonen i grunnskolen, avdekket en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå våren 1997 stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler. Antall elever pr PC er på landsbasis 18,7 elever pr. PC i grunnskolen og 5,7 elever pr. PC i videregående skole. I internasjonal sammenheng er PC-dekningen i videregående skole meget god. I grunnskolen har PC-dekningen ikke vært tilfredsstillende, men rapporter tyder på at situasjonen er i ferd med å bedres vesentlig. Et likeverdig tilbud om opplæring i IT til alle forutsetter videre satsing fra kommune, fylkeskommune og staten. Regjeringen vil arbeide for å forbedre dekningsgraden for IT-utstyr, særlig i grunnskolen. Forskjellen i dekningsgrad mellom kommuner og mellom fylkeskommuner skal bli mindre.

Det er mye utstyr i næringslivet og offentlige virksomheter som skiftes ut. Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføringer av brukte PCer til skolene både fra næringslivet og forvaltningen.

5.3 Høyere utdanning

På cand.scient./siv.ing.-nivå innenfor IT utdanner norske universiteter og høgskoler ca 600 kandidater per år. Ved opptaket 1997 ble kapasiteten økt med 155 studieplasser. Det er hittil tildelt 70 nye studieplasser for høsten 1998.

På høgskolenivå er utdanningskapasiteten nå ca 800 høgskoleingeniører og 1200 høgskolekandidater innen IT, til sammen ca 2000 kandidater per år. I 1996 fantes det tilsammen over 23 000 personer i arbeid med høyskole- eller universitetseksamen i IT. Syv av åtte personer var menn. Denne gruppen, med IT som hovedutdanning, utgjorde i 1996 rundt 1,3 prosent av alle sysselsatte, og 3,6 prosent av alle personer med høyere utdanning.

I tillegg til dette kommer alle de kandidater som har IT som en del av sin fagkrets. Det er vanskelig å frambringe eksakte tall for omfanget.

Men med dagens gode arbeidsmarked er det mange studenter som avslutter sitt studium uten å avlegge endelig eksamen. Ulike virkemidler har vært i bruk for å øke gjennomføringsgraden. Ved universitetene videreføres i 1998 tildelingene på grunnlag av antall avlagte vekttall og antall uteksaminerte kandidater med høgre grad og doktorgrad.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet har også initiert utviklingen av et overvåkingsprogram for rekruttering og gjennomstrømming i utdanningssystemet mer generelt, lagt til Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Gjennom programmet blir ulike utviklingstendenser analysert, og departementet og institusjonene får således bedre grunnlag for oppfølging av gjennomstrømming og studieprogresjon.

Regjeringen går inn for at utdanningskapasiteten innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved universiteter og høgskoler økes. Dette gjelder for alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanning og utdanning på cand.scient.-/siv.ing.- og doktorgradsnivå. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved de institusjoner som har slik utdanning i dag. Regjeringen vil vurdere å etablere 500 nye studieplasser innen IT i statsbudsjettet for 1999. Regjeringen ønsker at denne styrkingen skjer allerede fra høsten 1998. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram samtidig med denne meldingen, foreslår Regjeringen å øke opptakskapasiteten på Cand. Scient.- og siv.ing.-studier innen IT med ytterligere 90 studieplasser. Videre foreslår Regjeringen å øke opptakskapasiteten på ulike høgskoleutdanninger innen IT med 220 studieplasser. Regjeringen forutsetter at de høyere utdanningsinstitusjonene fortsatt foretar omprioriteringer til studieplasser innen IT ut over de plassene det er avsatt nye midler til i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen er spesielt opptatt av at universitetene, som i dag er sentrale i forskning og utdanning av IT-kandidater på høyeste nivå, må få mulighet for å være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen.

Det eksisterer i dag en rekke ulike påbyggingsstudier innen IT for kandidater med ulik grunnutdanning. Grupper som i dag har slike tilbud er for eksempel ingeniører, økonomer, samfunnsvitere og jurister. Regjeringen vil gå inn for at slike påbyggingsstudier innen IT på universitets- og høyskolenivå videreutvikles. I tillegg er det viktig at ulike grunnutdanninger integrerer IT som en del av studiet. Situasjonen i dag er at noen studier gir betydelig IT-kompetanse som del av fagstudiet, mens det på andre fagområder er stort behov for å utvikle studietilbudet slik at det også gir relevant IT-kompetanse.

En viktig forutsetning for arbeidet med IT i høyere utdanning er den infrastrukturen som er etablert gjennom Uninett. Uninett og den nordiske samarbeidsorganisasjonen NORDUnet har levert datakommunikasjonstjenester til universitets- og høgskolesektoren som har ført til at norske og nordiske utdanningsinstitusjoner på høyere nivå har en Internettilknytning som er blant de beste i verden. Men utviklingen på dette feltet går meget raskt. Det er viktig at de nordiske aktørene på dette feltet også er i stand til å følge en utvikling som krever stadig høyere kapasitet på overføringslinjene og nye kommunikasjonstjenester. Det er tatt initiativ til prosjekter som kan følge opp de muligheter som neste generasjon Internett, Internet2 gir.

Lærersituasjonen

Den store etterspørselen i arbeidslivet etter kompetanse i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har medført at det nå er meget vanskelig å rekruttere undervisningspersonell til universiteter og høgskoler på disse fagområdene.

En undersøkelse foretatt av Nasjonalt fagråd²2 for informatikk viser at 20 % av lærere i IT-fag ved universiteter og høgskoler sto ledige pr. januar 1998. Prosentandelen ledige stillinger er jevnt fordelt mellom universiteter som helhet og høgskolesektoren, men det er store individuelle, og særlig regionale forskjeller. Spesielt bekymringsfult er det at 40 % av stillingene i Nord-Norge står ledige.

For å øke rekrutteringen til, og forskningsomfanget innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i universitets- og høgskolesektoren, har Norges forskningsråd satset ekstraordinært på disse fagområdene i 1997 og 1998. I tillegg til å vurdere lønnsspørsmålene lokalt, slik lønnssystemet gir muligheter til, kan flere tiltak være aktuelle for å bøte på situasjonen.

Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet³3. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv, der ledelsen i sine kompetanseplaner må inkludere bruk av egne ansatte i undervisningsøyemed.

Høyere utdanningsinstitusjoner spiller i dag en viktig rolle i arbeidet med å øke tilfanget av ny virksomhet basert på forskningsresultater. Regjeringen vil arbeide for økt samvirke mellom landets universiteter og høgskoler og samfunnet forøvrig. Blant annet bør institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon styrkes.

Lærerutdanning

Regjeringen ser på informasjonsteknologi som et viktig område å legge vekt på i lærerutdanningen. Våren 1996 og 1997 fastsatte departementet et tillegg om bruk av IT i de enkelte fag i eksisterende rammeplan for allmennlærerutdanning. For hvert av fagene er det også arrangert kurs for det pedagogiske personalet. Det er videre utarbeidet en 20 vekttalls rammeplan for videreutdanning i informatikk for lærere. Høsten 1997 bevilget Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 10 mill. kroner til høyskolene for satsing på IT i allmennlærerutdanningen. Midlene skulle gå til kompetanseheving av fagpersonalet, finansiering av spesielle reformrelaterte forprosjekt for FoU-arbeid eller investering i IT-utstyr.

I forbindelse med lærerutdanningsreformen i 1998 (LU-98) og utvikling av nye rammeplaner for lærerutdanning, har departementet lagt til grunn at lærerstudenter må utvikle god generell kunnskap om IT. De må således kunne nytte IT både som faglige og pedagogiske hjelpemiddel i sitt arbeid⁴4. Videre har departementet lagt vekt på at rammeplanene for de enkelte fagene i lærerutdanningen er i samsvar med læreplanene i grunnskolen og i videregående opplæring. Blant annet vil det være viktig å ta hensyn til den stadig økende kompetansen elever opparbeider innen IT. Det blir derfor viktig å legge til rette for at lærerstudenter kan gjøre seg nytte av IT i opplæringen på de fleste områder. En sentral utfordring er praksissituasjoner som gjør det mulig for studentene å nytte denne teknologien i praksisopplæringen⁵5. Det er særlig viktig at det blir lagt til rette for kvinnelige lærerstudenters forutsetninger og behov. Nye rammeplaner for allmennlærerutdanningen vil tas i bruk fra og med høsten 1998.

5.4 Revidert plan for IT i utdanningen

Den gjeldende planen for IT i utdanningen vil bli revidert i 1998 og skal gjelde alle utdanningsnivåer. Planen vil ta for seg både hvordan behovet for mer IT-kompetanse kan møtes gjennom utdanningssystemet, og hvordan videre satsing på bruk av IT som pedagogisk hjelpemiddel kan innrettes. Styrking av lærernes kompetanse i IT, både når det gjelder grunn- og etterutdanning for lærere, på alle nivåer i utdanningssystemet, vil være viktig elementer i planen. Forsknings- og utviklingsarbeid for å bedre kunnskapsgrunnlaget for bruk av IT som hjelpemiddel i undervisning og læring vil også stå sentralt. Særlig vil konsekvenser for organiseringen av opplæringen i skole ved bruk av IT bli fokusert. Bruk av IT for å øke tilgjengeligheten til opplæring for alle voksne vil bli særlig vektlagt. I denne sammenheng vil planen skissere arbeidet med å etablere et nasjonalt læringsnett. Det vil også være viktig å utrede hvilket omfang de registrerte behovene for IT-kompetanse har, å arbeide fram en klarere forståelse av hvilke typer kompetanse som kan dekke behovene, og vurdere hvordan utdanningssystemet kan møte disse på en framtidsrettet måte.

Planen vil legge vekt på et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at den reviderte planen for IT i utdanningen skal foreligge sommeren 1998.

5.5 IT og livslang læring

Med økt bruk av IT på nær sagt alle samfunns- og næringsområder, vil det være stort behov for etter- og videreutdanning i IT i tiden framover. Behovet spenner vidt, fra grunnleggende brukerkompetanse til spisskompetanse innen IT, og i form av tverrfaglige problemstillinger på en rekke områder.

Undersøkelser viser at arbeidstakere vurderer det daglige arbeidet som den viktigste kilden til yrkeskunnskap. Dette betyr at avgjørende deler av den kompetansefornyelsen norsk arbeidsliv bygger sin konkurranseevne på, foregår i virksomhetene. Det er betydelig realkompetanse innen IT i norske virksomheter. De fleste undersøkelser som kartlegger kompetansen bygger på formell kompetanse fordi denne i større grad er registrert. Omfanget, fordelingen og betydningen av realkompetanse innen IT er derfor lite kartlagt.

Det har utviklet seg et betydelig omfang av særskilte sertifiserings- og godkjenningsordninger i arbeidslivet. Dette skjer dels som følge av krav fra myndighetene, kvalitetskrav i de enkelte bransjer og krav fra produsenter/leverandører. Dette gjelder også for IT-næringene og anvendelsen av IT.

Voksnes behov for dokumentasjon av realkompetanse øker i takt med opplæringsaktivitetene som foregår utenfor det offentlige utdanningssystemet. For den videre kompetanseutviklingen er det avgjørende å få etablert et system for dokumentasjon og anerkjennelse av voksnes realkompetanse.

De eldre har et stort behov for opplæring i IT. Eldres IT-forum (nærmere omtalt på side 11) har i sin delrapport avgitt i januar 1998, konsentrert seg om hvordan eldre kan tilegne seg kunnskap om IT på en god måte. Forumet understreker at IT og informasjonsnettverk kan øke eldres livskvalitet og samfunnets utnyttelse av ressursene denne gruppen representerer. Bruk av IT kan styrke eldres deltagelse i arbeidslivet, tilgang på informasjon, og sosial kontakt. Regjeringen vi vektlegge de eldres utfordringer og tiltak som bidrar til at flest mulig får anledning til å delta i informasjonssamfunnet.

Nettbasert undervisning

Et viktig virkemiddel for å dekke behovet for IT-kompetanse er en videreutvikling av nettbasert undervisning. Fordelene ved nettbasert undervisning er flere;

• Stor fleksibilitet for brukerne ved at undervisningstilbudene blir tilgjengelig i skolesituasjonen både hjemme og på arbeidsplassen.

• Eksisterende teknisk utrustning på arbeidsplassen kan utnyttes også til undervisningsformål.

• Læring kan skje på arbeidsplassen og dermed lettere relateres til konkrete arbeidsoppgaver.

• Gjennom nettbasert undervisning kan man nå et større antall studenter/arbeidstakere enn ved tradisjonell undervisning.

• Samarbeid med utenlandske institusjoner om studietilbud kan bli lettere.

Mange norske utdanningsinstitusjoner har allerede begynt å ta i bruk IT i sine studieopplegg. Dette gjelder både offentlige universitets- og høyskoler og private tilbydere av etter- og videreutdanning. Regjeringens mål er å utvikle et landsdekkende elektronisk undervisningsnett. Dette vil kreve en avansert teknologisk infrastruktur. I tillegg vil det være viktig å øke lærernes IT-kompetanse, og å utvikle ny pedagogikk og metoder for fleksibel læring. Flest mulig av utdanningstilbudene i Norge, særlig den nettbaserte undervisningen, bør ha en felles inngangsport på Internett.

Satsingen på IT - basert fjernundervisning intensiveres. Det vil bli etablert en koordineringsfunksjon i Tromsø, for å sikre en helhetlig nasjonal strategi.

For nærmere omtale av dokumentasjonsordninger og nettbasert undervisning vises til den kommende stortingsmelding om etter- og videreutdanning som vil bli lagt frem for Stortinget våren 1998.

5.6 Det internasjonale kompetansemarkedet

Kompetansemarkedene internasjonaliseres, bl a som et ledd i den generelle globaliseringen av næringsvirksomhet, særlig innenfor tjenesteytende næringer. Dette kan resultere i at norske kompetansepersoner oftere vil flytte ut og arbeide i et internasjonalt miljø, likeledes vil norske virksomheter ha behov for å tiltrekke seg fagfolk og kompetanse fra andre land, særlig på kort sikt. Internasjonaliseringen av arbeidsmarkedet medfører at virksomhetene bør bli mer positive til å ansette utenlandsk arbeidskraft.

Det internasjonale arbeidsmarkedet gir rekrutteringsmuligheter for bedrifter i Norge som opplever problemer med tilgang på IT-personell. På grunn av stor etterspørsel etter IT-fagfolk innen EU, er det nødvendig å rekruttere fagpersonell også utenfor EØS-området. I dag gir regelverket i utlendingsforskriften muligheter for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft utenfor EU/EØS-området under særlige vilkår. Det stilles krav om at søkeren« er fagutdannet på høyere nivå eller har spesielle kvalifikasjoner. Det er et vilkår at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten, og at stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft»⁶6. Imidlertid stilles det spesielle prosedyrekrav til virksomheter for å gjøre dette. Stillingen må først ha vært utlyst uten at det har vært kvalifiserte søkere, fylkesarbeidskontoret skal gi uttalelse osv. Dette er bestemmelser som på unødig vis byråkratiserer ansettelsesprosedyrene innenfor IT-området, hvor det er en generell mangel på ekspertise.

Endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven er til vurdering, med sikte på enklere rekruttering av IT-fagfolk utenfor EØS-området.

Oppsummering:

• Etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere må opprioriteres i virksomhetene

• Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt tilpasningsdyktig utdanningssystem der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivå og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Dette forutsetter at arbeidslivet er bevisst sine kompetansebehov.

• Regjeringen vil iverksette kartlegging av det framtidige arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen - herunder også behovet for IT-personale.

• Det er mye utstyr i næringsliv og offentlig forvaltning som skiftes ut. Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføringer av brukte PCer til skolene både fra næringsliv og forvaltning.

• Det opprettes et nytt tilbud innen informasjonsteknologi (IT) i videregående opplæring.

• Regjeringen går inn for at utdanningskapasiteten innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved universiteter og høgskoler økes. Dette gjelder for alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanning og utdanning på cand.scient.-, siv.ing.- og doktorgradsnivå.

• Regjeringen vil vurdere å etablere 500 nye studieplasser innen IT i statsbudsjettet for 1999. Regjeringen foreslår allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at opptakskapasiteten til cand.scient.-/siv.ing.-utdanningen innen IT økes med 90 og at opptakskapasitetene til høgskolestudium innen IT økes med 220. Regjeringen forutsetter at de høyere utdanningsinstitusjonene fortsatt foretar omprioriteringer til studieplasser innen IT ut over de plassene det er avsatt nye midler til i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved de institusjoner som har slik utdanning i dag.

• Regjeringen vil videreutvikle tilbud om påbyggingsstudier innen IT på universitets- og høyskolenivå. Det er også viktig at ulike grunnutdanninger integrerer IT som en del av studiet.

• Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv.

• Regjeringen vil arbeide for økt samvirke mellom landets universiteter og høyskoler og samfunnet forøvrig. Blant annet bør institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon styrkes.

• Regjeringen vil vektlegge de eldres utfordringer og tiltak som bidrar til at flest mulig får anledning til å delta i informasjonssamfunnet.

• Regjeringen vil intensivere satsingen på IT-basert fjernundervisning. Regjeringen vil gå inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen i Tromsø.

• Regjeringen har påbegynt vurdering av endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven med sikte på enklere rekruttering av IT-fagfolk utenfor EØS-området.