3 Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2004–2005
3.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vedtak nr. 282, 17. mars 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede en eventuell ny ordning for behandling av turistvisum i tråd med merknadene i Innst. S. nr. 114 (2004–2005).»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Det vil være naturlig å knytte innføringen av et eventuelt krav om bankgaranti med innføringen av det felles europeiske visumsystemet når det er operativt. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til Stortinget med utredningen og eventuelle forslag om et garantikrav i neste stortingssesjon.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 29. august 2006:
«Arbeidet med innføringen av et felles europeisk visumsystem (VIS) er blitt forsinket fra europeisk hold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med utredningen og eventuelle forslag om et garantikrav i forbindelse med innføringen av VIS.»
Vedtak nr. 386, 31. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Stortingets anmodning om å fremlegge forslag om en obligatorisk viljeserklæring for å motvirke tvangsekteskap i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling, er besvart i Ot.prp. nr. 109 (2004–2005) Om lov om endringer i utlendingsloven (beskyttelse mot tvangsekteskap og mishandling i ekteskap og vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.), s. 30.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 29. august 2006:
«En ordning som nevnt utredes i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i denne forbindelse.»
3.2 Barne- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 29, 18. november 2004
«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om livssynssamfunn/registrerte trossamfunn skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, og legge saken fram for Stortinget.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Barne- og familiedepartementet vil utrede spørsmålet om livssynssamfunn/registrerte trossamfunn skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, og tar sikte på å legge saken fram for Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2006.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 25. august 2006:
«Barne- og likestillingsdepartementet har 3. juli 2006 sendt på høring et utkast til endring i forskrift til partnerskapsloven om å gi godkjente vigslere i livssynssamfunn kompetanse til å registrere partnerskap. Det er foreslått at endringsforskriften trer i kraft 1. januar 2007. En utvidelse av retten til også å gjelde registrerte trossamfunn vil innebære en endring der flere av de forhold som skal utredes i forbindelse med felles ekteskapslov for heterofile og homofile par blir berørt. Saken vil derfor bli tatt opp i denne forbindelse og framlagt for Stortinget i forbindelse med ny felles ekteskapslov.»
Vedtak nr. 86, 2. desember 2004
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring av usikret kreditt, slik at de reelle betingelsene for kunden kommer klart fram.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Barne- og familiedepartementet planlegger å sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i markedsføringsloven (lov 16. juni 1972 nr. 47) i løpet av våren 2006. Departementet vil i den forbindelse omtale muligheten for lovendringer når det gjelder markedsføring av usikret kreditt. Eventuelle lovendringer må blant annet sees i sammenheng med implementering av kommende EU-direktiv om forbrukerkreditt, som vil ha betydning for hvilke regler som kan vedtas på området.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 25. august 2006:
«Barne- og likestillingsdepartementet sendte den 10. juli 2006 forslag til ny lov om markedsføring og annen markedspraksis på høring. Kapittel 13 i høringsnotatet omhandler temaet usikret kreditt. Kapitlet representerer Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 86 av 2. desember 2004 (2004-2005).»
Vedtak nr. 279, 17. mars 2005
«Stortinget ber Regjeringen gjøre en kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn og unge i Norge.»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket i forbindelse med tiltak i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005–2009), utgitt av Barne- og familiedepartementet i mai 2005. Det går fram av tiltak 17 i planen at det igangsettes en større, nasjonal omfangsundersøkelse om seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Undersøkelsen skal ikke begrenses til å kartlegge omfanget. Årsaksfaktorer og konsekvenser av overgrep skal stå sentralt i undersøkelsen. Tiltaket skal gjennomføres i perioden 2005–2006.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 25. august 2006:
«Barne- og likestillingsdepartementet inngikk i mai 2006 kontrakt med forskningsstiftelsen NOVA om gjennomføring av tiltak 17 i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005–2009). Fokus for kartleggingen er utvidet til også å gjelde barn som er eksponert for («vitner til») vold. Innsamlingen av empiri vil i hovedsak bli foretatt gjennom en landsomfattende og representativ spørreskjemaundersøking blant om lag 10.000 skoleelever i alderen 18–19 år. En publiseringsklar rapport fra kartleggingsundersøkingen skal foreligge i august 2007.»
Vedtak nr. 452, 10. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen gjøre en landsomfattende gjennomgang av mødrehjemmene, se på behovet for tiltaket, vurdere formål, innhold og driftsforhold, og vurdere behovet for en regulering og tilsyn av tiltakene (jf. Innst. O nr. 115).»
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil i samråd med Barne- og familiedepartementet foreta en landsomfattende gjennomgang av mødrehjemmene. I dette arbeidet vil punktene i Stortingets anmodningsvedtak nr. 452 inngå.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 8. september 2006:
«Barne- og likestillingsdepartementet har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om å foreta en landsomfattende gjennomgang av sentrene for foreldre og barn 1 . Bufdir har sendt ut kartleggingsskjemaer til sentrene for foreldre og barn, de statlige regionale barnevernmyndighetene, Oslo og Trondheim kommune samt landets fylkesmenn. I tillegg har de hatt møter med Oslo kommune, Byrådsavdelingen for barn og unge og Barne- og familieetaten i tillegg til Organisasjonen for foreldre-barn tiltak. Bufdir har også besøkt to av sentrene for foreldre og barn. I arbeidet benyttet Bufdir seg av en rådgivende referansegruppe bestående av representanter fra Bufetats fem regioner. Resultatet av kartleggingen, samt Barne- og likestillingsdepartementets vurdering, vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.»
3.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 358, 26. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Regjeringen vil igangsette en slik vurdering og legge denne frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet i oktober 2005 for å vurdere et system med snudd avregning ved innførsel. Arbeidsgruppen er nå i ferd med å sluttføre rapporten. Finansdepartementet anser det som viktig at berørte virksomheter og etater får uttale seg om arbeidsgruppens vurderinger. Finansdepartementet vil derfor sende rapporten på høring i løpet av høsten 2006 og på bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser legge saken fram for Stortinget.»
Vedtak nr. 359, 26. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.»
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Finansdepartementet vil be Banklovkommisjonen å greie ut og å vurdere spørsmålet, herunder også lovforslag, om felles pensjonskasse for fleire private verksemder innan 1. mai 2006.»
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Banklovkommisjonen har greia ut og vurdert spørsmålet, herunder også lovforslag, om fellespensjonskasser for fleire private verksemder. Utreiinga (NOU 2006: 12) har vore på høyring med høyringsfrist 14. august 2006. Departementet legg opp til å legge frem lovforslag for Stortinget våren 2007.»
Vedtak nr. 393, 31. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Regjeringen vil foreta en slik gjennomgang og legge saken frem for Stortinget i løpet av 2006.»
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Regjeringen vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»
Vedtak nr. 535, 16. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier.»
Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Regjeringen viser til Finansdepartementets arbeid med problemstillingen, med sikte på en nærmere gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for forretningsførertjenester til borettslag. Departementet anser det viktig at berørte parter gis anledning til å uttale seg om forslaget. Forslaget må også vurderes i lys av de innspill departementet har mottatt av Skattedirektoratet om saken. Med bakgrunn i dette tar departementet sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005, og vil i den grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart som mulig etter avsluttet høring.»
Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«I St.meld. nr. 4 (2005–2006) heter det at man tok sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005 for deretter å fremme lovforslag om saken dersom det ble ansett hensiktsmessig.
Finansdepartementet har foreløpig ikke ansett det som aktuelt å sende forslag om endring av merverdiavgiftsloven på høring. Eventuell endring av regelverket på dette området blir løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger.»
3.4 Fiskeri- og kystdepartementet
Vedtak nr. 362, 27. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:
«I fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er det avtalefestet felles forvaltningsstrategi for blant annet kongekrabbe øst for 26°Ø, mens det vest for denne grensen er fritt fiske. Regjeringen vil ta anmodningen om økt uttak opp med den russiske part under høstens forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og underrette Stortinget om resultatene av disse forhandlingene på en egnet måte.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 21. august 2006:
«Under 34. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fravek partene den omforente forvaltningsstrategien som går ut på å beskatte kongekrabben med 20 prosent av antallet fangstbare hannkrabber over minstemål. Mens bestanden av fangstbare hannkrabber over minstemål øst for 26°Ø i Norges økonomiske sone i 2004 ble estimert til 1 325 000 individer, var dette tallet i 2005 redusert til 815 000 individer. Norge fastsatte sin kvote for 2006 til 300 000 individer øst for 26°Ø i Norges økonomiske sone, hvilket innebærer at beskatningsgraden i dette havområdet ble økt fra ca. 20 prosent til 36,7 prosent. Kvoten økte med 20 000 individer. Fra 5. juli 2006 er det videre tillatt fritidsfangst av krabbe øst for 26°Ø.»
Vedtak nr. 363, 27. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ til at det blir mulig å endre reguleringene på norsk side slik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbudet blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kaste ut kongekrabbe.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:
«I fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er det avtalefestet felles forvaltningsstrategi for blant annet kongekrabbe øst for 26°Ø, mens det vest for denne grensen er fritt fiske. Regjeringen vil ta anmodningen om fangst på hunnkrabber og oppheving av utkastpåbudet opp med den russiske part under høstens forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og underrette Stortinget om resultatene av disse forhandlingene på en egnet måte.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 21. august 2006:
«På bakgrunn av at man fravek den omforente beskatningsstrategien ba partene de to lands forskere å vurdere hensiktsmessigheten av å videreføre en felles forvaltning av kongekrabbebestanden i Barentshavet og fremlegge resultatene på neste møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Forskerne ble også bedt om å vurdere om det bør utvikles nye forvaltningsstrategier i takt med dynamikken i bestandsutviklingen.
Bestemmelsene om totalforbud mot fangst av hunnkrabber og utkastforbud øst for 26°Ø i Norges økonomiske sone ble videreført. Disse, og andre brede spørsmål når det gjelder forvaltningen av kongekrabbe, vil bli behandlet i en egen stortingsmelding i løpet av 2006.»
Vedtak nr. 364, 27. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:
«Regjeringen vil i samråd med næringsorganisasjonene utforme et mandat med sikte på utredning av en modell for rekrutteringskvoter for ungdom i løpet av 2006. Et forslag til en modell for rekrutteringskvoter vil deretter bli lagt fram for Stortinget på en egnet måte.»
Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 27. september 2006:
«Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte 15. mai 2006 en arbeidsgruppe til å utrede rekrutteringsordninger for ungdom. Norges Fiskarlag leder arbeidet og har et medlem i gruppen. Norges Kystfiskarlag og Sametinget har hvert sitt medlem, og Kommunenes sentralforbund har to medlemmer, der en representerer opplærings- og utdanningssiden.
Det er fastsatt et mandat for arbeidsgruppen. I mandatet bes gruppen utrede en modell for rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Det skal også vurderes hvordan det bør legges til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri- og havbruk. Spørsmålet er nå under utredning. Departementet mottok i september et dokument med innspill og anbefalinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
3.5 Forsvarsdepartementet
Vedtak nr. 469, 14. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen foreta en total evaluering av systemet med horisontal samhandel i Forsvaret.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Forsvaret har satt i gang en evaluering av horisontal samhandel i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil, på bakgrunn av dette, påse at Forsvarets militære organisasjon i løpet av høsten 2005 utarbeider tiltak som på kort og lang sikt vil forbedre forvaltningen av horisontal samhandel i Forsvaret. Regjeringen vil komme tilbake til saken senest høsten 2006.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 25. august 2006:
«Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).»
3.6 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 342, 10. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for forskning på stamceller fra navlestrengsblod, inkludert prosedyrene for oppbevaring og celledeling av materialet, og at det som ledd i slik forskning etableres en biobank til formålet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan forskning på stamceller kan tilrettelegges, og hvordan det i den forbindelse kan opprettes en biobank.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet foretatt en utredning av saken. Utredningen følges opp i departementet og Stortinget vil deretter bli orientert på egnet måte.»
Vedtak nr. 372, 30. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Departementet har i møte med Barnelegeforeningen og berørte etater drøftet utviklingsbehov og mulig organisering av et tverrfaglig kompetansenettverk for legemidler til barn. Barnelegeforeningen har opplyst at denne vil foreslå overfor departementet hvordan den kompetanse og erfaring som finnes i dagens kompetansenettverk mellom barneavdelingene og sykehusapotekene kan videreutvikles. Departementet vil følge dette opp, i samarbeid med foreningen, underliggende etater og helseforetakene. Det vil være en målsetting å utvikle et samarbeid mellom kompetansenettverket og andre bidragsytere som arbeider med kunnskapshåndtering i helsetjenesten.
Departementet ga i juli 2005 tilsagn om begrenset økonomisk støtte til en konferanse om legemiddelbehandling av barn med internasjonal deltakelse. Konferansen avholdes i Oslo og arrangeres av det norske barnelegemiljøet. Det er gitt tilsagn om støtte til dekning av opp til 70 400 kroner til dekning av kursavgift for én representant fra hvert av de norske sykehusene som har barneavdeling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«I brev av 23. november 2005 fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan Stortingets anmodning kan følges opp. Direktoratet skal utrede opprettelsen av et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk for legemidler til barn, samt vurdere de forslagene som er fremkommet fra arbeidsgrupper nedsatt av Norsk Barnelegeforening. Det skal tas hensyn til det pågående arbeidet med faglige retningslinjer og arbeidet med å etablere en helhetlig organisatorisk plan for medisinske kompetansesentra. Sosial- og helsedirektoratet har opprettet kontakt med fagmiljøet på Rikshospitalet. Arbeidet vil fortsette høsten 2006.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr 374, 30. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig komme med en vurdering av om driftsstøtteordningen for apotek fungerer bra nok i forhold til å opprettholde og etablere nye distriktsapotek. En slik evaluering må også inneholde en vurdering av og løsning på spørsmålet om en apotekvaktordning som dekker behovet i alle deler av landet».
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev av 9. september 2005:
«Helse- og omsorgsdepartementet vil i slutten av 2005 invitere berørte aktører (bl.a. apotekkjedene, Apotekgruppen, Norges apotekerforening) til å gi sin vurdering av driftsstøtteordningen i forhold til å opprettholde og etablere distriktsapotek. Statens legemiddelverk skal i løpet av våren 2006 gjennomføre en helhetlig vurdering av driftsstøtteordningen for apotek, inkludert apotekvaktordningen. Aktørenes innspill vil bli tatt med i denne vurderingen.
Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp saken i budsjettproposisjonen for 2007.”
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev av 18. september 2006:
«Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å evaluere driftstøtteordningen. Legemiddelverkets rapport vil foreligge i løpet av høsten 2006. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 375, 30. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om forskrivning av virkestoff (generisk forskrivning) og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev i brev 9. september 2005:
«Som påpekt i St.meld.nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, vil en eResept-løsning kunne legge til rette for at bruk av virkestoffnavn skal kunne få større betydning. Helse- og omsorgsdepartementet mener også at den praktiske gjennomføringen vil være langt enklere når eResept-løsningen er tatt i bruk. Departementet arbeider nå ut fra at eResept-løsningen kan tas i bruk innen utløpet av 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006), kapittel 720 post 22. For at det skal være mulig å innføre generisk forskrivning når eResept-løsningen er på plass, vil departementet utrede dette i 2006–2007. Departementet tar sikte på å redegjøre for status i arbeidet i budsjettproposisjonen for 2007.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Legemiddelverket fikk i januar 2006 i oppdrag å utrede forskrivning av virkestoff i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Legeforeningen. Utredningen vil være ferdig oktober 2006.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 376, 30. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede midlertidig refusjon innenfor blåreseptordningen og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Departementet vil ha en dialog med de relevante organisasjonene vedrørende denne problemstilling. Blant annet på basis av dette, vil departementet vurdere den videre oppfølgingen. Det tas sikte på å redegjøre for status for arbeidet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2007.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Helse- og omsorgsdepartementet har vært i dialog med relevante organisasjoner vedrørende spørsmålet om midlertidig refusjon innenfor blåreseptordningen. Saken vil bli fulgt opp i St.prp. nr.1 (2006–2007).»
Vedtak nr. 385, 31. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og om de skal være obligatoriske.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 11. september 2006:
«Sosial- og helsedirektoratet fikk av Helse- og omsorgsdepartementet i oppdrag å utrede dette, og tilrår i sin utredning at klinisk observasjon av barns kjønnsorganer for å forebygge kjønnslemlestelse ikke gjøres obligatorisk i dagens helsekontroller. Direktoratets begrunnelse er at en slik undersøkelse uten medisinsk indikasjon kan oppleves som overgrep, og kan ikke forsvares verken etisk, juridisk eller medisinsk.
Direktoratet avgrenser oppdraget til å omfatte vurdering av klinisk observasjon av jenters kjønnsorganer i og med at omskjæring av gutter er tillatt.
Risiko for kjønnslemlestelse berører en liten andel jenter i Norge som det er svært vanskelig å avgrense både med hensyn til nasjonalitet, folkegruppe og alder. Vanskeligheten med å avgrense risikogruppen forsterker de medisinske og etiske betenkelighetene knyttet til obligatorisk observasjon av genitalia. Kjønnslemlestelse av kvinner er forbudt ved lov i Norge, og innføring av særbestemmelser om undersøkelse av kjønnsorganer til jenter fra utvalgte etniske miljøer er egnet til å stigmatisere grupper i befolkningen. Det kan bli oppfattet som krenkende av dem det gjelder, og vil i tillegg reise vanskelige spørsmål knyttet til menneskerettskonvensjonen og diskrimineringsforbudet i barnekonvensjonen.
Det fremgår av helselovgivningen at ytelse av helsehjelp er basert på frivillighet og samtykke fra pasienten eller dennes pårørende. Tillit til helsetjenesten er helt avgjørende for å drive et godt forebyggende arbeid. De mange helsekontrollene gjennom barns oppvekst og kontakt med helsestasjonen, skolehelsetjenesten og fastlegen innebærer at barn og foreldre følges over tid, og helsepersonell har gjentatte muligheter for gjensidige åpne og tillitsfulle samtaler. Ved bekymring eller mistanke om at en mulig kjønnslemlestelse er på gang eller planlegges, vil råd og veiledning være sentralt i helsepersonells lovpålagte plikt til å avverge en kjønnslemlestelse. Helsepersonell kan også melde sin bekymring til barnevernet som må følge opp meldingen med en undersøkelse i hjemmet i henhold til barnevernloven. Direktoratet foreslår å videreføre og intensivere forebyggende arbeid i primær- og spesialisthelsetjenesten, kompetansehevende tiltak for berørte yrkesutøvere og fortsatt delta i internasjonalt samarbeid mot kjønnslemlestelse.
Departementet tar utredningen fra direktoratet til etterretning og støtter forslagene om fortsatt å bidra til å sikre spisskompetanse i helseforetakene, ivareta og tilby helsehjelp til kjønnslemlestede kvinner ved poliklinikkene i alle helseregioner, arrangere nasjonale og regionale seminarer for berørte grupper i regionene, ta initiativ til at det blir etablert ressursgrupper i hver helseregion for å spre kunnskap om kjønnslemlestelse, samt fortsatt skolere helsesøstre og jordmødre, særlig i kommuner med mange innbyggere med innvandringsbakgrunn.
Departementet vil i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere å igangsette et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge, omfanget av jenter som kan være i faresonen for kjønnslemlestelse, om avvergelsesplikten er/blir benyttet og om helsepersonells meldeplikt til barnevernet er/blir benyttet.»
Vedtak nr. 443, 9. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov bes fremmet så tidlig som mulig i neste stortingsperiode.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Regjeringen vil i høst starte opp arbeidet med et høringsnotat om endringer i bioteknologiloven med sikte på utsendelse i løpet av 2006.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven har vært på alminnelig høring. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon om begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg. Proposisjonen planlegges framlagt i desember 2006.»
Vedtak nr. 520, 16. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2006 leggja fram forslag som sikrar ei føreseieleg økonomisk ordning for kommunar som er avhengige av skyssbåtar til helsepersonellet sitt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Det vises til tidligere orienteringer i saken, senest gitt i St.prp. nr. 60 (2004–2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen), side 42.
Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt flere kvalitetskontroller på kostnadene knyttet til transport av helsepersonell i kommunene, med spesielt fokus på kommuner som benytter båt. 71 kommuner fikk korrigert sitt tilskudd i forhold til det som var lagt til grunn i saldert budsjett (jf. rundskriv H-11/04 fra Kommunal- og regionaldepartementet). Etter denne omfordelingen har tre kommuner som benytter båt i sin transport av helsepersonell mottatt ekstra tilskudd.
Disse kommunene har mottatt ekstra skjønnsmidler som kompensasjon for mindreinntekter på grunn av for lav inngående fordeling ved innlemming av tilskuddet til transport av helsepersonell. Departementet har etter dette ikke mottatt flere henvendelser fra kommuner knyttet til den økonomiske ordningen. Overgangsordningen vil være gjennomført i 2009 og tilskuddet vil da i sin helhet være fordelt etter kriteriene i inntektssystemet.
Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt trådte i kraft 1. mars 2004. De regionale helseforetakene er gjennom denne forskriften pålagt å planlegge ambulansebåttjenesten slik at båtene også kan benyttes til skyss av helsepersonell, og skal samarbeide med kommunene i planleggingen av dette. Begge parter må ha som siktemål at båttjenesten blir en driftsmessig og ressursmessig tilfredsstillende tjeneste. Det er de regionale helseforetakene som skal inngå avtaler og stå for det økonomiske oppgjøret med båteierne. De regionale helseforetakene er tillagt et hovedansvar for opprettelse og drift av ambulansebåter som også utfører annen transporttjeneste. Kommunene er gitt en rett til å bruke disse båtene til skyss av sitt helsepersonell, mot at de betaler de regionale helseforetakene for sin forholdsmessige bruk av båten. Kommunene står imidlertid fritt til å benytte seg av andre løsninger så lenge de holder seg innenfor hva som er å anse som medisinsk faglig forsvarlig virksomhet og pasientbehandling.
Helse- og omsorgsdepartementet finner at de nødvendige avklaringer er foretatt gjennom de gjennomførte kvalitetskontrollene og utarbeidelse av forskrift som regulerer forholdet mellom de regionale helseforetak og kommuner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«I St.prp. nr. 1 (2005–2006) Helse- og omsorgsdepartementet (side 291) ble det fremmet et forslag til romertallsvedtak (VI) om at Stortinget samtykket i at det ikke foretas endringer i den økonomiske ordningen for kommuner som er avhengig av skyssbåter for helsepersonell. Stortinget ga ikke sin tilslutning til forslaget.
Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt flere kvalitetskontroller på kostnadene knyttet til transport av helsepersonell i kommunene, med spesielt fokus på kommuner som benytter båt. Av kommunene som benytter båt til transport av helsepersonell er flesteparten små kommuner som har relativt høye utgifter til transport av helsepersonell. I 2005 søkte ni kommuner Fylkesmannen om skjønnsmidler til transport av helsepersonell. Innenfor skjønnsrammen vurderer Fylkesmannen årlig om det er behov for tildeling av ekstramidler til kommunene grunnet endringer i utgifter som ikke blir fanget opp av inntektssystemet.
Helse- og omsorgsdepartementet har, i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet, kommet frem til at denne typen utfordringer best møtes ved bruk av fylkesmannens skjønnstilskudd.
Det vil bli foretatt justeringer i retningslinjene for fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler fra og med 2007, slik at det presiseres at kommuner med særskilte utgifter knyttet til transport av helsepersonell skal prioriteres.»
Vedtak nr 527, 16. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen, som en del av redegjørelsen knyttet til kostnadsberegningen for organiseringen av det interkommunale legevaktsamarbeidet, som Regjeringen har varslet skal komme i statsbudsjettet for 2006, medta i redegjørelsen hvordan det kan utvikles statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev av 26. august 2005:
«Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere samarbeid om legevakt på kveld, natt og i helger. Departementet ser det som nødvendig med en undersøkelse i aktuelle kommuner om utgifter og inntekter knyttet til samarbeid om legevakt i interkommunale legevaktsentraler. Statistisk sentralbyrå har våren 2005 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en forundersøkelse om kommunenes utgifter til interkommunalt legevaktsamarbeid. Formålet med undersøkelsen er å komme fram til et spørreskjema som kan benyttes i en hovedundersøkelse høsten 2005. Først når resultatene fra hovedundersøkelsen foreligger vil departementet kunne vurdere hvordan det kan utvikles eventuelle statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen. Departementet vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2007.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev av 18. september 2006:
«Departementet vil følge opp saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007) og herunder redegjøre for hvordan virkemidler kan utvikles.»
Vedtak nr. 528, 16. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget om samhandlingen mellom helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten ut fra målsettingen om at økt tilgjengelighet til spesialisttjenester ved stor geografisk avstand til sykehus kan bidra til å utjevne forskjeller i tilgangen til spesialisttilbud i befolkningen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Regjeringen presenterte i St.prp.nr.1 (2004–2005) en ny strategi for lokalsykehusene. Sentralt i denne er at lokalsykehusene i større grad må fokusere på tilbudene til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene og lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og tjenestene skal utvikles for å sikre at basale spesialisthelsetjenestebehov blir dekket. Dette inkluderer at de helhetlige strategiene for utvikling av lokalsykehusene må klargjøre deres oppgaver i forhold til et forsvarlig og godt opplegg for akuttberedskap.
Lokalsykehusene skal, gjennom egne tilbud og i samarbeid med primærhelsetjenesten og mer spesialiserte tjenestetilbud, kunne dekke de behovene store deler av befolkningen i opptaksområdet har. Pasienter med kroniske helseplager trenger helhetlige tilbud, og det skal utvikles desentraliserte tjenester og samhandlingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten for å skape en sammenhengende behandlingskjede. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt – En sammenhengende helsetjeneste, anbefaler tiltak som kan styrke samhandlingen i helsetjenesten samlet sett. Forslagene omfatter tiltak for samhandling innad i kommunehelsetjenesten, mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten. Forslagene er av både juridisk, organisatorisk og økonomisk karakter. Utredningen har vært på høring, og høringssvarene vil bli oppsummert i løpet av høsten 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av utredningen. I oppfølgingen av NOU 2005:3 vil også det videre arbeidet med utviklingen av strategi for lokalsykehusfunksjonen være sentralt, og vil bli presentert i en sammenheng med andre aktuelle tiltak for bedre samhandling.
De regionale helseforetakene er i 2005 pålagt å utarbeide planer for lokalsykehusene og omstille sykehustjenestene i tråd med disse overordnede politiske føringene, blant annet ved å utvikle tilbud for syke eldre og kronisk syke, de indremedisinske tjenestene og geriatri. Rehabiliteringstjenester og tilbud til psykisk syke styrkes og lærings- og mestringstiltak skal utvikles, og det skal sørges for en helhetlig akuttberedskap. De store sykehusene skal på lik måte utvikle lokalsykehusfunksjonen. I tillegg kan sykehusene etablere et formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten, og etablere ulike samhandlingstiltak, som nærsykehus, distriktsmedisinske sentra, sykestuer, mobile team, forsterkede sykehjemsenheter mv.
Omstillingsprosesser vil ofte innebære ekstra kostnader til ombygginger og tilrettelegging av nye tiltak og til plan- og implementeringsprosessen. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 om en bevilgning på 100 millioner kroner til planprosesser og tiltak for å forsere prosessen med styrking og omstilling av lokalsykehusene, til styrking av lokalsykehusfunksjonen og til realisering av samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten fikk støtte i Stortinget. Midlene er lyst ut og det er foreslått en rekke konkrete tiltak i tråd med dette fra samtlige regionale helseforetak.
Midlene er fordelt slik på de regionale helseforetakene:
Helse Nord: 23 millioner kroner Helse Midt-Norge: 15 millioner kroner Helse Sør: 20 millioner kroner Helse Vest: 22 millioner kroner Helse Øst: 20 millioner kroner.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i Nasjonal helseplan i St.prp.nr.1. (2006–2007). I oppfølgingen legges det vekt på videreutvikling av lokalsykehusfunksjoner og desentralisering av spesialisthelsetjenester, samt bedre samhandling innad og mellom tjenestenivåene. Målet er et forsvarlig tjenestetilbud som gir trygghet for den enkelte og oppleves helhetlig og sammenhengende. Dette er særlig viktig for store pasientgrupper med sammensatte og kroniske lidelser.»
3.7 Justis- og politidepartementet
Vedtak nr. 72, 30. november 2004
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer og definering av gråsoner i akuttsituasjoner.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005–2006).»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Regjeringen arbeider kontinuerlig med å løse eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar. Det vises i denne forbindelse blant annet til rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert samarbeidet mellom forsvaret og politiet i forbindelse med antiterroraspekter, jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005). Det tas sikte på at anbefalingene i rapporten, som ble avgitt 5. mai 2006, innen kort tid vil bli fulgt opp av Forsvarets hovedkommando og Politidirektoratet. Regjeringen viser også til øvelse Chrisis Management Exercise (CMX) som ble avholdt i februar 2006, hvor dette forholdet ble øvet. I tillegg vil samhandlingen mellom politi og forsvar være et øvingstema under Øvelse Oslo som avholdes i oktober 2006.
Det jobbes kontinuerlig med å vurdere strukturen i beredskapslovgivningen samt endringer i denne. Regjeringen vil vurdere de forslag som er reist av Infrastrukturutvalget (NOU 2006:3 Når sikkerhet er viktigst).
Utvalget reiser blant annet forslag til en sektorovergripende beredskapslov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Vedtak nr. 266, 4. mars 2005
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005–2006).»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2006:
«Regjeringen la 15. mai 2006 fram forslag til tiltak for avvikling av soningskøen innen 2009, jf. nærmere omtale i Justis- og politidepartementets St.prp. nr. 1 (2006–2007) under kategori 06.30. Forslagene inneholder bl.a. kapasitetsutvidelser, utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering i køavviklingsperioden, utvidet bruk av alternative reaksjonsformer (soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogam med domstolskontroll mv.) og forslag som krever lovendringer. Det tas sikte på å fremme forslagene til lovendringer tidlig i 2007. Det er allerede vedtatt å opprette 248 nye soningsplasser i 2006, samtidig som kapasiteten ved friomsorgskontorene økes, jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006). I tillegg foreslås det å opprette 68 nye soningsplasser i 2007, noe som forventes å bidra til å få redusert soningskøen som ledd i å avvike den innen 2009. Arbeidet med nytt fengsel i Halden, som skal gi 251 nye plasser fra 2009, videreføres. »
Vedtak nr. 344, 12. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Stortinget stemte 12. mai 2005 over et forslag om at FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) skulle inkorporeres i lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Forslaget ble, med 54 mot 42 stemmer, ikke bifalt. Det foreliggende anmodningsvedtak ble deretter vedtatt med 79 mot 16 stemmer. Et stort flertall ønsket med andre ord at man skulle komme tilbake til spørsmålet etter Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen. Dette var også pekt på som en mulighet i Ot.prp. nr. 35 (2004–2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (punkt 11.9.2.2).
Bestemmelsene i de konvensjonene som er omfattet av menneskerettsloven, går etter lovens § 3 foran annen lovgivning i tilfelle motstrid. I prinsippet kan man tenke seg å inkorporere konvensjoner gjennom menneskerettsloven uten å la dem omfattes av forrangsbestemmelsen. Diskusjonen om hvilke konvensjoner som bør omfattes av menneskerettsloven, er imidlertid ført under den forutsetningen at forrangsbestemmelsen skal gjelde for konvensjonene i loven. Spørsmålet om kvinnediskrimineringskonvensjonen skal omfattes av menneskerettsloven, henger derfor sammen med spørsmålet om i hvilken grad inkorporerte konvensjoner bør gis forrang i forhold til annen lovgivning.
Dette spørsmålet ble behandlet i kapittelet om rettsliggjøring i St.meld. nr. 17 (2004–2005) Makt og demokrati. Regjeringen uttalte blant annet (punkt 3.8):
«Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for å innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan spørsmålet dermed i framtiden tenkes å komme opp om slik inkorporasjon i så fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav.
Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel bør reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har vært i Norge.
Ved inkorporering bør hovedregelen være at den inkorporerte regel gis rang som ordinær lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. På denne måten ønsker Regjeringen å øke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unngå en uheldig utvikling i retning av maktoverføring fra lovgivende til dømmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk – til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente – er det grunn til å understreke behovet for å være mest mulig konsistent ved gjennomføringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn innebærer dette en forsiktighet når det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner.»
I Innst. S. nr. 252 (2004–2005) fra Den særskilte komité nedsatt av Stortinget for å behandle St.meld. nr. 17 (2004–2005) Makt og demokrati, uttalte komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet at de delte Regjeringens vurdering av at man bør følge et føre-var-prinsipp ved fremtidig bruk av forrangsbestemmelser, slik praksis har vært til nå (se punkt 3.7). Komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at det er et politisk valg å gi forrang til menneskerettighetskonvensjonene, og at det er en del av demokratiet. De pekte på at det ikke finnes noen eksempler på at menneskerettighetene har ført til store negative konsekvenser for norske myndigheter. Dermed mente de at «de som vil begrense en inkorporering av kjernekonvensjonene på menneskerettsområdet, må også ha bevisbyrden og vise faktisk svekkelse av andre rettigheter.»
Spørsmålet ble ikke gjenstand for noen nærmere drøftelse under den muntlige debatten.
Slik Regjeringen ser det, har ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og demokratimeldingen gjort at spørsmålet om inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen er kommet i et annet lys enn da inkorporering i likestillingsloven ble vedtatt. Regjeringen anser det derfor ikke som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen skal inkorporeres gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom likestillingsloven.
For ordens skyld kan det tilføyes at fravær av forrangsbestemmelse ikke betyr at konvensjonen skal vike for annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Regjeringen vil i løpet av 2007 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven.»
Vedtak nr. 419, 6. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev 31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om kontraheringsplikt i forsikringsforhold i 2007 og vil i den sammenheng komme tilbake til konsekvensene av en slik regel.»
Vedtak nr. 525, 16. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005–2006).»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:
«Norsk politi skal være lokalt forankret. Viktige forutsetninger for et lokalt forankret politi er gode relasjoner til publikum og kommune.
Forholdet politi – kommune er et sentralt tema i St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver, men meldingen omtaler ikke politiråd. Meldingen er imidlertid tydelig på at samarbeidet politi – kommune skal videreutvikles i en mer strukturert og forpliktende retning. Meldingen påpeker at politidistriktene i større grad enn i dag må formalisere samarbeidet og etablere arenaer for samhandling og samarbeid med kommunen, og at kontakten med kommunen skal forankres i politiledelsen.
Regjeringen vil derfor etablere politiråd i kommunene. Dette skal gi politi og kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer. Gode relasjoner og et godt samvirke er viktige forutsetninger for å nå felles mål.
Politidirektoratet sendte i desember 2005 en veileder til politidistriktene hvor de pålegger lokale politimyndigheter å etablere et formalisert samarbeid med den lokale kommuneledelsen. Siden blant annet politiets kriminalitetsanalyse bør ligge til grunn som faktagrunnlag for samarbeidet, vil politiet måtte ha en sentral rolle i et formalisert samarbeid lokalt. Politiet, med sin tilgang til kunnskap om hva som påvirker tryggheten, vil også bli en sentral bidragsyter til andre etaters plan- og beslutningsprosesser (jf. endring i plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging).
Veilederen gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet politi – kommune. Kommunal deltakelse skal være frivillig, men målsettingen er å etablere samarbeid etter disse retningslinjer i hver kommune. Departementet vil følge dette opp overfor Politidirektoratet for å sikre at dette utvikles til et strukturert og forpliktende samarbeid.»
3.8 Kommunal- og regionaldepartementet
Vedtak nr. 332, 26. april 2005
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte informere Stortinget om utformingen av forskrift om utbyggingsavtaler før lov og forskrift trer i kraft.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:
«Departementet vil sende utkast til forskrift om avgrensning av lovbestemmelser om utbyggingsavtaler mot sosial infrastruktur på høring høsten 2005. Forskrift og veiledning skal være ferdigstilt samtidig med lovbestemmelsenes ikrafttreden.
Departementet vil gi særskilt tilbakemelding til Stortinget om forskriftens innhold før lovbestemmelsene og forskriften trer i kraft.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 25. august 2006:
«Stortingets anmodning er besvart. Orientering til Stortinget ble gitt i St.prp. nr. 61 (2005–2006) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen). Kommuneproposisjonen ble fremlagt 12. mai 2006. Orientering om forskriften er gitt i proposisjonens kapittel 10 Oppgavefordeling og regelverk – endringer i fagdepartementenes områder, punkt 10.1.9 Anmodningsvedtak om utbyggingsavtaler.
Forskriften ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 20. april 2006, og trådte i kraft 1. juli 2006.»
3.9 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 333, 9. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10. trinn i grunnskolen.»
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:
«Departementet har igangsatt et arbeid med å se på organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2006:
«Vi viser til KUF-komiteens innstilling til Stortingsmelding nr. 4 (2005–2006) Innstilling S. nr. 107 (2005–2006) hvor det heter: «Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak hvor Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak og anser ikke at uttalelsen i departementets brev av 22. august 2005 tilfredsstiller dette kravet.» Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2006–2007).»
3.10 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 288, 17. mars 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder. Departementa vil arbeide videre med spørsmålet om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av dette når vurderingene er sluttført.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 23. august 2006:
«Matdepartementene Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet bestilte og har mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere datomerking for mat. Problemstillingen har vært til utredning i de tre departementene. Helse- og omsorgsministeren ble i brev av 29. mars 2006 fra Familie og kulturkomiteen på Stortinget, bedt om en vurdering av Dokument nr. 8:44 (2005–2006) om å gi forbrukerne informasjon om produksjons- og nedfrysingsdato på emballasjen for matvarer og informasjon om matvarers opphav.
De to Dokument 8-forslagene omhandler til dels de samme spørsmålene, og matdepartementene har derfor sett disse i sammenheng ved utarbeidelse av vurderinger til Stortinget i saken. I brev av 15. mai 2006 svarte Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad Familie- og kulturkomiteen på Stortinget vedrørende Dokument nr. 8:44, og viste her til at svaret også omhandlet forslag fremsatt i Dokument nr. 8:35 (2004–2005). I brevet av 15.05.06 oppfordrer Helse- og omsorgsministeren bransjeorganisasjonene om å utvikle frivillige systemer for merking av pakke- og innfrysningsdato. Samtidig vil Landbruks- og mat-departementet, sammen med Mattilsynet, fortsette arbeidet med å forsøke å få innlemmet regler om merking av pakke- og innfrysingsdato i EUs reviderte merkedirektiv.»
Vedtak nr. 574, 17. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Stortingets anmodning til Regjeringen om å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning i skog vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) fra Landbruks- og matdepartementet. Omtalen vil omfatte aktuelle problemstillinger og alternative tilnærmingsmåter i oppfølging av vedtaket.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 7. september 2006:
«Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket ble først omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) fra Landbruks- og matdepartementet. I 2005-2006 har departementet gjennomført et utredningsarbeid med sikte på å kartlegge faktorer som påvirker hogst av skog. Fylkesmennene og fylkeskommunene ble på nyåret 2006 invitert til å gi innspill om de regionale utfordringene for skogbruket og aktuelle tiltak. I St.prp. nr. 1(2006–2007) fra Landbruks- og matdepartementet omtales tiltak for økt skogbasert verdiskapning, herunder blant annet tilrettelegging for økt lønnsomhet i skogbruket, økt bruk av tre og økt bruk av bioenergi. Regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet de kommende årene.»
3.11 Miljøverndepartementet
Vedtak nr. 141, 9. desember 2004
«Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:
«Spørsmålet ble behandlet i St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, kapittel 3.3.1. jf. Innst. S. nr. 228 (2004–2005). Det er flere konfliktdempende tiltak som allerede er i gang, bl.a. arbeidet med saksbehandlingsreglene for vernesaker etter naturvernloven for bl.a. å sikre samiske interesser bedre medvirkningsmuligheter. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med frivillig vern innenfor barskogarbeidet.
Regjeringens forslag om å styrke arbeidet med å lage forvaltningsplaner for de mest brukte nasjonalparkene samt større verneområder, er også et viktig tiltak for å redusere konfliktnivået. Regjeringen viser til at konfliktnivået også henger sammen med kompensasjons- og erstatningsordningene. Erstatningene for rovviltskader er allerede lovfestet.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 15. september 2006:
«På bakgrunn av komitéflertallets merknader i Innst. S. nr 107(2005–2006) gis det her en mer utfyllende framstilling av Regjeringens strategi for å dempe konfliktnivået i naturforvaltningen:
Regjeringen er opptatt av at det skal oppstå minst mulig konflikter mellom enkeltindividets og samfunnets interesser. Særlig viktig er det å etablere saksgrunnlag og planprosesser som ikke i seg selv er konfliktskapende. Departementet har strategisk fokus på dette innenfor de ulike områder av naturforvaltningen.
Det arbeides innenfor rammen av konsultasjonsavtalen og i samarbeid med Sametinget med å få etablert tilpassede, involverende saksbehandlingsregler for arbeidet med vernesaker etter naturvernloven som berører samiske områder.
Videre er arbeidet med å få på plass forvaltningsplaner for en rekke av våre store verneområder godt igang. Dette gjøres bl.a. i samarbeid med organisasjonene.
Som en oppfølging av Soria-Moria-erklæringen har Regjeringen igangsatt arbeidet med en handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder. Det er nedsatt et eget arbeidsutvalg der bl.a. kommunene og Sametinget deltar for å gi departementet råd i dette arbeidet. Et eget samarbeidsutvalg for et miljøtilpasset reiseliv (nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning), der bl.a. organisasjonene deltar, er referansegruppe til arbeidsutvalget. Handlingsplanen vil bli presentert for Stortinget i løpet av 2007.
Konfliktnivået har også sammenheng med kompensasjons- og erstatningsordningene innenfor naturforvaltningsområdet. I arbeidet med en ny biomangfoldlov vil Regjeringen også se nærmere på disse ordningene og fremme forslag for Stortinget i 2007. Et mer rettferdig kompensasjons- og erstatningsregime for vern vil etter Regjeringens oppfatning kunne bli et svært viktig konfliktdempende tiltak.
Frivillig skogvern
Våren 2003 innledet Miljøverndepartementet (MD) og Norges Skogeierforbund (NSF) samarbeid om et pilotprosjekt for frivillig skogvern. Hensikten var å prøve ut i hvilken grad denne arbeidsmåten kunne bidra til vern av viktige skogområder og samtidig bidra til å redusere konfliktene i skogvernarbeidet.
Noe senere i 2003 ble et forslag til ny strategi for økt skogvern lagt fram i St.meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Viktige punkter i strategien var å sikre høy faglig kvalitet i skogvernet og å redusere konfliktene i arbeidet. Blant de foreslåtte konfliktreduserende tiltakene var satsing på frivillig vern som en viktig arbeidsmåte. Ved Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2003–2004), ble både hensynet til naturfaglige mål og konfliktreduksjon vektlagt. Det ble bl.a. gitt tilslutning til vektleggingen av frivillig vern som en viktig strategi i arbeidet for økt skogvern.
Fra og med 2003 er det hvert år startet opp arbeid med nye frivillig vern områder. Det første vernevedtaket for frivillig vern områder ble fattet høsten 2005, da 10 skogområder ble vernet.
Det pågår nå saksbehandling for et stort antall frivillig vern områder, og det er planlagt nye vernevedtak for disse områdene i 2006 og påfølgende år.
Arbeidet med frivillig skogvern skjer i nært samarbeid mellom miljømyndighetene og NSF. Det løpende operative samarbeidet skjer mellom NSF og Direktoratet for naturforvaltning. Det har også vært avholdt en rekke møter mellom NSF og MD, både på embetsnivå og på politisk nivå, hvor frivillig vern samarbeidet har vært drøftet.
Rovviltforvaltning
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur inngikk Stortinget et bredt forlik om rovviltforvaltningen i Norge. Regjeringen legger dette forliket til grunn, og det skal følges opp på alle nivåer. Regjeringens gjennomføring av rovviltpolitikken skal både sikre levedyktige bestander, lavere konfliktnivå og økt forutsigbarhet for alle parter.
Våren og sommeren 2006 har miljøvernministeren besøkt de åtte regionale rovviltnemndene. Et av formålene med disse møtene har vært å få fram rovviltnemndenes, organisasjonenes og andre berørte parters erfaringer med den nye rovviltpolitikken. Med bakgrunn i blant annet disse møtene er regjeringens politikk vedrørende beitebruk og rovvilt presisert i brev av 28. juli 2006 fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren.
I Hedmark gjennomføres det i 2006 en prøveordning med statlig leie av jaktrett på elg innenfor ulverevir, jf. inst. S. nr. 174 (2003–2004). Ordningen gjennomføres av Fylkesmannen i Hedmark og Rovviltnemnda i region 5 i samarbeid med berørte organisasjoner.»
Vedtak nr. 426, 8. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for å innføre nye erstatningsregler i kulturminneloven, herunder at det sees på likheter og forskjeller mellom fredning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven, naturvernloven og plan- og bygningsloven.
Behovet for nye erstatningsregler skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven).»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:
«Oppfølgingen skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (biomangfoldloven). Utredningen har nylig vært på høring med høringsfrist 1. august 2005. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om den videre oppfølgning.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 15. september 2006:
«Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om ny naturmangfoldlov i 2007. De løsninger som foreslås i denne proposisjonen har betydning for arbeidet med å utrede behovet for nye erstatningsregler etter kulturminneloven. Disse oppgavene må derfor ses i sammenheng.»
3.12 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 144, 9. desember 2004
«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Regjeringen ga en første tilbakemelding til Stortinget i St.prp. nr. 65 (2004–2005). Strålevernrapport 2005:8 «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg» ble avgitt 1. juni 2005. Rapporten er sendt på bred offentlig høring med høringsfrist 10. oktober 2005. Etter å ha mottatt høringsinstansenes synspunkter på rapporten vil Helse- og omsorgsdepartementet, i samråd med Olje- og energidepartementet og andre berørte departementer, vurdere aktuelle tiltak som oppfølgning av rapporten. Med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en endelig vurdering av de spørsmål som er reist om elektromagnetiske felt og kraftledninger.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«Regjeringens endelige vurdering og tilbakemelding til Stortinget ble gitt i St.prp. nr. 66 (2005–2006) punkt 3.7 s. 61 – 65, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006).»
Vedtak nr. 243, 18. februar 2005
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Tovdalsvassdraget også nedenfor Herefossfjorden vernes.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Øystesevassdraget og Langvella.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«NVE har våren 2006 oversendt Olje- og energidepartementet innstilling i vernespørsmålet. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Øystesevassdraget og Langvella i løpet av vårsesjonen 2007.»
Vedtak nr. 246, 18. februar 2005
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Øystesevassdraget i Hordaland vernes.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Langvella.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«NVE har våren 2006 oversendt Olje- og energidepartementet innstilling i vernespørsmålet. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Langvella i løpet av vårsesjonen 2007.»
Vedtak nr. 247, 18. februar 2005
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Langvella i Sør-Trøndelag vernes.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Øystesevassdraget.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«NVE har våren 2006 oversendt Olje- og energidepartementet innstilling i vernespørsmålet. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Øystesevassdraget i løpet av vårsesjonen 2007.»
Vedtak nr. 270, 15. mars 2005
«Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 12. september 2005:
«Olje- og energidepartementet har i brev datert 29. april 2005 bedt Gassco forberede og ta initiativ til konkrete drøftinger mellom aktuelle parter og sørge for framdrift i saken. Gassco er bedt om å undersøke grunnlaget for å utarbeide forretningsplaner for etablering av gassrør til henholdsvis Grenland og Skogn/Trondheim, og utarbeide det eksisterende tekniske beslutningsgrunnlaget dersom det er mulig å etablerere en slik forretningsplan.
Det er lagt til grunn at et videre arbeid, som kan lede til eventuelle prinsippavtaler og eventuelt en senere konseptvalgfase, blir finansiert av de aktuelle partene. Det er også påpekt at Statnett som sentralnettsoperatør bør involveres i arbeidet på en hensiktsmessig måte. Gassco er bedt om å forelegge departementet en skriftlig rapport med resultatene fra prosjektet innen 1. januar 2006. Departementet tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av våren 2006.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«Gassco forela departementet 15. desember 2005 en rapport om arbeidet med legging av gassrør til Grenland og Skogn. Gassco har fått tilstrekkelig tilslutning fra interessenter til å fortsette prosjekteringen av Grenlandsrøret, som er utvidet til å inkludere avgreining til Agder og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Den videre prosjekteringen finansieres av interessentene selv. Inneværende fase er forventet å være ferdig høsten 2006. Prosessen rundt gassrøret til Skogn videreføres ikke i denne omgang. Departementet tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av vårsesjonen 2007.»
Vedtak nr. 396, 31. mai 2005
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Departementet har igangsatt et arbeid for å utrede mulighetene for å utforme påslaget slik at kraftintensiv industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet skal få redusert økonomisk belastning. Departementet tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«Olje- og energidepartementet har vurdert flere modeller for utformingen av påslaget på nettariffen som demper virkningene for kraftintensiv industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet. Konsekvensene for andre forbrukergrupper er også vurdert. Departementet har vurdert de ulike modellene i lys av EØS-regelverket om statsstøtte. Et viktig utgangspunkt for modellene er at overføringene til Energifondet ikke skal reduseres.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett 2007.»
Vedtak nr. 440, 8. juni 2005
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges betydelig vekt.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:
«Regjeringen tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:
«Regjeringen har tidligere uttalt at de tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006. Gassco arbeider for tiden med å utrede mulighetene for en gassrørledning til Grenland, samtidig som kapasitetsutnyttelsen i det norske gasstransportsystemet, inkludert eksisterende gassbehandlingsanlegg på land, er meget god i lang tid fremover. Regjeringen finner det derfor hensiktsmessig at oppfølging av det ovennevnte vedtak kombineres med Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om Gasscos arbeid med gassrørledning til Grenland.»
3.13 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 73, 30. november 2004
Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning. (Jf. tilråding fra Forsvarskomiteen (Innst. S. Nr. 49 (2004–2005), jf. St.meld. nr 39 (2003–2004)).
Utenriksdepartementet uttaler i brev 29. august 2005:
«Det er igangsatt arbeid med en helhetlig redegjørelse om norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning og ikke-spredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 30. august 2006:
«Regjeringen vil i løpet av stortingssesjonen 2006–2007 komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning og ikke-spredning.»
Fotnoter
Mødrehjemmene har etter 1.1.2006 fått navnet sentre for foreldre og barn (barnevernloven § 4–4, 5. ledd)