0 Sammendrag

Foruten innledningen består meldingen av tre deler: Felles utfordringer (del I), departementenes kapitler (del II) og felles innsats for en ny politikk (del III). Kapittel 1, 2 og 17-19 har departementene utarbeidet i fellesskap. Kapittel 17 inneholder Regjeringens fremste prioriteringer: Et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold og felles tiltak for perioden 2001-2005.

Meldingen er et politisk verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning, meldingens undertittel, er knyttet direkte til artikkel 6 i konvensjonen der alle sektorer skal ta ansvar for å integrere hensynet til biologisk mangfold i sin forvaltning.

Regjeringens hovedkonklusjon i meldingen er etablering av et nytt forvaltningssystem som er kunnskapsbasert (Figur 1). Tre innsatsområder på tvers av sektorene er svært viktige for å sikre at verdiene det biologiske mangfoldet representerer ivaretas. Regjeringen vil særlig prioritere disse innsatsområdene for årene 2001-2005:

1. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking

2. Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler

3. Informasjon, forskning og kompetanse

Disse tre innsatsområdene utgjør elementene i det nye forvaltningssystemet, som forutsetter styrking og samordning av kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forvaltningssystemet vil bidra til:

• vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold

• forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning

• regjeringens arbeid med overføring av økt myndighet og ansvar til kommunalt nivå, der samordning av statlige signaler vil være sentralt

• at det vil bli lettere for beslutningstakere å avveie de ulike samfunnshensynene

• økt kostnadseffektivitet i samfunnsplanleggingen

• økt forutsigbarhet for f.eks. SD, FD, KRD og NHD i arealforvaltning

Det nye forvaltningssystemet for biologisk mangfold innebærer at områder med stor verdi for biologisk mangfold identifiseres. For å få dette faktagrunnlaget, må det igangsettes kartlegging og overvåking, herunder etablering av en artdatabank (Figur 1).

Informasjon om områdene som har stor verdi for biologisk mangfold skal være allment tilgjengelig. Dette skal være faktagrunnlaget for sentral, regional og lokal forvaltning.

For å sikre vern og bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold må juridiske og økonomiske virkemidler samordnes. Disse virkemidlene må rettes mot områder med stor verdi for biologisk mangfold (Figur 1).

Når det gjelder juridiske virkemidler er et lovutvalg nedsatt for å vurdere lovverk om biologisk mangfold og relevant sektorlovgivning. Videre vurderer Planlovutvalget endringer i plan- og bygningsloven som skal ivareta hensynet til biologisk mangfold på en bedre måte.

Når det gjelder økonomiske virkemidler vil det bli iverksatt en utredning som gjennomgår disse i forhold til alle relevante forhold. Det skal vurderes endringer i eksisterende, og behov for nye økonomiske ordninger som kan rettes inn mot områder med stor verdi for biologisk mangfold.

Regjeringens nye forvaltningssystem skal utvikles slik at det er kunnskapsbasert. Informasjon, forskning og kompetanse vil være faglig grunnlag for utviklingen av det nye forvaltningssystemet, som bygges opp i perioden 2001-2005 (Figur 1).

Regjeringen vil videre prioritere gjennomføring av tiltak for 14 departementer innenfor følgende syv hovedutfordringer:

1. Sektoransvar og samordning av virkemiddelbruk

2. Samordning og styrking av kunnskap

3. Bærekraftig bruk av biologiske ressurser

4. Unngå uheldig spredning av fremmede arter

5. Bærekraftig arealbruk

6. Unngå forurensning

7. Internasjonalt samarbeid