3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

3.1 Konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan påvirke dem direkte. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. ILO-konvensjonens artikkel 6 fastslår at konsultasjoner med urfolk skal «foregå med god vilje, i former som er tilpasset forholdene og med den målsetting å oppnå enighet om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene». ILOs styre har lagt til grunn at det må etableres en genuin dialog mellom begge parter som karakteriseres av gjensidig respekt, god tro og et oppriktig ønske om å oppnå enighet. Det fremheves også at konsultasjonene skal skje på forhånd og at berørte urfolkssamfunn skal delta så tidlig som mulig i prosessen. I Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) vises det blant annet til at myndighetene ved gjennomføringen av konsultasjonene må gi urfolksrepresentantene relevant og fullstendig informasjon, og at denne må presenteres på en måte som urfolket kan forstå.

For å sikre at det gjennomføres en tilfredsstillende praksis i arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet, som skulle utarbeide en rapport hvor det både ble redegjort for det juridiske grunnlaget for urfolks rett til konsultasjoner, samt foreslått konkrete prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Stortinget ble orientert om arbeidsgruppens arbeid gjennom St.prp. nr. 1 (2004–2005). Konsultasjonsprosedyrene ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005. Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni. Prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.

Følgende grunnelementer inngår i konsultasjonsprosedyrene:

• Sametinget må få fullstendig informasjon om relevante forhold i den aktuelle saken så tidlig som mulig, og på alle stadier i behandlingen av en sak.

• Sametinget må gis tid til å vurdere aktuelle spørsmål og til å gi tilbakemelding. Det må ev. legges til rette for at det skal kunne avholdes flere konsultasjonsmøter.

• Konsultasjonsprosessen bør ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar det er mulig å oppnå enighet.

• Der Sametinget og ansvarlig departement ikke lykkes å oppnå enighet, må det ved foreleggelse for øvrige departement, og i proposisjoner til Stortinget, fremgå tydelig hva som er Sametingets synspunkter i saken.

• Foreløpig informasjon som utveksles med Sametinget skal kunne unntas fra offentlighet.

• Det skal føres protokoll fra alle konsultasjonsmøter, hvor det skal gis en kort redegjørelse for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter og konklusjonen i saken.

Ved å etablere ordninger og prosedyrer for samhandling mellom regjeringen og Sametinget, kan gjentatte debatter om hvordan de folkerettslige bestemmelsene om konsultasjoner og deltakelse skal forstås, unngås for fremtiden. En konsultasjonsordning vil også være forpliktende for Sametinget. Det legges bl.a. opp til at Sametinget må gi tydelige tilbakemeldinger på regjeringens forslag innen nærmere avtalte frister. Tilfredsstillende konsultasjonsprosesser vil dessuten bidra til at det blir lettere å gjennomføre de aktuelle tiltakene og lovene i neste omgang. På saksområder der det er etablert egne regler som både departementet og Sametinget mener ivaretar urfolksinteressene på en minimum like god måte som konsultasjonsprosedyrene, kan staten og Sametinget velge å fravike prosedyrene. Det skal ikke gis budsjettfortrolig informasjon i forbindelse med konsultasjonene.

Statlige forvaltningsmyndigheter vil iht. ILO-konvensjon nr. 169 også kunne ha konsultasjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn Sametinget.

3.2 Økonomistyring og kontrollordninger i og for Sametinget

3.2.1 Rapport om kontrollordninger

Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i desember 2004 en arbeidsgruppe for å se nærmere på kontrollordningene i og for Sametinget. Arbeidsgruppen har bestått av to representanter fra Sametinget og to fra departementet. I tillegg har to observatører fra Riksrevisjonen fulgt arbeidet.

Arbeidsgruppens mandat var å redegjøre for ansvarslinjene for virksomheten i Sametinget og ordningene for intern kontroll, tilsyn og revisjon i og overfor Sametinget. Gruppen skulle også vurdere om ordningene er tilstrekkelige og peke på eventuelle mangler, i tillegg til å vurdere rollen til Sametingets kontrollkomité. Der det eventuelt ble funnet mangler og svakheter skulle gruppen anbefale tiltak for å rette disse opp.

Gruppen la fram sin rapport 15. april 2005. Hovedkonklusjonen var at den interne kontrollen i Sametinget er tilfredsstillende, men at det er rom for forbedringer. Blant annet ble følgende tiltak anbefalt:

• Kontrollkomiteen i Sametinget rendyrkes som kontrollkomité, og gis mer ressurser til saksbehandlerfunksjonen.

• Det etableres et plenumssekretariat under Møtelederskapet som blir gjort organisatorisk uavhengig av Sametingsrådet. Saksbehandlerfunksjonen for kontrollkomiteen legges inn i plenumssekretariatet.

• Sametingets ramme bør økes med 800 000 kr årlig for å styrke kapasiteten til kontrollkomiteen.

• Budsjettet til Sametingets administrasjon bør styrkes med en stilling til den interne kontrollen, og Sametingets budsjett bør styrkes med 600 000 kr pr år til dette formålet.

• Kommunal- og regionaldepartementet bør utrede, i konsultasjon med Sametinget, om Sametinget skal skilles ut som eget rettssubjekt og hvordan dette eventuelt kan gjøres.

Rapporten ble levert Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget 15. april, og Sametinget behandlet rapporten 31. mai 2005. Sametinget følger i sitt vedtak arbeidsgruppens forslag om økt bevilgning til styrking av kontrollarbeidet i Sametinget. I revidert budsjett har regjeringen økt bevilgningen til Sametinget med 600 000 kroner i 2005 for å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon og saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité.

Sametinget ber i sitt vedtak også om at Kommunal- og regionaldepartementet i konsultasjon med Sametinget utreder om Sametinget bør skilles ut som selvstendig rettssubjekt, uavhengig av staten. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang dette arbeidet så snart som mulig. Det vil også bli vurdert hvilke endringer som bør gjøres i sameloven, i bevilgningssystemet for Sametinget og for Sametingets kontrollordninger og revisjon som følge av en slik endring i Sametingets rettstilstand. Kommunal- og regionaldepartementet vil orientere om utredningen i prinsippmeldingen om samepolitikken som legges fram i 2006.

3.2.2 Oppfølging og kontroll av samiskspråklige bilag og dokumenter

Enkelte dokumenter som Sametinget bruker i sin saksbehandling, foreligger kun på samisk. Dette er saksframlegg, søknader og tilsagnsbrev som også følger som bilag når Sametingets regnskap skal revideres. I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2004 har Riksrevisjon reist spørsmål om Sametinget har anledning til å følge en slik praksis, eller om Sametinget har plikt til å dokumentere alle økonomiske disposisjoner også på norsk.

Sametinget har vist til sameloven § 3–3 som gir den enkelte borger rett til svar på samisk ved henvendelse til lokalt eller regionalt offentlig organ. Selv om Sametinget er en nasjonal institusjon, og således verken et lokalt eller regionalt organ ut fra en snever forståelse av bestemmelsen, virker det klart rimelig at innbyggere som har krav på svar på samisk fra sin kommune også har krav på svar på samisk fra Sametinget. Siden Sametinget selv etter eget tiltak sørger for at saksbehandlingen i størst mulig grad skjer på samisk, har ikke regjeringen sett det som nødvendig å fremme forslag om en egen lovbestemmelse om dette.

Regjeringen ønsker å fremme utviklingen av samisk språk ved at språket får en naturlig plass på så mange samfunnsområder som mulig. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om Sametingets målsetting om at mest mulig av saksbehandlingen skal foregå på samisk. Regjeringen forutsetter at Riksrevisjonen også arbeider for å kunne revidere virksomheter som praktiserer saksbehandling på samisk og norsk språk, enten ved å bygge ut egen kompetanse eller ved kjøp av oversettertjenester. Slik vil man kunne bidra til å følge opp samelovens intensjon (§ 1–5) om at samisk og norsk skal være likeverdige språk i Norge.

3.3 Sametingets valgordning

Sameloven § 2–4 ble endret 15. april 2005. Den innebærer at det fra sametingsvalget i 2005 velges 4 nye utjevningsmandater til Sametinget i tillegg til tingets 39 ordinære mandater. Sametingets valgnemnd skal fordele utjevningsmandatene til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. (Dette er omtalt i Sametingets årsmelding kap. 3.2.)

Antall stemmer bak hver representant varierer stort mellom de største og de minste valgkretsene. Innføringen av utjevningsmandater til de største valgkretsene skal utjevne noe av denne forskjellen. Sametingets krav om at utjevningsmandatene skal tildeles det underrepresenterte kjønn er ikke imøtekommet. Det er i forskrift til sametingsvalg fastsatt at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40 % kjønnsfordeling på lister som stiller til valg. Sametinget fastsatte slik forskrift 15. desember 2004.

Sametinget har fått en tilleggsbevilgning på kr 400 000 i revidert nasjonalbudsjett for 2005 til dekning av merkostnadene ved økning av antall mandater i tinget.

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2004 bidratt med 230 000 kroner til Sametingets kampanje med sikte på å øke kvinnerepresentasjonen i Sametinget ved valget i 2005. Kampanjen skal gjøre listestillerne ansvarlig for å øke kvinnerepresentasjonen på Sametinget ved valget, bidra til at flere kvinner blir motivert til å stille på førsteplass på listene og til at det dannes kvinnenettverk.

Departementet deler Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig utredning om Sametingets valgordning og at utredningen bør ta sikte på å avklare et eventuelt behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene. Departementet har tildelt 300 000 kroner til Sametinget for å sette i gang et ekspertutvalg til en bred vurdering av ulike sider ved ordningen for sametingsvalget. Utredningen skal kunne danne grunnlag for eventuelle nye endringer i valgordningen før valget i 2009.

3.4 Finnmarksloven

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Lovvedtaket avviker en del fra forslaget i Ot. prp. nr. 53 (2002 – 2003), bl.a. ved at det skal opprettes en kommisjon og en særdomstol for identifisering og anerkjennelse av bestående rettigheter.

Det vil bli nedsatt en kommisjon for kartlegging av eksisterende kollektive og individuelle bruks- og eierrettigheter til grunnen i Finnmark og en særdomstol for behandling av tvister (loven § 5 jf. kapittel 5).

En arbeidsgruppe med deltakelse fra Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet er etablert for å koordinere praktiske spørsmål knyttet til etableringen av Finnmarkseiendommen. Sametinget, Finnmark fylkesting, Statskog SF, Statens naturoppsyn og de ansatte i Statskog SF i Finnmark vil også bli trukket inn i dette arbeidet.

Finnmarkseiendommen vil i utgangspunktet ha samme stilling vis-a-vis statlige myndigheter som andre private grunneiere. Enkelte bestemmelser legger imidlertid særlige oppgaver overfor Finnmarkseiendommen til Kongen eller departementet. Det gjelder bl.a. godkjenning fra Kongen til endret bruk av utmark mv. i enkelte særtilfeller (§ 10), oppnevning av ett medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomité (§ 16 første ledd), behandling av klager over Finnmarkseiendommens innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare ressurser m.m. (§ 27 annet og syvende ledd). Dette vil skje i samråd med Miljøverndepartementet.

Sametinget skal gi retningslinjer for vurdering av betydningen for samisk kultur mv. av endret bruk av utmark i Finnmark, jf. § 4. I saker om endret bruk av utmark plikter offentlige myndigheter å forholde seg til retningslinjene. Kommunal- og regionaldepartementet skal stå for lovlighetskontroll av retningslinjene, jf. § 4 første ledd annet punktum.

Den nærmere reguleringen av fisket i Tana og Neiden skal reguleres gjennom forskrift (§ 28). Forskriften skal utarbeides i konsultasjoner med Sametinget og de berørte kommunene, og det vil bli ført forhandlinger med Finland.

I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven fattet Stortinget 6. juni 2005 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.»

Fiskeridepartementet har innledet arbeider med oppfølging av Stortingets vedtak. Internt, og ved innledende kontakter med andre departementer, er det under utarbeidelse en fremdriftsplan og et mandat for den aktuelle utredning.

Ved endringer i bergverksloven er det bl.a. åpnet for at det ved forskrift fastsettes at det for gruver på Finnmarkseiendommens grunn skal betales høyere avgift til grunneieren enn for gruver andre steder (bergverksloven § 42).

Før Finnmarkseiendommen kan overta grunnarealene fra Statskog SF, må Finnmarkseiendommen være etablert og ha hatt anledning til å forberede seg på å forvalte grunnarealene på forsvarlig vis. Det må utformes overgangsregler som angir styrets kompetanse i forberedelsesfasen. Det tas sikte på å få de nødvendige overgangsreglene på plass til 1. januar 2006. Sametinget og Finnmark fylkesting har gitt uttrykk for at de vil kunne velge styremedlemmer innen den tid. Etter samråd med Sametinget og fylkestinget legges det til grunn at finnmarkslovens regler om Finnmarkseiendommen, med overtakelse av Statskogs grunnarealer i Finnmark, kan tre i kraft i løpet av annet kvartal 2006.

Det tas sikte på at reglene om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark settes i kraft fra 1. januar 2007.

3.5 Samiske barn og unge

3.5.1 Barnehager

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.3 angående oppvekstvilkår. Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til morsmålsopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Regjeringen har arbeidet med å revidere lov om barnehager. Odelstingsproposisjon om ny lov om barnehager ble lagt fram for Stortinget 8. april 2005 (Ot. prp. nr 72 (2004–2005)). Loven ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2005. Forslag til ny § 2 Barnehagens innhold, fjerde ledd, inneholder følgende bestemmelse: « Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.» Videre er § 8 Kommunens ansvar presisert, jf. tredje ledd: « Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.»

En arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet leverte 5. juli 2005 forslag til revidert rammeplan for barnehagene. Sametinget var konsultativt medlem i gruppen. Planen som er en forskrift til barnehageloven, skal på høring høsten 2005 før den iverksettes fra 1. januar 2006.

Som et ledd i å styrke samarbeidet i det samiske barnehagemiljøet og å sette fokus på samisk språkutvikling i førskolealder, ble det i juni 2004 arrangert en nordisk barnehagekonferanse i Karasjok. Deltakere fra Russland, Sverige, Finland og Norge utvekslet erfaringer på tvers av landegrensene. Sametinget i Norge stod som arrangør.

Barne- og familiedepartementet har jevnlige møter med Sametinget på administrativt plan for å drøfte felles tiltak og utfordringer. I den forbindelse er det også opprettet konstruktive samarbeidsrutiner med Samisk høgskole med hensyn til tiltak for å bedre rekruttering til utdanningen og stabilitet av førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i barnehagene. Videre skal de samiske barnehagene arbeide med målene i Handlingsplan for likestilling i barnehagene. Denne vil bli oversatt til samisk.

Det vises for øvrig til St.meld. nr. 11 (2004–2005) kap. 4.1.1.

3.5.2 Barnevern

På møtet mellom politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet og Sametinget våren 2004, formidlet Sametinget at det er behov for å ha større fokus mot utsatte barn og unge med samisk bakgrunn. Det må videre fokuseres på at tiltak for samiske barn og unge som plasseres utenfor hjemmet må ivareta barnets språk og kultur. Sametinget fikk en orientering fra Barne- og familiedepartementet om etableringen av Barne-, ungdoms- og familieetaten, og Barne-, ungdoms- og familieetaten ved region nord deltok på møtet

Barne- og familiedepartementet har tidligere oversatt deler av materiellet fra Program for foreldreveiledning til samisk. Barne- og familiedepartementet tar sikte på å oversette diskusjonsheftet «Åtte temaer for godt samspill», og vil videre vurdere å oversette temaheftene som er spesielt rettet mot foreldre og andre som tar opp ulike aktuelle tema.

Barne- og familiedepartementet gir fortsatt tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Departementet ga i 2003 midler til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten. Heftene skulle etter planen foreligge mot slutten av 2004, men arbeidet er blitt noe forsinket og vil foreligge høsten 2005.

Familierådslag er en metode som benyttes i barneverntjenesten i arbeidet med samiske familier. Barne- og familiedepartementet støttet i 2004 et nasjonalt prosjekt for implementering, utvikling av og opplæring i metoden. Det er gjennomført opplæring i familierådslag i finnmarkskommunene. Prosjektet videreføres i 2005.

Det vises for øvrig til St.meld. nr. 11 (2004–2005) kap. 4.1.3.

3.6 Samisk grunnopplæring, høyere utdanning og forskning

Det vises til omtale av opplæringsspørsmål i Sametingets årsmelding, se kap. 2.4.

3.6.1 Samisk grunnopplæring

Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Retten gjelder de tre samiske språkene, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Utdannings- og forskningsdepartementet er opptatt av å bevisstgjøre skoleeiere om denne retten, samtidig som fylkesmennene blir bevisstgjort i forhold til tilsyn og klagebehandling. For at samiske elever skal ha rett til opplæring på samisk, må de utgjøre en gruppe på minst ti elever. Sametinget har henvendt seg til Utdannings- og forskningsdepartementet med ønske om at retten til opplæring på samisk også skal bli en individuell rettighet. Spørsmålet er til vurdering i departementet.

Nye læreplaner i forbindelse med Kunnskapsløftet utvikles og fastsettes for samisk grunnopplæring i tråd med bestemmelsene i opplæringsloven kap. 6. Arbeidet omfatter grunnskolen og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen. Ny fag- og timefordeling blir utarbeidet for samisk grunnopplæring i løpet av høsten 2005. Departementet setter pris på det gode samarbeidet med Sametinget om disse oppgavene.

Fjernundervisningsprosjektene for samiske elever har gitt nyttige erfaringer om opplæring i samisk for elever som følger nasjonal læreplan. Utdanningsdirektoratet vil vurdere hvordan disse erfaringene skal brukes i videre utvikling av et godt tilbud til disse elevene. Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 for 2006.

Utdannings- og forskningsdepartementet ser fram til videre samarbeid om reformen i samisk grunnopplæring og andre aktuelle saker på grunnopplæringens område.

Ordningen med demonstrasjonsskoler lyses ut en gang hvert år og er åpen for alle skoler og skoleeiere. Søknadene blir videresendt fra fylkesmennene, og den endelige utvelgelsen gjøres av en nasjonal jury. Således har en god samisk skole de samme muligheter for å bli demonstrasjonsskole som andre gode skoler. De samiske forvaltningskommunene bør stimulere sine skoler til å dokumentere resultater og melde sin interesse når ordningen lyses ut.

I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet bevilges det midler til kompetanseutvikling over en treårs periode. I 2005 er det tildelt 300 millioner kroner til kommuner og andre skoleeiere for å støtte arbeidet med kompetanseutvikling. Samiske forvaltningskommuner og andre kommuner med stor andel samiske elever har fått sin andel av disse midlene. Det er viktig at skoleeiere legger gode planer for bruk av disse midlene, og samarbeider med fagmiljøer om etter- og videreutdanning for lærere, skoleledere og annet relevant personale.

Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har hatt møter med Finnmark fylkeskommune, Karasjok og Kautokeino kommuner, Sametinget og styret for det statlige samiske videregående skolene om fremtidig drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskole i Kautokeino. I løpet av 2006 vil en søke å komme fram til enighet om hvordan videre drift av skolene best kan organiseres. Disse skolene har en sentral plass i grunnopplæringen for samiske elever fra hele landet, og behandling av saken vil bli gjenstand for konsultasjon med Sametinget i tråd med ny konsultasjonsavtale.

3.6.2 NSI/Samisk høgskole

I de nye vedtektene for Nordisk Samisk Institutt (NSI) og i de nordiske ministrenes erklæring om fremtidig finansiering av NSI, legges det vekt på at NSIs selvstendighet som eget forskningsinstitutt skal sikres ved en overføring til Samisk høgskole. I tillegg vil de økonomiske overføringene til instituttet bli øremerket for virksomheten ved NSI, slik at det uomtvistet skal være midler knyttet til instituttets forskningsaktivitet.

Selv om instituttet ved sammenslåingen med Samisk høgskole er sikret selvstendighet og fortsatt skal være et eget forskningsinstitutt, vil det likevel ligge store muligheter for en videreutvikling og fordeling av det faglige samarbeidet mellom de to. De har i stor grad en komplementær forskningsportefølje, og mulighetene er store for at det kan være faglige synergier å hente i samorganiseringen. For det samiske forskningsmiljøet i Norge og i Norden for øvrig er det en styrke at disse virksomhetene er i et slikt tett samarbeid.

Ved behandlingen av stortingsmelding nr. 34 (2001–2002) om samisk høyere utdanning og forskning, sluttet Stortinget seg til Regjeringens planer for at Samisk høgskole skal kunne videreutvikles til å få status som vitenskapelig høyskole. Samorganiseringen av NSI og Samisk høgskole vil ventelig gi positive effekter på en slik utvikling. Gjennom et tettere samarbeid mellom de to institusjonene ligger det til rette for at høyskolen kan få et bredere grunnlag for sine forskningsaktiviteter.

Det vises for øvrig til St.meld. nr. 11 (2004–2005) kap. 4.4.

3.6.3 Nytt vitenskapsbygg

Det har lenge vært et ønske om etablering av et eget vitenskapsbygg i Kautokeino (jf. Sametingets årsmelding), med samlokalisering av flere sentrale samiske institusjoner, herunder NSI, Samisk høgskole, Studentsamskipnaden for indre Finnmark, Samisk spesialpedagogisk støtte, Sametingets opplærings- og språkavdeling, Kompetansesenter for urfolksrettigheter og Samisk arkiv. Regjeringen mener at en slik samlokalisering vil være svært positiv i forhold til overføringen av NSI til Samisk høgskole, men kanskje aller mest vil det være viktig at det på denne måten kan bli etablert et samlet kompetansesenter for den samiske befolkningen ved at samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet blir samlet i et større miljø.

Samisk høgskole har i dag eldre og lite formålstjenlige lokaler. Nytt vitenskapsbygg i Kautokeino er høyt prioritert av Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette gis nærmere omtale i dokumentene til statsbudsjettet.

3.6.4 Forskning

St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å styrke samisk forskning, jf. pkt. 9.8.1. Det blir også redegjort for oppfølgingen av St.meld. nr. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning.

I Forskningsmeldingen uttaler regjeringen at Norges forskningsråds Program for samisk forskning skal forlenges og styrkes. Det legges vekt på at programsatsingen må ivareta formidlingsoppgaver i forhold til den samiske befolkningen. Samtidig understreker meldingen viktigheten av at samiske problemstillinger ikke begrenses til den særskilte programsatsingen, men også tas opp innenfor andre av Norges forskningsråds programmer.

Utdannings- og forskningsdepartementet understreker i meldingen betydningen av å se samisk forskning i sammenheng med annen forskning. Dette innebærer at midler til samisk forskning, som øvrige forskningsmidler, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universiteter og høyskoler, og dels gjennom Norges forskningsråd. I tillegg vil regjeringen be Forskningsrådet ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere opprettelse av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Forskningsutvalget skal legge strategier for samisk forskning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom koordinering av forskningsaktivitetene i de nordiske landene. Behovet for å opprette et eget samisk etikkutvalg foreslås vurdert i denne sammenheng.

Regjeringen vil bidra til økt bruk av samisk som originalspråk i forskning og formidling, og til økt dokumentasjon av tradisjonelle kunnskaper, særlig knyttet til samisk språk. Det skal også bidras til at primær- og grunnlagsdata om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning. Kommunal- og regionaldepartementet tildelte 1 mill. kroner i ekstrabevilgning til Forskningsrådet i 2004 til styrking og synliggjøring av samisk som originalspråk i forskningen, og til en mer brukertilpasset formidling av forskningsresultater.

Urfolksnettverket, et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vil bli videreført i henhold til forslag om tiltak i St.meld. nr. 34 (2001–2002). Forskningsmeldingen viser også til at lulesamisk og sørsamisk, som ledd i oppfølgingen av samme melding, er styrket gjennom tildelinger til henholdsvis Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

3.7 Kultur

3.7.1 Samarbeid Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har etablert kontaktmøter på administrativt nivå to ganger i året for å sikre en god dialog.

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og tiltak overført til Sametinget, deriblant Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste (bokbusser), samiske kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samisk arkiv, samiske musikkfestivaler og Beaivváš Sámi Teáhter. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen.

3.7.2 Samisk kultur

For en helhetlig gjennomgang av Regjeringens språk- og kulturpolitikk viser vi til St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Meldingen tar opp den samlede språk- og kulturpolitikken for de neste ti årene inkludert samisk kultur og språk.

Forvaltningsansvaret for samisk arkiv ble etter ønske fra Sametinget overført til Riksarkivaren fra 1. januar 2005. Samisk arkiv er nå en del av det statlige arkivverket. I forbindelse med endringen ble det også overført 0,7 mill. kroner for Samisk arkiv til det statlige Arkivverket.

3.7.3 Samisk språk

Sametinget vedtok i 2003 å be regjeringen fremme forslag for Stortinget om en endring i samelovens språkregler, slik at Tysfjord kommune kunne bli medlem av forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet utgjør i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord.

Kultur- og kirkedepartementet har fulgt opp Sametingets vedtak ved å foreslå en lovendring som vil føre til at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet foreslo at det ikke lenger skal fastslås direkte i loven hvilke kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk, men at Kongen i stedet gis myndighet til å avgjøre hvilke kommuner som skal komme inn under forvaltningsområdet. Stortinget har fattet et lovvedtak om endringer i sameloven § 3–1. Det er i forskrift fastsatt at Tysfjord kommune vil bli innlemmet i språkområdet fra 1.1.2006.

Innlemmelse kan på sikt også bli aktuelt for flere kommuner, og departementet har mottatt søknad fra Snåsa kommune om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre en evaluering av samelovens språkregler. Departementet har innledet samtaler med Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet om en evaluering av språkbestemmelsene.

3.7.4 Lov om stadnamn

Stortinget vedtok 14. april 2005 endringer i Lov om stadnamn. Endringene tar særlig sikte på forenklinger i saksbehandlingen, og på å gi klarere og mer funksjonelle bestemmelser. For samiske stedsnavn er en viktig endring at det skal reises samtidig navnesak for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk. I tillegg er også hensynet til samiske og kvenske stedsnavn særskilt nevnt i lovens formålsparagraf. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med endring av forskriftene til loven.

3.7.5 Samiske medier

Sametinget viser til at den «økonomiske situasjonen for de samiske publikasjonene er utilfredsstillende og har vært det over flere år» , og legger til grunn at det er behov for å «styrke utgivelsene av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år.»

Bevilgningen til samiske aviser over Kultur- og kirkedepartementets budsjett utgjør til sammen 13 mill. kroner i 2005, en økning på 1,4 mill. kroner i forhold til 2004. Nominelt er tilskuddsrammen økt med 5 mill. kroner, eller om lag 60 prosent, siden 2000. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (2001–2002) har Kultur- og kirkedepartementet lagt til grunn at budsjettøkningen for 2005 bør forbeholdes de samiskspråklige avisene i ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). I tillegg har departementet gått inn for å åpne for tilskudd til innstikk e.l. på lulesamisk i aviser som utgangspunktet faller utenfor forskriftens definisjon av samisk avis. Begge forslag krever forskriftsendring. Departementet vil om kort tid sende et forskriftsutkast på høring.

Nordnorsk filmsenter AS mottar i alt 5,4 mill. kroner i 2005. Av dette er 2,7 mill. kroner øremerket kortfilmproduksjon. Det er en forutsetning for tilskuddet at det skal produseres minst én samisk film med støtte fra Nordnorsk filmsenter AS.

3.7.6 Samisk idrett

Sametinget og Samenes idrettsforbund – Norge (SVL-N) henvendte seg i 2003 til Kultur- og kirkedepartementet med en anmodning om årlig tilskudd fra spillemidlene. Kultur- og kirkedepartementet har i 2004 vært i dialog med Sametinget om søknadens struktur og innhold med tanke på et eventuelt tilskudd til samisk idrett.

3.7.7 Samiske bokbusser

Sametinget tar opp i sin melding (kap. 2.7.2) behovet for finansiering av nye samiske bokbusser. Regjeringen har i etterkant at dette foreslått i revidert statsbudsjett å gi Sametinget en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til finansiering av en ny, sørsamisk bokbuss.

3.8 Helse- og sosialtjenester til samene

Det vises til omtale av helse- og sosialspørsmål i Sametingets årsmelding (kap. 2.6 ovenfor).

Som ledd i det pågående arbeid med å utvikle likeverdige tjenester for den samiske befolkningen, er det enighet om å fortsette samarbeidet mellom Sametinget og helsemyndighetene. Våren 2004 avholdt statsråd Dagfinn Høybråten et møte med Sametinget, og høsten 2004 avholdt statsråd Ansgar Gabrielsen i det nye Helse- og omsorgsdepartementet et møte med Sametinget. Samtalene har blant annet omhandlet rekruttering av leger og annet helsepersonell til primærhelsetjenesten i indre Finnmark, rehabiliteringstilbudet til den samiske befolkning, tilbud innen psykisk helse, opprettelse av et samarbeidsorgan som kan ivareta hensyn til den samiske befolkning i forhold til helseforetakene og om samarbeid over grensene mellom Finland og Norge som ledd i oppfølging av prosjektet «Grenseløst i Nord».

Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med berørte kommuner igangsatt et arbeid for å bedre legedekning og rekruttering til primærhelsetjenesten. Tiltakene omfatter blant annet en fadderordning for medisinske turnuskandidater.

Helse- og omsorgsdepartementet videreførte i 2004 planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til den samiske befolkningen. Investeringer til bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdom har vært prioriterte tiltak. Den samlede bevilgning var 13 mill. kroner i 2004 (en økning på 6 mill. kroner fra 2003) og beregnes til 18 680 mill. kroner i 2005 (en ny økning på 6 mill. kr).

Helse- og omsorgsdepartementet avsatte i 2004 10,7 mill. kroner til forsøks- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge og Mangfold og likeverd – Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002–2005. Av disse midlene ble 5,1 mill. kroner overført til Sametinget, og gikk i hovedsak til forvaltning av prosjektmidler og finansiering av to saksbehandlerstillinger i Sametinget. For 2005 er bevilgningen til Sametinget på 5,4 mill. kroner.

Øvrige 5,6 mill. kroner forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet som har ansvaret for iverksetting av de andre tiltak i planen. Av disse ble Senter for samisk helseforskning tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og til arbeid med en helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. Departementet forutsetter et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet i gjennomføring av tiltak i handlingsplanen. De resterende midler er disponert til planlegging av samisk informasjonstjeneste, oversettelser av blant annet Pasientrettighetsloven og styrking av tilsynsmyndighetenes samiske kompetanse. Midler er også brukt til forprosjektering av tolkeutdanning «Tolking i offentlig tjenesteyting» ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Mangfold og likeverd – Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002–2005 går i 2005 inn i det siste året i planperioden. Departementet vil innlede en dialog med Sametinget og andre aktuelle parter for å komme fram til en egnet oppfølging av handlingsplanen.

Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet ble i møte den 18. august 2005 enige om at det bør opprettes en samarbeidsgruppe for helse- og sosialfaglige spørsmål mellom Sametinget, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet samt eventuelt andre berørte departementer, underliggende etater og forskningsmiljøer. Oppfølging av handlingsplanen Mangfold og likeverd vil være en av oppgavene for denne samarbeidsgruppen.

3.9 Miljøpolitikk og kulturminner

3.9.1 Rovdyrpolitikk og -forvaltning

De siste årene har norsk rovviltpolitikk blitt grundig utredet i forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur. Også reindriftsmessige konsekvenser har vært til utredning og vurdering. Stortinget behandlet meldingen våren 2004, jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004), og fra 1. april 2005 er viktige deler av ny rovviltpolitikk gjennomført i tråd med Stortingets føringer. Formålet er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovvilt, samtidig som hensynet til bufe- og tamreinnæringen og andre samfunnsinteresser ivaretas.

Det er etablert åtte forvaltningsregioner med åtte regionale rovviltnemnder. De nye rovviltnemndene, med medlemmer utgått fra fylkeskommuner og Sametinget, har fått et hovedansvar for bruken av virkemidler i forvaltningen av rovvilt i sin region. Dette gjelder skadefelling, lisensfelling, kvotejakt på gaupe, forebyggende og konfliktdempende tiltak og utarbeiding av regional forvaltningsplan for rovvilt. Det er fastsatt egne mål for hver rovviltart i den enkelte region. Nemnda skal forvalte rovvilt med utgangspunkt i disse målene med vekt på forutsigbarhet og lokal medvirkning, og gjennom nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner.

Sametinget er direkte representert i alle de fire nemndene som har samisk tamreindrift innenfor sin region, og har således fått en reell deltagelse og innflytelse i rovviltforvaltningen i alle regioner med samisk tamreindrift. Sametinget oppnevner selv sine medlemmer og varamedlemmer til rovviltnemndene blant representanter eller vararepresentanter på Sametinget.

3.9.2 Kulturminnevern

Sametinget ble delegert myndighet som en midlertidig forvaltningsordning etter kulturminneloven i 2001. Forvaltningsordningen ble forlenget inntil videre i 2004. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Miljøverndepartementet og med deltagelse fra Sametinget og Riksantikvaren, som skal utrede den fremtidige organisering og myndighetsfordeling. Arbeidsgruppen skal sluttføre arbeidet innen 2005.

Sametinget forvalter en tilskuddsordning på 2 mill. kroner som er finansiert av Miljøverndepartementet. Tilskuddene går til forskjellige tiltak innen samisk kulturminnevern. I tildelingsbrevet fra Miljøverndepartementet for 2005 er det forutsatt at kun 15 % kan benyttes til å dekke utgifter i forbindelse med saksbehandlingen knyttet til denne ordningen.

3.9.3 Bygningsvern

Utredninger gjort av Sametinget viser at samisk bygningsvern må vies større oppmerksomhet for å sikre verdier og hindre forfall. Som det fremgår av St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, er det behov for en konkret vurdering av hvilke bygninger det er viktig å prioritere for vern i et langsiktig perspektiv. Det fremgår også at det er behov for bedre og mer kompetanse når det gjelder samisk bygningsvern. Departementet vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for den videre oppfølgingen av Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv.

3.9.4 Arealvern

Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for planlegging og arealforvaltning innen sitt område. Miljøverndepartementet hadde til behandling fire innsigelser fra reindriften til reguleringsplaner i 2004. Tre av disse gjaldt hyttebygging i områder for reindriften. I to av sakene ble innsigelsen fra reindriften tatt til følge, mens den tredje er fortsatt til behandling i departementet. I den fjerde saken, som gjaldt motorcrossbane, ble innsigelsen tatt delvis til følge. Departementet er klar over at det gis mange dispensasjoner i kommunene, og at dette oppleves som et problem for reindriften. Departementet vil derfor vurdere om det bør gis bedre informasjon til kommunene om bruken av plan- og bygningsloven og dispensasjoner.

3.9.5 Verneplaner

På et møte 16. januar 2004 mellom Sametinget og Miljøverndepartementet ble det enighet om å se nærmere på saksbehandlingsreglene for vern etter naturvernloven for på en bedre måte å sikre at samiske interesser ble ivaretatt i planprosessen. Det ble gjennomført et møte på administrativt plan mellom de to partene ultimo april hvor man ble enige om grunnlaget for det videre arbeid nedfelt i et omforent dokument/referat datert 28. juni 2004. Sametinget har senere kommet med et nytt, utvidet oppspill etter behandling på møte ultimo februar 2005. Arbeidet med å forbedre saksbehandlingsreglene vil bli videreført i 2005.

3.9.6 Barmarkskjøring

Motorferdselregelverket er for tiden gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner, deriblant Kautokeino kommune. Forsøket er planlagt sluttført og evaluert i løpet av 2005. Under forsøksperioden har det kommet mange forslag om endringer av regelverket, både om strengere og mer liberale regler. Barmarkskjøring vil ha et spesielt fokus da slik kjøring setter store sår og merker i naturen, og kjøringen kan dessuten skade plante- og dyrelivet.

3.10 Forsvarspolitikk

Under punktet om arealvern omtaler Sametinget skytefeltene Halkavárre i Finnmark og sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelt i Troms (kap. 2.8.3).

Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt ble vedtatt av Stortinget i 1997 og er nå i ferd med å bli realisert. Utvidelsen vil gi redusert mulighet for å drive reindrift i området, og det pågår forhandlinger mellom Forsvarsdepartementet og berørte reindriftsutøvere om hva som er en rimelig økonomisk erstatning for det tap av beiteland som tiltaket innebærer.

Det foreligger ingen planer for videre utvidelse av Halkávarre skytefelt.

3.11 Mineralloven

Sametinget tar flere steder i sin melding opp spørsmål tilknyttet mineraler.

Sametingets synspunkter om minerallovgivningen, rettighetene til mineralressursene og mineralaktivitet i samiske ressursområder vil bli gjennomgått og vurdert av departementet i den videre oppfølgingen av arbeidet med et nytt minerallovverk, der dette er naturlig.

3.12 Fiskeripolitikk

Det vises til Sametingets omtale av fiskeripolitikken (kap. 2.7.1).

Det vises videre til St.meld. nr. 19 (2004–2005) Marin næringsutvikling – Den blå åker. Kapittel 12 i denne meldingen tar særskilt opp fiske i et samepolitisk perspektiv. Meldingen ble behandlet i Stortinget 27. mai 2005.

Det vises også til Stortingets vedtak i forbindelse med vedtakelsen av finnmarksloven, jf. kap. 3.4 ovenfor.

Sametingets merknader om deltakelse i kongekrabbefisket i 2005 ble drøftet med Fisker- og kystdepartementet 10. mai 2005. Fiskeri- og kystdepartementet har delvis imøtekommet Sametingets krav, bl.a har departementet åpnet for deltakelse i kongekrabbefisket for båter under 7 meter i gruppe I og 6 meter i gruppe II.

3.13 Reindrift, arealvern og landbruk i samiske områder

3.13.1 Reindrift

Reindriften (kap. 2.7.1.) står overfor mange utfordringer. Den er utsatt for press fra mange hold, og har i tillegg et reintallsproblem i sentrale områder i Finnmark. Utfordringene i reindriften må søkes løst i et samarbeid mellom næring og myndigheter, og med Sametinget som en viktig premissleverandør.

Slakte- og markedssituasjonen har, som Sametinget påpeker, ikke vært tilfredsstillende i de siste par årene. Det har imidlertid vært gjort en vesentlig innsats for å bedre situasjonen gjennom blant annet bevilgning av betydelige midler til markedsføring, og iverksetting av andre tiltak. Det er i dag ikke vanskelig å få omsatt de produkter som tilbys i markedet. Myndighetene legger derfor vekt på å gi rammebetingelser som blant annet stimulerer til et best mulig samarbeid mellom de ulike private aktører. Primæransvaret når det gjelder utformingen av tiltak og den konkrete oppfølgingen ligger hos leddene i verdikjeden.

Når det gjelder reintallstilpasningen i Vest-Finnmark, er dette et arbeid som har hatt høy prioritet. Landbruks- og matdepartementet har i tråd med Stortingets intensjoner lagt vekt på frivillighet og dialog. Det har imidlertid vist seg at reintallet ikke er kommet ned på et tilfredsstillende nivå. På den bakgrunn fremmet Regjeringen 27. mai 2005 en proposisjon om visse endringer i reindriftsloven (Ot.prp. nr. 99 (2004–2005)) med sikte på å få et mer hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for lovbasert reintallstilpasning.

Sametinget reiser spørsmål om reintallstilpasningen kan skje innenfor gjeldende lovgivning og de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. Ulike former for lovbasert oppfølging må skje med grunnlag i den lovgivning som til enhver tid er gjeldende. Samtidig må de folkerettslige forpliktelser overholdes. Dette krever en særlig årvåkenhet i forhold til slike prosesser som vi her har med å gjøre. For øvrig pågår det et arbeid med en mer omfattende revisjon av reindriftsloven. Dette arbeidet har trukket noe ut fordi problemstillingene er mange og sammensatte, ikke minst i lys av den vanskelige ressursmessige situasjonen i Finnmark.

3.13.2 Arealvern for reindriften

Arealsituasjonen for reindriftsnæringen (jf. kap. 2.8.3) er blant de områder som må ha et særlig høyt oppmerksomhetsnivå framover. Reindriften er utsatt for et sterkt press fra mange hold. Det er en stor utfordring å sikre det arealgrunnlag som er nødvendig for å opprettholde en livskraftig reindrift i de samiske reinbeiteområdene. Problemstillingen har vært framtredende i forskjellige sammenhenger gjennom de senere år. Det kan vises til St.meld. nr. 33 (2001–2002) Om samepolitikken, og St.meld. nr. 11 (2004–2005) Om Sametingets virksomhet i 2003.

Når det gjelder vindmølleparker med tilhørende infrastruktur, vises til punkt 4.14 i St.meld. nr. 11(2004–2005) hvor disse spørsmål er viet særskilt oppmerksomhet. For øvrig har Reindriftsforvaltningen og NVE laget en rapport som skal bidra til å bedre kunnskapen om vindkraft og reindrift i Norge. Rapporten er et resultat av et tett samarbeid mellom Reindriftsforvaltningen og NVE for å seile fokus på viktige utfordringer når det planlegges utnytting av vindkraft i reinbeiteområder.

3.13.3 Landbruk i samiske områder

Landbruks- og matdepartementet ønsker å presisere at det Sametinget under pkt. 2.7.1. omtaler som «det nasjonale verdiskapingsprogrammet» er det Regjeringen omtaler som «verdiskapingsprogrammet for matproduksjon». Departementet har merket seg at Sametinget arbeider med å inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv og med å tilpasse virkemiddelbruk innenfor jordbruket.

Landbruks- og matdepartementet vil her vise til at gjeldende landbrukspolitikk har som mål å opprettholde den regionale fordelingen av matproduksjonen og verdiskapingen. For å nå dette målet er flere av virkemidlene sterkt geografisk differerensiert og med høyeste prioritet til områder som i stor grad er sammenfallende med samiske kjerneområder. På den bakgrunn mener departementet at det er lite aktuelt å etablere noen egen samepolitisk sone.

3.14 Internasjonale spørsmål

3.14.1 Arbeidet med FNs urfolkserklæring

Arbeidet med å få vedtatt en FNs urfolkserklæring lot seg ikke avslutte innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004. Arbeidsgruppen som forhandler om erklæringen har fått forlenget sitt mandat med ett år, med sikte på ferdigstillelse av forhandlingene innen utgangen av 2005. Utenriksdepartementet vil bidra til at Sametinget kan delta i de gjenstående forhandlingene på linje med tidligere år.

3.14.2 Barentssamarbeidet

Urfolkene forblir en viktig dimensjon i Barentssamarbeidet. Regjeringen arbeider med urfolksspørsmål særlig på to plan: Urfolkenes mulighet til å delta og bli hørt i det omfattende samarbeidet i Barentsregionen, og innhold i og iverksetting av tiltak for å bedre urfolkenes livssituasjon, utdanning, helse m.v. I dette arbeidet står Sametinget og Samisk parlamentarisk råd sentralt. Med midler fra Utenriksdepartementet som blant annet blir forvaltet gjennom Barentssekretariatet, gjennomføres likeledes en rekke tiltak innrettet på å styrke samarbeidet med og mellom samer og andre urfolk i Barentsregionen, og utvikle næringsliv og etablere styrkede forutsetninger for kulturell og annen utvikling.

2005 er erklært som urfolksår i Barentssamarbeidet. Dette gir anledning til å sette forsterket søkelys på saker hvor Barentsrådets medlemmer kan bistå lokalsamfunn, regionale myndigheter og involverte samfunnsorganisasjoner i å nå de målsettinger om bærekraftig utvikling også for urfolkene som hele tiden har ligget til grunn for samarbeidet i Barentsregionen.

3.14.3 Europapolitisk forum

Sametinget fikk for 2003/2004 tildelt NOK 340 000 fra Utenriksdepartementet for å følge opp initiativene i Regjeringens europapolitiske plattform og utvikle egne strategier i forhold til det europeiske samarbeidet. Målet med prosjektet er å fokusere på samenes stilling i fremtidens EU. Formålet med prosjektet er å utvikle strategier for påvirkning av EUs interne urfolkspolitikk og strategier for samisk deltakelse/representasjon i Brussel. I prosjektet skal hovedfokus være på strategiutvikling, kompetanseheving og nettverksbygging. Som ledd i arbeidet har Sametinget også ønsket å gjennomføre en seminarserie med ulike relevante temaer rundt samene og EU. Til disse seminarene skal deltakere fra EU og Europaparlamentet og representanter for regjeringene i Finland, Sverige, Russland og Norge inviteres.

3.15 Kjønnslikestilling

Barne- og familiedepartementet er fornøyd med Sametingets engasjement når det gjelder kjønnslikestilling og omtalen av arbeidet i årsmeldingen, men vil samtidig påpeke at det kan være rom for forbedringer. I og med Sametingets status som et offentlig organ er Sametinget etter likestillingslovens § 1a pålagt å aktivt arbeide for å fremme likestilling, både som arbeidsgiver (internt) og som politisk og administrativt organ (eksternt). Departementet vil drøfte med Sametinget hvordan det kan rapporteres mer detaljert på arbeidet med kjønnslikestilling på en hensiktsmessig måte, enten i tillegg til eller som del av den årlige meldingen til Kommunal- og regionaldepartementet.

Ved opprettingen av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet har Sametinget ment at det bør overføres midler til det samiske miljøet, representert ved Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, til å ivareta tilsvarende funksjoner i det samiske miljøet. Dette er et synspunkt Barne- og familiedepartementet ikke deler, ut fra intensjonene og bakgrunnsarbeidet med den nye loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004–2005)) og den nye loven om Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ot.prp. nr. 34 (2004–2005)).

Når det gjelder diskrimineringsloven framgår det klart i lovens forarbeid at den omfatter urfolk. Det sies på side 88 i proposisjonen at begrepene nasjonal minoritet og urfolk anses unødvendig å nevne eksplisitt i lovens oppregning, da disse omfattes av etnisitetsbegrepet, og på side 205 fastslås at begrepet «etnisitet» skal forstås på samme måte som begrepet «etnisk opprinnelse», blant annet vil nasjonale minoriteter og urfolk være omfattet

Det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet skal blant annet forvalte denne loven og likestillingsloven. Det framgår av loven at det nye ombudet både skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføring av disse lovene, jf. lovforslaget side 9: «Apparatet skal således håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene samt ivareta kompetanse- og pådriveroppgaver mv. som bidrar til økt likestilling og likebehandling». Videre sier departementet på samme side at det legger vekt på at Likestillings- og diskrimineringsombudet skal være et landsdekkende tilbud, og at det må arbeides for at tilbudet gjøres tilgjengelig lokalt. Endelig sies i kap. 7 at kompetanse/pådriverrollen skal ha høy prioritet i ombudets virksomhet.

På denne bakgrunn anser Barne- og familiedepartementet at grunnlaget for at det nye ombudet skal kunne ivareta også samiske interesser er lagt, og at det ikke er aktuelt å løsrive saker som angår det samiske fra ombudets øvrige funksjoner.

Når dette er sagt, vil vi samtidig si oss enige i at det vil være nødvendig for det nye ombudet å knytte til seg ekspertise og kunnskapsmiljøer som samarbeidsparter, herunder samiske miljøer. I Ot.prp. nr. 34 kap. 7 nevnes Kompetansesenter for urfolks rettigheter som en viktig samarbeidspart når det gjelder samiske rettigheter (s. 55, spalte 2).