I. Den norske delegasjon til den 26. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Petrozavodsk, 10.-15. november 1997

I. Den russiske delegasjon til den 26. sesjon i Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon, Petrozavodsk, 10.-15. november 1997

I Tekniske reguleringstiltak

Torsk og hyse

1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede områder i Barentshavet. Bruk av rist skal skje i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt av respektive myndigheter, basert på en minste spileavstand på 55 mm. Omforente spesifikasjoner for de to ristsystemene er utarbeidet.

Det er tillatt å bruke småmasket not eller duk-materiale i lede- og akterpanel i ristsystemene.

1.2 Det tillates bifangst av torsk og hyse under minstemål i et omfang av inntil 15 % av det samlede antall i den enkelte fangst.

1.3 I tilfelle det i et fangstområde er mer enn 15% torsk og hyse i antall under fastsatte minstemål i fangstene, treffer hver av partene vedtak, på grunnlag av forskningsdata, om lukking av angjeldende område og underretter den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før lukking.

1.4 Det er forbudt å bruke flytetrål i torskefisket.

2 Blåkveite

Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 5 % bifangst av blåkveite i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

3 Uer

3.1 Det er tillatt med et direkte trålfiske etter Sebastes mentella med en maskevidde på ikke mindre enn 100 mm i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone.

3.2 I dette området vil det bli tillatt med en samlet innblanding av torsk, hyse, blåkveite og andre arter med inntil 10 %, av den samlede vekt i hver enkelt fangst, herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5 %. Dette gjelder både for fiske med bunntrål og pelagisk trål.

4 Kolmule

Under fisket etter kolmule tillates en innblanding på inntil 10 % makrell i den enkelte fangst.

5 Reker

5.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i alt rekefiske i de to lands fiskerijurisdiksjons-områder.

5.2 Bifangst av torske- og hyseyngel i rekefisket skal ikke overskride 1.000 eksemplarer pr tonn reker. Bifangst av blåkveite skal ikke overskride 300 eksemplarer pr tonn reker.

5.3 Ved stenging av felt på grunn av for stor innblanding av blåkveite eller yngel av torsk og hyse skal den annen part underrettes om vedtak om stenging av felt, så vidt mulig, innen 7 døgn før lukking.

6 Fangstdagbok

Innen utgangen av hvert døgn er det tillatt å korrigere opplysninger i fangstdagboken om angjeldende døgns fangst.

II Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

1 Torsk

Følgende felles omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

For maskinprodusert filet:

2 Hyse

Følgende felles midlertidige omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

Følgende midlertidige omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske og tredjelands fartøyer:

For maskinprodusert filet:

Report of the working group on seals

Participants:

Russia

Norway

Contents:

1. Exchange of information and summary of seal catches in 1997.

2. Exchange of information and summary reports of research activities in 1997.

3. The status of stocks and management advice for 1998.

4. Research program for 1998.

5. Other business.

1 Exchange of information and summary of seal catches in 1997

Norwegian catches were taken by one vessel in the West Ice and one vessel in the East Ice.

For economical and logistical (lack of appropriate vessel) reasons, no Russian seal vessels carried out hunting in the West Ice during 1997. Russian catches of harp seals in the White Sea were taken by local hunters.

Norwegian and Russian catches in 1997, including catches under permits for scientific purposes, are summarized in the table below:

2 Exchange of information and summary reports of research activities in 1997

2.1 Norwegian research

Biological material (for studies of diet, condition, age and possible diseases) was collected from harp seals invading the coast of North Norway (Finnmark county) in April.

Biological material was collected from seals taken during the commercial hunting operations in March-May both in the East Ice and in the West Ice. This includes collections of samples for age determination from moulting harp seals, and data for studies of development in body condition and feeding habits of harp and hooded seal pups in the first period after weaning. Additionally, material for studies of seasonal variations in adult body condition was collected from harp seals during the Norwegian East Ice catch operations. From collected data it appears that the 1986-1988 year classes, possibly also the 1993-1995 year classes, are very poorly represented in the East Ice harp seal population. To better understand the apparent variations in annual recruitment to the seal populations, The Working Group recommend that collection of biological material from pups and older seals taken in commercial catches continues.

A model, aimed to assess the prey consumption by the East Ice stock of harp seals, has been developed. For West Ice harp seals, update of mark-recapture estimates have been made, and studies aimed to evaluate possible changes in age at maturity for females from the 1960s until present have been initiated.

In March a survey using fixed-wing aircraft and shipborne helicopter was conducted in the West Ice to estimate hooded seal pup production by photographic and visual methods. The pup production was estimated to be 25 300 (95% C.I. 18 200 - 35 100), which would imply a total population in the order of 125 000. In its latest provided advice report (1997), ICES/ACFM considered this to be an underestimate since it was not corrected for the temporal distribution of births or for scattered pups. During the March survey, several hooded seals (males, females, pups) were collected for ecological, toxicological, physiological and anatomical studies, and 92 bluebacks were tagged.

Ecological studies of harp seals in the Barents Sea were continued in 1997. An expedition was planned to be conducted in January-February to pack ice areas of the southeartern Barents Sea (the East Ice). The scientific expedition should include participation of Russian scientists (from SevPINRO). However, Russian authorities did not permit operation of the Norwegian research vessel («Jan Mayen») in the Russian economical zone (REZ). Due to this, the expedition was postponed to August, and the aim was now to study harp seal ecology in drift ice areas in the northern Barents Sea. The operations had to be restricted to areas near the Spitsbergen archipelago since Russian authorities again would not give permission for operations within the REZ. Use of a Norwegian ice going research vessel permitted both capture of harp seals for diet studies and concurrent estimates of prey abundance using trawls and accoustic equipment. The expedition included Russian scientific participation.

2.2 Russian research

In the White Sea, Russian investigations on morphology, distribution, breeding and ecology of harp seals on the whelping grounds were continued. Prior to 1997, efforts to assess the stock of harp seals in the White Sea and Barents Sea were based upon estimates of the number of whelping females visible on the ice during the whelping period. However, since the proportion of females present on the ice varies with time of the day and environmental conditions, the appropriate correction factors required to estimate pup production are unknown. Therefore, these estimates could not be used to determine the size of this stock or trends in population.

In 1997, two independent aerial surveys (using aeroplane and helicopter) were carried out to assess pup production in the White Sea directly from photographic, video or thermal images of pups. Although the results require additional analyses, ICES/ACFM has acknowledged that the pup production for the White Sea stock of harp seals was at least 100 000 individuals in 1997. This implies that the total population would be in the order of 700 000 seals. In addition to additional analyses of existing data, the Working Group also recommend that aerial surveys, aimed to assess pup production, be conducted in the White Sea also in 1998.

Analysis of age data from whelping and moulting grounds reveal that there is still a low level of younger aged individuals in the population. Important reasons for the observed reductions in recruitment of young animals to the population in several years after 1978 may be an increased mortality among the pups in their first year of life. Contributing reasons for this may have been food shortage, e.g., of capelin, and predation from polar bears. Particular high mortality is observed among animals belonging to the year classses produced in 1985-1988 and in 1994, and drowning of seals in gill nets along the coast of Norway may have been an important contributing factor.

2.3 Joint Norwegian-Russian work

In a joint Norwegian-Russian research program, 8 and 10 satellite tags were deployed on adult seals captured in the White Sea in February-March 1995 and May 1996, respectively. The average lifetime of tags deployed in 1995 was 56 + 10 days (shed during moult in early May), whereas the 1996 tags had an average lifetime of 237 + 35 days. The longest period of tracking was 309 days. Received data confirm a postmoult northbound feeding migration in the Barents Sea in May-July. In July-August the seals were observed to be distributed in pack ice areas from 5 E to 87 W, on some occasions as far north as 82 N. Apparent food migrations were occasionally made to open waters. In late autumn and early winter the seals gradually moved southwards. The satellite taggings have shown that the White and Barents Sea harp seals have a substantial area of summer and autumn distribution which, in addition to the entire Barents Sea, also covers parts of the Greenland, Norwegian and Kara Seas. The distribution of the seals coincides with several commercially important fish species, including herring, capelin and cod.

In June 1997 (after moult), an unfortunately unsuccesful attempt was made to deploy satellite tags on adult harp seals in the West Ice. The Working Group acknowledge the importance of satellite tagging of seals, and recommends that such experiments be continued. Information about the availability of relevant satellite based technology in Murmansk, Russia, was presented to the Working Group by V. Mishkin. The Working Group found the presentation interesting and recommend that scientists in Russia and Norway consider possible use of this technology in future telemetric studies of seals and whales.

Using data collected by Russian scientists in the Greenland Sea in previous years, reproductive parameters of harp seals and the feeding habits of both harp and hooded seals are now being studied with joint effort from Russian and Norwegian scientists.

3 Status of stocks and management advice for 1998

3.1 The West Ice (Greenland Sea)

The Working Group recommends the following opening dates for the 1998 catch season: 1) Sucling pups, opening date of 18 March (0700 GMT) for catches of pups of both harp and hooded seals; 2) weaned pups, opening dates 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals; 3) seals aged 1 yr and older, opening date 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals. Adult hooded seal males should be permitted taken from 18 March .The Group recommends a closing date set at 31 May (2400 GMT) for harp seals and 10 July (2400 GMT) for hooded seals in 1998. Exceptions on opening and closing terms may be made in case of unfavourable weather or ice conditions. If, for any reason, catches of pups are not permitted, quotas can be filled by hunting moulting seals.

The Working Group agreed that the ban on killing adult females in the breeding lairs should be maintained for both harp and hooded seals in 1998.

3.1.1 Hooded seals

In the absence of appropriate population size estimates, ICES/ACFM was unable to include quantitative estimates of sustainable or replacement yields for the West Ice hooded seals in its provided advice reports on harp and hooded seals in the northeast Atlantic both in 1993 and 1997. However, past catches were substantially higher than those since 1983 (which averaged 3800), and in the 1993 report ICES/ACFM stated that such a catch level was not expected to cause a decrease in the hooded seal population size. With the exception of one year (1992), catches between 1991 and 1997 have ranged from 4 - 53% of the annual quota (9000 animals).

The Working Group noted that a pup production estimate, based on aerial surveys in 1997, of 25 300 pups (95% C.I. 18 200 - 35 100) was given in the 1997 report from ICES/ACFM. This is the first estimate for the West Ice stock of hooded seals, but ICES/ACFM emphasize that it is an underestimate that needs some revison before it can be used for quantitative estimation of replacement yields. Such a revised estimate is expected to be available next autumn. Referring, however, to the given estimate, and following a precautious approach, the Working Group recommendthat the previously agreed TAC of 9000 hooded seals in the West Ice is reduced to a TAC of 5000 animals for the 1998 season. This quota is based on a strategy where only adult (1 yr+) seals were permitted taken. If also pups are to be taken, one adult (1 yr+) seal shall be balanced by two pups.

3.1.2 Harp seals

The 1997 report from ICES/ACFM conclude that due to lack of a current population estimate, the advice given in the 1993 report could not be updated. For this reason, the Working Group recommend to use the 1993 advice from ICES/ACFM on the catch levels for harp seals in the West Ice as a basis for the determination of a TAC also for 1998. This recommendation includes three alternative catch options: a) adult (1 yr+) only; b) pups only; c) a combination of pups and adult seals:

Other combinations are possible under alternative c), provided that one adult (1 yr+) seal is balanced by two pups. The Working Group recommend that a combination under alternative c) is chosen, preferably with a larger proportion of the TAC being taken as pups than as 1 yr+ seals.

3.2 The East Ice and the White Sea

The Working Group recommends to maintain the terms concerning both opening and closing dates of the catches, i.e., from 1 March to 20 April for Russian coastal catches and from 23 March to 20 April for Norwegian sealing ships. It is proposed, however, that in case of difficult weather or ice conditions the closing date for the ships should be postponed until 10 May if necessary. Exceptions from opening and closing dates should be made, if necessary, for scientific purposes.

3.2.1 Harp seal

Due to the lack of an accepted population estimate, ICES/ACFM came to the conclusion both in 1993 and 1997 that it was unable to assess the present state of the East Ice and White Sea stock of harp seals. The Working Group noted, however, that based on two independent aerial surveys in the White Sea in 1997, a minimum pup production of 100 000 individuals was suggested in the 1997 ICES/ACFM report. The report emphasize that the results given from the two surveys were in a rather preliminary form and some reanalyses of the data were recommended. Such reanalyses have already been done by Russian scientists, and the results, due to be presented in next autumns meeting in the Joint ICES/NAFO Working Group on Harp and Hooded Seals, seems to indicate a pup production in 1997 which was considerably larger than 100 000.

With a pup production of 100 000, and additional evidence from age analyses that the recruitment to the population may have been rather weak in some of the years from 1986 to date, the ICES/ACFM report from 1997 suggest that an annual take of 40 000 animals is likely to be too high to ensure an equilibrium catch. Referring, however, to the performed reanalyses of the 1997 survey data, and to the fact that catches in recent years have included 80 - 86% pups, the Working Group recommend that the TAC for harp seals in the East Ice (White and Barents Seas) should remain at the same unchanged annual level as in the period 1989-1997, and be limited to 40000 animals in 1998. The Working Group asssumes that the proportion of pups in the catches will remain at a high level.

3.2.2 Other species

The Working Group agreed that commercial hunt of bearded seals should be banned in 1997, as in previous years, but it recommend to start catch under permit for scientific purposes to investigate results of long time protection.

4 Research program for 1998

4.1 Norwegian investigations

Provided harp seals invade the coast of North Norway also during winter in 1998, biological samples will be secured from animals taken as bycatches in Norwegian gill net fisheries.

Biological material, to establish age distributions in catches as well as reproductive status of the animals, will be collected from commercial catches both in the West Ice and in the East Ice also in 1998.

During the 1998 commercial catch season, attempts will be made to tag a number of harp seal pups in the West Ice.

Studies of the ecology of harp and hooded seal pups in the East and West Ice will be continued in 1998. The long term aim of these investigations is to get a better understanding of the underlaying mechanisms determining the recruitment success from year to year for the two species. The implication of this seal pup project is biological sampling from approximately 600 harp seal pups in the East Ice and 600 harp seal pups and 600 hooded seal pups in the West Ice. Body condition data will also be secured from some of the adult seals taken in the commercial catches.

4.2 Russian investigations

If necessary funding is obtained, Russian scientists plan the following activities in the White Sea: to study age structure of females on whelping and moulting grounds; to perform an aerial photographic survey of pups; to study the terms of female breeding; to continue the investigations on ecology (in particular interactions with important fish stocks) of the seals during breeding and moult; to continue the studies of distribution and migrations in the breding period (aerial surveys); to study the female age composition on the breeding grounds based on pelage colouring. An implication of the Russian research activities in the White Sea is a capture for scientific purposes of 1200 (including 500 pups) harp seals.

4.3 Joint Norwegian - Russian investigations

The successsful joint Norwegian-Russian 1996 project (and a similar project during harp seal breeding in 1995) with tagging of harp seals with satellite transmitters in the White Sea will be continued with final analyses of data and joint publication of results in 1998.

For completion of the proposed Norwegian and Russian research programs, the following numbers of harp seals are planned to be caught under special permits for scientific purposes in the East Ice - White and Barents Seas:

5 Other business

5.1. The Working Group recommendthat Russian and Norwegian sealers and organisations involved in manufacturing of seal products seek contact and start cooperations with regard to both the production of traditional seal products (fur hides, meat and oil) and development of alternative products from seals (and, from Russia, also white whales) both in Russia and Norway, perhaps also other countries.

5.2. Russian scientists offers the possibility for Norwegian scientists to participate in harp seal investigations on the whelping grounds in the White Sea, and the Working Group recommend that Norewgian scientists respond positive to this kind invitation.

5.3. Upon a request, forwarded during the 1996 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission, one Russian scientist was invited to participate in scientific work on a Norwegian sealer during March-April 1997 in the southeastern part of the Barents Sea. Norwegian scientists are encouraged to invite a Russian scientsit to participate on a Norwegian sealer in the East Ice also in 1998, and to expand Norwegian research on the biology of harp seals within REZ. Russian scientists also wish to participate in studies of harp seals invading the Norwegian coast in 1998. The Working Group recommendthat Russian scientists are offered the possibility to participate in Norwegian research activities in 1998 as described above.

6 Approval of report

The English version of the Working Group report was approved by the members on 14 November, 1997.

Deltagerliste

For møtet i det permanente utvalg for Forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Murmansk 9.-14. september 1997.

Den norske delegasjonen:

1. Lisbeth Plassa, underdirektør, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

2. Kåre Fuglevik, leder av operasjonsavdelingen Kystvaktskvadron Nord

I tillegg deltok:

Einar Ellingsen, kontorsjef, Avdeling for kvalitetskontroll, Fiskeridirektoratet

Nina Dahl, 1. konsulent, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

Arild Gilja, 1. konsulent, Fiskeriøkonomisk avdeling, Fiskeridirektoratet

Tove Jensen Holmås, tolk

Den russiske delegasjonen:

1. Viktor Gorokhov, sjefspesialist, Sevryba A/S

2. Ernst Lukmanov, laboratoriesjef, Pinro

I tillegg deltok:

Pavel Latyshev, senior statsinspektør, Murmanrybvod

Viktor Mikhailov, sjefsteknolog, A/S Sevryba

For møtet i det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Murmansk 9. - 14. september 1997.

SAKSLISTE

1. Åpning av møtet. Godkjenning av dagsorden.

2. Omregningsfaktor for hyse.

3. Utkast til felles arbeidsinstruks for gjennomføring av målinger og fastsettelse av omregningsfaktorer i henhold til den felles målemetoden.

4. Forslag til forenkling av strukturen i fremtidige protokoller for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

5. Samarbeid mellom norske og russiske inspektører.

6. Orientering om endringer i de to lands fiskeribestemmelser.

7. Utveksling av informasjon om norske og russiske fiskeres erfaring med bruk av sorteringsrist.

8. Eventuelt

9. Neste møte i utvalget.

Felles norsk-russisk arbeidsinstruks for måling og beregning av omregningsfaktorer for ferske fiskeprodukter produsert ombord i fiskefartøy.

Utarbeidet i henhold til felles norsk-russisk metode, vedtatt i Murmansk 1996.

September 1997

1 Innledning

Foreliggende instruks gir retningslinjer for å måle og beregne omregningsfaktorer for ferske fiskeprodukter som bearbeides ombord i fartøy på havet, herunder fastsettelse av lengdefordeling i fangsten.

Instruksen er utarbeidet i henhold til avtalte prinsipper for gjennomføring av forsøksarbeid og fastsettelse av omregningsfaktorer, vedtatt av Det permanente norsk-russiske utvalg for fiskeriforvaltning og -kontroll i Murmansk i september 1996.

(«Joint-report on Norwegian-Russian Co-operation: Agreed methods for measurement and calculation of conversion factors. Murmansk september 1996.»)

2 Generelle bestemmelser

2.1 Arbeidsgruppe

Forsøksarbeidet skal gjennomføres av en kompetent, kvalifisert arbeidsgruppe bestående av

2-3 personer.

Leder for arbeidsgruppen skal være en person som ikke inngår i fartøyets mannskap.

Kvalifisert produksjonspersonale fra fartøyet kan trekkes inn for å assistere arbeidsgruppen.

Alt forsøksarbeid skal gjennomføres under oppsyn av ansvarlige personer.

2.2 Målearbeid og målesituasjon

Det anbefales at målearbeidet, samt beregning av omregningsfaktorer gjøres i henhold til et standardisert skjema (vedlegg 1). Rekkefølgen på sesonger og fangstfelt kan byttes om.

Ved gjennomføring av målearbeidet skal det benyttes teknologisk moderne utstyr som er tilpasset og brukt på fartøy for produksjon av det aktuelle fiskeprodukt.

Utstyret skal være i god stand, korrekt innstilt og benyttes av kvalifisert personale.

Alt forsøksarbeid skal utføres under normal produksjon av det aktuelle produkt.

Den teknologiske bearbeiding av prøvemateriale samt kvaliteten på produktene som fremkommer under prøvetakingen, skal være i samsvar med teknologiske instrukser og standardkrav for det aktuelle produkt.

All veiing skal utføres med en nøyaktighet på 0,01 kg, og gjennomføres på korrigerte elektroniske vekter, oppsatt og innstilt i henhold til gjeldende instruks.

Når prøvene veies i emballasje, skal vekten av emballasjen fastsettes etter hver veiing, eller man kan på forhånd nullstille vekten i henhold til emballasjens vekt.

Dersom man under eller etter forsøksarbeidet, oppdager at det er gjort feil, som vil gi et feilaktig resultat, skal forsøket gjøres på nytt. Dette gjelder også hvis feilkilden er ukjent, men at det er overveiende sannsynlig av feil har forekommet.

2.3 Registrering av resultater

Resultatene av forsøksarbeidet skal føres inn i særskilt utformede skjema (vedlegg 3-6), samt et forklarende tillegg, og underskrives av arbeidsgruppens medlemmer.

Det forklarende tillegg skal inneholde følgende informasjon:

• fullstendig beskrivelse av produkt som fremstilles i hvert forsøk.

• angivelse av evt. normative dokumenter (Russland), evt. bransjestandarder (Norge).

• kort beskrivelse av produksjon (hodekapping, sløying, filetering etc.).

• angivelse av type, merke og tilstand av produksjonsutstyr.

• angivelse av type og tilstand måleutstyr.

Skipper på fartøy som brukes i målearbeid, skal ha kopi av måleresultater foretatt ombord i eget fartøy.

3 Forberedelser

1. 3.1 Før målearbeidet starter, må måleutstyret klargjøres og kontrolleres, og eventuelt assisterende personale må instrueres.

2. 3.2 Kar for oppsamling av rund fisk, fiskeprodukter og hoder må ha tilfredsstillende vannavløp (perforering), være nummerert og i god rengjort tilstand.

3. 3.3 Før målearbeidet starter må produksjonsprosessen klarlegges, herunder hvor råstoff mates til maskin og hvor bearbeidet produkt hentes ut. Forhold for prøvetaking må legges til rette. Mulige feilkilder må identifiseres, og taes hensyn til under forsøket. Mulige feilkilder kan være at prøveråstoff forsvinner eller henger midlertidig fast i maskin. For å unngå slike feil, bør det lokaliseres kritiske kontrollpunkt hvor telling av prøvefisk foretas, fortrinnsvis før og etter hver maskinelle behandling av fisk.

4 Innsamling av data for fiskens størrelse og beregning av fangstens størrelsessammensetning

4.1 Beskrivelse av størrelsesfordeling

Fastsettelse av fangstens størrelsesfordeling, foretas ombord på fartøy ved at man måler lengde og vekt av fisken i fangsten. Størrelsesfordeling fastsettes for hvert enkelt fiskeslag separat, og beregnes som en fordeling av mengde i prosent, basert på mengde av fisk (kg) i de ulike lengdegruppene. Denne fordelingen brukes i punkt 6.5 til å vekte de målte omregningsfaktorer. (Metode for å måle omregningsfaktorer er beskrevet i kapittel 5.)

4.2 Prøvestørrelse

For fastsettelse av fangstens størrelsessammensetning skal det vilkårlig og fra ulike deler av fangsten, hvis mulig både fremst, i midten og bakerst, velges ut for måling følgende mengde prøvefisk:

4.2.1 Alternativ prøvestørrelse nr. 1

100 eksemplarer pr. 1000 kg av det aktuelle fiskeslag i fangsten. Mengden av det aktuelle fiskeslag i rund vekt, estimeres når fangst landes på dekk.

4.2.2 Alternativ prøvestørrelse nr. 2

Dersom fangsten er for stor (når det er vanskelig å måle all fisk i prøven) eller for liten (mindre enn 1000 kg), skal det plukkes ut 100 eksemplarer. Benyttes denne metoden, skal en ved beregning av en komplett størrelsesfordeling for fangstfeltet i punkt 4.5, vekte resultatene av veiing i hver størrelsesgruppe (mengdefordeling), med en korrigerende faktor, K. Faktoren tar hensyn til mengden av aktuell fisk i fangsten:

K = M / 1000

hvor M er massen av aktuell fisk i fangsten (i kg).

4.3 Lengdemåling og veiing av fisk pr. størrelsesgruppe

Lengden av fisken i fangsten skal måles med standard målebrett, der skala er inndelt i verdier på 1 cm.

Fisken skal måles til nærmeste cm i henhold til standard målemetode for fiskelengde (vedlegg 2).

Brøkverdier avrundes til nærmeste hele tall. F.eks. skal alle eksemplarer som måles til mellom 53,5 cm og 54,4 cm, avrundes til 54 cm.

Prøvefisk lengdemåles enkeltvis, og resultater føres på eget skjema (vedlegg 3). Deretter sorteres prøvefisk i merkede kar i 10 cm lengdegrupper (f.eks 51-60 cm, 61-70 cm). Når prøven er ferdig lengdemålt, veies prøvefisk (i kg) samlet for hver størrelsesgruppe. Resultatet føres inn i eget skjema (vedlegg 4).

Data om fiskens lengde tjener som informasjonsgrunnlag.

4.4 Antall lengdeprøver som innsamles på fangstfelt

Generelt skal lengdemåling utføres i tilknytning til og samtidig med måling av omregningsfaktorer ombord i fartøy, og etter samme mal (fordeling) over redskap, sesong og fangstfelt. For mal se vedlegg 1.

Fra viktigste fangstfelt og sesonger bør det lengdemåles fra minst 5 ulike fangster (f.eks. trålhal).

4.5 Beregning av komplett lengdefordeling for fangstfelt

Det utarbeides en komplett lengdefordeling for fangstfeltet, som uttrykker prosentvis mengde av fisk i hver størrelsesgruppe.

På grunnlag av måledata fra hver fangst (punkt 4.3 over), utarbeides en komplett lengdefordeling for hele fangstområdet. (Hvis en har valgt utvalgsstørrelse etter alternativ 2, i punkt 4.2, vektes hver målte fangst sin lengdefordeling med en korrigerende faktor, K, som angitt i samme punkt.)

En komplett lengdefordeling utarbeides ved å summere data for fiskens vekt i hver størrelsesgruppe (over), og beregne resultatet avslutningsvis i prosent. Resultatet føres inn i eget skjema (vedlegg 5).

Den komplette lengdefordelingen brukes til å vekte omregningsfaktorer i punkt 6.5, som er beregnet for de forskjellige størrelsesgrupper i samsvar med punkt 6.4. >

5 Innsamling og behandling av data for å måle omregningsfaktorer

5.1 Prøvestørrelse

Prøvestørrelse skal for alle prøver enten være minimum 50 kg fisk eller 10 fisk i hver prøve. Ved valg av prøvestørrelse må arbeidsteamet vurdere nøye måleforholdene, og hvorvidt en kan kontrollere produksjonssituasjonen. Større prøver gjør målesituasjon mer lik produksjonssituasjon, men øker samtidig antall feil. Typisk feil er at antall fisk som mates til maskin gir et antall bearbeidede enheter som er mindre eller større enn forventet.

Kontrolltelling: Også 10-fisk prøve skal kontrolltelles før og etter bearbeiding.

5.1.1 Alternativ prøvestørrelse nr. 1

Mengde av fisk i prøven skal være minst 50 kg.

Kontrolltelling: Antall fisk må telles og sammenlignes mot forventet antall produserte enheter.

5.1.2 Alternativ prøvestørrelse nr. 2

Antall fisk i prøve skal være 10.

Kontroll av utbytte for hodekapping og sløying: Hvis 10-fisk prøve velges, bør det taes minst 2 kontrollprøver for å verifisere utbytte ved hodekapping og sløying av fisk. Kontrollprøve bør inneholde minst 50 kg prøvefisk. Kontrollprøvene bør velges fra 1 eller 2 av de viktigste størrelsesgruppene. Hvis utbytte av kontrollprøvene avviker betydelig (signifikant) fra 10-fisk prøvene, må utbytteresultatet fra kontrollprøvene erstatte utbytte for hodekapping og sløying i de opprinnelige 10-fisk prøvene.

5.2 Antall prøver

Prøvetaking skal gjennomføres på så mange fartøy, fangstfelt og sesonger som er hensiktsmessig og mulig. Fartøy som det innsamles prøver fra, skal bruke fiskeredskap som er typiske for fartøy som produserer det eller de aktuelle produkter.

På hvert fartøy skal det innsamles minst 5 prøver innenfor hver viktige størrelsesgruppe. Med viktig størrelsesgruppe menes at mengde fisk i gruppen er relativt høyt og er viktig for resultatet. Hvis det er praktisk vanskelig å gjennomføre 5 prøver i hver lengdegruppe, kan en for mindre viktige størrelsesgrupper, ta et mindre antall prøver, men helst ikke mindre enn 3. Det er særlig viktig å inkludere prøver for stor fisk, hvis de er representert i størrelsesfordelingen.

5.3 Behandling av prøvene

5.3.1 Forberedelse

Det skal velges ut prøver enkeltvis for en størrelsesgruppe av gangen.

Hvert eksemplar fisk skal lengdemåles i henhold til standard målemetode (vedlegg 2), og punkt 4.3 over.

Arbeidsteamet må fordele prøveinnsamlingen på lengdegrupper, slik at en totalt sett for fangstfeltet og for det aktuelle fartøy, får 5 prøver i hver lengdegruppe etter punkt 5.2 over. Det anbefales å velge ut 3 til 5 prøver fra hver fangst (for eksempel trålhal). En må her vurdere arbeidskapasitet og hvor stor fangst som skal produseres. Større fangst gir mer tid til å prosessere flere prøver ferdig, mens ordinær produksjon fortsatt pågår.

Alle målekar merkes med nummer og størrelsesgruppe. Prøvefisk må om nødvendig spyles i kar, ristes og avrennes i minst 15 minutter.

5.3.2 Veiing av prøver

Følgende veiing skal foretas:

• Rund fisk (som er skylt og avrent).

• Bearbeidet fiskeprodukt etter hver operasjon.

• Hoder.

• Om nødvendig annet avfall (innvoller, lever, skinn, ben og avskjær).

Alle resultater registreres i eget skjema (vedlegg 6).

Etter hver bearbeiding legges prøvefisk, hoder og eventuelt avskjær, tilbake i samme merkede kar.

Når fiskeprodukter, hoder og eventuelt avfall er ferdig veid og alle resultater er registrert, avhendes disse til produksjonspersonale for videre behandling.

5.3.3 Kontrolltelling av antall fisk/produkter

Prøven skal kontrolltelles før og etter bearbeiding. Antallet skal føres på skjema for måleresultater (vedlegg 6).

Dersom det faktiske antall bearbeidede produkter i prøven avviker fra det forventede, skal leder for arbeidsgruppen nøye vurdere mulige årsaker til dette, og beslutte hvorvidt resultatet skal godtas eller om ny prøve skal taes. (F.eks. hvis en 10-fisk prøve gir et større eller mindre antall fileter enn 20.)

I denne forbindelse skal det taes hensyn til naturlig tap som forekommer ved en normal (typisk) produksjon, og som følge av normal bruk av produksjonsutstyr og normal behandling av fisk fra personalets side.

Hvis prøven godtas, skal det ikke kompenseres for vekttap av eventuelt manglende fiskeprodukt i prøven.

5.3.4 Produktkontroll

Bearbeidet fisk skal kontrolleres mot standard krav for vedkommende produkt. Hvis det er nødvendig skal rester fjernes for hånd i henhold til standard produkt (f.eks. rester av innvoller, bein, finner etc.) Antall og mengde av utsorterte og vrakede produkter skal angis på måleskjema, og kommenteres i et forklarende tillegg.

6 Beregning av omregningsfaktorer

6.1 Omregningsfaktorer utarbeides for:

• hver prøve.

• hver størrelsesgruppe i henhold til fartøy, fiskefelt og sesong.

• hvert fiskeslag i henhold til fangstfelt.

• hvert fiskeslag i henhold til redskap.

• hvert fiskeslag.

6.2 Foreløpige resultater i utarbeidelsen av omregningsfaktorer angis med tre desimaler. Endelige omregningsfaktorer fastsettes med to desimaler.

6.3 Beregning av omregningsfaktor for hver prøve:

Omregningsfaktor for prøven er lik mengde råstoff som sendes til produksjon i rund vekt, dividert med mengde av ferdigprodukt,

F = A / B

hvor F er omregningsfaktor for prøven,

A er mengde av råstoff som sendes til produksjon (i kg).

B er mengde av ferdigprodukt (i kg).

Omregningsfaktor utregnet for hver prøve, gir opplysning om spredning i måleresultater innad en størrelsesgruppe. Disse faktorene registreres som informasjonsgrunnlag og brukes ikke i videre beregning.

6.4 Utarbeiding av omregningsfaktor for størrelsesgruppe:

Det beregnes omregningsfaktor for hver størrelsesgruppe j på hvert fartøy og fangstfelt (og sesong), som samlet råstoff i rund vekt fra alle prøver som sendes til produksjon, dividert med den samlede mengde ferdigprodukt fra alle prøver.

6.5 Utarbeiding av omregningsfaktor for fiskeslag i henhold til fangstfelt.

For hvert fiskeslag og til hvert fangstfelt beregnes omregningsfaktor som gjennomsnitt av de størrelsesgrupperte omregningsfaktorer. Hver størrelsesgrupperte faktor vektes med den tilhørende prosentandel for mengde av fisk i den gjeldende størrelsesgruppe.

6.6 Utarbeiding av omregningsfaktor for fiskeslag i henhold til fangstredskap. Punkt 6.6 anvendes når flere enn en type redskap brukes til å fange fisk til produksjon av det aktuelle produkt.

For hvert fiskeslag avhengig av type redskap som er brukt, regnes omregningsfaktor som gjennomsnitt av omregningsfaktorer for fangstfelt (etter punkt 6.5 over). Ved beregning av gjennomsnitt taes det hensyn til områdets andel av fangstuttak for aktuell redskapsgruppe. Ved beregning av områdets andel må man legge til grunn en representativ fangstperiode, som utgjør minst 3 etterfølgende, forutgående år.

6.7 Utarbeiding av omregningsfaktor for fiskeslag.

For hvert fiskeslag regnes omregningsfaktor som gjennomsnitt av omregningsfaktorer for redskap. Ved beregning av gjennomsnitt taes det hensyn til redskapets andel av fangstuttak. Fangstredskapets andel må beregnes på grunnlag av en representativ fangstperiode, som utgjør minst 3 etterfølgende og forutgående fangstår.

Underskrift fra arbeidsgruppens medlemmer:

Tegnforklaring:

- Kursiv: Endring i tekst, vil bli kontrollert

- Parantes (( )): Foreslås tatt ut

Protokoll For den 25. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

1 Åpning av sesjonen

Den 25. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i Tromsø 11.-15. november 1996. Den norske delegasjon ble ledet av G. Kjønnøy, representant for Kongeriket Norges regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, departementsråd i Det kgl. Fiskeridepartement. Den russiske delegasjon ble ledet av A.V. Rodin, representant for Den russiske føderasjons regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, 1. viseformann i en russiske føderasjons statskomité for fiskerier.

Partenes delegasjoner fremgår av vedlegg 1.

2 Dagsorden

Partene godkjente dagsorden som fremgår av vedlegg 2.

3 Arbeidsgrupper

I samsvar med § 3 i Forretningsordenen for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon oppnevnte partene arbeidsgrupper for:

• statistikk

• sortering((rist)) systemeri torskefisket

• regulering av rekefisket

• sel i det nordøstlige Atlanterhav

• forskningssamarbeid.

4 Utveksling av fangststatistikk for 1995 og 1996

Partene utvekslet fangststatistikk på omforente skjemaer over fisket i Barentshavet og Norskehavet i 1995 og foreløpig i1996. Partene konstaterte at de statistiske opplysningene var sammenfallende.

((Partene var enige om å videreføre den regelmessige utveksling av månedlig fangststatistikk for fisk og reker fordelt på ICES-områder.))

5 Regulering av fisket etter torsk og hyse i 1997

5.1 Fastsettelse og fordeling av kvoter

Partene fastsatte kvoter for 1997 for torsk og hyse slik det fremgår av vedlegg 3.

Fordelingen av kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland fremgår av vedleggene 3 og 4.

Partene ble enige om gjensidige kvoter for fiske av torsk og hyse i hverandres økonomiske soner, jf vedlegg 5.

Partene var enige om at de ved behov vil vurdere mulighetene for gjensidige overføringer av kvoter for torsk, hyse og andre fiskeslag i løpet av 1997 og mulighetene for å gi adgang til å fiske et høyere kvantum i hverandres soner.

((Fiske med garn, line og håndredskap bør begrenses av begge parter under hensyntagen til de fastsatte kvoter og bestandssituasjonen.))

Partene var enige om å notifisere hverandre om de kvoter på fellesbestandene som tildeles tredjeland, inklusive de kvanta som eventuelt tildeles innenfor rammen av kommersielle prosjekter.

5.2 Andre tiltak

Omforente tekniske reguleringstiltak fremgår av vedlegg 6.

Partene vil fortsette arbeidet med utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskaper.

Partene var enige om å videreføre forskningsinnsatsen på kystbestandene av torsk. Dette vil skje gjennom et norsk kysttorskprogram og et russisk program på murmansktorsk. Partene var videre enige om å legge frem resultatene av slik forskning om kystbestandene av torsk for ICES for videre drøftelse på neste kommisjonsmøte.

6 Spørsmål vedrørende forvaltningen av norsk vårgytende sild i 1997

Partene var enige om at deres mål er å oppnå en multilateral løsning for forvaltningen av norsk vårgytende sild.

Dersom det ikke foreligger en slik løsning i god tid før årsskiftet 1996/1997, vil partene imidlertid drøfte en mulig løsning med sikte på at det norske og russiske fiske kan gjennomføres i tråd med tradisjonelt fiskemønster.

7 Regulering av fisket etter lodde i 1997

På bakgrunn av den ekstremt dårlige bestandssituasjonen for lodde var partene enige om ikke å åpne for fiske etter lodde i 1997.

8 Regulering av fisket etter andre arter i 1997

Tekniske reguleringstiltak og kvoter på andre arter((eksklusive bestander)) fremgår av vedleggene 6 og 7.

Partene var enige om at beskatning av fiskebestander som ikke er kvoteregulert, bare kan skje som bifangst ved fiske av kvoteregulerte fiskeslag. Partene var enige om gjensidige bifangstkvoter i hverandres økonomiske soner. Disse bifangstkvotene kan bli økt dersom hensynet til den praktiske avvikling av fisket tilsier det. Partene vil, så snart som mulig, behandle anmodninger om å øke bifangstkvoten.

8.1 Blåkveite

På bakgrunn av den bekymringsfulle bestandssituasjonen for blåkveite var partene enige om at fisket i 1997 bør begrenses mest mulig.

Den norske part opplyste at, med unntak for et begrenset kystfiske med konvensjonelle redskaper, vil det i områder under norsk fiskerijurisdiksjon i 1997 fortsatt bli forbud mot direkte fiske etter blåkveite. Den norske part opplyste at omfanget av kystfisket vil bli holdt innenfor rammen av det dette fisket tradisjonelt har utgjort.

Den russiske part opplyste at i 1997 vil den fortsatt forby et direkte fiske etter blåkveite for russiske fartøyer.

8.2 Uer

På bakgrunn av den bekymringsfulle bestandssituasjonen for Sebastes mentella var partene enige om å regulere fisket på denne bestanden strengere.

8.3 Haneskjell

Den russiske part har sagt seg enig i å tillate den norske part å drive forsøksfiske etter haneskjell (Chlamys islandica) i Russlands økonomiske sone etter nærmere vilkår som vil bli avtalt i begynnelsen av 1997. Et norsk fiske etter haneskjell i Russlands økonomiske sone, avtalt på kommersielle vilkår, vil kunne komme i tillegg til slik fiskeadgang for norske fartøyer.

9 Regulering av fisket etter reker i 1997

Tekniske reguleringstiltak og kvoter fremgår av vedleggene 6 og 7.

Partene var enige om at forskere fra de to land skal fortsette utvidete undersøkelser av rekebestanden og rekens biologi i Barentshavet. De konstaterte at norske og russiske forskere arbeider med en bestandsvurdering av reker, herunder muligheten for å fastsette TAC. Dette arbeidet omfatter torskens predasjon på rekebestanden.

Partene var enige om at det er nødvendig å få forskningen på reke bedre integrert med annen forvaltningsrettet forskning i området. De var derfor enige om å henvende seg til ICES og be om at reke blir inkludert i rådgivningen fra ICES så snart som mulig.

Fra norsk side pekte en på ønskeligheten av at en også fra russisk side innførte for Russlands økonomiske sone et minstemål på 6 cm for reker (15 mm carapax) og med tillatt innblanding av 10% reker under minstemål i vekt i fangsten, som grunnlag for stenging av områder med for mye rekeyngel.

Partene var enige om at stenging av områder på grunn av innblanding av torske-og hyseyngel i rekefisket også ga beskyttelse av ueryngelen. Partene var enige om å konsultere dersom det i løpet av året viser seg å være behov for særskilte tiltak for å beskytte ueryngel.

Partene var enige om å arbeide videre med kriterier for regulering av bifangst av ueryngel i rekefisket med sikte på å finne en balanse mellom behovet for å beskytte uerbestanden og samtidig sikre den praktiske gjennomføringen av rekefisket. Samtidig ba partene forskerne om å se på mulighetene for videre utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskap med sikte på å redusere innblanding av ueryngel i rekefisket. Partene drøftet mulighetene for at en russisk ekspert kan ha et studieopphold i Norge for å studere den norske bioøkonomiske metode.

10 Regulering av selfangsten i 1997

Kvoter og reguleringstiltak, herunder fangst for vitenskapelige formål, fremgår av vedlegg 7 og 8.

Dersom den norske regjering skulle tillate fangst av selunger, vil den russiske kvoten av grønlandssel bli økt. Dette forhold samt åpningsdato for sesongen vil bli meddelt den russiske part innen 1. januar 1997.

Partene forpliktet seg til å informere hverandre innen 15. februar 1997 om det blir mulig å ta de tildelte kvoter i den annen parts jurisdiksjonsområder.

11 Reglene for partenes utstedelse av lisenser for fiske og håndhevelse av fiskeribestemmelsene

Partene var enige om å utveksle de nødvendige opplysninger om lisensiering av fisket i 1997 i de to lands soner innen 31. desember 1996. De var videre enige om å fortsette samme lisensierings-praksis for 1997 som for 1996, herunder praksisen med ikke å utstede lisensdokumenter til hvert fartøy. Partene var dessuten enige om at det, som unntak fra den generelle regel, vil være adgang for norske fartøyer til å benytte samme lisenssøknadsskjema for fiske i Russlands økonomiske sone som i de senere år.

12 Kontrolltiltak for fisket i Barentshavet i 1997

Partene bekreftet sin beslutning om å styrke kontrollen med fisket i Barentshavet og drøftet hvilke konkrete kontrolltiltak som kan iverksettes.

12.1 Ukontrollert fiske i Barentshavet av fartøyer fra tredjeland

Partene var enige om at ved inngåelse av kvoteavtaler med tredjeland, skal tredjeland forplikte seg til å begrense sitt fiske til de kvoter som er tildelt av kyststatene uavhengig av om fisket skjer i eller utenfor Norges og Russlands fiskerijurisdiksjonsområder.

Partene drøftet tredjelands fiske i Barentshavet, og var enige om å gjennomføre aktiv kontroll med dette fisket slik at det kan bringes til opphør når de tildelte kvoter er oppfisket.

Partene utvekslet informasjon om det uregulerte fiske med fartøyer fra land uten kvoterettigheter i Barentshavet, og konstaterte sammenfallende syn på hvordan partene skal forholde seg til dette.

Partene bekreftet sin enighet om at de tekniske reguleringstiltak for bestanden av norsk-arktisk torsk gjelder i hele dens utbredelsesområde.

12.2 Forvaltningssamarbeid

Partene anser det nødvendig å fortsette samarbeidet mellom de to lands fiskerimyndigheter for ytterligere å effektivisere ressurs-og reguleringskontrollen.

Partene var enige om at alle norsk-russiske fellesprosjekter, også felles forskningsprosjekter, som inkluderer utnyttelse av fellesbestander i Barentshavet, skal registreres i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og godkjennes av Det norske fiskeridepartement og Den russiske føderasjons fiskerikomité. Hver part forplikter seg til å informere den annen part om hvilke kvoter som tildeles og mottas innenfor rammene av slike prosjekter, og om de kvanta fisk som landes i henhold til dette.

Partene var enige om å legge forholdene til rette for videre oppfølging av arbeidet i regi av Det permanente utvalg for forvaltnings-og kontrollspørsmål på fiskerisektoren. Protokollen fra Det permanente utvalgs møte av 13. september 1996 vedlegges (vedlegg 9).

Partene var enige om å videreføre ordningene med:

• utveksling av informasjon mellom de to lands fiskerimyndigheter, herunder landingsdata

• deltakelse av russiske inspektører som observatører ved kontroll av russiske fartøyer i norske havner

• felles seminar og hospitering av inspektører

• utveksling av fiskeriinspektører som observatører på hverandres inspeksjonsfartøyer.

Partene var enige om å gi Det permanente utvalg i oppdrag å koordinere instrukser for kontroll av bruk av rist i torsketrål.

Partene var også enige om å gi Det permantente utvalg i oppgave å legge frem forslag til forenkling av strukturen i fremtidige kommisjonsprotokoller før neste sesjon.

12.3 Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

Partene var enige om at riktige omregningsfaktorer er av avgjørende betydning for å få et korrekt bilde av ressursuttaket.

Det permanente utvalg har i 1996 laget forslag til forslag til felles norsk-russisk metode for utarbeidelse av omregningsfaktorer. Partene var enige om å bruke metoden ved fremtidig fastsettelse av omregningsfaktorer.

Partene vedtok felles omregningsfaktorer, jf vedlegg 6.

Partene var enige om å gi Det permanente utvalg i oppgave å legge frem eventuelle forslag til endring av faktorene for maskinprodusert filet av torsk, og på grunnlag av allerede foreliggende måleresultater, legge frem forslag til felles omregningsfaktorer for filetprodukter av hyse.

13 Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet

Partene utvekslet informasjon om resultatene av forskningsprogrammet på kongekrabbe (Paralithodes camchatica) ved den norske og den russiske kyst i Barentshavet i 1996. Forskerne orienterte om felles rapporter om metoder for mengdeberegning av kongekrabbe, om kriterier for forvaltning av kongekrabbe samt om felles forskningsundersøkelser i 1996 av kongekrabbe.

Partene var enige om å forlenge forbudet mot kommersielt fiske etter kongekrabbe, og ga forskerne i oppdrag å gjennomføre en vitenskapelig fangst av kongekrabbe i et antall av 30.000 eksemplarer høsten 1997/vinteren 1998, 15.000 til hver av partene etter samme mønster som i 1996 med det formål å forbedre det vitenskapelige grunnlag for anbefaling om rasjonell fangst i fremtiden.

Partene var enige om at det må arbeides videre med grunnlaget for forvaltning av denne krabbebestanden, herunder minstemål, mengdemålingsmetodikk, tiltak mot irregulær fangst, løsning av problemet med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier samt kartlegging av innvirkning av kongekrabbe på det marine miljø.

14 Felles forskning på marine ressurser

Partene fremhevet at, med enkelte unntak, er forskningsprogrammet for felles undersøkelser i 1996 oppfylt. De vedtok program for vitenskapelige undersøkelser i 1997, basert på en videreføring av det felles forskningssamarbeid, jf vedlegg 10.

Partene var enige om at forskningstokt er en nødvendig forutsetning for forvaltnings-og forskningssamarbeidet. De bekreftet at slike tokt må kunne gjennomføres i den annen parts soner. For å sikre den praktiske gjennomføring av forskningstokt var partene enige om å legge forholdene til rette for en smidig behandling av toktsøknader.

15 Næringssamarbeid

Partene konstaterte at arbeidsgruppen for næringssamarbeid på fiskerisektoren er kommet igang og ba den fortsette sitt arbeid med sikte på å fremlegge resultater på neste kommisjonsmøte.

16 Eventuelt

Partene utvekslet synspunkter på arbeidet i Den norsk-russiske trålernemnd. De vil medvirke til at saker blir undergitt en rask behandling.

Partene var enige om å avholde neste ordinære sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskeri-kommisjon i Russland i november 1997.

Denne protokoll er utferdiget 15. november 1996 i Tromsø på norsk og russisk, med samme gyldighet for begge tekster.

I. Den norske delegasjon til den 25. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Tromsø, 11.-15. november 1997

II. Den russiske delegasjon til den 25. sesjon i Den blandete russisk-norske fiskeri-kommisjon, Tromsø, 11.-15. november 1996

Dagsorden for den 25. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Tromsø, 11.-15. november 1996

Oversikt over totalkvoter og fordeling av kvoter mellom Norge, Russland og tredjeland (I tonn) I 1997

I. Fordeling av tredjelandskvoten av torsk i 1997 (i tonn)

II. Fordeling av kvoter for torsk og hyse til tredjeland i partenes økonomiske soner i 1997 (i tonn)

Kvoter i 1997 for gjensidig fangst av torsk og hyse for Norge og Russland i de to lands økonomiske soner (i tonn).

Disse kvotene gjelder ikke for et tilstøtende område for en felles fiskeriregulering i Barentshavet.

Tekniske reguleringstiltak og felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

I tekniske reguleringstiltak

1 Torsk og hyse

1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede områder i Barentshavet. Bruk av rist skal skje i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt av respektive myndigheter, basert på en minste spileavstand på 55 mm. Omforente spesifikasjoner for de to ristsystemene er utarbeidet.

Det er tillatt å bruke småmasket not eller duk-materiale i lede-og akterpanel i ristsystemene.

1.2 Det tillates bifangst av fisk under minstemål i et omfang av inntil 15 % av det samlede antall i den enkelte fangst.

1.3 I tilfelle det i et fangstområde er mer enn 15% torsk og hyse i antall under fastsatte minstemål i fangstene, treffer hver av partene vedtak, på grunnlag av forskningsdata, om lukking av vedkommende område og underretter den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før lukking.

1.4 Det er forbudt å bruke flytetrål i torskefisket.

2 Blåkveite

Det er tillatt med en bifangst av blåkveite på inntil 5% av den samlede vekt i hver enkelt fangst i fiske etter andre fiskeslag.

3 Uer

3.1 Det er tillatt med et direkte trålfiske etter Sebastes mentella med en maskevidde på ikke mindre enn 100 mm i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone .

3.2 I dette området vil det bli tillatt med en innblanding av torsk, hyse og blåkveite med inntil 10%, herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5% av den samlede vekt i hver enkelt fangst. Dette gjelder både for fiske med bunntrål og pelagisk trål.

4 Kolmule

Under fisket etter kolmule tillates en innblanding på inntil 10% makrell i den enkelte fangst.

5 Reker

5.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i alt rekefiske i de to lands fiskerijurisdiksjons-områder.

5.2 Bifangst av torske-og hyseyngel i rekefisket skal ikke overskride 1.000 eksemplarer pr tonn reker. Bifangst av blåkveite skal ikke overskride 300 eksemplarer pr tonn reker.

5.3 Ved stenging av felt på grunn av for stor innblanding av blåkveite eller yngel av torsk og hyse skal den annen part underrettes om vedtak om stenging av felt, så vidt mulig, innen 7 døgn før lukking.

6 Fangstdagbok

Innen utgangen av hvert døgn er det tillatt å korrigere opplysninger i fangstdagboken om angjeldende døgns fangst.

II FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

1 Torsk

Følgende fellesomregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

For maskinprodusert filet:

I Kvoter til Russland på norske bestander i Norges økonomiske sone (i tonn)

II Kvoter til Norge på russiske bestander i Russlands økonomiske sone (i tonn)

Tidligere vedlegg 4 om sel flyttes hit.

Rapport fra arbeidsgruppen for sel.

Tidligere vedlegg 5 protokoll flyttes hit.

Rapport fra møte i Det permanente utvalg for forvaltnings-og kontrollspørsmål på fiskerisektoren.

Tidligere vedlegg 6 flyttes hit.

Felles forskningsprogram