St.meld. nr. 49 (1998-99)

Om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 og fisket etter avtalene i 1997 og 1998

Til innholdsfortegnelse

1 Protokoll for den 27. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

1.1 Åpning av sesjonen

Den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i Tromsø 9.-14. november 1998. Den norske delegasjon ble ledet av G. Kjønnøy, representant for Kongeriket Norges regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, departementsråd i Det kgl. Fiskeridepartement. Den russiske delegasjon ble ledet av V.A. Izmailov, representant for Den russiske føderasjons regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, viseminister for landbruk og fødevarer.

Partenes delegasjoner fremgår av vedlegg 1.

1.2 Dagsorden

Partene godkjente dagsorden, jf vedlegg 2.

1.3 Arbeidsgrupper

I samsvar med § 3 i Forretningsordenen for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon oppnevnte partene felles arbeidsgrupper for:

  • statistikk

  • sel i det nordøstlige Atlanterhav

  • forskningssamarbeid.

1.4 Utveksling av fangststatistikk for 1997 og 1998

Partene utvekslet på omforente skjemaer fangststatistikk over fisket i Barentshavet og Norskehavet i 1997 og hittil i 1998. Partene konstaterte at de statistiske opplysningene var presise og sammenfallende.

Partene var enige om å videreføre den regelmessige utveksling av månedlig fangststatistikk for fisk og reker fordelt på ICES-områder.

1.5 Regulering av fisket etter torsk og hyse i 1999

1.5.1 Fastsettelse av totalkvoter og fordeling av kvoter

Partene drøftet usikkerheten i bestandsanslaget for norsk arktisk torsk og understreket sterkt behovet for økt forskningsinnsats og tokt i hele bestandens utbredelsesområde. Partene viste til at Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har påpekt at manglende toktdekning setter grunnlaget for den vitenskapelige rådgivning i fare.

Partene var enige om at det er behov for å videreutvikle omforente langsiktige strategier for forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. Inntil en slik strategi foreligger for torsk, var partene enige om at den årlige fiskedødeligheten holdes slik at gytebestanden holdes over 500.000 tonn samtidig som fiskedødeligheten senest innen år 2001 reduseres til Fmed=0.46.

Partene bekreftet sin enighet om å avholde det åttende felles norsk-russiske symposium i Bergen 17.-18. juni 1999, om temaet «Forvaltningsstrategier for fiskeressurser i Barentshavet» der en vil legge spesiell vekt på bestanden av norsk-arktisk torsk. Partene var enige om at de ville delta på seminaret med representanter for fiskeriforvaltningen, fiskeriforskningen og fiskerinæringen. Program for symposiet fremgår av vedlegg 11.

Partene fastsatte totalkvoter for torsk og hyse for 1999 samt fordeling av disse på Norge, Russland og tredjeland slik det fremgår av vedlegg 3. Fordeling av tredjelandskvoten på soner for 1999 er gjengitt i vedlegg 4.

Partene ble enige om gjensidige kvoter av torsk og hyse i hverandres økonomiske soner, jf vedlegg 5.

Partene var enige om at de ved behov vil vurdere mulighetene for gjensidige overføringer av kvoter for torsk, hyse og andre fiskeslag i løpet av 1999 og mulighetene for å gi adgang for økning av partenes kvoter i hverandres soner.

Fiske med garn, line og håndredskap skal gjennomføres innenfor de kvoter partene har fastsatt.

Partene var enige om å notifisere hverandre om de kvoter på fellesbestandene som tildeles tredjeland, inklusive de kvanta som eventuelt tildeles innenfor rammen av kommersielle prosjekter. Partene var videre enige om å konsultere hverandre om eventuelle overføringer av kvoter tildelt tredjeland av Norge eller Russland til den annen parts sone.

1.5.2 Andre tiltak

Tekniske reguleringstiltak fremgår av vedlegg 7.

Den norske part orienterte om at det i 1998 var gjennomført forsøk med en modifisert enkel sorteringsrist SORT-V i norsk topanels torsketrål. Resultatet av forsøkene vil bli meddelt den russiske part før eventuell beslutning om innføring av adgang til å benytte denne risten i torsketrålfisket blir tatt. Den norske part orienterte om at påbudet om bruk av sorteringsrist i 1999 forutsettes å bli utvidet til å gjelde langs hele norskekysten ned til 62 0 N.

Den russiske part orienterte om positive resultater med utprøving av «myke» sorteringssystemer, og at en har til hensikt å bruke slike sorteringssystemer i torskefisket. Resultatet av forsøkene vil bli meddelt den norske part før eventuell beslutning om innføring av adgang til å benytte denne risten i torsketrålfisket blir tatt.

Partene orienterte hverandre om gjeldende nasjonale bestemmelser om dispensasjonsadgang fra påbudet om bruk av sorteringsrist. De var enige om at dispensasjonsadgangen må praktiseres strengt for ikke å redusere vernet av yngel.

Partene var enige om å fortsette arbeidet med utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskaper.

Partene konstaterte at Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskeri-sektoren i 1998 har fremlagt forslag til felles retningslinjer for stengning og åpning av fiskefelt for bunnfiskarter og reker. Partene var enige om å legge dette forslaget til grunn ved stengning og åpning av felt. De påla Det permanente utvalg å videreføre arbeidet med disse retningslinjene.

Partene var enige om å utveksle informasjon om det biologiske grunnlagsmateriale for stengning og åpning av fiskefelt på omforent skjema utarbeidet av Det permanente utvalg.

Partene var enige om å videreføre forskningsinnsatsen på kystbestandene av torsk. Dette vil bli ivaretatt innenfor rammen av de nasjonale forskningsprogrammer.

1.6 Spørsmål vedrørende forvaltningen av norsk vårgytende sild i 1999

Partene uttrykte tilfredshet med avtalen om forvaltning av norsk vårgytende sild i 1999 som ble inngått på grunnlag av 5-parts konsultasjoner i Reykjavik 7. oktober 1998. Innenfor rammen av den nevnte 5-parts avtalen og den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland, vil Russland få adgang til å fiske 130.000 tonn norsk vårgytende sild i Norges økonomiske sone nord for 62 0 N og 11.000 tonn i fiskerisonen ved Jan Mayen. Russland vil av sin kvote avgi et kvantum på 2.000 tonn til Norge.

1.7 Regulering av fisket etter lodde i 1999

Partene konstaterte at loddebestanden er økende, og var enige om å åpne for et eksperimentelt fiske etter vinterlodde i 1999.

Totalkvote og fordeling mellom partene fremgår av vedlegg 3. Da det kun er åpnet for et eksperimentelt vinterloddefiske, og fordi det er nødvendig å være varsom i forvaltningen av bestanden, var partene enige om ikke å tildele kvoter til tredjeland.

Tekniske reguleringstiltak fremgår av vedlegg 7.

Partene var enige om gjensidig adgang til hverandres soner for å kunne fiske sine kvoter fullt ut.

1.8 Regulering av fisket etter andre bestander i 1999

Kvoter på andre bestander og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

Partene var enige om at beskatning av fiskebestander som ikke er kvoteregulert, bare kan skje som bifangst ved fiske av kvoteregulerte fiskeslag. Partene var enige om gjensidige bifangstkvoter i hverandres økonomiske soner. Disse bifangstkvotene kan bli økt dersom hensynet til den praktiske avvikling av fisket tilsier det. Partene vil så snart som mulig behandle anmodninger om å øke bifangstkvotene.

1.8.1 Blåkveite

Den norske part opplyste at det, med unntak for et begrenset kystfiske med konvensjonelle redskaper, i områder under norsk fiskerijurisdiksjon, i 1999 fortsatt vil bli forbud mot direkte fiske etter blåkveite. Den norske part opplyste at omfanget av kystfisket vil bli holdt innenfor rammen av det dette fisket tradisjonelt har utgjort.

Den russiske part opplyste at den i 1999 fortsatt vil forby et direkte fiske etter blåkveite for russiske fartøyer.

På bakgrunn av positive opplysninger om økt rekruttering til bestanden, og for å legge forholdene bedre til rette for den praktiske gjennomføring av fiske etter andre fiskeslag der blåkveite tas som bifangst, opplyste den norske part at en ville vurdere å øke gjeldende innblandingsprosent for blåkveite i hver enkelt fangst i andre fiskerier.

1.8.2 Uer

Partene drøftet den bekymringsfulle bestandssituasjonen for uer (Sebastes mentella), og ble enige om å beholde et strengt reguleringsregime for denne bestanden i 1999. For å opprettholde den vitenskapelige tidsserien i bestandsovervåkningen av uer (Sebastes mentella), vil den russiske part bli gitt adgang til et direkte forsøksfiske på uer (Sebastes mentella) i et nærmere avgrenset område i Barentshavet. Den russiske part vil informere om tidspunkter for dette fisket og hvilke fartøyer som vil delta. Resultatene vil i ettertid bli rapportert til ICES.

Kvoter og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

1.8.3 Haneskjell

Den russiske part har sagt seg enig i å tillate den norske part å drive forsøksfiske etter haneskjell (Chlamys islandica) i Russlands økonomiske sone etter nærmere vilkår som vil bli avtalt i begynnelsen av 1999. Et norsk fiske etter haneskjell i Russlands økonomiske sone, avtalt på kommersielle vilkår, vil kunne komme i tillegg til slik fiskeadgang for norske fartøyer.

1.9 Regulering av fisket etter reker i 1999

Partene behandlet utviklingen i fisket og bestandssituasjonen for reker i Barentshavet.

Partene var enige om at forskere fra de to land skal fortsette utvidete undersøkelser av rekebestanden og rekens biologi i Barentshavet. De konstaterte at norske og russiske forskere arbeider med en bestandsvurdering av reker, bl.a. med henblikk på å fastsette mulig TAC. Dette arbeidet omfatter torskens predasjon på rekebestanden.

Partene var enige om at det er nødvendig å få forskningen på reke bedre integrert med annen forvaltningsrettet forskning i området.

Kvoter og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

Fra norsk side pekte en på ønskeligheten av at en også fra russisk side innførte for Russlands økonomiske sone et minstemål på 6 cm for reker (15 mm carapax) og med tillatt innblanding av 10% reker under minstemål i vekt i fangsten, som grunnlag for stengning av områder med for mye rekeyngel.

Partene var enige om at stengning av områder på grunn av innblanding av torske- og hyseyngel i rekefisket også ga beskyttelse av ueryngelen.

Den norske part informerte om at en som en forsøksordning tar sikte på i 1999 å utarbeide et midlertidig innblandingskriterium for ueryngel i rekefisket. Konkrete forslag i denne sak vil bli sendt til den russiske part når de foreligger.

Partene ba forskerne om å se på mulighetene for videre utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskap med sikte på å redusere innblanding av ueryngel i rekefisket.

1.10 Regulering av selfangsten i 1999

Kvoter og reguleringstiltak, herunder fangst for vitenskapelige formål, fremgår av vedleggene 6 og 8.

Partene forpliktet seg til å informere hverandre innen 15. februar 1999 om det blir mulig å ta de tildelte kvoter i den annen parts jurisdiksjonsområder.

1.11 Reglene for partenes utstedelse av lisenser for fiske og håndhevelse av fiskeribestemmelsene

Partene drøftet de rapporterings- og lisensieringsordninger som gjelder for partenes fiske i hverandres soner og håndhevelse av fiskeribestemmelsene.

Partene konstaterte med tilfredshet at antall overtredelser av fiskeribestemmelsene fortsatt går ned.

Partene bekreftet at de har til hensikt å beholde gjeldende lisensieringspraksis for fiske i hverandres soner i 1999, herunder uten å utstede lisensdokument for hvert fartøy. I denne forbindelse påpekte de at partene har den forståelse at hver av partene vil treffe tilsvarende tiltak ved endring av praksis.

Partene var enige om å utveksle nødvendig informasjon om lisensieringsordningen for fartøyer til å fiske i de to landenes soner i 1999 innen 15. desember 1998.

Partene var enige om å utveksle informasjon om fartøyer som har til hensikt å fiske i de to landenes soner i 1999 innen 31. desember 1998, med bruk av samme lisenssøknadsskjema som i tidligere år.

1.12 Kontrolltiltak for fisket i Barentshavet i 1999

Partene bekreftet sin beslutning om å beholde streng kontroll med fisket i Barentshavet og drøftet konkrete kontrolltiltak.

1.12.1 Ukontrollert fiske i Barentshavet av fartøyer fra tredjeland

Partene var enige om at ved inngåelse av kvoteavtaler med tredjeland, skal tredjeland forplikte seg til å begrense sitt fiske til de kvoter som er tildelt av kyststatene uavhengig av om fisket skjer i eller utenfor Norges og Russlands fiskerijurisdiksjonsområder.

Partene drøftet tredjelands fiske i Barentshavet, og var enige om å videreføre aktiv kontroll med dette fisket slik at det kan bringes til opphør når de tildelte kvoter er oppfisket.

Partene utvekslet informasjon om det uregulerte fiske med fartøyer fra land uten kvoterettigheter i Barentshavet, og konstaterte sammenfallende syn på hvordan partene skal forholde seg til dette.

Partene bekreftet sin enighet om at reguleringstiltakene for bestanden av norsk-arktisk torsk gjelder i hele dens utbredelsesområde.

1.12.2 Forvaltningssamarbeid

Partene vil fortsette samarbeidet mellom de to lands fiskerimyndigheter for ytterligere å effektivisere ressurs- og reguleringskontrollen.

Partene var enige om at alle norsk-russiske fellesprosjekter, også felles forskningsprosjekter, som inkluderer utnyttelse av fellesbestander i Barentshavet, skal registreres i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og godkjennes av Det norske fiskeridepartement og Den russiske føderasjons Ministerium for landbruk og fødevarer. Hver part forplikter seg til å informere den annen part om hvilke kvoter som tildeles og mottas innenfor rammene av slike prosjekter, og om de kvanta fisk som landes i henhold til dette.

Partene vil legge forholdene til rette for fortsatt effektivt arbeid i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren. Protokollen fra Det permanente utvalgs møte 14.-18. september 1998 vedlegges (vedlegg 9).

Partene var enige om å videreføre ordningene med:

  • utveksling av informasjon mellom de to lands fiskerimyndigheter, herunder landingsdata

  • deltakelse av russiske observatører ved kontroll av russiske fartøyer i norske havner

  • felles seminar og hospitering av inspektører og observatører

  • utveksling av fiskeriinspektører som observatører på hverandres inspeksjonsfartøyer

  • utveksling av observatører på hverandres fartøyer i forbindelse med stengning og åpning av fiskefelt.

Partene drøftet den internasjonale utviklingen med hensyn til bruk av satellittsporing for forvaltnings- og kontrollformål. Partene var enige om at gjensidig innføring av satellittsporing vil være et aktuelt tiltak i norske og russiske farvann, og ba Det permanente utvalg trekke inn den nødvendige ekspertise i denne sammenheng og utarbeide en plan for dette.

1.12.3 Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

Partene var enige om at nøyaktige omregningsfaktorer er av avgjørende betydning for å få et korrekt bilde av ressursuttaket.

Partene var enige om å bruke felles omregningfaktorer som angitt i vedlegg 7.

Partene vedtok omregningsfaktorer for hyse, som også er gjengitt i vedlegg 7. Partene var enige om å be Det permanente utvalg om å fortsette arbeidet med omregningsfaktorer.

Ved fastsettelse av omregningsfaktorer skal «Agreed methods for measurement and calculation of conversion factors» og den felles norsk-russiske arbeidsinstruks for måling og beregning av omregningsfaktorer for ferske fiskeprodukter produsert om bord i fiskefartøyer, benyttes.

1.13 Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet

Partene utvekslet informasjon om resultatene av forskning på kongekrabbe (Paralithodes camchatica) ved den norske og russiske kyst i Barentshavet i 1998. Forskerne orienterte om en rapport om felles forskning på kongekrabbe i 1998.

Partene var enige om å forlenge forbudet mot kommersielt fiske etter kongekrabbe, og ga forskerne i oppdrag å gjennomføre en vitenskapelig fangst av kongekrabbe i et antall av 75.000 eksemplarer høsten 1999/vinteren 2000, 37.500 til hver av partene etter samme mønster som i 1998 med det formål å forbedre det vitenskapelige grunnlag for anbefaling om ansvarlig fangst i fremtiden.

Partene var enige om at spørsmålet om forvaltning av kongekrabbe skal behandles i Det permanente utvalg i samarbeid med forskerne.

1.14 Felles forskning på marine ressurser

Partene uttrykte tilfredshet med det nære og langvarige faglige samarbeidet mellom de to lands forskere.

Partene understreket sin sterke bekymring over at undersøkelsene på felles fiskebestander i Barentshavet har vært betydelig forhindret, med derav følgende usikkerhet i bestandsanalysene.

Partene vedtok program for vitenskapelige undersøkelser i 1999, basert på en videreføring av det felles forskningssamarbeid, jf vedlegg 10.

Partene var enige om at forskningstokt er en nødvendig og grunnleggende forutsetning for forvaltnings- og forskningssamarbeidet. De bekreftet at slike tokt må kunne gjennomføres i den annen parts soner. For å sikre den praktiske gjennomføring av forskningstokt var partene enige om å legge forholdene til rette for en smidig behandling av toktsøknader.

I tilfelle norske forskningsfartøyer ikke får tillatelse til å gjennomføre arbeid i russisk økonomisk sone, vil den russiske part prioritere sine undersøkelser i den østlige delen av Barentshavet.

Partene uttrykte tilfredshet med det arbeid som er satt i gang for å utvikle en forbedret bestandsberegningsmodell (fleksibest) for nordøst-arktisk torsk.

1.15 Næringssamarbeid

Partene drøftet næringssamarbeidet på fiskeriområdet. Partene vil vurdere resultatene fra arbeidet hittil, og vil i løpet av første halvår utveksle synspunkter på hvordan dette arbeidet bør videreføres, herunder tilknytningsformen til kommisjonen.

1.16 Eventuelt

Partene utvekslet synspunkt på arbeidet i Den norsk-russiske trålernemnd. De konstaterte at det var behov for større fremdrift i dette arbeidet. De var enige om å medvirke til at det snarest mulig blir et møte i nemnda for å finne en løsning på de foreliggende problemer og rapportere til formennene i kommisjonen.

Den norske part orienterte om problemer med ødeleggelse av korallrev langs norskekysten, og at det arbeides med å verne et avgrenset område ved å forby bunntråling.

Den russiske part overrakte en henvendelse vedrørende samarbeid på akvakulturområdet, og det var enighet om å vurdere dette i tilknytning til det fremtidige næringssamarbeidet.

Partene var enige om å avholde neste ordinære sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i Russland i november 1999.

Denne protokoll er utferdiget 14. november 1998 i Tromsø på norsk og russisk, med samme gyldighet for begge tekster.

Representant for Kongeriket NorgesRepresentant for Den russiske føderasjons
regjering i Den blandete norsk-russiskeregjering i Den blandete russisk-norske
fiskerikommisjonfiskerikommisjon
G. KjønnøyV.A. Izmailov

Vedlegg 1

I. Den norske delegasjon til den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Tromsø, 9.-14. november 1998

1.Gunnar KjønnøyNorges representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, departementsråd, Fiskeridepartementet, delegasjonsleder
2.Peter GullestadNorges stedfortredende representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, fiskeridirektør, Fiskeridirektoratet, nestleder for delegasjonen
3.Johán H. WilliamsEkspedisjonssjef, Fiskeridepartementet
4.Sigrun M. HolstRådgiver, Fiskeridepartementet
5.Jon RambergUnderdirektør, Utenriksdepartementet
6.Lisbeth W. PlassaUnderdirektør, Fiskeridirektoratet
7.Per SandbergRådgiver, Fiskeridirektoratet
8.Åsmund BjordalForskningsdirektør, Havforskningsinstituttet
9.Tore JakobsenSeksjonsleder, Havforskningsinstituttet
10.Tore HaugProfessor, Fiskeriforskning
11.Oddmund ByeFormann, Norges Fiskarlag
12.Einar JohansenNestformann, Norges Fiskarlag
13.Åge RemøyLandsstyremedlem, Norges Fiskarlag
14.Geir AndreassenAdm. direktør, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
15.Werner KiilRegionsekretær, Norsk Sjømannsforbund
16.Dag KlaastadTolk

II. Den russiske delegasjon til den 27. sesjon i Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon, Tromsø, 9.-14. november 1998

1.Izmailov, V.A.Den russiske føderasjons representant i Den blandete russisk-norske fiskerikommisjon, viseminister, Den russiske føderasjons Ministerium for landbruk og fødevarer, delegasjonsleder
2.Tsukalov, V.I.Seksjonsleder, Avdeling for utenlandsforbindelser, Ministeriet for Landbruk og fødevarer, nestleder for delegasjonen
3.Koval, V.P.Generalkonsul, Den russiske føderasjons generalkonsulat i Kirkenes
4.Tisjkov, G.V.Generaldirektør, AO Sevryba
5.Slejnik, V.N.Visedirektør, PINRO
6.Azjógin, V.V.Formann, Komiteen for fiskerinæringen, Republikken Karelen
7.Mjasnikov, Y.M.Viseguvernør, Murmansk fylke
8.Sjisjov, V.V.Viseguvernør, Arkangelsk fylke
9.Bogdanov, S.I.Fiskerirepresentant
10.Zelentsov, A.V.Fiskeriattaché, Den russiske føderasjons ambassade i Norge
11.Kamentsev, V.M.President, VARPE
12.Sjtatskij, I.M.Assistent for viseministeren, Den russiske føderasjons Ministerium for landbruk og fødevarer
13.Sominskaja, M.A.Ledende spesialist, Seksjon for marine bioressurser og fiskeriutvikling, Fiskeriavdelingen
14.Borisov, V.M.Seksjonsleder, VNIRO
15.Berenboim, B. I.Seksjonsleder, PINRO
16.Lisovskij, S.F.Seksjonsleder, PINRO
17.Potjelov, V.A.Seksjonsleder, SevPINRO
18.Bondarenko, V.M.Visedirektør, AO Murmansk Trålerflåte
19.Gorokhov, V.A.Ledende spesialist, AO Sevryba
20.Plotnikov, I. P.Generaldirektør, Arkangelsk trålflåtebase
21.Kudrin, B.D.Generaldirektør, Unionen av nordlige fiskeriselskaper
22.Bobretsov, V.I.Leder, Sevrybvod
23.Javdostsjuk, N.A.Nestleder, Murmanrybvod
24.Antropov, G. D.Avdelingssjef, Russlands union av fiskerkollektivbruk
25.Rjabtsjevskij, M. B.Styreleder, Murmansk fiskerikollektivforbund
26Samoilova, Je.N.Tolk, PINRO

Vedlegg 2

Dagsorden for den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Tromsø, 9.-14. november 1998

1.Åpning av sesjonen
2.Godkjenning av dagsorden
3.Arbeidsgrupper
4.Utveksling av fangststatistikk for 1997 og 1998
5.Regulering av fisket etter torsk og hyse i 1999
5.1 Fastsettelse totalkvoter og fordeling av kvoter
5.2 Andre tiltak
6.Spørsmål vedrørende forvaltningen av norsk vårgytende sild i 1999
7.Regulering av fisket etter lodde i 1999
8.Regulering av fisket etter andre bestander i 1999
9.Regulering av fisket etter reker i 1999
10.Regulering av selfangsten i 1999
11.Reglene for partenes utstedelse av lisenser for fiske og håndhevelse av fiskeribestemmelsene
12.Kontrolltiltak for fisket i Barentshavet i 1999
12.1 Ukontrollert fiske i Barentshavet av fartøyer fra tredjeland
12.2 Forvaltningssamarbeid
12.3 Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter
13.Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet i 1999
14.Felles forskning på marine ressurser
15.Næringssamarbeid
16.Eventuelt
17.Avslutning av sesjonen

Vedlegg 3

Oversikt over totalkvoter og fordeling av kvoter mellom Norge, Russland og tredjeland (i tonn) i 1999

Total kvote
Sum (Total kvoter)Avsetning til tredjelandKvoteandelOverføring fra Russland til NorgeNasjonale kvoter
FiskeslagNorgeRusslandNorgeRussland
IIIIII=(I-II)/2IV=(I-II)/2VVI=III+VVII=IV-V
Torsk440.00059.000190.500190.5006.000196.500184.500
Norsk kysttorsk40.00040.00040.000
Murm.torsk40.00040.00040.000
Sum torsk520.00059.000230.500230.5006.000236.500224.500
Hyse78.0004.00037.00037.0004.00041.00033.000
Lodde1)80.00048.00032.00048.00032.000

1 Totalkvoten for lodde i Barentshavet fordeles med 60% til Norge og 40% til Russland.

Vedlegg 4

I. Fordeling av tredjelandskvoten av torsk i 1999 (i tonn)

TotaltSvalbard-områdetNorges øk. soneRusslandsøk. sone
59.00019.20023.90015.900

II. Fordeling av kvoter for torsk og hyse til tredjeland i partenes økonomiske soner i 1999 (i tonn)

Herav i det tilstøtende område i Barentshavet
FiskeslagNorges øk. soneRusslands øk. soneI altNorgeRussland
Torsk23.90015.90039.80015.90015.900
Hyse2.4001.6004.0001.6001.600

Vedlegg 5

Kvoter i 1999 for gjensidig fangst av torsk og hyse for Norge og Russland i de to lands økonomiske soner (i tonn).

Disse kvotene gjelder ikke for et tilstøtende område for en felles fiskeriregulering i Barentshavet.

Fiskeslag
OmråderTorskHyseI alt
Norges kvoter i Russlands økonomiske sone150.00025.000175.000
Russlands kvoter i Norges økonomiske sone150.00025.000175.000

Vedlegg 6

I. Kvoter til Russland på norske bestander i Norges økonomiske sone (i tonn) i 1999

BestandKvoteMerknader
Uer2.000Direkte fiske
Sebastes mentella
Uer1.500Bifangst, maksimum 25%.
Sebastes marinus
Sebastes mentella
Kolmule50.000Kan fiskes i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone hvis koordinater vil bli presisert og i fiskerisonen ved Jan Mayen utenfor 4 n mil.
Sei2.500Bifangst ved fiske av torsk og hyse, maksimum 25%.
Steinbit2.000Direkte fiske og bifangst.
Reker750Forsøksfiske utenfor 4 n mil i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Andre bestander3.000Ikke kvoteregulerte bestander tatt som bifangst i fiske etter kvoteregulerte bestander.
Grønlandssel2.500 voksne dyrRussisk fangst i Vesterisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 2,0 unger.
Klappmyss2.800 voksne dyrRussisk fangst i Vesterisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 1,5 unger

II. Kvoter til Norge på russiske bestander i Russlands økonomiske sone (i tonn) i 1999

BestandKvoteMerknader
HaneskjellForsøksfiske på vilkår som avtales særskilt.
Reker3.000
Steinbit1.500Direkte fiske og bifangst.
Flyndre1.000Direkte fiske og bifangst.
Andre bestander500Ikke kvoteregulerte bestander tatt som bifangst i fiske etter kvoteregulerte bestander.
Grønlandssel5.000 voksne dyrNorsk fangst i Østisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 2,5 unger.

Vedlegg 7

Tekniske reguleringstiltak og felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

I. Tekniske reguleringstiltak

1. Torsk og hyse

1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede områder i Barentshavet. Bruk av rist skal skje i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt av respektive myndigheter, basert på en minste spileavstand på 55 mm. Omforente spesifikasjoner for de to ristsystemene er utarbeidet.

Det er tillatt å bruke småmasket not eller duk-materiale i lede- og akterpanel i ristsystemene.

1.2 Det tillates bifangst av torsk og hyse under minstemål i et omfang av inntil 15 % av det samlede antall i den enkelte fangst.

1.3 I tilfelle det i et fangstområde er mer enn 15% torsk og hyse i antall under fastsatte minstemål i fangstene, treffer hver av partene vedtak, på grunnlag av forskningsdata, om stengning av angjeldende område og underretter den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

1.4 Det er forbudt å bruke flytetrål i torskefisket.

2. Lodde

2.1 Minstemålet for lodde er 11 cm. Det er tillatt å ha en innblanding på 10% (i antall) under minstemål.

2.2 Det tillates ikke bruk av trål eller not med en maskevidde mindre enn 16 mm. Det kan utvendig rundt trålposen brukes inntil tre forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm. Bruk av rundstropper er tillatt, og det er ikke begrensninger i antallet som kan benyttes.2.3 For å hindre fangst av unglodde er det forbudt å fiske lodde nord for 74° N. På grunnlag av data fra forskningstokt kan denne grensen justeres.

2.4 For å hindre fangst under minstemål av andre arter i loddefisket skal partene, på grunnlag av forskningsdata, iverksette nødvendige tiltak i sine respektiv soner. I denne forbindelse skal bifangst av fisk under minstemål av hver av artene torsk, hyse, sild og blåkveite ikke overskride 300 eksemplarer pr. tonn lodde. I tilfelle det i et fangstområde er høyere bifangster i loddefisket av torsk, hyse, sild og blåkveite enn anført ovenfor, skal hver av partene treffe vedtak om stengning av det aktuelle området og underrette den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

3. Sei

I fisket etter torsk og hyse er det tillatt å ha inntil 25% bifangst av sei i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

4. Blåkveite

Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 5 % bifangst av blåkveite i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

5. Uer

5.1 Den russiske part har adgang til et direkte trålfiske etter Sebastes mentella med en maskevidde på ikke mindre enn 100 mm i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone.

5.2 I dette området vil det bli tillatt med en samlet innblanding av torsk, hyse, blåkveite og andre arter med inntil 10%, av den samlede vekt i hver enkelt fangst, herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5%. Dette gjelder både for fiske med bunntrål og pelagisk trål.

5.3 I fisket etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 25% bifangst av uer i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

6. Kolmule

Under fisket etter kolmule tillates en innblanding på inntil 10% makrell i den enkelte fangst.

7. Reker

7.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i alt rekefiske i de to lands fiskerijurisdiksjonsområder.

7.2 Bifangst av torske- og hyseyngel i rekefisket skal ikke overskride 1.000 eksemplarer pr tonn reker. Bifangst av blåkveite skal ikke overskride 300 eksemplarer pr tonn reker.

7.3 Ved stengning av felt på grunn av for stor innblanding av blåkveite eller yngel av torsk og hyse skal den annen part underrettes om vedtak om stengning av felt, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

8. Fangstdagbok

Innen utgangen av hvert døgn er det tillatt å korrigere opplysninger i fangstdagboken om angjeldende døgns fangst.

9. Bruk av instruks for kontroll av bruk av sorteringsrist i torsketrål

Ved kontroll av bruk av sorteringsrist i torsketrål skal kontrollmyndighetene anvende instruksen som er utarbeidet av Det permanente utvalg for fiskerispørsmål på fiskerisektoren.

II. Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

1. Torsk

Følgende felles omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd med hode: faktor 1,18

  • sløyd uten hode rundsnitt: faktor 1,50

  • sløyd uten hode rettsnitt: faktor 1,55

For maskinprodusert filet:

  • filet med skinn (med tykkfiskbein): faktor 2,60

  • filet uten skinn (med tykkfiskbein): faktor 2,90

  • filet uten skinn (uten tykkfiskbein): faktor 3,25

2. Hyse

Følgende felles omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd med hode: faktor 1,14

  • sløyd uten hode rundsnitt: faktor 1,40

Følgende felles midlertidige omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd uten hode uten ørebein: faktor 1,65

For maskinprodusert filet:

  • filet med skinn (med bein): faktor 2,65

  • filet uten skinn (med bein): faktor 2,95

  • filet uten skinn (uten bein): faktor 3,15

Vedlegg 8

The 27th session of the joint Norwegian - Russian fisheries comission Tromsø 9 - 14 november 1998 report of the working group on seals

Participants:

RUSSIA

V. A. POTELOV SevPINRO, Archangelsk

G. D. ANTROPOV Rosrybkolkhozsoyus, Moscow

V.I. BOBRETSOV Sevrybvod, Archangelsk

V. BONDARENKO (interpreter)

I.M. SHTATSKJI (interpreter)

NORWAY

T. HAUG Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture,

Tromsø

W. KIIL Trade Union for Fishermen, Tromsø

L. W. PLASSA Directorate of Fisheries, Bergen

Contents:

1. Exchange of information and summary of seal catches in 1998.

2. Exchange of information and summary reports of research activities in 1998.

3. The status of stocks and management advice for 1999.

4. Research program for 1999.

5. Other business.

1 Exchange of information and summary of seal catches in 1998

Norwegian catches were taken by four vessels in the West Ice and one vessel in the East Ice. For economical and logistical (lack of appropriate vessel) reasons, no Russian seal vessels carried out hunting in the West Ice during 1998. Russian catches of harp seals in the White Sea were taken by local hunters.

The 1998 TACs in the West Ice were 5,000 one year old and older (1yr+) hooded seals and 13,100 1yr+ harp seals. If pups were taken, one 1yr+ animal should be balanced by two pups for both species. The 1998 East Ice TAC was 40,000 (age unspesified) harp.

Norwegian and Russian catches in 1998, including catches under permits for scientific purposes, are summarized in the table below:

Area/speciesNorwayRussiaSum
West Ice
Harp seals
Pups170701707
Older seals (1yr+)1770177
Sum1884101884
Hooded seals
Pups559705597
Older seals (1yr+)7540754
Sum6351206351
Area subtotal823508235
White Sea/East Ice
Harp seals
Pups181335013368
Older seals (1yr+)814203834
Sum8321337014202
Area subtotal8321337014202
Total catches90671337022437

1 Including 11 pups and 16 1yr+ animals taken under permit for scientific purposes

2 Including 6 pups and 13 1yr+ animals taken under permit for scientific purposes

3 Adult females taken for scientific purposes

Incidental catches (gillnets etc.) of harp seals at the Norwegian coast (mainly Finnmark) were 3575 animals in 1998.

2 Exchange of information and summary reports of research activities in 1998

2.1 Norwegian research

Biological material was collected from harp seals taken during the commercial hunting operations in March-May in the East Ice. This includes collections of samples for age determination from moulting harp seals, and data for studies of development in body condition of pups in the first period after weaning. Additionally, material for studies of seasonal variations in adult body condition was collected. From collected data it appears that the 1986-1988 year classes, possibly also the 1993-1995 year classes, are very poorly represented in the East Ice harp seal population. To better understand the apparent variations in annual recruitment to the seal populations, The Working Group recommend that collection of biological material from pups and older seals taken in commercial catches continues.

A Norwegian study, initiated to look at possible changes in age at sexual maturity for female harp seals in the West Ice from the 1960s until present, is in progress. Sampling of harp and hooded seal pups and 1yr+ animals taken in commercial catches was planned on one of the vessels, but had to be cancelled due to technical problems on the allocated ship. Some animals were, however, taken for scientific purposes (studies of physiology and pollutants) during a research survey in April.

Ecological studies of harp seals in the Barents Sea were continued in 1998 when analyses of summer feeding ecology of seals taken for scientific purposes in the northern Barents Sea were performed. Krill and polar cod were the predominant prey species.

2.2 Russian research

In the White Sea, Russian research in 1998 was directed towards improving assessment techniques. Results from a 1997 aerial pup survey were reanalysed using SURFER to calculate isolines. An experimental aerial photographic survey for pups was conducted in March 1998 to compare results of traditional strip transect and isoline estimation techniques. Also, a separate, complete aerial survey of harp seal pups and 1+ animals was conducted during 7-16 March 1998. This survey included the use of a variety of photographic techniques, development of correction factors, and estimation of the temporal distribution of births, i.e. whelping ogive. Although the results require additional analyses, ICES Advisory Committee on Fishery Management (ACFM) has acknowledged that the pup production for the White Sea stock of harp seals was at least 301 000 individuals in 1998. This implies that the total population would be in the order of approximately 2.2 million seals. The Working Group recommend that the necesssary additional analyses of existing data be performed

Analysis of age data from whelping and moulting grounds reveal that there is still a low level of younger aged individuals in the population. Important reasons for the observed reductions in recruitment of young animals to the population in several years after 1978 may be an increased mortality among the pups in their first year of life. Contributing reasons for this may have been food shortage, e.g., of capelin, and predation from polar bears. Particular high mortality is observed among animals belonging to the year classses produced in 1985-1988 and in 1994, and drowning of seals in gill nets along the coast of Norway may have been an important contributing factor.

2.3 Joint Norwegian-Russian work

Using data collected by Russian scientists in the West Ice in previous years, life history parameters (growth, age at maturity, fecundity, ovulation time) of harp seal females are being studied in a joint Norwegian-Russian project. The Working Group encorage this activity, and recommend that the results be made available as soon as possible.

Analysis of 1995-97 data collected from satellite tags deployed on harp seals in the White Sea as part of a joint Norway-Russian research program, continues. No tags were deployed during 1998. The Working Group recommends to continue experiments with satellite tags on harp seals in the White Sea, and also in the Greenland Sea.

3 Status of stocks and management advice for 1999

The Joint ICES/NAFO Working Group on Harp and Hooded Seals met in Tromsø, Norway from 29 September to 2 October 1998, primarily to complete the assessments (including provision of sustainable catch options) of harp seals in the East Ice and hooded seals in the West Ice. At the meeting also the West Ice population of harp seals was assessed. Some new information about pup production was available, and enabled the ICES/NAFO Working Group to perform modelling which provided the ACFM with sufficient information to give advice on both status and catch potential for all the three mentioned seal stocks. The model used to determine the populatiomn dynamics solves for constant exploitation rates that stabilize the population sizes. Maintaining constant exploitation rates results in changes in the total population, and it may take some time (typically 10-20 years) before the population stabilizes with the estimated exploitation rate. Alternative models, estimating, e.g., a constant population, may result in lower initial catch estimates.

3.1 The West Ice (Greenland Sea)

The Working Group recommends the following opening dates for the 1999 catch season: 1) Sucling pups, opening date of 18 March (0700 GMT) for catches of pups of both harp and hooded seals; 2) weaned pups, opening dates 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals; 3) seals aged 1 yr and older (1yr+), opening date 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals. Adult hooded seal males should be permitted taken from 18 March .The Group recommends a closing date set at 31 May (2400 GMT) for harp seals and 10 July (2400 GMT) for hooded seals in 1999. Exceptions on opening and closing terms may be made in case of unfavourable weather or ice conditions. If, for any reason, catches of pups are not permitted, quotas can be filled by hunting moulting seals.

The Working Group agreed that the ban on killing adult females in the breeding lairs should be maintained for both harp and hooded seals in 1999.

3.1.1 Hooded seals

The Working Group noted that a pup production estimate for hooded seals in the West Ice, based on aerial surveys in 1997, of 25,300 pups (95% C.I. 18,200 - 35,100) was given in the 1997 report from ACFM. In the ACFM 1998 report, this estimate of the 1997 pup production was revised to be 23,762 pups (95% C.I. 14,819 to 32,705). This estimate was considered to be negatively biased since it was not corrected for the temporal distribution of births or for scattered pups. With a 1997 pup production of 24,000, ACFM estimated that the 1998 population size of hooded seals in the Greenland Sea was 135,400 with a pup production of 26,300. This assumes that mortality of seals one year of age and older (1yr+) was 0.1 while pup mortality was 0.3.

ACFM concluded in the 1998 report that recent catch levels appear to be sustainable. In assessing the sustainable, or replacement, yields, ACFM based the 1999 catch options on the most recent (1997) pup production estimate under the assumptions that mortality of 1yr+ animals and pups are 0.1 and 0.3, respectively. Reproductive rate data from the Northwest Atlantic stock of hooded seals were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate (bold types) and the upper and lower 95% confidence limits, and for each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenarioRecommended TACs
Pups1yr+
Lower confidence limit (15,000)
Only 1yr+07,300
Only pups11,1000
Point estimate (24,000)
Only 1yr+011,200
Only pups18,0000
Upper confidence limit (33,000)
Only 1yr+015,200
Only pups25,0000

Other harvest scenarios are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1yr+ seal should be balanced by 1.5 pups.

In 1997, ACFM was unable to include quantitative estimates of sustainable replacement yields for West Ice hooded seals in the 1998 season. Following a precautionary approach, therefore, the Working Group set a preliminary TAC of 5000 1yr+ animals for 1998. Based on the estimated 1997 pup production, however, ACFM was able to give quantitative advice for the 1999 season in its 1998 report, and the Working Group recommend that the point estimate catch option be used as a basis for the determination of a TAC for hooded seals in the West Ice in 1999:

11,200 1yr+ animals or 18,000 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 1.5 pups.

3.1.2 Harp seals

In the 1998 report from ACFM, it is concluded that this stock is within safe biological limits, and that current catches appear to be sustainable. Although there are no estimates of the current pup production, projecting an estimate of 1991 production of 67,300 (95% C.I. 56,400 - 78,113) pups (as determined from updated mark-recapture data) to 1998, results in an estimated pup production of 79,000 and a total population of 458,000. This assumes that mortality of seals one year of age and older (1yr+) is 0.11 while pup mortality is 0.33.

In the assessment of sustainable, or replacement, yield, ACFM had to take into account the lack of current data on reproductive rates and current pup production estimates, and based estimation of the 1999 catch upon forward projections of the 1991 pup production estimates. Mortality of 1+ animals and pups were assumed to be 0.11 and 0.33, respectively. Reproductive rate data from previous assessments were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate (bold types) and the upper and lower 95% confidence limits, and for each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenarioRecommended TACs
Pups1+
Lower confidence limit (56,000)
Only 1+014,200
Only pups29,8000
Point estimate (67,000)
Only 1+017,500
Only pups36,7000
Upper confidence limit (78,000)
Only 1+020,900
Only pups43,6000

Other harvest scenarios are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1+ seal should be balanced by 2 pups. The Working Group recommend that the mean ACFM catch option, based upon the forward projections of the 1991 pup production point estimate of 67,000, be used as a basis for the determination of a TAC for harp seals in the West Ice in 1999:

17,500 1yr+ animals or 36,700 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 2 pups.

3.2 The East Ice and the White Sea

The Working Group recommends to maintain the terms concerning both opening and closing dates of the catches, i.e., from 1 March to 20 April for Russian coastal catches and from 23 March to 20 April for Norwegian sealing ships. It is proposed, however, that in case of difficult weather or ice conditions the closing date for the ships should be postponed until 10 May if necessary. Exceptions from opening and closing dates should be made, if necessary, for scientific purposes.

3.2.1 Harp seal

ACFM concludes in the 1998 report that this stock is within safe biological limits. Two aerial survey estimates of pup production in 1998 are available. Based upon the weighted average of the two estimates, pup production in 1998 was estimated to be 301,000 (95% C.I. 243,000 to 359,000). Due to methodological problems the survey estimates were considered to be negatively biased. Nevertheless, these estimates of pup production for the White Sea/Barents Sea stock are significantly higher than previously assumed for this stock. However, previous efforts to estimate abundance were based on the number of females visible in the whelping concentrations and were not accepted as reliable indicators of abundance. Based upon a 1998 pup production estimate of 301,000, ACFM estimated the 1998 population size of harp seals under various assumptions of mortality for 1yr+ animals and pups. Assuming that the mortality of 1yr+ animals and pups were 0.1 and 0.3, respectively, the total 1998 population size was estimated at 2,223,000 animals.

There are indications that pup mortality rates can vary substantially in the White Sea region, and that in recent years, these rates have been very high. Furthermore, reproductive rates in this stock are lower than those observed in other harp seal stocks. Growth rates have declined and the age of maturity for both males and females has increased since the early 1960s. Given that historical estimates of abundance of this population are poorly documented, the 1998 pup production estimate is based on new methods for which no comparable data exists, and that no information on population trends is available, ACFM emphasize that a conservative approach be adopted in establishing harvests. The recent anecdotal evidence for high pup mortality rates would also provide support for a conservative approach.

In assessing sustainable, or replacement, yields, ACFM assumed mortality rates of 1yr+ seals to be 0.1, as it is the closest to that estimated for the Northwest Atlantic harp seal stock and results in a historical population that has been relatively constant since the 1950»s. Pup mortality was assumed to equal three times adult mortality rates. Recently documented reproductive rate data from the population were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate and the upper and lower 95% confidence limits of the 1998 pup production estimate. For each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenarioRecommended TACs
Pups1+
Lower confidence limit (243,000)
Only 1+050,100
Only pups96,1000
Point estimate (301,000)
Only 1+061,100
Only pups119,2000
Upper confidence limit (359,000)
Only 1+072,000
Only pups142,2000

ACFM also investigated the impact of possible increased pup mortality on the catch options by assuming that pup mortality equalled five times the 1yr+ mortality rate (0.5). Catch options based on the point estimate (301,000) then declined significantly. Catches of 1yr+ only decline from 61,000 to 31,600 while pup only catches are reduced from 119,000 to 76,000.

Other harvest scenarios than 1yr+ animals only or pups only are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1yr+ seal should be balanced by 2 pups if the pup mortality is 0.3, and by 2.5 pups if the pup mortality is assumed to be 0.5.

In its 1997 report, ACFM came to the conclusion that it was unable to assess the present state of the East Ice and White Sea stock of harp seals. The Working Group acknowledged that some variation in recruitment might have prevailed in this stock in recent years, but decided to maintain the 1989-1997 TAC of 40000 animals (ages not specified) also for 1998. With the new advise available from ACFM report, the majority of the Working Group recommend that this is followed and that a conservative approach be adopted in establishing the 1999 harvests. This implies a 1999 TAC of:

31,600 1yr+ animals or 76,000 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 2.5 pups.

The Working Group representative from the Russian fisheries industry (Antropov) expressed concerns with this increase in TAC from 1998 to 1999, and suggested a more stepwise approach starting with a 1999 TAC of:

20,000 1yr+ animals or 50,000 pups. If other harvest scenarios are chosen, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups, one 1yr+ seal should be balanced by 2.5 pups.

3.2.2 Other species

The Working Group agreed that commercial hunt of bearded seals should be banned in 1999, as in previous years, but it recommend to start catch under permit for scientific purposes to investigate results of long time protection.

4 Research program for 1999

4.1 Norwegian investigations

Provided harp seals invade the coast of North Norway also during winter in 1999, biological samples will be secured from animals taken as bycatches in Norwegian gill net fisheries.

Biological material, to establish age distributions in catches as well as reproductive status of the animals, will be collected from commercial catches both in the West Ice and in the East Ice also in 1999.

Studies of the ecology of harp and hooded seal pups in the East and West Ice will be continued in 1999. The long term aim of these investigations is to get a better understanding of the underlaying mechanisms determining the recruitment success from year to year for the two species. The implication of this seal pup project is biological sampling from approximately 600 harp seal pups in the East Ice and 600 harp seal pups and 600 hooded seal pups in the West Ice. Body condition data will also be secured from some of the adult seals taken in the commercial catches.

A project aimed to provide the data necessary for an assessment of the ecological role of West Ice harp seals throughout their distributional area of the Nordic Seas (Iceland, Norwegian, Greenland Seas) is planned to be initiated in 1999. Autumn, known to be the most intensive feeding period for harp seals in other areas, represents a substantial information gap with respect to distribution and ecology of this stock. A research cruise to the pack-ice in the Fram Strait between Spitsbergen and Greenland, presumably also along parts of the east coast of Greenland, is, therefore, planned to be conducted in September/October 1999. The objective will be to obtain data on distribution, diet and body condition from harp seals. If possible, also hooded seals will be collected in the same areas and for the same purposes.

4.2 Russian investigations

If necessary funding is obtained, Russian scientists plan the following activities in the White Sea: to study age structure of females on whelping and moulting grounds; to perform an aerial photographic survey of pups; to study the terms of female breeding; to carry out mass taggings of pups on whelping grounds; to continue the investigations on ecology (in particular interactions with important fish stocks) of the seals during breeding and moult; to continue the studies of distribution and migrations in the breding period (aerial surveys); to study the female age composition on the breeding grounds based on pelage colouring. An implication of the Russian research activities in the White Sea is a capture for scientific purposes of 3000 (including 500 pups) harp seals.

4.3 Joint Norwegian - Russian investigations

The successsful joint Norwegian-Russian 1996 project (and a similar project during harp seal breeding in 1995) with tagging of harp seals with satellite transmitters in the White Sea will be continued with final analyses of data and joint publication of results in 1999.

During the 1999 commercial catch season, attempts will be made to tag a number of harp seal pups in the White Sea. Norway will provide Dalton tags, while the tagging will be carried out by Russian scientists.

Upon request, forwarded during meetings of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission, one Russian scientist was invited to participate in scientific work on a Norwegian sealer during March-April both in 1997 and 1998 in the southeastern part of the Barents Sea. This Norwegian-Russian research cooperation is encouraged, e.g., by extending and invitation to Russian scientists to participate on Norwegian sealers in the East Ice and in the West Ice in 1999. This would enable coordinated and joint sampling of biological material. The Working Group recommendthat Russian scientists are offered the possibility to participate in Norwegian research activities in 1999 as described above.

For completion of the proposed Norwegian and Russian research programs, the following numbers of harp and hooded seals are planned to be caught under special permits for scientific purposes:

Area/species/categoryRussiaNorway
White Sea / Barents Sea (East Ice)
Whelping grounds
Adult breeding harp seal females5000
Harp seal pups5000
After breeding period
Harp seals of any age and sex20000
Greenland Sea (West Ice)
Whelping grounds
Adult breeding harp seal females0200
Adult breeding hooded seal females0200
Feeding grounds
Harp seals of any age and sex0200
Hooded seals of any age and sex0200

5 Other business

5.1

Russian scientists offers the possibility for Norwegian scientists to participate in harp seal investigations on the whelping grounds in the White Sea, and the Working Group recommend that Norwegian scientists respond positive to this kind invitation.

5.2

Scientists from SevPINRO offers the possibility for Norwegian scientists to come to Archangelsk in 1999 to start discussions for the development of population models for the harp seal stocks.

5.3

The northeast Atlantic stock of minke whales now counts about 110000 animals, and it is known to consume a substantial amount of fish. A joint Norwegian-Russian research program on the ecology of minke whales in REZ for the period 1999-2001 has been developed. Norway has approved the program which would imply the take in REZ of 60 minke whales for scientific purposes per year during the investigation period. The Working Group recommend that Russia assist in fulfillment of the program

6 Approval of report

The English version of the Working Group report was approved by the members on 12 November, 1998.

Vedlegg 9

Protokoll

Møte i det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren på Sortland 14. - 18. september 1998

På den 22. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, jfr. protokollen pkt 11.2, opprettet partene Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren.

Partenes delegasjoner fremgår av vedlegg 1.

Møtet ble avholdt i henhold til saksliste, jfr. vedlegg 2.

1 Åpning av møtet. Godkjenning av dagsorden

2 Utarbeidelse av forslag til felles norsk-russiske retningslinjer for stenging og åpning av fiskefelt

Det vises til oppdrag fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ref. punkt 1 i tilleggsprotokoll for den 26. sesjon. Partene har tatt utgangspunkt i eksisterende metodikk og instruks for stenging og åpning av fiskefelt og utarbeidet utkast til forslag til felles norsk-russiske retningslinjer for stenging og åpning av fiskefelt for bunnfiskarter og reke, jfr vedlegg 3.

3 Satellittsporing

3.1 Informasjon

Den norske part informerte om endringen av 17. juli 1998 i lov om saltvannsfiske m.v. som gir hjemmel til å innføre satellittsporing for posisjonsbestemmelse av fiskefartøy. Det ble også gitt en generell orientering om Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder satellittsporing. Videre ble det informert om den norske fremdriftsplanen for innføring av satellittsporing av fiskefartøy.

Den russiske part informerte om status når det gjelder innføring av satellittsporing. Herunder ble det orientert om et nytt satellittsporingssenter i Murmansk. Dette senteret vil være underlagt fiskeridepartementet i Moskva.

3.2 Vurdering av mulighetene for samarbeid vedrørende satellittsporing

Partene var enige om at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre tester med utveksling av sporingsinformasjon m.m., basert på det nord atlantiske format, mellom de respektive kontrollmyndigheter.

4 Etablering av felles omregningsfaktorer for hyse

Partene vurderte nye måleresultater for beregning av omregningsfaktorer for manuelt sløyd hyse med og uten hode, fremlagt av den russiske part. Partene var enige om at disse faktorene bekrefter de midlertidige faktorene som ble vedtatt på den 26. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon:

  • Manuelt sløyd hyse med hode: 1,14

  • Manuelt sløyd hyse uten hode (rund snitt): 1,40

Partene var enige om å foreslå at de midlertidige faktorene vedtas som felles, permanente faktorer til bruk ved beregning av ressursuttak og ved ressurskontroll for norske, russiske og 3. lands fartøy.

Partene var også enige om at inntil det foreligger et større datagrunnlag til utregning av omregningsfaktorer for maskinelt bearbeidede produkter av hyse, skal følgende faktorer benyttes ved beregning av ressursuttak og ressurskontroll for norske, russiske og 3. lands fartøy:

  • Sløyd uten hode uten ørebein: 1,65

  • Filet med skinn og bein: 2,65

  • Filet uten skinn og med bein: 2,95

  • Filet uten skinn og uten bein: 3,15

5 Planlegging av videre arbeid for fastsettelse av omregningsfaktorer for hyse

Partene finner det nødvendig å utføre ytterligere målearbeid for å fastsette permanente omregningsfaktorer for maskinelt sløyd hyse uten hode uten ørebein og maskinell hysefilet.

Partene planlegger å gjennomføre ett felles tokt på et norsk fartøy i perioden februar-mars 1999, med den hensikt å oppnå et tilstrekkkelig datamateriale for fastsettelse av omregningsfaktorer for ovennevnte produkter av hyse.

Partene var også enige om at det var nødvendig for den russiske part å fortsette arbeidet med fastsettelse av omregningsfaktorer for manuelt sløyd hyse uten hode (rett snitt).

6 Utveksling av informasjon om sorteringsrist

Den norske part informerte om Havforskningsinstituttets nylig avsluttede forsøk med enkel sorteringsrist SORT-V i norsk topanels torsketrål. Konklusjonen i rapporten er at risten gir samme seleksjonsresultater som SORT-X. Forsøkene viser ellers at enkel sorteringsrist SORT-V er mer brukervennlig og gir mindre slitasje på trålen enn SORT-X.

Den russiske part informerte om at sorteringsristene SORT-X og SORT-V ved fiske etter torsk og hyse ikke alltid gir det ønskede resultat. På denne bakgrunn har russiske forskere gjennomført forsøk med sorteringsrist av fleksibelt materiale og også gjennomført eksperimenter for å vurdere seleksjonsevnen i trålpose med «vindu» for seleksjon av fisk.

7 Utveksling av informasjon vedrørende omorganiseringer av de to lands fiskerimyndigheter

Den norske part informerte om den pågående omorganisering av Fiskeridirektoratets ytre etat. Dette innebærer opprettelse av 9 regionkontorer til erstatning for 5 distriktskontorer for kontrollverket og 9 fiskerisjefskontorer. Regionkontorene vil bli underlagt Fiskeridirektoratets nye avdeling for ytre etat.

Den russiske part orienterte om den pågående omorganisering av fiskerikontrollorganene i Russland.

8 Orientering om endringer i de to lands fiskeribestemmelser

Den norske part informerte om endringen av 17. juli 1998 i lov om saltvannsfiske m.v som bl.a. gir hjemmel til å pålegge fiskefartøy å betale omkostninger ved å ha observatører og inspektører om bord. Tilstedeværelsen av observatører og inspektører anses om bord som et viktig virkemiddel for å hindre dumping av fisk. Det ble også informert om endring av 23. juni 1998 i § 1 i forskrift om fremstilling for kontroll for utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i Norges økonomiske sone nord for 62° N, om pålagt fremstilling for kontroll selv om kontrollpunktmeldingen er annullert.

Den russiske part orienterte om at den russiske fiskeriloven var behandlet i stats Dumaen, men at det på grunn av omorganisering innen fiskeriforvaltningen vil bli behov for videre behandling av lovforslaget.

9 Samarbeid mellom norske og russiske fiskeriforvaltnings- og kontrollmyndigheter

Den etablerte informasjonsutveksling mellom Murmanrybvod, Kystvakten og Fiskeridirektoratet om forvaltning og kontroll er til stor nytte for partenes arbeid, og bør videreføres og videreutvikles.

Partene var enige om å fortsette praksisen med utveksling av observatører på hverandres fartøy i forbindelse med stenging og åpning av fiskefelt. Dette er spesielt viktig i en situasjon der partene skal utarbeide felles metode for stenging og åpning av fiskefelt.

Ordningen med deltagelse av russiske inspektører som observatører sammen med Fiskeridirektoratets inspektører, ved russiske fartøyers landinger i Norge, har gitt positive resultater og vil bli videreført som tidligere med 6 turer pr år.

Fra og med høsten 1994 er det årlig gjennomført felles seminar for norske og russiske fiskeriinspektører vekselsvis på Sortland og i Murmansk. I perioden 15.-17. september 1998 ble seminaret avholdt på Sortland. Slike seminar er en viktig del av samarbeidet mellom norske og russiske fiskerimyndigheter.

Fra og med 1995 har det vært årlige utvekslinger av inspektører som observatører om bord på Kystvakt Nords og Murmanrybvods fartøyer. Slike utvekslinger gir positive resultater. Den russiske part informerte om at det i år ikke har funnet sted en slik utveksling på grunn av omorganisering av Russlands fiskerikontrollorganer. Den 26. august 1998 ble det imidlertid gjennomført et møte mellom KV Volstad jr og oppsynsskipet Umbrina fra Murmanrybvod. Dette møtet fant sted i Smutthullet der de to fartøyene var til stede for å overvåke fiskeriaktiviteten. Det ble utvekslet fiskeriinformasjon og de russiske inspektørene var på besøk om bord i KV Volstad jr noen timer.

10 Eventuelt

På spørsmål fra den norske part ble det gitt opplysninger om det russiske makrellfisket i det internasjonale havområdet i Norskehavet. Det ble videre gitt opplysninger om det russiske forskningsfiske etter blåkveite.

11 Neste møte

Det var enighet om at en skulle avtale sted og tid for neste møte i utvalget etter møtet i Den blandete norsk-russiske kommisjon i 1998.

Sortland, 18.09.98
For de norskeFor de russiske
representantenerepresentantene
Lisbeth PlassaAlexander Zelentsov

Deltagerliste

For møtet i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren på Sortland 14. - 18. september 1998

Den norske delegasjonen:

  1. Lisbeth Plassa, underdirektør, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

  2. Geir Osen, sjef Kystvaktskvadron Nord

I tillegg deltok:

  • Einar Ellingsen, kontorsjef, Avdeling for kvalitetskontroll, Fiskeridirektoratet

  • Nina Dahl, 1. konsulent, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

  • Arild Gilja, 1. konsulent, Fiskeriøkonomisk avdeling, Fiskeridirektoratet

  • Jens Petter Hansen, fagkonsulent, Kontrollverket i Troms og Finnmark, Fiskeridirektoratet

  • Kjell Nederaas, forsker, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet

  • Tove Jensen Holmås, tolk

  • Geir Hønneland, tolk

  • Nina Olaussen, tolk

Den russiske delegasjonen:

  1. Aleksander Zelentsov, sjef for Murmanrybvod

  2. Ernst Lukmanov, laboratoriesjef, PINRO

I tillegg deltok:

  • Pavel Latyshev, senior statsinspektør, Murmanrybvod

  • Victor Mikhailov, sjefsteknolog, A/S Sevryba

  • Mikhail Sheveljev, laboratoriesjef, PINRO

Saksliste

For møtet i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren på Sortland 14. - 18. september 1998

1. Åpning av møtet. Godkjenning av dagsorden.

2. Utarbeidelse av forslag til felles norsk-russiske retningslinjer for stenging og åpning av fiskefelt.

3. Satellittsporing.

3.1 Informasjon.

3.2 Vurdering av mulighetene for samarbeid vedrørende satellittsporing.

4. Etablering av felles omregningsfaktorer for hyse.

5. Planlegging av videre arbeid for fastsettelse av omregningsfaktorer for hyse.

6. Utveksling av informasjon om sorteringsrist.

7. Utveksling av informasjon vedrørende omorganiseringer av de to lands fiskerimyndigheter.

8. Orientering om endringer i de to lands fiskeribestemmelser.

9. Samarbeid mellom norske og russiske fiskeriforvaltnings- og kontrollmyndigheter.

10. Eventuelt.

11. Neste møte.

Utkast til forslag til Felles norsk - russiske retningslinjer for stenging og åpning av fiskefelt for bunnfiskarter og reke

Retningslinjene gjelder ikke for permanent stengte fiskefelt.

Definisjon :

Med kontrollørmenes i disse retningslinjer: forskere, observatører, inspektører eller andre representanter for fiskeriforvaltningen.

1 Utvelgelse av fartøy

  1. Tokt gjennomføres med forskningsfartøy eller fiskefartøy med kontrollør om bord. Fartøyene må være utstyrt med trålredskap iht. gjeldende fiskeriregler for det aktuelle fisket.

  2. Fartøyet må være representativt for det type fiske som skal overvåkes, herunder lengde/størrelse, motorkraft, nødvendig instrumentering m.v.

  3. Fartøyets skipper og mannskap må ha gode kunnskaper om fisket som skal overvåkes, herunder fiskefelt/område og redskapshåndtering og må kunne vise til gode resultater i eget fiske.

2 Utvelgelse av område og tidsrom

  1. Områder velges ut fra følgende kriterier

    • områder hvor det erfaringsmessig er fisk under minstemål

    • opplysninger fra fiskere, inspeksjonsfartøy, forskningsinstitusjoner og fra egne observatører om bord på fiskefartøy

    • områder med en viss fiskeriaktivitet

3 Undersøkelser av fiskefelt

  1. Det tas trålhal (prøver) i områder med størst konsentrasjon av fisk og der en av erfaring vet at det er størst risiko for innblanding av fisk under minstemål.

  2. Trålhalene skal tas i det område hvor fisket pågår eller forventes å pågå og i tilstøtende områder.

  3. Trålhalenes varighet, fart og dybde skal være tilnærmet lik slik disse gjennomføres ved ordinært fiske. Det skal foretas trålhal både i den lyse og den mørke tiden av døgnet.

  4. Som grunnlag for stenging og åpning av fiskefelt må en påse at det er gjennomført tilstrekkelig antall trålhal.

4 Måling av fisk og reke

  1. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler (totallengde). Fisken måles i hele cm . Fra norsk side avrundes måleresultatet nedover.

  2. For reker måles total lengde eller carapax

    • Den totale lengden for reker er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen

    • Carapaxlengden regnes som avstand fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen

5 Prøvetaking av fangsten fra enkelthal ved fiske med torsketrål

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av fisk i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Av fangsten skal det måles minst 300 eksemplarer av de aktuelle fiskeslag tilfeldig utvalgt fra ulike steder i fangsten etter at den er tatt om bord.

    • Dersom totalfangsten er mindre enn 300 individer, måles hele fangsten av de aktuelle fiskeslag.

  3. Deretter beregnes andelen av fisk under minstemål av aktuelle arter i prosent for hvert enkelt trålhal. Opplysningene føres i fangstjournal, se vedlegg 3.3.

6 Prøvetaking av enkelthal ved fiske med reketrål

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av fisk og reke i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Kontrolløren skal påse at all fangst tas om bord.

    • Reke og bifangst (fisk) kan lett skilles i vann under ombordtaking av fangsten og når fangst blir tømt ut av trålposen. Det samme kan være tilfellet i mottaksbingen(e). Kontrolløren må påse at dette ikke skjer.

  3. All fisk av de aktuelle arter sorteres ut fra rekefangsten og telles.

  4. Kontrolløren(e) skal delta under sortering av hele fangsten.

  5. Ved stor bifangst av de aktuelle arter telles og veies representative delprøver av disse.

  6. Resultatene fra prøvene sammen med total vekt av både reker og de aktuelle bifangstarter, anvendes for å beregne innblanding av de aktuelle arter pr. 10 kg reke.

  7. Resultatene føres i fangstjournal, se vedlegg 3.4.

7 Prøvetaking for fastsetting av innblanding av reke under minstemål

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av reke i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Ta ut en eller flere tilfeldige prøver på ca. 1 kg.

  3. Prøven(e) lengdemåles for å fastslå prosenten av reke i vekt under minstemål.

    • Resultatet føres i fangstjournal, se vedlegg 3.4.

8 Åpning av stengte felt

  1. Stengte felt skal kontrolleres i nødvendig grad basert på erfaringer og forventninger om endring av størrelsessammensetningen av de aktuelle arter.

  2. Fiskefelt åpnes så snart nye undersøkelser viser at innblandingen av fisk under minstemål er lovlig.

9 Etterarbeid/beslutninger

  1. Koordineringsenheten vurderer informasjonen fra undersøkelsene fortløpende, og når en finner grunnlag for det, tilråder en stenging eller åpning av felt (område). Hovedelementene i vurderingen er;

    • antall trålhal og spennvidden i resultater (max og min verdier)

    • størrelsen på geografisk dekningsområde (areal)

    • fiskeriaktivitet i aktuelt område

    • endringer av fiskeriaktiviteten i området som overvåkes

    • erfaringer i aktuelt område fra tidligere år

  2. Eventuelle forslag om stenging eller åpning blir oversendt fra koordineringsenheten til besluttende myndighet så snart som mulig innen samme dag. Forskrift utarbeides uten ugrunnet opphold. Stenging/ åpning vil deretter bli meddelt fiskerene over radio umiddelbart etter at beslutningen er tatt.

  3. For å hindre fangsting med ulovlig innblanding av fisk under minstemål, i tilfeller hvor det er viktig at det fattes en rask beslutning, kan det fra norsk side opprettes et «henstillingsområde». Fra russisk side kan det fattes vedtak om kortsiktig stenging av 3 dagers varighet. Slike beslutninger treffes av inspektør på fiskefeltet.

  4. Beslutningen om å åpne et stengt fiskefelt fattes av det samme organet som besluttet stenging.

10 Utveksling av opplysninger/notifisering av vedtak

  1. Vedtak om stenging eller åpning av fiskefelt trer i kraft 7 dager etter at partene har informert hverandre om vedtaket.

  2. Vedtak om stenging og åpning trer i kraft straks for de fartøy som mottar informasjon om vedtaket direkte fra fiskerimyndighetene.

Punktene 1 -10 ovenfor er felles norsk-russiske retningslinjer.

I tillegg til dette følger russisk vedlegg om nasjonale retningslinjer, se vedlegg 3.1. Den norske part kan vedlegge nasjonale retningslinjer på et senere tidspunkt.

Vedlagt følger også skjema «Vurderingsgrunnlag for stenging og åpning av fiskefelt», vedlegg 3.2.

Vurderingsgrunnlag for stenging og åpning av fiskefelt

Figur 1.1 

Figur 1.1

Vedlegg 10

Programme of joint Russian-Norwegian investigations in 1999

1 Planning, coordination and evaluation of results

Investigations to be carried out in accordance with national programmes. Planning, coordination, conducting of the investigations, exchange of specialists and data to be agreed upon between the institutes involved. Specialists from PINRO, IMR and FF (Fiskeriforskning, Tromsø), will meet 22-25 March 1999 in Murmansk to exchange data and discuss the results of surveys and investigations in 1998/1999, to coordinate programme of surveys for the rest of the year 1999. Appropriate techniques for the forthcoming surveys will be discussed and agreed upon, as well as processing of biological and acoustic data and subsequent reporting in joint papers. Information related to cruises conducted prior to the appointed meeting in spring 1999 will be exchanged by correspondence.

The preliminary programme for joint and separate surveys in 1999 is given below.

2 Investigations on abundance, distribution, «predator-prey» relations and ecology of commercial species in the Barents Sea and Spitsbergen area

The institutes of Russia and Norway will continue monitoring of the main fish stocks in the Barents Sea and Spitsbergen area. Studies of multispecies interactions will also continue, with emphasis on the interrelation between the stocks of cod, herring, shrimp and capelin.

Data from the surveys listed below will be reported to the following ICES Stock Assessment Working Groups:

  • ICES Arctic Fisheries WG

  • ICES Northern Pelagic and Blue Whiting WG

Russian surveys:

01.01 - 15.01T/V «F:Nansen» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, study of «predator-prey» relations, oceanography.
01-02 - 28.02R/V «Olaine» - joint Russian-Norwegian trawl-acoustic survey of demersal fish in REZ, oceanography
05.01 - 20.03R/V «Prof.Marti» - Capelin, young herring, oceanography
01.01 - 28.03R/V «Vilnyus» - Capelin, young herring, oceanography
20.02 - 22.031 rented ship - Experimental fishing for capelin to monitor the stock
01.10 - 30.113 rented ships - Monitoring of capelin distribuion
10.04 - 10.05R/V F. «Nansen» - Trawl-acoustic survey of redfish, «predator-prey» relations, oceanography
01.01 - 31.121 rented longliner - Wolffish, plaice, redfish, Greenland halibut, cod, haddock, skates, grenadier. Collecting of fishing and biological data. Comparative testing of fishing gear.
15.04 - 15.051 rented ship - Collecting catch per effort data, distribution of redfish
10.08 - 10.10R/V «Nansen» - 0-group fish survey, multispecies survey for pelagic fish, oceanography, pollution
10.08 - 10.10R/V «Atlantida» - Survey of 0-group fish, multispecies trawl-acoustic survey, oceanography, pollution
01.09 - 30.09MI-0352 «Nerei» - joint Russian-Norwegian trawl survey for young Greenland halibut in the Spitsbergen area and Franz-Jozef Land
15.10 - 31.12R/V «F.Nansen» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, study of «predator-prey» relations, oceanography, pollution
- 31.12R/V «Atlantida» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, study of «predator-prey» relations, oceanography, pollution
01.01 - 31.121 rented ship - Trawl survey of Greenland halibut, «predator - prey» relations study, collecting of fishing and biological data, comparative testing of fishing gear
01.01 - 31.12R/V «Persey-III» - Study of «predator-prey» relations, study of fish diet, collecting of fishing and biological data.

Norwegian surveys:

Cod and other demersal species:

a) The winter survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)

Objective: Abundance estimation, multispecies relations

27.01 - 23.02R/V G.O.Sars
27.01 - 23.02R/V Johan Hjort
29.01 - 26.02Rented trawler

b) The Lofoten survey

Objective: Abundance estimation of spawning stock (cod), maturity and fecundity studies.

22.03 - 06.04R/V G.O. Sars

c) The autumn survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)

Objective: Abundance estimation and multispecies relations.

28.07 - 19.08R/V Johan Hjort
28.07 - 25.08R/V Michael Sars
26.07 - 31.08Rented trawler

d) The O-group survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone, joint Norwegian-Russian survey).

Objective: Abundance estimation of O-group and other species.

20.08 - 08.09R/V Johan Hjort

Greenland halibut

a) CPUE time series

Objective: Extension of CPUE time series from earlier commercial fisheries.

19.05 - 30.05Two rented trawlers
20.09 - 30.09Two rented vessels (gillnetter, longliner)

b) Bottom trawl survey

Objective: Abundance estimation.

02.08-24.08One rented trawler

c) Young fish survey (North of Spitsbergen including Russian Economic Zone, from 1999: joint Norwegian-Russian survey).

Objective: Abundance estimation of northern young fish component.

31.08 - 16.09One rented trawler.

Capelin and juvenile Norwegian spring spawning herring

a) The capelin larvae survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)

Objective: Abundance estimation of capelin larvae and juvenile herring.

05.06 - 05.07R/V Michael Sars

b) The capelin survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone, joint Norwegian-Russian survey).

Objective: Abundance estimation of capelin.

09.09 - 10.10R/V G.O. Sars
09.09 - 07.10R/V Johan Hjort

With reference to the poor status of the Greenland halibut stock, each party should restrict the quantity taken for research purposes to a minimum level.

3 Investigations on status and distributions of stocks, «predator-prey» relations and ecology in the Norwegian Sea and adjacent areas off the Norwegian Coast

Data from the surveys listed below will be reported to the ICES Northern Pelagic and Blue Whiting WG.

Russian surveys:

05.01 - 01.04R/V «M.Verbitsky» - Study of spawning and postspawning migrations of herring
15.05 - 15.06R/V «F. Nansen» - Survey of juvenile herring in the Barents Sea, study of summer migrations of herring in the Norwegian Sea
10.07 - 15.10R/V «M. Verbitsky» - Study of summer/automn migrations of mackerel, blue whiting, herring.

Norwegian surveys:

Norwegian spring spawning herring.

Objectives: Abundance estimation, distribution, migration and school dynamics.

04.01 - 26.01R/V G.O. Sars (Vestfjord)
15.02 - 22.03R/V Michael Sars (Norwegian coast, spawnoing grounds)
28.04 - 03.06R/V G.O. Sars (Norwegian Sea)
21.07 - 22.08R/V G. O. Sars (Norwegian Sea)
01.12 - 27.12R/V Johan Hjort (Vestfjord)

4 Blue whiting

Norwegian surveys:

The blue whiting survey.

Objective: Abundance estimation

Reporting to: ICES Northern Pelagic and Blue Whiting WG

19.03 - 26.04R/V Johan Hjort (West of Ireland)

5 Coastal cod

The Parties will continue the investigations according to national programmes. Results of the investigations will be presented at the joint scientist meeting in spring 1999.

Norwegian surveys:

26.10 - 21.11R/V Jan Mayen (Norwegian coast)

6 Shrimp

Investigations on shrimp ( Pandalus borealis) will continue within the framework of the agreement between PINRO and FF. The programmes will be discussed at the joint scientist meeting in spring 1999. Survey results will be discussed and data exchanged at a meeting in Tromsø in June 1999. During this meeting a joint paper on shrimp in the Barents Sea and Spitsbergen area shall be prepared for presentation at the joint NAFO/ICES Symposium in Halifax in 1999. This shrimp stock is the basis for an important commercial fishery. The shrimp fishery affects commercially important fish species which are taken in large quantities as by-catch, mainly as juveniles. Furthermore, the shrimp is as a prey a part of the multispecies complex of the area. Currently all methods and models for shrimp are developed on a bilateral basis. The objective of many years» research is to provide advice on management of the shrimp, seen in context with the by-catch problems and multispecies aspects.

Russian surveys:

15.04 - 20.061 rented vessel - Trawl survey of shrimp

Norwegian surveys:

19.04 - 06.05R/V Jan Mayen (Barents Sea)
05.08 - 17.08R/V Jan Mayen (Spitsbergen)

7 By-catch in the shrimp fishery

Joint research of by-catch of cod, haddock, Greenland halibut and redfish in the shrimp fishery will continue in 1999 and results will be discussed at a joint meeting of scientists in spring 1999.

8 King crab (Paralithodes camtschatica)

Scientists from both countries will continue investigations of king crab. The Parties will organize cruises to study the status of the king crab population in Russian and Norwegian waters. If necessary, the Parties will exchange specialists during such cruises. Tagging experiments, studies on larvae and young crab distribution, by-catch of crab in other fisheries, stomach-content analyses will continue. Specialists from PINRO, IMR and FF will explore new methods of investigations and discuss possible regulatory measures for the king crab fishery. The Parties intend to continue research of king crab during experimental fishing based on research quota. Reporting: As for previous years, the investigations on King crab will be reported to the Mixed Russian-Norwegian Fisheries Commission, including a joint stock assessment report.

Russian surveys:

01.04 - 30.041 rented ship - King crab investigations on spawning grounds. Larvae, young crabs, recruitment, tagging
20.08 - 20.091 rented ship - King crab distribution, abundance estimation, tagging
22.09 - 31.121 rented ship - Experimental fishing of king crab along the Kola coast

Norwegian surveys:

01.01 - 31.08Rented vessel, (Varanger, sample fishing with traps once per month)
01.05 - 14.05R/V Johan Ruud, (Finnmark, biological sampling, tagging)
17.07 - 16.08R/V Fjordfangst, (Finnmark, abundance estimation, tagging, methodology)
15.09 - 29.09R/V Johan Ruud, (Finnmark, biological sampling, tagging)
Oct.-Dec.Experimental fishery, (Finnmark, abundance estimation, biological data)

9 Fishing gear selectivity

The Parties will continue investigations of different sorting systems to improve the size- and species selectivity in the Barrents Sea fisheries. The Russian Party will undertake investigations on selectivity of sorting systems of «flexible» type allowing escapement of under-sized fish. Research plans and results will be discussed during the joint scientist meeting in spring 1999.

10 Inraction between marine organisms in the Barents Sea

The Parties will:

  • continue the work on establishing a Russian -Norwegian database on the stomach contents of marine organisms in the Barents Sea;

  • continue to discuss a possibility of establishing common method to estimate the abundance and age composition of the cod prey

  • take part in establishing database of retrospective data from field analysis of fish diet;

  • continue the exchange of biological and fishing data for multispecies modelling;

  • continue joint work on merging multispecies models MULTSPEC and BORMICON

  • agree upon a programme of exchange of scientists.

11 Oceanographic investigations

Oceanographic investigations in the Barents and Norwegian Seas will continue in accordance with the existing international, bilateral and national programmes. Data on measurements of vertical profiles of water temperature and salinity obtained during joint surveys will be presented at the joint scientist meeting in spring 1999. After validation and corrections these data will be exchanged. Joint research of Calanus will be undertaken and their intake by fish assessed. Results will be presented at the ICES Symposium in Tromsø in August 1999.

12 Monitoring of the Barents Sea pollution

PINRO and IMR will continue monitoring of pollution in the Barents Sea in accordance with national programmes. Scientists from these Institutes intend to discuss and exchange results from pollution research in the Barents Sea for 1998 at the joint scientist meeting in spring 1999.

13 Study of fish age and growth

The cooperation on establishing an international historical data base on fish length and weight by age as well as on fishery statistics archived in PINRO and IMR will be continued. The exchange of age reading specialists and otolith samples between PINRO and IMR will continue.

14 Marine mammals

Studies of the ecology of harp- and hooded seal pups in the West Ice and harp seal pups in the East Ice will be conducted on commercial sealers. Biological material will also be collected from adult seals. Exchange of scientists between Norway and Russia in these investigations is planned. Ecological studies of harp and hooded seals will be conducted in the northern pack ice areas of the Greenland Sea.

Studies of the feeding habits of minke whales off the coast of Finnmark and (if permitted by Russia) in the REZ of the southern Barents Sea will be conducted, adressing the response of minke whales to abundance, distribution and relative composition of prey species.

Norwegian surveys:

Objectives: Abundance estimation, ecological studies, demography.

Reporting to: IWC, ICES, NAMMCO

18.03-06.04R/V Jan Mayen, (Greenland Sea, biological studies, harp- and hooded seals)
23.03-20.04Sealer (East ice, biological sampling, harp seals)
22.03-15.05Sealer (West ice, biological sampling of harp and hooded seals)
10.05-25.05R/V Jan Mayen, (Greenland Sea, satellite tags, harp seals)
25.05.-10.06R/V Jan Mayen, (Coast of Finnmark, prey abundance and preference of minke whales).
20.05-26.06Three whalers, (Coast of Finnmark, minke whale, biological sampling)
01.07-10.08Rented vessels (Greenland Sea, west of Spitsbergen, abundance estimation of minke whale).

15 Russian-Norwegian Symposium

The 8th Joint Russian-Norwegian Symposium «Harvest strategies for Barents Sea fish stocks» will be held in Bergen, Norway, 17-18 June 1999. The symposium will include participation from scientists, managers and representatives from the fishing industry in Norway and Russia.

Vedlegg 11

Preliminary symposium program management strategies for the fish stocks in The Barents sea

The 8th Norwegian-Russian Symposium

Bergen, Norway

17-18 June, 1999

Background and aim

Recognising the need to develop long term strategies for the management of the joint fish stocks in the Barents Sea, the Mixed Russian-Norwegian Fisheries Commission decided that the theme for the 8 th Norwegian-Russian Symposium should be: «Management Strategies for the Fish Stocks in the Barents Sea», aiming at:

  • Increase the knowledge and stimulate discussion about the fish stocks in the Barents Sea.

  • Transmit knowledge on the medium and long term consequences of fishing on: a) average yield (catch in tonnes), b) economic yield (net value of catch), c) stability in yield.

PROGRAM

Session 1: The Ecosystem of the Barents Sea

Focus on: oceanography, primary and secondary production and overview of the commercially important fish stocks of the Barents Sea. Pollution levels in the Barents Sea and possible consequences for the marine life. Description of the capelin stock as a key stock in the ecosystem.

Suggested speakers:

  • Oceanography, primary/secondary production V. Borokov, H. R. Skjoldal

  • Overview, fish stocks M. Shevelev, S. Tjelmeland

  • Capelin as key species J. Hamre

Session 2: Management advice

Focus on: «state of the art advice» from ICES with Northeast Arctic Cod as case species. How do scientists produce their advice: which surveys are conducted, which surveys are conducted, which indeces are calculated, what are the major uncertainties and corresponding risks involved when presenting a stock assessment. Consequences of short term versus long term choice of exploitation rate (TAC).

Suggested speakers:

  • Retrospective review of management advice and corresponding TACs O. Nakken

  • Basis for stock assessment and management advice S. Mehl, N. Yaragina

  • Exploitation strategies and harvest control rules D. W. Skagen, S. Tjelmeland, V. Tretyak

Session 3: Management objectives

Which objectives do representatives from the fishing industry/fleet find important to fulfil

when deciding on TAC levels? Which objectives do fisheries managers find important when fixing management strategies?

Suggested speakers:

  • From the management: P. Angelsen, P. Gullestad, J. Williams, NN-Russia

  • From the industry: V. Boderenko, G. Olsen, B. Tisckov, K. Vartdal

Session 4: Simulation scenarios for harvesting the Barents Sea

Focus on simulation studies with aim to show biological and economic consequences of different management strategies (fixed TAC, fixed F, etc.)

Suggested speakers:

  • Consequences of various TAC strategies T. Jakobsen, P. Sandberg

  • Bioeconomic consequences O. Flåten, S. I. Steinshamn, A. Vasilyev

Scientific Programme Committee

  • Fisheries research: Å. Bjordal, V. Shleinik (co-conveners)

  • Fisheries management: A. Okhanov, P. Sandberg

  • Fishing industry: V. Gorokhov, J. B. Jørgensen

  • Secretary: Å. L. Pedersen

Symposium Steering Committee

G. KjønnøyV. Sokolov
P. GullestadY. Myasnikov
O. ByeG. Tisckov

Local Organizing Committee

S. Mehl,K. Ø. Toft,B. Røttingen

Proceedings Editor

S. A. Iversen,T. Jakobsen
Til forsiden