5 Tillegg til St. meld. nr. 5 (2002-2003)

Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 2001 - 1. halvår 2002

1 Innledning

Nordisk Råd kan i 2002 feire sitt 50-års jubileum. Målet med det nordiske samarbeidet var og er at det skal være til nytte for innbyggerne i Norden. I rådets startfase ble nytten raskt dokumentert ved etableringen av et felles nordisk arbeidsmarked, en nordisk sosialkonvensjon og en avtale om en passunion. Utviklingen av samarbeidet i de første 40 år strakte seg ut over alle områder og sektorer. Det eneste område som var unntatt fra det formelle samarbeidet var sikkerhets- og utenrikspolitikk. Imidlertid var den internasjonale utvikling helt avgjørende for hvorledes det nordiske samarbeidet vokste frem. Dette er også dokumentert i delegasjonens jubileumsskrift «Stortinget og Nordisk Råd 1952-2002: Økonomisk samarbeid - Norden-Europa».

Av vital betydning for det nordiske samarbeidet var inngåelsen av Helsingforsavtalen i 1962.

Den la grunnlaget for et solidarisk og forpliktende nordisk samarbeid. De etterfølgende 20 år karakteriseres ved inngåelse av nordiske konvensjoner som den nordiske språkkonvensjon og etableringen av en rekke nordiske institusjoner, hvorav kanskje den mest vellykkede er Nordisk Investeringsbank som nå årlig gir større overskudd til de fem nordiske eierland enn hva disse bevilger til det nordiske samarbeidet.

I de siste 10 år har rådet gjennomgått større forandringer enn tidligere i sin historie. De dramatiske forandringene i omverdenen som innledet nittiårene, påvirket rådet umiddelbart. Kontakter ble raskt etablert med de parlamentariske miljø i de baltiske land og etter hvert også i Russland. Rådet innledet et aktivt samarbeid med Baltisk parlamentarisk forsamling, tok initiativet til et Arktisk parlamentarisk samarbeid samtidig som rådet også konsoliderte det parlamentariske østersjøsamarbeid. De internasjonale omveltninger førte også til at det i Helsingforsavtalen ble innskrevet at sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk kunne drøftes i det nordiske samarbeid. Den internasjonale dimensjon for det nordiske samarbeidet ble ytterligere understreket ved inngåelse av EØS-avtalen, og senere ved at Finland og Sverige ble medlemmer av EU.

Organisasjonsmessig førte dette til at fra januar 1996 ble rådets arbeid fordelt på 3 geografisk inndelte utvalg: Nordenutvalget, Europautvalget og Nærområdeutvalget. Denne organiseringen holdt i seks år. Med tanke på at de baltiske land i nær fremtid ventelig ville bli medlemmer av EU, nedsatte Nordisk Ministerråd en «vismannsgruppe» i 1999 for å se på utviklingsmuligheter og tendenser i begynnelsen av det nye årtusen. Nordisk Råd og ministerrådet nedsatte i fellesskap en strategiarbeidsgruppe som til sesjonen i 2001 fremla rapporten «Ny nordisk dagsorden». I denne rapporten ble det klart understreket at globaliseringen fører til at problemene på en rekke saksområder bare kan løses gjennom kontakt landene imellom og ved internasjonale organisasjoner. Eksempler på dette er matvaresikkerhet, miljøspørsmål samt menneskelige rettigheter. Med andre ord ville utviklingen kreve både faglig tyngde og vilje til å se saksområder og mulige løsninger i et større internasjonalt perspektiv.

Disse tanker førte til at rådet fra januar 2002 gikk tilbake til en utvalgsstruktur av mer tradisjonell karakter, med 5 utvalg. Rådets presidium skal fortsatt ha ansvaret for utenrikspolitiske spørsmål og sørge for koordineringen av arbeidet mellom utvalgene. Denne organisasjonsmodellen vil også gjøre det lettere å få de nordiske element til å bli en del av arbeidet i de nasjonale parlament, og omvendt, at nasjonale saker som har en nordisk dimensjon kan prøves i Nordisk Råd. Delegasjonen vil følge opp denne saken.

Utfordringene for det nordiske samarbeidet er hvorledes Norden kan bli et bedre sted for innbyggerne, og hvorledes nordiske verdier og vurderinger kan få innpass i annet internasjonalt samarbeid. I første rekke tenkes det her på Europaunionen. Her skal bare nevnes at våren 2001 avga statsministrene i Danmark, Finland og Sverige en erklæring om å bedre den nordiske koordineringen før viktige møter i EU. Norge kan for sin del bruke Nordisk Ministerråd som en viktig kanal i dette arbeidet.

Nordisk Råd har i lang tid etterlyst initiativ fra Nordisk Ministerråd om å få fjernet de grensehindringer som finnes mellom de nordiske land særlig hva gjelder folks muligheter for å bo og arbeide i annet nordisk land. Rådet la selv frem en rapport i 1999 om et grenseløst Norden. Under det finske formannskapet i 2001 er det imidlertid blitt fremlagt en interessant rapport om nordboeres rettigheter. Et aktivt arbeid er nå i gang både på ministerrådssiden og fra rådets side om å få frem konkrete forslag til rådets jubileumssesjon i oktober i Helsingfors.

Delegasjonen har arbeidet aktivt med disse problemstillinger og arrangerte i mai et seminar med stor deltakelse fra frivillige organisasjoner for å få konkretisert problemene og om mulig prøve å finne løsninger på disse.

Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 2002

May-Helen Molvær Grimstad

delegasjonsleder

2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer, samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet, og fremmer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for det kommende året.

Rådets organisasjon frem til 31.12 2001.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten.

Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har tre utvalg, Nordenutvalget (30 medlemmer), Nærområdeutvalget (22 medlemmer) og Europautvalget (22 medlemmer).Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings- og ministerforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål. Fra 1. januar 2002 er rådets tre utvalg erstattet av fem fagutvalg.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 5 medlemmer.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentantene utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringens utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt sin partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvar for møtene. I 2002 har Norge formannskapet i ministerrådet.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Svein Ludvigsen er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hans sekretariat.

Internett adressen til de nordiske hjemmesider: www.norden.org

E-post adressen til delegasjonen: nordiskrad.postmottak@stortinget.no

3 Delegasjonens sammensetning

Delegasjonens sammensetning på utvalg, komité og presidium for perioden 1. juli til 3. september 2001 er som omtalt i St.meld. nr. 56 (2000-2001).

Stortinget valgte den 26 oktober 2001 flg. delegasjon til Nordisk Råd:

Stortingsrepresentant Berit Brørby (A)

Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg (A)

Stortingsrepresentant Aud Gaundal (A)

Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (A)

Stortingsrepresentant Britt Hildeng (A)

Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen (H)

Stortingsrepresentant Julie Christiansen (H)

Stortingsrepresentant Trond Helleland (H)

Stortingsrepresentant Oddvard Nilsen (H)

Stortingsrepresentant Raymond Robertsen (H)

Stortingsrepresentant John I. Alvheim (FrP)

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (FrP)

Stortingsrepresentant Thore A. Nistad (FrP)

Stortingsrepresentant Inge Ryan (SV)

Stortingsrepresentant May Hansen (SV)

Stortingsrepresentant Lena Jensen (SV)

Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad (KrF)

Stortingsrepresentant Jan Sahl (KrF)

Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen (Sp)

Delegasjonen konstituerte seg i delegasjonsmøte samme dag og foretok flg. valg som gjaldt fram til 31 desember 2001:

Stortingsrepresentant Berit Brørby (A) delegasjonens leder

Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad (KrF) delegasjonens nestleder

Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (A)

Stortingsrepresentant Trond Helleland (H)

Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen (H)

Stortingsrepresentant John Alvheim (FrP)

Stortingsrepresentant Inge Ryan (SV)

Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen (Sp)

Suppleringsvalg foretatt av Nordisk Råds presidium 29. oktober 2001

Presidiet 13 medlemmer

Brørby, Berit (A)

Grimstad, May-Helen Molvær (KrF)

Nordenutvalget 30 medlemmer

Hildeng, Britt (A)

Gaundal, Aud (A)

Hansen, May (SV)

Korsberg, Øyvind (FrP)

Lyngstad, Arne (KrF)

Andersen, Anne Berit (H)

Enoksen, Odd Roger (Sp)

Europautvalget 22 medlemmer

Stoltenberg, Jens (A)

Christiansen, Julie (H)

Helleland, Trond (H)

Nistad, Thore A. (FrP)

Sahl, Jan (KrF)

Ryan, Inge (SV)

Nærområdeutvalget 22 medlemmer

Kristoffersen, Asmund (A)

Jensen, Lena (SV)

Alvheim, John (FrP)

Nilsen, Oddvard (H)

Robertsen, Raymond, (H)

Kontrollkomiteen

Gaundal, Aud

På rådets 53. sesjon i København ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer med virkning fra 1 januar 2002, som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Brørby, Berit (A)

Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)

Hildeng, Britt (A)

Helleland, Trond (H)

Jensen, Lena (SV)

Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)

Stoltenberg, Jens (A)

Lyngstad, Arne (KrF) leder

Grimstad, May-Helen Molvær (KrF)

Andersen, Anne Berit (H)

Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer)

Kristoffersen, Asmund (A) leder

Christiansen, Julie (H)

Ryan, Inge (SV)

Korsberg, Øyvind (FrP)

Velferdsutvalget (15 medlemmer)

Gaundal, Aud (A)

Sahl, Jan (KrF)

Nilsen, Oddvard (H)

Hansen, May (SV)

Alvheim, John I. (FrP)

Næringsutvalget (14 medlemmer)

Enoksen, Odd Roger (Sp)

Robertsen, Raymond (H)

Nistad, Thore A. (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Gaundal, Aud (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Brørby, Berit (A)

På grunn av forfall til delegasjonen til Nordisk Råds 53. sesjon, møtte vararepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve og Bendiks H. Arnesen.

Med virkning fra 1 januar 2002 ble stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad valgt til delegasjonens leder, og Odelstingets visepresident Berit Brørby ble valgt til delegasjonens nestleder.

4 Nordisk Råds 53. sesjon

4.1 Statsministrenes redegjørelse

Statsminister Kjell Magne Bondevik innledet med å presentere Norges formannskapsprogram for år 2002 «Morgendagens Norden», som har tre prioriterte områder: Barne- og ungdomspolitikk, matvaretrygghet, og oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.

Regjeringen ønsker å invitere til et bredt ministermøte for å diskutere samarbeidet, ansvaret for og prioriteringen av barn og unge. Regjeringen ønsker å utvikle den tverrsektorielle handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid for år 2001-2005 «Norden i et nytt årtusen». Formannskapet vil fokusere på fattige barnefamiliers livsvilkår. Arbeidet skal fremme interesse, kunnskap og respekt mellom folk med ulik sosial og etnisk bakgrunn i Norden. Formannskapet ønsker også å utvikle det nordiske samarbeidet om minoritetspolitikk gjennom ideer og erfaringsutveksling. Ministerrådet vil iverksette tiltak rettet mot barn og ungdoms helse og livsvilkår i Nordvest- Russland og Baltikum, og på den måten forsterke og synliggjøre samarbeidet med regionale internasjonale aktører som Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd.

På utdanningsområdet skal arbeidet føres videre slik at alle nordiske elever, studenter og unge forskere får samme muligheten til å ta utdanning i de nordiske land. Tre eller fire

«Centers of Excellence» for såkalt fremragende forskning vil bli etablert i 2002.

Matvaresikkerhet er det andre satsingsområdet i formannskapsprogrammet. Statsminister Bondevik sa at de nordiske land, som store matvareprodusenter, må forbedre dialogen mellom produsenter, konsumenter og myndigheter. En felles nordisk plattform på sikkerhetsområdet hva angår matvarer, vil styrke nordisk innflytelse i internasjonale forhandlinger.

Et nytt konsumentpolitisk handlingsprogram som øker konsumentenes innflytelse på utformingen av matvarepolitikken skal utarbeides. På matvareministermøtet i 2002 skal et forslag til handlingsprogram for økt matvaretrygghet legges fram.

Det tredje prioriterte området i formannskapsprogrammet er oppfølgingen av den nordiske 20-årsstrategien for bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene. Statsminister Bondevik understreket at Norden, som en av de første regioner i verden, gjennom strategien har fått en felles plattform for hvordan vi kan møte miljøutfordringene. Hovedansvaret ligger hos de enkelte nordiske land og selvstyrte områder, men en fremgangsrik oppfølging forutsetter at også lokale myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner tar ansvar. På Nordsjøkonferansen i Bergen i 2002 vil regjeringen ta det første skrittet mot en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. Konferansen skal også brukes til å sette press på Storbritannia med tanke på radioaktive utslipp fra Sellafieldanlegget.

Med den nordiske strategien som utgangspunkt skal man arbeide for felles initiativer til FN-toppmøtet i Johannesburg høsten 2002, som er en oppfølging av Rio-konferansen i 1992.

Formannskapet omfatter mer enn disse tre hovedområdene, bl.a. samarbeid på det rettslige området under rubrikken «Rettsstaten Norden». Rettsstaten er en viktig del av vår kulturarv og står overfor nye utfordringer blant annet i forhold til informasjonssamfunnet, bekjempelse av terrorisme, og annen grenseoverskridende kriminalitet. Det strafferettslige samarbeidet skal også omfatte tiltak mot organisert kriminalitet og handel med barn og kvinner. Statsminister Bondevik sa at regjeringen i formannskapsperioden vil vurdere initiativ til internasjonale konvensjoner og domstoler, ytringsfrihet, minoritetsbeskyttelse, bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, offerets stilling i en straffeprosess, straffeutmålingsnivå og alternative sanksjoner til straff. Norden bør bidra til å bygge opp rettslige institusjoner i nærområdene. Det uformelle samarbeidet omkring forberedelser og gjennomføringer av regelverket innen EU og EØS fortsetter som før. De nordiske statsministrene møtes i forkant av Det Europeiske Råds møter, og nordiske kommuner deltar aktivt i EUs Interreg-program både innen EU og blant kandidatlandene.

I likhet med de fleste talerne tok statsminister Bondevik opp terroristangrepene i USA, som han betegnet som et angrep på demokratiet og menneskeverdet, og dermed også på vårt åpne nordiske samhold. I kampen mot terrorismen må de nordiske land identifisere nye måter å samarbeide på, og samle seg om tiltak for å beskytte befolkningen.

En mulighet er bedre beredskap mot biologiske og kjemiske våpen, og statsminister Bondevik ønsket derfor den danske statsministers forslag om samarbeid omkring laboratorieanalyser og beredskapslager for vaksine velkommen. For å nå tak i de underliggende årsakene til terrorisme vil Norge ta initiativ til at spørsmålet om en nordisk ressursbank og et nordisk fond for konfliktforebyggende virksomhet blir vurdert.

Sveriges statsminister Gøran Persson innledet med å berømme det norske formannskaps-programmet og den finske styring av de nordiske institusjonene i løpet av året som har gått. Statsminister Persson understreket at man i den nordiske kretsen, i stor utstrekning, har felles betraktninger om terroraksjonene i USA og støtter FN. FN har styrket sin stilling og ifølge Persson har angrepet på Afghanistan skjedd innenfor folkerettens rammer. Den støtten som ble gitt til USAs rett til å forsvare seg selv innen FNs regelverk har også hatt en sterk innvirkning på den innenrikspolitiske debatten i landet. Dersom demokratiene ikke hadde maktet å stoppe terroristene, vil terroristene stoppe demokratiene, sa Persson.

Statsminister Persson sa at han så frem til diskusjonen i Johannesburg i 2002 som en ny dialog mellom syd og nord. Toppmøtet berører ikke bare miljøspørsmålene men også handelspolitikk, bistandsspørsmål, skyldavskriving og internasjonal rett. Persson henviste også til at Danmarks regjering forbereder store initiativ under sitt formannskap i EU - en global deal.Persson ønsket de baltiske lands samarbeid i EU velkommen.

Utenriksministrenes redegjørelse

Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja redegjorde først for globaliseringen sett i lys av endringen i vårt sikkerhetsgrunnlag og retts- og velferdsstaten, før han gikk inn på aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold hvor den nordiske innsatsen hadde vært betydelig.

Etter hendelsene den 11. september 2001 i USA må sikkerheten anses som global i sin natur, og som et mer omfattende og helhetlig begrep enn tidligere. Trusselen mot vår felles sikkerhet må bekjempes gjennom et så bredt som mulig internasjonalt fellesskap, med FN i en sentral rolle. Han dro følgende slutninger om behovet for internasjonal krisehåndtering:

• Det internasjonale fellesskapet må gripe inn i alle kriser gjennom FN eller ved FN mandat. Ikke bare militære kriser, men også etniske tvister, kontinuerlige brudd på menneskerettighetene eller kriser som følge av naturkatastrofer.

• Videre skal man ikke bruke militære styrker bare til å løse konflikter. De skal også brukes til humanitære oppbyggings- og bistandsoppdrag.

• Den sivile beredskap for krisehåndtering må utvikles slik at den kan utnyttes parallelt eller separat med militær krisehåndtering. Beredskapen for dette innen FN, EU og andre regionale organisasjoner er for dårlig.

• Man må forberede seg på at dette vil koste mer penger enn man har basert seg på så langt. Man kan for eksempel ikke bruke pengene på bistandsbudsjettet til å løse krisen i Afghanistan. Her trengs det mer penger, også mer enn de 0,7% av BNP EU har oppfordret til å sette av til bistand.

Tuomiojapekte så på de positive sidene ved globaliseringen, men at vi må jobbe videre for en mer rettferdig fordeling og utvikling av demokratiet.

Utenriksministeren gikk så inn på Nordens forhold til EU og spesielt Sveriges formannskapsperiode første halvår i 2001. Han mente Sverige hadde oppnådd sine ambisiøse mål innen utvidelsesprosessen, ved fastsetting av dato for når utvidelsen skal finne sted (2004).

Videre pekte utenriksministeren på det økte nordiske samarbeidet innen EU, og at samarbeidet mellom utenriksministrene i Baltikum og Norden var økt i forbindelse med den forestående utvidelsen av EU og NATO.

Den finske utenriksministeren pekte videre på de fremskritt Estland og Latvia hadde gjort i forhold til OSSEs krav til behandling av minoriteter, før han understreket betydningen av en fortsatt utvikling av samarbeidet med Russland.

Tuomioja redegjorde videre for den positive utviklingen av miljøspørsmålene innenfor rammen av den Nordlige Dimensjon innen EU. EBRD (European Bank for Reconstruction and Development) og NIB (Den nordiske investeringsbanken) har sammen og hver for seg fått til viktige prosjekt for et bedre miljø, spesielt i Russland. Videre understreket han utfordringene man står overfor i helsesammenheng, og det viktige arbeidet den norsk-ledede arbeidsgruppen innenfor Østersjørådet gjør på dette feltet.

Utenriksministeren understreket betydningen av innsatsen til de andre regionale organisasjonene som Barentsrådet og Arktisk Råd gjør i de nordlige områdene.

Tuomiojapekte videre på den positive utviklingen på Balkan, og det nordiske samarbeidet med det vestre Balkan blant annet i form av seminarer om nordiske samarbeidsområder.

Avslutningsvis uttrykte utenriksministeren bekymring for situasjonen i Midtøsten, og at de nordiske land var beredt til å bistå med den hjelp partene ville ha i den videre prosessen.

Forsvarsministrenes redegjørelse

Finlands forsvarsminister Jan-Erik Enestam informerte om dagens situasjon og fremtidsutsiktene for det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden.

Tyngdepunktet i dert nordiske forsvarssamarbeidet har ligget på materiellsiden, spesielt ved innkjøp av nye helikoptre, hvor Norge, Sverige og Finland har kjøpt inn samme helikoptertype. Utviklingen av samarbeidet har også funnet sted ved etableringen av den nordiske krisehåndteringsstyrken NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), hvor man innen år 2003 skal kunne stille inntil en brigade for internasjonale oppdrag. Dette må sees i sammenheng med den generelle omstruktureringen av de nasjonale forsvar i de nordiske land.

Forsvarsministeren pekte på at gamle trusselbilder erstattes med nye, hvor evnen til sivil og militær krisehåndtering er viktig. Enestamredegjorde så for EUs og NATOs roller innen krisehåndteringen. Han pekte videre på det vellykkede nordiske samarbeidet i SFOR og KFOR.

For fremtiden fins det nye felles prosjekter på materialsiden og innen forsvarsindustrien.

Avslutningsvis pekte forsvarsminister Enestam på det nye forholdet mellom EU og NATO, og Russland, blant annet sett i lys av hendelsene 11. september 2001 i USA.

Generaldebatten

Generaldebatten ble holdt etter redegjørelsen av statsminister, utenriksminister og forsvarsminister. Det var i alt 22 innlegg og av disse var fire innlegg av norske representanter og ett av samarbeidsminister Svein Ludvigsen. Han la vekt på viktigheten av Nordisk Råd som møteplass for politikere i Norden. Han presenterte også det han så som de viktigste områdene i handlingsprogrammet for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd «Morgendagens Norden». Samarbeidsministeren la vekt på arbeidet i forhold til barn og unge, nærområdene, samarbeid med frivillige organisasjoner, herunder også innvandreres organisasjoner.

Inge Ryantok til orde mot sentralisering på Nordkalotten, Island og andre steder i Norden, og etterlyste en ny regionalpolitikk i Norden. For å kunne møte fremtidige utfordringer som sikker mat og en bærekraftig utvikling, mente Ryan at det er viktig å ta i bruk hele regioner der vi kan produsere trygg mat på en miljøriktig måte og utnytte naturen på en god måte der folk bor.

Asmund Kristoffersen tok også opp matvaretrygghet i sitt innlegg. Gjennom et samordnet nordisk arbeid bør de nordiske land bruke sin innflytelse i aktuelle internasjonale fora for å sette rammer for matvaretryggheten. Han trakk spesielt frem behovet for god merking av matvarer, problemer rundt genmodifisert mat og behovet for internasjonale systemer for matvaresikkerhet i takt med den økende handel med matvarer internasjonalt.

Kristoffersen fremholdt viktigheten av å fastholde og praktisere retten vi har gjennom WTO til å beskytte henholdsvis planter, dyre- og folkehelsen i handelssammenheng. Han avsluttet med å uttrykke tilfredshet med ministerrådets handlingsplan for matvaretrygghet «Fra jord til bord».

May-Helen Molvær Grimstad tok utgangspunkt i programmet til det norske formannskapet i sitt innlegg. Det er viktig å medvirke til at barn og unges levevilkår blir satt inn i en helhetlig ramme med fokus på tidlig innsats og familiens rolle. Hun understreket også at Norden er blitt et multikulturelt område, noe som har beriket Norden. Men man møter også utfordringer i møte med andre tradisjoner og kulturer. Et tett samarbeid i Norden også på dette feltet vil være en styrke i bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt.

Arbeidet mot kjønnslemlestelse av jenter og problemer rundt tvangsekteskap er utfordringer som er viktig å ta. Her kan de nordiske landene lære av hverandre, og bygge opp en felles kompetanse. Hun uttrykte tilfredshet med at også kultur var høyt prioritert i det påtroppende formannskapets program.

Øyvind Korsbergsnakket om den trussel radioaktivt utslipp fra gjenvinningsanlegget i Sellafield utgjør for norsk og nordisk fiskerinæring. Han mente at faren ved utslippene er så stor at en felles internasjonal innsats må til for å stoppe utslippene. Nordisk Råd vedtok i februar 1998 å rette en skarp protest mot britiske myndigheter, men til liten eller ingen nytte. Han mente det er svært viktig at den norske og øvrige nordiske regjeringer ytterligere intensiverer innsatsen overfor britiske myndigheter, slik at utslippene fra Sellafield opphører.

Korsberg var tilfreds med at de nordiske statsministrene på møtet i København tok til orde for en felles kamp mot den britiske regjeringen for å få stanset utslippene.

4.2 Ny politisk dagsorden

Den finske samarbeidsminister Jan-Erik Enestam åpnet debatten om den nye politiske dagsorden. Enestam viste til oppfølgingen av den såkalte Vismannsgruppens rapport «Öppet för världens vindar», som ble diskutert under foregående års sesjon i Reykjavik. Oppfølgingen fra Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd har resultert i en felles rapport «Ny nordisk dagordning» med to forslag til formelle beslutninger gjennom Ministerrådsforslaget B 208/p og Presidieforslaget A 208/p.

Nordisk Råd vil endre sin utvalgsstruktur fra nåværende oppdeling i Nordenutvalg, Europautvalg og Nærområdeutvalg, til fem nye utvalg basert på emneområder. Enestam sa at den nye utvalgsinndelingen stemmer godt med arbeidsstrukturen i de nasjonale parlamentene. Også samarbeidet med ministerrådet kan på denne måte bli mer effektivt, mente Enestam. Kontaktene med tilsvarende parlamentariske organer i viktige samarbeidsland og regioner som f.eks Baltisk forsamling og Europaparlamentet blir forsterket. Den viktige dialogen med frivilligsektoren vil også bli forsterket gjennom en klar transparent ansvarsfordeling i Nordisk Råd. Nordisk Ministerråds arbeid foreslås fokusert på fem strategiske satsningsområder; teknologisk utvikling, velferd, indre marked i Norden, samarbeid med naboland og - regioner, samt miljø og holdbar utvikling. Ministerrådet anser at disse fem områdene har en avgjørende betydning for hvordan de nordiske samfunn utvikler seg.

De fem strategiske satsningsområdene dekker en stor del av de utfordringer og utviklingstrender som Vismannsrapporten peker på som avgjørende for hvordan Norden skal klare seg i fremtiden, og inneholder konkrete forslag til tiltak på områder som trenger ytterligere nordiske innsatser.

Svend Erik Hovmand var presidiets talsmann under dette punktet på dagsordenen. Han innledet med å rette en takk til samarbeidsministrene i de nordiske regjeringer, samt til det finske formannskap for et godt samarbeid i forbindelse med oppfølgingen av vismannsrapporten under siste året. Hovmand mente at det er den politiske viljen som er drivkraften, noe som også må være tilstede når rådet og ministerrådet skal behandle oppfølgingen av Ole Norrbacks rapport om grensehindringene i Norden.

Hovmand mente ministerrådet med sine fem satsingsområder satser friskt og ambisiøst. Den nye strategiske satsingen gir et spennende grunnlag for fremtidige forandringer i prioriteringene av det nordiske samarbeidet. Hovmand la til at Nordisk Råd likevel skulle ønske at ministerrådet hadde fremhevet betydningen av forbrukerpolitikk og matvaresikkerhet i større grad, spesielt med tanke på den nye ministerrådsposten for matvarer som nylig ble opprettet. Hovmand mente det var gledelig at samarbeidsministrene vil anmode berørte fagministre å innarbeide strategiforslagene i sektorstrategier, og rådet forventer å få forslag til endringer i sektorstrategiene til behandling. Hovmand la til at han fant det naturlig at ministerrådet i kommende budsjettforslag angir hvor det er tale om endringer som følge av de nye strategiske satsingene.

Presidiets forslag til strukturendring av rådet vil, ifølge Hovmand, representerer en fornyelse og styrking av Nordisk Råd som et moderne, aktivt og konstruktivt samarbeidsforum. Ønsket er at det skal være et verdifullt redskap for både det interne og det eksterne parlamentariske samarbeidet i vår del av verden i fremtiden. Hovmand la til at i den nye strukturen vil den geografiske søyleoppdelingen bli innarbeidet i fem nye utvalg, som alle får ansvar for å behandle sakene i et nordisk perspektiv, et europeisk perspektiv og et nærområdeperspektiv. Rådet ønsker å sikre et bedre samspill med de nasjonale parlamentene, med Nordisk Ministerråd og øvrige samarbeidspartnere, spesielt Baltisk Forsamling. Hovmand viste til rapporten «En ny politisk dagsorden» hvor presidiets beskrivelse av kommende arbeidsoppgaver og forslag til retningslinjer for 2002 står beskrevet, og ba om rådets tilslutning til denne.

Den sosialdemokratiske gruppe hadde en reservasjon til forslaget om strukturendring som går på å ha to sesjoner i året, vår og høst, men støttet ellers forslaget. Den konservative gruppe hadde en reservasjon m.h.t. rådets struktur, hvor gruppen ønsket et eget forsvars- og sikkerhetsutvalg.

Hovmand viste avslutningsvis til forslag A 1181/p vedrørende det samiske folks stilling i Nordisk Råd, og viste til forslaget fra presidiet hvor en ber det nye Medborger og forbrukerutvalget ta initiativ til diskusjon om samenes stilling som urfolk og minoritet i det nordlige Norden, i dialog med representanter for den samiske befolkning.

4.3 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger

Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger er nå et fast dagsordenspunkt på rådets sesjoner, hvor man får tilbakemelding fra ministersiden om fremdriften i arbeidet. Dette er også for å bedre dialogen mellom parlamentarikerne og ministerrådet.

Den finske kulturminister Suvi Lindén redegjorde for arbeidet med forslaget om endringer for Nordisk kulturfond hvor hun pekte på forholdet mellom kulturfondet og ministerrådet, og kulturfondets selvstendige posisjon. Videre ble den nordiske språkpolitikken drøftet.

Paula Lehtomäki fra Finland tok opp spørsmålet om arbeidet med ungdomsutveksling mellom Norden og de baltiske land, Rek. 7/2000. Hun fremhevet de lange nordiske tradisjoner omkring ungdomsutveksling, og pekte på at kontakter med andre mennesker bidrar til å bryte ned fordommer og forandre holdninger.

Lennart Daléus fra Sverige tok opp arbeidet med de rekommandasjoner som omhandler IT-spørsmål rek. 11/2000, 12/2000, 13/2000 og 14/2000. Han pekte på viktigheten av å samarbeide omkring infrastrukturen vedrørende IT, samarbeid i og mellom regioner i våre land på dette feltet (makroklusters), og fremme av demokratiet gjennom bruk av IT.

4.4 Medborgerbeskyttelse

Under temaet medborgerbeskyttelse ble det behandlet fire utvalgsforslag og tre medlemsforslag fra Nordenutvalget. Utvalgsforslaget A/1267 om «asylsøkernes livskvalitet i Norden» var utarbeidet av en arbeidsgruppe som ble antatt av utvalget. Deler av utvalgsforslaget ble rettet til de nordiske lands regjeringer gjennom Rek. nr. 17/2001 og de øvrige deler ble rettet til Nordisk Ministerråd ved Rek. nr. 18/2001. Utvalgsforslag A/1268 om «bekjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet og fremme av integrasjon», ble vedtatt som Rek. nr. 19/2001. Medlemsforslag A/1232 om opprettelse av et nordisk vitnebeskyttelsesprogram, fremmet av Midtengruppen, og A/1246 om «Felles tiltak i Norden for å beskytte involverte i straffesaker mot vold, trusler og represalier», fremmet av den sosialdemokratiske gruppen, hadde stort sett samme innhold og ble vedtatt på sesjonen som én rekommandasjon (Rek. nr. 20/2001).

Aud Gaundal (den sosialdemokratiske gruppe) understreket viktigheten av samarbeid for å få bukt med den internasjonale kriminaliteten. Den økende tendensen til å benytte seg av vold, trusler og represalier gjør at man må beskytte enkelte aktører og vitner i straffesaker.

Et medlemsforslag om tiltak mot handel med barn og kvinner ble fremmet av den sosialdemokratiske gruppen og ble fremmet av Nordenutvalget som utvalgsforslag A/1258, Rek. nr. 22/2001. Videre ble det etter et sosialdemokratisk initiativ fremmet et utvalgsforslag om tiltak mot tvangsekteskap. Britt Hildeng (Den sosialdemokratiske gruppe) pekte på at forslaget bygger på den erkjennelse at en rekke kvinner går inn i ekteskap på premisser helt ukjente for den nordiske kultur. Innvandrerkvinner skal gjøres kjent med sine rettigheter, og tiltakene mot tvangsekteskap må samordnes på nordisk plan, se Rek. nr. 23.

May-Helen Molvær Grimstad (Midtengruppen) uttrykte glede over sosialdemokratenes engasjement mot tvangsekteskap, men var redd for at man ikke skulle bli konkret nok i forhold til de tiltak som er nødvendig å sette i verk.

Landbruksminister Lars Sponheim gjorde oppmerksom på at retten til trygg mat er et viktig medborgertema, og at det er ett av tre satsingsområder til det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Han fremholdt at man her må stå samlet i Norden for å få gjennomslag i internasjonale fora, og at man vil utarbeide et nordisk forbrukerpolitisk handlingsprogram for fremleggelse i 2002.

4.5 Mediepolitikk - Public service TV

Den finske kulturminister Suvi Lindén åpnet debatten omkring mediepolitikk og public service TV med å orientere om to rapporter som ministerrådet har lagt frem til behandling. Den ene rapporten inneholder en oversikt over gjeldende lovgivning for public service i de nordiske land. I tillegg inneholder rapporten en redegjørelse av reguleringen og finansieringen av public-serviceforetakenes virksomhet. Den andre rapporten tar for seg dels utviklingstendensene på radio- og TV-området, og dels aktuelle utfordringer og problemstillinger hva angår public service. Rapporten inneholder også en redegjørelse for samarbeidet mellom de nordiske public-serviceforetakene. Rapporten tar blant annet opp den økte internasjonaliseringen, de pågående forandringene i medieforetakenes eierforhold, samt kommersialiseringen, som sammen med den tekniske utviklingen vil lede til økt konkurranse og hardere økonomiske vilkår for public-serviceforetakene. Dette er spørsmål som også er på dagsordenen i EU. Lindén mente det var et åpent spørsmål hvordan de pågående forandringene kommer til å påvirke public-servicevirksomheten. Den tekniske utviklingen gir samtidig foretakene store muligheter til å utvide virksomheten gjennom nye metoder og nytt servicetilbud. Den finske kulturminister kom også inn på problematikken omkring tilgangen til å se de nordiske lands TV-sendinger, og forsikret at ministerrådet har satt problemstillingene i fokus. Lindén mente tilgangen til nabolands-TV er viktig for å opprettholde det nordiske fellesskapet, for språket, kulturen og mangfoldet i kulturtilbudet i Norden. Hun sa også at en grunnleggende motivering for opprettholdelsen av public-service-prinsippene og public-servicevirksomheten, er dets betydning for demokratiet, ytringsfriheten og det kulturelle mangfoldet. De fremlagte rapportene er ment som underlagsmateriell for en videre diskusjon om public-servicevirksomhetens fremtid.

Midtengruppens talsmann og leder av Nordenutvalget, Pehr Löv, kom i sitt innlegg inn på problemene med å se nabolands-TV, og fryktet at man kom til å miste muligheten totalt når innføringen av digital-TV blir en realitet. Löv mente at dersom man ikke nå tar et aktivt grep risikerer vi å stå uten en løsningsmodell den dagen de analoge signalene slokner og opphavsretten lettere kan begrenses på grunn av kryptering i den digitale verden. Löv sa at Finlands kommunikasjonsminister har utredet spørsmålet, og konstatert at det er mulig å avdele et kanalknippe for nordiske kanaler i marknettet, men at forutsetningene for dette er at man gjør en avtale om både teknikk og opphavsrett. Löv avsluttet med å spørre om det finnes et felles nordisk public-serviceansvar, all den tid de nordiske land hver for seg har det.

Åke Gustavsson, Den sosialdemokratiske gruppen, mente at alle snakket positivt om muligheten til å se hverandres public service-TV, inkludert public-serviceforetakene selv, men ingen ting skjer med henvisning til tekniske vanskeligheter og opphavsrettslige problemer. Åke Gustavsson viste til at den fellesnordiske tekst-TVsiden nå var nedlagt p.g.a. tekniske problemer. Gustavsson mente at dette var uakseptabelt, og at man ikke må la teknikken bli en fiende.

Et økt nordisk samarbeid mellom public-serviceforetakene kan, ifølge Gustavsson, gi konkurransefordeler i forhold til de andre TV-foretakene.

Finland slukker det analoge nettet i år 2006 mens det i Sverige ligger et forslag om å slukke nettet i 2007. Dersom det er politisk vilje vil vi kunne få en løsning innen den tid, mente Gustavsson.

Venstresosialistenes talskvinne, Charlotta Bjälkebring, viste til praksisen Færøyene har med å sende nordiske utekstede og udubbede nyhetssendinger i sin public-service TV hver torsdag. Dette har bidratt til færøyingenes gode nordiske språkforståelse, mente Bjälkebring. Bjälkebring sa at digitaliseringen åpner for muligheter til å sende nabolands TV via det markbundne digitale nettet, all den tid muligheten for å sende flere kanaler på samme frekvens øker. Bjälkebring stilte seg undrende til at ministeren ser problemer i å videresende de nordiske kanalene, og viste til England og muligheten for en multiplexoperatør med tilgang og mulighet til videresending av programmer. Nordenutvalget hadde samme dag et eget møte med de nordiske kulturministrene hvor de samme temaer ble diskutert.

4.6 Grenseregionalt samarbeid

Det ble redegjort for Nordenutvalgets forslag A/1269 om «Utbygging av det nordiske forskningsrommet». Essensen i forslaget er å bygge ut Norden som én region innen forskning, som et regionalt bidrag til styrking og utbygging av det europeiske forskningsrom. Se Rek. nr. 34/2001.

Videre ble det sosialdemokratiske medlemsforslag A/1236 om økt bevegelsesfrihet over grensene i Norden behandlet av sesjonen. Forslaget går ut på å etablere en instans som kan gi pålitelige og så langt som mulig bindende svar på spørsmål av nordisk karakter, samt å etablere et organ for kontroll og godkjennelse av selskaper og dets personell som operer på et nordisk nivå. Se Rek. nr. 35/2001.

4.7 Nordisk arbeidsmarked i forandring

Ved sesjonen i København ble ministerrådets årlige sysselsettingsrapport diskutert. Europautvalget sendte i februar 2001 skriftlig spørsmål til ministerrådet, med et ønske om en redegjørelse for tre temaområder: Forebyggelse av sykefravær, forholdet mellom medarbeidernes sosiale behov og ansettelseskontrakten, samt foranstaltninger til eliminering av utmattelse på arbeidsplassen i bestemte bransjer. Det ble påpekt av arbeidsminister Tarja Filatov at mengden av sykefravær ikke er foruroligende i Danmark, Finland og Island, men i Sverige og Norge er nivået høyt.

Inge Ryanla frem synspunkter omkring sosial dumping i EU/EØS, (rek. 15/2002) basert på arbeidet til en arbeidsgruppe i Europautvalget, ledet av Øystein Djupedal. Ryan poengterte at det er gledelig at sosial dumping og bruk av illegal arbeidskraft ikke er noe stort problem i Norden i dag, og at det er viktig å se framover og være forberedt på at situasjonen kan endre seg i forbindelse med EUs utvidelsesprosess og økende grad av globalisering. Han understreket viktigheten av å være forberedt på dette. Man må utvikle systemer som gjør det ulønnsomt å benytte seg av illegal arbeidskraft. Systematisk utveksling av erfaringer og etablering av kontrollsystemer for å bekjempe og avsløre virksomheter som benytter seg av illegalt arbeid i Norden er noen mulige virkemidler. Ryan avsluttet med å understreke at alle parter i arbeidslivet, samt rettsvesenet, har et ansvar for at man også i fremtiden kan konkludere med at sosial dumping ikke er et stort problem i Norden.

4.8 Næringspolitikk

Statsråden i finansdepartementet, Lars-Erik Lövdén presenterte, på vegne av næringsministeren, det nye nordiske næringspolitiske samarbeidet 2002-2005. Han trakk frem at programmet er en direkte oppfølging av konferansen om Norden som én næringslivsregion. Hovedmålsettingen med samarbeidsprogrammet er å bygge ned de barrierer foretak møter når de opererer i Norden som ett marked. Videre foreslås det i samarbeidsprogrammet at det fokuseres på to områder; en generell konkurransefremmende politikk og en selektiv konkurransefremmende politikk.

Når det gjelder den generelle konkurransefremmende politikk, retter dette seg særskilt mot de konkurransehemmende barrierer som i dag deler Norden opp i et antall små nasjonale næringsmiljøer. Når det gjelder de selektive konkurransefremmende tiltak, dreier det seg om å styrke nordiske foretak innen områder som for eksempel innovasjon.

Europautvalget hadde tre synspunkter til det næringspolitiske samarbeidsprogrammet; Nordiske foretaks internasjonale interaksjoner bør vektlegges på linje med nordiske interaksjoner, i arbeidet med nordiske lands lover og regler for næringslivet må det tas hensyn til EU-reglene, og til slutt støttet Europautvalget forslaget fra ministerrådet om å opprette en nordisk næringspolitisk visjonsgruppe.

Under debatten som fulgte Lövdéns presentasjon av det næringspolitiske samarbeidsprogrammet, ble medlemsforslag (A/1259) om et «Nordisk charter for små innovative virksomheter, iverksettere og selvstendige oppfinnere" diskutert og vedtatt. Den sosialdemokratiske gruppen har lagt frem et medlemsforslag om at foretak og kredittinstitusjoner i Norden skal følge OECDs retningslinjer (A/1247) Dette ble også diskutert, og rekommandasjonen til de nordiske lands regjeringer ble vedtatt.

4.9 Bærekraftig utvikling

På Nordisk Råds ekstrasesjon i Kungälv 25 juni 2001 vedtok rådet «Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004», Rek. nr. 8/2001, og «Strategi for bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene for 2001-2020» Rek. nr. 9/2001. Ved denne sesjonen var det første anledning for ministerrådet til å redegjøre for arbeidet med rekommandasjonene og for parlamentarikerne til å stille spørsmål i sakens anledning.

Samarbeidsminister Jan-Erik Enestam orienterte at den tverrsektorielle arbeidsgruppen som er ansvarlig for strategien innen ministerrådet har startet sitt arbeid. Han satte også det nordiske arbeidet inn i en større internasjonal sammenheng, med møtet i Johannesburg i 2002 som et viktig delmål. Enestam anså miljøhandlingsprogrammet som et godt redskap for å implementere strategien for bærekraftig utvikling. Han kunne melde at arbeidet var i gang, og at flere arbeidsgrupper var nedsatt på de forskjellige temaene.

I den videre debatten ble det i stor grad fokusert på den nordiske innsatsen for å stanse de radioaktive utslippene fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield. Fra rådets side ble arbeidet i forbindelse med Kyoto-avtalen og utprøving av Kyotomekanismene i Østersjøområdet fremhevet, og at man på ministersiden må fremheve dette i det energipolitiske samarbeidsprogrammet i Norden, se B-207/nær.

Videre ble samarbeidsprogrammet på bygge- og boligsektoren 2002-2005 presentert av ministerrådet. Nordenutvalget påpekte at man i den kommende programperioden burde legge hovedvekten på sosiale boligspørsmål, hvor boligmarkedets svake grupper blir høyt prioritert.

Inge Ryantok opp spørsmålet om felles nordisk rovdyrforvaltning. For å sikre at rovdyr, mennesker og husdyr kan leve i samme område, må vi få en langsiktig forvaltningsstrategi for rovdyr, med hovedvekt på forebyggende tiltak som gjør dette mulig.

4.10 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne. Norges samarbeidsminister Svein Ludvigsen fikk første spørsmål fra Odd Roger Enoksen, som omhandlet bruk av eget språk i forbindelse med prekvalifikasjoner og anbud i annet nordisk land, og det faktum at den nordiske språkkonvensjonen ikke omfatter kontraktsinngåelser. Er dette noe samarbeidsministeren kunne tenkte seg å følge opp? Ludvigsen forsikret om at han skulle følge opp dette i det kommende året.

Lena Jensen tok opp virksomheten ved atomgjenvinningsanlegget i Sellafield. Hun ville vite hvordan fremdriften var i arbeidet som skjer for å få stanset virksomheten ved anlegget, og om det er mulig med en felles nordisk anmeldelse.

Den islandske samarbeidsminister og miljøvernminister, Siv Fridleivsdóttir, redegjorde for det arbeidet som er blitt gjort fra nordisk hold og bilateralt overfor Storbritannia. Hun understreket den sterke motstanden mot Sellafield, og viktigheten av rent hav for fiskerinæringen. Lena Jensen fulgte opp med å gjenta spørsmålet om muligheten for en felles nordisk anmeldelse. Fridleivsdóttir bekreftet at dette ble ansett som en mulighet. Hun viste videre til Irlands sak mot Sellafield.

John Alvheim spurte samarbeidsminister Ludvigsen om den norske regjeringen eller han selv, har tenkt på muligheten for et åpnere nordisk helsesamarbeid med et nordisk helsemarked. Ludvigsen viste til at den norske regjeringen nettopp hadde overtatt, men forsikret om at han skulle ta med seg de ideer og synspunkter Alvheim tok opp tilbake til arbeidet i regjeringen.

May-Helen Molvær Grimstad tok opp mulighetene for å se nordisk grannelands TV med den danske samarbeidsministeren. Hva gjøres for å sikre de eksisterende mulighetene for å se grannelands TV, og hva gjøres generelt på dette feltet?

Den danske samarbeidsminister, Marianne Jelved,viste til at dette var et spørsmål som har figurert lenge i det nordiske samarbeidet. Hun har ikke noe godt svar på spørsmålet, men at det må vurderes ut fra hensynet til en fri presse og det faktum at dersom publikum etterspør det, vil det sannsynligvis snart foreligge et tilbud.

4.11 Budsjett/planer for 2002 og revisjon for 2000

Til grunn for budsjettdebatten lå Nordisk Ministerråds redegjørelse for planene for det nordiske samarbeidet (C 2), og forslaget om Nordisk Ministerråds budsjett for 2002, (B 203/p). Likeså forelå beretninger om revisjon av Nordisk Ministerråds virksomhet i 2000, om revisjon av Nordisk Råds regnskap for 2000 og om Nordisk kulturfond. Dessuten ble det drøftet et ministerrådsforslag (B 204/p) om analyse av ministerrådets budsjett. Under dette punktet ble det også drøftet et medlemsforslag om økning av rammene for Nordisk Investeringsbanks miljøinvesteringslåneordning. Likeledes ble det drøftet et forslag fra Kontrollkomiteen om dialog med Nordisk Ministerråd om planer og programmer.

Budsjettet for 2002 er på 787,2 millioner DKK, samme nivå som for 2001. Ifølge artikkel 64 i overensstemmelsen mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige (Helsingforsavtalen) skal Nordisk Ministerråd fremlegge sitt forslag til budsjett til Nordisk Råd, som kan foreslå endrede prioriteringer innen den av ministerrådet fastsatte ramme. Om det ikke er spesielle årsaker, skal ministerrådet følge rådets anbefalinger når det gjelder budsjettdisposisjonene innen den angivne ramme.

For å forberede rådets innstilling nedsatte rådets presidium en budsjettgruppe under ledelse av Dorte Bennedsen(Den sosialdemokratiske gruppe). Rådets tre øvrige partigrupper var også representert i gruppen.

I debatten uttalte Dorte Bennedsen(Den sosialdemokratiske gruppes talskvinne), at kommunikasjonen med ministerrådet denne gangen hadde vært noe haltende, mens i tidligere år har ministerrådet hatt stor åpenhet og lydhørhet i forhold til rådet. Dette til tross var det kommet til enighet med ministerrådet om de ønsker om budsjettendringer som rådet hadde. Det er ikke tale om store beløp, men dette gjelder områder og prosjekter som rådet prioriterer høyt, som for eksempel innsats mot fremmedfiendtlighet og rasisme. Vedrørende ministerrådets forslag om budsjettanalysen, fremholdt Bennedsenat forslaget om å forsterke budsjettet som et sentralt politisk styringsinstrument, er helt i tråd med rådets ønsker.

Chris Heister(Den konservative gruppes talskvinne) viste til den konservative gruppes reservasjon, hvor gruppen sa seg uenig i nivåhevningen på 10 mill DKK som ble innført i budsjettet for 2001, og som videreføres i 2002. Gruppen ønsket dessuten en omprioritering på 9 mill DKK for derved kunne øke samarbeidet med de baltiske land.

Pehr Löv(Midtengruppens talsmann) noterte med tilfredshet at rådets rekommandasjoner har vært veiledende og styrket balansen i budsjettforslaget for 2002. Han fant det samtidig positivt med den økende fleksibilitet i budsjettet.

Charlotta Bjälkebring(Venstresosialistisk gruppes talskvinne) betonte betydningen av den økte innsats mot fremmedfiendtlighet og rasisme. Hun la også vekt på samarbeidet med Nordens nærområder, og nevnte spesielt behovet for å få bukt med handelen med kvinner og barn, den s.k. trafficking.

Ved votering over budsjettforslaget for 2002 besluttet rådet i samsvar med innstillingen (Rek. nr. 11/2001).

Rådet vedtok ministerrådets forslag om budsjettanalysen med akklamasjon (Rek. nr. 12/2001).

Den finske delegasjon hadde i et medlemsforslag foreslått å øke rammen for Nordisk Investeringsbanks miljøinvesteringslåneordning til 300 mill euro. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon (Rek. nr. 14/2001).

Kontrollkomiteen hadde fremmet forslag om økt dialog mellom Nordisk Råds organer og Nordisk Ministerråd om planer og programmer. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon (Rek. nr. 15/2001 og Internt vedtak nr. 1/2001).

Kontrollkomiteen hadde behandlet beretningen (C 3/kk) om revisjonen av Nordisk Ministerråds virksomhet og regnskap for 2000. Komiteen hadde ingen merknader. Rådet bifalt komiteens forslag om å ta beretningen til etterretning.

Kontrollkomiteen hadde behandlet beretningen (C 4/kk) om revisjon av Nordisk Råds regnskap for 2000. Komiteen hadde ingen merknader. Rådet bifalt komiteens forslag om å ta beretningen til etterretning.

Kontrollkomiteen hadde behandlet beretningen (C 5/kk) om Nordisk kulturfond samt revisjonsberetningen for 2000. Komiteen foreslo å godkjenne regnskapet og gi fondets styre ansvarsfrihet, samt ta virksomhets- og revisjonsberetningene for Kulturfondet for 2000 til etterretning. Komiteen foreslo at ministerrådet og fondets sekretariat gjennomfører de endringer som revisorene hadde foreslått. Komiteen foreslo dessuten en endring i fondsavtalen, slik at rådet skal motta revisjonsberetningen senest 1 september.

Rådet vedtok komiteens forslag med akklamasjon (Rek. nr. 13/2001 og Ytring nr. 1/2001).

5 Nordisk Råds priser

Nordisk Råd deler ut tre priser, en litteraturpris, en musikkpris og en natur- og miljøpris. Prisen for hver kategori er på 350.000 danske kroner.

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris ble opprettet i 1994 ved siden av de to kulturprisene. I følge statuttene kan prisen gis til en person som har gjort en spesiell innsats for natur- og miljøvern i Norden, eller til en til en gruppe, en organisasjon, et medium, en bedrift eller institusjon som i sin virksomhet spesielt har lykkes med å integrere hensynet til naturen på en spesielt god måte.

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for år 2001 gikk til Mats Segnestam fra Sverige. Prisen ble overrakt under sesjonen i København. Segnestam fikk prisen for sin fremsynte og avgjørende rolle for aktivt å fremme miljøspørsmål i utviklingsprogram for bærekraftig utvikling.

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var Øystein Dahleog Gunn Karin Gjul.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men ble først utdelt i 1962. Prisen for 2002 gikk til den norske forfatteren Lars Saabye Christensen for romanen «Halvbroren». Den andre norske nominerte var forfatteren Hans Herbjørnsrud for novellesamlingen «Vi vet så mye». Fra det samiske språkområdet var Kirsti Paltto nominert for romanen «Suoláduvvon» («Det tapte»). Norske medlemmer i bedømmelsekomiteen var Hans H. Skei og Oskar Stein Bjørlykke. Forfatter Harald Lindback deltok også under bedømmelseskomiteens møter siden det samiske språkområdet også var representert.

Nordisk Råds musikkpris ble delt ut første gang i 1965 og deretter hvert annet år. Siden 1990 deles den ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet til et verk av en nålevende nordisk komponist, og hvert annet år til en utøver på musikkområdet. Prisen for 2002 gikk til Sunleif Rasmussen for Symfoni nr. 1. orkesterverket «Oceanic Days». Norske nominerte kandidater var Nils Henrik Åsheimfor «Turba», orkester, og John Persen, for «Over kors og krone», orkester.

Nordisk musikkkomite, NOMUS, nedsetter hvert år en komite som utses på grunnlag av det musikkområdet som skal vurderes. Norske medlemmer i komiteen var professor Bjørn Kruse, og suppleant fløytist Gro Sandvik.

Litteraturprisen og musikkprisen samt natur & miljøprisen for 2002 vil bli delt ut ved Nordisk Råds jubileumssesjon i oktober 2002.

På Nordisk Råds temakonferanse i Reykjavik i april 2002 ble det besluttet å opprette en Nordisk Råds filmpris. Prisen som er på 350.000 danske kroner, skal deles ut for første gang under jubileumssesjonen i Helsingfors i oktober 2002.

Prisen skal gå til en langfilm, spillefilm eller dokumentar, med visningstid på minst 72 minutter og i 35 mm-format. For å kunne være kandidat, må filmen ha premiere senest i september 2002. Juryen vil bestå av ti medlemmer (to fra hvert nordisk land) og fem varamedlemmer. Juryen blir utpekt av Nordisk Ministerråd etter innstilling fra hvert land. Hver nasjonal komite kan nominere opp til to filmer, samt eventuelt film på samisk, grønlandsk eller færøysk. En samlet jury utpeker vinnerfilmen blant de nominerte.

6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår 2001

6.1 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har vært representert ved Berit Brørby og Johan J. Jakobsen,som etter valget ble erstattet av May-Helen Molvær Grimstad.President for 2001 var Svend Erik Hovmand(Midtengruppen), Danmark.

I andre halvår 2001 har presidiet holdt fire møter. I tilknytning til sesjonen i København i oktober hadde presidiet et møte med de nordiske statsministrene. Hovedsakene ved møtet var koordinering mellom de nordiske land i EU-spørsmål og kampen mot internasjonal terrorisme. Presidiet hadde også et møte med utenriksministrene hvor temaene var den nordlige dimensjon, samt konfliktforebyggende tiltak og sivil krisehåndtering på grunnlag av to rapporter utarbeidet i Nordisk Råd. På rådets utvalgs- og presidiemøter i Åbo 25. september vedtok Presidiet på Rådets vegne en uttalelse som fordømte terroristangrepene mot USA og uttalte sin støtte for det internasjonale samfunnets kamp mot terrorisme og i forsvaret av våre demokratiske verdier ( Bilag 3).

I tilknytning til presidiets møte i Oslo 9 og 10 desember hvor også de nyvalgte formannskap i rådet var invitert, innledet samarbeidsminister Svein Ludvigsentil debatt om bedre dialog mellom ministerrådene og rådets utvalg.

Nordisk Råds fellesbudsjett i 2002 er på 30 mill DKK. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Norges andel i 2002 er på 21,6%. Rådets felles sekretariat er i København, og har for tiden om lag 20 ansatte. Direktør for sekretariatet er Frida Nokken.

Presidiets arbeidsgrupper

Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og planer for det nordiske samarbeidet.Presidiet nedsatte en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rådets fire nordiske partigrupper. Leder var Dorte Bennedsen.Det var ingen norske i gruppen.

Den nordlige dimensjonhar vært og er fortsatt et høyt prioritert område på rådets dagsorden. Presidiet hadde nedsatt en arbeidsgruppe som til rådets sesjon i København fremla en rapport. I denne legges det bl.a. vekt på dialog mellom parlamentarikere i Nordisk Råd, i de nordiske parlament og i EU-parlamentet angående ambisjoner og mulige nordiske initiativ om den nordlige dimensjon. Norske medlemmer av gruppen har vært John Dale(Midtengruppen) og Marit Nybakk(Den sosialdemokratiske gruppe).

Presidiet nedsatte også en arbeidsgruppe som skulle se på konfliktforebyggende tiltak og sivil krisehåndtering i Europa.Gruppens arbeid resulterte i en rapport som førte til at rådet vedtok flere rekommandasjoner til de nordiske regjeringer. Norsk medlem i gruppen har vært Johan J. Jakobsen.

Presidiet hadde dessuten også en arbeidsgruppe for forberedelse av saken om en strategi for det fremtidige nordiske samarbeidet.Gruppen fremla sammen med ministerrådets representanter et felles forslag om struktur og innhold i det fremtidige nordiske samarbeidet »Ny nordisk dagsorden»,som ble vedtatt på rådets sesjon i København. Gruppen ble ledet av rådets president. Norsk medlem av gruppen har vært Johan J. Jakobsen.

Presidiets internasjonale kontakter

Rådet var representert på 10. parlamentariske Østersjøkonferanse, 3-4 september 2001 i Greifswald, Tyskland.

Rådet var representert ved IPUs konferanse i Ouagadougou, Burkina Faso i september ved stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim.

I forbindelse med rådets sesjon i København hadde presidiet separate møter med henholdsvis representantene for det russiske parlament og representantene for Baltisk Forsamling

Nordisk Råd var godt representert på de Nordiske dager i Bundestag, Berlin 13-14 november. Fra norsk side ble det holdt et foredrag om familiepolitikk ved stortingsrepresentant Trond Helleland.Dessuten deltok stortingsrepresentantene Anne Berit Andersen, Inge Ryan, Anne Helen Rui, Christopher Stensaker, Eli Sollied Øveraas og Sigvald Oppebøen Hansen.

Nordisk Råd var representert ved stortingsrepresentant Asmund Kristoffersenved Baltisk Forsamlings 10-årsjubileum i Riga 8 november 2001.

Rådet var representert på møtet til Baltisk Forsamling i Tallinn, Estland 13-15 desember 2001. Rådets påtroppende president, Outi Ojala deltok på møtet. På møtet deltok bl.a. Berit Brørby,May-Helen Molvær Grimstad,Asmund Kristoffersen,Arne Lyngstadog Inge R yan.

Rådets påtroppende president, Outi Ojala representerte rådet på parlamentarikermøtet i Samveldet av uavhengige stater (SUS) i St. Petersburg 24 november. I denne sammenheng var det også et møte mellom Føderasjonsrådets president Strojev og Ojala.

6.2 Europautvalget

I løpet av 2. halvår 2001 har Europautvalget hatt tre møter, utvalgets formann har vært Per Kaarlund. Utvalget ble sammen med de andre utvalgene i Nordisk Råd lagt ned da rådet gikk over til ny utvalgsstruktur den 1. januar 2002.

Den 27.-28. juni besøkte utvalget Dublin, der man foruten å ha diskusjoner med parlamentets «Joint Committee of European Affairs» om følgene av et irsk nei i folkeavstemningen om Nice-traktaten, også besøkte Enterprise Ireland, European Foundation for Living and Working Conditions og Institute of European Affairs.

På Europautvalgets møte i København den 29. oktober debatterte utvalget EUs sikkerhetspolitikk etter den 11. September. Dette møtet var også det siste møte i Europautvalget. Fra januar 2002 ble saksområdene som tidligere tilfalt Europautvalget fordelt mellom de nye fagutvalgene.

Av saker som ligger under Europautvalgets saksområdet kom følgende opp på sesjonen:

Statusrapport fra Nordisk Ministerråds europaaktiviteter, sysselsettingsredegjørelsen fra Nordisk Ministerråd og Ministerrådsforslag om næringspolitisk samarbeid.

Europautvalget har hatt to arbeidsgrupper siste halvdelenn av 2001. Den regionalpolitiske arbeidsgruppen leverte sin rapport til utvalget på møtet den 29. oktober i København. Fra norsk side deltok Sonja Sjøli og Marit Nybakk. Arbeidsgruppen om skadelig skattekonkurranse i Norden ble initiert av Øystein Djupedal. Fra 1. januar ble arbeidsgruppen lagt under Næringsutvalget. Fra Norge deltar Inge Ryan og Jan Sahl som gikk inn etter Valgerd Svarstad Haugland.

6.3 Nærområdeutvalget

Per-Kristian Foss ledet utvalget frem til han ble utnevnt som minister 19. oktober 2001. Erik Dalheim var nestleder frem til han sluttet som stortingsrepresentant den 30. september 2001.

Utvalget ble sammen med resten av utvalgene i Nordisk Råd lagt ned, da rådet gikk over til ny utvalgsstruktur den 1. januar 2002.

I perioden fra 1. juli 2001 til 31. desember 2001 hadde utvalget 3 rapportører; Christel Anderbergfor Kaliningrad, Paula Lehtomäkiom helse og miljø i Karelen og Kaj Larsson for havmiljø. Erik Dalheim var rapportør på energi- og miljøspørsmål frem til 30.09.2001. Utvalget hadde også en arbeidsgruppe om Sellafield.

I samme periode avholdt utvalget 3 utvalgsmøter. I tillegg holdt utvalget sitt sommermøte i Tromsø og på Svalbard den 29. juli til 1. august. Temaet for årets sommermøte var klima og klimaforskning, hvor utvalget blant annet besøkte Ny-Ålesund. På Svalbard fikk utvalget videre redegjørelser fra representanter for Svalsat, Eiscat, Sysselmannen og UNIS. I Tromsø fikk utvalget også en briefing om virksomheten til Nasjonalt senter for telemedisin.

Den 11. september 2001 deltok Erik Dalheim på et møte med den finske handels- og industriministeren Sinikka Mönkäre, for å diskutere fremdriften i forbindelse med Rek. nr. 17/1999 om å gjøre Østersjøregionen til et testområde for Kyotomekanismene. Ministersiden kunne berette om at man hadde utarbeidet forskjellige modeller for kvotehandel, og at man var godt i gang med arbeidet. Dalheim uttrykte tilfredshet med fremdriften i arbeidet.

Erik Dalheim og Svein Ludvigsen deltok på konferansen «Baltic Sea Road Traffic Safety Days in 2001», som fant sted i Pärnu, Estland 27-28 september 2001, hvor trafikksikkerhet på veiene i Østersjøregionen ble debattert.

6.4 Nordenutvalget

Nordenutvalget ble ledet av riksdagsmedlem Pehr Löv frem til årsskiftet da utvalget ble nedlagt som følge av ny utvalgsstruktur den 1. januar 2002. Norske medlemmer i utvalget var Odd Holten, Astrid Marie Nistad, Rune Kristiansen, Rita Tveiten, Svein Ludvigsen, Odd Einar Dørum og Øyvind Korsberg.

I perioden 1. juli til 31. desember 2001 hadde utvalget tre møter. Utvalgets sommermøte i Nuuk, Grønland, den 27-28 juli inneholdt en rekke miniseminarer hvor temaene var: Vestnorden og utkantsregioner i Norden, Forebyggende tiltak for barn og unge i misbrukerfamilier, Grønland og den kulturelle globaliseringen, og Det grønlandske språket.

Nordenutvalget hadde utvalgsmøte i Åbo den 25 september, hvor det inngikk en orientering om fremtidens mobilitetsordninger på utdannings- og forskningsområdet av avdelingssjef Riitta Lampolaog rådgiver Hjärn von Zerichow Borberg, Nordisk Ministerråd. Utvalget hadde også møter i København i forbindelse med Nordisk Råds 53.sesjon den 31.oktober 2001. Nordenutvalget møtte de nordiske kulturministrene i et fellesmøte den 31.oktober, hvor temaet var mediepolitikk og Public Service TV.

Ved Nordenutvalgets møte den 6.november 2000 ble det nedsatt en arbeidsgruppe under Nordenutvalget, med mandat som skulle ta for seg dels asylsøkeres livskvalitet, og dels rasisme, fremmedfrykt og integrasjon. Arbeidsgruppen skal ha sluttført sitt arbeid til rådets sesjon 2002. Rita Tveiten (A) og Odd Einar Dørum (V) var medlemmer av arbeidsgruppen frem til stortingsvalget høsten 2001, deretter overtok Britt Hildeng (A) og Arne Lyngstad(KrF). Arbeidsgruppen la frem to forslag i 2001 om asylsøkernes livskvalitet i Norden

(A /1267 Nord) og om Rasisme og integrasjon (A /1268 Nord). Nordenutvalgets arbeidsgruppe har fortsatt sitt arbeid under Medborger- og forbrukerutvalget pr. 1.1.02, og en rapport om rasisme, fremmedfrykt og integrasjon vil legges frem i forbindelse med rådets 54. sesjon i 2002. Nordenutvalgets prioriterte områder i foregående år har vært; Mediepolitikk og Public service TV, nordisk TV-samarbeid, språkspørsmål, medborgerbeskyttelse, grenseregionalt samarbeid, nordisk arbeidsmarked i forandring, og bærekraftig utvikling.

6.5 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsaklige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning og revisjonsberetning. Erik Dalheim (A) var det norske medlem frem til 30. september 2001. Nytt medlem er Aud Gaundal (A).

Komiteen har avholdt 7 møter i perioden 1 juni 2001 til 30 juni 2002, og hadde sitt sommermøte på Gotland den 20-22 august, hvor blant annet revisjonsrapportene og årets kontrolloppgave vedrørende EU/EØS-borgeres deltakelse i nordiske støtteordninger ble behandlet.

Behandlingen av NIFUs (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) rapport om bruk av nordiske forskningsmidler har vært omfattende. Rapporten ser blant annet på den nordiske nytten man har av forskningsmidlene slik de benyttes i dag. Dette arbeidet fortsetter i neste periode grunnet dets omfang.

Kontrolloppdraget for 2002 er evaluering av den nye strukturen til Nordisk Råd som trådte i kraft pr. 1 januar 2002. De som skal foreta evalueringen er professor i statsvitenskap Bengt Sundelius og fil. kand Claes Wiklund, begge fra Sverige. Endelig rapport skal forelegges kontrollkomiteen senest sommeren 2003.

7 Nordisk Råds virksomhet 1. halvår 2002

7.1 Nordisk Råds temakonferanse

Den 15. og 16. april arrangerte Nordisk Råd temakonferanse i Reykjavik på Island med tittelen «Nordisk Demokrati 2020». Konferansen ble åpnet av Nordisk Råds president Outi Ojala. Hun understreket viktigheten av å videreutvikle de nordiske demokratiene. Informasjon og kunnskap er viktig for å kunne delta i demokratiske prosesser og det belyser hvor viktig det er å satse på utdanning som en grunnpilar i demokratiet, sa hun. Ojala stilte også spørsmål ved hvordan det nordiske demokratiet påvirkes av det som skjer i omverdenen, og om den nordiske modellen har en rolle å spille som forbilde for nye demokratier i fremtiden.

Islands president Ólafur Ragnar Grímsson la i sitt innlegg vekt på at det i Norden er gode forutsetninger for å gjøre regionen til et foregangsområde når det gjelder demokratisk nyskapning.

Gudmund Hernes,direktør i UNESCOs institutt for utdannelsesplanlegging, snakket om demokratiets uttrykk og den institusjonelle struktur, mens Suvi-Anne Siimens,minister for finans og miljø i Finland, tok opp aktiv læring i medborgerskap i sitt innlegg.

Det multietniske Norden var et tema som stadig kom opp, og Mandana Zarrehparvar, sekretariatsleder i Nævnet for Etnisk Ligestilling i Danmark, uttrykte håp om at Norden vil anerkjenne at det er en multietnisk region i fremtiden.

Lord Russell-Johnston, formann for Det internasjonale Institutt for Demokrati, snakket om menneskerettigheter og demokrati, mens Marianne Jelved tok opp regionalt samarbeid og grenseløst demokrati. Carl Bildt så på hvilken rolle Norden har spilt som samarbeidsmodell eller forbilde i ulike sammenhenger i omveltningene i Europa og internasjonalt. Han snakket også om de utfordringer Nordisk Råd står overfor i fremtiden, og trakk frem at nordisk samarbeid må kunne sette et fingeravtrykk på internasjonalt samarbeid, særlig innen EU og EUs nordlige dimensjon.

Berit Brørbyledet en paneldebatt rundt temaet «Nordisk demokrati og globalisering - hvordan bør de nordiske demokratier se ut i fremtiden». Deltakere i debatten var Eva Johanssonog Ragnwi Marcelindfra Sverige, Eero Akan Penttilâfra Finland og Steingrimur Sigfússonfra Island.

På temakonferansen ble også ambassadør Ole Norrbacksrapport om «Norboernes rettigheter» presentert. Dette var den siste av to deler som tar for seg status for Nordens borgere i forhold til å flytte, studere og jobbe i Norden. Nordisk Råds jubileumsfilm «I samme båt» ble vist for første gang under konferansen. Filmen ble kort introdusert av instruktør Inuk Silis Høegh.

7.2 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig som at alle land er representert. Norge har vært representert ved Berit Brørby.President for 2002 er Outi Ojala(Den venstresosialistisk gruppe), Finland.

I første halvår 2002 har presidiet holdt fire møter. I forbindelse med rådets møter i Oslo 29 januar, hadde presidiet møte med statssekretær Vidar Helgesen, hvor han ga synspunkter på nordisk samarbeid om konfliktforebyggende og sivil krisehåndtering, samt orienterte om Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd vedrørende dette tema, og om FNs rolle. Spesialrådgiver Jan Tore Holvikga en redegjørelse for arbeidet i Arctic Council. Det ble også holdt et fellesmøte hvor det ble drøftet hvorledes Norden kan gjøres grenseløst for innbyggerne.

Ved møtet i Oslo avga presidiet en uttalelse vedrørende mordet på Fadime Sahindal (Sverige). Presidiet vedtok også en uttalelse om «Nordisk samordning av tiltak mot tvangsgiftemål».

Presidiet hadde i mars møte i Helsinki med representanter for Nordisk Investeringsbank.

I forbindelse med rådets temamøte om demokrati i Reykjavik 15-16 april, hadde presidiet møte med representanter for Vestnordisk Råd. Presidiet møtte også samarbeidsminister Svein Ludvigsen, hvor det ble drøftet regional utvikling samt oppfølging av enkelte viktige rekommandasjoner.

Presidiet samt utvalgslederne hadde 14-15 mai møter med representanter for Europaparlamentet i Strasbourg. Delegasjonen ble ledet av Outi Ojala.Fra norsk side deltok utvalgslederne Arne Lyngstad og Asmund Kristoffersen.

Ved rådets møter i København 25-26 juni, ble det holdt et fellesmøte hvor den danske statsminister Fogh Rasmussen orienterte om det kommende danske formannskap i EU. Presidiet møtte samarbeidsminister Ludvigsen hvor bl.a. ministerrådets budsjettforslag for 2003 ble drøftet.

Presidiets arbeidsgrupper

Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og planer for det nordiske samarbeidet.Presidiet nedsatte en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rådets fire nordiske partigrupper. Leder er Berit Brørby.

På grunnlag av ambassadør Norrbacksrapport om «Nordbornas rättigheter» har ministerrådet iverksatt et arbeid om hvorledes hindringer for nordboeres flytting mellom nordiske land kan fjernes. Et ministerrådsforslag på dette området er ventet. Presidiet har for sin del nedsatt en referansegruppe som skal følge opp disse problemstillinger. Hver av de fire nordiske partigrupper har en representant i gruppen som ledes av Ole Stavad. Fra norsk side deltar Arne Lyngstad.

Presidiets internasjonale kontakter

I forbindelse med rådets møter i Oslo 28-29 januar, ble det også arrangert et kort møte mellom rådets president Outi Ojala og Mr. Adrian Severin,president for OSCE-PA.

Rådets president Outi Ojalaetterfulgte Svend Erik Hovmand som medlem i Den faste parlamentarikerkomite for Østersjøsamarbeidet. I forbindelse med et møte i komiteen i Moskva 11 februar ble det også arrangert et møte mellom Føderasjonsrådets president Sergey Mironov og Ojala.Ola Karlsson (Sverige) har vært Rådets representant i arbeidsgruppen for sjøsikkerhet i Østersjøen.

Rådet er representert i Den faste parlamentarikerkomite for det arktiske samarbeid som observatør ved RannveigGudmundsdottir. Komiteen har siden august 2001 hatt møter i Akureyri, Syktyvkar (Russland), Helsingfors og i Strasbourg.

Rådet var representert ved IPUs konferanse i Marrakech, Marokko i mars 2002 ved stortingsrepresentant Thore A. Nistad.

Rådet var representert ved Outi Ojalapå Østersjørådets (regjeringenes samarbeidsorgan) 11. sesjon den 5-6 mars 2002 i Kaliningrad.

Rådet var representert ved en delegasjon under ledelse av Outi Ojalatil sesjonen i Benelux parlamentarikerforsamling 8-9 mars i Luxembourg. Fra norsk side deltok Berit Brørbyog Asmund Kristoffersen.

Rådet var representert ved en delegasjon under ledelse av Outi Ojalapå møtet til parlamentarikerforsamlingen for Samveldet av uavhengige stater (SUS) i St. Petersburg 26 mars og på den etterfølgende konferanse om terrorisme den 27-28 mars.

Rådet var representert ved Outi Ojalapå Folketingets konferanse den 7-8 april i København om «Østersjøregionen og Europas fremtid».

I forbindelse med rådets temamøte i Reykjavik 15-16 april hadde presidiet et møte med Britisk-irsk parlamentarikerorganisasjon (British-Irish Inter-Parliamentary Body). Dette var første gang at rådet møtte dette organet. Presidiet hadde dessuten et møte med presidiet for Baltisk Forsamling. Videre hadde presidiet et møte med representanter for det russiske parlament.

Rådet var representert ved Arne Lyngstad på møte i Baltisk Forsamlings utenriks- og sikkerhetskomites møte i Nida, Litauen den 9-10 mai.

Rådet var representert ved Outi Ojalapå konferansen for europeiske parlamentspresidenter i Zagreb 9-11 mai.

Rådets president Outi Ojaladeltok på ministerrådets informasjonsseminar om nordisk samarbeid i Bratislava 12-13 mai.

Rådet var representert ved en delegasjon under ledelse av Outi Ojala på møtet i Baltisk Forsamling i Vilnius 23-25 mai. Delegasjonen hadde møte med presidiet i Baltisk Forsamling. Fra norsk side deltok Asmund Kristoffersen.

Rådets president Outi Ojaladeltok på ministerrådets seminar om trafficking, i Tallinn 1 juni.

Rådet var representert ved rådets president i St. Petersburgs Økonomisk Forum, St. Petersburg 18-20 juni.

Rådet hadde sammen med den norske delegasjon arrangert et møte med ledelsen for Verdensbanken den 24 juni i Oslo.

Presidiet var representert ved Outi Ojalapå OSCE-PAs konferanse i Berlin i juli 2002.

7.3 Medborger- og Forbrukerutvalget

Medborger- og forbrukerutvalget er ett av fem utvalg i Nordisk Råd etter omstruktureringen av utvalgsstrukturen som trådte i kraft 1. januar 2002. Utvalget har 14 medlemmer og ledes av Arne Lyngstad. Utvalget har i perioden 1. januar 2002 til 30. juni 2002 avholdt 4 utvalgsmøter.

På utvalgets møte i Oslo den 29. januar møtte utvalget justisminister Odd Einar Dørum. Her fikk man en redegjørelse for arbeidet med samarbeidsprogrammet på justissektoren, og for arbeidet med et felles nordisk vitnebeskyttelsesprogram.

På utvalgets møte i Reykjavik 15 april avholdt man et miniseminar om terrorisme, hvor man blant annet fokuserte på «terrorlovene» i de nordiske land etter angrepene på USA 11. september 2001.

Videre hadde utvalget på sitt møte i København den 26 juni en diskusjon med ministrene Erna Solberg og Bertil Haarder om integrasjonspolitikk og flyktning- og asylpolitikk i Europa.

Den 27-29 juni hadde utvalget sitt sommermøte i St.Petersburg. Utvalget hadde her møter med representanter for den regionale duma i St.Petersburg, representanter fra russisk politi og påtalemyndighet, og fra frivillige organisasjoner. Hovedtema for sommermøtet var organisert kriminalitet med spesiell fokus på handel med kvinner.

Den 13. mars arrangerte utvalget et seminar sammen med Nordisk Politiforbund i stortinget. På seminaret ble det satt fokus på internasjonal og organisert kriminalitet, samt den nordiske politirollen. Arne Lyngstad ledet seminaret. Justisminister Odd Einar Dørum innledet under begge temaene. Innledere fra Nordisk Politiforbund var blant andre leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Leder av justiskomiteen Trond Helleland oppsummerte seminaret.

Den 25. april 2002 hadde Arne Lyngstad møte i Karasjok med styret i Samisk Parlamentarisk Råd. Bakgrunnen for møtet var rådets beslutning ved sesjonen 2001 hvor Medborger- og forbrukerutvalget fikk i oppdrag å videreføre dialogen med samiske representanter. Formålet med dette møtet var å berede grunnen for den videre dialog og samarbeid mellom Nordisk Råd og samene. Møtet ble ledet av sametingspresident Sven-Roald Nystø.

Den 10. mai deltok Arne Lyngstad på et møte i Nida, Litauen. Møtet var i regi av Baltisk Forsamling, og tema for møtet var fremtiden for Kaliningrad. På møtet var det deltakere fra de baltiske land og Kaliningrad.

Den 14-15 mai var Arne Lyngstad i Strasbourg for å ha møter med nordiske parlamentarikere i relevante komiteer i Europaparlamentet. Lyngstad hadde møter med Charlotte Cederschiöld, medlem av utvalget om borgernes friheter og rettigheter og rettslige og indre anliggender, og Heidi Hautala som jobber med likestillingsspørsmål i utvalget for kvinners rettigheter og like muligheter.

Lyngstad møtte også direktør Maria Ochoa-Llidó, leder for Migrasjons- og Romakontoret i Europarådet.

7.4 Miljø- og naturressursutvalget

Miljø og naturressursutvalget har hatt fire møter i første halvdel av 2002. Utvalget er ett av de fem fagutvalgene i Nordisk Råds nye struktur. Ansvarsområdene som ligger til utvalget er miljø, jord- og skogbruk, fiske, bærekraftig utvikling og energi. Miljø- og naturressursutvalget ledes av Asmund Kristoffersen, og de øvrige norske medlemmene i utvalget er Inge Ryan, Julie Christiansen og Øyvind Korsberg.

På utvalgets møte i Oslo den 29. januar møtte utvalget miljøvernminister Børge Brende. Miljøvernministeren redegjorde for ministerrådets arbeid med havmiljø, samt arbeidet innenfor Nordsjøsamarbeidet.

På utvalgets møte i Reykjavik 15 april, var professor Stefán Einarsson fra Island invitert til å orientere om dioxin og dets kretsløp. Til møtet hadde man også invitert representanter fra British Irish Inter-Parliamentary Body. Disse representantene redegjorde for sitt syn på atom- gjenvinningsanlegget i Sellafield.

Videre hadde utvalget på sitt møte i København den 26 juni et seminar om beslutningsprosesser i forvaltning av marine ressurser. Seminaret ble ledet av Asmund Kristoffersen. Det var invitert forskere fra forskjellige miljøer som fremla sitt syn på hvordan de marine ressurser best bør forvaltes. Gjennom innleggene og diskusjonen ble det klart at det er forskjellige oppfatninger om hva som hovedårsaken til nedgangen i fiskeressursene, og også om hvordan fiskeriressursene best forvaltes.

Den 21-23 august hadde Miljø- og naturressursutvalget sitt sommermøte i Kristiansund og omegn. Tema for møtet var oljevirksomhet og effekten av dette i regionen, samt et besøk på det økologiske forskningssenteret Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll. Utvalget hadde møter med representanter for oljeselskapet Shell A/S, samt representanter for lokale interesser. Utvalgsmedlemmene fikk også anledning til å besøke oljeplattformen Draugen.

Miljø- og naturressursutvalget har vært til stede på to møter med Baltisk forsamling. Det første fant sted 13.-15. februar i Vilnius, Litauen. Dette var et møte mellom utvalget og Energi og miljøkomiteen i Baltisk forsamling. På møtet deltok Asmund Kristoffersen som utvalgsformann. Formålet med møtet var å diskutere samarbeid mellom de to komiteene. I forbindelse med møtet var det et besøk til atomkraftverket i Ignalina, hvor deltakerene fikk en god innføring i driften ved anlegget, samt de problemstillinger man står overfor i forbindelse med avvikling av driften ved atomkraftverket.

Den 10-12 april deltok Asmund Kristoffersen og Inge Ryan på en felles konferanse mellom Nordisk Råd, Baltisk Forsamling og Benelux Parlamentariske Råd i Vilnius. Tema for konferansen var landbrukspolitikk, matvaresikkerhet og miljøvern. Fra norsk side deltok Liv Solemdal som er ekspert på økologisk landbruk, og ekspertene Atle Ørbeck Sørheim og Hallgeir Herikstad fra Landbruksdepartementet. Representantene fra Miljø- og naturressursutvalget var fornøyd med sluttresolusjonen fra konferansen.

Den 14-15 mai deltok Asmund Kristoffersen på presidiets studiereise til Strasbourg. Han hadde separate møter med nordiske parlamentarikere i relevante komiteer i Europaparlamentet. Kristoffersen hadde møter med Per-Arne Arvidsson, Anneli Hultén, Jonas Sjöstedt og Torben Lund, medlemmer av EU-parlamentets utvalg for miljø-, folkehelse- og konsumentspørsmål. Under møtene ble blant annet atomsikkerhet, bærekraftig utvikling og miljøsituasjonen i Nordvest Russland diskutert.

7.5 Kultur- og utdanningsutvalget

Kultur- og utdanningsutvalget er ett av fem utvalg i Nordisk Råd etter omorganiseringen av utvalgsstrukturen som trådte i kraft den 1.januar 2002.

Utvalget har 15 medlemmer og ledes av riksdagsmedlem Åke Gustavsson. Norske medlemmer i utvalget er Lena Jensen,Trond Helleland og Britt Hildeng. Utvalget har i perioden 1.januar til 1. juli 2002 hatt 4 utvalgsmøter. På utvalgets møte den 29. januar møtte utvalget samarbeidsminister Svein Ludvigsen, som orienterte om det norske formannskaps- programmets planer og tiltak for barn og unge det kommende år.

På utvalgets møte i Reykjavik den 15.april i forbindelse med Nordisk Råds temakonferanse, ble det holdt en minihøring om Vestnorden, hvor temaene var: Det vestnordiske samarbeidet ved Hjálmar Árnason, formann for Vestnordisk Råd, Språkpolitikk i Vestnorden ved rektor og medlem av nordisk språkpolitisk referansegruppe Sölvi Sveinsson, og Vestnordisk litteratur ved litteraturhistoriker Jón Yngvi Jóhansson.

Utvalget hadde møter i København den 26.juni, samt utvalgsmøte i forbindelse med sommerreise til Ystad og Bornholm den 28.juni. Utvalget hadde en minihøring om «Barrierer for studentermobiliteten innenfor Norden - formelle og reelle», ved Jakob Lange, studiesjef ved Københavns universitet, og formann for «Fællesrådet vedr. optagelse af udenlandske studerende», samt Bengt Streiffert, sekretariatssjef for Øresundsuniversitetet.

Utvalget fikk en orientering av forsker Peter Duesund om «Nordisk Kulturpolitikk i forandring» på møtet i Ystad, og en orientering om «Regional kulturutvikling på Bornholm» på møtet i Bornholm.

Britt Hildengdeltok i en arbeidsgruppe under Kultur- og utdanningsutvalget, som hadde i oppdrag å komme med innspill til medlemsforslag A/1275/presidiet «Et håndslag til Vestnorden». Hildeng deltok også på et orienteringsmøte i Oslo den 22. april med ledelsen i NorFa. Lena Jensen deltok på ministerkonferansen «Et solidarisk Norden» i Oslo den 3. juni.

Britt Hildengholdt innlegg på et møte i regi av Baltisk forsamlings Kultur- og utdanningsutvalg i Saareema, Estland, den 13.-15. juni.

7.6 Velferdsutvalget

Velferdsutvalget er ett av fem utvalg i Nordisk Råd etter omorganiseringen av utvalgsstrukturen som trådte i kraft den 1.januar 2002.

Utvalget har 15 medlemmer og ledes av riksdagsmedlem Pehr Löv. Norske medlemmer i utvalget er Oddvard Nilsen, Aud Gaundal, May Hansen, Jan Sahl og John I. Alvheim.

Utvalget har i perioden 1.januar til 1.juli d.å. hatt 4 møter. Den 29 januar møtte utvalget samarbeidsminister Svein Ludvigsen, som ga en orientering om hvilke planer og tiltak den norske regjeringen har for barn og unge under formannskapsåret. I forbindelse med temakonferansen i Reykjavik hadde utvalget et møte hvor blant andre avdelingssjef Thomas Alslev Christensen i Nordisk avdeling for välfärds- och näringspolitik redegjorde for støtte til små pasient- og handikaporganisasjoner i Norden. I tillegg deltok Elisabeth Wallenius, leder av en pasientforening innen handikaporganisasjonen i Sverige, med innspill til medlemsforslag A/1278/velferd. Velferdsutvalget hadde utvalgsmøte i København den 26.juni, og deretter utvalgsmøte på sin sommerreise til Vasa den 27.-28.juni. Temaene på sistnevnte møte var bl.a. bostedspolitikk og «Nordbornas rättigheter».

7.7 Næringsutvalget

Næringsutvalget har hatt tre møter i første halvdel av 2002. Det første møtet fant sted i Oslo den 29. januar. På møtet gikk utvalgsformannen gjennom saksområdene som tilfaller Næringsutvalget. Utvalget behandler rammevilkår for økonomi, produksjon og handel, inkludert fri flyt av tjenester på arbeidsmarkedet i Norden. Næringsutvalget har ansvar for saker innenfor følgende områder; Næring og industri, indre marked, åpent marked, fjerning av grensehindringer, handel, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur og transport, kommunikasjon og IT. De norske medlemmene i Næringsutvalget er Odd Roger Enoksen, Thore A. Nistad og Raymond Robertsen.

Under møtet i Oslo hadde utvalget et besøk hos Nordisk Industrifond. Her møtte utvalgsmedlemmene den norske næringsminister Ansgar Gabrielsen, som orienterte om det Næringspolitiske Samarbeidsprogram 2002-2005.

Utvalget hadde møte i Reykjavik den 15. april. Etter utvalgsmøtet var det besøk til den islandske bedriften DeCode Genties med en introduksjon til bioteknologiindustriens vilkår i Norden.

Den 26. juni møttes Næringsutvalget i København. Utvalget hadde i forbindelse med møtet en høring om medlemsforslag A/1273, om konsekvensene av mangel på en felles valuta. Ved møtets slutt reiset utvalget på studietur til Tallinn i Estland. Tema for turen var arbeidsmarkedet i Estland og EU-utvidelsen. Utvalget hadde møter med arbeidsminister Siiri Oviir, EU-ambassadør John Kjær, representanter for partene i arbeidslivet og parlamentsmedlemmer. Den norske ambassadøren til Estland, Per Kristian Pedersen var vert for en lunsj hvor også den danske ambassadøren var til stede, sammen med representanter fra henholdsvis den svenske og finske ambassaden.

Næringsutvalget har hatt en arbeidsgruppe som har sett på skadelig skattekonkurranse i Norden. Gruppen leverte sin rapport på møtet i København den 26. juni. I gruppen har Jan Sahl og Inge Ryan deltatt fra Norge.

7.8 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsaklige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning og revisjonsberetning. Erik Dalheim (A) var det norske medlem frem til 30. september 2001. Nytt medlem er Aud Gaundal (A).

Komiteen har avholdt 7 møter i perioden 1 juni 2001 til 30 juni 2002, og hadde sitt sommermøte på Gotland den 20-22 august 2001, hvor det blant annet revisjonsrapportene og årets kontrolloppgave vedrørende EU/EØS borgeres deltakelse i nordiske støtteordninger.

Behandlingen av NIFUs (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) rapport om bruk av nordiske forskningsmidler har vært omfattende. Rapporten ser blant annet på den nordiske nytten man har av forskningsmidlene slik de benyttes i dag. Dette arbeidet fortsetter i neste periode grunnet dets omfang.

Kontrolloppdraget for 2002 er evaluering av den nye strukturen til Nordisk Råd som trådte i kraft pr. 1 januar 2002. De som skal foreta evalueringen er professor i statsvitenskap Bengt Sundelius og fil. kand Claes Wiklund, begge fra Sverige. Endelig rapport skal forelegges kontrollkomiteen senest sommeren 2003.

8 Nordiske saker i Stortinget

8.1 Debatt om St.meld nr. 56 (2000-2001) Om nordisk samarbeid

Den 16. november 2001 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst. S.nr. 20 (2000-2001) jf. St.meld. nr. 56 (2000-2001). Saksordfører var Åslaug Haga.

Debatten viste at det var bred enighet om hovedlinjene i det nordiske samarbeidet. Saksordfører Haga viste til at komiteens flertall sier seg enig med regjeringen i, at det interne nordiske samarbeidet fortsatt må være den grunnleggende og viktigste delen av samarbeidet i Norden. Komiteen har med stor interesse merket seg rådets nye organiserings- og utvalgsstruktur pr. 1.januar 2002, og mener dette er et godt utgangspunkt for det fortsatte nordiske samarbeidet. Saksordfører understreket at det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjøre nordiske synspunkter kjent, og for å fremme nordiske interesser med henblikk på viktige prosesser i EU. Kontaktene, informasjonsutvekslingen og påvirkningsmulighetene som skjer gjennom det nordiske samarbeidet i forhold til EU er viktige, mente Haga. Haga var også bekymret for utviklingen av det nordiske kulturbudsjettet, og la til at nedskjæringene av kulturdelen i ministerrådets budsjett over en rekke år har svekket kulturens muligheter til å oppfylle den nordiske kulturavtalens målsettinger. Det er derfor gledelig at regjeringen under formannskapsåret 2002, har gitt signaler om å styrke engasjementet fra kulturministrenes side med sikte på å avklare, samt styrke rammebetingelsene for det nordiske kultursamarbeidet. Haga sa at komiteen gir sin støtte til regjeringens satsning på barn og unge, og arbeidet med en konkret plan for kultursamarbeidet for og med barn i Norden og nærområdene.

Komiteen saksordfører trakk frem rapporten «Nordboernes rettigheter» som ble presentert på Nordisk Råds sesjon i oktober 2001, og som blant annet viser at myndighetene i de nordiske land har liten eller ingen kunnskaper om fellesnordiske avtaler og regelverk for fri bevegelighet i Norden. Dette er ifølge Haga bekymringsfullt, og hun la til at komiteen vil avvente rapportering fra både regjeringen og delegasjonen om oppfølgingen av rapporten. Haga mente at regjeringens redegjørelse for samarbeidet i Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Vestnorden-samarbeidet er svært nyttig, og la til at det er avgjørende viktig at arbeidet i de ulike regionale fora samordnes. En bedre koordinering av nærområdeaktiviteter er også ønskelig, ifølge Haga. Det vil være viktig at EUs arbeid med den nordlige dimensjon bygger på og utnytter den aktiviteten som finner sted i de regionale samarbeidsorganisasjonene. Åslaug Haga trakk frem barentssamarbeidet i sitt innlegg, og sa at dette bør styrkes gjennom økt prosjektsamarbeid både på sentralt og regionalt nivå. Haga ga honnør til Barentssekretariatet for å ha bygd opp et betydelig kontaktnett og kompetanse på Nordvest-Russland. Haga kom inn på integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen, som innebærer at Norden i større grad enn før har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, og la til at terroraksjonene den 11. september 2001 har aktualisert dette. NORDCAPS-samarbeidet og SHIRBRIG konseptet ble trukket frem som gode konsepter, hvorav det er ønskelig at sistnevnte blir videreutviklet. Komiteens flertall mente at regjeringens satsningsområder i det nordiske formannskapsprogrammet er gode og viktige satsningsområder.

Samarbeidsminister Svein Ludvigsen mente at det nordiske samarbeidet står sterkt i de nordiske land og er et godt forbilde for andre regioner i Europa. Ludvigsen kom inn på viktigheten av å ha god kontakt mellom de nordiske EU-medlemmer og EØS-medlemmer, og viste til at de nordiske EU-landenes statsministre har avtalt å holde regelmessige samråd foran hvert toppmøte i det Europeiske Råd, for å ivareta fellesnordiske interesser.

Ludvigsen presenterte hovedsatsningsområdene under det kommende nordiske formannskapsåret, hvor prioriterte områder er barn og unge, matvaretrygghet og en bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene.

Fattige barnefamilier og tiltak innenfor forebyggende helsearbeid i Nordvest-Russland og Baltikum vil være noe av det regjeringen vil gripe fatt i. Bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt er et annet tema, som vil komme opp på et bredt nordisk ministermøte under formannskapsåret. Ludvigsen trakk fram den nordiske 20-årsstrategien for en bærekraftig utvikling i Norden og oppfølgingen av denne som en av hovedsakene under formannskapsåret. Norge vil, ifølge Ludvigsen, arbeide for at de nordiske land presenterer felles initiativer under FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002.

Ludvigsen var enig med komiteens saksordfører om at Ole Norrbacks delrapport om «Nordboernes rettigheter» ga grunn til bekymring, og la til at oppfølgingen av rapporten vil bli en viktig oppgave for det norske formannskapet. Samarbeidsministeren sa seg også enig med Haga i, at det er viktig med bedre koordinering av nærområdeaktivitetene, og at det er tatt flere initiativer i denne forbindelse bl.a. i Østersjørådet og fra norsk side.

Andre deltakere i debatten var Berit Brørby, Julie Christiansen, Inge Ryan Marit Nybakk, Lars Rise, Morten Høglund og Christopher Stensaker. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å nedlegge Nordisk Råd ble nedstemt.

8.2 Spørsmål

Spørsmål fra May-Helen Molvær Grimstad til Danmarks regjering om den danske regjerings planlagte lovendring i utlendingsloven, ekteskapsloven m.fl. kommer til å medføre lovbrudd på de nordiske avtaler om bevegelsesfrihet mellom de nordiske land (E 5)

Spørsmål fra Lena Jensen og Lennart Gustavsson til utdanningsministrene i Island, Norge, Danmark, Sverige og Finland om nordiske ungdomsutdannelser (E 2).

Spørsmål fra Inge Ryan til fiskeriministeren om felles strategi for rovdyrspolitikken i Norden (14. januar 2002).

Spørsmål fra Karl-Anton Swensen til utenriksministeren om norsk tilslutning til Vestnordisk Råd (17. januar 2002).

9 Delegasjonens arbeid for øvrig

9.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår 2001 - 1. halvår 2002 har delegasjonen avholdt fem møter, herav to i delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har i perioden vært ledet av Berit Brørby fram til valget av ny delegasjonsleder den 18 desember 2001. May-Helen Molvær Grimstadble valgt til ny delegasjonsleder, med Berit Brørby som nestleder.

Den 16. mai 2002 hadde arbeidsutvalget møte med styreleder Haeika N. Skum og leder av Nordisk Informasjonskontor i Nord-Norge, Magne Kveseth, samt leder Unni Ramsvatn og prosjektmedarbeider Ellen Dale ved Informasjonskontoret i Arendal. I tillegg deltok generalsekretær Berit Griebenow i Foreningen Norden. Hensikten med møtet var å få en orientering om virksomheten ved informasjonskontorene. Den 17.juni hadde delegasjonen møte med samarbeidsminister Svein Ludvigsen,som orienterte om ministerrådets budsjettforslag for 2003.

9.2 Seminarer

Nordisk Råds norske delegasjon arrangerte den 24. januar 2002 et internt seminar i Stortinget med overskriften «Nordisk Råds arbeid sett med norske øyne». Møtet ble ledet av delegasjonsleder May-Helen Molvær Grimstad. Berit Brørby holdt innlegg om Nordisk Råds nye struktur. Svein Ludvigsenvar invitert for å snakke om dialogen mellom Nordisk Råd og ministerrådet. Rådssekretariatets direktør Frida Nokken, sekretariatsleder Kjell Myhre-Jensen og partigruppesekretær for Midtengruppen, Marit Momrak Wright, holdt innlegg om Nordisk Råd - fra idé til virkelighet. I tillegg deltok Arve Øverby, journalist i avisen Verdens Gang.

Den 28.mai 2002 arrangerte delegasjonen et seminar i Stortinget i samarbeid med Foreningen Norden og Nordisk sekretariat i UD. Temaet for seminaret var «Nordiske avtaler i praksis» og var en oppfølging av Ole Norrbacks rapport om «Nordboernes rettigheter». Arne Lyngstad ledet møtet. I tillegg deltok ambassadør Ole Norrback, samarbeidsminister Svein Ludvigsen, prosjektmedarbeider Espen Stedje i Hallo Norden og folketingsmedlem Ole Stavad. Stavad leder Nordisk Råds referansegruppe, som er opprettet i forbindelse med rådets oppfølging av Norrback-rapporten.

9.3 Informasjonsarbeid

Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler.

En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn- og ungdom.

Stortingsrepresentant og medlem av delegasjonen, Julie Christiansen,representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 26. januar 2002, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Hans Herbjørnsrudog Lars Saabye Christensenble presentert.

Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med Foreningen Norden og Norden i Fokus.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Raymond Robertsen og Anne Berit Andersen.

Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for år 2002 var DKK 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for i år:

Merete Lindstadog Øyvind Fjeldstad,frilansjournalister - tema «Hovedtrekk i den organiserte «asyltrafikken» til de nordiske landene.»

Linda Dalviken,frilansjournalist og hovedfagstudent - tema «Ung i Norden.»

9.4 Delegasjonens øvrige internasjonale kontakter

Erik Dalheim og Svein Ludvigsen deltok på «Baltic Sea Road Traffic Safety Days» som fant sted i Pärnu, Estland den 27-28 september 2001. Konferansen ble arrangert av Nordisk Ministerråd og Estlands nasjonale vegadministrasjon. Norske innledere på seminaret var Terje Assum fra Transportøkonomisk institutt, som presenterte Trafikksikkerhetshåndboken, og Kristin Eli Strømmefra Trygg Trafikk,som redegjorde for trafikkopplæring i barnehager, skoler og lærerskoler.

Den 3-5 oktober 2001 kom det 10 parlamentarikere fra Baltikum og Russland til Stortinget i forbindelse med Nordisk Råds stipendprogram. Stipendprogrammet har eksistert siden 1990, og har som overordnet mål å fremme demokratibygging og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene. Tema for årets program var «Den nordlige dimensjon». Gruppen møtte eksperter fra Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Helse- og sosialdepartementet. Videre ble kommunalt og regionalt samarbeid drøftet, samt miljøspørsmål. Gruppen møtte flere stortingsrepresentanter.

Den 15-20 oktober 2001 hadde delegasjonen et arbeidsbesøk fra det kroatiske parlamentet. 8 parlamentarikere deltok, og hovedtemaet for oppholdet var organisering av et parlament og forholdet mellom parlamentarikere, partiapparat og administrasjonen i parlamentet. Gruppen hadde også politiske samtaler om situasjonen på Balkan med parlamentarikere og representanter fra Utenriksdepartementet.

Den 12-18 november hadde delegasjonen et arbeidsbesøk fra presidentskapet i parlamentet i Bosnia og Hercegovina (6 personer) og 2 av direktørene i parlamentet. Formålet med besøket var å få en innsikt i hvordan stortingets administrasjon er bygd opp og fungerer, og arbeidsoppgavene til enkelte komiteer. Gruppen hadde også politiske drøftelser om situasjonen i sitt hjemland med parlamentarikere og Utenriksdepartementet.

Den sjette mars 2002 i Stortinget fant det sted et møte med politikere fra Baltikum bl. a. Valve Kirsipuu fra Estland og Valdis Birkavs fra Latvia. Fra delegasjonens side deltok Arne Lyngstad og May-Helen Molvær Grimstad. Blant de temaene som ble drøftet var den forestående utvidelsen av NATO og EU, samt fremtidig nordisk - baltisk samarbeid.

Den 29 mai 2002 hadde delegasjonen et møte med representanter fra «Komiteen for problemene i nord og øst» i den russiske statsduma. Den russiske delegasjonen ble ledet av komiteleder Valentina N. Pivnenko. Fra delegasjonen deltok Asmund Kristoffersen og Arne Lyngstad. På møtet ble det redegjort for nordiske aktiviteter i Russland. Videre ble det diskutert en del felles utfordringer i nordområdene, og den kommende konferansen om arktisk parlamentarisk samarbeid som finner sted i Tromsø 11-13 august 2002. Delegasjonsleder Pivnenko sa avslutningsvis at hun skulle undersøke muligheten for å arrangere et oppfølgingsseminar for seminaret for unge politikere fra Barentsregionen, som fant sted 14-16 mai 2001 i Tromsø. Et slikt seminar vil da finne sted i Petrozavodsk, Karelen.

Thore Aksel Nistad deltok som representant for Næringsutvalget på Vestnordisk Råds temakonferanse om trafikk den 13. og 14 juni. Konferansen fant sted i Torshavn på Færøyene. Under konferansen ble samferdsel og transport mellom Grønland, Island og Færøyene diskutert. Til stede var parlamentarikere fra de tre vestnordiske landene sammen med representanter for turistnæringen, de lokale flyselskapene i Vest-Norden og det største fergeselskapet.

9.5 Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere

Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere har som overordnet formål å fremme demokratiutbygging og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene.

Delegasjonen var 3-5 oktober 2001 vertskap for en gruppe på 10 baltiske og russiske parlamentarikere, henholdsvis tre fra Estland, to fra Latvia, to fra Litauen og tre fra de regionale parlament i Nordvest-Russland. Gruppen hadde vært i Finland fra 1-3 oktober.

Tema for årets program var EUs Nordlige Dimensjon. Gruppen møtte eksperter fra utenriksdepartementet, olje- og energidepartementet, og sosial- og helsedepartementet, samt stortingsrepresentanter og representanter fra Kommunenes Sentralforbund.

9.6 Arktisk samarbeid

Den arktiske parlamentariske samarbeidskomitehar fortsatt sitt arbeid i 2001 og 2002. Den fjerde konferanse for parlamentarikere fra den arktiske region ble holdt i Rovaniemi i august 2000, mens den femte konferanse holdes i Tromsø 11-13 august 2002. Komiteens arbeid har vært å følge opp resultatene fra konferansen i 2000, og planlegge den kommende konferanse. Komiteen består av representanter for de nordiske lands parlamenter, samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA og fra Europaparlamentet. Urbefolkningen i de arktiske områder er også representert i komiteen, og reflekterer den deltakelse som urbefolkningen har i regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Council. I alt seks urbefolkningsorganisasjoner deltar i arbeidet. Nordisk Råd og Vestnordisk Råd har observatørstatus i komiteen.

Stortinget var frem til 30 september 2001 representert i komiteen ved stortingsrepresentant Erik Dalheim, med stortingsrepresentant Svein Ludvigsensom suppleant. Etter valget ble stortingsrepresentant Hill-Marta Solbergutpekt som medlem av komiteen, med stortingsrepresentant Ivar Kristiansensom suppleant. Komiteens leder er Clifford Lincoln,Canada.

Komiteen har i andre halvår 2001 holdt to møter, i Akureyri hvor Dalheim deltok, og i Syktyvkar (Russland) i november hvor Kristiansendeltok. Viktige temaer for møtene har vært oppfølging av planene om et Arctic university, levekårsundersøkelse for befolkningen i de arktiske områder, bruk av IT i de arktiske områder, samt rapportering av arbeidet i Arctic Council.

Svein Ludvigsenrepresenterte komiteen på en olje- og gasskonferanse i Salekhard (Russland) 28-31 august 2001. Erik Dalheimrepresenterte komiteen på den 10. parlamentariske Østersjøkonferanse i Greifswald i september. Komiteen hadde i oktober bl.a. møter med politikere i den amerikanske kongressen i Washington. Den norske ambassade var behjelpelig med opplegget. Det ble i denne sammenheng også holdt møter med FN-organer i New York. I desember arrangerte det svenske medlem av komiteen et arbeidsseminar om bruk av IT i de arktiske områder. Fra norsk side deltok Kristiansensamt tre eksperter på området, direktør Arne Wilhelm Theodorsen fra NORUT i Tromsø, direktør Steinar Pedersen fra Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø og direktør Birger J. Nymo fra Telenor. I desember deltok Kristiansen på et arbeidsseminar om «Internasjonale perspektiver på arktisk politikk» i Fairbanks, Alaska.

Komiteen har i første halvår 2002 holdt to møter, i Helsinki i februar og i Strasbourg i juni, hvor stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg deltok. Solberg og Kristiansen hadde i februar møter i Moskva med representanter for det russiske parlament (Statsdumaen) om arktisk samarbeid.

9.7 Østersjøsamarbeidet

Den 10. Østersjøkonferanse ble holdt 3-4 september 2001 i Greifswald, Tyskland. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentantene Erik Dalheim,Astrid Marie Nistad,Lars Gunnar Lie,Ingvald Godalog John Dale. I forkant av møtet ble det holdt et nordisk koordineringsmøte.

Konferansen omhandlet tre hovedtema: Samarbeid i Østersjøregionen, Sjøsikkerhet i Østersjøensamt Det sivile samfunn.Godal holdt et innlegg om smittsomme sykdommer i Østersjøregionen. Lie pekte i sitt innlegg på nødvendigheten av å engasjere de unge i politisk virksomhet. Dale la i sitt innlegg vekt på den nordlige dimensjon i Østersjøsamarbeidet, pekte på finansieringsbehovet og la vekt på øke sjøsikkerheten gjennom samarbeidet i IMO.

Ambassadør Alexei Obukhov,Russland, som har formannskapet i regjeringenes Østersjøråd, ga en oversikt over arbeidet i rådet. Den tyske parlamentspresident Wolfgang Thiersetalte om det sivile samfunn som basis for stabilt demokrati. Europarådets president, Lord Russel-Johnston,la vekt på det politiske og legale grunnlagt for et sivilt samfunn.

Konferansen vedtok et sluttdokument, og etter et norsk initiativ ble det ført inn et punkt om arbeidet for å bekjempe smittsomme sykdommer i Østersjøregionen (Bilag 5).

På konferansen ble det besluttet for første gang i dette parlamentariske samarbeidet, å nedsette en arbeidsgruppe. Forslaget kom fra Mecklenburg-Vorpommern. Gruppen skulle se på sjøsikkerheten i Østersjøen. Lederskapet for gruppen ble gitt til Mecklenburg-Vorpommern. Stortinget utpekte stortingsrepresentant Grethe Fosslitil medlem av gruppen. Gruppen skal avgi rapport til neste konferanse september/oktober 2002 i St. Petersburg.

Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Nordisk Råd og de nordiske lands parlament var representert i gruppen ved Nordisk Råds president, folketingsmedlem Svend Erik Hovmand,frem til valget i Danmark i november 2001. Hans etterfølger ble Nordisk Råds president, riksdagsledamot Outi Ojala.

1 Rekommandasjoner, fremstillinger og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 53. sesjon

Fremst. 1/2001 1 Rasisme og nynazisme i Norden (A 1245/p)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at komme med en årlig redegørelse for tiltag, der er gjort i de nordiske lande mod racisme, fremmedfjendtlighed og diskriminering i hverdagen.

Fremst. 2/2001 2 Samarbejdsprogram for nordisk ligestillingssamarbejde 2001-2005 (B 195/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at vedtage Nordisk Ministerråds Samarbejdsprogram for Nordisk Lige-stillingssamarbejde 2001-2005 og inddrage Nordenudvalgets kommentarer som de fremgår af Nordenudvalgets betænkning.

Fremst. 3/2001 3 Tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 (B 200/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at vedtage Nordisk Ministerråds Tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 og inddrage Nordenudvalgets kommentarer som de fremgår af Nordenudvalgets betænkning.

Fremst. 4/2001 4 Narkotikahandeln (A 1223/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at udforme en fælles nordisk strategi og samordne nordiske indsatser mod hvidvasking af penge;

• at samle kundskab om narkotikabranchen som et hot mod demokratiet i Norden og des nærområder og udforme en fælles strategi for indsatser på området.

Fremst. 5/2001 5 Nordisk samarbeid om kultur og helse (A 1210/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• å arbeide for at kunst og kultur, både i teori og praksis, integreres som en vigtig ressurs og vesentlig faktor i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet i de nordiske samfunn;

• at kultur- og helseperspektivene bliver en integrert del på alle nivåer i de helse- og sosialfaglige, medisinske og kulturfaglige utdanningene i Norden.

Fremst. 6/2001 6 Grundandet av en demokratifond för samarbete med Ryssland (A 1220/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att förbättra möjligheterna till breda folkliga kontakter mellan nordiska och ryska organisationer, partier, folkrörelser, nätverk och institutioner genom att etablera en samverkan mellan nationella projekt som de noriska länderna genomför för utveckling av demokrati i Ryssland och Nordiska ministerrådets insatser inom bland annat närområdesprogrammet för stöd till demokrati-utveckling.

Fremst. 7/2001 7 Endringer i overenskomsten om Nordisk Kulturfond (A 1251/nord)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landenes regjeringer

• å endre artiklene 1, 2, 7, 9, 10, 11, 12 og 13 i overenskomsten om Nordisk Kulturfond i overensstemmelse med det vedlagte forslaget som følger: 8

Artikel 1

Nordisk Kulturfond har til formål at fremme det kulturelle samarbejde mellem de nordiske lande og selvstyrende områder.

Artikel 2

Der kan også ydes støtte til virksomhed inden for eller uden for Norden vedrørende nordisk kulturelt samarbejde og de nordiske landes kulturliv.

Artikel 7

Fonden er et selvstændigt rettssubjekt. Den forvaltes, dens midler fordeles og dens virksomhed i øvrigt ledes af en styrelse.

Fondens firma tegnes av styrelsen eller af den som styrelsen bemyndiger.

Styrelsen har hjemmel til at fastsætte honorar til sine medlemmer.

Artikel 9

Styrelsen kan indhente udtalelser fra Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd eller fra andre sagkyndige.

Artikel 10

Fondens sekretariatsarbejde og økonomiforvaltning varetages på en måde styrelsen beslutter. Sekretariatets beliggenhed skal oplyses i styrelsens arbejdsorden.

Artikel 11

Af fondens midler afholdes rejsegodtgørelse, dagpenge, honorar, sekretariats- og forvaltningsomkostninger ogøvrige omkostninger i forbindelse med fondens virksomhed. Der kan endvidere afholdes udgifter til særlig sagkyndig bistand.

Artikel 12

Fonden har sit sæde hvor fondens sekretariat er beliggende.

Artikel 13

Styrelsen vedtager en forretningsorden med nærmere foreskrifter om fondens sekretariatsarbejde, økonomiforvaltning og virksomhed.

Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd under den 6. ekstrasesjonen 2001

Rek. 8/2001 Nordisk Miljøhandlingsprogram 2001-2004 (B 199/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att föra in resurseffektivisering och kärnsäkerhet som insatsområden i det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004;

• attvad gäller den nordiska budgeten samt arbetet under 2002 prioriteras följande:

1. Uppföljning av befintlig rekommendation om miljöräkenskaper för energi, samt etablering av ett system för prissättning av miljökostnaderna vid produktion av elektricitet samt projekt för att pröva Kyotomekanismerna i caps östersjöområdet.

2. Arbeta för miljösäkerhet i hav och kustområden, bl.a. vad gäller att motverka oljeförorening.

3. Åtgärder för att stoppa utsläpp av radioaktiva ämnen till hav och luft från Sellafield m.fl. anläggningar samt att stoppa läckage av radioaktiva ämnen till hav och vattendrag från använt kärnbränsle, mot bakgrund av att den Ryska Duman beslutat om att importera använt kärnbränsle.

4. Rapportera årligen om utvecklingeni Ryssland vad gäller import av använt kärnbränsle samt vad gäller utvecklingen i Sellafieldanläggningen.

5. Vad gäller matvarusäkerhet och förbättrat djurskydd styrka det nordiska inflytandet i internationella förhandlingar och processer, särskilt i FAO, WHO och WTO samt i utvecklingen av ett nytt regelverk inom livsmedels området i EU/EES.

• att fastställa ministerrådsförslag B 199/när om det nordiska miljöhandlings-programmet 2001-2004 med betänkande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet i dess betänkande över förslaget samt att årligen rapportera om genomförandet av handlingprogrammets olika projekt och eventuella förslag till justeringar av Nordiska rådets prioriteringar.

Rek. 9/2001 Strategi om en bæredygtig udvikling (B 201/när)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar och Nordiska ministerrådet

• att verka för att en ratificering av Kyotoprotokollet åstadkoms under år 2001 och att protokollet träder i kraft innan 10-årsuppföljningen av FN-mötet i Rio äger rum år 2002;

• att genomföra projekt för att prova Kyoto-mekanismerna i Östersjöområdet, bl.a. genom att en gemensam nordisk marknad för kvothandel upprättas senast 2005;

• att ta initiativ till åtgärder på internationellt plan för att bemöta och mildra konsekvenserna av de förväntade klimatförändringarna och att därvid ta stor hänsyn till utvecklingsländernas behov och möjligheter att anpassa sig till den nya situationen;

• att verka för att de indikatorer som utvecklas på internationellt plan för att mäta bärkraftig utveckling tar hänsyn till såväl sociala som ekonomiska och miljömässiga faktorer;

• att som ett led i utvecklandet av en väsentligt ökad resurseffektivitet vidareföra de insatser som hittills gjorts på nationell och nordisk nivå angående reduktions- och effektiviseringsmålen faktor 4 och faktor 10, bärkraftiga produktions- och konsumtionsmönster och materialsflödesanalyser m.m;

• att initiera forskning och utveckling angående teknologi för vätgas (hydrogen) som framtida energibärare;

• att fastställa ministerrådsförslag B 201/när om Bæredygtig udvikling - En ny kurs for Norden med beaktande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet i dess betänkande över förslaget.

Fremstilling vedtatt av Presidiet juni 2001

Fremst. 10/2001 Samarbetsprogram för nordiskt jämställdhetsarbete 2001- 2005 - kvinnornas ställning i Nordens närområden (A 1256/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att inom ramen för samarbetsprogrammet för nordiskt jämställdhetsarbete 2001-2005:

• stödja projekt, som ger kvinnor i Nordens närområden kunskap om demokrati och beslutsfattande på alla nivåer i samhället;

• verka för initierande av informationskampanjer i Nordens närområden angående reproduktion, sexualitet och kvinnohandel.

Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd under den 53. sesjonen

Rek. 11/2001 Budgeten för det nordiska samarbetet 2002 (C 2; B 203/p)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att dialogen mellan Nordiska rådet och Ministerrådet gällande budgetdirektiven inför 2003 års budgetarbete inleds så snart som möjligt efter sessionen, i syfte att öka de politiska prioriteringarnas tydlighet inför kommande budgetarbete. Budgetgruppen vill här hänvisa till Presidiets betänkande över Ministerrådsförslaget 204/p beträffande budgetproceduren;

• att beslut över disponering av medel såväl inom ramen för budgetposterna 1-2203-2 för Strategiska och kulturpolitiska insatser som gällande 4-0445-2 Ministerrådets strategiska initiativ sker i enlighet med Nordiska rådets rekommendationer, Rådets politiska prioriteringar och att bevillningarna sker efter närmare samråd med Nordiska rådet;

• att Ministerrådet i sitt kommande budgetarbete konkretiserar innehållet i de enskilda budgetposterna i syfte att ytterligare reducera andelen odisponerade medel för projekt och stödordningar;

• att Ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2003 uppmärksammar budgetkonsekvenser av Rådets rekommendationer;

• att Ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2003 prioriterar områden som ligger i linje med strategidokumentet Ny nordisk dagsorden, uppföljning av vismansrapporten kap. 2, samt Nordiska rådets riktlinjer för 2002 som behandlas av Nordiska rådets 53:e session. Budgetgruppen vill inom ramen för detta särskilt peka på följande verksamhetsområden:

• den nordiska språkförståelsen och kultursamhörigheten

• åtgärder mot främlingsfientlighet och rasism i Norden

• nordisk samverkan om konfliktförebyggande åtgärder och civil krishantering i Europa

• konsumentområdet och livsmedelssäkerheten

• ökade insatser inom samarbetet med Nordens närområden även gällande miljö, den nordiska modellen för arbetsmarknad och arbetsmiljö samt jämställdhet

• ökade satsningar på miljöområdet, i synnerhet gällande Kyotomekanismerna i Östersjöområdet och resurseffektivisering inom transportsektorn

• uppföljning av aktuella strategier och handlingsplaner enl C 2. Presidiet föreslår plenarförsamlingen att besluta om följande ändringar i budgeten för år 2002, jämfört med Ministerrådets förslag av den 14 juni 2000

Ökning av anslagen till

Minskning av anslagen till

Rek. 12/2001 Budgetanalysen (B 204/p)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• attutveckla budgetens roll som ett politiskt styrningsverktyg och redskap till att främja det nordiska samarbetet;

• attmed beaktande av de synpunkter som framförts i presidiets betänkande, ändra bud-getprocessen så, att möjligheterna till politisk diskussion mellan Nordiska rådet och Nor-diska ministerrådet om innehållet i och riktlinjerna för det nordiska samarbetet reellt förbättras. Det innebär att:

• dialogen såväl inom Nordiska rådet som mellan rådet och Nordiska ministerrådet om budgetdirektiven inleds direkt efter sessionen, i syfte att öka de politiska priori-teringarnas tydlighet. Rådet förväntar sig att budgedirektiven föreligger den 1 januari.

• Nordiska rådet får tillgång till generalsekreterarens budgetförslag senast den 1 maj och Ministerrådets ändringar av denna senast den 15 juni.

Rek. 13/2001 Ny dato for modtagelse af revisionsberetning for Nordisk Kulturfond (C 5/kk)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at ændre det angivne tidspunkt for styrelsens og revisorernes beretninger i overenskomsten om Nordisk Kulturfond, art. 16, således at Nordisk Råd skal modtage revisionsberetning senest 1. september.

Rek. 14/2001 Nordiska investeringsbankens miljöinvesteringslåneordning (A 1257/när)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska regeringarna

• att öka ramen för Nordiska investeringsbankens Miljöinvesteringslåneordning (MIL) till 300 miljoner euro.

Rek. 15/2001 Dialog med Nordisk Ministerråd om planer og programmer (A 1270/kk)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• ati forbindelse med det nye formandskabsprogram at oversende Nordisk Råd en oversigt over planlagte forslag til planer, strategier m.m. og i den forbindelse overveje enslydende navngivning af planer og programmer;

• atde relevante ministerråd inddrager Nordisk Råd i behandlingen af diverse planer før disse godkendes endeligt i det relevante ministerråd, således at Nordisk Råds bemærkninger reelt kan inddrages;

• atoversende årlige rapporter om fremdriften i forskellige planer til Nordisk Råd med sigte på en dialog med Nordisk Råds organer.

Rek. 16/2001 Nye strategiske satsninger for det nordiske samarbejde (B 208/p)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atfortsætte arbejdet med realisering af de strategiske satsninger og så hurtigt som muligt forelægge Nordisk Råd forslag til, hvordan de enkelte foranstaltninger skal tilrettelægges ved at fremlægge konkrete ministerrådsforslag til behandling og vedtagelse i Nordisk Råd;

• atårligt rapportere til Præsidiet om fremdriften og resultater af de strategiske satsninger.

Rek. 17/2001 Asylansøgernes livskvalitet i Norden (A 1267/nord)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atgøre det til en målsætning, at sagsbehandlingstiden af asylansøgninger ikke overskrider et år uden, at kvaliteten af sagsbehandlingen hermed forringes. Under sagsbehandlingstiden skal den ansvarlige sagsbehandler kontinuerligt holde den asylansøgende underrettet om sagens gang. Den asylansøgende skal informeres om sin ret til individuel sagsbehandling;

• atsørge for, at asylansøgere straks ved ankomsten modtager relevant skriftlig information på et sprog forståeligt for den pågældende. Informationen skal omfatte rettigheder, pligter, asylproceduren, retten til juridisk rådgivning og tolk samt information om UNHCR og andre relevante frivillige organisationer. Asylanssøgerne skal have fri tilgang til organisationerne straks efter ankomsten;

• atsørge for at asylansøgerens behov, hvad angår opholdssted, tilgodeses. Valg af opholdssted må ikke påvirke asylansøgerens økonomiske bevilling;

• attage hensyn til asylansøgende kvinder og mænd som ønsker særbehandling af køns- og seksuelt relaterede grunde og sørge for, at personalet i hele asylprocessen er trænet i at være sensitive overfor disse spørgsmål;

• atgive asylansøgere ret til at søge arbejde og ret til uddannelse så snart pågældenes identitet er verificeret, samt at oprette et fælles nordisk system for kvalifikationsvurdering;

• atsørge for, at der udarbejdes individuelle aktivitetsplaner for asylansøgere i samarbejde med den asylansøgende;

• atsørge for, at alle asylcentre opretter et rådgivende organ, som består af centrenes beboere. Sammensætningen skal tage hensyn til etnicitet, alder og køn;

• attilbyde psykologisk og psykiatrisk hjælp til asylansøgere som har behov for at bearbejde oplevelser, som de har haft før eller under asylopholdet, samt at oprette specielle rehabiliteringsprogrammer for både den enkelte asylansøger og for familier der som helhed lider af post-traumatisk stress;

• atsørge for, at den asylansøgende har den samme ret til den almindelige sundhedstjeneste som landets medborgere;

• atsikre, at asylansøgernes børns rettigheder opfyldes i overensstemmelse med FN's børnekonvention;

• atudarbejde en individuel plan for uledsagede børn, som søger asyl. Planen skal bl.a. omfatte værgeordning, juridisk rådgivning, opholdssted, undervisning, fritidsaktiviteter og andet som er relevant for det enkelte barn. De uledsagede børns sagsbehandling skal altid prioriteres og barnets tarv altid stå i centrum. Et forsøg på sporing af og kontakt med familien af uledsagede børn skal ske så tidligt i forløbet som muligt. Ved afslag på asylansøgning må uledsagede børn aldrig udvises, medmindre de kan modtages af familiemedlemmer eller af andet netværk;

• atsørge for, at asylansøgere får klar information om de konsekvenser alvorlig kriminalitet kan have på deres situation, samt sørge for, at sagsbehandlingen for kriminelle asylansøgere fremskyndes, dog uden at retssikkerheden forringes;

Rek. 18/2001 Fællesnordisk seminar om asylansøgernes livskvalitet (A 1267/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atarrangere et fælles nordisk seminar, hvor ansatte på modtage- og opholdscentre for asylansøgere, relevante eksperter på området og repræsentanter fra relevante frivillige organisationer udveksle erfaringer i arbejdet for herved at fremme asylansøgernes livskvalitet.

Rek. 19/2001 Bekæmpelse av racisme og fremmedfjendtlighed, og fremme af integration (A 1268/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atsikre, at indsatsen for bekæmpelse af racisme og fremmedfjendtlighed samt arbejde som fremmer integration af etniske minoriteter i de nordiske samfund, bliver en integreret og målrettet del af virksomheden i alle sektorer i Nordisk Ministerråd;

• atNordisk Ministerråd i sektorernes samarbejdsprogrammer og handlingsplaner identificerer initiativer vedrørende arbejdet for bekæmpelse af racisme og for at fremme integration samt fremlægger en årlig skriftlig redegørelse for Nordisk Råd om udført arbejde på området;

• atsikre at der i Nordisk Ministerråds budget for hvert år afsættes de nødvendige ressourcer, som arbejdet for bekæmpelse af racisme og for at fremme integration kan indebære for de respektive sektorer. Dette skal ske med start i budgettet 2003 og så vidt muligt indenfor rammen for budgettet for år 2002.

Rek. 20/2001 Beskyttelse af vidner og involverede i straffesager mod vold, trusler og repressalier (A 1232/nord og A 1246/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atsnarest muligt udarbejde et ministerrådsforslag om nordiske indsatser for beskyttelse af vidner og andre involverede i straffesager som står overfor trusler, vold og repressalier.

Rek. 21/2001 Kvinno- och barnhandel (A 1258/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska regeringarna

• attgemensamt följa upp nuvarande lagstiftning mot kvinno- och barnhandel och att i det sammanhanget värdera behovet av eventuella lagändringar eller åtgärder;

• atti europeiskt och internationellt samarbete intensifiera arbetet mot kvinno- och barnhandel;

• attutveckla, bl.a. med hjälp av modern informationsteknik, snabbt och effektivt informationsutbyte mellan berörda myndigheter.

Rek. 22/2001 Informationsinsatser mot kvinno- och barnhandel (A 1258/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• attinom ramen för det nordiska närområdesprogrammet ge stöd till bl.a. medborgarorganisationernas insatser mot kvinno- och barnhandel;

• attmedverka till information och kunskapsspridning rörande kvinno- och barnhandel.

Rek. 23/2001 Tiltag mod tvangsægteskab (A 1221/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atsnarest muligt, på baggrund af erfarings- og informationsudbytte, udarbejde forslag om samordning af tiltag mod tvangsægteskab i de nordiske lande.

Rek. 24/2001 Sikker fødevaremærkning og vareinformation i Norden (A 1260/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at udarbejde forslag til hvordan forbrugerne kan sikres tilstrækkelig fødevaremærkning og vareinformation for fødevarer markedsført i Norden. Nordisk Ministerråd bør tage udgangspunkt i konklusionerne i rapporten «Forbrugernes krav til fødevaremærkning og vareinformation» fra det tværsektorielle projekt om fødevaremærkning, Tvermerk og i overvejelserne og ideerne i dette forslag.

Rek. 25/2001 Håndtering af fødevarekriser (A 1261/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at oprette en embedsmandsgruppe som indenfor en kort tidsfrist skal underrette hinanden om nationale tiltag i forbindelse med fødevarekriser og som skal forhandle og foreslå løsninger, samt udveksle informationer om risikoanalyser. Det kunne ske i forlængelse af det arbejde som allerede udføres med at udarbejde analyser af farlige stoffer;

• atudarbejde en strategi for oplysning til befolkningen i fødevarekrise-situationer.

Rek. 26/2001 International risikohåndtering på fødevareområdet (A 1261/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atlægge samme kriterier til grund for risikovurderinger i internationale fora og virke for en stram risikohåndtering;

• atarbejde for at alle lande som eksporterer til Norden bliver i stand til at overholde Nordens grænseværdier, f.eks. ved at sikre at de har analysemetoder og instrumenter;

• atarbejde for at forsigtighedsprincippet fortolkes stramt i internationale fora.

Rek. 27/2001 Obligatorisk forbrugerundervisning i grundskolen(A 1262/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atindføre obligatorisk forbrugerundervisning, f.eks. under overskriften «Det handler om at leve» i undervisningsplanerne i grundskolen, således at de inddrager forhold som vil forbedre elevernes evne til at agere og træffe valg som forbrugere af såvel forbrugsvarer som fødevarer.

Rek. 28/2001 Undervisningsmateriale og nordisk hjemmeside om forbrugerundervisning (A 1262/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at skabe undervisningsmateriale til brug i forbrugerundervisning i grundskolen og komplettere dette med at oprette en hjemmeside, hvor Nordisk Ministerråds eget materiale og relevant materiale fra de nordiske lande fremgår. Nordisk Ministerråd bør afsætte tilstrækkelige midler til at udvikle undervisningsmateriale og internetside i Nordisk Ministerråds budget 2003.

Rek. 29/2001 Internationale aftaler om handel og transport af levende dyr (A 1263/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atskabe fælles nordisk samforståelse af i hvilke tilfælde SPS/TBT-aftalen kan anvendes;

• atarbejde for at tillempe et særligt regelsæt i EU for handel med og transport af levende dyr, som sikrer etik og dyrebeskyttelse og som forebygger smittespredning.

Rek. 30/2001 Konfliktförebyggande och civil krishantering (A 1234/p)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

• attsamverka kring inriktning, uppgifter, resursinventering och resursuppbyggnad för konfliktförebyggande och civil krishantering;

• attgemensamt verka för att stärka och utveckla FNs överordnade roll och uppgifter i konfliktförebyggande och civil krishantering;att samverka för att stödja uppbyggnad av förmåga till civil krishantering inom OSCE (REACT);

• att samverka för att upprätthålla initiativ, tempo och riktning vad gäller utvecklingen av konfliktförebyggande och civil krishantering i EU. De möjligheter som öppnats av EU för samverkan mellan EU- och icke-EU- länder vad avser konfliktförebyggande och civil krishantering skall tas tillvara;

• attsamverka för att stödja utvecklingen av civil beredskap i NATO/PfP i riktning mot ett bredare säkerhetsbegrepp och civil krishantering;

• atti olika fora verka för att roll- och ansvarsfördelning mellan organisationer vad gäller konfliktförebyggande och civil krishantering blir tydlig och präglas av samsyn;

• attvara beredd att ekonomiskt och på andra sätt stödja frivilligorganisa-tionernas möjligheter att bygga upp resurser för att medverka i konflikt-förebyggande och civil krishantering;

• attsamverka för att ekonomiskt och på andra sätt stödja forskning, utveckling, kompetensuppbyggnad och utbildning kring konflikt-förebyggande och civil krishantering;

• att de nordiska regeringarna verkar för att etablera en regelbundet återkommande gemensam nordisk funktion där berörda ministrar och högre tjänstemän kan överväga, diskutera och bereda nordiska samarbetsinitiativ för konfliktförebyggande och civil krishantering;

• attde nordiska regeringarna tar initiativ till att bilda en samnordisk arbetsgrupp för konfliktförebyggande med uppgift att undersöka möjligheterna att närmare samordna ländernas insatser för konfliktförebyggande;

• att de nordiska regeringarna tillsätter en samnordisk arbetsgrupp för civil krishantering med uppgift att utreda möjligheterna och förutsättningarna för att etablera en samnordisk civil snabbinsatsförmåga. Gruppen skall bestå av representanter från berörda departement, myndigheter, organisationer och frivilligorganisationer.

Rek. 31/2001 Samverkan mellan de nordiska ländernas utrikestjänster (A 1253/p)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

• attuppmärksamma de erfarenheter som gjorts och de möjligheter som erbjuds vad gäller samverkan mellan de nordiska ländernas utrikestjänster;

• attverka för att främja en ytterligare samverkan mellan de nordiska ländernas utrikestjänster inom de områden där sådan befinns möjlig och lämplig;

• atttillse att frågan om samverkan mellan de nordiska ländernas utrikestjänster tas upp i utrikesministrarnas redogörelser vid Nordiska rådets 54:e session i Helsingfors.

Rek. 32/2001 Reviderad nordisk närområdesstrategi (B 202/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• attmed beaktande av de synpunkter som framförts i Närområdesutskottets betänkande över ministerrådsförslag B 202/när fastställa den reviderade nordiska närområdesstrategin.

Rek. 33/2001 Arktiskt samarbetsprogram (B 209/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att initiera ett inledande arbete gemensamt med relevanta internationella organ om en miljöbeskrivning av Arktis som tar utgångspunkt i hur olika former av miljöfarlig aktivitet i europeiska länder utanför Arktis drabbar Arktis som miljöförorening, samt

• attmed beaktande av de synpunkter som framförts i Närområdesutskottets betänkande över ministerrådsförslag B 209/när fastställa det arktiska samarbetsprogrammet.

Rek. 34/2001 Udbygning af et nordisk forskningsrum (A 1269/nord)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atudarbejde en redegørelse om og strategi for det nordiske forskningsrum i overensstemmelse med teksten i forslaget med henblik på politisk drøftelse med Nordisk Råd;

• atafsætte tilstrækkelige nationale midler til at matche Nordisk Ministerråds pilotprojekt om nordiske spidsforskningsenheder;

• atforbedre samarbejdet mellem de nationale forskningsråd med henblik på at samfinansiere programmer, f.eks. ved at de nordiske forskningsråd opretter en fond for nordisk forskning.

Rek. 35/2001 Ökad rörlighet över gränserna i Norden (A 1236/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet och de nordiska ländernas regeringar

• attetablera ett system för koordinerade eller gemensamma godkännanden och kontroller för företag och deras anställda när de agerar på nordiskt plan;

• attskapa en instans som kan ge tillförlitliga och så långt möjligt bindande besked om vilka rättigheter och skyldigheter man har vid flyttning eller arbetspendling mellan de nordiska länderna.

Rek. 36/2001 Deltagelse i Nordjobb (A 1243/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• attage initiativ til tiltag der gør det muligt for unge mennesker, som bor i de nordiske lande men som ikke er statsborgere, at deltage i udvekslingsprogrammet Nordjobb.

Rek. 37/2001 Nordiskt näringspolitiskt samarbetsprogram 2002-2005 (B 205/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atvedtage nordiskt näringspolitiskt samarbetsprogram 2002-2005;

• at Nordisk Ministerråd ved implementering af programmet inddrager Europaudvalgets kommentarer som de fremgår af nærværende betænkning, herunder lægger særlig vægt på nordiske virksomheders internationale interaktion og IT-anvendelse, samt på anvendelse af eksterne vidensressourcer ved formulering af den fremtidige strategiformulering.

Rek. 38/2001 Vedtagelse af «Nordisk charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstændige opfindere» (A 1259/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

• atvedtage «Nordisk Charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstændige opfindere».

Rek. 39/2001 Iværksættelse af «Nordisk charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstændige opfindere» (A 1259/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• at«Nordisk Charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstændige opfindere» målsætninger integreres i fremtidige erhvervspolitiske initiativer fra Nordisk Ministerråds side;

• at Nordisk Ministerråd snarest afholder en høring/konference med det formål at tilvejebringe viden om hvordan man bedst muligt skaber gunstige udviklingsbetingelser for «Nordisk Charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstændige opfindere» målgruppe.

Rek. 40/2001 Tillämpning av OECD:s riktlinjer för multinationella företag i kreditinrättningar och företag i Norden (A 1247/euro)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

• attvidta åtgärder, som innebär att företag och kreditinrättningar som helt eller delvis kontrolleras av myndigheterna, i all sin verksamhet beaktar OECD:s riktlinjer och förutsätter det samma av låntagare och samarbetspartners;

• atttillämpa riktlinjerna vid offentlig upphandling och utvecklingssamarbete;

• attverka för att motsvarande åtgärder genomförs i övriga EU- och EES-länder samt i EU.

Rek. 41/2001 Tillämpning av OECD:s riktlinjer för multinationella företag i nordiska institutioners verksamhet (A 1247/euro)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att säkerställa att nordiska institutioner i all sin verksamhet beaktar OECD:s riktlinjer och förutsätter det samma av låntagare och samarbetspartners.

Rek. 42/2001 Opfølgning af budgetanalysen (A 1231/p)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atNordisk Ministerråd, som en opfølgning på tiltagene i Budgetanalysen, tager initiativ til specifikt at klarlægge de administrative, økonomiske og faglige gevinster ved fusion/samdrift/samlokalisering af enkelte institutioner.

Rek. 43/2001 Nordiskt energipolitiskt samarbete (B 207/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• atti sitt arbete med genomförandet av ministerrådsförslaget beakta dels Nordiska rådets rekommendation 8/2001/när angående nordisk miljöhandlingsprogram 2001-2004 och därvid särskilt uppmärksamma andra att-satsens punkt a) samt vad i tredje att-satsen framförs om rapportering och dels Nordiska rådets rekommendation 9/2001/när angående strategi för bärkraftig utveckling;

• att återkomma till Nordiska rådet med en argumentation om på vilket sätt en ökad gasanvändning ligger i linje med Nordiska rådets rekommendationer om en strategi för bärkraftig utveckling och det nordiska miljöhandlingsprogrammet;

• att anta ministerrådsförslag B 207/när angående det framtida nordiska energipolitiska samarbetet med beaktande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet i dess betänkande över förslaget.

Rek. 44/2001 Samarbetsprogram för bygg- och bostadssektorn 2002-2005 (B 206/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att anta ministerrådsförslag B 206/nord angående samarbetsprogram för bygg- och bostadssektorn 2002-2005 med beaktande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet i dess betänkande över förslaget.

Rek. 45/2001 Nordisk förvaltningsstrategi om rovdjur (A 1250/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

Fremstillinger vedtatt av Presidiet 10. desember 2001

Fremst. 46/2001 Reumatikere og langvarige syge (A 1254/nord og A 1255/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

• atindhente information fra de nordiske lande om reumatikere og andre langvarige syges livssituation og behandlingsmuligheder samt de totale økonomiske konsekvenser kroniske sygdomme foranleder for patienten og samfundet;

• atpå baggrund af information om reumatikere og andre langvarige syges livssituation, behandlingsmuligheder og de økonomiske konsekvenser sygdommen foranleder, udarbejde forslag om hvordan disse gruppers situation kan forbedres i gennem samarbejde mellem de nordiske lande.

Fremst. 47/2001 Ändringar av Överenskommelse om Nordiska kulturfonden (B 210/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

• att besluta om ändringar i «Overenskomst mellem Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om Nordisk Kulturfond» i enlighet med Bilaga till ministerrådsforslag om ændring i overenskomsten for Nordisk Kulturfond (B 210/nord) med följande ändringar: attartikel 9 utgår i sin helhet ur överenskommelsen.

  attMinisterrådets tilläggsmening i artikel 10 stryks. Om Ministerrådet vidhåller sin tilläggsmening bör den justeras enligt följande: Der kan indgås en forvaltningsaftale mellem fonden og Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd eller en anden juridisk person om sekretariatsarbejdet og økonomiforvaltningen.

  attförsta meningen i artikel 16 ändras i enlighet med rekommendation 13/2001 till följande: Styrelsens og revisorernes beretninger skal senest den 1. september året efter virksomhedsåret/budget og regnskabsåret afgives til Ministerrådet og til Nordisk Råd.

• att ministerrådet utreder skyndsamt i början av år 2002 huruvida Nordiska kulturfonden kan omfattas av det rättsställningsavtal som omfattar Nordiska ministerrådets sekretariat respektive Nordiska rådets sekretariat. Utredningen bör, med hänvisning till artikel 6 i Överenskommelse om Nordiska kulturfonden, ske i samråd med Nordisk Råd.

Ytring

Ytring 1/2001 Tiltag i anledning af revisionsberetning om Nordisk Kulturfond for år 2000 (C 5/kk)

Nordisk Råd ytrer til Nordisk Ministerråd

• atNordisk Ministerråd og fondssekretariatet gennemfører de af revisorerne foreslåede ændringer.

Interne vedtak

Internt vedtak 1/2001 Nordisk Råds arbejde med Ministerrådets meddelelser om rekommandationer/fremstillinger, og formelle kontakter mellem Nordisk Råds organer og modsvarende ministerråd (A 1270/kk)

Nordisk Råd beslutter

• atNordisk Råd så vidt muligt afskriver rekommandationer om Nordisk Ministerråds planer/programmer, når disse er iværksat. Dette set i lyset af ønsket om årlige rapporter om fremdriften i vedtagne planer;

• atNordisk Råd tilrettelægger sit arbejde således, at Nordisk Råds organer kan indgå i dialog med de modsvarende ministerråd om planer/programmer og årlige rapporter om disse.

Internt vedtak 2/2001 Godkendelse af ændringer i forretningsordenen for Nordisk Råd (A 1266/p)

Nordisk Råd beslutter

• atgodkende Præsidiets forslag til ændringer i forretningsordenen for Nordisk Råd.

Internt vedtak 3/2001 Samernes stilling som urfolk og minoritet (A 1181/p)

Præsidiet foreslår Nordisk Råd

• athenstille til Medborger- og forbrugerudvalget at tage initiativ til diskussion om samernes stilling som urfolk og minoritet i det nordlige Norden. Dette skal ske i dialog med repræsentanter fra den samiske befolkning.

Vedtak om ikke å foreta seg noe

1. Medlemsförslag om den samiska befolkningens ställning i Nordiska rådet (A 1181/p)

2. Medlemsförslag angående upprättande av en Nordisk Alzheimer takorganisation (A 1264/nord)

3. Medlemsförslag om samnordisk utbildning om civil krishantering (A 1272/p)

4. Medlemsforslag om evaluering og videreutvikling av det grenseregionale samarbeidet (A 1249/nord)

Liste over saker i kronologisk nummerrekkefølge

2 Nordisk Råds nye organisasjonsstruktur, utvalgene

Nordisk Råds arbejdsopgaver fordeles som følger:

1. Præsidiet

• Overgribende politiske og administrative spørgsmål, herunder Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds budget,

• Udenrigs- og sikkerhedspolitiske spørgsmål, herunder konfliktforebyggelse og civil krisehåndtering og nordlige dimension,

• Overgribende kontakter med regionale og internationale organisationer (om nærområdesamarbejde, om samarbejde med EU/EØS, OSCE, FN osv.).

2. Kultur- og Uddannelsesudvalget

Kultur

• Almen kultur og kunst i Norden og internationalt

• Et mangekulturelt og multietnisk Norden

• Film og medier

• Sprog

• Idræt

• Foreningerne Norden, den frivillige sektor

• Børne og ungdomskultur

Undervisning

• Grund- og sekundær skole

• Det nordiske uddannelsesmarked

• Folkeoplysning og voksenoplæring

• Livslang læring

Forskning

• Forskning

• Forskeruddannelse og udveksling

3. Velfærdsudvalget

• Velfærds- og tryghedsordninger

• Social og sundhed

• Handicap

• Byg og bolig

• Familie

• Børn og unge

• Narko

4. Medborger- og Forbrugerudvalget

• Demokrati

• Menneskerettigheder

• Medborgerrettigheder

• Ligestilling

• Forbruger

• Sikre fødevarer

• Kriminalitetsbekæmpelse, herunder international kriminalitet og terrorisme

• Lovgivning

• Indvandring og flygtninge

• Samarbejde mod racisme

5. Miljø- og Naturressourceudvalget

• Miljø

• Jord- og skovbrug

• Fisk

• Bæredygtig udvikling

• Energi

6. Næringsudvalget

• Rammebetingelser for økonomi og produktion

• Næring/industri

• Indre marked, fri bevægelighed, fjernelse af grænsehindringer, handel

• Regioner og strukturstøtte

• Beskæftigelse og arbejdsmarked

• Arbejdsmiljø

• Infrastruktur/transport

• Kommunikation

• IT

7. Kontrolkomiteen

Kontrol- og revisionsopgaver

8. Valgkomiteen

Valg til Nordisk Råds organer

3 Uttalelse fra Rådet från presidiets möte den 25 september 2002

Presidiet beslöt att efter händelserna den 11 september i New York utge följande resolution:

«Parlamentariker från Nordiska rådet, samlade i Åbo, fördömer i ett uttalande terroristattackerna mot USA.

De avskyvärda terroristattackerna mot USA den 11 september 2001 fördöms skarpt. Attackerna var ett oprovocerat angrepp på de värden som vi ser som centrala i vårt samhälle: frihet, demokrati, öppenhet och mångfald. Vi vill framföra vårt djupaste deltagande till de anhöriga samt till det amerikanska folket som drabbats av dess urskillningslösa terrordåd.

Det är viktigt att världssamfundet nu står enat i kampen mot den internationella terrorismen. De som utfört, organiserat och finansierat terrorattackerna måste ställas inför rätta.

Det internationella samfundets kamp mot terrorism måste också vara inriktat på att bekämpa orsakerna till att den uppstår. Det öppna samhällets och rättsstatens principer måste stärkas.

Vi erinrar om FN:s säkerhetsråds resolution 1368 (2001) som fastställer att terroristattacker utgör ett hot mot internationell fred och säkerhet. FN-stadgan bekräftar också rätten till individuellt eller kollektivt självförsvar.

EU och NATO har gjort kraftfulla ställningstaganden mot terrorattackerna. Det är viktigt att de internationella organisationerna nu sluter upp i kampen mot den internationella terrorismen och i försvaret av våra demokratiska värden. Nordiska Rådet välkomnar och ger sitt stöd till den enighet som det internationella samfundet uppvisar i kampen mot terrorismen.»

4 Uttalelse fra Nordisk Råds og Baltisk forsamlings fellesmøte

Resolution of the Conference of the Baltic Assembly, the Nordic Council and the Benelux Inter-Parliamentary Consultative Council On agricultural policy, food safety and environmental protection

The Conference,

thinking highly of the general agricultural policy of the European Union;

ascertainingthe fact that in the process of a dialogue regarding the integration into the EU, the EU member states and candidate countries become partners in economic as well as political relations;

recognisingthe importance of food safety and quality in Europe, as well as the importance of Food Safety Strategies prepared in European countries;

being convincedthat exchange of information and financial support provision require common efforts of the EU and candidate countries for the ensuring of foodstuffs safety and prevention of contagious diseases of animals;

acknowledgingthat spreading of contagious diseases of animals, especially a foot-and-mouth disease and bovine spongiform encephalopathies, is not limited by administrative boundaries;

recognisingthe importance of ecological application of measures related to agricultural development, environmental protection and phytosanitary;

thinking highly of the EU efforts to support agriculture of the candidate countries with an aim to provide assistance for farmers and other land users to speedily modernise and restructure the agricultural and food sector;

appeals to the European Commission and proposes:

1) when implementing the general agricultural policy, to support the restructuring and modernisation of the agricultural and food sector of the candidate countries on the basis of the principle of equality as provided for in the Europe Agreement, to create conditions to develop competitive industrial sectors;

2) to expedite scientific researches and submit findings on the influence of genetically modified organisms on public and livestock health;

3) to more strictly regulate the control of salmonellosis and other diseases transmitted by animals, to restrict the use of antibiotics for the prophylaxis of such diseases.

The Conference invites the Governments of the states of the Baltic Assembly, the Nordic Council and the Benelux Inter-parliamentary Consultative Council:

1) to co-operate and exchange information in the spheres of food safety and quality, the prevention of diseases of animals, and plant diseases and pests, with a view to ensuring food safety through the whole chain «from field to table»;

2) to broaden the co-operation of the institutions responsible for the protection and control of animals and plants, in solving the issues pertaining to improvement of the holding and raising of animals, prophylaxis of diseases of animals, transportation of animals;

3) to ensure the control of eradication of contagious diseases of animals, especially those of group A, and exchange of information, with a view to preventing agents of diseases from spreading to other states;

4) to develop the co-operation in the spheres of ecological agriculture, certification of products, science, public information, and to promote sustainable farming;

5) exchange information about the implementation of programmes related to monitoring, laboratory diagnosis and prophylaxis of bovine spongiform encephalopathies.

Vilnius, 12 April 2002

5 Resolusjon fra 10. parlamentarikerkonferanse i Østersjøområdet

Resolution

Del I

antagen av 10:e Östersjöparlamentarikerkonferensen (BSPC) samlad i Greifswald, Tyskland, 3-4 september 2001.

Med tyngdpunkt på

-Politiska och lagliga grunder för ett civilt samhälle som ryggrad i en stabil demokrati, däribland det ömsesidigt verkande civila deltagandet i politiskt beslutsfattande på alla nivåer i Östersjöområdet

med beaktande av

-tillkännagivandet av den nya Deklarationen rörande Europeiska unionens grundläggande rättigheter från den 7 december år 2000 i Nice

-NGO-konferensen i Köpenhamn, arrangerad av Köpenhamns NGO-initiativ den 24-25 mars 2001 och det första Östersjö NGO-Forumet under beskydd av CBSS, som hölls i Lübeck 28-29 maj 2001

-att regionalt uppbyggnadsarbete i Östersjöregionen bör grundas på ett regionalt civilt samhälle och dess aktiva deltagande i det offentliga livet

-den uttryckliga viljan hos både CBSS och BSPC att aktivt bidra till förverkligandet av den Nordliga dimensionen

uppmanar konferensdeltagarna CBSS och dess egna parlament

-att stödja utvecklingen av ett stabilt civilt samhälle och att stärka känslan av medborgarskap och demokrati i Östersjöregionen

särskilt genom att

garantera grundläggande rättigheter, innefattande såväl civila och sociala rättigheter såsom teknologiförändring, ökat medvetande om miljömässig och demografisk utveckling

god förvaltning och ledning, anspråk på att få rättslig hjälp, stödja allmän tilltro till demokratiska institutioner och garantera medborgarnas rättigheter

främja mänskliga rättigheter med lagstiftning och förverkligande därav att stärka demokratisk utveckling innefattande uppdelning av makt och rättsäkerhet och skydd av politisk frihet i CBSS' medlemsstater. I detta avseende förblir inrättandet av CBSS-komissionären ett viktigt instrument.

Sålunda uppmanas CBSS och parlamenten i Östersjöregionen att upprätta nära arbetskontakter mellan nationella och regionala parlament och CBSS-kommissionären vad gäller demokratisk utveckling

understryka att regionens uppbyggnadsprocess måste grundas på ett nerifrån-upp perspektiv så att man samtidigt undviker maktstrukturer som misshushållar med civilt samhällsengagemang genom ett uppifrån-ner perspektiv

stärka samarbetet med icke-statliga organisationer för att stödja den pågående socio-politiska förändringsprocessen av ett civilt samhälle genom att använda dessas engagemang och kunskap avseende kontroll av statsmakten, politisk fostran, standarder och initiativ för reformer

främja ungdomspolitik, uppmana regeringarna i Östersjöländerna att stödja Östersjösekretariatet för ungdomsfrågor

etablera Östersjöländernas ungdomsförsamling, som ett första multinationellt projekt för ungdomsutbyte, bana väg för en Östersjöländernas ungdomsfond och för deltagande av Östersjöländernas ungdomsdelegater i BSPC' årliga konferenser

utveckla former för en dialog med existerande och framväxande regionala civila samhällsstrukturer

utveckla åtgärder för ömsesidig förståelse genom forskning, lärande och dokumentation av gemensamma grunddrag och skillnader i politisk kultur och kommunikation i Östersjöregionen

ta initiativ till och stödja ett observatorium för utvecklingen av civila samhällsstrukturer i Östersjöregionen

stödja iden om en Östersjöländernas ungdomsbiljett (prisreducering för ungdomsgrupper) för att markera större rörlighet i Östersjöregionen och främja ungdomsutbyte

betona behovet av förenkling av administrationen av internationella ungdomsprogram som «YOUTH»

att skapa gynnsamma villkor för mellanstatligt ungdomssamarbete t.ex. att stödja och uppmuntra mångsidiga möten mellan NGO-ungdom på lokal nivå genom att skapa gynnsamma villkor för interregionalt ungdomssamarbete, innebärande att särskilt på lokal nivå multilaterala möten mellan NGO-ungdom skall stödjas och uppmuntras

införa praxis att tillfråga alla Östersjöländer i viktiga spörsmål

nära samarbete med relevanta institutioner såsom FN, OSSE och Europarådet och använda deras normer och expertis

avtalar att

-stärka samarbetet med icke-statliga organisationer och använda deras engagemang och kunskaper för att stödja den pågående sociopolitiska förändringsprocessen i ett civilt samhälle

anförtro Permanenta utskottet att i nära samarbete med CBSS-kommissionären för demokratisk

utveckling och med CBSS' arbetsgrupp för demokratiska institutioner precisera ett antal nyckelfrågor för att följa upp olika synsätt i diskussionen om hur man kan utveckla ett civilt samhälle.......

vidare ålägga det Permanenta utskottet att diskutera den framtida sammansättningen av Permanenta utskottet

ålägga Permanenta utskottet att i nära samarbete med sekretariatet i CBSS' specialgrupp för kontroll

av smittsamma sjukdomar fördjupa sig i utvecklingen vad gäller allmän hälsa och kontroll av infektionssjukdomar att diskuteras som en av nyckelfrågorna vid framtida Östersjöparlamentarikerkonferenser

högtidlighåller

10årsdagen av BSPC genom att presentera häftet «BSPC - 10 års arbete» och genom att officiellt öppna BSPC' hemsida (www.eyekey.de/bspc)

antar

med nöje erbjudandet från Adriatiska Joniska Initiativet (AII), uttryckt i de slutsatser, som drogs på första mötet med Presidenterna/Talarna vid Parlamenten i Zadar 27 april 2001 att samarbeta med andra parlamentariska grupperingar framsprungna ur europeiska regionala initiativ såsom Östersjöparlamentarikerkonferensen och garantera intresset hos BSPC att åstadkomma ett informationsutbyte särskilt vad gäller utvecklingen av det civila samhället

med tacksamhet inbjudan från Ryska federala ...... parlamentet att hålla den 11:e Östersjöparlamentarikerkonferensen år 2002 i S:t Petersburg........

Resolution

Del II

antagen av

den 10:e Östersjöparlamentarikerkonferensen (BSPC), samlad i Greifswald, Tyskland, 3-4 september 2001.

Med tyngdpunkt på säkerheten på fartyg och i farleder med avseende på resolutionen antagen av den 9:e BSPC i Malmö och vari konferensen uppmanar sina parlament och regeringar att främja multilateralt samarbete för förhindrande och bekämpande av katastrofer och att organisera internationell olyckskontroll

med beaktande av

ansträngningarna gjorda av Östersjöländernas råd (CBSS) vid dess konferens den 7 juni 2001 att garantera hög prioritet för sjösäkerheten i Östersjön och att stödja genomförandet av ett antal åtgärder på internationell nivå

IMO NAV:s subkommittés beslut i början av juli 2001 att godkänna utvidgningen av djupvattenvägen nordost om Gedser (DW 17 m) 5 sjömil innanför trafikdelaren söder om Gedser (Kadet-farleden) och subkommittén anteckning att Danmark och Tyskland igångsätter ett tidigt förverkligande av förbättringen i januari 2002

Helsingforskommissionens expertgrupps lokala arbete med att förbereda ett extraordinärt ministermöte i Köpenhamn den 10 september 2001

bifogade rapport om aktuella problem med hänsyn till sjösäkerhet på Östersjön, vilken framlades av parlamentet i Mecklenburg-Vorpommern på begäran av Östersjöparlamentarikerkonferensens Permanenta utskott

uppmanar konferensdeltagarna CBSS och sina egna parlament att fortsätta och från grunden förbättra förebyggandet och kontrollen av fartygsolyckor såväl som fartygens säkerhet och navigation och internationellt samarbete inom detta område - speciellt i Östersjön - och att garantera hög prioritet för sjösäkerheten med tanke på de eventuellt katastrofala följderna av olyckor

särskilt genom att

ta initiativ till en översyn på internationell nivå i syfte att utse Kadet-farleden till speciellt känsligt havsområde (PSSA) och undersöka fördelarna med att utse fler delar av Östersjön till speciellt känsligt havsområde

gemensamt söka övertyga IMO om behovet av en internationell överenskommelse om att inrätta obligatorisk lotsing och om ett fartygstrafiksystem och informationssystem (VTMIS) på Route T, Öresund och Kadet-farleden

vidta lämpliga åtgärder för att säkerställa att då fartyg anlöper Östersjöhamnar deras kaptener kommer att erhålla en informationsbroschyr med information om navigationssvårigheter och om särskilt farliga farvatten (Kadet-farleden, Finska viken, Bottenviken) och där det är nödvändigt att modernisera sjökorten, vilket också kan göras inom ramen för hamnstatskontrollen.

gemensamt göra ansträngningar på internationell nivå att kodifiera en nödhamnslag så att tillvägagångssättet att anvisa nödställda fartyg till en nödhamn kan regleras i lag

vidta liknande initiativ i syfte att omvandla EU standard - särskilt de försedda med «ERIKA I

and II packages» till lagligt tvingande regler inom ramen för internationella överenskommelser på IMO nivå

förbättra säkerheten och åtgärderna för att förhindra nedsmutsning i Finska viken

skydda miljön genom att effektivare förstärka förbud mot alla utsläpp från fartyg, speciellt olja och avloppsvatten när det gäller all trafik i Östersjön

ytterligare åtgärder för att säkra förbättrade hydrografiska tjänster och stödja användandet av elektroniska sjökort (ENC)

ökad användning av automatiskt identifieringssystem (AIS)

införa ett obligatoriskt rapportsystem för navigering i Finska viken, Kadet-farleden och andra viktiga delar av Östersjön

gradvis avveckla användningen av enkelskrovs oljetankers i Östersjön fram till 2015

verkställa hamnstatskontroll på basis av antingen 1982 års Paris Memorandum of Understanding om hamnstatskontroll eller rådsdirektiv 95/21/EC, vilket bifogats

införa en säkerhets- och miljökultur genom tillkomsten av ett gemensamt förfaringssätt för att undersöka olyckor till sjöss

främja ekonomiska stimulansåtgärder som medel att uppmuntra miljöskydd vid havstransporter genom att t.ex. garantera lägre hamnavgifter för fartyg försedda med viss miljömässig standard

garantera adekvat nödutrustning (brandsläckare, nödbelysning och nödbogseringskapacitet)

basera utvecklingen i Östersjöregionen på samarbete mellan Östersjöstaterna för att förhindra de katastrofala verkningarna av olyckor och tekniskt betingade katastrofer

yrka på att regeringarna i Östersjöregionen samarbetar och hjälper varandra vid upprensningoperationer längs kusterna

åstadkomma observatörsstatus för såväl konferensen om yttre havsområden i Europa (CPMR) och Östersjöparlamentarikerkonferensen vid internationella havsorganisationen (IMO)

kalla deltagarna till det extraordinära ministermötet 10 september 2001 (Helcom Extra 2001)

att uppnå ömsesidig överenskommelse om ovanstående åtgärder

samtycker till att

inrätta en arbetsgrupp i ämnet «Sjösäkerhet i Östersjön» till vilket varje parlament som deltar i Östersjöparlamentarikernas konferens kan skicka en representant och som kan förbereda ytterligare resolutioner att antagas under nästa Östersjöparlamentarikerkonferens.

Appendix: Rapport om aktuella problem med avseende på sjösäkerhet på Östersjön presenterat av parlamentet i Mecklenburg-Vorpommern på begäran av Permanenta utskottet vid Östersjöparlamentarikerkonferensen. Medlemmar av parlamenten på Åland, i Bremen, Danmark,

Estland, Tyskland, Finland, Hamburg, Island, Lettland, Litauen, Mecklenburg-Vorpommern, Norge, Polen, Ryska federationen, Schleswig-Holstein, S:t Petersburg, Sverige såväl som Baltiska församlingen, Nordiska rådet och Europarådets parlamentariska församling.