6 Sektorsamarbeidet

6.1 Kultur

Kultursamarbeidet har i 2001-2002 i det alt vesentlige vært drevet i henhold til tidligere retningslinjer og rammevilkår. Kulturdelen av budsjettet (det nordiske kulturbudsjettet) er i 2002 på DKK 147 330 000, en nedskjæring på ca. DKK 2 mill. i forhold til året før.

I det norske formannskapsprogrammet for kulturområdet har det vært viktig å legge til rette for en videreføring og sikring av etablert virksomhet på de sentrale samarbeidsområdene, med vekt på kunstsamarbeidet. Det er tatt hensyn til tidligere formannskapsprogrammer med sikte på kontinuitet i utviklingen av virksomheten. Fra norsk side ser vi det som særdeles viktig i en periode med økonomiske innstramninger å arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede virksomhet opprettholdes.

Det norske formannskapsprogrammet legger vekt på å øke det politiske samarbeidet i Ministerrådet på kulturområdet. Det politiske samarbeidet skal ha som mål å styrke rammebetingelsene for kultursamarbeidet og øke den kulturpolitiske dimensjonen og aktualiteten i samarbeidet. Når det gjelder rammebetingelsene bør det arbeides for en bredere politisk dialog og prosess i forbindelsene med budsjettdirektivet, med sikte på å klarere prioriteringer i det nordiske samarbeidet. Den kulturpolitiske dimensjonen i samarbeidet kan styrkes gjennom jevnlige temadiskusjoner i Ministerrådet. Budsjettposten "Strategiske kultursatsninger" er et forsøk på å legge til rette for større politisk aktualitet og fornyelse i samarbeidet. Det sentrale temaet i denne satsningen har de to siste årene vært det multikulturelle Norden. Arbeidet med å opprette et nordisk multimediefond er et annet eksempel på ønsket om å forankre nye samarbeidstiltak i landenes aktuelle kulturpolitiske situasjon.

Fra norsk side tror vi at det er overordnet viktig at man opprettholder den brede nasjonale og faglige forankringen av kultursamarbeidet. Rasjonalisering og effektivisering bør ikke skje på bekostning av viktige prinsipper som forankring, bredde og mangfold i samarbeidet. Arbeidet med å utvikle MR-K som plattform i forhold til internasjonale og globale spørsmål og utfordringer må fortsette.

Fra norsk side ser vi positivt på omorganiseringen av Nordisk Råd. Et eget utvalg for kultur og utdanning skaper forutsetninger for en tettere dialog og samarbeid mellom kulturministrene og parlamentarikersiden.

Det allmennkulturelle samarbeidet

I det norske formannskapsprogrammet har det vært en sentral målsetting å opprettholde et bredt og integrert samarbeid på det allmennkulturelle området. Kunst og kultur representerer kjerneområder av stor betydning for utviklingen av grunnleggende verdier i de nordiske samfunn. Fra norsk side legges det vekt på en struktur og et samarbeidsmønster som sikrer bredden og helheten i dette samarbeidet. De faglige komitéene, de såkalte kunstkomitéene, har svært viktige oppgaver i denne sammenheng med sine rådgivende og utøvende funksjoner. Fra norsk side har vi i formannskapsprogrammet tatt til orde for at kulturministeriene og de nasjonale kulturmyndighetene i sterkere grad bør bli referanserammer for utviklingen av kunst-og kultursamarbeidet. Det bør etterstrebes at det nasjonale kulturliv, og kanskje da i første rekke de store kulturinstitusjonene, trekkes mer aktiv med i samarbeidet.

Et eksempel på en slik utvikling er etableringen av en nordisk filmpris 2002. Her legges det opp til at filminstituttene trekkes aktivt og konkret med i prosjektet, både når det gjelder planlegging og gjennomføring.

Mediesamarbeidet

KM-gruppen (styringsgruppen for nordisk kultur-og massemediesamarbeid) er Ministerrådets rådgivende instans for kultur- og mediepolitiske saker. Gruppens hovedoppgave er å følge utviklingen på feltet så vel i Norden som internasjonalt. Ytterligere en hovedoppgave er å søke å stimulere til økt samarbeid mellom de nordiske land på de felt som sorterer under gruppen. Dessuten skal gruppen aktivt informere om mediepolitiske spørsmål og om medieutviklingen i Norden. Dette gjøres gjennom tidsskriftet «Medier i Norden.»

KM-gruppen har i 2001 bl.a. arbeidet med å følge opp rapporten «Ny nordisk dagsorden». Et av forslagene i rapporten er å styrke Nordens konkurranseevne når det gjelder digital innholdsproduksjon. Som en innledning til dette arbeidet arrangerte KM-gruppen høsten 2001 en bredt anlagt konferanse i Finland med temaet digital innholdsproduksjon. Hensikten med konferansen var bl.a. å samle private og offentlige aktører som er engasjert på dette området for å drøfte digitaliseringens utfordringer i forhold til innholdsproduksjon. En målsetting er å kunne stimulere til ytterligere samarbeid mellom disse aktørene.

KM-gruppen har videre som en del av denne oppfølgingen arbeidet med ulike utredninger om et nordisk multimediefond. Arbeidet har fortsatt inn i 2002, og det tas nå sikte på at det etableres en forsøksordning med DKK 4 mill. til prosjektet i 2003.

Et sentralt element i KM-gruppens arbeid i 2001 har vært nordisk allmennkringkasting og nordisk samarbeid på kringkastingssektoren. En delrapport om de utfordringer allmennkringkastingen står overfor som følge av digitaliseringen er lagt frem, og har vært på en bredt anlagt høring.

Barnekultur

Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge under Nordisk Ministerråd koordineres av Styringsgruppen for barne- og ungdomskultur (BUK). Gruppen har medlemmer fra alle de nordiske landene og selvstyreområdene. Den ble opprettet i 1996 i forbindelse med handlingsplanen for nordisk barne- og ungdomssamarbeid 1996-2000, «Et kommende Norden» .I perioden 1996-2000 var styringsgruppens arbeid forankret i denne planen.

Styringsgruppens oppgaver er å iverksette vedtatte handlingsplaner for barne- og ungdomskultursamarbeidet, følge utviklingen på området barne- og ungdomskultur, bidra til dialog med Nordens nærområder og Europa, følge forskingsvirksomheten innen området barn, ungdom og kultur, samt styrke og formidle nordisk barne- og ungdomskultur i samarbeid med Ministerrådets organ og øvrige aktører på feltet.

I 2000 ble det utarbeidet en tverrsektoriell handlingsplan for det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet, «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005». Denne handlingsplanen vektlegger behovet for barnekulturforskning, bedre informasjon om samordning av tilskudd for kulturformål for barn og unge og videre utvikling av det nordiske IT-nettverket Valhalla. Kontakten mellom barn og unge fra ulike deler av Norden og Nordens nærområder skal videreutvikles og samarbeidet med de nordiske husene og de nordiske informasjonskontorene skal styrkes. Prosjekter som kan øke den nordiske språkforståelse, og samnordiske medieprosjekter for barn og unge, skal vurderes.

Styringsgruppen for nordisk barne- og ungdomskultur har i 2001 og 2002 arbeidet for å følge opp den tverrsektorielle handlingsplanen med en ny, konkret plan for kultursamarbeidet for og med barn i Norden og Nærområdene. Den nye handlingsplanen for det nordiske samarbeidet om barn, unge og kultur 2002-2006 - «Det unge Norden - fellesskap og mangfoldighet» - fokuserer på utviklingen av det flerkulturelle Norden, lek og leketradisjoner, nye medier og uttrykksformer blant barn og unge samt behovet for kunnskap og erfaring om barne- og ungdomskultur.

I 2002 er barn og unge en prioritert målgruppe under det norske formannskapet. En tverrsektoriell ministerkonferanse om barn og unge er gjennomført i i august 2002 og en nordisk flerkulturell kulturmønstring i september 2002.

Idrett

Ministerrådets bevilgning til nordisk idrettssamarbeid er i 2002 på DKK 1.2 mill. Formålet er å støtte idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og Norden. Nordisk skoleidrett og samisk idrettssamarbeid blir også tilgodesett innenfor disse midlene.

Det nordiske idrettssamarbeidet for øvrig er organisert utenfor ministerrådsstrukturen. Nordiske embetsmenn i departementene med ansvar for idrett har et nært og løpende samarbeid. I dette samarbeidet inngår et fellesnordisk møte hvert halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene deltar på disse møtene som observatører. Det interdepartementale samarbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøfting av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål. Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper og retten til å delta ut fra hvert enkelt individs forutsetninger.

Våren 2002 ble det inngått en bilateral avtale mellom Danmark og Norge. I denne avtalen inngår følgende samarbeidsområder: antidopingvirksomhet, anleggsutvikling, idrettsforskning og idrettspolitiske drøftelser.

I løpet av 2001 har de nordiske fotballforbundene (Danmark, Finland, Norge og Sverige) bestemt seg for å søke om Europa-mesterskapet i fotball i 2008. Saken har vært tema på flere nordiske ministerrådsmøter. Senest i Molde i 2002 kom de nordiske statsministrene med en felles støtteerklæring til søknaden. Ved utgangen av mai 2002 vil søknaden bli sendt det europeiske fotballforbundet (UEFA). Som vedlegg til søknaden vil det følge statlige garantier/støtterklæringer som er utviklet i et felles nordisk samarbeid. Det forventes at søknaden vil utløse behov for ytterligere nordisk samordning og koordinering både innenfor idretten og det offentlige på nasjonalt og nordisk nivå.

Nærområdene/Europa

Kulturministrene disponerer ikke særskilte midler til samarbeidet med Nærområdene. Samarbeidet foregår i all hovedsak innenfor rammen av de nordiske samarbeidsorganene på kulturområdet. Samlet synes kultursektoren å ville bruke anslagsvis ca. DKK 12 mill. til nærområdesamarbeid i 2002. Prioriterte områder er barn og unge, film og media og kunstsamarbeid.

Det avsettes noen midler til kultur i nærområdeprogrammet. Disse er i 2002 på ca. DKK 4 mill, og disponeres av samarbeidsministrene. Innenfor disse midlene prioriteres utveksling av unge kunstnere i Norden og Nærområdene og utvikling av kulturens infrastruktur og den kulturpolitiske ekspertisen i Baltikum. Generelt legges det i forholdet til Nærområdene vekt på det folkelige samarbeidet.

Europa/EU-samarbeidet har som i tidligere år i første rekke hatt karakter av samråd og informasjonsutveksling. Europaspørsmålene har imidlertid utgjort en viktig del av det politiske samarbeidet i MR-K.

Styringsgruppen for Nordiske kulturprosjekter i utlandet driver prosjektvirksomhet i Europa og den øvrige verden. Denne virksomheten foregår i henhold til en ny prosjektplan for perioden 2001 - 2004, som ble vedtatt av kulturministrene i 2000. Den nye planen legger mer vekt på Europa enn tidligere prosjektplaner. Prioritet er gitt til Nordens nærområder i vest, og det gjennomføres kulturprosjekter med Skottland, Irland, Hebridene, Shetland og Orknøyene. Hensikten er å bygge nettverk og styrke kulturforbindelsene i vesterled.

To vikingutstillinger har i 2002 fortsatt å turnere i USA og Canada.

Nordisk kulturfond

Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter en særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet har en autonom rolle i den nordiske samarbeidsstrukturen og har som formål å støtte nordisk virksomhet innenfor områdene allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Det finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett og har i 2002 en bevilgning på DKK 26.6 mill. I de senere år har ca. 90% av fondets midler gått til allmennkulturell virksomhet.

Nordisk Kulturfond er i år inne i sitt 35. virksomhetsår og er dermed det mest tradisjonsrike nordiske samarbeidsorganet på kulturområdet. Fondet har som ambisjon å være en effektiv finansieringskilde for hele Norden, og arbeider aktivt for å stimulere fram flere prosjekter og samarbeidstiltak fra mer perifere områder. Det viser seg at ca. 45% av søknadene kommer fra de tett befolkede områdene og da særlig hovedstedsregionene. Som et ledd i disse bestrebelsene er det inngått samarbeidsavtaler med de ni nordiske regionale informasjonkontorene. Fondet har også innledet et nyttig samarbeid med de 13 bilaterale fond som finnes i Norden. Prioritert virksomhet i fondet er bl.a. prosjekter for og med barn og ungdom, nordisk språkforståelse, tiltak som kan forebygge fremmedhat og rasisme og anvendelse av nye medier. Generelt har man prioritert initiativer fra den frivillige sektoren, tverrsektorielle prosjekter og prosjekter som blir gjennomført utenfor hovedstedsområdene. Når det gjelder større enkeltsatsninger, har fondet bestemt seg for å gjenoppta gjennomføringen av «Årets nordiske utstilling».

Overenskomsten om Nordisk kulturfond er i løpet av 2001 endret i to omganger. En første revisjon sikret de selvstyrende områder fullverdig representasjon i fondets styre. Den annen revisjon ble gjennomført for å tydeliggjøre fondets juridiske status som selvstendig nordisk samarbeidsorgan. Begge reviderte versjoner er godkjent på norsk side.

6.2 Utdanning og forskning

Det norske formannskapsprogrammet for 2002 slår fast at de nordiske land i stor grad har basert sin fornyelse av samfunnet på utvikling av menneskelige ressurser gjennom investeringer i utdanning og forskning. En fortsatt langsiktig og strategisk satsing på utdanning og forskning vil derfor i henhold til dette program være avgjørende for kunnskaps- og velferdssamfunnet i morgendagens Norden.

Det nordiske samarbeidet om utdanning og forskning finner sted innenfor rammen av en rekke løpende strategier og handlingsprogrammer. Utdannings- og forskningsministrenes overordnete strategiplan for perioden 2000-2004, «Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser», utgjør fundamentet for samarbeidet og er samtidig utgangspunktet for handlingsplaner utarbeidet av Ministerrådets rådgivende organer (Styringsgruppen for skolesamarbeidet/NSS, styringsgruppen for samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning/FOVU og styringsgruppen for høgre utdanning/HØGUT), samt for Nordisk forskningspolitisk råds visjon for det nordiske forskningssamarbeidet.

Det påhviler det til enhver tid sittende formannskap å sørge for aktiv oppfølging av disse sentrale styringsdokumenter, og samtidig å løfte fram visse særskilte prioriteringer.

Det finske formannskap i 2001 la særlig vekt på fire prioriterte områder: Mobilitet og nordiske avtaler, forskningssamarbeidet, IKT-samarbeidet og livslang læring. Emne for temakonferansen under det finske formannskap var «Utdanningen og forskningens betydning for regional utvikling».

Norge har under sitt formannskap i 2002 videreført hovedlinjene i det finske formannskap gjennom konsolidering og styrking av igangværende prosjekter og aktiviteter. Samtidig har en ønsket å tilføre samarbeidet enkelte nye initiativ og tiltak, i en rimelig balanse mellom kontinuitet og fornyelse.

Utdannings- og forskningssamarbeidet har i løpet av siste 2-årsperiode også medvirket i en mer overordnet nordisk reformprosess, med utgangspunkt i «Vismannsrapporten» og «Budsjettanalyse 2000». Utdannings- og forskningsministrene understreket i sin uttalelse om vismannsrapporten at investering i utdanning og forskning er en langsiktig og strategisk ressursanvendelse i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og en forutsetning for kunnskaps- og velferdssamfunnet. Gjennom «Ny nordisk dagsorden - Nye strategiske satsinger», vedtatt av samarbeidsministrene i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i 2001, har de nordiske regjeringer framhevet i alt 5 strategiske satsingsområder for samarbeidet i årene framover. Flere av disse sammenfaller godt med utdannings- og forskningsministrenes egen strategi og sektorens innspill til reformen, bl.a. teknologisk utvikling, informasjonssamfunnets utvikling og nordisk spissforskning, mobilitet i tilknytning til nordboeres rettigheter, og samarbeid med andre land og regioner.

Utdannings- og forskningsministrene tok i samsvar med dette i juni 2001 initiativ til et pilotprosjekt om nordiske «Centres of Excellence» på det naturvitenskapelige området og med fokus på globale endringer i forhold til bl.a. økosystemer, klimaendringer og oceanografi. Programmet forutsettes gjennomført i perioden 2002-2007 innenfor en årlig bevilgningsramme på DKK 10 mill. I første omgang skal det etableres 2-3 slike spissforskningsenheter.

Videre kan det nevnes at utdannings- og forskningsministrene i juni 2002 med utgangspunkt i Nordisk Råds forslag (A 1269/nord) og på basis av en rapport fremlagt av Nordisk forskningspolitisk råd har godkjent utkast til et ministerrådsforslag om utbygging av Norden til en internasjonalt ledende forsknings- og næringsregion. Ministerrådet vedtok samtidig å ta initiativ til utarbeiding av en «hvitbok» med sikte på å konkretisere hvilke tiltak som kan iverksettes.

I henhold til Ny nordisk dagsorden skal det internasjonale perspektivet i det nordiske samarbeidet innen utdanning og forskning styrkes gjennom en større åpenhet mot samarbeidsfora utenfor Norden, bl.a. EU, Europarådet, OECD og UNESCO. Dette er fulgt opp innenfor rammen av det norske formannskapsprogrammet bl.a. gjennom temakonferansen «Et solidarisk Norden» som med utgangspunkt i slutterklæringen fra konferansen «World Education Forum» i Dakar i 2000 om utdanning for alle rettet søkelyset mot utdanningens rolle i utviklingspolitikken. Denne konferanse samlet representanter for utdannings- og utviklingsmyndighetene i de nordiske land på politisk og administrativt nivå, noen sentrale representanter for UNESCO, UNICEF og Verdensbanken samt representanter for land i sør. Konferansen munnet ut i en slutterklæring der de nordiske utdannings- og utviklingsministre forpliktet seg til å samordne sin innsats på nasjonalt, nordisk nivå og internasjonalt nivå med sikte på oppfølging av Dakar-erklæringen om utdanning for alle.

Et annet eksempel på kopling mellom nordisk samarbeid og internasjonale prosesser gjelder samarbeidet om livslang læring. De nordiske utdanningsministre drøftet våren 2001 temaet «Livslang læring - en utfordring for Norden», bl.a. med utgangspunkt i EU-kommisjonens «Memorandum on Lifelong Learning» og dagsorden for OECDs ministermøte i april 2001. Drøftingene munnet ut i etablering av en ad hoc arbeidsgruppe for å utveksle synspunkter om landenes behandling av Kommisjonens memorandum, samt at gruppen skulle fremme forslag om felles nordiske initiativer på området livslang læring. MR-U har vedtatt å gå videre med to av gruppens prosjektforslag: Erfaringsutveksling om internasjonale analyser og indikatorer samt et prosjekt om validering av realkompetanse. Det norske formannskapet vil i desember 2002 arrangere en større internasjonal konferanse på Lillehammer om livslang læring, med utgangspunkt i analyser og rapporter som er laget om livslang læring i regi av bl.a. OECD.

Norrback-rapporten om «Nordbornas rättigheter» har rettet søkelyset mot noen av de grensehindringer som fortsatt gjør seg gjeldende for skoleelever og studenter som søker utdanning i et annet nordisk land, bl.a. på grunn av manglende kjennskap til og informasjon om det nordiske avtaleverket på dette området. De nordiske utdanningsministre traff i juni 2002 vedtak om oppfølging av Norrback-rapporten rapport på sitt ansvarsområde, bl.a. ved å ta initiativ til en gjennomgang av de nordiske avtaler som i dag regulerer mobilitet og elev- og studentflyt mellom de nordiske land sett i forhold til europeiske og internasjonale avtaler på området. Det norske formannskapet vil i desember 2002 arrangere en større internasjonal konferanse på Lillehammer om livslang læring, med utgangspunkt i analyser og rapporter som er laget om livslang læring i regi av bl.a. OECD.

Utdannings- og forskningsministrene har i 2002 arbeidet videre med planer og prioriteringer for samarbeidet med Nærområdene, bl.a. i lys av de baltiske lands søknader om EU-medlemskap. Fokus for nærområdesamarbeidet vil i samsvar med dette bli flyttet til Nordvest-Russland, og det arbeides i den forbindelse bl.a. med planer om et felles møte med nordisk-baltisk-russisk utdannings- og forskningsministre i første halvår av 2003. En annen politisk hovedmålsetting vil være å videreføre prosessen med sikte på et felles nordisk-baltisk utdannings- og forskningsområde. En endelig handlingsplan for samarbeidet med Nærområdene innen utdanning og forskning vil bli lagt fram til godkjenning høsten 2002.

Som ledd i utdannings- og forskningsministrenes strategi om å skape en større helhet og sammenheng i det nordiske samarbeidet innen sektoren, er det i 2002 igangsatt en omfattende gjennomgang av to de programområder som utgjør hovedtyngden i sektorens budsjett: Mobilitets- og støtteordningene og de fellesnordiske institusjonene.

Mobilitets- og støtteordningene er ett av hovedinstrumentene for utvikling av et fellesnordisk utdanningsrom. I årenes løp har det vokst fram 10 slike mobilitetsprogrammer, og det har derfor framstått som ønskelig å foreta en gjennomgang av disse programmer med sikte på rasjonalisering og forenkling. Utredningsarbeidet om dette har gitt grunnlag for en organisatorisk og administrativ struktur hvor det foreslås etablert 3 sektorprogrammer på utdanningsområdet - ett for hvert av områdene skole, høgre utdanning og voksenopplæring. Saken vil bli fremmet som ministerrådsforslag til Nordisk Råds sesjon høsten 2002.

Det norske formannskapet har hatt som målsetting at forslagene i «Budsjettanalyse 2000» om de nordiske institusjonene kan bli fulgt opp i 2002. Her har man lagt vekt på institusjonenes egne synspunkter på sin fremtidige rolle i samarbeidet. Utdannings- og forskningsministrene vil i løpet av høsten 2002 foreta en endelig helhetlig vurdering av de fellesnordiske institusjoners plass i samarbeidet, herunder om institusjonsformen er den mest hensiktsmessige for å ivareta de nordiske oppgavene på ulike områder. Denne vurdering vil eventuelt danne grunnlag for utforming av nye budsjettkontrakter med institusjonene fra 2003.

Utdannings- og forskningsministrenes strategi for 5-årsperioden 2000-2004 forutsetter at det i løpet av perioden skal foretas en evaluering av rådgivningsstrukturen i samarbeidet, herunder rolle og oppgaver for de fire styringsgruppene NSS, HØGUT, FOVU og FPR samt rådgivningsfunksjonen vedrørende IKT, språkpolitikk og bioetikk. Ansvaret for evalueringen er etter forslag fra det norske formannskap lagt til Statskonsult, og det forventes at resultatene av evalueringen vil bli lagt fram i løpet av høsten 2002.

Styringsgruppene har i 2001/2002 innenfor rammen av sine løpende handlingsplaner hatt følgende hovedprioriteringer for sitt arbeid på de respektive områder:

NSS' handlingsplan 2000-2002 prioriterer verdier, livslang læring, kvalitet og synliggjøring på skoleområdet. På verdiområdet er det igangsatt et arbeid om landenes tiltak for å motvirke mobbing og vold i skolen. I løpet av 2002 vil det bli arrangert en serie konferanser med fokus på nordiske verdier omkring likestilling og likeverd, én i hvert enkelt nordisk land. Avslutningen av prosjektet vil bli markert med en samlet verdikonferanse i tilknytning til Nordisk Råds 50-årsjubileum 2002. Et annet prosjekt om entreprenørskap i skolen vil bli avsluttet med en større konferanse i Oslo høsten 2002, med deltaking av eksperter også utenfor Norden. I samsvar med formannskapsprogrammet arbeides det endelig med et scenarieprosjekt om morgendagens skole som munner ut i en konferanse i Oslo 5.-6. desember. Prosjektet og konferansen tar sikte på å belyse hvilke sider av samfunnsutviklingen, bl.a. på IKT-området, som vil påvirke innhold og organisering i framtidens skole.

HØGUT har i sin handlingsplan for perioden 2002-2004 fokusert på fire perspektiver: Norden som foregangsregion for økt kompetanse og livslang læring, styrket kvalitet i høgre utdanning, økte muligheter gjennom bruk av IKT samt internasjonalisering og mobiltetsfremmende tiltak. I 2001 har HØGUT bl.a. vært opptatt av regional utvikling, overenskomsten om adgang til høgre utdanning, Bologna-erklæringens konsekvenser og oppfølging av Sigtuna-avtalen. I regi av det nordiske universitetssamarbeidet (NUS/NUAS) fant det i august 2002 sted en konferanse i Tromsø om oppfølging av Bologna-erklæringen i de nordiske land.

FOVU har i sin arbeidsplan for perioden 2000-2004 hatt oppmerksomheten rettet mot spørsmål vedrørende realkompetanse som en sentral problemstilling både i forhold til utdanningssystemet og arbeidslivet. I forlengelsen av det såkalte NOMAD-prosjektet, den nordiske fordypningsstudien om voksnes deltakelse i utdanningssystemet basert på OECD literacy studier, har FOVU gått videre med dokumentasjon av det nordiske voksenopplæringsfeltet.

FPR har i perioden 2001/2002 bl.a. arbeidet med tilrettelegging av et pilotprosjekt om nordiske sentre for fremragende forskning, og i samarbeid med NorFA arbeidet med spørsmål om forskerutdanning. FPR har også hatt et overordnet ansvar for nordiske forskningsprogrammer på områdene kjønn og vold, språkteknologi, velferdsforskning, sikkerhetspolitikk, epidemiologi og oceanklimaforskning.

IT-policygruppen er et rådgivende organ for Ministerrådet, og ble i sin tid opprettet for å følge og fremme utviklingen på IKT-området i relasjon til utdanning og forskning. Gruppen har som del av sin handlingsplan for perioden 2000-2002 gjennomført studieprogrammer og samlet inntrykk fra nordiske og internasjonale utviklingsmiljøer på IKT-området. Gruppen har i 2002 også stått for en evaluering av Nordunet2 og igangsatt et utredningsarbeid om IKT-forskning og -kompetanseutvikling i Næromådene.

Ministerrådets språkpolitiske referansegruppe har som oppgave å gi råd til Ministerrådet (utdannings-, forsknings- og kulturministrene) om nordiske språksatsinger og språkpolitiske spørsmål. Gruppen har som ledd i oppfølgingen av det europeiske språkår bl.a. drøftet status og utfordringer for de nordiske språk i en tid preget av internasjonalisering. Gruppen har også overordnet ansvar for NORDMÅL-programmet. Det operative ansvar for programmet er fra årsskiftet 2000/2001 lagt til Senter for internasjonalt universitetssamarbeid.

6.3 Miljø

Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004

Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004, som ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i november 2000, fokuserer på en rekke innsatsområder innen prioriterte miljøvernområder, tverrsektorielle samarbeidsområder og andre sektorovergripende områder. Et viktig element i handlingsprogrammet er å ivareta koblingen til den sektorovergipende strategien for et bærekraftig Norden. Som en oppfølging av miljøhandlingsprogrammet er det også utarbeidet en egen informasjonsstrategi som har som formål å synliggjøre og formidle det nordiske samarbeidet på miljøsektoren.

Under det norske formannskapet har oppfølging av strategien og miljøhandlingsprogrammet fått en framtredende plass. Viktige innsatsområder for miljøsamarbeidet er havmiljø og kystkultur, biologisk mangfold og genetiske ressurser, matvaresikkerhet, bærekraftig byutvikling, informasjon og medvirkning i Norden og Nærområdene samt forskningssamarbeid på klimaområdet.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsordenen i alle fora.

Dagsordenen for forestående EU miljørådsmøter diskuteres på de nordiske miljøvernministrenes møter og på møter i Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M). Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. Oppfølging av EUs strategi for bærekraftig utvikling og det 6. miljøhandlingsprogrammet, klimapolitikk, EUs kjemikaliestrategi, miljøindikatorer, genmodifiserte organismer, nytt regelverk om miljøansvar, EUs østutvidelse og Den nordlige dimensjonen har vært sentrale tema det siste året.

I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også EU/EØS-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og -implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har miljøvernministrene i alle de nordiske landene i en årrekke møtt hverandre i frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. Dette året har Norge som formannskapsland i Nordisk Ministerråd ledet disse møtene. På de nordiske formøtene gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene. Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsordenen i tillegg til andre internasjonale saker.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

NEFCO er etablert med formål å fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder. Det primære området er Nordvest-Russland med hovedvekt på russisk del av Barentsregionen og Østersjøregionen (Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Kaliningrad og Leningrad) samt Østersjøens tilrenningsområder (Estland, Latvia, Litauen og Polen samt deler av Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina). På basis av prosjektenes miljømessige relevans går også NEFCO inn i prosjekter i de sentraleuropeiske områdene særlig i prosjekter som bidrar til reduksjon av langtransporterte miljøgifter og luftforurensninger.

NEFCOs virksomhet i øst-europeiske land som integreres eller blir medlemmer i EU vil gradvis omdefineres og fases ut. NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Norge deltar for tiden i 18 av totalt 9385 prosjekter i NEFCOs pipeline-prosjekter. Dette er noe lavere enn Sverige og Danmark. Det er økning i antall investeringsprosjekter i Russland som nå har 11 av 93 prosjekter. Resultatet av en evaluering av NEFCO ble lagt fram for miljøvernministrene på ministermøtet i februar 2001. Blant anbefalingene var en økning av grunnkapitalen i NEFCO som om kort tid vil være disponert blant annet på grunn av at tilbakebetalingstiden for lån er lengre enn forventet. Ministrene har vedtatt å videreføre de årlige innskuddene til grunnkapitalen i NEFCO fram til og med 2007. NEFCOs grunnkapital vil i 2007 i så fall beløpe seg til EURO 120 mill. Miljøvernministrene vil i løpet av 2002 revidere NEFCOs retningslinjer basert på evalueringsrapporten.

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M), opprettet i 1996 nordisk miljøutviklingsfond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av NEFCO. Fondet skal i første omgang være virksomt fram til utgangen av 2003. Norges andel er omlag 7 mill. NOK i året som bevilges fra Regjeringens bevilgning til prosjektsamarbeid med Russland. Til nå er omlag 200 mill. DKK bundet i avtalte og godkjente prosjekter. Gjennom dette fondet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- og kredittsubsidier, og det virker således støttende for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det legges vekt på at fondet skal ha addisjonell effekt i forhold til andre finansieringsordninger. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Miljøfondet har totalt 44 prosjekter i «pipeline» (som enten er avtalt, godkjent, interesseindikasjon eller til vurdering). Av disse er 21 i Russland, 7 i Estland, 10 i Latvia, 5 i Litauen og 1 i Polen, det vil si ca. 50/50 fordeling mellom Russland og Polen/Baltikum. Av disse deltar for tiden Norge i 18, flere land i 10, Sverige i 3, Finland i 3 og Danmark i 7. Det er avsatt 50 mill. DKK av fondet til tiltak i bedrifter som har gjennomgått Program for Renere Produksjon, og denne ordningen har vakt internasjonal oppsikt. Videre er det i tillegg til bidrag til enkeltprosjekter, så som etablering av selskap for innsamling og destruksjon av PCB i Nordvest-Russland, også etablert et fond spesielt for å redusere forurensning fra landbruket til Østersjøen og for implementering av energiprosjekter som også vil ha betydning for klimagassutslipp. I sistnevnte benyttes også ordinære investeringsmidler.

Arbeidsgruppene

Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder. Med utgangspunkt i det nye miljøhandlingsprogrammet og i strategien for et bærekraftig Norden vil det nordiske miljøsamarbeidet bli omorganisert med virkning fra 2002. Et av hovedformålene med omorganiseringen av miljøsamarbeidet er å styrke samarbeidet mellom arbeidsgruppene samt mellom arbeidsgruppene og det tverrsektorielle samarbeidet.

Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA-gruppen)

PA-gruppens arbeid tar utgangspunkt i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Sentrale elementer i programmet er å bidra til at avfallsmengdene og innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i avfall reduseres, samtidig som ressursene i avfallet utnyttes bedre. Gruppens arbeid kan i hovedsak relateres til områdene produkter, avfall og miljøvennlig teknologi.

PA-gruppens virksomhet utføres i stor grad gjennom nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. Sentrale deler av dette arbeidet er knyttet opp mot regelverksutviklingen i EU/EØS og koordinering av det nordiske arbeidet i denne sammenheng. I 2001 har gruppen avsluttet flere BAT (Best Available Technic) prosjekter som er viktige bidrag for å fremme miljøvennlige produkter og teknologier i og utenfor Norden. En workshop om handelsregler og produktorienterte virkemidler knyttet til miljøvennlig utvikling er avholdt og vil bære et viktig element i å koordinere nordiske synspunkter og styrke den nordiske rolle i utviklingen IPP (Integrated Product Policy) i EU. PA-gruppens innsats i utviklingen av IPP er koordinert med den tverrsektorielle nordiske IPP-gruppen som består av næring-, forbruker- og miljøsektoren. Samtidig har det vært gjennomført nordiske prosjekter som har fått direkte konsekvens for arbeidet med EUs slam- og komposteringsdirektiv.

Natur-, friluftsliv og kulturmiljøgruppen (NFK)

På slutten av 2000 besluttet EK-M at kulturmiljøområdet skulle føres tilbake til NFG (Natur- og friluftslivsgruppen) og slik at gruppen skulle utvides med kompetanse innenfor kulturmiljøområdet. Den nedlagte Kulturmiljøgruppens forslag til fortsettelse av handlingsplanen ble innarbeidet i NFGs arbeidsområde og mandatet til NFG ble utvidet til også å inkludere kulturmiljø. I tråd med dette endret gruppen navn til Natur-, friluftsliv- og kulturmiljø-gruppen (NFK).

Arbeidsgruppen har utarbeidet et arbeidsprogram for 2001-2004 med utgangspunkt i Den nordiske miljøhandlingsplanen 2001-2004 og bærekraftstrategien. Dette arbeidsprogrammet utgjør en ledesnor i prioriteringer av prosjekter og tiltak i nevnte periode. NFK har i 2001 revidert mandatet for gruppens arbeid og fått innarbeidet kulturmiljø i dette.

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen har siden 1993 vært biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. Det tyngste området er biologisk mangfold hvor den største innsatsen er gjort over tid, og dette felt har fortsatt høy prioritet og omfatter et vidt spekter av problemstillinger innen areal- og områdevern, artsvern og rødlistede arter, genetiske ressurser og arealplanlegging og bynatur. Blant prosjektene er bl.a. et prosjekt om nordisk våtmarksvern. Andre prosjekttema er ferskvannsfisk, erosjon og overbeite samt naturvern i skogen og en analyse av sektorsamarbeidet innen skog og miljø i Norden. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et større verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk perspektiv. Verket ventes ferdig i 2002. Innen landskapsbeskyttelse arbeides det bl.a. med å rette søkelyset på geologisk diversitet i Norden og det pågår et samarbeidsprosjekt med Nærområdene om tradisjonelle jordbrukslandskap. Under kulturmiljø følges Handlingsplanen for kulturmiljø opp og integreres i NFK sitt øvrige arbeid. Norge tok ansvaret for å få gjennomført et nordisk seminar i oktober 2001, der en fikk vitalisert resultatene fra Kulturmiljøgruppens prosjekt om jordbrukslandskapets kulturverdier. Videre har Norge en sentral rolle i forhold til et prosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen. Innen friluftslivtemaet ble det i 1999 avsluttet et samarbeidsprosjekt mellom representanter fra veimyndigheter og natur- og kulturminneforvaltninger i Norden omkring friluftsliv og gamle ferdselsveier i Norden.

I tillegg kommer sektorsamarbeid, EU/EØS og Nordområdene/Arktis (se nedenfor). Prosjekter innen Norden har bygd nyttige nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land.

Som et ledd i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og friluftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Svalbard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en handlingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle behov innen NFKs og NMDs mandatområder samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete prosjekter.

Handlingsplanen dekker feltene:

• Biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse, jakt og fangst.

• Landskapsbeskyttelse, inkludert kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring.

• Friluftsliv inkludert økoturisme.

• Miljødata/overvåkning.

Handlingsplanen inneholder forslag om 14 prosjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden, og berører flere av de ulike nordiske organer. Prosjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Strategien er dels å bygge opp under og styrke de samarbeidsformer som fungerer godt, og dels å fokusere på de områder hvor det i dag ikke foregår et samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølgingen skjer fra 2000 av.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. Arbeidet sammenfaller med den overordnede strategiske satsingen innen Nordisk Ministerråd med å rette blikket mot Europa og å støtte utviklingen i Nordens nærområder.

Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene. Arbeidet i gruppen baserer seg på en helhetlig nordisk miljøstrategi. Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til er rettet inn mot overgripende mål. Gruppen avsetter også årlig et beløp for mer direkte å kunne sette ut utredningsoppdrag eller arrangere seminarer i tilknytning til aktuelle internasjonale forhandlinger.

Gruppens hovedsatsingsområder er forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet til organiske miljøgifter og tungmetaller. I prioriteringen av prosjekter blir det tatt hensyn til at graden av modenhet er forskjellig for de ulike miljøområdene, både mht. kunnskap om miljøproblemet og hvor langt en har kommet med internasjonale reguleringer. Samtidig legges det vekt på å utnytte og overføre kunnskap mellom de ulike satsningsområdene. Gruppen samarbeider også med andre grupper under Nordisk Ministerråd, særlig Kjemikaliegruppen og Miljøovervåknings- og datagruppen, for å utvikle en mer helhetlig innfallsvinkel til miljøproblemene.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny fase etter at Gøteborgprotokollen under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) ble vedtatt i 1999 og EU-direktiv om nasjonale utslippstak ble vedtatt i EU høsten 2001. Direktivets forhold til EØS-avtalen er nå til vurdering i EFTA-landene.

Selv om en gjennom den nye protokollen og EUs direktiv har kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, vil det f.eks. fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i Norge og Sverige. I den videre satsingen innenfor langtransportert luftforurensning vil Hav- og luftforurensningsgruppen legge vekt på å vurdere konsekvensene av de avtaler m.v. som har vært inngått, bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlinger.

Arbeidet med å utvikle det faglige grunnlaget for revisjon av avtalene om langtransportert luftforurensning både under LRTAP-konvensjonen og i EU har allerede startet. Dette arbeidet vil ha stor betydning for gruppens videre prioriteringer innen dette området. Ved revisjon av avtalene skal det også vurderes å regulere landenes bidrag til grenseoverskridende partikkelforurensning. Som en følge av dette gjennomfører Hav- og luftforurensningsgruppen prosjekter for å kartlegge dette problemets omfang og karakter.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen har lagt opp til å bruke en betydelig andel av sine ressurser de kommende årene på å utvikle grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Som ledd i dette har gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. Dette arbeidet retter seg primært mot Nordsjøkonferansen, Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Gruppen arrangerte i april 2002 et seminar for representanter for forskning og forvaltning hvor videre prioriteringer av arbeidet innen hhv. hav- og luftforurensninger samt grunnlaget for utvikling av effektbaserte avtaler om havforurensninger ble drøftet.

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

Arbeidet i Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) tar utgangspunkt i gruppens mandat og i det nye handlingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbeidet. En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en viktig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsatsen på kjemikalieområdet i europeiske og andre internasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/EØS-arbeidet. Det har i 2002 vært holdt et møte i regi av NKG for å koordinere nordiske synspunkter på EUs nye kjemikaliepolitikk og det kommende regelverket i EØS-området. De fleste av gruppene under NKG arbeider direkte inn i pågående prosesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at muligheten til å oppnå resultater internasjonalt bedres når det fremmes koordinert og godt faglig begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eksempel på dette er at det nordiske arbeidet med utvikling og utprøving av kriterier for identifisering av stoffer har vært avgjørende for den første utvelgelsen av stoffer i OSPAR. Med hensyn til arbeidet i Nærområdene har NKG økt innsatsen i de baltiske land noe de senere år. Dette skjer i hovedsak gjennom støtte til utvikling og oppbygging av kompetanse og infrastruktur.

Ved å benytte det nordiske samarbeidet unngår landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering av det pågående arbeidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver og forordninger.

De viktigste konkrete områdene for NKG framover vil være:

• Påvirkning av EUs kjemikaliepolicy i tråd med nordisk strategi. Revisjon av EUs kjemikalieregelverk og prosessen for å få fortgang i arbeidet med eksisterende kjemikalier.

• Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelsesnivået i den løpende lovgivningsprosessen innen EU.

• Operasjonalisering og gjennomføring av OSPARs strategi om utslippsstans innen 2020.

• Følge «Emerging Issues» som oppstår nasjonalt som «nye» problemstoffer (f.eks. brommerte flammehemmere), nye effekter (hormonhermende effekter), åpenhetsspørsmål rundt de nordiske produktregistrene.

• Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd med nordiske interesser.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er å:

• Bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen.

• Fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser.

• Bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden.

• Identifisere og vurdere ulike miljøtrusler.

• Bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

De nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency - EEA) og relevante arbeidsgrupper i OECD. Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene innenfor EEA, der det er mest hensiktsmessig.

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og gir resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. De prioriteringene som kommer til uttrykk i gruppens arbeidsprogram reflekterer de norske prioriteringene godt.

Rapportering av miljøtilstanden har vært et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger.

Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. Arbeidet med en omfattende rapport om biologisk mangfold, Nature in Northern-Europe, ble avsluttet i 2001. I tillegg til de nordiske landene, medvirker de baltiske statene, Russland og Skottland til denne rapporten, som er utgitt på engelsk, finsk, russisk, latvisk og estisk og med sammendrag på de enkelte språk (11).

Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervåkingsmetodikk for Nordens arktiske områder koordineres under NMRs handlingsprogram for Arktis og omfatter aktiviteter i Grønland, Island og på Svalbard.

Aktiviteter knyttet til Nordens nærområder utgjør en betydelig del av gruppens arbeid. Utenom tilstandsrapporten om biologisk mangfold, har det vært 5 prosjekter i Nærområdene. I 2001 ble det arrangert et arbeidsmøte med Nærområdene for å utvikle idéer for videre samarbeid.

I 2001 ble det utgitt seks sluttrapporter:

• Biological Monitoring in Nordic Rivers and Lakes (TN 2001: 513).

• Chemistry of Lakes in the Nordic Region - Denmark, Finland with Åland, Iceland, Norway with Svalbard and Bear Island, and Sweden (SNO 4391 - 2001).

• Monitoring and Assessment of Ecological Status of Aquatic Environments (TN 2001: 563).

• Classification of Ecological Status of Lakes and Rivers (TN 2001: 584).

• Vurdering av naturkvalitet på strandenge (TN 2001:517).

• Strategic Landscape Monitoring in the Nordic Countries (TN 2001:523).

Like mange prosjekter (6) ble avsluttet, og rapporter for disse vil foreligge i 2002.

NMD har i 2001 finansiert eller delfinansiert 22 prosjekter og aktiviteter.

Gruppen ble i 2001 ledet av Norge, med sekretariatet i Finland. Sverige har overtatt ledelsen i 2002. I tillegg til sekretær på full tid, har gruppen disponert en halv stilling til sekretariatsfunksjoner knyttet til Nærområdene.

Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser

For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling». Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio).

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, samt forholdet mellom konsekvensutredninger og arealplanlegging. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som instrument for analyse, planlegging og beslutningtagning i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere, og også gi en nordisk basis for felles forsknings- og utviklingsprosjekter og bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger.

For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det nordiske nettverket for MKB et elektronisk nyhetsbrev, seminarer og konferanser, samt forsknings- og utviklingsprosjekter. Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet både i den nordiske miljøstrategien for 1996-2000 og i det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004 (jfr. kap. 5.6). Fra norsk side er det lagt vekt på styrking og videreutvikling av det tverrsektorielle samarbeidet. I 2000 har utarbeidelsen av en tverrsektoriell strategi for et bærekraftig Norden vært spesielt viktig, og oppfølging av denne strategien er en prioritert oppgave i 2001 og for årene fremover.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

I Nordens nærområder finnes en rekke atominstallasjoner og store mengder radioaktivt avfall som dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurensning, og dels representerer en fare for ulykker og andre hendelser som kan føre til alvorlig radioaktiv forurensning av nordiske områder. Den største forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreaktorer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder, samt til de store lagrene av høyaktivt tomavfall ved reprosesseringsanleggene for brukt atombrensel i Sellafield og La Hague. Reaktorer ombord på atomdrevne fartøy representerer også en forurensningsrisiko, noe ikke minst ulykken med atomubåten Kursk er en påminnelse om. De store mengdene brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper seg opp i Nordvest-Russland representerer også en betydelig forurensningsfare. Planer om import av brukt kjernebrensel til Russland og sjøtransport av kjernebrensel og høyaktivt avfall mellom atomkraftverk i Japan og de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene i Sellafield og La Hague via den Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til miljøfarlige transporter gjennom nordiske farvann.

Den nåværende forurensningen av nordiske landområder skyldes primært nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren 1986. I det marine miljø er det også historiske utslipp som har bidratt mest til forurensningen, mens de vesteuropeiske reprosesseringsanleggene for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i Sellafield, i dag er den viktigste utslippskilden til det marine miljøet. De samlede radioaktive utslippene fra reprosesseringsanleggene er redusert betydelig siden slutten av 70-tallet. Utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield har imidlertid økt kraftig etter at et nytt behandlingsanlegg for flytende avfall ble satt i drift i 1994. Dette har ført til økte nivåer av technetium-99 i marine organismer som tang og hummer i nordiske kystfarvann.

Av de nordiske landene er det bare Sverige og Finland som produserer atomkraft. Norge har to mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nordens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er liten.

Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid under Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Under Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) finnes det flere programmer som fokuserer på kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Norden, men dette samarbeidet ligger ikke under NMR.

Det foregår også et visst samarbeid mellom de nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens nærområder. Det er en regelmessig møtevirksomhet mellom nordiske aktører, deriblant halvårige møter i «Nordic Nuclear Coordination Group» (NNCG) som ledes av utenriksdepartementet fra norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjelpen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet mellom de ulike nordiske landene og Russland når det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er hovedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og multilaterale prosjekter med Russland og de baltiske statene.

Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv den 26. juni 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Ministerråd inkluderer kjernesikkerhet som et innsatsområde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet i 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive utslipp fra Sellafield og liknende anlegg. På bakgrunn av den russiske statsdumaens vedtak om å tillate import av brukt kjernebrensel, ba Rådet også om at tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet fra brukt kjernebrensel prioriteres.

Samarbeid på ministernivå og koordinering av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har stor betydning for arbeidet med å få redusert utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvernministrene vedrørende utslippene av Technetium-99 fra Sellafield, og det ble høsten 2001 også avholdt felles møte mellom de nordiske miljøvernministrene og den ansvarlige britiske minister Margaret Beckett om denne saken. Slik samordnet innsats og koordinering av de nordiske posisjonene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som f.eks. Oslo- og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli videreført.

Et initiativ for å styrke det nordiske samarbeidet når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg for lagring og behandling av brukt kjernebrensel vil bli vurdert når en multilateral avtale som sikrer en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i forbindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russland (MNEPR-avtalen) er på plass. MNEPR-forhandlingene («Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation») ble innledet i 1999. Sammen med en rekke andre vestlige land, forhandler Norge med Russland om en ny multinasjonal rammeavtale som skal løse juridiske spørsmål knyttet spesielt til skatter/avgifter og kjernefysisk ansvar i forbindelse med gjennomføringen av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. En sluttføring av MNEPR-avtalen vil være viktig for økt internasjonal innsats i opprydningen av radioaktivt avfall i Russland.

Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og skogbruk

Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom felles embetsmannsmøter og en felles styringsgruppe mellom de to sektorene med et eget budsjett finansiert av de to sektorene.

Det er utarbeidet en miljøstrategi for gruppens arbeid for perioden 2001-2004 som har ligget til grunn for gruppens arbeid og prioriteringer i 2001-2002. Strategien tar sikte på å følge opp anbefalingene i den nordiske bærekraftsstrategien, handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren og det nye nordiske miljøhandlingsprogrammet. Strategien har følgende prioriterte innsatsområder: Forbedret ressursutnyttelse, biologisk mangfold, jorderosjon, reindrift, alternative produksjonsmetoder, kulturmiljø og kulturlandskap og internasjonalt samarbeid.

I inneværende år er det i alt 12 løpende og nye prosjekter som finansieres over gruppens budsjett innen 4 av innsatsområdene, og de fleste er relevante i forhold til det norske formannskapsprogrammet. Som eksempel kan nevnes at en under innsatsområdet biologisk mangfold finansierer det nordiske Genressursrådets sekretariat med tilhørende prosjekter, videre støtter en et prosjekt om truede og sårbare arter i jord og skogbrukslandskapet, samt et prosjekt som ser på «Innovativa metoder för bevarande av skog». Med utgangspunkt i den nordiske bærekraftstrategien er det på norsk initiativ bevilget midler til prosjektet «Sammenknytning av de nordiske lands handlingsplaner for redusert bruk av pesticider». På norsk initiativ er det også kommet i gang et prosjekt som skal omhandle jordbrukets kulturlandskap og et prosjekt for å utvikle og støtte opp under et nordisk nettverk for økologisk landbruk.

Nordisk Genressursråd

Nordisk Genressursråd ble etablert våren 2001. Den overordnede målsettingen er å utgjøre et forum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser. Genressursrådet består av representanter fra landbruks- og miljøsiden. Rådet har en tverrsektoriell tilnærming hvilket i utgangpunktet betyr at alle genressurser skal dekkes. Av arbeidsoppgavene kan nevnes oppfølging av Strategien for et bærekraftig Norden, rettighetsspørsmål, indikatorer for bærekraftig bruk og vern av genetiske ressurser, kommunikasjon og informasjon.

I formannskapsprogrammet nevnes implementeringen av relevante bestemmelser i FNs Konvensjon om biologisk mangfold som en prioritert oppgave. Dette er et høyst relevant spørsmål sett i lyset av at partsmøtet nå har vedtatt internasjonale retningslinjer under konvensjonen («Bonn Guidelines») som regulerer tilgang til genressurser og en rettferdig fordeling av verdiene som følger fra bruken av genressurser.

Det er nedsatt en prosjektgruppe under Rådet som skal foreslå løsninger for å regulere tilgang til genmaterialet i de Nordiske genbankene og ville genressurser i naturen. Utfordringen for fremtiden er å bevare de nordiske genressursene og gjøre dem fortsatt tilgjengelige på rimelige vilkår bl.a. til foredlingsvirksomhet. Det er også viktig at Norden implementerer Konvensjonens retningslinjer. Dette er et felles startpunkt hvor man kunne bli enige om nordiske løsninger slik at utviklingen i Norden støtter opp om Konvensjonen om biologisk mangfold og viser gode eksempler til omverdenen.

For Norges del er det satt igang et lovutvalgsarbeid (Biomangfoldlovutvalget) som skal lede fram til lovforslag om tilgang til genressurser. Det er viktig at prosessene i de nordiske land støtter opp om hverandre - vi har tildels ganske lik natur. En eventuell streng lovgivning i Norge blir mindre effektiv dersom man bare går over de nordiske grensene for å ta ut genressurser. Regulering for tilgang til genressurser hører under nordisk samordning. EU har ikke felles kompetanse på feltet.

Nordisk miljø- og fiskeristrategi

Det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet har i 2001-2002 foregått innenfor rammene av den nordiske miljø- og fiskeristrategien for perioden 1999-2002. Strategiens intensjon er at miljø- og fiskerisamarbeidet skal bidra til utvikling i politiske prosesser i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri regionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren. Strategien har videre den ambisiøse målsetning å skulle sikre et godt havmiljø som basis for biologisk mangfold og derigjennom danne grunnlag for bærekraftig fiske, fangst og havbruk.

Hovedfokus i prosjektene finansiert under den nordiske miljø- og fiskeristrategi for perioden 1999-2002 har vært miljøintegrering i EUs felles fiskeripolitikk, integrert kystsoneforvaltning, spredning av fremmede organismer via ballastvann, livsløpsanalyser av fiskeprodukter, og problemstillinger knyttet opp til forvaltning av sjøpattedyr.

Styringsgruppen for miljø og fiskeristrategien vedtok i 2001 at arbeidet under styringsgruppen i perioden 1999-2001 skulle gjennomgå en ekstern evaluering. Dette ble sett som særlig relevant da den foreliggende strategien utløper i 2002 og det skal tas stilling til eventuell videreføring av dette miljø- og fiskerisamarbeidet. I april 2002 ble resultatet av evalueringen presentert for styringsgruppen. Resultatene var positive. Generelt ble det konkludert at prosjektaktiviteten under miljø- og fiskeristrategien i stor grad hadde relevans i forhold til strategiens målsetninger, bidro med politikkskapende virksomhet og var effektiv i forhold til de begrensede midlene som har vært til rådighet (DKK 2 mill. pr. år). Evalueringen har gitt nyttige innspill vedrørende eventuell fremtidig organisering og prioritering av det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet. Evaluator anbefalte blant annet fokus på færre prioriterte områder og en rendyrking av satsingen på politikkskapende og politikkgjennomførende prosjekter fremfor forskning. Videre ble det anbefalt å redusere størrelsen på styringsgruppen for å øke både engasjementet hos medlemmene og effektiviteten i forhold til den begrensede budsjettrammen for arbeidet.

På bakgrunn av oppdrag fra Nordisk Ministerråds embetsmannskomitéer for miljø og fiskeri, nedsatte styringsgruppen for miljø- og fiskeristrategien vinteren 2002 en mindre undergruppe som skal lage et forslag til nytt styringsdokument for miljø- og fiskerisamarbeidet for perioden 2003-2004. Gruppen er sammensatt av to representanter fra Vest-Norden, en fra Sverige og en fra Norge (som også leder arbeidsgruppen), samt sekretær. I henhold til oppdraget, skal gruppens forslag vise hvordan det kan fokuseres på færre, politisk relevante tema, bidras til måloppnåelse i forhold til den nordiske strategien for bærekraftig utvikling og øvrige overgripende styringsdokumenter (herunder Norges formannskapsprogram) og unngås overlapp med andre arbeidsgrupper under Nordisk Ministerråd. Gruppen skal levere sitt endelige forslag til nytt styringsdokument til embetsmannskomitéene for miljø og fiskeri i oktober 2002. Embetsmannskomitéene for miljø og fiskeri skal deretter innen utgangen av 2002 fatte endelig beslutning vedrørende videreføring av miljø- og fiskerigruppen, og eventuelt nytt styringsdokument og mandat for denne.

Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO). Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevnte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppens rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.

Energi og miljø

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. Samarbeidet mellom energi- og miljøsektoren for å utnytte synergiene som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer er blitt utviklet gjennom felles utredninger og utvikling av forslaget om etablering av et forsøksområde (Testing Ground) for Kyotomekanismene i Østersjøregionen, med vekt på prosjektbasert samarbeid (felles gjennomføring). I kapittel 6.4 gis det en bredere omtale av arbeidet i den tverrsektorielle klimagruppen under embedsmannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK-M).

Energi- og miljøvernministrene legger stor vekt på klimaspørsmål både i det nordiske samarbeidet og i tilknytning til Østersjøsamarbeidet. I den sammenheng er det besluttet å arbeide videre med å etablere et forsøksområde (Testing Ground) for de fleksible mekanismene i Østersjøregionen som en tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen. Samarbeidet gir mulighet til opptjening av kreditter knyttet til felles gjennomføringsprosjekter som kan brukes til oppfyllelse av forpliktelser under protokollen. Dette innebærer arbeid med en rammeavtale som legger de overordnede føringene for samarbeidet og en standard prosjektavtale som gir et utgangspunkt for regulering av de forretningsmessige forholdene i det enkelte prosjekt. I tillegg arbeides det med å etablere en investeringsfasilitet for klimarelaterte prosjekter under NEFCOs ledelse samt generell kompetanseoppbygging i Østersjøregionen for å understøtte Testing Ground-samarbeidet. Det har også vært gjennomført analyser av utslippsmessige virkninger av kvotehandel og virkninger på kraftbalansen i regionen. Det ble i mai 2002 arrangert en regional konferanse i St. Petersburg om Testing Ground for representanter fra myndigheter og private aktører.

Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringssektoren

En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi med representanter fra miljø-, forbruker- og næringssektoren ble etablert i 1998. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og koordinering av en tverrsektoriell produktorientert miljøvernstrategi, dvs. en strategi for å fremme utvikling, produksjon og bruk av mer miljøeffektive produkter. Dette skal bidra til økt næringsutvikling i landene, samt til økte valgmuligheter for forbrukerne til å kunne velge mer miljøvennlige produkter. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for samarbeid og håndtering av relevante spørsmål som kommer opp i tilknytning til arbeidet i EU, OECD og WTO.

Gruppens arbeid er viktig for å utvikle dialogen mellom de tre sektorene. Informasjonsutvekslingen i gruppen bidrar til at de enkelte land og sektorer får kunnskap om hva som skjer på de ulike områdene, slik at felles problemstillinger kan identifiseres og arbeides med.

Gruppen har i 2000 utarbeidet en felles nordisk strategi som er godkjent av de tre embetsmannskomitéene for miljø, konsument og næring. Fra 2002 er gruppen slått sammen med den tverrsektorielle miljø- og forbrukergruppen og nytt mandat er utarbeidet. Med utgangspunkt i mandat og strategi vil gruppen i år iverksette prosjekter som de tre sektorene vil ha felles nytte av.

Kulturminneforvaltningen

I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene og er ikke organisert under Nordisk Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for miljø

Fagfeltet er innarbeidet i Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004 og i Strategien for bærekraftig utvikling - En ny kurs for norden. Det er en utfordring for kulturminneforvaltningen og flere av sektorene å få kulturminner og kulturmiljø innarbeidet som tema på linje med de andre miljøtemaene ved revisjon av strategien.

Den største satsingen hittil er initiering og utarbeiding av Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet. Målet er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennomføringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder og der fire områder er blitt prioritert og fulgt opp med prosjekter: Den nordiske kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandskapets kulturverdier, som gjennomføres sammen med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkonsekvensvurderinger og nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopplegg ble gjennomført i 1998-99.

Det ble høsten 2001 gjennomført et seminar om «Jordbrukslandskapets kulturverdier - utfordringer i et tverrsektorielt samarbeid». Seminaret ble støttet økonomisk av Miljøstrategigruppen for jord og skog og NFK-gruppen. Seminaret munnet ut i en rekke anbefalinger til et videre nordisk tverrsektorielt samarbeid.

Kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomitéen for kultur

Under EK-kultur har Museumskomitéen ansvar for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er senere forlenget.

Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er enighet om at det er viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat», dvs. en oppfølging av det samarbeid som er omtalt under kulturminneforvaltning.

Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i Norden

Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling omhandler ikke planleggingsdimensjonen og tar derfor ikke opp planleggingens muligheter til å fremme en bærekraftig utvikling på tvers av sektorgrensene. Spesielt den fysisk-funksjonelle planleggingen, som et samordnende verktøy, har mulighet til å integrere miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn i sektorpolitikken.

På grunnlag av et vedtak på det nordiske møtet for planministere høsten 2000 er det utarbeidet et notat om planleggingens betydning for en bærekraftig utvikling, og et nordisk handlingsprogram for utvikling av planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling. Utredningen og handlingsprogrammet fungerer som selvstendige tilleggsdokument til den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.

Handlingsprogrammet ble godkjent av planministrene høsten 2001 og har tittelen «Ett nordisk handlingsprogram för planläggingens använding som instrument för hållbar utveckling 2001-2004».

Med utgangspunkt i hva som anses å gi størst nordisk nytte utpeker handlingsprogrammet følgende fire innsatsområder:

1. Ny kurs for Norden - planlegging og bærekraftig utvikling.

2. Bypolitikk - bærekraftig utvikling av byer.

3. Grenseområder - utvikling av planleggingssamarbeidet i Nordens grenseområder.

4. Metodeutvikling og forskning - planlegging for bærekraftig utvikling.

For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen, forslag til aktiviteter og forventet resultat. Det er utpekt et land med ansvaret for gjennomføringen av aktivitetene innenfor hvert av de fire innsatsområdene. Norge har ansvaret for bypolitikk.

Gjennomføringen av handlingsprogrammet følges opp av embetsmannsforumet «Nordisk planmyndighetsmøte» som rapporterer til miljøplanministermøtet. Hvert enkelt innsatsområde har ansvaret for egen finansiering. Det stimuleres til samarbeid med Nordregio og for noen prosjekt kan det søkes om finansiering fra Nordisk Ministerråd og EUs Interreg III-program.

Handlingsprogrammet har en tidshorisont på 4 år og skal avsluttes i 2004.

6.4 Energi

Det nordiske energisamarbeidet har vært gjennom en omorganisering i tråd med Ministerrådsforslaget som ble lagt frem for Nordisk Råd under sesjonen i 2001. Virksomheten konsentrerer seg om tre kjerneområder:

• Det åpne elektrisitetsmarkedet.

• Klimapolitiske spørsmål.

• Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Nordens nærområder.

I tillegg til arbeidet innenfor kjerneområdene skal man fortsatt utveksle informasjon og erfaringer og gjennomføre enkeltprosjekt innenfor områder som gass, energieffektivisering og fornybar energi og energiforsyning i tynt befolkede områder. Energisamarbeidets virksomhet i Nærområdene gjelder hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og Nordvest-Russland. Det vil også være aktuelt med samarbeid med andre sektorer som transport og jord- og skogbruk i tillegg til miljø.

Det ble 26.-27. juni 2002 avholdt et nordisk energiministermøte i Haugesund.

Elektrisitetsmarkedet

Energiministrene har fremhevet at de nordiske landene er gjensidig avhengig av hverandres kraftsystemer. Samarbeid på elektrisitetsområdet sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene og kan gi miljømessige fordeler for de enkelte land. Det nordiske elektrisitetsmarkedet må videreutvikles, noe som blant annet innebærer et behov for å få til et ytterligere samarbeid mellom landenes systemansvarlige selskaper. Et prioritert område for det framtidige elsamarbeidet er den langsiktige forsyningssikkerheten. Dette arbeidet vil konsentrere seg om håndtering av effektbalansen, flaskehalsproblem og felles nettinvesteringer. Det nordiske samarbeidet vil i tillegg støtte opp om de baltiske landenes utvikling av et felles baltisk elektrisitetsmarked og effektiviseringen av hele el-området i Østersjøregionen.

Klimapolitiske spørsmål

Energidimensjonen ved klimapolitikken og tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. Energisektoren har siden 1994 analysert, diskutert og behandlet energirelaterte klimaspørsmål med utgangspunkt i at tiltak mot klimaspørsmål er et meget viktig område i den framtidige energipolitikken. Den tverrsektorelle klimagruppen under embetsmannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK-M) har samarbeidet for å utnytte synergiene mellom globale klimapolitiske utfordringer, seminarer og konferanser og energipolitiske utfordringer siden 1997. Den har blant annet gjennomført felles utredninger om å etablere et forsøksområde (Testing Ground) for Kyotomekanismene i Østersjøregionen og betydelig kompetanse er bygget opp i Norden og Østersjølandene på dette feltet. Arbeidet med å etablere en «Testing Ground» gjennomføres i nært samarbeid med Baltic Sea Region Energy Co-operation (BASREC) som leder arbeidet med å utvikle rammeverket for et forsøksområde i Østersjøregionen.

De nordiske energi- og miljøvernministrene har støttet arbeidet med å etablere et forsøksområde («Testing Ground») for de fleksible mekanismene i Østersjøregionen, som en tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen. Her utnytter en erfaringen fra det nordiske samarbeidet om klimapolitikken. De nordiske energi- og miljøvernministrene har videre blitt enige om å etablere et felles investeringsfond for klimarelaterte tiltak i Østersjøen. Fondet skal etableres under NEFCOs (The Nordic Environment Finance Corporation) ledelse, og midlene skal investeres i klimaprosjekter for reduksjon av klimagassutslipp fra energisektoren. Dette er et viktig steg på veien mot å etablere Østersjøregionen som et testområde for utprøving av Kyoto-mekanismene. Det arbeides videre med en rammeavtale mellom de land som er interessert i å delta, samt generell kompetanseoppbygging i Østersjøregionen for å understøtte «Testing Ground»-samarbeidet. Som en del av kompetanseoppbyggingen hvor alle Østersjølandene deltar, har det vært gjennomført analyser og simuleringer av utslippsmessige virkninger av kvotehandel og virkninger på kraftbalansen i regionen. Det ble i mai 2002 arrangert en regional konferanse i St. Petersburg om «Testing Ground» for representanter fra myndigheter og private aktører. På energiministermøtet med Østersjølandene og EU-kommisjonen i Vilnius i november i 2002 tas det sikte på å avklare rammene for det videre samarbeidet.

Regionalt samarbeid med Østersjøregionen og Nordens nærområder

Samarbeidet i Østersjøregionen er blitt utvidet og forsterket i løpet av de siste 10 årene. Norge har vært og er sentral i etableringen og oppfølgingen av samarbeidet i regionen, fra de nordiske statsministrene i Bergen i juni 1997 ble enige om en deklarasjon vedrørende bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen.

Ministermøtet i Stavanger høsten 1998 bekreftet Østersjøkretsens vilje til å samarbeide om energi, hvor målet er å sikre energiforsyningene til området på en mest mulig effektiv måte, samtidig som det legges opp til en mer bærekraftig energiforsyning, dvs. økt bruk av fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige energiformer, samt større effektivitet i produksjon, overføring, konvertering og bruk av energi. På ministermøtet i Helsingfors høsten 1999 ble det besluttet å fortsette samarbeidsaktivitetene gjennom etablering av Baltic Sea Region Energy Co-operation (BASREC). Østersjøsamarbeidet på energiområdet ligger i dag innenfor Østersjørådets samarbeidsrammer. Neste energiministermøte i BASREC finner sted 19.-20. november 2002 i Vilnius.

Innenfor rammen av BASREC er det etablert en embetsgruppe (Group of Senior Energy Officials - GSEO), med et medlem fra hver av medlemsstatene i Østersjørådet, samt EU-kommisjonen. Ledelsen av GSEO følger formannskapet i Østersjørådet. GSEO er ansvarlig for å operasjonalisere energisamarbeidet og det er etablert fire ad hoc grupper innenfor henholdsvis elektrisitetsmarkeder (norsk «co-chair»), gassmarkeder, klimaspørsmål og energieffektivitet. I tillegg er det opprettet et sekretariat for energisamarbeidet i tilknytning til Østersjørådet. Det arbeides med forbedring av rammebetingelser og andre tiltak for å oppmuntre til investeringsaktiviteter i forbindelse med integrasjonen av ledningsbunden energi (elektrisitet, gass), felles gjennomføring av prosjekter med Østersjøregionen som forsøksområde for Kyoto-mekanismer, energieffektivitet, kombinert varme- og kraftproduksjon, og fornybar energi. BASREC er et viktig energiprosjekt i relasjon til EUs tiltaksplan for nordlig dimensjon.

Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget prosjektmidler til sekretariatsfunksjonen for 3-årsperioden 2000 t.o.m. 2002. I tillegg har Norge, Sverige og Finland bevilget midler og Sverige stiller til rådighet kontorfasiliteter i Stockholm for sekretariatet. EU finansierer ca. 50 prosent av aktiviteten i 2002 gjennom midler fra Synergy-programmet.

I tillegg til GSEOs aktiviteter, har de nordiske landene direkte samarbeid med de tre baltiske statene. Nordisk Ministerråd har de siste årene støttet opprettholdelsen av sekretariater i Estland, Latvia og Litauen. Disse «co-ordination units» har fungert som en støtte til det baltiske ministerrådet. I tillegg er en stipendieordning i gang for bl.a. å utvikle energisamarbeidet mellom landene. Arbeidet med å opprette et felles baltisk elektrisitetsmarked blir støttet gjennom at Nordisk Ministerråd finansierer en stilling som prosjektdirektør for balternes felles prosjekt. Samarbeidsområdene er etablert med bakgrunn i en nordisk-baltisk «Agreed Minutes» på energiområdet. Det er også gode kontakter og dialog med de sentrale energimyndighetene i Russland.

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning (NEFP) ble etablert som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd i 2000, og tok som sin hovedaktivitet opp i seg virksomheten i det tidligere Nordiske energiforskningsprogrammet. NEFP skal bidra til kunnskaper om kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket, utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universitet og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, samt gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt i programmet. Programmet samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig.

NEFP fikk i den fjerde programperioden (1999-2002) en klarere dreining mot effektive og fornybare energiteknologier, samtidig som det ble satt større fokus på samarbeid med Nordens nærområder. Programmet er inndelt i de åtte fagprogrammene elektrokjemisk energiomvandling, energifleksible varmesystem, prosessintegrasjon, bioenergiprosesser/fotosyntese, forbrenning av biomasse, tekniske system i et fritt elmarked, petroleumsteknologi og energi og samfunn.

For den kommende perioden (2003-2006) er det lagt opp til at institusjonen skal få økt fleksibilitet, blant annet ved å introdusere flere mulige instrumenter for å støtte energiforskning (fagprogrammer, nettverksprosjekter, næringslivsprosjekter, synergiprosjekter, utredningsprosjekter og forvaltningsprosjekter). De tematiske forskningsaktivitetene skal støtte opp under kjerneområdene i det nordiske energisamarbeidet, nemlig det nordiske elsamarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem innsatsområder:

• Integrasjon av energimarkedet.

• Fornybare energikilder.

• Energieffektivitet.

• Hydrogensamfunnet.

• Konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

Norden og EØS

Aktuelle energisaker på EØS-området står på dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling. Sentrale områder for diskusjonene i 2001 og 2002 har blant annet vært direktivet om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarkedet, forslaget til endringer i elektrisitets- og gassdirektivene, samt forslaget til forordning om vilkår for grensehandel med elektrisitet m.v. Grønnboken om energiforsyningssikkerhet har også vært gjenstand for nordiske drøftelser.

6.5 Næring

Innledning.

Nordisk Råd behandlet og vedtok under sin sesjon i København i oktober 2001 tre strategidokumenter som legger viktige føringer for den nordiske næringspolitikken i årene framover og som de enkelte formannskapsland forutsettes å fokusere på når forslag til prioritering av innsatsområder utformes:

• Strategien «Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden».

• Rapporten «Norden - Öppet för världens vindar».

• Utredningen «Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2002 - 2005».

I 2001 ble det utarbeidet en ny organisasjonsstruktur for Nordisk Råd som et resultat av konklusjonene i rapporten fra det såkalte Vismannspanelet «Norden - Öppet för världens vindar» hvor Nordisk Råds næringsutvalg er et av 5 fagutvalg som erstatter den tidligere geografiske 3-søyle strukturen. Den nye strukturen er presentert i rapporten «Ny Nordisk Dagsorden». I rapporten er det også formulert 5 satsingsområder hvor Ministerrådet for Næring (MR-Næring) har det overordnede ansvaret for satsingsområdet «Det indre marked i Norden, inkl. samarbeidet om å fjerne grensehindringer». Forslag til tiltak under dette satsingsområdet er inkludert i de norske initiativ og innsatsområder under vårt formannskapsår, jfr. nedenfor.

Nordisk Råds næringsutvalg har sin bakgrunn i Nordisk Råds arbeid med etableringen av «et grenseløst Norden» som er knyttet til målsetningen om å etablere Norden som én næringsregion gjennom å fjerne grensehindringer som vanskeliggjør denne målsetningen.

Det er de samme målsetningene som lå til grunn for utredningen «Nordisk Næringspolitisk Samarbeidsprogram 2002 - 2005». Denne utredningen er det første felles samarbeidsprogram innen denne sektoren. Norge har foreslått innsatsområder i samsvar med samarbeidsprogrammet som har fått tilslutning fra de andre nordiske landene.

Norske innsatsområder og initiativ under formannskapsåret.

Det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet har som mål å bidra til en forbedring og harmonisering av rammevilkårene for nordiske bedrifter og dermed styrke bedriftenes konkurranseevne. Ambisjonene er å bidra til en merkbar reduksjon av ulikhetene i de nasjonale regelverkene. Økt integrasjon med sikte på en utvikling av Norden som en sammenhengende konkurransekraftig region i globalt perspektiv er det bærende element i programmet. De nasjonale næringspolitiske strategiene vil være viktige premissleverandører for en vellykket implementering av programmet.

Den sentrale utfordringen under det norske formannskapet er å rette oppmerksomheten på områder som kan fremme integrasjonen. Initiering av tiltak og den endelige prioriteringen av innsatsområder skjer i nært samarbeid med de øvrige nordiske landene. De to institusjonene som budsjettmessig er tilknyttet MR-næring, Nordisk Industrifond og Nordtest tillegges en sentral rolle i oppstarten og gjennomføringen av samarbeidsprogrammet.

Det vil under det norske formannskapet bli fokusert på bl.a. nedennevnte 4 innsatsområder. Til hvert innsatsområde omtales forslag til tiltak, arrangementer etc. som ledd i arbeidet med å nå målsetningen om et «grenseløst Norden».

• Utvikling av en felles innovasjonspolitikk innenfor et integrert nordisk kunnskapsmarked. Dette kan innebære prosjekter som kan øke teknologiutvekslingen mellom bedriftene, øke mobiliteten blant nordiske forskere, FoU-samarbeid, tilgang til IT og digitale tjenester i utkantstrøkene og skape aktive nettverk mellom de nasjonale forskningsinstitusjonene. I tilknytning til utvikling av innovasjon og entreprenørskap blant nordiske bedrifter arrangerer Nordisk Industrifond 15.-16. oktober 2002 en konferanse i Oslo om «Små innovative bedrifter og entreprenørskap i Norden». Denne konferansen er et ledd i en rekommandasjon fra Nordisk Råds sesjon i København til Nordisk Ministerråd om å vedta et «Nordisk charter for små innovative virksomheder, iværksættere og selvstendige opfindere» samt å arrangere en konferanse med ovennevnte innhold.

• Stimulering til nettverk og analyser av hvordan bestemte næringsmiljøer (næringsklynger) fungerer. Dette kan gjelde miljøer innen IT, bioteknologi, energi/miljø, maritime næringer inkl. fiskerisektoren, bærekraftig turisme etc. Under det norske formannskapet igangsettes forberedende utredninger både i regi av Nordisk Industrifond og eksterne konsulentbyråer om regionale næringsklynger i det enkelte nordiske land, men også mellom regioner på internordisk basis. Under ministerrådsmøtet på Svalbard ble det bl.a. besluttet at den etablerte ad hoc gruppen for turisme igangsetter en utredning om bærekraftig turisme i det miljømessige sårbare området i Arktis.

• Vurdering av et samarbeid om grenseoverskridende logistikk- og varedistribusjonssystemer med hovedvekt på behovene til de små og mellomstore bedriftene, for eksempel innen byggevaresektoren. Harmonisering og forenkling av regelverket og prosedyrer i de nordiske landene er i vesentlig grad medbestemmende for viljen, ikke minst blant små og mellomstore bedrifter, til å utvikle et nærmere samarbeid over landegrensene. Blant de nordiske landene pågår et betydelig forenklingsarbeid innenfor offentlig forvaltning som ikke bare vil gjøre det enklere for næringslivet innen det enkelte land, men som også vil bidra til å stimulere til økt samarbeid. Som ledd i dette arbeidet besluttet Ministerrådet i sitt møte på Svalbard at ministerrådssekretariatet i samarbeid med embetsmannskomitéen for Næring (EK - N) utarbeider utkast til «Overenskomst om nordisk informasjonsutveksling relatert til næringssektoren».

• Utvikling av samarbeidsprosjekter knyttet til etablering av tydelige miljøregler, fleksible organisasjonsmodeller innen arbeidslivet, en kvalitetsinnrettet nordisk forretningsetikk og utnyttelse av arbeidskraften i et likestillingsperspektiv etc. I strategien «Bærekraftig Utvikling - En ny kurs for Norden» vektlegges et tverrsektorielt samarbeid. Ikke minst er fokus satt på miljøhensyn som en integrert del av samarbeidet som også gjelder næringssektoren. Sammen med miljøvernsektoren og forbrukersektoren deltar næringssektoren i en ad hoc gruppe (POMS-gruppen) med formål å utvikle en «grønn» markedsstrategi innen Norden.

Institusjoner under næringssektoren.

Året 2001 var det første året hvor Nordisk Industrifonds (NI) nye strategi «Synergimodellen» fullt ut ble tatt i bruk. Strategien er delt i 3 innsatsområder: Prosjektinitiering, informasjons- og resultatspredning og prosjektfinansiering. I alt ble det bevilget midler til 71 prosjekter og fondet har arrangert 22 workshops og konferanser. Fondets budsjettramme er ca. 65 mill. kroner.

Det norske formannskapet har styrket samarbeidet med fondet gjennom regelmessige møter og kontakt.

NI er en vesentlig aktør i det nordiske næringspolitiske samarbeidet og fondets aktiviteter innen næringsrelatert forskning og utdanning innen Norden er viktig for etablering av aktive nettverk mellom nordiske forskningsinstitusjoner.

NI deltar i referansegrupper for EU-prosjekter innen områdene: Innovasjonspolitikk, SMB-politikk og intellektuell kapital, og gjennomførte 2 prosjekter i 2001 som begge hadde EUs Eureka-status: Green Pack og Arktisk Turisme.

I oktober 2001 arrangerte NI i det nordiske ambassadekompleks i Berlin en konferanse om Nordic Wood-programmet som vil etterfølges av et europeisk FoU-samarbeid innen dette området.

Nordtests virksomhetsområder fokuserer på utvikling av metoder og kompetanse for «Conformity Assessment» (omforente beregnings/måle metodikk). På Nordtests initiativ ble det gjennomført en europeisk undersøkelse som dokumenterte usikkerheter i målinger gjennomført etter CEN-standarder. Dette arbeidet er viktig ut fra prinsippet om «godkjent et sted - akseptert overalt».

Nordtest deltar aktivt innen denne sektoren på internasjonalt nivå (bl.a. i EUROMET og EUROLAB) og bidrar med teknologisk service og teknologispredning.

Det ble bevilget midler til gjennomføring av 51 prosjekter. Størstedelen av budsjettet anvendes til utvikling av kompetanse, teknikk og metoder for teknisk vurdering, prøving, samt måle- og analyseteknikk. 19 tekniske rapporter ble publisert, 12 ekspertmøter og 6 seminarer og workshops ble arrangert.

Arbeidet i Nordtest gir muligheter til å føre fram nordiske holdninger og nordiske standarder innen denne sektoren i internasjonale fora som også gir økonomiske fordeler for nordiske bedrifter dersom nordiske regler legges til grunn internasjonalt. Bl.a. vil de felles nordiske regler og standarder for «Oil Spill Identification» (identifisering av hvor en eventuell forurensing av havet av olje etc. stammer fra) i løpet av 2002 bli vurdert lagt til grunn i EU.

Som et ledd i Nordisk Ministerråds arbeid med effektivisering og reorganisering av de mange institusjoner som ligger under sektorområdene vil det også på næringssektoren tas en beslutning om et nærmere samarbeid, eventuell sammenslåing av Nordisk Industrifond og Nordtest. En avklaring vil kunne skje i løpet av sommeren 2002.

6.6 Regionalpolitikk

Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som tar i bruk næringspotensialet og sikrer livsgrunnlag og velferd for befolkningen i alle regioner er høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen det nordiske samarbeidet. Det regionalpolitiske samarbeidet engasjerer og involverer både på sentralt og regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med nordiske kolleger og felles innsats innen kunnskapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk samarbeid med andre regioner i Norden. Dette samarbeidet har særlig stort omfang i grenseregionene.

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor EU. De grunnleggende utfordringene som Nordens regioner står overfor, kan ikke løses gjennom det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og erfaringer fra et land gjøres bedre tilgjengelig for de andre landene. Innsatser som gjøres bedre i fellesskap fordi man da kan trekke på felles erfaringer og felles faglige ressurser bør derfor prioriteres innenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene kanaliseres betydelige midler til regionale utviklingsprogrammer i de tre medlemslandene, men også til regionalt samarbeid innen Norden og mellom Norden og Nordens naboland. Det vil også være en utfordring å skape forståelse i EU for de særlige regionalpolitiske utfordringene man står overfor i Norden som lav befolkningstetthet, lange transportavstander og et kaldt klima. Det er i den forbindelse blitt nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede slike spørsmål i forbindelse med den forstående revisjonen av strukturfondspolitikken i EU. Representanter for EU har deltatt på disse møtene. Denne utfordringen kan bli enda større som følge av EUs planlagte utvidelse.

På denne bakgrunn vil Ministerrådet i perioden 2001-2005 prioritere følgende hovedaktiviteter i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet:

• Målrettet erfaringsutveksling.

• Kunnskapsutvikling - forskning og kompetansespredning.

• Samarbeid mellom regioner.

Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra til en bedre regionalpolitikk i Norden. Det er fra 2001 satt i gang et systematisk arbeid med erfaringsutveksling og politikkdiskusjoner på de viktigste områdene. Arbeidene koordineres faglig av Nordregio og vil bli fullført i løpet av 2002 med en egen rapport.

Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er et viktig element i det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produksjon og bearbeiding av regionale data og videreutdanning. Gjennom den nye institusjonen Nordregio har vi fått et redskap til å videreføre denne felles satsingen på et høyt internasjonalt nivå. Ministerrådet har tatt initiativ til et forskningsprogram om fremtidige utfordringer og institusjonelle forutsetninger for regional utviklingspolitikk. Det er gjennomført en utredning av de regionale dimensjonene av inntektssystemene i de nordiske landene. Det er igangsatt flere prosjekter vedrørende utfordringer og muligheter knyttet til IT og regional utvikling.

Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid mellom regioner. De nordiske grenseregionene har vært gjennom en etablerings- og oppbyggingsfase og har betydelig erfaring og resultater som grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stille større krav til grenseregionene mht. vektlegging av konkrete resultater ved tildeling av midler i programperioden. Det har vært en positiv utvikling med en betydelig økt satsing på grenseregionalt samarbeid gjennom EUs Interreg-program. 2002 vil bli det første året med drift av samtlige av de nye Interreg III programmene. Disse programmene vil utgjøre det viktigste fundamentet for det grenseregionale samarbeidet innen Norden og i forhold til våre nærområder. Det vil bli en sterkere samordning mellom nordiske midler og EU-midler i de regioner som helt eller delvis omfattes av Interreg. De forskjellene som i dag er i geografi mellom de nordiske grenseregionene og Interreg vil bli vurdert. Ministerrådet vil legge opp til at en andel av bevilgningene til grenseregionene brukes til særlige satsingsområder. Nedbygging av administrative og andre barrierer for praktisk samarbeid vil være et slikt satsingsområde i kommende periode.

6.7 Fiskeri

Den overordnede målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig utvikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn og sikker mat av god kvalitet. Denne målsettingen innebærer at beskyttelsen av de nordiske landenes marine økosystemer, samt en bærekraftig utnyttelse av havets levende ressurser, utgjør et grunnleggende element i det nordiske fiskerisamarbeidet. Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige områder. Det nordiske fiskerisamarbeidet skal bygge på de enkelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne fram til felles løsninger på områder hvor samarbeidet gir bedre resultater enn nasjonale.

De nordiske landenes fiskeriministere (tidligere MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nordiske fiskerisamarbeidet. MR-Fisk ble i 2001 slått sammen med MR-Jord/skog til et nytt matministerråd. Nordisk Embetsmannskomité for Fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet er styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Den någjeldende strategien for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 omfatter alle aspekter av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur.

Strategien tar videre utgangspunkt i internasjonale prosesser av betydning for fiskeri og havbruk og i Statsministrenes deklarasjon om «Et bærekraftig Norden». Programmet må være i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid, og skal bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger.

Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsknings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initiere nye innsatsområder innen forskning og utvikling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. Nordisk miljø- og fiskeristrategi (MIFI) er en satsing mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisektor. Det overordnede formålet med strategien er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv. Någjeldende MIFI-strategi går ut i 2002. Strategien er under evaluering. Det forventes at en ny strategi vil tre i kraft fra 2003.

Fiskerisamarbeidets budsjett for 2002 er på 7,122 MDKK. For 2001 ble det bevilget 7,347 MDKK. Budsjettforslaget for 2003 er uforandret fra 2002 på 7,122 MDKK.

Norge har formannskapet i 2002. I formannskapsperioden søker Norge å orientere seg i større grad mot det tverrsektorielle samarbeidet på fødevareområdet. De prioriterte områdene her er mattrygghet og havmiljø og bærekraftig utnyttelse av havet. Oppfølgingen av strategien for et bærekraftig Norden står også sentralt. Disse emnene var de viktigste punktene for matministermøtet på Grønland i august 2002. Som en oppfølging av denne strategien avholder Norge en nordisk konferanse mellom fiskeri- og miljøsektoren og bærekraftig havmiljøforvaltning og kystkultur i Tromsø i september 2002. På det sektorspesifikke området følger Norge opp arbeidet med miljømerking av fisk og fiskeprodukter, og arbeidet i den nordiske miljømerkingsgruppen under NEF skal gjenopptas. Bedre utnyttelse av marine ressurser er også prioritert under norsk formannskap.

Sverige har formannskapet i 2003. Sveriges overordnede program vil bli innrettet mot de fire I'er, som i integrasjon i de nordiske landene, integrasjon mellom de nordiske landene, integrasjon med EU og integrasjon med Nærområdene. Videre vil en oppfølgning av den nordiske bærekraftighetsstrategien stå sterkt i samarbeidet også i 2003. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne oppfylle de mål som inngår i strategien. Av særlig interesse er å redusere fiskeriets miljøeffekter, samt en økt integrering av miljøhensyn og bærekraftig utvikling i fiskeripolitikken i de nordiske landene. Matvaretrygghet er høyt prioritert, og konsumenters rett til sunn og sikker mat samt informasjon om opprinnelse, produksjon, næringsinnhold og kvalitet vil inngå i arbeidet. Sverige vil innenfor disse arbeidsrammene løfte problemstillingen om dioksin og dioksinlignende PCB'er i næringsmidler, særlig i fisk. Arbeidet forventes å foregå i samarbeid med sektorene for jord- og skogbruk og fødevarer. Det er også naturlig å trekke med miljøsektoren, da en rekke matvaretrygghetsspørsmål kan relateres til havmiljøet. Kystsonen og interessekonflikter samt kystens kulturmiljø vil også være et viktig arbeidsfelt.

6.8 Jord- og skogbruk

Det nordiske samarbeidet innenfor jord- og skogbrukssektoren har i 2002 vært preget av et ambisiøst program for formannskapet. Programmet er utformet med utgangspunkt i Handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren for perioden 2001-2004 og Strategien for et bærekraftig Norden. Sektoren har således vært tungt inne i to av de tre overordnede målsettingene for det norske formannskapet, dvs. matvaretrygghet og bærekraftig utvikling.

Handlingsprogrammet for det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet for perioden 2001-2004 har følgende satsingsområder:

• Bæredyktig jordbruk.

• Bæredyktig skogbruk.

• Matvaretrygghet.

• Genetiske ressurser.

• Landsbygdutvikling.

Under formannskapet har man prioritert en oppfølging på disse områdene i form av utarbeiding av en handlingsplan for matvaretrygghet, utvikling av nordisk nettverk for økologisk jordbruk, nordisk handlingsplan for redusert bruk av pesticider, program for forsterket samarbeid om bevaring og bruk av genressursene i Norden, samt utarbeiding av en handlingsplan for kulturlandskapet. Innenfor skogbrukssektoren har Norge tatt initiativ til en nordisk samordning foran den fjerde ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003. Endelig er det prioritert å få til økt nordisk samarbeid om FoU innen landbruket.

Oppfølgingen av bærekraftstrategien og handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren forutsetter et tett samarbeid over sektorgrensene. Dette er det også organisatorisk lagt bedre til rette for gjennom etableringen av det nye Ministerrådet for jord/skog-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren, høsten 2001. Det første ministermøtet etter det formelle vedtaket om den nye strukturen, ble avholdt på Grønland i august 2002. Hovedtemaene for ministrenes diskusjoner var matvaretrygghet, og bærekraftig ressursutnyttelse og biodiversitet - som dekket både marine ressurser og jord- og skogbruksressursene. Ministrene vedtok rammer for et forpliktende samarbeid på disse områdene (en mer detaljert omtale av det tverrsektorielle samarbeidet finnes under overskriftene matvaretrygghet og landbruk - miljøsamarbeidet).

Det er lagt stor vekt på å vitalisere ministermøtene ved å prioritere saker med høy politisk relevans. Dette har skjedd med bakgrunn i evalueringen av handlingsprogrammet for perioden 1996-2000, som konkluderte med at de politiske diskusjonene i Ministerrådet burde styrkes. Erfaringene fra de tre ministerrådsmøtene for de tre sektorene som er avholdt, er at en i stor grad har lykkes med å vitalisere den politiske diskusjonen mellom ministrene.

Sektorens budsjett for 2002 er på DKK 23,5 mill. Av dette går DKK 18,2 mill. (77%) til sektorens nordiske institusjoner og permanente samarbeidsorganer, som er henholdsvis Nordisk genbank (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De resterende midlene går til prosjektvirksomhet.

Matvaretrygghet

Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet har blitt vesentlig styrket de to siste årene. For det første gjennom ministermøtet om mat i København i juni 2000. Dernest gjennom etableringen av et nytt Ministerråd for jord-/skogbruks-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren høsten 2001. Videre ved at matvaretrygghet har fått en sentral plass i den nordiske bærekraftstrategien. Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet bygger på verdikjede-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et helhetsperspektiv som forutsetter et samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser.

En mer utførlig omtale av samarbeidet om matvaretrygghet er tatt inn i pkt. 2.3.

Landbruk - Miljøsamarbeidet

Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom felles embetsmannsmøter og en felles styringsgruppe med budsjett finansiert av de to sektorene.

Jord- og skogbrukssektoren har hel- eller delansvar for å følge opp en tredjedel av målsettingene i strategien for et bærekraftig Norden. Strategien for landbruksmiljøsamarbeidet for perioden 2001- 2004 er utformet for å operasjonalisere målsettingene i bærekraftstrategien som berører sektoren. Landbruksmiljøstrategien har følgende prioriterte innsatsområder:

1. Forbedret ressursutnyttelse.

2. Biologisk mangfold.

3. Jorderosjon.

4. Reindrift.

5. Alternative produksjonsmetoder.

6. Kulturmiljø og kulturlandskap.

7. Internasjonalt samarbeid.

Som ledd i arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien, har det norske formannskapet tatt initiativ til å igangsette prosjekter for å utarbeide en nordisk plan for redusert bruk av pesticider, utvikle nettverk, økologisk jordbruk og utarbeide en handlingsplan for jordbrukets kulturlandskap. Videre har styringsgruppen for landbruksmiljøstrategien i 2002 finansiert utredninger om rettigheter til genressurser, naturvern i skog og utslipp av klimagasser fra jordbruket.

Genetiske ressurser

Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressurser er svært høyt prioritert innen det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet. Om lag halvparten av sektorens midler går til dette området. Den nordiske genressursstrategien for perioden 2001-2004 gir retningslinjer for innhold, økonomiske rammer, organisatorisk struktur for det nordiske samarbeidet - koblet til det nasjonale genressursarbeidet - og for samarbeidet i internasjonale fora.

Strategien innebærer således et styrket samarbeid mellom de ulike nordiske samarbeidsorganene for henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgenetiske ressurser og en bedre koordinering i forhold til nasjonale aktiviteter på området. Strategien vektlegger også kompetanseoppbygging- og spredning gjennom bl.a. opprettelsen av en tverrgående informasjonstjeneste. Den skal sikre kommunikasjonen mellom politikk, administrasjon, forskning, næringslivet og allmennheten. For også å sikre en tverrsektoriell koordinering, er det etablert et Nordisk Genressursråd som består av representanter fra landbruks- og miljøsektoren. En viktig oppgave for Genressursrådet er å fungere som et rådgivende organ for Ministerrådet.

Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske ressurser har medført at Norden har fungert som en modell for regionalt samarbeid innen området andre steder, og strategien vektlegger fortsatt et høyt engasjement i internasjonale spørsmål og internasjonale organisasjoner.

Som et initiativ under det norske formannskapet er det utarbeidet et program bestående av fire delprosjekter som spenner fra utarbeiding av en bred informasjonsstrategi til utviklingstiltak når det gjelder både bevaring og bruk av plantegenetiske, husdyrgenetiske og skogsgenetiske ressurser. Programmet vil bli delfinansiert over posten for strategiske initiativ for 2002 og igangsatt ved årsskiftet 2002/2003.

Nordisk genbank (NGB) er et regionalt sentrum for plantegenetiske ressurser med hovedoppgave å bevare og dokumentere genetisk variasjon blant nordiske jordbruks- og hagevekster. NGBs strategi for perioden 2001-2004 understreker NGBs rolle som et ledende regionalt kompetansesenter for de plantegenetiske ressurser. NGB vil utvide mandatartene til også å omfatte krydder-, medisinal-, pryd- og landskapsvekster og å styrke NGBs rolle i bærekraftig bruk av de plantegenetiske ressursene. Når det gjelder krydder- og medisinalvekster er det igangsatt aktiviteter i 2002. Det er også et mål å styrke NGBs rolle i undervisningen ved universitetene og i det regionale og internasjonale arbeidet.

I 2001 har arbeidet med innsamling og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norden fortsatt. Innflyttingen i nye lokaler i 2001 har gitt NGB nye muligheter gjennom tilgangen til moderne laboratorier. Samarbeidet med Baltikum og Russland fortsetter å utvikle seg, blant annet er det kommet i gang prosjektvirksomhet mellom nordiske og baltiske arbeidsgrupper om enkelte vekstslag, og kontakten med russiske kolleger er intensivert i løpet av 2001. NGB deltar for øvrig i flere EU-prosjekter både innenfor direktivet for vekstgenetiske ressurser og innom det fjerde og femte rammeprogrammet. I stigende grad blir også NGBs personale sett på som en ressurs i utdanningssammenheng nasjonalt og nordisk ved at de får undervisnings- og ekspertoppdrag.

Nordisk genbank for husdyr (NGH) har ansvaret for samarbeidet om bevaring av de husdyrgenetiske ressursene i Norden. NGHs strategi for perioden 2001-2004, representerer en forsterket innsats for dette arbeidet, noe som er fulgt opp med en tredobling av det nordiske budsjettet for NGH for 2001. NGHs rolle er å være et kompetansesenter og en pådriver for bevaring og bærekraftig utnytting av genressursene. Ansvaret for det praktiske arbeidet ligger imidlertid hos de nasjonale genressursutvalgene og avlsorganisasjonene. NGH skal arbeide gjennom kunnskapsformidling og informasjon, nettverksarbeid, forskning og teknologiutvikling.

NGH vil delta i et delprosjekt under genressurs-programmet igangsatt under formannskapet (se ovenfor), som har som mål å belyse hvordan den røde nordiske storferasen best kan forvaltes for å sikre avlsmessig framgang og holde oppe en bærekraftig konkurransekraft i forhold til andre storferaser.

Nordisk skogbruks- frø- og planteråd (NSFP) har som ledd i oppfølging av den nordiske genressursstrategien, innledet et samarbeid med SNS (se nedenfor) for å utvikle et rasjonelt og effektivt nettverk mellom NSFP og SNS vedrørende skogsgenetiske ressurser. Arbeidet med skogsgenetiske ressurser er også i ferd med å bli koblet sterkere til arbeidet med plante- og husdyrgenetiske ressurser. NSFP har fått tilført ekstra midler for å videreutvikle dette nettverket.

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bidra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ er et kontaktorgan mellom de nasjonale forskningsrådene og koordinerer en omfattende forskningsaktivitet som finansieres nasjonalt. NKJ fungerer også som rådgiver for Ministerrådet i forskningspolitiske saker innen jordbrukssektoren. Norge overtok ledelsen av NKJ 1. april 2001.

Strategiplanen for NKJ for perioden 2001-2004, vektlegger forskning for bærekraftig jordbruksproduksjon, matvaretrygghet og distriktsutvikling. Den har følgende prioriterte satsingsområder:

• Matvaretrygghet - fra primærproduksjon til konsument.

• Økologisk produksjon.

• Dyrehelse, -velferd og -etikk.

• Bygdeutvikling.

• Cirkumpolare områder.

Videre tar man sikte på å utrede forskning om genteknologi, genetiske ressurser og biologisk mangfold i strategiperioden.

Under formannskapet er det igangsatt et større prosjekt for å analysere hvordan det nordiske FoU-samarbeidet innen sektoren kan utvikles og forsterkes. Deltema for utredningen er blant annet hvordan en skal kunne øke gjennomslagskraften innenfor EUs forskningsprogram og forbedre dialogen mellom forskningsmiljøer og det politiske og administrative system. Resultatene fra prosjektet ble framlagt på ministermøtet på Grønland i august.

Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2001 på i overkant av DKK 1 mill., som utløste totalt omlag NOK 18 mill. i nasjonal medfinansiering for til sammen 14 nordiske forskningsprosjekter.

Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i Norden er organisert i SamNordisk Skogforskning (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt samarbeid og synergieffekter innen den nordiske skogforskningen, først og fremst når det gjelder forskning om skogens mangesidige funksjoner og bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. SNS arbeider for å fremme forskning og nettverksbygging både innen Norden, EU og i Nærområdene. Fra 2001 endret SNS status fra å være en nordisk institusjon til å bli et permanent samarbeidsorgan.

Strategien for SNS for perioden 2001-2003, har som mål at SNS skal virke som en initierende kraft innen nordisk skogforskning, og at den rådgivende rollen overfor NMR styrkes. Strategien konsentrerer forskningen til følgende områder:

• Genetiske ressurser og biodiversitet.

• Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer.

• Skogsektorens betydning i klimasammenheng.

• Skogens sosiale funksjoner, for eksempel som rekreasjonskilde.

• Økt verdiskapning av miljøvennlige skogsprodukter.

• Utnytting av skogressursene til bioenergiproduksjon.

• Økonomiske forhold vedrørende familieskogbruket.

I 2001 har SNS støttet 9 forskningsprosjekter og 18 nettverksaktiviteter med en samlet nasjonal medfinansiering på 61%, tilsvarende 6 MDKK mill. Ellers har SNS blant annet utredet hvordan de kan fremme økt samarbeid om skogforskning mellom Norden, de baltiske land og Russland, og muligheten til økt nordisk samarbeid om forskerutdanning. De har også kartlagt skogforskningen innen EUs femte rammeprogram, og funnet nordisk deltakelse i 68% av de bevilgede prosjektene.

Ministerrådet har på ulike plan vært aktive for å følge opp internasjonale prosesser om skogpolitikk. Ved opprettelsen av det mellomstatlige skogpanelet under FN var det enighet mellom de nordiske skogansvarlige ministre om at det var hensiktsmessig med et samarbeid mellom de nordiske landene i arbeidet under Skogpanelet. Nordisk kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk under NEJS er tillagt ansvaret for nordisk samordning foran sesjonene i United Nations Forum on Forest (UNFF) - etterfølgeren etter Skogpanelet og Skogforumet - ministerkonferansene for beskyttelse av europeiske skoger og å forberede Ministerrådets behandling av disse spørsmålene. Kontaktgruppen har fått fram felles synspunkter som har hatt betydning for landene i disse prosessene. Under ministermøtet på Grønland i august ble de nordiske skogministrene enige om en deklarasjon som et felles grunnlag for landene foran forberedelsene til Den fjerde ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003 i Wien.

Nordisk organ for reinforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskningen i Norden. Det finansieres av landbruksdepartementene i Norge, Sverige, Finland og Grønland. Sekretariatet ligger i Tromsø. Hovedoppgaven til NOR er å utgi tidsskriftet Rangifer og å arrangere konferanser og seminarer der næring, forvaltning og forskningsmiljøene møtes til kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. Videre er det et mål å fremme nordisk forskningssamarbeid og særlig forskning relatert til reindrift.

Nærområdene

Jord- og skogbruksnæringen betyr mye for utviklingen i Nærområdene. De naturgitte forholdene i disse områdene er mye de samme som i Norden slik at det ligger godt til rette for et samarbeid mellom de to regionene innen landbruksområdet.

Det politiske samarbeidet fikk et gjennombrudd i 2000 ved at det ble holdt et felles ministermøte mellom de nordiske og baltiske landbruksministre. På møtet ble det vedtatt å institusjonalisere samarbeidet på ministernivå, etablere en konsultasjonskomité for jord- og skogbruksektoren med representanter fra de nordiske og baltiske land, og det ble utpekt aktuelle samarbeidsområder innenfor et bærekraftig jord- og skogbruk. Det siste året er det satt fokus på utvidelsesforhandlingene med EU, og samarbeidet om bevaring og bruk av genressurser er videreutviklet. I 2002 er det ellers tatt initiativ til å vurdere ulike løsninger for en koordinering i forhold til næringsmiddelsektorens samarbeid med Baltikum vedrørende matvaretrygghet. Det planlegges å holde et nytt nordisk-baltisk ministermøte i 2003.

6.9 Økonomi- og finanspolitikk

Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene

Etter flere år med gjennomsnittlig BNP-vekst over 3 pst. falt veksttakten i Norden til 1,1 pst. i 2001, jf. tabell 6.1. Den markerte avmatningen skyldes i første rekke tilbakeslaget internasjonalt. Spesielt Finland og Sverige ble hardt rammet av det sterke fallet i IKT-sektoren. I Finland falt BNP-veksten fra 5,6 pst. i 2000 til 0,7 pst. i 2001, den svakeste veksten siden 1993. I Danmark og Norge var høy kapasitetsutnyttelse en viktig faktor bak vekstavmatningen. Utviklingen i Danmark må også ses i lys av en normalisering av investeringsomfanget etter meget kraftig vekst i 2000 som en følge av gjenoppbygging etter orkanen i 1999. I Island reflekterte også avmatningen en justering av betydelige innenlandske ubalanser, etter flere år med sterk vekst. BNP-veksten for området sett under ett er anslått til 1,5 pst. i 2002 og 2 1/2 pst. i 2003.

De siste årene har vært preget av en positiv utvikling i arbeidsmarkedet i de nordiske landene. Også i 2001 var sysselsettingsutviklingen god, til tross for den markerte økonomiske avmatningen. Dette kan blant annet reflektere at bedriftene i større grad har beholdt arbeidsstokken, kanskje som en følge av sterkere spesialisering av arbeidsstokken eller forventninger om et kortvarig tilbakeslag. For området sett under ett falt den gjennomsnittlige arbeidsledigheten ytterligere i fjor til i overkant av 5 pst. Mens ledigheten ventes å tilta noe i Finland, ventes den å holde seg om lag uendret i Danmark og Norge. I Sverige antas det derimot å være en viss overbemanning i bedriftene som vil bidra til økt arbeidsledighet i inneværende år. Dette bidrar til en svak økning i ledigheten i området sett under ett, før ledigheten er ventet å stabilisere seg på om lag 5¹/₄ pst. fra 2003.

En overraskende sterk prisvekst i Sverige og Island bidro til å trekke opp inflasjonen i området sett under ett til 2,7 pst., til tross for at den falt i de øvrige landene. I alle landene var imidlertid prisveksten klart høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene. Økningen skyldes i første rekke virkningene av høyere priser på energi og matvarer i første halvår av 2001. Innad i Norden varierte prisveksten fra 2,4 pst. i Danmark til 6,7 pst. i Island. Prisveksten ventes imidlertid å avta til 2 pst. i inneværende år som et gjennomsnitt for Norden, for så å stabilisere seg på dette nivået framover.

Et overordnet mål for den økonomiske politikken i de nordiske landene er å sikre en stabil økonomisk utvikling. Spesielt er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet prioriterte mål. For å nå disse målene kreves det lav pris- og kostnadsvekst. Det er videre nødvendig å bedre arbeidsmarkedets virkemåte for å unngå strukturelle problemer. Det legges blant annet betydelig vekt på å bedre arbeidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning.

Etter en sterk konsolidering av de offentlige finansene, spesielt i Sverige og Finland, har alle de nordiske landene hatt overskudd i sine offentlige budsjetter de siste årene. Bortsett fra i Island hadde de nordiske landene et betydelig overskudd også i 2001, til tross for tilbakeslaget. For inneværende år ventes det imidlertid en viss svekkelse som en følge av en mer ekspansiv finanspolitikk i flere land. Det er likevel ventet betydelige overskudd i alle land utenom Island, og sammenliknet med bl.a. OECD-området samlet er situasjonen fortsatt meget god. Konsolideringen ventes å bidra til at den offentlige gjelden avtar markert på mellomlang sikt. På lengre sikt står finanspolitikken overfor betydelige utfordringer, først og fremst som følge av framtidige pensjonsforpliktelser.

Alle de nordiske landene, bortsett fra Danmark, har i dag et eksplisitt mål om stabil inflasjon i utøvelsen av pengepolitikken. Som deltaker i Den økonomiske og monetære union (ØMU) er målet for Finland å holde inflasjonen i området 0-2 pst. Inflasjonsmålet er 2 pst. i Sverige og 2,5 pst. i Norge og Island, med svingningsmarginer i forhold til dette. Danmark følger en fastkurspolitikk mot euroen. Dette impliserer imidlertid at prisutviklingen over tid ikke kan avvike i særlig grad fra prisutviklingen i ØMU. Innrettingen av pengepolitikken i alle de nordiske landene påvirkes av situasjonen i resten av Europa, både fordi prisimpulser overføres gjennom handel, men også fordi aktivitetsnivået påvirkes direkte av den økonomiske utviklingen i Europa.

Hittil i år har det vært tegn til en begynnende oppgang i de nordiske landene sett under ett. Industrisektoren har vist positive tendenser siden 4. kvartal, og husholdningenes forventninger har tatt seg opp igjen. Veksttakten er imidlertid fortsatt moderat.

Miljø og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans-/økonomidepartementene, har som hovedmål å gjennomføre analyser i skjæringsflaten mellom miljø og økonomi på fellesnordiske interesseområder. Gruppen gjennomfører blant annet analyser av økonomiske virkemidler som kan bidra til kostnadseffektive løsninger på nasjonale, regionale og globale miljøutfordringer. Miljø- og økonomigruppen er også en nyttig kanal for utveksling av informasjon mellom landene på miljø- og økonomiområdet.

Miljø- og økonomigruppen har et begrenset utredningsbudsjett, og har valgt å vri prosjektporteføljen i retning av større prosjekter som går over flere år. Det vil i sterkere grad kunne sikre gode bidrag fra gruppen til å oppfylle blant annet mål i det nordiske miljøhandlingsprogrammet og strategien for et bærekraftig Norden. Det pågår for tiden fire utredninger i regi av miljø- og økonomigruppen:

• Virkemidler i forvaltningen av biologisk mangfold i skog og våtmarker. Prosjektet følger opp gruppens prosjekt om biologisk mangfold i skog som ble avsluttet i 2000. Målet for utredningen er å bidra til å legge grunnlaget for at de nordiske virkemidlene for forvaltningen av det biologiske mangfoldet i skog og våtmark skal styrkes og samordnes. Prosjektet vil blant annet vurdere i hvilken grad ulike typer virkemidler kan bidra til å nå mål for forvaltningen på en kostnadseffektiv måte. Det tas sikte på å presentere forslag til endringer i bruken av virkemidler. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2004.

• «Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure from Economic Growth». Dette prosjektet tar sikte på å identifisere og evaluere forskjellige typer virkemidler for å redusere miljøbelastningen knyttet til økonomisk vekst. Fokus vil være på de fellesnordiske utfordringene på klimaområdet (oppfylling av Kyoto-protokollen) og i forhold til grenseoverskridende luftforurensinger (oppfylling av Gøteborg-protokollen). Det vil bli gjennomført kvantitative analyser med utgangspunkt i historiske data. Blant annet vil prosjektet foreta en komparativ studie av utviklingen i utslippene av klimagasser i noen utvalgte industribransjer i de nordiske landene. Utredningen skal avsluttes innen utgangen av 2004.

• «The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy». Denne rapporten oppdateres og utgis av miljø- og økonomigruppen hvert andre eller tredje år. Rapporten vil blant annet gi en oversikt over ulike typer økonomiske virkemidler i de nordiske landene som benyttes i miljøpolitikken, proveny fra miljøavgifter m.m., samt referanser til sentral EU-lovgivning på miljøområdet. Rapporten legges fram høsten 2002.

• Omsettelige gjenvinningsbevis for batterier. I denne utredningen gis det en oversikt over og vurdering av de nordiske landenes ordninger for innsamling av batterier. Det vil også bli utviklet et EDB-program som demonstrerer hvordan en markedsplass for gjenvinningsbevis kan settes opp på internett. Ved å åpne for omsetning av slike gjenvinningsbevis kan kostnadene ved å samle inn batteriene reduseres. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2002.

Ordninger for nordisk samarbeid om EU/EØS-saker

De nordiske finansministrene (MR-Finans) besluttet under et møte i oktober 2001 å etablere et mer systematisk nordisk samarbeid om EU- og EØS-saker på økonomi- og finansområdene. På grunnlag av forslag fra Embetsmannskomitéen for økonomi- og finanspolitikk (EK-Finans) godkjente MR-Finans under møtet i juni 2002 i Oslo følgende retningslinjer for et slikt samarbeid:

• EK-Finans utarbeider 1-2 ganger i året forslag til prioriterte EU/EØS-saker som skal forelegges MR-Finans for vedtak. Forslaget skal bygge på programmet for EU-formannskapet og andre aktuelle EU/EØS-saker og prosesser.

• Formen for samarbeid bør tilpasses etter behov, potensiell nytte og tilgjengelig informasjon om hvilken holdning de (enkelte) nordiske landene synes å ha til hvert enkelt av forslagene på samarbeidsområdene. Ambisjonen kan således være å 1) søke å oppnå felles nordiske holdninger i enkelte EU-saker, 2) samarbeide om å utarbeide beslutningsgrunnlag for å støtte hverandre før landene må ta stilling i konkrete EU-saker, og 3) samarbeide når EU-direktiv skal gjennomføres i nasjonalt lovverk.

Under møtet i Oslo besluttet MR-Finans i samsvar med disse retningslinjer å samarbeide nærmere om følgende saker i 2. halvår i år:

• Kommisjonens skattepakke. Formålet med skattepakken er å tilpasse landenes skattesystemer slik at de bidrar til å støtte opp om EUs indre marked. Bl.a. skal bedriftene kunne operere på tvers av landegrensene og ha like konkurransevilkår.

• EU-konventet - økonomisk-politisk samarbeid. Formålet med EU-konventet er bl.a. å bidra til å sikre at EU har de instrumentene som er nødvendige for å løse fellesoppgavene i en utvidet union. Samtidig skal det vurderes hvordan det kan skapes mer demokrati, åpenhet og effektivitet i EU.

• Handlingsplanen for finansielle tjenester. Her vil det nordiske samarbeidet bli avgrenset til forslaget til direktiv om prospekter ved offentlige tilbud om kjøp av finansielle instrumenter og opptak til notering.

Nordisk arbeidsgruppe for økt nordisk samarbeid om innkrevingsspørsmål.

Nordisk Ministerråd nedsatte våren 2001 en arbeidsgruppe som har hatt som mandat å vurdere behovet for informasjonsutveksling mellom innfordringsmyndighetene i Norden, og om det eventuelt er grunnlag for å lage en avtale om dette. Arbeidsgruppen har sett på mulighetene for informasjonsutveksling i forbindelse med innfordring av både privatrettslige og offentligrettslige krav. Det dreier seg her om informasjonsutveksling for stadiet fram til begjæring om innfordringsbistand oversendes.

Privatrettslige krav som kreditor har tvangsgrunnlag for i et nordisk land, kan i vid utstrekning tvangsinndrives i et annet nordisk land. Når det gjelder offentligrettslige krav, finnes det ikke noen generell konvensjon om bistand til inndriving. På skatteområdet foreligger imidlertid en nordisk avtale om bistand i skattesaker (avtale av 9. november 1972 med senere tilleggsavtaler). Det er også inngått en nordisk tollsamarbeidsavtale.

Arbeidsgruppen har identifisert forskjeller i lovgivning, praksis og organisering i de ulike nordiske landene. Rapporten viser blant annet at det er store forskjeller i organisering av innfordringsarbeidet i de ulike landene.

Arbeidsgruppen har også blitt enig om et utkast til nordisk avtale om informasjonsutveksling i innkrevingssaker. Utkastet kan tjene som utgangspunkt ved senere forhandlinger om inngåelse av slik avtale.

MR-Finans vedtok under møtet i Oslo i juni 2002 at det i samarbeid med justissektoren innledes forhandlinger om en nordisk avtale om informasjonsutveksling ved innkreving, hvor utkastet til avtale som arbeidsgruppen har utarbeidet kan tjene som utgangspunkt.

Rapport om utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid

På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipapirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å sette i gang en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. En nordisk styringsgruppe samt undergrupper er etablert for å utføre arbeidet. Antallet undergrupper varierer avhengig av hvilke oppgaver som behandles. Formålet er at lovgivningen på det finansielle området både skal sikre en høy standard og reflektere de behov som markedet måtte ha. Det nordiske markedet er en del av det globale markedet og skal fremstå som lett tilgjengelig og effektivt for omverdenen. Det er viktig at det nordiske markedet er attraktivt og konkurransedyktig og lever opp til internasjonale standarder. MR-Finans har besluttet bl.a. å samarbeide når nasjonale bestemmelser skal tilpasses relevante EU-direktiv, samt bistå de baltiske landene i arbeidet med å innføre EU-direktiv på området. Det er senere besluttet av MR-Finans å gi styringsgruppen i oppdrag å foreta ytterligere utredninger på nærmere angitte områder.

Det er foretatt en kartlegging av forholdene i de baltiske land når det gjelder sivil- og konkursretten relatert til aksjemarkedet. Videre arbeider gruppen (og undergrupper) med spørsmål vedrørende registrering av avvikling, «take over bids»-direktivet, og hvordan en skal holde markedsaktørene informert om hvilke emneområder en arbeider med. Gruppen legger også opp til nordisk samarbeid når det gjelder prospekt, markedsmanipulasjon, sikkerhetsstillelse og investeringsdirektivet. Det er også lagt vekt på å holde seminarer hvor bl.a. de baltiske land deltar. Det legges vekt på at arbeidet i styringsgruppen og undergruppene tilpasses det som skjer i EU.

Den nordiske investeringsbanken (NIB). Økning av miljøinvesteringsrammen (MIL).

MR-Finans har under møtet i Oslo i juni i år besluttet med forbehold om nasjonal behandling, å øke NIBs ramme for miljøinvesteringslån fra 100 til 300 mill. euro. Beslutning innebærer at Norges andel av det samlede garantiansvaret eventuelt utvides til 63,5 mill. euro eller om lag 470 mill. kroner (1 euro = 7,43 kroner pr. medio august 2002).

MIL ble opprettet i 1997. Utlån under ordningen kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder er definert som følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Styret foreslår at definisjonen av nærområdet utvides slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra Nærområdene.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 2001

Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opprettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa samt baltiske investeringslån.

Banken hadde et overskudd på 131 millioner euro eller 1 035 millioner kroner for regnskapsåret 2001 mot 130 millioner euro i 2000. Rentenettoen, dvs. differansen mellom renteinntekter og rentekostnader, økte til 147 millioner euro i 2001 fra 143 millioner euro i 2000. Dette har bl.a. sammenheng med større egenkapital. Overskuddet målt i forhold til gjennomsnittlig egenkapital er derimot redusert fra 10.3 pst. i 2000 til 9.7 pst. i 2001. Det er i 2002 utbetalt motverdien av 39 millioner euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2001, det samme som i 2000. Forvaltningskapitalen var 15 024 millioner euro pr. 31.12.2001 sammenlignet med 13 850 millioner euro ved utgangen av 2000. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1 440 millioner euro mot 1 326 millioner euro i 2000.

I 2001 beløp utbetalingene og utstedte garantier i Norden seg til 1 179 millioner euro, tilsvarende ca. 8,7 milliarder kroner mot 840 millioner euro i 2000. Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte 7 748 millioner euro, eller nærmere 57 milliarder kroner, ved utgangen av 2001. Sveriges andel av utestående lån utgjør 36 pst., mens Finlands andel er 28 pst., Danmarks 14 pst., Norges 14 pst. og Islands 8 pst.

Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i fremvoksende økonomier og transformasjonsland. Bankens internasjonale lån går hovedsakelig til infrastrukturinvesteringer, i første rekke til energi og transportsektoren. Den største andelen (73 pst.) av internasjonale lån var lån direkte til stater eller mot statsgaranti. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia med 41 pst. av utestående PIL-lån. Andre viktige områder er Sentral og Øst-Europa (18 pst.) Latin-Amerika (17 pst.), Afrika og Midtøsten (14 pst.) og Baltikum (10 pst.). Avtaler om nye lån beløp seg på til sammen 847 millioner euro i 2001 mot 390 millioner euro i 2000. PIL-rammen er på 3 300 millioner euro. Av dette er 2 292 millioner euro eller 78 pst. utestående lån. Dette er en økning på 407 millioner euro i forhold til 2000. Utlån til miljøformål utgjør en viktig andel av NIBs virksomhet. NIB deltar før øvrig i NDEP (Northern Dimension Enviromental Partnership) som er et samarbeid mellom EU-kommisjonen, Russland og en rekke multilaterale finansinstitusjoner for finansiering av rene miljøprosjekter og atomoppryddingsprosjekter i Nordvest-Russland. I tillegg bidrar en rekke land direkte med gavebistand. Norge har gitt tilsagn om å bidra med 10 mill. euro til atomoppryddingsprosjekter.

6.10 Samferdsel

Utgangspunktet for det nordiske transportsamarbeidet er nedfelt i Ministerrådets redegjørelse til Nordisk Råd i 1998. Her framgår bl.a. at hovedområdene for samarbeidet er å fremme en effektiv, konkurransekraftig, sikker og miljøvennlig transport og trafikk i Norden og Nærområdene.

Handlingsplan 2001-2003

En ytterligere konkretisering av innholdet ligger i handlingsplanen for det nordiske samarbeidet på transport-, trafikk- og kommunikasjonsområdet for perioden 2001-2003. Sammen med strategien for et bærekraftig Norden legger handlingsplanen hovedpremissene og grunnlaget for aktivitetene. For perioden 2001-2003 er følgende temaområder prioritert:

• Trafikksikkerhet i Norden.

• Bærekraftig mobilitet.

• Intelligente transportsystem.

• Samarbeid i Østersjøregionen.

Under Norges formannskap i 2002 har det vært lagt vekt på å sikre kontinuiteten i det nordiske transport-, trafikk- og kommunikasjonsarbeidet. Det har derfor vært en prioritert oppgave å videreføre planlagte og igangsatte prosjekter innenfor de etablerte temaområdene. Norge har i formannskapsperioden gjenopptatt et arbeid med å undersøke mulighetene for økt nordisk samarbeid om utdannelse av lokomotivførere og flygeledere. Dette arbeidet ble igangsatt av Danmark som formannskapsland i 2000. På ministermøtet i Lofoten 25. juni 2002 var det enighet om at de nordiske transportministrene skal ta nye initiativ for å harmonisere de nordiske utdanningene for lokomotivførere og flygeledere. Arbeidet skal skje i regi av de nordiske lands jernbanetilsyn og luftfartsverk.

Trafikksikkerhet i Norden

For å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre besluttet transportministrene på sitt møte i august 2000 fortsatt å gi arbeidet med trafikksikkerhetsspørsmål i Norden høy prioritert. Det er god og tett dialog mellom de nordiske myndighetene på dette området. Det vurderes å gjennomføre et seminar om trafikksikkerhetsforskning i løpet av høsten 2002 som grunnlag for å evaluere videre arbeid på trafikksikkerhetsområdet i regi av Nordisk Ministerråd.

På bakgrunn av en betydelig økning i forekomsten av andre rusmidler enn alkohol i trafikken er det igangsatt et prosjekt med formål å avdekke andre rusmidlers rolle i vegtrafikkulykker i Norden. Det er opprettet en nordisk prosjektgruppe ledet av Statens rettstoksikologiske institutt (SRI), som skal forestå den praktiske gjennomføringen.

Bærekraftig mobilitet

Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet fokuserer bl.a. på oppfølgingen av strategien for en bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene, oppfølging av Kyoto-protokollen, pågående prosesser i EU og økt samarbeid i Østersjøområdet. Det tverrsektorielle samarbeidet med energisektoren vil fortsette. Det ble i mars 2001 avholdt et seminar i Oslo om transportproblemer i storbyene. Et seminar om vegprising med fokus på muligheter og barrierer for å få tatt dette virkemidlet i bruk, vil bli arrangert i Oslo høsten 2002. I tillegg er flere utredninger satt i gang som blant annet omhandler temaene miljødifferensierte avgifter, endring av transportmiddelfordelingen, mer miljøvennlig teknologi og regulering av klimagassutslipp fra internasjonal luftfart.

Intelligente transportsystem

Sentrale arbeidsområder innenfor området informasjons- og kommunikasjonsteknologi er bruk av nettverk for utveksling av kunnskap om transporttelematikk, både mellom landene og mellom de ulike transportformene. Arbeidet er knyttet opp mot EU bl.a. gjennom det euro-regionale VIKING-prosjektet med de fire største nordiske landene og fem delstater i nordlige del av Tyskland. I september 2002 avholdes i samarbeid med EU et seminar vedrørende systemarkitektur for transporttelematikk. Det er etablert en nordisk nettverksgruppe med representanter fra etater for vei-, bane-, luft-, sjøtransport og fra næringslivet. Den norske delen av nettverksgruppen arbeider aktivt med utvikling av og samarbeid om tverrsektoriell transporttelematikk i Norge. Den har bl.a. initiert ARKTRANS som er utvikling av felles, multimodal systemarkitektur for telematikk i person- og godstransport.

Ett nordisk forprosjekt om et reiseplanleggingssystem for alle transportformer er igangsatt med sikte på å avdekke behov, interesser, policy, tekniske muligheter, begrensninger og suksesskriterier. Ulike reisealternativer skal kunne vurderes med hensyn til tid og energiforbruk. Videre er det i 2002 igangsatt et utredningsprosjekt om hvordan transporttelematikk påvirker borgerne i Norden som individer og samtidig sikre den personlige integritet. Begge disse prosjektene vil bli presentert og diskutert på 9^th World Congress on Intelligent Transport Systems i Chicago i oktober 2002.

Samarbeid i Østersjøregionen

Østersjøregionen er en transport- og trafikkpolitisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen er viktig og et prioritert område i Ministerrådets arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å omfatte bl.a. de baltiske landene forsterker betydningen av et intensivert og utvidet samarbeid med disse landene.

Under det finske formannskapet i 2001 ble det derfor i forbindelse med det nordiske transportministermøtet i Bjørneborg i Finland august 2001 avholdt et eget møte mellom de nordiske og baltiske transportministrene. I denne forbindelse gjennomførte det danske trafikkministeriet en bred kartlegging av igangværende internasjonale, regionale og bilaterale trafikkprosjekter i de baltiske landene som grunnlag for diskusjon på møtet. På bakgrunn av møtet ble det også utarbeidet en egen rapport om nordisk-baltisk samarbeid på transportområdet.

Et nordisk-baltisk seminar om EUs hvitbok om transportpolitikken fram mot 2010, avholdes i Riga høsten 2002 for å drøfte periferiperspektivet og problemstillinger knyttet til infrastrukturfinansiering samt miljø- og sikkerhetsspørsmål. Det foreligger også planer om å arrangere et transportforskningsseminar med koblinger bl.a. til Den nordlige dimensjon.

Det nordiske trafikksikkerhetsarbeidet i Nordens nærområde finansieres av samarbeidsministrene med faglig bistand fra de nordiske trafikkministeriene. Med utgangspunkt i den russiske utgaven av den norske trafikksikkerhetshåndboka utarbeides en serie av russiske veiledere om trafikksikkerhet.

EU/EØS-spørsmål

Informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål står alltid på dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Ved utformingen av transportpolitikken i Norden og Nærområdene må det tas hensyn til at de baltiske landene og Polen om kort tid vil være EU-medlemmer.

På transportministermøtet i august 2001 ble det derfor også avholdt et eget møte med de baltiske transportministrene, der ett av hovedtemaene var utviklingen og framtidige hovedutfordringer for vegtransporten sett i lys av EUs utvidelse.

EU-kommisjonen la i september 2001 fram hvitboken «European Transport Policy for 2010: Time to Decide» som trekker opp EUs langsiktige transportpolitikk. Etter fremleggelsen har denne vært viet spesiell oppmerksomhet i det nordiske transportsamarbeidet. På embetsmannsmøtet i november 2001 i Helsinki ble det avholdt et eget seminar om hvitboken.

På transportministermøtet i Lofoten i juni i år var det enighet om å styrke det nordiske samarbeid om EU/EØS-spørsmål innen transport og kommunikasjon. Det legges opp til å identifisere EU/EØS-spørsmål innen transport og kommunikasjon der nordisk samarbeid kan ha positive følger for alle de nordiske landene. På møtet ble det også utvekslet synspunkter knyttet til innføringen av konkurranse ved drift av jernbanetransport og til EU-kommisjonens initiativ når det gjelder infrastrukturavgifter. Prinsippene for infrastrukturavgifter i Norden vil bli gjennomgått nærmere og drøftet på neste nordiske transportministermøte.

6.11 Bolig og bygg

Ramme for samarbeidet

Den overordnede rammen for samarbeidet på sektoren er et 4-årig samarbeidsprogram: Nordisk samarbeidsprogram for bolig- og byggsektoren 2002-2005. Programmet ble godkjent av boligministrene i juni 2001, behandlet av Nordenutvalget i september 2001 og på Nordisk Råds sesjon i oktober 2001.

Programmet angir tre prioriterte felt for sektoren:

• Det boligsosiale området.

• Bærekraftig utvikling av bolig- og byggesektoren.

• Bypolitikk.

Felles nordisk nytte er som tidligere år en ledetråd for valget av samarbeidsområder. De utvalgte områdene gjenspeiler politiske prioriteringer i de respektive nordiske land, og landene vil kunne ha en synergieffekt av å samarbeide på feltene.

På det boligsosiale området er siktemålet å bidra til en utvikling av et moderne, sosialt balansert boligmarked. Et viktig ledd i dette er å finne løsninger som gavner de svakeste gruppene på boligmarkedet.

Bæredyktighet blir stadig viktigere på alle felt i samfunnet. Ressurs- og energibruken på bolig- og byggområdet utgjør en stor andel av våre samfunns samlede ressursbruk. Bruk av økologiske byggematerialer og etablering av miljøvennlige boliger er i fokus i alle nordiske land. Det foreligger en fellesnordisk strategi om «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden», som også bør konkretiseres og følges opp innenfor bolig- og byggsektoren. Saken planlegges satt på dagsorden til boligministermøte i 2002.

Bypolitikk er et nytt område i det nordiske samarbeid på sektoren. Byens fysiske rammer innvirker på menneskers livskvalitet. Landene bør samarbeide om erfaringsutveksling om utvikling av sunne, attraktive og spennende byer, som kan tilby trygge rammer for borgernes liv. Samarbeidet bør ha som formål å utveksle erfaringer og iverksette mulige initiativer vedrørende en samordnet politikk, som inkluderer de forskjellige interessene i byer. Bærekraftig utvikling - økonomisk, næringsmessig, sosialt og miljømessig - er vesentlig også i denne forbindelse.

I tillegg til de prioriterte samarbeidsområdene vektlegges også forholdet til områder utenfor Nordens geografiske område, i samsvar med overordnede prinsipper trukket opp av samarbeidsministrene og NMR. Aktiviteter rettet mot Baltikum er omtalt under særskilte aktiviteter i 2002.

Innenfor rammen av de prioriterte felt for 4-årsperioden foreslår formannskapslandet spesielle satsingsområder og aktivitetsplaner i sin formannsperiode.

Budsjett og aktiviteter i 2001

Budsjett for 2001 var på DKK 834 000.

Sektoren ble omtalt i det overordnede finske formannskapsprogrammet for 2001. Arbeidsprogrammet tok utgangspunkt i det finske formannskapsprogram, hvor det ble pekt på at de endrede økonomiske konjunkturer har betydd en omveltning på bolig- og byggemarkedet i hele Norden. Konjunkturbyggeriet har skutt fart og dermed gitt en betydelig økning i byggeutgiftene. Dette har ført til ubalanse i boligmarkedet. Finland pekte på at den tilspissede situasjon kan true utsiktene for en bærekraftig utvikling.

Et nordisk boligministermøte (MR-BO) var planlagt avholdt i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Helsinki høsten 2001. På grunn av arbeidsmessige hindre i vertslandet ble MR-BO-møtet utsatt. Det siktes mot å avholde møtet i 2002.

Gjennomførte aktiviteter i 2001:

• Rapporten «Boende og bostadspolitikken i Norden» ble trykt og distribuert i Norden. Arbeid med en engelsk versjon ble satt i gang; denne ventes klar i 2002.

• Konferansen «Rimliga boendekostnader - Boendekostnader i Norden» ble avholdt i Landskrona i september 2001. Konferansen inngår i serien 5 nordiske konferanser. Rapport fra konferansen foreligger i TemaNord-serien; «Utgifter och kostnader för boendet i Norden».

• Seminar om «bostadsbyggande i tilväxtregioner» er avholdt.

• Konferanse om «Nordisk nätverk för bostadslöshetsforskning» ble arrangert høsten 2001 i Helsingfors. Dokumentasjon fra konferansen bearbeides med henblikk på trykking som TemaNord-rapport.

• Konferanse om brukereide boliger i de baltiske land ble avholdt i Riga i desember 2001. Rapport fra seminaret foreligger i TemaNord med tittelen «Housing Law Conference».

• Prosjektet «Virkemidler til fremme av tilgjængelighed til eksisterende bygninger og anlæg i Norden» er gjennomført. Rapport fra fase 1 er avlevert, rapport fra fase 2 avventes.

• Konferansen «Nordisk Arkitektur som ressurs» ble avholdt i Malmø i september 2001.

Budsjett, planer og aktiviteter i 2002

Budsjett for 2002 utgjør DKK 768 000. Norge har formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002 og formannsvervet i Embetsmannskomitéen for Bygg og Bolig (EK-bygg). Bolig- og byggsektoren er omtalt i Norges formannskapsprogram for 2002. Satsingsområder foreslått fra Norges side for 2002 har vært diskutert på EK-møtene. Forslagene inkluderer bypolitikk, byggesak/bygningslovgivning og tiltak rettet mot Nærområdene.

I satsingene for 2002 arbeides det med igangsetting av prosjekter på disse temaene:

• Bypolitikk: Fokus bør settes på å finne fram til sosiale og økonomiske indikatorer på den ene side, og sammenholde disse med de fysiske og miljømessige forhold for å komme fram til integrerte strategier for en bærekraftig utvikling. Det interkommunale samarbeidet for planlegging og bruk av boliger med utgangspunkt i sosiale spørsmål bør også bringes inn i dette arbeidet. Et initativ fra Danmark er under behandling.

• Bygg: Fokus på effektivisering av byggesaksprosessen med forslag til endringer i plan- og bygningslov. En nordisk sammenlignende undersøkelse av de offentlige krav som stilles i byggesaker kan bidra til å identifisere mulige forbedringer og forenklinger. EK-bygg har stilt seg positiv til et prosjekt på området, og en søknad fra Norges Byggforskningsinstitutt er under behandling.

• Nordisk statistikk på bygge- og boligområdet: Finland arbeider med et grunnlag for å vurdere behovet for en sammenlignende nordisk statistikk på området.

• Nærområdene. Se omtale av særskilte aktiviteter i neste avsnitt.

Særskilte aktiviteter i 2002 - Nærområdene:

• Det ble i Tallin i april 2002 avholdt et nordisk-baltisk seminar om bygge- og boligpolitikk. Seminaret hadde deltagere fra alle de baltiske land, fra de nordiske land og fra Nordisk Ministerråds sekretariat. Seminaret var vellykket og fra baltisk side ble det ytret ønske om et nytt møte i 2003.

• Med utgangspunkt i det nordisk-baltiske seminar diskuterer EK-bygg hovedområder for samarbeidsprosjekter i forhold til de baltiske land. Følgende tre hovedområder er foreslått: Kommunenes rolle i sosial sammenheng, boligstøtte og vedlikehold av boliger. Det vil være en dialog mellom de nordiske og baltiske land om det videre arbeid. De baltiske land er oppfordret til å komme med forslag til konkrete prosjekt. Sektoren må avlevere prosjektsøknader til nærområdesamarbeidet (for 2003-midler) innen 1. september 2002.

Andre prosjekter, rapporter, seminarer og møter under forberedelse:

• Konferanserekken «5 nordiske konferanser»: Konferansen «Gode boliger for alle» ble arrangert i Norge i juni 2002. Konferanse på Island («Regioner i balanse») og i Danmark («Bypolitikk og boligpolitikk») gjenstår.

• Nordisk konferanse om bostedsløshet planlegges avholdt i Norge i september 2002. Husbanken står for planleggingen av denne konferansen.

• Det er bevilget midler til Danske Arkitekters Landsforbund til gjennomføring av et seminar i Berlin: «Nordisk arkitektur som ressurs».

• Det er bevilget midler til et forprosjekt om «Erfaringer med implementering af bypolitikk i de nordiske land». Prosjektledelsen ivaretas av Statens Byggeforskningsinstitutt i Danmark.

• Flere prosjektsøknader er under vurdering, og behandles i EK-bygg gjennom året.

• Det planlegges et nordisk boligministermøte i 2002 (MR-BO), parallelt med Nordisk Råds sesjon i oktober. Dagsorden er under arbeid. MR-BO vil inviteres til å fatte beslutninger på bl.a. oppfølging på strategien «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden». Aktuelle diskusjonstemaer til møtet er bl.a. by- og boligpolitikkens rolle i velferdsstaten under forandring, Ny nordisk dagsorden og boliger for unge og andre i etableringsfasen.

Oppfølging av samarbeidet på sektoren skjer løpende, i EK-møtene og gjennom jevn kontakt mellom EK-medlemmene og NMRs sekretariat. NMRs sekretariat fungerer godt, og det aller meste av kontakten mellom landene og sekretariatet skjer nå via Internett/e-post som gir en rask og effektiv dialog. Det planlegges å avholde i alt 4-5 EK-møter i løpet av 2002.

6.12 Narkotika

Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.

Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) og Embetsmannskomitéen (EK-NARK)

Fra 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreført i et eget Ministerråd (MR-NARK), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomité (EK-NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komitéens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter. Det legges videre stor vekt på kontakt og samarbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD). For omtale av Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD) se kap. 6.13, sosial- og helsepolitikk.

MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt første møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknytting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok et samarbeidsprogram fram mot år 2000. Det er vedtatt et nytt samarbeidsprogram for 2001-2005, som bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til Nærområdene og felles innsats i internasjonale fora.

Under det norske formannskapet har det så langt vært avholdt ett møte i EK-NARK. Dette ble avholdt i Oslo 29. januar 2002. På møtet ble blant annet nærområdesamarbeidet drøftet. Et nytt møte i EK-NARK er planlagt avholdt i Oslo 18. november 2002. Ministermøte vil bli avholdt 19. november 2002. Tema for ministermøtet vil hentes fra emner som har vært oppe i den nordiske narkotikapolitiske debatten de senere årene.

Det går fram av det norske formannskapsprogrammet at Norge, innenfor rammene av det overordnede samarbeidsprogrammet for år 2001-2005, i tillegg til ovennevnte møtevirksomhet, vil legge særlig vekt på følgende tre konkrete områder:

• Følge opp det danske initiativet til å gjøre opp kunnskapsstatus når det gjelder nye misbruksmønstre blant unge, og tiltak for å møte disse. En konferanse om sentralstimulerende rusmidler, virkninger og skadevirkninger ble holdt på Gardermoen 6.-7. juni 2002. Foruten presentasjoner fra de nordiske land, var det også invitert ekspertise fra England, USA og Østerrike. Intensjonen var både å gi en oppdatering av de siste forskningsfunn, presentere forskjellige tiltak, samt gjøre et forsøk på å avklare om det er sammenheng mellom vitenskapelige anbefalinger og utøvende praksis. Det utarbeides en rapport fra konferansen.

• Ta initiativ til erfaringsutveksling og samarbeid om helsetjenester til de tyngst problembelastede misbrukerne. Det tas sikte på å avholde en konferanse om erfaringer og samarbeid om helsetjenester for de tyngst belastede misbrukerne i Bergen høsten 2002.

• Arbeide for at Nærområdene i større grad kommer med i samarbeidet om narkotikaproblemene. Under det finske formannskapet ble det avholdt et møte i Riga mellom avtroppende og påtroppende formannskap (Finland og Norge), ministerrådssekretariatet og representanter for informasjonskontorene i Riga, Tallinn, Vilnius og St. Petersburg. Under norsk formannskap er det etablert samarbeid med EK-S Nær. I tillegg har EK-NARK besluttet å prioritere Nærområdene når det gjelder prosjektmidler. Det er videre besluttet at EK-NARK skal utarbeide en skriftlig strategi for nærområdesamarbeidet, og at denne bl.a. skal legge vekt på tverrsektorielt samarbeid innenfor ministerrådsstrukturen.

6.13 Sosial og helse

Norsk formannskap

Det norske formannskapet i 2002 legger vekt på å utnytte potensialet for oppbygging av kompetansenettverk innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for helsepersonell og en samlet videreutvikling av de nordiske systemene for overvåking av antibiotikaresistens. Forslaget fra Nordisk Råd om en felles nordisk satsing på demens følges opp. Også alkoholpolitikken og samarbeidet om problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgssektoren prioriteres. Det nordiske samarbeidsprogrammet for sosial- og helsesektoren 2001-2005 legger grunnlaget for arbeidet innenfor sektoren og står sentralt i arbeidet.

På det alkoholpolitiske området bygges det opp et system for en bedre informasjonsutveksling om enkeltsaker så vel som i forhold til overordnede strategier. En arbeider særlig med å bygge opp et slikt system i forhold til problemene med markedsføring av alkohol og i forhold til alkoholavgiftene og eventuelt i forhold til monopolordningene.

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser i tilknytning til møtene.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Norden og Europa

Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 2002 på 4,3 mill. kroner. Det er særlig områdene bekjempelse av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene som blir økonomisk prioritert i 2001.

På norsk initiativ besluttet de elleve statsministrene i Østersjøregionen og Europakommisjonen på Østersjørådets toppmøte i april 2000 å samarbeide for å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer. De opprettet en aksjonsgruppe for smittevern i Østersjøregionen, bestående av personlige representanter for statsministrene. Politisk ledelse i Helsedepartementet leder gruppen. I de neste to årene skal aksjonsgruppen arbeide for å begrense og forebygge spredning av tuberkulose, HIV/AIDS, antibiotikaresistente bakterier og for å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner.

Bakgrunnen for initiativet er at det i løpet av de siste årene har kommet sterkt urovekkende rapporter om helsesituasjonen i Russland, Estland, Latvia og Litauen. De helsemessige og sosiale forskjellene mellom nabolandene i øst og vest er ikke akseptable.

I den østlige del av regionen har det vært en sterk økning i antall tilfeller av tuberkulose. Sykdommen sprer seg særlig raskt når levekårene er dårlige, folk bor trangt, tilgangen på mat er begrenset og hygienen mangelfull. Særlig innsatte i fengsler har vært hardt rammet. Tuberkulose som er motstandsdyktig mot antibiotika er en særskilt stor utfordring. De tre baltiske land har verdens høyeste forekomst av slik multiresistent tuberkulose.

HIV-epidemien er i ferd med å eksplodere i store deler av Østersjøregionen.

Det er ingen fyllestgjørende oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner i Østersjøregionen. Det man imidlertid vet er at dette er problemer vi sliter med både i den østlige og vestlige del av regionen.

Smittsomme sykdommer bidrar til frykt. Situasjonen når det gjelder infeksjonssykdommer kan bli et hinder for økt samhandel og samkvem rundt Østersjøen. Det er et klart politisk mål at folk skal kunne reise fritt mellom landene, søke arbeid og handle med hverandre.

På toppmøtet 10. juni 2002 i Østersjøsammenheng møttes statsministerene igjen, bekreftet mandatet for Aksjonsgruppen for to år videre, og uttalte sterk støtte for en intensivering av innsatsen. Norge har satt av 20 millioner på årets statsbudsjett.

Aksjonsgruppens tiltaksplan og rapporter finnes på www.baltichealth.org, sammen med en database over prosjekter.

Parallelt med dette er Norge det mest aktive nordiske landet i helsesamarbeidet med Russland gjennom Barentssamarbeidet. Barentsrådet vedtok 5. mars 1999 et samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen for perioden 1999 -2002. Programmets prioriteringer er bekjempelse av smittsomme sykdommer, helsetjenester for mor og barn, livsstilsrelaterte helseproblemer, helsetjenestene for urfolk og generell forbedring av kvaliteten på helsetjenestene i Barentsregionen. I programperioden er det hittil tildelt nærmere 50 millioner kroner, og over 60 samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske partnere er igangsatt. Aktørene er helseinstitusjoner, universiteter, frivillige organisasjoner og lokale og regionale forvaltninger. Høsten 2002 vil det besluttes en eventuell videreføring av programmet.

Arbeidet med handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene er et tverrsektorielt prosjekt mellom nærområdegruppen under EK-S, gruppen for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og Nordisk Skolesamarbeid (NSS).

Det har vært lagt vekt på utvikling av et system for håndtering av prosjekter og konkretisering av tiltak, og de nordiske informasjonskontorene i Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter (fylker og kommuner) og forskningsinstitusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom årlige aksjonsplaner og gruppen rapporterer til EK- S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverrsektoriell karakter på helse, sosial, kultur og skoleområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i Nærområdene og Norge har i sitt formannskap spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russland i tråd med nærområdestrategien. Det har i særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter som har som formål å bygge opp kompetanse på alternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og unge på. Andre områder som spesielt skal prioriteres fremover er forebyggende arbeid mot rus, særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritidstilbud.

Nordisk konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester

Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i april 2000 å opprette en arbeidsgruppe for overvåkning av den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester. Arbeidsgruppen skal overvåke de nordiske lands praktiske implementering av konvensjonen. Gruppen skal også løpende vurdere behov for og foreslå endringer i konvensjonen, bl.a. som følge av endret EU/EØS-regelverk. Videre skal arbeidsgruppen kunne være en rådgivende instans for enkeltgrupper og enkelttilfeller.

Bostedsløse

Den norske regjeringen satser på å bedre boligsituasjonen for bostedsløse gjennom tilpassede boligløsninger med tilkoplede helse- og sosialtjenester. Dette er et arbeid som pågår i alle nordiske land, og som bør være grunnlag for å utveksle erfaringer og kunnskap, eventuelt i form av at det etableres kompetansenettverk som har som siktemål å underbygge mer systematiske og faglige funderte tilnærminger.

En nordisk konferanse om bostedsløshet skal arrangeres i Oslo 14. og 15. november 2002. Formålet med konferansen er å styrke nordisk samarbeid om utvikling av boliger og tjenester til bostedsløse. Målgruppe er ansatte i departementer og sentrale forvaltningsorganer, forskere og fagfolk i kommunene. Nordisk politikk overfor bostedsløse og modell- og metodeutvikling vil være aktuelle tema. I konferansen vil det bli presentert forsknings- og utviklingsprosjekter samt enkelttiltak overfor bostedsløse i de nordiske landene. Det kan også være aktuelt å presentere prosjekter fra andre europeiske land.

Alkoholpolitikk

I programmet for det norske formannskapet foreslås det på alkoholområdet å utvikle et system for å sikre bedre informasjonsutveksling om så vel enkeltsaker som i forhold til overordnede strategier. Systemet skal også fange opp utviklingstrekk som har betydning over landegrensene, og som kan fungere som brobygger i potensielle konfliktområder. Det foreslås særlig å legge vekt på å bygge opp et slikt system i forhold til problemene rundt markedsføring av alkohol og i forhold til alkoholavgiftene, eventuelt også i forhold til monopolordningene. Etter en gjennomgang av ulike alternativer, har sosialdepartementet kommet fram til at det i første omgang bør satses på å utvikle et slikt system rundt markedsføring av alkohol.

For å følge opp ministererklæringen til WHOs regionkontor for Europa om Ungdom og alkohol fra 2001, EUs rådsanbefaling fra 2001 om samme tema og det finske formannskapets prioritering, har sosialdepartementet derfor foreslått at det igangsettes en overvåking av markedsføring av alkohol i Norden. En slik overvåking skal også følge forskning på området, rapportere om lovendringer og rettssaker i ulike land og i EU/EFTA systemet, samt følge utviklingen innenfor internasjonale service- og handelsavtaler. Formålet med tiltaket er å skaffe til veie relevant informasjon for de ulike lands regjeringer i saker som angår markedsføring av alkohol. Det tas sikte på et tverrsektorielt prosjekt med en mulig deltakelse fra finans-, forbruker-, nærings- og sosial- og helsesektorene i de nordiske land. Det er også planlagt en konferanse i regi av det norske formannskapet om markedsføring av alkohol i Norden.

Demens

Aldersdemens er et meget viktig område hvor det trengs større fokus og økt kunnskap om hva som er gode tjenester. Et samarbeid mellom de nordiske land vil være med på å heve oppmerksomheten og styrke arbeidet i å finne fram til gode løsninger. I dag regner vi med at ca 70 000 personer i Norge er aldersdemente. Ca. 60% av disse er hjemmeboende, mens ca 40% bor på institusjon. Økt levealder i befolkningen gir utsikter til at omfanget vil øke fordi sykdommen opptrer hyppigere i de eldste aldersgruppene.

Demens er et fagområde som har politisk prioritet. Det store antallet av demente i befolkningen gjør at alle deler av helsetjenesten må forholde seg til dette. Det trengs mer kunnskap på områder som utredning og behandling og hvordan vi tilrettelegger og utvikler gode tjenester for demente både i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten. I Nordisk Råds sosialpolitiske komité (EK-S) i Rovaniemi 8.-9. november 2001 ble det vedtatt at demens skulle være et satsningsområde. Det ble ved avslutningen av dette møtet drøftet behov for et møte for å diskutere nærmere og prioritere satsningsområdet innen fagfeltet. I og med at Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd dette året, tok vi initiativ til et planleggingsmøte, som fant sted på Nordiska Hälsovårdhögskolan i Göteborg i mai.

Helsepersonell

Norden utgjør et felles arbeidsmarked for helsepersonell. Norge har nytt godt av import av helsepersonell fra andre nordiske land, i hovedsak Sverige og Danmark. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få fram sammenlignbar statistikk for helsepersonell i de nordiske land. Forventninger om framtidig mangel på helsepersonell i Norden gjør nå at det er større interesse for felles framskrivninger. Det bør derfor ligge bedre til rette for at en kan lykkes med felles statistikk og framskrivninger for Sverige, Norge og Danmark. I tråd med formannskapsprogrammet vil Norge arbeide for å få bedre oversikt over personellsituasjonen, arbeidsvandring og utdanningskapasitet, og vurdere en nordisk modell for fremskriving av etterspørsel og tilgang på helsepersonell til 2030.

Helseberedskap

De nordiske land har over flere år samarbeidet om helseberedskap. Etter 11. september 2001 er dette samarbeidet utvidet og forsterket. Det har vært flere møter mellom de nordiske helseministrene. På et møte i Stockholm 28. november 2001 besluttet ministrene at de nordiske land innenfor helseberedskapsområdet med umiddelbar virkning skulle hjelpe hverandre dersom et av landene ble rammet av en krise eller katastrofe. Bistanden skal ytes etter anmodning og i den utstrekning det enkelte land har mulighet for det.

I tillegg ønsket ministrene en rask forbedring av status. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å komme med forslag til strakstiltak, og til mer langsiktige tiltak for å bedre den samlede nordiske helseberedskapen. Det ble satt fokus på beredskap mot terroristanslag med nukleære, biologiske og kjemiske stoffer (ABC). Arbeidsgruppen fremmet på dette grunnlag en rekke forslag til tiltak. Tiltakene omfatter bl.a. arbeid med å inngå en nordisk helseberedskapsavtale, beredskap mot hendelser med bruk av atom/nukleære, biologiske og kjemiske midler og vurdering av samarbeid om innkjøp og logistikk. Helseministermøtet i Oslo 5. mars 2002 sluttet seg til at det skulle arbeides videre i tråd med forslagene. Nordisk helseberedskapsavtale ble undertegnet i forbindelse med Nordisk Ministerråds møte i Svolvær14. juni 2002. Avtalen formaliserer landenes vilje til å bistå hverandre og danner en ramme for det videre samarbeid på området.

Institusjoner

Nordisk Handikappolitisk Råd har 19 medlemmer med bl.a. representanter for folkevalgte, brukerorganisasjonene og embetsmannskomitéene innenfor Nordisk Ministerråd. Rådet skal være både et politikkskapende og et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd på spørsmål som angår funksjonshemmedes vilkår. Det skal bl.a. medvirke til at problemstillinger av betydning for funksjonshemmede blir synliggjort og prioritert i hele ministerrådsstrukturen innen Nordisk Ministerråd.

Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål (NSH) er Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid om funksjonshemmede, særlig innenfor sosial- og helsesektorens saksområder. NSH skal fremme utveksling av informasjon og erfaringsmateriell og ta initiativ til nordiske samarbeidsprosjekter med krav om nordisk nytte. Videre har NSH driftsansvar for en rekke program, prosjekt og støtteordninger og deler sekretariat med Nordisk Handikappolitisk Råd. NSH har i 2002 satt økt fokus på tiltak som fremmer like muligheter for mennesker med funksjonshemming bl.a. gjennom bruken av strategier for universell design, knyttet til utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester.

Nordisk utviklingssenter for handikapphjelpemidler (NUH) er en datterinstitusjon til NSH, men er samlokalisert med den finske forsknings- og utviklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STAKES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk utvikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den sammenheng administrere nordisk støtte til prosjekter. NUH skal medvirke til spredning av erfaringer og resultater av forsknings- og utviklingsaktiviteter innen sitt virksomhetsområde. Målsettingen er at NUH gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av tillempninger av ny teknikk, særskilt informasjonsteknologi, skal få fram tekniske løsninger og metoder som kan bidra til å likestille og bedre livsvilkårene for personer med funksjonshemninger.

Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale (NUD) skal styrke og videreføre det nordiske samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret skal bidra til profesjonell utvikling av døvblindemedarbeidere og de institusjoner disse er tilknyttet. Foruten utdanning skal NUD drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen har også et utstrakt internasjonalt kontaktnett.

Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD) er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av alkohol- og narkotikaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. NAD driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.

Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser.

Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nordiske land og i 2001 hadde Norge 372 kursdeltagere. Norge var representert på alle kurs som ble avholdt på NHV. Antallet eksamener har økt i året som har gått.

Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjekter. Et eksempel er Brimhealth der skolen samarbeider med Nærområdene. NHVs engasjement i dette samarbeidet er et eksempel på hvordan man gjennom «partnerskap» effektivt og på kort tid kan bygge opp et utdanningsprogram i folkehelsevitenskap.

I 1999 gjennomførte ASPHER (Association of Schools of Public Health in the European Region) en evaluering av NHV. Deres hovedkonklusjon er at skolens utdanning er av meget høy kvalitet. Rapporten med anbefalinger kom i mars 2000 og har vært med å danne grunnlaget for NHVs strategidiskusjoner.

Finansieringsordningen for skolen har vært slik at det har vært uforutsigbart hvor mye hvert land må bidra med. Etter en lengre prosess ser dette nå ut til å få sin løsning.

Formell godkjenning av skolens eksamener har lenge vært et problem, og det tas nå nye initiativ for å løse dette problemet.

Etter at Nordisk Legemiddelnemnd ble nedlagt 1. april 2002, vil Regjeringen ta sikte på å ivareta behovet for nordisk samarbeid på legemiddelområdet gjennom aktivt å ta initiativ til formell og uformell kontakt med de øvrige landenes legemiddelmyndigheter. Dagens samarbeid basert på kontakt mellom de forskjellige landene fra sak til sak vil videreføres, og en vil søke å styrke dette med et mer regelmessig samarbeid mellom samtlige lands departement og fagetater.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) består av NIOM Laboratorium (NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnlaget for NIOMs bidrag i internasjonalt standardiseringsarbeid, materialprøving og informasjonsvirksomhet. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt faglig nettverk.

NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. Virksomheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfinansierende.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunnskap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM har fått sentrale verv i internasjonale standardiseringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk utstyr innebærer at Norge ikke lenger kan stille samme kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En utfordring for NIOM er at institusjonens renommé og internasjonale posisjon kan bidra til at internasjonale produsenter etterspør og bruker NIOM Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprøving.

Under det nordiske helse- og sosialministermøtet på Åland i august 2001 ble det besluttet at NIOMs sertifiseringsvirksomhet skulle utskilles juridisk og økonomisk fra NIOMs laboratorievirksomhet og opprettes som en uavhengig stiftelse med økonomisk garanti fra Norge. Styrets sammensetning med nordisk representasjon m.m. skulle reguleres i stiftelsens vedtekter. I statsbudsjettet for 2002 ble det under kap. 701.21 på Helsedepartementets budsjett avsatt inntil NOK 1 mill. til stiftelseskapital for den nye stiftelsen. Arbeidet med etableringen av stiftelsen er iverksatt og forventes avklart i løpet av 3. kvartal 2002.

Videre har Ministerrådet besluttet at NIOMs laboratorievirksomhet fortsatt skal være en nordisk institusjon med finansiering over det nordiske budsjettet og med en endret virksomhetsinnretning der det skal legges større vekt på nordisk nettverkssamarbeid med andre nordiske forskningsinstitusjoner. NIOM har behov for nyinvesteringer i utstyr for å kunne ivareta sin internasjonale rolle framover. Nordisk Ministerråd arbeider nå med å finansiere den strategiske investeringsplan for perioden 2002-2004.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd, og ble etablert som permanent virksomhet i 1993. Det gis tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Nordisk Ministerråd har under det siste halvåret av 1998 og i begynnelsen av 1999 gjennomført en evaluering av NOPUS' virksomhet. En nordisk arbeidsgruppe har hatt i oppdrag, på grunnlag av evalueringsrapporten, å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. Rapporten forelå i begynnelsen av 2000. Beslutning om videreføring av NOPUS som nordisk institusjon ble tatt av Ministerrådet for sosial- og helsesaker i juni 2000. Det nye styret for NOPUS er gitt i oppdrag å diskutere spørsmålet om hva som, på bakgrunn av de foreliggende evalueringsrapporter og beslutninger som ligger til grunn, vil være en tjenlig organisering for det nye NOPUS.

Permanente komitéer

Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

For å få bedre oversikt over tilgangen på leger og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet landenes muligheter for å bidra med statistikk om utenlandsk - i første rekke nordisk - personell som oppholder seg og arbeider i de respektive land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleiersker med autorisation i et andet nordisk land». Gruppen konkluderer med at det er relativt mange leger og sykepleiere som benytter seg av muligheten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har interessen vært særlig vendt mot Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». Det spesielle temaet for 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesialtemaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pasientstatistikk.

I 2000 begynte NOMESKO arbeidet med 2. utgave av Nordic/Baltic health statistics som skal inneholde data for 1999. Publikasjonen ble utgitt i 2001.

Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk indikatordatabase.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer er finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikap (ICIDH). Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar statistikk og utgiftsdata for året 2000 vil foreligge høsten 2002. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere særskilte tema i publikasjonen. Temaseksjonen i 2001-utgaven tok for seg beskatning av lønn og sosiale ytelser i de nordiske landene. Temaet for 2002-utgaven er finansiering av sosial- og helseutgifter i de nordiske landene på 1990-tallet.

Strålevernsamarbeidet

Strålevern-, atomsikkerhet- og atomulykkeberedskapsmyndighetene i de nordiske landene har samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er det Statens Strålevern som har disse tre rollene. Det avholdes årlige nordiske sjefsmøter der det legges føringer for konkret prosjektsamarbeid. Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbeidet med å etablere nye normer og retningslinjer. Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN-organisasjoner (først og fremst Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utviklingen gjennom det nordiske samarbeidet. Sjefsmøtet behandler rapporter og innspill fra arbeidsgrupper som også forestår løpende informasjonsutveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er koplet til Nordisk Ministerråd.

De ovennevnte myndighetene i Norden finansierer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en beredskapsdel som omhandler atomberedskap inklusive utslippsprognoser og radioøkologiske problemstillinger. De årlige budsjetter er på ca. DKK 10 mill. hvorav Statens Strålevern bidrar med ca. DKK 1 mill.

Programmet gir konkrete faglige resultater, bidrar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og velfungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet EU. NKS har for tiden norsk formann.

Norge samordner sin bilaterale innsats på atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russland, med de øvrige nordiske landene. Flere konkrete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Baltikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett eller flere av de andre nordiske landene. Likeledes foregår det nordisk samarbeid også innenfor multilaterale arenaer som for eksempel Østersjørådet og Barentsrådet.

Samarbeid på trygdeområdet

Den nordiske konvensjon om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering», utgitt av Nordisk Ministerråd, København.

Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i 2000 å opprette en særskilt arbeidsgruppe for å se på behovet for endringer og oppdatering av Den nordiske konvensjon om trygd. Arbeidsgruppen hadde som mandat å foreta en gjennomgang av konvensjonen på bakgrunn av endringer i nasjonal og internasjonal lovgivning. Dette omfatter bl.a. endringer av pensjonslovgivningen i Sverige og Finland og utviklingen av forordning nr. 1408/71.

Arbeidsgruppen avholdt sitt første møte i desember 2000 og hadde i alt fem møter i løpet av 2001. Gruppen avga sin rapport til Nordisk Ministerråd 27. november 2001.

Det blir her foreslått å gi en ny nordisk konvensjon om trygd, som i enda større grad knytter seg opp til forordning nr. 1408/71 og klarere viser forholdet mellom de to regelsystemene. Hovedbegrunnelsen er ønsket om at konvensjonen i fremtiden ikke skal komme i konflikt med forordningens regler. I tillegg kan nevnes at bidragsforskudd, som i Norden har vært koordinert gjennom den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester, etter EF-retten nå er klassifisert som en familieytelse (jf sakene C-85/99 Offermanns og C- 255/99 Humer).

Arbeidsgruppen står samlet bak forslag til en ny nordisk konvensjon om trygd. Forslaget omfatter ikke lovvalgsregler for studenter, men arbeidsgruppen gjør oppmerksom på at det synes å være behov for en slik regulering, bl.a. fordi forordning nr. 1408/71 mangler slike regler. Det konstateres likevel at det i arbeidsgruppen ikke har vært mulig å samle seg om hvilke regler som bør gjelde for denne gruppen.

Det har ikke vært avholdt møte i Den permanente kontaktgruppa for trygdespørsmål i 2001, idet man har sett an situasjonen i påvente av rapporten fra ovennevnte arbeidsgruppe for endringer av Den nordisk konvensjon om trygd.

6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø

Program og prioriteringer for samarbeidet

Programmet for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet trådte i kraft i 2001 og varer til 2004. De overordnede målsettingene som er satt for det fireårige programmet er:

• Full sysselsetting.

• Det gode arbeid med trygghet i arbeidsmiljøet og arbeidslivet.

• Nedbryting av grensehindringer - utbygging av det nordiske samarbeidet.

• Fremme den nordiske velferdsmodellen, det europeiske perspektiv og samarbeid med Nærområdene.

Finland hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2001 og fokuserte i sitt formannskapsprogram «Nordbo 2001» på den nordiske borger. Det var en naturlig forlengelse av det danske formannskapprogrammet «De nordiske velferdsstater» året før. Fokus skiftet fra fellesskapet til individet.

På arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet prioriterte Finland å:

• Øke sysselsettingsgraden og komme så nær full sysselsetting som mulig.

• Sikre tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft.

• Utvikle arbeidsmarkedstjenestene.

• Integrere innvandrere på arbeidsmarkedet.

• Utvikle arbeidsmiljøet og fremme mulighetene for å stå i arbeid.

Under det finske formannskapet utarbeidet Nordisk Ministerråd - arbeidsministrene (MR-A) - en rapport til Nordisk Råd med fokus på arbeidsmiljøets betydning for begrensninger i tilbudet om arbeidskraft. Det var etter ønske fra Nordisk Råd, og dannet grunnlaget for Nordisk Råds arbeidsmarkedsrelaterte debatt på sesjonen 2001.

Et symposium om «Att orka i arbetslivet» ble holdt i forkant med representanter fra Nordisk Råd, partene i arbeidslivet, forskere samt myndighetene. Finland arrangerte også et seminar om integrasjon av innvandrere på arbeidsmarkedet. Hovedkonklusjonen var at integrasjon fremmes gjennom fokus på innvandreres kunnskaper og ikke deres svakhet.

I tilknytning til det årlige møtet i MR-A ble det holdt et møte mellom de nordiske arbeidsministrene og ministrene fra de baltiske land med ansvar for arbeidslivsspørsmål. Spørsmål knyttet til arbeidskraftsmobilitet ble drøftet med utgangspunkt i en rapport om temaet. Det er senere igangsatt et prosjekt om de baltiske arbeidsmarkeder og mobiliteten mot de nordiske land. Som vanlig ble det også holdt et samrådsmøte mellom MR-A og arbeidslivets parter. Arbeidskraftsmobilitet var temaet også for dette møtet.

Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) sluttførte i 2001 drøftingene om et felles nordisk flyttebidrag og besluttet at man ikke ville foreslå etablert en slik ordning. En utredning utarbeidet på oppdrag av Arbeidsmarkedsutvalget konkluderte med at nasjonale mobilitetsordninger generelt sett har begrenset effekt på den geografiske mobiliteten. En gjennomgående konklusjon fra nasjonale evalueringer er at mobilitetsfremmende stønader har et betydelig dødvektstap. Det betyr at mange av mottakerne uansett ville ha gjennomført jobbsøkerreisen eller flyttet for å få ny jobb. Reise- og flyttehjelpen blir bare en ekstra gevinst - ikke noe egentlig incitament.

De norske reglene er for øvrig slik at det gis flyttehjelp fram til bestemmelsesstedet i et annet nordisk land.

Norge har i sitt generelle formannskapsprogram for 2002 «Morgendagens Norden» vist til at vi vil legge særlig vekt på:

• Økt yrkesdeltakelse gjennom mobilisering av innenlandske arbeidskraftsressurser.

• Hindring av utstøtning og tidlig avgang fra arbeidslivet.

• Belysing av prosessene for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.

I det norske formannskapsprogrammet for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøsektoren er «Et inkluderende arbeidsliv» valgt som gjennomgående tema, jmf. to av strekpunktene over. Norge viderefører dermed tema fra det siste finske formannskapet og bygger samtidig videre på det danske formannskapets fokus på mobilisering av arbeidskraft.

I den forbindelse har et forskningsinstitutt vært engasjert for å lage en rapport som belyser ansvar og virkemidler i forebygging av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet i Norden. Rapporten vil danne grunnlaget i et tematisert debattopplegg for Nordisk Råds sesjon 2002. Nordisk Råds næringsutvalg har også i år bedt MR-A lage en slik arbeidsmarkedsrelatert rapport til sesjonen. Utvalget har foreslått å ha fokus på den preventive innsatsen mot utstøting fra arbeidsmarkedet samt fokus på partenes rolle og innsats i denne sammenheng. Det ønsker at vekten legges på de erfaringene som er samlet i de nordiske land.

Et symposium med representanter fra Nordisk Råd, myndighetene og partene drøfter rapporten i forkant.

Norge har også satt i gang et prosjekt for å gjennomgå virksomheten ved arbeidsformidlingen i de nordiske land. Prosjektet skal kartlegge hva de enkelte land har valgt å la inngå som den offentlige arbeidsformidlings rolle og oppgaver. Herunder skal en kartlegge hvilke tjenester arbeidsformidlingen selv produserer, hvilke tjenester som kjøpes og samarbeidsrelasjoner i forhold til private aktører, andre statlige etater og kommunesektoren. Partenes rolle vil inngå i gjennomgangen.

Organisering av samarbeidet og arbeid i enkelte utvalg

Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) har det overordnede ansvar for iverksetting av de vedtak som treffes av MR-A. Videre kan EK-A innenfor rammen av samarbeidsordningen på selvstendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med virksomheten i underlagte utvalg, grupper, prosjekter m.v.

Norge har som ledd i sitt formannskapsprogram initiert en drøfting av organisering og samarbeidsformer på arbeidsmarked- og arbeidsmiljøfeltet.

EK-A har på det grunnlag besluttet at formannskapet i alle utvalg og grupper fra neste år skal følge det ettårige rotasjonsprinsippet i det nordiske samarbeidet. Sekretariatsfunksjonen plasseres i ett av landene for en periode på minimum to, maksimum fire år. Utvalgsstrukturen gjennomgås.

På arbeidsmarkedsfeltet er det to utvalg under EK-A. Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001-2004 danner grunnlaget for utvalgenes arbeid. Nordisk Arbeidsmarkedsutvalg har ansvaret for det operative samarbeidet og skal videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske land. Det skjer blant annet gjennom prosjekter og konferanser på området. Nordisk Migrasjonsutvalg er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål knyttet til migrasjonsområdet. Utvalget skal også diskutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere og flyktninger, spesielt i relasjon til arbeidsmarkedet.

EK-A har nedsatt en egen EU-koordineringsgruppe som behandler spørsmål knyttet både til arbeidsmarked og arbeidsmiljøfeltet. Gruppen holder møter i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å bidra til å koordinere landenes holdninger til temaer som tas opp på rådsmøtene, og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tar den opp problemstillinger som kan være felles for de nordiske landene, som regelverksutforming og «den nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets parter. Gruppen gir norske myndigheter nyttig informasjon om aktuelle saker som behandles i EU, herunder saker som er EØS-relevante.

På arbeidsmiljøfeltet er det tre utvalg.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg skal styrke og utvikle det nordiske samarbeidet for bedre arbeidsmiljø i landene. Det skjer gjennom informasjons- og erfaringsutveksling om mål og metoder samt initiering og oppfølging av felles prosjekter. Utvalget har medlemmer fra berørte departementer og tilsynsmyndigheter i landene. Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, herunder regelverksutvikling og tilsynsmetoder.

Samarbeidsprogrammet på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001-2004 danner grunnlaget også for dette utvalgets arbeid. Viktige delmål er:

• Utvikling av en dypere forståelse for nye arbeidstidsordninger, økt omstilling og nye organisasjonsformer i arbeidslivet.

• Forebygging av slitasjelidelser, tidlig utstøting og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet, herunder tverrsektorielle strategier som bygger på samarbeid mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene.

• Samarbeid om arbeidsmiljøforskning og kurs på områder som bl.a. arbeidsliv, sikkerhet, psykososiale spørsmål og arbeidsorganisering.

Utvalget prioriterer i 2002 blant annet å sikre løpende informasjon og meningsutveksling om EU-aktiviteter, påvirke det europeiske standardiseringsarbeidet på arbeidsmiljøområdet og videreutvikle samarbeidet med Nordens nærområder.

Nordisk Arbeidsmiljøforskningsutvalg har som oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område. Målet er å få fram bedre forskning gjennom å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til samarbeidsprosjekter. Utvalget har utviklet en samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskning som understreker de spesielle forhold vi har mht. klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakernes interesse for arbeidsmiljøspørsmål.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU) skal ivareta samarbeidet om arbeidsliv og arbeidsrett. Utvalget er særlig opptatt av den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomhetene, arbeidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i forhold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional tilhørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å utveksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet, i relasjon til den nordiske modell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeide om implementeringen av EU-direktiver. NAU initierer møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av felles nordisk interesse. Dette gjelder for eksempel nye ansettelsesformer, arbeidstidsordninger og organisasjonsformer i arbeidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte utvalgte temaer med utvalget.

NIVA - nordisk arbeidsmiljøutdannelse - er en separat institusjon under Ministerrådet og EK-A. NIVA organiserer videreutdannelse av eksperter på arbeidsmiljø i Norden. Gjennom kurs og seminarer bidrar NIVA også til å forsterke det nordiske nettverket og til å knytte kontakter til eksperter utenfor Norden. NIVA har egne Baltikum-kurs og gir stipend til deltakere fra de baltiske landene.

På attføringsfeltet er det egne samarbeidsorgan i tillegg til samarbeidet som skjer innenfor Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og arbeidsmiljøspørsmål (EK-A). Nordisk handikappolitisk råd, som er et rådgivende og politikkskapende organ for Nordisk Ministerråd, har som hovedoppgave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor finnes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene. Sektornettverket for arbeidsmarkedsspørsmål tar opp temaer knyttet til funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet og dermed attføring. Sektornettverket har stått for utarbeidelsen av publikasjonen «Aktuelt i Norden - Handikappfrågor inom arbetsmarknadspolitiken» som kom ut i oktober 2001. Den gir en kortfattet samlet oversikt over organisering, virkemidler og aktuell politikk på feltet.

På brann-, eksplosjons- og elektrisitetssikkerhetsområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) står sentralt i samarbeidet. Direktoratet ble opprettet 1. januar 2002 etter sammenslåing av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og elektrisitetstilsynet, og viderefører de to gamle etatenes deltagelse i det nordiske samarbeidet.

Direktoratet deltar i Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker. Kontaktgruppen ble opprettet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker.

Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres hvert annet år.

De øvrige nordiske land har i stor grad en samordnet nasjonal fredstids- og krigstidsberedskap. Brann- og sivilforsvarsområdet har derfor felles nordiske møter. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er bl.a. etablert samarbeid mellom nordiske myndigheter i forbindelse med det pågående EU-programmet på Civil Protection-området.

Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II), flere produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.

Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet) og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods.

Det er også etablert en nordisk gruppe på trykkbeholder-området, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som for tiden pågår på dette området, samt om nasjonal gjennomføring av det nye EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr.

DBE deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har hatt sekretariatet siden 1990.

Formålet med samarbeidet er:

• Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land.

• Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet.

• Harmonisere tekniske krav og sikkerhetsforskrifter i Norden.

• Samarbeid om forberedende arbeid til EUs direktivkomitéer.

• Utvikling av informasjon om sikkerhetskampanjer og farlige elektriske produkter.

I 2001 har NSS arbeidet videre med spørsmål knyttet til bl.a. de nordiske lands autorisasjonsordninger, landenes internkontrollsystemer, analyser av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning av markedskontrollen og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

Oljedirektoratet deltar i flere fora for samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet i petroleumsvirksomheten. Direktoratet har årlige samarbeidsmøter med den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler og praktisering av disse på de to lands kontinentalsokler.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Oljedirektoratet deltar også i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs er representert. De nordiske landene er representert ved Danmark og Norge i to arbeidsgrupper som er nedsatt under dette forumet. Den ene arbeidsgruppen arbeider for å oppnå størst mulig grad av gjensidig anerkjennelse av sikkerhetsopplæringen i de forskjellige landene. Den andre arbeidsgruppen arbeider for å komme fram til ordninger som kan gjøre det enklere å forflytte flyttbare innretninger over sokkelgrensene i Nordsjøen. Man har kommet fram til en ordning som gjør at kontrollarbeid utført av et lands myndighet innenfor gitte begrensninger kan inngå som dokumentasjon av samsvar med regelverkskrav i de andre landene. Dette vil bidra til kostnadseffektivitet både for myndighetene og for eierne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatørstatus for Norge innenfor EUs arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon «Safety and Health Commission for the Mining and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Arbeidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe «Committee on Borehole Operations» - borehullskomitéen.

6.15 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004».

Status

Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske områder. Overordnede linjer for det nordiske arbeidet trekkes opp av embetsmannskomitéen, og følges opp under de tilknyttede styringsgruppene, i form av utredninger, seminarer og nettverk. Resultatene utnyttes på nasjonalt plan i forbrukermyndighetenes- og organisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer 2001/2002

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitisk samarbeidet være rettet mot å:

• Delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet.

• Utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet.

• Innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen- og politikken.

• Innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken.

• Arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter i Nordens nærområder.

• Utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt.

Forbrukerøkonomi og - informasjon

Det ble i 2001 avholdt et seminar med erfaringsutveksling om hvordan informasjonsteknologi og Internett best kan utnyttes i forbrukerinstitusjonenes informasjon rettet mot publikum. Videre ble det avholdt et forskerseminar om kommersialisering av barne- og ungdomskulturen. Det mangeårige nettverkssamarbeidet om å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen videreføres.

Et prosjekt om etisk merking i produksjon av mat skal vurdere hvordan hensyn til etiske verdier kan tilgodeses i matproduksjonen, og hvordan forbrukerne best kan informeres om de etiske parametrene. Et annet prosjekt er rettet inn mot å øke forståelsen og kunnskapen blant ungdom om forskjellige typer mat. Med fokus i media på både anoreksi og overvekt, og med mattrygghet som et stadig aktuelt tema, er det viktig at dagens unge tilegner seg nødvendig kunnskap til å kunne foreta bevisste valg og ta ansvar for egen sunnhet og velbefinnende. Prosjektet sikter mot å utforme undervisningsmateriale til bruk i skolen. Begge de sistnevnte prosjektene skal avsluttes i 2003.

Forbrukerrett

Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Det har bl.a. vært et nordisk diskusjonsmøte i forbindelse med EUs grønnbok om markedsføringsretten. En rapport som analyserer hvordan en best kan harmonisere markedsføringsretten i EU er også utarbeidet, og vil fra nordisk side bli benyttet i debatten om grønnboken. Samarbeidet om gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinformasjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaksprosessen. Videre gir samarbeidet om gjennomføring av direktiver mulighet for felles regler med høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktivene legger opp til hvis landene ønsker dette. I inneværende år har det for eksempel vært et nordisk møte om implementeringen av e-handelsdirektivet.

Av forbrukerrettslige spørsmål har det videre vært prosjekter om reklamens bindende virkning, flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kansellering, pasientrettigheter, utenomrettslig tvisteløsning og om finansielle tjenester. Det har i tillegg vært avholdt et klagesakseminar, som blant annet har satt fokus på ny teknologi og internasjonalisering.

I 2002 er det opprettet en egen nordisk gruppe med representanter fra både nærings- og forbrukersiden som arbeider med informasjonsteknologi og elektronisk handel. Et mål med arbeidet er å styrke grunnlaget for at forbrukerne skal ha tillit til e-handel.

Forbrukersikkerhet

På grunnlag av en tidligere evalueringsrapport ble det våren 2002 utformet en felles nordisk strategi for forbrukerinnflytelse i internasjonalt standardiseringarbeid.

En prosjektgruppe skal utarbeide en handlingsplan for økt mattrygghet i Norden. Planen er ledd i prioriteringene under det norske formannskapsprogram for 2002. Det nordiske samarbeid på dette området er en oppfølging av FAOs toppmøte om matvaresikkerhet i Roma i 1996. Forslaget til en nordisk handlingsplan ble til på bakgrunn av de nordiske lands felles vilje til å analysere industrilandenes ansvar for sitt eget jordbruk, og uttrykker en felles holdning til arbeidet for global matvaresikkerhet.

Bærekraftig forbruk

Den felles produktorienterte miljøstrategien utarbeidet gjennom det tverrsektorielle nordiske samarbeidet mellom miljø-, forbruker- og næringsmyndighetene ble vedtatt i mars 2001. Strategien beskriver et sett virkemidler som skal bidra til å minimalisere produktenes samlede miljøbelastning sett i et livssyklusperspektiv, og inngår som ledd i den overordnede strategi for et bærekraftig Norden.

Den tverrsektorielle gruppen som har arbeidet fram den produktorienterte miljøstrategien har i 2001 utformet nytt mandat, handlingsplan og arbeidsprogram for perioden 2002-2004. Gruppen har videre utvekslet og diskutert respektive lands høringssvar på EUs grønnbok om IPP (Integrated Product Policy), samt EUs tolkningsmeddelelse om miljøhensyn ved EU-anbud. Gruppen har på dette grunnlag fremmet felles nordiske synspunkter overfor EU. Gruppen har dessuten igangsatt prosjektet «Konsumentpåverkan för grönare produkter». Prosjektet er todelt. Prosjektets første del, en forstudie, ble ferdigstilt sommeren 2002 i form av rapporten «Miljöinformation som drivkraft för att skapa beteendeförändringar». Forstudien danner grunnlag for prosjektets annen del som er en nordisk og europeisk konferanse om informasjon som verktøy for å påvirke forbrukeratferd. Konferansen forventes gjennomført i 2003.

Nordisk miljømerking

Innenfor den nordiske miljømerkeordningen finnes ved utgangen av 2001, 55 gyldige merkekriterier for ulike produktgrupper. Det ble i løpet av året utstedt 131 nye lisenser for Svanemerket i Norge, slik at det totale antall kom opp i 984. Stiftelsen miljømerking i Norge har som mål å tildele 150 nye lisenser for Svanemerket i Norge i 2002, samt gjennom informasjon å medvirke til at andelen av befolkningen som har kjennskap til svanemerket kommer opp i 85%. Som en oppfølging av den evaluering som ble gjennomført i forbindelse med Svanemerkets 10-årsjubileum i 1999, er det i det nordiske miljømerkingsarbeidet satt fokus på å effektivisere kriterieutviklingen og beslutningssystemet.

Nærområdene

I tråd med den reviderte strategien for det nordiske nærområdesamarbeidet forutses i perioden en økt innsats i Russland, samtidig som samarbeidet med Baltikum skal få en sterkere karakter av ordinært myndighetssamarbeid. Det forberedes et opplegg for nærmere samarbeid og kontakt mellom EK-Konsument og deres motparter i de baltiske statene. Samtidig vil konkrete prosjekter i Baltikum om forbrukerundervisning og forbrukerrettigheter bli videreført og utviklet i 2002. I Russland utvikles kontakter og et prosjekt om forbrukerinnflytelse på regionnivå, det forberedes et prosjekt om produktsikkerhet, og innsatsen på forbrukerundervisning følges opp med oversettelse av undervisningsmateriale til russisk.

6.16 Ernæring og mattrygghet

Det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet ledes av Embedsmannskomitéen for næringsmiddelspørsmål (EK-Livs). EK-Livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. EK-Livs' aktiviteter er fastsatt i næringsmiddelområdets samarbeidsprogram fra 1993 og i de tverrsektorielle handlingsplaner.

EK-Livs startet i 2001 med implementeringen av det nye «Handlingsprogram for det nordiske levnedsmiddelsamarbejde frem til år 2004».

EK-Livs fikk ny organisatorisk tilknytning til det politiske nivå, da samarbeidsministrene i september traff beslutning om å opprette et nytt Ministerråd, Nordisk Ministerråd (fiske-, jord- og skogbruks- og næringsmiddelspørsmål), hvorunder EK-Livs samt NEJS og NEF hører. Ved dette er det etablert et politisk system, som kan fremme en bærekraftig utvikling vedrørende næringsmidler, og en organisasjon, som håndterer matvaretrygghet i det ønskede jord/fjord til bord-perspektiv.

På det felles ministermøtet i juni 2001 i Reykjavik ble det vedtatt en ministerdeklarasjon om sporbarhet og merking, som gir retningslinjer for det nordiske samarbeidet som skal fremme bedre merking og forbrukerinformasjon. Ministerdeklarasjonen bygger i høy grad på resultater fra den tverrsektorielle TverrMerk-gruppen. En rekke nye tverrsektorielle prosjekter vedrørende matvaretrygghet er samtidig blitt igangsatt i 2001.

EK-Livs' selvstendige prosjektvirksomhet omfattet en lang rekke områder til stor nordisk nytte. Som følge av etableringen av det nye Ministerrådet vedtok EK-Livs på slutten av året, at man i 2002 vil ha fokus på å tilpasse og optimere arbeidsgruppene til den nye strukturen og skape synergi til de øvrige sektorers prosjektarbeid. Dessuten vil man fokusere på mulighetene for å styrke forskning og utvikling på næringsmiddelområdet.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) har et helhetssyn på sammenhengen mellom kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener kan ha betydning for helsen i de nordiske land. Arbeidet baseres på tre pilarer: Faglig vurdering, overvåking og tiltak. «Nordiska näringsrekommendationer» utgitt i 1996, gir grunnlag for planlegging av et helsefremmende kosthold. Det skal arbeides for at anbefalingene fører til forandringer i befolkningens kosthold. Av særlig vekt er tiltak som minsker inntaket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimulere til amming. Arbeidet med revisjon av anbefalingene startet i 2000, og man vurderer også å ta inn anbefalinger for mosjon i disse.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper. Opplysning er et viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt som gjelder evaluering og utvikling av opplysningsmetoder. Stadige forandringer i matvaremarked og produksjonsteknologier setter nye krav til lovverk og markedsrettede tiltak. I denne forbindelse er det viktig å styrke innsatsen på områdene:

• Matvarenes sammensetning.

• Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon i befolkningen generelt og i ulike grupper.

• Kostholdsmessige konsekvenser av innføring av nye produkter i kostholdet.

• Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring.

Norden og Nærområdene

Næringsmiddelsektorens innsats i Baltikum er fortsatt innenfor rammene av nordisk-baltisk prosjektgruppe for næringsmiddelkontroll: NordBalt Food Control. I 2001 er det avholdt et seminar om risikoanalyse som metode. På høsten ble det avholdt et seminar om GMO med fokus på risikovurderinger og analysemetoder. NordBalt-samarbeidet vurderes som meget betydningsfullt for alle parter, og arbeidet bidrar til å fremme forbrukersikkerheten for næringsmidler i forbindelse med handelen mellom de nordiske og baltiske landene.

Vest-Nordisk forum i næringsmiddeltilsyn, som er et samarbeidsforum for det vestnordiske område (Grønland, Færøyene, Island og Norge), hadde møte i september på Færøyene med studiebesøk og diskusjon av disse områdenes særlige problemstillinger vedrørende drikkevannsforsyning- og kontroll.

De baltiske land har i 2000-2002 samarbeidet med EK-Livs og WHOs Europakontor for å utvikle nasjonal ernæringspolitikk i de baltiske land. Dessuten har NKE tatt initiativ til og støttet et prosjekt for å kartlegge forbruket av frukt og grønnsaker i Norden, Baltikum og Vest-Norden.

Norden og Europa/EU/EØS

Næringmiddelsektoren har som mål å påvirke dagsordenen i EU/EØS i spørsmål av særlig interesse og viktighet for Norden, bl.a. hvor man har en spesiell status mht. matvaresikkerhet.

Aktuelle EU/EØS-spørsmål har vært et fast dagsordenspunkt på EK-Livs møter. Via det svenske formannskapet i EU har embedsmannskomitéen hatt mulighet for å diskutere viktige direktiver på basis av informasjon fra Kommisjonen m.v. Særlig drøftet har vært: EU-forordningen om generelle prinsipper og krav i matvarelovgivningen samt den nye næringsmiddelmyndigheten, hygieneregler, GMO-forordningene samt kosttilskudd. Dessuten har det vært tatt initiativ til en nærmere drøftelse av styrking av den nordiske koordineringen i forhandlingsfasen.

6.17 Likestilling

Det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet ledes av embetsmannskomitéen for likestilling. Det er redegjort for utfordringer og utviklingstrekk i heftet «Nordisk likestillingssamarbeid for 2001-2005», ANP 2001:753 - ISBN 92-893-0745-5.

Grunnbevilgning gis av komitéen til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og komitéen er ansvarlig for oppnevning av styremedlemmer til instituttet. NIKK er lokalisert i Norge ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samarbeidsorgan for feministisk -, kvinne-, manns-, kjønns- og likestillingsforskning i Norden, og driver, fremmer og initierer forskning, samt koordinerer og informerer om kvinne- og kjønnsforskning, primært innen Norden.

I formannskapsåret er det fire arbeidsgrupper i gang som alle omtales nedenfor.

Det nordisk - baltiske samarbeidsprogrammet for likestilling 2001-2003

Hensikten med programmet er å støtte integrasjon av likestilling i politiske beslutningsprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og bidra til å utvikle likestillingslovgivning og opprettelse av nasjonale institusjoner og organisasjoner som kan fremme likestilling i samfunnet. Programmet skal bygge på gjensidig dialog hvor både nordiske og baltiske land har noe å bidra med i forhold til hverandre. Aktivitetene finansieres gjennom Nordisk Ministerråds årlige budsjett for nærområdesamarbeid. Individuelle prosjekter kan finansieres bilateralt eller nasjonalt.

Det første programmet ble gjennomført i 1998-2000. En nordisk-baltisk arbeidsgruppe for likestilling skal koordinere og følge opp aktivitetene. Det er gjennomført opplæringskurs for myndighetspersoner i Baltikum, konferanser og seminarer for politikere, forskere og NGOer, og det er produsert informasjonsmateriell til ulike målgrupper.

For 2002 er det besluttet å satse på integrering av likestilling i samtlige nordisk-baltiske samarbeidsprogram og i finanspolitikken generelt. Dessuten er kvinner og entreprenørskap, vold mot kvinner, handel med kvinner, menn og likestilling, og ungdom og likestilling satt på dagsorden. Arbeidsgruppen, som ledes av den estiske representanten, har gjennomført ett møte i inneværende år.

Et seminar/kurs om menn i krise og menn som driver vold mot kvinner er gjennomført i Vilnius. Kurset var en oppfølging av konferansen WoMen and Democracy i Vilnius juni 2001, og var støttet av barne- og familiedepartementet i Norge og likestillingsenheten ved næringsdepartementet i Sverige. Kurset var administrativt planlagt og ledet av Hvitt bånd-kampanjen i Norge, og forberedt i samarbeid med lederen for det nyopprettede krisesenteret for menn i Vilnius. Hovedvekten i kurset var lagt på grundig innføring i det konkrete arbeidet med menn som utøver vold og med menn i krise. Det ble dessuten gitt en innføring i forståelse av kjønn, menn og likestilling og vold i et samfunnsmessig, kulturelt og teoretisk perspektiv for at deltagerne skulle få en overbygning og et samfunnsmessig perspektiv på hvorfor det er behov for å arbeide med menn i krise og menn med voldsproblemer. Det var også deltakere fra de øvrige baltiske land og Russland.

Det planlegges et seminar i Latvia som skal ta opp både teoretiske og praktiske aspekter ved strategier for integrering av likestilling i de baltiske landene.

Det tas sikte på å gjennomføre seminarer som skal bygge på erfaringer og anbefalinger fra EU-konferansen om vold mot kvinner i Spania i februar 2002. Seminarene skal legge grunnlag for utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner.

Et studiebesøksprogram for forskere og forskningsforvaltere gjennomføres høsten 2002. Et oppfølgingsseminar vil bli gjennomført i Latvia.

Ungdom og likestilling er et tema hvor arbeidsgruppen vurderer å initiere aktiviteter i inneværende år. Det vurderes om det skal tas sikte på å styrke kompetansen blant dem som arbeider med barn og unge, eller om det skal gis støtte til nettverksbygging og erfaringsdeling mellom ungdomsorganisasjoner som har likestilling på dagsorden.

For øvrig kan det vises til Nordisk Ministerråds tverrsektorielle handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005, som også omfatter samarbeid med Nærområdene: Dvs. de baltiske land, Nordvest-Russland og Arktis. De overordnede målsettingene er å fremme sikkerhet og bidra til en trygg og stabil utvikling, samt økt felles verdigrunnlag og økonomisk samarbeid. I planen heter det at «relativt høy grad av likestilling mellom kjønnene kan forstås som en viktig felles identitet for Nordens barn og unge, ikke minst i det internasjonale samarbeidet. Særlig viktig er det å fremheve likestilling som en positiv identitet som kan bidra til å fremme likestilling mellom kjønnene i oppfølgingen av Handlingsplanen om barn og unge i Nærområdene, der selve likestillingsbegrepet har kommet i miskreditt etter de gamle kommunistregimenes fall».

Det tas sikte på at den nordisk-baltiske arbeidsgruppen for likestilling gjennom sin satsning på ungdom kan bidra til å konkretisere intensjonene om likestilling som er fremmet i den tverrsektorielle handlingsplanen for barn og unge.

Øvrige norske likestillingsprosjekter i Baltikum

Konferansen «WoMen and Democracy» ble arrangert av det litauiske utenriksdepartementet, med hjelp fra Nordisk Ministerråd, i Vilnius 15.-17. juni. 2001. Norge støttet deltakelse på konferansen for de delegasjonsmedlemmene som kom fra frivillige organisasjoner. Det var også avsatt midler til iverksetting av prosjekter som resultat av drøftingene i arbeidsgruppene på konferansen.

Som oppfølging har Norge valgt å støtte to prosjekter under ledelse av UNDP. Prosjektene ble vurdert som interessante både som oppfølging av konferansen og i forhold til Handlingsplanen for tilskuddsordningen som skal bidra til omstillingen til demokratisk styreform og en bærekraftig, markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa gjennom samarbeidsprosjekter og andre tiltak.

Prosjektet «Gender mainstreaming to Lithuania Policies» støttes med midler fra Norge. Ifølge UNDP har EU ingen kvinne- og likestillingsprosjekter av denne typen i Litauen. Prosjektene kan ses som komplementære til EUs satsning i Litauen, de er ønsket av litauiske myndigheter og de passer med en generell norsk profil.

Prosjektet «Wanted: Women-in-Business» er støttet med norske midler. Prosjektet er både relevant i forhold til oppfølging av et konferansetema, også i forhold til arbeidet med å bekjempe handel med kvinner som er en viktig satsning innenfor det nordisk-baltiske samarbeidet i inneværende år.

Nordisk-baltisk samarbeid mot handel med kvinner. Kampanje i 2002

De nordiske og baltiske ministrene med ansvar for likestillingsspørsmål møttes uformelt i Vilnius 15. juni 2001 og besluttet å gjennomføre en felles informasjonskampanje mot handel med kvinner i de nordiske og baltiske landene i 2002. Det nordiske justisministermøtet 16. august 2001 besluttet å delta i kampanjen.

Kampanjen skal bevisstgjøre allmennheten om denne formen for kriminalitet og den vanskelige situasjonen ofrene er i. Den skal omfatte opplysningsarbeid for å hjelpe ofrene og hindre at nye kvinner involveres i handel. Videre skal den øke bevisstheten og kunnskapen i institusjoner og organisasjoner som finansierer ulike samarbeidsprogram og prosjekter om behovet for å sikre arbeidsmuligheter for kvinner.

Det lages egne kampanjer i alle landene med utgangspunkt i den lokale situasjonen. En nordisk-baltisk planleggingskomité med representanter fra justis- og likestillingsministeriene i de deltagende landene er nedsatt, og hadde sitt første møte 21.-22. februar i Vilnius for å utarbeide en plan for kampanjen. Det er ansatt en koordinator for den felles kampanjen, som også fungerer som sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har foreslått at anbefalinger i protokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker - særlig kvinner og barn - til FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal ligge til grunn for utforming av aktiviteter i kampanjeperioden.

De felles kampanjeressursene på NMRs budsjett benyttes i de baltiske landene og til felles tiltak, blant annet opplysningsmateriell rettet mot ulike målgrupper. Det er opprettet en felles web-side for kampanjen. Estland vil utforme og vedlikeholde denne.

Den nordisk-baltiske kampanjen ble lansert i Tallin, Estland, med et seminar 29.-31.mai 2002. Et midtveisseminar om bistand og støtte til ofre for handel med kvinner arrangeres i Vilnius medio oktober. Hovedansvaret for planlegging av det faglige innholdet i seminaret delegeres til FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), et kompetanse- og ressurssenter i internasjonale kvinnespørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet bistand som har 58 tilsluttede kvinneorganisasjoner og utvalg i Norge. Planlegging og gjennomføring av seminaret vil skje i samarbeid med myndigheter og frivillige organisasjoner i de nordiske og baltiske landene.

Kampanjen avsluttes formelt med et seminar i Riga i november 2002. Her vil det bli satt fokus på hvordan landene kan oppfylle kravene i ovennevnte protokoll, art. 9.5, som sier at statspartene skal vedta eller styrke lovgivningsmessige eller andre tiltak, for eksempel utdanningstiltak, sosiale tiltak eller kulturelle tiltak, blant annet gjennom bilateralt eller multilateralt samarbeid, for å motvirke etterspørselen som fremmer alle former for utnytting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen fører til handel med mennesker.

Menns etterspørsel etter og kjøp av sex, bidrar til utviklingen hvor kvinner og barn i økende grad utnyttes i prostitusjon og pornografi som utgjør det største og mest lønnsomme markedet for handel med kvinner.

Likestillingssenteret arrangerer en norsk konferanse om menn og prostitusjon i løpet av høsten som et oppspill til å utvikle det faglige innholdet i avslutningskonferansen i Riga.

Det tas sikte på at kampanjeperioden, som inneholder ulike informasjons-, opplysnings- og kunnskapsformidlingstiltak, vil munne ut i en felles tverrpolitisk nordisk-baltisk plattform for samarbeid i årene som kommer. Det tas også sikte på at samarbeidet etterhvert vil inkludere Russland.

Kampanjen i Norge vil først og fremst utformes som et opplysnings- og mobiliseringsarbeid som henvender seg til allmennheten, men også til fagfolk som kan berøres av problemstillingene i sitt arbeid. Dessuten vil det bli satt fokus på etterspørselssiden for prostitusjon og seksuell utnyttelse som bidrar til å skape og opprettholde markedet for handel med kvinner og unge jenter. Kampanjen ses i sammenheng med og knyttes an til regjeringens arbeid mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn («Children at Risk»). Det tas utgangspunkt i spørsmål om kollektiv og individuell ansvarlighet og etikk. Politidirektoratet, FOKUS og Likestillingssenteret er viktige samarbeidspartnere.

Det pågår et arbeid med å utarbeide en tiltaksplan mot handel med kvinner i regi av justisdepartementet, som det tas sikte på å ferdigstille i løpet av høsten 2002. Tiltaksplanen og kampanjen vil bli sett i sammenheng.

6.18 Justissektoren

Lovsamarbeid

Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid med å tilpasse og revidere lovgivning med dette formål. Det utveksles også løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene. Arbeidet skjer i stor grad i direkte kontakt mellom departementene i de nordiske land.

Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk samarbeid ved forberedelse av nytt EU-regelverk. Embetsmannskomitéen for lovgivningsspørsmål (EK-lov) gjennomgår regelmessig en oversikt over samtlige EU-rettsakter på justissektorens område for å sikre nordisk samarbeid der det kan være aktuelt. Det legges vekt på å utforme nye bestemmelser i samsvar med nordiske lovgivningstradisjoner, bl.a. med sikte på å gi et mest mulig oversiktlig lovverk.

En egen strafferettsgruppe, som består av embetsmenn fra de nordiske justisdepartementene, har et særlig ansvar for nordisk samarbeid innenfor områdene strafferett og straffeprosess. Gruppen gjennomgår ellers regelmessig nyheter og regelendringer fra EU innenfor sitt område. I perioden 2001-2002 har gruppen bl.a. hatt et løpende samarbeid om gjennomføringen av de internasjonale forpliktelser vedrørende bekjempelse av terror. Samarbeidet i gruppen er også et virkemiddel i arbeidet for å motarbeide organisert kriminalitet. Samtidig er en opptatt av at den nordiske rettssikkerhetstradisjon blir ivaretatt. Strafferettsgruppen har ellers avgitt en rapport om de nordiske lands lovgivning, praktiske erfaringer og nasjonale initiativer rettet mot bekjempelse av barnepornografi på Internett.

En nordisk arbeidsgruppe om bekjempelse av rasistisk og nazistisk motivert kriminalitet avla en delrapport om gruppens arbeid på det nordiske justisministermøtet på Åland i august 2001. Arbeidsgruppen avholdt også et nordisk seminar om temaet på Island i slutten av november 2001. Endelig rapport forventes ferdig i løpet av 2002.

I tilknytning til Tvistemålsutvalgets arbeid med utkast til en ny tvistemålslov har det vært kontakt mellom de nordiske land.

Privatretten har tradisjonelt vært et hovedfelt for nordisk lovsamarbeid og dekker en rekke områder. Innenfor selskapsretten har det vært avholdt et nordisk interdepartementalt seminar om kapitalbeskyttelsen i aksjeselskap. En nordisk arbeidsgruppe som vurderer behov for regler om informasjonsutveksling mellom de nordiske lands innkrevingsmyndigheter, ventes å avgi sin rapport i løpet av sommeren 2002. Rapporten vil bl.a. omfatte et utkast til en nordisk konvensjon om informasjonsutveksling i innkrevingssaker mellom de nordiske land.

På departementsnivå foregår, bl.a. på bakgrunn av internasjonale konvensjonsforpliktelser, et nordisk samarbeid med sikte på ny varemerkelovgivning. Det er nær kontakt mellom landene med nordisk rettslikhet som mål. Videre foregår et samarbeid mellom de nordiske patentstyrer vedrørende en internasjonal konvensjon om patenter (patentlovtraktaten). Arbeidet vil senere bli fulgt opp på departementsnivå.

Det er ferdigstilt en inngående studie av forskjeller i den nasjonale lovgivning på familie- og arverettens område og de praktiske ulemper som ulikhetene kan føre med seg for folk i Norden. Studien blir publisert i tre bøker om henholdsvis ekteskapslovgivningen, foreldre og barn, og arverett, testamentsrett og skifte. Det vil deretter bli tatt stilling til nasjonalt og i nordisk samarbeid hvordan studien skal følges opp. Dette vil i første omgang bli forberedt av den særskilte nordiske arbeidsgruppen i familierett.

Innenfor sjøretten er det jevnlig nordiske drøftelser på departementsnivå bl.a. om spørsmål om forsikring, oljesøl, passasjeransvar m.v. som FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organisation) for tiden arbeider med.

Under det norske formannskapet i 2002 tas det i formannskapsprogrammet sikte på å foreslå initiativer på følgende områder:

• Lovgivernes handlingsrom - betydningen for demokratiet og forholdet til internasjonale domstoler.

• Ytringsfriheten.

• Minoritetsvern.

• Barne- og ungdomskriminalitet.

• Offerets (fornærmedes) stilling i straffeprosessen.

• Straffeutmålingsnivået ved sentrale forbrytelser.

• Alternative sanksjoner til straff.

Arbeidet med å realisere disse intensjoner er godt i gang. Når det gjelder temaet om lovgiverens handlingsrom, skal det avholdes et seminar om lovgivningspolitikk i Finland høsten 2002.

Det tas videre sikte på å avholde et nordisk seminar om ytringsfrihet i Norge i løpet av 2002.

På oppdrag fra Justisdepartementet har dr. juris Anne Robberstad utarbeidet rapporten «Kontradiksjon og verdighet». Rapporten gir en sammenlignende framstilling av fornærmedes stilling i de nordiske land, med sikte på forslag for å styrke den fornærmedes stilling i straffeprosessen. Det tas sikte på å avholde et nordisk seminar om fornærmedes stilling i straffeprosessen i løpet av høsten 2002.

Det er satt i gang et forprosjekt for å sammenligne straffenivået i de nordiske land for en del typer sentrale forbrytelser, slik som drap, voldtekt, vold, grovt ran og visse narkotikalovbrudd. Prosjektet har deltagere fra alle de nordiske land, og endelig rapport forventes ferdig innen utgangen av 2002.

En nordisk arbeidsgruppe avga høsten 2000 en rapport om barne- og ungdomskriminalitet. Det ble redegjort for rapporten på det nordiske justisministermøtet på Åland i august 2001. Etter arbeidsgruppens vurdering fungerte samarbeidet mellom de nordiske myndigheter på området godt, og gruppen så ikke behov for å ta initiativ til nye samarbeidsprosjekter på området. Det er imidlertid lagt vekt på fortsatt og økt informasjonsutveksling mellom landene om temaet.

Nordiske initiativ vedrørende alternative sanksjoner til straff vil bli vurdert når Sanksjonsutvalgets utredning foreligger. Særskilte initiativ om minoritetsvern vil bli vurdert når Holgesen-utvalgets utredning foreligger.

De nordiske justisministrene besluttet på justisministermøtet på Svalbard i juni 2002 at det skal nedsettes en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere lovgivningen mot terrorisme, herunder viktige rettssikkerhetsaspekter ved denne lovgivningen. På samme møte ble det også besluttet at de nordiske regler om utlevering skal revideres i lys av EUs rammebeslutning om den europeiske arrestordre.

Politisamarbeid generelt

Samarbeid mellom de nordiske lands politimyndigheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (bl.a. nordisk lov om utlevering). Sentralt i denne forbindelse står den nordiske politisamarbeidsavtalen av 1972. Det nordiske politisamarbeidet karakteriseres ved at lokal politimyndighet stort sett kan forholde seg direkte til lokal politimyndighet i et annet nordisk land uten å måtte gå via sentrale myndigheter. I tillegg til det konkrete samarbeidet fra sak til sak, består politisamarbeidet i Norden av en utstrakt møtevirksomhet for spesielle faggrupper og geografisk avgrensede grupper.

De nordiske rikspolitisjefer møtes en gang i året. Dette møtet er både av orienterende art og initierer en felles nordisk kamp mot kriminalitet. Det avholdes også en rekke møter på forskjellige nivå, bl.a. på kriminalteknisk nivå, på det utdanningsmessige området og på operativt/strategisk plan mellom de nordiske land.

På oppdrag fra det nordiske rikspolitisjefsmøtet har en nordisk arbeidsgruppe utarbeidet forslag til revidert nordisk politisamarbeidsavtale. Forslaget vil legges fram på neste nordiske rikspolitisjefsmøte.

Samarbeidet mellom de nordiske land skjer også gjennom det internasjonale politisamarbeidet, eksempelvis Europol, Interpol og Schengen.

Politi- og tollsamarbeid i Norden (PTN)

Samarbeidet, som nå er av generell kriminalpolitisk karakter, er av vesentlig betydning for det arbeidet som drives fra Norden for å begrense den internasjonale kriminaliteten inn i området. Samarbeidet er av dynamisk karakter, hvor det kreves justeringer etter utviklingen i det internasjonale kriminalitetsbildet. Derfor har de nordiske land nylig revidert utplassering av noen av sine politi- og tollsambandsmenn.

Samarbeid mellom de nordiske riksadvokater

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, metodespørsmål, innsats mot særskilte kriminalitetsformer osv.

I forbindelse med arbeidet mot den internasjonale kriminalitet i Østersjøregionen har forbedret rettslig samarbeid vært et prioritert område. Det har bl.a. resultert i at det fra 1997 har vært etablert et særskilt samarbeid mellom riksadvokatene i regionen med møter ca. en gang i året.

Forholdet til EU

Norges posisjon som ikke-medlem i EU gjør det påkrevet med bl.a. nære bilaterale forbindelser til EU-landene. Det er en viktig strategi for Norge først og fremst å samarbeide med de øvrige nordiske land som er medlemmer av EU for å kunne få anledning til å fremme våre interesser overfor EU og for å innhente ønsket informasjon om de pågående justispolitiske prosesser i unionen. Kontaktene med de andre nordiske land skjer som oftest uformelt utenfor de etablerte strukturer, og må sies å være generelt sett meget godt og av stor verdi for oss.

Miljøkriminalitet

I april 1999 besluttet riksadvokatene i Østersjølandene å nedsette en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal miljøkriminalitet i Østersjølandene. Gruppen avholdt møter i København i april 2000, 2001 og 2002. Gruppen har utarbeidet to rapporter om bekjempelse av forurensning fra skip i Østersjøområdet. I tillegg foregår det et uformelt samarbeid mellom påtalemyndighetene i de nordiske land. Det ble avholdt en konferanse om miljøkriminalitet i Malmö høsten 2000. Ny konferanse er planlagt i Helsinki høsten 2002.

Voldsoffererstatning

Justisdepartementet planlegger å arrangere en nordisk konferanse om voldsoffererstatning i november 2002. Formålet med konferansen er erfaringsutveksling for representanter for voldsoffererstatningsmyndighetene i de nordiske land. Forrige gang et tilsvarende seminar ble avholdt, var i Sverige i 1998.

Etterutdanning av nordiske dommere

Gjennom SEND (Samarbetsorganet för Efterutbilding av Nordens Domare) er det etablert et verdifullt, forpliktende samarbeid med finske, svenske og danske dommerkollegaer om etterutdanningsspørsmål. Årlig avholdes dommerseminarer for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer.

Samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske domstoladministrasjoner. Årlig avholdes det møte for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som budsjettspørsmål, IKT, dommerrekruttering osv.

Kriminalomsorgsamarbeid generelt

Det er etablert et samarbeid mellom etatsledelsen i de nordiske landene, som omfatter strategiske spørsmål og strategiutvikling for straffegjennomføring. I tillegg er det etablert faglig samarbeid på ulike fagområder innen kriminalomsorgen som sikkerhetsspørsmål, bygninger, etatsutdanning og videreutvikling av soningens innhold.

Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

Nordisk samarbeidsråd for kriminologi arbeider for felles forskning på det kriminalpolitiske området. Det arrangeres forskerseminarer, utdeles stipender til forskning, og kriminologiske og kriminalpolitiske nyheter distribueres i de nordiske landene.

Internasjonalt fengselssamarbeid

Kriminalomsorgens internasjonale fengselssamarbeid ble etablert etter initiativ fra Europarådet. Ni norske fengsler er med i en fadderordning med seks latviske fengsler (Nord-Balt Prison Project) og syv russiske fengsler (Twin Prison Project). Prosjektene finansieres i all hovedsak av Utenriksdepartementet.

Den langsiktige målsettingen ved prosjekter er å bidra til å skape et humant fengselsvesen i Russland og Latvia og å bedre samarbeidslandenes evne til å oppfylle internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner innen fagfeltet. Prosjektene har vært mangfoldige, men sysselsetting i fengslene, utdanning og rehabilitering og tiltak med sikte på å begrense utbredelsen av smittsomme sykdommer som tuberkulose og HIV/AIDS har vært sentrale satsingsområder.

Fengselsprosjektenes forankring i Norden

Prosjektenes geografiske fokus er således Nærområdene i øst. Midlene til samarbeidet med Latvia faller under regjeringens handlingsplan for søkerlandene til EU. Fengselssamarbeidet med Latvia forvaltes i tett samarbeid med de andre nordiske land. Finland, Danmark og Sverige har liknende samarbeidsavtaler med enkelte fengsler og utdanningsinstitusjoner i hele Baltikum. Under Europarådets ledelse møtes de nordiske prosjektansvarlige til et styremøte hvert år. Den såkalte styringsgruppen i Nord-Balt Prison Project utarbeider overordnede retningslinjer for arbeidet med fengselsetaten i Baltikum.

Fengselssamarbeidet med Russland skaper ulike berøringspunkter med nordiske og russiske samarbeidspartnere. Fem av fengslene ligger i Murmansk fylke. Disse faller således inn i det geografiske området som dekkes av Barentssamarbeidet, hvor vi nylig har etablert nærmere kontakt. Likeledes arbeides det tett med Østersjørådet og dets aksjonsgruppe for smittevern som administreres av Helsedepartementet. I samarbeid har vi således lykkes i å utforme konkrete tiltak, bl.a. en tuberkuloseavdeling ved et av fadderfengslene i Murmansk.

Framtidsperspektiv

Fengselssamarbeidet med Latvia og Russland har fra norsk side i hovedsak vært et materielt bistandsprosjekt. Det er nå et ønske om i større grad å vektlegge faglig utvikling og samarbeid. Som et ledd i en slik omlegging av samarbeidet vil det være naturlig å styrke det bilaterale og multilaterale samarbeidet med de nordiske land. I forhold til Latvia vil det være særlig behov for å koordinere og samarbeide innenfor EUs nordlige dimensjon, da Latvia er et av søkerlandene med ønske om inntredelse f.o.m. 2004.

Når det gjelder Russland, ønsker vi å styrke det nordiske nettverket, eventuelt etablere en kunnskapsdatabase om fengselsvesenet i Russland. Vi ser nytten av og vil i økende grad benytte oss av organisasjoner hvor de nordiske land og Russland møtes til stadighet, slik som Barentssamarbeidet og Østersjørådet.

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet - NORDRED - bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Malmö 9. - 11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april 2001. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen.

Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.

Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjøredningsavtale med Sverige i løpet av inneværende år.

Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssentralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har årlige faste møter med nord-europeiske land for å bedre kommunikasjonen til sjøs over det internasjonale satellittsystemet Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS).

Samarbeid om sivil beredskap

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske landene om samfunnssikkerhetsarbeid. Årlig avholdes informasjonsmøter mellom nordiske fagdirektorater, mellom generaldirektørene, på mellomledernivå og på departementsnivå. Det har blitt avholdt tilnærmelsesvis årlige konferanser mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland innen temaet risiko- og sårbarhetsarbeid. Formålet er å øke kompetansen på dette området gjennom å utveksle kunnskap og erfaringer knyttet til risikoanalyser og risikohåndtering.

Direktoratet for sivilt beredskap har en aktiv dialog med ulike svenske myndigheter knyttet til utveksling av kunnskap og erfaringer innen temaene informasjonsberedskap, geografiske informasjonssystemer (GIS), og ivaretakelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS). Direktoratet har deltatt på årlige BIS-konferanser som arrangeres av Överstyrelsen för Civil Beredskap (ÖCB) i Sverige. Svenske myndigheter er på tilsvarende måte invitert til erfaringsseminar som arrangeres for Fylkesmennene. Direktoratet for sivilt beredskap og ÖCB har videre en avtale om utveksling av tjenestemenn. Hensikten er å høste erfaringer og kunnskap knyttet til de ulike organisasjoners arbeidsområder. I forbindelse med omorganisering av de sivile beredskapsstrukturene både i Norge og Sverige, vil denne avtalen bli reforhandlet.

Direktoratet for sivilt beredskap tar sikte på å videreutvikle det nordiske samarbeidet for informasjonsutveksling og kunnskapsutvikling innen risiko, sårbarhet og beredskap. Dette vil blant annet omfatte forebyggende beredskap i lokalsamfunnet, sårbarhet innen kritisk infrastruktur, informasjonsberedskap og krisekommunikasjon.

For å støtte opp om FNs rolle i humanitære hjelpeoperasjoner har OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) avtaler med alle de nordiske landene om deltakelse i UNDAC-systemet (United Nations Disaster Assessment and Coordination). UNDAC er et beredskapssystem for katastrofeeksperter som skal kunne rykke ut på kort varsel for å styrke FNs krisehåndteringskapasitet i de land som rammes av en katastrofe. Ekspertene fastslår behovet for internasjonal hjelp og koordinerer hjelpearbeidet i en startfase. Norge, Sverige, Danmark og Finland samarbeider videre sammen med Storbritannia og Nederland innen nettverket International Humanitarian Partnership (IHP) om ressurser som gis til FN og praktisk nødhjelpsarbeid. I dette nettverket arrangeres det fellesøvelser for internasjonale innsatsstyrker, og Direktoratet for sivilt beredskap deltar i planlegging og gjennomføring av øvelsen Triplex 2002.

Alle de nordiske landene deltar i EUs handlingsprogram for sivil beredskap. Formålet med handlingsprogrammet er å støtte opp om og utfylle virksomheten til lokale, regionale og sentrale styresmakter innen det sivile beredskapsområdet. Fra norsk side er det innledet samarbeid med de andre nordiske landenes myndigheter ut fra konkrete prosjekter. Et eksempel er norsk deltakelse i et finsk ledet prosjekt om forebygging av kriser. Som en videreføring av handlingsprogrammet har EU opprettet en felles samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Mekanismen gjør EU mer operativ og legger til rette for mobilisering av intervensjonsteam, eksperter og andre ressurser til et kriseområde i eller utenfor EU. Norge søker å delta i mekanismen innen rammen av EØS-avtalen. Sverige har nylig tatt initiativ til et nordisk møte om EUs samordningsmekanisme. Dette vil bli fulgt opp fra norsk side.

Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av Partnerskap for Fred (PfP). Her er Sverige ett av de mest aktive partnerlandene. Fra norsk side er det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i NATO. De viktigste samarbeidsområdene er:

• Sivil støtte til artikkel 5-situasjoner.

• Sivil støtte til militære krisehåndteringssituasjoner utenom artikkel 5.

• Støtte fra EAPC-land (The Euro-Atlantic Partnership Council) til nasjonale myndigheter ved sivile kriser.

• Håndtering av konsekvensene av bruk av masseødeleggelsesvåpen.

• Samarbeid med partnerskapsland. Det har vært en nordisk ansvarsfordeling og samordning i samarbeidet med særlig de baltiske land når det gjelder sivilt beredskap.

Framveksten av nye strukturer i EU overlapper så langt strukturene som allerede er etablert i FN-systemet og til dels også i NATO. FN har gode rutiner gjennom UNDAC-systemet. NATO har på sin side etablert et krisehåndteringssenter for formidling av internasjonal bistand gjennom EADRCC (Euro-Atlantic Disaster Response Coordination Center). Samordningsmekanismen for krisehåndtering i EU vil ha tilsvarende funksjoner innen internasjonal krisehåndtering. En klar ansvarsfordeling mellom disse organisasjonene er ennå ikke avklart.

6.19 Informasjonsteknologi

Generelt sett ligger de nordiske landene langt fremme når det gjelder så vel bruk som produksjon av varer og tjenester innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Fremsynt teknologiutvikling, tidlig markedsliberalisering og en knivskarp konkurranse mellom dynamiske selskap har bidratt til en positiv utvikling i Norge og i Norden.

Eksempelvis utmerker de nordiske landene seg når det gjelder tilgang til Internett. I desember 2001 hadde hele 70 pst. av husholdningene på Island tilgang til Internett. Tilsvarende tall for husholdningene i Sverige var 61 pst., Danmark 59 pst., Norge 58 pst. og Finland 50 pst. Gjennomsnittet for EU var 38 pst.

De nordiske land ser ut til å ha samme tempo i IT-utviklingen og møter dermed også felles problemstillinger. Særlig utmerker de nordiske land seg når det gjelder tilgang til og bruk av mobiltelefon. Mobiltelefonen har derimot ikke etablert seg som en attraktiv plattform for tilgang til Internett og mobile tjenester i de nordiske landene. Her har andre europeiske land kommet lenger, eksempelvis Tyskland, Irland, Storbritannia og Østerrike.

Når det gjelder bruk av ulike elektroniske tjenester er det enkelte nasjonale variasjoner. Undersøkelser utført av EU-kommisjonen 1 viser for eksempel at Island og Danmark er ledende i Europa når det gjelder bruk av e-post. Videre er danskene, sammen med nordmenn og finner, ledende når det gjelder å ta i bruk banktjenester over Internett. Nordmenn er lengst fremme når det gjelder bruk av offentlige elektroniske tjenester. Mange Internettbrukere handler også varer eller tjenester over Internett. Størst andel i Norden har Sverige med 44 pst. Det er imidlertid en rekke europeiske land der utviklingen av elektronisk handel går raskere enn i de nordiske land.

Målsettingen med det nordiske samarbeidet på området er å videreutvikle de muligheter som ligger i den sterke utbredelsen og bruk av informasjonsteknologi som er i regionen. Videreutvikling av offentlige elektroniske tjenester og næringsutvikling bl.a. gjennom satsing på elektronisk handel og nettverksbygging mellom små- og mellomstore bedrifter er aktuelle virkemidler. Videre er det en målsetting å ivareta nye utfordringer som kommer fram, bl.a. å unngå digitale skillelinjer ved å gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke demokratiet, nordisk språk og kultur. Sammenligning med andre land gjennom felles nordiske statistiske analyser er et viktig verktøy i arbeidet.

Samarbeidsministrene besluttet primo 1998 å opprette et Nordisk Ministerråd for informasjonsteknologi (MR-IT) for å ivareta disse oppgavene. Det første ministermøtet ble avholdt høsten 2001 i Helsinki. Temaet på dette møtet var offentlig digital forvaltning.

Primo 2002 ble embedsmannskomitéen for informasjonsteknologi (EK-IT) oppnevnt. Gruppen har utarbeidet en strategi og handlingsplan for arbeidet i perioden 2002-2004. De viktigste temaene er den digitale todeling, digital forvaltning, bredbånd og digitalt innhold og IT-sikkerhet og tillit. Indikatorer for referansetesting av kunnskapssamfunnet er ført opp som eget satsingsområde i planen. Mobile løsninger vurderes innenfor hvert tema.

I løpet av planperioden er det planlagt iverksatt prosjekter knyttet til de ulike satsingsområder. Dette vil skje i samarbeid med andre berørte fagområder. Neste ministermøte er planlagt avholdt i Oslo høsten 2002 og skal ha bredbånd som tema.

6.20 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)

Det nordiske samarbeidet på asyl- og migrasjonsområdet finner i stor grad sted innenfor rammene av NSHF. Gruppen drøfter aktuelle flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål, og har som mål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet roterer mellom landene. Sverige hadde formannskapet i 2001, Danmark i 2002. Norge vil overta formannskapet i 2003.

Under det svenske formannskapet i 2001 ble det avholdt tre ordinære møter. NSHF har i tillegg nedsatt arbeidsgrupper for mer inngående drøfting av enkelte temaer. Arbeidsgruppene omfatter områder som EU/Schengen, Baltikum, gjenbosetting, tilbakevending og arbeidsinnvandring.

Nordisk arbeidsgruppe om EØS-rett

Det nordiske samarbeidet finner også sted innenfor en nordisk arbeidsgruppe om EØS-rett på utlendingsområdet. Arbeidsgruppen drøfter praktiske EØS-relaterte spørsmål og regelutvikling. Gruppen møtes en gang årlig.

Nordisk arbeidsgruppe om statsborgerrett

Det har fra gammelt av vært et nært samarbeid om de nordiske lands statsborgerlovgivning, som i stor grad begunstiger nordiske borgere. Dette samarbeidet har vært av særlig betydning de senere årene da det i de nordiske land har pågått et stort arbeid med fornyelse av statsborgerlovgivningen. I Norge arbeides det nå med ny norsk lov om statsborgerskap, og forumet er således av stor betydning. Gruppen drøfter også forholdet til ny europeisk konvensjon om statsborgerskap av 1997 som de nordiske land har signert, og noen ratifisert. Gruppen møtes en gang årlig, og samarbeidet vil bli tillagt vekt i de kommende år.

Nordisk utlendingsutvalg

Dette er et utvalg som har som mandat å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land, og for øvrig drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. De nordiske land gikk inn i det praktiske Schengen-samarbeidet 25. mars 2001, og det er stort behov for et forum hvor man kan drøfte praktiske, Schengen-relaterte spørsmål og samordne nordiske synspunkter. Også spørsmål knyttet til anvendelsen av Dublin-konvensjonen om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl, drøftes i dette forum. Arbeidet i utvalget vil bli tillagt vekt de kommende år.

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammensatt med representanter fra de berørte departement i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Formannskapet er toårig og ambulerende. Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, herunder informasjon om lovgivende og administrative tiltak, samt statistikk på utlendingsområdet. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativer til integrasjon av innvandrere og flyktninger i samfunnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embetsmannskomitéens møter innenfor utvalgets faglige arbeidsområde, herunder årsrapporter, virksomhetsplaner og øvrig materiale til bruk for EK-As arbeid. Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler innen aktuelle politiske områder. Prosjektene forankres i de ulike land avhengig av tilgjengelig kompetanse, og blir fulgt opp underveis og vurdert før trykking i TemaNords rapportserie. Migrasjonsutvalget skal også bidra til formidling av forskningsresultater og informasjon om migrasjonen i nordisk sammenheng. Den løpende koordineringen under EK-As fellesnordiske aktiviteter er også en oppgave for Migrasjonsutvalget.

Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirksomhet har vært i tråd med hva som ble skissert i St meld 30 (1999-2000) om nordisk samarbeid. En rapport med «Framgångsrika exempel i det nordiska integrationsarbetet» ble ferdigstilt i 1999. Det er besluttet at virksomheten fremover skal dreies mer over på formidling i form av konferanser. Det vil fortsatt bli igangsatt prosjekter, om enn i mindre omfang enn tidligere. I 2001 ble det arrangert en nordisk konferanse i Finland om innvandrere på arbeidsmarkedet for arbeidslivets parter. Høsten 2002 planlegges det en konferanse i Sverige om kulturelt og etnisk mangfold i Norden, en konferanse i Norge om innvandrerkvinners tilpassing til arbeidsmarkedet og en konferanse i Danmark om unge med annen etnisk bakgrunn i utdanningssystemet.

Samordnet nordisk innsats på rasismeområdet

Nordisk Råd har i flere sesjoner satt arbeidet mot rasisme og diskriminering på dagsorden. I januar 2001 ga Nordisk Råd rekommandasjon til Nordisk Ministerråd om: «at komme med en årlig redegørelse for tiltag, der er gjort i de nordiske lande mod racisme, fremmedfjentlighed og diskriminering».

Norge har sendt inn bidrag til en rapport om nordiske tiltak mot rasisme og diskriminering.

På bakgrunn av anbefalinger fra Nordisk Råd i september 2001 har Nordisk Ministerråd avsatt øremerkede midler til bekjempelse av rasisme og diskriminering på budsjettet for 2002. Kulturministrene har også avsatt en egen pott på kulturbudsjettet til prosjekter rettet mot det «Det multikulturelle samfunn».

6.21 Det utenrikspolitiske samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross av ulik forankring i forhold til EU og NATO fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette interessefellesskap, sammen med vårt felles kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til felles initiativ og tiltak.

Imidlertid har samarbeidet i de internasjonale organisasjonene endret karakter etter at Danmark, Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Tidligere var det nordiske samarbeidet tettere og mer formelt. Dette manifesterte seg bl.a. i et betydelig antall felles nordiske innlegg, kommunikéer og presseuttalelser. Enkelte slike innlegg og uttalelser holdes fortsatt, men det er likevel en utfordring å opprettholde den nordiske profilen i samarbeidet samtidig som de nordiske EU-land må avstemme sin politikk med de øvrige EU-land. Fra norsk side er man derfor opptatt av å bidra aktivt til et fortsatt nært og fortrolig samarbeid om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål.

Det utenrikspolitiske samarbeidet er i de siste årene utvidet til å omfatte også nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 8-samarbeidet samt 8 + 1 møter hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske ministre, inviteres ytterligere en gjest. Det har siden 1998 også blitt avholdt halvårlige nordiske statssekretærmøter og jevnlige nordiske og nordisk-baltiske polsjefmøter i tillegg til de tradisjonelle nordiske utenriksministermøtene.

Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet har særlig stor betydning på områder hvor de nordiske land innehar viktige innflytelsesrike posisjoner. Samarbeidet har i 2002 bl.a. omfattet det norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd for perioden 2001-2002, inkludert presidentvervet i mars 2002, Danmarks EU-formannskap i annet halvår 2002, Sveriges formannskap i Barentsrådet fra mars 2001 til mars 2003 og Finlands formannskap i Arktisk Råd fra oktober 2000 til oktober 2002 og i Østersjørådet fra juni 2002 til juni 2003.

Norge har under sitt formannskap i 2002 lagt spesiell vekt på nordisk samarbeid og samråd om spørsmål som gjelder utviklingen innenfor EU, EØS og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med våre Nærområder og i de regionale samarbeidsfora, og samarbeidet om de konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver som de nordiske land er involvert i.

Det nordiske samarbeidet er et viktig instrument i regjeringens europapolitikk. Samarbeidet gir anledning til å gjøre norske synspunkter kjent i saker på den europeiske dagsorden og der Norge har viktige interesser. Det er en stor grad av enighet mellom de nordiske landene i en rekke sentrale EU-spørsmål. Disse spørsmål har ikke bare betydning for de tre medlemslandene, men også for Norge og Island som EØS-medlemmer. De finske, svenske og danske formannskapene i EU har også gitt muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU. Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske holdninger og vurderinger i viktige spørsmål har fått en ikke ubetydelig innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a på områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling.

De nordiske land har også et nært samarbeid når det gjelder støtte til de baltiske lands integrasjonsprosess i EU, særlig gjennom Ministerrådets nærområdeprogram (se kapittel 4.1). Landene er enige om betydningen av styrket satsing og behovet for økt samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i forhold til de nordiske nærområdene.

Selv om det tidligere tette og formelle nordiske samarbeidet i FN er falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU-medlemskap, er det like fullt løpende kontakt og utveksling av synspunkter og informasjon. Ved FN-delegasjonene i New York møtes bl.a. de nordiske ambassadørene ukentlig. I tillegg har det i forbindelse med det norske medlemskapet i Sikkerhetsrådet vært avholdt jevnlige og hyppige møter med de andre nordiske delegasjoner der man har drøftet aktuelle saker i Rådet. For Norge er det viktig å få informasjon om EUs arbeid på aktuelle områder, samtidig som vi fra norsk side kan bidra med informasjon fra kontakter med likesinnede land som ikke er medlemmer av EU. Dette gjelder bl.a. informasjon fra samarbeidet i JUSCANNZ (en forkortelse for landene som deltar, dvs Japan, USA, Canada, Australia, Norge, New Zealand og Sveits).

De nordiske land samarbeider også nært i kandidaturspørsmål. Det er bl.a. etablert en intern nordisk rotasjonsordning for kandidatur til FNs Sikkerhetsråd. Norge fikk god og aktiv støtte fra de øvrige nordiske land for plassen i FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-2002. Innenfor gruppen av vestlige land (WEOG) har det over tid vært en forståelse for at de nordiske land i en del valgsammenhenger i realiteten utgjør en egen «undergruppe». Dette gjelder særlig på det økonomiske og sosiale området, hvor de nordiske land samlet er blant de aller største bidragsytere. Men også når det gjelder kampen for demokrati og menneskerettigheter er det tradisjon for at de nordiske land står sammen. MR-spørsmål er blitt et viktig tema for drøftelser og samordning på nordisk nivå.

OSSE er den internasjonale organisasjon hvor EU-landene har etablert det tetteste utenrikspolitiske samarbeidet. Felles nordiske innspill er her i praksis blitt en umulighet etter at Finland og Sverige ble EU-medlemmer. Imidlertid fortsetter det ukentlige nordiske samråd mellom OSSE-delegasjonene, og de halvårlige nordiske og årlige nordisk-baltiske OSSE-konsultasjonene på hovedstadsnivå.

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon i det nordiske samarbeidet. Landenes ulike sikkerhetspolitiske orientering er ikke til hinder for jevnlige konsultasjoner, et nært praktisk samarbeid og felles innsats. (Se kapittel 6.23 Forsvar)

De nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring begrenser det formelle samarbeidet. Samtidig er det uformelle samarbeidet verdifullt. Gjennom åpne informasjonskanaler på politisk såvel som embetsnivå, har de nordiske land en gjensidig interesse i et nært samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Det samarbeides også tett på arbeidsnivå.

De nordiske land har etablert et godt uformelt samarbeide om sivil krisehåndtering. (Se også kapittel 3 og 6.23 Forsvar.)

Norge har under sitt formannskap satt fokus på det nordiske samarbeidet om konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver. Som medlem av FNs Sikkerhetsråd har man fra norsk side lagt vekt på et praktisk nordisk samarbeid for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Fra norsk side arbeider man for et utvidet nordisk samarbeid på området avvæpning, demobilisering og reintegrering av tidligere stridende.

Norge har videre tatt initiativ til å utvikle en kursrekke som vil gi grunnlag for en nasjonal gruppe instruktører, og på sikt en innsatsgruppe, som kan tilbys blant annet FN. Kursrekken blir tilbudt nordisk og internasjonalt personell.

De nordiske land og Tyskland har siden høsten 2000 hatt et uformelt samarbeid om sivil krisehåndtering, et samarbeid som senere er utvidet til å gjelde også Polen og de baltiske land. Innenfor denne rammen drøftes samarbeid om sivilt politi i internasjonale fredsoperasjoner og sivile innsatsstyrker i fredsoperasjoner. Det har ikke vært ønske om å etablere en samnordisk innsatsstyrke for hurtig utplassering, men muligheten for ytterligere konkret, uformelt, nordisk samarbeid vurderes fortløpende.

For øvrig er de nordiske land enige om å arbeide videre med det norske forslaget om en nordisk ressursbank for konfliktforebyggende virksomhet, men arbeidet vil skje uformelt.

Det nordiske militære samarbeidet på Balkan har vist at Norden samlet effektivt kan bidra til krisehåndtering. Regjeringens mål er at de praktiske erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (ESDP). Regjeringen arbeider også aktivt for å trekke Sverige og Finland så tett som mulig inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og krisehåndtering, de såkalte ikke-Artikkel 5 operasjonene. Dette omfatter jevnlige konsultasjoner om NATO-ledede fredsoperasjoner der disse landene deltar.

Norge tok i 2002 på seg ledelsen av observatøroppgaver i forbindelse med fredsprosesser i Sri Lanka og Sudan. På bakgrunn av felles erfaring og tilnærming er det lagt stor vekt på å få med de nordiske landene. Overvåkningen av våpenhvilen i Sri Lanka er utelukkende et nordisk prosjekt, med deltakelse fra alle de fem nordiske landene. Observatører fra Sverige og Danmark deltar også i den norsk-ledede overvåkningen av våpenhvilen i Sudan, sammen med observatører fra enkelte europeiske og nordamerikanske land.

De nordiske land deltar aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme. De har bidratt til de militære operasjonene i Afghanistan, og vært med på å legge grunnlaget for sikkerhet og utvikling for befolkningen i landet. Med sitt sterke engasjement for bekjempelse av fattigdom og fremme av demokrati og menneskerettigheter, vil de nordiske land levere et viktig bidrag til den langsiktige forebyggingen av terrorisme.

Nordisk samråd i EAPC (Det euro-atlantiske partnerskapsråd) intensiveres, og det militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP) gir også god mulighet til å videreutvikle det regionale samarbeidet om fredsbevaring i Norden.

6.22 Utenrikshandel

De nordiske utenrikshandelsministre møtes jevnlig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. Erfaringene fra de siste syv årene, med tre av de nordiske landene innenfor EU og to utenfor, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Likeledes har samarbeidet med Nordens nærområder på det økonomiske og handelspolitiske området blitt viktigere.

De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene er styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene og representasjonene i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene og mellom EU-delegasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om aktuelle EU/EØS-spørsmål. Et tidlig varslingssystem er etablert, slik at vi i den nordiske krets på et tidlig stadium kan identifisere og drøfte EU/EØS-saker med sikte på å identifisere felles interesser mellom de nordiske land. Fra norsk side legger vi stor vekt på at dette samarbeidet gir anledning til å gjøre norske synspunkter kjent i saker på den europeiske dagsorden og der Norge har viktige interesser. Dette er blant annet et av de prioriterte satsningsområdene i Regjeringens europapolitiske plattform, som ble vedtatt 21. februar 2002.

På bakgrunn av EUs handlingsplan for det indre marked ble det høsten 1997 opprettet en nordisk samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. Hensikten med samrådsgruppen er å utveksle informasjon om aktuelle saker knyttet til utviklingen av det indre marked, og om mulig koordinere nasjonale posisjoner. Gruppen arbeider videre med å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder fjerne gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land.

Den nordiske samrådsgruppen har bl.a. arbeidet for forenklet markedskontroll, gjensidig godkjenning av testresultater og gjensidig godkjenning av ulike krav knyttet til maskintjenester, og for byggevarer i tråd med beslutningen fra det nordiske utenrikshandelsministermøtet i Reykjavik i november 2000. Gjensidige regler for inspeksjon av maskiner skal etter planen tre i kraft pr. 1. januar 2003. Videre arbeides det med sikte på felles regler for gjensidig godkjenning av førerbevis. Andre samarbeidsprosjekter vurderes fortløpende. Samrådsgruppen rapporterer til utenrikshandelsministrene.

Det tidligere formelle samarbeidet mellom nordiske land om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU-medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. De nordiske land har imidlertid uformell kontakt om WTO-spørsmål via møter på hovedstadsnivå og mellom de nordiske delegasjonene i Genève.

Den uformelle nordiske kontakten bidrar til at Norge holder seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen.

Norge og de andre nordiske land er tilfreds med at det på WTOs ministerkonferanse i Doha i november 2001 ble lansert en ny bred forhandlingsrunde i WTO. Den nye forhandlingsrunden har fått en klar utviklingsprofil, noe både de nordiske EU-medlemmene og Norge har vært opptatt av. De nordiske land har også sammenfallende syn på behovet for ivaretakelse av miljøhensyn i WTOs regelverk og har etablert en egen arbeidsgruppe som drøfter problemstillinger knyttet til handel og miljø. Videre er de nordiske land opptatt av å få etablert globale regler for investeringer og konkurranse og vil arbeide videre for at man i WTO skal enes om hvordan forhandlinger om disse tema skal føres etter WTOs neste ministerkonferanse i Mexico i 2003.

6.23 Forsvar

Generelt

Norge har i 2002 formannskapet i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid har de seneste år vært preget av stor dynamikk, og de halvårige nordiske forsvarsministermøtene har utviklet seg til et viktig forum for drøftelse og videreutvikling av den nordiske agenda. For Norge har den nordiske dimensjon av forsvars- og sikkerhetspolitikken fått økende betydning, og det er nå enighet om å styrke flere aspekter av dette samarbeidet. Dette gjelder bl.a. samarbeidet innenfor rammen av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS), samarbeidet om forsvarsmateriell (NORDAC), og ikke minst også dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP). Samtidig gis Finland og Sverige økte muligheter for samarbeid med NATO. I tillegg til det multilaterale samarbeidet, er det utarbeidet bilaterale samarbeidsplaner med Finland og Sverige.

NORDCAPS

Fredsbevarende operasjoner har i vesentlig grad utgjort kjernen i det nordiske samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Et slikt samarbeid har i regi av den Nordiske samarbeidsgruppen om militære FN-spørsmål (NORSAMFN) foregått siden slutten av 50-tallet, men ble betydelig styrket ved etableringen av NORDCAPS. NORDCAPS ble etablert 1. juli 1998, og har til hensikt å styrke de nordiske lands kapasitet til å operere sammen i internasjonale militære operasjoner i regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt EU, fra juli 2003.

Norge har i 2002 formannskapsvervet for NORDCAPS' styringsgruppe. Målsetningen er at styrker generert fra NORDCAPS innen 1. juli 2003 skal kunne delta i enkle fredsstøttende operasjoner med en nordisk styrke opp til brigadestørrelse. Fra 2006 skal styrken kunne benyttes i fredsoperasjoner som ligger innenfor hele spekteret av såkalte «Petersbergs Task», det vil si mer dynamiske fredsopprettende operasjoner.

På det nordiske forsvarsministermøtet i Ålesund i april 2002 ble NORDCAPS samarbeidet ytterligere styrket ved at ministrene undertegnet både et intensjonsbrev som slo fast de felles nordiske politiske ambisjonene for samarbeidet, samt en rammeavtale som regulerer de praktiske forholdene. På samme møte ble også et intensjonsbrev for samarbeid i NORDCAPS mellom Storbritannia og de nordiske landene inngått. Intensjonsbrevet markerer en politisk vilje til gjensidig samarbeid omkring fredsstøttende operasjoner.

Balkan

Det nordiske militære samarbeidet på Balkan har de siste årene hovedsakelig vært konsentrert om operasjonen i Kosovo. Særlig ga samarbeidet mellom Norge og Danmark om ledelsen av KFOR 5 i perioden 1. oktober 2001 - 1. mars 2002 verdifulle erfaringer, og demonstrerte både vilje og evne til å bidra til europeisk krisehåndtering. På etterretningsområdet har også det nordiske samarbeid vært svært vellykket, med blant annet samlokalisering av de nordiske lands etterretningsvirksomhet, og utarbeidelse av felles etterretningsrapporter.

SHIRBRIG

De nordiske land har deltatt aktivt i det multinasjonale samarbeid om opprettelse og videreutvikling av den internasjonale brigade, SHIRBRIG (Multinational Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations) til disposisjon for FN ved gjennomføring av Kapittel 6-oppdrag under FN-charteret. Brigaden, som raskt kan deployeres, ble for første gang benyttet i Etiopia/Eritrea høsten 2000. Norge overtok formannskapet av SHIRBRIG fra sommeren 2001 og har i løpet av formannskapsperioden arbeidet aktivt for å styrke og videreutvikle SHIRBRIG-konseptet.

Erfaringsutvekslinger, øving og utdanning

De nordiske land står overfor en rekke felles utfordringer i forbindelse med omstillingen i de respektive lands forsvarsstrukturer. Problemstillinger relatert til verneplikt er likeledes et viktig samarbeidsområde.

De nordiske land har gjennom felles deltakelse i fredsoperasjoner på Balkan opparbeidet seg meget nyttig erfaring om samarbeid i internasjonale operasjoner.

Videre gjennomføres årlige felles nordiske øvelser (Nordic Peace) innenfor rammen av «In the Spirit of PfP». Hovedhensikten er å øve interaksjonen mellom sivile og militære enheter i en fredsbevarende FN-operasjon på såkalt «bataljon pluss»-nivå. Sverige er arrangør av Nordic Peace 2002. Øvelsen vil i 2003 bli avholdt i Finland.

Materiellsamarbeid

Nordisk samarbeid på forsvarsmateriellområdet (NORDAC) reguleres av en rammeavtale fra 1994, som ble revidert i 2000. Avtalens intensjon er i hovedsak samordning av militære anskaffelser, informasjonsutveksling og samarbeid om vedlikehold og logistikk.

Det siste store fellesnordiske materiellprosjektet var prosjektering og forhandlinger omkring innkjøp av nytt enhetshelikopter. Finland, Norge og Sverige besluttet å kjøpe NH 90, mens Danmark valgte EH 101. På tross av ulike valg av helikopter beskrives prosjektet som vellykket, da alle deltakerne i prosjektet hevder å ha fått gevinster av fellesforhandlingene.

Miljøsamarbeid

I september 1997 ble de nordiske forsvarsministrene enige om å innlede et samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern med land i de nordiske nærområder. For Norge er det særlig viktig å komme i inngrep med de baltiske stater på miljøområdet. Det arbeides med prosjekter om utvikling av felles modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstjenestene i de nordiske land et fast miljøvernsamarbeid om blant annet bekjempelse av støy fra skytebaner og flyplasser, samt forebygging og opprydding ved forurensning av vann og jord.

Nordisk sikkerhetspolitisk forskningsprogram

De nordiske land har etablert et sikkerhetspolitisk forskningsprogram som består av seks definerte prosjekter. Nordisk Ministerråd bevilget høsten 2000 for budsjettperioden 2001-2003 støtte til prosjektet med 1.533.000 danske kroner, under forutsetning av at de enkelte nordiske land til sammen vil bidra med tilsvarende beløp. Forskningsprogrammet vil ledes og koordineres av den svenske Försvarshögskolan. Fra norsk side er det særlig Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som spiller en sentral rolle i forskningsprogrammet.

6.24 Utviklingssamarbeid

På bakgrunn av de nordiske lands i det vesentlige sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og felles interesser i bistandsvirksomheten, finner det sted omfattende både formelt og uformelt samarbeid på dette området. De utviklingsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt om utviklingspolitiske spørsmål og kommer hvert år sammen til et felles møte. Det årlige nordiske utviklingsministermøtet ble i år avholdt i Finland. Sentralt på møtet stod felles nordisk strategi i forhold til det kommende toppmøtet i Johannesburg i august 2002. Andre viktige temaer på møtet var reform av de multilaterale utviklingsbankene og nordisk samarbeid i Bretton Woods-institusjonene, støtte til UNHCR, Sveriges erfaringer med EU-formannskapet, HIV/AIDS og det globale helsefondet, demokrati i internasjonale relasjoner og organisasjoner samt forberedelse til FNs barnetoppmøte.

I tillegg til ministermøtene finner det sted regelmessige konsultasjoner mellom de nordiske land på statssekretær- og embetsnivå, og mellom landenes utviklingsdirektorater. NORADs direktør møter sine nordiske kolleger for konsultasjoner to ganger i året. I tillegg finner det sted en kontinuerlig dialog mellom de nordiske lands ambassader.

I juni 2001 inngikk Sverige og Norge en samarbeidsavtale om planlegging og forvaltning av bistand til Malawi. Den norske ambassaden i Lilongwe forvalter svensk bistand innenfor sektorene godt styresett, helse og HIV/AIDS som også er de sentrale områdene for Norges utviklingssamarbeid med landet. Sverige og Norge skyter hver inn 50 prosent av dette programmet, som i 2001 var på NOK 31 mill. I 2002 er det planlagt brukt til sammen NOK 90 mill. på fellesprogrammet.

Formålet med samarbeidet er å bidra til giversamordning og forenkle administrasjon først og fremst for mottakere, men også for givere. Det er første gangen det er inngått en så omfattende avtale om samarbeid mellom to giverland. Det tas sikte på å etablere samarbeidsordninger av denne typen i flere land i de nærmeste årene, i tråd med politiske føringer om økt og bedret giversamarbeid.

Nordisk Utviklingsfond

Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på 0,75% pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Den største del av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).

De nordiske utviklingsmyndigheter avsluttet i 2000 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvidelse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlingene ble lagt fram i en stortingsproposisjon St.prp. nr. 83 (1999-2000). De nordiske utviklingsmyndighetene har i sluttrapporten fra forhandlingene slått fast at NDF fortsatt skal legge en fattigdomsrettet utlånsstrategi til grunn som det overordnede mål for virksomheten. I tillegg bør NDF bidra til:

• Å fremme hensyntagen til miljø og en bærekraftig utvikling.

• Å fremme likestilling mellom menn og kvinner.

• Å fremme en utviklingspolitikk som involverer det sivile samfunn i samarbeidslandene og som tar hensyn til menneskerettighetene.

• Å forebygge korrupsjon og fremme godt styresett på sine virksomhetsområder.

Utvidelsen av NDFs grunnkapital ble fastsatt til EURO 330 mill. Kapitalutvidelsen dekker NDFs utlån for perioden 2001-2005. Norges andel av påfyllingen utgjør 22,5%.

Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral bistand.

Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer, både gjennom formelle og uformelle kontakter. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond UNPFA, FNs miljøprogram UNEP, Verdens matvareprogram WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det har vært samordnet nært under styremøtene. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon WHO, Den internasjonale arbeidsorganisasjon ILO og FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO.

Samarbeidet med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I det internasjonale fond for jordbruksutvikling IFAD har man startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Det var nær nordisk kontakt i forhandlingene om påfylling til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA 13-forhandlingene) som ble sluttført våren 2002. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten har lenge vært langsiktige prioriteringer for de nordiske land.

De nordiske land har engasjert seg sterkt i utformingen og iverksettelsen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafondets (IMF) gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene, den såkalte HIPC-ordningen. Etter vedvarende politisk press fra de nordiske landene ble det i juni 2000 besluttet at det skulle iverksettes periodiske drøftelser av finansieringsbehovet i HIPC Trust Fund. Dette skal skje i tilknytning til, men separat i forhold til påfyllingsforhandlingene i IDA. Slike drøftelser har vært avholdt i.f.m. IDA 13-forhandlingene i 2001. Fra nordisk side arbeider man aktivt for å få på plass et formelt forhandlingsopplegg for å sørge for at denne prosessen videreføres med jevnlige møter gjennom HIPC-ordningens levetid.

Hittil 26 land drar nå nytte av gjeldslette etter å ha nådd «Decision Point» under HIPC-ordningen og ha utarbeidet helhetlige utviklingsstrategier (Poverty Reduction Strategy Papers - PRSPs). I tråd med nordiske synspunkter er nå fokus dreid fra hurtighet til kvalitet, med siktemål PRSP som best mulig grunnlag for langsiktig, fattigdomsbekjempende politikk. Det er bred enighet vedrørende de nordiske lands holdning om at PRSP må danne grunnlaget for samtlige giveres engasjement i de aktuelle land. PRSP innebærer et styrket fokus på fattigdom i Verdensbanken og IMF. Spørsmålet om hvordan man skal bistå land som ikke når en håndterbar gjeldssituasjon etter å ha fått HIPC-behandling, er en stor utfordring som man fra norsk side vil ta opp også i nordisk sammenheng.

I september 2000 ble den syvende påfyllingen av Det asiatiske utviklingsfondet (Asiafondet) avsluttet, med samlet påfylling av nye konsesjonelle utlånsmidler på USD 5,6 milliarder. De nordiske land hadde tett koordinering i hele forhandlingsprosessen. Asiafondet har utviklet seg i positiv retning i forhold til nordisk utviklingspolitikk, med fattigdomsbekjempelse, vern av miljø og økonomiske reformer som sentrale målsetninger. Asiabankens styrkede fokus på fattigdomsbekjempelse, som nå gjøres til en overordnet målsetting, må også ses som positivt.

Den niende påfylling av Det afrikanske utviklingsfondet ble ikke ferdigforhandlet i 2001 som forutsatt grunnet uenighet knyttet til IDA-påfyllingen og gavenivå. En midlertidig, frivillig påfylling ble derfor fremforhandlet i mai i år, da Afrikafondet ellers ikke ville hatt utlånskapasitet. Den nordiske koordinering gjennom forhandlingene har vært tett. Det vil i år ellers bli undertegnet en avtale mellom de nordiske land og Afrikabanken for opprettelse av et Trust Fund som banken kan benytte i sitt arbeid med godt styresett. Øvrige tverrsektorielle prioriteringer er fortsatt høyt prioritert av de nordiske land.

Nordisk samarbeid om FN-reform.

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling its Economic and Social Mandate», har vært et viktig innspill i reformprosessen i FN. Mange av forslagene ble reflektert i Generalsekretærens reformprogram som ble lagt fram i 1997, og flere av de administrative endringer som er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske FN-prosjektet.

Generalforsamlingene i FN de siste par årene har vist at reformprosessen har nådd et foreløpig metningspunkt. De nordiske land samarbeider imidlertid nært for å opprettholde fremdriften i prosessen, både når det gjelder å sikre gjennomføring av allerede vedtatte reformer og for å vinne tilslutning til nye reformtiltak.

Generalsekretærens nye reforminitiativ av i år aktualiserer det nordiske samarbeidet om FN-reform.

6.25 Samiske spørsmål

Samene som urbefolkning lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det derfor viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling av samarbeid på tvers av landegrensene.

Nordisk samarbeid om samiske spørsmål

Det er i 2000 etablert et fast samarbeid mellom ministre ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær, tilknytning til Nordisk Ministerråd. Tema for møtene har vært fremtidige samarbeidsformer, arbeidet med sikte på en samekonvensjon, samerettsutredningene i disse tre land, situasjonen for skoltesamene (østsamene), behovet for en nordisk fellesløsning for støtte av samiske tegn i datasystemer og enkelte spørsmål knyttet til samisk høyere utdanning, herunder samisk kunstutdanning.

Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. Dette organet erstatter Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål som ble opprettet ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av Nordisk Råds Rek. Nr. 13/1962 for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. I det nye nordiske samarbeidet er embetsmannsorganets sammensetning utvidet med representasjon fra sametingene i Finland, Sverige og Norge. Embetsmannsorganet skal informere Nordisk Ministerråds sekretariat om de saker som tas opp i møtene.

Ansvaret for sammenkalling og ledelse av møtene skal gå på omgang mellom de tre landene. I 2003 overtar Norge ansvaret for sekretariatsfunksjonen fra Finland som overtok denne fra Sverige i 2002.

Nordisk samekonvensjon

Ministrene og sametingspresidentene besluttet i fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspertgruppe med representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten «Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon» (1998). Ekspertgruppen skal bestå av to medlemmer fra hvert land, hvorav den ene utpekes av de respektive sameting. I tilknytning til diskusjonen om det materielle innholdet, skal ekspertgruppen avklare hvorvidt det er en rammekonvensjon, eller en konvensjon som mer detaljert angir rettigheter og plikter for staten og samene, som skal utarbeides. Det skal også ses nærmere på om bestemte temaer og saksområder bør og kan reguleres i en konvensjon. Temaer som det kan være aktuelt å vurdere er samenes status, definisjon av samebegrepet, selvbestemmelse, samarbeid mellom statene og sametingene, språk, kultur, utdanning, miljø, kulturminnevern, helse, forskning, samarbeid med tiltak for barn og unge, og samiske næringer. Innholdet i utkastet til konvensjonstekst skal utarbeides på bakgrunn av de internasjonale instrumenter som de respektive land er bundet av, samt sedvanerett. Ekspertgruppen skal også ta stilling til klagemulighetene på etterlevelsen av konvensjonen og behovet for overvåkingsorgan. Finner gruppen at det foreligger slike behov, skal dette reflekteres i forslaget til konvensjonstekst.

Ekspertgruppen starter arbeidet i begynnelsen av 2003. Det tas sikte på at arbeidet avsluttes i løpet av 2004.

Samisk parlamentarisk råd

Sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, ble vedtatt opprettet av sametingene i Finland, Sverige og Norge i 1996. Sametinget i Sverige har hatt observatørstatus i rådet, men tiltrådte samarbeidet formelt i begynnelsen av 2002. Samisk parlamentarisk råd er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Hvert sameting velger 7 sametingsrepresentanter med personlige vararepresentanter til rådet. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet. Denne forbereder saker til styre- og rådsmøter.

Formålet med Samisk parlamentarisk råd er å legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat, samt at samene som ett folk i flere stater skal kunne bevare og utvikle disse forholdene uten hinder av statsgrensene. Rådet er et sentralt organ i det nye nordiske samarbeidet om samiske spørsmål, og sametingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet, i bl.a. FNs erklæring om urfolks rettigheter, urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd.

Ungdomsorganisasjoner

Samarbeidet mellom de samiske ungdomsorganisasjonene blir støttet av Nordisk Ungdomskomité og Davgi, en paraply for samiske ungdomsorganisasjoner, som fra 2002 er representert i Nordisk Ungdomskomité med observatørstatus.

De samiske ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i det nylig igangsatte ungdomssamarbeidet i Barentsregionen. Dette samarbeidet har også som mål å bedre levekårene for urfolksungdom i regionen.

Norge vil i 2002 ta et initiativ til et samarbeid med Sverige og Finland om samisk barne- og ungdomspolitikk. Gjennom kartlegging av pågående samarbeid mellom fagmiljøer i de enkelte landene, kan ansvarlige myndigheter få grunnlag til å vurdere hva det er nødvendig å stimulere til av idé- og erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Norge vil arrangere en konferanse på barnehageområdet høsten 2002.

6.26 Administrasjon og forvaltning

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år. Den ble i 2000 holdt i Finland. Høsten 2002 ble konferansen holdt i Norge. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres en nordisk pensjonskonferanse der representanter for de statlige tjenestepensjonsordninger møtes. I 2002 er det Danmark som er vertskap for konferansen.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statsansatte i de nordiske land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de 24 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statsansatte som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldinger etter endt utvekslingsopphold gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver, og at oppholdet har gitt et faglig kontaktnett også for egne virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling er stadig stor i alle de nordiske land. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle gode søkere, og de stipendier som tildeles blir ofte nedkortet i tid i forhold til søknaden.

Det globale Norden er et nettverk som består av representanter for arbeidsgivere i den statlige forvaltningen i Sverige, Danmark og Norge. Nettverket har eksistert siden 1997. Formålet er å finne felles arenaer for erfaringsutveksling når det gjelder mangfoldsproblematikk. Det er spesielt integrering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet som er hovedfokus i nettverkssamarbeidet.