4 Innfasing av selskapsskatten

En overgangsordning gir kommuner med en inntektsnedgang, som følge av endringer i inntektssystemet, en viss tid til å tilpasse utgiftsnivået til det nye inntektsnivået. For å kunne opprette en overgangsordning for selskapsskatt må det tas utgangspunkt i anslag på hvor mye den enkelte kommune vinner/taper som følge av omleggingen. Som tidligere nevnt er det en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til beregningene av gevinst/tap for enkeltkommuner (for eksempel fordeling av de ordinære skatteinntekter mellom kommunene og skattøren). Det er heller ikke opplagt at en kommune som taper på omleggingen i 2005 også taper på omleggingen over tid.

En overgangsordning for selskapsskatten i inntektssystemet kan derfor gi utilsiktede omfordelingsvirkninger. Noen kommuner som tjener på reformen på lang sikt kan derfor også tjene på overgangsordningen, og omvendt.

Et alternativ til en tradisjonell overgangsordning kan være å tilbakeføre en mindre andel av selskapsskatten i 2005 (jf. modell 3) og å oppnå full effekt i 2006. Med en midlertidig innføring av modell 3 i 2005 vil tapet for de minste kommunene bli mindre enn med regjeringens modell. Imidlertid vil tapet for Oslo kommune og kraftkommunene bli betydelig større. Storbyene får en noe lavere gevinst.

Ved statliggjøring av selskapsskatten i 1999 ble det ikke etablert en overgangsordning.