1 Bakgrunn og sammendrag

1.1 Bakgrunnen for meldingen

Seksuelle overgrepssaker har alltid vært et prioritert område for politi- og påtalemyndighet, men særlig i de senere år har oppmerksomheten vært rettet mot saksområdet.

Ut over den innsatsen som skjer i politidistriktene ble det allerede i 1995, med bakgrunn i St.meld.nr. 53 (1992-1993) «Om seksuelle overgrep mot barn», etablert et avsnitt for seksuelle overgrepssaker i Kriminalpolitisentralen. Kriminalpolitisentralen har pr. i dag totalt 286,5 stillinger, hvorav 8 stillinger er øremerket for arbeid med seksuelle overgrepssaker. Stillingene er organisatorisk samlet i et eget avsnitt ved etterforskingsavdelingen.

Gjennom forskjellige undersøkelser har det fremkommet svakheter og forbedringsmuligheter for politiets behandling av seksuelle overgrepssaker. Det er i pkt. 2.3.5 redegjort nærmere for innholdet av de undersøkelser som er foretatt. I pkt. 2.1 redegjøres det for Politihøgskolens utdanningstilbud i forhold til denne sakstypen.

I forbindelse med trontaledebatten fattet Stortinget 11. oktober 2000 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere en sentral kunnskapsbase med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn. Fagpersonalet tilknyttet denne basen er tenkt å rykke ut i hele landet ved henvendelse fra lokale politistasjoner. En mulig kunnskapsbase kan være tilknyttet Kriminalpolitisentralen og bør bestå av ekspertise som raskt kan komme i kontakt med barnet for å sikre mulige bevis og hjelpe barnet i den første fase med bearbeiding av opplevelsene».

På bakgrunn av Stortingets beslutning fremmet sjefen for Kriminalpolitisentralen forslag til styrking av politiets innsats mot seksuelle overgrepssaker. Forslaget har vært forelagt så vel riksadvokaten som Politidirektoratet til uttalelse.

På denne bakgrunn trekker departementet konklusjoner mht. tiltak for å styrke politiets kompetanse i etterforsking av seksuelle overgrepssaker mot barn.

1.2 Meldingens siktemål

Seksuelle overgrepssaker er et prioritert kriminalitetsområde og det er etter departementets vurdering meget viktig at politiet har høy kompetanse i etterforsking og behandling av seksuelle overgrepssaker samt at politidistriktene utnytter de muligheter som finnes til bistand fra så vel Kriminalpolitisentralen som eksterne fagmiljøer. Det er viktig å se tiltakene i sammenheng, og det er en slik helhetlig tilnærming som har vært departementets siktemål med tiltakene.

Det er mange likhetstrekk mellom politiets etterforsking av seksuelle overgrep mot barn og voksne, men en vesentlig forskjell er hvordan avhør skal foregå og de kompetansemessige krav som reiser seg når barn er fornærmet. Stortingsmeldingen er oppfølging av Stortingets anmodning i trontaledebatten 11. oktober 2000, jf. pkt. 1.1, og meldingen omhandler etterforsking av seksuelle overgrep mot barn. Vold og mishandling av barn generelt samt barneporno på internett behandles ikke i stortingsmeldingen.

De tiltakene som behandles i stortingsmeldingen har i media og i mange sammenhenger vært omtalt som «Barnekripos». Tiltakene innebærer ikke at det etableres en ny etterforskingsenhet med primæransvar for seksuelle overgrepssaker mot barn, men at man bl.a styrker eksisterende avsnitt ved Kriminalpolitisentralens etterforskingsavdeling.

1.3 Sammendrag

Kapittel 1 gir bakgrunnen for stortingsmeldingen samt en oversikt over innholdet i de enkelte kapitler.

Kapittel 2 behandler kriminalitetsutviklingen innenfor sedelighetssaker vedrørende barn og sammenhengen mellom anmeldte forhold, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for oppklarte saker. Videre redegjøres det for politiets opplæring innen dette fagområdet og hvordan etterforsking av denne type saker er organisert, herunder ansvarsdelingen mellom politidistriktene og Kriminalpolitisentralen, samt hvilke forbedringsbehov som er påpekt i to nyere rapporter.

I kapittel 3 drøfter departementet forbedringstiltak i lys av forslag fremsatt av Kriminalpolitisentralen og uttalelser fra både riksadvokaten og Politidirektoratet. De to hovedtemaene for drøftelsen er forslagets faglige innhold og ressursmessige vurderinger. Vurderingene må ses i sammenheng med forslagene i «Politireform 2000 - et tryggere samfunn». Reformen legger grunnlaget for en kvalitativ forbedring av polititjenesten ved at det etableres større og mer bærekraftige politidistrikter. Dette er politidistrikter som vil være mer slagkraftige i kriminalitetsbekjempelsen ved at de disponerer større ressurser og har bedre mulighet til å omdisponere ressurser etter behov. Som en følge av dette, vil distriktene i større grad være i stand til å løse flere saker lokalt.

Større politidistrikter vil dermed gi økte muligheter til å bygge opp og vedlikeholde spesialkompetanse i det enkelte politidistrikt. Dette gjelder også innenfor etterforsking av seksuelle overgrep mot barn.

For å sikre at politidistriktene faktisk har tilgang på nødvendig spesialkompetanse, er det i tillegg nødvendig at den felles kompetanseenhet på dette området ved Kriminalpolitisentralen bygges videre ut og at det sikres at politidistriktene gjør bruk av den spesialkompetanse politiet samlet sett har tilgang på under etterforskning av seksuelle overgrep mot barn. Departementet understreker derfor i meldingen at politidistriktene skal rådføre seg og eventuelt motta bistand fra Kriminalpolitisentralenen i større grad enn hva tilfellet er i dag. En slik styrking av Kriminalpolitisentralens bistandsrolle gjennomføres ved instruks i form av rundskriv til politidistriktene og Kriminalpolitisentralen.

Departementet gjennomgår behovet for styrking av Kriminalpolitisentralen for å sikre at Kriminalpolitisentralen besitter tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å yte nødvendig og riktig bistand til politidistriktene i saker om seksuelle overgrep mot barn. På bakgrunn av Kriminalpolitisentralens årsmeldinger fra de 2 siste år, samt drøftelser med sjefen for Kriminalpolitisentralen, konkluderer departementet med at det bør skje en styrking av Kriminalpolitisentralen allerede nå. I tillegg understrekes det at behovet for ytterligere ressurser og kompetanse bør følges nøye og en eventuell styrking bør skje dersom politidistriktenes bistandsbehov og rådføringsbehov øker.

Departementet vil derfor styrke Kriminalpolitisentralens enhet for seksuelle overgrepssaker ved at enheten tilføres minimum 6 stillinger, hvorav 4 stillinger vil være etterforskere fra ulike politidistrikter og som hospiterer i perioder på to år. Hospitantene skal fortrinnsvis være etterforskere som har gjennomgått etterutdanningen på Politihøgskolen om seksuelle overgrep.

Ved at Politidirektoratet har overtatt oppgaver fra Kriminalpolitisentralen, bl.a strategisk analyse, har Kriminalpolitisentralen fått frigitt flere årsverk. Av de frigjorte personellressurser skal minimum 2 årsverk omdisponeres til innsats mot seksuelle overgrep mot barn.

Sammen med de 8 stillinger som tidligere er tildelt og øremerket for dette saksområdet, vil dette gi totalt 14 stillinger. Dette gir en betydelig styrking av bistandskapasiteten ved Kriminalpolitisentralen. Tiltaket vil både styrke Kriminalpolitisentralens funksjon som nasjonalt kompetansesenter og legge grunnlaget for en bedret kompetanseutveksling mellom Kriminalpolitisentralen og politidistriktene. Dette vil representere en styrking av politiets samlede innsats mot seksuelle overgrepssaker.

Departementet understreker i meldingen behovet for på generelt grunnlag å knytte til seg eksternt fagpersonell som kan bistå politiet i denne type saker. Et viktig tiltak i denne forbindelse er at Kriminalpolitisentralen pålegges å etablere en kunnskapsbase over denne type fagpersonell som gjøres tilgjengelig for politidistriktene. Det skal legges vekt på å utvikle kunnskapsbasen gjennom jevnlig kunnskapsutveksling, nettverkssamlinger og gjensidige opplæringstiltak.

I kapittel 4 vurderes administrative og økonomiske konsekvenser, herunder tidsperspektivet for iverksettelse av tiltak.