1 Innledning

Datatilsynet ble opprettet med hjemmel i lov om personregistre m.m. av 9. juni 1978 nr. 48 og har vært i virksomhet siden lovens ikrafttredelse 1. januar 1980. En hovedtanke bak innføringen av personregisterloven og opprettelse av Datatilsynet var å ta vare på det personvernet hver og en har krav på når personopplysninger blir registerert eller brukt til kredittopplysning.

1. januar 2001 trådte det i kraft et nytt lovverk på området. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) med forskrifter implementerer EU-direktiv 95/46 EF, i tillegg til at den viderefører flere av prinsippene fra loven av 1978. Lovens formål er «å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger», jf. personopplysningslovens § 2. Den nye lovens anvendelsesområde er videre enn personregisterlovens anvendelsesområde. Mens personregisterloven i hovedsak knyttet seg til opprettelse og bruk av personregistre, omfatter personopplysningsloven all elektronisk behandling av personopplysninger, samt manuell behandling når personopplysningene skal inngå i et register.

Samtidig med lovens ikrafttredelse 1. januar 2001 ble etatsansvaret for Datatilsynet overført fra Justisdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Fra samme tidspunkt overtok Arbeids- og administrasjonsdepartementet ansvaret for forskriftene til personopplysningsloven.

I henhold til personopplysningslovens § 42, tredje ledd punkt 8 fremlegges med dette Stortingsmelding om Datatilsynets årsmelding for 2000. Datatilsynets årsmelding for 2000 er vedlagt.