Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet. Forslaget til bevilgningsøkning har i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering, samt utgifter i forbindelse med formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak, jf. St.prp. nr. 42, Innst. S. nr. 135 (2000-01).

For 2002 foreslås bevilget kr 347 052 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetanse­bygging, diverse EØS-tiltak, utgifter i forbindelse med formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak, gjennomføring av utredningsprosjektet om globalisering m.v. Det foreslås videre bevilget kr 400 000 til ordinære skjøtselsarbeider på grensen mot Sverige, Finland og Russland.

For 2002 foreslås bevilget kr 12 537 000.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk påført utenlandske representasjoner i Norge i henhold til de forpliktelser Norge har i følge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

For 2002 foreslås bevilget kr 700 000.

Post 71 Diverse tilskudd

Det foreslås bevilget kr 30 320 000 til formålene spesifisert nedenfor. Posten foreslås økt med 3 mill. kroner fordelt med 1 mill. kroner til styrket informasjon om europeisk samarbeid, 1 mill. kroner til utenrikspolitisk forskning og utvikling og 1 mill. kroner til opplysningsarbeid for freden.

Opplysningsarbeid for freden

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers opplysningsarbeid for fred overfor norske målgrupper. Tilskuddet er også ment å dekke driftstøtte til ulike organisasjoner som arbeider for fred og forsoning.

Nordisk administrativt forbund

Forbundet er et tverrfaglig forum til drøfting av spørsmål som gjelder offentlig forvaltning.

Informasjon m.v. – europeisk samarbeid

Tilskuddet går til ulike organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper vedrørende europeisk samarbeid. Ved tildeling legges vekt på en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper. Posten foreslås økt med 1 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2001 som en oppfølging av St. meld. nr. 12 (2000-2001) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre.

Nordmannsforbundet

Posten dekker tilskudd til Nordmannsforbundets arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge.

Tilskudd til nedrustningsformål

Norges tekniske verifikasjonsoppgaver under traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT) ivaretas av NORSAR. Til dekning av NORSARs oppgaver i 2001 ble det bevilget 13,3 mill. kroner.

I 2001 vil Det tekniske sekretariatet i den forberedende kommisjon for prøvestansavtalens organisasjon (PTS) for første gang refundere deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge. Det foreslås at refusjonsbeløpet fra PTS, som årlig er gjenstand for forhandlinger, benyttes til å styrke NORSARs budsjett og legge bedre til rette for at NORSAR kan gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til prøvestansavtalen, i samsvar med de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-99) om ratifikasjon av prøvestansavtalen, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For øvrig benyttes bevilgningen til å støtte norske frivillige organisasjoner og andre institusjoners arbeid innenfor feltet sikkerhet og nedrustning.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU)

Midlene skal benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Det overordnede målet for bruken av midlene er å bidra til kunnskapsutvikling som grunnlag for samfunnsdebatt og utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien.

Midlene gikk i 2000 til programstøtte til Europaprogrammet, støtte til kompetansesenteret for Russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), informasjonstiltak om nedrustning, og til utredningsoppgaver innenfor hele det utenrikspolitiske området. En helhetlig forskningsstrategi for departementets ansvarsområde, som dekker både utenrikspolitikk, utenriksøkonomi og utviklingspolitikk, er under utarbeidelse med sikte på gjennomføring fra 2002.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2000-2001) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre foreslås en forsterket strategisk satsing på europaforskning fra og med 2002. Satsingen skal være et bidrag til å styrke norsk kunnskap og kompetanse om den voksende dynamikken i det europeiske samarbeidet, og stimulere til offentlig refleksjon om Norges plass i Europa. Det foreslås at den totale bevilgningen til utenrikspolitisk og -økonomisk forskning økes med 1 mill. kroner i forhold til 2001, og at det av totalbeløpet settes av en øremerket andel til strategisk satsing på forskning og forskningsbasert informasjonsarbeid om europaspørsmål. Dette kommer i tillegg til, og ses i sammenheng med, KUFs midler til strategiske instituttprogram. Midlene innenfor den strategiske satsningen på europaforskning lyses ut og disponeres til strategiske instituttprogrammer, forskernettverk, syntetiseringer, formidlingstiltak o.l. Hoveddelen av midlene fordeles på grunnlag av en åpen prosjektkonkurranse mellom de aktuelle institusjoner. I bruken av øvrige midler prioriteres fortsatt forskning på Russland og internasjonal lov/folkerett.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og drift av utenriksstasjonene, herunder flytteutgifter, innkjøp/drift/vedlikehold av stasjonenes bilpark, vakthold og sikring, leie, drift, inventar, utstyr og mindre vedlikehold knyttet til kontorer og boliger, samt kontorbidrag og embetsutgifter ved de honorære konsulatene og generalkonsulatene. I tillegg til pris-/kursjustering har økningen i hovedsak sammenheng med formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak samt utvidet vakthold ved enkelte utenriksstasjoner, jf. St.prp. nr. 42 og 48 (2000-01).

For 2002 foreslås bevilget kr 822 435 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og innvendig vedlikeholdsarbeider ved utenriksstasjonene.

For 2002 foreslås bevilget kr 16 715 000.

Post 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

For 2002 foreslås bevilget kr 120 000.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 101 Utenriksstasjonene, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3101, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2002 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes videre forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som legges til grunn for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 01 Gebyrer

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

Utenriksdepartementet mottar refusjoner fra statlige institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene. Av forskjellige grunner er det ikke aktuelt å rammeoverføre disse utgiftene. I tillegg medfører husleieordningen for utenlandseiendommene at utenriksstasjonene må utføre oppgaver for Statsbygg som huseier. Disse utgiftene skal refunderes Utenriksdepartementet.

Det foreslås derfor at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m., jf. forslag til romertallsvedtak II.

Tilsvarende foreslås gjort gjeldende for NORAD, jf. omtale under kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene.

Post 01 Driftsutgifter

For 2002 foreslås bevilget kr 5 400 000.

Post 01 Driftsutgifter

For 2002 foreslås bevilget kr 8 150 000.

Post 01 Driftsutgifter

Budsjett 2002

Posten dekker utgifter til departementets egen informasjonsvirksomhet i inn- og utland, departementets pressearbeid og besøksprogram, samt mindre kulturprosjekter og profileringsfremstøt i utlandet. Videre dekker posten driftsutgifter for Norges internasjonale pressesenter (NIPS), departementets daglige nyhetsstjeneste på engelsk, samt enkelte utgifter til honorar/godtgjørelse til kunstnere, konsulenter, oversettere m.m. Posten dekker også vedlikehold og utvikling av prosjekter på departementets intra- og internett samt ambassadenes web-sider.

For 2002 foreslås bevilget kr 19 875 000.

Post 70 Tilskudd til presse, kultur- og ­informasjonsformål, kan overføres

Posten dekker tilskudd til informasjonsprosjekter om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål i Norge, inklusive Norges internasjonale pressesenter (NIPS); informasjons- og profilerings­prosjekter i utvalgte land i Europa, Nord-Amerika og Japan; tilskudd til norske studier på universitetsnivå ved 126 universiteter i utlandet; kulturtiltak i Europa (unntatt Norden), Nord-Amerika og Japan samt Fulbrightstipend og kunstneratelier på Ekely.

For 2002 foreslås bevilget kr 41 785 000. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til bevilgningen for 2001.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget totalt kr 685 793 000 i tilskudd til internasjonale organisasjoner, jf. nedenfor.

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

Mål

Den opprinnelige låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen utløp 31. desember 1998. Under ordningen har det blitt gitt finansieringsbistand til utvikling og strukturtilpasning i Hellas, Irland, Portugal og deler av Spania. Da ordningen gikk mot slutten, reiste EU-siden krav om at den skulle videreføres. EØS-komitéen besluttet den 22. mai 2000 å opprette en ny ordning med finansiell overføring til mindre velstående områder i EU. Betalingsforpliktelsene gjelder femårsperioden 1999-2003 og har omtrent samme omfang som EFTA/EØS-landenes bidrag til den tidligere ordningen. Områder som kvalifiserer for EUs egne ordninger for sosial og økonomisk utjevning vil også være mottakere av bidrag fra den nye EØS-ordningen. St.prp. nr. 6 (2000-2001) om opprettelse av en ny finansieringsordning under EØS-avtalen ble fremmet 20. oktober 2000. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2001, jfr. Innst. S. nr. 19 (2000-2001).

Rapport 2000

Av tilskuddsrammen på 500 mill. euro under den tidligere ordningen gjensto pr. 31.12.2000 utbetaling av 198,4 mill. euro til 46 prosjekter. Utbetalingen var fullført for 10 prosjekter. Av de 37 prosjektene som nyter godt av rentetilskudd for en total låneramme på 1.500 mill. euro i Den europeiske investeringsbank, er utbetalingsforpliktelser pr. 31.12.2000 fullført for 30 prosjekter. Utbetaling av rentesubsidier pågikk til 5 prosjekter, mens det foreløpig ikke var foretatt utbetaling til 2 prosjekter. Det synes ikke nødvendig med tilleggsutbetalinger for å sikre kontantstrømmen til låne- og tilskuddsordningen, som er under avvikling.

Budsjett 2002

Rammen for den nye finansieringsordningen er på totalt 119,6 mill. euro. Den norske andelen er beregnet til om lag 113,6 mill. euro. Det ble ikke bevilget midler til ordningen i 1999. For år 2000 ble bevilgningen på 187,4 mill. kroner redusert til null i Revidert nasjonalbudsjett, da det ble klart at midlene for 2000 ikke ville komme til utbetaling før i 2001.

For år 2001 ble det bevilget 194,8 mill. kroner. Budsjettet ble redusert med 100 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett samme år.

Til nå er det ikke fremmet konkrete søknader til finansieringsordningen. Utbetalinger til prosjekter vil foretas på bakgrunn av en vurdering av konkrete søknader. Erfaringsmessig tar det 4-6 måneder å behandle slike søknader, og deretter minst 3 måneder før prosjektet kan settes igang. På bakgrunn av de store forsinkelsene i etableringen av ordningen, og den store usikkerheten knyttet til utbetalingstidspunktet foreslås det i 2002 å bevilge kr 195 000 000.

For 2002 foreslås bevilget kr 195 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

Fra 1. januar 2000 er det etablert husleieordning for statens utenlandseiendommer. NORADs utgifter til Statsbygg som huseier for de statlig eide eiendommene i utlandet forutsettes refundert. NORAD foreslås i denne sammenheng gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 142 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3142, post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m., jf. for øvrig omtale under kap. 101 og 3101 Utenriks­stasjonene, samt forslag til romertallsvedtak II, pkt. 1.

For 2002 foreslås bevilget 207,37 mill. kroner. I budsjettforslaget er innarbeidet pris/kurs-kompensasjon, samt utgifter til stillinger i Luanda, Kampala og Sarajevo, jf. St. prp. nr. 84, Innst. S. nr. 325 (2000-01). I tillegg forslås en ny stilling i Asmara.

Ressurssituasjonen ved utenriksstasjonene vil for øvrig bli gjennomgått i lys av valg av hovedsamarbeidsland, jf. omtale under programkategori 03.10 Bilateral bistand.

Post 42 Krise- og evakueringstiltak, kan overføres

For 2002 foreslås bevilget 1,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen foreslås brukt til større anskaffelser og ombygginger ved norske utenriksstasjoner i utviklingsland.

For 2002 foreslås bevilget 2 mill. kroner.

Post 89 Agio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i Utenriksdepartementet i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene, post 89 Agio. Kursgevinst foreslås ført på kap. 3142, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 70 Malawi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Demokratiske flerpartivalg ble etablert som system i 1994 da Bakili Muluzi ble valgt til president. Han ble gjenvalgt i 1999 da hans parti UDF også fikk rent flertall i parlamentet. Siden 1994 har Malawi gjort betydelige fremskritt på veien til et mer demokratisk samfunn. Det erklærte mål for regjeringen i Malawi er å styrke menneskerettighetene, arbeide for godt styresett og bekjempe korrupsjon. For å oppnå dette er en rekke offentlige kontrollorganer og systemer bygd opp. Denne politikken gjennomføres likevel ikke konsekvent. Brudd på menneskerettighetene er fortsatt et problem, og korrupsjon er utbredt.

Malawi har ikke spilt noen fremtredende politisk rolle i regionen, men som et land uten tilgang til egne havner er det avhengig av et godt regionalt samarbeid. Landet overtok i august 2000 formannskapet i SADC. Dette kan føre til at Malawi tar på seg en mer aktiv regionalpolitisk rolle.

Den økonomiske veksten i Malawi er svak. I fjor endte den på 2,1 pst., med en inflasjon på ca. 35 pst. Samtidig har utenlandske investeringer gått ned. Reduserte priser på landets viktigste eksportartikler, tobakk, te og kaffe, har gitt nedgang i eksportinntektene. Imidlertid har landet ført en strammere budsjettpolitikk de siste årene, noe som synes å gi resultater i form av lavere prisstigning og en mer stabil valuta. Malawi inngikk i 2000 avtale om gjeldslette, som etterhvert vil føre til sterk reduksjon av de årlige nedbetalinger på renter og avdrag.

Malawi er et av Afrikas fattigste land, med et BNP pr. innbygger på om lag USD 180. Selv med økt satsing i 90-åra, er helse- og utdanningssystemet dårlig utbygd. Hiv/aidssituasjonen er alvorlig. En antar at ca. 17 pst. av befolkningen mellom 15 og 49 år er smittet, hvorav ca. halvparten i aldersgruppen 15 – 24 år.

Ressursmangelen er stor, og statsadministrasjonen har store kapasitetsproblemer. Regjeringen har vedtatt et omfattende program for reformer, innstramming i og kontroll av økonomien. Som del av ordningen med gjeldslette har også Malawi en strategi for fattigdomsbekjempelse. Strategien setter ambisiøse mål og danner er godt grunnlag for det videre samarbeidet.

Mål for samarbeidet med Malawi

Hovedmålet er bidra til å redusere landets fattigdom. Landets egne planer og strategien for fattigdomsbekjempelse vil være basis for samarbeidet. Prioriterte samarbeidsområder vil være godt styresett, hiv/aids, makroøkonomiske reformer og styrking av helsetjenestene. Likestilling, bærekraftig forvaltning av naturressursene, utvikling av privat sektor og institusjonell kapasitetsbygging er tverrgående hensyn som skal integreres i alle satsningsområdene.

Rapport 2000

Arbeidet med å utarbeide en strategi for samarbeidet og forhandlinger med myndighetene om prioriteringene i et framtidig samarbeidsprogram stod sentralt i 2000. Bistandssamarbeidet var derfor preget av en konsolidering av eksisterende innsatser innenfor helse, utdanning, demokrati, menneskerettigheter samt landbruk. I april 2001 ble det undertegnet en ny avtale for samarbeidet mellom Norge og Malawi. Malawi fant det lite hensiktsmessig at også Norge skulle være samarbeidspartner innenfor utdanningprogrammene, og en ble enige om å konsentrere samarbeidet for sosial utvikling om helsesektoren. For å fremme giverkoordinering har Norge og Sverige inngått en samarbeidsavtale om at Norge skal forvalte Sveriges bistand til Malawi.

Budsjett 2002

Behovet for økt bistand til Malawi er stort. Etter at samarbeidet med landet nå er godt etablert legges det opp til en betydelig økning i den norske støtten. Det vil bli lagt vekt på samarbeid med andre giverland og en betydelig del av bistanden vil bli kanalisert gjennom det multilaterale systemet. Det norske samarbeidet vil bli konsentrert om de fire avtalte hovedområdene, godt styresett, helse, hiv/aids og makroøkonomisk reform.

For 2002 foreslås bevilget 85 mill. kroner.

Post 71 Mosambik, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mosambik har gjort store framskritt etter avslutningen av borgerkrigen i 1992. På det politiske plan har ettpartistaten blitt erstattet med fler­partistyre. Frelimo har vunnet begge valgene, og har dermed vært i regjeringsposisjon siden fri­gjøringen fra Portugal i 1975. Renamo, den tid­ligere opprørshæren, er det største opposisjonspartiet.

Utviklingen i landet går i en demokratisk ­retning. Imidlertid hemmer Renamos vegring mot å godta valgresultat fra 1999 og Frelimos makt­arroganse videreutviklingen av en demokratisk politisk kultur i landet. Det har forekommet voldelige politiske demonstrasjoner det siste året. Det bør likevel understrekes at utviklingen det siste tiåret i det store og hele har vært fredelig.

Mosambik er et viktig transittland for sine naboland. Videreutviklingen av trafikkorridorer vil de kommende årene være viktig både for landet og for regionen. På det politiske plan er Mosambiks myndigheter opptatt av å ha en aktiv regional rolle.

Økonomiske reformer og innføringen av markedsøkonomi har satt fart i den økonomiske utviklingen. På slutten av 1990-tallet var veksten på rundt 10 pst. årlig. To år med flomkatastrofer har satt landet tilbake og veksten ifjor var redusert til ca. 4 pst. Det forventes at den økonomiske veksten vil ta seg opp igjen de kommende årene, bl.a. som følge av en markant økning i utenlandske investeringer. Gjeldssituasjonen er betraktelig forbedret etter at Mosambik i fjor ble godkjent for utvidet gjeldslette. Mosambik har i løpet av de siste årene også gjennomført reformer innenfor offentlig finansforvaltning som har bedret effektiviteten og økt de offentlige inntektene.

Befolkning er jevnt over fattig og omlag 38 pst. må klare seg med mindre enn 1 US dollar om dagen. Utdanningsnivået er lavt, og tilgangen på helsetjenester er dårlig. Aids-epidemien har ikke utviklet seg så raskt som i nabolandene, men situasjonen gir grunn til bekymring for landets videre utvikling. Myndighetene har lagt fram en handlingsplan for reduksjon av fattigdom som også skal danne grunnlaget for samarbeidet med Norge og andre givere.

Utviklingen av Mosambik har gått fremover med store skritt det siste tiåret, ikke minst på grunn av myndighetenes vilje til å sette reduksjon av fattigdom øverst på dagsorden. Tross visse bekymringer for utviklingen av menneskerettighetene synes den demokratiske utviklingen å være på rett spor.

Mål for samarbeidet med i Mosambik

Samarbeidet har som mål å bekjempe fattigdommen og skal støtte gjennomføringen av landets fattigdomsplan. Bistand for å styrke Mosambiks forutsetninger for å delta i regionalt samarbeid vil bli høyere prioritert. Utviklingssamarbeidet skal konsentreres om energi, helse, landsbygdutvikling og fiskerier. Tverrgående hensyn i samarbeidet vil være godt styresett, menneskerettigheter, likestilling, bærekraftig forvaltning av naturresurser, utvikling av privat sektor, bedre kontroll av hiv/aids samt institusjonell kapasitetsbygging.

Rapport 2000

I tilknytning til gjennomgangen av samarbeidsavtalen høsten 2000 ble den norske bistanden vurdert i forhold til den nasjonale fattigdomsplanen. Konklusjonen var at programmet er i god overensstemmelse med Mosambiks egne målsettinger og prioriteringer. Samarbeidet er konsentrert om energi, helse, provins/landsbygdutvikling og fiskeri. Innenfor alle områdene legges det vekt på godt styresett, menneskerettigheter, likestilling, bærekraftig forvaltning av naturresurser, utvikling av privat sektor, bedre kontroll av hiv/aids, samt institusjonell kapasitetsbygging. Man er kommet langt i utviklingen av et sektorprogram innen helse, og arbeidet med bedre giverkoordinering innen energisektoren er videreført.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 230 mill. kroner.

Post 72 Tanzania, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Den politiske situasjonen i Tanzania er preget av at landet hadde sitt første flerpartivalg i 1995. Opposisjonen er splittet, og regjeringspartiet CCM utnytter sin politiske dominans. Opposisjonens representasjon i parlamentet ble sterkt redusert ved valget i 2000. Situasjonen er preget av en økende frustrasjon i opposisjonspartiene, og framveksten av en demokratisk og pluralistisk politisk kultur synes å ha blitt noe svekket.

Zanzibar står i en konstitusjonell særstilling med egen president og regjering. Motsetningene mellom regjeringspartiet og opposisjonspartiet CUF har røtter helt tilbake til revolusjonen og den påfølgende unionen med Tanganyika i 1964. Gjennomføringen av valget på Zanzibar i 2000 ble sterkt kritisert av internasjonale observatører. Politiets overgrep ved opposisjonens demonstrasjoner på Pemba i januar 2001 ble fordømt internasjonalt. Myndighetene beklaget hendelsen, men la skylden på opposisjonen. En dialog ble deretter satt i gang mellom CCM og CUF. Den videre politiske utvikling på Zanzibar og utviklingen av demokrati og menneskerettigheter i Tanzania vil ha stor betydning for Tanzanias framtidsutsikter og det videre samarbeid med Norge og andre givere.

Tanzania har vært en stabiliserende faktor og en sentral politisk kraft i arbeidet for fred og konfliktløsning i regionen. President Mkapa har vært en pådriver i gjenskapingen av det østafrikanske fellesskap. Gjennom årtier har myndigheter og lokalbefolkning generøst tatt imot flyktninger fra konfliktrammede land i regionen. Med over en halv million flyktninger huser Tanzania flere flyktninger enn noe annet land på kontinentet. Situasjonen kan true velferd og sikkerhet i grenseområdene mot Rwanda og Burundi.

Den økonomiske situasjon er preget av makroøkonomisk stabilitet, med en vekst i 2000 på 5,1 pst. og en inflasjon på 5,5 pst. Landet er fortsatt et av verdens fattigste og er på 140. plass av 162 land i FNs Human Development Index. Det antas at halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (1 US dollar om dagen) og at 10 pst. lever med hiv/aids.

Tanzania har kommet langt i arbeidet for å styrke nasjonalt eierskap og styring av utviklingssamarbeidet. I november 2000 ble den nasjonale strategien for fattigdomsreduksjon akseptert som grunnlag for gjeldslette og ramme for videre samarbeid med IMF og Verdensbanken. Det legges stor vekt på reformarbeidet på lokalt nivå, som igjen er nært knyttet til de sektorvise reformene av offentlig tjenester. Den nasjonale handlingsplanen mot korrupsjon vil forhåpentligvis gi en sterkere innsats for utvikling av godt styresett. Programmene er ambisiøse og vil ha stor betydning for samfunnsutviklingen i Tanzania.

Mål for samarbeidet med Tanzania

Hovedmålet for samarbeidet er å bidra til å redusere fattigdommen. Samarbeidet skal styrke gjennomføringen av landets strategi for fattigdomsreduksjon. Samarbeidsprogrammet vil fokusere på godt styresett og støtte sentrale reformprosesser, herunder reformene innen lokalforvaltning og helse- og utdanningssektoren. Kampen mot hiv/aids vil fortsatt være en hovedutfordring. Forvaltning av naturressurser og investeringer innen vei og energi vil være viktige innsatsområder i arbeidet for å bidra til bedre rammebetingelser for økonomisk utvikling. Det vil bli gitt høy prioritet til regionale samarbeidsinitiativ og til å videreføre støtten til Tanzanias arbeid for konfliktløsning i regionen.

Som følge av den vanskelige situasjonen på Zanzibar, har en fra norsk side allerede fra 1995 stanset det bilaterale utviklingssamarbeidet på Zanzibar. Dersom de pågående forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonen fører til positive resultater, tar Regjeringen sikte på raskt å gjenoppta samarbeidet.

Rapport 2000

Norge har gitt bistand til sektorer som Tanzania har prioritert som viktige innsatsområder for å redusere fattigdommen. En omlegging til sektorprogrammer, støtte til forvaltningsreformer, gjeldslette og en mer systematisk kanalisering av bistanden gjennom statsbudsjettet har vært i tråd med myndighetenes ønsker om hvordan giverne bør arbeide for å sikre størst mulig effekt av bistandsressursene.

Det har vært lagt vekt på å samordne arbeidet med de ulike reformprogrammene. Norge er først og fremst engasjert i lokalforvaltningsprogrammet, korrupsjonsstrategien, rettsreformen samt sektorprogrammene for helse og utdanning. Norge har vært en pådriver i etableringen av felles rutiner for finansiering, oppfølging og rapportering.

I det nasjonale programmet for bekjempelse av hiv/aids har Norge hatt en ledende rolle i givermiljøet. Rapport fra gjennomgangen av rammeavtalene innen høyere utdanning bekrefter at samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Støtten til kultur gjennom kulturfondet som ble opprettet i 1999 ble videreført på samme nivå i 2000. Den norske støtten til veisektoren er opprettholdt på samme høye nivå som tidligere år. Den store vannkraftutbyggingen i Lower Kihansi ble ferdigstilt i juni 2000, men videre tiltak vil bli gjennomført for å minimere mulige miljøkonsekvenser. Norge har også bidratt med betydelige ressurser over de humanitære kapitler til hjelp i flyktningeleire, både kanalisert gjennom FN og norske organisasjoner.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 190 mill. kroner.

Post 73 Uganda, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Presidentvalget i mars og parlamentsvalget i juni 2001 var viktige og krevende begivenheter for Uganda. Valgene ble stort sett gjennomført etter demokratiske prinsipper og ga et solid styringsmandat til president Yoweri Museveni. Etter resultatet av folkeavstemmingen i juni 2000 er valgordningen fortsatt basert på «movement»-systemet. Grunnprinsippet er at det ikke kan stilles partilister, men at det er enkeltpersoner som stiller til valg som representanter for sitt distrikt i parlamentet. Uganda har likevel en relativt fri politisk meningsdanning og en uavhengig presse som er forum for en åpen diskusjon om hvordan demokratiet kan utvikles videre, inkludert etableringen av et flerpartisystem.

Uganda har en sentral posisjon i regionen, både i forhold til Sudan, Den demokratiske republikken Kongo (DRK), konfliktene rundt de store sjøer i Øst Afrika, regional handel og Øst Afrika samarbeidet, samt i forhold til vannressurser og energispørsmål. Uganda føler seg truet av konfliktene i nabolandene. Det militære engasjement i DRK har skadet landets omdømme, men tilbaketrekningen fra DRK i samsvar med Lusaka-avtalen har bedret noe på dette. Det er dessuten nedsatt en uavhengig undersøkelseskommisjon som skal gjennomgå FN-rapportens beskyldninger om ulovlig utnyttelse av naturressursene. Konfliktene i nord og i vest er fortsatt uløste, og er knyttet til konfliktene i Sudan og DRK. Landet har derfor et stort antall internflyktninger. Uganda har gjenopprettet de diplomatiske forbindelser med Sudan, og deltar i den regionale meglingsgruppen i konflikten i Sudan.

For budsjettåret 2000/2001 var den økonomiske veksten 5 pst., noe lavere enn målsettingen. Tørke, lave priser for kaffe og høy oljepris var viktige årsaker. En plan for bekjempelse av korrupsjon er under gjennomføring, og en plan for styrking av rettsvesen, påtale- og politimyndigheter er under utarbeiding. Forbedret administrasjon av skatte- og avgiftsetaten står høyt på dagsordenen. Uganda sluttførte i løpet av 2000, som foreløpig det første landet, hele gjeldssletteprogrammet (HIPC) i regi av Verdensbanken.

Uganda har gjort betydelige framskritt i kampen mot fattigdommen. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er betydelig redusert, men fortsatt er Uganda likevel ett av verdens fattigste land. De fattige bor særlig på landsbygda, spesielt i nord og nordøst. Det er flest kvinner blant de fattige. Når det gjelder bekjempelse av hiv/aids epidemien har Uganda vært et foregangsland i Afrika.

Gjennomføring av reformtiltak, markedsøkonomi og utbygging av grunnleggende offentlige tjenester er sentrale elementer i landets utviklingsplaner. Ugandas plan for fattigdomsbekjempelse («Poverty Eradication Action Plan» – PEAP), legger vekt på å øke fattiges ressurser, med sterke innslag av rettighetsbasert tenkning, godt styresett og ansvarliggjøring av offentlig ansatte. Den norske strategien for bistand til Uganda er forankret i PEAP.

Mål for samarbeidet med Uganda

Samarbeidet skal bidra til å styrke gjennomføringen av Ugandas plan for bekjempelse av fattigdommen. Delmål vil være å bidra til godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, fremme økonomisk vekst og utvikling av produktiv sektor, samt bidra til sosial utvikling. Viktige samarbeidsfelt vil være kampen mot hiv/aids, kvinner og likestilling, forvaltning av naturressurser, energi, institusjonsbygging og korrupsjonsbekjempelse. Det vil være en viktig utfordring å sikre en mer integrert oppfølging i konfliktområdene gjennom både nødhjelp og mer langsiktig arbeid. Regionale samarbeidsinitiativ vil bli prioritert.

Rapport 2000

Gjennom de bilaterale konsultasjonene som ble avholdt ved utgangen av 2000 ble det oppnådd enighet om hovedlinjene for Norges utviklingssamarbeid med Uganda for årene 2001-2005. En gjennomgang av dette samarbeidet for perioden 1996–1999 ble gjennomført i 2000, og konkluderte med at den norske bistanden til Uganda har vært i overensstemmelse med inngått intensjonsavtale, planen for fattigdombekjempelse og øvrige retningslinjer. Videre ble det konkludert med at samarbeidet i det aller vesentligste har vært vellykket. Riksrevisjonens gjennomgang av bistandsporteføljen ved ambassaden i mai/juni 2000 understøtter en slik vurdering.

I forberedelsene til ny intensjonsavtale, har det vært lagt til grunn at det norske programmet skal være i samsvar med Ugandas plan for fattigdomsbekjempelse. I tråd med myndighetenes ønsker har bekjempelse av korrupsjon, satsing på næringsutvikling og styrking av sosial sektor vært prioriterte satsingsområder. Synliggjøring av kvinners rolle i produktiv sektor og bekjempelse av hiv/aids har vært en del av dette samarbeidet. Det har blitt gitt støtte til demokratiutvikling gjennom bistand til demokratiske institusjoner og relevante aktører i det sivile samfunn. Norge søker også å bidra til styrking av menneskerettighetene gjennom støtte til Ugandas menneskerettighetskommisjon og til opprettelse av et nasjonalt råd for funksjonshemmede.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 130 mill. kroner.

Post 74 Zambia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det politiske klimaet i Zambia er preget av forberedelsene til president- og parlamentsvalgene høsten 2001. Det er nå klart at president Chiluba ikke vil forsøke å endre grunnloven slik at han kan velges for en tredje periode. Gjennomføringen av valget og den videre politiske utviklingen vil være en viktig prøve på hvor rotfestet demokratiet er i Zambia.

De alvorlige konfliktene i nabolandene Angola og i Den demokratiske republikken Kongo (DRK) kan true Zambias sikkerhet. De mange flyktningene i grenseområdene er en tung byrde for befolkningen. Landet har derfor sterke regionalpolitiske interesser, og President Chiluba har vært en drivkraft i framforhandlingen av Lusaka-avtalen om våpenhvile og den videre fredsprosessen i DRK.

Landet er fortsatt preget av at kobbervirksomheten har blitt svekket de senere år. Nasjonaløkonomien har i en årrekke vært rammet av lave priser på verdensmarkedet og tapsbringende drift. Den økonomiske veksten var i 2000 på 3,5 pst., noe lavere enn målsettingen. Zambia er blant landene som har kvalifisert seg for gjeldslette. Ved å følge opp enkelte forutsetninger og utarbeide en endelig handlingsplan mot fattigdom, vil landet få ettergitt rundt 60 pst. av sin gjeld til Verdensbanken og IMF. Gjeldslette er svært avgjørende for landets videre økonomisk fremgang.

Andelen fattige har økt i løpet av 1990-tallet og om lag 70 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på 1 US dollar om dagen. Spredning av hiv/aids er et alvorlig problem, som allerede har betydelige økonomiske og sosiale virkninger. Blant annet har andelen foreldreløse barn som lever på gata økt dramatisk.

Den offentlige forvaltningen er preget av ineffektivitet og for svak kapasitet. Innen økonomiforvaltningen er det for eksempel ofte store forskjeller mellom vedtatte budsjetter og faktisk bruk av offentlige midler. Myndighetene har startet et omfattende arbeid for å bedre situasjonen. Koordineringen mellom giverorganisasjonene er i de siste to år blitt styrket, selv om det fremdeles ikke er noen entydig holdning i givergruppen.

Zambia arbeider med å ferdigstille en omfattende plan for fattigdomsreduksjon. Viktige elementer i planen vil være effektivisering av offentlig sektor, satsing på grunnutdanning og helsevesen og en sterkere prioritering av offentlige ressurser til fordel for fattigdomsbekjempelse. Dette i kombinasjon med en generelt forbedret økonomisk situasjon i landet, gir grunn for betinget optimisme for den videre utviklingen.

Mål for samarbeidet med Zambia

Hovedmålet for samarbeidet er å bidra til å redusere fattigdommen og støtte gjennomføringen av Zambias egen strategi for fattigdomsbekjempelse. Det vil bli lagt vekt på å utvikle en sterkere regional dimensjon i samarbeidet. Godt styresett og bekjempelse av korrupsjon, veisektoren, natur- og viltforvaltning, samt grunnutdanning vil være sentrale samarbeidsområder. Det vil også bli lagt vekt på å integrere bekjempelsen av hiv/aids, arbeidet for for likestilling, bærekraftig forvaltning av naturressursene og utvikling av privat sektor i samarbeidet.

Rapport 2000

Arbeidet med en landstrategi ble sluttført med undertegning av en ny samarbeidsavtale i september 2000. Bekjempelse av hiv/aids, økt vektlegging av det sivile samfunns rolle og arbeidet for fremme av demokrati, menneskerettigheter og godt styresett har vært prioriterte satsingsområder. Gjennomføringen av samarbeidet har gjennomgående vært tilfredsstillende, på tross av noen forsinkelser på grunn av det kommende valget. Norge har vært en aktiv pådriver i arbeidet med å bedre samspillet mellom det sivile samfunn, privat sektor og offentlige myndigheter. Handlingsplanen for arbeidet mot korrupsjon har fått positiv oppmerksomhet. Norge har videre vært en aktiv medspiller i arbeidet for utarbeidelse av en fattigdomsplan.

Budjett 2002

Det foreslås bevilget 120 mill. kroner.

Post 75 Bangladesh, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Situasjonen i Bangladesh preges av forberedelsene til parlamentsvalget høsten 2001. Opposisjonen har boikottet parlamentet og det har vært lite dialog mellom regjeringen og de fire største opposisjonspartiene. Dette undergraver demokratiske prosesser og er en kilde til politisk uro og voldelige opptøyer.

Til tross for politisk uro, øker landets inntekter. Bistandsavhengigheten har gjennom flere år blitt redusert. Lav inflasjon, rekordavlinger, betydelig industriell vekst, økning i skatteinngang, økt import og eksport, samt større overføringer fra migrantarbeidere i utlandet, har bidratt til at samlet årlig vekst i 2000 for tredje år på rad ligger over 5 pst. (BNP).

UNDPs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Report 2001) viser en vesentlig framgang selv om 29 pst. av befolkningen fortsatt lever under fattigdomsgrensen på 1 US dollar om dagen. Sett på bakgrunn av de senere års raske vekst i BNP, er det verdt å merke seg at fattigdomsreduksjonen er langsom og inntektsforskjellene øker. Reduksjonen i fattigdom er svakere på landsbygda enn i byene, og den kvinnelige andelen av befolkningen utgjør mer enn halvparten av de aller fattigste.

Rettssikkerheten for folk flest er lav, og tilliten til politi og rettssystem undermineres av utbredt korrupsjon. Verdensbanken utarbeidet i 2000 en rapport om korrupsjon i Bangladesh. Som svar nedsatte myndighetene en komite som skal utarbeide en egen korrupsjonsstrategi som forventes ferdig i løpet av 2001.

Omfanget av hiv/aids er fortsatt ansett som lavt i Bangladesh. Utbredt prostitusjon, økende bruk av sprøyter blant narkomane og stor arbeidsmigrasjon, gjør likevel Bangladesh sårbar i forhold til spredning.

Innen juli 2002 skal Bangladesh utarbeide en nasjonal fattigdomsstrategi . Den nye strategien for Norges samarbeid med Bangladesh vil bygge på denne prosessen.

Mål for samarbeidet med Bangladesh

Det overordnede mål for utviklingssamarbeidet med Bangladesh er å bidra til å redusere fattigdommen. Samarbeidet skal ha et særlig fokus på å bidra til at Bangladesh når målet om å bekjempe analfabetismen innen 2005, samt øker sysselsettingsgraden. Å bidra til godt styresett med vekt på menneskerettigheter og demokratiutvikling vil også være viktige delmål. Kvinner vil være en sentral målgruppe innenfor konsentrasjonsområdene utdanning og økonomisk utvikling.

Rapport 2000

Evalueringen av bistandssamarbeidet mellom Bangladesh og Norge i perioden 1995 – 2000 ble gjennomført i 2001. Evalueringen anbefaler bl.a. at den norske bistanden konsentreres om færre aktiviteter. Evalueringen vil være et viktig grunnlag for innrettingen av det videre samarbeidet.

På flere områder hemmes samarbeidet av svak gjennomføringskapasitet. Innen utdanning er samarbeidet i hovedsak knyttet til prosjekter med statlige myndigheter som avtalepart. Tallene for antall elever som begynner og fullfører skolen, samt lese- og skrivekyndighet blant voksne, viste en positiv utvikling også i 2000. Innenfor området økonomisk utvikling kan småkredittinstitusjoner vise til gode resultater og kvinneandelen blant låntakerne er økende. Flere norskstøttede frivillige organisasjoner arbeider også med å skape arbeidsplasser og økte inntektsmuligheter på landsbygda.

I 2000 gjennomførte Norge en omfattende vurdering av menneskerettighets- og demokratisituasjonen i Bangladesh, og i hvilken grad norsk bistand er tilpasset aktuelle utfordringer. Støtte til folkeopplysning har bidratt til en sterkere opinion mot menneskerettighetsovergrep, særlig mot kvinner og barn.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 130 mill. kroner.

Post 76 Nepal, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal fikk en ny grunnlov med konstitusjonelt monarki og parlamentarisk styresett i 1990. Det er folkevalgte organer både på lokalt, distrikts- og sentralt nivå. Kongresspartiet har siden 1999 hatt rent flertall i parlamentet, med kommunistpartiet som største opposisjonsparti. Det maoistiske partiet startet i 1996 et væpnet opprør for «folkestyre», mot monarkiet og parlamentarismen. Maoistene tar utgangspunkt i landsbygdas fattigdom, arbeidsløshet og manglende offentlige tjenester. De er, med utstrakt bruk av trusler og vold, blitt en maktfaktor i mange lokalsamfunn og har nå kontroll over landsbygda i de midt-vestre delene av landet. Til tross for konflikten har landet hold fast på pressefriheten og styrket arbeidet med menneskerettigheter.

Kronprinsens drap på kongen og nesten hele kongefamilien i juni 2001 rystet nasjonen. Kongen var en viktig samlende og stabiliserende faktor. Maoistene forsøkte å utnytte situasjonen, men feilvurderte sin oppslutning. Nepals statsminister gikk imidlertid av. Den nye statsministeren tok initiativ til en dialog med maoistene og har vist lederskap og vilje til å finne en politisk løsning. Han har fått bred støtte fra opposisjonen og fra en fredsbevegelse med deltakelse fra menneskerettsorganisasjoner, næringsliv og interesseorganisasjoner.

Nepal ligger klemt mellom India og Kina og er avhengig av godt samarbeid med sine naboer, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Spesiell vekt legges på det sørasiatiske samarbeidet i SAARC som har sitt sekretariat i Kathmandu.

Nepal er et av verdens fattigste land. Den makroøkonomiske situasjonen er imidlertid god, eksporten sterkt voksende og utenlandsgjelden lav. Det siste ti-året har Nepal klart å redusere fattigdommen, men omlag 37 pst. av befolkningen lever for mindre enn 1 US dollar om dagen. Forskjellene mellom ulike deler av landet, etniske grupper og kjønn er fortsatt store. Utdanning ble sent et tilbud til alle i Nepal. Nå begynner de fleste på skolen, men frafallet er stort. En satsning på mobilisering av kvinner har ført til redusert barnedødlighet. Utbredelsen av hiv/aids er sterkt voksende p.g.a. arbeidsmigrasjonen til India.

Kapasiteten og kompetansen i forvaltningen er begrenset og bidrar til langsom framdrift i gjennomføringen av utviklingstiltak. Landet vedtok i 2000 en ambisiøs reformagenda som blant annet innebærer reformer i statsforvaltningen, desentralisering, bedring av rammebetingelsene for privat sektor, anti-korrupsjonsarbeid, økte skatter og avgifter og bedre samarbeid med giverne. Nepal har utarbeidet en foreløpig nasjonal fattigdomsstrategi og er i forhandlinger med IMF og Verdensbanken om et framtidig låne- og samarbeidsprogram. Den endelige fattigdomsstrategien, som vil være Nepals neste femårsplan, skal være ferdig innen i juli 2002. Nepal legger opp til konsultasjoner med lokalbefolkningen rundt om i landet og med ulike interessegrupper.

Nepal er også i ferd med å utarbeide en strategi for samarbeidet med giverne. Norge er en aktiv partner for myndighetene i deres bestrebelser for bedre nasjonal koordinering av bistanden. Samtidig legger Norge stor vekt på å bidra til å styrke Nepals evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. For å redusere belastningen på de lokale institusjonene legges det også vekt på å sikre et nært samarbeide med både bilaterale og multilaterale givere.

Mål for samarbeidet med Nepal

Det overordnete mål for samarbeidet med Nepal er å bidra til reduksjon av fattigdommen. Viktige mål er videre å bidra til bedring av menneskerettene og fredsbyggende arbeid, samt å støtte opp under reformene i statsforvaltningen. De største innsatsområdene vil være støtte til grunnutdanning, vannforsyning og energisektoren. Det legges vekt på utstrakt samarbeid både med bilaterale og multilaterale givere. Det skal bygges videre på næringslivssamarbeidet og det omfattende samarbeidet som er etablert mellom 12 norske frivillige organisasjoner og lokale partnere i Nepal. Regionalt samarbeid vil bli gitt prioritet.

Rapport 2000

De siste årene har Norges samarbeid med Nepal vært konsentrert om det nasjonale grunnutdanningsprogrammet og vannforsyning til Kathmandu-dalen. Norge var i 2000 koordinator i givergruppen for utdanningsprogrammet og bidro til utviklingen av rutiner og arbeidsformer i samarbeidet. Forvaltningen er blitt styrket ved at programmet gjennomføres som en nasjonal utdanningsreform og det legges betydelig vekt på desentralisering. Programmet tjener som modell for økt giverkoordinering i Nepal. Den norske bistanden til bedring av vannforsyning til Kathmandu-dalen inngår som en del av et større program som støttes av en rekke givere og koordineres av den Asiatiske utviklingsbank. Norge har deltatt aktivt i dialogen om utformingen av programmet, og lagt vekt på at det er Nepals egne myndigheter som har ansvaret for arbeidet. Maoistenes aksjoner har skapt uro rundt gjennomføringen av begge disse programmene.

Norge har i tillegg gitt støtte til FN-organisasjoners arbeid med lokal samfunnsutvikling, bedring av barns oppvekstvilkår og utryddelse av polio, som har kunnet vise til svært gode resultater. I 2000 har Norge deltatt sammen med andre land i en «fredsgruppe» ledet av UNDP som har utformet et program for støtte til fredsbyggende og konfliktdempende aktiviteter. Det ble i 2000 gjennomført en studie som dokumenterte gode samarbeidsforhold mellom norske frivillige organisasjoner og deres lokale partnere.

Norge har deltatt sammen med britene i planleggingen av neste fase av programmet for privatisering av statlige bedrifter, som er en stor belastning på statsbudsjettet. Gjennom kommersielle investeringer er Norge blitt en betydelig aktør på energisektoren i Nepal, og bidrar gjennom dette til å realisere ønskede reformer i sektoren.

Budsjett 2002

Etter at Norge de senere år har arbeidet med å etablere et samarbeidsprogram, foreligger det nå grunnlag for å utvide og styrke samarbeidet med Nepal. Viktige prioriteringer for Nepal er å øke støtten til direkte fattigdomsrettede tiltak i utkantstrøk og å utvide samarbeidet med Norge på energisektoren.

For 2002 foreslås bevilget 85 mill. kroner.

Post 70 Helse og utdanning m.v. kan ­overføres

Situasjonsbeskrivelse

Å investere i Afrikas menneskelige ressurser, for å sikre deres velferd og for at de skal kunne bruke sine ressurser til å skape trygghet og vekst, må komme i første rekke i kampen mot fattigdommen.

Helsesituasjonen er alvorlig, og kan måles ved synkende levealder og økende mødre- og barnedødelighet. Helsesektoren står overfor store hiv/aids-relaterte utfordringer og behandling av aids-syke er en tung byrde. Barn er utsatt for infeksjonssykdommer som malaria, luftveisinfeksjoner, diaré og meslinger, som samlet forårsaker 7 av 10 dødsfall blant barn. Malaria er på framvekst. Kvinners helse er særlig utsatt og omfatter ikke minst helseproblemer knyttet til seksualitet, graviditet og fødsel.

Stilt overfor slike utfordringer har helsesektoren verken tilstrekkelige kapasitet eller kompetanse. Mange land er derfor i ferd med å gjennomføre reformer som tar sikte på klarere rolle- og ansvarsdeling mellom offentlig og privat/frivillig sektor. Fra norsk side har en samarbeidet med regionalkontoret til Verdens helseorganisasjon om helsesystemer. Viktige elementer er også desentralisering og innføring av nye finansieringsordninger. Nasjonale universitets- og forskningsmiljøer har en viktig rolle å spille i dette arbeidet, men har hittil ikke vært godt nok utnyttet.

Mot denne bakgrunnen står følgende utfordringer fram:

• helseaspektene av hiv/aids,

• fattigdomssykdommene malaria og tuberkulose,

• helsetilbud for kvinner, med særlig fokus på reproduktiv helse og

• langsiktig perspektiv på oppbygging og styrking av kapasitet og kompetanse i og utenfor offentlig sektor.

Utdanningssystemet i mange afrikanske land er svakt og infrastrukturen er mangelfull. Til tross for stor innsats er det bare ti land som har full grunnskoledekning. Antallet barn som faller ut av skolen har hatt en alarmerende økning, blant annet som følge av høyere skoleutgifter, krig og interne konflikter, og ikke minst aidsepidemien. Jentene representerer 56 pst. av de rundt 41 millioner barn som ikke går på skole. Tallet på voksne analfabeter har økt. Også her er kvinnene i flertall.

Undervisningens kvalitet er varierende og læreplanene er ofte ikke tilpasset elevenes virkelighet og behov. Lokal kultur og tradisjon preger i liten grad skolehverdagen og ofte finner ikke den grunnleggende lese- og skriveopplæringen sted på barnas eget morsmål.

Det er også en utfordring å skaffe afrikansk ungdom videregående utdanning, yrkesopplæring og universitetsutdanning, samt bidra til en balansert utvikling av hele utdanningssektoren.

Mål

Norges bilaterale innsats skal bidra til at afrikanske samarbeidsland skal kunne realisere de internasjonale utviklingsmålene for sosial utvikling; skolegang for alle, reduksjon i mødre- og barnedødelighet, reproduktivt helsetilbud og likestilling mellom kjønnene.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 186 mill. kroner.

Post 71 Hiv/aids, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afrika sør for Sahara er den regionen som er hardest rammet av hiv/aids-epidemien og en antar at 25,3 millioner mennesker var smittet ved utgangen av 2000. Dette har dramatiske konsekvenser på alle samfunnsområder. Etter mange år med taushet, er hiv/aids nå i ferd med å bli et sentralt tema på den politiske dagsorden i Afrika. Det siste året har det vært holdt to regionale toppmøter om temaet. Det er tegn som kan tyde på at epidemien er i ferd med å stabilisere seg i deler av regionen. Antall dødsfall er imidlertid fortsatt økende.

Antallet smittede er betydelig lavere i Vest-Afrika enn i Det sørlige Afrika og Øst-Afrika. Nigeria er imidlertid nær en kritisk smitteterskel, og en økning her vil kunne få alvorlige konsekvenser for hele regionen.

Afrika står derfor overfor enorme utfordringer. Det må arbeides for å gi omsorg og støtte til et stadig økende antall mennesker med hiv-relaterte sykdommer og til de etterlatte. Omfanget av nysmitte må reduseres, og en må søke å mestre de dyptgripende og tragiske virkningene av at 17 millioner mennesker i sin beste alder er døde.

Hiv/aids-epidemien er en utviklingskatastrofe. Regjeringen vil styrke innsatsen mot hiv/aids som en integrert del av alle virkemidlene i vår utviklingspolitikk. Denne særskilte posten kommer i tillegg som en mer spesifikk innsats med utgangspunkt i ekstraordinære behov og nødvendigheten av virkemidler for å møte disse.

Mål

Overordnede mål er å bidra til å begrense epidemiens spredning, samt bidra til å forebygge og redusere negative virkninger for samfunnet, med særlig vekt på å bistå sårbare grupper.

Arbeidet mot hiv/aids skal knyttes til bredere strategier for nasjonal utvikling og fattigdomsbekjempelse. Innsatser for å styrke kompetansen i regionen vil bli prioritert. Det skal legges vekt på å styrke kvinners posisjon.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 36 mill. kroner.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Den økonomiske utviklingen varierer sterkt fra land til land og innen enkeltland. De fleste landene i det sørlige og østlige Afrika tilhører kategorien minst utviklede land (MUL). MUL-landene generelt, og spesielt MUL-landene i Afrika, har de senere år opplevet svakere økonomisk vekst enn de fleste andre utviklingsland. Ifølge Verdensbanken er anslaget for vekst i BNP for 2000 for Afrika sør for Sahara på 2,7 pst. mot et gjennomsnitt for alle utviklingsland på 5,3 pst. I globalt perspektiv har Afrika kommet dårlig ut av konkurransen med andre regioner om internasjonale investeringer og internasjonale eksportmarkeder. Svak økonomisk vekst har bidratt til at Afrika nå er det kontinent som har størst andel av befolkningen som lever på mindre enn 1 dollar om dagen.

Landene er preget av svake og til dels ustabile rammebetingelser for næringsutvikling. Utenlandske investeringer er med unntak av oljeindustrien og i en viss grad gruvevirksomhet, svært begrenset. Sparingen ligger på et lavt nivå. Samtidig blir sparingen i for liten grad kanalisert til produktive investeringer. Svakt utviklet offentlig politikk og offentlige institusjoner for næringsutvikling karakteriserer de fleste av dem. Svakheter ved offentlig finansforvaltning medfører ofte alvorlige problemer i styringen av økonomien. Rammebetingelsene anses å være avgjørende for økonomisk vekst. En studie fra Verdensbanken av afrikanske land bekrefter sammenheng mellom bedring i rammebetingelsene og økning i utenlandske investeringer.

Finansinstitusjoner og kredittvesenet er svakt utviklet. Nivået på investeringer er i dag betydelig under det som må til for å skape tilstrekkelig vekst og nå utviklingsmålene. Bankvesenet er heller ikke tilpasset behovet til mikro-entreprenører og små og mellomstore bedrifter. Virksomhet i uformell sektor, primærnæringer, og spesielt kvinner, har meget begrensede lånemuligheter.

De fleste land i Afrika har primærnæringer som viktigste næringsveier. Den lokale matvaresikkerheten er svak i flere områder. Kvinner står for det meste av produksjonen i landbruket og er også økonomiske aktive innen fiskerier. Samtidig mangler kvinner ofte rettigheter til den jorda de dyrker. Primærprodusentenes faglige, økonomiske og politiske organisasjoner er ofte for svake pådrivere overfor myndighetene. For å styrke innsatsen rettet mot primærnæringene vil en vurdere økt samarbeid med institusjoner som Afrikabanken, Det internasjonale fond for jordbruksutvikling og Den rådgivende gruppe for internasjonal landbruksforskning. Det er etablert et samarbeid med FNs organisasjon for industriell utvikling om videreforedling av landbruksprodukter.

Infrastrukturen er mangelfull og preget av dårlig vedlikehold. Dette gir høye kostnader for næringslivet. I de fleste afrikanske land er infrastrukturen forringet på 90-tallet. Bistand og offentlige investeringer har sunket samtidig som private investorer ikke har funnet det interessant å investere når staten har trukket seg ut som ledd i markedsorienteringen av offentlig politikk. Unntak er telesektoren og i enkelte land også energisektoren. Spesielt transport og vannforsyning lider av svakt utviklet og vedlikeholdt infrastruktur. Verdensbanken har derfor konkludert med at en sterkere statlig rolle er påkrevet. Fra norsk side har en lenge samarbeidet med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen på subregionalt nivå når det gjelder infrastuktur og opplæring av entreprenører.

Mål

Fra norsk side skal en fortsette innsatsen for å bidra til redusert fattigdom gjennom å bedre rammebetingelsene for økonomisk utvikling og øke matvaresikkerheten i Afrika. Innsatsen vil omfatte støtte til institusjonell tilrettelegging og statlig regulering for økt næringsutvikling og handel såvel som bedring av infrastruktur. Med utgangspunkt i nasjonale ressurser vil økt verdiskapning i sub-Sahara Afrika i stor grad ta utgangspunkt i primærnæringene. Fra norsk side vil en blant annet i samarbeid med internasjonale og frivillige organisasjoner, bidra til å øke landbruksproduksjonen, utvikle fiskeriene, støtte opp om bedre rammebetingelser for primærnæringene og bidra til å styrke bønders faglige, økonomiske og politiske organisasjoner . Økte inntekter i uformell sektor, spesielt for kvinnelige entreprenører og kvinnelige bønder, vil kreve fortsatt støtte til mikro-kredittinstitusjoner. Med tanke på økt sysselsetting og økte skatteinntekter for staten kreves økt satsing på kreditt og ulike forretningstjenester for etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter og større industrier.

Et viktig innsatsområde vil være tilrettelegging for økt eksport og utenlandske investeringer. Nasjonale og regionale initiativ for økt eksport i regionen og globalt vil bli støttet.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 165 mill. kroner.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mer enn i andre deler av verden er levebrød og økonomi i Afrika knyttet til bruk av natur­ressurser, og en forringelse av disse ressursene har derfor store konsekvenser. Likevel er situasjonen at naturressurser forringes med økende hastighet, og det er særlig landbruksressursene som ødelegges raskt, ofte med forørkning som resultat. De fleste andre viktige naturtyper, som skog, grasslette, våtmarker og korallrev, forringes også med påfølgende konsekvenser for folks livsgrunnlag og kamp om knappe ressurser. Situasjonen påvirker særlig de fattige, som har få muligheter til å finne nytt levebrød hvis livs- og ressursgrunnlaget ødelegges. Naturkatastrofer som flom og tørke inntreffer oftere enn før.

Rask og dårlig planlagt urbanisering er i ferd med å skape nye miljøproblemer, særlig i form av forurensing. Helseproblemer som følge av forurensing av luft, jord og vann er på frammarsj, blant annet som følge av liten kontroll med produksjonsmetoder og utslipp.

Afrika har rike energiressurser innen petroleum, kull og vannkraft, riktignok ulikt fordelt på de forskjellige land. De regionale kraftnettverkene er dårlig utbygd og kraftpotensialene utnyttes ikke optimalt. Sektoren er nå åpnet for konkurranse og reelle kraftpriser. Et sentralt problem er hvordan man skal kunne sikre de nødvendige investeringene i fordeling av kart til landsbygda og mindre tettsteder. Denne type investeringer krever offentlige subsidier.

Den pågående omstrukturering kan over noe tid føre til at større investeringer i kraft­produksjon vil skje på kommersielt grunnlag, og med privat finansiering. En forutsetning for at privat kapital skal kunne tiltrekkes er imidlertid at rammebetingelsene er tilfredsstillende. Det innebærer bl.a. at det eksisterer nasjonale systemer for konsesjons- og lisensbehandling, basert på nasjonale prioriteringer, noe som pr. i dag kun i liten grad er ut­viklet.

Mål

Innen miljøsamarbeidet er det et mål å bidra til bærekraftig ressursforvaltning og oppfølging av internasjonale og regionale miljøavtaler, herunder konvensjonen om forørkning og tørke. Viktige mål vil videre være å bidra til kapasitetsbygging, styrking av miljøforvaltningen og et utvidet regionalt samarbeid.

Restrukturering av energisektoren og økt regionalt energi­samarbeid vil være viktige prioriteringer. Støtte til utvikling av alternative og fornybare energiressurser vil prioriteres.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 212 mill. kroner.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

For å få til utvikling og fattigdomsreduksjon i Afrika er det en forutsetning at konfliktnivået reduseres og at freds- og forsoningsprosesser forsterkes. Et viktig bidrag vil være innsats for godt styresett. Formelt er de fleste afrikanske land demokratier og det er gjort store framskritt i arbeidet for godt styresett. Imidlertid forekommer det fortsatt undertrykking, valgfusk, overgrep og brudd på menneskerettighetene. Veien fram til solide demokratiske systemer med pluralisme, fri meningsdannelse, åpen debatt i en fri presse og lokal deltakelse fra kvinner og menn, vil være lang. I fattige land med svake strukturer må en være forberedt på skiftninger og tilbakeslag.

Overgrep mot sivilbefolkningen kan være både direkte krigsrelaterte overgrep og overgrep som skyldes svikt i rettssystemet, samt politi og fengselsvesen. Barns rettigheter er truet i konflikt­områder, med særskilte utfordringer knyttet til bruk av barnesoldater. I mange land opprettholdes kvinners underordnede stilling både gjennom et diskriminerende rettssystem og under henvisning til religion og tradisjon. Kvinners manglende rettigheter til jord, bidrar til å svekke matvaresikkerheten lokalt.

Statsapparat og offentlig administrasjon er svak. Dette hindrer effektiv bruk av samfunnet ressurser, åpner for korrupsjon og vanskeliggjør politisk styring. Det er derfor behov for omfattende forvaltningsreformer og desentralisering, både for å øke effektiviteten i forvaltningen og for å bringe offentlige myndigheter under demokratisk og folkelig kontroll.

Politiske og økonomiske endringer i regionen innebærer at ikke-statlige aktører spiller en sterkere rolle på mange områder enn før. Nasjonale og regionale interesseorganisasjoner, er mer aktive i å sette agendaen for politisk debatt.

Mål

Hovedmålet er å bidra til godt styresett. I prioriteringen av ressursene vil arbeidet for å bidra til fredelig konfliktløsning, fremme av demokratiske, åpne og pluralistiske samfunn, ivaretakelse av menneskerettigheter, samt fremme av en effektiv og ukorrupt forvaltning være de sentrale hensyn. Barn og kvinners rettigheter vil prioriteres.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 154 mill. kroner.

Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det vises til omtale av de sentrale regionale og subregionale utfordringer.

Mål

Det overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon, økonomisk utvikling, demokratisering og fredelig konfliktløsning gjennom regionalt samarbeid. Det vil bli arbeidet for å styrke regionale og subregionale organisasjoner og samarbeidsinitiativ over et bredt spekter av samfunnsområder som miljø og naturressursforvaltning, infrastruktur, handel og økonomisk virksomhet, samt helse, utdanning og forskning.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 94 mill. kroner.

Post 76 Tiltak under utfasing, kan overføres

Stat-til-stat bistand til land utenom de særskilte samarbeidsland i regionen vil bli faset ut. Bevilgningen skal dekke inngåtte forpliktelser i 2002.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 57,9 mill. kroner.

Rapport 2000 – Regionbevilgning for Afrika

Rapporten omfatter ordninger som inngår i regionbevilgningen etter ny budsjettstruktur. Etiopia, Eritrea og Zimbabwe foreslås ikke lenger som hovedsamarbeidsland og rapport for disse land for 2000 er derfor omtalt nedenfor.

Post 70 Helse og utdanning m.v. kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regionens oppfølging av verdenskonferansen «Utdanning for alle» har ført til flere barn i skole og større satsning på grunnutdanning i de nasjonale budsjetter. Innen utdanning er det likevel et gap mellom landsbygd og byområder. Regionens handlingsplan for grunnutdanning fremholder at landene har lagt for liten vekt på alternative, uformelle utdanningstilbud for barn og voksne som faller utenfor det ordinære skolesystem. Blant barn som ofte ikke har noe reelt utdanningstilbud er bl.a. funksjonshemmende og minoritetsgrupper.

Den sterke befolkningsveksten er blitt redusert, og dette har for enkelte land ført til endringer i alderssammensetningen, med en større andel eldre. Innen helse er det er en positiv trend i enkelte indikatorer bl.a. barnedødelighet. Tradisjonelle infeksjonssykdommer preger fortsatt helsesituasjonen i Asia, og hiv/aids er et økende problem. Mødredødeligheten er høy, og det er behov for større fokus på kvinners og barns helse og tilgang til helsetjenester.

Mål

For Norges innsats innenfor utdanningssektoren vil det være et mål å bidra til at de aktuelle land oppfyller sine internasjonale forpliktelser knyttet til «Utdanning for alle»-initiativet. Det er et mål å bidra til utvikling av læreplaner og andre kvalitetsforbedringer bl.a. i lærerutdanningen. For norsk innsats innen helsesektoren vil det være et mål å bidra til regionens arbeid for utryddelsen av sykdommer som polio, og til å møte utfordringer knyttet til kvinne- og mødrehelse.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 20 mill. kroner.

Post 71 Hiv/aids, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Smittenivået er foreløpig relativt lavt i Asia. Omlag 1 pst. av den voksne befolkning antas å være smittet. Fordi over halvparten av verdens befolkning bor i Asia, innebærer dette at et stort antall mennesker er rammet. Det er fare for at flere land i Asia er nær en kritisk smitteterskel hvor epidemien plutselig kan skyte fart. Det høye fattig­domsnivået gjør deler av Asia særlig sårbar for epidemien. Omfattende arbeidsmigrasjon både mellom og innen land er en forsterkende faktor.

Norsk støtte har i det vesentlige vært kanalisert gjennom multilaterale kanaler, primært via UNAIDS og derigjennom til nasjonale programmer. Støtte til tiltak i regi av internasjonale og multilaterale organisasjoner, samt lokale, norske og internasjonale frivillige organisasjoner vil bli videreutviklet.

Hiv/aids-epidemien er en utviklingskatastrofe. Regjeringen vil styrke innsatsen mot hiv/aids som en integrert del av alle virkemidlene i vår utviklingspolitikk. Denne særskilte posten kommer i tillegg som en mer spesifikk innsats med utgangspunkt i ekstraordinære behov og nødvendigheten av virkemidler for å møte disse.

Mål

Hovedmålet for norsk støtte til bekjempelse av hiv/aids i Asia vil være å bidra til å begrense epidemiens spredning. Vurdering av konsekvenser og tiltak for forebygging av hiv/aids skal foretas i alle utviklingstiltak og integreres i det løpende utvik­lingssamarbeidet.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 10 mill. kroner.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Utvikling og forbedring av nasjonale rammebetingelser som sikrer deltakelse av ulike næringer i utviklingsprosessen er en stor utfordring. Så langt har mange av landene i Asia i noen grad lykkes i å dra nytte av globaliseringen til å oppnå økonomisk utvikling, men veksten er ujamt fordelt og de fattigste står i fare for å bli ytterligere marginalisert. Det er fremdeles stor matvareusikkerhet blant de fattigste og etterdønninger av finanskrisen har ført til økende arbeidsløshet.

For mange av landene i regionen har den positive økonomiske utviklingen kommet som følge av økt eksport og et stigende innenlandsk forbruk. For enkelte land ble omfattende reformer gjennomført på 90-tallet. Imidlertid har økt antall konflikter og politisk ustabilitet begrenset nødvendige investeringer for å vedlikeholde veksten. Muligheten for å trekke norsk næringsliv og institusjoner med i utviklingssamarbeidet basert på likeverdighet og gjensidige nyttevirkninger er betydelige. Det vil også være nødvendig å samarbeide med multilaterale organisasjoner som innehar faglig ekspertise innen primærnæringer.

Mål

Et overordnet mål er å bidra til økt vekst, bedre matvaresikkerhet, samt skaping av nye og varige arbeidsplasser, ved støtte til bedring av rammebetingelsene for næringsutvikling og handel. Støtte vil også bli gitt i samarbeid med internasjonale organisasjoner, gjennom f.eks. ubunden samfinansiering. Det vil bli lagt vekt på utvikling av institusjonelle og juridiske reformer innen sektorer hvor Norge har særlige forutsetninger. Store utfordringer i kommende år vil bl.a. være å gjennomføre tiltak for å bidra til å redusere urban fattigdom, tilpasse økonomien til internasjonale handelsregimer, styrking av finanssektoren og landenes innflytelse i WTO, samt jevne ut subregionale inntektsforskjeller.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 56 mill. kroner.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De fleste land i Asia har i løpet av de siste 20 år etablert nasjonale lovverk og institusjoner som skal ivareta miljøforvaltning og -kontroll. En del land har også utarbeidet nasjonale miljøstrategier, men erfaringer viser at strategiene i mange land ikke er fulgt opp.

I flere land mangler mer enn halvparten av befolkningen tilgang til rent vann, og enda flere mangler tilgang til sanitær infrastruktur. Luft­forurensnings­nivået i byene i regionen er blant de høyeste i verden med store konsentrasjoner av partikler, svovel og annen forurensning. Regional luftforurensning begynner også å bli tydelig bl.a. i Sør-Asia. Skogområdene minker med minst en pst. per år. Regionens utslipp av klimagasser kan få økende betydning for det globale klimaet. Virkemidler for å bidra til et bærekraftig miljø har foreløpig i liten grad blitt utnyttet i samarbeidsland i regionen. Derfor vil norske erfaringer med virkemidler være et viktig grunnlag for Norges samarbeid med landene i regionen på miljøområdet.

Asia har en kraftig økning i etterspørselen etter energi, samtidig som regionen er preget av en ujevn fordeling av energiressursene. Det er generelt underskudd på kraft som virker hemmende på den sosiale og økonomiske utviklingen. Det ligger derfor vel til rette for et subregionalt kraftsamarbeid, dersom den politiske vilje er tilstede.

Mål

Viktige mål er å bidra til gjennomføringen av internasjonale og regionale miljøavtaler, styrke nasjonal ressurs- og miljøforvaltning og fremme regionalt samarbeid. Videre er det et mål å bidra til bedring av den fattige befolknings helse og livsvilkår gjennom forsyning av rent drikkevann, kloakk­renseanlegg og etablering av avfallssystemer.

Det er et mål å videreføre støtten til forbedring av forvaltningen av energiproduksjon og -forsyning. Det er også et mål å fremme regionalt samarbeid om vannressursforvaltning og utnyttelse av energipotensialet, samt økt bruk av alternative energiformer.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 73,5 mill. kroner.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Land i regionen har gjennomgående demokratisk valgte nasjonalforsamlinger, men korrupsjon er utbredt og menneskerettighetssituasjonen er svak i mange av landene. Spesielt vanskelig er det i konfliktområder hvor det ofte foregår overgrep mot sivilbefolkningen. Kvinner og barns rettigheter blir her i liten grad ivaretatt. I flere deler av regionen er det imidlertid vokst fram en betydelig gruppe av sterke nasjonale og lokale frivillige organisasjoner som er aktive både i lokalt utvik­lingsarbeid og i rettighetsarbeid.

Mål

Det er et mål å inkludere en dialog om aktuelle styresettsaker i konsultasjoner med myndighetene i samarbeidslandene. Norsk bistand til godt styresett i Asia vil være konsentrert om å bidra til å styrke arbeidet med menneskerettigheter, med vekt på kvinner og likestilling, samt barns rettigheter gjennom bekjempelse av barnearbeid. En vil vektlegge å støtte tiltak som bidrar til fred og forsoning mellom folkegrupper i konfliktområder. Videre vil en støtte reformarbeid innenfor offentlig forvaltning og rettssystem, og bidra til utvikling av lokalstyre og lokalforvaltning.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 72 mill. kroner.

Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Innenfor områdene miljø, energi og bekjempelse av hiv/aids er det behov for satsning og tiltak også på regionalt nivå. Både ASEAN og SAARC er regionale organisasjoner som i de senere år har vært svekket av henholdsvis nasjonale problemer og økonomisk krise og bilaterale problemer. Imidlertid har de enkelte praktiske og operative fagkomitéer som kan være egnete kanaler for norsk utviklingssamarbeid. I tillegg er det behov for å se utover de eksisterende regionale institusjoner og støtte opp under frivillige organisasjoner som allerede arbeider i et regionalt perspektiv, f.eks. i bekjempelse av hiv/aids og salg av jenter og kvinner over landegrensene. Det er fortsatt store utfordringer på miljøområdet, ikke minst knyttet til økonomisk utvikling. Forbruket av energi øker og er en stor utfordring for den globale klima- og miljøsituasjonen. På enkelte områder samarbeider landene i subregionale sammenslutninger, som f.eks. Mekong River Commission, på andre er det behov for å støtte opp under og styrke det regionale perspektiv, som f.eks. utnytting av energiressurser i India og Nepal. Det er også viktig å støtte opp under regionale initiativ gjennom multilaterale organisasjoner.

Mål

Utviklingssamarbeidet skal bidra til at det regionale samarbeidet i Asia videreutvikles og styrkes gjennom bruk av eksisterende regionale strukturer. Identifikasjon av samarbeidspartnere som er strategisk viktige i en regional sammenheng, og som støtter opp om bistandsinnsatsen på landnivå, vil bli vektlagt. Samarbeidet med multilaterale aktører vil intensifieres. Støtte til regionale forsknings- og undervisningsinstitusjoner vil fortsatt bli prioritert. Det legges videre vekt på å styrke den regionale dimensjonen i utviklingssamarbeidet på landnivå.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 15,5 mill. kroner.

Post 76 Tiltak under utfasing, kan overføres

Stat-til-stat bistand til land utenom de særskilte samarbeidsland i regionen vil bli faset ut. Bevilgningen skal dekke inngåtte forpliktelser som kommer til utbetaling i 2002.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 7,8 mill. kroner.

Rapport 2000 – Regionbevilgning for Asia

Rapporten omfatter ordninger som inngår i regionbevilgningen etter ny budsjettstruktur. Sri Lanka foreslås ikke lenger som hovedsamarbeidsland og rapport for landet for 2000 er derfor omtalt i rapporten nedenfor.

Post 70 Helse og utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Helsesituasjonen i Det palestinske området var fram til høsten 2000 god i forhold til gjennomsnittet i regionen. Denne er nå svekket som følge av intifadaen. Helsesektorens kapasitet er økt betydelig de siste årene, men er i forbindelse med urolighetene satt på nye prøver.

Barn under 15 år utgjør 50 pst. av befolkningen i Det palestinske området. Undervisnings­sektoren er derfor karakterisert ved en meget rask vekst i antall skolebarn. Hoved­utfordring­en er å tilfredsstille det økende behovet for skoler, klasserom og lærere og å bidra til kvalitetsheving i skolen. Kvalitetsheving i skolen skjer blant annet gjennom opplæring av lærere i den første palestinske læreplan for grunn­skolen.

Mål

Målene er å bidra til å forbedre helsesituasjonen for småbarn og å forbedre tilbudet og kvaliteten på undervisningen for barn i grunnskoler og videregående skoler.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 37 mill. kroner.

Post 71 Hiv/aids, kan overføres

Det er dårlig datagrunnlag når det gjelder smitteforekomst i dette området. Det er imidlertid tegn som kan tyde på at det er en tendens til økning. I de fleste landene er hiv/aids tabubelagt. I dialog med bl.a. palestinske myndigheter vil Norge utarbeide en plan for den norske innsatsen på dette området.

Mål

Målet er å bidra til å bevisstgjøre befolkningen, og påvirke palestinske myndigheter til å prioritere kampen mot hiv/aids.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 4 mill. kroner.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De siste fire årene fram til 2000, hadde den pale­stinske økonomien en positiv utvikling, men store deler av grunnlaget for en videre vekst er revet bort som følge av krisen. Den palestinske økonomien er på viktige områder en del av den israelske økonomien. Myndighetenes inntekter har blitt dramatisk redusert. Manglende over­føringer av avgifter som Israel krever inn på vegne av de palestinske myndighetene, og høy arbeidsledighet og lav kjøpekraft i den palestinske befolkningen har redusert inntektene fra skatter og avgifter. Det reduserte inntekts­nivået har gjort det vanskelig å betale lønningene til de rundt 115.000 ansatte i offentlig sektor.

Norge gir støtte til institusjonell styrking av Finansdepartementet og har, sammen med andre givere, bidratt med betydelig budsjettstøtte i 2001. En innsats for å støtte opp om privat sektor vil bli vurdert.

Mål

1. Målet er å bidra til å opprettholde virksomhet og sysselsetting i offentlig og privat sektor, bl.a. gjennom budsjettstøtte og arbeidsintensive tiltak.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 17 mill. kroner.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Regionen har begrensete vannressurser og dårlig vannkvalitet. Land­erosjon, arealkonflikter og forurensing er utbredt. Konflikten med Israels svekker myndighetenes mulig­het til å forvalte miljøet. Militære aktiviteter fører til store ødeleggelser og forurensing av jord, luft og vann. Det har vært rapportert om ødeleggelse av kulturminner som del av konflikten. Norsk støtte har vært gitt til oppbygging av forvaltningsorgan for vannressursene og for fysisk planlegging.

I Det palestinske området og Israel dekkes energibehovet i all vesentlig grad fra petroleum og naturgass. Det palestinske området er fullstendig avhengig av import, og kun en meget begrenset del av kraftbehovet er dekket gjennom egen produksjons­­kapasitet. Det har vært en nærmest fullstendig avhengighet av Israel. De palestinske myndigheter har prioritert meget sterkt å bygge opp en egen energimyndighet og også å øke egen kraftproduksjon. Det er nylig bygd et varmekraftverk i Gaza. Det foreligger planer om bygging av et regionalt gassrørledningssystem, som i løpet av et par års tid skal distribuere gass fra egne forekomster.

Mål

Målet er å bidra til å bygge opp offentlige myndigheter innenfor plan-, vann- og energisektorene og forbedre energiforsyningen.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 28 mill. kroner.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Konflikten i området gir vanskelige vilkår for utvikling av godt styresett. Det har vært utstrakt bekymring i det internasjonale samfunnet i forbindelse med korrupsjonsanklagene mot de palestinske selvstyremyndighetene, selv om det er gjort få avsløringer av misbruk av bistand. Utvikling av en rettsstat, demokrati og ivaretakelse av menneskerettigheter i det palestinske samfunnet står sentralt i den norske bistanden, bl.a. gjennom oppbygging av offentlig administrasjon som respekterer grunnleggende menneskerettigheter, samt støtte til organisasjoner i det sivile samfunnet. Norge deltar aktivt i dialogen med palestinske aktører og andre givere om disse problemstillingene. Utviklingsarbeidet i forhold til kvinner, barn og unge skal systematiseres og styrkes. Fokus på barn og unges rettigheter og som potensielle bærere av en fredelig og demokratisk kultur bør følges opp.

Mål

1. Målet er å bidra til å bygge en palestinsk stat og utvikle en offentlig forvaltning basert på rettsstatens prinsipper. Et viktig mål er videre å fremme demokrati og menneskerettigheter og styrke organisasjonslivet.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 14 mill. kroner.

Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Den pågående konflikten mellom israelerne og palestinerne har negative ringvirkninger i regionen, og det er et overordnet mål å støtte opp om fredsprosessen i et regionalt perspektiv. Jordans problemer er spesielt store, og økende. Landet har et stort antall palestinske flyktninger. Bistand til Jordan antas å ha stabiliserende virkning. Vannproblemet er økende i hele regionen, og forhandlinger om dette temaet kan bli avgjørende for en framtidig løsning av konfliktene i området. Syria er sentral i dette bildet.

Mål for regionalt samarbeid

Målet er å bidra til å fremme fredsprosessen.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 65,5 mill. kroner.

Post 70 Helse og utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Situasjonen i utdanningssektoren har de siste årene vist en generell bedring ved utvidet obligatorisk grunnskole og en markert økning i barns skolegang. Reduksjon i analfabetisme og utvidet adgang til videregående utdanning har derimot vært svakere enn forventet. Tilgang og kvalitet på utdanningen varierer sterkt. Minoritets- og urfolksgrupper, særlig kvinnene, faller hyppig utenfor det formelle skolesystemet fordi de ikke får undervisning på egne språk. Utfordringene på utdanningssektoren er derfor hovedsakelig knyttet til bedre skoletilbud og utvikling av flerspråklig og interkulturell utdanning.

Helsesituasjonen i regionen har vist tegn til forbedringer det siste tiåret. Regionen har hatt en positiv utvikling målt ved en rekke helseindikatorer. Store fremskritt er gjort innen vaksinearbeidet og ernæringssituasjonen. Økt levealder og livsstilsendringer har ført til at kroniske sykdommer nå er en viktigere årsak til dødsfall enn de tradisjonelle infeksjonssykdommene.

Regionen er imidlertid preget av store fordelingsproblemer. Helsesektoren står overfor en dobbel utfordring; fortsatt fokus på fattigdomssykdommene samtidig som etterspørselen etter helsetjenester knyttet til velstandssykdommene øker. Sosiale og økonomiske endringer har ført til økende innslag av helserelaterte problemer knyttet bl.a. til ulykker og vold. Miljørelaterte helseproblemer øker også.

De store ulikhetene innad i regionen er også reflektert i finansieringen av helsesektoren; i regionen er det land som bruker fra 3,5 pst. til 14 pst. av BNP til helseformål. Mange land i Mellom-Amerika er kommet langt i arbeidet med reform av helsesektoren. De viktigste utfordringene knytter seg til behovet for utjevning av ulikheter, fattigdomssykdommer, hiv/aids og miljøhelse, samt behovet for videreutvikling av reformtiltak i helsesektoren.

Mål

Når det gjelder helse er målene å bidra til reformer og styrke primærhelsetjenesten. Innenfor utdanning er målet å bidra til reformer i utdanningssektoren og utviklingen av flerspråklig og interkulturell undervisning.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 26 mill. kroner.

Post 71 Hiv/aids, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Epidemien er foreløpig på et relativt lavt nivå, men det siste året har den fått betydelig politisk oppmerksomhet. Det anslås at 1,4 millioner mennesker var smittet ved utgangen av år 2000 og at 150.000 personer ble smittet siste år. I Karibien er smittenivået blant de høyeste i verden, bortsett fra Afrika.

Mål

Målet er å bidra til å forebygge og begrense utbredelsen og redusere de sosiale og økonomiske konsekvenser hiv/aids-epidemien kan få for utvikling i regionen.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 7 mill. kroner.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bileggelsen av væpnede konflikter i Mellom-Amerika har bedret betingelsene for vekst og økonomisk utvikling, men en skjev fordeling av inntekter og ressurser kjennetegner hele regionen.

Stabilisering av de globale finansmarkedene kombinert med deltakelse i en raskt voksende verdenshandel har bidratt til forbedringer i økonomiske indikatorer. Veksten for 2001 beregnes til 3,8 pst. og 4,4 pst. for hvert av årene 2002-2003. Selv om private kapitalstrømmer til regionen falt kraftig i 2000, forventes de å stige noe i 2001-2002. Lave råvarepriser fortsetter å være en trussel mot den økonomiske utviklingen i regionen. På sikt vurderes betingelsene for økonomisk utvikling som relativt gode. Dette baseres på forventninger om makroøkonomisk stabilitet, mer markedsvennlig politikk, økt andel investeringer av bruttonasjonalproduktet, økte utenlandske direkte investeringer ikke minst innenfor telekommunikasjon og annen infrastruktur. Lav nasjonal sparing og høy gjeldsbyrde, sammen med svingninger i ekstern finansiering er de viktigste utfordringer og begrensningene for fortsatt økonomisk utvikling.

Den økonomiske politikken domineres av strukturelle reformer hvor privatisering og effektivisering av statsapparatet er sentralt. Omstillingen etter år med betydelige budsjettunderskudd og høy inflasjon er krevende, og fattigdomssituasjonen i regionen har ikke blitt mindre alvorlig de siste årene.

Mål

Utgangspunktet for dagens samarbeid er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom tiltak som kan fremme økonomisk vekst og utjevning av sosiale og økonomiske skjevheter. Det skal legges vekt på å bidra til utvikling av primærnæringene og fremme gunstige rammebetingelser for investeringer og næringsutvikling.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 16 mill. kroner.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regionen er generelt preget av tap av biodiversitet som følge av dårlig forvaltning av naturressurser, avskogning og sårbarhet for naturkatastrofer, og til dels forurensing. Regionen har en ganske høy grad av urbanisering, men i motsetning til andre deler av verden er tilgangen til rent vann og gode sanitærtjenester relativt god i byene. Den fattigste delen av befolkningen har imidlertid ikke tilgang til dette i typiske uregulerte boligområder i marginale områder.

De land i Mellom-Amerika som har spesiell relevans for norsk bistand har energiressurser innen vannkraft som vil kunne sikre behovet for elektrisitetsforsyning i tiden som kommer. Forutsetningen er en regional restrukturering og harmonisering av sektoren gjennom et moderne lov og regelverk og forvaltning gjennom kvalifiserte administrative strukturer. Det er først og fremst Nicaragua som har vært i fokus for energirelatert norsk bistand.

Norge har i mange år gitt støtte til petroleumssektoren i Nicaragua. Målsetningen har vært å kunne tiltrekke seg interesse fra den internasjonale oljeindustrien med tanke på utforsking av petroleumspotensiale. I Nicaragua har dette nå kommet så langt at det nødvendige lovverket er på plass og konsesjonsvilkår avklart.

Mål

Målene er å bidra til utvikling av bærekraftige produksjonssystemer, bærekraftig forvaltning av naturressurser og miljøvennlig energisamarbeid. Videre vil vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold være et viktig målområde.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 14 mill. kroner.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det overordnede perspektivet vil fortsatt være å støtte opp om freds- og demokratiseringsprosessene i regionen, bedring av menneskerettighets­situasjonen, herunder sikring av økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter for tilbakevendte flyktninger, urbefolkningsgrupper og andre svakstilte grupper. Regionen har vært preget av konflikt og gjennomgripende vold over lengre tid, og mangler i høy grad demokratiske tradisjoner. Menneskerettighetssituasjonen er gradvis blitt noe bedre og de institusjonaliserte overgrep er blitt redusert. Flere av landene er fremdeles preget av en voldskultur. Tradisjonelt har både statlig og kommunal forvaltning i regionen vært preget av sterk politisering med krav om personlig og politisk lojalitet til ledere i offentlige institusjoner. Ved regjeringsskifter foretas det omfattende utskiftninger av det sentrale embetsverk. Dette svekker faglig kompetanse, institusjonell hukommelse og langsiktig planlegging. Et gjennomgående trekk er det manglende samsvaret mellom politiske mål, ressursallokering til offentlig tjenesteyting og faktisk forbruk.

Mål

Målet er å bidra til a skape handlingsrom for frivillige organisasjoner og representanter for det sivile samfunn som arbeider med rettighetsspørsmål, herunder urfolk, og med fred og forsoning. Videre vil tiltak som gir bedre innsyn i offentlig forvaltning, gjennom støtte til utvikling av prosedyrer for offentlig innkjøp og finansforvaltning, fortsatt være et viktig samarbeidsområde. Støtte til tiltak som kan sikre en rettsstat og styrke kapasiteten til å gjennomføre fattigdomsstrategier vil stå sentralt i forhold til offentlig sektor.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 40 mill. kroner.

Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De regionale utfordringene i Mellom Amerika er store og framskritt er avhengig av politisk vilje i det enkelte land og de nasjonale institusjonene til faktisk å prioritere i et regionalt perspektiv. Det er etablert et forholdsvis ambisiøst regionalt samarbeid (SICA – Sistema de Integración Centroamericana) med sikte på å fremme økt økonomisk, sosial, miljømessig og politisk integrasjon. I regi av SICA avholdes regelmessige president- og ministermøter, og det er etablert et generalsekretariat, en konsultativ komite, et regionalt parlament og en regional domstol. Et annet viktig og interessant initiativ er etableringen av en såkalt Mesoamerikansk biologisk korridor der man tar sikte på å koordinere miljøtiltak og støtte lokalsamfunn og nasjonale myndigheter i arbeidet med å bevare regionens biodiversitet.

Norge har opparbeidet verdifulle erfaringer innenfor områdene miljø, helse og menneskerettigheter/demokrati gjennom mange års samarbeid med viktige aktører.

Det ble foretatt en gjennomgang av den regionale miljøporteføljen sommeren 2000, som sammen med annen erfaring vil danne grunnlag for videre satsning innenfor miljø. Innenfor helse har den panamerikanske helseorganisasjonen (PAHO) vært en svært viktig partner. Det er startet en dialog med denne institusjonen for å legge til rette for en omlegging av den norske støtten, fra finansiering av enkeltprosjekter, til et flerårig programfokus, med fokus på tematiske viktige områder som hiv/aids og helsereform. Det regionale samarbeidet innenfor menneskerettigheter/demokrati med Det interamerikanske menneskerettsinstituttet (IIDH) har vært vellykket og vil bli videreført.

Mål

Målet er å bidra til å fremme regionale løsninger og samarbeid overfor utfordringene innen miljø, økonomisk og sosial utvikling og demokrati og menneskerettigheter.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 13 mill. kroner.

Post 76 Tiltak under utfasing, kan overføres

Stat-til-stat bistand til land utenom de særskilte samarbeidsland i regionen vil bli faset ut. Bevilgningen skal dekke inngåtte forpliktelser i utfasingsperioden.

Budsjett 2002

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner.

Rapport 2000 – Regionbevilgning for Mellom-Amerika

Rapporten omfatter ordninger som inngår i regionbevilgningen etter ny budsjettstruktur. Nicaragua foreslås ikke lenger som hovedsamarbeidsland og rapport for landet for 2000 er derfor omtalt i rapporten nedenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Post 50 Fredskorpset

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset skal bidra til at det skapes kontakt og samarbeid mellom enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Norge og i utviklingslandene, bygget på solidaritet, likeverd og gjensidighet. Fredskorpset er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig med basis i fastsatte vedtekter. Viktige prinsippspørsmål skal forelegges Utenriksdepartementet.

Mål

Fredskorpset skal bidra til å skape kontakt mellom personer og miljøer i Norge og i utviklingsland. Midler skal gå til samarbeid med partnere i land som av OECD er klassifisert som mulige mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA). Minst halvparten av midlene skal gå til tiltak som inkluderer de minst utviklede land (MUL).

Det legges opp til en rask vekst i Fredskorpset i 2002 og 2003 og en konsolidering i 2004. I løpet av 2001 forventes inngått i alt 48 partnerskapsavtaler, hvor det typiske tiltaket omfatter 3-5 deltakere. Et tilsvarende antall forventes inngått i 2002. Gjensidig utveksling er en del av partnerskapsavtalene og i forbindelse med nesten alle partnerskapsavtaler vil det være fredskorpsdeltakere som kommer til Norge fra utviklingsland.

Rapport 2000

Fredskorpset ble opprettet og styret utnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon 2. mars i 2000. Et sekretariat er blitt etablert og et rammedokument for fredskorpsprogrammer og retningslinjer for forundersøkelser er blitt utarbeidet. Det ble avholdt møter med 30 institusjoner og organisasjoner og inngått syv avtaler om forundersøkelser.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 83 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Posten omfatter ordninger bevilget under tidligere kap. 154, post 70 Tilskudd til opplysningsarbeid, tidligere kap. 154, post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner samt deler av bidrag finansiert over regionbevilgningene (tidligere kap. 150).

I tillegg til bevilgninger fra denne budsjettposten kan frivillige organisasjoner få støtte fra den særskilte hiv/aids-posten (ny post 75 på kap. 160). Norske og lokale frivillige organisasjoner kan også søke om bidrag fra temapostene under regionbevilgningene (kap. 151 – 154) til virksomhet som er i samsvar med de målsettinger og føringer som gjelder for disse bevilgningene. Frivillige organisasjoner kan også motta støtte fra bevilgningene til overgangsbistand (kap. 162) og humanitær bistand (kap. 163 og 164).

Situasjonsbeskrivelse

Sivilt samfunn kan defineres som de formelle og uformelle nettverk som er virksomme i spennet mellom stat og familie. Sivilt samfunn kan ikke erstatte offentlig sektor eller representative demokratiske organer, men et aktivt sivilt samfunn er ofte en forutsetning for offentlig meningsdannelse forut for formelle demokratiske prosesser og for endring av praktisk politikk.

Gjeldende fra 2002 er det vedtatt nye retningslinjer for tilskuddsordningene for norske og internasjonale frivillige aktørers humanitære bistands- og utviklingssamarbeid. De nye retningslinjene legger vekt på å styrke sivilt samfunns rolle som endringsagenter og drivkrefter for å nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål. Støtte til organisering, kapasitetsbygging, styrking av sosiale nettverk, informasjonsutveksling, kunnskapsutvikling og entreprenørvirksomhet er virkemidler i dette arbeidet. Retningslinjene innebærer en forskyvning i vektlegging fra støtte til prosjekter av tjenesteytende karakter over mot økt oppmerksomhet på tiltak som bidrar til en demokratisk utvikling. Tjenesteytende virksomhet som mottar støtte skal være i overensstemmelse med nasjonale strategier og standarder, og ta hensyn til likebehandling og fordeling. Tilskuddsmottaker kan være frivillige organisasjoner, fagforeninger, organiserte interessegrupper, religiøse bevegelser, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer m.m.

Det stilles de samme kvalitative krav til virksomhet under denne tilskuddsordningen som til øvrig norsk bistand m.h.t. mottakeransvar, mål- og resultatretting, samt kompetansebygging.

I de nye retningslinjene er krav til frivillige aktørers eget kontante bidrag senket til 10 pst. av utgiftene. Unntak kan innvilges for virksomhet innen særlig prioriterte satsningsområder for norsk bistand.

Det gis tilskudd til norske frivillige organisasjoner og organisasjoner med FN-tilknytning for å drive informasjons- og opplysningsarbeid overfor norske målgrupper. Hovedkriteriene for tildeling er informasjon om FN, nord/sør-spørsmål og utviklingssamarbeid, så vel som enkelte tiltak for ungdom.

Mål

Bevilgningen skal bidra til økt tilgang for fattige til sosiale, økonomiske og politiske ressurser innen rammen av nasjonale fattigdomsstrategier. Bevilgningen skal benyttes til å fremme menneskerettighetene ved vektlegging av rettsstatens prinsipper, politisk pluralisme og demokratisk utvikling, blant annet gjennom styrket folkelig deltakelse i lokale og nasjonale beslutningsprosesser. Bevilgningen skal bidra til fremme av rettighetene til kvinner, barn, funksjonshemmede, urfolk og minoriteter. Støtten skal bidra til å bevare og styrke naturressursgrunnlaget og det lokale miljøet. Bevilgningen skal bidra til økt mestring og kontroll av hiv/aids epidemien og dens konsekvenser. Bevilgningen skal bidra til økt deltakelse av kvinner i beslutningsprosesser og bedring av kvinners livssituasjon.

Bevilgningen skal også benyttes til informasjonsvirksomhet som bidrar til å skape økt engasjement i norsk opinion om nord/sør-spørsmål, utviklingssamarbeid og FNs arbeid.

Rapport 2000

Gjennom en løpende dialog med organisasjonene er det satt økt fokus på en helhetlig tilnærming til styrking av det sivile samfunn, blant annet ved at organisasjonene er trukket sterkere inn i drøftinger om innretning av utviklingssamarbeidet med enkelte land. De fem største mottakerne av langsiktig støtte kanalisert via norske frivillige organisasjoner var Norsk Folkehjelp (167 mill. kroner), Kirkens Nødhjelp (128 mill. kroner), Norsk Misjonsråd Bistandsnemnd (120 mill. kroner), Redd Barna (104 mill. kroner) og Atlas-alliansen (46 mill. kroner). Det meste av midlene ble benyttet til tiltak innen resultatområdet sosial utvikling, men det var også mange tiltak innen resultatområdene godt styresett og økonomisk utvikling.

Norske organisasjoner har blitt brukt som operatører innenfor prioriterte satsingsområder der organisasjonene har spisskompetanse. Eksempler er Redd Barnas arbeid innen grunnutdanning og Norsk Folkehjelps arbeid innen minerydding.

Under Det norske urfolksprogrammet ble det gitt 20,7 mill. kroner i økonomisk støtte til organisasjoner i Brasil, Chile, Guatemala, Paraguay og Peru.

Gjennom forvaltning av rammeavtaler med 29 organisasjoner om informasjonstiltak er det skapt økt engasjement i opinionen. For at tilskuddsordningene skal fungere bedre mht. informasjonsfaglig innhold er det utarbeidet nye retningslinjer. Det ble gjennomført to informasjonsfaglige seminarer med rammeavtaleorganisasjonene (RORGene). Det er etablert et «Forum for Bistandskommunikasjon» mellom NORAD, Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. RORG-prisen ble etablert og utdelt for første gang.

FN-sambandet prioriterte i sitt arbeid FN og menneskerettigheter, med barn og ungdom som målgruppe. UNICEF-komiteen og UNESCO-kommisjonen startet et felles magasin for lærere i grunnskolen og videregående skole.

UNICEF-komiteen i Norge ble omorganisert og styrket på områdene ledelse, fund-raising og informasjon. IPS Norge fortsetter å formidle ­kvalitativt gode artikler fra utviklingslandene, men opplever en jevn nedgang i antall abonnementer.

Tilskudd til nord/sør informasjonstiltak ble benyttet til bred informasjon om sentrale utviklingsspørsmål i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det var stor tematisk bredde på tiltakene som bl.a. dekket menneskerettigheter, informasjon om internasjonale konflikter, økonomiske rammevilkår, miljø og informasjon om enkeltland.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 850 mill. kroner.

NORADs ramme- og programavtaler med norske frivillige organisasjoner forutsettes finansiert i sin helhet over denne posten. Også støtte til mindre norske frivillige organisasjoner som arbeider innenfor avgrensede tematiske felt vil ytes over denne posten.

Bevilgningen på posten omfatter også støtte til organisasjoners opplysningsvirksomhet.

Post 71 Hiv/aids-tiltak via frivillige ­organisasjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen har lagt grunnlaget for en betydelig opptrappet samlet satsing på hiv/aids bl.a. gjennom en bred mobilisering av en rekke aktører i det sivile samfunn. Aidsnett og Aidsforum har skapt økt kapasitet og interesse for aktiv deltakelse, også blant nye organisasjoner og grupper. Bevilgningen under post 70 i dette kapitlet kan i prinsippet brukes til å støtte norske frivillige organisasjoners bidrag i aidsarbeidet, og midlene innenfor de regionale tematiske postene for hiv/aids er åpne for å støtte både frivillige organisasjoners og næringslivets arbeid. Regjeringen ser imidlertid også behov for en global bevilgning som spesifikt skal rettes mot de særlige utfordringer og konsekvenser epidemien har for kvinner, barn og ungdom.

Mål

Bevilgningen skal brukes til tiltak via frivillige organisasjoner og næringslivet som er spesifikt rettet mot de utfordringer og konsekvenser hiv/aids-epidemien har for kvinner, barn og ungdom.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 50 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan ­overføres

Situasjonsbeskrivelse

Velfungerende politiske partier er viktige for utviklingen av pluralistiske representative demokratier. I ethvert demokrati er det av stor betydning at de viktigste ideologiske, kulturelle og sosioøkonomiske dimensjonene i samfunnet er representert i det partipolitiske landskapet. Samtidig må partiene ha evne og mulighet til å kanalisere interessene i samfunnet inn i sentrale beslutningsprosesser. De norske partiene og deres kvinne- og ungdomsorganisasjoner må kunne gis mulighet til å bidra til slik innsats for demokratibygging gjennom sine samarbeidspartnere.

Mål

Bevilgningen skal gjøre det mulig for norske politiske partier representert på Stortinget å bistå i utviklingen av velfungerende og pluralistiske politiske systemer i utviklingsland. I første rekke gjelder det samarbeid om langsiktig, demokratisk organisasjonsoppbygging og kommunikasjon gjennom kunnskapsoverføring, rådgiving og internasjonal utveksling. Slik virksomhet må være partienes eget initiativ og ansvar, innenfor omforente rammer. Tiltak som favner bredt i det politiske landskap vil være særlig verdifulle. Særskilt vekt skal legges på å fremme kvinners politiske deltakelse. Materielle gaver eller pengeoverføringer skal unngås, med mindre de har nær tilknytning til kunnskapsoverførende og organisasjonsbyggende innsatser. Forsiktighet skal utvises når det gjelder innsats i nær tilknytning til valg.

Første året vil være en oppstartsfase der det skal legges vekt på å utnytte erfaringer fra tilsvarende ordninger i andre land og gjøre tilgjengelig faglig støtte til å utvikle en hensiktsmessig arbeidsform. Det legges opp til at partiene selv deltar i en styringsgruppe og at det utarbeides kriterier for en rimelig fordeling av bistandsmidlene mellom partiene.

Budsjett 2002

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Institutt for menneskerettigheter vil som en prøveordning administrere ordningen for 2002. Administrasjonskostnadene dekkes av bevilgningen.

Demokratibygging i ODA-godkjente OSSE-land omfattes av andre ordninger (kap. 164).

Post 73 Kultur, kan overføres

Posten omfatter ordninger tidligere budsjettert over kap. 154, post 73 Tilskudd til kulturtiltak, samt støtte til kulturtiltak finansiert over andre bevilgninger, hovedsaklig regionbevilgningene.

Situasjonsbeskrivelse

Kunst og kultur er grunnleggende for menneskelig velferd, identitet og utvikling. Å stimulere og styrke kunst og kultur som kreative krefter i et samfunn er derfor prioritert i utviklingssamarbeidet. Det er i kunstens og kulturens egenverdi at kulturens kraft som virkemiddel i utviklingsprosesser finnes. Tiltak som styrker kunst og kulturens egenverdi i utviklingsland vil bli vektlagt. Kultursamarbeid bidrar videre til utvikling gjennom å skape innsikt og respekt på tvers av geografiske skillelinjer. Gjennom kulturutveksling bringes norske kulturuttrykk til land i sør, og verdifulle impulser fra andre kulturer tilføres det norske samfunn.

Mål

Bevilgningen skal styrke utviklingslandenes kunst og kulturliv, samt fremme kulturutveksling mellom nord og sør og styrke kulturinstitusjoner og -nettverk i utviklingslandene. Hoveddelen av bevilgningen skal benyttes til langsiktige tiltak i hovedsamarbeidslandene, samt utviklingsland som Norge har bilaterale kulturavtaler med. Bevilgningen skal brukes til tiltak som fremmer gjensidig forståelse, respekt og engasjement mellom ulike kulturer og miljøer i utviklingsland og Norge, og som vektlegger profesjonalitet og folkelig deltakelse.

Rapport 2000

Den samlede støtten til kultursamarbeid utgjorde i 2000 78,6 mill. kroner. I tillegg til omlag 35 mill. kroner over den øremerkede kulturbevilgningen, ble kultursamarbeidet også finansiert over regionbevilgningene under kap. 150.

Samarbeidet var i hovedsak konsentrert om tiltak og program i utvalgte land, samt tiltak med organisatorisk eller institusjonelt samarbeid med partner i Norge.

Samarbeidet med UNESCO ble videreført. Det gjelder støtte til et større program om den internasjonale slavehandelen. Gjennom UNESCO støttes videre en serie workshops for kunstnere fra ulike land, samt et program for barn og unge som tar sikte på å styrke bevisstheten om vern av kulturminner. Forfatterdialogen mellom Norge og Kina fortsatte i 2000. Norske kulturmiljøer, organisasjoner og institusjoner var viktige kanaler for kultursamarbeidet.

Kulturutveksling ble konsentrert om enkelte sentrale årlige arrangementer som Verden i Norden-festivalen, Kapittel 2000, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Film fra sør, samt seminarer om opphavs- og distribusjonsrettigheter for kunstnere i sør i lys av den digitale teknologiske utviklingen.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 78,6 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale frivillige ­organisasjoner, kan overføres

Posten omfatter støtte til internasjonale frivillige organisasjoner bevilget under tidligere kap. 164, post 70, samt støtte til internasjonale frivillige organisasjoner tidligere finansiert over globale budsjettposter, i hovedsak kap. 154, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoener.

Situasjonsbeskrivelse

Det gis tilskudd til internasjonale frivillige organisasjoners utviklingssamarbeid. De viktigste av disse er Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF), Kvinnenes internasjonale garantifond (WWB), Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunion (IUATLD) og Det internasjonale institutt for demokrati og valgstøtte (IDEA). IPPF er en internasjonal sammenslutning av foreninger for familieplanlegging med medlemmer i over 160 land. WWB har som formål å fremme fattige kvinners økonomiske deltakelse, først og fremst gjennom å bedre deres tilgang til kreditt, informasjon og markeder for å kunne drive produktiv virksomhet. IUATLD er en føderasjon av over hundre nasjonale foreninger med mål å bekjempe tuberkulose og andre lungesykdommer. IDEA, som ble etablert i Stockholm i 1995, arbeider for å fremme bærekraftige demokratier verden over.

Mål

Bevilgningen foreslås benyttet til å støtte langsiktige globale utviklingstiltak, inklusive demokratitiltak, i regi av internasjonale frivillige organisasjoner.

Bevilgningen kan også brukes til å støtte langsiktig virksomhet som drives av internasjonale nettverk, herunder bl.a. finansiere Norges bidrag til globalt anti-korrupsjonssamarbeid mellom landene i den såkalte Utsteingruppa (Nederland, Norge, Storbritannia og Tyskland).

Rapport 2000

Dialogen med IPPF om oppfølgingen av evalueringen som ble sluttført i 1999, fortsatte. Evalueringen var svært positiv til det arbeidet som utføres av de nasjonale familieplanleggingsorganisasjonene og anbefalte sterkere vektlegging av pådriverrollen, bedre ivaretaking av kjønnsrolledimensjonen og utbedringer av administrasjonssystemer.

IDEA ble evaluert i 2000. Det pekes på en del kritikkverdige forhold som også på norsk side vil bli tatt hensyn til i vurderingen av videre støtte.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 104,7 mill. kroner.

Post 70 Nærings- og handelstiltak, kan ­overføres

Mål

Bevilgningen skal brukes til å å bedre de nasjonale rammevilkår for handel samt bygge opp nasjonal kompetanse og næringsvirksomhet for å øke handelen og eksporten fra utviklingsland til det internasjonale og det norske marked.

Støtte kan gis til finansiering av kostnader for andre tiltak som oppfyller intensjonene i Strategi for næringsutvikling i sør, slik som generell informasjonsvirksomhet, studier, rådgivning og ellers tiltak for å forbedre rammebetingelsene for næringsvirksomhet og handel.

Bevilgningen kan brukes til å dekke del- eller helfinansiering av kostnader i forbindelse med prosjektidentifikasjon og forundersøkelser, opplæringskostnader, grunnlagsinvesteringer, sosiale tiltak og miljøinvesteringer. For forundersøkelser samt ved finansiering av opplæringstiltak skal støtteandelen vanligvis utgjøre 50 pst. av kostnadene. Grunnlagsinvesteringer kan finansieres med inntil 80 pst. av kostnadene. Informasjonstiltak og miljøinvesteringer foretatt for å dekke de ekstrakostnader som er forbundet med å bringe den etablerte bedrifts miljømessige standard fra lokale krav opp til norske krav, kan støttes med inntil 100 pst.

Videre kan støtte gis til bedrifter i utviklingsland for produkt- og kompetanseutvikling, herunder støtte til produktutvikling/design, kvalitetssikring, merking, tilfredsstillelse av miljø- og helsekrav m.m. Støtte til markedsføring, design, og produktutvikling dekker normalt 50 pst. av dokumenterte utgifter.

Støtte kan også gis til å fremme import fra utviklingsland, herunder blant annet støtte til markedsføring og informasjonstiltak.

Garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering ved import til Norge forutsettes dekket over bevilgningen. Garantiordningen kan gi kompensasjon for opptil 90 pst. av dokumentert tap.

Rapport 2000

Støtten til forundersøkelser ble gitt til norske bedrifter som har til hensikt å etablere seg ute, eventuelt i samarbeid med en lokal partner. Det ble i 2000 gitt tilsagn til 60 forundersøkelser, og samlet utbetaling i 2000 var 7,4 mill. kroner basert på tilsagn fra dette eller tidligere år.

Støtten til opplæring i forbindelse med etablering ble gitt til selskaper i utviklingsland med norsk eierinteresse. Det ble i 2000 gitt 25 tilsagn til opplæring, og samlet utbetaling i 2000 var på 7,6 mill. kroner basert på tilsagn fra dette eller tidligere år.

Støtte til miljø- og grunnlagsinvesteringer har bidratt til at norske etableringer i utviklingsland også tilfredsstiller norske miljøkrav, og at den nødvendige infrastruktur er på plass for å kunne drive bedriften effektivt. Under denne ordningen ble det i 2000 gitt tilsagn til i alt 13 prosjekter og utbetalt 5,7 mill. kroner.

I 2000 ble det utbetalt 15 mill. kroner til ulike handelsfremmende tiltak. Konkrete tiltak ble iverksatt mot det norske marked, bl.a. diverse støtte til markedsføring ved lansering av nye produkter, støtte til etisk handel og utstilling av papir/rekvisita og trevarer fra sør.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 64 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt innenfor en total ramme på 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering foreslås fastsatt til 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VIII, pkt 1.

Post 72 Finansieringsordning for ­ utviklings­tiltak, kan overføres

Mål

Bevilgningen skal brukes til å bidra til finansiering av tiltak som ikke kan finansieres utelukkende på kommersielle vilkår.

Bevilgningen kan benyttes til ubundne blandede kreditter og støtte til opplæring i utviklingsland i forbindelse med import av investeringsvarer til utviklingsland. Den skal også dekke avtaleforpliktelser til bundne blandede kreditter og parallellfinansiering inngått før 31.desember 2001, det vil si før beslutningen om avbinding trer i kraft.

Tilskudd til ubundet blandet kreditt skal skje på bakgrunn av internasjonal anbudskonkurranse. Konkurranse om et tiltak kan i enkelte tilfelle også framstå ved at kjøper forhandler med flere potensielle leverandører i forskjellige land før endelig leverandør velges. Tilskudd skal baseres på en anmodning om finansiering av et konkret tiltak fra mottakerlandet. Under ordningen for ubundne blandede kreditter kombineres bistandsmidler med kommersiell finansiering av tiltak. Tilskuddet i en ubundet blandet kreditt kan gis til rentesubsidier på en kommersiell kreditt og/eller til nedbetaling på selve kontrakten i form av kontantstøtte eller til finansiering av selvstendige, identifiserbare underprosjekter. I henhold til OECD/DACs retningslinjer skal tiltak finansiert som ubunden blandede kreditter ha et gaveelement på minimum 25 pst. Fra norsk side vil man tilstrebe at gaveelementet legges på samme nivå som tidligere praktisert for bundne blandede kreditter, det vil si minimum 50 pst. i de minst utviklede land og minimum 35 pst. i de øvrige land ordningen kan benyttes i.

Bevilgningen kan også brukes til finansiering av opplæring av kjøper i utviklingsland i forbindelse med import av investeringsvarer. Slikt tilskudd gis etter søknad fra leverandøren og med inntil 3 pst. av kontraktsverdien. Tilskudd kan gis når leveransen er fullt ut kommersielt finansiert og helt eller delvis bistandsfinansiert.

Ubundet blandet kreditt og opplæringsstøtte ved import kan benyttes til å finansiere deler av det samme tiltaket.

Rapport 2000

Ordningen med blandede kreditter ble evaluert i 2000 (evalueringsrapport nr. 8). Evalueringen gir uttrykk for at ordningen har vært rimelig vellykket og medvirket til gode investeringer i mottakerlandene, men at utviklingseffekten av ordningen generelt har vært begrenset og kunne vært større dersom planlegging av tiltakene hadde vært bedre. I samarbeid med Verdensbanken fortsatte Norge støtten til rehabilitering av det elektriske distribusjonsnettet i Gaza og på den nordlige delen av Vestbredden. I Bosnia-Hercegovina er tiltak innen vann- og elektrisitetssektoren videreført. Det ble i 2000 inngått nye parallelllfinansieringsavtaler med Kambodsja, Laos, og Nicaragua. De største utbetalinger til opplæring i utviklingsland i forbindelse med import gikk til tiltak i Det palestinske området, Indonesia, Laos og Usbekistan.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 195 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakter innenfor en total tilsagnsramme på 1500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Fra 2001 ble NORADs låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland overført til NORFUND, mens garantiansvaret forble i NORAD i påvente av at man skulle finne en løsning på dette spørsmålet. Utenriksdepartementet har etter en nærmere vurdering kommet til at det er behov for en fullmakt fra Stortinget for å dekke deler av det gamle ansvaret. Ved inngangen til 2002 vil det gamle garantiansvaret beløpe seg til 31,2 mill. kroner. Dersom garantiansvaret kommer til utbetaling, foreslås dette dekket innenfor bevilgningen på kap. 161, post 72 som forvaltes av NORAD, jf. forslag til romertallsvedtak VIII, pkt. 2.

Post 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres

Mål

Bevilgningen skal brukes til institusjons- og kompetanseutvikling næringslivsområdet, primært innen sektorene finansforvaltning, sjøfart, fiske, energi, helse og miljø.

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til tiltak med økonomisk begrensede innsatser og av kortvarig karakter. Støtte skal baseres på en anmodning om finansiering av et konkret tiltak fra mottakerlandet. Konkurranse om slike tjenester kan skje ved internasjonalt anbud eller ved at kjøper forhandler med en eller flere potensielle leverandører.

Rapport 2000

Det ble utbetalt 26 mill. kroner til i alt 11 prosjekter i Asia. Støtten omfattet sektorene sjøfart, miljø, helse, energi og petroleum.

Det har vært en forutsetning å trekke på kompetansen i norske bedrifter, forskningsinstitusjoner og forvaltningsorganer for å opprettholde og utvide den generelle kontaktflaten mellom utviklingslandene og Norge.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 18 mill. kroner.

Det foreslås videre at Utenriksdepartementet for 2002 gis tilsagnsfullmakter innenfor en totalramme på 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

NORFUND – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

Post 75 NORFUND – tapsavsetting

Post 90 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

NORFUND medvirker til etablering av lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland på kommersielle vilkår. Mangel på investeringskapital og kompetanse er stor i de fleste land hvor NORFUND arbeider. Direkte investeringer gjøres i samarbeid med norske såvel som utenlandske bedrifter og multilaterale organisasjoner for å avlaste risiko og bidra til prosjektenes suksess. Investorer opererer enten alene eller i samarbeid med en lokal partner. Deltakelse i lokale investeringsfond tilfører kapital til fond som investerer i lokal næringsvirksomhet. Etablering av lokale investeringsfond øker tilfanget av risikokapital til mindre, lokale bedrifter og bygger opp lokal finansiell og forretningsmessig kompetanse.

Fondets drift finansieres av dets løpende kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastningen ligger flere år fram i tid og for å bygge opp fondet til en viss størrelse tilføres NORFUND årlig ny kapital. Ved investeringer i fond arbeider NORFUND tett sammen med andre multilaterale finansieringsorganisasjoner, blant annet International Finance Corporation (IFC), det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC) og Inter-American Development Bank.

Samarbeidet mellom NORFUND og CDC er formalisert gjennom etableringen av et eget fondsforvaltningsselskap for lokale fond for små og mellomstore bedrifter, Aureos.

Mål

• NORFUNDs oppgave er å medvirke med investeringskapital, lån og garantier til utvikling av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

• NORFUNDs investeringer gjennomføres på kommersielle vilkår i form av direkte investeringer eller deltakelse i lokale investeringsfond.

• NORFUNDs investeringer skal være vurdert i forhold til sosiale og miljømessige hensyn.

• NORFUND skal styrke sitt arbeid for å fremme investeringer i de minst utviklede landene og til investeringer i energisektoren.

Rapport 2000

NORADs låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland: Under NORADs låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland ble det utbetalt 32 mill. kroner til i alt 8 prosjekter. Etableringene har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Det er lagt vekt på at de etablerte bedriftene har innført en miljøvennlig teknologi. Ordningen ble lagt ned i forbindelse med omleggingen av næringslivsordningene, jf. St. prp. nr. 1 (2000-01). Forvaltningen av porte­føljen ble overført til NORFUND fra og med 1. januar 2001. Ved overføring var utlån pålydende totalt 397,4 mill. kroner.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland: I løpet av 2000 foretok NORFUND prinsippgodkjenning av 11 nye investeringer. Fondets portefølje av prinsippgodkjente prosjekter ved utgangen av 2000 var på i alt 534 mill. kroner fordelt på 27 investeringer; hvorav 14 var direkte investeringer herunder 12 med norske partnere, og 13 var investeringer i lokale investeringsfond. Den geografiske fordelingen i verdi var på 37 pst. i Asia, 33 pst. i Afrika, 17 pst. i Latin-Amerika og 13 pst. i Sørøst-Europa. Fondet hadde ved utgangen av 2000 om lag 1/3 del av sine investeringer i de minst utviklede land.

I 2000 ble det foretatt investeringer i fire nye fond. Blant disse var NORFUNDs første eget-initierte fond, CASEIF i Latin-Amerika.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 127,5 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 307,5 mill. kroner under post 90 Grunnfondskapital.

Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 225 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 56,25 mill. kroner til tapsavsetning (post 75) og 168,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 90). Det foreslås videre avsatt 75 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 37,5 mill. kroner til tapsavsetning og 37,5 mill. kroner til grunnfondskapital, og 135 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren, fordelt med 33,75 mill. kroner til tapsavsetning og 101,25 mill. kroner til grunnfondskapital.

Den særskilte avsetningen av midler til de minst utviklede landene skal bidra til å styrke NORFUNDs muligheter til å øke sine investeringer i disse landene utover det som er mulig gjennom fondets ordinære virksomhet. Det forutsettes således at NORFUND ikke reduserer sine ordinære aktiviteter i disse landene, målt i forhold til andelen i 2001.

Videre forutsettes det at investeringer foretatt med øremerkede midler til de minst utviklede landene og til energisektoren underkastes de samme sosiale og miljømessige hensyn som for NORFUNDs ordinære investeringer.

Post 70 Tilbakeføringer av støtte

De beløp som eventuelt tilbakeføres under denne posten gjelder tilbakebetaling av støtte til forundersøkelser.

Post 71 Tilbakeføringer av tilskudd til ­blandede kreditter

Under ordningen med blandede kreditter vil det i enkelte saker være aktuelt å tilbakeføre utbetalt rentesubsidie/tilskudd fra konto i Norges Bank, Eksportfinans AS og/eller påløpne renter på innskudd.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fred og stabilitet er en avgjørende forutsetning for at kampen mot fattigdommen skal kunne lykkes. De fattigste utviklingslandene er særlig sårbare for at interne spenninger vokser til voldelige konflikter. Landene i Afrika har vært særlig hardt rammet. Erfaringer fra en rekke land viser imidlertid at det internasjonale samfunn har hatt vansker med å mobilisere ressurser til koordinert innsats for det mer langsiktige arbeidet for gjenreising og samfunnsbygging i situasjoner der en konflikt kan være i ferd med å løses.

Det internasjonale samfunn bør derfor styrke beredskapen for å møte det som ofte blir karakterisert som «gap-utfordringen». Den kortsiktige humanitære innsatsen må følges opp av bistand som har et mer langsiktig samfunnsbyggende perspektiv. En bør raskt kunne moblisere ressurser og utnytte positive faser i fredsprosesser Disse utfordringer er viktige i arbeidet med å styrke FNs fredsbevarende virksomhet. De har også stått høyt på dagsorden for de styrende organer i de internasjonale finansieringsintitusjonene.

Regjeringens forslag om å opprette et nytt budsjettkapittel for overgangsbistand har som formål å bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklingssamarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet.

Å bidra til utvikling for fredsbygging i land som søker å arbeide seg ut av dyptgående voldelige kriser er en vanskelig utfordring. Det krever nært kjennskap til landsituasjonen, god internasjonal koordinering og tett samordning mellom politiske, diplomatiske og bistandsmessige virkemidler. Ofte vil myndighetsapparatet være svakt eller mangle. FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene vil måtte være de sentrale kanaler for overgangsbistand. Tiltak som kan bidra til å styrke de internasjonale institusjonenes evne til å arbeide for fredsbygging og utvikling i land rammet av komplekse kriser vil derfor bli prioritert. Norske frivillige organisasjoner vil også være viktige samarbeidspartnere. I enkelte situasjoner vil det kunne bli aktuelt å kanalisere bistand til offentlige institusjoner og nasjonale myndigheter.

Det vil være nødvendig med stor fleksibilitet. Bistanden må kunne bidra til å starte eller støtte positive endringsprosesser i forhold til de dyptgripende motsetninger som preger konflikten i det enkelte land. Det vil derfor være aktuelt å yte støtte til et bredt spekter utviklingsaktiviteter der ikke mint forsoning vil være et viktig formål. Bistand til å gjenopprette sentral infrastruktur og samfunnsbyggende funksjoner som veger, skoler og helsevesen, samt bedring av matvaresikkerhet vil være nødvendig. Bistand til å bringe vold under kontroll og gjenopprette rettssystemet vil være viktig. Håndvåpentiltak, minetiltak og bistand for å styrke rettsvesenet eller å bringe politi og militære under demokratisk kontroll, vil derfor være sentrale innsatsområder. Arbeidet for varig reintegrering av flyktninger, internt fordrevne og tidligere soldater er tunge utfordringer som krever betydelig bistand.

Beslutninger om anvendelsen av midlene under kapittel 162 skal primært være et ledd i arbeidet for å forsterke og gi dybde til samlede internasjonale innsatser for fredsbygging. Overgangsbistanden skal i svært liten utstrekning bidra til å bygge opp et direkte norsk bilateralt bistandsengasjement i de aktuelle områdene. Det legges til grunn at bilateralt utviklingssamarbeid som finansieres over kapittel 162 skal ha en tidsbegrenset, mellomlangsiktig varighet. Tilskudd vil derfor som hovedregel innvilges under forutsetninger om en utfasingsplan eller som ledd i en samlet internasjonal innsats av begrenset varighet. Det kan være nødvendig å videreføre humanitære innsatser samtidig som en starter utviklingsprogrammer med et mer langsiktig perspektiv. Regjeringen vil derfor legge opp til en tett politisk og forvaltningsmessig samordning mellom virkemidlene under dette kapittel og kap 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Mål

Hovedmålet er å bidra til utvikling og fredsbygging i land som søker å arbeide seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Et viktig delmål er å bidra til å styrke det internasjonale samfunns kapasitet og kompetanse til bidra i slike sammenhenger. Det vil bli gitt prioritet til å følge opp faglige og utviklingspolitiske tema som framstår som særlig sentrale i det internasjonale arbeidet for fredsbygging. Det vil også kunne ytes overgangsbistand til lavinntektsland som har vært rammet av særlig omfattende og alvorlige naturkatastrofer.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De siste årene har flere store naturkatastrofer rammet land i den tredje verden. Behovet for nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer har vært sterkt økende. Posten ble økt med 60 mill. kroner i 2001. Også i 2001 har vi opplevd naturkatastrofer av betydelig omfang, bl.a. jordskjelv i India og El Salvador samt gjentatt tørke på Afrikas Horn og i Afghanistan.

Mål

Målet er å yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer i ulike deler av verden samt bidra til forebygging av naturkatastrofer. Virkemidler for forebygging er bl.a. værvarslingsanlegg, etterfylling av beredskapslagre, tekniske tiltak for å redusere skader ved flom, tørke, jordskjelv osv., samt oppbygging av katastrofeberedskap for å kunne møte nye katastrofer på en stadig bedre måte.

Rapport 2000

Behovet for humanitær bistand til naturkatastrofer var stort. Tørken på Afrikas Horn og flommen i Mosambik la beslag på betydelige midler. Norge var raskt ute med hjelp til de rammede. Etiopia ble igjen rammet av tørke. 8 millioner trengte akutt nødhjelp. Det ble også gitt betydelige midler i forbindelse med tørken i Afghanistan samt flommen i India.

Det ble lagt økt vekt på støtte til forebyggende arbeid, bl.a. tiltak av beredskapsmessig karakter. For å sikre at FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) kunne handle raskt og effektivt når store humanitære kriser oppsto bidro Norge med 8,7 mill. kroner til et fond for dette formål som disponeres av OCHA. I tillegg ble det lagt vekt på beredskap og restruktureringstiltak, inklusive påfylling av beredskapslagre.

Budsjett 2002

På grunn av nye naturkatastrofer som jordskjelv, tørke, flom, eller tropiske stormer vil det fortsatt være stort behov for nødhjelp ved naturkatastrofer i ulike deler av verden. I områder med vedvarende problemer og tilbakevendende naturkatastrofer vil det bli lagt vekt på å støtte tiltak som øker lokal beredskapsevne, samt tiltak av forebyggende karakter. Det vil fortsatt bli holdt nær kontakt med NORAD ved naturkatastrofer, særlig i samarbeidsland.

For 2002 foreslås bevilget 190 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand og menneske­rettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En rekke konflikter har ført til et stort antall flyktninger og internt fordrevne med behov for betydelig humanitær hjelp. 22 millioner flyktninger omfattes av UNHCRs programmer. Av disse har 12 millioner krysset en landegrense, og regnes som flyktning i henhold til FNs flyktningekonvensjon. De øvrige er vesentlig internt fordrevne.

Mål

Målet er å gi beskyttelse, yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær bistand til flyktninger og andre som er rammet av nødsituasjoner som følge av krig og konflikter. Målet er videre å bidra til fred, forsoning og demokrati samt fremme menneskerettigheter ved å støtte globalt menneskerettighetsarbeid og tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon. Det er viktig å bidra til økt kunnskap om internasjonal humanitær rett. Det er videre viktig å bidra til å integrere rettigheter og beskyttelse i den humanitære bistand, herunder også kjønnsdimensjonen og tiltak for å beskytte barn i krig og konflikt i samarbeid med FNs spesialrepresentant for barn i væpnede konflikter.

Rapport 2000

Fordelingen av den norske innsatsen på land reflekterte de største humanitære krisene.

Afrika var et av de viktigste områdene for støtte også i 2000. Støtten gikk særlig til Sentral-Afrika, Sudan, Afrikas Horn, Angola og Sierra Leone. Konflikten i Sierra Leone medførte fortsatt store humanitære behov i Vest-Afrika. Likeledes var de humanitære behov i Sentral Afrika fortsatt meget store. Bistanden til Den demokratiske republikk Kongo ble økt bla. ved støtte til implementering av fredsavtalen. I Sudan fortsatte støtten bl.a. til matvarehjelp, rehabilitering og helse i de sørlige delene av landet. I Angola ble det i særlig grad gitt støtte til internt fordrevne, spesielt i form av mat og helsetiltak. Betydelig støtte til beskyttelse og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne ble også gitt bl.a. til Afrikas Horn, herunder minetiltak etter krigen mellom Etiopia og Eritrea.

Det ble fortsatt gitt aktiv støtte til humanitære- og menneskerettighetstiltak i Midtøsten. Akutte humanitære behov som følge av de nye voldshandlingene høsten 2000 førte til en økning av den norske innsatsen i Det palestinske området. Det ble videre gitt bistand til aktiviteter i regionen som har til hensikt å støtte opp under fredsprosessen, herunder observatørkorpset Temporary International Presence in the city of Hebron (TIPH) og regionale tiltak for konflikthåndtering og forsoning. Støtten primært rettet mot palestinske flyktninger i Sør-Libanon ble videreført. I Irak ble støtten til humanitære tiltak innen bl.a. helse/ernæring, vann/sanitær samt minesektoren videreført.

De humanitære behov i Afghanistan var fortsatt meget store. Antall internflyktninger var økende samtidig som store deler av befolkningen var berørt av tørke. Den humanitære situasjonen i Nord-Korea var fortsatt alvorlig. Det fant sted en markert økning i bistanden til Burma. Den humanitære bistanden til Øst-Timor ble redusert i tråd med omleggingen fra humanitær til langsiktig bistand.

I Latin-Amerika var Colombia klart det viktigste mottakerlandet. Betydelig støtte ble gitt bl.a. for å fremme kontakt mellom partene i konflikten. Det ble gitt tilskudd til FNs spesialutsending for Colombia. Støtten til humanitære tiltak og dialog på Haiti ble videreført. Det ble lagt økt vekt på tillitsskapende tiltak mellom Haiti og Den dominikanske Republikk.

Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) gjennomførte i 2000 43 oppdrag i 21 land. Oppdragene omfattet bl.a. overvåkning av menneskerettighetssituasjonen, deltakelse i demokratiseringsarbeid eller etterforsking av overgrep samt valgobservasjon og teknisk valgassistanse.

Støtten til menneskerettighetstiltak ble videreført. Det ble bl.a. gitt støtte til organisasjoner som bistår ofre for menneskerettighetsbrudd, informasjons- og opplæringstiltak, støtte til tiltak som styrker ytringsfrihet, dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd, urbefolkningstiltak og arbeid mot rasisme.

Menneskerettighetsdialogene med Kina og Tyrkia ble videreført. Arbeidet med næringslivets ansvar i menneskerettighetsspørsmål ble vektlagt.

Budsjett 2002

I Afrika forventes at behovet for nødhjelp vil fortsette i bl.a. Sentral-Afrika, Sudan, Angola, Vest-Afrika og Afrikas Horn. Det vil bli lagt vekt på hurtigvirkende nødhjelps- og rehabiliteringstiltak som kan legge grunnlag for videre gjenoppbygging og bidra til forsoning og utvikling. Dette er ikke minst viktig der fredsavtaler nylig er undertegnet. Det vil også bli lagt vekt på å støtte regionale minetiltak og tiltak for universalisering av minekonvensjonen. Andre potensielt alvorlige konfliktområder i Afrika vil kunne kreve betydelig norsk innsats.

I lys av den vanskelige situasjonen i Midtøsten legges det opp til en betydelig økning i den humanitære innsatsen i regionen. Det forventes økt behov for nødhjelp og styrket innsats til sivil sektor på palestinsk side, samt større behov for tiltak som kan støtte opp om fredsprosessen. Støtten til TIPH foreslås videreført.

I Asia er det særlig situasjonen i Afghanistan og Nord-Korea som vil gis høy prioritet. Norge vil spille en aktiv rolle i det internasjonale koordineringsarbeidet for bistand til Afghanistan og vil i 2002 ha formannskapet i Afghanistan Support Group. Norge vil følge opp sitt engasjement i Nord-Korea blant annet i form av helsetiltak og matvarebistand kanalisert via FN-systemet og det internasjonale Røde Kors. Det vil legges økt vekt på tiltak som kan støtte opp under en forsoning mellom Nord og Sør-Korea.

Bistanden til Burma videreføres med fortsatt vekt på demokratifremmende tiltak i tillegg til støtte til flyktningehjelp for de burmesiske flyktningene som oppholder seg i Bangladesh og Thailand. Det vil også bli gitt prioritet til menneskerettighetsdialogen med Kina og menneskerettighetstiltak i Tibet.

I Latin-Amerika vil prioritet fortsatt gis til humanitær bistand til internt fordrevne og menneskerettighetstiltak i Colombia. Det omfattende engasjementet i forbindelse med den norske innsatsen i fredsprosessen i landet videreføres. Innsatsen for dialog mellom Haiti og Den dominikanske Republikk videreføres. I arbeidet med et minefritt Mellom-Amerika, vil støtte til bl.a. Nicaragua, Guatemala og Honduras bli prioritert. Menneskerettighetsdialogen med Cuba videreføres.

Regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter vil fordre fortsatt høy innsats på menneskerettighetsfeltet. Støtte til styrking av internasjonale mekanismer for etterlevelse av menneskerettigheter videreføres. I land hvor menneskerettighetsbrudd forekommer, vil det bli gitt støtte til tiltak som tar sikte på å øke kunnskapen om menneskerettigheter, styrke det sivile samfunn og gi bistand til ofre for brudd på menneskerettighetene. Styrking av rettsstaten, ytringsfrihet, barns rettigheter, arbeid mot rasisme, religions- og trosfrihet, urbefolkninger og minoriteter vil fortsatt være prioriterte områder.

For 2002 foreslås bevilget 1 076 mill. kroner.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Krig og væpnet konflikt preger mange fattige land, særlig i Afrika. Et sentralt element ved dagens konflikter er at de har sterke regionale trekk. Selv om de utspiller seg innenfor et lands territorium snarere enn mellom stater, er ofte en rekke stater direkte eller indirekte involvert. Konflikter som i utgangspunktet er begrenset til ett land kan dermed bidra til å svekke stabiliteten i en hel region. Behovet for å komme tidlig inn med tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter er følgelig stort.

Om lag 60 pst. av sakene som behandles i Sikkerhetsråd er knyttet til krig og væpnet konflikt i Afrika. Internasjonal fred og sikkerhet bør i størst mulig grad være trygget av FN og basert på internasjonal forpliktende rett. I en rekke konflikter, særlig i Afrika, ser vi imidlertid at FN og det internasjonale samfunn ikke har vært i stand til å mobilisere tilstrekkelig innsats og ressurser til å forebygge og løse konflikter eller til å planlegge og gjennomføre fredsbevarende operasjoner.

Freds- og forsoningstiltak igangsettes og gjennomføres i ulike sammenhenger og på ulike nivåer. Dyptgående konflikter kan ikke bare løses gjennom fredsprosesser hvor politiske ledere deltar. Ulike dialogtiltak som inkluderer representanter for det sivile samfunn er viktige, enten for å bane vei for fredsprosesser på høyt politisk nivå eller for å supplere disse.

Demokratiet er skjørt i svært mange land. Svake institusjoner gjør at de nye demokratiene er svært sårbare. I mange land er store ressurser påkrevet for å bygge demokratiske institusjoner og øke det generelle kunnskapsnivået om demokrati og menneskerettigheter.

Mål

Målet er å bidra til forebygging og/eller løsning av lokale eller regionale konflikter ved støtte til freds- og forsoningsprosesser på ulike måter eller når forutsetningene ligger til rette for norsk politisk og diplomatisk engasjement bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene. Målet er videre å bidra til en prosess mot demokratisk styreform i land hvor demokrati nylig er innført, eller styrke utvikling i demokratisk retning.

Regjeringen vil arbeide for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsbevarende operasjoner, samt bidra til at Sikkerhetsrådets oppmerksomhet rettes mer mot de utfordringene som spesielt det afrikanske kontinent står overfor.

Tiltakene kan bl.a. innrettes mot nasjonal og regional politisk stabilisering, herunder preventivt diplomati, krisehåndtering samt tillitsskapende tiltak. Det vil bli lagt vekt på støtte til demobilisering, avvæpning og reintegrering samt deltakelse med sivilt personell i fredsbevarende operasjoner, herunder utlån av sivilt politi.

Rapport 2000

Fredsprosessen i Colombia var fortsatt meget skjør. Den betydelige støtten til tiltak som støtter opp under prosesssen ble videreført. Betydelig støtte ble også gitt til tiltak som fremmer dialog i Indonesia. Freds- og forsoningstiltak ble støttet bl.a. i Sør-Afrika, Burundi og Den Sentralafrikanske Republikk. Støtte ble gitt til utlån av sivile politistyrker i fredsbevarende FN-operasjoner og til fredsbevarende aktiviterer bl.a. gjennom FN.

Budsjett 2002

Det legges opp til en betydelig økning i innsatsen. Dette vil i stor grad være knyttet til FNs arbeid for fred og forsoning, spesielt i tilknytning til FNs fredsbevarende operasjoner. I lys av den opptrappede konflikten i Midtøsten legges det opp til en styrking av den norske innsatsen knyttet til den politiske utviklingen i regionen.

Som ledd i det norske engasjementet i fredsprosessen foreslås det å gi 5 mill. kroner i støtte til byggingen av Yitzhak Rabin Center som skal videreføre Rabins ideer om et historisk kompromiss med palestinerne og forsoning internt i Israel. Støtten til sekondering av sivilt politi til TIPH-styrken videreføres.

Støtte til demokratisk utvikling og fred i bl.a., land i Afrika, Colombia, Karibien, Sri Lanka og andre land i Asia videreføres.

For 2002 foreslås bevilget 223 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan ­overføres

Situasjonsbeskrivelse

Konflikten på Balkan medfører betydelig fare for destabilisering i regionen. Flere land i regionen er påført store materielle og menneskelig tap. Assistansen til Kosovo og nabolandene har vært betydelig. Bistanden har vært rettet inn mot å dekke umiddelbare humanitære behov, bygge opp bærekraftige institusjoner og sikre den skjøre stabiliteten i området. I 2001 er fokus i økende grad overført til demokratitiltak, og tiltak av mer langsiktig karakter.

Selv om krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina ligger lenger tilbake i tid, gjenstår store oppgaver. Bistanden var i 2001 spesielt rettet inn på mer langsiktige tiltak, som kapasitets- og institusjonsbygging, og assistanse på reformområdet. Departementet samarbeidet operasjonelt med NORAD på infrastruktursiden, samt innen sosial sektor. Omveltningene i Den Føderale Republikken Jugoslavia (FRJ) åpnet for at omfattende og målrettet støtte til opposisjonskreftene kunne vike plass for bistand som støtter myndighetenes bestrebelser på politisk, sosial og økonomisk reform. FRJ ble i 2001 medlem av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.

Rammeverket for assistansen til Sørøst-Europa regionen i 2001 var Stabilitetspakten. Fra norsk side ble det lagt stor vekt på å benytte mekanismene innen Stabilitetspakten for konsultasjon med europeiske institusjoner, andre giverland og mottakerlandene om utforming av assistansen. I tråd med enigheten innen Stabilitetspakten har man fra norsk side i 2001 lagt økt vekt på regionale tiltak. Det er viktig å opprettholde en sterk profil i Balkan-regionen. Selv om det for tiden ikke er noen akutt humanitær krise i regionen, er det en rekke store humanitære utfordringer som fortsatt gjenstår. Det er bl.a. fortsatt et meget stort antall flyktninger og internt fordrevne som har behov for humanitær bistand. Konfliktutbrudd (jfr. Makedonia) birdar til ytterligere humanitære utfordringer. Det gjenstår imidlertid mange utfordringer for å sikre fred og stabilitet gjennom utvikling og konsolidering av demokrati, pluralisme, økonomisk vekst og velferd. Norge har med gode resultater deltatt i arbeidet på Balkan i en årrekke. Det ansvar Norge har tatt på seg gjennom medlemskap i FNs sikkerhetsråd, lederskap for KFOR, samt formannskap for Stabilitetspaktens arbeidsbord III, understreker betydningen av at Norge opprettholder en sterk og troverdig innsats.

Konflikten i Tsjetsjenia er årsak til en meget vanskelig humanitær situasjon i Nord-Kaukasus, både inne i provinsen og i naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. Nødhjelpsoperasjonene er vanskelige som en følge av store sikkerhetsrisiki og dårlig infrastruktur. Republikkene i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia er i en labil økonomisk situasjon, og de humanitære utfordringer er store. De etniske og politiske konfliktene i Sør-Kauksus har ført til mange internt fordrevne.

Mål

De viktigste målsettinger er:

• å yte rask og effektiv humanitær bistand

• å styrke freds- og demokratiseringsprosessene

• utvikling av rettsstaten og reformer i sikkerhetssektoren

• å bidra til bekjempelse av organisert kriminalitet

• å bidra til gjenoppbygging og reform

• å styrke den regionale dimensjonen i bistanden

Stabilitetspakten vil fortsatt være en viktig ramme for assistansen, slik at koordinering er sikret, og mottakerlandene forpliktes til å gjennomføre reformprogrammer og tiltak som vil sikre fred og stabilitet i regionen. Det legges særlig vekt på at nasjonale myndigheter oppfyller sine forpliktelser og i praksis viser vilje til samarbeid. Videre assistanse fra det internasjonale samfunn bør styrke institusjoner og øke myndighetenes kapasitet til selv å ta ansvar for forsoning og gjenoppbygging.

Det vil være særlig viktig å styrke den regionale økonomiske utvikling. Fokus bør dreies over til mer langsiktige tiltak, men de gjenværende humanitære behov bør også møtes. Dette gjelder framfor alt FRJ (Serbia og Montenegro), Bosnia-Hercegovina, Kroatia og ikke minst Makedonia.

Rapport 2000

Den norske bistanden til Sørøst-Europa i 2000 ble i stor grad påvirket av ettervirkningene av Kosovo-krisen og den politiske utviklingen i Kroatia og Jugoslavia. Behovet for humanitær assistanse gikk ned sammenlignet med forutgående år, og arbeidet med å endre fokus til mer langsiktig kapasitets- og institusjonsbyggende tiltak skjøt fart. Det ble også gitt nødvendig bistand til flyktninger og internt fordrevne i regionen, gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur, rehabilitering av boliger, minerydding, samt støtte til media og demokratitiltak. Prosjekter som bidrar til næringsutvikling ble videreført. Norsk personell ble sekondert for å utføre viktige oppgaver innen overvåkning, kontroll- og beskyttelsesaktiviteter i hele regionen. Minoritetsreturen mellom Jugoslavia-Kroatia-Bosnia kom for alvor i gang i 2000. Dette medførte et behov for å opprettholde et visst nivå på støtten til returfremmende tiltak som boligrehabilitering, syselsetingstiltak og rettshjelp.

Både FN-organisasjoner, det Internasjonale Røde Kors-systemet og norske frivillige organisasjoner ble brukt som kanal for nødhjelpstiltak overfor flyktninger og internt fordrevne i Nord-Kaukasus i forbindelse med konflikten i Tsjetsjenia. Tiltak i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia ble videreført i 2000 og var i hovedsak rettet mot utsatte grupper for å dekke primærbehov som mat, klær, husly og helse. Støtte til demokratiseringsprosesser og MR-tiltak ble bl.a. gjennomført i regi av OSSE.

Budsjett 2002

Det tas sikte på å videreføre sterk norsk støtte til de viktige reform- og utviklingsprosesser som finner sted i Sørøst-Europa-regionen. Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vil bli aktivt benyttet som rammeverk for bistanden. Dreiningen fra humanitært til mer langsiktig arbeid vil bli videreført, bl.a. i samarbeid med NORAD. Vektleggingen av ulike former for demokratistøtte vil bli tydeligere. Kortsiktig, humanitær hjelp vil være begrenset til de områder hvor behovet for slik bistand fortsatt er til stede. Fra norsk side vil det bli lagt vekt på behovet for å bidra til politiske og økonomiske reformer i Sørøst-Europa samtidig som man aktivt vil søke å motvirke bistandsavhengighet. Humanitær hjelp vil også bli rettet inn mot ofrene for Tsjetsjenia-konflikten, som ventes å skape behov for bistand også i 2002. For øvrige områder (Sør-Kaukasus, Sentral-Asia) er det fortsatt store udekkede humanitære behov. Det tas også sikte på å øke andelen av demokrati- og MR-fremmende tiltak samt mer langsiktige prosjekter innen kapasitetsbygging og infrastruktur.

For 2002 foreslås bevilget 855 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan ­overføres

Mål

Bidra til oppfølging i forbindelse med arbeidet vedrørende sammenhengen mellom nedrustning og utvikling.

Rapport 2000

Den vesentlige del av bevilgningen bestod av tilskudd til internasjonale organisasjoner i FN-sammenheng. Norge har i flere år vært en betydelig bidragsyter til FNs institutt for nedrustning i Genève (UNIDIR).

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 1,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Som et ledd i bestrebelsene på ytterligere kvalitetsmessig forbedring av norsk utviklingssamarbeid og mer effektiv bruk av bistandsmidlene er det nødvendig å bruke faglige rådgivningstjenester for å foreta evalueringer, studier, utredninger m.v. På denne måten blir bistandsforvaltningen tilført nødvendig kunnskap om ulike aspekter ved det pågående utviklingssamarbeidet og om nye innsatsområder og samarbeidsformer.

For å sikre tilgjengeligheten og relevansen av rådgivningstjenester er det inngått rammeavtaler med en rekke norske institusjoner. Slike avtaler er for tiden virksomme med følgende institusjoner: Senter for internasjonalt samarbeid og utvikling under Agderforskning/Høgskolen i Agder, Chr. Michelsens institutt, Statistisk sentralbyrå, Institutt for menneskerettigheter/Universitetet i Oslo, Vegdirektoratet, Norges landbrukshøgskole/Noragric, Fiskeridirektoratet/Havforskningsinstituttet, Norges Fiskerihøgskole, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Sjøfartsdirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrags- og energiverk, Oljedirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens kartverk, Statens Teleforvaltning, Lærerutdanningens internasjonale senter/Høgskolen i Oslo, Riksantikvaren, Det norske universitetsutvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning/Universitetsrådet, Statens helsetilsyn, Senter for helse og sosial utvikling og forskningsstiftelsen FAFO. Det er også etablert rammeavtaler med henholdsvis Miljøverndepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det foretas en løpende vurdering om inngåelse av rammeavtaler med norske fagmiljøer. I tillegg er det inngått årsverksavtaler med enkelte private norske konsulentfirmaer. Faglige konsulenttjenester kjøpes også for enkeltoppdrag, herunder fra konsulentfirmaer i utvik­lingslandene. Evalueringsoppdragene er så omfattende at de legges ut på internasjonalt anbud.

Regjeringen legger stor vekt på å styrke kunnskapsforvaltningen i Utenriksdepartementet og NORAD. Det er startet et arbeid med å utvikle en effektiv felles kunnskapsbase, hvor også eksterne fagmiljøer trekkes med.

Mål

Bevilgningen skal brukes til kjøp av faglige rådgivningstjenester i forbindelse med evalueringer, studier, utredninger m.v. Bevilgningen vil også bli brukt til kontinuerlig oppfølging av utvalgte norskstøttede tiltak («følgeforskning«).

Rapport 2000

Bevilgningen har hatt stor betydning for arbeidet med omleggingen av utviklingssamarbeidet med enkeltland mot nye innsatsområder som følge av nye landstrategier og endrede politiske prioriteringer på norsk side og endrede rammevilkår i utviklingslandene. Bevilgningen har videre blitt benyttet til utredninger som et ledd i arbeidet med overordnet politikkutforming, herunder også i samarbeid med OECDs utviklingskomité og andre givere. Bevilgningen har også vært brukt til kvalitetssikring av pågående norskstøttede tiltak. Midler har videre vært benyttet bl.a. til IKT-utvikling med sikte på mer effektiv informasjonsspredning og bedre økonomistyring og til utvikling av internettbaserte kurs i sentrale utviklingspolitiske temaer.

Departementet publiserte ti evalueringsrapporter i 2000, de fleste på engelsk. For omtale av alle rapportene, vises til årsrapporten om Utenriksdepartementets evalueringsvirksomhet. Evalueringene foretatt i 2000 viser blant annet:

Forsknings- og universitetssamarbeidet med institusjoner i utviklingsland (NUFU-programmet), som foregår i regi av Det norske universitets- og høyskolerådet, har ført til god faglig utvikling blant mange forskere fra utviklingsland. NUFU-programmet har økt tilgangen på ressurser og kontakter. Likevel anbefales det å sikre utviklingslandene større medvirkning og skape et mer likeverdig samarbeid. Dette forholdet er tillagt økt vekt i den nye avtalen som i 2001 ble inngått for de kommende fem årene.

Gjennom ordningen med blandede kreditter har norske bedrifter bidratt til å gjennomføre mange gode prosjekter i utviklingsland, og prosjektene har gitt bedriftene nyttig erfaring i de aktuelle landene. Forholdsvis få bedrifter har deltatt i ordningen, og virkningene for næringslivet har totalt vært begrenset. Utviklingslandene har nyttiggjort seg prosjektene i varierende grad, og det har oppstått problemer med enkelte prosjekter som ikke har vært godt nok planlagt. For omtale av videreføring av ordningen, se kap. 161 Næringsutvikling.

Særbevilgningen for miljø har eksistert i stort sett samme form siden 1984, men har likevel ikke tilstrekkelig medvirket til å fremme integrering av miljøhensyn i det øvrige utviklingssamarbeidet. Se forøvrig omtale om den nye budsjettstrukturen i innledningen i budsjettet der omleggingen av særbevilgningen for miljø også er omtalt.

Det var ved årsskiftet under avslutning evalueringer av henholdsvis norske frivillige organisasjoners arbeid de siste fem årene i Nicaragua og virksomheten til det norske menneskerettighetsfondet som ble etablert i 1988. Det var under arbeid en studie av virkningene for utviklingsland ved fjerning av toll og reguleringer ved eksport til industrilandene og en studie av samarbeidet mellom Bretton Woods institusjonene om fattigdomsreduksjon. Det var også startet en evaluering av utviklingssamarbeidet de siste fem årene mellom Bangladesh og Norge. Departementet deltar videre i evalueringen av FNs spesielle organ for bekjempelse av aidsepidemien (UNAIDS), Verdensbankens initiativ for «Comprehensive Development Framework» (CDF) og en evaluering av internasjonal bistand til grunnutdanning, under ledelse av Nederland.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 102,1 mill. kroner.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Posten omfatter ordninger som i 2001-budsjettet ble budsjettert over kap. 154, post 72.10 og kap. 158, post 70.

Situasjonsbeskrivelse

Forskning og kompetansebygging er avgjørende for at utviklingslandene skal ha mulighet til å ta kontroll over egen utvikling. Det er derfor viktig å bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å drive egen forskning og til å nyttiggjøre seg resultatene. Tilsvarende er utvikling av gode institusjoner for høyere utdanning av sentral betydning for forskerrekruttering og forskningsvirksomhet, og som bidrag til generell kompetanseheving i befolkningen. Forskning er også et virkemiddel for å generere kunnskap i Norge om sentrale utviklingsspørsmål og om forhold i de enkelte samarbeidsland.

Strategi for styrking av forskning og høyere utdanning i tilknytning til Norges forhold til utviklingslandene ligger til grunn for norsk satsning på kompetansebygging i utviklingssamarbeidet. Strategien angir hovedprioriteringer og legger vekt på å fremme et mer helhetlig perspektiv på støtte til kunnskapsutvikling i sør. Strategien legger også til rette for samordningen mellom de sentrale aktørene i Norge: Utenriksdepartementet, NORAD, Det norske universitets- og høgskoleråd, Norges forskningsråd samt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som har det generelle ansvar for støtte til forskning og utdanning i Norge, inkludert forskning om internasjonale spørsmål.

Mål

Hovedmålet med støtten er å styrke kunnskapsutviklingen i sør og utviklingslandenes evne til å drive forskning, dekke nasjonale undervisningsbehov, skaffe oversikt over egen nasjonal kunnskap, styrke tilgangen til internasjonale forskningsbasert kunnskap og anvende kunnskapen i egen utviklingsprosess. Det er også et mål med denne støtten å videreutvikle forskerkompetansen i Norge om utviklingsspørsmål.

Bevilgningen vil bli benyttet på følgende områder:

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten til å gi til­skudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan treffes av Kongen. Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges fram for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak III, pkt. 6. Fullmaktene forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor de gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merbehov som følge av valutakurssvingninger. Fullmakten foreslås gjort gjeldende for alle ODA-godkjente bevilgninger. Tidligere fullmakt om periodisk styrking av administrasjonen i forbindelse med nærmere spesifiserte bistandstiltak ivaretas av forslag til romertallsvedtak III, pkt. 6.

Videre foreslås, jf. romertallsvedtak X, at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2002 i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelps­leveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra FN, nettoføres denne posten.

For 2002 foreslås bevilget 41,554 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og ­konvensjoner m.v., kan overføres

Posten omfatter hovedsakelig deler av tidligere kap. 155, post 70 Tilskudd til miljø- og naturressursforvaltning samt tilskudd til tvisteløsning og internasjonale konferanser finansiert under tidligere kap. 164, post 70 Tilskudd til andre organisasjoner.

Situasjonsbeskrivelse

De fattigste landene er blant de land som har størst fordel av internasjonale rammeverk og multilateralt samarbeid. Blant annet på miljø- og handelssiden foregår det prosesser som har stor betydning for utviklingslandenes videre utvikling. Samtidig kan imidlertid mangel på budsjettmidler gjøre det vanskelig for disse landene å ta tilstrekkelig del i multilaterale prosesser.

Regjeringen vil legge vekt på å bidra til å styrke utviklingslandenes deltakelse i det globale miljøsamarbeidet. I denne sammenheng legges det også vekt på å styrke det regionale og sub-regionale samarbeidet. Det vil også være viktig å styrke koblingene mellom fattigdom, utvikling og miljø. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling er et mellomstatlig forum som skal overvåke gjennomføringen av Agenda 21. Det legges i kommisjonen stor vekt på å utvikle partnerskap med private aktører – både frivillige organisasjoner og næringslivet.

Regjeringen anser det videre som svært viktig at utviklingslandene blir bedre i stand til å utnytte mulighetene ved en stadig mer globalisert verdensøkonomi. Utviklingslandenes aktive deltakelse i WTO-forhandlingene er viktige i denne sammenheng. Med økonomisk støtte bl.a. fra Norge, ble det i 1999 opprettet et rådgivende senter som skal yte juridisk bistand til utviklingsland slik at disse kan få reell tilgang til WTOs tvisteløsningsmekanisme.

Mål

Det skal legges særlig vekt på tiltak som støtter utviklingslandenes deltakelse i det globale og regionale miljøsamarbeidet, herunder deltakelse i FNs toppmøte om bærekraftig utvikling og aktiviteter knyttet til FNs miljøprogram. Det skal videre legges vekt på å støtte strategiske initiativ for å følge opp de globale miljøkonvensjonene samt for å styrke koblingene mellom fattigdom, utvikling og miljø.

Det skal videre gis prioritet til tiltak som bidrar til at utviklingslandene kan ta aktiv del i utformingen og oppfølgingen av internasjonale rammebetingelser på handelsområdet, herunder særlig yte støtte til deltakelse fra MUL-land i WTO-forhandlingene. Bevilgningen skal også brukes til å videreføre støtten til WTOs rådgivende senter.

Også på andre områder enn handel og miljø er det viktig å medvirke til at utviklingsland får være med i beslutningsprosessene. Over denne posten kan det derfor gis støtte til reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra lavinntektsland, særlig Norges hovedsamarbeidsland og andre MUL-land, på viktige internasjonale konferanser og møter.

Rapport 2000

I 2000 ble det blant annet støttet opp om viktige internasjonale samarbeidsprosesser knyttet til FNs kommisjon for bærekraftig utvikling og FNs miljøprogram. Det ble også gitt støtte til utviklingslands deltakelse i WTO-forhandlingene og til det rådgivende senter for WTOs regelverk. Støtte ble videre bl.a. gitt til deltakelse fra de fattigste landene i forberedelsene til FNs tredje konferanse om de minst utviklede land som ble avholdt i 2001 og til utviklingslands deltakelse på andre viktige internasjonale møter.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 62 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget består av utgifter som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse utgifter til opphold av flyktninger i Norge og flyktningers tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette er ordninger som administrativt ligger under Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, men den ODA-godkjente andelen av utgiftene foreslås refundert over bistandsbudsjettet. Budsjettforslaget for 2002 er basert på følgende anslag over ODA-godkjente utgifter:

Det vises for øvrig til omtale i de respektive departementers St. prp. nr. 1 for 2002. For 2002 foreslås bevilget 680,5 mill. kroner.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Situasjonsbeskrivelse

UNDPs hovedoppgave er å ivareta FNs utviklingsaktiviteter i de mer enn 130 land der UNDP er representert. UNDP er FN-systemets viktigste operasjonelle arm i det enkelte land. I tillegg til bistandfunksjonen har UNDP en sentral rolle som forvalter av FN-systemets helhetlige representasjon på landnivå. UNDPs viktigste mandat er å styrke utviklingslandenes evne til å fremme egen utvikling gjennom utvikling av kompetanse og kapasitet til planlegging og gjennomføring av egne utviklingsprogrammer. Det legges særlig vekt på godt styresett. I 2000 utgjorde slike tiltak over halvparten av UNDPs programvirksomhet. I 2000 startet UNDP desentraliseringen av den utviklingspolitiske avdeling, og enheten for godt styresett ble lagt til Norge.

For å ivareta organisasjonens fattigdomsorientering er det satt som mål at 60 pst. av landprogrammidlene skal gå til de minst utviklede land, og 88 pst. til lavinntektsland. Dette vil i praksis si at Afrika er tillagt stor vekt.

Norge bidrar med om lag 10 pst. av organisasjonens generelle ressurser og er i 2001 UNDPs 3. største giver. Dette gir mulighet for innflytelse, særlig gjennom samarbeid med de andre nordiske land, som også gir betydelige bidrag til organisasjonen.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF), som er underlagt UNDP, har som formål å øke tilgangen på kapital på gavevilkår for investeringer i mindre prosjekter. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår. Organisasjonen arbeider med mikrofinans, lokale utviklingsfond og miljøtiltak, og kvinner er en uttalt målgruppe.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) har som formål å bidra til å fremme kvinners stilling på det økonomiske og politiske området og på annen måte bidra til likestilling. Økonomi, menneskerettigheter, vold og konflikt er prioriterte områder. UNIFEM har en spesielt viktig rolle som pådriver og katalysator innen FN-systemet og i forhold til mottakerland.

Mål

UNDPs mandat sammenfaller med norske bistandsmål. Regjeringen vil søke å videreutvikle organisasjonens rolle innenfor godt styresett og demokratiseringsprosessene i aktuelle land. Godt styresett er en forutsetning for å få til effektiv fattigdomsbekjemping. Regjeringen vil dessuten arbeide for at UNDP gjennomfører sitt mandat om forebygging av krise og konflikt, og til å støtte land i overgangen fra nødhjelp til langsiktig utvikling. Ett av fire programland befinner seg nå i ulike stadier av krise/konflikt/postkonflikt. UNDP har en sentral rolle i å fremme bedre samordning og integrering av FNs bistandsinnsats, særlig i forbindelse med opprettelsen av FNs utviklingsgruppe (UNDG) på hovedkvartersnivå, og FNs utviklingsrammeverk (UNDAF) på landnivå.

UNDP vil dessuten ha en sentral rolle i oppfølging av de internasjonale utviklingsmålene og resultatene av en samordnet utviklingsinnsats i hvert land. Regjeringen vil støtte opp om denne rollen.

Rapport 2000

UNDPs administrator har fortsatt reformprosessen UNDP i 2000. Ministermøtet i UNDP i september 2000 ga full politisk tilslutning til reformprosessen. Reformene innebærer et sterkere fokus på UNDPs kjerneoppgaver; fattigdomsreduksjon, godt styresett og konfliktforebygging. Det legges større vekt på rådgiverrollen og koordinering av FNs utviklingsaktiviteter på landnivå. Reformene har medført en betydelig forflytning av personell fra hovedkvarter til landnivå, bl.a. ved at arbeidet innen godt styresett er lagt ut til regionkontorene, med en utviklingsenhet i Oslo.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget til sammen 708 mill. kroner, fordelt med 678 mill. kroner på UNDP og og 30 mill. kroner på UNCDF.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs befolkningsfond (UNFPA) var en hovedaktør under Konferansen om befolkning og utvikling i Kairo (ICPD) i 1994. Oppfølgingskonferansen i 1999 (ICPD+5) bekreftet målsettingen om at befolkningsspørsmål må sees i en bredere utviklingssammenheng. Forbedring av helsetiltak for menneskelig reproduksjon er et viktig virkemiddel. Reproduktive helseprogrammer omfatter, utover familieplanlegging, alle tjenester knyttet til graviditet og fødsel, kontroll med seksuelt overførte sykdommer – særlig hiv/aids – og andre sykdommer knyttet til menneskelig reproduksjon.

UNFPA konsentrerer seg om tre hovedoppgaver: Utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse, inklusive familieplanlegging, støtte til nasjonale utviklings- og befolkningsstrategier og kunnskaps- og informasjonsformidling.

Mål

UNFPAs mandat samsvarer med norske målsettinger innen helse og sosial sektor. Regjeringen vil støtte opp under UNFPAs pådriverrolle i oppfølgingen av Kairo-konferansen, med særlig vektlegging av reproduktiv helse, som redusert mødredødelighet. Regjeringen vil også støtte UNFPAs arbeid innen hiv/aids. Videre er det er en målsetting å øke ressurstilgangen til Afrika.

Rapport 2000

UNFPAs dagsorden ble også i 2000 preget av oppfølging av Generalforsamlingens spesialsesjon om femårsgjennomgangen for konferansen om befolkning og utvikling (ICPD+5). Konferansen og påfølgende arrangementer førte til økt oppmerksomhet omkring UNFPAs arbeidsoppgaver. Fondet har i 2000 vektlagt arbeidet for å redusere mødredødeligheten, for å utvide og utbedre tilbudet om reproduktive helsetjenester for ungdom, økt innsats mot hiv/aids og bedre koordinering og ansvarsfordeling for oppfølgingen innenfor FN-systemet. Norge er medlem av UNFPAs styre i 2000-2002.

2000 var også preget av lederskifte i UNFPA. Ny leder for fondet er Thouraya Ahmed Obaid fra Saudi-Arabia.

UNFPA samarbeider nært med flere sentrale frivillige organisasjoner på befolkningsområdet. I 2000, som i tidligere år, videreformidlet UNFPA deler av det norske bidraget (4,1 mill. kroner) til støtte for arbeidet i Befolkningsrådet (Population Council), IUSSP (forskernettverk), og ICOMP (rådgivning om programutvikling på reproduktiv helse).

Budsjett 2002

For år 2002 foreslås bevilget 227 mill. kroner.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Situasjonsbeskrivelse

UNICEF har som mandat å fremme barns rettigheter, særlig å forbedre barns levekår i utviklingsland. Fondets virksomhet er konsentrert om forbedring av helse for mor og barn, utdanning og beskyttelse av barn i spesielt vanskelige situasjoner. Dette gjelder bl.a. barn rammet av hiv/aids og væpnet konflikt. UNICEF har også en sentral rolle i å fremme Konvensjonen om barns rettigheter.

UNICEF er feltorientert og har landprogrammer i om lag 150 land. Over 40 pst. av organisasjonens generelle ressurser går til Afrika sør for Sahara.

UNICEFs virksomhet finansieres gjennom frivillige bidrag fra giverland, fra privat næringsliv og fra et stort antall frivillige organisasjoner. Statlige bidrag utgjør om lag to tredeler av UNICEFs samlede inntekter. Norge er nest største giver til UNICEF.

Mål

UNICEFs mandat er i samsvar med sentrale norske utviklingspolitiske mål på den sosiale sektor, spesielt i forhold til målgruppen kvinner og barn. UNICEF er meget sentral for å følge opp den norske strategien for bistand til barn i utviklingsland.

Regjeringen legger vekt på at UNICEFs nødhjelp og utviklingsvirksomhet er basert på rettigheter i Barnekonvensjonen og at UNICEF prioriterer innsatsen i Afrika og i de fattigste landene. Fra nordisk side har en fått gjennomslag for at en skal arbeide for en omfordeling innen år 2010 slik at 50 pst. av UNICEFs generelle ressurser skal gå til Afrika sør for Sahara, og 60 pst. til MUL-land.

Norge vil være medlem av UNICEFs styre i 2002.

Rapport 2000

Arbeidet i styret i 2000 var i stor grad preget av forberedelser til FNs planlagte spesialsesjon om barn i 2001. Fra norsk side arbeidet man for å prioritere barn med størst behov, og særlig se på utfordringene i tilknytning til barnearbeid og hiv/aids-epidemien.

UNICEF er en aktiv medspiller for å gjennomføre tiltak for bedre koordinering mellom FN-organisasjoner, spesielt på landnivå. UNICEF har i mange land ledet FN-systemets samarbeid på hiv/aids. Norge har gjennom flere år vært en aktiv pådriver for å styrke UNICEFs arbeid med grunnutdanning, spesielt jenters utdanning.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget til sammen 320 mill. kroner.

Bevilgningen omfatter også inntektene fra de sivile tjenestepliktiges arbeid ført på Justisdepartementets budsjett, jf. Innst. S. nr. 175 (1985-86).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdens matvareprogram (WFP) arbeider for bedre tilgang til mat for utsatte befolkningsgrupper. Programmet har et todelt mandat : WFP skal yte matvarehjelp til langsiktig økonomisk og sosial utvikling og dekke behovet for mat i forbindelse med kriser. Som en følge av stort behov for nødhjelp de senere årene, har utviklingsaspektet i WFPs arbeid fått relativt mindre oppmerksomhet. I 2000 var Norge den sjette største bidragsyteren til WFPs utviklings­orienterte programmer, med en andel på nesten 8 pst.

Tilskuddet går til WFPs langsiktige utviklingsaktiviteter og til arbeidet som gjøres i overgangen fra krise til mer langsiktig utviklingsarbeid. Støtte til WFPs nødhjelpsaktiviteter gis under programkategori 03.20.

Norge har ratifisert Matvarehjelpkonvensjonen av 1999. Gjennom denne konvensjonen har Norge en årlig forpliktelse tilsvarende 30 tusen tonn hveteekvivalenter, inklusive transportkostnader. Det norske bidraget kanaliseres via WFP.

Regjeringen har arbeidet for avbinding av bidragene til WFP, og at mest mulig av matvarehjelpen skal kjøpes fra utviklingsland med matvareoverskudd.

Arbeidet med videre avbinding av de norske vareleveransene skjer i takt med internasjonale avtaler og andre lands praksis på området. Regjeringen ser helst at leveransene i større grad gjøres til gjenstand for internasjonal konkurranse. Ved fastsettelse av størrelsen på det norske varebidraget legges avgjørende vekt på WFPs behov og praksis i andre giverland. Avbindingen skjer i samråd med berørte bedrifter. Det tas sikte på å opprettholde totalnivået på støtten til WFP uavhengig av hvor stor andel norske produkter som benyttes.

Mål

WFP anses som en god kanal for å fremme norske bistandsmål når det gjelder sosial og økonomisk utvikling, samt humanitær innsats. Stadig mer av programmets utviklingsressurser blir brukt til å støtte sosiale sektorer. Regjeringen vil arbeide for å konsentrere WFPs innsats til de mest sårbare av verdens fattige, slik at disse kan sikres deltakelse i utviklingsprosesser. Regjeringen vil videre oppfordre WFP til å foreta innkjøp av matvarer i utviklingsland med matvareoverskudd.

Rapport 2000

Av i alt om lag 16,2 mrd. kroner til WFP i 2000, gikk 14 pst. til langsiktige utviklingsaktiviteter, mens 86 pst. ble brukt til nødhjelp og flyktningeoperasjoner. I alt om lag 83 millioner fattige fikk hjelp gjennom WFPs operasjoner i 2000.

Norge var i 2000 medlem i WFPs styre. I arbeidet overfor organisasjonen la Norge stor vekt på å styrke fattigdomsprofilen i WFP, med særlig fokus på kvinner og barn og styrking av kvinners involvering i beslutningsprosessene.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 220 mill. kroner.

Post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Bevilgningen dekker et generelt tilskudd til UNHCRs virksomhet i samsvar med de mandatfestede oppgaver. Mandatet går ut på å gi beskyttelse og assistanse til personer som blir politisk forfulgt og må flykte på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet i en spesiell samfunnsgruppe og å finne varige løsninger på flyktningeproblemet. Arbeidet med disse problemene gis fortsatt høy prioritet, men situasjonen har endret seg betydelig i tiden som har gått siden UNHCR ble opprettet. Nye humanitære problemer har oppstått, og UNHCR er nå engasjert i enkelte «flyktningelignende» situasjoner etter pålegg fra FNs generalsekretær og Generalforsamlingen. Dette gjelder blant annet Høykommissærens arbeid for internt fordrevne personer.

Norge er medlem av UNHCRs eksekutivkomite og deltar aktivt i den faste komiteen som møter 3-4 ganger utenom hovedsesjonen i tillegg til årlige bilaterale konsultasjoner. Særskilte uformelle konsultasjoner om budsjett og mål er også en viktig del av kontakten med UNHCR og giverlandene.

Bare 2 pst. av UNHCRs virksomhet finansieres over FNs regulære budsjett og UNHCR må derfor basere seg på frivillige bidrag. UNHCR har de seneste år merket den generelle givertrettheten blant medlemslandene, og har slitt med manglende finansiering til mange av sine programmer. Nederlenderen Ruud Lubbers overtok som Høykommissær for flyktninger fra år 2001, og igangsatte omfattende restruktureringer for å oppnå samsvar mellom det vedtatte budsjettet og giverlandenes bidrag.

Fra år 2000 har UNHCR fremlagt et enhetlig budsjettdokument for å gjøre de finansielle forhold klarere og mer entydige. Det har vært lagt stor vekt på at omleggingen av budsjettet ikke skal få negative operasjonelle konsekvenser, verken for UNHCRs evne til å nå raskt ut for å ivareta flyktningenes behov for beskyttelse og assistanse under kriser og krig, eller for organisasjonens evne til å følge opp og fullføre sitt engasjement for å finne løsninger på mer langvarige flyktningeproblemer. Det legges vekt på resultatbasert rapportering med en sterk synliggjøring av beskyttelsesfunksjonen.

UNHCR har behov for høy fleksibilitet og bedre forutsigbarhet m.h.t. bidrag. Regjeringen ønsker derfor at Norge opprettholder den fleksibilitet som følger av det faste bidraget. I tillegg vil Utenriksdepartementet i nær dialog med UNHCR bestemme bidrag knyttet til særskilte regioner og programmer. Det vil bli lagt vekt på UNHCRs beskyttelsesmandat, tiltak for kvinner og barn som utgjør en stor del av flyktningene og arbeid for å styrke synet på flyktningene som en positiv ressurs samt tilnærminger som vil bidra til varige løsninger. I tillegg til det ubundne bidraget vil også bevilgninger på andre budsjettposter bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

For 2002 foreslås bevilget 170 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske ­flyktninger (UNRWA)

FNs organisasjon for Palestina-flyktninger, UNRWA, arbeider for å bedre de sosiale og økonomiske kår for palestinske flyktninger bosatt i Libanon, Syria, Jordan, Gaza og Vestbredden. ­UNRWAs virksomhet omfatter støtte til utdanning, helse og sysselsetting, samt nødhjelp og sosialhjelp til spesielt utsatte grupper. I påvente av en løsning på det palestinske flyktningeproblemet ønsker man med disse tiltakene å gjøre flyktningene i stand til å forsørge seg selv i størst mulig utstrekning.

UNRWAs regulære program finansieres i hovedsak av frivillige bidrag fra givere. I 1999 utgjorde disse bidragene USD 287 mill. sammenlignet med USD 243 mill. i 1998.

Siden fredsprosessen i Midtøsten ble innledet i 1993, har flere givere redusert eller sluttet å øke sine bidrag til UNRWA. Sammen med høy befolkningsvekst og inflasjon, har dette ført UNRWA ut i alvorlige økonomiske vanskeligheter. I samme periode har UNRWA slitt med administrative problemer. Norge har i mange år vært en av de betydeligste bidragsyterne til UNRWA.

I lys av urolighetene som startet i slutten av september 2000 lanserte UNRWA to nødhjelpsappeller i løpet av høsten. Dette resulterte i en ekstraordinær tildeling fra Norge på 5 mill. kroner. Norge legger stor vekt på arbeidet UNRWA gjør for palestinske flyktninger. Det er fortsatt ønskelig med et betydelig norsk bidrag til UNRWA.

For 2002 foreslås bevilget 100 mill. kroner.

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner

Posten omfatter ODA-delen av kontingenter til FN-organisasjoner.

I henhold til vedtak i OECDs bistandskomité (DAC) kan 11,5 pst. av de enkelte lands bidrag til FNs regulære budsjett registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag til FNs regulære budsjett som ikke registreres som ODA er oppført under programområde 02, kap. 116.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 15,4 pst. av de enkelte lands bidrag til Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) regulære virksomhet registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag som ikke kan registreres som ODA bevilges under programområde 02, kap. 116. Det vises ellers til omtale under kap. 173, post 72, hvorfra ILO mottar øremerkede bidrag.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 100 pst. av de enkelte lands bidrag til FNs organisasjon for industriell utviklings (UNIDO) regulære budsjett registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Norges andel av organisasjonens regulære budsjett er fastsatt til 0,79 pst.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 52,8 pst. av de enkeltes land bidrag til FNs organisasjon for ernæring og landbruks (FAO) regulære budsjett registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Den øvrige delen av bevilgningen er ført opp under programområde 02, kap. 116.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomite (DAC) kan 75,4 pst. av bidragene til Verdens helseorganisasjons (WHO) regulære budsjett registreres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag til det regulære budsjett som ikke registreres som ODA, er oppført under kap. 116.

ODA-andelen av kontingenter til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer foreslås dekket over bistandsbudsjettet i henhold til OECD/DACs retningslinjer.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 51 mill. kroner, fordelt som følger:

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 7 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 1,9 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 6 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 9,9 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 16,8 mill. kroner.

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer: 9,4 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbankens mål er å bistå låntakerlandene i å bedre levekårene til innbyggerne, og oppnå høyere økonomisk vekst innenfor økologisk forsvarlige rammer. Verdensbankgruppen består av International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) og International Development Association (IDA), som har felles administrasjon, og International Finance Corporation (IFC) og Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA), som har separate administrasjoner og jobber med utvikling av privat sektor. Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) er Verdensbankgruppens konsesjonelle utlånsvindu. IDA gir langsiktige, rentefrie lån til de fattigste utviklingslandene, definert som land med brutto nasjonalprodukt per innbygger på under USD 885 (1999). I tillegg kommer enkelte mindre øystater, som har høyere brutto nasjonalprodukt per innbygger, men som har tilgang på lån på IDA-vilkår grunnet manglende kredittverdighet. Samlet er det for tiden 66 land som tilfredsstiller kravene til å få IDA-lån. I tillegg kommer 12 land som kan låne både fra IDA og IBRD.

Verdensbankgruppen er en tung aktør i det internasjonale utviklingssamarbeidet, og dens målsetting og strategier har de senere år klart nærmet seg Norges utviklings­politiske prioriteringer. Banken er den viktigste finansieringskilden for de fattigste landene og spiller en sentral rolle i forhold til spørsmål som gjeld, miljø, utvikling av menneskelige ressurser og fremme av godt styresett, herunder bekjemping av korrupsjon. IDA anses for å være en effektiv kanal for ressurser til de fattigste landene. Samarbeid med IDA er derfor et sentralt element i Norges multilaterale satsning. De nordiske landenes samlede stemmevekt i IDA samsvarer med deres bidrag til fondet og er 6,25 pst. Norges stemmevekt i IDA er 1,42 pst. Norsk andel av aksjekapitalen i IBRD er på 0,72 pst.

Poverty Reduction Strategy Paper (PRSP) er den nasjonale, helhetlige utviklingsstrategi som landets regjering legger til grunn, og som alle aktører skal bidra til å virkeliggjøre. I utviklingsstrategien skal monetære, finanspolitiske, strukturelle og sosiale faktorer integreres, slik at dens fattigdomsreduserende effekt maksimeres. Det er mottagerlandene selv som skal utarbeide strategien, med faglig rådgivning fra den/de aktører landet selv finner å ville trekke inn. Disse fattigdomsstrategiene blir gjenstand for en vurdering av alle utviklingspartnerne, og danner basis for Verdensbanken og IMFs vurderinger som grunnlag for behandling av långivning til de aktuelle land i institusjonenes styrende organer.

Det stilles krav om utarbeidelse av en PRSP før gjennomføringen av gjeldsavskrivningen finner sted under HIPC-mekanismen som en sikkerhet for at de frigjorte ressurser vil bli utnyttet til utviklingsfremmende formål. HIPC er en koordinert gjeldslettemekanisme for de fattigste og mest gjeldstyngede land. Mekanismen omfatter alle typer gjeld og tar utgangspunkt i hvilken gjeldsbyrde som kan sies å være håndterbar for det enkelte land.

Mål

En hovedmålsetting i Norges arbeid med Verdens­banken er å sikre at Verdensbankens organisasjon og virkemåte i størst mulig grad gjør institusjonen rustet til å møte sin hovedoppgave, som er fattigdomsreduksjon. Den styrkede fattigdomsrettingen av bankens arbeid, inkludert satsingen på sosial sektor, er et godt eksempel i så måte. Gjeldslette er et annet eksempel, jf. også omtale under kap. 172. I tillegg til fattigdomsretting og gjeld står hensynet til giverkoordinering, miljø, godt styresett og likestilling sentralt i Norges dialog og samarbeid med banken. Det vil også være et mål å styrke bankens arbeid med og strategiske tilnærming til privat sektor.

Rapport 2000

Verdensbanken ga i 2000 tilsagn om lån for USD 15,3 mrd., hvorav USD 10,9 mrd. var på ordinære markedsvilkår og USD 4,4 mrd. var på konsesjonelle vilkår fra IDA. Arbeidet i 2000 var i sterk grad preget av en utvikling og konsolidering av de nasjonale fattigdomsstrategier, Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP).

I løpet av 2000 har 22 land fått frigitt ressurser til gjeldslette som et ledd i HIPC-prosessen. Av disse landene har fire utviklet sine fullverdige PRSP’er, mens 18 land har presentert midlertidige fattigdomsstrategier, såkalte interim PRSP’er.

Verdensbanken fikk under årsmøtet i Praha høsten 2000 støtte for å innføre et nytt låneinstrument, Poverty Reduction Support Credits (PRSC), som vil være større programlån for å støtte gjennomføringen av de nasjonale fattigdomsstrategiene. PRSC vil utfylle IMFs instrument Poverty Reduction Grant Facility (PRGF).

Budsjett 2002

Forhandlinger om IDA 13 ble påbegynt i 2001 og forventes ferdigstilt innen utgangen av året. Bevilgningsbehovet er vanskelig å anslå presist. Norges bidrag påvirkes av nivået på den samlede påfylling, valutakurs og resultatet av forhandlingene om prioriteringene for IDAs operative virksomhet de kommende år. Norge vil i forhandlingene søke å styrke områder som er høyt prioritert i norsk utenriks-og utviklingspolitikk, bl.a. økonomisk vekst, arbeid med hiv/aids-spørsmål, Afrika sør for Sahara og Verdensbankens rolle i konfliktsituasjoner i fattige land.

For 2002 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 71 Regionale banker og fond, kan ­overføres

Post 70 Gjeldslettetiltak , kan overføres

Post 70 Helse og utdanning m.v., kan ­overføres

Situasjonsbeskrivelse og mål

Helse

Ulike multilaterale kanaler er velegnede redskaper til å oppnå målet om å bidra til bedre helse for de fattigste og oppbygging av bærekraftige helsesystemer i utviklingslandene. En betydelig del av midlene blir kanalisert gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO). Regjeringen vil fortsatt arbeide for å styrke FN og Verdensbankens arbeid for reproduktiv helse, reduksjon av mødredødelighet og reform av helsesektoren. Det globale vaksineinitiativet GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) ble stiftet i januar 2000. Regjeringen vil videreføre støtten til GAVI. GAVI har som målsetting å sikre alle barn vaksinasjon mot sykdommer som kan forebygges gjennom vaksine. Initativet er et eksempel på nye allianser mellom FN systemet, utviklingsbankene, private stiftelser, industri- og forskningsinteresser, giverland og mottakerland. Det er etablert et GAVI-fond under UNICEF. Bruk av fondets midler styres gjennom et eget styre for GAVI der alle involverte parter er representert. Norge er i perioden 2001-2003 medlem av styret.

Gro Harlem Brundtland var leder for GAVIs styre de første to årene. UNICEFs Eksekutivdirektør overtok ledervervet 1. juli 2001.

I tillegg til den sterke satsingen på vaksine gjennom GAVI, ønsker Regjeringen også å bidra til sluttfasen i arbeidet med å utrydde polio gjennom vaksinekampanjer. Regjeringen vil også trappe opp bistanden til kampen mot tuberkulose. Sykdommen er sterkt knyttet til både fattigdom og hiv/aids. Internasjonalt har mange krefter gått sammen i et Stop TB-initiativ. Det kan være aktuelt å kanalisere støtte gjennom det nye globale aids- og helsefondet, som er under opprettelse

Under denne posten vil man også støtte relaterte tiltak mot narkotika gjennom UNDCP.

En betydelig andel av denne posten vil fortsatt brukes til å støtte WHOs globale programmer av størst relevans for fattigdomsreduksjon. Det vil åpnes for støtte til WHOs arbeid med å styrke helsesystemer på landnivå i noen utvalgte land, der støtte til de globale programmene knyttes an til støtte i land og den norske bilaterale satsingen.

Det vil videre være aktuelt å videreføre støtten til det globale forum for helseforskning, samt alliansen for å fremme internasjonalt samarbeid om forskning om helsepolitikk og helsesystemer. Verdensbankens arbeid med å bidra til systemreform i helsesektoren og utforme relevant sosial politikk vil også kunne inngå i bevilgningen. Andre multilaterale kanaler vil også bli vurdert ut fra formål og effektivitet, med vekt på samordnede tiltak mellom de forskjellige multilaterale organisasjonene.

Utdanning

Multilaterale organisasjoner står sentralt i arbeidet for å fremme sosial og økonomisk utvikling gjennom utdanning. Regjeringen vil bidra til bedre samordning mellom multilaterale organisasjoner som arbeider med utdanning. Prioritet gis til tiltak som følger opp anbefalingene fra Verdenskonferansen om utdanning for alle (Jomtien 1990) og Verdensforumet for utdanning (Dakar 2000). Kapasitetsbygging for utdanningssektoren vil være en viktig målsetning. Begrepet «utdanning for alle» omfatter også personer med funksjonshemninger. Regjeringen vil støtte formell og uformell grunnutdanning, inklusive voksenopplæring. I tillegg vil det være aktuelt å vurdere støtte til høyere utdanning. Det vil legges spesiell vekt på utdanning for kvinner og jenter.

Hovedkanalene for multilateral støtte til utdanning er først og fremst Verdensbanken, UNICEF og UNESCO med tilknyttede organer som Det internasjonale institutt for utdanningsplanlegging (IIEP) og Nettverket for utdanning i Afrika (ADEA).

Gjennom støtte til kommunikasjonstiltak søker Norge å fremme utvikling og demokrati gjennom elektronisk basert informasjon og en pluralistisk presse. Det gis også støtte til tverrfaglig forskning om sosiale og økonomiske utviklingsprosesser i samsvar med målene formulert i kap. 165 post 70.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 780 mill. kroner.

Post 71 Hiv/aids, kan overføres

Beskrivelse og mål

FNs felles aidsprogram, UNAIDS, er den viktigste kanalen for støtte til multilaterale tiltak mot aids. Programmet ble opprettet i 1996 som et samarbeidsorgan for organisasjonene WHO, UNDP, UNICEF, UNESCO, UNFPA og Verdensbanken. Senere er også UNDCP kommet med. ILO vil slutte seg til med det første. Det er opprettet et internasjonalt partnerskap mot aids i Afrika, bestående av afrikanske regjeringer, multilaterale organisasjoner, giverland, frivillige organisasjoner og privat sektor.

For toårsperioden 2002-03 er det vedtatt et budsjett for UNAIDS som i større grad enn tidligere omfatter medeierorganisasjonenes virksomhet på globalt og regionalt nivå, i tillegg til sekretariatets arbeid og fellesaktiviteter. Dette er ment å representere ett skritt videre i integreringen og samordningen av arbeidet innen UNAIDS, og å bidra til en bedre klargjøring av rollefordelingen mellom organisasjonene. I praksis vil det bety at UNAIDS’ budsjett fra 2002 blir en hovedkanal også for støtte til de åtte medeierorganisasjonenes virksomhet på globalt og regionalt nivå. For multilaterale organisasjoner som står utenfor UNAIDS, som FAO, WFP og de regionale utviklingsbankene, vil direkte støtte fortsatt bli vurdert. Regjeringen vil også støtte arbeidet med utviklingen av en hiv-forebyggende vaksine gjennom det internasjonale Aids-vaksine initiativet IAVI.

Det vil være et hovedmål for Regjeringens aids-arbeid at foreslåtte tilleggsmidler kommer de landene til gode som er mest berørt av epidemien.

Norge er aktivt med i arbeidet med å opprette et nytt globalt aids- og helsefond («Global Fund on Aids and Health», GAHF), som i en første fase skal brukes til å bekjempe hiv/aids, tuberkulose og malaria. Norge arbeider for at det nye fondet blir en ren finansieringsmekanisme, og ikke en ny organisasjon for aids og helse. Fondet kan bli en viktig kanal for støtte til en styrket innsats på landnivå, særlig i afrikanske land.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 230 mill. kroner.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Beskrivelse og mål

Det multilaterale system bidrar til utviklingslandenes økonomiske utvikling gjennom rådgivning og konkret utviklingssamarbeid. Regjeringen vil videreføre støtten til FN-systemet og utviklingsbankenes arbeid på dette området.

Regjeringen legger stor vekt på at de fattigste land settes i stand til å håndtere globaliseringsutfordringene og at det kan legges til rette for internasjonale investeringer og økt handel. Regjeringen vil derfor videreføre sin pådriverrolle i arbeidet med å integrere utviklingslandene i det multilaterale handelssystemet. En vil i denne sammenheng trappe opp støtten til faglig bistand for dette formål innenfor WTO og FN-systemet, herunder koblet opp mot samarbeidet innenfor det integrerte rammeverk for handelsrelatert bistand til de minst utviklede land (IF), som er et samarbeid mellom WTO, Verdensbanken, IMF, UNDP, UNCTAD og ITC. Bistanden på handelsområdet søker å ivareta en helhetlig tilnærming til handel og utvikling.

Gjennom støtten til ITC vil Norge bidra til utviklingslandenes integrering i verdenshandelen ved produkt- og bedriftsutvikling, samt markedsføringstiltak. Formålet med støtten til UNCTAD er å bidra til utviklingslandenes integrering i verdensøkonomien gjennom kapasitets- og institusjonsbygging, samt spesifikke tiltak som forbereder landene på medlemskap i WTO. I WTO-sammenheng tas det sikte på å yte faglig bistand til iverksettelse av eksisterende avtaler samt til deltakelse og medvirkning i nye forhandlinger, herunder for søkerland. Det legges særlig vekt på de fattigste landene.

Utvikling av primærnæringene står sentralt både som drivkraft for næringsutvikling og for å styrke matvaresikkerheten. Både utviklingsbankene og en rekke FN-organisasjoner arbeider innenfor disse områdene. Regjeringen vil støtte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), samt landbruksforskning gjennom den rådgivende gruppe for internasjonal landbruksforskning (CGIAR).

Kvinner spiller en sentral rolle i fattigdomsbekjempelse, bl. a. i primærnæringene og i den uformelle sektor. Kvinner har imidlertid i mange land ikke de samme muligheter og rettigheter som menn til å delta fullt ut i næringslivet. Regjeringen vil derfor arbeide spesielt for at de multilaterale organisasjonene vektlegger kjønnsperspektivet i sine fattigdomsstrategier, herunder vurdere øremerkede bidrag.

En stadig større del av verdens fattige befinner seg i storbyer. Regjeringen vil vurdere tiltak rettet spesielt mot å hjelpe denne gruppen ut av fattigdom.

Regjeringen vil gi bidrag til den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). En vil spesielt vektlegge utvikling av arbeidsstandarder og kampen mot barnearbeid. Samarbeidet med den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fokuserer på sikkerheten til sjøs og tiltak for å heve kvalifikasjonene til sjøfolk i utviklingsland.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 210 millioner kroner.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Den generelle situasjonsbeskrivelsen og målformuleringen for det miljørettede utviklingssamarbeidet er redegjort for i miljøomtalen foran i proposisjonen.

Situasjonsbeskrivelse og mål

Over denne posten gis støtte til å styrke de multilaterale organisasjonenes arbeid med å integrere miljøhensyn i sin virksomhet og bidra til gjennomføringen av internasjonale miljøforpliktelser. Det gis spesiell støtte til tiltak i regi av FNs miljøprogram (UNEP), til Den globale miljøfasiliteten (GEF), til ozonfondet under Montrealprotokollen og den globale finansieringsmekanismen for forørkning og tørke, FNs ørkenkonvensjon.

Den globale miljøfasiliteten (Global Environmental Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. De fire områdene som kan motta GEF-midler er klimatiltak, vern og bruk av biologisk mangfold, beskyttelse av ozonlaget og internasjonale vannspørsmål. Tiltak mot forørkning kommer inn som en tverrgående prioritering. Verdensbanken, UNEP og UNDP er gjennomføringsorgan for fasiliteten. Det er iverksatt påfyllingsforhandlinger for GEF. Det foreligger et betydelig press for en økning av GEFs kapital for neste fireårsperiode. Resultatet av forhandlingene vil bli forelagt Stortinget. En del av det norske bidraget til GEF ugiftsføres over denne posten, jf. også omtale under kap. 197, post 76.

I den internasjonale ministerdialogen om en styrking av den globale styring på miljøområdet har det vært bred enighet om å styrke UNEP som FNs hovedorgan på miljø. Dette vil kreve at UNEP må sikres en adekvat, forutsigbar og stabil finansiering. Norge vil bidra til å styrke UNEP, og inngikk i 2001 en rammeavtale for samarbeidet.

FNs forørkningsprogram (UNSO) har et hovedansvar i FN systemet for støtte til tiltak mot landforringelse, forørkning og tørke, særlig støtte til den regionale og nasjonale gjennomføring av FN konvensjonen om bekjempelse av forørkning og tørke. Norge har gjennom UNSO bidratt til utforming av nasjonale handlingsprogrammer for gjennomføring av konvensjonen. Hovedutfordringen i årene som kommer vil være å operasjonalisere disse.

På energiområdet vil Regjeringen arbeide for at multilaterale organisasjoner bidrar til kapasitetsbygging for bærekraftig energiutnyttelse i de enkelte land. Det vil bl. a. være aktuelt å kanalisere støtte til UNDPs tematiske fond for energisamarbeid. Det tas videre sikte på å styrke arbeidet til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene på miljø- og energiområdet.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 172 mill. kroner.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Beskrivelse og mål

Godt styresett i bred forstand omfatter demokrati, deltakelse på lokalt nivå, rettferdig fordeling, respekt for menneskerettighetene, sunn økonomisk politikk, samt rettskaffen og effektiv offentlig forvaltning. De multilaterale organisasjoner er i en unik posisjon til å bidra til en slik utvikling. FN-systemet og til dels utviklingsbankene har et bredt mandat som omfatter alle dimensjonene av godt styresett. FN-systemet er permanent representert i alle utviklingsland og verdsettes av myndighetene som nøytrale rådgivere og partnere. Det er ofte lettere for mellomstatlige aktører enn stater å være en pådriver for godt styresett, fordi den mellomstatlige karakter gjør at FN ansees som upartisk.

FN bidrar til godt styresett på flere måter: FN etablerer minimumsstandarder på ulike områder, er «vaktbikkje» for at slike standarder faktisk etterleves, gir råd om hvordan godt styresett konkret kan fremmes, samt faglig bistand for å støtte opp under lands innsats på dette området.

De internasjonale finansinstitusjonene bidrar også på en avgjørende måte til godt styresett innenfor sine mandatområder, for eksempel når det gjelder busjettprosesser og standarder for pengeforvaltning. Dette er av særlig viktighet for at såvel multilaterale som bilaterale givere skal kunne innrette sin bistand mot nasjonale, fattigdomsrettede utviklingsstrategier (såkalte Povery Reduction Strategy Papers).

De multillaterale organisasjonene baserer sin pådriverrolle for godt styresett på internasjonalt anerkjente konvensjoner, standarder og handlingsplaner fra FNs toppmøter. Flere FN-organisasjoner har spesielle ansvarsområder for å påse at alle stater følger slike standarder. UNICEFs ansvar for å sikre barns rettigheter og ILOs oppfølging av arbeideres rettigheter er eksempler på slike særskilte mandat.

Regjeringen vil fremme de multilaterale organisasjoners evne til å spille en nøkkelrolle blant annet når det gjelder å styrke nasjonal forvaltning og kontrollsystemer. Det er viktig å bidra til en mer effektiv, åpen og ansvarlig forvaltning for å sikre grunnleggende sosiale tjenester og gunstige betingelser for næringsutvikling I tillegg er det en hovedutfordring å trekke det sivile samfunn inn i utviklingsprosessen, bl.a. i utformingen av nasjonale fattigdomsstrategier.

Regjeringen har bidratt til at godt styresett er et prioritert område i f. eks. UNDP. UNDP arbeider for å styrke myndighetenes evne til selv å ta ansvar for egen utvikling på en måte som gir befolkningen mulighet til innsikt og kontroll. Tiltak for å styrke menneskerettighetene, forebyggelse av konflikt og fredsbygging er andre satningsområder i UNDP som er sentrale for å sikre målsetningen om folkelig deltakelse. Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er også viktige kanaler for å fremme godt styresett.

FN har bidratt til å etablere standarder for finansforvaltning og revisjon. Dette er viktig blant annet for å bekjempe korrupsjon. Regjeringen vil videreføre støtten til konkrete tiltak for å bekjempe korrupsjon.

Budsjett

For 2002 foreslås bevilget til sammen 140 mill. kroner.

Post 77 Institusjons- og systemreform, kan overføres

Beskrivelse og mål

Norge har interesse av at spørsmål i internasjonal politikk, herunder utviklingspolitikken, behandles innen en multilateral ramme der også mindre land kan forventes å bli hørt. Effektive, kompetente og åpne multilaterale institusjoner er en forutsetning for at slike fora anses som relevante forhandlings- og beslutningsorgan. Det er derfor et høyt prioritert mål for vårt arbeid i de styrende organer i de multilaterale institusjoner å bidra til nødvendig omorganisering, effektivisering og kompetansebygging. Erfaring viser at oppfølging av norske posisjoner i styrende organer gjennom finansiering av konkrete institusjonelle reformtiltak, i betydelig grad gir innflytelse og resultater. Full utnyttelse av den enkelte institusjons sterke sider fordrer tett samarbeid mellom multilaterale institusjoner, ikke minst mellom FN-organisasjoner og multilaterale finansinstitusjoner som Verdensbanken. Institusjonelle reformtiltak som bidrar til slikt samarbeid øker således det multilaterale systems samlede effektivitet og har derfor høy prioritet.

Budsjett 2002

Det foreslår bevilget 49 mill. kroner.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Et fåtall eksperter blir stilt til disposisjon for enkelte organisasjoner innenfor områder av spesiell interesse for Norge, bl.a. grunnutdanning, menneskerettigheter og offentlig helsevesen.

Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1963, er ca. 430 junioreksperter stilt til disposisjon for 17 FN-organisasjoner (FAO, WFP, ILO, ITU, UN, UNESCO, UNHCR, UNDP, UNFPA, UNICEF, UNEP, IFAD, WHO, UNAIDS, UNCTAD, UNIDO og ICAO). Juniorekspertene er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres fra Norge, men som blir ansatt og forvaltet av den enkelte organisasjon. En evaluering i 1994 anbefalte å fortsette med programmet og å øke rekrutteringen over tid. Ansvaret for FNs fredskorps (UNV) ble overført fra NORAD til Utenriksdepartementet med virkning fra januar 2000.

Mål

Rekrutteringen bidrar til å styrke utviklingsarbeidet i FN-organisasjoner ved å stille norske fagfolk til disposisjon, tilbakefører innsikt i organisasjonenes arbeid til norske miljøer og utgjør en viktig rekrutteringsbase for videre arbeid i internasjonale organisasjoner.

Rapport 2000

Juniorekspertordningen representerte 54 årsverk i 2000, fordelt på 20 menn og 50 kvinner. Både NORAD og Utenriksdepartementet engasjerte flere hjemvendte junioreksperter i løpet av 2000. Ingen nye fredskorpsdeltakere ble rekruttert. Det var ingen FN-eksperter i tjeneste under denne ordningen i 2000.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 45 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, ­prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Etter mange års økonomisk nedgang, viste bruttonasjonalproduktet i Russland en oppgang på 8 pst. i 2000. Store deler av russisk næringsliv sliter fortsatt med lav produktivitet. En stor del av den russiske befolkning lever under fattigdomsgrensen, og det er sterk økning i smittsomme sykdommer som hiv/aids og tuberkulose.

Landene i Sentral- og Øst-Europa har opplevd en omfattende samfunns­omveltning siden 1989. Veksten har vært ujevn og svært ulikt fordelt, og utenlandske investeringer har vært lavere enn forventet. Prognoser for veksten i Østersjøregionen er svært positive, samtidig som store samfunnsgrupper faller utenfor den økonomiske veksten fordi overgangen til markedsøkonomi innebærer store omstillinger. I de 11 landene i Sentral-Europa som forhandler om medlemskap i EU er omstillings­prosessen sterkt preget av forberedelsene til å kunne fungere innenfor et felles marked og tilpasning til EUs regelverk.

På tross av FNs bestrebelser på å få partene tilbake til forhandlingsbordet har man ikke funnet fram til noen løsning som partene kan akseptere når det gjelder situasjonen på Kypros.

Mål

Gjennom Handlingsplanen for atomsaker støtter Norge arbeidet med atomsikkerhet og reduksjon av faren for radioaktiv forurensing i Russland og sentraleuropeiske stater. Målsettingen er å beskytte helse, miljø og næringsvirksomhet ved bilateralt og internasjonalt samarbeid.

Hovedmålsettingen for Norges samarbeid med Russland er å bidra til omstillingen til demokratisk styre og en bærekraftig, markedsorientert økonomi. Støtten til økonomiske og politiske reformer i Russland vil bli videreført, med hovedvekt på Barentsregionen. Miljø og helse vil være de viktigste innsatsområdene.

Fra norsk side er det ønskelig å trappe opp kontakten med alle søkerland til EU. Regjeringen lanserte derfor 28. mars 2001 en Handlingsplan for Norges samarbeid med søkerlandene til EU. Gjennom Handlingsplanen vil Norge bidra til søkerlandenes tilpasning til medlemskap i EU og EØS. Planen vil også være et redskap for å styrke Norges samarbeid med land som om få år vil være EU-medlemmer. Dette samarbeidet vil bidra til fortsatt økonomisk, politisk og sosial stabilitet i Europa. Handlingsplanen omfatter perioden 2001–2006.

Rapport 2000

Til prosjekter under Handlingsplanen for atomsaker ble det utbetalt 100 mill. kroner i 2000, hvorav 14 mill. til atomsikkerhetstiltak i Baltikum og 20 mill. til sikring av Tsjernobyl. De resterende midlene ble i hovedsak brukt på tiltak i Nordvest-Russland.

I mai 1998 inngikk Norge og Russland en rammeavtale om samarbeid for å løse atomsikkerhetsproblemer, i hovedsak i forbindelse med opphugging av utrangerte ubåter på Kolahalvøya. Flere av avtalens prosjekter omhandler oppbygging av infrastruktur for håndtering av det radioaktive materialet etter at ubåtene er hugget opp. Fire jernbane­vogner for transport av brukt kjernebrensel finansiert av Norge sto ferdige våren 2000 (24 mill. kroner). Det internasjonale arbeidet med å tømme den russiske atomisbryterflåtens lagringsskip «Lepse» for høyradioaktivt brukt kjernebrensel er ennå ikke kommet igang pga. manglende avtaleverk. Det er håp om å finne en løsning på dette i 2001. Prosjektet for modernisering og utvidelse av et renseanlegg for flytende radioaktivt avfall i Murmansk fortsatte i 2000, og ble avsluttet i juni 2001. I desember 2000 fikk Norge tillatelse til å besøke Nordflåtens tidligere lager for brukt kjernebrensel i Andrejev­bukta på Kolahalvøya. Etter besøk i mai 2001 ble norske og russiske eksperter enige om å innlede samarbeidsprosjekter. Prosjekter for å bedre kjernekraftsikkerheten ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk i Russland har fortsatt i 2000. Norge bidro med 12 mill. kroner til stengning av den eldste reaktoren på Ignalina kjernekraftverk i Litauen. Det er satt i gang et samarbeid med russiske strålevern- og miljøvernmyndigheter for å styrke deres rolle og kompetanse i forbindelse med tilsyn og lisensiering av atomoppryddings­prosjekter. Gjennom det norsk-russisk-amerikanske militære miljøsamarbeidet i Arktis (AMEC) er det bl.a. under gjennomføring tiltak for å løse problemer forbundet med behandling av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall.

Etter Kursk-ulykken ble det nedsatt en norsk-russisk ekspertgruppe som er i ferd med å utarbeide et program for kontinuerlig måling av radioaktivitet rundt ubåtvraket. Målingene ble påbegynt i 2000, og fortsetter i 2001.

I 2000 ble det under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa gitt prosjektstøtte for til sammen 123,5 mill. kroner, hvorav 91 mill. kroner til prosjekter i Russland, med hovedvekt på Barentsregionen. Prosjekter i de baltiske land ble støttet med 30 mill. kroner i 2000.

Støtten til det regionale prosjektsamarbeidet i Barentsregionen ble videreført i 2000. Barentssekretariatet i Kirkenes støttet 148 prosjekter med til sammen 17 mill. kroner. De viktigste satsingsområdene er utdanning, næringsutvikling/infrastruktur, velferd/kultur og miljø/helse. Rammeavtalen med Norges forskningsråd og Universitetsrådet om høyere utdanning og forskning ble videreført innenfor en ramme på 15 mill. kroner, med særlig vekt på fagene statsvitenskap, økonomi og jus. Samarbeidet innenfor enøk med Russland ble videreført og styrket gjennom i alt fire enøksentra i Barentsregionen. Innenfor det demokrati­byggende arbeidet samordnet Kommunenes Sentralforbund støtten til kommunale opplærings- og utviklingstiltak, inklusive grenseregionale tiltak i Østersjøområdet. Helseprogrammet for Barentsregionen (1999-2002) ble videreført med en samlet støtte på 15 mill. kroner.

Under formannskapsperioden for Barentsrådets arbeidsgruppe for miljø, er det fra norsk side lagt vekt på å utvikle og gjennomføre tiltak som reduksjon av forurensning, vern av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av naturressurser, vern av kulturminner, utvikling av russisk regional miljøvernforvaltning og NGO-samarbeid. Tiltak som berører befolkningens helse, kulturelle bånd og naturgrunnlag er blitt spesielt prioritert. En har videre søkt å utvikle samarbeid innen energi- og helsesektoren. Når det gjelder vern og bruk av naturressurser og biologisk mangfold, har den norsk-russiske biodiversitetsgruppen et godt og koordinert samarbeid med Sverige og Finland om prosjekter i Russland. De fleste av de store industrikombinatene i Barentsregionen har deltatt i program for renere produksjon. De første investeringsprosjektene er nå godkjent under Nordisk miljøfinansieringsselskaps (NEFCOs) fond for renere produksjon. Utviklingen av miljøovervåkingssystem for radioaktivitet og andre miljøgifter i de nordlige havområder (MONRA) er i sin avsluttende fase. Norsk-russisk oljevernberedskapsgruppe har startet et arbeid om vurdering av fremtidig beredskap knyttet til kommende petroleumsaktiviteter og petroleums­transport på norsk og russisk sokkel. Som et resultat av etableringen av miljøfondet i NEFCO har antallet nordisk finansierte investeringer i miljøprosjekter i privat og offentlig virksomhet i Russland og de baltiske landene økt betydelig. Når det gjelder de baltiske landene skal investeringene føre til at EUs direktiver og HELCOMs anbefalinger på miljøområdet oppfylles der dette er relevant. NEFCOs strategi er for øvrig å samle små prosjekter i større programmer innen reduksjon av avrenning fra landbruket, ren teknologi, energieffektivisering og vann- og avløpssektoren. I tillegg har NEFCO engasjert seg i flere større enkeltprosjekter av stor betydning for Norge bl.a. innenfor behandling av radioaktivt avfall.

Et bredt prosjektsamarbeid med de baltiske land ble videreført i 2000. Gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen ble det ytt støtte til det fellesnordiske tuberkuloseprogram i de baltiske land. En ny nordisk-baltisk levekårsundersøkelse ble gjennomført i tidsrommet 1998-2000 under ledelse av Fafo. Støtten til integrasjon av den russiskspråklige befolkningen er videreført i Latvia og Estland, bl.a. gjennom språkopplæringsprogrammer i samarbeid med UNDP. Støtten til OECDs Baltikum-program ble videreført i 2000. Innenfor infrastrukturområdet er det over flere år ytt støtte til rehabiliteringen av Tallinn lufthavn. Støtte er blitt gitt til yrkesfaglig utdanning innenfor kjøle- og fryserifag. I Litauen bidro Vestfold fylkeskommune til tidlig habilitering av funksjonshemmede barn. Norges landbrukshøgskole er engasjert i et samarbeid om utviklingen av landbruket i Latvia gjennom oppbygging av utdanningen i landbruksfag. Støtte har vært ytet til overføring av veterinærfaglig kompetanse i Litauen.

Østersjørådet koordinerer det omfattende samarbeidet som foregår i Østersjøregionen. Det vil fortsatt ha en viktig rolle når EU har fått flere medlemsland i Nordøst-Europa. Som medlem i rådet deltar Norge i drøftingene når EU-landene, søkerlandene og Russland drøfter regionale spørsmål som står på sakskartet i EU, herunder videreføringen av arbeidet for EUs handlingsplan for den Nordlige Dimensjon.

Budsjett 2002

Under Handlingsplanen for atomsaker vil man fortsette det pågående samarbeidet med Russland om atomsikkerhet i nordområdene. Innsatsen føres videre innenfor de tidligere utpekte innsatsområder, med vekt på sikkerhet ved atominstallasjoner, behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall, og brukt kjernebrensel I tillegg kan man vente anmodninger om ytterligere støtte særlig til arbeidet som pågår under EBRD for stengning og sikring av kjernekraftverk i flere land i Sentral- og Øst-Europa.

Norge har en betydelig interesse av å bistå Russland i demokratiske reformer, miljøvern og bærekraftig utvikling. Denne støtten finner også sted via det regionale samarbeidet i Barentsregionen. Hovedlinjene i Norges støtte til reformprosessen i Russland vil bli ført videre uten store endringer i 2002. Miljø og helse vil være de viktigste innsatsområdene. Det vil overfor Ukraina og Hviterussland bli ytt støtte i mindre omfang til demokratiutvikling og humanitær bistand.

Under handlingsplanen for Norge og søkerlandene til EU er det lagt opp til tettere kontakt med søkerlandene og gjennom samarbeidsprosjekter også å bidra til deres tilpasning til EU/EØS. Hovedtyngden av Norges innsats overfor søkerlandene blir rettet inn mot landene i Østersjø­regionen, dvs. Estland, Latvia, Litauen og Polen, selv om alle søkerland er omfattet av Handlingsplanen. Gjennom en dialog med landenes myndigheter vil det i løpet av 2002 etableres klare prioriteringer for samarbeidsprosjekter med hvert enkelt søkerland. Sentrale innsatsområder i det enkelte land kan være demokratiske institusjoner, justisområder, miljø, forskning og utdanning og offentlig forvaltning og rammevilkår for markedsøkonomi. Det er lagt opp til en administrativ ordning med to årlige søknadsfrister, pr. 1. oktober og 1. april, for å oppnå en bedre oversikt over de aktuelle prosjekter og dermed mer effektivt kunne vurdere og prioritere prosjektene i henhold til Handlingsplanens retningslinjer.

Norges støtte til regionale samarbeidsprosjekter med bakgrunn i samarbeidet i Østersjørådet innen undervisning, IT, energi, innsatser rettet mot barn, miljøvern, og grenseregionalt samarbeid vil bli videreført. Statsministerinitiativet i Østersjøområdet om bekjempelse av smittsomme sykdommer i regionen ble igangsatt i 2000. Satsningsområdene er tuberkulose, hiv/aids og smittsomme kjønnsinfeksjoner, sykehus­infeksjoner og antibiotikaresistens, overvåkning av smittsomme sykdommer og primærhelsetjeneste.

For 2002 foreslås bevilget 369 mill. kroner på posten.

I tillegg foreslås samtykke til å kunne gi tilsagn om støtte innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 265 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII. Nye tilsagn utover foreslått bevilgning for 2002 utgjør 200 mill. kroner.

Post 71 Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land), kan overføres

Mål

Bidra til fredsbyggende arbeid og utvikling av demokratiet i land som ikke er ODA-godkjent.

Rapport 2000

Tiltak som er støttet i 2000 omfatter prosjekt ledet av Institutt for Fredsforskning for å utvikle kontakt og forståelse mellom den greske og tyrkiske delen av Kypros, samt styrke dialogen mellom Hellas og Tyrkia. Videre er det gitt støtte til mindre prosjekter som ved kunnskaps­overføring bidrar til å utvikle demokratiet i Russland, de baltiske statene og andre østeuropeiske land.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Mål

Bidra til videreutvikling og oppfølging av andre internasjonale samarbeidsprosesser som har som mål å ivareta viktige miljøhensyn eller bidra til bærekraftig utvikling, med særlig vekt på klima og naturressurs­forvaltning, samt å forebygge og rehabilitere grenseoverskridende miljøskader av særlig betydning for Norge.

Rapport 2000

I 2000 ble det utbetalt i overkant av 60 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak. Norges bidrag til GEF beløp seg til totalt om lag 57 mill. kroner. Av dette ble 20 mill. kroner (35 pst.) dekket over kap. 197, post 76. Den resterende delen av dette bidraget (65 pst.) ble dekket som ODA-godkjent bistand over tidligere kap 155, post 70 Miljø- og naturressurs­forvaltning. Det ble videre utbetalt om lag 3 mill. kroner i norsk bidrag til NEFCO og i underkant av 7 mill. kroner til Verdensbankens Karbonfond.

I bevilgningen inngår en vesentlig satsing på klima. Inkludert bidraget til GEF ble det allokert 36 mill. kroner til dette formål. Det ble bl.a. avsatt midler til videreføring av slike tiltak. Man har også støttet nettverks­bygging, informasjonsutveksling og utredninger for å bidra til fremdrift i de pågående klimaforhandlingene.

Det ble videre gitt støtte til en rekke prosjekter relatert til arbeidet med biologisk mangfold og naturressursforvaltning. Prosjekter i regi av Arktisk Råd, samt tiltak mot grenseoverskridende miljøforurensninger mottok også støtte i 2000.

Budsjett 2002

For 2002 foreslås bevilget 48,2 mill. kroner. Posten vil bl.a. bli benyttet til å støtte opp under de internasjonale klimaforhandlingene, herunder gjennomføring av de såkalte Kyoto-mekanismene som åpner for internasjonalt samarbeid for å redusere utslippene av klimagasser. Det vil bli gjennomført kapasitetsbyggende tiltak i land og regioner med særlig betydning i klimaforhandlingene. Videre vil man fortsatt bidra til Verdensbankens Karbonfond. En del av det norske bidraget til GEF vil føres over denne posten, jfr. også omtale under kap. 173, post 73.

Øvrige tiltak under denne posten vil bl.a. være prosjektgjennomføring av miljøtiltak i nordområdene og andre regionale nærområder, herunder en eventuell videreføring av Utenriksdepartementets andel av innskudd i det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) som er opprettet av Nordisk Ministerråd for å fremme investeringer i miljøprosjekter i Nordens nærområder.

Post 70 Fredsbevarende operasjoner og ­internasjonal strafferettspleie

Situasjonsbeskrivelse

Siden den kalde krigens slutt er verdens konfliktbilde blitt mer og mer preget av etniske konflikter på tvers av tradisjonelle nasjonale grenser. Disse konfliktene truer i mange tilfeller stabiliteten i større geografiske områder. Mange av konfliktene finner sted i fattige utviklingsland. Internasjonal hjelp for å forhindre at en voldelig konflikt bryter ut, stoppe krigshandlinger og få partene til å samarbeide er en forutsetning for at langsiktige utviklingsbestrebelser skal fungere. FN har i dag ikke tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser til å ivareta disse behov. Særlig har nye og vanskelige konflikter i Afrika skapt et behov for større ressurser. FN har behov for frivillige bidrag for å kunne reagere raskt og effektivt i en krisesituasjon og få fredsoperasjoner med sivilt og militært personell på plass. Militært utstyr og tjenester er ikke godkjent som offisiell bistand i henhold til OECD/DACs regler. Frivillige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er viktige for at Norge kan bidra til fred og spille en aktiv og konstruktiv rolle i Sikkerhetsrådet.

Det er også behov for frivillige bidrag til etablering og drift av internasjonale straffedomstoler.

Mål

Norge skal bidra til å bedre FNs evne til krisehåndtering. Gjennom frivillige bidrag til operasjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet skal FN settes i stand til å dempe konflikter og fremme politiske løsninger. Samtidig er det en norsk målsetting at mest mulig av FNs fredsbevarende virksomhet, og straffedomstolene, skal finansieres fra medlemslandenes pliktige bidrag.

Budsjett 2002

Det vil være av stor politisk betydning å kunne bidra med frivillige bidrag i en krisesituasjon. Midlene forutsettes disponert i nært samarbeid med FN. Sett i lys av konflikter i Afrika og situasjonen i Irak foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tenkt brukt til straffedomstoler.