Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 under Barne- og familiedepartementets område omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger.

Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen vil løfte frem ekteskapet som den mest stabile samlivsform og stimulere til varige og trygge familierelasjoner, deltakelse i og medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. Andre hovedmål er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet samt bidra til et mer bærekraftig forbruk og videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

Regjeringen gir høy prioritet til tiltak som tar sikte på å styrke familien og bedre familiens mulighet til å ivareta sine samfunnsmessige oppgaver. Familien er den sosiale enhet som best kan sikre det enkelte menneske trygghet og tilhørighet. En politikk som styrker familien vil gjøre storsamfunnet bedre å leve i, og medvirke til å sikre barn og unge et trygt oppvekstmiljø. Politikken legger til rette for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene gjennom kontantstøtte og økt barnehagedekning, tiltak for økt fleksibilitet i familie- og arbeidsliv og tiltak for å sikre kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje i hjem og samfunn. Der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstkår.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Kontantstøtte og barnetrygd

Regjeringens politikk er å bidra til valgfrihet og en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene gjennom gode økonomiske overføringsordninger. Regjeringen foreslår å øke kontantstøtten med 657 kroner per måned fra 1.8.2003. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. Småbarnstillegget, kontantstøtten og statstilskuddet til barnehager er alle overføringsordninger som når samme målgruppe - foreldre med barn i alderen 1-3 år. Avvikling av småbarnstillegget innebærer en forenkling av overføringsordningene til barnefamiliene. Regjeringens forslag innebærer at de fleste småbarnsfamilier vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte.

Avviklingen av småbarnstillegget vil isolert sett gi reduserte overføringer til barnefamiliene. For de som ikke benytter barnehageplass vil dette fullt ut kompenseres gjennom tilsvarende økning i kontantstøtten. Familier med barnehageplass vil helt eller delvis få kompensert bortfallet av småbarnstillegget gjennom lavere foreldrebetaling. Dette vil slå noe ulikt ut for den enkelte familie, alt avhengig av hvor mye de betaler i dag i forhold til den betalingssatsen de får etter 1. august. De som i dag betaler gjennomsnittlig foreldrebetaling for heldagsplass i kommunale- eller private barnehager, vil få en nettogevinst allerede i 2003, dersom foreldrebetalingen kommer ned i 2 500 kroner per måned. Dette vil forsterkes når man ser hele småbarnsperioden samlet. Mens bortfallet av småbarnstillegget bare gjelder for alderen 1-3 år, har man fordelen av redusert foreldrebetaling helt frem til barnet begynner på skolen.

Fødselspenger selvstendig næringsdrivende

Etter folketrygdloven utbetales svangerskapspenger til gravide som ikke kan fortsette i sitt ordinære arbeid på grunn av at fosteret kan bli utsatt for fare. Slik regelen er formulert og praktisert, omfattes bare lønnsmottakere av bestemmelsen. Dette finner regjeringen urimelig, og vil derfor fremme forslag om endringer i loven slik at ordningen med svangerskapspenger også blir gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.

Samlivstiltak

Statistikk viser at antall separasjoner og skilsmisser nå er høyere enn noen gang. I tillegg kommer oppløsning av samboerforhold. Dette betyr at antall barn som berøres av samlivsbrudd har økt foruroligende. Regjeringen ønsker å styrke familien som base for barns oppvekst, og ser økt kvalitet og omfang på samlivskurs, økt støtte til familievernet, samt gjennomføring av foreldreveiledningsprogrammet som viktige virkemidler for å gjennomføre dette. I 2003 øker støtten til samlivstiltak med om lag 1 mill kroner.

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Regjeringen vil videreføre arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Med den begrunnelse at alle borgere - både kvinner og menn - har krav på de samme menneskerettigheter og det samme rettsvern, og aksepterer ikke at kultur og tradisjon brukes som begrunnelse for undertrykking av grunnleggende rettigheter. Dokumentene Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002 og Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002 vil danne grunnlaget for regjeringens arbeid på disse områdene.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Barnehager

Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning er sammenfallende med målene i barnehageavtalen som ble inngått av stortingsflertallet i juni 2002. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til satsøkning fra 1.8.2003. Denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Foreløpige er det lagt opp til en satsøkning i kommunale barnehager på vel 20 pst. og en satsøkning til private barnehager på vel 30 pst. Den endelige fordelingen innenfor denne rammen vil regjeringen komme tilbake til når kostnadsutredningene foreligger. Videre tas det budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003. Det er lagt inn 113 mill. kroner for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill. kroner til en videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn. Stortingsavtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i årene fram til og med 2005. Fra og med 2003 skal det etableres 32 500 nye plasser, og avtalen legger dermed til grunn at full behovsdekning vil være nådd med 240 000 plasser. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn 1-5 år. For å kunne anslå behovet for barnehageplasser vil Regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser.

For å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager vil Regjeringen foreslå at det innføres en bestemmelse i loven som sikrer likebehandling av barnehagene, uavhengig av eierskap. Regjeringen tar sikte på at et notat om nødvendige endringer i barnehageloven kan sendes på offentlig høring høsten 2002 med påfølgende behandling i Stortinget. Endringene kan tre i kraft fra 1.7.2003.

Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett.

Barne- og ungdomsvernet

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.

Sommeren 2002 la regjeringen frem St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet blant annet på bakgrunn av NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Meldingen drøftet sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet. I tråd med stortingsmeldingen legger regjeringen høsten 2002 frem en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver på barnevern- og familievernområdet.

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2002-2005) legges frem høsten 2002. Regjeringen ønsker å føre en politikk som reduserer rusproblemene ved å styrke den forebyggende innsatsen og sikre behandling og rehabilitering for misbrukere og deres pårørende. Planen omfatter også barn og unges situasjon.

Regjeringen foreslår en styrking av ungdomstiltak i større bysamfunn med 2,5 mill. kroner. I tråd med regjeringens satsing mot fattigdom, vil barn og unge som står i fare for å bli marginalisert på grunn av fattigdom bli prioritert.

Barne- og ungdomspolitikk

Å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår er blant regjeringens viktigste oppgaver. Sommeren 2002 la regjeringen frem en samlet stortingsmelding om barne- og ungdomspolitikken, St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Regjeringen ønsker å forene målene om god barndom og ungdomstid med solid kvalifisering for framtiden. En slik kvalifisering berører både kunnskaper og holdninger, verdibevissthet og ansvar for fellesskapet. Men barn og ungdom må også sikres muligheter til deltakelse og medansvar i samfunnet. For å bidra til dette er det blant annet behov for å styrke dialogen og samspillet med barn og ungdom både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

De frivillige barne - og ungdomsorganisasjonene er et av de viktigste talerørene for barn og ungdom. Deres virksomhet, som også har sin egenverdi, fortjener økt støtte. For at en større del av bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene skal brukes til å stimulere organisasjonenes egne målsettinger fremfor forvaltning og kontroll, er det utarbeidet forslag til forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse vil gjøres gjeldende f.o.m tilskuddsåret 2003. Regjeringen vil dessuten stimulere til økt dialog og samspill mellom myndighetene og frivillig sektor, blant annet gjennom mer systematisk direkte kontakt mellom departementet og frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger.

Oppfølging av tiltaksplan Barn, unge og Internett vil stå sentralt i 2003. Målet er å gi barn, unge og foreldre veiledning og informasjon om trygg bruk av Internett. Planen legger stor vekt på bruk av Internett i skolen og i hjemmet, og gjennomføres i samarbeid med berørte departementer og bransjeorganisasjoner.

Adopsjon

Departementet er i ferd med å utarbeide en ny organisasjonsmodell for behandlingen av klagesakene på adopsjonsfeltet. Dette ses i sammenheng med omorganiseringen av det fylkeskommunale barnevernet og familievernet. Budsjettforslaget innebærer en prisjustering av adopsjonsstøttesatsen, som dermed heves fra 22 500 kroner til 23 400 kroner per barn.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

Alle mennesker skal respekteres og behandles som likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, religion, hudfarge, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet og seksuell legning. For å nå målet om reell likestilling kreves fortsatt innsats for endring av så vel kvinnerollene som mannsrollene. Det er spesielt viktig å legge til rette for at kvinner gis mulighet til lederposisjoner og makt i næringsliv så vel som i offentlig sektor. Her har det offentlige et særskilt ansvar og må gå foran for å sikre reell likestilling. For å styrke mangfold og kompetanse i norske bedriftsstyrer vil regjeringen fortsette sitt engasjement for å øke kvinneandelen i styrene til minst 40 pst., og for at det i løpet av våren 2003 minst er 40 pst. kvinneandel i styrene i statsforetak.

Verdsettingsdiskriminering er fortsatt et problem. Kvinners oppgaver og kompetanse verdsettes lavere enn menns. Regjeringen vil derfor videreføre forsøk med arbeidsvurdering som metode for likestilt lønn. I 2003 vil det også bli etablert et likelønnsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd.

1.4 Forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen vil legge vekt på å videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å artikulere brukernes interesser i forhold til næringsliv og offentlig tjenesteyting og at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser og hensyn ved offentlige beslutninger. Forbrukerrådet er omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, noe som åpner for en effektivisering av organisasjonen. Det er regjeringens mål at Forbrukerrådet skal kunne gi den enkelte forbruker en fortsatt høy grad av service, blant annet knyttet til regjeringens program for modernisering av offentlig sektor.

Regjeringen ser barn og unge som en særlig utsatt gruppe, både i forhold til å kunne vurdere innholdet i informasjon og reklame, og i forhold til bruk av varer og tjenester. Derfor vil regjeringen prioritere tiltak som styrker barn og unges trygghet, sikkerhet og kunnskap. Dette vil gjøres både gjennom å styrke forbrukerundervisningen i skolen, gjennom styrking av det ikke-kommersielle tilbudet til barn og unge når det gjelder kultur og fritidsaktiviteter og gjennom tiltak som skal bidra til bevisstgjøring.

Regjeringen vil gjennomgå markedsføringsloven med sikte på skjerpe grensene for hva som skal tillates av kommersiell påvirkning av barn og unge, samt få til en styrking av tilsynet med markedsføringsreglene ovenfor disse målgruppene.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet har som siktemål å effektivisere virksomheten i departementet, dels ved å utvikle virkemidlene, og dels ved effektiv utnyttelse av departementets samlede ressurser. Gjennomføringen av strategier for informasjon, IKT, forskning og utvikling, økonomistyring og personalpolitikk vil være en hovedoppgave.

Departementet skal i 2003 starte innføringen av elektronisk arkiv og saksbehandling. Disse systemene skal knyttes mot departementets eksisterende IT-infrastruktur, og bidra til kvalitativ bedre oppgaveløsning.

I tråd med regjeringens mål om et mer inkluderende arbeidsliv, har departementet inngått en intensjonsavtale med Trygdeetaten bl.a. med sikte på redusert sykefravær.

I samsvar med regjeringens moderniseringsproram vil brukernes behov stå sentralt i utvikling av virkemidler. Informasjonsarbeidet er viktig for å nå ut til brukerne og sikre god intern informasjon. Det satses i kommende budsjettperiode på å videreutvikle eksisterende virkemidler og øke informasjonsberedskapen i departementet.

En god arbeid- og oppgavedeling mellom departementet og tilknyttede etater er viktig for å utnytte ressursene målrettet. Departementet tar sikte på å overføre flere enkeltsaker fra departementet til enkelte av etatene.

2 Oversikt over budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

3 Modernisering, effektivisering og forenkling på Barne- og familiedepartementets fagområder

3.1 Mål og forutsetninger for moderniseringsarbeidet

Departements ansvarsområder angår i stor grad folks dagligliv og er viktige for utviklingen av velferdssamfunnet. Et sterkt fokus på brukerperspektivet, herunder en tilpasning av tjenestene til det likestilte, flerkulturelle samfunnet, er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie og forbrukerpolitikk. Forenkling av regelverk og tilskuddsordninger må derfor ha som mål at det skal bidra til kvalitativt bedre tjenester for brukerne, samtidig som det skal sikre brukerne valgfrihet.

3.2 Nærmere om departementets aktiviteter knyttet til moderniseringsprogrammet

Barne- og familiedepartementet har formulert fire hovedmål for arbeidet med moderniseringsprogrammet;

Forenkling av virkemidler, lover og regler

• Fødselspengeordningene, herunder adopsjonspengeordningen, svangerskapspengeordningen og tidskontoordningen.

• Barnehageloven skal revideres.

• Forenkling av saksbehandlingen ved adopsjon.

• Forenkling av tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Økt bruk av IKT innen forvaltning og tjenesteytelse

Det er behov for modernisering og forenkling av den statlige informasjonen til ungdom og det foreslås å knytte ungdomsinformasjonsområdet sammen i en felles portal på Internett.

Forbrukerrådet arbeider med en ny nettportal for forbrukerrettet informasjon, som skal gi forbrukerne en samlet informasjon om rettigheter og klageordninger.

God arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene, herunder lokalisering og organisering av tilsyn

Departementet arbeider med å tydeliggjøre den framtidige arbeidsdelingen mellom stat og kommune/ fylkeskommune når det gjelder barnevern, familievern og barnehager.

Departementet vurderer å overføre flere forvaltningsoppgaver på barnehageområdet fra departementet til ett eller flere fylkesmannsembeter.

Det vurderes å overføre flere forvaltningsoppgaver på barne- og familieområdet til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (tidligere Statens ungdoms- og adopsjonskontor), både fra Barne- og familiedepartementet og andre departementer.

Forbrukerhensyn er på de fleste områder sektorovergripende. Det tas sikte på, i samråd med berørte departementer, å fremme forslag til en bedre koordinering og organisering av forbrukerpolitikken.

Personal-, organisasjons- og lederutvikling

Departementet arbeider med ulike tiltak for å utnytte og utvikle våre ressurser optimalt, både internt i departementet og i forhold til tilknyttede etater.

Barne- og familiedepartementet er i ferd med å starte opp et prosjekt for å utvikle en personalpolitikk som tar hensyn til livsfaser og hvor et viktig mål er å få til en bedre utnyttelse av de ressurser og den kompetanse seniorene representerer.

3.3 Oppfølging av felles tiltak og prosjekter

Forbrukerrådet tar sikte på å samarbeide med servicekontorene i kommunene for å forbedre førstelinjen i offentlig sektor i forhold til brukerne. Departementet vil gjennomføre brukerevalueringer, f. eks. på barnehageområdet.

4 Kjønns- og likestillingsvurdering av budsjettområder

Intergreringsprinsippet er lovpålagt og hjemlet i likestillingsloven. I april 2002 vedtok Stortinget revidert likestillingslov med bl.a. en styrking av aktivitetsplikten. Etter endringen skal «offentlige myndigheter arbeid aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle samfunnsområder». Alle virksomheter, både offentlige og private, pålegges å fremme likestilling i egen virksomhet (personalpolitisk). Det skal rapporteres over aktivitetsplikten, og departementene skal rapportere i statsbudsjettet.

Barne- og familiedepartementet har de tre siste årene jobbet systematisk med å integrere kjønn og likestilling i budsjettarbeidet på egne budsjettområder. Fra og med budsjettet for 2003 inkluderer dette også et rådgivnings- og koordineringsansvar for øvrige departements engasjement etter rammer for arbeidet fra Statssekretærutvalget for likestilling.

Departementet har satt seg som mål at kjønns- og likestillingsvurderingen av et budsjettområde skal synliggjøre og dokumentere uønsket og ukjent ulikhet mellom kjønn og legg til rette for målrettede tiltak for å oppnå full likestilling på området. For nærmere omtale av det arbeidet som er gjennomført, utfordringer og videre satsing, henvises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Q-1042 Vurdering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettetog til omtalen under hvert enkelt kapittel som er vurdert. Det gjelder kapitlene 856 Barnehager, 857 Barne- og ungdomstiltak og 865 Forbrukerpolitikk.

5 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

5.1 Utfordringer knyttet til miljø og ressursforvaltningen innenfor Barne- og familiedepartementets ansvarsområde

Miljø og ressursutfordringene er omfattende både nasjonalt og internasjonalt og regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling (jf. Sem-erklæringen). En bærekraftig utvikling er et felles ansvar innenfor alle sektorer. Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil på flere måter berøre departementets fagområder.

Forbrukerområdet

Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til bærekraftig forbruk. Begrepet bærekraftig forbruk legger en bred betraktningsmåte til grunn, og tar opp i seg hensynet til natur, ressursgrunnlag, helse, etikk og rettferdig fordeling.

Vi står overfor store utfordringer med hensyn til å endre forbruksutviklingen. Forbruksnivået henger nært sammen med inntektsnivået i samfunnet, og påvirkes ikke gjennom virkemidlene i forbrukerpolitikken. Derimot anses det å være et betydelig potensial for å påvirke forbrukets sammensetning og dermed miljøbelastning. Målet er at et bærekraftig forbruksmønster blir det mest vanlige, i den forstand at det representerer den normale forbruksnormen. Forbruksområdene som viser seg å ha størst innvirkning på miljøet er matvarer, transport og bolig/energi («biff, bil og bolig»).

Barn og unge

Regjeringen vil sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen, og sikre naturområder for friluftsliv (jf. Sem-erklæringen). Det bor nå flere barn og unge i byer og tettsteder enn på landet. Dette gjør at planlegging og sikring av arealer til utemiljø i boligområder og sikring av natur nær byer og tettsteder er viktigere enn noen gang. Tilgang til strandsonen og ut- og innmark gjennom allemannsretten er grunnleggende vilkår for at alle barn og unge fritt skal få benytte naturen. Barn og unge representerer framtida. De har ofte synspunkter som kan være verdifulle for utviklingen av lokalsamfunn rundt om i landet. Interesser og holdninger formes i ung alder. Det gjelder også interessen og engasjementet for kulturminner og kulturminnearbeid. Aktiviteter ute i et godt nærmiljø og i naturen for framtidas naturforvaltere gir bedre helse, økt livskvalitet og miljøengasjement. Dette er viktige bidrag til utviklingen av en bærekraftig utvikling. Det er derfor viktig at en i planlegging og utbygging tar nødvendige hensyn for å sikre barn og unge gode og varierte oppvekstmiljøer, jf. krav i Plan- og bygningsloven.

Barnehager

Naturopplevelser og miljølære skal være integrerte deler av det pedagogiske opplegget i alle barnehager, jf. Rammeplan for barnehagen. Den viktigste miljøutfordringen i barnehagene er derfor å bidra til å gi barn kunnskap og ansvarsbevissthet i forhold til egen adferd og holdninger.

5.2 Mål for Barne- og familiedepartementets arbeid

Forbrukerområdet

Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruksmønster. Holdningsskapende arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter for å nå målet. Det gjelder å påvirke forbrukets sammensetning - og dermed miljøbelastning - gjennom informasjonstiltak. Barne- og familiedepartementet følger en todelt strategi, ved å:

• legge til rette, standardisere og forenkle informasjon om miljø- og etiske aspekter ved forbruket, og

• styrke kunnskapen og engasjement til den jevne forbruker om temaet «miljøkonsekvenser av forbruk» i vid forstand.

Det må legges til rette slik at det er praktisk gjennomførbart for forbrukere flest å opptre miljøvennlig i hverdagen og å velge de minst miljø- og helsebelastende og mest etisk forsvarlige produktene. Gjennom bevisstgjøring og informasjon vil man kunne påvirke forbrukernes holdninger i spørsmål som angår forbruk og miljø.

For at forbrukerne skal kunne uttrykke sine miljøbaserte preferanser gjennom etterspørsel i markedet, må relevant informasjon være tilgjengelig. Informasjon om miljø- og etiske aspekter ved produkter og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, produkttester, og næringslivets egen markedsføring. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjon i et symbol (det nordiske Svanemerketeller den europeiske Miljøblomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det vil være et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkeordningene.

Barn og unge

Et overordnet mål i barne- og ungdomssektoren er at alle barn og unge skal ha anledning til lek og aktivitet og til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende miljøvennlig aktivitet både i nærmiljøet og ellers.

• Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd.

• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting stimuleres og naturgrunnlaget holdes i hevd. Ved omdisponering av industri- og trafikkarealer til andre formål, bør det vurderes om manglende utearealer for nærliggende boligområder kan etableres ved omregulering.

• Barn og unge skal ha anledning til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.

• Ved boliger, skoler, barnehager og lokaler til fritidsaktiviteter skal det være trygg ferdsel. Forholdene bør legges til rette for lek og aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur knyttet til omkringliggende naturområder.

Regelverket som regulerer sikkerhet ved leker og lekeplassutstyr kan også ha konsekvenser for oppnåelse av mål på miljøområdet, for eksempel gjennom valg av materialer som brukes og mulige utslipp av kjemikalier.

Barnehager

Barnehagen har ansvar for å gi barn grunnleggende forståelse for sammenhenger i naturen, for å lære dem å bli glad i naturen og for å stimulere til aktivitet og opplevelser i natur og nærmiljø. Natur og friluftsliv knyttet til uteleken er en del av det daglige innholdet i barnehagen. Barnehagen skal formidle et økologisk syn som både fokuserer på samspillet i naturen og mellom mennesker og miljø. Målet er å opprettholde og videreutvikle barnehagenes kompetanse og arbeidsmulighet slik at barnehagene kan oppfylle sine forpliktelser i forhold til arbeid med miljøvern. Det er bl.a. viktig at lokale barnehagemyndigheter legger forholdene til rette for at barnehagene skal kunne arbeide konstruktivt med oppgaver knyttet til miljø.

5.3 Rapport om resultater

Forbrukerområdet

• I den nordiske miljømerkeordningen fantes ved årsskiftet 2001/2002 merkekriterier for 55 produktgrupper. Det var utstedt 984 lisenser til å bruke Svanemerket for ett eller flere produkter. Resultatet av en spørreundersøkelse som SIFO foretok i sammenheng med et prosjektet innenfor EUs femte rammeprogram for forskning i 2001 viste at nordmenn har god kjennskap til og tillit til Svanemerket, mens EUs ECO-label ikke var kjent i tilnærmet samme grad. Under den europeiske miljømerkeforordningen var det ved utgangen av 2001 utviklet kriterier for 19 produktgrupper. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. EU-forordningen ble revidert i 2001, og den nye forordningen er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett (juni 2002). Den nye forordningen innebærer skjerpede forpliktelser til å arbeide for å utbre ordningen, ved å gjøre den kjent og oppmuntre til bruk av merket gjennom holdningsskapende tiltak og opplysningskampanjer.

• Som en oppfølging av evaluering av det nordiske Svanemerket som ble gjennomført i år 2000, ble det i 2001 ble på oppdrag fra Nordisk Ministerråd gjennomført en studie om Svanens rolle i forhold til andre miljøinformasjonssystemer. Formålet var å undersøke mulighetene for samordning og samspill mellom Svanen og andre miljøinformasjonssytemer, og å få frem hvordan disse systemene evt. kan utfylle hverandre og virke sammen.

• En del av de anbefalinger som kom ut av Svanen-evalueringen i år 2000 er iverksatt gjennom MR-Konsuments vedtak i juni 2001 om revisjon av retningslinjene for nordisk miljømerking. En nordisk samarbeidsgruppe er i gang med å utrede forslag om forbedret organisasjonsstruktur for Svanen.

• Barne- og familiedepartementet har i 2001 deltatt i forskningsprogrammet under Norges forskningsråd om Bærekraftig produksjon og forbruk. Forskningsprogrammets hovedmål har vært å frembringe kunnskap om hvordan en kan få til bærekraftig produksjon og forbruk i Norge. Programmet har gitt en bred dekning av emnet bærekraftig forbruk, forbrukeratferd og forbruksutvikling, og ble avsluttet med en konferanse i januar 2002.

• Barne- og familiedepartementet har bidratt til å utvikle informasjon om bærekraftig forbruk til skolene gjennom samarbeidet med bl.a. Nettverk for miljølære under UFD og MD. I det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet ble det utarbeidet et fellesnordisk måldokument for forbrukerundervisning, som spesifiserer «forbruk, miljø og etikk» som et av seks hovedområder.

Barn og unge

• Barne- og familiedepartementet har gjennom tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner stimulert til aktivitet i en rekke lag og organisasjoner som har kultur- og naturmiljø som hoved- eller delaktivitet. Barn og unges aktivitet og engasjement på miljøområdet er et gode i seg selv, men er også viktig med tanke på framtidig forvaltning av kultur- og naturmiljøet.

• Barne- og familiedepartementet har gjennom sitt arbeid med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom «RPR barn og unge» (rikspolitiske retningslinjer) og FNs barnekonvensjon, bidratt til at barn og unges oppvekstmiljø stadig blir en viktigere faktor i regional og kommunal planlegging.

Barnehager

• Departementet har iverksatt en treårig kvalitetssatsing i barnehagesektoren (2001 - 2003). Målet er at alle barnehager skal ha etablert system og redskap for å sikre og videreutvikle kvaliteten innen utgangen av 2003. Det er en forutsetning at barnehagene tar utgangspunkt i gjeldende lovverk og Rammeplan for barnehagen slik at også det fysiske og psykososiale miljøet inngår i målet med satsingen. I forbindelse med kvalitetssatsingen har NOVA foretatt en kartlegging blant et utvalg barnehagestyrere våren 2002 ( Kartleggingsundersøkelse blant barnehagestyrere -september 2002). Hele 96 pst. av de spurte oppga at barnehagen hadde arbeidet noe eller ganske mye med faget Natur, miljø og teknikk. Dette tyder på at Rammeplanens intensjon i stor grad blir fulgt opp i praksis.

• De siste årene er det også opprettet flere barnehager som legger særlig vekt på friluftsliv. Erfaringer fra disse virksomhetene gir nyttige bidrag til ordinære barnehager.

5.4 Tiltak under Barne- og familiedepartementet

Følgende tiltak i 2003 under departementets ansvarsområde er rettet mot å fremme en bærekraftig utvikling:

Forbrukerområdet

• Økonomisk støtte til de to ordningene for frivillig positiv miljømerking videreføres (jf. kap. 862). En revidert EU-forordning for tildeling av miljømerket (EU-blomsten) er gjennomført i norsk rett i juni 2002. Dette medfører økte forpliktelser når det gjelder bla. å fremme bruken av EU-blomsten gjennom informasjon og markedsføring rettet både mot næringsliv og forbrukere. For 2003 foreslår departementet å øke bevilgningen med 1,3 mill. kroner som følge av de nye oppgavene. Barne- og familiedepartementet vil arbeide for en best mulig samordning mellom EU-blomsten og Svanen.

• Forslag fra en arbeidsgruppe om en ny og mer effektiv beslutningsstruktur for miljømerket Svanen vil bli fulgt opp i nordisk samarbeid

• I tråd med prosjektet Grønn stat - miljøledelse i departementene vil Barne- og familiedepartementet forsøke å påvirke alle departementer til å benytte et offisielt miljømerke på sine trykksaker.

• Barne- og familiedepartementet vil videreføre samarbeidet med Utdannings- og forsknings departementet, Miljøverndepartementet og Nettverk for miljølære med formål å fremme undervisning i de relevante fag i grunnskolen om miljøaspekter ved forbruket.

• Det tverrsektorielle nordiske samarbeidet om produktorientert miljøstrategi POMS (NMR-IPP-gruppen) videreføres. Et viktig tema fremover er hvorvidt velinformerte forbrukere gjennom sin etterspørsel kan utgjøre en drivkraft for å påvirke markedet i retning av flere miljøtilpassede varer og tjenester.

Barn og unge

• Barne- og familiedepartementet vil argumentere for allemannsretten ut fra barn og unges behov.

• Barne- og familiedepartementet vil gi tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som har friluftsliv og naturvern som delmål eller hovedmål for sine aktiviteter.

• Barne- og familiedepartementet vil gjennom arbeidet med «RPR barn og unge» (rikspolitiske retningslinjer) legge vekt på natur- og kulturmiljøets verdi for barn og unges oppvekstkår.

• Barne- og familiedepartementet vil gjennom arbeidet med «RPR barn og unge» (rikspolitiske retningslinjer) legge vekt på miljøets verdi for barn og unges oppvekstkår.

Barnehager

• Føre videre den treårige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen.

• Vurdere oppfølging av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

• Styrke barnehageforsking.

• Samarbeide med andre departementer om informasjon til kommuner og barnehager.

• Samarbeide med frivillige organisasjoner om miljøtiltak og informasjon.

5.5 Oversikt over den samlede budsjettmessige miljøvernpolitiske satsingen

Innenfor Barne- og familiedepartementet område bevilges det totalt om lag 4 mill. kroner til miljøpolitiske tiltak.

For nærmere omtale av Barne- og familiedepartementets miljøtiltak, henvises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Q-1041 Miljøhandlingsplan 2003-2006.

6 Forskning og utvikling (FoU)

Barne- og familiedepartementet legger vekt på integrere FoU-kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Barne- og familiedepartementet vil arbeide aktivt for at forskning på aktuelle saksområder oppdateres jevnlig; både gjennom langsiktige programbevilgninger til og i samarbeid med Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren.

Departementet ser det som et overordnet mål å styrke velferdsforskningen. Barne- og familiedepartementet vil derfor videreføre sin deltakelse i finansiering og styring av Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst under Norges forskningsråd, og sin deltakelse i styringen av Velferdforskningsprogrammet under Nordisk ministerråd.

Departementet ser det også som viktig å styrke forskningsinnsatsen på området kjønn og seksualitet, og vil derfor fortsette sitt samarbeid med Norges forskningsråd om programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring.

Departementets samlede FoU-bevilgninger har de seneste årene ligget rundt 40 mill. kroner. Om lag halvparten av dette er gitt til programmer under Norges forskningsråd. Budsjettforslaget innebærer ingen vesentlige endringer i 2003.