Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Effektiv organisering og drift av departementet

Oppfølging av tiltak for å begrense internadministrasjonen i departementet

En intern gjennomgang av kartlegging av rutiner og arbeidsdeling på personal- og økonomiområdet ble gjennomført i 2000. Foreslåtte oppfølgingstiltak i den forbindelse ble fulgt opp i 2001. En effektivisering har blitt gjennomført, og blant annet har de administrative enhetene i departementets fagavdelinger blitt nedlagt. Som en følge av dette har fire stillinger blitt omdisponert fra administrasjon til faglige stillinger på områder som har krevd mer ressurser på grunn av stort politisk fokus. Ved hjelp av ulike strategier som er utarbeidet på det administrative området, søker departementet hele tiden å effektivisere og å redusere bruken av ressurser til internadministrasjon.

Integrere likestillingsperspektivet på alle politikkområder

Departementet har i budsjettperioden prioritert integrering av kjønnsperspektiv og likestilling på enkelte områder i statsbudsjettet. Det ble i 2001 igangsatt et arbeid med å vurdere kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet. Hensikten med arbeidet er å synliggjøre ulikheter knyttet til kjønn i budsjettet og målrette tiltak for å korrigere uønsket ulikhet i forhold til likestillingsmålene. I 2001 ble det igangsatt vurdering av åtte områder; blant annet tilskudd til krisetiltak, driftstilskudd til barnehager og kjønnsfordelingen blant ansatte, enkelte områder innen familiepolitikken, enkelte tilskudd til barn og ungdom og forbrukerundervisningen i skolen. Prosessen i 2001 må sees på som en igangsetting av dette arbeidet. Det tar tid å skaffe til veie nødvendig data, utvikle gode analysemetoder og integrere arbeidet i den ordinære budsjettprosessen. I 2001 har arbeidet i hovedsak vært rettet mot innhenting av kunnskap og nærmere analyse av materialet. Erfaringene med arbeidet er så langt positive, dette er et langsiktig arbeid og man vil først etter flere år kunne vurdere om tiltaket har hatt ønsket effekt.

Oppfølging av departementets IKT-strategi

IKT-strategien for departementet ble vedtatt høsten 2000. I 2001 prioriterte departementet å konsentrere innsatsen mot driften av systemer og PCer. Deler av maskinparken ble fornyet og administrative systemet ble oppgradert med tanke på forbedringer og driftsstabilitet. Det ble etablert en egen hjemme PC-ordning for de ansatte.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Avklare framtidig organisering av forbrukerapparatet

Ved Stortingets behandling av forbrukermeldingen (St.meld. nr. 40 (1999-2000)) høsten 2000, ble det presisert at det ikke ville være aktuelt å samle forvaltningsoppgavene på forbrukersektoren i et direktoratsorgan. Departementet orienterte Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2001 om departementets beslutning om å modernisere vedtektene for Forbrukerrådet og omdanne virksomheten til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Departementet utarbeidet nye vedtekter for Forbrukerrådet som ble sendt på høring i juli 2001 og vedtatt ved Kongelig res. 22. mars 2002. Disse trådde i kraft 1. juli 2002. Samtidig ble Forbrukerrådet omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og får en nettobevilgning over en 50-post. Forbrukerrådet skal fortsatt ha en desentralisert organisasjonsmodell, men antallet forbrukerkontorer må tilpasses de gjeldende økonomiske rammer.

Forenkle administrative rutiner og systemer i etatene

Det ble besluttet å igangsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere organiseringen av økonomiarbeidet hos Barneombudet, Forbrukerombudet, Likestillingsombudet og Likestilingssenteret. Arbeidet ble forberedt i samarbeid med Finansdepartementet, og det ble igangsatt i begynnelsen av 2002.

Brukervennlig forvaltning

Følge opp regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor

Barne- og familiedepartementet hadde flere pågående prosjekter som ble videreført innenfor rammen av fornyelsesprogrammet, og det ble også tatt initiativ til nye prosjekter. Av tiltakene nevner vi utvikling av informasjonspakker med samlet informasjon rettet til definerte målgrupper om adopsjon, barnehage, familierett osv. som er lagt ut på Odin. Prosjektene en tidsmessig oppdatering av barnetrygden, forenkling av adopsjonsprosessen og gjennomgang av fødsels- og adopsjonspenger er fremdeles under arbeid. For nærmere omtale henvises det til de respektive kapitler.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet reel informasjon til rett tid om Barne- og familiedepartementets politikkområder

Implementering av Barne- og familiedepartementets informasjonsstrategi

Barne- og familiedepartementet arbeider for å nå mål og retningslinjer i den nye informasjonsstrategien. Det medfører at brukernes informasjonsbehov blir satt i fokus og at informasjonstiltak blir planlagt i god tid. Departementet søker systematisk kunnskap om de ulike målgruppene og arbeider bevisst for å ta i bruk velegnede kanaler. Barne- og familiedepartementet har utviklet egne elektroniske kanaler og publikasjonen «Familia», og har høy medieberedskap. Barne- og familiedepartementet har spesielt arbeidet for aktiv, åpen, tilgjengelig og brukervennlig informasjon.

Bedre bruk og samordning av forsknings- og utredningsinnsatsen i departementet

Følge opp departementets strategiske FoU-plan 1999-2002

Gjennomgangen av de interne administrative rutinene for FoU-arbeidet i Barne- og familiedepartementet har ledet til en omorganisering av arbeidet i 2001. Etter omorganiseringen er det forskningspolitiske- og strategiske arbeidet forankret sterkere i departementets administrative ledelse, og det er opprettet et interdepartementalt FoU-forum til drøfting av større prinsipielle faglige og forskningspolitiske saker med berøringsflater til flere fagområder.

I 2001 bidro Barne- og familiedepartementet til finansieringen av tre forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd: Velferdsprogrammet- Samfunn, familie og oppvekst, Kjønn i endring: Institusjoner, normer, identiteter, og Bærekraftig produksjon og forbruk. Departementet har vært representert i alle programstyrene. Både Kjønn i endringog Bærekraftig produksjon og forbrukble avsluttet i 2001. Kjønn i endringvidereføres i Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring (2001-2007). Programperioden for Velferdsprogrammet ble ved årets slutt vedtatt utvidet fra seks til ti år, slik at programmet vil gå frem til 2008.

Nordisk Ministerråd etablerte i 2001 Velferdsforskningsprogrammet (2001-2005). Barne- og familiedepartementet er representert i programkomitéen.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Effektiv organisering og drift av departementet

Gjennomføre departementets strategi for økonomi- og virksomhetsstyring (2001-2005)

Målsettingen med strategien er at det skal brukes mindre ressurser på prosessering og rapportering i økonomifunksjonen, og mer på kontroll og risikovurdering, økonomi- og virksomhetsstyring.

Flere av tiltakene i planen er avhengig av gjennomføringen av Forvaltningstjenestens strategi for departements fellesskapet, og før det er avklart hvordan Ft's tjenestetilbud vil bli, vil det være usikkerhet knyttet til gjennomføringen av enkelte tiltak i departementets egen strategi.

I 2003 settes fokus på å utnytte eksisterende systemer til å utarbeide gode prognoser og rapporter til bruk i budsjettarbeidet. Det vil også bli satt fokus på å få til en god integrasjon mellom ressursbruk og resultatoppnåelse.

Gjennomføre departementets IKT-strategi (2001-2004)

Departementets IKT-arbeid skal bidra til at politikken på virksomhetsområdet kan gjennomføres på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. I 2003 vil hovedoppgaven være å innføre elektronisk arkiv og samtidig gjøre forberedelser til elektronisk saksbehandling for departementet. I første omgang skal det etableres et system for elektronisk lagring og dokumenthåndtering integrert med arkivjournalen. Dette sammen med videreutvikling av andre benyttede IT-systemer, krever økt IKT-kompetanse blant departementets ansatte. Heving av IKT-kompetansen generelt og i fht. elektronisk saksbehandling spesielt, vil gis høy prioritet.

Kravene til tilgjengelighet og mulighetene til å jobbe fleksibelt enten fra hjem eller på reise, er stadig stigende. Departementet vil derfor i økt grad legge til rette for hensiktsmessige fjernaksessløsninger for sine ansatte. Et annet prioritert område i 2003 vil være sikring av gradert informasjon. I første omgang vil dette være å legge til rette for sikker utveksling av informasjon mellom departementene gjennom at departementet innfrir de krav som stilles for å knytte seg til gradert Depnett.

Gjennomføre tiltak i hht. intensjonsavtalen

Det er besluttet at departementet skal inngå en samarbeidsavtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter for å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Avtalen skal inngås i oktober 2002. Departementets delmål vil utgå fra de tre hovedmålene i intensjonsavtalen:

• Redusere sykefraværet

• Ansette flere med redusert funksjonsevne

• Øke den reelle pensjoneringsalder.

Departementet har et høyt sykefravær, og ønsker derfor å ha størst fokus på delmål og tiltak som kan redusere sykefraværet.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Overføring av forvaltningsoppgaver fra departementet til ytre etater

Departementet vurderer fortløpende delegasjon av enkelte oppgaver til et lavere forvaltningsnivå/etater. Arbeidet må også ses i sammenheng med regjeringens program for modernisering.

I vurderingen av hvilke oppgaver som kan overføres tilknyttede etater, vil departementet primært legge til grunn forenklings- og effektiviseringshensyn, departementets behov for styring, oversikt og kontroll, samt departementets behov for kompetanse og fagkunnskap på området. Det er aktuelt å overføre flere oppgaver til BUFA og til Fylkesmennene, blant annet på barnehageområdet.

Bedre organisering og koordinering av oppgaver på forbrukerområdet

Forbrukerhensyn er i sin karakter sektorovergripende. Flere departementer har ansvar for sentrale lovverk og virkemidler som har som mål å ivareta forbrukerinteresser. Departementet vil i budsjettperioden i samråd med berørte instanser vurdere og eventuelt fremme forslag til en bedre koordinering og organisering av virkemidler i forbrukerpolitikken.

Brukervennlig og effektiv forvaltning

Følge opp regjeringens moderniseringsprogram

Barne- og familiedepartementets arbeid med modernisering og effektivisering er rettet inn mot tiltak som kommer brukerne til gode, bidrar til forenklinger i fht. kommunesektoren og medfører organisasjonsmessige og administrative forenklinger.

Departementet vil følge opp regjeringens program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor ved å videreføre igangsatte prosjekter og initiere nye innenfor vårt ansvarsområde. Dette gjelder prosjekter direkte under Barne- og familiedepartementet samt prosjekter igangsatt av andre departement, hvor Barne- og familiedepartementet er bidragsyter, jf. omtale under pkt. 3 i hovedinnledningen.

Departementet vil i 2003 sette iverk flere tiltak med sikte på å effektivere den administrative oppgaveløsningen, forenkle rutiner, bedre det tverrfaglige samarbeidet, ta i bruk nye arbeidsformer og legge til rette for en livsfasepolitikk i departementet.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet tilgang til relevant informasjon i rett tid om Barne- og familiedepartementets politikkområder

Holde høy informasjonsberedskap basert på Barne- og familiedepartementets informasjonsstrategi

Departementets arbeidsområder blir gjennomgått systematisk for å avdekke alle informasjons- og kommunikasjonsbehov.

Der informasjon er et virkemiddel blir det utarbeidet egne planer basert på departementets informasjonsstrategi. Her inngår blant annet mål, situasjonsanalyse, målgruppebeskrivelse og kanalvalg.

Åpen, aktiv og forståelig informasjon er blant de viktige prinsippene for departementets kommunikasjon med utenverdenen. Disse inngår i Barne- og familiedepartementets informasjonsstrategi og legges til grunn når vi planlegger informasjonstiltak. I departementet har vi fokus på å øke den informasjonsfaglige kompetansen internt for å få til god og brukervennlig informasjon. Det blir også arbeidet for å øke informasjonsberedskapen i departementet ved eventuelle kriser. Vi har krav til god tilgjengelighet og vi arbeider for å holde høy informasjonsberedskap samt å utvikle vår kontaktflate. Departementet har også to faste eksterne kanaler som når en bred målgruppe: Fagbladet Familia med 22 000 i opplag, og Barne- og familiedepartementets webside på Odin, der vi arbeider fortløpende for å bli mer brukervennlige. Vi har en egen designprofil for at publikum skal få en lett gjenkjennelig informasjon der Barne- og familiedepartementet er avsender. I tillegg til ulike typer skriftlig- og elektronisk informasjon, legges det også vekt på å identifisere og bruke arenaer der vi kan opprette toveiskommunikasjon, som møter, seminarer og konferanser samt nettverksbygging.

Likestillingsvurdering av tiltak og overføringer på alle relevante budsjettområder

Utvikle likestillingsperspektivet i budsjettprosessen

Dagens likestillingspolitikk har som mål at likestillings- og kjønnsperspektivet skal integreres på alle politikkområder. Barne- og familiedepartementet har igangsatt et arbeid der budsjettområder skal vurderes i forhold til kjønn og likestilling. Der det finnes ulikheter knyttet til kjønn er hensikten å synliggjøre dette og iverksette tiltak ved uønsket ulikhet. Departementet vil fortsatt konsentrere seg om de igangsatte områdene barnehage, tiltak for barn og unge og forbrukerundervisning, men andre budsjettområder vil bli vurdert.

Det tas sikte på å videreutvikle modellene for arbeidet. Samarbeidet med øvrige departement vil fortsette, og det tas sikte på at enda flere departement skal delta i arbeidet i forbindelse med 2004-budsjettet.

Effektivt fremme og legge til rette for departementets forskningspolitiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer

Følge opp departementets strategiske FoU-plan (2003-2006)

Barne- og familiedepartementets strategiske FoU-plan revideres høsten 2002 for neste fireårsperiode. Det vil dermed være aktuelt å iverksette nye tiltak og rutiner for å følge opp endrede retningslinjer i FoU-planen for 2003-2006.

Bedre bruk og samordning av forsknings- og utredningsinnsatsen i departementet

Barne- og familiedepartementet har som målsetting å øke bruken av FoU-basert kunnskap i politikkutforming. Det vil derfor settes et økt fokus på tilbakeføring og formidling av FoU-resultater, samt tiltak for å bedre den interne kunnskaps- og informasjonsflyten i departementet når det gjelder FoU-saker. En bedre samordning av departementets FoU-innsats vil kunne oppnås på grunnlag av det økte ansvar departementets administrative ledelse har fått for å drøfte og ta beslutninger i viktige i forskningspolitiske- og strategiske saker. For øvrig videreføres departementets deltakelse i Departementene forskningsutvalg (DFU) og arbeidsgruppen under DFU; samarbeidet med Norges forskningsråd og andre forskningspolitiske aktører, samt med ulike fagmiljøer og andre fagdepartement.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Støtte opp om de nye familiene

Samlivstiltak med faglig kvalitet

Arbeidet med samlivstiltak ble videreført med spesiell vekt på å skape en trygg og stabil oppvekst for barna. Ved disponering av midlene til samlivstiltak ble det tatt hensyn til at det i dag finnes forskjellige familieformer og lagt vekt på å tilgodese de familiene som trenger det mest.

Frivillige organisasjoner var hovedaktørene når det gjaldt å arrangere samlivskurs. Kommunene ble imidlertid også oppfordret til å søke midler, og en rekke kommuner engasjerte seg i slike tiltak, dels i samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, og dels i tilknytning til kommunale foreldreveiledningstilbud.

Tilskuddet til samlivstiltak ble disponert til lokale tiltak og utviklingsarbeid. Det kom inn hele 237 søknader om midler til lokale tiltak (samlivskurs). Behandlingen av disse søknadene ble overført til det daværende SUAK (Statens ungdoms- og adopsjonskontor), mens departementet behandlet søknadene om utviklingsprosjekter (se nedenfor). Totalt mottok departementet nærmere 250 søknader med et samlet søknadsbeløp på ca 15 mill. kroner.

Utviklingsprosjekter om forebyggende arbeid

Utviklingsarbeidet på samlivsfeltet ble videreført ved å støtte prosjekter i regi av organisasjoner og institusjoner med engasjement og faglig kompetanse på området. Blant disse var Samlivssenteret ved Modum Bad, Nasjonalforeningen, Navigatørene, Voksne for barn og noen familievernkontorer. Prosjektene gjaldt skolering av kursholdere, utvikling av programmer tilpasset familienes situasjon (som for eksempel lørdagsopplegg og kurs for foreldre med funksjonshemmede barn), samarbeid med andre tjenester (helsestasjon), nettverksbygging o.a.

Evaluering av samlivstiltak

Gjennom de midlene som disponeres til utviklingsarbeid ble det gitt støtte til en forenklet intern evaluering av organisasjonenes arbeid med å skolere kursledere og utvikle programmer. Departementet ble noe forsinket i fht. en evaluering av tilskuddsordningen til samlivstiltak. Arbeidet med dette prosjektet er igangsatt i 2002. Evalueringsprosjektet gjennomføres av Møreforsking og avsluttes i 2003.

Styrke og opprettholde foreldreveiledning som et frivillig tilbud til foreldre med barn i alle aldre med tanke på å forebygge psykososiale vansker

Tilpasning av tilbud til foreldre og familier med ulike behov

Departementet har fortsatt arbeidet for å synliggjøre foreldreveiledning som en viktig oppgave innenfor kommunens ordinære arbeid. Arbeidet med en videre tilpasning av tilbudet til foreldre ble videreført.

Utarbeide og introdusere nytt materiell samt iverksette utprøving av tilbud overfor mer avgrensede grupper

Lansere nytt materiell og gjennomføre forsøksvirksomhet

Det ble ferdigstilt en egen CD-rom basert på skolemateriellet som tidligere har vært utarbeidet. Et forsøksprosjekt rettet mot lærere med mål om forandring gjennom bevisstgjøring av samspillet mellom lærer og elever ble igangsatt. Departementet har gjennom økonomisk støtte og samarbeid med Senter for krisepsykologi i Bergen og fylkesmennene, bidratt til at barn, unge og foreldre i mottak får et tilbud som kan styrke deres samhandlingskompetanse.

Tilstandsvurdering

Styrke samliv og familien som base for barns oppvekst

Statistikk fra SSB viser at vi nå (tall fra 2000) har de høyeste tall for separasjoner som er registrert i Norge. Antall barn under 18 år som berøres av foreldrenes skilsmisse har også økt foruroligende. I tillegg kommer oppløsning av samboerforhold. Totalt ble om lag 21 000 barn (i 2000) berørt av at mor og far gikk fra hverandre.

Kjernen i samlivstiltakene består av lokale samlivskurs, hovedsakelig kortvarige kurs for par som drives av et bredt spekter av frivillige organisasjoner, noen institusjoner og en del kommuner. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA - tidligere Statens ungdoms- og adopsjonskontor) fordeler midler til lokale samlivskurs. Det avsettes også midler til utviklingsarbeid, for å øke kunnskapsgrunnlaget på området.

Styrke foreldrerollen

Det drives et utviklingsarbeid knyttet til foreldreveiledning gjennom et nasjonalt program i et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Programmet representerer et frivillig tilbud til foreldre, i regi av helsestasjoner, barnehager og skoler.

Foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle foreldre. Et bredt spekter av problemstillinger som oppstår i familier er ivaretatt. Samtidig er det behov for et større fokus på minoritetsforeldre, samspill mellom lærer og elever og fokus på problemstillinger knyttet til ungdom og rus.

Mange barn og ungdommer med flyktningbakgrunn kommer fra krigsområder og har vært utsatt for store påkjenninger. Innsatsen for denne gruppen er styrket i 2002. Senter for krisepsykologi i Bergen arbeider med økonomisk støtte fra departementet fortsatt med barnegrupper og foreldreveiledning. Dette har vært gjort i samarbeid med foreldreveiledere for fylkene. Hvert fylke har to foreldreveiledere som har fått opplæring.

Styrke skolens kompetanse på foreldreveiledning

For å styrke læreres og andre aktuelle gruppers kompetanse på foreldresamarbeid, er det allerede utviklet skolemateriell i form av videoer, temahefter og CD-rom. Formidling og videreutvikling av materiell og konferanser vil være sentrale virkemidler framover.

I arbeidet mot spiseforstyrrelser, er utviklingen av et IT-basert informasjonsnettverk om problemområdet videreført i 2002 («TENK- prosjektet»), jf. resultatrapport under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Styrke ekteskapet, varig samliv og familien som base for barns oppvekst

Regjeringen vil høsten 2002 legge fram en familiemelding for Stortinget. Meldingen omhandler blant annet behovet for styrking av ekteskapet og varige samliv, med fokus på familien som beste ramme rundt barn og unges oppvekst.

Heve kvaliteten på samlivskurs

Tilbudet om samlivskurs, som er et lavterskeltilbud, er i dag ujevnt fordelt. Et mål er å tilstrebe at samlivskursene blir tilgjengelige over hele landet. På bakgrunn av evalueringen av samlivstiltakene som nå er igangsatt, vil det blant annet bli vurdert hvordan samlivstiltakene kan styrkes til å bli et mer allment tilbud.

Departementet vil styrke utviklingsarbeidet på samlivsområdet gjennom støtte til utviklingstiltak.

Styrke foreldrerollen

Foreldreveiledningsprogrammet har som mål å støtte og styrke foreldrene i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn for å forebygge utvikling av psykososiale problemer. Hensikten er å gi et veiledningstilbud til alle foreldre. Arbeidet med foreldreveiledningsprogrammet vil fortsette. Helsestasjoner, barnehager, skoler og andre kommunale hjelpetjenester for barn vil fortsatt være viktige initiativtakere og samarbeidspartnere. Det vil bli tatt initiativ til at hele foreldreveiledningsprogrammet kan tas i bruk i den pågående forsøksordningen med familiesentraler.

Videreutvikle skoleprosjektet rettet mot lærere med fokus på bevisstgjøring av samspillet mellom lærere, elever og foreldre

Barne- og familiedepartementet vil videreutvikle et skoleprosjekt rettet mot lærere med fokus på å bevisstgjøre samspillet mellom lærere, elever og foreldre. Videreutviklingen vil bygge på erfaringene fra et avsluttet prosjekt i Møre- og Romsdal.

Utvikle materiell til foreldre om ungdom og rus

For å følge opp regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, vil Barne- og familiedepartementet ta initiativ til utvikling av et temahefte rettet mot foreldre om ungdom og rus.

Skape møteplasser for foreldre med minoritetsbakrunn knyttet til helsestasjoner og barnehager med tema foreldreveiledning

Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til å skape møteplasser for foreldre med minoritetsbakgrunn. Møteplassene er tenkt knyttet til helsestasjoner og barnehager, hvor det gis rom for foreldreveiledning om hva det innebærer å ha barn i Norge.

Styrke foreldreveiledning i asylmottak

Stimulere til opplæring av fagpersoner i kommuner for å veilede barn og familier i statlige asylmottak

Departementet vil fortsatt gi støtte til Senter for krisepsykologi i Bergen for å videreføre arbeidet med barnegrupper og foreldreveiledning.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Tilgjengelige krisetiltak for mishandlede og incestutsatte

Videreføre de øremerkede tilskuddene til kommunene til krisetiltak

I 2001 ble det gitt statstilskudd til 50 krisesentre og 16 incestsentre, hvorav 7 som er knyttet til et krisesenter. 5 av tiltakene er kommunale, resten drives av frivillige organisasjoner, stiftelser mv.

Krisesentrene gir mishandlede kvinner råd, støtte og veiledning og gir et midlertidig botilbud til mishandlede kvinner og deres barn. Tre sentre har tilbud til menn, men bare ett senter tar i mot menn for overnatting.

Krisesentrene opplyser at det i 2001 overnattet i alt 4 163 personer på krisesentrene, 2 348 kvinner, 1 mann og 1 814 barn. 740 kvinner og 480 barn var utenlandske. 220 av disse kvinnene hadde norsk ektefelle/partner. Tilsvarende hadde 58 norske kvinner som overnattet på krisesentrene utenlandsk partner/ektefelle (Jonassen 2002). Kvinner overnattet 42 158 døgn, menn 62 døgn og barn 37 663 døgn. Til sammen var det 79 883 overnattingsdøgn ifølge krisesentrene. Fra 2000 er dette en liten nedgang i kvinners bruk av krisesentrene, mens det er en liten oppgang i antall barn og overnattingsdøgn for barn. De barna som bodde på krisesenteret, bodde der også i gjennomsnitt noe lenger.

Incestsentrene gir råd, støtte og veiledning til voksne som tidligere har vært utsatt for incest, og til pårørende til incestutsatte barn. To incestsentre gir tilbud om overnatting.

Statistikken for 2001 indikerer totalt en liten nedgang i antall henvendelser sammenlignet med 2000. Dette skyldes færre henvendelser fra menn. Til sammen ble det registrert 17 202 henvendelser (18 007), 13 357 (13 051) fra kvinner, 934 (638) fra barn og 2 911 (3 946) fra menn.

Antall registrerte dagbrukere av incestsentre gikk også ned - 8 739 i 2001 mot 10 809 i 2000.

Totalt har de to incestsentrene som gir tilbud om overnatting hatt 71 beboere fordelt på 43 kvinner, 15 barn, 8 menn og 5 pårørende, i alt 540 overnattingsdøgn i 2001. Kvinnene hadde 341 overnattingsdøgn, mennene 45, barna 130 og pårørende 24 overnattingsdøgn.

Forberede innlemming i inntektssystemet for 2004

I 2001 ble tilskuddsordningen til krisesentrene videreført i tråd med gjeldende regelverk.

I St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien for 2001 mv la regjeringen frem en plan for avvikling eller innlemming av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007. Etter denne planen skal det øremerkede tilskuddet til krisetiltak innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2004.

En interdepartemental arbeidsgruppe som hadde i mandat å utrede tilskuddsordningen (avsluttet sitt arbeid i 2000) foreslo blant annet at det ble startet en prosess for å innlemme krisesentrene i inntektssystemet til kommunene. For å få et bedre grunnlag for utforming av en endret tilskuddsordning har departementet i 2001 finansiert utredning av modeller som kan ligge til grunn for beregning av hva som vil være rimelige kostnader ved de enkelte krise- og incestsentre. Modellene vil bygge på blant annet beregninger av kostnader forbundet ved en stående beredskap, tjenesteyting, bemanning, drift, lokaler, krav til tilbud (barn), kompetanseoppbygging osv., og synliggjøre hva det vil koste å tilby ulike tjenester av en viss kvalitet. To rapporter foreligger: Kostnadsmodell for krisesentre og kostnadsmodell for incestsentre ( Forslag til kostnadsmodell for krisesentre og forslag for incestsentre. Oslo; Vista utredning 2001). Det fremgår av rapportene at dagens kostnadsnivå for driften ikke er fastsatt ut fra behov, men av kommunenes villighet til å gi midler. Det følger av dette at krisesentrene har tilpasset driften til tilgjengelige budsjettmidler og ikke til brukernes behov. Videre viser rapportene at en standardisering av tilbudet og økte krav til informasjon vil bidra til en vesentlig økning av utgiftsnivået.

Tilstandsvurdering

Formålet med de øremerkede midlene til kommuner til krisetiltak er å sikre ofre for mishandling og/eller seksuelle overgrep beskyttelse, bistand og midlertidig opphold i en krisesituasjon. Målgruppen er primært kvinner, selv om tre krisesentre og noen incestsentre også gir tilbud til menn. Ett incestsenter retter seg spesielt mot mannlige brukere fra hele landet.

Vold og overgrep i hjemmet, incest og voldtekt er et problemområde der kvinners og menns ulike kjønnsroller har stor betydning både for årsaksforståelse og utforming av virkemidler. Det er i overveiende grad kvinner som er ofre for slik vold, mens det i de fleste tilfeller er menn som utøver volden. Vold i hjemmet karakteriseres av at den gjentas over tid og at gjerningspersonen står offeret nær. Å utsettes for slik vold kan medføre alvorlige skadevirkninger. Foreliggende forskning har vist at tilbud til ofre for menns vold mot kvinner er dårlig dekket innenfor det offentlige tilbudet. Verken krisesentrene eller det offentlige hjelpeapparatet gir kvinnene tilstrekkelig hjelp til å håndtere psykososiale problemer som følge av mishandlingen. Det er i tillegg store variasjoner i kvalitet og innhold på det tilbudet krisesentrene gir. (NIBR-rapport 1-2001; Den gode vilje og Vista utredning 2001).

Kvinnevoldsutvalget

Et utvalg som skal se på situasjonen for kvinner og barn utsatt for vold i nære relasjoner, kvinnevoldsutvalget, ble nedsatt høsten 2001. Utvalget skal se på hvordan det offentlige kan bedre sitt tilbud for å beskytte voldsutsatte, samt forebygge slik vold. Utvalget skal også vurdere krisesentrenes kvalitet og innhold i forhold til brukernes behov, og om det i forbindelse med innlemming av tilskudd til krisesentre i inntektssystemet er behov for lovfesting av krisesentrene. Utvalgets utredning skal være ferdig i september 2003.

Krisesentrene

Krisesentrene gir et tilbud om midlertidig bosted til kvinner og deres barn som er i en krisesituasjon på grunn av vold. I tillegg gir sentrene råd og veiledning og driver forebyggende arbeid og informasjonsarbeid - også rettet mot det offentlige hjelpeapparatet. De siste årene har det vært små endringer i antall overnattingsdøgn, mens det kan se ut som om det er en utvikling i retning av en økning i antall dagbrukere og telefonhenvendelser.

Barn som utsettes for eller er vitne til vold

Forskning viser at barn som utsettes for eller er vitne til at en nær omsorgsperson blir utsatt for vold er særlig sårbare. Dette kan gi ulike utslag for gutter og jenter. Gutter har oftere enn jenter tendens til å utvikle voldelig adferd i voksen alder. Jentene kan i større grad gå inn i en offerrolle, med økt risiko for å bli utsatt for vold. Mange av disse barna kommer i kontakt med krisesentrene. Utvikling av tilbud og kvalitet på krisesentrene må derfor alltid også ta hensyn til barnas behov.

Voldsutsatte utenlandske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn

Situasjonen for voldsutsatte utenlandske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn bør vies større oppmerksomhet. Mye tyder på at disse kvinnene befinner seg i en særlig vanskelig situasjon som i enkelte tilfeller vil kunne kreve både andre og mer omfattende hjelpetilbud. Utviklingen av krisetilbud må imøtekomme disse kvinnenes behov bedre enn tilfellet er i dag. Der kvinnene mangler oppholdstillatelse kan de ha dårligere tilgang til beskyttelse og hjelp enn andre kvinner som er utsatt for overgrep.

På krisesentrene i de store byene er det nå en overvekt av beboere med etnisk minoritetsbakgrunn, og disse bor oftere på krisesentrene over lengre tid. Viktige årsaker kan være mangel på nettverk utenom familie og svak tilknytning til yrkeslivet. Utenlandske kvinner som er gift med eller brakt til Norge av norske menn, og som har søkt tilflukt på krisesentrene, har vært utsatt for alvorlige former for mishandling og for systematisk kontroll, og deres manglende kunnskaper om sine rettigheter etter norsk lov utnyttes. Denne gruppen, i alt 237 kvinner med 151 barn, utgjør en stor andel på enkelte krisesentre. ( Drømmen om det gode liv: Krisesentersekretariatet Oslo 2002).

Incestsentrene

Det finnes i dag tilbud til incestutsatte i 16 av landets 19 fylker. Det mangler fortsatt tilbud i Møre og Romsdal, Nordland og i Oppland. Incestmottaket i Follo, Krisesenter for mishandlede og seksuelt misbrukte kvinner i Fredrikstad, Incestsenteret i Sogn og Fjordane og Samisk krise- og incestsenter er tilbud til incestutsatte som er knyttet til et krisesenter.

Incestsentrene er i første rekke et tilbud til voksne som tidligere har vært utsatt for incest, og til unge incestutsatte. Alle, bortsett fra incestsentret for menn i Oslo, er åpne for begge kjønn. Det er stor forskjell i lokaliseringen av og størrelsen på og tilbudet ved incestsentrene, og de skiller seg fra krisesentrene ved at bare to senter tilbyr overnatting. Incestsentrene tilbyr selvhjelpsgrupper og individuelle samtaler, og de driver forebyggende arbeid, herunder informasjonsarbeid. De fleste sentrene mottar et stort antall telefonhenvendelser. Vista-rapporten viser at en stor del av henvendelsene kommer fra det offentlige hjelpeapparatet, og at de langt på vei fungerer som en erstatning for, og ikke som et supplement til, det offentlige hjelpeapparatet. Dette indikerer et betydelig behov for å heve kompetansen i det offentlige hjelpeapparatet når det gjelder kunnskap om og tilbud til familier og barn der barna er utsatt for seksuelle overgrep. På samme måte som for krisesentrene viste VISTA-rapporten at utgiftsnivået økte ved økt informasjon og standardkrav til sentrene.

Voldtekt

Det er viktig at det gis hjelp til personer som har vært utsatt for voldtekt, og til deres pårørende. Det finnes foreløpig to ressurssentre (Dixi-sentre) som gir slik hjelp, i Oslo og i Stavanger. I tillegg fins det grupper knyttet til 10 krisesentre. Tilbudet omfatter individuelle- og gruppesamtaler og driver etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Det drives forebyggende virksomhet i form av informasjon til skoleelever, helsepersonell mv. Å arbeide med å hjelpe voldtektsofre har klare paralleller til tiltak overfor incestutsatte og mishandlede kvinner. Alle disse formene for overgrep har et klart kjønnet mønster; overgriper er som regel en mann og i de fleste tilfeller er kvinner/jenter ofre.

Handel med kvinner

Handel med kvinner, med formålet seksuell utnyttelse, er et problem som øker med globalisering og moderne teknologi. Norge, som de øvrige europeiske landene, berøres i økende grad av dette. Regjeringen har derfor arbeidet med en tiltaksplan som Justisdepartementet har overtatt hovedansvaret for, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Justisdepartementet, kap.640.

Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner

Å forebygge vold mot kvinner og å styrke hjelpetilbudet til kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep må gis høy prioritet, både fra helse- og sosialsektoren og fra politiet. Regjeringens tre-årige handlingsplan Vold mot kvinner som er et samarbeid mellom Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, utløper 31.12.2002. Arbeidet med handlingsplanen har avdekket områder som krever en forsterket innsats utover det som allerede ivaretas gjennom tiltakene i planen. For å videreføre arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner vil det bli utarbeidet en ny handlingsplan mot vold mot kvinner. Arbeidet, som ledes av Justisdepartementet, skjer i samarbeid med Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Se også nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Justisdepartementet, kap. 640.

Kompetansesenter for voldsarbeid

For å styrke hjelpeapparatet og politiets kompetanse i forhold til voldsofre har Justisdepartementet i samarbeid med Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet siden 1996 gjennomført prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner ble prosjektet videreført med ytterligere tre år fra 2000. Voldsoffersenteret har som overordnet målsetting å bidra til økt kunnskap om vold- og voldsofferproblematikk for å motivere til økt innsats for voldsofre sentralt og lokalt. I denne sammenheng samler, systematiserer og formidler voldsoffersenteret kunnskap om vold og voldsofferproblematikk til ofrene og deres organisasjoner og de operative fagmiljøene som kommer i kontakt med ofre for vold innenfor helse- og sosialsektoren, politiet, rettsapparatet og allmennheten. Det har vært en prioritert oppgave for voldsoffersenteret å gi kjønnsperspektivet en fremtredende plass i arbeidet. Kjønn er en sentral dimensjon ikke bare for å forklare og forstå hvorfor vold og overgrep utøves, men også for å forstå og handle i forhold til voldens konsekvenser og de voldsutsattes hjelpebehov. Voldsoffersenteret arbeider derfor for å fremme forståelse for disse sammenhengene og bistå med kunnskap om kjønnsdimensjonens betydning i forhold til utforming av eksisterende og nye tiltak for voldsofre.

Styrking av kompetansen på volds- og traumefeltet

Helsedepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet har over tid samarbeidet for å styrke arbeidet mot vold. Gjennom dette arbeidet har man sett behovet for å styrke innsatsen når det gjelder ofre, ikke minst barn, og overgripere. For å bygge ut hjelpen og støtten til ofre for vold, samt styrke innsatsen ovenfor overgripere er det behov for både en faglig og organisatorisk samling av nasjonal kompetanse på volds- og traumefeltet. Den kunnskapen som finnes på nasjonalt nivå i dag har i alt overveiende grad blitt utviklet innenfor tilbudet til enkelte grupper. Mye av kunnskapen er likevel den samme og offerreaksjonene er til dels sammenfallende. I tillegg er feltet svakt utviklet i forhold til både forskning og undervisning.

For å få en mer helhetlig tilnærming er det behov for å se nærmere på organiseringen av ulike tiltak med hensyn til å bedre muligheten for kompetanseutveksling og -utvikling mellom de profesjoner som arbeider på dette feltet. Målet er en bedre ressursutnyttelse og et mer effektivt og koordinert apparat knyttet til kompetanseutvikling på hele feltet vold, voldsbruk og voldsofre, samtidig som bredden i tilbudet sikres.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Opprettholde og utvikle tilgjengelige krisetiltak for mishandlede og utsatte for seksuelle overgrep

Foreslå omlegging av forvaltningsmodell og forberede innlemming av tilskuddet i inntektssystemet fra 2004

Regjeringen varslet allerede i St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Barne- og familiedepartementet at man vurderte en omlegging av tilskuddsordningen for krisetiltak. Denne saken har videre vært behandlet av Stortinget i forbindelse med St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien i 2001. I St.prp. nr. 62 (1999-2000) ble det presentert en plan for avvikling eller innlemming i inntektssystemet av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007, herunder det øremerkede tilskuddet, jf. tabell 2.6. som gir en oversikt over tilskudd som det tas sikte på å innlemme/avvikle i 2004. Stortingets beslutning om dette ble slått fast i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Barne- og familiedepartementet.

Regjeringen vil legge til rette for et best mulig tilbud, og at hjelpen kan gis der brukerne trenger den. Det er viktig at et godt tilbud til ofre for mishandling, incest og seksuelle overgrep, innarbeides i kommunenes helse- og sosialplaner. Forskning har vist at det offentlige tilbudet er dårlig, og at tilbud til ofre for mishandling, vold og seksuelle overgrep i all hovedsak gis av krise- voldtekts- og incestsentre som er startet opp av og drives av frivillige organisasjoner.

Regjeringen ønsker at det gjennom den varslede overgang fra øremerkede tilskudd til innlemming av tilskuddet i inntektssystemet, kan legges til rette for et bedre tilbud til brukerne. Formålet med innlemming i inntektssystemet fra 2004 er å sikre at hjelp gis der brukerne trenger den, og nærhet til brukerne og brukermedvirkning må stå sentralt i utformingen av gode tilbud til ofre for voldtekt, vold og overgrep i hjemmet. Interkommunalt samarbeid og samarbeid over fylkesgrenser kan være en måte å gi et godt tilbud til brukerne på.

I forberedelsene med å innlemme tilskudd til krisetiltak i inntektssystemet, vil regjeringen vektlegge Kvinnevoldsutvalgets delutredning om spørsmål knyttet til organisering og finansiering av krisesentrene, som forventes avgitt i september/oktober, og eksisterende forskning på området.

Regjeringen har merket seg at et dok.8 forslag om at staten ved BFD skal overta hele ansvaret for finansiering av krisesentrene, og at staten tilrettelegger for tilskudd gjennom Husbanken til bygging av nye sentre, skal behandles av Stortinget høsten 2002.

Videreføre de øremerkede tilskuddene til kommunene til krisetiltak

Regjeringen vil arbeide for å sikre drift av krisetiltak og legge grunnlag for utvikling av tiltakene, slik at kvinner som utsettes for voldtekt, vold og overgrep i hjemmet, deres barn, og incestutsatte kvinner og menn kan få hjelp dersom de trenger det, og at hjelpen kan gis der de trenger den.

Det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres i 2003.

Godt forebyggende arbeid

Bidra i regjeringens samlede innsats for å forhindre seksualisert vold

Barne- og familiedepartementet vil sammen med Justisdepartementet, som leder arbeidet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet videreføre arbeidet i en ny handlingsplan mot vold mot kvinner. Arbeidet vil særlig rette seg inn mot å styrke det forebyggende arbeid blant annet gjennom forbedring av behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sine nærmeste og bedre ivaretakelse av barn som enten selv utsettes for eller er vitne til vold i familiene, og tiltak for å bedre utenlandske og minoritetskvinners situasjon. Tiltak for å styrke hjelpetilbudet både fra helse- og sosialetaten og fra politiet og rettsapparatets håndtering av vold og overgrep mot kvinner bør innlemmes. Se nærmere omtale om dette også i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Justisdepartementet, kap. 640.

Det tas sikte på å etablere et nasjonalt senter om traumer og vold. Etableringen skal bidra til styrket forskning, utviklingsarbeid, utdanning og veiledning innen feltet vold og traumer. En samling av den nasjonale kompetansen på dette området vil også gi en bedre ressursutnyttelse. En arbeidsgruppe med berørte kompetansemiljøer skal høsten 2002 utrede mandat, forankring, organisering og lokalisering av et nasjonalt senter. Se også nærmere omtale i St.prp. nr.1 (2002-2003) for Helsedepartementet, kap. 743, hvor det foreslås å styrke bevilgningen til et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer med inntil 3 mill. kroner til kompetansetiltak i forhold til overgrep mot barn og unge. Prosjektperioden ved Kompetansesenter for voldsofferarbeid, som går ut 31.12.2002, foreslås derfor videreført i 2003. Med samme begrunnelse videreføres det midlertidige tilskuddet til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Tilskuddene til disse vil bli videreført i et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Dette vil sikre en varig forankring og gi en god struktur for videre satsning på feltet.

Departementet ser det som særlig viktig, sammen med miljøer som Likestillingsenteret, Senter for Kvinne- og kjønnsforskning, ATV og Ressurssenter for menn (REFORM) å utvikle strategier for forebygging av menns vold mot kvinner, barn og andre menn.

Situasjonen for barn som opplever vold - enten ved å selv utsettes for vold eller å se andre familiemedlemmer bli utsatt for vold, og krisetiltakenes plass i forhold til disse, vil bli gitt særskilt oppmerksomhet. Spesielle tiltak for utsatte barn og unge finansieres over kap.854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Et faglig styrket familievern i samarbeid med andre tjenester

Kompetanseheving i familievernet

Arbeidet med å styrke og koordinere kompetanseutviklingen i familievernet ble videreført. I samarbeid med fylkesmennene, fylkeskommunene, familievernkontorene og deres organisasjoner ble planen om «Kompetansetiltak for familievernet» ferdigstilt. I planen er økt kompetanse på familieterapi med vekt på kunnskap om barn, økt kompetanse på samarbeid med relaterte tjenester, økt kunnskap om utadrettet forebyggende virksomhet, økt kompetanse på mekling i saker der det er stor konflikt mellom foreldrene identifisert som fire av i alt fem hovedutviklingsområder. Det femte området er å opprettholde og utvikle parterapi. Det ble gitt driftsstøtte til de to familievernorganisasjonene Kirkens Familievern og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon.

Styrke samarbeidet med andre tjenester, særlig med fokus på barnets beste

Det har vært et økt fokus på samarbeid mellom familievernet og andre offentlige tjenester, både fylkeskommunale og kommunale, samt frivillig sektor. Det har også vært lagt stor vekt på barnets plass både i forebyggende og terapeutisk sammenheng. Fagkonferansen for familievernet 2001 var i sin helhet viet barn og unge, og samarbeid med andre profesjoner og tjenester.

God dokumentasjon av virksomheten i familievernet

Den første utgaven av den offisielle statistikken for familievernet var planlagt å foreligge i 2001. Statistikken skulle baseres på rapportering fra familevernkontorene i 2000. Rapporteringen for 2000 har på mange måter vært et prøveår for familieverntjenesten. En kombinasjon av nye innrapporteringsrutiner og oppstartsproblemer med journalprogrammet har gjort at kvaliteten på dataene ikke har vært tilfredsstillende. Det ble derfor ikke publisert en offentlig familievernstatistikk i 2001. Den første utgaven av den offisielle statistikken for familievernet vil foreligge i 2002.

En samlet forvaltning av familievernet

Samordning av det økonomiske og administrative ansvaret

Fra og med 2001 er familievernet finansiert innenfor de fylkeskommunale rammetilskuddene. Dermed er det økonomiske og administrative ansvaret for familievernkontorene samlet på ett nivå.

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat

Tilbud om mekling innenfor 2 timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger 3 uker

Meklingsapparatet er fylkesvis tilpasset slik at det skal være geografisk tilgjengelig for alle uten vesentlig ventetid, og partene skal kunne velge meklingsinstans. Det er en viss adgang for partene til å få dekket reiseutgifter på steder i landet hvor det er lang reisevei til nærmeste mekler.

I 2001 ble det utført 12 943 meklinger. Dette er om lag 170 flere meklinger enn året før. 70 pst. av meklingene var i forbindelse med separasjon og skilsmisse. 30 pst. var meklinger forut for barnefordelingssaker hos fylkesmannen eller retten. Meklinger som ble avbrutt underveis, og hvor det ikke ble utstedt attest representerte om lag 10 pst.

Familievernet utgjør grunnstammen i meklingsapparatet. I tillegg har fylkesmennene oppnevnt prester, ansatte ved sosial- og helseinstitusjoner, advokater og psykologer som meklere. Familievernet utførte i 2001 7 908 meklinger på landsbasis. Her er det en fylkesvis variasjon fra 99 pst. til 39 pst. Hver mekling tok i gjennomsnitt 2 timer. Dette tallet holder seg stabilt.

I 20 pst. av sakene fikk partene time den samme uken som de bestilte mekling. Meklingsinstansene forsøker å tilby partene meklingstime i løpet av tre uker. At 22 pst. måtte vente mer enn 3 uker, skyldtes i halvparten av tilfellene at det ikke passet for partene å møte til den timen de ble tilbudt og halvparten skyldtes mekler. I enkelte fylker er det stor pågang ved familievernkontorene som medføre lengre ventetid. Av familievernkontorenes samlede kapasitet ble omlag 7 pst. brukt til mekling i 2001. Tallet er basert på meklingsstatistikken som nå utarbeides av Statistisk Sentralbyrå. Det er til dels store variasjoner mellom fylkene og også mellom kontorene.

Det er gitt midler til opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av allerede oppnevnte meklere, for å sikre et godt kvalifisert meklingsapparat.

Kontinuerlig opplæring av meklingskorpset i fylkene

Mekling er videreført på samme kvalitative nivå som tidligere. Viktige oppgaver er opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av meklere som allerede er oppnevnt. Fylkesmannsembetene arrangerer fylkesvis minst én faglig samling for meklerne i året.

Sikre barns situasjon etter samlivsbrudd mellom foreldrene best mulig

Følge opp NOU 1998:17 Barnefordelingssaker

Departementet arbeider med å følge opp NOU 1998:17 Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted. I innstillingen mente utvalgets flertall at det ikke vil være noe vunnet ved å opprette en særdomstol, og at de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i barnefordelingssakene kan ivaretas like godt - eller bedre - av de alminnelige domstolene. Utvalget foreslo vesentlige endringer i saksbehandlingsreglene for disse sakene, og gikk videre inn for betydelige endringer i meklingsordningen. Utvalgets forslag behandles i departementet, og det tas sikte på å fremme en Odelstingsproposisjon med forslag til lovendringer innen utgangen av 2002.

Forbedre meklingsordningen

Departementets oppfølging av Møreforskings rapport om evaluering av meklingsordningen må sees i sammenheng med de forslag som er fremmet i NOU 1998:17 Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted. Det vises til omtale under resultatmål 4.1.

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Følge opp evt. endringer i regelverket

For å få en mer moderne bidragsordning ble det fremmet en Odelstingsproposisjon med endringer i barneloven, forskotteringsloven og enkelte andre lover. Odelstingsproposisjonen ble lagt fram i mars 2001 og ble vedtatt uten vesentlige endringer i juni samme år. Barnebidragsregelverket vil settes i verk 1. oktober 2003.

Tilstandsvurdering

Presset på familievernet er stort, særlig i de store byene. Det er derfor fortsatt behov for å styrke tjenesten.

I løpet av 2001 har landets 64 familievernkontor arbeidet med drøye 28 000 saker. Par-relasjoner dominerer sakene med 51 pst., men foreldre-barn relasjon er henvendelsesgrunn i 30 pst. av sakene. I hele 85 pst. av sakene tok partene selv kontakt med familievernet. Antall saker totalt og det lave antallet saker som er henvist fra andre instanser viser at familievernet er et lavterskeltilbud og at målsettingen om å være en lett tilgjengelig tjeneste i stor grad er oppfylt. 67 pst. av de som henvender seg er kvinner. Mange av sakene familievernet arbeider med er kompliserte og går over flere år. Over 7 000 saker ble ikke avsluttet i 2001 men blir arbeidet videre med i 2002.

Familievernet opplever at nye grupper oppsøker dem, og arbeider med å tilrettelegge tilbud for disse gruppene og utvikle nye arbeidsmetoder. Familievernet står overfor utfordringer når det gjelder familier med barn med funksjonshemninger, familier med barn med atferdsproblemer og familier med minoritetsbakgrunn. Mekling og terapi for familier med store konflikter der barn er involvert er også en stor utfordring for tjenesten.

Som ledd i arbeidet med å skape et helhetlig og forebyggende tilbud i tråd med familienes behov er det viktig å legge til rette for fortsatt kompetanseutvikling i familievernet.

Arbeidet med gjennomføring av tiltak i planen om Kompetansetiltak for familievernet er kommet godt i gang. Det er nedsatt et Faglig råd som bistår departementet med å vurdere og initiere tiltak innen de forskjellige målområdene. Rådet består av representanter både fra familievernet og fra tilgrensende fagområder. Tiltakene som er prioritert gjennomført eller igangsatt i 2002 er blant annet kurs i lederkompetanse i familievernet, kunnskapsanalyse/kartlegging av videre- og etterutdanningsbehov i tjenesten, metodekurs i prosjekt og utviklingsarbeid og kontakt med forskningsmiljøer som ledd i arbeidet med å øke interessen for forskning på familievernets områder.

I St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, foreslår regjeringen at fylkeskommunens oppgaver på familievernområdet blir overført til staten, i likhet med andrelinjetjenestene i barnevernet. Barne- og familiedepartementet vil legge fram en odelstingsproposisjon med nærmere forslag til forvaltningsreformer i familievernet og barnevernet.

Samlivsbrudd mellom foreldre berører svært mange mindreårige barn. I 2000 var det rekordmange separasjoner med i alt 12 900. Gjennomsnittstallet på antall separasjoner i årene 1996 til 2000 var 11 800. I alt opplevde 10 300 barn under 18 år at foreldrene skilte seg. Det er 1 300 flere enn i 1999 ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tall for samboere som flytter fra hverandre kommer i tillegg. Hvor mange samboerbarn som opplever at foreldrene går fra hverandre har til nå vært ukjent. Statistisk sentralbyrå har gjort en undersøkelse om samboere med felles barn. Deres beregninger viser at av samboerparenes barn på i alt 130 000 barn under 18 år opplevde 7 481 barn at foreldrene gikk fra hverandre i 1999.

Barnebidrag som forvaltes gjennom trygdeetaten er gått noe ned i forhold til 2000. Årsrapporten fra Rikstrygdeverket viser at det var i alt 135 095 bidragssaker i 2001 mot 143 928 i 1999. I juni 2002 ble det innført et gebyr for offentlig fastsettelse eller endring av barnebidrag. Gebyret følger rettsgebyrsatsene. Rikstrygdeverket har kommet godt i gang med forberedelser til innføringen av de nye bidragsregler som skal gjelde fra høsten 2003. Utviklingsarbeidet er lagt i et eget prosjekt. For nærmere omtale av bidragsarbeidet, gjeld og innkreving i bidragssakene vises til St.prp. 1 for Sosialdepartementet, programområde 29.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Et faglig styrket familievern tilpasset familiens behov

Følge opp plan for kompetanseutvikling i familievernet

Det vil bli gjennomført faglige tiltak i samsvar med planen for Kompetansetiltak i familievernet. I samarbeid med Faglig Råd for familievernet vil departementet følge opp igangsatte prosjekter og sette i gang nye tiltak.

Driftsstøtten til de to organisasjonene for familievernet, Kirkens Familievern og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon, vil bli videreført i 2003.

Et godt fungerende statlig familievern

Forberede statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på familievern området

I tråd med St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. legger regjeringen høsten 2002 fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet. Arbeidet foreslås organisert etter en forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokaliserte i samme område som de regionale helseforetakene.

En godt dokumentert og allment kjent tjeneste

Forbedre SSB-statistikken for familievernet

Gjennom statistikken fra Statistisk sentralbyrå vil dokumentasjon bli systematisert og lettere tilgjengelig både for familievernkontorene, allmennheten og offentlig forvaltning. God dokumentasjon om familievernet er viktig. Den bedrede statistikken kan gi grunnlag for mer kunnskap om familievernets virksomhet, problemområder og nye utfordringer. Det er fortsatt behov for å videreutvikle statistikken på området. Det er videre behov for å styrke kompetansen i IT og statistikkføring hos familievernets ansatte.

Etablere faggruppe for informasjon

Som et ledd i arbeidet med å forebygge brudd i familier og fastlåste konflikter mellom foreldre er det behov for bedre og mer systematisert informasjonsarbeid i familievernet. Familievernet må synliggjøre sin profesjonelle kompetanse overfor andre faggrupper og etater. Det er videre viktig å bli mer synlig overfor allmennheten. Dels handler det om å få fram hva familievernet gjør, og dermed bidra til en alminneliggjøring og senking av terskelen for kontakt. Tjenesten må også ta et folkepedagogisk ansvar for å formidle hva som skal til for å få samliv og familieliv til å fungere, og hva som er nødvendig i forhold til avtaler og samarbeid om barn ved brudd mellom partnere. Her bør familievernet være mer aktivt, og oppsøke og skape flere muligheter for formidling. Innad i tjenesten er det en løpende oppgave å opprettholde og videreutvikle informasjon, veiledning og samarbeid mellom kontorene. Familievernet må videreutvikle en god «delekultur» med hensyn til kompetanse. Det skal nedsettes en faggruppe som skal ha i oppdrag å lage en informasjonsstrategi for familievernet.

Et bedre tilbud med sikte på spesielle behov

Etablere tilbud om samlivsveiledning til familier med funksjonshemmede barn

Det er igangsatt et prosjekt om samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn. Modum Bads Samlivssenter er tillagt prosjektledelsen. Målet er å kunne gi et landsdekkende tilbud som er forankret ved utvalgte familievernkontor. Prosjektet skal etter planen gå over tre år.

Tilby kurs for meklere med sikte på vanskelige meklingssaker

Det skal tilbys kurs og settes i gang metodeutviklingsprosjekt på mekling/rådgivning i saker der det er høyt konfliktnivå mellom foreldre.

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat

Tilbud om mekling innenfor 2 timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger 3 uker

Departementet har satt som mål at det som hovedregel ikke skal være mer enn 3 ukers ventetid for å komme til mekling, og at meklingsapparatet skal være så godt utbygd at foreldrene skal ha tilbud om mekling innenfor 2 timers reisevei fra siste felles bopel. Mekling må videreføres på minst samme kvalitative nivå som hittil.

Styrke meklingsordningen i tunge saker

Det er et mål å styrke meklingsordningen i tunge saker, og meklernes kompetanse må heves for å kunne yte best mulig hjelp til foreldrene i saker - jf. plan for kompetanseutvikling i familievernet. Meklingsordningen vil for øvrig bli nærmere vurdert i Familiemeldingen, jf. omtale under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Kontinuerlig opplæring av meklingskorpset i fylkene

Viktige oppgaver er opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av meklere som allerede er oppnevnt. En annen viktig oppgave er å utvikle metoder for rådgivning og støtte til familier med store konflikter, særlig i forbindelse med skilsmisse.

Sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd

Vurdere endringer i barneloven mht.: Ny og mer fleksibel bruk av sakkyndige, styrking av barnets rett til å bli hørt, lovendring som ivaretar barnets tarv under vanskelig samvær

I NOU 1998:17 Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted foreslås det en rekke reformer i saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker. Forslagene har som målsetting å få en enklere, smidigere og mer fleksibel behandling av disse sakene, der ny og målrettet bruk av sakkyndige på et tidlig tidspunkt under domstolsbehandlingen vil styrke foreldrenes mulighet til å komme fram til enighet. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon høsten 2002/våren 2003 med utgangspunkt i NOU 1998:17. Det er videre en målsetting å styrke barns rett til å bli hørt i saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og i samværssaker. Slike samtaler med barna må skje på en juridisk og barnefaglig forsvarlig måte. Det vil være nødvendig å igangsette tiltak som innhenting og utvikling av kunnskap og metode, utarbeiding av informasjons- og veiledningsmateriell med mer med sikte på å styrke barns rettigheter på best mulig måte.

Konflikter mellom foreldre i forhold til barn vil bli drøftet i familiemeldingen, herunder hvordan lovgivningen kan forbedres for å ivareta barnets tarv under vanskelige samværssaker. Eventuell lovendringer vil bli tatt opp i egen proposisjon som oppfølging av meldingen.

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Videreføre arbeidet med iverksettelse av bidragsregelverket fra 01.10.03

Arbeidet med forberedelsene til iverksetting av nytt barnebidragsregelverk går som planlagt. Rikstrygdeverket har prosjektorganisert dette arbeidet. Det tas sikte på at det nye regelverket kan tre i kraft 1. oktober 2003. Midler til styrking av driftsbudsjettet til trygdeetaten for å forberede iverksettelsen av nytt bidragsregelverk vil bli foreslått over kap. 2600 i Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

God kunnskap om virkningene av kontantstøtten

Støtte prosjekter og programmer som belyser virkninger for utsatte barn, foreldres tidsbruk, likestilling og barnehageutbygging

Det ble i perioden 1998-2001 gjennomført en bred evaluering av kontantstøtteordningen, der blant andre Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd var sentrale. Statistisk sentralbyrå har gjennomført to spørreundersøkelser om småbarnsforeldres valg av bl.a. omsorgsløsninger, og Norges forskningsråd har koordinert et evalueringsprogram som har sett på konsekvenser for arbeidsmarkedet, barnehagesektoren, utsatte barn og likestilling. I februar 2001 mottok departementet en oppsummerende samlerapport om evalueringsprogrammet fra Norges forskningsråd. Departementet har også støttet enkelte forskningsprosjekter direkte; Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring avsluttet en sammenlikning av Finland og Norge når det gjelder effektene av kontantstøtten på mødres yrkesdeltagelse og Norsk institutt for by- og regionforskning videreførte en analyse av kontantstøtte/bruk av barnehage blant barnevernbarn.

Legge fram en stortingsmelding om evalueringen

På bakgrunn av evalueringsresultatene la departementet våren 2001 fram St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten. Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2002.

Tilstandsvurdering

I årene 1999, 2000 og 2001 mottok om lag av ett- og toåringene kontantstøtte. I 2001 gjaldt dette 90 882 barn, dvs. 75,9 pst. av barna i aldersgruppen. Tilsvarende tall i 2000 var henholdsvis 91 214 og 76,6 pst. Det er en større andel av ettåringene enn av toåringene som mottar kontantstøtte, henholdsvis 81,7 pst. av ettåringene og 70,7 pst. av toåringene. Tilsvarende tall i 2000 var 81,5 og 71,7 pst. De fleste som mottar kontantstøtte får full støtte. Dette gjaldt 85,6 pst. av kontantstøttebarna i 2001, det samme som året før. Det betyr at det relativt sett ikke er blitt flere som kombinerer deltidsplass i barnehage med delvis kontantstøtte. Det er mer vanlig å motta delvis kontantstøtte for toåringene enn for ettåringene. Om lag 1/5 av toåringene og 1/10 av ettåringene med kontantstøtte hadde delvis støtte som i 2000.

Tall for første halvår 2002 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte sammenlignet med de foregående år.

På bakgrunn av kontantstøttens spesielle karakter, herunder den nære tilknytningen til bruk av barnehageplass i Norge, er det et vilkår for rett til kontantstøtte at barnet og stønadsmottakeren er bosatt i Norge. EFTAs overvåkingsorgan ESA hevder i åpningsbrev til norske myndigheter at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen når det ikke utbetales kontantstøtte til andre EØS-land. Barne- og familiedepartementet har i svar til ESA vist til at en prejudisiell sak vedrørende den finske kontantstøtteordningen, som har mange fellestrekk med den norske, er til vurdering i EF-domstolen. Når dom faller i denne saken, vil norske myndigheter konkludere i forhold til spørsmålet om eksport av kontantstøtte.

St. meld. nr. 43 (2000 - 2001) Om evaluering av kontantstøtten ble behandlet av Stortinget våren 2002. Stortingsbehandlingen viste at det fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet pekte imidlertid på tre konkrete forbedringspunkter. Flertallet ba om at det ble lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage. Videre at det må lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring. Stortinget ønsket også å få utredet rett til kontantstøtte i to år for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen på tre år.

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Statistisk sentralbyrå våren 2002 gjennomført en ny spørreundersøkelse til småbarnsforeldre. Rapport vil foreligge i januar 2003. I Rikstrygdeverket pågår et prosjekt hvor man vil bruke inntektstall til å se på kontantstøttens effekt på foreldrenes yrkesaktivitet. Det ses også på mønstre i bruken av kontantstøtte. I regi av Statistisk sentralbyrå vil det også bli gjennomført en spørreundersøkelse til dagmammaer som er identifisert i Lønns- og trekkoppgaveregisteret.

Norsk institutt for by- og regionforskning har avlevert rapporten Barnevern og kontantstøtte 1999-2000 som viser at kontantstøtten ikke har hatt innvirkning på bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

God kunnskap om bruk og virkning av kontantstøtten

Bidra til finansiering av relevant forskning

Støtten til mer langsiktig forskning om kontantstøttens virkninger, som inngår i Norges forskningsråds velferdsprogram, vil bli videreført. Forskningen finansieres over kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v., post 50 Forskning og er beskrevet nærmere der.

Den nye «Barnetilsynsundersøkelsen» i regi av SSB vil kunne gi gode muligheter til å undersøke effekter av kontantstøtteordningen på lengre sikt, da kontantstøtten har vært virksom både for ett- og toåringer i over 3 år. Det vil bli igangsatt analyser slik at man får avdekket eventuelle endringer i yrkesdeltagelse og barnetilsyn, konsekvenser for likestilling, barnehagesektoren og for utsatte barn.

Kompensere bortfall av småbarnstillegget i barnetrygden fra 1.8.03

Øke satsen for full kontantstøtte tilsvarende småbarnstillegget

Det foreslås å avvikle det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden for barn i alderen 1-3 år fra 1.8.2003, jf. nærmere omtale under kap. 845 Barnetrygd. Småbarnstillegget omfatter barn i samme aldersgruppe som kontantstøtten og er i stor grad ment å dekke samme formål. Regjeringen foreslår å øke satsen for full kontantstøtte tilsvarende småbarnstillegget, dvs. med 7 884 kroner per barn per år (657 kroner i måneden) fra 1. august 2003. De graderte satsene vil øke forholdsmessig like mye. Dermed får foreldre med ett- og toåringer uten barnehageplass kompensert for bortfallet av småbarnstillegget. Tiltaket innebærer en forenkling av overføringsordningene til småbarnsfamiliene.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 844 Kontantstøtte

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

En god økonomisk støtteordning til barnefamiliene

Fremme forslag om ny barnetrygdlov

I april 2001 ble Ot.prp. nr. 57 (2000-2001) Om lov om barnetrygd oversendt Stortinget. I februar 2002 vedtok Stortinget ny barnetrygdlov i samsvar med proposisjonen. Den nye barnetrygdloven trer i kraft 1. januar 2003. Loven innebærer først og fremst en forenkling og modernisering av barnetrygdregelverket. Det vil også bli enkelte materielle endringer, blant annet når det gjelder reglene for barnetrygd under utenlandsopphold og barnetrygd for barn i fosterhjem og institusjon.

Legge om satsstrukturen i barnetrygden

Ordningen med søskengraderte satser ble avviklet fra 1. januar 2001. Inntil da ble barnetrygden gitt med en høyere sats fra og med tredje barn i søskenflokken. Nedbyggingen av søskengraderingen startet i 1998 ved overgang fra fem til to satser, fra 2000 ble søskentillegget om lag halvert og helt avviklet fra 2001.

Innlemme forsørgerfradraget i barnetrygden

Forsørgerfradraget i skatt ble innlemmet i barnetrygden fra 1. januar 2001. Barnetrygden og forsørgerfradraget var i stor grad ment å dekke samme formål, nemlig å kompensere for merutgifter ved å ha barn. Sammenslåingen innebærer derfor forenkling av overføringsordningene for barnefamiliene.

Innlemming av forsørgerfradraget i skatt på 1 820 kroner ga en økning i barnetrygdsatsen på 1 716 kroner. Økningen i barnetrygdsatsen er noe lavere enn størrelsen på forsørgerfradraget som følge av at enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de forsørger og at det derfor ble utbetalt flere barnetrygder enn forsørgerfradrag. Omleggingen førte til at enslige forsørgere med inntil to barn kom noe bedre ut enn året før, mens andre barnefamilier fikk en liten reduksjon i overføringene.

Tilstandsvurdering

Barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.

Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd trer i kraft 1. januar 2003 og erstatter barnetrygdloven fra 1946. Den nye loven innebærer først og fremst endringer av redaksjonell art. Det er også enkelte materielle endringer.

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i riket. En forskrift gir i dag unntak fra dette vilkåret for visse grupper. I den nye loven opprettholdes bosattvilkåret. Nå vil imidlertid retten til barnetrygd bli knyttet til om barnet og den barnet bor fast hos er medlemmer i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Reglene for rett til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall) blir forenklet. Det sentrale vilkåret for rett til utvidet barnetrygd blir at den enslige forsørgeren bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer.

Dagens særregler for rett til og disponering av barnetrygd for barn i fosterhjem og institusjon faller bort. De generelle reglene vil nå også gjelde for barn under barneverntjenestens omsorg. Barnetrygden skal være et tilskudd til løpende underhold og skal utbetales til den som har barnet boende fast hos seg.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Iverksette ny barnetrygdlov

Best mulig informasjon om det nye regelverket

Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Rikstrygdeverket iverksette ny barnetrygdlov fra 1.1.2003. Departementet vil før ikrafttredelsestidspunktet informere berørte organisasjoner og offentlige etater om endringene i barnetrygdregelverket. Rikstrygdeverket informerer brukerne og trygdeetaten; blant annet blir det arrangert en opplæringsdag for fylkestrygdekontorene høsten 2002.

Omdisponere småbarnstillegget

Overføre midlene til barnehager og kontantstøtte for samme aldersgruppe fra 1.8.2003

Småbarnstillegget er et særskilt tillegg i barnetrygden til alle barn mellom 1 og 3 år. Tillegget utgjør 7 884 kroner per barn per år og beløper seg totalt til om lag 935 mill. kroner per år. Regjeringen foreslår å avvikle småbarnstillegget fra 1.8.2003 og omdisponere midlene til barnehager og kontantstøtte for den samme aldersgruppen. Regjeringens barnehagesatsing vil føre til lavere foreldrebetaling i barnehage, jf. kap. 856 Barnehager. Foreldre med 1- og 2-åringer som ikke har fulltidsplass i barnehage, vil ikke nyte godt av dette. Regjeringen foreslår derfor at kontantstøtten økes tilsvarende småbarnstillegget, dvs. med 7 884 kroner per barn per år. Derved vil alle familier med barn mellom 1 og 3 år få en kompensasjon for bortfallet av småbarnstillegget, enten i form av lavere foreldrebetaling i barnehage eller i form av økt kontantstøtte. Tiltaket betyr en forenkling av overføringsordningene til småbarnsfamiliene. Det ekstra småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn under 3 år foreslås videreført som i dag.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 845 Barnetrygd

Nærmere om budsjettforslaget

Barnetrygden er hjemlet i lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, fra 1. januar 2003 i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Likestillingsperspektivet integrert i all offentlig politikk - sentralt og lokalt

Overvåke og være pådriver for integreringsstrategien på nasjonalt nivå

Arbeidet med å utvikle metodikk og modeller for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet ble intensivert. Barne- og familiedepartementets eget pilotprosjekt, påbegynt i 2000, ble forankret i departementet, og St.prp. nr. 1 for 2002 inneholder en relativt fyldig presentasjon av likestilling som tverrgående tema. Statssekretærutvalget for likestilling diskuterte temaet ved flere anledninger, og det ble trukket på internasjonal ekspertise. Statssekretærutvalget for likestilling og det administrative likestillingsnettverket bidro til å holde likestillingsspørsmål levende på den politiske dagsorden, overvåke departementenes innsats for å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i stortingsmeldinger og andre sentrale politiske satsinger, og oppfølgingen av FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing 1995.

Utvikle en integreringsstrategi for det lokale nivå

Departementet har bidratt med delfinansiering av to utviklingsprosjekter på regionalt/lokalt nivå. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune samarbeider med Gøteborg kommune om å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i kommunale og fylkeskommunale tjenester. Prosjektet finansieres i hovedsak av Kommunenes sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet. Som ledd i oppfølgingen av integreringsprosjektet hos fylkesmannen i Rogaland 1997-2000 har Kvinneuniversitetet Nord fått midler til å utarbeide en veileder for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i den kommunale planprosessen. Veilederen vil inneholde tips om metoder for å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i forbindelse med statistikkinnhenting og analyse i planarbeidet, og vil inneholde sjekklister i forbindelse med gjennomføring av planprosessen. Prosjektet startet høsten 2000 (med et forprosjekt) og er planlagt avsluttet innen utgangen av 2002. Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet bidrar til å finansiere prosjektet. Satsingen på integrering av kjønns- og livsfaseperspektiv i distriktspolitikken ble presentert og drøftet i statssekretærutvalget for likestilling.

God kunnskap som grunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Delta i finansieringen av forskningsprosjekter og- programmer

Departementet videreførte støtten til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst. Innenfor denne rammen ble det gitt støtte til forskning om vold, blant annet om ulike aspekter ved håndtering og opplevelse av vold hos barn og unge i og utenfor familien.

Forskningsprogrammet «Kjønn i endring» fikk støtte til avslutningsåret og til forberedelse av det nye kjønnsforskningsprogrammet som ble igangsatt i 2002.

På bakgrunn av dokumentasjonen i NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet om at tilfanget av statistikk og intervjudata om samboere er sparsomt, ble det høsten 2000 igangsatt et prosjekt i regi av Statistisk sentralbyrå for å få samboerne bedre integrert i den løpende familie/barnestatistikken. Prosjektet ble videreført i 2001. Det ble igangsatt et prosjekt i regi av Statistisk sentralbyrå som ser på varighet og oppløsning av registrerte partnerskap.

Departementet har gitt midler til et treårig forskningsprosjekt i regi av NOVA for å innhente kunnskap om samværsfedres situasjon. Videre ble det gitt midler til gjennomgang av foreliggende forskningslitteratur på området «delt bosted», også i regi av NOVA.

Kompetansesenter for voldsofferarbeid ble videreført som prosjekt. Senteret er en viktig del av regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner og har også fått en sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av flere av tiltakene.

Det ble gitt støtte til et forprosjekt i Finmark for å kartlegge og analysere situasjonen når det gjelder grenseoverskridende prostitusjon og effekter i lokalsamfunnet. Prosjektet skal både skissere problemstillinger og utvikle kunnskap som kan legges til grunn for lokal tiltaksutforming.

Et tidsmessig regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene

Legge frem Ot.prp. med forslag til endringer i likestillingsloven - styrket likelønnsbestemmelse, styrket krav til kjønnsrepresentasjon i styrene, vern mot seksuell trakassering mv.

Departementet ferdigstilte og oversendte Stortinget en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i likestillingsloven våren 2001. Endringene består bl.a. i en ny bestemmelse om seksuell trakassering, forslag til skjerping og utvidelse av aktivitetsplikten til også å gjelde private arbeidsgivere og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, en regel om delt bevisbyrde på arbeidslivets område, samt en regel om objektiv erstatning. Stortinget utsatte behandlingen av proposisjonen til vårsesjonen 2002.

Forslag til endringer i regelverk om kjønnsrepresentasjon i styrer

Regjeringen Stoltenberg sendte ut på høring et forslag til regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper m.v. med uttalefrist 1. oktober 2001. Høringsinstansene ble bedt om å ta stilling til 3 ulike modeller, krav om 40 pst. kjønnsrepresentasjon av styrets medlemmer i alle statsaksjeselskaper og statsforetak og for offentlig eide særlovsselskaper, og at likestillingslovens §21 skulle komme til anvendelse der staten oppnevner medlemmer til styrer i stiftelser, at reglene kun skulle gjelde for privat eide allmennaksjeselskaper, ikke for privat eide aksjeselskaper, og endelig et system hvor det før styrevalget skulle foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn - dvs. en form for nominasjonsprosess. Høringsrunden viste at de fleste ser behovet for flere kvinner i styrene i norske bedrifter og at svært mange var for regler om kjønnsrepresentasjon. Det var imidlertid ulikt syn på hvor radikalt man skulle gå til verks.

Følge opp Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling

Departementet arrangerte en høringskonferanse for å drøfte planer for forsøk med arbeidsvurdering med partene i arbeidslivet. Det ble besluttet å iverksette et treårig forsøksprosjekt om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn i offentlig og privat sektor og opprettet en referansegruppe som skal følge prosjektet. Kunnskapsrapporten Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet ble også ferdigstilt.

Innarbeide kvinnekonvensjonen i norsk lovverk

Departementet har arbeidet videre med forberedelser til innarbeidelse av kvinnekonvensjonen i norsk lovverk. I september ble departementene bedt om å vurdere kvinnekonvensjonen opp mot egne regelverk med frist 1. desember. Departementene ble videre bedt om å vurdere om deres regelverk kunne ha en kjønnsskjev virkning eller en signaleffekt som kunne synes å stride mot konvensjonen. Med sikte på å få et best mulig grunnlag for en slik vurdering ble det i oktober holdt et møte for departementene med eksterne innledere som redegjorde for temaer knyttet til forholdet mellom kvinnekonvensjonen og norsk rett.

Utadrettede organisasjoner på likestillingsområdet

Bedre tilskuddsordning til tiltak og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Det ble nyttet cirka 1,3 millioner kroner over Tilskudd til tiltak og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet. Midlene ble fordelt på 55 organisasjoner, noe som gir et snitt på 26 500 kroner per tildeling.

Tilskuddene til følgende organisasjoner ble i 2001 videreført med en økning på 10 pst. fra året før; Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre, Aktive Fedre, Ensliges Landsforbund, Kvinnefronten, Norsk Kvinnesaksforening og Norges Kvinne- og familieforbund.

Med sikte på å overføre forvaltningsansvaret til Statens ungdoms- og adopsjonskontor (nå Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, BUFA) fra 2002 utarbeidet departementet på grunnlag av Stortingets merknader endrede tilskuddsregler for støtte til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet.

Større aksept for lesbiske og homofile i samfunnet

Legge fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge

Departementet la i mars fram St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. Meldingen inneholdt forslag om tiltak på en rekke områder; bl.a. forskning, informasjonsvirksomhet, tiltak innenfor psykisk helsevern og selvmordsforebyggende tiltak, og styrking av organisasjoner og ungdomsarbeid. Meldingen ble behandlet i Stortinget i mai 2001 (Innst.S. nr. 254 (2000-2001)).

Gi tilskudd til arbeidet for å bedre lesbiske og homofiles levekår

Tilskuddet til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) ble nesten fordoblet i 2001. I tillegg ble det gitt tilskudd til Homofil Bevegelse.

Godt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet

Deltakelse i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å fremme likestilling og god familiepolitikk

Departementet la grunnlaget for to nye prosjekter som har som mål å rette opp lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

De nordiske arbeids- og likestillingsministrene besluttet å innlede et samarbeid for å finne felles løsninger for hvordan oppnå lik lønn for kvinner og menn. Det ble opprettet en nordisk arbeidsgruppe som fikk i mandat å gi en oversikt på området likelønn i de nordiske landene og utarbeide et forslag til et felles nordisk prosjekt for bedre og sammenlignbar nordisk likelønnsstatistikk og kunnskap om strukturer som motvirker likelønn. Arbeidet skal avsluttes i 2002.

Barne- og familiedepartementet i dialog med Utenriksdepartementet og organisasjonene arrangerte en konferanse om oppfølging av FNs spesialsesjon 2000. Temaene var: ungdom og sexpress, kjønnslemlestelse og integrering av likestillingsperspektiv i budsjettprosessen.

Blant temaene departementet har tatt opp i FN-sammenheng har vært viktigheten av å sikre minoritetskvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt og sikre at et likestillingsperspektiv blir ivaretatt på alle områder av FNs arbeid.

Departementet deltok i den 27. konferansen for europeiske ministre med ansvar for familiesaker som ble avholdt i Slovenia med tittel Reconciling Work and Family Life.

Departementet er medlem i Europarådets ekspertkomite for familierett som bl.a. utarbeidet et utkast til en konvensjon om kontakt med barn. Departementet deltok videre i nordisk arbeidsgruppe i familierett, som la fram forslag til endringer i bl.a. den nordisk familierettskonvensjon av 1931.

Sikre en aktiv norsk deltagelse i EUs likestillingsprogram (2001 - 2005)

Barne- og familiedepartementet representerte Norge i programkomiteen for EUs 5. likestillingsprogram (2001-2005). Barne- og familiedepartementet var initiativtaker til et likelønnsprosjekt koordinert av Likestillingssenteret. Prosjektet har partnere i 5 EU/ EØS-land og en nasjonal referansegruppe med berørte departementer og arbeidslivsorganisasjoner. Barne- og familiedepartementet deltar også som partner til et svenskledet likelønnsprosjekt og har formidlet norske partnere til ytterligere to tilsvarende EU-prosjekter (ledet fra henholdsvis Portugal og Hellas). Likestillingsombudet ble utpekt til nestleder for en arbeidsgruppe under Kommisjonens rådgivende komité for likestilling, som utarbeidet en uttalelse om et nytt likestillingsdirektiv basert på Amsterdamtraktaten artikkel 13. Barne- og familiedepartementets representant i rådgivende komité var aktivt med i en ad- hoc arbeidsgruppe som utarbeidet en uttalelse om gjennomføringen av EUs rammestrategi for likestilling. Norge ledet fortsatt EFTA arbeidsgruppen for likestilling og familiespørsmål. Det ble også gjort en innsats for å sikre likestillingsperspektivets ivaretakelse i ulike EFTA /EØS-prosesser.

God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Gjennomføre hensiktsmessige informasjonstiltak

I samarbeid med Statens informasjonstjeneste, Direktoratet for arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket ble det i 2000 produsert og vist en TV-spot om svangerskapspenger. Denne ble også vist på Fulle 5 (NRK) i 2001. En tidligere produsert TV-spot om fedres rett til fødselspenger ble også vist i samme program i 2001.

I forbindelse med endring i regelverket omkring barnebidrag ble det utarbeidet en bidragskalkulator som ble lagt ut på Internett. Hensikten med kalkulatoren er at foreldre selv kan få hjelp til å regne ut barnebidraget som grunnlag for privat avtale. Som følge av endring i barneloven ble det også utarbeidet brosjyre om reisekostnader i forbindelse med samvær. Eksisterende brosjyrer på familierettens område ble trykket opp i nye opplag. Interessen for disse brosjyrene er stor. Alle brosjyrene er lagt ut på ODIN.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolene og fylkestrygdekontorene

Rettsmedisinsk Institutt ved Universitetet i Oslo foretok i 2001 DNA-analyser i 1 314 farskapssaker, herav 716 saker fra fylkestrygdekontor eller domstoler. I 2000 var det 1 252 farskapssaker, herav 790 saker rekvirert fra fylkestrygdekontor eller domstol. DNA-analyser fører til at færre farskapssaker blir ført for domstolene.

Tilstandsvurdering

Det er stor grad av tverrpolitisk enighet om at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi. Likestillingsloven fastslår at det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder. Kombinert med rapporteringsplikt om likestilling i både offentlige og private virksomheter, legger likestillingsloven grunnlaget for et mer forpliktende arbeid for integrering av likestilling i offentlig politikk på alle områder. Siden siste halvdel av 1980-tallet har det vært arbeidet aktivt med sikte på å fremme likestilling som et tverrsektorielt perspektiv og et hensyn som skal ivaretas av alle departementene på egne fagområder. Det har imidlertid vært lite fokus på betydningen av budsjettet i denne sammenheng. Departementet innledet i 2000/2001 et pilotprosjekt for en mer systematisk tilnærming til integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i St.prp. nr. 1.

Statssekretærutvalget for likestilling bidrar til å utvikle og styrke likestilling som et tverrgående hensyn i statsforvaltningen. Statssekretærutvalget spiller en viktig rolle som forankring av dette og med en oppfølging av det skjerpede aktivitetskravet og utformingen av en likestillingspolitikk for årene som kommer. Likestillingspolitikken på lokalt nivå ivaretas i hovedsak gjennom integrering av kjønns- og livsfaseperspektiv i distriktspolitikken, landbrukspolitikken og næringsutviklingsfondet.

De siste tretti år er kvinner og menns situasjon endret, og det er skapt nye betingelser for utforming av kjønnsroller og relasjoner mellom kjønnene. Arbeidsdelingen mellom kvinner og menn er mindre absolutt, og systematiske forskjeller mellom kjønnene er mindre tydelige. Dagens unge har i stor grad vokst opp med to yrkesaktive foreldre, og studier viser at opplevelsen av kjønn som noe som legger begrensninger på valg ikke lenger er særlig fremtredende. Samtidig ser vi at det fortsatt er kvinner som har hovedansvaret for familiearbeidet mens menn har en dominerende posisjon i arbeidslivet. Det er alt for få kvinner blant toppledere eller i styrer, særlig i privat sektor. Manglende likestilling kommer dessuten til uttrykk ved at det i overveiende grad er kvinner og barn som er ofre for vold i hjemmet, mens det i de fleste tilfeller er menn som utøver volden.

Det er fortsatt slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og at forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er en klar tendens til at lønnsnivået er lavest i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det er flere kvinner med dårlige økonomiske levekår enn det er menn. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er fortsatt et uløst problem, og utviklingen mot en mer likestilt lønn har nærmest stagnert i Norden og Europa på 90-tallet. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen også internasjonalt, og å delta aktivt i nordisk samarbeid og i EUs 5. handlingsprogram for likestilling.

For å styrke kvinners stilling har de familie- og likestillingspolitiske tiltakene historisk vært utformet med utgangspunkt i kvinners situasjon og behov. Likestillingspolitikken skal framover ta hensyn til at både kvinners og menns liv påvirkes av ulike forventninger til kjønnene. Endringer i mannsrollen og ny kunnskap om betydningen av å se menns situasjon i et kjønnsperspektiv gjør det påkrevet å utvikle likestillingspolitiske tiltak som tar utgangspunkt i menns situasjon og som retter seg mot menn så vel som kvinner. Dette er særlig en utfordring i arbeidet med å integrere likestilling på alle politikkområder. I løpet av 90-årene har det vært lagt større vekt på dette, og en rekke frivillige tiltak og organisasjoner retter søkelyset på menn som kjønn.

Familien er i endring. Flere og flere velger å bo i samboerforhold uten å inngå formelt ekteskap, særlig blant unge mennesker. Halvparten av barna blir født av foreldre som ikke er gift. De aller fleste av disse har samboende foreldre. Likestillingen mellom kvinner og menn har økt, spesielt i barneomsorgen. Etter stabile og svakt synkende skilsmissetall på 90-tallet, steg antall skilsmisser i 2000. Ny statistikk bekrefter at samboerforhold er mindre stabile enn ekteskap. Regjeringen vil med utgangspunkt i endringer og utfordringer på det familiepolitiske området, legge fram en familiemelding med fokus på varige, forpliktende samliv og foreldreskap. Familiemeldingen vil bli fremmet for Stortinget innen utgangen av 2002.

Med utgangspunkt i at barnet skal sikres kjennskap til biologisk far så tidlig som mulig, har departementet lagt fram forslag til endringer i barnelovens kap. 2 om farskap, jf. Ot.prp. nr. 93 (2001-2002). Forslaget innebærer at de begrensninger som har ligget i vilkår og søksmålsfrister for å reise sak om farskap, oppheves. Når det gjelder arbeidet med ytterligere endringer i barneloven for å sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd vises det til omtale under kap. 841 Familievern og konfliktløsning.

Med de store endringene som skjer i samfunnet knyttet til organisering av familielivet og forholdet mellom kjønnene, er både kunnskapsinnhenting og internasjonalt samarbeid nødvendig for å utforme en god politikk på disse feltene.

Norge har både en pådriverrolle og mye å lære ved deltakelse i internasjonale prosjekter m.v. Departementet fortsetter derfor å prioritere likestillingssamarbeidet med FN, Europarådet, EU og de Baltiske statene. Norges 6. rapport til FN på grunnlag av CEDAW-konvensjonen er levert til behandling for FNs komite.

NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge og St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg viser at til tross for at flere undersøkelser klargjør at lesbiske og homofile har gode levekår, kreves det fortsatt en betydelig innsats for at likestilling og likebehandling mellom lesbiske og homofile og heterofile er en realitet. St.meld. nr. 25 (2000-2001) synliggjorde et stort behov for kunnskap om situasjonen for lesbiske og homofile.

Arbeidet med oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) er en integrert del av familie- og ungdomspolitikken og likestillingspolitikken. Med utgangspunkt i meldingen er det initiert forskning om homofile og lesbiskes levekår, samt homofiles historie. Arbeid mot diskriminering i arbeids- og organisasjonsliv er styrket gjennom et tilskudd til et prøveprosjekt i regi av Landsforeningen for lesbiske og homofile.

Mål og strategier 2003

For 2003 prioriteres følgende mål:

Styrket likestilling i offentlig politikk

Bidra til integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i statsbudsjettet

I 2003 vil arbeidet med å synliggjøre kjønnsperspektivet i arbeidet med statsbudsjettet videreutvikles. Statssekretærutvalget for likestilling vil fortsatt være et viktig forum for å løfte og utvikle arbeidet med å vurdere og synliggjøre kjønns- og likestillingsperspektiv i statsbudsjettet. Utviklingen av bedre tilpassede metoder og modeller for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i statsbudsjettet vil skje i samarbeid med de øvrige departementene, med sentrale aktører utenfor departementene, og gjennom relevante nordiske og internasjonale fora, herunder en nordisk arbeidsgruppe som vil koordinere og utvikle et nordisk perspektiv på arbeidet.

Styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken

Departementet vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at både kvinner og menn får mer reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Det trengs tiltak som støtter opp under endringsarbeidet, og departementet vil fortsatt være med på å delfinansiere det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn, REFORM, og vil følge utviklingen og erfaringene fra senteret. Arbeidet med menn og likestilling er prioritert av Nordisk Ministerråd i perioden fram til 2005.

Solid kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Delta i finansiering av forskningsprosjekter- og programmer

Departementet vil videreføre støtten til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst. Under Velferdsprogrammet pågår to prosjekter om den langsiktige virkningen av kontantstøtten. Det ene har tittelen Barnefamiliers tilpasning. Effekter av kontantstøtten på tilbudet av arbeidskraft. Her analyseres effekter av kontantstøtten på foreldres yrkesaktivitet i form av heltid, kort eller lang deltid. Det andre har tittelen Velferdsstat og hverdagsliv - kontinuitet og brudd. Dette skal resultere i to antologier der den ene vil ha som tema norske familiers hverdagsliv sett i lys av endringer i velferdspolitikk og arbeidsmarked, mens det andre vil ta opp det samme i et nordisk komparativt perspektiv. Begge utføres av Institutt for samfunnsforskning og videreføres.

Under Velferdsprogrammet pågår også forskning om kvinnemishandling og seksualisert vold; ett prosjekt om Seksuelle overgrep i familier: Utforskning av reaksjonsmåter og utprøving av egnede hjelpetiltakog Utbredelse av partnervold i Norge, en surveyundersøkelse i tilknytning til levekårsundersøkelsen 2002. I tillegg foregår flere prosjekter med fokus på barn og vold i familien.

Program for kjønnsforskning- kunnskap, grenser, endring vil bli videreført. Programmet vil være et viktig bidrag til utvikling av kjønnsforskning som kunnskapsfelt. Programmet skal sikre at den grunnleggende kjønnsforskningen innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder får nødvendig støtte og fornyelse, og bidra til å videreutvikle samarbeid på tvers av etablerte disiplin- og faggrenser. Det er bl.a. behov for ny kunnskap om menn i et kjønnsperspektiv. Kjønnsforskningsprogrammet har fått et ekstra tilskudd til forskning om homofile og lesbiskes levekår som oppfølging av St.meld. nr. 25 (2000 -2001). Det er særlig behov for kunnskap om lesbiske og homofiles historie, lesbiske og homofile elever i skolen, homofili i minoritetsgrupper samt om biseksualitet.

Det vil videre bli lagt vekt på forskning som ser på virkninger og konsekvenser av tiltakene på det familie- og likestillingspolitiske området. Kartlegging av samvær og evaluering av endringene i bidragsregelverket har startet og vil fortsette som en viktig satsing i 2003.

Det er inngått et samarbeid med Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om støtte til gjennomføring av prosjektet Gravides fravær. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan man kan få til en bedre tilrettelegging av arbeidet for gravide, og slik at den gravide får svangerskapspenger i stedet for sykepenger når omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig. Prosjektet vil bli videreført.

Det er nå fem år siden Likestillingssenteret ble etablert. Statskonsult har i høst startet opp en evaluering av hvordan Likestillingssenterets organisering og prioriteringer står i forhold til de mål og oppgaver senteret er tillagt. Vurderingen skal danne grunnlag for å sikre en organisering av det statlige likestillingsapparatet som til enhver tid er best mulig tilpasset utfordringene på likestillingsfeltet.

Et tidsriktig regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene

Følge opp ny likestillingslov - styrket aktivitetsplikt, redegjørelsesplikt, vern mot seksuell trakassering mv.

Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) om endringer i likestillingsloven mv. ble vedtatt våren 2002. Lovens § 1a tredje til femte ledd og lovens del II og III om redegjørelsesplikten gjelder fra 1. januar 2003. For øvrig trådte endringene om styrket aktivitetsplikt, vern mot seksuell trakassering, skjerpet erstatningsplikt, endringer i liklønnsbestemmelsen m.v. i kraft fra 1. juli 2002. Å spre kunnskap om endringene i likestillingsloven er avgjørende for at de foreslåtte endringene skal ha ønsket virkning. Dette følges opp i samarbeid med Likestillingsombudet.

Innarbeide kvinnekonvensjonen i norsk rett

Arbeidet med sikte på hvordan kvinnekonvensjonen best kan innarbeides i norsk rett fortsetter. De ulike deler av forvaltningen har vurdert egne ansvarsområder i forhold til de krav kvinnekonvensjonen setter og vil vurdere hvorvidt den er tilstrekkelig ivaretatt og synliggjort.

Arbeide for bedre kjønnsbalanse i arbeids- og næringsliv

Bidra til å iverksette regjeringens vedtak om 40 pst. representasjon av begge kjønn i styreverv

Regjeringen vedtok våren 2002 at den vil arbeide for at det er minst 40 pst. av begge kjønn i styrene for alle statsforetak, statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap innen ett år. Regjeringen vil videre legge fram lovforslag for Stortinget med regler om minst 40 pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap. Regjeringen vil også invitere til en samarbeidsavtale med nærings- og arbeidslivets organisasjoner med sikte på en opptrapping av kvinnerepresentasjonen i styrene i allmennaksjeselskapene. Dersom den ønskede representasjon oppnås gjennom en slik avtale innen 2005, vil regjeringen ikke iverksette loven.

Regjeringen, under ledelse av Nærings- og handelsdepartementet, vil arbeide for at det blir minst 40 pst. av begge kjønn representert i styrene for statsforetak i løpet av våren 2003 og i allmennaksjeselskapene senest i løpet av 2005.

Tilskudd til driften av nettstedet Kvinnebasen vil fortsette i 2003, slik at denne blir enda mer egnet som verktøy for å bedre tilgangen på kvinner som har rett kompetanse for aktuelle styreverv. Det vises også til St.prp. nr. 1 for Arbeids- og administrasjonsdepartementet og for Nærings- og handelsdepartementet.

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Videreføre Likestilt lønn; et prosjekt for norsk arbeidsliv (forsøk med arbeidsvurdering for likelønn)

Det treårige forsøket med arbeidsvurdering som metode for likestilt lønn (2002-2004) vil bli videreført. Den første kartleggingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i 14 virksomheter blir gjennomført i 2002, og virksomhetene vil også se nærmere på lønnsstrukturen og utarbeide handlingsplaner for gjennomføring av likelønn på den enkelte virksomheten. Metoden for kjønnsnøytral arbeidsvurdering som blir prøvd ut, skal også bli et verktøy for Likestillingsombudet og ved håndheving av de nye bestemmelsene i likestillingsloven.

Deltakelse i nordiske og internasjonale prosjekter skal også bidra til at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn reduseres.

Samarbeide nordisk og internasjonalt om likelønn

Et treårig nordisk likelønnsprosjekt vil bli etablert i 2003, i regi av Nordisk Ministerråd. Prosjektet vil bygge på forslag fra en arbeidsgruppe som har sett på behovet for bedre statistikk og drøftet nye virkemidler for likelønn i et arbeidsmarked i endring. Arbeidsgruppen har vært ledet av Barne- og familiedepartementet, og kunnskapsprosjektet tar sikte på å gi et grunnlag for å forstå strukturelle trekk i det nordiske arbeidsmarkedet som motvirker likelønn. Prosjektet vil også bygge på kunnskap fra de nordiske lands deltakelse i to EU-forankrede prosjekter om likelønn.

Samarbeid med organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Videreføre tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet ble endret fra og med 2002. Organisasjonene kunne da søke enten om driftsstøtte eller prosjekt- og aktivitetsstøtte. En ytterligere forenkling og revisjon av tilskuddsordningen vil bli gjort gjeldende fra og med 2003. Organisasjoner som faller innenfor retningslinjene vil fra 2003 kun få driftsstøtte. Dette medfører at aktivitets- og prosjektstøtten faller bort. Siden medlemstallet i organisasjonene varierer, må det tas spesielle hensyn for å sikre driften av ulike typer organisasjoner. Målet er å ivareta et mangfoldig organisasjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske området. Størrelsen på tilskuddet til den enkelte organisasjon vil avhenge både av hvor mange og hvor store organisasjoner som søker. Det vises også til omtale under Nærmere om budsjettforslaget, post 70.

Tildelingen av driftsstøtte til Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Foreningen 2 Foreldre (F2F) basert på medlemstall videreføres. Omfordelingen av støtten mellom disse organisasjonene fortsetter, slik at medlemsstall kan legges til grunn fullt ut fra og med 2004.

Et godt samarbeid med de organisasjoner som arbeider for likestilling er viktig for å kunne fange opp endringer og for å få satt nye problemstillinger på dagsorden, ikke minst de frivillige organisasjonene som arbeider med å fremme endring av eller utvikle tiltak rettet mot problemer knyttet til menns roller. Implementering av handlingsplaner fra FNs kvinnekonferanser og FNs kvinnekommisjon og andre internasjonale organer krever også et nært og godt samarbeid med organisasjonene.

Likebehandling og respekt for lesbiske og homofile i samfunnet

Følge opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og ha god dialog med organisasjonene

St.meld. nr. 25 Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og Stortingets behandling av denne legges til grunn for arbeidet med at lesbiske og homofile skal ha samme rettigheter og livskvalitet som heterofile. Dialogen med organisasjonene er viktig. Oppfølgingsarbeidet forankres i Barne- og familiedepartementet, men vil også skje i regi av eller i samarbeid med andre departement som har eget fagansvar på området.

Driftsstøtten til Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) videreføres. Det forutsettes at midlene benyttes bl.a. til å ivareta oppgaven som kunnskapsbank. Ungdom skal prioriteres, og det regionale hensynet skal ivaretas. Støtten til LLHs antidiskrimineringsarbeid videreføres. Midler til forskning kanaliseres gjennom Norges Forskningsråds program for kjønnsforskning, jf. omtale under delmål Solid kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken.

Aktivt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet

Sikre solid deltakelse i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å fremme likestilling og god familiepolitikk

Norge overtok i 2002 formannsskapet i Nordisk Ministerråd, og vil følge opp arbeidet i 2003. Prioriterte områder er likelønn, menn og likestilling og synliggjøring av kjønnsperspektivet i nordisk og nasjonalt budsjettarbeid. Også innen rammen av EU/EØS-samarbeidet vil Norge gjøre en aktiv innsats for å utvikle en felles forståelse og tilnærming til å synliggjøre likestilling i budsjettproposisjonen. Departementet vil også arbeide for at kjønnsperspektiv og likestilling skal gjennomsyre norsk innsats i FN og andre fora for internasjonalt samarbeid.

I tråd med EØS-komiteens beslutning og Stortingets ratifikasjon av norsk deltagelse i EUs 5. likestillingsprogram (2001-2005), vil departementet sikre en mest mulig bred og aktiv deltagelse i programmet. Norsk deltagelse i EU-programmet DAPHNE (2000-2003) til bekjempelse av vold mot barn, unge og kvinner vil bli videreført. Gjennom disse programmene kan norske frivillige organisasjoner, arbeidslivets parter, ulike institusjoner og myndigheter fremme og delta i samarbeidsprosjekter, kunnskapsutvikling og nettverksbygging på europeisk nivå. Departementet samarbeider også med European Institute for Public Administration (EIPA) om å forankre likestilling på den europeiske dagsorden.

Norge, representert ved Barne- og familiedepartementet og Likestillingsombudet, vil fortsatt delta som observatør i EU-kommisjonens rådgivende komité for likestilling.

Også utenom dette samarbeides det om likestilling internasjonalt, og Barne- og familiedepartementet er involvert i flere prosjekter på europeisk nivå og iverksetter bilateralt samarbeid med enkelte land.

Departementet vil fortsatt delta i nordisk arbeidsgruppe på familierettens område og i en ekspertkomite for familierett under Europarådet og i andre internasjonale organer som behandler familierettslige spørsmål. Et viktig arbeidsområde er arbeid med konvensjoner, rekommandasjoner m.v.

Kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Gjennomføre målrettede informasjonstiltak

Departementet legger stor vekt på å gi god informasjon om relevant lovgivning og om ulike ordninger for barnefamiliene ved oppdaterte brosjyrer og nettsider.

Informasjon om endringer i likestillingsloven vil bli utarbeidet i regi av Likestillingsombudet i samarbeid med departementet. Likestillingsombudet og Likestillingssenteret vil også være viktige kilder til informasjon om rettigheter, aktiviteter og fakta når det gjelder likestillingsområdet.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolene og folketrygdkontorene

Rutinemessig bruk av DNA-analyser i farskapssaker hvor det etter barneloven kan pålegges blodprøver videreføres. Departementet dekker kostnadene ved DNA-analyser i farskapssaker som er rekvirert av domstolene eller av fylkestrygdekontorene. Forslaget om endring av barnelovens kap. 2 om farskap, jf. Ot..prp. nr. 93 (2001-2002), kan medføre økning i antall farskapssaker, idet endringen åpner for at alle fedre, mødre og tredjemann som tror de er far til et barn, kan reise sak om farskapet og få saken avgjort ved DNA-test.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 846

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Likestillingssenteret er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med et eget styre som har det overordnede faglige og økonomiske ansvaret. Likestillingssenteret er faglig uavhengig og ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål i samsvar med det mandat og de oppgaver det er tillagt (likestillingslovens § 9). Departementet er ansvarlig for å forestå nødvendige bevilgninger og kontrollere bruken av midlene.

Likestillingssenteret sitt formål er å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn gjennom å følge utviklingen i samfunnet, også internasjonalt, med sikte på å avdekke og påpeke forhold som henholdsvis fremmer eller motvirker likestilling og gi råd, veiledning og foreslå tiltak som fremmer likestilling i forhold til hva som avdekkes. Likestillingssenteret skal med andre ord være en pådriver i likestillingsspørsmål i forhold til myndigheter, organisasjoner, arbeids- og næringsliv m.v. Videre skal Likestillingssenteret være et knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikle informasjonsmateriell og forestå utrednings- og utviklingsarbeid og være et møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Arbeide for å rette opp ubalansen mellom kvinner og menn gjennom å:

Avdekke skjevheter og påvirke strukturendringer Sørge for at interessen for og kunnskapen om likestilling øker

Arbeidet har i likhet med de foregående år vært utfordrende. Likestillingssenteret har et omfattende mandat i forhold til de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet. Likestilling mellom majoritet og minoritet, mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede, mellom homofile og heterofile eller mellom fattige og rike er viktige saker, men ligger utenfor Likestillingssenterets mandat.

Likestillingssenteret prioriterer sine ressurser nøye, og går derfor aktivt inn for å skaffe prosjektoppgaver. Dette har medført at arbeidsoppgavene har blitt flere og favnet bredere samtidig som det har gitt senteret et økt antall ansatte. Gjennom satsingen på prosjektoppgaver har senteret skaffet seg et sterkere og mer mangfoldig miljø og bedret mulighetene for å gjøre en god jobb i forhold til mandatet.

Styret valgte, etter innstilling fra administrasjonen, tre overordnede innsatsområder for senterets arbeid i 2001: Kvinner og makt, menn og makt, ungdom og likestilling.

Informasjonsarbeid er høyt prioritert, og i informasjonsstrømmen til publikum er hjemmesidene viktige (www.likestilling.no). Disse er under kontinuerlig videreutvikling og holdes jevnlig oppdatert. I tillegg er det laget egne hjemmesider for ungdom (www.umag.no). Likestillingssenteret arrangerer konferanser, produserer egen statistikk og annet materiell samt deltar på andres konferanser, arrangementer m.v.

Likestillingssenteret skal ifølge mandatet være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Takket være senterets lokaler og lokalenes beliggenhet oppfyller Likestillingssenteret det å være en sentral møteplass. Lokalene har vært hyppig i bruk, også av andre enn senteret selv, for eksempel av mange kvinneorganisasjoner tilknyttet FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål). Kvinnenettverket AIPBW (Association of International Professional and Business Women) har også faste møter på senteret.

Senteret la, som i 2000, fram et Likestillingsbarometer. Barometeret gir en samlet framstilling av hvor «likestilt Norge er» på fem samfunnsområder. Barometeret fikk mye oppmerksomhet i mediene.

Kvinner og makt

Likestillingssenteret har, som foregående år, tatt utgangspunkt i ubalansen mellom kvinner og menn i det norske samfunn. Senteret har delt inn kvinner og makt i to hovedproblemstillinger: kvinner i ledende stillinger og kvinners makt over sin egen hverdag.

Kvinnebasen, som anses å være et meget viktig virkemiddel for å få flere kvinner inn i ledende stillinger, har blitt videreutviklet, men er fortsatt et prosjekt ut 2002 med finansiering fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Basen ledes av et eget styre, og driftes av Likestillingssenteret. Basen er gjort mer tilgjengelig, lettere å bruke og fått nye elementer som skal gjøre den til et nyttig verktøy for næringsliv, offentlig forvaltning, media og andre. Det har vært holdt flere brukerkurs. På oppdrag fra dette styret, inngikk Likestillingssenteret et samarbeid med SND om oppbygging av en integrert styrebase. Senteret har god kontakt med næringslivet. Gjennom konferanser, møter og personlige kontakter har senteret etablert gode nettverk på tvers av bransjer. Senteret har brukt mye ressurser på å innhente statistikk og gode eksempler, særlig fra andre land, på hvorfor og hvordan kvinner kan få en plass i næringslivets styrer og ledelse.

Likestillingssenteret har fulgt opp arbeidet med å bekjempe vold i hjemmene og aktivt støttet regjeringens utnevnelse av et kvinnevoldsutvalg, som senteret foreslo opprettet. Arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner har foregått i nært samarbeid med Krisesentersekretariatet og Alternativ til Vold (ATV). Senteret har også prioritert arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, noe som har gitt gode kontakter i innvandrerorganisasjoner.

Senteret har i tillegg arbeidet med problemstillingen «handel med kvinner og barn» (trafficking) og la frem en egen rapport i 2001. Forslagene i rapporten, blant annet å innføre etiske retningslinjer i arbeidslivet, ble oversendt regjeringen. Deltakelse på en rekke konferanser både utenlands og innenfor landets grenser har vært en del av dette arbeidet.

Menn og makt

Likestillingssenteret ser det som avgjørende at likestilling synliggjøres som noe som også angår menn. Senteret har arbeidet for at kunnskap om menn og kunnskap om forskjeller og konflikter menn imellom, skal øke. Senteret har gjennom foredrag og kronikker, deltakelse på konferanser og som medarrangør på konferanser, satt temaet på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Budskapet har vært konsentrert om mannsrollen, menns situasjon i arbeidslivet og menn som fedre.

Vold mot kvinner angår menn. Senteret har sammen med organisasjonen «Hvitt bånd» og ATV inngått et samarbeid med Norges Røde kors for å bekjempe menns vold mot kvinner, også som et ledd i det generelle anti-voldsarbeidet hvor særlig Norges Røde kors er en pådriver. Senteret har arbeidet for at tilbudet til menn i krise skal forbedres og har hatt flere møter med miljøer som arbeider med denne problematikken i Norge. En av senterets medarbeidere har vært sekretær for arbeidet i Rådgivningstelefonenes utredningsgruppe for å etablere et mannssenter.

Senteret holder også meget nær kontakt med mannsforskere i Norge. Gjennom samarbeid med «Nettverk for forskning om menn» og Senter for kvinneforskning arbeider senteret for å få finansiert konkrete forskningsprosjekter om menn.

Ungdom og likestilling

Ungdom er mer å betrakte som målgruppe enn som innsatsområde. Senteret har brukt mye ressurser på å legge til rette for en egen hjemmeside med praktisk informasjon så vel som mer tradisjonelt stoff for ungdom.

Likestillingssenteret har gjennom hele 2001 deltatt aktivt i de debatter som har funnet sted om og blant ungdom, og skrevet kronikker, holdt foredrag og initiert møter om temaer som ungdom mer enn andre er opptatt av: kropp, mote, reklame osv. Det er etablert kontakter og samarbeid med motemagasiner og andre aktører i mote- og reklamebransjen.

Også i 2001 arrangerte senteret utdeling av reklamepriser for beste og verste reklame i et likestillingsperspektiv. Westerdals reklameskole sto som tidligere for utvelgelsen.

Studentorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner har på ulike måter vært involvert i senterets arbeid. Likestillingssenteret har samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet om en likestillingsveiledning til lærere i grunnskolen. Senteret har også sendt ut likestillingsmateriell til en rekke skoler. Det har dessuten vært viktig for senteret å integrere ungdomsperspektivet i alle saker senteret arbeider med.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Likestillingssenteret sin langsiktige målsetning er å rette opp ubalansen som eksisterer mellom kvinner og menn i samfunnet og fjerne kjønn som en avgjørende faktor i forhold til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder. Likestillingssenteret tar utgangspunkt i den vedtatt norske strategien for å oppnå likestilling, som i hovedsak går ut på å integrere likestillingsarbeid på alle samfunnsområder. Samtidig må det være et spesielt fokus på kvinner idet kvinner på langt nær har oppnådd like mye makt og innflytelse som menn.

Grupper av kvinner har spesielle problemer i det norske samfunnet. Det være seg innvandrerkvinner, men også etnisk norske kvinner, som lider under gammeldagse oppfatninger om kjønnsroller. Disse kvinnene vil kreve en spesiell oppmerksomhet i tillegg til at de selvfølgelig innbefattes av det generelle likestillingsarbeidet.

Med små ressurser i forhold til omfattende oppgaver må Likestillingssenteret først og fremst konsentrere sin innsats om informasjon og å skape debatt og engasjement. Men også i året som kommer vil senteret ta initiativ til utredninger som kan avdekke ulikebehandling.

Likestillingssenteret er avhengig av kunnskapstilfang, men uten mulighet til selv å framskaffe all nødvendig dokumentasjon. Senteret må derfor også i framtiden sørge for å holde god kontakt med forskningsmiljøene og konsentrere innsatsen om formidling av resultatene. Et godt tverrsektorielt samarbeid med andre likestillingsarbeidere og organisasjoner er avgjørende for likestillingssakens gjennomslagskraft. Spesielt vil et nært samarbeid med Likestillingsombudet være viktig. Internasjonale kontakter vil fortsatt være sentralt for Likestillingssenteret slik at gode erfaringer fra andre land kan foreslås i Norge, samt at nyttige erfaringer kan gjøres.

Også for år 2003 vil Likestillingssenteret legge hovedvekt på: å skape debatt om likestilling, påvirke myndighetene, arbeidslivet og enkeltmennesker, avdekke strukturer i samfunnet som hindrer likestilling og komme med konkrete forslag til nye ordninger som fremmer likestilling mellom kjønnene.

Oversikt over resultatmål og resultatindikator for kap. 847 Likestillingssenteret

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Likestillingsloven skal fremme likestilling mellom kjønnene og gi vern mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Likestillingsombudet skal av eget tiltak og etter klage føre tilsyn med at bestemmelsene i likestillingsloven følges. En stadig økning i antall klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning viser at det er et stort behov for Likestillingsombudets tjenester.

I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med klagesaksbehandling er det nødvendig med en betydelig satsing på informasjonsarbeid, ikke minst etter revisjonen av likestillingsloven sommeren 2002. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, bør muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent. Med den erfaring og kompetanse etaten har, kan veiledning gis raskt og uten omfattende forundersøkelser. I tillegg til at dette for mange er en god måte å løse problemene på, utnyttes etatens ressurser bedre og økt prioritet kan gis til å behandle tyngre og viktigere saker, herunder temaer av mer prinsipiell karakter.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Håndheve likestillingsloven på en målrettet måte

Antall saker behandlet, type saker og saksbehandlingstid Antall saker og henvendelser

I 2001 ble det registrert 337 nye saker hos Likestillingsombudet, mot 266 saker året før. Dette er en økning på 27 pst. I perioden 1997-2001 har antallet innkomne saker økt med 52 pst.

Inn i 2001 hadde Ombudet 38 saker fra 2000 som ikke var ferdigbehandlet. Ved årsslutt hadde Ombudet 58 saker som ikke var ferdigbehandlet. Av dette følger at Ombudet behandlet 317 saker i 2000.

Antallet journalnummer for innkommet/utgående post i 2001 var 2269, mot 1965 i 2000.

Av alle telefonhenvendelsene registrerte Ombudet 525 som muntlige veiledninger, mot 417 i 2000.

Type saker

Betegnelsen enkeltsaker omfatter prinsipielle saker og viktige saker som Ombudet har tatt opp etter eget initiativ.

Mange av enkeltsakene, 176 saker (124 i 2000), gjelder spørsmål om forskjellsbehandling knyttet til likestillingslovens generalklausul, § 3. Denne bestemmelsen fastsetter et generelt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn og sakene er derfor svært ulike av karakter.

De øvrige enkeltsakene gjelder stort sett forhold knyttet til arbeidslivet; ansettelsesforhold eller likelønn. Likestillingsombudet behandlet 26 saker om stillingsutlysing, 36 saker om tilsettinger og 18 saker om likelønn i 2001.

Fordelingen på temaer har vært nokså lik de siste årene, men i fjor hadde Ombudet en nedgang i klager på likelønn, 18 saker mot 29 året før. Blant sakene etter likestillingsloven § 3 dominerer saker vedrørende graviditet, samliv og omsorg for barn. Mange av de sistnevnte henvendelsene kommer fra menn.

I 2001 kom ca. 30 pst. av klagene fra menn, 50 pst. fra kvinner, 14 pst. fra organisasjoner, mens Likestillingsombudet tok opp 5 pst. av sakene etter eget initiativ.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden varierer sterkt med type henvendelser. Eksempelvis svarer Ombudet normalt innen 14 dager på enkle skriftlige spørsmål som ikke trenger ytterligere innhenting av opplysninger. Saker som er avhengig av mer omfattende saksbehandling kan derimot ta adskillig lengre tid, enkelte opptil et år. Ombudet har ikke produsert gjennomsnittstall for saksbehandlingstiden for 2001, da slike tall antas å gi liten innsikt i den reelle tidsbruken og forbedringspotensialet. Ombudet vil i rapporten for 2002 gi en mer fyllestgjørende rapport på dette punktet, og forsøke å tallfeste saksbehandlingstiden innenfor noen kategorier av saker.

Bidra til å utvikle likestillingsretten

Utredning av prinsipielle spørsmål

Ombudets rolle som høringsinstans anses som viktig i utviklingen av likestillingsretten. Som nevnt ovenfor mottok Ombudet 47 høringssaker. Det ble gitt høringsuttalelser i 16 av sakene. Det ble blant annet gitt høringsuttalelse om kjønnsbasert forfølgelse, opplæring for innvandrere og protokoll til kvinnekonvensjonen.

Deltakelse i utvalg, arbeidsgrupper

I desember 2000 ble likestillingsombudet oppnevnt som medlem av et offentlig utvalg som skulle utrede innbetaling til og ytelser fra pensjonsordninger i arbeidsforhold for kvinner og menn (Finansdepartementet). Arbeidet pågikk første halvår i 2001, og utredningen ble overlevert departementet innen 1. september 2001.

Ombudet har også deltatt i referansegruppene for to prosjekter om kjønn og lønn: «Towards a closing of the gender pay-gap», i regi av Likestillingssenteret og «Forsøk med arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn» i regi av Barne- og familiedepartementet.

Samarbeid nordisk og internasjonalt

Det nordiske og internasjonale arbeidet anses som viktig for å kunne utvikle likestillingsretten i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig anser Ombudet det internasjonale arbeidet for å være viktig for utviklingen av likestillingsretten i et mer globalt perspektiv.

Ombudet deltok på det nordiske ombudsmøtet på Grønland. Disse årlige møtene er svært viktige for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene, ikke minst for Norge som ikke er medlem i EU.

Likestillingsombudet deltok i Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon.

Likestillingsombudet er medlem i EUs Advisory Committee on Equal Opportunities for Women and Men og deltok på flere møter. Ombudet ble utnevnt til nestleder i en arbeidsgruppe som forbereder komiteens forslag om et generelt likestillingsdirektiv.

Ombudet mottok i 2001 en rekke internasjonale delegasjoner, blant annet fra Sør-Korea, Rwanda, Japan, Kina, Litauen og Serbia.

God og målrettet informasjon om likestillingsloven og ombudets tjenester

Antall artikler, kronikker, foredrag, brosjyrer og intervjuer.

I løpet av 2001 skrev Ombudet 17 artikler, kronikker og innlegg som ble trykket i dagspresse, ukepresse og fagpresse.

Media ba om innsyn i Ombudets saker i 127 tilfelle, totalt 215 dokumenter og Ombudet ga 210 intervjuer mot 180 året før.

Likestillingsombudet utarbeidet følgende informasjonsmateriale:

• Årsmelding for 2000

• Nyhetsbulletinen Likestilling 1:01, 2:01

• Presentasjonsbrosjyre

På messa Kvinner Viser Vei i Stavanger deltok Ombudet med egen stand.

Etterspørsel etter publikasjoner/foredrag

Likestillingsombudet holdt 40 foredrag. Etterspørselen er størst fra fagforeninger og ulike organisasjoner. Ombudet inviterte selv til to halvdagskurs om likestillingsloven for tillitsvalgte. I tillegg arrangerte Ombudet et to dagers seminar om likestilling for en litauisk delegasjon.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling håndhever likestillingsloven. Likestillingsombudet skal dessuten arbeide for å gjøre institusjonen kjent og medvirke til at myndigheter, arbeidsliv, organisasjoner og andre blir kjent med lovens bestemmelser og håndhevingsorganenes praksis. Likestillingsombudet skal videre samarbeide med andre offentlige organer som behandler likestillingsspørsmål. Likestillingsombudet vil i 2003 videreføre prioriteringen av følgende arbeidsområder:

Håndheve likestillingsloven på en korrekt og effektiv måte

Likestillingsombudets hovedoppgaver er behandling av de klager som fremsettes og å ta saker opp av eget initiativ. Klagesaksbehandlingen skal ha høy kvalitet samtidig som den skal være effektiv. Likestillingsombudets konklusjoner skal foreligge mens en sak har aktualitet og slik at konklusjonene kan etterleves. Saker hvor man kan oppnå et konkret positivt resultat og saker som har stor prinsipiell betydning vil bli prioritert og det vil bli arbeidet aktivt for å løse sakene gjennom frivillige ordninger.

Bidra til å utvikle likestillingsretten

Likestillingsloven fastsetter Likestillingsombudets mer generelle plikt til å fremme likestilling mellom kjønnene i sitt arbeid. Arbeidet med å vurdere prinsipielle spørsmål og problemstillinger med likestillingsaspekt vil bli gitt høy prioritet. Erfaring fra enkeltsaksbehandlingen og henvendelser av mer prinsipiell art vil danne grunnlaget for dette arbeidet. Rollen som høringsinstans og deltaker i samfunnsdebatten er i denne forbindelse svært viktig.

De vedtatte endringene i likestillingsloven, som trer i kraft i 2002 og 2003, vil stille Ombudet overfor spennende utfordringer i forhold til å utvikle ny praksis på en rekke områder innenfor likestillingsretten. Dette arbeidet vil ventelig prege Ombudets virksomhet i 2003.

Norge har, gjennom internasjonale avtaler, forpliktet seg til et samarbeid og en deltakelse i utviklingen av internasjonalt regelverk på likestillingsområdet. Dette gjelder særlig de forpliktelser som følger av FNs konvensjoner og av EØS-avtalen. Likestillingsombudet vil også i 2003 prioritere internasjonalt samarbeid om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Informere om likestillingsloven og Likestillingsombudets oppgaver

Mens avgjørelser i enkeltsaker gir informasjon til sakens parter, kan generelt informasjonsarbeid nå ut til langt flere. Likestillingsombudet vil i 2003 prioritere informasjonsarbeid gjennom foredrag, undervisning og møte- og seminardeltakelse, samt gjennom utarbeidelse av nyhetsbulletiner, temabrosjyrer og annet informasjonsmateriell. Pressen, tidsskrifter, fagblader, Internett, e-post, radio og TV er andre egnede kanaler for å spre informasjon om Ombudets arbeid.

Likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i andre land, og det er viktig å gi informasjon gjennom å ta i mot internasjonale delegasjoner og å yte service overfor internasjonal presse. Det er også viktig å delta i diskusjoner om likestillingsretten i andre land.

Oversikt over resultatmål og resultatindikator for kap. 848 Likestillingsombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

I lov om barneombud av 5. desember 1981 er Ombudet gitt et bredt ansvar for å fremme barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder.

Barneombudet tar opp saker av eget initiativ eller etter henvendelser fra andre. Enhver kan henvende seg til Barneombudet. Dersom henvendelse angår et bestemt barn, og henvendelsen ikke kommer fra barnet selv, skal Ombudet ikke behandle saken uten barnets samtykke. Når barnets alder tilsier det, skal også vergens samtykke innhentes. Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Ombudet behandle saken selv om samtykke ikke er innhentet.

Barneombudet har taushetsplikt om alle personlige forhold. Dersom en henvendelse inneholder sensitiv informasjon om enkeltpersoner, vil denne informasjonen ikke bli gitt videre til offentligheten.

Henvendelsene til Barneombudet kommer inn via telefon, brev, faks, Internett, Klar Melding Inn, direkte møter i forbindelse med besøk i kommuner og institusjoner og besøk til Ombudets kontor.

I enkelte saker benytter Barneombudet sin innsynsrett. Gjennom analyse av saksdokumenter, supplerende informasjonsinnhenting og ikke minst ved å lytte til hvorledes barn selv formidler sine opplevelser av en sak, får Barneombudet et unikt innblikk i barn livssituasjon på tvers av innarbeidede sektorgrenser og ansvarsområder.

Hovedtyngden av de personlige henvendelsene dreier seg om barn i vanskelige livsomstendigheter. Det er ønske om hjelp fra mennesker som har kjørt seg fast eller gått seg vill på private livsområder eller i møte med det offentlige hjelpe- og kontrollapparatet. Det er barn og foreldre som føler seg oversett eller krenket.

Barneombudet har ikke formell beslutningsmyndighet. Via enkelthenvendelser og oppsøkende virksomhet skal Barneombudet generere kunnskap og arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Samlet har Barneombudet mottatt ca. 17 500 henvendelser i 2001. Henvendelsene fordeler seg med ca. 2/3 fra voksne enkeltpersoner og organisasjoner/institusjoner, og 1/3 fra barn og unge.

Barn og unge kontakter ombudet primært via Klar Melding Inn, telefon og e-post. Ca 4 500 telefoner kom inn til Klar Melding, mens 1 100 meldinger kom via e-post. Skriftlige henvendelser til kontoret utgjorde 1 645, mens 10 200 henvendelser var via telefon og uformell (ikke-journalført) e-post.

I tillegg har det vært en positiv utvikling mht. publikums bruk av Ombudets nettsider, der det gjennom året var ca. 65 000 besøkende, med gjennomsnittlig seks leste sider per besøk.

Alle henvendelser fra privatpersoner følges opp med rådgivning, veiledning eller henvisning til relevant instans. I noen saker inntar Ombudet en mediatorrolle for å få etablert dialog og bevegelse i en fastlåst sak, og i noen saker brukes innsynsretten kombinert med oppfølging i forhold til lokal/regional forvaltning.

Et overordnet mål i Ombudets behandling av henvendelser er:

• å utvikle måten Barneombudet besvarer henvendelser fra privatpersoner på, ut fra en målsetning om å mobilisere egenkraft hos henvender (empowerment)

• å utvikle interne rutiner for å håndtere den informasjonen som ligger i henvendelsene på en hensiktsmessig måte

• å knytte kontakter med andre instanser som har tilgrensende og overlappende funksjoner i forhold til barn og unge

Bidra til at alle barn og unges interesser i det norske samfunn ivaretas

Bidra til implementering av FNs barnekonvensjon i samfunnet Bidra til å utvikle norsk lovverk i samsvar med barn og unges interesser og styrke deres rettssikkerhet Øke respekten for barn og unges kompetanse på ulike områder i samfunnet og sørge for konkrete muligheter til aktiv deltagelse Fokusere på det forebyggende potensialet i styrking av barn og unges sentrale livsarenaer (familie, barnehage, skole og fritid) og bidra til utvikling av et lavterskeltilbud

Barneombudet formidler barn og unges kompetanse gjennom Klar Melding UT ved å skrive meldinger, ved å gjøre meldingene mer tilgjengelig og «ungdomsvennlige» på nettet, og gjennom tekst-tv.

I arbeidet med høringsuttalelser tilstrebes at all lovgivning må ha et tilstrekkelig helhetsperspektiv på barndom, og at FNs barnekonvensjon reflekteres og brukes i utvikling av lovforslag og endring av praksis.

Barneombudet, i samarbeid med Kompetansesenteret for likestilling, gjennomførte en undersøkelse av dommernes holdninger i voldtekts- og sedelighetssaker.

I høringsuttalelse og debatter om endringer i Tobakksskadeloven, foreslo Barneombudet å beskytte barn mot passiv røyking, også i hjemmet.

Gjennom endringene i Film- og videogramloven fikk Barneombudet en klagerett i forhold til aldersgrensefastsetting på filmer. I 2001 begynte ombudet i økende grad arbeidet med å vurdere filmer etter henvendelse fra publikum. Første klage på en aldersgrense kom imidlertid ikke før i 2002. Det er stor oppmerksomhet fra publikum rundt film og dataspill, og Ombudet ser at dette arbeidet etterhvert vil kreve tid og ressurser.

Bidra til å styrke tilbudet til utsatte barn og unge (forebyggende tiltak)

Øke forståelsen for nødvendigheten av at barn får særskilt beskyttelse på ulike livsområder Stimulere til etablering av flere målrettede og kunnskapsbaserte forebyggende tiltak for utsatte barn og unge Synliggjøre behovet for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til barn og unge og deres familier, uavhengig av sektorgrenser

I arbeidet med å bygge opp et lavterskeltilbud i Norge har Barneombudet bl.a. deltatt på møter og høringer med fagfolk og brukere. Erfaringene er formidlet til flere relevante departementer i møter og skriftlige forslag.

Ombudet har fremmet forslag om oppvekstlov, og barns rett/behov for å ta selvstendig kontakt med familievernet. Noen familiekontor har startet samtalegrupper for barn med foreldre som skilles. Det rapporteres om mange forskjellige forsøk i familievernet der det utvikles et positivt barneperspektiv. Barneombudets forslag om en oppvekstlov står sentralt på dette området, hvor familievernet kan spille en viktig rolle.

Det har blitt gjennomført møter og høring om forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge. Videre er det tatt initiativ i brevs form overfor helseministeren med konkrete forlag til hvordan ventetiden i barne- og ungdomspsykiatrien kan reduseres.

Det har også vært gjennomført møte med helseministeren hvor vi påviste at barn og unge som gruppe faller ut av helseplanleggingen. Det ble overlevert argumentasjon for hvordan alle barn skiller seg fra voksne på grunnleggende måter, noe som tilsier at deres behov for helsetjenester må drøftes særskilt. Barneombudet pekte på at det trengs mer kunnskap om barns bruk av helsetjenester og at det trengs kvalitetssikret helseinformasjon til barn, unge og deres foreldre. Det siste har Ombudet også jobbet med sammen med Norsk Barnelegeforening.

Etter terrorangrepet på USA 11. september ble det samme dag iverksatt en beredskap i forhold til barn og unge, både via Barneombudets telefoner og Internett. Ombudet samarbeider med andre instanser om hvordan lignende hendelser kan møtes i fremtiden.

Bidra til å styrke tilbudet til barn som trenger særskilt hjelp (kurative tiltak)

Fremme interessene til ulike grupper med særskilte behov Fokusere på de konkrete forholdene og kvaliteten på hjelpetiltakene for barn under ulike former for offentlig omsorg Styrke barns selvstendige stilling i alvorlige familiekonflikter Utfordre fagmiljøene til å arbeide med barn og unge som faller utenfor alle kategorier av hjelpetiltak

Basert på enkelthenvendelser til Ombudet, er det satt fokus på barn med foreldre i fengsel ved å være medarrangør av seminar om fangers barn sammen med Foreningen for Fangers Pårørende og Organisasjonen Voksne for Barn.

Ombudet har deltatt i møter, debatter og seminarer om barn som opplever samlivsbrudd. Det er også gitt innspill til Storting og regjering i forbindelse med endring av barneloven på dette feltet.

Det er videre satt fokus på barn med kreftsyke foreldre for å se på barns behov i forbindelse med foreldrenes sykdom og hvordan hjelpeapparatet kan bistå barn og familie.

Bidra til å øke samfunnets og barn/unges forståelse for og kunnskap om barnebefolkningens rettigheter

Bidra til å øke informasjonen til barn og unge om egne rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov Innhenting og videreformidling av kunnskap om barn og unge for å sikre at målgruppen blir synliggjort i aktuelle fagmiljøer og relevante offentlige instanser Overvåke forholdet mellom barnebefolkningen og mediene, nasjonalt og internasjonalt, og fremme nødvendig kunnskap om moderne mediers innvirkning på barn og unge

Ombudets Internettsider har vært under kontinuerlig utvikling, hvor brukervennlighet og rettighetsaspektet vektlegges. Målet er at sidene skal bli en informasjonsbase om rettigheter, og en «oppslagsplattform» der barn og unge vil kunne finne informasjon om de temaer de tar opp med Barneombudet.

Barneombudet arrangerte møter med fagmiljøer og barn og unge om negative og positive sider ved barns bruk av Internett, og kom med innspill til regjeringens Tiltaksplan barn, unge og Internett.

Gjennom høringsuttalelser har Barneombudet gått inn for en full inkorporering av barnekonvensjonen i norsk lovverk. Ombudet ser dette som den beste måten å sikre et helhetlig perspektiv på barn og unges rettigheter.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Ombudets hovedmål framkommer av Lov om Barneombud. Overordnet oppgave er å fremme barns interesser i samfunnet, herunder om lovverket, forvaltning og rettspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. I motsetning til de andre ombudene har Barneombudet ikke ansvaret for konkret forvaltning av et lovverk i form av enkeltvedtak, men skal overvåke alle deler av barn og unges oppvekstvilkår. Et unntak fra dette er at Ombudet gjennom endring i Lov om Film og Videogram har fått muligheten til å påklage Filmtilsynets aldersgrensefastsetting for filmer med grense under 18 år.

Barndommen leves lokalt og lokale prioriteringer er derfor avgjørende for barns levekår. En god oppvekst krever derfor et helhetlig syn på barndommen, klar vilje til prioriteringer og en nedbygging av de sektorgrenser som muliggjør ansvarsfraskrivelse. Positiv oppvekst krever klare statlige signaler til det lokale nivå slik at grunnleggende vilkår for en god og utviklende barndom kan sikres. Barnekonvensjonen må danne grunnlag for såvel statlig som kommunal politikk på dette området.

En positiv oppvekst for barn forutsetter også at barn og unge aktivt trekkes med i beslutningene. Barnekonvensjonens krav til medvirkning er ikke isolert til at barn og unge skal få si sin mening om de trivielle sakene på dagsorden, men at de aktivt trekkes inn i videreutviklingen og nytenkningen rundt alle de forhold og institusjoner som preger barndommen og oppveksten. En utvikling av gode og varige dialoginstrumenter er derfor en forutsetning for medvirkning.

Videre er det en forutsetning for deltagelse og kvalitet at beslutninger fattes på bakgrunn av kunnskap og ikke myter om oppveksten. Forskning, forskningsformidling og kommunikasjon er derfor sentralt.

For at alle aktører i samfunnet, inkludert barn og unge, skal kjenne sine rettigheter og sine plikter, må arbeidet knyttet til bevisstgjøring rundt barnekonvensjonen intensiveres.

Det er behov for å fokusere på forholdene til utsatte barn og unge, som f.eks. barn innen barnevernet, barn og unge i starten på en kriminell løpebane, asylsøkerbarn og de utfordringene som andre språklige og etniske minoriteter møter. Barn i samlivsbrudd og barn innen helseapparatet krever fortsatt oppmerksomhet.

Den moderne barndom påvirkes av både offentlige og private aktører. Både kommersialisering og seksualisering av barndommen er temaer som bringes inn til Barneombudet, og som er områder det forventes at Ombudet skal overvåke på vegne av barn og unge.

Et sentralt område for Ombudets arbeid vil fremdeles være skoleverket; både med tanke på skolen som medvirkningsarena og med tanke på de store problemene som svak ledelse skaper i forhold til mobbing og trakassering. Innsatsen i 2003 vil være å bidra til at læringsmiljø i skolen har barnets beste i sentrum.

Innsatsen i forhold til det samiskspråklige miljøet styrkes slik at et samarbeid mellom Ombudet og samiske faglige og politiske institusjoner kan bidra til en større oppmerksomhet rundt barnekonvensjonens relevans for vår urbefolkning.

En videreutvikling av en faglige tilnærming til enkelthenvendelser til Ombudet vil bli gitt høy prioritet. Det er en sentral oppgave å bruke enkelthenvendelsene på en slik måte at arbeidet både gir henvender kraft og innsikt til å ta aktivt grep i forhold til eget liv, samtidig som den kunnskapen som enkelthenvendelsene bidrar med kan føres tilbake til beslutningstagere og myndigheter slik at reelle endringer kan gjennomføres.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 850 Barneombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Støtten til foreldre som adopterer barn fra utlandet var på kr 22 500 per barn. Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) (nå Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, BUFA), som forvalter av tilskuddsordningen mottok 709 søknader om adopsjonsstøtte, mot 612 i år 2000. De tre godkjente adopsjonsorganisasjonene har etter egne rapporteringer til BUFA, formidlet 713 adopsjoner. Dette er frem til nå det høyeste antall adopsjoner som er blitt formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene. Det vises også til omtale av adopsjon under kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.

Tilstandsvurdering

Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra kr 80 000 til kr 120 000. Beløpet dekker utgifter til organisasjoner som formidler adopsjonene samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland. Gjennomsnittstall for de tre siste årene er 630 adopsjoner pr år.

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Rett hjelp til rett tid og til barnets beste

Det kom fortsatt et stort antall meldinger til barneverntjenesten i kommunene. I alt kom det inn 24 073 nye meldinger i 2001. Dette er 1 222 flere meldinger enn i 2000 (jf. Fylkesmannens rapporteringer). Samtidig med at antallet nye meldinger økte, minket antallet meldinger som ikke ble gjennomgått innen en uke fra 981 i 2000 til 906 i 2001. Ca. 96 pst. av meldingene ble gjennomgått i løpet av en uke.

Antallet nye undersøkelsessaker steg fra 19 091 undersøkelsessaker i 2000 til 20 313 undersøkelsessaker i 2001. Noe under halvparten av sakene ble henlagt etter undersøkelse i likhet med tidligere år.

Tidsfristen i undersøkelsessaker er tre måneder, i særlige tilfeller seks måneder. Fristoverskridelser i undersøkelsessakene viser en økende tendens fra 2 168 fristoversittelser saker i 2000 til 2 677 fristoversittelser saker i 2001. Ca. 85 pst. av undersøkelsessakene ble gjennomgått innenfor tidsfristen. Av antallet henlagte undersøkelsessaker var tidsfristen overskredet 15,2 pst. av sakene i 2001 mot 12,2 pst. i 2000. Dette er en økning på 3 pst. fra året før. Det var store forskjeller mellom kommunene, og variasjoner fra fylke til fylke. I de tilfellene der kommunene brøt tidsfristbestemmelsene, ga fylkesmennene råd og veiledning. I denne sammenheng har også flere fylkesmenn vurdert bøter, slik loven tilsier. Vedtak om tiltak ble satt i verk innen fristen på 6 uker i om lag 98 pst. av sakene i 2001.

Det var en liten økning i antallet faste stillinger både i den kommunale og fylkeskommunale barneverntjeneste. I 2001 var det en økning fra 2 343 faste stillinger første halvår til 2 426 faste stillinger andre halvår i den kommunale barneverntjenesten.

På bakgrunn av tilsynsprosjektet i Hordaland, initiert av Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og tidligere tilsvarende prosjekter i andre fylker har flere fylkesmenn startet tilsyn med barnevernet etter en ny metodisk tilnærming (revisjonsmetodikk). Det ble i 2001 etablert en arbeidsgruppe i departementet med representanter fra fylkesmennene. Arbeidsgruppen skal legge frem forslag til nye metodiske tilnærminger overfor både institusjonstilsynet og forvaltningstilsynet.

Barne- og familiedepartementet videreførte støtten til opplæringsprogrammet for sakkyndige i barne- og familiesaker.

Fylkesnemndene for sosiale saker ble omorganisert med virkning fra 30.09.00. Det ble opprettet tre regionale, administrative enheter, samtidig som de 12 fylkesvise nemndene er beholdt. Bakgrunnen for omorganiseringen var ønsket om en mest mulig formåls- og kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene.

Omorganiseringen har ført til at saksbehandlingstiden i fylkesnemndene på landsbasis har gått noe ned. Saksbehandlingen i fylkesnemndene er blitt mer ensartet. Dette sikrer en større grad av rettsenhet samtidig som systemet blir mer forutsigbart for brukerne. Utgifter til engasjement av eksterne nemndsledere er redusert som en følge av at de fast ansatte nemndslederne i større grad enn tidligere tar saker i andre nemnder.

Styrket oppfølging av fosterhjemsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner

Fosterhjemsplassering var også i 2001 det viktigste omsorgstiltaket i barnevernet. Per 31.12.01 var 6 159 barn og unge plassert i fosterhjem. Av disse var 1 608 barn plassert som frivillig hjelpetiltak med samtykke fra foreldrene.

Behovet for fosterhjem ble i hovedsak dekket, men det var fortsatt behov for å rekruttere flere fosterhjem til ungdom i enkelte fylker. Departementet har fulgt opp Handlingsplanen for styrking av fosterhjemsarbeidet ( Q - 13 / 97) for å styrke fosterhjemsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner generelt. Satsningen på utviklingsarbeidet i fylkeskommunene for å bedre rekrutteringen og opplæringen av fosterforeldre ble videreført i 2001. Opplæringsprogrammet PRIDE har vist seg å være et nyttig redskap i forbindelse med rekruttering og opplæring av fosterforeldre. Det ble også gjennomført en stor rekrutteringskampanje av fosterforeldre i samarbeid mellom departementet og alle landets fylkeskommuner, og det er blitt etablert en felles informasjonstjeneste for de fylkeskommunale fosterhjemskontorene. Rekrutteringskampanjen ga gode resultater. Blant annet meldte over 600 personer seg som interesserte i å bli fosterforeldre.

Fylkesmennene gjennomførte kurs for tilsynsførere i de fleste fylker. Disse kursene har bidratt til å tydeliggjøre tilsynsførerrollen og understreke den enkelte tilsynsførers særskilte ansvar. Det ble foretatt en kartlegging i regi av departementet i samarbeid med fylkesmennene for å finne ut om det er etablert tilsynsfører for samtlige barn plassert i fosterhjem. Resultatet av denne undersøkelsen viste at 90 pst. av barna har fått oppnevnt tilsynsfører. Dersom dette tallet korrigeres for fosterbarn over 18 år, for barn i beredskapshjem, kortvarige frivillige plasseringer ( § 4 - 4, 5 ledd ), vil mangel på tilsynsførere utgjøre godt under 10 pst.

Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ ovenfor andre departement for å utrede fosterforeldrenes arbeidsrettsligestilling.

Økt kunnskap om levekår, tiltak og tjenestetilbud for utsatte barn, unge og familier

Virksomheten ved de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø ble videreført. En evaluering av utviklingssentrene etter oppdrag fra departementet ble publisert i 2001 (rapport nr. 6 2001 fra Nordlandsforskning).

Departementet videreførte finansieringen av delforskningsprogrammene om vold, forskning for funksjonshemmede og Delprogram barnevernforskning (1997-2001) - alle i regi av Norges Forskningsråd.

Som ledd i arbeidet for å heve kompetansen om saksfeltet seksuelle overgrep mot barn, bevilget departementet midler til to prosjekter. Det ene tar sikte på å utvikle bedre metoder for å foreta dommeravhør (1998-2002) av barn og gjennomføres ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Det andre prosjektet (FOBIK, 1998-2001 ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo) arbeidet med å utvikle alternative metoder i saker der det foreligger mistanker om seksuelle overgrep i familier.

I samarbeid med universiteter og høyskoler ga departementet støtte til utdanningstiltak på enkelte særlig prioriterte områder. De prioriterte områdene var i 2001 blant annet etterutdanning om barnevern og etnisitet, tverretatlig arbeid med temaområdene barnepornografi og mindreårige som selger seksuelle tjenester, og forsøk med spesialisert videreutdanning i fosterhjemsarbeid ved Universitetet i Bergen ( 2001-2004).

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utga Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge våren 2001 en kompetanseoversikt over fagmiljøer og fagpersoner som har barnevernfaglig kompetanse i tillegg til samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Hensikten med kompetanseoversikten var å styrke og integrere det samiske perspektivet i barnevernet og å gjøre den samiske kompetansen i barnevernet mer tilgjengelig.

Forebyggende tiltak og tilbud til utsatte barn og unge

Tidlig hjelp og godt samarbeid mellom tjenester

For å styrke situasjonen for barn bosatt på krisesentre, ble det arbeidet med å lage en veileder for samarbeid mellom krisesentre og kommuner (jf. tekst under Tilstandsrapport).

Barne- og familiedepartementet deltar i et tverrdepartementalt arbeid for å utarbeide en egen plan knyttet til innsats mot rusmiddelproblemer som startet i 2001.

Barne- og familiedepartementet videreførte støtten til PAG-stiftelsen. Stiftelsen gir råd, veiledning og støtte til organisasjoner eller kommuner som ønsker å starte opp tiltak for barn av rusmisbrukere i lokalmiljøer.

Departementet videreførte støtten til MOT (toppidrettsfolk mot narkotika), som blant annet driver et aktivt informasjonsarbeid for å forebygge rusmisbruk blant barn og unge.

Prosjektet for utprøving av metoden Familierådslag knyttet til Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble avsluttet. Med bakgrunn i at flere miljøer ønsket å prøve ut denne metoden, besluttet departementet å videreføre satsingen på metoden parallelt med en evaluering av metoden i Norge og bad NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) utarbeide en plan for implementering og evaluering av metoden i hele landet.

19 MST-team opprettes for å hjelpe ungdom med alvorlige atferdsvansker

Departementet videreførte arbeidet med å styrke tilbudet til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. For ungdom ble det særlig lagt vekt på å tilby familie- og nærmiljøbasert behandling utenfor institusjon (Multisystemic Therapy). Det ble opprettet MST-team i de aller fleste fylkene, i alt 25 team fordelt på 17 fylker. I 2001 var ca. 450 familier under behandling. Evalueringen av MST er ikke avsluttet, men viser så langt lovende resultater. Blant annet synes det å være lite frafall blant de familiene (ungdommene) som mottar MST-behandling. Et sentralt tiltak for å forebygge utvikling av alvorlige atferdsproblemer blant yngre barn er metoden Parent Management Training (PMT). Implementeringen av denne behandlingsmetoden ble gjennomført som planlagt i 2001. I tillegg til de 30 ferdige kvalifiserte terapeuter er 85 nye under opplæring. Dette innebærer en kapasitet som gjør at i løpet av 2002 vil ca 500 familier motta PMT-behandling.

Sammen med andre berørte departement ble det tatt initiativ til å utvide «atferdsprosjektet» ved Universitetet i Oslo (som i dag implementerer MST og PMT i fylkene) til et større senter :«Senter for studier av problematferd og innovativ praksis». Senteret skal drive forskning, evaluering og implementering. Dessuten skal senteret sørge for god kontakt og nettverksbygging mellom andre aktuelle fag- og kompetansemiljøer

Styrket arbeid mot seksuelle overgrep, inkl. kommersiell seksuell utnytting av barn

Arbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og styrke tilbudene til barna og deres familier ble videreført. Et omfattende tverrdepartementalt prosjekt (2000-2002) under ledelse av Statens Helsetilsyn la vekt på å bygge opp tverrfaglige nettverk på saksfeltet i regioner og kommuner, og på å heve kompetansenivået i hjelpeapparatet. Å sikre organisatoriske løsninger som vil fungerer utover prosjektperioden, var og er en sentral målsetting for prosjektet, jf. tekst under Tilstandsrapport og Mål og strategier.

For å kartlegge hva som kan gjøres for å hindre at ungdom begår seksuelle overgrep mot barn, tok departementet tidligere år initiativ til en kartlegging av ungdoms oppfatninger av barn som legitime objekter for seksuelle handlinger. Resultatene ble publisert i Rapport 16/01 fra forskningsstiftelsen NOVA.

Barne- og familiedepartementet og andre berørte departementer videreførte iverksettingen av den norske oppfølgingsplanen mot kommersiell seksuell utnytting av barn. Norge ratifiserte i 2001 tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om salg av barn, barnepornografi og barneprostitusjon. Norge sluttet seg i 2001 også til en ny anbefaling («Recommendation 2001-16») fra Europarådet om dette problemområdet og til slutterklæringen etter den andre verdenskongressen mot seksuell utnytting av barn i Yokohama.

Gjennomføre resterende tiltak fra handlingsplanen mot tvangsekteskap

Ved utgangen av 2001 var nesten alle tiltakene i handlingsplan mot tvangsekteskap gjennomført. Under iverksettingen ble det klart at andre tiltak heller burde gjennomføres i en annen form enn slik opprinnelig var formulert. Intensjonen i disse tiltakene følges imidlertid opp i den nye innsatsen mot tvangsekteskap som ble lagt frem våren 2002. Flere tiltak blir videreført utover handlingsplanens varighet, blant annet informasjonstelefon om tvangsekteskap. Som en del av planen fikk flere organisasjoner prosjektmidler til sitt arbeid mot tvangsekteskap, og åtte av prosjektene var under evaluering høsten 2001.

Økt satsning på tiltak rettet mot barn og unge for å forebygge spiseforstyrrelser

Barne - og familiedepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet (Læringssentret) videreutviklet sammen med en prosjektgruppe et undervisningsopplegg som kan bidra til å bevisstgjøre barn og unge om medias og reklamens bruk av virkemidler og metoder for å påvirke barn og unges holdninger. Prosjektet «TENK - mobilisering for egenverd og mediaforståelse» - er et interaktivt, internettbasert undervisningsopplegg for elever og lærere i skolen om bevisstgjøring og medias rolle i forhold til spiseforstyrrelser etc. Det ble utviklet internettsider som både retter seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole (elevsonen) og en egen lærersone der lærere kan få kunnskap om dette temaet. Prosjektet blir løpende evaluert av Nord- Trøndelagsforskning.

Samlet oppfølging av Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet

Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet er fulgt opp i samarbeid mellom de involverte departement. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med rapporter og forslag til tiltak i flere omganger. Blant annet satte Barne- og familiedepartementet i 2001 i gang arbeid med to stortingsmeldinger som berører problematferd blant barn og unge; den ene om barne- og ungdomsvernet og den andre om oppvekst og levekår for barn og ungdom. Et sentralt punkt når det gjelder forebygging og bekjempelse av kriminalitet blant barn og unge, er samarbeidet mellom ulike tjenester og etater, blant annet mellom barnevernet og politiet. Denne utfordringen ble prioritert høyt i en rekke kommuner gjennom den såkalte SLT-modellen (Samordning av Lokale forebyggende Tiltak).

Arbeidet med å forebygge og stoppe mobbing i skolene er et sentralt punkt i handlingsplanen, og ble derfor videreført i samarbeid med HEMIL-senteret (Universitetet i Bergen). Senteret har utviklet et program med betydelig dokumentert effekt. Ca 100 skoler har gjennomført senterets program mot mobbing, og alle landet grunnskoler vil få tilbud om å gjennomgå opplegget.

Som en oppfølging av handlingsplanen ble det satt i gang forsøk med Ungdomskontrakter i 7 kommuner. Dette var ett av forslagene fra en interdepartemental arbeidsgruppe som i juni 2001 la frem en rapport med forslag til nye tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Rapporten ble sendt ut til bred offentlig høring.

Barne- og familiedepartementet tildelte i 2001 midler til Senter for krisepsykologi til prosjektet «Hjelp til barn etter krig og krise». Midlene gikk til å videreføre arbeidet med barnegrupper, og til foreldreveiledning i mottak og kommuner. Det ble arrangert familiesamlinger for flyktninger i flere fylker. Det ble også iverksatt forskjellig undervisningsvirksomhet rettet mot ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien og i pedagogisk psykologisk tjeneste om praktisk krisehjelp til barn som har opplevd krig og krise.

Styrke det internasjonale samarbeidet om tiltak rettet mot utsatte barn, unge og familier

Økt samarbeid innen Norden, Østersjøområdet, Europarådet og bilateralt samarbeid med andre land

Departementet deltok i arbeidet med å følge opp Handlingsplan for barn og unges levekår i nærområdene (de baltiske land og deler av Russland - Kaliningrad og området omkring St. Petersburg).

Samarbeidet i Østersjøområdets medlemsland om arbeid for risikoutsatte barn ble videreutviklet og utvidet til flere temaområder. Det IT-baserte nettverket for samarbeid i regionen om risikoutsatte barn, ble som planlagt operativt i 2001.

Departementet videreførte kontakten og samarbeidet med myndigheter, fagmiljøer og forskere i andre land.

Departementet ga også i 2001 støtte til Europarådets barne- og familieprogram.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner

Styrking av kompetansen i arbeidet med adopsjonssakene

Det er departementets mål at den generelle kompetansen om adopsjon skal styrkes. På denne bakgrunn fortsatte departementet arbeidet med en kompetanseplan om adopsjon, der ulike tiltak vil bli nedfelt, herunder adopsjonsforberedende kurs for de som søker om adopsjon.

God forvaltning i behandling av adopsjonssakene

Departementets målsetting om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder for å få avgjort en søknad om forhåndssamtykke til adopsjon, ble opprettholdt. Det ble lagt frem for Stortinget en odelstingsproposisjon om innføring av muligheten for en registrert partner på samme måte som for ektefeller å søke om å adoptere partnerens barn gjennom stebarnsadopsjon. Endringen trådte i kraft 1. januar 2002. Arbeidet med nye retningslinjer om saksbehandlingen av søknader om adopsjon, samt nye skjemaer til bruk for behandlingen av søknadene, fortsatte. Departementet igangsatte også et arbeid for å vurdere en ny organisering av klagesakene ved behandling av søknader om adopsjon, som i dag ligger i departementet. Arbeidet med å sikre forpliktelsene etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble videreført. Haagkonvensjonen er et viktig redskap for å sikre at internasjonale adopsjoner foregår på en betryggende måte og til barnets beste.

Andre tiltak

Arbeidet med enslige mindreårige

Rapporten Barn i bevegelse - om oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger (Høgskolen i Telemark) forelå tidlig i 2001. På bakgrunn av blant annet denne rapporten og tilbakemeldinger fra praksisfeltet, ble det påbegynt et arbeid for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige. Arbeidet innebærer blant annet å vurdere rutiner for kommunenes arbeid med oppfølging av enslige mindreårige som bosettes hos slektninger.

Tiltak mot kjønnslemlestelse

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (Q-1012) ble offentliggjort i desember 2000. Planen skal i hovedsak gjennomføres som et nasjonalt prosjekt med et underliggende lokalt prosjekt i Oslo. Det nasjonale prosjektet startet i september 2001. Våren 2001 arrangerte Barne- og familiedepartementet en nasjonal konferanse om kjønnslemlestelse med innledere fra inn- og utland for å markere en intensivering av arbeidet mot kjønnslemlestelse i Norge.

Tilstandsvurdering

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Barn plassert i fosterhjem som hjelpetiltak har økt fra ca. 300 i 1993 til 1 608 barn ved utgangen av år 2001. Tilsvarende har det vært en økning av barn plassert i barne- og ungdomshjem som hjelpetiltak; fra omkring 165 barn ved utgangen av 1993, til 743 barn i 2001. Deler av økningen henger sammen med at ungdom nå kan ha tiltak frem til fylte 23 år. En plassering i fosterhjem som omsorgstiltak, vil alltid gå over fra et omsorgstiltak til et hjelpetiltak når barnet fyller 18 år. Ingen kan være under omsorg etter fylte 18 år. Mange av de som har tiltak etter fylte 20 år, er unge som har fått forlenget enten fosterhjem eller institusjonsplasseringen.

Det er variasjoner mellom de ulike rapporteringsperiodene når det gjelder tiltak etter atferdsbestemmelsene ( §§ 4 - 24, 26 ), men antallet tiltak holder seg forholdsvis stabilt mellom 310 - 340 til enhver tid.

Det viktigste er å sette inn de riktige tiltakene på rett tidspunkt. For eksempel må hjelpetiltak vurderes etter i hvilken grad de er tilpasset de enkelte barns og familiers behov. Det synes stadig viktigere å komme tidligere inn med forebyggende tiltak i andre deler av tjenesteapparatet, for eksempel i helsestasjoner, skoler og liknende, for å dempe etterspørsel etter barneverntjenesten. Departementet er derfor opptatt av at andre deler av hjelpeapparatet yter støtte til utsatte barn og familier og mener det er viktig å bidra til at dette skjer i større grad.

Mange fylkesmannsembeter klarer ikke å gjennomføre antallet lovpålagte tilsynsbesøk ved barneverninstitusjonene. Ressurssituasjonen ved mange embeter kan ha bidratt til å vanskeliggjøre fylkesmannens arbeid med å oppnå det antall tilsynsbesøk forskriftene tilsier. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle tilsynsobjektene får tilsyn, selv om antallet tilsynsbesøk ikke oppfylles i henhold til forskriftene. Situasjonen er ikke tilfredsstillende og kan ramme rettssikkerheten til de mest utsatte barn og unge. Arbeidet med å forbedre tilsynsmetodikken for å utvikle et mer effektivt og samordnet tilsyn har derfor vært prioritert fra departementet. Hvordan tilsynet skal utformes både overfor institusjoner og forvaltning, vil departementet ta stilling til innen utgangen av 2002.

Fylkesnemnda for sosiale saker er et statlig, kollegialt og uavhengig forvaltningsorgan som behandler og avgjør saker om tvangstiltak etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Den vesentligste største andelen av sakene er etter barnevernloven. Fylkesnemndas avgjørelser kan bare overprøves gjennom saksanlegg for de alminnelige domstoler. Administrativt er fylkesnemndene underlagt Barne- og familiedepartementet.

Antall saker i fylkesnemndene økte med nesten 10 pst. fra 2000 til 2001. Også fra 1999 til 2000 var økningen i antall saker stor, slik at en økning i sakstilfanget synes å være tendensen. Til tross for en økning i antall saker viser statistikken at saksbehandlingstiden har gått noe ned fra 2000 til 2001, både når det gjelder den tiden det tar før saken kommer opp for nemnda og den tiden det tar fra saken er behandlet i nemnda til vedtak foreligger.

Behovet for fosterhjem blir i hovedsak dekket, men tilfanget av fosterhjem til ungdom kunne vært større. Satsningen på utviklingsarbeidet i fylkeskommunene for å bedre rekrutteringen og opplæringen av fosterforeldre har vært vellykket gjennom opplæringsprogrammet PRIDE.

Departementet vurderer å gi økte tilskudd til opplæring av tilsynsførere i regi av fylkesmennene. Kartleggingen i 2001 viste at godt over 90 pst. av barna plassert i ulike fosterhjem har tilsynsfører (jf. Resultatrapport 2001). Departementet mener at situasjonen kan bli bedre og vil følge opp dette spesielt i halvårsrapportene fra fylkesmennene.

I 2001 ble det lagt frem et lovforslag for Stortinget med krav om kvalitetskrav til alle barneverninstitusjoner (Ot.prp.nr. 103 for 2000-2001). Denne proposisjonen ble senere trukket fordi regjeringen ville se dette forslaget i sammenheng med et høringsforslag om en ny organisering av det fylkeskommunale barnevernet og familievernet som ble lagt frem våren 2002. På bakgrunn av høringsuttalelser har regjeringen besluttet å legge frem forslag om ny organisering som i hovedsak innebærer at staten overtar ansvaret for de fylkeskommunale barnevernoppgavene og familievernoppgavene. En kommende odelstingsproposisjon om forvaltningsreformer i barnevernet og familievernet vil også inneholde et forslag om godkjenning for private institusjoner og kvalitetskrav til alle institusjoner som blir tatt i bruk. Formålet med forslaget er å styrke rettssikkerheten til barn og unge som har behov for en plass i barneverninstitusjon.

Forebyggende tiltak og tilbud til utsatte barn og unge

Det er behov for å synliggjøre, styrke og videreutvikle tilbudet til og hjelpen til barn og ungdom som er vitne til og/eller blir utsatt for vold i hjemmet. Departementet har påbegynt et arbeid med å iverksette tiltak som har dette som mål. Det skal blant annet utformes informasjonsmateriell om barn som opplever vold i hjemmet og om ulike instansers ansvar. Det skal opprettes et kontaktforum mellom krisesentrene og de kommunale og fylkeskommunale hjelpetjenestene. Forumet skal blant annet ha samarbeid mellom ulike etater og hjelpetjenester i fokus og være en arena for erfaringsutveksling, kunnskapsformidling og nettverksbygging.

På bakgrunn av anbefalinger fra siste års forskningsarbeider og fra praksisfeltet iverksetter departementet ulike tiltak for å styrke arbeidet overfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barneverntjenestens rolle i arbeidet med enslige mindreårige skal styrkes. I den forbindelse vil det bli utarbeidet en veileder om rutiner, prosedyrer og metoder som skal være en hjelp i arbeidet med å vurdere, godkjenne og følge opp bosetting hos slekt. I tillegg skal rekrutterings- og opplæringsprogrammet PRIDE (Parents, Resources, Information, Development, Education) tilpasses opplæring av fosterforeldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk og norske fosterforeldre som tar imot enslige mindreårige (og andre barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk).

En interdepartemental arbeidsgruppe skal foreslå rutiner som blant annet sikrer godkjenning av og oppfølging av slektsplasseringer. Alternative mottaks- og bosettingsmodeller og andre løsninger enn dagens vergeordning for enslige mindreårige vil også bli vurdert. Rapport skal foreligge i desember 2002.

I følge en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå lever mellom 27 000 og 32 000 barn i husholdninger med lav inntekt (rapport 2001/9). Mellom 14 - og 19 000 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt. Mange av disse barna lever i familier med en forsørger eller er barn med innvandrerbakgrunn. Familiene preges også generelt sett av at foreldrene i liten grad er i lønnet arbeid. Disse barna lider ikke nød i tradisjonell forstand. De får mat, klær og skoletilbud, men familienes lave inntekt over tid medfører at barna ofte ekskluderes fra sosial deltakelse der andre barn deltar. Dette kan omfatte deltakelse i skolearrangementer, fritidstilbud og hobbyer der det forutsettes egenbetaling. Resultatet av denne sosiale ekskluderingen kan være sosial utstøtning og marginalisering. Alle etater i kommunene bør ha spesiell oppmerksomhet rettet mot disse gruppene. Barneverntjenesten er en etat som møter mange av barnefamiliene med lav inntekt. Flere departementer samarbeider om en tiltaksplan mot fattigdom som skal fremmes i løpet av høsten 2002 fra Sosialdepartementet.

Undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at forbruket av alkohol har økt betraktelig blant ungdom helt ned til 15 år. Fra 1997 viser beregninger at forbruket økte med rundt 70 pst. for de fleste ungdomsgruppene. Når det gjelder bruk av narkotika viser ulike undersøkelser en klar tendens til økt utprøving og bruk av narkotika blant ungdom mellom 15 og 20 år. Også i befolkningen i sin helhet viser undersøkelser økt alkoholforbruk og økt utprøving og bruk av narkotika. Tallene indikerer at flere barn og unge vokser opp i familier med rusmiddelrelaterte problemer, og at flere barn og unge tidlig utvikler rusmiddelproblemer. Ulike studier viser at faktorer som blant annet oppvekstvilkår og foreldrerolle har sammenheng med utvikling av rusmiddelproblemer. Forebygging av rusmiddelproblemer i alle kommunale instanser, også barnevern, må ivaretas. Forebyggende arbeid bør rettes mot foreldreveiledning, tiltak mot barn og unge i risikosonen, innsats til barn med rusmisbrukende foreldre og kompetanseheving i hjelpeinstansene. Regjeringen vil høsten 2002 legge frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

Alle barne- og ungdomsskoler i landet får nå tilbud om å innføre professor Dan Olweus sitt tiltaksprogram mot mobbing. Programmet er utviklet ved HEMIL-senteret (Universitetet i Bergen) og kan allerede vise til svært gode resultater. I løpet av kort tid er mobbing redusert med vel 30 pst. på de skolene som har prøvd ut programmet. Opplegget bygger på innsats både fra lærere, elever og foreldre og er rettet inn mot grunnskolen. Innføringen av tiltaksprogrammet i stor skala bygges opp etter en trestegs modell. Olweus-gruppen ved HEMIL-senteret veileder spesielle trenerkandidater som gir opplæring til nøkkelpersoner på minst fem skoler hver. Disse nøkkelpersonene har ansvar for å gjennomføre programmet på sin skole under veiledning av sin trenerkandidat, som i sin tur blir veiledet fra gruppen ved senteret. I løpet av et år vil man på denne måten nå ut til mellom 200 og 250 skoler over hele landet.

I desember 2000 la den daværende regjeringen frem Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (Q-1012B). Planen inneholder 16 tiltak. De fleste av disse skal gjennomføres som ledd i et nasjonalt prosjekt. Gjennomføring av handlingsplanen er godt i gang. I mai 2002 offentliggjorde Regjeringen sitt dokument Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002 som er en konkretisering av flere av tiltakene i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse samt flere nye tiltak. Sentralt i arbeidet står informasjon til offentlig ansatte og til aktuelle minoritetsgrupper.

I april 2002 la Regjeringen frem dokumentet Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002 som inneholder 30 tiltak for å bekjempe tvangsekteskap Sentralt i arbeidet mot tvangsekteskap står hjelp til unge som trues med eller utsettes for tvangsekteskap, kompetanseheving i offentlig sektor samt vurdering av flere lovendringer for å beskytte ungdom mot ekteskap de ikke ønsker. Regjeringen opprettholder også bevilgning av prosjektmidler til organisasjoner som arbeider mot tvangsekteskap.

I 2002 la regjeringen frem Handlingsplan med tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. En målsetting med handlingsplanen er å gi barn og unge muligheten til å bidra i samfunnet med sine ressurser og erfaringer. Barne- og familiedepartementet vil bidra til gjennomføringen av tiltakene.

Stadig flere kommuner ønsker opplæring i metoden Familierådslag. Derfor har Barne- og familiedepartementet bedt forskningsinstituttet NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) lage en plan for koordinering, videreutvikling og evaluering av metoden i hele landet.

Styrke det regionale og internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Nettverksbygging og kompetanseutveksling mellom de nordiske landene er viktige internasjonale samarbeidsområder. IT - samarbeidet «Children at Risk» mellom landene i Østersjørådet er nå i gang og vil være et viktig grunnlag for kompetanseutvikling og samarbeid mellom landene. Det er etablert en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet som skal arbeide med spørsmål knyttet til utsatte barn og unge i denne regionen. Det er opprettet et eget sekretariat i Østersjørådet som skal arbeide med driften av IT - nettverket og spørsmål knyttet til arbeidet med utsatte barn og unge. Samarbeidet og kompetanseutvikling på området er et viktig bidrag for å styrke arbeidet for utsatte barn, blant annet bekjempelse av seksuell utnytting og seksuelle overgrep mot barn og unge i regionen.

Handlingsplan for barn og unge i Nærområdene i regi av Nordisk Ministerråd er et sentralt redskap i arbeidet med å bedre livskvalitet og levekår for barn og unge i de nordiske nærområdene. Etablering av tverrsektorielle prosjekter med lokal forankring bidrar til å sette i gang lokale prosesser og aktiviteter rettet mot barn og unge i nærområdene.

Norsk formannsskap i Nordisk Ministerråd har fokusert på temaer og prosjekter knyttet til barn og unge. Barn og unges medvirkning, barn og unge levekår, arbeid mot rasisme og nynazisme og det kulturelle mangfold er viktige nordiske samarbeidsområder. Det er behov for mer kunnskap om barn og unges levekår i Norden. Norge har derfor initiert et nordisk forskningssamarbeid som arbeider med å etablere en nordisk levekårsundersøkelse for barn og unge. Det knytter seg også særlige utfordringer til barn og unges helse - og levekårssituasjon i Nord- Vest Russland og dette arbeidet er derfor fra norsk side prioritert som innsatsområde gjennom handlingsplanen for barn og unge i nærområdene.

Adopsjonsområdet

Et overordnet hensyn for adopsjonsmyndighetene er at adopsjon gjennomføres i samsvar med barnets grunnleggende interesser. Departementet ser det derfor som særlig viktig å følge opp våre internasjonale forpliktelser på adopsjonsfeltet. Disse er nedfelt blant annet i FNs barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Det er videre viktig å sikre et forsvarlig og effektivt tilsyn med de organisasjoner som er involvert ved adopsjon av barn fra utlandet.

Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet med retningslinjer for behandling av søknad om adopsjon og søknadsskjemaer i løpet av høsten 2002.

Som et viktig ledd i arbeidet med å utvikle en kompetanseplan for å øke kunnskapen om adopsjon, har departementet igangsatt et arbeid med å utvikle adopsjonsforberedende kurs for søkere. Det er opprettet en arbeidsgruppe som har som mandat å utarbeide nærmere rammer for et egnet kursopplegg innen 1.januar 2003.

Departementet er i ferd med å utarbeide en ny organisasjonsmodell for behandlingen av klagesakene på adopsjonsfeltet. Dette ses i sammenheng med omorganiseringen av det fylkeskommunale barnevernet og familievernet.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Det er et grunnleggende mål å sikre god kvalitet på tjenester og tiltak og høy rettssikkerhet i alle faser av behandlingen av barnevernsaker. Dette forutsetter foruten et tidsmessig og tilpasset regelverk, ny og oppdatert kompetanse, fleksible tiltak og godt samarbeid og informasjonsutveksling mellom tjenesteytere og brukerne av barneverntjenesten. Et godt samarbeid mellom involverte etater og tjenester er også en viktig forutsetning. Sommeren 2002 ble det lagt frem en stortingsmelding om barnevernet (St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet), blant annet på bakgrunn av NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Meldingen drøfter sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet: 1) Økt vekt på forebyggende hjelp til barn og familier. 2) Barnevernet som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte barn og unge i kommunene. 3) Barnevernets legitimitet i befolkningen er fortsatt for lav. 4) Det politiske engasjementet og bevisstheten rundt barnevernet bør styrkes.

Videreutvikle rekrutteringsmodellen PRIDE til å omfatte familier med annen etnisk bakgrunn

PRIDE-programmet (Parents, Resources, Information, Development, Education) er blitt positivt vurdert både av fylkeskommunene som har benyttet programmet og av fosterforeldre som har deltatt. Barne- og familiedepartementet støtter videreføringen av PRIDE i år 2003, og vil bidra med ekstra midler for å tilpasse dette programmet til deltakere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Programmet skal f eks tilpasses opplæring av fosterforeldre (slektninger og andre) for enslige mindreårige flyktninger og fosterforeldre for barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn som har foreldre i Norge.

Opplæring av fylkesmennene i ny tilsynsmetode

Barne- og familiedepartementet og andre berørte departement har besluttet at fylkesmannens og andre regionale statlige myndigheters tilsyn skal samordnes bedre. Dette skal bidra til å redusere ressursbruken og gjøre tilsynet mer effektivt og målrettet. Den kommende integrering mellom utdanningskontorene, fylkeslegene og fylkesmannsembetene vil gjøre slik samordning enklere. I tillegg til konkrete samordningstiltak som fylkesmannen tar initiativ til i hvert enkelt fylke, har berørte departementer og direktorater innledet et samarbeid for å skape større enhet i det statlige tilsynet. Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med fylkesmennene utarbeidet et opplegg for forbedring og modernisering av tilsynet. Tiltakene som vil bli fulgt opp inneholder blant annet opplæring i systemrevisjon, felles rutiner og informasjon.

Andelen meldinger, undersøkelsessaker og tiltak som gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

Overholdelse av de lovfestede tidsfrister for meldinger, undersøkelsessaker og tiltak er en nødvendig forutsetning for rettssikkerheten i barneverntjenesten. Det forventes også i 2003 at tjenestene prioriterer og tilrettelegger arbeidet slik at fristene overholdes. Departementet vil inntil videre opprettholde rapporteringen fra kommunene to ganger i året som et viktig styringsredskap. Når det gjelder rapportering for det fylkeskommunale barnevernet, vil rapporteringen fra og med 2003 være innlemmet i «Fylkes-Kostra».

Bidra til å sikre alle fosterhjem tilsynsførere

Formålet med tilsynsordningen er at alle barn i fosterhjem skal ha en person som de kan henvende seg til i forbindelse med problemer overfor barneverntjenesten eller fosterforeldrene. Tilsynsføreren skal ha en uavhengig funksjon i forhold til fosterforeldrene og barneverntjenesten. For å styrke tilsynet har Barne- og familiedepartementet gitt midler til fylkesmennene for å få gjennomført kurs for tilsynsførere. For å styrke tilsynsførerordningen vil departementet videreføre tilskuddet til rekruttering og opplæring av tilsynsførere.

Bidra til kunnskaps- og kompetanseheving gjennom statlig støtte til variert forsøks- og utviklingsvirksomhet, forskningsprogrammer og prosjekter/tiltak

Departementet skal fortsatt yte driftstilskudd til de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Sentrene driver forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, gir råd og veiledning innen prosjektarbeid, forelesnings- og informasjonsvirksomhet, og fungerer som faglige nettverk i sine regioner. Departementet vil, i samarbeid med andre berørte departementer, stimulere til fortsatt og utvidet samarbeid mellom regionale kompetansesentra innen ulike fagområder.

Støtten til barnevernforskningen og forskningen om vold vil bli videreført som en del av programmet Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) i regi av Norges Forskningsråd

I samarbeid med andre departementer og utdanningsinstitusjoner vil departementet fortsatt videreføre og sette i gang nye etterutdanningstiltak på særlig viktige områder. Dette kan blant annet gjelde arbeid med barn og unge som viser alvorlige atferdsproblemer, utnytting av mindreårige i prostitusjon og pornografi, rusmiddelproblematikk og arbeid med barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Departementet vil i denne sammenhengen understreke at kommuner og fylkeskommuner/regionale myndigheter har et selvstendig ansvar som arbeidsgivere for at ansatte i barneverntjenesten får tilstrekkelige tilbud om kompetanseheving i form av etterutdanning og veiledning.

Departementet skal bidra til å styrke den flerkulturelle kompetansen innenfor barnevernets andrelinjetjeneste (per i dag det fylkeskommunale barnevernet). Departementet har tatt initiativ til å etablere et kontaktforum for kommunene om enslige mindreårige blant annet med tanke på erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring om prosjekter og tiltak.

Departementet vil stimulere til å videreutvikle formidlingen av ny kunnskap fra forsknings- og forsøksvirksomhet og spredning av informasjon om barnevernet til tjenesteyterne, involverte barn og foreldre og allmennheten.

Et godt fungerende statlig barnevern

Forberede statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern området og opprette regionle enheter med ansvar for barnevern

I tråd med stortingsmeldingen legger regjeringen høsten 2002 frem en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet. Samtidig blir det foreslått å åpne for forsøk der enkelte store kommuner, eller flere små gjennom interkommunalt samarbeid, kan ta ansvaret for deler av barnevernsområdet. Oslo kommunes helhetsansvar for barnevernet blir videreført. Arbeidet foreslås organisert etter en forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokaliserte i samme område som de regionale helseforetakene.

Forebyggende tiltak og tilbud til utsatte barn og unge

Tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

I tråd med stortingsmeldingen om barnevernet (St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet) vil departementet stimulere til videreutvikling og bruk av faglige metoder i barnevernet som legger vekt på tiltak i barn og unges nærmiljø i dialog med barna og familiene.

Departementet vil arbeide med sikte på å bedre situasjonen til de barna som opplever vold i hjemmet. Det skal blant annet utformes informasjonsmateriell om barn som opplever vold hjemme og om ulike instansers ansvar. Departementet har tatt initiativ til å samordne innsatsen i flere departementer når det gjelder barn som er vitner til eller utsettes for vold. Dette arbeidet vil bli videreført i 2003. Det vil også bli stimulert til prosjekt- og utviklingsarbeid og formidling av erfaringer.

Departementet vil følge opp forebyggende tiltak i regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser blant annet gjennom et temahefte om barn og unge med spiseforstyrrelser. Barne- og familiedepartementet vil bidra til lanseringen av det Internett-baserte skoleprosjektet som spesielt skal fokusere på forebygging og kroppsbevissthet. Nettstedet er rettet mot ungdom i grunnskole og videregående skole og skal lanseres gjennom skoleportalen «Skolenett».

Arbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og styrke tilbudene til barna og deres familier blir videreført i 2003. Prioriterte tiltak er heving av kunnskapsnivået i hjelpeapparatet når det gjelder hvordan en skal behandle mistanker, avdekke overgrep, gi de utsatte gode behandlingstilbud, bedre barnas rettssikkerhet og verne dem mot nye overgrep.

Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn sees i nær sammenheng med tiltak mot seksuell utnytting av barn. Berørte departementer vil i 2003 legge særlig vekt på å utvikle mer effektive tiltak mot spredning av barnepornografi på Internett og mot menneskehandel for seksuelle formål.

Det er behov for å videreføre og styrke forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon. Barne- og familiedepartementet vil videreføre støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten.

Departementet vil også videreføre samarbeidet med organisasjoner i barnevernfeltet, blant annet Norsk fosterhjemsforening, Norges barnevernsamband og Landsforeningen for barnevernsbarn. Av forebyggende virksomhet vil departementet videreføre støtten til Barn og unges kontakttelefon (Røde Kors) MOT (toppidrettsfolk mot narkotika) og PAG (tidligere Wandasenteret).

Følge opp tiltak i handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) vil bli lagt frem høsten 2002. Regjeringen ønsker å føre en politikk som reduserer rusproblemene ved å styrke den forebyggende innsatsen og sikre behandling og rehabilitering for misbrukere og deres pårørende. Planen omfatter også barn og unges situasjon. Blant annet er det satt fokus på tiltak for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for barn med rusmisbrukende foreldre og tiltak for å styrke foreldrerollen.

Tiltak mot vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge

Metoden mot mobbing i skolen, som er utviklet ved HEMIL-senteret i Bergen, vil bli videreført. Alle grunnskoler får tilbud om å gjennomføre opplegget. Satsingen er en del av oppfølgingen av Regjeringens Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (St.meld. nr. 17 (1999-2000)).

I de fleste fylkene er behandlingsmetoden Parent Management Training (PMT) tatt i bruk. Studier har vist at PMT-metoden gir reduksjon av atferdsproblemer både hjemme og på skolen. Derfor blir denne form for foreldretrening foreslått videreført og utvidet. Foreløpige resultater fra den norske evalueringen er gode. Så godt som alle fylker har i dag eget MST-team. Begge metodene inngår i regjeringens oppfølging av Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet. Videreføringen av arbeidet med PMT og MST blir også en viktig del av arbeidet ved Senter for atferdsstudier og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo. Senteret skal drive studier av hvordan problematferd oppstår og problemenes omfang, utvikling av metoder og teori for forebygging av problematferd og metoder for å avhjelpe/behandle problematferd, og vitenskapelig evaluering av slike metoder. En viktig oppgave for senteret er å bygge et nasjonalt nettverk for forskning og metodeutvikling på dette feltet.

I samarbeid med svenske myndigheter er det utarbeidet en kunnskapsoversikt over forskning om institusjonsbehandling av utagerende ungdommer. I 2003 blir dette arbeidet videreført ved at man vil se nærmere på hvordan kunnskapen kan brukes i videreutviklingen av institusjonstilbudene til ungdom med denne typen problemer.

Tilskuddet til Rostad ungdomsheim vil bli videreført slik at skoletilbudet ved institusjonen kan opprettholdes.

Iverksette tiltakene i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse og Handlingsplan mot tvangsgifte

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse skal videreføres i 2003. Regjeringen vil fortløpende vurdere nye tiltak og videreføre tiltak som ble presentert i dokumentet: Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002.

Regjeringen vil videreføre tiltakene i dokumentet Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002. Formålet er å forebygge at ungdom med minoritetsbakgrunn utsettes for tvangsekteskap. Nye tiltak vil hele tiden vurderes fortløpende. Informasjonstelefonen mot tvangsekteskap skal evalueres og den videre driften vurderes.

Styrke det regionale og internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Økt samarbeid innen Norden, Østersjørådet, aktuelle europeiske og internasjonale fora og bilateralt samarbeid med andre land

Departementet vil videreføre kontakten og samarbeidet med fagmiljøer, forskere og myndigheter i andre land. Norske myndigheter ønsker med dette å utveksle erfaringer og synspunkter og stimulere til videre samarbeid mellom forskere og myndigheter i landene. Hensikten er også å stimulere til felles prosjekter for å bedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen, og til at modeller og metoder fra andre land kan overføres til norske forhold eller omvendt. Departementet vil også i 2003 delta aktivt i aktuelle fora knyttet til Europarådet.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner

Styrking av kompetansen i arbeidet med adopsjonssakene

Styrking av kunnskap og informasjon på adopsjonsfeltet er en særlig viktig oppgave. Som ledd i å sikre at adoptivsøkere blir forberedt på hva en adopsjon kan innebære, vil det i løpet av 2003 foreligge et opplegg for adopsjonsforberedende kurs.

Å integrere kunnskap om adopsjon i de instanser alle familiene møter, er en sentral del av den kompetanseplan om utenlandsadopsjon som departementet vil ferdigstille i 2003. I planen vil en også foreslå tiltak for å styrke kunnskapen om adoptivbarn og familier som sliter med store vansker og utfordringer, slik at disse kan bli bedre ivaretatt av hjelpeinstansene.

God forvaltning i behandling av adopsjonssakene

Departementet vil sikre at forpliktelsene etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner blir fulgt opp.

Departementet har som målsetting at saksbehandlingstiden for søknader om adopsjon skal være maksimum tre måneder.

Et viktig arbeid i 2003 blir å følge opp omorganiseringen av klagesaksbehandlingen på adopsjonsfeltet.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen bygger på resultatmålene som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2003

Nye barnehageplasser til 6 000 barn i 2001

I budsjettet ble det lagt til rette for etablering av nye plasser til 6000 barn under tre år. Utbyggingstallene viser imidlertid at målet på langt nær ble nådd. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ved utgangen av 2001 var snaut 193 000 barn som hadde plass i barnehage, en netto økning på 2 800 sammenlignet med året før. 900 flere barn under tre år fikk plass i barnehage, mens antall barn over tre år med barnehageplass økte med 1 900. I tillegg var det 500 flere barn med plass i åpen barnehage.

Økte satser for driftstilskudd for 2001

I 2001 ble satsene for det statlige øremerkede driftstilskuddet til barnehagene økt to ganger; første gang fra 1.1.2001. Det ble da gitt full priskompensasjon, i tillegg til at satsene for barn under tre år fikk en reell økning på 2 pst. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble tilskuddssatsene økt på nytt fra 1.7.2001. Denne økningen var på 10 pst. for alle barn.

Intensjonen med økningen i Revidert nasjonalbudsjett var å bidra til redusert foreldrebetaling fra høsten 2001. Tall fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse om foreldrebetaling for januar 2002, viste en samlet nedgang i foreldrebetalingen på 3 pst. i løpet av 2001. Dette indikerer at de økte midlene til barnehagene høsten 2001 til en viss grad kom foreldrene til gode gjennom redusert foreldrebetaling.

Ot.prp. om kommunal plikt til å tilby barnehageplasser

I budsjettet for 2001 varslet Regjeringen Stoltenberg en Ot.prp. om en lovfestet kommunal plikt til å tilby barnehageplasser. Bakgrunnen var Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre. Departementet utarbeidet et lovforslag som ble sendt på høring i mars 2001. Forslaget innebar en plikt for kommunene til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser til barn under opplæringspliktig alder. Forslaget ble ikke fulgt opp med en Ot.prp. fordi man ønsket en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter.

Brukertilpassede barnehager med god kvalitet og et stabilt personale

Iverksette treårig kvalitetssatsing

I 2001 iverksatte departementet en treårig kvalitetssatsing. Satsingen bygger på føringer gitt i St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre. I 2001 ble det satt av 5,6 mill. kroner til dette tiltaket. Målet er at alle barnehager innen utgangen av 2003 skal ha etablert et system for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvaliteten.

Departementet ga ut en informasjonsfolder om satsingen til samtlige kommuner og barnehager. For å bidra til å styrke kommunen som barnehagemyndighet, ga departementet også ut en veileder om samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Departementet har orientert kommuner og fylkesmenn om bestemmelser om tilsyn med barnehager, og gitt støtte til et prosjekt om systemrevisjon som tilsynsform i regi av fylkesmannen i Hordaland.

Kvalitetssatsingens strategi er at systemer og redskaper skal utvikles lokalt, på bakgrunn av lokale utfordringer og forutsetninger, men departementet har lagt noen overordnede føringer for arbeidet. I 2001 skulle midlene brukes til tiltak for personalet i kommunale og private barnehager. Rapportene fra fylkesmennene viser at dette er fulgt opp. Embetene samarbeider med høgskolene, og mange har gitt støtte til ulike etterutdanningstiltak. Tiltak for å rekruttere flere menn i barnehagen (MIB) er prioritert i mange fylker, og det gis støtte til nettverksarbeid og konferanser.

Fylkesmennene har gjennomført kompetansetiltak for ansatte i barnehagene på følgende områder: Barns og foreldres medvirkning, barns kjønnssosialisering, barn med særlige behov, IKT, vurderingsarbeid i barnehagen, arbeid med kvalitetsindikatorer og -systemer og tiltak rettet mot fagarbeidere og assistenter.

Iverksette tiltak for å sikre rekruttering og stabilitet av førskolelærere

Hovedfokus har vært på oppfølging av rapporten Rekruttering til og stabilitet i førskolelæreryrket (2000). Departementet samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet om første del av en rekrutteringskampanje for lærerutdanningene våren 2001. Departementet har bidratt i arbeidet med stortingsmelding om lærerutdanningene på området førskolelærerutdanningens innhold og organisering (St.meld. nr. 16 (2001-2002)).

Departementet har, i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, finansiert et videreutdanningstilbud i pedagogisk utviklingsarbeid (10-vekttall) ved høgskolene i Troms og Sogn og Fjordane. Utdanningen startet høsten 2001 med 30 deltakere fra barnehagene i de to fylkene. Deltakelsen er gratis og utdanningen IKT-basert. Studentene skal gjennomføre utviklingstiltak i egne barnehager som ledd i utdanningen.

Kommunenes Sentralforbund har sammen med departementet finansiert en kartlegging av styrere og pedagogiske ledere som har dispensasjon fra utdanningskravet. Resultatene fra undersøkelsen omtales under tilstandsvurderingen.

Et barnehagetilbud for barn med særlige behov

Fordeling av tilskudd til tiltak i barnehage for barn med særlige behov

De statlige tilskuddsordningene til barn med særlige behov omfattet tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage, tilskudd til tospråklig assistanse i barnehager for barn fra språklige og kulturelle minoriteter og tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningers barn.

Tall fra SSB viser at det i 2001 var 4 051 barn i barnehage med funksjonshemming tatt opp etter barnehagelovens § 9. Antallet barn med funksjonshemming har vært stabilt de siste årene. Dette tyder på at familier med barn med funksjonshemming som regel får barnehageplass dersom de ønsker det. Om lag 83 pst. av disse barna hadde plass i kommunale barnehager.

Sette i gang undersøkelser om bruken av tilskuddet og innholdet i barnehagetilbudet for barn med særlige behov

Høsten 2001 satte departementet i gang en undersøkelse for å kartlegge bruken av tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage. Formålet med undersøkelsen var å skaffe bedre kunnskap om hvordan kommunene benytter og fordeler midlene. Resultatene fra undersøkelsen omtales under tilstandsvurderingen.

Departementet satte også i gang et forsøksprosjekt med formål å bedre samarbeidet mellom barnehage, barneverntjeneste og foreldrene.

Evaluering av forsøket med gratis korttidstilbud for 5-åringer i bydel Gamle Oslo

Forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for fire- og femåringer i Gamle Oslo blir evaluert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Hedmark. Ved utgangen av 2001 var evalueringene av tilbudet til femåringene avsluttet. Evalueringene viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd. Barna fikk også økte norskkunnskaper. Evalueringene viser at ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsspråklig bakgrunn. Se tilstandsvurderingen for nærmere omtale av evalueringen.

Tilstandsvurdering

Barn i barnehager

Regjeringen vil arbeide for å sikre alle småbarnsfamilier full valgfrihet når det gjelder omsorgsløsning for sine barn. Dette målet kan ikke nås før alle som ønsker barnehageplass får tilbud om dette. En fullt utbygd barnehagesektor må gi et mangfoldig tilbud som i størst mulig grad er tilpasset brukernes behov, og som åpner for fleksibilitet i forhold til å kombinere barnehageplass med andre omsorgsløsninger.

De siste 15 årene har det vært bred politisk enighet om målet om full behovsdekning. En betydelig utbygging på første halvdel av 1990-tallet indikerte at målet kunne nås før årtusenskiftet. Fra 1997 stagnerte imidlertid utbyggingen, og i dag er målet om full dekning fortsatt et stykke unna. Det kan være ulike årsaker til at utbyggingen nærmest har stoppet opp, blant annet forhold som manglende ansvarsforankring i kommunene, svak kommuneøkonomi og en periode med noe uforutsigbare statlige rammevilkår. Ved utgangen av 2001 hadde snaut 193 000 barn plass i barnehage. Dette var 2 800 flere enn året før. I samme periode økte antall barn med tilbud i åpen barnehage fra 5 300 til 5 800. Dette betyr at totalt 198 800 barn benyttet seg av et godkjent barnehagetilbud ved utgangen av 2001.

Fom. 1999 er tallene eks. barn med tilbud i åpen barnehage.

Vel 63 pst. av alle barn 1-5 år hadde barnehageplass. Dekningen øker med barnas alder. Ser man på aldersgruppen 1-2 år og 3-5 år hver for seg, hadde disse en dekningsgrad på henholdsvis 38 og 80 pst. Mens bare 28 pst. av ettåringene hadde barnehageplass, var dekningen for femåringene 85 pst. Utbyggingen de seneste årene har også fortrinnsvis vært plasser for barn over tre år. De siste to årene er det netto etablert om lag 5 000 nye barnehageplasser, drøyt 4 200 av disse er for barn over tre år. Det kan være ulike årsaker til dette. Etterspørselen etter barnehageplasser kan variere avhengig av barnets alder, og plasser for de største barna koster mindre å drive. For å nå målet om full behovsdekning, er likevel utfordringen å legge til rette for at det etableres et betydelig antall nye barnehageplasser for de minste barna.

Tallene omfatter ikke barn med tilbud i åpen barnehage.

Barnehagedekningen varierer fortsatt mye fra fylke til fylke. Østfold og Aust-Agder hadde lavest dekning ved utgangen av 2001. 56 pst. av 1-5 åringene i disse fylkene hadde plass i barnehage. Høyest barnehagedekning hadde Sogn og Fjordane og Finnmark med 72 pst.

Det er også stor variasjon i andelen heltids- og deltidsplasser. Oslo hadde lavest andel deltidsplasser, bare 8 pst. av barnehageplassene var deltid. Høyest andel deltidsplasser hadde Oppland med 41 pst. På landsbasis var 36 pst. av barnehageplassene deltidsplasser. Denne andelen har vært stabil de seneste årene.

40 pst. av barna hadde plass i private barnehager. Denne andelen har vært relativt stabil de seneste årene. Likevel har antall private barnehager gått noe ned - 150 færre de to siste årene. Dette skyldes i hovedsak at små familiebarnehager er blitt lagt ned, og erstattet av færre men større private enheter. Nedgangen i bruk av familiebarnehager underbygger dette. Siden 1996 har det blitt over 4 000 færre barn med plass i familiebarnehage. Familiebarnehager er i hovedsak privat eide.

Barnehagesektoren omfatter også tilbud i åpen barnehage. Det har vært en jevn økning i bruken av dette barnehagetilbudet de seneste årene. Ved utgangen av 2001 hadde 5 800 barn et tilbud i åpen barnehage. De fleste av disse barnehagene har relativt kort åpningstid, mindre enn 15 timer per uke. Kun 28 pst. av barna hadde tilbud om mer enn 15 timer per uke. De åpne barnehagene brukes særlig av foreldrene til de minste barna, og barn med innvandrerbakgrunn. Slik sett er de både nærmiljøtiltak og et pedagogisk tilbud til de minste barna. Det foretas ikke trekk i kontantstøtten ved bruk av åpen barnehage.

Kostnader og ressursbruk

Målet om en betydelig økt offentlig finansiering av barnehagene gir behov for bedre kunnskap om kostnadsbildet i barnehagesektoren. Direkte kostnader, som utgifter til grunnbemanning, styrket tilbud til barn med funksjonshemming og barn med særlige behov og andre driftsutgifter fremgår som regel av regnskapene. Det samme gjelder indirekte kostnader til blant annet administrasjon av barnehagetjenestene. Derimot går det ofte ikke frem av regnskapene hva som finnes av skjulte kostnader. Skjulte kostnader kan for eksempel være at barnehageeier mottar gratis tomt eller betaler en husleie som ligger under markedsleie, eller at kommunen finansierer integreringstiltak eller opplærings- og utviklingstiltak. Utfordringen fremover blir å avdekke de reelle kostnadene i barnehagesektoren for å ha et best mulig grunnlag for å lage en forsvarlig innretning på en ny finansieringsordning.

Barnehageeiers inntekter består i hovedsak av statstilskudd, foreldrebetaling og kommunale tilskudd. Det statlige tilskuddet ytes på like vilkår til alle godkjente barnehager, både kommunale og private. Statstilskuddet består i dag av tilskudd til drift samt særskilte tilskudd til barn med funksjonshemming og andre barn med særlige behov. Studentbarnehagene mottar også et eget tilskudd over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. I motsetning til statstilskuddet som fastlegges av Stortinget, er foreldrebetalingen og kommunale tilskudd variable størrelser på inntektssiden.

Det er opp til barnehageeier å fastsette foreldrebetalingen i sin barnehage. Dette betyr at nivå og innretning på foreldrebetalingen varierer mellom kommunene og mellom barnehagene i samme kommune. På oppdrag av departementet henter Statistisk sentralbyrå (SSB) inn opplysninger om foreldrebetalingen fra 109 kommuner og 56 private heldagsbarnehager. Det hentes inn data om satser på ulike inntektsnivåer for heldagsplasser uavhengig av alder, og data om nivå på søskenmoderasjon. Denne statistikken inneholder ikke informasjon om hvor mange barn som omfattes av ulike betalings- og moderasjonsordninger. Foreldrebetalingsundersøkelsen fra januar 2002 viste at alle kommunene i undersøkelsen tilbød søskenmoderasjon mens rundt 40 pst. hadde inntektsgraderte satser. For de private barnehagene er andelen med slike ordninger noe lavere. I følge barnehagestatistikken for 1999 (SSB) hadde snaut 70 pst. av de private barnehagene en ordning med søskenmoderasjon mens drøyt 20 pst. hadde inntektsgraderte satser.

ECON senter for økonomisk analyse har på oppdrag fra departementet gjort noen anslag på gjennomsnitt og spredning i foreldrebetalingen. Anslagene er basert på SSBs foreldrebetalingsundersøkelse (januar 2002) og tall fra et lite utvalg kommuner. ECONs beregninger viser at en gjennomsnittlig pris for en kommunal heldagsplass uten noen form for moderasjon var på 3 237 kroner ved begynnelsen av året. Tilsvarende plass i privat barnehage kostet i gjennomsnitt 3 446 kroner. (Kosttillegget er inkludert.) Anslagene er forbundet med en god del usikkerhet. Departementet har derfor engasjert ECON til å gjøre en omfattende kartlegging av foreldrebetalingen for å få bedre informasjon om strukturen i foreldrebetalingen. Dette arbeidet vil være sluttført våren 2003.

Kommunene er i dag ikke pålagt å støtte barnehagene økonomisk. Størrelsen på den kommunale støtten til barnehagene er avhengig av kommunens politiske prioriteringer og økonomiske evne. Dette har ført til en lav kommunal medfinansiering av de private barnehagene. I 2001 mottok bare 66 pst. av de private barnehagene en eller annen form for økonomisk støtte fra kommunene. 45 pst. av disse barnehagene hadde vilkår knyttet til støtten, for eksempel krav om samordnet opptak og søskenmoderasjon.

Departementet henter inn årlige regnskapstall fra både kommunale og private barnehager ved hjelp av kommuneregnskapene og egne regnskapsrapporteringer fra de private barnehagene. Tabell 7.8 Inntektenes andel av de totale kostnadene i barnehagesektoren viser på hvilken måte barnehagene dekker sine kostnader, gjennom hhv. statstilskudd, kommunale midler, foreldrebetaling og andre inntekter. Tabellen viser at den offentlige finansieringen (statstilskuddet og kommunale midler) i 2000 dekket en betydelig større andel av kostnadene i de kommunale barnehagene enn i de private. Disse andelene må imidlertid ses i lys av at de totale kostnadene er lavere i private barnehager enn i de kommunale. Dette betyr for eksempel at selv om statstilskuddet gis på like vilkår til alle barnehagene, vil dette dekke andelsmessig mer i de private barnehagene, siden disse har et lavere kostnadsnivå.

Det har vært knyttet en del usikkerhet til disse tallene både i forhold til kvaliteten på innrapporteringen og hvilke kostnader som ikke er inkludert i regnskapene. På grunn av ulik regnskapsføring i kommunal og privat sektor har det også vært vanskelig å få en god sammenstilling av de totale kostnadene i sektoren. På bakgrunn av dette fikk konsulentfirmaet Fürst og Høverstad i oppdrag av departementet å gjennomgå og vurdere regnskapsinnhentingen fra private barnehager. Private barnehager i seks kommuner og to bydeler i Oslo har deltatt i prosjektet som har pågått vinteren og våren 2002. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et godt oppsett for kartlegging av utgifter og inntekter i private barnehager og samtidig sikre en god sammenlignbarhet med regnskapsopplysningene fra kommunale barnehager. Prosjektet har blitt fulgt av en referansegruppe med deltakere fra kommunesektoren, organisasjoner for private barnehager, Utdanningsforbundet, Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og regionaldepartementet. Sluttrapporten som ble lagt frem i slutten av august konkluderer blant annet med at kartleggingen av kostnader i ikke-kommunale barnehager best kan skje med utgangspunkt i ligningsmyndighetenes «Alminnelig næringskjema» og med supplerende opplysninger. Rapporten foreslår også endringer og justeringer i kommunenes KOSTRA-rapportering. Fra 2001 rapporterer alle kommuner inn via KOSTRA. En standardisert regnskapsrapportering fra kommunene via KOSTRA og et nytt oppsett for innhenting av regnskap fra private barnehager vil dermed gi et langt bedre kunnskapsgrunnlag om den årlige utviklingen av kostnadene i sektoren enn det som finnes i dag.

På bakgrunn av datagrunnlaget som forelå etter regnskapsprosjektet, har Fürst og Høverstad på oppdrag fra departementet utarbeidet en rapport som sier noe om kostnadsbildet i barnehagesektoren og hvordan en ny finansieringsmodell eventuelt kan innrettes. Datagrunnlaget er ikke representativt for barnehagestrukturen i hele landet og utredningen gir kun en illustrasjon av en finansieringsmodell. Hovedkonklusjonene i rapporten er at det er lavere kostnader i private enn i kommunale barnehager. I følge rapporten er det særlig to årsaker til dette. Den viktigste årsaken er at kommunale barnehager har gjennomsnittlig høyere personalkostnader per årsverk enn de private barnehagene. Medarbeidernes kompetanse, ansiennitet og pensjonsordninger er de faktorer som i størst grad bidrar til denne forskjellen. Kommunale barnehager har også høyere personaltetthet enn de private. Dette skyldes blant annet at de fleste barn som krever ekstra ressurser, har plass i kommunale barnehager.

Departementet har gitt Fürst og Høverstad i oppdrag å gjennomføre en bredere og mer gjennomgående analyse av kostnadene i sektoren på bakgrunn av det utredningsarbeidet som allerede er gjort. Resultatene av dette arbeidet vil foreligge i løpet av våren 2003.

Barnehager med god kvalitet

Departementets treårige kvalitetssatsing Den gode barnehagen er videreført i 2002. Hovedmålet for satsingen er at alle barnehager skal utvikle redskaper og systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten innen utgangen av 2003. Departementet har utarbeidet et strateginotat som grunnlag for gjennomføring av arbeidet. Dette legges til grunn for departementets og fylkesmennenes arbeid. Departementet har ikke gitt detaljerte føringer for kommunenes og barnehagenes arbeid med å nå hovedmålet. Strategien bygger på prinsippene delegering og desentralisering, lokal frihet og lokalt ansvar. Lover og forskrifter som regulerer barnehagefeltet er utgangspunktet for den enkelte kommunes og barnehages arbeid med å utvikle redskaper og systemer.

Fylkesmennene har vesentlige oppgaver i arbeidet med å bidra til kvalitetsutvikling. De informerer om statlig politikk og gir råd og veiledning. Fylkesmennene organiserer konferanser, kommunesamlinger og drift av nettverk. Departementet legger vekt på informasjon og erfaringsspredning. Det er opprettet en egen internettside om kvalitetssatsingen: www.dengodebarnehagen.dep.no i samarbeid med Høgskolen i Vestfold, og departementets eget informasjonsblad Familia gir eksempler på hvordan barnehager og kommuner arbeider med å sikre og utvikle kvaliteten.

På oppdrag fra departementet har Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomført en undersøkelse blant et utvalg barnehagestyrere. Målet med undersøkelsen var å se på status for kvalitetsarbeidet i barnehagene i forhold til de overordnede statlige mål med satsingen. Undersøkelsen viser at de fleste barnehagene har utviklet eller arbeider med å utvikle egne kvalitetssikringssystemer. 8 pst. av barnehagene i undersøkelsen oppgir at hovedmålet for satsingen allerede er nådd, 55 pst. regner med å kunne nå hovedmålet for satsingen innen utgangen av 2003. 33 pst. mener derimot at de vil bruke noe lengre tid.

Barns og foreldres medvirkning er en grunnleggende forutsetning for å sikre gode barnehager. Både fylkesmennenes rapporter og NOVAs undersøkelse viser at dette aspektet er godt ivaretatt i mange barnehager, men at det også er et utviklingspotensiale på dette området. 64 pst. av barnehagene svarer at barn deltar mye eller noe i planlegging av barnehagens innhold og aktiviteter, og 35 pst. at barn deltar mye eller noe i barnehagenes planmessige arbeid med vurdering av virksomheten (vurderingsarbeid). Foreldrene deltar i noe større grad i planlegging (75 pst.) og vurdering (77 pst.). Undersøkelsen viser videre at i underkant av 60 pst. av barnehagene har brukerundersøkelser blant foreldre, mens 88 pst. har organiserte foreldresamtaler minst to ganger per år.

Mange kommuner har i dag sektorovergripende program for sikring og utvikling av kvaliteten på kommunale tjenester, deriblant barnehager. Også private barnehageeiere har utviklet systemer og redskaper som skal bidra til å sikre kvalitet i planlegging, gjennomføring og vurdering i tråd med Rammeplan for barnehager.

Det ser ut til at det er behov for ytterligere skolering i vurderingsarbeid i barnehagene. Ca. 70 pst. av barnehagene har ikke skriftlige rutiner eller regler for hvordan resultater fra vurdering skal følges opp i neste års årsplan. En slik oppfølging er vesentlig for å videreutvikle barnehagens kvalitet i tråd med brukernes behov. Departementet vil som en oppfølging av kvalitetssatsingen utarbeide veiledende materiell for barnehagene som bidrar til å sikre en slik oppfølging.

Regjeringen mener det er nødvendig å bevisstgjøre arbeidet med verdier og holdninger i barnehagens og skolens hverdag, og har i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet gitt støtte til Kristent Pedagogisk Forbunds prosjekt «Verdier i skolens og barnehagens hverdag» (verdiprosjektet). Arbeidet tar for barnehagenes vedkommende utgangspunkt i det verdigrunnlaget som er nedfelt i barnehageloven og rammeplan for barnehager. Prosjektet har en bredt sammensatt referansegruppe. Innenfor verdiprosjektet har departementet også tildelt midler til organisasjonen «Barnevakten» til et prosjekt som har som overordnet mål å øke foreldrenes kompetanse om barn og medier.

Barnehagens personale

Totalt var det 53 800 ansatte som utførte 40 900 årsverk ved utgangen av 2001. Dette er vel 1 200 flere ansatte og 900 flere årsverk enn året før. Andelen personale med pedagogisk utdanning er økende. Ved utgangen av 2001 hadde 32 pst. av de ansatte førskolelærerutdanning og 8 pst. annen pedagogisk utdanning. Antall styrere og pedagogiske ledere uten godkjent førskolelærerutdanning har gått vesentlig ned de seneste årene. I 2001 var det snaut 12 pst. som ikke hadde godkjent utdanning.

NOVAs kartleggingsundersøkelse viser at ca 60 pst. av styrerne har vært ansatt mer enn to år og at ca 60 pst. av barnehagene ikke har hatt utskiftninger av personalet det siste året. Departementet ser dette som et tegn på bra stabilitet i personalgruppen.

Drøyt 7 pst. av de ansatte i barnehagene er menn. Blant styrere og pedagogiske ledere er andelen menn snaut 6 pst.

I 2001 ble det uteksaminert 2199 førskolelærere, og det er en nedgang fra året før. Opptaket til førskolelærerutdanningen har imidlertid økt noe fra 2000 til 2001 (jf. tabell 7.9 Kompetansesammensetningen i barnehagene).

På oppdrag fra departementet og Kommunenes Sentralforbund har Agderforskning kartlagt forholdene for ansatte på dispensasjon i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen viser at antall dispensasjoner fra utdanningskravet fortsetter å gå ned. Oslo og Akershus hadde størst mangel på førskolelærere, etterfulgt av Sogn og Fjordane og Finnmark. Dispensasjoner brukes oftest som løsning i forhold til kortere vikariater på grunn av sykemeldinger og permisjoner. 45 pst. av dispensasjonene i undersøkelsen gjaldt ansatte i Oslo og Akershus. 44 pst. av de ansatte på dispensasjon kan tenke seg å ta førskolelærerutdanning dersom opplegget passer deres livssituasjon.

Departementet samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet om en rekrutteringskampanje til læreryrkene i 2002. Søkningen til førskolelærerutdanningen gikk ned med 2,1 pst. i forhold til i 2001, men søkningen var likevel høyere enn i 2000.

Den framtidige kapasiteten i førskolelærerutdanningen må være tilpasset målet om full behovsdekning. Statistisk sentralbyrås framskrivning av tilbud og etterspørsel etter lærere og førskolelærere frem til 2015 gjør det mulig å vurdere rekrutteringssituasjonen framover. Ut fra de måltall Stortinget legger til grunn for videre barnehageutbygging, viser framskrivningene at vi på landsbasis vil ha nok førskolelærere til å dekke etterspørselen i en fullt utbygd barnehagesektor. Det vil være balanse mellom tilbud og etterspørsel i 2005/2006. Men, selv om tallene antyder en balanse mellom tilbud og etterspørsel på nasjonalt nivå, vil det antakelig være lokale variasjoner i tilgang på førskolelærere. Det er snarere et rekrutterings- og stabilitetsproblem i barnehagesektoren enn et problem med utdanningskapasitet av førskolelærere.

Departementet vil fortsatt ha et særlig fokus på tilgang på førskolelærere og øvrig personale, spesielt assistenter.

Likestilling i barnehagen

I Rammeplan for barnehagen heter det at barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Det foreligger lite kunnskap om hvordan og i hvilken grad dette blir fulgt opp.

Forskningsbaserte observasjoner fra barnehager viser at kjønnsrollemønstre etableres tidlig og gjenspeiler de voksnes mønstre. Barnas lek er kjønnssegregert, men det har vært en utvikling i retning av mer likestilling de siste ti-årene. Studier kan tyde på at gutter jevnt over får mer oppmerksomhet fra de voksne enn jenter får, og at jenter blir mer kontrollert på korrekt adferd. Det er behov for å innhente oppdatert kunnskap på dette området.

Noen barnehager har gjort forsøk med likestillingspedagogikk, men erfaringene er ikke systematisert. Det foreligger også lite kunnskap om hvordan høgskolene følger opp sitt likestillingsmandat i rammeplanen for førskolelærerutdanningen.

Forskning på barnehageområdet

Det er behov for nyere kunnskap om barnehagefeltet, både som grunnlag for utvikling av politikk og for videreutvikling av barnehagens kvalitet. Norges Forskningsråd har på oppdrag fra departementet utarbeidet en kunnskapsstatus over norsk forskning på barnehageområdet. Rapporten konkluderer med at forskningen på feltet er spredt og fragmentert, og at den særlig har vært knyttet til pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger. De siste årene har evalueringen av kontantstøtten levert viktige kunnskapsbidrag. Kunnskap knyttet til forståelsen av barnehagens plass og betydning i den norske barndommen er nesten fraværende. Barnehagen representerer for mange den første offentlige sosialiseringsarena i barns liv, men vi har lite systematisert kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon. Dette vil være ett av flere temaer for videre forskningsinnsats. Departementet samarbeider med Forskningsrådet om utlysning av forskningsmidler. Det legges videre vekt på at styrkingen av barnehageforskningen i Norge må skje gjennom å bygge opp og styrke kvalifiserte forskningsmiljøer.

Det er inngått kontrakt med Høgskolen Dronning Mauds Minne om forskningsprosjektet «Den norske barnehagekvaliteten». Prosjektet vil gi departementet nyttig informasjon om kvalitet og særtrekk ved norske barnehager.

Som en oppfølging av samarbeidet med OECD om «Early Childhood Education and Care Policy» vil departementet være med i arbeidet med å utarbeide et felles statistikkgrunnlag for barnehagefeltet.

Barn med særlige behov

Barn fra etniske og kulturelle minoriteter bruker barnehage i mindre grad enn andre barn, særlig i storbyene. Snaut 30 pst. av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen 1 - 5 år går i barnehage, mot 63 pst. av alle barn i aldersgruppen. Barn fra etniske og kulturelle minoriteter tilbringer i tillegg kortere tid i barnehage før de begynner på skolen enn etnisk norske. Undersøkelser blant minoritetsspråklige foreldre i Oslo viser at mange ønsker barnehageplass til barna sine de siste årene før skolestart. I følge foreldrene skyldes den lave deltakelsen blant annet mangel på barnehageplasser og høy foreldrebetaling. Forsøket med gratis korttidsbarnehage for alle fire- og femåringer i bydel Gamle Oslo har vist at nesten alle barn deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis (se resultatrapport). Samtidig viser evalueringen at forsøksbarnehagenes organisering og innretning ikke nødvendigvis er overførbar til alle landets kommuner. Dette henger blant annet sammen med at Oslo indre øst har en høyere andel personer med minoritetsspråklig bakgrunn enn resten av landet.

Som en oppfølging av handlingsplanen Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn ble det nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med mandat å utrede hvordan en kan bedre språkkunnskapene i innvandrerfamilier med førskolebarn. Arbeidet bygger blant annet på erfaringer og kunnskap fra forsøket med gratis korttidsplass i barnehage for alle fire- og femåringer i bydel Gamle Oslo. I sin rapport fremmer arbeidsgruppen forslag om å iverksette forsøksvirksomhet i et utvalg kommuner og bydeler, der korttidstilbud i barnehage, kartlegging på helsestasjonene av barns språkkunnskaper og foreldres norskopplæring ses i sammenheng.

Barnehagelovens § 9 gir barn med funksjonshemming rett til prioritet ved opptak til barnehage. Det øremerkede statlige tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage skal bidra til å legge til rette personalmessige og fysiske forhold i barnehagen, slik at barna kan dra nytte av oppholdet. Tilskuddet utgjør 10 pst. av det ordinære driftstilskuddet. De siste årene har det skjedd en betydelig økning av driftstilskuddet, og som en konsekvens av koplingen mellom de to tilskuddsordningene har også tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage økt - fra 370 millioner i 1997 til 520 millioner i 2002.

Kommunen har ansvar for å sørge for fortrinnsretten til barnehageplass for barn med funksjonshemming, og for å dekke merkostnader utover statens tilskudd.

Asplan Viak har, på oppdrag fra departementet, gjennomført en evaluering av tilskuddet. I de kommunene som var med i undersøkelsen utgjorde det statlige tilskuddet mer enn det dobbelte av kommunenes bevilgning til tilrettelegging for barn med funksjonshemming i barnehage. Hele 87 pst. av det statlige tilskuddet ble brukt til å øke barnehagens bemanning, først og fremst antallet assistenter. Resten ble benyttet til drift av sentrale pedagogteam, fysisk tilrettelegging inne og ute, innkjøp av særskilt materiale og utstyr, hel eller delvis dekking av friplass, reduksjon av antall barn i barnegruppen, tegnspråkopplæring og annen kompetanseheving for ansatte.

Undersøkelsen viste at barn med funksjonshemming bare svært sjelden fikk avslag om plass eller måtte vente utover seks måneder på plass. 30 pst. av barna som får et tilrettelagt tilbud ble ikke tatt opp etter § 9. Dette tyder på at barnehagedekningen som regel er tilstrekkelig til at disse barna får plass, ofte uten bruk av fortrinnsretten. 78 pst. av barna i utvalget som fikk et tilrettelagt tilbud hadde kommunal barnehageplass. Dette er en klar overrepresentasjon i forhold til det totale antall plasser i private barnehager. I følge kommunene var hovedårsakene til den skjeve fordelingen at kommunene ser det som sitt ansvar å tilby plass og at foreldrene foretrekker et kommunalt tilbud.

Barnehage skal også være et forebyggende tiltak for barn som lever i ustabile familieforhold, i familier med sosiale og emosjonelle problemer, eller som oppholder seg på krisesentre. I 2001 hadde 3 558 barn plass i barnehage etter vedtak fra barnevernstjenesten. I regjeringens treårige kvalitetssatsing i barnehagene er det også satt fokus på tiltak som øker personalets kompetanse i arbeidet med disse barna.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Endringer i den offentlige styringen og finansieringen av barnehagesektoren - oppfølging av stortingsavtalen om barnehager

Et flertall på Stortinget (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) inngikk 11. juni 2002 en avtale om finansiering og styring av barnehagesektoren (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)). Avtalen gjelder for inneværende stortingsperiode, og regjeringen ble bedt om å legge fram forslag til ny finansieringsmodell i forbindelse med budsjettet for 2003.

Det er bred enighet om målene i barnehagepolitikken. Hovedmålene i regjeringens barnehagepolitikk er gjengitt i kommuneproposisjonen for 2003, og angir følgende prioritet:

• full behovsdekning slik at alle som ønsker det får barnehageplass

• likebehandling mellom offentlige og private barnehager

• redusert foreldrebetaling

Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning sammenfallende med målene i avtalen. For regjeringen er det imidlertid viktig å legge til rette for at utbyggingsmålet nås raskest mulig og at barnehagekøene fjernes. Ensidig prioritering av de som allerede har plass må unngås. Regjeringen er bekymret for viljen til nyetableringer dersom innføring av en maksimalpris skaper usikkerhet i forhold til om barnehagene vil få dekket alle sine kostnader.

I kommuneproposisjonen for 2003 skisseres en løsning der det økonomiske ansvaret etter hvert samles i kommunene. Stortingsavtalen legger opp til en delt løsning, der kommunene og private fortsatt skal være eiere, kommunen fortsatt skal være barnehagemyndighet, men der staten overtar det økonomiske ansvaret.

Hovedpunktene i avtalen

Avtalen legger opp til at finansieringen av sektoren skal skje gjennom to hovedkilder; statstilskudd og foreldrebetaling. Den offentlige finansieringen skal i tillegg til statstilskudd bestå av en buffer i kommunene som skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, samt midler til fylkesmennene for å kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Til sammen skal den offentlige finansieringen dekke om lag 80 pst. av kostnadene i sektoren. Foreldrebetalingen skal være på maksimalt 2500 kroner fra 1.8.2003, og 1500 kroner fra 1.8.2004. Avtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i perioden fram til 2005. Det skal innføres en kommunal plikt til å tilby nok plasser. Et eget stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser ble innført fra 1.7.2002 og skal videreføres ut hele utbyggingsperioden. Når utbyggingsmålet er nådd, skal det innføres en rett til barnehageplass.

Utfordringer i avtalen

Avtalen legger opp til en kraftig økonomisk satsing på barnehagesektoren og innebærer en sterkere statlig styring av sektoren enn i dag; med innføring av ett offentlig tilskudd som skal dekke 80 pst av kostnadene, maksimalpris på foreldrebetaling, kommunal plikt og individuell rett til barnehageplass. Avtalen innebærer en finansieringsordning som skaper et skille mellom eierskap og finansiering, og er et brudd med det finansielle ansvarsprinsipp. I en utredning som Allforsk ved NTNU har gjort på oppdrag fra departementet, pekes det på at "skillet mellom eierskap og finansiering gir mangelfullt økonomisk ansvar og vil kreve unødvendig store bevilgninger for å sikre full barnehagedekning". Videre sier rapporten at: "Kommunen har liten grunn til å holde tilbake kostnader som gir økt standard og som kan finansieres av staten. Tilsvarende gjelder for private eiere. Det er vanskelig for staten å unngå å dekke faktiske kostnader (og dermed underskudd) som er oppstått. Vi vil derfor forvente en spillsituasjon mellom kommuner og stat om penger som gjør effektiv drift av barnehagene vanskelig".

Det har lenge vært bred politisk enighet om et prinsipp om desentralisering av myndighet og ansvar, og økt bruk av rammefinansiering. En modell for styring og finansiering av barnehagesektoren som avtalen legger opp til, vil være i konflikt med et slikt prinsipp, som regjeringen bl.a. har lagt til grunn i sitt moderniseringsprogram.

Det vil være en stor utfordring å finne et rett nivå for statens tilskudd som både sikrer tilstrekkelig finansiering, men samtidig forhindrer overfinansiering. Dette vil kreve svært god oversikt over kostnadsvariasjonene mellom ulike barnehager, særlig i en sektor der kostnadene varierer mye mellom kommunene og mellom barnehagene i den enkelte kommune. God kostnadskontroll er viktig, noe det også pekes særskilt på i barnehageavtalen. I utredningen fra Allforsk trekkes det fram at "manglende kostnadskontroll vil være et generelt problem når barnehageeier ikke har økonomisk ansvar for driften. Et statlig administrativt opplegg for kostnadskontroll vil vanskelig kunne begrense den kostnadsdrivende effekt av et system hvor eieren ikke kan finansiere underskudd selv". Dette er i samsvar med vurderingene fra Stoltenberg-regjeringen i BFDs budsjettproposisjon for 2002: "Dersom kommunene fratas finansieringsansvaret vil også et viktig virkemiddel for kostnadskontroll forsvinne. Barnehageeiere, både private og kommunale, vil være de som i praksis kan føre kontroll med kostnadene. Løsrives denne kontrollen fra ethvert finansieringsansvar, vil en miste et sentralt virkemiddel for god økonomistyring".

Departementet har satt i gang flere økonomiske utredninger. Først på bakgrunn av disse vil en kunne legge fram forslag til best mulig rutiner for kostnadskontroll i den fremtidige finansieringsordningen for barnehager. Rapportene fra utredningene vil foreligge våren 2003.

Avtalen gir få holdepunkter for hvilke kostnadselementer som skal inngå i et tilskudd på 80 pst. Det er blant annet uklart om kapitalkostnader skal inngå. I sin utredning skriver Allforsk: "Stortingets ønske om at barnehagene skal være uavhengige av den kommunale økonomi og likebehandling mellom kommunale og private barnehager tilsier at staten i større grad bidrar til finansieringen av barnehagenes kapitalkostnader. Ett mulig opplegg er at 80-20 fordelingen mellom statstilskudd og foreldrebetaling tar utgangspunkt i de totale kostnadene (inklusive kapitalkostnader)". Dersom kapitalkostnader skal inkluderes i de totale kostnadene, vil det bety økte offentlige utgifter ut over de anslag som avtalen legger til grunn.

I tillegg til offentlige midler vil foreldrebetaling være barnehageeieres andre hovedinntektskilde. Avtalen forutsetter at det skal settes et øvre tak for hvor mye foreldrebetaling eier kan kreve, noe som vil være gunstig for brukerne. En ordning med maksimalpris betyr imidlertid at barnehageeiere mister muligheten til å regulere foreldrebetalingen ut fra barnehagens kostnader og barnehageeiers og brukers ønske om kvalitet og innhold. Sverige har en ordning med maksimalpris, men finansieringen av barnehagene er der lagt til kommunene gjennom rammetilskuddet. Kommunene er nærmere til å tilpasse nivået på sitt tilskudd til de reelle kostnadene i den enkelte barnehage. Tross dette har Sverige fått en debatt rundt forringelse av kvaliteten og underdekning av kostnadene. Ifølge stortingsavtalen skal den norske ordningen med maksimalpris kombineres med at hovedtyngden av den øvrige finansieringen skal være statlig. Dette gir større utfordringer i forhold til å lage et godt finansieringssystem enn tilfellet har vært i Sverige.

Regjeringen vil jobbe målrettet for å synliggjøre alle utfordringer med å følge opp stortingsavtalen, og legger opp til et bredt politisk samarbeid for å sikre en forsvarlig innføring av de virkemidlene som avtalen legger opp til.

Rapportene fra ECON, Fürst og Høverstad og Allforsk vil bli oversendt Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 og drøftinger rundt oppfølging av stortingsavtalen om barnehager.

Regjeringens forslag til oppfølging i 2003

Regjeringen legger til rette for oppfølging av avtalen, men viser samtidig til avtalens passus om muligheter for justeringer der man ser uheldige eller uønskede utslag. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Satsene for det ordinære driftstilskuddet prisjusteres fra 1.1.2003. I budsjettforslaget for 2003 er det i tillegg lagt opp til en økning på kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, på 750 mill kroner. Denne økningen i statstilskuddet er forslått gjennomført fra 1.8.2003. Videre tas det budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003 - det er lagt inn 113 mill kroner for å dekke dette. I tilegg er det lagt inn 186 mill kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd (post 61 Stimuleringstilskudd). Regjeringen innførte et slik særskilt tilskudd til etablering av nye plasser fra 1.7.2002. Midler til å ivareta buffer og skjønnsmidler er ikke lagt inn nå, i lys av regjeringens forslag om ikke å foreta et uttrekk fra kommunerammene i 2003 (se punkt om Offentlig finansiering i 2003 nedenfor).

Oppfølging av avtalen forutsetter endringer i finansieringen av barnehagesektoren. Videre kreves det endringer i lov 5. mai 1995 nr 19 om barnehager, blant annet innføring av en lovfestet plikt for kommunene til å tilby plasser og krav om samordning av opptak. Regjeringen vil foreslå en lovhjemling av likebehandling av kommunale og private barnehager, for å sikre oppfølging av avtalen. Departementet tar sikte på å sende ut et notat med forslag til lovendringer på offentlig høring høsten 2002.

12 000 nye barnehageplasser i 2003

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn. Stortingsavtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i årene fram til og med 2005. Fra og med 2003 skal det etableres 32 500 nye plasser, og avtalen legger dermed til grunn at full behovsdekning vil være nådd med 240 000 plasser. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn 1-5 år. Regjeringen legger budsjettmessig til rette for etablering av 12 000 nye plasser i 2003. Det er imidlertid grunn til å peke på at det ikke er staten som etablerer nye plasser; utbyggingen avhenger av kommunale og private aktører. Viljen til nyetableringer avhenger i stor grad av gode og forutsigbare rammevilkår i sektoren, og vil også være påvirket av finansieringsløsning.

Avtalen legger opp til at målet om full behovsdekning blir nådd i løpet av 2005. Stortinget har bedt om å få seg forelagt en behovsundersøkelse våren 2003. Denne skal danne grunnlaget for fastsetting av måltall for videre utbygging etter 2003. Behovet for barnehageplasser kan ikke fastsettes en gang for alle. En rekke forhold vil påvirke etterspørselen etter barnehageplasser. Forhold som pris, kvaliteten på tilbudet, andre støtteordninger til barnefamilier og situasjonen på arbeidsmarkedet vil påvirke etterspørselen i ulik grad. Det er svært sannsynlig at lavere foreldrebetaling vil gi høyere etterspørsel enn forutsatt. I tillegg vil mange som i dag har deltidsplass, ønske seg heltidsplass. Dette er forhold som kan gi økte statlige kostnader ut over det som er lagt til grunn i avtalen. For å sikre valgfrihet for foreldrene vil regjeringen øke satsene for kontantstøtten fra 1. august 2003 tilsvarende reduksjonen i småbarns tillegget (se omtale under kap. 844).

For å kunne anslå behovet for barnehageplasser vil regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser.

Lovfestet plikt for kommunene, kommunalt ansvar for samordnet opptak og krav om likebehandling av private og kommunale barnehager

Stortingsavtalen forutsetter at det lovfestes en plikt for kommunene fra 1.7.2003 til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. En slik bestemmelse i barnehageloven vil gjøre barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene. I den fremtidige finansieringsordningen for barnehager kan imidlertid ikke kommunene pålegges en slik plikt uavhengig av nivået på den statlige finansieringen. Dette vil regjeringen ta hensyn til i utformingen av loven. Avtalen sier videre at kommunen skal ha ansvaret for samordning av opptak. Det er viktig at en slik bestemmelse utformes slik at det tas hensyn til den enkelte barnehages egenart og til foreldrenes og barns ønske om plass i en bestemt barnehage. En slik forutsetning ligger også i stortingsavtalen (pkt. 1 d): "......og samordner opptaket på en måte som sikrer likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager". I utformingen av bestemmelsen, vil regjeringen tydeliggjøre målet om likebehandling av alle barnehager, uavhengig av eierskap. Samordning av opptak vil føre til at søkerne får en raskere og mer oversiktlig opptaksprosess og at de private barnehagene får bedre muligheter til å sikre søkere til sine ledige plasser. Videre vil kommunen få bedre oversikt over behovet for barnehageplasser som grunnlag for planlegging. Det siste er ikke minst viktig i kombinasjon med en pliktbestemmelse.

Departementet tar sikte på at et notat om nødvendige endringer i barnehageloven kan sendes på offentlig høring høsten 2002 med påfølgende behandling i Stortinget. Endringene kan tre i kraft fra 1.7.2003.

Avtalen (pkt. 1 d) sier at kommunene skal pålegges å prioritere behandlingen av søknader fra barnehager i forbindelse med plan- og byggesaker. Plan- og bygningsloven har i dag ingen bestemmelser som regulerer kommunenes prioritering av behandlingen av saker. Regjeringen har foreslått å innføre tidsfrister for behandling av byggesaker. Dette vil bidra til en mer effektiv plan- og byggesaksprosess, også for søknader om etablering av barnehager. Samtidig vil Regjeringen gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren, gi styringssignal om at de ønsker en slik prioritering. Regjeringen mener dette vil oppfylle avtalens intensjon om rask behandling av søknader fra barnehager i forbindelse med plan- og byggesaker.

Redusert foreldrebetaling

Budsjettforslaget legger opp til at statstilskuddet økes slik at foreldrebetalingen kan reduseres fra 1.8.2003.

Etter dagens regelverk er det barnehageeier som fastsetter betalingen, og variasjonene er store; både når det gjelder betalingssystem og nivå på betalingen (se nærmere omtale under Tilstandsvurdering). Departementet har i dag en viss kunnskap om ulike betalingssystemer, men tilgjengelig informasjon sier ingen ting om hvor mange barn som er omfattet av ulike betalingssystemer. Dette betyr at det i dag ikke er godt nok grunnlag for å beregne kostnadene ved innføring av en ordning med maksimalpris, eller kostnader ved etablering av et nasjonalt system med søskenmoderasjon og inntektsavhengige satser. Regjeringen foreslår en satsøkning som skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager fra 1.8.2003. Departementet har engasjert ECON Senter for økonomisk analyse til å gjøre en omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett. Sverige har nylig innført maksimalpris, og erfaringene så langt tyder på at både etterspørselsvekst og kostnader blir høyere enn forutsatt.

Offentlig finansiering i 2003

Avtalen forutsetter at regjeringen presenterer en ny finansieringsmodell i sitt forslag til statsbudsjett for 2003. På flere sentrale punkter i avtalen er det behov for ytterligere utredninger, noe avtalen også slår fast.

Departementet har gitt konsulentfirmaet Fürst og Høverstad i oppdrag å gjennomføre en bred analyse av kostnadene i sektoren. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli sentrale i utformingen av den fremtidige finansieringsordningen for barnehager. Når rapporten foreligger våren 2003, vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om en buffer i kommunene og en skjønnspott administrert av fylkesmennene.

I de utredningene som skal gjennomføres, ligger også problemstillinger knyttet til typer barnehager som er særskilt nevnt i avtalen (bedrifts- og studentbarnehager). Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak.

Dagens offentlige finansiering av barnehagene er todelt; med statstilskudd og frivillig kommunal medfinansiering. Den kommunale ressursbruken varierer mye fra kommune til kommune og mellom barnehagene i den enkelte kommune. Dette er hovedårsaken til de økonomiske ulikhetene som i dag eksisterer mellom barnehagene. Disse ulikhetene reflekterer også ulike lokale kostnader, ulike lokale prioriteringer og ulike lokale behov.

Avtalen legger opp til at det er staten som skal ha ansvaret for den samlede offentlige finansieringen og dette innebærer at de midler kommunene i dag bruker til finansiering av barnehagene må trekkes ut av kommunerammen. Et uttrekk fra kommunerammen, med en omfordeling av midlene til kommunene gjennom ett statlig tilskudd, gir staten styring med den samlede offentlige finansieringen. En slik omlegging vil imidlertid gi dårligere tilpasning av finansieringen til variasjoner i lokale etterspørsels- og kostnadsforhold.

Regjeringen vil av flere grunner advare mot et uttrekk av midler allerede fra 1.8.2003. Det er ønskelig med et best mulig beslutningsgrunnlag for en slik omlegging, for å sikre kommunene, barnehagene og foreldrene mot utilsiktede konsekvenser. Det vil også være problematisk for kommunal planlegging og budsjettering å trekke midler midt i et budsjettår.

Dersom den videre barnehagesatsingen skal skje gjennom et uttrekk fra kommunerammene, bør ikke dette skje før fra 1.1.2004. Et slikt uttrekk kan gjennomføres på ulike måter. De to hovedmetodene er trekk etter regnskap eller trekk etter objektive kriterier.

Modellene vil ha ulike fordelingsvirkninger på kort sikt: Ved uttrekk etter regnskap, vil kommuner som har satset mye på barnehager få et større uttrekk enn kommuner som har benyttet lite ressurser på barnehagesektoren. Dersom uttrekket baseres på objektive kriterier, vil kommuner som har satset mye på barnehager få frigjort midler til andre formål - mens kommuner med relativt lav ressursinnsats på denne sektoren vil bli trukket for midler som har vært benyttet til andre formål. Ved denne typen endringer i finansieringssystemet benyttes som hovedregel uttrekk fra kommunerammen etter regnskapstall (jf. for eksempel sykehusreformen). Gjennom overgangsordningen i inntektssystemet omfordeles imidlertid dette uttrekket gradvis over 5 år til et uttrekk basert på objektive kriterier, slik at det ikke vil være noen forskjeller i fordelingseffekter mellom de to modellene på lang sikt.

Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til satsøkning fra 1.8.2003. Denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Dette vil være den største satsingen på barnehager som er foreslått i noe statsbudsjett. Satsøkningen skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. For å oppnå dette er det nødvendig med et noe høyere tilskudd til de private enn de kommunale barnehagene, siden private barnehager i dag i gjennomsnitt har høyere foreldrebetaling enn de kommunale. Foreløpige er det lagt opp til en satsøkning i kommunale barnehager på vel 20 pst. og en satsøkning til private barnehager på vel 30 pst. Den endelige fordelingen innenfor denne rammen vil regjeringen komme tilbake til når kostnadsutredningene foreligger. Med et så høyt statlig tilskudd som forslaget legger opp til, må satsene antakelig differensieres noe mer enn i dag. Det forutsettes at den kommunale egenfinansieringen i sektoren opprettholdes på dagens nivå. Ulikhetene i nivået på den kommunale finansieringen betyr imidlertid at foreldrebetalingen fortsatt vil variere noe mellom barnehagene.

Regjeringen legger til grunn at satsøkningen går til redusert foreldrebetaling. Regjeringen ønsker å bruke konsultasjonsordningen med kommunesektoren for å finne konstruktive og omforente løsninger på hvordan man kan sikre en fortsatt kommunal medfinansiering på dagens nivå. Alternativet til en slik frivillig løsning kan være en lovhjemling av et kommunalt ansvar for medfinansiering.

Ivareta barn med særlige behov

Det gis i dag et eget tilskudd til tilrettelegging for barn med funksjonshemming i barnehage. Tilskuddet utgjør 10 pst av det kommunen mottar i ordinært driftstilskudd. Det er kommunen som fordeler tilskuddet, etter søknad fra den enkelte barnehageeier. Tilskuddet er ikke lovfestet og er ikke en rettighet for det enkelte barn. Barn med funksjonshemming kan ha rett til gratis spesialpedagogisk hjelp, men dette reguleres av annet lovverk enn barnehageloven, og finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene.

Når det gjelder andre barn med særlige behov, skal deres behov for barnehageplass ivaretas gjennom annen lovgivning - lov om barnevern og lov om sosiale tjenester. Statstilskuddet til tospråklig assistanse ivaretar behovet for ekstra bistand i barnehagene som følge av tospråklighet. Regjeringen ser ikke at det nå er grunnlag for å endre barnehageloven for å gi barn med særlige behov "tilsvarende rettigheter" som barn med funksjonshemming (jf. avtalens pkt p.). Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med sikte på forenkling og modernisering. Dersom erfaringene fra den treårige kvalitetssatsingen og forskning avdekker at dagens ulike ordninger ikke ivaretar behovene hos barn med ulike typer "særlige behov", vil regjeringen vurdere endrede juridiske eller økonomiske virkemidler for å sikre dette.

Avtalen sier at tilskuddet til barn med funksjonshemming skal videreføres som nå. Regjeringen mener at dagens tildelingskriterier er lite hensiktsmessige. På grunn av fortrinnsretten, får barn med funksjonshemming som regel barnehageplass i dag. Økt barnehagedekning vil derfor ikke føre til noen vesentlig økning i antall barn med funksjonshemming i barnehage. Dette tilsier at det er lite målrettet å opprettholde koblingen til det ordinære driftstilskuddet. Med den statlige finansieringen som avtalen legger opp til, vil en fortsatt kobling mellom de to tilskuddene føre til en nær fordobling av midlene til tilrettelegging, uten noen tilsvarende økning i antallet barn med funksjonshemming i barnehage.

En like viktig grunn til å "frikoble" tilskuddsordningen, er at dagens tildelingskriterier fører til en vesentlig skjevfordeling mellom kommunene. Dette fordi kommuner med høy barnehagedekning får tildelt langt mer til tilrettelegging for barn med funksjonshemming enn kommuner med lav dekning. Fortrinnsretten fører imidlertid til at kommuner med lav barnehagedekning som regel har en høyere andel barn med særlige behov. En undersøkelse som konsulentfirmaet Fürst og Høverstad har gjort på oppdrag fra departementet viser at dette fører til stor variasjon i tilskuddsfinanisering. I de kommunene som var med i undersøkelsen dekket tilskuddet til funksjonshemmede fra 25 til 92 pst av kostnadene ved tilrettelegging.

Regjeringen foreslår at tilskuddet videreføres som i dag i perioden fra 1.1.2003 til 1.8.2003. Det utformes alternative løsninger for en mer målrettet finansiering av tiltak for barn med funksjonshemming, som legges fram for og diskuteres med berørte parter i løpet av høsten 2002. Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett presentere hvordan tiltak for barn med funksjonshemming skal finansieres fra 1.8.2003 og videre framover. Det legges til grunn at midlene videreføres på samme nivå som i 2002, med prisjustering.

I dag har de fleste barn med funksjonshemming plass i kommunale barnehager. Dette må sees i sammenheng med at kommunene har ansvar for så raskt som mulig å skaffe barnet plass når fortrinnsretten er utløst, og at det da trolig er enklere å tilby plass i kommunens egne barnehager. Undersøkelsen fra Asplan Viak tyder også på at foreldre ofte foretrekker en kommunal plass. Dersom kommunen tilbyr plass i en annen barnehage enn den foreldrene ønsker, stiller dette særlig krav til begrunnelse. Ut fra et integreringsperspektiv bør det så langt som mulig gis tilbud om barnehageplass i nærmiljøet. En barnehage hvor det er tatt opp mange barn med funksjonshemming kan få preg av spesialinstitusjon. Regjeringen mener at foreldrenes ønsker om barnehageplass skal være tungtveiende. Samordnet opptak vil legge til rette for at alle barnehager tar imot barn med særlige behov.

Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til en undersøkelse for å få økt kunnskap om det kvalitative tilbudet til barn med funksjonshemming i barnehage.

Barnehager av god kvalitet

Rutiner for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvaliteten i barnehagene

Kvalitetssatsingen Den gode barnehagen videreføres og avsluttes i 2003, jf. St.meld. nr. 27 (1999-2000). Ved utgangen av 2003 skal alle barnehager ha systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten. Arbeidet med å sikre gode barnehager i tråd med barns og foreldres behov er imidlertid et kontinuerlig arbeid. Erfaringer fra den treårige kvalitetssatsingen i barnehagesektoren vil danne grunnlag for videre prioriteringer på området.

Hovedmålet skal nås på barnehagenivå, men eiere, kommuner og staten har alle ansvar for å bidra til at målet nås innen utgangen av 2003. Resultater fra NOVAs kartlegging viser at 33 pst. av styrerne mener det vil ta lenger tid å nå hovedmålet. Det er derfor nødvendig å intensivere arbeidet i 2003.

Deler av midlene til kvalitetssatsingen vil bli stilt til rådighet for fylkesmennene også i 2003, slik at de kan følge opp tiltak iverksatt i satsingens to første år. Departementet vil også nytte midler til følgeforskning, informasjon og erfaringsspredning.

Det er grunn til å følge utviklingen i personalressursene nøye de nærmeste årene. Departementet vil samarbeide med Utdannings- og forskningsdepartementet om kapasiteten i førskolelærerutdanningen og om rekrutteringstiltak. Høgskolene har et selvstendig ansvar for rekrutteringsarbeidet. Evalueringen av rekrutteringskampanjen tilsier at arbeidet bør få et klarere regionalt fokus. En tidsmessig etter- og videreutdanning er en forutsetning for videre kvalitetsutvikling i barnehagen.

Oppfølging av verdiprosjektet

Departementet vil følge opp verdiprosjektet (se tilstandsvurdering) i tilknytning til kvalitetssatsingen. Vår flerkulturelle virkelighet skal være nedfelt i prosjektet. Verdiprosjektet er et praktisk utviklingsrettet «grasrotprosjekt», med deltakelse fra barna selv og deres foreldre. Rammeplanen forutsetter et bevisst holdningsarbeid. Barnehagens verdiforankring skal gjennomsyre barnehagenes hverdagsliv og er også nedfelt i fagområdet «Samfunn, religion og etikk». Undersøkelsen som forskningsstiftelsen NOVA har utført for departementet viser at barnehagene arbeider mindre med dette fagområdet enn de øvrige fire fagområdene i rammeplanen.

Integrere likestillingsperspektivet i barnehagepolitikken

Barnehageplass til alle som ønsker det er et viktig likestillingspolitisk virkemiddel. Yrkesaktive foreldre ønsker ikke bare et godt tilsyn for sine barn, men også et pedagogisk tilbud med høy kvalitet. En fullt utbygd barnehagesektor må gi et allsidig tilbud som er tilpasset både barnas og foreldrenes behov, og som åpner for fleksibilitet i forhold til å kombinere barnehageplass med andre omsorgsløsninger. Fortsatt er det mødrene som oftest regulerer yrkesaktivitet og arbeidstid i forhold til ansvaret for barn og familieliv. Gode omsorgsløsninger kan påvirke tilbudet av kvinnelig arbeidskraft. Å kunne tilby en barnehageplass kan være et konkurransefortrinn for et lokalt arbeidsmarked og kan bidra til å sikre bosettingsmønsteret.

Gjennomføre handlingsplan for likestilling i barnehagene

Det er behov for å skape større bevissthet om betydningen av likestilling i sektoren. Dagens barn skal vokse opp i et langt mer likestilt samfunn enn tidligere generasjoner. Regjeringen vil iverksette en handlingsplan for likestilling i barnehagen. Planen skal videreføre arbeidet med flere menn i barnehagen (MIB), og bidra til at rammeplanens bestemmelser om likestilling følges opp i barnehagene og i førskolelærerutdanningen.

Økt andel menn blant barnehageansatte

Målet om 20 pst. menn i en fullt utbygd barnehagesektor står fast. Det er et ambisiøst mål, men det er viktig å etterstrebe det og arbeide planmessig og langsiktig. MIB-arbeidet skal bygge videre på handlingsplanen 1997-2000. Alle fylker har et MIB-nettverk med ansvar for å drive oppsøkende rekrutteringsarbeid og for å støtte mannlige ansatte i barnehagene. Fylkesmennene støtter nettverkene og arrangerer konferanser og samlinger. Departementet vil arrangere en landsdekkende konferanse, MIB-nettsiden skal videreføres, og behovet for ytterligere forskning og utviklingsarbeid skal vurderes. Høgskolenes ansvar for aktivt rekrutteringsarbeid i forhold til menn skal understrekes.

Departementet vil bidra til at det utvikles forskning og utviklingsarbeid med likestillingsfremmende pedagogikk i førskolelærerutdanningen og i barnehagene. Høsten 2002 er det iverksatt et prosjekt ved Høgskolen i Oslo som skal kartlegge hva som finnes av kjønnsforskning og kjønnsrelatert pedagogikk, barnehagenes erfaringer på området, og likestillingens plass i førskolelærerutdanningen. Iverksetting av forsøksprosjekter med likestillingsfremmende pedagogikk i barnehagene skal deretter vurderes.

Lønnsnivået påvirker rekrutteringen og stabiliteten i barnehagesektoren, og har særlig betydning for økt rekruttering av menn. Departementet vil iverksette et forskningsprosjekt om lønnsnivå og lønnsutvikling i barnehagesektoren sett i lys av rekruttering og stabilitet.

Barnehage som språk- og integreringsarena for barn med innvandrerbakgrunn

I handlingsplanen Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn vektlegger regjeringen tiltak der en ser barnehagetilbud, kartlegging av barns språkkunnskaper i helsestasjonens regi og norskopplæring for foreldre i sammenheng. Målet er å bedre språkforståelsen i innvandrerfamilier med førskolebarn. Kommuner og bydeler oppfordres til å tenke tverretatlig og tverrfaglig ved utvikling av tiltak for minoritetsspråklige familier.

Regjeringen vil følge opp handlingsplanen ved å utrede tiltak som kan bidra til økt integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Tiltakene bør ses i sammenheng med andre departementers arbeid på feltet og Barne- og familiedepartementets ordning med tilskudd til tospråklig assistanse i barnehagen. Utredningen skal bygge på kunnskap fra forsøket med gratis korttidstilbud i bydel Gamle Oslo og erfaringer fra andre kommuner som har arbeidet med ulike modeller for integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Regjeringen tar sikte på å fremme konkrete forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2004.

God kunnskap som grunnlag for barnehagepolitikken

Bidra til økt forskning om barnehager

Departementet vil intensivere forskningsinnsatsen på barnehagefeltet i 2003. OECD-teamet som besøkte Norge i 1998 i forbindelse med prosjektet «Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy» pekte på at midlene til forskning på barnehagefeltet i Norge var svært begrensede sett i forhold til sektorens omfang og betydning. Den komparative sluttrapporten «Starting Strong» sier også at medlemslandene har lite forskning som grunnlag for sin politikkutforming. Intensiveringen av forskningsinnsatsen vil primært foregå via Norges forskningsråd, gjennom etablering av en egen barnehageforskning under Velferdsprogrammet. Arbeidet skal bidra til å styrke utvalgte forskningsmiljøer og forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt. Målet er å bidra til etablere forskningsprosjekter av høy kvalitet og med relevans for de faglige og politiske utfordringene i barnehagesektoren. Det er et mål å trappe opp forskningsinnsatsen på barnehageområdet også bevilgningsmessig i årene som kommer.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 856

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Bedre oppvekstmiljø og levekår gjennom en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk

Styrke samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bedre samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter

Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med berørte departement arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge, som ble lagt frem i 2002.

Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig politikk for barn og ungdom er videreført. Statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål spiller en viktig rolle her. Samarbeidet mellom departementene om utgivelse av en felles publikasjon som presenterer mål og retningslinjer for barne- og ungdomspolitikken, Satsing på barn og ungdom, er videreført. Publikasjonen distribueres bredt til kommuner, fylker, barne- og ungdomsorganisasjoner m.v. Støtte til lokalt barne- og ungdomsarbeid, blant annet i de større byene, i distriktskommuner og i kommuner som deltar i Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet er sentrale virkemidler. Høsten 2001 ble det avholdt en erfaringssamling for de 10 kommunene som deltok i utviklingsprogrammet. Videre ble åtte nye kommuner valgt ut til å delta i Utviklingsprogrammet i en ny tre-års periode (2002-2004). Informasjon og erfaringsformidling, gjennom møter, konferanser og magasinet «Familia» er andre virkemidler departementet har benyttet.

Bidra til å redusere vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene

Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000): Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt i departementets arbeid. Planen omfatter vel 40 igangsatte og nye innsatsområder og tiltak. Fem departement samarbeider om planen som skal gjennomføres over en fem års periode (2000-2004). Alle innsatsområder og tiltak er under oppfølging. Det er blant annet igangsatt forsøk med ungdomskontrakter i syv kommuner. Gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er det gitt støtte til en rekke prosjekt, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet og rus blant ungdom og å motvirke fordommer, rasisme og diskriminering. Departementet har også gitt støtte til forskning på området, blant annet et tre-årig forskningsprosjekt (2001-2003) som har som mål å støtte opp om kommunenes arbeid med å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer. Det ble også startet opp arbeid med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Stimulere til ungdomssatsing i distriktene

Barne- og familiedepartementet fordelte i 2001 3,3 mill. kroner til ungdomssatsing i distriktene. 44 distriktskommuner mottok tilskudd på opp til 85 000 kroner til lokale ungdomssatsinger på kultur- og fritidsområdet. Ved tildeling av midler er departementet særlig opptatt av at ungdom skal delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene som mottar støtte. Midlene har blitt benyttet til ungdomshus og ulike aktiviteter for unge. De relativt små tilskuddsbeløpene har gitt store resultater, da de har stimulert til egeninnsats fra de unge selv.

Bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom i de større byene

Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn som i 2001 omfattet bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Byene kan søke om midler til gjennomføring av tiltak, forsøksprosjekt og investeringer for ungdom i alderen 12 til 25 år. Det ble i 2001 gitt tilskudd til 87 tiltak og prosjekt i de ti byene. Departementet har prioritert arbeid og innsats som bedrer ungdoms levekårssituasjon, blant annet støtte til fritidsaktiviteter for unge som kommer fra fattige familier. Videre er det gitt støtte til arbeid av forebyggende og utviklende karakter for utsatte grupper av ungdom og innsats overfor ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Tiltak og prosjekter hvor ungdom har vært sentrale både ved utforming og styring har hatt prioritet. I 2001 ble om lag 70 pst. av departementets bevilgning tildelt Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo ble tildelt om lag 45 pst. av den samlede bevilgningen. Det har vært avholdt en faglig konferanse for bykommunene som omfattes av storbyordningen.

Departementet har deltatt i styringsgruppen og i arbeidsgrupper til Handlingsprogrammet Oslo indre øst, og bidratt til gjennomføring av arbeid og innsats rettet mot barn og ungdom innen rammen av programmet.

Bidra til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

Barne- og familiedepartementet har videreført samarbeidet med Norges forskningsråd om forskning på barne- og ungdomsområdet gjennom støtte til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst (1999-2008). Departementet har også bevilget midler direkte til utvalgte forskningsmiljø til oppdrag og undersøkelser. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om utarbeiding av aktuell statistikk for barn og unge, som blant annet kommuner og fylker kan benytte i sitt planarbeid, er videreført. Det er også gitt støtte til konferanser og annen kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet.

Bidra til oppfølging av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Anbefalingene som FNs barnekomité ga etter eksaminasjonen av Norges 2. rapport i 2000, ble sendt til berørte departement. Disse ble bedt om å kommentere anbefalingene og gi informasjon om oppfølging. Tilbakemelding ble gitt i 2000 og 2001.

FNs Spesialsesjon om barn, som skulle vært holdt i september 2001, ble utsatt til mai 2002. Departementet utarbeidet i samarbeid med andre departement en rapport til FN om norsk barne- og ungdomspolitikk. Som forberedelse til Spesialsesjonen finansierte departementet prosjektet Medvirkningsprosesser, som tok sikte på å innhente synspunkter og erfaringer fra barn i spesielt utsatte situasjoner. Prosjektet var basert på aktiv medvirkning fra de unge, og synspunktene deres er beskrevet i boka Hallo, er det noen der? Unge anrop fra en annen virkelighet. Departementet hadde også ansvaret for norske forberedelser til en regionkonferanse for Europa og Sentral-Asia som ledd i forberedelsene til Spesialsesjonen.

Styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i utviklingen av samfunnet

Støtte barn og ungdoms deltakelse og engasjement gjennom de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Barne- og familiedepartementet støtter både det lokale, det nasjonale og det internasjonale arbeidet i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det gis også støtte til nasjonale og internasjonale prosjekter. I 2001 mottok 60 organisasjoner med rundt 300 000 medlemmer under 26 år nasjonal grunnstøtte. 27 organisasjoner mottok internasjonal grunnstøtte. I tillegg har departementet gitt driftstilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom & Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom. Departementet har gjennomført faste kontaktmøter med disse tre sammenslutningene, og gjennomfører årlig en kontaktkonferanse der frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper inviteres. Det er også gitt støtte til forskning om barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Norges forskningsråd.

Gjennom Frifond-ordningen gis det tilskudd til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Ordningen ble etablert i 2000. I 2001 ble midlene økt fra 12,4 til 43,5 mill. kroner. Ordningen forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Motivere lokale og sentrale myndigheter til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet

Ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid 1. juni 2001. I løpet av sin mandatperiode på to og et halvt år fremmet forumet mer enn 70 forslag til hvordan barn og ungdoms innflytelse kan økes i samfunnet. Forslagene er lagt frem for barne- og familieministeren og oversendt myndigheter lokalt, regionalt og sentralt, avhengig av sakens art.

I mai arrangerte Kristiansand kommune en stor medvirkningskonferanse for 500 ungdommer og voksne fra kommune-Norge på oppdrag fra en rekke departement. Konferansen satte spesielt fokus på hvordan man kan få til en god dialog mellom ungdom og de som sitter med makt i kommunene.

Ved årsskiftet 2001/2002 hadde 338 av landets kommuner opprettet barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller lignende innflytelsesorgan for barn og ungdom. I Vestfold fylkeskommune er det igangsatt evaluering av programmet Barn og unge: Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse i Vestfold. Det er også i gang satt en evaluering av arbeidet i Porsgrunn kommune, av det som har blitt kjent som Porsgrunnmodellen.

Hindre diskriminering og bidra til inkludering av alle grupper barn og ungdom

Barne- og familiedepartementet har prioritert arbeidet overfor utsatte grupper og arbeid for å sikre barn og unge likeverdige muligheter. Barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede barn og ungdom, barn og ungdom som berøres av fattigdomsproblemer er alle viktige målgrupper for departementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner.

Barne- og familiedepartementet har gitt midler til Idebanken, en støtteordning for flerkulturelle aktiviteter blant barn og ungdom som forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom ordningen er det gitt støtte til en rekke aktiviteter som tar sikte på å redusere skillet mellom norsk ungdom og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Erfaringene med arbeidet er positive.

Handlingsplanen mot tvangsekteskap utløp 31.desember 2001 etter å ha virket i tre år. De fleste tiltakene er gjennomført slik de ble planlagt. Noen tiltak blir ført videre som en del av regjeringens nye innsats fra våren 2002. Forskningsstiftelsen Fafo har evaluert departementets samarbeid med organisasjonene. Deres anbefalinger følges opp i den videre satsingen på organisasjonenes arbeid med ungdom i en krisesituasjon og annet forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Det er utgitt flere informasjonshefter rettet mot ungdom, innvandrerforeldre, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Et interdepartementalt utvalg følger arbeidet.

Departementet arbeider for å synliggjøre samiske barn og ungdommers interesser og behov. Sametinget og Barne- og familiedepartementet samarbeider om et hefte som skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdommer.

Departementet har fulgt opp Handlingsplanen for funksjonshemmede. Det har videre blitt arbeidet for å gjøre tilrettelegging av fritidstilbud for funksjonshemmede til en naturlig del av det generelle ungdomsarbeidet.

Departementet la i mars 2001 frem St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. Meldingen inneholdt forslag om tiltak på en rekke områder, blant annet forskning, informasjonsvirksomhet, tiltak innenfor psykisk helsevern og selvmordsforebyggende tiltak, og styrking av organisasjoner og ungdomsarbeid. Meldingen ble behandlet i Stortinget i mai 2001 (Innst. S. nr. 254 (2000-2001)).

Bidra til å sikre barns og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) har, med midler fra departementet, utviklet Ungdomstorget, en nettportal for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Magasinet UNG, et samarbeidsprosjekt på tvers av departementene rettet mot elever i 9. og 10. klasse, utkom med to nummer i 2001.

Høsten 2001 la Barne- og familiedepartementet frem Tiltaksplan - Barn, unge og Internett. Tiltaksplanen har som hovedsiktemål å bidra til at barn, unge og familier får relevant informasjon slik at de kan benytte Internett på en trygg måte. Tiltakene i planen gjennomføres i samarbeid med berørte departement og etater.

Barne- og familiedepartementet deltar i arbeidet med eNorge for å bidra til å ivareta barn og unges interesser og behov i utviklingen av informasjonssamfunnet. Departementet deltar også sammen med berørte departement i oppfølgingen av EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Samarbeidet med UNICEF om styrking av barn og unges interesser på medie- og IKT-området er videreført.

Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

Delta i utviklingen av internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet

Norden inn i et nytt årtusen - tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 ble vedtatt av Nordisk Ministerråd høsten 2001. Handlingsplanen vil bidra til å styrke det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet. Nordisk ungdomskomite har ansvar for oppfølging av planen.

Barne- og familiedepartementet arrangerte i mai 2001 i Tromsø en konferanse for statsråder med ansvar for ungdomspolitikk i landene i Barentsregionen. Konferansen vedtok en handlingsplan for det videre samarbeidet mellom berørte departement. Parallelt med Ungdomsministerkonferansen ble det i regi av Barentsregionens Ungdomsforum arrangert en ungdomskonferanse, samtidig som Stortingets nordiske sekretariat sto for et seminar for unge politikere.

Barne- og familiedepartementet bidrar økonomisk til ungdomssekretariatet i Kiel, Tyskland, som et ledd i styrkingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen.

Barne- og familiedepartementet har ansvaret for Norges deltakelse i EU programmet UNG i Europa (2000-2006). Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av programmet, og forvalter EU-midler til de desentraliserte delene av programmet (se rapportering om gjennomføringen av programmet under kap. 859).

Norge har i 2001 sittet i ledelsen av Europarådets styringskomite for ungdomsspørsmål, der departementet har bidratt til Ministerkomiteens arbeid med å gjennomføre målsettingene og prioriteringene for Europarådets arbeid med ungdomspolitiske spørsmål.

Utvikle bilateralt samarbeid med europeiske land på hele barne- og ungdomsområdet.

Departementet inngikk høsten 2000 en samarbeidsavtale med Litauen på det ungdomspolitiske området. Avtalen omfatter blant annet gjensidig utveksling av erfaringer, studiebesøk og hospitering i kommuner. I 2001 ble det blant annet foretatt utvelgelse av kommuner til å delta i samarbeidet og forberedelse av studiebesøk i Norge våren 2002. Departementet tar sikte på utvide samarbeidet til også å omfatte det barnepolitiske området.

Tilstandsvurdering

Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og ungdom, og har nylig lagt frem St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Det er den første samlede melding om barne- og ungdomspolitikk Målet er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. Et hovedperspektiv er barn og ungdom som ressurs. Barn og unges kreativitet og skapertrang, evne til kritisk tenkning, verdivalg og engasjement er en ressurs for samfunnet. Et annet viktig perspektiv er styrking av foreldreansvaret.

Regjeringen legger i meldingen opp til en styrket innsats for å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom. For å sikre den nødvendige oppfølgingen er det behov for bedre samordning og koordinering av innsatsen for barn og ungdom både på statlig og på lokalt nivå. Økt samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner er av særlig betydning.

Samspill og samarbeid om en helhetlig barne- og ungdomspolitikk

Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme frem til en strategi for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt. Sentrale myndigheter har viktige oppgaver som pådrivere.

Engasjement, medansvar og innflytelse

Både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har store utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Dette betyr ikke at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer. At barn og unge er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som både bør bli hørt og tatt hensyn til, må legges til grunn for arbeid og organisering innen barne- og ungdomspolitikken generelt.

Solidaritet, ansvar og respekt for andre

En forutsetning for et godt samfunn er at befolkningen er i stand til å ta ansvar og ivareta fellesinteresser. Allerede fra tidlig alder er det viktig at barn læres opp til å sette seg inn i andres situasjon og føle ansvar for sine omgivelser. Her er også familien en viktig opplæringsarena. I ungdomstiden er det også viktig å legge til rette for utvikling av solidariske og ansvarlige holdninger. I denne livsfasen vil det være av stor betydning at det finnes kreative og positive ungdomsmiljø som kan stimulere til ansvar, medvirkning og engasjement.

Innsats mot vold, mobbing, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene er av betydning for å sikre et godt oppvekstmiljø. Respekt og ansvar for andre er vesentlige forutsetninger for å bekjempe negative utviklingstrekk i barne- og ungdomsmiljøene. Det er viktig med møteplasser lokalt som er åpne og inkluderende for alle, og som skaper positive erfaringer av fellesskap mellom barn og unge med ulik bakgrunn.

Likeverd og like muligheter for alle barn og unge

Barn og ungdom i vårt land har gode oppvekstvilkår om vi sammenligner med tidligere tider eller med andre deler av verden. De aller fleste vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Enkelte barn og unge sliter med problemer på grunn av dårlige levekår. Politikken må utformes og organiseres slik at alle barn og unge får den hjelp og støtte de har krav på med størst innsats overfor dem som trenger det mest.

Det norske samfunn er inne i en periode der befolkningens etniske sammensetning gjennomgår endringer som vil være permanente. Et mer flerkulturelt samfunn krever at vi finner gode måter å legge til rette for forholdet mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen, som tar hensyn til begge gruppers interesser. Definisjonen av hva som ansees som norsk må stadig revurderes, og det må finnes gode måter å håndtere forskjeller på både i dagligliv og politikk. Samtidig innebærer møtet mellom ulike tankesett og verdier vanskelige valg for myndighetene i forhold til å sette grenser for hva fellesskapet aksepterer.

De fleste barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn klarer seg bra på skolen og i samfunnet for øvrig. En mindre gruppe befinner seg imidlertid i en situasjon som gir grunn til bekymring. De møter særlige utfordringer i forhold til språk, skolegang og arbeid. Enkelte opplever både en generasjonskonflikt og en konflikt mellom de verdier og normer som foreldrene formidler hjemme og de som gjelder i det norske samfunn for øvrig. Det er en utfordring å skape holdningsendringer i samfunnet som gir barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn de samme mulighetene som andre til å være aktive deltakere og bruke sine ressurser i lokalmiljø, frivillige organisasjoner, politisk arbeid osv.

Barn og unge med funksjonshemminger møter flere og større barrierer på en rekke livsarenaer enn barn og unge uten funksjonshemming. Følgende områder peker seg ut som problematiske; behovet for helhetlige og samordnede tjenester, overgangen fra barn til voksen, tilgjengelighet og samvær med venner (jf. NOU 2001:22 Fra bruker til borger). Det er viktig at foreldrene til funksjonshemmede får den avlastningen og støtten som de trenger slik at de kan være i stand til å være omsorgspersoner for sine barn. Det er også viktig å spørre funksjonshemmede barn og ungdom selv, og høre på deres råd når det gjelder innsats og arbeid som kan bedre situasjonen deres.

Det pågår fremdeles diskriminering av unge lesbiske og homofile i samfunnet vårt, og mange unge har problemer med selvaksept og selverkjennelse. Noen står i fare for å begå selvmord. Det er derfor behov for veiledning og informasjon. St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreginnholder en rekke forslag som kan bidra til å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Å hindre diskriminering, fremme likebehandling og respekt for homofile og lesbiske i det norske samfunnet står sentralt.

Selv om jenter og gutter i dag har like rettigheter og muligheter på de fleste områder, vet vi at jenter og gutter fortsatt gjør forskjellige valg når det gjelder utdanning og arbeid. Også når det gjelder jenter og gutters deltakelse i fritidsaktiviteter og deres forhold til venner og foreldre finner vi kjønnsforskjeller. Jenter med etnisk minoritetsbakgrunn er en gruppe som i mindre grad enn andre jenter er medlemmer av klubber og foreninger, og mange av disse jentene ønsker i større grad å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre unge.

Oppvekst- og levekår i de største byene og i distriktene

En høy andel barn og ungdom vokser opp i større byer og deres omlandskommuner. Bymiljøet gir rom for et mangfold av fritidsaktiviteter, men innebærer også at barn og ungdom kan bli eksponert for negative miljø preget av vold, kriminalitet og rus. Selv om de fleste klarer seg bra i større bysamfunn, er andelen barn og unge som rammes av dårlige oppvekst- og levekår høyere enn tallene på landsbasis. De største byene preges av skiller i levekår mellom ulike områder og en opphopning av levekårsulemper i enkelte strøk og bydeler. Slike levekårsulemper kan være kriminalitet og utrygghet, sosial isolasjon og ensomhet, lav materiell standard og dårlig økonomi, arbeidsløshet og løs tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlige bomiljø og trafikkproblemer.

I Sem-erklæringen slås det fast at Samarbeidsregjeringen vil styrke regionalpolitikken for å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Ungdoms valg av bosted har sammenheng med en rekke faktorer, knyttet til varierte jobbmuligheter, rimelige boliger, gode kultur- og fritidsmuligheter, service-, velferds- og tjenestetilbud og et godt oppvekstmiljø for barn. En god barne- og ungdomstid kan gi ungdom ønske om å bli værende eller flytte tilbake til hjemkommunen. Det må derfor være et mål for distriktskommuner å stimulere til positive opplevelser for barn og ungdom og et godt oppvekstmiljø, blant annet gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter for deltakelse og innflytelse lokalt.

Medier og kommunikasjon

Mediene er viktige i barn og unges sosialisering og identitetsutvikling. Mediene gir informasjon og tilbyr underholdning. Mediesamfunnet er globalt og skaper felles referanser på tvers av geografiske, språklige og kulturelle grenser. Men barn og unge stiller med ulike forutsetninger for å kunne ta i bruk og utnytte de mulighetene som moderne kommunikasjonsverktøy gir. Utfordringene knyttet til dette gjelder i hovedsak to hovedområder, tilgang til mediene og kompetanse i forhold til bruk av de ulike kommunikasjonsverktøy.

Samtidig som mediene gir mange positive muligheter, er det også negative trekk som krever oppmerksomhet. De kommersielle fjernsynskanalene påvirker barn og ungdom gjennom reklame og bidrar til økt kjøpepress. Utbredelsen av pengespill på Internett og mobiltelefon må også følges nøye med tanke på konsekvenser for barn og unge. Gjennom film, fjernsyn, Internett og dataspill kan barn og unge eksponeres for voldelige uttrykk. En del forskere mener å kunne spore en sammenheng mellom medievold og samfunnsvold. Internett gir også lettere tilgang til spekulativt materiale knyttet til vold, rasistisk propaganda, pornografi mv. Det er også et problem at Internett er tatt i bruk som en ny distribusjonskanal for barnepornografi og at pedofile bruker Internett for å komme i kontakt med mindreårige.

Offentlig informasjon til barn og ungdom

Et karakteristisk trekk ved ungdomtiden er at dette er en periode av livet preget av valg og endring. Ungdom skal velge utdanningsløp, sikte seg inn på arbeidsmarkedet, flytte fra familien, etablere seg i egen bolig, osv. Det er en lang rekke beslutninger som skal tas, der det blant annet er viktig med god informasjon for å kunne gjøre riktige valg.

Informasjonsmengden har aldri vært større enn i dag. Det betyr imidlertid ikke at den enkelte er bedre informert enn før. Det kan heller være slik at viktig informasjon drukner i mengden, og at det blir vanskelig å skille viktig fra uviktig, rett fra galt og seriøst fra useriøst. Problemet barn og ungdom opplever med å finne informasjonen de behøver - når de behøver den - aktualiserer spørsmålet om økt samarbeid mellom offentlige instanser om informasjon til barn og ungdom.

Både sentrale og lokale myndigheter har en klar informasjonsplikt i forhold til denne aldersgruppen. Informasjon fra offentlige myndigheter er spredt på en rekke internettadresser og publikasjoner. For barn og ungdom kan mangelen på samlet informasjon gjøre det vanskelig å orientere seg.

Kunnskapsutvikling og forskning

Forskning og forskningsrelatert virksomhet er sentrale virkemidler for utvikling av god barne- og ungdomspolitikk. Forskning skal bidra til å framskaffe kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og ungdoms oppvekst- og levekår, og gi et sikrere grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Både grunnforskning, oppdragsforskning og utviklingsarbeid er nødvendig for å ivareta behovene. Betydningen av forskning som grunnlag for politikkutforming og offentlig forvaltning øker stadig. Det er derfor av betydning at de som har ansvar i forhold til barn og ungdoms oppvekstmiljø, enten det er på statlig, regionalt eller kommunalt nivå, får anledning til å nyttiggjøre seg forskningsresultater i sitt arbeid.

For å sikre et godt arbeid på barne- og ungdomsområdet er det behov for å styrke barne- og ungdomsforskningen. Dette gjelder særlig forskning som kan gi et bredt bilde av barn og unges helse, livsstil, velferd og levekår, med vekt på beskrivelse av likheter og forskjeller i livssituasjon, hverdagsliv og levekår. Å sikre et godt statistikkgrunnlag om barn og ungdom er også viktig.

Internasjonal kontakt og samarbeid

Globaliseringen av verdenssamfunnet krever at vi i framtiden har kunnskap om situasjoner i andre land og har erfaring fra samarbeid med folk fra andre kulturer og miljø. Kjennskap til forhold i andre land, kulturelle tradisjoner og religion får en best gjennom direkte erfaringer og opplevelser. Det er derfor viktig at barn og unge får bedre anledning til å delta i det internasjonale samarbeidet og at de får kjennskap til og forståelse for andre lands kulturelle og sosiale tradisjoner. Dette er kunnskap og erfaring som kan gi viktige bidrag til utviklingen av det norske samfunnet, ikke minst på det kulturelle området. Det er også sentralt at samarbeidet fører til økt forståelse hos den enkelte for situasjonen i andre land, og til større toleranse overfor andre kulturer og miljø.

Internasjonalt samarbeid er også viktig i utformingen av den offentlige barne- og ungdomspolitikken. I en globalisert verden møter offentlige myndigheter i ulike land ofte de samme problemstillinger og utfordringer. Samarbeid om forskning, utdanningspolitikk og metodeutvikling i arbeid rettet mot barn og unge er områder der norske myndigheter deltar aktivt i internasjonale fora.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

Styrke samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bedre samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter

Barne- og familiedepartementet vil bidra til at samarbeidet mellom departementene om planlegging og gjennomføring av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk videreutvikles og tydeliggjøres. Statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål spiller en sentral rolle her. Departementet vil legge vekt på å bedre informasjonen om regjeringens barne- og ungdomspolitikk gjennom videreutvikling av den årlige publikasjonen Satsing på barn og ungdom.

Barne- og familiedepartementet vil stimulere til at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker. Det vil fortsatt bli gitt støtte til lokalt arbeid, erfaringsspredning, konferanser og informasjonsarbeid som kan bidra til at kommunene utøver en god barne- og ungdomspolitikk.

For å stimulere flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk vil Barne og familiedepartementet fra 2003 årlig utpeke en barne- og ungdomskommune. Dette skal være en kommune som har utmerket seg gjennom å gjøre et godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet lokalt. Kommunens arbeid for å gi barn og ungdom innflytelse vil bli vektlagt. I tilknytning til utpeking av årets barne- og ungdomskommune vil det bli arrangert en fast årlig konferanse om barne- og ungdomspolitikk for kommunesektoren, rettet mot politikere, kommuneansatte og representanter for barne- og ungdomsmiljøene. Et viktig siktemål vil være å sette søkelys på lokalt samarbeid og samspill for å bedre oppvekstmiljøet. I tillegg til denne faste årlige konferansen vil dialogen med kommunesektoren også bli ivaretatt gjennom andre konferanser, samlinger og møter om barne- og ungdomspolitikk - rettet mot fagfolk, politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.

Oppfølging av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Norge skal i februar 2003 levere sin 3. rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen. Rapporten skal blant annet redegjøre for nye tiltak og lovendringer som er gjennomført. Det er et mål å bringe barn og unges egne stemmer inn i den offisielle rapporteringen til FN. Som ledd i forberedelsene er det satt i gang et prosjekt, Livet under 18, som har som mål å spre kunnskap og engasjement i Norge for barns rettigheter. Frivillige organisasjoner er invitert til å komme med innspill om hvilke emner og områder departementet spesielt bør være oppmerksom på ved utarbeidelsen av rapporten.

Som en oppfølging av FNs Spesialsesjon om barn i 2002 har Norge forpliktet seg til å utforme en nasjonal handlingsplan innen utgangen av 2003. Planen skal være basert på den globale handlingsplanen som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children.

Økt innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene

Departementet ser det som viktig å styrke innsatsen med å bekjempe vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene. Bedre samordning og koordinering av det forebyggende arbeidet står sentralt, sammen med bedre oppfølging av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer, unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Innsats mot mobbing, samt oppfølging av forsøk med ungdomskontrakter vil også bli prioritert (se også omtale under kap. 854).

Det vil bli støttet opp om flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter i regi av organisasjoner og grupper, blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom støtteordningen Idébanken. Ordningen med Idébanken er under evaluering i 2002 og resultatene vil belyse ordningens virkninger og gi grunnlag for eventuelle justeringer. Videre vil det bli gitt støtte til forskningsmessig veiledning av kommuner for å motvirke rasistisk motivert vold, alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljø.

Økt samspill og samarbeid mellom myndighetene og frivillig sektor på statlig, regionalt og kommunalt nivå

Barne- og familiedepartementet vil stimulere til økt dialog og samspill mellom myndighetene og frivillig sektor. Departementet vil blant annet legge opp til styrket kontakt med ungdomsmiljøene gjennom mer systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger. Kommunene vil bli oppfordret til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, blant annet gjennom departementets tilskuddsordninger rettet mot ungdom i større bysamfunn og ungdom i distriktskommuner.

Arbeidet med å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøetvidereføres. Åtte kommuner (Skedsmo, Fauske, Time, Nedre Eiker, Askim, Verdal, Kautokeino og Lillesand) er valgt ut til å delta i programmet i tre-års perioden 2002-2004. Samspill mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor står sentralt. I 2003 vil det blant annet bli lagt vekt på erfaringsutveksling og erfaringsformidling fra kommuner som deltar i programmet.

Støtte opp om ungdomssatsing i større bysamfunn og i distriktskommuner

Tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn vil i 2003 omfatte Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Den spesielle satsingen på Oslo, Bergen og Trondheim videreføres. Formålet med ordningen er å bidra til å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom i alderen 12 til 25 år. Tiltak og prosjekt som retter seg mot ungdom med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø faller inn under ordningen. I tråd med regjeringens satsing mot fattigdom, vil barn og unge som står i fare for å bli marginalisert pga. fattigdom bli prioritert. Tiltakene og prosjektene bør inngå i en helhetlig og samlet ungdomspolitikk der det legges vekt på ungdoms deltakelse og innflytelse. Den største delen av bevilgningen blir forholdsmessig fordelt mellom bykommunene slik at de selv kan avgjøre hvilke tiltak og prosjekter som skal få støtte. Resten skal benyttes til strakstiltak for å løse oppgaver og problemer av mer akutt karakter i ungdomsmiljøene, til utviklingsarbeid rettet mot bykommunene og samarbeidstiltak mellom bykommunene og nabokommunene. Ordningen med at bykommunene selv disponerer en stor del av bevilgningen er en prøveordning for 2002 og 2003. Ordningen vil bli evaluert i 2003. Det skal foretas en gjennomgang av fordelingskriteriene basert på ferske data, erfaringer og faglig vurderinger som kan danne grunnlag for fordeling fra 2004. Hvilke bykommuner og eventuelle bydeler som bør inngå i ordningen fra 2004 vil også bli vurdert.

I 2003 vil Barne- og familiedepartementet ta initiativ til økt koordinering og samordning av innsatsen overfor barn og ungdom i større bysamfunn gjennom etablering av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Videre vil det bli stimulert til samarbeid mellom de større byene og omlandskommunene for å løse felles utfordringer på ungdomsområdet.

Barne- og familiedepartementet vil fortsatt bidra til styrking og bedring av barn og ungdoms oppvekstvilkår gjennom Handlingsprogrammet Oslo indre øst.

Barne- og familiedepartementet vil videreføre støtten til lokale satsinger på kultur- og fritidsområdet i distriktskommuner. Hovedmålet er å bidra til kreative og stimulerende ungdomsmiljø i distriktene, som gir ungdom tro på en framtid lokalt. Ungdoms deltakelse i de lokale satsingene vil fortsatt stå sentralt. I tillegg vil departementet understreke at både jenter og gutters interesser skal ivaretas.

Sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge

I arbeidet med å sikre alle barn og unge likeverdige muligheter er det behov for en særlig innsats rettet mot enkelte grupper av barn og unge.

Barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn er en prioritert målgruppe i departementets arbeid med å sikre gode oppvekst- og levekår. Virkemidlene som benyttes ligger innen barnevernet, i tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid. Innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt tiltak overfor enslige mindreårige asylsøkere, vil bli videreført (se nærmere omtale av dette arbeidet under kap. 854).

Den økende aktiviteten blant grupper av samiske barn og ungdom i lokalsamfunnene, er positiv og departementet ønsker å støtte denne utviklingen. Tilskuddsordningen Frifondbør brukes aktivt for å nå samiske barne- og ungdomsgrupper, og informasjon om denne vil bli utgitt på samisk. Sametinget og Barne- og familiedepartementet vil høsten 2003 utgi et hefte som skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdom. Samarbeidet med Kautokeino kommune gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet vil bli videreført.

Barne- og familiedepartementet er og opptatt av situasjonen til barn og ungdom fra nasjonale minoriteter. Departementet vil stimulere til at grupper av barn og ungdom fra nasjonale minoriteter blir kjent med tilskuddsordningen Frifond med mål om at denne kan bidra til at det dannes lokale grupper og aktivitet for styrking av egen kultur.

Departementet bidrar til å bedre situasjonen for funksjonshemmede barn, ungdommer og deres familier gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn, driftstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom, tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, støtte til samlivstiltak for foreldre med funksjonshemmede barn, samt gjennom engasjement i ulike fora. Departementet deltar i arbeidet med stortingsmeldingen om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede, som skal legges frem våren 2003. I denne meldingen vil situasjonen for familier med funksjonshemmede barn bli spesielt omtalt.

Det er et viktig mål for departementet å sikre likeverd og like muligheter for jenter og gutter. Dette vil bli fulgt opp blant annet gjennom arbeidet i statssekretærutvalget for likestilling, gjennom departementets ulike støtteordninger og gjennom departementets kontakt og dialog med ungdomsmiljøene. (Se vedlegg om vurdering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet.)

Stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

Departementet ser det som viktig å stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Det vil fortsatt bli gitt støtte til barne- og ungdomsforskning og til utvikling av statistisk materiale om barn og ungdom. Departementet har et nært samarbeid med Norges Forskningsråd på dette feltet. Videre vil det bli gitt støtte til forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi økte kunnskaper og bidra til videreutvikling av det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

Som ledd i arbeidet med å styrke kompetanseoppbyggingen på barne- og ungdomsområdet vil det bli lagt vekt på erfaringsformidling gjennom konferanser, rapporter og annen informasjon.

Styrke barn og ungdoms mulighet til selvstendighet og egenutvikling, samt øke deres medansvar og innflytelse over eget liv og i samfunnet

Støtte barn og ungdoms deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Å støtte opp om barn og ungdoms engasjement gjennom frivillig barne- og ungdomsorganisasjoner står sentralt i St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge.

Barne- og familiedepartementet gir støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid både sentralt og lokalt. Den lokale og den sentrale støtten er virkemidler som til sammen skal stimulere et levende og mangfoldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

Stortinget har vedtatt endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 Om pengespill mv., jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den andel av spilleoverskuddet som går til idrettsformål og kulturformål skal trappes opp over tre år, slik at det i 2005 fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen skal om lag 30 pst. gå til Frifond-ordningen, til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Stortinget sier videre: «Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene», jf. Innst. O. nr 44. I henhold til foreløpige prognoser for spilleoverskuddet i 2003 innebærer dette en økning på 27,9 mill. kroner til Barne- og familiedepartementets andel av Frifond-ordningen. Se nærmere omtale i Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon.

En økning i støtten til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt må sees i sammenheng med bevilgningene til deres sentrale arbeid. Flere organisasjoner har overfor Barne- og familiedepartementet gitt uttrykk for at de har et for svakt sentralledd til å kunne følge opp sine lokalledd med kompetanse, skolering og veiledning. Den betydelige opptrapping av Frifond-bevilgningen bør derfor følges opp med noe midler gjennom det sentrale organisasjonsledd for å få bedre effekt og samhandlingsgevinst ut av de lokale midler. Barne- og familiedepartementet finner det på denne bakgrunn riktig å overføre 10 millioner kroner fra Frifond-ordningen kanalisert gjennom organisasjonenes sentralledd til styrking av den lokale aktiviteten.

Styrke de frivillige organisasjonenes arbeid gjennom forenklet regelverk og økt grunnstøtte

Støtte til barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale og internasjonale arbeid reguleres av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 1. juli 1997, som ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet etter Stortingets behandling av St. meld. nr. 32 (1996-97) Om tilskuddsregler for barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddene forvaltes av Fordelingsutvalget, som er et eget forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiedepartementet.

Regelverket for tilskudd har isolert sett ført til en forvaltningsmessig bedre og sikrere forvaltning av midlene. Men forvaltningen og kontrollen er blitt mer detaljert og ressurskrevende, både for organisasjonene og myndighetene. Barne- og familiedepartementet vil endre dette, slik at en større del av den offentlige støtten kan brukes til å stimulere organisasjonenes egne målsettinger. Departementet har derfor i 2002 utarbeidet forslag til forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Forslaget ble sendt på høring med frist 23. september 2002, og ny forskrift vil gjelde fra tilskuddsåret 2003.

Forslaget til ny forskrift inneholder mange ulike forbedringer og forenklinger. De viktigste endringene er forslaget om å avvikle de to prosjektstøtteordningene og la disse midlene inngå i grunnstøtten, samt forslaget om færre kriterier og inndelinger for utmåling av tilskuddsbeløp. Det har hittil vært slik at bare kursaktivitet har gitt uttelling i forhold til tilskuddets størrelse, mens ingen av de andre aktivitetene organisasjonene driver har gitt utslag. Med det nye regelverksforslaget vil all aktivitet bli stilt likt. Det blir nå organisasjonenes egne ønsker og behov som vil danne utgangspunkt for valg av aktiviteter, og ikke som tidligere, da regelverket i stor grad var med og styrte aktiviteten. Forslagene vil gi en betydelig reduksjon i organisasjonenes og forvaltningens arbeid med søknadsskriving og -behandling. For å motta støtte må organisasjonene fortsatt vise til at de har minst 1200 medlemmer under 26 år, samt et visst antall lokallag og antall fylker. Støtten utmåles på bakgrunn av antall medlemmer og antall lokallag.

Endringer i forskriften vil medføre endringer i fordelingen av tilskudd mellom organisasjonene. For å sikre organisasjonene en viss stabilitet i sine tilskudd og gi dem tid til eventuelt å omstille sin aktivitet, innføres det derfor en overgangsordning over tre år. Ordningen innebærer at ingen organisasjon får mindre grunnstøtte enn før omleggingen. Samtidig innføres det et tak for hvor stor økningen i tilskuddet kan være.

For å kunne belønne aktivitet på lokalplanet, innebærer forslaget at lokallagene nå vil doble sitt utslag på grunnstøtten. Omleggingen fører til mer midler i potten til fordeling, fordi prosjektstøtten er innlemmet i grunnstøtten. I tillegg er det overført midler fra Frifond-bevilgningen til grunnstøtten. Denne overføringen vil gjøre organisasjonene langt bedre i stand til å legge til rette for og stimulere til lokal aktivitet. Dette betyr at de midler som overføres fra Frifond også vil støtte den lokale aktiviteten i organisasjonene. Det vil være særdeles viktig i et omleggingsår å kunne gi dette tilskudd av friske midler fra Frifondordningen for at ikke organisasjonene skal komme dårlig ut. På denne måten vil så å si alle organisasjonene få en vekst i sin grunnstøtte etter omleggingen.

Videre har departementet foretatt en grundig redigering av forskriften for å gjøre den mer tilgjengelig. En rekke definisjoner er forenklet, og det foreslås innført et etableringstilskudd for nye organisasjoner. Dette vil for eksempel komme minoritetsorganisasjoner til gode. Departementet vil fortsette praksisen med systematiske kontroller av organisasjonenes dokumentasjon, og det vil være en restriktiv sanksjonspraksis ved brudd på regelverket. Det vil også bli satset mer på informasjon og veiledning av organisasjonene.

Stimulere til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Departementet vil gjennom ulike tilskuddsordninger og satsinger videreføre innsatsen med å stimulere frivillig barne- og ungdomsarbeidet lokalt. Tilskudd til lokal aktivitet for og med barn og ungdom gjennom tilskuddsordningen Frifond er et særlig viktig virkemiddel. I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet gjennomfører Barne- og familiedepartementet en evaluering av Frifond. Når evalueringen er ferdig, etter planen i november 2002, vil Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet på bakgrunn av evalueringsresultatet og drøftelser med de berørte organisasjonene vurdere om dagens ordning bør justeres. Dette kan skje allerede i 2003. Dersom det legges opp til større endringer vil forslag til slike bli forelagt Stortinget.

Videre er det rom for å støtte frivillige barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom andre av departementets tilskuddsordninger og satsinger, blant annet tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Gjennom disse ordningen er det blant annet et mål å sikre et godt samspill om oppvekstmiljøet mellom offentlige myndigheter og frivillige sektor.

Motivere lokale og sentrale myndigheter til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet

Departementet vil fortsette sin informasjonsvirksomhet overfor kommunene for å motivere dem til å styrke barn og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med barn og ungdom. At mange kommuner har igangsatt en systematisk medvirkning i form av barne- og ungdomsråd eller lignende, erstatter ikke behovet for å stimulere til at barn og ungdom blir hørt i alle saker som angår dem. Et overordnet siktemål er å stimulere til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær del av arbeidet i kommunene.

Departementet vil også bidra til ide- og erfaringsutveksling mellom barn og ungdom fra ulike kommuner. Dette vil blant annet bli fulgt opp gjennom bygging av nettverk og gjennom etablering av en database over ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan i kommunene.

Bidra til å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og informasjonsområdet

Oppfølging av Tiltaksplan - Barn, unge og Internett vil stå sentralt i 2003. Målet er å gi barn, unge og foreldre veiledning og informasjon om trygg bruk av Internett. Planen legger vekt på sikker bruk av Internett i skolen og i hjemmene og gjennomføres i samarbeid med berørte departement og bransjeorganisasjoner. De viktigste tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett- og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester rettet mot barn, tilby publikum tipslinjer for ulovlig innhold på Internett, lovarbeid og informasjonstiltak for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og Internett. Tiltaksplanen har et utstrakt samarbeid internasjonalt med instanser som arbeider med tiltak for tryggere bruk av Internett. Sekretariatet for handlingsplanen ble i 2002 etablert i Statens filmtilsyn. I 2003 vil det blant annet bli etablert et eget nettsted med informasjon, råd og veiledning om trygg og nyttig bruk av Internett for barn, unge og familier.

Departementet deltar i det interdepartementale samarbeidet om Norges engasjement i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Departementet deltar også i en gruppe som i samarbeid med UNICEF utarbeider materiell, med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, for å styrke barn og unges rettigheter på medieområdet.

Barne- og familiedepartementet har tatt ansvar for koordinering av offentlige ungdomsinformasjon på Internett gjennom etablering av nettstedet Ungdomstorget. Ansvaret for drift av Ungdomstorget er lagt til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Det tverrdepartementale informasjonsmagasinet UNG som har kommet ut i ti år, og som ble distribuert til elever i niende- og tiende klasse, ble avviklet som papirmagasin fra 2002. Det arbeides imidlertid med å videreutvikle magasinet på Internett, knyttet til nettstedet Ungdomstorget (se omtale under kap. 858). Det vil og bli lagt opp til dialog med ungdom om videreutviklingen av det statlige informasjonsarbeidet rettet mot barn og ungdom.

Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

Delta i utviklingen av internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet

Barne- og familiedepartementet vil delta aktivt i det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet. Departementet vil følge opp arbeidet med implementering av Nordisk Ministerråd sin handlingsplan Norden i et nytt årtusen - tverrsektoriell handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005og de initiativ som ble tatt under det norske formannsskapet i 2002.

EØS-avtalen gir gode muligheter til å delta i utviklingen av ungdomspolitiske tiltak i EU, og deltakelsen i programmet UNG i Europa gir ungdom i Norge anledning til økt deltakelse i internasjonalt samarbeid. Europakommisjonen la høsten 2001 frem en Hvitbok om framtidig ungdomspolitisk samarbeid i EU. Hvitboken legger opp til et utvidet samarbeid i EU på det ungdomspolitiske området. I oppfølgingen av Hvitboken vil spørsmål knyttet til ungdoms deltakelse og innflytelse og ungdomsinformasjon, bli prioritert. Norge vil innenfor rammen av EØS-avtalen bidra i oppfølgingen av Hvitboken.

Europarådet, hvor over 40 europeiske land deltar, er et viktig samarbeidsforum på det ungdomspolitiske området. Departementet vil prioritere arbeidet i Europarådet og ta aktivt del i utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet, blant annet gjennomføring og oppfølging av Ungdomsministerkonferansen i Hellas i november 2002.

I august 2002 arrangerte Norge i samarbeid med Europarådet og Nordisk Ministerråd, en europeisk ungdomskonferanse i Porsgrunn om medvirkning. Konklusjonene fra konferansen vil bli fulgt opp i ulike fora.

Utvikle det regionale samarbeidet i nærområdene og det bilaterale samarbeidet med europeiske land på barne- og ungdomsområdet

Departementet vil fortsette å prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen, i tråd med de prioriteringene og forslagene som ligger i handlingsplanen som ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i 2001. Det vil også i 2003 bli avsatt midler til å støtte multilaterale prosjekt og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen. Russland, Sverige, Finland og Norge vil i fellesskap etablere en ungdomskoordinatorfunksjon i Murmansk, som skal gi informasjon, råd og veiledning til ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper som ønsker å etablere samarbeidstiltak i regionen. Departementet vil, i samarbeid med blant annet Barentssekretariatet, bidra til en ungdomspolitisk markering av 10-års jubileet for Kirkeneserklæringen.

Departementet vil også bidra aktivt til å styrke det ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, i tråd med de retningslinjer som ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Vilnius i juli 2002.

Departementet vil videreføre samarbeidsavtalen med Litauen på det barne- og ungdomspolitiske området og videreutvikle det igangsatte utvekslingsarbeidet mellom de to landene både på nasjonale og lokalt nivå.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

BUFA ble opprettet 1. januar 1998. Hensikten var å styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet.

Et sentralt ansvarsområde tillagt BUFA er å forvalte regelverk og retningslinjer ved adopsjon, bl.a. inkludert tilsyn og kontroll med de tre godkjente norske adopsjonsorganisasjonene.

Et annet ansvarsområde gjelder utredning av søknader om billighetserstatning innenfor barne- og familieområdet. De siste årene har det kommet inn i underkant av 100 slike søknader årlig.

En sentral oppgave for kontoret er å utføre sekretariatsfunksjoner for det departementsoppnevnte Fordelingsutvalget, som forvalter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

BUFA er ansvarlig for tildeling av midler fra støtteordninger til samlivstiltak og til familie- og likestillingspolitisk arbeid.

Deltakelsen i UNG i Europa-programmet ( jf. kap. 859) forutsetter at det i hvert land etableres et nasjonalt kontor som ivaretar de operative oppgavene i forbindelse med gjennomføringen av programmet. BUFA er det nasjonale kontoret i Norge.

BUFA skal videre iverksette informasjonstiltak rettet mot barn og unge etter instruks fra departementet. En sentral informasjonsoppgave er å gi holdnings- og debattskapende informasjon til ungdom.

Et virkemiddel i dette arbeidet er ungdomsinformasjonskanalen www.ungdomstorget.no. Målet med denne tjenesten er gjennom egenprodusert informasjon og pekere til ekstern informasjon å gi ungdom nok bakgrunnskunnskap til å foreta bevisste valg i forhold til sin egen framtid. Nettstedet er under utvikling. Nytt nettsted (www.ung.no) vil lanseres 1. februar 2003.

I 2002 overtok BUFA oppgavene med å behandle klagesaker etter ekteskapsloven og å forvalte tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene fra Barne- og familiedepartementet. Det kan bli aktuelt å overta ytterligere nye oppgaver fra departementet.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner

Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner Forenkling av adopsjonsprosessen Bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsforeningene

Norge har gjennom flere år hatt det høyeste antallet internasjonale adopsjoner i verden sett i forhold til folketallet. Ifølge oppgaver fra de tre adopsjonsorganisasjonene ble det formidlet 713 adoptivbarn til Norge i 2001, mot 589 barn både i 1999 og 2000. I tillegg kommer et meget lite antall barn som ble adoptert uten bistand fra adopsjonsorganisasjonene.

Statistikken viser at det ble gitt forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet i 741 saker i 2001. Bare et lite antall søknader om forhåndssamtykke ender med avslag fra myndighetenes side. De siste årene har det blitt gitt avslag i om lag 5 pst. av sakene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2001 gikk noe opp, fra i underkant av 3 måneder ved årets inngang til noe over 3 måneder ved slutten av året.

Når det gjelder de norske adopsjonssakene utgjør søknader om stebarnsadopsjoner det store flertallet saker. I 2001 mottok BUFA 225 slike søknader, mens antallet søknader om adopsjon av fosterbarn begrenset seg til 40 nye saker. I tillegg kommer et meget lite antall adopsjoner hvor barnets biologiske mor ikke selv ser seg i stand til å ta seg av barnet, og derfor gir sitt samtykke til adopsjon av barnet.

Ved utgangen av 2001 hadde BUFA hatt ansvaret for behandling av de norske adopsjonssakene i førsteinstans i 2 år. Tidligere lå dette hos fylkesmennene. Den sentraliserte behandlingen gjør det lettere å sikre lik behandling av sammenlignbare saker. BUFA har i tillegg lagt stor vekt på utvikling av hensiktsmessige rutiner og saksbehandlingsverktøy, bl.a. med tanke på best mulig ivaretaking av barnets rettssikkerhet gjennom adopsjonsprosessen.

En viktig oppgave for BUFA gjelder fullføringen av adopsjonsprosessen, henholdsvis gjennom registrering av adopsjoner gjennomført i utlandet eller gjennom at BUFA gir adopsjonsbevillingen. De sistnevnte sakene gis særlig prioritet, da bevillingsdokumentet er av avgjørende betydning for barnas rettslige status som adoptert i forhold til adoptivforeldrene. Dette gjelder alle adopsjoner fra land som Filippinene, India, Korea og Thailand.

Tilsynet med adopsjonsorganisasjonene ble gjennomført i tråd med vanlig praksis. Det er løpende kontakt med organisasjonene om aktuelle saker. Videre foretar BUFA en gjennomgang av organisasjonenes årsregnskaper og rapporter. En annen sentral kilde til informasjon om organisasjonenes virksomhet ligger i behandlingen av søknader om formidlingstillatelse fra de ulike land. I tillegg foretas tilsyns- og informasjonsreiser til aktuelle opprinnelsesland. I 2001 ble Colombia og Bolivia besøkt. Slike reiser gir meget nyttig informasjon om de forhold adoptivbarna lever under før adopsjonen. I tillegg gir reisene anledning til å etablere en god dialog med adopsjonsmyndighetene i de aktuelle landene.

En annen sentral oppgave er rådgivning og veiledning til kommunale saksbehandlere som arbeider med adopsjon. I tillegg til de mange generelle henvendelsene fra kommunene er det utstrakt kontakt om aktuelle saker som er til behandling. Opplæringsbehovet i kommunene på dette feltet er fortsatt stort. Stor utskifting av personalet og generelt sett sparsomme kunnskaper om adopsjon regnes som de viktigste årsakene til at kommunene ikke klarer å bygge opp den nødvendige kompetansen på egen hånd. I 2001 ble det gjennomført en to dagers opplæringskonferanse for kommunale saksbehandlere i Møre og Romsdal. Andre informasjonstiltak er BUFAs serviceerklæring, som ble tatt i bruk fra og med 2001, og BUFAs hjemmesider på internett (www.BUFA.no), som gir nyttig informasjon både til den enkelte bruker og til kommunale saksbehandlere.

Når det gjelder øvrige tiltak for å forenkle adopsjonsprosessen, har det pågått et arbeid der siktemålet har vært å komme frem til mer oversiktlige retningslinjer for saksbehandlingen ved søknad om adopsjon. Arbeidet har pågått i regi av departementet, men BUFA har i noen grad vært trukket inn. Parallelt har departementet arbeidet med en gjennomgang og revidering av aktuelle skjema knyttet til søknadene og saksbehandlingen, basert på forslag fra BUFA. Etter planen vil dette arbeidet bli fullført i løpet av 2002. I forbindelse med at de nye saksbehandlingsverktøyene skal tas i bruk, tar BUFA sikte på å gi økt prioritet til veiledning av kommunale saksbehandlere og andre aktuelle opplæringstiltak.

BUFA fordelte i 2001 til sammen 2,6 mill. kroner til samlivstiltak.

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utvikingen av samfunnet

Utføre sekretariatsoppgavene for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Fordelingsutvalget disponerte kroner 53 938 000 til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det fordelte seg med kroner 51 738 000 fra kap. 857 post 70 i statsbudsjettet og kroner 2 200 000 fra kap. 857, post 79 i statsbudsjettet.

Dette fordelte seg slik:

Fordelingsutvalget har i 2001 vektlagt veiledning til organisasjonene, og har i den forbindelse bl.a. startet arbeidet med utvikling av en egen hjemmeside, samt brukerveiledning for organisasjonene. Utvalget har også hatt fokus på videreutvikling av kontrollmetoder.

Fordele tilskudd til sammenslutninger av barne- og ungdomsorganisasjoner

BUFA er delegert myndighet til å fordele tilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom & Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom. 5,75 mill. kroner ble fordelt til nasjonale driftstilskudd og 2 mill. kroner til internasjonalt tilskudd.

Gjennomføre informasjonstiltak og utvikle gode kommunikasjonskanaler rettet mot barn og unge i Norge

BUFA har ansvaret for å gjennomføre informasjonstiltak rettet mot barn og unge Norge. Magasinet UNG har vært et samarbeid mellom flere departement om informasjon til ungdom. Redaktøransvaret har ligget hos BUFA. UNG vender seg til ungdommer i 9. og 10. klasse, og distribueres direkte til skolene. UNG kom ut med to nummer i 2001, i et opplag på 140 000 eksemplarer. En felles informasjonsportal rettet mot ungdom, www.ungdomstorget.net, ble opprettet i 2001. Hensikten med Ungdomstorget er å skape en informasjonstjeneste som vil være ungdommens naturlige valg av informasjonskilde i samfunnsspørsmål. Med en slik informasjonstjeneste vil statsforvaltningen forenkle tilgangen til informasjon for ungdom, og samtidig gi dem muligheten til å bli mer aktivt deltakende i samfunnsutviklingen - gjennom bedre kommunikasjon mellom ungdom og statsforvaltningen.

BUFA har siden starten i 1998 hatt ansvaret for Norges deltakelse i prosjektet EURODESK, et europeisk nettverk for ungdomsinformasjon. Eurodesk formidler informasjon om alle former for internasjonale muligheter for ungdom, både i form av økonomiske støttemuligheter og gjennom kjennskap til hvilke regler som gjelder innenfor utdannings-, arbeids- og fritidssektorene i europeiske land. I Norge spres informasjonen fra Eurodesk direkte til alle de 15 lokalkontaktene og gjennom nettstedene ungdomstorget.net og ungieuropa.no.

Informere om utvekslingsprogrammet UNG i Europa

BUFA skal informere om utvekslingsprogrammet UNG i Europa gjennom nyhetsbrev og på nettstedet www.ungieuropa.net samt gjennom deltakelse på informasjonsseminarer og -møter, og gjennom ulike nettverk. Hovedmålgrupper for dette er både ungdom 15-25 år og de som jobber med og for ungdom i frivillig og offentlig sektor.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner

BUFA er den sentrale myndigheten i Norge både når det gjelder norske og internasjonale adopsjoner. Som tidligere år vil hovedtyngden av virksomheten i 2003 ha følgende mål:

Innenlandsadopsjon:

• Sikre at de biologiske mødre/foreldre ivaretas og gis den informasjon og rådgivning som er nødvendig for at de kan treffe sin beslutning

• Utvikle et godt samarbeid med de ulike instanser som er involvert i adopsjonsprosessen

• Sikre at det foreligger tilstrekkelige opplysninger om barnet og biologiske foreldre, slik at Faglig utvalg kan finne frem til de best egnede adoptivforeldre for barnet

• Ved konkrete tildelinger av adoptivbarn skal hensynet til barnet medføre at saken gis prioritet

Internasjonale adopsjoner:

• Ved behandling av adopsjonssøknader skal BUFA sikre at sakene er slik opplyst at en kan anta at adopsjonen vil bli til gagn for barnet. Videre skal det sørges for at kontorets saksbehandlere kontinuerlig har rett kompetanse for oppgaven

• Videreføre veiledning og undervisning for kommunale saksbehandlere

• Føre tilsyn med adopsjonsorganisasjonenes virksomhet både i Norge og i utlandet. Ved kontinuerlig kontrollfunksjon skal det sikres at organisasjonene arbeider i samsvar med lov, forskrift og internasjonale konvensjoner

• Videreføre samarbeidet med sentralmyndigheter for adopsjon på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Videreføre arbeidet med forenkling av adopsjonsprosessen

Det er viktig å sikre at adopsjonsprosessen gjennomføres på en måte som er i samsvar med barnets interesser, med særlig vekt på at barnets rettssikkerhet er godt ivaretatt. I samarbeid med departementet skal BUFA fortsette den helhetlige gjennomgangen av adopsjonsprosessen med sikte på aktuelle forenklingstiltak og effektiviseringstiltak både når det gjelder innenlands- og utenlandsadopsjoner. Som i tidligere år skal BUFA legge spesiell vekt på effektiv saksbehandling av alle innkomne søknader, slik at de fastsatte fristene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid overholdes.

Bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker

Det er kommunene som har ansvar for å utrede alle som søker om forhåndssamtykke til adopsjon og nedfelle dette i en sosialrapport. Ved godkjenning vil kommunens sosialrapport også følge søknaden til utlandet. Derfor er det viktig, både sett fra søkernes og myndighetenes ståsted, at rapporten er informativ og grundig. Videre er det viktig at søkernes bakgrunn og forutsetninger for å kunne gi et adoptivbarn et godt hjem, er beskrevet på en gjennomarbeidet og troverdig måte. Enkelte kommuner har liten erfaring med utarbeiding av slike rapporter. Av denne grunn må BUFA gi prioritet til ulike opplæringstiltak, inkludert den løpende kontakten med kommuner som henvender seg om råd og veiledning i forbindelse med utredning av søkere. Etter planen vil departementet ferdigstille arbeidet med nytt skjema for sosialrapport med tilhørende veiledningsmateriale i løpet av høsten 2002. Når dette foreligger, vil det være behov for at BUFA, i samarbeid med departementet, gir ekstra prioritet til aktuelle opplæringstiltak.

Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsorganisasjonene

Tilsynet utøves på flere måter, i det daglige i forbindelse med gjennomgangen av alle dokumentene i enkeltsaker når det gjelder registrering av adopsjoner som er gjennomført i utlandet og behandling av søknader om adopsjonsbevilling i saker der utenlandske myndigheter har frigitt barn for adopsjon i Norge. I tillegg avholdes det årlig 3-4 kontaktmøter med organisasjonene, hvor organisasjonene gir en statusrapport i forhold til formidlingsarbeidet fra hvert enkelt land, og hvor spørsmål av generell og/eller prinsipiell karakter blir drøftet. I konkrete saker hvor reglene om taushetsplikt må overholdes, vil det meste av kontakten med organisasjonene foregå skriftlig. I tillegg til den løpende dialogen og kontakten med organisasjonene, foretar BUFA årlig 1-2 informasjons- og tilsynsreiser til aktuelle samarbeidsland for å styrke kontakten med adopsjonsmyndighetene der og få et godt innblikk i hvordan organisasjonene driver sin virksomhet i disse landene. Dette er et svært viktig ledd i den samlede tilsyns- og kontrollvirksomheten. Ut over dette utøves tilsynsfunksjonen også gjennom behandlingen av søknader om regodkjenning av formidlingstillatelsene for hvert enkelt land. Slike tillatelser kan gis for inntil 3 år om gangen, noe som sikrer at det aldri går mer enn tre år mellom hver gang organisasjonenes virksomhet i de enkelte land blir gjennomgått og kontrollert.

De siste to årene har BUFA hatt et sterkere fokus enn tidligere på de økonomiske sidene ved utenlandsadopsjon. Denne gjennomgangen har vist at det til dels er store forskjeller mellom de enkelte land med hensyn til hva som kreves av administrasjonsgebyr og eventuelle donasjoner i forbindelse med gjennomføring av adopsjonene. Dette indikerer at det også i 2003 er behov for å ha en spesiell oppmerksomhet på utgiftsutviklingen i de enkelte land. En sentral del av BUFAs kontrollarbeid er å sikre at adopsjonene gjennomføres i samsvar med det norske regelverket og det rammeverket som er nedfelt i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. I land hvor utgiftsnivået eventuelt skulle fremstå som urimelig høyt sett fra norske myndigheters ståsted, må det tas rede på om dette kan skyldes at overføringene også går til andre formål enn det som naturlig hører inn under formidlingsarbeidet og sikring av adoptivbarnas situasjon i forkant av adopsjonene. Videre fremstår det som viktig å ha en god dialog med myndighetene i de aktuelle landene om disse spørsmålene.

Sikre adopsjonssøkernes interesser

Adopsjonssøkere skal få en effektiv og kvalifisert saksbehandling

Adopsjonssøkere skal gis nødvendig informasjon om adopsjon både i forhold til innenlands- og internasjonal adopsjon. BUFA skal i den forbindelse til enhver tid være kjent med hvilken informasjon de tre formidlende organisasjoner gir sine søkere. Likeledes sørge for at kommunale saksbehandlere kan få nødvendig kunnskap om adopsjon.

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet

Utføre sekretariatsoppgavene for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til de landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjonene

BUFA er sekretariat for Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalget forvalter forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (se kap. 857 Barne- og ungdomstiltak). BUFA utfører saksforberedelse på utvalgets ansvarsområde, følger opp utvalgets beslutninger og gir veiledning og informasjon til organisasjoner om tilskuddsordningen. Barne- og familiedepartementet er klageinstans.

BUFA jobber kontinuerlig for å sikre metoder og rutiner for de ulike kontrollhandlingene som Fordelingsutvalget er pålagt, jf. gjeldende regelverk.

Sikre likebehandling av søknader

BUFA skal styrke kompetansen rundt tilskuddsforvaltning for å sikre likebehandling av søknader. Dette skal i stor grad gjøres ved større kompetanseoverføring innad i BUFA. BUFA har etablert et eget prosjekt som jobber spesifikt med tilskudd. Dette for å utprøve hensiktsmessigheten i å samle nåværende og fremtidige tilskuddsordninger i en enhet.

Sikre kontroll og revisjon av tilskudd

I forlengelsen av prosjektet med kompetanseoverføring knyttet til tilskuddsforvaltning er det et mål at også kontrollen og revisjonen av tilskuddene skal effektiviseres og forbedres. Sekretariatet til Fordelingsutvalget har, i samarbeid med utvalget, gjort et grundig arbeid med utvikling og kvalitetssikring av metoder for kontroll, og også laget forslag til nye særattestasjoner for revisor. Erfaringene fra dette arbeidet skal implementeres der det er hensiktsmessig og nødvendig i de forskjellige seksjonene i BUFA.

Fordele tilskudd til sammenslutninger av barne- og ungdomsorganisasjoner

BUFA fordeler driftstilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom & Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Ungdom.

Gjennomføre informasjonstiltak og utvikle gode kommunikasjonskanaler rettet mot barn og unge i Norge

BUFA skal i samråd med Barne- og familiedepartementet utvikle egnede virkemidler for informasjon til barn og ungdom om deres rettigheter, plikter og muligheter i samfunnet. BUFA skal tilrettelegge informasjon om støtteordninger og tilgjengelige programmer via elektronisk, skriftlig og direkte kommunikasjon. Kontoret gjennomfører også tiltak som gjør kommunikasjonskanalene kjent for målgruppen.

BUFA har også ansvaret for drift og vedlikehold av nettportalene www.BUFA.no (www.bufa.no), www.ungieuropa.net, www.ungdomstorget.net (fra 01.02.03 www.ung.no) og www.fordelingsutvalget.no.

Informere om BUFAs utvekslingsprogrammer og nyheter relatert til disse

Informere om utvekslingsprogrammet UNG i Europa gjennom nyhetsbrev og på nettstedet www.ungieuropa.net samt gjennom deltakelse på informasjonsseminarer og -møter, og gjennom ulike nettverk.

Aktive organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Fordele tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

BUFA er ansvarlig for forvaltningen av tilskuddsordning til familie- og likestillingstiltak. Formålet med tilskuddsordningen er å sikre driften, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet for frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. BUFA jobber kontinuerlig for at forvaltningen av tilskuddsordningen skal være så hensiktsmessig og effektiv som mulig for bruker og forvalter.

Fordele tilskudd til særlige familiepolitiske tiltak til Foreningen 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen

BUFA er ansvarlig for å fordele tilskudd til Foreningen 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen. Målet med tilskuddet er å sikre organisasjonene mulighet til stabil drift og et høyt aktivitetsnivå.

Godt samarbeid med organisasjonene

BUFA jobber for at samarbeidet med organisasjonene skal være så godt som mulig innen de rammer BUFA er bundet av, og de ressurser som til enhver tid er tilgjengelig.

Aktive organisasjoner som driver med samlivstiltak

Forvalte søknader om tilskudd til samlivstiltak

BUFA er ansvarlig for forvaltningen av den delen av tilskuddsordningen til samlivstiltak som retter seg mot lokale samlivstiltak/kurs. Samlivskursene har et forebyggende mål, og skal ikke ha karakter av behandling. Formålet er å utvikle og holde ved like gode forhold i ekteskap/samliv. BUFA jobber kontinuerlig for at forvaltningen av tilskuddsordningen skal være så hensiktsmessig og effektiv som mulig for bruker og forvalter.

Godt samarbeid med organisasjonene

BUFA jobber for at samarbeidet med organisasjonene skal være så godt som mulig innen de rammer BUFA er bundet av, og de ressurser som til enhver tid er tilgjengelig.

Sikre god kvalitet, og høy rettssikkerhet i BUFAs behandling av saker etter ekteskapslovgivningen

Bidra til høy kompetanse og kvalitet i arbeidet med ekteskapssakene

BUFA overtok oppgavene etter ekteskapslovgivningen 1. april 2002, og har av den grunn ikke noe statistikk over hvor mange saker og hvor arbeidskrevende oppgavene vil være. På overføringstidspunktet fikk imidlertid ikke BUFA overført påbegynte saker fra Barne- og familiedepartementet, og kunne av den grunn ikke starte vår behandling uten noe etterslep. BUFA har i behandlingen av sakene satt mye inn på å ha en saksbehandlingstid som er kortest mulig.

Gi parter og offentlige instanser informasjon og veiledning

En del av feltet innenfor ekteskapslovgivningen er å gi råd og veiledning til parter i sakene, til advokater og andre offentlige instanser. Vår erfaring til nå er at det foreligger et stort informasjonsbehov og at det stilles store krav til BUFAs kunnskap på området, både hva norsk og fremmed rett angår. Det er derfor nødvendig at vi kan opprettholde og få tilført ytterligere kompetanse.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Et sentralt ansvarsområde er å stå for den nasjonale administrasjonen av EUs UNG i Europa-program og tiltak på ungdomsområdet, der formålet er å fremme ungdomsmobilitet og å bidra til konstruksjonen av et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell utdanning, samt skape en europeisk arena for samarbeidet i utviklingen av ungdomspolitikk og praksis. Ungdomsprogrammet skal også oppmuntre til livslang læring og kompetanseutvikling som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, og fremme interkulturell læring og toleranse. På grunnlag av arbeids- og handlingsplaner blir det inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene. Det nåværende programmet UNG i Europa løper fram til og med år 2006.

BUFA har også ansvaret for Norges deltakelse i prosjektet EURODESK, et europeisk elektronisk informasjonstiltak for ungdom (se kap. 0858).

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet

Gjennomføre EUs program på ungdomsområdet (UNG i Europa), i henhold til de kontrakter SUAK inngår på vegne av Norge

UNG i Europa-programmet ble vedtatt for en 7-årsperiode i april 2000. Norge tilsluttet seg i august samme år. Programmet er delt inn i 5 delprogrammer:

Delprogram 1: Gruppeutveksling

Dette er for ungdom i alderen 15-25 år. I tillegg til gruppeutveksling med medlemslandene i EU, omfatter programmet også utveksling med land i Sentral- og Øst-Europa, Nord-Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika, så sant det også deltar minst ett EU-land.

I 2001 ble det behandlet 98 søknader mot 83 i 2000. Det ble gitt tilskudd til 69 av prosjektene, mot 72 i 2000. Begge år ble imidlertid alle midlene brukt opp, og antall prosjekter som blir realisert er derfor avhengig av hvor kostbare prosjektene er. Det høyere søknadstallet innebærer derfor muligheten til å øke kvaliteten på de realiserte prosjektene. De viktigste partnerlandene var Storbritannia, Sverige, Tyskland, Italia, Spania og Frankrike - noe som er ganske tilsvarende som for 2000. Prosjektene inkluderte 10 partnere fra land utenfor EU/EØS-området, en nedgang fra 19. 33 pst. av prosjektene var såkalte multilaterale prosjekter (tre land eller flere), og BUFA oppfylte dermed Europakommisjonens mål på 30 pst. (For 2000: 28 pst.) I 2001 var det et flertall av norske grupper som reiste ut - 64 pst. av prosjektene -, mens det i 2000 var et mindretall på 45 pst. BUFA vil her tilstrebe en bedre balanse. Prosjekter som inkluderer utsatte ungdomsgrupper hadde en positiv øking fra 21 pst. i 2000 til 30 pst. i 2001. For en prioritert gruppe som funksjonshemmede ble disse omfattet av kun tre prosjekter.

Delprogram 2: Volontørtjeneste

Volontørtjenesten gir ungdom i alderen 18-25 år muligheten til å utføre en frivillig tjeneste i et EU-land for en periode på 6-12 måneder. Norge var vertskap for 35 volontører i 2001 mot 24 i 2000 - en økning på 46 pst. Nesten halvparten av volontørene kom fra Tyskland. Samtidig sendte Norge ut 50 volontører mot 45 i 2000 - en økning på 11 pst. Spania og Italia toppet listen med hhv. 12 og 10 volontører i hvert av landene, foran Tyskland (9 volontører) og Frankrike (7 volontører). Dette er i tråd med foregående år. Det har dermed lyktes ganske godt i å utjevne forholdet mellom innkomne og utreisende volontører, i tråd med hva som er ønskelig sett fra både Europakommisjonen og Norges side. Det skyldes bevisst satsing på rekruttering av nye vertsprosjekter. Volontørtjenesten har også et korttidsprogram med en varighet fra 3 uker opp til 6 måneder. Dette er øremerket for utsatte ungdommer. Her var Norge vertskap for 3 volontører (mot ingen i 2000), og det ble sendt ut 6 volontører mot 1 i 2000). Framgangen skyldes ikke minst et seminar som ble arrangert med håndplukkede deltakere fra Norge og 4 utvalgte andre land, og med tett oppfølging fra de nasjonale kontorene.

Det ble også opprettet en egen Eks-volontørorganisasjon i Norge, med tilskudd fra Europakommisjonen. Organisasjonen skal skape et nettverk av tidligere volontører; være en referansegruppe for UNG i Europa-programmet i Norge; gi støtte til volontører som reiser ut; og utgjøre et potensielt sosialt nettverk for utenlandske volontører som er her.

Delprogram 3: Lokale ungdomsprosjekter

Ungdomsinitiativ

Dette gir støtte til grupper av ungdom i alderen 15-25 år til lokale prosjekter som de selv tar initiativ til og gjennomfører. BUFA fikk inn 58 søknader i 2001 mot 34 i 2000, hvorav 20 prosjekter fikk støtte mot 25 året før. Da det er begrensede midler, er det prosjektenes størrelse som avgjør hvor mange som kan få støtte.

Volontørinitiativ

Dette gir støtte til oppfølgingsprosjekter for ungdommer som har gjennomført volontørtjenesten, og kan foregå enten i Norge eller i et EU-land. Her fikk BUFA inn 7 søknader i 2001, samme antall som året før. 5 av disse ble realisert.

Delprogram 4: Samarbeid mellom Sokrates, Leonardo og UNG i Europa

Dette delprogrammet skal stimulere til samarbeid mellom EUs ungdomsprogrammer på områdene universitetsutdanning (Sokrates), fagopplæring (Leonardo) og ikke-formell utdanning (UNG i Europa). Delprogrammet trådte i kraft for første gang i 2001. Midlene ble utlyst sentralt fra EU-kommisjonen, og med en profil som var rettet mot store, tunge strukturer. Verken BUFA eller de norske Leonardo- og Sokrateskontorene fikk noen henvendelser.

Delprogram 5: Opplæring, informasjon og nettverk

Dette innebærer en rekke forskjellige typer tiltak, hvor den felles målsettingen er å støtte opp under delprogram 1 Gruppeutveksling og delprogram 2 Volontørtjeneste. Tiltakene er i stor grad rettet mot ungdomsarbeidere og -ledere, med tanke på utvikling av partnerskap og nettverk for å fremme ungdomsutveksling og utvikling av tiltak.

Halvparten av midlene er øremerket som støtte til organisasjoner/grupper i forbindelse med planlegging av konkrete utvekslings- eller volontørprosjekter, eller til å arrangere internasjonale opplæring/kontaktseminarer. Av 27 søknader i 2001 fikk 23 støtte, mot 23 søknader i 2000, hvorav 18 fikk støtte. Den andre halvparten av midlene i delprogram 5 er øremerket tiltak som BUFA selv initierer. Det var 11 slike tiltak i 2001, hvorav flere var omfattende og «tunge» arrangementer. Dette gjelder særlig seminaret som initierte korttids volontørutveksling for utsatte ungdomsgrupper.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europa-programmet

På grunnlag av arbeids- og handlingsplaner foreslått av BUFA, blir det inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene i programmet. Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold til den enkelte prosjektsøker i Norge. De administrative kostnadene knyttet til det nasjonale kontoret finansieres av de deltakende land, med økonomisk støtte fra Europakommisjonen. Det inngås kontrakt med Europakommisjonen om det administrative tilskuddet og forpliktelsene kontoret er pålagt.

BUFA arbeider for å nå EUs overordnede mål med programmet. Disse er bl.a. å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse og ikke-formelle utdanning, å styrke ungdoms solidaritetsfølelse og toleranse, samt fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet.

I 2003 vil BUFA videreføre arbeidet med å styrke allmennhetens kunnskap om UNG i Europa-programmet. Hovedtyngden av dette vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. På denne måten ønsker vi å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene, og dermed kvaliteten på de realiserte prosjekter. Kontoret vil også utvikle sin generelle fagkompetanse på ungdomsmobilitet.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 859 UNG i Europa

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Forbrukerrådets oppgave er å ivareta forbrukernes interesser ved blant annet å

• drive påvirkning overfor myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende

• dyktiggjøre forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning

• gi bistand til forbrukere.

Forbrukerrådet har kontor i alle fylker. Oslo og Akershus har felles kontor. Fylkeskontorene og det sentrale sekretariatet i Oslo bidrar sammen til å gjennomføre planene som gjelder for virksomheten. Fylkeskontorene står for den daglige kontakten med forbrukerne.

Forbrukerrådet ble 1. juli 2002 omgjort til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Fra samme dato trådte nye vedtekter, fastsatt ved kgl.res. av 5. april 2002, i kraft. I henhold til vedtektene skal Forbrukerrådet ha en fri og uavhengig stilling og ledes av et styre på 7 personer. Landsmøtet legges ned, og det opprettes i stedet et rådgivende forbrukerpolitisk forum bestående av inntil 25 representanter for henholdsvis myndigheter (herunder tilsyn), forskningsinstanser og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner). Det forbrukerpolitiske forumet foreslår medlemmer til styret, som oppnevnes av departementet.

Forbrukerrådet vil som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter motta en nettobevilgning over statsbudsjettet (50-post).

Den nye budsjettfullmakten innebærer at Forbrukerrådet gis større ansvar for egen inntjening og ressursbruk gjennom at organisasjonen disponerer et eventuelt positivt årsresultat og også har ansvar for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Forbrukerrådets organisasjon ledes av en direktør som tilsettes av styret. Forbrukerrådets ansatte er fortsatt statstjenestemenn og omfattes av lov om statens tjenestemenn og øvrig lovverk og avtaler på det statlige tariffområdet.

Resultatrapport 2001

Antall henvendelser fra publikum har i de senere år ligget på ca. 138 000. I tillegg kommer henvendelser fra ulike bransjer, media, skoler, organisasjoner og myndigheter. Ca. 18 pst. av henvendelsene har dreid seg om råd og veiledning før kjøp, mens ca. 82 pst. har hatt sammenheng med spørsmål eller klage etter kjøp. Fra og med 2002 vil et nytt elektronisk registreringssystem gi mer nøyaktig statistikk over henvendelsene.

Rapporteringen tar utgangspunkt i de delmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Bedre balanse i markeder som er viktige for forbrukerne

Det ble igangsatt arbeid for å etablere en felles klagenemnd for samtlige aktører i eiendomsmeglerbransjen. I Forbrukerrådets regi ble det holdt en konferanse om bolighandel, - foruten en rekke foredrag om eiendomshandel, eierskifteforsikringer og husleielovens bestemmelser. Forbrukerrådet ga høringsuttalelse til forslag om nye lover for boligbyggelag og borettslag, og fremla utkast til endringer i lov om eiendomsmegling.

Forbrukerrådet fremmet også forbrukersynspunkter gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg. Samarbeid med myndigheter (særlig tilsyn), bransjeorganisasjoner og media var også viktig.

Internasjonalt ble det nordiske og EU-rettede arbeidet prioritert gjennom blant annet aktiv deltagelse i internasjonale forbrukerorganisasjoner. Viktige saker internasjonalt var knyttet til å sikre forbrukerdeltakelse, offentlighet og innsyn.

Effektiv hjelp til alle forbrukere som henvender seg til Forbrukerrådet for veiledning og klagebehandling

Gjennomføringen og oppfølgingen av Forbrukerrådets serviceerklæring var viktig i forhold alle forbrukere som i løpet av året kontaktet Forbrukerrådet. Erklæringen førte til at Forbrukerrådet fokuserte mer på en hensiktsmessig og helhetlig bruk av ressursene. I de fleste fylkene gikk saksbehandlingstiden ned.

Et nytt datasystem for registrering av henvendelser og statistikk ble utprøvd. Fra 2002 gjør dette Forbrukerrådet bedre i stand til å fange opp problemer og prioriteringer i det forbrukerpolitiske arbeidet.

Forbrukerne har økonomisk adgang til prøving for domstolene av prinsipielt viktige forbrukersaker

Forbrukerrådet har i en årrekke vært opptatt av forbrukernes manglende adgang til å få prøvet saker for domstolene. I 2001 bidro Forbrukerrådet både som prosessfullmektig og som hjelpeintervenient til at flere prinsipielt viktige forbrukersaker ble prøvd for domstolene uten kostnader for forbrukerne.

Trygg mat og et bærekraftig forbruksmønster

Forbrukerrådet prioriterte arbeidet med miljøområdet gjennom et mat og miljøprosjekt. Særlig oppmerksomhet fikk funksjonell mat, genmodifiserte organismer (GMO) og økologiske matvarer. Arbeidet med å forhindre import og salg av møbler og andre varer tilvirket av ulovlig hogget tropisk trevirke ble videreført.

Forbrukerrådet arbeidet for økt politisk ansvar for miljø og etikk, og for bedre informasjon, særlig ved bruk av egne internettsider, slik at forbrukerne kan ta miljømessige, etiske og politiske hensyn ved kjøp av varer og tjenester.

Forbrukerrådet arbeidet også for at forbrukerrettigheter som allerede er etablert i f.eks. kjøpslovgivningen, kan komme til anvendelse når forbrukerne reklamerer på miljømessige og etiske mangler.

Forbrukerne har tilgang til tjenester som må være allment tilgjengelige (nødvendighetstjenester)

For å sikre alle forbrukerne i landet tilgang til nødvendige tjenester som strøm, post og telekommunikasjon, ga Forbrukerrådet uttalelser i forbindelse med blant annet Postens nye konsesjonsvilkår og Statsnetts framtidige organisering. På Forbrukerrådets landsmøte ble det vedtatt et sett med forbrukerkrav til offentlige tjenester.

Forbrukerrepresentasjon i nasjonale og internasjonale fora

Forbrukerrådet videreførte sitt internasjonale engasjement. Særlig sentralt stod samarbeid med den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC. Forbrukerrådet ble en del av det europeiske klagenemndsnettverket som Clearing House i Norge.

Forbrukerinformasjon er et viktig forbrukerpolitisk virkemiddel

Forbrukerrådet videreførte sin satsing på Internett og et eget FR-marked for å nå ut med forbrukerinformasjon til flest mulig. Det ble arbeidet mye med døgnåpen forvaltning og etablering av en egen forbrukerportal på Internett. Forbrukerportalen som inngangsport vil lette forbrukernes tilgang til viktig forbrukerinformasjon. Forbrukerrådet nådde også ut med forbrukerinformasjon gjennom oppslag i andre medier basert på artikler i Forbruker-rapporten. Forbrukerinformasjon ble også formidlet gjennom tradisjonelle brosjyrer.

Forbrukerne kjenner sine rettigheter og er i stand til å ivareta egne interesser

Forbrukerrådet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, arbeidet aktivt overfor skoleverk og lærerutdanning for å styrke forbrukerkunnskapen på alle nivå i skolen. Gjennom kurs og etterutdanning av lærere, fjernundervisning, Skolenettet, Skolemagasinet, utvikling av læremidler og samarbeid med forlag, var målet å bevisstgjøre elever, studenter og lærere om hvilke rettigheter de har som forbrukere.

Mål og strategier

Forbrukerrådets hovedmål er økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtidens samfunn.

Forbrukerrådets arbeid bygger på følgende strategiske valg:

• tilgjengelighet og nytte for alle forbrukere

• særlig oppmerksomhet til utsatte forbrukergrupper

• uavhengighet og "nedenfra og opp» perspektiv

• lokal forankring og problemløsning

• en god balanse mellom rådgivning, klagesaksbehandling, informasjon og interessearbeid

• integrering av nasjonalt og internasjonalt forbrukerarbeid.

• forbrukerkrav til offentlige organer, herunder stat og kommune

I 2003 vil følgende mål bli prioritert:

Bedre balanse i markeder som er viktige for forbrukerne

Det er fortsatt behov for å bedre balansen mellom tilbydere og etterspørrere i viktige markeder. Ressurssituasjonen gjør det nødvendig å prioritere markeder hvor konkurranse etableres og hvor det er vanskelig å orientere seg, som f.eks. legemiddelomsetning og teletjenester.

En sentral oppgave blir å sørge for at forbrukerne sikres de samme rettighetene og mulighetene for tvisteløsning ved handel på Internett som ellers.

Boligmarkedet, det være seg kjøp og salg så vel som leie, vil være et viktig arbeidsområde.

Forbrukerrådet vil fortsatt fremme forbrukersynspunkter gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg. Samarbeid med myndigheter, bransjeorganisasjoner og media vil også fortsatt bli prioritert.

Internasjonalt vil det nordiske- og EU-rettede arbeidet bli prioritert gjennom blant annet aktiv deltakelse i internasjonale forbrukerorganisasjoner.

Føring av prinsipielle forbrukersaker som viktig forbrukerpolitisk virkemiddel

Forbrukerrådet har i en årrekke vært opptatt av forbrukernes manglende adgang til å få prøvet saker for domstolene. I 2003 vil det derfor fortsatt være en viktig oppgave å bidra til at prinsipielt viktige forbrukersaker blir prøvd for domstolene uten kostnader for forbrukerne.

Trygg mat og et bærekraftig forbruksmønster

Områdene funksjonell mat, genmodifiserte organismer (GMO) og økologiske matvarer og forbrukerdeltakelse vil bli prioritert. Arbeidet med å forhindre import og salg av møbler og andre varer tilvirket av ulovlig hogget tropisk trevirke vil bli videreført.

Et økende antall forbrukere vil i fremtiden ikke bare ta hensyn til pris og kvalitet ved kjøp av varer og tjenester, men også miljømessige, etiske og politiske hensyn for derigjennom å utøve forbrukermakt. Forbrukerrådet vil arbeide for økt politisk ansvar for miljø og etikk, og for bedre informasjon slik at forbrukerne kan ta slike hensyn ved kjøp av varer og tjenester.

Det vil også være viktig å arbeide for at forbrukerrettigheter som allerede er etablert i f.eks. kjøpslovgivningen, kan komme til anvendelse når forbrukerne reklamerer på miljømessige mangler.

Forbrukerne har tilgang til tjenester som må være allment tilgjengelige (nødvendighetstjenester)

Det vil fortsatt være viktig for Forbrukerrådet å sikre alle forbrukerne i landet tilgang til nødvendige tjenester som strøm, post og telekommunikasjon. Forbrukerrådet vil derfor påvirke tjenesteleverandørenes konsesjonsvilkår og stille krav til brukerorientering, åpenhet, service og kvalitet på tjenestene.

Forbrukerinformasjon er et viktig forbrukerpolitisk virkemiddel

Moderne informasjonsformidling er komplisert og krever nye kommunikasjonskanaler og investeringer for å kunne konkurrere om oppmerksomheten i et stadig mer komplisert marked. Forbrukerrådet har derfor utviklet en forbrukerportal på Internett for at flest mulig skal ha tilgang til informasjonen når de trenger den - uavhengig av Forbrukerrådets åpningstider. Videreutvikling av Forbruker-rapporten vil også fortsatt bli prioritert. I tillegg vil det være et mål å nå ut med forbrukerinformasjon gjennom oppslag i andre medier basert på artikler i Forbruker-rapporten, og gjennom mer tradisjonelle brosjyrer

Forbrukerne kjenner sine rettigheter og er i stand til å ivareta egne interesser

Forbrukerrådet, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, arbeider aktivt overfor skoleverk og lærerutdanning for å styrke forbrukerkunnskapen på alle nivå i skolen. Målet er å bevisstgjøre elever, studenter og lærere om hvilke rettigheter de har som forbrukere. Økt innsikt i og kunnskap om blant annet personlig økonomi, kommersiell påvirkning, produktsikkerhet, kosthold og miljømessige konsekvenser av forbruk er også uttalte mål i denne utdanningen.

Informasjon om rettigheter og plikter skal være gratis tilgjengelig og distribueres via ulike kanaler, tilpasset ulike målgrupper.

Bidra til å utvikle offentlig sektor i mer forbrukervennlig retning.

Offentlig sektor står overfor store utfordringer som følge av nye oppgaver og krav til effektiv ressursutnyttelse. Svaret på utfordringene er tiltak som deregulering og konkurranseutsetting. Markedet blir styringsmekanismen. De grunnleggende forbrukerkravene vil derfor bli de samme enten tjenesten leveres av det offentlige selv eller en privat bedrift. Det vil være krav om pris, kvalitet, konkurransevilkår, tilgjengelighet, valgfrihet, informasjon og klagemuligheter.

Forbrukerinformasjon skal sikre at markedet blir mer gjennomsiktig og velfungerende

Utarbeiding og presentasjon av sammenliknende vareundersøkelser er et viktig instrument i den forbrukerpolitiske virksomheten. Gode tester er uavhengige av produsentene og inneholder vurderinger av virkningene på helse, miljø og sikkerhet. Undersøkelsene er også viktige ledd i videreutviklingen av tjenester og produkter, både for det private næringsliv og for offentlige etater. De viktigste kanalene er Forbruker-rapporten, Internett og media.

Begrense nedgangen i antall abonnenter for Forbruker-rapporten

For Forbrukerrådet er det viktig å opprettholde Forbruker-rapportens stilling som formidler av nøytral og uavhengig forbrukerinformasjon. Derfor vil det fortsatt bli arbeidet for å begrense nedgangen i antall abonnenter.

Effektiv hjelp til forbrukere som henvender seg til Forbrukerrådet for veiledning og klagebehandling

Forbrukerrådet vil fortsatt ha en desentralisert organisasjonsmodell hvor hjelp og bistand til enkeltforbrukerne ytes. Det vil bli viktig å sørge for at en omstilling øker effektiviteten uten å gå ut over Forbrukerrådets tilbud til den enkelte forbruker.

Bedre samarbeid mellom Forbrukerrådets kontorer og de offentlige servicekontorene

Forbrukerrådet vil aktivt arbeide med å modernisere og effektivisere sin egen organisasjon. I tråd med dette vil det bli arbeidet med å utvide samarbeidet med de offentlige servicekontorene for også på den måten styrke tilbudet og servicen til forbrukerne. Forbrukerrådet vil konkret blant annet utvikle samarbeidsavtaler, vurdere samlokalisering, gjensidig kompetanseheving og informasjonsutveksling.

Oversikt over hovedmål og delmål for kap. 860 Forbrukerrådet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Forbrukerinformasjon skal sikre at markedet blir mer gjennomsiktig og velfungerende

Sammenlignende vareundersøkelser er et viktig instrument i den forbrukerpolitiske virksomheten. Gode tester er uavhengige av produsentene og inneholder vurderinger av virkningene på helse, miljø og sikkerhet. Undersøkelsene er også viktige ledd i videreutviklingen av tjenester og produkter, både for det private næringsliv og for offentlige etater. Informasjonen skal være tilgjengelig for forbrukerne når de trenger den, og Forbrukerrådet satset derfor på tilgjengelighet via Internett, blant annet ved å videreutvikle tilbudet og arbeide for å få til en forbrukerportal og ulike interaktive tjenester.

Forbrukerinformasjon elektronisk tilgjengelig

Forbrukerrådet hadde et FR-marked på Internett. Her ble enkelttester, kontrakter og elektronisk tilgang for abonnenter på papirutgaven av Forbruker-rapporten solgt. Abonnentene fikk papirutgaven av Forbruker-rapporten og fri tilgang til tester og kontrakter på nettet. Forbrukerrådets rettighetsinformasjon var også gratis tilgjengelig i papirutgave i form av faktablad og foldere, foruten at de var tilgjengelige elektronisk.

Selge bøker med forbrukerrelatert stoff

Forbrukerrådet har de siste årene utviklet en småbokserie som et supplement til Forbruker-rapporten. Bøkene har vært såpass populære at Forbrukerrådet foreløpig vil beholde og videreutvikle serien. Det ble ikke utgitt flere nye titler i 2001, men Forbrukerrådet utgav blant annet en revidert utgave av boka Lov og rett for forbrukeren.

Begrense nedgangen i antall abonnenter for Forbruker-rapporten

Frafallet av abonnenter ble noe mindre i 2001 enn i foregående år. Ved utgangen av året var det ca. 48.000 abonnenter på Forbruker-rapporten, mot ca. 54 000 ved utgangen av 2000. Arbeidet for å begrense nedgangen i antall abonnenter videreføres, fordi det vurderes som viktig å opprettholde Forbruker-rapportens stilling som formidler av nøytral og uavhengig forbrukerinformasjon.

Finansiere deler av testvirksomheten sammen med eksterne samarbeidspartnere

Forbrukerrådet finansierte og utga flere tester i samarbeid med andre institusjoner. Arbeidet med å styrke Forbruker-rapportens kjerneområde - gode og uavhengige tester - ble videreført, fordi forbrukerne og samfunnet for øvrig mer enn noen gang trenger pålitelig veiledning om produkters og tjenesters kvalitet og virkninger for blant annet miljø og helse.

Status for virksomheten

Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer og -tjenester.

Formålet med ordningen er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Merkingen skal veilede forbrukere og innkjøpere som ønsker å handle miljøbevisst, og stimulere til utvikling av varer og tjenester som er mindre miljøbelastende enn ellers likeverdige produkter.

Stiftelsen ble i 1995 oppnevnt som norsk ansvarlig (Competent Body) som følge av at EUs forordning 880/92 om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen.

Stiftelsen mottok i 2001 3,6 mill. kroner i driftstilskudd fra Barne- og familiedepartementet. Stiftelsen mottok også økonomisk tilskudd fra Miljøverndepartementet på 1,2 mill. kroner, slik at det samlede tilskudd fra staten var 4,8 mill. kroner. Inkludert lisensinntekter, var stiftelsens samlede inntekter i 2001 på ca. 11,6 mill. kroner.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Nordisk Miljømerking:

Vedta kriterier for tre nye produktgrupper

I 2001 ble det vedtatt kriterier for to nye produktgrupper; vaskerier og kaminer. Kriteriene for en tredje ny produktgruppe, arbeidsmaskiner, ble vedtatt i mars 2002. Ved utgangen av året var det gyldige kriterier for til sammen 55 produktgrupper.

Evaluere 1/3 av kriteriedokumentene med henblikk på revisjon

I 2001 evaluerte Nordisk Miljømerking 20 produktgrupper. Målet ble oppfylt.

Tildele 200 nye lisenser for Svanemerket innenfor forskjellige produktgrupper

Det ble tildelt 131 nye lisenser. Mye tid ble brukt på å omprøve lisenser og på å revidere eksisterende kriteriedokumenter. Det ble lite tid til markedsføring, og målet om 200 nye lisenser ble derfor ikke nådd. En del tidligere tildelte lisenser gikk ut, slik at nettotilveksten var på 13 lisenser.

Ved utgangen av året var det 984 gyldige lisenser for Svanemerket i Norden. Av disse var 84 lisenser norske. I tillegg var 100 av de øvrige nordiske lisensene registrert i Norge. Ved årsskiftet var det dermed totalt 184 lisenser og registreringer i Norge.

I Norge ble det utstedt 8 helt nye lisenser, mens 7 lisenser ble fornyet i henhold til reviderte kriterier. 52 norske lisenser gikk ut, herav 48 lisenser innenfor produktgruppen trykkpapir.

Kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst av befolkningen

Undersøkelser i de senere år har vist at de fleste her i landet kjenner Svanemerket. I en undersøkelse i 2000 svarte 70 pst. korrekt og 14 pst. delvis korrekt på hva merket står for. Høsten 2001 utarbeidet stiftelsen en kommunikasjonsplattform for Svanemerket. Plattformen skal danne utgangspunkt for fremtidig annonsering og PR-virksomhet.

EUs miljømerking

Øke kjennskapen til Miljøblomsten i Norge

Utvalget av produkter med Miljøblomsten er fremdeles svært lite i Norge, og på grunn av manglende norske lisenser genereres ikke inntekter til informasjonstiltak. Målet var at stiftelsen i 2001 skulle gjennomføre en spørreundersøkelse om kjennskapen til Miljøblomsten i Norge. Undersøkelsen skulle danne utgangspunkt for videre informasjonsarbeid. Stiftelsen fant ikke ressurser til å prioritere gjennomføringen.

SIFO gjennomførte i 2001 en europeisk undersøkelse om kjennskapen til Miljøblomsten. Undersøkelsen viste at 1,7 pst av de spurte i Norge kjente Miljøblomsten, da de ble bedt om å nevne miljømerker. Informasjon om Miljøblomsten skal innarbeides i alt informasjonsmateriell fra stiftelsen. En norsk versjon av Miljøblomstens kriterier er lagt ut på stiftelsens websider.

Øke kunnskapen om Miljøblomsten hos norske produsenter

Stiftelsen skal markedsføre Miljøblomsten overfor norske produsenter innenfor aktuelle produktgrupper. Norske malingsprodusenter er godt orienterte om merket. Tekstilprodusenter er en aktuell målgruppe, og informasjonsarbeid overfor denne gruppen startet opp i 2001.

Opprette register over produkter med Miljøblomsten

Det finnes et sentralt europeisk register over produkter som er merket med Miljøblomsten. For å få et supplement til dette arbeidet stiftelsen med å opprette et nasjonalt register over hvilke av disse produktene som er tilgjengelige i Norge, og hvem som representerer dem. Kommisjonen innledet i 2001 et arbeid med å få informasjon fra produsenter om hvilke land deres miljømerkede produkter selges i.

Tilstandsvurdering

Det store antallet produkter med Svanemerket og undersøkelser som forteller om høy kjennskap til Svanemerket, indikerer at ordningen er vellykket i den forstand at den bidrar til å stimulere forbrukernes oppmerksomhet på miljøspørsmål.

På den annen side er det konstatert at det er vanskelig å måle miljømerkingens direkte positive miljøpåvirkning.

Nordisk Miljømerking har tradisjonelt arbeidet med kriterieutvikling for varer. Kriterier for miljømerking av tjenester er et nytt satsingsområde. Aktuelle tjenester er bl.a. hoteller, bilvaskehaller, butikker og fototjenester.

I Nordisk Miljømerking er det satt stor fokus på å effektivisere kriterieutviklingsarbeidet og å øke nordisk samarbeid. En områdevis oppdeling av kriteriearbeidet med områdekoordinatorer er innført. Arbeid med å etablere et fellesnordisk avgiftssystem vil fortsette.

Forbedret og mer effektiv markedsføring er et annet mål . I 2002 fokuserer stiftelsen på markedsføring mot trykkeribransjen og innkjøpere av trykksaker. Små midler til egen markedsføring har bidratt til samarbeidsprosjekter med andre nasjonale aktører som et virkemiddel for å nå bredere ut med markedsføringsbudskapet. I 2002 leder stiftelsen et samarbeidsprosjekt med bl.a. Oslo kommune og Miljøheimevernet der målet er å øke tilbudet av og etterspørselen etter miljømerkede produkter i Oslo. Stiftelsen deltar også i prosjektet «Tekstilpanelet», der målet er mindre miljøbelastning fra tekstilbransjen. Deltakere er bl.a. representanter for forbrukerorganisasjoner, miljøinteresser og produksjonsbedrifter. I 2003 vil stiftelsen lede prosjektet «Småbarnsfamilier», der målet er å øke tilbudet av og etterspørsel etter miljømerkede og økologiske produkter rettet mot småbarnsfamilier.

Som ansvarlig organ for Miljøblomsten, EUs miljømerkeordning, har stiftelsen deltatt aktivt i kriterieutvikling og revidering av europeiske kriteriedokumenter. Stiftelsen har påtatt seg prosjektlederansvaret for revisjon av kriteriene for maskinoppvaskmidler. Arbeidet forventes ferdig i løpet av 2002. Ved utgangen av 2001 var det utviklet kriterier for 19 produktgrupper. Flere svenske malingsprodukter samt enkelte danske tekstilprodukter selges nå på det norske markedet med Miljøblomsten.

Nordisk Miljømerking har utvidet samarbeidet med anerkjente, internasjonale miljømerkeorganisasjoner, deriblant Japans miljømerkeordning (Ecomark) og koordineringsorganet for internasjonalt samarbeid mellom miljømerkeorganisasjoner, Global Ecolabelling Network (GEN). Stiftelsen er medlem av sistnevnte.

Mål og strategier

Hovedmålet for Stiftelsen Miljømerking er å stimulere forbrukerne og produsentene til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling. For 2003 prioriteres følgende resultatmål:

Nordisk Miljømerking

Vedta kriterier for tre nye produktgrupper

I 2003 er målet å vedta kriterier for tre nye produktgrupper: butikker, kjøkkenmaskiner og maskinoppvaskmidler for profesjonelle.

Evaluere 1/4 av kriteriedokumentene med henblikk på revisjon

Nordisk Miljømerking har som mål å evaluere 1/4 av kriteriedokumentene i løpet av 2003.

Forut for en revisjon foretas en evaluering. Resultatet av evalueringen kan være igangsettelse av fullstendig revisjon (total omarbeidelse) av kriteriedokumentet i en ekspertgruppe, endring av kriteriedokumentet utført som sekretariatsarbeid, mindre redaksjonelle endringer med forlengelse av kriteriedokumentet eller nedleggelse av kriteriedokumentet.

Tildele 200 nye lisenser for Svanemerket innenfor forskjellige produktgrupper

Målet for 2003 er å tildele 200 nye lisenser. I tillegg behandles en rekke lisenser på nytt etter at kriteriedokumentet har vært revidert. Det er mulig at noen lisensinnehavere ikke klarer de reviderte kravene. I tillegg vil noen lisenser bli sagt opp. Nettoøkningen av lisenser vil derfor være lavere enn 200.

Kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst. av befolkningen

Stiftelsen har ambisjoner om at 85 pst. av befolkningen skal ha kjennskap til Svanemerket.

Like viktig er det å øke kunnskapen om og troverdigheten til merket, slik at forbrukerne i enda større grad etterspør svanemerkede produkter og antallet miljømerkede produkter øker.

I 2003 vil store deler av markedsføringsinnsatsen gå med til å øke oppmerksomheten rundt småbarnsfamilier og miljø, med fokus på både Svanemerket, EUs miljøblomst og Debio-merket.

EUs miljømerking

Øke kunnskapen om Miljøblomsten hos norske produsenter

Stiftelsen vil fortsette å markedsføre Miljøblomsten overfor norske produsenter innenfor aktuelle produktgrupper. Malingsprodusentene er godt orienterte om merket, mens markedsføringen overfor tekstilprodusenter videreføres.

Som norsk ansvarlig organ (Competent Body) for EUs miljømerkeordning, er stiftelsen etter ny EU-forordning om frivillig miljømerking forpliktet til å utbre ordningen og gjøre denne kjent gjennom informasjonskampanjer. Bevilgningen til stiftelsen er derfor foreslått styrket i 2003, slik at skjerpede forpliktelser om informasjon som følger av forordningen kan ivaretas.

Tildele første lisens for EUs miljøblomst i Norge

I 2003 er det et mål å tildele den første norske lisensen for Blomsten.

Ferdigstille og vedlikeholde register over produkter med Miljøblomsten

Det finnes et sentralt europeisk register over produkter som er merket med Miljøblomsten. Som et supplement til dette vil Stiftelsen Miljømerking opprette et register over hvilke av disse produktene som er tilgjengelige i Norge, og hvem som representerer dem. Arbeidet startet opp i 2001 og videreføres gjennom 2002 og 2003.

Harmonisering av EUs kjemikalieliste for ingredienser i vaskemidler og tilsvarende liste fra Nordisk Miljømerking

Stiftelsen er tildelt prosjektansvaret for en harmonisering av kjemikalielistene for EU-Blomsten og Svanemerket. Dette prosjektet har oppstart i 2002 og forventes ferdigstilt innen utgangen av 2003.

Oversikt over hovedmål og resultatmål for kap. 862 Stiftelsen Miljømerking

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Lover og regler som sikrer forbrukerne rettigheter

Legge fram forslag til endringer i markedsføringsloven med krav om forhåndssamtykke fra forbruker før telemarkedsføring kan finne sted

Det ble vedtatt flere endringer i markedsføringsloven i desember 2000, som trådte i kraft mars 2001. Disse endringene omfattet blant annet krav til forhåndssamtykke ved markedsføring via telekommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel e-post, tekstmeldinger og telefaks. Det ble også lovfestet et forbud mot å levere uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. Et forslag om forhåndssamtykke ved telefonmarkedsføring ble sendt på høring. På bakgrunn av høringsrunden fant man det mer hensiktsmessig å se hvordan det nye reservasjonsregistret i Brønnøysund fungerte over tid, og evaluere hvorvidt dette tiltaket innebærer en tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse. I registret kan man reservere seg mot alle typer direkte markedsføring. Det ble gjennomført en rekke informasjonstiltak våren 2001 om mulighetene til å reservere seg mot uønsket reklame.

Legge fram forslag til endringer i gjeldsordningsloven

Gjeldsordningsloven gir skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å oppnå kontroll over sin økonomi. Erfaringene med loven viser at det er behov for en revisjon på enkelte punkter. Forslag til endringer har vært på høring. Dette arbeidet tok lenger tid enn forutsatt, og odelstingsproposisjon ble lagt frem i juni 2002. I proposisjonen blir det foreslått å presisere en del skjønnsmessige bestemmelser for å oppnå en mer enhetlig fortolkning og praktisering av loven. Det fremmes også forslag som skal gjøre det lettere å oppnå gjeldsordning når offentlige kreditorer er involvert. Endelig blir det foreslått å rette på visse prosessuelle svakheter.

Velfungerende ordninger for tvisteløsning

Vurdere Markedsrådets og Forbrukertvistutvalgets kompetanseområde og arbeidsmåte for å oppnå mer effektiv tvisteløsning

Markedsrådet har i den senere tid flere ganger vært vurdert som et aktuelt klageorgan for vedtak truffet av ulike instanser. Det har derfor vært ønske om en samlet vurdering av Markedsrådets kompetanseområde. Utvidelse av Markedsrådets virkeområde reiser ikke bare spørsmål om sammensetning av utvalget, men også om utvalgets og sekretariatets ressurssituasjon. Ved oppnevning av nytt Markedsråd i februar 2001 ble den juridiske kompetansen styrket, slik at utvalget kan ta et bredere spekter saker. I Ot.prp. nr. 42 (2001-2002) er det lagt frem forslag om at Markedsrådet skal bli klageorgan for vedtak truffet i henhold til bestemmelser om tobakks- og alkoholreklame. Samtidig foreslås det tilføring av nødvendige ressurser slik at utvidelsen ikke vil gå ut over de oppgaver Markedsrådet har i dag. Departementet fant derfor behov for å høste erfaringer med den nye oppgaven som klageinstans for tobakk- og alkoholreklame før eventuelle framtidige utvidelser av virkeområdet blir vurdert.

I 2001 ble deltagelsen i forberedelsen av et europeisk nettverk for tvisteløsninger over landegrensene prioritert framfor spørsmål knyttet til nasjonal tvisteløsning, jf. omtale under punkt 8. Departementet fant det derfor ikke mulig å prioritere en gjennomgang av Forbrukertvistutvalgets virkeområde.

Rammebetingelser som ivaretar forbrukernes interesser

Dempet kommersielt press mot barn og ungdom, og bevisstgjøring av barn og unge i forhold til forbrukskultur og kjøpepress

Nyborg-utvalget, som vurderte tiltak for å minske reklame- og kjøpepresset mot barn og unge, la frem sin rapport i februar 2001; Oppvekst med prislapp - Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge (NOU 2001:6). Rapporten var på høring i 2001, og det kom inn ca. 35 høringsuttalelser. Utvalget konstaterer at lovgivning fortsatt bør være et sentralt virkemiddel på området, idet regelverk markerer grenser og påvirker holdninger. På den annen side erkjennes at det er klare begrensninger i muligheten til effektivt å regulere reklamepresset. Utvalget påpeker at både barn, unge og foreldre må dyktiggjøres og rustes til å møte den store mengden av kommersiell påvirkning de møter. Videre er det en oppgave for det offentlige å sikre skoler og barnehager som frisoner for kommersiell påvirkning. Utvalget oppfordrer også næringslivet til refleksjon og åpenhet rundt sin praksis og sine retningslinjer når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge.

Diskusjonen i etterkant av utvalgsrapporten har i stor grad dreid seg om regulering av reklame hhv. i skolen og i elektroniske media. Man vil komme tilbake til vurdering av reklame rettet mot barn ved en gjennomgang av markedsføringsloven.

Legge fram forslag til lov som gjennomfører EF-direktiv om nedleggelse av forbud av hensyn til vern om forbrukerinteresser («forbudsdirektivet»)

I 2001 ble forbrukerrettighetene styrket ved endringer i markedsføringsloven. EU-direktivet om forbrukernes kollektive interesser, forbudsdirektivet, ble ved disse endringene gjennomført i norsk rett.

Departementet la høsten 2001 frem en proposisjon med forslag om å endre markedsføringsloven ved å ta inn regler som har til formål å beskytte forbrukerne som gruppe innenfor EØS-området. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 18. desember 2001, og den trådte i kraft 1. januar 2002.

Som et ledd i gjennomføringen av EU-direktivet, ble forskrift om forbrukernes kollektive interesser fastsatt av departementet den 20. desember 2001, med ikrafttredelse 1. januar 2002. Forskriften er hjemlet i markedsføringsloven og lister opp norske lovbestemmelser som gjennomfører EU-direktiv som har til formål å beskytte forbrukerne som gruppe. Eksempler på slike regler er at markedsføring ikke skal være villedende og at vilkår i standardkontrakter ikke skal være urimelige. Med lovendringen er enkelte norske myndigheter og forbrukerorganisasjoner gitt bedre muligheter til å stanse grenseoverskridende handlinger fra næringslivet innenfor EØS som er i strid med bestemmelsene i forskriften.

Produkter og forbrukertjenester skal ikke medføre helseskade

Evaluering av forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr trådte i kraft i 1996 med en overgangsperiode frem til 1999 for allerede eksisterende utstyr. Forskriften skal sikre at lekeplassutstyr ikke medfører fare for liv eller helse. Etter at forskriften har vært gjeldende i noen år ønsket departementet å gjennomgå i hvilken grad kravene i regelverket er oppfylt, og mer generelt, hvilken virkning regelverket har hatt for sikkerheten på lekeplassene. Et forprosjekt ble gjennomført i 2001 med problemavgrensning og metodeavklaring for en fullstendig evaluering.

Velinformerte forbrukere

Styrket undervisning i forbrukeremner i skolen

Barne- og familiedepartementet gjennomfører i forståelse med Utdannings- og forskningsdepartementet og i samarbeid med Forbrukerrådet, Læringssenteret, høgskolene med lærerutdanning og Skolemagasinet, en innsats for å styrke forbrukerundervisningen i skolen.

Fra høstsemesteret 2001 ble det etablert et fjernundervisningstilbud med 10 vektall i forbrukerlære ved Høgskolen i Hedmark. Undervisningsopplegget er utarbeidet av høgskolen i samarbeid med Forbrukerrådet, VOX (Voksenopplæringsinstituttet), SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning) og departementet.

Arbeidet har videre omfattet en nasjonal utdanningskonferanse for lærere i faget «Økonomi og informasjonsbehandling», og en fagsamling for landets høgskolelærere med undervisningsoppgaver særlig i heimkunnskap og samfunnsfaget, samt en forelesningsserie ved høyskolene. Samarbeidet med Skolenettet i Læringssenteret ble videreført med vekt på forbrukeremner i hjemmesidene for grunnskolen.

Norge kom også med i et europeisk samarbeidsprosjekt om nettbasert informasjon om forbrukeremner til ungdom mellom 15 og 18 år. Det ble i november arrangert en europeisk konferanse i Oslo om «Home Economics in the New Millennium», herunder om forbrukerundervisning, med bred internasjonal deltakelse. Under Nordisk Ministerråd er det tatt initiativ med sikte på å bidra til å utvikle forbrukerundervisningen i de tre baltiske landene.

Et bærekraftig forbruksmønster

Videreutvikle ordningene for positiv miljømerking, med utgangspunkt i evalueringen av den nordiske Svanen

Det nordiske samarbeidet om en frivillig positiv miljømerkeordning for forbruksvarer ble etablert omkring 1990. I forbindelse med 10-årsjubileet for Svanemerket ble det gjort en evaluering, som resulterte i rapporten Svanen ur konsument- och miljöperspektiv (TemaNord rapport 2001:522). Studien bekrefter at miljømerket har vært vellykket i den forstand at kjennskapen til merket er høy i de nordiske land, og at ordningen har bidratt til å rette forbrukernes bevissthet og oppmerksomhet mot miljøkonsekvensene av ulike forbruksvalg på de områder der merket har fått gjennomslag. Samtidig blir det konstatert at de rene miljøeffekter av ordningen er vanskelig å beregne eller anslå.

Evalueringsrapporten fremmer også en rekke forslag til hvordan miljømerkingen kan forbedres og videreutvikles til å bli et enda mer effektivt markedsbasert verktøy for å begrense miljøkonsekvensene av forbruket. En diskusjon om oppfølging og gjennomføring av disse forslagene ble innledet i det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet i 2001. Forslagene sikter mot både å øke miljømerkets utbredelse til flere produktområder, bedre koordinering og samspill i forhold til andre miljøinformasjonsverktøy, og å oppnå en bedre og mer effektiv organisering og beslutningsstruktur i selve miljømerkingsarbeidet.

Kunnskap om forbrukernes situasjon og forbrukerspørsmål

Aktuell og oppdatert forskning

Kunnskap om forbrukernes situasjon og om forbrukerspørsmål er nødvendig som underlag for å utforme forbrukerpolitikken. Et femårig programsamarbeid med Norges forskningsråd om Bærekraftig produksjon og forbruk ble avsluttet ved årsskiftet 2001/2002. Prosjektene under programmet ga grunnleggende dokumentasjon og kunnskap om rammebetingelser og faktorer som kan bidra til å vri forbruket i bærekraftig retning, og belyser hva som hhv. fremmer og hemmer en miljøtilpasset individuell forbrukeradferd.

Om forbruksforskning; se for øvrig under kap. 0866.

8 Ivaretakelse av norske interesser i utviklingen av internasjonale regelverk, standarder og tiltak på forbrukerområdet

Fra og med 2000 deltar Norge og de andre EFTA/EØS-statene i Kommisjonens rammeprogram for forbrukerpolitikk. Under programmets tilskudd til prosjekter på forbrukerområdet ble det fra norsk side (SIFO) sendt én søknad som ble innvilget.

Departementet har deltatt i forberedelsen av et europeisk nettverk for tvisteløsninger over landegrensene, som ble lansert i oktober med norsk deltakelse og med Forbrukerrådet som norsk kontaktpunkt («Clearing House»). Departementet har også sammen med Forbrukerrådet deltatt i den videre utviklingen av nettverket.

Den nordiske plattformen er en særlig viktig arena for EU-relaterte saker. Under Embetsmannskomiteen for forbrukerspørsmål i Nordisk Ministerråd er det etablert prinsipper og samarbeidsprosedyrer for informasjon, utvikling av felles holdninger og innspill til EU-systemet, og gjennomføring av regelverk. Gjennom egne arbeidsgrupper, møter og seminarer ble det holdt høy aktivitet på området, blant annet i forbindelse med forberedelse av uttalelser om Kommisjonens grønnbok om «Forbrukerbeskyttelse i den europeiske union». Barne- og familiedepartementet bidro til det norske innspillet til EFTA-uttalelsen om Kommisjonens meddelelse om avtalerett. Departementet har deltatt i Kommisjonens arbeidsgruppe for hhv. revisjon av det generelle produktsikkerhetsdirektivet, som ble vedtatt høsten 2001, og forberedelse av et direktiv om sikkerhet ved forbrukertjenester.

Departementet fortsatte engasjementet i Nordisk Ministerråds arbeidsprogram for de baltiske statene og de nordvestlige russiske regionene (nærområdeprogrammet), som tar sikte på å fremme en demokratisk utvikling og bistå i overgangen til markedsøkonomi. Det ble i 2001 gjennomført prosjekter særlig innenfor forbrukerundervisning, regulering av markedsføring og avtalevilkår, forbrukerinnflytelse, og husholdsøkonomi.

Gjennom OECDs forbrukerpolitiske komite ble det utarbeidet internasjonale retningslinjer for forbrukerbeskyttelse ved elektronisk handel. Anbefalingene tar for seg en rekke sentrale temaer, som markedsføring, krav til tilstrekkelig og klar informasjon om produktene, klare og uttømmende avtalevilkår, personvern, og rutiner for behandling av klager. Anbefalingene fra OECD har satt en internasjonal standard for forbrukerbeskyttelse ved elektronisk handel.

Departementet ga økonomisk støtte til norske forbrukermyndigheter og -interesser for å sikre fortsatt deltakelse i standardiseringsarbeidet. Den samlede økonomiske støtten var noe lavere i 2001 sammenliknet med året før. Deltakelsen omfattet standardisering blant annet knyttet til fritidsfartøy, trafikksikkerhet, tjenestestandardisering (kontrakter), samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi. På produktsikkerhetsområdet har standardiseringsarbeidet hovedsakelig vært knyttet til tekstilers brennbarhet og sikkerhet ved fritidsdykking.

Tilstandsvurdering

Forbrukernes rettigheter og muligheter for bistand

Anvendelse av ny teknologi fører til stadig nye vare- og tjenestetilbud, og nye former for markedsføring. I de senere år har handel via teknikker for fjernkommunikasjon, som for eksempel Internett og mobiltelefon, økt. Mulighet for netthandel, samt økt reisevirksomhet, fører også til mer grenseoverskridende handel. Denne utviklingen gjør det nødvendig å stadig oppdatere rammebetingelser og regelverk i forhold til de nye forholdene i markedet.

Tilbud og salg av finansielle tjenester ved hjelp av fjernsalg, dvs. uten at partene møtes, er allerede velkjent. I dag kan en for eksempel søke om forbrukslån via mobiltelefonen. Finansielle tjenester er særlig velegnet for elektronisk handel. I takt med utviklingen på dette området, forventes en økning i omsetningen av slike tjenester på Internett. Den nye angrerettloven som kom i 2000 gjelder i en viss grad også fjernsalg av finansielle tjenester.

EU-direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere ble vedtatt 26. juni 2002 med gjennomføringsfrist på to år. Direktivet regulerer forbrukeravtaler om banktjenester, forsikringstjenester og investeringstjenester som inngås ved fjernsalg (for eksempel ved telefon, telefaks eller Internett). Direktivet vil ventelig bli innlemmet i EØS-avtalen og vil kreve endringer i eksisterende regelverk.

Et annet viktig område for forbrukerne er bolig. Boligmarkedet er fortsatt preget av stor omsetning og et høyt prisnivå. Dette betyr et stort marked for profesjonelle rådgivere og mellommenn, som for eksempel advokater, eiendomsmeglere og takstmenn. Både advokater og eiendomsmeglere er i dag underlagt regulering og tilsyn etter eiendomsmeglingsloven og tilhørende forskrifter. Når det gjelder virksomheten til takstmenn, er det derimot ingen spesiell offentlig regulering i dag, og medieoppslag kan tyde på at kvaliteten på tjenestene varierer.

For at forbrukerne skal kunne gjøre sine rettigheter på ulike områder gjeldende i praksis, må de være informerte og det må finnes gode og tilgjengelige bistands- og tvisteløsningsordninger.

Mange tusen klagesaker behandles hvert år i Forbrukerrådet, i Forbrukertvistutvalget eller i en av de mange reklamasjonsnemndene som drives av de enkelte bransjer i samarbeid med Forbrukerrådet. Det servicetilbud som det statlig finansierte forbrukerapparatet representerer utgjør et hovedelement i forbrukerpolitikken. Den viktigste effekt på samfunnsnivå av den store mengde klagesaker som behandles, er at det har en forebyggende, disiplinerende og rettsskapende effekt i markedet som helhet.

Som følge av økt bruk av Internett og økt reisevirksomhet, er norske forbrukeres problemer i stigende grad knyttet til avtaler inngått i andre land, eller med utenlandske parter. Dette nødvendiggjør samarbeid over landegrensene for å gi bistand til forbrukerne i tvister.

Kommersiell påvirkning

Reklamens uttrykk, teknikker og kanaler er i stadig utvikling, ikke minst i elektroniske medier. Grensene mellom kommersiell og andre typer informasjon er flytende. Markedsføring rettes i økende grad mot barn og ungdom, og forbruk og merkevarer spiller en viktig rolle for de unges selvbilde og identitetsbygging. Barn og unge er kjøpesterke forbrukere, som det er viktig for merkevareindustrien å bygge relasjoner til, ikke minst fordi de representerer en stor framtidig kundegruppe.

Det økende kommersielle presset var bakgrunn for NOU 2001: 6 Oppvekst med prislapp? - om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge. I rapporten fra utvalget gisanbefalinger om hvordan ulike aktører kan bidra til å redusere presset; henholdsvis næringsliv og medier, skolen, foreldre og myndighetene.

Regjeringens politikk vil rettes inn både mot å dempe uheldig påvirkning av barn og unge, og å bevisstgjøre og ruste de unge til å stå imot presset.

I denne sammenheng er det viktig å styrke det ikke-kommersielle tilbudet til barn og unge når det gjelder kultur og fritidsaktiviteter og tiltak som skal bidra til bevisstgjøring. Innenfor regjeringens samlede politikk gis økonomisk støtte til et flerårig prosjekt for verdibevisstgjøring i skolen, og den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid styrkes. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene vil også bli invitert til en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. Regjeringens handlingsplan Barn, unge og Internett inneholder en rekke viktige tiltak. Prosjektet «Elektronisk Foreldrenettverk» i regi av Foreldreutvalget i grunnskolen gir et nettbasert informasjonstilbud og støtte til foreldre med barn i grunnskolen.

Forbrukerundervisning i skolen er et viktig tiltak som bidrar til å utruste barn og unge med kunnskap og holdninger, slik at de kan identifisere og kritisk vurdere den kommersielle påvirkning de utsettes for. På bakgrunn av diskusjonen om foreldrebetaling og ulike former for sponsing har regjeringen lagt frem en presisering og tydeliggjøring av gratisprinsippet i grunnskolen. Satsing på nærmiljøanlegg vil ha betydning for styrking av det ikke-kommersielle tilbudet til barn og unge.

Utviklingen i retning av stadig økt press og bruk av nye markedsføringskanaler og -metoder stiller krav til et egnet og oppdatert reklameregelverk, og til effektiv håndheving. Det er behov for en nærmere gjennomgang av lovverket knyttet til barn og markedsføring for å avklare hvordan dette kan brukes som virkemiddel for å redusere det kommersielle presset.

Miljømessige og etiske aspekter ved forbruket

Forbruksnivå og forbruksmønster i samfunnet påvirker naturmiljøet. Et økende forbruk belaster naturressursene, og medfører forurensning og avfallsproblemer. Forbruksområdene som betyr mest i miljøsammenheng er transport, bolig/energi og matvarer. For at forbrukerne skal kunne ta miljøhensyn, må det finnes lett tilgjengelig informasjon om produktenes miljøpåvirkning. Videre må det foreligge reelle valgmuligheter, slik at det går an å velge en mer miljøtilpasset livsstil uten urimelig økonomisk eller praktisk oppofring for den enkelte.

Bevisste forbrukere ønsker i økende grad å uttrykke sine holdninger gjennom markedet; ikke bare holdninger i forhold til naturmiljøet, men også til sosiale og etiske aspekter knyttet til produktene. Dette kan handle om f.eks. dyrevelferd, økologiske prinsipper, arbeiderrettigheter og «rettferdig handel». Forutsatt at det finnes relevant og tilgjengelig informasjon på produkt- eller produsentnivå, kan forbrukerne gjennom sin etterspørsel påvirke de økonomiske aktørene til å legge vekt på etiske og sosiale forhold. En utfordring i forbrukerpolitikken er å legge til rette for å utøve positiv forbrukermakt, gjennom å sikre allmennheten relevant informasjon.

Betydningen av gode tilsynsordninger

Ny regulering som innebærer større grad av konkurranse er de seneste tiår gjort gjeldende på en rekke områder i økonomien; herunder for eksempel for boligomsetning, for kreditt- og finansieringsvirksomhet, kringkasting, teletjenester og elektrisitet. For at markedskonkurransen skal virke, og frembringe det beste resultat for samfunnet som helhet, forutsettes for det første et regelverk som definerer gode rammebetingelser, blant annet informasjonsforpliktelser og kunderettigheter. En annen nødvendig forutsetning er effektive tilsynsordninger som påser at aktørene følger de spillereglene som samfunnet har fastsatt. Mange tilsyn har en rolle som i stor grad går ut på å ivareta forbrukerinteresser.

Et spesielt viktig aspekt når det gjelder regulering og tilsyn er det som handler om sikkerhet for liv og helse. I moderne samfunn har man som enkeltindivid ofte ingen reell mulighet til å vurdere den risiko man utsettes for i ulike sammenhenger; herunder som (for)bruker av varer og tjenester. Aktuelle diskusjoner om risiko knyttet til næringsmidler, radioaktiv og annen stråling, kjemikalier, forurensning, genteknologi, samt ulike former for transport og samferdsel osv. illustrerer bredden og kompleksiteten i denne typen problemstillinger. Gjennomgående er det karakteristisk at risikoen på et enkelt område oppfattes av den enkelte som svært liten, men når noe først går galt, så er konsekvensene dramatisk store (jf. ulykker med store passasjerfly, matskandalene i Europa de seineste årene, osv.). Tilsynsorganene på ulike områder har derfor en svært viktig oppgave i å foreta risikovurderinger, og å sørge for at det sikkerhetsnivå som er lagt til grunn i regelverk og standarder faktisk oppfylles.

Informasjonsteknologi

Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker vår hverdag som forbrukere. Internett innebærer tilgang til en enorm informasjonsmengde; herunder informasjon om tilbud av varer og tjenester, om regelverk og forbrukerrettigheter. I tillegg kommer at det på Internett i stadig voksende omfang gis anledning både til å bestille ulike varer og tjenester elektronisk, laste ned datafiler, og til å få utført tjenester som f.eks. betalingsoverføringer.

De fleste brukere oppfatter Internett som en positiv nyvinning. At forbrukerne i prinsippet skal være vernet av like god beskyttelse ved markedsføring og handel på nettet som ved andre former for omsetning, er en selvfølge. Likevel er det slik at forbrukerne på Internett har grunn til å opptre med skjerpet aktsomhet, og nøye vurdere både kvaliteten på den informasjon man står overfor, og seriøsiteten til dem som står bak de ulike nettsidene. Dette har sammenheng blant annet med at:

• e-handel er et relativt nytt fenomen; selv næringsdrivende med gode intensjoner kan i startfasen ha problemer med å få sine e-handelsløsninger til fullt ut å oppfylle krav som følger av regelverk og god forretningspraksis,

• det er billig og enkelt å etablere nettsider, nettet er åpent for alle, og det har global utbredelse,

• det kan være vanskelig å forsikre seg om hvem som er ansvarlig for en nettside, og informasjonen som legges ut er i utgangspunktet ikke gjenstand for noen kontroll, og

• avstander og nasjonale forskjeller når det gjelder praksis og regelverk, kan innebære begrensede muligheter til i praksis å få oppfylt de krav man måtte ha som forbruker.

De fleste norske hjem er i dag utstyrt med PC, og svært mange er koblet til Internett. I takt med den økte PC-bruken er pris, kvalitet og sikkerhet ved ulike programvareløsninger blitt et aktuelt forbrukertema, særlig fordi én leverandør i dag dominerer markedet for operativsystem og applikasjoner for PC.

For å stimulere konkurransen blant annet i programvaremarkedet for PC, synes det i forbrukersammenheng interessant å rette økt fokus mot ulike «open source» - eller åpne - programmer.

Digitalisering av tekst, lyd og bilde, og moderne teknologi for kopiering, overføring og lagring av digitalt innhold, utfordrer de gjeldende reguleringer av forholdet mellom opphavsmenn, rettighetshavere og forbrukere. Fra en forbrukerpolitisk synsvinkel er det viktig at den rettstilstand og teknologiske praksis som etableres er balansert.

Internasjonalisering

Utviklingen av det indre europeiske markedet, og liberaliseringen av verdenshandelen i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), endrer forbrukernes situasjon og reiser nye utfordringer med hensyn til å ivareta forbrukernes rettigheter og sikkerhet.

Harmoniseringen av produktkrav og -normer innenfor EØS-området krever en likeartet tolkning og praksis for markedskontroll og tilsyn for å fungere etter hensikten. Regelverket stiller krav til kontroll og overvåkningssystemer, og EU legger økt vekt på å sikre at regelverket etterleves i medlemslandene. Forpliktelsene og mulighetene til å stanse handlinger i strid med EUs regelverk om kollektive forbrukerrettigheter er økt gjennom et direktiv som nå er gjennomført i EØS-området. Et revidert direktiv om produktsikkerhet er vedtatt og skal være gjennomført i januar 2004. Kommisjonen forbereder videre en større harmonisering av europeisk regelverk for markedsføring, hvor en generalklausul for god markedsføringsskikk vil være et hovedelement. I dette arbeidet, som er ett av de viktigste initiativene som er tatt på forbrukerområdet i EU, inngår også prinsipielle spørsmål om nye og mer fleksible reguleringsformer i forbrukerregelverket generelt.

Amsterdamtraktaten har gitt forbrukerpolitikken en sterkere forankring og en større betydning i EU, samtidig som det slås fast at forbrukerhensyn skal innarbeides i andre politikkområder. Dette avspeiles i det nye forbrukerpolitiske strategiprogrammet for perioden 2002-2006, som er mer konkret enn de tidligere handlingsplanene, og som i motsetning til disse går inn også på tiltak under andre politikkområder som berører forbrukerne.

EFTA/EØS-landene har fra år 2000 deltatt i Kommisjonens rammeprogram for forbrukerpolitikk for perioden 1999-2003, på like vilkår med EU-landene. Kommisjonen har begynt arbeidet med et forslag til et forlenget rammeprogram fra og med 2004.

EØS-avtalen gir muligheter for å påvirke regelverk under utarbeidelse, herunder deltakelse i arbeids/ekspertgrupper og høringer. Det omfattende nordiske samarbeidet på forbrukersektoren har fått en ny og viktig dimensjon med EØS-avtalen, gjennom koordinert nordisk påvirkning og samarbeid om gjennomføringen av regelverk. EFTA-samarbeidet spiller fortsatt en stor rolle med hensyn til informasjon og som en plattform for medvirkning og innspill.

Mål og strategier

Hovedmålet for forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. I forlengelsen av dette prioriteres i 2003 følgende mål:

Rammebetingelser som ivaretar forbrukernes interesser

Redusere kommersielt press mot barn og unge gjennom endringer i markedsføringsloven og styrket tilsyn med reklame

Departementet vil gjennomgå markedsføringsloven med sikte på å skjerpe grensene for hva som skal tillates av kommersiell påvirkning av barn og unge. Forbud mot direktereklame overfor barn under en viss alder er blant de forhold som vil bli vurdert. Videre er det ønskelig å se nærmere på skolen som markedsføringsarena, herunder spørsmål om forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen og behovet for retningslinjer eller regelverk om sponsing i skolen.

Arbeidet med loven vil måtte tilpasses løpende til den reformprosessen som EU er i ferd med å igangsette om markedsføringsretten. Departementet vil også utnytte aktivt de muligheter EØS-avtalen og det nordiske samarbeidet gir for innspill og påvirkning i utformingen av ev. nytt europeisk regelverk på dette området.

For at lovverket skal fungere etter intensjonene er det nødvendig med et effektivt tilsyn og håndheving. Den raske utviklingen i nye typer markedsføringsaktiviteter overfor de yngre aldersgrupper, herunder i ulike former for skjult reklame, krever høy beredskap hos Forbrukerombudet for raskt å få avklart og få satt grenser for hva som kan aksepteres. Departementet vil i 2003 gi midler til et prosjekt om markedsføring rettet mot barn og unge.

Styrke forbrukerens rettsstilling ved fjernsalg av finansielle tjenester

EU har vedtatt et direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere. Direktivet har regler om opplysningsplikt og angrerett. Andre viktige bestemmelser er krav om annullering av transaksjoner foretatt ved uvedkommendes misbruk av betalingskort og refusjon til kortinnehaver, forbud mot levering av tjenester til forbruker uten forutgående bestilling (såkalt negativt salg), samt begrensninger i adgangen til bruk av visse fjernkommunikasjonsmetoder i markedsføringssammenheng. Direktivet må antas å være EØS-relevant, og vil berøre norsk finansavtalelovgivning og annen lovgivning om finansielle tjenester. Dette er lovgivning som hører inn under Justisdepartementet og Finansdepartementet. Ettersom innholdet i direktivet i sterk grad er forbrukerorientert, vil Barne- og familiedepartementet i 2003 derfor prioritere arbeidet med bidrag til et høringsnotat, med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett.

Fremme forbrukerinteressene ved omsetning av bolig; herunder begrense risiko og kostnader

Siden bolig oftest er forbrukernes mest verdifulle formuesgode, er det fra et forbrukersynspunkt svært viktig at aktørene i bransjen holder høy standard både faglig og etisk, samt at de i praksis har et ansvar overfor forbrukerne dersom jobben ikke er tilfredsstillende utført. Et viktig forbrukerpolitisk mål er også å holde forbrukernes kostnader ved boligomsetningen på et rimelig nivå.

På bakgrunn av påstander om store sprik ved taksering av samme bolig, vil Barne- og familiedepartementet vie boligtakstbransjen spesiell oppmerksomhet.

Effektiv konkurranse og reelle valgmuligheter for forbrukerne

At forbrukerinteressene ivaretas av ulike statlige tilsyn

Gode statlige tilsynsordninger er et grunnleggende element i en helhetlig strategi for å ivareta forbrukernes interesser. Fordi all økonomisk aktivitet er rettet inn mot forbruk, og fordi enhver næringsvirksomhet er avhengig av kundenes tillit, er det viktig at tilsyn alltid har hensynet til forbrukerne i fokus. Ved tvil og avveininger bør det som mest direkte gavner allmenne interesser, eller forbrukerne, tillegges vekt og være retningsgivende. I forbindelse med at regjeringen vil foreta en gjennomgang av organiseringen av statlig tilsyn tar Barne- og familiedepartementet sikte på, i samråd med noen utvalgte tilsynsetater, å utvikle nærmere prinsipper for hva et forbrukerorientert tilsyn bør innebære i praksis.

Gode og hensiktsmessige tvisteløsninger for forbrukerne

Fremme effektiv tvisteløsning i forbrukerforhold

De fleste forbrukertvister finner sin løsning ved at partene kommer frem til en minnelig ordning, enten på egen hånd eller ved bistand fra Forbrukerrådet. Dersom en minnelig løsning ikke oppnås kan tvister om kjøp av varer og om håndverkertjenester behandles av Forbrukertvistutvalget. På mange områder finnes det også reklamasjonsnemnder som er opprettet i samarbeid mellom Forbrukerrådet og bransjeorganisasjoner.

Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet har et felles sekretariat. Sekretariatet blir fra 2003 tilført ekstra ressurser for å ivareta nye og utvidede oppgaver knyttet til at Markedsrådet blir klageinstans for saker om brudd på merkebestemmelsene i tobakkskadeloven og reklameforbudet i denne loven og i alkoholloven. I denne forbindelse vil departementet i samråd med berørte parter foreta en gjennomgang av organiseringen av sekretariatet. Formålet vil være et sekretariatet som mest mulig effektivt ivaretar sine oppgaver, herunder utvikling etter prinsippene om døgnåpen forvaltning og økt tilgjengelighet av kjennelsene.

Som følge av at EFTA/EØS-landene deltar i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk deltar Norge aktivt i samarbeidet om tvisteløsning over landegrensene (EEJ - European Extra-Judicial Network) som ble etablert i 2001. Gjennom dette vil man aktivt informere norske forbrukere om mulighetene til å ta opp problemer med kjøp i og fra andre land i EØS-området, og bistå i konkrete saker. Det blir vurdert om Norge også skal delta i EU-systemet for nasjonale informasjonskontorer om forbrukerspørsmål, såkalte Euro-guicheter

Sikre produkter og forbrukertjenester

Høringsnotat om endring av produktkontrolloven for å gjennomføre EUs reviderte produktsikkerhetsdirektiv

Produktkontrolloven har blant annet til formål å forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade. Loven gjennomfører EUs direktiv om generell produktsikkerhet. Direktivet er endret med virkning fra januar 2002, og dette medfører behov for å foreta endringer i loven, når direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Fristen for gjennomføring er januar 2004.

Departementet vil sende på høring forslag til de nødvendige endringer. Gjennom endringene i direktivet legges det blant annet opp til å skjerpe kravene til produsenter og distributører når det gjelder å informere myndigheter og publikum om farlige produkter på markedet. Prosedyrene for utveksling av meldinger mellom EØS-landene om farlige produkter på markedet skal effektiviseres og det er satt et sterkere fokus på bruk av standarder. Det legges også sterkere vekt på at tilsynsmyndighetene skal ha effektive virkemidler til rådighet ved brudd på direktivet. Gjennomføringen av direktivet vil skje i nært samarbeid med de øvrige nordiske land.

Fremme norske forbrukerinteresser i internasjonal standardisering

Nasjonale og internasjonale standarder får stadig større betydning for utformingen av produkter og tjenester. Standarder skal sikre at produkter og tjenester har den ønskede kvalitet og at sikkerhets- og etter hvert også miljøhensyn blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det er viktig at norske forbrukermyndigheter og -interesser kan påvirke utviklingen av nasjonale og internasjonale standarder. Nordisk Ministerråd har nylig vedtatt en strategi for en koordinert, effektiv og forsterket nordisk innsats for forbrukerinnflytelse i standardiseringen. Departementet vil følge opp den nordiske strategien, og bidra økonomisk i 2003 for å ivareta forbrukernes interesser i standardiseringsprosjekter på utvalgte områder.

Informerte forbrukere

Fremme undervisning i forbrukeremner i skolen

Skolen skal gi kunnskap og praktiske ferdigheter slik at elevene rustes til å forholde seg reflektert til reklame, kjønnsroller og kjøpepress, og til å opptre som bevisste og selvstendige forbrukere. Overfor grunnskolen vil det bli arbeidet for å videreutvikle forbrukerlære som et tverrfaglig emne, med innslag blant annet i samfunnsfag og heimkunnskap, og med PC-bruk som en integrert del av elevenes praktiske oppgaveløsning. Samarbeidet som er etablert med en del høgskoler, for å fremme forbrukeremnene i lærerutdanningen, vil bli videreført. Overfor videregående skole vil forbrukermyndighetenes innsats primært være rettet mot undervisningen i faget Økonomi og informasjonsbehandling. Arbeidet vil utføres innenfor de rammer som den generelle utdanningspolitikken trekker opp, og i nært samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Forbrukerrådet.

Godt veiledningstilbud til forbrukerne

Avklare hvordan Forbrukerrådets lokalapparat kan være med på å utfylle regjeringens tiltak for bedre offentlig service

Forbrukerrådet er fra 1. juli 2002 omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Organisasjonen har et nett av distriktskontorer som yter råd og bistand til publikum. I forbindelse med arbeidet for å modernisere forvaltningen vil det bli vurdert hvordan Forbrukerrådets organisasjon og kompetanse kan utnyttes i arbeidet med å forbedre førstelinjen i offentlig sektor overfor brukerne, herunder eksempelvis hvordan forbrukerkontorene kan samarbeide med de offentlige servicekontorene for å styrke tilbudet til forbrukerne.

Legge til rette for at forbrukere kan utnytte IKT

Sikkerhet og tillit er nødvendige forutsetninger for at Internett i større grad skal bli utnyttet av forbrukerne, til informasjonsinnhenting, bestilling, og betaling. Det er et mål å legge til rette for at forbrukerne skal utnytte det potensial som den moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologien representerer. I tillegg til å utvikle regelverk som definerer forbrukernes rettsstilling ved e-handel, og som dels har sammenheng med ulike EU-direktiver (e-handelsdirektivet, direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester, etc), vil det være viktig å følge opp med tillitskapende tiltak. I denne sammenheng er en oppgave å heve kunnskapsnivået og bevisstheten om regelverk og forbrukerkrav blant e-handelsaktørene. Det er i ulike land allerede etablert en rekke adferdskodekser og ulike former for tillitsmerker (jf. Nsafe i Norge) for nettsteder som henvender seg til forbrukerne. En utfordring er å videreutvikle, standardisere og samordne denne typen overenskomster og ordninger, fortrinnsvis på europeisk nivå.

Som en konsekvens av svak konkurranse når det gjelder tilbud av basis programvare for PC, og Microsofts markedsdominans, har flere lands myndigheter tatt initiativ til å fremme bruk av programmer med åpen kildekode i offentlig forvaltning. For å styrke et element av konkurranse også i personkundemarkedet, arbeides det med å utvikle informasjon til forbrukerne om alternativer i form av åpen programvare.

Bidra til et bærekraftig forbruk

Gjennomføre tiltakene i Barne- og familiedepartementets miljøhandlingsplan

Å bidra til å begrense negative miljøkonsekvenser av forbruket er et sentralt tema i forbrukerpolitikken. Tiltakene, som er nærmere omtalt i departementets miljøhandlingsplan, handler om positiv miljømerking og andre miljøinformasjonssystemer, skoleundervisning om miljøaspekter ved forbruket, miljøinformasjon på Internett, og nordisk/internasjonalt samarbeid.

Ivareta forbrukerinteressene i internasjonalt samarbeid

Oppfølging og påvirkning av europeisk forbrukerpolitikk og regelverk

Gjennom EØS-avtalen er Norge med i et indre marked med fri bevegelse av varer og tjenester, og stadig sterkere harmonisering av regelverk. Det er viktig å identifisere og bruke alle tilgjengelige muligheter for å påvirke forbrukerpolitikken og regelverksutviklingen i EU. Fra norsk side vil en fortsatt følge opp de mulighetene EFTA/EØS-systemet gir for innspill til Kommisjonen, og deltakelse i arbeids/ekspertgrupper og høringer i forbindelse med nytt regelverk. I budsjettåret avtegner foreløpig utviklingen av et nytt europeisk regelverk for markedsføring seg som særlig viktig. Fra norsk side vil en være en pådriver for å utnytte det etablerte nordiske samarbeidet på forbrukerområdet som en viktig kanal for informasjon og påvirkning.

Fra år 2000 har EFTA/EØS-landene deltatt i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk for perioden 1999-2003. Under dette programmet deltar Norge aktivt i samarbeidet om tvisteløsning over landegrensene og vil vurdere også å delta i samarbeidet om europeiske forbrukerinformasjonskontorer.

Deltakelse i rammeprogrammet gir mulighet for å søke støtte til forsknings- og utredningsprosjekter, og en vil aktivt informere om denne muligheten og oppfordre norske institusjoner til å fremme slike søknader. En norsk nasjonal ekspert er engasjert i EUs generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse fra høsten 2001.

Gjennom deltakelsen i den rådgivende komiteen for forbrukerprogrammet og egne møter vil man fra norsk side delta i prosessen Kommisjonen har innledet med utarbeidelsen av et nytt/forlenget rammeprogram fra 2004.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et uavhengig, tverrfaglig senter for forskning, testvirksomhet og utredning som frembringer, forvalter og formidler kunnskap til nytte for forbrukeren. Instituttet bidrar med kunnskaper for myndigheter, politikere, næringsliv og organisasjoner, for dermed å bidra til utviklingen av et forbrukervennlig samfunn. SIFO står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og mål. Barne- og familiedepartementet har ansvar for å foreslå bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.

Instituttet ledes av et styre på ni medlemmer som oppnevnes av Barne- og familiedepartementet. Styret er sammensatt av representanter for forskning og brukermiljø. Driften er finansiert med basisbevilgning over statsbudsjettet og prosjektinntekter.

Instituttet utfører forskningsoppdrag for både statlige virksomheter, Norges forskningsråd, næringsliv og ulike organisasjoner. En økende andel av oppdragene skjer i tilknytning til EUs forsknings- og forbrukerpolitiske programmer.

Mot slutten av 2002 vil instituttet flytte fra Bærum til nye lokaler i Oslo.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de delmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Høy kompetanse og relevans i forskning om forbruket og forbrukerne

Området består av flere komponenter: Husholdsøkonomi, matvaner og forbrukerkultur.

På området forbrukerøkonomi ble det arbeidet med temaer innenfor gjelds- og betalingsproblemer og med å revidere instituttets standardbudsjett.

Et komparativt prosjekt om matvaner i Norden ble avsluttet.

Ungdoms matvaner, overføring mellom generasjonene og over landegrensene, var også viktige tema. Et sentralt utgangspunkt var forbrukernes hverdagsliv.

SIFOs prioriterte forskningsaktivitet omkring forbrukets samfunnsmessige og individuelle betydning i det moderne samfunnet, fokuserte på symbolsk forbruk- og identitetsarbeid i overgang fra barn til ungdom.

Høy kompetanse og relevant forskning og testvirksomhet om produktene

Målet fra 2000 om å satse på færre, men større prosjekter fremfor mange mindre, ble videreført. Dette førte til at den faglige innsatsen hadde god balanse mellom større oppdragsgivere som Norges forskningsråd og EU, og mindre fra ulike deler av privat næringsliv og media.

I tråd med SIFOs satsing på internasjonalisering ble det arbeidet bevisst med å bygge internasjonale kontaktnett. Instituttet var en av initiativtakerne til et nettverk på tekstilområdet rettet mot arbeid for bærekraftig utvikling. I nettverket inngår Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Teknologibedriftenes Landsforening (TBL), og GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk.

Innenfor tekstilområdet ble også en ny modell for testsamarbeid mellom næringsliv og institutt utprøvd. SIFO bidrar med metodeutvikling, testing og sammenstilling av resultatene i en sluttrapport.

Høy kompetanse og relevant forskning om markedet

Forskning på markeder er ett av SIFOs hovedområder, og er et sammensatt felt som dekker mange sider ved disse. I 2001 ble det fokusert på bl.a. distribusjon av fisk, butikkstruktur og forsyningssituasjon i Finnmark, og prisundersøkelser med sammenlikning mellom ulike kjeder og land. I forhold til ny bruk av IKT ble reiselivs- og fiskeribransjen studert.

Høy kompetanse og relevant forskning om forbrukerpolitikken

Forbrukerpolitiske virkemidler i miljøpolitikken og matvarekontroll og forbrukertillit var to spørsmål som stod sentralt. Innenfor begge tema var virksomheten i sterk grad knyttet opp til europeiske prosjekter innenfor EUs femte rammeprogram for forskning. SIFO var engasjert i to miljøprosjekter innenfor det femte rammeprogrammet som handler om ulike virkemidler i miljø- og forbrukerpolitikken. Det ene handler om miljømerker, det andre om betingelser for kortsiktige og muligheter for mer langsiktige endringer i forbrukernes miljøatferd i europeiske byer.

Matvarekontroll og forbrukertillit har fått stor oppmerksomhet de siste årene. SIFOs prosjekter her i de siste årene har vært finansiert av Norges forskningsråd, og hatt en klar komparativ profil.

SIFO var også aktive i forhold til både nasjonalt, europeisk og øvrig internasjonalt standardiseringsarbeid.

Mål og strategier

I 2003 vil SIFO fortsette å arbeide for å frembringe uavhengige kunnskaper på områder av relevans for forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. I tråd med Strategi for SIFO - mot 2010, har instituttet i tillegg til de etablerte temaene festet seg ved de nye strategiske temaene; forbrukskultur og elektronisk handel. Både de etablerte og de nye temaene vil bli behandlet innenfor de fire hovedområdene; kunnskaper om forbrukerne, produktene, markedet og politikken.

For 2003 prioriteres følgende mål:

Høy kompetanse og relevans i forskning om forbruket og forbrukere

Kunnskap om forbrukernes situasjon, holdninger og atferd er et viktig grunnlag for forbrukerpolitiske beslutninger. Et liberalisert, internasjonalt marked i rask endring, stiller store krav til kunnskap og innsikt i markedsprosessene. Dette avspeiler seg i den enkeltes økonomiske og materielle vilkår, og gir ulike føringer for hverdagen i forskjellige økonomiske grupper gjennom livssyklusen. SIFO vil følge med i denne utviklingen og undersøke hvilken betydning den har for forbrukernes økonomi og levekår. SIFO vil spesielt være opptatt av ulikhetsskapende prosesser i markedet som kan føre til marginalisering og sosial eksklusjon.

Standardbudsjettet for forbruksutgifter er et sentralt redskap i en slik analyse av levekår og vil fremdeles stå sentralt i SIFOs virksomhet, både når det gjelder å videreutvikle budsjettet og i måter å anvende det på.

Husholdenes prioriteringer og utviklingen av forbrukets sammensetting vil være et annet sentralt tema. Norge har store grupper med høyt forbruk. Disse gruppene vil legge sterke føringer på miljø, utvikling av sentrale verdier og forventninger til levestandard. Oppmerksomhet vil derfor også bli rettet mot forbrukets økende kulturelle og politiske betydning. Spørsmål om kommersialisering, identitet og moralske og etiske sider ved forbruket vil stå sentralt.

Høy kompetanse og relevans i forskning og testvirksomhet om produktene

SIFOs forskning vil ha en bred innfallsvinkel til produktene, og både praktisk-funksjonelle egenskaper og meningsaspekter vil inngå. Med en bred tverrfaglig innfallsvinkel, der både samfunnsfaglige perspektiver og teknisk testing inngår, blir det mulig å studere hele varens livsløp i husholdningen; fra anskaffelse via bruk og vedlikehold til avhending. Det blir også mulig å se de ulike sidene av forbruket som design og mote, bruk og miljøbelastning i sammenheng. Instituttet vil fokusere spesielt på funksjon og sikkerhet, stell og vedlikehold, miljø og bærekraft.

Når det gjelder kunnskap om tjenester, vil søkelyset være rettet mot tjenester som er viktige for folk flest og som dekker generelle og sentrale brukeraspekter, som tilgjengelighet, kvalitet og miljø. Fremskaffelse av kunnskap om hvordan forbrukerne oppfatter og vurderer tjenestetilbud blir viktig. Utviklingen knyttet til spørsmålet om serviceerklæringer og/eller tjenestestandarder vurdert opp mot kortsiktige og langsiktige forbrukerinteresser vil også bli studert. Kunnskap om produkter vil framover dreie seg mye om kombinasjonen av varer og tjenester.

Høy kompetanse og relevant forskning om markedet

For å vurdere om forbrukernes ønsker og behov blir ivaretatt, er det behov for kunnskap om aktørene i markedet, maktforhold, konsekvenser av internasjonalisering og globalisering, grensehandel, handel på Internett m.v. Sentralt står også spørsmål om markedets rammebetingelser, som regulering/deregulering av markedet med lovgivning, endring eller opphevelse av lovgivning.

Varehandelen, og spesielt dagligvarehandelen, er dominert av kjeder. Dette har ført til en debatt om standardisering og ensretting av varetilbudet, spesielt matvaretilbudet. Det har begynt å artikulere seg ønsker om satsing på kvalitet, mangfold, lokal egenart, kvalitet og særpreg.

Varehandelen er i kontinuerlig utvikling, med endring av eksisterende butikktilbud, gamle former som forsvinner og nye som kommer til. Internett kan endre forbrukernes stilling i markedet på mange måter, ikke bare som innkjøpskanal, men også ved å være informasjons- og markedsføringskanal m.v. Ved handel på Internett kan mellomledd bli overflødiggjort, men nye kan også komme til. Tjenester kan i enkelte tilfeller overføres digitalt. Handel over Internett fører også til nye juridiske problemstillinger med konsekvenser for forbrukerne.

Mye av markeds- og distribusjonsforskningen ved SIFO har vært knyttet til dagligvarebransjen. Instituttet ønsker etter hvert å utvide denne til f.eks. reiselivsbransjen og tekstilbransjen. SIFO ønsker også å utvide perspektivet til ikke bare å gjelde de formelle markedene, men også de uformelle markedene som kan ha en mye større betydning for forbrukerne enn det man kanskje har trodd.

Høy kompetanse og relevans i forskning om forbrukerpolitikken

Offentlig politikk legger rammer for alle aktørenes atferd i markedet for varer og tjenester. Studier av disse rammebetingelsene er en viktig del av forskningen ved SIFO. Instituttet vil særlig være opptatt av rammebetingelsene for forbrukernes individuelle og kollektive atferd, både i et nasjonalt og globalt perspektiv. Prosjektene er i økende grad komparative, med en nordisk og europeisk forankring, der SIFO deltar aktivt i internasjonale nettverk.

Studier av reguleringsorganenes dialog med forbrukerne står sentralt, med forutsetninger for forbrukertillit til mat som et viktig spørsmål. I studiet av forholdet mellom forbruk og miljø er en også opptatt av samspillet mellom den politiske tilretteleggingen for en bærekraftig utvikling og forbrukernes holdninger og handlinger. Integrering av instituttets samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige kompetanse er et viktig virkemiddel.

SIFO vil videreføre sin deltakelse i det europeiske standardiseringsarbeidet, som en integrert del av instituttets faglige virksomhet.

Oversikt over hovedmål og delmål for kap. 866 SIFO

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Forbrukertvistutvalget (FTU) er opprettet i medhold av lov av 28. april 1978 om behandling av forbrukertvister. FTU er tillagt oppgaver og myndighet direkte gjennom forbrukertvistloven. Utvalget behandler saker om forbrukerkjøp, håndverkertjenester og angrerett.

FTU består av en leder, nestleder og åtte medlemmer som oppnevnes av Kongen for fire år av gangen. Halvparten av medlemmene har særlig innsikt i forbrukersidens interesser. De øvrige medlemmene har særlig innsikt i selger- eller tjenesteytersidens interesser.

En tvist som forbrukeren ønsker å bringe inn for FTU må først behandles ved et av Forbrukerrådets lokalkontorer. Forbrukerkontorenes klagebehandling reguleres i forbrukertvistloven, forskrift til loven og Forbrukerrådets retningslinjer. Helt grunnleggende er kravet til nøytralitet i saksbehandlingen. Muligheten for å bringe en sak inn for FTU gjør det lettere for forbrukerkontorene å få til minnelige løsninger.

Markedsrådet er opprettet med hjemmel i lov av 16. juni 1972 om kontroll med markedsføring.

Markedsrådet består av en leder, nestleder og syv medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Kongen for fire år av gangen. Sammensetningen forutsettes å tilføre Markedsrådet en bred og allsidig innsikt i spørsmål av betydning for løsningen av de saker det får seg forelagt. Markedsrådet behandler hovedsakelig saker som forelegges det gjennom Forbrukerombudet.

FTU og Markedsrådet har et eget, felles sekretariat, som forbereder sakene til behandling.

I 2003 vil Markedsrådet, og dermed også sekretariatet, få utvidede oppgaver som følge av at Markedsrådet blir klageinstans for saker om brudd på merkebestemmelsene i tobakkskadeloven og reklameforbudet i denne loven og i alkoholloven.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i det resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Reduksjon av gjennomsnittlig behandlingstid for klagesaker i FTU til under 1 år

Markedsrådet mottok 17 saker fra Forbrukerombudet, i tillegg til tre saker som var overført fra 2000. Markedsrådet behandlet 18 saker. To ble overført til 2002.

FTU mottok i alt 531 saker fra Forbrukerrådets fylkeskontorer. 655 saker ble avsluttet, herav 598 med vedtak og 57 uten vedtak. Saksbehandlingstiden fra innkomst til vedtak ble sendt til forkynning var på 9,5 måneder i gjennomsnitt, hvilket er noe lavere enn i 2000. Saksinntaket gikk ned, særlig i annet halvår. Dette ventes å gi utslag i redusert saksbehandlingstid i 2002.

Mål og strategier

Siktemålet ved opprettelsen av FTU var å sikre forbrukerne tilgang til rimelig og hurtig tvisteløsning. En effekt har vært at Forbrukerrådet i sin klagesaksbehandling har kunnet dra nytte av de avgjørelser som FTU har fattet, og for øvrig lettere har kunnet oppnå minnelige løsninger ved å vise til at saken kan behandles i Forbrukertvistutvalget. For 2003 prioriteres følgende mål:

God og hurtig behandling av tvister om forbrukerkjøp og håndverkertjenester

Redusere gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker i FTU ned til 6 måneder og lavere

Sterk økning i saksinntaket førte for en periode til at behandlingstiden for klagesaker til FTU var på over 1 år. Etter at inntaket i senere år har vært jevnere og tidvis sunket, samtidig med at sekretariatets bemanning er økt, har saksbehandlingstiden vært avtagende. Målet er å senke gjennomsnittlig saksbehandlingstid til høyst 6 måneder. Formelle krav til saksbehandlingen vil sette grenser for hvor langt saksbehandlingstiden kan reduseres.

Effektiv behandling av saker etter markedsføringsloven og klagesaker tilknyttet merkebestemmelsene i tobakkskadeloven og reklameforbudet i alkoholloven og tobakkskadeloven

Effektiv og kvalitetsmessig god behandling av Markedsrådets saker knyttet til alkoholloven og tobakkskadeloven

For at sekretariatet skal kunne ivareta sine utvidede oppgaver best mulig, må det bygges opp kompetanse på de nye saksfeltene, gode saksbehandlingsrutiner må etableres og organiseringen av sekretariatet må tilpasses de nye oppgavene.

Opprettholdelse av effektiviteten i behandlingen av saker etter markedsføringsloven

Sekretariatets og Markedsrådets behandling av saker etter markedsføringsloven skjer fortløpende. Det er et mål at denne situasjonen skal vedvare også i tiden framover.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 867 Forbrukertvistutvalget

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan som står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål. Departementet har ansvar for å foreslå nødvendige bevilgninger til virksomheten, og kontrollere bruken av midlene.

Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår av 16. juni 1972 (markedsføringsloven). Det er forutsatt at Forbrukerombudet og de næringsdrivende skal søke å forhandle seg fram til frivillige ordninger. Dersom slik løsning ikke oppnås kan saken bringes inn for Markedsrådet til avgjørelse. Markedsrådet kan fatte forbudsvedtak mot aktuelle tiltak.

Dersom en næringsdrivende ikke retter seg etter en henstilling fra Forbrukerombudet om å stanse et ulovlig markedsføringstiltak kan ombudet også selv, i særlige tilfeller, nedlegge forbudsvedtak. Dette gjøres for å motvirke at de næringsdrivende gjennomfører ulovlige kampanjer og høster fordelene av overtredelsen. Et slikt vedtak kan påklages til Markedsrådet.

I vedtak som gjelder brudd på markedsføringsloven skal det normalt fastsettes et tvangsgebyr. Ved en eventuell fremtidig overtredelse av vedtaket utferdiger Forbrukerombudet et forelegg om tvangsgebyr. Vedtas forelegget vil dette være tvangsgrunnlag for utlegg, i motsatt fall må Forbrukerombudet bringe saken inn for domstolene for å få fastslått betalingsplikten.

FO er også tillagt tilsynet med særskilte regler gitt i medhold av lov om kringkasting og bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov om kredittkjøp. Videre håndhever Forbrukerombudet forskrifter om fiber- og vedlikeholdsmerking av tekstiler, begge gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer.

Endelig er Forbrukerombudet og Markedsrådet fra 1. januar 2002 gitt kompetanse til å treffe forbudsvedtak overfor norske næringsdrivende som skader forbrukernes kollektive interesser i andre EØS-stater. Forbrukerombudet har en koordinerende rolle for ulike tilsynsmyndigheter i Norge.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Redusere forekomsten av lovstridige markedsføringsmetoder gjennom enkeltsaksbehandling og systematisk overvåkning på prioriterte områder

I 2001 gjaldt 7 av 10 saker som Forbrukerombudet behandlet villedende markedsføring.

Skjerpet konkurranse i eiendomsmeglerbransjen har resultert i lovstridig markedsføring fra en rekke eiendomsmeglere. Forbrukerombudet utarbeidet derfor i 2000 retningslinjer for markedsføring av eiendomsmeglertjenester. I 2001 ble retningslinjene fulgt opp med «streng» saksbehandling, dvs. korte frister, vedtak osv.

Deler av brune- og hvitevarebransjen gikk i 2001 over til salgsmarkedsføring uten angivelse av førpriser. Dette er i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3. Forbrukerombudet gikk derfor ut med informasjon til aktørene i bransjen om kravene som stilles til salgsmarkedsføring, og fattet flere forbudsvedtak.

Forbrukerombudet fokuserte også på brune- og hvitevarebransjens bruk av prisgarantier og lokkevarer (annonsering av gunstige tilbud som ikke eksisterer). Det ble sendt ut informasjonsbrev til bransjen om hvilke krav som stilles etter markedsføringsloven. Tiltaket vil bli fulgt opp med stikkprøvekontroller og innhenting av dokumentasjon for prisgarantiene.

Forbrukerombudet prioriterte også saker vedrørende markedsføring av elektrisk kraft og tepper. Dessuten ble det fokusert på dagligvarebransjens bruk av slagord som «billig», «billigst» m.v. i markedsføring.

Av 2777 nye saker i 2001 var 1933 basert på klager fra privatpersoner. Mange av klagene gjaldt postordrefirmaer som sender direktereklame til forbrukere, der det gis et villedende inntrykk av at de er eksklusivt utvalgt til å motta flotte og verdifulle premier/gaver. Forbrukerombudet prioriterte området høyt, og benyttet de muligheter som finnes i sanksjonsapparat til å stanse virksomheten (korte frister med varsel om vedtak i første brev, høye tvangsgebyrer, forelegg og politianmeldelser m.v.).

Forbrukerombudet behandlet en rekke klager fra forbrukere som fikk tilsendt uønsket reklame via e-post eller tekstmelding. Det ble også registret henvendelser fra forbrukere som hadde mottatt uønsket reklame via telefaks.

1. mars ble det innført forbud mot å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette (jf. markedsføringsloven § 2c). Forbrukerombudet har, gjennom behandling av enkeltsaker, fulgt opp den nye bestemmelsen, og utarbeidet retningslinjer med de krav som stilles ved utlevering av uadressert reklame.

Forbrukerombudet mottok også flere klager på telefonsalg, og arbeidet med utformingen av retningslinjer med de krav som med hjemmel i markedsføringsloven stilles til telefonsalg.

Føre tilsyn med at reklame i etermediene er i overensstemmelse med markedsføringsloven og kringkastingsregelverket, med særlig vekt på reklame rettet mot barn og unge

Kringkastingsregelverket gjelder i utgangspunktet for selskap med norsk konsesjon, deriblant TVNorge og TV2. TV3, som sender fra utlandet, er underlagt senderlandsprinsippet som er til hinder for at FO kan håndheve det norske forbudet mot barnereklame vis a vis denne kanalen.

Det framgår av statistikken for de nye sakenes fordeling på medier i 2001 at 85 saker gjaldt reklame i radio og TV. De fleste av disse ble behandlet etter markedsføringsloven.

Arbeidet med å oppdatere Forbrukerombudets orientering om praksis vedr. fjernsynsreklame ble påbegynt i 2001.

Motvirke aggressive og voldelige innslag i markedsføring, med særlig vekt på markedsføring rettet mot barn og unge

I markedsføring som er særlig rettet mot ungdom, tas det i bruk sjokkartede og støtende virkemidler. Forbrukerombudet grep også i 2001 inn og stanset reklame som anses urimelig og i strid med god markedsføringsskikk.

Følge opp problemstillinger knyttet til markedsføring og avtalevilkår på Internett ut fra forbrukerhensyn

Det er fortsatt et generelt lavt kunnskapsnivå om regelverk og retningslinjer for elektronisk handel.

Forbrukerombudet har avdekket at en rekke nettsteder bryter markedsføringsloven på flere punkter. På denne bakgrunn sendte Forbrukerombudet i 2000 ut brev til ca. 700 nettsteder med retningslinjer for markedsføring og handel via Internett. Disse ble bedt om å foreta nødvendige endringer i markedsføring og avtalevilkår, og samtidig varslet om at en oppfølgingsaksjon ville bli gjennomført.

En kontrollaksjonen i 2001 avdekket at 80 pst. av de 48 nettbutikkene som ble kontrollert ga mangelfull eller ingen informasjon om kjøpers angrerett. I tillegg blandet mange nettsteder sammen angrerett og reklamasjon på en måte som skapte usikkerhet rundt forbrukernes rettigheter etter de ulike lovene. Nesten 60 pst. av nettstedene tilfredsstilte ikke Forbrukerombudets krav til opplysninger om fraktomkostninger før avtaleinngåelsen.

Det kommersielle presset mot barn og unge er stadig økende. En rekke medier og stadig nye virkemidler tas i bruk for å påvirke målgruppen. Barn og unge blir i stadig større grad utsatt for skjult markedsføring, dvs. reklame de ikke umiddelbart gjenkjenner eller identifiserer som markedsføring. Spesielt på Internett finnes det konsepter rettet mot barn som inneholder spill/underholdning/lekeaktiviteter i en nærmest total sammenblanding. Forbrukerombudet er i dialog med flere annonsører om hvordan de kan utforme underholdningsaktiviteter på sine hjemmesider uten at den kommersielle hensikten blir skjult.

Særlig på Internett har Forbrukerombudet registrert en økende tendens til at barn og unge oppfordres til å gi fra seg personopplysninger. På mange nettsteder må barn gi fra seg personopplysninger for å få tilgang til spill/lekeaktiviteter/konkurranser. Barn lokkes med gratisytelser og vinnersjanser i bytte med personopplysninger. Det gis liten eller ingen informasjon om hva opplysningene skal brukes til. Forbrukerombudet har, med hjemmel i markedsføringsloven § 1 første ledd, inntatt det standpunkt at innhenting av personopplysninger fra barn under 15 år krever samtykke fra foresatte. Kravet er begrunnet med at barn ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å se konsekvensene av å gi fra seg slike opplysninger.

Redusere antall lovstridige vilkår i kontrakter

Forbrukerombudet utarbeidet og sendte ut retningslinjer for treningssentrenes markedsføring og avtalevilkår, der sentrale punkter gjaldt bindingstid, oppsigelse og prisendringer. En kontrollaksjon ble iverksatt for å se om retningslinjene ble fulgt. Arbeidet med gjennomgang av kontraktene er videreført i 2002.

Forbrukerombudet forhandlet videre med Energiforsyningens fellesorganisasjon (ENFO), nå Energibedriftenes landsforening (EBL), om standardvilkår for nettleie og levering av elektrisk kraft. Forbrukerombudet ønsket innført et objektivt erstatningsansvar i begge standardkontrakter, fordi kontrollansvaret etter ombudets oppfatning ikke har fungert tilfredsstillende. Det er i prinsippet oppnådd enighet om en forhandlingsløsning, men denne forutsetter at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som regulerende myndighet for nettselskapenes tariffer aksepterer en inndekning av eventuelle kostnader et slikt utvidet ansvar vil medføre.

Forbrukerombudet og bankforeningene startet i 2000 forhandlinger om nye standardvilkår for banktjenester til forbrukere. Arbeidet med bl.a. låneavtaler ble avsluttet, mens forhandlinger om innskuddskonto med tilknyttede tjenester ble videreført inn i 2002.

Effektivisere tilsyn med markedsføring over landegrensene gjennom deltakelse i nasjonalt, nordisk og internasjonalt nettverkssamarbeid

Gjennom International Marketing Supervision Network (IMSN) arbeider Forbrukerombudet både på globalt plan og på EU-plan. I 2001 deltok Forbrukerombudet på møter i New York og Bern, og var presidentskap for et møte i Brussel. På globalt plan ble det lansert en ny Internett-tjeneste på adressen www.econsumer.gov . I tillegg til generell forbrukerinformasjon fra medlemslandene, ble det lagt ut et klageskjema beregnet på forbrukere som støter på vanskeligheter i forbindelse med internasjonal netthandel.

På EU-plan ble det arbeidet med å etablere en felles database for oppfølging av forbudsdirektivet (EU-direktivet om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser). Forbrukerombudet deltok i en arbeidsgruppe sammen med Storbritannia og EU-kommisjonen. Arbeidet videreføres i 2002.

2001 var for øvrig preget av implementeringen av forbudsdirektivet i norsk rett, og forberedelse til den sentrale oppgaven Forbrukerombudet skal ha i forbindelse med håndhevingen av dette. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom forbrukerombudene i Sverige, Finland, Danmark og Norge om gjensidig bistand i saker over landegrensene.

Mål og strategier

Hovedmålet for Forbrukerombudets virksomhet er at forbrukerne ikke stilles overfor urimelige markedsføringstiltak og standardkontraktsvilkår. For at forbrukerne skal kunne gjøre seg nytte av konkurransen i markedet må de ha muligheten til å bli kjent med ulike tilbud, kunne foreta sammenlikninger mellom tilbudene basert på riktig og relevant informasjon og kunne slutte avtaler om kjøp i tillit til at deres interesser blir tatt vare på i kontraktsforholdet.

Foruten oppfølging og videreføring av problemområder det arbeides med i 2002, vil Forbrukerombudet i forlengelsen av hovedmålet særlig konsentrere innsatsen om følgende mål i 2003.

Gjennom enkeltsaksbehandling og systematisk markedsovervåking på prioriterte områder redusere forekomsten av lovstridige markedsføringsmetoder

Garantier

Fra 1.juli 2002 trådte nytt kapittel III i markedsføringsloven om garantier i kraft. Bruk av garantier kan generelt sett utgjøre et problem ved at det er vanskelig både for forbruker og selger å vite forskjellen mellom garantien og reklamasjonsretten, og føre til at forbrukeren går glipp av rettigheter han eller hun har etter loven. Forbrukerombudet vil vurdere de næringsdrivendes markedsføring av og vilkår for garantier i bransjer der garantier er et sentralt element i markedsføringen.

Villedende markedsføring

Villedende markedsføring er den type lovovertredelse som tradisjonelt går hyppigst igjen i saksmengden hos Forbrukerombudet. I forhold til mange bransjer er det nødvendig med kontinuerlig oppfølging, og Forbrukerombudet vil derfor også i 2003 følge opp bransjer som byggevarebransjen, bilbransjen, møbelbransjen og eiendomsmeglerbransjen.

Markedsføring av ulike abonnementsavtaler krever særlig oppfølging, da det ofte dreier seg avtaler som er sammensatte og komplekse, slik som for eksempel avtaler om boligalarmer.

Uønsket markedsføring

Forbrukerombudet mottar mange henvendelser om uønsket markedsføring fra forbrukere som har reservert seg mot adressert, uadressert og uanmodet reklame. Både forbrukere og næringsdrivende vil derfor bli informert om reglene som gjelder for personlige reklamehenvendelser.

Føre tilsyn med at reklame i etermediene er i overensstemmelse med markedsføringsloven og kringkastingsregelverket, med særlig vekt på målgruppen barn og unge

Fjernsyn er et medium som kan ha meget sterk påvirkningskraft. Det er en økende tendens til bruk av mer aggressive virkemidler i markedsføringen. Vold, sex og rus er ikke uvanlige bestandeler av reklame rettet til ungdom. Forbrukerombudet vil gripe raskt inn mot fjernsynsreklame med elementer som anses urimelig og i strid med «god markedsføringsskikk». Ombudet vil også fortsatt føre tilsyn med at reklame i norske fjernsynskanaler ikke er spesielt rettet til barn.

Ut fra et forbrukerhensyn følge opp problemstillinger knyttet til markedsføring og avtalevilkår på Internett

Forbrukerombudet vil i første rekke prioritere de bransjer som anses som satsningsområder generelt for virksomheten i 2003. Ombudet vil ellers arbeide videre med

• avtaleinngåelsesprosessen - sørge for at forbrukeren får all relevant informasjon før avtale inngås, at det ikke samles inn personopplysninger unødvendig og uten forbrukerens samtykke og at avtalen generelt inngås i betryggende former;

• markedsføring og avtalevilkår for ulike finansielle tjenester, forsikringsprodukter og betalingsformidlingstjenester. Det blir sentralt å sørge for at markedsføringen er balansert ved at det ikke bare fokuseres på nye effektive metoder, men at viktig informasjon som pris og risiko fremkommer med tilstrekkelig tydelighet;

• aksjonspregede tiltak, der Forbrukerombudet gjør systematiske søk mot Internett innenfor definerte problemområder. Dette vil kunne skje både som rent lokale tiltak og som en gjentakelse av det internasjonalt koordinerte tiltaket «International Internet Sweep Day» slik denne tidligere er gjennomført i regi av International Marketing Supervision Network (IMSN).

Redusere antall lovstridige vilkår i kontrakter - prioritering av kontraktsvilkår med særlig betydning for mange forbrukere og deres økonomi - herunder finansielle tjenester, bolig- og teletjenester

Arbeidet med vilkår i standardkontrakter er omfattende og skjer gjennom forhandlinger med de næringsdrivende. Bransjeorganisasjonene er også ofte involvert. Forbrukerombudets innsats skjer ut fra strenge prioriteringer, og arbeidsmålene har ofte lange tidsperspektiv.

Forbrukerombudet vil arbeide videre med kontrakter for finansielle tjenester (bank, betalingsformidling og forsikring), leie og kjøp av bolig, it/telekommunikasjon, og transport. Parkeringsselskapenes vilkår og markedsføring, og spørsmål om lovligheten av næringsdrivendes høye gebyrer, vil også få oppmerksomhet.

Fjernsyn, telefon, mobiltelefon og Internett er i ferd med å smelte sammen, og en rekke nye produkter oppstår. Dette medfører store utfordringer både mht. markedsføring og på kontraktsiden. Forbrukerombudet vil opprettholde og stadig videreutvikle sin kompetanse på disse områdene for å kunne gripe fatt i problemstillinger når disse dukker opp.

Effektivisere tilsyn med markedsføring over landegrensene gjennom deltagelse i nasjonalt, nordisk og internasjonalt nettverkssamarbeid, og gjennom oppfølging av forbudsdirektivet

Den stadig økende globalisering av markeder fører til at en større del av markedsføringstiltak rettet mot norske forbrukere stammer fra utlandet. FO deltar i et internasjonalt nettverk (International Marketing Supervision Network) etablert mellom tilsynsorganene i en rekke OECD-land. Forbrukerombudet vil gjøre aktivt bruk av nettverket ved lovstridige internasjonale markedsføringsaktiviteter rettet mot Norge, og yte tilsvarende bistand vis a vis øvrige nettverksmedlemmer mht markedsføringsaktiviteter som stammer fra Norge.

Samarbeidet med Forbrukerombudets søsterorganisasjoner i de nordiske landene vil bli videreført. Forbrukerombudet vil gjennom dette følge opp arbeidet med blant annet transportvilkår og tilrettelegging for praktisk gjennomføring av forbudsdirektivet.

Forbudsdirektivet skal gi et bedre forbrukervern i saker på tvers av landegrensene. Forbrukerombudet har inngått en samarbeidsavtale med de nordiske landene om behandling av saker på tvers av landegrensene. Forbrukerombudet vil fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidsrutiner også på europeisk nivå. Forbrukerombudet har fått rollen som koordinerende myndighet for saker relatert til Norge som tas opp innenfor direktivet, og må derfor også utvikle samarbeidsavtaler med andre norske tilsynsmyndigheter for disse sakene.

Oversikt over hovedmål og resultatmål for kap. 868 Forbrukerombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Post 01 Refusjon og diverse inntekter

Posten omfatter regnskapsførte refusjoner og diverse inntekter.

Post 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

Posten omfatter regnskapsført refusjon i henhold til ordningen med refusjon av fødselspenger og adopsjonspenger. Utgifter motsvarende refusjonen er regnskapsført på kap. 868.

Resultatrapport 2001

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Gode muligheter for mødre og fedre til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg

Gjennomgå fødselspengeordningen med sikte på forenkling

Folketrygdloven kapittel 14 regulerer retten til fødsels- og adopsjonspenger fra folketrygden. Regelverket er etter hvert blitt komplisert og uoversiktlig. I St.prp. nr.1 (2000-2001) ble det varslet at departementet ville foreta en gjennomgang av fødsels- og adopsjonspengeordningen, herunder tidskontoordningen, med sikte på forenkling. På denne bakgrunn ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra departementet og trygdeetaten med hovedsiktemål å foreslå et enklere og mer oversiktlig regelverk.

Arbeidsgruppen har kartlagt gjeldende regelverk, identifisert bestemmelser som har vist seg vanskelige å praktisere og foreslått endringer. Av aktuelle problemområder der gruppen foreslår endringer, kan nevnes beregningsreglene, ulikheter i fedres og mødres rettigheter, dispensasjonsreglene i forhold til fedrekvoten, skillet mellom stønadsperioden før og etter fødselen, tidskontoordningen, forholdet til graderte fødselspenger, svangerskapspengeordningen m.m.

Informere om ulike permisjonsordninger

Fleksible stønadsordninger stiller store krav til informasjon. Departementet har videreført arbeidet med å informere om permisjons- og stønadsordninger. I tillegg har trygdeetaten drevet utstrakt informasjonsvirksomhet overfor enkeltpersoner og helsestasjoner.

TV-spot'en om svangerskapsordningen som ble produsert i samarbeid med Statens informasjonstjeneste, Direktoratet for arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket, ble vist på Fulle 5 (NRK) i 2001. Det samme gjelder den tidligere produserte TV-spoten om fedres rett til fødselspenger.

Tilstandsvurdering

Noen av tallene for 2000 i tabell 7.15 er korrigerte i forhold til i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Knapt en fjerdedel av kvinnene som får barn, mottar engangsstønad. Resten får løpende fødsels- eller adopsjonspenger. Om lag 75 pst. av mottakerne av fødselspenger velger 80-pst. alternativet for lønnskompensasjon, som gir en forlenget stønadsperiode. Andelen er noe lavere for kvinner som mottar adopsjonspenger.

Det har vært en økning i fedres uttak av fødselspenger fra 2000 til 2001. Økningen er særlig markant når det gjelder den andelen av fedrene som tar ut mer enn fire uker. Det er grunn til å anta at økningen har sammenheng med innføringen av selvstendige fedrerettigheter fra 1.7.2000, ettersom økningen i fedrenes uttak fra 2000 til 2001 omtrent tilsvarer økningen i antall uttak basert på selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. 1 173 fedre mottok fødselspenger basert på egen opptjening i 2001. Dette tilsvarer 3,5 pst. av antall avsluttede fødselspengetilfeller for menn. I 916 av tilfellene der far fikk fødselspenger basert på egen opptjening (78 pst.), varte stønadsperioden i mer enn 39 dager. Når det gjelder adopsjonspenger, er det registrert 5 tilfeller med uttak basert på egen opptjening i 2001. I 2000 var det ingen tilfeller.

Det er fortsatt få som benytter tidskontoordningen - kun 2,5 pst. av kvinnene og 0,7 pst. av mennene. Tilsvarende tall ved adopsjon er 6,8 pst. av kvinnene og 4,0 pst. av mennene som er en lavere andel kvinner og lavere andel menn enn i 2000.

1 160 kvinner mottok svangerskapspenger til gravide som etter lov eller forskrift er pålagt å slutte i arbeidet på grunn av risikoforhold ved arbeidsmiljøet, dersom det ikke er mulig å omplassere vedkommende til annet høvelig arbeid. Dette er en økning på hele 69,6 pst. fra året før. Økningen fra 1999 til 2000 var på 27,1 pst. Den markante økningen i bruken av svangerskapspenger antas å ha sammenheng med den økte innsatsen for å gjøre ordningen bedre kjent, jf. omtale av informasjon om ulike permisjonsordninger under Resultatrapport. Selvstendig næringsdrivende kvinner faller i de fleste tilfeller utenfor ordningen med svangerskapspenger. Det følger av Innst. S. nr. 165 (2001-2002) at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende kvinner, har bedt departementet om å endre regelverket slik at selvstendig næringsdrivende kvinner blir omfattet av ordningen med svangerskapspenger.

Mål og strategier

For 2003 prioriteres følgende mål:

Muligheter for mødre og fedre til å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg

Forenkle fødsels- og adopsjonspengeordningen

Departementet vil innen utgangen av 2002 sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i fødsels- og adopsjonspengeordningen. Høringsnotatet vil bygge på rapporten fra arbeidsgruppen som har gjennomgått ordningen. Departementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med forslag til forbedringer og forenklinger av fødsels- og adopsjonspengeordningen i løpet av 2003.

Forbedre svangerskapspengeordningen

Innføre rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende

Det foreslås at selvstendig næringsdrivende kvinner skal omfattes av svangerskapspengeordningen med virkning fra 1. juli 2003. Departementet vil fremme en odelstingsproposisjon med forslag til de nødvendige lovendringer.

Slik gjeldende ordning er utformet, faller selvstendig næringsdrivende i de fleste tilfeller utenfor. Det følger av ftrl § 14-13 at en kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. De aktuelle bestemmelsene i lov eller forskrift retter seg i hovedsak mot arbeidstakere. Retten er dessuten knyttet opp mot at arbeidsgiver først har forsøkt å omplassere kvinnen eller å tilrettelegge arbeidet. Slik gjeldende lovtekst er formulert, faller derfor selvstendig næringsdrivende utenfor. Konsekvensen av regelverket kan bli at fosteret får et dårligere vern når mor er selvstendig næringsdrivende enn når hun er arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende kvinner er enten hensatt til sykmelding, til å ta ut ordinær fødselspermisjon før tiden, eller til selv å bære det økonomiske tapet ved ikke å kunne fortsette sitt ordinære arbeid. Dersom kvinnene må bære det økonomiske tapet selv, er det kvinnepolitisk svært uheldig og fører til at økonomi og livssituasjon blir bestemmende for fosterets ve og vel.

Barne- og familiedepartementet vil i odelstingsproposisjonen blant annet avklare hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av om det foreligger rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende og hvilken rolle lege eller jordmor skal ha i forhold til trygdeetaten.

Departementet har anslått kostnadene forbundet med forslaget til om lag 1 mill. kroner. Anslaget er basert på at fødselspenger til selvstendig næringsdrivende i 2001 utgjorde 1,6 pst. av totalbevilgningen. I 2001 ble det utbetalt 55,7 millioner kroner i svangerskapspenger. Det er lagt til grunn at utgifter til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre samme andel av utbetalte svangerskapspenger som av utbetalte fødselspenger. Ut fra dette resonnementet ville merkostnaden i 2001 beløpe seg til om lag 900 000 kroner. Som følge av at det siste år har vært en økning i utgiftene til svangerskapspenger, må det tas høyde for en viss økning i antall tilfeller også fremover. I regjeringens budsjettforslag er det tatt høyde for merutgiftene knyttet til innføringen av rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 2530

Nærmere om budsjettforslaget

Stønadsordningene under kap. 2530 Fødsels- og adopsjonspenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Mål

Stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er nærmere beskrevet under omtalen av de enkelte budsjettposter nedenfor.

Oppfølging og kontroll

Fødsels- og adopsjonspenger forvaltes av Rikstrygdeverket. Det er etablert rutiner for samhandling mellom Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet og Helsedepartementet om blant annet årlige tildelingsbrev og etatsstyring generelt. Som ledd i resultatoppfølging og økonomikontroll avholdes to etatsstyringsmøter årlig mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Rikstrygdeverket. I tillegg avholdes det halvårlige faglige kontaktmøter mellom Barne- og familiedepartementet og Rikstrygdeverket, og departementet mottar månedlige regnskapsrapporter.

Rapport 2001

Jf. resultatrapport.

Budsjettforslag 2003

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon jf. post 71, foreslås økt med 1 446 kroner til 33 584 kroner. Økningen tilsvarer prisjustering fra 2002 til 2003 og gir merutgifter på 16,9 mill. kroner. Det foreslås innført rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende, jf. post 70. Posten er styrket med 1 mill. kroner til dette formålet. For øvrig er det ikke foreslått endringer i regelverket for fødsels- og adopsjonspenger. Budsjettforslaget er basert på et anslag på fødselstallet på 56 900 (SSBs siste befolkningsframskriving, middelalternativet) og en sysselsettingsvekst på 0,6 pst. i 2002 og 0,5 pst. i 2003.