Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategori 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

• sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

• koordinere arbeidet med statsbudsjettet

• bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet, og til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

• bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003, St.prp. nr. 1 (2002-2003) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003. Det vises også til den årlige kredittmelding til Stortinget.

Denne proposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over institusjoner på Finansdepartementets område.

¹⁾ Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet.

²⁾ De administrative utgiftene dekkes av fondets inntekter.

³⁾ Virksomhet med eget styre.

⁴⁾Statens petroleumsfond administreres av Norges Bank etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under departementet:

1.3.2 Samlede inntekter

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 5 452,8 mill. kroner, hvorav 3 883,1 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2003, vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003.

2 Prioriterte oppgaver i 2003

2.1 Modernisering av offentlig sektor - tiltak på Finansdepartementets område

Det er på Finansdepartementets område iverksatt en rekke tiltak som inngår i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor. Nedenfor gis en kort beskrivelse av enkelte viktige tiltak i dette arbeidet.

2.1.1 Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger

I Sem-erklæringen heter det at Regjeringen vil "foreta en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding." Prosjektet er en oppfølging av Sem-erklæringen, og omfatter en gjennomgang av regelverket for særavgifter, merverdiavgift, toll og ulike gebyrordninger. Mange tollsatser ble fjernet i 2002. Flypassasjeravgiften ble fjernet fra 1. april 2002, og investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober 2002. Antall forskriftsbestemmelser for særavgiftene er redusert fra 350 til 125. I 2003 foreslår Regjeringen at om lag 130 tollsatser på landbruksvarer fjernes, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003. Dette er tollsatser som ikke har betydning for norsk landbruk, men som er kompliserte å forholde seg til ved innførsel av disse varene.

2.1.2 Oppfølging av Skauge-utvalget

Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Arne Skauge skal vurdere endringene i inntekts- og formueskatten og mål og prinsipper for skatte- og avgiftssystemet. Vurderingene skal bygge på prinsippene for 1992-reformen, herunder en effektiv ressursutnyttelse i økonomien. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.3 Oppfølging av Andreassen-utvalget

Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring i staten, herunder statsbudsjettet og statsregnskapet, er under vurdering av et offentlig utvalg. Spesielt er utvalget bedt om å vurdere innføring av flerårige budsjetter og overgang fra kontantprinsippet til regnskapsføring i tråd med regnskapslovens bestemmelser og bedriftsøkonomiske prinsipper. Utvalget, som ledes av Marianne Andreassen, skal avgi innstilling innen 1. desember 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.4 Oppfølging av Rattsø-utvalget

I 2002 ble det nedsatt et ekspertutvalg, under ledelse av Jørn Rattsø, som skal vurdere løsninger som kan sikre at merverdiavgiften virker nøytralt for kommunene. Utvalget skal komme fram til løsninger slik at kommunenes valg mellom egenproduksjon av tjenester eller kjøp fra private tilbydere ikke blir påvirket av merverdiavgiften. Utvalget la 22. mars 2002 fram en delrapport med skisse til alternative løsninger for å fjerne konkurransevridningen mellom egenproduksjon og kjøp fra andre. Den endelige innstillingen skal foreligge innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide videre med oppfølgingen av de forslag som utvalget legger fram.

2.1.5 Pensjonskommisjonen

Regjeringen nedsatte 30. mars 2001 et utvalg for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ledes av Sigbjørn Johnsen, og består for øvrig av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg er det etablert et råd bestående av de største interesseorganisasjonene. Representanter for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Sosialdepartementet utgjør sekretariatet for kommisjonen, som skal legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet innen 1. oktober 2003. En foreløpig prinsipprapport fra kommisjonen ble levert 4. september 2002, jf. Nasjonalbudsjettet 2003.

2.1.6 Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonen, ledet av Erling Selvig, vurderer tiltak for å legge til rette for økt konkurranse om å tilby pensjonsordninger i offentlig (særlig kommunal) sektor. Det vises til forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter i Dokument nr. 8:76 (2001-2002) om å be Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger og til finansministerens svar i brev av 21. mars 2002. Finansdepartementet ba på denne bakgrunn i brev av 15. mai 2002 Banklovkommisjonen vurdere problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Banklovkommisjonen ble videre bedt om å utarbeide forslag til eventuelle tiltak. Kommisjonen ble også bedt om at det i vurderingen legges vekt på konkurransemessige forhold.

2.1.7 Omorganisering av likningsforvaltningen

Basert på Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) har Finansdepartementet fastsatt ny kontorstruktur for landets likningsforvaltning, som nå er inndelt i 99 likningskontorer med underliggende enheter. Alle likningssjefene er nå ansatt, og den nye strukturen ble formelt iverksatt 1. mars 2002. Omorganiseringen skal være fullført innen utgangen av 2003.

2.1.8 Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen

Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll 21. mars 2002, jf. Innst. S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal innkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

På dette grunnlag omtalte Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, planene om å gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteoppkreverfunksjonen. Slike tiltak skal vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. Stortinget sluttet seg til planene, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Finansdepartementet forbereder organiseringen av dette utredningsarbeidet, og utredningen vil starte opp høsten 2002.

2.1.9 System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

Utviklingsarbeidet i SLN-prosjektet omfatter to systemer: System for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater og system for likning av næringsdrivende. Elektronisk innrapportering vil gi effektiviseringsgevinster både for næringsdrivende og etatene. Maskinell likningsbehandling av næringsdrivende vil gi økt kvalitet og effektivitet i likningsbehandlingen. Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud om elektronisk innrapportering av likningsopplysninger. Om lag 15 pst. av innrapporteringene ble foretatt elektronisk i 2002. Det er planlagt landsdekkende drift av likningsbehandlingssystemet fra 2004.

2.1.10 Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn er en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringslivet og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn-prosjektet vil være et viktig tiltak i forbindelse med Regjeringens målsetting om at alle offentlige etater innen utgangen av 2004 skal kunne motta rapporteringer elektronisk. Gjennom et nært samarbeid med næringslivet vil de tre etatene, med utgangspunkt i næringslivets innrapporteringsplikter, etablere en fleksibel, utbyggbar løsning basert på størst mulig bruk av standardbaserte komponenter. Det vil bli lagt til rette for at også andre offentlige etater kan benytte løsningen i framtiden. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten.

2.1.11 Revisjon av tollregelverket

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere strukturen i tollregelverket. Arbeidet er organisert som en prosjektgruppe, og skal etter planen være avsluttet innen sommeren 2003. Arbeidet består i å finne en hensiktsmessig fordeling mellom plenarvedtak, lov og forskrifter. Siktemålet med prosjektet er å få utarbeidet et forslag til ny tollgrunnlagslov som kan sendes på høring.

2.1.12 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

På grunnlag av mandat fra Finansdepartementet har Toll- og avgiftsdirektoratet våren 2002 foretatt en gjennomgang av organiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår å endre strukturen fra ti distrikter til seks regioner. Forslaget har vært på høring. Saken er nærmere omtalt under kap. 2.3.

2.1.13 Omorganisering av statlig økonomistyring

Finansdepartementet tar sikte på å samordne ressurser innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet underlagt Finansdepartementet. Virksomheten skal etter planen etableres fra årsskiftet 2003/2004, og vil primært ivareta funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogdkontorene. Formålet med samordningen er å styrke økonomistyringen i staten og bedre ressursutnyttelsen på området. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring og den planlagte samordningen i Gul bok 2003, kap. 7.

2.2 Andre prioriterte oppgaver

2.2.1 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens petroleumsfond, og gjennom andre retningslinjer og bestemmelser som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.

Finansdepartementet er i ferd med å opprette et utvalg som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for forvaltningen av Petroleumsfondet. Utvalget vil ha frist 1. juni 2003. Finansdepartementet vil delta i dette arbeidet.

Statens petroleumsfond var pr. 30. juni 2002 på 605,4 mrd. kroner, og det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet 2003.

2.2.2 Evaluering av regnskapsloven

Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, det vil si fra 2002.

Et utvalg for evaluering av regnskapsloven ble oppnevnt 7. juni 2002. Utvalget, som ledes av Finn Berg-Jacobsen, skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Det heter i mandatet at utvalget ved evalueringen bør ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette.

Utvalget skal avgi sin utredning vedrørende behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av utvikling av EØS-rammeverket og annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet innen 31. desember 2002. Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.

2.2.3 Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. For å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet samarbeider Finansdepartementet med andre departementer og egne ytre etater om strategier og tiltak. Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) er et tverrdepartementalt utvalg som skal koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet og Justisdepartementet har alternert i ledelsen av utvalget, og Justisdepartementet leder nå utvalget. Etter anbefaling fra EMØK er det nylig igangsatt et prøveprosjekt i Oslo kalt samarbeid om forebyggende økonomisk kontroll, etter mønster fra det svenske prosjektet Preventiv Ekonomisk kontroll. Prosjektet er et samarbeid mellom politiet og utvalgte kontrollorganer og har som siktemål å forebygge økonomisk kriminalitet i næringslivet gjennom besøk i virksomhetene. Besøkene skal bestå av en kontrolldel og en informasjonsdel. Prøveprosjektet er i første omgang rettet mot nyetableringer (herunder eierskifter) i restaurantbransjen. EMØK vil framover prioritere arbeidet med å revidere Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

I arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger følger Kredittilsynet blant annet opp finansinstitusjonenes meldeplikt overfor ØKOKRIM. Toll- og avgiftsetaten har iverksatt tiltak for å styrke kontrollen med inn- og utførsel av kontanter. Dette arbeidet medfører at flere saker oversendes politiet for etterforskning for overtredelser av hvitvaskingsbestemmelsen i straffeloven. Både Finansdepartementet og underliggende etater deltar i tverretatlig samarbeid nasjonalt og i internasjonale fora som har som mål å styrke innsatsen mot hvitvasking av penger.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. Informasjon og veiledning søkes tilpasset bransjens behov. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjonstiltak overfor ungdom.

2.3 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

3 Forskning og utredning (FoU)

FoU-innsatsen på Finansdepartementets område ivaretas i hovedsak av Statistisk sentralbyrå og gjennom Finansdepartementets bevilgning til forsknings- og utredningsoppdrag.

Prioriterte forsknings- og utredningsområder i 2003 som finansieres fra Finansdepartementets eget driftsbudsjett (kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag), er:

• Skatteøkonomi, som omfatter deltakelse i Norges forskningsråds program for skatteøkonomisk forskning, samt inntekts- og formuesundersøkelser for selskaper og næringsdrivende som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå.

• Makroøkonomisk forskning, som blant annet omfatter arbeid for å forbedre det makroøkonomiske modellapparat og statistiske undersøkelser som brukes ved utforming av den økonomiske politikken.

• Forskning om økonomisk kriminalitet for å oppnå økt kunnskap som grunnlag for tiltak mot økonomisk kriminalitet. Forskningen vil først og fremst være rettet mot skatte- og avgiftsunndragelser og hvitvasking via Internett og verdipapirvirksomhet.

• Helseøkonomi, som omfatter deltakelse i Norges forskningsråds referansegruppe knyttet til satsingen på å bygge opp et nasjonalt helseøkonomisk kompetansemiljø. Helseøkonomisk forskning vil bidra til økt kunnskap blant annet om ressursbruken i helsesektoren, hvilke helsemessige gevinster vi oppnår ved ulik ressursbruk og på den måten gi et bedre grunnlag for å vurdere ulike politikkvalg.

Prioriterte områder i 2003 for forskning i Statistisk sentralbyrå vil være:

• Analyser av befolkningsutviklingen: Ny befolkningsframskriving for perioden 2002-2050 blir lagt fram høsten 2002. I 2003 vil det bli arbeidet med en større revisjon av modellen, blant annet med en ny metode for framskriving av flyttinger til og fra kommunene. Utover dette vil det eventuelt bli igangsatt et forprosjekt med sikte på modellutvikling for en framskriving av innvandrerbefolkningen.

• Arbeidsmarkedsanalyser: Det vil bli lagt økt vekt på analyser av overgangen mellom arbeidsmarked og trygd basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata. Det vil også bli lagt vekt på arbeidet med å analysere tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft og individuell avkastning av utdanning. Videre fortsetter arbeidet med å analysere sammenhengen mellom utdanning, lønn og produktivitet. Arbeidet med å analysere regional arbeidsmarkedsmobilitet fortsetter også.

• Ressurs- og miljøøkonomi: Modellutvikling og analyser av nordeuropeiske energimarkeder fortsetter. Det utvikles en regional modell for kraftmarkedet, der en i større grad enn tidligere tar hensyn til begrensninger i overføringsnettene for kraft innad i de enkelte nordiske landene. Analysene av husholdningers og bedrifters energietterspørsel der en benytter Statistisk sentralbyrås egne data fra forbruksundersøkelsen og industristatistikk, videreføres. Modellutvikling og analyser av internasjonale olje- og energimarkeder, samt klimapolitikk, fortsetter. Det samme gjelder analyser av betydningen av den teknologisk utviklingen og miljøreguleringer.

• Utvikling i levekår: Størstedelen av ressursene på levekårsområdet går til innsamling av samordnet levekårsstatistikk. Hovedtyngden av forskningen på levekårsområdet er finansiert av eksterne oppdragsgivere. Statistisk sentralbyrås egne ressurser blir benyttet til å styrke utnyttelsen av tilgjengelige registerdata for analyser av samspillet mellom levekår og demografisk utvikling.

• Økonomisk vekst og effektivitet: Arbeidet med analyser av strukturpolitikk som skattepolitikk og energi- og miljøpolitikk, basert på anvendelse og utvikling av generelle likevektsmodeller, fortsetter. Det vil legges mer vekt på analyser av ulike mekanismer som bidrar til økonomisk vekst og betydningen av disse for økonomisk politikk.

• Makroøkonomiske modeller: Modellene ble oppdatert og resultater fra tallrevisjonen av nasjonalregnskapet ble innarbeidet i 2002. I 2003 vil arbeidet med å reestimere modellene med utgangspunkt i de reviderte tallene fortsette. Dessuten vil en prioritere arbeidet med modellering av finansielle balanser. Service overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Arbeidet med analyser av drivkrefter bak konjunkturforløpet fortsetter.

• Offentlige finanser: Analysene av offentlige finanser vil bli styrket. I 2003 vil det spesielt bli lagt vekt på å analysere betydningen av eldrebølgen for fremtidige pensjonsutbetalinger og offentlig tjenesteproduksjon. Makroøkonomiske og fordelingsmessige konsekvenser av ulike utforminger av pensjonssystemet vil bli vurdert. Analyser av omlegginger av skattesystemet der makroøkonomiske og fordelingsmessige konsekvenser ses i sammenheng vil også bli prioritert.

• Skatter, overføringer, inntektsfordeling: Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for bruk i forvaltningen. Service overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Analyser av fordelingsvirkninger fortsetter, herunder fordelingseffekter av indirekte skatter og kommunal tjenesteproduksjon.

• Mikroøkonometriske analyser: En vil videreføre atferdsanalyser av bedrifter og husholdninger basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata. Det vil bli lagt økt vekt på analyser av husholdningenes spareatferd. Analysene vil gi viktig informasjon til mikro- og makromodellene.

4 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 18,2 mill. kroner for 2003, jf. tabell 4.1.

4.1 Finansdepartementet

Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Viktige aktiviteter i 2003 vil være:

• videreføre eget miljøfond under Statens petroleumsfond

• finansiere klimarelatert økonomisk forskning og utredning, herunder prosjekt i regi av OECD om bærekraftig utvikling

• videreføre departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

Det vises for øvrig til omtale av "Grønn stat" under kap. 1600 Finansdepartementet.

4.2 Statistisk sentralbyrå

Hovedmålet for Statistisk sentralbyrås arbeid med miljø- og naturressurser er å dekke samfunnets behov for statistikk om naturressurser og miljøpåvirkninger, samt ressursinnsats til miljøtiltak og effekter av denne. Samtidig vil en utnytte denne statistikken til forskning og analyse om sammenhengene mellom ressursutnyttelse, økonomisk utvikling og miljøpåvirkning.

Statistisk sentralbyrå inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Statens forurensingstilsyn på vegne av Miljøverndepartementet og miljøforvaltningen om utvikling og drift av miljøstatistikk. Avtalen skal evalueres med sikte på fornying i 2002.

I 2001 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 24 (2000-2001) der den presenterte nøkkeltall for åtte miljøpolitiske resultatområder. Disse skal være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. For noen av disse nøkkeltallene er det etablert datafangst enten i regi av miljødirektoratene eller i Statistisk sentralbyrå, mens det for andre tall må etableres ny datafangst og nye statistikkrutiner. Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra miljødirektoratene gjennomført en utredning om behovet og potensialet for miljørelatert statistikk fra Statistisk sentralbyrå til resultatoppfølging på miljøvernområdet. Denne utredningen lanserer flere nye utfordringer for Statistisk sentralbyrå på statistikkområder der datatilfanget pr. i dag er sparsomt. Utredningen er lagt til grunn for arbeidet med fornyelse av samarbeidsavtalen i 2002.

4.3 Avsetning til den nordiske investeringsbanken

Finansdepartementet fikk fullmakt til å gi garanti for miljølån til Nordens nærområder (MIL) gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB) innenfor en totalramme på 63,5 mill. euro i 2002. Samtidig ble det vedtatt å opprette et fond til dekning av Norges andel av eventuelle tap. Fullmakten forutsetter tilslutning fra de øvrige nordiske landene om utvidelse av MIL. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

5 Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet

Tabell 5.1 viser en oversikt over garantiordninger under Finansdepartementet.

5.1 Nærmere om garantiordningene

Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Den nordiske investeringsbank (NIB) har som oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL).

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 1670, post 70 og i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder regelen om at garantiordningen skal være selvfinansierende, og regelen om at staten skal stille som simpel kausjonist. I tillegg gjelder dette kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670, post 51.

Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Lånene kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene. Definisjonen av nærområde er utvidet slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Pskov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670, post 50.

5.2 Tilsagnsordninger

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2002 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2001 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 7,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Betinget tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller gis det også betinget tilsagn når blant annet mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller strafferettslig ved å overføre saken til påtalemyndighetene.

Konkursbo, hvor tilsagnene er bortfalt fordi boene inngikk forlik eller fikk rettens medhold, ble ifølge opplysninger fra skattefogdkontorene tilført til sammen ca. 7,8 mill. kroner i 2001. Dette er et høyere beløp enn de gitte tilsagn, og viser at behovet for en ordning som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., er til stede. Bostyrernes kjennskap til ordningen synes også å være økende. Ordningen er derfor med på å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter. I tillegg har det offentlige som kreditor fått bedre dekning ved at konkursbo har fått tilbakeført midler ut over de kostnader ordningen har påført staten.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2003 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 23,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

6 Andre fullmakter

6.1 Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2003, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

6.2 Merinntektsfullmakter

6.2.1 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.2 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

6.2.3 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.3 Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Statsministerens kontor har ansvaret for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer basert på den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra Politiets overvåkningssentral. Det er vanskelig å budsjettere tiltakene, og tiltakene vil også kunne endre seg i løpet av budsjettåret. Statsministerens kontor ber derfor om samtykke til å overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltakene, jf. forslag til romertallsvedtak III.

6.4 Folketrygdfondet

I budsjettavtalen mellom FrP og regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det enighet om følgende:

"Grensen for Folketrygdfondets aksjeplassering i Danmark, Finland og Sverige utvides fra grensen på 5 pst. av Folketrygdfondets samlede ramme for aksjeplasseringer til 20 pst. av aksjerammen. Regjeringen bes om å komme tilbake med forslag om en eventuell utvidelse av eierandelbegrensningen i enkeltselskaper i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2003."

Dette er også tatt inn i Budsjett-innst. S. II (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2001-2002) til henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett 2002 og St.prp. nr. 63 (2001-2002).

Videre vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen 18. juni i år følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsmuligheter til også å omfatte plasseringer i unoterte aksjer."

Forslaget var satt fram på vegne av Høyre, KrF og SV.

Regjeringen følger opp ovennevnte vedtak i Nasjonal- og Statsbudsjettet 2003. Endringer i plasseringsadgangen for Folketrygdfondet vil kreve at reglementet for fondet endres. Reglementet vedtas av Stortinget. Forslag til endring i reglementet er fremmet i romertallsvedtak VII i denne proposisjonen. Regjeringens forslag er nærmere omtalt i kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet.

7 Oversiktstabeller for budsjettet

7.1 Utgifter fordelt på kapitler

7.2 Inntekter fordelt på kapitler

7.3 Bruk av stikkordet "kan overføres"

Under Finansdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er blant annet knyttet til prosjekter som går over flere år hvor det kan være en viss usikkerhet med hensyn til framdriften.

7.4 Årsverksanslag pr. 1. mars 2002 på Finansdepartementets område