Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2001

Stortingets arbeid i vårsesjonen var blant annet preget av viktige og omfattende reformer på forskjellige samfunnsområder: Sykehusreform, politireform, endret oppgavefordeling mellom fylke, stat og kommune, omfattende omlegginger av Forsvaret, viktige endringer i domstolsadministrasjonen og en stor reform innen høyere utdanning. Viktige reformer i Stortingets egen arbeidsmåte ble også behandlet, blant annet ble budsjettreformen gjort permanent. Reglene for den ordinære spørretimen ble endret.

Høsten ble preget av stortingsvalg, regjeringsskifte og budsjettbehandling. Av den grunn hadde Stortinget i løpet av høstsesjonen noe færre alminnelige saker til behandling, mens budsjettbehandlingen på vanlig måte dominerte arbeidet i komiteene og mot slutten av sesjonen også møtevirksomheten i Stortingssalen.

Et stortingsvalg medfører alltid mange store arbeidsoppgaver for de ulike enheter i administrasjonen. Det nyvalgte Stortinget fikk 62 nye representanter. Regjeringsskiftet førte til at antallet nye representanter økte til ca. 70.

Stortinget vedtok 11. juni 2001 at de parlamentariske gruppene skal få midler til å lønne én rådgiver eller sekretær for hver representant. I tillegg skal hver gruppe, uansett størrelse, kunne ha to personer som en basisbemanning. Vedtaket innebærer at tilskuddene til gruppene i løpet av en gjennomføringsfase på 2-3 år vil bli nesten fordoblet i forhold til tidligere nivå. Gruppene vil få økonomiske ressurser til å lønne ca. 180 sekretærer og politiske rådgivere, det vil si at de vil kunne ansette nærmere 60 nye medarbeidere. Det ble også vedtatt en rekke andre endringer av betydning for representantenes og stortingsgruppenes arbeidsvilkår. Vedtakene påvirker store deler av Stortingets administrative apparat. I påvente av rehabilitering og klargjøring av Stortingets egne kontorlokaler i Tollbugt. 31, er det leid lokaler til opptil 60 ansatte i Nedre Vollgate 11.

Stortinget vedtok 11. juni 2001 nye bestemmelser i forretningsordenen om åpne komitéhøringer og et reglement for åpne kontrollhøringer. Reglene trådte i kraft fra 1. januar 2002. Det nye høringsinstituttet innebærer blant annet at høringer i komiteene i utgangspunktet skal være åpne for publikum, med mindre komiteens flertall anser det som mest hensiktsmessig å avholde høringen for lukkede dører.

Stortinget har i 2001 forberedt iverksettelse av det nye høringsinstituttet ved å klargjøre egnede lokaler for åpne høringer, forenkle interne bestemmelser knyttet til planleggingen av åpne høringer og ved å utvikle nye rutiner for det administrative støtteapparatet knyttet til avviklingen av høringene. Det er også utarbeidet nytt regelverk for kunngjøring av åpne høringer, blant annet ved egne sider på Stortingets internettjener (www.stortinget.no).

VIS (Videreutvikling av Informasjonssystemene i Stortinget) er et prosjekt med 8 delprosjekter som konkretiserer og behandler mål som er satt i Stortingets IKT-strategi for perioden 2001-2003. VIS har to overordnede områder for forbedring av hverdagen for stortingsrepresentantene og de ansatte: Det ene området er å tilrettelegge informasjon i elektronisk form via Intranettet. Det andre området dreier seg om å få til en best mulig teknisk prosess for produksjon av Stortingets dokumenter. Det gjelder særlig produksjon av komiteinnstillinger - helt fra proposisjonen eller meldingen kommer inn til Stortinget og fram til trykkeklare innstillinger. Prosjektet inkluderer en rekke delprosjekter, som alle ble påbegynt i 2001.

Stortinget vedtok 18. mai 2000 å nedsette et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon; hva slags kontroll skal Stortinget føre, og hva skal være hensikten med den? Utvalget avga 27. mars 2001 en delutredning om åpne komitehøringer. Det er ventet at utvalget høsten 2002 vil avgi sin endelige utredning, som blant annet vil gå inn på kontroll- og konstitusjonskomiteens saksområde og arbeidsmåter, Riksrevisjonens virksomhet, regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget og riksrettsansvaret.

Stortinget vedtok 5. juni 2000 å oppnevne en granskingskommisjon for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen. Kommisjonen avga rapport den 1. mars 2001 og tilleggsrapport den 4. april 2001.

Budsjett 2003

Det er en markant økning i budsjettforslaget for 2003 i forhold til saldert budsjett 2002. Viktige årsaker til dette er Stortingets vedtak av 11. juni 2001 om økte ressurser til stortingsgruppene, og Stortingets presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av "Komitéhuset" i Akersgaten 18, samt for øvrig istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse. Også andre faktorer bidrar til den store økningen. Det er redegjort for disse forholdene under omtalen av den enkelte post. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Forsvarets ombudsmannsnemnd skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Saker av prinsipiell karakter, eller som har allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomite, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmene av Forsvarets ombudsmannsnemnd er samtidig også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Også utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes under kap. 42.

Rapport 2001

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda rapport om sin virksomhet til Stortinget (Dokument nr. 5). Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende rapport til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas rapport for 2001 framgår at det samlede klageantall holder seg stabilt. Det journalførte antall klager i 2001 var 87, mot 83 i 2000.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og HV-øvelser. Det registreres også stadig klager vedrørende økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, erstatninger mv.

Ved sine befaringer ved de militære avdelinger landet over søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret. Nemnda har uttalt tilfredshet med Forsvarsdepartementets oppfølging av befaringsrapportene. Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender rapport til Stortinget hvert fjerde år.

Budsjett 2003

Budsjettforslaget er basert på samme virksomhetsnivå som i 2002. De vesentligste endringer i forhold til saldert budsjett for 2002 er økning av stillingsbudsjettet for å dekke inn vikarutgifter i forbindelse med sykefravær. Øvrige poster er justert for prisstigning og inngåtte kontrakter.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

Rapport 2001

Ombudsmannens årsmelding for 2001 ble overlevert Stortinget 22. mars 2002. Meldingen er inntatt i Dok. nr. 4 for 2001-2002. Antall klager holder seg noenlunde stabilt på godt over 2000 i året. Det antas at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.

Mål/Budsjett 2003

Det er viktig å få ytterligere redusert saksbeholdningen og den tiden det tar å behandle klagesakene. Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak en styrking av stillingsbudsjettet, innkjøp av nye PC-er og nytt arkivsystem og økt husleie.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Rapport 2001

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2001 gjennomført 21 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 25 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført fire inspeksjonsreiser. Det har i 2001 innkommet 25 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 10 saker av eget tiltak. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dok. nr. 16 for 2001-2002).

Budsjett 2003

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har blant annet i oppgave å:

• revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet

• revidere alle regnskaper avlagt av underordnede forvaltningsorganer, statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten (regnskapsrevisjon)

• gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll)

• veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende regnskap og økonomi

Det skjer betydelige endringer i forvaltningen med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver. Siden Riksrevisjonen primært har ansvaret for å revidere statlige regnskaper, det vil si regnskaper som inngår i statsregnskapet, medfører fristilling av statlige virksomheter at omfanget av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon reduseres. Samtidig øker kontrollomfanget knyttet til statens eierskapsforvaltning og etterspørselen etter forvaltningsrevisjon. I forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten har Stortinget bestemt at Riksrevisjonen skal utføre forvaltningsrevisjon i helseforetakene. Blant annet på denne bakgrunn er det gjennomført en organisasjonsendring per 1. juli 2002 som innebærer at kontrollen med fristilte virksomheter (selskapskontrollen) organiseres sammen med forvaltningsrevisjonen. Riksrevisjonen er fortsatt organisert i syv avdelinger, men nå med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2001

Riksrevisjonen har i 2001 oversendt Stortinget følgende dokumenter:

• Dokument nr. 1 (2001-2002), antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker.

• Dokument nr. 2 (2000-2001), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2000.

• Dokument nr. 3-serien, resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker (12 dokumenter).

I Dokument nr. 2 (2001-2002) har Riksrevisjonen orientert om virksomheten i 2001. Omstillingen av offentlig sektor med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver stiller andre og nye krav til revisjonsmetoder og revisjonsfokus. Nye reformer, en stadig raskere IKT-utvikling, mulig endrede budsjett- og regnskapsprinsipper samt et stadig mer komplekst trusselbilde med hensyn til økonomisk kriminalitet krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet.

Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. Det er etablert metodeutvalg og en IT-ressursgruppe som evaluerer og videreutvikler standarder og retningslinjer. Et prosessorientert IT-revisjonsverktøy er utviklet over flere år og tas i bruk i 2002.

Det er satset bevisst på kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere med høy faglig kompetanse. Andelen av medarbeidere med høyere utdanning har økt.

Riksrevisjonen utfører flere internasjonale revisjonsoppdrag. Sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar dette også til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Internett. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal etter at midlertidig instruks om offentlighet ble gjort gjeldende fra 1. januar 2001.

Mål og budsjett for 2003

Riksrevisjonens hovedmål vil være å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere. Riksrevisjonen må derfor rekruttere og beholde medarbeidere med et høyt faglig nivå, og bevisst videreutvikle medarbeidernes kompetanse. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med IKT-utvikling og enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fire hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

• overvåke og analysere den økonomiske utviklingen i et kort, et mellomlangt og et langsiktig perspektiv

• generell finanspolitikk

• penge- og valutakurspolitikk

• inntekts- og fordelingspolitikk

• strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

• internasjonalt økonomisk samarbeid

• statlig fordrings-, fonds- og gjeldsforvaltning

• offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

• statsbudsjettets utgiftsside, herunder statsbankene, og inntekter under de enkelte fagdepartementene

• effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

• forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, samt tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene

• saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

3. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

• skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

• regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

• skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

• overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

• internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

4. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter utforming av regelverk for og overvåking av:

• finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

• verdipapirmarkedet og børs

• struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

• regnskaps- og revisjonslovgivning

• overordnet styring av Kredittilsynet

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i andre dokumenter til Stortinget. Departementet arbeider også fortløpende med forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva, herunder oppfølging av Statens petroleumsfond. Det ble i 2001 etablert en uttrekksmekanisme for Petroleumsfondet. Uttrekksmekanismen beskriver hvordan Finansdepartementet skal gå fram dersom en skal utelukke investeringer fra fondet hvis slike investeringer kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Det ble i denne forbindelse også etablert et sakkyndig eksternt råd med høy folkerettslig kompetanse, som skal bistå Finansdepartementet i vurderinger av investeringer i forhold til folkeretten.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles normer og regler for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved å tilrettelegge for et tjenestetilbud til statlige virksomheter på dette området. Departementets arbeid i 2001 omfattet blant annet revisjon og forenkling av deler av "Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten", ulike tiltak for kompetanseutvikling i staten ved seminarer for henholdsvis ledere og regnskapsmedarbeidere og forberedelse av en veiledning i statlig økonomiarbeid. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomi- og prosjektstyring.

Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring i staten, herunder statsbudsjettet og statsregnskapet, er under vurdering av et offentlig utvalg (Andreassen-utvalget), jf. kap. 2.1.3 i innledningsdelen.

Skatte- og avgiftsområdet

Etter at merverdiavgiftsreformen ble vedtatt, er det gjort enkelte utvidelser av unntakene. Fra 1. juli 2002 er tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport unntatt fra merverdiavgift. Ordningen med nullsats for personbefordring med luftfartøy ble opphevet med virkning fra 1. april 2002, samtidig med at flypassasjeravgiften ble avviklet. Finansdepartementet har også utarbeidet nye bestemmelser om forhåndsregistrering og tilbakegående avgiftsoppgjør. Arbeidet var en oppfølging av omtalen i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Med virkning fra 1. april 2002 endret Finansdepartementet forskrift 14. september 1971 nr. 1 om frivillig registrering av skipsrederier (Forskrift nr. 48) til også å omfatte frivillig registrering av flyselskaper som frakter passasjerer i utenriksfart.

Investeringsavgiften ble avviklet fra 1. oktober 2002. I den anledning avvikles også en rekke forskrifter.

Finansdepartementet har i brev til ESA av 15. mai 2002 redegjort for norske avgifter i forhold til ESAs nye retningslinjer for statsstøtte. Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Finansdepartementet sendte 5. juni 2002 på høring forslag til omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall, med høringsfrist 1. august 2002. Forslaget var en oppfølging av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001). Arbeidet har som mål å etablere en ordning som i større grad kan stimulere til energigjenvinning, og som samsvarer med miljøkostnadene. Forslagene og høringen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Norge inngikk den 18. mars 2002 overenskomst med Sverige om ferjeselskapenes rett til å proviantere tax-free varer for salg om bord på såkalte "korte ruter" mellom Sverige og Norge. Tidligere var slik tillatelse kun gitt for en rute mellom Sandefjord og Strømstad. I Norge medførte avtalen behov for en forskriftsendring. De nye reglene ble iverksatt fra 1. juni 2002. Ny særavgiftsforskrift trådte i kraft 1. januar 2002. Forskriften erstattet i alt 28 forskrifter.

Basert på Stortingets behandling av Budsjettinnst. S. nr. 6 (2000-2001) fastsatte Finansdepartementet i juni 2001 ny kontorstruktur for landets likningsforvaltning. Omorganiseringen skal være gjennomført innen utgangen av 2003.

Nemnda for teknisk sprit ble avviklet fra 1. juli 2002, og nemndas oppgaver overført til Toll- og avgiftsdirektoratet. Samtidig ble tilvirkningsmonopolet for brennevin avviklet og lov 19. juni 1964 nr. 1, alkoholtilvirkningsloven, opphevet.

Et forslag om endring av reglene for innførsel av varer (reisegods) er sendt på høring. Høringsfristen er 15. oktober 2002. Det foreslås blant annet en heving av verdigrenser og fjerning av en rekke begrensninger og kvoter. Forslaget vil bety vesentlige forenklinger for de reisende og for toll- og avgiftsetaten.

I Ot.prp. nr. 50 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 46 (2001-2002), fremmet departementet forslag til nye regler om beskatning av personer med midlertidig opphold i utlandet (ny ettårsregel). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2002, og lovendringen gis virkning fra og med inntektsåret 2002.

Departementet har arbeidet med et forslag om revisjon av skattelovens regler om skattemessig bosted i Norge for personer og folkeregisterlovens bestemmelser om registrering som bosatt i Norge. Forslaget har vært på høring, og vil bli fremmet i desember 2002.

Departementet har foretatt en gjennomgang av reglene for fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap. Et forslag ble sendt på høring 28. juni 2001. Departementet finner det hensiktsmessig å avvente Skauge-utvalgets innstilling før det fremmes konkrete forslag om endringer.

Et forslag om forenkling av reglene for beskatning av godtgjørelse til dekning av økte levekostnader til tjenestemenn i utlandet (utenlandstillegg) har vært på høring, og vil bli fremmet for Stortinget i løpet av 2003.

Departementet arbeider med implementering av OECDs retningslinjer om skattemessig behandling av intern prising mellom beslektede selskaper. Det tas sikte på utsendelse av høringsnotat i løpet av høsten 2002.

I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 106 (2000-2001), fremmet departementet forslag om enkelte endringer i petroleumsskattesystemet. Endringene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2002.

Lovregler om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker ble vedtatt i desember 2000. Utfyllende forskrifter ble fastsatt av Finansdepartementet i oktober 2001, og ordningen ble iverksatt 1. november 2001.

Departementet igangsatte i januar 2000 et prosjekt for revisjon av skattebetalingsloven med mer. Prosjektet har avlagt fire rapporter og departementet arbeider nå med et høringsnotat om ny lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.

Departementet oppnevnte i april 2001 et utvalg som skal gjennomgå systemet med tilleggsskatt, herunder forholdet mellom tilleggsskatt og straff sett i lys av de krav Den europeiske menneskerettskonvensjonen setter. Blant annet som følge av tre plenumsavgjørelser i Høyesterett i mai 2002, har utvalget fått utsatt fristen for å avgi sin utredning til 31. januar 2003.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet har hovedtyngden av regelverksarbeidet vært konsentrert om å videreutvikle lover og forskrifter, og gjennomføre internasjonale forpliktelser. Arbeidet har resultert i flere større lovforslag og en rekke forskrifter.

Departementet fremmet 15. juni 2001 forslag til ny lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Loven gjennomfører EØS-forpliktelser, og er et ledd i prosessen med å fjerne hindringer for fri bevegelse av arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende innenfor EØS-området. Lovforslaget ble ikke behandlet av Stortinget i den forrige valgperioden, og ble framlagt for nytt Storting 5. oktober 2001. Det vises til Ot.prp. nr. 106 (2000-2001), Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) og Innst. O. nr. 1 (2001-2002). Loven ble vedtatt av Stortinget 11. desember 2001.

I Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) foreslo departementet endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som åpner for såkalte kombinerte pensjonsordninger. Dette innebærer at et foretak kan supplere en ytelsesbasert pensjonsordning for de ansatte i foretaket med en innskuddsbasert pensjonsordning. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 18. april 2002, jf. Innst. O. nr. 35 (2001-2002).

Departementet fremmet 8. mars 2002 forslag om ny lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 39 (2001-2002). Forslaget innebærer at Verdipapirsentralens tidligere monopol på å drive rettighetsregister for finansielle instrumenter erstattes av konsesjonskrav for å drive slik virksomhet. Forslaget bygger på Verdipapirsentrallovutvalgets innstilling i NOU 2000: 10. Loven ble vedtatt av Stortinget 21. juni 2002, jf. Innst. O. nr. 47 (2001-2002).

En lovproposisjon som åpner for omdanning av sparebanker til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, ble fremmet av departementet 22. mars 2002, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002). Loven ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2002, jf. Innst. O. nr. 57 (2001-2002).

Den 14. juni 2002 fremmet departementet forslag om ny lov om e-pengeforetak. Lovforslaget regulerer virksomhet som består i å utstede elektroniske penger og tilsynet med foretak som driver slik virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 92 (2001-2002). Samme dag fremmet departementet forslag om endringer i eiendomsmeglingsloven hvor det blant annet åpnes for å gi regler om innsynsrett i opplysninger om budgivning og budgivere, jf. Ot.prp. nr. 96 (2001-2002).

Departementet fremmet 21. juni 2002 forslag om endringer i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 100 (2001-2002). Forslaget innebærer at det innføres en plikt for foretak med innskuddsbaserte pensjonsordninger til å foreta høyere innbetalinger for kvinner enn for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig pensjon skal bli lik for begge kjønn. Forslaget bygger på innstillingen fra et uvalg som utredet kjønnsnøytralitet i pensjonsforhold i privat sektor, jf. NOU 2001: 27.

Departementet fremmet 28. juni 2002 forslag om endringer i finansieringsvirksomhetsloven for å legge til rette for finansiering av utlånsporteføljer gjennom obligasjonsmarkedet, jf. Ot.prp. nr. 104 (2001-2002). Forslaget legger til rette for to ulike teknikker for slik finansiering: Verdipapirisering og utstedelse av obligasjoner sikret ved pant i utlånsportefølje. Forslaget bygger på Banklovkommisjonens forslag i NOU 2001: 23.

I St.meld. nr. 6 (2001-2002) (Kredittmeldingen 2000), som ble framlagt 7. desember 2001, ble det gitt en orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i 2000. Herunder ble det gitt en redegjørelse for virksomheten til blant annet Kredittilsynet, Norges Bank, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond i 2000.

Følgende utredninger på finansmarkedsområdet er avgitt til departementet:

• NOU 2001: 27 Om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor. Avgitt 31. august 2001.

• NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner. Avgitt 21. januar 2002.

• NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II (Banklovkommisjonens 8. utredning). Avgitt 27. juni 2002.

Budsjett 2003

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2003. Politikken og de analyser den bygger på vil bli gitt en bred omtale i de andre budsjettdokumentene til Stortinget.

Områder som forutsettes å kreve særlig innsats i 2003 er:

• Oppfølging av forvaltningen av Statens petroleumsfond

I arbeidet med Petroleumsfondet er departementet i ferd med å knytte til seg en ekstern konsulent som skal bistå departementet med vurderinger av plasseringsretninglinjene for fondet, og evaluere den løpende forvaltningen av fondet. Som en oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget arbeider departementet med oppnevning av et utvalg som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Utvalget vil ha frist 1. juni 2003.

• Arbeidet med Pensjonskommisjonen

Regjeringen Stoltenberg oppnevnte ved kongelig resolusjon av 30. mars 2001 en kommisjon til å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ble gitt en frist til 1. oktober 2003 til å legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet. Kommisjonen består av representanter fra de politiske partiene, og uavhengige eksperter. I tillegg er det tilknyttet et råd med representanter fra hovedorganisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen og for pensjonistene.

Regjeringen Bondevik (II) har ikke gjort endringer i mandatet, men finansministeren og sosialministeren ba Pensjonskommisjonen om å overlevere en foreløpig prinsipprapport. Pensjonskommisjonen la 4. september 2002 fram en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet. Pensjonskommisjonen vil arbeide videre med å utrede nærmere og konkretisere forslag i den endelige rapporten høsten 2003.

• Arbeidet med en handlingsplan for gjennomføringen av nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

I august 2002 presenterte Regjeringen en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Regjeringen vil realisere strategien gjennom de regulære politiske plan- og budsjettprosesser. Det vises til omtale i kap. 4.1 i del I.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Foruten det ordinære arbeidet med oppfølging av statens budsjetter, vil en hovedoppgave i 2003 være å følge opp innstillingen fra utvalget som vurderer budsjetterings- og regnskapsprinsipper for statsbudsjettet/-regnskapet (Andreassen-utvalget). Både en eventuell innføring av flerårige budsjetter og/eller overgang til budsjettering og regnskapsføring etter bedriftsøkonomiske prinsipper, vil være en betydelig reform for staten og vil kreve omfattende forarbeid og avveiing av teknisk avanserte spørsmål, herunder valg av verdsettingsprinsipper og kriterier for balanseføring.

Innenfor statlig økonomistyring planlegges en samordning av ressurser, jf. omtale i kap. 2.1.13 i innledningsdelen. Videre vil forvaltning av økonomiregelverket og andre felles normer for økonomistyring i staten fortsatt kreve betydelig oppmerksomhet fra Finansdepartementets side. En vil i 2003 også sluttføre en anbudskonkurranse som grunnlag for nye rammeavtaler med banker om leveranse av betalingstjenester til staten, og på andre måter arbeide videre med å legge til rette for et tjenestetilbud som er effektivt og godt tilpasset statlige virksomheters behov. Revisjon av Økonomiregelverket og utvikling og formidling av eksempler på god praksis i departementene og virksomhetene vil være sentrale oppgaver i 2003. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2003, kap. 7.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som målsetting at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2003 vil blant annet følgende saker forutsette særlig innsats:

Oppfølging av Skauge-utvalget

Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Arne Skauge skal foreta en bred vurdering av skatte- og avgiftssystemet og de bakenforliggende prinsippene, blant annet med sikte på en effektiv ressursutnyttelse i økonomien. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslag som utvalget legger fram.

Oppfølging av merverdiavgiftsreformen

Det vil fortsatt være behov for enkelte avklaringer etter merverdiavgiftsreformen. I 2002 ble det nedsatt et ekspertutvalg, under ledelse av Jørn Rattsø, som skal vurdere løsninger som kan sikre at merverdiavgiften virker nøytralt for kommunene, jf. kap. 2.1.4. Utvalgets innstilling skal foreligge innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide videre med oppfølgingen av de forslag som utvalget legger fram.

Finansdepartementet arbeider også med å avklare problemstillinger knyttet til fellesregistrering i avgiftsmantallet, utleie av båter, elektronisk handel, alternativ medisin, merverdiavgiftsbehandlingen av NRK og også problemstillinger knyttet til tjenester innenfor kulturområdet.

Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Gruppens rapport med høringsutkast skal foreligge 1. desember 2002. Finansdepartementet skal deretter vurdere forslaget med sikte på høring våren 2003.

Revisjon av tollregelverket

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere strukturen i tollregelverket. Arbeidet er organisert som en prosjektgruppe, og skal etter planen være avsluttet innen sommeren 2003. Arbeidet består i å finne en hensiktsmessig fordeling mellom plenarvedtak, lov og forskrifter. Siktemålet med prosjektet er å få utarbeidet et forslag til ny tollgrunnlagslov som kan sendes på høring.

Ny utforming av avgiften på elektrisk kraft

Finansdepartementet nedsatte i 2002 en arbeidsgruppe som blant annet skal redegjøre for ESAs retningslinjer for miljøstøtte (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak) og konsekvensene for el-avgiften, gi en oversikt over avgiftssystem i andre land og vurdere alternative avgiftsstrukturer som skal være i samsvar med de nye retningslinjene. Arbeidsgruppen la fram en foreløpig rapport 1. juli 2002, og skal avslutte arbeidet innen utgangen av 2002. Utredningen vil deretter bli fulgt opp i Finansdepartementet med sikte på høring våren 2003.

Arbeidsgruppe som skal vurdere engangsavgiften

Det blir satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler. Arbeidet er en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), og gruppen skal også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere eventuelle endringer i bruksfradraget ved import av brukte biler. Gruppen skal trekke ulike interessegrupper inn i arbeidet. Eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene kan legges fram i forbindelse med budsjettet for 2004.

Revisjon av regelverket om teknisk sprit

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med sikte på opprydding og modernisering av lovverket knyttet til alkohol og teknisk sprit. I arbeidet inngår en vurdering av monopolordningen for innførsel og handel med teknisk sprit som er tildelt Arcus Produkter AS. Departementet tar sikte på å sende forslag på høring i løpet av 2003.

Omlegging av småbåtregisteret

I Revidert nasjonalbudsjett 2002 varslet Regjeringen justeringer for Småbåtregisteret. Ved siden av å gjøre registreringen til en frivillig forretning for båteierne, ønsker Regjeringen å konkurranseutsette Småbåtregisteret, jf. omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten. Finansdepartementet vil videreføre dette arbeidet i 2003.

Andre saker det vil bli arbeidet med i 2003 er:

• videreføring av arbeidet med ny lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

• oppfølging av tilleggsskatteutvalget og annet arbeid med regelverket for tilleggsskatt og tilleggsavgifter

• gjennomgang av tollovens straffebestemmelser for å vurdere strengere straff for større, profesjonelt utførte og økonomisk motiverte overtredelser

• oppfølging av arbeidet med omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

• deltagelse i utredningen av forbedringstiltak overfor den lokale skatteoppkreverfunksjonen

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet forutsettes det særlig innsats på følgende områder i 2003:

• modernisering av regelverket på forsikringsområdet, herunder oppfølging av NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning (Banklovkommisjonens 7. utredning)

• regelverksarbeid på regnskapsområdet, herunder oppfølging av Regnskapslovutvalgets og Bokføringsutvalgets arbeid

• oppfølging av internasjonale forpliktelser som følge av blant annet EØS-avtalen

Oppfølging av prosjektet "Grønn Stat"

Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet satte i 1998 i gang prøveprosjektet "Grønn Stat". Basert på erfaringene fra prosjektet er det et mål at alle statlige etater og virksomheter innen utgangen av 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem.

Finansdepartementet har i 2002 startet arbeidet med å etablere miljøledelse for departementets egen virksomhet. Dette innebærer blant annet at departementet foretar en kartlegging av hvordan virksomheten påvirker miljøet, og at det utarbeides en intern miljøhandlingsplan.

Finansdepartementet vil fram mot 2005 følge opp innføringen av miljøledelse i departementets underliggende etater gjennom styringsdialogen med disse.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal påse at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven) og de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynet har som hovedmål å bidra til:

• betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjonene under tilsyn

• å avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system og ha beredskap for håndtering av problemer i finanssektoren

• etterlevelse av lover og regelverk, gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet

• rammebetingelser som gir velfungerende markeder både for tilsynsenhetene og deres brukere

Kredittilsynets hovedoppgaver er:

• tilsyn og kontroll med institusjonene og deres virksomhet

• overvåkning av bransjer, markeder og makroøkonomiske forhold

• forvaltning av regelverk

• aktiv faglig rådgiving for overordnet myndighet, tilsynsenhetene og allmennheten

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde pr. 1. mars 2002 en bemanning tilsvarende om lag 162 årsverk.

Sentrale utfordringer

Sentrale innsatsområder for å møte utfordringene innen tilsynsarbeidet vil være:

• Nøye overvåkning av soliditeten i institusjoner og finanskonsern.

• Påse at institusjonene har gode systemer for å identifisere, overvåke, kontrollere og styre de risikoer de står overfor.

• Overvåke makroøkonomiske forhold av betydning for tilsynet med norske finansinstitusjoner og finansmarkedet.

• Utvikling av et risikobasert tilsyn for å tilpasse tilsynsmetodene til endringene i finansmarkedene og som følge av det internasjonale arbeidet med endring av kapitaldekningsregelverket.

• Å være oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen, nye produkter, aktører og markeder og ha oversikt over konkurranseforholdene i ulike markeder.

• Sikre et effektivt tilsyn med verdipapirområdet, herunder tilsyn med børsvirksomhet/autoriserte markedsplasser og infrastruktur for verdipapirmarkedet.

• Påse at revisorers revisjonsoppdrag skjer på uavhengig og objektivt grunnlag, og prioritere arbeidet med standarder/regelverk for revisjon i lys av blant annet forhold avdekket internasjonalt.

• Følge opp samarbeidsformer og inngåtte samarbeidsavtaler med andre lands tilsynsmyndigheter, spesielt når det gjelder de nordiske land.

• Følge opp arbeidet med tiltak mot terrorfinansiering, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet.

Det har vært betydelige svingninger i aksjemarkedene i 2002. Fra 1. januar 2002 til 31. juli 2002 har hovedindeksen på Oslo Børs falt 18,3 prosent og verdensindeksen, målt ved Morgan Stanleys verdensindeks, falt 20,2 prosent. Særlig livsforsikringsselskapene har en høy eksponering mot markedsrisiko. Det er viktig at det enkelte livsforsikringsselskap foretar en verdipapireksponering i lys av den soliditet selskapet har, og ikke eksponerer seg mer enn det som er klart forsvarlig. Kredittilsynet vil nøye følge utviklingen i verdipapirbeholdning, bufferkapital og kapitaldekning for disse. I forhold til skadeselskapene er det viktig å påse at tiltakene for å bedre det tekniske resultat fortsetter. For bankene er situasjonen samlet sett god, med mulig unntak for enkelte mindre banker. Sterk og langvarig utlånsvekst bidrar til å øke kredittrisikoen. Husholdningene har hatt sterkere gjeldsvekst enn inntektsvekst over lengre tid, og situasjonen innenfor enkelte regioner og næringer kan være utsatt. Kredittilsynet vil særlig følge utviklingen for banker med engasjementer innenfor utsatte segmenter.

Kredittilsynets strategiplan ble vedtatt av Kredittilsynet høsten 1998. Arbeidet med en ny strategiplan er startet opp med sikte på at Kredittilsynet skal vedta denne høsten 2002.

Rapport 2001

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med ca. 3,9 pst. fra 2000 til 2001 (ca. 5 årsverk). Økningen var mindre enn planlagt. Dette skyldes i hovedsak at det har tatt tid å besette nye stillinger, spesielt personer i stillinger som krever spesielle kvalifikasjoner. Når det gjelder ressursinnsatsen rettet mot de ulike tilsynsgrupper, var det særlig på verdipapirområdet ressursinnsatsen økte. Den viktigste grunnen til dette er at Kredittilsynet fikk tilsynsansvar for børsvirksomhet. Økningen var likevel mindre enn planlagt. For de øvrige tilsynsgruppene var det relativt små endringer i ressursinnsatsen.

Forvaltning og håndheving av lover og regler, sammen med regelverksutvikling, krever en stadig større del av Kredittilsynets ressursinnsats. Det er svært viktig å påse at lover og regler overholdes, og at det raskt slås ned på brudd. Også innsatsen knyttet til internasjonalt samarbeid er økende. På tross av dette var det i 2001 en økning i antallet inspeksjoner på flere områder, blant annet i bank/finansforetak og i verdipapirinstitusjoner. Ett unntak var inspeksjonsvirksomheten rettet mot regnskapsførere, der en valgte å prioritere oppfølgingstilsyn hos regnskapsførere som tidligere har fått kritiske merknader fra Kredittilsynet, eller hvor det forelå innrapporteringer, hovedsakelig fra likningsmyndighetene.

Bank og finansnæringen

Både forretnings- og sparebanker hadde svakere resultater i 2001 sammenlignet med de gode resultatene i 2000 og 1999. Det var særlig økte tap på utlån som bidro til svekket resultat for begge bankgrupper. Det er fortsatt press på rentemarginer. Som følge av den negative utviklingen i aksjemarkedet, ble inntekter fra aksjer betydelig redusert. Andre inntekter viste økning. Kostnadsnivået gikk ned for begge bankgrupper. Finansieringsselskapene hadde noe bedre resultater enn i 2000 og kredittforetakene omtrent samme resultat.

Kredittilsynet har nøye fulgt utviklingen i tap og mislighold, og har lagt vekt på å identifisere institusjoner som på bakgrunn av høy utlånsvekst, svekket soliditet og økende mislighold og tap, kan være sårbare for en mer negativ utvikling i deler av økonomien. Det ble i 2001 gjennomført undersøkelser av bankenes utlån til risikoutsatte næringer, av bankenes belåningsgrad og kredittpraksis for øvrig innenfor boligfinansiering, og av bankenes finansiering av lån med pant i aksjer og andre verdipapirer. Bankenes systemer for styring og overvåkning av kredittrisiko har generelt bedret seg de siste årene. Særlig har de største bankene kommet langt med hensyn til å utvikle modeller for kredittstyring.

Det er en generell erfaring fra inspeksjonsarbeidet at de mellomstore bankene de siste årene har økt sin kredittrisiko gjennom økt satsing på bedriftssegmentet. Det synes også som om sparebankene i økende grad ekspanderer utenfor sine primære markedsområder.

Forsikring

Forsikringsselskapenes resultater var svake også i 2001. Dette henger sammen med lavere finansinntekter som følge av den svake utviklingen i verdipapirmarkedene. Livselskapenes bufferkapital var nær null da aksjemarkedet nådde bunnen 21. september 2001. Positiv utvikling i aksjemarkedet 4. kvartal, sammen med myndighetenes soliditetstiltak, førte til at bufferkapitalen økte. Det tekniske resultat (resultat før finansinntekter) for skadeforsikringsselskapene viste noe bedring i forhold til 2000. Alle forsikringsselskapene oppfylte minstekravet til kapitaldekning.

Det føres løpende tilsyn med at forsikringsselskapene oppfyller solvensmarginkravene. Kredittilsynet hadde i 2001 sterk fokus på risiko og soliditet i forsikringsselskapene. Livsforsikringsselskapenes finansielle situasjon ble fulgt opp gjennom ekstraordinær rapportering, møter med institusjonene og bruk av stresstester for kontinuerlig å kunne vurdere selskapenes sårbarhet. I det stedlige tilsyn med forsikringsselskaper og pensjonskasser er kapitalforvaltningen et sentralt tema. Det er en økende tendens til at livsforsikringsselskap og pensjonskasser setter bort kapitalforvaltningen til spesialiserte forvaltningsselskaper. Dette innebærer at den operasjonelle risikoen knyttet til kapitalforvaltningen kommer under mindre direkte kontroll, og må ivaretas av de aktuelle verdipapirforetakene som driver aktiv forvaltning. Kredittilsynet legger avgjørende vekt på at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilbake i selskapet, slik at styring og kontroll faktisk kan ivaretas av selskapet selv.

Kredittilsynet anvender betydelige ressurser på regelverksutvikling og forvaltningsarbeid på forsikrings- og pensjonsområdet.

Kredittilsynet er sekretariat for Kredittforsikringsselskapenes Garantiordning og for Skadeforsikringsselskapenes Garantiordning.

Verdipapirmarkedet

Omsetningen på Oslo Børs hadde i 2001 en nedgang på 7 pst. sammenlignet med 2000. Markedsverdien av egenkapitalinstrumenter notert ved Oslo Børs økte med 6 pst. i løpet av året. Verdipapirforetakenes inntekter falt med 12 pst. Forvaltet kapital i norske fond gikk ned med 7 pst. Ved utgangen av året var det vel 2,4 millioner andelseierforhold i norske verdipapirfond, mot 2,3 millioner året før.

I det stedlige tilsyn har det vært et sentralt mål å få bekreftet at styret i foretakene har utarbeidet en strategi for virksomheten med klare målsettinger som følges opp i det daglige arbeidet. Videre har en vært opptatt av at verdipapirforetak skal ha rutiner som sikrer at kunder får riktig pris og at det ikke skjer forfordeling mellom kunder. Siden egenkapitalinstrumenter har hatt et betydelig verdifall gjennom året, ble det rettet stor oppmerksomhet mot foretakenes eksponering for markeds- og kredittrisiko. Det har i det stedlige tilsynet vært avdekket alvorlige mangler ved enkelte verdipapirforetaks føring av ordre- og omsetningsjournaler.

Mot slutten av 2001 ble det konstatert at verdipapirforetakene hadde en betydelig svikt i inntjeningen. Enkelte foretak, i første rekke mindre og nyetablerte foretak, ble fulgt opp på grunn av at de har hatt for lav ansvarlig kapital i forhold til minstekravet.

Det stedlige tilsynet i forvaltningsselskaper for verdipapirfond ble trappet opp i 2001.

Som følge av den nye børsloven ble Oslo Børs våren 2001 underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

Kredittilsynet har sentrale oppgaver med håndhevingen av de generelle adferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon. Det ble i 2001 foretatt undersøkelser i en rekke saker oversendt fra Oslo Børs hvor det har vært mistanke om overtredelse av verdipapirlovens adferdsregler. Antall meldepliktsaker økte betydelig. Dette har sammenheng med at Oslo Børs' register for primærinnsidere ble knyttet opp mot Verdipapirsentralen fra november 2000. Som følge av den nye børsloven ble samarbeidsavtalen mellom Oslo Børs og Kredittilsynet revidert. Det har gjennom året vært arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom Kredittilsynet, Oslo Børs og ØKOKRIM med sikte på å effektivisere den samlede markedsovervåkningen.

Andre forhold

Eiendomsmarkedet var også i 2001 preget av høyt tempo i boligomsetningen og økende priser. Økningen i antall eiendomsmeglerfortak fortsatte. Det er en tiltagende kjededannelse med sentralisering av funksjoner. Kredittilsynet hadde i 2001 fokus på egenkapitalsituasjonen i foretakene. Det er krav i eiendomsmeglerloven om at foretak til en hver tid skal ha positiv egenkapital.

Det er stabilitet i antall inkassoforetak, og lønnsomheten er god. Det ble i 2001 gjennomført et fellestilsyn med Datatilsynet i landets største inkassoforetak. Dette gav nyttig erfaring. Fra 1. januar 2002 er også virksomheter til foretak som kjøper opp og inndriver forfalte fordringer underlagt tilsyn.

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Det ble i 2001 gjennomført et visst antall tilsyn med alle de store revisjonsselskapene. Disse tilsynene var begrenset til enkelte forhåndsdefinerte temaer.

Kredittilsynets oppgaver i forhold til regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, i tillegg til registerføring og tilsyn. Dette er en omfattende forvaltningsmessig oppgave. Et høyt antall saker, kombinert med mange henvendelser har medført at saksbehandlingstiden fortsatt er svært lang. Kredittilsynet har foreslått at autorisasjonsordningen oppheves eller flyttes til et annet organ enn Kredittilsynet. Subsidiært er det foreslått lovendringer som forenkler forvaltningen av regnskapsførerne. Kredittilsynets forslag er til behandling i Finansdepartementet.

Institusjonenes bruk av ulike teknologiske systemer representerer en ikke uvesentlig risiko. Kredittilsynet har gjennomført spesielle IT-tilsyn i større finansinstitusjoner og i datasentraler. Også i 2001 opplevde norske banker vesentlige avbrudd i sin systemtilgang og produksjon på grunn av stopp i sentrale driftsmiljøer. Et flertall av landets sparebanker og deres kunder fikk problemer som følge av driftsavbrudd i en datasentral. Kredittilsynet gjennomførte et stedlig tilsyn i datasentralen som ledet til kritiske merknader.

Høsten 2001 gjennomførte Kredittilsynet en kvalitativ brukerundersøkelse rettet mot virksomhetens viktigste kontaktflater på samtlige fagområder. Toppledere, mellomledere og saksbehandlere i tilsynsenhetene ble intervjuet, samt bransjeorganisasjoner og journalister. Resultatene viser at det generelt er stor tillit til Kredittilsynet, og at tilsynet er blitt mer dialog- og relasjonsorientert. Kredittilsynet oppleves som relativt internasjonalt orientert i sitt arbeid, samtidig som det gis uttrykk for at det er rom for ytterligere utvikling på dette området. Brukerne gir også uttrykk for et ønske om en mer offensiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra Kredittilsynets side. Dette for å gjøre kommunikasjonen enklere og mer effektiv, og for at offentlig informasjon skal være lettere tilgjengelig.

Budsjett 2003

Budsjettforslaget for 2003 innebærer en økning på 8,6 pst. fra 2002. Budsjettøkningen gir rom for økt bemanning og andre tiltak for å opprettholde tilsynsstandarden med bakgrunn i den stadig økende aktivitet og kompleksitet innenfor Kredittilsynets tradisjonelle ansvarsområder. Forslaget tar også hensyn til ressursbehovet som følge av nye tilsynsoppgaver i forbindelse med e-pengeinstitusjoner og oppgaver knyttet til tilsyn med betalingssystemer. Videre er det gitt mulighet for kompetanseoppbygging og en gradvis opptrapping av ressurser for å følge opp nye kapitaldekningsregler, herunder utvikling av et risikobasert tilsyn. Forventet ikrafttredelse av de nye kapitaldekningsreglene er 2005.

Prioriterte oppgaver i 2003 vil være:

• Stedlig tilsyn: Det legges vekt på å utføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang. Arbeidet med å effektivisere og videreutvikle tilsynsmetodene skal fortsette. Dette gjelder særlig utvikling av et risikobasert tilsyn. Tilsynet med finanskonsern og med verdipapirområdet prioriteres fortsatt. Stedlig oppfølging av foretakenes styrings- og kontrollsystemer er viktig.

• Dokumentbasert tilsyn effektiviseres ved økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, herunder elektronisk rapportering. Interaksjonen mellom dokumentbasert tilsyn, stedlig tilsyn og makroanalyser forsterkes.

• Makroøkonomisk overvåking: Arbeidet med makroøkonomisk overvåking av forhold av betydning for tilsynet med norske finansinstitusjoner og finansmarkedet følges opp gjennom regelmessig overvåking av viktige økonomiske indikatorer og analyser av utvalgte forhold.

• Forvaltning og utvikling av regelverk: Kredittilsynets arbeid gjelder kontroll med at regelverk overholdes, oppfølging av regelbrudd og behandling av saker som forelegges av overordnet myndighet, tilsynsenheter og andre. Arbeid med effektivisering og forenkling av regelverket prioriteres. Det er viktig å ha beredskap for håndtering av eventuelle kriser i institusjonene.

• Internasjonalt rettet arbeid har i de senere år fått et økende omfang som følge av internasjonaliseringen av finansnæringen og som følge av internasjonale forpliktelser. Dette gjelder blant annet deltakelse i ulike komiteer og arbeidsgrupper under EU-kommisjonen og konsultasjoner med EU-organ knyttet til oppfølging av EØS-avtalen. Det skjer også en opptrapping av deltakelse og kontakt med andre internasjonale organer. Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter for tilsyn med norske finansinstitusjoners etablering i utlandet og utenlandske finansinstitusjoners etablering i Norge, får stadig økt betydning. Integrasjon av bank og forsikring i Norden reiser særlige utfordringer.

• Organisasjonsutvikling: For å effektivisere Kredittilsynets organisasjon prioriteres utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er etablert et nivå på den teknologiske plattform som gir gode muligheter for videreutvikling av systemløsninger. Det legges opp til økt bruk av elektroniske kanaler. Lederutvikling og utvikling av medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne i organisasjonen prioriteres. Som oppfølging av ny strategiplan for Kredittilsynet, som skal utarbeides i 2002, vil også den organisatoriske strukturen bli vurdert.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Toll- og avgiftsetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av toll og avgifter, og hindre ulovlig inn- og utførsel av varer. Etaten skal være serviceorientert.

Etatens viktigste oppgaver er knyttet til fortolling, innkreving av merverdiavgift på import samt motorvognavgifter og særavgifter, foruten kontroll av reisende og gods.

Etaten består av et sentralt direktorat og 10 tolldistrikter med 33 underliggende tollsteder. I 2001 hadde etaten en bemanning tilsvarende ca. 1 700 årsverk. Det er i de senere år lagt vekt på å forenkle organisasjonsstrukturen og samordne fastsettelses- og kontrollfunksjonene.

Rapport 2001

Fordeling av toll- og avgiftsetatens ressurser i 2001

Etatens årsverkressurser for 2001 var fordelt med 85,6 pst. til tolldistriktene og 14,4 pst. til Toll- og avgiftsdirektoratet. Etatens ressurser fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.2.

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 128,5 mrd. kroner i 2001, jf. tabell 8.4. Dette er en økning på ca. 3,5 mrd. kroner fra 2000. Økningen skyldes i hovedsak økte innbetalinger av merverdiavgift og særavgifter. Avgift på motorvogner er samlet redusert med 221 mill. kroner. Dette skyldes reduserte avgiftssatser på bensin- og mineraloljeavgift. Tollinntektene er redusert med 245 mill. kroner fra året før. Nedgangen har sammenheng med endrede handelsavtaler og en nedtrapping av tollsatser. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Hovedmål og resultater

1. Sikre riktig fastsettelse av toll og avgifter

Antall kontrollerte innførselsdeklarasjoner ligger noe lavere i 2001 enn i 2000. Dette har blant annet sammenheng med omprioritering av ressurser til økt kontroll i forbindelse med munn- og klovsyken. Antallet kontrollerte utførselsdeklarasjoner er om lag på samme nivå som i 2000. Antall virksomhetskontroller (ettersyn og kontroll av næringsdrivendes regnskaper mv.) økte noe i 2001 i forhold til 2000. Det er et mål at de kontrollerte bedriftene skal representere en størst mulig andel av avgiftspliktig omsetning, med fokus på toll og særavgifter. Denne andelen har økt i 2001 i forhold til 2000. Utviklingen går i retning av at kontrollene blir mer omfattende og kompliserte. Informasjon til næringslivet inngår som en del av kontrollvirksomheten.

2. Sikre rettidig innbetaling av toll og avgifter

Restansene har hatt en svak økning i 2001 sammenlignet med 2000, jf. tabell 8.4. Andel nye restanser av fastsatt beløp har økt fra 0,43 pst. i 2000 til 0,53 pst. i 2001, mens andelen akkumulerte restanser har økt fra 1,06 pst. til 1,14 pst. av fastsatt beløp. Om lag en tredjedel av restansene kan henføres til årsavgiften på motorvogner. Restansenivået vurderes fortsatt som lavt.

3. Forhindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Toll- og avgiftsetatens kontrollinnsats og samlede resultater på dette området er stabile. Erfaringsmessig kan beslagene variere fra år til år, og enkeltstående beslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Samlet beslagsmengde for harde narkotiske stoffer viser nedgang i mengden beslaglagt heroin og amfetamin, mens såkalte partydop som kokain og ecstasy viser en betydelig økning. Spritbeslaget (i liter) ble fordoblet i forhold til året før, jf. tabell 8.5.

Grensekontrollen baseres i økende grad på risikoanalyser og sikrere kontrollmetoder for å avdekke den profittmotiverte smuglingen.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer på flere områder. Den frie verdenshandelen øker i omfang, samtidig som virksomheter gjerne etableres, avvikles, fusjoneres og flyttes i et større omfang og raskere tempo enn tidligere. Samtidig endrer transportmønsteret seg, og trafikken over enkelte grenseoverganger har økt betydelig. Utviklingen krever blant annet økt kompetanse og aktiv bruk av informasjonsteknologi, økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og mer fleksibel grensekontroll. Som et konkret tiltak vil det bli etablert et samarbeidsprosjekt med Sverige med sikte på å la kvalitetssikrede transaksjoner mellom autoriserte aktører i de to land ha en tilnærmet uhindret flyt, mens kontrollfokuset kan rettes mot varestrømmen for øvrig.

Økte krav til samarbeid

Toll- og avgiftsetaten har en stor internasjonal kontaktflate, og er representert i en rekke komiteer og arbeidsgrupper som arbeider med toll- og prosedyrespørsmål. I det internasjonale samarbeidet er tollavtaler viktig, ikke minst for å sikre at norsk næringsliv har samme konkurransevilkår som våre handelspartnere. Etaten har samarbeidsavtaler med blant annet EØS-landene, USA og Russland for å avdekke smugling og økonomisk kriminalitet. Det samarbeides også om kontrollmetodikk, spesielt mellom de nordiske lands tollmyndigheter.

Økt internasjonalisering krever også tettere nasjonalt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private organisasjoner, hovedsakelig aktører i transportmarkedet. Det er også utviklet et tett faglig samarbeid med politiet og ØKOKRIM om smugling og økonomisk kriminalitet.

Økt innsats for å styrke grensekontrollen

Flere reisende og økning i godsmengdene som transporteres over grensene fører til store utfordringer for toll- og avgiftsetaten på grunn av økt fare for smugling. I tillegg viser utviklingen at smuglingsmetoder og -ruter stadig endres. Det synes å være en tendens til at store aktører kommer inn på det ulovlige markedet, og at de i tillegg til narkotika og sprit, også smugler andre vareslag.

Toll- og avgiftsetatens tilstedeværelse har en preventiv effekt, samtidig som den gir resultater i form av beslag. Utviklingen krever at kontrollressursene brukes mer fleksibelt over tolldistriktsgrensene. Etaten satser derfor på bruk av mobile grupper som dekker større geografiske områder, i tillegg til samordnede aksjoner mellom tolldistriktene.

Økt grenseberedskap er også et virkemiddel mot terrorvirksomhet. Toll- og avgiftsetatens kontrollhjemler i tolloven gjør det mulig å kontrollere all vareførsel over grensen, herunder også varer som kan benyttes i terrorøyemed. Toll- og avgiftsetatens underretningsarbeid og risikoanalyse vektlegges, og tiltak for å bekjempe terrorrelatert kriminalitet skal i større grad inngå i oppgaveløsningen. Som et ledd i en satsing på økt grensekontroll og terrorberedskap, vil anskaffelse av mobilt utstyr for skanning av containere og lastekjøretøyer være et viktig virkemiddel, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Det forventes at tiltaket vil ha en preventiv effekt, og at kontrollen av gods vil bli mer effektiv.

Større krav til service og kvalitet

Elektronisk forvaltning

Toll- og avgiftsetaten arbeider systematisk for å tilby flere og bedre elektroniske tjenester. Siden 1994 har det vært et døgnåpent tilbud om elektronisk fortolling av varesendinger gjennom TVINN-systemet. Det tilbys videre elektronisk innrapportering av vrakmeldinger på kjøretøyer, innrapportering av elektroniske manifester (det vil si detaljert oversikt over lasten og andre opplysninger i tilknytning til lasten for skip til/fra utlandet) og elektronisk sending av transitteringsmeldinger i forbindelse med innførsel og utførsel av varer. I tillegg vil det tilbys en forenklet elektronisk fortollingsløsning også for privatpersoner, innenfor rammen av dagens TVINN-system, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Etaten arbeider videre med en ny elektronisk informasjonstjeneste (web-tjeneste).

Dagens TVINN-løsning må moderniseres slik at all fortolling/deklarering og innbetaling av toll og avgifter kan skje elektronisk. Videre vil en se på tilpasninger i forhold til den internasjonale utviklingen og handels- og transportmønsteret. Det tas sikte på å avklare grunnlaget for et slikt prosjekt i 2003.

Betalingsformidling

I samarbeid med Vegdirektoratet arbeider toll- og avgiftsetaten med etablering av mer kundevennlige løsninger for betaling av avgifter knyttet til motorvogner. Det tas også sikte på å ta i bruk storkundeløsning for årsavgiften i 2003/2004. Løsningen vil medføre forenkling i betalingsrutiner for kunder som betaler for et større antall kjøretøy. Etaten har utplassert betalingsterminaler ved alle ekspedisjonssteder og i tillegg til betalingskort åpnes det for aksept av alle typer sentrale kredittkort fra sommeren 2002. Ved bruk av kredittkort belaster kredittkortselskapene toll- og avgiftsetaten med provisjonskostnad. Toll- og avgiftsdirektoratet har derfor valgt å innføre beløpsgrense på 25 000 kroner.

Regelverksforenkling

Det er en prioritert oppgave å modernisere og forenkle gjeldende regelverk for næringsliv, publikum og avgiftsmyndighetene, og forbedre tilgjengeligheten av oppdatert regelverk og andre rettskilder.

Ny fellesforskrift for særavgifter

Ny fellesforskrift for særavgifter ble innført med virkning fra 1. januar 2002. Samtidig ble 28 eksisterende forskrifter opphevet. Særavgiftsregelverket ble dermed mer oversiktelig og tilgjengelig både for publikum og etaten selv. Arbeidet med å innhente erfaringer med den nye forskriften, og eventuelt videreutvikle den ytterligere, vil prioriteres i 2003.

Omlegging av engangsavgift for motorvogner

Fra og med 1. april 2001 ble engangsavgiften lagt om fra å være en innførselsavgift til en avgift som betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Dette har forenklet avgiftsbehandlingen av motorvogner. Det er likevel behov for ytterligere forenklinger, herunder forenklinger knyttet til privatimport og næringslivets behov for rasjonelle løsninger ved registrering av kjøretøy.

Årsavgift for motorvogner

Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å gjøre regelverket tilknyttet årsavgiften mer fleksibelt og miljørettet. Flere forhold rundt årsavgiften vil bli vurdert, blant annet en eventuell differensiering av årsavgiften med hensyn til tidspunkt for når avgiftsplikt oppstår, miljømessige hensyn knyttet til avgiftssystemet, systemtekniske endringer og mulighet for samordning med innkrevingen av trafikkskadeavgiften.

Bedre ressursutnyttelse

Omorganisering av toll- og avgiftsetaten

Toll- og avgiftsdirektoratet har foreslått en ny organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Det vises til omtale av saken under kap. 2.3 i del I.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi/nye IT-systemer

Etaten har i samarbeid med EU arbeidet med å utvikle et nytt transitteringssystem. Varer som er på vei fra et land til et annet i Europa, registreres elektronisk i systemet. Det vil dermed være mulig til enhver tid å vite hvor en godslast befinner seg. Systemet medvirker til raskere vareflyt og bedre kontrollmuligheter for toll- og avgiftsmyndighetene i de ulike land, og er samtidig kostnadsbesparende for næringslivet. 70 pst. av utgående transitteringer fra Norge blir nå overført elektronisk fra næringslivet. Norge og Spania er foreløpig de eneste landene som har alle tollsteder knyttet opp mot systemet.

Autoriserte mottakere (lagerholdere) er i gang med testing av inngående transitteringer. Når flere land knyttes til elektronisk, vil det bli satt krav om at autoriserte mottakere kobler seg opp mot systemet hvis de skal beholde sin tollagerbevilling. Pr. i dag er det kun seks land som er tilknyttet det internasjonale systemet, men det forventes at 22 land skal være tilknyttet innen 1. juli 2003.

Andre saker

Tax-free-salg på korte fergeruter mellom Norge og Sverige

Norge og Sverige har undertegnet en avtale om fergeselskapenes rett til å proviantere tax-free-varer for salg om bord på såkalte "korte ruter". Overenskomsten medfører at tolldistriktet kan gi tillatelse til proviantering for salg til passasjerer om bord på visse ruter når nærmere angitte vilkår er oppfylt. De nye reglene ble iverksatt fra 1. juni 2002. Saken er tidligere omtalt for Stortinget i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. II (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til hovedprinsippene i avtalen.

Innfordring av årsavgift på motorvogner

En vesentlig del av toll- og avgiftsetatens restanser er knyttet til årsavgiften på motorvogner. Tidligere år har toll- og avgiftsetatens innfordringstiltak vært begrenset til skiltinndragning. Toll- og avgiftsetaten vil, i samarbeid med Statens innkrevingssentral, starte tvangsinnfordring av avgiften i 2003, jf. kap. 1634 Statens innkrevingssentral.

Arbeid relatert til norsk fiskeeksport

Etter anmodning fra EU startet toll- og avgiftsetaten høsten 2000 en omfattende kontroll av om norske fiskeeksportører kan dokumentere sine egne opprinnelsesbevis for hvitfisk-forsendelser til EU. Aksjonen ble startet etter at det ble avdekket betydelige feil i forbindelse med eksport til EU. Det har vært et tett samarbeid med EU-kommisjonen underveis. Aksjonen, som omfattet 18 eksportører og deres leverandører, ble avsluttet i 2002. Det ble funnet uriktige opprinnelsesbevis hos halvparten av de kontrollerte bedriftene, men fire bedrifter sto for 97 pst. av feilene. Samarbeidet med EU vil fortsette i nye kontrollaksjoner.

I kontrollarbeidet samarbeider toll- og avgiftsetaten med Fiskeridirektoratets kontrollverk og skatteetaten, og sammen vil etatene etablere et tettere samarbeid med næringen. Toll- og avgiftsetaten vil fortsatt bidra med skriftlig og muntlig informasjon om opprinnelsesregelverket.

Småbåtregisteret

Småbåtregisteret samler inn, samordner og systematiserer data om fritidsbåter. Det ble vedtatt opprettet i 1994, og satt i regulær drift fra 1. januar 1998. Registeret avløste det tidligere desentraliserte båtregisteret som ble administrert av de lokale politimyndigheter. Politiets registreringsordning for båter ble etablert i 1948, og var obligatorisk. Registeret drives i dag av toll- og avgiftsetaten, med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad (6 årsverk). I tillegg gjøres registreringsarbeid ved det enkelte tolldistrikt.

Det er foreslått at den pliktige registreringsordningen for småbåter opphører fra 1. januar 2003, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer. Det etableres et tilbud om en frivillig registreringsordning som inntil videre skal drives av toll- og avgiftsetaten. Kostnadene til drift av den frivillige registreringsordningen er anslått til 8 mill. kroner i 2003. Departementet finner det hensiktsmessig at det frivillige registeret finansieres delvis av brukerne gjennom videreføring av dagens gebyr på 300 kroner. Samlede inntekter anslås til 3 mill. kroner. Departementets arbeid med en konkurranseutsetting av Småbåtregisteret har i første omgang vært rettet mot nødvendige lovendringer som følge av overgang til en frivillig registreringsordning. De foreslåtte endringene er tilpasset muligheten for en fremtidig konkurranseutsetting av forvaltningen av registeret, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).

Ny kontrollstasjon ved Svinesund

Stortinget har vedtatt at det skal bygges ny bru over Svinesund og ny E6 i tilknytning til denne, jf. Innst. S. nr. 111 (1999-2000). Det har vært en forutsetning for planene om det nye veganlegget at kontrollfunksjonene til henholdsvis toll- og avgiftsetaten, politiet og vegvesenet skal samlokaliseres i en ny felles kontrollstasjon langs ny E6. Veien skal åpnes 7. juni 2005.

Den gamle Svinesundbroen må fortsatt ha en kontrollstasjon fordi den fremdeles vil være trafikkert. Den gamle veien er planlagt som "grønn fil" som bare kan passeres dersom en ikke har noe å deklarere. All ekspedisjon skal foregå på den nye veien.

Forbereding av etablering av den nye kontrollstasjonen vil starte i 2003.

Statsbygg har fått oppdraget med å utarbeide forprosjekt for den nye statlige kontrollstasjonen på Svinesund. Kostnadsanslag vil bli lagt fram når forprosjektet foreligger våren 2003, og Finansdepartementet vil komme tilbake til saken.

Oppfølging av BRAVO for valutastatistikk og kontroll

Det er lagt opp til å avvikle BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et innrapporteringssystem for valutaveksling, fra 2005. Ordningen håndteres i dag av Norges Bank til bruk for valutastatistikken og utenriksregnskapet. BRAVO ivaretar også sentrale kontrollhensyn for skatte-, avgifts- og politimyndighetene. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har igangsatt et arbeid med å etablere et nytt system for innrapportering av valutaveksling. Det er imidlertid behov for at dette arbeidet samordnes med utviklingen av tilfredsstillende rapporteringssystemer til bruk for etatenes kontrollformål, med sikte på å begrense og effektivisere den samlede rapporteringsplikten med utgangspunkt i eksisterende informasjonsstrømmer. Det legges opp til at et nytt system som skal erstatte BRAVO, utvikles i regi av Toll- og avgiftsdirektoratet.

Budsjett 2003

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med driftsmålene og utviklingsstrategiene som omtalt foran. Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2003 foreslås satt til 960,5 mill. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2001-2002), ble etatens driftsbudsjett styrket for å dekke utgifter til økt kontrollvirksomhet. Denne styrkingen videreføres i 2003.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Skatteetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter som de politiske myndigheter vedtar. Etaten skal også sørge for et oppdatert folkeregister, og levere økonomitjenester av høy kvalitet til andre statsetater. Etaten skal yte god service.

Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles etter følgende operative hovedfunksjoner:

• folkeregistrering

• gjennomføre forskuddsutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• kontrollere og fastsette skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• faglig ansvar for de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter

• kontroll og tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innfordring av arbeidsgiveravgift, og statens og folketrygdens andel av fellesskatten

• levere økonomitjenester til andre statlige virksomheter

• informasjon og veiledning til publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 99 likningskontor/folkeregistre i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. Ny struktur for likningsforvaltningen trådte i kraft 1. mars 2002. I 2001 hadde etaten en bemanning på ca. 6100 årsverk.

Rapport 2001

Fordeling av skatteetatens ressurser i 2001

Etatens ressurser for 2001 var fordelt med ca. 53 pst. til fylkesskattekontorene og likningskontorene, ca. 27 pst. til Skattedirektoratet, ca. 10 pst. til IT-prosjekter, ca. 8 pst. til skattefogdkontorene og ca. 2 pst. til sentralskattekontorene.

Fastsettelsesfunksjonen, herunder hele den lokale likningsforvaltningen, er det mest ressurskrevende aktivitetsområde i skatteetaten. Etatens ressurser fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.4.

Nøkkeltall

Skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 8.6 viser samlede fastsatte skatter og avgifter fra skatteetaten.

Det ble fastsatt skatte- og avgiftsinntekter på ca. 542 mrd. kroner i 2001. Dette er en økning på ca. 99 mrd. kroner i forhold til året før. Inntektene fra petroleumsvirksomheten økte i denne perioden med ca. 68 mrd. kroner, en økning som i stor grad kan tilskrives høye oljepriser. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2001 ca. 2 600 selskaper. Antallet liknede selskaper er noe lavere i forhold til 2000 ettersom flere selskaper har fusjonert. Det ble utliknet skatt for ca. 11 mrd. kroner 1 i 2001, en økning på ca. 5 mrd. kroner i forhold til 2000.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet i 2001 ca. 22 000 lønnstakere og sjømenn. Etter en økning de siste årene ble det i 2001 registrert en nedgang på ca. 10 pst. i antall utenlandske arbeidstakere hos utenlandske arbeidsgivere. En vesentlig del av denne nedgangen kom på sokkelen. Antall liknede selskaper har økt fra ca. 430 i 2000 til ca. 460 i 2001. Det ble totalt utliknet skatt for ca. 1,4 mrd. kroner i perioden. Utliknet skatt viste en reduksjon i forhold til 2000 på 0,25 mrd. kroner.

Oljeskattekontoret liknet 46 selskaper i 2001, og utliknet skatt var ca. 92 mrd. kroner. Økningen fra året før var på ca. 68 mrd. kroner. Oljeskattekontoret har ikke tidligere utliknet et så høyt skattebeløp for sokkelvirksomheten.

Hovedmål og resultater

Etatens hovedproduksjon innen skatt, avgift, folkeregistrering og økonomitjenester er i hovedsak gjennomført som forutsatt. Innføring av merverdiavgiftsreformen og nytt system for forvaltning av merverdiavgift (MVA3) fra 1. juli 2001 skapte imidlertid en ekstra belastning for fylkesskattekontor, skattefogdkontor og Skattedirektoratet, jf. hovedmål 2.

2001 innledet skatteetatens nye strategiperiode fram til og med 2004.

1. Skatter og avgifter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2001 ble det fastsatt skatt og avgift for 3 609 000 personlige skattytere, 155 000 selskaper og 305 000 merverdiavgiftspliktige, jf. tabell 8.7. Antall merverdiavgiftspliktige økte med ca. 37 000 fra 2000 til 2001, hovedsakelig som følge av merverdiavgiftsreformen.

I 2001 var det 884 000 som valgte å levere selvangivelsen via Internett eller telefon, en økning på vel 170 000 i forhold til 2000. Brukerorienteringen er aktivt fulgt opp gjennom utbygging og økt bruk av internettjenester og informasjons- og veiledningstiltak.

Etaten har registrert en økning i for sent leverte selvangivelser. Andel skattepliktige som leverte innenfor frist er redusert fra 99,2 pst. i 2000 til 98,7 pst. i 2001. Rutinene for registrering av for sent leverte selvangivelser og ileggelse av forsinkelsesavgift er derfor skjerpet.

Treffsikkerheten i fastsettelsesfunksjonen er tilfredsstillende. Utskrevet forskudd utgjorte 98,1 pst. av utliknet skatt. 6 pst. av skattyterne fikk mer enn 10 000 kroner i restskatt, mens 15 pst. hadde over 10 000 kroner til gode. Det ble oppdaget tekniske feil etter utlegging av likningen for 1,3 pst. av skattyterne. Andelen av disponible ressurser som benyttes til kontroll av kompliserte skattytere er økt fra 17 pst. til ca. 21 pst. Det siste representerer en betydelig forbedring, mens de øvrige resultatene er omtrent på nivå med foregående år.

Restanseutvikling for arve- og gavesaker

Restansene for arve- og gavesaker har hatt en positiv utvikling, med en reduksjon fra ca. 18 000 saker i 2000 til ca. 8 000 saker i 2001, jf. figur 8.5. Provenyet på dette området utgjorde 1,5 mrd. kroner i 2001, mot 1,3 mrd. kroner i 2000.

Skatteetatens kontrollvirksomhet

I 2001 har etaten hatt fokus på å styrke kontrollområdet og innsatsen mot svart økonomi. Antall bokettersyn i 2001 var ca. 4 000, og er økt både i forhold til 1999 og 2000. Videre har arbeidsgiverkontrollen vært prioritert i 2001, og likningskontorene økte ressursinnsatsen til verdiorientert arbeid rettet mot næringsdrivende.

Med unntak av saker i Riksskattenemnda har det vært en reduksjon i antall klagesaker de siste årene, jf. tabell 8.9.

Saksbehandlingstiden for klager til Klagenemnda for merverdiavgift var i 2001 i underkant av 14 måneder. Det er iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere, og ved utgangen av første halvår 2002 var behandlingstiden under 12 måneder.

2. Skatter og avgifter skal betales til rett tid

Sammenliknet med året før har det vært en positiv utvikling når det gjelder rettidig innbetaling av skatter.

Samlede innbetalinger pr. 30. juni 2002 for inntektsåret 2001 viser at 99,6 prosent av kravene for forskuddsordningen og arbeidsgiveravgift er innbetalt, jf. tabell 8.10. Dette tilsvarer andelen for inntektsåret 2000, men sum krav har økt både for forskuddsordning og arbeidsgiveravgift. Andel innbetalte krav for etterskuddsordningen for inntektsåret 2000 viser en økning på 0,4 pst. fra året før. Sum krav for etterskuddsordningen har også økt.

Stavanger kommune har fram til 1. juli 2002 utført regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt som liknes av oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune (kommune 2312). Gjennom flere år har kontoret hatt en negativ restanseutvikling. I 2001 har det imidlertid vært en restansenedgang, og det forventes en ytterligere positiv utvikling som følge av at oppgavene overføres fra Stavanger kommune til skatteetaten fra og med 1. juli 2002.

På merverdiavgiftsområdet er andelen innbetalte krav stabilt over 99 pst., jf. tabell 8.11. Aktiv og akkumulert restanse for avgiftsåret 2000 viser imidlertid en relativt stor økning i forhold til 1999. Årsaken til dette antas i hovedsak å skyldes lavere innfordringsaktivitet på grunn av problemene knyttet til innføring av nytt system for forvaltning av merverdiavgift, jf. omtale av MVA3-prosjektet nedenfor. Skattedirektoratet har iverksatt tiltak for å bygge ned den ekstraordinære restanseøkningen.

3. Skatteetaten skal sikre et folkeregister med høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For enkelte meldingstyper er etatens behandlingstid for lang. Lang behandlingstid skyldes blant annet betydelig merarbeid for folkeregistrene i forbindelse med Statistisk sentralbyrås folke- og boligtelling i 2001 og innføring av bolignummer for hver boenhet. For å sikre høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser melder endringer til etaten.

Det har vært en positiv utvikling når det gjelder behandlingstid for bostedssaker. Det tar maksimalt 14 dager å få svar på skriftlige henvendelser til folkeregistrene, og antall klager har gått ned med 23 pst. fra 2000 til 2001.

4. Skatteetaten skal levere økonomitjenester av høy kvalitet

Driftsresultatene på økonomitjenesteområdet er tilfredsstillende for 2001. Resultatkravene knyttet til rettidig utbetaling av lønn, rapportering til det sentrale statsregnskapet, gjennomføring av instruksfestede avstemminger og tilfredshet hos etatens kunder på området er i hovedsak oppfylt, og viser en forbedring i forhold til 2000. Tett oppfølging, innføring av kvalitetssikringssystem og ledelsesfokus på området har bidratt til denne forbedringen.

Det er utarbeidet et helhetlig kvalitetssikringssystem som gradvis ble innført ved skattefogdkontorene i 2001. Gjennom dette systemet skal avvik analyseres og tiltak iverksettes for å sikre tilfredsstillende kvalitet på økonomitjenestene. I tillegg er det satt i gang flere utviklingsaktiviteter, herunder arbeid med e-faktura, nytt budsjettsystem, sammenstilling av regnskapsdata og aktiviteter for å heve kompetansen.

Sentrale utfordringer og tiltak

I skatteetatens strategiske plan for 2001-2004 er det fokusert på fire hovedstrategier for etatens utvikling. Etaten skal:

• øke kunnskapen om og styrke innsatsen i forhold til næringslivet

• utvikle gode tjenester og produkter tilpasset etatens målgrupper

• aktivt utvikle organisasjonen for å bedre etatens oppgaveløsing

• utvikle skatteetaten som en kompetansebasert organisasjon

Nedenfor er sentrale utfordringer og tilhørende tiltak på utvalgte områder beskrevet nærmere.

Internasjonalt samarbeid

Økt internasjonalisering, nye konserndannelser og mer taktisk lokalisering er trekk som krever tettere internasjonalt samarbeid. Den teknologiske utvikling bidrar til at stadig større deler av handel og næringsvirksomhet foregår via elektroniske transaksjoner. For å bygge opp kompetansen på internasjonal skattekontroll samarbeider etaten med og utveksler erfaringer med andre lands skattemyndigheter, blant annet gjennom Østersjøsamarbeidet.

Nettbaserte tjenester

Skatteetaten arbeider med å gi publikum lettere tilgang til etatens tjenester, blant annet gjennom å bygge ut etatens internettbaserte tjenester.

Det er startet et arbeid for å utvikle ny løsning for levering av forhåndsutfylt selvangivelse på Internett. Løsningen skal bedre effektiviteten, og skal oppleves som en forenkling og heving av servicenivået for brukerne. Prosjektet antas å vare fram til 2006. I denne perioden vil den forhåndsutfylte selvangivelsen på Internett gradvis bli utvidet slik at skattytere skal kunne korrigere, tilføye og gi flere opplysninger elektronisk. Det skal videre etableres en tjeneste for melding av flytting til folkeregisteret på Internett.

Utfordringer for statens økonomitjenester

Økonomitjenesten står stadig overfor større krav om å tilby tjenester som gir bedre støtte til økonomistyring, og som har økt fokus på rådgivning. Etaten har satt i gang en rekke tiltak og utviklingsprosjekter innenfor økonomitjenesteområdet, herunder nytt lønns- og personalsystem (OPAL), produktutvikling med fokus på e-faktura, effektiv innføring av budsjetterings- og rapporteringsverktøy, og bredere opplæringstilbud til kundene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1630 og til Gul bok 2003.

Omorganisering av likningsforvaltningen

Basert på Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) har Finansdepartementet fastsatt ny kontorstruktur for landets likningsforvaltning, som nå er inndelt i 99 likningskontorer med underliggende enheter. Alle likningssjefene er nå ansatt, og den nye strukturen ble formelt iverksatt 1. mars 2002. Omorganiseringen skal etter planen være fullført innen utgangen av 2003.

Offentlige servicekontorer

Skatteetatens deltakelse i ordningen med offentlige servicekontorer fortsetter i 2003. I 2003 vil etatens deltakelse i offentlige servicekontor, herunder samarbeid mellom skatteetat og trygdeetat, forseres for å ivareta representasjon i de kommuner der skatteetatens egen representasjon avvikles som følge av ny organisering av likningsforvaltningen.

Skatteoppkreverfunksjonen

Skatteoppkreverfunksjonen innebærer oppgaver som kontroll av arbeidsgivere, innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, i tillegg til føring av skatteregnskapet. Som ledd i Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, skal det gjennomføres en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet. Det vises for øvrig til kap. 2.1.8 i innledningsdelen av denne proposisjonen.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

Etaten vektlegger aktiv og effektiv utnyttelse av ny teknologi i oppgaveløsningen. Det legges betydelige ressurser i forvaltning, drift og vedlikehold av etatens IT-systemer for å sikre korrekt informasjon og korrekte avgjørelser. På viktige områder utarbeides nye versjoner av systemene hvert år for å imøtekomme nye skatteregler, forskrifter og lover. Etaten mottar og behandler dessuten store mengder digitaliserte opplysninger fra tredje part. For å sikre en god og riktig utvelgelse av kontrollområder og kontrollobjekter er det viktig å utnytte eksisterende registre og opplysninger til analyseformål.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de store IT-prosjektene i etaten. Slike prosjekter er generelt beheftet med høy risiko med hensyn til kvalitet, økonomi og framdrift.

Nytt system for forvaltning av merverdiavgiften (MVA3-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for MVA3-prosjektet. MVA3 er et moderne og fleksibelt system, med et betydelig potensial for videre utvikling av kvaliteten og effektiviteten av merverdiavgiftsforvaltningen. Første versjon av MVA3 ble satt i drift 2. juli 2001, samtidig med at merverdiavgiftsreformen trådte i kraft. Påløpte kostnader for utviklingen av nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften fram til systemet ble satt i drift er 280 mill. kroner. Løsningen pr. 2. juli 2001 manglet imidlertid funksjonalitet, estimert til 40 mill. kroner, i forhold til det tidligere anslaget, jf. anslaget i St.prp. nr. 30 (1999-2000) på 315 mill. kroner. MVA3-løsningen som ble satt i drift, inneholdt feil og mangler. Det har derfor i perioden fram til 1. august 2002 vært arbeidet med å rette alle vesentlige feil og mangler. I perioden 2. juli 2001 til 1. august 2002 har det påløpt 95 mill. kroner til blant annet retting, stabilisering og drift av løsningen. Økte kostnader er dekket innen vedtatt bevilgning under kap. 1618 Skatteetaten.

MVA3-prosjektet vil som prosjekt bli avsluttet høsten 2002. Systemet tilfredsstiller i dag grunnleggende krav til en forsvarlig og betryggende merverdiavgiftsforvaltning. Det gjenstår imidlertid fortsatt behov for ytterligere funksjonalitet for å kunne utnytte systemet bedre. Dette gjelder i vesentlig grad funksjonalitet som skal bedre kontrollen og effektivisere innkrevingen i dette store avgiftssystemet som skal håndtere ca. 133 mrd. kroner i 2003. Dette arbeidet vil bli fulgt opp av linjeorganisasjonen i Skattedirektoratet. I budsjettet for 2003 er det foreslått avsatt 40 mill. kroner til dette formålet.

System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for SLN-prosjektet. SLN-prosjektet skal gi et landsdekkende tilbud om elektronisk innrapportering av selvangivelser og likningsoppgaver fra næringsdrivende, i tillegg til IT-støttet saksbehandling internt i skattetaten. Utviklingsarbeidet i prosjektet omfatter to systemer:

• system for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater

• system for likningsbehandling av næringsdrivende

Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud om elektronisk overlevering av likningsoppgaver. Rapporteringsgraden i 2002 var ca. 15 pst.

Likningsbehandlingssystemet er i første omgang satt i pilotdrift ved 7 likningskontor for 22 kommuner i 2002. Det er planlagt landsdekkende drift fra 2004.

I budsjettet for 2003 er det foreslått avsatt 94,9 mill. kroner til SLN-prosjektet.

Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

Altinn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn-prosjektet skal utvikle en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. Løsningen vil senere kunne brukes av andre statlige etater, jf. omtale i innledningsdelens kap. 2.1.10.

Det legges opp til at løsningen settes i drift tredje kvartal 2003. I budsjettet for 2003 er det foreslått avsatt totalt 40,1 mill. kroner til AltInn-prosjektet. Av dette beløpet er det foreslått avsatt 21,7 mill. kroner på kap. 1618 Skatteetaten, 11,2 mill. kroner på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå og 7,2 mill. kroner på kap. 904 Brønnøysundregistrene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå og i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet.

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for SKARP-prosjektet. SKARP-prosjektet utvikler en ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Utviklingsprosjektet er delt opp i to hoveddeler:

• utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne

• utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring

Leverandøren er forsinket med utvikling og levering av basisløsning i forhold til opprinnelige planer. Start av pilotdrift vil måtte utsettes med om lag ett år. Det tas sikte på å sette basisløsningen i pilotdrift i tre kommuner i Østfold annet halvår 2003. Det nye systemet er planlagt innført på landsbasis puljevis, med start tidligst høsten 2004. Prosjektet er under replanlegging. Forsinkelsen har ført til økt usikkerhet knyttet til prosjektets framdrift og kostnader. Beslutning om landsdekkende innføring vil bli forelagt Stortinget. I budsjettet for 2003 er det foreslått avsatt 216,8 mill. kroner til SKARP-prosjektet.

Nytt lønns- og personalsystem fra skattefogdkontorene (OPAL-prosjektet)

Skattefogdkontorene har ansvaret for månedlig lønnsberegning og utbetaling av lønn til ca. 55 000 ansatte fordelt på mer enn 500 små og store statlige virksomheter. Skattedirektoratet vurderer å utvikle et nytt tjenestetilbud innenfor lønns- og personalområdet (OPAL-prosjektet). Skattedirektoratet har i den forbindelse startet et pilotprosjekt i 2002 med sikte på å utarbeide en standardløsning, foreta nødvendige tilpasninger for utvalgte kunder og sette løsningen i ordinær drift for pilotkundene. Pilotfasen med evaluering antas å vare ut 2003. Resultatene fra evaluering av pilotfasen skal danne grunnlag for beslutning om oppstart av et eventuelt hovedprosjekt.

Nytt aksjonærregister

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for arbeidet med å utvikle og etablere et aksjonærregister. Hensikten med registeret er i hovedsak å legge til rette for enklere beregning av skattemessig gevinst og tap ved salg av aksjer. Bruken av registeret vil føre til forenkling både for skattytere og for skatteetaten. Forprosjektrapport ble lagt fram for Finansdepartementet i 2001, og hovedprosjektet skulle etter planen fullføres innen utgangen av 2002. Det vil imidlertid i 2003 pågå et arbeid knyttet til videreutvikling, prøvedrift og klargjøring for idriftsettelse av registeret. Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Skatteetatens virksomhetsregnskap

Riksrevisjonen har i sin revisjon av skatteetatens regnskap for 2001 påpekt flere feil og mangler. Finansdepartementet ser alvorlig på dette. De forhold som er påpekt av Riksrevisjonen, gjelder ulike deler av regnskapet, og er til dels av ulik karakter med hensyn til regnskapets fullstendighet, gyldighet og nøyaktighet. Skattedirektoratet er i gang med tiltak for å bedre regnskapsopplegget. Departementet vil følge opp saken.

Budsjett 2003

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de mål og strategier som er omtalt foran. Skatteetatens budsjettramme for 2003 foreslås satt til 3 767,4 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i hovedsak kan videreføres.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå har dessuten et spesielt ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistisk sentralbyrå er etter statistikkloven en faglig uavhengig institusjon administrativt underlagt Finansdepartementet. Statistisk sentralbyrås uavhengighet er en forutsetning for befolkningens og brukernes tillit til Statistisk sentralbyrås statistikk og forskningsresultater, og dermed en forutsetning for at statistikken med tilhørende analyser fungerer som et fellesgode som kan bidra til samfunnsdebatt og demokratisk medvirkning. Statistikk og analyser må derfor være lett tilgjengelig for alle.

Statistisk sentralbyrå har eget styre, og har virksomhet både i Oslo og Kongsvinger. Det ble utført 839 årsverk i 2001. Statistisk sentralbyrå har 29 rådgivende utvalg eller kontaktutvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Rapport 2001

Statistikkvirksomheten

Hovedmålet for 2001 var å holde produksjonsvolumet på samme nivå som i 2000. Dette målet ble nådd. Antall statistikkfrigivninger økte med vel 7 pst. i forhold til 2000. Totalt antall publikasjoner utgitt av Statistisk sentralbyrå avtok, og var i tråd med planene om å redusere papirpublikasjoner og publisere mer gratis på Statistisk sentralbyrås internettsider.

I 2001 ble 87 pst. av statistikkene frigitt og publisert på tidspunktet som ble annonsert på forhånd. Dette var en forbedring på to prosentpoeng fra året før. Aktualiteten for måneds- og kvartalsstatistikken vurderes som god. For årsstatistikkene har aktualiteten vært i bedring de siste årene, jf. tabell 8.12.

Kvalitet og tilgjengelighet

Svarprosentene i spørreskjemaundersøkelsene holdt et rimelig godt nivå i 2001, men målene ble likevel ikke nådd, jf. tabell 8.13. Det blir stadig mer arbeidskrevende å holde svarprosentene på et akseptabelt nivå.

Når oppgavebyrden knyttet til Folke- og boligtellingen 2001 holdes utenfor, har det vært en ubetydelig endring i total oppgavebelastning fra 2000 til 2001. For den delen av oppgavebyrden som angår næringslivet, har oppgavebyrden blitt redusert fra 97 til 90 årsverk fra 2000 til 2001. Samlet er oppgavebelastningen i 2001 anslått av Statistisk sentralbyrå til 165 årsverk.

Brukernes tilgang til Statistisk sentralbyrås produkter har økt betydelig i takt med at stadig flere statistikker og analyseresultater er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås internettsider. Antall oppslag på Statistisk sentralbyrås internettsider økte fra 19,8 mill. i 2000 til 26,7 mill. i 2001. Arbeidet med å etablere brukervennlige, interaktive statistikkbaser på internettsidene vil fortsette i 2002. I juli 2002 ble Statistikkbanken lansert. Dette er en tjeneste for publisering av detaljert statistikk på Internett der brukerne selv kan velge variablene og få laget egne tabeller.

Folke- og boligtellingen og boligadresseprosjektet

Tellingstidspunktet var 3. november 2001, og det ble sendt ut 2,3 mill. skjema til husstander i Norge. Det ble laget en elektronisk variant av skjemaet til bruk på Internett, og det ble etablert en svartjeneste som var operativ fra slutten av oktober 2001. Svarprosenten etter purrerunden ble 96 prosent. Endelige tall ble publisert fra 2. september 2002.

Målet med Boligadresseprosjektet var å gi alle boliger en unik adresse i GAB (registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger) og alle personer en unik adresse i folkeregisteret. Prosjektet har stort sett gått som planlagt, men det er fortsatt en del boliger som ikke har fått adressemerker. Det er utformet tiltak slik at alle boliger får adressemerker.

Tallrevisjon av nasjonalregnskapet

Tallrevisjonsarbeidet startet høsten 2000 og avsluttes i 2002. Det viktigste formålet med revisjonen er å styrke kvaliteten på nasjonalregnskapet ved å innarbeide ny informasjon om utviklingen i de tjenesteytende næringene for siste halvdel av 1990-tallet. Resultatene fra tallrevisjonen ble, som planlagt, publisert i juni 2002.

Konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer

Norges Bank fikk våren 2001 et nytt mandat for pengepolitikken, hvor den operative målsettingen er en konsumprisvekst som over tid er nær 2,5 prosent, og hvor direkte effekter av blant annet avgiftsendringer og særskilte midlertidige forstyrrelser i utgangspunktet skal holdes utenfor. I den forbindelse startet Statistisk sentralbyrå i 2001 å publisere tall for veksten i konsumprisindeksen (KPI) justert for reelle avgiftsendringer og uten energivarer.

Sykefraværsstatistikk

Publisering av den nye sykefraværsstatistikken, som dekker alt legemeldt sykefravær, ble igangsatt i 2001. Produksjon og publisering skjer i nært samarbeid med Rikstrygdeverket.

Jordbrukstelling 1999

Publisering av endelige tall fra Jordbrukstelling 1999 på Statistisk sentralbyrås internettsider ble vellykket. Det ble i 2001 utgitt en NOS (Norges offisielle statistikk) med tall for hvert fylke og en NOS for hele landet.

Miljøstatistikk

En omfattende dokumentasjon av Statistisk sentralbyrås miljørelevante statistikk, som skal betjene miljøforvaltningens resultatdokumentasjonssystem (RDS) og faktagrunnlaget til de rullerende stortingsmeldingene om "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand", ble fullført. Arbeidet danner grunnlag for videre handlingsplaner for miljørelevant statistikk. Arbeidet med en indikatormodell for støy startet i 2001, og ble publisert i 2002.

Forskningsvirksomheten

Det ble publisert noe færre artikler i internasjonale tidsskrifter i 2001 enn i 2000. Utarbeiding av økonomiske og sosiale rapporter for allmennheten ble prioritert som før. Videre er Statistisk sentralbyrås analyseverktøy oppdatert og videreutviklet, og resultater fra tallrevisjonen av nasjonalregnskapet er implementert i modellene. Forvaltningens, Stortingets og publikums bruk av analyseverktøyet har et stort omfang, og ser ut til å øke fra år til år.

Internasjonalt statistisk samarbeid

Det internasjonale samarbeidet er i stor grad dominert av samarbeidet som er hjemlet i EØS-avtalen. Grunnlaget for harmonisering av tall og leveranser til Eurostat er gitt gjennom forpliktende rettsakter. Statistisk sentralbyrå må forholde seg til rundt 80 rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. I 2001 ble 13 nye rettsakter inkludert.

I 2001 ble det satt i gang arbeid med å få på plass norske data som grunnlag for strukturindikatorer som brukes for å sammenligne situasjonen på en rekke områder mellom EU og EFTA-land. Indikatorene er et viktig hjelpemiddel for oppfølging av den såkalte Lisboa-prosessen, og inngår i rapporter til EU-toppmøtene. Det er satt i gang samarbeid med eksterne dataprodusenter for å dekke indikatorer som mangler i Statistisk sentralbyrå. Det er foretatt en vurdering av status i forhold til aksjonsplanen for forbedring av korttidsstatistikk. Arbeidet med aksjonsplanen og strukturindikatorer gir økte ufordringer i årene framover.

Brukerfinansierte oppdrag

Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene i 2001 var 112,9 mill. kroner, jf. tabell 8.14. Departementer og andre statsetater er de viktigste brukergruppene.

Andre prosjekter

Arbeidet med KOSTRA-prosjektet, IDUN-prosjektet og prosjektet Utenrikstransaksjoner (UT) var sentralt i 2001, og er omtalt nedenfor.

Sentrale utfordringer og prioriteringer

I den nye strategiplanen (Strategi 2002-), som ble ferdigstilt i 2002, presenteres retningslinjer og prinsipper som Statistisk sentralbyrå vil arbeide etter, og hvordan institusjonen ser utviklingen i offisiell statistikk framover. Endringene i samfunnet har ført til behov for nye statistikkprodukter, og gitt mulighet for nye metoder for innsamling, produksjon og formidling av statistikk. I strategien er det lagt vekt på at Internett er blitt hovedkanal for formidling av statistikk og analyseresultater, og at datafangsten også i økende grad baseres på denne teknologien. Det legges videre vekt på endringer i arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter, bruk av ny teknologi, koordinering av datafangst og samordnede statistikksystemer.

I sine prioriteringer framover legger Statistisk sentralbyrå til grunn at:

• Den økonomiske statistikken skal bidra til å gi best mulig informasjon om struktur og utvikling i norsk økonomi, særlig som grunnlag for nasjonalregnskapet. På den måten vil denne statistikken fortsatt danne et viktig fundament for generell overvåking av den økonomiske utviklingen, for utformingen av den økonomiske politikken og tjene som sentral markedsinformasjon for næringslivet.

• Sosial, demografisk og levekårsrettet statistikk er av stor betydning for samfunnsforståelsen og for utformingen av politikk knyttet til sosiale og økonomiske forhold.

• Tjenesteytende virksomhet utgjør en stadig større andel av norsk økonomi. Dette skal avspeiles i satsingen framover.

• Kravet til styringsinformasjon i offentlig forvaltning og innsikt i offentlig sektors ressursanvendelse, virkemåte og resultatoppnåelse, medfører økt prioritering av statistikk på dette området.

• Miljø - og ressursstatistikken må prioriteres i forhold til den betydning dette området etter hvert har fått i den løpende overvåking og den langsiktige samfunnsplanleggingen både nasjonalt og internasjonalt.

• Egen forskningsvirksomhet skal bidra til å heve standarden på statistikk- og analysearbeidet, og bidra med kunnskaper om virkemåten til norsk økonomi og om sosiale prosesser.

• Internasjonaliseringen krever økt oppmerksomhet omkring internasjonal statistisk sammenligning og standardisering. Internasjonalt statistisk samarbeid og oppfylling av internasjonale krav og pålegg må derfor tillegges stor vekt.

Det legges stor vekt på at statistikkarbeidet skal være preget av stabilitet med vekt på å beskrive de lange linjer i samfunnsutviklingen, men samtidig inkludere viktige nye områder og dekke behovet for løpende overvåking av utviklingen. Satsingen på mer omfattende statistikk for tjenestesektoren er et slikt eksempel. Krav til kvalitet må oppfylles og har ført til satsingen på systematisk kvalitetsarbeid de siste årene. Formidlingen er blitt modernisert og mer tilpasset brukernes behov. Statistikkbanken, som ble lansert i 2002, er et eksempel på dette. Videre skal forskningsstandarden holdes på et høyt internasjonalt nivå. Statistisk sentralbyrå skal utføre sine oppgaver kostnadseffektivt, faglig kompetent og med sterk vekt på integritet og faglig uavhengighet. Statistisk sentralbyrå må samarbeide nært og tillitsfullt med oppgavegivere og offentlige registereiere, og oppgavebyrden må søkes holdt på et forsvarlig nivå.

Statistikk for offentlig sektor (KOSTRA-prosjektet)

I 2001 skulle 217 kommuner og 7 fylker rapportere etter KOSTRAs opplegg for året 2000. Rapporteringen gikk i all hovedsak som planlagt. Sikkerhetsløsninger for rapportering av sensitive data var nye i 2001, og ble gjennomført uten vesentlige problemer.

I 2002 har alle kommuner og fylker tatt del i KOSTRA-prosjektet. Dette er første året med full deltakelse. Det innebærer mer enn en dobling av rapporteringsmengden, blant annet fordi de største kommunene kommer med. Opptrappingen har i hovedsak gått bra. Tall for 2001 ble offentliggjort i første halvår 2002.

2003 vil være første ordinære driftsår, og det foreslås avsatt 12,6 mill. kroner i 2003 til drift av KOSTRA.

Elektronisk overlevering av informasjon fra næringsdrivende (IDUN-prosjektet/SLN-prosjektet/AltInn-prosjektet)

Informasjons- og datautveksling med næringslivet (IDUN-prosjektet) spiller en hovedrolle i Statistisk sentralbyrås utvikling og medvirkning i elektronisk datainnsamling. Et viktig resultat for IDUN i 2001 var at Statistisk sentralbyrå, på pilotbasis, ga enkelte oppgavegivere til detaljomsetningsindeksen og de kvartalsvise investeringsstatistikkene tilbud om web-basert innrapportering. Tilbudet ble godt mottatt av næringslivet. Tilbudet vil i løpet av 2002 utvikles til å gjelde alle oppgavegiverne til de nevnte statistikkene, og etter hvert også til å gjelde flere undersøkelser. Det opprinnelige IDUN-prosjektet avsluttes i 2003, og det foreslås avsatt 3,6 mill. kroner til prosjektet i 2003.

Gjennom SLN-prosjektet (System for likning av næringsdrivende) er det etablert et samarbeid mellom Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene for å utvikle en samordnet løsning for overlevering av data fra næringslivet til de tre etatene. Lokale løsninger i tilknytning til dette prosjektet har resultert i en avgiverløsning som i 2002 blir tilbudt alle næringsdrivende.

I tillegg samarbeider Statistisk sentralbyrå med Skattedirektoratet og Brønnøysundregistrene om utviklingen av en felles internettbasert innrapporteringskanal (AltInn) der også en del av Statistisk sentralbyrås skjema vil inngå. I budsjettet for 2003 foreslås det avsatt 11,2 mill. kroner til AltInn-prosjektet under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå. Det vises til nærmere omtale av AltInn-prosjektet under kap. 1618 Skatteetaten.

Overføring av valutastatistikken/ Oppbygging av ny statistikk for utenrikstransaksjoner (UT-prosjektet)

Norges Banks valutastatistikk skal avvikles innen utgangen av 2004, jf. omtale av BRAVO under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten. Siden data fra dette systemet er avgjørende for Norges nasjonal- og utenriksregnskap og beregning av BNP, må dagens indirekte rapportering av betaling via banker erstattes med innhenting direkte fra foretak som har økonomisk aktivitet overfor utlandet. Prosjektet Utenrikstransaksjoner (UT-prosjektet) startet 1. halvår 2001, og er et samarbeid mellom Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet skal gi statistikk over økonomiske transaksjoner, inklusive kapitalbeholdninger, gjeld og omvurderinger, mellom norske og utenlandske økonomiske enheter. Prosjektet skal gi grunnlagsdata for utenriksregnskapet og for tjenestestatistikk, og bidra som grunnlag for et heldekkende, institusjonelt, kvartalsvis nasjonalregnskap. Et nytt opplegg for datafangst i Statistisk sentralbyrå skal være etablert innen utgangen av 2004. Prosjektet skal benytte de tekniske løsninger som etableres gjennom IDUN-prosjektet. Det foreslås avsatt 14 mill. kroner til dette prosjektet i 2003.

Konfidensialitet og personvern

Både i datafangst, statistikkproduksjon og formidling blir det lagt avgjørende vekt på hensyn til personvern og konfidensialitet. Vern av oppgavegiverne er en forutsetning for virksomheten. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle sikkerhetstiltak for å hindre at opplysninger kommer på avveie. Elektronisk datarapportering fra næringslivet og fra offentlig sektor er et satsingsområde i Statistisk sentralbyrå. Dette krever at sensitive data behandles separat i en lukket infrastruktur.

Når det gjelder tilpasning til personopplysningsloven, har Statistisk sentralbyrå oppgradert det interne datadokumentasjonsverktøyet, og er i gang med å bedre systematiseringen av datadokumentasjonen for å tilfredsstille kravene til internkontroll i personopplysningsloven § 14. Dette skal være sluttført innen 1. november 2002.

Etter anmodning fra Datatilsynet har Statistisk sentralbyrå oppnevnt et eget personvernombud som skal påse at behandling av personopplysninger følger gjeldende regelverk. Ordningen får virkning fra 1. januar 2003.

Budsjett 2003

Hovedmålet for Statistisk sentralbyrå har de siste årene vært å opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen, med like høye svarprosenter og like god aktualitet og punktlighet som før. Dette er også et hovedmål for 2003. I tillegg vil det i 2003 bli arbeidet med blant annet økt satsing på samordning av datafangsten og kvalitetssikring av løpende statistikkproduksjon. Sikkerhetsarbeidet vil også bli prioritert i sammenheng med satsingen på økt omfang av elektronisk utveksling av informasjon med næringslivet. Det vil bli arbeidet med å forbedre ytterligere formidling på Statistisk sentralbyrås internettsider, særlig vil utbygging av Statistikkbanken være sentral.

Statistisk sentralbyrås budsjettramme for 2003 foreslås satt til 487,2 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i hovedsak kan videreføres.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. For 2003 foreslås det bevilget 356,1 mill. kroner under post 01.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av økonomiregelverket for staten og andre normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i virksomhetene. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten av regnskapsføringen og økonomistyringen i statlige virksomheter, å legge til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene i sektoren og videreutvikle et tjenestetilbud som er godt tilpasset de statlige virksomhetenes behov.

I 2001 ble bevilgningen benyttet på blant annet følgende prioriterte områder:

• kompetanseutvikling ved seminarer for ledere og regnskapsmedarbeidere i staten

• utvikling av IKT-basert opplæringstilbud i statlig regnskap i regi av Statskonsult

• forberedelse av veiledningsmateriale

• styrking av oppfølgingen av økonomisystemer i staten gjennom Statens forvaltningstjeneste

• revisjon av økonomiregelverket for staten

I 2002 er deler av tiltakene som ble igangsatt i 2001, videreført. Det arbeides også med å samle og formidle gode eksempler på hvordan departementenes styrings- og kontrollansvar blir ivaretatt, og bistå enkelte departementer ved vurdering av tiltak som kan gi en mer effektiv organisering av økonomifunksjonen i underliggende virksomheter. Videre finansieres utvikling av en elektronisk fakturaløsning hos regnskapssentralene i skatteetaten og Statens forvaltningstjeneste. Denne skal erstatte dagens manuelle registrering og håndtering av fakturaer, og vil gi både ressurs- og tidsmessige gevinster. Endelig disponeres deler av bevilgningen til arbeidet med å samordne ressurser innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet, jf. omtale i kap. 2.1.13 i innledningsdelen. Dette arbeidet skal videreføres i 2003.

For 2003 anslås utgifter på til sammen 7,7 mill. kroner under kap. 1630 til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Tiltak som er til nytte for alle departementer, vil bli prioritert. Det vises for øvrig til omtalen i Gul bok 2003, kap. 7 av den statlige økonomistyringen.

Prosjektstyring

I 2000 ble det innført en ordning med obligatorisk kvalitetssikring av alle investeringsprosjekter i staten med kostnadsramme over 500 mill. kroner. Det vises til omtale i Gul bok kap. 7 for de enkelte år fra og med 2000. Kvalitetssikringen utføres av fire konsulentfirmaer som Finansdepartementet har inngått rammeavtale med etter forutgående anbudskonkurranse. Det er hittil startet opp kvalitetssikring av i alt 30 prosjekter. For 23 av disse foreligger det sluttrapport fra kvalitetssikringen med en samlet anbefalt kostnadsramme på 44,6 mrd. kroner. Fordi alle prosjektene er store, vil gjennomføringstiden vanligvis strekke seg over en rekke år. Det samlede antall ikke-fullførte prosjekter vil derfor øke betydelig i årene fremover.

Finansdepartementet vil følge både kvalitetssikringsarbeidet og hvordan kvalitetssikrede prosjekter fullføres. Både av kapasitetsmessige grunner og for å få en faglig bred forankring, har en funnet det hensiktsmessig å organisere arbeidet slik at en knytter en ekstern ekspertgruppe til departementet. Denne skal bistå med å følge prosjektene fram til fullførelse for å trekke ut erfaringer og for å forbedre prosessene etter hvert (følgeforskning). Det tas videre sikte på å utbedre allerede identifiserte problemområder underveis.

Concept-programmet ble kort omtalt i Gul bok for 2002, kap. 7.6. Programmet fullførte i 2001 et forprosjekt med finansiering fra Norges forskningsråd. Med den nære kobling til kvalitetssikringsregimet som det er redegjort for ovenfor, vil det være hensiktsmessig at Finansdepartementet selv tar ansvaret for ledelse og finansiering av programmet i hovedprogramfasen. Arbeidet startet opp i annet halvår 2002. Det tas sikte på at programmet får en varighet på 5 år med et årlig ressursforbruk anslått til 5 mill. kroner.

Et viktig siktemål med følgeforskningen vil være å forbedre beslutningsgrunnlaget i prosjektenes tidlige fase. En vil også søke å utvikle metoder for en bedre styring med hele porteføljen av store prosjekter i de største etatene, og gjennomgå praksis for hvordan kontrakter med leverandørene inngås for å avdekke forbedringsmuligheter. Et særskilt punkt i 2003 vil være å evaluere erfaringene med kvalitetssikringen forut for inngåelse av ny rammeavtale.

Det anslås utgifter på 5 mill. kroner til Concept-programmet for 2003.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Statens innkrevingssentral har som primæroppgaver å innkreve straffekrav utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav utstedt av andre statlige virksomheter. Videre skal etaten tilby tjenester som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten. Etatens virksomhet er lokalisert i Mo i Rana. Etaten hadde pr. 1. juni 2002 en bemanning tilsvarende ca. 260 årsverk.

Rapport 2001

De økonomiske nøkkeltallene viser en vekst fra 1999 til 2001, og volumet av totalt registrerte krav er også økende fra 2000 til 2001, jf. tabell 8.15.

Mål og resultater

Sett i forhold til målene, oppnådde etaten tilfredsstillende resultater for drift av virksomheten i 2001. I tillegg ble utviklingsprosjektene gjennomført i henhold til fastsatte planer. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av Statens innkrevingssentrals ulike hovedmål og resultater for driften i 2001.

Hovedmål 1: Innkreving av straffekrav skal være effektiv

Hovedmålsettingen er å sikre effektiv innkreving av straffekrav utstedt av justismyndighetene. Resultatindikatoren er andelen av registrerte saker pr. kravtype som er ferdigbehandlet (kalt løsningsprosent). Som tabell 8.16 viser, har etaten hatt en tilfredsstillende måloppnåelse for innkreving av straffekravene i 2001. Resultatene er om lag likt eller bedre enn resultatmålene.

Hovedmål 2: Innkreving av andre kravtyper skal være effektiv

Hovedmålsettingen er å sikre effektiv innkreving av misligholdte krav, gebyrer og avgifter utstedt av andre statlige virksomheter.

Løsningsprosent brukes som resultatindikator også for dette hovedmålet. Statens innkrevingssentral hadde en tilfredsstillende måloppnåelse for innkreving av øvrige kravtyper i 2001. Som tabell 8.17 viser, er løsningsprosenten for NRK-lisens, forsinkelsesgebyr og egenandel ved fri rettshjelp bedre enn resultatkravet, mens løsningsprosenten for misligholdte studielån er noe under kravet.

Hovedmål 3: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

Hovedmålsettingen er å sikre at etaten har best mulig ressursutnyttelse og hensyntar likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

Resultatkravene på dette området var at samlet innkrevd beløp pr. årsverk skal øke, og at antall behandlede saker pr. årsverk skal øke.

Som tabell 8.18 viser, har innkrevd beløp pr. årsverk økt jevnt de seneste årene. En indeks benyttes som resultatindikator for å illustrere produktiviteten i saksbehandling ved etaten. Produktivitetsindeksen viser antall saker vektet for sakenes kompleksitet. Resultatutviklingen på begge indikatorene vurderes som tilfredsstillende.

Kvalitet

Saksbehandlingen og lovanvendelsen skal være korrekt.

Statens innkrevingssentral har tapt to av 23 saker som er blitt rettslig ferdigbehandlet i 2001. Det vil si at etaten har fått helt eller delvis medhold i 91,3 pst. av disse sakene. Dette anses som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Statens innkrevingssentral har i de senere årene arbeidet med en grunnleggende fornyelse av virksomhetens IT-infrastruktur. Det er blant annet utviklet et nytt innkrevingssystem som skal kunne håndtere store transaksjonsmengder på en hurtig måte, og som vil være mer kostnadseffektivt enn det tidligere stormaskinbaserte innkrevingssystemet. I tillegg har virksomheten også etablert seg som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten. Utfordringene i 2003 vil i hovedsak være å stabilisere virksomheten i forhold til de nye systemene, og videreutvikle systemene som er innført.

Statens innkrevingssentral har de siste årene hatt en økning i omfanget av oppgaver. I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget - Lovendringer, foreslås det at etaten skal få lovhjemler til innkreving av misligholdte årsavgiftskrav på motorvogner. Iverksettelsen av tvangsinnfordring av misligholdte årsavgiftskrav for motorvogner er for 2003 beregnet å gi merinntekter for staten. Saken er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget - Lovendringer.

Budsjett 2003

Statens innkrevingssentrals budsjettramme for 2003 foreslås satt til 155,7 mill. kroner. Forslaget innebærer at etaten i hovedtrekk opprettholder driften på nåværende nivå.