Virksomhetsbeskrivelse

Det er en internasjonal trend at det blir stadig viktigere å sikre seg økonomisk utbytte av egen innovasjonsinnsats og konkurranseposisjoner ved målrettet bruk av industrielle rettigheter, dvs. i første rekke av patenter, varemerker og design. Industrielle rettigheter skaffer bedriftene konkurransefortrinn bl.a. i markedsføringen av sine produkter og medvirker til å fremme utvikling og kommersialisering av ny teknologi og nyskaping ved at den eller de som har patent-, varemerke- eller designbeskyttelse, gis enerett til kommersiell utnyttelse i de land hvor rettigheten gjelder. I tillegg øker deres betydning som kapitalobjekter, særlig i kunnskapsbedrifter.

Patentstyret håndhever lovgivningen om industrielle rettigheter i Norge. Patentstyrets primære funksjon er å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse. Etaten har enerett til å innvilge slike rettigheter i Norge. I tillegg er Patentstyret leverandør av informasjonstjenester og i økende grad et nasjonalt kompetansesenter innen industrielt rettsvern, som bl.a. driver med veiledning og opplæring på området industrielt rettsvern rettet mot næringsliv, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og andre. Etatens viktigste brukergrupper er næringsliv, oppfinnere og idéskapere, det øvrige næringsrettede virkemiddelapparatet og institusjoner innen forskning og utdanning.

Etaten er lokalisert i Oslo, og utførte ca. 227 årsverk pr. mars 2002. Etaten består av en patentavdeling, en design- og varemerkeavdeling, en avdeling for kommersielle tjenester, en administrasjonsavdeling og en klageinstans, Annen avdeling, som behandler klager på avgjørelser fattet av Patentavdelingen og Design- og varemerkeavdelingen.

Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som inneholder regler på området industrielle rettigheter, bl.a. EØS- og WTO-avtalen. Derimot har Norge ikke sluttet seg til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973. Norske bedrifter kan likevel søke om europeisk patent gjennom EPC-systemet, på linje med bedrifter i partslandene. EU forbereder nå dessuten i samarbeid med Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) en ny ordning med et enhetlig Fellesskapspatent som skal gjelde direkte i alle EU-medlemsland, som alle er parter i EPC. Med virkning fra 1. juli 2002 tiltrådte 8 nye, hovedsakelig østeuropeiske land EPO, noe som bragte antallet parter i avtalen opp til 28.

På grunnlag av Patentstyrets primærfunksjon er det definert tre hovedmål:

• tilby en kostnadseffektiv behandling av søknader og tilknyttede tjenester som tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til tid og kvalitet

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester som har riktig kvalitet, pris og leveringstid

• øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne, spesielt små og mellomstore bedrifter, offentlige virkemidler og forskere/forskningsinstitusjoner

Resultatrapport 2001

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter

Målet om å avvirke minst 5 800 patentsøknader i 2001 ble ikke oppnådd. Restansene økte med over 1 200, til tross for at inngangen av patentsøknader for første gang på en rekke år gikk litt tilbake. En viktig grunn til at målet ikke ble nådd, var at etaten prioriterte å avgi den første uttalelse til søknader inngitt første gang i Norge innen seks måneder, i tråd med gjeldende målsetning. Behandlingen av slike søknader er spesielt ressurskrevende. Ved en eventuell tiltredelse i EPO vil inngangen av både søknader som leveres for første gang i Norge og internasjonale søknader sannsynligvis gå vesentlig tilbake. Restansemengden fortsetter å øke, noe som gir grunn til bekymring. Den største utfordringen knyttet til avvirkningen har vært å rekruttere kvalifiserte saksbehandlere og beholde disse over lengre tid.

Patentstyret har som langsiktig mål å avgjøre patentsøknader innen ca. tre år. For tiden ligger den gjennomsnittlige behandlingstiden mellom fem og seks år. Målet om å avgjøre patentsøknader som leveres først i Norge innen ett år i de tilfeller hvor søkeren ønsker det og medvirker til det, ble derimot oppnådd i 2001. Etaten har mottatt tilbakemeldinger fra viktige brukergrupper som tilsier at man er i ferd med å nå målet om en saksbehandling som er mest mulig harmonisert med EPO. Målet om å gi en første realitetsuttalelse om patentsøknader som først blir innlevert i Norge innen seks måneder, ble ikke nådd i 2001, til tross for at dette ble høyt prioritert. 53 pst. av denne typen søknader fikk første svar innen seks måneder, 75 pst. innen 7 måneder og ca. 95 pst. innen 9 måneder. Sammenlignet med de øvrige nordiske landene ligger Patentstyret imidlertid godt an.

Resultatutvikling for varemerker

De senere års kraftige vekst i antall innkomne varemerkesøknader og internasjonale varemerkeregistreringer ble snudd til nedgang i 2001. Dette er en internasjonal trend, og årsaken er uviss. Av 15 079 mottatte varemerkesøknader var 6 720 nasjonale søknader og 8 359 internasjonale varemerkeregistreringer. Patentstyret mottok 1 719 færre nasjonale varemerkesøknader sammenlignet med 2000. De nasjonale søknadene omfatter både søknader fra norske og utenlandske søkere. Andelen søknader fra norske søkere gikk ned til 22 pst. av den totale inngangen. Avvirkningen ble redusert med 440 søknader i forhold til 2000, noe som bl.a. skyldes opplæring av mange nye medarbeidere.

Designsaker

Det ble ferdigbehandlet 870 designsøknader i 2000. Dermed ble det opprinnelige avvirkningsmålet for designsøknader for 2001 på 1 000 ikke nådd. Patentstyret mottok 749 designsøknader i 2001, som er 17 pst. lavere enn i 2000. Nedgangen skyldes i første rekke at det ble innlevert færre søknader fra utenlandske søkere. Restansemengden ble dermed likevel ytterligere redusert i 2001.

SANT-prosjektet

SANT-prosjektet (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi) ble startet opp i 1998 for å øke effektiviteten internt og forbedre service og tilgjengelighet eksternt. Prosjektet innebærer innføring av et nytt IT-system for søknadsbehandling, dokumentflyt og kommunikasjon. Systemet skal tas i full drift sent i 2002, nesten et år etter planen. Sammen med behovet for intern opplæring gjør dette at effektiviseringsgevinsten først vil vise seg etter hvert i 2003. På grunn av endringer i systemet underveis, anslås totalkostnaden å bli 3,5 mill. kroner høyere enn den planlagte budsjettrammen på 41 mill. kroner. Samtidig er Patentstyret i ferd med å iverksette et prosjektet for innføring av elektronisk signatur for etatens kunder, med en total kostnadsramme på ca. 5 mill. kroner. Dette prosjektet finansieres over den ordinære driftsbevilgningen.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Antallet informasjonsoppdrag gikk tilbake med nesten 10 pst. i 2001. Patentstyret utførte totalt 1 549 informasjonsoppdrag i 2001. Behandlingstiden har vært satt til 14 dager for oppdrag knyttet til patenter og fem dager for andre oppdrag. Målet om å overholde avtalt leveringstid ble nådd for alle oppdrag. Økning av timeprisen har økt selvfinansieringsgraden av disse tjenestene vesentlig. Prisøkningen synes ikke å ha ført til noen dramatisk nedgang i antall oppdrag.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Målet søkes oppnådd gjennom bl.a. kurs- og foredragsvirksomhet. Over 90 pst. av kundene gav uttrykk for at de var fornøyd med kvaliteten på etatens kurs. Målet med å bidra til at det inngis flere patent- og varemerkesøknader fra norske søkere, og med bedre innvilgelsesprosent, er ikke nådd i 2001. Patentstyret har imidlertid i praksis relativt lite innflytelse på utviklingen her. Patentstyret videreførte en systematisk informasjonskampanje rettet mot små bedrifter i Nordland og Akershus som ble avsluttet i 2001. De informasjonskampanjene som skulle avsluttes i 2002, ble etter en kost-nytte-vurdering ikke videreført som egne kampanjer. I stedet ble virksomheten lagt om til bruk av andre kanaler og virkemidler, bl.a. å øke interessen for industrielle rettigheter via media og å benytte bransjeorganisasjoner, foretak som benytter små og mellomstore bedrifter og andre offentlige virkemidler. Målet om sterkere samarbeid med det lokale offentlige virkemiddelapparatet, organisasjoner og private aktører i distriktene ble nådd i 2001.

Det er gjennomført kompetansetiltak i Norges forskningsråd (NFR), men ikke i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Patentstyrets Internettsider ble videreutviklet. Informasjonen i etatens publikasjoner ble samordnet bedre. Patentstyret har tatt initiativ overfor Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) for å sørge for et bedre utdanningstilbud på området industrielle rettigheter, uten at dette hittil har lykkes. Patentstyret bidro i 2001 med faglige foredrag ved NTNU og UiO.

Utvikling i antall norske patentsøknader mottatt av Patentstyret

Utviklingen i tabellen gir indikasjoner på norsk næringslivs kunnskap om og interesse for industrielle rettigheter, og om utvikling av ny teknologi i Norge. Antall norske patentsøknader som blir innvilget og avslått i det enkelte år, gir en indikasjon på kvaliteten på søknadene. Av 1 314 norske patentsøknader som ble ferdigbehandlet i 2001, ble 37 pst. innvilget, mens resten ble trukket, avslått eller henlagt. Det er den samme andelen som i 2000. Av 3 663 avgjorte norske varemerkesøknader ble derimot 68 pst. innvilget og bare ca. 32 pst. avslått i 2001.

Mål og strategier

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Avvirkningsmålet for 2003 settes til 5 500 ferdigbehandlede patentsøknader, dvs. noe mer enn for 2002. Dette vil neppe være tilstrekkelig til å forhindre en ytterligere vekst i antall restanser. Det er urealistisk å forvente en vesentlig større avvirkning i 2003 fordi SANT-prosjektet først etter hvert i 2003 vil begynne å gi effektiviseringsgevinst. Det mer langsiktige målet er gradvis å øke avvirkningen slik at Patentstyret fra og med 2004 avvirker minst like mange patentsøknader som antall innkomne søknader og begynner å nedarbeide restansene.

Videre er det et mål at avvirkningen av varemerkesøknader skal øke til 15 000, ca. 1 500 mer enn i 2001.

Utover dette tas det sikte på at Patentstyret skal gi første realitetsuttalelse om utfallet av patentsøknader som først er inngitt i Norge innen seks måneder.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Informasjonsoppdrag skal utføres innen avtalt tid. Ved utgangen av 2003 skal 75 pst. av kundene bekrefte at de er fornøyd med utvalg, kvalitet, pris og leveringstid på Patentstyrets forundersøkelser og kurs.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Den oppsøkende informasjonsvirksomheten rettet mot små bedrifter i Norge skal videreføres i 2003 med omtrent tilsvarende ressursbruk som de siste år.

Patentstyret skal i 2003 inngå en formalisert samarbeidsavtale med SND om kompetanseheving, bruk av Patentstyrets tjenester m.m. I samarbeid med NFR skal Patentstyret i 2003 starte utviklingen av et undervisningskonsept for generell kompetanse innen industrielle rettigheter.

Budsjettforslag 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi og akkreditering. Virksomhetens mål er å dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for at måleresultater og kvalitetssystemer er pålitelige, og at de nyter tillit i Norge og i utlandet.

Når land som handler med hverandre har tillit til hverandres måleteknikk- og kvalitetssystemer, kan de bygge ned tekniske handlingshindringer. Når Norge nyter internasjonal tillit på dette området, får norsk eksportindustri enklere tilgang til internasjonale markeder. På nasjonalt plan danner Justervesenets virksomhet grunnlag for tillit hos forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter til målinger som brukes i kjøp og salg, og til kvalitetssystemer som f. eks. sertifiseringer. Måleresultater har også betydning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet.

Justervesenets virksomhet er delt opp i tre hovedområder:

Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstrumenter og forvalter tilhørende regelverk gjennom Avdeling for regelverk og tilsyn.Dette skal gi trygghet og tillit for forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter.

Gjennom Norsk Akkreditering forvalter Justervesenet den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en offentlig godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer og kompetanse i henhold til internasjonale standarder. Akkrediterte virksomheter (som regel laboratorier og sertifiseringsorganer) vil igjen kontrollere kvaliteten til andre virksomheter. Norsk Akkreditering fungerer dermed som det øverste leddet i en kvalitetskjede, og er et virkemiddel for å kvalitetsikre norsk næringsliv.

Gjennom Laboratoriet for mål og vekt forvalter Justervesenet de nasjonale målestandardene, eller normaler (eks. meter, kilo, tid). Dette er de mest nøyaktige målestandardene vi har i Norge, og for å sikre nøyaktige målinger kan næringsliv, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner få kalibrert sine måleinstrumenter mot disse nasjonale standardene. Målestandardene som forvaltes av Justervesenet kalibreres mot internasjonale standarder som Norge, og våre handelspartnere, er knyttet opp mot gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Virksomheten sikrer kvalitet og internasjonal tillit til det norske måletekniske systemet.

Justervesenet disponerer 93 årsverk i 2002.

Resultatrapport 2001

Differansen mellom Justervesenets utgiftsbevilgning og inntektskrav tilsier at virksomheten mottok om lag 23 mill. kroner i støtte over statsbudsjettet i 2001. Av disse gikk om lag 19 mill. kroner til Laboratoriet for mål og vekt og 4 mill. kroner til virksomheten ved Norsk Akkreditering. Drøyt 11 mill. kroner av disse midlene gikk til husleie til Statsbygg og drift av Justervesenets lokaler på Kjeller.

Justervesenets tre avdelinger (Avdeling for regelverk og tilsyn, Norsk Akkreditering og Laboratoriet for mål og vekt) har i 2001 nådd alle vesentlige målsetninger både faglig og økonomisk.

Avdeling for regelverk og tilsyn er i tråd med det Stortinget har lagt til grunn (bl.a. i Budsjett-innst. S.nr. 8 for 1991-1992) 100 pst. selvfinansiert. Alle kostnader knyttet til virksomheten belastes kunden direkte gjennom gebyrer.

Feilprosenten for kontrollerte måleinstrumenter i 2001 var 7,1 pst. mot 6,9 pst. i 2000. Dette må sees i forhold til at feilprosenten også inkluderer andre feil med måleinstrumentet enn rene målefeil. Dette kan f.eks. være at instrumentet er feil plassert eller merket på en uriktig måte. I tillegg er det store variasjoner mellom ulike instrumentgrupper. For bensinpumper er andelen feil 5,5 pst., for ikke-automatiske vekter 9 pst. og for automatiske vekter 38 pst. For å behandle denne situasjonen på en forsvarlig måte er Justervesenet i ferd med å utvikle registreringsverktøy som vil gi mer presis informasjon om omfanget av feil og hvor alvorlige de er. Justervesenet vil gradvis omstille virksomheten på dette området for å kunne rette ressursene mer effektivt mot problemområder.

Avdelingen har deltatt i arbeidet med utarbeidelse av et nytt EU-direktiv for måleinstrumenter. Avdelingen har i 2001 økt innsatsen med å arrangere kurs og drive informasjonsarbeid.

Norsk Akkreditering (NA) har gjennomført alle etterspurte akkrediteringsoppdrag og dekket behovet for akkrediteringer i markedet. Akkrediteringsoppdragene er finansiert ved at kundene belastes direkte med gebyrer.

Norsk Akkrediterings virksomhet med støtte over statsbudsjettet, omfatter deltakelse i internasjonalt arbeid knyttet til akkreditering, og utvikling av nye tjenester. NA har drevet informasjonsarbeid om akkreditering gjennom kurs, foredrag og møter. NA har også deltatt i og organisert sammenlignende laboratorieprøver. NA har nådd målsettingen på alle disse områdene.

Virksomheten ved Laboratoriet for mål og vekt er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, men laboratoriet har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings- og FoU-virksomhet. Selvfinansieringsgraden samsvarer med andre lands justervesen på om lag 12 pst.

Alle kalibreringsoppdrag er gjennomført i henhold til serviceerklæringen, uten nevneverdige forsinkelser. Det har ikke vært økning i antallet utstedte kalibreringsbevis fra 2000 til 2001.

Målsetningene med hensyn til deltakelse i, og organisering av, en rekke nasjonale og internasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger er oppfylt. Testene gir den måletekniske infrastrukturen en internasjonal forankring.

Mål og strategier

En rekke utviklingstrekk setter krav til Justervesenets virksomhet. Helt sentralt er den stadige friere flyten av varer og tjenester kombinert med større krav til kvalitet og beskyttelse av helse, miljø og sikkerhet. Økt konkurranseutsetting og akselererende teknologisk utvikling, særlig innenfor IKT og bioteknologi, stiller nye krav til virksomheten.

Gjennom arbeidet med prosjektet Et nytt Justervesen og anbefalinger fra Ekspertrådet for Laboratoriet for mål og vekt har Justervesenet og Nærings- og handelsdepartementet arbeidet med å videreutvikle målsetninger og strategier for virksomheten.

Justervesenets overordnede arbeidsmål er å:

• sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv skal være trygge på at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige

• håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet, typegodkjenning og markedskontroll

• dekke næringslivets behov for nøyaktige målinger og sikre at disse målingene er i samsvar med internasjonale målestandarder

• være det ledende nasjonale miljøet for akkreditering og måletekniske tjenester på høyt nøyaktighetsnivå

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor områdene måleteknikk og kvalitetsstyring

Norsk Akkreditering

Norsk Akkreditering skal i 2003 arbeide for at akkrediteringer tas i bruk i større grad som et effektivt virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlige virksomheter.

Etterspørselen etter nye akkrediteringer har flatet ut. Likevel foreligger det trolig et potensial, både i Norsk Akkrediterings kompetanse og i markedet, for å utvikle nye tjenester som kan bidra til å kvalitetsikre norsk næringsliv og forvaltning. Eksempelvis vurderer ulike etater å innføre godkjenningsordninger som er mindre omfattende enn akkreditering. Den ekspertise som Norsk Akkreditering har bør i denne sammenhengen kunne gi nye muligheter for oppdrag. Videre bør Norsk Akkreditering benytte sine erfaringer med systemtilsyn i rådgivningen overfor statlige tilsynsmyndigheter spesielt på områder der nasjonalt regelverk bygger på internasjonale krav.

Norsk Akkreditering skal øke sin finansieringsgrad. Bakgrunnen for dette er at Norsk Akkreditering driver informasjons- og utviklingsarbeid, og arbeider for å sikre internasjonal tillit til de norske akkrediteringsordningene. Fram til nå har dette arbeidet vært finansiert gjennom overføringer over statsbudsjettet. Det er imidlertid rimelig at de som nyter godt av dette arbeidet bidrar til finansieringen.

Målsettinger innenfor akkrediteringsområdet:

• dekke behovet i markedet for nye akkrediteringer, oppfølginger og utvidelser

• informere om akkrediteringsordninger gjennom kurs og annet informasjons- og rådgivningsarbeid

• arbeide for at akkreditering blir benyttet på flere områder innenfor næringsliv og offentlig virksomhet

• være akseptert i alle relevante internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer, for å sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge

• arrangere nasjonale og europeiske sammenlignende laboratorieprøvinger

• øke selvfinansieringsgraden

Avdeling for regelverk og tilsyn

Rapporten Et nytt Justervesen ble overlevert til departementet i desember 2001. Departementet har på bakgrunn av anbefalingene i denne rapporten bedt Justervesenet om å innføre en ny innretting av virksomheten. Den nye innrettingen vil innføres gradvis over de neste årene.

Den nye innrettingen vil sette fokus på økt ansvarliggjøring av instrumenteierne. Dette innebærer at instrumenteierne selv vil få det operative ansvar for å sørge for at deres måleinstrumenter er tilstrekkelig nøyaktige. Den løpende kontrollen vil kunne utføres av private service- og kalibreringsfirmaer.

For å ivareta samfunnsinteresser knyttet til måleinstrumentenes nøyaktighet vil Justervesenet foreta inspeksjon basert på stikkprøver og risikoanalyser. Kontrollressursene vil dermed rettes mot de områdene hvor det forekommer uakseptable avvik eller der avviket medfører alvorlige konsekvenser.

Endringene skal iverksettes gradvis. Siden en fullstendig iverksetting ikke er mulig uten lovendring, har departementet bedt Justervesenet om å utarbeide et forslag til ny lov til erstatning for lov om mål og vekt fra 1946. Arbeidet ble påbegynt 1. januar 2002. Det tas sikte på å sende lovforslaget på høring ved årsskiftet 2003-2004.

Justervesenet skal videreføre samarbeidet med Lotteritilsynet som ble innledet i 2001. Samarbeidet innebærer at Justervesenet kontrollerer spilleautomater for Lotteritilsynet gjennom Justervesenets regionale apparat. Dette medfører besparelser siden Lotteritilsynet ikke behøver å opprette et eget regionalt kontrollapparat. I utgangspunktet skal avtalen vare fram til 2004. Over tid vil elektronisk kontroll over telenettet erstatte noe av den stedlige kontrollvirksomheten. Likevel vil det fortsatt være noe behov for stedlig kontroll, bl.a. med forhold som ikke kan kontrolleres elektronisk.

Målsettinger innenfor avdelingen er å:

• sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll er tilstrekkelig nøyaktige

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

• kontrollere spilleautomater

Laboratoriet for mål og vekt

Den raske teknologiske utviklingen stiller store krav til Justervesenets kompetanse. Justervesenet må foreta strategiske vurderinger med hensyn til hvilke områder det skal etableres og forvaltes et kalibreringstilbud på. Næringslivets, forskningens og forvaltningens behov, så vel som økonomi, legges til grunn for slike vurderinger. I tråd med denne utviklingen må Justervesenet utvikle en koordinerende rolle for Laboratoriet for mål og vekt. Det innebærer at Justervesenet utpeker nasjonale referanselaboratorier der dette er hensiktsmessig, og løpende vurderer samarbeid med andre land.

Målsettingene for laboratoriet er å:

• sikre riktig kvalitet og omfang på norske kalibreringstjenester

• utvikle en koordinerende funksjon i forhold til normaler som forvaltes av nasjonale referanselaboratorier eller utenlandske aktører

• legge til rette for at målinger gjort i industri, handel, forskning og forvaltning er i samsvar med internasjonale målestandarder og har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept

• sikre internasjonal tillit til den norske måletekniske infrastrukturen

• bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter

• gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utdanningsmiljøer bl.a. for å øke laboratoriets selvfinansieringsgrad

Budsjettforslag 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene) er et forvaltningsorgan som omfatter Enhetsregisteret, Oppgaveregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret, Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret, Gjeldsordningsregisteret, Jegerregisteret, Reservasjonsregisteret, EMAS-registeret (Eco-Management and Audit Scheme) og Lotteriregistret. Antall årsverk var 362 i mars 2002.

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og ajourhold av data om foretak og juridiske enheter, samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv, tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger.

Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddel i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine arbeidsområder, for slik å gi norsk næringsliv et fortrinn i den internasjonale konkurransen.

Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle. Ut fra dette er det definert følgende hovedmål:

• drive en kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving med fokus på service

• tilby et godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

• forenkle næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Den viktigste målsettingen for den løpende driften er å være ajour med alle tjenester i henhold til foreliggende resultatkrav.

Resultatrapport 2001

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble i hovedsak oppfylt for Løsøre-, Foretaks-, Konkurs-/karantene- og Regnskapsregisteret. Målet om gjennomsnittlig svartid på telefontjenesten på 30 sekunder ble nådd. Stadig flere tjenester tilbys gjennom automatisk avgivelse via online tilknytning, Brønnøysundfaksen, Internett og datafon. Bruk av Internett som informasjonskilde er økende.

I klagesakene er ikke målet for saksbehandlingstiden nådd.

Enhetsregisteret fikk en uvanlig stor økning i siste halvår. Denne økningen ble forsterket i 1. halvår 2002. Økningen skyldes merverdiavgifts-reformen, nye regler for registrering av regnskapsførere og krav om registrering av alle som skal søke om godkjenning som lotteriarrangør m.m. Videre har det vært en betydelig økning i Regnskapsregisteret som følge av flere innsendingspliktige.

En regnskapsdatabase med elektronisk tilgjengelige regnskapsdata og elektronisk innrapportering av årsregnskaper er etablert. I 2001 fikk næringsdrivende i fem kommuner tilbud om å levere regnskapsdata elektronisk. I 2002 gjelder tilbudet alle innsendingspliktige.

Utvikling i saksomfang:

Ved utgangen av 2001 var det ca. 303 000 registrerte foretak i Foretaksregisteret, mot ca. 294 000 ved forrige årsskifte. Reservasjonsregisteret ble satt i drift 1. januar 2001 og inneholder opplysninger om personer som ønsker å reservere seg mot direkte adressert markedsføring uavhengig av medium. I første driftsår var det 233 863 personer som registrerte seg. Reservasjonsordningen er for en stor del automatisert gjennom bruk av datafon og Internett.

Fra 1. juli 2001 ble reglene i panteloven endret slik at pant i driftstilbehør skal tinglyses i Løsøreregisteret for å få rettsvern. Den panterettslige koblingen mellom driftstilbehør og fast eiendom er opphevet. Alle tidligere tinglyste panteretter i driftstilbehør skal retinglyses i Løsøreregisteret innen ett år. Dette har tilført Brønnøysundregistrene både en permanent økning i saksmengde og et betydelig engangsarbeid.

Saksmengden totalt økte med nesten 12 pst. i 2001.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organ pålegger næringslivet. Alle etater er pålagt å melde alle slike plikter, og har videre plikt til å samordne innhentingen der det er praktisk mulig. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Oppgaveregisteret måler fortløpende antall skjema og næringslivets belastninger ved disse. Resultatene avspeiler i hovedsak resultatene av etatenes aktiviteter i forhold til statlige oppgaveplikter. Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det ene er hvilke nye oppgaveplikter som innføres. Det andre er hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen for disse aktivitetene siden oppstarten av Oppgaveregisteret kan sammenfattes slik:

Arbeidet med å samordne og forenkle næringslivets oppgaveplikter tok til i 1997. Effekten i 2001 var klart positiv ved at næringslivet har spart inn 65,5 årsverk. Det er mer enn en dobling sammenlignet med 2000 (32 årsverk). I prosent av totalbelastningen er dette lite, men viser en første, positive trend. Reduksjonen kommer fra bare tre etater, noe som viser at potensialet er vesentlig større.

Totalt utgjør de statlige oppgavepliktene ved utgangen av 2001 en belastning på 7 358 årsverk, utregnet på bakgrunn av 669 statlige skjemavarianter. Til sammenligning var belastningen ved utgangen av 2000 på 7 273 årsverk, med 649 skjemavarianter. Økningen totalt sett kommer dels fra korrigeringer av eldre skjema og av såkalte volumendringer, dvs. endringer som følger av at skjemaet angår flere eller færre bedrifter enn før.

Oppgaveregisteret har fått i oppdrag å utarbeide en veileder for skjemautforming og datainnsamling i forvaltningen. Arbeidet startet høsten 2001, sluttføres høsten 2002, og vil bli gitt ut både i trykt form og på Internett.

Mål og strategier

Brønnøysundregistrene skal drive en kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving med fokus på service

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet. Registerenheten skal til enhver tid være ajour med innregistrering av dokumenter og opplysninger og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register.

Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1-7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Det er videre et mål at standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag, mens spesifikk registerinformasjon avgis innen 7 dager. Ventetiden fram til publikums telefonanrop blir besvart skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Registerenheten skal videreutvikle regelverk, meldingssystem og saksbehandlingsrutiner. Overgangen til elektronisk saksbehandling og det å basere alle meldinger, dokumenter og innrapporteringer på elektroniske kommunikasjon, krever endringer og tilpasninger.

Brønnøysundregistrene skal arbeide for at kommunikasjonen mellom etaten og andre offentlige etater i størst mulig grad skjer elektronisk.

Brønnøysundregistrene skal tilby et godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

De muligheter informasjons- og kommunikasjonsteknologi - særlig Internett - gir for enklere og billigere rapportering og levering av informasjon, skal videreutvikles. Brønnøysundregistrene har mange tjenester i drift, men et høyt tempo i bl.a. utvikling av nye teknologiske løsninger er nødvendig for å nå målet om en effektiv IT-basert offentlig forvaltning.

Oppbygging av Regnskapsdatabasen gjennom manuell innlegging er kostnadskrevende. For å utvikle databasen videre er man avhengig av større volum av elektronisk innrapportering. Den nye innrapporteringsmetoden (utvikles i AltInn-prosjektet) skal etter planen settes i drift i 2003 og vil gi et betydelig bedre tilbud til de næringsdrivende.

Brønnøysundregistrene deltar i flere internasjonale samarbeidsfora, bl.a. European Commerce Register Forum. Registerførerne i Sverige, Danmark, Finland og Norge møtes årlig for å drøfte spørsmål av felles interesse og gjennomføre benchmarkingprosjekter. Gjennom European Business Register er Brønnøysundregistrene med i et samarbeid som gir online tilgang til foretaksregistrene i 10 europeiske land.

I tilknytning til de lovfestede registerbaserte tjenestene Brønnøysundregistrene yter, drives også en viss inntektsfinansiert tjenesteyting som kurs for eksterne brukere, salg av konsulentbistand (særlig registerfaglig kompetanse), tilrettelegging av informasjon m.m.

Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Brønnøysundregistrene generelt, og særlig Oppgaveregisteret, har en viktig samordnende rolle i forvaltningens arbeid med å innføre elektronisk innrapportering og har nær kontakt med statlige utviklingsprosjekter på området. Brønnøysundregistrene er en av tre etater som deltar i AltInn-prosjektet, et prosjekt for å utvikle en felles elektronisk innrapporteringsløsning for økonomiske data til Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (regnskapsregisteret). Oppgaveregisterets datadefinisjoner er tatt i bruk i noen av disse prosjektene, og det har vært behov for å utvide disse definisjonene. Dette arbeidet startet opp høsten 2001, og ny løsning var i drift sommeren 2002. Oppgaveregisteret skal kunne levere detaljerte spesifikasjoner over Internett og slik være et nyttig hjelpemiddel for miljøer som skal utvikle løsninger for elektronisk innrapportering. Utvidelsen vil gi en betydelig øking av den mengde data som samles inn og registreres ved Oppgaveregisteret, og kompleksiteten knyttet til saksbehandlingen vil få en merkbar økning.

Regjeringen besluttet våren 2002 følgende for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder, som vil få konsekvenser for Brønnøysundregistrenes arbeidsoppgaver:

• alle offentlige etater skal innen utgangen av 2004 kunne motta rapporteringer elektronisk

• alle data i tilknytning til elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige skal bygge på Oppgaveregisterets database

• alle offentlige etater skal bruke grunndata fra Enhetsregisteret

Gebyrsituasjonen ved Brønnøysundregistrene

I St.prp. nr. 1 for 2002 ble det orientert om at Nærings- og handelsdepartementet ville komme tilbake med en samlet vurdering av gebyrpolitikken for Brønnøysundregistrene i St.prp. nr 1 for 2003. Departementet, i nært samarbeid med etaten, arbeider med saken med sikte på å legge fram et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer høsten 2002.

Brønnøysundregistrenes inntekter er i hovedsak knyttet til rettsgebyret, og gebyrets størrelse fastsettes i de årlige budsjettbehandlingene i Stortinget. Bakgrunnen for koblingen til rettsgebyret er at oppgavene i sin tid ble flyttet fra de lokale domstolene. Økningen i rettsgebyret de siste årene er hovedsakelig begrunnet i behovet for å skaffe ressurser til nødvendig fornying av justissektoren. Koblingen til rettsgebyret bidrar til en økning av Brønnøysundregistrenes inntekter og medfører at inntektene langt overstiger etatens driftsutgifter. Den største andelen av inntektene kommer fra tinglysingsgebyrene i Løsøreregisteret. Departementet vil sende på høring et forslag til nødvendige lovendringer for å fjerne tilknytningen til rettsgebyret, og innføre egne gebyrhjemler i de ulike registerlovene. De konkrete gebyrene vil bli foreslått fastsatt i en felles gebyrforskrift for alle tjenester fra Brønnøysundregistrene. Videre vil departementet utrede og sende på høring ulike alternative endringer i gebyrstrukturen for Foretaksregisteret. En målsetting er å redusere gebyret for førstegangsregistrering.

Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge forholdene best mulig for næringslivet, og prising av offentlige tjenester er i denne sammenheng viktig. Departementet vil vurdere å legge om til en struktur der gebyrene fastsettes med utgangspunkt i kostnadene ved registrene. Finansiering av de registrene som ikke har gebyrinntekter, bl.a. Oppgaveregisteret, som har en viktig rolle i regjeringens forenklingsarbeid, blir også vurdert i dette arbeidet.

Brønnøysundregistrene bruker årlig vel 30 mill. kroner på kunngjøringer av ulike registervedtak i papirutgaven av Norsk Lysingsblad (kostnadene belastes Justisdepartementets budsjett). En overgang til bare elektronisk kunngjøring (Internett) vil således kunne gi en betydelig innsparing og dermed reduksjon i gebyrene. Et forslag til endring i et EU-direktiv på området gjør at dette nå kan gjennomføres, og departementet vil legge fram de nødvendige lovendringsforslagene for høring høsten 2002.

Departementet har også vurdert om det er behov for endringer i Brønnøysundregistrenes nåværende tilknytningsform. Arbeidsoppgavene til Brønnøysundregistrene er i all hovedsak oppgaver som har klar karakter av myndighetsutøvelse. Det anses derfor ikke som aktuelt å endre Brønnøysundregistrenes tilknytningsform.

Budsjettforslag 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet og er dessuten de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål knyttet til NGUs ansvarsområde.

NGU forvalter kunnskap og data som benyttes av mange brukere. Det at flere brukere nytter den samme informasjonen gir betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. NGUs virksomhet er karakterisert som produksjon av fellesgoder og kan betraktes som en del av samfunnets infrastruktur.

Antall utførte årsverk ved NGU ligger på om lag 200. Institusjonen har hovedsete i Trondheim, distriktskontorer i Oslo og Tromsø og et nasjonalt borkjernelager på Løkken i Meldal. Eksternfinansieringen utgjør ca. 25 pst. av NGUs samlede budsjett.

NGU har de siste årene lagt stor vekt på å etablere hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner med andre statlige etater for å redusere dobbeltarbeid og oppnå synergieffekter. Det er i den forbindelse inngått samarbeidsavtaler med Norges Geotekniske Institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens Kartverk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Bergvesenet og Oljedirektoratet.

Den teknologiske utviklingen øker tilgangen til grunnlagsdata. En viktig oppgave i den forbindelse er å digitalisere den store mengden analoge data som NGU har samlet inn gjennom 145 år. Innen 2005 skal alle relevante geofaglige data innenfor NGUs ansvarsområde ligge i NGUs databaser. NGU er deltaker i to av de nylig opprettede sentrene for fremragende forskning.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og med følgende hovedmål i den strategiske planen for 2001-05:

• bidra til bedre kunnskap om natur og miljø

• bidra til økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

• bidra til bedre planlegging og arealforvaltning

• bidra til effektiv bistandsvirksomhet

I tillegg er det i strategiplanen omtalt tre tverrgående tema som vil være sentrale for NGU i planperioden:

• nettverk og samarbeid

• NGU Digital

• kompetanse og kvalitet

Resultatrapport 2001

Resultatrapport for 2001 er gjort i henhold til målsettinger i St.prp. nr. 1 for 2000-2001.

Bedre kunnskap om natur og miljø

Kartdatabasen over Norges berggrunn ble lagt ut på Internett i 2001. Kartleggingen av de kjemiske og fysiske egenskapene til berggrunnen med innsamling av nye referanseprøver har fortsatt slik at 18 pst. av det totale landarealet er kartlagt. Kartleggingen danner bl.a. en referanse for vurdering av miljøtilstanden.

NGU og samarbeidende institusjoner har arbeidet med å få etablert en tverrfaglig marin arealdatabase for norske kyst- og havområder (MAREANO). Formålet med databasen er bl.a. å sikre bærekraftig utvikling og vekst innen fiskeri og havbruk. Dette arbeidet har fortsatt både i 2001 og 2002.

Sammenstillingen av regionale geofysiske og geologiske tolkninger av Midt-norsk sokkel er gjennomført som planlagt med finansiering fra oljeindustrien.

Informasjon om alle geofysiske målinger i Norge fra fly er lagt i database. NGU er nasjonalt senter for arkivering, prosessering og tolkning av gravimetriske og aeromagnetiske data. Både Statoil og Norsk Hydro bruker databasen.

I samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere fortsatte arbeidet med å identifisere mulige geologiske strukturer for deponering av CO₂ i kystnære områder.

Kunnskap om naturlige klimaendringer i fortiden er nødvendige for forståelsen av framtidens klimaendringer. NGU er nasjonal drivkraft i studiene av klimatiske variasjoner de siste 20 000 år i Norge (NORPAST). 88 artikler er publisert i internasjonale tidsskrifter. Innen EuroGeoSurvey - samarbeidet har NGU ledet gruppen for klimaspørsmål.

Økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

Informasjon om landets 235 viktigste malm-, industrimineral- og natursteinforekomster er gjort tilgjengelig på Internett. Det er gjennomført systematisk vedlikehold av grus- og pukkdatabasen i Troms, Sør-Trøndelag og Oppland.

Ressursregnskap for grus og pukk for fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er rapportert. I Larvik kommune deltar NGU med grunnlagsdata for arealplanleggingen knyttet til larvikitt-forekomstene. På basis av tidligere utført kartlegging er det etablert en natursteinsbedrift i Eigersund/ Hå-området.

Rapporten om titanressursene i Egersund-feltet utenfor Tellnes-forekomsten er levert fylkeskommunen. NGU samarbeider med firmaet North Cape Minerals om undersøkelser av kvartsforekomster i deler av Aust-Agder. Oversikt over kvartsressursene i Nordland og Troms er rapportert, begge er delfinasiert av fylkeskommunene. En rapport om potensialet for edelmetall i Mofjellet i Rana er utarbeidet for firmaet MoMin.

Bedre planlegging og arealforvaltning

Arbeidet knyttet til forundersøkelser for tunneler er videreført gjennom prosjektet «Miljø- og samfunnstjenlige tunneler». Forundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt med bl.a. Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Norges Geotekniske Institutt.

NGU har kartlagt jordforurensinger i aktuelle byer og tettsteder. Disse kartleggingene er samfinansiert av kommunene. Kartleggingene i Trondheim og Orkanger er sluttrapportert.

Databasen for grunnvannsbrønner er kvalitetssikret for hele landet, og data om ca. 18 000 fjellbrønner og ca. 1 700 løsmassebrønner er lagt ut på Internett.

Det er utført grunnvannsundersøkelser ved 22 forsyningssteder innen rammen av programmet for vannforsyning (PROVA).

NGU bidrar til metodeutvikling for mer effektivt uttak av grunnvarme. Arbeidet delfinansieres av Norges forskningsråd, kommuner og energiverk.

Det er nå avklart at NGU skal ha ansvaret for utvikling og drift av en nasjonal skreddatabase. Det er etablert en referansegruppe for databasen og en første beskrivelse av databasens innhold og struktur.

Effektiv bistandsvirksomhet

Det har vært mindre eksternfinansiering av bistandsvirksomheten enn planlagt, vesentlig på grunn av krigen mellom Etiopia og Eritrea og at Miljøverndepartementet trakk seg ut av finansieringen av prosjektet «Barents økogeokjemi». Dette har ført til reduserte inntekter uten at kostnadene fullt ut kunne reduseres tilsvarende.

Grunnvannsprosjektet i Sør-Afrika går etter planen. Finansieringen kommer fra NORAD og myndighetene i Sør-Afrika. Det er arbeidet videre med å få til en samarbeidsavtale med NORAD.

Informasjonsforvaltning (NGU Digital)

Arbeidet med digitalisering av databaser har gått etter planen, og utvikling og implementering av et kartdataforvaltningssystem er gjennomført som planlagt.

NGU har innledet et samarbeid med Statens kartverk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Direktoratet for naturforvaltning, Statens vegvesen og utvalgte kommuner om samordnet tilgang til geografisk informasjon over bredbåndsnett. Samarbeidet støttes med midler fra tilskuddsordningen for økt anvendelse av høyhastighetskommunikasjon.

Mål og strategier

NGUs finansieringskilder

NGUs kjernevirksomhet (statsoppdraget) finansieres over statsbudsjettet. I enkelte tilfeller kan kjernevirksomheten forseres i forhold til det statsoppdraget gir grunnlag for. Det skjer gjennom tilskudd fra brukere eller samarbeid om felles prosjekter. For flere av NGUs resultatmål forutsettes at slike samfinansieringsprosjekter kan realiseres. NGU utfører også en del fullfinansierte oppdrag i bistandsland, vesentlig knyttet til institusjonsoppbygging, mineralressurskartlegging og grunnvannsforsyning. NGU er bare unntaksvis engasjert i oppdragsvirksomhet i direkte konkurranse med konsulentbransjen.

Bedre kunnskap om natur og miljø

NGU skal bidra til at:

• kunnskap om jordskorpens oppbygging og naturlige kjemiske sammensetning danner referanse for vurdering av miljøtilstanden

• norske havområder kartlegges gjennom en samordnet offentlig innsats slik at man får en bærekraftig forvaltning av havets miljø og ressurser

• geologi benyttes i klimaforskningen, noe som er avgjørende for kunnskapsbasert håndtering av utfordringene i klimapolitikken

NGU vil i 2003 etablere et digitalt datasett av berggrunnskartleggingen i målestokk 1:250 000. NGU samarbeider med Universitetet i Oslo i et senter for fremragende forskning hvor en i et samspill mellom forskere fra geologi og fysikk studerer geologiske prosessers fysikk. Senteret vil etablere ny tverrfaglig vitenskapelig innsikt som raskt kan anvendes bl.a. i undervisning. For Norge som stor gassnasjon er forskningen på rensing og deponering av klimagasser viktig. NGU vil bidra med forskning på og kartlegging av egnede formasjoner for undergrunns deponering av klimagasser. NGU vil arbeide for at etatens koordinerende rolle nasjonalt og internasjonalt videreutvikles.

Økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

NGU skal bidra til at:

• potensialet for fortsatt utvikling og vekst i mineralindustrien opprettholdes

• norsk industri benytter mulighetene nye materialer åpner for andre anvendelsesområder for industrimineraler fra norske råstoffkilder

• viktige mineralressurser sikres ved bedre dokumentasjon til bruk i kommune- og fylkesplaner

NGUs rolle som leverandør av geofaglig kunnskap gjør det nødvendig å styrke samarbeidet med industrien. Hensikten er å dokumentere viktige forekomster i de nasjonale mineraldatabasene for bruk i industrien og arealplanleggingen. Norges berggrunn kan vise til noen av verdens mest attraktive natursteinsforekomster som larvikitt og skifer. Av andre mineralressurser vil spesielt grus og pukk, titanråstoffer (ilmenitt og rutil), talk, kvarts og kvartsitt bli fokusert på i de nærmeste årene. For alle disse mineralene eksisterer det betydelige muligheter for funn av nye forekomster som kan egne seg for kommersiell utnyttelse.

Bedre planlegging og arealforvaltning

NGU skal bidra til at:

• geologisk kunnskap og kompetanse er et av grunnelementene i offentlig planlegging, areal- og miljøforvaltning

• kommunene får tilrettelagte databaser som gir dem bedre oversikt over viktige naturressurser, forurenset jord og skredrisiko

• geologisk kunnskap benyttes slik at risiko for økonomiske overskridelser i små og store utbyggingsprosjekter reduseres

Kunnskapsmangel er ofte årsak til overskridelser i tunnelprosjekter, bl.a. fordi lekkasjeproblemer og fjellkvalitet i for liten grad har vært kartlagt på forhånd. Boligbygging i byene skjer ofte som fortetting av eksisterende bebyggelse og ved at sentrumsnære industritomter omgjøres til boligareal. NGU vil systematisere informasjon om grunnforurensning som vil være viktig beslutningsstøtte for byplanleggere, utbyggere og miljømyndigheter.

Skred og skredrisiko er et annet område som er viktig for fylkes- og kommuneplanleggere. Norges forskningsråd har gitt midler til et senter for fremragende forskning innen georelaterte naturfarer, og der NGU samarbeider med Norges Geotekniske Institutt.

NGU vil videreføre kartleggingen av grunnvannsforekomster i løsmasser og fjell innen rammen av regjeringens program for vannforsyning (PROVA). EUs rammedirektiv for vann skal iverksettes innen utgangen av 2003. Oppfølgingen av vanndirektivet krever god oversikt over vannressursene. Det er derfor viktig at NGU sluttfører utviklingen av en nasjonal grunnvanndatabase.

Effektiv bistandsvirksomhet

NGU skal bidra til at:

• geofaglig kompetanse nyttes for å sikre en vannforsyning som bidrar til å styrke folkehelsen i utviklingsland

• det bygges opp institusjoner som kan forvalte mineralressurser på en god måte. Mineralressurser er en viktig kilde til valutainntekter for de fleste utviklingsland

Rent vann er en av de viktigste forutsetninger for bedring av folkehelsen. Grunnvannsprosjektet i Sør-Afrika skal avsluttes i 2003, og det kan bli aktuelt med nye vannprosjekter i det sørlige Afrika. NGU skal gjennomføre et omfattende kartleggingsprosjekt av berggrunnen i Mosambik i perioden 2002-05 finansiert av Verdensbanken og Nordisk Utviklingsfond.

Informasjonsforvaltning (NGU Digital)

Digitalisering av de analoge geologiske data skal etter planen være ferdigstilt innen 2005. NGU fortsetter med dette arbeidet innenfor rammen av den ordinære bevilgningen over statsbudsjettet. Dette arbeidet medfører at det vil bli benyttet mindre ressurser til feltarbeid og innsamling av nye data i perioden fram til 2005. Imidlertid er det forutsatt at NGU skal utføre det feltarbeid som danner grunnlag for framtidig verdiskaping.

Budsjettforslag 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet er det statlige forvaltnings- og myndighetsorganet for forvaltning av minerallovgivningen og andre forhold knyttet til mineralnæringen. Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven (regulerer leting etter og drift på metaller o.l.), lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster (en spesiallov for ekspropriasjon for mineraler som ikke er regulert av bergverksloven) og industrikonsesjonsloven (regulerer erverv av bergrettigheter og konsesjon for drift av bergverk). Bergvesenet er dessuten fast høringsinstans i saker etter konsesjonsloven av 1974 om mineralske ressurser og saker etter plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak.

Bergvesenet har en sentral rolle ved behandling og godkjenning av meldinger om mineraluttak etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Etaten administrerer også miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et forvalteransvar.

Bergvesenet har 16 ansatte i 2002 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse i Trondheim.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende hovedmål for Bergvesenets utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Bergmesteren for Svalbard vil bli slått sammen med Bergvesenet med virkning fra 1. januar 2003, med tilhold i Trondheim. Etatsammenslåingen er ledd i regjeringens satsing på modernisering og effektivisering av forvaltningen, og vil innebære en styrking av Bergmesteren for Svalbard ved at etaten blir en del av et bredere faglig miljø. Dette vil gi bedre grunnlag for å kunne møte framtidige faglige utfordringer spesielt i forhold til miljøspørsmål knyttet til bergverksdriften på Svalbard. Kontoret på Svalbard og bergmesterstillingen for Svalbard skal opprettholdes. Dette er viktig for synliggjøringen av etaten på øygruppa og håndhevelsen av norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard. Sammenslåingen har kun mindre økonomiske og administrative konsekvenser.

Bergmesteren for Svalbard er et sakkyndig forvaltningsorgan som bl.a. forvalter bergverksordningen for Svalbard. Bergverksordningen regulerer mineralvirksomheten på Svalbard, herunder olje- og gassvirksomhet. Etaten har to ansatte, og har kontor i Oslo og i Longyearbyen.

Bergmesteren for Svalbard vil fortsatt ha et eget budsjettkapittel på Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale under kap. 11 Bergmesteren for Svalbard, post 01 Driftsutgifter, i denne budsjettproposisjonen.

I 1999 ble Ot.prp. nr. 35 for 1998-99 Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) fremmet for Stortinget. Proposisjonen ble trukket tilbake året etter. Regjeringen arbeider med et nytt lovforslag med sikte på framleggelse for Stortinget i løpet av 2003.

Resultatrapport 2001

Effektivt forvalte Bergvesenets fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Under dette hovedmålet er arbeidet knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. Saksmengden i Bergvesenet har økt de siste årene. Økningen er spesielt knyttet til kommune- og reguleringsplaner og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder antall mutingssøknader har det vært en liten nedgang i forhold til 2000. Bergvesenet har fastsatt egenpålagte tidsfrister for saksbehandlingen. Bergvesenet har i hovedsak overholdt disse fristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet er å kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver etter krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet arbeide for at rimelige miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Det ble i 2001 ferdigstilt sikringsarbeider ved fire gruveområder.

Bergvesenets arbeid med tiltak ved de ni gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial, er avsluttet. Kontrollmålinger etter de tiltak Bergvesenet har iverksatt viser at det har skjedd en betydelig reduksjon i gruveavrenningen totalt sett de senere årene. Bergvesenet utførte en rekke kontrollmålinger i 2001 som bekreftet denne konklusjonen. Kontrollmålingene har også vist at enkelte av tiltakene i de ni gruveområdene, ikke har fungert tilfredsstillende. Bergvesenet vurderer i samarbeid med Statens forurensningstilsyn ytterligere tiltak i disse områdene og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenets oppgaver under dette hovedmålet er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Bergvesenet har i 2001 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 1999 som gir viktige nøkkeltall for og om næringen, og har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med næringen på en rekke områder.

I 2001 foretok Bergvesenet 274 befaringer som er en økning på ca. 40 pst. sammenlignet med året før.

Behandlingen av søknader om prospekteringstøtte ble avsluttet våren 1999. Det siste prosjektet ble gjennomført i 2001.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgaven under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komitéer, undervisning osv.

Bergvesenet har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Mål og strategier

Effektivt forvalte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal Bergvesenet foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Etaten vil kontrollere om gjennomførte tiltak medfører en reduksjon av gruveavrenningen og vil, etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn, også vurdere tiltak i andre områder. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet vil arbeide for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Etaten skal gjøre tilgjengelig aktuell informasjon innen fagområdet for næringen og andre interesserte. Bergvesenet har i flere år i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene arbeidet med å forenkle skjemaer for Bergverksstatistikk. Det er foretatt forenklinger av skjemaene, senest i 2001.

Bergvesenet vil opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten.

I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen har Bergvesenet fokus på økt samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder. I 2002 er det inngått en samarbeidsavtale mellom Bergvesenet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

Bergvesenet deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller, og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som er i fokus i utlandet, og som norsk industri vil kunne dra nytte av. Norge ved Bergvesenet har for tiden formannskapet i nikkelgruppa.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Bergvesenet vil videre bidra til å utvikle et kontaktnett mellom industrien og offentlige etater, delta aktivt i utvalg, komitéer og foreninger og bidra i undervisning- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs og er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Direktoratet utførte om lag 315 årsverk pr. 1. mars 2002. I saker vedrørende forurensning fra skip og vern av den marine miljø, er direktoratet er underlagt Miljøverndepartementet. For kontroll av fritidsbåter er direktoratet underlagt Barne- og familiedepartementet. I lov om petroleumsvirksomhet forutsettes det at Sjøfartsdirektoratet skal bistå Oljedirektoratet med å håndheve loven på norsk sokkel. I tillegg har direktoratet prosjektsamarbeid med NORAD i bistandsland.

Direktoratet utfører kontroll- og tilsynsoppgaver for norske skip gjennom sin ytre etat. Den ytre etat er delt inn i fire distrikter. Sjøfartsdirektoratet har administrativt ansvar for sjøfartsinspektørene, men inspektørenes myndighet utøves under Justisdepartementets påtaleinstruks.

Sjøfartsdirektoratets overordnede formål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform

• være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll- og tilsynsoppgavene

Direktoratet deltar aktivt i det strategiske sjøfartsarbeidet som foregår i IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), EU, ILO (International Labour Organization) og i havnestatssamarbeidet innen Paris MOU (The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control).

Resultatrapport 2001

Direktoratet har i 2001 gitt høy prioritet til tilsyns- og kontrolloppgavene med sikte på å få en rasjonell og effektiv etterleving av gjeldende regelverk. Arbeidet med omlegging av kontrollvirksomheten til overordnet behovstyrt kontroll fra eiernes side har vært videreført i 2001. Fokus har vært rettet mot å samordne og forenkle regelverk og til å motivere næringen til å fortsette utviklingen av en helhetlig sikkerhetskultur. Direktoratet har arbeidet aktivt med å utvikle et verktøy for å måle og styre arbeidet med økt sikkerhet og beskyttelse av det maritime miljø. Videre har det vært en oppfølgning av handlingsplanen etter Sleipner-ulykken, og i den anledning har Sjøfartsdirektoratet gitt innspill om forbedringer av det internasjonale regelverk vedrørende hurtigbåter til IMO. Implementering og gjennomføring av regelverk fra EU utgjør en stadig voksende del av direktoratets arbeid. Direktoratet har også engasjert seg i Kommisjonens arbeid.

For å følge opp handlingsplanen for økt sikkerhet og beredskap langs kysten har direktoratet utviklet et sikkerhetsregnskap som skal fungere som verktøy for å måle og styre arbeidet med økt sikkerhet og beskyttelse av det maritime miljø. Prosjektet tar for seg statistiske verktøy til benyttelse i regnskapet og en vurdering av hvordan arbeidet generelt skal integreres i direktoratets målstyring og overordnede strategi.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Det var i 2001 registrert 35 722 sjøfolk på norske skip, hvorav 18 336 var nordmenn og 17 386 var utlendinger. 96 pst. av utlendingene arbeidet på NIS-registrerte skip. En betydelig del av sjøfolkene er over 50 år og rundt 51 pst. er over 40 år.

ILO har nedsatt en arbeidsgruppe, hvor Sjøfartsdirektoratet deltar, som har i mandat å utarbeide utkast til en ny konvensjon for ivaretakelse av sjøfolks arbeids- og levevilkår. En ny konvensjonstekst vil ventelig være klar i løpet av 2005.

Sjøfartsdirektoratet har fulgt opp prosessen i ILO vedrørende arbeidsvilkår for fiskere. Dette arbeidet har resultert i oppretting av et pilotprosjekt vedrørende et lokalt verne- og miljøutvalg for fiske- og fangstfartøy i Ålesund.

ILO-konvensjon 178 om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår trådte i kraft 11. juni 2000. Direktoratet har tilrettelagt og utviklet ferdig tilsynsverktøyet, og har i 2001 arbeidet med nødvendige endringer i regelverket for tilsyn. Et opplæringsprogram for inspektører er under utarbeidelse. Det samme gjelder et inspeksjonsprogram for opplærings- og utdanningsinstitusjoner og næringen. Utarbeidelse av disse programmene vil bl.a. skje i samsvar med de anbefalinger som ble gitt i Sleipner-rapporten.

Frist for full implementering av den reviderte STCW konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk) var 1. februar 2002. Som en følge av den reviderte konvensjonen har direktoratet måtte foreta nyutstedelse av nærmere 80 000 maritime personellsetifikater innen samme frist. Sjøfartsdirektoratet brukte derfor store ressurser i 2001 på å oppgradere og utstede slike sertifikater. Direktoratet har også prioritert å arbeide med revisjon av norsk maritim sertifikatstruktur og påbegynte arbeidet med å etablere en gebyrordning for utstedelse av maritime personellsertifikater. Videre er det utarbeidet nye særkrav for besetningen på hurtiggående fartøy, skjerpede krav til beredskapsopplæring i innenriks fartsområde og igangsatt tiltak for å kvalitetssikre norske maritime utdanningsinstitusjoner i tråd med overleggingen til overordnet kontroll. Direktoratet har styrket kontakten med Europakommisjonen i arbeidet med godkjenning og revisjon av maritim utdanning i tredjeland.

Sjøfartsdirektoratet har det overordnede ansvaret for sjømannslegeordningen i inn- og utland. Det er nå 212 sjømannsleger i Norge. I utlandet oppnevnes sjømannslegene av de norske utenriksstasjonene. I 2001 ble det gjennomført en evaluering av de utenlandske sjømannslegene. Evalueringen viste tilfredsstillende resultat, og har bidratt til en tettere dialog mellom utenriksstasjonene og direktoratet.

Sjøfartsdirektoratet spilte en betydelig rolle i Den Internasjonale Velferdskomiteen (International Commitee on Seafarers Welfare - ICSW), og har i 2001 innehatt formannsvervet og sekretariatet i underkomiteen for sjømannsidrett.

Rådgivning til NORAD har i 2001 gitt seg utslag i bl.a. opplæring i kvalitetsledelse for sjøfartsadministrasjonen i Namibia.

Fra 1. august 2001 ble det administrative ansvaret for Rådet for arbeidstilsyn på skip (RAS) overført til direktoratet. RAS skal være et uavhengig råd der partene i næringen kommer sammen for å diskutere og fremme forslag om tiltak som skal kunne fremme ivaretakelsen av det menneskelige element i det ulykkesforebyggende arbeidet til sjøs. Direktoratet har fått observatørstatus i RAS.

Liv, helse og fartøy

En rekke nye forskrifter vedrørende arbeids- og levevilkår er blitt vedtatt eller har vært under utarbeidelse i 2001. Tendensen er at det stilles strengere og mer detaljerte krav til dokumentasjon av forholdene om bord og innarbeiding av krav til helse miljø og sikkerhet i sikkerhetssystemer.

Det er lagt ned mye arbeid i utviklingen av forskrift om gassdrevne forbrenningsmotorer på lasteskip etter at to forsyningsskip med mulighet for drift på naturgass ble byggeanmeldt. Det har tidligere ikke eksistert relevant regelverk på dette området.

Sjøfartsdirektoratet har også arbeidet aktivt overfor EU. Erika-ulykken, utenfor Bretagne-kysten i 1999, har bidratt til økt fokusering på maritim sikkerhet i EU. Kommisjonen har i 2001 bl.a. lagt fram utkast til direktiver om: klasseselskap, havnestatskontroll, utfasing av enkelt skrog på oljetankskip, etablering av maritimt overvåkings-, kontroll- og informasjonssystem, etablering av europeisk fond for erstatningsutbetaling ved forurensning av olje til sjøs fra skip og etablering av et europeisk sjøsikkerhetsorgan (EMSA).

Forslagene vil få stor betydning for Norge. Sjøfartsdirektoratet og næringen er sterkt engasjert i dette arbeidet for å sikre at norske interesser som flaggstat og kyststat blir ivaretatt.

Når det gjelder passasjerskip er oppfølgningen av tiltaksplanen etter Sleipner-ulykken gjennomført som et eget prosjekt i direktoratet. Prosjektplanen for 2001 er fulgt, med enkelte mindre forskyvninger. Prosjektet er igangsatt med sikte på å komme fram til norske forslag til forbedrede standarder for personlig redningsutstyr, broløsninger, operasjonsforhold og navigasjon på hurtigbåter. Disse aktivitetene vil medføre et bredt samarbeid mellom ulike aktører med sikte på å utvikle norske forslag til internasjonale standardendringer og at det norske forskriftsverket tilpasses internasjonale bestemmelser. Som en følge av erfaringene fra Sleipner-ulykken er det gitt innspill til IMO angående regelverk for hurtiggående fartøy, bl.a. angående evakuering og stabilitet.

Forskrift om konstruksjon, drift, utstyr og besiktigelser for fartøy med lengde over 24 meter trådte i kraft 1. april 2001. Denne forskriften får anvendelse på fiskefartøyer, og erstatter 10 tidligere forskrifter. Sjøfartsdirektoratet har i 2001 arbeidet videre med en tilsvarende revisjon av regelverket for fartøy på under 15 meter. Direktoratet har også vært engasjert i EUs arbeid med å ytterligere harmonisere regelverket for skip over 24 meter. Parallelt med dette har direktoratet vært engasjert i IMOs arbeid med å revidere sikkerhetsreglene for mindre fiskefartøy.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført et omfattende arbeide med å revidere alle forskriftene for flyttbare innretninger. Målet har bl.a. vært å legge til rette for en mer overordnet og behovsstyrt kontroll.

Når det gjelder fritidsbåter har Sjøfartsdirektoratet vært engasjert i arbeidet med å utvikle internasjonale standarder. Disse standardene oppfyller bl.a. EUs Rådsdirektiv om innbyrdes tilnærmelse av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om fritidsfartøy.

Kontroll og tilsyn

Kontroll av maritim tjeneste er et virkemiddel for å sikre sjøfolks helse, ansettelsesforhold og kvalifikasjoner oppfyller norske og internasjonale krav før tiltredelse om bord på skip. Detaljkontroll er rederiets ansvar, og skal foretas ved ansettelse. Arbeidsdirektoratet utfører offentlig kontroll av maritim tjeneste i Norge og Utenriksdepartementet ved utenriksstasjonene i utlandet. Sjøfartsdirektoratet utfører overordnet kontroll og opplæring.

Direktoratet har i 2001 videreført sitt arbeide med omlegging av kontrollvirksomheten til overordnet behovstyrt kontroll. Sentralt i denne sammenheng har vært samordning og forenkling av regelverk og motiverende tiltak for å sikre at næringen fortsetter utviklingen av en helhetlig sikkerhetskultur.

I 2001 er det i alt utført 2 188 utstedelser av sertifikater på norske skip. Videre er det utført sertifisering av flytende innretninger i oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel og besiktigelser og utstedelser av «Letter of Compliance» for utenlandske fartøyer og innretninger. Arbeidet med oppfølgning og revisjoner av rederienes og passasjerfartøyenes sikkerhetsstyringssystemer - ISM (International Safety Management) tar ca. 1/3 av inspektørenes tid. ISM-revisjonene utføres som tillegg til de årlige sertifikatfornyelsene. I 2001 ble det utført 388 uanmeldte tilsyn, og måletningen om tilsyn på 500 enheter ble derfor ikke nådd. Dette skyldes at det ble brukt store ressurser på å utstede et økende antall ISM-sertifikater. Direktoratet mener imidlertid at effekten av uanmeldte tilsyn er svært gode. Av de fartøy som ble kontrollert i 2001 ble det gitt pålegg om tilbakeholdelse av hvert tredje fiskefartøy og hvert fjerde lastefartøy i Norsk Ordinært Register (NOR-registeret). Resultatet må ses i sammenheng med den utvalgsmetode som benyttes ved uanmeldte tilsyn. Direktoratet benytter både tilfeldige utvalg og kontroller som er rettet mot spesielle fartøy. Den høye andelen tilbakeholdelser er urovekkende, og direktoratet vurderer å utrede nærmere om resultatet er representativt for hele flåten.

I henhold til EUs Rådsdirektiv 1999/35/EF er Sjøfartsdirektoratet fra 1. april 2001 pålagt å utføre vertsstatskontroll med roro-ferger og hurtiggående passasjerfartøy som er i rutetrafikk på norske havner, uavhengig av fartøyets flagg. I 2001 utførte direktoratet vertsstatskontroll om bord i 15 passasjerfartøy. Ingen av fartøyene ble begjært tilbakeholdt.

Norge kontrollerer utenlandske skip i norske havner i henhold til avtalen med andre medlemsland i Paris MOU. Havnestatskontroll i henhold til avtalen og EU-direktiv 95/21/EF pålegger Norge en forpliktelse til å gjennomføre kontroll av minst 25 pst. av fremmede skip som anløper norske havner. I 2001 ble det i Norge kontrollert 453 skip, hvilket utgjør 25,2 pst. av det totale anløp. Av disse ble 6,4 pst. krevd tilbakeholdt mot 8,1 pst. i 2000. Trenden viser at den kontrollerte flåten er i klar kvalitetsmessig bedring.

For lasteskip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS-registeret) med tonnasje større enn 500 bruttotonn, er all kontroll og sertifisering med unntak av bemanningsfastsettelse, delegert til fem inspeksjonsselskaper (klasseselskaper). For å ha en overordnet kontroll med det arbeidet som klasseselskapene utfører på Sjøfartsdirektoratets vegne, blir det foretatt revisjoner av klasseselskapene og uanmeldte tilsyn om bord i fartøyene. I 2001 ble det utført tre revisjoner, og direktoratets mål om overordnet kontroll er dermed opprettholdt.

Arbeidet med overgang til mer overordnet, forenklet og behovsstyrt kontroll basert på rederiets egenkontroll er videreført i 2001. Arbeidet med revisjon og samling av avtalene om delegering av inspeksjon har pågått gjennom hele året, og reviderte avtaler ble forelagt departementet våren 2002. Revisjonen og samlingen vil forbedre direktoratets adgang til oppfølging av klasseselskapene som utfører inspeksjonen. Andre oppgaver som har vært prioritert i forhold til lasteskip har vært arbeidet med en best mulig implementering av ISM-koden, og det har vært drevet et utstrakt informasjons- og motivasjonsarbeid overfor næringen. I 2001 ble det foretatt 54 uanmeldte tilsyn på NIS-skip, og 111 tilsyn på lasteskip i NOR og 113 uanmeldte tilsyn på ikke-delegerte NIS-skip. Uanmeldte tilsyn er gitt høy prioritet, og skjer i tillegg til de periodiske kontrollene. For NOR-registrerte lasteskip og NIS-registrerte forsynings- og beredskapsfartøy utfører Sjøfartsdirektoratet en stor del av kontroll- og sertifiseringsarbeidet selv. Aktivitetsnivået har vært svært høyt i 2001, og det har vært kontinuerlig arbeid med ca. 60 nybygg til NOR-registeret.

For passasjerskip ble det i 2001 utstedt 924 sertifikater. Det ble videre utført 38 uanmeldte tilsyn og dessuten har det blitt foretatt revisjoner av sikkerhetsstyringssystemene for rederiene og deres skip. Sjøfartsdirektoratet har erfart store problemer med rednings- og evakueringsutstyr installert på passasjerskip. Direktoratet har derfor pålagt en rekke fartøy ekstra utstyrstester for å få verifisert at utstyret kan gi passasjerer og besetning den nødvendige sikkerhet.

Sjøfartsdirektoratet innførte 1. januar 2001 en ny kontrollordning for fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter. Denne fartøysgruppen skal nå kontrolleres av godkjente verksteder/konsulenter og dels av rederiene selv. I løpet av 2001 har direktoratet revidert og godkjent tre foretak til å utføre slik kontroll. Kontroll av fartøy med lengde over 15 meter blir utført av Sjøfartsdirektoratet.

På offshore-området ble det i 2001 registrert 14 flyttbare innretninger i NOR-registret og ingen i NIS-registeret. Sjøfartsdirektoratet har brukt ressurser på dette området i form av saksbehandling rundt nybygg, innføring av sertifisering av rederier og flyttbare innretninger. Videre bisto direktoratet Oljedirektoratet i vurdering av søknader om samsvarsuttalelser for flyttbare boreinnretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten.

Sjøfartsdirektoratet har etablert en egen enhet som skal ta seg av fritidsbåter for å oppnå et mer effektivt sikkerhetsarbeid mellom båtbrukerne, Redningsselskapet, Sjøpolitiet og bransjen. I 2001 foretok Sjøfartsdirektoratet 22 revisjoner av fritidsbåtprodusenter og 59 tilsyn av fritidsfartøy. Direktoratet har arbeidet videre med sjøvettsarbeid overfor barn og ungdom, og har bl.a. arrangert fire sjøvettsseilaser hvor totalt 6 000 barn fikk innføring i bruk av båt. Videre er det satt fokus på sikkerhet i sjøflåten ved motivasjon og holdningskapende tiltak.

I 2001 etterforsket sjøfartsinspektørene i alt 674 saker. Antall forlis og alvorlige ulykker viser en fallende tendens for samtlige fartøysgrupper.

Miljøsikker transport

For å følge opp handlingsplanen for økt beredskap og sikkerhet langs kysten som gir føringer for en bedre organisering og samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap, ble den myndighet som Sjøfartsdirektoratet tidligere var delegert i henhold til forurensningsloven, trukket tilbake i september 2001. Statens forurensningstilsyn (SFT) har nå fått det fulle ansvar i faresituasjoner og ved akutt forurensning fra skip. Sjøfartsdirektoratet skal opptre som maritim rådgiver overfor SFT.

Sjøfartsdirektoratet har fått i oppgave å utvikle og administrere ordningen for miljødifferensiert tonnasjebeskatning av skip. Den frivillige ordningen skal sikre at skip som oppfyller miljøkriterier som er strengere enn regelverket får lavere tonnasjeskatt. Ordningen har virket siden 1. januar 2001 og ved utgangen av 2001 var det registrert 307 deklarasjoner.

I IMO ble det i 2001 vedtatt en ny konvensjon om kontroll av systemer som skal hindre begroing av skipsskrog. I praksis medfører konvensjonen forbud om påføring av TBT på skipsskrog fra 1. januar 2003. I regi av IMO ble det tatt initiativ til å utarbeide en konvensjon vedrørende ballastvann. Direktoratet nedsatte derfor i 2001 prosjektaktiviteter for å understøtte Norges argumenter i internasjonal sammenheng. Videre har det vært arbeidet med det nye regelverket vedrørende utfasing av enkeltskrog, det reviderte vedlegget om kloakkutslipp og nye regler om klimagassutslipp fra skip.

Norge er i henhold til protokoll i Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøteborgprotokollen) forpliktet til innen 2010 å oppfylle visse utslippskrav. På denne bakgrunn ble det i perioden 1996-2001 bevilget tilskudd under NO_x-RED-programmet for å redusere utslipp av nitrogenoksider (NO_x) fra skip i norsk kystfart. Programmet ble avsluttet i 2002, og det er ikke foreslått nye midler til tiltak i regi av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en tiltaksanalyse for NO_x-tiltak innenfor norsk kystfart med offshore virksomhet og fiske. Rapporten konkluderer med at valg av tiltak for å redusere NO_x-utslipp må vurderes nøye i forhold til at kostnadene blir for høye slik at skip flagger ut. NO_x-RED-programmet vil bidra til en total NO_x-reduksjon på ca. 1 500 tonn NO_x pr. år når alle prosjekter i programmet er gjennomført.

Sjøfartsadministrasjonene

Sjøfartsdirektoratets ytre etat ble omorganisert fra seks til fire distrikter i 2000. Distriktssjefene har bl.a. i mandat å bedre samhandling på tvers i organisasjonen og tilstrebe en mer enhetlig standard for gjennomføringen av inspeksjoner.

Sjøfartsdirektoratet hadde en relativt høy utskifting av personell, med 15 pst. i 2001 mot 10 pst. i 2000. Direktoratet har derfor vektlagt tiltak for å beholde kvalifisert personell og sikre nødvendig nyrekruttering.

Innen økonomiforvaltningen ble arbeidet med å sikre at etatens kontrollsystem tilfredsstilte kravene i statens økonomireglement videreført. I tilknytning til dette arbeidet har det vært foretatt større utbedringer i rutinene for gebyrforvaltningen. Det ble inngått avtale med Statens innkrevningssentral. Arbeidet med en egen ordning for gebyrlegging av maritime personellsertifikater har vært meget arbeidskrevende og omfattet utstrakt bruk av IT-verktøy.

Direktoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for døgnåpen forvaltning, og har på bakgrunn av denne etablert en egen Internett-tjeneste for Sjøfartsdirektoratets brukere. Det er foretatt oppgradering av IT-infrastrukturen internt ved innføring av elektronisk saksbehandlerverktøy for å bedre muligheten for overordnet kontroll.

Direktoratet har utarbeidet en gebyrordning for fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter som skal dekke de kostnader som direktoratet påføres i sitt arbeid med denne fartøysgruppen.

Mål og strategier

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø innen sjøfarten. I første rekke vil direktoratet føre kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. Sjøfartsdirektoratet vil fortsatt arbeide for en generell styrking av sjøsikkerhet og vil vurdere bedre standarder for skip, skipsutstyr og drift av skip. Videre vil direktoratet styrke arbeidet med å utvikle regelverk gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner, i hovedsak i regi av IMO, EU, ILO og havnestatssamarbeidet innen Paris MOU. Oppfølgningen av EU-direktiv vil bli prioritert. I 2003 gjelder dette særlig direktiver innenfor miljø. Arbeidet med etableringen av EUs sjøfartsorgan, EMSA (European Maritime Safety Agency), vil også bli prioritert fra direktoratets side, jf. nærmere omtale av EMSA under kap. 900, post 70.

Direktoratet vil fortsette sin medvirkning til at tekniske og operasjonelle forhold i norsk maritim virksomhet holder høy standard. For å nå denne målsettingen vil det tas i bruk ulike former for tilsyn og motiverende tiltak. Basert på gode erfaringer fra tidligere år vil direktoratet i 2003 øke andelen av uanmeldte tilsyn innenfor de ulike fartøyskategoriene. Direktoratet vil bl.a. prioritere å satse på å bygge opp en sikkerhetskultur i fiskeflåten gjennom holdningsskapende tiltak.

Målet om en elektronisk forvaltning vil bli ivaretatt ved etablering av hensiktsmessige elektroniske løsninger innenfor saksbehandling, tjenesteyting og administrative rutiner. Den foreliggende infrastruktur på IT-siden vil derfor bli løpende oppgradert. Denne oppgraderingen er også nødvendig i forhold til det pågående arbeidet med sikkerhetsregnskapet hvor sammenstilling og aktiv bruk av data fra ulike kilder er viktige forutsetninger. Det vil bli utarbeidet en modell for hvordan et sikkerhetsregnskap skal fungere.

Sjøfolks kompetanse, leve- og arbeidsforhold

Det overordnede mål er at sjøfolk på norske skip skal være kvalifiserte for den aktuelle tjeneste og ha et service- og velferdstilbud som gir sosial trygghet og anledning til positiv fritidsutfoldelse.

Direktoratet vil prioritere å opprettholde kompetansenivået til norske sjøfolk. Oppfølgning og etterlevelse av den reviderte STCW-konvensjonen er et av de viktigste målene for å sikre sjøfolks kompetanse. Sjøfartsdirektoratet står ovenfor en rekke krevende oppgaver i forbindelse med revisjon av maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner og kvalitetssikring av tilsvarende utenlandske institusjoner. For å imøtekomme konvensjonens krav til vedlikehold av yrkeskompetanse og sikre en framtidsrettet utvikling av maritim utdanning, vil Sjøfartsdirektoratet prioritere arbeidet med videreutvikling innenfor fjernundervisning.

Det har oppstått et behov for et system som kan verifisere sertifikater. Direktoratet ønsker å være i forkant med dette arbeidet og tar derfor sikte på å etablere en database for alle norske sertifikats- og kvalifikasjonsdokumenter. Muligheten for produksjon av elektroniske sertifikater vil også bli utredet.

Sjøfartsdirektoratet har også som mål å bidra til et godt service- og velferdstilbud for sjøfolk. Service- og velferdstilbudet til sjøfolk vil prioriteres i forhold til ILO-konvensjonen og i samråd med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene knyttet til næringen. Det tas sikte på å videreføre dagens aktivitetsnivå.

Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverk som skal bidra til at enhver arbeidstaker om bord er helsemessig skikket til tjeneste og at arbeidstakerens helse er ivaretatt når vedkommende er om bord. Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip trådte i kraft i 2002 og vil bli effektivt fulgt opp fra direktoratets side.

Direktoratet har den overordnede kontroll av maritim tjeneste som skal sikre at sjøfolks ansettelsesforhold, kvalifikasjoner og helse oppfyller kravene til å være skikket til tjeneste om bord på skip. Arbeidet med å følge opp de underliggende etater på dette området, Aetat og utenriksstasjonene, vil bli fulgt opp for å sikre at brukernes rettssikkerhet blir ivaretatt i saksbehandlingen.

ILO-konvensjon 178 setter krav om at Sjøfartsdirektoratet i løpet av 2003 skal føre tilsyn med arbeids- og levevilkår på alle fartøy (unntatt fiske- og offshorefartøy). Det tas sikte på å videreutvikle revisjons- og kontrollvirksomheten og gjøre en utvidet gjennomgang av rapporter vedrørende arbeidsmiljø, levevilkår og personsikkerhet.

I arbeidet med personskaderegistrering skal det statistiske materialet i større grad brukes i den overordnede og behovstyrte kontrollen. Registrering av personulykker til sjøs er et viktig som ledd i arbeidet med sikkerhetsregnskapet.

Sjøfartsdirektoratet vil videre prioritere arbeid i ILO, EU og IMO som gjelder sjøfolks arbeidsvilkår. Sjøfartsdirektoratet vil i 2003 lede et arbeid i regi av ILO som tar sikte på å revidere ILO-konvensjon 108 om sjømanns nasjonale identitetskort.

Liv, helse og fartøy

Målet er å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet skal trygge liv og hindre og begrense skader på person og fartøy. Arbeidsmiljø og tjenesteforhold skal gi vern mot helsefare. Med forsvarlig operativ standard og betryggende prosedyrer skal alle fartøy kunne tåle påregnelige belastninger.

Resultatene fra tilsynsvirksomheten i på fiskefartøy i 2001 viser at en stor del av flåten ikke oppfyller sentrale sikkerhetskrav til redningsutstyr, frister for sertifikatfornyelse m.m. Sjøfartsdirektoratet vil derfor sette inn betydelige ressurser i form av informasjon og holdningsskapende tiltak for å styrke utviklingen av en sikkerhetskultur i næringen. I 2003 vil det bli arbeidet med implementering av sikkerhetsstyring/sikkerhetsmanualer og etablering av et samarbeid med næringen med sikte på å utvikle et sikkerhetssystem som er hensiktsmessig i forhold til de ulike fartøysgrupper.

Sjøfartsdirektoratet vil prioritere arbeid med regelverksutvikling i EU og IMO. Sjøfartsdirektoratet vil sikre at internasjonalt regelverk blir gjennomført i norsk rett, og vil ivareta behovet for å fastsette nasjonale tilleggskrav der dette anses nødvendig, bl.a. på passasjerskipsiden.

For å bedre standarden på norske skip og sikre at regelverket etterleves, utøver Sjøfartsdirektoratet pålagt kontroll, tilsyn og fastsetter på bakgrunn av dette nødvendige pålegg. For 2003 vil direktoratet prioritere å oppnå havnestatskontroll på over 25 pst. i tråd med avtalen med Paris MOU.

Videre vil direktoratet videreføre arbeidet med Sjøvettkampanjen og sikre en effektiv utnyttelse av direktoratets kompetanse innen sjøvett, fiske- og fritidsbåter. Sjøfartsdirektoratet vil fortsette å utføre tilsyn med fritidsbåter.

Miljøsikker transport

Målet er å bidra til at skipsfarten er like miljøsikker som alternative transportformer. Videre er det et mål å ha tekniske og operasjonelle virkemidler til å forebygge miljøskader. Et effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll skal gi høy sikkerhet mot forurensning.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsette deltakelsen i regelverksutforming i IMO og EU med sikte på å få forbedrede standarder innen miljøvern innenfor skipsfarten. Direktoratet fungerer som rådgiver overfor SFT i saker som gjelder fare for akutt forurensning fra skip. Et annet viktig miljøtiltak som vil bli prioritert er havnestatskontrollen med utenlandske skip som anløper norske havner.

Sjøfartsadministrasjon

Det er en forutsetning at norsk sjøfartsadministrasjon skal være et kompetanseorgan, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Målet er at norsk sjøfartsadministrasjon skal være en pådriver i sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsynsoppgaver. Sjøfartsdirektoratet henter kompetanse fra et konkurranseutsatt arbeidsmarked, og vil vektlegge tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Etaten skal ha god økonomistyring og være hensiktsmessig organisert i forhold til sitt ansvar og sine oppgaver som forvaltningsorgan og tjenesteyter.

Med bakgrunn i økonomireglementet for staten og de store utfordringer Sjøfartsdirektoratet står overfor, ble det i januar 2002 satt i gang en etatsgjennomgang og evaluering av direktoratet. Målet er å kartlegge Sjøfartsdirektoratets virksomhet for å vurdere hvilke utfordringer direktoratet står overfor i dag, hvilke oppgaver det skal arbeide med i framtiden og hvordan direktoratet skal organiseres for å løse disse oppgavene på en optimal måte. Det skal redegjøres for økonomiske og administrative konsekvenser av forslag. Endelig rapport er forutsatt avgitt i oktober 2002.

Prosjektet et «Enklere Norge» ble igangsatt i 1999 for å gjøre forskriftsverket mer brukervennlig. Det tas sikte på å avslutte dette prosjektet innen utgangen av 2003.

Direktoratet arbeider kontinuerlig med å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet, og vil gi dette prioritet også i 2003. I henhold til eNorge-planen må direktoratets IT-løsninger videreutvikles og optimaliseres. Direktoratet legge opp til å komme nærmere målet om elektronisk forvaltning innen 2003 ved å implementere et elektronisk saksbehandlingsprogram. Sjøfartsdirektoratet vil også legge bedre til rette for aktiv bruk av Internett ut mot sine brukere.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsatt arbeide aktivt innen IMO. Terrorangrepet i USA 11. september 2001 har gitt en økt oppmerksomhet om sikkerhetsspørsmål som også berører skipsfart. IMO har fått en sentral funksjon i dette arbeidet. Sjøfartsdirektoratet vil delta aktivt i dette arbeidet. Maritim sikkerhet (security) er nå prioritert område på lik linje med miljøvern og sjøsikkerhet (safety). I 2003 vil det bli arbeidet med revisjon av IMOs retningslinjer for god flaggstatsadministrasjon. Det vil bli arbeidet med forbedringer av regelverket for redningsvester og andre typer personlig redningsutstyr, sikkerheten for bulkskip, identifikasjon av skips eiere m.m.

Sjøfartsdirektoratet har det administrative ansvaret for sjøfartsinspektørene. I utøvelse av politi- og påtalemyndighet innenfor sitt arbeidsområde er sjøfartsinspektørene underlagt Justisdepartementets påtaleinstruks. Et utvalg arbeider med et forslag om å overføre den straffeprosessuelle delen av etterforskningen av sjøulykker og andre brudd på sjødyktighetsloven til politi- og påtalemyndighet. Det anses derfor som sannsynlig at hele sjøfartinspektoratet i sin helhet blir overført til påtalemyndigheten. Det er usikkert når en overføring vil skje, men det er anslått at omleggingsarbeidet vil pågå ut 2003.

Budsjettforslag for 2003

Virksomhetsbeskrivelse

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Skipsbyggingsregisteret er lagt til et uavhengig og selvstendig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Skipsregistrenes overordnede målsetting er å opprettholde korrekte og oppdaterte registre gjennom en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon og løpende kvalitetssikring av registrenes innhold. Videre er registrenes oppgave å tjene som et ledd i den offentlige kontroll med registrering av skip og deres eierforhold, og å utøve funksjonen som rettsvernsregister for registrering av rettigheter i norske skip. Registrenes virksomhet utøves innenfor gjeldende regelverk og påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og de myndighetsbestemte rammevilkår for næringen.

Skipsregistrene holder til i Bergen og utførte 10 årsverk pr. mars 2002.

Resultatrapport for 2001

Skipsregistrene oppnådde sin hovedmålsetting om en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av NIS- og NOR-registrene. Registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens informasjonssamfunn har fortsatt. Det er satt fokus på brukervennlighet i form av muligheter til å laste ned skjemaer fra Internett. Registret har tilstrebet å nå sitt mål om å yte en høy grad av service og ha kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden har ligget på mellom en til to uker.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

For NIS-skip økte antall journalførte dokumenter med 4,5 pst. sammenlignet med 2000. Antall nyregistrerte skip gikk ned med 4,7 pst. i forhold til 2000, mens antall slettede skip gikk ned med 1,3 pst.. Netto økning i antall skip var syv, som er en økning på 0,9 pst. i forhold til 2000. Totalt er det 775 skip registrert i NIS pr. 31. desember 2001. Av disse har 260 utenlandsk eier, hvorav de tre største utgjør: 62 fra Liberia, 34 fra Isle of Man og 26 fra Danmark.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

For NOR-skip ble antallet journalførte dokumenter redusert med 8,3 pst. sammenlignet med 2000. Det ble i 2001 registrert 387 nye fartøy, som er 15,5 pst. flere enn i 2000. Antallet slettede skip ble redusert med 245 i forhold til 2000, og innebærer 36,7 pst. færre slettede skip. Totalt er 12 461 skip registrert i NOR pr. 31. desember 2001.

Skipsbyggingsregisteret

Skipsbyggingsregisteret inneholdt pr. 31. desember 2001 177 skip under bygging. Syv fartøy er overført til NIS, 76 fartøy til NOR, 21 til utenlandsk register og 20 fartøy er slettet uten overføring til nytt register.

Mål og strategier

De langsiktige utfordringene Skipsregistrene står ovenfor, er å sikre at administrasjon av registrene skjer på en rasjonell og hensiktsmessig måte. Registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens informasjonssamfunn fortsetter. Gode kommunikasjonsløsninger, herunder bruk av Internett, og opprettholdelse av god tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid vil fortsatt bli prioritert.

Budsjettforslag 2003

Beskrivelse av ordningene

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til endringer de senere år. Refusjonsordningen ble bl.a. foreslått avviklet i forslag til statsbudsjett for henholdsvis 1997, 1998 og 1999. Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen ble våren 1998 redusert fra 20 pst. til 12 pst. og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen på passasjerskip og fergerederier i utenriksfart i NOR og bøyelastere ble tatt ut av ordningen.

I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy og hjelpe- og beredskapsfartøy ble tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte i fergerederier fra 1. juli 2002.

Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet inn igjen med en refusjonssats på 7,5 pst.. Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til 9,3 pst..

Dagens refusjonsordning innebærer at rederier kan søke refundert brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter og fartøy i petroleumsvirksomhet og 12 pst. for øvrige fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøysgruppene lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.

Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

I lys av behovet for en stram prioritering i finanspolitikken har regjeringen valgt å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet og å redusere den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk i NIS og NOR fra 1. januar 2003.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 at fergerederiene gjennom en egen ordning skulle få refundert inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2002. Refusjon gis både til den maritime besetningen og passasjerbetjeningen på ferger registrert i NOR som går i utenriksfart. Ordningen gjelder for sjømenn som er skattepliktige i Norge, uavhengig av bosted, og som er berettiget til sjømannsfradrag

I lys av behovet for en stram prioritering i finanspolitikken har regjeringen valgt å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet og å redusere den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle nettolønnsordningen for fergerederier i utenriksfart i NOR fra 1. januar 2003.

Regjeringen foreslår imidlertid at den maksimale beløpsgrensen for sjømanns- og fiskerfradraget økes med kr 10 000 til kr 80 000 fra og med inntektsåret 2003. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 for 2002-2003 Skatte- og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer.

Resultatrapport 2001

I 2001 utgjorde gjennomsnittlig antall sjøfolk under ordningen 7 650, herunder 578 i opplæringsstillinger. Tilsvarende tall for 2000 var 8 100 stillinger totalt og 670 opplæringsstillinger. I 2001 ble det totalt utbetalt om lag 305 mill. kroner. Av dette utgjorde utbetalingene under den ordinære ordningen om lag 258 mill. kroner og utbetalingene til den særskilte ordningen for NIS-flåten om lag 47 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall opplæringsstillinger under ordningen viste en nedgang fra 670 i 2000 til 578 i 2001.

Budsjettforslag 2003