Del 1
Innledende del

1 Hovedtrekk i budsjettforslaget

Programkategori 18.00 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Olje- og energidepartementets (OEDs) drift, herunder prosjektmidler til utredninger og beslutningsstøtte. Videre omfatter kategorien støtte til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, herunder støtte til Intsok og Petrad, og støtte til Norsk Oljemuseum. I 2003 foreslås det også bevilget støtte til et investeringsfond for klimatiltak i Østersjø-området.

Det foreslås totalt bevilget om lag 175,5 mill. kroner i 2003, en økning på 14,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2002. I budsjettforslaget for 2003 er støtten til Norsk Oljemuseum økt med 2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002, og det foreslås bevilget 8,1 mill. kroner til investeringsfondet for klimatiltak i Østersjø-området.

Programkategori 18.10 Petroleumsforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Oljedirektoratet (OD) som i hovedsak er knyttet til drift, herunder tilsynsvirksomhet, oppdrags- og samarbeidsvirksomhet og undersøkelser på kontinentalsokkelen. OD skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

Det foreslås totalt bevilget 327,6 mill. kroner i 2003, en økning på 11,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.

Programkategori 18.20 Energi- og vassdragsforvaltning

Kategorien omfatter bevilgninger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NVE Anlegg, herunder sikrings- og miljøtiltak, og støtteordninger som forvaltes av NVE. NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning.

Videre omfatter kategorien bevilgninger knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, herunder overføring til Energifondet, og støtte til bygging av infrastruktur for å legge til rette for økt bruk av naturgass i Norge.

Det foreslås totalt bevilget 682,85 mill. kroner i 2003 til energi- og vassdragsforvaltning, en økning på 26,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen knytter seg blant annet til oppfølging av nasjonale strategier for bruk av gass innenlands, implementeringen av EUs vanndirektiv, oppgradering av det hydrologiske stasjonsnettet og en ny ordning for museums- og kulturminnerelatert virksomhet innenfor energi- og vassdragssektoren. Programmet for økt sikkerhet mot leirskred er også en prioritert oppgave i 2003.

Til omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås det bevilget 318 mill. kroner i 2003. Det foreslås overført 279 mill. kroner til Energifondet i 2003, en videreføring av saldert budsjett 2002. I tillegg vil videreføringen av dagens påslag i nettariffen på 0,3 øre/kWh tilføre Energifondet om lag 200 mill. kroner på årsbasis. Anslag på produksjonsstøtten til vindkraft øker fra 3,5 mill. kroner i 2002 til 14 mill. kroner i 2003 som følge av økt forventet produksjon fra vindkraftanlegg.

Programkategori 18.30 Forskningsformål

Kategorien omfatter bevilgninger til energiforskning, det vil si overføring til Norges forskningsråd, forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av NVE og internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Det foreslås totalt bevilget 304,7 mill. kroner i 2003, en økning på 35,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen knytter seg i hovedsak til forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø, og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon. Satsingen er i første rekke relatert til økt innsats innenfor petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder er også prioritert. Forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner, det vil si samme nivå som i saldert budsjett 2002.

Programkategori 18.60 Statsforetak

Kategorien omfatter inntekter fra statsforetak under Olje- og energidepartementet, det vil si inntekter fra garantiprovisjon, avdrag, renter og utbytte fra Statnett SF. Statnett SF har systemansvaret i det norske kraftsystemet, det vil blant annet si å sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk i det norske kraftsystemet. Statnett SF har ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av landets sentrale overføringsnett for kraft. Fra og med 2002 ble ansvaret for eieroppfølgingen av Statkraft SF flyttet fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Totalt anslås inntektene fra Statnett SF til om lag 532 mill. kroner i 2003, en reduksjon på 35,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Nedgangen har hovedsakelig sammenheng med at det ikke budsjetteres med innbetaling av avdrag på lån i 2003. Videre budsjetteres det med et utbytte på 450 mill. kroner fra Statnett SF, en økning på 370 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Inntekter fra garantiprovisjon og renter budsjetteres til 82 mill. kroner i 2003.

Programkategori 18.70 Petroleumsvirksomhet

Kategorien omfatter bevilgninger til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, tilskudd til Petoro AS og utbytte fra Statoil ASA.

Det budsjetteres med om lag 15,83 mrd. kroner i utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 2003, hvorav 15,1 mrd. kroner er investeringer. Dette er en reduksjon på om lag 210 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. SDØEs driftsresultatet budsjetteres til 54,8 mrd. kroner for 2003. Inntektsanslaget for 2003 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner pr. fat. Statens andel av fjerningsutgiftene anslås til 130 mill. kroner. Driftsutgifter for Petoro AS budsjetteres til 230 mill. kroner. Petoro skal ivareta og forvalte SDØE-porteføljen og på et forretningsmessig grunnlag skape størst mulig økonomisk verdi fra statens olje- og gassportefølje. I budsjettet for 2003 legges det foreløpig til grunn et utbytte fra Statoil ASA på 5 045 mill. kroner, som er en teknisk videreføring av utbyttebetalingen for 2002.

1.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Bruk av stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2003 helt eller delvis kan foretas i 2004 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 70, post 75 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.

2 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en helhetlig energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

2.1 Olje og gass

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i stor grad bidratt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En vesentlig del av inntektene fra virksomheten tilfaller staten og bidrar til statens solide finansielle situasjon. Virksomheten genererer også betydelig industriell aktivitet i Norge.

Oppmerksomheten knyttet til den norske olje- og gassvirksomheten har gradvis endret seg fra industriell utvikling til forvaltning av inntektene fra virksomheten. Petroleumsinntektene representer betydelige verdier for det norske samfunnet, og det er både viktig og nødvendig å diskutere inntekts- og fondsforvaltningen. De største verdiene er likevel i de gjenværende olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Petroleumsfondet var ved årsskiftet 2001/2002 på drøye 610 mrd. kroner. Likevel er mindre enn en fjerdedel av petroleumsressursene produsert frem til i dag. Dette illustrerer at de største verdiene i petroleumsvirksomheten fremdeles ligger foran oss og at virksomheten derfor er en svært langsiktig og sentral næring i Norge. Gjennom aktiv politikk er det Regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i henholdsvis 50 og 100 år fremover.

De gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet i lang tid fremover. Dette hviler på viktige forutsetninger om videre teknologisk utvikling og forutsetter at ressursene forvaltes på en effektiv og bærekraftig måte, hvor det tas nødvendig hensyn til grunnleggende miljø- og fiskeriinteresser.

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen har frem til i dag vært dominert av investeringer knyttet til de store olje- og gassfeltene, oppbygging av gasstransportsystemene samt kompetanseoppbygging i norsk industri. Vi høster nå av disse investeringene og vil fortsette å gjøre det i flere tiår fremover. For å produsere nye ressurser og forlenge produksjonen fra eksisterende felt, er det imidlertid nødvendig med store nye investeringer.

Det er flere mulige utviklingsbaner for den norske kontinentalsokkelen. Disse er naturlig nok avhengige av blant annet utviklingen i olje- og gassmarkedene, herunder prisutviklingen, strukturelle endringer i olje- og gassindustrien, ny teknologi og miljøutfordringene industrien står overfor. Utviklingen er også avhengig av en målrettet olje- og gasspolitikk for å maksimere verdiskapingen fra virksomheten.

Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan på denne bakgrunn sammenfattes på følgende måte:

Verdiskaping

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet også i fremtiden. Regjeringen vil videre legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Bærekraftig petroleumsvirksomhet

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet og sameksistens mellom petroleumssektoren, andre næringer og miljø. Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterk fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og at den skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Internasjonalisering

Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til videreutvikling av norsk kontinentalsokkel.

2.2 Innenlands energiforsyning

Forbruket av energi er nært knyttet til utviklingen i velstanden og produksjonen. Det norske energiforbruket pr. innbygger er på samme nivå som i de andre nordiske landene med sammenlignbare klimaforhold.

Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle. I de andre nordiske og europeiske landene er det mer utbredt med vannbårne varmesystemer og direkte bruk av gass til oppvarming. Utviklingen fra begynnelsen av 1970-årene og frem til i dag har forsterket elektrisitetens posisjon i Norge på bekostning av fyringsolje.

Vannkraften står for nær all elektrisitetsproduksjon. Dette gjør at norsk elektrisitetsproduksjon er tilnærmet fri for miljøskadelige utslipp til luft. Vannkraftens rolle i energiforsyningen innebærer imidlertid at den norske energiforsyningen er sårbar for nedbørssvingninger.

Investeringene i produksjons- og overføringsanlegg har vært lave over en årrekke samtidig som forbruket har økt betydelig. Dette har ført til at vi har underskudd på kraftbalansen i år med normal nedbør. Også effektbalansen har blitt knappere og situasjonen er til tider anstrengt.

Sårbarheten for tørrår vil øke ytterligere i årene fremover som følge av at det fortsatt ventes vekst i elektrisitetsforbruket, samtidig som produksjonskapasiteten vil øke relativt beskjedent. Økningen i overføringskapasitet vil også være begrenset. Problemene i forhold til sårbarheten forsterkes av at de andre nordiske landene trolig vil ha en tilsvarende utvikling. Stor oppmerksomhet må derfor rettes mot sikkerheten i energiforsyningen. Fremover vil andre energibærere enn elektrisitet og andre energikilder enn vannkraft måtte spille en større rolle for norsk energiforsyning. I dette perspektivet vil økt bruk av naturgass være viktig. Regjeringen vil legge til rette for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Etableringen av Enova SF skal bidra til å styrke og effektivisere arbeidet med denne omleggingen.

Norge skal være et foregangsland i miljøspørsmål. En står overfor betydelige utfordringer både knyttet til utslipp til luft og i forhold til inngrep i natur. Kraftmarkedet blir stadig mer internasjonalt og mange av miljøproblemene er av en slik karakter at de løses best gjennom en felles internasjonal innsats. Kyotoprotokollen og protokoller under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har særlige konsekvenser for bruken av fossile brensler. I internasjonal sammenheng er norsk energiforsyning svært miljøvennlig.

Det er også et hovedmål å sikre en effektiv og konkurransedyktig energiforsyning. I Norden er det etablert en felles markedsbasert kraftomsetning som bidrar til å sikre en effektiv kraftforsyning. Det nordiske el-markedet blir stadig mer knyttet til det europeiske markedet. Dette innebærer at energimarkedene i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere.

Satsingen på økt bruk av gass og gasskraft med CO₂-håndtering er viktige elementer i energipolitikken. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om gasspolitikken i løpet av høsten.

2.3 Gasskraftverk med CO2-håndtering

I Sem-erklæringen satte Regjeringen som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å etablere gasskraftverk med CO₂-håndtering.

Med bakgrunn i Sem-erklæringen vil Regjeringen legge opp en strategi når det gjelder fremdriften av tilretteleggingen for gasskraftverk med CO₂-håndtering.

Utprøvning og kommersialisering av ny teknologi krever betydelige investeringer. Skal Norge være en pådriver i utviklingen av miljøvennlig gassteknologi krever det en aktiv rolle fra selskapene. Det er selskapene som selv må vurdere hvilke løsninger og teknologier det er mest hensiktsmessig å satse på. I tilknytning til eventuelle demonstrasjons- og pilotanlegg er det derfor viktig at selskapene har en sentral rolle i planlegging, bygging og utprøvning.

Norske selskaper og forskningsmiljøer er aktive i arbeidet med slike teknologier. Sentrale aktører på dette området i Norge er Statoil, Norsk Hydro, Aker Kværner og Shell. Alle selskapene arbeider med planer knyttet til utprøvning av sine teknologikonsepter i demonstrasjonsanlegg.

De ulike potensielle prosjekter er foreløpig under planlegging og kostnadene for ulike prosjekter er fortsatt usikre. Det vises til den pågående dialog og samarbeid med bransjen om pilotanlegg for gasskraftverk med CO₂-håndtering. Statoils vurdering er i dag at et forsert demonstrasjonsanlegg vil kunne være i drift i løpet av 2005. Statoil har for et mulig pilotkonsept antydet en kostnad på 500 mill. kroner. Anslaget er basert på at prosjektet gjennomføres uten rørledning og deponeringsløsning.

Når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Regjeringen ønsker å prioritere, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om beløp og eventuelt tilsagnsfullmakt for å gjennomføre et slikt prosjekt. Selskapene oppmuntres derfor til å arbeide videre med sine planer. Prosjektsøknader må være basert på planer som er vedtatt gjennomført av selskapenes styrer.

Regjeringen vil i Gassmeldingen gi en mer samlet presentasjon av hovedtrekkene i politikken for realisering av gasskraftverk med CO₂-håndtering.

2.4 Vannressursforvaltning

Norge har rikelig tilgang på vannressurser. Det er flere brukerinteresser som er knyttet til denne ressursen, med vannkraft som den økonomisk dominerende.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at vassdragene skal brukes på en allsidig måte. Dette må skje innenfor en ramme som vassdragene tåler, og slik at de ulike brukerinteressene slipper til på en måte som er rettferdig. Regjeringens viktigste verktøy for å ivareta disse hensynene er konsesjonssystemet. Gjennom vannressursloven som trådte i kraft i fjor har Norge et moderne og velegnet styringsverktøy slik at landets vannressurser kan utnyttes på en god måte. EUs vanndirektiv vil i tillegg legge visse føringer på vannressursforvaltningen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er departementets fagdirektorat som skal ivareta generelle vannressursspørsmål. For å kunne være et moderne forvaltningsorgan med en god kunnskapsbase er det viktig å gi høy prioritet til arbeidet med å skaffe et godt faglig grunnlagsmateriale for de vurderinger som skal foretas.

2.5 Forskning

Regjeringens målsetting med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums- og energisektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft i berørt industri, samt å sikre en samfunnsøkonomisk bærekraftig forvaltning av Norges naturressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.

Regjeringen ønsker videre å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet.

Energi- og vassdragssektoren

Med Norges rike energiressurser og høye kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et stort potensiale for verdiskaping innen denne sektoren også i fremtiden. Innenfor energi- og vassdragssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Forskning i skjæringsfeltet energi og miljø er et av Regjeringens satsingsområder. Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for omlegging av energisektoren, det vil si å begrense energiforbruket og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte. Fra en sentral energiproduksjon basert på elektrisitet som energibærer, vil vi i fremtiden se et mer mangfoldig energisystem med sentral og lokal energiproduksjon, både i form av varme og elektrisitet. Dette er viktige premisser for energiforskningen.

Et hovedmål for energiforskningen er å utvikle internasjonalt konkurransedyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke til å fremme et miljøvennlig energisystem, og til å øke verdiskapingen på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette forutsetter også internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikken for øvrig ved at nye muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet.

Petroleumssektoren

Gjennom mer enn 35 års aktivitet på norsk kontinentalsokkel er det utviklet en ledende industriell kompetanse innen viktige fremtidsrettede områder i olje- og gassvirksomheten. Det er viktig at denne kompetansen beholdes og styrkes slik at teknologiutviklingen holder følge med de utfordringene som er knyttet til videre vekst i olje- og gassnæringen.

Det er en viktig oppgave for myndighetene å sikre at den samlede innsatsen innen petroleumsrettet forskning og utvikling bidrar til å utvikle en bærekraftig industri utover olje- og gassressursenes varighet på norsk kontinentalsokkel. Teknologiutvikling er en grunnleggende forutsetning for å sikre økte markedsandeler for norsk industri internasjonalt.

De store gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel og den økte satsingen i næringen internasjonalt, legger begge grunnlag for fremtidig verdiskaping. Teknologiutviklingen har gjort det mulig å utvinne ressurser som man tidligere antok måtte bli igjen i undergrunnen. En fortsatt satsing på å øke utvinningsgraden har en stor økonomisk oppside for fellesskapet. Staten har som ressurseier de største interessene av å sørge for at FoU-innsatsen bidrar til å sikre en effektiv utnyttelse av våre olje- og gassressurser.

En mer kraftfull og effektiv teknologiutvikling vil være nødvendig for å møte følgende hovedutfordringer:

• Økt ressursutnyttelse og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel.

• Styrke den industrielle konkurransekraften i næringen, og styrke internasjonaliseringsarbeidet.

• Realisere miljøforbedringer i kjølvannet av effektivitetsforbedringer innen leting og produksjon.

Renseteknologi for gasskraftverk

Det er et mål å ta i bruk en større del av gassressursene innenlands. Naturgass kan gi grunnlag for økt verdiskaping i Norge. Den vil også bidra til å bedre sikkerheten i energiforsyningen. For å få til økt anvendelse av gass innenlands er det viktig å styrke arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som kan bidra til å redusere utslippene fra gasskraftverk. Gasskraft med CO₂-håndtering fordrer nye løsninger og kompetanse både for å skille ut og deponere CO₂. Ovennevnte krever samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, myndigheter og industrien.

3 Modernisering, organisasjons- og strukturendringer innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde

Effektivisering av gassforvaltningssystemet

Departementet arbeider med en effektivisering og forenkling av gassforvaltningssystemet som innebærer et enklere avtaleverk, mer fleksibel gasstransport og gode insentiver for aktørene til å foreta god ressursforvaltning.

Gassco - operatøren for gasstransportsystemet

Opprettelsen av Gassco AS som en uavhengig operatør for rørledninger og transportrelaterte anlegg, sørger for nøytralitet og at samordningsfordelene ved det helhetlige systemet ivaretas. Gassco har en sentral rolle i videreutviklingen av gasstransportsystemet. Ved at Gassco har totalansvaret for transportsystemet økes effektiviteten i drift og utvikling av systemet.

Adgangsregime for gasstransportsystemet

Det er behov for et nytt adgangsregime for gasstransportsystemet som er egnet for selskapsbasert transport og salg av gass, og som gjennomfører gassmarkedsdirektivets regler for oppstrømsrørledninger. På denne bakgrunn har departementet arbeidet med å utforme nye forskriftsbestemmelser om prinsipper for adgang til rørledningene og for tariffastsettelse.

Departementet viderefører reguleringen av gasstransportsystemet slik at fortjeneste tas ut på feltene og ikke i transportsystemet. Adgang til kapasitet vil være basert på behov for transport av gass. For å sikre god ressursforvaltning, vil transportrettighetene kunne overdras mellom brukere dersom behovene endres. Departementet vil gi Gassco som nøytral operatør, myndighet til kapasitetsstyring i transportsystemet.

Forskriftsbestemmelsene planlegges inntatt i Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, fastsatt ved kgl.res. 27. juni 1997, og i en egen forskrift om fastsettelse av tariffer fastsatt av departementet. Departementet har sendt forslag til nye forskriftsbestemmelser på høring. Det tas sikte på at de nye forskriftsbestemmelsene vil tre i kraft 1. januar 2003.

Eierskap i gasstransportsystemet

Gasstransportrørledninger og -anlegg på norsk kontinentalsokkel er i dag organisert i en rekke ulike interessentskap med oljeselskaper og staten som eiere. Den gjensidige avhengigheten mellom de ulike rørledningene tilsier at rørledningsnettet må opereres som et helhetlig transportsystem. Dette er ivaretatt gjennom opprettelsen av Gassco AS. Eierskapet i gasstransportsystemet bør også reflektere denne enhetlige strukturen.

Stortinget ba i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) departementet innkalle de aktuelle selskapene til forhandlinger med siktemål å etablere en samlet eierstruktur for gasstransport. I juni 2001 fulgte departementet dette opp med et brev til eierne av den relevante gassinfrastrukturen der det ble bedt om at slike forhandlinger ble innledet. Henstillingen fra Stortinget ble gjentatt i Innst. S. nr. 267 (2001-2002).

Rettighetshaverne har meddelt departementet at de er enige om vilkårene for etablering av en ny felles eierstruktur for gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel. Alle rik- og tørrgassanlegg som i dag brukes eller snarlig vil bli brukt av andre enn eierne (tredjepartsbruk), vil omfattes av den nye eierstrukturen.

En helhetlig organisering av gasstransportvirksomheten også på eiersiden, vil gi positive effekter i drift og utvikling av transportsystemet.

Departementet tar sikte på at den nye eierstrukturen, som har vært omtalt som Gassled, vil være gjeldende fra 1. januar 2003 og den er nå gjenstand for særskilt myndighetsbehandling. Det tas sikte på å fremme et forslag for Stortinget som gir departementet nødvendige fullmakter til å gjennomføre den nye eierstrukturen.

Forenklinger knyttet til konsesjonstildelinger på kontinentalsokkelen

Departementet la i St.meld. nr. 38 (2001-2002) frem forslag som har som formål å forenkle og effektivisere konsesjonstildelingene i modne områder på norsk kontinentalsokkel. En vil med dette legge forholdene bedre til rette for å påvise, bygge ut og produsere små olje- og gassfelt på norsk sokkel. Dette vil bli gjort ved å videreutvikle dagens «Nordsjøtildelinger» til et effektivt virkemiddel for tidsriktig tildeling av nytt leteareal i modne områder nær eksisterende installasjoner som har ledig kapasitet. Opplegget vil bli gjennomført fra og med 2003.

Samarbeid på tvers av kontinentalsokkelgrensene

Det vil være i både norsk og britisk interesse at forholdene legges til rette for økt verdiskaping i Nordsjøen gjennom tettere samarbeid. En norsk-britisk samarbeidsgruppe for Nordsjøen ble opprettet etter felles anmodning fra de to ansvarlige ministrene. I dette samarbeidsforumet har man blant annet sett nærmere på mulighetene for mer effektiv utnyttelse og utvikling av infrastrukturen for produksjon og transport i Nordsjøen, norsk-britiske driftsmessige synergier og mer effektiv disponering. Samarbeidsgruppen har nylig lagt frem en rapport hvor en ser på hvordan en kan videreutvikle samarbeidet mellom den britiske og den norske olje- og gassvirksomheten. Rapporten kommer med et sett anbefalinger til industrien, og til norske og britiske myndigheter. Det anbefales blant annet at det etableres en ny rammeavtale mellom de to lands myndigheter som omfatter felles feltutvikling, bygging og drift av infrastruktur over midtlinjen og nye ilandføringsrør. Samarbeidsgruppens arbeid videreføres ved at det opprettes en felles gjennomføringsgruppe.

Forenkling av skatteregler mv. for kraftsektoren

Vannkraftproduksjon er underlagt særskilte skatteregler og konsesjonsbaserte ordninger, blant annet konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Regelverket skal blant annet ivareta inntektsfordeling og effektiv ressursbruk. Deler av regelverket er komplisert, og det er grunn til å vurdere forenklinger på enkelte områder. Justeringer i enkeltelementer vil hver for seg kunne ha konsekvenser for både kommunene, staten og selskapene. Det vil være en fordel å se eventuelle regelendringer i sammenheng for å unngå utilsiktede endringer i de samlede rammebetingelsene. Departementet vil derfor i samarbeid med Finansdepartementet foreta en samlet vurdering av enkelte sider ved de konsesjonsbaserte ordningene og kraftskattesystemet. Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en samlet redegjørelse i løpet av 2003.

Enkel og effektiv rapportering

Fra myndighetenes side satses det på e-samhandling med næringen, tilrettelegging av såkalte elektroniske «døgnåpne» tjenester og e-saksbehandling. Elektroniske løsninger tas i bruk i forbindelse med innrapportering til myndighetene. Det pågår en kontinuerlig prosess både internt på myndighetssiden og mellom næringen og myndigheter, for å effektivisere og for å øke kvaliteten på innrapporteringen.

Personal-, organisasjons- og lederutvikling

Det er foretatt lederevaluering for alle ledere med personalansvar i departementet. Lederevaluering følges opp med ulike lederutviklingstiltak i 2002. I tillegg er departementet i gang med å utforme og gjennomføre ulike tiltak innen områdene kompetanseplanlegging/-utvikling og internadministrative forenklinger.