Intsok

Intsoks mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse og konkurransekraft som norsk oljeindustri har bygget opp gjennom store og kompliserte oppgaver på norsk kontinentalsokkel, men også den kompetanse som i økende grad utvikles gjennom internasjonale prosjekter og markeder.

Intsoks virkemåte er å gjennomføre ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres forståelse for og gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser.

Et viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Spesielt mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av Intsoks lokale rådgivere. Det er pr. i dag ansatt lokale rådgivere i Angola og Nigeria. En rådgiver i Houston, USA er planlagt tilsatt innen 2003. Intsok samarbeider med Norges Eksportråd i de markedene hvor denne organisasjonen er representert med olje- og gasskompetanse.

Det operative målet for Intsok er å bidra til å øke den norske olje- og gassrelaterte omsetningen utenlands fra et estimert beløp på 35 mrd. kroner i 2001 til 50 mrd. kroner innen 2005.

Intsok teller 87 medlemsbedrifter pr. første halvdel av 2002. Ved å forene kompetansen som medlemsbedriftene representerer, kan Intsok markedsføre norsk olje- og gassindustri som en næringsklynge i verdensklasse.

Resultatmål 2003

I 2003 vil Intsok videreutvikle tjenester på følgende måte:

• Støtte til relasjonsbygging mot Intsoks viktigste kunder.

• Innhenting av prosjektinformasjon fra markedene.

• Informasjon om nøkkelkunder og deres kjøpskriterier.

• Markedsføring av nye produkter og tjenester som resultat av FoU-prosjekter i regi av DEMO 2000 i Norges forskningsråd.

• Styrking av konkurransekraften innenfor ulike leverandørkjeder.

• Nettverksmøter på prioriterte markeder.

• Konkretisering av innholdet i begrepet «samfunnsansvarlige bedrifter i petroleumsbransjen».

Intsok vil dessuten arbeide med å rekruttere lokale rådgivere til de prioriterte markedene Brasil og Iran.

Resultatrapport 2001

Intsok har befestet sin rolle som den sentrale institusjonen i arbeidet med å styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse.

Intsok har etablert flere regionale nettverk hvor partnerne kan møtes for å utveksle erfaringer og diskutere markedstiltak og nye initiativ. Effektiv utnyttelse av Internett er en viktig del av dette nettverksarbeidet, og på Intsoks web-sider kan medlemmene finne markedsrapporter og annen detaljert informasjon fra viktige markeder som Aserbajdsjan, Canada, Brasil og Storbritannia.

Intsok har også i 2001 organisert delegasjonsreiser og seminarer til de viktigste markedene, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse. For å styrke sin gjennomslagskraft i prioriterte markeder, har Intsok startet et arbeid for å legge til rette for lokal representasjon i utvalgte land.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ i norsk bistandsarbeid når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging innenfor petroleumsområdet i utviklingsland og mer industrialiserte land. I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse.

I tillegg til bistandsperspektivet har intensjonen vært at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Petrads virksomhet har vært preget av at inntektsgrunnlaget har vært uforutsigbart. Videre har både Riksrevisjonen og OED påpekt at stiftelsen ikke har hatt den grad av økonomisk og organisatorisk selvstendighet som stiftelsesloven legger opp til.

På denne bakgrunn tok Utenriksdepartementet og OED initiativet til en gjennomgang av Petrad for å legge grunnlag for en ny finansierings- og organisasjonsmodell. Det ble besluttet at dette skulle gjøres av en utredningsgruppe med representanter fra OED, Utenriksdepartementet, NORAD, Oljedirektoratet, utdanningsmiljøet samt petroleumsindustrien på både oljeselskaps- og leverandørsiden.

Med utgangspunkt i utredningsgruppens anbefalinger vil OED fortsatt støtte opp om Petrads virksomhet. Sammen med NORAD vil OED bidra med grunnfinansiering til stiftelsen. OED vil også arbeide for at organisatoriske endringer gjennomføres slik at kravene i stiftelsesloven tilfredsstilles og at Petrad styrker sitt tjenestetilbud i markedet for petroleumsrelatert kompetansebygging.

Resultatmål 2003

Det legges opp til at Petrad inngår et formalisert samarbeid med en akademisk institusjon for videreutvikling av sitt kurstilbud. Petrad vil avholde to åtte ukers kurs i Norge. Petrad vil også gjennomføre seminarer internasjonalt, blant annet i samarbeid med Intsok i prioriterte markeder.

Resultatrapport 2001

Petrad gjennomførte i 2001 totalt 13 seminarer i 11 land, med til sammen 492 deltakere fra 12 land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. Fem av disse seminarene ble gjennomført i samarbeid med Intsok og med finansiering av OED. Det ble avholdt to åtte-ukers kurs i Stavanger med til sammen 45 deltagere fra 36 nasjoner. Tre av kursplassene ble finansiert av midler fra OED.

Prosjektmidler

Internasjonalisering av petroleumssektoren innebærer på mange måter å markedsføre en norsk modell der myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustri utgjør en enhet. I sitt arbeid for bærekraftig utvikling støtter også Regjeringen arbeidet for internasjonale regler når det gjelder åpenhet om betaling og forvaltning av inntekter fra råstoffindustrien. Norsk petroleumsindustris engasjement i andre land bør derfor baseres på de samme forretningsmessige og etiske normer som selskapene følger i Norge

Norge har en betydelig og velfungerende petroleumssektor. Det er derfor stor interesse for hvordan vi har organisert og utviklet denne virksomheten. Vi har i dag en god dialog og nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Med flere land, blant annet Aserbajdsjan, Nigeria, Angola og Russland, er det inngått forpliktende samarbeidsavtaler på ulike nivåer. Det er økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaringer med forvaltning av vår petroleumssektor, noe som blant annet gjenspeiler seg i en stor pågang av delegasjonsbesøk fra ulike petroleumsnasjoner.

Norsk petroleumsindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel er norsk olje- og gassindustri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt industri- og myndighetssamarbeid. Det ble fra og med budsjettåret 2002 avsatt 3 mill. kroner til prosjektmidler med formål å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleumssektoren i land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. Overordnede problemstillinger, så vel som tiltak som adresserer spesifikke behov innen disse områdene, for eksempel opplæring innen enkelte fagnisjer er aktuelle å støtte. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Eksempler på tiltak som er planlagt gjennomført eller påbegynt i 2002 er:

• Støtte til det nasjonale petroleumsinstituttet i Angola. I et samarbeid mellom angolanske myndigheter og norske bedrifter med undervannskompetanse skal det utvikles et relevant pensum, samt opplæring av angolanske lærere for å kunne tilby et yrkesrettet kurs innen undervannsteknologi, drift og vedlikehold.

• Kvalitetsopplæringsprogram i angolansk leverandørindustri. Målet er å etablere og gjennomføre et undervisningsprogram som gjør Angola i stand til å tilby opplæring i kvalitetssystemer i leverandørindustrien. Dette anses som en forutsetning for utvikling av lokal industri innen petroleumssektoren.

• Nigeria er, som Angola, i en fase hvor det arbeides for å oppnå høyere nasjonalt innhold i oljeindustrien. I inneværende år skal det gjennomføres en studie for å kartlegge muligheter for økt lokal deltagelse. Kartlegging av lokal industri skal blant annet avdekke mulige områder for samarbeid med norsk industri og for teknologioverføring.

• Norsk olje- og gassrelatert industri retter i større grad sin interesse mot Russland, og russiske oljeselskap etablerer nå omfattende samarbeid med vestlige leverandørbedrifter. Det vil i 2002 bli benyttet prosjektmidler til en studie for å identifisere teknologibehov i russiske oljeselskaper, og det vil bli gjennomført seminarer for å fremme teknologiutveksling med norsk industri.

Hverken Intsok, Petrad eller enkeltbedrifter kan løfte denne type prosjekt alene. Ovennevnte prosjekter har delvis en politisk/forvaltningsmessig forankring, men samtidig en betydelig kommersiell side da de bidrar til å styrke relasjoner og markedsadgang for norske bedrifter.

Intsok, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, er tillagt ansvaret for forvaltningen av prosjektmidlene.

Resultatmål 2003

OED vil i 2003 fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse og teknologi samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på fortsatt å identifisere prosjekter, samt å sørge for at de prosjekter som er påbegynt gis den nødvendige oppfølging. Det vil bli arbeidet med å bringe inn nødvendig ekstern finansiering. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil bli fulgt opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

Det ble i 1998 inngått en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan, hvor norske myndigheter forpliktet seg til å være vert for aseriske studenter som skal gjennomføre et to-årig Master of Science studium ved NTNU i Trondheim. Studiene er en del av NTNUs oppdragsundervisning for NORAD.

I 2002 er de første studentene som har fullført master-studier i henhold til denne avtalen ferdige. I budsjettet for 2003 er det tatt høyde for at inntil tre aseriske studenter vil få sine studier ved NTNU finansiert av OED.

Resultatrapport 2001

Olje- og gassforvaltningen

Det har siden 1999 pågått et bredt anlagt utredningsarbeid knyttet til det statlige engasjementet i petroleumsvirksomheten. Departementet gjennomførte i 2001 endringer i det statlige engasjement i petroleumsvirksomheten i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.

Statoil ble børsnotert og delprivatisert. Før børsnoteringen og privatiseringen ble 15 pst. av SDØE solgt til Statoil. Ved delprivatiseringen solgte Staten seg ned til en eierandel på 81,8 pst. i Statoil. Som følge av delprivatiseringen av Statoil ble to nye statsselskaper opprettet av departementet. Petoro AS som forvalter SDØE-porteføljen og Gassco AS som skal forestå transporten av naturgass på kontinentalsokkelen. Det ble videre arbeidet med salget av opptil 6,4 pst. av SDØE til Norsk Hydro og andre selskaper. Dette arbeidet fortsatte inn i 2002.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 36 (2000-2001) og departementets anmodning, har eierne av gassrørene på kontinentalsokkel blitt enige om vilkårene for en enhetlig eierstruktur for gasstransportsystemet. Departementet har videre arbeidet med å utforme nye forskriftsbestemmelser om prinsipper for adgang til rørledningene og for tariffastsettelse.

I 2001 ble det gitt myndighetsgodkjennelse for utbygging av feltene Vale, Fram Vest, Draugen (Rogn Sør), Mikkel, Sigyn, Kristin, Valhall Flanke. Myndighetsgodkjennelse ble også gitt for olje- og rikgassrør fra Kvitebjørn.

Spørsmålet omkring norsk kontinentalsokkels konkurransekraft er en sentral del av departementets arbeid innenfor olje- og gassvirksomheten. Arbeidet med å styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft for å sikre fremtidige investeringer, samt styrke norsk leverandørindustris konkurranseevne ble videreført blant annet i regi av KON-KRAFT.

Departementet har fulgt opp og videreutviklet norsk oljemarkedspolitikk for å ivareta norske interesser. Departementet har vært i aktiv dialog med EU-kommisjonen om innlemmelse av gassdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk lovgivning.

Departementet var i 2001 representert ved forhandlingene under Klimakonvensjonen, og har sammen med øvrige departementer, OD og industrien ved OLF, arbeidet for en kostnadseffektiv oppfølging av disse forpliktelsene. Også i tilknytning til andre utslipp til luft har det vært nedlagt en betydelig innsats.

Departementets planverk for bruk i henholdsvis krisesituasjoner i fred og beredskap/krig, samt underlagte etaters beredskapsplaner, er oppdatert som følge av hendelsene i USA 11. september 2001. Arbeidet med å styrke konseptet for sikring og beskyttelse av petroleumsvirksomheten er videreført i samarbeid med sikkerhets- og sikringsmyndighetene.

Norske interesser innenfor oljeberedskapen er fremmet gjennom deltakelse i IEAs krisestyringskomite.

Som første fase i prosessen med å legge ned Humla-anlegget, statens drivstoffanlegg for beredskapsformål, er det gjennomført en omfattende miljøundersøkelse.

Forvaltningen av beredskapsproduktene er videreført, blant annet ved kvalitetstilpassing og flytting av et større kvantum til tankanlegg som drives kommersielt.

Energi- og vassdragsforvaltningen

St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen ble lagt frem. Her ble det foreslått å si nei til mer vannkraftutbygging i Saltfjell-Svartisen området. I meldingen ble det også lagt føringer for en mer effektiv behandling av vannkraftsaker og foreslått en omlegging av Samlet plan og supplering av Verneplan for vassdrag.

Det ble utarbeidet flere forskrifter som en oppfølging av den nye vannressursloven som trådte i kraft ved begynnelsen av året.

Hydro Aluminium fikk tillatelse til å bygge Nytt Tyin kraftverk som vil produsere om lag 1,5 TWh/år. Om lag 240 GWh av dette er ny kraft. Det ble gitt tillatelse til kraftutbygging i Øvre Otta, med 525 GWh ny kraft. Det ble gitt tillatelse til flere mindre kraftutbygginger, men også gitt avslag på noen, blant annet i Hattebergvassdraget.

Forslaget om ny finansieringsmodell og ny organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon ble vedtatt av Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 35 (2000-2001). Det ble opprettet et Energifond og et nytt statsforetak, Enova SF. Årlige bevilgninger på statsbudsjettet, samt inntekter fra et påslag i nettariffen, blir årlig overført til Energifondet. Enova SF er satt til å forvalte midlene som overføres til fondet.

Arbeidet med øvrige endringer i energiloven ble sluttført ved Ot.prp. nr. 56 (2000-2001). Endringene trådte i kraft 1. januar 2002.

Som oppfølging av endringer i energiloven og for å videreutvikle reguleringene, ble energilovforskriften endret samtidig med endringer i NVEs forskrifter vedrørende tariffering, inntektsrammer, måling og avregning, samt fastsettelse av nye forskrifter om rasjonering og systemansvar. Endringene og de nye forskriftene trådte i kraft 1. januar 2002, med unntak av NVEs nye forskrift om systemansvaret som trådte i kraft 17. mai 2002.

En gjennomgang av Statnetts organisering og oppgaver ble lagt frem i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Gjennomgangen ble behandlet som egen sak i Stortinget i februar 2002, jf. Innst. S. nr. 83 (2001-2002).

Det ble fattet endelig vedtak om konsesjon i klagesaken vedrørende vindkraftverk på Smøla og vindkraftverk på Hundhammerfjellet.

Arbeidet med gassmeldingen ble startet opp. Gassteknologiutvalget ble oppnevnt som et hurtigarbeidende offentlig utvalg.

Departementet har fulgt utviklingen i kabelprosjektene til Tyskland, Nederland og Storbritannia. Avtalen som var grunnlag for kabelprosjektet til Tyskland ble kansellert høsten 2001.

Forslag om tilførsel av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft ble fremlagt, jf. St.prp. nr. 51 (2000-2001). Stortinget sluttet seg til forslaget. Eierskapet til Statkraft ble overtatt av Nærings- og handelsdepartementet fra 1. januar 2002.

Forslag om økonomisk kompensasjon til Statkraft for skrinlegging av Saltfjell/Svartisen-prosjektene, samt for systemytelser i industrikontraktene ble fremlagt, jf. St.prp. nr. 24 (2001-2002). Stortinget sluttet seg til forslaget.

Gjennomgang av kraftprodusentenes rammevilkår i Norden ble fremlagt i revidert nasjonalbudsjett. En gjennomgang av industrikonsesjonslovens bestemmelser om konsesjonsvarighet og hjemfallsvilkår ble påbegynt. Arbeidet er videreført i 2002.

Resultatrapport 2001

Nytt HMS-regelverk ble fastsatt høsten 2001. Rammeforskriften ved kgl.res. 31. august og de fire utfyllende forskriftene (styrings-, opplysningsplikt-, innretnings- og aktivitetsforskriften) 3. september. Alle forskriftene trådte i kraft 1. januar 2002. Ny ressursforskrift trådte i kraft 1. juli 2001. En ny forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO₂-avgift ble fastsatt 1. november 2001 med ikrafttredelsesdato 1. januar 2002.

I forbindelse med innføringen av nytt regelverk har næringen gjennomført et omfattende opplæringsprogram; Regelverkskompetanse for petroleumsindustrien (RVK).

Resultatmål a-c: Maksimere kostnadseffektiv leting, kostnadseffektiv uttak av petroleum og kostnadseffektiv utnyttelse av infrastruktur og samordning på tvers av lisensgrenser

I 2001 er det foretatt en omfattende gjennomgang av ODs 65 letemodeller på norsk sokkel. De fleste modellene i Nordsjøen og Barentshavet er oppdatert, samt flere av hovedmodellene i Norskehavet. Forrige store gjennomgang var i 1998. Nye beregninger av de uoppdagede ressursene på sokkelen er gjennomført. Totalanslaget for uoppdagede ressurser er nå 3 930 mill. Sm³ o.e., som representerer en økning på 180 mill. Sm³.

OD har i 2001 vært involvert i arbeidet med Nordsjøtildelingen 2001, samt forberedende arbeid til 17. konsesjonsrunde i Norskehavet.

I forbindelse med St.meld. nr. 39 (1999-2000) ble det åpnet for at selskaper kunne be om forhåndsvurdering i forhold til en eventuell rolle som operatør og/eller rettighetshaver (lisensdeltaker) på sokkelen uten å ha avtalt kjøp av lisensandeler. OD foretok i 2001 forhåndsvurdering av 11 selskaper.

Det ble i 2001 behandlet ni utbyggingsprosjekter; Snøhvit, Vale, Fram Vest, Draugen (Rogn Sør), Mikkel, Sigyn, Valhall Flanke, Kvitebjørn og Kristin.

Deler av norsk sokkel går nå over i en moden fase. For myndighetene er det viktig å følge utviklingen på felt- og områdenivå slik at en kan sikre en effektiv ressursforvaltning også når feltene går inn i en senfase-produksjon. OD har i 2001 hatt en nær oppfølging av enkeltfelt og blant annet kartlagt verdiskapingspotensialet i feltene. OD jobber videre med oppfølging både på felt- og områdenivå for å identifisere verdiskapingspotensialet og kartlegge synergier på tvers av lisensene. OD ser at det på felt i drift brukes stadig mer tid og ressurser på å få prosjekter realisert, selv der økonomien er svært god. OD mener at en med en bedre insentivstruktur kan få flere gode prosjekter realisert, og at OD og OED i samarbeid bør se nærmere på denne problemstillingen.

Resultatmål d: Maksimere faktagrunnlaget for beslutninger

OD har i 2001 videreutviklet og oppdatert nasjonale databaser for ressurser, prospekter, funn, felt og produksjon. OD har spilt en viktig rolle blant annet i forbindelse med kvalitetssikring av innrapporterte tall til nasjonalbudsjettet. I tillegg til ulike rapporteringer til OED og SSB, har OD formidlet informasjon til eksterne brukere gjennom oppdaterte hjemmesider på internett. Tilbakemelding fra næringen viser at det hentes mye informasjon fra ODs faktasider.

OD har i 2001 gitt en rekke råd og innspill i ulike prosesser som for eksempel ferdigstillelse av verdivurdering og organisering av SDØE, identifisering av behovet for ny teknologi for verdiskaping, utvikling av nytt gassforvaltningssystem, utarbeidelsen av St.meld. nr. 38 og St.meld. nr. 7 (2001-2002).

I tilknytning til arbeidet med å kartlegge og dokumentere yttergrensene av norsk kontinentalsokkel har OD i 2001 initiert og styrt prosjekter for innsamling av geofysiske data i Norskehavet, Nordishavet og Sørishavet.

OD har arbeidet med å utvikle en modell for å måle risikonivået på norsk sokkel. Arbeidet har foregått i samarbeid med industrien og forskningsmiljøer. Modellen er testet ut via et pilotprosjekt som ble ferdigstilt 1. april 2001. Modellen skal videreutvikles og utvides både i dybde og bredde.

Som et ledd i programmet for fornying av offentlig sektor har OD gjennomført ulike tiltak som for eksempel tilrettelegging for døgnåpen forvaltning, innføring av elektronisk arkiv, samt gjort serviceerklæringen tilgjengelig på internett.

Resultatmål e, f og g: Minimere utslipp som belaster ytre miljø, minimere skader på mennesker og opprettholde og videreutvikle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Minimere kostnader forbundet med risiko for materielle skader og utilsiktede driftsavbrudd.

OD har i 2001 gjennomført om lag 250 tilsynsaktiviteter. Det er avdekket en rekke vesentlige avvik fra det som kan karakteriseres som sikkerhetsmessig god virksomhet. Tilsynsvirksomheten har også befestet inntrykket av manglende sikkerhetskultur knyttet til holdning, bevissthet og kunnskap, i forhold til de utfordringer næringen står ovenfor. Resultatene fra tilsynet og oppfølgingsaktiviteter fra disse har inngått i grunnlag for prioriteringer og tiltak som er foreslått i St.meld. nr. 7 (2001-2002).

Sikkerhetsforum som ble opprettet i 2000 som et trepartssamarbeid, har hatt en sentral rolle i 2001, både som pådriver for HMS-utviklingen på sokkelen og som referansegruppe for HMS-meldingen og andre sentrale prosjekter, som «Samarbeid for sikkerhet» (SfS).

OD publiserte i 2001 rapporten Utvikling i risikonivå - norsk sokkel. Denne konkluderte med at risikonivået er stigende. ODs aktiviteter har gjennom året vært rettet mot både umiddelbare og noe mer langsiktige tiltak for å få snudd denne utviklingen.

OD mener at ferdigstilling, tilrettelegging og opplæring av nytt regelverk har gitt et solid fundament for den videre sikkerhetsstyring fra myndighetenes side, samtidig som tilbakemeldinger bekrefter resultatoppnåelse også hva angår ivaretakelse av næringens behov.

OD har gjennom tilsynsvirksomheten i 2001 forsterket grepet ytterligere for å få selskapene til å styre de pågående endringsprosessene også hva angår HMS-forhold. Næringen har fortsatt et stort forbedringspotensial på disse områdene. For å legge grunnlaget for en sikker virksomhet og et forbedret arbeidsmiljø, har OD i tilsynet med den operative virksomheten på sokkelen prioritert områder som har vært sterkest berørt av endrings- og utviklingsprosesser. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot kontraktører i virksomheten, og da spesielt innenfor vedlikehold og forpleining.

Gjennom et bredt spekter av tilsynsaktiviteter har OD fulgt opp den tekniske tilstand på utvalgte anlegg og utstyr, og har med en rekke enkeltresultater bidratt i bestrebelsene på å opprettholde forsvarlig teknisk tilstand og integritet. Særlig vekt har i denne sammenheng vært lagt på å følge opp operatørenes styring av tiltak for å redusere risiko for storulykker.

OD har i de siste årene økt omfanget av tilsyn direkte mot eiere av flyttbare innretninger. I 2001 har OD i denne oppfølgingen fokusert på aktiviteter knyttet til ansvarshierarkiet, ansvarsdelingen og samspillet mellom reder, verfikatør og operatør. OD har også fokusert på bedre arbeidstakermedvirkning i forbindelse med inntak av rigger til norsk sokkel. Ordningen med å utstede «samsvarsuttalelse» for flyttbare innretninger (SUT), som ble iverksatt høsten 2000, er blitt godt mottatt i næringen, og i 2001 ga OD tre slike uttalelser.

OD følger også opp miljømessige sider ved petroleumsvirksomheten. OD har initiert og ledet en arbeidsgruppe for NO_x fra kraftgenerering, sammensatt av representanter fra myndigheter, industrien og leverandører. Videre har direktoratet bidratt til å få utredet kvotehandel, samt bidratt til erfaringsoverføring og identifisering av effektive NO_x-reduserende tiltak. Møter med norske og utenlandske myndigheter og oljeindustrien er avholdt med fokus på ny teknologi for redusering av utslipp.

OD har utført en grundig gjennomgang og bearbeiding av selskapenes innrapporterte utslippsprognoser og har utarbeidet egne utslippsprognoser for å supplere og gi komplette sokkelprognoser.

Resultatrapport 2001

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

Den nye vannressursloven trådte i kraft 1. januar 2001. NVE la stor vekt på kompetanseoppbygging og informasjonsvirksomhet i 2001 blant annet for å kunne ivareta forvaltningen av grunnvannsressursene på en god måte i henhold til kravene i vannressursloven.

NVE har utviklet et nytt geografisk informasjonssystem, kalt NVE Atlas, for å bedre tilgjengeligheten til kartrelaterte data knyttet til vannressursforvaltningen. Det ble i løpet av året også ferdigstilt et vannbalansekart for Norge for perioden 1961-1990. Kartet som er digitalt vil bli et viktig verktøy både for vann- og energiforvaltning. NVE startet et samarbeide med Meteorologisk institutt for å utvikle et nytt snømagasinkart for å kunne overvåke vannmengden bundet i snømagasiner. Kartet vil være særlig viktig for arbeidet med flomberedskap.

Arbeidet med å implementere EUs vanndirektiv ble videreført i 2001 i samarbeid med andre direktorater som berøres av direktivet. Arbeidet med supplering av Verneplanen for vassdrag ble påbegynt. Arbeidet samordnes med revisjonen av Samlet plan for vassdragene og sikringen av de nasjonale laksevassdragene.

NVE etablerte et omfattende kvalitetssikringssystem for innhenting og kontroll av hydrologiske data. Det ble foretatt en evaluering av det eksisterende hydrometriske stasjonsnettet, som viste at selv et rent vedlikehold av nåværende stasjonsnett vil kreve store ressurser i årene fremover.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

I 2001 ble det gjort ferdig flomsonekart for 14 delprosjekter. Arbeidet med flomsikring av Kirkenær gikk som planlagt og vil bli fullført i 2002. Det ble gjennomført risikoklassifisering i 12 kommuner på Østlandet og i Trøndelag innenfor programmet for økt sikkerhet mot leirskred. Det ble gjennomført sikringstiltak mot leirskred for 15 mill. kroner i 2001. Flere av tiltakene var hastetiltak, blant annet for å sikre boliger som måtte evakueres på grunn av de store nedbørsmengdene høsten 2000.

NVE innførte nye rutiner og varslingsgrenser for prognose- og flomvarslingstjenesten. Dette skal gi mottakerne bedre forståelse for sammenhengen mellom varsel og hendelse. NVE deltar også i et EU-prosjekt som vurderer risiko for ulykker i tilknytning til breer.

Det ble innført nye forskrifter for vassdragssikkerhet. Dameierne fikk pålegg om tidsplan for gjennomføring av beregninger av dambruddsbølger.

Det er gjennom året kontrollert beredskaps- og sikringstiltak ved kraftverk, driftssentraler, kontrollsystem og transformatorstasjoner. Det er videre gjennomført systemrevisjoner for generelle beredskaps- og sikkerhetssystemer og sikkerhetstiltak ved e-verk og hos produsenter.

NVE startet arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept og har etablert samarbeid med andre myndigheter og aktører i Norge og Norden. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000:24) og BAS III-prosjektet.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Det har vært stor pågang av konsesjons- og revisjonssaker i 2001. NVE prioriterte saker som kan gi ny kraft. NVE opplevde et stadig økende konfliktnivå knyttet til utbyggingssaker både når det gjelder vannkraft, vindkraft og overføringsledninger. Dette medførte økt ressursinnsats både fra tiltakshaver og myndighet i den enkelte sak.

Arbeidet med forenkling av beregningsprosedyrene for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft ble startet opp i 2001.

Unntak fra Samlet plan var tidligere begrenset til prosjekter under 40 GWh. I 2001 falt denne begrensningen bort, og NVE gikk inn i et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene om en forenklet prosedyre for å få en raskere saksbehandling.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

NVE følger løpende utviklingen og effektiviteten i kraftmarkedet. I 2001 var det betydelige svingninger i både kraftprisen og marginer. Effektiv konkurranse forutsetter blant annet like konkurransevilkår for alle aktører. NVE har derfor presisert forhold knyttet til netteiers krav til nøytral opptreden og informasjonsplikt. Konkurransetilsynet har vurdert konkurransen i sluttbrukermarkedet og kommet til at markedet fungerer tilfredsstillende.

NVE følger utviklingen og vurderer erfaringer ved bruk av toveiskommunikasjon, jf. del IV i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Fokus har vært rettet mot hvilke konsekvenser teknologi- og kostnadsutviklingen har for forbruksmønsteret og dermed også for energi- og effektbalansen.

Det er forskriftsfestet at grensen for krav om timesmåling av forbruk reduseres fra 400 000 til 100 000 kWh med virkning fra 2004.

NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med konsesjonsbetingelser for kraftutveksling med utlandet. Det er ikke funnet forhold som gir grunn til å tro at gjeldende konsesjonsvilkår ikke er overholdt.

NVE deltar i nordisk og europeisk regulatorsamarbeid. Det er i 2001 lagt til rette for et tettere nordisk regulatorsamarbeid gjennom etableringen av Forum of Nordic Energy Regulators (FNER). Målet med samarbeidet er blant annet å arbeide for et mer transparent og ikke-diskriminerende nordisk el-marked. Det europeiske regulatorsamarbeidet har på sin side som mål å samordne de europeiske regulatorenes syn hovedsakelig i forhold til pågående prosesser i EU, herunder blant annet endring av el-direktivet og ny forordning for grensehandel med el.

Samfunnsøkonomiske vurderinger er et viktig element i flere av NVEs oppgaver. Det har i 2001 blitt gjennomført ulike prosjekter for å forbedre de samfunnsøkonomiske analysene på flere områder, blant annet i forhold til hvordan miljøkostnader kan inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser ved tilgang av ny kraftproduksjon.

NVE har revidert og oppdatert inntektsrammereguleringen av nettvirksomheten som skal gjelde i reguleringsperioden fra 2002 til og med 2006. Reguleringen skal gi nettselskapene incentiver til å effektivisere virksomheten og samtidig sørge for at kostnadsreduksjoner også kommer brukerne av nettet til gode. I forbindelse med oppdateringen av inntektsrammene er det gjennomført nye effektivitetsanalyser av alle nettselskapene. For Statnett vil ny inntektsramme først bli gjort gjeldende fra 2003.

Gjennomsnittlig overføringstariff for husholdninger med et årlig forbruk på 20 000 kWh var i 2001 23,9 øre/kWh, inklusive merverdiavgift. Dette er en økning på om lag 8,1 pst. fra 2000. Økningen skyldes i all hovedsak justering for høyere inflasjon enn forutsatt for 2000 og kompensasjon for Stortingets vedtak om endrede avskrivningsregler i 2000 og 2001.

I forskriftsbestemmelsen om tariffer er det gjort flere endringer med virkning fra 2002. Det er igangsatt arbeid med å kartlegge leveringskvaliteten i Norge, samt kostnader forbundet med strømbrudd og spenningsforstyrrelser.

NVE har i 2001 hatt stor fokus på problemstillinger knyttet til kraftbalansen i Norge. Direktoratet har som ledd i dette arbeidet blant annet gjennomført ny beregning av den normale produksjonstilgang fra vannkraftsystemet i Norge som har medført en oppjustering av den beregnede normaltilgangen fra 113,6 til 118 TWh. Selv med denne oppjusteringen viser imidlertid beregninger NVE har gjort at den fremtidige kraftbalansen i Norge i større grad enn tidligere år vil være avhengig av importkapasiteten mot utlandet. Som en konsekvens av dette har NVE blant annet klarlagt hvilke systemtekniske og driftsmessige restriksjoner som begrenser en full utnyttelse av mellomriksforbindelsene, og hvilken betydning dette vil kunne få for den nasjonale kraftbalansen i tørrår. Mye av utredningsarbeidet har skjedd i samarbeid med Statnett.

NVE har videre arbeidet med problemstillinger knyttet til planlegging av Norges totale energisystem. Resultat fra dette arbeidet vil inngå som viktig premiss i NVEs forestående arbeid knyttet til utarbeidelse av ny forskrift om energiplanlegging. Forskriften skal i henhold til plan utarbeides i løpet av 2002 med ikrafttredelse januar 2003.

På grunn av endringer i energiloven og energilovsforskriften har NVE utarbeidet ny forskrift om systemansvaret. Den nye forskriften trådte i kraft 17. mai 2002. I forskriften er det lagt vekt på å gi systemansvarlig nødvendige og riktige virkemidler for håndtering av systemansvaret på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Resultatrapport 2001

NVE forvaltet støtteordningene knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon frem til 31. desember 2001. Enova SF står for den videre oppfølging av prosjekter som har fått tilsagn om støtte fra NVE.

Produksjonsrettede tiltak

Formålet med de ulike produksjonsrettede tiltakene har vært å øke produksjonen av ny fornybar energi som miljøvennlig varme- og vindkraft. Lav lønnsomhet er den viktigste barrieren for økt utnyttelse av de nye fornybare energikildene. Ved å yte investerings- og produksjonsstøtte, samt støtte til introduksjon av ny energiteknologi og andre markedsrelaterte tiltak, bedres lønnsomheten slik at aktørene finner det interessant å investere i slike anlegg.

I 2001 var det primært to større støtteordninger; en for vindkraftanlegg og en for varmeanlegg basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Ved tildeling av midler er ordningene sett i sammenheng, slik at en samlet sett har støttet de beste anleggene. Det har i tillegg vært egne støtteordninger for teknologiintroduksjon og innenlands bruk av naturgass.

Følgende oppfølgingskriterier har vært stilt i forbindelse med NVEs tildeling av støtte; begrenset varighet på tilsagn, etterskuddsvis utbetaling av midler, krav om jevnlig rapportering som viser fremdriften i det enkelte prosjekt og tilbakeholdelse av inntil 10 pst. av midlene inntil sluttrapport foreligger. Sluttrapporten skal inneholde en teknisk beskrivelse av anlegget og et revidert prosjektregnskap. Videre har myndighetene sikret seg innsyn i driften av anleggene, som også skal stilles til disposisjon som referanseanlegg dersom ønskelig.

Investeringsstøtte til varmeanlegg

I 2001 behandlet NVE 182 søknader om støtte til varmeanlegg. Det ble totalt gitt tilsagn på om lag 110 mill. kroner til 68 prosjekter. Investeringsstøtte er gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra bioenergi (inkludert avfall), solenergi, geovarme, spillvarme og varmepumper, samt anlegg for produksjon av biobrensel og samproduksjon av elektrisitet og varme (kogenereringsanlegg). Støtte er gitt til de prosjektene som gir varig produksjon av energi og størst mengde varme og biobrensel pr. støttekrone. Støtten skal være utløsende for prosjektet. Generelt gir prosjekter innen industri, yrkesbygg og flerbolighus størst energiutbytte pr. støttekrone, men noen effektive, små prosjekter har også fått støtte. En del av støtten har gått til kommunale og private energi- og varmeselskaper. Støtten har bidratt til utvikling av lokale markeder og infrastruktur for varme, blant annet ved utbygging av fjern- og nærvarmenett. Tabell 4.4 viser forventet resultat av søknadsrunden i 2001 fordelt på anleggstype.

Investeringsstøtte til vindkraftanlegg

Det ble i 2001 gitt tilsagn om 72 mill. kroner i støtte til en vindpark på Smøla. Det tilsvarer en støtte på 22,5 pst. av investeringskostnaden. Parken har en installert effekt på 40 MW, som i drift vil produsere om lag 120 GWh/år. Produksjonen starter opp i september 2002.

I 2001 var øvre grense for investeringsstøtte satt til 25 pst. av godkjente investeringskostnader. I tillegg var det satt en nedre effektgrense på 1 500 kW, hvorav hver enkelt vindmølle måtte være på minimum 500 kW. Det var også stilt krav om at anleggene måtte være gitt konsesjon fra NVE forut for søknad om støtte. De prosjekter som gir høyest energiproduksjon pr. støttekrone er prioritert. Støtten skal ha en utløsende effekt og føre til varig produksjon av elektrisitet.

Foruten investeringsstøtte er det gitt 11 mill. kroner i støtte til en 3 MW forsøksturbin for uttesting av ny teknologi. NVE har videre gjort ferdig et vindatlas for norskekysten fra Lindesnes til grensen mot Russland, som gir et bilde av den fysiske vindressursen på land. Basert på dette arbeidet utvikles det et tilsvarende prosjekt for å kartlegge den fysiske vindressursen offshore. Prosjektet ble satt i gang i november 2001.

Teknologiintroduksjon

Formålet med teknologiintroduksjon har vært å bringe nyutviklede energiløsninger på markedet. Støtten til teknologiintroduksjon har vært rettet mot produsenter og leverandører som introduserer energieffektive teknologier, produkter eller tjenester, samt teknologier for nye fornybare energikilder i markedet.

NVE ga i 2001 tilsagn om støtte på 6,9 mill. kroner fordelt på 12 prosjekter. Hvert prosjekt er vurdert kritisk i forhold til energipotensiale. Ringvirkninger av prosjektene er beregnet til om lag 225 GWh. Dette tallet har stor usikkerhet knyttet til om bedriftene oppnår sine målsettinger med hensyn på fremtidig markedsandel.

Forbruksrettede tiltak

De forbruksrettede tiltakene knyttet til omlegging av energibruken har vært rettet inn mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging. Det er særlig fokusert på energibruken i bygninger og industri. I tillegg er kommunenes rolle i energisektoren vektlagt. Den praktiske administrasjonen av de ulike virkemidlene har vært overlatt til eksterne operatører.

NVE har lagt vekt på samarbeid med regionale enøk-sentra for å sikre best mulig samordning av statlig og regional/lokal virksomhet blant annet under lovpålagt enøk. Kravet om lovpålagt enøk-virksomhet under nettselskapene opphørte fra 1. januar 2002, jf. opprettelsen av Enova SF og Energifondet.

Informasjon og opplæring

Mangel på kunnskap og kompetanse er en av de viktigste hindringene for at mange ikke bruker energien på en effektiv og økonomisk måte. Informasjons- og opplæringsvirksomheten skal gjøre ulike energibrukere oppmerksomme på de muligheter som finnes for å bedre energibruken.

I 2001 ble det til sammen brukt om lag 18 mill. kroner til informasjons- og opplæringsvirksomhet. Magasinet Enøk forum har utkommet med fire utgaver til om lag 15 000 abonnenter. Det er distribuert i overkant av 100 000 brosjyrer og veiledere. 15 679 personer henvendte seg til Enøk-telefonen (grønt nummer) i 2001 og nettsiden www.enoknorge.no hadde om lag 65 000 besøkende i 2001.

På opplæringssiden ble det holdt 100 kursarrangementer med totalt 1 965 kursdeltakere Det er utviklet eget opplæringsmateriell for pedagogisk personell i før- og grunnskolen.

Effektiv bruk av energi i bygningssektoren

Bygningsnettverket har til formål å øke bevisstheten og handlingskompetansen omkring effektiv bruk av energi i bygninger. Nettverket ble støttet med 23,6 mill. kroner i 2001. Bygningsnettverket ga for 2001 en anslått besparelse på 94 GWh. Målgruppen for nettverket har vært byggforvaltere i privat og offentlig sektor i tillegg til andre sentrale aktører innenfor byggenæringen. Deltakerne i nettverket forplikter seg til å gjennomføre bestemte aktiviteter knyttet til å avdekke lønnsomme sparetiltak og følge opp energibruken. Støtten til nettverket er begrenset oppad til maksimalt 50 pst. av kostnadene.

NVE har testet ut et plannettverk rettet mot kommunene med bakgrunn i Bygningsnettverket. Fire pilotprosjekter er gjennomført i 2001 og det legges opp til en videreføring av nettverket i regi av Enova i 2003.

NVE støttet prosjektet Øko-bygg med 4 mill. kroner i 2001. Prosjektet er et utviklingsprogram for eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen. Gjennom informasjon, veiledning og tilskudd skal programmet fremme bruken av miljøeffektiv teknologi, herunder mer effektiv og fleksibel energibruk. Prosjektet finansieres av bransjen og myndighetene representert ved Kommunal og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet (Statens forurensningstilsyn), Arbeids- og administrasjonsdepartementet (Statsbygg) og Olje- og energidepartementet (NVE).

I 2001 støttet NVE en pilotordning i Oppland fylke med 3,6 mill. kroner til energireguleringsutstyr i boliger. De 113 boligene som er med i sluttstatistikken i prosjektet har en gjennomsnittlig reduksjon i strømforbruket pr. bolig på 2 500 kWh.

Effektiv bruk av energi i industrien

Samlet er det brukt 17 mill. kroner på tiltak innen industrien i 2001.

Bransjenettverket for energibruk i industrien har som formål å gi norsk industri handlingskompetanse innen effektiv og miljøvennlig energibruk. Det er i dag om lag 600 medlemsbedrifter, fordelt på 13 bransjer. For 2001 er de anslåtte besparelsene for bedriftene i nettverket 310 GWh. Hvor stor andel av disse besparelsen som skyldes deltagelse i nettverket kan ikke fastslås med sikkerhet.

Samarbeidsprosjektet mellom myndigheter og industri om energi (SMIE), hvor målgruppen er kraftkrevende industri, avdekket i 2001 et samlet potensiale for energibesparelser uten investeringer på 124 GWh. Av dette ble 24 GWh realisert i 2001.

I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå (SSB) har NVE etablert et opplegg for rapportering og benchmarking av energibruken til om lag 1 000 bedrifter. I februar 2001 mottok bedriftene informasjon fra SSB om egen energibruk. Tallene viser også den enkelte bedrifts plassering i forhold til gjennomsnittet og andre bedrifter innen samme bransje. Formålet er å øke fokus på bedriftenes egen energibruk og potensialet for forbedring.

Petroleumssektoren

For å møte utfordringene knyttet til videreutvikling av norsk sokkel og styrking av norsk industris internasjonale konkurranseevne, ble det i 2001 igangsatt et bredt samarbeid i olje- og gassnæringen for å etablere en nasjonal strategi for forskning og utvikling, OG 21 - Olje- og gass i det 21. århundre.

Siktemålet med initiativet var å sikre et helhetlig og mer effektivt samarbeid i olje- og gassklyngen omkring langsiktig og kortsiktig forskning, samt demonstrasjon og kommersialisering av teknologi. Fokus skulle være rettet mot å generere synergier i hele forskningskjeden fra grunnleggende til kortsiktig FoU gjennom styrking av FoU-relasjoner mellom oljeselskaper, leverandørindustri og forskning.

OG 21 er organisert gjennom et styre med representanter fra oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner. Styret la i juni 2002 frem et strategidokument til høring i olje- og gassnæringen med konkrete forslag til prioriteringer og overordnede teknologimål for disse. I lys av de viktigste utfordringene for olje- og gassvirksomheten er følgende fem hovedprioriteringer innen OG 21-samarbeidet identifisert:

• miljø

• økt utvinning

• dypt vann

• industriell utnyttelse av gass

• småfelt

Konkrete teknologisatsinger relatert til disse områdene er nå under utarbeidelse.

Det er videre initiert en bred dialog med sentrale aktører i oljeindustrien for å få en god forankring når det gjelder implementeringen av strategien og samarbeid om denne blant oljeselskapene, herunder å legge til rette for mer dynamiske FoU-relasjoner mellom olje- og leverandørindustrien.

OG 21 baserer også dialogen med olje- og gassklyngen på et OG 21-forum som arrangeres årlig og som vil fungere som et rådgivende organ mellom OG 21-styret og næringen.

Strategisk petroleumsforskning

Den strategiske forskningsinnsatsen skal sikre videreutvikling av grunnleggende kompetanse knyttet til langsiktig innsats innen økt oljeutvinning, i hovedsak innen geofaglige disipliner, og ha som et hovedmål å bidra til en sterkere grunnleggende kunnskapsbasis for langsiktig verdiskaping og konkurransekraft i petroleumssektoren.

Oljeselskapene har i den senere tid i stor grad tatt fokus bort fra langsiktige mot mer kortsiktige operative mål. Den strategiske forskningen har derfor som mål å bygge opp langsiktig spisskunnskap knyttet til kjernedisipliner i petroleumssektoren.

Kompetanseutviklingen vil baseres på tverrfaglige prosjekter der ulike naturvitenskapelige fag integreres slik som fysikk, matematikk, kjemi, geologi/geofysikk og mikrobiologi.

Brukerstyrt petroleumsforskning

Forskningsrådets nye program Olje og gass utgjør kjernen i den brukerstyrte petroleumsforskningen. Videre er den brukerstyrte forskningen knyttet til programmene Olje-Sjø (langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten) og PETROPOL.

Olje og gass programmet vil ha et bredere nedslagsfelt enn det tidligere programmet OFFSHORE 2010, med tema forankret i nasjonal strategi for petroleumsrettet forskning- og teknologiutvikling, OG 21.

Prosjekter i Olje og gass programmet skal bygge opp under oppnåelse av programmets hovedmål:

Øke utvinningsgraden ved å:

• heve kompetansenivået innen seismikk, petroleumsgeologi og reservoarteknikk

• utvikle kostnadseffektiv teknologi for intervensjon av havbunnsbrønner

• utvikle teknologi for kostnadseffektiv vannbehandling og reinjeksjon av vann

• utvikle teknologi som resulterer i at naturgass kan transporteres og selges via andre former enn gass.

Finne og utvinne flere ressurser ved å støtte FoU prosjekter som:

• utvikler kunnskap og teknologi for sikrere prospektkartlegging

• utvikler nye borekonsept

• muliggjør kostnadseffektiv, sikker og miljøvennlig produksjon av olje- og gass på vanndyp ned mot 3000 m

• muliggjør kontrollert og effektiv flerfasetransport i rørledninger over store avstander - mer enn 300 km

• gjør havbunns- og nedihullsseparasjon og reinjeksjon teknologisk forsvarlig og operasjonelt lønnsomt

• utvikler avanserte overvåkings- og styringssystemer for offshore produksjonssystemer som optimaliserer produktiviteten og som reduserer operasjonelle kostnader.

Ivareta helse miljø og sikkerhet ved å:

• etablere en egen HMS satsing som del av programmet

• integrere fokus på ytre miljø i prosjekter med teknologiutvikling.

Styrke aktørenes konkurransekraft ved å støtte prosjekter som bidrar til:

• økt samarbeid på tvers av landegrensene, spesielt mellom bedrifter i Norge og Vest Afrika, Brasil og land nær Mexicogulfen

• utvikling av nye/forbedrede produkter og tjenester som har et høyt eksportpotensial, også for prosjekter utenfor de tematiske prioriteringene.

Det har vært bred enighet om at kunnskapsgrunnlaget vedrørende langtidseffekter av utslipp til sjø har vært mangelfullt, og at innsatsen som gjøres på området bør organiseres på en mer hensiktsmessig måte. En arbeidsgruppe i regi av Norges forskningsråd med representanter fra forskningsmiljøene, berørte myndigheter og industri, ferdigstilte våren 2001 en rapport som gir oversikt over hvor kunnskapsbehovet er størst, hvordan man kan koordinere ulike involverte instanser og hvordan man kan samarbeide på en mer rasjonell måte enn tidligere.

I samarbeid med industrien er det satt i gang et eget forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd på langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø (Olje-Sjø). Programmet skal etter planen gå over seks år, og det lagt opp til en økning av bevilgningen fra og med 2003. Opprettelsen av forskningsprogrammet er et tiltak som vil bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for fremtidig petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Resultater fra dette programmet vil blant annet gi departementet et grunnlag for å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget omkring dette temaet, eventuelt andre avbøtende tiltak.

I 2003 vil et viktig perspektiv i Petropolprogrammet være forskning som bidrar til å videreutvikle den norske petroleumsklyngen og skaper et kompetansegrunnlag for politikkutformingen. Det vil bli fokusert på utfordringer knyttet til overgangen fra høsting av grunnrente til verdiskaping basert på kompetanse. Forskningen på de fire hovedtemaene vil bli videreført, men med vekt på problemstillinger knyttet til gass, strukturendringer i petroleumssektoren, forholdene i petroleumsklyngen og utviklingen av leverandørindustrien.

For 2003 er det satt følgende resultatmål for den brukerstyrte petroleumsforskningen innen olje- og gassprogrammet:

• 5 kompetanseprogrammer med brukermedvirkning (KMB)

• minst 8 nye doktorgrader

• 8 nye/forbedrede produkter/tjenester

• 1 ny bedrift skal bli kunde til programmet

• 3 prosjekter skal oppnå EUREKA status eller etablere annet formelt internasjonalt prosjektarbeid

Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000)

Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til Demo 2000-programmet i 2003, en økning på 10 mill. kroner i forhold til 2002. Midlene vil bli benyttet innenfor de mest prioriterte områdene, og da hovedsakelig i tilknytning til å sikre ferdigstillelse av pågående prosjekter. En rekke av prosjektene i programmet har frem til nå vært gjennom en kvalifiseringsfase frem mot prototypestadiet, og står nå foran en tyngre uttesting i forhold til feltspesifikke funksjonskrav i forbindelse med konkrete anvendelser på kontinentalsokkelen. Denne delen av uttestingen er tradisjonelt mer kostnadskrevende enn forutgående teknologikvalifiseringsfaser, og hovedtyngden av bevilgningen for 2003 vil gå til å dekke aktiviteter i denne fasen. Bevilgningsøkningen vil åpne for økt aktivitet i programmet som følge av at:

• flere prosjekter kan føres frem til ferdigstillelse

• nye, fremtidsrettede prosjekter kan vurderes igangsatt.

Fastsettelse av prioriteringer og aktiviteter i forhold til ovennevnte rammer vil bli foretatt av styringsgruppen i Demo 2000.

Energi- og vassdragssektoren

Strategisk energi- og vassdragsforskning

Det bevilges midler til strategiske institutt- og universitetsprogram, samt to strategiske nettverksprogrammer nevnt under.

Energi for fremtiden (2000-2006) skal fokusere på forskningsoppgaver knyttet til bærekraftig systemtilpasning (systemutforming og sluttbrukerfokusering) og bærekraftig energitilgang (distribuert/lokal produksjon og sentral energi- og effekttilgang, herunder gasskraft og CO₂-problematikk). Et strategisk instituttprogram med finansiering fra Forskningsfondet knyttet til utnyttelse av naturgass er lagt inn under programmet.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000-2006) skal gi økt kompetanse på foredling av naturgass og skal bidra til økt verdiskaping innen norsk kjemisk industri. Programmet retter seg mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. En annen del av programmet, finansiert i sin helhet av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), belyser ulike temaer innen organisk syntetisk kjemi.

Brukerstyrt energi- og vassdragsforskning

Energisektoren står overfor store utfordringer knyttet til å fremskaffe, transportere, lagre og bruke energi på en miljømessig skånsom måte. Dette forutsetter styrket kompetanse og nye løsninger innenfor et bredt spekter av fag og disipliner, samt innovative løsninger drevet frem av næringslivet og forskningsmiljøene.

Det må fremskaffes teknologi for gasskraft med CO₂-håndtering og for bruk av hydrogen som energibærer i tillegg til elektrisitet. Det må videre utvikles teknologi for å i større grad ta i bruk nye fornybare energikilder og øke effektiviteten og fleksibiliteten på forbruks- og systemsiden. Innen vannkraftsektoren er det behov for forskning som blant annet kan bidra til bedre utnyttelse av vannressursene ved miljøriktig produksjon og sikring i forhold til flom.

Forskningsrådet skal i tett samarbeid med Enova SF og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målsettingene innenfor energibruk, vindkraft, energifleksibilitet og innenlandsk bruk av gass på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte.

Forskningen på området er knyttet opp mot følgende mål:

• Bidra til å fremme energiproduksjon, -distribusjon og -bruk med minimale miljøulemper.

• Stimulere til økt bruk av teknologi som reduserer utslipp av klimagasser. Prosjektene skal ha et signifikant nasjonalt reduksjonspotensiale, fokus på praktisk utprøving/demonstrasjon og engasjement fra utslippseier.

• Bidra til økt innsikt i de systemendringer energisystemet vil måtte gjennomgå i tiden som kommer, blant annet med integrasjon og implementering av nye distribuerte energiløsninger, på bruker- og tilgangssiden.

• Få næringslivet til å delta aktivt i utvikling av nye produkter og tjenester rettet mot nye fornybare energikilder og effektiv energiteknologi.

• Utvikle energi-, miljø- og ressurseffektive løsninger innen bygg og anlegg.

• Utvikle teknologier for dekarbonisering av naturgass og anvendelse av hydrogen som energibærer.

• Utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet.

• Frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet.

• Videreutvikle robuste nasjonale forsknings- og utdannelsesmiljøer innenfor sektorens kompetanseområder.

• Øke internasjonalt samarbeid med spesielt fokus mot IEA, EU og EUREKA.

Den brukerstyrte forskningen innen energisektoren skal bidra med resultater langs følgende hovedakser:

• God ressursforvaltning og utvikling av det norske energisystemet.

• Innovasjonsbasert næringsutvikling.

• Forvaltningsrettet forskning om rammebetingelser og virkemider.

Teknologiske temaer som vil bli prioritert innenfor programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) er distribuerte energiløsninger og endringer i energisystemet som følge av slike løsninger, nye fornybare energikilder og hydrogen som energibærer.

Den samfunnsfaglige forskningen er organisert i programmet SAMSTEMT - Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (2001-2010). Programmet har som mål å gi økte kunnskaper om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon, transport og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Det er et viktig mål å sikre en effektiv forvaltning av miljø- og naturressursene.

For 2003 er det satt følgende resultatmål for brukerstyrt energiforskning samlet sett:

• Økt avklaring for identifikasjon av teknologi for håndtering av CO₂, herunder etablering av aktivitet for å få frem kunnskap om 3-4 aktuelle CO₂ deponeringsløsninger (inklusive infrastruktur) innen 2003/2004.

• Finansiere minst 54 løpende doktorgrader.

• FoU-prosjekter som fører til minst tre reelle nyetableringer.

Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk

Regjeringen vil videreføre arbeidet for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, skal få en sterk posisjon i utvikling av teknologi som kan redusere CO₂-utslippene fra kraftproduksjon. Regjeringen vil komme tilbake med en strategi for å oppnå dette i Gassmeldingen. For 2003 foreslås det avsatt 50 mill. kroner til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk over Olje- og energidepartementets budsjett.

Resultatrapport 2001

Petroleumssektoren

Strategisk petroleumsforskning

Den strategiske petroleumsforskningen innen Petroforskprogrammet har vært rettet inn mot en videre styrking av grunnleggende kompetanse i olje- og gassvirksomheten, i hovedsak for å øke den langsiktige evnen for økt ressursutnyttelse. Konkrete resultater er i særlig grad realisert innen reservoarrelaterte fagdisipliner forankret i fagmiljøer i universiteter, institutter og oljeselskaper. Prosjekter har bidratt til bedre metodikk for kartlegging av reservoaregenskaper, væskeforhold og langsiktige muligheter for mer effektiv produksjon.

Antall programmer og resultater av grunnleggende kompetanseoppbygging for 2001:

• 1 nettverksprogram

• 9 strategiske instituttprogram

• 1 strategiske universitetsprogram

• 27 doktorgrader

• 11 postdocstipend

• 26 publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee

• 55 konferansebidrag med referee

Brukerstyrt petroleumsforskning

Den brukerstyrt forskningsinnsatsen innenfor petroleumssektoren har vært organisert i programmene OFFSHORE 2010, Forurensning - kilder, spredning, effekter og tiltak, samt Petropol.

Hovedmålet til OFFSHORE 2010 har vært å utvikle teknologi, prosesser og produkter som muliggjør brønnstrømsbehandling nærmest mulig kilden, som åpner muligheten for flerfasetransport i rørledninger over store avstander og som gir mulighet for sluttprosessering på land når det er kostnadsoptimalt. OFFSHORE 2010 har medvirket til en betydelig teknologi og kompetanseheving i de instituttene og bedriftene som har hatt ansvar for prosjektgjennomføringen. Prosjektene har vært delt i to grupper, en gruppe med utvikling av teknologi, programvare og produkter i små og mellomstore bedrifter, og en gruppe med prosjekter med elementer av strategisk forskning utført ved forskningsinstituttene og universitetene. Andelen av midler fra industrien har vært høy i overkant av 70 pst.

Følgende resultater er oppnådd i OFFSHORE 2010 for år 2001:

• 1 doktorgradskandidat har disputert

• 9 nye studenter har startet sitt doktorstudium

• 6 nye produkter eller systemer er blitt utviklet

• 6 SMB-foretak har deltatt

To avsluttede prosjekter innenfor programmet «Forurensning - kilder, spredning, effekter og tiltak» har frembrakt ny og nyttig kunnskap om effekter av løst olje på fiskelarver og voksen fisk. Det er også blitt utarbeidet en oversikt over videre forskningsbehov for olje i sjøvann.

Den samfunnsfaglige petroleumsforskningen (PETROPOL-programmet) har tatt utgangspunkt i at petroleumssektoren preges av sterke endringsprosesser drevet frem av svingninger i oljeprisen, teknologisk utvikling, geopolitiske omvurderinger samt strukturendringer i oljebransjen, med oppkjøp, fusjoner og privatisering av statlige olje- og gasselskap. Sektorens utvikling fra en ekspansjonsfase til en høstefase setter økt fokus på næringens internasjonalisering. I 2001 var forskningsinnsatsen konsentrert om fire problemområder og tema:

• Aktørenes strategier og deres implikasjoner.

• Energimarkeder i omforming.

• Nye petroleumsprovinser: etisk-normative og interkulturelle utfordringer.

• Petroleumssektoren som menneskelig kapital: kilde til ny verdiskaping?

Den samfunnsfaglige petroleumsforskningen hadde i 2001 15 prosjekter i gang, hvorav åtte ble avsluttet i løpet av året. En doktorgradsstipendiat har vært knyttet til prosjektene i 2001.

Det har vært holdt fire seminarer med god deltagelse fra næringslivssiden og internasjonal deltagelse. Flere av PETROPOLs forskere har vært innkalt av Stortingets energi- og miljøkomite til temahøringer om privatisering av Statoil, omdanningen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i oljevirksomheten og gasstransport og gassalg.

Resultatrapport for KLIMATEK-programmet er lagt inn under rapporten for brukerstyrt energi- og vassdragsforskning.

Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000)

Det er i 2001 utviklet og tatt i bruk ledende og fremtidsrettet teknologi innen flere områder for blant annet å spare vekt, kostnader og plass i forbindelse med installering av nye prosessystemer på produksjonsskip, forbedring av kraftforsyning offshore, spesialisering av teknologi for bedre brønnytelse, raffinering av 4D seismikk etc.

I lys av at teknologidemonstrasjon er den mest kostnadskrevende del av teknologiutviklingen, har tilgjengelige midler for 2001 i hovedsak vært begrenset til videreføring av pågående prosjekter innen nøkkelområder som blant annet havbunnsprosessering. Til nå er 65 prosjekter igangsatt siden oppstart i 1999, hvorav 40 løper fortsatt. Tunge prosjekter har blitt ferdigstilt innen eksportrettet dypvannsteknologi. I løpet av 2001 har 10-15 pilotprosjekter også sikret uttesting av ulike typer nedihullsteknologi, slik som sensorteknologi, telemetribasert dataoverføring etc.

Energi- og vassdragssektoren

Antall programmer og resultater av grunnleggende kompetanseoppbygging for 2001:

• 2 nettverksprogram

• 4 strategiske instituttprogram

• 32 doktorgrader

• 14 postdocstipend

• 88 publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee

• 15 konferansebidrag med referee

Grunnleggende energiforskning (1997-2000) ble sluttrapportert i 2001. Programmet har bidratt til å bygge opp norsk, grunnleggende kompetanse innenfor hovedområdene nye fornybare energikilder og vannkraft. Programmet har finansiert 14 doktorgrads kandidater og fem postdoc kandidater, noe under det måltallet som opprinnelig ble satt. Sluttrapporten for programmet kan bestilles fra Forskningsrådets publikasjonsdatabase på internett; www.forskningsradet.no.

Energi for fremtiden (2000-2006) har i 2001 finansiert 13 prosjekter samt gitt tilsagn til ytterligere tre nye. I programporteføljen er det fokusert på noen utvalgte elementer fra handlingsplanen, særlig innenfor hydrogen, lagring, dekarbonisering og hydrogenproduksjon fra naturgass, CO₂-fri kraftproduksjon/gasseparasjon og solenergi. Fokus på sluttbruker, bioenergi og energitransport er i mindre grad dekket opp. Programmet kan foreløpig i liten grad vise til konkrete resultater i prosjekter finansiert av programmet, da dette i all hovedsak er langsiktige prosjekter som nylig er igangsatt. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/enerfram/.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) (2000-2006) har i 2001 finansiert i alt 32 prosjekter. Midler fra OED gikk i sin helhet til katalyseprosjekter. Innen katalyse er mye av aktiviteten videreføring av aktiviteter fra det avsluttede programmet Kjemisk konvertering av naturgass. Katalyseprosjektene er konsentrert på områdene fremstilling og bruk av syntesegass, fremstilling og videreforedling av olefiner og direkte konvertering av metan/lette alkaner. En stor del av programmets prosjekter er fortsatt i en tidlig fase, slik at resultatene så langt er begrenset. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/kosk/.

Brukerstyrt energi- og vassdragsforskning

Den brukerstyrte forskningsinnsatsen innenfor energisektoren har vært organisert i programmene NYTEK, EFFEKT og NATURGASS som ble avsluttet i 2001 og SAMSTEMT som startet opp i 2001.

I forhold til de resultatmål som ble satt for 2001, har programmene mer enn oppnådd målene som ble satt for antall nye produkter/systemer og antall nye bedrifter/etableringer. Resultatmålet ligger noe under når det gjelder finansiering av doktorgradskandidater. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene i 2001, inklusive resultatene fra KLIMATEK-programmet, var:

• 46 årsverk doktorgradskandidater

• 8 avlagte doktorgrader

• 81 SMB-foretak har deltatt

• 8 nye prosjektdeltakere (kunder) har deltatt

• 11 nye bedrifter/foretak er etablert basert på FoU-resultater

• 21 nye produkter eller systemer er blitt utviklet

• 11 nye patenter er registrert

NYTEK-programmet ( Effektive og fornybare energiteknologier) ble avsluttet i 2001. Programmet har hatt som mål å utvikle produkter og prosesser for effektiv enegiteknologi og nye fornybare energikilder ved norske bedrifter. De viktigste områdene har vært bio-, vind-, sol- og bølgeenergi, samt varmepumper, enøk-teknologier og hydrogen som energibærer. Programmets sluttrapport kan lastes ned fra www.program.forskningsradet.no/nytek/.

EFFEKT-programmet ( Effektive energisystemer - Kraftutveksling og nettmonopoler) ble også avsluttet i 2001. Temamessig har programmet hatt tre naturlige deler:

• Nettmonopolene, som har omfattet forskningsoppgaver innen blant annet miljø, systemforbedringer, monopolregulering, teknologi, driftsoptimalisering og driftssikkerhet.

• Kraftproduksjon og kraftomsetning knyttet til kraftutveksling, med viktige temaområder som kraftverk, vedlikehold, hydrologi, marked, miljø og ressursspørsmål.

• Økonomi, marked og sluttbruk, som har omfattet grunnleggende kunnskapsutvikling om eierstruktur, energiscenarier, enøk og energieffektivitet, rammebetingelser og lignende.

Programmets sluttrapport kan lastes ned fra www.program.forskningsradet.no/effekt/.

NATURGASS-programmet (Naturgass - varer, tjenester og prosesser) ble avsluttet i 2001. Programmet har hatt som hovedmål å:

• bidra til utvikling av lønnsomme produkter og tjenester basert på anvendelse av naturgass

• bidra til utvikling av nye og eksisterende gassrelaterte prosesser og nye anvendelser av naturgass i prosessammenheng.

Programmets sluttrapport kan lastes ned fra www.program.forskningsradet.no/naturgass/.

SAMRAM-programmet ( Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk) ble avsluttet i 2000, men sluttrapporten kom ut i 2001. Rapporten kan lastes ned fra www.program.forskningsradet.no/samram/.

SAMSTEMT-programmet startet opp i 2001 og er en videreføring av forskningen under SAMRAM. Ved programmets første tildeling av midler våren 2001 ble det igangsatt prosjekter i de utvalgte temaene Energimarkeder og energibruk, Teknologiske valg, Energiplanlegging og infrastruktur, og Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/samstemt/.

Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk/KLIMATEK

KLIMATEK var i 2001 preget av en betydelig innsats for å øke aktiviteten innen renseteknologi for gasskraftverk som respons til de økte bevilgningene på dette område. Spesielt ble det inngått samarbeid med det ledende internasjonale industriprosjektet «Carbon Capture Project». Prosjektet har en «norsk» del som spesielt fokuserer på gasskraft og lagring av CO₂ i tilknytning til økt oljeutvinning (EOR). KLIMATEK startet også opp to langsiktige forskningsprogrammer på henholdsvis SINTEF/NTNU og IFE som skal utvikle målrettet kompetanse innen de grunnleggende teknologiene for CO₂-rensing i turbinbaserte gasskraftverk, samt kompetanse og ny teknologi for produksjon av hydrogen og kraft fra naturgass ved brenselcelleteknologi. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/klimatek/.

Budsjettforslag 2003

For 2003 foreslås det bevilget totalt 9,2 mill. kroner til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Økningen har sammenheng med at støtte til samarbeid rundt petroleumsrelatert teknologi internasjonalt er flyttet fra kap. 1830, post 50 til denne posten.

Nordisk energiforskningsprogram

Nordisk energiforskning (NEFP) ble etablert som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd i 2000, og tok som sin hovedaktivitet opp i seg virksomheten i det tidligere Nordiske energiforskningsprogram. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og institusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Programmet samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel.

I den nye programperioden (2003-2006) er det lagt opp til at NEFP skal få økt fleksibilitet, blant annet ved å introdusere flere mulige instrumenter for å støtte energiforskning. De tematiske forskningsaktivitetene som det vil bli arbeidet med skal støtte opp under kjerneområder som er utpekt av energiministrene som hovedsatsningene i det nordiske energisamarbeidet, nemlig det nordiske elsamarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem innsatsområder:

• integrasjon av energimarkedet

• fornybare energikilder

• energieffektivitet

• hydrogensamfunnet

• konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

Mål og strategier

NEFP skal langsiktig bidra til å oppfylle kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er også et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder.

Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere, samt å bygge aktive nordiske kunnskapsnettverk mellom forskere og ressurspersoner innen de utvalgte innsatsområdene, står sentralt i programmet.

Resultatrapport 2001

Den nye handlingsplanen for perioden 2003-2006 ble ferdigstilt og godkjent av energiministrene i september 2001. Det har vært stor aktivitet innenfor fagprogrammene. Til sammen har det vært involvert 77 stipendiater og 11 seniorforskere innenfor de ulike fagprogrammene. 15 av de involverte var norske, hvorav 13 var stipendiater og to seniorforskere. Aktivitetene rettet mot Nordens nærområder er ytterligere styrket. Det er gjennomført kontaktmøter og informasjonsseminarer med kolleger fra nærområdene, og 16 doktorstipendiater fra Baltikum har vært engasjert i fagprogrammene.

IEA-prosjekter

Energiinformasjonsutveksling

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging av en felles, internasjonal energidatabase.

De norske forpliktelsene ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

Resultatrapport 2001

IFE fortsatte i 2001 overvåking av norsk energilitteratur. IFE utarbeidet og la inn emnemessige og bibliografiske beskrivelser til ETDE. Det ble til sammen lagt inn 591 dokumenter i den internasjonale energidatabasen.

Energy Technology Perspective Prosjekt (ETP)

For å styrke arbeidet med å øke profil og utbytte fra samarbeid rundt petroleumsrelatert teknologi internasjonalt, foreslås det bevilget 1 mill. kroner til Norges oppfølging av olje- og gassrelatert FoU i IEA. Dette er en videreføring av nivået for 2001 og 2002, hvor disse midlene ble bevilget over kap. 1830, post 50.

Resultatrapport 2001

Arbeidet med å øke fokus og samarbeid omkring langsiktig olje- og gassrelatert FoU i IEA har ført til en betydelig internasjonal aktivitet under IEAs ETP-prosjekt, og i forbindelse med samarbeidsaktiviteter knyttet til langsiktig bærekraft for fossile brensler under IEAs Working Party for Fossil Fuel. Disse aktivitetene er i betydelig vekst innen IEA. ETP prosjektet, som blant annet analyserer betydningen av nøkkelteknologi for olje- og gasssegmentet i verdens energiforsyning på lang sikt, ble igangsatt med basis i støtte fra Norge alene, men er nå blitt IEAs største prosjekt med støtte fra USA, Storbritannia, Canada og Japan.

ETAP

Norge deltar i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP), jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 213 (1999-2000). ETAP er et av seks delprogrammer under det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren. Formålet med ETAP er å utvikle et program for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder, slik at politiske beslutninger relatert til energi kan treffes på grunnlag av en felles analyse.

Norsk deltakelse i ETAP er viktig da det gir god innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og energirelaterte miljøspørsmål.

Resultat 2001

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 341 mill. kroner i 2001 mot 581 mill. kroner i 2000. Av foretakets årsresultat er 240 mill. kroner utbetalt i utbytte, tilsvarende om lag 70 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Stortingets vedtak av 21. juni 2002. Driftsresultatet var 937 mill. kroner i 2001 mot 1 030 mill. kroner i 2000.

Kostnadseffektivisering og Nord Pool ASA har bidratt positivt til resultatet. I løpet av 2001 har kostnader knyttet til koordinering av kraftsystemet vært høyere enn forutsatt. Enitel ASAs konkurs har gitt et regnskapsmessig tap på 197 mill. kroner. Tidligere har Statnett realisert gevinster på vel 65 mill. kroner ved salg av aksjer, dette gir til sammen et nettotap knyttet til eierskapet av Enitel ASA på om lag 98 mill. kroner.

Foretaket oppnådde for 2001 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 8,1 pst. etter skatt, og den bokførte egenkapitalandelen var på 40 pst. pr. 31. desember 2001. De tilsvarende tallene for konsernet var 7,7 pst. og 36,8 pst. Bokført egenkapitalandel for 2001 og 1. tertial 2002 er basert på en utbyttebetaling i 2001 på 170 mill. kroner, og er ikke justert etter at utbytteutbetalingen ble økt til 240 mill. kroner.

Resultat 1. tertial 2002

Konsernet hadde pr. 1. tertial 2002 et overskudd etter skatt på 175 mill. kroner, og et driftsresultat på 352 mill. kroner. For 1. tertial 2001 var resultatet etter skatt og driftsresultatet henholdsvis 39 og 195 mill. kroner. Konsernet hadde en omsetning på 4 995 mill. kroner pr. 1. tertial 2002 mot 6 057 mill. kroner på samme tid i 2001.

Et bedre resultat og lavere omsetning har hovedsakelig sammenheng med høyere temperaturer vinteren 2002 sammenlignet med vinteren 2001. Høyere temperaturer har ført til mindre transportert volum og lavere elspot priser. Dette har ført til lavere transporttap i overføringsnettet og lavere kostnader forbundet med systemtjenester som kjøp av effektreserver og spesialreguleringer. Brutto kostnader for transporttap i nettet 1. tertial i år var 108 mill. kroner mot 186 mill. kroner i fjor. Systemtjenester utgjorde 56 mill. kroner 1. tertial 2002 mot 78 mill. kroner 1. tertial 2001.