Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter som Miljøverndepartementet har til lønn og godtgjersler for sine tilsette. Omlag to tredelar av løyvinga gjeld dette. Løyvinga dekkjer òg driftsutgiftene for departementet, under dette husleige, kjøp av materiell, inventar og utstyr, reiseutgifter, kurs- og konferanseverksemd, tiltak for kompetanseutvikling, arkiv- og kontortenester og drift og utvikling av IT-anlegget til departementet. Av desse fellesutgiftene er husleige og IT-utgifter dei største.

Meirinntekter under kap. 4400 post 02 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter Miljøverndepartementet har til kjøp av tenester knytte til faglege utgreiingar. I tillegg blir utgifter til enkelte mellombels stillingar i tilknyting til faglege prosjekt dekte, og mindre administrative kostnader knytte til desse stillingane. Posten omfattar alle resultatområda.

Ein del av denne posten vil bli nytta til tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området, og til utgreiingar innanfor prioriterte område som klima. Det er òg avsett midlar til forvaltning av tilskotet til modernisering av nikkelverket i Petsjenga på Kola, jf. kap. 1400 post 78 nedanfor.

En del dekkjer aktivitetar knytte til utvikling av lovverk og teknologi som legg til rette for ei betre og meir effektiv plan- og byggjesaksbehandling. Arbeidet med utvikling av Plan- og bygningslova og utforming av elektronisk byggjesaksbehandling i planforvaltninga er her viktig. Elles vil tiltak i samband med byutvikling og miljøvennlege og attraktive tettstader stå sentralt som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2001-2002) om Betre miljø i byar og trettstader. Ma. gjeld det pilotprosjekt for utprøving av miljøsoner. Arealis-programmet og programmet for å fornye fylkesplanlegginga dekkjast òg av posten. Som ledd i oppfølging av handlingsprogrammet for funksjonshemma, samarbeider Miljøverndepartementet med fleire departement om å fremje strategien for universell utforming i planlegginga. Det er avsett midlar til oppfølging av m.a. Grøn stat og utgreiingar knytte til havmiljø

Posten dekkjer også ulike fagprosjekt innanfor fagfelta biologisk mangfald og friluftsliv. Dette omfattar m.a. midlar til å styrkje dei ville laksebestandane, midlar til utvalet som skal vurdere lovgrunnlaget for vern av biologisk mangfald i Noreg, arbeidet med gjennomføring og evaluering av forsøksprosjektet om motorferdsel, vidareføring av arbeidet med strandsona og oppfølgingsprosjekt i forhold til lokalt miljøvern.

Informasjonstiltak blir òg dekte av denne posten. Innanfor departementet si informasjonsverksemd vil ein konsentrere seg om områda biologisk mangfald, friluftsliv, kulturminnevern, havmiljø, helse- og miljøfarlege kjemikaliar, klima og internasjonalt miljøvernsamarbeid, og regional planlegging. Midlane vil bli nytta til tiltak overfor media og andre målgrupper, elektronisk og papirbasert publisering, formidling av nyhende via ODIN/Internett og vidareutvikling av departementet si internettsatsing.

Dei resterande midlane vil m.a. bli nytta til informasjonsverksemd og tiltak innanfor områda naturforvaltning og kulturminne, m.a. arbeid knytt til nominasjon av nye norske område til UNESCO si verdsarvliste: Vega-øyane og Vestnorsk fjordlandskap.

Det er rammeoverført 1,3 mill. kr til Helsedepartementet sitt kap. 0715 post 01 for å styrkje samarbeidsavtala mellom Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet (av 1999) som gjer Statens Strålevern til fagstyresmakt på området radioaktiv forureining av det ytre miljøet. I tillegg skal ein sikre finansiering av Strålevernet si oppgåve med å operere målenettverket for overvaking av naturleg ultrafiolett (UV-) stråling i Noreg saman med SFT og NILU.

Meirinntekter under kap. 4400 post 21 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 60 Tilskot til lokalt miljøvern, kan overførast

Mål:

Føremålet med tilskotsordninga er å medverke til auka fokus på lokalt miljøvern og stimulere til at kommunane utnyttar eksisterande handlingsrom på miljøvernområdet på ein betre måte. Midlane vil bli fordelte frå departementet.

Oppfølging og kontroll:

Sluttrapport og rekneskapsrapport tilpassa storleiken på tilskotet blir kravd av mottakar av tilskotet etter avslutta prosjekt.

Post 61 Yttersjø gard - kjøp av areal rundt garden (ny)

Posten er ny og skal nyttast til tilskot til Larvik kommune til tileigning av ca. 15 mål rundt Yttersjø gard. Eigedommen er freda og formålet med tileigninga er å sikre ei god og heilskapleg forvaltning. Føresetnaden for tilskotet er at kommunen som eigar forvaltar området i tråd med forvaltningsplan.

Post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar

Posten omfattar all grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar som blir gitt over budsjettet til Miljøverndepartementet. Det blir gjort fremlegg om å auke grunnstøtta med 1,5 mill. kr.

Mål:

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppe eit breitt utval av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med miljøvern som hovudarbeidsfelt, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt. Storleiken på driftstilskota blir fastsett m.a. ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå lokalt, deira økonomi og alternative høve til finansiering saman med medlemstalet i organisasjonane. Det blir ikkje gitt grunnstøtte til stiftingar over denne posten.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar og rekneskap stadfest av revisor.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under denne posten gjeld alle resultatområde, unnateke resultatområde 11 Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver. Posten er auka med omlag 1,5 mill. kr, fordi kontingentane til Det europeiske miljøvernbyrået og Klimakonvensjonen har auka monaleg. I tillegg er det rekna med kontingent til Rotterdamkonvensjonen og Århuskonvensjonen som er nye i 2003.

Mål:

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til å halde ved lag drifta av organisasjonar som utfører eit viktig miljøretta arbeid som har verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjonar der Noreg deltek aktivt. Løyvinga under denne posten er ei direkte følgje av at Stortinget har ratifisert avtaler med budsjettbindingar, eller at Regjeringa har vedteke norsk medlemskap. I tillegg blir det gitt eit frivillig bidrag til miljøfondet i FN (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar får bidrag:

• FN sitt miljøfond (UNEP)

• Den internasjonale hydrografiske organisasjon (IHO)

• Den internasjonale naturvernunion (IUCN)

• Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjonane og Bonnavtala (oljeforureining)

• Interimsekretariat for Ramsarkonvensjonen (vern av våtmarker)

• Konvensjonen om internasjonal handel med truga arter (CITES)

• Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen)

• Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wienkonvensjonen)

• Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget (Montrealprotokollen).

• Sekretariatet for Laksekonvensjonen

• Biodiversitetskonvensjonen

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• Det europeiske overvakingsprogrammet for langtransport av luftforureiningar (EMEP)

• Konvensjonen om kontroll med grenseoverskridande transport av farleg avfall (Baselkonvensjonen)

• Miljøverndepartementet sin del av det norske bidraget til grunnkapital i Det nordiske miljøfinansieringsselskap (NEFCO)

• Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)

• FN sitt klimapanel (IPCC)

• FN sin Rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC)

• Stockholmkonvensjonen om persistente organiske sambindingar (POP)

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og forhandssamtykke ved eksport av kjemikaliar

• Århuskonvensjonen om miljøinformasjon

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av reviderte rekneskapar og årsrapportar.

Post 72 Miljøverntiltak i nordområda, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8. Løyvinga er oppretta for å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda. Ordninga er ikkje open for søknad. Relevante tilskotsmottakarar blir tilskrivne.

A: Tilskot til drift av Polarmiljøsenteret A/S

Mål:

Målet med ordninga er utvikling av Polarmiljøsenteret A/S i Tromsø.

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

I tillegg til fagleg kontakt blir det motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar frå tilskotsmottakar. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av årsrapport og rekneskap, ved kontroll av at tilskotsmottakaren faktisk er etablert i senteret og ved at tre av departementet sine direktorat deltek i styret for selskapet.

B: Tilskot til FoU-verksemd

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda. Målgruppa for tilskotsordninga er samarbeidande forskingsinstitutt som er deltakarar i Polarmiljøsenteret.

Kriterium for oppfølging:

Forskingsinstitutta og andre som får tilskot rapporterer på talet iverksette og avslutta FoU-prosjekt, og mengda av publiserte og selde publikasjonar, under dette også ved internasjonal referee.

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter for tilskota. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av dei innsende rapportane.

Post 73 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk, kan overførast

A. Drifts- og prosjekttilskot til spesifiserte ikkje-statlege verksemder

Mål:

Målet med ordninga er å påverke produksjons- og forbruksmønsteret ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk, og stimulere til berekraftig praksis i næringslivet, kommunane og hushalda.Ordninga omfattar:

• drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen for berekraftig produksjon og forbruk, GRIP Senter, som skal medverke til berekraftig produksjon og forbruk ved å utvikle og formidle kunnskap om metodar som sameiner auka verdiskaping med redusert ressursbruk og miljøbelastning.

• driftstilskot til stiftelsen Miljømerking i Noreg, som skal stimulere næringslivet si satsing på å utvikle meir miljøvennlege produkt og stimulere forbrukarane til val av desse (ordninga er nærare omtalt i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon)

• driftstilskot til GRID Arendal. GRID Arendal vart etablert i 1989 som ei stifting knytt til miljøprogrammet i FN (UNEP). Hovudoppgåvene til GRID Arendal er å vere eit internasjonalt senter for miljøinformasjon og støtte UNEP sine aktivitetar på dette området. I samsvar med avtale mellom Noreg og UNEP medverkar Noreg med 4,0 mill. kr til grunnfinansiering av GRID Arendal.

• drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen Idébanken. Stiftinga har som formål å fremje og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere ei berekraftig utvikling for å syneleggjere det lokale handlingsrommet som finst. Stiftinga har både kommunar, næringsliv og frivillige organisasjonar som målgruppe. Stiftinga Idébanken skal òg vere sentral i arbeidet med prosjektet «07-06-05 - Tid for forandring».

• driftstilskot til Miljøfyrtårn-programmet som skal medverke til å motivere lokalt næringsliv til å bli meir miljøeffektive

• drifts- og prosjekttilskot m.m. til ORIO-programmet for auka gjenvinning av våtorganisk avfall og slam, som skal samanstille eksisterande kunnskap, avdekkje kunnskapshol, initiere forskings- og utgreiingsoppgåver, formidle informasjon og medverke til betre dialog mellom produsent og mottakar. Programmet får også midlar frå Landbruksdepartementet.

• drifts- og prosjekttilskot til LOOP, ei stifting som arbeider med å gi meir heilskapleg og samordna informasjon til næringsliv, kommunar og forbrukarar om handtering, gjenvinning og anna behandling av alle typar avfall, under dette spesialavfall.

Løyvinga på posten er foreslått redusert i forhold til i fjor, noko som vil medføre reduserte tilskot for fleire av mottakarane. Det blir elles vist til omtale i innleiinga der det er varsla ei vurdering av organisering og finansiering av dei ulike støttefunksjonane i høve til næringsliv, kommunar og hushald. Drifts- og prosjekttilskot blir gitt på bakgrunn av årlege søknader frå ovannemnde verksemder, vedlagde spesifiserte planar og budsjett. Prosjekttilskot blir gitt på bakgrunn av konkrete prosjektsøknader. Tilskot blir berre gitt til prosjekt som er i tråd med formålet for ordninga.

Oppfølging og kontroll

Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennom krav som blir fastsette i det enkelte tilsegnsbrev. Det blir motteke årsrapport og/eller rekneskapsoversikter for alle tilsegner i tillegg til fagleg kontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga medverkar til å oppnå måla på resultatområde 8.

Mål:

Målet med løyvinga er å sikre vidareføring av programmet for arktisk miljøovervaking (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftinga AMAP.

Stiftinga vart oppretta av Miljøverndepartementet 24. juni 1997. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) tok sikte på å redusere negative miljøverknader av den aukande økonomiske aktiviteten i området. AEPS-samarbeidet er no integrert i det breiare samarbeidet i Arktisk Råd. Miljøovervakingsprogrammet AMAP utgjer den viktigaste delen av samarbeidet. I juni 1997 la AMAP fram ein omfattande tilstandsrapport for miljøet i Arktis, «Arctic Pollution Issues: A State of the Arctic Environment Report». Rapporten gir eit godt grunnlag for opprydding og førebygging av forureiningsproblem i Arktis.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter i tillegg til fagleg kontakt med stiftinga.

Post 75 Miljøvennleg byutvikling, kan overførast

Tilskotsordninga vart oppretta i samband med behandlinga av St.prp. nr. 84 (2000-2001) og vil bli ført vidare som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2001 - 2002) om betre miljø i byar og tettstader. Midlane er i hovudsak retta mot resultatområde 9 Regional planlegging, men òg resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, 2 Friluftsliv, 3 Kultur og kulturmiljø, 5 Helse og miljøfarlege kjemikaliar og 6 Avfall og gjenvinning.

Mål:

Formålet med ordninga er å utvikle og stimulere til nye løysingar som fremjar miljøvennleg byutvikling og byforvaltning. Dette gjeld både tiltak i miljøbelasta område i byane og nye samarbeidsformer innan arbeidsfelt med mange aktørar og uavklarte ansvarsforhold. I Stortingsmelding nr. 23 er det foreslått at staten inviterer nokre byar til pilotprosjekt der offentlege etatar, næringsliv og bebuarorganisasjonar går saman om å utprøve nye løysingar. Dette gjeld til dømes etablering av såkalla miljøsoner, der tiltak som kan gi reinare luft, mindre støy, betre trafikktryggleik, tilgjenge til grøntområde og betre kulturmiljø blir sett samla innanfor eit avgrensa område. Andre pilotprosjekt kan vere omforming av gamle byområde, drift og vedlikehald av sentrumsområde og samarbeid med næringslivet om miljøvennlege arbeids- og tenestereiser.

Aktivitetar som er i gang, m.a. samarbeid mellom staten og Oslo kommune om å betre miljøet i Groruddalen og nettverks- og kompetansebygging for utvikling av miljøvennlege og attraktive tettstader i distrikta, vil bli førte vidare.

Oppfølging og kontroll:

Dei tiltaka som blir sette i gang blir følgde opp løpande både fagleg og økonomisk. Det blir kravd fagrapportar og rekneskapsrapportar av tilskotsmottakar etter avslutta prosjekt. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar og rekneskapar. Det vil bli sett i gang forskingsbasert evaluering av iverksette tiltak, og resultata frå evalueringa vil bli nytta i det vidare bypolitiske arbeidet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Midlane under denne posten gjeld resultatområda 4, 7 og 8.

Mål:

Målet med ordninga er å styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er særs viktige for Noreg, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt. Ordninga skal òg medverke til at Noreg gjennom nasjonale tiltak oppfyller sine internasjonale plikter når det gjeld klimaendringar, stoff som bryt ned ozon og grenseoverskridande luftforureiningar. Karakteren av tilskotsordninga gjer at det ikkje er praktisk mogleg med ei kunngjering som dekkjer heile målgruppa.

Oppfølging og kontroll:

Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå frivillige organisasjonar og rekneskap for andre gjennomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 77 Oppfylling av garantiansvar for miljøvernlån

I 1991 vart det innført ei ny ordning med statsgaranterte miljøvernlån for investeringar i tiltak innan gjenvinning, spesialavfall og miljøteknologi i industrien. Denne vart avvikla frå og med 1997.

Låna er sikra mot pant eller med tilsvarande sikring, f.eks. negativ pantstillingserklæring. I tilfelle gjeldssaneringar, konkursar m.v. blir staten sitt garantiansvar effektivt når den sikring som er etablert ikkje eller berre delvis gir dekning for miljøvernlåna. Det årlege behovet for løyvingar kan ikkje fastsetjast, og forslag til løyving er ikkje oppført. Posten blir nytta til å innfri garantiar som er gitt i samsvar med tidlegare garantifullmakt. For at dette skal kunne skje på ein praktisk måte, og for at staten ikkje skal pådra seg unødige rentekostnader, har departementet fullmakt til å utgiftsføre utan løyving fastslåtte tap under føresetnad av at det så snart det er føremålstenleg blir fremja forslag til løyving for Stortinget. Denne fullmakta blir føreslått ført vidare i 2003, jf. forslag til vedtak IV. Det var eit tap på kr 2 341 000 på ordningane i 2001. Garantiansvaret for dei tre ordningane som er avvikla, men der staten framleis sit med garantiansvar, er samla sett redusert frå om lag 195 mill. kr per 31. desember 2000 til omlag 164,4 mill. kr ved utgangen av 2001.

Tabell 20.2 Garantifullmakter under kap. 1400 post 77

I Garanti for lån i SND

II Garanti frå SND til andre private kredittinstitusjonar på vegne av staten

III Statsgaranterte lån i private kredittinstitusjonar og SND

Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola, kan overførast

Løyvinga og tilsegnsfullmakta under denne posten gjeld resultatområde 8.

Regjeringa har tidlegare gitt signal til russiske styresmakter om ei løyving på inntil 300 mill. kr for miljøtiltak på Kola i tilknyting til eit reinseprosjekt ved nikkelverket i Petsjenga. Av dette er 30 mill. kr brukt i ein tidleg fase til planlegging og prosjektering.

Regjeringa fremja i St.prp. nr. 84 (2000-2001) forslag om ei løyving til prosjektet på inntil 270 mill. kr, som òg skulle dekkje kostnadene ved forvalting av tilskotet, under føresetnad av at det vart gitt tilfredsstillande skatte- og avgiftsfritak på det norske bidraget. Stortinget slutta seg til dette. Under statsministeren sitt offisielle besøk i juni 2001 vart avtale om fritak på skattar og avgifter inngått, i desember same år vart alle viktige avtaler knytte til prosjektet underteikna. Moderniseringsprosjektet er tredelt. Det går ut på å byggje briketteringsanlegg i Zapoljarny òg å byggje ny smelteomn og ny svovelsyrefabrikk i Nikel. Investeringane på ca. 93,5 mill. USD blir finansierte med tilskotet frå Noreg (inntil 270 mill. kr), eit tilskot frå Sverige på 3 mill. USD medan resten blir dekt av lån frå NIB (30 mill. USD) og eigendel frå Norilsk Nikkel-konsernet. Ombygginga har starta. Norilsk Nikel-konsernet gjer i tillegg omfattande investeringar i gruvedrift, knusing og oppkonsentrering av malm i Zapoljarny. Dette er viktige investeringar for vidare drift av nikkelverket. Det er venta ein reduksjon i utslepp av svoveldioksid, støv og tungmetall på minst 90 % i løpet av år 2006. Dette vil gi merkbar betring av helse og miljø lokalt og for miljøet i Finnmark.

Regjeringa foreslår ei løyving for 2003 på 109,8 mill. kr i tilskot under kap. 1400 post 78. Vidare er det avsett 0,7 mill. kr under kap. 1400 post 21 til å dekkje utgifter ved forvaltning av tilskotet i 2003. Rest på tilsegnsfullmakta blir etter dette 31,9 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Post 02 Ymse inntekter

Departementet føre meir tilfeldige inntekter under denne posten, m.a. gebyr for parkering på området til Miljøverndepartementet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med kr 600 000 i refusjon frå Utanriksdepartementet i samband med utgifter til medlemskap i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap. 1400 post 71.

Post 21 Oppdragsinntekter

Midlane er refusjonar knytte til utgifter i samband med oppdrag innan miljøretta bistand. Eventuelle meir- eller mindreinntekter under denne posten gir på andre sida grunnlag for tilsvarande meir- eller mindreutgifter under kap. 1400 post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Miljøovervaking og miljødata

Posten dekkjer utgifter til miljøovervaking og innhenting av data og miljøstatistikk knytte til dei miljøvernpolitiske resultatområda, under dette utgifter til resultatdokumentasjon og arbeidet med standardisering på miljøområdet. Posten dekkjer òg formidling av resultata som blir oppnådde, m.a. utvikling og drift av Miljøstatus for Noreg på Internett. Midlar til overvaking av vilt- og fiskeressursar som kan haustast er dekte over andre postar på Miljøverndepartementet sitt budsjett.

Vidare består utgiftene i hovudsak av kjøp av varer og tenester frå forskingsinstitutt mfl. som gjennomfører den praktiske innsamlinga og behandlinga av overvakingsdata.

Forslaget til løyving på posten er på om lag same nivå som i 2002-budsjettet.

Posten dekkjer bidrag til artsdatabanken og det tverrsektorielle nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biomangfald som blir igangsett i 2003.

Krava til dokumentasjon og betring av avgjerdsgrunnlaget aukar både nasjonalt og internasjonalt. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir kunnskap om miljøtilstanden og endringar i den, og er eit nødvendig grunnlag for å gjennomføre ein effektiv miljøvernpolitikk. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir grunnlag for å vurdere i kva grad dei nasjonale miljømåla blir oppnådde, og kva miljø- og helseverknader ein oppnår med verkemiddelbruk og tiltak. Vidare pliktar Noreg gjennom ei rekkje internasjonale miljøvernavtaler å dokumentere utviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkar miljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjonale overvakingsprogram. Resultata frå desse programma er det viktigaste grunnlaget for revisjon av eksisterande internasjonale avtaler og etablering av nye.

Auka vektlegging av resultatoppfølging og sektoransvar i miljøvernpolitikken gjer det nødvendig med meir systematisk bruk av miljøstatistikk enn tidlegare. Samarbeidsavtala med Statistisk Sentralbyrå har gitt gode oversikter over eksisterande statistikk som kan nyttast i samanheng med miljøovervaking.

Mange endringar i miljøtilstanden skjer gradvis og over lang tid. For å få den nødvendige informasjonen må overvakingsprogramma derfor gå over fleire år.

Post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda. Løyvinga for 2003 er auka med 0,8 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2002, trass i reduksjon på 0,7 mill. kr i refusjon frå Statens fiskefond (jf. omtale under kap. 1425/4425). Det er semje mellom Utdannings- og forskingsdepartementet og Miljøverndepartementet om å foreslå at basisløyvingsansvaret for Senter for klimaforsking (CICERO) blir å føre over frå Utdannings- og forskingsdepartementet til Miljøverndepartementet frå 1. januar 2003 (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003 for Utdannings- og forskningsdepartementet)), i samsvar med tilråding frå utvalet som har evaluert CICERO og frå Noregs forskingsråd. Basisløyvinga til CICERO på 5,871 mill. kr blir foreslått overført frå kap. 287, post 54, til kap. 1410, post 50.

Mål:

Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR), Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk institutt for naturforsking (NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Norsk institutt for vannforsking (NIVA), Senter for jordfagleg miljøforsking (Jordforsk) og Senter for klimaforsking (CICERO) er sentralinstitutt innan sine område av miljøvernforskinga. Dei skal fungere som nasjonale kompetansesenter og ha ei kunnskapsstrategisk rolle overfor miljøvernforvaltninga, og skal tilfredsstille dei behov samfunnet har for å løyse problem på kort og lang sikt innan sine område. NIBR, NILU, NINA, NIKU, NIVA og Jordforsk danna i 2001 selskapet Miljøalliansen AS, som skal medverke til auka verdiskaping og kunnskapsproduksjon i samfunnet.

Posten dekkjer basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta, under dette ein del av basisløyvinga til Jordforsk. Noregs forskingsråd gir råd om fordeling av midlane. Basisløyvingane blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd. Basisløyvinga omfattar grunnløyving og løyving til strategiske instituttprogram, jf. resultatområde 11 i tabellen over resultatområde. Posten inkluderer òg 6,0 mill. kr til nasjonal brukarfinansiering av EU-prosjekt ved miljøinstitutta.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. For oppfølging av årsrapporten vil det bli halde møte med det enkelte institutt for drøftingar av miljøforvaltninga sine kunnskapsbehov. Noregs forskingsråd sin instituttpolitikk medfører at alle institutta skal evaluerast ca. kvart 6. år. Følgjande institutt er evaluerte: NILU (1997), NIVA (1998), Jordforsk (1998), NIKU (1999) og NIBR (2001). Ei samla vurdering av felles problem og samarbeidsområde mellom desse institutta var ferdig hausten 1999. Det vart m.a. konkludert med at basisløyvinga har stor innverknad på institutta si kompetanseutvikling. Grunnløyvinga er framleis eit sentralt verkemiddel for å sikre nødvendig kunnskapsbasis til å utvikle sentrale fagområde som ein ventar vil vere av verdi for forvaltninga. CICERO vart evaluert i 2000.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Posten er foreslått auka med 7,0 mill. kr. Midlane under posten er retta mot alle resultatområde unnateke resultatområde 10 Kart og geodata.

Mål:

Mål for miljøvernforskinga er å medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøvernarbeid og for ei berekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Miljøvernforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlag for nasjonale forvaltningsoppgåver, for avgjersler i politikkutforming og som grunnlag for internasjonalt miljøvernsamarbeid.

Hovudvekt er lagt på forsking innan klimaendringar, inkl. forsking på biologiske og samfunnsvise effektar som følgje av klimaendringar. Marin forsking og forsking innan biologisk mangfald og helse- og miljøfarlege kjemikaliar blir òg prioritert. I 2002 vart 17 forskingsprogram finansierte over Miljøverndepartementet sitt budsjett, og alle var samfinansierte, hovudsakleg med midlar frå budsjetta til andre departement. Forsking er eit viktig verkemiddel og er derfor nærare omtalt under dei enkelte resultatområda. Det bli framleis arbeidd for å betre integreringa av miljøvernforsking i alle relevante delar av verksemda til Noregs forskingsråd.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar frå Noregs forskingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av innspel frå programstyra. I tillegg er representantar frå miljøvernforvaltninga valde inn i programstyre.

Post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelege miljøvernforskarar

Mål:

Målet er å styrkje kvinnerekrutteringa til miljøvernforskinga.

Midlane under posten er for 2003 reduserte med 0,9 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2002, med sikte på ei styrt nedtrapping av stipendprogrammet.

Oppfølging og kontroll:

Miljøverndepartementet har delteke på dei årlege forskarsamlingane som er arrangerte av Noregs forskingsråd.

Post 53 Internasjonalt miljøvernforskingssamarbeid

Mål:

Tilskotet er kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Oppfølging og kontroll:

Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd som ivaretek den norske medlemskapen.

Post 60 Kommunal overvaking og kartlegging av biologisk mangfald, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og dekkjer tilskot til kommunar for kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til eit breitt kommunalt engasjement og ansvar innan naturforvaltning.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakar leverer sluttrapport. Det blir gjennomført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Posten omfattar alle miljøinstitutta. Det blir gitt tilskot på til saman 22,2 mill. kr til fagleg rådgjeving til miljøvernforvaltninga (til dømes innan rovviltforvaltning og forvaltning av laks), til fagleg deltaking på vegne av miljøvernforvaltninga i internasjonale organ (til dømes helse- og miljøfarlege kjemikaliar i EU-systemet), og på møte som krev spesifikk fagleg kompetanse, informasjons- og opplysningsarbeid overfor forvaltning, næringsliv og publikum, kvalitetssikring av data, etablering og vedlikehald av relevante nasjonale databasar og bibliotekfunksjonar m.m. Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med det enkelte institutt for drøftingar av dei nasjonale oppgåvene.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Løyvinga er føresett å skulle dekkje utgifter til faglege prosjekt og utgreiingar og administrative kostnader knytte til desse prosjekta. Midlane skal nyttast til å leggje til rette for ei langsiktig og berekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursane, og allmenta sin tilgang til desse. Midlane dekkjer òg utgifter til lønn og godtgjersler for mellombels tilsette knytte til gjennomføringa av prosjekt og spesielle utgreiingar m.v. I tillegg dekkjer midlane utgifter til forvaltning av tilskotspostane over kap. 1425 og fondsforvaltninga av Statens viltfond og Statens fiskefond med 4,5 mill. kr. Dette er i samsvar med ein fleirårig praksis. Desse utgiftene blir førte ut av posten og inntektsførte på kap. 4427 post 01 som korresponderer med utgifter over kap. 1427 post 01.

Løyvinga på posten må sjåast i lys av at vilt- og fiskeressursane er eit fellesgode. Ein må derfor sikre at desse ressursane blir forvalta på ein forsvarleg måte, og innanfor ramma av ein berekraftig haustingspolitikk. Det overordna ansvaret for dette er lagt til Direktoratet for naturforvaltning som fagdirektorat. Direktoratet må derfor syte for at sentralt drivne overvakingsprogram, FoU og utgreiingar gir fylkesmenn, kommunar, rettshavarar, organisasjonar og andre aktørar eit godt grunnlag for forvaltninga av arter og bestandar.

Posten er foreslått redusert for 2003 med bakgrunn i lågare budsjetterte refusjonar frå Viltfondet og Statens fiskefond. Det blir i denne samanhengen vist til omtale av refusjonane under kap. 4425.

Post 65 Fallvilt, kan overførast

Frå 2002 ligg alt ansvar for fallvilt hos kommunane, og posten er derfor fjerna.

Post 70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og resultatområde 2 Friluftsliv. Oppdelinga i underpostar vart oppheva i 2002-budsjettet, men løyvinga skal framleis gå til både å dekkje lokalt og sentralt styrte tiltak. Posten er foreslått redusert med 1,2 mill. kr som følgje av reduserte refusjonar frå Statens fiskefond til kap. 4425 post 52, jf. omtale av dette under kap. 4425.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å medverke til forvalting og tiltak knytte til berekraftig bruk av anadrom laksefisk, til beste for fiskarar og rettshavarar.

Tilskot blir gitt tiltak i regi av lag og organisasjonar etter søknad. Det kan gis tilskot til investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande formål, anvendt forsking og overvaking.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Tilskot til FoU blir kontrollert spesielt i forhold til dei forventningane som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 71 Tilskot til viltformål, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Mål:

Målet for tilskotsordninga er å medverke til gjennomføring av oppgåver innan viltforvaltninga og tiltak i regi av enkeltpersonar, lag og organisasjonar der tiltaket har ein regional, interkommunal eller nasjonal karakter.

Bruken av tilskotsmidlane vart endra i 2001 som ei følgje av omleggingsarbeidet i forhold til kommunane, jf. Ot.prp nr 37 (1999-2000) samt Innst. O. nr. 80 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000). Kommunane krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort som ein del av eit kommunalt viltfond. For 2003 er derfor føresett at søknader om tilskot til tiltak som har reint kommunal karakter blir viste til dei kommunale viltfonda som er finansierte med fellingsavgifter, midlar frå post 61, og eventuelt eigne kommunale midlar. Tiltak av regional karakter er føresett ivaretekne ved at fylkesmennene forvaltar delar av løyvinga etter tildeling frå DN. På bakgrunn av søknader innanfor prioriterte satsingsområde må fylkesmannen ha verkemiddel som kan stimulere til regionale utviklingsoppgåver, og som støttar opp om kommunale og interkommunale prioriterte tiltak, under dette tiltak som stimulerer til eit større engasjement i arbeidet med driftsplanar blant rettshavarane, og som støttar opp under betre tilrettelegging av jakttilhøva for allmenta.

Tildeling til fylkesmennene skjer etter nøklar baserte på m.a. innbetalt jegeravgift, talet på jegerar i fylket, felt vilt m.m. Fylkesmennene fordeler midlane vidare etter søknad.

Tiltak som kan få tilskot er kartlegging av viltressursane/viltet sine leveområde, kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar, innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova, kartlegging og iverksetjing av tiltak med formål å betre bestandsoversikter, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, FoU og studentoppgåver, organisasjonar, lag og foreiningar som ønskjer å iverksetje tiltak, og andre prioriterte viltføremål. Det kan òg gis tilskot til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jakttilhøve.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 51 Refusjonar frå Viltfondet

Under denne posten blir omtalt hovuddelen av dei midlane som blir refunderte frå Viltfondet til statsbudsjettet. Viltfondet refunderer i tillegg midlar til kap. 4410 post 50, og til kap. 3904, jf. omtale nedanfor.

Refusjonane frå Viltfondet til posten er foreslått reduserte med 3,6 mill. kr. Dette som følgje av venteleg reduserte inntekter i Viltfondet i 2003. Ein går ut frå at færre jegerar vil måtte betale gebyr i 2003 grunna manglande statistikkrapportering, enn i 2002.

Nærare om Viltfondet

Mål:

§ 40 i Viltlova fastset at «den som vil drive jakt eller fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter» og at «for hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort».

Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 1989 fastsette Stortinget følgjande retningslinjer for bruken av midlane i Viltfondet:

• Viltfondet skal brukast til forvaltningstiltak som kjem viltet og allmenta til gode, under dette viltforvaltning i kommunane, lokale, regionale og sentrale vilttiltak, viltforsking, førebyggjande tiltak mot og vederlag for skadar valda av hjortevilt, jegerregister og jegerservice.

• Den årlege fordelinga av midlar mellom formåla som er nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er det føresett at ca. halvparten av midlane frå jegeravgifta skal gå til vilttiltak i distrikta og at fellingsavgiftene som er knytte til villrein skal nyttast i villreinforvaltninga.

Inntekter og avgiftssatsar:

Inntektene til Viltfondet kjem i all hovudsak frå jegeravgifter og fellingsavgifter. Ordninga med Viltfondet synleggjer på denne måten at tilretteleggingstiltak for jakt og delar av viltforvaltninga for ein stor del er baserte på brukarfinansiering gjennom pålagde avgifter og gebyr. I tillegg kjem meir tilfeldige typar inntekter til fondet frå enkelte typar fallvilt og frå renter av fondskapitalen.

I 2001 vart det gjennomført ei omfattande omlegging av viltforvaltninga, der kommunane i staden for staten krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort og inntektsfører desse i kommunale viltfond. Dette blir ført vidare tilnærma uendra. Omleggingsarbeidet blir følgt opp løpande av Direktoratet for naturforvaltning. Det er nå fastsett ei statleg rammeforskrift for dei kommunale viltfonda, der inntektene til kommunane frå fellingsavgifter inngår .

Jegeravgiftene og fellingsavgiftene er for 2003 foreslått haldne ved lag på same nivå som for 2002, jf. tabell under. For oversikta sin del er dei økonomiske konsekvensane for kommunen i 2003 tekne med, slik at den samla bruken av verkemiddel kan sjåast under eitt.

Etter innføring av gebyr for å late vere å rapportere utbytte av jakta til statistiske føremål har statistikkgrunnlaget blitt vesentlig betra. Etter at det i 2001 var relativt mange jegerar som let vere å rapportere, er det venta at denne delen blir redusert til mindre enn 5 % i 2002/2003.

Inntektene frå avgiftene gjer at det blir budsjettert med ein kapitalstraum i Viltfondet som vist i tabellen under. Av tabellen går det fram at det er budsjettert med å tære på fondskapitalen med ca. 2,0 mill. kr.

Administrasjon og økonomiforvaltning:

Kapitalen i Viltfondet blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene og fordelinga av midlar blir budsjetterte over Miljøverndepartementet sitt budsjett. Den årlege ramma skal normalt svare til fondet sine stipulerte inntekter same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og bli kapitaliserte i fondet, og gi grunnlag for eventuelle større refusjonar kommande år.

Refusjonane frå Viltfondet som blir førte under kap. 4425, kap. 4410 og kap. 3904, finansierer utgifter til vilttiltak og viltforvaltning over kap. 1425, forsking på viltressursar over kap. 1410 post 50 og utgifter til drift av Jegerregisteret i Brønnøysundregistra over kap. 0904 under Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet.

I budsjettet for 2003 er 4,5 mill. kr foreslått refunderte til kap. 3904 Brønnøysundregistra. Dette er ein auke på 1,0 mill. kroner i forhold til 2002.

Den samla budsjettering av refusjonane frå Viltfondet går fram av tabellen under:

Spesielt om hjortevilt og fallvilt

Sjølv om kommunane har fått primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for alt fallvilt, er det likevel nasjonale oppgåver innan desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet, gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjorteviltjegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar dei særskilt til nødvendige nasjonale oppgåver. Samtidig er det eit mål at avgiftsnivået for hjorteviltjegerane totalt sett ikkje skal auke. Dette er ivareteke gjennom at fellingsavgiftene nå blir kravde inn etterskotsvis.

Departementet har gjennomført ein gjennomgang av fellingsavgiftene på villrein. Departementet har komme til at det ikkje vil vere føremålstenleg med ei ordning for innkrevjing og innbetaling av fellingsavgift som tilsvarar den som er etablert for elg og hjort. Dette heng saman med at villreinnemndene er statlege nemnder. Omsetninga av fellingsavgift er årleg på ca 1,3 mill. kr. Det vil derfor ikkje vere føremålstenleg at villreinnemndene blir etablerte som eigne rekneskapsførande einingar, med tilhøyrande krav og plikter i forhold til økonomihandteringa. Direktoratet for naturforvaltning vil derfor i løpet av 2003 og 2004 fase inn eit opplegg der innbetalte avgifter i eit år blir tilbakeførte i form av budsjett til det villreinområde midlane er innbetalte frå. På grunn av at midlar blir kravde inn etterskotsvis, vil innbetalte midlar i år kunne rekneskapsførast separat i Direktoratet for naturforvaltning og tilbakeførast villreinnemndene neste år. Dette vil etter departementet sitt syn sikre den nødvendige parallelliteten i forhold til ordninga for elg og hjort, utan at det eksisterande systemet krev ei fullstendig omlegging.

Når det gjeld fallvilt, er det framleis eit behov for å gjennomføre sentrale analysar av individ som blir funne igjen som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar må framleis gjennomførast av Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt, er budsjetterte under kap. 1425 post 01.

Post 52 Refusjonar frå Statens fiskefond

Under denne posten er omtalt hovuddelen av dei midlane som blir refunderte frå Statens fiskefond til statsbudsjettet. Statens fiskefond refunderer i tillegg midlar til kap. 4410 post 50.

Refusjonane frå Statens fiskefond til posten er foreslått reduserte med 3,2 mill. kr som følgje av venta nedgang i inntektene til fondet, jf. omtale under om inntekter og avgiftssatsar.

Nærare om Statens fiskefond:

Mål:

I lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 30, heiter det at den som er fylt 16 år og vil fiske etter anadrom laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet.

Det er gitt visse unntak, m.a. for fiske i medhald av reindriftslovgivinga og til undervisnings- eller behandlingsføremål. Som ei følgje av bortfallet av fiskaravgift på alt fiske etter innlandsfisk frå og med 2002, er følgjande retningslinjer for bruken av midlar frå Statens fiskefond lagt til grunn:

• Statens fiskefond skal nyttast til forvaltningstiltak knytte til anadrom laksefisk og som kjem samfunnet og allmenta til gode; under dette investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande føremål, fiskeforsking og overvaking.

• Den årlege fordelinga av midlane mellom formåla som nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er føresett at omlag halvparten av fondet sine inntekter skal gå til lokale tiltak.

Inntekter og avgiftssatsar:

Inntektene til Statens fiskefond består av fiskaravgift og renter av kapitalen i fondet. Ordninga med Statens fiskefond synleggjer at tilretteleggingstiltak, og delar av fiskeforvaltninga retta inn mot anadrome fiskearter, for ein stor del er basert på brukarfinansiering gjennom pålagd avgift.

Avgiftene for fiske etter anadrom laksefisk er for 2003 føreslått haldne på same nivå som for 2002.

Plikta til å betale fiskaravgift til staten for fiske etter innlandsfisk vart fjerna frå og med 2002.

Inntektene frå avgiftene gjer at det er budsjettert med ein kapitalstraum i Statens fiskefond som vist i tabellen under. Det er budsjettert med ein nedgang i inntektene til fondet. Ei oppteljing etter sommaren 2002 viser at markert færre personar har løyst fiskeavgift for fiske etter anadrom laksefisk enn tidlegare år. Det blir arbeidd med å avklare årsakene og iverksetje tiltak for å få auka talet på innbetalingar. Departementet har likevel lagt til grunn at inntektene i 2003 blir på same nivå som det ser ut for i 2002.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Kapitalen til Statens fiskefond blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene og fordelinga av midlar blir budsjetterte over Miljøverndepartementet sitt budsjett. Den årlege ramma skal normalt svare til dei inntekter ein ventar at fondet vil ha same år. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og blir kapitaliserte i fondet.

Refusjonane frå Statens fiskefond finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (jf. kap. 4425) og forsking på fiskeressursar over kap. 1410 post 50 (jf. kap. 4410 post 50).

Den samla budsjetteringa av refusjonane frå Statens fiskefond går fram av tabellen under.

Spesielt om lokal bruk av midlane

I fordelinga av fondsmidlane, fråtrekt nødvendige driftsutgifter, vil ein arbeide for at minst 50 % av midlane går til lokale tiltak. Lokale tiltak er tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er meint å gi effekt for eit avgrensa område, eit bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktørar deltek i stor grad, blir òg rekna som lokale tiltak, sjølv om dei er initierte og administrerte frå offentleg forvaltning, organisasjonar eller institusjonar på sentralt nivå.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn. Posten dekkjer òg lønn til engasjement i den sentrale eininga i Direktoratet for naturforvaltning, og ulike tenestekjøp i samband med drifta av oppsynet og samarbeid med politiet. Posten dekkjer òg utgifter til dei lokale rovviltkontaktane som arbeider med dokumentasjon av rovviltskadar.

Posten dekkjer vidare utgifter til IT- og sambandsutstyr, feltutstyr, uniform/arbeidstøy, opplæringstiltak, informasjonsmateriell, tiltak innan naturvegleiing m.v., og utviklingskostnader. Posten dekkjer òg mindre utgifter knytte til sal av nasjonalparkprodukt, og oppdragsverksemd der dei tilsvarande inntektene er budsjetterte på kap. 4426 post 01.

Løyvinga er noko redusert i høve til 2002. Dette medfører reduserte løyvingar frå SNO til politiet, andre oppsynsaktørar og fylkesmennene.

Eventuelle mindreinntekter under kap. 4426 post 01 medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1426 post 01.

Post 30 Tiltak i nasjonalparkane, kan overførast

Posten dekkjer statlege investeringsutgifter i samband med forvaltninga av nasjonalparkane og tilliggjande verneområde i tråd med godkjent forvaltningsplan og andre styringsdokument. Vidare dekkjer posten utgifter til tilretteleggingstiltak av ulike slag i samband med styringa av ferdsla inntil og i nasjonalparkane. Posten er foreslått auka med 3,0 mill. kr til styrking av lokal forvaltning og skjøtselstiltak i samband med nasjonalparkar.

Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområde, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til ulike praktiske tiltak som følgjer av statleg tileigning av nasjonalt eller regionalt viktige friluftslivsområde, eller varige servituttavtaler for å sikre allmenta sine friluftsinteresser i slike område. Posten dekkjer òg feltvise utgifter i naturområde freda ved kgl. res. Dette er m.a. utgifter til opparbeiding av stiar, tilrettelegging for publikum, uteinformasjonstiltak m.v. I tillegg kan midlane på posten nyttast til skjøtselstiltak innan dei høgst prioriterte kulturlandskapsområda for å ivareta særleg viktige biologiske verdiar. Posten er foreslått auka med 3,0 mill. kr.

Post 32 Skjergardsparkar m.v., kan overførast

Posten er primært retta mot resultatområde 2 og dekkjer utgifter til den praktiske forvaltninga av skjergardsparkar og friluftslivsområde langs kysten knytt til drift av skjergardstenesta i Oslofjorden, i skjergardsparkane og i Vestkystparken. Skjergardstenesteordninga er etablert med bakgrunn i statleg initiativ. Posten skal òg dekkje utgifter til forvaltningsoppgåver/områdeforvaltning, under dette nødvendige merkje- og oppsynsoppgåver i samband med skjergardsparkane og andre friluftslivsområde i kystsona som er sikra av staten.

Løyvinga er noko redusert i høve til 2002. Dette vil medføre redusert omfang av tiltak i skjergardsparkar m.v. Utgiftsnivået til drift av skjergardstenesta vil bli halde ved lag.

Post 70 Tilskot til naturoppsyn, kan overførast.

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å støtte opp om oppsynsaktivitetar i regi av frivillige organisasjonar der dette vil fungere som eit viktig supplement til aktivitetar som blir utførte av Statens naturoppsyn (SNO).

Spesielt vil det vere aktuelt å gi tilskot til førebyggjande tiltak mot faunakriminalitet. Tilskot gis til tiltak i regi av kompetente organisasjonar etter søknad. Tilskot kan m.a. gis til planlegging og gjennomføring av arbeid i felt og oppsynsrelevant kurs-, opplærings- og informasjonsverksemd innan dei aktuelle organisasjonane.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 71 Bru til Tautra, kan overførast

Løyvinga på posten fell bort frå og med budsjettåret 2003 i tråd med føresetnadene for finansiering av brua til Tautra.

Post 01 Ymse inntekter

På posten er ført ulike inntekter for Statens naturoppsyn, under dette inntekter frå sal av nasjonalparkprodukt, inntekter frå oppdragsverksemd o.l. Eventuelle mindreinntekter på posten medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1426 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette, utgifter til it-tenester og omstillings- og utviklingstiltak, og utgifter til husleige og andre driftsutgifter for Direktoratet for naturforvaltning.

Auken på posten skuldast ei omdisponering av 7,0 mill. kr som i 2002-budsjettet låg på direktoratet sin post 21 for spesielle driftsutgifter. Midlane representerer utgifter knytte til inntekt over kap. 4427 post 01 Ymse inntekter. Omdisponeringa er gjort fordi det viste seg å vere praktiske og rekneskapsmessige problem knytte til at desse midlane låg under 21-posten. Forholdet er òg retta opp i 2002-budsjettet gjennom budsjettendringar i samband med revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) og B.innst.S. nr. II (2001-2002).

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Eventuelle mindreinntekter på posten medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 01

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten vart oppretta i statsbudsjettet for 2002 for å dekkje utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som direktoratet utfører, og utgifter som er knytte til inntekter over kap. 4427. Dei fleste av midlane på posten var i statsbudsjettet for 2001 løyvde over kap. 1427 post 01.

Det er omdisponert 7,0 mill. kr til kap. 1427 post 01 av tekniske årsaker, mens 0,5 mill. kr er overførte til posten frå kap. 1427 post 73 til dekning av auka utgifter til drift av rovviltutval og nemnder.

Dei faglege prosjekta består av arbeid knytt til bevaring av fjellreven, vassdragsforvaltning, fiskeforvaltning, konsekvensutgreiingar, arbeidet med strandsona, forutan møtegodtgjersle for rovviltnemnder og gaupe- og jervenemnder. Utgifter til drifta av Kongsvold Fjeldstue og Songli forsøksgard blir òg dekte over posten. Det er sett av midlar til tilsynsutval for nasjonalparkar, møtegodtgjersle for sentrale rovviltutval, lokal forvaltning i Setesdal-Vesthei, og til tiltak for dei ville laksebestandane med vekt på arbeidet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Departementet vil auke innsatsen for fjellreven. Vidare vil ein leggje meir ressursar i arbeidet med å få fram nasjonalparkplanen. Innsatsen mot lakseparasitten G. Salaris blir styrkt. Dette inneber at omfanget av den andre faglege aktiviteten må reduserast.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 09 og post 54, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Eventuelle mindreinntekter under desse postane medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 21.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv. Staten har det økonomiske ansvaret for å sikre særskilde friluftsområde av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjergardsparkar (jf. kap. 1426 post 32). Staten investerer òg i kommunal sikring av lokalt viktige friluftsområde i byar og tettstader gjennom bidrag til sikring mot tinglyst bandlegging av arealbruken til allment friluftsliv.

Sikringa blir gjennomført ved tileigning eller ved servituttavtale med grunneigar, helst på frivillig grunnlag, men i enkelte tilfelle òg ved ekspropriasjon eller ved vilkår til konsesjon. I tillegg til sikring av friluftsområde skal midlane òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av desse oppgåvene som f.eks. førehandstakstar, plan- og oppmålingsarbeid, fagleg hjelp, trykking av plandokument, rapportar m. v.

Investeringsmidlane blir utbetalte når Direktoratet for naturforvaltning har motteke formell dokumentasjon på at heimel eller rett er overført og at staten sine vilkår er oppfylte.

Posten blir foreslått styrkt med 2,0 mill. kr til sikring/kjøp av friluftsområde som oppfølging av St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Forslag inneber behov for tilsegnsfullmakt på 11,2 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Det blir elles vist til nærare omtale av sikringsarbeidet under resultatområde 2 Friluftsliv.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald. Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa som eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av område som er verna eller føresett verna etter naturvernlova. Forutan erstatning og vederlag ved kjøp, skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av verneplanane, som trykking av verneplanar, grensemerking, utarbeiding av skjøtselsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m.v.

Gjennomføringa av fylkesvise verneplanar vil i 2002 følgje tidlegare fastsett vernetempo, dvs. ei sluttføring av arbeidet med dei fylkesvise verneplanane som gjenstår i løpet av 2005. I tråd med dette er løyvinga på posten føreslått auka med 1,7 mill. kr. Ut frå dei kostnadsoverslag vi har i dag gir dette behov for ei ramme for nye tilsegner på til saman 20,3 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på til saman 51,0 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII. Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 33 Statlege tileigningar, barskogvern, kan overførast

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tap eigarar og rettshavarar har ved barskogvern etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av barskogsområde som er verna eller føresett verna etter naturvernlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar. Vederlagsordninga for grunneigarar som hadde område på bruttolista for barskogvern vart avvikla i 2002, i samband med at det vedtekne barskogvernet vart endeleg gjennomført med vedtak av delplan Aust-Norge fase II. Vederlagsordninga for dei områda der det er innført meldeplikt fram til 1. august 2003 skal òg dekkjast av posten. Det er utrekna at dette vil utgjere ca. 1 mill. kr i 2003.

Forutan erstatning og vederlag ved kjøp, skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av barskogplanane, som utgifter i tilknyting til makeskifte, under dette utgifter til eigedomsforvaltning i den perioden staten er grunneigar, trykking av verneplanar, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m. v.

Barskogvernet vart gjennomført i 2002 i tråd med Stortinget si behandling av stortingsmeldinga om barskogvern, jf. St.meld. nr. 40 (1994-95) (med evt. unnatak for 30 km² i samband med utvidinga av Øvre Pasvik nasjonalpark). Det vil vere behov for både løyving og tilsegnsfullmakt på posten i fleire år framover fram til erstatningsoppgjer for dei vedtekne verneområda er gjennomførte.

Det vedtekne barskogvernet som er gjennomført fram til og med 2002, jf. Stortinget si behandling av stortingsmeldinga om barskogvern (St.meld. nr. 40 (1994-95)), har blitt noko meir kostnadskrevjande enn kva ein tidlegare trudde. Dette har ikkje påverka framdrifta i barskogvernet ut over det som Stortinget tidligare er orientert om i dei årlege budsjettframlegga.

Løyvinga på posten er føreslått auka med 39,4 mill. kr. Dette er i tråd med overslaget for midlar som kjem til utbetaling. Løyvinga skal òg dekkje utgifter til kjøp av makeskifteareal, jf. Stortinget sine merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Ut frå dagens kostnadsoverslag er det behov for ei tilsegnsfullmakt på til saman 124,3 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Løyvinga kan overskridast med inntekter frå sal av makeskifteareal under kap. 4427 post 40, jf. forslag til vedtak II nr. 3. Inntil 8 mill. kr av løyvinga kan nyttast til kjøp av areal som seinare kan makeskiftast med areal som blir verna, jf. forslag til vedtak VIII.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkplanen, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av det økonomiske tapet eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen, som utgifter i tilknyting til trykking av verneplanutkast, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m.v.

Gjennomføringa av nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992), vil følgje ei framdrift som sikrar at planen er sluttført i år 2010. Det er føreslått ein auke i tilsegnsfullmakta på posten med 33,2 mill. kr. Auken er nødvendig for å halde oppe det tempoet som må til for å sikre gjennomføring av nasjonalparkplanen innan fastsett tidsramme. Ut frå dagens kostnadsoverslag gir dette behov for ei ramme for nye tilsegner på til saman 46,6 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på til saman 58,2 mill. kr for 2003, jf. Forslag til vedtak VII. Det blir òg vist til kap. 1427 post 21, der løyvingsforslaget for 2002 inkluderer ei vidareføring av midlar til dekning av driftsutgifter knytte til gjennomføringa av nasjonalparkplanen.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 60 Kommunal naturforvaltning, kan overførast

Posten vart nedlagt i budsjettet for 2002. Løyvinga har dekt tilskot til Aksjon Vannmiljø. Alle tilsegner til formålet er utbetalte.

Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og delar av resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy.

2,3 mill. kr av løyvinga under posten er, som i statsbudsjettet for 2002, sett av til tiltak retta mot tilrettelegging av fiske for allmenta.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte trugsmål. Vidare skal tilskotsordninga nyttast til å avdekkje behov for nye tiltak eller gi grunnlag for innsats som kan redusere behovet for kalking i Noreg. I tillegg skal ordninga medverke til å betre høva for fritidsfiske. Tilskotsordninga blir forvalta dels av Direktoratet for naturforvaltning og dels av fylkesmennene.

Tildelingskriterium:

Tilskot kan gis til prosjekt i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskrida. I tillegg vil m.a. førekomst av organismar og fiskeslag som er følsame for forsuring bli vurderte ved prioritering av prosjekt. Prosjekt som er inkluderte i forslag til nasjonal handlingsplan for kalking og/eller fylkesvise planar for kalkingsverksemda blir prioriterte. Tilskot kan m.a. gis til kjøp, transport og spreiing av kalk og nødvendige installasjonar. Det blir òg gitt tilskot til tiltak innan fiskekultivering og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag og til utprøving av kalking og alternative tiltak i terrenget. Posten dekkjer òg informasjon om effektar av utførte tiltak og vegleiing om kalking i vatn og vassdrag. I tillegg gis tilskot til tiltak som gir allmenta betre høve til å fiske. Delar av tilskotsordninga er bundne i langsiktige tiltak.

Tilskotsmottakarar er organiserte lag som jeger- og fiskarforeiningar, fiskelag, grunneigarlag o.l., og kommunar.

Ved tildeling av midlar skal det stillast vilkår om at fiske i området blir opna for allmenta etter retningslinjer gitt av miljøstyresmaktene, og at søkjaren medverkar med ein viss felles eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfinansiering, dugnadsarbeid, kultiveringstiltak o.a.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved oppfølgjande undersøkingar av vasskvalitet og fiskebestandar.

Ved behandlinga av budsjettproposisjonen for 2002 bad Stortinget departementet utgreie moglege negative effektar av kalking for det biologiske mangfaldet. Direktoratet for naturforvaltning har fått utarbeidd ein rapport om dette. Rapporten går gjennom ei rekkje moglege negative effektar av kalkingsverksemda knytte m.a. til variasjonar i pH og konsentrasjonar av kalsium, effektar av aluminium, sedimentasjon av kalk i innsjøar, vekst av krypsiv og drift av kalk ved helikopterkalking. Hovudkonklusjonen er at med unnatak for forbigåande effektar har kalkinga få negative verknader på det biologiske mangfaldet.

Post 72 Vederlag for rovviltskade, overslagsløyving

Posten omfattar erstatningar for tap av bufe og tamrein. Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten er auka i tråd med venta auke i vederlaga som følgje av den allmenne prisveksten.

Løyvinga på post 72 dekkjer erstatningar for rovviltskadar på bufe og tamrein valda av store rovdyr. Erstatningane kan variere frå år til år, m.a. på grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbehovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsløyving. Dokumentasjonen av skadane er betra etter kvart som innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappa opp i fylka. Skadedokumentasjonen er for heile landet no organisert i regi av Statens naturoppsyn.

Mål:

Målet med ordninga er å sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorde rovviltskadar på bufe og tamrein slik dette er nedfelt i viltlova.

Oppfølging og kontroll:

Erstatningssøknadene blir gått gjennom for å sikre at vilkåra for erstatning er oppfylte.

Post 73 Førebyggjande tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og omfattar førebyggjande tiltak og omstillingstiltak mot rovviltskadar. Midlane kan òg nyttast til utviklingsarbeid med førebyggjande og konfliktreduserande effekt. Det er overført 0,5 mill. kr til kap. 1427 post 21 for å dekkje auka kostnader med drift av utval og nemnder i rovviltforvaltinga. I tillegg er posten redusert med 4,0 mill. kr i høve til budsjettet for 2002.

Forslaget inneber at ein held fram med ei stor satsing på førebyggjande tiltak og omstilling. For 2003 vil det bli lagt særleg vekt på ei vidareføring av arbeidet med tiltak innan førebygging og omstilling med utgangspunkt i målsetjinga om ein differensiert bruk av verkemiddel i rovviltforvaltninga, jf. St.meld. nr. 35 Om rovviltforvalting, jf. Innst. S. nr. 301 (1996-97). Det vil bli lagt vekt på ei effektivisering av arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom auka satsing på kostnadseffektive fellestiltak som omfattar fleire sauebesetningar.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å finansiere tiltak som kan førebyggje rovviltskadar.

Oppfølging og kontroll:

For tilskot til førebyggjande tiltak og omstilling gis særlege vilkår i kvart enkelt tilfelle. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. Når tilskot er gitt til m.a. FoU-tiltak, blir i tillegg kvaliteten på produktet kontrollert i forhold til dei forventningar som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 74 Tilskot til friluftslivstiltak, kan overførast.

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å medverke til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv, under dette tiltak som styrkjer allmenta sine interesser.

Tilskot kan gis til lokale lag og organisasjonar og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og eventuelle andre samanslutningar av landsdekkjande frivillige organisasjonar med friluftsliv som arbeidsområde. Det er lagt inn 2,0 mill. kr til prosjektstøtte til friluftslivsorganisasjonar, under dette Forum for natur og friluftsliv, og 2,0 mill. kr til aktivitetstiltak for barn og unge.

Det er foreslått ein reduksjon i løyvinga med 1,5 mill. kr, noko som svarer til det som vart nytta til gjennomføringa av Fjellåret i 2002.

Oppfølging og kontroll:

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapportar.

Post 75 Internasjonale avtaler og medlemskap

Tilskotsordninga er primært knytt til ei rekkje arbeidsmål på resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, men fleire arbeidsmål under resultatområde 8 er òg relevante.

Mål:

Målet for tilskotsordninga er å støtte ovannemnde organisasjonar i deira arbeid internasjonalt for vern av biologisk mangfald og berekraftig bruk av biologiske ressursar, og å gjere Direktoratet for naturforvaltning og andre delar av miljøforvaltninga i stand til å delta i det faglege internasjonale nettverket desse organisasjonane utgjer. Det skjer ei kontinuerleg vurdering av organisasjonen sine målsetjingar og kva nytte Direktoratet for naturforvaltning kan ha av medlemskapen.

Posten skal dekkje utgifter i samband med Direktoratet for naturforvaltning sitt medlemskap i relevante internasjonale organisasjonar, under dette:

• Federation of Nature and National Parks of Europe (FNNPE)

• Conseil International de La Chasse (CIC)

• Verdas naturvernunion - The World Conservation Union (IUCN)

• Wetlands International (WI)

• BirdLife International (BI)

• Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)

• Den nord-atlantiske laksevernorganisasjon - North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO)

Posten skal òg dekkje utgifter knytte til avtalefesta oppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskape.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjennom deltaking i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane. I tillegg deltek Direktoratet for naturforvaltning på møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring.

Post 76 Tilskot til kulturlandskapstiltak, kan overførast

Midlane under denne posten har vore retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og 3 Kulturminne og kulturmiljø. Posten vart nedlagt i statsbudsjettet for 2002.

Post 77 Tilskot til naturinformasjonssenter, kan overførast.

Tilskotsordninga er i hovudsak retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av nasjonalparksenter ved 13 eksisterande og framtidige nasjonalparkar jf. omtale under resultatområde 1. Nasjonalparksentra sin hovudfunksjon er å formidle informasjon om natur- og kulturverdiar og medverke til ei god forvaltning av nasjonalparkane.

Løyvinga på posten dekkjer utgifter til forprosjektering og etableringskostnader for nye nasjonalparksenter, medverknad i gjeldssanering ved Hardangervidda nasjonalparksenter Møsvatn, og tiltak innan informasjonsformidling ved eksisterande nasjonalparksenter.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir òg nytta stikkprøvekontroll, m.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Post 78 Friluftsrådas landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å medverke til å styrkje arbeidet i paraplyorganisasjonen Friluftsrådas Landsforbund og i dei interkommunale friluftsråda. Tiltak som styrkjer allmenta sine interesser for friluftslivet vil bli prioriterte.

Friluftsrådas Landsforbund og dei interkommunale friluftsråda står for ei effektiv organisering av arbeid med sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområde på vegne av det offentlege. Friluftsrådas Landsforbund vart oppretta 1988/89 og har i dag 17 tilslutta interkommunale friluftsråd som til saman dekkjer ca. 135 kommunar med ca. 60 % av befolkninga i landet.

Oppfølging og kontroll:

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar skjer ved gjennomgang av rapportar som blir leverte til fastsette tidspunkt. Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmidlar blir òg tekne opp i årlege møte med Friluftsrådas Landsforbund.

Post 01 Ymse inntekter

Under posten blir m.a. ført inntekter ved sal av Direktoratet for naturforvaltning sine rapportar og andre produkt og oppdragsinntekter. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte under kap. 1427 post 01. I tillegg blir her inntektsført refusjon frå kap. 1425 til dekning av direktoratet sine utgifter over kap. 1427 post 01 til forvaltning av tilskotspostane på kap. 1425 og fondsforvaltninga av Viltfondet og Statens fiskefond med 4,5 mill. kr. Dette er i samsvar med ein fleirårig praksis.

Eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 01. Løyvinga under kap. 1427 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetansenettverket i samband med miljøretta bistand. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte på kap. 1427 post 21. Eventuelle mindreinntekter medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 21. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 54 Gebyr

Inntektene på denne posten skal dekkje utgiftene til den obligatoriske jegerprøven som vart sett i verk frå 01.04.86. Kvar jeger som går opp til prøven må betale eit eksamensgebyr på kr 200. Gebyrinntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1427 post 21 til å drive eksamensordninga. Det budsjetterte beløpet er basert på den venta årlege tilgangen på nye jegerar. Eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjettet medfører tilsvarande mindreutgifter på kap. 1427 post 21. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn og godtgjersler til faste og mellombels tilsette, husleige, oppvarming, IT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekkjer òg eit avgrensa kjøp av konsulenttenester. Dette omfattar m.a. arbeid i samband med faglege prosjekt/utgreiingar. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til deltaking i kompetansenettverket for miljøretta bistand og anna oppdragsverksemd. Dei tilsvarande inntektene blir førte under kap. 4429 respektive post 02 og 09. I høve til 2002 er posten redusert med 2,5 mill. kr mot tilsvarande auke av post 75. Midlane skal nyttast til å dekkje lønns- og driftsutgifter ved Stiftinga Nordic World Heritage i Oslo.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4429 postane 02 og 09, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1429 postane 72 og 73

Posten dekkjer kostnader ved tiltak på freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø m.a. når Riksantikvaren står som tiltakshavar og gjennomfører tiltaket for eigar. Midlane på post 21 må sjåast i samanheng med midlane som er budsjetterte under tilskotspostane 72, 73 og 75.

Posten dekkjer òg utgifter til innhenting av kunnskap og utviklingsarbeid, m.a. om metodar for teknisk vedlikehald og skjøtsel av ulike typar kulturminne, samisk kulturminnevern og kulturminneforvaltning i by- og tettstadsutvikling. Midlane blir nytta til kjøp av tenester frå m.a. forvaltningsmusea og NIKU.

I tillegg dekkjer posten utgifter til utvikling og etablering av ein nasjonal kulturminnedatabase basert på ulike eksisterande kulturminneregister. Riksantikvaren er i gang med å samordne gamle register i ein sentral kartbasert database. Målet er å gjere kulturminnedata lett tilgjengelege for brukarane over Internett. Databasen skal ha opplysningar om kva slag kulturminne som finst, kor dei er og kva vernestatus dei har, og vil kunne formidle kunnskap om kulturminneverdiane til m.a. lokalsamfunn, eigarar og andre interesserte.

Post 50 Tilskot til samisk kulturminnevernarbeid (ny)

Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak bli nytta til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid.

Post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21

Alle tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 3 Kulturminne og kulturmiljø. Posten blir nytta til tiltak som fører til forvaltning, vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne, kulturmiljø og verdifulle landskap. Dette kan skje gjennom direkte tilskot til eigarar av slike kulturminne, kulturmiljø og landskap. Posten blir òg nytta til bygningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigaransvar for.

Ved større tiltak er det ofte både føremålstenleg og økonomisk mest gunstig at Riksantikvaren eller fylkeskommunane i staden for eigar av kulturminnet, kulturmiljøet eller landskapet står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Det skjer ved at Riksantikvaren eller fylkeskommunane kjøper tenestene og følgjer opp arbeidet. Tiltaket kjem i desse tilfella eigaren til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21, jf. omtale under post 21.

Auken på posten skuldast auka innsats når det gjeld sikring av stavkyrkjene, under dette midlar til etablering av besøksenter ved Borgund stavkyrkje. Det vil òg bli større innsats innafor arbeidet med kystkultur og fartøyvern og tekniske og industrielle kulturminne. Dessutan er det sett av midlar til restaurering av Stavanger Domkyrkje og Steinvikholm.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å sikre utvalde kulturminne og kulturmiljø mot uventa øydelegging.

Midlane under posten blir nytta til tilskot til etablering av sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalde kulturminne og kulturmiljø. Drift, vedlikehald og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkyrkjene og tilskot til prosjekt som har relevans for brannsikring av andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø er prioriterte. Målgruppa er eigarar og forvaltarar av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging og kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakar. Fysisk kontroll frå Riksantikvaren kan òg vere aktuelt, under dette kontroll av om sikringstiltak, sikringsarbeid eller drift av sikringstiltak er gjennomførte på eit fagleg akseptabelt nivå.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overførast

Auken på posten skuldast at midlar som tidlegare var budsjetterte under post 01 til lønns- og driftsmidlar til Nordic World Heritage Office, no blir førte under denne posten etter at Nordic World Heritage Office er omgjort til Stiftinga Nordic World Heritage.

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er tredelt:

a) Få internasjonalt samarbeid på feltet kulturminnevern styrt i ei retning som fell saman med norske politiske og fagpolitiske interesser, markere Noreg som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innan Riksantikvaren sitt fagfelt, og markere Noreg som eit land med særleg kompetanse på vern av kulturminne i tre.

b) Dekkje lønns- og driftsmidlar til Nordic World Heritage Foundation gjennom ei grunnløyving på 2,5 mill. kr.

c) Sikre drifta av den norske delen av ICOMOS, den fremste frivillige organisasjonen innan fagfeltet, og eventuelle internasjonale spesialkomitear som Noreg tek eit ansvar for.

Riksantikvaren representerer norske styresmakter i ulike internasjonale organisasjonar og er engasjert i fleire prosjekt. Posten dekkjer tilskot, medlemsavgifter, utgifter knytte til samarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid, under dette det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet under den bilaterale miljøvernavtala. Tilskot til det internasjonale trekurset blir òg dekt her. Riksantikvaren støttar eit sekretariat for spesialkomiteen for polare kulturminne i ICOMOS i den perioden Noreg har formannskapet.

Oppfølging og kontroll:

a) Kontroll og oppfølging av om konkrete restaureringstiltak blir gjennomførte på fagleg akseptabelt nivå. Vidare gjennom kontroll av rapport frå tilskotsmottakaren om bruken av tilskotet eller at Riksantikvaren utøver eige tilsyn. Møte og fagsamlingar blir gjennomførte i samsvar med avtalt arbeidsprogram når det er praktisk mogleg.

b) Kontroll av organisasjonen si verksemd blir utøvd etter formålet. Riksantikvaren kontrollerer revidert årsrekneskap og årsmelding for organisasjonen si verksemd.

Post 02 Refusjonar og diverse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar frå oppdragsverksemd for andre institusjonar m.v., jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under posten er òg budsjettert inntekter ved sal av Riksantikvaren sine rapportar og andre produkt. Ved eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett skal utgiftene under kap. 1429 post 01 reduserast tilsvarande.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetansenettverket i samband med miljøretta arbeid, jf. omtale under kap. 1429 post 01. Ved eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett skal dei tilsvarande utgiftene under kap. 1429 post 01 reduserast tilsvarande.

Post 80 Frå Norsk kulturminnefond (ny)

Posten gjeld den delen av avkastinga av Norsk kulturminnefond som skal nyttast til administrasjon av fondet, jf. omtale under kap. 1429 post 01.Ved eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett skal utgiftene under kap. 1429 post 01 reduserast tilsvarande.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter ved forvalting av fondet. Det er sett av utgifter til lønn til sekretariatsleiar og administrative funksjonar, styrehonorar og reiser. Det er vidare rekna med kjøp av tenester m. a. til fagleg hjelp til vurdering av søknader om tilskot.

Post 50 Til disposisjon for kulturminneformål (ny)

Mål:

Målet med fondet er å leggje til rette for auka samspel mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av freda og bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Ordninga skal stimulere til auka verneinnsats frå eigarar og næringsliv si side og til meir effektive samarbeidsformer mellom offentlege og private aktørar. Midlane frå fondet skal komme i tillegg til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål.

Midlane blir nytta til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminne og kulturmiljø og til prosjekt som fremjar verdiskaping, næringsverksemd og aktivitet i lokalsamfunnet. Prosjekt som gir synergieffektar, som løyser ut private midlar eller monaleg eigeninnsats skal prioriterast. Det skal i gjennomsnitt vere ei privat medfinansiering på 50 % i dei prosjekta som fondet engasjerer seg i. Den private medfinansieringa skal vere minst 30 % i kvart prosjekt.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etter antikvariske retningslinjer og andre føresetnader for tilskotet.

Post 90 Fondskapital

Då fondet vart oppretta, vart det løyvd 200 mill. kr i fondskapital, jf. St.prp. n. 63 (2001-2002) og Innst. S. nr. 255. Regjeringa vil komme tilbake med ei vurdering av eventuelt å auke løyvinga til Kulturminnefondet i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Post 80 Avkasting frå norsk kulturminnefond

Posten gjeld den delen av avkastninga av Norsk kulturminnefond som skal nyttast til tilskot til kulturminnetiltak. Fondsmidlane er plasserte som kontolån i statskassa med rente tilsvarande renta på 10-års statsobligasjonslån.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter for Statens forureiningstilsyn. Posten dekkjer vidare midlar knytte til forsking, utgreiingar, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til:

• arbeidet innan overgjødsling og oljeforureining

• arbeidet innan helse- og miljøfarlege kjemikaliar

• arbeidet innan avfall og gjenvinning

• arbeidet innan klimaendringar, luftforureining og støy

• bistandsarbeidet i samsvar med avtalen til NORAD

• miljøtilstanden i Noreg

Mindreinntekter under kap. 4441 postane 04 og 09 medfører tilsvarande mindreutgifter under posten. På den andre sida kan posten overskridast mot tilsvarande meirinntekter under dei nemnde postane, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Posten er redusert med 10, 4 mill. kr som følgje av at ansvaret for Statens beredskap for akutt forureining blir overført til Kystverket (Fiskeridepartementet) kap. 1062/4462.

Post 21 Spesielle driftsutgifter (ny)

Posten er ny og dekkjer utgifter SFT kan få ved å måtte fjerne spesielle typar avfall slik som eigarlaust spesialavfall, spesialavfall frå konkursbu eller spesialavfall som eigaren ikkje klarer å ta hand om på ein forsvarleg måte. Inntil 2002 dekte SFT slike utgifter over kap. 1443, post 21 som i tillegg også dekte utgifter til aksjonar mot akutt forureining. Frå og med 01.01.2003 er ansvaret for den statlege beredskapen mot akutt forureining med tilhøyrande budsjett overført til Fiskeridepartementet ved Kystverket. For framleis å gi SFT handlefridom til å kunne stå for umiddelbar gjennomføring av tiltak mot spesielle typar avfall, jf. forureiningslova §§ 74 og 76, er det foreslått at kr 450.000 av den overførte post 21 blir verande igjen i SFT på ein nyoppretta post 21 under kap. 1441.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast

Posten er knytt til resultatområda 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og 6 Avfall og gjenvinning.

Posten blir nytta til å dekkje utgifter til undersøkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak i forureina grunn og forureina sediment som er forureina med prioriterte miljøgifter som f. eks. PCB. Som ei oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav blir posten foreslått styrkt med 10 mill. kr for å kunne forsere arbeidet med oppryddingstiltak og tiltaksretta undersøkingar i område med forureina sediment, samt med ei bestillingsfullmakt knytt til posten på 20 mill. kr.

Målet for tiltaka er å hindre at forureina grunn, vatn og sediment som skriv seg frå tidlegare tiders verksemd, feildisponering av avfall o.l., skal medføre fare for helseskade, alvorleg forureining, eller anna alvorleg miljøulempe. Det er òg viktig å hindre skade på viktige norske næringar, som f.eks. fiskeri- og havbruksnæring. Utgiftene til opprydding skal i prinsippet dekkjast av den eller dei som etter forureiningslova er ansvarlege for å motverke eller rydde opp i forureining. Ansvar kan gjerast gjeldande for private, kommunar eller ein statleg sektor.

Forureinar betaler-prinsippet ligg til grunn for arbeidet på dette feltet, og så langt det er mogleg vil pålegg etter forureiningslova bli nytta som verkemiddel for å sikre opprydding i forureina grunn og forureininga sediment. Det vil likevel vere ulike situasjonar der det er aktuelt at Miljøvernforvaltninga dekkjer delar av utgiftene til undersøkingar og/eller opprydding der:

• Staten ved miljøvernforvaltninga er den ansvarlege for forureininga.

• Den ansvarlege ikkje kan identifiserast, ikkje er betalingsdyktig og/eller av andre grunnar ikkje kan stå for ei god opprydding.

• Det hastar med å få rydda opp. Staten forskoterer oppryddingskostnadene for å komme raskt i gang, og vil krevje kostnadene refunderte frå den ansvarlege i etterkant.

• Miljøforvaltninga vil skaffe fram grunnlag for å leggje til rette for kunnskapsinnhenting og formidling m.a. ved å gjennomføre pilotprosjekt.

• Det av andre grunnar er urimeleg at den ansvarlege skal dekkje alle kostnadene.

I tillegg kan posten bli nytta til å medverke til utarbeiding av fylkesvise tiltaksplanar for opprydding i forureina sediment i større fjordområde, til planmessig kartlegging og oppfølging av forureiningssituasjonen, til undersøkingar og utgreiingar for å leggje til rette for ein målretta og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet, og til å dekkje utgifter knytte til eit nasjonalt råd for sedimentsaker, jf. St. meld. nr. 12 (2001-2002) om Rent og rikt hav.

Post 63 Tilskot til kommunale avløpstiltak, kan overførast

Tilskotsordninga har vore knytt til styresmaktene sitt pålegg om reinsing av avløp som eit ledd i arbeidet for å nå måla under resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining. Det vil ikkje bli gitt nye tilsegner under ordninga i 2003, men løyvinga blir halden ved lag slik at staten får utbetalt tidlegare gitte tilsegner. Utbetalingane vil skje etter kvart som prosjekta i kommunane som er gitt tilsegner blir ferdigstilte. Løyvinga er konsekvensjustert ned med 70 mill. kr i forhold til 2002, som er i tråd med utbetalingsprofilen på dei enkelte prosjekta. Dei investeringane det er gitt tilskot til, blir restfinansierte gjennom kommunal eigeninnsats og avløpsgebyr.

Post 65 Tilskot til heilskapleg vassforvaltning, kan overførast

Posten er knytt til resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, 2 Friluftsliv, 4 Overgjødsling og oljeforureining og 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Tilskotsposten er ei generell og landsomfattande ordning for å betre vassmiljøet i Noreg, der ei heilskapleg tilnærming til vatn blir lagt vekt på. Rammedirektivet for vatn trådde i kraft 22. desember 2000. Det gir styresmaktene det nødvendige rammeverket for ei meir heilskapleg forvaltning og betre måloppnåing innan forvaltninga av norske vassdrag og kystnære område. Målgruppa for tilskotsposten er kommunar som arbeider med å oppfylle krava i rammedirektivet for vassforvaltning.

Ved fordeling av tilskot vil midlane i 2003 hovudsakleg gå til arbeid med å betre vasskvaliteten i Hobøl-Vansjøvassdraget.

Tilskotsordninga er administrert av Statens forureiningstilsyn i samarbeid med fylkesmannen i dei aktuelle områda. Søknader om tilskot blir fremja av kommunen, eller eventuelt av fleire kommunar i samarbeid.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal gi ein årleg statusrapport saman med revisorstadfest rekneskap til Statens forureiningstilsyn eller den aktuelle fylkesmannen. Det blir gjennomført ein generell formalia- og sannsynskontroll av kommunane sine rapportar.

Post 73 Tilskot til biloppsamlingssystemet

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Mål:

Tilskotsordninga er ein del av retursystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med retursystemet er å sikre forsvarleg og miljøvennleg innsamling og behandling av bilvrak frå heile landet.

Ordninga skal vere sjølvfinansierande, dvs. at inntekter og utgifter skal balansere over tid. Inntektene kjem frå vrakpantavgifta på førstegongsregistrerte køyretøy, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og frå inntekter ved sal av stålet i vraka. Vrakpantavgifta blir fastsett på bakgrunn av prognosar for forventa nybilsal og talet på pantevrak, jf. kap. 1441, post 75. Det blir gitt driftsstøtte på 556 kr per motteke vrak til godkjende oppsamlingsplassar for å sikre gjennomføring av dei miljøvernoperasjonane dei er pålagde å utføre i samband med mottak av vrak.

• Det blir gitt transportstøtte til presse- og transportoperatørane til dekning av kostnadene for pressing og frakt av vraka frå oppsamlingsplassane til behandlingsanlegga. Transportstøtta skal sikre at ingen delar av landet fell utanom retursordninga på grunn av høge transportutgifter. Storleiken på tilskotet er m.a. avhengig av kva som kan oppnåast ved sal av bilvraka til fragmenteringsverka, jf. kap. 4441 post 08. Tilskotet inneber ei plikt for tilskotsmottakaren til å samle inn vrak frå dei godkjende oppsamlingsplassane.

• Posten dekkjer òg utgifter til ulike utgreiingar og tiltak som miljøvernstyresmaktene treng for å administrere ordninga.

Den delen av det eksisterande avgiftssystemet som gjeld utbetaling av pant til bileigar vil bli ført vidare inntil vidare. Det blir vist til omtale under resultatområde 6 når det gjeld EU-direktiv om utrangerte køyretøy (2000/53/EU).

Oppfølging og kontroll

Driftstilskotet blir utbetalt av Oslo distriktstollstad etter mottak av ei vrakpantkvittering for at bilvraket er motteke for behandling.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsløyving

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar

Mål:

Tilskotsordninga er ein del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med denne tilskotsordninga er å stimulere bileigar til å levere kasserte bilar til godkjent biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast.

Posten dekkjer utbetaling av vrakpant, og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileigaren. Vrakpanten blir føreslått halden uendra på kr 1 500 per bilvrak i 2003. Det er venta at ca. 100 000 bilar blir vraka i 2003.

Oppfølging og kontroll:

Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. For å sikre at bilvraket har rett til vrakpant, blir kvitteringa kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. Kontrollen skjer elles ved kontroll av oppsamlingsplassane sine lager og rekneskap med vedlegg.

Post 76 Refusjonsordningar

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy.

Post 77 Tilskot til innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB, kan overførast

Isolerglasruter som inneheld PCB er spesialavfall og skal leverast til spesialmottak for særskilt handtering. Likevel har berre ein svært liten del av desse rutene blitt sende til lovleg og forsvarleg handtering. For å sikre auka innlevering av PCB-ruter, vart det i statsbudsjettet for 2002 oppretta ein eigen toårig tilskotspost.

Ein del av tilskotet for 2002 har gått til å støtte ein kampanje i regi av Norsk Renholdsverks-Forening om subsidiert innlevering av PCB-ruter. Resten har gått til eit retursystem for PCB-haldige isolerglasruter som bransjen har forplikta seg til å opprette etter avtale inngått mellom Miljøverndepartementet og bransjen den 30. april 2002. Etter avtala skal bransjen samle inn og syte for forsvarleg behandling av PCB-haldige isolerglasruter til ein pris som ikkje vesentleg overstig kva det kostar å levere inn vanlege isolerglasruter. Sidan tilskotsposten er toårig og ikkje er meint å dekkje alle utgiftene, er det føresett at bransjen sjølv skal medverke til delvis finansiering dei to første åra og til full finansiering etter dette.

Post 78 Tilskot til utnytting av energi frå avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall (ny)

Posten er ny og det blir føreslått løyvd 40 mill. kr. Føremålet med tilskotsordninga er å stimulere til utnytting av energi frå anlegg som sluttbehandlar avfall. Ordninga er knytt til avgifta på sluttbehandling av avfall og omfattar energiproduksjon for avfall sluttbehandlingsanlegg for avfal.

I St. meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk går Regjeringa inn for å redusere utsleppa av klimagassar, m.a. ved å leggje opp til auka bruk av avfall som energikjelde til erstatning for fossilt brensle. Spillvarme frå forbrenningsanlegg, deponigass m.m. er vidare viktige energikjelder i den miljøvennlege omlegginga av energiforsyninga, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000) til Energimeldinga.

I Budsjett-Innst. S. nr. 1 (2000-2001) bad Finanskomiteen Regjeringa vurdere korleis sluttbehandlingsavgifta kan endrast slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energiutnytting av avfall og samsvarer med miljøkostnadene som er knytte til sluttbehandling av avfall for alle anlegg.

Regjeringa foreslår ei omlegging av avgifta på sluttbehandling av avfall, jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak. Omlegginga inneber at avgifta i større grad enn i dag skal leggjast på dei faktiske utsleppa ved sluttbehandling. I samband med omlegginga er det foreslått å erstatte ordninga i dag med differensiering av sluttbehandlingsavgifta etter graden av energiutnytting med ei tilskotsordning. Dette vil i større grad gi økonomisk motiv til ei meir effektiv utnytting av energien frå sluttbehandlingsanlegga for avfall.

Det er foreslått at omlegginga av sluttbehandlingsavgifta og tilskotsordninga for energiutnytting i sluttbehandlingsanlegg trer i kraft frå 1.7.2003. Statens forureiningstilsyn skal forvalte tilskotsposten og vil utforme nærare retningslinjer for ordninga i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova SF. Retningslinjene vil bli presenterte i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Tilskotsordninga vil bli notifisert til ESA, og det blir teke atterhald om at godkjenning frå ESA må liggje føre innan ordninga kan setjast i verk.

Post 01 Refusjon av kontrollutgifter

I medhald av konsesjonsvilkår fastsette ved kgl. res. av 31. mai 1974 skal dei selskap som står for drifta av dei petrokjemiske anlegga i Bamble vere med å finansiere kontroll- og luftovervakingsordninga i Grenlandområdet etter nærare vedtekter frå miljøvernstyresmaktene. Kontrollordninga er i første rekkje eit resultat av Hydro Porsgrunn sitt eksisterande anlegg på Herøya og den petrokjemiske industrien i Bamble. Følgjande bedrifter inngår i kontrollordninga og deltek i finansieringa: Hydro Porsgrunn Industripark, Hydro Polymers, Borealis, Noretyl, Norcem Brevik, Eramet Norway-Porsgrunn, Norske Skog Union og NOAH, Brevik.

Post 02 Inntekter, SFT si Beredskaps- og kontrollavdeling i Horten

Heile posten blir overført til Kystverket, Fiskeridepartementet, til kap. 4062.

Post 04 Gebyr

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skal betale, er det innført gebyr på forureinande verksemd. Posten omfattar gebyrinntekter frå konsesjonsbehandling og kontroll.

Vidare omfattar posten gebyrinntekter frå tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og produkt.

Inntekter fastsette i forskrift om førehandsmeldingar av nye kjemiske stoff, jf. resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar, blir òg førte under denne posten.

Posten omfattar òg gebyrinntekter i samband med ny forskrift om plikt til å betale gebyr til SFT ved levering og deklarering av spesialavfall.

Kap. 1441 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 05 Leigeinntekter

Inntektene omfattar Statens forureiningstilsyn sine leigeinntekter i samband med utleige av nokre kontorlokale og utleige av konferansesenteret.

Post 08 Inntekter frå sal av bilvrak

Løyvinga er rekna ut under føresetnad av levering av 100 000 bilvrak til fragmentering, jf. utgifter kap. 1441, post 73.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene er knytte til oppdrag i samband med Statens forureiningstilsyn sitt samarbeid med NORAD m.a. gjennomgang og evaluering av miljøprosjekt og institusjonsbygging i samarbeidsland. Dette samarbeidet vil bli vidareutvikla og trappa opp, jf. kap. 1441, post 01. Eventuelle mindreinntekter under posten vil medføre tilsvarande mindreutgifter under kap. 1441, post 01. På den andre sida kan kap. 1441 post 01 også overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kapitlet er overført til programkategori 12.10 kap 1400.

Post 01 Driftsutgifter

Det er foreslått ei løyving på 14,2 mill. kr i 2003.

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter (under dette utgreiing, informasjon m.m.) for Produktregisteret. Posten er styrkt med 2,0 mill. kr til elektronisk innmelding av informasjon til Produktregisteret.

Post 70 Statens miljøfond, rentestøtte

Rentestøtta er venta å utgjere 850 000 kr i 2003. Rentestøtta utgjer differansen mellom tidlegare gitte lån med låg rente og gjennomsnittsrenta på 5-års statsobligasjonar.

Post 90 Statens miljøfond, lån, kan overførast

For 2003 er det venta utbetaling av allereie gitte tilsegner på 15,5 mill. kr.

Post 91 Innbetaling av avdrag

Basert på løpande lån og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er avdraga utrekna til 14,0 mill. kr.

Post 80 Renteinntekter

Basert på løpande lån og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er renter m.v. utrekna til 9,0 mill. kr. Inntektsposten inkluderer også rentestøtte gitt under kap. 2422, post 70.

Post 21 Betaling for statsoppdraget, kan overførast

Løyvinga er auka med vel 11 mill kr og skuldast i hovudsak at posten er kompensert for prisauke og at det er gjort tekniske endringar i samband med at Statens kartverk har teke over delar av husleigeavtaler for fylkeskartkontora.

Hovudoppgåva for Statens kartverk er å byggje og vedlikehalde ein nasjonal geografisk infrastruktur, og syte for at brukarane får enkel og effektiv tilgang til stadfesta informasjon. Det er ei målsetjing at ny teknologi skal komme alle innbyggjarane i Noreg til gode. Med den pågåande utbygginga av breiband og nye kommunikasjonskanalar i Noreg vil Kartverket bli ein stadig viktigare leverandør av data for ei rekkje tenester i det norske velferdssamfunnet. Som infrastrukturleverandør må Kartverket liggje i framkant av den fornying som skjer i offentleg sektor. Det krev omstillingar i Kartverket sin organisasjon og omfattande arbeid med tilrettelegging av digitale data tilpassa den akselererande teknologiske utviklinga.

Som staten sitt fagorgan innan kart og stadfesting skal Kartverket ivareta dei forvaltningsoppgåvene som følgjer med, under dette arbeid med standardar og regelverk og samordning med andre land på området. Kartverket skal dessutan delta i forsking og utvikling av kartteknologi, og samarbeide med norsk industri og kartbransje, m.a. om eksportretta tiltak. Kartverket skal syte for at den geografiske informasjonen etaten forvaltar blir sikra for ettertida.

Statsoppdraget sikrar ei samla finansiering av denne hovuddelen av Kartverket si verksemd og oppgåva som staten si fagstyresmakt på kartområdet. Det blir utarbeidd spesifiserte produksjonsmål og aktivitetar som grunnlag for departementet si styring med og kontroll av statsoppdraget.

På enkelte område blir basisproduksjonen forsert ut over det statsoppdraget gir grunnlag for gjennom tilskot frå brukarar eller samarbeid om felles geodataprosjekt. Det er budsjettert med ei lita auke i 2003 slik at samfinansieringa held seg på omtrent same nivå som i 2002. Fleire av Kartverket sine produksjonsmål føreset at budsjetterte samfinansieringsprosjekt kan blir realiserte.

Dei reine driftsutgiftene til Kartverket, så som husleige, administrasjon o.l. blir dekte med ein forholdsvis del over statsoppdraget.

Basisproduksjonen omfattar i hovudsak følgjande oppgåver:

• Etablering og drift av nasjonalt geodetisk grunnlag

• Medverknad til etablering av geodetisk grunnlag, og drift og etablering av kartgrunnlag i kommunane

• Drift og utvikling av nasjonal kontrollteneste for satellittposisjonering

• Etablering og drift av geografiske primærdatabasar, m.a. administrative grenser, eigedomskartverk, GAB (Grunneigedoms-, adresse- og bygningsregisteret), sentralt stadnamnregister og vegdatabase

• Sjøkartlegging

• Etablering av arealinformasjonssystemet Arealis lokalt (tidlegare prosjekt innanfor Arealdokumentasjonsprogrammet)

• Etablering og drift av nasjonale kartseriar, m.a. hovudkartserien for land og sjø i trykt og digital form

• Program for kartlegging av rasutsette fareområde

• Drift av arkiv og databasetenester, under dette sikring av historisk informasjon

• Norsk bidrag til global geodesi og kartlegging

• Utarbeiding av standardar og fagleg vegleiing

• Samordning av geodataverksemda i fylka

• Forvaltningsoppgåver, m.a. når det gjeld administrative grenser, eigedomsregistrering og stadnamn

• Beredskapsoppgåver

• Drift av miljøreferansedatabasen «REFSYS»

Det er behov for ei bestillingsfullmakt på 90 mill. kr i samband med arbeidet med å etablere moderne elektroniske sjøkart for norskekysten, jf. forslag til vedtak VI Bestillingsfullmakter.

Post 24 Driftsresultat

Vesentlege delar av Kartverket kan sjåast på som ei produksjonsbedrift. Den interne økonomistyringa i Kartverket er derfor basert på bedriftsøkonomiske rekneskapsprinsipp. Til statsbudsjettet og statsrekneskapen rapporterer Kartverket etter kontantprinsippet. Overslaget for det bedriftsøkonomiske driftsresultatet er nytta som budsjettoverslag for det kontante driftsresultatet. Det kontante driftsresultatet under post 24 Driftsresultat blir derfor budsjettert til same beløp som det bedriftsøkonomiske overskotskravet. Bedriftsøkonomisk resultat var i 2001 eit overskot på 1,1 mill. kr.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten skal omfatte alle varige investeringar over kr 200 000. Grensa er i samsvar med nasjonal nyskaffingsverdi i reglane for offentlege nyskaffingar.

Kartverket sitt produksjonsutstyr er it-basert. Produksjonsverksemda omfattar behandling av store datamengder frå oppmåling av sjø og land, edb-basert kartproduksjon m.v. Kartverket må løpande fornye og forbetre sin utstyrspark for å utnytte effektivitetsgevinstane i ny teknologi i sin produksjon, og møte etterspørselen etter nye produkt. Det budsjetterte investeringsnivået svarer likevel ikkje til meir enn ca. 2,5 % av totalomsetnaden.

Dei fleste ordinære økonomiske nøkkeltala er lite eigna til å karakterisere Kartverket si drift då driftsoverskotet berre skal genererast på basis av den sals- og oppdragsfinansierte delen av drifta. Kartverket skal ikkje rekne overskot på basisproduksjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinstitutt har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til instituttet si samla forskings- og ekspedisjonsverksemd. Løyvinga under posten omfattar vidare midlar til sekretariat for International Arctic Science Committee og Svalbardkurset.

Posten dekkjer òg utgifter knytte til sals- og oppdragsverksemd, utgifter knytte til drift av polarforskingsfartøyet R/V «Lance», og til leige og drift av Polarmiljøsenteret. Dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4471, postane 01 og 03. Sjå elles forslag til vedtak II.nr.1. Dersom inntektene blir mindre enn budsjettert under kap. 4471, skal utgiftene under denne posten reduserast tilsvarande.

Midlane til deltaking i det internasjonale Antarktis-samarbeidet er overførte til kap. 1471 post 21 frå i år.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til vitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i det internasjonale Antarktis-samarbeidet og midlar til gjennomføring av Antarktis-ekspedisjonen 2003/2004.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda.

Mål:

Stipendmidlane skal auke kompetansen innanfor den norske polarforskinga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Midlane blir tildelte etter tilråding frå Noregs Forskingsråd på bakgrunn av dei fastsette kriteria som Rådet har for tildeling av stipend.

Oppfølging og kontroll:

Det blir kravd innsendt ei rekneskapsoversikt og ein kort fagleg rapport om gjennomføringa.

Post 01 Salsinntekter og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publikasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige av feltutstyr, transportmiddel, under dette utleige av forskingsfartøy, husleigeinntekter og andre inntekter, jf. kap. 1471 post 01 og forslag til vedtak II nr.1.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterne oppdrag for andre offentlege instansar og frå det private næringslivet, jf. kap. 1471 post 01 og forslag til vedtak II nr. 1.

Post 04 Refusjon frå Svalbardbudsjettet

Posten er foreslått nedlagt frå 2003.