Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet - Norges framtid

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Regjeringen har klare ambisjoner om å modernisere og effektivisere forvaltningen. Det skal være sterkere fokus på de offentlige kjerneoppgavene. Lover og forskrifter skal forenkles og unødig regelverk fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Fiskeridepartementet har iverksatt tiltak for å nå disse målene.

For å opprettholde vårt høye velferdsnivå i en situasjon med globalisering og stadig økende internasjonal konkurranse må det satses på områder der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Et slikt område er marin sektor. Innenfor denne sektoren har flere uavhengige forskermiljø er identifisert et potensial for betydelig verdiskaping basert på fornybare marine ressurser, kunnskap og dynamiske næringsklynger. Norge har muligheten til å bli en verdensledende kunnskapsnasjon på dette feltet, og derigjennom legge grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene, så vel som i resten av økonomien. I tillegg til vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensial basert på bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

Regjeringen legger til grunn at fiskeripolitikken skal baseres på en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene, næringsutøverne og kystsamfunnene ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Regjeringen har som mål å styrke sjøtransportens konkurranseevne og øke sikkerheten til sjøs. En god beredskap er viktig for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning.

Regjeringens langsiktige linjer for denne politikken går fram av Sem-erklæringen:

"Utviklingen innen havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i distriktene. Samarbeidsregjeringen vil satse på utbygging av infrastruktur og føre en nyskapings- og forskningspolitikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser."

Norge som en liten og åpen økonomi er avhengig av å delta i det internasjonale varebyttet for å sikre velferden. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største eksportnæringene, det er en viktig næringsvei langs vår langstrakte kyst og næringen har naturgitte fortrinn gjennom tilgang på fiskeressurser, rent hav og tilgang på produktivt areal. En fortsatt lønnsom og bærekraftig næring med sterk konkurransekraft er avhengig av gode rammevilkår bl.a. gjennom markedsadgang, innenlands kostnadsnivå, valutakurs, tilstrekkelig kapitaltilgang, forskning og utvikling og ressursforvaltning.

Regjeringens politikk med gjennomføring av en stram finanspolitikk har vist seg å gi resultater. Norges Bank har siden desember 2002 satt ned styringsrenten med fire prosentpoeng. Denne reduksjonen har bidratt til en 12 pst. nedgang i kronekursen fra januar til september 2003, målt ved konkurransekursindeksen til Norges Bank. Regjeringen har gjennom kontaktutvalget bidratt til et inntektspolitisk samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet med mål bl.a. å bringe lønnsveksten i Norge mer på linje med våre handelspartnere. Årets lønnsoppgjør ga lave tillegg og er således et skritt i riktig retning.

I tillegg til å føre en økonomisk politikk som legger til rette for bedret konkurranseevne, er det viktig å tenke langsiktig og se potensialet i å foreta omstillinger som gjør næringslivet i fastlandsnorge mer konkurransedyktig.

Regjeringen legger til grunn at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Næringen skal fortsatt utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi. En høy og målrettet FoU-innsats samt nyskapings- og omstillingsevne er forutsetninger for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i framtiden. I en stadig mer globalisert sjømatnæring får dette økt betydning.

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Havbruksnæringen i Norge er en forholdsvis ung næring med laks og ørret som de dominerende artene, men der også blåskjell, kamskjell, torsk og kveite får økende betydning. I tillegg kommer hele den landbaserte marine næringsmiddelindustrien og den teknologien som er utviklet innen havbruk spesielt, der Norge kan sies å være verdensledende. Havbruksnæringen alene produserer om lag dobbelt så mye sjømat som landbruket tilfører det norske markedet av kjøtt fra gris, sau, storfe og fjærkre. Det enorme potensialet som ligger i å kultivere sjømat har spennende og utfordrende perspektiver i et land med en særdeles lang kystlinje.

Gjennom markedsorientering og økt verdiskaping skal fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt bidra til gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Forbrukere over hele verden skal oppleve glede og trygghet ved norsk sjømat. Det er viktig å ha forståelse av de ulike distribusjonsmønstre som produktene inngår i, og ikke minst variasjonene i krav fra de ulike markedene. Forbrukerne setter nye tema på dagsorden. Maten skal være funksjonell (ha gitte egenskaper), etisk håndtert, sporbar og bærekraftig høstet. Det er samtidig et økende fokus på sunn mat. Alt dette krever vitenskapelig basert dokumentasjon. Markedsorientering stiller også høye krav til produkt- og prosessutvikling, der innovasjonen må tilpasses det enkelte markeds- eller produktsegment.

Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringen er viktige element i arbeidet for økt verdiskaping.

Planlegging og utvikling av havner og infrastruktur for sjøtransport skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Dette skal skje gjennom utvikling av effektive havner og ved en optimal tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det også avgjørende at sikkerheten ivaretas. Videre skal departementet tilrettelegge for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner.

Visjonen Verdier fra havet - Norges framtid er retningsgivende for Fiskeridepartementets arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensial som er grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringen. Et overordnet mål for Fiskeridepartementets virksomhet er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens. Visjonen og målet gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på politikken for fiskeri- og kystforvaltning.

1.1 Regjeringsutvalget for marin verdiskaping

Regjeringen etablerte høsten 2001 et eget regjeringsutvalg for arbeidet med langsiktige strategier for marin verdiskaping. I regi av utvalget er det satt i gang et utredningsarbeid for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom offentlig og privat sektor for videreutvikling av næringen og samordning av den offentlige innsatsen.

Regjeringsutvalget er sammensatt av statsråder fra ulike departement som forvalter samfunnsområder av særskilt betydning for marin verdiskaping. Utvalget ledes av Fiskeriministeren.

Arbeidet består i å utvikle strategier for å styrke marin verdiskaping både på kort og lang sikt, med særlig vekt på det langsiktige perspektivet. Norge har i dag flere konkurransefortrinn innen marin sektor. Arbeidet i regjeringsutvalget skal bidra til at Norge skal være verdensledende innen deler av den marine næringen.

Mer enn 95 pst. av produksjonen i den marine næringen eksporteres. For å bedre næringens konkurranseevne i et globalt marked, kreves det offentlige rammebetingelser som bidrar til å utløse potensialet i næringen og som møter næringens behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Arbeidet er derfor spesielt rettet mot å koordinere og effektivisere den offentlige innsatsen rettet mot den marine næringen. Offentlig og privat samarbeid om innovasjon er en nødvendig forutsetning for å realisere målet om økt verdiskaping og styrket konkurransekraft basert på marine ressurser.

Arbeidet forventes avsluttet innen utgangen av 2004.

1.2 Havmiljø

Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. En stor utfordring for fiskeriforvaltningen er å bygge opp bedre kunnskap om de marine økosystemene, herunder hvordan fiskebestander påvirkes av de ulike faktorene i det marine miljøet og hvordan fiske påvirker økosystemene. Dette er grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å kunne ta vare på det marine miljøet og forvalte de marine ressursene slik at de kan gi høyest mulig avkastning. Slik kunnskap er viktig for å kunne se helheten og forankre forvaltningen av de marine ressursene i en økosystemtilnærming. Overvåking av fysiske, kjemiske og biologiske parametere over lengre tid er viktig for å få innsikt i interaksjoner og dynamikken i det marine økosystemet. Dette vil også gi informasjon om hvilken rolle klimaet spiller, hvilke endringer som er naturlige og hvilke som kan tilskrives menneskelig aktivitet. Slik overvåking er nødvendig for å kunne iverksette tiltak der dette er påkrevd.

En viktig forutsetning for fornying og vekst av havets levende ressurser er gode miljømessige betingelser. Det er en utfordring for myndighetene å hindre utslipp av miljøgifter som på kortere eller lengre sikt kan forringe havmiljøkvaliteten og føre til dårligere leve- og vekstbetingelser. Spesiell fokus er her rettet mot petroleumsvirksomhet, landbasert industri og skipstrafikk. Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat.

1.3 Ressursforvaltning

Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte fra ressursene, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas.

Fiskeridepartementet vil legge vekt på å videreføre og utvikle bilaterale og multilaterale forvaltningsregimer. Særlig viktig i så måte er rammeavtalene om fiskerisamarbeid som Norge har inngått med EU, Russland og andre nordøstatlantiske kyststater. Innenfor disse avtalene blir det forhandlet fram årlige avtaler om kvoter og andre forvaltningstiltak. I tillegg til de bilaterale avtalene inngås det også multilaterale avtaler. Om lag 90 pst. av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre stater. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem. Uregulert fiske i internasjonalt farvann er en trussel mot en bærekraftig ressursforvaltning, og det er derfor et mål å få slikt fiske under kontroll.

En ansvarlig fiskeriforvaltning forutsetter en effektiv ressurskontroll. Kontrollinnsatsen har økt. Det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre dette mer brukervennlig. Preventive sanksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelser av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet fra politiet og påtalemyndigheten. Det arbeides også med å utnytte teknologiens muligheter for å oppnå en mest mulig effektiv kontroll. Fiskeriforvaltningen er i en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et viktig ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen.

De nasjonale reguleringene tar utgangspunkt i totalkvotene fastsatt i avtaler om forvaltning av fellesbestander eller ensidig på eksklusive norske bestander. Utgangspunktet er rådgivning utviklet og presentert av det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Reguleringene tar sikte på en stabil fordeling av kvoter mellom de ulike fartøygruppene.

Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå for fiskerinæringen. For å legge til rette for økt lønnsomhet er det en særlig utfordring å sikre at alle fartøygrupper i fiskeflåten har tilgang til struktureringsordninger.

1.4 Havbruk

Havbruksnæringen har et stort potensial for verdiskaping og sysselsetting, særlig i distriktene. Næringen har vært og er til dels fortsatt i en vanskelig og krevende periode med økonomiske utfordringer og et marked i ubalanse, men den underliggende og langsiktige trenden er likevel positiv og robust.

Befolkningsvekst, økende forbruk per capita og ressurstaket på tradisjonelle fiskerier, tilsier en stadig vekst i etterspørselen etter oppdrettsprodukter. Havbruk gir grunnlag for industriell bearbeiding og kapitalintensiv og kontinuerlig drift gjennom stabil råvaretilgang. Videreutvikling av norsk havbruk og realisering av verdiskapingspotensialet forutsetter målrettet satsing på forskning, innovasjon og produktivitetsfremmende tiltak, gode rammevilkår, tilgang på tilstrekkelig sjøareal og en tilpasset og effektiv forvaltning og tilsyn.

I 2002 ble det utlyst 40 nye konsesjoner for laks og ørret, av disse ble 30 tildelt i løpet av våren 2003. Ved årsskiftet 2003/2004 planlegges det tildelt ytterligere 50 konsesjoner. I tillegg til disse vil de 10 konsesjonene knyttet til Finnmark som gjenstår fra forrige utlysingsrunde lyses ut på nytt. Ingen av de nye konsesjonene vil bli tildelt i områder som tidligere var sikringssoner for laksefisk. Regjeringen vil tildele nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret når det er markedsmessig rom for det. Det skal fortsatt stilles strenge krav til kompetanse, fiskehelse og miljø.

En lønnsom og bærekraftig havbruksnæring krever en tilpasset og effektiv offentlig forvaltning som kan møte utfordringene som marked, mattrygghet, miljø og fiskehelse stiller. Brukerorientering, effektivitet, redusert saksbehandlingstid, kompetansebygging, faglig spesialisering og videreutvikling av kontroll- og tilsynsapparatet er viktige utfordringer.

Lakseavtalen mellom Norge og EU fra 1997 hadde i utgangspunktet en varighet på fem år med utløp i juli 2002, men ble forlenget til 28. februar 2003. Prisavtalene mellom den enkelte eksportør og EU-kommisjonen opphørte 30. mai 2003. Etterspørselen generelt etter laks i EU har flatet noe ut hittil i 2003. Prisene har jevnt over holdt seg på et lavt nivå etter bortfall av minsteprisordningen. Eksportvolumet har fortsatt å øke det siste året, men eksportverdien har gått ned på grunn av fallende priser. Dette gjelder både i EU-markedet og i markeder utenfor EU.

Det er en prioritert oppgave og en betydelig utfordring for Fiskeridepartementet å sikre forutsigbare rammebetingelser som skal ivareta oppfølgingen av hovedmarkedet EU. Samtidig er det fokus på tilrettelegging for å utnytte det store vekstpotensialet i andre markeder.

Næringen vil bli regulert med fôrkvoter også i 2004. Fôrkvoteordningen vil etter dette bli avviklet. Næringen skal selv ha ansvaret for å tilpasse produksjonen til markedene.

Parallelt med avviklingen av fôrkvoteordningen vil Regjeringen innføre et nytt system for avgrensning og regulering av laksekonsesjonene. To ulike prinsipp er sendt på høring høsten 2003. Alternativene er maksimalt tillatt areal eller maksimal tillatt biomasse i oppdrettsanleggene. Den fremtidige avgrensningsformen skal også ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd. Ved valg av fremtidig avgrensningsform vil det bli lagt stor vekt på at regimet skal bidra til å forenkle regelverket for oppdrett. Den nye ordningen skal tre i kraft 1. januar 2005.

Arbeidet med å revidere havbruksloven er igangsatt, og et høringsnotat vil være klart innen 1. januar 2005.

1.5 Marked, omsetning og industri

Fiskeridepartementets mål er å legge til rette for økt verdi av norsk eksport og økt verdiskaping i Norge av produkter basert på marint råstoff. For å nå dette målet prioriteres forskning og utvikling innenfor foredling og marked. Arbeid for størst mulig foredlingsgrad, utnyttelse av biprodukter og utvikling av bioteknologi basert på marint råstoff er viktigere enn noen gang.

Det er en sentral målsetting for regjeringen å sikre norsk fiskeri- og havbruksnæring like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland. For å sikre dette, arbeides det både globalt gjennom WTO, og bilateralt gjennom EU og EFTAs frihandelsavtaler. Markedsarbeidet vil bli høyt prioritert også i 2004.

I den pågående forhandlingsrunden i WTO forhandles det nå bl.a. om markedsadgang for industriprodukter og om dumping- og subsidieregelverket. Forhandlingene har vært og vil også i kommende år være ressurskrevende. Utfallet av forhandlingene vil være av stor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen. Bruddet i forhandlingene under ministerkonferansen i Cancun, Mexico medio september har imidlertid skapt usikkerhet om den videre fremdrift.

Andre viktige områder framover vil være inngåelse av nye EFTA-avtaler og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Øst-Europa, Latin-Amerika og USA. Fiskeridepartementet vil i 2004 arbeide med sikte på en framtidig avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USA-markedet.

På verdensbasis har både produksjon og handel med sjømat økt betydelig de siste årene. Økningen skyldes i all hovedsak økt produksjon av oppdrettsfisk. Den totale verdensproduksjon av fisk var i 2001 på om lag 130 mill. tonn, herav om lag 92 mill. tonn fra marine fiskerier. En tredjedel av verdensproduksjon av fisk og fiskeprodukter omsettes i det globale fiskemarkedet. Dette tilsier at verdenshandelen med fisk er i overkant av 400 milliarder kroner.

I 2002 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter for om lag 28,7 milliarder kroner, en reduksjon på nesten 2 milliarder kroner i forhold til foregående år. Reduksjonen skyldes nedgang i pris for enkelte fiskeslag. Volummessig har imidlertid eksporten økt noe, fra 2 mill. tonn fisk og fiskeprodukter i 2001 til ca. 2,1 mill. tonn i 2002. Samtidig ble det på grossistnivå omsatt sjømat for om lag 4,2 milliarder kroner på hjemmemarkedet.

EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. Imidlertid har EUs andel av den totale norske eksportverdien av fisk og fiskeprodukter blitt redusert fra 71 pst. i 1990 til 54 pst. i 2002. Verdien av fjorårets eksport til EU falt med 8 pst., bl.a. på grunn av lavere priser på det europeiske laksemarkedet. De viktigste enkeltmarkedene utenom EU er Japan, Russland, Polen og USA.

Med den geografiske nærheten til store ressurser, har norsk fiskeindustri gode muligheter for økt verdiskaping. De komparative fortrinn som er knyttet til tilgang på fersk fisk av høy kvalitet, må utnyttes. Omstillingsevne, vilje og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap er avgjørende for at en skal lykkes.

Fiskerinæringen er del av et globalt marked. Lønnsomheten i foredlingsleddet har de siste årene ikke vært tilfredsstillende. Det nasjonale kostnadsnivået sammenlignet med viktige konkurrentland spiller en betydelig rolle og er en vesentlig forklaringsfaktor i så måte.Regjeringens satsing på utvikling av torsk i oppdrett videreføres. Omfanget av torskeoppdrett er under sterk vekst, og norsk fiskeindustri kan om noen år få tilgang til en ny råstoffkilde som muliggjør stabile leveranser av fersk torsk.

En annen viktig årsak er ubalanse i tilgjengelig ressursgrunnlag i forhold til dagens kapasitet i industrien. Det må til en strukturtilpasning i industrien for å få en bedret lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse. Det er viktig for verdiskapingen at fiskeindustrien oppnår lønnsomhet og blir økonomisk bærekraftig på lang sikt. Økt fokus på kvalitet gjennom hele verdikjeden, bedre utnyttelse av biprodukter, produktutvikling basert på markedets preferanser, styrket markedstilpasning og bruk av hjemmemarkedet som utstillingsvindu er noen viktige tiltak for å bedre situasjonen. Å legge til rette for økt verdiskaping er et prioritert område for Fiskeridepartementet, og industriens rammevilkår er en sentral del av dette arbeidet.

1.6 Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat

En forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk sjømatnæring er at forhold som angår fiskehelse, fiskevelferd, mattrygghet og matkvalitet er slik at norsk sjømat får adgang til de ulike markedene. Som følge av reduksjon i det tollbaserte importvernet under WTO-avtalen, får forhold knyttet til fiskehelse, mattrygghet og matkvalitet økt betydning i internasjonal handel med sjømat.

For at norsk sjømat ikke skal hindres av ulike lands importkontrollmyndigheter, må importlandets krav på disse områdene være oppfylt. Det kreves at norsk sjømatforvaltning gir nødvendige garantier bl.a. i form av sertifikater mv. ved eksport. Kravene reguleres i avtaler mellom de ulike lands myndigheter. I tillegg til krav til fiskehelse og mattrygghet, har obligatoriske kvalitetskrav stor betydning for anseelsen av norsk sjømat i de ulike markedene.

Like viktig er det å ta hensyn til forbrukernes preferanser, slik at forbrukerne i de ulike markedene velger norsk sjømat. I tillegg til at forbrukerne i alle markeder opplever norsk sjømat som trygg og av riktig kvalitet, må den være produsert på en måte som forbrukerne forstår og aksepterer. Norsk sjømat må oppfylle forbrukernes krav til hva som er etisk riktig produksjon. Åpenhet om mattrygghet, kvalitet og hvordan sjømaten er produsert, vil derfor være prioritert også i 2004.

Spesielt innen oppdrett er god fiskehelse gjennom hele produksjonskjeden grunnlaget for en økonomisk lønnsom produksjon. Fiskehelse henger også nøye sammen med dyrevelferd. I forbindelse med den påbegynte revisjonen av dyrevernloven vil også reglene for velferd knyttet til akvatiske organismer bli vurdert.

Mange land har god kunnskap om beskyttelsesprinsipper ved landbasert matproduksjon. Når de samme landene har mer begrensede kunnskaper om produksjon av sjømat, skjer det ofte at beskyttelsesprinsipper fra landbruksbasert matproduksjon ukritisk overføres til produksjon av sjømat uten en selvstendig risikovurdering for sjømatområdet. For å hindre at det innføres slike ikke-legitime handelshindringer, må Norge være ledende innen forskning og risikovurderinger knyttet til sjømatområdet. Dette legger grunnlaget for at vi blir hørt i internasjonale fora som fastsetter internasjonalt regelverk og standarder for sjømat.

Den hygieniske standarden i norsk sjømatindustri og produkter skal være like høy som i land det er naturlig å sammenligne oss med. Næringens egenkontroll skal sikre at kravene oppfylles, mens fiskeriforvaltningen og Mattilsynet skal påse at norsk sjømat produseres i samsvar med de krav som vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, inklusive EØS-avtalen. Innholdet av fremmedstoffer skal være så lavt at norsk sjømat er trygg. Et rent miljø er en grunnleggende forutsetning i denne sammenheng.

Helsedepartementet har fremmet forslag for Stortinget om ny matlov i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Forslagets § 21 inneholder bestemmelser om gebyrer og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll med matloven. Det er lagt vekt på i utforming av finansieringsmodell at systemet skal framstå som enkelt, oversiktlig og logisk for tilsynets brukere og forbrukere. Det legges opp til et felles, samordnet system for landbruks- og fiskerisektoren for finansiering av Mattilsynets oppgaver for å sikre helsemessig trygg mat, kvalitet og redelig omsetning. For å gjennomføre modellen er det også behov for å innføre gebyr- og avgiftshjemler i annet regelverk som dyrevernlov, husdyravlslov og dyrehelsepersonellov, som også skal forvaltes av det nye Mattilsynet. Modellen for gebyr- og avgiftsfinansiering er tredelt: gebyr for særskilte ytelser, gebyr for tilsyn og kontroll og avgift for tilsyn og kontroll.

Prinsippene for en ny modell for gebyr og avgiftsfinansieringen ble lagt fram i St.prp. nr. 65 (2002-2003). For øvrig vises det til omtale i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon under programkategori 15.10, kap. 1115 Mattilsynet.

1.7 Bruk av hav og kystsone

Fiskeridepartementet har som målsetting å sikre tilgangen på tilstrekkelige sjøarealer for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten og sikre tilstrekkelige havneareal.

Planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven er prosesser som kan påvirke tilgangen på areal for fiskeri- og havbruksnæringen og havnene, samt framkommeligheten for sjøtransporten. Fiskeri- og kystforvaltningen vil derfor prioritere arbeidet med disse prosessene. Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona vil fortsatt være viktig for Fiskeridepartementet.

I Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan 2000-2004 er det et mål å medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringene for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. Det er på dette feltet viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter. Det er et mål å samordne og utvikle strategier for Fiskeridepartementets delansvar for kulturminner og kystmuseer.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) varslet regjeringen at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Dette arbeidet startet opp i 2002, og er et viktig arbeidsområde for Fiskeridepartementet. Tilsvarende blir arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv og utarbeidelse av et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold viktig.

1.8 Kystforvaltning

Regjeringen uttaler i Sem-erklæringen at den vil prioritere investeringer i maritim infrastruktur for å øke sikkerheten innen sjøtransporten. Investeringene må også legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler. I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav har regjeringen lagt fram en rekke tiltak som skal iverksettes for å øke sikkerheten til sjøs, blant annet styrket maritim trafikkontroll og overvåking og styrket oljevernberedskap. I forbindelse med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet har Kystverket utarbeidet forslag til utredningsprogram for konsekvensvurderinger av skipstrafikk i området.

Fiskeridepartementet har som en oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) iverksatt en rekke tiltak for å styrke sikkerheten til sjøs. Prosjektering av trafikksentral for Nord-Norge er i full gang, forslag til påbudte seilingsleder har vært på høring, samt at det arbeides med tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. For å få på plass en tilstrekkelig slepebåtkapasitet så raskt som mulig, vil Kystverket leie inn et slepefartøy som settes inn høsten 2003. I tillegg påtar Forsvaret seg å ha to fartøyer i beredskap, jf. omtale i egen tekstboks under programkategori 16.60 om slepebåtkapasitet. Fiskeridepartementet har også inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund om et samarbeid. Det arbeides videre med å inngå en samarbeidsavtale med Russland for utvikling av et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs Norskekysten.

En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I norsk samferdsel spiller sjøtransport en sentral rolle, og den er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Som ledd i regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk, vil Fiskeridepartementet styrke sjøtransporten ved å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet.

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten. Fiskerihavnene er en viktig del av infrastrukturen for fiskerinæringen. Gjennom å dekke nødvendige behov som bl.a. landingsplass for fangst og liggeplass for fiskefartøy, bidrar fiskerihavnene til å sikre lønnsomhet og verdiskaping i næringen. I tillegg fyller fiskerihavner en transportfunksjon som transittstasjon for videre transport av fiskeråvarer og fiskeprodukter.

For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det avgjørende at sikkerheten ivaretas. Fiskeridepartementet vil som ansvarlig for transportformen koordinere og utvikle arbeidet med sikkerhet og framkommelighet til sjøs.

Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har i samarbeid utarbeidet St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Den anbefalte strategien i meldingen innebærer en klar styrking av innsatsen for sikkerhet i transportsystemene. Samtidig er det tatt balanserte hensyn til nødvendige tiltak for å sikre framkommelighet og for å bidra til å oppnå fastsatte miljømål. For å bidra til en videreutvikling av sjøtransporten som en attraktiv transportform for næringslivet, vil det på sjøtransportområdet bli lagt særlig vekt på sikkerhet og framkommelighet. En viktig transportpolitisk målsetting er å bedre tilknytningen mellom transportformene der dette kan styrke samspillet og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Kystverket har utarbeidet et handlingsprogram, fastsatt september 2001, for oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011. Handlingsprogrammet vil være retningsgivende for Kystverkets budsjettforslag for perioden.

Nasjonal transportplan 2006-2015 skal legges fram for Stortinget i begynnelsen av 2004. Arbeidet med denne planen har hatt høy prioritet i Fiskeridepartementet og Kystverket i 2003. Transportetatene la i mai 2003 fram et forslag til Nasjonal transportplan 2006-2015. Denne har vært sendt på høring til fylkeskommunene og de seks største bykommunene.

Som et ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for sjøtransport, har Fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet. Dette arbeidet er nærmere omtalt under programkategori 16.60. Dette arbeidet ses også i sammenheng med arbeidet med revisjon av havne- og farvannsloven.

Fiskeridepartementet er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål. Regjeringen har i 2003 utarbeidet en radionavigasjonsplan.

1.9 Forskning og utvikling

Kunnskapskapitalen er landets klart viktigste økonomiske ressurs. En befolkning med høy kompetanse vil være et nasjonalt fortrinn i den globale konkurransen. Forskning og utvikling er derfor investering i framtiden. Svært mange av bedriftene som etableres i årene som kommer vil være kunnskapsbaserte. Det er en utfordring å utvikle solide forsknings- og utviklingsmiljøer for å legge grunnlag for slike etableringer. Regjeringen finner det særdeles viktig å styrke kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Stortinget har gjennom behandlingen av St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille gått inn for en særskilt satsing på marin FoU som ett av fire tematiske områder med spesielt stort potensial for økt verdiskaping. I tillegg kommer grunnforskning.

Grunnforskning er ikke minst viktig når det gjelder utvikling av IKT, bioteknologi og nanoteknologi, som blir bærende for utviklingen både på kort og lang sikt. For marin sektor, som har hovedtyngden av markedet utenlands, vil kunnskapsbaserte partnerskap kunne styrke næringens konkurranseposisjon. EUs rammeprogram for forskning vil være et viktig virkemiddel.

Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet arbeider for å realisere potensialet for synergi mellom forskning i landbrukssektoren og marin sektor. Det skal settes ned en arbeidsgruppe for å følge opp dette. Dette er blant annet en oppfølging av prosessene knyttet til nytt mattilsyn og Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

Det marint baserte næringslivet blir i økende grad kunnskapsintensivt. Det er viktig at næringen ligger i forkant av utviklingen, og klarer å finne fram til og gjøre bruk av eksisterende kunnskap og teknologi på en produktiv måte. Det er et mål at forskningen organiseres slik at det utvikles faglig fundament og kompetanse som gjør forvaltning og næring i stand til å mestre nye komplekse utfordringer bl.a. biologisk, teknologisk, markedsmessig, økonomisk, organisatorisk og juridisk art.

Det er et stort potensial knyttet til bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering). Den bioteknologiske og genteknologiske forskningen skal bidra til å legge til rette for industriell utvikling av nye og høyt betalte spesialprodukter bl.a. innen legemidler, helsekost og annen industriell anvendelse med utgangspunkt i produkter fra fiske og fangst og fra andre marine råstoffer.

Ressurs- og miljørettet forskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. For eksempel utgjør innsatsen på dette området et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som blant annet blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). En sentral utfordring for ressursforskningen framover er å redusere usikkerheten i den vitenskapelige rådgivningen om status og utvikling av fiskebestandene.

Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling. Et voksende globalt marked, hurtige teknologiske endringer og mer bevisste forbrukere stiller økte krav til omstillingsevne og effektiv produksjon.

Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning.

Sjøtransport spiller en viktig rolle i norsk samferdsel, særlig når det gjelder eksport og import av gods. Forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

1.10 Modernisering av offentlig sektor

Fiskeri- og havbruksforvaltningen er i stor grad basert på indirekte virkemidler som lover og reguleringer, og har derfor et sterkt fokus på moderniseringsarbeidet. Fiskeridepartementet har i moderniseringsarbeidet i særlig grad lagt vekt på teknologiske løsninger for å effektivisere og rasjonalisere driften, organisatoriske tiltak, regelverksforenkling og delegasjon.

En gjennomgang av Fiskeridirektoratets organisasjon sentralt ble påbegynt i 2001. Ny organisasjonsstruktur ble iverksatt 1. mars 2003 og innebærer færre avdelinger med klarere oppgavefordeling, tydeligere ansvarsfordeling i toppledelsen og klarere rapporterings- og styringslinjer for ytre etat. Det er i denne prosessen etablert en egen sjømatavdeling med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat. Denne avdelingen vil bli overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Regionalt pågår arbeidet med å redusere Fiskeridirektoratets regioner fra 9 til 7. Ny regionstruktur på fastsatte kontorsteder vil være etablert og operativt den 1. januar 2004.

Kystverkets produksjonsenhet ble utskilt som egen resultatenhet fra 1. januar 2003, og skal finansieres gjennom inntekter og oppdrag fra Kystverket og eventuelt andre oppdragsgivere.

På bakgrunn av bestemmelser i EØS-avtalen kan produksjonsenheten ikke gi anbud i konkurranse med private entreprenører slik den nå er organisert. Fiskeridepartementet vurderer bla. på denne bakgrunn konkurranseutsetting av Kystverkets Produksjon. Det er foretatt en vurdering av hvorvidt det er godt nok forretningsmessig grunnlag for å etablere enheten som en konkurranseutsatt enhet. Saken vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

Det er satt i gang et forsøksprosjekt for å høste erfaringer med alternative saksbehandlingsrutiner i den regionale havbruksforvaltningen. Den samlede vedtakskompetanse og vedtaksmyndighet etter oppdrettsloven, fiskesykdomsloven, havne- og farvannsloven og forurensingsloven er i prosjektet lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag, som også er prosjektansvarlig.

Departementet arbeider med ny lovgivning for forvaltningen av ville levende marine organismer, havressursloven. Loven skal først og fremst erstatte saltvannsfiskeloven, men vil i motsetning til denne omfatte alle levende marine ressurser. Ett av målene er å forenkle regelverket. Et lovutvalg ble oppnevnt den 14. mars 2003. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 15. mars 2005.

Fiskeridepartementet har igangsatt en prosess for oppfølging av Eierskapsutvalgets innstilling (NOU 2002:13 Eierskap til fiskefartøy) som skal gjøre forvaltningen av eierskapsbegrensningene mer hensiktsmessig og tidsriktige. Videre tas det sikte på at sanksjonsbestemmelser og regelverk for eierendring og generasjonsskifte kan fastsettes i 2004.

Havnelovutvalget avga sitt forslag til revidert havne- og farvannslov mars 2002. Forslag til revisjon vil bli sendt på høring i 2003. Et viktig mål for revisjonen er å forenkle og modernisere gjeldende lov med forskrifter.

I tråd med regjeringens målsetting om en mer effektiv og brukervennlig forvaltning arbeider departementet for økt regionalt og lokalt ansvar og myndighet i underliggende etater. Målet er også en bedre rolledeling mellom direktorat og departement og frigjøre ressurser slik at departementet i større grad kan rendyrke overordnet politikkutforming.

Fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å delegere forskriftskompetanse innenfor ressursforvaltning til Fiskeridirektoratet. En sentral del av arbeidet med delegering er å flytte vedtakskompetanse fra Fiskeridirektoratet sentralt til ytre etat, der direktoratet sentralt vil være klageinstans. På denne måten fattes beslutninger i første instans nærmere brukerne, av personer med større lokalkunnskap enn hva tilfellet er i dag. Dette vil samtidig frigjøre tid i departementet ved at departementet ikke lenger er klageinstans.

Fiskeridepartementet har iverksatt delegasjon av vedtakskompetanse etter havne- og farvannsloven til Kystdirektoratet og Kystverkets distriktskontorer. Ytterligere delegasjon av myndighet planlegges.

1.11 Likestilling

Fiskeridepartementet vil innenfor egen sektor være en pådriver for å øke kvinneandelen i underliggende etater der dette er et behov. Det er store utfordringer på dette området, med etater som har hatt og fremdeles på mange områder har en sterk overvekt av menn blant de tilsatte.

I Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ligger utfordringen først og fremst i å øke andelen kvinnelige ledere. Positivt her er et relativt godt internt rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger. Ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er andelen kvinner høy på alle nivå. Her er situasjonen snarere en underrepresentasjon av menn.Departementet har et særlig fokus på Kystverket, hvor dette er en generell utfordring. I forbindelse med flyttingen av Kystdirektoratet fra Oslo til Ålesund er det riktignok en positiv utvikling når det gjelder høyere stillinger i direktoratet.

Nedenfor redegjøres det kort om status i departementet og underliggende etater og hvilke tiltak som planlegges:

Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementet har 50 pst. kvinneandel blant lederne på ekspedisjonssjefsnivå og 58 pst. på avdelingsdirektørnivå. Kvinneandelen blant alle tilsatte i departementet er 51 pst.

Kystverket

Kystverket har i dag en sterk underrepresentasjon av kvinner. Det er et mål for Kystverket å tilrettelegge for å rekruttere flere kvinner hvor disse er underrepresentert, spesielt lostjenesten.

Kystverket vil i strategiske planer framover fokusere spesielt på kvinne- og likestillingsperspektivet, og har under arbeid en lønnspolitisk plan, der dette omtales særskilt. Kystverket ser det også som viktig at det kan utarbeides egne karriereplaner for å øke andelen kvinnelige ledere. Dette vil det bli fokusert på i den strategiske kompetanseutviklingsplanen som er under arbeid.

Fiskeridirektoratet

Det er i dag totalt 43 ledere i Fiskeridirektoratet inkl. ytre etat, fordelt på tre ledernivåer. Av disse er 11 kvinner. Kvinnene er representert blant regiondirektørene og seksjonssjefene.

I forbindelse med omorganiseringen av Fiskeridirektoratet, bl.a. med utskilling av NIFES, har andelen kvinnelige ledere i direktoratet sunket fra 36 pst. i 2002 til 26 pst. i 2003.

Fiskeridirektoratet har en likestillingsavtale. Det har vært stor rekruttering av kvinner på saksbehandlernivå, der det tidligere har vært mannsdominans. Dette er områder som gjerne er rekrutteringsgrunnlag for lederstillinger. Forutsetningene skulle således ligge til rette for flere kvinnelige ledere i framtiden.

Fiskeridirektoratet har hatt en lokal lønnspolitikk som innebærer at kvinner gjennomgående har fått mer av lønnsmidlene enn deres prosentvise andel tilsier. Direktoratet har også nyttet mentor i forbindelse med kvalifisering til høyere lederskikt for enkelte av sine kvinnelige ledere.

Havforskningsinstituttet

Per 1. september 2002 rapporterte instituttet om 23 pst. kvinnelige forskere og 29 pst. kvinner i ledende stillinger. Prosentandelen kvinnelige forskere er relativt stabil. Kvinner skal foretrekkes ved tilsettinger der det er faglig likhet mellom søkerne. Antall kvinnelige ledere er gått ned siden september 2002.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha fokus på å øke kvinneandelen både blant forskerne og lederne. I den pågående omorganiseringsprosessen ble kvinner spesielt oppfordret til å søke lederstillinger i forskergruppene.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Fra 1. januar 2003 ble Ernæringsinstituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet, og skiftet navn til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Instituttet har i flere år arbeidet aktivt for å rekruttere kvinner i ledende stillinger og for å skape en balansert sammensetning ved de ulike avdelingene.

I dag er tre av sju vitenskapelige lederstillinger (programledere) kvinner. Alle av instituttets sju laboratorieledere er kvinner.

Instituttet har god rekruttering av kvinner til utdanningsstillinger. Kvinneandelen av avlagte doktorgradsavhandlinger er over 60 pst. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som avlegger hovedfagseksamen ved instituttet.

Utfordringene framover vil være å holde kvinneandelen i ledende stillinger stabilt, samtidig som instituttet vil vurdere tiltak for å rekruttere menn til laboratorielederstillinger og i tekniske stillinger ved laboratoriene, hvor menn er underrepresentert.

Instituttet gir mulighet for å ha en fleksibel arbeidssituasjon ved for eksempel hjemmekontor, noe som har betydning for ledere med omsorgsansvar. Tiltak på slike områder vil fortsatt bli prioritert.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Ny informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, selv om bildet ikke er entydig. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og en rekke EU-land gjennom de siste årene ikke er uttømt. I USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å trekke aktivitetsnivået opp.

Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene har gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien.

Vekstutsiktene bedret seg imidlertid gjennom sommermånedene i år. Lavere renter har trolig bidratt til sterk vekst i varekonsumet de siste månedene. Bedring i kjøpekraften pga. lav prisstigning og ytterligere stimulanser fra det lave rentenivået trekker i retning av en fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterkere oppgang i oljeinvesteringene, bidrar disse faktorene til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg mer opp i 2004 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Utviklingen i arbeidsmarkedet preges av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten (AKU) økte markert gjennom første halvår i år. Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten anslås i Nasjonalbudsjettet 2004 å stabilisere seg mot slutten av inneværende år og avta noe gjennom 2004.

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2004 har en utgiftsramme på 2 485,169 mill. kroner og en inntektsramme på 850,431 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2004 fremmet som en egen proposisjon. Når det korrigeres for fiskeriavtalen og rammeoverføring til Landbruksdepartementet på netto 21,5 mill. kroner i forbindelse med etableringen av Mattilsynet fra 1. januar 2004 og overføring av forvaltningsansvaret for fiskehelse og fiskesykdom til Fiskeridepartementet, viser budsjettforslaget en nominell vekst i utgiftrammen på 72 mill. kroner eller 2,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. Inntektsrammen foreslås økt med 98,2 mill. kroner, eller 13,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

I tillegg foreslås det en utgiftsrammen på 40 mill. kroner knyttet til Fiskeridepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgingen under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeridepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 1,66 mill. kroner eller 2,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2003.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling

Tromsømiljøet styrkes ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forsknings knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning er styrket med 12 mill. kroner, til 22 mill. kroner, for å dekke husleie- og driftskostnader for avlsstasjon for torsk.

Det er viktig at det legges til rette for målrettet satsing på forskning og næringsutvikling for å fremme kommersialisering av marin bioteknologi. Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) var planlagt for perioden 1997-2002, men ble videreført i 2003 i påvente av avklaring av hvordan dette arbeidet skal ivaretas i framtiden. Fiskeridepartementet tar sikte på å gi tilskudd til MABIT for en ny periode 2004-2008, og i budsjettforslaget for 2004 settes det av 5 mill. kroner til programmet.

Etablering av en marin biobank er viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv. Biobanken skal bl.a. sikre utnyttelse av informasjon om marine organismer og ressurser. Fiskeridepartementet bidro i 2003 med midler til etablering av en nasjonal marin biobank i Tromsø (Marbank), og det er satt av inntil 4 mill. kroner til å dekke etableringskostnader også i 2004.

Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og utredninger av effekter av næringsaktivitet i området skal prioriteres i 2004. Havforskningsinstituttet har en viktig rolle som koordinator av utredningsarbeidet knyttet til fiskeri, havbruk og skipstrafikk.

Havforskningsinstituttet vil styrke og endre den forskningsfaglige tilnærmingen til ressursforskning. Det arbeides for å ta i bruk mer avanserte numeriske modeller som evner å håndtere komplekse vitenskapelige system for ressursforskning som grunnlag for rådgivningen. Endringen gjøres ut fra erkjennelsen av at ressursforskningen må sees ut fra en økosystemtilnærming, dvs. i en større biologisk og miljømessig sammenheng.

Forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004. Det er et mål at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal være ledende innen forskning og være rådgiver i forhold til sjømat og human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat. I tillegg øremerkes det 4,5 mill. kroner over kap. 285 post 52 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til NIFES. Midlene skal gå til å utvikle instituttets IKT-infrastruktur gjennom å investere i ny strategisk forskningsprogramvare, LIMS (Laboratory Information Management System).

Fiskeridepartementets tilskudd til Norges Forskningsråd foreslås økt med 6 mill. kroner.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på 29,527 mill. kroner eller 3,4 pst. i forhold til Saldert budsjett 2003.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

En eventuell fiskeriavtale for 2004 vil i tråd med vanlig praksis bli forhandlet fram mellom staten og Norges Fiskarlag høsten 2003.

Bevilgningen til Fiskeridirektoratet reduseres nominelt med 56,03 mill. kroner. Reduksjonen gjelder i hovedsak rammeoverføring i forbindelse med etablering av Mattilsynet og konsekvensjustering av engangskostnader knyttet til ny regionkontorstruktur.

Forskrift om strukturavgift og strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten trådte i kraft 1. juli 2003. Det er foreslått en ramme for strukturfondet på 77 mill. kroner i 2004.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.30 på 50,6 mill. kroner eller 12,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2003.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en styrking av sjøsikkerhet og beredskap. Det settes av midler til Kystverket for innleie av ett slepefartøy for Nord-Norge. I tillegg til dette stiller Forsvaret to fartøyer med slepekraft til disposisjon. Det legges fram en tilleggsproposisjon om dekning av utgiftene til innleie av ett slepefartøy primo november, etter at anbudsrunden er gjennomført.

Det settes også av midler til startbevilgning knyttet til trafikksentral for Nord-Norge i Vardø, og det prioriteres en rekke andre tiltak for å styrke sjøsikkerheten og beredskapen, jf. omtale i egen tekstboks under programkategori 16.60.

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1.046,2 mill. 2004-kroner per år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2004 er noe lavere enn en jevn oppfølging av planrammen.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en nominell videreføring under programkategori 16.60 i forhold til Saldert budsjett 2003.

2.5 Programkategori 33.40 Arbeidsliv

Det anslås at utbetalingene til A-trygd vil bli 40 mill. kroner i 2004.

2.5.1 Hovedtall

Budsjettforslaget innebærer en nominell økning på 4 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2003.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

3.1 Bruk av stikkordet "kan overføres"

Under Fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3.2 Årsverk under Fiskeridepartementet

3.3 Aksjekapital og fond

3.4 Aksjekapital

NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø og Narvik. Fiskeridepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 11,6 pst. av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 pst. av aksjene. Fiskeridepartementet eier de resterende 49 pst.

Fiskeriforskning i Tromsø driver forskning på marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, økonomi, marked, havbruk og marine ressurser. Fiskeriforskning mottar årlige tilskudd fra Fiskeridepartementet. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. Fra 1. januar 2002 overtok Havforskningsinstituttet ansvaret for Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning. Fiskeriforskning har i 2002 inngått avtale med Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen. Fiskeriforskning AS har sammen med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning nylig stiftet et felles aksjeselskap, hvor Fiskeriforskning har aksjemajoriteten på 51 pst.

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeridepartementet har en aksjepost på 5 pst.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeridepartementet.

4 Organisasjons- og strukturendringer under Fiskeridepartementet

4.1 Felles mattilsyn for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon

Det nye felles mattilsynet for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon etableres fra 1. januar 2004. Fra denne datoen flyttes Fiskeridirektoratets tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat til det nye mattilsynet, som for øvrig opprettes ved sammenslåing av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn. Omorganiseringen skal legge til rette for et mer samordnet, enhetlig og effektivt tilsyn med mat fra jord og fjord til bord, og således være et viktig bidrag i arbeidet for å sikre mattrygghet og matkvalitet.

I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m., skal Mattilsynets organisasjon ha tre nivåer: Et sentralledd med hovedkontor på Adamstuen i Oslo, et regionledd med kontor 8 steder, og 64 lokalkontorer med 12 satellitter. Nasjonale oppgaver innenfor administrasjon og fag vil bli lagt til regionalt nivå. Regionkontoret i Bergen, som skal dekke Hordaland og Sogn og Fjordane, får nasjonale oppgaver knyttet til fiskehelse og trygghet og kvalitet ved sjømat.

Siden Fiskeridirektoratet ikke lenger skal ha forvaltningsansvar for tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat, skal Fiskeridirektoratet avgi ressurser til det nye Mattilsynet. Fiskeridirektoratet har brukt 75 årsverk til tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat. Fiskeridirektoratet vil imidlertid få et synergitap ved at ressurskontroll ikke lenger kan kombineres med tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat. I samsvar med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) skal kostnadene ved omstillingen av Fiskeridirektoratet knyttet til overføring av oppgaver til Mattilsynet, dekkes av den framtidige effektiviseringsgevinsten ved etableringen av Mattilsynet. Synergitapet i Fiskeridirektoratet har vært vanskelig å estimere, men en har kommet fram til at 50 årsverk skal følge med arbeidsoppgavene fra Fiskeridirektoratet til Mattilsynet fra 1. januar 2004.

Fiskeridirektoratet skal videre i 2004 ha en bistandsplikt for å bygge opp kompetanse på sjømatområdet i det nye Mattilsynet. Bistandsplikten kan omfatte inspeksjoner, opplæring osv. og vil gjelde for en så kort periode som mulig. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet vil i tillegg utarbeide en samarbeidsavtale som angir grenseflatene og interaksjonen mellom de to etatene.

4.2 Overføring av ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer

Fiskeridepartementet får fra 1. januar 2004 ansvaret for fiskehelse, mattrygghet, matkvalitet og dyrevelferd knyttet til viltlevende og domestiserte akvatiske organismer, inklusive sjøpattedyr. Departementet vil styrke seg på disse områdene for å ivareta departementsoppgavene på en god måte. Dette vil skje i nært samarbeid med de to andre matdepartementene, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet.

4.3 Omorganisering av Fiskeridirektoratet

Ernæringsinstituttet ble skilt ut fra Fiskeridirektoratet med virkning fra 1. januar 2003. Instituttet er nå direkte underlagt Fiskeridepartementet og har endret navn til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Fiskeridirektoratet har med bistand fra Statskonsult foretatt en gjennomgang av direktoratet sentralt. Gjennomgangen resulterte i en ny og mer hensiktsmessig sentralorganisasjon fra 1. mars 2003. Dette innebærer færre avdelinger med klarere oppgavefordeling, tydeligere ansvarsfordeling i toppledelsen og klarere rapporterings- og styringslinjer for ytre etat. Ansvaret for arbeidet med trygghet og kvalitet ved sjømat er skilt ut i en egen avdeling, og vil bli overført til Mattilsynet med virkning fra 1. januar 2004.

Beslutningen om at oppgavene med trygghet og kvalitet ved sjømat skal overføres til det nye Mattilsynet utløste også behov for en omorganisering av Fiskeridirektoratets regionstruktur for å sikre en optimal ressursutnyttelse. Dette var i hovedsak bakgrunnen for regjeringens beslutning om at Fiskeridirektoratets regioner skulle reduseres fra ni til fem, med regionkontor i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund.

I samsvar med Stortingets anmodningsvedtak den 19. desember 2002 i Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003), har regjeringen imidlertid omgjort vedtaket, slik at regionkontorene for Fiskeridirektoratet i Trondheim og Vadsø også videreføres. Ny regionstruktur skal være etablert fra 1. januar 2004. Med sju regioner vil de administrative innsparingene bli lavere enn det var lagt opp til. På usikkert grunnlag er det anslått en merkostnad i forhold til regjeringens opprinnelige vedtak på om lag 5-8 mill. kroner årlig.

4.4 Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier

Som en del av prosessen med å etablere et felles mattilsyn har Stortinget bl.a. gjennom behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) og St.prp. nr. 65 (2002-2003) tatt stilling til hovedprinsippene for den framtidige organiseringen av laboratorietjenestene på matområdet. Prinsippene skal bl.a. legge til rette for en større grad av markedsbasert styring av tjenestene for å øke kostnadseffektiviteten. Det er ikke et mål i seg selv at staten skal eie og drive laboratorier som er rettet mot rutine- og masseanalysemarkedet. Slike analyser skal legges ut på anbud. For Fiskeridirektoratets innebærer dette at analyseaktiviteten ved de tre distriktslaboratoriene i Svolvær, Ålesund og Tromsø vil avvikles og laboratoriene overdras til nye eiere.

Det er viktig å sikre at kompetansen som distriktslaboratoriene besitter fortsatt kommer sjømatnæringen til gode. Fiskeridirektoratet har derfor etter en åpen prosess hvor alle interessenter kunne melde sin interesse for å overta ett eller flere av distriktslaboratoriene, framforhandlet avtaler med en privat laboratorieeier (Norsk Matanalyse AS) om overdragelse av laboratoriene i Tromsø og Ålesund. Det ligger en klausul i avtalen som gir Norsk Matanalyse AS rett til å trekke seg fra avtalen innen 31. desember 2003 dersom selskapet ikke vinner fram i Mattilsynets anbudsrunde om laboratorietjenester høsten 2003. Det er lagt til grunn at overdragelsen skjer gjennom de reglene som gjelder for virksomhetsoverdragelse. Det er i avtalene om overdragelse av distriktslaboratoriene tatt forbehold om Stortingets godkjenning.

Alle de tre distriktslaboratoriene leier lokaler. En overdragelse av laboratoriene til nye eiere vil derfor ikke innebære avhendelse av statlige bygg. Dagens husleieavtaler vil, inntil de løper ut, bli fremleiet til nye eiere på de vilkår som gjelder for den enkelte leieavtale.

Det er per i dag ikke framforhandlet en avtale om overdragelse av laboratoriet i Svolvær. Det er imidlertid interessenter som vurderer om det er aktuelt å overta laboratoriet, hvor det også er aktuelt med samarbeid med de berørte kommunene. Det vil bli arbeidet videre for å finne nye eiere også til dette laboratoriet.

Inntil de ansatte ved distriktslaboratoriene er overført til nye eiere, vil Fiskeridirektoratet ivareta det videre arbeidsgiveransvaret.

Driftsmidler knyttet til de tre distriktslaboratoriene, som netto utgjør 5,875 mill. kroner til sammen, er overført til Mattilsynets budsjett fra 2004. Dersom det ikke lykkes å overdra alle tre laboratoriene innen 1. januar 2004, vil nødvendige kostnader knyttet til å ivareta forpliktelsene ved distriktslaboratoriene i 2004 måtte dekkes innenfor de overførte midlene på Mattilsynets budsjett.

Det fremmes på bakgrunn av dette et eget forslag til romertallsvedtak, hvor Stortinget bes gi Fiskeridepartementet fullmakt til å overdra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere.

4.5 Eksportutvalget for fisk

Statskonsult har på oppdrag fra Fiskeridepartementet foretatt en evaluering av Eksportutvalget for fisk. Evalueringens hovedproblemstilling var å vurdere hensiktsmessigheten av Eksportutvalget for fisk (EFF) sin tilknytningsform til Fiskeridepartementet, med særlig vekt på fiskeriministerens konstitusjonelle ansvar.

I Statskonsults sluttrapport for arbeidet er hovedkonklusjonen at dagens rammebetingelser og styringspraksis ikke er tilfredsstillende i forhold til statsrådens ansvar, slik det følger av dagens tilknytningsform. Statskonsult tilrår at ansvars- og styringsforholdet mellom Eksportutvalget for fisk og Fiskeridepartementet klargjøres nærmere, med sikte på at det blir samsvar mellom tilgjengelige styringsverktøy og ansvaret som ligger hos statsråden.

Fiskeridepartementet ønsker å se arbeidet med framtidig organisering av Eksportutvalget for fisk i sammenheng med Nærings- og handelsdepartementets reorganisering av det offentlig finansierte næringsrettede virkemiddelapparatet. Det er vedtatt å opprette en ny innovasjons- og internasjonaliseringsenhet som erstatter SND, Norges Eksportråd, SVO og Norges Turistråd. Den nye enheten vil bli organisert som særlovselskap.

Arbeidet med ny tilknytningsform for EFF vil bli fulgt opp våren 2004. I den forbindelse vil det også være naturlig å vurdere organisering av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Virksomheten til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er i prinsippet organisert på samme måte som EFF. Iverksettelse av ny tilknytningsform planlegges gjort gjeldende fra andre halvår 2004.

5 Sektorovergripende miljøpolitikk

Regjeringens miljøvernpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. I henhold til St.meld. nr. 46 (1988-89) Om miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, skal hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.

Dette kapitlet presenterer Fiskeridepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan som ble vedtatt høsten 1999, og som presenterer hovedtrekkene i Fiskeridepartementets miljøpolitikk. Handlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder.

Rapporteringen er lagt opp i forhold til ovennevnte resultatområder. I tillegg til det som rapporteres under dette avsnittet vises det til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. Det er funnet hensiktsmessig ikke å rapportere i særlig grad om ressursforskning og forvaltning av fiskebestander i miljøomtalen, siden dette omfatter svært sentrale områder av departementets virksomhet og gis bred omtale andre steder i proposisjonen. Det vises spesielt til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030.

5.1 Hovedutfordringer knyttet til miljø og ressurser under Fiskeridepartementets ansvarsområde

5.1.1 Marine ressurser, fiske, fangst og industri

Fiskerinæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. En stor utfordring for fiskeriforvaltningen er å bygge opp bedre kunnskap om de marine økosystemene, herunder hvordan fiskebestander påvirkes av de ulike faktorer i det marine miljøet og hvordan fiske påvirker økosystemene. Dette er grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å kunne ta vare på det marine miljøet og forvalte de marine ressursene slik at de kan gi høyest mulig avkastning.

Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat. Det er en utfordring for myndighetene å få redusert og helst stanset videre utslipp av miljøfarlige stoffer fra landbasert industri, skipsfart og oljevirksomhet. Regjeringen legger stor vekt på å få stanset utslippene fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield.

Det er påvist ødeleggelser av korallrev langs norskekysten, hovedsakelig forårsaket av trålredskaper. Det er en utfordring for fiskeriforvaltningen å bidra til at fiskeriaktiviteten ikke medfører negative effekter på det marine biologiske mangfoldet og det øvrige havmiljøet, herunder bunnfauna. Dette er bl.a. fulgt opp med et generelt påbud om aktsomhet.

5.1.2 Havbruk

Veksten i eksisterende havbruk og utviklingen av nye havbruksnæringer vil medføre miljømessige utfordringer. Miljøproblemene i årene framover forventes særlig å være knyttet til parasitten lakselus, rømt oppdrettsfisk, sykdom og utslipp av kobber fra notimpregnering.

Lakselus er et problem både pga. legemiddelbruken og overføring av parasitter til vill fisk. Rømming reiser problemstillinger både i forhold til genetikk, økologi og fiskesykdom. Innsatsen knyttet til rømming, lakselus og miljøvennlige bekjempelsesmetoder skal videreføres. For å sikre en videre miljøvennlig vekst og begrense utslipp av næringsstoffer og organisk materiale, legges det opp til miljøovervåking av anleggene og utforming av et nytt og bedre avgrensningsregime.

5.1.3 Havner, infrastruktur og sjøsikkerhet

Antallet ulykker innen sjøtransport er relativt lavt, særlig sammenlignet med vegtransport. Konsekvensene av en ulykke til sjøs kan imidlertid være store, spesielt om ulykken rammer fartøy som fører farlig eller forurensende last. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. Men det er også nødvendig å ha en beredskap for å kunne begrense miljøskadene dersom ulykker likevel inntreffer.

Storbyområdene står ovenfor betydelige transportutfordringer som blant annet skyldes kapasitetsproblemer på landinfrastrukturen og miljøproblemer fra vegtransporten. Dette tilsier at det bør arbeides for å utvikle et transportsystem som utnytter sjøtransportens miljøfordeler best mulig. Utvikling av effektive havner er en viktig forutsetning for å oppnå et velfungerende samspill mellom sjø- og landtransport.

Havneområdene i storbyene er attraktive arealer for andre formål. Samtidig er det vanskelig å finne nye egnede arealer i kystsonen som har en hensiktsmessig beliggenhet. Paradokset er derfor at sjøtransporten som i utgangspunktet er lite arealkrevende kan få begrenset sine utviklingsmuligheter på grunn av begrenset tilgang på areal for havner. Fiskeridepartementet vil følge opp problemstillingen i forbindelse med revisjonen av havne- og farvannsloven og framleggelsen av Nasjonal transportplan 2006-2015.

5.1.4 Andre utfordringer

Tilgang til areal er en av de viktigste rammebetingelsene for fiskeri- og havbruksnæringen. Den forventede veksten innen havbruksnæringen vil øke konkurransen om arealer, både mellom bruk og vern, men også mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Det er en utfordring å sikre at den videre veksten innen havbruksnæringen skjer med minst mulig konflikter.

Fiskeri- og kystforvaltningen har et delansvar for at kunnskapen om kystkulturmiljøer og kulturminner som fiskerihavner, loshavner, fyrstasjoner, sjømerker, gamle fiskefartøyer m.v., ikke går tapt. Det er en utfordring å bidra til å sikre at slike kulturverdier bevares og nyttiggjøres for framtiden.

5.2 Rapport om aktiviteten 2002-2003

5.2.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"

5.2.1.1 Fiske og fangst

Det er et mål å:

• sikre at fiskeriene drives i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk, herunder implementere føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Overvåkingsaktiviteten og kartleggingsoppgavene under Fiskeridepartementet blir utført av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det vises til omtale av resultater i kapitlene 1020, 1023 og 1030. Som nevnt tidligere vil arbeid med forskning og forvaltning av fiskeressursene bare bli kort omtalt i dette kapitlet.

I en økosystembasert forvaltning av havets ressurser er det viktig å finne sammenhengene i naturen. Et eksempel på dette er at vågehvalens konsum av norsk vårgytende sild nå er inkludert i bestandsberegningsmodellen for silda.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med å videreutvikle selektive redskaper og fangstmetoder. Resultatene fra dette mangeårige arbeidet er bl.a. brukt i arbeidet med å få til en bedre forvaltning av bunnfiskbestandene i Nordsjøen i samarbeidet med EU.

Fiskeridirektoratet har gjennomført sin årlige opprensking av tapte garn og andre fiskeredskap på fiskefeltene, hvor det bl.a. ble tatt opp 730 garn og flere tusen meter liner, iletau, wire og anker utenfor Nord-Norge.

Det har vært gjort et arbeid for å vurdere mulige endringer i regelverket for å redusere tap av garn og derved redusere tapet av fisk som setter seg fast i slike garn.

5.2.1.2 Havbruk

Det er et mål å:

• redusere problemene forårsaket av lakselus

• treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk

• videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.

Rømming er forsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Fisk som rømmer utgjør en risikofaktor i forhold til ville bestander av anadrom laksefisk, både ved potensiell sykdomsspredning og genpåvirkning, og medfører i tillegg store tap for næringen. Det arbeides derfor på mange felter for å få rømmingstallene ned.

Fiskeridirektoratets regionkontorer utfører anleggstekniske kontroller for å forhindre rømming av oppdrettsfisk. I 2002 ble 36 pst. av alle matfiskanlegg kontrollert. Tilsvarende kontroller vil bli gjennomført i 2003. Det er avsatt egne midler til delfinansiering av FoU-prosjekter vedrørende rømming.

I første fase i revisjonen av oppdrettsloven er det blitt etablert egen hjemmel til å innføre en typegodkjenningsordning for oppdrettsanlegg. Det ble i august 2003 innført en ordning med krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Regelverket er det første i verden på området, og vil bli gjort gjeldende fra 1. januar 2004.

Drifts- og sykdomsforskriften er under evaluering og vil bli endret og forbedret mht rutiner og krav.

Stortinget opprettet våren 2003 nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Fiskeridepartementet har samarbeidet nært med Miljøverndepartementet om denne saken. For å styrke vernet av villaksen er det opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. I laksefjordene tillates ikke nyetablering av oppdrettsanlegg for laks nær viktige laksevassdrag.

Fiskeriforvaltningen deltar i den nasjonale arbeidsgruppen som har ansvaret for å koordinere den femårige nasjonale handlingsplanen mot lakselus. Arbeidet med å dokumentere forekomst av lus i oppdrettsanlegg og på villfisk, og med forebyggende og bekjempende tiltak, er videreført. Det er innført en nasjonal forskrift som pålegger avlusning av oppdrettsfisk med luspåslag over definerte grenser, og samordnede regionale vinteravlusninger blir gjennomført.

Helsetilstanden i norsk oppdrettsnæring vurderes som god. Likevel framstår lakselus som en betydelig utfordring. Lakselus påfører næringen store årlige tap. I tillegg er lakselus et problem både på grunn av legemiddelbruken og på grunn av overføring av parasitter til utvandrende smolt og eventuell vill laksefisk som måtte oppholde seg i området.

5.2.1.3 Introduksjon av nye arter

Det er et mål å:

• bidra til å hindre uønsket/utilsiktet introduksjon av arter til vårt marine miljø

• forvalte allerede introduserte og etablerte arter (herunder kongekrabbe) slik at eventuelle negative økologiske virkninger blir minst mulig.

Kongekrabben sprer seg gradvis vestover og utover i havet. Det er utarbeidet et nasjonalt forskningsprogram om kongekrabbens økologiske effekter, som ble iverksatt i 2003. Våren 2003 ble det registrert enkelteksemplarer av såkalt "snow-crab" utenfor Finnmarkskysten. Også denne krabben er en introdusert art.

En kartlegging i 2000 bekreftet forekomsten av amerikansk hummer langs kysten av Sør-Norge. I 2001 ble det påvist atferdsmessige forskjeller mellom amerikansk og europeisk hummer, bl.a. forskjell i favør av den amerikanske hummeren når det gjelder evne til å forsvare og overta skjul. En informasjonskampanje er iverksatt for å opplyse om forbudet mot introduksjon av fremmede organismer og hvilke konsekvenser utsetting av amerikansk hummer kan ha.

Introduksjon av nye arter i forbindelse med sjøtransport er relativt dårlig kartlagt, men mengden og antall arter av encellede dyr, bakterier og virus som transporteres er sannsynligvis svært høy. I forbindelse med oppblomstringen av Chattonella-algen i Skagerrak våren 2001 fikk problematikken rundt introduksjon av organismer via ballastvann ny aktualitet. Denne uvanlige oppblomstringen førte til stor dødelighet i fiskeoppdrett vest for Lillesand og i Lindesnes/Lista-området. Det arbeides i IMO for å komme fram til en internasjonal konvensjon vedrørende utslipp av ballastvann.

Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en nyinnvandret tangart langs kysten. Nedslaget av kimplanter er funnet å være sterkt avhengig av nærliggende tetthet av voksne Sargassum-planter.

5.2.1.4 Vern og bruk av kyst- og havområder

Det er et mål å:

• ta hensyn til det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter som finnes i norske sjøområder gjennom egne forvaltningstiltak og ved deltakelse i verneprosesser etter naturvernloven.

Utarbeidelsen av et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold ble startet opp i 2003. Innenfor dette programmet skal bl.a. marint biologisk mangfold i kyst- og fjordområdene kartlegges.

Undersøkelser av korallrev langs norskekysten har vist at omfanget av korallrev er langt større enn tidligere antatt og at korallrevene har en stor artsrikdom. Røstrevet som ble funnet våren 2002 er nå beskyttet i medhold av fiskerilovgivningen. Det samme gjelder et korallrev utenfor Hvaler som ble funnet våren 2003. Det er nedsatt en arbeidsgruppe mellom forvaltning, forskning og næring for å foreslå tiltak knyttet til beskyttelse av korallforekomster.

Resultater fra undersøkelser på tarefelt i Sør-Trøndelag viser at tette forekomster av vanlig kråkebolle kan redusere og forsinke gjenveksten av stortare etter tråling. Et utvidet overvåkingsprogram av stortarehøsting og tareskoghabitat startet i 2003. Det er satt i gang et prøveprosjekt for å teste bruk av flybåren laser til kartlegging av tareskog langs kysten.

I 2002 ble det utarbeidet forslag til nytt regelverk om tang og tare med bakgrunn i en felles innstilling fra de fylkesvise arbeidsgruppene som ble nedsatt i 2001. Det tas sikte på å sluttføre arbeidet med nye forskrifter innen utgangen av 2003.

I samråd med Fiskeridepartementet og Olje- Energidepartementet nedsatte Miljøverndepartementet i mai 2001 et rådgivende utvalg som skal bidra med råd til forvaltningen om hvilke områder som bør inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget overleverte sitt forslag til myndighetene i februar 2003. Utvalget foreslår at 36 prioriterte områder blir tatt med i planen. Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet skal ta stilling til videre prosessen.

I et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, NIVA, NINA m. fl., er det laget en marinøkologibasert veileder for planleggere, forvaltere og brukere av kystsonen. Veilederen finnes på www.kystsone.no.

EUs vanndirektiv av desember 2000 innebærer at forvaltningen av grunnvann, ferskvann, brakkvann og sjøvann skal sees i sammenheng. Implementering av direktivet i Norge ledes av Miljøverndepartementet og skal gjennomføres innen utgangen av 2003. Fiskeri- og kystforvaltningen deltar aktivt i dette arbeidet. Havforskningsinstituttet bidrar til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosessene i kystsonen og for å dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller.

Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet har deltatt i demonstrasjonsprosjektet Suldalsvassdraget, som også omfatter fjordområder ut i Stavangerfjorden. Prosjektet er basis for det eneste norske internasjonale prosjektet under vanndirektivet.

Regjeringen legger i Havmiljømeldingen opp til at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Hovedmålet med planen er å medvirke til konsensus om forvaltningen av havområdet mellom ulike brukere og interessenter. Miljøverndepartementet er ansvarlig for utvikling av forvaltningsplanen.

Arbeidet med grunnlaget for forvaltningsplan Barentshavet startet opp i 2002. Miljø- og ressursbeskrivelsen for området Lofoten-Barentshavet, som er en konsentrert sammenstilling av den kunnskap som eksisterer om det marine miljø og de marine ressursene i området, ble presentert høsten 2002. Statusbeskrivelse av fiskeri, fangst og havbruk samt skipstrafikk i området Lofoten-Barentshavet er også utarbeidet. I 2003 ble det utarbeidet program for utredninger av konsekvenser av fiskeri og skipstrafikk i området, og selve konsekvensutredningene er nå startet opp. Fiskeridepartementet har ansvaret for utredninger om fiskeri og skipstrafikk. Det tas sikte på at Forvaltningsplan Barentshavet skal være ferdigstilt i 2005.

Fiskeridepartementet har deltatt i nært samarbeid med Olje- og energidepartementet om utredning av helårig petroleumsdrift i Barentshavet. Våren 2003 ble det satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra næring, forskning og forvaltning fra henholdsvis petroleum og fiskeri for å vurdere muligheten for sameksistens mellom de to næringene i nordområdene. Rapport ble lagt fram 1. juli 2003.

Med den forventede veksten innen fiskeri- og havbruksnæringen vil muligheten for konkurranse om arealer øke, både mellom bruk og vern og mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Fiskeridepartementet har derfor gjennomført en kartlegging av dagens situasjon og satt i gang et arbeid for å vurdere forventet framtidig utvikling både i forhold til brukerkonflikter innenfor fiskeri- og havbruksnæringen og i forhold til konflikter mellom fiskeri- og havbruksnæringen, verneinteresser og andre brukere av kystsonen. Den kartleggingen som er gjennomført vil være en del av grunnlaget for Fiskeridepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.

Havet og kysten utgjør viktige transportårer i et samlet transportsystem. Ved utarbeidelse av verneplaner for hav- og kystområdene er det derfor viktig å veie verneinteressene opp mot samfunnets behov for gode transportårer.

For å være bedre rustet i de ulike planprosesser arbeider Kystverket med å utvikle et samordnet farvannsinformasjonssystem, der målet er å etablere en nasjonal database for farvannsdata, som knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). I utviklingsarbeidet legges det vekt på å innarbeide relevant informasjon som er av betydning for Kystverkets deltakelse i kystsoneplanlegging. Spesifikasjoner for alle fyr og merker er samlet i en farledsdatabase som er under kontinuerlig supplering og oppdatering, og hvor stadig flere egenskapsdata for de ulike farledene legges inn. Denne databasen vil utgjøre kjernen i et samlet farvannsinformasjonssystem.

Gode og åpne prosesser er viktig for å håndtere de nye utfordringene i kystsonen. Fiskeri- og kystforvaltningen har prioritert arbeidet med kommunale og regionale planprosesser i henhold til plan- og bygningsloven, samt arbeidet med verneplaner i medhold av naturvernloven. For nærmere omtale vises til programkategori 16.30 og 16.60.

5.2.2 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"

Det er et mål å:

• medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringens og kystkulturens utvikling og historie.

Fiskeridepartementet er i gang med å utvikle en strategi for departementets arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner. Det er opprettet et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Riksantikvaren for bl. a. å vurdere kulturminneutfordringene på fiskeriforvaltningens område.

"Den indre farlei" i Nord-Hordaland er et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Norge 2000, Hordaland fylkeskommune, Bergen og omland havnevesen og kommuner som er tilknyttet til farleden. Prosjektet tar for seg et avgrenset område i den gamle leden fra Bergen til Sogn. Kystverket har bidratt med registrerings- og kartleggingsarbeid og kunnskapsproduksjon.

Kystdirektoratet har utredet kostnadene ved å etablere et etatsmuseum for Kystverket etter nettverksmodellen. Dette omtales nærmere under programkategori 16.60.

5.2.3 Resultatområde "Friluftsliv"

Det er et mål å:

• legge til rette for en hensiktsmessig utvikling av turist- og fritidsfiske

• arbeide for å bedre samspillet med friluftsinteresser gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging.

Fiskeridepartementet er opptatt av at fritids- og turistfisket skal kunne drives til rekreasjon, sport og matauk. Det er stilt spørsmål ved omfanget av turistfisket og konsekvenser for lokale bestander. Fiskeridepartementet har satt i gang arbeid for å vurdere tiltak som kan redusere fiskepresset på bl.a. lokale bestander, uten at dette går ut over gleden ved fritids- og turistfisket.

Norges Fiskarlag la våren 2001 fram en rapport som viste at omfanget av turistfiske på lokale bestander er betydelig. Fiskeridepartementet følger opp rapporten i samarbeid med Norges Fiskarlag og Norges Turistråd.

5.2.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"

Det er et mål å:

• minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger

• stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse

• legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne

• bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning, og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer.

Dette avsnittet må sees i sammenheng med avsnittene om helse- og miljøfarlige kjemikalier og avfall og gjenvinning.

Utslippene av næringssalter og organisk materiale fra oppdrettsvirksomhet har generelt og normalt sett små miljøeffekter, men kan ha lokale virkninger avhengig av lokaliteten. Ved revidering av oppdrettsloven er det blitt etablert egen hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking ved oppdrettsanleggene. Det er utviklet et eget miljøovervåkingsverktøy for matfiskanlegg, og standarden er allerede tatt i bruk av en del oppdrettere på frivillig basis.

Nordisk Ministerråd har satt i gang et prosjekt om risikovurdering av oljeutslipp på sjømattrygghet, hvor Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) deltar fra norsk side. Dette er spesielt med utgangspunkt i økt oljetransport i Østersjøen. Kunnskapen som genereres i dette prosjektet vil være viktig i forhold til de utfordringene Norge møter som følge av økt oljetransport fra Russland.

Eksperimentelle undersøkelser av langtidseffektene av produsert vann fra oljeindustrien viser at produksjonsvann i høye konsentrasjoner har tydelige visuelle effekter på larveutviklingen som manglende pigmentering og nedsatt svømmeaktivitet.

Det er igangsatt et forskningsprosjekt gjennom Norges Forskningsråd for å dokumentere om nivåene av aromatiske hydrokarboner og alkylfenoler er forhøyet i fisk fra havområder med store utslipp av produsert vann.

Arbeidet med tiltak for styrking av beredskapen mot akutt forurensing er fulgt opp fortløpende gjennom investeringer og kompetanseheving. For å styrke beredskaps- og vaktordningen arbeider Kystverket med å integrere aktiviteter i forbindelse med beredskap mot akutt forurensing med Kystverkets øvrige beredskapsaktiviteter.

5.2.5 Resultatområde "Helse- og miljøfarlige kjemikalier"

Det er et mål å:

• videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk

• begrense bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

• sikre og dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg mat.

Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES, tidligere Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt) og Havforskningsinstituttet er viktige institusjoner for å sikre og dokumentere tilstanden til norsk sjømat. I dette inngår arbeidet med overvåkingsprogrammet for skjell, oppfølging av den veterinære grensekontrollen, miljødatabasen og kontroll av medisinrester og uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Det er ikke påvist medisinrester i noen av prøvene, og bare lave nivåer av organiske miljøgifter og tungmetaller.

Organiske miljøgifter er en trussel mot renheten av mat fra havet. Tilstanden i havneområder og i kystområder som mottar større punktutslipp er særlig bekymringsfull. Gjennom et omfattende felt- og analysearbeid sammen med NIVA er Havforskningsinstituttet i gang med å belyse mulige årsaker til dioksinnivået i organismer i Grenlandsområdet. En omfattende rapport om miljøstatus for Skagerrak foreligger.

Det arbeides med å kartlegge omsettingsveier for dioksin fra forurenset sediment til viktige arter som torsk, sjøaure, skrubbe og sild/brisling.

Studier av organiske miljøgifter i Barentshavet viser at stoff som PCB og DDT oppkonsentreres i betydelig grad i den pelagiske næringskjeden fra dyreplankton til fisk og til hval. Andre undersøkelser har gitt ny kunnskap om sammenhengen mellom dietten til viktige fiskearter i Skagerrak og belastningen av organiske miljøgifter i de samme artene. Fisken i Skagerrak inneholder høyere mengder miljøgifter enn tilsvarende arter fra Norskehavet.

Nivåer av plantevernmiddelet toxafen er kartlagt i kommersielt viktige fiskebestander i europeiske farvann. I alle artene som ble undersøkt kunne toxafen spores i små mengder i fiskemuskelen. De toksikologiske studiene av kreftvirkning konkluderte med at toxafenrester i fisk ikke medfører noen helserisiko for mennesker ved normalt forbruk av fisk i kostholdet.

Bunnsedimentene i havner og farleder kan inneholde miljøgifter som TBT, PCB og ulike tungmetaller. Kystverket utfører derfor miljømudring i forbindelse med utdypingstiltak i fiskerihavner og farleder etter krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. De forurensede sedimentene tas opp under kontrollerte forhold og deponeres i avgrensede deponi i samsvar med mudrings- og deponeringstillatelse. Kystverket har i 2003 utført miljømudring i blant annet Vartdal, Ballstad, Laukvik og Vadsø. Pålagte tiltak er effektive for å fjerne lokale forurensingskilder, men øker kostnadene ved havneutbygging.

Vi viser for øvrig til omtale i kapitlene 1020 og 1030.

5.2.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"

Det er et mål å:

• fremme totalutnyttelse av de marine ressursene ved å ta vare på og utnytte biproduktene.

Biprodukter fra fiske og havbruk utgjør verdifulle ressurser. I 2002 var kvantum biprodukter rundt 550 000 tonn - ca 20 pst. av all fisk som fangstes og oppdrettes i Norge. Storparten utnyttes i dag til fôrråstoffer som fiskemel, ensilasje og pelsdyrfôr, mens om lag 140 000 tonn dumpes. Gjennom stiftelsen RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge) gjøres det arbeid både innenfor forskning og marked for å øke utnyttelsen og verdiskapingen basert på biprodukter.

For høyverdiutnyttelse av produkter arbeider programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) som katalysator og koordinator i styrkingen av FoU og industrielle aktiviteter innen marin bioteknologi basert på utnyttelse av marine biprodukter.

5.2.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"

Det er et mål å:

• bidra til at fiskeflåtens utslipp av NOx og CO2 blir redusert i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge har tiltrådt

• bidra til å redusere luftforurensning forårsaket av fiskeindustrien

• bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet

• framskaffe, forstå og utnytte kunnskaper om regionale og globale klimaendringer og den direkte og indirekte virkningen dette har for rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

Stortinget har i anmodningsvedtak 349 (2002-2003) bedt regjeringen stimulere til og delta i forskningsprogrammer og fornyingsvedtak som kan bidra til en betydelig reduksjon av NOx-gasser fra fartøyer.

Fiskeridepartementet er representert i både Klisur (Interdepartemental styringsgruppe for klima og sur nedbør) og Fagsur (Faggruppen for sur nedbør). Fagsur har fått i oppgave av Klisur å utrede hvilke virkemidler som er aktuelle å benytte for å overholde Norges utslippsforpliktelser i Gøteborgprotokollen. Under Fiskeridepartementets ansvarsområde er det reduksjon av Nox-utslipp fra fiskeflåten som er hovedutfordringen. Fiskeridepartementet har i samarbeid med Miljøverndepartementet tatt initiativ til et prosjekt med formål å kartlegge den geografiske dimensjon ved utslippene av NOx fra ulike kilder, bl.a. fiskeflåten. Rapporten "A study of contributions from the Norwegian fishing fleet to acidification and eutrophication" ble ferdig våren 2003.

Fiskeridepartementet bidro i 2003 med 1 mill. kroner til Norges forskningsråds program KlimaEffekter som hadde fokus på viktige virkninger av klimaendringer i Norge og nærliggende havområder.

Havforskningsinstituttet har et eget forskningsprogram for å studere effekter av klima på rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk. I 2003 har instituttet satt i gang flere store prosjekt med finansiering fra Norges forskningsråd for å framskaffe viten om klimaets innvirkning på fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet.

5.2.8 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"

Det er et mål å:

• medvirke til å etablere internasjonalt forpliktende ordninger som sikrer en forsvarlig forvaltning av levende marine ressurser

• ivareta fiskerinæringens interesser i det internasjonale miljøsamarbeidet.

• utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensing om gjensidig bistand og samarbeid slik at det gir optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Fiskeriforvaltningen og forskningsinstitusjonene deltar i en rekke internasjonale og regionale organisasjoner som arbeider med forvaltning av fiskeressursene. Disse er nærmere omtalt under programkategori 16.30.

Et viktig utviklingstrekk i internasjonal hav- og fiskeripolitikk de siste årene er at fiskeripolitikk og miljøpolitikk er blitt sterkere integrert. Et konkret eksempel på integrering av fagfeltene er bl.a. innføring av nye forvaltningsprinsipper som økosystemtilnærming og føre-var-prinsippet. Viktige retningslinjer og prinsipper med stor betydning for de marine næringer fastlegges i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltingen, herunder Havforskningsinstituttet, deltar derfor aktivt i internasjonalt miljøsamarbeid i skjæringsflaten mellom ressursforvaltning og miljøpolitikk

OSPAR avholdt i juni en ministerkonferanse Bremen. Et sentralt resultat var kunngjøringen om foreløpig stopp i utslipp fra Sellafield. Partene uttrykte også bekymring for tilstaden i det marine miljø, og oppfordret til å iverksette tiltak for å gjenoppbygge nedfiskede fiskebestander. Ministrene sluttet seg også til etablering av lister over truede arter og habitater i OSPAR-området. Kriterier for marine verneområder ble også vedtatt.Norge er på flere områder en pådriver i det internasjonale havmiljøarbeidet. Fiskeriforvaltningen har den siste perioden særlig fokusert på den rådgivende komiteen for havmiljø under ICES, CITES (konvensjonen om internasjonal handel med utryddelsestruede arter) og OSPAR (konvensjonen om beskyttelse av havmiljøet i det nordøstlige Atlanterhavsområdet), Det blir et stadig økende press i CITES for å liste marine organismer, også kommersielle fiskeslag. Fra norsk side har det vært viktig å sikre at behandlingen av kommersielle akvatiske arter i CITES samt utforming av listekriterier er hensiktsmessig i forhold til forvaltningen av marine ressurser både nasjonalt og internasjonalt. Det ble på siste møte i COFI (fiskerikomiteen i FAO) i februar 2003 vedtatt at FAO skulle gjennomføre et større utredningsarbeide for å vurdere implikasjonene ved bruk av CITES-regelverket på kommersielle akvatiske organismer. Både FAO gjennom COFI og CITES har fått tilslutning fra sine medlemmer om å formalisere samarbeidet gjennom en Memorandum of Understanding.

Fiskeriforvaltningen deltar også i arbeidet i flere fora innenfor FN-systemet og i den internasjonale naturvernunion (IUCN).

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som hovedmål å utvikle og styrke de internasjonale reglene for handel på globalt nivå. Samtidig har hensynet til miljø fått en viktigere rolle.

Kystverket forvalter en rekke avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensing. Av aktuelle avtaler kan nevnes:

Avtale mellom Norge og Russland om gjensidig bistand for bekjempelse av akutt oljeforurensning i Barentshavet. Avtalen har som mål å:

• utvikle hensiktsmessige beredskapstiltak og systemer for å oppdage og rapportere oljeutslipp innenfor ansvarsområdet for den enkelte part

• stille til rådighet midler for umiddelbart å iverksette tiltak for å forhindre ytterligere utbredelse av akutt oljeutslipp

• legge til rette for at aktuelle ressurser kan bli skaffet til veie og stilt til rådighet ved oljeuhell.

København-avtalen er en avtale om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark med Færøyene og Grønland. Avtalen regulerer handlemåter ved varsling og bistand ved akutte hendelser innen olje- og kjemikaliebekjempning til sjø. Det gjennomføres årlige møter med utveksling av informasjon, felles arbeid med videreutvikling og forbedring av bekjempningsutstyr og overvåkning. I tillegg er det under København-avtalen utviklet en regional beredskapsavtale mellom Sverige og Norge som regulerer de samme forhold der det gjennomføres årlige felles øvelser mellom Norge og Sverige med ressurser fra begge land.

Bonn-avtalen om gjensidig bistand ved akutt oljeforurensning i Nordsjølandene, regulerer handlemåte ved gjensidig varsling og bistand ved akutt oljeforurensning.

EUs handlingsprogram mot akutt oljeforurensning til sjø regulerer samarbeidet mellom EUs medlemsland og EFTA land vedrørende forurensning til det marine miljø og videreutvikling av utstyr og overvåkning av kyst og hav.

Norske myndigheter er i samtaler med Russland om en videreføring og utvidelse av samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene. Det er et mål å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs norskekysten. For å koordinere arbeidet er det nedsatt en styringskomité og to arbeidsgrupper. Den ene arbeidsgruppen har fokus på overvåking av oljetransport, etablering av varslingssystem og koordinering av taubåtkapasiteten i regionen. Den andre arbeids-gruppen skal lede arbeidet med å revidere og videreutvikle den eksisterende oljevernavtalen mellom Norge og Russland, utvikle beredskapsplaner og iverksette beredskapsøvelser i Arkhangelsk og Murmansk. Det er også innledet et samarbeid for å utvikle ulike typer oljeutstyr.

5.3 Tiltak i 2004

Dette kapitlet tar utgangspunkt i tiltakene listet opp i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan for perioden 2000 til 2004, prioritert i forhold til hva som skal settes i gang eller videreføres i 2004.

5.3.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"

5.3.1.1 Fiske og fangst

Innføringen av en føre-var- og økosystemtilnærming i ressursrådgivningen krever høy innsats for utvikling av bedre metoder for bestandsovervåking, bestandsberegning og prognoser, med spesiell vekt på kvantifisering av usikkerhet. I nye modeller for bestandsberegning vil det bli lagt vekt på større anvendelse av miljødata, data fra fiskeflåten og annen relevant informasjon.

Det vil bli lagt vekt på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold som oppfølging av regjeringens handlingsplan for biologisk mangfold, jf. St.meld. nr. 42 (2000-2001), og EUs vanndirektiv. Fiskeriforvaltningen spille en aktiv rolle i dette arbeidet.

Forskning innen fangstrelevant fiskeatferd, fangstteknologi og fiskerienes påvirkning på bunnhabitater vil fortsatt ha høy prioritet for å få en best mulig tilnærming til et ansvarlig, miljøriktig fiske. Samtidig vil det være viktig å dokumentere effektene av redskapstekniske reguleringer på bestander og økosystem. En arbeidsgruppe med representanter fra næring, forvaltning og forskning har framlagt rapport med konkrete tiltak for å redusere tap av garn og dermed redusere det såkalte spøkelsesfisket. Fiskeriforvaltningen tar sikte på å innarbeide forslagene i regelverket.

Havforskningsinstituttet koordinerer et større internasjonalt prosjekt for å studere økosystemet langs den midtatlantiske rygg fra Island til Azorene (MAR-ECO). I 2004 vil instituttet bidra til feltaktiviteten gjennom en to måneders ekspedisjon med det nye forskningsfartøyet "G.O. Sars".

I tråd med St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) vil innsats i 2004 bli rettet mot studier av fysiske og kjemiske forhold og produksjon i de største økosystemene (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen). Fra og med 2003 blir miljødelen av økosystemovervåkningen gjennomført i henhold til et revidert og oppdatert program. De fysiske forholdene blir som før overvåket ved faste snitt, stasjoner og gjennom regionale dekninger.

5.3.1.2 Havbruk

Et nytt forskningsprogram som startet i 2002 skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer gjennom forskning på forebygging, diagnostikk og behandling av infeksjonssykdommer.

Utfordringene med å få ned rømmingstallene i fiskeoppdrett vil bli fulgt opp på flere fronter, blant annet gjennom regelverksoppfølging og kontroll, kartlegging av rømmingsårsaker, bidrag i næringens eget arbeid med oppfølging av nasjonal tiltaksplan mot rømming og bedre driftsrutiner under risikooperasjoner ved anleggene. Fiskeridirektoratet vil foreta tekniske kontroller og drifts- og helsekontroller ved 30 pst. av matfiskkonsesjonene langs kysten.

Basert på de eksisterende handlings- og tiltaksplanene mot rømming og lakselus skal det lages en forpliktende gjennomføringsplan, som bl.a. vil om-fatte tekniske krav til oppdrettsanlegg, internkontroll og nye forebyggende tiltak mot rømming i drifts- og sykdomsforskriften.

Nye forskrifter om teknisk standard og internkontroll skal tre i kraft fra 1. januar 2004. I dette arbeidet inngår også innføring av egnede krav til propellbeskyttelse for båter nyttet i oppdrettsnæringen. I tillegg skal drifts- og sykdomsforskriften endres og forbedres.

Som en del av havbruksnæringens miljøtilpasning skal det vurderes å innføre merking av oppdrettslaks. Viktige momenter i vurderingen vil være mulighetene for merking i forhold til flere formål som identifisering av rømt oppdrettsfisk, markedsmessig sporbarhet m.m., og å gi en samfunnsmessig kost/nytte-vurdering. Arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid mellom havbruks- og miljøvernmyndighetene i dialog med berørte næringer, og slik at et beslutningsgrunnlag kan foreligge i løpet av 2003.

Mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner vil bli kartlagt. Fysiologisk tilstand til rømt oppdrettslaks gjennom året skal også studeres, og rømt oppdrettslaks sin betydning som vert for lakselus skal kvantifiseres. Det vil bli satt opp forsøk (felt og laboratorium) som kan øke forståelsen av transport, infeksjonspress og mottakelighet for lakselus. Når det gjelder parasitter på marine oppdrettsarter, vil det bli skaffet data om forekomst av ulike ytre parasitter på torsk ved noen utvalgte lokaliteter, og livssyklusen til torskelus og effekten denne kan ha på torsk skal kartlegges. Satsingen vil også kvantifisere genetiske endringer i utvalgte villakspopulasjoner som følge av introdusert oppdrettslaks.

Fiskeridepartementet vil samarbeide nært med Miljødepartementet om å ferdigstille ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette vil bli gjennomført i 2004/2005. De midlertidige sikringssonene for laksefisk er avviklet. Regjeringen vil imidlertid avstå fra å tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene før Stortinget har ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som varslet i St.prp. nr. 79 (2001-2002).

Arbeidet med å bekjempe sykdommer og parasitter i havbruket vil bli videreført, med særlig vekt på tiltak mot lakselus. Nasjonal handlingsplan mot lus hos laksefisk skal følges opp i samarbeid med andre forvaltningsmiljøer, næringen og ulike fagmiljøer.

Det vil bli satset på å utvikle de nye oppdrettsartene slik at produksjonen kan skje på akseptable miljømessige premisser. Grunnlaget for den raske utviklingen vi har sett i oppdrett av torsk de siste to årene er det grunnleggende og strategiske forskningsarbeidet som er gjort de siste 10-15 årene. Innen domestisering av marine oppdrettsarter vil forskningen skaffe grunnleggende kunnskap om genetisk variasjon hos torsk mellom og innen stammer. Denne kunnskapen vil kunne være med på å legge grunnlaget for et domestiseringsarbeid for torsk, hyse og kveite, som på sikt igjen kan brukes i det systematiske avlsarbeidet.

Det er satt i gang innsamling og testing av genetisk merket torsk, styrking av stamfiskbestanden av hyse og innledende forsøk med domestisering av hyse, torsk og kveite. Dette vil fortsatt bli prioritert.

Det vil også bli igangsatt forskningsaktivitet med sikte på å utvikle lokaliseringskriterier som sikrer optimal utnyttelse av kysten og samtidig hindrer smittespredning og genetiske interaksjoner mellom oppdrettsorganismer og ville bestander.

5.3.1.3 Introduksjon av nye arter

Regjeringen legger opp til fortsatt kommersiell utnyttelse av kongekrabbe i de områdene der bestanden er tettest, samtidig som det skal legges vesentlig vekt på å unngå skadevirkninger på økosystemene langs kysten. Det igangsatte programmet for kartlegging og overvåking av kongekrabben vil styrke kunnskapsgrunnlaget for den framtidige forvaltningen. Norske myndigheter har innledet samarbeid med Russland for å få etablert en vestgrense for fellesforvaltningen av kongekrabbe.

Forvaltningsmessige tiltak for å redusere negative virkninger av introduksjonen av amerikansk hummer vil bli vurdert på grunnlag av resultater fra atferdsstudier, og fortsatt kartlegging av utbredelse.

Sjøtransport kan bidra til innførsel av fremmede organismer via f.eks. ballastvann. Dette kan skade den norske marine flora og fauna, og representerer en risiko for innførsel av sykdomsframkallende bakterier eller virus som kan skade havbruksnæringen. Regjeringen arbeider nasjonalt og internasjonalt for å etablere regelverk som kan redusere farene ved utslipp av ballastvann.

Det generelle regelverket overfor fremmede organismer vil bli gjennomgått av utvalget som skal legge fram forslag til nytt lovgrunnlag for forvaltning av biologisk mangfold.

5.3.1.4 Vern og bruk av kyst og havområder

Implementering av EUs rammedirektiv for vann skal skje innen utgangen av 2003, og vil kreve oppfølging også i kommende periode. De enkelte vannforekomster innenfor hvert distrikt skal registreres og overvåkes med tanke på utarbeidelse av forvaltningsplaner for vannressursene innen de enkelte nedbørsfeltdistrikt. Arbeidet med demonstrasjonsprosjektet i Suldalslågen videreføres i 2004. I forbindelse med karakterisering av vannforekomster i henhold til vanndirektivet er det ønskelig å vurdere areal i kystsonen som faller inn under begrepet "sterkt påvirket vannforekomst". Dette er primært havneanlegg, utfyllinger, utdypinger m.v.

Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet fortsetter i 2004. Utredninger av påvirkning på miljø og samfunnsmessige forhold av ulike næringsaktiviteter i området skal avsluttes i 2004. Under Fiskeridepartementets ansvarsområde omfatter utredningene effekter av fiskeri og skipstrafikk.

Arbeidet med kartleggingen av korallrev og undersøkelser av andre bunnhabitater, som f.eks. fastsittende svampsamfunn, vil bli videreført. Arbeidet med nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold videreføres i 2004.

En arbeidsgruppe leverte sommeren 2002 en rapport om "Nedbeiting av tareskog i Norge". Fiskeridepartementet vil i samråd med Miljøverndepartementet ta stilling til den videre oppfølgingen av dette arbeidet.

Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet vil videreføre sin deltakelse i utvikling av verneplaner, herunder kystverneplaner, marine verneplaner, fredningsprosesser, kartlegging av marint biologisk mangfold og marinøkologisk planlegging m.m.

Fiskeridirektoratet og Kystverket arbeider kontinuerlig med å legge forholdene bedre til rette for plandeltakelse etter plan- og bygningsloven ved bl.a. å gi innspill til arbeidet med revisjon av plandelen av plan- og bygningsloven, og å utvikle og ta i bruk egnede plan- og kartverktøy. I denne sammenheng vil arbeidet med oppfølging av Arealis bli prioritert. Arbeidet med arealplanprosesser og forholdet mellom bruk og vern vil fortsatt bli prioritert.

For å være bedre rustet i de ulike planprosesser arbeider Kystverket med å utvikle et samordnet farvannsinformasjonssystem, der målet er å etablere en nasjonal database for farvannsdata, som knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). Utviklingsarbeidet har en treårshorisont, hvor farledssystemet og relevant informasjon som er av betydning for Kystverkets deltakelse i kystsoneplanlegging vektlegges.

5.3.2 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"

Fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med å utvikle en strategi for departementets arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner.

Departementet vil bl.a. på bakgrunn av den kartlegging av fiskerimuseene som er foretatt av Fiskerimuseenes Nettverksråd, søke å bidra til at et helhetlig nettverk av fiskeri- og kystmuseer blir ivaretatt på en ressursøkonomisk måte. I dette ligger det at det kan være nødvendig med en klarere definering av ansvar for de i fiskerisammenheng større museer, samtidig som en ikke må miste det store mangfold av mindre kyst- og fiskerimuseer som er bygd opp av private interesser. Det er på dette felt viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter.

En rekke viktige kulturmiljøer og enkeltobjekter langs kysten og i havnene er knyttet til Kystverkets virksomhet og ansvarsområde. Det arrangeres årlige kontaktmøter mellom Kystdirektoratet og Riksantikvaren angående status og utfordringer av kulturminnefaglig art på Kystverkets sektorområde. Her er oppfølging av verneplanen for fyrstasjoner og registreringsprosjektet for bevaringsverdige fiskerihavner sentralt, men også andre samarbeidsområder tas opp. Videre samarbeid med Riksantikvaren er viktig for den faglige tyngde og framdrift i de nevnte prosjekter.

Fiskeridepartementet legger stor vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. Kystverket vil imidlertid av hensyn til å ivareta en sikker sjøtransport fortsatt prioritere vedlikehold av aktive fyrstasjoner.

Dokumentasjon av fyrstasjoner som skal avbemannes og bokverket "Kystverket - en ung etat med lange tradisjoner" sluttføres i 2004. Kystverket vil også bidra i arbeidet med en bok til 100-årsmarkeringen av nasjonalstaten "Norge 2005". Til prosjektet "Den indre farlei" vil Kystverket bidra med ressurser til å restaurere objekter som er knyttet til prosjektet. Registreringsarbeidet av mulige bevaringsverdige fiskerihavner vil fortsette fram til 2005. Målet med arbeidet er en bevaringsplan for fiskerihavner. Arbeidet med bevaring av fiskerihavner vil skje i nær dialog med Riksantikvaren og de lokale vernemyndigheter.

5.3.3 Resultatområde "Friluftsliv"

Fiskeridepartementet vil følge opp Norges Fiskarlags rapport om turistfiske i samarbeid med Fiskarlaget og Norges Turistråd.

Blant de aktuelle tiltak som nå er foreslått er bedret informasjon til turister og turistbedrifter, kvantumsbegrensning på personnivå og/eller bedriftsnivå, lisensordning/etableringskontroll for turistbedrifter som tilbyr fiske, avklaring av redskapsbestemmelser og minstemålbestemmelser i turistfisket og oppretting av et permanent turistfiskeutvalg. Gjennomføring av tiltak er i stor grad avhengig av innsats fra næringene selv i samarbeid med myndighetene.

Utøvelsen og begrensninger av turist- og fritidsfiske i sjøen er til behandling i Fiskeridepartementet høsten 2003. Eventuelle forskriftsendringer forventes å foreligge i løpet av 2004.

5.3.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"

Effektene av utslippene av produsert vann og bore- og produksjonskjemikalier i forbindelse med oljevirksomheten til havs må undersøkes nærmere. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier vil derfor bli prioritert.

Et miljø- og overvåkingsprogram vil bli implementert i oppdrettsforvaltningen. I samarbeid med berørte myndigheter og næringen vil det bli etablert et system som sikrer lik behandling av oppdretterne langs kysten, og det vil bli innført krav til næringsutøverne om å drive miljøovervåking av sine anlegg etter bestemte godkjente metoder. Det legges opp til å innføre et nytt reguleringssystem og ny avgrensningsform fra 2005. Systemet vil bli basert på den enkelte lokalitets bæreevne, fiskehelse og velferd, samt enten maksimalt tillatt areal eller maksimal tillatt biomasse.

Fiskeridepartementet prioriterer å styrke sjøsikkerheten for å redusere risikoen for miljøforurensninger fra sjøtransporten. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.30.

5.3.5 Resultatområde "Helse og miljøfarlige kjemikalier"

Innenfor sjømat i human ernæring vil forskning og dokumentasjon knyttet til trygghet bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på forskning knyttet til aktuelle tungmetaller og organiske miljøgifter for å bygge ut miljødatabasen som dokumentasjonssystem i forhold til markedet og en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning innen fiskeri og havbruk.

I den videre utbygging av miljødatabasen vil det legges vekt på samarbeid med andre viktige forskningsmiljøer i Norge når det gjelder kompetanseutvikling og utnytting av kapasitet. Fiskeridepartementet prioriterer forskning knyttet til sammenhengen mellom fôr og ernæringskvalitet til fisk, ernæringskvalitet av sjømat til mennesker og betydningen av foredlingsprosesser. Spesiell fokus vil bli satt på bruk av genmodifiserte fôrråvarer i fôr til fisk, et område hvor NIFES har et spesielt ansvar gjennom fiskefôrforskriften.

Undersøkelser av nivåer, transport og effekter av organiske miljøgifter og radioaktive stoffer på de marine ressursene vil bli videreført. Fra 2003 viderefører Havforskningsinstituttet tidligere, mer sporadiske undersøkelser gjennom et systematisk program for å overvåke nivåene av tilførte miljøgifter og radioaktive stoffer i en treårs syklus.

Fiskeridepartementet vil videreføre arbeidet med å stimulere til ytterligere reduksjon av medisin- og kjemikaliebruken innen havbruksnæringen.

5.3.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"

Fiskeridepartementet vil fortsatt ha økt utnyttelse av biprodukter som et prioritert forskningsområde, og det er ett av innsatsområdene til Fiskeriforskning. RUBIN og MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) er strategiske partnere for utvikling og kommersialisering av produkter fra marine biprodukter.

5.3.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"

Fiskeridepartementet vil videreføre sin deltakelse i Klisur (Interdepartemental styringsgruppe for klima og sur nedbør) og Fagsur (Faggruppen for sur nedbør) i 2004.

Forskningsrådet legger opp til å starte opp sju såkalte store programmer fra 2004. Ett av disse vil være et nytt stort klimaprogram NORKLIMA, som vil være en sammenslåing av de eksisterende programmene KlimaProg og KlimaEffekter, samt fondssatsingen Polar klimaforskning. NORKLIMA vil bl.a. viderebringe fokuset innenfor det nåværende KlimaEffekter.

De siste årene har det skjedd en utvikling der fiskerispørsmål i økende grad berøres av prosesser og beslutninger i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltningen tar sikte på å styrke sin innsats på dette feltet. Målsettingen er å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensning av havområdene. Innsatsen vil bl.a. inkludere arbeid rettet mot Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige atlanterhav (OSPAR), FNs matvareorganisasjon (FAO) og oppfølging av Nordsjøkonferansen.Internasjonalt miljøsamarbeid

Listing av truede marine arter vil være et sentralt tema for fiskeriforvaltningen. Listing av arter er nå et aktuelt tema i mange miljøvernfora, enten for å regulere internasjonal handel som i CITES, eller for å markere behov for særlig beskyttelse.

Det er et problem at listinger som skjer i internasjonale fora, gjøres generelt gjeldende selv om forholdene kan variere mellom regioner og land. I CITES er "look-alike" et problem mht bestander som kan være i ulik forfatning, men som må listes uansett fordi man ikke kan se forskjell.

For norsk forvaltning av marine ressurser er det et grunnleggende prinsipp at beskatning skal baseres på bestandens tilstand dvs. skal skje på best mulig vitenskapelig grunnlag. Dette vil norsk fiskeriforvaltning legge til grunn i arbeidet framover i de aktuelle internasjonale foraene.

Et annet viktig tema for fiskeriforvaltningen er drøftingene som pågår i internasjonale miljøfora vedrørende etablering av marine verneområder. Også her vil fiskeriforvaltningens arbeid bygge på at vedtak skal fattes på vitenskapelig grunnlag og konsistens mellom vernetiltak og verneformål.

Fiskeridepartementet vil fortsette samtalene med Russland om en videreføring og utvidelse av samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene.

Kystverket vil videreføre arbeidet knyttet til avtaler med andre land om gjensidig bistand ved akutt forurensning, slik som København-avtalen og Bonn-avtalen.

5.4 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under Fiskeridepartementet