Innledning

Fiskeridepartementets visjon er Verdier fra havet - Norges framtid.

Regjeringen satser på utbygging av infrastruktur og fører en nyskapings- og forskningspolitikk som skal gjøre det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine næringer. Utviklingen må bygge på en bærekraftig forvaltning av ressursene. En lønnsom fiskeri- og havbruksnæring er et viktig grunnlag for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Regjeringen ønsker å bedre lønnsomheten for den helårsdrevne fiskeflåten, blant annet ved å innføre mer fleksible ordninger for utøvelsen av fisket. For å sikre mangfold og en dynamisk utvikling av fiskerinæringen er det viktig med en differensiert flåtestruktur. Det legges stor vekt på å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen.

Mål

Fiskeridepartementet har som overordnet mål for sin virksomhet å:

• sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping som er mange ganger dagens

• styrke sjøtransportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs.

Fiskeridepartementet vil bidra til:

• aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid

• realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfoldet

• realisering av vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom optimal, bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal

• realisering av næringsmuligheter for utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder

• markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter

• at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder

• en fiskeflåte og en fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak

• en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sitt behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft

• en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge

• en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende.

Effektiv bruk av ressursene gjennom prioritering av arbeidsoppgaver, delegering til underliggende etater og god, målrettet organisering av den samlede virksomheten og nye teknologiske løsninger er viktig for å kunne nå disse målene. Det er et mål å redusere saksbehandlingstiden både i departementet og i underliggende etater.

Resultater 2002-2003

Utløsing av verdiskapingspotensialet i marin sektor forutsetter gode rammevilkår og en aktivt politikk for forskning og innovasjon. Fiskeridepartementet har derfor engasjert seg aktivt i arbeidet med gjennomgang av statens virkemiddelapparat og utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk.

Det er satt i gang en rekke omorganiseringsprosesser under Fiskeridepartementets ansvarsområde. I omorganiseringsarbeidet er det lagt stor vekt på å gjøre forvaltningen mer helhetlig, effektiv og brukervennlig. Vi viser til omtale under kap. 4.

For å nå målet om en fiskeflåte som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak, har Fiskeridepartementet i perioden iverksatt flere nye tiltak på sentrale områder innen forvaltningen av fiske og fangst. For 2003 er det fastsatt gruppekvoter innenfor kystflåten slik at gruppene med de minste fartøyene, under henholdsvis 10 og 15 m, er sikret mot at kvoter flyttes til fartøy i de større lengdegruppene. I 2003 ble samlekvoteordningen utvidet til også å omfatte alle fartøy i gruppe II.

I St.meld. nr. 20 (2003-2004) har regjeringen lagt fram forslag til strukturtiltak for kystfartøy under 28 meter. Forslagene innebærer en strukturkvoteordning for fartøy mellom 15 og 21 meter og 21-28 meter, driftsordninger som en prøveordning for Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane og etablering av et nytt delvis næringsfinansiert strukturfond for kondemnering av fartøy under 15 meter. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i meldingen våren 2003, jf. Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Strukturavgiften ble iverksatt fra og med 1. juli 2003. Se også boks 6.4 Strukturtiltak i fiskeflåten.

Det er fastsatt langtidsstrategier for forvaltningen av nøkkelbestander i Nordsjøen.

Av de utlyste 40 nye lakse- og ørret konsesjonene høsten 2002 ble 30 tilsagn gitt i løpet av våren 2003. Til tross for to utlysningsrunder i Finnmark ble det ikke tildelt noen av de ti utlyste konsesjonene i dette fylket. Opplegget i tildelingsrunden var basert på føringene stortingsflertallet ga i behandlingen i juni 2001 og de justeringer som var nødvendig for å imøtekomme ESA. Utlysningen i annen runde (ti konsesjoner i Finnmark og en i Rogaland) var uten kommunevis binding. Den gjennomførte tildelingsrunden er evaluert og vil danne grunnlag for tilretteleggelse av neste tildelingsrunde.

Det ble i løpet av 2002 og 2003, i tillegg til de årlige anleggstekniske kontrollene av 30 pst. av alle matfiskanlegg, gjennomført en nasjonal kontroll av samtlige oppdrettsanlegg for laks og ørret med hensyn på konsesjonsvolum, tetthet og biomasseoverskridelser. Denne offensiven medførte en del varsler og pålegg.

Forskrifter til den nye havbeiteloven er ferdigstilt, og trådte i kraft 28. august 2003. Det er også blitt utarbeidet og fastsatt en egen konkursforskrift som trådte i kraft 1. juli 2003. Det er fastsatt egen forskrift om krav til teknisk standard for anlegg og utstyr som nyttes i oppdrettsvirksomhet med ikrafttredelse 1. januar 2004, og det tas sikte på å fastsette krav til internkontroll fra 1. januar 2004.

For å styrke vernet av villaksen opprettet Stortinget våren 2003 til sammen 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Fiskeridepartementet har samarbeidet nært med Miljøverndepartementet om denne saken. Dette vil medføre noen begrensninger for oppdrett av anadrom laksefisk langs kysten av Norge. Arbeidet med å implementere ordningen i lov- og forskriftsverk har startet opp. Ordningen vil bli gitt nærmere retningslinjer og forankres både i lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og oppdrettsloven.

Medlemslandene i WTO ble i november 2001 enige om å sette i gang en ny forhandlingsrunde. Det siste året har det pågått forhandlinger om flere temaer av betydning for fiskeri- og havbruksnæringen, herunder markedsadgang for industriprodukter inklusive fisk og fiskeprodukter, antidumping og subsidier. Bruddet i forhandlingene under ministerkonferansen i Cancun, Mexico medio september ha imidlertid skapt usikkerhet om den videre fremdrift. WTO-medlemskapsforhandlinger med blant annet Russland og Ukraina har også blitt gitt prioritet.

EUs Ministerråd opphevet i mai 2003 tiltakene mot norsk lakseeksport til EU etter at Europakommisjonens undersøkelse ikke avdekket grunnlag for fortsatte beskyttelsestiltak. Vedtaket innebærer at Europakommisjonen ikke vil iverksette nye tilsvarende dumpingundersøkelser mot Norge i de påfølgende tolv måneder, gitt at forutsetningene som ligger til grunn for vedtaket ikke endres.

Avtalen om utvidelsen av EØS-området ble parafert 3. juli 2003, og forventes undertegnet høsten 2003. Som erstatning for bortfallet av fri markedsadgang for sjømat til tiltredelseslandene når de blir EU-medlemmer, har Norge fått betydelige tollfrie kvoter for fryste sildelapper/sildefileter, fryst rund sild og fryst makrell. Den tollfrie kvoten på fryste pillede reker er også økt noe, og tollsatsen på fryste sildelapper er betydelig redusert.

Fiskeridepartementet har deltatt aktivt i EFTA med oppfølging av eksisterende frihandelsavtaler og forhandlinger med Egypt, Tunisia, Libanon og Sør-Afrika og inngåelse av frihandelsavtale med Chile. I lys av den betydning EFTA-frihandelsavtalene har for å sikre norsk sjømat like god og bedre markedsadgang som våre konkurrenter i viktige markeder har regjeringen arbeidet aktivt for å legge næringens interesser til grunn for fremtidige prioriteringer av frihandelspartnere for EFTA.

I tillegg til å sikre mattrygghet, matkvalitet og redelig handel, innebærer ulike lands bestemmelser på disse områdene viktige rammebetingelser for sjømatnæringen. Adgang til internasjonale markeder reguleres i bindende avtaler mellom ulike lands myndigheter. Det er lagt mye arbeid i å følge opp forpliktelsene i ulike internasjonale avtaler men samtidig også utnytte handlingsrommet avtalene gir.

Samtidig som det tollbaserte importvernet bygges ned under WTO-avtalen, begrunner stadig flere land handelsrestriksjoner med henvisning til mattrygghet og matkvalitet. Slike restriksjoner skal imidlertid følges av en holdbar faglig begrunnelse.

Erfaring viser at kvalitetsparametere oftere er årsak til konkrete problemer ved internasjonal handel med mat enn forhold som angår mattrygghet. Det er derfor viktig at internasjonale organer som utvikler matvarestandarder arbeider både innen mattrygghetsområdet og kvalitetsområdet. Norge har derfor bl.a. støttet at den globale matvarestandardorganisasjonen Codex Alimentarius fortsatt skal ha som målsetning både å verne folks helse og å sikre at internasjonal handel med mat skjer på en rettferdig måte. At Norge har formannskapet i Codex Alimentarius sin fiskekomité, sikrer at dette også blir ivaretatt på sjømatområdet. Codex Alimentarius sine standarder er bl.a. førende for EØS-regelverket og WTO/SPS-regelverket på området.

I forbindelse med etablering av Mattilsynet fra 1. januar 2004 har Helsedepartementet fremmet forslag for Stortinget om ny matlov i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Den nye matloven vil erstatte 13 av dagens lover, bl.a. fiskekvalitetsloven, fôrvareloven og fiskesykdomsloven. For å gjennomføre helkjedetankegangen også ved produksjon av sjømat, er det fastsatt at Fiskeridepartementet fra 1. januar 2004 overtar ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer.

Den 1. januar 2003 ble ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensing overført fra Statens Forurensningstilsyn til Kystverket. Det har vært prioritert å implementere dette ansvarsområdet i Kystverkets organisasjon raskt.

Våren 2004 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2006-2015. Fiskeridepartementet samarbeider med Samferdselsdepartementet om å utarbeide denne meldingen, og har gitt dette arbeidet høy prioritet.

Fiskeridepartementet arbeider med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet. Dette arbeidet er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

Fiskeridepartementet er ansvarlig for koordinering av sivile navigasjonshjelpemidler. I januar 2003 fremmet departementet den første norske sivile radionavigasjonsplanen som beskriver status og planer for utbygging og bruk av radionavigasjon i transport og andre samfunnssektorer.

Departementet har satt i gang arbeid med revisjon av havne- og farvannsloven. Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet 6. mars 2002. Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet, og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven vil bli sendt på høring i 2003.

St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) ble behandlet av Stortinget våren 2003. Formålet med meldingen er å legge fram overordnede mål for en helhetlig, konsistent havmiljøpolitikk. Et hovedpoeng er å sette rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiske, havbruk, skipstrafikk og petroleumsindustri innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Meldingen varsler en rekke tiltak som skal sikre et rent og produktivt hav for fremtiden.

Som et ledd i dette ble arbeid med forvaltningsplan for Barentshavet ble satt i gang i 2002. Grunnlagsutredninger om fiskerivirksomhet og skipstrafikk ventes ferdigstilt i begynnelsen av 2004.

Det er iverksatt en rekke tiltak i forhold til sjøsikkerhet og beredskap som en oppfølging av Havmiljømeldingen. Dette er nærmere omtal under programkategori 16.60 Kystforvaltning.

Prosessen med å etablere et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold startet opp i 2003. Innenfor dette programmet skal bl.a. marint biologisk mangfold i kyst- og fjordområdene kartlegges.

Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet nedsatte den 15. mai 2001 et rådgivende utvalg som skulle vurdere og tilråde hvilke områder som bør inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget overleverte sitt forslag 14. februar 2003. Nevnte departementer vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet ta stilling til den videre prosessen.

Tilgangen på areal er en av de viktigste rammebetingelsene for næringene langs kysten. Fiskeridepartementet har prioritert arbeidet med arealplanlegging og forholdet mellom bruk og vern. Det er gjennomført et prosjekt for å kartlegge status i forhold til brukerkonflikter innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, konflikter mellom fiskeri og havbruk, verneinteresser og andre brukere av kystsonen. Denne kartleggingen vil inngå i grunnlaget for Fiskeridepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.

Prioriteringer for 2004

Fiskeridepartementets hovedoppgave er å bidra til at departementets visjon Verdier fra havet - Norges framtid kan nås.

Gjennom arbeidet under Regjeringsutvalget for marin verdiskapning tas det sikte på å utvikle strategier for å styrke marin verdiskaping på kort og lang sikt. Arbeidet skal klarlegge arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor, koordinere det offentliges innsats og legge til rette for konkurransedyktige rammevilkår for marint basert næringsliv.

Som et ledd i arbeidet med å finne fram til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver innenfor fiskeri- og kystforvaltningen, vil økt delegering av oppgaver til Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet fortsatt være viktige oppgaver for Fiskeridepartementet. Modernisering og forenkling av lov- og forskriftsverket vil som tidligere stå sentralt som et grunnlag for kontinuerlig effektivisering av forvaltningsoppgavene.

Fiskeridepartementet har satt i gang arbeid med ny havressurslov. Lovarbeidet tar sikte på å oppdatere og forenkle eksisterende lovverk for utøvelsen av fisket og i større grad integrere miljøhensyn i forvaltningen av de levende marine ressursene. Utvalget forventes å levere sin innstilling i 2005.

Departementet vil arbeide for å få lukket de siste smutthull i fisket i Nordøst-Atlanteren, og for å få på plass helhetlige forvaltningsregimer for alle vandrende bestander i området, med særlig vekt på kolmule, sild, uer og makrell.

Fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utforme regelverket for drifts- og strukturordninger for kystflåten med sikte på å tilpasse flåtens fangstevne til ressursgrunnlaget og bedre lønnsomheten i flåten. Det tas sikte på at drifts- og strukturordningene iverksettes fra 1. januar 2004. Jf. boks 6.4 Strukturtiltak i fiskeflåten.

Arbeidet med å få bukt med ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen vil være en prioritert oppgave også i 2004.

Fiskeridepartementet vil som et matdepartement legge stor vekt på helhetlig forvaltning av havets ressurser fra hav til forbruker. Sjømatpolitikken på området må bygge på:

• helsemessige hensyn (mattrygghet og helse akvatiske organismer)

• forbrukerpolitiske hensyn (produksjonsmåter, merke- og sporbarhetsordninger, fiskevelferd, kvalitet og redelighet)

• næringspolitiske hensyn (bl.a. at anseelsen til norsk sjømatnæring ikke påvirker forbrukere og markedsadgang negativt).

På mattrygghetsområdet må sjømatpolitikken utvikles både innen risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon.

Økt viderefordeling av norsk sjømat er viktig for å nå visjonen om økt verdiskaping innen norsk fiskeri- og havbruksnæring. I de siste årene er imidlertid et betydelig antall fiskeindustribedrifter blitt nedlagt, og flere sliter med dårlig lønnsomhet og likviditetsproblemer. Dette gjelder både innen hvitfiskindustri, pelagisk industri og oppdrett. Utfordringene i fiskeindustrien er sammensatte og har ingen enkle løsninger. Et høyt norsk kostnadsnivå med en lønnsutvikling i utakt med våre handelspartnere, samt en periode med høyt rentenivå og høy kronekurs er viktige årsaker til dagens utfordringer. Norsk videreforedling konkurrerer med produsenter i land som har langt lavere produksjonskostnader, så som Kina og land i Øst-Europa. Gjennom en velutviklet infrastruktur og ellers gode logisitikkløsninger har bedrifter i lavkostland muligheter til å utnytte råstoffmarkeder som tidligere var forbeholdt lokale innkjøpere. En vesentlig økning i utbudet av frosset råstoff har endret handelsmønsteret, og har gjort råstoffet til en global handelsvare. Med fokus på frosset råstoff vil ikke nærhet til ressursene være et viktig komparativt fortrinn. Utviklingen viser at norske foredlingsbedrifter neppe kan regne med å drive lønnsomt dersom fokus fortsatt skal være produksjon av lavt prisede, arbeidsintensive produkter.Det internasjonale regelverket for trygghet og kvalitet ved sjømat er en viktig rammebetingelse for eksport av norsk sjømat. Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning og FoU-miljøene skal derfor være premissleverandør ved utviklingen av nytt internasjonalt regelverk på området. En særlig utfordring er å påvirke EØS-regelverket for sjømattrygghet og kvalitet, slik at det også tar høyde for særnorske forhold. Det vil bli arbeidet videre for å utnytte det handlingsrommet Norge har under ulike internasjonale avtaler og i ulike fora som utvikler internasjonale regler som påvirker handel med sjømat. I samarbeid med Landbruksdepartementet, Helsedepartementet og det nye Mattilsynet vil det ble utarbeidet en samlet strategi for internasjonalt arbeid på matområdet.

Kapasiteten i alle deler av foredlingsindustrien har vært for stor i forhold til tilgjengelig kvantum råstoff. Dette har bidratt til redusert lønnsomhet. Norsk foredlingsindustri har store utfordringer for å bli mer markedstilpasset. Dette krever blant annet en jevnere tilgang til råstoff gjennom større deler av året, og produksjon av mer markedstilpassede produkter. De foredlingsbedriftene som lykkes selv i vanskelige tider har oppmerksomheten rettet mot kvalitet, har kompetente medarbeidere i alle ledd, en nøktern og gjennomtenkt investeringsstrategi, god kapitalutnyttelse, høy råvareutnyttelse, evne til å fange opp signaler fra markedet og til å tilby leveranser i tråd med markedets krav.

Som et matdepartement fokuserer Fiskeridepartementet på hele verdikjeden, inkludert sluttproduktet og forbrukeren. I en nasjonal verdiskapingssammenheng er det totale utbyttet avgjørende. Økt verdiskaping forutsetter et betalingsvillig marked for de produktene næringen produserer.

Fiskeri- og havbruksnæringens viktigste konkurransefortrinn er tilgangen til naturressurser sammen med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hvordan en skal utnytte disse. Fiskeridepartementet vil gjennom eget arbeid, i samarbeid med andre departementer og gjennom virkemiddelapparatet arbeide for å heve næringens kunnskap og kompetanse knyttet til forskning, utvikling og kommersialisering. Dette vil bidra til at Norge også i framtiden kan framstå som et attraktivt lokaliserings- og vertsland for norske og internasjonale aktører innen marint basert næringsliv.

Utfordringene i havbruksnæringen er blant annet å kommersialisere oppdrett av andre arter og driftsformer samtidig som det legges til rette for fortsatt vekst innenfor lakse- og ørretoppdrett, alt innenfor rammen av en miljømessig bærekraftig produksjon. Ambisjonen er å etablere gode rammevilkår som skal legge til rette for veksten, herunder lov- og regelverk. Dette innebærer at arbeidet med revisjon av oppdrettsloven med sikte på ny havbrukslov med tilhørende forskrifter vil bli prioritert. Et høringsnotat vil være klart innen 1. januar 2005.

Et interdepartementalt utvalg har lagt fram et forslag til nasjonal strategiplan for torsk. Planen inneholder en rekke forslag til tiltak innenfor regelverk, forvaltning, nyskaping og forskning som vil kunne bidra til kommersialisering av torskeoppdrett og betydelig verdiskaping de nærmeste årene.

Fiskeridepartementet vil bidra til at produksjonsveksten i oppdrettsnæringen blir mest mulig balansert og bærekraftig. For å ivareta et rimelig forhold mellom produksjonsvekst og markedsutviklingen, har det vært nødvendig med en overordnet regulering av produksjonsveksten av laks og ørret gjennom konsesjonspolitikken og fôrkvoter for laks. Fiskeridepartementet har siden 1996 regulert produksjonen av laks ved hjelp av fôrkvoter, og ønsker å videreføre denne ordningen også i 2004.

Fôrkvoteordningen vil imidlertid bli avviklet etter 2004. Næringen skal da selv ha ansvaret for å tilpasse produksjonen til markedet, innenfor rammen av konsesjonsordningen og det nye avgrensningsregimet. Parallelt med avvikling av fôrkvoteordningen vil regjeringen utrede og innføre et nytt system for avgrensning og regulering av laksekonsesjonene. Et slikt nytt regime skal gjøres operativt fra 1. januar 2005, og det skal baseres på ett av to ulike prinsipper presentert i høringsdokument sendt ut høsten 2003; enten maksimalt tillatt areal eller maksimal tillatt biomasse i oppdrettsanleggene. Den framtidige avgrensningsformen skal også ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetens bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd.

50 nye konsesjoner for laks og ørret vil bli utlyst høsten 2003, og planlegges tildelt ved årsskiftet 2003/2004. I tillegg vil de 10 konsesjonene knyttet til Finnmark fra forrige utlysningsrunde bli lyst ut på nytt. Ingen av de nye konsesjonene vil bli tildelt i områder som tidligere var sikringssoner for laksefisk.

Gjennom utvikling av egnede reguleringsformer og tilsynsordninger skal det leggs til rette for vekst i oppdrett av skjell og andre marine arter. For disse artene er hittil gjennomført fortløpende tildelinger.

Arbeidet med å sikre fiskeri- og havbruksnæringen bedre rammebetingelser gjennom den pågående forhandlingsrunden i WTO vil fortsette også i 2004. Særlig vekt vil bli lagt på forhandlingene om markedsadgang for industriprodukter (inkl. fisk og fiskeprodukter), antidumping- og subsidieregelverket.

Departementet vil, sammen med næringen, arbeide for at anti-dumping og anti-subsidietiltakene mot norsk eksport av hel fersk laks til USA blir avviklet så snart som mulig. Likeledes vil det bli lagt vekt på å forsvare norske interesser i forbindelse eventuell permanent dumpingsavgift rettet mot norsk ørreteksport til EU.

Fiskeridepartementet vil legge stor vekt på arbeidet med å sikre tilstrekkelig markedsadgang for lakseeksporten til EU, ved i størst mulig grad unngå negative effekter for fiskeri- og havbruksnæringen av eventuelle dumping- og subsidieanklager. Oppfølging mht. harmonisering av opprinnelsesregler og regler om transitt knyttet til avtalen om EØS-utvidelse vil også stå sentralt.

Fiskeridepartementet vil bidra til å sluttføre forhandlingene om EFTA-frihandelsavtaler med Canada, Egypt, Tunisia, Libanon og Sør-Afrika. Det arbeides med å igangsette forhandlinger om frihandelsavtaler med land av større næringsmessig interesse for sjømatnæringen. Fiskeridepartementet vil også arbeide for utvidet kontakt og samarbeid med øktører i sentrale eksportmarkeder.

Fiskeridepartementet har et sterkt fokus på arbeidet med sikkerhet til sjøs, og Havmiljømeldingen står sentralt i dette arbeidet. Oppfølging av Havmiljømeldingen vil ha prioritet også i 2004. Av konkrete tiltak vises det bl.a. til forslag om startbevilgning for etablering av en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø, styrking av slepebåtkapasiteten i nordområdene, etablering av påbudte seilingsleder og videreføring og utvidelse av samarbeidet med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og beredskap. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.60 Kystforvaltning.

Sjøtransporten har en dominerende rolle som transportform for lange godstransporter, særlig ved eksport og import fra utlandet. Det er derfor viktig å tilrettelegge for at havnene kan utvikles til effektive knutepunkt. På denne måten kan sjøtransporten styrke sin konkurranseevne sammenlignet med landtransporten.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli prioritert i 2004.

Effektive og miljøvennlige transportløsninger vil være et viktig bidrag til regional og nasjonal verdiskaping. Oppfølging av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011 vil derfor være en prioritert oppgave i 2004. Departementet arbeider også med NTP 2006-2013, hvor det vil bli lagt fram forslag til ny havnestruktur.

Fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å gjennomgå Kystverkets gebyrstruktur.

Fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av kyst- og havområdene legges. Dette gjelder både bruk av arealer og sikring av gode produktive havområder, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og implementeringen av EUs rammedirektiv for vann er viktige prosesser i denne sammenheng. Den forventede veksten innen fiskeri- og havbruksnæringen vil øke konkurransen om arealer, både mellom bruk og vern og mellom de ulike brukergruppene i kystsonen.

Fiskeridepartementet vil følge opp arbeidet med omlegging av det statlige virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet og utarbeidelsen av en helhetlig innovasjonspolitikk. Departementet vil også delta i arbeidet med ny forskningsmelding og fokusere på internasjonalt forskningssamarbeid, spesielt forholdet til EU.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet legge til rette for at de store programmene kan bidra til å utløse verdiskapingspotensialet i marin sektor. Dette gjelder særlig Havbruksprogrammet, men også IKT, bioteknologi og materialteknologi er viktige områder for fiskeri- og havbruksnæringen.

Budsjettforslag 2004

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning og dermed for mulighetene til verdiskaping. Regjeringen har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt. Norsk fiskeriforvaltning må derfor opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om forvaltningen av fiskebestandene, herunder om beskatningen og andre reguleringer av fisket. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. Ny strategi for ICES ble vedtatt på årsmøtet i 2002. Fiskeridepartementet har deltatt i prosessen med sikte på at strategien utformes på en måte som norsk fiskeri- og havmiljøpolitikk er best mulig tjent med. Norge deltar aktivt i de to regionale fiskerikommisjonene; Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Dette gjelder blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmålet om kontroll og tvisteløsningsmekanismer.

NEAFC har økende betydning i forhold til regulering av bestandene i områdene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhav. På NEAFCs årsmøte i 2001 vedtok partene for første gang en regulering av makrell i internasjonalt farvann. Det arbeides nå med å etablere et forvaltningsregime for kolmule i internasjonalt farvann. NEAFC har også innledet en prosess med sikte på å etablere et forvaltningsregime for dyphavsressursene utenfor kyststatenes jurisdiksjonsområder. På årsmøtet i 2002 ble partene enige om å innføre midlertidige forvaltningstiltak og fastsette en plan for innføring av permanente forvaltningstiltak. Det arbeides aktivt i NEAFC for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett, blant annet FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs flaggavtale om fremme av fiskefartøyers overholdelse av internasjonale bevarings- og forvaltningstiltak på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter nå sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr, både direkte fra sekretariatet og gjennom den støtte som gis til ulike prosjekter fra NAMMCOs fond. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskeriene i Nord-Atlanteren.

Det er tegn som tyder på at makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann, og Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som observatør siden 1998, og det tas sikte på å legge fram en stortingsproposisjon om norsk medlemskap i løpet av høsten 2003.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som blir etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. I tillegg til at Norge har fiskeriinteresser i Sørøst-Atlanteren, vil denne organisasjonen ha betydning for rettsutviklingen med hensyn til fiske på vandrende bestander.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift. I 2003 har Norge formannskapet i organisasjonen.

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner. PIANC avholdt årsmøte i Norge i 2003.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen (The Bonn Agreement) er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Medlemmene er Belgia, Danmark, EU, Frankrike, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Sverige og Norge. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensning, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og for å hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2004

Innledning

Kapitlet omfatter Havforskningsinstituttet med forskningsstasjonen Flødevigen, havbruksstasjonene i Austevoll og Matre og instituttets avdeling i Tromsø. Havforskningsinstituttet er ett av Europas største FoU-institutter, og er det nest største i Norge etter SINTEF-gruppen. Instituttet nyter høy internasjonal anerkjennelse. Et eksempel på dette er at Havforskningsinstituttet har fått ledelsen av et meget prestisjetungt internasjonalt prosjekt (Mar-Eco) for å kartlegge den midtatlantiske rygg. En viktig forskningsplattform bl.a. for dette prosjektet er det nye forskningsfartøyet "G.O. Sars", som forvaltes sammen med Universitetet i Bergen. Dette fartøyet var ferdigstilt i mai 2003, og allerede nå kan en si at dette har vært en god investering. Fartøyet er det mest moderne i sitt slag internasjonalt, og har sammen med Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens kompetanse i bunn utløst midler fra amerikanske forskningsfond og flere samarbeidende nasjoner.

Havforskningsinstituttet er lokalisert i Bergen. Instituttet er administrativt underlagt Fiskeridepartementet, men har eget styre. Instituttet driver også forskningsfartøy, som er omtalt under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet eier sammen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Universitet i Bergen et felles aksjeselskap, Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeridepartementet.

Opprettelse av nytt aksjeselskap under Havforskningsinstituttet

Det fremmes nå forslag om å opprette et nytt aksjeselskap, Mariculture AS, som blir 100 pst. eid av Havforskningsinstituttet, jf. eget forslag til romertallsvedtak. Selskapet vil ta over den kommersielle produksjonen av oppdrettsfisk som i dag foregår i tilknytning til forskningsvirksomheten. Dette er ønskelig for å skape et tydeligere skille mellom forskningen og den kommersielle produksjonen av fisk, slik at det ikke oppstår mistanke om kryssubsidiering. Behov for fleksibilitet knyttet til inntekter og utgifter i fiskeproduksjonen og slaktetidspunkt taler også for at denne delen av virksomheten skilles ut i et aksjeselskap. Det foreslås en aksjekapital på 5,817 mill. kroner, hvorav 3,617 mill. kroner skal benyttes til å kjøpe nødvendig anleggsutstyr mv. fra Havforskningsinstituttet. Det er foretatt en ekstern verdivurdering av de eiendelene som legges inn i selskapet.

Når selskapet har vært i operativ drift en tid, vil det vurderes et eventuelt utbytte fra selskapet. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til dette når det blir aktuelt.

Oppgaver og programstruktur

Havforskningsinstituttets primære oppgaver er å drive forvaltningsrettet forskning, overvåking og rådgiving for Fiskeridepartementet i tråd med departementets overordnede strategi. Instituttets virksomhet skal legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og det marine miljøet, og for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Den langsiktige forvaltningsrettede forskningen med aktiviteter som ressurs- og miljøovervåking, basisdrift av havbruksstasjonene og rådgiving er skilt ut som linjeprogrammer. Linjeprogrammene 91 Ressursovervåking og rådgiving, 92 Overvåking og tilstandsvurdering av havmiljøet, 93 Havbruk og rådgiving og 96 Overvåking og tilstandsvurdering i kystsonener i hovedsak finansiert av Fiskeridepartementet.

Havforskningsinstituttet har ansvar for å forvalte den samlede nasjonale innsatsen innen ressursforskning.

Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Statsbygg har overtatt ansvaret for forvaltning og drift av stasjonene i Flødevigen, Austevoll og Matre, og har startet arbeidet med oppgradering av eiendommene slik at disse ivaretar gjeldende HMS-krav, branntekniske krav m.v. Prosjektering av en utvidelse av havbruksstasjonen på Matre avsluttes høsten 2003. Prosjektering av utvidelse av havbruksstasjonen i Austevoll og forskningsstasjonen Flødevigen vil være fullført i løpet av 2004.

I 2003 har Havforskningsinstituttet ledervervet i Den rådgivende komité for økosystemforvaltning i ICES (Det internasjonale havforskningsrådet), samt i Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriforsking under Nordisk ministerråd.

Instituttet har også plass i Det europeiske forskningsrådets Marine Board og deltar aktivt i en rekke andre internasjonale organisasjoner. Instituttet har et utstrakt samarbeid med en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner på nasjonalt og internasjonalt plan.

Som oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) startet arbeidet med å etablere en forvaltningsplan for Barentshavet i 2002. Dette er et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Havforskningsinstituttet er gitt ansvar for ledelse av prosjektgruppen som skal koordinere arbeidet med utredninger under Fiskeridepartementets ansvarsområde, det vil si fiskeri, havbruk og skipstrafikk. Havforskningsinstituttet har også en sentral rolle når det gjelder marine ressurser og havmiljø i denne sammenhengen.

Linjeprogram 95 Bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning er finansiert i sin helhet av NORAD. Derfor gis det ikke egen omtale i Fiskeridepartementets budsjett. Programmets hovedmål er å utvikle effektive forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland. Programmet omfatter instituttets aktivitet knyttet til fiskeriforskning i utviklingsland og driften av forskningsfartøyet "Dr. Fridtjof Nansen", jf. kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Den øvrige forskningsaktiviteten er organisert i forskningsprogrammer som omfatter både grunnleggende forskning så vel som forvaltnings- og næringsrettet FoU. Forskningsprogrammene støtter opp om linjeprogrammene, og er avgjørende for å framskaffe ny kunnskap og forbedrede metoder, som suksessivt innarbeides i linjeprogrammenes overvåkings- og rådgivingsvirksomhet. Forskningsprogrammene er hoved-sakelig finansiert ved midler utenom de direkte bevilgningene over Fiskeridepartementets budsjett.

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen er akseptert som en "Large Scale Facility for Marine Food Chain Research" for EU. Universitetet i Bergen, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling og Havforskningsinstituttet har gått sammen i etableringen av Bjerknessenteret for å styrke den norske innsatsen innen marin klimaforskning. Dette senteret oppnådde i 2002 status som Senter for fremragende forskning (SFF) innen Norges forskningsråd. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøyer og annet vitenskapelig utstyr (se kap. 1021). Det er også inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø.

Havforskningsinstituttet fikk i 2002 om lag 56 pst. av inntektene direkte fra Fiskeridepartementet, i tillegg kommer fangstinntekter gjennom kvotetildeling fra den norske forskningskvoten. Om lag 10 pst. av inntektene kom fra Norges forskningsråd, i hovedsak fra Fiskeridepartementets tilskudd på kap. 1023 post 50 og noe fra Fondet for forskning og nyskaping. Andelen av de totale inntekter direkte fra Fiskeridepartementet økte med 5 pst. fra 2001, mens andelen fra Norges forskningsråd gikk ned med 4 pst. NORADs andel gikk ned fra 13 pst. til 12 pst.

Tabell 6.2 gir en oversikt over de totale drifts- og fartøykostnadene ved Havforskningsinstituttet, slik de framkommer i instituttets virksomhetsplan for 2003. Som sammenligningsgrunnlag for budsjettallene vises regnskapstall for 2001 og 2002.

Marine ressurser

Mål

Ressursforskningen skal framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting fra det marine økosystemet og forvaltning av fiskeriene, basert på presise mengdemål og prognoser for utviklingen av fiskebestandene.

Delmål for ressursforskningen er å:

• utvikle et bedre teoretisk og samtidig anvendbart grunnlag for ressursforvaltningen, ved å klarlegge hvordan naturgitte svingninger og fiske påvirker bestandsutvikling og høstbar produksjon av marine ressurser

• bidra til ansvarlig og lønnsom fangst av tildelte kvoter, ved utvikling av metoder og redskaper som skåner økosystemet

• øke kunnskapen om de marine ressursene i kystsonen for å styrke grunnlaget for forvaltning og verdiskaping i kystsonen.

Linjeprogram 91: Ressursovervåking og rådgiving

Programmets hovedmål er å levere ressursbiologisk rådgiving til fiskeriforvaltningen i form av status og forventet utvikling for de viktigste fiskebestandene, som grunnlag for fastsetting av fiskekvoter. Foruten en omfattende feltaktivitet i og utenfor norsk økonomisk sone for mengdemåling av fiskebestander inngår fangststatistikk, flerbestandsvurderinger og miljødata i grunnlaget for bestandsberegningene.

For å møte krav til økosystembasert ressursrådgivning og mer effektiv hav- og ressursovervåking, ble det i 2002 opprettet en egen seksjon for ressursøkologi og en forskningsgruppe for observasjonsmetodikk.

Forskningsprogram 4: Populasjonsdynamikk og modellering.

Programmet skal forbedre det vitenskapelige grunnlaget for bestandsberegninger og prognoser.

Forskningsprogram 5: Absolutt mengdemåling av marine ressurser

Programmet skal utvikle metodikk for absolutt måling av fiskebestander basert på toktdata.

Forskningsprogram 6: Ansvarlig fangst

Programmet skal levere kunnskap og metoder for lønnsom, men samtidig ansvarlig, skånsom og selektiv høsting av fiskeressursene.

Resultater 2002-2003

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Det er levert forvaltningsråd for en rekke bestander, med hovedvekt på de økonomisk og økologisk viktigste, bl.a. torsk, hyse, sei, sild, makrell, kongekrabbe og vågehval.

• Gjennom den nasjonale Referansegruppe for ressursforsking og North Sea Commission Fisheries Partnership Group, begge dialogfora mellom fiskerinæring, forskning og forvaltning, har instituttet bidratt til bedre felles forståelse for forvaltningsprinsipper og bedre utnytting av fiskeridata i bestandsberegning.

• Alder/lengde-nøkler for norsk-arktisk torsk for perioden 1946-2001 basert på norske og russiske datakilder er etablert og kombinert med vektdata fra bestandsberegningene for å estimere kondisjonen til fisken. Gjennomsnittslengden til gytefisken gikk ned samtidig som kondisjonen økte i begynnelsen av 1980-årene. Det undersøkes nå hvilken innflytelse dette hadde på reproduksjonspotensialet.

• Det er utviklet en metode for korrigering av data fra det kommersielle fisket for torsk og hyse slik at slike data blir et riktigere mål på bestandsstørrelsen.

• De viktigste faktorene for feil, variasjon og usikkerhet i toktindeksene for torsk og hyse er kartlagt.

• Innenfor akustisk metodikk er det utviklet nye metoder og programvare for identifisering og mengdeberegning av makrell og dyreplankton basert på multifrekvensanalyse.

• Ny merketeknologi gjør at koden i merket kan leses av detektoren, akkurat som når en bil passerer en moderne bompengestasjon.

• I samarbeid med Danmark, Frankrike, Skottland og Sverige er det i regi av et EU-støttet prosjekt utviklet en seleksjonsrist for bruk i bunntrål.

• Havforskningsinstituttet har i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk AS utviklet et nytt trålgearkonsept som i modelltest har vist lovende egenskaper med hensyn til energiforbruk.

• I samarbeid med Marine Laboratory, Aberdeen, er det gjennomført sammenlignende fiskeforsøk i Nordsjøen som viser at reduksjon av omkrets av trålposer reduserer fangster av småfisk.

Marint miljø

Mål

Den marine miljøforskningen skal framskaffe oppdatert kunnskapsgrunnlag for faglig rådgiving om livsbetingelsene til levende marine ressurser og om bruk og vern av marine økosystemer.

Delmål for miljøforskningen er å:

• bruke informasjon om variabilitet i havklima og produksjonsforhold i vurderingene av fiskebestandene for å kunne gi bedre prognoser og rådgiving til ressursforvaltningen

• framskaffe ny kunnskap om belastningen og effekten av forurensning i våre kyst- og havområder for bedre å kunne dokumentere hvordan marin forurensning påvirker miljøkvaliteten og livsbetingelsene for fisk

• framskaffe dokumentasjon av fiskerienes påvirkning og da særlig virkninger av bunntråling på dypvannskorallrev og andre bunnhabitater. Kunnskap og dokumentasjon vil være en nødvendig forutsetning for en helhetlig vurdering og forvaltning av våre marine økosystemer.

Linjeprogram 92: Overvåking og tilstandsvurdering av havmiljøet

Programmet skal overvåke langtidsutviklingen og gi prognoser for utviklingen i havklima, produksjonsforhold og forurensning i norske kyst- og havområder. Resultatene fra programmet skal medvirke til at styresmaktene kan forvalte havmiljøet og de levende marine ressursene på en bærekraftig måte.

Forskningsprogram 13: Klima og fisk

Programmet skal varsle endringer i klimaet, forstå og kvantifisere betydningen av disse for produksjon, utbredelse og adferd hos marine organismer.

Forskningsprogram 15: Marin miljøkvalitet

Programmet skal utvikle metoder for å overvåke nivå og klarlegge virkninger av kjemiske stoffer i det marine miljø.

Resultater 2002-2003

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i arbeidet med Forvaltningsplan Barentshavet, og har prosjektlederansvar for prosjektgruppe fiskeri, som har til hovedoppgave å utarbeide en basisbeskrivelse for fiskeri, havbruk, skipstrafikk og miljø/ressurser. Denne skal ligge til grunn for utredning av konsekvenser av aktiviteter innen fiskeri, havbruk og skipstrafikk i 2003.

• Variasjoner i mengden av norsk vårgytende sild viser sterk samvariasjon med trender i havklima.

• Forståelsen av koblingen mellom variasjon i klima på regional skala og økologisk viktige faktorer for fiskebestandene er utviklet for bruk i modeller for å beregne størrelse, rekruttering, vekst og vandring hos fiskebestander. Instituttet ser nå en mulighet til å varsle rekruttering av for eksempel norsk arktisk torsk flere år fram i tid.

• Produksjonsvann i høye konsentrasjoner har tydelige visuelle effekter på larveutviklingen som manglende pigmentering og nedsatt svømmeaktivitet. Ingen av larvene klarte å gjennomføre startfôringen, og alle larvene var døde etter 53 dager.

• Ved et blåskjellanlegg har det vist seg at det er stor variasjon i innholdet av algegifter innen anlegget, helt opp til en faktor på fire alt etter hvor skjellene vokser.

• Havbruksrelaterte fjordmodeller har som hensikt å beregne sirkulasjon og hydrografi i fjordområder for å studere bl.a. spredning av lakseluslarver.

Kystsone

Mål

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for balansert og framtidsrettet bruk og vern av kystsonen.

Delmål for kystsoneforskningen er å:

• bidra til en overvåking av kystsonen som dekker kravene i implementeringen og oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann

• kartlegge økosystemer, naturtyper og ressurser i kystsonen, samle kunnskap som allerede finnes, og bidra til å gjøre den samlede kunnskapen tilgjengelig og anvendelig for brukere av kystsonen

• øke innsikten i sentrale biologiske og miljømessige prosesser som foregår i kystsonen

• vurdere og gi råd for en optimal og bærekraftig utnyttelse og vern av kystsonen.

Linjeprogram 96: Overvåking og tilstandsvurdering av kystsonen

Programmet ble etablert 1. januar 2003 og har som mål å bidra til marinøkologisk overvåking og rådgiving for en bærekraftig utvikling i kystsonen.

Forskningsprogram 1: Ressurs- og miljøforskning i kystsonen

Programmet skal frambringe kunnskaper om marint miljø og marine ressurser som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av kystsonen.

Resultater 2002-2003

Eksempler på resultater fra forskningen:

• En veileder i marinøkologisk basert planlegging og forvaltning i kystsonen er utarbeidet, og finnes på internett på adressen www.kystsone.no. Veilederen skal løpende oppdateres og kvalitetssikres.

• Sommeren 2002 ble for første gang diarégifter fra alger funnet i taskekrabbe. Et par hundre personer ble syke etter å ha spist "brun" krabbeinnmat. I hvitt krabbekjøtt var det ikke algegifter. Krabbene ble giftige etter å ha spist giftige blåskjell. I 2003 etableres en overvåkning av algegifter i taskekrabbe.

• Tvedestrand kommune har, som første kommune i landet, fått et omfattende kart over biologiske verdier i kommunens sjøområder.

• Gytebestanden av torsk er sterkt redusert på den svenske vestkysten og i Kattegat, og rekrutteringen synes i stor grad å være avhengig av transport av larver og/eller småtorsk inn i området. Undersøkelser viser ingen generelle indikasjoner på fødemangel eller forurensning som årsak til reduserte forekomster av torsk i østre Skagerrak og Kattegat.

• I løpet av første halvdel av 2003 er det laget en nasjonal forskningsplan for kongekrabbe. Planen iverksettes andre halvår 2003.

Havbruk

Mål

Havbruksforskningen skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk havbruksnæring, både når det gjelder oppdrett av laksefisk og marine arter.

Delmål for havbruksforskningen er å:

• utvikle kunnskap som sikrer at forvaltning og næring har et faglig grunnlag for en ansvarlig og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring

• utvikle kunnskap som sikrer helse og velferd hos de organismene som oppdrettes. Det er et overordnet mål at organismer i oppdrett ikke skal lide eller utsettes for unødvendige stressbelastninger

• sørge for at norske havbruksprodukter er trygg og god mat. Det forutsetter at det skaffes kunnskap som setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at forskerne gir forvaltningen kompetanse til å regulere slik at vi alltid er sikret trygge produkter

• framskaffe grunnleggende kunnskap som basis for utvikling av en bærekraftig og lønnsom produksjon av nye marine oppdrettsarter som torsk, hyse, kveite, kamskjell og blåskjell. Havforskningsinstituttet vil spesielt fokusere på problemstillinger som utgjør en miljørisiko, men vil også satse på å finne løsninger på biologiske og tekniske flaskehalser.

Linjeprogram 93: Havbruk og rådgiving

Programmet skal videreutvikle kunnskapen om laksefisk og marine arter. Økt kunnskap skal legge grunnlag for en produksjon som bedre ivaretar samfunnets krav til næringen (helse, miljø, matkvalitet og etikk) og oppdretterens arbeidsmiljø, økonomi m.m. Forskningen skal også gi grunnlag for råd til forvaltningen innen helse/sykdom, velferd, produksjonsbiologi, miljø og miljøpåvirkninger, genetikk og genetiske spørsmål knyttet til biologisk mangfold.

Forskningsprogram 8: Matfisk og kvalitet

Programmet skal etablere biologisk kunnskap om viktige norske oppdrettsarter og fiskeressurser som grunnlag for optimal produksjon, velferd, færre miljøpåvirkninger og markedstilpasset kvalitet.

Forskningsprogram 14: Reproduksjon og tidlig livshistorie hos fisk og skalldyr

Programmet startet i 2001, og skal avklare viktige biologiske prinsipper for vellykket reproduksjon, yngelproduksjon/rekruttering hos fisk, skjell og krepsdyr. Det skal avklare atferdsmessige relasjoner til ulike miljøvariabler hos de tidlige livsstadier, deres toleransegrenser og spesifikke miljøkrav. Videre skal programmet avklare hvordan miljøvariabler påvirker stamfisk og gytebestandens rekrutteringspotensial. Kunnskapen om dette skal overføres til brukere innenfor oppdrett og forvaltning.

Forskningsprogram 16: Helse hos fisk og skjell

Programmet skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer gjennom forskning på forebygging, diagnostikk og behandling av infeksjonssykdommer.

Resultater 2002-2003

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Det er produsert laks, regnbueørret, torsk, hyse, kveite og kamskjell med kjent genetisk opphav til forsøksvirksomhet, og det ble gjennomført en genetisk karakterisering av instituttets stamfiskpopulasjoner av torsk, hyse og kveite i 2002. Dette arbeidet er videreført og utvidet i 2003.

• I forbindelse med havbeiteprogrammet (PUSH) ble det avlet fram en genetisk merket torsk. Denne ble brukt i utsettingsforsøk. Genetisk merket fisk er et unikt instrument i studier av genetiske interaksjoner med vill fisk. Instituttet har derfor fanget inn og satt i oppformering torsk med et genetisk merke.

• Tilgangen på marint fett kan bli en begrensende faktor for fiskeoppdrett i nær framtid, og en mer effektiv utnyttelse av marine råstoffer i oppdrett vil være viktig for videre utvikling. Resultater viser at marine plankton kan brukes som fôringredienser til både laksefisk og marin fisk med godt resultat.

• Riktig bruk av undervannslys kan føre til at laksen tar i bruk en større del av merdvolumet og dermed opplever lavere fisketetthet, med de fordeler det kan gi for oksygenforhold og fiskevelferd.

• Kveita er følsom for økende individtetthet. Økende tetthet fører til økt svømmeaktivitet, mer uro i karet og redusert appetitt. Hyppig svømming i overflaten er en indikator på dårlig vekst, lav appetitt og mistrivsel.

• Forsøk har vist at det er store variasjoner i vekst og overlevelse mellom ulike torskefamilier, men vi har så langt ikke funnet forskjeller mellom avkom fra første- og flergangsgytende torsk.

• I samarbeid med farmasøytisk industri har Havforskningsinstituttet utviklet vaksiner og vaksinasjonsregimer tilpasset torskeoppdrett.

• Lakselustellingene i Sognefjorden viste et gjennomsnitt på om lag 2 lus per fisk, noe som er det laveste tallet siden undersøkelsen startet i 1998.

En nærmere omtale av Havforskningsinstituttets aktiviteter og forskningsresultater er å finne på Havforskningsinstituttets nettsted, www.imr.no.

Prioriteringer for 2004

Fra 2004 vil arbeidet ved Havforskningsinstituttet bli organisert etter en ny organisasjonsmodell som baserer seg på økosystembaserte forsknings- og rådgivningsprogrammer bestående av overvåknings-, forsknings- og rådgivningsprosjekter som utføres i forskningsgrupper. De prioriterte aktivitetsområdene vil bli formulert som sentrale oppgaver knyttet til de ulike programmene og utført i forskningsgruppene.

Marine ressurser

Forskning, overvåking og rådgiving for de økonomisk viktigste fiskebestandene vil fortsatt ha hovedprioritet. Innføringen av en føre-var- og økosystemtilnærming i ressursrådgivingen krever høy innsats for utvikling av bedre metoder for bestandsovervåking, bestandsberegning og prognoser, med spesiell vekt på kvantifisering av usikkerhet. I nye modeller for bestandsberegning vil det bli satset på mer anvendelse av miljødata, data fra fiskeflåten og annen relevant informasjon.

Forskning innen fangstrelevant fiskeatferd og fangstteknologi vil fortsatt ha prioritet for å få en best mulig tilnærming til et ansvarlig, miljøriktig fiske. Samtidig vil det være viktig å dokumentere effektene av redskapstekniske reguleringer på bestand og økosystem.

Havforskningsinstituttet skal fortsatt prioritere utviklingen av bedre dialog og kommunikasjon med fiskerinæring, forvaltning og andre interessegrupper angående prinsipper og begreper for ansvarlig fiskeriforvaltning. Her vil det være spesielt viktig å kommunisere bakgrunnen for og konsekvenser av en økosystembasert fiskeriforvaltning.

Havforskningsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen leder og koordinerer det internasjonale prosjektet MAR-ECO under Census of Marine Life, og skal sommeren 2004 gjennomføre en tomåneders ekspedisjon til Midt-Atlanteren med forskningsfartøyet "G.O. Sars". Toktet og prosjektet skal styrke den grunnleggende kunnskapen om det biologiske mangfoldet, inkludert de kommersielt utnyttede ressursene og deres biologi. Arbeidet vil bidra til kunnskapsbasen for arbeidet innen ICES, NEAFC, OSPAR og FN. Nødvendig norsk personell og utstyr vil bli allokert til MAR-ECO i 2004 som blir det mest krevende året i prosjektet. Prosjektet planlegges avsluttet i 2008.

Marint miljø

I tråd med St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) vil innsatsen på miljøsiden i 2004 bli rettet mot studier av fysiske og kjemiske forhold samt produksjon i de største økosystemene (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen). Fra inneværende år vil miljødelen av økosystemovervåkningen bli gjennomført i henhold til et revidert og oppdatert program. De fysiske forholdene vil som før bli overvåket ved faste snitt og stasjoner samt gjennom regionale dekninger.

Produksjonen av dyreplankton vil bli målt ved regionale dekninger i aktuelle sesonger (på høsten i Barentshavet og om våren i Norskehavet). Resultatene vil bli brukt generelt som grunnlag for å vurdere utviklingen i fiskebestandene, og til dels også direkte i kvantitative relasjoner for å framskrive rekruttering og vekst i fiskebestandene.

Det blir stadig viktigere å dokumentere at sjømat som høstes fra norske økosystemer kommer fra et rent hav. I 2004 vil Havforskningsinstituttet videreføre et systematisk program for å overvåke nivåene av tilførte miljøgifter og radioaktive stoffer i en treårs syklus.

Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier vil bli prioritert.

Undersøkelser av havklimavariabilitet og effekter på fiskebestandene samt av reproduksjon og rekruttering hos sild og torsk vil også bli prioritert.

Kystsone

Havforskningsinstituttet skal bidra i arbeidet med å utvikle en integrert kystsoneforvaltning i samarbeid med ulike forvaltningsnivåer, og med universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Instituttet skal også bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosesser i kystsonen og for å dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller. Det er også viktig å videreføre kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som bl.a. gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold. Det tas sikte på å videreføre arbeidet med det internettbaserte verktøyet "Veileder i marinøkologisk planlegging i kystsonen".

Menneskelige aktiviteter i kystsonen er kraftig økende. Det er derfor viktig å videreutvikle kunnskapen om aktivitetenes ringvirkninger og om naturens tålegrenser. Turist- og fritidsfiske er økende, og kan ha betydelig effekt på lokale bestander. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket fortsetter. Nye og lite utnyttede ressurser kan også bidra til økt verdiskaping i kystsonen, og bør derfor få større oppmerksomhet. Hummer er en art som har betydd mye for lokale kystsamfunn. Havforskningsinstituttet vil følge opp Fiskeridirektoratets arbeid for å øke bestanden gjennom nye forvaltningstiltak.

Overvåking av planktonalger langs kysten opprettholdes, og kunnskapen om forekomst prioriteres for å fylle kravene fra en voksende skjellnæring og fra EUs rammedirektiv for vann. Kompetanse på forekomst og økologi til introduserte arter skal videreføres med spesiell vekt på økologiske effekter av kongekrabbe.

I 2002 ble det utarbeidet en plan for overvåking av stortarehøsting og tareskogshabitat ved Havforskningsinstituttet. Regulær overvåking av tareskogsområder og trålfelt mellom Rogaland og Sør-Trøndelag startet opp i 2003 og skal videreføres i 2004.

Havbruk

Havforskningsinstituttet retter innsatsen mot fire tematiske områder:

• miljøeffekter av havbruk

• velferd og helse hos oppdrettsorganismer

• bioproduksjon og god mat

• videreutvikling av marint oppdrett og havbeite.

Det vil bli lagt spesiell vekt på å få etablert kunnskap som grunnlag for:

• lokalisering av oppdrettsanlegg

• tiltak mot rømt laks og lus

• nye marine fôrråstoff

• domestisering av marine oppdrettsarter.

Innen prosjektet om rømt laks og lus vil det bli fokusert på å kartlegge mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner. Fysiologisk tilstand til rømt oppdrettsfisk gjennom året skal studeres, og rømt oppdrettsfisks betydning som vert for lakselus skal kvantifiseres. Det vil bli satt opp forsøk (felt og laboratorium) som kan øke forståelsen av epizootiologien (transport, infeksjonspress og mottakelighet) til lakselus. Når det gjelder parasitter på marine oppdrettsarter vil det bli skaffet data om forekomst av ulike ytre parasitter på torsk på noen utvalgte lokaliteter, og livssyklusen til torskelus og effekten denne kan ha på torsk skal etableres. Satsingen vil også kvantifisere genetiske endringer i utvalgte villakspopulasjoner som følge av introdusert oppdrettslaks.Prosjektet lokalisering av oppdrettsanlegg har som overordnet mål å avklare de naturvitenskapelige og etiske spørsmålene næring, forvaltning og offentlighet står overfor i forbindelse med plassering, størrelsesavgrensning, utforming og drift av marine oppdrettsanlegg.

Havbruksnæringen kan oppleve mangel på viktige fôrressurser innen få år. Marint fett kan bli en mangelvare allerede fra 2004. Havforskningsinstituttet skal legge til rette for en innsats for å kartlegge og utnytte alternative marine fôrråstoffer til bruk i havbruksnæringen.

Innen domestisering av marine oppdrettsarter skal det skaffes grunnleggende kunnskap om genetisk variasjon hos torsk mellom og innen stammer. Denne kunnskapen vil kunne være med på å legge grunnlaget for et domestiseringsarbeid for torsk, hyse og kveite, som på sikt igjen kan brukes i det systematiske avlsarbeidet. Det vil også være verdifull grunnlagskunnskap for å vurdere genetisk påvirkning på ville bestander ved rømming fra oppdrettsanlegg. Innsamling og testing av genetisk merket torsk, styrking av stamfiskbestanden av hyse og innledende forsøk med domestisering av hyse, torsk og kveite er satt i gang og vil fortsatt bli prioritert.

Lakselus er et meget stort problem, og vil være den biologiske/miljømessige faktor som først begrenser mulighetene til videre vekst i lakse- og ørretproduksjonen. Havforskningsinstituttet vurderer hvordan en skal legge opp arbeidet med å utvikle metoder for å løse lakselusproblemet enten gjennom utvikling av en vaksine eller ved spesifikke kjemoterapeutika.

Havforskningsinstituttet har i 2003 avsluttet produksjonslinjene for torsk, kamskjell og hyse, og har i dag bare produksjonslinjer for kveite, laks og regnbueørret. Frigjorte midler er satt inn i spesifikke prosjekter for artene torsk, hyse og kamskjell for å løse biologiske flaskehalser knyttet til produksjon og miljøeffekter.

Budsjettforslag 2004

Innledning

Kapitlet omfatter driften av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "G.O. Sars", "Johan Hjort" og "G.M. Dannevig" samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av "Fangst" om lag 200 dager per år, drift av "Dr. Fridtjof Nansen" og "Håkon Mosby", som henholdsvis NORAD og Universitetet i Bergen eier og finansierer, samt leie av fiskefartøy til fangst- og ressursforskning.

Det nye forskningsfartøyet "G.O. Sars", som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet, ble overtatt fra Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS 25. april 2003. Den gamle "G.O. Sars" og "Michael Sars" ble tatt ut av drift sommeren 2003, og prosessen for salg av fartøyene er satt i gang.

Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr. Som et ledd i dette har Havforskningsinstituttets rederiavdeling overtatt bemanning og drift av forskningsfartøyene "Håkon Mosby" og "Hans Brattström" fra Universitetet i Bergen.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt. Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og kosteffektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Resultater 2002-2003

Havforskningsinstituttet har en høy utnyttelsesgrad av fartøyene, med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rutiner og drift av fartøyene for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kapasiteten.

For fartøyene som omfattes av kapitlet, er drift og bruk planlagt og samordnet gjennom årlige toktplaner og samarbeid med andre institusjoner for å gi en best mulig utnyttelse av forskningstiden på havet. Bruken av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging, jf. omtale under post 01. Forskere og medarbeidere fra andre institusjoner kan dermed delta på planlagte tokt.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav ble det pekt på at de norske hav- og fiskeriforskningsfartøyene i dag administreres av en rekke forskjellige institusjoner. Det er potensial for en mer kostnadseffektiv drift ved en bedre samordning av fartøydriften. Som en oppfølging av meldingen har Fiskeridepartementet i samarbeid med andre berørte departement, satt i gang en utredning for å vurdere ulike modeller for samordnet rederidrift.

Oppgraderingen av havforskningsfartøyene startet i 2002 og vil pågå i flere år framover. "Håkon Mosby" ble bygget om ved årsskiftet 2002/2003 slik at fartøyet kan fungere hensiktsmessig som plattform for ressurskartlegging. Videre fikk "Johan Hjort" utvidet trålgalge i mai 2003 for å kunne operere med dobbelt sett tråldører og derved gjøre det mulig å gjennomføre kombinasjonstokt med pelagisk tråling og bunntråling om hverandre, noe som vil effektivisere toktaktiviteten betydelig.

Prioriteringer for 2004

Forskningsmessige brukerbehov skal være styrende for driften av forskningsfartøyene. Når det gjelder resultatkrav og prioriteringer knyttet til miljø- og ressurskartleggingen, vises det derfor også til nærmere omtale under kap. 1020.

Samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få best mulig samfunnsmessig nytte av de norske forskningsfartøyene.

Det vil fortsatt bli arbeidet med å få til flere driftsavtaler enn de Havforskningsinstituttet har med NORAD for driften av "Dr. Fridtjof Nansen", og med Universitetet i Bergen for drift og bruk av ny "G.O. Sars", "Håkon Mosby", "Hans Brattström" og annet vitenskapelig utstyr.

Havforskningsinstituttet vil fortsette den sterke fokuseringen på sikkerhet om bord på sine fartøyer. Oppgradering og utvidelse av sikkerhetsutstyret om bord er den høyest prioriterte satsingen på dette området i 2004.

Det er fortsatt behov for oppgraderinger av fartøyenes vitenskapelige utrustning for at de skal kunne fungere som hensiktsmessige og effektive plattformer for forskningen.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha et samarbeid med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet "Jan Mayen", og har i løpet av 2003 foretatt investeringer i nytt datautstyr på fartøyet for å gjøre det mulig å samle inn og lagre data under ressursundersøkelser på samme måte som på egne fartøyer.

Budsjettforslag 2004

Innledning

Kapitlet omfatter NIFES - Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (postene 01 og 21), tilskudd til fiskeri- og havbruksforskning og forskning innenfor havne- og farvannspørsmål i Norges forskningsråd, tilskudd til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og ordningen Tilskudd til utviklingstiltak.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) (jf. postene 01 og 21)

Ernæringsinstituttet ble skilt ut fra Fiskeridirektoratet fra 1. januar 2003, og har endret navn til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Begrunnelsen for utskilling var behovet for et klart skille mellom risikovurdering, som NIFES forestår, og risikohåndteringen som skal skjøttes av Mattilsynet. Instituttet ledes av en direktør som skal rapportere til et styre oppnevnt av Fiskeridepartementet.

NIFES vil i nær fremtid etablere et internasjonalt vitenskapelig rådgivende utvalg. Utvalget skal bidra i kvalitetssikringen av forskningen slik at institusjonen kan være i internasjonal front på sentrale områder. Gjennom sin sammensetning vil utvalget styrke nettverkssamarbeidet med sterke miljøer internasjonalt.

Den forvaltningsrettede delen av virksomheten ved NIFES, som tidligere ble finansiert over kap. 1030 Fiskeridirektoratet, vil bli videreført i 2004. Midlene er overført til Mattilsynets budsjett. Arbeidet med å avklare hvilke aktiviteter som ut fra føringene i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 8 skal finansieres over Mattilsynets budsjettkapittel og eventuelt kan konkurranseutsettes, videreføres i 2004. Det legges til grunn at samarbeidet mellom NIFES og Fiskeridirektoratet om prøvetaking for Miljødatabasen fortsetter, og at datagrunnlaget stilles til rådighet både for forskningsformål og for Mattilsynet.

Analyseoppdrag som NIFES utførte for Statens næringsmiddeltilsyn i 2003 vil i regi av Mattilsynet bli konkurranseutsatt fra 1. januar 2004.

Mål

NIFES skal bidra til å realisere Fiskeridepartementets mål gjennom å:

• drive forskning og utvikle analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat i hele produksjonskjeden fra fjord til bord

• drive forskning knyttet til ernæringens betydning for produksjon av matfisk, herunder vekst, helse og kvalitet, og ernæringens betydning for stamfisk, egg og yngelproduksjon og drive forskning knyttet til sjømat i human ernæring

• drive forskning på et høyt internasjonalt nivå

• formidle forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt og bidra til oppbygging av kunnskap i forvaltning og næring

• bistå fiskeri- og havbruksnæringen og forvaltningen i spørsmål som angår disse områdene.

Program for sjømat og helse

Målet med programmet er å framskaffe vitenskapelig dokumentert kunnskap om helsefremmende næringsstoffer i norsk sjømat, biprodukter og marine oljer, både med tanke på å kunne utføre risikovurderinger knyttet til sjømattrygghet og for å framskaffe dokumentasjon av egenskaper ved marine ingredienser som kan lede til industriell utvikling basert på disse ressursene.

Program for trygg sjømat

Forskningsaktiviteten under dette programmet har som mål å øke kunnskapen om organiske og uorganiske miljøgifter, tilsettingsstoffer, legemidler til oppdrettsorganismer, samt viktige mikroorganismer og parasitter i både dyrefôr og sjømat som har betydning for fôr- og mattrygghet.

Program for ernæring av stamfisk, larver og yngel

Fokus for programmet er optimalisering av fôr til marine larver, stamfisk og yngel.

Program for ernæring og kvalitet av matfisk

I dette programmet er det fokusert på utvikling av fôr fra alternative råstoffkilder, både marint råstoff og planteråstoff.

Program for ernæring og fiskehelse

Programmet omfatter forskningsbasert rådgivning knyttet til regelverket for fiskefôr, spesielt overfor Landbrukstilsynet og Fiskeridirektoratet. Fokus er rettet mot uønskete stoffer, behov for essensielle næringsstoffer og tilsetningsstoffer og øvre grenseverdier for disse, samt forskning knyttet til bruk av alternative fôrvarer. Forskningen dekker områdene ernæringstoksikologi, ernæringsimmunologi og produksjonslidelser.

Program for overvåking

Det største av de forskningsbaserte overvåkningsprogrammene er Miljødatabasen. Et strategisk instituttprogram knyttet til Miljødatabasen tar for seg innhold av arsen og kvikksølv i sjømat. Sjømatdatabasen er knyttet til instituttets forskningsprogram "Sjømat og helse", og er sentral for programmets forskning knyttet til human ernæring. Dataene har ledet til nye forskningsprosjekter.

Program for metodikk og metodeutvikling

NIFES har bygget opp en betydelig kompetanse og analysekapasitet på organiske miljøgifter. Programmets hovedfokus er på metodikk innen dette feltet.

Resultater 2002-2003

Program for sjømat og helse

NIFES koordinerer et stort forskningsprosjekt knyttet til dokumentasjon av marine ingredienser for bruk innen human ernæring. Prosjektet er tverrfaglig og involverer flere sentrale forskningsinstitusjoner som Fiskeriforskning, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Det er tett dialog med næring og forvaltning og det er brukt betydelige ressurser på forvaltningsstøtte og formidling av resultater. I tillegg gis det undervisning i ernæring for medisinere, odontologer og realister for Universitetet i Bergen.

Noen resultater:

• Det er gjennomført et prosjekt med spiseforsøk av laks på Ullevål universitetssykehus hvor laks med lavt, middels og høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer gis til pasienter med hjerte/kar-sykdommer. Forsøket avsluttes i 2003.

• I et samarbeid med Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen gjennomføres klinisk utprøving av selolje til pasienter.

Program for trygg sjømat

Ett av hovedprosjektene har fokus på arsen. Nivået av arsen i sjømat er høyt, men foreligger i hovedsak i en ugiftig form, det mangler imidlertid kunnskap om opptak, utskillelse og giftighet av en rekke forskjellige arsenforbindelser. Metodeutviklingen knyttet til identifisering av ulike former av arsen i sjømat har allerede resultert i én vitenskapelig publikasjon, og flere er under utarbeidelse. Effekten på arsen ved behandling og tilberedning av sjømat og hvordan arsen omsettes i kroppen på mennesker vil bli undersøkt i et prosjekt i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Øvrige prosjekter som pågår inkluderer metodeutvikling for påvisning av syntetiske antioksidanter og hvordan disse omsettes, samt mikrobiologisk trygghet av sjømatprodukter med lav konserveringsgrad.

Programmet har hatt betydelig aktivitet innen zoonoseproblematikken, dvs. sykdommer som kan overføres fra dyr eller animalske produkter til mennesker. Programmet gir årlige bidrag til den nasjonale zoonoserapporten. Innen området parasittologi har det vært arbeidet med humanpatogene parasitter hos villfisk og oppdrettsfisk. Det har vært arbeidet med system for overvåking og kontroll av legemiddelbruk til oppdrettsorganismer. Det utarbeides årsstatistikk over bruk av legemidler på bakgrunn av kopier av alle resepter.

Programmet har hatt stor internasjonal aktivitet. Leder for programmet har vært medlem av EUs vitenskapskomité for dyreernæring (SCAN), som fokuserer på fremmedstoffer og tilsettingsstoffer i fôr og disse stoffenes betydning for dyrehelse, matvaretrygghet og miljøet. SCANs arbeid videreføres nå under EFSA (European Food Safety Authority) og en ekspert fra NIFES er valgt som medlem i EFSAs vitenskapspanel for tilsetningsstoffer i fôr.

Målet er at internasjonalt regelverk på området trygg sjømat skal bygge på dokumentasjon både fra overvåkingsprogrammer og publisert forskning.

Program for ernæring av stamfisk, larver og yngel

Det har vært stor forskningsaktivitet innen stamfiskernæring, spesielt innen kveiteoppdrett og torskeoppdrett. Et resultat av dette arbeidet er en patentsøkt emulsjon for anrikning av levende fôr til marine fiskelarver.

Programmet utvikler og tester også fôrblandinger til larver for å redusere behovet for levende fôrorganismer på larvestadiet. Det er bygget opp kulturer med stamceller fra piggvar og kveite som vil utgjøre et viktig redskap for studier av biologiske mekanismer.

Program for ernæring og kvalitet av matfisk

Det er funnet at råstofftype og råstoffblanding påvirker appetitt, vekst, fôrutnyttelse og kvalitet på sluttproduktet.

Programmet er ansvarlig for et strategisk program bevilget av Norges Forskningsråd, som omhandler bruk av genmodifiserte råvarer (soya, maisgluten) i fôr til fisk. Deteksjonsgrensen for påvisning av transgene sekvenser er betydelig forbedret, og arbeidet med sporing av DNA fragmenter er godt i gang.

Programmet er også med i et nettverksprosjekt i EU (FORM) som skal være bindeledd og formidler av nye forskningsresultater fra EUs fem prosjekter som omhandler alternativer til fiskemel og fiskeolje i fôr til fisk, og der det vektlegges god dialog med næring og forvaltning i EU.

Det har i samarbeid med Havforskningsinstituttet vært arbeidet med utprøving av modeller for avgifting av skjell.

Program for ernæring og fiskehelse

EØS-regelverket for uønskede stoffer og tilsetningsstoffer i dyrefôr, inklusiv fiskefôr, ble nylig gjennomgått av SCAN. EU har foreslått reviderte øvre grenseverdier for både kobber og sink i fôr, blant annet på bakgrunn av publiserte forskningsresultater fra NIFES. Fokus dreies nå mot utvikling av molekylærbiologiske markører for å framskaffe informasjon om gentoksisitet for komponenter i fôr til oppdrettsfisk og eventuell overføring av stoffer fra fôr til fisken.

Forskningsaktiviteten har spesielt vært knyttet opp mot øyelidelsen katarakt og skjelett/beindeformiteter hos oppdrettslaks. Aktiviteten skjer i samarbeid med oppdretts- og fôrindustrien, og i nær kontakt med forskningsinstitusjoner i Norge og utenlands. Programmet vil prioritere utvikling av internasjonale relasjoner og nettverk, og det arbeides med å etablere et internasjonalt fiskehelsenettverk med fokus på ernæring.

Program for overvåkning

Overvåkningsprogrammet for fiskefôr inkluderte 877 prøver fra de største fôrfabrikkene. Salmonella ble funnet i to av fôrprøvene og tiltak ble iverksatt. I 2002 ble også et begrenset antall fôrprøver analysert for technetium, acrylamid, beinmel og GMO. Acrylamid og beinmel ble ikke funnet i noen av prøvene, mens technetiuminnholdet var svært lavt. Genmodifiserte råvarer ble funnet i de fleste av fôrprøvene, men innholdet var lavere enn 1 pst .

Programmet for skjellovervåkning har fulgt oppsatt plan med fire årlige uttak og etterfølgende analysearbeid. EUs medisinrestprogram har fulgt oppsatt plan og resultatene for 2002 er rapportert til ESA. Ingen av de analyserte reststoffene av antibiotika ble påvist.

Program for metodikk og metodeutvikling

I 2002 ble analysemetodikk for dioksin, dioksinlignende PCB mv. akkreditert. Disse metodene er nå i rutinedrift og inngår i instituttets forskningsprogrammer i tillegg til at de gir viktig informasjon til det internasjonale arbeidet med å fastsette grenseverdier for dioksinlignende PCB.

Bromerte flammehemmere er en gruppe forbindelser som fortsatt produseres og forurenser naturen. Verdiene i det marine miljø øker. Metodearbeid for disse forbindelsene er i gang med akkreditering som målsetning. I 2004 vil metode for Polyaromatiske hydrokarboner (PAH), og metode for Polyklorerte Naftalener (PCN) stå for tur.

Programmet har også samarbeid med et miljø i Gdynia, Polen og NIFES gir støtte i arbeidet med oppbygging av et dioksinanalyselaboratorium her. Arbeidet begynte i 2002, og vil fortsette i 2003 og 2004.

Undervisning og utdanning

Instituttet gir undervisning på lavere grads nivå, hovedfagsnivå og doktorgradsnivå for Universitetet i Bergen. I 2002 hadde instituttet 10 hovedfagsstudenter, og to av disse avla cand. scient. eksamen. Videre var det 18 doktorgradsstudenter ved instituttet, hvorav to disputerte i 2002.

Administrasjon og støttefunksjoner

NIFES er styrket med administrativt personell. NIFES etablerer egne administrative systemer etter utskillelsen fra Fiskeridirektoratet, men for ikke å bygge opp en større administrasjon enn nødvendig prioriteres det å etablere samarbeid med Skattefogden som fullservice kunde. Det satses på mest mulig egenregistrering og at rutiner automatiseres i elektroniske systemer. Det er også fokusert på utvikling av web/intranett. Instituttets ansvar som redaktørsete for den internasjonale journalen Aquaculture Nutrition har fortsatt. I 2002 og 2003 økte det publiserte sideantallet.

Prioriteringer for 2004

Det er et mål at NIFES skal være ledende innen forskning og være rådgiver mht. sjømat som human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat, nasjonalt til Mattilsynet, Fiskeridepartementet, m.fl. og internasjonalt spesielt til European Food Safety Authority (EFSA), FNs matvareorganisasjon (FAO), Verdens helseorganisasjon (WHO) og den globale organisasjonen for matvarestandarder, Codex Alimentarius Commission.

Fiskeriforvaltningen skal ha høy kompetanse innenfor feltet sunn og trygg sjømat, og det er derfor viktig å styrke kompetanseoppbyggingen og forskningsinnsatsen innenfor disse områdene.

Som viktig verktøy for forskningen vil instituttets akkrediterte metoder bli vedlikeholdt og fornyet ved behov. Dette gjelder spesielt de metoder der instituttet har nasjonalt referanseansvar og metoder innen de prioriterte forskningsfelt.

Det er øremerket 4,5 mill. kroner over kap. 285 post 52 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til NIFES. Midlene skal gå til å utvikle instituttets IKT-infrastruktur gjennom å investere i ny strategisk forskningsprogramvare, LIMS (Laboratory Information Management System).

Det er et stort kompetansebehov i årene som kommer for å sikre at framtidig regelverk på blant annet organiske og uorganiske miljøgifter og mikroorganismer i både dyrefôr og matvarer i tillegg til regelverk på tilsetningsstoffer til både fôr og mat. Når nye områder kommer til som eksempel fôr til de nye marine artene, er det viktig at en sunn og bærekraftig næringsutvikling ikke blir hindret av mangel på kunnskap.

For at NIFES skal være et nasjonalt og internasjonalt ledende forsknings- og dokumentasjonssenter for trygg og sunn sjømat fra hav til marked i et helkjedeperspektiv er følgende prioriteringer viktige:

• Forskning mht en rekke organiske miljøparametre. For å bygge ut Miljødatabasen som dokumentasjonssystem, vil det bli lagt stor vekt på forskning og overvåking knyttet til aktuelle tungmetaller og organiske miljøgifter.

• Forskning om ernæringskvalitet av fôr til fisk og av sjømat til mennesker. Et element av dette er aktivt samarbeid med kliniske miljøer både nasjonalt og internasjonalt for vitenskapelig å dokumentere helsefremmende effekter av sjømat.

• Basisaktiviteter innenfor ernæring i fôr og fôrressurser videreføres. Gjennom forskningsaktivitet knyttet til laks og marine arter skal kompetansen innen ernæring hos akvatiske organismer styrkes ytterligere.

• Bruk av alternative fôrråvarer (bl.a. genmodifiserte råvarer) i forhold til nasjonale og internasjonale regelverk

• Avklaring av grenseverdier av ønskete og uønskete komponenter i fôr til akvatiske arter i oppdrett i forhold til regelverk, ved å framskaffe forskningsbaserte analyseresultater.

• Forskning knyttet til fiskeernæring når det gjelder innslag av sykdom og produksjonslidelser hos arter i oppdrett. Innen marine arter skal det spesielt fokuseres på fôr til stamfisk og larver. Forskning innen ernæring og kvalitet av skjell videreføres.

• Forskning innen molekylærbiologi og genteknologi (funksjonell genomforskning).

• Innføring av et datasystem (LIMS - Laboratory Information Management System) som sikrer en effektiv og sikker håndtering av alle analysetall, som vil gi en rasjonaliseringsgevinst og vil gi en sikrere og mer rasjonell tilgjengelighet av analysedata for brukerne.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser på en bærekraftig måte.

Fiskeridepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til:

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsunderlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Fiskeridepartementets FoU-strategi FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport og Fiskeridepartementets strategiplan Verdier fra havet - Norges framtider førende for Forskningsrådets prioriteringer i 2004.

En forutsetning for utløsning av verdiskapingspotensialet i marin sektor er en høy og målrettet innsats på forskning og utvikling. Kunnskap utgjør 80 pst. av Norges margianalformue. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikler en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Mange av de forskningsmessige utfordringene som marin sektor står overfor involverer kunnkapsgenerering på tvers av flere departement. Ett eksempel er utvikling av fremtidens teknologier som IKT, bioteknologi og nanoteknologi som vil ha stor betydning for utviklingen i marin sektor på lang og kort sikt. Marin sektor er en viktig målgruppe i FUGE (funksjonell genomforskning). Et annet eksempel på en grunnleggende vitenskapelig oppgave som vil kunne ha betydning for forvaltningsoppgavene til flere departement er forskningsprogrammet PROF. I dette programmet analyseres hvorvidt produksjonsvann fra oljevirksomhet inneholder hormonhermere som kan redusere torskens gyteevne. Kunnskapen er avgjørende for den samlede havforvaltningen inkludert Fiskeridepartementets ressursforvaltning. Kunnskapen vil inngå som en premiss i planlegging av oljevirksomhet i gyteområder for fisk og i ressursforvaltningen i våre havområder generelt.

Innenfor Forskningsrådets nye organisering skal det legges til rette for at Fiskeridepartementets sektoransvar for så vel den grunnleggende, strategiske som brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde kan bli godt ivaretatt. Det igangsettes flere nye program som er viktig for sektoren. Dette gjelder programmer som Havbruk, NORDKLIMA og planlagt program innen kystsoneforskning. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmene er også viktig. I tillegg er det viktig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke sorterer under Fiskeridepartementet. Dette gjelder særlig i forhold til både strategisk og brukerstyrt teknologiutvikling for dagens og morgendagens marine næringsliv.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer innenfor Fiskeridepartementets arbeidsområde skal også bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor Fiskeridepartementets ansvarsområde.

Resultater 2002-2003

Det redegjøres i det følgende for resultater i forhold til de prioriteringene som ble satt for 2002, og det gis eksempler fra forskningen. Omtalen er inndelt i henhold til Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport.Innenfor den tidligere organiseringen i Forskningsrådet forvaltet Bioproduksjon og foredling størstedelen av de generelle midlene fra Fiskeridepartementet. I tillegg bidro Fiskeridepartementet til finansiering av forskningsprogrammer i områdene Industri og energi, Kultur og samfunn og Miljø og utvikling.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2002 er gitt i Forskningsrådets årsrapport for 2002 som er å finne under nettpublikasjoner på Forskningsrådets nettside: www.forskningsradet.no.

Marked

Fortsatt kompetanseoppbygging innenfor fiskerirettet markedsforskning er prioritert. Det er lagt vekt på at kompetanseoppbyggingen skal skje ved de sentrale institusjonene i Bergen og i Tromsø. Egne driftsmidler er bevilget til Norges fiskerihøgskole og Norges Handelshøyskole for å tilrettelegge kurs- og undervisningsopplegg for doktorgradsstipendiatene innenfor markedsfagene.

Sentrale forskningsoppgaver har blant annet vært utviklingstrekk og rammebetingelser i matvaremarkedene. Det er arbeidet med effekter av strukturendringene i varehandelen, særlig i forhold til kjededannelsene. Markedsadgang, internasjonalisering, handels- og miljøproblematikk har vært studert.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Kartlegging av sentrale faktorer for at norsk fiskeindustri skal kunne tilpasse seg skiftende råvare- og markedsforhold på en måte som gir varige konkurransefortrinn, viser at størrelsen på bedriften og vertikal integrering bare i liten grad kan forklare den store spredningen i lønnsomhet i fiskeindustrien. Bedrifter som oppnår varige konkurransefortrinn kjennetegnes med en ledelse med klare beslutningsstrukturer, lang erfaring og mye kunnskap om næring, egen bedrift og kunder. Resultatene tyder på at de mest suksessfulle bedriftene er langt mer sårbare for generasjonsskifte på eier-/ledersiden enn for store endringer på konkurransearenaen.

Produkt-, teknologi- og prosessutvikling

Forskning for teknologiutvikling i sjømatindustrien er styrket i 2002. Det er et mål å forbedre det teknologiske fundamentet for fiskeindustrien ved å introdusere automatisering og kontrollsystemer for å overvåke foredlingsprosessen blant annet gjennom å utnytte sensorprinsipper og instrumenteringsmetoder fra annen industri. Det er videre i gang et prosjekt om nye anvendelser av torskefilet ved bruk av termisk konservering.

Råvarer står for en betydelig del av kostnaden i fiskeindustrien. Økt foredlingsgrad gjennom økt utnyttelse av biprodukter og avfall står i fokus.

Forskning for trygg mat er en viktig del av satsingen. Det er fokusert på fremmedstoffer og mikroorganismer knyttet til det marine miljøet, sporbarhet og identifisering av fisk og sjømatprodukter, antibiotikaresistens, analyseteknologi for miljøgifter i marine oppdrettsarter samt avlsmetoder for utvikling av mer sykdomsresistent laks. Forskningsrådet har støttet forslaget om opprettelse av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som et forsknings- og dokumentasjonssenter for sjømat.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Resultater fra et prosjekt innenfor fangstbehandling og utnyttelse av fiskehoder viser at fiskehoder er gode kilder for protein- og mineralpreparater. Resultatene viser også at øyne og hjernevev har en svært interessant fettsyresammensetning for helsekost og yngelfôrmarkedet.

• I et prosjekt om "framtidas pelagiske innfrysningsbedrift" vil det bli prøvd ut nye innfrysningsmetoder. Resultater så langt viser at energibruken i lufttunneler kan reduseres med opptil 30 pst.

• Det har lenge vært kjent at torvmose av slekten Sphagnum har en konserverende effekt. Det arbeides nå videre med hvordan dette kan utnyttes i praksis.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljøet

Arbeid med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene har vært videreført.

I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er det satt søkelys på usikkerheten rundt bestandsestimater. Det er stort behov for utvikling av ny metodikk for overvåking av marine ressurser. Dette blir det fokusert på framover.

Det har vært gjennomført telletokt for vågehval.

Forskning rettet mot miljømessige problemstillinger har stått sentralt. Ny forskningssatsing om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten er startet opp i samarbeid med berørt industri.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Alle levende celler utskiller løst organisk materiale (DOC). DOC frigis også fra døde organismer. Dette materialet er næringskilde til sekundær- og tertiærprodusenter, og har en viktig rolle i marine økosystemer. Resultatene har relevans for bruk av marine farvann i havbruk og annen næringsvirksomhet, i forbindelse med avrenning fra land, og ved eventuell planlegging av kontrollert gjødsling.

• Forskere har studert spekkhoggernes vandringsmønster. På sildas overvintringslokaliteter i Lofoten har seks spekkhoggere (tre hanner og tre hunner) blitt utstyrt med satellittmerker og fulgt i opptil åtte måneder etter merking. Tidligere oppfatning har vært at spekkhoggere i Lofoten er stasjonære mens silda overvintrer der i perioden oktober til januar. Nye funn viser at spekkhoggere beveger seg over større områder også om vinteren. Dette er viktig kunnskap for forvaltningsmyndighetene. Resultatene gir et bedre grunnlag for å beregne effekten av spekkhoggere på sildebestanden og betydningen av sildebestanden for bestanden av spekkhoggere.

Fiske og fangst

Forskningen har hatt som mål å bidra til at fiskeflåten, med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennom teknologisk FoU, kan øke verdiskapingen og beskatte ressursene på en bærekraftig måte. Det har vært arbeidet for å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innenfor FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Det er utviklet en automatisk linehaler som henges utenfor rekka og som enkelt kan monteres på alle alminnelige kystlinebåter. I framtida kan prinsippet også bygges inn i skutesida, men da helst i et nybygg. Den automatiske linehaleren bidrar generelt til effektivisering, til en sikrere og forbedret arbeidsplass, til økt kvalitet av fangsten og gir bedre sikring av fangst som er dårlig kroket.

• Forskere har undersøkt hvorfor ombordproduksjon av filetprodukter er mer lønnsomt enn landbasert produksjon. Resultatene viser at det er mer lønnsomt å basere seg på ombordproduserte varer når halvfabrikata filetprodukter skal videreforedles, enn å kjøpe rundfrossen fisk fra fangstleddet og videreforedle dette råstoffet på land.

Havbruk

Forskningsrådet har generelt lagt vekt på god koordinering av midlene til havbruksforskning. Slik forskning har i 2002 vært finansiert gjennom Forskningsrådet (forskningsprogrammer og strategiske programmer), Forskningsfondet, NUMARIO og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Det er gitt prioritet til prosjekter knyttet til laksefisk, marine arter og skjell. Forskning som bidrar til utnyttelse av de særlige forutsetninger som Norge har for dyrking av havet og havbruk, er prioritert. Innsatsen på forskning om torsk er økt. Utvinning av produkter fra marin biomasse er gitt høy prioritet innenfor satsingen på bioprospektering. Det har vært lagt vekt på forskning om sykdommer og metoder for algegiftkontroll, og det er gitt prioritet til forskning innenfor fôrkilder. Kunnskap som er etablert gjennom landbruksforskningen er videreutviklet og tatt i bruk på det marine området.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Ryggdeformiteter og andre produksjonslidelser utgjør et problem i oppdrett og for oppdretteren kan dette føre til store tap knyttet til redusert vekst og nedklassing ved slakting. Enkelte former for ryggdeformiteter kan være arvelig disponert, og avlstiltak kan redusere forekomsten.

• Forskning med sikte på å utvikle ekkolodd for sikker bestemmelse av størrelsesfordeling og biomasse av fisk i merd har avdekket akustiske forhold i tette forekomster av fisk som er av generell betydning i all mengdeberegning av fisk med ekkolodd. Erfaringen fra denne forskningen har ledet fram til en prototype fôrspill-sensor og biomasse-måler som har blitt prøvd med lovende resultat.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

FoU-aktivitetene har vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområder innenfor trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og flyt av gods og informasjon i intermodale transportsystemer, herunder sjøtransport. Det har særlig vært lagt vekt på effektiv utveksling av informasjon mellom de ulike ledd i transportkjeden og mellom brukerne og myndighetene.

Samfunnsforskning

Fiskeridepartementets midler til samfunnsfaglig forskning går hovedsakelig til den fiskerirettede markedsforskningen. Det er fokusert på utvikling av forvaltningsmodeller, næringspolitikk og konsekvensene av ulike reguleringer for næringsaktørene og for samfunnet. Det er også arbeidet med spørsmål knyttet til regionalisering og regionaliseringens effekter på det multilaterale samarbeidet knyttet til utviklingen i Europa samt kystsoneforskning og studier av planleggingsregimer og næringsmessig bruks- og verneproblematikk i sjø.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Det er utviklet modeller som beregner den økonomisk optimale flåtestørrelsen, gitt bærekraftig fiske og en viss sysselsetting. Det kan bare oppnås betydelig forbedring av det økonomiske utbyttet med en omfordeling av fangsten og større spesialisering. Resultatene viser at det ikke bare er i kystflåten kapasiteten bør reduseres, men at dette også gjelder de forskjellige typer fiske som drives. Hvis disse modellene blir vedlikeholdt og videreutviklet, vil de kunne anvendes på mange problemstillinger knyttet til flåtestruktur, flåtestørrelse og fangstfordeling.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2002 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), stiftelsen Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Fiskeriforskning fikk i 2002 en grunnbevilgning på 18,8 mill. kroner. Instituttet hadde tre strategiske programmer. Ett av programmene ble avsluttet i 2002 og har bygget opp instituttets faglige kompetanse på sykdom og immunforsvar hos flekksteinbit og marin fisk. Et annet program omhandler velferd hos oppdrettsfisk og det tredje programmet utvikler økt kunnskap om verdiskaping i norsk sjømatindustri. I tillegg gjennomfører SINTEF Fiskeri og havbruk AS i samarbeid med Fiskeriforskning et strategisk program med hovedmålsetting å bidra til økt verdiskapning fra marine biprodukter. Fiskeriforskning er også en sentral samarbeidspartner i et strategisk program om virologi ved Veterinærinstituttet. Fiskeriforsknings samlede basisbevilgning i 2002 var 27,7 mill. kroner som var vel 21 pst. av de totale driftsinntektene i 2002 på 130,3 mill. kroner. Årsresultat i 2002 var et overskudd på 6 mill. kroner. Ved instituttet ble det i 2002 utført 127 årsverk, av dette utgjorde forskerårsverk vel 56 pst..

Stiftelsen Norconserv fikk i 2002 en grunnbevilgning på 2,1 mill. kroner. Instituttet hadde ett strategisk program som ble avsluttet i 2002 og som har gitt kompetanse og utviklet ny teknologi innenfor feltene hygienisk områdestyring og minimal prosessering. Instituttets samlede basisbevilgning var 4,1 mill. kroner som var knapt 20 pst. av de totale driftsinntekter i 2002 på 20,9 mill. kroner. Årsresultat for 2002 var et overskudd på 1,4 mill. kroner. Ved instituttet ble det i 2002 utført 30 årsverk, av dette utgjorde forskerårsverk 40 pst.

SINTEF Fiskeri og havbruk AS fikk i 2002 en grunnbevilgning på 2,7 mill. kroner. Instituttet hadde fire strategiske programmer. Ett av programmene utvikler økt kompetanse innen havbruksteknologi, ett program utvikler et forbedret teknologisk fundament for økt verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien og ett program i samarbeid med Fiskeriforskning har som mål å bidra til økt verdiskapning fra marine biprodukter. Et fjerde program om bærekraftig fartøyteknologi ble startet opp i 2002 med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, men videreføres i 2003 med midler fra Forskningsrådet. Instituttets samlede basisbevilgning var 15,9 mill. kroner som var knapt 20 pst. av de totale driftsinntekter i 2002 på 80,2 mill. kroner. Årsresultat for 2002 var et underskudd på 2,7 mill. kroner, som i hovedsak skyldes flytting og samlokalisering av instituttet på Rotvoll. Ved instituttet ble det i 2002 utført vel 78 årsverk, av dette utgjorde forskerårsverk 89 pst.

Oppfølging av evalueringen av fiskeriforskningsinstituttene

Det ble i 2001 gjennomført en internasjonal evaluering av de seks fiskeriforskningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), stiftelsen Norconserv og SINTEF Fiskeri og Havbruk AS. Evalueringsutvalget kom med en rekke synspunkter og anbefalinger til tiltak både overfor de enkelte forskningsinstituttene, overfor Fiskeridepartementet og overfor Forskningsrådet. Evalueringen er fulgt opp i et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, instituttene og Fiskeridepartementet. Av de mer overordnede, strukturelle forslagene er følgende fulgt opp:

• Havforskningsinstituttet overtok forvaltningsansvaret for ressursforskningen ved Fiskeriforskning 1. januar 2002, og fra og med 1. januar 2003 etablerte instituttet en egen avdeling i Tromsø.

• Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt er fra januar 2003 skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med sjømat. Instituttet er etablert som et ordinært forvaltningsorgan under Fiskeridepartementet og har endret navn til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

• Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen har fra 1. september 2002 gått inn som en egen avdeling i Fiskeriforskning.

• Det ble 1. mai 2003 etablert et felles forskningsselskap, Norconserv AS, for å koble sammen stiftelsen Norconserv, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning. Grunnbevilgningen fra Forskningsrådet til stiftelsen Norconserv vil fra og med 2003 gå til Norconserv AS.

• Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridepartementet høsten 2002 laget rapporten "Gjennomgang og prioriteringer av Havforskningsinstituttets repeterende innsats på resursforskning og overvåkning" basert på oppfølging og innspill fra instituttevalueringen.

• Det er igangsatt arbeid for å avklare nødvendig utbyggingsbehov ved forskningsstasjonene til Havforskingsinstituttet og Fiskeriforskning.

Forskerrekruttering

Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene er antallet forskerrekrutter som Forskningsrådet finansierer rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren nå økende.

Forskerrekrutteringen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren har funnet sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller innenfor strategiske programmer. Det ble i 2002 finansiert i alt 109,7 årsverk doktorgradsstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren mot 88,5 årsverk i 2001. Av dette er 11,7 årsverk finansiert av midler fra Fondet for forskning og nyskaping. 53 pst. av stipendene ble finansiert over strategiske programmer og 47 pst. over de målrettede forskningsprogrammene. Kvinneandelen var 49 pst. Det ble i 2002 finansiert 33,9 årsverk postdoktorstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren mot 18,2 årsverk i 2001. Av dette er 9,3 årsverk finansiert av midler fra Fondet for forskning og nyskaping. Kvinneandelen var på 39 pst. Det ble avlagt 24 doktorgrader innenfor sektoren i 2002 (7 kvinner og 17 menn).

Fondet for forskning og nyskaping

Fondet for forskning og nyskaping (Forskningsfondet) er opprettet for å realisere forskningspolitiske prioriteringer som ikke ivaretas av ordinære bevilgninger. Fondsmidlene skal særlig brukes til å styrke langsiktig grunnleggende forskning i kunnskapsallmenningen og innenfor de fire tematiske områdene; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin og helse og skjæringspunktet mellom energi og miljø. Ut over dette vektlegges kvalitetsfremmende tiltak og rekruttering. Forskningsfondet skal på denne måten bidra til å styrke nyskaping gjennom langsiktig og sektorovergripende forskning.

For 2002 hadde Forskningsrådet til fordeling 350 mill. kroner av forskningsfondets avkastning. Av dette ble vel 76 mill. kroner eller 22 pst. bevilget til marin forskning. Av dette igjen gikk 30 mill. kroner til marine problemstillinger innenfor satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE). Andre marine satsinger i 2002 var bioinformatikk, bioprospektering, marine oppdrettsarter og overvåking. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

Prioriteringer 2004

Virkemidlene som legges til grunn for Forskningsrådets satsing i 2004 med midler fra Fiskeridepartementet er i hovedsak forskningsprogrammer og basisbevilgninger (strategiske programmer og grunnbevilgninger). Bevilgningen til Norges forskningsråd skal dekke Norges andel av kostnadene for en nasjonal ekspert på feltet fiskeriforskning, inkludert akvakultur, knyttet til EUs fiskeridirektorat. I tråd med Fiskeridepartementets FoU-strategi vil prioriterte områder være forskning rettet mot utvikling av markedskunnskap, produkt- og prosessutvikling, bedre utnyttelse av råstoffet gjennom marin bioteknologi og havbruksforskning inklusive dyrking av havet.

Den største budsjettmessige veksten i forskning de siste årene har kommet over Fondet for forskning og nyskaping. Samtidig er de forskningsmessige utfordringer og kunnskapsbehov i marin sektor langt større enn at de kan håndteres innenfor Fiskeridepartementets budsjett. Forskningsrådets bevilgninger over Fondet for forskning og nyskaping til marin forskning har derfor vært avgjørende bidrag til å få fram kunnskap av betydning for så vel forvaltning som næringsutvikling under Fiskeridepartementets ansvarsområde. Fordi kunnskapsgenerering i sin karakter er langsiktig og binder midler over flere år, er de budsjettmessige frihetsgrader i Forskningsrådet begrenset. Fiskeridepartementet vil innenfor de frihetsgrader som finnes legge vekt på en tett dialog med Forskningsrådet, slik at bevilgningene over Fiskeridepartementet i størst mulig grad kan virke sammen med midler fra Fondet for forskning og nyskaping.

Forskningsprogrammer

Omtalen av forskningsprogrammene er inndelt i henhold til Fiskeridepartementets FoU-strategi FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport.

Marked

Forskningen organiseres i 2004 under programmet Marked og samfunn (2000-2004). Programmet har hovedansvar for næringsrettet markedsforskning, utviklingstrekk i markedene, internasjonal handel, markedsadgang, forbrukeratferd og handels- og miljøproblematikk. Det fokuseres også på bedriftenes produktivitet og tilpasning til endringer i markedsbetingelser og myndighetenes virkemiddelbruk i nærings- og handelspolitikken. Programmet satser på å styrke kompetansen innen markedsfagene. Det satses på markedsorientert utvikling av nye oppdrettsarter og globale problemstillinger knyttet til markeder og handelsregimer.

Produkt-, teknologi- og prosessutvikling

Forskningen organiseres i 2004 under programmene Bioteknologi (2000-2004) og Næringsmidler (2000-2004).

Programmet Næringsmidler skal bidra til at forbrukeren tilbys trygg mat av riktig kvalitet, produsert og distribuert under konkurransedyktige betingelser med basis i en bærekraftig utvikling. Forskningen skal bidra til at norske forskningsmiljøer innehar nødvendig vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå og til at myndighetenes og industriens forutsetning for å bidra til trygg mat på det norske markedet styrkes. Videre skal forskningen bidra til at matprodusentene framstår som markedsorienterte, konkurransedyktige, miljøvennlige og lønnsomme.

Programmet Bioteknologi tar utgangspunkt i Forskningsrådets strategi for bioteknologi. Programmets mål er å oppnå høyt internasjonalt nivå i norsk, bioteknologisk forskning, økt verdiskaping ved bruk av bioteknologi i primærnæringene og ved utnyttelse av marine ressurser, videreforedling og industriell anvendelse. Programmet skal også gi kunnskaper om konsekvenser for sikkerhet, miljø og samfunn ved bruk av genteknologi i matproduksjonen. Det er spesielt viktig å styrke og utvikle kompetansen innenfor området marin bioteknologi.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljø

Forskningen organiseres i 2004 under programmene Biologisk mangfold (1998-2007), Effekter av og tilpasninger til klimaendringer (NORKLIMA) (2004-2013), Forurensning; Kilder, spredning, virkninger og tiltak(2000-2005), Marine ressurser, miljø og forvaltning (2000-2004) og EU-programmet Strålevern under EUs 6. rammeprogram.

Programmet Biologisk mangfold skal bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Programmet prioriterer ikke-økonomiske arter, men vil også inkludere økonomiske arter i tverrfaglige økosystemstudier.

Norges Forskningsråd legger opp til å starte opp sju såkalte "store program" fra 2004. Ett av disse vil være et nytt stort klimaprogram NORKLIMA som vil være en sammenslåing av de eksisterende programmene Klimaprog og KlimaEffekter, samt fondssatsingen Polar klimaforskning. NORKLIMA vil viderebringe fokus innenfor det nåværende KlimaEffekter, som har fokus på viktige klimaendringer i Norge og nærliggende havområder.

Programmet Forurensning; Kilder, spredning, virkninger og tiltak skal frambringe kunnskap og styrke nasjonal kompetanse på området. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensingsproblemer. Forskningen skal bidra til oppfyllelse av lokale, nasjonale og internasjonale miljømål og støtte opp under norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger.

Programmet Marine ressurser, miljø og forvaltninghar som mål å framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning. Det skal utvikles kunnskapsbasis og metodisk grunnlag for kommersiell høsting av marine ressurser innenfor en bærekraftig utvikling. Videre er det et mål å utvikle bioøkonomiske modeller for langsiktige forvaltningsstrategier samt kalibrerte målesystemer og modeller for å oppnå grunnleggende innsikt i våre marine økosystemer og for å effektivisere marin ressurs- og miljøovervåking. For 2004 vil programmet prioritere prosjekter som vil øke kunnskapen innen taksonomi.

EU-programmet Strålevern under EUs 6. rammeprogram har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot stråling. Innsatsen er rettet mot hvordan strålingen opptrer fra naturlige, medisinske og industrielle kilder, samt forståelse av helsemessige konsekvenser og behandling ved overeksponering.

Fiske og fangst

Videre utvikling av fiskerisektoren setter økte krav til kunnskapsbasert næringsutvikling som også forutsetter økt forskning og utvikling. Forskningen organiseres i 2004 under programmet Fiskeriteknologi (2000-2004). Programmets hovedmål er å bidra til at fiskeflåten med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennom teknologisk FoU kan øke verdiskapingen og beskatte ressursene på en bærekraftig måte. Det er videre et mål å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innen FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri.

Havbruk

Forskningen organiseres i 2004 under programmet Havbruk - produksjon av akvatiske organismer(2000-2004). Det planlegges dessuten et stort, felles havbruksprogram i Forskningsrådet fra 2004.

Videre utvikling av moderne havbruk setter økte krav til kunnskapsbasert næringsutvikling der forskning og utvikling vil være en vesentlig drivkraft. Hovedmål for programmet Havbruk - produksjon av akvatiske organismer er å frambringe kunnskap som kan bidra til å sikre og videreutvikle norsk havbruksnæring. Programmet skal bidra til å videreutvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av produksjonsmetoder, og det skal legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine og andre arter. Satsingen på torskeforskning vil bli videreført. Det er nødvendig å framskaffe sikker kunnskap om artenes biologi og behov i oppdrett og frambringe kunnskap som kan sikre en markedsrettet, miljø- og ressursvennlig produksjon. Det er også viktig å sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker og frambringe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen, tar vare på miljøet og hensynet til velferd. FoU knyttet til alternative og nye fôrressurser vil bli en viktig oppgave framover.

Fiskeriforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø har tatt initiativ til og argumentert for at Norge bør starte opp aktivitet for å sekvensiere torskens genom. Fiskeridepartementet og Norges Forskningsråd har i dialog kommet fram til at det er behov for avklaring av overordnede forhold før endelig beslutning kan tas. Det pågår en prosess i regi av Norges Forskningsråd for å evaluere prosjektideen. Det vises for øvrig til omtale i Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

Forskningen organiseres i 2004 i programmene Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF)(2002-2009), Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) (2002-2009) og Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2002-2007).

Aktiviteter med spesiell relevans for Fiskeridepartementets ansvarsområde innenfor programmene Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) og Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) er nye transportkorridorer til kontinentet - over fra vei til sjø og bane; avanserte ruteplanleggingssystemer, nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten og dens tilknytning til landtran-sportnettet, mer effektiv landbasert elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning. Innenfor MAROFFvil satsingen "FRESHFISH" rettes mot havbruksanlegg for bruk i værutsatte områder samt logistikkjede for fisk.

Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren(RISIT) har som mål å frambringe kunnskap som kan gi bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Viktige delmål er å bidra til konkretisering av nullvisjonen for transportrisiko i et videre samfunnsperspektiv og studere hvordan ulike måter å organisere risikohåndtering på kan påvirke transportsikkerheten. Prosjektet forutsettes å ta opp problemstillinger som er relevante for flere transportgrener.

Samfunnsforskning

Forskningen organiseres i 2004 under programmene Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) og Marked og samfunn (2000-2004).

Programmet Etikk, samfunn og bioteknologi skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Programmet samarbeider nært med FUGE om igangsetting av prosjekter.

Den næringspolitiske forskningen innenfor programmet Marked og samfunn tar utgangspunkt i at næringsutvikling i tida framover i økende grad må baseres på forbruker- og miljøperspektiver, økonomisk effektivitet og økonomiske incentiver, konkurranseforhold og internasjonale rammevilkår. For fiskeri- og havbruksnæringen er ressursforvaltning og kostnadseffektiv produksjon hovedutfordringene, i tillegg til kystsoneplanlegging og analyser av de samfunnsmessige konsekvensene av ulike forvaltningsregimer. I samfinansiering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond startet programmet i 2003 en 3-årig satsing på kystsoneplanlegging og -forvaltning. Forskningsrådet arbeider videre for å sette i gang et eget forskningsprogram om kystsoneforskning fra 2004.

Basisbevilgninger

Under dette virkemidlet inngår grunnbevilgninger til instituttene og strategiske programmer for kompetanseoppbygging og utvikling av forskningsmiljøene innen fiskeri- og havbrukssektoren.

Grunnbevilgning

Norges forskningsråd har basisbevilgningsansvar for Norconserv AS, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Disse instituttene mottar grunnbevilgning fra Fiskeridepartementet kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Strategiske programmer

Norges forskningsråd tildeler strategiske programmer til institutter og forskningsmiljøer ved universiteter og vitenskapelige høgskoler innen marin sektor. Formålet er å skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt forskning og kompetanseoppbygging slik at de utvikles til et godt redskap for forskning, forvaltning og næringsliv innen sektoren. Programmene skal bidra til faglig styrking og spesialisering av sentrale forskningsmiljøer innenfor områder aktuelle for næringsutvikling. Forskerutdanning skal være et sentralt element i et strategisk program. De strategiske programmene kan brukes for å utvikle kompetanse innenfor prioriterte forskningsfelt og felt der det er behov for rekruttering, til å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøer med sikte på styrket tverrfaglighet og bedre utnyttelse av spisskompetanse, til å etablere og videreutvikle faglige tyngdepunkt og til å finansiere større og strategisk viktige utstyrsinvesteringer.

Veterinærinstituttet (jf. post 50)

Innledning

Fra 1. januar 2004 overtar Fiskeridepartementet ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer fra Landbruksdepartementet. Bevilgningen til Veterinærinstituttet til forvaltningsstøtte på dette området ligger fra 2004 på Fiskeridepartementets budsjett. For Veterinærinstituttets organisering og virksomhet på øvrige områder vises det til Landbruksdepartementets budsjettproposisjon, kap. 1112 post 50 og kap. 1137 post 51.

Mål

Veterinærinstituttet skal som forvaltningsstøttevirksomhet være ledende og konkurransedyktig bl.a. innen forskning, overvåking og rådgiving med framsynt beredskap innen mattrygghet, fôrhygiene, helse og velferd for fisk og andre akvatiske organismer i Norge.

Veterinærinstituttet skal med sin samlede kompetanse medvirke til:

• trygge matvarer til forbrukerne gjennom overvåking og rådgivning om bekjempelse av zoonoser og antibiotikaresistens i næringskjeden

• friske akvatiske organismer gjennom effektiv forebygging og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander

• reduksjon av forekomst av fremmedstoff og biotoksin i næringskjeden

• rask varsling om tapsbringende sykdommer hos akvatiske organismer med forslag om forebyggende og skadereduserende tiltak.

For å oppnå dette må Veterinærinstituttet bl.a.

• videreføre relevant forskning innen instituttets kjerneområder

• styrke arbeidet med referansefunksjoner og være kompetansesenter for laboratoriediagnostikk og analyser på områdene helse og velferd for akvatiske organismer, sjømat, fôr og miljø

• ha ansvar for den stående beredskapen for diagnostikk av alvorlige sykdommer hos akvatiske organismer

• ha ansvar for å samle, analysere og presentere epidemiologiske data for zoonoser i hele næringskjeden i Norge

• medvirke til bærekraftig og miljøforsvarlig akvakulturproduksjon der dyrevern blir ivaretatt på en god måte

• videreføre overvåking av antibiotikaresistens hos bakterier fra akvatiske organismer, fôr og sjømat

• styrke arbeidet med risikovurderinger

• arbeide med å formidle kunnskap innen instituttets fagområder og arbeide for at forskningsresultatene kommer myndigheter, næringsliv og allmennhet til gode.

Resultater 2002-2003

Helsetilstanden hos akvatiske organismer i Norge er generelt svært god. Dette er viktig både for mattryggheten, for økonomien i næringen og for velferden hos akvatiske organismer. Resultater fra undersøkelser i 2002 viser at det er en risiko for alvorlige sykdommer hos akvatiske organismer.

Forskningsbasert kunnskap med god oversikt over status når det gjelder mikroorganismer og kjemiske stoff hos akvatiske organismer og i mat og fôr er viktig som grunnlag for matvaretrygghet. Veterinærinstituttet har tatt del i arbeidet med å sikre forbrukerne trygge matvarer ved forsking, beredskap, diagnostikk, overvåking, rådgiving og kartlegging av risikofaktorer i hele kjeden fra fjord til bord. I oppdrettsnæringa skaper sykdommer forårsaket av virus og parasitter stadig større problemer. Veterinærinstituttet deltar i arbeidet med å forebygge denne type sykdommer gjennom diagnostikk, klarlegging av risikofaktorer og ved forsking på forebyggende tiltak, bl.a. vaksiner.

Behovet for diagnostiske undersøkelser med moderne metoder øker innen de områdene Veterinærinstituttet arbeider. Dette gjelder bl.a. analyser av genmodifiserte organismer i mat og fôr. Veterinærinstituttet tok i 2002 i bruk et nytt laboratorium der en skal arbeide med kvalitetssikrede genteknologiske metoder. Laboratoriet er bygget og utstyrt på en slik måte at det kan benyttes både til forsking og til analyser som skal danne grunnlag for vedtak i forvaltningen.

Veterinærinstituttet har levert omfattende tjenester knyttet til overvåkings-, kartleggings- og kontrollprogrammene som er etablert bl.a. gjennom EØS-avtalen. Disse programmene dokumenterer status for, og i mange tilfeller frihet fra, alvorlige sykdommer, smittestoff og kjemiske stoff hos akvatiske organismer og produkter av disse. Den engelskspråklige rapporten der resultatene blir presentert, har vært til nytte både for forvaltningens arbeid i internasjonale fora, og for næringer som skal eksportere avlsmateriale eller produkter fra norsk havbruk.

Resistens hos bakterier mot antibiotika og andre kjemiske stoffer kan føre til alvorlige problemer ved behandling av infeksjonssykdommer hos mennesker og dyr. Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos dyr i Norge er generelt lav.

Veterinærinstituttet har økt innsatsen innen risikokommunikasjon i 2003, og planlegger ytterligere opptrapping i samarbeid med andre. Nøktern informasjon om resultater fra forsking m.m. til forbrukere og næringer blir stadig viktigere som en del av arbeidet med å sikre reell og opplevd matsikkerhet.

Prioriteringer 2004

Veterinærinstituttet vil ha en viktig rolle som hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen helse hos fisk og andre akvatiske organismer. Det legges vekt på samarbeidet med andre vitenskapelige institusjoner og fagmiljø i dette arbeidet.

Havbruksnæringen er en internasjonal næring, og både myndigheter og næring har behov for kompetanseinstitusjoner som kan opptre med autoritet i spørsmål knyttet til deres spesialområder. Veterinærinstitituttets ambisjon er å være internasjonalt ledende på de aktuelle områder innen fiskehelse og på den måte bidra til å sikre eksporten av produkter fra norsk havbruksnæring.

Veterinærinstituttet skal prioritere beredskap ved alvorlige og tapsbringende fiskesykdommer. Dette skal skje ved at kjernevirksomheter basert på diagnostikk, referansefunksjoner, risikovurderinger og rådgivning blir videreutviklet. Arbeidet med overvåkings- og kontrollprogrammer må fortsette for å bidra til å forebygge introduksjon av nye smittestoffer. Det samme gjelder kompetansen vedrørende særskilte sykdommer hos ville bestander (bl.a. Gyrodactylus salaris, krepsepest).

De regionale laboratoriene (Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø) skal videreutvikles for å styrke den landsdekkende funksjonen som Veterinærinstituttet har når det gjelder diagnostikk av sykdommer hos akvatiske organismer. Det skal spesielt legges vekt på sykdommer hos nye marine fiskearter i oppdrett.

Ny og kvalitetsikret metodikk må etableres og bli tatt i bruk, og rollen som internasjonalt referanselaboratorium må videreutvikles.

Oppdrettsnæringa har fortsatt økonomiske tap på grunn av virussykdommer, og arbeid med sikt på å forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA), infeksiøs pankreasnekrose (IPN), pankreassykdom (PD) og andre virussykdommer har fortsatt høy prioritet. Dessuten skal det prioriteres økt kompetanse om nye parasitter hos oppdrettsfisk.

Veterinærinstituttet skal bidra til å sikre god velferd hos fisk, blant annet ved å samordne den nasjonale kompetansen innen dette området.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS - Fiskeriforskning (jf. post 70)

Fiskeriforskning er et aksjeselskap og er datterselskap av forskningskonsernet NORUT Gruppen AS, som eier 51 pst. av aksjene. Fiskeridepartementet eier de resterende 49 pst. og eier dessuten 11,7 pst. av aksjene i NORUT Gruppen AS.

Mål

Fiskeriforsknings aktiviteter som er finansiert gjennom tilskudd fra Fiskeridepartementet skal bidra til å bygge opp under Fiskeridepartementets strategi "Verdier fra havet - Norges framtid".

Fiskeriforskning har som formål å drive forskning og utvikling som skal gi en konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en best mulig utnyttelse av havets ressurser. Videre er rådgivning til myndigheter og næringsutøvere, samt formidling av kunnskap og forskningsresultater til næring og allmennhet sentrale oppgaver. Gjennom målrettet forskning og i samarbeid med næringsaktører og industri, skal Fiskeriforskning bidra til utvikling av etterspurt sjømat, nye oppdrettsarter, bioteknologiske produkter og teknologiske løsninger.

Fiskeriforskning har som et nasjonalt forskningsinstitutt en sentral rolle i arbeidet for å nå nasjonale overordnede mål for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser. Dette synliggjøres i instituttets visjon: "Fiskeriforskning skal være et ledende forskningsmiljø i arbeidet for en fremtidsrettet norsk fiskeri- og havbruksnæring og en livskraftig kyst". Gjennom et verdikjedeperspektiv med stikkordene råstoffproduksjon, foredling, produkt og marked, integreres Fiskeriforsknings fagkompetanse som spenner fra naturvitenskap og teknologi til økonomi og marked.

Innledning

Instituttet har 160 tilsatte og er lokalisert i Tromsø og Bergen. 50 av disse var tidligere tilknyttet Sildolje- og Sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF) i Bergen, som fra 1. september 2002 ble en del av Fiskeriforskning. Med utgangspunkt i Fiskeriforsknings forskningsprofil og det matfaglige miljøet i Stavanger-regionen, er det satt i gang en prosess for å få etablert et tettere organisatorisk og faglig samarbeid mellom disse miljøene. Dette nådde en milepæl 1.mai 2003, da Norconserv AS ble etablert som et datterselskap av Fiskeriforskning (51 pst. eierskap) med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning som de to andre eierne. Fiskeriforskning eier og driver Havbruksstasjonen i Tromsø sammen med Universitetet i Tromsø, og er medeiere av SPIN (Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien) og benchmarkingselskapet MonAqua.

Fiskeriforsknings faglige aktivitet er organisert i fem virksomhetsområder: Sjømat og industriell foredling, marin bioteknologi og fiskehelse, fôrutvikling og marin prosessering (tidligere SSF), havbruk og økonomi og marked. Instituttets totale FoU-kapasitet fordeler seg omtrent likt på industri- og markedsrettet forskning og havbruksrelatert forskning.

Med de organisatoriske endringene som nå er gjennomført, framstår Fiskeriforskning som en større og mer komplett forskningsinstitusjon, som i sin helhet kan rette innsatsen mot næringsrettede problemstillinger for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Den faglige innretningen ivaretar et helhetlig verdikjedeperspektiv.

Tilskuddet til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 32,7 mill. kroner i 2003. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er på 23,8 mill. kroner, og blir i hovedsak brukt til kompetanseutvikling innenfor instituttets kjerneområder.

Fiskeriforskning legger økt vekt på internasjonalt FoU-samarbeid. Det ble i 2003 inngått samarbeidsavtaler med sentrale miljø i Canada.

Resultater 2002-2003

Fiskeriforsknings vitenskapelige produksjon målt i form av publikasjoner i internasjonale tidsskrifter har vært økende.

Industri- og markedsrettet FoU

Økt og mer verdiskapende råstoffutnyttelse står sentralt i Fiskeriforsknings FoU-arbeid. Eksempler her spenner fra utvikling av nye produkter og konsepter til biproduktutnyttelse og bioprospektering.

Et viktig arbeidsfelt for instituttet er å utvikle kompetanse innen produktutvikling og bidra til gjennomføre produktutviklingsprosesser. Fiskeriforskning har en hospiteringsordning hvor forskere er utplassert hos relevante aktører i næringen. Samarbeidet innebærer at FoU-arbeidet flyttes ut i bedriftene og er med på å bedre gjensidig kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien omfatter i hovedsak bedrifter som driver foredling av fisk og bedrifter som driver engroshandel. Markedsstudier er en annen viktig pilar i Fiskeriforsknings arbeid.

Noen resultater:

• Instituttet har undersøkt sammenhengen mellom typiske fangst- og håndteringsskader på råstoff til salting og tilhørende kvalitetsfeil på ferdig saltfisk og klippfisk. Det er utarbeidet prosedyrer for sensorisk vurdering av kvalitetsfeil i kjølt råstoff. Det er videre dokumentert at riktig og kontrollert innfrysing av torskefilet gir forlenget holdbarhet etter tining, og at bruk av feil kvalitet salt gir misfarging av fullsaltet torsk.

• Fiskeriforskning har arbeidet aktivt med å bygge opp et apparat for å gjennomføre markedstestinger, der nettopp forbrukerens opplevelse av kvaliteten undersøkes. Eksempler inkluderer forbrukernes opplevelse av forskjellige kvalitetsaspekter ved marinert torskefilet, oppdrettet kveite og oppdrettet torsk.

• Fiskeriforskning har påbegynt et større arbeid innenfor automatisering og effektivisering av norsk fiske- og rekeindustri. I samarbeid med aktører i fiskerinæringen og utstyrsleverandører er det utviklet utstyr for automatisk fjerning av tykkfiskbein i hvitfisk, samt røntgenpåvisning av eventuelle restbein.

• De første metoder for å avdekke kveis i muskel er lovende, og det er innledet et samarbeid om robotisering av prosessen. Instituttets arbeid innen automatisering og effektivisering er koblet opp mot et kommende krav om full sporbarhet.

• Fiskeriforskning har vist at torskemelke inneholder proteiner som stimulerer immunforsvaret og styrker sykdomsresistensen hos fisk. Resultatene er søkt patentbeskyttet.

• En forbindelse fra blæretang som hemmer veksten av en rekke bakterier er påvist og renset.

Havbruk

Kjerneaktivitetene i Fiskeriforsknings havbruksforskning er rettet mot avl og produksjonsoptimalisering, fôrutvikling, forebyggende fiskehelse og velferd, samt havbruksøkologi. Laksefisk står fortsatt sentralt, samtidig med at innsatsen mot torsk er forsterket.

Fiskeriforsknings har stor ekspertise på prosessering av marine råvarer og valg av ingredienser, samt mangeårig erfaring med framstilling av fôr til forskjellige anvendelser.

Avlsprogrammet for torsk er etablert, og de første familiegruppene er under produksjon. Foreløpig skjer produksjonen i eksisterende lokaler på Havbruksstasjonen i Tromsø, og i et begrenset omfang.

• Avlsforskningen er godt i gang, og har så langt resultert i utviklingen av en "farsskapstest" for torsk som gjør det mulig å identifisere foreldre og avkom.

• Om lag 90 pst. av Nord-Europas produsenter av kveite- og torskelarver bruker Fiskeriforsknings larvefôr. Fiskeriforskning har med dette hatt en sentral rolle i å fjerne en viktig flaskehals for oppdrett av torsk. Larvefôret har også vært testet med suksess for en rekke andre arter. Det har vært helt avgjørende for oppdrett av sjøtunge i Middelhavet, og for oppdrett av sik i Finland at en har lykkes i å helt erstatte levendefôr.

• Studiene rundt fôrråvarer har gitt en ny energibesparende prosess som bevarer proteinkvaliteten bedre. Det er gjort lovende forsøk med en ny pilottørke som gjør det mulig å redusere energiforbruket med hele 30-50 pst. ved å ta i bruk tørking i overhetet damp.

• Fiskeriforsknings analyselaboratorium har gjennomført testing av nye og raske metoder for salmonellaanalyse i fiskemel og andre fôrvarer. Forutsatt godkjenning vil laboratoriet kunne tilby salmonellaanalyse med en leveringstid på 24 timer.

• På grunn av en intensivering av produksjonen har vannkvaliteten i dagens landbaserte fiskeoppdrett utvilsomt blitt dårligere. Resultater fra Fiskeriforskning tyder på at selv innen rammene en opererer med i praktisk oppdrett, fører redusert vannkvalitet til redusert fôrinntak og vekst, samt økt mottakelighet for sykdom hos fisken. Resultatene bidrar til å utvikle produksjonsmetoder som sikrer god helse og velferd hos oppdrettsfisk, og samtidig mer kostnadseffektiv og lønnsom produksjon.

• Fiskeriforskning er kommet langt med å utvikle en effektiv vaksine mot vibriose. Vibriose rammer torsk i hele livssyklusen.

Prioriteringer 2004

Avlsarbeidet på torsk fortsetter, og målsetningen er å øke årsproduksjonen av familiegrupper til det maksimale innenfor de nåværende fasilitetene (80 familier). Et permanent merdanlegg for hold av stamfisk skal etableres. Videre skal det etableres 3-5 teststasjoner langs kysten der familiegruppene fra 2003 skal settes ut. Teststasjonene vil bli drevet i samarbeid med kommersielle oppdrettere eller forskningsinstitusjoner. Tilskuddet til avlsprogrammet foreslås økt med 12 mill. kroner for å dekke husleie- og driftskostnader knyttet til en avlsstasjon for torsk.

Foruten avl og produksjonsoptimalisering, vil forskning på fiskehelse og velferd, fôrutvikling og havbruksøkologi fortsatt være prioriterte oppgaver innen havbruk ved Fiskeriforskning. Fiskeriforskning skal videreutvikle fôrsenteret ved avdelingen i Bergen. Bruk av alternative fôrråvarer og fjerning av miljøgifter vil stå sentralt. Arbeidet med å utvikle kostnadsoptimale og kvalitetsriktige fôr til torsk i alle livsstadier skal styrkes.

Bevilgningen til drift av havbruksstasjonen i Kårvika og tilskuddet for å dekke lånekostnadene for utbygging av nytt sjøanlegg videreføres i 2004.

Innsatsen knyttet til industriell og markedsrettet FoU blir videreført. Innsatsen skal fremme norsk fiskeindustris konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding og verdiskaping i Norge. Innenfor dette området vil spesielt arbeidet med automatisering og effektivisering intensiveres. Aktiviteten vil styrkes gjennom økt samarbeid med foredlingsindustrien, utstyrsindustrien og andre FoU-miljø. Virksomheten vil rette seg mot alle aktører i næringa, og skal legge grunnlag for en mer effektiv og lønnsom drift, økt rekruttering og et mer attraktivt arbeidsmiljø.

Hospiteringsordningen med utplassering av forskere i industrien skal videreføres, og grunnlaget for pre rigor produksjon av oppdrettslaks og oppdrettstorsk skal utdypes og søkes implementert.

Økt bruk av marine biprodukter, bioprospektering og bruk av bioteknologi for utvikling av nye produkter skal fortsatt gis prioritet.

Økonomi- og markedsforskningen skal framskaffe kunnskaper som kan anvendes ved bioøkonomiske forvaltningsprinsipper, og kunnskaper om forbrukeratferd i viktige og potensielle markeder for norsk sjømat. Arbeidet med måling av forbruker- og ekspertoppfatninger av nye produkter og oppdrettsarter skal videreføres. Videreføring av markedskompetansen om Russland anses som viktig, både i forhold til struktur og markedsforhold sett fra norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien gjennomføres også i 2004.

Fiskeriforskning blir en sentral deltaker i det femårige EU-programmet SEAFOODplus med en total kostnadsramme på 200 mill. kroner. Målet med programmet er å bidra til at forbrukerne får sjømat som er sunn, av høy kvalitet og er etisk forsvarlig produsert. Fiskeriforskning får ansvaret for havbruksdelen av programmet.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak har vært forbeholdt områder som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom egne ordninger og større programmer, og dels i form av enkelttiltak.

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og å sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater på dette området

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

Resultater 2002-2003

Samlet disponibelt beløp for 2003 utgjør 34,657 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeridepartementets budsjett for 2003 på 32,4 mill. kroner og overførte udisponerte midler fra 2002 på 2,257 mill. kroner.

Innsatsen innen markeds- og industriell FoU har dels vært rettet mot markedsprosjekter i regi av Eksportutvalget for fisk (EFF), og dels markedsrettet produktutvikling i regi av Fiskeriforskning. Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN) ble åpnet i juni 2000. SPIN fungerer som en koordineringsenhet for flere institutter (stiftelsen Norconserv, Fiskeriforskning og Matforsk) i arbeidet med produktutvikling, og sikre at industrien får tilgang på den samlede kompetansen i disse miljøene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har bidratt med midler til etableringen og driften av SPIN. Fiskeridepartementets økonomiske forpliktelser knyttet til drift av SPIN ble avsluttet i 2002. Det ble imidlertid bidratt med prosjektstøtte til to konkrete prosjekter i 2003, det ene om kompetanse innen produktutvikling, det andre om markedsorientering og markedsforståelse. Foreløpige resultater for 2003 er lovende.

Gjennom EFF har Fiskeridepartementet støttet oppbygging av markedskunnskap på strategiske områder knyttet til produksjonsstatistikk, handelsdata, konsumentinformasjon og analyse av globale trender og enkeltmarkeder. I tillegg er det gitt støtte til EFFs arbeid med markedsadgang og oppbygging av informasjonssystemer for tariffære og ikke-tariffære handelshindre. Det er i 2002 lagt særlig vekt på å igangsette analyser i tilknytning til handelspolitiske problemstillinger, som forberedelser til kommende forhandlinger i WTO.

Det er ferdigstilt ulike prosjekter i regi av Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) om sjømat og tekniske handelshindringer. Disse har resultert i ulike rapporterer med anbefalinger som brukes som grunnlag for departementets internasjonale arbeid på området, både i WTO, Codex Alimentarius og EØS. Rapportene dekker bl.a. standardisering og internasjonal handel med sjømat og TBT-avtalen i WTO i relasjon til sjømat. Det er vanlig at myndigheter i ulike land legger stor vekt på kontroll av ulike kvalitetsparametere i sitt regelverk ved importkontroll av norsk sjømat. Spørsmålet om ekvivalens og gjensidig godkjenning av ulike kontrollsystemer er derfor spesielt vektlagt.

Fiskeridirektoratet og Norges Veterinærhøgskole har etablert en avtale som sikrer direktoratet forvaltningsstøtte og utføring av nødvendige analyser av marine algegifter. Fiskeridirektoratet har i tillegg etablert en ekstern analyseenhet for analyse av marine algegifter i skjell. Denne avlastningen har gjort det mulig for Norges Veterinærhøgskole å legge ned et betydelig arbeid i å utvikle kjemiske analysemetoder for marine algegifter. Arbeidet har resultert i at EU er på vei til å akseptere kjemiske analysemetoder som grunnlag for omsetningstillatelse for konsumskjell. NIFES har utført analyser innen overvåkingsprogrammet for skjell. Midlene knyttet til overvåkingsprogrammet for skjell er fra 2004 overført til Mattilsynet, som forutsettes å bygge på og videreføre dette arbeidet.

Fiskeridepartementet har dekket kostnadene ved opprettelse av en professorstilling ved Norges fiskerihøgskole (NFH) innenfor prosess- og næringsmiddelteknologi. Stillingen ble besatt i mai 2001, og Fiskeridepartementet har forpliktet seg til å finansiere stillingen ut året 2003. Etter det forventes det at Universitetet i Tromsø skal påta seg finansieringen. Formålet med stillingen er å øke kompetansen ved NFH slik at institusjonen kan bidra ytterligere til kompetanseoppbygging i industrien, både gjennom forskningsresultater og undervisning. I perioden har Norges fiskerihøgskole samarbeidet med Fiskeriforskning om prosjektet "Nye FoU-tilbud til sjømatindustrien". Norges fiskerihøgskole har ansvaret for grunnforskning, kandidat- og forskerutdanning, mens Fiskeriforskning har ansvar for anvendt forskning.

Programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) har samlet mottatt 29,5 mill. kroner fra Fiskeridepartementet i perioden 1997-2003. De offentlige midlene som er blitt tilført MABIT har blitt brukt til prosjektstøtte, utstyrsanskaffelser og drift og koordinering av programmet. Satsingsområdene til MABIT har vært bioprospektering, akvakultur og fiskehelse, utnyttelse av biprodukter og kompetanseoppbygging. Brukermedvirkningen i prosjektene er høy, og programmet har allerede gitt resultater i form av flere kommersialiserte produkter, patentsøknader og muligheter for nye bedriftsetableringer. I 2002 ble bedriften Olivita AS dannet, flere typer produkter ble utviklet og det ble søkt om fire patenter i tilknytning til MABIT-prosjekter. Programmet ble evaluert av Høgskolen i Agder i 2002, og fikk god tilbakemelding.

Programmet for å fremme lønnsom næringsutvikling av marine arter i oppdrett (NUMARIO) startet i 1997 og ble avsluttet i 2002. Arbeidet i programmet har vært konsentrert om skjell, kveite og steinbit. Programmet har lagt vekt på nettverk og å stimulere til utveksling av kunnskap og erfaring. Yngelproduksjon har vært en vesentlig flaskehals under programmets drift, og siden dette er grunnlaget for matfisk- og skjellproduksjon valgte programmet i 2001 å konsentrere innsatsen til yngelproduksjonen.

Fiskeridepartementet har i 2003 arbeidet med å etablere en marin biobank i Tromsø (MarBank) slik det er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det er etablert et prosjekt for etableringen, hvor Universitetet i Tromsø, Fiskeriforskning og Norsk Polarinstitutt deltar. Universitetet i Tromsø koordinerer arbeidet.

For å utvikle kveite i oppdrett ble det i 2002 gitt støtte til prosjekter med sikte på å forbedre vannkvalitet, fôr og yngelproduksjon i tillegg til ulike nettverk og oppdatering av "kveitemanualen". Det er gitt støtte til utvikling av flekksteinbit som kommersiell art, og til en workshop i Canada om steinbitoppdrett

Østers kom inn programmet de siste årene. Det er gitt støtte til produksjon av østersyngel i oppskalert seminintensivt vekstanlegg, optimalisering av miljøfaktorer for seminintensiv flatøstersproduksjon og til prøvedyrking av østerslokaliteter i Sunnhordland. For kamskjell ble det gitt støtte til yngelproduksjon, gjerdeprosjekt, kystutvikling og skjellproduksjon og til utvikling av "toksinkit" for bestemmelse av algetoksiner i skjell og fisk.

NUMARIO ble evaluert i 2002 av Hartmark Consulting AS. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at programmet har bidratt til å styrke grunnlaget for økt næringsutvikling, men har ikke nådd sine kvantitative mål. Det gjensto langt flere forskningsmessige flaskehalser enn det en i utgangspunktet trodde ved oppstart av programmet.

Fiskeridepartementet har i 2002 og 2003 satt av midler til å bidra til etablering av avl på kveite ved Høgskolen i Bodø.

Norge har vært vertsnasjon for FAOs underkomité for havbruk, som hadde møte i Trondheim i august 2003.

For å redusere saksbehandlingstiden for oppdrettssøknader er det derfor satt i gang et forprosjekt med mål om å høste erfaringer med alternative saksbehandlingsrutiner i den regionale havbruksforvaltningen. Den samlede vedtakskompetanse og vedtaksmyndighet etter oppdrettsloven, fiskesykdomsloven, havne- og farvannsloven og forurensingsloven er i prosjektet lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag, som også er prosjektansvarlig.

I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har Fiskeridepartementet finansiert utviklingen av et system for elektronisk innrapportering av data fra havbruksnæringen.

Fiskeridepartementet bidro i 2002 og 2003 med midler til prosjekter i regi av henholdsvis Transportøkonomisk institutt (TØI) og SINTEF, som har hatt til formål å bidra til en forbedring av modellverktøyet godtransport som blant annet kan brukes til transportplanlegging. ECON har på oppdrag av Fiskeridepartementet i 2003 utarbeidet rapporten "Er finansieringen av offentlige transporttjenester optimal?". Rapporten er en samfunnsøkonomisk vurdering av finansieringen innen godstransporten for sjøtransport og landtransport.

For å få et bedre beslutningsgrunnlag innen maritim sektor har Kystverket etablert en arbeidsgruppe for statistikk for havner og sjøtransport. Prioriterte oppgaver er kartlegging av svakheter og mangler i forbindelse med innhenting og registrering av statistikk og tiltak for å forbedre dette arbeidet, samt etablering av rutiner og systemer som kan utnytte allerede tilgjengelige rådata til statistikkrapporter. Kystverket tar i bruk både eksterne og interne ressurser i dette arbeidet. Arbeidsgruppens prosjekter finansieres delvis innenfor Kystverkets egen ramme og delvis over kap. 1023 post 71. I 2002 ble det uarbeidet en studie over trafikkvolumet i farledene langs vestkysten av Norge. Kystverket har i 2003 arbeidet for å finne metoder for en mer omfattende studie av farledsbelastning, samt kyst- og havnetrafikk.

For å sikre et godt grunnlag for avveining av ulike miljø- og næringsinteresser i Forvaltningsplan for Barentshavet er det foretatt kartlegging av status og utviklingstrender for marine ressurser, havmiljø og næringsaktiviteter i området, og det arbeides med utredning av hvilke effekter ulike typer næringsaktivitet har på miljø- og samfunnsmessige forhold. Dette er en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen).

I Sem-erklæringen slo Regjeringen fast at et program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold skulle etableres i 2003. Fiskeridepartementet bidro med 3,9 mill. kroner i 2003 til dette programmet, og deltar aktivt i prosessen.

Tilgang på areal regnes som en av de viktigste rammebetingelsene for videre utvikling innen havbruk. Samtidig er det viktig å avklare konflikter mellom ulike deler av fiskeri- og havbruksnæringen. Det er derfor gjennomført et prosjekt som kartlegger dagens situasjon i kystsonen i forhold til de ulike arealbruksinteressene. Kartleggingen vil bli et viktig innspill til Fiskeridepartementets videre arbeid i forhold til nødvendige grep i kystsonen for å eliminere og forebygge konflikter, samt for å legge til rette for marin verdiskaping.

Prioriteringer for 2004

Fiskeridepartementet vil også i 2004 samarbeide med EFF om gjennomføringen av analyser i tilknytning til handelspolitiske problemstillinger. Departementet vil også få utført analyser og utredninger knyttet til handelspolitiske problemstillinger, herunder tekniske handelshindringer begrunnet i mattrygghet, matkvalitet mv. Målet er best mulig å utnytte det handlingsrommet som finnes under WTO-avtalen, EØS-avtalen og i organisasjonene som utarbeider internasjonalt regelverk og standarder for handel med sjømat.

Den globale matstandardorganisasjonen Codex Alimentarius sin fiskekomité, som Norge har formannskapet i, utarbeider nå en internasjonal standard for skjell som kan handles nasjonalt og internasjonalt. Komiteen har bedt FAO og WHO om vitenskapelig råd vedrørende algegift i skjell. Det er i denne forbindelse aktuelt å arrangere en internasjonal ekspertkonsultasjon på området. Slike konferanser er avhengig av ekstern finansiering fra interesserte land. Norge vil derfor stille seg positiv til å være med på en slik finansiering.

Arbeidsgruppe 4 under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping (RMV) har hatt som mandat å vurdere tilretteleggingen av offentlige virkemidler for å kunne utnytte mulighetene til kommersiell, bærekraftig anvendelse av bioteknologi på marine ressurser i Norge. Det vil i løpet av 2003 bli lagt fram forslag til slike virkemidler. Det vil også i fremtiden være behov for den kompetansen og det arbeidet som MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) utfører. Marin bioteknologi er et viktig område med stort potensial, og det tas sikte på å videreføre bevilgningen til MABIT i perioden 2004-2008. I budsjettet for 2004 foreslås det satt av 5 mill. kroner til programmet. Det tas sikte på å videreføre bevilgningen til MABIT i perioden 2005-2008. Departementet vil gi nærmere føringer i tilsagnsbrevet for hvilke hovedsatsingsområder MABIT skal ha i framtiden og hvilke organisatoriske grep som bør tas for å styrke programmet.

Det foreslås satt av 4 mill. kroner til å dekke etableringskostnader knyttet til etablering av en nasjonal marin biobank (Marbank) i Tromsø.

Som matdepartement fokuserer Fiskeridepartementet på hele verdikjeden, inkludert sluttproduktet og forbrukeren. Det er nødvendig med en endring i fokus og strategi for ressursuttak, produktsammensetning og markedsarbeid for å ivareta dette. Økt markedsfokus krever kompetanseutvikling både i fiskeri- og havbruksnæringen og i forvaltningen. Fiskeridepartementet vil derfor i 2004 bidra til å identifisere og styrke det offentliges rolle i dette arbeidet.

Fiskeridepartementets økonomiske forpliktelser knyttet til oppstart og drift av Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN) ble avsluttet i 2002. Fiskeridepartementet valgte å benyttes seg av den opparbeidede kunnskapen i SPIN ved å finansiere to konkrete prosjekter i 2003. Erfaringen fra dette samarbeidet er lovende, og det vil bli videreført i 2004. Det er særlig aktuelt å fortsette påbegynt arbeid innen markedsorientering og markedsforståelse både nasjonalt og internasjonalt. Eventuell finansiering av enkeltprosjekter må vurderes i forhold til departementets strategiske arbeid for industri og nyskaping.

EU-kommisjonens hvitebok "European transport policy for 2010: Time to decide" har som ambisiøst mål å overføre hele veksten i godstransporten til bane, nærskipsfart og indre vannveger. Marco Polo, et program for EU-tilskudd til forbedring av godstransportens miljøegenskaper, er ett av flere tiltak som lanseres for å bidra til å nå dette målet. Dette programmet kan bidra til å realisere gjennomførte forskningsprosjekter gjennom støtte til utviklingsfasen av disse prosjektene. Norsk deltakelse i Marco Polo innebærer at også Norge kan søke om midler ved prosjektutlysninger. Programmet vil gå over perioden 2003 til 2007, og en tredjedel av Norges bidrag til Marco Polo blir finansiert over kap. 1023 post 71.

Det vil fortsatt bli bevilget midler til transportrettet FoU, herunder navigasjonsprosjekter. Utvikling av modeller og statistikk som kan inngå som beslutningsgrunnlag for tiltak innen maritim sektor prioriteres.

Fiskeridepartementet vil i 2004 inngå instituttavtaler med relevante fagmiljøer. Det kan også bli aktuelt å gå inn med støtte til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeridepartementets ansvarsområde, herunder arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen).

Fiskeridepartementet vil videreføre fellessatsingen på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.

Budsjettforslag 2004

Innledning

Kapitlet omfatter Fiskeridirektoratet med ytre etat. Fiskeridirektoratet er lokalisert i Bergen.

Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt i fire hovedområder: ressursforvaltning, havbruksforvaltning, konkurrerende bruk av hav og kystsone, og (inntil 1. januar 2004) kvalitet og mattrygghet.

Informasjon om Fiskeridirektoratet finnes på etatens nettsider www.fiskeridir.no.

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å realisere Fiskeridepartementets mål om å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskaping, regelforenkling og service for brukerne.

Omorganiseringer

Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt ble skilt ut fra Fiskeridirektoratet ved inngangen til 2003. Fra 2004 vil Fiskeridirektoratets sjømatvirksomhet bli skilt ut og overført til det nye Mattilsynet. Det arbeides også med å få overført distriktslaboratoriene i Ålesund, Svolvær og Tromsø til nye eiere. Etter dette vil alt arbeid knyttet til matsikkerhet og ernæringsforskning på fisk være overført til andre virksomheter.

Som en hensiktsmessig interimsløsning inntil tilsynsoppgavene for sjømat overføres det nye Mattilsynet fra 1. januar 2004, har direktoratets sjømatvirksomhet blitt organisert i en egen avdeling i 2003.Under avsnittet Trygg sjømat av riktig kvalitet er Fiskeridirektoratets målstruktur på området og resultater for 2002-2003 beskrevet. Prioriteringer for 2004 er omtalt under Landbruksdepartementets programkategori 15.10, kap. 1115 Mattilsynet.

Fra 2004 vil Fiskeridirektoratets regionale virksomhet bli endret fra 9 til 7 regioner. Skagerrak og Rogaland slås sammen til Region Sør med regionkontor i Egersund, og Hordaland og Sogn og Fjordane slås sammen til Region Vest med regionkontor i Måløy. De øvrige regioner blir som før med regionkontorer i henholdsvis Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø og Vadsø. Det arbeides for tiden med en gjennomgang av oppgaver og oppgavefordeling i og mellom regionene, og i forhold til delegasjon av oppgaver mellom direktoratet sentralt og regionene. På lokalkontornivå reduseres antall kontorer i tråd med tidligere vedtak, slik at kontorer med en eller få ansatte faller bort og arbeidskraften i større grad konsentreres til kontorer med flere ansatte og bredere kompetanse.

Sentralt i direktoratet er avdelingsstrukturen endret pr. 1. mars 2003 i tråd med de vedtak som ble fattet etter organisasjonsgjennomgangen i 2001 og 2002. Fiskeridirektoratet ledes av fiskeridirektør og ass. fiskeridirektør og består ellers av Ressursavdelingen, Kyst- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen (overføres til Mattilsynet fra 1. januar 2004), Statistikkavdelingen, IT-avdelingen, Administrasjonsavdelingen og Informasjonsstaben. Regionkontorene er direkte underlagt fiskeridirektør/ass. fiskeridirektør.

Fiskeridirektoratets organisasjon er gjennom omorganiseringsprosessen blitt mer virksomhetsområdeorientert og mer strømlinjeformet organisatorisk, med en flatere organisasjonsstruktur enn tidligere. Det er et overordnet mål at Fiskeridirektoratet i ny utgave skal bidra til å gi aktørene innen fiskeri- og havbruksnæringen bedre arbeidsbetingelser, med bl.a. økt fokus på brukervennlighet og service og bred anvendelse av IKT både i den eksterne kommunikasjonen med kunder og oppdragsgivere og i den interne saksbehandlingen i direktoratet. Det vises spesielt til direktoratets satsing på Internett- og intranettløsninger og på elektronisk saksbehandling, i tillegg til alt arbeid som er gjennomført knyttet til fornyelse av registre og fagsystemer.

Ressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Fiskeridirektoratet skal:

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• bidra til å ivareta Norges interesser som hav-nasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av ressursene til disposisjon for norsk fiskerinæring

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2002-2003

Ressursforvaltning

For å bidra til å sikre et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskeridirektoratet blant annet:

• gjennomført stenging og åpning av fiskefelt i samsvar med tilrådingen fra overvåkingstjenenesten for fiskefelt

• gjennomført et felles norsk-russisk tokt for måling av omregningsfaktor for norsk-arktisk hyse

• i samarbeid med Havforskningsinstituttet i 2002 gjennomført forsøk med sorteringsrist i trålfiske etter sild i Vestfjorden med formål å sortere ut bifangst av sei

• i samarbeid med SINTEF ble det i 2002 gjort forsøk med fleksibel sorteringsrist i snurrevad i Barentshavet, samt registrering av fangstsammensetning i linefisket i Barentshavet. Siktemålet har vært å fremskaffe grunnlag for tekniske reguleringsbestemmelser

• utført flere samarbeidsprosjekter i Nordsjøen, nasjonalt og internasjonalt med seleksjonsinnretninger i trål, med sikte på å bedre beskatningsmønsteret. Tekniske reguleringer er iverksatt

• vært sterkt engasjert i samarbeid med EU, i arbeidet med å forenkle og harmonisere rapporteringssystemet for fiskefartøy

• iverksatt tekniske reguleringer som del av forvaltningsplanen for å bedre beskatningsmønsteret for fiskebestanden i Nordsjøen (Cod Recovery Plan)

• samarbeidet med fiskerimyndighetene i Storbritannia vedrørende redskapskollisjoner og tapte redskaper i relasjon til "ghost fishing"

• gjennomført garnopprydding utenfor Nord-Norge i 2002. Det ble tatt opp 730 garn, flere tusen meter liner, tau, wire og ankre. Det ble registrert 11 tonn fisk i garnene

• i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning utarbeidet forslag til regelverk for forvaltning av tang- og tareressurser.

Ressurskontroll

For å sikre at ressursuttaket er i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, har Fiskeridirektoratet blant annet:

• økt antall utførte ressurskontroller i 2002, og det ble i perioden startet opp flere analysesaker enn i 2001

• videreført ordningen med inspektører på havet innenfor kontrollsektoren med en liten økning i 2002, mens nivået ble opprettholdt i makrellfisket

• hatt et tett samarbeid med Kystvakten, med politi- og påtalemyndighet, med toll- og skattevesen og Justerverket i forbindelse med ressurs- og omsetningskontroll

• fulgt opp bilaterale avtaler om kontrollsamarbeid

• fastsatt forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk. Landingsseddelen er et viktig bidrag til bedret ressurskontroll.

Samarbeid om ressursforvaltning med andre stater

For å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid, har Fiskeridirektoratet blant annet:

• arbeidet med problemstillingene rundt fordeling av norsk vårgytende sild, en mer varig fordeling av makrell samt en totalregulering av kolmulefisket

• sammen med Havforskningsinstituttet og representanter for Russland utviklet et grunnlagsdokument for forvaltningsstrategi i Barentshavet og Norskehavet

• deltatt i arbeidet som førte fram til at NEAFC og NAFO ble enige om en felles forvaltning av uerbestanden for 2003

• engasjert ansatte i Fiskeridirektorat, innenfor avtalen med Norad, både i Kina, på Cuba og i Sør-Afrika med positive resultater.

Fiskeflåten

Kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild og makrell ble adgangsbegrenset fra og med 1. januar 2002. Hensikten med adgangsreguleringen er å sikre lønnsomheten til fartøyene som deltar i disse fiskeriene, og å bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere. I forbindelse med dette arbeidet har Fiskeridirektoratet blant annet:

• behandlet 250 søknader om dispensasjon knyttet til nye deltakerbestemmelser i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild og makrell

• registrert 100 søknader om dispensasjon for å fiske norsk vårgytende sild med landnot

• utarbeidet ny konsesjonsordning for tråling etter makrell, og gjennomført tildeling av konsesjoner.

IKT

I arbeidet med å utvikle og forbedre administrative registre og arbeidet med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT, har Fiskeridirektoratet blant annet:

• modernisert og tilrettelagt direktoratets registre for bruk via Internett. Dette gjelder merkeregisteret, deltakerregisteret og kvoteregisteret. Utarbeidelse av rutiner for å kunne sammenstille kvoter med tilhørende fangst, er påbegynt

• arbeidet med videreutvikling av direktoratets rapporteringssystem for fangst- og aktivitetsmeldinger fra flåten

• satellittbasert sporing er inkludert i fartøyene som ble kommisjonert i 2002. Til sammen er det kommisjonert 450 fartøyer for satellittbasert sporing

• i forbindelse med delegasjon til ytre etat og som forberedelse til full elektronisk saksbehandling, skannet historisk materiale (objektarkiver)

• lagt til rette for at databasen for fiskermanntallet oppdateres av ytre etat, men driftes sentralt av Fiskeridirektoratet i Bergen.

Delegasjon av myndighet til Fiskeridirektoratets ytre etat

Fiskeridirektoratet har i 2002:

• påbegynt og delvis gjennomført delegasjonsprosessen i forhold til regionkontorene

• delegert behandlingen av søknader i 1. instans for fangst av kongekrabbe til Region Finnmark.

Prioriteringer for 2004

Ressursforvaltning

Nasjonale reguleringer skal videreutvikles og forenkles. Lov- og forskriftsverket skal moderniseres. Deltakerregistre og kvoteregistre skal holdes à jour. For å bidra til å opprettholde et troverdig merkeregister foreslås det å innføre årsavgift for å stå oppført i registeret i løpet av 2004.

Praksis med overvåking av våre havområder skal fortsette med sikte på å stenge felt med for stor innblanding av fisk under minstemål og felt med for stor innblanding av bifangst.

Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med Havforskningsinstituttet videreutvikle beskatningsstrategier for fisk og sjøpattedyr i et økosystemsperspektiv, med sikte på et optimalt langsiktig utbytte.

Arbeidet med å utvikle mer selektive fiskeredskap skal holde fram.

Av miljøhensyn er det viktig at forvaltningen av tang og tare følges opp. Det samme gjelder fiskerienes påvirkning på korallrev og bunnlokaliteter.

Ressurskontroll

Nytt kvoteregister skal koples til salgslagenes rapportering av fangstdata slik at kvoteavregning kan foretas automatisk.

Fiskeridirektoratet skal gjennom aktiv planlegging av de ulike kontrolloppgavene sikre best mulig effekt av de tilgjengelige ressurser på området. Kontrollaktiviteten skal koordineres med Kystvakten, salgslagene og andre relevante kontrollinstanser.

Fiskeridirektoratet skal arbeide for forenkling av rapporteringsregelverket og standardisering av satellittbaserte rapporteringsrutiner.

Bruk av fangstmåler i pelagisk fiske skal vurderes.

Samarbeid om ressursforvaltning med andre stater

Forpliktende samarbeid i internasjonale organisasjoner og gjennom bilaterale og multilaterale avtaler, er av avgjørende betydning for å sikre bærekraftig utvikling og optimalt utbytte av de marine ressursene. Spesielt viktig er arbeidet innen NEAFC og NAFO og forvaltnings- og kontrollsamarbeidet med EU og Russland. Fiskeridirektoratet skal være aktør i relevante internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av på fiskerisiden.

Fiskeridirektoratet skal bidra til arbeidet ovenfor de internasjonale miljøprosessene i blant annet OSPAR, FAO og CITES. Det er viktig at direktoratet har tilstrekkelig biologisk og miljøfaglig kompetanse til å gjøre dette.

Fiskeridirektoratet skal ha ansvar for NORAD-prosjekter innen lovgivning og kunnskapsoverføring på fiskeriforvaltningssektoren vis à vis samarbeidsland i Asia og Afrika.

IKT

Bedre informasjonsflyt og formidling og større tilgjengelighet til direktoratets data og statistikk skal oppnås gjennom tilrettelegging på Internett.

Fiskeridirektoratet skal levere datagrunnlag til Havforskningsinstituttet og oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser på statistikkområdet.

Kvalitetssikring av data og systemer skal ha høy prioritet.

Øvrig aktivitet

Alle saker, herunder søknader og klager, skal behandles i overensstemmelse med saksbehandlingstider angitt i Fiskeridirektoratets serviceerklæring.

Rapportene "Fiskeflåte/Fiskermanntal 2003" og "Biologiske og økonomiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 2003" skal utgis innen mai 2004 .

Havbruksforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

Fiskeridirektoratet skal:

• ved næringsmessig regulering sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av oppdrettsloven og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte målsettinger. Sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• om nødvendig skal lovens sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt, tas i bruk for å sikre overholdelse av bestemmelsene

• fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2002-2003

Budsjettmessig prioritering har gjort det mulig å styrke innsatsen på forenkling av regelverk og forvaltningsordninger, og til å styrke arbeidet med kvalitetssikring og kompetanseutvikling i havbruksforvaltningen.

Det er gjennomført tiltak for å redusere saksbehandlingstiden slik at de tilfredsstiller de frister Fiskeridirektoratets serviceerklæring fastsetter. Fiskeridirektoratet har arbeidet bevisst for å nå målene med hensyn til "ventelistegaranti", med godt resultat. Fiskeridirektoratet har gjennom nytilsettinger også styrket sin kompetanse på internkontroll, fiskehelse og velferd.

Det arbeides videre med å innføre produktivitetsmåling for den sentrale havbruksavdelingen og regionene.

Saksbehandlingskapasiteten ble utvidet i 2002, slik at kapasiteten blant annet skulle være tilstrekkelig til å betjene utlysningsrunden av de 40 nye matfiskkonsesjonene. Etter klage er tre tilsagn omgjort og vederlag tilbakebetalt. I Finnmark takket de prioriterte nei til ti konsesjoner. I Rogaland takket en nei. Disse konsesjonene ble lyst ut på ny medio april 2003. Da søknadsfristen utløp 30. mai 2003 var det ikke innkommet søknader i Finnmark, mens fem søknader forelå til den ene konsesjonen i Rogaland.

Alle søknadsskjema som blir brukt i havbrukssammenheng er lagt ut på Internett. Prosjektet "Elektronisk rapportering i norsk havbruksnæring (forkvotedata)" har gått over i driftsfasen og vil ventelig gi betydelige gevinster både for næring og forvaltning etter hvert.

Fiskeridirektoratet har bidratt i forprosjektet for ny havbrukslov. Det er også utført forskriftsarbeid, bl.a. utkast til nye forskrifter om havbeite, om konkurs, internkontroll, og nye krav til teknisk standard.

Fiskeridirektoratet har bidratt med grunnlagsmateriale og faglige innspill til arbeidet med nasjonale laksefjorder og vassdrag.

Når det gjelder rømmingssikrende tiltak, har Fiskeridirektoratet arbeidet fram ny forskrift om teknisk standard, deltatt i utarbeidelse av norsk standard for rømmingssikre oppdrettsanlegg og arbeidet med etableringen av kommisjon for alvorlig rømming og utarbeidet rømmingsinstruks til regionene.

Fiskeridirektoratet bidrar til utarbeidelse av årlig resultatrapport for miljømål.

Fiskeridirektoratet har ledet et utvalg for produksjonsregulering av matfiskoppdrett. Utvalgets innstilling er avlevert departementet.

Månedlige kontroller av fôrkvotedata utføres for å gi fortløpende oversikter over status i næringens fôrforbruk, jf gjeldende fôrkvoteordning. Ved utløpet av 2002 kom 80 pst. av innrapporteringene elektronisk. 1. juni 2003 er det innført gebyr på 250 kroner for innrapporteringer som krever manuell behandling.

36 pst. av konsesjonene på landsbasis ble i 2002 kontrollert i forhold til regelverket for helse, miljø, drift og teknisk standard. Målet var 30 pst.

Kontroll av konsesjonsvolum, tetthet og biomasse ble gjennomført høsten 2002 som dokumentkontroll hos 100 pst. av lakse- og ørretsoppdretterne. Samtlige har fått tilbakemelding, noen har fått varsler og pålegg.

Havbruksforvaltningen holder løpende oversikt over utviklingen i eiermessige endringer i oppdrettsnæringen.

Data for fôrkvotedatabasen utgjør sammen med Fiskeridirektoratets "Statistikk for fiskeoppdrett" en viktig bakgrunnsdokumentasjon i forbindelse med utredninger og revisjoner.

Samtlige havbruksregistre i Fiskeridirektoratet er konvertert til ny elektronisk plattform. Opplysningene i det nye havbruksregisteret oppdateres fra regionkontorene, mens kvalitetssikring skjer sentralt. Avviksrapportene viser at registreringsarbeidet blir stadig bedre.

Så vel havbruksregisteret som årlig oppdrettsstatistikk og lønnsomhetsrapporter er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettsider.

Prioriteringer 2004

Fiskeridirektoratet skal delta i arbeidet med ny havbrukslov og skal prioritere gjennomgang av, modernisering og forenkling av forskriftsverket.

Med basis i Fiskeridirektoratets serviceerklæring, rasjonell bruk av registre og elektronisk saksbehandling, skal havbruksforvaltningen gis et klarere brukerfokus enn tidligere, både regionalt og sentralt.

Fiskeridirektoratet skal prioritere tilstrekkelige ressurser og rett kompetanse til søknadsbehandling og nødvendig lokalitetsklarering i forbindelse med nye konsesjonsrunder.

Fiskeridirektoratet skal bidra til utarbeidelse av regelverk og saksbehandlingsrutiner i forbindelse med innføring av ordning for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Arbeidet i Fiskeridirektoratets kommisjon for alvorlig rømming og anleggshavari skal følges opp, og det skal settes ytterligere fokus på rømmingsproblemet, herunder direktoratets virkemidler i forhold til miljøkriminalitet. Mål for rømmingssikringsarbeidet er halvering av rømmingstallet i forhold til 2002.

Fôrkvoter skal tildeles på riktig grunnlag til rett tid. Oppdaterte månedsrapporter skal kvalitetssikres. Havbrukskontrollen skal prioriteres. Dette omfatter 30 pst.-kontrollen (helse/miljø/drift/tekniske forhold), oppfølging av KTB-offensiven (konsesjonsvolum, tetthet, biomasse) og fôrkvotekontroll (minimum 50 matfiskkonsesjoner).

Fiskeridirektoratet skal utarbeide nødvendig tallmateriale for havbruksnæringen, herunder grunnlag for produksjon av statistikk og prognoser. Fiskeridirektoratet tar sikte på å bedre kompetansen for utarbeidelse av prognoser.

Lønnsomhetsundersøkelser for henholdsvis matfiskprodusenter og settefiskprodusenter skal ferdigstilles innen oktober påfølgende år.

"Nøkkeltall for norsk havbruksnæring" skal foreligge innen utløpet av første halvår påfølgende år.

Trygg sjømat av riktig kvalitet

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder

Fiskeridirektoratet har for 2003 revidert målstrukturen for fagområdet og utformet tilhørende resultatindikatorer, som vil være utgangspunkt for utforming av ny felles målstruktur i det nye Mattilsynet:

• sjømattilsynet skal bidra til å sikre at forbrukerne i inn- og utland har tillit til at norsk og importert sjømat er trygg og av riktig kvalitet

• produksjon, import, lagring og transport av sjømat skal foregå på en måte som sikrer at produktene er helsemessig trygge, inklusive grensekontrollen for å sikre at sjømat importert til EØS-området skal være trygg

• norsk sjømat skal ikke inneholde stoffer som kan medføre helsefare

• nytt regelverk skal være formålstjenlig, lett å bruke og foreligge til rett tid

• det offentlige tilsynet for sjømat skal være faglig sterkt, samordnet, effektivt og troverdig

• det skal samarbeides internasjonalt med andre lands kontrollmyndigheter for å oppnå tillit på myndighetsnivå og best mulig markedsadgang.

Resultater 2002-2003

Arbeidet med revisjon av anlegg og fartøy for å gi oppgradert godkjenning er videreført. Mange fiskeindustribedrifter sliter med store bygningsmessige mangler og mangler ved egenkontrollen. Ved årsskiftet 2003/2004 er målet at 50 pst. av anleggene og 60 pst. av fabrikkfartøyene skal ha oppgradert godkjenning i henhold til EØS-avtalen. De dårligste anleggene vil sannsynligvis være ute av drift ved årsskiftet.

Fiskeridirektoratet har innført overtilsyn av regionene med det mål å sikre korrekt og lik håndheving av regelverket og en hensiktsmessig oppfølging av regionene.

I samarbeid med Statens Næringsmiddeltilsyn har Fiskeridirektoratet gjennomført samlinger med HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point) som hovedtema, og på arbeidsgruppeplan har samordning av forvaltningspraksis og regelverk stått sentralt.

I forbindelse med fastsettelse av ny drikkevannsforskrift har Fiskeridirektoratet utarbeidet nye instrukser og retningslinjer i forhold til prøvetaking m.v. for virksomhetene.

EFTAs overvåkingsorgan fører overtilsyn med Fiskeridirektoratet, og har inspisert industribedrifter, skjellmottak/anlegg og laboratorier.

Interessen fra andre land for sjømat og kvalitet har vært meget stor. Fiskeridirektoratet har tatt imot en rekke delegasjoner fra utlandet.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet et felles skjema for rekvisisjon av attester og erklæringer. Overgang til et system for elektroniske attester overveies.

Overvåking av reststoff i oppdrettsfisk ble gjennomført i 2002 i samsvar med instruks. Det samme gjelder overvåking av skjellomsetningen.

Fiskeridirektoratet rapporterer til EFTAs overvåkingsorgan vedrørende veterinært tilsyn for fisk, og overvåking av medisinrester og uønskede stoffer i oppdrettsfisk.

Pr. 31. desember 2002 var det i Norge 17 godkjente grensekontrollstasjoner for import av fisk og fiskevarer. 12 av disse var både faglig og administrativt underlagt Fiskeridirektoratet, mens for de øvrige fem hadde Fiskeridirektoratet det faglige ansvaret innen området trygg sjømat. 29 virksomheter hadde på samme tidspunktet fått godkjent kontrollsenter.

I løpet av 2002 gjennomførte Fiskeridirektoratet revisjon av ti grensekontrollstasjoner. Revisjonsrapporter ble utarbeidet med angivelse av frister for retting av avvik. Grensekontrollstasjonene har inngått forpliktende avtaler med alle de virksomhetene som har godkjent kontrollsenter.

Det har i rapporteringsperioden vært et tett og godt samarbeid med Statens Næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn innen veterinær grensekontroll. Det har bl.a. vært arbeidet med implementering av nye krav til grensekontrollstasjoner og en rekke regelverksendringer. I samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet er det foretatt tilpasninger i importregelverket.

Fiskeridirektoratet har i planperioden nedlagt et stort arbeid i forhold til EU-rettsakter det har vært aktuelt å implementere i norsk regelverk og i forhold til utformingen av nytt EU-regelverk.

I tillegg til å skjøtte de løpende oppgaver innenfor kvalitet/sjømat i Fiskeridirektoratets regi, har avdelingen i 2003 vært sterkt involvert i planleggings- og utviklingsarbeidet vedrørende det nye Mattilsynet.

Forberedelsene av det nye Mattilsynet fra 1. januar 2004 har krevd stor innsats fra de tilsatte på sjømatsiden i Fiskeridirektoratet. Framdriften har vært god.

Det er gjennomført arbeid med ny matlov som skal dekke hele verdikjeden fra fjord/jord til bord. Det er foretatt endringer i fôrvareforskriften og kvalitetsforskriften.

Fiskeridirektoratet har gitt innspill om direktoratets regionale laboratorievirksomheter, til en utredning om alternative løsninger for den framtidige laboratoriestrukturen i Norge. Analysen er utført av Agenda.

Prioriteringer for 2004

For omtale av prioriteringer 2004 vises det til Landbruksdepartementets budsjettproposisjon, programkategori 15.10, kap. 1115 Mattilsynet, som omfatter det nye felles mattilsynet for sjøbasert og landbasert matproduksjon samt drikkevann som opprettes fra 1. januar 2004.

Under behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) la Stortinget til grunn at Regjeringen skal fremme sak for Stortinget om ett felles mattilsyn for sjømat og landbasert matproduksjon. Dette ble gjort gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) hvor det ble lagt til grunn at det tilsyn med sjømat som i dag utføres av Fiskeridirektoratet, skal overføres til Mattilsynet. Med dette etableres et organ som tar opp i seg de samlede tilsynsoppgaver langs hele matkjeden både på land og i sjø.

Fiskeridirektoratet skal imidlertid i 2004 ha en bistandsplikt for å bygge opp kompetanse på sjømatområdet i det nye Mattilsynet. Bistandsplikten vil omfatte inspeksjoner, opplæring osv. i en overgangsperiode. Omfanget av bistandsplikten fastsettes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i fellesskap.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet skal utarbeide en permanent samarbeidsavtale som angir grenseflatene og interaksjonen mellom de to etatene videre framover.

Konkurrerende bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet skal

• være premissleverandør for andres bruk av havet og kystsonen slik at de interesser direktoratet forvalter blir best mulig ivaretatt

• ivareta fiskerinæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

• delta i verneprosesser for å sikre fiskerinæringens interesser

• gå aktivt inn i offentlig planlegging på alle nivå for å fremme fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov, og sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressurser i kystsonen

• ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

• ivareta fiskerinæringens interesser i fiskerihavneutbygginger

• fortsette arbeidet med geografiske informasjonssystem (GIS, Arealis) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data.

Resultater 2002-2003

Petroleumsaktivitet

Fiskeridirektoratet er en viktig premissleverandør når det gjelder å redusere ulempene for fiskeriene ved petroleumsaktiviteten på sokkelen. Dette gjelder bl.a. råd med hensyn til aktivitetsområde og omfang av leteboringer og utbygginger samt til seismiske undersøkelser. I forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet har Fiskeridirektoratet forestått arbeidet med utarbeidelse av statusbeskrivelse for fiskeri og havbruksaktivitet, og direktoratet leder arbeidet med utredning av konsekvenser av fiskeriaktivitet. Videre har direktoratet bidratt til arbeidet med andre utredninger under forvaltningsplanen, spesielt knyttet til petroleum.

Bruk og vern av kystsonen

Fiskeridirektoratet har deltatt i alle aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, herunder planprosesser etter plan- og bygningsloven og naturvernloven, og har i flere tilfeller oppnådd bedre sikring av og forståelse for fiskeri- og havbruksnæringens interesser og behov. Tilsvarende har direktoratet deltatt i arbeidsgruppe for å kartlegge marint biologisk mangfold i kommunene. Direktoratet deltar også aktivt i arbeidet med implementere og analysere konsekvensene av EUs rammedirektiv for vannforvaltning.

Kartverktøy

Fiskeridirektoratet har i noen grad tatt i bruk kartverktøy som arbeidsredskap. Det er også gjort en del i forhold til å kartlegge og kvalitetssikre data. ArcGIS er valgt som Fiskeridirektoratets GIS program. Fiskeridirektoratet har informasjon og data som i stor grad er av nasjonal interesse innenfor fiskeri, havbruk, kystsone bl.a. Det er et behov for å sette fokus på disse dataene og systemene som et felles anliggende for statlige og kommunale virksomheter. Videre må det tilrettelegges for at private kan utnytte basisdata til utvikling av egne tjenester, applikasjoner og programverktøy. Kartverktøy kan bli et sentralt verktøy for bærekraftig forvaltning og verdiskaping, samt bidra til utvikling av IT-produkter tilpasset sjøtransport og forskning. Målet er at kartverktøy skal bli et integrert verktøy i Fiskeridirektoratets arkiv, og samarbeid med Kystdirektoratet og Havforskningsinstituttet er en viktig del av arbeidet.

Øvrig aktivitet

Beredskapsopplegget i Fiskeridirektoratet har fungert godt i perioden, og har bl.a. omfattet engasjement i forbindelse med alger, oljesøl/forlis, død sel i Skagerrak, isproblemer/høy sjøvannstemperatur og detonering av miner. Fiskeridirektoratets varslingsplan for krisehåndtering i kystsonen revideres jevnlig og distribueres til samarbeidspartnere.

Fiskeridirektoratet har gjennom den løpende saksbehandlingen og deltakelse i fellesseminarer ivaretatt næringens interesser i forbindelse med utbygging/oppgradering av fiskerihavner.

Fiskeridirektoratet har sammen med Norges Fiskarlag arrangert fire kurs/seminarer innen temaet lokal samfunnspolitikk og kystsoneplanlegging. Målet har vært å bidra til økt interesse og engasjement samt bedre kunnskap om kystens betydning for vårt samfunn. Direktoratet har også inngått avtale med UiB om utplassering av to studenter på bachelor-studiet i integrert kystsoneplanlegging. Erfaringene med ordningen har vært gode.

Prioriteringer 2004

Tilgang på areal er viktig for næringene langs kysten. Fiskeridirektoratet skal gå aktivt inn i all offentlig planlegging for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov i kystsonen. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med marin verneplan, og samtlige verneplaner skal behandles i direktoratet.

• Fiskeridirektoratet skal videreføre arbeidet med å utvikle og ta i bruk egnede plan- og kartverktøy.

• Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet i forhold til forvaltningen og petroleumsindustrien for å ivareta fiskeriinteressene på best mulig måte.

• Fiskeridirektoratet skal gjøre geodata om fiskeri og havbruk tilgjengelig for eksterne brukere.

• Direktoratet skal gi råd i forbindelse med seismiske undersøkelser og godkjenne fiskerikyndig ombord på de seismiske fartøyene.

• Regionkontorene skal gi fylkeskommunen faglige råd vedrørende søknader om skjellsanduttak.

• Fiskeridirektoratet skal ta ansvar for beredskap og ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering.

Budsjettforslag 2004

Mål

Hovedformålet med Hovedavtalen av 1964 mellom staten og Norges Fiskarlag er å bidra til at fiskerne får en inntekt på linje med andre yrkesgrupper, og å støtte tiltak som kan medvirke til effektivisering av fisket, slik at fiskerinæringen gradvis kan gjøres selvbærende og uavhengig av støtte.

Resultater 2002-2003

Fiskerinæringen er i dag selvbærende, men det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper. Flåtestruktur og sesongvariasjoner gjør at enkelte fartøy i perioder har problemer med å drive lønnsomt. Som følge av dette er ordningene med føringstilskudd, garantilott og lineegnetilskudd opprettholdt.

For 2002 ble det bevilget 90 mill. kroner over hovedavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten. Bevilgningen for 2003 er på 70 mill. kroner.

Midler bevilget over fiskeriavtalen i 2003 er fordelt på fem hovedområder. Av bevilgningen på 70 mill. kroner går 33 mill. kroner til føringstilskudd, 9 mill. kroner til garantilott i tillegg til udisponerte midler fra tidligere år, 11,5 mill. kroner til lineegnesentraler, 2,5 mill. kroner til fiskeforsøk og veiledning og 14 mill. kroner til reservebeløp. En stor del av reservebeløpet går til støtte til norsk selnæring.

I forbindelse med revidert budsjett 2003 vedtok Stortinget regjeringens forslag om budsjetteknisk håndtering av strukturavgiften og strukturfondet for kondemnering av fiskefartøy, jf. omtale i boks 6.4 om strukturtiltak i fiskeflåten. Dette innebærer at det er opprettet en ny post 71 under kap. 1040 for innkrevde avgiftsmidler og eventuell statlig medfinansiering. Strukturfondet ble iverksatt fra 1. juli 2003. Innkrevde avgiftsmidler og statlig medfinansiering går til kondemnering av fartøy under 15 meter. SND skal forvalte utgiftsposten. Innkreving av strukturavgift skal utføres av salgslagene. Det foreslås en inntektsramme på 77 mill. kroner for 2004. Avgiftssatsen foreslås satt til 0,7 pst.

Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter (jf. post 73)

Innledning

De statlige bevilgningene til ordningen opphørte fra og med 2003. Midler til dekning av organisasjonens tidligere forpliktelser er dekket av Fiskeridepartementet gjennom overførte midler fra 2002. Næringen har selv overtatt styringsansvaret for kompetansesenteret og står nå som eier av ordningen. Denne endringen ble fullført i løpet av høsten 2002.

Resultater 2002-2003

Det ble i 2002 behandlet 85 søknader, og av disse ble 39 innvilget med 2 484 975 kroner.

Alle utdanningstilbud i fiskeri- og havbruksnæringen er nå samlet i en egen nettportal. Fiskerinæringens opplæringsportal (www.fiskeriutdanning.no) ble lansert under Nor-Fishing i august 2002. Målgrupper for portalen er utdanningssøkende i alle aldre, bedrifter, opplæringskontor, lærlinger og utdanningstilbydere. Portalen gir oversikt over kurs og læremidler. I tillegg inneholder den informasjon om fiskerifaglig opplæring på alle nivå, skoler og annet av interesse for kompetanseutvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.

Ytterligere informasjon om Fiskerinæringens kompetansesenter finnes på nettsidene www.finko.no.

Innledning

SND forvalter for Fiskeridepartementet de direkte virkemidlene knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor. SND er opprettet for å korrigere for svikt i kapital- og kompetansemarkedene. Virksomheten skal også bidra til å styrke bedriftenes omgivelser og det samlede næringsmiljø, og til å iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping.

SND skal gjennom sitt arbeid bidra til å realisere nasjonale og regionale målsetninger for marin sektor. Dette innbefatter blant annet behandling av lån og/eller tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, samt operatørrollen i ulike marine nettverk med formål å fremme marin næringsutvikling.

SND to hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling.

Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Utvikling og utnyttelse av kompetanse i den enkelte bedrift er derfor en forutsetning både for effektive produksjons- og forretningsprosesser og i innovasjons- og omstillingsprosesser.

I 2003 består SND av ett hovedkontor og 17 distriktskontorer. Rundt 70 pst. er ansatt ved distriktskontorene hvor 98 pst. av alle saker blir behandlet.

Fiskeridepartementet fastsetter overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av SND, fylkeskommunene og kommunenes virksomhet. Disse retningslinjene ble sist revidert 11. juni 2003.

I juni 2003 sluttet Stortinget seg til forslagene nedfelt i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Konkret medfører dette bl.a. etablering 1. januar 2004 av en ny enhet bestående av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og SVO (Statens veiledningskontor for oppfinnere).

I tråd med regjeringens helhetlige innovasjonspolitikk legges det til grunn for omorganiseringen at økt fokus på innovasjon er det sentrale mål. Et annet sentralt element er internasjonalisering.

Fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked der globaliseringen gjør seg stadig sterkere gjeldende. En velutviklet infrastruktur og ellers gode logistikkløsninger har medført en vesentlig økning i utbudet av frosset råstoff. Et tradisjonsrikt handelsmønster smuldrer bort og lokale innkjøpere er ikke lenger enerådende i sitt hjemlige råvaremarked. Tvert i mot må næringen stadig oftere konstatere at den taper i konkurransen med utenlandske innkjøpere. Eksempelvis er frossen norsk ubearbeidet torsk blitt en tilgjengelig og attraktiv ressurs også for aktører i fjerne markeder som Kina.

I en slik situasjon må det bli satt økt fokus på innovasjon og nyskaping, også innen marin sektor. Uten et slikt fokus vil norsk fiskerinæring vanskelig bli lønnsom og følgelig ha reduserte muligheter til å bidra til fremtidig verdiskaping.

Brukeren skal stå i fokus og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Det er fastlagt tre fokusområder for virksomheten:

• forskning og kompetanseheving

• ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen

• internasjonalisering.

Likeledes legges det vekt på følgende fem prioriterte målgrupper:

• entreprenører

• unge bedrifter

• innovasjonssystemer

• små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial

• forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer.

SND spiller en sentral rolle i dagens marine sektor. Med utgangspunkt i tildelingsbrev og de fiskeripolitiske retningslinjene forvalter SND midler fra bl.a. Fiskeridepartementet knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor. Det er viktig å sørge for at SNDs omfattende kompetanse på det marine området blir inkorporert og videreutviklet i det nye virkemiddelapparatet, og at denne kompetansen utnyttes konstruktivt i et samspill med fylkeskommunen gjennom det regionale partnerskap.

Likeledes er Fiskeridepartementet opptatt av at dagens samarbeid mellom SND og Fiskeridirektoratet føres videre inn i det nye virkemiddelapparatet, både sentralt og lokalt.

Tall fra 2002 viser at fiskeri- og havbruksnæringen mottok 22 pst. av SNDs investeringstilskuddsmidler og 3 pst. av utviklingstilskuddsmidlene. Fiskeri- og havbruksnæringen mottok 43 pst. av lavrisikolånene, inkludert grunnfinansieringslån til fiskeriformål. Næringens andel av risikolånene er 20 pst. Tallene gjelder samlet for de landsdekkende og distriktsrettede ordningene.

I Innstillingen fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet (Innst. S. nr. 260 (2002-2003)) er det gitt tilleggsbevilgninger rettet mot fiskerinæringen over Landsdekkende innovasjonsordning under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Den ene ordningen er 15 mill i tapsfond forvaltet av SND som utløser tilskudd/lån ut fra prosjektets risikoprofil. Den andre ordningen er 50 mill i tapsfond til en garantiordning for driftskreditt til fiskerinæringen.

Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 72)

Mål

Formålet med ordningen har vært å kombinere kapasitetstilpasning med fornyelse og strukturtilpasning av fiskeflåten, slik at det skapes et bedre grunnlag for lønnsomme enheter i flåten. Det legges også vekt på hensynet til tilpasning mellom fangstkapasitet og tilgjengelige ressurser innenfor de ulike fartøygruppene.

Resultater 2002-2003

I 2001 ble det bevilget 35 mill. kroner til ordningen. Denne bevilgningen gikk i sin helhet til å dekke tilsagn gitt i 2000. Det ble ikke bevilget midler til kap. 2415 post 72 i 2002. De siste tilsagnene er utbetalt i 2003.

Det ble imidlertid bevilget 13 mill. kroner øremerket til ren kondemnering over Fiskeriavtalen for 2002. Sammen med restrammen fra fiskeriavtalen for 2001, var det til disposisjon 24 mill kroner til kondemneringstilskudd. Det ble brukt 12 mill. kroner av disse midlene. I alt 15 fartøy fikk innvilget kondemneringstilskudd. De resterende midlene er tilbakeført til fiskeriavtalen. Midlene ble forvaltet av SND.

I St.meld. nr 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten blir det konstatert at kapasiteten i kystfiskeflåten er for høy. Meldingen drøftet ulike tiltak for å redusere kapasiteten. Ved behandlingen i Stortinget var det flertall for å innføre strukturordninger for fartøyer ned til 15 meter. Fartøyer under 15 meter skulle ha et tilbud om kondemnering.

Det finansielle grunnlaget for kondemneringsordningen er innføringen av en femårig avgift på omsetningen på førstehånd. Strukturavgift og Strukturfondet er iverksatt fra 1. juli 2003. Innkrevde avgiftsmidler og statlig medfinansiering går til kondemnering av fartøy under 15 meter. SND skal forvalte de innkrevde midlene. Se også boks 6.4 om strukturtiltak i fiskeflåten.

I forbindelse med revidert budsjett 2003 vedtok Stortinget regjeringens forslag om å bidra med statlig medfinansiering på 16,4 mill. kroner, jf. Kap. 1040 post 71.

Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen (jf ny post 72)

De to siste årene har vært vanskelig for fiskerinæringen, særlig innen fiskeforedlingsindustrien. I dagens situasjon er den fremste utfordringen for norsk fiskeforedlingsindustri utvikling av strategier og handlingsplaner som fører til at næringen igjen blir konkurransedyktig. Dette forutsetter fokus på kapasitets- og kapitalutnyttelse, innovasjon, nyskaping og omstilling, bl.a. ved utvikling av et produktspekter som tilfredsstiller markedets krav og som i større grad enn nå baseres på utnyttelse av ferskt råstoff.

I behandlingen av revidert statsbudsjett for 2003 (jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003) vedtok Stortinget en rekke tiltak for å videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren. Som et element i dette ble det bevilget 30 mill. kroner til et program for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen. Programmet skal administreres av SND.

Fiskeridepartementet har fulgt opp vedtaket ovenfor SND ved brev og møter. Det tas sikte på at SND skal kunngjøre operative retningslinjer for tilskudds- og låneordningen tidlig på høsten 2003.

Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (jf post 74)

Mål

Formålet med ordningen har vært å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom å eliminere flaskehalser for etablering av næringsvirksomhet i marin sektor.

Innledning

I 2001 ble det opprettet et nyskapingsprogram for marin sektor som en felles satsing mellom Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Det ble utarbeidet egne retningslinjer for ordningen. SND har hatt et nært samarbeid med Norges forskningsråd, FoU-miljøer og bransjeorganisasjoner. Arbeidsformen har bygd på SND sin desentraliserte kundebehandling, samtidig som SND sentralt har ivaretatt koordinering og samordning i bruken av midlene. Det har vært en egen styringsgruppe for programmet.

Resultater 2002-2003

Hovedinnsatsen har vært rettet inn mot oppdrett av torsk, i tråd med Norges forskningsråd og SNDs felles strategi på området. Innsatsen har i første rekke vært rettet inn mot oppskalering av torskeyngelproduksjon, forskning og utvikling av vaksiner og utvikling av utstyr. Det er gjort vesentlige gjennombrudd med hensyn til forutsigbar storskala produksjon av torskeyngel og settefisk i oppdrett. Den usikre økonomiske situasjonen har redusert tilgangen på tilgjengelig risikokapital for næringen. Dette representerer en betydelig flaskehals for utvikling av torskeoppdrett.

I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er det gitt støtte til flere teknologiprosjekter som maskinell plukking av tykkfiskebein, automatisering av kuttelinjen i filetproduksjon og effektivisering av pelagisk produksjon. Prosjektene har vist lovende resultater i utviklingsfasen.

Marint innovasjonsprogram (jf. post 75)

Mål

Hovedformålet med programmet er å styrke den marine næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging, målrettede nettverk og løsning av konkrete utviklingsoppgaver.

Innledning

I 2003 ble det opprettet et nytt marint innovasjonsprogram. Hovedformålet med programmet var å styrke den marine næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging, målrettede nettverk og løsning av konkrete utviklingsoppgaver. Etablering av nye arter i oppdrett er den viktigste utviklingsoppgaven, med hovedvekt på torsk og skjell. For å lykkes med utviklingsarbeidet er det viktig å utvikle en god markedsforståelse.

Konjunktursituasjonen har bidratt til å svekke lønnsomheten i den marine næringen. Situasjonen tydeliggjør behovet for styrket fokus på innovasjon og kompetanse i arbeidet med å øke verdiskapingen. Samtidig er tilgangen på privat risikokapital til nyskapingsprosjekter blitt knappere.

Strategisk samarbeid og felles målforståelse i virkemiddelapparatet er nødvendig for at det marine innovasjonsprogrammet skal virke etter hensikten. SND har en løpende dialog med aktører i fiskerinæringen, Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Fiskeri- og havbruksnæringens fremtidige konkurranseevne avhenger av tilgangen på kunnskap og kompetanse og at aktørene i næringen evner å gjøre bruk av disse ressursene. Næringen må innovere kontinuerlig og være i forkant med ny kunnskap for å være konkurransedyktig i framtiden.

Undersøkelser viser at aktørene i næringen i hovedsak innoverer gjennom å ta i bruk ferdig utviklet teknologi med tilhørende kompetanse. Dette fører til at både finansiering av ny teknologi og kompetansen til å ta denne i bruk, er viktige forutsetninger for økt verdiskaping. Det må også utvikles systemer for kompetansedeling slik at eksisterende kunnskap og teknologi kan nyttes i andre virksomheter og bransjer på en effektiv måte.

I behandlingen av revidert statsbudsjett for 2003 (jf Innst. S. nr. 260 (2002-2003)) vedtok Stortinget en rekke tiltak for å videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren. Som et ledd i dette ble det vedtatt å øke bevilgningen til det marine innovasjonsprogrammet for 2003 med 10 mill. kroner, til totalt 20 mill. kroner.

Fiskeridepartementet har fulgt opp vedtaket overfor SND gjennom brev og møter. Næringen vil så raskt som mulig bli orientert om ordningene, herunder søknadsprosedyrer mv.

Budsjettforslag 2004

Mål, status og utfordringer

Virksomhetsområde Maritim infrastruktur

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Satsing på utbygging og utbedring av maritim infrastruktur skal bidra til bedre sikkerhet og framkommelighet og reduserte kostnader forbundet med sjøtransport, og slik legge til rette for næringslivet i distriktene. Slik satsing reduserer også faren for skipsulykker som kan få store miljømessige konsekvenser. Det kan være vanskelig å isolere effekten av Kystverkets innsats fra andre påvirkningsfaktorer. Andre etaters og næringslivets innsats, konjunktursvingninger, kunnskaper hos skipsførere, kvaliteten på skipene, klimatiske forhold med mere påvirker effektene.

Retningslinjer, vurderinger og prioriteringer som er trukket opp i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og den årlige budsjettrammen, danner grunnlaget for Kystverket sitt arbeid innen maritim infrastruktur.

Fiskerihavner - utbygging og vedlikehold

Kystverket planlegger og gjennomfører utdyping i innseilingen til og i fiskerihavner, molobygging for skjerming mot vind og bølger og utbygging av grunnleggende infrastruktur i fiskerihavner.

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Norge har en værhard kyst, og hensynet til sikkerhet krever et godt tilrettelagt havnemønster med nærhet til fiskefelt langs kysten. Fiskerinæringen har imidlertid gjennomgått strukturendringer. I tillegg har bosettingen i distriktene også endret seg. Det får konsekvenser for fiskerihavnestrukturen. Staten har i dag vedlikeholdsansvar for havner som ikke lenger har noen betydning for fiskerinæringen. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet skal noen av fiskerihavnene som eies av staten ved Kystverket avhendes. I den grad det er nødvendig med rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere, vil salgsinntekter kunne nyttes til slike formål. På denne bakgrunn fremmer Regjeringen et forslag til romertallsvedtak hvor det bes om at Stortinget samtykker til at Fiskeridepartementet kan nytte salgsinntekter fra avhending av ikke næringsaktive fiskerihavner til å dekke salgsomkostninger, samt oppgradering og vedlikehold av statlige fiskerihavner. Dette er en videreføring av fullmaktene som gjelder for 2003.

Mål

• detaljplanlegge og gjennomføre byggeprosjektene etter prioriteringene i Nasjonal transportplan i henhold til omfang, kvalitet, kostnad og ferdigtidspunkt

• utføre nødvendige reparasjoner og vedlikehold av moloer og andre installasjoner i fiskerihavner

• om mulig avhende fiskerihavner som ikke lenger benyttes, eller som utelukkende benyttes av fritidsflåten.

Resultatindikatorer

• gjennomførte utbyggingsprosjekter

• gjennomførte reparasjons- og vedlikeholdsarbeider.

Resultater 2002-2003

I 2002 ble to fiskerihavneanlegg ferdigstilt. Ni nye anlegg ble startet opp i 2002, i tillegg til fem anlegg som allerede var i gang. Totalt ble det bevilget 119,5 mill. kroner til utbygging av fiskerihavner i 2002.

Totalt forventes 7 prosjekter å være ferdigstilt innen utgangen av 2003.

Ett fiskerihavneanlegg er per dato avhendet og ett anlegg er klargjort for avhending.

Tilstandsbeskrivelse

Strukturelle endringer i fiskerinæringen og det at enkelte prosjekt blir betydelig dyrere enn antatt, jf. omtale under "Tilstandsbeskrivelse" for farleder, gjør at Kystverket innenfor de foreslåtte bevilgningene for 2004 ikke vil kunne igangsette nye fiskerihavneprosjekter i 2004.

Utbedring av skader på moloer som følge av uvær er en høyt prioritert oppgave.

Prioriteringer 2004

Kystverket vil prioritere å sluttføre igangsatte prosjekter. Det planlegges å utføre arbeid på 5 fiskerihavner i 2004. Det vises i denne forbindelse til utrykt vedlegg som redegjør nærmere for saken.

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Kystverket forvalter en tilskuddsordning for utbygging av og infrastruktur i kommunale fiskerihavner. Ubyggingen må være i regi av kommunene, og det er kommunen som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene.

Kystverket bidrar med faglig kompetanse og ressurser i planprosessene lokalt og regionalt. Kystdirektoratet utarbeider deretter et forslag basert på en helhetlig vurdering av bruken av midlene på området, og fremmer en samlet innstilling til Fiskeridepartementet i tilknytning til de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunenes tilrådinger til prioriteringer tillegges stor vekt når det gis tilsagn om tilskudd.

Resultater 2002 -2003

I 2002 ble det gitt tilskudd til 13 fiskerihavner med til sammen 19,2 mill. kroner.

Farleder

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen og er en forutsetning for fremme av sjøtransporten. Tilstrekkelig dybde, bredde og manøvreringsrom i farledene er derfor nødvendig for tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet til sjøs.

Som en konsekvens av utviklingen mot større og mer dyptgående fartøyer er det et stort investeringsbehov i utdyping av farleder. På kort sikt er det anslått et utbedringsbehov av farleder på 300 - 400 mill. kroner. På lengre sikt er behovet vesentlig større. Dette gjelder i hovedsak modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleier og innseilingen til fiskerihavner.

Mål

• tilpasse farledene i takt med behovene

Resultater 2002-2003

I 2002 har Kystverket utført arbeid på fire farledsprosjekter. I 2003 er det planlagt ferdigstilt tre anlegg og oppstart av fem nye anlegg.

Tilstandsbeskrivelse

Kravene om fjerning eller sikring av forurensede bunnmasser har medført at kostnadene ved utdypingsprosjekter har økt. Likeledes har det tatt lengre tid å gjennomføre enkelte farledstiltak. Dette har medført at oppdrag som for eksempel Vadsø og Svartnes har hatt lengre gjennomføringstid enn opprinnelig planlagt. Dette er også en medvirkende årsak, sammen med forsinket reguleringsprosess, til at prosjektarbeidet i Drøbaksundet og Svelvikstrømmen har tatt lengre tid enn planlagt.

Prioriteringer 2004

Kystverket vil prioritere å sluttføre igangsatte prosjekter. Det planlegges å utføre arbeid på tre farledsprosjekter totalt i 2004.

Utviklingen av trafikken i farledene langs kysten innebærer en fortsatt satsing på forbedring av farledenes standard med hensyn til bredde, dybde, høyde og merking.

Navigasjonsinstallasjoner

Navigasjonsinstallasjonene er en del av den infrastrukturen som er nødvendig for å avvikle sjøtrafikken langs norskekysten på en sikker og effektiv måte. En tilfredsstillende navigasjonsinfrastruktur i kvalitet og utbredelse bidrar til å forebygge faren for ulykker med forurensing som følge, og på den måten til vern om miljøet. Et godt merket farvann gir grunnlag for sikker seilas og redusert risiko for skipshavarier. Navigasjonsinfrastrukturen som i hovedsak består av faste og flytende merker, fyr, lykter, lanterner og radarsvarere, bidrar også til å skape grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet i distriktene.

Mål:

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

• Tilgjengeligheten for fyr, fyrlykter, lanterner og radarsvarere bør være minst 99,8 pst. mens den for lysbøyer bør være minst 99 pst 1.

• Avbemanningen av fyrstasjonene fortsetter.

• Installasjonene skal tilpasses endringene i behov som følger av endret trafikk og ha høy standard.

• Søke å avhende og finne annen bruk av fyrstasjoner hvor bygningsmassen er ledig.

• Legge til rette for effektiv drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

Resultater 2002 -2003

Fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere var i drift i mer enn 99,8 pst. av tiden, og oppfylte dermed retningslinjene for tilgjengelighet.

Merkingen av leder for hurtiggående fartøy har fortsatt i 2002, og om lag 150 nye installasjoner for hurtiggående fartøy er ferdigstilt. De fleste var i Rogaland (Ryfylkefjordene), Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Kristiansund-Trondheim og Ørlandet-Hitra/Frøya) og Nordland (Bodø-Sør Landegode-Helligvær-Givær-Bliksvær og Bindalsfjorden).

Kystdirektoratet deltar i et prosjekt sammen med Sjøfartsdirektoratet, Rederienes Landsforening og Hurtigbåtenes Rederiforbund for å utvikle en modell for beregning av ulykkesrisiko ved hurtigbåtvirksomhet i Norge.

Per 1. januar 2003 var 25 fyrstasjoner bemannet. I 2002 ble det avbemannet seks fyrstasjoner. Personell som har blitt frigjort ved avbemanning, blir enten benyttet som fyrbetjeningsvikar eller blir tilbudt annen stilling i Kystverket. Ledige stillinger som følge av at fyrbetjening slutter eller pensjoneres, blir ikke erstattet. I 2003 er seks fyrstasjoner planlagt avbemannet. Lokale driftsoppgaver (tilsyn) og vedlikeholdsarbeider på fyrlykter og lanterner m.v. utføres av personell ved flere fyrstasjoner/landbaser. Denne ordningen vil bli videreført så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Det er utført omfattende vedlikehold på noen fyrstasjoner, en rekke lykter, lanterner og vedlikehold og utskifting er foretatt på om lag 2000 flytende merker.

Tilstandsbeskrivelse

En utvikling med stadig større ro-ro passasjerferjer og bruk av hurtiggående båter for passasjertransport på deler av kysten stiller økte krav til oppmerking og sikring av farledene der disse fartøyene trafikkerer.

Mange av navigasjonsinstallasjonene er 50-100 år gamle eller mer og de er utsatt for slitasje og store påkjenninger. Vedlikeholdet har gjennom år ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde standarden på deler av bygningsmassen enkelte steder, fordi installasjoner med betydning for sikkerhet og nyanlegg har blitt prioritet.

Regjeringens transportpolitiske strategi er å legge hovedvekten på sikkerhet i transportsystemene. I tillegg skal det tas balanserte hensyn til framkommelighet, miljø og effektivitet. På sjøtransportområdet vil sikkerhet og framkommelighet være prioritert, da dette vil bidra til miljøsikre farleder og nasjonal og regional verdiskaping. En viktig del av Nasjonal Transportplan er å se de ulike transportsektorene i sammenheng, blant annet gjennom planlegging og utbygging av transportkorridorer

Prioriteringer 2004

• Opprettholde kvaliteten på navigasjonsinstallasjonene slik at måltallene som er satt for tilgjengelighet kan nås.

• Navigasjonsinstallasjonene er utsatt for stadig slitasje og store påkjenninger med påfølgende behov for vedlikehold av eksisterende installasjoner. Vedlikehold vil derfor bli prioritert i 2004.

• Avbemanningen av fyr vil fortsette.

Virksomhetsområdet Maritime tjenester

Maritime tjenester omfatter lostjenesten, trafikk-overvåking, trafikkontroll og meldingstjenester. Virksomhetsområdet skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet.

Stortinget har lagt til grunn at lostjenesten og driften av trafikksentralene (VTS) skal være selv-finansierende. Lostjenesten omfatter los, losformidlere, losbåtførere, drift av og investeringer i losbåter.

Los

Mål

• Å bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap.

• Å tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet.

• At det ikke skal forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste.

• At 97 pst. av losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, skal ha en ventetid på under en time. Sikkerhetsmessige hensyn er imidlertid viktigere enn kravet om kort ventetid.

Resultatindikatorer

• antall skipperbevis 2, losoppdrag, farledsbevis 3 og dispensasjoner

• antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord eller navigatør med farledsbevis eller det er gitt dispensasjon fra losplikten

• antall ganger ventetiden overstiger 1 time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes, i prosent av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister (skal være mindre eller lik 3 pst.)

Resultater 2002-2003

Det ble registrert 4 uhell med los om bord i 2002. Over 97 pst. av de losoppdrag som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen har hatt ventetid på under én time.

Kystverket fikk levert to nye losbåter i 2002. Det er ikke inngått kontrakter om levering av flere båter.

Tilstandsbeskrivelse

Ved utgangen av 2002 var det ansatt 271 loser. På grunn av nedgang i trafikk i 2002 er det en viss overkapasitet i lostjenesten i deler av landet og til noen tider av året. Dette skyldes regionale og markedsmessige svingninger.

I 2002 har 27 losaspiranter gjennomført første del av opplæringen og fått sertifikat for å utføre losing. I tillegg har 27 av de ansatte losene i 2002 utvidet sine sertifikater, noe som gir større geografisk fleksibilitet.

I hovedsak skal alle fartøy over 500 BT (bruttotonn) bruke los innenfor grunnlinjen. Den lospliktige trafikken må betale losberedskapsgebyr og losgebyr. Det kan gis unntak fra regelen om losplikt dersom det lospliktige fartøy har navigatør med tilstrekkelig kompetanse og erfaring fra å seile i norske farvann. Navigatøren får da utstedt et farledsbevis. Det gis imidlertid ikke fritak fra plikten til å betale losberedskapsgebyr. Gebyret betales enten i form av årsavgift eller pr. enkeltseilas. Enkelte fartøygrupper er generelt unntatt fra reglene om plikt til å bruke los, da disse gjennom sitt seilingsmønster har den nødvendige kompetanse for å navigere i farvannet.

Antall losoppdrag har de siste årene gått ned i takt med endringene i norsk økonomi. Konsekvensene er lavere inntekter og dermed behov for å tilpasse kostnadsnivået i lostjenesten til inntektene. Dersom inntektssvikten fortsetter vil det bli behov for å redusere personalkostnadene siden disse utgjør om lag 75 pst. av de samlede kostnadene.

I 2001 gikk lostjenesten med et reelt underskudd på 17 mill. kroner. Underskuddet skyldtes både lavere inntekter og høyere kostnader enn forutsatt, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 63 (2001-2002). Hovedårsaken til inntektssvikten er en generell trafikknedgang kombinert med endret trafikksammensetning. Kostnadsøkningen forklares med høyere utgifter både til lønn og reiser som følge av økt aktivitet i sommermånedene, samt økte utgifter til ekstraordinært vedlikehold og bunkers.

Det er fra 2002 satt i verk tiltak på kort og mellomlang sikt for å bringe tjenesten i balanse igjen, og for å dekke inn underskuddet i 2001. Fra 2002 er det iverksatt tiltak slik som å redusere overtidsbruken, redusere bunkersforbruket, salg av losbåter, utsatt vedlikehold m.v. Tiltak av mer varig karakter er under utredning og iverksettes fortløpende.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble Stortinget orientert om at det forventes at lostjenestens inntekter og utgifter vil gå i balanse i 2002, at hoveddelen av underskuddet fra 2001 vil dekkes inn i 2003 og at resterende del av underskuddet vil måtte dekkes inn i 2004.

Kystverkets årsrapport for 2002 viser en økonomisk balanse for lostjenesten i 2002. Dette tyder på at de iverksatte kortsiktige tiltakene har hatt tilsiktet effekt. Når det gjelder situasjonen for 2003 er det etter første halvår 2003 et regnskapsmessig overskudd på 10,6 mill. kroner. Det forventes at det totalt for året 2003 vil være mulig å dekke inn 13 mill. kroner av underskuddet fra 2001. Forutsatt at gebyrene justeres for lønns- og prisvekst fra 2003 til 2004 og at det ikke skjer store negative endringer i trafikkmønsteret, vil det resterende underskuddet kunne dekkes i 2004.

Det kan imidlertid fortsatt være behov for ytterligere kostnadsreduserende tiltak for å dekke inn underskuddet fra 2001. Selv om personalkostnader utgjør om lag 75 pst. av kostnadene til lostjenesten, vil det være vanskelig å oppnå kostnadsreduksjoner ved å redusere bemanningen. Dette skyldes at store sesongsvigninger i trafikken vil medføre økte kostnader til overtid i perioder med høy trafikk ved redusert bemanning. Kystverket utreder nå mulighetene for ytterligere kostnadsreduksjoner, herunder hvilken kostnadsreduserende effekt redusert servicegrad vil ha. I tillegg vurderes kostnadsreduserende tiltak innen lostransport, losformidling, administrasjon og ved selve losingen.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet ble det orientert om at det foretas en gjennomgang av Kystverkets gebyrstruktur. Ut i fra at EFTAs overvåkingsorgan ESA har reist spørsmål om alminnelig kystgebyr er i overensstemmelse med EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling, har arbeidet knyttet til denne delen av gebyrstrukturen blitt prioritert. Dette gebyret dekker 30 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten.

Fartøy i utenriksfart må i dag betale alminnelig kystgebyr, mens fartøy i innenriksfart er unntatt fra bestemmelsen. Regjeringen vil endre ordningen, slik at også fartøy i innenriksfart skal betale et slikt gebyr. Det tas ikke sikte på å øke inntektene ved en slik omlegging, og virkningene vil være at gebyret omfatter flere fartøy enn i dag. For fartøy i utenriksfart vil dette bety en reduksjon i gebyrbelastningen.

Alminnelig kystgebyr blir i dag pålagt fartøy ved innseiling til eller utseiling fra norsk indre farvann. Regjeringen vil nå endre denne ordningen slik at fartøyer i utenriks- og innenriksfart pålegges å betale bidrag for egen sikkerhet. Forskriftsendringer vil bli sendt på høring høsten 2003.

Prioriteringer 2004

Kvaliteten på lostjenesten skal holdes oppe på dagens nivå. Det arbeides for å tilpasse kostnadsnivået til lavere inntekter, uten at det i for stor grad skal medføre ulemper for de lospliktige fartøyene.

Trafikksentraler (VTS)

Trafikksentralene skal bidra til sikker og effektiv sjøtrafikk og beskyttelse av det marine miljøet. Internasjonalt er trafikksentralene betegnet henholdsvis Vessel Traffic Services (VTS) og Ship Reporting Systems (SRS). VTS kan kun opprettes for nasjonalt farvann og SRS skal for internasjonalt farvann være godkjent gjennom International Maritime Organization (IMO) dersom rapportering skal være obligatorisk. I dag utøver trafikksentralene i Norge VTS-tjenester, som er nærmere definert ved forskrifter.

Mål

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Resultatindikatorer

• Antall henvendelser fra trafikksentralene til fartøy for å korrigere kurs og/eller hastighet.

• Antall ulykker med skip som skyldes enten svikt i VTS eller manglende håndhevelse av regelverk.

Resultater 2002-2003

Ved utgangen av 2002 var det registrert en kollisjon i ansvarsområdet til Brevik trafikksentral. Fartøyet hadde los om bord, og hvorvidt losen og/eller trafikksentralen kan lastes vil en først kunne ta stilling til når alle undersøkelser er ferdig og det foreligger en rapport. Ulykken skjedde i tett tåke.

Det er ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende radionavigasjon.

Tilstandsbeskrivelse

Kystverket har i dag følgende fire trafikksentraler i operativ drift: Horten, Brevik, Fedje og Kvitsøy. Kvitsøy trafikksentral ble satt i operativ drift i januar 2003.

I nordområdene er det blitt en betydelig aktivitet med hensyn til utvinning av og leting etter petroleumsressurser på både norsk og russisk kontinentalsokkel, og det er forventet en betydelig transport og omlasting av petroleumsprodukter i eller nærheten av Norge. Samtidig er det en betydelig fiskeriaktivitet i området som kan bli påført skade dersom ikke sikkerheten ved seilinger i området blir ivaretatt på en god måte. Behovet for å legge forholdene til rette for en sikker sjøtrafikk i nordområdene og kyst- og havområdene utenfor utgjør en særlig utfordring. På bakgrunn av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen), er grunnlaget for en trafikksentral for Nord-Norge utredet.

Fiskeridepartementet orienterte i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Stortinget om at Regjeringen ville foreslå etablering av en trafikksentral i Nord-Norge i Vardø og at Kystverket skal ha ansvaret for opprettelsen og driften. Det fremmes i budsjettet for 2004 forslag til startbevilgning knyttet til etableringen.

Prioriteringer 2004

Fiskeridepartementet fremmer forslag om at det etableres en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Kostnadsrammen for bygging av trafikksentralen er anslått til totalt 134 mill. kroner (2003-kroner). Det fremmes forslag om en startbevilgning på 2,5 mill. kroner i 2004. Det fremmes videre forslag om en bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner, jf. eget forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til nødvendige bevilgninger for å dekke etableringskostnader i 2005 og senere i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Driftsutgiftene til trafikksentralen vil i utgangspunktet måtte dekkes ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom gebyrfinansiering slik tilfellet er for eksisterende trafikksentraler. Bakgrunnen for dette er at trafikken som skal overvåkes i hovedsak vil foregå i internasjonalt farvann og at det derfor ikke er hjemmel for å gebyrlegge skipene. De årlige driftskostnadene når trafikksentralen er i full operativ drift er foreløpig anslått til om lag 16 mill. kroner.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differensiel GPS) og AIS (Automatic Identification System). DGPS er et system som er basert på bakkebaserte referansestasjoner som sender ut korreksjonsdata og integritetsmeldinger i sann tid til brukerne av GPS. Systemet bidrar til høyere nøyaktighet og pålitelighet ved bruk av GPS. AIS er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip og dermed bedre sjøsikkerheten gjennom å kunne følge trafikken. Systemet har også en funksjon skip-skip for kollisjonsavverging. De fleste passasjerskip og tankskip skal ha AIS-utstyr om bord innen 1.7.2003.

Kystverket har ansvaret for etableringen av AIS (Automatic Identification System) for overvåking av skip, spesielt med farlig og forurensende last, langs hele kysten.

For at myndigheter på land skal kunne bruke systemet og ha oversikt over trafikken langs kysten, må kysten være dekket av AIS-basestasjoner. De må igjen knyttes opp i et nettverk. Systemet krever at så vel skip som trafikksentraler og andre anlegg har installert utstyr som muliggjør slik overvåking. Det vil da være mulig å overvåke områder hvor radardekningen ikke er fullstendig og f.eks. formidle trafikkbildet til skip som har et slikt system. Denne løsningen vil også dekke trafikken til og fra Russland i nordområdene når fartøyene har AIS ombord. AIS-systemet vil være et godt hjelpemiddel for trafikkontroll og -veiledning, enten alene eller supplert med informasjon innhentet ved hjelp av radar. Andre myndigheter med et relevant behov vil også kunne innhente eller få tilsendt AIS- informasjon.

Mål:

• 99,5 pst. tilgjengelighet 4 for elektroniske navigasjonshjelpemidler (DGPS) i kystfarvann og innenskjærs farvann med liten risikograd

• 99,8 pst. tilgjengelighet i kystfarvann og innenskjærs farvann med stor risikograd.

Resultatindikator

• måling av tilgjengeligheten til navigasjonshjelpemidlene.

Resultater 2002-2003

DGPS er nå fullt operativt.

Der er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller svikt i elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Målene for tilgjengelighet er oppfylt.

I 2002 ble det gjennomført forberedelser for utbygging av AIS-systemet langs norskekysten. Utbyggingen er satt i gang som planlagt i 2003. Arbeidet med å etablere AIS permanent for hele kysten vil bli ferdigstilt i 2004.

Prioritering 2004

• Opprettholde kvaliteten på DGPS-tjenesten.

• Ferdigstille utbygging av AIS-systemet og sette systemet i drift.

Meldingstjenester

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker hvor årsaken kan tilskrives mangelfull meldingstjeneste på kysten om navigasjonsvarsler, farlig og forurensende last og bølge- og strømvarsler.

Resultater 2002-2003

Det er ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til mangelfulle meldingstjenester i farleder på kysten.

Prioritering 2004

Drift og håndheving av EU-direktiv 93/75 (HAZMAT) om varsling av farlig eller forurensende last utføres som en egen funksjon samlokalisert med Horten trafikksentral. Endringer i det EU-direktivet som pålegger Norge å ha denne tjenesten, medfører behov for oppgradering av informasjonssystemer. Det vil påløpe utgifter til dette for introduksjon av et felles europeisk meldings- og informasjonssystem, "SafeSeaNet", og oppgradering av den norske Portwin databasen (et datasystem for bl.a. fakturering og registrering av passasjerer og gods i havner).

Virksomhetsområdet Transportplanlegging

Virksomhetsområdet omfatter transportplanlegging, herunder overordnet planlegging for utbygging, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur, som skal øke sikkerheten og framkommeligheten til sjøs. Det skal tas hensyn til øvrige overordnede mål for miljø, distrikts- og næringsutvikling. I tillegg omfatter området forvaltningsoppgaver i tilknytning til havner og farleder.

Myndighets-, plan- og forvaltningsfunksjonen ble i 2001 og 2002 styrket både i distriktsorganisasjonen og i Kystdirektoratet. I den nye organisasjonsstrukturen for Kystverket er det opprettet en transportplanleggings- og analyseenhet ved distriktskontoret i Arendal.

Mål

• Synliggjøre etatens bidrag og budsjettmessige virkninger i forhold til å nå de overordnede målene om sikkerhet, framkommelighet, distrikts- og næringsutvikling og miljø.

• Synliggjøre sjøtransportens rolle i transportsystemet gjennom deltakelse i det tverretatlige arbeidet med Nasjonal Transportplan.

Resultatindikatorer

• Graden av synliggjøring av sjøtransportens rolle i stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2006-2015.

• Antall innspill og innsigelser til reguleringsplaner fra kommuner og andre planleggingsinstanser, og antall tatt til følge.

Resultater 2002-2003

Arbeidet med Nasjonal Transportplan 2006-2015 (NTP 2006-2015) har vært gjennom en krevende arbeidsfase. I 2002 har det vært arbeidet med overordnede og faglige utredninger, og disse utredningene har senere inngått som bakgrunnsmateriale for utarbeidelse av transportetatenes planforslag til NTP 2006-2015. Sommeren 2003 har planforslaget vært på høring hos fylkeskommunene og de seks største bykommunene. Utredninger og plandokument er gjort i tråd med de retningslinjer og frister som er gitt av Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet.

Tilstandsbeskrivelse

Av de faglige utredningene for NTP 2006-2015 har det vært størst oppmerksomhet rundt transport-etatenes arbeidsdokument "Ny nasjonal havnestruktur" av februar 2003. Dette er dessuten den rapporten som har størst betydning for Kystverkets virksomhet, og dette arbeidet har vært ledet av Kystverket. Forslagene til framtidig struktur for norske havner som er trukket opp i denne rapporten, er bygd inn i etatenes planforslag til NTP 2006-2015. Dette arbeidet vil bli videre behandlet i NTP-sammenheng.

Kystverket har i de siste årene kommet langt i å utvikle et tverretatlig modellverktøy for å bedre kvaliteten på trafikkanalyser både for person- og godstrafikk. Dette vil gi gode inngangsdata for virkningsberegningene som gjennomføres for Kystverkets aktiviteter.

Prioriteringer 2004

Det skal utarbeides et handlingsprogram for Kystverket 2006-2015 på grunnlag av Stortingets behandling av stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2006-2015 som planlegges lagt fram våren 2004.

Arbeidet med ny nasjonal havnestruktur vil prioriteres høyt i tiden framover. Dette må sees i sammenheng med arbeidet med ny havne- og farvannslov og innføring av ISPS-koden som omhandler terrorberedskap for skip og havner.

Virksomhetsområdet Kystforvaltning

Kystverket er ansvarlig for myndighetsutøvelsen etter havne- og farvannsloven, deler av forurensingsloven og losloven med underliggende forskriftsverk. Hovedtyngden av saker består av behandling av søknader om bygging av kaier og moloer, legging av rør og kabler og utlegging av flytebrygger og oppdrettsanlegg av ulike kategorier.

Myndighetsfunksjonen i Kystverket ble i styrket i 2002. I den nye organisasjonsstrukturen for Kystverket er det opprettet en juridisk avdeling i Kystdirektoratet med ansvar for myndighetsutøvelsen og juridisk rådgivning for etaten generelt.

Mål

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen og en effektiv saksbehandling.

• God kvalitet på forvaltningsvedtakene.

Resultatindikatorer

• Andel av saker der foreløpig svar/tilbakemelding er gitt innen 3 uker, jf. Kystverkets serviceerklæring.

• Saksbehandlingstid på saker ferdigbehandlet i perioden.

• Antall omgjøringer etter klage på vedtak gjort ved førstegangs behandling.

Resultater 2002-2003

Kystverket har fortsatt arbeidet med kompetanseheving for økt kvalitet og effektivitet i myndighetsutøvelsen og har arrangert flere interne kurs for saksbehandlere i Kystverket som arbeider med myndighetsutøvelse.

Høsten 2002 ble det gjennomført en omfattende delegering av myndighet etter havne- og farvannsloven fra Fiskeridepartementet til Kystdirektoratet og fra Kystdirektoratet til distriktskontorene. Delegeringen gjør direktoratet til klageinstans for vedtakene truffet av distriktskontorene og avlaster samtidig departementet for klagearbeid. Delegeringen av myndighet til distriktskontorene har frigjort ressurser og muliggjort et omfattende regelverksarbeid i Kystdirektoratet.

Regjeringen legger i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) opp til at det skal utarbeides en forvaltningsplan for Barentshavet. I denne forbindelse har Kystdirektoratet i 2003 utarbeidet et forslag til utredningsprogram for utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten-Barentshavet.

Kystverkets serviceerklæring ble oppdatert i 2002.

Forslag til forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet ble sendt på høring den 21. mai 2003.

Dokumentasjon om bruk og behov for arealer i kystsonen er viktig. For å være bedre rustet i de ulike planprosessene, er Kystverket i gang med å utvikle et samordnet informasjonssystem hvor målet er å etablere en nasjonal database for navigasjon, planlegging, forvaltning og informasjon.

Prioriteringer 2004

Kystverkets ansvar for den statlige beredskapen for akutt forurensning medfører et behov for økt juridisk rådgivning. Det vil være et prioritert område å øke kompetansen på dette fagfeltet.

Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet vil bli prioritert i 2004.

Implementering av EUs rammedirektiv for vann skal skje innen utgangen av 2003, og vil kreve oppfølging også i 2004. Hensikten med direktivet er å kartlegge og å opprettholde og helst forbedre vannkvaliteten innenfor direktivets virkeområde. Kystverkets bidrag ved implementering av rammedirektivet er nærmere omtalt under miljøomtalen.

Virksomhetsområde Statens beredskap mot akutt forurensing

Fra 1. januar 2003 har Kystverket ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning. Dette omfatter følgende oppgaver:

• Drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning.

• Drift og utvikling av statens aksjonsorganisasjon mot akutt forurensning.

• Statens bistandsplikt ovenfor kommuner ved akutt forurensning.

• Tilsyn med aksjoner ledet av andre og kommuner.

• Internasjonalt beredskapsarbeid.

Mål

• akseptabel statlig beredskap i forhold til risiko for akutt forurensning.

Dette innebærer å arbeide for:

• reduksjon i antall og mengde akutte utslipp fra skip og vrak

• velfungerende nasjonal bekjempning av akutt forurensning på sjø og land

• å utvikle den statlige beredskapen sett i forhold til endringer i miljørisiko

• å utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensning om gjensidig bistand og samarbeid

• å finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av lagre

• å bedre utnyttelsen og samordning av private og statlige ressurser innenfor statlig beredskap mot akutt forurensning

• å styrke slepebåtkapasiteten, særlig i Nord-Norge.

Resultatindikatorer

• Antall vellykkede aksjoner i prosent av totalt antall aksjoner.

• Antall gjennomførte kurs, øvelser og orienteringer med egen beredskapsorganisasjon og eksterne samarbeidspartnere. Antall henvendelser til beredskapsvakten.

• Antall innspill om endret risiko som innvirker på beredskapsanalysen.

• Fullføringsgrad av anbefalte tiltak.

• Antall deltakere/antall møter og øvelser avdelingen har deltatt i internasjonalt.

• Antall norske forslag som har bidratt til endringer av internasjonale avtaler innen akuttforurensning.

Resultater i 2002-2003

Arbeidet med tiltak for styrking av beredskapen er fulgt opp fortløpende gjennom investeringer og kompetanseheving.

Det er gjennomført en tilleggsanalyse for dimensjonering av den statlige beredskapen i Barentshavet sør som følge av økt transport av olje fra Russland. Arbeidet med miljø- og risikoanalyse for akutt kjemikalieforurensning fra skip videreføres i 2003.

For å styrke beredskaps- og vaktordningen arbeider Kystverket med å integrere aktiviteter i forbindelse med statlig beredskap mot akutt forurensning med Kystverkets øvrige beredskapsaktiviteter.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det gitt en orientering om status for utredning av slepebåtkapasiteten i nordområdene. Kystdirektoratet utarbeidet våren 2003 på oppdrag av Fiskeridepartementet en rapport med gjennomgang av situasjonen og med forslag til tiltak. I rapporten foreslås det innleie av to havgående slepebåter. Det ene fartøyet foreslås å dekke de østlige deler av Finnmark, mens det andre fartøyet foreslås å dekke området Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert.

Regjeringen har satt igang en anbudsrunde for å klarlegge kostnadene ved innleie av slepebåtkapasitet som plasseres i Finnmark. Anbudsrunden forventes ferdigstilt i oktober 2003, og forslag om å leie inn slepefartøy vil bli lagt fram i en egen tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 primo november 2003. Inntil videre samarbeider Fiskeridepartementet med Forsvarsdepartementet om å benytte Forsvarets fartøyer til å dekke slepekraftbehovet.

Som et ledd i arbeidet for å styrke slepebåtkapasiteten har Fiskeridepartementet inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund. Forbundet representerer i underkant av 100 havgående fiskefartøy som har slepekraft og som er bemannet med personell som har bred erfaring fra sjøen. Intensjonsavtalens formål er å vurdere mulighetene for bedre å utnytte og samordne private og offentlige ressurser.

Tilstandsbeskrivelse

I en risiko- og beredskapsanalyse gjennomført i 2000 ble det anbefalt et statlig beredskapsnivå mot akutt oljeforurensning fra skip langs norskekysten og ved Svalbard. Dette er beskrevet som materielle ressurser inkludert mekaniske opptakssystemer, dispergeringssystemer, systemer for nødlossing, systemer for overvåking av akutt oljeforurensning og ressurser til strandrensing med tilhørende responstider.

Analysens del II "Behov og plassering av utstyr langs kysten" ble gjennomført i 2001. Den inneholder beskrivelse av hvilke utstyrstyper og mengder som trengs og hvor dette utstyret bør lagres dersom det foreslåtte beredskapsnivået skal kunne etableres.

I tillegg til ovenstående er det i 2003 utarbeidet en slepebåtanalyse med særlig vekt på Nord-Norge. Det er også utarbeidet en nødlosseanalyse hvor behovet for nødlosseutstyr blir dokumentert. De analyser som er nevnt foran vil sammen med "Analyse for dispergeringsberedskap" gi føringer for utviklingen av beredskapen fremover.

Det er investert i og utplassert utstyr til mellomdepoter i Båtsfjord, Honningsvåg, Skjervøy og Sortland. I tillegg er depotet på Svalbard utvidet. Det gjenstår å utplassere ytterligere fem mellomdepoter fra Rørvik og sørover til Agder/Telemark.

På grunn av Fedjes sentrale plassering i forhold til skipstrafikken i området, vil Kystdirektoratet også opprette et statlig mellomdepot på Fedje for å styrke den totale beredskapen i området.

Det tas fra årsskiftet 2003/2004 sikte på å inngå kontrakt med bergingsselskaper om nødlossepersonell som kan gjennomføre selve nødlossingen av bunkersoljer med statens nødlossepakker og drive beredskapen tilknyttet de tre nødlossepakkene i Stavanger, Bergen og Bodø.

SatHav-programmet er et nasjonalt marint program for å utnytte satelittdata rettet mot nasjonale behov og for å få en koordinert nasjonal innsats som sikrer offentlige brukere muligheten til å ut-nytte satelittdata på en kostnadseffektiv måte. Programmet har et programråd og et sekretariat og finansieres av Norsk Romsenter (NRS), brukere og samarbeidspartnere. Sathav-programmet bidrar til koordinering og støtte til andre nasjonale intitiativer og oppgaver som f.eks. overvåking av skips-trafikken, Barentshavet på skjerm og miljøovervåking.

Programmets råd har prioritert følgende områder:

• deteksjon av oljeforurensning til havs ved hjelp av radarsatelittdata i samarbeid med Kystverket og Statens Forurensningstilsyn

• overvåking i forbindelse med suverenitets-hevdelse i samarbeid med Forsvaret og Kystverket

• overvåking av kysttrafikken med hensyn på økt sikkerhet og beredskap i samarbeid med Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Hovedredningssentralen i Bodø

• isovervåking og -varsling for skipstrafikk, fiskeflåten og andre marine operasjoner i arktiske områder i samarbeid med Meterologisk Institutt og Norsk Polarinstitutt

• overvåking av vannmasser i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn.

NRS har sikret tilgang til radarsatelittdata gjennom "Radarsat 2-avtalen". Data fra Radarsat 2 ser ut til tidligst å bli tilgjengelig i 2005/2006. NRS arbeider for å få til en overgangsavtale om bruk av Radarsat 1 fram til Radarsat 2 er operativ. Andre satelitter vil også være en del av SatHav-programmet, herunder ENVISAT.

Et pilotprosjekt for overvåking av oljeforurensning settes i gang høsten 2003 og gjennomføres av K-SAT (Kongsberg Satellite Services) og Kystverket. Prosjektet er lagt opp som en operativ tjeneste, hvor Kystverket bruker informasjonen aktivt i vakt og overvåking mot oljeforurensning koordinert med flyovervåkingen.

Prioriteringer 2004

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det gitt en orientering om status for utredning av slepebåtkapasiteten i nordområdene. Kystdirektoratet utarbeidet våren 2003 på oppdrag av Fiskeridepartementet, en rapport med gjennomgang av situasjonen og med forslag til tiltak. I rapporten anslås det et behov for tre havgående slepefartøyer, hvorav ett fartøy dekker de østlige deler av Finnmark, det neste fartøyet dekker området Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil Melkøya er ferdig etablert i 2006, mens det tredje fartøyet dekker området utenfor Vesterålen og Sør-Troms.

Regjeringen prioriterer å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Det er derfor satt igang en anbudsrunde for å klarlegge kostnadene ved å leie inn slepebåtkapasitet for Nord-Norge. Samtidig samarbeider Fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet for å imøtekomme det umiddelbare behovet for å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge ved hjelp av Forsvarets fartøyer. På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til følgende modell for å få på plass en tilstrekkelig slepebåtkapasitet i 2003-2004:

1. Kystverket leier inn et slepefartøy som dekker de østlige deler av Finnmark. Den igangsatte anbudsrunden forventes ferdigstilt tidlig høsten 2003, og fartøyet settes inn så raskt som mulig etter dette.

2. Forsvaret påtar seg å ha et fartøy med slepekapasitet i beredskap i området som dekker Vest-Finnmark og Nord-Troms fra og med 1. november 2003 til og med 1. mars 2004.

3. Forsvaret og Kystverket inngår en samarbeidsavtale som innebærer at Kystvakten påtar seg å ha et fartøy med slepekapasitet i området utenfor Vesterålen og Sør-Troms fra og med 1. oktober 2003 og ut 2004.

Denne modellen sikrer at slepekraftbehovet i nordområdene tilfredstilles på kort sikt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i en egen tilleggsproposisjon primo november 2003 i forhold til dekning av utgifter knyttet til innleie av slepefartøy.

På lengre sikt vil Fiskeridepartementet vurdere en mer langsiktig modell for dekning av slepebåtkapasiteten i nordområdene, hvor man vil se på løsninger som totalt sett gir en god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. I dette arbeidet vil Forsvarets tilgjengelige slepekapasitet kunne bli et sentralt element. Videre vil spørsmålet om slepekapasitet bli vurdert opp mot utfallet av dialogen med Fiskebåtredernes forbund om en mulig bruk av slepekraften til den havgående fiskeflåten i nordområdene, samarbeidet med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og beredskap, etableringen av anleggene på Melkøya i 2006 og etableringen av en mulig omlastingsfunksjon for oljeprodukter utenfor Kirkenes i Sør-Varanger kommune.

Kystverket vil videre prioritere følgende i 2004:

• Vedlikeholde og videreutvikle Kystverkets operative aksjonskompetanse mot akutt forurensning nasjonalt og internasjonalt.

• Videreutvikle beredskapen i samsvar med de foreliggende miljø- og beredskapsanalysene og som er lagt til grunn for statlig beredskapsnivå.

• Holde oversikt over risikobildet for skipstrafikken med særlig fokus på nordområdene og i Skagerrak.

• Følge opp anbefalte forebyggende tiltak som skal hindre at uønskede hendelser som kan føre til at akutt forurensning langs norskekysten inntreffer.

• Forvalte statens beredskapsressurser mot akutt forurensning ved testing, vedlikehold og utvikling av utstyr og nødvendige nyinvesteringer.

• Tildele beredskapsoppdrag til Kystverkets øvrige enheter og forankre ressursene i Kystdirektoratet. Utnyttelse av landets samlede beredskapsressurser gjennom videreutvikling av samarbeidavtaler med privat, beredskapspliktig industri (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap - NOFO), kommunene (Interkommunale Utvalg for Akutt beredskap, IUA) og andre offentlige etater som Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Direktoratet for sivilt beredskap, naturvernmyndigheter m.m.

• Bidra til nasjonal og internasjonal beredskapsutvikling gjennom forskning og utvikling og følge opp internasjonale beredskapsavtaler, direktiver og arbeid i EU-regi.

Virksomhetsområdet Interne oppdrag

Interne oppdrag omfatter i tillegg til administrasjon de interne resultatenhetene Kystverket Rederi, Kystverket Produksjon og Kystverkets sentrallager.

Administrasjon

Mål

• Effektivisere intern administrasjon ved å forenkle administrative rutiner og prosesser.Innføre elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem.

• Innføre elektronisk behandling av inngående faktura.

Resultatindikator

• Reduserte kostnader til administrasjon.

Resultater 2002-2003

Nytt lønns- og personalsystem ble innført i 2002.

Tilstandsbeskrivelse

Det er behov for å effektivisere og forenkle flyten av dokumenter av ulike slag for å få ned kostnadene til administrasjon.

Prioriteringer 2004

Innføring av elektronisk løsning for henholdsvis saksbehandling og arkiv og behandlingen av innkommende faktura.

Kystverket vil i 2004 videreføre arbeidet med å styrke mål- og resultatstyringen i organisasjonen.

Prioriteringer 2004

Hovedutfordringene for Kystverket er:

• Hente ut synergieffekter etter integrering av Statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• Iverksette tiltak i lostjenesten og trafikksentralvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenestene tilfredstiller kravet om å være selvfinansierende.

• Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• Styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge.

• Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

NSSR - Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet skal:

• ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap

• drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Fiskeridepartementet, Kystverket og NSSR vurderer muligheten for å utvide samarbeidet. Det ses på områder hvor samarbeidet kan videreutvikles. NSSR har for eksempel et godt konsept for forebyggende arbeid rettet direkte mot publikum. I juni deltok Kystverket sammen med NSSR på en stor sjøsikkerhetsdag i Bergen.

Videre vurderes områder hvor NSSRs operative ressurser kan være en ekstra ressurs for Kystverket, slik at det oppnås mest mulig sikkerhet og beredskap for hver krone.

Resultater 2002-2003

Redningsselskapets mottok i 2002 et statlig tilskudd på 54,5 mill. kroner, mens tilskuddet i 2003 er 56 mill. kroner. Et utdrag av Redningsselskapets redningsstatistikk for 2001 og 2002 framgår av tabell 6.10.

28 redningsskøyter har vært i drift og bemannet i 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2002, mens to fartøyer har vært i reserve. NSSR har også ti operative sjøredningskorps hvor medlemmene har bemannet fartøyene.

Pioriteringer for 2004

Fiskeridepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med NSSR, herunder foreta en gjennomgang av dagens samarbeid mellom frivillig og offentlig innsats. Ett av formålene vil være å vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til kystforvaltningen.

Tilskuddet til NSSR skal dekke en andel av driftsutgiftene forbundet med søk- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå.

Budsjettforslag 2004

Innledning

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Fiskeridepartementet har ansvar for å samordne budsjettet for driften av Jan Mayen, mens Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeridepartementet for sine deler av felleskostnadene. Forsvarets logistikkorganisasjon, Informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT), driver de norske Loran-C stasjonene på vegne av Fiskeridepartementet.

Mål, utfordringer og status

Fiskeridepartementet skal sørge for at det i norske farvann er tilgjengelig elektroniske navigasjonstjenester som bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det redegjort for bakgrunnen for Regjeringens forslag om at Norge skal trekke seg ut av Loran-C samarbeidet med virkning fra 2005. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Fiskeridepartementet ble det orientert om at departementet ville komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang av bruken av Loran-C og den tekniske utviklingen på utstyrsiden. I det følgende gis det en oppdatert redegjørelse for status i saken, hvor det konkluderes med å fastholde den tidligere konklusjonen om at Norge skal trekke seg ut av Loran-C samarbeidet.

1. Det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet (NELS) - bakgrunn

US Coast Guard drev Loran-C for militære formål i Europa fram til 1995. Fra 1. januar 1995 overtok Det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet (NELS) driftsansvaret for det som nå er et sivilt Loran-C system. NELS ble formelt etablert ved avtale mellom Danmark, Tyskland, Nederland, Irland, Frankrike og Norge i Oslo i august 1992. Formålet med samarbeidsavtalen var å etablere og drive et landbasert, sivilt elektronisk navigasjonshjelpemiddel. Stasjoner er i dag etablert og i drift i Tyskland (Sylt), på Færøyene (Ejde), i Frankrike (Brest og Lessay) og i Norge (Jan Mayen, Berlevåg, Bø i Vesterålen og på Værlandet). Det nåværende NELS-systemet ble erklært klart til bruk 1. januar 1995.

2. Loran-C - status i forhold til Stortinget

I St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur varsles det at Fiskeridepartementet ville foreta en vurdering av Loran-C i forhold til framtidige engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler. Konklusjonen av denne vurderingen ble lagt fram i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden, hvor det ble foreslått at Norge trekker seg ut av Loran-C samarbeidet med virkning fra 2005.

I forbindelse med behandlingen av både St.prp. nr. 84 (2000-2001) og St.meld. nr. 28 (2000-2001) ba henholdsvis finanskomiteen og samferdselskomiteen om at det ble foretatt en utredning vedrørende Loran-C, og at dette ble lagt fram i budsjettet for 2002, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Innst. S. nr. 288 (2000-2001).

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det redegjort for bakgrunnen for forslaget om at Norge skal trekke seg ut av Loran-C samarbeidet med virkning fra 2005. En hovedårsak til dette er at det er registrert få brukere av systemet.

I Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2001-2002) ble Fiskeridepartementet bedt om å foreta en bredere vurdering av Loran-C systemets framtid før endelig avgjørelse tas om det framtidige medlemskapet i NELS-avtalen, særlig med hensyn til behovet for backup-system i forhold til satellittbaserte navigasjonssystemer (GPS).

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det varslet om at Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av Loran-C i forbindelse med budsjettet for 2004.

3. Loran-C systemet

Loran-C systemet er et lavfrekvens radionavigasjons- og tidsreferansesystem, opprinnelig utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementet. I dag gir 24 stasjoner i USA, sammen med canadiske og russiske stasjoner, full dekning over hele fastlandet samt i kystfarvannene i USA, mesteparten av Alaska, i canadisk farvann og i Beringstredet.

I Asia har Kina, Korea, Japan og Russland gått sammen om å etablere et modernisert Loran-C system, for å møte både maritime og bakkebaserte navigasjonsbehov, samt tidsoverføring. Samarbeidet er formalisert i organisasjonen FERNS (Far East Radio Navigation System). I tillegg drives det mer lokale Loran-C kjeder i Saudi-Arabia.

Gjennom NELS-avtalen er det etablert et Loran-C system i Nordvest-Europa.

Loran-C har en rekkevidde på 1000-2000 km over vann. I de sentrale dekningsområdene er nøyaktigheten 50-90 meter. Den faller til 450 meter ved yttergrensene. I områder hvor radiobølgene fra Loran-C stasjonene må passere andre land er nøyaktigheten dårligere. Til sammenligning gir GPS om lag 10 meters nøyaktighet over hele kloden. Med regionale og lokale støttesystemer kan nøyaktigheten fro GPS bedres helt ned til desimeter- og centimeternivå.

4. Avtalen om Loran-C - bindingstid mv.

Avtalen om Loran-C-samarbeidet trådte i kraft 2. april 1994. Avtalen fastslår at 10 år etter ikrafttredelse kan parten(e), i løpet av de første seks månedene av det ellevte året, skriftlig meddele depositarlandet (som er Norge) at de(n) vil tre ut av avtalen og dens forpliktelser. Parten(e)s forpliktelser vil da avsluttes ved utgangen av budsjettåret som følger etter det året hvor oppsigelsen er lagt fram. Dette medfører at avtalen må sies opp i perioden april - september 2004, og vil endelig kunne avsluttes ved utgangen av 2005.

Hvis Loran-C skal kunne drives videre i Europa uten NELS-avtalen som overbygning vil det være nødvendig med en eller annen form for samarbeidsavtale hvis det er mer enn en nasjon som vil videreføre systemet i Europa. Bakgrunnen for et slikt behov er nødvendigheten av å sikre at signaler sendes ut i samme format, at det gis koordinert varsling hvis feil oppstår etc.

5. Status Loran-C i Norge (brukerundersøkelse)

Fiskeridepartementet har gjennomført en intern norsk brukerundersøkelse om dagens maritime bruk av Loran-C.

Norges Rederiforbund viser til at systemet er lite aktuelt, og ikke i bruk hos forbundets medlemmer. Rederienes Landsforening opplyser at svært få av fartøyene i deres medlemsrederier er utstyrt med eller benytter Loran-C i seilas langs kysten eller innaskjærs.

Norges Fiskarlag har opplyst at tilbakemeldingen fra medlemslagene viser at det er svært få brukere av Loran-C innenfor tradisjonelle brukerområder som fiskeri og skipsfart. En god del fartøyer har systemet, men bruker bare GPS/DGPS til navigasjon og posisjonering.

Både Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet viser til at regel 19 nr. 2.1.6 i det nye kapittel V i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) krever at passasjer- og lasteskip skal ha mottaker for et navigasjonssystem med global utbredelse, eller andre hjelpemidler som automatisk oppdaterer skipets posisjon under hele reisen. Ettersom Loran-C ikke har slik global utbredelse, legges dette til grunn for at system som GPS velges av passasjer- og lasteskip som dekkes av SOLAS-konvensjonen. Fartøy som opererer i nasjonale farvann vil få krav om å installere navigasjonssystemer som automatisk kan oppdatere posisjonen i nød- og sikkerhetsradioutstyr. For å sikre global dekning velger de fleste satellittmottakere. Sjøfartsdirektoratet gjør oppmerksom på at fiske- og fangstfartøy som bare opererer innenfor Loran-C-dekning kan klare seg med denne typen utstyr. De to direktoratene har ingen innvendinger mot at Loran-C i Norge nedlegges.

Oljedirektoratet har opplyst at det har foretatt noen undersøkelser blant produsenter og brukere av posisjoneringsutstyr og referanseutstyr for dynamisk posisjonering i petroleumsindustrien. Det utstyr som benyttes i dag er hovedsakelig basert på GPS, og til dels også det russiske systemet Glonass. Det som synes å være framtidens systemer er EGNOS og eventuelt senere Galileo. Basert på dette kan Oljedirektoratet ikke se at det vil være behov for å opprettholde Loran-C som et posisjonerings- eller referansesystem for dynamisk posisjonering innen petroleumsindustrien.

Forsvarsdepartementet har opplyst at Forsvaret ikke har behov for videre drift av Loran-C utover 2005.

6. Status for holdning til videre NELS-deltakelse

Medlemslandene:

Ingen av partene i avtalen har tatt noen formell (endelig) beslutning om forlengelse av avtalen som ble signert i 1992, dvs. at de har ikke meddelt Norge skriftlig at de fratrer avtalen.

Norge har varslet at Regjeringen tar sikte på å trekke seg ut av Loran-C samarbeidet med virkning fra 2005.

Tyskland varslet i 2000 at man ville trekke seg fra avtalen. Tyskland har også under vurdering en mulig privatisering av systemet innen Tyskland, uten at dette er nærmere konkretisert.

Nederland opplyste i mai 2003 at forslag om å tre ut av avtalen vil bli lagt fram for Parlamentet i nær framtid, og at en godkjenning av dette forslaget kan ventes høsten 2003.

Irland sendte spørsmålet om behov for Loran-C ut på bred høring. Etter evaluering av svarene er den irske regjeringen i ferd med å legge fram et forslag for Parlamentet om å trekke seg fra NELS-avtalen. Det forventes at forslaget vil bli behandlet høsten 2003.

Danmark, som deltar i avtalen som vertsnasjon for å drive og vedlikeholde stasjonen på Færøyene på vegne av de andre nasjonene, har meddelt at de ikke viderefører avtalen, såframt ikke EU i sin navigasjonsplan stadfester et behov for Loran-C.

Frankrike er positiv til en videreføring av så vel Loran-C i Europa som NELS.

Frankrikes representant i NELS Steering Committee har nylig opplyst at det franske forsvarsdepartementet har besluttet at de vil opprettholde bruk av Loran-C til 2015, ettersom de ikke er fornøyd med bare ett posisjoneringssystem.

Andre land:

I USA er bruken av Loran-C mer utbredt enn i Europa. Dette henger bl a sammen med at systemet brukes i forbindelse med småflytrafikken. Vurdering av framtiden til Loran-C er fortsatt ikke avsluttet, men det er lagt inn en økning i budsjettrammen for programmet i 2004 (fra 19 mill USD til 25 mill USD). EU har opplyst at Loran-C vil bli tatt med i vurderingen når den europeiske radionavigasjonsplanen skrives, spesielt med henblikk på bruk som et backup (tilleggs) system, men de er samtidig opptatt av at Loran-C ikke dekker alle EU-land. Russland arbeider med en videreføring av Chayka-systemet, som er et tilsvarende radionavigasjonssystem som Loran-C. Russland er også interessert i et norsk-russisk samarbeid om Loran-C/Chayka i nordområdene. Det er samtidig opplyst at systemet hovedsakelig brukes av Forsvarsministeriets enheter. Den sivile kommersielle flåten benytter global satellittnavigasjon. Blant de øvrige nasjonale observatørene i NELS styringskomité, slik som Storbritannia, Italia, og Østerrike, gis det uttrykk for interesse for opprettholdelse av Loran-C, men det er ikke kommet noen forpliktende innspill.

Oppsummering

Gjennomgangen viser at det må legges til grunn at bruken av Loran-C i Europa er liten. Ingen av de europeiske observatørene har kommet med forpliktende uttalelser eller beslutninger om deltakelse eller finansielle forpliktelser.

7. Økonomi

a. Norges utgifter til Loran-C

I 2002 ble det bevilget 29,1 mill. kroner over kap. 1070 til drift, anskaffelser, vedlikehold og utbygging av Loran-C og driften av samfunnet Jan Mayen. Det reelle forbruket var 27,5 mill. kroner, som fordeler seg slik:

• lønn til ansatte på Loran-C-stasjonene 8 mill. kroner

• drift av de norske Loran-C-stasjonene 3,8 mill. kroner

• norsk andel av NELS-utgifter (herunder norsk andel av drift av styringsorganet CAO) 1,9 mill. kroner

• drift på Jan Mayen utenom Loran-C 6,8 mill. kroner

• lønn på Jan Mayen utenom Loran-C 7 mill. kroner.

Fiskeridepartementet fikk 3,3 mill. kroner i refusjoner, hovedsakelig fra Telenor (drift av kystradiostasjonen på Jan Mayen) og Det norske Meteorologiske institutt (oppholdsutgifter etc på Jan Mayen), slik at totale utgifter for Fiskeridepartementet over kap. 1070 ble 24,2 mill. kroner. Av denne summen går om lag 57 pst. til dekning av drift og lønn på Jan Mayen utenom Loran-C.

En oversikt viser at totale kostnader for Fiskeridepartementet i perioden 1992-2002 har vært 204 mill. kroner. Betegnelsen Samfunnet Jan Mayen dekker alt det som skal til for å muliggjøre en tilstedeværelse på øya; så som transport til og fra, kraftforsyning, forlegning og forpleining, telekommunikasjon og nødvendig personell utenom det antall personer som er nødvendig for å drive Loran-C.

b. Jan Mayen

Kostnader til lønn og drift forbundet med norsk tilstedeværelse på Jan Mayen var 13,7 mill. kroner i 2002.

Dagens aktiviteter på Jan Mayen kan kort oppsummeres slik:

• Loran-C: Stasjon Jan Mayen er en av fire norske stasjoner og består av egen senderbygning med antennemast på 200 m.

• Maritim radio: Telenor Nett AS, Maritim Radio, har et kystradioanlegg på Jan Mayen som blir fjernoperert over satellittsamband fra Bodø Radio, men blir driftet av Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT etter egen avtale.

• Meteorologisk stasjon.

• Vitenskapelige målinger (seismiske målinger for Universitetet i Bergen stasjoner med kontinuerlig dataoverføring til Norge).

Kostnadene knyttet til Loran-C arbeidet på Jan Mayen utgjør lønn til tre ingeniører på om lag 1,8 mill. kroner, driftskostnader på om lag 0,3 mill. kr, samt antennevedlikehold hvert tredje år på om lag 0,12 mill. kroner.

c. Eiendommer/anlegg/installasjoner

Eiendommer, senderutstyr etc er i henhold til NELS-avtalen nasjonalt ansvar. Eiendomsretten til det enkelte anlegg tilligger den stat på hvis territorium anlegget befinner seg i, eller det organ eller den person som regjeringen i vedkommende stat har utpekt til å opptre på sine vegne. I Norge er eiendommene registrert under Forsvaret.

8. Hvilken utvikling synes aktuell innen navigasjon fram mot 2010?

a. GPS

Amerikanske myndigheter har lagt opp til en oppgradering og fornyelse av det etablerte GPS-systemet. Det kan imidlertid nå synes som om oppgradering av GPS (GPS III) stoppes i USA. I budsjettforslaget som ble fremmet for Kongressen i februar 2003 ble midler bevilget for 2003 holdt tilbake. Videre ble det ikke søkt om bevilgninger for 2004 og heller ikke for 2005. GPS vil derfor på kort og mellomlang sikt bli drevet videre med dagens ytelser.

b. Galileo

I følge EUs egen Galileo-hjemmeside forutsetter EU, i henhold til framlagt plan, at det europeiske satellittsystemet Galileo skal være operativt i 2008. Det skal bli et system som styres og kontrolleres sivilt, er åpent, globalt og fullt ut kompatibelt med GPS, med en nøyaktighet på 5-10 m. Kostnadene fra og med forstudiefasen til og med utplassering og uttesting av satellittene (dvs. t.o.m. 2007) er estimert til 3,25 milliarder €.

c. Back-up-systemer/sårbarhet

Amerikanske myndigheter har fått utarbeidet en rapport om sårbarhet for kommunikasjonsinfrastruktur, den såkalte Volpe-rapporten. I sammendraget vises det til at for GPS kan man, i likhet med andre radionavigasjonssystemer, redusere faren for så vel planlagte som utilsiktede brudd i GPS-tjenesten, men faren kan ikke elimineres. Risikoen mht såvel sikkerhet som økonomiske virkninger innen transport ved tap av eller redusert kvalitet på GPS-signaler synes å ha vært undervurdert til nå. Rapporten skiller i mindre grad på hvilke bruksområder som har bruk for back-up-systemer - den heller mer i retning av et helt generelt behov for back-up.

Det er nødvendig å ha backup-systemer for posisjonering og for nøyaktig tid for alle de GPS-bruksområder som involverer potensielle livstruende situasjoner eller omfattende økonomiske eller miljømessige virkninger. Back-up-mulighetene omfatter kombinasjoner av:

• bakkebasert eller rombasert navigasjon og system for nøyaktig tid

• ombordsystem for kjøretøy/fartøy

• operative prosedyrer.

Nøyaktig tid-backup inkluderer cecium-klokker eller Loran-C for langtids likeverdig ytelser, eller rubidium eller kvarts-klokker. Den riktige systemmiks avhenger av analyser av fordeler, kostnader og vilje til å akseptere risiko.

GALILEO er ikke egnet som et back-up system for GPS, ettersom dette systemet kan jammes på linje med GPS.

Rapporten konkluderer med at det er all grunn til være optimist mht. GPS og systemets mulighet til å være et hovedelement innen den nasjonale transportinfrastrukturen, hvis den amerikanske regjeringen utvikler og iverksetter en plan basert på ovenstående anbefalinger.

d. Hvor går USA?

USA har sine egne Loran-kjeder. Disse er ikke koblet opp mot de norske kjedene, og har således ingen betydning for bruken av systemet i Norge. I USA er det ennå ikke tatt noen offisiell beslutning mht Loran-C systemets framtid. Beslutningen trekker ut i tid, og det antas at dette har sammenheng med bl.a. sårbarhetsvurderinger og hvor fort utviklingen av neste generasjons GPS går.

Etter det som er opplyst er det for Fiscal Year 2004 bevilget USD 25 mill. til Loran-C, mot USD 19 mill. for det foregående år.

9. Mottakerutvikling - Loran-C

Fram til nå har det i realiteten bare vært Loran-C mottakere basert på 80-tallsteknologi på markedet. Det er i dag nyutviklede mottakere på markedet i USA, men prisen er fortsatt høy sammenliknet med GPS-mottakere. Det er økende aktivitet innen europeisk industri knyttet til utvikling av moderne, integrerte mottakere, dvs. mottakere som kan motta så vel Loran-C som Global Positioning Systems (GPS)-signaler. Slike mottakere vil kunne tilpasses mange brukerområder, herunder overføring av nøyaktig tid. Det fokuseres også på at mottakere for masse-markedet vil måtte være konkurransedyktige mht pris. Denne utviklingen følges nøye av styringsgruppen for det nordvesteuropeiske Loran-C-samarbeidet (NELS), som Norge nå leder.

I Europa foregår det mottakerutvikling på flere plan, både for maritim militær bruk, sivil maritim bruk og land-mobil bruk. Det er her snakk om rene Loran-C mottakere og integrerte Loran-C/GNSS/Eurofix-mottakere. Prototyper er nå tilgjengelige. I tillegg utvikles også Loran-C timing mottaker. I USA er det særlig mottakere beregnet for bruk i fly som er under utvikling.

10. Om norsk tilstedeværelse på Jan Mayen

Norge ved Fiskeridepartementet overtok ansvaret for finansieringen av Loran-C stasjonen på Jan Mayen fra den amerikanske kystvakten ved årsskiftet 1994/95. I en rapport som ble lagt fram av en interdepartemental arbeidsgruppe våren 1994 ble framtidig bemanning og finansiering vurdert og anbefalt. I denne rapporten ble det innført en nytt begrep, samfunnet Jan Mayen, som omfatter all infrastruktur på øya og det personellet som drifter denne. Samfunnet Jan Mayen yter tjenester til Loran-C, Værvarslinga i Nord-Norge, Kystradioen og eventuelle andre som har virksomhet på øya. I forbindelse med en eventuell nedleggelse av Loran-C på Jan Mayen må det klargjøres hvilken aktivitet og eventuelt hvordan utgiftene til framtidig drift og investeringer skal finansieres.

Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2005.

11. Vurderinger

Det har de siste par årene skjedd en utvikling innen mottakerutstyr for Loran-C. Det er imidlertid lite som tyder på at bruken av Loran-C har økt.

Utviklingen og innføringen av Eurofix, som er et system hvor man forsøker å benytte Loran-C og GPS i samspill, gir Loran-C en absolutt nøyaktighet (absolutt nøyaktighet er brukerens sanne geografiske posisjon, lengde- og breddegrad) på 1,5-2 m horisontalt og 3-4 m vertikalt, med en signalrekkevidde på ca 2000 km og med en alarmtid på maks 4,5-6 sekunder, vanligvis atskillig kortere tid.

Uten Eurofix (dvs. ren Loran-C) vil absolutt nøyaktighet være fra bedre enn 185 m opp til 463 m, avhengig av hvor i dekningsområdet målingen foretas. Systemets gjentakelsesnøyaktighet (dvs muligheten til å komme tilbake til en tidligere posisjon ved å bruke det samme navigasjonssystemet) er fra 18 m og vanligvis bedre enn 100 m innen dekningsområdet.

Som nevnt er Loran-C etablert i Nordvest-Europa, i USA og Canada, i Asia (FERNS) og i deler av Afrika. Det kan ikke kalles et verdensomspennende system, men er regionalt, slik utbyggingen er i dag. I Nordvest-Europa er det ikke mange brukere, grunnet det som til nå har vært mangel på moderne mottakere. Dette er en nøyaktighet som gjør at Loran-C ikke tilfredstiller de krav en bruker setter for at han vil bruke kun et slikt system i dag. Systemet kan brukes om et back-up-system, dvs. at det støtter oppunder hovedsystemet, enten det er dagens GPS eller morgendagens Galileo.

Dagens Loran-C brukes av svært få. GPS er ansett for å være tilstrekkelig for de aller fleste formål. Imidlertid har det kommet fram at GPS, spesielt for sivile brukere, er mer sårbart og lettere å sette ut av funksjon enn tidligere antatt, og interessen for et tilleggsystem har derfor økt. I forbindelse med utvikling og etablering av Galileo-systemet er EU på jakt etter et tilleggsystem, men har ennå ikke definert hvilket system som er ønskelig. Loran-C nevnes som en av flere kandidater.

I Norge er Loran-C i hovedsak ansett som et system for bruk til sjøs. I forhold til behov for back-up innen sjøsikkerhet må det bemerkes at dette hensyn har relativt liten vekt, da Loran-C i liten grad benyttes av maritime aktører. I tillegg til dette vil dagens maritime infrastruktur, så som fyr og merker, tjene som back-up i kystnære farvann. Dette kommer i tillegg til ordinære navigasjonshjelpemidler på skipene, som f. eks. radar.

Ut fra dette ønsker Regjeringen å si opp NELS-avtalen i 2004, med virkning fra utløpet av 2005. Regjeringen vil i budsjettet for 2005 komme med en vurdering og forslag til forvaltningen av samfunnet Jan Mayen.

Resultater 2002-2003

De norske Loran-C stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har for hele perioden sendt ut signaler i samsvar med NELS sine operative krav.

Prioriteringer 2004

Norge har i sin begrunnelse for å tre ut av NELS-avtalen etter første avtaleperiode hatt som forutsetning at bruken av systemet ikke endrer seg radikalt fram mot 2004.

Det kan ikke sies å være en radikal endring i bruken av systemet per i dag. Dette er bekreftet i Fiskeridepartementets brukerundersøkelse i 2002. Dette innebærer at systemet heller ikke har eller kan tillegges noen back-up-funksjon.

Det er imidlertid en utvikling på utstyrsektoren. Samtidig er det en voksende interesse for systemet og dets muligheter, spesielt innen landmobil og småflybrukermiljøer. Den interesse som land som Østerrike, Italia og Frankrike viser mht opprettholdelse og utvidelse av system- og dekningsområde har klar sammenheng med disse mulighetene. Imidlertid har verken Østerrike eller Italia ønsket å forplikte seg i forhold til NELS-avtalen.

Det fremmes forslag om at Norge trekker seg ut av NELS-avtalen ved dens utløp.

Budsjettforslag 2004