Mål: Utforme Regjeringa sin utdannings- og forskingspolitikk og sikre at denne blir gjennomført i sektorane

Utdannings- og forskingsdepartementet har det overordna ansvaret for utforminga og gjennomføringa av den nasjonale politikken innanfor kunnskapssektoren. Departementet har òg forvaltningsansvar for store delar av tenesteytinga i sektoren. Utdannings- og forskingsdepartementet skal arbeide for eit godt utdanningssystem på høgt fagleg nivå med brei rekruttering og produktive forskingsmiljø av høg internasjonal kvalitet.

Departementet og verksemdene i utdannings- og forskingssektoren står framfor store oppgåver med tanke på å følgje opp dei måla Regjeringa og Stortinget har for sektoren.

Foreldreutvalet for grunnskolen (FUG) er eit rådgivande organ for departementet og skal arbeide for å styrkje engasjementet til foreldra i grunnskolen gjennom informasjon, skolering og rettleiing. Sjå omtale under kap. 204.

Som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2000-2001) «Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling» vart dei statlege utdanningskontora innlemma i fylkesmannsembetet frå 1. januar 2003, jf. omtale under kap. 203.

Utdannings- og forskingsdepartementet arbeider med omorganisering av den statlege utdanningsadministrasjonen. Fornying av den statlege utdanningsadministrasjonen inngår i Regjeringa sin samla strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Arbeidet tek utgangspunkt i dei hovudlinjene som er trekte opp i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, og Stortinget si handsaming av denne, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

I det vidare arbeidet vil det bli lagt stor vekt på komitémerknadene frå Stortinget si handsaming av St.prp. nr. 65 (2002-2003), mellom anna at det skal leggjast vekt på å styrkje utviklingsoppgåvene i eit nytt og omdanna Læringssenter. Regjeringa vil komme nærmare tilbake med ei konkretisering av forslaget om å fornye den statlege utdanningsadministrasjonen i eit tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Regjeringa har valt utdanning, med særleg vekt på grunnopplæringa, som eit sentralt område for modernisering og forenkling av offentleg sektor. Arbeidet med modernisering omfattar ei rekkje tiltak og prosessar som skal styrkje kvaliteten på tenestetilboda, gi større fridom lokalt, betre ressursutnyttinga og styrkje brukarmedverknaden og sikre interessene til brukarane. Det blir arbeidd innanfor fleire område:

• Utvalet for kvalitet i grunnopplæringa leverte sommaren 2003 innstillinga si. Etter at innstillinga har vore til brei høring, vil departementet leggje fram ei melding til Stortinget. Meldinga skal omfatte innhald og struktur i grunnopplæringa.

• Departementet vil arbeide vidare med å etablere eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering av grunnopplæringa. Dette vil gi styresmaktene, foreldra, skoleeigarar, allmenheita og skolen betre grunnlag for å vurdere og utvikle kvaliteten på norsk skole.

• For ytterlegare å auke det lokale handlingsrommet vil departementet arbeide vidare med endringar i opplæringslova.

• Departementet vil fremme forslag til ny lov om frittståande vidaregåande skolar.

• Departementet har starta arbeidet med å vurdere finansieringa av vidaregåande opplæring.

Arbeidet med betring av tenestene i Statens lånekasse for utdanning tek utgangspunkt i målsetjinga om å auke kvaliteten i sakshandsaminga og betre servicen for brukarane. Regjeringa vil komme nærmare tilbake til spørsmålet om val av moderniseringsstrategi for Lånekassen i ei stortingsmelding hausten 2003. Regjeringa har likevel teke avgjerd om at det ikkje er aktuelt å velje ein strategi der bankane overtek store delar av oppgåvene til Lånekassen. Sjå nærmare omtale under kategori 07.80.

Kvalitetsreforma er ei omfattande omlegging av høgre utdanning i Noreg. Kvaliteten på både utdanning og forsking skal bli betre, samarbeidet med samfunns- og næringsliv skal bli tettare, det internasjonale aspektet skal styrkjast, og intensiteten i utdanninga skal aukast. Utdanningsinstitusjonane har frå hausten 2003 fått på plass dei faglege, økonomiske og organisatoriske hovudelementa i Kvalitetsreforma. Sjå nærmare omtale under kategori 07.60.

Det internasjonale arbeidet i departementet omfattar aktiv deltaking i ulike forum og aktivitetar i Nordisk Ministerråd, EU/EØS, OECD, Europarådet og UNESCO. Det internasjonale samarbeidet skal mellom anna medverke til å styrkje kvaliteten og dekkje kompetansebehova i norsk utdanning og forsking. Departementet legg stor vekt på å styrkje internasjonalt forskingssamarbeid. Dette blir óg lagt til grunn i Forskingsrådet sin strategi for internasjonalisering.

I tråd med rammeavtalen med NORAD fungerer departementet som eit fagsenter når det gjeld samarbeid om drift og utvikling av utdanningssystem i utviklingsland, samt gjennomføring av reformer.

Det er inngått samarbeid med Noregs forskingsråd om eit langsiktig program for utdanningsforsking for perioden 2003-07. Formålet med programmet er å styrkje norsk utdanningsforsking, bidra til langsiktig kunnskap om utdanning og læring, styrkje kunnskapsgrunnlaget for utdannings- og forskingspolitikken, samt bidra til det offentlege ordskifte om kunnskap, utdanning og læring.

Mål: Målretta og heilskapleg styring skal setje sektorane og underliggjande verksemder i stand til å løyse oppgåvene sine på ein god og effektiv måte

Departementet ønskjer gjennom auka grad av fristilling å leggje til rette for at universitet og høgskolar kan utføre oppgåvene sine på ein meir effektiv måte, og har derfor til dømes utarbeidd mindre detaljerte rammeplanar for lærarutdanninga og eit nytt regelverk for ekstern finansiert verksemd ved universitet og høgskolar. I tillegg er nettobudsjettering av alle institusjonar fullført. Departementet tek sikte på å leggje fram for Stortinget forslag om eit nytt lovverk for høgre utdanning våren 2004, jf. omtale under kategori 07.60.

Departementet har sett i gang eit tverrdepartementalt prosjekt om sektoransvaret for forsking og styringa av løyvingane til Noregs forskingsråd. Prosjektet blir avslutta hausten 2003, og departementet vil følgje opp prosjektet i 2004.

Departementet satsar kontinuerleg på å utvikle etatsstyringa slik at politikken til Regjeringa blir gjennomført på ein god og effektiv måte.

Departementet legg vekt på å ha ein god dialog med kommunesektoren, som har ansvaret for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Det vart 31. januar 2003 fremma ein kongeleg resolusjon om å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonell i skoleverket frå staten til kommunar og fylkeskommunar. Overføringa vil skje med verknad frå 1. mai 2004. Det er kommunar og fylkeskommunar som eig skolane og er arbeidsgivar for undervisningspersonalet. Overføring av forhandlingsansvaret inneber ei samling av alle sider ved arbeidsgivaransvaret.

Resultatrapport for 2002-03

Kvalitetsreforma er frå hausten 2003 innført ved universitet og høgskolar, og departementet har følgt opp merknader frå Stortinget. Frå 1. januar 2003 vart Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) oppretta, og oppgåver er delegerte frå departementet til NOKUT. For å styrkje arbeidsmiljøet til studentane er lov om høgre utdanning endra slik at Arbeidstilsynet har tilsynsansvar med arbeidsmiljøet til studentane. Departementet har arbeidd med å utvikle vidare forskingskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Målet har vore å få fram indikatorar som betre gir eit bilete på kvaliteten i forskinga, jf. omtale under kategori 07.60.

Departementet har arbeidd vidare med å følgje opp evalueringa av Noregs forskingsråd. Forskingsrådet fekk nye vedtekter og nytt hovudstyre frå 20. desember 2002. Departementet har sett i gang to prosjekt i 2003: ein gjennomgang av finansieringa av norsk grunnforsking og eit prosjekt som ser på sektoransvaret for forsking og korleis departementa styrer Noregs forskingsråd.

1. januar 2003 var 253 stillingar lønte under kap. 200 over budsjettet til Utdannings- og forskingsdepartementet. Dette er ein auke på åtte stillingar i høve til 1. januar 2002. Auken er eit resultat av overføringa av sekretariatet til UNESCO frå Kultur- og kyrkjedepartementet til Utdannings- og forskingsdepartementet. I tillegg finansierte departementet stillingar over fagkapittel knytt til einskilde prosjekt. I perioden 2002-03 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd følgjande meldingar og proposisjonar som er lagde fram for Stortinget:

• St.meld. nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap Om ny støtteordning gjennom lånekassen for unge elever i ordinær videregående opplæring

• St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m.

• St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til lyst. Om kunst og kultur i og i tilknyning til grunnskolen

• Ot.prp. nr. 25 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Om gratisprinsippet i grunnskolen

• Ot.prp. nr. 32 (2002-2003) Om lov om fagskoleutdanning

• Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar (friskolelova)

• Ot.prp. nr. 65 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler

• Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

• Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) Om tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar (friskolelova)

Fleire av desse dokumenta er knytte til departementet sitt arbeid med forenkling av rammevilkåra for grunnopplæringa.

Det har blitt utarbeidd nye rammeplanar for lærarutdanninga, jf. St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning.

I 2002 starta departementet eit arbeid med felles lov for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Ved kongeleg resolusjon 6. desember 2002 vart det oppnemnt eit offentleg utval som skulle greie ut og komme med forslag til eit felles lovverk for høgre utdanning. Utvalet hadde ei brei fagleg samansetjing og har vore leid av advokat Anders Ryssdal. Utvalet la fram innstillinga si 23. september 2003.

Det går føre seg eit arbeid i departementet om tiltaka i Kompetansereforma har den tilsikta effekten, og kva for vilkår som må liggje til grunn for å nå målet om livslang læring for alle, jf. omtale under kategori 07.50.

Departementet har arbeidd med oppfølging av lov om fagskoleutdanning. Forskriftene har vore på høring. Departementet vil følgje opp høringsfråsegnene. Det er etablert ei tilskottsordning til tekniske fagskolar, og midlar er trekte ut av rammetilskottet til fylkeskommunane.

Departementet har gjennomgått norskopplæring for vaksne innvandrarar. Tilskottet blir overført til Kommunal- og regionaldepartementet frå 1. januar 2004, medan Utdannings- og forskingsdepartementet framleis skal ha det faglege ansvaret for denne opplæringa.

Det internasjonale arbeidet i departementet har involvert alle områda i organisasjonen, og har vore retta mot både nordiske, europeiske og globale problemstillingar.

I 2002 hadde Noreg formannskapet i Nordisk Ministerråd. Dette innebar mellom anna at Noreg leidde dei nordiske komiteane som handsamar utdannings- og forskingssaker. Noreg sette «Morgendagens Norden» som overskrift for formannskapsprogrammet i 2002, med barn og unge som eitt av tre innsatsområde. Departementet følgde opp dette med eit særskilt sektorprogram for utdanning og forsking.

Nordisk Ministerråd gjennomførte i 2002 som ledd i bistandspolitikken ein temakonferanse om utdanning for dei nordiske statsrådane for utdanning og utvikling. Vidare har Noreg teke initiativ til eit scenarioprosjekt om «Morgendagens skole i Norden». På forskingsområdet har ein mellom anna lagt vekt på implementering av eit pilotprosjekt om nordiske senter for framifrå forsking: «Nordic Centres of Excellence».

EU har vedteke ei eiga plattform for utdanningsområdet som oppfølging av den overordna Lisboa-strategien for å gjere Europa til «den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden». Gjennom ein open koordineringsmetode blir det utvikla indikatorar innanfor 13 vedtekne målområde på utdanningsområdet. Noreg er invitert til å ta aktiv del i dette arbeidet. Dette vil gi gode moglegheiter for å samanlikne norsk utdanning med utdanning i EU-medlemslanda.

Departementet har hatt ansvar for sekretariatet til den norske UNESCO-kommisjonen sidan 1. januar 2003. Driftsutgifter og oppgåvene knytte til UNESCO-sekretariatet er finansierte over dette kapitlet. Sjå kap. 288 for løyving til ulike tiltak innanfor nordisk og internasjonalt utdanningssamarbeid og norsk medlemskontingent til UNESCO.

Som ledd i departementet sitt samarbeid med NORAD har ein hatt prosessar knytt til bistand og utdanning med Nepal, Bangladesh, Zambia og Tanzania. Departementet har i 2003 leidd arbeidet med etablering av eit strategidokument for det norske UNESCO-arbeidet fram til og med 2007 i samsvar med UNESCO sin eigen seksårsplan.

Det vart halde ein UNESCO-konferanse «Globalization and Higher Education: Implications for North-South Dialogue» i Oslo i mai 2003, med 170 deltakarar frå om lag 60 land. Noreg har som ei oppfølging av konferansen fremma ei sak til UNESCO si generalkonferanse i oktober 2003.

For å styrkje Noreg si rolle i UNESCO-arbeidet vart det i 2003 oppretta ei UNESCO-stilling ved ambassaden i Paris.

Å fremme likestilling i utdanning, opplæring og forsking er eit viktig utdannings- og forskingspolitisk mål. Det norske utdanningssystemet skal førebu elevar og studentar på utdannings- og yrkesval i tråd med evner og interesser uavhengig av tradisjonelle kjønnsrolleforventningar.

Som ei oppfølging av Forskingsrådet sin rapport «Kvinner i forskning», som konkluderer med at likestillingsperspektivet må integrerast i heile verksemda ved institusjonane, vil det hausten 2003 bli oppretta ein komité for integreringstiltak. Universitets- og høgskolerådet vil ha sekretariatsansvar for denne. Sjå meir omtale under kategoriane 07.60 og 07.70.

Sommaren 2003 vart rapporten «Problematiske gutter og fraværende menn - fagblikk og perspektiver på kjønn i skolen» send ut til skolar og høgre utdanningsinstitusjonar. Rapporten rettar mellom anna søkjelyset mot behovet for å rekruttere fleire menn til lærarutdanning og arbeid i skolen. Ein eigen nettstad for menn i skolen vart oppretta av departementet i 2002. Denne nettstaden vil hausten 2003 bli utvida og vidareutvikla.

Vurdering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet 2003-2004 er presentert i eit eige eksempelvedlegg til budsjettet. Utdannings- og forskingsdepartementet rettar i dette vedlegget særskilt fokus mot dei store skilnadene i resultat mellom jenter og gutar i grunnopplæringa. Sjå meir omtale av likestillingstiltak i grunnopplæringa under kategori 07.20.

«Ingen hindring» har vore slagordet for markeringane i Noreg av det europeiske året for funksjonshemma i 2003. Utdanning har vore eitt av fire fokusområder.

Utdanningsportalen www.utdanning.no vart lansert i 2003. Dette er ein portal med felles inngang til nettbasert informasjon om norsk utdanning og læring. Portalen har livslang læring som perspektiv og samlar tenester og læringsressursar som kan vere nyttige i grunnskolen, høgre utdanning og etter- og vidareutdanning. Utdanning.no gir mellom anna oversikt over utdanningstilbod og kurs i heile landet.

Resultatmål for 2004

Utdannings- og forskingsdepartementet har det overordna ansvaret for utforminga og gjennomføringa av den nasjonale politikken innanfor kunnskapssektoren. Departementet har òg forvaltningsansvar for store delar av tenesteytinga i sektoren. Utdannings- og forskingsdepartementet skal arbeide for eit godt utdanningssystem på høgt fagleg nivå med brei rekruttering og produktive forskingsmiljø av høg internasjonal kvalitet.

Departementet og verksemdene i utdannings- og forskingssektoren står framfor store oppgåver med tanke på å følgje opp dei måla Regjeringa og Stortinget har for sektoren.

Utdannings- og forskingsdepartementet vil i 2004 mellom anna arbeide med følgjande prosjekt og større arbeid:

• ei melding til Stortinget om innhald og struktur i grunnopplæringa, herunder om ressurssituasjonen i skolen

• arbeide vidare med kvalitetsutvikling av grunnopplæringa, mellom anna eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering, kompetanseutvikling for lærarar og skoleleiarar og eit godt lærings- og oppvekstmiljø, jf. kap. 202 og kategori 07.20

• ytterlegare endringar i opplæringslova for å auke det lokale handlingsrommet

• nytt lovforslag om frittståande vidaregåande skolar

• vurdere finansieringa av vidaregåande opplæring

• fornying av den statlege utdanningsadministrasjonen

• arbeide med felles lov for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar gjennom å følgje opp innstillinga frå Ryssdal-utvalet

• arbeide vidare med å utvikle forskingskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar

• følgje opp stortingsmeldinga om modernisering av Lånekassen som blir lagd fram hausten 2003

• setje i verk «Program for digital kompetanse 2004-2008», jf. kap. 248

• fortsetje arbeidet med å undersøkje om tiltaka i Kompetansereforma har den tilsikta effekten, og kva for vilkår som må liggje til grunn for å nå målet om livslang læring for alle, jf. omtale under kategori 07.50

• fortsetje arbeidet med å følgje opp lov om fagskoleutdanning med utarbeiding av forskrifter

• følgje opp satsing på langsiktig utdanningsforsking under Noregs forskingsråd, jf. kap. 226, 259 og 281

• ei ny stortingsmelding om forsking, som etter planen skal leggjast fram våren 2005

• ein gjennomgang av den norske forskingsinstitutt-sektoren

• ei utgreiing om lovfesting av dei forskingsetiske komiteane og eit system som kan handsame fusk i forsking

• fremme likestilling gjennom å integrere kjønnsperspektivet i alt sektorarbeid

• følgje opp dei satsingsområda for likestillingsarbeidet i sektoren som er tiltak retta mot grunnopplæringa, jf. kategori 07.20, og rekruttering til vitskaplege stillingar i høgre utdanning og forsking, jf. kategoriane 07.60 og 07.70

• innhente kunnskap og gjennomføre analyser som grunnlag for vidare utvikling av utdannings- og forskingspolitikken

• ta del i internasjonale undersøkingar av læringsutbytte i basisfaga, mellom anna vidare utvikling og meir systematisk bruk av nasjonale kartleggingsprøver

• følgje opp Brügge-prosessen om å byggje ned hindringar knytte til ulike krav til yrkeskvalifikasjonar i dei ulike landa, for å medverke til auka mobilitet av arbeidskraft

• gi innspel og ta del i arbeidet med utvikling av indikatorar i Lisboa-prosessen

• følgje opp Bologna-prosessen nasjonalt

• følgje opp sekretariatsansvaret for heile Bologna-prosessen i perioden 2003-05, jf. omtale under kategori 07.60

• følgje opp strategien for det norske UNESCO-arbeidet

• i samarbeid med berørte departement og Noregs forskingsråd leggje til rette for styrkja norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og medverke aktivt i utviklinga av eit europeisk forskingsområde (ERA)

• ta del i utdanningsprogramma Leonardo da Vinci og Sokrates. Dette inneber deltaking i programkomitear og underkomitear på både nasjonalt og europeisk nivå, samt rapporteringsverksemd knytt til programma

• ta del i arbeidsgrupper innanfor dei 13 definerte delmåla for utdanning, mellom anna utvikling av indikatorar, benchmarking og best practice

• arbeide vidare med ein nasjonal kompetanseberetning. Rapporten vil peike på ulike sider ved kompetanse og kva den kan ha å seie for velferd, innovasjon og verdiskaping. Sjå omtale under hovudinnleiinga

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga på post 01 skal dekkje lønn og drift i departementet. Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3200 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Løyvinga blir ført vidare om lag på same nivå som i 2003. Auken på posten skuldast i hovudsak tekniske endringar.

Løyvinga på post 21 dekkjer mellom anna utgifter knytte til arbeidet i Regjeringa med forskingspolitikken. Post 21 er oppjustert i høve til 2003 i samband med norsk deltaking i EXPO 2005 i Aichi i Japan og vidareføring av arbeidet med Kompetanseberetningen med høvevis 0,5 og 1,4 mill. kroner.

Løyvinga på post 45 gjeld kjøp av datautstyr, programvare og tenester som blir nytta til utviklinga av IKT-systemet i departementet. Løyvinga på post 45 blir ført vidare på same nivå som i 2003.

Resultatrapport for 2002

Den regionale statlege utdanningsadministrasjonen har i 2002 gjennomført tilsyn og ført kontroll med at kommunar og fylkeskommunar overheld regelverk som gjeld opplæring og utdanning. Kontora har vidare handsama klagesaker som mellom anna gjeld saker om rettane til elevar, lærlingar og lærekandidatar. I tillegg har kontora ført tilsyn med private skolar, særleg med faglege og økonomiske tilhøve.

Den regionale statlege utdanningsadministrasjonen hadde også i 2002 viktige oppgåver i samband med den fireårige handlingsplanen for «Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 2000-2003». I tillegg til fordeling av statlege midlar på grunnlag av godkjende kommunale planar omfattar oppgåvene rettleiing og sakshandsaming knytt til lokalt utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar, også i spørsmål som gjeld IKT i utdanninga. I gjennomføringa av Samtak har kontora i 2002 hatt ei viktig koordinerings- og pådrivarrolle. Kontora har spelt ei viktig rolle i gjennomføringa av handlingsplanen for IKT i norsk utdanning, med særleg vekt på bruk av IKT i opplæringa.

Den regionale statlege utdanningsadministrasjonen har med sin kompetanse medverka til arbeidet i kommunane med vurdering av kvaliteten på opplæringa. Det er for 2002 utarbeidd tilstandsrapport for grunnopplæringa i det einskilde fylket. Desse har vore eit viktig grunnlag for den nasjonale tilstandsrapporten for 2002 som er utarbeidd av Læringssenteret. Den regionale statlege utdanningsadministrasjonen har òg viktige oppgåver i samband med avvikling av eksamen i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa.

Den regionale statlege utdanningsadministrasjonen har òg ansvar for ei rekkje statlege tilskottsordningar.

Resultatmål for 2004

I samband med konkretisering av arbeidsoppgåvene i den statlege utdanningsadministrasjonen vil departementet komme tilbake med ein nærmare omtale av oppgåvene til den regionale statlege utdanningsadministrasjonen i ein tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. kategoriinnleiinga.

Med utgangspunkt i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det likevel gitt nokre overordna føringar for kva hovudoppgåver utdanningsadministrasjonen på regionalt nivå skal utføre. Ein vesentleg del av oppgaveportefølja skal vere tilsyn og tilsynsrelaterte saker, klagehansaming og kontroll med at lover blir handheva. Tilsynsverksemda må sjåast i nær samanheng med innføring og bruk av systemet for kvalitetsvurdering.

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3202 postane 02 og 11, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Løyvinga på post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter frå oppdragsverksemd, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Løyvinga under kapitlet blir ført vidare på same nivå som i 2003.

Departementet tek sikte på å føre over løyvinga til den statlege regionale utdanningsadministrasjonen til kap. 1510 Fylkesmannsembeta i ein tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Resultatrapport for 2002-03

Departementet gjennomførte ei evaluering av FUG i 2003. Rapporten syner at FUG gjer ein god jobb for å styrkje foreldresamarbeid i grunnskolen, men peiker også på ein del utfordringar som til dømes nominasjonsprosessen og FUG si rolle som rådgivar på individnivå og som operatøransvarleg for utviklingsprosjekt i skolen.

FUG rapporterer om stor aktivitet for å setje foreldremedverknad på dagsordenen. Etter FUG si vurdering er foreldreengasjementet aukande i norsk skole.

Mellom dei viktigaste tiltaka i skoleåret 2002-03 var informasjon til foreldra, mellom anna ved at FUG har delteke i ei rekkje arbeidsgrupper og referansegrupper og på kurs og foredragsverksemd på skolar og i kommunar og fylkeskommunar over heile landet.

Prosjektet «Hjem-skolesamarbeid» vart av-slutta i 2002. Prosjekta «Elektronisk ForeldreNETTverk» og «Minoritetsspråklege foreldre» har vorte førte vidare. Det er utvikla eit godt samarbeid mellom partane som har underteikna «Manifest mot mobbing», og mobbing var tema for «Grunnskolen si veke» i 2003. I prosjektet «Skolestart 2003» har det vorte utarbeidd og sendt ut materiell med sikte på å få til meir elev- og foreldremedverknad i skolen.

FUG har utvikla eit tett samarbeid med ulike samarbeidspartnarar på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Resultatmål for 2004

FUG skal også i 2004 arbeide vidare etter dei retningslinjene som er trekt opp i St.meld. nr. 14 (1997-1998), jf. Innst. S. nr. 117 (1997-1998).

Hovudoppgåver vil vere å:

• følgje opp det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering av norsk grunnopplæring med særleg vekt på foreldra si rolle

• skolere «Foreldrenes arbeidsutval» (FAU) for å styrkje foreldrerolla i læringsarbeidet

• føre vidare utviklinga av «Elektronisk foreldreNETTverk»

• halde fram med det treårige prosjektet som søkjer å nytte den ressursen minoritetsspråklege foreldre representerer

Innanfor desse rammene og andre føringar frå departementet er det naturleg at utvalet foretar sine eigne prioriteringar.

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3204 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Løyvinga under kapitlet blir ført vidare på same nivå som i 2003.

Resultatrapport for 2002

Sametinget har i 2002, dels i samarbeid med Læringssenteret og Statleg spesialpedagogisk støttesystem, m.a.:

• utvikla samiske læremiddel, vidareutvikla Samisk læremiddelsentral og ajourført Samisk læremiddelkatalog

• sluttført arbeidet med utvikling av idéhefte og kartleggingsprøve i lesedugleik for samiske elevar

• sett i gang eller gitt støtte til fleire prosjekt, m.a. samisk begynnaropplæring, kvalitet i matematikkopplæringa, språkmotivering, kvalitetsutvikling i samisk vidaregåande opplæring, spesialpedagogisk kompetanseheving og utvikling av fjernundervisning

• utarbeidd avgangsprøver i samisk som første- og andrespråk og B/C-språk, og i norsk for elevar med samisk som førstespråk

• stimulert til utdanning i samisk språk og kultur, m.a. ved å gi stipend til elevar med samisk i fagkrinsen i vidaregåande skole og til studentar som tok vidareutdanning i spesialpedagogikk og læremiddelpedagogikk

Sametinget gav uttale til ny rammeplan for lærarutdanning og til Kvalitetsreforma av høgre utdanning. Etter oppdrag frå departementet utarbeidde Sametinget rammeplan i samisk og duodji for lærerutdanninga.

Resultatmål for 2004

Departementet legg vekt på god kommunikasjon med Sametinget i saker som gjeld opplæring generelt og opplæring i høve til det samiske folket spesielt. Departementet ber Sametinget i 2004 arbeide vidare med m.a. desse oppgåvene:

• informasjon, kompetanseutvikling, rettleiing og utviklingstiltak om L97 Samisk

• faglege råd og støtte til lærarar og utvikling, kvalitetssikring og produksjon av samiske læremiddel

• vidareutvikle Samisk Læringsnett og medverke til å integrere utvikling av samiske elektroniske læremiddel i nasjonale prosjekt

• avklare grunnleggjande prinsipp og retningslinjer for vidaregåande opplæring for samar, utarbeide gjennomgåande samisk opplæringsplan for vidaregåande opplæring og utvikle læreplanar for samiskrelaterte fag i vidaregåande opplæring

• stimulere til vaksenopplæring for det samiske folket og samarbeide med kommunar og fylkeskommunar om informasjonsverksemd retta mot vaksne samar om deira rett til grunnskole og vidaregåande opplæring

• stimulere til kompetanseheving som kan fremme samiske språk og kultur hos lærarar

• stimulere til forskings- og utviklingsarbeid og til nordisk samarbeid i samiske opplæringsspørsmål

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga under kapitlet blir ført vidare på same nivå som i 2003.

For løyvingar til andre samiske utdanningsformål, sjå omtale under kategoriane 07.20 og 07.40.

Ressursar i grunnopplæringa

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa

I skoleåret 2002-03 var det registrert 598 609 elevar i ordinære offentlege grunnskolar. Talet på elevar i grunnskolen har stige jamt i dei siste åra. Sidan 1998 har det blitt 7,0 pst. fleire elevar i grunnskolen. Veksten siste år var 1,7 pst.

Elevar, lærlingar, lærartimar og skolar. Kommunale og og fylkeskommunale skolar. 1999-2000 til 2002-03

I tillegg til dette gjekk 11 488 elevar ved 106 ordinære frittståande grunnskolar og private grunnskolar skoleåret 2002-03. Dette er ein vekst på 6,6 pst. frå året før, og desse elevane utgjer no 1,9 pst. av alle elevane i grunnskolen i Noreg. Sjå kap. 240 post 70 for meir informasjon om dei frittståande skolane.

For første gong på fleire år stig talet på elevar i vidaregåande opplæring. Figuren nedanfor viser forventa utvikling i talet på barn og unge i alder for grunnopplæring frå 2002 til 2007.

Kilde: St.meld. nr. 33 (2002-2003)

Talet på elevar i grunnopplæringa vil stige i dei nærmaste fem åra. Den sterkaste veksten vil komme i vidaregåande opplæring, der talet på elevar vil stige med meir enn 17 pst. Dette stiller fylkeskommunane overfor store utfordringar.

OECD sin samanlikning av tilstanden i utdanningssystemet i medlemslanda (Education at a Glance, 2003) viser at Noreg er blant dei fem landa som brukar mest pengar per elev både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Berre Danmark, USA, Sveits og Austerrike brukar meir. Ser ein på vidaregåande opplæring aleine, ligg Noreg på tredjeplass.

Utgiftene til grunnopplæring utgjorde i Noreg i 2000 9,4 pst. av dei samla offentlege utgiftene. Gjennomsnittet i OECD var 8,9 pst. Av dei europeiske landa brukar berre Sveits og Island ein større del av dei offentlige utgiftene på grunnopplæringa. Når det gjeld offentlege utgifter til grunnopplæring i høve til BNP, ligg Noreg, med 3,6 pst., så vidt over gjennomsnittet i OECD på 3,3 pst.

Det gjennomsnittlege talet på elevar per lærarårsverk i OECD-landa på barnetrinnet, ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring var i 2001 17, 14,5 og 13,8. For Noreg er tala høvesvis 11,6, 9,3 og 9,2. Av OECD-landa er det berre Danmark, Italia, Luxemburg og Ungarn som har færre elevar per lærar enn Noreg i barneskolen. I vidaregåande opplæring er det berre Portugal som har færre elevar per lærar enn Noreg.

Ressursbruken i grunnskolen er prega av stor stabilitet i perioden 1997-2002. Ressursutviklinga i perioden tyder på at grunnskolen er prioritert i dei fleste kommunane, og at sektoren har vore relativt skjerma for innsparingar. Det er likevel observert ein viss nedgang i lærarressursane i dei seinaste åra. Denne utviklinga vil bli følgd nøye.

Situasjonen i vidaregåande opplæring gir inntrykk av at ressursbruken har vore relativt stabil, og at tilbodet til elevane er tilfredsstillande. For ein omtale av situasjonen for vaksne særskilt sjå kategori 07.50. Frå 2001 til 2002 gjekk dei gjennomsnittlege utgiftane per elev noko ned i vidaregåande opplæring.

Generelt må kommuneøkonomien i dei siste åra kunne seiast å ha vore stram. Utviklinga i ressursbruken i grunnskolen og vidaregåande opplæring må vurderast i lys av dette.

Desse vurderingane er underbygde i St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m.

Evalueringa av Reform 97

Evalueringa av Reform 97 blei sett i verk etter oppdrag frå departementet til Noregs forskningsråd i 1998 og er avslutta i 2003. Evalueringa vil utgjere ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget for den planlagde stortingsmeldinga om grunnopplæringa våren 2004.

Oppdraget med å evaluere Reform 97 var todelt. Den eine delen gjaldt å finne ut i kva grad skolen gir likeverdig utdanning av høg kvalitet for alle, slik dette blei uttrykt i St.prp. nr. 1 (1997-98). Den andre delen gjaldt å svare på spørsmål om endring og utvikling i grunnskolen med bakgrunn i tiltaka som vart sette i verk i samband med Reform 97. Programstyret for evalueringa har samanfatta dei mest sentrale resultata frå evalueringa, og peikar samstundes på viktige utfordringar for grunnskolen.

Grunnskolen får god omtale både av elevar, foreldre og lærarar, som jamt over sluttar opp om viktige prinsipp som inkludering, tilpassa opplæring og ein elevaktiv skole. Særleg får aspekta trivsel, sosialt miljø og relasjonen mellom lærar og elev høg vurdering. Resultata frå dei 26 prosjekta i evalueringa tyder likevel på at det er variasjonar, både i forventningar til skolen, i oppleving av skolen og i resultata ein når i skolen.

Framfor alt viser evalueringa at grunnskolen ikkje gir likeverdig opplæring til alle elevar uavhengig av kjønn, foreldreøkonomi, bustad, evner, føresetnader og kulturell og språkleg bakgrunn, slik målet for skolen er. Fleire grupper elevar går i ein skole som ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til deira utgangspunkt og bakgrunn. Tilpassa opplæring er ikkje gjennomført i den grad den skulle vere det. Evalueringa dokumenterer også store skilnader mellom skolar når det gjeld miljø, estetiske kvalitetar, organisering av skoledagen, elevaktivitet, bruk av nærmiljøet og bruk av arbeidsmåtar. L97 fører vidare målet frå tidlegare planar om å bruke mindre formidlingspedagogikk og meir aktivitetspedagogikk i opplæringa. Lærarane støttar dette. Systematikken i læringsarbeidet er likevel mangelfull mange stader.

Kompetansen til lærarane kan forklare noko av den store variasjonen som er registrert. Kompetansen i bruk av ulike arbeidsmåtar ser ikkje ut til å vere god nok. Lærarane meiner også at ambisjonsnivået i læreplanverket er for høgt. Mange ønskjer ein læreplan med eit relativt detaljert innhald, men det er likevel noko usemje om detaljeringsnivået.

Det vart satsa svært mykje på å gi ut nye læreverk i samband med Reform 97. Svært få av desse har eit innhald som er oppfatta som ei hjelp i å skape dei pedagogiske endringane som reforma føresette. Dei fleste skolane har valt å halde på tradisjonen med lærebøker i faga. Ei følgje av dette er at mange skolar har ein utilfredsstillande situasjon når det gjeld tilgang på andre læremiddel enn lærebøkene til felt som tema- og prosjektarbeid og lokalt lærestoff.

Kommunane som eigarar av skolen har i varierande grad engasjert seg i skolen. Det eksisterer eit nokså stort handlingsrom for kommunane når det gjeld å påverke korleis skolane skal arbeide og fungere, men det blir nytta i ulik grad.

Det kan vere for tidleg å slå fast om Reform 97 har ført til endringar. Forskarane meiner at det dei ser, er resultat av utvikling over lengre tid, og at kontinuitet og langtidsperspektiv i utdanningspolitikken er noko av det som forklarer resultata. Dei skolane som har komme lengst i gjennomføringa av Reform 97, synest å ha vore engasjerte i nokså omfattande og langsiktig utviklingsarbeid, der heile skolen har vore involvert. Der er både reforma og læreplanen gjorde til eit formelt og reelt institusjonelt ansvar, og ikkje til ei privat sak for den einskilde lærar eller grupper av lærarar. Foreldregruppa har mange stader ikkje vore trekt særleg systematisk inn, korkje når det gjeld kvalitetssikring generelt eller for å førebu reforma.

Læringsutbytte

Den internasjonale, samanliknande studien fra 2001, PIRLS (The Progress in International Reading Literacy Study), viser at lesedugleiken til norske 4.-klassingar ligg langt under det vi finn i dei landa vi helst samanliknar oss med. Noreg rangerer som nummer 24 av totalt 35 land, mens Sverige oppnådde høgast skåre. PIRLS-undersøkinga tyder på at opplæringa ikkje er systematisk nok, og at lærerkompetansen i leseopplæringa ikkje er god nok. Ifølgje forskarane bak undersøkinga er opplæringa i Noreg i påfallande liten grad retta mot å lære elevane gode lesestrategiar.

Resultata frå nasjonale kartleggingsprøvar i lesedugleik, utarbeidde av Senter for leseforsking, tyder på at lesedugleiken på barnetrinnet er svekka frå målingane starta i 1994 og fram til 2001. Resultata frå 2002 kan likevel tyde på at den negative trenden er i ferd med å snu. Forskarane bak undersøkinga hevdar at den merksemda som har vore retta mot lesedugleiken til elevane i småskolen i dei siste åra, kan ha hatt ein gunstig verknad.

PISA-undersøkinga fra 2000 (Programme for International Student Assessment) stadfester at det er ein klar samanheng mellom elevane sin sosioøkonomiske bakgrunn og det læringsutbytte dei har. Den norske skolen har ikkje greidd å jamne ut skilnader mellom elevane i høve til deira sosiale bakgrunn.

Det er ein internasjonal tendens at jentene gjer det stadig betre samanlikna med gutane. I Noreg hører 23 pst. av gutane til dei to svakast presterande kategoriane i PISA si leseundersøking, mot berre 10 pst. av jentene. I PIRLS-undersøkinga er det 1,5 gonger så mange gutar i forhold til jenter i gruppa av elevar som har problem med lesing. Dei norske kartleggingsprøvane finn òg store skilnader i høve til kjønn i oppøvde leseevner. Også innanfor realfaga viser det seg at gutar ikkje lenger har det forspranget dei hadde tidlegare. Data frå «Elevinspektørane», ei nettbasert spørreundersøking der elevar kan gi si vurdering av skolen, syner at jenter er meir skolemotiverte enn gutar.

Elevar frå språklege minoritetar skårar både internasjonalt og i Noreg gjennomsnittleg dårlegare enn elevar med majoritetsbakgrunn. I PISA-undersøkinga ligg gjennomsnittet for gruppa norske elevar frå språklege minoritetar omtrent på gjennomsnittet for tilsvarande grupper i OECD-land, medan dei i PIRLS-undersøkinga ligg langt under. Eit forskingsprosjekt som inngår i evalueringa av Reform 97, dokumenterer korleis elevar med svake kunnskapar i norsk oppnår langt dårlegare resultat enn andre skolebarn fordi dei til dels fell heilt utanfor undervisninga i klasseromma. Prosjektet dokumenterer eit misforhold mellom dei kunnskapane elevane faktisk har i norsk, og dei norskkunnskapane opplæringa, slik ho blir gjennomført i klasseromma, krev. Situasjonen for elevar frå språklege minoritetar er ikkje berre eit språk- og opplæringsproblem, men også eit sosialklasseproblem. Karakterstatistikken for grunnskoleelevane frå 2002 viser at elevar frå språklege minoritetar berre har marginalt lågare karaktersnitt enn norskspråklege elevar når ein tek omsyn til foreldra sitt utdanningsnivå.

Noreg har komme svært langt i høve til å gi alle rett til eit likeverdig opplæringstilbod. Likevel er ikkje målet nådd for alle grupper. Dette er utgangspunktet for Noreg si nasjonale oppfølging av det globale initiativet Utdanning for alle (Education for All), uttrykt i Dakar-erklæringa av 2000.

Ei undersøking av undervisning om menneskerettar i om lag 300 norske skolar, syner at skolar og lærarar ser opplæring i menneskerettar som eit viktig tema, som til dømes bør integrerast i KRL- og samfunnsfaget. Men lærarane treng meir kompetanse og undervisningsmateriell. Undersøkinga skal vere utgangspunkt for vidare oppfølging og styrkingstiltak.

Samanlikna med andre OECD-land har Noreg ei relativt høg deltaking i vidaregåande opplæring. Yrkesfag utgjer ein stor del av vidaregåande opplæring i dei fleste europeiske land, slik er det òg i Noreg. I dei fleste land vel gutar oftare yrkesfag enn jenter. Noreg blir likevel framheva som eit av landa med størst kjønnsskilnader mellom studieretningane. Skoleåret 2002-03 var gutar og jenter si søking til vidaregåande opplæring framleis svært tradisjonell.

Delen av søkjarane med rett til vidaregåande opplæring som får innfridd sitt første ønske om studieretning ved første inntak, gjekk ned frå 2002 til 2003. I 2003 kom 73 pst. av søkjarane inn på sitt førsteval på grunnkurs ved første inntak. På yrkesfag var delen berre 67 pst. På VK I og VK II kom i gjennomsnitt 81 pst. av søkjarane inn på førstevalet ved første inntak, men på yrkesfag var delen høvesvis 73 og 62 pst. Delen søkjarar som kjem inn på førstevalet, blir noko betre ei tid etter første inntak, men hovudsakleg for grunnkurs. Det er svært store variasjonar mellom fylka når det gjeld tilpassinga av tilbodet til søkjarane sine ønske.

Fleire elevar vel om att, og færre følgjer normal progresjon. Berre 65 pst. av elevar og lærlingar som starta i vidaregåande opplæring i 1996, hadde oppnådd full yrkes- eller studiekompetanse etter fem år i vidaregåande opplæring. Om lag 57 pst. av elevane fullførte vidaregåande opplæring på normert tid. Det er store variasjonar mellom fag. Delen som brukar lengre tid enn normert, er særleg høg på yrkesfaglege studieretningar. Det kan ha samanheng med den relativt låge andelen elevar som får førstevalet sitt oppfylt. Det er store variasjonar i fullføring i høve til foreldra si utdanning. Det er meir sannsynleg at elevar og lærlingar med høgt utdanna foreldre fullfører vidaregåande opplæring på normert tid. Det er òg store skilnader mellom fylkeskommunane når det gjeld delen som fullfører på normert tid, og det viser seg at effekten av foreldra si utdanning er ulik i dei ulike fylkeskommunane.

Prosenten elevar som fullførte og bestod vidaregåande opplæring på normert tid, etter foreldra sitt utdanningsnivå og fylke. Data frå kullet som gjekk ut av grunnskolen våren 1996, og som starta i vidaregåande opplæring same haust.

Dei store skilnadene mellom fylkeskommunane tyder at det finst eit klart potensial for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Dette gjeld særleg på yrkesfaglege studieretningar. For å få betre kjennskap til det faglege nivået i vidaregåande opplæring vil det, som ein del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, bli innført nasjonale prøvar på grunnkurs.

Læringsmiljø

Evalueringa av Reform 97 viser ein gjennomgåande høg trivsel i norske grunnskolar. Dette samsvarar med funn frå den nettbaserte undersøkinga Elevinspektørane. Det er likevel mykje bråk og uro. Ei undersøking frå NOVA viser at heile 55 pst. av elevane i ungdomsskolen synest det er for mykje bråk og uro i timane. PISA-undersøkinga viser det same. Læringsmiljøet i norske skolar, i form av uro i klassen og lite motiverte og udisiplinerte elevar, er blant dei dårlegaste i OECD. Tal frå Olweus-programmet viser at 13 pst. av elevane i grunnskolen, rundt 75 000 barn, opplever at dei er utsette for mobbing. Det er dobbelt så mange elevar i barneskolen som på ungdomsskolen som blir mobba. Evalueringa av Reform 97 viser at det er liten skilnad på kor mange gutar og jenter som blir mobba, medan det er langt fleire gutar enn jenter som oppgir at dei jamleg mobbar andre. Ei undersøking frå NOVA viser at fleire av elevane frå språklege minoritetar oftare gruer seg til å gå på skolen, noe som dels skyldest at dei er meir utsette for mobbing enn andre.

Elevmedverknad

Elevmedverknad er avgjerande for elevane sin motivasjon for å lære, og dermed for heile læringsmiljøet. Medverknad og medbestemming inneber at eleven skal ta del i og vere aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av si eiga læring. I pedagogiske situasjonar der elevane ikkje blir verdsette og får ta aktivt del i opplæringa, ser det ut til at omfanget av åtferdsproblematikk aukar.

Resultata frå Elevinspektørane for skoleåret 2002-03 viser at 67 pst. av elevane synest det er viktig å få moglegheit til å påverke korleis arbeidet med faga blir lagt opp på skolen. Det er færre elevar som opplever at dei har medverknad skoleåret 2002-03 enn året før. Interessa for medverknad ser òg ut til å ha minka. Den opplevde medverknaden i vidaregåande opplæring er vesentleg høgare innanfor yrkesfaglege enn innanfor allmennfaglege studieretningar.

Samarbeid mellom skole og heim

Den siste tilgjengelege undersøkinga om offentlege tenester som Norsk Gallup gjennomførte våren 2003, viser at 82 pst. av foreldra med barn i barneskolen er nøgde med skolen. I ungdomsskolen er den tilsvarande delen 76 pst., mens han er 82 pst. i vidaregåande opplæring. Foreldra er mest tilfredse med barna sin trivsel og med lærarane sin innsats, medan dei er minst fornøgde med ulike fysiske forhold ved skolen. Dette gjeld både barne- og ungdomsskolen.

20 pst. av foreldra er ikkje nøgde med skole-heim-samarbeidet. Evalueringa av Reform 97 peikar på at det er stor variasjon i kor vellykka samarbeidet er, og at det gjerne er foreldre til elevar med faglege og sosiale problem som opplever at samarbeidet med skolen ikkje fungerer. Det blir i evalueringa av Reform 97 hevda at måla for samarbeidet mellom heim og skole ikkje er særleg tydelege og spesifikke. Det er òg relativt stor avstand mellom ideal og realitetar i samarbeidet mellom heim og skole. Skolen legg stor vekt på å informere foreldra, men drøftingar og reell medverking frå foreldra si side finn i langt mindre grad stad. Evalueringa viser at om lag halvparten av foreldra er usikre på kva forventningar skolen har til dei.

Skoleleiarar og lærarar

Talet på lærarar utan godkjend utdanning gjekk ned frå 2002 til 2003 i heile landet og er nå nede i 4,1 pst. Nord-Noreg følgjer same utviklinga som resten av landet. Finnmark er likevel fylket der flest lærarar ikkje har godkjend utdanning (7,8 pst.).

Behovet for lærarar i tida framover

Det er for tida fleire lærarar enn det som trengst for å dekkje etterspurnaden. Statistisk sentralbyrå forklarer denne utviklinga med tre hendingar som har vore relativt samanfallande i tid. Leseplikta til lærarane har auka, samstundes som dei har hatt særs gode lønnsoppgjer, og det har vore ei relativ innstramming i kommuneøkonomien samanlikna med nasjonaløkonomien. Nye utrekningar frå Statistisk sentralbyrå tyder på at det kjem til å være eit lite, men relativt stabilt overskot av allmennlærarar i åra som kjem. Utrekningane syner vidare at dagens underskot av faglærarar vil vekse. Det er lagd til grunn at talet på elevar per lærar er om lag uendra og at det ikkje blir gjennomførd reformar som endrar behovet for lærarar. Det er også rekna med at inntak av studentar og gjennomføringsgrad er konstant som i dag.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2003

Talet på elevar i vidaregåande opplæring vil stige i dei neste ti åra. Samstundes veit vi at lærarane i vidaregåande opplæring har relativt høg gjennomsnittsalder, og mange vil forlate yrket i dei nærmaste åra. Det vil bli eit sterkt aukande behov for lærarar til vidaregåande opplæring fram mot år 2015.

Med den kapasiteten ein i dag har i praktisk pedagogisk utdanning, vil ein knapt kunne dekkje behovet framover, sjølv om flesteparten av kandidatane skulle ønskje å jobbe i vidaregåande opplæring. Erfaringsmessig går færre enn halvparten av kandidatane inn i vidaregående opplæring. Dersom ikkje fleire av dei utdanna faglærarane går inn i skolen, vil kapasiteten ein har i dag kunne vere for liten til å få dekt lærarbehovet.

Kompetanse

Av alle ressursfaktorar i skolen er læraren den faktoren som mest påverkar elevprestasjonane. Oppsummert synest forskinga og annan dokumentasjon å peike i retning av at ein god lærar er ein god leiar som både er fagleg kompetent, har ein bevisst strukturert plan for opplæringa, er oppteken av læringsutbyttet til elevane og har store forventningar til den enkelte. Ein god lærar viser og varme og omsorg for elevane.

Ein studie som inngår i evalueringa av Reform 97, peikar på at kompetanseutvikling er den viktigaste føresetnaden for å nå målet om tilpassa opplæring for elevane. Studien peikar også på at etterutdanning i fag har vore mest effektiv der ho er kombinert med skolebasert reformarbeid.

Satsinga på kvalitetsutvikling i grunnskolen i perioden 2000-03 blir evaluert av SINTEF og Danmarks Pædagogiske universitet. Evalueringa blir avslutta i 2004. Ein undervegsrapport viser at den statlege satsinga er godt motteken i kommunane, særleg i kommunar og ved skolar som allereie hadde ei aktiv haldning til utvikling i skolen.

Undervegsrapporten viser at to tredelar av lærarane i ungdomsskolen vurderer at dei har høg kompetanse i dei faga dei underviser i. Berre litt over halvparten av lærarane i barneskolen meiner at dei har høgt kompetansenivå i faga dei underviser i. Når det gjeld kompetansen til å gjennomføre tilpassa opplæring, er tilhøvet motsett; 47 pst. av lærarane i barneskolen meiner at deira kompetanse i dette er høg, mot berre 30 pst. av lærarane i ungdomsskolen. Rektorane ved skolane deler lærarane sitt syn.

Tilsette og leiarar ved barneskolane uttrykkjer større behov for fagleg oppdatering i norsk, engelsk og matematikk enn ved ungdomsskolane, og auka satsing på desse faga har komme barneskolane til gode. Ungdomsskolane har større behov for utvikling av kompetanse i å gjennomføre opplæringa på nye måtar. Det viser seg òg at lærarane er svært positive til utviklingstiltak som medverkar til erfaringsutveksling mellom kollegaer ved ulike skolar og internt på den einskilde skolen.

I vidaregående opplæring har det vorte gjennomført eit nasjonalt prosjekt, kalla «Differensiering og tilrettelegging 2000-2003», der alle skolar har teke del i eitt eller fleire delprosjekt. Prosjektet har primært sikta mot å auke lærarane sin kompetanse i tilpassa opplæring, gjennom variert bruk av arbeidsmåtar og fleksibel organisering. Ei evaluering av prosjektet ligg føre hausten 2003.

På initiativ frå departementet er det utvikla kurstilbod retta mot lærarar med liten eller ingen kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i opplæringa, som frå hausten 2002 er gitt ved 19 høgskolar og universitet. Om lag 18 000 lærarar har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre slik kompetanseutvikling. Om lag 800 lærarar deltok på fleksible og praksis- og IKT-baserte etter- og vidareutdanningstilbod i norsk, matematikk og engelsk studieåret 2002-03. Det har også vore stor interesse blant lærarane for å få stipend for å ta vidareutdanning med inntil 60 studiepoeng i norsk med vekt på lesing og skriving, matematikk og samisk frå hausten 2003. Læringssenteret har innvilga 1 001 søknader, og dei fleste gjeld vidareutdanning i matematikk.

Både nasjonal og internasjonal forsking syner at det er viktig for elevane si utvikling og læring i skolen at skoleeigar og skoleleiar støtter opp om lærings- og undervisningsprosessane. Aktive skoleeigarar gir meir utviklingsorienterte skolar. Etterutdanning, særleg innanfor pedagogisk leiing, synest likevel å vere lite vanleg. Berre om lag tre av ti kommunar gir sine skoleleiarar systematisk rettleiing som ein del av skoleleiarutviklinga.

Nedanfor blir hovudutfordringane framover omtalt, og dei overordna strategiane for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa blir skissert. Dei ulike tiltaka blir nærmare omtalt i kap. 226.

Mål: Utvikle eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling

Noreg er eit av dei få landa i Vest-Europa som ikkje har eit nasjonalt system for å vurdere kvalitet i opplæringa. I handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) slutta Stortinget seg til forslaget om å etablere eit slikt nasjonalt system for kvalitetsvurdering.

Målet for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å medverke til kvalitetsutvikling gjennom å leggje til rette for informerte avgjerder på alle nivå i opplæringssystemet. Eit nasjonalt kvalitetsvurderingssystem skal måle om eller i kva grad dei nasjonale måla er nådde. Saman med annan kunnskap vil dette gi viktig informasjon som grunnlag for det utviklingsarbeidet som skjer på skolen og på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målingar og vurderingar er viktige for å oppdage kvalitetsproblem, men det er ikkje alltid tilstrekkeleg for å stimulere til utvikling. Det vil derfor bli etablert eit statleg apparat som sikrar at den einskilde skoleeigar har tilgang på fagleg støtte i arbeidet med å betre kvaliteten i opplæringa.

I handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2003) slutta Stortinget seg til at det skal utviklast nasjonale prøvar for å kartleggje elevane sin grunnleggjande kompetanse i basisfag. I første omgang blir det utvikla nasjonale prøvar i lesing, skriving, engelsk og matematikk på fire trinn i løpet av grunnopplæringa. Formålet med dei nasjonale prøvene er å gi informasjon til elev, lærar og skoleleiar, slik at det pedagogiske arbeidet blir meir systematisk og målretta. Dei første prøvane skal etter planen kunne takast i bruk våren 2004.

Stortinget har også slutta seg til oppretting av ein nettstad med informasjon om kvaliteten i opplæringa, jf. kap. 226. Nettstaden får namnet «Skoleporten.no». Denne nettstaden vil medverke til å synleggjere læringsresultat, læringsmiljø og læringsressursar ved den einskilde skole, kommune, fylkeskommune og på nasjonalt nivå. Det blir lagt stor vekt på at nettstaden skal innehalde eit variert utval av indikatorar. Indikatorane om arbeidsmiljøet til elevane vil setje fokus på psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Det blir også utvikla indikatorar for arbeidsmiljøet til lærlingar. Departementet tek sikte på at nettstaden gradvis kan takast i bruk frå våren 2004.

Noreg vil halde fram med å delta i internasjonale undersøkingar om læringsutbytte. I 2004 kjem resultata av deltakinga i PISA 2003. I PISA 2006 skal naturfag vere hovudemnet. I tillegg vil Noreg delta i PIRLS 2006, som undersøkjer lesedugleik blant fjerdeklassingar.

Noreg vil ta del i den internasjonale undersøkinga TIMSS 2003 (Trends in Mathematics and Science). Undersøkinga rettar seg mot elevar på 4. og 8. klassetrinn og vil gi eit bilete av kunnskapar i matematikk og naturfag, både faktakunnskapar og evne til resonnement, evne til praktisk problemløysing og haldningar til faga. Undersøkinga vil òg gi eit bilete av fagleg og metodisk vektlegging i undervisninga og av kva som er kjenneteikn for elevar og klassar med høgt prestasjonsnivå. Deltaking i TIMSS 2003 vil utfylle informasjonen frå PISA. Dei internasjonale resultata blir lagde fram i 2004.

Noreg vil ta del i eit europeisk samarbeid om evalueringsindikatorar knytte til god praksis i opplæring i framandspråk og praksis og prosessar i utviklinga av ein pedagogisk og skolepolitisk plattform og profil i skolen. Samarbeidet skjer i regi av EU-nettverket European Network of policy makers for the evaluation of education systems (Det europeiske evalueringsnettverket). Erfaringar og resultat frå dette samarbeidet blir sette i samanheng med resultata frå ulike store nasjonale og internasjonale prosjekt som differensieringsprosjektet i vidaregåande opplæring, evaluering av satsing på Kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000-2003, evalueringa av Reform 97 og den europeiske kartlegginga av engelskdugleik på 10. klassetrinn. Noreg tek del i den sist nemnde undersøkinga saman med sju andre europeiske land i Det europeiske evalueringsnettverket.

Mål: Betre læringsutbytte og faglege prestasjonar i grunnopplæringa

Hovudutfordringa i grunnopplæringa er å kvalifisere elevane for vidare utdanning, yrkes-, familie- og samfunnsliv og å motivere for læring gjennom heile livet. Det stiller i første rekkje krav til opplæring som er betre tilpassa den enkelte eleven og lærlingen sine føresetnader og behov. Samtidig må opplæringa legge vinn på å utvikle elevane sin grunnleggjande kompetanse i lesing, skriving, matematikk og engelsk. Opplæringa må også fremme elevane sitt ønske om vidare læring og utvikling, og vere slik at ho motverkar omval og fråfall i vidaregåande opplæring.

Eit utval oppnemnt av Regjeringa, det såkalla Kvalitetsutvalet, la fram innstillinga si våren 2003. Utvalet foreslår i innstillinga å styrkje den tilpassa opplæringa for å kunne redusere behovet for spesialundervisning. Strategiar for å styrkje den tilpassa opplæringa blir drøfta i samband med oppfølging av denne innstillinga.

I april 2003 vart tiltaksplanen «Gi rom for lesing - en strategi for stimulering av leselyst og leseferdigheter» lagt fram. Tiltaksplanen inneheld 35 ulike tiltak og omfattar perioden 2003-07. Målet er at barn, unge og vaksne skal bli motiverte til å betre lesedugleiken sin. Det er også eit mål å auke medvitet om lesing som grunnlag for anna læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltaking i arbeidslivet og eit demokratisk samfunn. Kvalitetssikring og formidling av litteratur går inn i tiltaka. Det vil bli etablert eit nasjonalt senter for leseopplæring ved Senter for leseforsking i Stavanger.

Den femårige strategien «Realfag naturligvis» er lagd fram og vil bli følgt opp. Målet er å heve kvaliteten på realfagsutdanninga i alle ledd, både i grunnopplæring, høgre utdanning og forsking. Lærarane sin kompetanse er svært sentral for styrking av realfag i grunnopplæringa, og det vil bli stimulert til etter- og vidareutdanning i realfag.

Hausten 2003 lanserer Regjeringa tiltaksplanen «Likeverdig utdanning for alle! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i skole og utdanning 2003-2008». Strategiplanen omfattar ei rekkje tiltak som skal medverke til å betre innsatsen overfor språklege minoritetar frå barnehage til høgskole og universitet. Departementet vil mellom anna opprette eit nasjonalt kompetansesenter for ein fleirkulturell skole og utdanning ved Høgskolen i Oslo. Senter for kompetanseutvikling i den fleirkulturelle skolen (SEFS) og andre funksjonar høgskolen har i høve til språklege minoritetar, vil bli lagde til det nye senteret. For å få fleir minoritetsspråklege lærarar med allmennlærar- og faglærarkompetanse inn i skolen vil departementet innføre ei stipendordning for minoritetsspråklege lærarar som arbeider i skolen utan formell kompetanse, jf. også kap. 226.

Regjeringa vil styrkje kunnskap og undervisning om menneskerettar i norsk grunnopplæring gjennom oppfølgingstiltak knytte til St.meld. nr. 21 (1999-2000) Handlingsplan for menneskerettigheter.

Den store elevveksten i vidaregåande opplæring i åra som kjem, kan gjere forskjellane i gjennomføringsgrad enda større enn dei er no. Behovet for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring blir drøfta i innstillinga frå Kvalitetsutvalet, også sett i lys av den store elevveksten. Utvalet foreslår å endre strukturen i vidaregåande opplæring og utvikle rådgivingstenesta. Dette blir nærmare drøfta i den planlagde stortingsmeldinga for oppfølging av innstillinga frå Kvalitetsutvalet. St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legg opp til auka innsats for å hindre at ungdom fell ut av vidaregåande opplæring, og departementet held fram med arbeidet med å vidareutvikle Oppfølgingstenesta.

Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringa er viktig for å sikre kvalitetsutvikling og utveksling. Noreg vil derfor framleis være ein aktiv deltakar i internasjonalt samarbeid om kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling som finn stad i OECD, EU, UNESCO, Europarådet og Nordisk Ministerråd.

Det er eit mål at norsk grunnopplæring skal fremme internasjonal forståing og medansvar. Det er dermed viktig å gi skolar, lærarar og elevar høve og verktøy til samarbeid med skolar i andre land og kulturar. Erfaringar syner at slikt samarbeid ikkje berre betrar den forståinga elevane har av globale samanhengar og kulturmangfald, men òg stimulerer språklæring, generell dugleik i prosjektarbeid og nye pedagogiske arbeidsmåtar.

For å auke mobiliteten av elevar og lærlingar internt i Norden, blir det 1. januar 2004, i regi av Nordisk Ministerråd, etablert eit samla mobilitetsprogram for grunnopplæringa i Norden, kalla Nordplus-Jr. Det vil også bli undersøkt korleis ein betre kan sikre gjensidig godkjenning av yrkesopplæring og yrkeskvalifikasjonar mellom dei nordiske landa.

Norsk deltaking i program for europeiske skolesamarbeid blir ført vidare i tråd med tilrådinga frå midtvegsevalueringa frå 2003 om sterkare integrering av internasjonalt samarbeid i den nasjonale utdanningspolitikken. Oppfølginga vil mellom anna bli sett i samanhang med tiltak i Regjeringa si europapolitiske plattform.

Den vidare satsinga på IKT i utdanninga vil skje innanfor «Programmet for digital kompetanse 2004-2008». Programmet markerer ei vidare prioritert satsing på IKT i utdanninga på alle nivå i utdanningssektoren. Visjonen er eit innovativt utdanningssystem som set digital kompetanse på dagsorden. Alle lærande må kunne nytte IKT sikkert, fortruleg og kreativt for å utvikle den kompetansen dei treng for å vere fullverdige deltakarar i informasjonssamfunnet. IKT blir finansiert over fleire budsjettkapittel og programområde over Utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett, og blir gitt nærmare omtale i kap. 248 og 281.

Mål: Skape ein skolekvardag med eit positivt læringsmiljø og verdimedvit

Ei svært sentral utfordring i heile grunnopplæringa er å skape ein skolekvardag der elevane kan trivast, kjenner seg tekne vare på og ønskjer å lære, og utforme gode rammer kring arbeidet. Eit viktig element i dette er samarbeid med og reell medverknad frå elevar, føresette, nærmiljø og næringsliv.

Systema for vurdering av kvalitet er viktige også for å synleggjere positive og negative sider ved læringsmiljøet, slik at skolar kan setje i verk nødvendige tiltak. Departementet vil føre vidare arbeidet med Elevinspektørane og Lærlinginspektørane. Bruken av desse vil medverke til verdifull informasjon om tilhøva slik barn og unge opplever dei, og slik stimulere til betre elevmedverknad.

Endringa i opplæringslova, kapittel 9a om skolemiljø, vart sett i kraft 1. april 2003. Det nye i lova er at elevane og foreldra får større grad av medverknad, og at skolen får klarare plikter, særleg når det gjeld det psykososiale miljøet. Arbeidet med oppfølging av manifest mot mobbing blir ført vidare i samarbeid mellom manifestpartane. Læringssenteret skal setje i verk ei evaluering av den samla innsatsen mot mobbing i manifestperioden, og det er eit mål at alle skolar skal få høve til å ta i bruk gode program mot mobbing.

Prosjektet «Verdiar i skolekvardagen» held fram. For at effekten av arbeidet med verdiar skal bli varig ved den einskilde skolen, blir det lagt vekt på at arbeidet på dette området må gå inn i det langsiktige verdi- og haldningsskapande arbeidet. Elevane må bli involverte på ein aktiv måte, og skolane må samarbeide med foreldre, nærmiljø og andre ressursmiljø. Fylkesmennene har utarbeidd planar for arbeidet med verdiar i skolen. Desse planane blir følgde opp og førte vidare. I dei fleste fylka viser skolane stor interesse for arbeidet. Det er sett i gang prosjekt ved mange skolar, og det blir utvikla modellar for spreiing av erfaringar, mellom anna gjennom partnarskolar. Erfaringar frå pilotprosjekt blir formidla til alle fylke og er eit viktig bidrag til inspirasjon og motivasjon. Ei rekkje samlingar og konferansar blir gjennomførte. Noreg vil ta initiativ til å utvikle vidare det nordiske samarbeidet omkring arbeidet med verdiar.

For å medverke til ein konstruktiv verdidebatt i skolen vil det bli utarbeidd to rettleiingshefter: eitt for lærarar og eitt om vaksenrolla. Vidare vil erfaringar og gode eksempel mellom anna frå verdiprosjektet bli spreidde via nettstaden til Læringssenteret. Departementet vil sjå haldningsskapande tiltak og program mot mobbing i samanheng med Regjeringa sin strategiplan for psykisk helse hos barn og unge. Styrking av lærarane sin kunnskap om og dugleik i undervisning om menneskerettar er òg eit tiltak som støtter opp om verdidebatten.

For å stimulere til auka fysisk aktivitet innanfor rammen av skoledagen vil Utdannings- og forskingsdepartementet samarbeide med Helsedepartementet om eit prosjekt for å utvikle gode eksempel på tilrettelegging for fysisk aktivitet. Departementet samarbeider også nært med fleire departement om oppfølging av ulike handlings- og strategiplanar.

Vidareutvikling av samarbeid heim-skole er eit prioritert område også i 2004. Det er laga ein brosjyre om rettar og plikter for utdeling til heimane i grunnskolen. Departementet vil følgje opp utviklinga av eit elektronisk foreldrenettverk i regi av Foreldreutvalet for grunnskolen. Fleire tiltak for å styrkje samarbeidet heim-skole blir drøfta i samband med oppfølging av innstillinga til Kvalitetsutvalet.

For å stimulere kommunar og fylkeskommunar til å setje i verk ei særskild satsing på skoleanlegg, vart det i 2002 innført ei tilskotsordning der staten gir rentekompensasjon på lån til nybygg og rehabilitering. I 2003 dekkjer staten renter på lån innanfor ei investeringsramme på 3 mrd. kroner. Regjeringa vil føre denne ordninga vidare, og foreslår at staten i tillegg skal dekkje renter knytte til nye investeringer i 2004 innanfor ei ramme på 2 mrd. kroner. Rentekompensasjon blir løyvd over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Mål: Ta vare på og utvikle vidare kompetente og engasjerte skoleleiarar og lærarar

Utfordringane er i hovudsak knytte til utviklinga av lærarane sin kompetanse for å styrkje elevane sitt læringsutbytte i basisfaga. I tillegg stiller innføring av større lokal handlefridom og ansvar nye krav til skoleleiarar og lærarar. Det er ei særleg utfordring at mange lærarar i vidaregåande opplæring vil gå av med pensjon samtidig som talet på elevar aukar, og at rekrutteringa av lærarar med kompetanse for undervisning mellom anna i yrkesfaga, real- og språkfaga er svak.

Ved endring av opplæringslova i juni 2003 er kravet om at kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing, ført vidare, men dei formelle og detaljerte kompetansekrava for rektor er borte og erstatta med realkompetanse i pedagogikk og leiing, jf. Innst. O. nr. 126 (2002-2003) til Ot.prp. nr. 67 (2002-2003). For å medverke til rekruttering av kvalifiserte skoleleiarar, og å styrkje kompetansen til dei skoleleiarane som er i arbeid, har departementet teke initiativ til å utvikle og setje i verk relevante etter- og vidareutdanningstilbod og mastergradsstudium i skoleleiing.

Grunnleggjande etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT vil bli ført vidare (jf. kap. 248 og 226), og ei stipendordning for å heve kompetansen til minoritetsspråklege lærarar som arbeider i skolen utan formell kompetanse, vil bli sett i verk.

Kommunar og fylkeskommunar har lagt til rette for kompetanseutvikling for lærarane gjennom «Kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000-2003», «Prosjekt Differensiering i videregående opplæring», «Samtak» og «PILOT». For at erfaringar frå desse prosjekta skal kunne utviklast vidare, og for at skoleeigarar skal få større handlingsrom til å setje inn tiltak retta mot lokale behov for kompetanseutvikling, blir det i 2004 løyvd 100 mill. kroner til kommunar og fylkeskommunar. Tilskota skal nyttast til etter- og vidareutdanning innafor basisfag, dei nasjonale strategiplanane, tilpassa opplæring og læringsmiljø.

For mellom anna å stimulere til pedagogisk nytenking og leggje til rette for erfaringsbasert kompetanseutvikling vart det i 2002 innført ei prøveordning med demonstrasjonsskolar. Demonstrasjonsskolane skal dele erfaringane sine mellom anna gjennom besøks- og kursverksemd, hospiteringsordningar og som praksisskolar for studentar i lærarutdanninga. Erfaringane med demonstrasjonsskolane synest å vere gode, og departementet vil føre vidare og vidareutvikle ordninga. Dei 22 demonstrasjonsskolane som vart utpeika i 2002, har til saman hatt 750 besøk i vårhalvåret 2003. Andre skolar utgjer hovudgruppa av besøka, men skolane har også teke imot næringsliv, media, studentar og andre. Tilbakemeldingane frå dei besøkande har vore svært positive, det same er evalueringa frå skolane sjølve og frå skoleeigarane.

Etter ein gjennomgang av ordninga med bonusskolar i 2002 og 2003 blir det ikkje lagt opp til ei vidareføring av denne ordninga. Midlane som vart tildelte til dette formålet, blir i 2004 prioriterte til andre kompetanseutviklingstiltak.

Eit prosjekt for å styrkje rettleiinga for lærarar det første året dei er i arbeid, vart starta skoleåret 2002-03. Prosjektet blir ført vidare. Departementet vil også ta initiativ til kompetanseutvikling for lærarar og skolebibliotekarar i å stimulere elevane si leselyst ved bruk av litteratur og skolebibliotek, jf. tiltaksplanen «Gi rom for lesing».

Få lærarar søkjer individuelle stipend til etterutdanning knytt til europeiske program for skolesamarbeid. Skolane har problem med å skaffe midlar til slikt samarbeid. Berre ein av fem skolar melder at dei har utsikt til midlar frå skoleeigar for å føre samarbeidet vidare. Styrking av internasjonalt samarbeid på skolenivå er mellom anna knytt til engasjementet for internasjonalisering hos skoleeigarar, leiarar og lærarar. Motivering av lærarar til å delta i internasjonalt skolesamarbeid krev at alle nivå i skoleadministrasjon og styresmakter gjer sitt for å synleggjere at internasjonalt engasjement er verdifullt. Ei ny, nettbasert handbok for internasjonalisering i grunnopplæringa blir utvikla vidare i 2004 som eit tiltak for tilrettelegging og motivering.

Mål: Meir lokalt ansvar og bruk av lokal handlefridom

Hovudutfordringa er å gi kommunar og fylkeskommunar handlefridom til å velje den organiseringa av skolen som dei har behov for og finn naturleg i arbeidet med å nå nasjonale mål. Dei må gjerast kjende med og i stand til å utnytte denne handlefridomen, og tileigne seg nødvendig kompetanse til å ta det ansvaret som følgjer med.

Som eit ledd i arbeidet med å gi skoleeigar større handlefridom er klassedelingsreglane i opplæringslova oppheva både for grunnskolen og vidaregåande opplæring, med verknad frå 1. august 2003. I samband med handsaminga av denne lovendringa sa Stortinget: «Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at opphevingen av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet». I tillegg til at skoleeigar må sikre at han held seg innanfor dei krava Stortinget stiller om minstenivå for ressurstildeling, må det ved tildeling av lærarressursar i det konkrete høvet også bli vurdert kva som eventuelt må komme i tillegg for å innfri kravet om at tilbodet skal vere forsvarleg. Læringssenteret har fått i oppdrag å utarbeide ei rettleiing om kva som er forsvarleg.

I St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringa m.m. er det gitt ei prinsipiell vurdering av finansieringssystemet for grunnskolen. Departementet greier vidare ut om finansieringa av vidaregåande opplæring, og ei vurdering av dette er derfor ikkje gitt i meldinga. Departementet har i stortingsmeldinga understreka at prinsippet om rammefinansiering framleis bør gjelde for finansieringa av grunnskolen. For at rammefinansieringa skal fungere etter intensjonen, er det avgjerande at kommunane har det nødvendige handlingsrommet, både økonomisk og på andre måtar, til å ivareta ansvaret sitt på en god måte. Det er ikkje grunnlag for å hevde at dagens finansieringssystem ikkje sikrar tilstrekkelege ressursar til skolen, og at det derfor er behov for radikale endringar i finansieringssystemet slik det er no. Departementet vil følgje utviklinga i ressurssituasjonen nøye i dei nærmaste åra og halde Stortinget orientert, mellom anna gjennom ei årleg utgreiing om forholdet mellom kvalitetsutvikling i skolen og ressurssituasjonen.

I 2004 tek kommunar og fylkeskommunar over forhandlingsansvaret for lærarane. Dette er også ledd i arbeidet med å gi skoleeigar meir ansvar og handlefridom.

Skyss av grunnskoleelevar

Ansvaret for å organisere og skaffe til vege skoleskyss ligg hos fylkeskommunane, medan kommunane betaler persontakst per elev som har rett til skyss, jf. opplæringslova § 13-4.

I Sem-erklæringa står det at Regjeringa ønskjer å overføre ansvaret for skoleskyssen for grunnskoleelevane til kommunane, og at det vil sikre at det blir lagt vekt på skyssutgiftene ved vurdering av endringar i skolestrukturen.

Ansvaret for skyss av skoleelevar vart overført frå kommunane til fylkeskommunane i 1986. Bakgrunnen for overføringa var at ein ønskte betre samordning av det samla rutetilbodet. Kommunane er ofte for små til å kunne sjå ruteopplegget i samanheng, og dei vil dessutan ofte vere altfor små i forhandlingar med trafikkselskapa om kjøp av tenester. Det vart derfor vurdert slik at det finansielle ansvaret for skoleskyssen burde leggjast til eit forvaltningsnivå som er større enn kommunen.

Nordlandsforskning har, på oppdrag frå departementet, undersøkt samanhengen mellom skolenedleggingar og skyssansvar. Så godt som alle nedleggingane som Nordlandsforskning undersøkte, har medført at elevane frå den nedlagde skolen må ha skoleskyss for å komme til/frå skolen dei vart overførte til, og at skyssavstandane for den enkelte elev har auka. For knapt halvparten av nedleggingane førte nedlegginga med seg små eller ingen endringar i dei totale (kommunale og fylkeskommunale) kostnadene til å drive skoleskyss. Forklaringa på dette er at det gjekk skoleskyss med ungdomsskoleelevar i det aktuelle området frå før, eller at den nedlagde skolen også var ein skysskole. For den andre halvparten av nedleggingane auka skysskostnadene. Dette kom av behov for nye bussruter, store endringar i ruteopplegget, eller at bruken av undertransportørar (mindre bussar og drosjer) auka.

Skolenedleggingar, i dei tilfella der talet på elevar med rett til skyss aukar, medfører alltid at skysskostnadene til kommunen aukar. Kor stor denne auken er, heng saman med kor mange ekstra skysselevar nedlegginga skaper, og kor mykje skyssavstanden aukar. Kommunens auka kostnader utgjer samstundes auka billettinntekter for trafikkselskapa eller mindre utgifter for fylkeskommunane. Vidare har Nordlandsforskning funne at ved enkelte nedleggingar, der det må etablerast nye ruter, må fylkeskommunane eller trafikkselskapet bere det meste av kostnadsaukane, mens i andre tilfelle dekkjer auken i billettinntektene inn kostnadsauken.

Det er derfor ingen eintydig samanheng mellom skolenedleggingar og endring i kostnad til skyssdrift eller fordeling av kostnadsendringane mellom fylkeskommunane og primærkommunane. Nordlandsforskning uttaler at dei: «i liten grad finner belegg for å hevde at primærkommunene velter vesentlige kostnadsbyrder over på fylkeskommunene. Dette kan således være et argument for at dagens ordning fungerer tilfredsstillende».

I lys av dette blir det ikkje foreslått endringar i ansvarsdelinga mellom kommunar og fylkeskommunar når det gjeld skyss av barn i grunnskolen. Departementet vil følgje situasjonen, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak dersom situasjonen skulle endre seg.

Vurdering av personvern i samband med utvikling av nettstaden Skoleporten.no og nasjonale prøver

I Innst. O. nr. 127 (2002-2003) ber kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen Utdannings- og forskingsdepartementet om å «...vurdere nærmere de problemstillinger som reises i forbindelse med opprettelse av informasjonsdatabaser over elevers prøvingsresultater på individnivå, og melde tilbake til Stortinget på en passende måte før slike baser etableres.»

Gjennom handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa sitt forslag om å etablere eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Systemet skal leggje til rette for informerte avgjerder på alle nivå.

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal omfatte offentlege skolar, skolar som er godkjende etter privatskolelova/friskolelova, og private skolar som er godkjende etter opplæringslova.

Stortinget slutta seg under handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) også til departementet sitt forslag om å etablere ein nettstad som vil få namnet Skoleporten.no, der informasjon om kvalitet for skolar, skoleeigarar og nasjonalt nivå blir gjord tilgjengeleg via Internett.

Det skal hentast inn informasjon om elevane sine læringsresultat, om læringsmiljø og om læringsressursar, bl.a. gjennom nasjonale prøver og ved bruk av modular frå Elevinspektørane. Elevinspektørane er Læringssenteret sitt verktøy for kartlegging av læringsmiljø ved hjelp av spørjeundersøkingar. Resultat av kartlegging frå Elevinspektørane blir berre registrerte på klassenivå, ikkje på individnivå. Elevinspektørane rettar seg mot læringsmiljøet på heile skolen og er ikkje knytte til det einskilde faget eller berre til den gruppa eleven hører til.

Stortinget vedtok, samtidig med vedtaket om ny friskolelov (LOV 2003-07-04 nr. 85: Lov om frittståande skolar), forslaget i Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) om endring av opplæringslova (LOV 1998-07-17 nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa).

Med verknad frå 1. oktober 2003 har derfor departementet heimel til å vedta forskrift som pålegg elevane og dei som er ansvarlege for opplæringa, å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportering om tilhøve som har tyding for evaluering av opplæringsverksemda, friskolelova § 7-2, 5. ledd og opplæringslova § 14-1, 4. ledd.

Med heimel i desse lovene vil departementet vedta slik forskrift.

Nasjonale prøver

Stortinget slutta seg under handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) til departementet sitt forslag om å innføre nasjonale prøver for å kartleggje elevane sin grunnleggjande dugleik i lesing, skriving, matematikk og engelsk på fire ulike trinn i grunnopplæringa.

Formålet med prøvene er at dei skal gi dei som tek avgjerdene på ulike nivå, grunnlag for å setje i verk nødvendige tiltak i sektoren, og elevar og deira føresette betre grunnlag for å stille krav og/eller medverke til betringar i opplæringa. Prøvene skal også brukast pedagogisk og føreset derfor tilbakemelding til skoleeigarar, skoleleiarar og lærarar som grunnlag for betring og utvikling av den einskilde lærestaden, og tilbakemelding til den einskilde eleven og eleven sine føresette som grunnlag for eleven si læring og utvikling.

Prøvene skal utformast slik at dei gir grunnlag for å vurdere utviklinga over tid. Arbeidet med å utvikle dei nasjonale prøvene er i full gang. Det blir utvikla slike nasjonale prøver for 4., 7. og 10 . klassetrinn og for grunnkurs i vidaregåande opplæring.

Våren 2004 vil det bli halde obligatoriske nasjonale prøver i lesing og matematikk på 4. og 10. trinn og i engelsk på 10. trinn. I tillegg vil det bli gjennomført nasjonal pilotering av nasjonale prøver på alle område og på alle fire trinn. Dei nasjonale prøvene vil vidare bli gjort tilgjengelege for frivillig bruk på alle skolar.

Skoleporten.no

Nettstaden for informasjon om kvaliteten i grunnopplæringa i Noreg er under utvikling og blir lansert våren 2004. Han vil innehalde informasjon om elevane sitt læringsmiljø, om læringsutbytte og ressurssituasjonen ved den enkelte skolen. Informasjonen skal vere på skolenivå, kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, men vil ikkje innehalde opplysningar på individnivå. I tillegg skal han innehalde artiklar, rapportar og anna støtte- og rettleiingsmateriell. Formålet med nettstaden er m.a. at han skal medverke til meir informasjon og engasjement for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i opplæringa, og gi eit best mogleg grunnlag for å setje i verk tiltak.

Personvern

Ved at skolane vil bli pålagde å innrapportere data også på individnivå, ber Stortinget i Innst. O. nr. 127 (2002-2003) Regjeringa «...legge frem en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettelse av informasjonsdatabaser over elevers prøvingsresultater på individnivå».

Behandling av personopplysningar er regulert av personopplysningslova (LOV 2000-04-14 nr. 31: Lov om behandling av personopplysningar) og forskrifta til denne (FOR 2000-12-15 nr. 1265: Forskrift til personopplysningslova).

I personopplysningslova § 8 heiter det at «Personopplysninger» berre kan «behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling,».

For at det nye systemet for kvalitetsvurdering skal fungere etter formålet, er det viktig at informasjonen som ligg til grunn for avgjerdene, er best mogleg. Dei nasjonale prøvene skal saman med annan kunnskap om elevane og skolen danne grunnlag for at skolen skal kunne gi ei best mogleg tilpassa opplæring for den einskilde eleven. Det er derfor viktig at alle elevar tek del i dei nasjonale prøvene og kartleggingane om læringsmiljøet. Kvaliteten på statistikken blir óg betre dersom talet på elevar som tek del i prøvene og kartleggingane av læringsmiljøet, er høgast mogleg. På bakgrunn av dette ønskte departementet at det skulle vere obligatorisk å delta i prøvene, og fremma forslag om lovendringar for å kunne gi forskrift om å påleggje elevar og dei som er ansvarlege for opplæring å delta i kartleggingane. Stortinget slutta seg til dette. Innhenting av løyve frå deltakarane er derfor ikkje nødvendig for innsamling av informasjon.

Dei nasjonale prøvene vil bli innrapporterte på individnivå. Dette er nødvendig for å kunne vurdere utviklinga over tid, både for den einskilde eleven og for skolen, slik Stortinget slutta seg til under handsaminga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003).

Læringssenteret har ansvaret for å gjennomføre dei nasjonale prøvene. Dette inkluderer også innsamling av resultat, databehandling, lagring og sletting. Læringssenteret har i dag ansvaret for gjennomføring av eksamen og har tilsvarande databasar over elevane sine eksamensresultat. Læringssenteret vil sjå til at det blir etablert ein infrastruktur for handsaming av resultata frå dei nasjonale prøvene som er i samsvar med krava frå Datatilsynet.

Tryggleik

Personopplysningslova stiller som grunnkrav at opplysningar som vert innhenta, berre skal nyttast til uttrykkeleg nemnde formål som er sakleg grunngitte i den verksemda som er ansvarleg for handsaminga, lova § 11 b. I vurderinga av og i arbeidet med tryggleiksspørsmåla vil dette bli lagt til grunn for dei vurderingane departementet gjer.

Lova stiller krav om at det vert etablert og dokumentert tilfredsstillande informasjonssikkerhet og internkontroll (§§ 13, 14). Fleire reglar og krav til dette finn ein i forskrifta kap. 2 Informasjonstryggleik og kap. 3 Internkontroll.

Den tekniske løysinga for Skoleporten er todelt, med ein produksjonsdatabase der all innsamla informasjon i forhold til utrekning av kvalitetsindikatorane ligg lagra, og ein portal der brukarane får tilgang til informasjonen. Formålet med produksjonsdatabasen er å setje saman data frå dei ulike kjeldene og gjere dei tilgjengelege for sluttbrukarane i portalen. Dataene som ligg lagra i produksjonsdatabasen, er ikkje på individnivå. Berre dei tekniske brukarane med rolle som systemadministrator får tilgang til dataene som ligg i produksjonsdatabasen. Både i produksjonsdatabasen og i Skoleporten vil det lågaste nivået som data er tilgjengeleg på, vere data på skolenivå.

I Skoleporten vil det som nemnd ikkje liggje opplysningar på individnivå. Når dei nasjonale prøvene kjem i gang, vil resultatet av desse bli sendt til eit mottaksapparat utanfor Skoleporten. Som nemnd ovanfor, vil det bli etablert ein infrastruktur som er i samsvar med Datatilsynet sine krav. Produksjonsdatabasen i Skoleporten vil berre motta data på skolenivå frå dei nasjonale prøvene. Det vil ikkje bli innhenta opplysningar om sosiale eller økonomiske forhold frå den einskilde eleven verken i samanheng med dei nasjonale prøvane eller ved bruk av dei obligatoriske modulane frå Elevinspektørane.

Komiteen samanliknar lagring av data i Skoleporten med lagring av helseinformasjon. I Skoleporten vil det ikkje liggje data på individnivå. Dette vil derfor vere ulikt eit helseregister, og jamføringa med dei reglane som gjeld for handsaming av slike register, er etter departementet si oppfatning ikkje relevant.

Parallelt med utvikling av portalen er departementet i gang med å utarbeide ein plan for tilfredsstillande tryggleikstiltak (tryggleikshandbok) for Skoleporten.

Det er utarbeidd eit sett med publiseringsreglar som sikrar at den informasjonen som blir publisert i Skoleporten, ikkje kan sporast tilbake til einskildindivid. Dette vil bli sikra ved den tekniske løysinga for portalen.

Publiseringsgrensene for offentleg tilgjengeleg informasjon på Skoleporten er så strenge at om lag ein tredjedel av barneskolane og ein fjerdedel av ungdomsskolane fell utanfor publisering av indikatorar som er rekna ut heilt ned på klassetrinn (på landsbasis vil dette seie at omlag 6 pst. av elevane fell utanfor). Dette er gjort blant anna av omsyn til personvernet.

Men for at Skoleporten skal kunne fylle rolla si som del av eit kvalitetsvurderingssystem, har det likevel mykje å seie at rektorar, skoleeigarar og tilsynsstyresmakter får tilgang til informasjon på sitt avgjerdsområde. Det er derfor opna for at desse kan få tilgang til statistikk under publiseringsgrensene for sitt avgjerdsområde, men ikkje for lågare nivå enn klassetrinn. Det vert oppretta ein eigen database som administrerer brukarar og deira passord.

Om informasjon som er tilgjengeleg på Skoleporten, kan sporast tilbake til å seie noko om ein identifiserbar lærar si utføring av arbeidet, og om dette i tilfelle vil vere i strid med reglane om personvern, har vore utreda.

Departementet sin konklusjonen er at opplysningane som skal publiserast i Skoleporten, ikkje vil representere personopplysningar om lærarane. Opplysningar frå nasjonale prøver for eit klassetrinn vil til dømes ikkje vere i strid med reglane om personvern for lærarar, men vere uttrykk for resultatet av fleire innsatsfaktorar som verkar saman, og som til saman seier noko om kvaliteten på undervisninga ved den enkelte skolen.

Utvikling av portalen og arbeidet med retningslinjer og tryggleikshandbok vil skje i tett dialog med Datatilsynet.

Unntak

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling skal omfatte offentlege skolar, skolar som er godkjende etter privatskolelova/friskolelova, og private skolar som er godkjende etter opplæringslova.

Eit av formåla med systemet er å gi både dei som tek avgjerder på ulike nivå i utdanningssystemet, grunnlag for å setje i verk turvande tiltak i sektoren, og eleven eller eleven sine føresette grunnlag for å vurdere kvaliteten på opplæringa og medverke til at den blir betre. For å gi eit best mogleg opplæringstilbod til den einskilde eleven, er det derfor viktig at alle tek del.

For å få høgast mogleg kvalitet på den statistikken som blir publisert på portalen, er det derfor etter departementet si vurdering også viktig at alle kan påleggjast å delta i rapporteringa og evalueringa.

Departementet vil likevel vurdere om det skal kunne opnast for at einskilde elevar og einskilde skolar skal kunne fritakast frå deltaking dersom det vert gjort vedtak om at dei har fritak frå gjeldande opplæringsplan. Departementet vil i tillegg vurdere om einskilde elevar skal kunne bli fritekne frå spørjeundersøkingar om læringsmiljø. Omsynet til skolen og skolen sine resultat kan ikkje brukast som grunn for å utelukke ein elev frå dei nasjonale prøvene.

Skolar som har godkjende alternative læreplanar, vil kunne søkje departementet om å plassere dei nasjonale prøvene på andre trinn i opplæringa om det er fagleg grunna eller om andre tilpassingar som er grunna i deira læreplan. I særlege høve og ut frå faglege vurderingar kan skolar óg søkje fritak frå å delta i dei nasjonale prøvene og andre pålagde kartleggingar.

Sletting

Eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering skal leggje hovudvekt på resultatkvalitet og på det heilskaplege læringsutbyttet elevar og lærlingar får i grunnopplæringa. Når dei nasjonale prøvene blir gjennomførte, er derfor eit av måla å kunne måle elevane si utvikling over tid, og samtidig gi lærestader og skoleeigarar betre reiskapar til å måle resultat og prosessar i opplæringa. For å få til dette gjennom heile skoleløpet er det nødvendig å lagre opplysningane i om lag 15 år før dei blir sletta.

Informasjonsplikt

Personopplysningslova har i kap. III reglar om informasjonsplikt for den som er ansvarleg for saksbehandlinga. Departementet vil sørgje for at slik informasjon blir gitt frå sentralt nivå til elevar, føresette, lærarar og administrativt personale før kartlegginga startar.

På bakgrunn av det som er nemnt ovanfor, meiner departementet at omsynet til personvern er teke vare på i samband med utvikling av dei nasjonale prøvene og Skoleporten.no, og vil ha tett dialog med Datatilsynet for å sikre dette vidare etter kvart som kvalitetssystemet blir implementert.

Resultatrapport for 2002

Longyearbyen skole

I skoleåret 2002-03 hadde skolen gjennomgåande ca. 215 elevar. Av desse var 34 i vidaregåande opplæring. I tillegg gav skolen vaksenopplæring til ca. 40 personar. Skolen har innslag av minoritetsspråklege elevar og elevar med spesialpedagogiske behov. Skolen har ansvar for leiing av skolefritidsordninga, den lokale kulturskolen og PPT-kontoret.

Auken i elevtalet ved Longyearbyen skole i dei siste ti åra (frå 164 i skoleåret 1992-93) reflekterer aktiviteten i Svalbardsamfunnet som økonomisk sone og forskingsområde. Skolen har behov for utvida og ombygde lokaler, og ei arbeidsgruppe har sett nærmare på arealbehovet. Gruppa si tilråding er til vurdering i departementet med sikte på bygging innanfor Statsbygg si fullmaktsramme. Uavhengig av dette vil skolen slik han no er, bli ført over til den ordinære husleigeordninga frå 1. januar 2004.

Grunnskolar for samiske elevar

Sameskolen i Midt-Noreg, Hattfjelldal, hadde i skoleåret 2002-03 seks faste elevar, og fire av desse budde på internatet. I tillegg fekk tre elevar i den kommunale skolen opplæring i samisk ved sameskolen. 28 elevar hadde i løpet av året åtte vekers internatopphald ved skolen med intensivopplæring i samisk språk og kultur. Skolen gav fjernundervisning til 25 elevar i 14 kommunar.

I 2000 sette departementet i gang prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen», koordinert av Statens utdanningskontor i Nordland. Prosjektet, som blir avslutta i 2004, tek sikte på å komme fram til tilfredsstillande alternativ til internatskole for sørsamiske elevar.

Etter avtale med kommunane dekkjer staten utgifter for sameskolane i Snåsa og Målselv. Snåsa hadde i skoleåret 2002-03 30 elevar, og 15 av desse budde på internatet. I tillegg fekk om lag 30 barn i heimeskolane sine tilbod gjennom denne sameskolen sine ordningar med reiselærar, fjernundervisning og korttidsopphald på skolen. Målselv hadde 20 elevar. Dei fleste av desse budde på internatet.

Resultatmål for 2004

Longyearbyen skole

Departementet vil arbeide for at skolen får dekkje behovet sitt for lokaler ved tilbygg og ombygging, og elles leggje tilhøva til rette for at styring og drift av skolen blir lagde inn under lokalstyret sitt ansvarsområde, seinast frå 1. januar 2006.

Grunnskolar for samiske elevar

Bakgrunnen for at staten driv Sameskolen i Midt-Noreg og dessutan gir eiga løyving til sameskolane i kommunane Snåsa og Målselv, er å gi samiske elevar opplæringstilhøve som kan vere med og styrkje samisk språk og identitet. Når prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen» er avslutta og evaluert, vil departementet ta standpunkt til organisering av samisk grunnopplæring.

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2003.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3222 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Resultatrapport for 2002-03

Resultatmål for 2004

Utdannings- og forskingsdepartementet arbeider med omorganisering av den statlege utdanningsadministrasjonen, jamfør nærmare omtale under programkategori 07.10 Administrasjon. Denne omorganiseringa kan ha konsekvensar for disponeringa av løyvinga. Regjeringa vil komme tilbake til dette i eit tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Utvikling av læreplanar

Kvalitetsutvalet har lagt fram forslag om ein ny læreplanstruktur for grunnopplæringa, og om at læreplanane blir reviderte i samsvar med denne. Forslaget blir følgt opp i ei stortingsmelding våren 2004, og læreplanarbeidet kan starte i 2004.

Nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling

Stortinget har i Innst. S. nr. 12 (2002-2003) slutta seg til at det blir oppretta eit nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Det blir etablert ein nettstad, «Skoleporten.no», med lett tilgjengeleg informasjon, og det blir utvikla nasjonale prøvar for å kartleggje elevane sin grunnleggjande kompetanse i lesing, skriving, matematikk og engelsk.

Skoleporten.no skal takast i bruk i løpet av våren 2004. Dette skal vere ein nettstad som samlar informasjon om skolen, og som legg til rette for vurdering av tilstanden i grunnopplæringa ved å kartleggje læringsutbytte, læringsmiljø, gjennomstrøyming og ressursar. Denne kunnskapen skal gi grunnlag for iverksetjing av tiltak for forbetring i skolesektoren. Nettstaden skal gi hjelp og rettleiing til tiltaka ved å ha relevante rapportar, artiklar og undersøkingar lett tilgjengeleg. Mellom anna på den måten blir det samspel mellom kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Skoleporten.no skal også medverke til spreiing av erfaring mellom skolane.

Både lærarar, skoleeigarar og regionale og nasjonale styresmakter skal kunne bruke portalen som reiskap i arbeidet sitt for kvalitetsutvikling. I tillegg skal foreldre og elevar kunne bruke portalen som utgangspunkt for dialogen sin med skolane og med skoleeigar.

Det blir innført nasjonale prøvar i lesing, skriving, matematikk og engelsk. I samråd med fagmiljøa er det avgjort at dei nasjonale prøvane blir haldne på slutten av 4., 7. og 10. klassetrinn og på grunnkurs i vidaregåande opplæring.

Nasjonale prøvar i lesing, matematikk og engelsk vil vere klare til gjennomføring på fire trinn våren 2004. Prøvene for skriving vil liggje føre i 2005. Prøvane i lesing og matematikk på 4. og 10. klassetrinn og i engelsk på 10.klassetrinn blir gjorde obligatoriske våren 2004.

Dei nasjonale prøvane vil:

• vere ein viktig pedagogisk reiskap og eit hjelpemiddel i læring og undervisning

• gi informasjon til elevar, lærarar, skolen, skoleeigar, nasjonale styresmakter og allmugen som grunnlag for dialog og kvalitetsutvikling

• vere eit viktig verktøy i kvalitetsvurdering, fordi dei gir høve til å kartleggje utvikling hos elevar over tid

• vere betre eigna som indikatorar på kvalitet enn dei tradisjonelle eksamensoppgåvene.

Dei nasjonale prøvane skal ikkje berre kartleggje elevane sin dugleik og kunnskap, men også deira evne til å bruke kunnskap og dugleik i nye samanhengar, etter mønster frå dei internasjonale undersøkingane PISA og PIRLS. Dei nasjonale prøvane skal også kartleggje elevane sine læringsstrategiar, motivasjon og oppleving av meistring i dei aktuelle faga.

Noreg vil også halde fram med å delta i internasjonale komparative undersøkingar, og føre vidare deltakinga i internasjonalt samarbeid om utvikling av indikatorar. I samarbeid med Noregs forskningsråd vil departementet medverke til utviklinga av programmet Kunnskap, utdanning, læring (KUL).

Utviklinga av Elevinspektørane og Lærlingeinspektørane skal halde fram.

Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid

Satsinga på kvalitetsutvikling i grunnskolen og differensieringsprosjektet i vidaregåande opplæring har gitt næring til heving av kvaliteten på mange område i heile grunnopplæringa. Ei viktig oppgåve i det vidare arbeidet med kvalitetsutvikling blir derfor å ta vare på og spreie dei positive erfaringane frå desse prosjekta. Det blir fordelt 100 mill. kroner til kommunar og fylkeskommunar for mellom anna å føre dette arbeidet vidare. På grunnlag av dokumenterte lokale behov for etter- og vidareutdanning nedfelt i lokale kompetanseutviklingsplanar utarbeidd av skoleeigar, og dei nasjonale satsingane innanfor strategiplanar og basisfag, blir kommunane tilført midlar. Midlane kan også nyttast til å styrke lærarane sin kompetanse i tilpassa opplæring og i utvikling av eit godt læringsmiljø, og til å støtte utvikling av lærarane sin kompetanse til pedagogisk bruk av IKT. I vidaregåande opplæring gir midlane høve til å byggje vidare på erfaringar frå differensieringsprosjektet.

Ordninga med demonstrasjonsskolar vil bli ført vidare.

Ved fastsetjing av kriteria vil det bli vurdert å inkludere følgjande område:

• arbeid med fysisk aktivitet og kost i skolen

• samarbeid med kulturskolar

• arbeid med tilrettelegging for læringsutbytte og læringsmiljø for minoritetsspråklege elevar

• arbeid med tilrettelegging for funksjonshemma elevar

Ordninga med demonstrasjonsbedrifter var ny i 2003, og vil bli ført vidare med tanke på ei evaluering neste år. Departementet vil peike ut inntil ti nye demonstrasjonsbedrifter for perioden 2004-06.

Ordninga med stipend i matematikk, norsk og samisk som vart innført i 2002, blir fullført.

Strategien for styrking av realfaga 2002-07, «Realfag naturligvis», skal følgjast opp. Skoleeigar skal bli stimulert til å legje til rette for kompetanseutvikling for lærarar i realfaga. Det blir tildelt midlar til senterfunksjon for naturfag til Universitetet i Oslo og til senterfunksjon for matematikk til NTNU. Det skal også delast ut midlar til vitensentra.

Strategien for stimulering av leselyst og leseevne 2003-07, «Gi rom for lesing», blir også ført vidare. Prosjektet «Puggandplay» ved Høgskolen i Hedmark får støtte, det same gjer Senter for leseopplæring ved Senter for leseforsking i Stavanger. Innanfor rammene av «Gi rom for lesing» blir det også lagt opp til kompetanseutvikling i bruk av litteratur og skolebibliotek

Strategi for betre læring og større deltaking av språklege minoritetar i skole og utdanning 2003-08, «Likeverdig utdanning for alle!», er eit samarbeidsprosjekt mellom fleire departement. Planen legg opp til ei rekkje tiltak for å styrkje opplæringa for minoritetsspråklege elevar. Høgskolen i Oslo vil få tildelt midlar for å ivareta ein senterfunksjon i denne satsinga. Det blir også innført ei stipendordning for å gi minoritetsspråklege lærarar formell kompetanse for undervisning i skolen.

Entreprenørskap er ein del av Regjeringa sin handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk. Departementet utarbeider no ein strategiplan for entreprenørskap i utdanninga som vil omhandle alle utdanningsnivå. Tiltak knytte til planen vil bli sette i verk i 2004.

Som eit tiltak for å fremme fag- og yrkesopplæringa støttar departementet organisasjonen Yrkes-OL Norge og eit søkjarprosjekt i Rogaland fylkeskommune for å vurdere Noreg som arrangørland av Yrkes-OL i 2009.

Arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom vil halde fram. Oppfølgingstenesta blir tildelt midlar også i 2004 for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. Erfaringar frå eit pilotprosjekt i fire fylke skal spreiast til heile landet.

Tildeling av pris til skoleeigar blir ført vidare.

Kvalitetsutvikling på det samiske området blir ført vidare og teken vare på av Sametinget.

Arbeidet med rettleiing av nyutdanna lærarar blir ført vidare i samarbeid med lærarutdanningsinstitusjonane.

Det er framleis behov for å utvikle kompetansen innanfor pedagogisk bruk av IKT vidare jf. kap. 248 for nærmare omtale av satsinga på IKT.

Departementet vil styrkje undervisninga om menneskerettslege emne i grunnopplæringa gjennom tiltak for kompetanseheving for lærarar og gjennom å bidra til utvikling av hjelpemiddel for undervisninga.

Lærings- og oppvekstmiljø og verdiar i skolen

Arbeidet med lærings- og oppvekstmiljø skal førast vidare, jf. «Plan for oppvekst og læringsmiljø 2002-2006» med fokus på å førebyggje og hindre problemåtferd og mobbing i skolen og på å føre vidare arbeidet med verdiar. Verdiprosjekta «Verdier i skolehverdagen» og «Skal-skal ikke» skal førast vidare, og det blir utvikla rettleiingsmateriale om verdiar i skolen og vaksenrolla. Manifest mot mobbing blir følgt opp i samarbeid med manifestpartane, og det skal bli gjennomført ei forskingsbasert evaluering av arbeidet. Programma mot mobbing blir ført vidare. Arbeidet med den kulturelle skolesekken held fram.

Prosjektet «Mat og fysisk aktivitet i skolen» blir lansert i samarbeid med Helsedepartementet. Formålet er å prøve ut tiltak som stimulerer elevane si interesse for fysisk aktivitet og sunt kosthald, og spreie erfaringane vidare til andre skolar. I tillegg vil departementet føre vidare det interdepartementale samarbeidet om gjennomføring av ulike handlings- og strategiplanar.

Departementet ønskjer å prøve ut ulike modellar for å nytte frivillige eldre menn, til dømes pensjonistar, som ressurspersonar i grunnskolen. Desse skal komme som eit tillegg og ikkje som ei erstatning for dei menneskelege ressursane som allereie finst. I Sverige er det gjort gode erfaringar med dette. Tiltaket må sjåast i relasjon til at det er stort overskott av kvinnelege vaksenpersonar i grunnskolen, og at det derfor er ønskjeleg med fleire menn som elevane kan forhalde seg til. Det vil bli sett i gang eit pilotprosjekt i nokre kommunar i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.

Arbeidet med å styrkje samarbeidet mellom heim og skole vil halde fram og utviklast vidare, mellom anna ved å vidareutvikle nettstaden «foreldrenettet.no».

Internasjonalt arbeid

Deltaking i internasjonalt arbeid skal førast vidare gjennom deltaking i samarbeid om kvalitetsutvikling av innhald, organisering og vurdering av opplæringa. Departementet skal følgje opp avtalen med Tyskland om gjensidig utveksling innanfor fagopplæringa i arbeidslivet, og føre vidare arbeidet med å leggje til rette for internasjonal utveksling og mobilitet innanfor vidaregåande opplæring. Departementet skal også arbeide for å styrkje integreringa av slikt samarbeid i den nasjonale utdanningspolitikken. Arbeidet med betre tilrettelegging for internasjonalisering i norske skolar på nordisk, europeisk og globalt nivå held fram med vidareutvikling av ei nettbasert handbok for internasjonalisering i grunnopplæringa og utnytting av ressursane i UNESCO sitt internasjonale skolenettverk. Departementet skal også følgje opp Regjeringa si Europapolitiske plattform overfor skoleverket gjennom samarbeidstiltak med universitets- og høgskolesektoren om kompetanseutvikling for lærarar.

Likestilling

Arbeidet med likestilling skal følgjast opp som nedfelt i Policynotat om likestilling for Utdannings- og forskningsdepartementet 2002-2004. Departementet skal medverke til at rådgivingstenesta i skolen kan fremme medvitne val av utdanning og yrke uavhengig av kjønn. Prosjektet «Operasjon Minerva - jenter og matematikk» skal følgjast opp, jf. kap. 248. I arbeidet med oppfølging av realfagsstrategien blir det også lagt vekt på likestillingsperspektivet. Nettstaden «menniskolen.no» skal utviklast vidare som eit ledd i arbeidet med å rekruttere fleire menn til lærarutdanning og arbeid i skolen.

Budsjettforslag for 2004

Regjeringa foreslår ein auke i løyvinga på 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling. Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Resultatrapport for 2002

Statens trafikklærarskole

Skolen hadde i skoleåret 2002-03 70 elevar i ordinær trafikklærarutdanning mot 67 året før. Vidare var det 168 som deltok på ulike kurs, mot 103 året før. Frå 1. august 2002 har det vore krav om generell studiekompetanse for å bli teken opp til denne utdanninga. I samsvar med utviklingsplanane for skolen, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), er trafikklærarutdanninga frå hausten 2003 lagt om til toårig utdanning på høgskolenivå, med Høgskolen i Nord-Trøndelag som fagleg ansvarleg. Vidare er det i samråd med høgskolen etablert ei kurs- og utviklingsavdeling i tilbygg til trafikklærarskolen sine lokale i Stjørdal. I samsvar med resultat av behandling i styra for dei to skolane har departementet bestemt å overføre trafikklærarutdanninga til høgskolen frå 1. januar 2004.

Statens samiske vidaregåande skolar

I skoleåret 2002-03 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 110 elevar mot 107 året før. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde 100 elevar mot 81 året før. I tillegg kjem deltakarar på kurs, 68 ved Karasjok og 15 ved Kautokeino.

I arbeidet med oppfølging av evalueringa av samisk vidaregåande opplæring under Reform 94 sette departementet hausten 2001 ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å vurdere tilknytingsforma for dei to samiske vidaregåande skolane. Arbeidsgruppa (Kvalvik-utvalet) la i august 2002 fram sin rapport og tilrådde at Sametinget bør få ansvaret for drift og innhald i dei to vidaregåande skolane. Rapporten har vore på høring. Etter søknad har Sametinget fått utsett fristen med å gi høringsfråsegn til utgangen av 2003. Sametinget ønskjer å sjå saka i samanheng med si eiga utgreiing «Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen», som er på høring med frist 3. oktober 2003. Dei høringsfråsegnene som departementet har fått til Kvalvik-utvalet si utgreiing, tilrår anten at dei statlege samiske vidaregåande skolane blir knytte til Sametinget, lagde til fylkeskommunen eller held fram som nå. Departementet vil vurdere den framtidige organiseringa når det ligg føre fråsegn frå Sametinget.

Statens gartnar- og blomsterdekoratørskole

Skolen hadde i skoleåret 2002-03 65 elevar som tok vidaregåande opplæring, og i alt 39 som gjennomførte ulike bransjeretta kurs. I samråd med departementet sette skolen våren 2002 i gang eit omstillingsprosjekt med sikte på å redusere den vidaregåande opplæringa og styrkje den bransjeretta kursverksemda. Styret har lagt fram planar for vidareføring av omstillingsarbeidet, m.a. om utvikling av eit fagskoletilbod.

Statens dykkarskole

I 2002 omfatta verksemda ved Statens dykkarskole grunnkurs, inspeksjonskurs, kurs for anleggsdykkarar, redningsdykkarkurs og ulike kortare kurs. Kurs for klokkedykkarar vart ikkje halde i 2002. Det var oppgang i kursaktiviteten i 2002. Skolen merka auka interesse for kurs i redningsdykking og anleggsdykking, og særleg var det interesse for eit nytt kurs for offshorepersonell. Talet på elevdagar var 3 575 mot 3 106 året før. Kursomfanget for ti kurs utgjorde 318 kursdøgn mot 277 for ni kurs i 2001. Det var 94 kursdeltakarar i 2002, mens det var 79 året før.

Staten nytta i 2002 sin opsjon i leigekontrakten om å overta den eigedommen som dykkarskolen har nytta sidan 1990. Statsbygg har frå 1. januar 2003 stått som eigar, og skolen betaler leige på vanleg måte etter reglane i husleigeordninga.

Ei arbeidsgruppe med privat og statleg deltaking som vart nedsett i 2002, la i mars 2003 fram ein rapport med tilråding om at det vert oppretta eit nytt senter for dykkekompetanse ved at utdanningsverksemda ved dykkarskolen og den hyperbare redningsberedskapen ved Norsk Undervanns Intervensjon (NUI) blir slåtte saman og organiserte som aksjeselskap. I samarbeid med Statoil og Hydro har departementet sett i gang eit prosjekt som skal vurdere ulike modellar for samordning.

Resultatmål for 2004

Statens trafikklærarskole

Når Høgskolen i Nord-Trøndelag frå 1. januar 2004 overtek verksemda ved Statens trafikklærarskole, vil vidareutvikling av den nasjonale trafikklærarutdanninga med tilhørande kursverksemd og utviklingsarbeid frå same tid falle inn under universitets- og høgskolelova med tilhørande instruks- og regelverk. Departementet føreset at styret for høgskolen vurderer og tek hand om vidareføring av dei faglege utviklingsplanane som er i gang for trafikklærarutdanninga.

Statens samiske vidaregåande skolar

I tillegg til å gi vidaregåande opplæring for samisk ungdom skal skolane i 2004 vidareutvikle tilbodet sitt om fjernundervisning i samisk språk og kultur og kurs- og utviklingsarbeid retta mot regional næringsutvikling og samisk kultur. I samråd med utdanningsavdelingane til Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark skal skolane også ta del i arbeidet med å styrkje vaksenopplæringstilbodet for den samiske befolkninga.

Statens gartnar- og blomsterdekoratørskole Vea

Omstillingsarbeidet ved skolen skal halde fram i 2004 med sikte på at skolen skal bli eit kurs- og kompetansesenter med vekt på bransjeretta utviklingsarbeid knytt til eit større fagmiljø. Det skal utarbeidast planar for eit fagskoletilbud med sikte på første opptak hausten 2004. Den ordinære vidaregåande opplæringa skal gradvis avviklast, men skolen skal framleis leggje til rette for fleksible ordningar for kompetanseutvikling etter søkjar- og bransjebehov.

Statens dykkarskole

Statens dykkarskole skal i 2004 gjennomføre kurs etter det same opplegget som tidlegare år, når det gjeld både grunnutdanning og spesialkurs. Skolen skal utarbeide planar for eit fagskoletilbud med sikte på første opptak hausten 2004. Departementet vil sjå nærmare på den framtidige organisering av dykkarskolen.

Budsjettforslag for 2004

Løyvinga på post 01 blir foreslått redusert med 14,4 mill. kroner i samband med at Statens trafikklærarskole blir overført til Høgskolen i Nord-Trøndelag frå 1. januar 2004. Kap. 274 post 50 er auka tilsvarande.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3232 postane 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Løyvinga på post 45 blir ført vidare på same nivå som i 2003 og skal gå til innkjøp av nødvendig utstyr til skolane.

Mål: Livslang læring for alle

Livslang læring er eit overgripande syn på utdanningspolitikken der vidare læring utover fyrstegongsutdanning blir sett på som nødvendig. Kompetansereforma er Noregs satsing på dette området, og Regjeringa og partane i arbeidslivet har sidan 1999 hatt eit nært samarbeid omkring sentrale utfordringer. Kompetansereforma har som målsetjing å gi den einskilde høve til å ta del i samfunns- og arbeidsliv på ein fullverdig måte gjennom å auke verdsetjinga av alle former for kompetanse og gi alle betre høve til kompetanseutvikling. Gjennom dei mange prosjekta innanfor reforma har ein sett fleire døme på at vaksne sine høve til å auke sin eigen kompetanse har vorte styrkt. Mellom anna har reforma gjennom å opne utdanningssystemet og verdsetje realkompetanse medverka til å skaffe kvalifisert arbeidskraft i bransjar der etterspurnaden har vore høg, til dømes i helsesektoren.

For å komme vidare med å leggje til rette for at alle skal kunne ta i bruk og auke kompetansen sin, har departementet det siste året lagt vekt på å skaffe eit breitt kunnskapsgrunnlag om verknadene av reforma. Dei ulike kjeldene peiker på at det er oppnådd mykje gjennom reforma, men at det framleis finst utfordringer. Dette gjeld både at alle skal få høve til å lære meir, og at ein må bli betre til å nytte eksisterande kunnskapsressursar i arbeidslivet.

VOX - Vaksenopplæringsinstituttet arbeider med å samanstille informasjon frå ulike kjelder om vaksne sine kunnskapar om rett til grunnopplæring og realkompetansevurdering og korleis vaksne nyttar desse rettane. Dei første resultata er knytte til vidaregåande opplæring. Dei syner at vaksne har liten kjennskap til rettane sine og at interessa for meir informasjon er låg. I 2004 ønskjer Regjeringa at tiltaka i Kompetansereforma blir betre kjende, og vil derfor setje i verk informasjonstiltak som blir etterfølgde av rettleiing og tilpassa opplæring for dei som treng og ønskjer dette.

Noreg tek del i OECD-undersøkinga ALL (Adult Literacy and Lifeskills Survey). ALL er ei vidareføring av ei omfattande kartlegging av lesedugleiken og talforståinga til vaksne som tidlegare er gjennomført i 21 land. Undersøkinga vil gi oss komparative data med andre land og indikasjonar på kva for grupper i samfunnet som treng oppgradering av desse typane av kompetanse. Sjå nærmare omtale under kap. 258.

For mange vaksne er det ei betre løysing å kunne auke kompetansen sin samstundes som ein er i arbeid, framfor å ta utdanning på fulltid. Departementet har gjennomgått tilskottsordninga til studieforbund og frittståande fjernundervisningsinstitusjonar med det formålet å vurdere korleis tilskottsordninga er eigna til å stimulere til livslang læring. Gjennomgangen konkluderer med at det er naudsynt å sjå denne tilskottsordninga i samanheng med anna finansiering av vaksenopplæring for å kunne utvikle eit system som tek vare på både formell og ikkje-formell læring. Gjennom opplæringslova er det kommunar og fylkeskommunar som har ansvar for å sørge for at vaksne får formell grunnopplæring, men samstundes ser departementet at dei frivillige opplæringstilbydarane medverker på dette feltet. Kvalitetsutvalget si innstilling NOU 2003: 16 «I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle» omtalar mellom anna finansiering av rettighetsbasert grunnopplæring for vaksne. Tilskottsordninga til studieforbund og frittståande fjernundervisningsinstitusjonar må vurderast mot oppfølginga av denne innstillinga slik at kompetansen til desse opplæringstilbydarane blir nytta formålstenleg i tråd med satsingane i Kompetansereforma.

Det blir stadig viktigare å kunne dokumentere og verdsetje den kunnskapen og kompetansen ein har tileigna seg på ulike læringsarenaer. Noreg har komme langt når det gjeld høve for vaksne til å få dokumentert realkompetansen sin når det gjeld både arbeidslivet og utdanningssystemet. Eit nasjonalt system for dette er etablert. Det er forventa at Noreg medverkar aktivt internasjonalt i utviklinga av eit nytt felles europeisk rammeverk for dokumentasjon av kvalifikasjonar. Vidare er det viktig at det nasjonale arbeidet blir knytt til dei aktuelle europeiske prosessane for betre kvalitet og mobilitet i utdanningssystem og arbeidsliv.

Mål: Betre kompetansetilførsel til arbeidslivet

Regjeringa ønskjer å sikre verksemder kompetent og omstillingsdyktig arbeidskraft. Dette er særleg viktig i ei tid med stadige endringar i arbeids- og samfunnsliv. Oppgradering av kompetanse er ei investering i arbeidsevna til vaksne arbeidstakarar og medverkar til nyskaping i næringslivet. For å betre tilføringa av relevant kompetanse til arbeidslivet er det naudsynt med betre kontakt mellom teori og praksis. Dette inneber at den kunnskapen som blir produsert i utdanningsinstitusjonane, må vere relevant i arbeidslivet, og at verksemdene må vere i stand til å dra nytte av den kunnskapen institusjonane produserer. Vidare er det sentralt at verksemdene blir i best mogleg stand til sjølve å identifisere, nytte og auke kompetansen for sine eigne tilsette.

Gjennom endringar i opplæringslova har vaksne fått utvida høvet til realkompetansevurdering til òg å gjelde når formålet er arbeid. Endringane tredde i kraft 14. mars 2003, og opnar ein ny veg mellom utdanning og arbeidsliv. Den nye lova om fagskoleutdanning, som vart vedteken våren 2003, har som formål å medverke til å utvikle kortare og meir fleksible og arbeidsmarknadsretta utdanningar. Begge desse lovene vil medverke til betre kompetansetilførsel til arbeidslivet.

Situasjonen på arbeidsmarknaden med auka arbeidsløyse inneber nye utfordringar for mellom anna utdanningspolitikken. Statistikk frå Aetat syner at meir enn halvparten av dei arbeidslause ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Læring i den vaksne befolkninga er nær knytt til deltaking i arbeidslivet, og Regjeringa vil arbeide for at også personar som av ulike årsaker fell utanfor arbeidsmarknaden, får høve til kompetanseutvikling. Eit gjennomgåande resultat frå ulike prosjekt i Kompetansereforma er at dei med lågast formell utdanning er minst motiverte for å ta utdanning, medan dei som har mykje utdanning søkjer etter meir. Kompetanseutvikling for dei som står svakt, vil dermed kunne auke deira interesse til å søkje naudsynt utdanning og opplæring i framtida, og såleis gjere dei mindre sårbare for framtidige svingingar i arbeidsmarknaden.

Kompetanseberetninga for Noreg er eit nytt instrument for å synleggjere og dokumentere verdien av kompetanse i Noreg. Beretninga vil medverke til eit betre kunnskapsgrunnlag for det vidare arbeidet med Kompetansereforma.

Hausten 2003 vil dei første resultata frå prosjektet med å utvikle ein lærevilkårsmonitor for arbeidslivet bli ferdigstilt. Lærevilkårsmonitoren er eit måleinstrument som vil gi oss kunnskapar om høve til læring i arbeidslivet, sjå nærmare omtale under kap. 258. Departementet vil leggje til rette for at verksemder skal kunne nytte desse kunnskapane til å heve kvaliteten på opplæring, og for auka merksemd omkring den uformelle læringa som går føre seg i arbeidssituasjonen.

Det er klar samanheng mellom deltaking i arbeidslivet og kor godt innvandrarar blir integrerte i samfunnet. Ein føresetnad for å få arbeid er ofte betre norskkunnskapar, men kan òg vere å synleggjere kompetanse frå heimlandet. Ansvaret for tilskottsordninga til norskopplæring for innvandrarar blir frå 2004 overført til Kommunal- og regionaldepartementet, jf. kap. 254. Utdannings- og forskingsdepartementet vil framleis arbeide med å utvikle gode modellar og metodar for læring for innvandrarar.

Regjeringa vil mellom anna gjennom Forum for kompetanse og arbeidsliv fortsetje det breie samarbeidet med utdanningssektoren og partane i arbeidslivet.

Det blir foreslått ein samla reduksjon på 92 mill. kroner i løyvinga til programkategorien. Sjå nærmare omtale under det einskilde kapittel.

Mål: Tilby eit kvalitativt godt utdanningstilbod som legg til rette for at studentane gjennomfører studia på normert tid

Kvalitetsreforma

Kvalitetsreforma inneber ei omfattande omlegging av høgre utdanning i Noreg. Kvaliteten både på utdanning og på forsking skal bli betre, samarbeidet med samfunns- og næringsliv skal bli tettare, det internasjonale aspektet skal styrkjast, og studieintensiteten skal aukast.

Utdanningsinstitusjonane har frå hausten 2003 fått på plass dei faglege, økonomiske og organisatoriske hovudelementa i Kvalitetsreforma. Institusjonane har gjort eit omfattande og gjennomgripande arbeid med implementering av reforma. Studia er utvikla, justerte og tilpassa ny gradsstruktur. Det er lagt til rette for nye studentaktive lærings- og vurderingsformer. System for kvalitetssikring er utvikla, eller i ferd med å bli utvikla. Institusjonane har gått gjennom dei ulike ledda i organisasjonen med sikte på å styrkje den faglege og administrative leiinga, og såleis betre si strategiske evne. Universitet og høgskolar har fått auka fridom til sjølve å organisere verksemda si. Samstundes har dei fått eit større ansvar for å nå resultat, og dei blir mellom anna premierte for progresjon og kvalitet.

Departementet viser til vedtak ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr 337 (2000-2001) jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) om at institusjonane skal tilførest ekstraløyvingar. Fleirtalet i komiteen viser til Universitets- og høgskolerådet sine vurderingar som realistiske i høve til dei mål og forventningar som ligg til grunn for Kvalitetsreforma. Universitets- og høgskolerådet har berekna løyvingsbehovet ved gjennomføring av Kvalitetsreforma til 1 144 mill. kroner. Det meste av behovet er knytt til tidsressursar gjennom auka undervisning, individuell rettleiing og vurdering. Det er i dette talet også lagt inn forskingsressursar som svarar til at dei fagleg tilsette skal nytte om lag same tid til forsking og utdanning for universiteta. Tilsvarande er det lagt til grunn ein forskingsdel på 25 pst. for dei fagleg tilsette ved høgskolane. Vidare er det lagt inn kostnader til infrastruktur.

Kvalitetsreforma skal setjast i verk seinast hausten 2003 ved universiteta og høgskolane. I 2003 vart det løyvd 500 mill. kroner for å gjennomføre Kvalitetsreforma. I tillegg vart det løyvd 127 mill. kroner til vitskapleg utstyr som ein må sjå i samanheng med gjennomføringa av reforma. Regjeringa foreslår i budsjettet for 2004 å føre vidare løyvingane. I tillegg foreslår Regjeringa å løyve ytterlegare 517 mill. kroner til Kvalitetsreforma i statsbudsjettet for 2004. Samla gir dette 1 144 mill. kroner i 2004 til gjennomføring av Kvalitetsreforma. Midlane skal nyttast til å innføre meir studentaktiv undervisning, nye vurderingsformer, nye og meir faste studieløp, ny gradsstruktur og ei generell heving av kvaliteten på studietilboda. Institusjonane må vurdere korleis midla best kan bli nytta for å nå måla i Kvalitetsreforma.

292 mill. kroner av auken i 2004 er fordelt mellom institusjonane forholdsmessig etter avlagde 60-studiepoengseiningar, med ei vekting på 1,5 for studium på lågare grad ved universiteta sine allmennfakultet og studium på lågare grad ved dei vitskaplege høgskolane. Det er desse studia som har dei største utfordringane i høve til Kvalitetsreforma. Regjeringa foreslår ytterlegare 220 mill. kroner til Kvalitetsreforma ved å auke den resultatbaserte forskingskomponenten. Beløpet er fordelt med 170 mill. kroner til universiteta, 10 mill. kroner til vitskaplege høgskolar, 35 mill. kroner til dei statlege høgskolane og 5 mill. kroner til dei private høgskolane. Vidare er det foreslått å auke løyvinga som er knytt til internasjonalisering, med 5 mill. kroner i samband med etableringa av eit nytt senter for internasjonalisering av høgre utdanning, sjå nærmare omtale under kap. 281.

Tabellen nedanfor syner utviklinga i løyvingane til universitet og høgskolar knytte til innføringa av Kvalitetsreforma.

Finansiering av Kvalitetsreforma (i 1 000 kr)

I tillegg til den budsjettstyrkinga som er knytt til Kvalitetsreforma, får universiteta og høgskolane i forslaget til budsjett for 2004 til saman ein auke i budsjetta på nærmare 200 mill. kroner som følgje av auken i talet på avlagde studiepoeng. Vidare er det lagt inn om lag 78 mill. kroner i 2004 i den strategiske forskingskomponenten. Desse midlane er knytte til heilårsverknad av 200 stipendiatstillingar som vart oppretta i budsjettet for 2003 og oppretting av 200 nye stillingar i budsjettet for 2004.

Løyvinga til strategisk prioritert forsking vart i 2002 og 2003 auka med 410 mill. kroner ut over dei budsjettmidlane som er nemnde over. Regjeringa foreslår å føre vidare desse løyvingane. Det er ein føresetnad at om lag 33,4 mill. kroner av desse midlane vert nytta til å finansiere dei 200 nye stipendiatstillingane.

Byggjeprosjekta som fekk startløyving i revidert nasjonalbudsjett for 2003, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Nesna, Noregs musikkhøgskole, Høgskolen i Bodø og studentsenteret i Bergen, er ført vidare i 2004. Sjå nærmare omtale under kap. 281.

Kvalitet i utdanninga

Det er institusjonane sjølve som har ansvaret for kvaliteten på utdanninga ved deira eigen institusjon.

1. januar 2003 vart Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) oppretta. NOKUT er eit uavhengig, statleg organ som har som formål å utvikle og kontrollere kvaliteten ved norske høgre utdanningsinstitusjonar, både statlege og private. NOKUT sitt mandat er å evaluere systema for kvalitetssikring ved institusjonane. Vidare skal NOKUT evaluere og akkreditere studietilbod som institusjonane sjølve ikkje har rett til å opprette. Organet skal òg akkreditere institusjonar, både private og statlege, som søkjer om og fyller vilkåra for endring av institusjonskategori. Vidare handsamar NOKUT enkeltsøknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning. NOKUT har myndigheit til å trekkje tilbake gitte akkrediteringar, både av institusjonar og studietilbod, dersom vilkåra ikkje lenger er oppfylte. NOKUT sitt arbeid skal medverke til at institusjonane kan utvikle og betre kvaliteten ved si eiga verksemd.

Departementet si forskrift for NOKUT sitt mandat og arbeid vart fastsett 2. januar 2003. NOKUT vart her gitt myndigheit til å utarbeide utfyllande kriterium og standardar for evaluering og akkreditering. Styret i NOKUT vedtok 5. mai 2003 kriterium for NOKUT si evaluering av kvalitetssikringssystema. Vidare fastsette NOKUT forskrift for akkreditering av institusjonar, og standardar og kriterium for akkreditering av studietilbod.

Alle institusjonane skal innan 1. januar 2004 ha utvikla tilfredsstillande system for kvalitetssikring, og NOKUT skal innan 1. januar 2008 ha evaluert kvalitetssikringssystema ved alle statlege institusjonar.

Betre gjennomføring i studia

Tidlegare undersøkingar som er utarbeidde av mellom anna Norsk institutt for studiar av forsking og utdanning (NIFU), syner at mange studentar nyttar få timar i veka på studia. Få krav til aktiv deltaking under studieløpet og bruk av store eksamenar har i liten grad stimulert til jamn studieaktivitet gjennom studieåret. Det blir forutsett at Kvalitetsreforma vil betre gjennomføringa gjennom mellom anna nye former for vurdering av studentane og betre utnytting av studieterminane. Dersom ein ser heile universitets- og høgskolesektoren under eitt, er det ein liten auke i studiepoeng per student frå 2001 til 2002, men talet på studiepoeng per student er framleis for lågt. Tabellane nedanfor syner studiepoeng per student ved den einskilde institusjonen.

Avlagde studiepoeng per student ved universiteta og dei vitskaplege høgskolane¹

Avlagde studiepoeng per student ved dei statlege høgskolane¹

Under kapittel 282 visast avlagde studiepoeng ved private høgskolar.

Utdanningskapasitet

Regjeringa har som mål at utdanningssystemet skal ha ein kapasitet som gjer det mogleg for den einskilde å realisere sine evner og talent gjennom utdanning. Kapasiteten er dimensjonert slik at om lag halvparten av årskulla kan ta høgre utdanning.

Departementet foreslår midlar til oppstart av tannlegeutdanning i Tromsø med eit opptak på ti studentar i 2004.

Det er vidare foreslått å etablere døvetolkutdanning ved Høgskolen i Bergen med eit opptak på 20 studentar.

Førebels søkjartal frå Samordna opptak (SO) syner at det i 2003 var ein auke i talet på søkjarar til høgre utdanning på om lag 5 pst. samanlikna med 2002. Dersom ein tek omsyn til reelle søkjarar, dvs. søkjarar som har sendt inn naudsynt dokumentasjon, er det ein auke på om lag 7 pst. frå 2002 til 2003. Nedgangen i talet på søkjarar som bad om vurdering på bakgrunn av realkompetanse, held fram. Tal frå SO syner ein nedgang på 11 pst. frå 2002 til 2003. I alt 4 800 personar bad om å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse. Ein kan ikkje forklare auken i søking til dei høgre utdanningsinstitusjonane med større kull med nittenåringar. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) syner at talet på nittenåringar vil halde seg stabilt fram til 2005, for deretter å auke med om lag 10 000 fram til 2010. Endringar i arbeidsmarknaden er ei sannsynleg forklaring på at fleire personar ønskjer å ta høgre utdanning.

Tabellane nedanfor syner nøkkeltal for søking og opptak til universitet og høgskolar og registrerte studentar.

Nøkkeltal for søking og opptak ved universitet og høgskolar

Registrerte studentar 2001-02¹

Læringsmiljø

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning vart det varsla ei ny undersøking om studentane sine levekår. Departementet tek sikte på at ei slik undersøking vert sett i gang i 2003.

Lov om høgre utdanning er no endra slik at Arbeidstilsynet har tilsynsansvar med studentane sitt læringsmiljø, jf. Innst. O. nr. 107 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 65 (2002-2003).

Våren 2003 vart St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om nedbygging av barrierer for funksjonshemmede lagd fram. Det er eit mål at personar med nedsett funksjonsevne, og som fyller krava for å studere, skal ha same reelle tilgang til høgre utdanning som andre. Vidare er det eit mål å lette overgangen mellom høgre utdanning og arbeid for desse studentane. Sjå omtale under kap. 281.

Rekruttering av minoritetsspråklege studentar og styrking av fleirkulturell forståing

Regjeringa har i handlingsplan mot rasisme understreka at institusjonane må føre vidare arbeidet for å rekruttere fleire studentar med minoritetsspråkleg bakgrunn til høgre utdanning generelt og til lærarutdanning spesielt. Departementet har mellom anna prioritert midlar til studieløp som kan tene som vidare kvalifisering av minoritetsspråklege som har erfaring frå arbeid i skole og barnehage.

utdanning.no

I samband med den vidare utviklinga av portalen utdanning.no er det sett i gang eit arbeid med å standardisere kursinformasjon om høgre utdanning. Noregsuniversitet har fått i oppdrag av departementet å greie ut løysingar og ressursbehov. Departementet forventar at institusjonane medverkar til utviklinga av portalen.

Mål: Forsking og utviklingsarbeid av høg kvalitet

Departementet legg vekt på institusjonane sin vilje og evne til å gjere faglege og strategiske prioriteringar for å leggje til rette for god forsking. Institusjonane må formulere mål, krav og forventningar til alle forskingsleiarar ved institusjonen, og identifisere dei verkemidla som kvar enkelt leiar rår over. Det er eit fagleg leiaransvar å leggje til rette for at forskinga kan gå føre seg i gode forskingsmiljø med fleire samarbeidande forskarar og eventuelt forskarstudentar. Det er òg eit fagleg leiaransvar å følgje opp at tilsette oppfyller både undervisningsplikt og forskingsplikt.

I strategisk utvikling av forskingsmiljø vil ein aktiv rekrutterings- og personalpolitikk ha stor verdi, jf. tilrådingane i Innst. S. nr. 91 (2002-2003) og St.meld. nr. 35 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren. Finansieringssystemet for universitet og høgskolar legg opp til delvis resultatbasert fordeling av budsjettmidlane til institusjonane. Institusjonane bør òg utvikle interne, resultatbaserte modellar for ressursar til forsking.

Eit tiltak som skal medverke til å heve kvaliteten på norsk forsking, er etablering av senter for framifrå forsking. 13 slike senter vart etablerte i 2002, sjå nærmare omtale under kategori 07.70.

Forskingsfinansiering

Departementet arbeider med å utvikle vidare den resultatbaserte delen av forskingskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Denne bør i sterkare grad reindyrke den resultatorienterte profilen. For å ta omsyn til det formidlingsansvaret som òg er gjeve i universitets- og høgskolelova, vil departementet òg vurdere å utvikle ein eigen komponent for premiering av formidlingsresultat. Til saman vil dette gje eit finansieringssystem som gir ein kobling mellom budsjettutteljing og resultat for alle dei tre hovudformåla forsking, undervisning og formidling.

For å få ein meir treffsikker premiering av oppnådde resultat i forskingsfinansieringa kan indikatoren vitskapleg publisering erstatte nokre av dagens indikatorar i den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar, som til dømes førstestillingar eller studiepoeng, der den direkte samanhengen med forskingsresultat er mindre openbar.

Målet er å få fram indikatorar som betre peiker på forskingsresultat ved institusjonane. Det er no prioritert å utvikle eit system for rapportering og bruk av data for vitskapleg publisering. Departementet arbeider i samråd med universitets- og høgskolesektoren, så vel som med relevante fagmiljø innanfor bibliotek og informasjons- og datahandtering. Departementet har bede Universitets- og høgskolerådet utvikle nødvendige autoritetsregistre for rapportering av vitskapleg publisering. Vidare har Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) sett på korleis ein kan bruke bibliografiske referansar til publikasjonar som datagrunnlag i eit slik system. Målet er at institusjonane rapporterer standardiserte data av høg kvalitet som er samanliknbare mellom institusjonar, og at institusjonane får tilbod om å bruke bibliografiske data i sin rapportering til erstatning for den manuelle eigenrapporteringa. Systemet må vere relativt enkelt og gjennomskueleg og ikkje påføre vesentlege administrative byrdar.

For at systemet skal lukkast, er det naudsynt at ein kjem fram til standardar for korleis ein skal klassifisere ulikt kvalitetsnivå og ulike publikasjonsformar (artiklar, monografiar o.l.) for å kunne samanlikne.

Det er fleire forhold ein må vurdere når ein skal bestemme korleis ein skal premiere resultata for vitskapleg publisering, og korleis ein skal fase denne indikatoren inn for ulike institusjonar. Slik premiering bør ikkje føre til uønska endringar i publiseringspraksis. Finansieringssystemet bør oppmuntre til auke i publiseringar på eit særleg høgt nivå, og ikkje stimulere til forflating av den vitskaplege produksjonen. Ein modell der ein nyttar ulike satsar og mellom anna premierer publisering i dei fagleg tyngste publikasjonskanalane høgre enn anna vitskapleg publisering, er ei mogleg løysing for å ivareta desse ønskjene.

Premiering av gode resultat i forsking bør ikkje vere avhengig av institusjonskategori. Det må òg takast omsyn til at vitskapleg publisering ikkje er eit godt uttrykk for den FoU-verksemda som finn stad for ein del fagområder, og ein sterk vekt på indikatoren for vitskapleg publisering vil her neppe vere rimeleg. Departementet har difor til dømes utfordra relevante høgskolar til å arbeide med å utvikle ein annan indikator som kan fange opp kunstnarisk utviklingsarbeid. For ein del av profesjonsutdanningane vil det vere ei utfordring å utvikle indikatorar som måler FoU-verksemd retta mot praksisfelta. Systemet bør stimulere dei ulike typar universitet og høgskolar i tråd med det samfunnsoppdraget dei er gjeve.

Som eit første steg legg departementet til grunn at ein frå 2004 vil byrje å registrere vitskaplege publiseringar i eit nytt system, og at data for publiseringar i 2004 vil bli nytta i finansieringssystemet. Ved innføring av nye indikatorar vil det vere naturleg å vurdere på nytt kor mykje budsjettmidlar som skal knyttast til dei ulike indikatorane. Ein legg vidare til grunn i arbeidet med nasjonal forskingsdokumentasjon at bruk av slike data i finansieringssystemet også vil gjelde for private høgskolar.

For å kunne premiere resultat på formidlingssida, vil det vere naudsynt å utvikle nye indikatorar til dette formålet, som til dømes utgjeving av lærebøkar, men ein kan og nytte eksisterande mål, som oppdragsinntekter.

Det er i budsjettet for 2004 foreslått ein auke på 220 mill. kroner til resultatbasert omfordeling av forskingsmidlar (RBO), sjå omtale ovanfor.

Som ein del av oppfølginga av evalueringa av Noregs forskingsråd gjer Regjeringa ei vurdering av finansieringa av grunnforskinga over budsjettet til Utdannings- og forskingsdepartementet. Ei viktig målsetjing er å klargjere ansvars- og arbeidsdelinga mellom dei høgre utdanningsinstitusjonane og Noregs forskingsråd med omsyn til finansiering av grunnforsking, sjå også omtale under kategori 07.70.

Forskarutdanning

Talet på doktorgradar auka gjennom 90-åra. Likevel er veksten i Noreg lågast blant dei nordiske landa. Tabellen nedanfor gir ei oversikt over talet på doktorgradar fordelte på institusjonane i Noreg i perioden 1995-2002.

Talet på avlagde doktorgradar per institusjon 1995-2002

Trass i auken i avlagde doktorgradar i dei siste åra kan det på sikt bli mangel på vitskapleg personell ved universitet og høgskolar. Naturleg aldersavgang kan, saman med auka etterspørsel etter vitskapleg kvalifisert personale, gi eit erstatningsbehov som overstig talet på avlagde doktorgradar innanfor fleire fagfelt. Den naudsynte omstillinga til meir FoU-basert innovasjon i privat næringsliv og det offentlege er òg med på å auke etterspørselen.

Regjeringa har som mål å utdanne 1 100 doktorandar årleg. For å nå dette målet må fullføringsgraden i forskarutdanninga betrast, samtidig som det vert oppretta fleire stipendiatstillingar. I 2002 vart det løyvd midlar til 158 nye stipendiatstillingar, og i 2003 var det løyvd midlar til ytterlegare 200 nye stipendiatstillingar over budsjetta til universiteta og høgskolane. I budsjettet for 2004 er det forslag om 200 nye stipendiatstillingar frå hausten 2004. Dei nye stillingane er fordelte med 136 til universiteta, 15 til dei vitskaplege høgskolane, 38 til dei statlege høgskolane, seks til dei private høgskolane, to til UNIS og tre til stipendprogrammet for kunstnarleg utviklingsprogram. Samstundes er det forslag om å løyve midlar til heilårseffekt av 200 stipendiatstillingar fordelte i 2003.

Departementet vil leggje vekt på gjennomføringa til forskarstudentane når nye stipendiatstillingar skal tildelast til institusjonane. Ei slik vektlegging vil krevje betre kunnskap om fullføringsgrad og tidsbruk for doktorgradsstudentar enn det som no er tilgjengeleg. Institusjonane er derfor pålagt å opprette doktorstudentregister.

Norsk forskarutdanning har vore evaluert i regi av Noregs forskingsråd (2002). Eit hovudforslag i evalueringsrapporten er å auke normert studietid for graden philosophiae doctor (ph.d.) frå tre til fire år ved å ta opp studentar etter det første året i masterstudiet. Forslaget fekk lite støtte i høyringa av rapporten, og departementet kjem ikkje til å fastsette den såkalla «3+1+4-modellen» som hovudmodell for forskarutdanninga (3+1+4 står for tre år bachelor + eitt år master + fire år ph.d.). Departementet vil heller ikkje endre normert studietid, og graden ph.d. skal framleis ha eit omfang av tre årsverk.

Kvalitetsreforma har ført til auka behov for personale til undervisning og oppfølging av studentane. Normal tilsetting i doktorstipendiatstilling ved universitet og høgskolar er fire år, inkludert eitt årsverk pliktarbeid, som oftast undervisningsoppgåver. Stipendiatar utgjer såleis ein viktig undervisningsressurs no når Kvalitetsreforma er gjennomført. Samstundes har mange doktorstipandiatar berre treårig finansiering frå eksterne kjelder, til dømes Noregs forskingsråd eller næringslivet, for å utføre avhandlingsarbeid. I den grad utdanningsinstitusjonane har arbeidsgjevaransvaret for desse eksternt finansierte stipendiatane, står dei fritt til å tilby stipendiatane å arbeide eit fjerde årsverk med undervisningsoppgåver, noko mange også gjer. Ei slik løysing kan kallast for «3+2+(3+1)-modellen» der «(3+1)» står for tre årsverk til doktorgraden og eitt årsverk med pliktarbeid.

Eit fjerde årsverk for doktorstipendiatane i form av «(3+1)-tilsetting» har minst tre fordelar. For det første gir det meir tid til eksperimentering, refleksjon og modning for stipendiatane, slik at dei truleg vil bli betre doktorandar. For det andre er forskarutdanning i aukande grad nødvendig for fast tilsetting ved universitet og høgskolar, der undervisning er ein av hovudaktivitetane. Eitt årsverk med pliktarbeid for stipendiatane vil derfor gi framtidige førsteamanuensar som er betre førebudd til undervisning. For det tredje er eit stipendiatårsverk med undervisning ein god undervisningsressurs. Fireårig tilsetting av eksternt finansierte stipendiatar vil såleis medvirke til å realisere Kvalitetsreforma.

Tilsetting av doktorstipendiatar i fire år med eitt årsverk pliktarbeid skal vere hovudmodell for norsk forskarutdanning, også for stipendiatar som vert tilsett ved universitet og høgskolar og har treårig ekstern finansiering. Samla normert studietid frå grunnutdanning til doktorgrad er altså framleis åtte år: «3+2+3», men stipendiatane skal kunne fordele arbeidet med den treårige doktorgradsavhandlinga over fire år, såkalla «(3+1)-tilsetting». Dersom stipendiatar med treårig eksternt stipend ikkje ønskjer fireårig tilsetting med pliktarbeid, skal dei kunne velje å inngå i eit treårig tilsettingsforhold ved utdanningsinstitusjonen. I enkelttilfelle skal også utdanningsinstitusjonane kunne velje å tilby berre treårig tilsetting for doktorstipendiatar.

Universitet og høgskolar med rett til å tildele graden ph.d. kan også nytte stillingskategorien postdoktor. Departementet er kjend med at mange institusjonar har eit stort behov for postdoktorstillingar, mellom anna for å byggje opp gode forskingsmiljø med fleire samarbeidande forskarar og forskarstudentar. Departementet vil likevel ikkje øyremerkje delar av forskingsløyvinga til postdoktorar. Ein aktiv rekrutterings- og personalpolitikk er av stor verdi for strategisk utvikling av forskingsmiljø, og institusjonar med doktorgrad må sjølve avgjere om delar av forskingsløyvinga best kan nyttast til å opprette nye postdoktorstillingar.

Ny undervisnings- og forskarstilling

Departementet vurderte i St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende - relevant og St.meld. nr. 35 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren å opprette ein stillingskategori over førstelektorstillinga. Ny stilling som undervisningsdosent er innført frå 1. juli 2003. Dette skal vere ei stilling på høgste nivå, og tilsetjing i stillinga skal byggje på ein dokumentasjon av pedagogiske og vitskaplege/faglege kvalifikasjonar.

Forskingsomfang

Tal frå NIFU syner at dei totale utgiftene til forsking og utviklingsarbeid ved universitet og høgskolar i 2001 var på 6,3 mrd. kroner. Om lag 90 pst. av utgiftene er ved universiteta og dei vitskaplege høgskolane. Tal frå NIFU syner at det i 2002 vart produsert om lag 5 000 vitskaplege artiklar indeksert av ISI (Institute for Scientific Information) mot om lag 3 100 slike artiklar i 1991. Sjølv om dette er ein monaleg auke, er talet lågt når ein samanliknar Noreg med dei andre nordiske landa.

Tabellen nedanfor syner det samla talet på vitskapleg tilsette. NIFU har i ein rapport frå 2003 evaluert opprykksordninga til professor.

Tal på årsverk i undervisnings- og forskarstillingar 2002 (pst. kvinner i parentes)¹

Kvinner i forskinga

Regjeringa har som mål å auke talet på kvinner i undervisnings- og forskarstillingar. Sjølv om kvinner utgjer eit fleirtal av studentane, er talet på kvinner særleg i høgre faglege stillingar framleis lågt, jf. tabellen ovanfor. For å få til ei jamnare fordeling av kvinner og menn har nokre av desse stillingane tidlegare vore øyremerkte for kvinner. I 2001 og 2002 vart budsjettmidlar til 30 nye professorat øyremerka for kvinner. I ein dom 24. januar 2003 slo EFTA-domstolen fast at denne ordninga strir med EØS-avtalen. Praksisen med øyremerking er derfor avslutta.

Øyremerking av stillingar har vore eitt av mange verkemiddel for å nå målet om likestilling mellom kjønna. Institusjonane er pålagde å ut-arbeide handlingsplanar for likestilling. Desse skal innehalde måltal for kjønnsfordeling og tiltak for å nå måla. Det er viktig at institusjonane fører ein medviten personalpolitikk for å rekruttere kvinner. Vidare er det viktig å kvalifisere kvinneleg tilsette for opprykk. Kvinner med solid førsteamanuensiskompetanse kan til dømes i ein overgangsfase bli gitte ekstra gode vilkår for forsking for å opparbeide seg professorkompetanse, og det kan vurderast å opprette mentorordningar for kvinner i rekrutteringsstillingar og andre stillingar.

Departementet ser òg på andre verkemiddel og vil setje ned ein komité for å integrere likestillingsarbeidet ved institusjonane i utdannings- og forskingssektoren. Komiteen skal støtte opp om og gi tilrådingar om tiltak som kan medverke til å redusere den skeive fordelinga mellom kjønna i akademia, sjå nærmare omtale under kap. 285 post 52. Departementet vil òg betre kunnskapsgrunnlaget i likestillingsarbeidet.

Departementet har endra regelverket slik at det går klarare fram at stipendiatar har rett til å forlengje åremålstilsetjinga ved til dømes svangerskapspermisjon.

Tabellen nedanfor gir ei oversikt over oppnådde doktorgradar etter fagområde og kjønn i 1995 og 2002. Når ein ser bort frå fagområdet teknologi, har kvinnedelen auka på samtlege fagområde.

Doktorgradar etter fagområde og kjønn 1995 og 2002

Innovasjon

Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere eit av verdas mest nyskapande land der bedrifter og menneske med pågangsmot og skaparevne kan lykkas i å utvikle lønnsom verksemd. På viktige område skal Noreg ligge i tet internasjonalt når det gjeld kunnskap, teknologi og verdiskaping. I arbeidet for å oppnå dette skal Regjeringa utvikle ein brei innovasjonspolitikk. Det overordna målet er å leggje til rette for auka verdiskaping over heile landet - ein verdiskaping som skal gi fellesskapet dei ressursane det treng til å kunne nå overordna velferdspolitiske mål. Utdannings- og forskingspolitikken er sentral i ein slik politikk fordi menneske, kompetanse og kreativitet er avgjerande for innovasjonsevna i næringslivet. Universitet og høgskolar må ha fokus på kvalitet i utdanningane, medverke til livslang læring og styrking av realfaga og samarbeide med arbeids- og næringsliv. Auka kommersialisering av oppfinningar frå universitet og høgskolar er eit prioritert mål for Regjeringa. Som følgje av endringane i universitets- og høgskoleloven, jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), og arbeidstakaroppfinningsloven, jf. Innst. O. nr. 6 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 67 (2001-2002), har universitet og høgskolar fått eit auka ansvar for kommersialisering av oppfinningar frå tilsette ved institusjonane. Utdannings- og forskingsdepartementet foreslår å løyve 17,5 mill. kroner gjennom FORNY slik at institusjonane skal kunne ivareta desse oppgåvene. Av desse er 12 mill. kroner førte vidare frå 2003, sjå også kap. 285 post 52. Departementet foreslår vidare å løyve til saman 5,5 mill. kroner til universiteta i Oslo, Bergen og Tromsø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Noregs landbrukshøgskole for oppbygging av teknologioverføringskontor, sjå forslag under dei einskilde kapitla.

Museum

Universiteta i Noreg har store natur- og kulturmuseumseiningar. Dei vitskaplege samlingane dannar basis for forsking, undervisning og formidling innanfor mange fagområde. Samlingane dokumenterer natur, kultur og livskåra til menneska gjennom tidene. Nye funn og undersøkingar inneber stadig tilvekst til samlingane. Universitetsmusea er òg viktige dokumentasjonssenter. Som tverrfaglege kompetansesenter skal dei tene samfunnet og andre museum. Dei skal mellom anna opplyse allmenta gjennom utstillingar, forelesingar og ved andre formidlingstiltak. Dei kulturhistoriske avdelingane er viktige aktørar i det arkeologiske forvaltningsarbeidet (utgravingar og ivaretaking av kulturminne), medan dei naturhistoriske einingane har ei viktig rolle å spele som artsbankar og miljøarkiv. Riksrevisjonen har gjennomført ein analyse av bevarings-, sikrings- og samlingsarbeidet til fem statlege museum, blant dei to universitetsmuseum, jf. Dokument nr. 3:9 (2002-2003).

Mål: Universitet og høgskolar som sjølvstendige lærestader og forskingsinstitusjonar med evne til å møte behov i samfunnet

Universitet og høgskolar har i dei siste åra fått auka fagleg, økonomisk og organisatorisk fridom. Dette gir institusjonane større handlingsrom til å møte utfordringane i samfunns- og næringsliv, og dei endra behov for utdanning og forsking. Universiteta har full fagleg mynde når det gjeld etablering av nye fag og studium. Statlege høgskolar, kunsthøgskolar og vitskaplege høgskolar har fagleg mynde til å etablere studietilbod på lågare grads nivå og på høgre grads nivå innanfor dei fagområda der dei kan tildele doktorgrad. Frå og med 2003 har høgskolane fått delegert mynde til å etablere eittårige vidareutdanningar/påbyggingsstudium som byggjer på bachelorgrad eller tilsvarande.

Institusjonane må halde fram med arbeidet med å utvikle sin eigen profil og definere særskilde satsingsområde, samstundes som dei styrkjer samarbeidet med andre institusjonar om studietilbod og forsking.

Den samfunnsrolla som universiteta og høgskolane har, blir stadig viktigare. Institusjonane må aktivt samhandle med arbeids- og samfunnsliv gjennom utdanningssamarbeid, forskingssamarbeid og formidling.

Kvalitetsreforma sitt fokus på nye studentaktive lærings- og vurderingsformer kan gjere at det blir naudsynt med større grad av tilrettelegging av eksamenar for kandidatar som ikkje er tekne opp som studentar til vedkommande studium (privatistar). Etter lov om universitet og høgskolar har styra ved universitet og høgskolar rett til å fastsetje vederlag som dekkjer institusjonen sine meirutgifter, ved å halde eksamen for denne studentgruppa, men vederlaget skal ikkje gi overskott for institusjonen. Privatistar har ein lovfesta rett til å gå opp til eksamen. Institusjonane bør leggje til rette for at denne gruppa av studentar får påreknelege rammer ved at storleiken på eksamensvederlaget vert kunngjord i god tid før eksamen.

Finansieringssystemet for universitet og høgskolar

I statsbudsjettet for 2002 vart det innført eit nytt finansieringssystem for universitet og høgskolar. Løyvingane til institusjonane er baserte på ein modell med tre hovudkomponentar: ein basiskomponent, ein undervisningskomponent og ein forskingskomponent. Det nye finansieringssystemet inneber ei markert dreiing av fokus frå innsatsfaktorar og over mot resultat. Innrettinga på det nye finansieringssystemet er slik at institusjonane betre kan møte behov i samfunnet.

Budsjettuttellinga i den resultatbaserte undervisningsfinansieringa aukar med om lag 188 mill. kroner i høve til 2003-budsjettet for dei statlege institusjonane. Dette er i hovudsak eit resultat av at talet på avlagde studiepoeng i 2002 auka med 5,8 pst. i høve til eit korrigert tal på studiepoeng som vart avlagde i 2001. Ved gjennomgangen av rapporterte data for 2002 frå institusjonane blei det avdekt eksemplar på tekniske endringar i datarapporteringa frå 2001 til 2002. Departementet har derfor, forut for berekninga av verdien av undervisningskomponenten, gjort eit grundig arbeid med å gjennomgå rapporterte data frå institusjonane for å sikre datakvalitet. Institusjonane vart bedne om å vurdere rapporteringa si og sørgje for at 2002-data er samanliknbare med 2001-data, og det har vore ein dialog mellom departementet og institusjonane for å kvalitetssikre data. Det er kun reelle aktivitets- og resultatendringar som skal gi budsjettendringar, ikkje tekniske endringar i rapporteringsrutinar. For dei private høgskolane har det vore ein tilsvarande gjennomgang, både for å sikre kvaliteten på data og for å få ein korrekt utgangsposisjon.

Det samla talet på utvekslingsstudentar viser ein nedgang på meir enn 800 studentar frå 2001 til 2002. Ein kan ikkje vere nøgd med desse tala. Sjå omtale under mål om auka internasjonalt samarbeid og under kap. 281 post 73.

Kunsthøgskolane er ikkje inkluderte i finansieringssystemet. God kvalitet på data for avlagde studiepoeng er ein føresetnad. Relevante indikatorar for FoU-verksemda ved institusjonane må vidare bli utvikla og vurderte. Når desse vilkåra er oppfylte, vil departementet vurdere å inkludere kunsthøgskolane i det resultatbaserte finansieringssystemet for universitet og høgskolar.

Som ei følgje av Stortinget sitt vedtak i samband med handsaminga av Innst. S. nr. 260 (2002-2003), har departementet endra plassering i kostnadskategori for allmennlærarutdanninga i musikk i 2002 i tråd med Stortinget sitt vedtak.

Tabellane nedanfor syner det samla talet på 60-studiepoengseiningar og talet på utvekslingsstudentar i 2002, og vidare kva dette utgjer i endring frå 2001. Det er denne endringa som er grunnlaget for endring i budsjettet for 2004 i høve til 2003. Dei ulike satsane i den resultatbaserte undervisningsfinansieringa er i 2004-budsjettet prisjusterte.

Resultat 2002 og grunnlag for endring av budsjett 2004 for statlege institusjonar

Samla budsjetteffekt av resultatbasert undervisningsfinansiering for statlege institusjonar

Resultat 2002 og grunnlag for endring av budsjett 2004 for private institusjonar

Samla budsjetteffekt i resultatbasert undervisningsfinansiering for private institusjonar

Samarbeid med regionale helseforetak om undervisning og forsking

Helsedepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet har i samband med oppfølging av NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten, lagt til rette for eit betre samarbeid mellom regionale helseforetak, universitet og høgskolar når det gjeld undervisning og forsking. Det skal mellom anna utarbeidast ny instruks til helseforetaka når det gjeld samarbeidsorgan. Vidare vil Helsedepartementet i styringsbrevet for 2004 gjere det klart at regionale helseforetak skal leggje til rette for praksisundervisning av eit bestemt tal helsefagstudentar i grunnutdanningane, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Helsedepartementet.

Felles lovverk for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar

Stortinget bad i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001), Regjeringa om å foreslå ei felles lov for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Ved kongeleg resolusjon 6. desember 2002 vart det oppnemnt eit utval , Ryssdal-utvalet, for å greie ut nytt felles lovverk for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Utvalet har òg vurdert organiseringa av dei statlege institusjonane. Utvalet vart bede om å sjå forslaga i samanheng med ei stadig aukande internasjonalisering innanfor høgre utdanning. Utvalet la fram innstillinga si 23. september 2003, og innstillinga er send på høyring. Departementet tek sikte på å leggje fram for Stortinget forslag om eit nytt lovverk for høgre utdanning tidlegast våren 2004, etter å ha gjennomført ein grundig høyringsprosess.

Nye rammeplanar

Departementet har i 2003 fastsett nye rammeplanar for dei fleste lærarutdanningane og for revisorutdanninga. Rammeplanane gir for desse utdanningane meir overordna føringar enn dei tidlegare, meir fridom og større høve til å utforme ein sjølvstendig profil på utdanninga i samarbeid med blant anna eksterne aktørar. Reviderte rammeplanar for grunnutdanningar i helsefag ved høgskolane er under utarbeiding med sikte på iverksetjing frå hausten 2004. Rammeplanane for økonomisk-administrativ utdanning og maritim høgskolekandidatutdanning er oppheva.

Strategi for styrking av realfaga

Regjeringa har fastsett ein handlingsplan for å styrkje realfaga. Handlingsplanen skal evaluerast kvart år. Innanfor høgre utdanning er strategien å auke rekrutteringa til dei realfaglege studia. Følgjande tiltak er mellom anna sett i verk:

• Utvikling av nettbasert vidareutdanningstilbod i naturfag.

• Auka krav om realfag ved opptak til naturvitskaplege studium.

• Stipendmidlar til lærarar for etter- og vidareutdanning i matematikk.

• Vidareføring av RENATE som eit senter for kontakt med arbeidslivet om realfag.

Aktivitetskrav for einskilde utdanningar

For å sikre rekruttering til visse yrkesgrupper vil departementet framleis stille krav til studiekapasitet ved nokre utdanningar. Aktivitetskrava er knytte til talet på 60-studiepoengseiningar som skal avleggjast første studieåret ved dei aktuelle utdanningane. Departementet legg òg til grunn at opptaksnivået på realfagsutdanningane og ingeniørutdanningane blir halde på minst same nivå som tidlegare. For dei vitskaplege høgskolane blir det ikkje stilt aktivitetskrav knytte til dei einskilde utdanningane. For kunsthøgskolane vert det framleis sett måltal for studentar og kandidatar.

Det har vore ein nedgang i søkinga til lærarutdanningane. Departementet melde i budsjettet for 2003 at aktivitetskrava skulle bli vurderte årleg. Det er spesielt viktig å rekruttere motiverte studentar med gode føresetnader for nettopp desse utdanningane. Det vil i samband med budsjettet for 2004 ikkje bli stilt krav om eit nedre opptakstal for lærarutdanningane. Institusjonane må satse på tiltak som betrar kvaliteten på lærarutdanninga, og gjennom dette auke rekrutteringa blant godt kvalifiserte søkjarar til desse utdanningane. Dersom einskilde institusjonar ikkje lykkast med dette, vil departementet vurdere å flytte kapasitet og budsjettmidlar til institusjonar med god rekruttering til desse utdanningane. Som ein del av Kvalitetsreforma har særleg universiteta fått ei utfordring knytta til å utvikle gode og attraktive studietilbod innanfor lærarutdanninga. Tabellen nedanfor syner aktivitetskrav som er fastsette for universitet og statlege høgskolar.

Aktivitetskrav universiteta i 2004

Aktivitetskrav statlege høgskolar i 2004

Nettobudsjettering

Frå 2001 til 2003 har dei fleste universiteta og høgskolane vorte gjorde om til nettobudsjetterte institusjonar. Innføringa av nettobudsjettering har gitt desse institusjonane auka fleksibilitet med omsyn til å disponere sine eigne midlar. Nettobudsjetterte institusjonar får eit statstilskott som er lik differansen mellom brutto utgifter og inntekter. Økonomireglementet for staten og dei funksjonelle krava til økonomiforvaltninga i staten vil framleis gjelde for desse institusjonane, med dei unntaka som gjeld for nettobudsjetterte institusjonar. I 2002 oppretta departementet ein prosjektorganisasjon for å førebu innføring av nettobudsjettering for dei resterande 27 høgskolane. Frå 1. januar 2003 vart 22 høgskolar nettobudsjetterte. Etter ei samla vurdering foreslår departementet å leggje Noregs musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Samisk høgskole og Noregs veterinærhøgskole til nettobudsjetterte institusjonar frå 1. januar 2004, sjå forslag til vedtak IV nr. 4 og nr. 5. Alle universitet og høgskolar vil etter dette vere nettobudsjetterte. Departementet føreset at høgskolane setter av nok ressursar til innføring av nettobudsjettering, både hausten 2003 og i 2004.

Alle universitet og høgskolar betaler pensjonsinnskott direkte til Statens Pensjonskasse. Departementet vil i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2004 komme tilbake til ei eingongsløyving knytt til feriepengar som er opptente i 2003, og arbeidsgivaravgift for siste termin 2003.

Økonomien ved universiteta

Som varsla i St.prp. nr. 1 (2002-2003) har departementet gjennomgått økonomien ved universiteta. Ei arbeidsgruppe med representantar frå universiteta og departementet leverte innstillinga si 1. juli 2003. Innstillinga viser at alle universiteta har hatt ein monaleg realvekst i løyving per student i perioden 1998-2003. Auken i ressurstilgang blir dels forklart med auke i løyvingane knytt til innføring av Kvalitetsreforma, dels med auke i forskingsfinansieringa, samstundes med at studenttalet har gått ned. Det er stor skilnad i løyving per student, og denne har auka i perioden. Skilnaden kan dels forklarast med ulik fagportefølje mellom universiteta. Ei samanlikning av løyving i høve til avlagde studiepoengseiningar viser mindre skilnad mellom institusjonane. Arbeidsgruppa peiker på fleire forhold som påverkar ressurssituasjonen ved universiteta. Blant anna har det vore ei dreiing av studiekapasiteten over mot større innslag av kostnadskrevjande utdanningar. Den viktigaste forklaringa på endringane i perioden er likevel knytt til opptrapping i forskingsløyvingar. Arbeidsgruppa understrekar behovet for at det vert arbeidd vidare med å utvikle datagrunnlaget med sikte på vidare analysar av ressurssituasjonen ved universiteta.

Departementet har innhenta ei uavhengig vurdering av rapporten frå leiaren av Kostnadsberekningsutvalet, professor Arild Hervik. Hervik har tidlegare leidd arbeidet med å greie ut økonomien i den statlege høgskolesektoren, jf. NOU 1998: 6 Økonomien i den statlige høgskolesektoren. Hervik konkluderer med at:

«Perioden 1998-2003 viser en vekst i budsjettbevilgningen i faste 1998 kroner på 19,3 pst. Med reduksjon i studenttallet øker bevilgning per studentmåltall med 30 pst. Inklusive ekstern finansiering har veksten samlet vært 30 pst. I all hovedsak blir denne sterke veksten knyttet til prioritering av forskningen. Kostnadsdriveren bak veksten på 20,6 pst. fra 1992-97 var økt studentmasse, mens kostnadsdriveren bak veksten i perioden 1998-2003 er den politiske prioriteringen av forskningen opp på OECD-nivå.

Bevilgningsveksten mellom universitetene varierer mellom 17 pst. og 20 pst. Det er grunn til å konkludere med at veksten i bevilgning i perioden har vært rimelig lik universitetene imellom hensyn tatt til ulik utvikling i ressurskrevende utdannelser. Trekker vi med eksternt finansiert virksomhet er veksten klart høyest ved NTNU. Nøkkeltallet bevilgning per studentmåltall gir grunnlag til å konkludere med at vi har hatt ei relativt jamn utvikling mellom universitetene i perioden.

Bevilgning per studentmåltall viser imidlertid store forskjeller i nivå. Høyere nivå ved NTNU kan forklares med at de har en større andel relativt kostnadskrevende utdanninger. Korrigert for ulikheter i kostnadskrevende utdanninger og høy andel deltidsstudenter ved UiO, blir det rimelig likhet mellom de tre største universitetene. UiTø har imidlertid en bevilgning per studentmåltall som er 70 pst. høyere enn UiO. Vi vet lite om begrepet stordriftsfordeler for universitetene. Å være liten innenfor arbeidsintensiv tjenesteytende virksomhet synes å være en ulempe, men kommer man over «kritisk masse», ser vi at relativt små enheter kan være svært effektive. Dette finner vi også belegg for i de analyser som har vært utført for de statlige høyskolene. Den store forskjellen i ulike nøkkeltall UiTø har til de andre kan neppe begrunnes med skalaeffekter. Det kan være klare politiske grunner for at UiTø skal drive studiene sine med bedre rammebevilgninger.

Tilløp til effektivitetsanalyser finnes hvor man viser utvikling i faglige ressurser per student for seks ulike fag ved de ulike universitetene. Det er store forskjeller. Det ville være ønskelig å gå lenger i slike analyser. Ut fra det materialet som er blitt brukt i denne rapporten synes det klart at universitetene nå ligger etter i utvikling av denne typen data for å forstå ressursbruk i forhold til oppgaver sammenholdt med for eksempel kommuner og sykehus.»

Randsoneverksemd

Eit nytt reglement for universitet og høgskolar sitt samarbeid med andre rettssubjekt trådde i kraft 1. januar 2003. Det nye reglementet gir institusjonane større fridom i høve til korleis dei vil organisere den eksternt finansierte verksemda. Sjå forslag til vedtak IV nr. 6.

Desentralisert utdanning

Desentraliserte studietilbod og fjernundervisning er eit viktig supplement til den ordinære drifta ved universitet og høgskolar. Erfaringane har vist at etablering av slike tilbod medverkar til å betre rekrutteringa til prioriterte utdanningar som i lengre tid har hatt låg søking ved ordinær studiestad eller som ordinært studietilbod. Ein av føresetnadene for fleksible studietilbod er at slike tilbod skal vere mellombelse fordi det lokale behovet for studietilbod vil variere over tid. Organisering av fjernundervisning og desentralisert utdanning bør vere gjenstand for forhandlingar mellom lokale eller regionale aktørar og aktuelle universitets- eller høgskoleinstitusjonar. I statsbudsjettet for 2002 og 2003 vart det fordelt 30 mill. kroner til delvis dekning av dei meirkostnadene høgskolane har i samband med fjernundervisning og desentraliserte tilbod. I 2002 vart det i tillegg løyvd 6,2 mill. kroner frå Helsedepartementet til å dekkje meirkostnader knytte til desentralisert sjukepleiarutdanning. Desse midlane vart i 2003 lagde inn i tilskottet til fylkesmannsembeta. Utdannings- og forskingsdepartementet foreslår i 2004 å leggje midlane over kap. 274 inn i rammene for kvar einskild institusjon, basert på fordelinga i 2003. Denne løyvinga omfattar òg studietilbod som høgskolane gir i samarbeid med lokale studiesenter. Sjå omtale under kap. 274.

Mål: Auka internasjonalt samarbeid

Internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid er eit nødvendig verkemiddel for å sikre at norsk utdanning og forsking held god kvalitet i internasjonal samanheng. Internasjonalisering av høgre utdanning er òg viktig for å sikre at dei uteksaminerte kandidatane er kvalifiserte for å møte eit stadig meir internasjonalt samfunns- og arbeidsliv. Aktiv deltaking i internasjonale utdannings- og forskingsprogram og samarbeid gjennom institusjonsavtalar med partnarinstitusjonar i andre land er sentrale verkemiddel for å nå internasjonaliseringsmåla i Kvalitetsreforma.

Alle institusjonane skal tilby dei studentane som ønskjer det, eit studieopphald i utlandet som del av eit gradsstudium. Alle studia i den nye gradsstrukturen skal såleis vere lagde til rette for studentmobilitet, ved at eit delstudium i utlandet på minimum tre månader naturleg kan gå inn i graden utan tap av tid for studenten.

Totalt tal på innreisande og utreisande utvekslingsstudentar ved norske lærestader 2002¹

Talet på innreisande og utreisande studentar er for lågt, og talet på utreisande studentar på SOKRATES/ERASMUS-programmet må til dømes auke til 1 500 studentar for at Noreg skal komme opp på gjennomsnittleg EU-nivå. Frå 1. januar 2004 etablerer EU eit nytt utdanningsprogram, ERASMUS MUNDUS, jf. nærmare omtale under kap. 281 post 73. Ein vil komme tilbake til Noreg si deltaking. Statens lånekasse for utdanning har gode ordningar for studentar som studerar i utlandet, sjå nærmare omtale under kategori 07.80.

Innpassingssystemet ECTS (European Credit Transfer System) skal nyttast for å sikre best mogleg tilrettelegging, og det er eit mål at talet på både inn- og utreisande studentar skal auke for å sikre at internasjonal kompetanse skal komme så vel studentar som institusjonane til gode.

Frå 1. januar 2004 er det foreslått oppretta eit nytt senter for internasjonalisering av høgre utdanning. Senter for internasjonalt utdanningssamarbeid (SIU) i Bergen går inn i det nye senteret. Dette er eit viktig tiltak for å følgje opp Kvalitetsreforma på internasjonaliseringsområdet. I tillegg til oppgåvene SIU har i dag, vil det nye senteret få ansvar for nye aktivitetar som profilering av norsk høgre utdanning i utlandet og kompetanseoppbygging i internasjonaliseringsarbeid for sektoren, sjå omtale under kap. 281 post 01.

Utveksling av fagleg personale for forsking, undervisning og anna utdanningssamarbeid er òg eit viktig verkemiddel for å sikre kvaliteten på og ein internasjonal dimensjon i det faglege arbeidet ved universiteta og høgskolane. For å få dette til er det naudsynt at institusjonane legg til rette for det. Særleg viktig er tilrettelegginga for at unge forskarar tidleg i karrieren knyter internasjonale kontaktar, og at utanlandske forskarar kan opphalde seg på institusjonane i kortare eller lengre periodar. Departementet vil sjå nærmare på korleis ein kan få til auka internasjonal utveksling mellom tilsette og meir fagleg samarbeid på tvers av landegrensene.

Institusjonane har eit omfattande samarbeid gjennom internasjonale organisasjonar, større internasjonale fellessatsingar og program, og gjennom bilaterale avtalar. Det har vore jamt over god deltaking frå norske universitet, høgskolar og forskingsinstitutt i EUs femte rammeprogram for forsking og utvikling (1999-2002). Norske institusjonar har særleg markert seg innanfor dei tre delområda Miljø, Livskvalitet og levande ressursar og Berekraftig vekst. Det sjette rammeprogrammet for forsking vart sett i verk frå 1. januar 2003. Førebels tal etter den første omgangen med søknadsvurdering tyder på at norske miljø vil delta aktivt òg i det nye rammeprogrammet. Sjette rammeprogram er eit viktig instrument i bygginga av eit integrert europeisk forskingsområde, European Research Area (ERA), jf. nærmare omtale under kategori 07.70 og St.prp. nr. 1 for Nærings- og handelsdepartementet.

Noreg tek del i fleire internasjonale fellessatsingar innanfor grunnforsking, til dømes det europeiske laboratoriet for molekylærbiologi (EMBL), som utfører avansert forsking innanfor molekylærbiologi og bioteknologi, det europeiske synkrotronstrålingsanlegget (ESRF), det europeiske senteret for kjernefysikk (CERN) og det internasjonale byrået for kreftforsking (IARC). Departementet forutset at institusjonane utnyttar slike satsingar betre, jf. nærmare omtale under kategori 07.70.

I finansieringssystemet for universitet og høgskolar er tildeling frå EU-programma ein del av forskingskomponenten for universitet og vitskaplege høgskolar. Dette skal mellom anna stimulere til auka satsing på deltaking i EU-programma.

Noreg tek del i det internasjonale samarbeidet om Bologna-prosessen, der dei fleste europeiske land no tek del. Prosessen har som hovudmål å skape eit felles europeisk område for høgre utdanning. På ministermøtet i Berlin fekk Noreg hausten 2003 i oppgåve å arrangere den neste ministerkonferansen i Bologna-prosessen, i 2005. Det vil bli oppretta eit sekretariat som vil planleggje konferansen og vere sekretariat for leiinga av Bologna-prosessen i perioden 2003-05. Sjå òg omtale under kategori 07.10.

Oppsummering av løyvingsforslag til institusjonane

Tabellen nedanfor viser budsjettforslaget for 2004 for einskilde institusjonar fordelt på dei forskjellige komponentane i finansieringssystemet.

Samla oversikt over budsjettforslaget for 2004 fordelt på komponentane i finansieringssystemet