Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 under BFDs område omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger.

BFD har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, stabile og varige samliv og full likestilling mellom kvinner og menn. Andre hovedmål er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet samt videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Statistikk viser at antall separasjoner og skilsmisser de siste årene har hatt en økende tendens. Samtidig er det langt flere samboerpar enn ektepar som går fra hverandre. Antallet barn som berøres av foreldres samlivsbrudd er dermed sterkt økende. Regjeringen vil gi høy prioritet til tiltak som tar sikte på å styrke familien som base for barns oppvekst. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap, la derfor regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Ikke minst av hensyn til barna, mener regjeringen det er særlig viktig å forberede nybakte foreldre til et godt samliv. Regjeringen vil derfor arbeide for at alle ektepar og samboere på sikt får tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. I første omgang tas det sikte på å utvikle et kurstilbud i halvparten av landets kommuner. Kurstilbudet er tenkt som et endagskurs formidlet gjennom helsestasjonene. Regjeringen ønsker å styrke samlivstiltakene med 5 mill. kroner for å starte opp tiltak i 2004. Regjeringen ønsker videre å styrke familievernet. To nye familievernkontorer opprettes i 2003, og det er regjeringens intensjon å heve aktivitetsnivået ytterligere. Den økte satsingen gjennom familievernet må også ses i sammenheng med regjeringens arbeid mot vold mot barn.

Svangerskapspengeordningen er fra 1. juli 2003 utvidet til også å gjelde selvstendig næringsdrivende. Som en oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 57 (2002-2003) Om lov om endringer i folketrygdloven (Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende)og St. meld. nr. 29 (2002-2003), vil det bli foretatt en gjennomgang av næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg.

Formålet med tilskudd til kommuner til krisetiltak er å bidra til at voldsutsatte kvinner og barn sikres beskyttelse, bistand og midlertidig opphold i en akutt krisesituasjon. Oppfølging av Kvinnevoldsutvalgets arbeid, som blant annet har sett på kvaliteten på de tjenester som gis på krisesentrene og på hjelpeapparatets samlede innsats, vil bli sentralt i 2004. Departementet vil starte et toårig prosjekt for å styrke krisesentrenes kompetanse vedrørende innvandrerkvinner og deres barn. Prosjektet forankres på ett krisesenter, men målsettingen er å dra inn andre sentres kompetanse og gjennom besøk og på annen måte, bidra til kompetanseoverføring til de øvrige krisesentrene. På denne måten vil tiltaket bidra til en styrking totalt sett av krisesentrenes støtte til denne gruppen. Regjeringen vil styrke arbeidet med å utvikle kvaliteten på oppholdet for barn på krisesentre. Regjeringen vil bidra til at de ansattes barnefaglige kompetanse styrkes slik at krisesentrene blir bedre rustet til å møte voldsutsatte barn.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Barnehageplass til alle som ønsker det er regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. Oppfyllingen av dette målet sammen med en god kontantstøtteordning, er en forutsetning for at alle småbarnsforeldre skal få en reell valgmulighet når det gjelder omsorgsløsninger for sine barn. Samtidig er det viktig å legge til rette for et variert, fleksibelt og mangfoldig barnehagetilbud. Foreldres valgfrihet handler også om muligheten til å velge den barnehagen som best samsvarer med familiens ønsker og behov, og mulighet til kombinere ulike omsorgsløsninger. Reell valgfrihet innebærer også et nivå på foreldrebetaling som ikke ekskluderer noen fra å kunne velge barnehage som omsorgsløsning.

Våren 2003 la regjeringen i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet,fram sitt forslag til prioriteringer og virkemidler i barnehagepolitikken. Samtidig ble Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) lagt fram. På grunnlag av disse dokumentene ble det inngått et bredt forlik om de fremtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren. Hovedmålene i forliket er i likhet med regjeringens politikk, å sikre full utbygging av sektoren og lavere foreldrebetaling. For å oppnå dette legger regjeringen i budsjettforslaget opp til en økt statlig satsing samtidig som det kommunale ansvar for barnehagesektoren tydeliggjøres og forsterkes.

I budsjettforslaget legger regjeringen til rette for en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004. Dette innebærer at satsene for driftstilskudd, som ble økt betydelig 1. august 2003, videreføres i hele 2004 (prisjustert). I tillegg økes den statlige finansieringen med 0,5 mrd. kroner gjennom en egen skjønnspott øremerket barnehager. Bevilgningen skal sikre barnehageforlikets vedtak om en maksimalprisgrense på om lag 2 750 kroner (2 500 kroner pris- og kostnadsjustert). Videre er det tatt budsjettmessig høyde for etablering av barnehageplasser til 12 000 barn, samt en videreføring av ordningen med investeringstilskudd til nye barnehageplasser. Samlet innebærer regjeringens forslag en økning av de statlige bevilgningene til barnehager med om lag 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I tillegg til dette vil endringer i merverdiavgiftssystemet gi barnehagesektoren en momskompensasjon på anslagsvis 350 mill. kroner. Regjeringen vil sende forslag til forskrift om foreldrebetaling på høring høsten 2003. Videre legger regjeringen opp til en innfasing av økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dette foreslås i egen forskrift som også sendes på høring høsten 2003.

Regjeringen vil i løpet av høsten forelegge Stortingen forskrift om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst.S. nr. 11 (2002-2003) punkt 6.2. Virkningen av endringen anslås på usikkert grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokført i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. I februar 2003 fikk regjeringen tilslutning til forslaget om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver på barnevern- og familievernområdet (jf. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 Om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven)). Fra 1. januar 2004 vil Statens barnevern og familievern (SBF) bli opprettet. Gjennom opprettelsen av SBF vil regjeringen sikre et likeverdig og kvalitativt godt barneverntilbud for hele landet samtidig med en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Det vil dessuten gis prioritet til innføring av ny godkjenningsforskrift for private barnevernsinstitusjoner og oppfølging av kvalitetsforskriften som trer i kraft fra 1. januar 2004.

Regjeringen vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Slike opplevelser er ofte traumatiske og kan sette varige negative spor om ikke tiltak blir satt inn. Det er viktig at disse barn og unge får nødvendig hjelp og støtte. Derfor har regjeringen avsatt 6,5 mill. kroner til dette arbeidet.

St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble behandlet i Stortinget i 2003. Planen er et viktig skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom i Norge og omfatter tiltak rettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsaker og risikofaktorer for å utvikle fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier og barn er prioritert i planen. Departementet vil følge opp planen gjennom den særskilte satsingen rettet mot barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer i større bysamfunn, og gjennom barnevernets arbeid rettet mot de fattigste barna og deres familier. Regjeringen er opptatt av å få fram mer kunnskap om barn og unge som lever i fattige familier, samt iverksette målrettede tiltak. Samtidig er det viktig å hjelpe de mest utsatte barna så raskt som mulig. Dette arbeidet styrkes med 5 mill. kroner som en del av regjeringens samlede innsats mot fattigdom.

Å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår er blant regjeringens viktigste oppgaver. St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge, som ble behandlet av Stortinget i juni 2003, følges opp. Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Regjeringen ønsker å forene målene om god barndom og ungdomstid med solid kvalifisering for framtiden. En slik kvalifisering berører både kunnskaper og holdninger, verdibevissthet og ansvar for fellesskapet. Men barn og ungdom må også sikres muligheter til deltakelse og medansvar i samfunnet. For å bidra til dette er det blant annet behov for å styrke dialogen og samspillet med barn og ungdom både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er et av de viktigste talerørene for barn og ungdom. Gjennom Frifond-ordningen og tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, ønsker regjeringen å stimulere til et fortsatt aktivt og mangfoldig frivillig arbeid blant barn og unge.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

Full likestilling mellom kvinner og menn burde i dag være en selvfølge, men fortsatt ser vi at det på mange områder i samfunnet foregår klar forskjellsbehandling. Kvinners kompetanse verdsettes lavere enn menns. Regjeringen vil derfor prioritere arbeidet for likelønn. I 2004 vil det bli startet opp et samarbeidsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd « På sporet av likelønn» et nordisk kunnskapsprosjekt. Regjeringen ser det også som spesielt viktig å legge til rette for at kvinner gis mulighet til lederposisjoner og makt i næringsliv så vel som i offentlig sektor. Her har det offentlige et særskilt ansvar og må gå foran for å sikre reell likestilling.

For å nå målet om reell likestilling kreves en innsats for endring av så vel kvinne- som mannsrollen. Dette innebærer at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen vil støtte opp under tiltak som bidrar til slikt endringsarbeid. Det statlige likestillingsarbeidet skal også framover understøttes av et statlig apparat for likestilling, som til enhver tid kan målrette innsatsen mot utfordringene på feltet. Det er viktig at apparatet har et mandat og en organisering som er forenlig med de oppgavene de skal løse og som bidrar til utviklingen på likestillingsfeltet. Dette er forhold regjeringen vil ta hensyn til i arbeidet med etableringen av et eventuelt felles håndhevingsorgan mot diskriminering, og de endringer i likestillingsloven som vil følge av dette.

Å fremskaffe kunnskap om hvordan ulike tiltak og budsjettmessige prioriteringer og avveininger på makronivå påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv, er viktig for å kunne foreta beslutninger som bygger oppunder likestilling. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i statsbudsjettet, og ser det som viktig å heve kvalitet og omfanget av likestillingsvurderinger på politikkområder som i utgangspunktet ikke har likestilling som mål.

1.4 Forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen vil videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å artikulere brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger. Gjennom Forbrukerrådets arbeid er det et mål å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon og en høy grad av service, blant annet via Forbrukerportalen på Internett og gjennom samarbeid med andre institusjoner med bred publikumskontakt, eksempelvis biblioteker og offentlige servicekontor.

Regjeringen har som mål å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og å bevisstgjøre barn og foreldre slik at de blir bedre i stand til å møte den påvirkning de utsettes for blant annet gjennom reklame. En fortsatt satsing på forbrukerundervisning i skolen vil være et viktig tiltak i dette arbeidet. Samtidig samarbeider departementet og Forbrukerombudet om dialog med annonsører, reklamebransjen, media og idrett for å skape debatt og påvirke holdninger. Et siktemål er å komme fram til konkrete retningslinjer på ulike områder som kan være supplement til markedsføringslovens mer generelle bestemmelser. I tillegg vil regjeringen vurdere endringer i loven for å sikre bedre beskyttelse av barn og unge. Dette må ses i sammenheng med forslag til nytt EU-direktiv om urimelig handelspraksis.

Regjeringen vil prioritere tiltak som sørger for effektive, tilgjengelige og rimelige tvisteløsninger for forbrukerne, samt se på tiltak som kan bidra til å redusere forbrukernes risiko og kostnad ved omsetning av bolig.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet har som siktemål å effektivisere egen virksomhet, dels ved å utvikle virkemidlene, og dels ved effektiv utnyttelse av departementets samlede ressurser. I 2004 vil det være en spesiell fokus på organisatoriske og personellmessige tiltak som skal gi et best mulig samsvar mellom prioriterte oppgaver og fordelingen og bruken av ressurser og kompetanse i departementet. Med utgangspunkt i departementets IKT strategi for 2001-2004, vil arbeidet med å forbedre virksomheten gjennom bruk av IKT, videreføres.

I samsvar med regjeringens moderniseringsprogram, vil brukernes behov stå sentralt i utviklingen av virkemidler. Gjennom videreutvikling og sterk fokus på informasjonsarbeidet vil departementet sikre brukerne god, pålitelig og tilgjengelig informasjon om BFDs ansvarsområder. Kontinuerlig og systematisk gjennomgang av departementets arbeidsområder skal sikre at alle informasjons- og kommunikasjonsbehov avdekkes.

2 Oversikt over budsjettforslaget for BFD

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Under BFD blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til postene i tabell 2.1. Bruken av stikkordet «kan overføres» foreslås benyttet for bevilgninger hvor planlegging og gjennomføring av prosjekter strekker seg utover budsjetterminen. Muligheten til overføring av midler mellom budsjetterminer, sikrer best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Nedenfor følger en oversikt over tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og årsverk per 1. mars 2003 i BFD og underliggende etater.

3 Likestillingsomtale

3.1 Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

BFD er pådriver og koordinator for regjeringens arbeid med integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettprosessen. Strategien for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i politikkområdene har lang tradisjon i Norge. Nå konkretiseres dette også i budsjettarbeidet. Dette er andre gang regjeringen legger fram et særskilt vedlegg som gir en samlet presentasjon av departementenes arbeid med å knytte kjønns- og likestillingsperspektiv opp mot budsjettprosessen.

BFD vurderer flere budsjettområder i et kjønns- og likestillingsperspektiv: barnehagepolitikken (kap. 856), fødselspengeordningen (kap. 2530), kontantstøtte (kap. 844), bidragsregelverket (kap. 841 og kap. 846), forbrukerundervisning (kap. 865) og ungdomstiltak (kap. 857). For nærmere omtale av BFDs områder, vises det til omtale under de ovennevnte kapitler. For en samlet omtale av BFDs innspill og øvrige departements omtaler, vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

3.2 Likestilling internt i BFD

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om hvordan det står til med likestillingsarbeidet i egen virksomhet. Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i BFD.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Familie, barnehage- og likestillingsavdelingen, og koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen.

Vervet som likestillingstillitsvalgt ambulerer mellom NTL og Akademikerne med ett års varighet. Likestillingsrepresentanten møter i samarbeidsutvalget, og har et generelt ansvar for likestillingsspørsmål på arbeidstakersiden.

Statistikk fordelt på kvinner og menn

Kjønnsfordelingen i BFD

Kjønnsfordelingen i BFD er svært skjev, med en andel menn på kun 25 prosent. Det er store variasjoner mellom de ulike avdelingene. Mens avdelingen som jobber med forbrukerpolitiske spørsmål har jevn kjønnsfordeling, har avdelingen som jobber med familie-, barnehage- og likestillingspolitikk bare 10 prosent mannlige ansatte.

Departementets politikkområder er områder som tradisjonelt opptar kvinner. En gjennomgang av alle eksternt kunngjorte stillinger i 2002, viste at 70 prosent av den totale søkermassen var kvinner.

Departementet har som målsetting å bedre den interne kjønnsbalansen, og har bevisst gått inn for å rekruttere flere menn. Selv om det bare ble ansatt 4 menn av totalt 14 ansettelser i 2002, så var det en relativt sett større andel av mannlige søkere som ble innkalt til intervju. Mens det bare var 30 prosent mannlige søkere, var 39 prosent av intervjukandidatene menn, dette til tross for at enkelte i utgangspunktet ikke oppfylte alle kvalifikasjonskravene i utlysningen.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg både på toppleder- og mellomledernivå. Av ekspedisjonssjefene er 75 prosent kvinner, og kvinner utgjør 70 prosent av avdelingsdirektørene. Også i saksbehandlergruppen gjenspeiles kjønnsfordelingen i departementet.

Lønn

Det er ikke på noen stillingskategorier vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn.

I de lokale lønnsforhandlingene etter HTA pkt. 2.3.3 i 2002 gikk 80 prosent av forhandlingspotten til kvinner, det vil si mer enn en pro rata fordeling skulle tilsi. Hovedtyngden av forhandlingene etter HTA pkt. 2.3.4 var omgjøringer til annen stillingskode, og statistikken viser at 85 prosent av omgjøringene gjaldt kvinner.

Overtid

Antall overtidstimer er jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

Målsetting

BFD har en målsetting om å få en jevnere kjønnsfordeling internt, og vil derfor i utlysningsteksten oppfordre menn til å søke ledige stillinger i departementet. Ytterligere tiltak som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse vil bli vurdert.

Til tross for at det ikke er avdekket kjønnsbaserte lønnsforskjeller i BFD, planlegges likevel en arbeidsvurdering av 20 utvalgte stillinger med rapportering av eventuelle kjønnsrelaterte lønnsskjevheter i 2004. Det er en målsetting å utjevne eventuelle skjevheter arbeidsvurderingen vil kartlegge.

4 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

4.1 Utfordringer knyttet til miljø og ressursforvaltning innenfor BFDs ansvarsområde

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling (jf. Sem-erklæringen). En bærekraftig utvikling er et felles ansvar innenfor alle sektorer. Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil på flere måter berøre departementets fagområder.

Forbrukerområdet

Et viktig hensyn i forbrukerpolitikken er å bidra til bærekraftig forbruk. Begrepet bærekraftig forbruk legger en bred betraktningsmåte til grunn, og tar opp i seg hensynet til natur, ressursgrunnlag, helse, etikk og rettferdig fordeling.

Vi står overfor store utfordringer med hensyn til å oppnå et mer bærekraftig forbruksmønster. Forbruksnivået henger nært sammen med inntektsnivået i samfunnet, og påvirkes derfor i liten grad gjennom virkemidlene i forbrukerpolitikken. Derimot anses det å være et betydelig potensiale for å påvirke forbrukets sammensetning og dermed miljøbelastning. Målet er at et bærekraftig forbruksmønster blir det mest vanlige, i den forstand at det representerer den normale forbruksnormen. Forbruksområdene som viser seg å ha størst innvirkning på miljøet er matvarer, transport og bolig/energi.

Barn og unge

Regjeringen vil sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen, og sikre naturområder for friluftsliv (jf. Sem-erklæringen). Det bor nå flere barn og unge i byer og tettsteder enn på landet. Dette gjør at planlegging og sikring av arealer til utemiljø i boligområder og sikring av natur nær byer og tettsteder er viktigere enn noen gang. Tilgang til strandsonen og ut- og innmark gjennom allemannsretten er grunnleggende vilkår for at alle barn og unge fritt skal få benytte naturen. Barn og unge representerer framtida. De har ofte synspunkter som kan være verdifulle for utviklingen av lokalsamfunn rundt om i landet. Interesser og holdninger formes i ung alder. Det gjelder også interessen og engasjementet for kulturminner og kulturminnearbeid. Aktiviteter ute i et godt nærmiljø og i naturen for framtidas naturforvaltere gir bedre helse, økt livskvalitet og miljøengasjement. Det er derfor viktig at en i planlegging og utbygging tar nødvendige hensyn for å sikre barn og unge gode og varierte oppvekstmiljøer, jf. krav i Plan- og bygningsloven.

Barnehager

Barnehagen er en viktig arena for barns livsutfoldelse, læring og utvikling. Barnehagen skal bistå hjemmene med en oppdragelse som bygger på grunnleggende verdier og holdninger i samfunnet. Barna skal møte utfordringer samtidig som deres sikkerhet skal ivaretas. Det finnes liten systematisk kunnskap om det fysiske og psykososiale oppvekstmiljøet til barn i barnehager. Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med barnehagene. Det er en utfordring å sikre at lover og forskrifter på barnehagefeltet blir fulgt opp i praksis.

Mål for BFDs arbeid

Forbrukerområdet

Et viktig hensyn i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruksmønster. Holdningsskapende arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter for å nå målet. Å redusere negative miljømessige og sosiale konsekvenser av forbruket er et sentralt tema i forbrukerpolitikken. Det gjelder å påvirke forbrukets sammensetning og dermed miljøbelastning. Gjennom tilrettelagt informasjon om miljømessige, etiske og sosiale aspekter knyttet til produkter gis forbrukerne muligheter til å uttrykke holdninger gjennom etterspørsel i markedet.

BFD følger en todelt strategi, ved å:

• legge til rette, standardisere og forenkle informasjon om miljø- og etiske aspekter ved forbruket, og

• styrke kunnskapen og engasjement til den jevne forbruker om temaet «miljøkonsekvenser av forbruk» i vid forstand.

Det må legges til rette slik at det er praktisk gjennomførbart for forbrukere flest å opptre miljøvennlig i hverdagen og å velge de minst miljø- og helsebelastende og mest etisk forsvarlige produktene. Gjennom bevisstgjøring og informasjon vil man kunne påvirke forbrukernes holdninger i spørsmål som angår forbruk og miljø.

Relevant informasjon må være lett tilgjengelig for at forbrukerne skal kunne uttrykke sine miljøbaserte preferanser gjennom etterspørsel i markedet. Informasjon om miljø- og etiske aspekter ved produkter og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, nettbasert informasjon, produkttester, og næringslivets egen markedsføring. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjon i et symbol (det nordiske Svanemerketeller den europeiske Miljøblomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det vil være et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkeordningene.

Barn og unge

Et overordnet mål i barne- og ungdomssektoren er at alle barn og unge skal ha anledning til lek og aktivitet og til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende miljøvennlig aktivitet både i nærmiljøet og ellers.

• Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd.

• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting stimuleres og naturgrunnlaget holdes i hevd. Ved omdisponering av industri- og trafikkarealer til andre formål, bør det vurderes om manglende utearealer for nærliggende boligområder kan etableres ved omregulering.

• Barn og unge skal ha anledning til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.

• Ved boliger, skoler, barnehager og lokaler til fritidsaktiviteter skal det være trygg ferdsel. Forholdene bør legges til rette for lek og aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur knyttet til omkringliggende naturområder.

Regelverket som regulerer sikkerhet ved leker og lekeplassutstyr kan også ha konsekvenser for oppnåelse av mål på miljøområdet, for eksempel gjennom valg av materialer som brukes og mulige utslipp av kjemikalier.

Barnehager

Barnehagen skal ha lokaler og uteområder som er egnet for formålet, og barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Uteområder skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler. Barnehagen skal formidle et økologisk syn som både fokuserer på samspillet i naturen og mellom mennesker og miljøet. Videre skal barnehagen bidra til at barn lærer å ta vare på egen helse og får gode vaner når det gjelder kost, hygiene, mosjon og hvile. Naturopplevelser og miljølære skal være integrerte deler av det pedagogiske opplegget, jf. Rammeplan for barnehagen.

Rapport om resultater

BFD utarbeidet i 2002 en egen miljøhandlingsplan. Handlingsplanen tar for seg status og miljøutfordringer på departementets fagområder og presenterer mål, virkemidler og tiltak for å redusere miljøbelastninger på disse områdene.

Forbrukerområdet

• Det ble i 2001 utarbeidet en fellesnordisk produktorientert miljøstrategi (POMS). Strategien beskriver et sett av virkemidler som skal bidra til å redusere produktenes samlede miljøbelastning i alle faser av produktenes levetid. For å følge opp strategien ble en tverrsektoriell arbeidsgruppe for integrert produktpolitikk (NMRIPP) etablert i 2002. Gruppen legger stor vekt på å følge og påvirke arbeidet med IPP (Integrated Product Policy) i EU. NMRIPP-gruppen har etablert fire undergrupper for spesifikke temaer. En av undergruppene arbeider med miljøinformasjon til konsumenter.

• Positiv miljømerking er et av virkemidlene i POMS-strategien. Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde ved utgangen av 2002 gyldige kriterier for 54 produktgrupper (mot 55 i 2001) og det var 839 gyldige lisenser for Svanemerket i de nordiske land (mot 984 i 2001). Det ble utstedt 132 nye lisenser, mens 277 lisenser utløp eller ble sagt opp. I all hovedsak var dette lisenser som utløp som følge av reviderte kriterier for produktgrupper.

• Den nordiske samarbeidsgruppen som utreder forslag om en forbedret organisasjonsstruktur for Svanen fortsatte sitt arbeid i 2002.

• Departementet har støttet et tiltak i regi av Grønn Hverdag/Miljøheimevernet for å sette i system informasjon på Internett til forbrukerne om relevante miljømessige og etiske aspekter knyttet til produkter, produsenter og produksjonsprosesser.

• I 2002 er bærekraftig forbruk tatt inn som et viktig tema i fagkonferansene for høgskoleansatte i lærerutdanningen, og også i utviklingen av etterutdanningstilbudet i forbrukerlære for grunnskolelærere. BFD har også bidratt til å utvikle informasjon om bærekraftig forbruk til skolene gjennom kontakt med blant annet. Nettverk for miljølære under UFD og MD.

Barn og unge

• BFD har gjennom tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner stimulert til aktivitet i en rekke lag og organisasjoner som har kultur- og naturmiljø som hoved- eller delaktivitet. Barn og unges aktivitet og engasjement på miljøområdet er et gode i seg selv, men er også viktig med tanke på fremtidig forvaltning av kultur- og naturmiljøet.

• BFD har gjennom sitt arbeid med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, blant annet gjennom rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), og FNs barnekonvensjon, bidratt til at barn og unges oppvekstmiljø stadig blir en viktigere faktor i regional og kommunal planlegging. I 2002 hadde tre fjerdedeler av kommunene opprettet et barne- og ungdomsråd eller liknende organ, hvor de ble gitt en mulighet for å fremme sine synspunkter i arealsaker.

Barnehager

Den treårige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen er videreført i 2002. Via fylkesmennene var kommunen som barnehagemyndighet sentral i arbeidet. NOVAs rapport «Kvalitetssatsing i norske barnehager - Statusrapport midtveis» (NOVA 2002) viser at uteområdet i 85 prosent av barnehagene i utvalget var godkjent etter forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og 75 prosent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette er en sterk økning i forhold til hva en rapport fra Asplan Viak viste i 2000. 95 prosent av barnehagene arbeidet «noe» eller «ganske mye» med rammeplanens fagområde «Natur, miljø og teknikk». Videre hadde 95 prosent av barnehagene en plan for eller arbeidet med en plan for internkontroll. NOVA- rapporten er sendt til alle barnehager. Erfaringer fra kvalitetssatsingen vil danne grunnlag for videre prioriteringer mht kvalitet, miljø og sikkerhet. Videre har departementet støttet et prosjekt om systemrevisjon som tilsynsform overfor kommunene i regi av fylkesmannen i Hordaland (MHO).

Tiltak under BFD

Følgende tiltak i 2004 under departementets ansvarsområde er rettet mot å fremme en bærekraftig utvikling:

Forbrukerområdet

• Økonomisk støtte til de to ordningene for frivillig positiv miljømerking videreføres (jf. kap. 862). En revidert EU-forordning for tildeling av miljømerket (EU-blomsten) ble gjennomført i norsk rett i juni 2002. Stiftelsen miljømerking i Norge har fått økte midler for å fremme bruken av EU-blomsten gjennom informasjon og markedsføring overfor næringsliv og forbrukere. BFD vil arbeide for en best mulig samordning mellom EU-blomsten og Svanen.

• Forslag fra den nordiske samarbeidsgruppen som utreder en forbedret organisasjonsstruktur for Svanen vil følges opp i 2004.

• BFD vil videreføre samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Nettverk for miljølære med formål å fremme undervisning i lærerutdanningen og i heimkunnskap og samfunnsfag i grunnskolen om miljøaspekter ved forbruket.

• Det tverrsektorielle nordiske samarbeidet om produktorientert miljøstrategi POMS (NMRIPP-gruppen) videreføres. Et viktig tema fremover er hvorvidt velinformerte forbrukere gjennom sin etterspørsel kan utgjøre en drivkraft for å påvirke markedet i retning av flere miljøtilpassede varer og tjenester.

Barn og unge

• BFD vil argumentere for allemannsretten ut fra barn og unges behov.

• BFD vil gi tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som har friluftsliv og naturvern som delmål eller hovedmål for sine aktiviteter.

• BFD vil gjennom arbeidet med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR), legge vekt på natur- og kulturmiljøets verdi for barn og unges oppvekstkår

• BFD vil gjennom arbeidet med RPR legge vekt på miljøets verdi for barn og unges oppvekstkår.

Barnehager

Departementet vil gjenta kartleggingsundersøkelsen, jf resultatrapport, blant et representativt utvalg barnehagestyrere i 2004. BFD arbeider med en helhetlig gjennomgang av barnehageloven og vil i løpet av 2004 legge fram en odelstingsproposisjon om endringer i denne. I denne sammenhengen vil bestemmelsene om tilsyn og sikkerhet vurderes. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Også denne må gjennomgås med henblikk på miljø og sikkerhet i vid forstand.

Oversikt over den samlede miljøvernpolitiske satsingen

På BFDs område bevilges det om lag 4 mill. kroner til miljøpolitiske tiltak.

4.2 Grønn stat - innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Departementet startet i 2002 innføringen av miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. For første fase av arbeidet ble det nedfelt tre områder det skulle fokuseres på innkjøp, tjenestereiser/transport og avfall/kildesortering. Disse fremgår også i departementets Miljøhandlingsplan (2003-2006). Målsettingen med tiltakene under de tre områdene er å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. Noen av tiltakene er gjennomført umiddelbart og forventes å gi en relativt rask effekt, mens andre vil være mer krevende å innføre og først vil gi effekt på lengre sikt.

Innenfor innkjøp er hovedtyngden lagt på å benytte miljøsertifiserte leverandører blant annet. i fht. trykkeritjenester. Det er også satt fokus på å redusere mengden papir som benyttes, blant annet gjennom å bruke tosidig kopiering og publisering via Intranett og Internett. På sikt er det ventet at innføringen av elektronisk saksbehandling med oppstart høsten 2003, vil gi betydelig reduksjon i papirbruken. På tjenestereise/transport området har departementet ambisjon om å ta i bruk videokonferanser som supplement. For å få en god håndtering av avfall skal departementet benytte de etablerte ordninger for kildesortering. Blant annet er det gjort anskaffelser av beholdere for retur av drikkekartonger og det benyttes returording for datautstyr gjennom Alternativ data.

I 2004 vil miljøledelse bli integrert i departementets interne styringsdokumenter. Den enkelte enhets ansvar for å følge opp Grønn stat vil fremgå i Disponeringsskrivet sammen med øvrige resultatkrav.

Tre av BFDs tilknyttede virksomheter (Likestillingsombudet, Barneombudet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)) ble i Tildelingsbrevet for 2003 pålagt å innføre miljøledelse. De ble samtidig pålagt å rapportere på fremdrift i arbeidet. Dette vil bli fulgt opp i den løpende styringsdialogen med virksomhetene. I resterende virksomheter under BFD, vil miljøledelse bli innført i perioden 2004-2005.

5 Forskning og utvikling (FoU)

BFDs legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å fremskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å fremskaffe ny kunnskap benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. BFD tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbygging i FoU-miljøene gjennom å gi støtte til institutter og kompetansesentre.