Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Effektiv organisering og drift av departementet

Gjennomføre strategi for økonomi- og virksomhetsstyring

Høsten 2001 ble det utarbeidet strategi for økonomi- og virksomhetsstyring i departementet. I strategien er det lagt vekt på å sikre effektivitet og kvalitet i økonomi- og virksomhetsstyringen gjennom større grad av fellesløsninger og bruk av IKT. Departementets arbeid på dette feltet vurderes også fortløpende i forhold utviklingen av tjenestetilbudet fra Forvaltningstjenesten. I 2002 har det vært spesiell fokus på utvikling av fellesløsninger for budsjettoppfølging og rapportering, blant annet gjennom felles rapporter og prognosemodeller samt bedre utnyttelse av eksisterende IKT-løsninger i departementet. Som følge av dette bruker man mindre ressurser på tilrettelegging av økonomidata, og mer til kontroll og analyse, samtidig som dette har bidratt til å heve kvaliteten og tilgjengelighet til styringsinformasjon.

Gjennomføre departementets IKT-strategi (2001-2004)

Departementets IKT-strategi skal bidra til at politikken på virksomhetsområdet kan gjennomføres på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. For 2002 var hovedutfordringen å utnytte de investeringer som er gjort samt foreta videreutvikling på de områder hvor det er størst behov og som gir mest nytte innenfor begrensede ressursrammer. Det ble derfor spesielt fokusert på tiltak for å sikre driftsstabiliteten, utnyttelse av eksisterende systemer samt oppbygging av kompetanse hos alle ansatte.

For å få en mer enhetlig og driftssikker IKT-plattform, ble det startet et arbeid med nødvendige oppgraderinger samt vurdering av alternative løsninger for infrastrukturen. På bakgrunn av dette ble det besluttet å bytte ut dagens løsning med PCer i nettverk til en terminalserver løsning. Det ble startet testing for dette i 2002 mens den praktiske gjennomføringen av omleggingen skjer i 2003. Departementet vil med dette få en enhetlig maskinpark som vil være enklere og mer stabil driftsmessig. Disse tiltakene er viktige for å forberede den kommende innføringen av elektronisk saksbehandling i departementet.

I forhold til å styrke kompetansen innenfor IKT, ble det gjennomført flere kurs på de ulike kontorstøttesystemene for de ansatte. Spesielt ble det fokusert på å styrke kompetansen i forhold til utnyttelse av mulighetene ved bruk av e-post, elektroniske kalendere og -avtalebøker, for på den måten få en bedre informasjonsflyt og oversikt over tilgjengelighet internt. For å styrke interninformasjonen ble det også introdusert et nytt Intranett i departementet.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Vurdere organisering av økonomiarbeidet i etatene

Departementet foretok i 2002 en gjennomgang av organiseringen av økonomiarbeidet hos Barneombudet, Forbrukerombudet, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret. Bakgrunn for arbeidet var rapportering fra virksomhetene om at administrative oppgaver la beslag på for mye av ressursene etter at de hadde innført konsernkonto og tilpasset seg øvrige krav i økonomiregelverket. Finansdepartementets erfaringsprosjekt kom fram til samme konklusjon generelt for staten. Økonomifunksjonene i virksomhetene er også små og sårbare i forhold til fravær hos nøkkelpersonell.

Mulige endringer i organiseringen av økonomiarbeidet ble vurdert av en arbeidsgruppe bestående av representanter for etatene og departementet. Konklusjonen fra gruppen var at virksomhetene var fornøyd med eget økonomiarbeid etter at de har fått mer erfaring med de nye rutinene. Det var derfor ikke ønske om større endringer fra virksomhetene. Det som var av utfordringer kunne løses ved overgang til ny regnskapssentral, og ved å vurdere egne rutiner og organisering av arbeidet.

Overføring av oppgaver fra departementet til ytre etater

Departementet vurderer fortløpende delegasjon av oppgaver til ytre etater blant annet for å kunne frigjøre ressurser til sine kjerneoppgaver. I 2002 ble oppgaver knyttet til behandling av klagesaker etter ekteskapsloven og tildelingen av tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene, overført fra departementet til Statens ungdoms- og adopsjonskontor, nå Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.

Gjennomføre ny styringsstruktur for Forbrukerrådet

Forbrukerrådet ble 1. juli 2002 omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med nye vedtekter og et styre. Omleggingen medfører ingen endringer i organisasjonens formål.

Ved omorganiseringen er det lagt vekt på å tydeliggjøre Forbrukerrådets rolle som uavhengig interesseorganisasjon, og fornye og forenkle organisasjonens styringsstruktur. Landsmøtet, som har vært Forbrukerrådets høyeste organ, er lagt ned. Styret som nå er opprettet består av syv personer med leder, nestleder og fem medlemmer. Det opprettes videre et rådgivende forbrukerpolitisk forum bestående av inntil 25 representanter for tilsyn, forskningsinstanser og organisasjoner. I henhold til de nye vedtektene er det overlatt til Forbrukerrådet selv å vurdere hvordan lokalt engasjement i forbrukerspørsmål kan stimuleres og kanaliseres.

Det er forutsatt at Forbrukerrådet fortsatt skal ha en desentralisert organisasjon og større strukturendringer i organisasjonen skal forelegges departementet for endelig avgjørelse. Som ledd i en moderniseringsprosess for å styrke Forbrukerrådets påvirkningsevne og handlekraft, har departementet våren 2003 godkjent styrets forslag om å redusere antallet distriktskontorer fra 18 til 10, som vil gi mer robuste og handlekraftige distriktsenheter.

Brukervennlig forvaltning

Følge opp regjeringenes program for fornyelse av offentlig sektor

Departementet hadde flere pågående prosjekter som ble videreført innenfor rammene av fornyelsesprogrammet i fht. forenklinger av regelverk, bedre tilgjengelighet for brukerene og organisatoriske forenklinger. Av tiltak det ble arbeidet med i 2002 nevnes forenklinger i fødsels- og adopsjonspengeordningen, tidsmessig oppdatering av barnetrygdloven, forenklinger i adopsjonsprosessen, utvikling av Odin som informasjonskanal og flytting av oppgaver til ytre etater. For nærmere omtale av de enkelte tiltak, vises det til de respektive kapitler.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet reell tilgang til relevant informasjon til rett tid om departementets politikkområder

Holde høy beredskap på departementets informasjonsstrategi ved å:

Identifisere avdelingenes informasjonsbehov i god tid

Ved rutinisert gjennomgang av virksomhetsplaner ble større informasjonstiltak avdekket og egne informasjonsstrategier produsert.

I tillegg har departementet rutinisert medieovervåkning og nettverkskontakt. Ny interninformasjonsstrategi og nytt Intranett ble lansert.

Lage informasjonsplaner og ta i bruk velegnede kanaler tilpasset målgruppene

Ulike informasjonskanaler ble tatt i bruk, i tillegg til direkte informasjon ved seminarer, møter samt samarbeid med andre etater og organisasjoner.

Utgi brukervennlig, tilgjengelig og pålitelig informasjon

BFDs informasjonsstrategi legger til grunn kommunikasjonsprinsipper som ble gjennomgått ved planlegging av alle informasjonstiltak. Det ble holdt flere interne kurs for å øke den informasjonsfaglige kompetansen. Fagbladet Familia ble utgitt som planlagt med 4 nummer, og websiden på Odin ble daglig oppdatert. BFD har utviklet egen designprofil basert på departementenes designprogram, og alle publikasjoner og trykksaker ble utgitt i henhold til denne.

Likestillingsvurdering av tiltak og overføringer på alle relevante budsjettområder

Utvikle likestillingsperspektivet i budsjettprosessen

Arbeidet med å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet ble trappet opp, og etter beslutning i Statssekretærutvalget for likestilling (SSU likestilling) ble alle departementer oppfordret til å vurdere egne budsjettområder. I mai ble det avholdt metodeseminar for budsjettmedarbeidere, likestillingskontakter og fagmedarbeidere i alle departementene. Til sammen åtte departementer gjennomførte vurdering av kjønns- og likestillingsperspektiv på ett eller flere av sine budsjettområder. Bidragene ble samlet i et vedlegg til BFD budsjettproposisjon og lagt fram sammen med statsbudsjettet. Prosessen ble evaluert av kompetansesenteret Fredrikkes hage. Det ble arrangert et oppsummeringsseminar for de åtte departementene som deltok i prosessen i 2002.

Effektivt fremme og legge til rett for departementets forskningspolitiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer

Følge opp departementets strategiske FoU-plan (1999-2002)

I 2002 bidro BFD til finansieringen av to forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd: Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) og programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring (2001-2007). Departementet har vært representert i begge programstyrene. Det ble gitt støtte til formidlingstiltak for programmet Bærekraftig produksjon og forbruk som ble avsluttet i 2001. BFD var også representert i programkomitéen i Velferdsforskningsprogrammet (2001-2005) i regi av Nordisk Ministerråd.

Det ble også gitt støtte til FoU-tiltak i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. Disse tiltakene er det gjort rede for under de enkelte budsjettkapitlene.

Arbeidet med å oppdatere den strategiske FoU-planen for en ny tre-årsperiode ble igangsatt.

Bedre bruk og samordning av forsknings- og utredningsinnsatsen i departementet

Det har vært arbeidet for at forskningsstrategiske spørsmål skal være tydeligere forankret i departementets administrative ledelse. Det har i denne sammenheng blitt forsøkt å bedre koblingen mellom FoU-saker og departementets interne budsjettprosesser. For øvrig har departementet deltatt aktivt i Departementenes forskningsutvalg (DFU) og arbeidsgruppen under DFU, hatt et løpende samarbeid med Norges forskningsråd og andre forskningspolitiske aktører, samt med ulike fagmiljøer og andre fagdepartement.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Effektiv organisering og drift av departementet

Optimalt samsvar mellom oppgaveprioriteringer, ressursallokering og bruk av departementets samlede kompetanse

En kartlegging foretatt av Hartmark på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet høsten 2002, viser at BFD lå i det nedre sjiktet når det gjelder internadministrativ ressursbruk sammenlignet med de andre departementene. Til tross for dette vil departementet fortsette arbeidet med tiltak som skal gi et best mulig samsvar mellom, på den ene side prioriterte oppgaver og, på den annen side, fordelingen og bruken av ressurser og kompetanse i departementet.

I dag er ressursene i stor grad «låst» til avdelingene, samtidig som kravene til avdelingene naturlig nok varierer over tid. Det er derfor behov for å få til større utveksling av ressurser mellom avdelingene, og prinsippet må være at ressurser følger oppgaver.

Det arbeides også med flere typer av organisatoriske tiltak, blant annet vil departementet utvide bruken av såkalte «alternative arbeidsformer» som prosjektarbeid, ressursgrupper og team/lag på avgrensete oppgaveområder. Ved slike arbeidsformer vil det være lettere å trekke på relevant kompetanse og ressurser på tvers av den tradisjonelt hierarkiske organiseringen.

En annet type tiltak er større mobilitet generelt og spesielt for ledere internt i departementet, blant annet for å skape større helhetskompetanse og oppnå merverdi gjennom at man veksler mellom ledelse og fag.

Fornye og forbedre virksomheten gjennom bruk av IKT

Arbeidet med å forbedre virksomheten gjennom bruk av IKT, vil ta utgangspunkt i departementets IKT strategi for 2001-2004. Videre oppfølging av de store endringene som ble gjennomført i 2003 i forhold til elektronisk saksbehandling og omlegging av driftsmiljø (innføring av terminalserver løsning), vil bli prioritert. Den økte avhengigheten departementet er av IKT-løsninger for å ivareta sitt arbeid, medfører at det i særlig grad vil være fokus på tiltak som sikrer stabilitet, tilgjengelighet og sikkerhet. Samtidig vil det være fokus på tiltak som bidrar til effektiv oppgaveløsning, blant annet gjennom å legge til rette for fleksible arbeidsløsinger og kompetanseutvikling.

Departementet vil i løpet av året gjøre en evaluering av arbeidet i strategiperioden samt starte arbeidet med en ny IKT-strategi for de kommende årene.

Felles, effektiv og omstillingsdyktig økonomi- og virksomhetsstyring

Departementet har de siste årene foretatt flere endringer i administrative rutiner med klar målsetting om at det skal brukes mindre ressurser på prosessering og rapportering, og mer på kontroll og analyse i forhold til økonomi- og virksomhetsstyring. Dette arbeidet har dessuten bidratt til å redusere resursbruken på administrative tjenester mens man har kunnet styrke arbeidet på annet faglig arbeid innenfor departementets ansvarsområde. Arbeidet med å videreutvikle gode og effektive fellesløsninger for økonomistyring vil opprettholdes i 2004. Samtidig vil det bli satt fokus på tiltak og løsninger som kan gi en sterkere integrasjon mellom ressursbruk og resultatoppnåelse. Arbeidet er forankret i departementets strategi for økonomi- og virksomhetsstyring (2002-2005).

Finansdepartementet har i 2003 gjennomført en revideringen av regelverket for økonomistyring i staten. I lys av dette vil BFD foreta en gjennomgang og vurdering av egne retningslinjer og interne rutiner på områder som berøres av regelverket. Blant annet vil det bli fokusert på eksisterende retningslinjer for etatsstyring og departementets oppfølging og kontroll med tilknyttede virksomheter.

Effektiv organisering og drift av sektoren

Følge opp regjeringens program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

Departementet vil videreføre sitt arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Arbeidet vil i første rekke rette seg inn mot tiltak som kommer brukerne til gode, bidrar til forenkling i forhold til kommunesektoren og medfører organisasjonsmessige og administrative forenklinger. For nærmere omtale av tiltakene, vises det til omtalene under de ulike fagområder.

Sikre den enkelte innbygger og virksomhet tilgang til relevant informasjon i rett tid om BFDs politikkområder

Holde høy informasjonsberedskap basert på BFDs informasjonsstrategi

Departementets arbeidsområder blir gjennomgått systematisk for å avdekke alle informasjons- og kommunikasjonsbehov. Der informasjon er et virkemiddel blir det utarbeidet egne planer basert på departementets informasjonsstrategi. Her inngår blant annet mål, situasjonsanalyse, målgruppebeskrivelse og «kanalvalg».

I departementets informasjonsstrategi legges det vekt på åpenhet og at BFD skal gi ut forståelig informasjon i rett tid. Det betyr at departementet også skal drive aktiv informasjon og ta initiativ til informasjonstiltak i god tid. Et annet viktig prinsipp for departementets kommunikasjon med utenverdenen er at vi skal gi helhetlig informasjon.

Departementet legger vekt på å øke den informasjonsfaglige kompetansen blant alle ansatte internt for å få til god og brukervennlig informasjon. Det blir også arbeidet for å øke informasjonsberedskapen i departementet ved eventuelle kriser. BFD har krav til god tilgjengelighet og arbeider for å holde høy informasjonsberedskap, samt å utvikle departementets kontaktflate. Departementet har også to faste eksterne kanaler som når en bred målgruppe: Fagbladet Familia, som i 2004 skal utgis i nettutgave og BFDs webside på Odin. Denne blir nå lagt om i henhold til departementets informasjonsprinsipper for å bli mer brukervennlig.

BFD har en egen designprofil for at informasjon fra BFD skal være lett gjenkjennelig for publikum. I tillegg til ulike typer skriftlig- og elektronisk informasjon, legges det også vekt på å identifisere og bruke arenaer der vi kan opprette toveiskommunikasjon, som møter, seminarer og konferanser, samt nettverksbygging. Informasjon om BFD er også tilrettelagt for- og blir gitt ut til et stadig økende internasjonalt publikum.

Sikre nødvendig og oppdatert kunnskap om og for sektoren

Fremme og legge til rette for departementets forskningspolitiske og strategiske innsats på egen sektor og i forhold til andre sektorer

BFD legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å framskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å framskaffe ny kunnskap benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. BFD tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbygging i FoU-miljøene gjennom å gi basisstøtte til forskningsinstitutter og kompetansesentre.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001-2002).

Styrke samliv og familien som base for barns oppvekst

Fortsette utviklingsarbeid for generell kvalitetsheving av samlivskurs

Tilskuddsordningen til samlivstiltak, som omfatter støtte til lokale samlivskurs og utviklingsarbeid, ble videreført i 2002.

Av bevilgningen på 3,6 mill. kroner ble 2,6 mill. kroner overført til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA), som overtok ansvaret for forvaltningen av midlene til lokale samlivskurs den 1.januar 2001 (jf. kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen). 1 mill. kroner ble forvaltet av BFD til støtte til utviklingsprosjekter med sikte på å heve kvaliteten på samlivskursene. Departementet mottok i 2002 20 søknader om tilskudd til 30 utviklingsprosjekter, til en samlet sum på over 7 mill. kroner.

Støtten til utviklingsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og institusjoner med engasjement og faglig kompetanse på området ble videreført. Prosjektene gjaldt blant annet skolering av kursholdere, utvikling av nye kursopplegg tilpasset familienes situasjon (som for eksempel lørdagsopplegg, kurs for foreldre med funksjonshemmede barn og lignende). I tillegg til organisasjoner og institusjoner som i flere år har drevet utviklingsarbeid på området, var det i 2002 flere kommuner som søkte om midler til ulike tverretatlige prosjekter innenfor familiearbeidet i kommunene.

BFD satte høsten 2002 i gang en evaluering av hvordan tilskuddsordningen har fungert siden opprettelsen i 1994. Evalueringen utføres av Møreforsking. Den skal blant annet se på fordelingsprofilen innenfor samlivstiltakene (kriterier for tildeling av midler, hvem som har fått støtte, hvor, søkernes bakgrunn, hvilke temaer som blir tatt opp mv.) og på hvordan den enkelte kursdeltaker selv har opplevd kursene. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av høsten 2003.

Styrke foreldrerollen

Videreføre satsingen med tanke på å styrke farsrollen

Departementet arbeidet videre med å synliggjøre foreldreveiledning som en viktig oppgave innenfor kommunens ordinære arbeid. Fars rolle ble lagt vekt på blant annet når det gjelder utvikling av temahefter for foreldre. Det var stor pågang etter materiell utviklet i regi av programmet. Dette ble fulgt opp gjennom opptrykk, revidering og oppdatering av temahefter.

Utvikle kompetanse i arbeid med familier med store konflikter

I 2002 startet planleggingen av tiltak for å styrke kompetansen blant aktuelle faggrupper om konfliktløsing i familien, jf. meklingsfaglige tiltak nevnt i resultatrapporten under kap. 841 Familievern og konfliktløsing.

Utvikle materiell til foreldre om ungdom og homofili

Arbeidet er planlagt satt i gang i 2003.

Utgiving av nytt materiell og forsøksvirksomhet overfor foreldre med minoritetsbakgrunn

Med støtte fra BFD ble det i 2002 igangsatt et pilotprosjekt med foreldreveiledning overfor foreldre med minoritetsbakgrunn. Hensikten er å styrke det metodiske og kunnskapsmessige grunnlaget overfor denne gruppen og utvikle veiledningsmateriell tilpasset disse foreldrene.

Departementet ga midler til Senter for Krisepsykologi til prosjektet «Registrering av flyktningbarn». Prosjektet tar for seg utvikling av instrumenter for å kartlegge traumer og psykiske ettervirkninger hos flyktningbarn. Senter for Krisepsykologi mottok også midler til gjennomføring av familiesamlinger for flyktninger. Familiesamlingene består av samtalegrupper for barn, foreldreveiledning i form av veiledningssamtaler og foredrag for foreldre i asylmottak.

Styrke skolens kompetanse på foreldreveiledning

Bidra til etter- og videreutdanning av lærere og kompetanseheving hos andre aktuelle yrkesgrupper

I regi av foreldreveiledningsprogrammet ble et pilotprosjekt i Møre og Romsdal overfor lærere i skolen avsluttet. Gjennom redefinering, videoanalyse av egen læringssituasjon og utveksling av pedagogisk erfaring var hensikten å bevisstgjøre lærerne på samspillet mellom seg selv og elevene. Med utgangspunkt i at lærerens oppfatning av eleven har betydning for kvaliteten på samspillet, har en av målsettingene vært å endre denne.

Gjennom Foreldreveiledningsprogrammet ble det arbeidet med å følge opp forslag om forebyggende tiltak i Regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser, blant annet ble et temahefte for foreldre om barn og unge og spiseforstyrrelser påbegynt, og oppfølging av et internettbasert skoleprosjekt som spesielt fokuserer på forebygging og kroppsbevissthet fortsatte (TENK-prosjektet, jf. kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet).

Tilstandsvurdering

Styrke forpliktende og varig samliv og familien som base for barns oppvekst

Statistikk fra SSB viser at antallet separasjoner/skilsmisser i Norge de senere år igjen øker. Rapporter viser samtidig at det stadig er langt flere samboerpar som går fra hverandre enn ektepar. Antallet barn som berøres av foreldres samlivsbrudd har dermed også økt foruroligende. Det er en viktig utfordring å forebygge samlivsbrudd og å legge til rette for at flere kan få et mer stabilt familieliv, ikke minst for barnas skyld.

Siden tilskuddsordningen til samlivstiltak ble innført i 1994, og etter hvert som den ble mer kjent, har interessen for å sette i gang samlivstiltak steget jevnt. Den samlede summen det søkes om midler til overstiger også hvert år langt de midler som er til fordeling. I perioden 2000-2002 steg det totale antallet søknader (både lokale kurs og utviklingsprosjekter) fra 195 til 238. Samlet søknadsbeløp økte fra 12,5 til 16 mill. kroner. Den årlige summen til fordeling var imidlertid uendret; rundt 3,6 mill. kroner. I 2003 ble det bevilget vel 1 mill. kroner ekstra slik at bevilgningen i 2003 utgjør ca. 4,7 mill. kroner.

Tilbudet om samlivskurs, som er et lavterskeltilbud, er i dag ujevnt geografisk fordelt. Det er behov for å gjøre samlivstiltakene mer tilgjengelige over hele landet. BFD satte høsten 2002 i gang en evaluering av hvordan tilskuddsordningen har fungert. Foreløpige resultater viser blant annet at det har innkommet flest søknader fra tettbygde fylker og større byer. Evalueringen utføres av Møreforskning og rapport vil foreligge høsten 2003.

I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap framlegger regjeringen forslag om å styrke samlivstiltakene, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Samlivskursene kan ha en viktig forebyggende oppgave. Spesielt viktig synes det å være at slike kurs settes inn i en tidlig fase av parforholdet. Regjeringen mener derfor det er særlig viktig å forberede nybakte foreldre til et godt samliv.

Styrke foreldreskapet

En økende andel barn og unge opplever problemer knyttet til psykososiale problemer, som stress, angst og lignende, som igjen kan lede til at noen barn utvikler adferdsproblemer. Samtidig vet vi at familien har avgjørende betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. For å forebygge problemer blant barn og unge og for å gi et tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen leder BFD et nasjonalt program for foreldreveiledning i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Læringssenteret. Programmet er et forebyggende tiltak. Det legger vekt på å utvikle positiv kommunikasjon og samhandling i familien. Programmet representerer et frivillig tilbud til foreldre i regi av blant annet helsestasjoner, familiesentre, barnehager, skoler og familievernet.

Foreldreveiledningsprogrammet har som utgangspunkt å nå alle foreldre. Dette innebærer at materiell må utvikles og tilbud tilpasses ulike målgrupper. Foreldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn er en gruppe som tidligere ikke har hatt et eget tilbud. Gjennom foreldreveiledning kan minoritetsforeldre få kjennskap til forhold som er viktig for deres evne til å forstå de kulturelle kodene i det norske samfunnet, og slik kan de oppnå forståelse for og vurdere hvilke forhold som er viktig for dem og deres barns oppvekst i det norske samfunnet.

Med støtte fra departementet er det i 2003 gjennomført et prosjekt overfor foreldre med minoritetsbakgrunn basert på foreldreveiledningsprogrammet. Hensikten har vært å utvikle metoder, tiltak og materiell tilpasset denne gruppen. Fagpersoner og ressurspersoner med minoritetsbakgrunn som jobber med minoriteter har gjennomgått opplæring i hovedprinsippene i foreldreveiledning, med spesiell vekt på å veilede familier med minoritetsbakgrunn. Etter opplæringen har disse fagpersonene sammen med en fagperson med norsk bakgrunn ledet egne grupper med foreldre med samme minoritetsbakgrunn som dem selv. Gjennom kommunikasjon med minoritetsfamiliene har hensikten vært å utveksle erfaringer og ta opp spørsmål om det å oppdra barn, og å formidle kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge. Erfaringene fra pilotprosjektet er entydig positive og vil danne grunnlaget for videre implementering av et tilbud for denne gruppen.

Mange flyktningbarn og -ungdommer kommer fra krigsområder og har vært utsatt for store påkjenninger. Mange har behov for å bearbeide traumatiske opplevelser og få hjelp for å forebygge psykiske ettervirkninger osv. Flere foreldre har behov for veiledning og støtte i foreldrerollen, noe som kan gis i form av veiledningssamtaler og foredrag. Det er fortsatt behov for å øke kompetansen til og gi opplæring til fagpersoner/flyktningveiledere blant annet for å videreføre det igangsatte arbeidet til Senter for Krisepsykologi med barnegrupper, foreldreveiledning og familiesamlinger for flyktninger i mottak og kommuner.

Skolen er en viktig arena for foreldreveiledning. Det er allerede utviklet skolemateriell i form av videoer, veiledningshefter samt DVD for å styrke læreres kompetanse på foreldresamarbeid og samspillet mellom lærer og elev og mellom lærer og foreldre. Videreutvikling av materiell samt formidling i samarbeid med Læringssenteret, er fortsatt sentrale virkemidler for implementeringen i skolen.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Styrke forpliktende og varig samliv og familien som base for barns oppvekst

Bedre kvalitet på samlivskurs

BFD viderefører ordningen med tilskudd til samlivstiltak ved fortsatt støtte til lokale kurs og til utviklingstiltak. Målet med tilskuddsordningen er å styrke ekteskap og samliv og forebygge familieoppløsning gjennom fokusering på alminnelige utfordringer i samlivet og på hvordan kommunikasjon og dialog kan bedres. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) fordeler midler til lokale samlivskurs (jf. kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen), mens departementet gir støtte til utviklingstiltak som skal heve kunnskapen og kompetansen på feltet.

På bakgrunn av den økende etterspørselen etter samlivskurs og målet om å redusere antallet samlivsbrudd, vil regjeringen arbeide for å styrke og utvide tilbudet på samlivskurs (jf. St. meld. nr. 29 Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap). Samtidig skal det satses på å utvikle et mer helhetlig forebyggende familiearbeid ved at samlivstiltakene, foreldreveiledningsprogrammet og tilbudet innenfor familievernet (jf. kap. 841 Familievern og konfliktløsning) ses mer i sammenheng. Det skal likevel være selvstendige tilbud.

Departementet vil følge opp resultatene fra evalueringsprosjektet om tilskuddsordningen i regi av Møreforsking når rapport foreligger høsten 2003. Departementet vil da vurdere aktuelle tiltak for å styrke samlivstiltakene og se på hvordan de kan videreutvikles til å bli mer tilgjengelige i det lokale forebyggende familiearbeidet. Det vil også bli etablert et kontaktorgan mellom de største kursaktørene (frivillige organisasjoner o.a.) og offentlige etater for å sikre og styrke kvaliteten på samlivskursene.

Utrede og gi tilbud om gratis samlivskurs for nybakte foreldre

Styrking av samlivstiltak er et av de prioriterte områdene i St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. I stortingsmeldingen er det foreslått å nedsette en prosjektgruppe som skal utvikle et opplegg for regelmessige tilbud om kurs for nybakte foreldrepar. På sikt vil regjeringen arbeide for at alle ektepar og samboere får tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. Kurstilbudet er tenkt som et endagskurs formidlet gjennom helsestasjonene Departementet har startet planleggingsarbeidet og vil følge videre opp med igangsetting av tiltak i 2004. Kurstilbudet skal utvikles i samarbeid med viktige aktører innenfor samlivsarbeidet.

Arbeidet vil omfatte både utredning, skolering av kursholdere, utvikling av modell for samlivskursene og utprøving. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til samlivstiltak med 5 mill. kroner.

Styrke foreldreskapet

Foreldreveiledningsprogrammet er et forebyggende tiltak som har som mål å støtte foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen og bidra til å motvirke utvikling av negative handlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge. Hensikten er å kunne gi tilbud om foreldreveiledning til alle foreldre. Arbeidet med programmet vil fortsette.

Økt lokal mobilisering

Helsestasjoner, barnehager, skoler og andre kommunale hjelpetjenester for barn vil fortsatt være viktige initiativtakere og samarbeidspartnere. Departementet har som mål å integrere foreldreveiledningsprogrammet som en viktig del av familievernets virksomhet.

Samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet om foreldreveiledning på helsestasjoner og ved familiesentre vil fortsette, blant annet med videreutvikling av informasjonsmateriell

Implementering i skolen

Departementet vil fortsette samarbeidet med Læringssenteret for den videre satsingen på foreldreveiledning i skolen.

Øke tilbudet til familier med minoritetsbakgrunn

Pilotprosjektet i foreldreveiledning overfor foreldre med minoritetsbakgrunn som ble gjennomført med støtte fra departementet i 2002 og 2003 var vellykket og har gitt et solid grunnlag for den videre satsingen overfor denne gruppen. Et godt foreldreveiledningstilbud fra barna er helt små vil kunne øke foreldrenes muligheter til å delta mer aktivt når det gjelder oppfølging av barnas situasjon. Dette vil igjen kunne gi barna bedre muligheter og et bedre grunnlag for utvikling i det norske samfunnet. Departementet vil utvide kapasiteten og fortsette implementeringen av tilbudet ved helsestasjoner og andre tjenesteområder som møter denne gruppen foreldre.

Målet er å sørge for opplæring slik at foreldreveiledning blir et permanent tilbud til foreldre med minoritetsbakgrunn. Kapasitet og omfang vil være betinget av de økonomiske rammene.

Øke kunnskapen og kompetansen om foreldreveiledning i kommunene

Det er fortsatt behov for å øke kunnskapen og kompetansen i foreldreveiledningsarbeidet. Departementet vil ivareta dette behovet, blant annet ved å holde regionskonferanser for fagfolk og ansatte i kommunene og samarbeide med blant annet ulike kompetansemiljøer, familievernkontorer oa.

Styrke foreldreveiledning i asylmottak

Tilgjengelige fagpersoner for å veilede barn og familier i statlige asylmottak

Det er behov for å videreføre tilbudet om barnegrupper og foreldreveiledning i mottak. BFD vil samordne innsatsen overfor andre ansvarlige departementer og direktorater.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Opprettholde og styrke tilgjengelige krisetiltak for mishandlede og incestutsatte

Videreføre de øremerkede tilskuddene til kommunene til krisetiltak

Det øremerkede tilskuddet til krisetiltak i kommunene ble videreført i 2002. Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesentre og 18 incestsentre. Fire krisesentre er kommunale, resten drives av frivilllige organisasjoner, stiftelser m.v. Statlig tilskudd til kommuner til krisetiltak forutsetter kommunal medvirkning. De fleste kommunene yter tilskudd til krisesentre, mens vesentlig færre kommuner bidrar til incestsentre. Størrelsen på statstilskuddet følger direkte av størrelsen på tilskudd fra kommuner og andre bidragsytere (beboerbetaling, fylkeskommune, private gaver o.l.). Om lag 90 prosent av de statlige overføringene til kommunene har sitt grunnlag i det kommunale driftstilskuddet.

Krisesentrene gir mishandlede kvinner råd, støtte og veiledning og gir et midlertidig botilbud til dem og barna deres. Ett krisesenter tar imot menn til overnatting. I 2002 opplyste krisesentrene at i alt 4 478 personer overnattet på krisesentrene, 2 478 kvinner, 1 999 barn og 1 mann. Ifølge krisesentrene overnattet kvinner i 46 900 døgn, barn overnattet i 39 473 døgn og menn i 10 døgn. Til sammen var det 86 383 overnattingsdøgn på krisesentrene. I 2001 opplyste krisesentrene at i alt 4 163 personer overnattet på krisesentrene, hvorav 2 348 kvinner, 1 814 barn og 1 mann. Kvinner overnattet i 42 158 døgn, barn overnattet i 37 663 døgn og menn i 62 døgn. Til sammen var det 79 883 overnattingsdøgn på krisesentrene.

Incestsentrene gir råd, støtte og veiledning til voksne som tidligere har vært utsatt for incest, og til pårørende til incestutsatte barn.

Statistikken for 2002 viser en økning i antall dagbrukere på incestsentrene sammenlignet med året før. Det er registrert 9 296 dagbrukere mot 8 739 dagbrukere i 2001.

Tre fjerdedeler av dagbrukerne er kvinner og barn. I 2002 ble det registrert 29 780 telefonhenvendelser. I dette tallet ligger alle typer telefonhenvendelser til incestsentrene.

Unntaksvis gir incestsentrene tilbud om overnatting. To incestsentre tar imot beboere. Incestsentrene oppgir at totalt antall beboere i 2002 utgjorde 124 personer. Dette er fordelt på 55 kvinner, 55 barn og 14 menn. Antall overnattingsdøgn utgjorde 693 døgn. Kvinner overnattet i 274 døgn, barn overnattet i 350 døgn og menn i 69 døgn.

Forberede innlemming i inntektssystemet fra 2004

Det har vært arbeidet med endringer i finansieringsordningen for krisetiltakene, blant annet med sikte på at det øremerkede tilskuddet til krisesentre skulle innlemmes i inntektssystemet fra 2004.

Styrke det forebyggende arbeidet

Styrket kvalitet på krisesentrene, herunder de samlede tiltakene for barn

Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet har, med Justisdepartementet som koordinerende departement, fulgt opp tiltakene i regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner. Finansiering av Kompetansesenter for voldsofferarbeid (VOS) inngår i handlingsplanen. VOS har hatt en viktig rolle i gjennomføringen av flere av tiltakene i planen og har blant annet arrangert fem regionale konferanser for å styrke kompetansen og samarbeidet i det samlede hjelpeapparat. VOS har utviklet materiell som kan brukes i undervisningssammenheng, og utgir Nettverksavis for Voldsofferarbeid (NAV; www.hio.no/vos). Krisesentrenes medarbeidere har vært en viktig målgruppe for konferansene. Også situasjonen til barn har vært tema på konferansene. Departementet har startet et arbeid som skal sette fokus på situasjonen til barn som opplever vold i hjemmet. Arbeidet fortsetter i 2003.

Det er gitt tilskudd til enkelte konferanser i regi av krisesentrene og andre, som har gitt økt kompetanse og bedre tverrfaglig og -etatlig samarbeid. Videre har Krisesentersekretariatet fått tilskudd til en kartlegging av krisesentrenes møte med kvinner av utenlandsk opprinnelse og en dokumentar om kvinner på flukt.

Kvinnevoldsutvalget, som blant annet skal se på kvaliteten på de tjenester som gis på krisesentrene og på hjelpeapparatets samlede innsats, skal levere sin innstilling høsten 2003. Departementet delfinansierte Kvinnevoldsutvalgets driftsutgifter, inkludert et tilskudd for å arrangere en samrådskonferanse med representanter fra krisesentrene.

Bidra i regjeringens samlede innsats for å forhindre seksualisert vold

Departementet har sammen med Justisdepartementet og Helsedepartementet bidratt til å finansiere Alternativ til Vold Oslo, samt bidratt til prosjekter i Molde, Tønsberg og Tana med sikte på å utvikle og prøve ut ulike lokale modeller for forebygging av vold. Det er gitt driftstilskudd til et prosjekt ved Alternativ til Vold Telemark der det er utviklet et tilbud til barn og ungdom som selv har vært offer for fars vold eller har vært vitne til at far slår mor.

Videre har departementet finansiert en kartlegging av tilgjengelighet for funksjonshemmede på krisesentrene, gjort i et samarbeid mellom krisesentrene og Nettverk for kvinner med funksjonshemming. Bare 7 av landets 19 fylkeskommuner har krisesentre tilrettelagt for funksjonshemmede. På bakgrunn av rapporten har departementet også finansiert opplærings- og informasjonstiltak for krisesentrene i regi av Nettverket. Dette fortsetter også i 2003.

Dixi-senteret i Oslo, som er et lavterskeltilbud til voldtektsofre, fikk et tilskudd til informasjonsarbeid.

Under det norske formannskapet for Nordisk Ministerråd har det vært arbeidet aktivt mot handel med kvinner og barn, og en felles baltisk-nordisk kampanje har vært hovedsatsingsområde. En større konferanse med deltakelse fra alle de nordiske og baltiske land ble arrangert i hvert av de baltiske landene for å sette fokus på problemstillingen. En av konferansene hadde et særlig offerfokus, og gjennom nordisk finansiering stod Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som medarrangør av konferansen. De norske deltakerne fra frivillige organisasjoner ble finansiert av departementet, med støtte også fra Utenriksdepartementet. Et møte i regi av Likestillingssenteret om etiske regler mot kjøp av sex på tjenestereiser til utlandet, ble finansiert av departementet.

Det er gitt midler til Norges forskningsråds satsing på forskning om vold. Se nærmere omtale under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Tilstandsvurdering

Formålet med de øremerkede midlene til kommuner til krisetiltak er å bidra til at voldsutsatte kvinner og barn sikres beskyttelse, bistand og midlertidig opphold i en akutt krisesituasjon. Ett incestsenter retter seg spesielt mot mannlige brukere fra hele landet.

Vold og overgrep i hjemmet, incest og voldtekt er et problemområde der kvinners og menns ulike kjønnsroller har stor betydning både for årsaksforståelse og utforming av virkemidler. De fleste voldsutsatte er kvinner, de fleste voldsutøvere er menn. Vold i hjemmet karakteriseres ved at den gjentas over tid og at gjerningspersonen står i nær relasjon til offeret. Å utsettes for denne form for vold kan medføre alvorlige skadevirkninger. Undersøkelser viser at det offentlige tilbudet til voldsutsatte er dårlig dekket. Verken krisesentrene eller det offentlige hjelpeapparatet gir kvinnene tilstrekkelig hjelp til å håndtere psykososiale problemer som følge av mishandlingen. Det er i tillegg store variasjoner i kvalitet og innhold på det tilbudet krisesentrene gir (NIBR-rapport 1-2001; Den gode vilje og Vista utredning 2001).

Kvinnevoldsutvalget

Kvinnevoldsutvalget, som ble nedsatt høsten 2001, ser på situasjonen for kvinner og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Videre ser utvalget på hvordan det offentlige kan forbedre tilbudet til voldsutsatte og hvordan denne type vold kan forebygges. Utvalget har utarbeidet en delrapport om krisesentrene i tilknytning til omlegging av tilskuddsordningen. Utvalget vil videre vurdere krisesentrenes kvalitet og innhold og om det er behov for å lovfeste tilbudet. Utvalgets utredning med konklusjoner vil være ferdig i desember 2003. Rapporten vil bli sendt på bred høring, og fulgt opp i budsjettet for 2005.

Krisesentrene

Krisesentrene gir et tilbud om midlertidig bosted til kvinner og deres barn som er i en krisesituasjon på grunn av vold. I tillegg gir sentrene råd og veiledning og driver forebyggende arbeid og informasjonsarbeid - også rettet mot det offentlige hjelpeapparatet. Siden 1986 har antallet beboere på krisesentre vært relativt stabilt, og har ligget på mellom 2200 og 2900 kvinner.

Barn som utsettes for eller er vitne til vold

Forskning viser at barn som utsettes for eller er vitne til at en nær omsorgsperson blir utsatt for vold er særlig sårbare. Dette kan gi ulike utslag for gutter og jenter. Det viser seg imidlertid at gutter som har vært utsatt for eller vært vitne til vold i nære relasjoner, oftere enn jenter viser en tendens til å utvikle voldelig atferd. Jentene kan i større grad synes å gå inn i en offerrolle, med økt risiko for å bli utsatt for vold. Mange av disse barna kommer i kontakt med krisesentrene. Utvikling av tilbud og kvalitet på krisesentrene må derfor ta hensyn til barnas behov. Departementet vil i samarbeid med krisesentrene arbeide for at barnas behov kan ivaretas bedre både mens de er på krisesentret og etter krisesenteroppholdet. Foreliggende forskning og kunnskap på feltet må gi grunnlag for at tilbudet til barna tilrettelegges best mulig. Det er viktig at krisesentrene og det kommunale hjelpeapparatet samarbeider godt på dette feltet.

Voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn

Situasjonen for voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn skal vies større oppmerksomhet. Mye tyder på at mange av disse kvinnene befinner seg i en særlig vanskelig situasjon som i enkelte tilfeller krever andre og mer omfattende hjelpetilbud. Kvinner med innvandrerbakgrunn mangler ofte nødvendig nettverk og mangler informasjon om sine rettigheter, blant annet at det etter norsk lov ikke er lov for menn å slå kvinner. På krisesentrene i de største byene er det nå en overvekt av beboere med innvandrerbakgrunn. En tredel av kvinnene som overnattet på krisesentrene i Norge i 2002 hadde innvandrerbakgrunn. Disse kvinnene bor i gjennomsnitt i 50 døgn. I følge statusrapport om krisesentrene som er utarbeidet av Kompetansesenter for voldsofferarbeid er det fem krisesentre som har mer enn 50 prosent utenlandske brukere. Av disse er tre lokalisert i store byer, mens to er små sentre i relativt grisgrendte strøk. For å styrke krisesentrenes kompetanse totalt, er det viktig at den kompetansen som opparbeides der videreformidles til andre krisesentre.

Incestsentrene

Det finnes i dag tilbud til incestutsatte i 16 av landets 19 fylker. Det mangler fortsatt tilbud i fylkene Nordland, Oppland og Aust-Agder. Enkelte krisetiltak driver kombinert krise- og incestsenter. Dette gjelder Fredrikstad krise- og incestsenter, Incestmottaket i Follo, Samisk krise- og incestsenter i Karasjok, Norasenteret i Kirkenes samt Sogn og Fjordane krisesenter som også gir incestsentertilbud fra og med 2003. Statistikken over dagbrukere viser at antallet har variert litt opp og ned de siste årene. Antallet telefonhenvendelser har derimot økt kraftig.

Det er stor variasjon i kvalitet og tilbud ved de forskjellige incestsentrene. Incestsentrene tilbyr i liten grad overnatting og skiller seg fra krisesentrene ved at de tilbyr hjelp til tidligere incestutsatte og deres pårørende. To sentre tilbyr overnatting til brukere som er i en akutt krisesituasjon. Vista-utredningen viser at en stor del av henvendelsene til incestsentrene kommer fra det offentlige hjelpeapparatet, og at sentrene langt på vei fungerer som en erstatning for og ikke som et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Dette indikerer et betydelig behov for å heve kompetansen i det offentlige hjelpeapparatet når det gjelder kunnskap om og tilbud til familier og barn der barna er utsatt for seksuelle overgrep.

Voldtekt

Det er viktig at det gis hjelp til voldtektsutsatte og deres pårørende. Det finnes to ressurssentre som gir slik hjelp, Dixiesentrene i Oslo og i Stavanger. I tillegg finnes det samtalegrupper knyttet til enkelte krisesentre. Tilbudet omfatter individuelle- og gruppesamtaler etter prinsippet hjelp til selvhjelp. Det drives forebyggende virksomhet i form av informasjon til skoleelever, helsepersonell mv. Arbeidet med hjelp til voldtektsofre har klare paralleller med tiltak overfor incestutsatte og mishandlede kvinner. Alle formene for overgrep har et klart kjønnet mønster.

Handel med kvinner og barn

Handel med kvinner og barn er et problem som øker blant annet som følge av globalisering og moderne teknologi. Departementet har et delansvar for gjennomføringen av regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Handlingsplanen er videre et bidrag i bekjempelsen mot organisert kriminalitet, som menneskehandel er en del av. Regjeringene i de nordiske og baltiske land inngikk i 2001 en forpliktende avtale om å gjennomføre en informasjonskampanje om handel med kvinner for seksuell utnytting i de respektive landene. Kampanjen ble avsluttet i 2002, jf. Resultatrapport. De nordiske og baltiske likestillings- og justisministre var i april 2003 samlet i Stockholm hvor de oppsummerte resultatene av samarbeidet som svært positive i forhold til å skape bevissthet omkring problemområdet. Møtet fastslo at samarbeidet mellom landene skulle fortsette, og at menneskerettighetene skal stå sentralt i det videre arbeidet.

Regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner

I arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner samarbeider departementet med Justisdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og sosialdirektoratet og Politidirektoratet om en ny treårig handlingsplan om vold i nære relasjoner. Planen fremmes i november 2003. Justisdepartementet leder og koordinerer arbeidet. Blant områdene for planen er tiltak for å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn, styrking av det forebyggende arbeid gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner og bedre ivaretakelse av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien.

Kompetansesenter for voldsofferarbeid

Kompetansesenter for voldsofferarbeid (VOS) ved Høyskolen i Oslo har siden 1996 mottatt finansiell støtte fra Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet og Justisdepartementet. Kompetansesenteret bidrar til å øke kompetansen om voldsofferproblematikken og styrke hjelpeapparatet og politiets kompetanse på feltet. Kompetansesenteret arbeider for å fremme forståelse for sammenhengene og bistår med kunnskap om kjønnsdimensjonens betydning i forhold til utforming av eksisterende og nye tiltak for voldsofre. Senteret vil fra 2004 bli innlemmet i et nytt nasjonalt volds- og traumesenter, jf. omtale nedenfor.

Styrking av kompetansen på volds- og traumefeltet

Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet har over tid samarbeidet for å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Gjennom dette arbeidet har man sett behovet for å styrke ofrenes stilling og overgriperens behov for hjelp. For å bygge ut hensiktsmessig hjelp til ofre for vold samt styrke innsatsen overfor voldsutøveren er det behov for å samordne eksisterende kompetanse på volds- og traumefeltet, samt styrke forskningen om hvordan hjelp best kan gis. Planen er å etablere et nasjonalt kompetansesenter. Kunnskapen som finnes på nasjonalt nivå i dag har i stor grad blitt utviklet innenfor tilbudet til enkeltgrupper, som kvinner, barn, eldre, overgripere, personer utsatt for tortur, seksuelle overgrep, fangenskap og lignende. Målet er å effektivisere og koordinere arbeidet knyttet til kompetanseutvikling på hele feltet vold, voldsbruk og voldsofre.

Behandling for å forebygge menns videre voldsbruk i nære relasjoner drives for det meste av stiftelsen Alternativ til vold (ATV). Stiftelsen mottok også i 2003 midler fra Barne- og familedepartementet, Justisdepartementet og Helsedepartementet for å kunne videreutvikle tilbudet. Departementet ga prosjektstøtte til ATV Telemarks prosjekt som avsluttes dette året. Departementet vil arbeide for at tilbudet som ATV Telemark driver blir opprettholdt inntil et landsdekkende tilbud er vurdert.

Andre tilbud til voldsutøvere drives i regi av St. Olavs Hospital, avdeling Brøset i Sør-Trøndelag og ved Bergens fengsel, jf. nærmere omtale i Justisdepartementets budsjettproposisjon.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Opprettholde og utvikle krisetiltak for mishandlede og utsatte for seksuelle overgrep

Videreføre de øremerkede tilskuddene til kommunene til krisetiltak

Våren 2003 vedtok Stortinget at tilskudd til krisetiltak ikke skal innlemmes i kommunerammene, jf. Innst.S. nr. 259 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen). Det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres derfor i 2004.

Utrede omlegging av finansieringsmodellen

Forskning viser at tilbudet til voldsutsatte kvinner og barn er for dårlig. Departementet ønsker å legge til rette for et best mulig akuttilbud for voldsutsatte. En forbedring i forvaltningen av krisesentrene ved at den blir enklere og mer effektiv, kommer brukerne til gode. Det er viktig at kommunene er aktive deltakere for å sikre et godt tilbud til kvinner og barn som har vært utsatt for vold på ulike måter, og at problemstillinger knyttet til dette innarbeides i kommunenes helse- og sosialplaner. Departementet ønsker å utrede alternative måter å forvalte og organisere tilskuddet til krisesentrene. Målet er å oppnå en mer effektiv forvaltning av ressursene slik at krisesentrene forankres lokalt og kan møte voldsutsatte kvinner og barn på en god måte. Regjeringen vil i det videre arbeidet vurdere hvordan tiltak overfor voldsutsatte kvinner og barn kan sikres gjennom lov, regelverk eller på annen måte. I arbeidet vil Kvinnevoldsutvalgets utredning om spørsmål knyttet til organisering og finansiering av krisesentrene bli vektlagt. I forbindelse med forslag til ny finansieringsordning vil departementet også vektlegge konklusjonene i Vista-rapporten som bl.a. sier noe om behovet for å forbedre eksisterende bygningsmasse i forhold til brukergruppene.

Godt forebyggende arbeid

Bidra i Regjeringens samlede innsats for å forhindre vold mot kvinner

Barne- og familiedepartementet vil sammen med Justisdepartementet, Sosialdepartementet og Helsedepartementet videreføre arbeidet mot vold mot kvinner, inkludert å følge opp regjeringens handlingsplan (2000-2003). Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet, kap. 640.

Regjeringen vil i 2004 etablere et senter for volds- og traumeutsatte, kalt Nasjonalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Senterets mål er å styrke en helhetlig forskning og kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. En samling av den nasjonale kompetansen skal gjenspeile bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk. Kompetanse knyttet til menns vold mot kvinner i parforhold og annen vold i nære relasjoner skal inngå som en del av senterets kunnskapsplattform. BFD ønsker særlig å styrke senterets rolle som kompetansemiljø for familie- og kvinnevold. Helsedepartementet koordinerer arbeidet, i samarbeid med Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid vurdere ulike tiltak til menn som utøver vold i nære relasjoner. Tiltakene vil bli sett i sammenheng med arbeidet som pågår for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet, jf. ny handlingsplan mot vold mot kvinner/vold i nære relasjoner og også Stortingets anmodningsvedtak nr. 95 (2002-2003).

Departementet ser det som viktig, sammen med miljøer som Likestillingsenteret, Senter for Kvinne- og kjønnsforskning, Alternativ til vold (ATV) og Ressurssenter for menn (REFORM), å utvikle strategier for generell forebygging av menns vold mot kvinner og barn.

Styrket kvalitet på tilbudene til barn

Krisetiltakenes plass i forhold til barn som opplever eller utsettes for vold i familien vil bli gitt særskilt oppmerksomhet i handlingsplanen om vold mot kvinner/vold i nære relasjoner. Spesielle tiltak for utsatte barn og unge finansieres over kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak. For å gi barn den hjelp og støtte de har krav på under og etter opphold på krisesenter, skal det avsettes midler slik at det kan søkes om støtte til konkrete tiltak som for eksempel til veiledning av personalet, faglig bistand til barn m.v. Samarbeidet med det øvrige kommunale hjelpeapparatet vil vektlegges sterkt. Målrettet samarbeid mellom krisesentrene og det kommunale hjelpeapparatet og regionale enheter innen familievern og barnevern, vil være viktig for å styrke den barnefaglige kompetansen til medarbeiderne på krisesentrene. Departementet vil følge opp ny forskning og den kunnskap vi har om barn som er vitne til eller selv er utsatt for vold i nære relasjoner. Se også omtale under kap. 841 Familievern og konfliktløsning og kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Bidra i Regjeringens samlede innsats mot handel med kvinner og barn

Handel med kvinner og barn er et svært viktig satsingsområde i internasjonal sammenheng. BFD vil i samarbeid med andre departementer og i aktuelle fora bidra til dette arbeidet. Regjeringen la i februar 2003 frem en handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Planen gjennomføres i perioden 2003-2005 med en samlet ramme på ca. 100 mill. kroner. Det er inngått forpliktende samarbeid innenfor egne fagområder mellom 5 departementer. Andre departementer vil trekkes inn i arbeidet ved behov. BFD har et særlig ansvar innenfor arbeidet med å gi bistand og beskyttelse til barn og kvinner som er utsatt for menneskehandel.

God kompetanse på krisesentrene

Departementet vil arbeide for at krisesentrene får styrket kompetanse til å håndtere nye krav og behov fra brukergrupper som krever en bestemt type kompetanse. Dette gjelder funksjonshemmede voldsutsatte kvinner, kvinner med innvandrerbakgrunn og barn som utsettes for vold eller opplever vold i nære relasjoner.

For blant annet å følge opp Vista-rapporten vil departementet arbeide for å tilføre krisesentrene særskilt kompetanse på å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn. Med dette siktemål vil departementet starte et to-årig prosjekt som kan tilføre ny kompetanse og kunnskap og som kan bidra til kompetanseoverføring til de øvrige krisesentrene. Prosjektet må forankres på ett krisesenter, og målsettingen vil være å bygge på andre sentres kompetanse, og gjennom besøk og på annen måte bidra til en styrking totalt sett av krisesentrenes støtte til denne gruppen kvinner og barn. For å styrke tilbudet til kvinner som har vært ofre for kvinnehandel skal noen krisesentre tilføres kompetanse som de øvrige krisesentrene kan dra nytte av. Departementet vil også bidra til informasjonsvirksomhet som øker den allmene bevissthet om dette problemområdet. Samarbeid med frivillige organisasjoner står sentralt i gjennomføringen.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001-2002).

Et faglig styrket familievern i samarbeid med andre tjenester

Iverksette plan om kompetanseutvikling i familievernet

Planen «Kompetansetiltak for familievernet» ble ferdigstilt i 2001, og arbeidet med gjennomføringen av tiltakene fra planen var godt i gang i 2002. Faglig Råd for familievernet ble etablert i juni 2002 for å bistå departementet med å vurdere og initiere tiltak innen de ulike målområdene. I 2002 hadde Faglig Råd blant annet fokus på tiltak for økt lederkompetanse, kontakt med forskningsmiljøer og informasjonsstrategi for familievernet. Det ble videre arbeidet spesielt med meklingsfaglige spørsmål. Våren 2002 ble det gjennomført en idédugnad, der landets ekspertise på mekling ble samlet. I etterkant er det gitt støtte til flere meklingsfaglige prosjekter og igangsatt flere prosjekter vedrørende barnets situasjon når foreldre/foresatte er i konflikt. Det ble også avholdt en fagkonferanse for familievernet i Stavanger i oktober 2002.

Driftsstøtten til familievernorganisasjonene Kirkens Familievern og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon ble videreført.

Tiltak for samarbeid med andre tjenester

Familievernets rolle i samarbeid med andre tjenester ble drøftet i St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet som ble lagt fram for Stortinget sommeren 2002.

Det har vært økt fokus på samarbeid mellom familievernet og andre offentlige tjenester, både fylkeskommunale og kommunale, samt frivillig sektor.

På den årlige fagkonferansen for familievernet i 2002 ble det blant annet gjort en kritisk gjennomgang av terapeutrollen og om denne bør bli mer aktiv i forhold til henvisning til og samarbeid med andre tjenester, spesielt i de tilfeller der barn og unge er involvert.

Ot.prp. nr.9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv. ble lagt fram høsten 2002. I odelstingsproposisjonen ble det foreslått at ansvaret for familievernet overføres til staten fra 1. januar 2004, i likhet med andrelinjetjenesten i barnevernet. En viktig begrunnelse for dette er familievernets tilknytning til og samarbeid med barneverntjenesten, den psykiatriske helsetjenesten og til deler av rusomsorgen, som nå er overført til helseregionene. Forslaget ble vedtatt i Stortinget i februar 2003.

God dokumentasjon og informasjon om virksomheten i familievernet

Den første utgaven av den offisielle statistikken for familievernet, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB), kom i 2002. Statistikken ble basert på rapportering fra familievernkontorene i 2001, med unntak av kontorene i Finnmark. Statistikken inneholdt fremdeles enkelte svakheter. For å sikre bedre kvalitet på den offentlige familievernstatistikken ble det gjort endringer i journalprogrammet for familievernet, og det ble gjennomført et statistikk- og journalføringskurs for alle landets familievernkontorer.

Departementet bevilget i 2002 midler til revisjon og ajourføring av «Familievernets kompetansekatalog» - en elektronisk oversikt over mangfoldet av tilbud og faglig kompetanse i familievernet. Databasen er tilgjenglig på Internett og kan benyttes både internt i tjenesten og av publikum generelt.

Styrke familievernet for spesielt utsatte familier

Utvide tilbudet til foreldre med funksjonshemmede barn

Som et ledd i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ble prosjektet «Hva med oss?» igangsatt våren 2002 i regi av Modum Bads Samlivssenter. Prosjektet skal gå over tre år. Målet er å etablere et landsdekkende tilbud om samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn. 388 personer (174 par og 40 aleneforeldre) deltok på kurs for foreldre i prosjektets regi i 2002. I tillegg deltok 550 fagpersoner på møter og kurs, hvorav 240 på heldags faglige kurs.

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat

Tilbud om mekling innenfor 2 timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger 3 uker

Meklingsapparatet er fylkesvis tilpasset slik at det skal være geografisk tilgjengelig for alle uten vesentlig ventetid, og partene skal kunne velge meklingsinstans. Det er en viss adgang for partene til å få dekket reiseutgifter på steder i landet hvor det er lang reisevei til nærmeste mekler.

I 2002 ble det utført 12 815 meklinger. Dette er 128 flere meklinger enn året før. 68 prosent av meklingene var i forbindelse med separasjon og skilsmisse. 32 prosent var meklinger forut for barnefordelingssaker hos fylkesmannen eller retten. Meklinger som ble avbrutt underveis, og hvor det ikke ble utstedt attest representerte 7 prosent

Familievernet utgjør grunnstammen i meklingsapparatet. I tillegg har fylkesmennene oppnevnt prester, ansatte ved sosial- og helseinstitusjoner, advokater og psykologer som meklere. Familievernet utførte i 2002 7 860 meklinger på landsbasis. Her er det en fylkesvis variasjon fra 40 prosent til 100 prosent. Hver mekling tok i gjennomsnitt 2 timer. Dette tallet holder seg stabilt.

I 20 prosent av sakene fikk partene time den samme uken som de bestilte mekling. Meklingsinstansene forsøker å tilby partene meklingstime i løpet av tre uker. At 24 prosent måtte vente mer enn 3 uker, skyldtes i halvparten av tilfellene at det ikke passet for partene å møte til den timen de ble tilbudt og halvparten skyldtes mekler. I enkelte fylker medfører stor pågang ved familievernkontorene lengre ventetid. Av familievernkontorenes samlede kapasitet ble omlag 7 prosent brukt til mekling i 2002. Tallet er basert på meklingsstatistikken som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå. Det er til dels store variasjoner mellom fylkene og også mellom kontorene I følge forskrift om mekling og rundskriv skal fylkesmannen oppnevne nye meklere dersom blant annet reisetiden er over to timer hver vei til mekling. Det innhentes derfor ikke spesiell statistikk over dette.

Det er gitt midler til opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av allerede oppnevnte meklere, for å sikre et godt kvalifisert meklingsapparat.

Kontinuerlig opplæring av meklingskorpset i fylkene

Mekling er videreført på samme kvalitative nivå som tidligere. Viktige oppgaver er opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av meklere som allerede er oppnevnt. Fylkesmannsembetene arrangerer fylkesvis minst én faglig samling for meklerne i året.

Sikre barna god kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd

Legge fram endringer i barneloven

Departementet fremmet Ot. prp. nr. 29 (2002-2003) høsten 2002 med forslag til endringer i barneloven på bakgrunn av NOU 1998:17 Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted. Proposisjonen foreslo vesentlige endringer i saksbehandlingsreglene for saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, blant annet med større mulighet for fleksibel bruk av sakkyndig og høring av barn ned til 7 år i disse sakene. Innst. O. nr. 96 (2002-2003) ble behandlet av Stortinget sommeren 2003, og forslagene som var fremmet i proposisjonen ble vedtatt i sin helhet. Endringene vil tre i kraft fra 1. april 2004.

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Videreføre arbeidet med iverksettelse av nytt bidragsregelverk

Rikstrygdeverket har opprettet et eget prosjekt - Bidragsprosjektet - for å implementere nye bidragsregler. Prosjektet har hatt et nært samarbeid med Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet. Prosjektet arbeidet i 2002 med å forberede et omfattende opplæringsprogram for ansatte i trygdeetaten, forberede omregningen av alle bidragssakene, utvikle nytt dataprogram for bidragssaker samt utarbeide rundskriv om nytt regelverk. Barnebidragsregelverket ble iverksatt 1. oktober 2003. For nærmere omtale av nytt bidragsregelverk vises til St. prp nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet.

Tilstandsvurdering

Familievernstatistikken for 2002 gir et bedre bilde av familievernet enn statistikken i 2001 gjorde. Det arbeides fortsatt med å bedre kvaliteten på familievernstatistikken. Jevnt over viser tallene for 2002 mye av de samme tendensene som i 2001. Etterspørselen etter familievernets tjenester er stor, og det er et behov for å styrke tjenesten. Dekningsgraden varierer i ulike deler av landet. Som i 2001 var den gjennomsnittlige ventetiden i 2002 på 34 dager per sak (foreløpige tall). Landets 64 kontorer arbeidet med drøyt 24 800 saker, en økning på 2,3 prosent fra 2001. Som for 2001 var det fremdeles flest som henvendte seg til familievernkontoret på bakgrunn av problemer i par-forholdet (53 prosent). Ser vi antallet familievernsaker i forhold til folketall var det på landsbasis 5,5 saker pr. 1.000 innbygger. Som for 2001 var kvinner overrepresentert blant primærklientene (68 prosent). Den gjennomsnittlige varigheten per sak var på ca. 120 dager (4 måneder). Fra 2001 har familievernet hatt en økning på om lag 4 prosent i antall behandlingssamtaler. Fremdeles er det i gjennomsnitt 3 behandlingssamtaler per sak. Primærklienten i de ulike sakene har deltatt i hele 94 prosent av de nesten 74 800 behandlingssamtalene som er gjennomført i familievernet i 2002.

Arbeidet med gjennomføring av tiltak i planen om Kompetansetiltak i familievernet er inne i sitt andre år. Faglig Råd for familievernet bistår departementet med å vurdere og initiere tiltak innen de ulike målområdene. Det arbeides spesielt med meklingsfaglige spørsmål, og det er utarbeidet en kartlegging av meklingsfaglige og meklingsrelaterte opplæringsressurser i Norge 2002-2003. Kartleggingen konkluderer med at opplæringstilbudene har god faglig standard og nødvendig kvalitet, og anser tilbudene som gode tiltak innen meklingsfeltet. Det er imidlertid et stort behov for å utvikle meklingsmetodikk i saker preget av fastlåsthet og sterk konflikt. Det arbeides med å få ferdigstilt en kunnskapsstatus på området mekling i kompliserte familiesaker, i form av en gjennomgang og presentasjon av aktuell faglitteratur. Det gjøres også en kartlegging av erfaringer og synspunkter blant landets familiemeklere i forhold til de kompliserte meklingene - der hyppighet, kjennetegn, behov for videre kompetanse m.m. vektlegges. Departementet vil i forlengelsen av dette bidra til at det settes i gang et forskningsprosjekt som skal utvikle bedre metodiske verktøy i de kompliserte meklingssakene. Departementet vil videre bidra til å sette i gang et forskningsprosjekt som tar sikte på å kartlegge barns og foreldres erfaringer med delt bosted. Det er et stort behov for å innhente mer kunnskap på dette feltet, ikke minst med tanke på at barnas behov i forhold til bosteds- og samværsordning skal bli ivaretatt.

Det arbeides også med en informasjonsstrategi for familievernet. Det er blant annet nødvendig å øke befolkningens bevissthet om at samlivsproblemer er et allment fenomen, og at det finnes tilbud som kan gi hjelp i slike situasjoner. Samtidig er departementet i gang med en kartlegging av behovet for lederopplæring i tjenesten med tanke på å utarbeide tilbud om utvikling og heving av lederkompetansen. Det skal utarbeides en statusrapport som oppsummerer påbegynte tiltak og planer for det videre arbeidet, jf. Kompetansetiltak for familievernet.

Våren 2003 vedtok Stortinget at staten skal overta ansvaret for familievernet fra fylkeskommunene fra 1. januar 2004, i likhet med det fylkeskommunale barnevernet. Arbeidet skal organiseres etter en forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokalisert i samme område som de regionale helseforetakene. I samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunene, familievernets organisasjoner og de enkelte kontorene, arbeider departementet med å få den nye organisering av tjenestene på plass.

Samlivsbrudd mellom foreldre berører svært mange mindreårige barn. I 2002 var det i alt 13 000 separasjoner. Dette er 250 flere enn året før. Gjennomsnittstallet på antall separasjoner i årene 1996 til 2000 var 11 800. I alt opplevde 11 125 barn under 18 år at foreldrene skilte seg. Det er 336 flere enn i 2001 ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tall for samboere som flytter fra hverandre kommer i tillegg. Det eksisterer ingen løpende statistikk over hvor mange samboerbarn som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene. Statistisk sentralbyrå gjorde i 1999 en undersøkelse om samboere med felles barn. Deres beregninger viser at i 1999 opplevde 7 481 barn av samboende foreldre samlivsbrudd. (Samboerparene hadde da totalt 130 000 barn under 18 år.)

Barnebidrag som forvaltes gjennom trygdeetaten har minket sammenlignet med 2002. Statistikken for første halvår 2003 viser reduksjon i antall vedtak i førstegangsfastsettelser. Dette skyldes at langt flere parter nå velger å inngå privat avtale. I første halvår er det fattet i underkant av 10 000 (9 815) førstegangsvedtak, som tilsier en et årlig volum på ca. 20 000. Antall innkrevingsvedtak tyder på at sakmendgden er konstant, men en høyere andel av sakene resulterer i en privat avtale. Arbeidsoppgavene på bidragsområdet i trygdekontorene har endret seg. Det fattes fortsatt vedtak i enkeltsaker og i tillegg gis det til dels omfattende veiledning for å sette partene i stand til å inngå en privat avtale.

Statistikken viser også at antall endringskrav er redusert i første halvår. Totalt i første halvår er det fattet vedtak i 7 436 endringssaker i trygdekontorene. I tillegg kommer endringssakene etter de nye reglene. Det var forutsatt en betydelig nedgang i antall endringsvedtak i 2003 pga. omregningen til de nye reglene.

I juni 2002 ble det innført et gebyr for offentlig fastsettelse eller endring av barnebidrag. Gebyret følger rettsgebyrsatsene. I 2002 ble det totalt fattet ca. 30 000 gebyrvedtak. Ca. en tredjepart av partene blir ikke pålagt gebyr.

Bidragsprosjektet (RTV) har gjennomført nødvendige forberedelser til innføring av de nye bidragsreglene 1. oktober 2003. Det er gjennomført et omfattende informasjons- og opplæringsprogram mot trygdekontorene. I tillegg har prosjektet utviklet nye IT-løsninger som beregner bidrag etter de nye reglene, og det er lagt ut en bidragskalkulator på Internett som brukerne kan benytte for å få beregnet bidrag i sin sak.

I perioden februar til oktober 2003 har Bidragsprosjektet omregnet eksisterende bidragssaker til nytt regelverk der hvor minst en av partene har bedt om det. Det ser ut til at om lag 46 000 bidragssaker vil bli regnet om etter de nye reglene, mens det ser ut til at det blir inngått mer enn 21 000 private avtaler, noe som utgjør en femdobling i forhold til dagens nivå.

Det har vært et mål å involvere partene sterkt i forbindelse med innføringen av de nye reglene, og det er derfor lagt vekt på god informasjon og veiledning til begge partene underveis i prosessen. Alle berørte parter har fått brev med generell informasjon om de nye bidragsreglene og eksempelberegninger om hva konsekvensene kunne være for den enkelte. Det er også opprettet et eget kundesenter som har besvart mer enn 120 000 henvendelser fra partene.

Mål og strategier

Når staten overtar ansvaret for familievernet og det fylkeskommunale barnevernet fra 1. januar 2004, vil forvaltningen av familievernkontorene skje fra den nye statlige forvaltningen av barnevernet og familievernet; Statens barnevern og familievern, jf. kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet. Departementet vil ha den overordende styringen av sektoren.

For 2004 prioriteres følgende mål:

Et faglig styrket familievern tilpasset familiens behov

Økt kunnskap og kompetanse i familievernet

Det er viktig å legge til rette for fortsatt kompetanseheving i familievernet, som et ledd i å skape et helhetlig og forebyggende tilbud i tråd med familienes behov. I samarbeid med Faglig Råd for familievernet og den statlige regionale forvaltningen av familievernet vil departementet følge opp igangsatte prosjekter og sette i gang nye tiltak, jf. planen for Kompetansetiltak i familievernet.

Styrking av det helhetlige forebyggende familiearbeidet

Formålet med det forebyggende familiearbeidet er å hjelpe familier til å leve bedre sammen, forebygge samspillsproblemer mellom foreldre og barn og hindre familieoppløsning. Dette vil gi positive ringvirkninger for samfunnet, både i menneskelig og økonomisk forstand. Det er viktig at familievernets tjenester også omfatter samlivskurs og foreldreveiledning (jf. kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak). Materiell fra foreldreveiledningsprogrammet skal være tilgjengelig ved alle familievernkontorer. Kontorene skal også ha oversikt over lokale samlivskurs.

Godt samarbeid med barnevern og andre tilgrensende tjenester

Samhandlingen mellom familievernet og et familieorientert statlig barnevern skal økes gjennom den nye organiseringen. Det er videre nødvendig at samarbeidet med psykisk helsevern, deler av rusomsorgen, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre beslektede tjenester bedres.

En godt dokumentert og allment kjent tjeneste

Pålitelig statistikk til rett tid

God dokumentasjon om familievernets tjenester er viktig, både for offentlig forvaltning, kontorene selv og allmennheten generelt. Statistikken for familievernet blir utarbeidet i regi av Statistisk Sentralbyrå. Det er fortsatt behov for å videreutvikle statistikken. Departementet skal delta i en arbeidsgruppe med deltakere fra Statistisk Sentralbyrå, familievernets organisasjoner, statlig forvaltning av familievernet m.fl. der formålet er å sikre pålitelig og relevant statistikk over familievernets tjenester.

Bedret intern og ekstern informasjon

Det er et mål å synliggjøre familievernets kompetanse overfor andre faggrupper, etater og allmennheten generelt. Det er videre viktig at det er god kommunikasjon innad i tjenesten, mellom kontorene, regionene og staten. Arbeidet med å utvikle en informasjonsstrategi for familievernet fortsetter. Det skal bl.a. opprettes en egen web-side for det statlige familievernet i tillegg til nytt informasjonsmateriell. For øvrig vil «Familievernets Kompetansekatalog» bli ajourført i 2004 (jf. også Resultatrapport 2002).

Et bedret tilbud for familier med spesielle behov

Samlivsveiledning til familier med funksjonshemmede barn

Det treårige prosjektet om samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn er i 2004 inne i sitt avsluttende år. Modum Bads Samlivssenter leder prosjektet. Det skal i løpet av året være etablert et landsdekkende tilbud om samlivsveiledning for denne gruppen ved utvalgte familievernkontorer, samt utarbeidet planer for den videre oppfølgingen.

Bedret kompetanse på og tilbud til familier med minoritetsbakgrunn

Det er en utfordring å komme i dialog med og gi et tilbud til familier som har sin kulturelle referanseramme for samliv og oppdragelse fra et annet samfunn enn det norske. Det er behov for å utvikle tilpassede familieterapeutiske tilbud, men familievernet må også kunne møte mer spesiell problematikk som for eksempel tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I dette arbeidet må familievernet utvikle samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer. Det vil bli igangsatt prosjekter med det formål å utvikle kompetanse på og tilbud til familier med ulik etnisk bakgrunn.

Bedret kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk

Det er en målsetting å styrke arbeidet mot vold i familien, spesielt i forhold til barn og unge som enten selv utsettes for eller er vitne til vold. I rapporten Kompetansetiltak for familievernet er utvikling av kompetanse i forhold til vold i familien identifisert som et viktig satsingsområde. En rekke familievernkontorer har utviklet kompetanse på og tilbud til familier med ulik voldsproblematikk. Det vil bli igangsatt tiltak med det formålet å styrke denne innsatsen ytterligere. Forskning vil bli gjennomgått for å finne fram til de beste tiltakene. Det vil bli etablert regionale enheter for hjelpe- og kompetanseheving med basis bl.a. i familievernet og barnevernet. Samtidig vil samarbeidet med krisesentrene bli systematisert. Der vil skolering og utarbeiding av materiell om hvordan en best kan hjelpe de voldseksponerte barna være viktig. Fylkesveilederne i foreldreveiledningsteamene vil også bli trukket inn i dette arbeidet. Det er også nødvendig med et utstrakt samarbeid med hjelpeapparatet for øvrig. Regjeringen forslår å styrke disse tiltakene med 3 mill. kroner.

Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingsapparat

Tilbud om mekling innenfor 2 timers reiseavstand og ventetid som ikke overstiger 3 uker

Departementet har satt som mål at det som hovedregel ikke skal være mer enn 3 ukers ventetid for å komme til mekling, og at meklingsapparatet skal være så godt utbygd at foreldrene skal ha tilbud om mekling innenfor 2 timers reisevei fra siste felles bopel. Mekling må videreføres på minst samme kvalitative nivå som hittil.

Kontinuerlig opplæring av meklingskorpsene i fylkene

Viktige oppgaver er opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av meklere som allerede er oppnevnt. En annen viktig oppgave er å utvikle metoder for rådgivning og støtte til familier med store konflikter, særlig i forbindelse med skilsmisse.

Redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd

En mer målrettet meklingsordning

Det vil bli lagt fram lovforslag om endringer i meklingsordningen. Meklingsordningen er behandlet i St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Regjeringen foreslår her at ordningen med obligatorisk mekling opprettholdes, og utvides til også å omfatte samboere som har barn under 16 år. Videre foreslås det å utnytte ressursene bedre ved å innskrenke meklingsplikten til én time, mens foreldre som ønsker det og er motivert for mekling kan få tilbud om tre timer mekling i tillegg. Dersom mekler mener det kan føre til at foreldrene kommer fram til avtale, kan de få tilbud om ytterligere tre timer mekling.

Metodeutvikling i forbindelse med mekling i vanskelige saker

Det er en utfordring å utvikle et godt tilbud til foreldre som befinner seg i sterk konflikt om samvær og/eller boløsninger for barn. Departementet vil medvirke til forskning på utvikling av meklingsmetoder i vanskelige saker.

Sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd

Iverksette endringer i barneloven om nye saksbehandlingsregler og høring av barn i barnefordelingssaker

Endring av saksbehandlingsreglene i barneloven forutsetter utarbeidelse av skriftlig materiell, bl.a. oppdatering av veileder for barnefaglig sakkyndige. Videre er det behov for opplæring av de som skal samtale med barn ned til 7 år for å klarlegge deres mening, bl.a. i form av kursvirksomhet. Det må foretas konsekvensjusteringer i allerede bestående informasjonsmateriell og utarbeides nye blanketter for forenklet stevning og tilsvar.

Under behandlingen av Innst. O. nr. 96 (2002-2003) ba Stortinget regjeringen vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir retningsgivende i barneloven. Departementet vil utrede hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte.

Lovverk som ivaretar barnets tarv under vanskelig samvær

BFD har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal drøfte problemstillinger knyttet til påstander om overgrep i barnefordelingssaker, vern av trusselutsatte kvinner og barn (fiktiv identitet) og krisesentrene og taushetsplikt. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endringer i barneloven og eventuelt komme med forslag til konkrete lovendringer eller tiltak for å sikre at hensynet til barnet blir tilstrekkelig ivaretatt i disse sakene. Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport innen utgangen av 2003 som skal danne grunnlaget for å vurdere lovendringer.

Et tidsriktig barnebidragsregelverk

Videreføre arbeidet med å evaluere nytt regelverk - St. meld. i 2005

Som et ledd i evalueringen av den nye bidragsordningen skal Statistisk sentralbyrå (SSB) foreta en analyse av bidragspliktiges og bidragsmottakers økonomiske situasjon før endringene av bidragsreglene, som trer i kraft 1. oktober 2003. Analysen vil blant annet se på hvilke bidragspliktige og bidragsmottakere som har dårlig økonomi, og den vil belyse forholdet mellom den økonomiske situasjonen til bidragspliktige og bidragsmottakere. Undersøkelsen vil gjøre det mulig å sammenligne situasjonen for bidragspliktig og bidragsmottaker før og etter bidragsreformen. Stortinget vil bli underrettet om virkningene av bidragsordningen i St. prp. nr. 1 for 2005 og i en egen melding til Stortinget i løpet av 2005. For nærmere omtale vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Staten oppretter fra 1. januar 2004 Statens barnevern og familievern (SBF). SBF overtar da ansvaret for de fylkeskommunale familievernkontorene og for all fylkeskommunal barnevernvirksomhet. SBFs hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp, støtte og tiltak med høy kvalitet i hele landet.

Virksomheten vil bli organisert i fem regioner med en sentral, overordnet etatsledelse underlagt BFD, organisert innenfor og lokalisert til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Regionene er inndelt i:

• Nord (Finnmark, Troms og Nordland) - med regionskontor i Alta

• Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) - med regionskontor i Trondheim

• Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) - med regionskontor i Bergen

• Sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud) - med regionskontor i Tønsberg

• Øst (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo) - med regionskontor i Oslo

BFD har ansvar for å lede arbeidet med omorganiseringen. Dette gjelder både utvikling av den nye organisasjonen og overføringen av ansatte innen det fylkeskommunale familievernet og barnevernet, som vil skje i nært samarbeid med fylkeskommunene og de ansattes organisasjoner.

Når det gjelder omtale av SBFs ansvar på barnevernområdet, vises det til kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet. Det vises også til kap. 841 Familievern og konfliktløsning.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Styrke og videreutvikle kompetanse og tilbud i familievernet

Likeverdig tilbud i regionene

SBF overtar fra 1. januar 2004 ansvaret for alle de fylkeskommunale familievernkontorene. SBF skal sørge for at det finnes en familieverntjeneste i hver region og planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Etaten vil ha det løpende ansvaret for å drive de statlige familievernkontorene regionalt. De private/kirkelige kontorene vil bli finansiert gjennom driftsavtaler med SBF, men vil inngå som en del av regionens samlede tilbud.

Det er varierende dekningsgrad for den fylkeskommunale familieverntjenesten i ulike deler av landet. Det skal gjøres en kartlegging over behov for nye stillinger og nye kontorer i de enkelte regionene, jf. kap 841 Familievern og konfliktløsning.

Bedre kvalitetssikring av tjenestene

Det skal være høy kvalitet på tjenesteproduksjonen i familievernet. SBF vil, i samarbeid med departementet, utvikle en strategi for forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til å øke kvaliteten og styrke treffsikkerheten innen familieverntjenesten. Målrettet kompetanseutvikling for medarbeiderne i familievernet er et viktig virkemiddel for å bidra til kvalitetssikring av tjenesten. SBF vil i samarbeid med departementet også utvikle en strategi for videreføring av andre viktige områder i planen for kompetansetiltak i familievernet (omtalt i kap. 841 Familievern og konfliktløsning).

SBF ser et særlig ansvar for å opprettholde den høye kompetansen hos de ansatte i familievernet, samt ivareta den tverrfaglige sammensetningen av personalet som kjennetegner familievernet.

Satsing på forebyggende familiearbeid

Mange kontorer har lang ventetid for familier som ønsker hjelp. Presset er stort og det kan bli lite tid til familievernets «bør» - oppgave i loven; å drive utadrettet virksomhet i form av informasjon og veiledning til publikum og det øvrige hjelpeapparat. Det er et mål å få familier som trenger det til å søke hjelp før konfliktene er blitt for store. Videre må kunnskap om hva som skal til for å få samliv og familieliv til å fungere formidles til befolkningen generelt. Familievernets tjenester skal i større grad omfatte samlivskurs og foreldreveiledning (jf. kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak). Samhandlingen med barnevernet vil bli styrket gjennom den nye organiseringen. Barnevernet skal som utgangspunkt forsøke å hjelpe barn og unge uten å måtte flytte dem ut fra sitt nærmiljø, noe som innbefatter økt innsats overfor deres familier og nettverket rundt (jf. kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet). Familievernkontorene vil også, selv om de skal opprettholde sitt lavterskeltilbud til befolkningen, kunne være en viktig ressurs i dette arbeidet. Samarbeid med øvrig tjenesteapparat som psykisk helsevern, deler av rusomsorgen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal også styrkes.

Administrativ effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene

Det skal legges til rette for utvikling av effektive administrative rutiner i samarbeidet mellom SBF og familievernkontorene. For å kunne måle og evaluere en fremtidig drift av kontorene, skal det legges større vekt på mål- og resultatstyring. Det skal legges til rette for internkontroll ved kontorene, i tråd med ny metodikk for fylkesmannens utøvelse av tilsyn ved barnevernsinstitusjonene.

SBF skal, i samarbeid med departementet, styrke lederkompetansen i familievernet, jf. planen for kompetansetiltak i familievernet.

Økt fokus på kommunikasjon og informasjon internt og eksternt og utvikling av et bedre informasjonssystem

SBF skal legge til rette for gode samarbeidsrelasjoner mellom de ulike tiltakene i regionen, så vel som i kommunen. Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både i forhold til styring av tiltakene, oppfølging av kvalitetssystemene og strategisk bruk av IKT som en støttefunksjon for ledelse vil være nødvendig. I tillegg skal det legges vekt på tydelig og enhetlig informasjon/kommunikasjon mellom Statens barnevern og familievern og samfunnet forøvrig.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 842 Statlig regional forvaltning av familievernet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

God kunnskap om bruk og virkninger av kontantstøttordningen

Innhente kunnskap om kontantstøttens langsiktige virkninger

Siden innføringen av kontantstøtten har ordningen vært gjenstand for bred evaluering. På bakgrunn av resultatene fra evalueringen i perioden 1998-2001 la departementet våren 2001 frem St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten. I meldingen ble behovet for fortsatt kunnskapsinnhenting om utviklingen omtalt.

Våren 2002 gjennomførte SSB på oppdrag fra BFD den tredje barnetilsynsundersøkelsen. Resultatene forelå våren 2003 i rapporten Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 (Kommentert tabellrapport SSB 2003/9). På det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført hadde kontantstøtten vært virksom for både ett- og toåringer i over 3 år. Samlet gir dette et godt grunnlag for å vurdere bruk av og tilpasninger til kontantstøtten i barnefamilier. Rundt tre av fire barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte. Mer tid til barnet og større valgfrihet er fortsatt de viktigste argumenter for å motta kontantstøtte.

Når det gjelder hovedtilsynsordning viser Barnetilsynsundersøkelsen 2002 at rundt 44 prosent av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv. Rundt en tredel av barna passes i barnehage, og rundt en av ti passes av dagmamma. Det har ikke vært økning i bruken av dagmamma siden kontantstøtten ble innført.

Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker rundt halvparten av mødrene til barn i kontantstøttealder barnehage. Dette er en økning siden 1999, hvor en av tre mødre foretrakk barnehage. Rundt en av fire mødre foretrekker kombinerte løsninger, mens 13 prosent foretrekker å passe barnet selv. I begge gruppene har det vært en nedgang på rundt 10 prosentpoeng siden 1999. Av de som foretrekker barnehageplass eller har søkt om det, er det flere som ønsker lang deltidsplass enn heltidsplass.

Under Forskningsrådets evalueringsprogram av kontantstøtten gjennomførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) en analyse av kontantstøttens innvirkning på bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet. På dette tidspunktet hadde man bare data for 1999. For å se konsekvensene av kontantstøtten i et noe lengre perspektiv, ble prosjektet videreført i 2000. Rapporten kom våren 2002. Resultatene viste at bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet ikke har blitt påvirket av innføringen av kontantstøtten. Barnevernbarn mottar kontantstøtte i mindre grad enn andre barn. Forskjellen ligger på mellom 10 og 15 prosentpoeng. I likhet med andre barn mottar også de fleste barnevernbarn full kontantstøtte. Det er liten forskjell i bruk av kontantstøtte blant barnevernbarn av ulik etnisk opprinnelse.

For nærmere omtale av kontantstøtteordningen vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

Tilstandsvurdering

Barn med kontantstøtte

Tall for 2002 viser ingen store endringer i bruk av kontantstøtte i forhold til tidligere år. I perioden 1999 til 2002 mottok årlig omtrent 3/4 av barna i aldersgruppen 1-3 år kontantstøtte. I 2002 gjaldt dette 88 861 barn, dvs. 74,6 prosent av barna. Tilsvarende tall i 2001 var henholdsvis 90 882 og 75,9 prosent. Flere ettåringer enn toåringer mottar kontantstøtte, ca. 80 prosent av ettåringene og 70 prosent av toåringene var med i ordningen årlig fra 1999 til 2002. Det er heller ingen utvikling i retning av at flere kombinerer deltidsplass i barnehage med delvis kontantstøtte. I årene 2000, 2001 og 2002 var andelen barn med delvis støtte årlig på 11 prosent. Det er mer vanlig å motta delvis kontantstøtte for toåringene enn for ettåringene. Omtrent 1/5 av toåringene og 1/10 av ettåringene med kontantstøtte hadde delvis støtte i 2002 som i de foregående år.

Tall for første halvår 2003 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte i forhold til tidligere år. Ved utgangen av juni var det 5 395 færre barn med kontantstøtte enn i juni 2002, som følge av 3 511 færre barn i aldersgruppen og 1 884 flere barn med heltidsplass i barnehage.

I henhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 er satsen for full kontantstøtte økt tilsvarende småbarnstillegget i barnetrygden, dvs. med 7 884 kroner til 43 884 kroner per barn per år, fra 1. august 2003. Satsene for delvis kontantstøtte er økt forholdsmessig like mye, jf. tabell 6.1 som viser satser for kontantstøtte per måned.

Eksport av kontantstøtte til EØS-området

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at Norge ikke har overholdt sine forpliktelser etter EØS-avtalen når det ikke har vært utbetalt kontantstøtte for barn bosatt i andre EØS-land. Det har fra Norges side vært ønskelig å avvente utfallet av en sak for EF-domstolen vedrørende den finske kontantstøtteordningen før det ble endelig konkludert med hensyn til eksport av norsk kontantstøtte. EF-domstolen konkluderte i november 2002 med at den finske kontantstøtten er en familieytelse som må eksporteres til andre EU/EØS-land.

På denne bakgrunn meddelte departementet ESA i februar 2003 at regjeringen har besluttet å eksportere kontantstøtte til EØS-området i henhold til reglene i Rådsforordning nr. 1408/71 om koordinering av trygdeytelser. Departementet har i samarbeid med Rikstrygdeverket informert gjennom ulike kanaler for å nå potensielle stønadsmottakere. Det foretas etterbetaling med virkning fra 1. august 1998. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 styrket bevilgningen under kap. 844, post 70 med 19 mill. kroner til etterbetaling. Fristen for å sette frem krav om etterbetaling er satt til 1. juli 2004.

Forskning om virkninger av kontantstøtten

Departementet har satt i gang og gitt støtte til utdypende analyser av dataene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2002. NOVA har fått i oppdrag å analysere de delene som omhandler barnetilsynsordninger og mødrenes og fedrenes yrkestilknytning. Rapportene vil foreligge i midten av november 2003. Statistisk Sentralbyrå har fått støtte til to utdypende analyser. Den ene dreier seg om kontantstøttens langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres yrkesdeltakelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant foreldrepar. Rapportene vil foreligge henholdsvis i juni 2005 og desember 2004.

Departementet gir også støtte til andre prosjekter. Universitetet i Bergen har fått støtte til prosjektet Økonomisk likestilling i norske barnefamilier. Formålet med prosjektet er å få frem mer systematisk kunnskap om fordelingen av økonomisk makt og ansvar blant norske foreldre, hvilken betydning sosial bakgrunn og samlivsform har for denne fordelingen og hvilke endringstendenser som kan spores når det gjelder økonomiske forpliktelser i moderne parforhold. Rapport vil foreligge i september 2005. Departementet er også med og delfinansierer prosjektet Fleksible arbeidskulturer og foreldres tidskonflikter ved NTNU. Prosjektet tar utgangspunkt i de endringer som har foregått i det moderne arbeidslivet, og er opptatt av de konsekvenser disse endringene har for omsorgspolitikken generelt og arbeidstakere med omsorgsansvar spesielt. Rapport vil foreligge i desember 2003.

Departementet har etter anbudskonkurranse gitt NOVA i oppdrag å se på konsekvenser av kontantstøtten for barnevernbarn. Prosjektet omfatter en kartlegging av bruken av kontantstøtte og barnehage blant barnevernbarn, forholdet mellom frivillighet og tvang ved barnehage som hjelpetiltak, forholdet mellom familieøkonomi og barneverntiltak og konsekvenser av kontantstøtten på barnehagens betydning som arena for å avdekke omsorgssvikt. Rapport vil foreligge i februar 2004.

På det mer generelle og langsiktige plan er forskning om kontantstøtte i likhet med andre familiepolitiske virkemidler et av forskningsfeltene under Velferdsprogrammet i Norges forskningsråd. Dette finansieres over kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. post 50 Forskning.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

God kunnskap om bruk og virkninger av kontantstøtten

Prosjekter som belyser ulike sider ved kontantstøtten

Støtten til pågående prosjekter vil bli videreført. Sett i sammenheng med de pågående prosjektene vil departementet vurdere videre forskningsbehov for 2005. Et viktig hensyn vil være å fortsatt sikre bredden i forskningen rundt kontantstøtten.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 844 Kontantstøtte

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

En økonomisk støtteordning med god fordelingsvirkning for barnefamiliene

Følge opp Stortingets behandling av forslag til ny barnetrygdlov

I februar 2002 vedtok Stortinget ny barnetrygdlov i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 57 (2000-2001). Loven ble sanksjonert 8. mars 2002 og ikrafttredelsestidspunkt ble satt til 1. januar 2003.

BFD har i samarbeid med Rikstrygdeverket iverksatt den nye barnetrygdloven med virkning fra 1. januar 2003. Det er sendt ut informasjon om det nye regelverket til alle kommuner, fylkeskommuner, andre berørte offentlige instanser og berørte organisasjoner. Rikstrygdeverket har utarbeidet rundskriv til den nye loven og har arrangert en opplæringsdag for fylkestrygdekontorene. Rikstrygdeverkets informasjonsbrosjyre om barnetrygd er oppdatert.

Tilstandsvurdering

Barnetrygden er den største og viktigste overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.

Den 1. januar 2003 trådte lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd i kraft. Loven innebærer først og fremst endringer av redaksjonell art, men det er også enkelte materielle endringer i forhold til den gamle barnetrygdloven. Det vises her til omtalen i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

I henhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 er det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden for barn 1-3 år avviklet fra 1. august 2003.

Som et ledd i arbeidet mot trygdemisbruk, vurderer regjeringen kontrollrutiner som kan hindre feilutbetaling av barnetrygd ved utenlandsopphold. Regjeringen vil sende saken på høring i løpet av høsten.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Tilskudd til forsørgelse av barn

Videreføre barnetrygden som en universell støtteordning

Barnetrygden videreføres uten endringer i 2004.

Barnetrygden er en universell ordning. Den gis for alle barn bosatt i Norge og utbetales med lik sats for alle barn, uavhengig av alder og av hvor mange barn det er i søskenflokken.

Den som forsørger barn, har utgifter som andre ikke har. Regjeringen ønsker å videreføre barnetrygden som en universell støtteordning for barnefamiliene.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 845 Barnetrygd

Nærmere om budsjettforslaget

Barnetrygden er hjemlet i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Styrket likestillingsperspektiv i offentlig politikk

Overvåke og være pådriver for likestillingsperspektiv på nasjonalt og lokalt nivå

For omtale av arbeidet med å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet, se kap. 800.

Støtten til lokale prosjekter i Bergen/Hordaland og i Rogaland/Agderfylkene ble videreført, med sikte på å utvikle ny kunnskap og metoder i arbeidet med integrering av kjønnsperspektiv i kommunal tjenesteyting og lokale planprosesser. Prosjektene avsluttes i 2002/2003.

Styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken

Departementet ga støtte til drift av et nytt ressurssenter for menn - REFORM. Senteret åpnet høsten 2002, og har som formål å tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, og være en arena for erfaringsutveksling, dokumentasjon og informasjonsutvikling. Senteret er et treårig prosjekt. Et viktig område for senteret var å etablere mannsgrupper som kan drøfte sin rolle i likestillingsarbeidet.

Som ledd i Norges formannskapsarbeid ble det arrangert en Nordisk konferanse på Lillestrøm senhøsten 2002 om sosialisering til kjønn i det offentlige rom, med 190 deltakere fra de fem nordiske landene. Det ble påbegynt et arbeid med et idehefte om samme emne, med særlig vekt på gutters situasjon i barnehage og skole.

Departementet finansierte et forprosjekt for å utvikle et forskningsprogram om menn i Norden. Arbeidet viste at det trengs forskning på særlig fem områder - forskjeller og likheter mellom menn i Norden, utvikling av fedreroller og roller i nære relasjoner, sosialisering til kjønn, herunder vold som del av gutte- og mannskulturen og menns motstand mot likestilling.

God kunnskap som grunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Delta i finansieringen av forskningsprosjekter og programmer

Forholdet mellom kjønnene endrer seg og departementet prioriterer å følge utviklingen gjennom forskning og statistikk. Departementet samarbeider med SSB for å videreutvikle og forbedre statistikken.

Som en videreføring av programmet Kjønn i endring, er det blitt satt i gang et nytt program fra 2002: Program for kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring. Programmet er et viktig bidrag til utvikling av kjønnsforskning som kunnskapsfelt.

Midler til forskning om lesbiske og homofiles levekår ble kanalisert gjennom Norges forskningsråds program for kjønnsforskning, herunder midler til prosjekt om lesbiske og homofiles historie.

Forslaget til forskningsprogrammet Den nordiske mannen ble vedtatt i møtet for de nordiske likestillingsministrene høsten 2002. Det arbeides videre for å finansiere programmet.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har fått midler til et treårig prosjekt (2001-2004) for å innhente kunnskap om samværsfedres situasjon. Første rapport foreligger med tittel «Samværfedrenes situasjon. Rapport fra en spørreundersøkelse» (NOVA-rapport 15/02). Undersøkelsen viser blant annet en langt høyere andel som har vanlig samvær og en langt lavere andel som har mindre enn vanlig samvær enn tidligere undersøkelser. Den viser også at det er like vanlig at samværsforelderen flytter som at bostedsforelderen flytter. Videre at nesten 60 prosent av fedrene mente at en annen omsorgsløsning enn den som ble praktisert ville være bedre for barnet, og at om lag like mange ønsket mer samvær med barnet.

SSB fikk i 2002 i oppdrag å gjenta undersøkelsen «Samvær og fravær: Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med», som ble foretatt i 1996. SSB har også gjennomført flere prosjekter knyttet til ny statistikk og analyse av samboerskap.

To av prosjektene har hatt som siktemål å få samboerne bedre integrert i den løpende statistikken. Det ene har utredet mors samlivsstatus ved fødsel. Undersøkelsen viste at om lag ett av ti barn blir født av enslig mor og om lag fire av ti barn blir født av samboende foreldre. Det andre prosjektet har sett på ulike kjennetegn ved samboerpar med felles barn. Inntil denne undersøkelsen forelå hadde den løpende statistikken bare fått fram hvor mange barn som årlig opplevde at foreldrene ble separert eller skilt. Barn i brutte samboerskap var mørketall. Den nye statistikken viste at separasjonsstatistikken bare fanget opp to tredjedeler av de barn som faktisk opplevde at foreldrene flyttet fra hverandre i 1999. Totalt dreide det seg om 21 400 barn under 18 år. Sjansene for at barn av samboere skal oppleve at foreldrene går fra hverandre er svært mye høyere enn for barn av gifte, knapt tre ganger høyere. Begge prosjektene er publisert i rapporten «Gjete kongens harer - rapport fra arbeidet med å få samboerne mer innpasset i statistikken» (SSB-rapport 2001/40).

Fra et tredje prosjekt er det foreløpig publisert en artikkel i Samfunnsspeilet nr. 1 2003 med tittel «Samboerskap ved tusenårsskiftet: Dagligdags og uutforsket». Tre av fire av dagens samboerpar har bodd sammen i minst to år eller har barn sammen. Samboerskap er for generasjonene født i siste halvdel av det 20. århundret en selvsagt del av livsløpet. Det er allment utbredt, vidt akseptert og kommer tidlig i livsløpet. Hyppige samlivsbrudd hører også med. Før de har fylt 27 år, har en av seks født i 1955-1974 opplevd det. Samlivsmønsteret til dem født i første halvdel av århundret var et helt annet. De gikk som regel rett inn i ekteskap. Flertallet stiller seg ikke totalt avvisende til samboerskap, men de er ikke så liberale som sine barn og barnebarn som tilhører de typiske samboerkohortene.

SSB har også gjennomført et prosjekt som ser på varighet og oppløsning av registrerte partnerskap. De første resultatene av prosjektet er publisert i Samfunnsspeilet nr. 3/2002 med tittel «Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere - hvem er mest stabile?» Det er få som skiller seg de to første årene etter partnerskapsinngåelsen. Deretter er det en jevn økning, og etter seks år er det beregnet at 16 prosent vil være skilt. Partnerskap mellom kvinner har 2,4 ganger så stor risiko for å ende med skilsmisse som partnerskap mellom menn. Partnerskap der den ene er norsk og den andre fra et tredjeverden-land har også stor risiko for skilsmisse. Tilsvarende gjelder i partnerskap der den ene har vært gift før. En nærmere analyse av hva forskjellene kan komme av, forutsetter andre data enn registerdata som er brukt i denne undersøkelsen. Det finnes ikke tilsvarende skilsmisseanalyser fra andre land.

Et tidsriktig regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene

Følge opp forslag til endringer i likestillingsloven - styrket likelønnsbestemmelse, vern mot seksuell trakassering mv.

Lov om likestilling ble endret i 2002 og fikk blant annet en styrket likelønnsbestemmelse, gjennom en presisering av at kravet om lik lønn for arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller tilhører ulike tariffavtaler. Arbeidets verdi skal avgjøres etter en vurdering av kompetanse og andre relevante faktorer som er nødvendig for å utføre arbeidet.

Departementet tildelte midler til Likestillingsombudet slik at ombudet kunne følge opp de nye bestemmelsene med nødvendig informasjon om disse. Høsten 2002 bevilget departementet midler til Landslaget for Norske Ungdomsorganisasjoner, slik at denne paraplyorganisasjonen kunne utvikle et verktøy for ledere i organisasjoner for å motvirke og takle tilfeller av seksuell trakassering.

Fremme forslag om styrket kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer

Regjeringen besluttet å fremme lovforslag om krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrer i alle offentlig eide selskaper og i privat eide allmennaksjeselskaper. Regjeringen besluttet at reglene for de privat eide allmennaksjeselskapene ikke skal tre i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjon oppnås frivillig i løpet av 2005. Regjeringen innledet også et samarbeid med næring- og arbeidslivets organisasjoner for å få til en økning av kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene. Tilsvarende samarbeid ble innledet med de største samvirkeselskapene. Regjeringen har også arbeidet aktivt for å nå målet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i de heleide statlige selskapene.

Bidra til å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Et treårig forsøksprosjekt om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn i offentlig og privat sektor ble etablert. Prosjektet fikk i mandat å gjennomføre en konkret utprøving av arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn. Prosjektet skal bidra til å utvikle et verktøy som Likestillingsombudet kan benytte i håndhevingen av likelønnsbestemmelsen i likestillingsloven. I alt 15 virksomheter deltar i prosjektet. Etableringen av prosjektet ble markert med en konferanse for styringsgruppen for prosjektet og virksomhetene.

Innarbeide kvinnekonvensjonen i norsk regelverk

Arbeidet med å innarbeide FNs kvinnekonvensjon i norsk lov ble igangsatt og har for tiden høy prioritet. Innarbeidingen av kvinnekonvensjonen vil for det første føre til en heving av konvensjonens status. I tillegg vil kvinnekonvensjonbestemmelsen bli lettere tilgjengelig.

Aktive organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Gjennomføre ny tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Departementet delegerte i 2002 ansvaret for å fordele tilskuddsmidlene til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Formålet med tilskuddsordningen er å sikre driften, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet for frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Departementet utformet nye retningslinjer for ordningen. Midler til forskning om historien til homofile og lesbiske ble kanalisert via Norges Forskningsråd.

BUFA mottok til sammen 75 søknader om støtte. Midlene ble fordelt til drifts- og aktivitetsstøtte. Av de 1,5 mill. som ble fordelt, gikk 1 mill. til drift og 500 000 kroner til aktiviteter. 13 organisasjoner ble tildelt driftsstøtte.

Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Foreningen 2 Foreldre (F2F) har en viktig rolle på det familie- og likestillingspolitiske området. I alt fordelte BUFA 825 000 kroner mellom disse to organisasjonene.

Godt samarbeid med likestillingsorganisasjonene

Departementet, i dialog med Likestillingssenteret og organisasjonene arrangerte i 2002 en konferanse om oppfølging av internasjonalt likestillingsarbeid.

Det ble også satt i gang et arbeid med fokus på likestilling i et flerkulturelt perspektiv, i første rekke med fokus på kvinner og annengenerasjons innvandrere fra ikke vestlig kulturkrets.

BUFA har arbeidet for å holde en god dialog og ivareta samarbeidet med alle organisasjonene i fordelingen av midlene på familie- og likestillingsområdet.

Større aksept for lesbiske og homofile i samfunnet

Følge opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og ha god dialog med organisasjonene

For å bidra til å hindre diskriminering, fremme likebehandling og respekt for homofile og lesbiske i samfunnet ble det utlyst midler til ulike informasjonstiltak. Forebyggende informasjonstiltak overfor unge homofile og lesbiske som kan være i faresonen for å begå selvmord var et særskilt mål. I alt 13 organisasjoner fikk tilskudd til ulike informasjonstiltak, blant annet til utarbeidelse av informasjonsmateriell, nettverksarbeid, kurs og kompetanseheving og opplysnings- og informasjonsarbeid. Midler til forskning om historien til homofile og lesbiske ble kanalisert via Norges Forskningsråd.

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) fikk økte driftsmidler og det ble satt i verk et toårig antidiskrimineringsarbeid i regi av LLH. Som et bidrag i informasjon til minoritetsbefolkningen ble informasjonsmateriell oversatt til samisk, urdu og arabisk.

Departementet har et koordineringsansvar for oppfølgingen av stortingsmeldingen. I løpet av 2002 har det vært avholdt tverrdepartementale møter med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet som alle har ansvar for oppfølging av stortingsmeldingen på egne fagområder. BFD har mottatt orienteringer om fagdepartementenes oppfølging.

Aktivt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet

Sikre solid deltakelse i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å fremme likestiling og god familiepolitikk

Norge hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2002. Internasjonalt samarbeid på likestillingsområdet ble prioritert fordi Norge både har en pådriverrolle og mye å lære ved deltakelse i internasjonale prosjekter og i ulike fora.

De nordiske ministrene for arbeidsliv og likestilling har nedsatt en nordisk arbeidsgruppe med mandat å utarbeide et forslag til nordisk samarbeidsprosjekt for likelønn. Arbeidsgruppen som ble ledet av BFD, utarbeidet en rapport «Kvinners lønn og arbeid i Norden, - utviklingen på 90-tallet». Rapporten viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn holder seg tilnærmet konstant på 20 prosent. Arbeidsgruppen arrangerte en høring om likelønn i Norden hvor partene i arbeidslivet, forskere, statistikere og offentlig forvaltning diskuterte manglende likelønn og mulige tiltak og virkemidler. På det grunnlag utarbeidet gruppen sitt forslag til nordisk samarbeidsprosjekt, som ble avlevert til embetsmannskomiteene for likestilling og arbeidsliv tidlig 2003.

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv på alle nivåer av det nordiske samarbeidet var et mål under formannskapsperioden i Nordisk Ministerråd og en viktig ramme for arbeidet i Statssekretærutvalget for likestilling i 2002. Norge ledet arbeidet med å utforme et forslag til nordisk samarbeidsprosjekt om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i det nordiske budsjettarbeidet. Arbeidsgruppen besto av representanter fra finansdepartementene og likestillingsmyndighetene i de nordiske land. Prosjektforslaget ble godkjent av de nordiske ministrene for likestilling og finanspolitikk i oktober 2002 og starter opp i 2003.

Norge ledet arbeidet i den nordiske arbeidsgruppen for menn og likestilling, der handlingsplanen for menn og likestilling ble avsluttet.

Norge ledet arbeidet med utforming og gjennomføring av en nordisk/baltisk opplysnings- og informasjonskampanje for å bekjempe handel med kvinner. Arbeidet skjedde i nært samarbeid med de baltiske og nordiske myndigheter med ansvar for likestilling, og justismyndighetene. I perioden ble det avholdt tre konferanser, en i hver av de i de nordiske land, med mål å belyse ulike aspekt av problemområdet handel med kvinner og barn.

Departementet bidro, sammen med Justisdepartementet, i oppstart av arbeidet med den nasjonale handlingsplanen mot handel med kvinner og barn.

I oktober ble det avholdt et to dagers seminar som samlet nordiske kvinner med innvandrerbakgrunn til et møte for å drøfte synspunkter og utveksle erfaringer fra likestillingsarbeid i et flerkulturelt perspektiv. Avslutningen av seminaret var et møte med representanter for regjeringene i de nordiske land med ansvar for likestilling. Her ble synspunkter og anbefalinger for videre nordisk samarbeid for likestilling mellom kvinner og menn i et flerkulturelt Norden lagt frem.

I tråd med EØS-komiteens beslutning og Stortingets ratifikasjon om norsk deltakelse i EUs 5. likestillingsprogram (2001-2005) har Norge deltatt aktivt i EUs likestillingssamarbeid. Likelønnsprosjektet «Towards a Closing of the Gender Pay Gap» ble gjennomført med partnere i 5 EU-EØS-land og det ble arrangert en stor europeisk konferanse i Oslo hvor resultatene fra prosjektet ble lagt frem. Norge deltok også som partner i et likelønnsprosjekt ledet av Sverige og har formidlet norske partnere til ytterligere to tilsvarende EU-prosjekter (ledet fra henholdsvis Portugal og Hellas). Norge ledet fortsatt EFTA arbeidsgruppen for likestilling og familiespørsmål.

BFDs representant ledet en arbeidsgruppe under Europakommisjonens rådgivende komité for likestilling, i utarbeidelsen av en uttalelse om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet på europeisk nivå. Arbeidet avsluttes i 2003.

På slutten av året var det møte på politisk nivå med EU-kommisjonær Diamantopoulou. Norge deltok også på EUs ministerkonferanse om «Vold mot kvinner» under det spanske formannskapet og hadde møte med det danske formannskapet i EU.

Det er stor internasjonal interesse for norsk familie- og likestillingspolitikk. Departementet mottok delegasjoner på ministernivå og høyt administrativt nivå fra blant annet Frankrike, Japan, Afghanistan og fra flere afrikanske land. Det ble også startet opp et samarbeid på likestillingsområdet med Polen for å følge opp prioriteringen av likestilling innenfor Norges handlingsplan for å støtte søkerlandene til EU. For øvrig samarbeidet departementet med EUs utredningsinstitutt EIPA både på politisk nivå og embedsnivå.

Norges sjette rapport om implementeringen av FNs kvinnekonvensjon for perioden 1998-2001 ble oversendt FN. Kvinneorganisasjonene ble trukket inn i arbeidet med rapporten, blant annet gjennom en høringskonferanse våren 2002. Norge deltok aktivt i ulike FN-fora der kvinnespørsmål står på dagsorden, blant annet i FNs 46. kvinnekommisjon der Norge deltok på ministernivå, og i FNs 57. generalforsamling, 3. komite (sosiale spørsmål).

Norge bidro med midler til en stilling innenfor OECD til å styrke arbeidet med kjønnsperspektiv og -konsekvenser i organisasjonens arbeid. Prosjektet går fra 2001 til 2003.

Alle aktivitetene fører til at norsk familie- og likestillingspolitikk er godt kjent i utlandet. Norske erfaringer og modeller etterspørres, og er med på å påvirke politikkutformingen mange steder. Gode og relevante problemstillinger fra andre land bidrar til utvikling av de norske systemene.

God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Gjennomføre målrettede informasjonstiltak

I forbindelse med ny lov om personnavn av 7. juni 2002 nr. 19 (navneloven) som trådde i kraft 1. januar 2003, ble en rekke skjemaer til bruk ved inngåelse og oppløsning av ekteskap endret. Det ble sendt ut informasjonsskriv vedrørende endringer i vigslere og fylkesmenns kompetanse. Etter den nye navneloven har ikke lenger vigslere og fylkesmenn myndighet til å endre navn i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap.

Enkelte av de eksisterende brosjyrer på familierettens område ble trykket opp i nye opplag. Interessen for disse brosjyrene er stor. Alle brosjyrene er lagt ut på ODIN.

Fylkesmannsembetenes elektroniske saksbehandlersystem for separasjon og skilsmissesaker er videreutviklet for å oppnå nødvendig integrasjon med det nye elektroniske arkiv- og saksbehandlingssystemet, som alle fylkesmannsembetene skulle ta i bruk fra januar 2003.

Videre er det gjennomført et seminar for fylkesmannsembetene om temaer i barneloven.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolen/folketrygdkontorene

Rettsmedisinsk Institutt ved Universitetet i Oslo foretok i 2002 DNA-analyser i 1 523 farskapssaker, herav 780 saker fra fylkestrygdekontor eller domstoler. I 2001 var det 1 314 farskapssaker, herav 716 saker rekvirert fra fylkestrygdekontor eller domstol. DNA-analyser fører til at færre farskapssaker blir ført for domstolene.

Tilstandsvurdering

Likestillingsloven fastslår at det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. ble vedtatt våren 2002. Lovens § 1a tredje til femte ledd og lovens del II og III om redegjørelsesplikten trådte i kraft 1. januar 2003. For øvrig trådte endringene om styrket aktivitetsplikt, vern mot seksuell trakassering, skjerpet erstatningsplikt, endringer i likelønnsbestemmelsen mv. i kraft 1. juli 2002.

Kombinert med rapporteringsplikt om likestilling i både offentlige og private virksomheter, legger likestillingsloven grunnlaget for et mer forpliktende arbeid for integrering av likestilling i offentlig politikk på alle områder. Loven fastslår at all seksuell trakassering er forbudt. Som del av regjeringens handlingsplan mot mobbing vil Landslaget for Norske Ungdomsorganisasjoner (LNU) i løpet av 2003 arbeide fram materiell til bruk for ledere i organisasjoner for barn og unge for å hindre og å takle situasjoner der slik trakassering forekommer.

Betingelsene for utforming av kjønnsroller og relasjoner mellom kjønnene endres stadig, og systematiske forskjeller mellom kjønnene er mindre tydelige. Dagens unge har i stor grad vokst opp med to yrkesaktive foreldre, og studier viser at opplevelsen av kjønn som noe som legger begrensninger på valg, ikke lenger er særlig fremtredende. Samtidig ser vi at det fortsatt er kvinner som har hovedansvaret for familiearbeidet mens menn har en dominerende posisjon i arbeidslivet. Manglende likestilling kommer dessuten til uttrykk ved at det i overveiende grad er kvinner og barn som er ofre for vold i hjemmet, mens det i de fleste tilfeller er menn som utøver volden. I viktige institusjoner for barn som barnehage og skole mangler i for stor grad menn som arbeidstakere og rollemodeller.

Verken likelønn eller kvinner i ledelse kommer som en følge av den generelle økningen i kvinners yrkesdeltakelse og utdanning. Kvinner har økt sin yrkesdeltakelse betydelig. Kvinnene har nådd igjen og passert menn på alle utdanningsnivåer - bortsett fra nivået med universitetsutdanning utover fire år, hvor mennene fremdeles er i knapt flertall. Samtidig er det fortsatt få kvinner blant toppledere og i styrer, særlig i privatsektor og Akademia. Levekårsundersøkelsene viser at kvinner i gjennomsnitt har en timelønn som er om lag 20 prosent lavere enn menns timelønn, og det har vært liten endring på 90-tallet.

Likestillingspolitikken skal ta hensyn til at både kvinners og menns liv påvirkes av at det fremdeles er ulike forventninger til kjønnene i samfunnet. Endringer i mannsrollen og ny kunnskap om betydningen av å se menns situasjon i et kjønnsperspektiv er viktig. I løpet av 90-årene har det vært lagt større vekt på dette, og en rekke frivillige tiltak og organisasjoner retter søkelyset på menn som kjønn. Det er viktig med mer forskning på menn som kjønn, og ha fokus på hvordan jenter og gutter blir møtt av voksne ansatte i det offentlige rom, og det kulturtilbudet som gis.

Det har lenge vært arbeidet aktivt med sikte på å fremme likestilling som et tverrsektorielt perspektiv og et hensyn som skal ivaretas av alle departementene på egne fagområder. Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i statsbudsjettet er trappet opp i 2003, ved at de fleste departementene bidrar til utarbeidelsen av et likestillingsvedlegg til St.prp. nr. 1. Arbeidet med integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet går fremover både i kvantitet og kvalitet. Det er likevel en utfordring å få analysert budsjettområder som i utgangspunktet fremstår som kjønnsnøytrale. Det er viktig å forankre likestillingsintegreringen i regjeringens ordinære budsjettarbeid. Det er departementets mål at det blir stilt krav om likestillingsvurdering til alle departementer som del av regjeringens budsjettprosess.

Det er foregående år gjennomført prosjekter på lokalt og regionalt nivå, for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon og planleggingsvirksomhet. Erfaringene fra dette arbeidet formidles som ledd i prosessen med likestillingsintegrering i statsbudsjettet. Det er behov for forskning og utvikling av metoder og modeller for likestillingsanalyse av budsjettet på makronivå og å sikre en mest mulig hensiktsmessig strategi for det videre arbeidet.

Både lønnsforskjellene og lav rekruttering av kvinner til ledelse hemmer mangfold, fleksibilitet og verdiskaping i arbeidslivet. Lønnsforskjellene og kjønnssegregeringen forsterker hverandre. Kjønnssegregeringen på alle nivå fører til at kvinners og menns kompetanse ikke blir nyttiggjort, i tillegg til at den bryter med likestillingspolitiske mål om lik fordeling av resursser og innflytelse.

Når det gjelder styreverv i allmennaksjeselskapene, viser en oversikt fra Foretaksregisteret for juli 2003 at kvinneandelen er på 8,5 prosent (uten vararepresentanter). Dette er en økning på 2,2 prosent fra 2002, da kvinneandelen utgjorde 6,3 prosent (september 2002). Når det gjelder styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre), er andelen betydelig høyere. Tall fra Nærings- og handelsdepartementet per mars 2003 viser at kvinneandelen blant styrerepresentantene er på 45,7 prosent.

Regjeringen fremmet i juni 2003 en odelstingsproposisjon med forslag til krav om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper mv. Reglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapenes del skal imidlertid ikke tre i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjon oppnås innen 2005 uten lovregulering

En interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet avleverte i mai 2003 en utredning vedrørende etablering av et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Formålet var å undersøke muligheten for å etablere et mer slagkraftig og effektivt håndhevingsapparat enn hva mindre og separate håndhevingsapparater kan være. Arbeidsgruppen anbefalte at de tre organene som i dag utgjør likestillingsapparatet (Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og Likestillingssenteret) og det håndhevingsapparatet som foreslås i NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, slås sammen til ett apparat, med to organer: Et tilsyn og en klageinstans. Tilsynet skal behandle enkeltsaker og pådrivervirksomhet, mens klageinstansen kun skal behandle klager over tilsynets vedtak. Forslaget er sendt på bred høring. Regjeringen vil ta endelig stilling til forslaget etter høringsrunden.

Det er nå fem år siden Likestillingssenteret ble etablert. Statskonsult har utført en evaluering av senteret i forhold til de mål og oppgaver senteret er tillagt (Rapport 2003:10 «Faglig frihet eller politisk frigang?»). Det konkluderes med at senterets organisering og oppgaver bør tas opp til revurdering og at mandatet bør avgrenses til å ivareta en møteplassfunksjon samt være kunnskapsformidler. Evalueringen vil inngå som et ledd i regjeringens vurdering av en eventuell etablering av et felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunn av kjønn eller etnisitet.

St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap ble lagt fram i april 2003 (Familiemeldingen). Meldingen tar først og fremst opp familier med barn. Utfra et ønske om færre skilsmisser og samlivsbrudd foreslås en styrking av det forebyggende familiearbeidet med gratis samlivskurs når ektepar og samboere får sitt første barn og gjennom en gradvis styrking av familieverntjenesten. Foreldrerollen foreslås styrket gjennom felles foreldreansvar for samboere, endring av meklingsordningen, obligatorisk mekling for samboere og gjennom en styrking av foreldreveiledningen. For å oppnå mer likestilling mellom mor og far i forhold til retten til fødselspenger foreslås en styrking av fedres selvstendige rettigheter. I meldingen drøftes økt valgfrihet til å velge den omsorgsformen foreldrene mener er best for barnet.

Meldingen drøfter også bekjempelse av vold i nære relasjoner. Blant annet foreslås det å utarbeide en plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Det er allerede satt ned en arbeidsgruppe som skal drøfte problemstillinger knyttet til påstander om vold og overgrep i barnefordelingssaker, problemstillinger knyttet til skjult identitet og problemstillinger knyttet til krisesentrene og taushetsplikt.

Familiemeldingen er også en utkvittering av Samboerutvalget. Det foreslås blant annet at samboere med felles barn gis rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, og at gjenlevende samboere med felles barn eller som har levd sammen i minst 5 år gis rett til minstearv. Likebehandling av samboere og ektefeller foreslås på enkelte områder og begrunnes i hensynet til felles barn og balansen mellom rettigheter og plikter. Det foreslås ikke en generell likestilling av gifte og samboere.

Med utgangspunkt i at barnet skal sikres kjennskap til biologisk far så tidlig som mulig, la departementet fram forslag til endringer i barnelovens kap. 2 om farskap, jf. Ot.prp. nr. 93 (2001-2002). Forslagene ble vedtatt og endringene i barneloven trådte i kraft 1. april 2003. Det innebærer blant annet at de begrensninger som tidligere har ligget i vilkår og søksmålsfrister for å reise sak om farskap, oppheves.

Når det gjelder arbeidet med ytterligere endringer i barneloven for å sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd vises det til omtale under kap. 841 Familievern og konfliktløsning.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2001 ble inngått 22 967 ekteskap. Av vigslene ble 363 utført i et registrert trossamfunn, 12 186 vigsler ble utført i Den norske kirke, 7 036 ble utført borgerlig og 3 382 ble utført i utlandet.

Som en del av tiltaksplanen Fornyet innsats mot tvangsekteskap ble forslag til endringer i ekteskapsloven sendt på høring i juni 2002 og lagt fram for Stortinget i juni 2003, jf. Ot.prp. nr. 103 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. Forslagene går ut på å innføre obligatorisk borgerlig prøving av ekteskapsvilkårene, og at det er folkeregistrene som skal stå for denne prøvingen. Det innebærer at vigslerne kan konsentrere seg om de seremonielle og religiøse sidene ved vigselen. Som en følge av at vigsler ikke lenger skal prøve ekteskapsvilkårene, foreslås det at en vigsel foretatt i Norge ikke vil være gyldig, uten at det foreligger gyldig prøvingsattest. Det foreslås også at ekteskapsloven får en ny bestemmelse som gir fylkesmannen kompetanse til å reise sak om et ekteskaps gyldighet. Videre foreslås en ny bestemmelse i barneloven for å tydeliggjøre at foreldre eller andre ikke kan inngå en bindende avtale om ekteskap på vegne av barnet. Samtidig fremmes det forslag om at reglene i ekteskapsloven om hvem som kan utføre vigsler blir utvidet slik at også livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskudd til livssynsssamfunn skal kunne foreta vigsel når Kongen har godkjent formen.

Med de store endringene som skjer i samfunnet knyttet til organisering av familielivet og forholdet mellom kjønnene, er både kunnskapsinnhenting og internasjonalt samarbeid nødvendig for å utforme en god politikk på disse feltene.

Norge har både en pådriverrolle og mye å lære ved deltakelse i internasjonalt samarbeid. Departementet fortsetter derfor å prioritere likestillingssamarbeidet i FN, EU, Europarådet mv. og med de Baltiske statene/Nordvest-Russland, samt et bredt spekter av bi-laterale land-kontakter.

I januar 2003 ble Norge eksaminert av FN om hvordan vi etterlever kvinnekonvensjonen. I denne sammenheng framstår Norge som et foregangsland, men det ble også påpekt at vi må være oppmerksomme blant annet slik at likestillingspolitikken også kommer flyktninger og kvinner med minoritetsbakgrunn til gode. I tillegg bør kvinnekonvensjonen innarbeides i norsk lov. Disse punktene vil bli fulgt opp.

Et notat om innarbeiding av kvinnekonvensjonen i norsk lov ble sendt på bred offentlig høring i juni 2003, med høringsfrist 15. september 2003.

For å sikre at likestillingspolitikken også ivaretar og omfatter flyktninger og kvinner med minoritetsbakgrunn søkes direkte dialog og nært samarbeid med frivillige organisasjoner for minoritetskvinner for å legge til rette for økt deltakelse og påvirkning i samfunnslivet.

Departementet samarbeider med Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om støtte til prosjektet Gravides fravær. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan man kan få til en bedre tilrettelegging på arbeidsplassen for gravide, og slik at den gravide får svangerskapspenger i stedet for sykepenger når omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig. Prosjektet utføres av Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin v/Universitet i Oslo. Rapport vil foreligge i januar 2004.

Under Velferdsprogrammet pågår to prosjekter om den langsiktige virkningen av kontantstøtten. Det ene har tittelen «Barnefamiliers tilpasning. Effekter av kontantstøtten på tilbudet av arbeidskraft». Her analyseres effekter av kontantstøtten på foreldre yrkesaktivitet i form av heltid, kort eller lang deltid. Det andre har tittelen «Velferdsstat og hverdagsliv - kontinuitet og brudd». Dette skal resultere i to antologier der den ene vil ha som tema norske familiers hverdagsliv sett i lys av endringer i velferdspolitikk og arbeidsmarked, mens det andre vil ta opp det samme i et nordisk komparativt perspektiv. Begge utføres av Institutt for samfunnsforskning og løper ut 2003.

NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge og St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg viser at til tross for at flere undersøkelser klargjør at lesbiske og homofile har gode levekår, kreves det fortsatt en betydelig innsats for at likestilling og likebehandling mellom lesbiske og homofile og heterofile er en realitet. Meldingen viste også til et stort behov for kunnskap om situasjonen for lesbiske og homofile. Arbeidet med oppfølgingen av meldingen er en integrert del av familie- og ungdomspolitikken og likestillingspolitikken. I tillegg har flere departementer et selvstendig ansvar for oppfølging. BFD koordinerer arbeidet. Med utgangspunkt i meldingen er det tatt initiativ til forskning om homofile og lesbiskes levekår, samt homofiles historie. I juni 2003 la NOVA frem resultater fra en forundersøkelse om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn.

Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet ble endret fra og med 2002. En ytterligere forenkling og revisjon av tilskuddsordningen ble gjort gjeldende fra og med 2003. Det blir nå gitt driftsstøtte basert på objektive kriterier (medlemstall), og for tiltak som er i tråd med målsettingen for tilskuddsordningen.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Styrke likestillingen i offentlig politikk

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i statsbudsjettet

Det vil bli arbeidet med å fremskaffe kunnskap om hvordan statsbudsjettet og de viktigste budsjettmessige prioriteringene og avveiningene på makronivå påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv. Det er behov for å heve kvaliteten og omfanget av likestillingsvurdering på politikkområder som ikke i utgangspunktet har likestilling som mål. Det vil videre bli arbeidet for å sikre at all personrettet statistikk som produseres ved Statistisk sentralbyrå er kjønnsdelt, og at det foretas og publiseres likestillingsrelevante analyser. Det blir et mål i det videre arbeidet å ha med alle departementer, og at alle departementer gjennomfører systematiske likestillingsanalyser på minst ett generelt budsjettområde som ikke i utgangspunktet har som mål å fremme likestilling. Det vises til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

I samarbeid med Likestillingsombudet vil en søke å etablere en praksis for at offentlige myndigheter rapporterer over oppfyllelse av aktivitetsplikten i likestillingsloven, og at dette for departementenes vedkommende kobles til det pågående arbeidet med likestillingsvurdering av statsbudsjettet.

Styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken

Departementet vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at både kvinner og menn får mer reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Det trengs tiltak som støtter opp under endringsarbeidet, og departementet vil blant annet fortsatt delfinansiere det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn, REFORM, og vil følge utviklingen og erfaringene fra senteret. 2004 er siste driftsår for prøveperioden, og virksomheten vil bli evaluert med sikte på eventuell oppfølging. Arbeidet med menn og likestilling er ett av tre prioriterte områder for Nordisk Ministerråd i perioden fram til 2005, og departementet vil fortsatt være representert i den nordiske arbeidsgruppen. Det vil bli lagt vekt på å trekke menn med innvandrerbakgrunn med i arbeidet.

Et tidsriktig apparat og regelverk for å fremme likestilling mellom kjønnene

Innarbeide kvinnekonvensjonen i norsk rett

Arbeidet med sikte på hvordan kvinnekonvensjonen best kan innarbeides i norsk rett fortsetter. De ulike deler av forvaltningen har vurdert egne ansvarsområder i forhold til de krav kvinnekonvensjonen setter og vil vurdere hvorvidt den er tilstrekkelig ivaretatt og synliggjort. Et høringsnotat om innarbeidingen av kvinnekonvensjonen i norsk lov ble sendt på bred offentlig høring i juni 2003, med høringsfrist 15. september 2003. Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon i 2004.

Vurdere å opprette et felles håndhevingsapparat mot diskriminering

Det statlige likestillingsarbeidet skal også fremover understøttes av et statlig apparat for likestilling, som til enhver tid kan målrette innsatsen mot de rådende utfordringer på feltet. Det er viktig at apparatet har et mandat og en organisering som er forenlig med den rolle likestillingsapparatet skal inneha. Likestillingsapparatet har vært en viktig forutsetning for at likestillingsloven og arbeidet mot diskriminering på grunnlag av kjønn har gjort store fremskritt i Norge. Når man nå arbeider med etablering av antidiskrimineringslovgivning i forhold til andre diskriminerte grupper, er det ønskelig at dette sees i sammenheng med likestillingsapparatet. Dette gir muligheter for gevinster i form av kompetanseoverføring og økt effektivitet. Statskonsults evaluering av Likestillingssenteret, evalueringen av Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og den interdepartementale arbeidsgruppens forslag om felles håndhevingsapparat mot diskriminering, vil bli vurdert i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet etter at forslaget har vært på høring høsten 2003.

God informasjon og veiledning for å sikre oppfølging av kravet til aktivitetsplikt

Å spre kunnskap om endringene i likestillingsloven er avgjørende for å oppnå ønsket virkning. Dette følges opp i samarbeid med Likestillingsombudet.

Kjønnsbalanse i arbeids- og næringsliv

40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i statlige selskaper

Regjeringen vil arbeide for å opprettholde den høye kvinneandelen som er oppnådd i de heleide statlige selskapene, jf. omtale under Tilstandsvurdering og St.prp.nr.1 for Nærings- og handelsdepartementet.

Drive aktivt påvirkningsarbeid overfor næringslivet

Regjeringen vil fortsette samarbeidet med nærings- og arbeidslivets organisasjoner med sikte på å øke kvinnerepresentasjonen i styrene i allmennaksjeselskapene. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å øke kvinneandelen i samvirkeforetakenes styrer. Se nærmere om dette i St.prp.nr.1 for Nærings- og handelsdepartementet.

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Samarbeide nasjonalt, nordisk og internasjonalt om likelønn

Et treårig nordisk samarbeidsprosjekt for likelønn «På sporet av likelønn» et nordisk kunnskapsprosjekt starter i 2004. Prosjektet vil bli gjennomført i regi av Nordisk Ministerråd og bygger på forslag fra en nordisk arbeidsgruppe. Prosjektet vil ha som mål å påvirke de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn gjennom bedre kunnskap og statistikk. Det er viktig å få svar på hvorfor lønnsforskjellene endrer seg så ubetydelig til tross for at kvinner har nærmet seg menn på andre samfunnsområder og i arbeidslivet. Det skal utvikles ny kunnskap som skal være til nytte både for den enkelte arbeidstaker, for politikerne og for arbeidsmarkedets parter.

Det treårige forsøket med arbeidsvurdering som metode for likestilt lønn (2002-2004) vil bli videreført. På grunnlag av kartleggingen vil virksomhetene i prosjektet se nærmere på lønnsstrukturen og utarbeide handlingsplaner for å gjennomføre likelønn lokalt på den enkelte virksomhet, og vurdere å innføre metoden som et personalpolitisk verktøy.

Solid kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken

Delta i finansiering av forskningsprosjekter og -programmer

Departementet viderefører støtten til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst. Under Velferdsprogrammet pågår også forskning om kvinnemishandling og seksualisert vold; ett prosjekt om Seksuelle overgrep i familier: Utforskning av reaksjonsmåter og utprøving av egnede hjelpetiltak og Utbredelse av partnervold i Norge, en surveyundersøkelse i tilknytning til levekårsundersøkelsen 2002. I tillegg foregår flere prosjekter med fokus på barn og vold i familien.

Program for kjønnsforskning- kunnskap, grenser, endring vil bli videreført. Programmet vil være et viktig bidrag til utvikling av kjønnsforskning som kunnskapsfelt. Programmet skal sikre at den grunnleggende kjønnsforskningen innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder får nødvendig støtte og fornyelse, og bidra til å videreutvikle samarbeid på tvers av etablerte disiplin- og faggrenser. Det er bl.a. behov for ny kunnskap om menn i et kjønnsperspektiv. Kjønnsforskningsprogrammet har fått et ekstra tilskudd til forskning om homofile og lesbiskes levekår som oppfølging av St.meld. nr. 25 (2000-2001). Det er særlig behov for kunnskap om lesbiske og homofiles historie, lesbiske og homofile elever i skolen, homofili i minoritetsgrupper samt om biseksualitet.

Det vil videre bli lagt vekt på forskning som ser på virkninger og konsekvenser av tiltakene på det familie- og likestillingspolitiske området. Kartlegging av samvær og evaluering av endringene i bidragsregelverket har startet og vil fortsette som en viktig satsing i 2004, jf. omtale under kap. 841 Familievern og konfliktløsning.

Forpliktende samliv og foreldreskap

Følge opp St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap

Departementet vil følge opp St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap i tråd med Stortingets behandling. Stortinget vedtok i juni 2003 å be Regjeringen fremme en lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte. Dette vil bli fulgt opp.

Samarbeid med organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Videreføre tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Målet er å ivareta et mangfoldig organisasjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske området. Størrelsen på tilskuddet til den enkelte organisasjon blir gjort avhengig både av hvor mange og hvor store organisasjoner som søker. Omfordelingen av driftsstøtte basert på medlemstall som startet 2001 til Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Foreningen 2 Foreldre (F2F) sluttføres. Fra 2004 legges medlemsstall fullt til grunn for fordelingen av støtten.

Et godt samarbeid med de organisasjoner som arbeider for likestilling er viktig for å kunne fange opp endringer og for å få satt nye problemstillinger på dagsorden. Dette gjelder spesielt de frivillige organisasjonene som arbeider med å fremme utvikling av tiltak rettet mot menns roller, implementering av handlingsplaner fra FNs kvinnekonferanser og FNs kvinnekommisjon og andre internasjonale organer som tar opp familie- og likestillingspolitiske tema.

Aktivt internasjonalt samarbeid på familie- og likestillingsområdet

Sikre deltakelse i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å fremme likestilling og god familiepolitikk

Integrering av kjønns- og likestillingsvurdering i budsjettet er gjenstand for stor interesse både nordisk, europeisk (EU og Europarådet) og internasjonalt, bla OECD. De nordiske finans- og likestillingsministrene har vedtatt et nordisk samarbeidsprosjekt som vil involvere både finansdepartementene og likestillingsmyndighetene i de nordiske landene. Europakommisjonens Rådgivende komité for likestilling har vedtatt en uttalelse med konkrete forslag til integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i EU-budsjettet. Europarådet arbeider på samme vis med en kartlegging og en rapport med anbefalinger til medlemslandene. Norge er en synlig aktør i det nordiske og europeiske samarbeidet for integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet. Den aktive profilen vil bli videreført både på nordisk nivå og i samarbeidet med EU og Europarådet.

Departementet vil fortsatt delta i nordisk arbeidsgruppe på familierettens område og i en ekspertkomité for familierett under Europarådet og i andre internasjonale organer som behandler familierettslige spørsmål. Et viktig arbeidsområde er arbeid med konvensjoner, rekommandasjoner m.v.

Innen rammen av EU/EØS-samarbeidet vil Norge som medlem av programkomiteen gjøre en aktiv innsats for å utvikle en felles forståelse og tilnærming til å synliggjøre likestilling i budsjettproposisjonen. Departementet vil også arbeide for at kjønnsperspektiv og likestilling skal gjennomsyre norsk innsats i FN og andre fora for internasjonalt samarbeid.

I tråd med EØS-komiteens beslutning og Stortingets ratifikasjon av norsk deltagelse i EUs 5. likestillingsprogram (2001-2005), vil departementet sikre en mest mulig bred og aktiv deltagelse i programmet. Programmet gir både myndighetene og de frivillige organisasjonene anledning til å delta i et internasjonalt samarbeid og prosjekter som har som mål å iverksette EUs strategi for likestilling mellom kjønnene. Tema for prosjektene under handlingsprogrammet i 2004 er kjønnsbalanse i maktposisjoner. Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet søkt om finansiering av et europeisk samarbeidsprosjekt om kvinners eierskap i jordbruk og næringsliv.

Norsk deltagelse i EU-programmet DAPHNE til bekjempelse av vold mot barn, unge og kvinner foreslås videreført. Gjennom disse programmene kan norske frivillige organisasjoner, arbeidslivets parter, ulike institusjoner og myndigheter fremme og delta i samarbeidsprosjekter, kunnskapsutvikling og nettverksbygging på europeisk nivå. Departementet samarbeider også med European Institute for Public Administration (EIPA) om å forankre likestilling på den europeiske dagsorden.

Norge, representert ved Barne- og familiedepartementet og Likestillingsombudet, vil fortsatt delta som observatør i EU-kommisjonens rådgivende komité for likestilling som medlem av programkomiteen for handlingsprogrammet, og som medlem og leder av EFTAs arbeidsgruppe for likestilling og familie.

Også utenom dette samarbeides det om likestilling internasjonalt. BFD er involvert i flere prosjekter på europeisk nivå og iverksetter bilateralt samarbeid med enkelte land.

Likebehandling av og respekt for lesbiske og homofile i samfunnet

Følge opp St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og ha god dialog med organisasjonene

St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg og Stortingets behandling av denne legges til grunn for arbeidet med at lesbiske og homofile skal ha samme rettigheter og livskvalitet som heterofile. Dialogen med organisasjonene er viktig. Oppfølgingsarbeidet forankres i BFD, men vil også skje i regi av eller i samarbeid med andre departement som har eget fagansvar på området.

Driftsstøtten til Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) videreføres. Det forutsettes at midlene benyttes blant annet til å ivareta oppgaven som kunnskapsbank. Ungdom skal prioriteres, og det regionale hensynet skal ivaretas. Støtten til LLHs antidiskrimineringsarbeid videreføres ut året. Midler til forskning kanaliseres gjennom Norges forskningsråds program for kjønnsforskning, jf. omtale under delmål Solid kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken.

Kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Gjennomføre målrettede informasjonstiltak

Utarbeiding av informasjon om endringer i likestillingsloven vil bli gjennomført i regi av Likestillingsombudet i samarbeid med departementet. Likestillingsombudet og Likestillingssenteret vil også være viktige kilder til informasjon om rettigheter, aktiviteter og fakta når det gjelder likestillingsområdet.

Departementet legger stor vekt på å gi god informasjon om relevant lovgivning og om ulike ordninger for barnefamiliene ved oppdaterte brosjyrer og nettsider.

Hindre tvangsekteskap

Forbedret kontroll av vigsler

Departementet vil følge opp Stortingets beslutninger i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 103 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. Forslagene i proposisjonen er omtalt under Tilstandsvurdering. Også andre forslag til tiltak i familiemeldingen vil bli fulgt opp.

Sikker fastsetting av farskap etter barneloven

Dekke kostnadene ved DNA-analyser rekvirert av domstolene og fylkestrygdekontorene

Rutinemessig bruk av DNA-analyser i farskapssaker hvor det etter barneloven kan pålegges blodprøver videreføres. Departementet dekker kostnadene ved DNA-analyser i farskapssaker som er rekvirert av domstolene eller av fylkestrygdekontorene. Endring i barnelovens kap. 2 om farskap, kan medføre økning i antall farskapssaker, idet endringen åpner for at alle fedre, mødre og tredjemenn, kan reise endringssak om farskapet og få saken avgjort ved DNA-test.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Likestillingssenteret er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med et eget styre som har det overordnede faglige og økonomiske ansvaret. Likestillingssenteret er faglig uavhengig og ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål i samsvar med det mandat og de oppgaver det er tillagt (likestillingslovens § 9). Departementet er ansvarlig for å forestå nødvendige bevilgninger og kontrollere bruken av midlene.

Likestillingssenteret sitt formål er å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn gjennom å følge utviklingen i samfunnet, også internasjonalt, med sikte på å avdekke og påpeke forhold som henholdsvis fremmer eller motvirker likestilling, og gi råd, veiledning og foreslå tiltak som fremmer likestilling i forhold til hva som avdekkes. Likestillingssenteret skal med andre ord være en pådriver i likestillingsspørsmål i forhold til myndigheter, organisasjoner, arbeids- og næringsliv mv. Videre skal Likestillingssenteret være et knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikle informasjonsmateriell og forestå utrednings- og utviklingsarbeid og være et møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Arbeide for å rette opp ubalansen mellom kvinner og menn gjennom å:

• avdekke skjevheter og påvirke strukturendringer og

• sørge for at interessen for - og kunnskapen om likestilling øker

Styret for Likestillingssenteret fastsatte for perioden 2001-2002 tre overordnede satsingsområder for senterets arbeid. De tre satsingsområdene er: Kvinner og makt, menn og makt og ungdom og likestilling. Styret har avholdt 5 styremøter i 2002.

Informasjon og dokumentasjon har høy prioritet. I 2002 holdt medarbeidere på senteret 44 foredrag og deltok 117 ganger på konferanser/seminarer. Informasjonsstrømmen til publikum går likevel først og fremst gjennom senterets hjemmesider: www.likestilling.no. Hjemmesidene er under kontinuerlig videreutvikling og holdes jevnlig oppdatert. I tillegg finnes det egne hjemmesider for ungdom: www.umag.no. I løpet av 2002 ble det også etablert en hjemmeside for prosjektet «Towards a Closing of the Gender Pay Gap» (www.genderpaygap.no).

Synlighet i media er et annet viktig kriterium for måloppnåelse. I 2002 gjorde senterets medarbeidere 158 intervjuer, 13 artikler ble publisert, og det er registrert 1 281 presseklipp på Likestillingssenteret. Likestillingsbarometeret ble lagt frem, og gir en samlet fremstilling av hvor langt vi har kommet på likestillingsområdet på fem samfunnsområder. Totalt viser barometeret ingen fremgang på fire av områdene, og tilbakegang på området «Næringsliv».

Likestillingssenterets lokaler har vært hyppig i bruk også av andre enn senteret selv. Særlig nytte av lokalene har organisasjoner som selv ikke har lokaliteter eller økonomisk evne til å leie.

Kvinner og makt

Kvinnebasen, som senteret har driftet siden 1999, bestod ved utgangen av 2002 av 3 500 kompetente kvinner, og er en database til bruk for offentlig forvaltning, næringsliv, media og andre som leter etter kvinner med en spesifikk kompetanse. Kvinnebasen blir ansett som et viktig virkemiddel for rekruttering av kvinner til ledende posisjoner i offentlig så vel som i privat sektor. Likestillingssenteret driftet også Styrebasen, en database for styrekandidater i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). I løpet av 2002 hadde Kvinnebasen over 1 000 nyregistreringer. Det er en fordobling fra året før. Kvinnebasen har også drevet en aktiv formidling av resultatene fra rapporten «Sjef og kvinne - myter og fakta om kvinnelig ledelse». Ansvaret for Kvinnebasen skal i løpet av 2003 overføres til Aetat.

«Towards a Closing of the Gender Pay Gap» er det største EU-finansierte prosjektet Likestillingssenteret har hatt prosjektlederansvaret for til nå. På norsk side har BFD, AAD, UFD, LO og NHO bidratt økonomisk og faglig i den norske referansegruppen. Partnere i prosjektet har vært Hellas, Østerrike, Danmark, Storbritannia og Island. Prosjektets konferanse i Oslo i november fikk stor oppmerksomhet, både i og utenfor landet. Prosjektet ble avsluttet i februar 2003.

Likestillingssenteret lanserte 11. november 2002 «Likelønnsdagen». Budskapet var at dersom menn er fornøyd med å tjene like mye som kvinner i løpet av ett år, kan de ta seg fri resten av året. Likelønnsdagen fikk stor oppmerksomhet i mediene.

Arbeidet med vold mot kvinner og fokus på seksualisert vold ble videreført i 2002.

Likestillingssenteret hadde ansvaret for koordinering og informasjonsformidling i forhold til EUs DAPHNE-program for prosjekter mot vold mot kvinner og barn, og har hatt flere informasjonsmøter med aktuelle organisasjoner. Senteret fikk også DAPHNE-midler til et eget prosjekt med partnere i Danmark, Island og Tyskland. Prosjektet ser på kvinner med minoritetsbakgrunn som er brakt til Norge av menn som etter en stund overlater kvinnene til seg selv. Prosjektet fokuserer på hva slags hjelp disse kvinnene trenger og utvikler nye metoder for å styrke disse kvinnenes situasjon.

Nettverket mot vold mot kvinner, som består av Likestillingssenteret, Alternativ til Vold og Krisesentersekretariatet, har i 2002 særlig arbeidet med et forprosjekt om en internasjonal høring om vold mot kvinner. Forprosjektet er støttet av Utenriksdepartementet.

Vold mot kvinner omfatter også omskjæring av kvinner. Senteret har i 2002 bidratt til å lage en informasjons- og debattfilm om omskjæring av kvinner. Filmen er basert på det somaliske miljøet i Norge og skal brukes av Somalisk kvinnegruppe for å sette i gang diskusjoner om omskjæring innenfor deres miljø, særlig blant somalisk ungdom. Likestillingssenteret har også deltatt i ressursgruppen for OK-prosjektet - BFDs prosjekt for å bekjempe omskjæring av jenter og kvinner. Senteret har også vært med som partner i et EU-finansiert prosjekt ledet av Storbritannia «Self Defence Training in the Prevention of Violence Against Girls and Women».

Gjennom prosjektet «Internasjonal prostitusjon og handel med kvinner», som er finansiert av Utenriksdepartementet, har Likestillingssenteret bidratt til faglig utviklingsarbeid i Norge og nærområdene.

Likestillingssenteret har deltatt i samfunnsdebatten om prostitusjon og hvordan prostitusjon kan bekjempes. Senteret arrangerte blant annet et dialogmøte for representanter fra organisasjoner med ulikt syn på hvordan prostitusjon best bekjempes.

Menn og makt

Likestillingssenteret ser det som avgjørende at likestilling synliggjøres som et område som angår menn. Likestillingssenteret har arbeidet for økt kunnskap om menn, og kunnskap om konflikter og forskjeller menn imellom. Senteret har særlig gjennom nettverksbygging og deltakelse i ulike fora satt temaet på dagsorden.

Vold mot kvinner har også vært et sentralt tema innenfor menn og makt. Utover generell informasjonsvirksomhet om volden menn utøver i hjemmene, har senteret i 2002 arrangert en større internasjonal konferanse: Men and Masculinities in War and Conflicts. Senteret har i dette arbeidet også forsterket sitt samarbeid med Alternativ til Vold. Konferansen tok blant annet opp massevoldtekter og folkemord i et kjønnsperspektiv. Likestillingssenteret har etter beste evne vært en pådriver for å etablere samarbeid mellom manns- og kvinneorganisasjoner for å bekjempe vold mot kvinner.

Likestillingssenteret har videre hatt møter med miljøer som arbeider med tilbud til menn i krise, blant annet REFORM, Ressurssenteret for menn. Senteret har hatt et aktiv rolle i etableringen av REFORM. Sammen med PRO-senteret og REFORM tok Likestillingssenteret i 2002 initiativet til et treårig prosjekt som skal være et tilbud til menn som ønsker å slutte å kjøpe sex.

Ungdom og likestilling

Likestillingssenteret har også i 2002 satt fokus på områder som ungdom er opptatt av, som reklame, moter og kropp. Gjennom blant annet utspill om overtramp i reklame har senteret fokusert på likestilling på ungdommens premisser. Den årlige reklamekonkurransen, i samarbeid med studentene ved Westerdals reklameskole, på kvinnedagen 8. mars, setter særlig fokus på kjønnsstereotypier i reklame. Å arbeide mot tradisjonelle holdninger til kjønnene i tillegg til en bevisstgjøring av de kommende reklameskaperne er viktig.

I 2002 startet forarbeidet til et prosjekt som skal etablere et pedagogisk materiale til bruk i grunnskolen i undervisning om likestilling. Prosjektet tar utgangspunkt i at film og TV er viktige referanserammer for ungdom, og skal tilby et variert sett med verktøy for lærere som skal bevisstgjøre elever og undervise i temaet likestilling.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Likestillingssenterets mål er at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder. Det skal arbeides for reell likestilling innenfor alle sektorer, det være seg næringsliv, offentlig sektor, organisasjonsliv og den private sfære.

Likestillingssenteret vil spesielt vektlegge områdene vold i et likestillingsperspektiv, prostitusjon og trafficking, ungdom, oppvekst og sosialisering, familie-, livsfase- og likestillingspolitikk, etniske minoriteter og likestilling, økonomi og velferdsgoder i et likestillingsperspektiv og kvinner og beslutningsprosesser. Innenfor disse områdene vil det bli vektlagt å utvikle ny kunnskap, spre kompetanse, skape debatt og påvirke beslutningstakere og det offentlige rom i retning av et mer likestilt samfunn.

Likestillingssenteret vil anvende de metoder og verktøy som til enhver tid anses å være mest formålstjenlige, spesielt strategiene mainstreaming og særtiltak.

Norge har i likhet med andre land vedtatt å bruke mainstreaming som strategi for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Det vil si at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre alle politikk- og samfunnsområder. Det handler blant annet om å etterspørre om tiltak og vedtak vil slå ulikt ut for henholdsvis kvinner og menn, for deretter å ta konsekvensene av analysen. For Likestillingssenteret vil det være aktuelt å anvende denne strategien innenfor mange forskjellige satsingsområder.

I tillegg til mainstreaming, vil Likestillingssenteret også benytte seg av særtiltak. Tradisjonelt har særtiltak vært spesielt rettet mot kvinner (jf. likestillingsloven § 1). Utviklingen på likestillingsfeltet viser imidlertid at det også er viktig med særtiltak for menn. Likestillingssenterets strategi vil derfor være å ta hensyn til at både menn og kvinner opplever manglende likestilling, og at en må iverksette særtiltak der det er nødvendig. Ved denne strategien vil senteret vise at likestilling på svært mange områder øker både kvinners og menns livskvalitet.

Likestillingssenteret vil først og fremst konsentrere sin virksomhet om informasjon, og å skape debatt og engasjement. Et godt samarbeid med forskningsmiljøer og andre organisasjoner som arbeider med beslektede tema vil også være essensielt.

Likestillingssenterets mandat og virkemidler spenner bredt. I en nylig gjennomført evaluering av senteret foreslår Statskonsult at senteret utvikler flere sider av mandatet og virkemiddelbruken, blant annet fremheves mulighetene for å styrke kunnskapsproduksjonen og forumsfunksjonen. Senteret må påregne å arbeide med omstilling i henhold til mandat og funnene fra evalueringen, i tett dialog med styret og departementet.

Det vises for øvrig til arbeidet med en ny lov om etnisk diskriminering og forslaget om et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet, jf. omtale i Mål og strategier under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. og kap. 848 Likestillingsombudet.

Oversikt over resultatmål og resultatindikatorer for kap. 847 Likestillingssenteret

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Likestillingsloven skal fremme likestilling mellom kjønnene og gi vern mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Likestillingsombudet skal av eget tiltak og etter klage føre tilsyn med at bestemmelsene i likestillingsloven følges. En stadig økning i antall klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning viser at det er et stort behov for Likestillingsombudets tjenester.

I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med klagesaksbehandling er det nødvendig med en betydelig satsing på informasjonsarbeid, ikke minst etter revisjonen av likestillingsloven i 2002, og redegjørelsesplikten som gjelder fra og med 2003. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, bør muligheten for muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent. Med den erfaring og kompetanse etaten har, kan veiledning gis raskt og uten omfattende forundersøkelser. I tillegg til at dette for mange er en god måte å løse problemene på, utnyttes etatens ressurser bedre og økt prioritet kan gis til å behandle tyngre og viktigere saker, herunder temaer av mer prinsipiell karakter.

Informasjonsvirksomhet er også viktig for at andre enn sakens parter skal få kunnskap om etatens virksomhet og praksis. Det er derfor nødvendig at det blir utarbeidet et godt informasjonsmateriale både på Internett og i papirformat, og at Likestillingsombudet deltar i samfunnsdebatten.

Likestillingsombudet er en selvstendig institusjon og står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål i samsvar med de lovpålagte oppgaver etaten har. Departementet har ansvar for å foreslå nødvendige bevilgninger til Likestillingsombudets virksomhet og kontrollere bruken av disse.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Håndheve likestillingsloven på en korrekt og effektiv måte

Antall saker behandlet, type saker og saksbehandlingstid

I 2002 ble det registrert 422 nye saker hos Likestillingsombudet. Dette er en økning fra 337 saker i 2001, og utgjør 25 prosent. I perioden 1999-2002 har antallet innkomne saker økt med 75 prosent.

I 2002 kom ca. 30 pst. av klagene fra menn, 41 pst. fra kvinner, 13 pst. fra organisasjoner, mens Likestillingsombudet tok opp 16 pst. av sakene på eget initiativ.

Mange av enkeltsakene, 289 saker, gjaldt spørsmål om forskjellsbehandling knyttet til likestillingslovens generalklausul i § 3. Flertallet av sakene dreier seg om rettigheter i forbindelse med graviditet og permisjoner og spørsmål om omsorg for barn etter samlivsbrudd. Mange av de sistnevnte henvendelsene kommer fra menn. De øvrige enkeltsakene gjelder stort sett forhold knyttet til arbeidslivet; ansettelsesforhold eller likelønn. Likestillingsombudet behandlet 23 saker om stillingsutlysing, 42 saker om tilsettinger og 21 saker om likelønn. De «klassiske» sakene fra arbeidslivet utgjorde altså bare om lag en femtedel av det samlede saksantallet.

Fra 2002 har Ombudet kartlagt den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for fire kategorier av saker. Tiden er regnet fra saken er registrert, til den er avsluttet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var:

• Klagesaker etter § 4 første ledd - stillingsannonser: 21 dager

• Klagesaker etter § 4 annet ledd - ansettelser: 64 dager

• Klagesaker etter § 5 - likelønn: 72 dager

• Veiledningssaker - alle bestemmelser og temaer: 26 dager

Bidra til å utvikle likestillingsretten

Utredning av prinsipielle spørsmål og høringer

Ombudet mottok 44 høringssaker i 2002. Det ble gitt 12 høringsuttalelser. Ombudet uttalte seg blant annet om endringer i reglene om fastsettelse av farskap, besøksforbud for voldelige menn og diskrimineringslovgivning for funksjonshemmede. Ombudet utredet på eget initiativ forholdet mellom Den norske Kirke og likestillingsloven.

Deltakelse i utvalg og arbeidsgrupper m.v.

Ombudet har sittet i referansegruppen for prosjektet «Forsøk med arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn» i regi av BFD. Ombudet deltok også i arbeidsgruppen som, under ledelse av Regjeringsadvokaten, forberedte Norges forsvar i den såkalte øremerkingssaken (Universitetssaken).

Samarbeid nordisk og internasjonalt

Likestillingsombudet deltok i to EU-prosjekter om kjønn og lønn i 2002; «Towards a Closing of the Gender Pay Gap» i regi av Likestillingssenteret og «Ensuring Rights on Equal Pay» i regi av det portugisiske likestillingsapparatet. Likestillingsombudet er medlem i EUs Advisory Committee on Equal Opportunities for Women and Men og deltok på flere møter i 2002. Ombudet var nestleder i en arbeidsgruppe som forberedte komiteens forslag om et generelt likestillingsdirektiv. Ombudet arrangerte det nordiske ombudsmøtet i Oslo i 2002. Disse årlige møtene er svært viktige for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene, særlig for Norge som ikke er medlem i EU.

Likestillingsombudet holdt innlegg på likestillingskonferanser i Litauen, Polen og Serbia i 2002, og på en konferanse i Europarådet. Ombudet mottok i 2002 en rekke internasjonale delegasjoner, blant annet fra Afghanistan, Etiopia, Japan, Kina, Kroatia, Mauritius, Rwanda og Sør-Korea.

Informere om likestillingsloven og om Likestillingsombudets oppgaver

Antall artikler, kronikker, foredrag, brosjyrer og intervjuer

I 2002 skrev Ombudet 18 artikler, kronikker og innlegg som ble trykket i dagspressen. Likestillingsombudet utarbeidet nytt informasjonsmateriale i 2002, først og fremst om særlig viktige bestemmelser i loven. I alt ble det produsert 15 nye brosjyrer og informasjonsfoldere, 10 på norsk, 4 på engelsk og 1 på samisk. For øvrig ble det foretatt en større revisjon av hjemmesidene på Internett.

Etterspørsel etter innsyn i dokumentene/foredrag

Likestillingsombudet holdt 40 foredrag i 2002, samme antall som året før. Etterspørselen var som vanlig størst fra fagforeninger og ulike organisasjoner.

Mål og strategier

Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling håndhever likestillingsloven. Likestillingsombudet skal arbeide for å gjøre lov og praksis kjent for myndigheter, arbeidsliv, organisasjoner og andre. Likestillingsombudet skal også fremme likestilling mer generelt blant annet ved å samarbeide med andre offentlige organer som behandler likestillingsspørsmål.

Med bakgrunn i at det arbeides med en ny lov mot etnisk diskriminering som tenkes håndhevet på samme måte som likestillingsloven, har en interdepartemental gruppe utarbeidet forslag til et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet. Rapporten ble sendt på bred allmenn høring sommeren 2003. Sammen med de nylig gjennomførte evalueringene av Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED), vil dette forslaget ligge til grunn for regjeringens vurdering om det skal etableres et felles håndhevingsapparat der Likestillingsombudet og Likestillingssenteret skal inngå. Et felles håndhevingsapparat må videreføre og videreutvikle det arbeidet som utføres i det eksisterende likestillingsapparatet.

Likestillingsombudet vil i 2004 videreføre prioriteringen av følgende arbeidsområder:

Håndheve likestillingsloven på en korrekt og effektiv måte

Likestillingsombudets hovedoppgave er ifølge likestillingsloven å håndheve lovens bestemmelser gjennom behandling av de klager som fremsettes og å ta saker opp av eget initiativ. Saksbehandlingen skal ha høy kvalitet samtidig som den skal være effektiv. Likestillingsombudets konklusjoner skal foreligge mens en sak har aktualitet og slik at konklusjonene kan etterleves. Saker hvor man kan oppnå et konkret positivt resultat og saker som har stor prinsipiell betydning vil bli prioritert, og det vil bli arbeidet aktivt for å løse sakene gjennom frivillige ordninger.

Bidra til å utvikle likestillingsretten

Likestillingsloven fastsetter Likestillingsombudets mer generelle plikt til å fremme likestilling mellom kjønnene i sitt arbeid. Arbeidet med å vurdere prinsipielle spørsmål og problemstillinger med likestillingsaspekt vil bli gitt høy prioritet. Erfaring fra enkeltsaksbehandlingen og henvendelser av mer prinsipiell art vil danne grunnlaget for dette arbeidet. Rollen som høringsinstans og deltaker i samfunnsdebatten er i denne forbindelse svært viktig.

Endringene i likestillingsloven, som trådte i kraft i 2002 og 2003, stiller Ombudet overfor spennende utfordringer i forhold til å utvikle ny praksis på en rekke områder innenfor likestillingsretten. Dette arbeidet vil ventelig prege Ombudets virksomhet også i 2004. Ombudet vil særlig fokusere på den nye plikten til å redegjøre for likestillingsarbeidet, jf. lovens § 1a, som er innført fra og med 2003.

Norge har, gjennom internasjonale avtaler, forpliktet seg til et samarbeid og en deltakelse i utviklingen av internasjonalt regelverk på likestillingsområdet. Dette gjelder særlig de forpliktelser som følger av FNs konvensjoner og av EØS-avtalen. Likestillingsombudet vil også i 2004 prioritere internasjonalt samarbeid om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Informere om likestillingsloven og Likestillingsombudets oppgaver

Mens avgjørelser i enkeltsaker gir informasjon til sakens parter, kan generelt informasjonsarbeid nå ut til langt flere. Likestillingsombudet vil i 2004 prioritere informasjonsarbeid gjennom foredrag, undervisning og møte- og seminardeltakelse, og gjennom utarbeidelse av elektroniske nyhetsbrev, og kontinuerlig oppdatering av hjemmesidene på Internett. Pressen, tidsskrifter, fagblader, radio og TV er andre egnede kanaler for å spre informasjon om Ombudets arbeid.

Likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i andre land. Ombudet vil også i 2004 ta i mot internasjonale delegasjoner og yte service overfor internasjonal presse.

Oversikt resultatmål og resultatindikatorer for kap. 848 Likestillingsombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

I Lov om Barneombud av 5. desember 1981 er Barneombudet gitt et bredt ansvar for å fremme barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder.

Barneombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Enhver kan henvende seg til Barneombudet. Henvendelsene til Barneombudet kommer inn via telefon, brev, faks, Internett og Klar Melding Inn. De kommer også gjennom direkte møter i forbindelse med besøk i kommuner og institusjoner, og besøk til Barneombudets kontor. Barneombudet har taushetsplikt om alle personlige forhold.

Barneombudet kan i enkelte saker benytte sin innsynsrett. Barneombudets ressurser begrenser imidlertid i stor grad hvor ofte dette kan skje. Gjennom analyse av saksdokumenter, supplerende informasjonsinnhenting og ikke minst ved å lytte til hvorledes barn selv formidler sine opplevelser av en sak, får Barneombudet et unikt innblikk i barns livssituasjon på tvers av innarbeidede sektorgrenser og ansvarsområder.

Hovedtyngden av de personlige henvendelsene som kommer til Barneombudet handler naturlig nok om opplevelser knyttet til «skyggesidene» i samfunnet. I henvendelsene dokumenteres livsvilkårene til barn som har et liv preget av tilfeldigheter, manglende omsorg, manglende offentlig oppfølging og mangel på tydelige voksne som kan ta ansvar.

Enkelthenvendelsen gir Barneombudet innsikt i trender og utviklingstrekk som preger moderne oppvekst. Disse henvendelsene genererer fokus inn mot store prinsipielle samfunnsområder som Barneombudet i henhold til lov og instruks er forpliktet til å arbeide med. Områder som er sentrale og fortsatt må vies stor oppmerksomhet for virksomheten er:

Moderne livsstilsykdommer som rammer barn og unge; mobbing som krever ytterligere målrettet innsats spesielt i forhold til lederskap i voksenkulturen; psykisk helse relatert til forventningspress, utstøting, ensomhet og manglende følelse av mestring; kommersialisering av barne- og ungdomskulturen; medietrykket, særlig voldelige filmer og dataspill som når barn i tidlig alder; sektoriseringen i samfunnet og utvikling av profesjonsbarrierer som fører til at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger, utsettes for urimelige ventetider, og at en helhetlig tilnæring til oppvekst ikke blir utviklet. En fellesnevner for utfordringene er at alle samfunnsinstanser som arbeider med barn trenger barnekunnskap slik at det kan utvikles en helhetlig tverrfaglig holdning til synet på barnet.

Barneombudet har ingen formell beslutningsmyndighet. Via enkelthenvendelser og oppsøkende virksomhet skal Barneombudet generere kunnskap og arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt behørig hensyn til. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Som følge av at de fleste land i verden har ratifisert FNs barnekonvensjon, og at FNs ekspertkomité for barnekonvensjonen oppfordrer til å opprettelse av barneombud, får det norske Barneombudet mange forespørsler om råd fra regjeringer og parlamenter i Europa og andre deler av verden.

Barneombudet har vært involvert i de fleste Europeiske lands prosesser i forhold til planlegging og utarbeiding av lovforslag. De nyutnevnte ombudene får også tilbud om å hospitere ved det norske barneombudskontoret, noe de fleste har takket ja til.

Resultatrapport 2002

Antall henvendelser til Barneombudet er økende. I 2002 mottok Ombudet 19 299 henvendelser. Fordelingen er som foregående år, med ca. 2/3 fra voksne enkeltpersoner og organisasjoner/institusjoner, og 1/3 fra barn og unge.

Det er en nedgang i antall henvendelser til Klar Melding. I alt 2 896 barn og unge ringte inn på Klar Meldingtelefonen, mens 950 sendte inn sine Klare Meldinger per e-post.

Nedgangen kan forklares med at Barneombudet har lagt ut «Ofte stilte Spørsmål og Svar» (FAQ) på Ombudets Internettsider, særlig temaer som er knyttet til barn og unges rettigheter. I tillegg eksisterer det i dag en rekke andre temaspesifikke hjelpe- og opplysningstelefoner som kan benyttes. Barneombudet henviser også til en del av disse hjelpetelefonene.

Det var til sammen 1 853 skriftlige henvendelser til Barneombudet som ble journalført. I tillegg til dette var 13 500 henvendelser via telefon og uformell (ikke-journalført) e-post.

Det er en stor økning i antall besøk på Barneombudets web-sider, noe som tyder på at www.barneombudet.no er blitt den sentrale portalen for informasjon knyttet til barn og unges rettigheter. I en «Internettverden» hvor det er vanskelig å verifisere informasjon, var det viktig for Barneombudet å etablere en kvalitetssikret portal.

Antall besøkende per dag har økt fra 188 i 2001 til 275 i 2002. Dette tilsvarer i overkant av 100 000 besøkende på Internettsidene i 2002. I gjennomsnitt var disse besøkende inne på 9 sider hver, noe som skulle tilsi at nesten 2 500 sider ble besøkt hver dag i 2002.

På bakgrunn av mange henvendelser om mobbing, tok Barneombudet i 2002 initiativet til å ansvarliggjøre de sentrale aktører innen skolesektoren i forhold til å få slutt på mobbing i norsk skole. Dokumentet «Manifest mot mobbing» stadfester voksnes lederansvar, deres plikt til å forhindre mobbing i skolen, og formulerer målet om en nullforekomst av mobbing på norske skoler.

Alle henvendelser fra privatpersoner følges opp med rådgivning, veiledning eller henvisning til relevant instans. I noen saker inntar Ombudet en mediatorrolle for å få etablert dialog og bevegelse i en fastlåst sak. I noen saker brukes innsynsretten kombinert med oppfølging i forhold til lokal/regional forvaltning.

Et overordnet mål i Ombudets behandling av henvendelser er:

• å gi rask og relevant hjelp

• å utvikle måten Barneombudet besvarer henvendelser fra privatpersoner på, ut fra en målsetning om å mobilisere egenkraft hos henvender (empowerment)

• å utvikle rutiner for å håndtere den informasjonen som ligger i henvendelsene på en hensiktsmessig måte

• å knytte kontakter med andre instanser som har tilgrensende og overlappende funksjoner i forhold til barn og unge

Den videre rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Bidra til at alle barn og unges interesser i det norske samfunn ivaretas

• Bidra til implementering av FNs barnekonvensjon i samfunnet.

• Bidra til å utvikle norsk lovverk i samsvar med barn og unges interesser og styrke deres rettssikkerhet.

• Øke respekten for barn og unges kompetanse på ulike områder i samfunnet, og sørge for konkrete muligheter til aktiv deltakelse.

• Fokusere på det forebyggende potensialet i styrking av barn og unges sentrale livsarenaer (familie, barnehage, skole og fritid), og bidra til utvikling av et lavterskeltilbud.

Barneombudet ønsker å formidle barn og unges kompetanse og deres syn på saker som opptar dem. Dette gjøres gjennom ulike dialoginstrumenter og prosjekter hvor barn og unge får muligheten til å delta sammen med beslutningstakere så vel som andre barn og unge (se beskrivelse av Internett Parlamentet og Livet under 18). Barneombudets Klar Melding INN / UT er etter hvert blitt en institusjon. Ved å utvide tjenesten fra kun Tekst-tv til også å inkludere Internett, er Barneombudets mål å bli mer tilgjengelig og ungdomsvennlig.

I arbeidet med høringsuttalelser har Barneombudet som hovedmålsetting at all lovgivning må ha et tilstrekkelig helhetsperspektiv på barndom, og at FNs Barnekonvensjon reflekteres og brukes i utvikling av lovforslag og endring av praksis.

Arbeidet knyttet til Ombudets lovpålagte ansvar i forhold til Film- og Videogramloven økte i omfang i 2002. Flere filmer ble vurdert etter henstilling fra publikum eller Statens Filmtilsyn. Uttalelsene fra Barneombudet ble tatt behørig hensyn til i ankenemndas behandling av klager på aldersgrensefastsetting. Det var ikke alltid Ombudets syn vant fram, men Barneombudet opplever en styrking av debatten rundt dagens filmtilbud for barn og unge, og hvilke signaler de voksne i samfunnet sender barn og unge ut i fra hva som godtas på filmlerretet.

Som en videre oppfølging av Barnekonvensjonens artikkel 17, Massemedier, gikk Barneombudet sammen med Forbrukerrådet til anmeldelse av distributøren av dataspillet Grand Theft Auto 3, for brudd på straffeloven § 382. Anmeldelsen førte ikke fram, men også her førte debatten om skadelige dataspill til at ytterligere fokus ble satt på denne delen av barn og unges medievirkelighet. Denne delen av Ombudets arbeid forventes å øke i omfang i årene som kommer.

Barneombudet har vært sterkt engasjert i lovendringsprosessen i Opplæringsloven, knyttet til barns fysiske miljø, klagerett og tilsynsordninger. Ombudets mandat har vært å gi elever individuelle rettigheter, og å sikre barn og unge et trygt arbeidsmiljø.

Barneombudet utredet ulike konfliktreduserende tiltak rettet mot familier i samlivsbrudd, og la fram et forslag om en obligatorisk rådgiversone for barnefamilier som reorganiseres. Forslaget er presentert Stortinget som et innspill til behandlingen av Familiemeldingen.

Initiativ til arbeidet med Manifest mot mobbing

Barneombudet fortsatte i 2002 sitt fokus på mobbing og fikk etter hvert hjelp av regional- og lokalaviser til å få inn barn og unges historier. Mange av henvendelsene om mobbing handler om de mørke sidene, frustrasjon, fortvilelse, avgrunn, utstøting, ensomhet, livsfare. Mobbing rammer ikke bare offeret, det rammer medelever, det rammer lærere, det rammer hele læringsmiljøet. Det rammer vår fremtid. Etter stor respons fra hele landet, arrangerte Barneombudet en erfaringskonferanse hvor alle relevante aktører i skole og medier var invitert.

Erfaringskonferansen konkluderte med at kampanjenes tid var forbi og at det var viktig å forankre endring i skolekulturen lokalt. «Manifest mot mobbing» ble signert på Voksenåsen 23. september 2002 og forpliktet Statsminister, Kommunenes sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Barneombudet til å arbeide mot en nullforekomst av mobbing i norske skoler innen to år.

Bidra til å styrke tilbudet til utsatte barn og unge (forebyggende tiltak)

• Øke forståelsen for nødvendigheten av at barn får særskilt beskyttelse på ulike livsområder.

• Stimulere til etablering av flere målrettede og kunnskapsbaserte forebyggende tiltak for utsatte barn og unge.

• Synliggjøre behovet for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til barn og unge og deres familier, uavhengig av sektorgrenser.

En klar melding Barneombudet får fra barn og unge, er behovet for et lavterskeltilbud uten henvisning, ventetid, diagnose, journalføring og stigmatisering. Barneombudet er av den oppfatning at det er mulig å opprette et tilbud som tilfredsstiller barnas behov innenfor de økonomiske rammer som eksisterer i kommunene. Fagkompetansen er tilstede i kommunene, men den er organisert i sektorer og forankret i profesjonsbarrierer. Barneombudet har hatt møter med flere kommuner for å stimulere til kommunal forsøksvirksomhet som setter barnas behov i sentrum. Ved full inkorporering av FNs Barnekonvensjon, må den gjenspeiles og virke også på det kommunale nivå, noe som vil ytterligere stimulere det kommunale engasjementet til å finne de fremtidsrettede løsninger om tilgjengelighet og helhet.

Bidra til å styrke tilbudet til barn som trenger særskilt hjelp (kurative tiltak)

• Fremme interessene til ulike grupper med særskilte behov.

• Fokusere på de konkrete forholdene og kvaliteten på hjelpetiltakene for barn under ulike former for offentlig omsorg.

• Styrke barns selvstendige stilling i alvorlige familiekonflikter.

• Utfordre fagmiljøene til å arbeide med barn og unge som faller utenfor alle kategorier av hjelpetiltak.

Barneombudet utviklet og leder prosjektet «Barn og beskyttelse», hvor kjerneproblemstillingen er om barn og unges reelle innflytelse på egen situasjon i forhold til familien, kan styrkes uten at dette åpner for at barn i større grad settes under press fra en overgriper eller i en maktkamp mellom foreldre. Formålet med prosjektet er å sondere om det finnes mer direkte muligheter for å ivareta barns rettigheter i grenselandet mellom autonomi og de voksnes ansvar for å beskytte barn. De mange henvendelser fra barn og unge som formulerer frustrasjon og fortvilelse når de står i kampsonen mellom skilte foreldre, eller utsettes for psykiske og fysiske overgrep, uttrykker ofte en velbegrunnet kompetanse til selv å gjøre det riktige valget for sitt liv.

Barneombudet har gjennomført arbeidsseminarer og møter med ulike fagmiljøer, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner for å utprøve vår kulturs vilje til å sette barna i sentrum. Prosjektet har vakt stor internasjonal interesse og skal presentere sine konklusjoner i 2003.

Barneombudet har over tid fått henvendelser om å styrke tiltak i forhold til norske barn som lever i utlandet. Spesielt har bekymringsmeldingene omhandlet barn i Spania. Foresatte i kriser flykter fra barnevernet i Norge, mens andre søker billigere livsstil for sine laster, eksempelvis alkoholmisbruk. I slike situasjoner er barn i faresonen.

Bidra til å øke samfunnets og barn/unges forståelse for og kunnskap om barnebefolknings rettigheter

• Bidra til å øke informasjonen til barn og unge om egne rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen og norsk lov.

• Innhenting og videreformidling av kunnskap om barn og unge for å sikre at målgruppen blir synliggjort i aktuelle fagmiljøer og relevante offentlige instanser.

• Overvåke forholdet mellom barnebefolkningen og mediene, nasjonalt og internasjonalt, og fremme nødvendig kunnskap om moderne mediers innvirkning på barn og unge.

Sensasjonsportrettering av barne- og ungdomskulturen i mediene kan i mange tilfeller fremstå svært negativ, slik at barn oppfattes som problem og utgiftspost, mer enn muligheter, potensiale og fremtiden for et samfunn. Barneombudet har flere ganger vært i kontakt med Pressens faglige utvalg (PFU) om bruk av paragraf 4.8 («barneparagrafen») i Vær-varsom plakaten i forbindelse med ulike saker som har vært i mediene. Barneombudet tok initiativ til «barneparagrafen», og arbeider for at barn og unge ikke skal misbrukes i medienes jakt på opplag og seertall.

I løpet av 2002 holdt Barneombudet rundt 145 foredrag som alle omhandlet barns oppvekstvilkår, og barns rettigheter. Etterspørselen etter barnekunnskap blir stadig større og på tvers av sektorer og interesser, og viser at barneperspektivet i norsk politikk og norsk dagligliv står høyt i kurs.

Kunnskap om mobbing

Enkelthenvendelsene til Barneombudet om mobbing bar preg av sosial skam, et sosialt nederlag som familien eller den mobbeutsatte ikke snakket om. Tabu-faktoren var høy. Derfor var det viktig for Barneombudet å gi mobbingen et ansikt gjennom de historiene og enkeltskjebnene som ble tildelt Ombudet. Flere kanaler ble tatt i bruk som Internettsider, publikasjoner, foredrag, etc., men spesielt lokale og regionale medier. Dette resulterte i en større åpenhet rundt temaet. I tilegg mobiliserte manifestpartnere til mer forskning om mobbing.

Elevrådsstipend 2002

Barneombudet delte ut stipend fra Fremtidsfondet. Stipendene ble tildelt ulike elevråd i grunnskolen og skulle brukes til styrke elevdemokratiet, som til forbedring av elevrådet og skolemiljøet samt ulike tiltak elevene mente ville skape et bedre samhold på skolen. Gjennomføring og utdeling av stipend skjedde i samarbeid med «Etter Skoletid» (NRK 1). Barneombudet samarbeidet med fire juryskoler og en juryformann om tildeling av stipend. Det ble til sammen avviklet tre utdelinger, seks tilleggsstipend og fire jurystipend.

Internett Parlamentet (IP)

Gjennom IP ønsker Barneombudet å få innspill fra barn og unge over hele Norge på ulike saker. Resultatene tar Ombudet med videre i utredninger og høringsuttalelser, og i møte med medier og politikerne i Norge.

Barneombudet gjennomførte tre avstemninger med til sammen 18 IP skoler (5-10 klasse). Temaene var mobbing, nytten av elevrådsarbeid og følelsen av stress i forhold til for mange fritidsaktiviteter. I tillegg er det brukt tid til å planlegge videre drift av IP, samt å få organisert en egen elevrådsplattform på Barneombudets Internettsider.

Barneombudets Internett Parlament hadde også en sentral rolle i prosjektet «Livet under 18», som resulterte i at barn og unges stemmer ble inkludert i Norges tredje offisielle rapport til FNs komité for barns rettigheter. Ferdigstillelse av barnas innspill ble kombinert med en konferanse.

Mål og strategier for 2004

For 2004 har Barneombudet følgende delmål:

• Bidra til implementering av FNs barnekonvensjon, lokalt, nasjonalt og internasjonalt

• Bidra til å utvikle informasjon til og kommunikasjon med barn og unge slik at deres medvirkning i samfunnet blir reell

• Bidra til å formidle Barnekunnskap til alle som arbeider med barn

Ombudets hovedmål framkommer av Lov om Barneombud. Overordnet oppgave er å fremme barns interesser i samfunnet, herunder om lovverket, forvaltning og rettspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter. I motsetning til de andre ombudene har Barneombudet ikke ansvaret for konkret forvaltning av et lovverk i form av enkeltvedtak, men skal overvåke alle deler av barn og unges oppvekstvilkår. Et unntak fra dette er Ombudets ansvar i henhold til Lov om Film og Videogram.

Gjennomgående er det fire hovedområder som blir sentrale for Ombudet virke i 2004.

• Barns oppvekstvilkår i lokalmiljøet

• Barns trygghet og arbeidsforhold i barnehage og skole

• Barns aktive medbestemmelse

• Implementering av barnekonvensjonen i kommunal politikk

Barndommen leves lokalt og lokale prioriteringer er derfor avgjørende for barns levekår. En god oppvekst krever derfor et helhetlig syn på barndommen, klar vilje til prioriteringer og en nedbygging av de sektorgrenser som muliggjør ansvarsfraskrivelse. Positiv oppvekst krever klare statlige signaler til det lokale nivå slik at grunnleggende vilkår for en god og utviklende barndom kan sikres. Barnekonvensjonen må danne grunnlag for så vel statlig som kommunal politikk på dette området.

Det vil alltid være en forutsetning for deltagelse og kvalitet at beslutninger fattes på bakgrunn av kunnskap og ikke myter om oppveksten. Forskning, forskningsformidling og kommunikasjon er derfor sentralt.

For at alle aktører i samfunnet, inkludert barn og unge, skal kjenne sine rettigheter og sine plikter, må arbeidet knyttet til bevisstgjøring rundt Barnekonvensjonen intensiveres. Her ønsker Ombudet å videreføre de positive erfaringene fra arbeidet med rapporteringen til FN, gjennom prosjektet «Livet Under 18».

Det er behov for fortsatt å fokusere på forholdene til utsatte barn og unge, som f.eks. barn innen barnevernet, barn og unge i starten på en kriminell løpebane, asylsøkerbarn og de utfordringene som andre språklige og etniske minoriteter møter i vårt samfunn. Barn som opplever samlivsbrudd og barn innen helseapparatet krever kontinuerlig oppmerksomhet. Et sentralt område for Ombudets arbeid vil fremdeles være skoleverket med tanke på skolen som medvirkningsarena. Innsatsen i 2004 vil være å bidra til at læringsmiljø i skolen har barnets beste i sentrum.

Den moderne barndom påvirkes av både offentlige og private aktører. Både kommersialisering og seksualisering av barndommen er temaer som bringes inn til Barneombudet, og som er områder det forventes at Ombudet skal overvåke på vegne av barn og unge.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 850 Barneombudet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Støtten til foreldre som adopterer barn fra utlandet var på kroner 23 400 per barn. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA), som forvalter av tilskuddsordningen, mottok 741 søknader om adopsjonsstøtte, mot 709 i år 2001. De tre godkjente adopsjonsorganisasjonene har etter egne rapporteringer til BUFA, formidlet 747 adopsjoner. Dette er frem til nå det høyeste antall adopsjoner som er blitt formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene. Det vises også til omtale av adopsjon under kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.

Tilstandsvurdering

Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra kr 80 000 til kr 120 000. Beløpet dekker utgifter til organisasjonene som formidler adopsjonene samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland. De tre siste årene er antallet adopsjoner formidlet gjennom de godkjente adopsjonsorganisasjonene på henholdsvis 589, 713 og 747 for hvert av årene. Gjennomsnittstall for de tre siste årene er således 683 adopsjoner pr år.

Adopsjonsstøtten i Norge er noe lavere enn i de andre nordiske landene som det er naturlig å sammenligne seg med. Det er i denne sammenheng likevel viktig å fremheve at norske adoptivforeldre kommer godt ut når en for eksempel ser på permisjonsordningen foreldrene kan dra nytte av ved adopsjon.

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001-2002).

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Andelen meldinger, undersøkelsessaker og tiltak som gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

Det kom fortsatt et stort antall meldinger til barneverntjenesten i kommunene i 2002 (jf. fylkesmennenes halvårsrapporteringer). I alt kom det inn drøyt 25 600 nye meldinger i 2002. Dette er omlag 9 prosent flere enn i 2001. I følge loven skal alle meldinger gjennomgås i løpet av en uke fra meldingen mottas. I 2002 ble 96 prosent av meldingene gjennomgått i løpet av en uke. Dette er den samme måloppnåelsen som i 2001.

I om lag 82 prosent av tilfellene fant barnevernet det nødvendig å sette i gang undersøkelse etter å ha gjennomgått meldingen (i om lag 84 prosent i 2001). Antallet nye undersøkelsessaker steg fra knapt 20 000 saker i 2001 til vel 21 000 saker i 2002. Det vil si en økning på 6 prosent. I likhet med tidligere år ble noe under halvparten av sakene som ble undersøkt henlagt etter undersøkelsen.

Fra en undersøkelse settes i gang til den avsluttes skal det ikke gå mer enn tre måneder, i særlige tilfeller seks måneder. Fristoverskridelser i undersøkelsessakene minket noe fra om lag 2 600 saker i 2001 til i underkant av 2 500 saker i 2002, det vil si en nedgang på knapt 4 prosent. Av antall avsluttede undersøkelsessaker var knapt 12 prosent av sakene overskredet i 2002 mot om lag 14 prosent fristoversittelser i år 2001. Det var store forskjeller mellom kommunene, og variasjoner fra fylke til fylke. I de tilfellene der kommunene brøt tidsfristbestemmelsene ga fylkesmennene råd og veiledning. I denne sammenheng har også flere fylkesmenn vurdert bøter, slik loven tilsier.

Vedtak om tiltak ble satt i verk innen fristen på 6 uker i om lag 99 prosent av sakene i 2002.

BFD videreførte støtten til opplæringsprogrammet i barnefaglig sakkyndighetsarbeid i regi av Norsk Psykologforening.

I forbindelse med regionaliseringen av fylkesnemndene for sosiale saker i 2000, ble det særlig fokusert på behovet for å få en mer ensartet saksbehandling i landets 12 fylkesnemnder. Dette skulle sikre en større grad av rettsenhet samtidig som systemet skulle bli mer forutsigbart for brukerne. Fylkesnemndene la i løpet av 2002 derfor ned et stort arbeid med å utrede og implementere nye felles saksbehandlingsrutiner. Blant annet for å oppnå en bedre og mer rasjonell drift av fylkesnemndene, ble det startet et prosjekt med sikte på å innføre et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for landets fylkesnemnder.

Antallet saker i fylkesnemndene for sosiale saker økte med mer enn ti prosent fra 2001 til 2002. Økningen fra 2000 til 2001 var nesten like stor, slik at en økning i sakstilfanget synes å være tendensen. Til tross for økningen i antallet saker, viser statistikken at saksbehandlingstiden er omtrent den samme som i 2001, både når det gjelder den tiden det tar før saken kommer opp for nemnda og den tiden det tar fra saken er behandlet i nemnda til vedtak foreligger.

Oppfølging av fosterhjemsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner gjennom iverksetting av tiltakene i Handlingsplanen for styrking av fosterhjemsarbeidet

Fosterhjemsplassering var det viktigste omsorgstiltaket i barnevernet. I følge halvårsrapporteringene fra fylkesmennene (tall fra siste halvår) var om lag 6 100 barn og unge plassert i fosterhjem i 2002. Av disse var om lag 1 400 barn plassert som frivillig hjelpetiltak med samtykke fra foreldrene. Behovet for fosterhjem ble i hovedsak dekket, men det er vanskelig å rekruttere fosterhjem til ungdom fordi ungdomsgruppen har mer sammensatte problemer. Det ble derfor i 2002 planlagt en landsomfattende rekrutteringskampanje i alle fylker med sikte på å gjennomføring i 2003. Det ble fortsatt satset på utviklingsarbeid i fylkeskommunene for å bedre rekrutteringen og opplæringen av fosterforeldre. Opplæringsprogrammet PRIDE har vært et nyttig redskap i forbindelse med rekruttering og opplæring av fosterforeldre. Departementet påbegynte for øvrig et arbeid for å tilpasse rekrutterings- og opplæringsprogrammet PRIDE til å gjelde deltakere med minoritetsetnisk bakgrunn.

Bidra til at alle fosterhjem mottar fire tilsynsbesøk per år

Fylkesmennene fortsatte opplæringen av tilsynsførere i de enkelte fylkene. Kursene har bidratt til å tydeliggjøre/avklare tilsynsførerrollen og understreke den enkelte tilsynsførers særskilte ansvar. Arbeidet er et viktig tiltak for å sikre best mulig oppfølging av barn i fosterhjem.

Styrke fylkesmennenes tilsynsfunksjoner og tilsynsmetoder

Årsrapporter fra embetene viser at mange embeter ikke gjennomførte antall lovpålagte tilsynsbesøk ved barneverninstitusjonene. Slik enkelte embeter hevder, kan ressurssituasjonen ha bidratt til å vanskeliggjøre fylkesmannens arbeid med å oppnå det antall tilsynsbesøk forskriftene tilsier. Departementet viser imidlertid til at alle tilsynsobjekter fikk tilsyn, selv om antallet tilsyn ikke var i henhold til forskriftene. Departementet har gjennom ulike styringsdokumenter påpekt betydningen av å prioritere tilsynet fordi dette utgjør en viktig rettssikkerhetsgaranti for barn under omsorg. Departementet har merket seg at det er stor variasjon med hensyn til hvorledes tilsynet utøves. I samarbeid med embetene, har departementet arbeidet med forslag til endring av tilsynsmetodikk både når det gjelder tilsynet med barnevernsinstitusjonene og forvaltningstilsynet.

Oppfølging av NOU 2000:12 Barnevernet i Norge

NOU 2000:12 Barnevernet i Norge ble fulgt videre opp ved at regjeringen i juli 2002 la fram St. meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet (2001-2002). Meldingen ble behandlet i Stortinget den 11. februar 2003. De delene av den offentlige utredningen som gjaldt den mer generelle barne- og ungdomspolitikken, ble fulgt opp gjennom St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge (jf. kap 857 Barne- og ungdomstiltak). St. meld. nr. 40 gir en helhetlig gjennomgang av barne- og ungdomsvernet i Norge. I tillegg til videreføring og videreutvikling av eksisterende virksomhet, inneholder stortingsmeldingen om barnevernet omtrent 70 forslag til tiltak. Noe over halvparten av disse forslagene gjelder endringer i lover, forskrifter eller retningslinjer til barnevernloven.

De viktigste målsettingene i meldingen er å:

• styrke det forebyggende familiearbeidet og bedre tilbudet for utsatte barn, unge og familier

• øke fokuset på foreldrenes og familiens muligheter

• bedre oppfølging av foreldre der barnevernet plasserer barn utenfor hjemmet

• styrke nærmiljøbaserte metoder for å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer, for eksempel ved behandlingsmetodene PMT (Parent Management Training)og MST (Multisystemic Therapy)

• styrke samarbeidet mellom barnevernet og andre hjelpetjenester som møter utsatte barn, unge og familier

• bedre oppfølgingen av fosterforeldre

• styrke arbeidet med barn og familier med annen etnisk bakgrunn og enslige mindreårige flyktninger

• øke fokus på barns rett til informasjon og til å få si sin mening

• større fokus på åpenhet i barnevernet og fylkesnemnda

• styrke barnevernets kompetanse i forebyggende familiearbeid og arbeid med barn og unge med alvorlige atferdsproblemer

I tråd med St. meld. nr. 40 la regjeringen høsten 2002 fram Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv. I odelstingsproposisjonen ble det lagt fram forslag om at de oppgaver som fylkeskommunen i dag har ansvaret for på barnevern- og familievernområdet overføres til staten. På barnevernområdet gjelder dette først og fremst ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner og for rekruttering og formidling av fosterhjem. Samtidig ble det foreslått å åpne for forsøk der enkelte store kommuner, eller flere små gjennom interkommunalt samarbeid, kan ta ansvaret for deler av barnevernsområdet. Oslo kommunes helhetsansvar for barnevernet ble foreslått videreført. Arbeidet ble for øvrig foreslått organisert etter en forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokaliserte i samme områder som de regionale helseforetakene. Forslagene i proposisjonen ble vedtatt i Stortinget i februar 2003.

Bidra til kunnskaps- og kompetanseheving gjennom statlig støtte til variert forsøks- og utviklingsvirksomhet, forskningsprogrammer og prosjekter/tiltak

Departementet videreførte driftstilskuddet til de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Støtten til barnevernforskning, funksjonshemmede barn og forskningsprogrammet om vold ble videreført som en del av programmet Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) i regi av Norges Forskningsråd.

I samarbeid med universiteter og høyskoler ga BFD støtte til utdanningstiltak på enkelte særlig prioriterte områder. De prioriterte områdene i 2002 var blant annet etterutdanning om barnevern og etnisitet og forsøk med spesialisert videreutdanning i fosterhjemsarbeid ved Universitetet i Bergen (2001-2004).

Som ledd i arbeidet for å heve kompetansen om saksfeltet seksuelle overgrep mot barn, ga departementet støtte til prosjektet «Barn som vitne i dommeravhør» (1998-2002). Prosjektet utvikler bedre metoder for å foreta dommeravhør av barn og gjennomføres ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Etter initiativ fra og med økonomisk støttet fra departementet, utga forskningsstiftelsen NOVA en kunnskapsstatus om mindreårige i Norge som selger seksuelle tjenester (Rapport 5/02 fra NOVA).

For å styrke den flerkulturelle kompetansen innenfor det fylkeskommunale barnevernet tok departementet initiativ til et kontaktforum om enslige mindreårige, blant annet med tanke på erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring om tiltak.

Som oppfølging av St. meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg, påbegynte BFD arbeidet med å utarbeide en nordisk kunnskapsoversikt om barn og unge fra nasjonale minoriteter. Kunnskapsoversikten skal også omtale barnevernet.

For å videreutvikle metoder i arbeidet mot ulike former for vold mot barn, unge og kvinner, fortsatte deltakelsen i Daphne-programmet under EU, gjennom EØS/EFTA.

Forebyggende tiltak og tilbud til utsatte barn og unge

Tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn og unge og deres familier

Departementet la vekt på videreutvikling av metoder i barnevernet basert på tiltak i barn og unges nærmiljø.

BFD videreførte arbeidet for å bedre situasjonen til barn som opplever vold i hjemmet.

Regjeringen prioriterte fortsatt arbeidet mot tvangsekteskap som har som mål å forebygge at ungdom trues med eller utsettes for tvangsekteskap. Etter at Handlingsplan mot tvangsekteskap utløp ved årsskiftet 2001/2002, la regjeringen våren 2002 fram dokumentet Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002. Dokumentet inneholder 30 tiltak, hvorav noen er en videreføring av tiltak fra den utløpte handlingsplanen, samt en rekke forslag til lov- og forskriftsendringer. Sentralt i arbeidet står tiltak for å hjelpe ungdom i krise pga. tvangsekteskap, kompetanseheving i offentlig sektor og informasjon og holdningsendringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og miljøer. Departementet videreførte tilskuddet til noen få organisasjoner som har utviklet kompetanse på området. Det ble gjennomført en dagsseminarrekke om temaet for hver bydel i Oslo, en dagsseminarrekke for flyktning- og asylmottakene i hver region, samt seminarer i regi av krisesentre. Det ble gitt støtte til frivillige organisasjoner som driver informasjonsarbeid og holdningsendrende arbeid, både i forhold til offentlige etater og minoritetsgrupper. Støtten til Informasjonstelefonen om tvangsekteskap, som drives av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter på oppdrag fra departementet, ble videreført. I 2002 ble det bevilget ekstra midler over revidert nasjonalbudsjett til arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Departementet arbeidet med en vurdering av tiltak som kan være med å bedre situasjonen for de fattigste barna og deres familier og med å få fram kunnskap om barn som vokser opp i familier med særlig lav inntekt for å få en bedre oversikt over området. Det ble særlig vurdert hvilken rolle barnevernet kan ha i arbeidet med å styrke disse barnas situasjon og levekår og muligheter for utvikling av målrettede tiltak. Stimulering av det tverrsektorielle samarbeid mellom ulike tjenester som barnevern, skole og sosial kontor var et viktig satsningsområde.

For å styrke oppfølgingen ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, deltok departementet fra våren 2002 i en interdepartemental arbeidsgruppe som hadde i mandat å vurdere alternative og helhetlige mottaks- og bosettingsmodeller for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Arbeidsgruppen så på tiltak som kan sikre bedre oppfølging av enslige mindreårige som flytter til slekt, herunder på retningslinjer som sikrer forhåndsgodkjenning av og oppfølging av bo- og omsorgstilbudet hos slekt og på et alternativ til dagens vergeordning. Resultater fra siste års forskning, tilbakemeldinger fra praksisfeltet og fra Stortinget ligger til grunn for anbefalinger fra arbeidsgruppen. Kommunal- og regionaldepartementet ledet arbeidet, og rapport forelå i desember 2002.

Arbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og styrke tilbudene til barna og deres familier ble videreført. Et omfattende tverrdepartementalt prosjekt (2000-2002) under ledelse av Statens Helsetilsyn la vekt på å bygge opp tverrfaglige nettverk på saksområdet i regioner og fylker, og på å heve kompetansen i hjelpeapparatet. Det ble lagt særlig vekt på at den kompetansen og de tiltakene som er bygd opp i regionene skal videreføres etter prosjektperioden. I desember 2002 overtok Sosial- og helsedirektoratet ansvaret for å videreføre den statlige innsatsen på nasjonalt og regionalt plan. Statlige myndigheter har vurdert behovet for spesialistfunksjoner på sentralt nivå innen dette saksfeltet. I den forbindelse startet de berørte statlige myndighetene arbeidet med å vurdere hensiktsmessigheten med å opprette et nytt nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Barn som utsettes for seksuelle, fysiske og psykiske overgrep ble vurdert som deler av de målgruppene sentret skal ha spesialkompetanse om.

BFD og Utdannings- og forskningsdepartementet ga i desember 2002 ut «Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering - mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn». Publikasjonen har i første rekke barnehager, skoler og barneverninstitusjoner som målgrupper.

Med Justisdepartementet som koordinator, startet de berørte departementer arbeidet med å lage en norsk handlingsplan mot menneskehandel med kvinner og barn.

Det ble arbeidet videre med å utvikle hjelpetilbudene til utsatte barn og familier med rusproblemer. Departementet deltok i utarbeidelsen av regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, som ble lagt fram høsten 2002 i regi av Sosialdepartementet og andre berørte departementer. Støtten til PAG-stiftelsen ble videreført. Stiftelsen gir råd, veiledning og støtte til personer, organisasjoner eller kommuner som ønsker å iverksette tiltak i lokalmiljøet overfor barn med rusmisbrukende familiemedlemmer.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) la i slutten av 2002, på oppdrag fra departementet, fram en nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden Familierådslag i barnevernet.

Den økonomiske støtten til nasjonal samordning og oppfølging av familiestøtteprogrammet Home-Start Familiekontakten ble videreført.

Samarbeidet med organisasjoner på barnevernområdet, blant annet Norsk fosterhjemsforening, Norges barnevernsamband og Landsforeningen for barnevernsbarn, ble videreført. Departementet videreførte også støtten til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom og til MOT (toppidrettsfolk mot narkotika), som blant annet driver et aktivt informasjonsarbeid for å forebygge rusmisbruk blant barn og unge.

Det ble arbeidet med å følge opp forslag om forebyggende tiltak i Regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser, blant annet gjennom Foreldreveiledningsprogrammet, med å lage et temahefte om barn og unge med spiseforstyrrelser (jf. kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak).

Departementet finansierte et større internettbasert skoleprosjekt som spesielt fokuserte på forebygging av spiseforstyrrelser og kroppsbevissthet. Nettstedet er rettet mot ungdom i grunnskole og videregående skole og er lansert gjennom skoleportalen «Skolenett». Dette prosjektet er et viktig virkemiddel for å nå ungdom med informasjon om spiseforstyrrelser og kroppsbevissthet. Nettstedet er også videreutviklet for å kunne brukes interaktivt i undervisningen i skolene.

Tiltak mot vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge

Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet ble fulgt opp i samarbeid mellom de involverte departementer. BFD la i 2002 fram to stortingsmeldinger som berører problematferd blant barn og unge; St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet og St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Samarbeidet mellom ulike tjenester og etater for å redusere og begrense alvorlig problematferd blant barn og unge ble fortsatt prioritert høyt, ikke minst samarbeidet mellom barnevern og politi.

Arbeidet med å forebygge og stoppe mobbing i skolene ble videreført gjennom fortsatt støtte til HEMIL-senteret (Universitetet i Bergen). Senterets program mot mobbing, Olweus-programmet, har vist betydelig dokumentert effekt. Alle landets grunnskoler hadde i løpet av 2002 fått tilbud om å gjennomgå opplegget.

En sentral metode for å forebygge utvikling av alvorlige atferdsproblemer blant yngre barn, er metoden Parent Management Training (PMT). Implementeringen av denne behandlingsmetoden ble videreført som planlagt. I løpet av 2002 mottok ca. 500 familier PMT-behandling.

For å behandle ungdom som allerede har utviklet alvorlige atferdsproblemer, er det opprettet 25 Multisystemic Therapy (MST)-team fordelt på 17 fylker. Ved utgangen av 2002 var i alt ca. 600 familier under behandling, eller hadde gjennomgått slik behandling. Foreløpige resultater fra den pågående evalueringen av MST er svært lovende. Blant annet synes det å være lite frafall blant de familiene (ungdommene) som mottar MST-behandling.

Arbeidet med å etablere et eget senter for problematferd blant barn og unge ble fulgt opp i 2002, i første omgang som et prosjekt med støtte fra involverte departementer. Prosjektet/senteret har hatt ansvar for videreføring av PMT og MST, og vil i tillegg få ansvar for forskning og nettverksbygging på feltet.

Norske og svenske myndigheter utarbeidet i samarbeid en kunnskapsoversikt over forskning om institusjonsbehandling av utagerende ungdommer.

Iverksette tiltakene i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse gjennomføres i hovedsak som et nasjonalt prosjekt, OK-omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring, med et underliggende lokalt prosjekt i Oslo, OK-Oslo. I mai 2002 ble dokumentet Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002 offentliggjort. Dette er en konkretisering av flere av tiltakene i handlingsplanen, samt flere nye tiltak. Sentralt i arbeidet står kompetanseheving i offentlige etater som kan bli berørt av problemet, og OK-prosjektet er i gang med utarbeidelse av kurspakker for offentlige etater. OK-prosjektet har også utarbeidet informasjon til unge jenter som står i fare for å bli omskåret, til kvinner som allerede er omskåret, samt generelt forebyggende informasjonsmateriell til minoritetsgrupper som har denne tradisjonen i sin kultur. Informasjonen er formidlet gjennom film, brosjyrer, teater, dikt og sang. Det er også utarbeidet en tre-språklig informasjonsbank på prosjektets hjemmeside www.okprosjekt.no. Personer fra berørte miljøer vil ha stor påvirkningskraft og større mulighet til å forebygge praksisen enn representanter fra storsamfunnet. Det ble derfor iverksatt informatørkurs med skolering av aktuelle grupper, etablert regionale ressursgrupper og startet med nettverksbygging rundt i landet. Før sommeren 2002 ble en organisasjon drevet av unge jenter med innvandrerbakgrunn tildelt midler til en «Skoleaksjon» og «Aksjon Gardermoen» som del av beredskapen for å hindre gjennomføring av omskjæring av barn og unge jenter under sommerferie i utlandet. Kampanjene omfattet informasjon om rettigheter og konkret hjelp og bistand til enkelte unge. Disse kampanjene fra de unge selv var synlige og direkte og fikk bred dekning i pressen. Det lokale underprosjektet, OK-Oslo, har den somaliske befolkning i Oslo og bedring av deres levekår som fokus, med særlig vekt på kvinner, barn og unge. Prosjektet er i gang med kartlegging av behov, driver ulike grupper og har etablert samarbeid med ulike offentlige instanser (blant annet skoler og helsestasjoner).

Styrke det regionale og internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Økt samarbeid innen Norden, Østersjøområdet, aktuelle europeiske og internasjonale fora og bilateralt samarbeid med andre land

Nettverksbygging og kompetanseutveksling mellom de nordiske landene og Østersjøregionen sto sentralt i 2002. IT-samarbeidet «The Child Center» mellom landene i Østersjørådet har vært et viktig grunnlag for samarbeid og kompetanseutvikling mellom landene. Det ble etablert en barnegruppe (Working group for Children at Risk in the Baltic Sea Region) i regi av Østersjørådet som har et spesielt ansvar for arbeidet med utsatte barn i regionen. Departementet representerer Norge i denne gruppen. Det er etablert et sekretariat i Østersjørådet som har ansvaret for det regionale samarbeidet om utsatte barn og videreutvikling av IT-samarbeidet. Med noen unntak ble det opprettet en nasjonal koordinatorfunksjon i hvert av medlemslandene for å ivareta og videreutvikle samarbeidet og innhold i det regionale IT-samarbeidet og følge opp nasjonale prioriteringer og nettverk. Arbeidet på området ble initiert av medlemslandene og det ble arbeidet etter felles regionale prioriteringer og på basis av årlige aktivitetsplaner.

I 2002 hadde Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd. Barn og ungdom var et prioritert område i det norske formannskapet. Departementet hadde ansvar for å koordinere gjennomføringen av aktiviteter knyttet til dette området. Som en del av formannskapet, fulgte departementet opp nordisk kunnskapsstatus på området barn og unges levekår i Norden. Det ble tatt initiativ til å etablere et nordisk forskningssamarbeid for å utvikle sosiale indikatorer som kan brukes komparativt for å belyse barn og unges levekår i Norden. Det ble videre inngått et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, NOVA og BFD for å avholde et nordisk ekspertmøte i forbindelse med forslag til videre nordisk samarbeid og utfordringer knyttet til innholdet i begrepet barnets beste.

Ha ndlingsplanen for barn og unge i Nærområdenei regi av Nordisk Ministerråd var et viktig bidrag i innsatsen for å bedre livskvalitet og levekår for barn og unge i de nordiske nærområdene. Handlingsplanen fokuserte på prosjekter med lokal forankring som har bidratt til å sette i gang lokale prosesser og aktiviteter rettet mot barn og unge. Departementet hadde formannskapet i Nærområdegruppen i 2002 og det norske formannskapet prioriterte spesielt innsatser i Nordvest Russland og prosjekter rettet mot oppvekstvilkår og kompetansebygging, jf. St.meld. nr.5 (2002-2003) Nordisk samarbeid.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner

Styrking av kompetansen i arbeidet med adopsjonssakene

Det er departementets mål at den generelle kompetansen om adopsjon skal styrkes. På denne bakgrunn ble det igangsatt et arbeid med å utvikle adopsjonsforberedende kurs for søkere. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som hadde som mandat å utarbeide nærmere rammer for et egnet kursopplegg innen januar 2003.

God forvaltning i behandlingen av adopsjonssakene

Departementets målsetting om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder for å få avgjort en søknad om forhåndssamtykke til adopsjon, ble oppnådd.

Arbeidet med å sikre forpliktelsene etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble videreført. Haagkonvensjonen er et viktig redskap for å sikre at internasjonale adopsjoner foregår på en betryggende måte og til barnets beste. Nye retningslinjer om saksbehandling for søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon, og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon forelå høsten 2002. Arbeidet med nye skjemaer til bruk for behandling av søknadene ble sluttført på samme tid.

Vurdere forenklinger i adopsjonsprosessen

Utarbeidelse av nye retningslinjer og skjemaer innebærer at det nå samlet sett foreligger et oppdatert rammeverk for behandling av adopsjonssaker, og et informasjonsopplegg som vil føre til forenklinger av arbeidet for blant annet kommunene. Departementet fortsatte arbeidet med å vurdere en annen organisering av klagesakene ved behandling av søknad om adopsjon.

Tilstandsvurdering

Et godt fungerende statlig barnevern

Tilstanden i barneverntjenesten er i de senere årene blitt utførlig utredet og omtalt, blant annet i NOU 2000:12 Barnevernet i Norge, senere fulgt opp ved framlegging av St. meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet (2001-2002) i juli 2002 (jf. Resultatrapport 2002). Utgangspunktet i meldingen er at familien ses som den viktigste rammen om og ressursen for at barn skal få en god oppvekst. Hjelp fra barnevernet må i enda større grad skje i samarbeid med familiene, og det foreslås en rekke tiltak med hovedvekt på å styrke det forebyggende familiearbeidet og på samarbeid mellom ulike tjenester. Foreldre skal få bedre oppfølging, også når barn plasseres utenfor hjemmet. Oppfølging av fosterforeldre skal styrkes, det samme gjelder arbeidet for barn og familier med annen etnisk bakgrunn og enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen legger også økt fokus på barns rett til informasjon og til å få si sin mening. Dessuten skal det arbeides for større åpenhet i barnevernet og fylkesnemndene. Stortingsmeldingen ble behandlet i Stortinget i februar 2003. I tillegg til de tiltak til forbedringer av barneverntjenesten regjeringen selv kom med i stortingsmeldingen, gjorde Stortinget noen anmodningsvedtak, som departementet følger opp.

Stortinget behandlet samtidig Ot.prp nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv. som framsatte forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet (jf. Resultatrapport 2002). Den nye statlige virksomheten ble foreslått organisert etter en forvaltningsmodell med fem regionale enheter, lokalisert etter samme mønster som de regionale helseforetakene. En hovedintensjon ved reformen er å skape større nasjonal likhet i og koordinering av tilbudene til barn og unge som trenger tiltak fra barnevernet. Stortinget sluttet seg både til reformen og til hovedperspektivene i meldingen. Forvaltningsreformen, som skal gjennomføres fra 1. januar 2004 vil gi staten et forsterket apparat til å følge opp barnevernarbeidet, både i forhold til kommunene og større ansvar for egne omsorgstiltak. Fra samme dato vil Statens barnevern og familievern (SBF) bli opprettet for å ivareta de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde på området.

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

Barn plassert i fosterhjem som hjelpetiltak øker fortsatt fra år til år. Denne økningen henger i hovedsak sammen med at ungdom nå kan ha tiltak fram til fylte 23 år. Ingen kan være under omsorg etter fylte 18 år. Det vil si at en plassering i fosterhjem som omsorgstiltak, alltid vil gå over fra et omsorgstiltak til et hjelpetiltak når barnet fyller 18 år. Mange av de som har tiltak etter fylte 18 år, er unge som har fått forlenget enten fosterhjem eller institusjonsplasseringen.

Det er variasjoner mellom de ulike rapporteringsperiodene når det gjelder tiltak etter atferdsbestemmelsene (jf. barnevernloven, §§ 4-24 og 4-26), men antallet holder seg forholdsvis stabilt mellom 310 og 340 tiltak til enhver tid.

Det er viktig at riktige tiltak settes inn på rett tidspunkt. Hjelpetiltak bør for eksempel vurderes etter i hvilken grad de er tilpasset de enkelte barns og familiers behov. For å dempe behovet for barneverntjenester, synes det stadig viktigere å komme tidlig inn med forebyggende tiltak også i andre deler av tjenesteapparatet, for eksempel i helsestasjoner, skoler og liknende. Departementet er derfor opptatt av å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet mellom hjelpetjenestene gjennom å bedre koordineringen av de tjenester og tiltak som gis til utsatte barn og familier.

Mange fylkesmannsembeter klarer ikke å gjennomføre antallet lovpålagte tilsynsbesøk ved barneverninstitusjonene, selv om alle tilsynsobjektene får tilsyn. Situasjonen er ikke tilfredsstillende og kan ramme rettssikkerheten til de mest utsatte barn og unge. Arbeidet med å forbedre tilsynsmetodikken for å utvikle et mer effektivt og samordnet tilsyn er derfor en prioritert oppgave for departementet. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkesmannen og departementet har lagt fram forslag om nye metodiske tilnærminger for institusjonstilsynet og forvaltningstilsynet. Det er utarbeidet ny forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner som skal tre i kraft fra 1. januar 2004. Fylkesmannen skal fortsatt ha ansvaret for tilsyn med barneverninstitusjonene. Tilsynsmyndighetene skal føre tilsyn etter systemrevisjonsmetoden basert på institusjonenes internkontroll.

Saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for sosiale saker er omtrent den samme som i 2001. Dette gjelder både den tiden det tar fra saken kommer opp for nemnda, og den tiden det tar fra saken er behandlet i nemnda til vedtak foreligger.

Satsingen på utviklingsarbeid i fylkeskommunene for å bedre rekrutteringen og opplæringen av fosterforeldre har vært vellykket gjennom opplæringsprogrammet PRIDE. En utfordring er å tilpasse programmet til opplæring av fosterforeldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk og norske fosterforeldre som tar imot enslige mindreårige (og andre barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk).

En kartlegging i 2001 viste at godt over 90 prosent av barn plassert i ulike fosterhjem har tilsynsfører. Når det gjelder opplæring av tilsynsførerne i de enkelte fylkene, mener departementet fremdeles at situasjonen kan bli bedre og vil følge opp dette spesielt i halvårsrapportene fra fylkesmennene.

Tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

Hjelpetilbudet til barn og ungdom som er vitne til og/eller blir utsatt for vold i hjemmet, bør styrkes og videreutvikles. Som et ledd i dette, bør blant annet tilbudet på krisesentrene tilpasses bedre barns perspektiv og situasjon og oppfølgingen av barna etter et opphold på krisesenter styrkes. Regjeringen har derfor foreslått en styrking av bevilgningen til krisesentrene, jf. kap. 840. Likeledes arbeider familievernet med voldsutsatte familier, og tiltak må sees i sammenheng med styrkingen av bevilgningen under kap. 841. BFD har både i St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet og i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap skissert tiltak som retter seg mot barn som opplever vold i nære relasjoner. Regjeringen har vedtatt å videreføre arbeidet som ble gjort gjennom handlingsplanen Vold mot kvinner. En ny handlingsplan vil bli utarbeidet i løpet av året. Planen vil blant annet fokusere på behandlingstilbudet til menn og bedre ivaretakelse av de barna som utsettes for vold i nære relasjoner. BFD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal drøfte problemstillinger knyttet til påstander om overgrep i barnefordelingssaker, problemstillinger knyttet til fiktiv identitet og til krisesentrene og taushetsplikt.

Det er fortsatt behov for å styrke arbeidet overfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Særlig er det viktig å styrke barneverntjenestens flerkulturelle kompetanse. Arbeidet med å utvikle en veileder til barneverntjenesten om blant annet plassering av enslige mindreårige i fosterhjem/hos slekt, og med å tilpasse rekrutterings- og opplæringsprogrammet for fosterforeldre, PRIDE, til et flerkulturelt perspektiv, er startet. I tillegg til å se på enslige mindreårige som plasseres i fosterhjem hos slekt eller andre, vil prosjektene også omfatte barn og unge med minoritetsetnisk bakgrunn med foreldre i landet.

Det er behov for å få frem mer kunnskap om barn og unge som lever i fattige familier, for å målrette tiltakene mest mulig.

I mars 2003 la en tverrdepartemental gruppe fram en detaljutredning om etablering av et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Det nye senteret, som blant annet vil inkludere Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Kompetansesentret for voldsofferarbeid, planlegges etablert i begynnelsen av 2004. Senteret skal i forhold til barn særlig utvikle et kompetansemiljø på områdene seksuelle, fysiske og psykiske overgrep (se nærmere omtale under kap. 840 Tilskudd til krisetiltak).

Med Justisdepartementet som hovedansvarlig, la regjeringen i februar 2003 fram en handlingsplan (2003-2005) Mot handel med kvinner og barn. Handlingsplanen retter seg hovedsakelig mot menneskehandel med sikte på seksuell utnytting gjennom kjøp og salg av sex. Flere av tiltakene i planen gjelder mindreårige som utsettes for slik menneskehandel. Det er særlig behov for å utvikle og bedre hjelpeapparatets hjelp og støtte til de utsatte, systematisere samarbeidet med og bidra til å bekjempe utnyttingen gjennom tiltak i avsenderlandene.

Undersøkelser foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning de senere år viser at flere barn og unge vokser opp i familier med rusmiddelrelaterte problemer, og at flere tidlig utvikler rusmiddelproblemer. Studier viser også at faktorer som oppvekstvilkår og foreldrerolle har sammenheng med utvikling av rusmiddelproblemer. Forebygging av rusmiddelproblemer i alle kommunale instanser, også barnevern, må ivaretas. Forebyggende arbeid kan rettes mot foreldreveiledning, tiltak mot barn og unge i risikosonen, innsats mot barn med rusmisbrukende foreldre og kompetanseheving i hjelpeinstansene.

Som et ledd i arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen, har alle landets grunnskoler nå fått tilbud om å innføre et eget tiltaksprogram mot mobbing. Programmet er utviklet ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen og kan vise til svært gode resultater. I løpet av kort tid er mobbing redusert med vel 30 prosent på de skolene som har tatt programmet i bruk. Men satsingen for ytterligere reduksjon i mobbingen fortsetter, i første omgang med en tidsramme på 5 år. Satsingen er en del av oppfølgingen av St. meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Det er en prioritert utfordring for barneverntjenesten å finne frem til et effektivt og godt organisert behandlingstilbud for barn og unge med atferdsvansker. I den senere tid har det vært arbeidet intensivt med å implementere to amerikanske metoder for å komme denne utfordringen i møte; «Parent Management Training» (PMT) for yngre barn og «Multisystemic Therapy» (MST) for ungdom. Begge metodene legger vekt på å utnytte familiens egne ressurser i deres eget nærmiljø. PMT-behandling skal trene foreldre i å bruke alternative og mer hensiktsmessige strategier i hverdagen i kontakten med barn med atferdsvansker Ved bedre samspill reduseres risikoen for at alvorlige atferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg. MST-behandling består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom med atferdsvansker, som foregår i ungdommens naturlige omgivelser og der alle aktuelle instanser i nærmiljøet kan bli involvert. Departementet følger fortløpende opp dette arbeidet, blant annet med å øke kompetansen på området.

Med bakgrunn i at institusjonstilbudet for utagerende ungdom har vært lite tilfredsstillende, er det nødvendig å finne fram til en institusjonsmodell som kan imøtekomme behovene bedre. I 2002 startet et samarbeidsprosjekt mellom svenske og norske myndigheter; «Kunnskapsoversikt over forskning om utagerende ungdom». Relevant forskning på området ble gjennomgått for å finne fram til kriterier for god behandling. Regjeringen har besluttet å videreføre samarbeidsprosjektet for å utvikle en institusjonsmodell basert på kriterier for god behandling i institusjoner. Skisse til en institusjonsmodell skal foreligge våren 2004.

Organisasjoner som arbeider med å hjelpe ungdom i krise på grunn av tvangsekteskap melder om økende antall henvendelser våren 2003. Informasjonstelefonen om tvangsekteskap melder at antall henvendelse fra pakistansk ungdom er svakt nedadgående, mens henvendelser fra andre nasjonaliteter øker. Også i 2003 ble det bevilget midler til organisasjoner som driver informasjonsvirksomhet og holdningsskapende arbeid blant minoritetsgrupper som praktiserer tvangsekteskap. Midler til krisehjelp til ungdom som utsettes for tvangsekteskap er gitt prioritet. Det er fremdeles viktig å utvikle kompetansen om dette i offentlig sektor, og arbeidet med å kurse offentlig ansatte i andre store byer enn Oslo er i gang. Informasjonstelefonen om tvangsekteskap, som drives av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) på oppdrag fra BFD, evalueres i 2003. Videre drift vil bli vurdert når evalueringsrapporten foreligger. BFD la fram en Ot.prp våren 2003 om endringer i ekteskapsloven og barneloven som er en oppfølging av tiltakene i regjeringens dokument Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002. Justisdepartementet har lagt frem en odelstingsproposisjon om endringer i straffeloven om ubetinget offentlig påtale i tvangsekteskapssaker.

Våren 2002 ble dokumentet Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002 offentliggjort. Dette er en konkretisering av flere av tiltakene i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som utløper ved årsskiftet 2003/2004 samt noen nye tiltak. De fleste tiltakene gjennomføres i regi av det nasjonale prosjektet; «OK prosjektet - Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring». Arbeidet fokuserer på å utvikle kunnskaps- og informasjonstiltak til aktuelle minoritetsgrupper, ulike organisasjoner og det norske hjelpe- og støtteapparat. Prosjektet legger vekt på å benytte ulike kommunikasjonsmetoder og har utviklet nytt materiell på flere språk.

I juni 2003 ble «Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter» lagt fram av Utenriksdepartementet. Handlingsplanen er et bidrag til arbeidet for jenters og kvinners grunnleggende menneskerettigheter og helse, og er en oppfølging av Regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av fattigdom fra mars 2002.

Det er behov for og etterspørsel etter tiltak og metoder som tar sikte på å bygge opp støttetiltak for familier og barn i utsatte livssituasjoner i deres eget nærmiljø. Departementet støtter blant annet et treårig prosjekt., i regi av NOVA, for implementering og utvikling av metoden «Familierådslag» i barnevernet. Metoden innebærer at den utvidede familie (slekt og nære andre) samles og kommer frem til tiltak overfor barnet eller den unge. Prosjektet er forankret i 4 fylkeskommuner; Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag og Troms i 2003. Det er også behov for å videreføre og styrke forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon, for eksempel ved fortsatt støtte til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten og andre tiltak med vekt på samarbeid og dialog med familiene og nærmiljøet.

Internasjonalt samarbeid om tiltak for utsatte barn, unge og familier

I nærområdene, og spesielt i Nordvest-Russland, er det fortsatt for mange barn og unge som lever under svært vanskelige vilkår. En målrettet og samlet innsats rettet mot utsatte barn i regionen må derfor prioriteres fremover. Samarbeid og kontakt mellom myndigheter i de nordiske landene og landene i Østersjøregionen, samt samarbeid og deltakelse i internasjonale og regionale fora, er en forutsetning for å bedre situasjonen.

IT-samarbeidet «The House of Children at Risk» mellom landene i Østersjørådet skal bidra til samarbeid mellom og kompetanseutvikling i landene. Den etablerte barnegruppen (Working Group for Children at Risk in the Baltic Sea Region), i regi av Østersjørådet, arbeider aktivt med å få satt utsatte barn på dagsorden i Østersjøsamarbeidet og i det enkelte land. Det må arbeides systematisk for at landene tar i bruk IT-nettverket i arbeidet med regionale prosjekter og kompetanseutvikling. Det er av stor betydning at alle medlemsland setter av ressurser til å delta i forpliktende samarbeid.

Det nordiske samarbeidet er en viktig pilar i departementets internasjonale deltakelse. Departementet deltar i en rekke komiteer og undergrupper i regi av Nordisk Ministerråd. Framover må det aktivt arbeides i formelle nordiske organer med å synliggjøre barn og unge i Norden og stimuleres til felles kompetanseutvikling. Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene, i regi av Nordisk Ministerråd, er et viktig tiltak i denne sammenheng.

Anmodningsvedtak nr. 260, Innst. S. nr. 121 (2002-2003)

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet ba Stortinget om årlig rapportering om situasjonen i kommunene hva gjelder oppfølging av meldinger i barnevernet. Departementet mottar rapporteringer fra fylkesmennene om situasjonen i barnevernet i kommunene to ganger i året. Dessuten rapporterer kommunene direkte til Statistisk sentralbyrå en gang i året (offisiell statistikk).

Utviklingen de siste årene viser en jevn, men svak økning i antallet meldinger til barnevernet. Økningen i antallet meldinger har imidlertid ikke ført til en tilsvarende økning i andelen meldinger som henlegges etter gjennomgang. Mens økningen i antallet meldinger fra 2001 til 2002 var om lag 9 prosent, var økningen i antallet henleggelser etter gjennomgang av meldinger kun om lag to prosent.

Økningen i antallet saker i barnevernet gjenspeiles først og fremst i en økning i antallet hjelpetiltak i barnevernet, mens andelen barn under omsorg har gått ned de siste årene. Om lag en femtedel av tiltakene i barnevernet er omsorgstiltak. Resten er hjelpetiltak. Den vanligste formen for hjelpetiltak er besøkshjem eller avlastningshjem. Over en fjerdedel av alle tiltakene i barnevernet er av denne typen. Økonomisk støtte er også en av de vanligste tiltakene. Andre hjelpetiltak er blant annet barnehage, støttekontakt og fritidsaktiviteter.

Barnets nærmiljø/sosiale nettverk er oftest krysset av som meldingsinstans. Innenfor denne kategorien er mor/far den største gruppen. Om lag i en fjerdedel av de meldingene som fører til undersøkelse er mor og/eller far meldingsinstans. Andre viktige meldingsinstanser er skole, politi og barnevernsvakt. Kun en liten andel blir meldt av helsestasjon og barnehage.

Blant meldingene som fører til undersøkelse settes det i verk tiltak i underkant av 50 prosent av tilfellene. Når en barnevernsak henlegges etter undersøkelse kan det ha flere årsaker. Blant annet kan alderen på barnet være over 18 år slik at dette ikke er noen sak for barnevernet, eller saken kan være henvist annen instans for videre oppfølging f.eks. pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatri, familievernkontor og andre. Det gis også råd og veiledning i undersøkelsesfasen som ofte viser seg å være et tilstrekkelig tiltak for barnet, ungdommen eller familien. Det kan videre være en sak som allerede er i barnevernet, og at den nye meldingen eller undersøkelsen ikke avdekker behov for nye tiltak, men evt. justeringer av eksisterende tiltak.

Når undersøkelse av en melding er avsluttet og barnevernet skal iverksette et vedtatt tiltak, krever loven at visse typer tiltak skal iverksettes innen en frist på seks uker. Blant annet gjelder dette omsorgsplasseringer. Barneverntjenesten har de siste 10-12 årene iverksatt slike vedtak innen fristen i vel 96 prosent av sakene.

Mange barnevernsaker krever både i undersøkelsesfasen og i forbindelse med utforming og etablering av tiltak, et nært samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.

Barnevernet samarbeider med skoler, barnehager, barne- og ungdomspsykiarti, politi og andre. Dette skjer ikke bare i enkeltsaker i samråd med foreldrene, men også i tverretatlig samarbeid om mer generelle problemer barn, unge og familier møter i lokalsamfunnet. Et slikt samarbeid vil ofte kunne resultere i felles primær eller sekundærforebyggende tiltak. Lokalt SLT arbeid (samarbeid om lokale tiltak) er et eksempel på dette. Selv om det i mange kommuner drives et godt arbeid både på individnivå (undersøkelser og oppfølging) og i forebyggende arbeid, er det fortsatt et stort behov for å få ulike etater til å samarbeide om helhetlige løsninger i enkeltsaker og for en felles strategi i det primærforebyggende arbeidet ( jf. Mål og strategier under kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak, kap. 841 Familievern og konfliktløsning og kap. 854 Tiltak i barne - og ungdomsvernet).

Adopsjonsområdet

Et overordnet hensyn for adopsjonsmyndighetene er at adopsjon gjennomføres i samsvar med barnets grunnleggende interesser. Departementet ser det derfor som særlig viktig å følge opp våre internasjonale forpliktelser på adopsjonsfeltet. Disse er nedfelt bl a i FNs barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Det må sikres et forsvarlig og effektivt tilsyn med de organisasjoner som er involvert ved adopsjon av barn fra utlandet.

Som ledd i arbeidet med å utvikle en kompetanseplan for å øke kunnskapen om adopsjon, følger departementet opp forslaget til arbeidsgruppen som har vært nedsatt for å utvikle et opplegg for adopsjonsforberedende kurs.

Ved gjennomføringen av en adopsjon er det viktig at barnet får tilstrekkelig mulighet til å uttale seg. I forbindelse med innarbeiding av FNs barnekonvensjon er adopsjonsloven endret slik at barns ubetingede rett til å bli hørt ved behandlingen av søknad om adopsjon, senkes til 7 år. Også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis anledning til å bli hørt. Lovendringen trådte i kraft 1. oktober 2003 .

Departementet har lagt frem et høringsnotat som foreslår en ny organisering for behandling av søknader om adopsjon. Departementet er av den oppfatning at man ved den nye organisasjonsmodellen som er foreslått for barnevernet og familievernet, får et forvaltningssystem som passer godt også for behandling av adopsjonssøknader. Det er derfor lagt fram forslag om at de fem regionene i den nye organiseringen av barnevernet og familievernet blir ny førsteinstans ved behandlingen av søknader om innen- og utenlandsadopsjon. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen blir ny klageinstans i stedet for departementet.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandling, tjenester og tilbud

I tillegg til St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, la regjeringen høsten 2002 fram Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv. med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barnevern- og familievernområdet f.o.m. 1. januar 2004. Både stortingsmeldingen og odelstingsproposisjonen ble behandlet av Stortinget i februar 2003. Fra 1. januar 2004 vil Statens barnevern og familievern (SBF) bli opprettet, som en del av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). SBF vil framover få ansvar for å ivareta de oppgavene fylkeskommunene har hatt i barnevernet og familievernet. Reformen berører ansvars- og arbeidsfordelingen mellom den nye etaten og departementet. Departementet får et særlig ansvar for å styre overtakelsen i 2004, og ansvar og oppgaver som i dag ligger i departementet vil gradvis bli overført til BUFA og SBF.

Departementet vil for øvrig følge opp perspektiver, forslag og tiltak i tråd med Stortingets behandling av både stortingsmeldingen og odelstingsproposisjonen framover, samt Stortingets videre anmodningsvedtak på basis av stortingsmeldingen.

Meldinger, undersøkelsessaker og tiltak skal gjennomføres i samsvar med lovens tidsfrister

God kvalitet på tjenester og tiltak og høy rettssikkerhet i alle faser av behandlingen av barnevernsaker er et grunnleggende mål for departementet.. Dette forutsetter blant annet et tidsmessig og tilpasset regelverk, ny og oppdatert kompetanse, fleksible tiltak, samt godt samarbeid og god informasjonsutveksling mellom tjenesteytere og involverte etater og brukerne av barneverntjenesten.

Overholdelse av de lovfestede tidsfrister for meldinger, undersøkelsessaker og tiltak er en nødvendig forutsetning for rettssikkerheten i barneverntjenesten. Det forventes at tjenestene prioriterer og tilrettelegger arbeidet slik at fristene overholdes. Departementet vil inntil videre opprettholde rapporteringen fra kommunene to ganger i året som et viktig styringsredskap. Når det gjelder rapportering for det fylkeskommunale barnevernet, ble rapporteringen fra og med 2003 innlemmet i «Fylkeskostra». Fra 1. januar 2004 vil staten overta de fylkeskommunale oppgavene knyttet til barnevern. Rapporteringen vil da fortsette fra de opprettede regionkontorene under Statens Barnevern og Familievern (SBF), jf. kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, med utgangspunkt i de samme verktøyene og modellene som benyttes i KOSTRA-systemet.

Rasjonell drift av fylkesnemndene for sosiale saker

Det elektroniske systemet fylkesnemndene i dag bruker for administrasjon av saker ble utviklet for domstolene på slutten av 80-tallet. Det er et rent registreringssystem som bidrar lite til oppfølging av sakene. Det har heller ingen funksjoner for journal og arkivformål. Domstolsadministrasjonen, som står for drift og vedlikehold av systemet, har varslet departementet om at det i fremtiden ikke vil være mulig å videreføre dagens avtaleforpliktelser for systemet. Begrunnelsen for dette er at systemet avvikles for domstolene i løpet av 2004, samt at systemet er i ferd med å bli så gammeldags at det ikke lenger vil være mulig for Domstolsadministrasjonen (eller andre) å bistå med drift og vedlikehold av systemet. Med bakgrunn i dette ble det i 2002 startet et prosjekt med sikte på å innføre et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for fylkesnemndene i løpet av 2004.

God oppfølging av fosterhjemmene

Oppfølgingen av barn plassert i fosterhjem og fosterforeldrene og biologisk familie skal styrkes. Rekrutterings- og opplæringsprogrammet PRIDE vil fortsette innenfor den statlige regionale barnevernforvaltningen. Rekruttering og opplæring av et tilstrekkelig antall tilsynsfører skal sikres gjennom et regionalt samarbeide og egne kampanjer og informasjonsopplegg. Nødvendig rapportering vil bli iverksatt for å følge utviklingen på fosterhjemsområdet nøye.

Bedret tilsyn av barn og unge i barnevernstiltak

Fylkesmannen skal fortsatt ha ansvaret for tilsynet med barneverninstitusjonene. Det er et grunnleggende mål at barn og unge som er bosatt i en barneverninstitusjon skal sikres et godt tilbud med høy rettssikkerhet. Som ledd i denne målsetningen innfører departementet også en statlig godkjenningsordning for barneverninstitusjoner fra 1. januar 2004 og endrer forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner. Gjennom å stille bestemte kvalitetskrav, vil godkjenningsordningen være med på å bedre kvaliteten på både private og offentlige barnevernsinstitusjoner. Gjennom godkjenningsordningen er institusjonene også pålagt en plikt til å etablere internkontroll som grunnlag for tilsyn og kontroll. Innføring av plikt til internkontroll og fokus på et mer systematisk tilsyn, vil styrke forutsetningene for en bedre kontroll med institusjonens virksomhet. Gjennom et individbasert tilsyn skal det enkelte barns rettssikkerhet ivaretas. Derfor har regjeringen besluttet at dette tilsynet fremdeles skal opprettholdes i den nye forskriften. Det enkelte barn skal også sikres mulighet for direkte kontakt med tilsynsmyndigheten. Opplæring av ansatte i systemrevisjon skal prioriteres også i 2004; dette også som et ledd i en bedre samordning og effektivisering av fylkesmannens samlede tilsynsvirksomhet.

Høyt kunnskapsnivå i barneverntjenesten

Departementet vil videreføre driftstilskuddene til de tre regionale utviklingssentrene i barnevernet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Sentrene driver forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid, gir råd og veiledning innen prosjektarbeid, forelesnings- og informasjonsvirksomhet og fungerer som viktige ledd i regionale faglige nettverk. I samarbeid med andre berørte departementer, vil departementet stimulere til fortsatt og utvidet samarbeid mellom kompetansesentra innen ulike fagområder og temaer.

Departementets støtte til barnevernforskningen vil bli videreført som en del av programmet Velferdsprogrammet - Samfunn, familie og oppvekst (1999-2008) i regi av Norges Forskningsråd, i likhet med støtte til forskning og utviklingsprosjekter på områder som det anses særlig viktig å få utviklet mer kunnskap om.

I samarbeid med andre departementer og utdanningsinstitusjoner vil departementet videreføre og sette i gang nye etterutdanningstiltak på prioriterte viktige områder. Dette kan blant annet gjelde arbeid med barn og unge som viser alvorlige atferdsproblemer, utnytting av mindreårige i prostitusjon og pornografi, rusmiddelproblematikk og arbeid med barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Departementet vil i denne sammenhengen understreke at kommunene og Statens barnevern og familievern (SBF) har et selvstendig ansvar som arbeidsgivere for at ansatte i barneverntjenesten får tilstrekkelige tilbud om kompetanseheving i form av etterutdanning og veiledning.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og bedre koordinering av tjenestene

I St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet påpekes det at ingen etat eller tjeneste i kommunene har et hovedansvar for å samordne innsatsen for utsatte barn og unge. BFD mener dette er uheldig. Det er viktig å sørge for en slik funksjon i fremtiden, både for å unngå dobbeltarbeid og gråsoner mellom tjenestene, og for å sikre en koordinert og god forebyggende innsats for utsatte barn og unge. En koordinerende instans skal sørge for god kommunikasjon mellom tjenestene, blant annet for å sikre at tiltak iverksettes i tide. Etter departementets syn er det mye som taler for at barnevernet bør kunne påta seg denne oppgaven, og dette er også foreslått i St. meld. nr. 40. Meldingen legger fram et forslag om igangsetting av en bredere utredning (s. 102): «Aktuelle departement vil i samarbeid med kommunane sette i verk ei brei utgreiing for å sjå barnevernet, barnehagen, skolen, fritidssektoren, PPT, helsestasjonane og skolehelsetenesta i samanheng og vurdere dei heilskaplege tilbodet til barn ut frå brukarane sine behov.» Det er tatt et interdepartementalt initiativ for å starte et slikt arbeid.

Departementet planlegger, i samarbeid med andre berørte departementer, et felles rundskriv til kommunene som understreker betydningen av det tverrfaglige samarbeidet. Som et ledd i dette arbeidet, vil det også arrangeres en idédugnad med sikte på å styrke tverrfaglig samarbeid.

Tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier

Økt bruk av familie- og nærmiljøbaserte metoder

I tråd med stortingsmeldingen om barnevernet vil departementet stimulere til videreutvikling og bruk av faglige metoder i barnevernet som legger vekt på tiltak i barn og unges nærmiljø i dialog med barna og familiene.

Regjeringen opprettholder derfor støtten til prosjektet for implementering og evaluering av metoden «Familierådslag» i barnevernet (jf. Tilstandsvurdering).

Departementet vil også videreføre støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten, som er et forebyggende tiltak for familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon.

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005), som ble lagt fram høsten 2002, omfatter også barn og unges situasjon. Planen setter blant annet fokus på tiltak for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for barn med rusmisbrukende foreldre og tiltak for å styrke foreldrerollen. I samarbeid med Sosialdepartementet, retter BFD spesielt innsatsen mot utvikling av forebyggende tiltak og organisering av og stimulering til samarbeid om et helhetlig hjelpetilbud. Kunnskapsspredning og kompetanseheving, samt styrking av etterutdanning om rusmiddelproblematikk står også sentralt. Det planlegges blant annet et temahefte til foreldre om rus og ungdom. BFD vil gi midler til PAG-Stiftelsen, (det tidligere Wanda-senteret). Stiftelsen gir råd, veiledning og støtte til dem som ønsker å starte opp tiltak for barn av rusmiddelmisbrukere i lokalmiljøer.

St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble behandlet i Stortinget i 2003. Planen er et viktig skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom i Norge og omfatter tiltak målrettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsaker og risikofaktorer for å utvikle fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier og barn er prioritert i planen (jf. kap. 857 Barne- og ungdomstiltak). Sosialdepartementet har et overordnet ansvar for gjennomføring av planen. Tiltak rettet mot fattige barnefamilier og tiltak som kan stimulere til tverrsektorielt samarbeid mellom ulike tjenester som barnevern, skole og sosialkontor skal spesielt følges opp av BFD. Regjeringen foreslår økt innsats på disse områdene, og vil styrke innsatsen med 2 mill. kroner.

BFD har, i samarbeid med andre aktuelle instanser, som blant annet skolen, et spesielt ansvar for tiltak for å medvirke til å forebygge den økende forekomsten av spiseforstyrrelser. Det er behov for mer kunnskap om hvordan foreldre og skole skal møte barn og unge med slike problemer. Departementet vil derfor følge opp forebyggende tiltak som er foreslått i Regjeringens strategiplan mot spiseforstyrrelser, blant annet ved utgivelse av et temahefte om barn og spiseforstyrrelser som en del av Foreldreveiledningsprogrammet (jf. kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak). Temaheftet skal ferdigstilles i 2004 og formidles til aktuelle målgrupper. Departementet vil også samarbeide med andre departementer og instanser for å utvikle tiltak. Prosjektet «TENK» er et internettbasert undervisningsopplegg som setter fokus på barn, og unge og kroppsbevissthet. I 2004 vil det arbeides videre med spredning av kunnskap om nettstedet gjennom departementets publikasjoner på internett. Presentasjon av nettstedet og prosjektet vil også bli tatt inn som en del av forbrukerundervisningen i grunnskole og videregående skole, og skal også presenteres for interesserte høyskoler.

Departementet vil videreføre samarbeidet med organisasjoner i barnevernfeltet, blant annet Norsk fosterhjemsforening, Norges barnevernsamband og Landsforeningen for barnevernsbarn. Av forebyggende virksomhet vil departementet videreføre støtten til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom og MOT (toppidrettsfolk mot narkotika).

Redusert vold, mobbing og annen problematferd blant barn og unge

Som en del av videreføringen av regjeringens handlingsplan mot vold og annen problematferd, skal alle skoler fortsatt få tilbud om Olweus program mot mobbing. BFD er for øvrig en av manifestpartnerne i arbeidet med «Manifest mot mobbing». Senter for studier av problematferd og innovativ praksis (UiO) skal ha en sentral og koordinerende rolle når det gjelder forskning om årsaker til atferdsproblmer, implementering av nye metoder og evaluering av disse. Dette gjelder bl at videreføring av opplæring og evaluering av metodene PMT og MST. Ansvaret for å bistå kommunene med disse metodene vil for øvrig bli lagt til staten som ledd i forvaltningsreformen.

Regjeringen har i samarbeid med svenske myndigheter i 2003 bevilget midler til et videreføringsprosjekt - «Institusjonsmodell for utagerende ungdom». Samarbeidsprosjektet har som mål å utvikle en institusjonsmodell basert på de kriterier for god behandling av denne gruppen som fremkom i prosjektet; «Kunnskapsoversikt over forskning om utagerende ungdom». Det planlegges også en ekspertkonferanse om temaet våren 2004.

Tilskuddet til Rostad ungdomsheim vil bli videreført slik at skoletilbudet ved institusjonen kan opprettholdes.

Fortsatt styrking av arbeidet med ulike former for overgrep og vold mot barn

Departementet vil fortsatt arbeide for å bedre situasjonen til og oppfølgingen av barn og unge som utsettes for overgrep og vold (inklusive vitner til vold) i nære relasjoner, jf. omtale under kap. 840 og 841. Regjeringen foreslår derfor å styrke bevilgningen til bedret oppfølging, behandling, informasjon og forebyggende tiltak med 2 mill. kroner. Kompetansen om dette i barnevernet må styrkes. Det vil bli etablert regionale enheter for hjelpe- og kompetanseheving bl.a. med basis i familievernet og barnevernet. Kompetansen i fagteamene i det statlige barnevernet som skal arbeide i forhold til kommunene vil bli styrket.

BFD vil også følge opp tiltak i St. meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap og St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. Blant annet vil departementet prioritere arbeidet med en samlet plan mot seksuelle overgrep mot barn og utvide perspektivet til også å omfatte fysiske overgrep mot barn. Denne planen vil ha et mer langsiktig perspektiv. BFD vil følge opp og iverksette tiltak rettet mot barn og unge i en ny handlingsplan om vold mot kvinner/vold i nære relasjoner. Departementet vil vurdere å iverksette foreslåtte anbefalinger og tiltak fra Kvinnevoldsutvalgets rapport som foreligger høsten 2003 (jf. omtale under Tilstandsvurdering og kap. 840 Tilskudd til krisetiltak).

BFD vil i samarbeid med andre berørte departementer utarbeide en samlet plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn.

Bekjempe menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige

BFD vil følge opp tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn som gjelder personer under 18 år.

I samarbeid med andre berørte departementer, vil BFD detaljplanlegge og sette i verk tiltak mot utnytting av mindreårige i kjønnshandel og pornografi. Departementet vil også videreføre og videreutvikle arbeidet med å bekjempe blant annet spredning av ulovlige framstillinger av mindreårige med et seksuelt preg over Internett. For øvrig vil departementet følge opp tiltak i den handlingsplanen som er under utarbeidelse for å bekjempe seksuell utnytting av barn.

Styrket oppfølging ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Departementet vil arbeide videre med å styrke tilbudet til og oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som er bosatt i kommunene, blant annet ved å styrke barneverntjenestens kompetanse om og arbeid med gruppen.

BFD vil videreføre arbeidet med å utgi en veileder til barneverntjenesten om blant annet plassering av enslige mindreårige i fosterhjem/hos slekt og for å få tilpasset rekrutterings- og opplæringsprogrammet for fosterforeldre, PRIDE, til et flerkulturelt perspektiv. Departementet vil samarbeide med blant annet KRD og UDI om videre oppfølging av anbefalinger i rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe. Departementet vil også bidra til at det skjer en oppfølging av et prosjekt i regi av Senter for Krisepsykologi blant annet med tanke på at det utvikles bedre tilbud om psykososial hjelp og behandling for barn og unge med flyktningbakgrunn. Prosjektet har som mål å utarbeide instrumenter for kartlegging av traumer og psykiske ettervirkninger hos flyktningbarn, inklusive enslige mindreårige.

Under behandlingen av St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet ba Stortinget regjeringen om å utrede i løpet av 2003 om barnevernloven bør endres, slik at enslige mindreårige asylsøkere under 18 år blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til Norge, på lik linje med enslige norske barn. BFD har påbegynt et arbeid for å følge opp vedtaket i samarbeid med Kommunal og regionaldepartementet og vil se dette i sammenheng med det øvrige arbeidet på området.

For å oppnå målet om å bosette enslige mindreårige så raskt som mulig i gode omsorgstiltak, vil kommunene fortsatt få statlig refusjon for kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige utover en bestemt egenandel.

Bekjempe kjønnslemlestelse og hindre tvangsekteskap

Regjeringen vil fortsette arbeidet mot tvangsekteskap gjennom en samlet interdepartemental innsats. BFD vil i 2004 å gi midler til organisasjoner som hjelper ungdom i krise på grunn av tvangsekteskap og organisasjoner som arbeider med informasjon og holdningsskapende arbeid. Det vil også bli lagt vekt på å øke kompetansen på området i offentlig sektor. Nye tiltak vurderes fortløpende.

Regjeringen vil legge vekt på arbeid mot kjønnslemlestelse blant annet gjennom det nasjonale OK-prosjektet for omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring. Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse utgår i 2004. Med bakgrunn i en evaluering av arbeidet vil en ta stilling til den videre oppfølging av innsatsområdet.

Styrke det internasjonale samarbeidet om tiltak for utsatte barn, unge og familier

Godt samarbeid innen Norden, Østersjørådet, aktuelle europeiske og internasjonale fora og bilateralt samarbeid med andre land

Regjeringen vil prioritere en målrettet og samlet innsats rettet mot utsatte barn i Østersjøregionen. Departementet vil delta aktivt i WGCC (Working group for Children at Risk in the Baltic Sea Region) i regi av Østersjøsamarbeidet for å gjennomføre regionale prioriteringer. Gatebarn, barn som utsettes for menneskehandel, enslige mindreårige i regionen og barn bosatt på institusjon skal vies spesiell oppmerksomhet i dette samarbeidet i 2004.

I 2004 vil det også spesielt arbeides med å bygge opp et nasjonalt nettverk i Norge som kan bidra aktivt i det regionale IT-nettverket (jf. Tilstandsvurdering). I forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003-2005) vil departementet spesielt prioritere tiltak som kan forebygge og redusere menneskehandel både nasjonalt og internasjonalt.

Styrking av barn og unges levekår i Norden og i våre nærområder er et viktig innsatsområde for regjeringen. Deltakelse og initiering av en nordisk levekårsundersøkelse for barn og unge. i regi av NOVA og med etablering av et nordiske forskernettverk, er et ledd i dette arbeidet. I samarbeid med andre nordiske land vil departementet arbeide videre med å vurdere behovet for og omfanget av videre nordisk forskning på området. Handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene i regi av Nordisk Ministerråd er et viktig bidrag i innsatsen for å bedre livskvalitet og levekår for barn og unge i de nordiske nærområdene. Departementet vil delta aktivt i arbeidet med å følge opp felles nordiske prioriteringer på området.

Departementet vil videreføre arbeidet i Europarådets ulike komiteer og arbeidsgrupper. Departementet har en aktiv rolle i blant annet utformingen av Europarådets tiltak for å synliggjøre barn og unges situasjon innenfor relevante politikkområder. Det bilaterale samarbeidet med engelske myndigheter og kompetansemiljøer innenfor barnevernområdet vil fortsette.

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

God kompetanse om adopsjon blant involverte instanser og private parter

Styrking av kunnskap og informasjon på adopsjonsfeltet er en særlig viktig oppgave. Departementet vil i denne forbindelse arbeide for å utvikle et bedre og mer nyansert statistikkgrunnlag på området.

Som ledd i å sikre at adoptivsøkere blir forberedt på hva en adopsjon kan innebære, tas det i løpet av 2004 sikte på å ferdigstille et opplegg for adopsjonsforberedende kurs.

Å integrere kunnskap om adopsjon i de instanser alle familier møter, vil være en sentral del av departementets arbeid på adopsjonsfeltet framover. Det vil bli foreslått tiltak for å styrke kunnskapen om adoptivbarn og familier som sliter med store vansker og utfordringer, slik at disse kan bli bedre ivaretatt av hjelpeinstansene.

God forvaltning i behandlingen av adopsjonssakene

Departementet vil sikre at forpliktelsene etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner blir fulgt opp.

Departementet har som målsetting at saksbehandlingstiden i førsteinstans og i klageinstansen for søknader om adopsjon, skal være maksimum tre måneder.

Det tas sikte på at forslaget i høringsnotatet om ny organisering for behandling av søknader om adopsjon skal tre i kraft 1. januar 2004.

Ny organisering for behandling av adopsjonssøknader

BFD sendte i juni 2003 et forslag til ny organisering av behandlingen av søknader om adopsjon på høring. Forslaget går i korte trekk ut på at de fem regionene i den nye statlige organisasjonen. Statens barnevern og familievern, blir ny førsteinstans ved behandling av adopsjonssøknader. Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen går fra å være førsteinstans til å bli klageinstans. Den nye organiseringen forutsettes å tre i kraft 1. januar 2004. Den nye organiseringen innebærer imidlertid ingen endringer i forhold til de mål og strategier som skal gjelde for arbeidet med adopsjonssakene.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Staten oppretter fra 1. januar Statens barnevern og familievern (SBF). SBF overtar da ansvaret for all fylkeskommunal barnevernvirksomhet og for de fylkeskommunale familievernkontorene. SBFs hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp, støtte og tiltak med høy kvalitet i hele landet.

Virksomheten vil bli organisert i fem regioner med en sentral, overordnet etatsledelse underlagt BFD, organisert innenfor og lokalisert til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Oslo kommune skal fortsatt ha ansvar for de fylkeskommunale oppgavene innen barnevernet som tidligere.

Regionene er inndelt i:

• Nord (Finnmark, Troms og Nordland) - med regionskontor i Alta

• Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) - med regionskontor i Trondheim

• Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) - med regionskontor i Bergen

• Sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud) - med regionskontor i Tønsberg

• Øst (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo) - med regionskontor i Oslo

Hver region skal ha flere fagteam for barnevernet plassert ulike steder i regionen som skal ha den direkte kontakten med kommunene.

BFD har ansvar for å lede arbeidet med omorganiseringen. Dette gjelder både utvikling av den nye organisasjonen og overføringen av ansatte innen det fylkeskommunale familievernet og barnevernet, som vil skje i nært samarbeid med fylkeskommunene og de ansattes organisasjoner. Ansvarsoverføringen fra fylkeskommunene til staten skjer per 1. januar 2004.

Når det gjelder omtale av SBFs ansvar på familievernområdet, vises det til kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet. Det vises også til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

God faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet

Høy kompetanse og godt faglig nivå i det regionale barnevernet

For å sikre et høyt faglig nivå på tjenestene vil SBF satse systematisk på forsknings- og utviklingsarbeid. Større forskningsprosjekter og -programmer styres som tidligere av departementet gjennom tildelinger til Norges forskningsråd og ved avtaler med ulike forskningsmiljøer. På regionnivå kan det inngås avtaler med regiondekkende utdannings-, forsknings- og utviklingssentre, som barnevernets utviklingssentra og distriktshøgskoler, om utviklingsprosjekter og evalueringsprosjekter knyttet til virksomheten lokalt. Det er viktig at utviklingsprosjektene i størst mulig grad er praksisorienterte. I første omgang vil det bli spesielt fokusert på evaluerings- og utviklingsprosjekter rettet mot institusjonsarbeidet i barnevernet.

Som et ledd i å styrke kompetansen vil det også bli gitt systematiske kurs- og veiledningstilbud til alle tilsynsførere, og det vil bli sikret veiledningstilbud til alle fosterhjem.

Bedre utnyttelse av ressursene

Institusjonsplasseringene i barnevernet representerer en høy andel av kostnadene i den delen av barnevernet som blir et statlig ansvar. En hovedutfordring er å få til bedre faglig og økonomisk styring med barnevernet og god kontroll på institusjonsplasseringene. Erfaringene fra fylkeskommunene viser også at det er stor variasjon mht. andelen planlagte institusjonsinnleggelser kontra akutte innleggelser. Generelt vil det bli lagt vekt på å få til mer planlagte og målrettede tiltak for det enkelte barn i samarbeid med, og helst i, primærkommunene. SBF vil tilstrebe å få en dreining fra bruk av institusjonsplasser til økt vekt på tiltak i familien eller på fosterhjemsbaserte tiltak. Ved å profesjonalisere bestillerfunksjonen ved mer bruk av private institusjonsplasser, tar SBF sikte på å øke konkurransen på pris og kvalitet. Det vil også bli etablert en oversikt over beleggsprosenten i institusjonene for å sikre best mulig utnyttelse av ledig kapasitet.

Likeverdig omsorgs- og behandlingstilbud i regionene

Et overordnet mål er å sikre likeverdige tjenestetilbud i alle deler av landet. Ulike prioriteringer innen barnevernet i fylkeskommunene nødvendiggjør en systematisk gjennomgang av tjenestetilbudet i de ulike regionene og mulig omstrukturering av tjenestene med sikte på å få til et differensiert hjelpetilbud i alle regioner. I de aller fleste tilfeller vil det være best for barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet at de ikke må flytte langt hjemmefra. I prinsippet bør det derfor tas sikte på at hver region utvikler et så variert hjelpetilbud at de kan gi gode tilbud til alle som er i behov av spesialiserte barneverntjenester. Det kan også være aktuelt med samarbeid på tvers av regiongrensene der dette synes hensiktsmessig.

Et barnevern med høy legitimitet blant brukerne, samarbeidspartnere og allmennheten

Aktiv bruk av kommunikasjon og informasjon internt og eksternt

En hovedmålsetting i 2004 vil være å gjøre SBFs tilbud og tjenester kjent for kommunene og andre samarbeidspartnere. Først når aktuelle samarbeidspartnere er kjent med dette, er det mulig å få til gode samarbeidsløsninger til beste for barn og unge som trenger hjelp. Informasjon om tjenestetilbudet vil derfor bli prioritert i 2004.

For å sikre utvikling av en enhetlig organisasjon, vil det også bli lagt vekt på å arbeide med interninformasjon til de ansatte i den nye organisasjonen.

Sikre en forsvarlig kvalitet og faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet

Styrket faglig bistand til kommunene

Overføringen av ansvaret for barneverntjenester fra fylkeskommunene til staten innebærer en sentralisering av administrative funksjoner. Det konkrete arbeidet rettet mot barn og unge som er i behov av barnevernets hjelp og støtte må likevel skje i nært samarbeid med kommunene. Det vil derfor bli opprettet fagteam med kompetanse innen psykologi, pedagogikk og sosialt arbeid som skal samarbeide med og bistå kommunene. Det vil være fra fire til syv fagteam i hver region. Det forutsettes at disse fagteamene skal kunne gi faglig bistand i vanskelige barnevernsaker og kunne avhjelpe små kommuner ved å foreta begrensede utredningsoppgaver i kompliserte saker. Fagteamene skal alltid bistå kommunene i saker der barn eller unge må plasseres utenfor hjemmet.

Styrket satsing på lokale løsninger og lokale tilbud

Uansett valg av barneverntiltak vil familien og nettverket som regel være barnet/ungdommens hovedressurs i forhold til å løse aktuelle problemer. Dette skal være utgangspunktet for arbeidet i barnevernet, og være styrende for de tiltak som settes inn i den enkelte sak. Ved mottak/inntak i barneverntiltak bør man derfor også stille krav til arbeid med familien/nettverket. I samsvar med St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, vil det legges vekt på tiltak som kan utvikles i barn og unges nærmiljø og i samarbeid med barna og familiene. Enkelte fylkeskommuner har god erfaring med nærmiljøtiltak innen barnevernet. Kommunen og fylkeskommunen har gjennom samarbeid utviklet utradisjonelle tiltak i nærmiljøet for enkeltbarn/ungdommer eller grupper. Denne type arbeid vil bli videreutviklet.

Systematisk og regelmessig samarbeid med kommunene vil også bli prioritert. Dette samarbeidet må ta utgangspunkt i de variasjoner og behov som finnes i ulike deler av landet, og målsettingene må konkretiseres etter at den nye statlige organisasjonen har vært i dialog med kommunene i egen region.

Følge opp godkjenningsforskriften for private barnevernsinstitusjoner

1. januar 2004 vil en ny godkjenningsforskrift for private barneverninstitusjoner tre i kraft. Statlig regional myndighet vil ha ansvaret for å gjennomføre godkjenning av private barneverninstitusjoner i tråd med denne forskriften. Det vil også bli utarbeidet rutiner for oppfølging av de private institusjonene etter at den formelle godkjenning er gitt. Dette er for å sikre at de godkjente institusjonene opprettholder god kvalitet på tilbudet til barn og unge som er i institusjonene. Denne oppfølgingen kommer i tillegg til fylkesmennenes tilsynsansvar med institusjonene.

Følge opp kvalitetsforskriften for barnevernsinstitusjoner

Kvalitetsforskriften for barneverninstitusjoner trer i kraft fra 1. januar 2004. Forskriften fastsetter kvalitetskrav til alle barneverninstitusjonene, både offentlige og private. Det vil bli utarbeidet rutiner for oppfølging for å sikre jevn og kontinuerlig kvalitet på institusjonstilbudene.

Enhetlig forståelse og praksis i regionene

Et sentralt mål med overføring av ansvaret for barnevernoppgaver fra fylkeskommunene til staten er å sikre et likeverdig barneverntilbud i hele landet. Overgangen fra 18 fylkeskommunale barneverntjenester til 5 statlige regioner betyr at ulike forvaltningskulturer skal samkjøres og fremstå som enhetlige. Dette vil medføre behov for samordning av praksis i arbeidet slik at barn og unge får et mest mulig likeverdig tilbud samme hvor i landet de bor. Det vil bli lagt opp til en systematisk erfaringsoverføring mellom regionene slik at man kan lære av hverandres erfaringer. Dette vil i hovedsak skje ved hjelp av kursing og konferanser.

Bedre og mer differensierte tilbud om spesialisttjenester til barn og unge som trenger det

I følge fylkeskommunene har det vært en økning i antallet barn og unge som har behov for spesialiserte tjenester som psykiatrisk bistand eller hjelp for å få kontroll på rusmiddelmisbruk. Denne type sammensatte problemer krever også at hjelpeapparatet samarbeider om løsninger for å kunne gi et tilpasset hjelpetilbud til den enkelte. Det er behov for å styrke det tverretatlige samarbeidet med spesialisttjenestene for å gi et tilfredsstillende tilbud til barn og unge med sammensatte problemer. Ved etablering av regionansvar innen barnevernet, som sammenfaller med helseregionene, ligger forholdene til rette for et samarbeid med barne- og ungdomspsykiatriske hjelpetjenester. Det samme gjelder rusmiddelomsorgen. Det er en målsetting at det inngås forpliktende samarbeidsordninger med aktuelle spesialisttjenester på regionnivå.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de delmål og resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Barnehageplass til alle som ønsker det

Nye barnehageplasser til 10 000 barn i 2002

I budsjettet for 2002 ble det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til 10 000 barn, 6 000 under tre år og 4 000 over tre år. Den endelige barnehagestatistikken for 2002 viser at det ble etablert nye barnehageplasser til 5 600 barn, 2 400 under tre år og 3 200 over tre år. I tillegg var det 400 flere barn som fikk tilbud i åpen barnehage. Selv om utbyggingen i 2002 var betydelig høyere enn året før, var den likevel et godt stykke under utbyggingsmålet, særlig for de minste barna.

Tydeliggjøre fylkesmennenes rolle i forbindelse med gjennomføringen av den nye nasjonale barnehagepolitikken

Gjennom tildelingsbrevet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til fylkesmennene og BFDs egen kommunikasjon ved brev, møter og konferanser er fylkesmannens rolle i gjennomføringen av nasjonal politikk på barnehageområdet konkretisert og understreket. Fylkesmennenes arbeid overfor kommunene var i 2002 aktiv og målrettet, med formidling av overordnede mål på barnehageområdet. Endringer og omstilling i offentlig sektor var et viktig fokus.

Fylkesmennenes samhandling med kommunene innrettes i forhold til kommunenes ulike behov og rammebetingelser. Fylkesmennene har særlig rettet sin innsats mot kommuner som ligger etter i utbygging av barnehageplasser og arbeidet med kvalitetssatsingen.

Mange kommuner har foretatt omfattende omorganiseringer og innført såkalt to-nivå system. Den tidligere administrasjonsfunksjonen på barnehageområdet er endret og oppgavene på barnehageområdet er i større grad splittet opp. Samtidig har flere kommuner slått sammen barnehager til større driftsenheter med styrer som ansvarlig driftsleder. Alle fylkesmenn har i 2002 hatt kommunens rolle som barnehagemyndighet som et gjennomgående tema i samlinger med kommunene.

Bidra til at kommunenes rolle som barnehagemyndighet videreutvikles og styrkes

Departementet sendte i desember 2002 forslag til endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) ut på høring. I høringsnotatet ble det foreslått lovendringer som kan bidra til å styrke kommunenes rolle som barnehagemyndighet, blant annet kommunal plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser og plikt til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess i private og kommunale barnehager. Høringen ble fulgt opp med en odelstingsproposisjon våren 2003. Se nærmere omtale under Tilstandsvurdering.

Redusert foreldrebetaling

Øke satsene for det statlige driftstilskuddet i 2002

Satsene for det statlige driftstilskuddet til barnehager ble økt med 10,5 prosent fra 1. august 2002. Intensjonen med økningen var å legge til rette for lavere foreldrebetaling.

Statistisk sentralbyrås halvårlige undersøkelse om foreldrebetaling viste at fra januar 2002 til januar 2003 gikk prisene i de kommunale barnehagene i snitt ned med 1,3 prosent, mens prisene i de private steg med 1,7 prosent. I første halvår av 2002 (januar til august 2002) gikk prisene i de kommunale barnehagene i snitt ned med 2,4 prosent mens de private barnehagene i samme periode hadde en beskjeden økning i foreldrebetalingen på gjennomsnittlig 0,4 prosent. Dette kan ha sammenheng med økningen i satsene høsten 2001. I perioden etter satsøkningen i 2002, dvs. fra august 2002 til januar 2003, økte imidlertid betalingen i de kommunale barnehagene med 1,2 prosent og med 1,3 prosent i de private.

Barnehager med god kvalitet

Videreføre treårig kvalitetssatsing

Departementets treårige kvalitetssatsing Den gode barnehagen ble videreført i 2002. Hovedmålet med kvalitetssatsingen er at alle barnehager innen utgangen av 2003 skal utvikle redskap og system for å sikre og videreutvikle kvaliteten. Fylkesmennene ble styrket med midler til informasjons-, veilednings- og motivasjonsarbeid rettet mot kommunesektoren. Mange fylkesmenn har utlyst utviklingsmidler. Gjennom konferanser, samlinger, nettverk og internettsider er erfaringer fra prosjekter blitt spredd.

Fylkesmennene har lagt til rette for kvalitetsutvikling gjennom kommunesamlinger, fylkeskonferanser og ulike etterutdanningstilbud. Flere fylkesmenn har utgitt egne nyhetsbrev om kvalitetssatsingen eller de har integrert omtale av satsingen i andre publikasjoner fra fylkesmennene. I alle fylker er det etablert regionale samarbeidsnettverk med kommunal deltakelse. Nettverkene har fått drifts- og utviklingsmidler fra fylkesmannen.

Høgskolen i Vestfold har utviklet en egen nettside og database for kvalitetssatsingen. 50 ulike prosjekt var meldt inn i databasen i 2002. Departementet og fylkesmennene har på ulike måter oppfordret barnehager, kommuner og høgskoler til å ta i bruk nettsiden.

Departementets informasjonsblad Familia har presentert eksempler på hvordan barnehager og kommuner arbeider med kvalitet.

Bidra til tiltak for å sikre rekruttering og stabilitet av førskolelærere

Departementet gjennomførte i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet en rekrutteringskampanje foran opptaket til lærerutdanningene våren 2002. I kampanjen ble det lagt vekt på at dette er viktige kunnskapsyrker som byr på varierte og utviklende arbeidsdager. Søkningen til førskolelærerutdanningen gikk likevel ned fra 2001 til 2002 (jf. tabell under Tilstandsvurdering). Andelen menn holdt seg stabil på noe under 9 prosent.

Departementet har samarbeidet med Utdannings- og forskningsdepartementet om oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Manfoldig - krevende - relevant.

Det treårige videreutdanningstilbudet i pedagogisk utviklingsarbeid gis ved høgskolene i Troms og Sogn og Fjordane. Det ble utvidet til å omfatte Vestfold og Telemark i 2002, i regi av Høgskolen i Vestfold. Tilbudet er et nettbasert deltidsstudium som er gratis for deltakerne. Tiltaket er et ledd i kvalitetssatsingen, og bidrar til at førskolelærere får kompetanse på utvikling av egen barnehage.

God kunnskap som grunnlag for barnehagepolitikken

Økt satsing på FoU

På oppdrag fra departementet utarbeidet Norges forskningsråd i 2002 en kunnskapsstatus over norsk forskning på barnehageområdet. Rapporten konkluderer med at det er behov for systematisert og oppgradert forskningsinnsats når det gjelder barnehagens innhold, plass og betydning i det norske samfunnet. Departementet tildelte i alt 3 mill. kroner til forskning på barnehageområdet gjennom Velferdsprogrammet i 2002. På bakgrunn av anbefalingene i kunnskapsstatusen og i samarbeid med departementet, utlyste Norges forskningsråd høsten 2002 tilsvarende midler til forskning på området. Søknadene ble realitetsbehandlet i 2003.

Departementet kanaliserer i hovedsak sine forskningsmidler gjennom programmene i Norges forskningsråd. Det tildeles likevel hvert år også midler til mindre prosjekter og utredninger som gir kunnskapsstøtte til departementets arbeid.

I forbindelse med kvalitetssatsingen ble det i 2002 tildelt midler til følgeprosjektet «Den norske barnehagekvaliteten» ved Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH). Det ble videre satt ut fire eksterne konsulentoppdrag i forbindelse med departementets oppfølging av barnehageavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet 11. juni 2002. For øvrig ble det gitt midler direkte fra departementet til enkelte forsøks- og utviklingsprosjekter, deriblant to prosjekter med spesielt fokus på verdispørsmål i barnehagene. Prosjektet «Skal - skal ikke» drives i regi av Kristent Pedagogisk Forbund og har fokus på å utvikle bevissthet om verdispørsmål i barnehager og skoler. Prosjektet «Utvikling av menighets- og organisasjonsbarnehager» drives i regi av Institutt for Kristen Oppseding.

Barnehagetilbud tilrettelagt for alle barn

Evaluere bruken av tilskuddene og innholdet i barnehagetilbudet for barn med særlige behov

Høsten 2001 fikk Asplan Viak Trondheim AS i oppdrag å foreta en kartlegging av bruken av tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage. Rapporten forelå i mars 2002. Resultatene fra undersøkelsen ble omtalt under tilstandsvurderingen i fjorårets budsjettforslag. Av budsjettmessige årsaker har det ikke vært mulig å igangsette en undersøkelse for å se på det kvalitative tilbudet til barn med funksjonshemming i barnehage.

Arbeidet med å vurdere tilskuddet til tospråklig assistanse i barnehage for å gjøre det mer målrettet ble påbegynt i 2002.

Sluttføre og evaluere forsøket med gratis korttidstilbud for 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo

Forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo ble avsluttet som forsøk ved årsskiftet 2001/2002. Det ble imidlertid gitt midler til drift av tiltaket for annet halvår 2002 og første halvår 2003. Med dette ble statens finansiering av gratistilbudet avsluttet.

Forsøket ble evaluert av Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Hedmark. Rapportene fra evalueringen av 5-åringene i prosjektet forelå i 2002. Evalueringsrapportene om 4-åringene i prosjektet skulle etter planen også vært ferdig i løpet av 2002, men ble først ferdige i 2003 (se Tilstandsvurdering).

Samiske barn i barnehage

I 2002 har Sametinget tildelt særskilte tilskuddsmidler til 71 samiske barnehager/avdelinger. Dette omfatter omlag 1 000 samiske barn. 7 barnehager har fått tildelt midler til morsmålsopplæring. Sametinget har også har fordelt midler til 21 prosjekt og utviklingstiltak i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Det er arrangert to nasjonale konferanser for barnehageansatte. Sametinget deltar i departementets treårige kvalitetssatsing i barnehagene og har ansvar for oppfølging av samiske barnehager.

Tidsriktig regelverk på barnehagesektoren

Revisjon av lov og forskrifter med tanke på forenkling

Departementet startet i 2002 arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven for å forenkle og modernisere lovverket.

Tilstandsvurdering

Barn i barnehager

Barnehageplass til alle som ønsker det er regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. Dette er en forutsetning for at småbarnsforeldre skal ha reelle valgmuligheter når det gjelder omsorgsløsninger for sine barn. Samtidig er det viktig å legge til rette for et variert, fleksibelt og mangfoldig barnehagetilbud. Foreldres valgfrihet handler også om muligheten til å velge den barnehagen som samsvarer best med familiens ønsker og behov, og muligheten til å kombinere deltidsplass i barnehagen med andre omsorgsløsninger.

Full behovsdekning har vært et politisk mål for skiftende regjeringer de siste 15-20 årene. I St. meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet, er det pekt på flere årsaker til at målet ennå ikke er nådd. En uklar ansvarsforankring ved dagens styrings- og finansieringsmodell er etter regjeringens syn en viktig forklaring. Et annet viktig forhold er større usikkerhet rundt behovet for nyetableringer etter hvert som flere kommuner nærmer seg full barnehagedekning.

Til sammen var det 204 500 barn som hadde et godkjent barnehagetilbud ved utgangen av 2002.

Kilde: SSB

66 prosent av alle barn 1-5 år hadde barnehageplass i 2002 jf. figur 6.1 Utvikling i dekningsprosent for barn 1-5 år i barnehage. Dekningen var høyest for de eldste barna. I aldersgruppen 1-2 år hadde 41 prosent av barna barnehageplass, mens dekningsgraden for barn i alderen 3-5 år var over det dobbelte med 83 prosent. Det ble også etablert flest plasser for barn over tre år i 2002. Av de 5 600 nye ordinære plassene var 3 200 for barn 3-5 år, mens 2 400 plasser var for barn 1-2 år. Andelen nye småbarnsplasser var likevel langt høyere i 2002 enn den har vært de siste årene.

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Bruken av heltidsplass, det vil si plasser med en ukentlig oppholdstid på 33 timer eller mer, økte betydelig i 2002. Om lag 8 500 flere barn hadde heltidsplass i 2002 sammenlignet med året før, jf. figur 6.2 Antall barn i barnehage fordelt på oppholdstid per uke (2000-2002). Andelen barn med heltidsplass steg dermed fra 64 til 67 prosent. Det er forholdsvis små variasjoner i bruken av heltids-/deltidstilbud hvis man ser på barn i ulike aldersgrupper. I underkant av 37 prosent av barn i alderen 3-5 år hadde deltidsplass i 2002, mens tilsvarende tall for barn 1-2 år var 33 prosent, jf. figur 6.3 Andelen barn 0-5 år i barnehage etter oppholdstid over/under 33 timer per uke i 2002 (i prosent).

Kilde: SSB

Det er store regionale forskjeller i barnehagedekningen. Østfold og Vest-Agder hadde lavest dekning i 2002, med henholdsvis 58 og 60 prosent av barn 1-5 år i barnehage. Høyest barnehagedekning hadde Finnmark, med 73 prosent og dernest Sogn og Fjordane med 72 prosent barnehagedekning for barn i samme aldersgruppe. Fordelingen mellom heltids- og deltidsplasser varierer også betydelig fra fylke til fylke. I Oslo hadde om lag 11 prosent deltidsplass, mens tilsvarende tall for Oppland var 58 prosent, jf. figur 6.4 Prosentandel barn i alderen 1-5 år i barnehage, heltids- og deltidsplasser (15.12.2002).

De fleste nye plassene i 2002 ble etablert av private utbyggere. 4 800 flere barn hadde privat barnehageplass sammenlignet med året før, mens 800 flere barn hadde kommunal plass. 41 prosent av barna hadde plass i private barnehager ved utgangen av 2002. Andelen private barnehager har også økt fra 48 prosent til om lag 50 prosent av alle barnehager. Samlet viser tallene for 2002 en liten nedgang i antall barn med plass i familiebarnehager, jf. figur 6.5 Antall barn i familiebarnehager i perioden 1997-2002. Om lag 10 190 barn hadde plass i familiebarnehagene ved utgangen av 2002, mot 10 250 året før. Antall private familiebarnehager har imidlertid økt, samtidig som det har blitt færre offentlige familiebarnehager.

Kilde: SSB

Økonomiske forhold

Full behovsdekning, økt kommunal finansiering av private barnehager og lavere foreldrebetaling har vært politiske mål for barnehagesektoren i mange år. Tidspunktene for innfrielse av disse målene er blitt skjøvet på. Det gjelder i særlig grad utbyggingen av nye barnehager som ikke har skjedd i ønsket omfang og tempo de siste årene. I tillegg har kommunal finansiering av private barnehager blitt opprettholdt på samme nivå. Dette er en viktig årsak til at foreldrebetalingen i private barnehager gjennomgående er betydelig høyere enn foreldrebetalingen i kommunale barnehager.

11. juni 2002 inngikk de fire partiene, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, en avtale om finansiering og styring av barnehagesektoren (barnehageavtalen). Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med forslag til hvordan avtalen kunne gjennomføres. Våren 2003 la regjeringen fram St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet. Samtidig la regjeringen fram en odelstingsproposisjon om oppfølging av de juridiske virkemidlene i barnehageavtalen, Ot. prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Utfallet av Stortingets behandling ble et bredt politisk forlik om endringer i økonomiske og juridiske virkemidler i sektoren i inneværende stortingsperiode (barnehageforliket). Hovedmålene i forliket er lavere foreldrebetaling og utbygging av sektoren. Virkemidlene er økt statlig satsing og et forsterket kommunalt ansvar for barnehagesektoren.

De økonomiske forholdene i barnehagesektoren er inngående drøftet i St.meld. nr. 24 (2002-2003), se særlig kapittel 2.

På oppdrag fra departementet gjennomførte konsulentfirmaet Fürst og Høverstad ANS høsten 2002 en kartlegging og analyse av kostnadene i alle kommunale og ikke-kommunale barnehager i et utvalg på 50 kommuner. Hovedkonklusjonene i kostnadsanalysen er gjengitt i St.meld. nr. 24 (2002-2003). Kartleggingen viste betydelige kostnadsvariasjoner mellom private og kommunale barnehager og mellom kommunene. Kommunale barnehager har gjennomgående høyere kostnader enn private barnehager hovedsakelig på grunn av bedre bemanning og høyere kostnader til lønn, trygd og pensjon per årsverk. Alle medarbeiderne i kommunale barnehager er tilknyttet en pensjonsordning mens bare en tredjedel i de private barnehagene har pensjonsordninger

Barnehagene finansieres ved hjelp av tilskudd fra staten og kommunene og ved foreldrebetaling. Se tabell 6.8 Finansiering av barnehagene for finansieringsandeler i 2002. Det største tilskuddet fra staten er det ordinære driftstilskuddet, som er differensiert ut fra barnas alder og oppholdstid. Fra 1. august 2003 er tilskuddet også differensiert ut fra eierskap ved at private barnehager mottar høyere driftstilskudd fra staten enn offentlige barnehager. Hensikten er å gi private barnehager samme mulighet som offentlige til å redusere foreldrebetalingen. Staten yter også tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming, tilskudd til minoritetsspråklige barn, tilskudd til flyktningebarnehager og lønnstillegg til førskolelærere i Finnmark og Nord-Troms. Studentbarnehagene mottar, i tillegg til andre statlige tilskudd, et eget tilskudd til drift over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. De siste årene har staten lagt inn betydelige økte midler i sektoren. Fra 2000 til 2003 har de statlige overføringene til barnehager økt nominelt med mer enn 3 mrd. kroner.

Kommunens egenfinansiering inngår som en del av den samlede offentlige finansieringen av barnehagene. Det er beregnet at kommunene bidrar med om lag 4,48 mrd. kroner (2003-priser) av sine frie midler, 3 mrd. kroner til drift av basistilbud, 600 mill. kroner til særskilt tilrettelegging og 880 mill. kroner til administrasjon og støttefunksjoner. Barnehageforliket forutsetter at den kommunale finansieringen opprettholdes nominelt på dagens nivå. Det er en viktig forutsetning for å sikre kostnadsdekning i barnehagene ved en statlig regulering av foreldrebetalingen.

I 2002 betalte foreldre med barn i kommunal barnehage i gjennomsnitt 2 280 kroner per måned for en barnehageplass. Foreldre med barn i privat barnehage betalte i gjennomsnitt 2 746 kroner. Tallene er hentet fra foreldrebetalingsundersøkelsen som ECON utførte på vegne av departementet høsten 2002. Kartleggingen er grundig beskrevet i St.meld. nr. 24 (2002-2003), se særlig kapittel 2. Departementet følger nøye med på utviklingen i nivået på foreldrebetalingen ved hjelp av undersøkelser og kartlegginger, som for eksempel foreldrebetalingsundersøkelsen til SSB.

I 2002 ble det innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser. Tilskuddet ble videreført i 2003. Intensjonen med tilskuddet var å stimulere til bygging av nye barnehageplasser. I St.meld. nr. 24 (2002-2003) ble det vist til Husbankens veiledende normer for finansiering av nye barnehageplasser, og at stimuleringstilskuddet var for lavt i forhold til å bidra i særlig grad til å dekke kostnadene knyttet til bygging av nye barnehager. På bakgrunn av dette foreslo regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å innføre et investeringstilskudd som var betydelig høyere enn stimuleringstilskuddet. Det nye investeringstilskuddet dekker en betydelig andel av byggekostnadene ved etablering av nye barnehageplasser. Ordningen med investeringstilskudd trådte i kraft fra 1. august 2003. De nye satsene gjaldt også de barnehagene som hadde fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser fra 1.1.-31.7.2003.

Endringer i barnehageloven

På bakgrunn av Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) vedtok Stortinget endringer i barnehageloven i 2003. Kommunene har plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser, kommunene er pålagt å legge til rette for en samordnet opptaksprosess og barnehagemyndighetenes rett til innsyn i barnehagene er utvidet til å gjelde alle myndighetsoppgaver etter loven. Barnehagene fikk plikt til å bruke organisasjonsnummer, og en endringslov fra 1997 ble opphevet. Departementet fikk hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetaling i barnehagen og om likeverdig behandling av barnehager med hensyn til offentlige tilskudd.

Barnehagens innhold

Barnehager med god kvalitet

Kvalitetssatsingen avsluttes i 2003. NOVA gjennomførte en kartleggingsundersøkelse blant et utvalg barnehagestyrere i 2002. En tredjedel av de spurte mente at de ikke ville nå hovedmålet med satsingen i 2003. På bakgrunn av dette la departementet betydelig vekt på at arbeidet måtte rettes inn mot å nå dette målet.

Fylkesmennene har i løpet av satsingsperioden kartlagt barnehagesituasjonen i eget fylke og utarbeidet årlige status-/tilstandsrapporter. En reduksjon i bevilgningen til fylkesmennene i 2003 på nærmere 40 prosent har påvirket aktivitetsnivået. Satsingen har likevel resultert i et mangfold av tiltak og aktiviteter i barnehager og kommuner. De fleste barnehager har et minimum av system og redskap for å sikre og videreutvikle kvaliteten, men mange arbeider med systematisering og forbedring. Flere arbeider med å utvikle ulike typer vurderingsverktøy, blant annet barnehagebasert vurdering og vurdering med ekstern deltakelse. Mange barnehager jobber med å trekke barna mer inn i vurderingsprosessen.

Kommuner og barnehager er opptatt av å produsere barnehagetjenester med god kvalitet, og det er jevnt over stor interesse for kvalitetsutvikling i kommunene. Systematisk arbeid med kvalitet gjennom mange år har ført til god kompetanse i sektoren. Barnehager og kommuner opplever det som positivt at et større faglig fokus gis legitimitet gjennom statlig satsing. Det varierer imidlertid i hvor stor grad kommunen trekker med seg de private barnehagene. En viktig utfordring er å styrke kommunen som barnehagemyndighet, slik at kommunen tar hovedansvar for kvalitetsutviklingen. Fylkesmennene har fokus på utviklingen i kommuner hvor en har gått over til to-nivåsystem og derved redusert den barnehagefaglige kompetansen i administrasjonen.

Utfordringen for mange kommuner blir å implementere kvalitetssikring i det overordnede kommunale planarbeidet. En særlig utfordring er videre å inkludere små private barnehager i kvalitetsarbeidet.

Departementet har lagt vekt på informasjon og erfaringsspredning i 2003. Alle landets barnehager, kommuner og bydeler har fått tilsendt NOVAs rapport om kvalitetssatsing i norske barnehager.

Høgskolen Dronning Mauds Minne (DMMH) følger kvalitetssatsingen i fem kommuner i Sør-Trøndelag i det kombinerte utviklings- og forskningsprosjektet «Den norske barnehagekvaliteten». Første delrapport (2002) viser at barn og foreldre i stor grad er tilfreds med barnehagen. På bakgrunn av barns utsagn om utrygghet, anbefales det å sette mer fokus på mobbing i barnehager. Andre delrapport formidler erfaringer med kompetanseutvikling og vurderingsarbeid med eksterne veiledere. Det fremheves at utviklingsarbeid som drives «nedenfra og innenfra» skaper forutsetning for alles deltakelse, og at dette er en forutsetning for kompetanseutvikling. Sluttrapport vil foreligge våren 2004.

Nulltoleranse for mobbing i barnehager

«Manifestet mot mobbing» i skolen ble lansert 23. september 2002 og ble utvidet til å omfatte barnehager og fritidsmiljøer april 2003. Manifestpartene skal både sammen og gjennom innsats rettet mot egne målgrupper medvirke aktivt for nulltoleranse for mobbing.

Oppfølging av verdiprosjektet

Regjeringen har i 2003 videreført støtten til prosjektet «Verdier i skolens og barnehagens hverdag» i regi av Kristent Pedagogisk Forbund. Om lag 10 skoler og 6 barnehager deltar nå i prosjektet, som er et praktisk utviklingsrettet «grasrotprosjekt» med deltakelse fra barna selv og deres foreldre. Regjeringen anser prosjektet som et verdifullt og viktig bidrag i arbeidet med å mobilisere og bevisstgjøre barnehager og skoler til verdirettet refleksjon og handling i barns og unges oppvekstmiljø, og følger utviklingen i prosjektet nøye.

Samiske barn i barnehage

Sametinget har satt særlig fokus på utfordringer i barnehagesektoren i 2003 og gjennomført en rekke besøk til kommuner og barnehager som har samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Sametinget har i samarbeidsmøter med departementet pekt på en rekke utfordringer. Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal utvikle språket sitt. Det er en stor utfordring å rekruttere og beholde samiskspråklig personale i barnehagene. Det er økende behov for læringsmateriell, blant annet bruk av moderne teknologi i arbeidet med å styrke samisk språk i barnehagene. Sametinget har ansvar for å veilede, informere og drive utviklingsarbeid i de samiske barnehagene og i barnehager med samiske barn. Sametinget er også en viktig samarbeidspart for departementet i den treårige kvalitetssatsingen. I de samiske barnehagene er det særlig stort behov for å arbeide målrettet med utviklingsarbeid. Det er videre stort behov for kunnskap, blant annet om betydningen av barnehageopphold for samiske barn og samiske barns oppvekstvilkår.

Rekruttering, menn og likestilling

Barnehagene har hatt en sysselsettingsvekst på over 6 prosent fra 2000 til utgangen av 2002. Antall ansatte har økt i takt med økningen i antall barn. Personaltettheten i barnehagene er opprettholdt og har vært stabil fra 2000 til 2002. De offentlige barnehagene har en større personaltetthet enn de private. Andelen styrere og pedagogiske ledere har holdt seg stabilt på 31 prosent av de ansatte de siste tre årene. Antallet styrere og pedagogiske ledere uten godkjent førskolelærerutdanning er nesten halvert siden 1995. Fra 2001 til 2002 har antallet økt noe, og det kan tyde på mer variasjoner i de lokale arbeidsmarkedene. Det er først og fremst Oslo, etterfulgt av Akershus, Sogn og Fjordane, Finnmark og Troms, som ligger over landsgjennomsnittet for andel styrere og pedagogiske ledere uten førskolelærerutdanning.

Det gjenstår fortsatt å etablere flere barnehageplasser før sektoren er fullt utbygd. Tilgangen på kompetent personale er og vil være helt sentralt for å sikre kvaliteten i barnehagene. 2/3 personalet er assistenter og annet støttepersonale. Departementet vil ha et særlig fokus på tilgangen av dette personalet, spesielt assistentene. Kapasiteten i førskolelærerutdanningen må være tilpasset målet om full behovsdekning. Antall studenter som ble tatt opp til førskolelærerutdanningen viser en nedgang fra 2001 til 2002. For 2003 har imidlertid antall plasser og antall søkere økt. Utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt overfor høgskolene at kapasiteten på førskolelærerutdanningen skal føres videre på minst samme nivå som i dag. Antall uteksaminerte førskolelærere viser også en synkende tendens. Statistisk sentralbyrås framskrivning av tilbud og etterspørsel etter lærere og førskolelærere fram til 2015, gjør det mulig å vurdere rekrutteringssituasjonen framover. Ut fra de måltall Stortinget legger til grunn for videre barnehageutbygging, viser framskrivningene at det på landsbasis vil være nok førskolelærere til å dekke etterspørselen i en fullt utbygd barnehagesektor. Framskrivningene tyder på at det vil være balanse mellom tilbud og etterspørsel i 2005/2006. En viktig grunn til rekrutteringssituasjonen virker lovende, er at førskolelærerstanden er ung og har høy sysselsettingsprosent. Det må poengteres at framskrivningen er basert på tall for 2001. Dersom utdanningskapasiteten ikke opprettholdes på dette nivå, vil balansen mellom tilbud og etterspørsel endres.

Det er en positiv utvikling i antallet menn i barnehagene. Antallet har økt jevnt fra år til år. Ved utgangen av 2002 var det 3 996 menn i barnehagene. Det er 223 flere enn året før. Som andel av de ansatte i en sektor i vekst, er endringen marginal. I prosent av de ansatte er andelen menn derfor stabil på 7 prosent.

Om lag 6 av 10 menn i barnehagen arbeider som assistenter, pedagogiske ledere eller styrere. Resten av mennene har andre stillinger som for eksempel vaktmestere eller i rengjøring.

Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra departementet avlagt rapport om kunnskapsstatus for likestilling i barnehagen. Rapporten viser at det teoretiske grunnlaget på feltet kjønn og likestilling er lite utviklet, og at det er lite aktivitet i barnehagene når det gjelder likestilling. Rapporten vil danne grunnlag for vurdering av forsøksvirksomhet med likestilling i barnehagene.

Barn med særlige behov

Barn med funksjonshemming

Barnehageloven § 9 gir barn med funksjonshemming prioritet ved opptak, dersom barnet etter en sakkyndig vurdering er funnet å kunne dra nytte av tilbudet. De fleste barn i førskolealder som har et tilrettelagt tilbud på grunn av nedsatt funksjonsevne, får dette tilbudet i barnehage.

Det statlige tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage er øremerket tiltak for å tilrettelegge fysiske og personalmessige forhold, slik at disse barna sikres gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Høsten 2002 satte departementet i gang et arbeid med å vurdere alternative modeller for tildeling av tilskuddet, med sikte på å utarbeide en mer målrettet ordning. Bakgrunnen for arbeidet er nærmere omtalt under tilstandsvurderingen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Barne- og familiedepartementet. Alternative modeller ble skissert og lagt fram for berørte parter i januar 2003.

En modell viderefører dagens ordning, ved at midlene til tilrettelegging for barn med funksjonshemming fortsatt utmåles som en prosentandel av det ordinære driftstilskuddet. Den andre modellen skisserer en stykkprismodell, der midlene fordeles i forhold til antall barn med funksjonshemming i den enkelte kommune. I en tredje modell tildeles tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage til kommunene med utgangspunkt i antall innbyggere 1-5 år. I den siste modellen foreslås tilskuddet innlemmet i inntektssystemet til kommunene.

Flertallet av de som ble hørt, foretrekker en fordeling av tilskuddet etter antall barn 1-5 år. Denne modellen er enkel å administrere og tildeling etter dette kriteriet vil gi en mer målrettet og rettferdig fordeling av midlene enn med dagens modell. Se nærmere omtale under Mål og strategier.

Minoritetsspråklige barn

Minoritetsspråklige barn er underrepresentert i barnehagen. Under 6 prosent av det totale antall barn i barnehagen er minoritetsspråklige. Om lag 33 prosent av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen 1-5 år går i barnehage, mot 66 prosent av alle barn i aldersgruppen. Minoritetsspråklige barns deltakelse har økt med over 1 000 barn fra 2001 til 2002.

Forsøket med gratis korttidsplass i barnehage for alle 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo hadde som hovedmål å tilrettelegge for bedre integrering og språkopplæring og å øke deltakelsen av flerspråklige barn i barnehagene. Tilbudet om gratis barnehage skulle ses i sammenheng med norskopplæring for mødre med innvandrerbakgrunn.

Forsøket er evaluert av Høgskolen i Hedmark og NOVA. Evalueringen viser at hovedmålet om å få flere innvandrerbarn til å begynne i barnehage er oppnådd. Et samlet inntrykk er at gratistilbudet i barnehage har bidratt positivt både når det gjelder språkutvikling og integrering av minoritetsspråklige barn og deres familier. Minoritetsbarna som har deltatt i barnehagetilbudet ligger noe etter sine norskspråklige jevnaldringer ved skolestart fordi de er svakere på ordforståelse, ordforråd og uttale. Dette ses blant annet i sammenheng med at det har vært få norskspråklige barn og voksne i prosjektbarnehagene.

Språktestene viste at to år i barnehage gir høyere norskspråkkompetanse enn bare ett år i barnehage. Foreldrene så det som svært positivt at tilbudet varte i to år. Flere av mødrene som hadde hatt barn i korttidsbarnehage i to år fullførte norskkurs og kom ut i lønnet arbeid i løpet av forsøksperioden enn blant mødrene til barn med bare ett års barnehagetilbud. Departementet arbeider med å videreføre og spre erfaringene og resultatene fra forsøket. En viktig utfordring er hvordan barnehage og skole skal samarbeide om samlet og helhetlig opplæring.

Som en oppfølging av ovennevnte forsøk og handlingsplanen Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn (Kommunal- og regionaldepartementet 2002) ble det satt i gang et arbeid med å utrede nye tiltak for å bedre språkforståelsen og deltakelsen av minoritetsspråklige barn i barnehage. BFD har vært ansvarlig for utredningsarbeidet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Helsedepartementet. Utredningen bygger blant annet på kunnskap fra forsøket med korttidsbarnehage i bydel Gamle Oslo, og redegjør for minoritetsspråklige barns språkutvikling og deltakelse i barnehage og skole, og innvandrermødres deltakelse på språkkurs. Tospråklige barn som har fått et godt tilrettelagt barnehagetilbud klarer seg bedre i overgangen til skole enn barn som ikke har hatt et tilbud. Pris, tilgjengelighet på plasser og mangel på informasjon er viktige årsaker til at innvandrerforeldre ikke benytter barnehageplass og deltar på språkkurs. Barnehagepersonalets kompetanse i flerkulturelle spørsmål og tospråklig utvikling er viktig for å yte et godt tilrettelagt tilbud. Videre er samarbeid mellom tjenestene i kommunen, som helsestasjon, barnehage, skole og norskopplæring for foreldre, en avgjørende faktor for å kunne gi minoritetsspråklige barn et godt og helhetlig tilbud. Statistikk fra grunnskolen viser at svært mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn har behov for særskilt norskopplæring. Tiltak i barnehage vil kunne bidra til at behovet for særskilt opplæring i grunnskolen blir mindre.

Tilskudd til tospråklig assistanse i barnehage avvikles fra og med 1. august 2004 (jf. kommuneproposisjonen). Tilbakemeldinger fra en del kommuner og bydeler tyder på at tilskuddet til tospråklig assistanse er lite fleksibelt i forhold til lokale variasjoner og behov. Tildelingskriteriene er ikke innrettet ut fra tospråklige barns behov for støtte og oppfølging. I 2002 fikk kun 38 prosent av alle minoritetsspråklige barn i barnehage tospråklig assistanse, dvs. 4 147 av i alt 10 953 minoritetsspråklige barn i barnehage. Selv om deltakelsen av minoritetsspråklige barn har økt de senere årene, har det vært en nedgang i andelen som får tospråklig assistanse.

Forslag til nye tiltak for minoritetsspråklige barn i førskolealder for 2004 er beskrevet under Mål og strategier.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Barnehageplass til alle som ønsker det

Nye plasser til 12 000 barn i 2004

Regjeringens høyest prioriterte mål i barnehagepolitikken er full behovsdekning, dvs. barnehageplass til alle som ønsker det. Regjeringen ønsker å sikre alle småbarnsfamilier valgfrihet i omsorgsløsning for barna. En fullt utbygd barnehagesektor er en forutsetning for å nå dette målet.

Barnehageforliket angir at det skal etableres nye barnehageplasser til 40 000 barn i perioden 2002-2005. På bakgrunn av dette er regjeringens mål for utbygging at det skal etableres nye barnehageplasser til 12 000 barn i 2004.

Departementet vil få gjennomført årlige behovsvurderinger som grunnlag for eventuelle justeringer av antall barnehageplasser som er nødvendig for å oppnå full behovsdekning.

Videreføre statlig investeringstilskudd til nye barnehageplasser

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det vedtatt å innføre en ordning med investeringstilskudd til nye barnehageplasser fra 1. august 2003. De nye satsene gjaldt også de barnehagene som hadde fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser fra 1.1.-31.7.2003. Barnehageforliket legger opp til at målet om full behovsdekning skal nås i løpet av 2005. Ordningen med investeringstilskudd er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Regjeringen vil derfor videreføre ordningen med investeringstilskudd til nye barnehageplasser i 2004.

Lavere foreldrebetaling

Innføre nasjonale regler for foreldrebetaling fra 1. mai 2004

Våren 2003 la regjeringen i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet,fram sitt forslag til prioriteringer og virkemidler i barnehagepolitikken. Samtidig ble Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven), lagt fram. På grunnlag av disse dokumentene ble det inngått et bredt forlik om de fremtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren.

Regjeringen vil sende forslag til forskrift om foreldrebetalingen på høring høsten 2003. Forskriften vil inneholde regler om innføring av en fleksibel maksimalpris på foreldrebetalingen i tråd med forliket. Dette innebærer at det innføres en maksimalgrense for foreldrebetalingen fra 1. mai 2004 (trinn 1). Det gis imidlertid mulighet for barnehagene til å gå utover maksimalprisen, dersom samarbeidsutvalget godkjenner dette. Dette vil gjelde de tilfellene der barnehagene på tross av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes.

Videre vil forskriften, med virkning fra 1. august 2005 (trinn 2), regulere innføringen av en maksimalgrense som er lavere enn maksimalgrensen i trinn 1. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av maksprisen i trinn 2 vurderes på nytt. Maksimalprisen i trinn 2 vil gjelde for et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Forskriften vil åpne for at barnehager kan gå utover maksimalprisen dersom barnehagen gir et tilbud utover det ordinære eller er truet av nedleggelse. Dette vil forutsette godkjennelse av barnehagens samarbeidsutvalg. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer med makspris. Ved evalueringen vil det bli lagt vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005.

Regjeringen vil i arbeidet med forskriften også vurdere regler om søskenmoderasjon og inntektsgraderte satser og regulering av betaling for deltidsplasser. Mange kommuner har allerede moderasjonsordninger som er innrettet etter lokale behov og prioriteringer. I regjeringenes budsjettforslag for 2004 er det lagt inn tilstrekkelig midler til videreføring av dagens moderasjonsordninger og redusert foreldrebetaling for deltidsplasser. Regjeringen ønsker å gi kommunene frihet til å utforme lokale løsninger og legger derfor ikke opp til å utforme detaljerte regler om moderasjonsordninger. Forskriften vil også inneholde regler for forvaltningen av ordningen, evaluering og eventuelle sanksjoner der barnehagene ikke overholder reglene om foreldrebetaling. Det vil kunne være aktuelt å utarbeide flere forskrifter om foreldrebetalingen.

Legge til rette for en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004

I budsjettforslaget legger regjeringen inn tilstrekkelig midler for å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering av barnehagesektoren på 80 prosent fra 1. mai. Regjeringen innretter bruken av midlene slik at de bidrar til å sikre de øvrige målene for sektoren om økt utbygging, lavere foreldrebetaling og økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager.

Barnehageforlikets forutsetninger om innretningen på den offentlige finansieringen etter innføringen av maksimalpris er beskrevet i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Det offentlige tilskuddet skal øke slik at det dekker om lag 80 prosent av de totale kostnadene i sektoren fra 1. mai 2004. Innenfor de 80 prosentene opprettes det en skjønnspott administrert av fylkesmennene, som skal gis til driftstøtte til barnehager i kommunene, både kommunale og private. Videre er det forutsatt at kommunesektorens bidrag skal videreføres nominelt på dagens nivå. De økonomiske forhold knyttet til barnehagesektoren er nøye beskrevet i St.meld. nr. 24 (2002-2003). Regjeringen vil peke på at det er en stor utfordring å finne en hensiktsmessig offentlig finansiering innenfor rammene av barnehageforliket samtidig som alle målene for sektoren ivaretas. Dette skyldes både store kostnadsvariasjoner mellom ulike barnehager, og at det er stor ulikhet mellom kommuner i forhold til barnehagedekning og finansiering av privat barnehagevirksomhet. Budsjettforslaget for 2004 er utformet for å ivareta alle disse forholdene på en best mulig måte.

Forliket pålegger den enkelte barnehage å ikke gå utover en maksimalgrense for foreldrebetalingen. Samtidig varierer barnehagenes kostnader betydelig. Dette innebærer at behovet for offentlig finansiering for å kunne oppfylle kravet om maksimalpris vil variere fra barnehage til barnehage. Det er to hovedutfordringer som må løses gjennom en framtidig finansieringsordning. Den første er at kommunene i gjennomsnitt gir betydelig mindre støtte til de private barnehagene enn til sine egne barnehager. Den andre utfordringen er at de samlede ressurser som den enkelte kommune i dag bruker på barnehager varierer mye fra kommune til kommune. Den første utfordringen mener regjeringen best kan løses gjennom å opprettholde et høyere statstilskudd til private barnehager enn til de offentlige. Dette innebærer at satsene for driftstilskuddet, som ble økt betydelig 1. august 2003, videreføres i 2004 (prisjustert). Dette vil være den enkleste måten å gi en delvis kompensasjon for kommunenes lavere finansiering av private barnehager. I tillegg vil det i ulik grad være behov for en toppfinansiering for å sikre full kostnadsdekning i private barnehager. Barnehager med lave kostnader vil kunne klare maksimalprisen med det statlige driftstilskuddet og eventuelt en videreføring av dagens kommunale tilskudd som finansieringskilde mens andre barnehager vil ha behov for offentlige midler ut over dette.

For å forhindre overfinansiering av barnehagene med de laveste kostnadene foreslår regjeringen at det statlige øremerkede driftstilskuddet ikke økes ut over en generell prisjustering av dagens nivå. Alle midler til reell økning av den offentlige finansieringen i 2004 foreslås lagt i en skjønnspott administrert av fylkesmennene. Dette innebærer at potten blir betydelig større enn det beløp som er anslått i barnehageforliket. Dette gir rom for en langt mer målrettet bruk av de økte statlige midlene. Gjennom skjønnspotten kan økningen kanaliseres til de kommuner som har behov for ekstra midler. En økning av skjønnspotten fremfor en generell økning av det statlige driftstilskuddet vil i større grad kunne ivareta forlikets forutsetning om at kommunenes samlede bidrag skal fryses på dagens nivå. Skjønnspotten vil fungere som en reell buffer for å unngå konflikt mellom målene om utbygging og god kvalitet i sektoren og kravet om maksimalgrense på foreldrebetalingen. Skjønnspotten er en overgangsløsning. Når det statlige øremerkede tilskuddet til drift av barnehager legges inn i kommunenes frie inntekter fra 2006 vil skjønnspotten inngå i de midlene som overføres kommunerammen.

Regjeringen har lagt inn 485 mill. kroner til en skjønnspott. Det forutsettes at midlene uavkortet brukes til drift av barnehager i kommunene. Skjønnsmidlene gis derfor som øremerkede midler over BFDs budsjett. Departementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for tildeling av midler fra skjønnspotten. I utarbeidelsen av retningslinjene vil det bli lagt stor vekt på at midlene skal bidra til å dekke økte driftsutgifter som følge av etableringen av nye barnehageplasser i kommunene. Videre legges det opp til at skjønnsmidlene også skal nyttes til å sikre kostnadsdekning i private og kommunale barnehager som vil få problemer med å oppfylle kravet til en maksimalsprisordning. Det vil ligge som en forutsetning for tildeling av midler fra skjønnspotten at kommunene ikke reduserer sitt eget bidrag til barnehagesektoren. Et viktig hensyn ved utformingen av retningslinjene vil også være at det ikke gis insentiv for kostnadsøkning i sektoren.

Regjeringen vil understreke at den finansieringsmodellen som foreslås innført for 2004 ikke er ment å være en permanent ordning, men en overgangsløsning fram mot innlemming av de statlige barnehagemidlene i rammeoverføringene til kommunene. Kommunene har de beste forutsetningene for å styre og finansiere barnehagene på den mest effektive måten. Regjeringen går derfor inn for at det statlige tilskuddet til drift av barnehager legges inn i kommunenes frie inntekter fra 2006. Det er også i samsvar med resultatet av behandlingen av kommuneproposisjonen for 2004, Inst. S. nr. 259 (2002-2003), der et flertall i kommunalkomiteen fremmet forslag om innlemming av det øremerkede tilskuddet til barnehager fra og med 2006.

Innføre kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager

I Innst. S. nr. 250 (2002-2003) ber Stortinget om at regjeringen kommer tilbake i budsjettet for 2004 med forslag til hvordan en økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager kan innfases.

Regjeringens forslag til innretning på den offentlige finansieringen innebærer at økonomisk likeverdig behandling i en viss grad ivaretas ved at det øremerkede statlige driftstilskuddet gis med høyere satser til private enn til offentlige barnehager. Videre legges det opp til, gjennom kriteriene for bruk av skjønnspotten, at kommunene kan ivareta ytterligere likeverdig behandling. I beregningen av totale kostnader og derigjennom behovet for samlet økning i offentlige tilskudd i 2004, er det lagt til grunn dagens kostnadsnivå i kommunale og private barnehager, prisjustert til 2004-nivå.

Regjeringen vil sende ut forslag til forskrifter om økonomisk likeverdig behandling på høring høsten 2003. Et viktig moment i forskriften vil være å forhindre at plikten om økonomisk likeverdig behandling får en kostnadsdrivende effekt. I forskriftene vil det derfor stilles krav om at kostnadsvekst i barnehagene fra 2003 til 2004, som hovedregel ikke kan gå ut over ordinær pris- og lønnsvekst. Det er blant annet aktuelt å sikre at barnehagene ikke tar ut økt overskudd. Forskriftene kan regulere kommunenes plikt til kostnadsdekning ved å begrense denne oppad til et visst nivå. Dette må også ses i forhold til den fleksibiliteten som ligger i maksimalprisordningen. En begrensning i det offentlige finansieringsansvaret kan kompenseres gjennom en noe høyere foreldrebetaling, dersom barnehagens samarbeidsutvalg samtykker i dette.

Tidsriktig regelverk for sektoren

Legge fram en Ot.prp. om endringer i barnehageloven i løpet av 2004

I ulike stortingsdokumenter, senest St. meld. nr. 24 (2002-2003), ble det varslet en bred gjennomgang av barnehageloven for å oppnå forenkling og modernisering av lovverket. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon om dette i løpet av 2004.

Forutsigbare økonomiske rammevilkår er avgjørende for å nå full behovsdekning, men et enklere og smidigere regelverk kan også være av betydning for etablering av barnehager. Offentligrettslige regler kan være en begrensning for både private og kommunale aktører som vil etablere barnehage. Å øke handlefriheten til barnehageeier gjennom forenkling av regler, vil være et virkemiddel for å stimulere til etablering av barnehager. Regjeringen har som mål både å sikre høy kvalitet på barnehagetilbudet og samtidig forenkle regelverket.

Opprettholde og videreutvikle barnehagens innhold, mangfold og kvalitet

Overvåke konsekvensene av endrede rammebetingelser for kvaliteten i sektoren

Departementet vil i 2004 oppsummere erfaringene fra den treårige kvalitetssatsingen. Fylkesmennenes rapporter, NOVAs oppfølgingsundersøkelse og sluttrapporten fra Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) vil legges til grunn for oppsummeringen. Med bakgrunn i oppsummeringen, vil departementet vurdere hvordan kvalitetsarbeidet bør videreføres på ulike nivåer i sektoren. Videre vil departementet bruke erfaringene som grunnlag for arbeidet med gjennomgangen av barnehageloven og rammeplanen. Departementet vil vurdere å nedsette en arbeidsgruppe på høyt nivå.

Informasjon og erfaringsspredning vil være en prioritert oppgave for departementet og fylkesmennene i 2004. Departementet vil i samarbeid med berørte parter arrangere en nasjonal barnehagekonferanse i Trondheim våren 2004. Databasen, som ble opprettet i kvalitetssatsingsperioden i regi av Høgskolen i Vestfold, vil bli videreført fram til sommeren 2004. Departementet vil intensivere sin informasjon på nettsiden ODIN. Fylkesmennene må rette sin innsats mot kommuner og barnehager som ikke er kommet i mål med satsingen. Det er viktig å synliggjøre det lokale engasjementet om barnehager. Videre må fylkesmennene informere og veilede kommunene om barnehagereformen.

BFD inngår som part i «Manifest mot mobbing». Læringssenteret vil på vegne av BFD og Utdannings- og forskningsdepartementet iverksette informasjonstiltak for å bedre skolenes og barnehagenes tilgang til programmer om problemadferd og sosial kompetanse. Departementet vil videreføre støtten til verdiprosjektet «Skal - skal - ikke» i regi av Kristent Pedagogisk Forbund.

Gode og målrettede ordninger for barn med særlige behov

Legge om tilskuddsordningen til barn med funksjonshemming i barnehage

Regjeringen vil endre tildelingskriteriene for tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage for å gjøre ordningen mer målrettet. Regjeringen foreslår å tildele midlene etter antall barn i kommunen i alderen 1-5 år. Forslaget er i tråd med flertallet av uttalelsene fra berørte parter. Med et slikt tildelingskriterium vil ikke størrelsen på tilskuddet påvirkes av kommunens barnehagedekning, slik som i dag. De tildelte midlene vil derfor være i større samsvar med behovene i den enkelte kommune, siden de fleste barn med funksjonshemming i dag har barnehageplass, uavhengig av den generelle dekningen i kommunene. Samtidig vil ordningen fortsatt være enkel å administrere med et slikt objektivt kriterium, og den vil sikre god forutsigbarhet for kommunene. Kommunen vil fortsatt ha ansvar for å yte det som er nødvendig av egne midler, i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi barn med funksjonshemming et tilrettelagt tilbud i kommunale eller private barnehager. For at kommunene skal kunne omstille seg gradvis, vil omleggingen skje over 2 år. For 2004 tildeles derfor halvparten av midlene til den enkelte kommune etter de nåværende tildelingskriteriene, mens halvparten av midlene tildeles ut fra antall barn 1-5 år.

Legge om tilskuddsordningen til tospråklig assistanse i barnehage

I kommuneproposisjonen for 2004 varslet regjeringen en avvikling av tilskuddet til tospråklig assistanse, og at departementet ville komme tilbake i budsjettforslaget for 2004 med et forslag til mer målrettet bruk av midlene. Tilskuddet videreføres i perioden 1.1.-31.7.2004, for å unngå at barn som får tospråklig assistanse mister tilbudet midt i barnehageåret.

Regjeringen foreslår å iverksette en ny tilskuddsordning fra 1. august 2004. Tilskuddsordningen er beskrevet under.

Tilskuddsordningen skal bidra til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Ordningen erstatter tilskuddet til tospråklig assistanse og er samtidig en oppfølging av regjeringens handlingsplan Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn (2002), forsøket med gratis korttidsbarnehage for 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo, og erfaringer fra andre bydeler og kommuner. Et delmål med tilskuddet vil være å øke deltakelsen av minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilrettelagte tiltak i barnehage vil bidra til å motvirke marginalisering og utjevne sosiale forskjeller mellom etnisk norske og minoritetsspråklige barn. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan skreddersy tiltak for minoritetsspråklige barn i førskolealder ut fra lokale behov og ressurser. Tilskuddet skal nyttes til språkstimulering og tilrettelegging i barnehage. I tillegg kan tilskuddet nyttes til blant annet å styrke flerkulturell kompetanse i helsestasjon og barnehage, foreta språkkartlegging, styrke informasjonen til foreldre, tilrettelegge for tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke har barnehageplass, og tilrettelegge for et helhetlig tjenestetilbud, der barnehage, helsestasjon, skole og norskopplæring for foreldre, ses i sammenheng. Tilskuddet skal være et supplement til kommunenes egne midler.

Målgruppen for tilskuddsordningen er minoritetsspråklige barn i alderen 1 til 5 år. Tilskuddet tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år som går i barnehage. Den nye tilskuddsordningen trer i kraft fra 1. august 2004.

God kunnskap som grunnlag for barnehagepolitikken

Følge opp barnehageforskningen i regi av Forskningsrådet

Departementet vil følge opp den intensiverte forskningssatsingen på barnehagefeltet i samarbeid med Norges forskningsråd i 2004. Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB) er tildelt midler fra barnehagesatsingen under Velferdsprogrammet for å utvikle og styrke forskningen på barnehager, samt å utvikle og styrke nasjonale og internasjonale faglige nettverk og miljøer på feltet.

Integrere likestillings- og miljøperspektivet i barnehagepolitikken

Iverksette handlingsplan for likestilling

Departementet vil videreføre Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2003-2006. Det skal arbeides for større bevissthet om at barn bør vokse opp i et langt mer likestilt samfunn enn tidligere, og at det er viktig å arbeide med kjønnsrollemønstret også blant små barn.

Nettverksarbeidet i fylkene skal styrkes med henblikk på aktivt rekrutteringsarbeid for å få flere menn i barnehagene. Fylkesmennene får ansvar for å drive arbeidet og sørge for at det forankres i kommunene. Det er kommunen som eier og barnehagemyndighet som kan stille krav til resultater i barnehagene. Høgskolene er en viktig aktør både i rekrutteringen av mannlige studenter og i opplæringen i barnehagerettet likestillingsarbeid. I samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet skal det oppmuntres til lokalt rekrutteringsarbeid og samarbeid mellom institusjonene. Departementet vil holde årlige landskonferanser, bidra til at nettsidene om menn i barnehage videreføres og vurdere behov for forskning.

Arbeidet for likestilling er et ledd i arbeidet for å sikre kvalitet og mangfold i sektoren. Flere menn i barnehagene bør inngå som et kvalitetskriterium på alle nivåer i sektoren.

I den varslede gjennomgangen av barnehageloven og rammeplanen vil departementet vurdere hvordan loven kan harmoniseres med likestillingsloven, og hvordan det kan legges føringer i rammeplanen som sikrer at prinsippene om likestilling kan utøves i praksis. For nærmere omtale vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

Følge opp BFDs miljøhandlingsplan

I 2002 gjennomførte Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) en undersøkelse om kvalitetssatsingen i barnehagene blant et utvalg barnehagestyrere. Denne skal nå gjentas. I undersøkelsen vil det blant annet være spørsmål knyttet til miljø og sikkerhet og barnehagens arbeid med miljøspørsmål. Gjennomgangen av barnehageloven og rammeplanen vil også vurdere tilsyn, sikkerhet og miljø i vid forstand.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 856 Barnehager

Nærmere om budsjettforslaget

Generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren fra 1. januar 2004

Kommunesektoren er i hovedsak utenfor merverdiavgiftssystemet og kan ikke fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser. Merverdiavgiften kan dermed gi konkurransevridninger ved at kommunene får et økonomisk motiv til å produsere tjenester med egne ansatte framfor å kjøpe dem med merverdiavgift fra private. Regjeringen fremmer forslag til en ny lov om generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren fra 1. januar 2004. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner får kompensert merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. For nærmere omtale vises det til Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - Lovendringerog St. prp. nr 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Kommunesektoren yter tjenester i konkurranse med private produsenter på en del områder hvor det ikke er merverdiavgiftsplikt. På ikke-avgiftspliktige tjenesteområder har dermed ikke private produsenter fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser. For å unngå at kompensasjonsordningen medfører nye konkurransevridninger i disfavør av private produsenter, foreslår regjeringen at også private produsenter av enkelte oppgaver som kommunene er pålagt ansvaret for, også omfattes av ordningen. Dette gjelder bl.a. ordinære private barnehager jf. nærmere omtale i Ot. prp. nr. 1.

Kommuner og private barnehageeiere som omfattes av ordningen vil få reduserte drifts- og eventuelle investeringsutgifter som følge av at de får refundert merverdiavgiften. Regjeringen har lagt opp til at ordningen overfor kommunesektoren i hovedsak finansieres gjennom en engangsreduksjon i kommunenes frie inntekter. Dette gjelder bl.a. drift av kommunale barnehager. Det er anslått at kompensasjonen for merverdiavgift knyttet til drift av private barnehager vil utgjøre om lag 100 mill. kroner i 2004. Denne kostnadsreduksjonen for private barnehager er det tatt hensyn til ved fastsettelsen av skjønnspotten. Dette endrer ikke på det offentliges ansvar for å dekke om lag 80 prosent av kostnaden i sektoren, siden reduksjonen i skjønnspotten motsvares av en tilsvarende kostnadsreduksjon gjennom momskompensasjonen.

I forhold til investeringsutgifter for nye barnehageplasser er det imidlertid ikke foretatt noe uttrekk fra kommunenes frie inntekter, men foretatt en korrigering ved å redusere investeringstilskuddet tilsvarende momskompensasjonen for både private og kommunale utbyggere. Det samlede omfang av ordningen er usikkert og det er lagt opp til at omfanget av trekket i kommunenes frie inntekter vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 når det foreligger en oversikt over samlede kompensasjonsutbetalinger for 2004. Siden det også er usikkerhet knyttet til kompensasjonen for private barnehager vil det være naturlig å samtidig vurdere reduksjonen i tilskuddene til barnehager på nytt.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Bedre oppvekstmiljø og levekår gjennom en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk

Styrke samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bedre samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter

BFD la sommeren 2002 frem den første samlede meldingen om barne- og ungdomspolitikk, St.meld. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Målet er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere.

Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig politikk for barn og ungdom er videreført. Statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål spiller en viktig rolle her. Samarbeidet mellom departementene om utgivelse av en felles publikasjon, Satsing på barn og ungdom, som presenterer mål og retningslinjer for barne- og ungdomspolitikken er videreført. Publikasjonen distribueres bredt til kommuner, fylker, barne- og ungdomsorganisasjoner med videre. Informasjon og erfaringsformidling gjennom møter, konferanser og magasinet Familia er andre virkemidler departementet har benyttet.

Støtte til lokalt barne- og ungdomsarbeid, blant annet i de større byene, i distriktskommuner og i kommuner som deltar i Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet, er sentrale virkemidler. Høsten 2001 ble åtte kommuner valgt ut til å delta i Utviklingsprogrammet i treårs perioden 2002-2004.

Støtte opp om ungdomssatsing i større bysamfunn og i distriktskommuner

BFD forvalter tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn som i 2002 omfattet bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Skien og Sandnes. Midlene kan benyttes til gjennomføring av tiltak, forsøksprosjekt og investeringer for ungdom i alderen 12 til 25 år. Departementet har lagt vekt på at tiltak og prosjekter som rettet seg mot ungdom med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø skal prioriteres.

Nytt av året var at om lag 80 prosent av bevilgningen ble fordelt forholdsmessig mellom bykommunen som selv avgjorde hvilke tiltak og prosjekter som skulle få støtte. De resterende 20 prosent ble forvaltet av departementet og benyttet til strakstiltak og utviklingsarbeid. Om lag 70 prosent av bevilgningen ble tildelt Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo ble tildelt om lag 42 prosent av den samlede bevilgningen. Det ble i 2002 gitt tilskudd til 65 tiltak og prosjekter i de ti byene. Det har vært avholdt et årlig kontaktmøte og en årlig faglig konferanse for bykommunene. Årets konferanse fant sted i Drammen, og hovedtema var rus.

BFD har deltatt i styringsgruppen og i arbeidsgrupper til Handlingsprogrammet Oslo indre øst, og har bidratt til gjennomføring av arbeid og innsats rettet mot barn og ungdom innenfor programmet. Departementet har videre arrangert et seminar med tema; Growing up in urban societies - difference as a resource, på den 7. internasjonale Metropoliskonferansen i Oslo.

I 2002 ble det fordelt 2,6 mill. kroner til Ungdomssatsing i distriktene. 39 distriktskommuner fikk et tilskudd på inntil 80 000 kroner. Hensikten med støtteordningen er å bidra til økt ungdomsaktivitet og - innflytelse i distriktskommuner, og gi ungdom tro på en fremtid lokalt. Ved tildeling av midler er departementet særlig opptatt av at ungdom skal delta aktivt i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene, og at det skal tas hensyn til både gutter og jenters interesser. Midlene har blitt benyttet til møteplasser og ulike ungdomsaktiviteter. Rapporteringene viser at de relativt små tilskuddsbeløpene har gitt gode resultater og bidratt til styrket dialog og samarbeid mellom kommune og ungdomsmiljø.

Økt innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og homofobi i barne- og ungdomsmiljøene

Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt i departementets arbeid. Planen omfatter vel 40 igangsatte og nye innsatsområder og tiltak. Alle innsatsområder og tiltak er under oppfølging. Forsøk med ungdomskontrakter, alternativ straffereaksjon for unge lovbrytere, som ble satt i gang i syv kommuner i 2001, er videreført i 2002.

Gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er det gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet og rus blant ungdom, og å motvirke fordommer, rasisme og diskriminering. Det er gitt støtte til fire strakstiltak for å løse akutte problemer i ungdomsmiljø, og til enkelte prosjekt rettet mot sterkt belastet kriminell ungdom og ungdomsmiljø. Blant annet ble det bevilget midler til et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Oslo for å hindre rekruttering til Oslos rusmiljøer. Departementet har også gitt støtte til forskning på området. Blant annet ble et treårig aksjonsforskningsprosjekt (2001-2003), som har som mål å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer, videreført i 2002. Departementet har også bidratt til Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006).

St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg er fulgt opp på en rekke områder, blant annet forskning, informasjonsvirksomhet, styrking av organisasjoner, antidiskrimineringsarbeid og ungdomsarbeid. Se nærmere omtale under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BFD har videreført samarbeidet med Norges forskningsråd om forskning på barne- og ungdomsområdet gjennom støtte til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst (1999-2008). Departementet har også bevilget midler direkte til utvalgte forskningsmiljø til oppdrag og undersøkelser. Samarbeidet med SSB om utarbeiding av aktuell statistikk for barn og unge, som blant annet kommuner og fylker kan benytte i sitt planarbeid, er videreført. Det er også gitt støtte til utarbeidelse av eksempelsamlinger, konferanser og annen kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet.

Bidra til oppfølging av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Arbeidet med Norges 3. rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen startet opp i 2002. Som ledd i arbeidet ble det tatt initiativ til prosjektet «Livet under 18» for å involvere barn og unge i rapporteringsprosessen. Målet var å innhente synspunkter fra barn og unge om deres hverdag, spre kunnskap og skape engasjement i Norge for barn og unges rettigheter. Prosjektet ble presentert på en pressekonferanse i november 2002.

FNs Spesialsesjon om barn ble holdt i New York 8. til 10. mai 2002. Formålet var å foreta en oppsummering av hva som er oppnådd siden Barnetoppmøtet i 1990 og utarbeide fremtidige prioriteringer for barn i det neste tiåret. I samarbeid med Sverige og Redd Barna Alliansen organiserte Norge et sidearrangement om barns deltakelse hvor blant annet erfaringene fra det norske prosjektet «Medvirkningsprosesser» ble presentert. Spesialsesjonen vedtok et sluttdokument som inkluderer en erklæring og en handlingsplan med 21 klart definerte mål.

Styrke barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i utviklingen av samfunnet

Støtte barn og ungdoms deltakelse og engasjement gjennom de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

BFD støtter både det lokale, det nasjonale og det internasjonale arbeidet i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det gis også støtte til nasjonale og internasjonale prosjekter. I 2002 mottok 58 organisasjoner med rundt 300 000 medlemmer under 26 år nasjonal grunnstøtte. 27 organisasjoner mottok internasjonal grunnstøtte. Etter en høring høsten 2002 ble en ny og forenklet Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner fastsatt av BFD 16. desember 2002. Målet er at den nye forskriften skal stimulere til aktivitet og mangfold i barne- og ungdomsorganisasjonene.

I tillegg har departementet gitt driftstilskudd til sammenslutningene; Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom og Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom. Departementet har gjennomført faste kontaktmøter med de tre sammenslutningene og en årlig kontaktkonferanse med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper. Tema for årets konferanse var kjønn, kommersialisering og fattigdomsproblematikk. Det er også gitt støtte til forskning om barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Norges forskningsråd.

Stimulere til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Gjennom Frifond-ordningen gis det tilskudd til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt. Ordningen ble etablert i 2000. I 2002 ble det bevilget 43,5 mill. kroner til ordningen over BFDs budsjett. Ordningen forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Frifond-ordningen ble evaluert av Rogalandsforskning i 2002.

Det er også gitt støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom andre av departementets tilskuddsordninger og satsinger, blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. Departementet har videre gitt midler til Idébanken, en støtteordning for flerkulturelle aktiviteter blant barn og ungdom, som forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom ordningen er det gitt støtte til en rekke lokale aktiviteter som tar sikte på å redusere skillet mellom norsk ungdom og ungdom med innvandrerbakgrunn. Ordningen ble evaluert av Rogalandsforskning i 2002.

Motivere lokale og sentrale myndigheter til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet

BFD har gjennom dialog og samarbeid motivert kommunene til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet.

I 2002 hadde om lag 340 av landets kommuner opprettet barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller lignende innflytelsesorgan for barn og ungdom. Evaluering av programmet Barn og unge: Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse i Vestfold og evaluering av arbeidet i Porsgrunn kommune, kjent som «Porsgrunnsmodellen», er videreført.

Ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid i 2001. Forumet fremmet mer enn 70 forslag til hvordan barn og ungdoms innflytelse kunne øke i samfunnet. En del av forslagene er drøftet i St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge.

Bidra til å sikre barns og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) har, med midler fra departementet, fått i oppgave å videreutvikle offentlig informasjon rettet mot barn og ungdom. I 2002 har det blant annet blitt arbeidet med videreutvikling av nettportalen Ungdomstorget til en ny nettportal, www.ung.no. Nettportalen skal gi informasjon om ungdoms rettigheter, plikter og muligheter, og erstatter det tverrdepartementale informasjonsmagasinet UNG.

BFD har arbeidet videre med tiltaksplanen Barn, unge og Internett. På grunnlag av tiltaksplanen har Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet og andre berørte departement tatt initiativet til å opprette et sentralt koordineringsorgan i Statens filmtilsyn med deltakelse fra offentlige aktører, bransjeorganisasjoner og organisasjoner som er opptatt av Internett. Gjennom prosjektet «Safety and Awareness Facts and Tools» (SAFT) har departementet sammen med berørte departement deltatt i oppfølgingen av EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Statlige organer, organisasjoner og bransjeorganisasjoner i Danmark, Sverige, Island, Irland og Norge samarbeider gjennom prosjektet om tiltak for å gjøre Internett tryggere for barn og unge. Tiltaksplanen Barn, unge og Internett inngår som et viktig grunnlag for dette arbeidet.

BFD deltar i arbeidet med eNorge for å bidra til å ivareta barn og unges interesser og behov i utviklingen av informasjonssamfunnet. Samarbeidet med UNICEF om styrking av barn og unges interesser på medie- og IKT-området er videreført. UNICEF har, med tilskudd fra Norge, etablert nettsiden Magic www.unicef.org/magic/.

BFD har vært en aktør i arbeidet med Norges deltakelse i den felles europeiske merkeordningen for elektroniske spill (Pan European Game Information - PEGI). Merkeordningen trer i kraft i 2003.

Hindre diskriminering og bidra til inkludering av alle grupper barn og ungdom

Sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge

BFD har prioritert arbeidet overfor utsatte grupper og arbeid for å sikre barn og unge likeverdige muligheter. Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, funksjonshemmede barn og ungdom og barn og ungdom som berøres av fattigdomsproblemer er viktige målgrupper for departementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner.

Handlingsplanen mot tvangsekteskap utløp 31. desember 2001 etter å ha virket i tre år, mens implementering av Handlingsplanen mot kjønnslemlestelsefortsatt pågikk i 2002. Det er utarbeidet en ny innsats for begge politikkområdene. Se nærmere omtale av innsatsen under kap. 854 Tiltak i barne - og ungdomsvernet.

BFD arbeider for å synliggjøre samiske barn og unges interesser og behov. Departementet har videreført samarbeidet med Sametinget, blant annet om et hefte som skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdommer.

BFD har fulgt opp Handlingsplanen for funksjonshemmede. Det har videre blitt arbeidet for å gjøre tilrettelegging av fritidstilbud for funksjonshemmede til en naturlig del av det generelle ungdomsarbeidet, blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom ny og forenklet Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er fulgt opp gjennom departementets ulike støtteordninger til lokalt ungdomsarbeid, og gjennom departementets informasjon, kontakt og dialog med ungdomsmiljøene. Se vedlegg til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

Delta i utviklingen av internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet

Norge hadde i 2002 formannskapet i Nordisk Ministerråd. Barn og ungdom var ett av de prioriterte områdene i formannskapet. St.meld. nr. 5 (2002-2003) Nordisk samarbeid inneholder beskrivelse av de viktigste aktivitetene i formannskapet. Som en del av formannskapet ledet BFD Nordisk ungdomskomité. Komiteen har ansvar for å koordinere arbeidet til Nordisk Ministerråd på ungdomsområdet og for å gjennomføre handlingsplanen Norden inn i et nytt årtusen.

BFD hadde i august 2002 ansvar for en tverrsektoriell ministerkonferanse med deltakelse fra statsråder med ansvar for spørsmål som angår barn og ungdom. På konferansen ble oppfølgingen av Nordisk Ministerråds handlingsplan på det barne- og ungdomspolitiske området, Norden inn i et nytt årtusen, og Handlingsplanen for barn og unge i Nordens nærområder diskutert. Det ble særlig fokusert på Norden og EU, barn og ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse, tiltak mot vold og mobbing og bekjempelse av rasisme og intoleranse. Det har også vært holdt et seminar om nordisk innsats mot nynazisme og ekstremistiske bevegelser i mai 2002 hvor blant annet ulike fagmiljø og forskningsmiljø drøftet erfaringer og utvekslet ideer. Kulturmønstring - «Det unge Norden - fellesskap og kulturelt mangfold»- ble arrangert i Oslo i september 2002. Kulturmønstringen besto av verksteder for barn og ungdom med utgangspunkt i ulike kulturaktiviteter.

I august 2002 arrangerte BFD en europeisk konferanse om barn og unges deltakelse, medvirkning og innflytelse i Porsgrunn med om lag 100 ungdommer og representanter fra nasjonale myndigheter fra 30 europeiske land. Ungdommens konklusjoner, med overskriften «Nothing about us - without us», er gjengitt i en egen konferanserapport.

BFD har ansvaret for Norges deltakelse i EU programmet UNG i Europa som gjennomføres i 7-års periode 2000-2006. BUFA har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av programmet. Rapportering om gjennomføringen av programmet er omtalt i kap. 859 UNG i Europa.

BFD har deltatt i arbeidet til Europarådets styringskomité for ungdomsspørsmål, og bidratt til Ministerkomiteens arbeid med å gjennomføre målsettingene og prioriteringene for Europarådets arbeid med ungdomspolitiske spørsmål. Norge har i 2002 sittet i ledelsen av Europarådets styringskomité for ungdomsspørsmål. Europarådets sjette Ungdomsministerkonferanse ble holdt i Hellas i november 2002. Konferansen trakk opp prinsipper for Europarådets framtidige arbeid på ungdomsområdet og vedtok en uttalelse om ungdoms situasjon i konfliktområder i Europa.

Utvikle det regionale samarbeidet i nærområdene og det bilaterale samarbeidet med europeiske land på barne- og ungdomsområdet

Barentsrådets arbeidsgruppe for ungdomspolitiske spørsmål har etablert et informasjons- og veiledningskontor i Murmansk. Kontoret er finansiert av Finland, Sverige, Russland og Norge, og skal bistå enkeltpersoner, ungdomsgrupper, organisasjoner og lokale myndigheter med å fremme multilateralt samarbeid i regionen. BFD har satt av 1 mill. kroner årlig som støtte til slike aktiviteter.

Litauen var vertskap for den andre Ungdomsministerkonferansen for medlemslandene i Østersjørådet i 2002. Konferansen trakk opp framtidige prioriteringer for samarbeidet, og vedtok blant annet at det skulle etableres en egen arbeidsgruppe for ungdomspolitisk samarbeid med deltakelse fra alle landene. BFD bidrar dessuten økonomisk til ungdomssekretariatet i Kiel, Tyskland, som et ledd i styrkingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen.

BFD inngikk høsten 2000 en samarbeidsavtale med Litauen på det ungdomspolitiske området. Avtalen omfatter blant annet gjensidig utveksling av erfaringer, studiebesøk og hospitering i kommuner. I 2002 ble det gjennomført to studiebesøk mellom fire kommuner i Norge og fire kommuner i Litauen. Departementet arbeider med å utvide samarbeidet til også å omfatte det barnepolitiske området.

Tilstandsvurdering

Samspill og samarbeid om en helhetlig barne- og ungdomspolitikk

Stortinget behandlet i juni 2003 St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Meldingen legger opp til et helhetlig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet. Et hovedperspektiv er barn og ungdom som ressurs. Et annet viktig perspektiv er styrking av foreldreansvaret. For å sikre oppfølgingen er det behov for bedre samordning og koordinering av innsatsen for barn og ungdom både på statlig og på lokalt nivå. Økt samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner er av særlig betydning. Dette stiller både lokale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer.

Engasjement, deltakelse og innflytelse

Selv om barn og unge, blant annet gjennom FNs barnekonvensjon, har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem, er det langt fram til at alle barn og unge blir hørt i alle saker. Det er svært positivt at cirka tre fjerdedeler av landets kommuner har opprettet et innflytelsesorgan for barn og ungdom, som barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller lignende. Allikevel er det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor innflytelse barn og unge har og i hvilke saker de får anledning til å uttale seg. Både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for økt innflytelse fra barn og ungdom. Dette betyr ikke at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer.

Solidaritet, ansvar og respekt for andre

En forutsetning for et godt samfunn er at befolkningen tar ansvar og ivaretar fellesinteresser. Allerede fra tidlig alder er det viktig at barn setter seg inn i andres situasjon og føler ansvar for sine omgivelser. Også i ungdomstiden er det viktig å legge til rette for utvikling av solidariske og ansvarlige holdninger og handlinger. Familien er en svært viktig opplæringsarena, men det må også finnes positive barne- og ungdomsmiljø som kan stimulere til ansvar, medvirkning og engasjement.

Innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene er av betydning for å sikre et godt oppvekstmiljø. Respekt og ansvar for andre er vesentlige forutsetninger for å bekjempe negative trekk i barne- og ungdomsmiljøene. Det må finnes møteplasser lokalt som er åpne og inkluderende for alle, og som skaper positive erfaringer av fellesskap mellom barn og unge med ulik bakgrunn. Det er også viktig at voksensamfunnet engasjerer seg i barn og unges liv som støttespillere og positive rollemodeller.

Likeverd og like muligheter for alle barn og unge

Barn og ungdom i vårt land har gode oppvekstvilkår sammenlignet med tidligere tider og andre deler av verden. De aller fleste vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Enkelte har problemer på grunn av dårlige levekår. Politikken må utformes og organiseres slik at alle barn og unge får den hjelp og støtte de har krav på med størst innsats overfor dem som trenger det mest.

Det norske samfunn gjennomgår endringer i befolkningens etniske sammensetning som vil være permanente. Et flerkulturelt samfunn krever et godt forhold mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen som tar hensyn til begge gruppers interesser. Definisjonen av hva som ansees som norsk må stadig revurderes, og det må finnes gode måter å håndtere forskjeller på. Samtidig innebærer møtet mellom ulike tankesett og verdier utfordringer for myndighetene i forhold til å sette grenser for hva fellesskapet aksepterer.

Mange barn og unge med innvandrerbakgrunn møter utfordringer i forhold til språk, skolegang og arbeid, men de fleste klarer seg likevel bra på skolen og i samfunnet generelt. En del befinner seg imidlertid i en situasjon som gir grunn til bekymring. Enkelte opplever både en generasjonskonflikt og en konflikt mellom de verdier og normer som foreldrene formidler hjemme og de som gjelder i det norske samfunn for øvrig. Det er en utfordring å skape holdningsendringer i samfunnet som gir barn og unge med innvandrerbakgrunn de samme mulighetene som andre til å være aktive deltakere og bruke sine ressurser i lokalmiljø.

Norge er ikke bare et flerkulturelt, men også et flerreligiøst samfunn. I Norge finnes det trossamfunn som forfekter en autoritær oppdragelse. Isolering og sterk sosial kontroll kan innebære brudd på barn og unges rettigheter. Det er viktig å motvirke at ulik kulturell og religiøs tilhørighet hemmer deltakelse og integrering i samfunnet.

Barn og unge med samisk bakgrunn har i ulik grad tilknytning til det samiske samfunnet. Grad av tilknytning bestemmes av mange faktorer, som blant annet oppdragelse fra foreldre og slekt og lokalsamfunnets verdier. Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med gamle fordommer og uvitenhet. Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter, mens andre velger å kjempe åpent mot disse. Det er opprettet flere lokale samiske ungdomsforeninger og samiske barne- og ungdomsorganisasjoner opplever økt tilslutning.

Barn og unge med funksjonshemninger møter flere og større barrierer på en rekke livsarenaer enn barn og unge uten funksjonshemming. Helhetlige og samordnede tjenester, overgangen fra barn til voksen, tilgjengelighet og samvær med venner er områder som peker seg ut som problematiske. Det er av betydning at foreldre til funksjonshemmede får avlastning og den støtten de trenger slik at de kan være omsorgspersoner for sine barn. Det er også nødvendig å spørre funksjonshemmede barn og ungdom selv, og høre på deres råd når det gjelder innsats og arbeid som kan bedre deres situasjon.

Unge som oppdager at de er lesbiske eller homofile er en sårbar gruppe. Selvaksept og selverkjennelse beror mye på omgivelsenes holdninger til homofili. Selv om samfunnet i stadig større grad har en åpen og aksepterende holdning til homofili, opplever likevel mange unge diskriminering og negative holdninger. For unge lesbiske og homofile er det viktig å være åpne og oppleve aksept fra foreldre og familie. Foreldre er derfor en viktig målgruppe for informasjonsarbeid om homofili.

Selv om jenter og gutter i dag har like rettigheter og muligheter på de fleste områder, vet vi at jenter og gutter fortsatt gjør forskjellige valg når det gjelder utdanning og arbeid. Også når det gjelder jenter og gutters deltakelse i fritidsaktiviteter og deres forhold til venner og foreldre finner vi kjønnsforskjeller. Jenter med innvandrerbakgrunn er en gruppe som i mindre grad enn andre jenter deltar i fritidsaktiviteter, og mange av jentene ønsker i større grad å delta sammen med andre unge. Både gutter og jenters ulike behov må ivaretas ved utforming av den lokale barne- og ungdomspolitikken.

Oppvekst- og levekår i de største byene og i distriktene

En høy andel barn og ungdom vokser opp i større byer og deres omlandskommuner. Bymiljøet gir rom for et mangfold av aktiviteter, men innebærer også at barn og ungdom kan bli eksponert for negative miljø preget av vold, kriminalitet og rus. De fleste klarer seg bra i større bysamfunn, men andelen barn og unge som rammes av dårlige oppvekst- og levekår er høyere enn tallene på landsbasis. De største byene preges av forskjeller i levekår mellom ulike områder og en opphopning av levekårsproblemer i enkelte strøk og bydeler. Slike levekårsproblemer kan være kriminalitet og utrygghet, sosial isolasjon og ensomhet, lav materiell standard og dårlig økonomi, fattigdom, arbeidsløshet og løs tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlige bomiljø og trafikkproblemer.

Satsing på barn og unges oppvekstvilkår er en avgjørende faktor for å sikre bosettingen i distriktene. Det må derfor være et mål for distriktskommuner å stimulere til positive opplevelser for barn og ungdom og et godt oppvekstmiljø, blant annet gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter for deltakelse og innflytelse lokalt. At ungdom får innflytelse kan ha betydning for om de ser for seg en framtid lokalt, og ønsker å etablere seg i kommunen.

Informasjon, medier og kommunikasjon

Tilgang på pålitelig informasjon er en grunnleggende forutsetning for deltakelse og innflytelse i samfunnet. Samtidig blir informasjonskompetanse, kompetanse i å søke og vurdere informasjon, stadig viktigere. Informasjonsmengden har aldri vært større enn i dag. Det betyr nødvendigvis ikke at den enkelte er bedre informert enn før. Den enkelte kan i langt større grad enn tidligere definere sitt eget nyhets- og interessefelt. Viktig informasjon kan drukne i mengden og det kan bli vanskelig å skille viktig fra uviktig, rett fra galt og seriøst fra useriøst. Det er derfor viktig at barn og unge får mulighet til å trene sin kritiske sans.

Både sentrale og lokale myndigheter har en klar informasjonsplikt i forhold til barn og unge. Offentlige myndigheter arbeider med å samle og tilrettelegge informasjon til barn og unge, men fremdeles er mye informasjon rettet mot denne gruppen spredt på en rekke Internettadresser og publikasjoner.

Mediene er viktige i barn og unges sosialisering og identitetsutvikling. Mediene gir informasjon og tilbyr underholdning. Mediesamfunnet er globalt og skaper felles referanser på tvers av geografiske, språklige og kulturelle grenser. Men barn og unge har ulike forutsetninger for å ta i bruk og benytte de mulighetene utviklingen gir. Utfordringene gjelder i hovedsak to hovedområder; tilgang til mediene og kompetanse i forhold til bruk av ulike kommunikasjonsverktøy.

Samtidig som mediene gir mange positive muligheter, er det også negative trekk som krever oppmerksomhet. De kommersielle fjernsynskanalene påvirker barn og ungdom gjennom reklame og bidrar til økt kjøpepress. Utbredelsen av pengespill på Internett og mobiltelefon må også følges nøye med tanke på konsekvenser for barn og unge. Gjennom film, fjernsyn, Internett og dataspill kan barn og unge eksponeres for negative uttrykk. Internett gir også lettere tilgang til spekulativt materiale. Det er også et problem at Internett er tatt i bruk som en ny distribusjonskanal for blant annet barnepornografi, og at enkelte voksne bruker ulike kommunikasjonsverktøy på en spekulativ måte for å komme i kontakt med barn og unge.

Kunnskapsutvikling og forskning

Forskning og forskningsrelatert virksomhet er viktig for å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk. Forskning skal bidra til å framskaffe kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og ungdoms oppvekst- og levekår, og gi et sikrere grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Både grunnforskning, oppdragsforskning og utviklingsarbeid er nødvendig for å ivareta behovene. Betydningen av forskning som grunnlag for politikkutforming og offentlig forvaltning øker stadig. Det er derfor viktig at de som har ansvar i forhold til barn og ungdoms oppvekstmiljø får anledning til å nyttiggjøre seg forskningsresultater.

For å sikre et godt arbeid på barne- og ungdomsområdet er det behov for å styrke barne- og ungdomsforskningen. Dette gjelder særlig forskning som kan gi et bredt bilde av barn og unges helse, livsstil, velferd og levekår, med vekt på beskrivelse av likheter og forskjeller i livssituasjon, hverdagsliv og levekår. Videre er det viktig å sikre et statistikkgrunnlag om barn og ungdom. Målet må være å få til langsiktig styrking av kunnskapsutvikling og forskning som grunnlag for utvikling av en bedre barne- og ungdomspolitikk.

Internasjonal kontakt og samarbeid

Globaliseringen av verdenssamfunnet krever at vi i framtiden har kunnskap om situasjoner i andre land og har erfaring fra samarbeid med folk fra andre kulturer og miljø. Kjennskap til forhold i andre land, kulturelle tradisjoner og religion får en best gjennom direkte erfaringer og opplevelser. Det er derfor viktig at barn og unge får bedre anledning til å delta i det internasjonale samarbeidet og at de får kjennskap til og forståelse for andre lands kulturelle og sosiale tradisjoner. Dette er kunnskap og erfaring som kan gi viktige bidrag til utviklingen av det norske samfunnet, ikke minst på det kulturelle området. Det er også sentralt at samarbeidet fører til økt forståelse hos den enkelte for situasjonen i andre land, og til større toleranse overfor andre kulturer og miljø.

Internasjonalt samarbeid er også viktig i utformingen av den offentlige barne- og ungdomspolitikken. I en globalisert verden møter offentlige myndigheter i ulike land ofte de samme problemstillinger og utfordringer. Samarbeid om forskning, utdanningspolitikk og metodeutvikling i arbeid rettet mot barn og unge er områder der norske myndigheter deltar aktivt i internasjonale fora.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Gode og trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet

Styrke samordningen av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bedre samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter og med frivillig sektor

BFD vil bidra til at samarbeidet mellom departementene om planlegging og gjennomføring av en helhetlig barne- og ungdomspolitikk videreutvikles og tydeliggjøres. Oppfølging av St.meld. nr. 39 (2001-2001) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge vil stå sentralt. Samarbeidet gjennom statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål vil bli videreført. Det vil bli lagt vekt på å bedre informasjonen om regjeringens barne- og ungdomspolitikk gjennom videreutvikling av publikasjonen Satsing på barn og ungdom.

Det vil fortsatt bli gitt støtte til lokalt arbeid, erfaringsspredning, konferanser og informasjonsarbeid som kan bidra til at kommunene utøver en god barne- og ungdomspolitikk. Utpeking av årets barne- og ungdomskommune, samt gjennomføring av en årlig konferanse for kommunesektoren om barne- og ungdomspolitikk, vil bli videreført. I tillegg til den faste årlige konferansen vil dialogen med kommunesektoren bli ivaretatt gjennom andre konferanser, samlinger og møter om barne- og ungdomspolitikk rettet mot fagfolk, politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.

Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner, og gjennom et slikt samarbeid komme frem til en strategi for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt. Sentrale myndigheter har viktige oppgaver som pådrivere.

BFD vil stimulere til økt dialog og samspill mellom myndighetene og frivillig sektor. Blant annet vil det bli lagt opp til styrket kontakt med ungdomsmiljøene gjennom mer systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper. Kommunene vil bli oppfordret til å styrke samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, blant annet gjennom departementets tilskuddsordninger rettet mot ungdom i større bysamfunn og i distriktskommuner.

Arbeidet med å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet videreføres. Samspill mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor står sentralt. Åtte kommuner deltar i treårs perioden 2002-2004. I 2004 vil det bli lagt vekt på erfaringsutveksling, og det vil bli valgt ut nye kommuner til å delta i programmet.

Oppfølging av FNs konvensjon om barnets rettigheter

Norge leverte i 2003 sin 3. rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen. Rapporten vil bli gjenstand for vurdering av FNs barnekomité og etterfølgende tilbakemelding til norske myndigheter, og vil blant annet danne grunnlag for videre arbeid på området.

Det er et mål å styrke bevisstheten og kunnskapene om barnekonvensjonen, og gjøre den til et aktivt redskap i barne- og ungdomspolitikken både på statlig og kommunalt nivå. Det pågår informasjonsarbeid overfor barn og unge, overfor lærere og kommunale myndigheter om barn og unges rettigheter. Arbeidet med informasjon om barnekonvensjonen vil bli styrket og videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Innsats mot vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene

Departementet ser det som viktig å styrke innsatsen med å bekjempe vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøene. Bedre samordning og koordinering av det forebyggende arbeidet står sentralt, sammen med bedre oppfølging av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer, unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Innsats mot mobbing og arbeid rettet mot barn og unge med atferdsproblemer vil bli videreført (se også omtale under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet). Gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn gir departementet støtte til en rekke tiltak som har som mål å motvirke og bekjempe negative trekk i ungdomsmiljøene. Denne innsatsen vil bli videreført.

Som ledd i arbeidet med «Manifest mot mobbing» vil det bli tatt initiativ til styrket arbeid på fritidsområdet i samarbeid med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubbsektoren.

Det vil bli støttet opp om flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter i regi av organisasjoner og grupper, blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom støtteordningen Idébanken.

Støtte opp om ungdomssatsing i større bysamfunn og i distriktskommuner

I Sem-erklæringen slås det fast at regjeringen både vil føre en aktiv og positiv storbypolitikk og styrke regionalpolitikken for å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn vil i 2004 omfatte 10 bykommuner og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Den spesielle satsingen på de tre største byene videreføres. Formålet med ordningen er å bidra til å bedre oppvekst- og levekårene. Målgruppe er ungdom i alderen 12-25 år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Den største delen av bevilgningen vil fortsatt bli fordelt mellom bykommunene og bydelene som inngår i ordningen. Resten av bevilgningen skal benyttes til strakstiltak for å løse oppgaver og problemer av mer akutt karakter i ungdomsmiljøene og til utviklingsarbeid. Det vil bli avholdt en faglig konferanse for byene.

Ordningen med at bykommunene selv disponerer en del av bevilgningen er en prøveordning som vil bli vurdert i løpet av 2004. En gjennomgang av fordelingskriteriene basert på levekårsdata, erfaringer og faglig vurderinger vil danne grunnlag for fordeling fra 2005. Spesialsatsingen i de tre største byene og hvilke bykommuner, og eventuelle bydeler, som bør inngå i ordningen fra 2005, vil også bli vurdert.

Gjennom videreføring av en tverrdepartemental arbeidsgruppe vil BFD bidra til økt koordinering og samordning av innsatsen overfor utsatte barn og unge i større bysamfunn. Videre vil det bli stimulert til samarbeid mellom de større byene og omlandskommunene for å løse felles utfordringer på ungdomsområdet.

BFD vil fortsatt bidra til styrking og bedring av barn og ungdoms oppvekstvilkår gjennom Handlingsprogrammet Oslo indre øst.

Departementet vil videreføre støtten til lokale ungdomssatsinger på kultur- og fritidsområdet i distriktskommuner. Målet er å bidra til økt ungdomsaktivitet og -innflytelse i distriktskommuner, og gi ungdom tro på en fremtid lokalt. Departementet er opptatt av at kommunene legger opp til et gjennomtenkt og helhetlig arbeid for å styrke ungdomsmiljøet gjennom et samspill mellom ungdom og kommunale myndigheter. Kommunene må føre en aktiv dialog med ungdom om hvordan arbeidet skal legges opp, og det skal tas hensyn til både gutter og jenters interesser.

Arbeide for likeverd og like muligheter for alle barn og unge

I arbeidet med å sikre alle barn og unge likeverdige muligheter er det behov for en særlig innsats rettet mot enkelte grupper av barn og unge.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er en prioritert målgruppe i departementets arbeid med å sikre gode oppvekst- og levekår. Virkemidlene som benyttes ligger innen barnevernet, i tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid. Innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt tiltak overfor enslige mindreårige asylsøkere, vil bli videreført (se nærmere omtale under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet).

I tråd med regjeringens innsats mot fattigdom, vil det også i 2004 bli gitt støtte til tiltak og prosjekter rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn. Dette arbeidet vil bli sett i sammenheng med arbeidet på barnevernsområdet (jf. kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet).

Departementet vil arbeide for å forhindre brudd på barn og unges rettigheter, blant annet innenfor isolerte trossamfunn.

Den økende aktiviteten blant grupper av samiske barn og ungdom i lokalsamfunnene er positiv, og departementet ønsker å støtte denne utviklingen. Det vil blant annet bli stimulert til at ulike tilskuddsordninger, som Frifond og Idébanken, brukes aktivt i samiske barne- og ungdomsgrupper. Departementet vil fortsatt samarbeide om å fremme utvikling av tilbud i kommunene som styrker samiske barn og ungdoms identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet. Samarbeidet med Sametinget om innhenting av innspill fra samiske barn og ungdom til utvikling av samisk barne- og ungdomspolitikk vil bli videreført.

Departementet vil bidra til å bedre situasjonen for funksjonshemmede barn, ungdommer og deres familier, blant annet gjennom driftstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom, tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunnog støtte til samlivstiltak for foreldre med funksjonshemmede barn. Det vil bli stimulert til at funksjonshemmede barne- og ungdomsgrupper aktivt benytter ulike tilskuddsordninger, som Frifond og Idébanken.

Innsats rettet mot unge lesbiske og homofile vil bli fulgt opp (se nærmere omtale under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.).

Det er et viktig mål for departementet å sikre likeverd og like muligheter for jenter og gutter. Arbeidet vil bli fulgt opp blant annet gjennom statssekretærutvalget for likestilling, gjennom departementets ulike støtteordninger og gjennom departementets kontakt og dialog med ungdomsmiljøene (se vedlegg til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder). Departementet vil arbeide for å hindre isolasjon og bidra til større deltakelse og integrering av unge jenter med innvandrerbakgrunn.

Stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

Departementet ser det som viktig å stimulere til forskning, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Det vil fortsatt bli gitt støtte til barne- og ungdomsforskning, og departementet har et nært samarbeid med Norges forskningsråd på dette feltet. Videre vil det bli gitt støtte til forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi økte kunnskaper og bidra til videreutvikling av det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

Som ledd i arbeidet med å styrke kompetanseoppbyggingen på barne- og ungdomsområdet vil det bli lagt vekt på erfaringsformidling gjennom konferanser, rapporter og annen informasjon.

Styrke barn og ungdoms mulighet til deltakelse og innflytelse over eget liv og i samfunnet

Støtte barn og ungdoms engasjement gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale aktører i barne- og ungdomspolitikken, og departementet støtter frivillig barne- og ungdomsarbeid sentralt og lokalt. Støtte til barne- og ungdomsorganisasjonenes virke er et viktig virkemiddel for å sikre barn og unges deltakelse og engasjement. Målet er å bidra til et levende og mangfoldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

Det finnes ulike tilskuddsformer rettet mot barne- og ungdomsorganisasjonenes sentralledd; grunnstøtte til nasjonalt- og internasjonalt arbeid og etablerings- og uttrappingstilskudd (jf. forskrift av 16. desember 2002). Etableringstilskuddet skal føre til at flere små organisasjoner har mulighet til å søke grunnstøtte. Departementet vil følge utviklingen for de små organisasjonene, deriblant minoritetsorganisasjonene, og styrke dette arbeidet gjennom kontakt og dialog med ungdomsmiljøene.

BFD vil fortsette samarbeidet og dialogen både med ulike departementer og organisasjonsmiljø om politikkutvikling, deltakelse og engasjement knyttet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Kontakten og dialogen med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner vil bli videreutviklet gjennom regelmessige kontaktmøter og den årlige konferansen rettet mot barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper.

Departementet har tatt initiativ til en helhetlig evaluering av statlige tilskuddsordninger rettet mot frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Hensikten med evalueringen er å se om ordningene er egnede virkemidler for å nå målsettingene som ligger til grunn for støttepolitikken, og om det tas hensyn til organisasjonenes egne målsettinger og egenart. Evalueringsrapport vil bli lagt fram i 2004.

Barn og unge opplever stort kommersielt press, og det er viktig å bidra til at presset reduseres. Departementet vil ha dialog med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere det kommersielle presset. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør være billige og gode møteplasser for barn og ungdom.

Stimulere til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt sikrer gode, trygge og inkluderende nærmiljø for alle barn og unge. Departementet vil gjennom ulike tilskuddsordninger og satsinger stimulere det frivillig barne- og ungdomsarbeidet lokalt. Lokal aktivitet samt samarbeid og dialog med frivillige organisasjoner, ungdomsgrupper og lokale myndigheter står sentralt.

Tilskuddsordningen Frifonder et særlig viktig virkemiddel, og det bevilges midler til denne både over statsbudsjettet og gjennom tildeling av spillemidler. I henhold til foreløpige prognoser for spilleoverskuddet i 2004 innebærer dette 55,8 mill. kroner til BFDs andel av Frifond-ordningen (se nærmere omtale i Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon). Hvordan Frifond-ordningen skal forvaltes er drøftet i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 som ble framlagt i august 2003.

Det gis også støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom andre av departementets tilskuddsordninger og satsinger, blant annet tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Disse ordningene har blant annet som mål å sikre et godt samspill mellom offentlige myndigheter og frivillige sektor. Videre gis det støtte til flerkulturelle aktiviteter i regi av organisasjoner og grupper lokalt gjennom tilskuddsordningen Idébanken. Dette arbeidet vil bli videreført.

Motivere lokale og sentrale myndigheter til å øke barn og ungdoms medvirkning og innflytelse i samfunnet

BFD vil fortsette sin informasjonsvirksomhet overfor kommunene for å motivere dem til å styrke barn og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med barn og ungdom. En sentral utfordring er å stimulere til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær del av arbeidet på alle nivå i kommunene. Departementet vil bidra til ide- og erfaringsutveksling kommunene imellom, og det vil fortsatt bli gitt støtte til utviklingsarbeid som andre kan lære og bli inspirert av.

Det vil også bli arbeidet med å videreutvikle og styrke dialogen med barn og unge på sentralt nivå.

Sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på informasjons- og medieområdet

BFD ser det som en sentral oppgave å sikre barn og unge god informasjonstilgang og gode kommunikasjonsmuligheter om rettigheter, muligheter, plikter og behov. Nettstedet www.ung.no, som BUFA har ansvaret for, er en viktig del av regjeringens helhetlige informasjonsarbeid rettet mot barn og unge. Ung.no vil bli videreutviklet og markedsført. Departementet vil samarbeide med aktuelle instanser om videreutvikling av det offentlige informasjonsarbeidet rettet mot barn og unge.

Departementet vil videreføre arbeidet med å gi barn, ungdom og foreldre opplysning og veiledning om trygg bruk av Internett gjennom oppfølging av departementets tiltaksplan Barn, unge og Internett og gjennom det EU-støttede opplysningsprosjektet «Safety, Awareness, Facts and Tools» (SAFT). Nettstedet www.saftonline.no vil bli videreutviklet slik at barn, unge og familier sikres oppdatert og faglig solid informasjon og veiledning om trygg og nyttig bruk av Internett.

Den europeiske merkeordningen for dataspill (PEGI) trådte i kraft i 2003. Barne- og familiedepartementet vil, i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet og Justisdepartementet, bidra til å sikre at intensjonene bak spillbransjens egen merkeordning overholdes. En konsesjonsordning og eventuelle endringer i straffeloven vil bli vurdert for å regulere detaljomsetningen av dataspill.

Styrke det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

Delta i utviklingen av internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet

BFD vil delta aktivt i det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet. Implementeringen av den tverrsektorielle handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005 Norden inn i et nytt årtusen vil fortsatt være styrende for arbeidet i Nordisk ungdomskomité. Det vil bli et styrket samarbeidet om de seks målene: deltakelse/innflytelse, nordisk identitet, kvalifisering, likestilling, toleranse og særlig fokus på utsatte barn og unge.

EØS-avtalen gir gode muligheter til å delta i utviklingen av ungdomspolitiske tiltak i EU. Programmet UNG i Europa gir ungdom i Norge anledning til økt deltakelse i internasjonalt samarbeid. Europakommisjonens Hvitbok fra 2001, om framtidig ungdomspolitisk samarbeid i EU, legger opp til et utvidet samarbeid på det ungdomspolitiske området. Norge vil, innenfor rammen av EØS-avtalen, bidra i oppfølgingen av Hvitboka. Ungdoms deltakelse og innflytelse samt ungdomsinformasjon vil bli prioritert.

Europarådet, hvor 48 europeiske land deltar, er et viktig samarbeidsforum på det ungdomspolitiske området. Norge har formannskapet i Europarådets Ministerkomité fra mai til november 2004. Departementet vil prioritere arbeidet i Europarådet og delta i den videre utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet.

Utvikle det regionale samarbeidet i nærområdene og det bilaterale samarbeidet med europeiske land på barne- og ungdomsområdet

BFD vil prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen i tråd med handlingsplanen vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i 2001. Det vil bli avsatt midler til multilaterale prosjekter og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen. Midlene forvaltes av Barentssekretariatet i Kirkenes. Russland, Sverige, Finland og Norge har i fellesskap etablert en ungdomskoordinatorfunksjon i Murmansk som skal gi informasjon, råd og veiledning til ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper som ønsker å etablere samarbeidstiltak i regionen.

Departementet vil også bidra til å styrke det ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, i tråd med retningslinjer vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Vilnius i 2002.

Departementet vil videreføre samarbeidsavtalen med Litauen på det barne- og ungdomspolitiske området og videreutvikle utvekslingsarbeidet mellom de to landene både på nasjonale og lokalt nivå.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet 1. januar 1998.

Et sentralt ansvarsområde for BUFA er å forvalte regelverk og retningslinjer ved adopsjon, inkludert tilsyn og kontroll med de tre godkjente norske adopsjonsforeningene.

BUFA har også ansvar for utredning av søknader om billighetserstatning innen barne- og familieområdet og behandling av klagesaker etter ekteskapsloven.

En sentral oppgave for kontoret er å utføre sekretariatsfunksjoner for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

BUFA er ansvarlig for tildeling av midler fra støtteordninger til samlivstiltak og til familie- og likestillingspolitisk arbeid. På vegne av BFD forvalter BUFA midler til ungdomssatsing i distriktene.

Deltakelsen i UNG i Europa-programmet (jf kap. 859 UNG i Europa) forutsetter at det i hvert land etableres et nasjonalt kontor som ivaretar de operative oppgavene i forbindelse med gjennomføringen av programmet. BUFA er nasjonalt kontor i Norge.

BUFA skal iverksette informasjonstiltak rettet mot barn og unge etter instruks fra departementet. En sentral informasjonsoppgave er å gi holdnings- og debattskapende informasjon til ungdom. Et virkemiddel i dette arbeidet er ungdomsinformasjonskanalen www.ung.no. Målet med denne tjenesten er å gi ungdom nok bakgrunnskunnskap til å foreta bevisste valg i forhold til sin egen framtid.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001-2002).

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner

Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner

Forenkling av adopsjonsprosessen

Bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker

Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsforeningene

Norge er et av de land i verden som har flest internasjonale adopsjoner i forhold til folketallet. Ifølge adopsjonsforeningenes egen statistikk ble det formidlet 747 adoptivbarn til Norge i 2002, mot 713 barn i 2001 og 589 barn både i 2000 og 1999. I tillegg kommer et lite antall barn som ble adoptert uten bistand fra adopsjonsforeningene. Over 40 prosent av alle utenlandsadopterte i 2002 kom fra Kina (310 barn). Dette var en økning på 84 barn i forhold til 2001. Andre store land i denne sammenhengen er Colombia (133 barn), Sør-Korea (106 barn), Etiopia (40 barn) og India (35 barn).

Statistikken viser at det ble gitt forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet i 767 saker i 2002. Dette indikerer at det også i 2003 og 2004 må forventes et stort antall adoptivbarn fra utlandet til Norge. Bare et lite antall søknader om forhåndssamtykke ender med avslag. De siste årene har det blitt gitt avslag på om lag 5 prosent av sakene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2002 varierte fra 3 til 4 måneder. Mot slutten av året lyktes det å bringe behandlingstiden noe ned.

Når det gjelder de norske adopsjonssakene, utgjør søknader om stebarnsadopsjoner det store flertallet saker. I 2002 mottok BUFA 274 slike søknader, mens antallet søknader om adopsjon av fosterbarn begrenset seg til 42 nye saker. Tilsvarende tall for 2001 var henholdsvis 225 og 40 saker. I tillegg kommer et meget lite antall adopsjoner hvor barnets biologiske mor ikke selv ser seg i stand til å ta seg av barnet, og derfor gir sitt samtykke til adopsjon av barnet.

En viktig oppgave for BUFA gjelder fullføringen av adopsjonsprosessen. I de fleste sakene gjelder dette registrering av adopsjoner gjennomført i utlandet. I forhold til fire samarbeidsland (Filippinene, India, Sør-Korea og Thailand) må den endelige adopsjonsbevillingen utstedes av BUFA, etter at barnet er kommet hit. Disse sakene gis særlig prioritet, da bevillingsdokumentet er av avgjørende betydning for barnas rettslige status som adoptert i forhold til adoptivforeldrene. Dette omfattet 210 adopsjoner i 2002, mot 246 adopsjoner i 2001.

I 2002 ble tilsynet med adopsjonsforeningene gitt økt prioritet. BUFAs rolle i dette er å sikre at all formidlingsvirksomhet skjer innenfor de rammer som er fastsatt av BFD gjennom en egen forskrift til adopsjonsloven. En sentral kilde til informasjon om foreningenes virksomhet ligger i behandlingen av søknader om formidlingstillatelse fra de ulike land. I tillegg foretas tilsyns- og informasjonsreiser til aktuelle opprinnelsesland. I 2002 ble først Sør-Korea og Kina besøkt, deretter India og Nepal. Slike reiser gir for det første viktig informasjon om hvordan foreningene har lagt opp formidlingsvirksomheten i de enkelte land. Videre gir reisene et nyttig innblikk i de forhold adoptivbarna lever under før adopsjonen. I tillegg gir reisene anledning til å etablere en god dialog med adopsjonsmyndighetene i de aktuelle landene.

En annen sentral oppgave er rådgivning og veiledning til kommunale saksbehandlere som arbeider med adopsjon. I tillegg til de mange generelle henvendelsene fra kommunene er det utstrakt kontakt om aktuelle saker som er til behandling. Opplæringsbehovet i kommunene på dette feltet er fortsatt stort. I 2002 ble det fra BUFAs side lagt særlig vekt på å bedre informasjonen som gis på Internett, under adressen www.bufa.no. Tilbakemeldingene på dette har vært entydig positive, ikke bare fra kommunene, men også fra adopsjonsforeningene og andre brukere som søker informasjon og veiledning.

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet

Utføre sekretariatsoppgavene for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til de landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjonene

Alle tilskudd ble i hovedsak fordelt til organisasjonene innen tidsfristene gitt i forskriften.

Tilskuddsåret 2002 ble preget av prosessen med forskriftsendringer. Forskriftsendringene medførte at søknadsfristen for nasjonal grunnstøtte 2003 ble utsatt fra 01.09.02 til 21.01.03. Alle søknader om grunnstøtte for 2003 må derfor behandles i 2003.

Fordelingsutvalget har hatt et økt fokus på kontroll og har besluttet å gjøre enkelte endringer i metoden for kontrollen og utvide veiledningen overfor organisasjonene.

Fordelingsutvalgets database er et sentralt verktøy i fordelingen av de årlige tilskudd. Databasen innholder data og statistikk om organisasjonene og tilskudd fra 1977 og fram til i dag. Fordelingsutvalget har også inntrykk av at den nye hjemmesiden for Fordelingsutvalget er et godt tilbud til organisasjonene og andre interesserte som er interessert i opplysninger om tilskuddsordningen.

Fordelingsutvalget disponerte kroner 54 544 000 til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det fordelte seg med kroner 52 044 000 fra kap. 857 post 70 i statsbudsjettet og kroner 2 500 000 fra kap. 857, post 79 i statsbudsjettet. Dette fordelte seg slik:

Antall søkere i 2002 var 66, mot 68 søkere i 2001. 58 organisasjoner mottok grunnstøtte til nasjonalt arbeid.

Fordele tilskudd til sammenslutninger av barne- og ungdomsorganisasjoner

BUFA er delegert myndighet til å fordele tilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Landsforeningen Ungdom og Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU).

Gjennomføre informasjonstiltak og utvikle gode kommunikasjonskanaler rettet mot barn og unge i Norge

BUFA har ansvaret for å gjennomføre informasjonstiltak rettet mot barn og unge i Norge. Nettsiden www.ungdomstorget.net ble opprettet i 2001 for å formidle offentlig informasjon rettet mot unge mellom 14 og 20 år med spesielt fokus på deres rettigheter, muligheter og plikter. Målet med Ungdomstorget var at målgruppen skulle finne kvalitetssikret informasjon fra det offentlige på et sted, tilpasset målgruppen i form og innhold. Med en slik informasjonstjeneste forenkler statsforvaltningen tilgangen til informasjon for ungdom, og gir dem samtidig muligheten til å bli mer aktive i samfunnsutviklingen.

Prosjektet Ungdomstorget ble i 2002 videreutviklet for å videreføres som nettstedet www.ung.no fra 2003. Når www.ung.no ble lansert i februar 2003, ble Ungdomstorget nedlagt.

BUFA informerer om utvekslingsprogrammet UNG i Europa gjennom nyhetsbrev og på nettstedet www.ungieuropa.net samt gjennom deltakelse på informasjonsseminarer og - møter. Hovedmålgrupper for dette er både ungdom mellom 15 og 25 år og de som jobber med og for ungdom i frivillig og offentlig sektor.

BUFA hadde også i 2002 ansvaret for Norges deltakelse i prosjektet EURODESK, et europeisk elektronisk informasjonstiltak med ungdom som målgruppe. En hovedoppgave i 2002 har vært å utvide innholdet i databasen og styrke nettverket av lokale EURODESK-kontorer i Norge.

Mål og strategier

BFD sendte i juni 2003 et forslag til ny organisering av behandlingen av søknader om adopsjon på høring. Forslaget går i korte trekk ut på at de fem regionene i den nye statlige organisasjonen for barnevernet og familievernet (SBF) blir ny førsteinstans ved behandling av adopsjonssøknader, mens BUFA går fra å være førsteinstans til å bli klageinstans. Den nye organiseringen planlegges å tre i kraft 1. januar 2004. Forslag til ny organisering innebærer ingen endringer i forhold til de mål og strategier som skal gjelde for arbeidet med adopsjonssakene, men vil kunne få konsekvenser for fordelingen av ressurser mellom den sentrale forvaltningen (BUFA) og de regionale kontorene. Dette må departementet komme tilbake til etter at ny organisering er endelig fastsatt. I likhet med hva som gjelder for inneværende år, vil følgende mål bli gitt prioritet også i 2004:

Sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjon

Adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonale konvensjoner

BUFA er den sentrale myndigheten i Norge både når det gjelder norske og internasjonale adopsjoner. I alle saker er det viktig å sikre at adopsjonsprosessen gjennomføres på en måte som er i samsvar med barnets interesser, med særlig vekt på at barnets rettssikkerhet blir godt ivaretatt. Samtidig må det legges vekt på effektiv saksbehandling av innkomne søknader, slik at de fastsatte fristene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid overholdes. For øvrig skal følgende hensyn og føringer legges til grunn for arbeidet:

Innenlandsadopsjon:

• Sikre at de biologiske mødre/foreldre ivaretas og gis den informasjon og rådgivning som er nødvendig for at de kan treffe sin beslutning

• Videreføre det gode samarbeidet som er etablert med de ulike instanser som er involvert i adopsjonsprosessen

• Sikre at det foreligger tilstrekkelige opplysninger om barnet og biologiske foreldre, slik at Faglig utvalg for adopsjonssaker kan finne frem til de best egnede adoptivforeldre for barnet

• Ved konkrete tildelinger av adoptivbarn skal hensynet til barnet medføre at saken gis prioritet.

Internasjonale adopsjoner:

• Ved behandling av adopsjonssøknader skal det sikres at sakene er slik opplyst at en kan anta at adopsjonen vil bli til gagn for barnet. Videre skal det sørges for at saksbehandlerne kontinuerlig har rett kompetanse for oppgaven

• Videreføre veiledning og undervisning for kommunale saksbehandlere

• Føre tilsyn med adopsjonsorganisasjonenes virksomhet både i Norge og i utlandet. Ved kontinuerlig kontrollfunksjon skal det sikres at organisasjonene arbeider i samsvar med lov, forskrift og internasjonale konvensjoner

• Videreføre samarbeidet med sentralmyndigheter for adopsjon på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Høy kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker

Det vil fortsatt være kommunene som har ansvar for å utrede og skrive sosialrapport for alle som søker om forhåndssamtykke til adopsjon. Ved godkjenning vil sosialrapporten følge søknaden til utlandet. Samlet sett er det av stor betydning både for søkerne og begge lands myndigheter at rapporten beskriver søkernes bakgrunn og forutsetninger for å kunne gi et adoptivbarn et godt hjem, på en gjennomarbeidet og troverdig måte. I mindre kommuner kan det gå lang tid mellom hver søknad som skal utredes. Mange kommuner har derfor forholdsvis liten erfaring med utarbeiding av sosialrapporter, og også begrensede kunnskaper om adopsjonsfaglige spørsmål. På denne bakgrunn må det gis prioritet til ulike opplæringstiltak, inkludert den løpende kontakten med kommuner som henvender seg om råd og veiledning i forbindelse med utredning av søkere.

Effektivt tilsyn og kontroll med de godkjente adopsjonsforeningene

En sentral innfallsvinkel i kontrollarbeidet er å sikre at adopsjonene gjennomføres i samsvar med det norske regelverket og Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.

Tilsynet utøves på flere måter, i det daglige ved gjennomgang av adopsjonsdokumentene i enkeltsaker, både når det gjelder registrering av adopsjoner gjennomført i utlandet og ved behandling av søknader om adopsjonsbevilling i saker der barnet er frigitt for adopsjon i Norge. I tillegg avholdes det årlig 3-4 kontaktmøter med foreningene hvor aktuelle spørsmål og problemstillinger blir drøftet. I tillegg foretar BUFA årlig 1-2 informasjons- og tilsynsreiser til aktuelle samarbeidsland for å styrke kontakten med adopsjonsmyndighetene der og få innblikk i hvordan foreningene driver sin virksomhet i samarbeidslandene. Ut over dette utøves tilsynsfunksjonen også gjennom behandling av søknader om regodkjenning av formidlingstillatelsene for hvert enkelt land. Slike tillatelser kan gis for inntil 3 år om gangen, noe som sikrer at det aldri går mer enn tre år mellom hver gang foreningenes virksomhet i de enkelte land blir gjennomgått og kontrollert. Videre har BUFA et ansvar for å gjennomgå organisasjonenes regnskaper.

Sikre adopsjonssøkeres interesser

Adopsjonssøkerne skal få en effektiv og kvalifisert behandling av sakene

Adopsjonssøkere, kommunale saksbehandlere og andre brukere skal på en enkel måte ha tilgang til nødvendig og tidsaktuell kunnskap og informasjon om adopsjon. De siste års satsing på informasjonsformidling gjennom BUFAs hjemmesider på internett, vil bli videreført. BUFA skal i tillegg til enhver tid være kjent med hvilken informasjon de tre formidlende organisasjoner gir sine søkere.

Stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati

Utføre sekretariatsoppgavene for Fordelingsutvalget som forvalter tilskudd til de landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjonene

BUFA er sekretariat for Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalget forvalter Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 16. desember 2002. BUFA utfører saksforberedelse på utvalgets ansvarsområde, følger opp utvalgets beslutninger og gir veiledning og informasjon til organisasjoner om tilskuddsordningen. BFD er klageinstans.

Tilskuddene til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har som formål å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati.

Kontrollere grunnlaget i saker vedrørende nasjonal og internasjonal grunnstøtte

Ved den årlige kontrollen trekkes minimum 15 organisasjoner ut for nærmere kontroll av grunnlaget for nasjonal og internasjonal grunnstøtte. Formålet med kontrollarbeidet er å undersøke om organisasjonene tilfredsstiller vilkårene for tilskudd og at tallene som er grunnlaget for tilskuddets størrelse er korrekte.

I 2002 utga Fordelingsutvalget en rapport om bruk av kontrollmetoder og revisors særattestasjon knyttet til Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Fordelingsutvalget vil i 2004 følge opp konklusjonene i rapporten.

Sikre og utvikle god veiledning og informasjon til organisasjonene

Fordelingsutvalget vil opprettholde praksis med møter med veiledning av alle nye organisasjoner som søker tilskudd. Fordelingsutvalget vil spesielt følge opp organisasjoner som fikk tilskudd for første gang i 2003.

Fordelingsutvalget vil gjennomføre sitt årlige informasjonsmøte for alle organisasjonene i august.

Nettsidene til Fordelingsutvalget vil vedlikeholdes og videreutvikles.

Fordele tilskudd til sammenslutninger av barne- og ungdomsorganisasjoner

BUFA er delegert myndighet til å fordele tilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Landsforeningen Ungdom og Fritid og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons ungdom (FFOU).

Styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet

Sikre barn og unge god informasjonstilgang og gode kommunikasjonsmuligheter om deres rettigheter, muligheter og plikter

Ungdom har krav på å motta god, relevant informasjon, tilpasset målgruppen i form og innhold. Pålitelig informasjon er en forutsetning for å ha innflytelse i samfunnet.

Nettsiden www.ung.no er departementenes informasjonskanal rettet mot ungdom mellom 14 og 20 år. Nettsiden skal være en veiviser for ungdom i en offentlig informasjonsjungel. Informasjonen skal oppdateres jevnlig, og innholdet skal utvides kontinuerlig. Over 90 prosent av all ungdom i Norge har tilgang på internett. For å sikre at flest mulig får informasjon om at tjenesten finnes, vil BUFA jobbe kontinuerlig med å markedsføre www.ung.no. Slik skal www.ung.no oppnå et økt antall brukere.

I tillegg til www.ung.no har BUFA ansvaret for drift og vedlikehold av www.ungieuropa.no og www.eurodesk.no.

Informere om BUFAs utvekslingsprogrammer og nyheter relatert til disse

BUFA skal tilrettelegge informasjon om utvekslingsprogrammet UNG i Europa via internett www.ungieuropa.no samt i skriftlig og direkte kommunikasjon. Kontoret deltar på informasjonsseminarer og -møter, og opprettholder kontakt med ulike nettverk for å gjøre programmet kjent for målgruppen.

Informere om internasjonale muligheter for ungdom gjennom Eurodesk

Eurodesk www.eurodesk.no tilbyr ungdom informasjon om støtteordninger på barne- og ungdomsfeltet, arbeid, kurs og utdanningsmuligheter i Europa.

Eurodesk har følgende tjenestetilbud:

• Informasjon om studier, jobb og støttemuligheter i Europa.

• Samler og tilrettelegger relevant informasjon på www.eurodesk.no og via nyhetsbrev.

• Svarer på henvendelser per telefon og e-post.

• Hjelper brukerne til det riktige kontoret for informasjonen.

• Er spesialiserte på EU-informasjon til unge.

• Skaffer til veie rask, oppdatert og nøyaktig Europa-informasjon.

• Et bredt informasjonsspekter.

BUFA har opprettet et norsk nettsted for Eurodesk-informasjon (www.eurodesk.no). Kontoret skal oppdatere og videreutvikle innholdet ved nettstedet. Kontoret skal styrke og utvide nettverket av lokale Eurodesk-kontakter i Norge gjennom aktiv rekruttering og tettere oppfølging. Eurodesk skal markedsføres gjennom eget nettverk av lokalkontakter, gjennom nettstedene ung.no og ungieuropa.no, og andre nettverk innen barne- og ungdomsarbeid.

Aktive organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Videreføre tilskuddsordning til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

BUFA forvalter tilskuddsordningen til familie- og likestillingstiltak som skal sikre drift og mangfold for frivillige organisasjoner som arbeider innen formålet med ordningen.

Videreføre tilskuddsordning til lokale samlivskurs og samlinger for par

BUFA forvalter den delen av BFDs tilskuddsordning til samlivstiltak som går til lokale samlivskurs. Formålet med midlene er å støtte opp om samlivet i familien og å skape en trygg oppvekst for barn. De lokale kursmidlene skal gå til styrking av ekteskap og varige samlivsforhold for å skape gode relasjoner med sikte på å forebygge familieoppløsning.

God kvalitet og høy rettssikkerhet i BUFAs behandling av saker etter ekteskapslovgivningen

Søknader om ekteskapsattester behandles innen 14 dager

Det er viktig for søkerne at BUFA ivaretar søkernes behov for høy rettssikkerhet og god kvalitet ved behandlingen av søknadene. Samtidig skal BUFA overholde målet om at alle søknader om ekteskapsattester skal være behandlet innen tidsfristen.

Behandling av enkeltsaker etter ekteskapslovgivningen skal normalt behandles innen 3 uker

Også ved behandling av enkeltsaker etter ekteskapsloven er det viktig at BUFA ivaretar søkernes behov for høy rettssikkerhet og god kvalitet. Samtidig skal BUFA overholde målet om at alle enkeltsaker etter ekteskapslovgivningen normalt skal være behandlet inne 3 uker.

Gi parter og offentlige instanser informasjon og veiledning

En del av feltet innenfor ekteskapslovgivningen er å gi råd og veiledning til parter i sakene, samt til advokater og aktuelle offentlige instanser. Informasjonsbehovet varierer fra sak til sak, men er ofte forholdsvis stort. I enkelte saker, typisk hvor den ene eller begge parter opprinnelig kommer fra et annet land, er det også behov for oppdatert kunnskap om aktuell lovgivning i disse landene. Informasjonsinnhenting skjer både via de norske utenriksstasjonene og på andre egnede måter. Alt i alt stilles det store krav til BUFAs kunnskap på området, både i forhold til norsk og fremmed rett.

Sikre god kvalitet i BUFAs behandling av søknader om billighetserstatning

Sikre at alle dokumenterbare opplysninger er tatt rede på før utredningene skrives

Billighetserstatning fra staten ytes til personer som er kommet i en særlig ugunstig stilling, og som er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler, eller gjennom trygde- eller forsikringsordninger. Ved vurderingen blir det lagt vekt på om skaden/ulempen har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side, uavhengig av om dette beror på erstatningsmessig uaktsomhet. I henhold til etablert praksis gis det ikke billighetserstatning på grunnlag av vanskelige oppvekstsvilkår, med mindre det offentlige har unnlatt å reagere eller har hatt innflytelse på det inntrufne og derfor kan klandres.

BUFA har ansvar for utredning av søknader om billighetserstatning innenfor BFDs ansvarsområder. Erfaringsmessig kan det komme inn 90 - 120 slike søknader årlig. Så godt som alle søknader BUFA får til behandling, omhandler påstand om mangelfull oppfølging eller klanderverdig behandling fra barnevernets side gjennom søkernes oppvekst. Ved behandlingen av sakene tas det utgangspunkt i aktuell lovgivning og gjeldende praksis på den tiden søknaden omhandler. I de fleste sakene nedlegges et betydelig og også meget tidkrevende arbeid med innhenting av den dokumentasjon som måtte finnes om saken i barnevernets arkiver, samt fra andre aktuelle instanser og kilder.

Styrking av oppvekstmiljøet

Videreføre arbeidet med ungdomssatsing i distriktene

Midlene til ungdomssatsing i distriktene forvaltes av BUFA på vegne av BFD. Hovedmålene er å bidra til kreative og stimulerende ungdomsmiljø i distriktene, som gir ungdom tro på en framtid lokalt. Midlene til ungdomssatsing benyttes til lokale ungdomssatsinger på kultur- og fritidsområdet i små distriktskommuner. BUFA jobber for at samarbeidet med kommunene om denne satsingen skal være så god som mulig. Se nærmere omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Forberede overtakelse av forvaltningsansvaret av statens barnevern og familievern (SBF)

Gjennomgå BUFAs nåværende organisasjon med sikte på en reorganisering av virksomheten, slik at BUFA er bedre rustet til å ivareta nye oppgaver

BUFA er i dag organisert som en virksomhet ledet av en direktør og med tre seksjoner; to fagseksjoner og en administrasjonsseksjon. Det planlegges endringer i BUFAs nåværende portefølje ved at førstehåndssaksbehandlingen i adopsjonssakene foreslås lagt til regionskontorene som opprettes i den statlige barne- og familievernsreformen, mens BUFA vil bli klageinstans i adopsjonssakene. Det tas også sikte på at statens barnevern og familievern fullt ut skal tillegges BUFA fra 1. januar 2005.

På denne bakgrunn igangsettes det en gjennomgang av BUFAs nåværende organisasjon med sikte på en reorganisering, slik at BUFA er bedre rustet til å ivareta nye oppgaver som kommer med det statlige barne- og familievernet. BUFA vil dobles i antall tilsatte og det vil bli et bredere oppgavespekter enn tidligere, dette medfører et behov for en hensiktsmessig og god organisering av nåværende BUFA slik at det blir en naturlig integrering av den nye barne- og familievernsenheten som vil tillegges BUFA fra 1. januar 2005.

Forberedelsene til reorganiseringsprosessen har allerede startet og det tas sikte på at en ny organisering vil være på plass tidlig i 2004.

Samlokalisere BUFA og SBF fra 1. januar 2004

Prosjektgruppen som jobber med den statlige barne- og familievernsreformen er i dag lokalisert i BUFA nåværende kontorareal. For å kunne ta høyde for økningen i antall tilsatte ble det sommeren 2003 inngått leiekontrakt i nye lokaler hvor både BUFA og Statens barne- og familievern skal samlokaliseres fra årsskiftet 2003/2004.

Internadministrative funksjoner skal integreres i /ivaretas av BUFAs administrasjon fra 1. januar 2004

Da de to juridiske enhetene skal samlokaliseres fra 1. januar 2004 synes det hensiktsmessig å benytte felles administrative tjenester som regnskap, lønn, personal, arkiv med mer. BUFA har i dag en godt utbygget administrasjonsseksjon og det er etablert gode og betryggende rutiner på de administrative områdene. Av effektivitets- og kostnadshensyn vil derfor de administrative tjenestene utføres av en administrativenhet for begge de to juridiske enhetene allerede fra samlokaliseringstidspunktet.

Oversikt over resultatmål og delmål for kap. 858 BUFA

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Et sentralt ansvarsområde er å stå for den nasjonale administrasjonen av EUs UNG i Europa-program og tiltak på ungdomsområdet, der formålet er å fremme ungdomsmobilitet, samt skape en europeisk arena for samarbeidet i utviklingen av ungdomspolitikk og praksis. Ungdomsprogrammet skal også oppmuntre til livslang læring og kompetanseutvikling som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, og fremme interkulturell læring og toleranse. På grunnlag av arbeids- og handlingsplaner blir det inngått kontrakter med Europa-kommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene. Det nåværende programmet UNG i Europa løper fram til og med år 2006. For en nærmere beskrivelse av innholdet i programmet UNG i Europa vises det til resultatrapport 2002 under kap 858

BUFA har også ansvaret for Norges deltakelse i prosjektet EURODESK, et europeisk elektronisk informasjonstiltak for ungdom (se kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen).

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001 - 2002).

Styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europa-programmet

UNG i Europa-programmetble vedtatt for en 7-årsperiode i april 2000. Norge tilsluttet seg i august samme år. Beslutninger om tilskudd er i stor grad delegert til de nasjonale kontorene. budsjettrammene for hvert delprogram fastsettes av Europakommisjonen i samråd med Programkomiteen. Programmet er delt inn i 5 delprogrammer:

Delprogram 1: Gruppeutveksling

Dette er for ungdom i alderen 15-25 år. I tillegg til gruppeutvekslinger med medlemslandene i EU, omfatter programmet også mulighet til multilateral utveksling med de andre EØS-landene og land i Sør-Øst-Europa, tidligere Sovjetunionen og Latin-Amerika, så sant det også deltar minst ett EU-land i tillegg til Norge.

Måloppnåelse:

• Øke antall søknader til 90. Kontoret mottok 97 søknader i 2002. budsjettrammen ga rom for å støtte 51 prosjekter.

• 30 % av de godkjente prosjektene skal være multilaterale. 45 % av prosjektene var multilaterale.

• Øke andelen land utenfor EU/EØS-området som Norge har partnerskap med til 20 %. Denne andelen ble økt til 30 %.

• Tilstrebe en jevn fordeling av vertsprosjekter og utreiseprosjekter. Fordelingen bedret seg, til 45 % -55 %.

• Fortsatt fokus på utsatte grupper. 37 % av prosjektene inkluderte utsatte ungdomsgrupper. Dette er en svært høy andel sammenlignet med de fleste andre land.

Delprogram 2: Volontørtjeneste

Volontørtjenesten gir ungdom fra Norge i alderen 18-25 år muligheten til å utføre en frivillig tjeneste i et EU-land for en periode på 6-12 måneder, og mulighet for ungdom fra EU-land til å gjøre tilsvarende tjeneste i et lokalt prosjekt i Norge. Tilsvarende finnes et korttidsprogram med en lengde fra tre uker opp til seks måneder, som er eksklusivt for utsatte ungdommer.

Måloppnåelse:

• Øke antall langtidsprosjekter til 85. Her oppnådde kontoret 84 prosjekter.

• Øke antallet korttidsprosjekter til 10. Antallet ble 12.

• Tilstrebe jevn fordeling av volontører til og fra Norge. Vi sendte ut 33 volontører og tok i mot 51. Dette er en motsatt ubalanse av hva vi har hatt tidligere.

• Øke rekrutteringen av vertsprosjekter i urbane strøk. Vi rekrutterte nye vertsprosjekter i Oslo, Trondheim og Drammen.

Delprogram 3: Lokale ungdomsprosjekter

3.1 Ungdomsinitiativ

Dette gir støtte til grupper av ungdom i alderen 15-25 år til lokale prosjekter som de selv tar initiativ til og gjennomfører. Disse prosjektene skal ha en interkulturell/europeisk dimensjon.

Måloppnåelse:

• Øke antall søknader til 40. Kontoret mottok 42 søknader.

• Tilstrebe flere prosjekter med en internasjonal profil. I informasjonsmateriellet vårt fokuserte vi på dette, og formulerte det som et krav (i tråd med EU-kommisjonens politikk). Prosjektene bar i større grad enn tidligere preg av dette.

3.2 Volontørinitiativ

Dette gir støtte til oppfølgingsprosjekter for ungdommer som har gjennomført volontørtjenesten, og kan foregå enten i Norge eller i et EU-land.

Måloppnåelse:

• Øke antallet søkere til 10. Kontoret fikk kun tre søknader om prosjektmidler. Det er en svært liten målgruppe som kan søke, og antallet søknader vil av den grunn være uforutsigbart og varierende.

• Øke andelen norske søkere til 50 %. To av søkerne var norske, og én var fra et EU-land.

• Rekruttere volontører fra korttidsprogrammet til å bruke volontørinitiativ. Vi klarte ikke å rekruttere noen av en potensiell søkermasse på kun ti.

Delprogram 4: Samarbeid mellom Sokrates, Leonardo og UNG i Europa

Dette delprogrammet skal stimulere til samarbeid mellom EUs programmer på områdene universitetsutdanning (Sokrates), fagopplæring (Leonardo) og ikke-formell utdanning (UNG i Europa). Delprogrammet trådte i kraft for første gang i 2001. Midlene ble utlyst sentralt fra EU-kommisjonen, og med en profil som var rettet mot store, tunge strukturer. Verken vi eller de norske Leonardo- og Sokrateskontorene fikk noen henvendelser. Disse prosjektene er ikke spesielt tilpasset brukerne av UNG i Europa-programmet, og vi har ingen forventning om at vi den nåværende utforming av delprogram 4 vil rekruttere noen søkere.

Delprogram 5: Opplæring, informasjon og nettverk

Dette innebærer en rekke forskjellige typer tiltak, hvor den felles overordnede målsettingen er å støtte opp under delprogram 1 Gruppeutveksling og delprogram 2 Volontørtjeneste. Tiltakene er i stor grad rettet mot ungdomsarbeidere og - ledere, med tanke på utvikling av partnerskap og nettverk for å fremme ungdomsutveksling og utvikling av tiltak.

Drøyt halvparten av midlene er øremerket som støtte til organisasjoner/grupper i forbindelse med planlegging av konkrete utvekslings- eller volontørprosjekter, eller til å arrangere internasjonale opplæring/kontaktseminarer. Den andre delen av midlene i delprogram 5 er øremerket tiltak som BUFA selv initierer.

Måloppnåelse:

• Øke antallet internasjonale arrangementer organisert av norske organisasjoner. Det er vanskelig å angi dette tallet eksakt, da et flertall av disse prosjektene er svært små og enkle - for eksempel et tredagers planleggingsbesøk. Intensjonen vår var å øke antall multilaterale prosjekter med Norge som vertsland. Dette oppnådde vi, med fem store arrangementer.

• Tilstrebe mer samarbeid med land vi tidligere har hatt få prosjekter med. Dette ble delvis oppnådd.

Mål og strategier

For 2004 prioriteres følgende mål:

Fremme ungdoms interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europa-programmet

På grunnlag av arbeids- og handlingsplaner foreslått av BUFA, blir det inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene i programmet. BFD er klageinstans i forhold til den enkelte prosjektsøker i Norge. De administrative kostnadene knyttet til det nasjonale kontoret finansieres av det deltakende land, med økonomisk støtte fra Europakommisjonen. Det inngås kontrakt med Europakommisjonen om det administrative tilskuddet og forpliktelsene kontoret er pålagt.

BUFA arbeider for å nå EUs overordnede mål med programmet. Disse er bl.a. å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse og ikke-formelle utdanning, å styrke ungdoms solidaritetsfølelse og toleranse, samt fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet.

I 2004 vil BUFA videreføre arbeidet med å styrke allmennhetens kunnskap om UNG i Europa-programmet. Hovedtyngden av dette vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. På denne måten ønsker vi å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene, og dermed kvaliteten på de realiserte prosjekter. Kontoret vil også utvikle sin generelle fagkompetanse på ungdomsmobilitet.

I 2003 var EUs hovedsatsingsområdet på ungdomsfeltet «Ungdom med funksjonshemming». BUFA arrangerte selv eller sendt deltakere til en rekke tema- eller kontaktseminarer for ungdomsarbeidere. I 2004 regner BUFA med å se resultater av dette i form av et øket antall prosjekter for ungdom med funksjonshemming. I 2004 er hovedsatsingsområdet til EU Kommisjonen «Sport som utvidet læringsarena», BUFA vi følge opp dette gjennom ulike aktiviteter med sport som tema. Det er utarbeidet en egen detaljert virksomhetsplan som er oversendt EU Kommisjonen.

Oversikt over delmål og resultatmål for kap 859 Ung i Europa

Nærmere om budsjettforslaget

Status for virksomheten

Forbrukerrådets oppgave er å ivareta forbrukernes interesser ved blant annet å:

• drive påvirkning overfor myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende

• dyktiggjøre forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning

• gi bistand til forbrukere

Forbrukerrådets lokalkontor og det sentrale sekretariatet i Oslo bidrar sammen til å gjennomføre planene som gjelder for virksomheten. Lokalkontorene står for den daglige kontakten med forbrukerne.

Forbrukerrådet ble 1. juli 2002 omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Fra samme dato fikk Forbrukerrådet nye vedtekter og et styre. Landsmøtet ble lagt ned, og det ble opprettet et rådgivende Forbrukerpolitisk forum av inntil 25 representanter for henholdsvis myndigheter (herunder tilsyn), forskningsinstanser og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner). Det forbrukerpolitiske forumet foreslår medlemmer til styret, som oppnevnes av departementet.

Forbrukerrådets organisasjon ledes av en direktør som tilsettes av styret.

Som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter mottar Forbrukerrådet en nettobevilgning over statsbudsjettet (50-post).

Med nettobevilgning har Forbrukerrådet større ansvar for egen inntjening og ressursbruk gjennom at organisasjonen disponerer et eventuelt positivt årsresultat og selv har ansvar for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Ved en gjennomgang av sentrale utfordringer som Forbrukerrådet står overfor, kom styret fram til at organisasjonen må endre struktur for å bli mer handlekraftig. Styret har derfor fått tilslutning fra departementet til å slå sammen 18 kontor til 10 nye, større enheter i Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Etter planen skal alle de nye enhetene være i operativ drift fra årsskiftet 2003/2004.

Ved gjennomføringen av organisasjonsendringen er det lagt vekt på at tilbudet til den enkelte forbruker skal opprettholdes og helst forbedres. Det er etablert en telefontjeneste med felles nummer for hele landet. Svartiden er redusert til et gjennomsnitt på 30 sekunder. Undersøkelser viser at brukerne av tjenesten er meget fornøyde.

Forbrukerrådet har også utarbeidet en nettbasert klageveileder der forbrukerne får hjelp til å skrive klagebrev til leverandører av varer og tjenester. Klageveilederen er ett av flere tiltak Forbrukerrådet iverksetter for å oppnå elektronisk forvaltning og effektiv hjelp 24 timer i døgnet.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de delmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Bedre balanse i markeder som er viktige for forbrukerne

Forbrukerrådet arbeidet aktivt i forhold til energimarkedet, blant annet for at kjøp av strøm skal omfattes av forbrukerkjøpsloven, og for å få til en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling.

På bank og finansområdet arbeidet Forbrukerrådet for å få etablert incentivordningene for rådgivere/selgere i banker.

Forbrukerrådet arbeidet for bedre etterlevelse av vedtak fra forsikringsskadenemnda.

Forbrukernes klagemuligheter ble forenklet gjennom etablering av to nye nemnder: en inkassonemnd og en flynemnd. Et arbeid med å etablere en felles klagenemnd for eiendomsmeglerbransjen ble brakt så langt frem at saken kunne drøftes i bransjens ulike styrende organer. En felles klagenemnd for takstbransjen ble gjennomført med samtlige organisasjoner som medlemmer. Det ble også etablert en ny klagenemnd på leiebilsektoren.

Videre ble det arbeidet for at prising av tekstmeldinger må ha «kostnadsorientering» som prinsipp.

Forbrukerrådet arbeidet gjennom N-safe-ordningen for å sikre trygg handel på Internett og avga høringsuttalelse til lov om elektronisk kommunikasjon og elektroniske, digitale signaturer. Forbrukerrådet deltok i en referansegruppe sammen med tilgangsleverandørene, Forbrukerombudet og Post- og teletilsynet for å utarbeide retningslinjer for markedsføring på Internett.

Forbrukerrådet arrangerte kurs om den nye forbrukerkjøpsloven som ble godt mottatt av bransjeorganisasjonene.

Internasjonalt ble det nordiske- og EU-rettede arbeidet prioritert blant annet gjennom aktiv deltagelse i internasjonale forbrukerorganisasjoner. Forbrukerrådet bidro til utviklingen av the European Extra-Judicial Network (EEJ-Net) og arbeidet aktivt for å gjøre Clearing House-systemet til et sentralt system for tvisteløsning over landegrensene.

Effektiv hjelp til forbrukere som henvender seg til Forbrukerrådet for veiledning og klagebehandling

Antall henvendelser fra enkeltforbrukere holdt seg stabilt og endte på ca. 137 000. I tillegg kom henvendelser fra ulike bransjer, media, skoler, organisasjoner og myndigheter. Hoveddelen av henvendelsene var spørsmål eller klage etter kjøp, og ca. 5 000 endte som skriftlige klagesaker.

For å sikre effektiv hjelp til forbrukere som henvender seg, ble det arbeidet videre med å omstille Forbrukerrådets organisasjon. Antallet og størrelsen på Forbrukerrådets lokalkontorer ble gjennomgått og nærmere samarbeid med offentlige servicekontor vurdert

Forbrukerne har økonomisk adgang til prøving for domstolene av prinsipielt viktige forbrukersaker

Gjennom saksanlegg tvang Forbrukerrådet i løpet av året fram løsninger i flere sentrale og prinsipielt viktige saker for forbrukerne. Størst oppmerksomhet fikk Forbrukerrådets saksanlegg mot en bank som ikke hadde overholdt varslingstiden for renteregulering. Saken endte med et forlik som innebar at låntakerne fikk tilbakebetalt et beløp som tilsvarte varslingstiden som ikke var overholdt. Saken ble senere videreført mot andre sentrale banker.

Trygg mat og et bærekraftig forbruksmønster

Arbeidet med å bidra til et bærekraftig forbruksmønster ble videreført. Herunder ble det arbeidet med å forhindre import og salg av møbler og andre varer tilvirket av ulovlig hugget tropisk trevirke.

Forbrukerrådet var representert på Johannesburg-konferansen om bærekraftig utvikling.

Arbeidet med matpanel, der Forbrukerrådet henter inn synspunkter på mat og kvalitet fra ulike grupper av vanlige forbrukere, startet opp.

Forbrukerrådet arbeidet også for å kunne offentliggjøre navnene på restauranter og butikker som ikke følger gjeldende forskrifter på helse- og miljøsiden.

Forbrukerne har tilgang til tjenester som må være allment tilgjengelige (nødvendighetstjenester)

Forbrukerrådet videreførte arbeid for å påvirke tjenesteleverandørenes konsesjonsvilkår og stille krav til brukerorientering, åpenhet, service og kvalitet på tjenestene. Arbeidet med å få strømmarkedet til å fungere bedre ble prioritert etter hvert som strømprisene steg høsten 2002 og det ble avdekket dårlig forsyningsberedskap. Forbrukerrådet engasjerte seg for å dempe prissjokket for strømkundene og påpekte behov for endringer i regelverket.

Forbrukerrepresentasjon i nasjonale og internasjonale fora

Forbrukerrådets internasjonale engasjement ble videreført og styrket. Økt internasjonalisering og globalisering gjør at spillereglene i økende grad blir satt utenfor Norge. Fordi behovet for profesjonell forbrukerdeltakelse øker, ble det gjennomført en betydelig oppgradering av de ansattes kunnskaper om EU-systemet og om hvilke påvirkningskanaler som er mest hensiktsmessige.

Forbrukerinformasjon er et viktig forbrukerpolitisk virkemiddel

Moderne informasjonsformidling er komplisert og krever nye kommunikasjonskanaler og investeringer for å kunne konkurrere om oppmerksomheten i et stadig mer komplisert marked. Forbrukerrådet videreførte derfor satsingen på sin hjemmeside (forbrukerportalen.no) på Internett, slik at den ble mer interaktiv. Forbruker-rapporten ble også videreutviklet.

I andre medier nådde Forbrukerrådet ut med forbrukerinformasjon gjennom oppslag basert på artikler i Forbruker-rapporten og egne utspill.

Forbrukerne kjenner sine rettigheter og er i stand til å ivareta egne interesser

Forbrukerrådet, i samarbeid med BFD, arbeidet aktivt overfor skoleverket og lærerutdanningen for å styrke forbrukerkunnskapene på alle nivå i skolen.

Gjennom utvikling av forbrukerportalen på Internett og et omfattende skriftlig informasjonsmateriale, søkte Forbrukerrådet å tilpasse informasjonsvirksomheten til ulike målgrupper. Det ble utarbeidet informasjonsmateriell om den nye forbrukerkjøpsloven og utviklet et stort kursmateriale om samme tema.

Mål og strategier

Forbrukerrådets hovedmål er økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling i dagens og framtidens samfunn.

Økt internasjonalt engasjement skal knyttes til de ulike satsingsområdene Forbrukerrådet prioriterer.

I 2004 vil følgende mål bli prioritert:

Krav til offentlige tjenester og konkurranseutsetting av tjenester

Forbrukerrådet vil utarbeide standardkrav til konkurranseutsetting og arbeide for at det stilles klare krav til tjenester som konkurranseutsettes og arbeide for at de blir fulgt opp. Forbrukerrådet skal arbeide for å få en klarere regulering og definisjon av selvkostprinsippet i kommunale tjenester, og stille krav til kommunenes internrevisjon slik at de følger opp og kontrollerer prising av tjenester i henhold til vedtatt retningslinjer. Fokus vil bli satt på tekniske tjenester og helse- og sosialtjenester som settes ut på anbud.

Alliansebygging som strategisk valg

Forbrukerrådet skal arbeide for at flere bransjer og tilsyn setter fokus på forbrukerpolitikk og får forståelse for Forbrukerrådets rolle. Forbrukerrådet skal inngå rammeavtaler/samarbeidsavtaler med ulike bransjer for å bedre deres service overfor forbrukerne. Forbrukerrådet skal inngå flere samarbeidsavtaler av samme type som tidligere er inngått med Konkurransetilsynet og Kredittilsynet. Mattilsynet, Post- og Teletilsynet, Luftfartstilsynet, Helse- og sosialtilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil være viktige strategiske samarbeidspartnere.

Bedre tvisteløsningssystem

Forbrukerrådet skal arbeide for å bedre tvisteløsningsordningene for den enkelte forbruker. Arbeidet med å opprette flere klagenemnder og å endre forbrukertvistloven vil stå sentralt. Utvidelse av hvitevarenemnda til også å omfatte brunevarer vil bli prioritert. Forbrukerrådet vil også arbeide for å få opprettet nye klagenemnder, bl.a. en transportnemnd og en nemnd for klager på private parkeringsselskaper.

Bærekraftig utvikling

Forbrukerrådet vil arbeide for å klargjøre forbrukernes og forbrukerpolitikkens rolle i forhold til målet om en bærekraftig utvikling. Videre vil Forbrukerrådet, i samarbeid med miljømyndigheter og -organisasjoner, arbeide for å fremme en bærekraftig utvikling. Trygg mat, GMO (genmodifiserte organismer) og åpenhet i matforvaltningen blir viktige arbeidsfelt. På matområdet blir prosjektet Forbrukerpaneler videreført.

Styrke informasjonsformidlingen til forbrukerne

Forbrukerportalen på Internett skal videreutvikles med en ny og forbedret versjon av klageveilederen og til å omfatte flere områder og nye interaktive tjenester. Forbrukerrådet skal innhente informasjon fra strategiske samarbeidspartnere slik at de supplerer informasjonen på portalen i forhold til sine respektive ansvarsområder. I første omgang satser Forbrukerrådet på informasjon fra Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens Forurensningstilsyn, Post- og Teletilsynet og Mattilsynet. Forbrukerrådet vil satse videre på Forbruker-rapporten som det viktigste forbrukerpolitiske tidsskriftet i Norge. Testpresentasjonen på Internett skal videreutvikles til å omfatte interaktive tester.

Samarbeidet med BFD om å utvikle bevisste forbrukere via skoleverket og lærerutdanningen skal fortsette. Tiltaksplanen Nei til kommersielt press mot barn og unge følges opp i samarbeid med BFD blant annet gjennom etterutdanning av lærere i forbrukeremner.

Utvikle forbrukerstasjoner for å bedre førstelinjetjenesten til publikum

Forbrukerrådet vil samarbeide med institusjoner som har bred publikumskontakt, eksempelvis biblioteker og offentlige servicekontor, for å utvikle forbrukerstasjoner med godt synlig forbrukerinformasjon. Forbrukerstasjonene skal eventuelt ha både trykt informasjonsmateriell og PC med skriver og nødvendig utstyr stilt opp med forbrukerportalen.no som startside.

Oversikt over innsatsområder og tiltak for kap. 860 Forbrukerrådet

Nærmere om budsjettforslaget

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de delmål som ble presentert i St. prp. nr. 1 (2001-2002).

Forbrukerinformasjon skal sikre at markedet blir mer gjennomsiktig og velfungerende

Utarbeidelse og presentasjon av sammenlignende vareundersøkelser var et viktig instrument i FRs forbrukerpolitiske virksomhet. For å sikre tilgjengelighet til relevant forbrukerinformasjon og bidra til et gjennomsiktig og velfungerende marked, videreførte Forbrukerrådet satsingen på forbrukerportalen på Internett.

Forbrukerinformasjon elektronisk tilgjengelig

Videreutvikling av Forbrukerrådets internettbutikk fortsatte. Forbrukerrådet solgte enkelttester, kontrakter og elektronisk tilgang for abonnenter på papirutgaven av Forbruker-rapporten. Forbrukerrådets rettighetsinformasjon var gratis tilgjengelig både i papirutgave og elektronisk. Det ble prioritert å videreutvikle forbrukerportalen på Internett med interaktive tilbud og søkbare databaser.

Selge bøker med forbrukerrelatert stoff

Forbrukerrådet valgte å nedprioritere bokproduksjonen. Ressursene ble konsentrert om utgivelse av gratis faktablad og elektronisk tilgjengelig informasjon på forbrukerportalen.

Begrense nedgangen i antall abonnenter for Forbruker-rapporten

Forbruker-rapportens abonnementstall har over flere år gått jevnt nedover. I 2002 stoppet nedgangen noe opp, slik at bladet mot slutten av året hadde ca. 43 500 abonnenter.

Finansiere deler av testvirksomheten sammen med eksterne samarbeidspartnere

Forbrukerne og samfunnet trenger mer enn noen gang tilgang til pålitelig veiledning om produkters og tjenesters kvalitet og virkninger. For å bidra til dette, finansierte og utga Forbrukerrådet flere uavhengige tester i samarbeid med andre institusjoner.

Status for virksomheten

Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer og -tjenester.

Formålet med ordningen er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Merkingen skal veilede forbrukere og innkjøpere som ønsker å handle miljøbevisst, og stimulere til utvikling av varer og tjenester som er mindre miljøbelastende enn ellers likeverdige produkter.

Stiftelsen ble i 1995 oppnevnt som norsk ansvarlig organ (Competent Body) som følge av at EUs forordning 880/92 om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen.

Stiftelsen mottok i 2002 noe under 2,5 mill. kroner i driftstilskudd fra BFD. Stiftelsen mottok også økonomisk tilskudd fra Miljøverndepartementet på 1 mill. kroner, slik at det samlede tilskuddet fra staten var noe under 3,5 mill. kroner. Inkludert lisensinntekter og andre inntekter, var stiftelsens samlede inntekter i 2002 på ca. 9,8 mill. kroner.

Resultatrapport 2002

Rapporteringen tar utgangspunkt i de resultatmål som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Stimulere forbrukere og produsenter til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling

Nordisk miljømerking

Vedta kriterier for to nye produktgrupper

I 2002 ble det vedtatt kriterier for fire nye produktgrupper; hage- og parkmaskiner, kjøkkenmaskiner og -apparater, fotofremkalling og rengjøringstjenester. Ved utgangen av året var det gyldige kriterier for totalt 54 produktgrupper.

Evaluere 1/3 av kriteriedokumentene med henblikk på revisjon

Nordisk Miljømerking evaluerte åtte produktgrupper. Færre evalueringer enn planlagt ble forelagt Nordisk Miljømerkingsnemnd. Dette skyldes at sekretariatene, for å effektivisere kriteriearbeidet, gjennomfører en kort og uformell vurdering av nødvendigheten av en evaluering, før en eventuell evaluering igangsettes. I tillegg vedtas dokumentene ofte med lengre gyldighetstid enn tidligere.

Tildele 150 nye lisenser for Svanemerket innenfor forskjellige produktgrupper

Det ble tildelt 132 nye lisenser. Mye tid ble brukt til å omprøve lisenser, revidere eksisterende kriteriedokumenter og utvikle kriterier for nye produktgrupper. Dette medførte mindre tid enn ønskelig til markedsføring. Forventet antall nye lisenser kan også ha vært for optimistisk.

Totalt 277 lisenser utløp eller ble sagt opp i 2002. I all hovedsak var dette lisenser som utløp som følge av reviderte og skjerpede kriterier for flere produktgrupper. I Norge ble det i 2002 utstedt 18 nye lisenser, mens 11 utløp eller ble oppsagt.

Ved utgangen av 2002 var det 839 gyldige lisenser for Svanemerket i Norden. Av disse var 91 lisenser norske. I tillegg var 97 av de øvrige nordiske lisensene registrert i Norge. Ved årsskiftet var det dermed totalt 188 lisenser og registreringer i Norge.

Kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst. av befolkningen

I en undersøkelse i september 2002 hvor respondentene ble forelagt Svanemerket og spurt hva merket står for/betyr, var 63 prosent av svarene korrekt og 12 prosent av svarene delvis korrekt. Kjennskapen til og kunnskapen om Svanemerket hos norske forbrukere er dermed relativt høy, men sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2000, er den fallende og under målet for stiftelsen.

EUs miljømerking

Øke kunnskapen om Miljøblomsten hos norske produsenter

Stiftelsen fortsetter å markedsføre Miljøblomsten overfor norske produsenter innenfor aktuelle produktgrupper. Informasjonsarbeidet overfor norske tekstilprodusenter ble intensivert. Deltakelse i prosjektet «Tekstilpanelet», bidro til å synliggjøre Miljøblomsten som et godt miljøverktøy for tekstilindustrien.

Opprette register over produkter med Miljøblomsten

I desember 2002 opprettet Kommisjonen en internettside hvor informasjon om alle Miljøblomstmerkede produkter er tilgjengelig. Denne vil etter hvert også gi informasjon om i hvilke land produktene selges. Som et supplement er stiftelsen i gang med å innhente informasjon om hvilke av disse produktene som er tilgjengelige i Norge, hvor de selges og hvem som representerer dem. Dette vil vesentlig bedre informasjonen til norske forbrukere og innkjøpere om tilgjengeligheten av Miljøblomstmerkede produkter på det norske markedet.

Tilstandsvurdering