Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

• sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

• koordinere arbeidet med statsbudsjettet

• bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet, og til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

• bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004, St.prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2004 (Gul bok) og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2004. Lovendringsforslag blir samtidig lagt fram i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. Denne stortingsproposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over institusjoner på Finansdepartementets område.

¹ Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet.

² De administrative utgiftene dekkes av fondets inntekter.

³ Virksomhet med eget styre.

⁴ Statens petroleumsfond administreres av Norges Bank etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under Finansdepartementet:

1.3.2 Samlede inntekter

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør ca. 4 686 mill. kroner, hvorav ca. 2 820 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2004, vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2004.

2 Prioriterte oppgaver i 2004

2.1 Modernisering av offentlig sektor - tiltak på Finansdepartementets område

Det er på Finansdepartementets område iverksatt en rekke tiltak som inngår i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor. Nedenfor gis en kort beskrivelse av enkelte viktige tiltak i dette arbeidet.

2.1.1 Oppfølging av Skauge-utvalget

Ved kongelig resolusjon av 11. januar 2002 ble det satt ned et ekspertutvalg under ledelse av Arne Skauge for å foreta en bred vurdering av skatte- og avgiftssystemet og de bakenforliggende prinsippene for dette. Utvalget avgav 6. februar 2003 sin innstilling NOU 2003: 9 Skatteutvalget - Forslag til endringer i skattesystemet. Innstillingen ble sendt på høring 12. februar 2003, med høringsfrist 15. mai 2003. Regjeringen vil arbeide videre med oppfølging av utredningen, og tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om reform av skattesystemet.

2.1.2 Oppfølging av Andreassen-utvalget

Utvalget som fikk i mandat å vurdere budsjetterings- og regnskapsprinsipper i staten (Statsbudsjettutvalget), avgav sin innstilling til Finansdepartementet 27. januar 2003. Utvalget tilrår i sin rapport at periodiseringsprinsippet (regnskapsprinsippet) tas i bruk for statsbudsjettet og statsregnskapet. Videre tilrår utvalget at flerårige budsjettkonsekvenser synliggjøres gjennom flerårige, helhetlige budsjettframskrivinger, og at det åpnes for å fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for enkelte nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder.

I Gul bok 2004 gis det en bred omtale av utvalgets tilrådinger og departementets vurderinger, herunder hvordan forslagene til føringsprinsipp og flerårsbudsjettering bør følges opp.

Finansdepartementets oppfølging av Statsbudsjettutvalgets innstilling i 2004 vil i første rekke være rettet mot etablering av et system for utarbeiding av flerårige budsjettframskrivinger, og etablering av standarder for bruk av periodiseringsprinsippet i enkelte statlige virksomheter. Dette arbeidet vil involvere både Finansdepartementet, øvrige departementer og andre statlige virksomheter.

2.1.3 Pensjonskommisjonen

Regjeringen Stoltenberg nedsatte 30. mars 2001 Pensjonskommisjonen for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ledes av Sigbjørn Johnsen og består for øvrig av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg er det etablert et råd bestående av de største interesseorganisasjonene. Representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Sosialdepartementet utgjør sekretariatet for kommisjonen. En foreløpig rapport fra kommisjonen om "Mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet" ble levert 4. september 2002. Rapporten er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2003, avsnitt 3.7. Pensjonskommisjonen hadde opprinnelig frist til 1. oktober 2003 med å legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet, men fikk i august 2003 utsatt fristen for levering av sluttrapport til 15. desember 2003. Pensjonskommisjonens rapport vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding, etter bred høring.

2.1.4 Omorganisering av statlig økonomistyring

Finansdepartementet legger opp til å samordne eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet, jf. omtale i Gul bok 2003 (pkt. 7.1) og i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2003 (pkt. 3.15). Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Det vises til nærmere omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring og i Gul bok 2004, kap. 10.

2.1.5 Revisjon av økonomiregelverket

Finansdepartementet har i 2002 og 2003 arbeidet med en samlet revisjon av økonomiregelverket for staten. Et utkast til revidert regelverk har vært på høring i departementene og underliggende virksomheter. Disse gir en bred tilslutning til hovedinnretningen av revisjonen. Regelverket vil på dette grunnlaget bli redusert i omfang og videreutviklet ut fra teknologisk utvikling, slik at statlige virksomheter fullt ut kan benytte elektroniske løsninger i økonomifunksjonen. Det reviderte og forenklede regelverket gir større rom for virksomhetstilpasning, blant annet ved at styring og kontroll kan tilpasses virksomhetenes egenart ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet. Videre forenkles reglene for tilskudd, og det legges til rette for at departementene kan redusere kravene til rapportering fra tilskuddsmottakere, tilpasset den enkelte ordning. Det reviderte regelverket legger til rette for økt bruk av markedet i form av kjøp av økonomitjenester. Det reviderte regelverket vil tre i kraft fra 1. januar 2004. Det vises til nærmere omtale i Gul bok 2004, kap. 10.

2.1.6 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

Regjeringen har besluttet at toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning skal omorganiseres i 2004. I St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2002-2003), ble det gitt en bred omtale av saken, herunder en orientering om at etatens ytre forvaltning skal endres fra ti tolldistrikter til seks tollregioner. I St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), ble det gitt en oppfølgende omtale, herunder en orientering om organiseringen av hver enkelt tollregion. Det framgår der at antallet underliggende tollsteder vil bli redusert fra 34 til 21.

Regionaliseringen av etaten er planlagt iverksatt fra 1. januar 2004, mens endringene i den underliggende strukturen skal gjennomføres i løpet av året.

Det er beregnet at omtrent 5 pst. av de ca. 1 500 ansatte i etatens ytre forvaltning vil bli direkte berørt gjennom bytte av tjenestested som følge av nedleggelser av enheter. Det vil i tillegg være aktuelt at ansatte bytter tjenestested i forbindelse med opp- og nedbemanning av de ulike enheter som beholdes. Finansdepartementet legger til grunn at Toll- og avgiftsdirektoratet sørger for en best mulig ressursfordeling, slik at de forutsatte gevinster ved omleggingen kan oppnås. En riktig dimensjonering av de ulike enhetene er for øvrig en kontinuerlig utfordring for etaten, uavhengig av konkrete endringer av organisasjonsstrukturen.

Finansdepartementet har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å evaluere omorganiseringen i løpet av 2005. Direktoratet er spesielt bedt om å følge opp virkningene for næringslivet.

2.1.7 Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. AltInn-prosjektet utvikler en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektivitetsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå, men det legges også til rette for bruk ved rapportering til andre statlige etater. AltInn-prosjektet vil være et viktig tiltak i forbindelse med Regjeringens målsetting om at alle offentlige etater innen utgangen av 2004 skal kunne motta rapporteringer elektronisk. Det tas sikte på at løsningen settes i pilotdrift fjerde kvartal 2003.

I budsjettet for 2004 foreslås det bevilget totalt 33,4 mill. kroner i forbindelse med AltInnprosjektet. Av dette beløpet foreslås 19,1 mill. kroner bevilget under kap. 1618 Skatteetaten, 9,8 mill. kroner under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå og 4,5 mill. kroner under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Disse kostnadene er i hovedsak knyttet til utvikling og innføring av løsningen. I tillegg foreslås det bevilget 23,4 mill. kroner til etablering og drift av en forvaltningsorganisasjon for AltInn, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Nærings- og handelsdepartementet.

2.2 Andre prioriterte oppgaver

2.2.1 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens petroleumsfond, og gjennom andre retningslinjer og bestemmelser som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.

Statens petroleumsfond var per 30. juni 2003 på 775,5 mrd. kroner, og det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover.

2.2.2 Evaluering av regnskapsloven

Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, det vil si fra 2002.

Regnskapslovutvalget ble oppnevnt 7. juni 2002 for å gjennomføre evalueringen. Utvalget har vært ledet av Finn Berg Jacobsen. Det heter i mandatet at utvalget ved evalueringen bør ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999 og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kom til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skulle det foreslå konkrete lovregler om dette.

Utvalget overleverte sin endelige utredning til Finansdepartementet 15. august 2003 (NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven). Utvalget har blant annet foreslått tilpasning av regnskapsloven til de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS, ytterligere forenklinger for små foretak og utvidede krav om å gi opplysninger om ytelser til ledende personer. Utredningen sendes på høring høsten 2003. Departementet vil i 2004 arbeide videre med regelverket på regnskapsområdet.

2.2.3 Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

Tilleggsskatteutvalgets utredning, NOU 2003: 7 Tilleggsskatt m.m., ble sendt på høring i mars 2003 med høringsfrist i juni 2003. I utredningen foreslår utvalget nye regler for tilleggsskatt ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt om egne forhold til likningsmyndighetene. For å oppfylle de krav som Den europeiske menneskerettskonvensjon setter, foreslås også nye saksbehandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt.

Finansdepartementet vil i 2004 arbeide videre med oppfølging av utvalgets forslag, og tar sikte på å legge fram forslag til nye regler om administrative sanksjoner og straff ved overtredelse av skattyters egen opplysningsplikt i løpet av året. Arbeidet koordineres med oppfølgingen av Sanksjonsutvalgets utredning, NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, hvor det foreslås nye regler for bruk av administrative sanksjoner og straff ved overtredelser av særlovgivningen.

2.2.4 Ny revidert merverdiavgiftslov

Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven. Loven ble ikke endret i forbindelse med merverdiavgiftsreformen, og den framstår i dag som lite moderne i sin oppbygging og systematikk. I 2003 er det gjennomført et forprosjekt som skal danne grunnlaget for en større lovrevisjon. Finansdepartementet tar sikte på å nedsette et merverdiavgiftslovutvalg i 2004.

2.2.5 Merverdiavgiftskompensasjon for kommunal og statlig sektor

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak har Finansdepartementet fremmet forslag om innføring av en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Formålet er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Ordningen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2004 og skal administreres av skatteetaten. Det er foreslått en overgangsordning som gjør at kompensasjonskrav for 1. termin 2004 framsettes på oppgaven for 2. termin 2004. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. Ordningen vil kreve oppfølging i form av informasjon etc.

Også for statsforvaltningen er det behov for løsninger som motvirker konkurransevridning. Regjeringen vil arbeide videre med denne problemstillingen, og det ble i St.meld. nr. 2 (2002-2003) varslet at en endring er aktuell fra 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.6 Differensierte avgifter på elektrisitet

Med bakgrunn i Stortingets anmodning i Dokument 8:40 (2002-2003) og Innst. S. nr. 135 (2002-2003) har Regjeringen foretatt en ny vurdering av spørsmålet om mulige ordninger for differensiering av avgifter på elektrisitet. Etter denne vurderingen fant Regjeringen ikke å kunne foreslå en differensiering, jf. St.meld. nr. 2 (2002-2003).

På bakgrunn av anmodning fra Stortinget er det nå nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere saken på nytt, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.7 Oppfølging av rapport om bilavgifter

En arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet la 30. april 2003 fram en rapport om bilavgifter. Rapporten ble sendt på høring, med høringsfrist 16. august 2003. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Departementet vil arbeide videre med oppfølging av rapporten i 2004, herunder igangsette et nytt arbeid for nærmere å vurdere avgiftsrelaterte konkurranseforhold mellom kjøretøy som importeres fra utlandet og kjøretøy som omsettes i Norge, og skissere aktuelle mulige tiltak for å nøytralisere en slik eventuell konkurranseulempe, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.8 Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. Potensialet for skatte- og avgiftsunndragelser er stort. Finansdepartementet ønsker å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet ytterligere, og som et ledd i dette arbeidet legge til rette for at større deler av den svarte økonomien gjøres hvit. Unndragelsesmetoder og andre ulovlige handlinger utvikles i et tempo og i et omfang som krever økt innsats og nye virkemidler fra skatte- og avgiftsmyndighetenes side. Det kan således være behov for å gjennomføre organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak i tillegg til endringer i lovverket for å sikre bedre kontrollhjemler. Utveksling av informasjon og opplysninger mellom kontrolletater, og mellom kontrolletater og påtalemyndigheten er av avgjørende betydning for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten.

I denne forbindelse er det også viktig for departementet å se på forenklingstiltak, slik at skattyterne skal kunne være lovlydige uten for store anstrengelser. I denne sammenheng vises det blant annet til endringer i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet, som foreslås trådt i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

For å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet samarbeider Finansdepartementet med andre departementer og egne ytre etater om strategier og tiltak. Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) er et tverrdepartementalt utvalg som skal koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. EMØK arbeider for tiden med en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet hvor innsatsen rettes mot utvalgte områder, herunder skatte- og avgiftskriminalitet.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 som tidligere påla blant annet banker, meglerforetak og forsikringsselskap å rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM, er erstattet av en egen hvitvaskingslov. Loven utvider gruppen av rapporteringspliktige til å omfatte blant annet advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander som mottar kontant betaling på 40 000 kroner eller mer. I arbeidet mot hvitvasking følger Kredittilsynet blant annet opp finansinstitusjonenes meldeplikt overfor ØKOKRIM. Toll- og avgiftsetaten har iverksatt tiltak for å styrke kontrollen med inn- og utførsel av kontanter. Både Finansdepartementet og underliggende etater deltar i tverretatlig samarbeid nasjonalt og i internasjonale fora som har som mål å styrke innsatsen mot hvitvasking av penger.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjon og veiledning av næringsdrivende og informasjonstiltak overfor ungdom. Den framtidige etterlevelse av selvangivelsesplikten og andre plikter knyttet til skatte- og avgiftslovgivningen er svært avhengig av at dagens ungdom oppfyller disse kravene som voksne lønnstakere eller ansvarlige for ulik næringsvirksomhet.

2.2.9 Gjennomgang av skatteoppkreverfunksjonen

Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll, jf. Innst. S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal innkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

På dette grunnlag omtalte Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, planene om å gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteoppkreverfunksjonen. Slike tiltak skal vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. Stortinget tok dette til etterretning, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Et utvalg under ledelse av Nils-Henrik von der Fehr ble oppnevnt våren 2003, og utvalget skal levere sin rapport våren 2004.

2.2.10 Statlig overtakelse av kontroll og revisjon av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen

I Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) Om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon), er det som følge av forslaget om å konkurranseutsette kommunal revisjon foreslått at staten skal overta oppgavene med kontroll og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon i sin helhet. I proposisjonen er hovedtrekkene ved en statlig ordning skissert. Den nye ordningen vil gi økte oppgaver for skatteetaten og Riksrevisjonen.

I kommuneproposisjonen 2004 ble det varslet at denne endringen i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer, og at dette vil skje ved en omfordeling av ressurser fra kommunesektoren til staten. Anslag på kommunerevisjonens bruk av ressurser på de oppgavene som skal overføres til staten, er usikkert. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Kommunal- og regionaldepartementet anslås omfanget av kommunerevisjonens samlede aktivitet til om lag 700-750 årsverk. Videre antas det at omtrent 10 pst. går med til de oppgavene som skal overføres til staten. På dette grunnlag anslås kommunenes ressursbruk til disse oppgavene til 36 mill. kroner per år. Det er lagt til grunn at ansvaret overføres til staten fra 1. juli 2004, jf. omtale i del II av bevilgningsforslaget under kap. 1618. Forutsatt Stortingets tilslutning til forslaget i Ot.prp. nr. 70 (2002-2003), vil det bli nedsatt en arbeidsgruppe for å forberede overtakelsen av de arbeidsoppgavene som vil falle på skatteetaten. Arbeidsgruppen skal ta for seg alle viktige forhold av betydning for en betryggende overtakelse av disse oppgavene. Saken vil bli nærmere omtalt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

3 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 18,2 mill. kroner for 2004, jf. tabell 3.1.

3.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar når det gjelder å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Viktige aktiviteter i 2004 vil være:

• videreføre eget miljøfond under Statens petroleumsfond

• finansiere klimarelatert økonomisk forskning og utredning

• videreføre departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

Det vises for øvrig til omtale av "Grønn stat" under kap. 1600 Finansdepartementet i del II av denne proposisjonen.

3.1.1 Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet la fram sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Nedenfor følger en statusrapport for arbeidet.

3.2 Statistisk sentralbyrå

Hovedmålet for Statistisk sentralbyrås arbeid med miljø- og naturressurser er å dekke samfunnets behov for statistikk om naturressurser og miljøpåvirkninger, og ressursinnsats knyttet til miljøtiltak og effekter av denne. Statistisk sentralbyrå utnytter denne statistikken til forskning og analyse av sammenhengene mellom ressursutnyttelse, økonomisk utvikling og miljø.

Statistisk sentralbyrå inngikk i 1999 en samarbeidsavtale over 3 år med miljødirektoratene, med Statens forurensningstilsyn som koordinerende direktorat, om utvikling og drift av miljøstatistikk. I 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Miljøverndepartementet, med deltakelse fra Statistisk sentralbyrå og de samarbeidende miljødirektoratene, som skal utarbeide prinsipper for samarbeidet, og fastlegge den offisielle statistikkens rolle i forbindelse med Regjeringens resultatrapportering på miljøområdet. Gruppen skal videre gjennomgå finansieringen av statistikken. Gruppens arbeid skal danne grunnlag for en eventuell ny samarbeidsavtale.

Våren 2003 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor de miljøpolitiske resultatområdene og nøkkeltallene gjennomgås. For noen av nøkkeltallene som ble omtalt i St.meld. nr. 25, er det etablert datafangst enten i regi av miljødirektoratene eller i Statistisk sentralbyrå.

3.3 Avsetning til Den nordiske investeringsbank

Finansdepartementet har siden 1997 hatt fullmakt til å gi garanti for miljølån til Nordens nærområder (MIL) gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB). Totalrammen for ordningen ble i 2002 økt til 63,5 mill. euro. Ved bevilgninger over statsbudsjettet er det bygget opp et fond til dekning av Norges andel av eventuelle tap. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank i del II av denne proposisjonen.

4 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. Likestillingslovens § 1.a.

4.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansementsmuligheter til høyere og ledende stillinger.

Finansdepartementet har sammen med underliggende etater deltatt i prosjektet "Kvinne, Kvalitet og Kompetanse i staten" der målet for sektoren samlet var å ha minimum 20 pst. kvinnelige ledere innen utgangen av 2001. Sektoren oppnådde 29 pst. kvinnelige ledere. Finansdepartementet alene oppnådde en kvinneandel på 23 pst. innen utgangen av 2001, og denne andelen økte til 26 pst. i 2002.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 46 pst. per 31. desember 2002. I takt med et økende antall uteksaminerte kvinnelige økonomer, har ca. halvparten av alle nyrekrutterte økonomer i departementet de senere årene vært kvinner. Også andre høyere studier har hatt økende kvinneandel. Etter hvert ventes disse forholdene å medvirke til å øke andelen kvinnelige ledere i departementet.

Gjennom forskjellige tiltak har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen. Ved lokale lønnsforhandlinger legges det vekt på at fordelingen av lønnsmidlene skal motvirke og utjevne eventuelle lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i stillinger med samme krav til kompetanse og erfaring.

4.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor gis en oversikt over kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2002, og også en kort omtale av status:

5 Tilsagnsordninger

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2003 gitt fullmakter til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2002 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 4,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Betinget tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller gis det betinget tilsagn når blant annet mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller strafferettslig ved å overføre saken til påtalemyndigheten.

Konkursbo hvor tilsagnene er bortfalt fordi boene inngikk forlik eller fikk rettens medhold, ble ifølge opplysninger fra skattefogdkontorene tilført til sammen ca. 19,4 mill. kroner i 2002 (beløpet inkluderer tilsagn gitt i skatteregnskapet). Dette er et vesentlig høyere beløp enn de gitte tilsagn, og viser at behovet for en ordning som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., er til stede. Bostyrernes kjennskap til ordningen synes også å være økende. Ordningen er derfor med på å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter. I tillegg har det offentlige som kreditor fått bedre dekning ved at konkursbo har fått tilbakeført midler ut over de kostnader ordningen har påført staten.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2004 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

6 Andre fullmakter

6.1 Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2004, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

6.2 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger - merinntektsfullmakter

6.2.1 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.2 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har en eksternt finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Denne virksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag.

På budsjetteringstidpunktet er markedsoppdragets størrelse usikkert. Det foreslås derfor en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdraget fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

6.2.3 Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utførelse av tjenester for andre statlige virksomheter og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 01 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 01 Økonomitjenester og post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II. Finansdepartementet ber om tilsvarende fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.4 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.3 Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Statsministerens kontor har ansvaret for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer basert på den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. Det er vanskelig å budsjettere tiltakene, og tiltakene vil også kunne endre seg i løpet av budsjettåret. Statsministerens kontor ber derfor om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 21 Statsrådet, for å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltakene, jf. forslag til romertallsvedtak III.

6.4 Folketrygdfondet - tilsettinger mv.

Det legges opp til en endring i Reglement for Folketrygdfondet av 20. juni 1997 § 4. Endringen innebærer at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med unntak av administrerende direktør og ledere som rapporterer til administrerende direktør, i framtiden vil kunne bli ansatt av et eget tilsettingsutvalg, mens de tidligere er blitt ansatt av styret. Etter Finansdepartementets vurdering hører ansettelser på et slikt nivå naturlig hjemme blant administrasjonens oppgaver. Reglementets § 4 er også endret slik at Finansdepartementet heretter bare mottar opplysninger om endringer i lønns- og arbeidsbetingelser til orientering, mens de tidligere ble forelagt til godkjenning. Forslag til endring i reglementet er fremmet i romertallsvedtak VII i denne proposisjonen. En nærmere omtale av Folketrygdfondet er gitt i Nasjonalbudsjettet 2004.

7 Oversiktstabeller for budsjettet

7.1 Utgifter fordelt på kapitler

7.2 Inntekter fordelt på kapitler

7.3 Bruk av stikkordet "kan overføres"

Under Finansdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er knyttet til prosjekter og ordninger som går over flere år og hvor det kan være en viss usikkerhet med hensyn til framdriften.

7.4 Årsverksanslag per 1. mars 2003 på Finansdepartementets område