Formål, hovedoppgaver og organisering

Toll- og avgiftsetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av toll og avgifter, og hindre ulovlig inn- og utførsel av varer. Etaten skal yte god service.

Etaten legger vekt på å fordele ressurser slik at primæroppgavene prioriteres, blant annet med sikte på å øke risikoen for å bli avslørt ved forsøk på ulovlig inn- og utførsel av varer, og toll- og avgiftsunndragelser.

Dagens organisering av etaten med et sentralt direktorat og 10 tolldistrikter med 34 underliggende tollsteder skal endres. I løpet av 2004 skal den ytre forvaltning under Toll- og avgiftsdirektoratet organiseres i 6 tollregioner med 21 underliggende tollsteder. Det vises til nærmere omtale av omorganiseringen under kap. 2.1.6 i del I.

Per 1. mars 2003 hadde etaten en bemanning tilsvarende ca. 1 690 årsverk.

Rapport 2002

Fordeling av toll- og avgiftsetatens ressurser i 2002

Årsverksressursene var fordelt med 85,1 pst. til tolldistriktene og 14,9 pst. til Toll- og avgiftsdirektoratet.

Etatens ressurser fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.2.

Ressursbruken fordelt på funksjonsområder har i hovedsak vært stabil de siste årene.

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 123,9 mrd. kroner i 2002, jf. tabell 8.3. Dette er en nedgang på ca. 4,6 mrd. kroner fra 2001. Nedgangen er størst for merverdiavgiften. Dette skyldes blant annet høy kronekurs i forhold til viktige handelspartneres valutaer og helårsvirkning av merverdiavgiftsreformen som ble iverksatt 1. juli 2001. Merverdiavgiftsreformen innebar blant annet en halvering av merverdiavgift på importerte matvarer. I tillegg medførte omlegging av engangsavgiften per 1. april 2001 fra innførselsavgift til registreringsavgift, at engangsavgiften ikke lenger er en del av beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Satsene for engangsavgiften ble som følge av dette økt for å kompensere for tap av merverdiavgiften. Inntektene på motorvognavgifter er økt med vel 1,9 mrd. kroner i forhold til året før. Blant motorvognavgiftene har engangsavgiften økt med over 2 mrd. kroner, mens årsavgiften har økt med 235 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Mål og resultater

Hovedmål 1: Sikre riktig fastsettelse av toll og avgifter

Antall kontrollerte inn- og utførselsdeklarasjoner lå noe lavere i 2002 enn i 2001, mens andelen fysiske kontroller har økt. Antall virksomhetskontroller (ettersyn og kontroll av næringsdrivendes regnskaper mv.) økte i 2002 i forhold til 2001. Toll- og avgiftsetaten har som mål å styrke kontrollen i fastsettelsesfasen. Det skal satses på økt kompetanse hos medarbeiderne og å forbedre kvaliteten på kontrollene. Ved utvelgelse av kontrollobjekter skal risiko og vesentlighet vektlegges.

Hovedmål 2: Sikre rettidig innbetaling av toll og avgifter

Restansene økte i 2002 i forhold til 2001, jf. tabell 8.3. Nye restanser som andel av fastsatt beløp har økt fra 0,53 pst. i 2001 til 0,68 pst. i 2002, mens akkumulerte restanser som andel av fastsatt beløp økte fra 1,14 pst. til 1,29 pst. For kontrollkrav, dvs. krav som oppstår som følge av etatens kontrollarbeid, økte restansene, men for alle andre kravtyper ble restansene redusert. Restansenivået vurderes fortsatt som lavt.

Hovedmål 3: Forhindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Toll- og avgiftsetatens kontrollinnsats og samlede resultater på dette området er i hovedtrekk stabile. Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet. Grensekontrollen baseres i økende grad på risikoanalyser og sikrere kontrollmetoder for å avdekke den profittmotiverte smuglingen.

Beslagmengden for harde narkotiske stoffer økte betydelig fra 2001 til 2002. Beslagene av heroin og amfetamin er på samme nivå som i 2000, og kokain og ecstasy har økt betydelig hvert år fra 1998. Spritbeslagene i 2002 er i mengde bare en tredjedel sammenlignet med 2001, jf. tabell 8.4. I løpet av året ble det kjent at store mengder innsmuglet metanol ble omsatt som drikkbar sprit (etanol). Dette antas å ha økt skepsisen til smuglersprit og redusert markedet for illegal etanol.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer på flere områder. Den frie verdenshandelen øker i omfang, samtidig som virksomheter etableres, avvikles, fusjoneres og flyttes i større grad og raskere tempo enn tidligere. Samtidig endrer transportmønsteret seg, og trafikken over enkelte grenseoverganger har økt betydelig.

Utviklingen krever blant annet økt kompetanse og aktiv bruk av informasjonsteknologi, økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og mer fleksibel grensekontroll. Det er etablert et samarbeidsprosjekt med svenske tollmyndigheter med sikte på å la kvalitetssikrede transaksjoner mellom autoriserte aktører i de to land ha en tilnærmet uhindret flyt, mens kontrollarbeidet kan rettes mot varestrømmen for øvrig.

Skjerpet innsats mot terror i forbindelse med kontroll og ekspedisjon av trafikken over grensene stiller toll- og avgiftsetaten overfor nye utfordringer. Oppgavene skal utføres samtidig som det legges til rette for rask avvikling av trafikken.

Økte krav til samarbeid

Toll- og avgiftsetaten har en stor internasjonal kontaktflate, og er representert i en rekke komiteer og arbeidsgrupper. I det internasjonale samarbeidet er tollavtaler viktig, ikke minst for å sikre at norsk næringsliv har samme konkurransevilkår som våre handelspartnere. Etaten har samarbeidsavtaler med blant annet EØS-landene, USA og Russland for å avdekke smugling og økonomisk kriminalitet. Det samarbeides også om kontrollmetodikk, spesielt mellom de nordiske lands tollmyndigheter.

Økt internasjonalisering krever også tettere nasjonalt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private organisasjoner. Det er også utviklet et tett, faglig samarbeid med skatteetaten, fiskerimyndighetene, politiet og spesielt ØKOKRIM om smugling og økonomisk kriminalitet.

Økt innsats for å styrke grensekontrollen

Flere reisende og økning i godsmengdene som transporteres over grensene, gir store utfordringer for toll- og avgiftsetaten på grunn av økt fare for smugling. I tillegg viser utviklingen at smuglingsmetoder og -ruter stadig endres. Det synes å være en tendens til at store aktører kommer inn på det ulovlige markedet, og at de i tillegg til narkotika og sprit, også smugler andre vareslag. Blant annet som følge av denne utviklingen ble strafferammen i tolloven for særlig grov overtredelse hevet fra 2 til 6 års fengsel i 2003.

Toll- og avgiftsetatens tilstedeværelse på grensen har en preventiv effekt på ulovlig innførsel av varer, samtidig som den gir resultater i form av beslag. Utviklingen krever at kontrollressursene brukes fleksibelt over tolldistriktsgrensene. Etaten satser derfor på bruk av mobile grupper som dekker større geografiske områder, i tillegg til samordnede aksjoner mellom tolldistriktene. Som følge av ny regionsstruktur i toll- og avgiftsetaten vil frigjorte ressurser etter hvert kunne settes inn i grensekontrollen.

Økt grenseberedskap er også et virkemiddel mot terrorvirksomhet. Toll- og avgiftsetatens kontrollhjemler i tolloven gjør det mulig å kontrollere all vareførsel over grensen, herunder varer som kan benyttes i terrorøyemed. Som et ledd i en satsing på økt grensekontroll og terrorberedskap, vil anskaffelse av mobilt røntgenutstyr for skanning av containere og lastekjøretøyer være et viktig virkemiddel, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Det ble i desember 2002 underskrevet kontrakt om levering av to mobile skannere. Endelig leveranse forventes ultimo 2003. Tilsvarende prosess er startet for anskaffelse av portaler for detektering av radioaktivt eller spaltbart materiale, jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002) og Innst. S. nr. 252 (2001-2002).

Større krav til service og kvalitet

Elektronisk forvaltning

Toll- og avgiftsetaten arbeider videre med utvikling av flere og bedre elektroniske tjenester. Siden 1994 har det vært et døgnåpent tilbud om elektronisk fortolling av varesendinger gjennom TVINN-systemet. Det tilbys videre elektronisk innrapportering av vrakmeldinger på kjøretøyer, innrapportering av elektroniske manifester (det vil si detaljert oversikt over lasten og andre opplysninger i tilknytning til lasten til skip til/fra utlandet) og elektronisk sending av transitteringsmeldinger i forbindelse med innførsel og utførsel av varer. I tillegg ble det fra 1. januar 2003 etablert en forenklet elektronisk fortollingsløsning også for privatpersoner. Etaten arbeider også videre med en ny elektronisk informasjonstjeneste (web-tjeneste).

Toll- og avgiftsetatens elektroniske transittering - TET

Det er utviklet et nytt transitteringssystem i samarbeid mellom de 22 landene som utgjør avtalepartene til Transitteringskonvensjonen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Innen 1. juli 2003 var alle EU-land tilknyttet systemet med alle sine tollsteder. Med dette er 18 land tilknyttet systemet, noe som har ført til stor økning i antall transitteringer som startes og fullføres elektronisk. For Norge har det hatt spesielt stor betydning at Sverige og Danmark knyttet seg til systemet tidligere i 2003.

Regelverksforenkling

Det er en prioritert oppgave å modernisere og forenkle gjeldende regelverk for næringsliv, publikum og avgiftsmyndighetene, og gjøre regelverk og andre rettskilder lettere tilgjengelig.

Bedre ressursutnyttelse

Omorganisering av etatens ytre forvaltning

Regjeringen har besluttet at toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning skal omorganiseres i løpet av 2004, blant annet for å oppnå bedre samordning og prioritering av ressursene. Det vises til nærmere omtale av omorganiseringen under kap. 2.1.6 i del I.

Autorisasjonsordninger for næringslivet

Det er igangsatt et arbeid med å innføre autorisasjonsordninger som kan gi forenklinger for næringslivet i forbindelse med vareførsel til og fra landet. Toll- og avgiftsetaten ønsker å legge til rette for løsninger som er åpne for alle aktører som tilfredsstiller etatens krav knyttet til de ulike autorisasjonsordningene. Toll- og avgiftsetaten vil samtidig gå bort fra ordningen med særavtaler mellom etaten og enkeltaktører.

Andre saker

Nytt valutaregister

Det er med virkning fra 2005 besluttet å avvikle BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet. Ordningen håndteres i dag av Norges Bank til bruk for valutastatistikken og utenriksregnskapet. BRAVO er også en sentral informasjonskilde for skatte-, avgifts- og politimyndighetene. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har igangsatt et arbeid med å etablere andre rapporteringsrutiner som skal ivareta valutastatistikken og utenriksregnskapet. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et nytt register for kontrollformål. Det nye systemet skal være i drift fra 2005.

Det nye systemet utvikles i samarbeid med skatteetaten, ØKOKRIM og Norges Bank. Registeret er tenkt å inneholde opplysninger om valutaveksling og all fysisk og elektronisk valutaførsel mellom Norge og utlandet. Rapporteringspliktige til registeret vil være banker, kredittkortselskap og finansieringsinstitusjoner. Registeret skal ivareta kontroll- og etterforskningsformål og være tilgjengelig for skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og politiet. Det vil bare være brukergrupper som har tjenstlig behov for opplysninger som vil få tilgang til registeret. Kredittilsynet er tiltenkt kontrollen med at de rapporteringspliktige følger opp meldeplikten. Som følge av at valutaloven er foreslått opphevet, må registeret hjemles i en ny lov. Et forslag om dette er sendt på høring.

Arbeid relatert til norsk fiskeeksport

Etter anmodning fra EU startet toll- og avgiftsetaten høsten 2000 en omfattende kontroll av om norske fiskeeksportører kan dokumentere sine egne opprinnelsesbevis for hvitfiskforsendelser til EU.

Det har vært et tett samarbeid med EU-kommisjonen underveis, og det samarbeides med Fiskeridirektoratets kontrollverk og skatteetaten. Fiskeridirektoratet, Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har inngått en samarbeidsavtale med sentrale organisasjoner i fiskerinæringen, med sikte på blant annet å hindre ulovligheter og bedre næringens omdømme.

Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt ut et temahefte om frihandelsavtaler og opprinnelsesregler ved eksport av fisk og skalldyr. Det er et nært samarbeid med fiskerinæringens organisasjoner. Opplæringstiltak for toll- og avgiftsetaten og næringslivet, spesielt rettet mot fiskerinæringen, er under vurdering.

Småbåtregisteret

Departementet foreslo i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) å avvikle registreringsplikten i småbåtregisteret fra 1. januar 2003. I påvente av en framtidig konkurranseutsetting ble driften av registeret foreløpig beholdt i toll- og avgiftsetaten. Komitéflertallet sluttet seg i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) og Innst. O. nr. 27 (2002-2003) til forslaget.

Departementet har som mål å gjennomføre en omorganisering av registeret, slik at driften av registeret fullt ut blir lagt under privat virksomhet så raskt som mulig. Ett alternativ som vurderes er å etablere en stiftelse med formål å drive registeret videre. Toll- og avgiftsdirektoratet deltar sammen med aktuelle interessenter i det videre arbeidet. Stortinget vil bli holdt orientert.

Tvangsinnfordring av årsavgiften

Toll- og avgiftsetaten har inngått en samarbeidsavtale med Statens innkrevingssentral om innfordring av misligholdt årsavgift for 2002. I januar 2003 ble om lag 38 000 misligholdte årsavgiftskrav og om lag 32 200 krav om tilleggsavgift for 2002 sendt til Statens innkrevingssentral for innfordring. Per 1. august 2003 var 48,2 mill. kroner av de utestående kravene inntektsført i statsregnskapet. Innfordring av misligholdt årsavgift for 2003 vil bli iverksatt innen utgangen av 2003.

Ny statlig kontrollstasjon ved Svinesund

Stortinget har vedtatt at det skal bygges ny bru over Svinesund og ny E6 i tilknytning til brua, jf. Innst. S. nr. 111 (1999-2000). Det har vært en forutsetning at kontrollfunksjonene til toll- og avgiftsetaten, politiet og vegvesenet skal samlokaliseres i en ny, felles kontrollstasjon langs den nye vegstrekningen.

Den nye kontrollstasjonen skal stå klar til åpningen av ny Svinesundbru med tilhørende ny vegstrekning 7. juni 2005. Grunnarbeidene ble igangsatt i september 2003, og byggingen av kontrollstasjonen vil begynne i februar/mars 2004.

Startbevilgning på 25 mill. kroner ble gitt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Bevilgninger til prosjektet går over kap. 2445 Statsbygg. I budsjettforslaget for 2004 er det avsatt 163,3 mill. kroner. Kostnadsrammen for kontrollstasjonen er foreløpig på 317,4 mill. kroner. På grunn av prosjektets størrelse og art blir det i løpet av høsten 2003 gjennomført en egen, ekstern kvalitetssikring av kostnadsrammen. Endelig kostnadsramme som grunnlag for kontrakter utover bevilgninger hittil, vil senere bli lagt fram for Stortinget.

Budsjett 2004

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme foreslås satt til 968,5 mill. kroner. Dette er en nedgang på 0,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med driftsmålene og utviklingsstrategiene som er omtalt foran.

En hovedutfordring i 2004 vil være å gjennomføre omorganiseringen i etatens ytre forvaltning slik at de forutsatte gevinster ved omleggingen oppnås, jf. omtale under kap. 2.1.6 i del I.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Skatteetatens overordnede mål er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service.

Fra 1. januar 2004 vil en ny statlig virksomhet for økonomistyring overta skatteetatens oppgave med å yte økonomitjenester til andre statlige etater, jf. omtale under kap. 2.1.4 i del I. Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles på følgende måte:

• folkeregistrering

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontroll og tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter, arbeidsgiveravgift og statens og folketrygdens andel av fellesskatten

• informasjon og veiledning til publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 99 likningskontor/folkeregistre, i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. Per 1. mars 2003 hadde etaten en bemanning på ca. 6 280 årsverk.

Rapport 2002

Fordeling av skatteetatens budsjettmessige ressurser i 2002

Etatens ressurser for 2002 var fordelt med 50,5 pst. til fylkesskattekontorene og likningskontorene, 27 pst. til Skattedirektoratet, 13 pst. til IT-prosjekter, 7 pst. til skattefogdkontorene og 2,5 pst. til sentralskattekontorene.

Fastsettelsesfunksjonen, herunder hele den lokale likningsforvaltningen, er det mest ressurskrevende aktivitetsområde i skatteetaten. Etatens budsjett for 2002 fordelt på funksjonsområder framgår av figur 8.4.

Nøkkeltall

Fastsatte skatter og avgifter

Det ble fastsatt skatt og avgifter på ca. 568 mrd. kroner i 2002. Dette er en økning på ca. 26 mrd. kroner i forhold til året før. Fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten økte i denne perioden med ca. 6 mrd. kroner, en økning som i stor grad kan tilskrives høye oljepriser. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2002 ca. 2 800 selskaper, noe som er en økning på 200 selskaper i forhold til 2001. Det ble utliknet skatt for ca. 11,5 mrd. kroner i 2002, en økning på ca. 0,5 mrd. kroner i forhold til 2001.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet i 2002 ca. 19 000 lønnstakere og sjømenn. Dette er ca. 3 000 færre enn året før. Antall liknede selskaper og næringsdrivende økte fra 460 i 2001 til 486 i 2002. Totalt utliknet skatt utgjorde ca. 1,3 mrd. kroner i 2002, som var en reduksjon på ca. 0,1 mrd. kroner i forhold til året før.

Oljeskattekontoret liknet 43 selskaper i 2002, og utliknet skatt var ca. 98,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 6,4 mrd. kroner sammenliknet med 2001, og skyldes stabil oljeproduksjon og høye oljepriser.

Mål og resultater

Etatens hovedproduksjon innen skatt, avgift, folkeregistrering og økonomitjenester er i all hovedsak gjennomført som forutsatt.

Hovedmål 1: Skatter og avgifter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2002 ble det fastsatt skatt og avgift for ca. 3 710 000 personlige skattytere, 159 000 selskaper og 307 000 merverdiavgiftspliktige, jf. tabell 8.6.

Skatteetaten er opptatt av å utvikle gode tjenester og produkter, tilpasset etatens brukere. Brukerorienteringen er fulgt aktivt opp gjennom utbygging og økt bruk av internettjenester og informasjons- og veiledningstiltak.

For skatteåret 2002 valgte 1 113 000 skattytere å levere selvangivelsen via Internett eller telefon. Dette er en økning på ca. 26 pst. sammenliknet med 2001, og innebærer at over en tredjedel av skattyterne som mottok forhåndsutfylt selvangivelse, valgte å levere via Internett eller telefon.

Nytt i 2002 var muligheten til å levere selvangivelsen via tekstmelding (sms). 191 000 skattytere benyttet denne muligheten.

Etaten har de senere år registrert en økende tendens til for sen levering av selvangivelsen. Etter skjerping av rutinene for ileggelse av forsinkelsesavgift, var det en positiv utvikling i 2002. Antall for sent leverte selvangivelser er redusert fra ca. 47 000 selvangivelser i 2001 til ca. 40 000 i 2002. Av innkomne selvangivelser i 2001 ble 98,7 pst. levert innenfor fristen, og denne andelen økte til 98,9 pst. i 2002. Ilagt forsinkelsesavgift i 2002 fordeler seg med 42 mill. kroner på forskuddspliktige og 22 mill. kroner på etterskuddspliktige skattytere.

Utskrevet forskudd i pst. av utliknet skatt for inntektsåret 2001 utgjorde 99,9 pst. Dette er en positiv utvikling i forhold til forrige år, hvor utskrevet forskudd utgjorde 98,1 pst. 72,8 pst. av skattyterne hadde skatt til gode. Totalt ble det utbetalt ca. 19,8 mrd. kroner i skatt til gode. Dette er en økning på ca. 2,2 mrd. kroner fra forrige år. Økningen antas å ha sammenheng med en generell nedgang i kapitalinntekter, herunder spesielt aksjeutbytte. Ca. 16 pst. av skattyterne hadde mer enn 10.000 kroner til gode, noe som er en økning på ca. 1 prosentpoeng i forhold til året før. 4,9 pst. av skattyterne fikk mer enn 10 000 kroner i restskatt. Det er 1,1 prosentpoeng færre skattytere enn året før. Ved utlegg av likningen ble det oppdaget tekniske feil i forhold til 1,5 pst. av forskuddspliktige skattytere. Feilraten er på et akseptabelt nivå.

Arve- og gavesaker

Alle arve- og gavemeldinger var på landsbasis registrert innen 3 uker etter mottak. Sammenliknet med 2001 er dette en resultatforbedring på ca. 10 prosentpoeng.

Restansene for arve- og gavesaker har hatt en positiv utvikling, med en reduksjon fra ca. 18 000 saker i 2000 til ca. 10 000 saker i 2002.

Skatteetatens kontrollvirksomhet

Skatteetaten hadde også i 2002 fokus på kontrollområdet og innsatsen mot svart økonomi. Fylkesskattekontorene benyttet 77 pst. av revisorårsverkene til stedlige kontroller. I tillegg gjennomførte likningskontorene flere stedlige kontroller hos næringsdrivende. Fylkesskattekontorene og likningskontorene gjennomførte til sammen ca. 9 400 kontroller, herunder 5 148 bokettersyn. Dette er en økning på ca. 2 350 stedlige kontroller i forhold til 2001 (33 pst. økning), herav nesten 1 200 flere bokettersyn. Likningskontorene brukte 30 pst. av disponible ressurser til likning av næringsdrivende. Dette er en økning på 9 prosentpoeng i forhold til 2001, og gjenspeiler en prioritering av området i 2002.

Arbeidsgiverkontrollen har vært prioritert også i 2002, og resultatene viser en forbedring i forhold til de siste årene.

Det ble behandlet 177 saker i klagenemnda for merverdiavgift i 2002, og gjennomsnittlig behandlingstid for alle saker var ca. 11 måneder, mot ca. 14 måneder i 2001.

Hovedmål 2: Skatter og avgifter skal betales til rett tid

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2003 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen 99,5 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2002. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra året før. Videre er samlede innbetalinger for etterskuddsordningen per 30. juni 2003 91,5 pst. av sum krav for inntektsåret 2001. Dette er en nedgang på 7,2 prosentpoeng sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes i hovedsak én større enkeltsak, hvor det er stilt konserngaranti for kravet. Ser man bort fra dette kravet, er resultatet for etterskuddsordningen 98,6 prosent, en nedgang på 1,0 prosentpoeng fra året før. Totalt innbetalt arbeidsgiveravgift for avgiftsåret 2002 per 30. juni 2003 er 99,6 pst. av sum krav. Dette er likt resultatet for de to foregående år.

Merverdiavgift og investeringsavgift

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for avgiftsinnkreving var på landsbasis 25 dager både i 2001 og 2002.

Innbetalt merverdiavgift og investeringsavgift per 31. desember 2002 for avgiftsåret 2001 viser en nedgang på 0,3 prosentpoeng, sammenliknet med avgiftsåret 2000. Dette gjenspeiler seg i økningen i den aktive restansen.

Det framgår av tabell 8.11 at det har vært en økning i akkumulert restanse fra 2001 til 2002. Deler av restanseøkningen antas å skyldes generelt sett vanskeligere økonomisk situasjon for mange næringsdrivende i 2002. Restanseøkningen ble forsterket av økt antall konkurser, herunder en enkelt sak på ca. 620 mill. kroner. Videre har det vært en restanseøkning knyttet til krav fastsatt ved skjønn. Erfaringsmessig er dette krav som det er vanskeligere å kreve inn enn krav knyttet til oppgaver næringsdrivende sender inn selv.

Det er satt i verk flere typer tiltak for å redusere restansen, blant annet tettere oppfølging og bedre styringsverktøy.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold/oppdrag på land eller sokkel i Norge (og som ikke har tilknytning til andre kommuner), knyttes til denne "kommunen". Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen.

Per 1. juli 2002 ble skatteoppkreverfunksjonen for krav fastsatt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker overført fra skatteoppkreveren i Stavanger til Rogaland skattefutkontor. Den akkumulerte, aktive restansen samlet for de ulike skatte- og avgiftsartene var 554 mill. kroner ved utgangen av 2002. Dette er en nedgang på ca. 27 mill. kroner sammenlignet med restansen pr. 31. desember 2001. De aktiviteter og grep som er gjort i forhold til selve organiseringen, oppgavefordelingen og oppfølgingen, ser ut til å gi positive effekter. Overføringen av denne oppgaven vil bli evaluert innen utgangen av 2004.

Hovedmål 3: Skatteetaten skal sikre et folkeregister med høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. Det har gjennomgående for 2002 vært en nedgang i måloppnåelsen når det gjelder registrering av de forskjellige meldingstyper. En medvirkende grunn til nedgangen i 2002, er merarbeid for folkeregistrene i forbindelse med innføring av bolignummer for hver boenhet.

For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser melder endringer til etaten. Informasjon og tiltak overfor instanser som skifterett, sykehus, kirke m.fl., er en prioritert oppgave. Skattedirektoratet har for øvrig startet et arbeid med sikte på å evaluere resultatkravene og bedre oppfølgingen av folkeregisterarbeidet.

Det er igangsatt et arbeid for elektronisk innsending av fødselsmeldinger. Dette vil etter hvert kunne videreutvikles til også å gjelde andre meldingstyper. Etaten vil i løpet av 2003 få lesetilgang til Utlendingsdirektoratets saksbehandlingssystem, noe som vil forenkle saksbehandlingen ved innvandring og utvandring. Det avholdes jevnlige møter med Rikstrygdeverket og andre store brukere av folkeregisteret med sikte på å heve registerets kvalitet.

Hovedmål 4: Skatteetaten skal levere økonomitjenester av høy kvalitet

Driftsresultatene på økonomitjenesteområdet er tilfredsstillende for 2002. Resultatkravene knyttet til rettidig utbetaling av lønn, rapportering til det sentrale statsregnskapet, gjennomføring av instruksfestede avstemminger og tilfredshet hos etatens kunder på området vurderes som oppfylt. Resultatet viser en stabilisering av gode resultater og god kvalitet på lønns- og regnskapstjenester. Etatens økonomitjeneste arbeider planmessig med å tilby veiledning og kompetansetiltak til sine kunder. I 2003 er det lagt større vekt på veiledning og kompetanseheving, med vekt på sikker økonomistyring i statlige virksomheter.

Økonomitjenesteområdet har utviklet sine tjenester slik at kunden har mulighet til å velge tilleggsfunksjonalitet. I tillegg er det satt i gang flere utviklingsaktiviteter, herunder et pilotprosjekt for nytt lønns- og personalsystem for et utvalg kunder.

Sentrale utfordringer og tiltak

I skatteetatens strategiske plan for 2001-2004 er det fokusert på fire hovedstrategier for etatens utvikling. Etaten skal:

• øke kunnskapen om og styrke innsatsen i forhold til næringslivet

• utvikle gode tjenester og produkter tilpasset etatens målgrupper

• aktivt utvikle organisasjonen for å bedre etatens oppgaveløsning

• utvikle skatteetaten som en kompetansebasert organisasjon

Nedenfor er sentrale utfordringer og tilhørende tiltak på utvalgte områder beskrevet nærmere.

Internasjonalt samarbeid

Økt internasjonalisering, nye konserndannelser og lokalisering ut fra skatte- og avgiftstaktiske hensyn krever tettere internasjonalt samarbeid. Den teknologiske utvikling bidrar til at stadig større deler av handel og næringsvirksomhet foregår via elektroniske kanaler. For å bygge opp kompetansen på internasjonal skattekontroll samarbeider skatteetaten med, og utveksler informasjon og erfaringer med andre lands skattemyndigheter og interesseorganisasjoner. Skatteetaten er videre aktiv deltager i Østersjøsamarbeidet og deltar i internasjonale fora som OECD og Intra-European Organisation of Tax Administrations (IOTA).

Innsats mot svart økonomi

Den svarte økonomien omfatter alt fra hvitvasking av penger til skjult kontantøkonomi. For skatteetaten er svart økonomi spesielt knyttet til omsetning og svart arbeid som ikke oppgis til beskatning. Skatteetaten ser det som viktig å bidra både til avdekking og forebygging av svart økonomi og økonomisk kriminalitet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et viktig hjelpemiddel for å avdekke svart økonomi. Samarbeid på tvers av etater og landegrenser er nødvendig for å bekjempe svart økonomi. Det er opprettet flere samarbeidsfora med kontrolletater og bransjeorganisasjoner både sentralt og lokalt for å bekjempe svart økonomi. Lokale samarbeidsgrupper i hvert fylke gjennomfører blant annet holdningsskapende aktiviteter overfor ungdom og utvalgte bransjer. Skatteetaten kan også vise til gode resultater ved kontroller av næringsdrivende i utvalgte bransjer.

Endret årssyklus for næringsdrivende

Selvangivelsesfristen for næringsdrivende er foreslått endret fra utgangen av februar til 31. mai, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). Videre foreslås likningsperioden utvidet til 12 måneder og delt i to faser. Første fase vil strekke seg fra 31. mai til utleggelse av skatteoppgjøret. Den andre fasen vil strekke seg fra utleggelse av skatteoppgjøret til 31. mai året etter. Det legges opp til at endringer som foretas under ordinær likningsbehandling i den andre fasen, underlegges noe strengere saksbehandlingsregler enn endringer under den ordinære likningsbehandlingen i den første fasen. Forslaget innebærer at skatteoppgjøret vil kunne skje tidligere, og at ressursene på likningskontorene må disponeres noe annerledes enn i dag.

Nettbaserte tjenester

Skatteetaten arbeider med å gi publikum lettere tilgang til etatens tjenester, blant annet gjennom å bygge ut etatens internettbaserte tjenester.

Det er startet et arbeid for å utvikle ny løsning for levering av forhåndsutfylt selvangivelse på Internett. Løsningen skal bedre effektiviteten, og den skal oppleves som en forenkling og heving av servicenivået for brukerne. Prosjektet antas å vare fram til 2006. Tjeneste for levering av flyttemelding til folkeregisteret på Internett er under etablering.

Skatteoppkreverfunksjonen

Skatteoppkreverfunksjonen innebærer oppgaver som kontroll av arbeidsgivere, innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, i tillegg til føring av skatteregnskapet. Som ledd i Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, skal det gjennomføres en utredning av tiltak for resultatforbedring i den kommunale skatteinnfordringen og kontroll av arbeidsgivere. Slike tiltak skal vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning og i forhold til en statlig overtakelse av ansvaret, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 63 (2001-2002). Utredningsarbeidet startet i 2003 og skal være ferdig våren 2004, jf. omtale under kap. 2.2.9 i del I.

Endringer i nemndstrukturen i likningsforvaltningen

Etter omorganiseringen av likningsforvaltningen er antallet likningskontorer redusert fra 435 til 99. Dette innebærer at de fleste likningskontorene vil likne skattytere i flere kommuner. Da omorganiseringen ikke berørte de folkevalgte nemndene, er det fortsatt både likningsnemnd og overlikningsnemnd i hver kommune. Hvert likningskontor har derfor fra én til åtte likningsnemnder og et tilsvarende antall overlikningsnemnder å forholde seg til.

Finansdepartementet vil legge fram forslag til endringer i likningsloven slik at det blir én likningsnemnd og én overlikningsnemnd for hvert likningskontor, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). En slik reduksjon i antallet nemnder vil føre til flere saker til behandling, og vil gi nemndsmedlemmene et bredere erfaringsgrunnlag og økt kompetanse. Færre nemnder vil også åpne for bedre og mer målrettet opplæring og oppfølging av nemndsmedlemmene og gjennom dette en mer ensartet likningspraksis.

Organisering av skatteetaten

Gjennom de siste årene har det vært gjennomført flere endringsprosesser hvor deler av skatteetaten har blitt omorganisert, blant annet omorganiseringen av likningskontorene og omorganisering av Skattedirektoratet. Etaten har satt i gang et internt prosjekt hvor etatens regionale organisering vil bli vurdert. Siktemålet med arbeidet er å bedre etatens oppgaveløsning og få den samlede virksomhet til å fungere bedre, blant annet med de muligheter som ny teknologi gir. I tillegg vil etaten evaluere omorganiseringen av likningsforvaltningen og den valgte kontorinndelingen, og også arbeide videre med problemstillinger knyttet til bemannings- og kompetansebehov og disponering av effektiviseringsgevinster. Utredningsarbeidet vil fortsette i 2004.

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

Etaten vektlegger aktiv og effektiv utnyttelse av ny teknologi i oppgaveløsningen. Det legges betydelige ressurser i forvaltning, drift og vedlikehold av etatens IT-systemer for å sikre korrekt informasjon og korrekte avgjørelser. På viktige områder utarbeides nye versjoner av systemene hvert år for å imøtekomme nye skatteregler, forskrifter og lover. Etaten mottar og behandler dessuten store mengder digitaliserte opplysninger fra tredje part. For å sikre en god og riktig utvelgelse av kontrollområder og kontrollobjekter er det viktig å utnytte eksisterende registre og opplysninger til analyseformål.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de store IT-prosjektene i etaten. Slike prosjekter er generelt beheftet med risiko med hensyn til kvalitet, økonomi og framdrift.

System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for SLN-prosjektet. SLN-prosjektet skal gi et landsdekkende tilbud om elektronisk innrapportering av selvangivelser og likningsoppgaver fra næringslivet, i tillegg til IT-støttet saksbehandling internt i skatteetaten. Utviklingsarbeidet i prosjektet omfatter to systemer:

• system for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater

• system for likningsbehandling av næringsdrivende

Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud om elektronisk overlevering av likningsoppgaver. Rapporteringsgraden i 2002 var ca. 15 pst., noe som er 5 pst. høyere enn forventet. Det ventes en rapporteringsgrad på ca. 30 pst. i 2003 og 50 pst. i 2004. Denne avgiverløsningen er planlagt erstattet av ny løsning i 2004 (AltInn).

Likningsbehandlingssystemet ble satt i pilotdrift ved 5 fylkesskattekontor og 7 likningskontor for 22 kommuner i 2002. I 2003 bruker 25 likningskontor fordelt på 18 fylker, SLN i sitt arbeid. Prosjektet avsluttes 31.12.2003, og systemet vil settes i landsdekkende drift fra 2004.

Kostnadsrammen for SLN-prosjektet ble i St.prp. nr. 1 (2000-2001) oppgitt til 346 mill. kroner for perioden 2000-2003. I tillegg kommer justeringer for prisstigning og innføring av merverdiavgift på tjenester. I budsjettet for 2004 er det foreslått avsatt 70,3 mill. kroner til innføring og drift i skatteetaten.

Elektronisk innrapportering til det offentlige (AltInn-prosjektet)

Prosjektet er omtalt under kap. 2.1.7 i del I.

AltInn-prosjektet er planlagt avsluttet i mai 2004. Det tas sikte på at løsningen settes i pilotdrift fjerde kvartal 2003. Parallelt med utvikling av teknisk løsning arbeides det med etablering av en permanent, felles forvaltningsorganisasjon. I budsjettet for 2004 er det foreslått avsatt 19,1 mill. kroner i forbindelse med AltInn-prosjektet. Videre foreslås det å bevilge 23,4 mill. kroner i 2004 til etablering og drift av den permanente forvaltningsorganisasjonen for AltInn, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Nærings- og handelsdepartementet.

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det redegjort for SKARP-prosjektet, herunder usikkerhet knyttet til prosjektets framdrift og kostnader. Kostnadsrammen er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

SKARP-prosjektet utvikler en ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen skal bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Prosjektet er delt opp i tre deler:

• utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne

• utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring

• landsdekkende innføring av løsningen

Skattedirektoratet har valgt å benytte ekstern leverandør for utvikling av basisløsning til nytt skatteregnskap. På grunn av vesentlig forsinkelse av leveransen hevet Skattedirektoratet i februar 2003 kontrakten med hovedleverandøren. I den forbindelse har skatteetaten mottatt en erstatning på 115 mill. kroner, i tillegg til en restitusjon på 5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Det ble inngått kontrakt med ny leverandør i august 2003. Planlagt tidspunkt for pilotdrift (annet halvår 2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), vil måtte utsettes, og tidspunkt for planlagt innføring av systemet på landsbasis, vil måtte forskyves. Det ventes oppstart av pilotdrift høsten 2005 og start av landsdekkende innføring tidligst 2. halvår 2006. Det er knyttet risiko til prosjektet.

I budsjettet for 2004 er det foreslått avsatt 119,2 mill. kroner til prosjektet.

Nytt aksjonærregister

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det redegjort for arbeidet med å utvikle og etablere et aksjonærregister. Hensikten med registeret er i hovedsak å legge til rette for enklere beregning av skattemessig gevinst og tap ved salg av aksjer. I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslås endringer i ligningsloven som følge av opprettelsen av aksjonærregisteret. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Preutfylt selvangivelse (PSA) på web

Skatteetaten har satt i gang et arbeid med å videreutvikle den web-baserte selvangivelsen. Målet er å tilby tilnærmet alle skattytere muligheten til å levere PSA via web. Systemet vil utbedres slik at skattyter på sikt skal ha mulighet til å korrigere og tilføye opplysninger på tilnærmet alle poster og vedlegg.

I budsjettet for 2004 er det foreslått avsatt 15 mill. kroner til prosjektet.

Nytt system for arveavgift

Dagens system for arveavgift er bygget på gammel teknologi. Det tas derfor sikte å starte arbeidet med utvikling av et nytt system for forvaltning av arveavgiften i løpet av 2004. Det nye systemet knyttes opp mot det eksisterende MVA3-systemet. I budsjettet for 2004 er det satt av 10 mill. kroner til formålet.

Budsjett 2004

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de mål og strategier som er omtalt foran. Skatteetatens budsjettramme for 2004 foreslås satt til 3 425,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 8,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak en halvering av bevilgningen under post 22 Større IT-prosjekter i 2004 i forhold til året før, blant annet som følge av forsinkelser i SKARP-prosjektet, avsluttede bevilgninger til MVA3-systemet og lavere bevilgningsbehov i SLN-prosjektet. Nedgangen skyldes også overføring av ressurser til Senter for statlig økonomistyring, jf. kap. 1631.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår videre at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten er avgjørende for den tillit og autoritet offisiell statistikk må ha hvis den skal fylle sin rolle i det norske og internasjonale samfunn. Samtidig er datasikkerhet og personvern en avgjørende forutsetning for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har eget styre, og har virksomhet i både Oslo og Kongsvinger. Det ble utført 856 årsverk i 2002. Statistisk sentralbyrå har 20 rådgivende utvalg eller kontaktutvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Rapport 2002

Løpende statistikkproduksjon

Det var 839 statistikkfrigivninger i 2002, en økning på 2,7 prosent i forhold til året før. Det ble utgitt 161 papirpublikasjoner i 2002, en nedgang fra 274 i 2001. Antall papirutgivelser har avtatt siden topp-året 1999, noe som er i tråd med planene om å redusere omfanget av papirpublikasjoner og publisere mer på Statistisk sentralbyrås internettsider. Den store nedgangen fra 2001 til 2002 skyldtes i første rekke at en del mindre hefter som Ukens statistikk, Månedsstatistikk for utenrikshandel og Bank- og kredittstatistikk ikke lenger kommer i papirform.

Statistisk sentralbyrå har de senere årene satset mye på å videreutvikle webtjenesten for formidling av offisiell statistikk. Antall oppslag på Statistisk sentralbyrås internettsider økte ytterligere fra 26,7 mill. oppslag i 2001 til 31,2 mill. oppslag i 2002. Statistikkbanken ble etablert 1. juli 2002. Her kan brukerne selv velge statistikk, og hvordan de vil ha denne presentert i tabellform. I Statistikkbankens første driftshalvår ble det konstruert totalt 160 000 tabeller.

I 2002 ble i alt 90 prosent av statistikkene publisert på tidspunktet som var annonsert på forhånd i statistikkalenderen. Dette var en forbedring på 3 prosentpoeng fra året før. Statistikkens aktualitet måles med antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir frigitt eller publisert. Aktualiteten var tilfredsstillende for månedsstatistikken i 2002, mens målene for kvartals- og årsstatistikken ikke ble nådd. I løpet av de siste årene har imidlertid aktualiteten for årsstatistikken blitt gradvis bedre, jf. tabell 8.12.

Gjennomgående er svarprosentene på Statistisk sentralbyrås undersøkelser høye, særlig for undersøkelser med oppgaveplikt, jf. tabell 8.13. Det ble registrert oppgang i svarprosentene for frivillige undersøkelser fra 2001 til 2002. Dette skyldes både at noen undersøkelser som var nye i 2002, hadde høyere svarprosent enn undersøkelser som bare ble utført i 2001, og forbedring for flere enkeltstatistikker som ble utført begge årene.

For den delen av oppgavebyrden som angår næringslivet, ble det registrert en oppgang fra 94 årsverk i 2001 til 98 årsverk i 2002, jf. tabell 8.14. Økningen er knyttet til oppgaveinnhenting for FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen som ble gjennomført i 2002. Statistisk sentralbyrå sender skjema til rundt 125 000 næringslivsenheter. I forhold til det offentliges totale oppgavebelastning på næringslivet er Statistisk sentralbyrås andel beregnet å tilsvare snaut 2 prosent. Samlet er oppgavebelastningen i 2002 anslått av Statistisk sentralbyrå til 178 årsverk.

Folke- og boligtelling og boligadresseprosjektet

Boligtellingen ble gjennomført etter planen med tellingstidspunkt 3. november 2001 og to purrerunder i januar og mars 2002. Svarprosenten ble på om lag 97 prosent. Vel 210 000 familier eller 10 prosent av populasjonen, svarte via Internett. Foreløpige tall fra boligtellingen ble publisert 22. april 2002, og endelige tall fra boligdelen ble publisert fra 2. september 2002. Persondelen av tellingen, som er basert på registerdata, følger i hovedsak planene. De første resultatene fra persondelen ble publisert i oktober 2002.

Hovedfasene i boligadresseprosjektet er nå avsluttet (kommunenes adressering og boligtellingen). I august ble Det sentrale folkeregisteret (DSF) oppgradert med bolignummer hentet inn gjennom boligtellingen. Det gjenstår imidlertid noe arbeid før boligadresseprosjektet kan avsluttes. Det gjenstående arbeidet gjennomføres i to trinn. Fase 1 i arbeidet omfatter oppretting av adresser i samarbeid med kommunene, kontakt med boligeiere som ikke har fordelt adressemerker med bolignummer, og utsending av nye bolignummer til de boliger som mangler. Fase 2, som omfatter utsending av blanketter til de som mangler komplett adresse i folkeregisteret, blir gjennomført i løpet av 2003.

Statistikk for offentlig sektor - KOSTRA

KOSTRA ble avsluttet som prosjekt 1. juli 2002 og er nå i ordinær drift. Alle kommuner og fylkeskommuner deltar nå i KOSTRA. Høsten 2002 ble KOSTRA evaluert av Cap Gemini Ernst & Young, etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Rapporten gir i hovedsak god omtale av KOSTRA, men peker også på områder for videreutvikling. I rapporten anbefales det blant annet å intensivere arbeidet med direkte uttrekk av data fra kommunale og fylkeskommunale fagsystemer, og det bør utvikles enda bedre veiledningsmateriell. Det pekes videre på at KOSTRAs innhold bør utvikles slik at nye organisasjonsformer og konkurranseutsetting i kommunene ivaretas.

Spesialisthelsetjenestene var som fylkeskommunal arbeidsoppgave en del av KOSTRA-systemet. Det at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002, har betydning for arbeidet med statistikkutviklingen på området. Det har vært et hovedanliggende for Statistisk sentralbyrå at den statistikkutviklingen/forbedringen som er gjort gjennom KOSTRA-prosjektet, skal videreføres i størst mulig utstrekning, også etter omorganiseringen. I det nye statistikksystemet for helseforetakene har Statistisk sentralbyrå derfor lagt opp til å videreføre løsningene (både faglig og teknisk) og intensjonene i KOSTRA. All innrapportering vil være elektronisk, og så langt mulig vil en benytte elektroniske filuttrekk fra eksisterende datasystemer.

Evaluering - IMFs ROSC-rapport

IMF (Det internasjonale valutafondet) har foretatt en evaluering blant annet av kvaliteten i nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet, offentlige finanser, konsum- og produsentprisindeks og kredittmarkedsstatistikk. En foreløpig evalueringsrapport ble overlevert 25. november 2002. Statistisk sentralbyrå kom godt ut av evalueringen. Den makroøkonomiske statistikken ble vurdert til å kunne brukes som grunnlag for effektiv overvåking av den økonomiske utviklingen.

Tallrevisjon av nasjonalregnskapet

Arbeidet ble i første halvår 2002 konsentrert om sluttvurdering og kvalitetssikring av nye, endelige årstall i løpende og faste priser for perioden 1991-1999. Tallene ble publisert 14. juni 2002. I andre halvår 2002 ble kapitalslit i offentlig forvaltning revidert for årene 1970-1990. Det ble også gjennomført tilbakeregninger for årene 1970-1990 av ny formålsgruppering for konsum i husholdninger. Kvartalsvise nasjonalregnskapstall for årene 1991-1999 ble i andre halvår 2002 revidert og avstemt mot de nye, endelige årstallene fra tallrevisjonen.

Deflatering av detaljomsetningsindeksen

I 2002 ble det konstatert at prisindeksen for detaljhandel hadde en systematisk annen utvikling enn prisveksten i delvis sammenlignbare delindekser i konsumprisindeksen. Som følge av dette ble metoden for beregning av prisindeksene for detaljhandel lagt om. Tidlig i 2003 ble total volumindeks og delindeksene med ny deflator publisert med reviderte tall tilbake til august 1999.

Konsumprisindeksen

I forbindelse med prosjektet "Bedre prismålinger i konsumprisindeksen" ble det utviklet og etablert nye undersøkelser for finansielle tjenester og mobiltelefoni. Elektronisk datainnhenting er etablert tilnærmet i fullskala innenfor dagligvarebransjen, og det er etablert kontakt med andre bransjer.

Sykefraværsstatistikk

I 2002 ble statistikken totaldekkende ved at også egenmeldt sykefravær ble inkludert i tallene. Tall fra utvalgsundersøkelsen over egenmeldt sykefravær og registerstatistikken over legemeldt sykefravær er fra og med 1. kvartal 2003 publisert samlet.

Bedrifts- og foretaksdemografi

Kvaliteten i Bedrifts- og foretaksregisteret har nådd et nivå som gjør det mulig å publisere offisiell statistikk for bedrifts- og foretaksdemografi på tvers av alle næringer. Statistikken gir tall blant annet for nyregistreringer og nyetableringer, avganger og andre typer endringer i populasjonen. Videre publiseres det bestandstall for hele populasjonen med tilhørende økonomiske størrelser.

Forskningsvirksomheten

Det ble publisert om lag samme antall artikler i internasjonale tidsskrifter i 2002 som i 2001. Utgivelser av bøker og bokartikler var derimot lavere i 2002 enn året før. Statistisk sentralbyrås analyseverktøy ble oppdatert og videreutviklet også i 2002. Verktøyet er stilt til disposisjon for bruk i departementer eller til bruk i oppdrag for andre, blant annet Stortinget. Arbeidet med utarbeiding av økonomiske og sosiale rapporter for allmennheten har fortsatt som i tidligere år.

Internasjonalt statistisk samarbeid

I 2002 ble det lagt vesentlig vekt på å komme à jour i forhold til EUs rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2002 omfattet statistikksamarbeidet over 100 rettsakter, etter at 22 nye rettsakter ble formelt tatt inn i avtalen i løpet av året. Videre ble det gitt høy prioritet til arbeidet med å levere data til EUs strukturindikatorer. Norge er representert med 63 av i alt 75 strukturindikatorer, som er presentert som vedlegg til EU-kommisjonens rapport til toppmøtet våren 2003. Samlet sett er dette meget bra dekning, også sett i forhold til andre land.

Brukerfinansierte oppdrag

Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene i 2002 var 108,5 mill. kroner, jf. tabell 8.15. Dette var 4,4 mill. kroner lavere enn i 2001. Reelt økte likevel oppdragsvirksomheten fra 2001 til 2002, men regnskapsføring etter kontantprinsippet har for 2002 gitt et stort tilfeldig utslag. Departementene og andre statsetater er de viktigste brukergruppene. Fra 2001 til 2002 har det vært en nedgang i inntektene fra brukergruppen forskningsinstitutter og universiteter. I 2001 gjennomførte imidlertid Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra en forskningsinstitusjon, en større intervjuundersøkelse i forbindelse med stortingsvalget dette året. Det forklarer nedgangen i inntektene fra denne brukergruppen fra 2001 til 2002.

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå har de siste årene arbeidet systematisk for å utbre en aktiv holdning til kvalitet i alle produkter og i alt arbeid. Kvalitetsopplæring har vært en viktig del av Statistisk sentralbyrås opplæring i prosjekt- og teamarbeid, og høsten 2002 ble det gjennomført kurs for interne kvalitetsloser. Statistisk sentralbyrå har nå i alt vel 30 kvalitetsloser.

Sentrale utfordringer og prioriteringer

Statistisk sentralbyrås Strategi 2002-

I Statistisk sentralbyrås strategiplan Strategi 2002- presenteres retningslinjer og prinsipper for offisiell statistikk som Statistisk sentralbyrå legger til grunn for sitt arbeid. Strategiplanen gir også en gjennomgang av hvordan institusjonen tenker seg utviklingen i offisiell statistikk generelt og i Statistisk sentralbyrås virksomhet spesielt. I sine prioriteringer framover legger Statistisk sentralbyrå til grunn at:

• Statistikk om struktur og utvikling i norsk økonomi er nødvendig som et fundament for samfunnsdebatten om den økonomiske utviklingen og for utformingen av den økonomiske politikken.

• Statistikk om befolkning og levekår er av grunnleggende betydning for samfunnsforståelsen og for utformingen av politikk knyttet til sosiale forhold.

• Miljøstatistikken skal gi grunnlag for internasjonale avtaler, nasjonale og lokale handlingsplaner og den offentlige debatt.

• Tjenesteytende virksomhet utgjør en stadig større del av norsk økonomi. Informasjonsteknologi og kunnskap spiller en viktig rolle i denne sammenhengen.

• Kravet til styringsinformasjon og innsikt i offentlig sektors ressursbruk krever god statistikk på dette området. Statistikk og analyser til sammenlikning av kommuner og institusjoner er viktig.

• Næringslivet er viktig både som statistikkbruker og oppgavegiver.

• Egen forskningsvirksomhet skal gi kunnskap om virkemåten til norsk økonomi og om sosiale prosesser, og bidra til å heve kvaliteten på statistikken. Forskningen skal holdes på et høyt internasjonalt nivå.

• Internasjonaliseringen har gitt økt behov for internasjonal statistisk sammenlikning og standardisering. Dette kan også ses i sammenheng med økende forpliktelser som følger av krav fra EU til statistikken.

Satsingen på kvalitetsarbeid skal videreføres. Denne avspeiles i hvordan statistikken produseres og formidles:

• Offisiell statistikk og forskningsresultater skal som et fellesgode være gratis og samtidig tilgjengelig for alle gjennom Internett.

• Statistisk sentralbyrå skal samarbeide med andre om produksjon og formidling av offisiell statistikk der det er hensiktsmessig for brukerne og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det planlegges opprettet et statistikkråd. Dette rådet skal koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk. Dette skal bidra til et helhetlig statistikksystem med felles krav til kvalitet og uavhengighet.

• Innhenting og produksjon av statistikk skal forenkles. Statistisk sentralbyrå skal samarbeide tillitsfullt med oppgavegivere og registereiere, og oppgavebyrden må søkes redusert. Det er et mål at mest mulig av rapporteringen skal kunne foregå ved direkte uttrekk fra oppgavegivernes datasystemer. Det skal i tillegg være et tilbud for alle om rapportering over Internett. I denne sammenheng er Statistisk sentralbyrås satsing på elektronisk datafangst gjennom AltInn svært viktig.

• Statistisk sentralbyrå skal utføre sine oppgaver kostnadseffektivt, faglig kompetent og med sterk vekt på faglig uavhengighet, sikkerhet og innovasjon.

Overføring av valutastatistikken/Oppbygging av ny statistikk for utenrikstransaksjoner (UT-prosjektet)

BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet, skal avvikles fra 2005. Statistisk sentralbyrå har i samarbeid med Norges Bank igangsatt et prosjekt (UT-prosjektet) som skal utarbeide et nytt rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet. Det nye systemet for innhenting av statistikk over transaksjoner mellom nordmenn og utlendinger vil i hovedsak basere seg på direkte datafangst fra foretak. Det nye systemet medfører redusert rapporteringsbyrde for bankene, men samtidig noe utvidet datafangst fra enkelte foretak, institusjoner og privatpersoner. Det er imidlertid et potensial for effektivisering av datafangsten ved utnytting av administrative registre, elektronisk innhenting av oppgaver og større grad av standardisering og samordning.

I 2004 vil aktivitetene i prosjektet gå over fra en utviklingsperiode til en tilpasning av løsninger til det som skal bli et driftsformat fra 2005. En vesentlig del av aktivitetene i 2004 vil bestå i å etablere løsninger med direkte rapportering fra fagsystemene fra så mange foretak som mulig.

BRAVO-systemet ivaretar også sentrale kontrollhensyn for skatte-, avgifts- og politimyndighetene. Når BRAVO avvikles, har myndighetene behov for et nytt system. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et register for kontrollformål, jf. omtale under kap. 1610. Med sikte på å begrense og effektivisere den samlede rapporteringsplikten blir UT-prosjektet samordnet med dette prosjektet.

Det foreslås bevilget 14,5 mill. kroner til UT-prosjektet i 2004. I driftsfasen etter 2004 vil utgiftene være lavere enn i utviklingsfasen, og de forventes å synke over tid. Arbeidet med den nye statistikken i Statistisk sentralbyrå vil kreve mindre ressurser enn den gamle valutastatistikken i Norges Bank.

AltInn-prosjektet

Statistisk sentralbyrå har som overordnet målsetting å gjøre oppgavebyrden overfor næringslivet så liten som mulig. Satsingen på elektronisk datafangst foregår i Statistisk sentralbyrås egen regi og gjennom AltInn-prosjektet sammen med Skattedirektoratet og Brønnøysundregistrene.

Etter etablering og en pilotfase høsten 2003 vil AltInn bli tatt i bruk i full skala i 2004. Tilrettelegging av informasjon om undersøkelsene (metadata) i Oppgaveregisteret (OR) og utvikling av samspillet mellom AltInn og OR vil dessuten medføre mye arbeid både i 2003 og i 2004.

Statistisk sentralbyrå skal utnytte det økte dataomfanget som tilgang til næringsoppgaver på elektronisk form for alle næringsdrivende (SLN-prosjektet) gir. Dette vil på sikt gi bedre aktualitet, kvalitet og dekningsgrad i statistikken, men også betydelig merarbeid, særlig i omleggingsfasen.

For 2004 foreslås det bevilget 9,8 mill. kroner til Statistisk sentralbyrås arbeid i forbindelse med AltInn-prosjektet. Av dette beløpet foreslås 5,3 mill. kroner avsatt til dekning av interne tilpasningskostnader i tilknytning til AltInn-systemet.

Forskning og analyse

Prioriterte områder i 2004 for forskning i Statistisk sentralbyrå vil være:

• Arbeidsmarkedsanalyser:Studier av overgangen mellom arbeidsmarked og trygd, basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata, vil bli videreført. Arbeidet med å studere problemstillinger knyttet til mistilpasning, endrede kompetansekrav og utstøting i arbeidsmarkedet intensiveres. Analyser av sammenhengen mellom lønn og utdanning, og konsekvenser for utdanningsvalg fortsetter.

• Makroøkonomiske modeller: I 2004 vil bruken av modellene i Statistisk sentralbyrås konjunkturanalyser økes. Dessuten vil det bli arbeidet med modellering av finansielle balanser, og gjennomført analyser av pengepolitiske handlingsregler og samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk.

• Økonomisk vekst og effektivitet: Arbeidet med analyser av strukturpolitikk (for eksempel skattepolitikk og energi- og miljøpolitikk), hvor det anvendes generelle likevektsmodeller, vil fortsette. Det vil bli lagt mer vekt på analyse av mekanismer som bidrar til økonomisk vekst, og betydningen av slike mekanismer for økonomisk politikk.

• Offentlige finanser:Analysene av offentlige finanser vil bli videreført gjennom å studere i hvilken grad endringer i befolkningens sammensetning og mulige endringer i pensjonssystemet påvirker offentlige utgifter og inntekter og den makroøkonomiske utviklingen. Analyser av konkrete utforminger av et nytt pensjonssystem basert på forslagene fra Pensjonskommisjonen vil inngå som en del av dette.

• Kommunal og regional økonomi: Et prosjekt om fiskal konkurranse mellom kommuner skal ferdigstilles i 2004. I prosjektet analyseres hvordan husholdninger og bedrifters mobilitet påvirker kommunenes tjenestetilbud.

• Ressurs- og miljøøkonomi: Modellutvikling og analyser av nordeuropeiske energimarkeder fortsetter. Arbeidet med den regionale kraftmarkedsmodellen, hvor analyser av markedsmakt står sentralt, vil fortsette også i 2004. Modellutvikling og analyser knyttet til internasjonale olje- og energimarkeder og klimapolitikk fortsetter.

• Skatter, overføringer, inntektsfordeling: Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for bruk i forvaltningen. En ny modell for beregning av effekter av endringer i særavgifter (inkludert alkohol og tobakk) er utarbeidet og vil bli videreutviklet i samråd med departementet.

Sikkerhet

Sikkerhetshåndboka revideres fortløpende, og nye rutiner i forbindelse med ny personopplysningslov og opphør av rammekonsesjon innarbeides. Ny personopplysningslov og oppnevning av personvernombud medfører endrede og raskere rutiner i forbindelse med meldinger om behandling av personopplysninger, ved at Datatilsynet ikke lenger involveres i den løpende saksbehandlingen av slike saker.

Statistisk sentralbyrå har oppgradert det interne datadokumentasjonsverktøyet, og har gjennomført en systematisering av datadokumentasjonen for å tilfredsstille kravene til internkontroll i personopplysningsloven § 14. Informasjonsbrev i forkant av undersøkelser er revidert for å tilpasses det nye regelverket. Statistisk sentralbyrå har også oppnevnt personvernombud som skal påse at behandling av personopplysninger følger gjeldende regelverk. Ordningen hadde virkning fra 1. januar 2003.

Budsjett 2004

Et hovedmål for Statistisk sentralbyrå de siste årene har vært å opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen, med like høye svarprosenter og like god aktualitet og punktlighet som før. Dette er også et hovedmål for 2004. I tillegg vil det i 2004 bli arbeidet med å følge opp viktige mål i strategiplanen, blant annet økt satsing på å samordne datafangsten og kvalitetssikre løpende statistikkproduksjon. Sikkerhetsarbeidet vil også bli prioritert i sammenheng med satsingen på økt omfang av elektronisk utveksling av informasjon med næringslivet. Det vil bli arbeidet med å forbedre ytterligere formidling av statistikk og forskningsresultater på Statistisk sentralbyrås internettsider. Særlig vil utbygging av Statistikkbanken stå sentralt. Statistisk sentralbyrås budsjettramme for 2004 foreslås satt til 470,1 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i all hovedsak kan videreføres.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av økonomiregelverket for staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten av regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2002 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende områder:

• Utarbeidelse av veiledningsmateriell i form av produktet "ORDSØK" (Nyttige ord og begreper innen statlig økonomistyring). Dette inneholder råd om praksis, og forklarer begreper innenfor økonomistyring og regnskapsarbeid i staten, med vekt på inntekter, lønn, anskaffelser og betalingsformidling.

• Faglige seminarer for departementene, og samling og formidling av eksempler på praksis når det gjelder styring og kontroll av underliggende virksomheter for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling.

For 2004 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2003:

• Samordning av ressurser innenfor statlig økonomistyring gjennom opprettelse av Senter for statlig økonomistyring, jf. omtale under kap. 1631.

• Innføring av revidert økonomiregelverk for staten med vekt på formidling og opplæring gjennom seminarer, kurs og rådgivning.

• Utvikling av veiledningsmateriell knyttet til økonomiregelverket.

Bevilgningen vil for øvrig bli benyttet til delfinansiering av det såkalte OPAL-prosjektet (nytt lønns- og personalsystem) og prosjekt for elektronisk fakturabehandling, jf. omtale under kap. 1631. Det vises til videre omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2004, kap. 10.

Prosjektstyring

Concept-programmet er et fullfinansiert forskningsprogram under Finansdepartementet. Det er nært koblet opp mot ordningen med kvalitetssikring av store statlige investeringer. Kvalitetssikringsordningen er omtalt i Gul bok, kap. 7, for årene 2000-2002. I regi av programmet skal utvalgte prosjekter følges gjennom kvalitetssikringen og fram til fullførelse for å trekke ut erfaringer og forbedre prosessene etter hvert (følgeforskning). Det er også identifisert en rekke, spesifiserte problemstillinger som bearbeides i egne, definerte arbeidspakker under programmet. Et hovedmål er å forbedre beslutningsgrunnlaget i prosjektenes tidlige faser. Dels er det tale om å generere et sikrere datagrunnlag for å velge riktig prosjektalternativ, for på en kostnadseffektiv måte å nå de relevante samfunnsmål. Dels vil en søke ytterligere å forbedre grunnlaget for å sette realistiske rammer og sikre tilstrekkelig styrbarhet for de valgte prosjektalternativer, før disse forelegges Stortinget til godkjennelse.

Hovedprogramfasen startet i annet halvår 2002. Det tas sikte på at programmet får en varighet på 5 år med et årlig ressursforbruk anslått til 5 mill. kroner.

Den någjeldende rammeavtale om kvalitetssikring mellom Finansdepartementet og fire konsulentfirmaer løper ut 31.12.2003. Det vil høsten 2003 bli utlyst anbudskonkurranse for en ny kontraktsperiode. På bakgrunn av erfaringene hittil vil det i denne forbindelse bli gjort enkelte endringer i opplegget. Blant annet vurderer en å innarbeide et sterkere element av sikring av beslutningsgrunnlaget for valg av prosjektalternativ.

Det anslås utgifter på 5 mill. kroner til Concept-programmet for 2004.

Budsjett 2004

Formål, hovedoppgaver og organisering

Statens innkrevingssentral (SI) har som primæroppgave å innkreve straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal SI tilby tjenester som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten. Virksomheten er lokalisert i Mo i Rana og hadde per 1. mars 2003 en bemanning tilsvarende 252 årsverk.

Rapport 2002

De økonomiske nøkkeltallene viser en nedgang i inntektene fra 2001 til 2002, men en vekst i antall nyregistrerte krav i samme periode, jf. tabell 8.16.

Mål og resultater

Sett i forhold til målene, var virksomhetens drift tilfredsstillende i 2002. I tillegg ble utviklingsprosjektene i hovedsak gjennomført i henhold til fastsatte planer. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SIs hovedmål og resultater for driften i 2002.

Hovedmål 1: Innkreving av straffekrav skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av straffekrav utstedt av justismyndighetene.

For å kunne måle om SI har oppnådd denne målsettingen, er det fastsatt resultatkrav for andel saker per kravtype som er ferdigbehandlet i løpet av 3 år fra innkreving er iverksatt. Som tabell 8.17 viser, er resultatene for straffekravene i 2002 noe bedre enn målene, med unntak av resultatene for saksomkostninger.

Hovedmål 2: Innkreving av andre kravtyper skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av gebyrer og avgifter utstedt av andre statlige virksomheter enn justismyndighetene.

Det er også under dette hovedmålet fastsatt resultatkrav for andel saker per kravtype som er ferdigbehandlet i løpet av 3 år fra innkreving er iverksatt. Som tabell 8.18 viser, er resultatene for misligholdte studielån noe under målsettingen, mens resultater for øvrige kravtyper er noe over målsettingen.

Hovedmål 3: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

For å kunne måle utviklingen i virksomhetens produktivitet brukes blant annet indikatoren "innkrevd beløp per årsverk".

Innkrevd beløp per årsverk er redusert fra 2001 til 2002. Reduksjonen kan delvis forklares ved at inntektene knyttet til misligholdte studielån og NRK-lisens ble lavere i 2002 enn i 2001.

Kvalitet

SI anser sitt innkrevingsarbeid for å være av god kvalitet når virksomhetens saksbehandling og lovanvendelse er korrekt.

SI tapte én av 22 saker som ble rettslig ferdigbehandlet i 2002. Det vil si at SI fikk helt eller delvis medhold i 95,5 pst. av disse sakene. Dette anses som tilfredsstillende.

Hovedmål 4: Regnskapssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten holder god kvalitet. De mål som er satt for denne delen av virksomheten i 2002, ble realisert.

Sentrale utfordringer og tiltak

SI har i de senere årene arbeidet med en grunnleggende fornyelse av IT-systemene som virksomheten benytter i innkrevingsarbeidet. I 2003 ble det blant annet tatt i bruk et nytt saksbehandlingssystem for å understøtte alle former for tvangsinnkreving utenom utleggstrekk. Utfordringene i 2004 vil være å stabilisere drift av de nye systemene og noe videreutviklingsarbeid.

Justisdepartementet og Finansdepartementet har i 2003 etablert et pilotprosjekt med formål å effektivisere namsmannsfunksjonen slik at politiet kan avlastes for administrative oppgaver. Prosjektet omfattet blant annet en utprøving ved utvalgte lensmannskontorer av maskinelt søk mot ulike registre som SI har tilgang til i utleggssaker. Pilotprosjektet ble avsluttet i september 2003. Det er foreløpig ikke tatt standpunkt til hvordan det videre arbeidet skal legges opp.

Budsjett 2004

Budsjettrammen for SI foreslås satt til 161,8 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 3,9 pst. fra saldert budsjett 2003.