Intsok

Intsoks mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

Intsok markedsfører norsk olje og gassindustri i utvalgte markeder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser.

Et viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Spesielt mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av Intsoks lokale rådgivere. Det er pr. i dag ansatt lokale rådgivere i Angola Brasil, Iran, Nigeria, Russland og USA. Intsok samarbeider med Norges Eksportråd i de markedene hvor denne organisasjonen er representert med olje- og gasskompetanse.

Det operative målet for Intsok er å bidra til å øke den norske olje- og gassrelaterte omsetningen utenlands fra et estimert beløp på 35 mrd. kroner i 2001 til 50 mrd. kroner innen 2005.

Siden 1997 har antall medlemsbedrifter vokst til mer enn 100 bedrifter, inkludert datterselskaper er det om lag 140 bedrifter. Ved å forene kompetansen som medlemsbedriftene representerer, kan Intsok markedsføre norsk olje- og gassindustri som en næringsklynge i verdensklasse.

Resultatmål 2004

I 2004 vil Intsok videreutvikle tjenester på følgende måte:

• Foreta en analyse av verdensmarkedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester som grunnlag for en langsiktig strategi mot 2010.

• Utvidelse av virksomheten til eventuelt å omfatte Irak, Kasakhstan og Nord-Afrika.

• Videreutvikle konseptet med lokale rådgivere i prioriterte markeder.

• Økt fokus på kvalifisering av Intsok partnere mot prioriterte kunder.

• Økt innsats for profilering av norsk oljevernberedskap.

• Konkretisering av innholdet i begrepet «samfunnsansvarlige bedrifter i petroleumsbransjen».

Resultatrapport 2002

Intsok har befestet sin rolle som den sentrale institusjonen i arbeidet med å styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse.

Intsok har etablert flere regionale nettverk hvor partnerne kan møtes for å utveksle erfaringer og diskutere markedstiltak og nye initiativ. Effektiv utnyttelse av Internett er en viktig del av dette nettverksarbeidet, og på Intsoks web-sider kan medlemmene finne markedsrapporter og annen detaljert informasjon fra de viktigste markedene.

Intsok har også i 2002 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse. Blant annet har Intsok arbeidet for å kartlegge og tilrettelegge forholdene for industrielt samarbeid med «nye markeder», herunder Russland og Kina.

Intsok har også satt samfunnsansvar på dagsorden. Blant annet var dette et av temaene på Intsoks årskonferanse.

For å styrke sin gjennomslagskraft i prioriterte markeder, har Intsok bygget opp sin lokale representasjon i utvalgte land. I 2002 ble det tilsatt lokale rådgivere i Brasil, Iran og Houston, USA.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ i norsk bistandsarbeid når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging innenfor petroleumsområdet i utviklingsland og mer industrialiserte land. I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Utenriksdepartementet og OED tok i 2002 initiativet til en gjennomgang av Petrad for å legge grunnlag for en ny finansierings- og organisasjonsmodell. Formålet har vært å finne en løsning som sikrer stabil og forutsigbar finansiering av driften, samt en organisasjonsmodell som styrker Petrads tjenestetilbud i markedet for petroleumsrelatert kompetansebygging.

Arbeidet ble utført av en utredningsgruppe med representanter fra OED, Utenriksdepartementet, NORAD, Oljedirektoratet, utdanningsmiljøet, samt petroleumsindustrien på både oljeselskaps- og leverandørsiden. Utredningsgruppens anbefalinger ble forelagt de to departementene i november 2002.

Med utgangspunkt i utredningsgruppens anbefalinger vil OED fortsatt støtte opp om Petrads virksomhet. Sammen med NORAD vil OED bidra med grunnfinansiering til stiftelsen. Det er oppnevnt et nytt styre.

Resultatmål 2004

Det forventes at det nye styret arbeider aktivt for videreutvikling av Petrad for å imøtekomme behov innen norsk bistand og internasjonalisering av norsk petroleumsbistand. I dette inngår å styrke samarbeidet med relevante høyskoler og universitet for videreutvikling av Petrads kurstilbud. Petrad vil avholde to åtte ukers kurs i Norge. Petrad vil også gjennomføre seminarer internasjonalt, blant annet i samarbeid med Intsok i prioriterte markeder.

Resultatrapport 2002

I 2002 gjennomførte Petrad to åtte-ukers kurs og 25 seminarer for totalt 919 deltakere. Fem av seminarene var delvis finansiert av OED og gjennomført i samarbeid med Intsok. Petrad organiserte også et Exploration Promotion Forum for ni land i Øst- og Sørøst Asia som en del av arrangementet Offshore Northern Seas i Stavanger. Petrad har også bistått Utenriksdepartementet, samt NTNU med organisering av studiebesøk.

Prosjektmidler

Internasjonalisering av petroleumssektoren innebærer på mange måter å markedsføre en norsk modell der myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustri utgjør en enhet. I sitt arbeid for bærekraftig utvikling støtter også Regjeringen arbeidet for internasjonale regler når det gjelder åpenhet om betaling og forvaltning av inntekter fra råstoffindustrien. Norsk petroleumsindustris engasjement i andre land bør derfor baseres på de samme forretningsmessige og etiske normer som selskapene følger i Norge.

Et viktig arbeid OED ønsker å videreføre sin deltagelse i, er det britiske initiativet EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) om større åpenhet rundt pengestrømmer i den internasjonale utvinningsvirksomheten, herunder petroleumsindustrien.

Norge har en betydelig og velfungerende petroleumssektor. Det er derfor stor interesse for hvordan vi har organisert og utviklet denne virksomheten. Vi har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Det er inngått samarbeidsavtaler på ulike nivåer med blant annet Aserbajdsjan, Angola, Nigeria, Russland og Venezuela. Det er økende etterspørsel etter, og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaring med forvaltning av petroleumssektoren. Dette gjenspeiler seg blant annet i en stor pågang av delegasjonsbesøk fra ulike petroleumsnasjoner.

Norsk petroleumsindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel er norsk olje- og gassindustri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt industri- og myndighetssamarbeid.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleumssektoren i land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. Overordnede problemstillinger, så vel som tiltak som adresserer spesifikke behov innen disse områdene, for eksempel oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser, opplæring innen spesifikke fagområder, er aktuelle å støtte. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Hverken Intsok, Petrad eller enkeltbedrifter kan løfte denne type prosjekt alene. Prosjektene har delvis en politisk/forvaltningsmessig forankring, men samtidig en betydelig kommersiell side da de bidrar til å styrke relasjoner og markedsadgang for norske bedrifter.

Intsok, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, er tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelen av prosjektmidlene.

Resultatmål 2004

OED vil i 2004 fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse og teknologi, samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjektene som er påbegynt. Nye prosjekter og markeder vil også vurderes, noe som blant annet er relevant for Nord-Afrika og land omkring det Kaspiske hav. Det vil arbeides med å bringe inn nødvendig ekstern finansiering. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil følges opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

Det ble i 1998 inngått en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan, hvor norske myndigheter forpliktet seg til å være vert for aseriske studenter som skal gjennomføre et to-årig Master of Science studium ved NTNU i Trondheim. Studiene er en del av NTNUs oppdragsundervisning for NORAD. I budsjettforslaget for 2004 er det tatt høyde for at inntil fire aseriske studenter vil få sine studier ved NTNU finansiert av OED.

Resultatrapport 2002

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2002 er:

• Støtte til det nasjonale petroleumsinstituttet i Angola. Dette er et samarbeid mellom angolanske myndigheter og norske bedrifter med undervannskompetanse. Formålet er å etablere et offentlig opplæringstilbud innen undervannsteknologi på yrkesfaglig nivå. Planen er å starte opp yrkesrettet opplæring innen undervannsteknologi, drift og vedlikehold primo 2004.

• Et opplæringsprogram for kvalitetssikring i angolansk leverandørindustri har blitt utformet. Som en integrert del inngår et program for bekjempelse av HIV/AIDS. Et viktig mål er å kvalifisere angolanske leverandørbedrifter for ISO-sertifisering. Dette anses som en forutsetning for utvikling av lokal industri innen petroleumssektoren. Iverksettelse av programmet avhenger av delfinansiering fra NORAD, som har en søknad til behandling.

• Nigeria er, som Angola, i en fase hvor det arbeides for å oppnå høyere nasjonalt innhold i oljeindustrien. I 2002 ble det påbegynt en studie for å kartlegge muligheter for økt lokal deltagelse. Kartlegging av lokal industri skal blant annet avdekke mulige områder for samarbeid med norsk industri og for teknologioverføring. Resultatet av kartleggingen vil bli presentert i 2003 for eventuell oppfølging i 2004.

• Kompetanseutvikling for ledelsen i iranske oljeselskap innen drift og vedlikehold av felt til havs. Prosjektet ble i gangsatt i 2002.

• Norsk olje- og gassrelatert industri retter i større grad sin interesse mot Russland, og russiske oljeselskaper etablerer nå omfattende samarbeid med vestlige leverandørbedrifter. Det ble i 2002 benyttet prosjektmidler for å identifisere teknologibehov i russiske oljeselskaper, og det ble gjennomført seminarer for å fremme teknologiutveksling med norsk industri.

Resultatrapport 2002

Olje- og gassforvaltningen

Departementet gjennomførte i 2002 salget av om lag 6,5 pst. av SDØE-andelene til Norsk Hydro og andre selskaper. I etterkant av dette tok departementet initiativ for å gjennomføre en harmonisering av de resterende rettighetshaverne i Oseberg-området. Dette arbeidet som ble sluttført innenfor rammen av 6,5 pst. salget var del av en større restrukturering av det statlige engasjementet på kontinentalsokkelen, der delprivatiseringen av Statoil ASA og opprettelsen av Gassco AS og Petoro AS inngikk som viktige elementer.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 36 (2000-2001) og departementets anmodning, ble eierne av gassrørene på kontinentalsokkelen enige om vilkårene for en enhetlig eierstruktur for gasstransportsystemet (Gassled). Departementet har sluttført arbeidet med å utforme nye forskriftsbestemmelser om tariffastsettelse mv.

Departementet arbeidet i 2002 med forslag til utvidelse av petroleumslovens virkeområde på land. Forslag om endringer i Petroleumsloven ble fremmet i mars 2003.

I 2002 ble det gitt myndighetsgodkjennelse for utbygging av feltene Skirne, Byggve, Vigdis Extension, Visund gasseksport, samt fattet vedtak om disponering av Ekofisk-tankens betongunderstell.

Spørsmålet omkring norsk kontinentalsokkels konkurransekraft er en sentral del av departementets arbeid innenfor olje- og gassvirksomheten. Arbeidet med å styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft for å sikre fremtidige investeringer, samt styrke norsk leverandørindustris konkurranseevne ble videreført blant annet i regi av KON-KRAFT.

Departementet gjennomførte i 2002 tildelinger i 17. konsesjonsrunde og i Nordsjøtildelingene 2001. Samtidig har en arbeidet med å effektivisere tildelingssystemet slik at en i større grad enn tidligere skiller mellom modne og umodne områder på kontinentalsokkelen.

På energiministermøtet i Osaka (8th International Energy Forum - IEF) i september 2002 ble det besluttet å opprette et permanent sekretariat i Riyadh, Saudi-Arabia, for dialogprosessen mellom oljeprodusenter og oljekonsumenter IEFS (International Energy Forum Secretariat). Norge er medlem av sekretariatets styre.

Departementet har fulgt opp og videreutviklet norsk oljemarkedspolitikk for å ivareta norske interesser, blant annet ble det gjennomført produksjonsregulerende tiltak i 1. halvår 2002. Departementet har vært i aktiv dialog med EU-kommisjonen om innlemmelse av gassdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføring av det i norsk lovgivning.

Departementet har i 2002 sammen med andre departementer, OD og industrien ved OLF, arbeidet for en kostnadseffektiv oppfølging av forpliktelsene under Klimakonvensjonen. Også i tilknytning til andre utslipp til luft og utslipp til vann har det vært nedlagt en betydelig innsats.

Grunnlagsdokument for tilpassing av gjeldende norske krisehåndteringstiltak til dagens oljemarked og forpliktelsene overfor IEA er sluttført.

Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen er endret og revidert instruks er fastsatt av departementet.

Energi- og vassdragsforvaltningen

Som et ledd i arbeidet med å forenkle og effektivisere saksbehandlingen i vannkraftsaker fikk NVE delegert myndighet til å gi konsesjon etter vannressursloven for kraftutbygginger inntil 5 MW.

Det ble arbeidet videre med forskrifter og generell oppfølging av spørsmål knyttet til vannressursloven som trådte i kraft i 2001.

Det ble lagt frem stortingsproposisjon om ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk, jf. St.prp. nr. 73 (2001-2002).

Det ble gitt tillatelse til flere mindre kraftutbygginger.

St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass (gassmeldingen) ble lagt fram. I meldingen trakk Regjeringen opp en helhetlig strategi for bruk av gass og en strategi for å legge til rette for gasskraftverk med CO₂-håndtering. I tillegg ble det i meldingen gitt en vurdering av tiltak for en sterkere grad av elektrifisering av sokkelen og en vurdering av et system for grønne sertifikater.

Det ble foreslått å videreføre tilskuddsordningen til innenlands bruk av naturgass og å opprette et nasjonalt kompetansesenter for bruk av naturgass på Haugalandet i Rogaland.

Regjeringen la i meldingen videre fram en strategi for å realisere gasskraftverk med CO₂-håndtering. Regjeringen vil fortsatt prioritere FoU på miljøvennlig gassteknologi. Det skal også opprettes et innovasjonsselskap for gassteknologi i Grenland i 2005.

I gassmeldingen varslet Regjeringen videre at den vil arbeide for en mer energieffektiv energiforsyning i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Blant annet må kraftoverføring fra land til sokkelen ses i lys av realisering av gasskraftverk med CO₂-håndtering.

I gassmeldingen ble det slått fast at departementet er positiv til etableringen av et internasjonalt sertifikatmarked for fornybar el. Departementet gikk inn for at Norge skulle delta i et slikt marked.

Ot.prp. nr. 81 (2001-2002) Om lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. ble lagt fram og behandlet av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 84 (2001-2002). Det innebærer at direktiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass (gassmarkedsdirektivet) vil være implementert så snart forskriftene til loven er etablert.

I forbindelse med oppfølgingen av energiomleggingen ble det utarbeidet og undertegnet en avtale mellom departementet og Enova SF om forvaltningen av midlene fra Energifondet i perioden 2002-2005. Det ble videre utformet retningslinjer for eierstyringen av Enova.

Departementet la i 2002 frem en strategi for utbygging av vannbåren varme.

Statnett SFs formålsparagraf ble endret og det ble valgt nytt Brukerråd, som følge av Stortingets behandling av gjennomgangen av Statnetts organisering og oppgaver, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Innst. S. nr. 83 (2002-2003). Brukerrådets sammensetning tilfredstiller nå likestillingskravene.

Industrikonsesjonslovens bestemmelser om konsesjonsvarighet og hjemfallsvilkår ble gjennomgått. Forslag til lovendring ble sendt på høring. I 2003 ble det nedsatt et offentlig utvalg for å utrede saken ytterligere. I forbindelse med behandlingen av dokument nr. 8:25 (2001-2002), ble bestemmelsene om skatter i konsesjonskraftprisgrunnlaget vurdert, jf. Stortingsvedtak nr. 161 av 12. desember 2002. Endrede retningslinjer ble vedtatt 7. april 2003 med virkning fra 1. januar 2003.

Resultatrapport 2002

Resultatmål a-c: Maksimere kostnadseffektiv leting, kostnadseffektiv uttak av petroleum og kostnadseffektiv utnyttelse av infrastruktur og samordning på tvers av lisensgrenser

OD har i 2002 vært involvert i arbeidet med 17. konsesjonsrunde, Nordsjøtildelingen 2002, samt kommet med forslag til områder som bør inngå i 18. konsesjonsrunde.

OD har i 2002 utarbeidet et forslag til et forhåndsdefinert område som skal omfattes av årlige tildelinger i modne områder fra og med 2003.

OD har foretatt en gjennomgang av aktiviteten i utvinningstillatelser der arbeidsforpiktelsen er fullført og hvor det ikke har vært leteboring i løpet av de siste fire år.

I 2002 har OD oppdatert letemodellene i Barentshavet.

I forbindelse med St.meld. nr. 39 (1999-2000) ble det åpnet for at selskaper kunne be om forhåndsvurdering i forhold til en eventuell rolle som operatør og/eller rettighetshaver (lisensdeltaker) på sokkelen uten å ha avtalt kjøp av lisensandeler. OD foretok i 2002 forhåndsvurdering av fem selskaper.

OD har i 2002 kartlagt verdipotensialer for alle felt som er satt i drift på norsk sokkel. Gjennom arbeidet er det for alle kartlagte prosjekter identifisert; størrelser (ressuser/verdier), på hvilke felter potensialene finnes, tidskritikalitet, teknologibehov, samt hva som er de viktigste hindre for realisering. Det er også foretatt en rangering/prioritering av prosjektene med henhold til myndighetsoppfølging.

OD har hatt en omfattende oppfølging av planer i tidlig fase for Ormen Lange-utbyggingen, særlig med tanke på skredfare, konseptvalg og transportløsninger.

OD behandlet i 2002 flere utbyggingsprosjekter blant annet: Troll NGL-anlegg, Skirne, Bygve, Vigdis Extension, Visund gass. Videre har OD vurdert avslutningsplanen for Frigg.

OD har i 2002 foretatt en gjennomgang av utvinningsstrategien for Gullfaks, Statfjord og Murchison. OD har vært pådriver for intensivert innsats for økt oljeutvinning på Gullfaks og har blant annet bidratt konkret til en ny geologisk forståelse av Gullfaks Sør, for å påvirke en mulig bedre reservoarstyring. OD har fulgt opp planene for gassuttak fra Statfjord, for å bidra til at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger blir vurdert.

OD har i 2002 foretatt områdestudier for Sydlige Nordsjø, Tampen og Norskehavet. Hensikten har vært å identifisere verdiskapingspotensial og kartlegge mulige synergier på tvers av ulike utvinningstillatelser. For Sydlige Nordsjø er det foretatt en gjennomgang av prospektivitet i området, med fokus på mulige gassressurser rundt Ula og en evaluering av eksportkapasiteten i området med fokus på olje.

OD har i 2002 prioritert arbeidet med områdestudie i Tampenområdet. Det er tatt initiativ overfor rettighetshaverne for å få en samlet gjennomgang av potensialet for økt verdiskaping fra området. OD har vært pådriver for at mulighetene for økt utvinning fra felt i sluttfasen blir enda bedre utredet, at det blir aktiv leting i området, og at fokus blir rettet inn mot å velge løsninger som bidrar til en bedret realøkonomi for Tampen. Det er eksempelvis identifisert et potensial for å øke utvinningen ved å injisere CO₂, å samordne transportløsningen for olje, og å stenge ned enkelte innretninger på et tidlig tidspunkt.

I Norskehavet har OD avdekket at gasstransportbehovet er større enn tilgjengelig kapasitet i Åsgard Transport (ÅTS). Ny gasstransportløsning (økt gasstransportkapasitet) kan bidra vesentlig til verdiskapingen i området. Funn kan bygges ut tidligere enn dersom en må vente på ledig kapasitet i ÅTS. Flere gassfunn i området trenger avgrensingsbrønner og flere av funnene har nærliggende gassprospekter. Leteaktiviteten i området syns imidlertid å være begrenset av at det ikke er ledig gasstransportkapasitet.

OD har i 2002 gjort vurderinger knyttet til effekten av et nytt adgangsregime for gasstransportsystemet på forvaltningen av olje- og gassressursene. Videre der det gjennomført et omfattende arbeid knyttet til infrastrukturløsninger for Ormen Lange/Norskehavet og eksportforbindelse til Storbritannia.

OD utførte i 2002 en omfattende analyse av faren for tap av oljeressurser på Troll ved økt gassuttak. Arbeidet konkluderte med at gassuttaket på kort sikt kan økes med liten risiko for at verdiskapingen fra olje og gass på Troll blir skadelidende. Dette arbeidet dannet grunnlag for ODs anbefaling om å godkjenne produksjonssøknaden på Troll.

Resultatmål d: Maksimere faktagrunnlaget for beslutninger

OD har videreført arbeidet med å effektivisere lagring, kvalitetssikring og håndtering av data både innen ressurs- og sikkerhetsforvaltning. OD fokuserer på å oppdatere aktuelle data samt å publisere disse fortløpende på direktoratets internettsider, noe som næringen har vist stor interesse for.

Resultatmål e: Minimere utslipp som belaster ytre miljø

OD har i 2002 kommet med innspill til Utredning Lofoten-Barentshavet, Havmiljømeldingen og Gassmeldingen.

OD har fremskaffet utslippsprognoser som inngår i de nasjonale prognosene basert på selskapenes forventninger til aktivitet, samt ODs egne vurderinger knyttet til høyere ressurskategorier. OD har videre utarbeidet historiske utslippsdata for sokkelen og har identifisert de viktigste problemstillingene knyttet til kvotehandel med NO_x.

I samarbeid med NVE har OD vurdert bruk av elkraft fra land til bruk offshore.

Resultatmål f, g: Minimere skader på mennesker og opprettholde og videreutvikle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Minimere kostnader forbundet med risiko for materielle skader og utilsiktede driftsavbrudd.

Regjeringen går inn for å skille ut tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø som et eget tilsyn underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. AADs St.prp. nr. 1, kap. 1572 Petroleumstilsynet vil derfor omtale ODs resultatrapport for 2002 vedrørende helse, miljø og sikkerhet.

Petoro AS

Driftstilskuddet til Petoro AS er fra og med 2004 flyttet fra programkategori 18.70 Petroleumsvirksomheten, kap. 2443 Petoro AS, jf. omtale under programkategori 18.70.

Bakgrunn

Petoro AS ble stiftet 9. mai 2001 på bakgrunn av restruktureringen av det statlige engasjement, jf. St.prp. nr. 36 og Innst. S. nr. 198 (2000-2001), samt Ot.prp. nr. 48 (2000-2001). Ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er som tidligere, men med Petoro som nytt ivaretagerselskap.

Petoro har forretningskontor i Stavanger. Selskapet har 60 ansatte.

Hovedoppgaver og målsettinger for Petoro AS

I følge Petoros formålsparagraf, som er fastsatt i § 2 i selskapets vedtekter, skal Petoro «ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.»

På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kap. 11, St.meld. nr. 38 (2001-2002), selskapets vedtekter og andre relevante stortingsdokumenter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement for Petoro, definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretagelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåkning av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler.

Herunder skal:

• Petoro være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser.

• Petoro, gjennom ivaretagelsen av SDØE, sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift og sikkerhet for mennesker og miljø.

• Petoro påse at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks. Det skal sikres at det oppnås en høyest mulig samlet verdi av statens og Statoils petroleum. Videre skal det sikres en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Petoro ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med økonomireglementet for staten, herunder sikre periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

• Petoro forestå regnskapsføring for SDØE-porteføljen; herunder oppfølging og kvalitetssikring av regnskap, budsjett og prognoser.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at Petoros bruk av driftstilskudd, ressurser og selskapets kompetanse, konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med de tre oppgavene. De danner grunnlaget for selskapets virksomhet.

Petoro er et ivaretagerselskap. Selskapet vil derfor på mange måter skille seg klart fra andre selskaper i petroleumsindustrien. Ivaretagelse av de forretningsmessige forhold innebærer blant annet at selskapet ikke skal utøve myndighets- eller samfunnsmessige funksjoner ved denne ivaretagelsen. Dette er det sektoransvarlig myndighet, Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, som er ansvarlig for. Petoro skal rendyrke sin unike rolle som ivaretagerselskap.

Hovedmål og resultatmål for 2004

Petoros overordnede mål er å bidra til å maksimere den samlede økonomiske verdien av SDØE-porteføljen. Petoro har som rettighetshaver for denne vesentlige porteføljen på norsk sokkel mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell fokus på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster, kostnadsreduksjoner og økt utvinning. I tillegg vil Petoro sikre høyest mulig inntekter for staten gjennom aktiv overvåking av Statoils avsetning av statens olje- og gass. De store verdiene som forvaltes tilsier også at Petoro har fokus på god økonomistyring, herunder føring av regnskap for SDØE-porteføljen.

For at Petoro skal kunne gjennomføre prosjekter og tiltak med vesentlig verdipotensial, er selskapet avhengig av å kunne kjøpe ekstern spisskompetanse. Bransjens teknologiske kompleksitet, porteføljens bredde og det økonomiske potensial, nødvendiggjør bruk av ekstern kompetanse. Prosjektene i 2004 der Petoro vil ta i bruk ekstern kompetanse knytter seg blant annet til driftsform og områdefokus på Tampen og Haltenbanken, regularitets- og kostnadsfokus, økt utvinning, prosjektgjennomføring på Snøhvit, fjernstyrt drift, samt videreutvikling av infrastruktur på norsk sokkel.

Resultat 2002 og måloppnåelse

I 2002 mottok Petoro et tilskudd fra staten på 250 mill. kroner. Tilskuddet skulle dekke selskapets drift og underskuddet på driftsresultatet for 2001 på om lag 8,5 mill kroner, jf. generalforsamlingsvedtak av 28. mai 2002. I tillegg til driftstilskuddet hadde selskapet netto renteinntekter på om lag 3,8 mill. kroner og andre driftsinntekter på om lag 0,2 mill. kroner.

Selskapets regnskapsførte utgifter i samme år beløp seg til om lag 234,6 mill. kroner. Dette gav et årsresultat på om lag 19,2 mill. kroner. Når underskuddet fra 2001 er trukket fra, gjenstår om lag 10,9 mill. kroner. Styret foreslo at dette beløpet overføres til selskapets frie egenkapital. Generalforsamlingen vedtok 18. juni 2003 å følge styrets anbefaling.

Prestasjonsmåling av Petoro i 2002

Bakgrunn

I Innst. S. nr. 198 (2000-2001) ba energi- og miljøkomiteen Olje- og energidepartementet etablere klare suksesskriterier for Petoro og metoder som måler om disse oppnås. Olje- og energidepartementet gjennomførte dette arbeidet i 2003.

Petoro er et unikt selskap, noe som gjør sammenligning med andre selskaper vanskelig. Dette innebærer at mange av de operasjonelle og finansielle mål som benyttes for å vurdere prestasjonene til oljeselskap ikke egner seg for prestasjonsmåling av Petoro.

Departementet valgte å benytte konsulentselskapet Wood Mackenzie til å foreta en prestasjonsmåling av Petoros virksomhet i 2002. I tillegg har Wood Mackenzie beregnet endring i nettonåverdi i SDØE-porteføljen i 2002.

Wood Mackenzies analyse

Metodikk

For å vurdere hvordan Petoro utfører de tre hovedoppgavene Olje- og energidepartementet har satt for selskapet, valgte Wood Mackenzie en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse.

I den kvantitative analysen er endringer i SDØE-porteføljens verdi fra 1. januar til 31. desember 2002 vurdert. Wood Mackenzie har benyttet samme forutsetninger, dvs. priser, inflasjon osv., som ble lagt til grunn for revidert budsjett 2002 og revidert budsjett 2003, i verdivurderingen. Tallmaterialet som ble brukt i verdivurderingen ble formidlet av Petoro.

Den kvalitative analysen er gjennomført for å identifisere hvor Petoro eventuelt har bidratt til endringer i porteføljen i 2002. Wood Mackenzie intervjuet Petoro, oljeselskaper, selskapets revisor og myndigheter (Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet).

Resultater

• Kvantitativ analyse - verdiendring av SDØE i 2002

I verdivurderingen, er det anslått at SDØE var verdt 473 mrd. kroner ved inngangen til 2002. Netto kontantstrøm fra SDØE i løpet av året var 62 3 mrd. kroner. Verdien av porteføljen ved utgangen av 2002 er anslått til 411 mrd. kroner. Dette innebærer at verdien av porteføljen er uendret når en tar hensyn til verdiene som er realisert i 2002.

Legger man antatte olje- og gasspriser fra starten av 2002 til grunn også ved utarbeidingen av verdianslaget på slutten av året, er verdien på det tidspunktet 4 mrd. kroner høyere.

• Kvalitativ analyse - Petoros bidrag

Petoro mener de har skapt betydelige verdier i interessentskap for Troll, Ormen Lange, Snøhvit og Gassled i 2002.

Generelt deles ikke denne oppfatning av de intervjuede oljeselskapene. Det er liten anerkjennelse av at Petoro har medvirket til verdiskaping i disse interessentskapene. Det er imidlertid flere som mener at Petoro har bidratt positivt ved å bringe ulike partnere sammen for å oppnå enighet i interessentskapene. Petoro får noe anerkjennelse for å bidra positivt i HMS-spørsmål. Det er bred enighet om at Petoro har bygget opp en stab med svært høy kompetanse.

Wood Mackenzie har vurdert det som svært vanskelig å måle Petoros bidrag til verdiskaping. Petoros unike rammer gjør det svært komplisert å si hva som kan tilskrives Petoros virksomhet og hva som tilskrives eksterne faktorer, operatør og/eller andre partnere. Det faktum at Petoro kun har vært fullt operativt andre halvdel av 2002, gjør ikke vurderingen mindre komplisert.

Konklusjonen av den kvantitative analysen er at det ikke er mulig å isolere Petoros bidrag i 2002, men at Petoro mest sannsynlig har bidratt konstruktivt i prosesser i interessentskapene som har muliggjort verdiskaping på norsk sokkel. Wood Mackenzie påpeker også at verdibevaring er et vel så viktig aspekt ved ivaretagelsen av SDØE som verdiskaping. Petoros arbeid med å sikre at SDØE-verdier ikke ødes vil ikke komme klart frem i en ren verdiberegning.

Wood Mackenzies vurdering er at Petoro har utarbeidet solide og gode rutiner for oppfølging av Statoils avsetning av SDØE-petroleum.

Wood Mackenzie har gjennomgått Petoros økonomistyring med Olje- og energidepartementet, Petoro og Deloitte & Touche 4. Wood Mackenzie har ikke diskutert Petoros økonomistyring med Riksrevisjonen som er revisor for SDØE. I følge Wood Mackenzies vurdering, har Petoro fullt ut møtt de krav og forventninger eier har satt til selskapets økonomistyring.

Olje- og energidepartementets kommentarer

SDØE utgjør betydelige verdier for staten. Petoros ivaretagelse av disse verdiene følges derfor nøye av Olje- og energidepartementet.

Departementet tar til etterretning at det ikke var noen endring i porteføljens totale verdi i 2002, og at det ikke er mulig å tallfeste Petoros bidrag til verdiendringer. Departementet deler Wood Mackenzies vurdering at verdibevaring er en like viktig oppgave for Petoro som verdiskaping. Verdibevaring vil normalt ikke komme frem i vurderinger rundt verdiendringer i porteføljen. Petoro var i en oppbyggingsfase i 2002 og Statoil var forretningsfører for Petoro frem til 17. juni 2002, så selskapet var ikke fullt operativt før i andre halvdel av året.

Når det gjelder den kvalitative analysen er det en metodisk utfordring å finne objektive kriterier for å måle prestasjonene til Petoro og hvordan selskapet har bidratt til verdiskaping.

En stor del av selskapets resurser ble brukt på rekruttering av medarbeidere og utarbeiding av selskapets strategi. Analysen til Wood Mackenzie viser at selskapet har lykkes i å bygge opp en stab med betydelig kompetanse innen olje og gass. Olje- og energidepartementet er tilfreds med dette arbeidet.

Departementet er tilfreds med at solide rutiner for oppfølging av Statoils avsetning av SDØE-petroleum er etablert.

Gode rutiner for økonomistyringen er også etablert. SDØE medfører betydelige pengestrømmer inn og ut av statens konti. Det er derfor viktig at disse håndteres på en god og forsvarlig måte. Wood Mackenzies analyse viser at Petoro oppfyller dette kravet.

Wood Mackenzies analyse viser at det ikke er mulig å etablere klare suksesskriterier for Petoro og objektive systemer for å måle om disse oppnås, utover selskapets evne til å møte tidsfrister og overholde budsjetter. Det er ikke mulig å entydig kartlegge Petoros bidrag til endringer i verdien av SDØE-porteføljen. Det er på den annen side viktig for staten å ha en kontinuerlig oversikt over verdiutviklingen til SDØE, og verdivurderinger med tilhørende analyse av endringer over tid vil gi nødvendig innsikt i porteføljens utvikling som helhet samt i de enkelte felts og ressursklassers verdi. I lys av metodeproblematikk knyttet til den kvalitative vurderingen av Petoros bidrag til verdiskaping, vil departementet i fremtiden konsentrere seg om selve verdivurderingen.

Retningslinjer for porteføljetilpasninger

Olje- og energidepartementet utarbeidet i 2002 retningslinjer for porteføljetilpasninger, jf. Innst. S. nr. 198 (2000-2001). Retningslinjene ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling 28. november 2002.

Resultatrapport 2002

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

Etter at vannressursloven trådte i kraft 1. januar 2001 har NVE lagt stor vekt på kompetanseoppbygging og informasjonsvirksomhet omkring det nye lovverket. NVE brukte mye ressurser på dette arbeidet også i 2002.

Arbeidet med implementeringen av EUs vanndirektiv pågikk gjennom 2002 i samarbeid med andre direktorater som berøres av direktivet. I forbindelse med arbeidet med supplering av verneplanen for vassdrag ble det gjennomført en omfattende høringsprosess med medvirkning fra berørte kommuner og andre parter. Dette arbeidet ble samordnet med omleggingen av Samlet plan for vassdragene og sikringen av de nasjonale laksevassdragene.

NVE fortsatte arbeidet med videreutvikling og forbedring av kvalitetssikringssystemene på vassdrags- og hydrologisiden.

For å følge opp etatens kulturminneansvar arbeidet NVE med gjennomføringen av Museumsprosjektet som resulterte i en permanent museumsordning i samarbeid med Norsk Skogbruksmuseum på Elverum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

Arbeidet med flomsikring av Kirkenær gikk etter planen, og ble fullført i 2002. Det ble overlevert flomsonekart til flere kommuner. I 2002 utviklet NVE gjennom et pilotprosjekt et dynamisk flomsonekart for Flisa ved Glommavassdraget. I Stjørdalselva i Meråker kommune ble det oppdaget akutt fare for kvikkleireskred, og det ble på kort tid gjennomført nødvendige sikringsarbeider. NVE utarbeidet kart for leirskredfare i nærheten av vassdrag, blant annet i Trondheim og Skaun. Dette arbeidet er svært viktig i forbindelse med lokal arealplanlegging og utbygging.

Det er et stigende behov for data om flommer i urbane strøk, og NVE har brukt store ressurser på oppgradering av det urbanhydrologiske stasjonsnettet. I 2002 ble flere ekstreme værhendelser registrert på disse stasjonene og NVE kunne tilby de berørte kommunene data og analyser av situasjonen.

Det er gjennom året kontrollert beredskaps- og sikringstiltak ved kraftverk, driftssentraler, kontrollsystem og transformatorstasjoner. Det er videre gjennomført systemrevisjoner for generelle beredskaps- og sikkerhetssystemer og sikkerhetstiltak.

NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept og samarbeidet med andre myndigheter og aktører i Norge og Norden. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000:24) og BAS III-prosjektet.

NVE arrangerte i samarbeid med Statnett SF og Olje- og energidepartementet en øvelse som simulerte en rasjoneringssituasjon som et resultat av en tørrårskrise. Situasjonen i kraftmarkedet vinteren 2002/03 illustrerte klart at dette er en problemstilling det også er nødvendig å ta høyde for i arbeidet med beredskap i kraftforsyningen.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Det var fortsatt stor pågang av konsesjons- og revisjonssaker i 2002. NVE prioriterte saker som kan gi ny kraft. Den største saken som ble behandlet var innstillingen om kraftutbygging i Sauda. Det er fortsatt et høyt konfliktnivå knyttet til utbyggingssaker både når det gjelder vannkraft, vindkraft og overføringsledninger. Dette krever stor ressursinnsats både fra tiltakshaver og myndighet i den enkelte sak.

Arbeidet med forenkling av beregningsprosedyrene for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fortsatte gjennom 2002. NVEs innstilling i saken er oversendt departementet.

Det er stor interesse for utbygging av mini- og mikrokraftverk, og i løpet av 2002 kom det inn nær 100 søknader om tillatelse til denne type vannkraftverk. For å følge opp interessen har NVE arbeidet med et eget FoU - prosjekt for småkraftverk. Formålet med prosjektet er blant annet å bidra til å sikre kvalitetskontroll av teknisk utstyr og å spre kunnskap om småkraftverk slik at disse lettere kan bli realisert.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

NVE følger løpende utviklingen og effektiviteten i kraftmarkedet. I 2002 var det betydelige svingninger i både kraftprisen og marginer, i hovedsak som følge av den bekymringsfulle kraftsituasjonen vinteren 2002/03.

Effektiv konkurranse forutsetter blant annet like konkurransevilkår for alle aktører, og NVE har derfor blant annet hatt en tett oppfølging av nettselskapenes nøytralitet. Både NVE og Konkurransetilsynet har kommet til at sluttbrukermarkedet fungerer tilfredsstillende.

For å sikre et effektivt tilsyn med kraftmarkedet har Konkurransetilsynet, Kredittilsynet og NVE etablert et samarbeid.

NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med konsesjonsbetingelser for kraftutveksling med utlandet. Det er ikke funnet forhold som gir grunn til å tro at gjeldende konsesjonsvilkår ikke er overholdt.

NVE har utviklet kontroll- og rapporteringsrutiner knyttet til Statnett SFs utøvelse av systemansvaret. Ny forskrift trådte i kraft 17. mai 2002.

NVE har foretatt effektbristberegninger for det norske kraftsystemet. Foreløpige resultater viser at sannsynligheten for effektbrist og muligheten for ikke-levert energi vil kunne variere betydelig avhenging av geografiske forhold.

NVE har deltatt aktivt i det nye nordiske regulatorsamarbeidet gjennom Forum of Nordic Energy Regulators (FNER). I andre halvår 2002 hadde NVE formannskapet. Spørsmål knyttet til den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/03 har vært høyt prioritert i organisasjonen. FNER har også gitt innspill til NORDELs (samarbeidsorganisasjonen for de systemansvarlige selskap i Norden) arbeid knyttet til håndtering av flaskehalser i det nordiske kraftmarkedet.

NVE har også deltatt i det nye europeiske regulatorsamarbeidet, Council of European Energy Regulators (CEER).

Ny inntektsrammeregulering av nettvirksomheten trådte i kraft fra 2002. For Statnett SF ble ny inntektsramme fastsatt fra 2003. En ny justeringsmekanisme for nyinvesteringer, som er mer nøytral i forhold til valg av energibærer enn den tidligere mekanismen som ga incentiver til å levere mer energi gjennom kraftnettet, ble innført i 2002. NVE startet arbeidet av reguleringen som nettvirksomhetens økonomiske vilkår som skal gjelde fra og med 2007.

Gjennomsnittlig overføringstariff for husholdninger med et årlig forbruk på 20 000 kWh var i 2002 på 25,8 øre/kWh, inklusive merverdiavgift. Dette er en økning på om lag 7,9 pst. fra 2001. Økningen skyldes blant annet oppdateringen av inntektsrammene fra 2002.

NVE har endret sentralnettets utstrekning slik at transformatorene mellom regional- og sentralnettet fra 2003 er en del av sentralnettet, jf. Innst. S. nr. 83 (2001-2002). Det vises ingen klar tendens til tariffmessig utjevning totalt sett.

NVE har utarbeidet nye avbruddssatser til bruk i ordningen for kvalitetsjustering for ikke-levert energi (KILE). Arbeidet med å lage en forskrift om leveringskvaliteten ble startet opp.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever en langsiktig omlegging av energiproduksjon og energibruk. Regjeringen fører en ambisiøs politikk for energiomlegging. Satsingen tar utgangspunkt i hovedlinjene i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken (energimeldingen). Det vises til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av energimeldingen (Innst. S. nr. 122 (1999-2000)), og ved opprettelsen av Energifondet og Enova SF (Ot.prp. nr. 35 (2000-2001)), sluttet seg til energiomleggingen, samt de konkrete målene på 3 TWh økt vindkraftproduksjon og 4 TWh vannbåren varme, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

Energiomleggingen er en langsiktig satsing på utviklingen av et marked for alternative løsninger for energiproduksjon og energibruk. I Norge mangler en tilstrekkelig kompetanse, aktører og teknologi for alternative energiløsninger, slik at produksjonen av ny fornybar energi kan økes, samt at potensialet for energisparing kan utløses. Det er pr. i dag behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Ulike løsninger må utfordre hverandre, slik at det skapes konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å bygge opp et marked for nye løsninger, slik at de er levedyktige også uten støtte.

På bakgrunn av dette har man valgt å opprette Energifondet som finansieringskilde for energiomleggingen. Enova SF er opprettet som eget foretak for å forvalte midlene fra Energifondet og utforme de forskjellige virkemidlene rettet mot en miljøvennlig energiomlegging.

Det foreslås ikke bevilget midler til produksjonsstøtte for vindkraft i 2004. I 2002 ble det kun søkt om støtte tilsvarende en produksjon på om lag 9,2 GWh. Dette utgjør 10 pst. av den totale vindkraftproduksjonen. En rekke norske vindkraftprodusenter valgte å selge grønne sertifikater fremfor å motta produksjonsstøtte i 2002. Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) (gassmeldingen) ga Stortinget støtte til Regjeringens vurdering av et pliktig grønt sertifikatmarked, og ba Regjeringen ta initiativ til, fortrinnsvis et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked. Det er satt i gang en dialog med svenske myndigheter om et samarbeid. Regjeringen tar sikte på å gi en konkret tilbakemelding om dette til Stortinget senest våren 2004.

Petroleumssektoren

OED har i samarbeid med næringen og Norges forskningsråd utarbeidet samarbeidsmodeller basert på «spleiselag» mellom myndigheter og industri. Det mest konkrete eksemplet på denne modellen er Demo 2000-programmet som er rettet mot kvalifisering og testing av ny petroleumsteknologi, men prinsippet om «spleiselag» har også vært førende for at olje- og gassnæringen, i samarbeid med OED og Norges forskningsråd, har etablert OG 21 (Olje og Gass i det 21. århundre - «En nasjonal teknologistrategi for økt verdiskaping og konkurransekraft i olje- og gassnæringen»).

Bakgrunnen for OG 21 er målet om en helhetlig og fokusert FoU-satsing innen petroleumsnæringen. Teknologistrategien dekker hele kjeden fra utdanning, rekruttering og grunnleggende forskning til anvendelse og kvalifisering av teknologi, og retter seg mot universitets- og høyskolesektoren, instituttene og næringslivet.

Erfaringene fra Demo 2000 og Olje- og gassprogrammet viser at offentlig medfinansiering er en viktig katalysator for økt FoU-innsats. Den offentlige finansieringsgraden i Demo 2000 er ca. 25 pst. En offentlig krone utløser med andre ord tre kroner fra private aktører. I det brukerstyrte Olje- og gassprogrammet er den offentlige finansieringsgraden ca. 30 pst. Den statlige medfinansieringen initierer forpliktende privat FoU-innsats fra næringen selv. En økning i bidraget fra det offentlige forventes således å medføre en betydelig økning av den samlede nasjonale forskningsinnsatsen.

Strategisk forskning

Den strategiske forskningen som OED kanaliserer midler til vil i 2004 være knyttet opp mot det nye programmet PETROMAKS, det nye European Science Foundation (ESF) programmet EUROMARGINS, strategiske instituttprogram (SIP) og strategiske universitetsprogram (SUP). Programmene har som mål å bygge opp kompetanse på strategisk viktige områder for petroleumssektoren. Oljeselskapene flytter fokus bort fra langsiktige mot mer kortsiktige operative oppgaver, noe som understreker behovet for å styrke den strategiske forskningen.

Det geofaglige rekrutteringsprogrammet PETROFORSK som har som hovedmål å bringe frem forskningsresultater som kan føre til bedre metoder for leting og økt utvinning, går ut i 2003. Det er derfor behov for å støtte tilsvarende aktiviteter innenfor det nye store tverrgående programmet PETROMAKS.

De norske petroleumsforekomstene ligger på den nordvest europeiske kontinentalsokkelmarginen. Norge deltar i det nye fem årige ESF programmet EUROMARGINS, som gjennom integrerte multinasjonale prosjekter vil kunne bidra til bedre letemodeller innen petroleumssektoren. Videre vil forskning rundt stabilitetsforhold på sokkelen være viktig i forhold til utbygging av nye installasjoner. Programmet bidrar til rekruttering av maringeologisk og -geofysisk personale med internasjonal erfaring til petroleumsindustrien.

Brukerstyrt forskning

OED vil kanalisere midler til brukerstyrt petroleumsforskning gjennom Olje- og gassprogrammet, det nye store tverrgående programmet PETROMAKS, PROOF-programmet og Petropolprogrammet.

Gjennom etableringen av det nye store tverrgående programmet PETROMAKS ønsker OED å kanalisere midler som skal utløse viktige prosjekter innen teknologistrategien for petroleumsnæringen. Etableringen av PETROMAKS vil omfatte en styrking både av den strategiske og den brukerstyrte forskningen da intensjonene i programmet er å dekke hele «verdikjeden» fra grunnforskning til anvendt forskning, på tvers av tidligere områdegrenser. Dette er i tråd med den nye organiseringen av Forskningsrådet.

For å få gjennomført FoU-prosjekter av mer langsiktig og samfunnsøkonomisk karakter er myndighetenes bidrag av avgjørende betydning. Økt offentlig medfinansiering av petroleumsforskningen skal ivareta den nødvendige langsiktighet og et samfunnsøkonomisk perspektiv, samt bidra til utdanning innen realfag generelt og petroleumsfag spesielt slik at rekrutteringsgrunnlaget til næringen sikres.

Med etableringen av PETROMAKS vil en sette i gang nye forskningsprosjekter med en betydelig økt innsats på temaene leting og økt utvinning. Det største verdiskapingspotensialet for Norge ligger i bedre utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til nye reserver. Leting og økt utvinning er nødvendig for å oppnå målsettingen om en langsiktig vekstbane for den norske kontinentalsokkel.

Sentrale forskningsoppgaver i PETROMAKS vil være:

• Utvikling av metoder for stimulert utvinning, reservoarovervåking og -styring og boreteknologi samt nye prosesser, metoder og teknologi for avsetning av gass.

• Utvikling av geofysiske målemetoder, lete- og reservoarmodeller og bedret forståelse av bassengdannelse.

Oppstarten av PETROMAKS og videreføring av Olje- og gassprogrammet skal bidra til at:

• nye kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) igangsettes

• nye doktorgradsstipendiater igangsettes som integrert del av prosjektene

• nye/forbedrede produkter/tjenester skal utvikles

• nye bedrifter skal bli kunde til de brukerstyrte programmene

• flere prosjekter skal oppnå Eureka status eller etablere annet formelt internasjonalt prosjektsamarbeid

• flere SMBer skal delta blant prosjekter med oppstart i 2005

PROOF-programmet (Olje-Sjø) foreslås videreført i 2004. Programmet som ble startet opp 2002, er planlagt å gå over en seksårsperiode og skal bidra til å øke kunnskapen om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumssektoren. Programmet er basert på samfinansiering mellom myndigheter og petroleumsindustrien.

I Petropolprogrammet vil et viktig perspektiv i 2004 være forskning som bidrar til å videreutvikle den norske petroleumsklyngen og som skaper et kompetansegrunnlag for politikkutformingen. Det vil bli fokusert på utfordringer knyttet til overgangen fra høsting av grunnrente til verdiskaping basert på kompetanse. Forskningen på de fire hovedtemaene vil bli videreført, men med vekt på problemstillinger knyttet til gass, strukturendringer i petroleumssektoren, forholdene i petroleumsklyngen og utviklingen av leverandørindustrien.

Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000)

Det foreslås avsatt 30 mill. kroner til Demo 2000-programmet i 2004. Midlene vil hovedsakelig bli benyttet til å sikre ferdigstillelse av pågående prosjekter. En rekke av prosjektene i programmet har frem til nå vært gjennom en kvalifiseringsfase frem mot prototypestadiet, og står nå foran en tyngre uttesting i forbindelse med konkrete anvendelser på kontinentalsokkelen. Denne delen av uttestingen er tradisjonelt mer kostnadskrevende enn forutgående teknologikvalifiseringsfaser.

Det åpnes også for at noen nye, fremtidsrettede prosjekter kan igangsettes. Fastsettelse av prioriteringer og aktiviteter i forhold til ovennevnte ramme vil bli foretatt av styringsgruppen i Demo 2000.

Energi- og vassdragssektoren

Forskning for et rent og effektivt energisystem er viktig for å kunne utnytte og forvalte våre energiressurser for egen og fremtidige generasjoner. Slik forskning vil blant annet omfatte teknologier og løsninger knyttet til fornybare energikilder, miljøvennlige energibærere og optimal energibruk og teknologi som direkte bidrar til å redusere utslippene av CO₂ og andre klimagasser. Videre er det behov for forskning som vurderer samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler i miljø- og energipolitikken.

Et godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter er viktig, slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi har et stort potensial for næringsutvikling - markedet for nye fornybare energikilder er et av de raskest voksende markedene internasjonalt.

RENERGI - Fremtidens rene energisystem

Energiforskningen vil fra og med 2004 bli organisert i ett stort program kalt RENERGI. Programmet vil ha stor faglig spennvidde og vil omfatte både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og forskning som underlag for politikkutforming. Aktivitetene i de pågående strategiske, brukerstyrte og samfunnsfaglige energiprogrammene vil bli videreført i RENERGI.

Programmet vil prioritere viktige langsiktige tema hvor nytten er stor for næringen og samfunnet generelt. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte. Dette krever en bevisst satsing på rekrutteringstiltak innen alle aktiviteter. Viktige tema i programmet vil være:

• Gasskraft med CO₂-håndtering

• Fornybare energikilder - energiproduksjon uten utslipp

• Effektiv energibruk hos sluttbruker

• Økt kunnskap om energisystemutfordringer

• Hydrogen - produksjon, lagring og anvendelse

• Bruk av naturgass til energiformål med vekt på småskala anvendelser

• Økt kunnskap om utviklingen av samfunnsmessige rammebetingelser, myndighetenes virkemiddelbruk og energimarkedenes funksjonsmåter

• Optimal ressursutnyttelse ved miljøriktig vannkraftproduksjon

• Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer i energisektoren.

Strategisk forskning

Det vil innenfor RENERGI-programmet bli prioritert forskning knyttet til strategiske institutt- og universitetsprogram, samt to strategiske nettverksprogrammer.

Energi for fremtiden (2000-2006) skal fokusere på forskningsoppgaver knyttet til bærekraftig systemtilpasning (systemutforming og sluttbrukerfokusering) og bærekraftig energitilgang (distribuert/lokal produksjon og sentral energi- og effekttilgang, herunder gasskraft og CO₂-problematikk). Programmet disponerer også midler fra Forskningsfondet som er øremerket til forskning innen naturgass.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000-2006) skal gi økt kompetanse på foredling av naturgass og skal bidra til økt verdiskaping innen norsk kjemisk industri. Programmet retter seg mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. En annen del av programmet, finansiert i sin helhet av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), belyser ulike temaer innen organisk syntetisk kjemi.

Den strategiske energiforskningen har som resultatmål å finansiere 23 doktorgradsstipendiater og 13 postdoktorstipendiater.

Brukerstyrt forskning

Det er en kontinuerlig utfordring for den brukerstyrte forskningen å dekke de kortsiktige kunnskapsbehov som endringer i energisektoren krever. Samtidig ønsker man å stimulere industri og næringsliv til samarbeid med forskningsmiljøer med en mer langsiktig horisont, både for fremtidig næringsutvikling og som grunnlag for et fremtidig energisystem karakterisert av energieffektivitet og miljøvennlig ressursforvaltning.

Hovedtyngden av den brukerstyrte forskningen innenfor RENERGI er samlet i programmet Energi, Miljø, Bygg og anlegg (EMBa). Programmet retter seg mot de utfordringer og muligheter som er knyttet til forvaltning og foredling av våre ressurser og vår infrastruktur på en miljømessig helhetlig måte. Programmets hovedmål er knyttet til å:

• utnytte og foredle norske naturressurser og infrastruktur på en effektiv og miljøvennlig måte

• stimulere forsknings- og teknologibasert næringsutvikling med høyt verdiskapingspotensiale

• utvikle forsknings- og kompetansemiljøer som kan betjene energiforsyningen, næringsliv og myndigheter.

Sentrale utfordringer vil være knyttet til å få frem nye fornybare energikilder, øke bruken av naturgass, og utvikling på hydrogenområdet - både knyttet opp mot fornybare energikilder og med naturgass som kilde. Den gjeldende energisituasjonen ved årsskiftet 2002/2003 viser også at energisystemutfordringene står høyt på dagsorden, og er et prioritert område. Eksempelvis kan nevnes løsninger for bedre integrasjon av desentral energiproduksjon basert på nye fornybare energikilder og samspill mellom elektrisitet og varme.

Forskningsrådet skal samtidig i tett samarbeid med Enova SF og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målsettingene innenfor energibruk, vindkraft, energifleksibilitet og innenlands bruk av gass på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte.

Den samfunnsfaglige forskningen innenfor RENERGI er organisert i programmet SAMSTEMT - Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (2001-2010). Programmet har som mål å gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon, transport og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Det er et viktig mål å sikre en effektiv forvaltning av miljø- og naturressursene. Det er viktig at miljøhensyn integreres i energipolitikken og at det legges vekt på effektiv ressursbruk. Slik integrasjon er en betingelse for et helhetssyn på en bærekraftig utvikling på energiområdet, og kunnskap på dette området er fundamental som grunnlag for politikkutforming og for å øke kunnskapen hos aktørene.

Den brukerstyrte energiforskningen har som resultatmål:

• Å finansiere minst 50 løpende doktorgrader

• FoU-prosjekter som fører til minst 3 reelle nyetableringer

• I minst 30 pst. av prosjektene skal internasjonalt samarbeid være en vesentlig dimensjon.

Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk

Innenfor EMBa-programmet er det lagt opp til en særlig satsing på utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Regjeringen vil styrke arbeidet for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, skal få en sterk posisjon i utvikling av teknologi som kan redusere CO₂-utslippene fra kraftproduksjon. Utfordringene knyttet til gasskraft med CO₂-håndtering har internasjonale dimensjoner av kompetansemessig, industriell, markedsmessig og miljøpolitisk karakter. Ved fokusering og oppbygging av nasjonal kompetanse og industriell aktivitet på området legges grunnlaget for en miljøvennlig og fremtidsrettet utnyttelse av våre gassressurser. Samtidig legger det grunnlaget for nye industrielle muligheter i et internasjonalt perspektiv. En forutsetning for å lykkes er at satsingen har fokus på nasjonale muligheter, har et langsiktig perspektiv og har et sterkt internasjonalt engasjement.

Hovedmål for satsingen er:

• Utvikle kompetanse- og teknologigrunnlaget for gasskraft med CO₂-håndtering.

• Utvikle og demonstrere teknologi som kan bidra til betydelig reduksjon av de nasjonale klimagassutslipp.

• Utvikle løsninger og teknologi for separasjon, transport og sikker deponering av CO₂, herunder bruk av CO₂ til økt oljeutvinning.

For 2004 foreslås det avsatt 50 mill. kroner til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk over OEDs budsjett, en økning på 30 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Resultatrapport 2002

Petroleumssektoren

Strategisk forskning

Antall programmer og resultater av grunnleggende kompetanseoppbygging for 2002 var:

• 1 nettverksprogram

• 7 strategiske instituttprogram

• 1 strategiske universitetsprogram

• 25 doktorgrader

• 13 postdocstipend

• 18 publikasjoner i internasjonale tidsskrift m/referee

• 26 konferansebidrag m/referee

Som et eksempel på forskningsresultat kan nevnes forskningsprosjektet «Norway from oil to gas age» hvor man har utarbeidet et instrument for å analysere oljeinnholdet i borekaks ved hjelp av sporingsstoffer. Sporingsstoffer brukes for å overvåke flømmingsprosesser i oljereservoarer. Det finnes ikke så mange av slike sporingsstoffer som tåler å brukes til reservoarovervåkning, det vil si som tåler høye temperaturer og trykk, varierende geologiske og kjemiske forhold over lang tid. Instrumentet er bærbart og analysen skal skje under boring for å hjelpe til å rettlede boreprosessen. Dette er en helt ny metodikk som har stort potensiale i oljeletingsvirksomhet over hele verden.

For nærmere informasjon om resultater fra de enkelte teknologiprogrammene vises til Forskningsrådets hjemmeside: www.forskningsradet.no/fag/nt/strategiske_program.html

Høsten 1991 ble Program for grunnleggende petroleumsforskning (PROPETRO) igangsatt for å styrke den langsiktige forskningen med relevans for petroleumssektoren. Programmet ble avsluttet i 1998 og hadde et totalbudsjett på 70 mill. kroner. Programmet var forløperen til det løpende programmet for grunnleggende petroleumsforskning, PETROFORSK. I alt har det blitt 49 doktorgrader fra PROPETRO. De to siste doktorgradene finansiert av programmet ble avlagt i 2002. Forskningen i programmet har gitt forskningsresultater som har vært viktige innenfor basseng- og reservoarkarakterisering, strømningsegenskaper i basseng og reservoar og økt utvinning. De fleste doktorandene har fått stillinger i forskningsinstitusjoner og industrien. Programmet finansierte i tillegg 20 postdoktorstipendiater og 20 gjesteforskere.

Brukerstyrt forskning

Strategiorganet OG 21 utarbeidet en revidert strategi for petroleumsforskning i 2002 som Forskningsrådet deltok aktivt i. Olje- og gassprogrammet er integrert med satsingen i OG 21, for å sikre en mer effektiv og helhetlig FoU innsats. Resultatmålene for Olje og gassprogrammet ble i all hovedsak nådd for 2002:

• 31 doktorgrader, hvorav 10 avlagte

• 13 nye produkter/systemer

• 9 patenter

• 7 nye kompetanseprosjekter

• 4 internasjonale samarbeidsprosjekter

• 2 SMB-foretak som kontraktspartner

Petropol programmet hadde åtte prosjekter i gang i 2002, hvorav to ble avsluttet i løpet av året. En doktorgradsstipendiat var knyttet til programmet i 2002. To av prosjektene har hatt fokus på Midtøsten. Dette har gitt kunnskap om et område som nå er i brennpunktet for norsk utenriks- og petroleumspolitikk. Petropol arrangerte en konferanse i samarbeid med Oljeindustriens landsforening (OLF) og Makt- og demokratiutredningen om olje- og gassvirksomhetens betydning for det norske samfunn.

I 2002 ble det startet opp ett nytt forskningsprogramm (PROOF) som har som formål å utvikle kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø. Opprettelsen av forskningsprogrammet er et tiltak som vil bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for framtidig petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Resultater fra dette programmet vil blant annet gi departementet et grunnlag for å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget omkring dette temaet, eventuelt andre avbøtende tiltak. Prosjektene som ble tildelt midler i 2002 fokuserer på effekter i vannsøylen og spesielle forskningsbehov i Arktis.

Energi- og vassdragssektoren

Strategisk forskning

Antall programmer og resultater av grunnleggende kompetanseoppbygging for 2002 var:

• 2 nettverksprogram

• 4 strategiske instituttprogram

• 27 doktorgrader

• 11 postdoktorstipend

• 44 publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee

• 78 konferansebidrag med referee

Energi for fremtiden (2000-2006) har en prosjektportefølje på 16 prosjekter. I porteføljen er det fokusert på noen utvalgte elementer fra handlingsplanen, særlig innenfor hydrogen, lagring, dekarbonisering og hydrogenproduksjon fra naturgass, CO₂-fri kraftproduksjon/gasseparasjon og solenergi. Innenfor noen av områdene er det gjort særlige fremskritt. Som eksempler kan nevnes membranutvikling rettet mot brenselceller og hydrider for hydrogenlagring. Det er blant annet lagt grunnlag for større prosjekter i EU og nasjonalt innenfor høytemperatur hydrogen separasjon.

Prosjektet «Energy for the future» er et paraplyprosjekt med bred faglig spredning. På slutten av 2002 ble det gjort en midtveisevaluering av programmet. Denne konkluderte med at prosjektene dekker opp alle fem delmålene i programmet, men ikke alle temaer som identifiseres i handlingsplanen. Det anbefales å fokusere mer i videreføringen. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/enerfram/.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) (2000-2006) har en prosjektportefølje på 36 prosjekter. Midler fra OED gikk i sin helhet til katalyseprosjekter. Katalyseprosjektene er konsentrert på områdene fremstilling og bruk av syntesegass, fremstilling og videreforedling av olefiner og direkte konvertering av metan/lette alkaner. Det er gitt støtte til stipendiatstillinger ved universitetene og til ulike instituttprosjekter. Mange av prosjektene er nå kommet godt i gang. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/kosk/.

Brukerstyrt forskning

Innenfor energisektoren har forskningsmidlene gått til brukerstyrte innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter i programmet Energi, Miljø, Bygg og anlegg (EMBa) og samfunnsfaglige prosjekter i SAMSTEMT-programmet. Det har vært særlig fokus på å styrke kompetansen innenfor områder som man ser vil få stor betydning, men hvor det fortsatt er store uløste utfordringer. To eksempler på sentrale temaer er hydrogen og renseteknologi.

Resultatmålene som ble satt for 2002 er jevnt over godt oppfylt. Antall nye produkter, tjenester og prosesser ligger høyt. Dette viser at prosjektene er resultatorienterte, og gir gode muligheter for at forskningen får frem løsninger som kan komme til anvendelse. Måltallet om stipendiater er også oppnådd. Dette synliggjør den store utdannings- og kompetanseutviklingskomponenten som ligger i prosjektene. Det har vært noe mer problematisk å finne nye doktorgradskandidater. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene i 2002 var:

• 72 doktorgrader, hvorav 8 avlagte

• 108 SMB-foretak har deltatt

• 5 nye prosjektdeltakere (kunder) har deltatt

• 1 ny bedrift/foretak er etablert basert på FoU-resultater

• 62 nye eller forbedrede produkter/prosesser/tjenester er blitt utviklet

• 13 nye patenter er registrert, hvorav 8 innenfor nye fornybare

• 8 EU-prosjekter har mottatt delfinansiering

EMBa har hatt stor pågang av søknader til programmet. Programmet hadde i 2002 en portefølje på nesten 200 prosjekter. Det har vært økt fokusering på temaene energi i bygninger og energibruk. Videre er det blitt satt i gang og gjennomført en første runde med samfinansiering av prosjekter mellom EMBa og SAMSTEMT, der intensjonen er å ta opp tverrfaglige problemstillinger som ligger i grenseflaten mellom teknologi og samfunnsforskning.

Det legges stor vekt på næringsutvikling knyttet til nye energiteknologier. Innenfor varmepumper er det under etablering to bedrifter som skal kommersialisere hvert sitt varmepumpekonsept. Innenfor vindkraftområdet har programmet bidratt til å etablere et bredt industrisamarbeid. Bevisst satsing på oppbygging av kompetanse innenfor solcellesilisium har brakt Norge inn i den øverste internasjonale forskerklassen. Dette har også bidratt til å styrke en gryende norsk industri på solcelleområdet.

Innenfor den delen av EMBa som er rettet mot utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, ble det i 2002 etablert flere nye forskningsprosjekter som del av det langsiktige kompetansegrunnlaget. De eksisterende satsingene innenfor renseteknologi for CO₂ og nye energiteknologier basert på naturgass med CO₂-fangst ble styrket. Sentrale temaer er membranseparasjon, hydrogen- og oksygenanriket forbrenning, nye kraftprosesser og brenselceller. Det er også etablert forskningsprosjekter innenfor lagring av CO₂ i geologiske formasjoner med spesiell vekt på å bedre forståelsen av den langsiktige utviklingen av CO₂ i lagringsformasjonen og bruk av CO₂ til økt oljeutvinning.

EMBa-programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/emba/.

I SAMSTEMT-programmet har man en portefølje på totalt 20 prosjekter med til sammen syv stipendiater. I programmet er det forsket på utforming, samspill og effekter av virkemidler i energipolitikken, og da særlig på «grønne sertifikater». Andre sentrale problemstillinger går på regionale kraftmarkedsmodeller, håndhevelsesmekanismene og effekten av Kyotoprotokollen, effekten av å tildele gratis utslippskvoter, lokal klima- og energiplanlegging, samt klimaavtaler og teknologisk utvikling. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/samstemt/.

Budsjettforslag 2004

For 2004 foreslås det bevilget totalt 9,4 mill. kroner til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, en økning på 0,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen har sammenheng med at den norske andelen av Nordisk energiforskning sitt budsjett har økt.

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning ble etablert som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd i 2000, og tok som sin hovedaktivitet opp i seg virksomheten i det tidligere Nordisk energiforskningsprogram. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og institusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Institusjonen samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel.

I den nye virksomhetsperioden (2003-2006) er det lagt opp til at Nordisk energiforskning skal få økt fleksibilitet, blant annet ved å introdusere flere mulige instrumenter for å støtte energiforskning. De tematiske forskningsaktivitetene som det vil bli arbeidet med skal støtte opp under kjerneområder som er utpekt av energiministrene som hovedsatsningene i det nordiske energisamarbeidet, det nordiske elsamarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut fem tematiske områder:

• integrasjon av energimarkedet

• fornybare energikilder

• energieffektivitet

• hydrogensamfunnet

• konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

Mål og strategier

Nordisk energiforskning skal bidra til å oppfylle kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er også et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder.

Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere, samt å bygge aktive nordiske kunnskapsnettverk mellom forskere og ressurspersoner innen de utvalgte innsatsområdene, står sentralt.

Resultatrapport 2002

Forskningsprogrammer for perioden 1999-2002 ble avsluttet med gode og dokumenterte resultater. Fullstendig sluttrapport fra disse programmene finnes på www.nefp.info. Til sammen har det i 2002 vært involvert 82 stipendiater og 12 seniorforskere innenfor de ulike fagprogrammene. 17 av de involverte var norske, hvorav 12 var stipendiater og 5 seniorforskere. Aktivitene rettet mot Nordens nærområder ble ytterligere styrket. Det ble gjennomført kontaktmøter og informasjonsseminarer med kolleger fra nærområdene, og 22 doktorstipendiater fra Baltikum/Russland har vært engasjert i programmene. Vinteren 2002 ble den første «Call for proposals» i NEFPs regi gjennomført. Basert på denne ble det etablert ny prosjektportefølje på 16 prosjekter for perioden 2003-2006. Prosjektene dekker alle de fem tematiske områdene i NEFP og har bred deltakelse fra alle de nordiske landene.

IEA-prosjekter

Eneregiinformasjonsutveksling

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging av en felles, internasjonal energidatabase.

De norske forpliktelsene ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

For 2004 er det satt av 1,7 mill. kroner til ETDE. Dette er en videreføring i forhold til 2003.

Resultatrapport 2002

IFE fortsatte i 2002 overvåking av norsk energilitteratur og utarbeidet og la inn emnemessige og bibliografiske beskrivelser til ETDE. Det ble til sammen lagt inn 675 dokumenter til den internasjonale energidatabasen.

Energy technology persepective project (ETP)

I forbindelse med Norges oppfølging av internasjonal teknologi og FoU-samarbeid og analyse innen olje- og gass innen rammen av IEA og beslektede internasjonale aktiviteter, foreslås det avsatt 1 mill. kroner til dette formålet i 2004.

Resultatrapport 2002

De internasjonale samarbeidsaktivitetene innen FoU og langsiktig bærekraft for fossile brensler gjennom IEAs Zero Emission Technology initiativ ble utviklet videre under IEAs Working Party for Fossil Fuels i 2002. Tallunderlag fra ETP-prosjektet ble lagt til grunn for beskrivelse av alternative utviklingstrekk i IEAs World Energy Outlook for 2002. Forberedelser til et globalt dialogarbeid for å se på de langsiktige utviklingstrekkene i verdens gassforsyning som følge av teknologisk utvikling ble igangsatt under olje- og gassgruppen.

Rammene for et bilateralt samarbeid med USA innen CO₂ og hydrogen fra fossile brensler ble nærmere konkretisert på bakgrunn av en anmodning fra det amerikanske energidepartementet om et samarbeid innen energiteknologi og FoU.

Resultat 2002

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 445 mill. kroner i 2002 mot 341 mill. kroner i 2001. Av foretakets resultat er 400,5 mill. kroner utbetalt i utbytte, tilsvarende om lag 90 pst. av resultatet etter skatt, jf. Stortingets vedtak av 20. juni 2003. Driftsinntektene i 2002 var på 9 435 mill. kroner mot 15 274 mill. kroner i 2001. Driftsresultatet var 922 mill. kroner i 2002 mot 937 mill. kroner i 2001.

Resultatforbedringen kan blant annet ses i sammenheng med at konkursen av Enitel ASA ga et regnskapsmessig tap på 197 mill. kroner i 2001. Videre har kostnadseffektivisering og Nord Pool ASA bidratt positivt til resultatet. Den store endringen i driftsinntekter fra 2001 skyldes at Statnett SFs eierandel i Nord Pool Spot AS ble redusert fra 1. juli 2002. Andelen av inntektene og utgiftene fra Nord Pool Spots kraftkjøp og kraftsalg i Statnetts regnskap ble derfor redusert tilsvarende.

Statnett SF oppnådde for 2002 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 9,6 pst. etter skatt, og den bokførte egenkapitalandelen var på 36,3 pst. pr. 31. desember 2002. De tilsvarende tallene for konsernet var 10 pst. og 36,9 pst.

Resultat 1. tertial 2003

Konsernet hadde pr. 1. tertial 2003 et resultat etter skatt på 192 mill. kroner, og et driftsresultat på 354 mill. kroner. For 1. tertial 2002 var resultatet etter skatt og driftsresultatet henholdsvis 175 og 352 mill. kroner. Konsernet hadde en omsetning på 2 321 mill. kroner pr. 1. tertial 2003 mot 4 995 mill. kroner på samme tid i 2002. Endringen skyldes i hovedsak at Statnett SFs eierandel i Nord Pool Spot ble redusert fra 1. juli 2002.

Resultatendringen er hovedsakelig relatert til økte kostnader for transporttap og lavere kostnader til systemtjenester. Transporttapet har økt som følge av høyere kraftpriser og økte energitap fordi ledningsnettet blir utnyttet sterkere. Kostnader knyttet til systemtjenester har vært lavere da det ikke har vært så store behov for spesialreguleringer.

I tillegg kommer realisering av tidligere konserninterne gevinster etter at Statnett Entreprenør AS ble solgt 10. april 2003. Selskapet inngår i konsernregnskapet til og med 31. mars 2003. Statnetts andel av resultatet fra Nord Pool gruppen var noe lavere enn forventet grunnet lavere omsatt volum både i det finansielle markedet og clearing av finansielle kontrakter.