Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 94,3 mill. kr. Bevilgningen skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i departementet. For øvrig skal bevilgningen i hovedsak dekke husleie, anskaffelser av maskiner, inventar og utstyr, samt øvrige utgifter vedrørende drift av departementets lokaler, utgifter til tjenestereiser, kompetansehevingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er videre satt av midler til godtgjøring til Sikkerhetsrådet for luftfarten (SFL) og Totalforsvarets råd for sikring av tele- og informasjonssystemer (TRSTI). Ved utgangen av 1. halvår 2003 hadde Samferdselsdepartementet 134 tilsatte.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 12 mill. kr. Bevilgningen skal dekke kontingenter angående Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner innen transport og kommunikasjon: Den europeiske transportministerkonferansen (ECMT), Internasjonale vegkongresser (PIARC), Den internasjonale teleunion (ITU), Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT), Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF), Nordisk Transportforskning (NTF), International Railway Congress Assosiation (IRCA) og Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP). Kontingentene betales i det alt vesentlige i euro og sveitsiske franc. Kurssvingninger gjør at det er noe usikkert hva utgiftene vil bli på betalingstidspunktet.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Det foreslås bevilget 17,3 mill. kr. Trygg Trafikk foreslås tildelt 16,9 mill. kr, hvilket innebærer en økning på 0,6 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Den økonomiske situasjonen til Trygg Trafikk var vanskelig i perioden 2000-2002, jf. omtale i budsjettproposisjonen for 2003. Som en følge av dette økte staten sin grunnbevilgning til Trygg Trafikk betydelig i 2003. Trygg Trafikks finansielle situasjon synes nå å ha stabilisert seg.

Trygg Trafikk gir råd og veiledning om trafikkopplæring i skoler og barnehager gjennom utarbeidelse av undervisningsmateriell og opplæringstilbud, herunder Barnas trafikklubb og Skolebarnas trafikklubb som ble opprettet i 2002. Organisasjonen skal også bidra til samordnet innsats mot trafikkulykker, og har en sentral rolle i kampanjer og annet informasjons- og opplæringsarbeid, spesielt når det er rettet mot barn og unge. Videre fungerer Trygg Trafikk som bindeledd mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter, og som en viktig aktør og pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet.

Det foreslås bevilget et tilskudd på 0,4 mill. kr til Syklistenes Landsforening, hvilket er det samme som i saldert budsjett for 2003. Syklistenes Landsforening har de siste årene fått et årlig tilskudd fra Samferdselsdepartementet. Tilskuddet var opprinnelig begrenset til årene 2000-2002, men ble videreført i 2003 i forbindelse med organisasjonens innsats i Vegdirektoratets arbeid med nasjonal sykkelstrategi. Denne strategien ble lagt frem våren 2003. Syklistenes Landsforenings arbeid for en sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltrafikk er viktig, og Samferdselsdepartementet foreslår derfor at driftstilskuddet videreføres også i 2004.

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Commitee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette forklarer inntektsanslaget på post 1. Beløpet gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidraget til UPU, jf. omtale av kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Det foreslås bevilget 15,5 mill. kr til utredningsvirksomhet, en økning på 0,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2003.

Hovedformålet med Samferdselsdepartementets utredningsaktivitet er å bedre kunnskapsgrunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger og slik sett legge til rette for mer effektiv utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren. Utredningstemaer i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet vil stå sentralt. Det fokuseres også på å få utført analyser og metodeutvikling relatert til transportplanlegging, virkemidler for å fremme kollektivtransporten, samt utredninger knyttet til spesifikke problemstillinger for de enkelte transportsektorer.

Sentrale temaer som ble utredet i 2002 var bl.a. knyttet til forsøk med nye modeller for transportforvaltning i byene, bedret tilgang til busstransport for funksjonshemmede, Hurtigrutas framtid, strukturen på det regionale flyplassnettet, kartlegging av utbredelsen av bredbånd og reisevaneundersøkelser. Videre ble det brukt midler til evaluering av prosessen knyttet til Nasjonal transportplan. I tillegg er det satt i gang nye utredninger bl.a. knyttet til trafikksikkerhet, utvikling av prognoser for person- og godstransport samt om statlig kjøp av persontransporttjenester med tog.

Post 50 Samferdselsforskning

Det foreslås bevilget 112,6 mill. kr, en økning på 7,8 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen foreslås fordelt mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis 41 mill. kr og 71,6 mill. kr.

Transportforskning

Formålet med transportforskningen er å framskaffe grunnleggende kunnskap om transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og transportpolitiske virkemidler med sikte på en mer effektiv, miljøvennlig og sikker transport. Hoveddelen av bevilgningen vil nyttes til å støtte ulike forskningsprogram under Norges forskningsråd. En betydelig del av midlene til transportforskning vil gå til å støtte det næringsrettete forskningsprogrammet PULS, som dekker tjenesteyting, handel og logistikk. Programmet finansieres med midler både fra transportforskning og fra telekommunikasjonsforskning. PULS finansierer prosjekter som kan bidra til FoU-basert nyskaping, innovasjonsprosesser i nettverk, mer effektive logistikk- og transporttjenester, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

I 2002 ble det igangsatt er bredt anlagt forskningsprogram om risiko og sikkerhet i transportsektoren, RISIT. Programmets hovedmål er å gi befolkning, bedrifter, organisasjoner og myndigheter en bedre forståelse av risikoforhold og et best mulig grunnlag for god risikohåndtering innen samferdselssektoren. I regi av Samferdselsdepartementet videreføres også en langsiktig satsing for å bedre kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan. I tillegg vil midler brukes til basisfinansiering av Transportøkonomisk institutt og til nasjonal delfinansiering av prosjekter under EUs rammeprogram for forskning. I 2002 var det avsatt 30,4 mill. kr til transportforskning, mens det for 2003 er avsatt 37,7 mill. kr.

Telekommunikasjonsforskning

Formålet med telekommunikasjonsforskningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for å sikre en videre utvikling av avansert teleinfrastruktur og avanserte teletjenester, samt å øke innsikten i samfunnsmessige virkninger av ny teknologi. Bevilgningen vil i hovedsak gå til programforskning under Norges forskningsråd. I 2002 ble det bevilget 53,6 mill. kr til dette formålet over Samferdselsdepartementets budsjett. I 2003 er det satt av 67,1 mill. kr.

Samferdselsdepartementet legger opp til å støtte forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd også i 2004, med vekt på forskning og utvikling som fremmer bredbåndsnett og -tjenester. Programmene dekker både teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige problemstillinger. Det omfatter også Simula-senteret på Fornebu, som driver grunnleggende forskning rettet mot programvareutvikling samt forskning på problemstillinger knyttet til utvikling og bruk av nettbaserte produkter og tjenester.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv.

Tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport har eksistert siden 1991. Formålet med tilskuddet har vært å bidra til økt bruk av alternative drivstoff og til utvikling og bruk av ny teknologi som kan bidra til å redusere miljøproblemene forårsaket av transport. Gjennom forsøksprosjekter finansiert over denne ordningen, i tillegg til generelt sett stor aktivitet på fagfeltet internasjonalt, har kunnskapen på dette området etter hvert blitt god. Samferdselsdepartementets vurdering er derfor at det for kommersielt tilgjengelige teknologier nå i hovedsak bør være opp til markedet å ta i bruk alternative drivstoff og ny mer miljøvennlig teknologi. Denne delen av tilskuddet foreslås derfor nå avviklet. Myndighetenes viktigste rolle på området bør være å sørge for riktige rammevilkår for ulike typer drivstoff.

Det er for tiden betydelig oppmerksomhet knyttet til nullutslippsteknologi i transportsektoren, bl.a. bruk av hydrogen og brenselceller. Det er imidlertid et stykke fram før hydrogendrevne kjøretøyer er kommersielt tilgjengelige og konkurransedyktige på pris. Regjeringen nedsatte i juni 2003 et nasjonalt hydrogenutvalg som skal foreslå mål og tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping og bedre miljø. Samferdselsdepartementet tar sikte på å gå et steg videre for å få utprøvd nullutslippsteknologi i Norge. I mars ble det oppnevnt en ekspertgruppe for å vurdere hvordan Norge kan bidra til å fremskynde den internasjonale utviklingen av nullutslippsteknologi i transportsektoren. Gruppen skal gi innspill til utvalget.

For å stimulere denne utviklingen foreslår Samferdselsdepartementet å bevilge 6,2 mill. kr til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi, mer konkret knyttet til forsøk med nullutslippsteknologi og teknologi som gir svært lave utslipp. Dette er en økning på 1,7 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

I 2001 ble det iverksatt et ettårig forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet. Forsøket er senere forlenget.

Et viktig formål med forsøket er å sikre funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter til transport i slike sammenhenger. Det er videre en målsetting å kartlegge hvilken betydning et bedre transporttilbud for funksjonshemmede vil kunne få for redusert tilgang til uførepensjon, og om forsøket fører til at flere funksjonshemmede kommer ut i arbeidslivet eller tar utdanning. Forsøket skal fange opp funksjonshemmede som faller utenfor etablerte stønadsordninger til transport (bilstønad, grunnstønad, tilrettelagt transport til arbeid og utdanning m.m.), og kommer ikke i stedet for etablerte ordninger.

Forsøket baseres på utprøving av to modeller. I om lag halvparten av landets fylkeskommuner er transporten knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. For resten av landet er tilbudet etablert som en utvidelse av den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (tt). Samferdselsdepartementet har ansvar for denne delen av forsøket.

Ved revisjonen av statsbudsjettet 2002, foreslo Regjeringen å forlenge forsøket ut første halvår 2003. Bakgrunnen for forslaget var bl.a. at forsøket så langt omfattet få deltakere, og at en ønsket et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres permanent. En forlengelse for hele studieåret 2002/2003 ville dessuten kunne forhindre at noen lot være å søke om studieplass på grunn av manglende transportløsninger. Stortinget tok forslaget om forlengelse av forsøket til orientering.

Ved revisjonen av statsbudsjettet 2003, ble det fastsatt å forlenge forsøket ut hele 2003. I budsjettforslaget legges det nå opp til at forsøksordningen skal vare ut 2004. Dette fordi det er naturlig å vurdere forsøket i sammenheng med en del annet arbeid innenfor området transport for funksjonshemmede. Det gjelder bl.a. arbeidet med å se de ulike transportordningene for funksjonshemmede i sammenheng, bl.a. med sikte på å utarbeide forslag til ordninger som fungerer mer helhetlig, samordnet og rasjonelt, slik det skisseres i stortingsmeldingen om nedbygging av funksjonshemmedes barrierer, jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003). Oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2004, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2002-2003), om å be Regjeringen i 2004 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for tt-transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer tt-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene, vil også være et arbeid som grenser inn mot forsøket.

Evalueringen av forsøket gjennomføres høsten 2003. Så langt kan det synes som om antall brukere av ordningen er langt mindre enn forventet ved oppstart. Tilbudet kan likevel ha gjort det enklere å komme seg til arbeid eller undervisning for deltakere som tidligere måtte ordne transporten privat.

I statsbudsjettet for 2003 er det bevilget 10,4 mill. kr til den delen av forsøksordningen som Samferdselsdepartementet har ansvar for. For 2004 foreslås det en bevilgning på 10,8 mill. kr.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

For 2004 foreslås det avsatt 420,5 mill. kr til statlig kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Beløpet baserer seg på dagens anbudskontrakter for perioden 01.04.2003 til 31.03.2006. I tillegg omfatter budsjettposten helikopterruten Værøy-Bodø, der det er inngått kontrakt for perioden 01.08.2002-31.07.2005. Innenfor foreslått bevilgning er det regnet med kompensasjon til kontraktselskapene som følge av varslet endring både i Avinors luftfartsavgifter og Luftfartstilsynets gebyrer i 2004, som enda ikke er fastsatt. Det er også tatt høyde for omlegging i systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Endelig kompensasjon er dermed beheftet med usikkerhet.

Tabellen viser oversikt over de anbudskontraktene som løper gjennom hele 2004, basert på prisnivået i driftsåret 01.04.2003-31.03.2004. De inngåtte kontraktene følger av anbudene som ble utlyst i 2002 og gjelder for perioden 01.04.2003-31.03.2006, unntatt helikopterruten Værøy-Bodø der kontrakten gjelder for 01.08.2002-31.07.2005 og rutene på Lakselv og Andenes der nye kontrakter med Widerøe gjelder for 01.01.2004-31.03.2006, jf. nærmere omtale i det følgende. Prisomregning skal foretas pr. 01.04. for kontraktene 1,2,5-15 og pr. 01.08. for helikopterkontrakten Værøy-Bodø. Før kontraktsfestet konsumprisomregning summerer alle disse kontraktene seg til 396,6 mill. kr.

Norwegian sa opp kontraktene på Lakselv-Tromsø og Andenes-Bodø/Tromsø fra og med 01.01.2003, og Samferdselsdepartementet har derfor gjennomført en ny anbudskonkurranse på disse rutene. Det kom inn bud fra fem flyselskaper. Widerøe er tildelt begge kontraktene, siden selskapet oppfylte kravene i innbydelsen og hadde det laveste kravet om godtgjøring fra staten. I følge kontrakten skal selskapet ha en samlet godtgjøring for hele kontraktsperioden (dvs. 01.01.2004 til 31.03.2006) på 68,5 mill. kr. For budsjettåret 2004 summerer disse kontraktene seg til 30,2 mill. kr.

Widerøe har med virkning fra 07.07.2004 sagt opp kontraktene selskapet har inngått med Samferdselsdepartementet for trafikk i Finnmark og Nord-Troms. Dette gjelder ruteområde 1 (ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta og Vardø) og ruteområde 2 (Hasvik - Tromsø/Hammerfest og Sørkjosen - Tromsø). Selskapet ble høsten 2002 tildelt kontraktene for drift av disse strekningene i perioden 01.04.2003 - 31.03.2006, med et gjennomsnittlig årlig statlig driftstilskudd på til sammen 68 mill. kr.

Oppsigelsen av kontraktene betyr at Widerøe vil trafikkere strekningene fram til 07.07.2004. Samferdselsdepartementet vil gjennomføre en ny anbudskonkurranse for drift av disse strekningene, med virkning fra 07.07.2004.

Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003), ble det varslet at Samferdselsdepartementet, senest i forbindelse med den første stortingsmeldingen om selskapets virksomhet, ville komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av hvordan avgiftene for Avinor skal fastsettes i framtiden. Videre ble det opplyst at departementet tok sikte på å etablere et forhandlingsopplegg for statlig kjøp av regionale lufthavntjenester som kunne benyttes fra og med 2004.

Avgiftsfastsettelsen og kjøp av tjenester er viktige styringsinstrumenter for staten etter at Avinor ble selskap, og bør sees i sammenheng med hverandre og andre styringsinstrumenter. På denne bakgrunn har departementet satt i gang et utredningsprosjekt med formål å få utført en bred gjennomgang av departementets framtidige styring av Avinor. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene i forbindelse med første stortingsmelding om Avinors virksomhet, som er planlagt lagt fram våren 2004.

Takstfastsettelsen og tilskudd til Avinors regionale flyplasser for 2004 vil derfor skje etter samme opplegg som for 2003. Dette innebærer at det avsatte tilskuddet til Avinors regionale flyplasser er ensidig fastsatt av Samferdselsdepartementet. Departementet er kjent med at Avinor foreløpig har beregnet et behov for statlig kjøp av regionale lufthavntjenester på om lag 370 mill. kr for 2004. Etter en samlet vurdering antar departementet at en bevilgning på 264 mill. kr vil være tilstrekkelig for å sikre økonomien for det regionale flyplassnettet. Departementet har i sin vurdering bl.a. lagt vekt på at man nå ser en noe mer positiv trafikkutvikling. Samferdselsdepartementet følger den økonomiske utviklingen i regionalnettet nøye, og vil komme tilbake til Avinors økonomiske situasjon i nevnte stortingsmelding om Avinors virksomhet. Avinors takstregulativ for 2004 vil bli fastsatt av Samferdselsdepartementet etter forslag fra Avinor og etter forutgående høring blant berørte parter.

EU har vedtatt felles regler for å hindre anslag/terror mot luftfarten. Gjennom EØS-avtalen vil disse kravene også gjelde for Norge. Beregningene av hva det vil koste å innføre disse bestemmelsene er foreløpig ikke avsluttet. Det er likevel klart at reglene vil påføre Avinor betydelige kostnader. I Avinors forslag til takstregulativ for 2004 går selskapet inn for at disse kostnadene skal dekkes gjennom en særskilt passasjerbasert «security-avgift». Det er foreløpig ikke avklart når de nye reglene skal gjelde for de regionale lufthavnene. Samferdselsdepartementet går derfor inn for at avgiftssatsen i første omgang settes slik at inntektene dekker «security-kostnadene» på stamlufthavnene. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om finansiering av «security-tiltakene» på de regionale lufthavnene.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Samferdselsdepartementet foreslår et budsjett på 13 mill. kr. Av dette utgjør særskilt driftstilskudd til Skien lufthavn 1 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 128 (1994-95), mens resten gjelder tilskudd til flygeinformasjonstjenesten (AFIS-tilskudd) ved andre ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk.

Post 01 Driftsutgifter

Luftfartstilsynets hovedoppgave er å styrke flysikkerheten i sivil norsk luftfart. Dette arbeidet tar utgangspunkt i Regjeringens visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde i transportsektoren. I 2004 vil Luftfartstilsynet arbeide videre med å utvikle et mer risikobasert tilsyn, herunder kriterier for akseptabel risiko innen ulike kategorier luftfart.

I tillegg til ordinære tilsynsområder vil sikkerhetstiltak ved lufthavnene, arbeidsmiljøet i luftfarten og oppfølging av det sikkerhetsfremmende arbeidet i helikoptertrafikken på norsk kontinentalsokkel være viktige satsningsområder for Luftfartstilsynet i 2004.

På det internasjonale området vil høy aktivitet i regelverksutvikling og medlemsdeltakelse i internasjonale fora som EASA og Eurocontrol fortsatt kreve mye ressurser. Luftfartstilsynet vil bli revidert og inspisert av internasjonale organisasjoner og EU i økt omfang i kommende år. Dette stiller store krav til Luftfartstilsynets kompetanse, regelverk og tilsynsvirksomhet.

Luftfartstilsynet har foreslått å endre forskrift om utforming av store flyplasser, og tar sikte på at den skal tre i kraft fra 01.01.2004. Forskriften er revidert på bakgrunn av en omfattende risikoanalyse og det er bl.a. foreslått strengere krav til sikkerhetsområder langs og i enden av flyplassens rullebane. Utfordringen knyttet til de nye kravene vil gjennomgående være størst for de regionale flyplassene. Det antas at tiltakene i forbindelse med oppgradering av rullebanene kan bli betydelige. Ved etableringen av Avinor AS ble det ikke tatt hensyn til ev. merkostnader i denne forbindelse. Departementet vil komme tilbake til ev. konsekvenser for statlig kjøp av regionale lufthavntjenester.

Det ble i 2003 satt en ramme på 145 årsverk i Luftfartstilsynet. Det foreslås bevilget 121 mill. kr til ordinær drift, en økning på 0,8 pst. målt mot saldert budsjett 2003.

Post 22 Flyttekostnader

Stortinget har vedtatt at flere statlige tilsyn skal flyttes ut av Oslo, jf. St.meld. nr. 17/Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. Det foreslås avsatt 43,2 mill. kr til flyttekostnader i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Luftfartstilsynet skal stå relativt fritt til å iverksette de tiltak som anses nødvendig for at tilsynsvirksomheten skal fungere tilfredsstillende i flytteperioden. Da det er usikkerhet knyttet til når de ulike kostnadene kommer til utbetaling, foreslås bevilgningen gjort overførbar. Det vises for øvrig til en samlet omtale av flyttingen av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet i pkt. 3.3 i del I i proposisjonen.

Post 01 Gebyrinntekter

Luftfartstilsynets inntekter kommer i hovedsak fra gebyrer for godkjenning og tilsyn med luftfarten, herunder luftfartøyer, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv. i henhold til gebyrregulativet.

I St.meld. nr. 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan, der det bl.a. ble foreslått å opprette Luftfartstilsynet, ble det også anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende. Videre ble det i St.prp. nr. 66 (1998-99) Om tilsyn og myndighet i luftfarten og om tilknyttingsform for Luftfartsverket, anført at departementet vil vurdere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at Luftfartstilsynet blir selvfinansierende.

I statsbudsjettet for 2003 ble Luftfartstilsynets selvfinansiering økt med drøyt 40 mill. kr, fra 41 mill. kr i 2002 til 84,6 mill. kr. Økningen ble foretatt innenfor rammen av den tradisjonelle gebyrfinansieringen, og medførte en betydelig økning av noen av gebyrene i gebyrregulativet for 2003.

Den budsjetterte gebyrinntekten er beregnet til 87,6 mill. kr i 2004, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 01 Driftsutgifter

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane har ansvaret for å undersøke ulykker og hendelser innen sivil luftfart i Norge. I samsvar med Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001), og Ot.prp. nr. 73/Innst. O. nr. 107 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 11.06.1993 nr. 100 (jernbaneloven), har kommisjonen med virkning fra 01.07.2002 også ansvaret for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. En ytterligere utvidelse av kommisjonens ansvarsområde til også å omfatte alvorlige ulykker i veitrafikken, er under forberedelse og vil trolig finne sted mot slutten av 2004.

Utvidelsen av kommisjonens ansvarsområde har medført at det har vært nødvendig med utvidelse av etatens lokaler, dvs. oppføring av tilbygg. For 2004 foreslås det bevilget 23,3 mill. kr til kommisjonen, som er en økning på 1,3 pst. målt mot saldert budsjett for 2003. Departementet vil følge opp budsjettutviklingen i kommisjonen etter at organisasjonen får etablert seg med utvidet ansvarsområde.

Post 80 Renter

Oslo Lufthavn AS er fra og med 2003 innvilget tre år avdragsfrihet på selskapets statslån, mens rentene på lånet løper. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 476,5 mill. kr.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Det foreslås en bevilgning på 5 839,7 mill. kr, en økning på 337,5 mill. kr eller 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2003.

Det er fra og med 2003 gjennomført en omorganisering av Statens vegvesen, herunder utskilling av produksjonsvirksomheten i Mesta AS, og konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgavene gjennom funksjonskontrakter. I løpet av fire år vil alle drifts- og vedlikeholdsoppdrag være konkurranseutsatt. Kontrakts- og styringsformene vil bli endret som følge av dette. Samferdselsdepartementet vil fra budsjettåret 2005 utvikle rapporterings- og styringssystemene for drift og vedlikehold.

Trafikktilsyn

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet er det satt av om lag 790 mill. kr i 2004. Dette innebærer en økning på om lag 20 mill. kr i forhold til 2003. For perioden 2002-2005 er det planlagt brukt om lag 800 mill. kr til trafikksikkerhetsarbeid. I gjennomsnitt pr. år i perioden er dette en dobling fra 2001. I perioden er det særlig lagt opp til en betydelig økt innsats innenfor bruk av bilbelte og sikring av barn i bil, trafikksikker bruk av tunge kjøretøy og trafikantpåvirkning.

Som et ledd i arbeidet for å oppnå målsettingen om bruk av bilbelte, er det i 2004 planlagt gjennomført 840 000 bilbeltekontroller. Statens vegvesens målsetting er at minst 96 pst. skal ha godkjent sikring av last innen utgangen av 2005.

Innenfor området trafikantpåvirkning vil Statens vegvesen i 2004 legge særlig vekt på lokal oppfølging av sentrale informasjonskampanjer og informasjonstiltak rettet mot ulykkesutsatte trafikantgrupper, som bl.a. tungbiltrafikk, motorsyklister, ungdom og eldre bilførere.

Automatisk trafikkontroll er tatt i bruk på deler av vegnettet og har gitt en vesentlig reduksjon i alvorlige ulykker. Statens vegvesen planlegger i 2004 å etablere flere nye fotobokser for automatisk trafikk kontroll (ATK). Det vil bli installert digitalt fotoutstyr som gjør det mulig å effektivisere driften, samt utnytte kontrollpunktene slik at de gir større trafikksikkerhetsgevinst.

Reviderte førerkortforskrifter og føreropplæringsforskrifter planlegges satt i verk 01.01.2004. Forskriftene skal bidra til et enklere regelverk og økt trafikksikkerhet.

Direktiv 1999/37/EF om harmoniserte registreringsdokumenter (vognkort) skal være implementert senest 01.06.2004. Direktivet beskriver et vognkort som har større sikkerhet både i selve dokumentet og i behandlingsrutinene. I forbindelse med innføring av nytt vognkort vil Statens vegvesen også vurdere reglene for oppbevaring og medbringing av originaldokument i kjøretøyet.

Et grovt anslag indikerer at nye vognkort vil medføre økte kostnader for Statens vegvesen på om lag 10-15 mill. kr pr. år. Siden ordningen ikke trår i kraft før 01.06.2004, vil kostnadene i 2004 bli på om lag 6-9 mill. kr.

Drift

Driften av vegnettet omfatter tiltak som gjennomføres for at trafikken skal kunne avvikles på en sikker, effektiv og miljømessig tilfredsstillende måte. Driften omfatter vintertjenesten, skilting, oppmerking, drifting av tunneler, skjøtsel av grøntarealer og lignende tiltak. Totalt er det avsatt om lag 2,7 mrd. kr til drift av vegnettet. Dette er en økning på om lag 50 mill. kr i forhold til 2003. Om lag 1,1 mrd. kr av disse midlene er satt av til drifting av vegnettet om vinteren.

Resultater fra brukerundersøkelser vinteren 2002 viser at trafikantene er noe mindre fornøyd enn tidligere med driften av vegnettet om vinteren. Statens vegvesen har lagt opp til å skjerpe kravene for når en skal starte brøytingen. Ny forskning gjennomført av SINTEF viser at det er lønnsomt å bedre friksjonsforholdene om vinteren på det mest trafikkerte vegnettet. Det høytrafikkerte vegnettet vil bli prioritert. Endringen i driftsstandarden vil medføre en kostnadsøkning på om lag 25 mill. kr i forhold til 2003.

Kostnader til drift av vegutstyr og miljøtiltak, inkludert drift av tunneler, påvirkes av trafikkutviklingen og omfanget av teknologisk utstyr. Det er i 2004 lagt opp til å bruke om lag 1,6 mrd. kr til drift av vegutstyr og miljøtiltak. Dette er om lag 25 mill. kr mer enn i 2003.

Innenfor rammen for 2004 er det ikke mulig å prioritere alle driftsoppgaver optimalt. Dette gjelder f.eks. renhold av vegen og dens omgivelser, utskiftning av skilt, skjøtsel av rasteplasser, grøntarealer og vegkanter. For å begrense forringelsen av vegkapitalen, er det funnet riktig å prioritere vedlikehold framfor ytterligere å øke innsatsen til drift av vegnettet.

Vedlikehold

Vedlikeholdet av vegnettet omfatter tiltak som skal sikre at vegdekker, bruer, tunneler, ferjekaier og tekniske anlegg/installasjoner skal fungere på kort og lang sikt. Totalt er det avsatt om lag 1,2 mrd. kr til vedlikehold av riksvegnettet. Det er om lag 120 mill. kr mer enn i 2003. Økningen går til legging av asfalt.

Kapitalen som er nedlagt i vegnettet har over lang tid hatt en negativ utvikling. Dette skyldes flere forhold. Vegnettet har hatt en sterk utnyttelse bl.a. ved at tillatt aksellast siden 1995 ikke har vært redusert i teleløsningen. Nye og kompliserte veganlegg krever en rekke installasjoner som er dyrere å vedlikeholde. Økte krav til sikkerhet og effektiv utnyttelse av vegnettet har medført økt behov for teknisk utstyr, ikke minst i tunneler. Utstyret har forholdsvis kort levetid. Vedlikeholdskostnadene øker derfor raskere på dette området enn for den øvrige del av vegnettet.

Samferdselsdepartementet mener at det er svært viktig å iverksette tiltak for å hindre at etterslepet i forhold til vegkapitalen utvikler seg slik at det går merkbart ut over framkommelighet og trafikksikkerhet. I forarbeidet til Nasjonal transportplan 2006-2015 har Statens vegvesen utført en analyse av nødvendig innsatsnivå for å stoppe den negative utviklingen i etterslepet.

Statens vegvesen la i juli 2002 fram Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Om lag 160 av de 270 objektene i verneplanen antas i løpet av 2004 å være formelt fredet etter kulturminneloven. Objekter som er i bruk som en del av vegnettet, ivaretas gjennom ordinær drift og vedlikehold, mens det er avsatt særskilte midler til øvrige objekter.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 4 724 mill. kr til riksveginvesteringer. Inkl. post 31 Rassikring, som ikke var en egen post i saldert budsjett 2003, innebærer dette økning på 199,6 mill. kr eller 4,3 pst. I handlingsprogrammet for 2002-2005 er planrammen for post 30 inkl. post 31. Bevilgningen for 2002 og 2003 og forslag 2004 for post 30 og post 31 til sammen, utgjør 68 pst. av planrammen.

Etterfølgende tabell viser fordelingen av forslaget på post 30 for 2004 sammenholdt med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

I forslaget for 2004 er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter, både på stamvegnettet og øvrig riksvegnett. I tillegg er det lagt vekt på å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Videre prioriteres mindre investeringstiltak som har positiv effekt for trafikksikkerheten, tiltak for å innfri kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven og kollektivtrafikktiltak. Som følge av disse prioriteringene, har departementet lagt opp til anleggsstart på få nye større vegprosjekter i 2004. Det er derimot lagt opp til anleggsstart på flere mindre prosjekter.

Pr. 01.01.2004 utgjør bindingene knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter om lag 9,4 mrd. kr, hvorav om lag 6,9 mrd. kr skal dekkes ved statlige midler. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) var bindingene pr. 01.01.2004 beregnet til om lag 5,9 mrd. kr. Økningen skyldes i stor grad at det gjennom Stortingets behandling ble lagt opp til anleggsstart for flere store prosjekter i 2003, som E10 Lofotens fastlandsforbindelse (stamvegrute 4), E18 Sekkelsten - Krossby (stamvegrute 6) og rv 653 Eiksundsambandet i Møre og Romsdal. I tillegg har Stortingets vedtak vedrørende Tønsbergpakken med anleggsstart på rv 311 Ringveg øst - vest Kjelle - Kilen, bidratt til en vesentlig økning av de totale bindingene.

Med budsjettforslaget for 2004 vil bindingene bli redusert til 8,1 mrd. kr pr. 01.01.2005, hvorav om lag 6 mrd. kr skal dekkes ved statlige midler. Inkl. refusjoner vil de totale bindingene pr. 01.01.2005 utgjøre om lag 8,8 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven.

Nedenfor gis en nærmere omtale av prioriteringene på landsbasis. Oppfølging i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 for de enkelte stamvegruter og de enkelte fylker framgår i omtalen av investeringsprogrammet.

Trafikksikkerhetstiltak

Det forutsettes benyttet om lag 400 mill. kr til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004, hvorav om lag 360 mill. kr i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 75 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg vil det bli gjennomført strekningsvise tiltak med trafikksikkerhetsgevinster.

Tiltak rettet mot møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter prioriteres i 2004. Dette er tiltak som vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer, bedring av kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister, fjerning av hindringer utenfor vegbanen, montering av rekkverk, automatisk trafikkontroll m.m. Et viktig tiltak for å redusere antallet møteulykker er å bygge fysiske skiller mellom kjøreretningene på ulykkesutsatte veger med færre enn fire felt. Gjennomføring av strakstiltak, på grunnlag av en systematisk gjennomgang av de farligste vegstrekningene, vil bli gitt høy prioritet. For 2004 planlegges bygget om lag 20 km midtrekkverk, noe som er betydelig mer enn i foregående år.

For tofelts veger med årsdøgntrafikk større enn 10 000 kjøretøy, er det behov for utbygging til fire felt for å bedre framkommeligheten. Firefelts veger er dessuten viktig for trafikksikkerheten ved at antallet alvorlige møteulykker reduseres kraftig. Samferdselsdepartementet mener det er behov for en raskere utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt, og vil komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan 2006-2015.

Et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for nullvisjonen vil bli gjennomført i området Lillehammer-Øyer i Oppland. Dette er et område med mange alvorlige ulykker, særlig på E6. Prosjektet, som har fått navnet Trafikksikkerhet Lillehammer - med nullvisjonen i sikte, omfatter tiltak rettet mot både trafikant, kjøretøy og veg, med spesiell oppmerksomhet på samspillet mellom de ulike elementer og aktører i trafikksystemet. I løpet av 2004 vil tiltak på aktuelle vegstrekninger starte opp med bl.a. bygging av fysisk skille mellom kjøreretningene. Ulike testkjøretøyer for demonstrasjon av ny teknologi vil være klare i løpet av året. Prosjektet planlegges ut fra en total kostnadsramme på om lag 100 mill. kr. Det tas sikte på ferdigstillelse i 2005.

Gang- og sykkelveger

Det forutsettes benyttet om lag 290 mill. kr til bygging av gang- og sykkelveger i 2004, hvorav om lag 180 mill. kr i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 58 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg kommer bygging av gang- og sykkelveger som inngår i strekningsvise tiltak.

Midlene vil i stor grad gå til prosjekter som gir sikrere skoleveg, og til prosjekter som bidrar til et mer sammenhengende gang- og sykkelvegnett i sentrumsnære områder. Det vil også bli gjennomført en del punkttiltak, bl.a. bygging av planskilte kryssinger. I tillegg prioriteres fullføring av igangsatte prosjekter og oppfølging av inngåtte avtaler med lokale aktører om samfinansiering.

I 2004 er det planlagt å bygge 42 km gang- og sykkelveger.

Tiltak for den lokale kollektivtransporten

Tiltak for bedre kollektivtransport er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Det er avsatt om lag 610 mill. kr til særskilte tiltak for kollektivtransporten innenfor Statens vegvesens virkeområde i 2004. Av dette er om lag 250 mill. kr statlige midler og om lag 360 mill. kr bompenger.

De avsatte statlige midlene for 2004 vil sammen med bevilgningen for 2003 og 2002 gi en oppfølgingsgrad på 81,5 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg til de avsatte 610 mill. kr, kommer midler til planlegging av tiltak for kollektivtransporten. En rekke strekningsvise prosjekt på riksvegnettet vil også være med på å legge forholdene bedre til rette for kollektivtransporten.

Av forannevnte beløp legger Samferdselsdepartementet til grunn at det benyttes om lag 490 mill. kr i Osloområdet i 2004. Dette innebærer en økning i statlige midler til Oslo i forhold til budsjettet for 2003. Midlene vil bl.a. gå til å følge opp Oslopakke 1 og 2, i tillegg til at staten vil bidra med ekstraordinære midler til å ruste opp T-banen. Det legges til grunn at det skal benyttes 100 mill. kr til opprusting av T-banen, herav 82 mill. kr i statlige midler og 18 mill. kr i bompenger. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det benyttes 161 mill. kr til T-baneringen i 2004, fordelt med 82 mill. kr i statlige midler og 79 mill. kr i bompenger. Av bompengene er 75 mill. kr forskuttering av kommunale midler. Det er også avsatt midler til signalprioritering for buss og trikk. Det vises ellers til omtale under Oslo i investeringsdelen lenger bak i proposisjonen.

For å bedre kollektivtransportens konkurranseevne mener Samferdselsdepartementet det er viktig å prioritere tiltak som bedrer kollektivtransportens framkommelighet i byområdene. Departementet vil i den forbindelse gi Statens vegvesen et hovedansvar for å legge til rette for innføring av aktiv signalprioritering for buss og trikk i aktuelle lyskryss i kollektivtraséene i Oslo. Samferdselsdepartementet vil også be Vegdirektoratet arbeide videre med å utvikle en parameter som viser endringer i kollektivtransportens framkommelighet i byområder og hvordan dette bidrar til å øke kollektivtransportens konkurransekraft. Vegdirektoratet vil også få ansvaret for å sørge for at det rapporteres på bruken av midlene til kollektivtransport som benyttes til tiltak utenfor statens ansvarsområde, både omfang og hvilke tiltak midlene går til. I denne rapporteringen må det også komme fram hvor mye lokale myndigheter har bidratt med selv over lokale budsjetter for å finansiere tiltakene, og hvordan bruken av midlene har utviklet seg over tid.

Vegdirektoratet har bl.a. som oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, utarbeidet en handlingsplan for hvordan kollektivtransporten skal utvikles som fagområde i Statens vegvesen. Statens vegvesen er gjennom stortingsmeldingen tillagt flere oppgaver og et økt ansvar som en del av Regjeringens økte innsats for å styrke kollektivtransporten. Handlingsplanen konkretiserer de utfordringer og faglige oppgaver etaten står overfor framover. Hver av de fem vegregionene skal i løpet av 2003 utarbeide egne regionale handlingsplaner for kollektivtransporten i området. Disse regionale handlingsplanene vil operasjonalisere Statens vegvesens innsats innen kollektivtransporten i årene framover.

Miljøtiltak

Det forutsettes benyttet om lag 360 mill. kr til særskilte miljø- og servicetiltak i 2004, hvorav om lag 280 mill. kr i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 73 pst. i forhold til handlingsprogramperioden 2002-2005.

Størsteparten av midlene vil bli benyttet til å gjennomføre tiltak for å innfri støykravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven. Arbeidene går stort sett etter planen, og antall personer utsatt for støy over tiltaksgrensen på 42 dBA ventes redusert med om lag 4 900 i 2004. Det vil gjenstå å gjennomføre tiltak for om lag 500 personer når fristen utløper 01.01.2005. Det er eller vil bli søkt om dispensasjon for enkelte boliger i seks fylker. Dette er hovedsakelig på strekninger der fullføring av nye vegprosjekter vil føre til redusert støy ved de aktuelle boligene i løpet av relativt kort tid.

Det er planlagt å gjennomføre utbedring av 4 km riksveg med landskapsbelastninger. I forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 gir dette en oppfølgingsgrad på 58 pst. etter tre år.

Opprusting av tunneler

Det foreslås avsatt om lag 70 mill. kr til opprusting av eksisterende tunneler i 2004. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 innebærer budsjettforslaget en oppfølgingsgrad på 77 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. I tillegg kommer midler som prioriteres til dette formålet innenfor den fylkesfordelte investeringsrammen.

De sentralt avsatte midlene vil i hovedsak gå til installasjon av nød- og servicetelefoner, brannslukkingsapparater, rød blink og ev. bommer utenfor tunnelen, inkl. signaloverføring mellom tunnel og vaktsentral, samt ventilasjonsanlegg. Kommunikasjon/nødsamband inngår ikke i opprustingsprogrammet da det her avventes en nærmere avklaring av valg av felles kommunikasjonssystem for alle utrykningsetater. Statens vegvesen har i samråd med Direktoratet for brann- og elsikkerhet, utarbeidet en plan for bruken av den økonomiske rammen i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Målet er at samtlige tunneler som mangler basisutstyr i forhold til brannsikkerhet, skal bli utrustet med dette innenfor den økonomiske rammen for tiårsperioden.

I flere tilfeller har lokale brannvernmyndigheters gjennomføring av branntilsyn i tunneler medført pålegg om opprusting/brannsikring som langt overskrider den basisutrusting det legges opp til innenfor de økonomiske rammene i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Påleggene gis med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven, jf. også St.meld. nr. 41 (2001-2002) Brann- og eksplosjonsvern, og koster ofte flere titalls mill. kr i tillegg til det planlagte opprustingsprogrammet. Ved prioritering av tiltak utover det som St.meld. nr. 46 (1999-2000) legger opp til, må disse finansieres innenfor fylkesfordelt ramme. Dette medfører i så fall at fylkeskommunenes prioriteringer må fravikes for å kunne følge opp påleggene. Departementet vil drøfte med Justisdepartementet (som fra 01.07.2003 har overtatt ansvaret for forvaltningen av brann- og eksplosjonsvernloven) hvordan brannvernmyndighetenes vurderinger av sikkerhetstiltak i tunneler i større grad kan avveies mot andre viktige sikkerhetstiltak på vegnettet.

De nærmeste årene vil det bli behov for utskifting av vann- og frostkonstruksjoner i en rekke tunneler. Årsaken til dette er at konstruksjonene i mange tunneler er i dårlig forfatning og må skiftes ut. Vegdirektoratet vil igangsette et arbeid for å kartlegge omfanget av nødvendige utbedringer og utskriftinger inkl. kostnaden knyttet til dette. Der det legges opp til å gjennomføre slike utbedringer og utskiftinger, vil det bli vurdert om det er hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere tiltak samtidig (f.eks. brannbeskyttelse av PE-skum, tverrsnittutvidelser, utskifting/oppgradering av sikkerhetsutrustning etc.).

Nasjonale turistveger

Det foreslås avsatt om lag 60 mill. kr til nasjonale turistveger i 2004. Midlene foreslås i hovedsak benyttet på Atlanterhavsvegen, i Lofoten, i/på Geiranger/Trollstigen, i Hardanger og i Ryfylke. Totalt legges det opp til å utvikle 18 nasjonale turistveger i løpet av perioden 2002-2011. Dette skjer i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, reiselivsorganisasjoner samt bedrifter, grendelag og privatpersoner. Utvikling av de nasjonale turistvegene gjennomføres som ett landsdekkende prosjekt ledet av Vegdirektoratet.

Tidligere har midler til nasjonale turistveger også vært avsatt innenfor den fylkesfordelte investeringsrammen. Samferdselsdepartementet ser det som viktig å synliggjøre den totale satsingen på dette området. Også som følge av at nasjonale turistveger er unntatt fra forsøkene med oppgavedifferensiering, finner departementet det hensiktsmessig at samtlige midler settes av sentralt.

Rassikring

Totalt forutsettes det benyttet 306 mill. kr til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004 over post 30, hvorav 246 mill. kr i statlige midler.

Det vises til en samlet omtale av rassikring under post 31 Rassikring.

Bompenger, forskudd og refusjoner

Bompenger

Finansiering av nye veganlegg med bompenger bidrar til at nye vegprosjekter fullføres raskere, slik at trafikantene får tilgang til et bedre vegnett enn om vegene i sin helhet skulle finansieres over statsbudsjettet. Etterskuddsinnkreving er den innkrevingsformen som gir best samsvar mellom nytte og betaling. I de fleste tilfellene skjer innkrevingen derfor etterskuddsvis, og bompengene benyttes til renter og nedbetaling av lån. Administrasjonskostnadene utgjør i gjennomsnitt om lag 10 pst. av bruken av bompenger.

Trafikantene betalte 3 327 mill. kr i bompenger i 2002. Dette var 22 pst. mer enn året før. Inntektene fra bomringene i Oslo, Bergen og Trondheim stod for 43 pst. av de totale bompengeinntektene.

Pr. 01.01.2003 var det 45 bompengeprosjekter som enten var i drift eller vedtatt utbygd. Det ble vedtatt fem nye prosjekter i 2002, mens tre prosjekter ble nedbetalt. Vegdirektoratet venter at alle prosjektene som er i drift vil få kortere eller samme innkrevingsperiode som forutsatt da prosjektene ble vedtatt.

For 2003 er det anslått at om lag 2 290 mill. kr vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Dette er om lag 16 pst. mer enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Økningen skyldes i hovedsak at det ventes uttak av mindreforbruk fra tidligere år på enkelte anlegg. I tillegg er det gitt tillatelse til å kreve inn bompenger til bl.a. Tønsbergpakken i Vestfold, jf. St.prp. nr. 38 (2002-2003), og til forsert utbygging av E18 i Østfold, jf. St.prp. nr. 67 (2002-2003). For 2004 forutsettes om lag 2 477 mill. kr stilt til rådighet fra bompengeselskapene.

Annen finansiering i 2002-2004 utgjør 75 pst. av det som er lagt til grunn for perioden 2002-2005, altså i tråd med vedtatte planer.

Forskudd og refusjoner

Innbetalt forskudd medførte at Statens gjeld ved utgangen av 2002 var på 785 mill. kr. I 2003 ventes det innbetalt om lag 120 mill. kr i forskudd, mens det er forutsatt refundert 136 mill. kr. I 2004 er det ventet innbetalt 17 mill. kr, mens det er forutsatt refundert 180 mill. kr. Statens gjeld ved utgangen av 2004 ventes følgelig å utgjøre om lag 600 mill. kr. Sammen med inngåtte avtaler om framtidige forskudd, som ennå ikke er innbetalt, vil Statens ordinære refusjonsforpliktelser pr. 01.01.2004 utgjøre om lag 880 mill. kr.

I tillegg innebærer ordningen med betingede refusjoner, jf. St.prp. nr. 63 (1991-92), at Staten innenfor rammene for det enkelte fylke har pådratt seg et ansvar for eventuelt å refundere 460 mill. kr.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 76 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til at det i forbindelse med de årlige budsjetter fastsettes en ramme som Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå forskutteringsavtaler innenfor. Det foreslås at fullmakten for 2004 videreføres på samme nivå som for 2003, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette innebærer at departementet i 2004 kan inngå nye forskutteringsavtaler slik at samlet refusjonsansvar ikke overskrider 1 800 mill. kr. Fullmaktsgrensen er eksklusive betingede refusjoner. For 2004 kan det dermed inngås nye avtaler for inntil 900 mill. kr.

Post 31 Rassikring

Det foreslås bevilget 204 mill. kr. I tillegg er det under post 30 forutsatt benyttet 306 mill. kr til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2004, hvorav 246 mill. kr i statlige midler. Den samlede rassikringsinnsatsen for 2004 utgjør dermed 510 mill. kr, hvorav 450 mill. kr i statlige midler. Sammen med bevilgningene i 2002 og 2003 gir dette en oppfølgingsgrad på 67 pst. for post 30 og post 31 samlet i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.

Midlene som bevilges over post 31 kan nyttes til rassikringstiltak både på riks- og fylkesvegnettet. Ved fordeling av midlene for 2004 har Samferdselsdepartementet lagt vekt på prioriteringene av rassikringstiltak i fylkenes handlingsprogram for perioden 2002-2005, plansituasjonen og hvilke bindinger tildelingene vil føre til for 2005.

Følgende prosjekter under post 30 og post 31 med rassikringsgevinst foreslås prioritert i 2004 (alle prosjekter er videreføring med unntak av rv 550 Syreflot - Aga i Hordaland som vil bli et nytt prosjekt i 2004):

• Rv 9 Flåstrondi i Aust-Agder

• Rv 43 Aunevik - Bukkesteinen i Vest-Agder

• Rv 13 Iversflaten i Rogaland

• Rv 550 Syreflot - Aga i Hordaland

• Rv 550 Velureskredene i Hordaland

• E16 Voldum - Seltun i Sogn og Fjordane

• E39 Teigen - Bogen i Sogn og Fjordane (ekstern finansiering)

• Rv 650 Dyrkorn - Visettunnelen i Møre og Romsdal

• Rv 651 Greifsneset - Løvikneset i Møre og Romsdal

• Rv 76 Tosenvegen i Nordland

• E6 Bånes - Birtavarre i Troms

I tillegg kan prosjektet rv 503 Gloppedalen i Rogaland bli fullført i 2004, forutsatt at det blir tilslutning til fylkeskommunal forskuttering.

I 2004 er det samlet planlagt utbedret 20 rasutsatte strekninger og 54 rasutsatte punkt. I forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 gir dette en oppfølgingsgrad på 104 pst. for antall strekninger og 106 pst. for antall punkt etter tre år. Den høye oppfølgingsgraden skyldes i all hovedsak at prosjektet E10 Fjøsdalen i Nordland er utsatt som følge av manglende planavklaring. I stedet utføres flere mindre rassikringstiltak.

Post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det som en del av kompensasjonen for at enkelte næringer måtte betale økt arbeidsgiveravgift, lagt opp til å bevilge om lag 600 mill. 2000-kr til vegformål. Midlene er forutsatt bevilget over en seksårsperiode, hvorav 424 mill. 2004-kr i perioden 2002-2005. Det foreslås bevilget 54 mill. kr over post 33 i 2004. Sammen med bevilgningene i årene 2000-2003, gir dette en oppfølgingsgrad i forhold til perioden 2000-2005 på 69 pst. etter 5 år.

Midlene som bevilges over post 33, skal bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet i de berørte områdene og fordeles i forhold til hvordan økningen i arbeidsgiveravgift slår ut samlet for næringslivet i de enkelte fylker. Midlene kan brukes til investeringer, drift og vedlikehold både på riks- og fylkesvegnettet, med hovedvekt på investeringer og tyngre vedlikehold. Det kreves ikke fylkeskommunal egenandel ved bruk av midlene på fylkesveger. Fordeling av midlene på prosjekter og tiltak fastsettes i samråd med de berørte fylkeskommunene.

I de fleste fylker vil midlene bli brukt til mindre tiltak. For større prosjekter eller tiltak vises det til nærmere omtale av prioriteringene innenfor det enkelte fylke i omtalen av investeringsprogrammet.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås en bevilgning på 30,2 mill. kr. I tillegg er det forutsatt 20 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 1.

Reguleringsplanen for senketunnel ble vedtatt av Oslo bystyre 18.06.2003. Reguleringsplanen for utvikling av hele Bjørvika-området ventes sluttbehandlet i løpet av høsten 2003. Videre er det inngått avtaler mellom de ulike partene som deltar i utviklingen av området. Det er inngått avtale mellom Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) og Oslo kommune om finansiering av riksveganlegget. Videre er det inngått avtale mellom SVRØ, Oslo kommune og grunneierne om overdragelse av gamle og nye riksvegarealer. Det er også inngått avtaler mellom SVRØ og henholdsvis Oslo havnevesen og ROM Eiendomsutvikling AS om leie av midlertidige arealer. Det vises til en bredere omtale av avtaleverket i Arbeids- og administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (2003-2004).

I avtalen om finansiering av riksveganlegg mellom SVRØ og Oslo kommune forplikter Oslo kommune seg til innen 01.04.2004 å søke om ny brukerfinansiering som erstatter dagens bompengering. Dersom en ny brukerfinansiering som erstatter dagens ikke er på plass innen nevnte dato, har staten mulighet til å videreføre dagens bompengeordning inntil Bjørvikaprosjektet er fullført, senest 2012. Regjeringen forutsetter dialog og samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om opplegg for og utforming av brukerfinansiering.

Partene er enige om at prosjektet skal brukerfinansieres med minimum 1 200 mill. kr og at Oslo kommune skal bidra med en bevilgning på 300 mill. kr. Staten skal bidra med minimum 1 150 mill. kr, hvorav 350 mill. kr skal dekkes innenfor rammen i handlingsprogrammet, mens det resterende skal komme som et tillegg. 300 mill. kr vil bli finansiert ved salg av riksvegarealer. Økte kostnader utover anslaget på 2,8 mrd. 2001-kr i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika, skal deles mellom økt tilskudd fra Oslo kommune (økt fra 150 til 300 mill. kr), økt brukerfinansiering og økt tilskudd over statsbudsjettet. Regjeringen vil komme tilbake til denne fordelingen når det fremlegges sak om prosjektet for Stortinget.

Beløpet på 2,8 mrd. kr fra St.meld. nr. 28 (2001-2002) som er eksklusive grunnerverv og erstatninger, utgjør 3,0 mrd. kr omregnet til 2004-kr. Primært på grunn av endrede forutsetninger i reguleringsplanene vil kostnadene til omlegging av riksvegen bli høyere enn tidligere anslått overfor Stortinget. Endrede forutsetninger i reguleringsplanene knytter seg bl.a. til krav om å senke tunnelen med seks meter ved Havnelageret og andre tiltak for å redusere fare for påkjørsel av skip, etablering av nye kaifronter på Paulsenkaia og Bjørvikautstikkeren og krav fra kommunen om åpning av Akerselva, Bispekilen og bekkelukkinger mv. Andre forhold som fører til økte kostnader er avgiftsendringer (merverdiavgift) som følge av at tunnelelementer ikke vil bli produsert på stedet.

Kostnadsrisikoen i prosjektet vil i hovedsak være knyttet til elementer som lang tidshorisont, gjennomføringsstrategi, konkurranse om oppdragene, markedssvingninger og forhold i grunnen. Nye kostnadsvurderinger og kvalitetssikring av prosjektet er påbegynt, herunder vurdering av usikkerhet og risiko, i tråd med vanlige prosedyrer for prosjekter med kostnadsramme over 500 mill. kr. Det er tatt forbehold fra statens side om Stortingets bevilgning av nødvendige midler og vedtak om brukerfinansiering.

I 2004 vil det pågå prosjektering og forberedelse til anleggsstart, som ventes å kunne finne sted i 2005. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til kostnadsoverslag, finansierings- og framdriftsplan for prosjektet som egen sak når det foreligger endelige avklaringer.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

I 2004 foreslås det bevilget 1 155 mill. kr til riksvegferjedriften. Dette innebærer en økning på 5,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I bevilgningsforslaget er det tatt høyde for innføring av 6 pst. merverdiavgift på kjøretøy- og persontakstene fra 01.03.2004. Kjøretøytakstene er allerede omfattet av merverdiavgiftsordningen, men med nullsats.

Det er lagt til grunn en takstøkning på 5 pst. fra 01.01.2004. Ved utleggingen av taktsøkningen på kjøretøygrupper vil det bli tatt hensyn til at bileiere med fradragsrett for inngående merverdiavgift (24 pst.) har en overvekt i de tunge kjøretøygruppene. I takstøkningen er det også tatt hensyn til virkningene av at Sjøfartsdirektoratet har fastsatt skjerpede sikkerhetskrav.

Sjøfartsdirektoratet fastsatte forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip mv. 09.05.2003, hvor IMO's STCW-95 konvensjonen og direktiv 92/29/EØF om bruk av legemidler og direktiv 2001/25/EF om minimumsutdanning for sjøfolk er implementert. Kostnadene ved de nye kvalifikasjonskravene ligger i størrelsesorden 20-40 mill. kr.

Ferjetilbudet i 2004 forutsettes i hovedsak å forbli uendret. Det endelige tilbudet er avhengig av Statens vegvesens forhandlinger med ferjeselskapene.

Statens utgifter til riksvegferjedrift har økt betydelig de senere årene. En høy oljepris, sikkerhetspålegg og høye kapitalkostnader som følge av bygging av nye ferjer, har vært sterkt medvirkende årsaker til dette. Det har derfor vært vanskelig å få til forbedringer i ferjetilbudet utover det som har kommet som en konsekvens av innsetting av 12 nye ferjer i løpet av perioden 2001-2003. Innenfor de tilgjengelige rammene har det kun vært mulig med lokale justeringer av ferjetilbudet. Dette har imidlertid for en del samband ført til høyere frekvens og færre oversittinger og totalt en bedre måloppnåelse.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering avhenger opprettholdelse og forbedring av ferjetilbudet av at ferjedriften effektiviseres. Samferdselsdepartementet mener at nye avtaleformer kan gi ferjeselskapene bedre insitamenter til å effektivisere driften. Statens vegvesen planlegger utlysing av fem ferjesamband på anbud høsten 2003/våren 2004. Det er videre planlagt en årlig opptrapping med nesten full konkurranseutsetting i løpet av 7-10 år. Nybygging av ferjer bør sees i sammenheng med anbud fordi det er nødvendig å ha noe overskudd av ferjemateriell for å sikre reell konkurranse. Det er utarbeidet standard anbudsgrunnlag som skal benyttes ved anbudsutlysning.

Flerårige avtaler vil kunne erstatte dagens ettårige driftsavtaler, og gi ferjeselskapene andre incentiver til effektivisering enn i dag. Statens vegvesen har inngått den første flerårige driftsavtale med ett ferjeselskap. Avtalen gjelder for årene 2002 til og med 2005. Flere slike avtaler vil kunne bli tatt i bruk fra 2004 for samband som ikke konkurranseutsettes.

Mannskapskostnadene utgjør over halvparten av driftskostnadene i riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet mener at det største potensialet for effektivisering av ferjedriften er knyttet til reduksjon av bemanningen på dagens ferjer, og at dette arbeidet derfor må prioriteres. Gjennom en reduksjon i passasjersertifikatet der det ligger til rette for det, vil bemanningen på dagens ferjer kunne reduseres.

Mange riksvegferjesamband har i dag ferjemateriell som ikke er tilpasset trafikken og standarden på vegnettet for øvrig. Bygging av nye ferjer og oppgradering av eksisterende ferjer er derfor nødvendig for å kunne gi trafikantene et bedre tilbud gjennom økt kapasitet og standard. I 2003 ble to nye ferjer tilført riksvegferjedriften. I 2004 vil det bli levert en ny ferje som et resultat av utviklingsprosjektet Standard-2003. Prosjektet har resultert i en standardspesifikasjon for en ferje som skal være billigere å bygge og å drive enn dagens ferjer.

For 2004 foreslås det at det kan gis tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging til tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 136 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak. Totalrammen inkluderer 10 pst. til dekning av ev. inndrivingskostnader. Ferjer anskaffet i konkurranseutsatte samband får ikke tilsagn om statsgarantier. Foreslått totalramme for statsgaranti i 2004 er lavere enn for 2003. Dette må sees i sammenheng med overgang til at flere ferjesamband konkurranseutsettes.

Riksvegferjedriften er gjennom EØS-avtalen pålagt å følge et felles europeisk regelverk med hensyn på sjøsikkerhet. EUs Rådsdirektiv 98/18 har konsekvenser for norsk innenriks ferjedrift. Sjøfartsdirektoratet har lagt til grunn at direktivet i det vesentligste vil få konsekvenser for riksvegferjesambandene over Vestfjorden i Nordland. Statens vegvesen arbeider aktivt for å ivareta krav til sjøsikkerhet innenfor en kostnadseffektiv prioritering av de samlede midlene til sikkerhet innenfor transportsektoren. Statens vegvesen vil i lys av dette vurdere nødvendige tiltak for ferjene som benyttes i sambandene over Vestfjorden.

I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det redegjort for målsettingen om å utarbeide et felles betalingssystem på bompengestasjoner og ferjer innen 2005. I 2003 ble det i fem ferjesamband igangsatt et prøveprosjekt med færre takstgrupper og gratis passasjertakster som et ledd i arbeidet med å innføre et bedre og enklere takstsystem for ferjer. Forsøket skal i første omgang vare ut 2003. Forsøket vil bli vurdert utvidet med nye samband i 2004, slik at det kan skaffes tilstrekkelige data for å kunne analysere konsekvensene av det foreslåtte takstsystemet.

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås budsjettert med 17,6 mill. kr, en økning på 0,6 mill. kr eller 3,5 pst. i forhold saldert budsjett 2003.

I denne posten inngår inntekter av salg av håndbøker, programvare, tjenester fra det sentrale motorvognsystemet m.m. Inntektene er forsiktig anslått, da usikkerheten knyttet til etterspørselen av disse tjenestene og produktene er stor. Det foreslås derfor at merinntektsfullmakten for denne posten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 02 Diverse gebyrer

Det foreslås budsjettert med 294,3 mill. kr, en økning på 10,2 mill. kr eller 3,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2003.

I posten inngår inntekter fra utstedelser av førerkort, førerprøver, mopedførerbevis, utleie av dagprøvekjennemerker, myndighetskontroller og betaling for lisenser for gods- og persontransportører innen EØS-området. Videre inngår gebyrinntekter fra periodiske tekniske kjøretøykontroller i henhold til EØS-avtalen, samt påskiltingsgebyr.

Som følge av stor usikkerhet knyttet til inntektene av de gebyrbelagte tjenestene, foreslås det at merinntektsfullmakten for posten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er lagt til grunn at de gebyrbelagte tjenestene skal prises med utgangspunkt i selvkost, og at dette ikke skal være fiskalavgifter. For tiden er Statens vegvesen inne i en effektiviseringsprosess som kan føre til endrede kostnader for de gebyrbelagte tjenestene, og riktig kostnadsnivå vil derfor først være kjent når resultatene av den pågående effektiviseringsprosessen er kjent. Samferdselsdepartementet har på dette grunnlag lagt til grunn at gebyrene med virkning fra 01.02.2004 økes med om lag 3,6 pst. Departementet kommer tilbake med en grundigere gjennomgang av gebyrnivået når resultatene fra effektiviseringsprosessen er kjent, senest i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Post 71 Tilskudd til restrukturering

Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) lagt til grunn samlede restruktureringsforpliktelser for Mesta AS på 1 468 mill. 2003-kr, og at tilskudd til dette skal bevilges over tre år. I saldert budsjett 2003 er det satt av 442 mill. kr i tilskudd til restrukturering av Mesta. Beløpet ble redusert med 85 mill. kr (til 357 mill. 2003-kr) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003, jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Pr. i dag foreligger det ingen nye anslag på de totale restruktureringskostnadene sammenlignet med de vurderingene som ble gjort ved etableringen av selskapet. Departementet foreslår at det bevilges 441,5 mill. kr i tilskudd til restrukturering av Mesta i 2004.

Post 91 Lån

Det foreslås bevilget 260 mill. kr i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kr i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet.

I St.prp. nr. 68 (2001-2002) er kostnadsrammen for den norske delen av prosjektet oppgitt til 860 mill. kr og styringsrammen 756 mill. kr. I tillegg kommer kostnader for etablering og nedlegging av bomstasjoner og driftsutgifter for bompengeselskapet fram til bompengeinnkrevingen starter. Det er ventet at det vil foreligge godkjent reguleringsplan for plassering av begge bomstasjonene i løpet av høsten 2003. De oppgitte kostnadstallene er derfor fortsatt foreløpige.

Det vises for øvrig til omtale av prosjektet under investeringsprogrammet.

Post 92 Opptrekksrenter

Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003), skal renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente i henhold til inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet og selskapet og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. På bakgrunn av dette foreslås en overslagsbevilgning på 30 mill. kr.

Strekningsvise investeringer på stamvegnettet

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2004 er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, Stortingets behandling av denne planen, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), Vegdirektoratets handlingsprogram for perioden 2002-2005 og Stortingets merknader til dette i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Etterfølgende tabell viser forslaget til investeringsprogram for 2004. Av tabellen framgår også forutsatte investeringer i 2002-2004 sammenholdt med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.

Igangsatte prosjekter gir store bindinger i 2004. Samferdselsdepartementet legger stor vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter. På grunn av etterslepet og kostnadsendringer har dette ført til at oppfølgingsgraden i forhold til St.meld. nr. 46 (1999-2000) og Vegdirektoratets handlingsprogram for perioden 2002-2005 varierer mellom rutene. Samferdselsdepartementet foreslår oppstart av følgende nye prosjekter på stamvegnettet i 2004:

• Rute 1 E6 Åsgård - Halmstad i Østfold

• Rute 2 E6 Nordre avlastningsveg i Sør-Trøndelag

• Rute 3 E6 Kulvert Røra i Nord-Trøndelag

• Rute 3 E12 Umskaret i Nordland

• Rute 6 E18 Nygårdskrysset i Akershus

• Rute 7 E18 Kopstad - Gulli i Vestfold (under forutsetning av Stortingets tilslutning til foreslått bompengeopplegg)

• Rute 8 E39 Tjensvollkrysset i Rogaland

• Rute 8 E39 Drangsdalen i Rogaland

• Rute 9 Rv 5 Kjøsnes - Skei i Sogn og Fjordane

• Rute 14 E136 Horgheimseidet - Sogge bru i Møre og Romsdal

Det er også antatt anleggsstart på OPS-prosjektet E39 Handeland - Feda på rute 8 i Vest-Agder.

Alle prosjekter med kostnadsoverslag større enn 200 mill. kr er gitt en nærmere omtale. For nye prosjekter er det gitt en mer utfyllende omtale. Dersom det er store avvik i forhold til forutsetningene i St.meld. nr. 46 (1999-2000), er dette omtalt. For prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring, blir det i stedet for kostnadsoverslag oppgitt en styringsramme samt en kostnadsramme. Prinsippet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 60 (2001-2002), side 12-13. I de tabellariske oversiktene over omtalte prosjekter innenfor den enkelte stamvegrute, oppgis styringsrammen for de prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring.

Usikkerheten i de presenterte kostnadsoverslagene varierer. Hovedregelen er at kostnadsoverslag for prosjekter som tas opp til bevilgning, skal være basert på godkjent reguleringsplan der usikkerheten er innenfor en nøyaktighet på 10 pst. For prosjekter som har vært eksternt kvalitetssikret, oppgis en kostnadsramme som innbefatter usikkerhet ved prosjektet utover styringsramme (normalt 85 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen vil holde). Kostnadsendringer som overskrider usikkerhetsmarginen på 10 pst. i forhold til overslaget som ble lagt til grunn da prosjektet ble tatt opp til bevilgning eller kostnadsendringer som overskrider kostnadsrammen for prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring, omtales dersom det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner. Avvik i forhold til opprinnelig overslag angis, men som hovedregel forklares bare avviket i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Investeringsprogrammet 2002-2005, bevilget 2002, 2003 og forslag 2004 - fordeling på stamvegruter

Fylkesfordelt ramme

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram innenfor fylkesfordelt ramme er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, Stortingets behandling av denne planen, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), vegkontorenes handlingsprogram for perioden 2002-2005 og Stortingets merknader til dette i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Etterfølgende tabell viser forslaget til investeringsprogram for 2004. Av tabellen framgår også forutsatte investeringer i 2002-2004 sammenholdt med handlingsprogrammet for 2002-2005.

Igangsatte prosjekter gir store bindinger og liten handlefrihet i enkelte fylker. For å sikre rasjonell anleggsdrift er det lagt opp til en viss skjevfordeling av rammene mellom de enkelte år. Dette er hovedårsaken til at oppfølgingsgraden i forhold til St.meld. nr. 46 (1999-2000) og handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 varierer noe mellom fylkene. Variasjonene i oppfølgingsgrad forutsettes i all hovedsak å jevne seg ut innen utløpet av planperioden 2002-2005.

Statens vegvesens forslag til budsjett for 2004 for øvrige riksveger er forelagt fylkeskommunene til uttalelse. Ved behandlingen er det i liten grad framkommet uenighet om prioriteringene innenfor planrammene til det enkelte fylke. Gjenstående uenigheter er omtalt under de enkelte fylker.

På øvrige riksveger legges det opp til anleggsstart på rv 283 Kreftingsgate (Buskerud) og rv 311 Ringveg øst-vest Kjelle - Kilen (Vestfold). Det legges videre opp til anleggsstart på rv 550 Syreflot - Aga (Hordaland) og rv 769 Høknes - Orientkrysset (Nord-Trøndelag), i tillegg til en del mindre prosjekter.

Prosjekter på det øvrige riksvegnettet omtales som hovedregel ikke nærmere, men prosjekter med en anslått totalkostnad på over 200 mill. kr gis en kort omtale. Videre er foreslått investering i 2004 tatt med for disse prosjektene samt kostnadsøkning i forhold til opprinnelig overslag dersom denne er større enn 10 pst. og ikke er omtalt tidligere. Åpningstidspunkt angis bare for prosjekter som ventes åpnet for trafikk i 2004 (budsjettåret). Utover dette omtales kostnadsoverslag for alle nye prosjekter med kostnadsoverslag over 200 mill. kr.

Som omtalt under Andre saker under omtalen av vegbudsjettet lenger fram i proposisjonen, legger Samferdselsdepartementet opp til at det vil bli gjennomført forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i noen byområder og forsøk med oppgavedifferensiering i noen fylkeskommuner. Dette vil få virkninger for fylkesfordelt ramme.

Investeringsprogrammet 2002-2005, bevilget 2002, 2003 og forslag 2004 - fylkesfordelt ramme, inkl. post 31

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Det foreslås en bevilgning på 110,4 mill. kr for å finansiere statlige virkemidler for å bedre den lokale kollektivtransporten og dennes konkurranseevne.

Bevilgningen foreslås fordelt med 100 mill. kr til innføring av en resultatbasert belønningsordning for den lokale kollektivtransporten administrert av Samferdselsdepartementet, mens 10,4 mill. kr foreslås fordelt på områdene: tilgjengelighet for alle/universell utforming, bedre trygghet i kollektivtransporten, nytt samordningsorgan for kollektivtransporten på det sentrale Østlandsområdet samt videreutvikling av kompetansen om kollektivtransport.

Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Ved hjelp av en belønningsordning ønsker Regjeringen å premiere byområder der det legges til rette for at flere velger å bruke kollektivtransport framfor privatbil. Ordningen innføres i samsvar med St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, og St.prp. nr.1 (2002-2003). Regjeringen foreslår at det for 2004 bevilges 100 mill. kr til belønningsordningen. Ordningen skal fungere langsiktig og kommer i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes bruk av frie midler til kollektivformål. Midler fra ordningen skal fordeles av Samferdselsdepartementet etter søknad fra det forvaltningsnivå eller samarbeidsorgan som er ansvarlig for kollektivtransporten i det aktuelle byområdet.

Redusert vekst i biltrafikken er viktigst i de største byene. Her er presset på vegnettet og arealbruken for øvrig størst og helse- og miljøkonsekvensene av den stadig økende vegtrafikken mest alvorlig. Samtidig er potensialet for vekst i kollektivtransporten best i de største byområdene. Målrettede tilskudd til kollektivtrafikken vil gi et bedre kollektivtilbud som kommer både gamle og nye passasjerer til gode. Flere passasjerer øker trafikkselskapenes inntekter og skaper grunnlag for ytterligere forbedringer. På denne måten kan målrettede statlige tilskudd sette i gang en positiv spiral. Forslaget om å innføre 6 pst. merverdiavgift på persontransport forventes samtidig å styrke økonomien for transportørene, og gi grunnlag for lavere kollektivtakster. Dette gir muligheter for ytterligere trafikkvekst og forbedringer i kollektivtilbudet.

For 2004 foreslår Samferdselsdepartementet at Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand kan søke om midler fra ordningen. Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand deltar også i forsøket med alternativ organisering av transportsektoren, mens Oslo deltar i Samordningsorganet for kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet. Begge disse tiltakene forventes å bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressursene som brukes i samferdselssektoren. Økte statlige tilskudd til kollektivtransporten vil derfor av flere grunner kunne gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst i disse byene.

I 2004 vil midler fordeles forskuddsvis på grunnlag av søkernes forpliktende forslag til tiltak. Det er en forutsetning for tildeling av midler at det iverksettes tiltak som virker begrensende på personbiltrafikken. Tiltak som begrenser personbiltrafikken forsterker den positive effekten av økte kollektivtilskudd og stimulerer til forbedringer i kollektivtilbudet. Det enkelte byområde som får tildelt midler fra ordningen står fritt til å disponere disse til drift og/eller investeringer som er med på å forbedre kollektivtilbudet. Imidlertid er intensjonen i ordningen å premiere oppnådde resultater i den lokale transportpolitikken. Så snart ordningen er godt etablert vil midlene i hovedsak bli fordelt etterskuddsvis på grunnlag av oppnådde og rapporterte resultater, bl.a. med hensyn til siste års vekst i henholdsvis kollektiv- og personbiltrafikken.

Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for belønningsordningen. Utkast til retningslinjer har vært på høring. Høringsinstansene uttrykker seg positivt til den målrettede satsingen i storbyområdene som ordningen legger opp til. Departementet legger opp til å sende ut endelige retningslinjer for ordningen med sikte på tildeling av midler tidligst mulig i 2004.

Øvrige tilskuddsområder

Tilgjengelighet for alle

Det er i 2003 bevilget midler til investeringer i infrastruktur med siktemål økt tilgjengelighet for alle (funksjonshemmede) innen kollektivtransporten. Bevilgningen har avdekket umiddelbare behov for enklere tilgjengelighetstiltak.

Det foreslås at satsingen på tilgjengelighetstiltak for alle innen luftfart, bane- og vegtransport videreføres i 2004. Tiltak skal følge prinsippene om universell utforming og bidra til en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet vil i samarbeid med underliggende etater og virksomheter få fram langsiktige prioriteringer og videreutvikle arbeidet i brukermedvirkningsgruppene.

St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer, viser at avstanden mellom mål og virkelighet for funksjonshemmede er stor, spesielt når det gjelder tilgjengelighet og ikke minst innen transportsektoren. Samferdselsdepartementet kommer tilbake med en nærmere vurdering av hvordan denne saken bør følges opp i årene framover i Nasjonal Transportplan 2006-2015.

Samordningsorgan for kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet

Regjeringen forslår i samarbeid med Oslo kommune, Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner samt Østlandssamarbeidet etablering av et samordningsorgan i hovedstadsområdet. Et sentralt formål med organet er å sikre at de politiske prioriteringer når det gjelder ressurser og tiltak blir sett i sammenheng for utvikling av et helhetlig kollektivtilbud med økt konkurransekraft i markedet.

Forutsatt tilslutning fra de deltagende parter, er det lagt opp til at samordningsorganet fra etableringen 01.01.2004 får ansvaret for å drive fram arbeidet med et felles billetteringssystem og felles informasjonstjeneste samt utrede og ev. ferdigstille løsning med felles takstmyndighet for det sentrale Østlandsområdet. Det forutsettes at samordningsorganet i løpet av 2004 avgir en rapport om organets videre ansvar og oppgaver, herunder felles offentlig kjøp av kollektivtransporttjenester og ansvar for tildeling av løyver for ruter over fylkesgrensene, som skal vurderes inkludert i samordningsorganets ansvarsområde fra 01.01.2006. Senere kan det bli aktuelt bl.a. å vurdere en utvidelse av samordningsorganets fremtidige geografiske ansvarsområde, ev. ansvar for infrastruktur for kollektivtransport.

Post 70 Tilskudd til Hurtigruten

Hurtigruteavtalen av 1991-2001 ble fra og med 2002 erstattet av en ny hurtigruteavtale for perioden 2002-2004, jf. St.prp. nr. 50 (2001-2002). Avtalen innebærer at staten kjøper hurtigrutetjenester for 170 mill. 1999-kr årlig i avtaleperioden.

Trafikken med Hurtigruten, målt i antall personkilometer, viste en økning på 15,5 pst. fra 2001 til 2002. I første halvår 2003 var det en økning på 7,0 pst. sammenlignet med tilsvarende periode forrige år. Denne trafikkøkningen må også ses på bakgrunn av at det ble satt inn to nye skip i hurtigruteflåten våren 2002 samt et nytt skip våren 2003 med betydelig større kapasitet enn de gamle skipene som ble erstattet.

Gjeldende hurtigruteavtale ble endelig godkjent av ESA høsten 2001. Hovedkravene, som ESA stilte for å godkjenne denne avtalen, framgår nærmere av omtalen i St.prp. nr. 50 (2001-2002). Departementet arbeider med å tilrettelegge for konkurranseutsetting av hurtigrutetjenestene etter 2004 og tar sikte på å legge fram en egen sak for Stortinget om dette.

Av budsjettforslaget på 200,8 mill. kr for 2004, er 192,3 mill. kr direkte relatert til den gjeldende avtalen med hurtigruterederiene. Restbeløpet på 8,5 mill. kr er knyttet til ev. kompensasjon som følge av endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Endelig kompensasjonsbeløp vil bli bestemt når forhandlingene mellom hurtigruteselskapene og departementet er avsluttet.

Post 71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser

Kompensasjonsordningen for ekspressbusser har eksistert siden Stortingets vedtak om å oppheve fritaket for autodieselavgift for busser fra 1999, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, og St.prp. nr. 1 (1998-99).

Ekspressbussvirksomheten er en kommersiell næringsvirksomhet som over tid bør tilpasse seg gjeldende avgifter og krav som myndighetene setter. Bevilgningen til kompensasjonsordningen for ekspressbusser ble nesten halvert fra 2001 til 2002. Fra 2002 til 2003 ble kompensasjonsordningen videreført på omtrent samme nivå.

Etter en periode med informasjonsinnhenting og formell undersøkelsesprosedyre, har EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vurdert kompensasjonsordningen i forhold til statsstøttereglene. ESA har i sin beslutning konkludert med at kompensasjonen for autodieselavgift er ulovlig ut fra hensynet til reglene for statsstøtte. Overvåkingsorganet vurderte likevel om støtten kunne aksepteres ut fra reglene om støtte til offentlig tjenesteforpliktelse, eller ev. ut fra ESAs retningslinjer for støtte til miljøvern. Konklusjonen fra ESA er at autodieselkompensasjonen ikke er forenlig med reglene om forpliktelse til offentlig tjeneste, men at den langt på vei kan aksepteres ut fra overvåkningsorganets miljøretningslinjer.

ESAs beslutning innebærer at støtte utbetalt etter 22.05.2001 ikke skal overstige 50 pst. av ekstrakostnadene som følge av autodieselavgiften. Støtte utover dette, inkl. renter, skal kreves tilbakebetalt fra støttemottaker. Kompensasjonsordningen må videre opphøre innen 23.05.2006. ESAs beslutning innebærer at det kan bli aktuelt å kreve delvis tilbakebetaling av tidligere utbetalt kompensasjon.

Ut fra forannevnte foreslår Samferdselsdepartementet ikke å bevilge midler til refusjon av dieselavgift for ekspressbusser i 2004.

Post 73 Tilskudd til lengre reiser

Ansvaret for denne ordningen ble fra og med 2003 overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Samferdselsdepartementet. Ordningen gjelder for studenter og skoleelever som kjøper enkeltbillett for reiseavstander over 150 km med NSB, NordNorgeBussen og Hurtigruten. For reise med NSB er rabatten 50 pst. på avganger med grønne priser og 10 pst. på avganger med hvite priser. På NordNorgeBussen gis 45 pst. rabatt og på Hurtigruten 50 pst. rabatt.

Samferdselsdepartementet mener det er viktig å stimulere studenter og skoleelever til å reise kollektivt. Det foreslås derfor bevilget 46,5 mill. kr til ordningen, en økning på 4,5 mill. kr eller 10,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. Departementet tar i første rekke sikte på å bedre rabatten ved lengre reiser med tog.

ESA har tidligere bedt om opplysninger om denne ordningen ettersom det har vist seg at ordningen ikke praktiseres overfor utenlandske studenter som studerer i EØS-området, og som reiser i Norge. Departementet tar sikte på å rette opp dette slik at alle utenlandske studenter som reiser i Norge blir omfattet av ordningen fra og med 01.01.2004. Ordningen vil heretter gjelde for alle utenlandske studenter, dvs. også de som kommer fra land utenfor EØS-området.

Post 23 Drift og vedlikehold

Det foreslås budsjettert med 2 860,3 mill. kr til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen i 2004. Dette er en reduksjon på 141,3 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2003, jf. en kraftig økning av investeringene for å finansiere GSM-R.

Drift

Det foreslås et driftsbudsjett på 1 802,3 mill. kr, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2003 på om lag 50 mill. kr. Av dette vil om lag 1 150 mill. kr disponeres til drift av infrastrukturen, om lag 350 mill. kr til trafikkforvaltning (togledelse, energi m.m.) og om lag 300 mill. kr benyttes til administrasjon og øvrig drift.

Driftsbudsjettet omfatter utgifter til trafikkstyring og drift av jernbanens infrastruktur. Trafikkstyring omfatter kapasitetsfordeling, ruteplanlegging, fastleggelse av regler for trafikk og arbeid på sporet, samt operativ trafikkstyring, dvs. togledelse, togekspedisjon og publikumsinformasjon. Særlig informasjonsformidling til publikum, bl.a. ved avvikssituasjoner, har stor betydning for hvordan toget oppfattes som transportmiddel. Dette fordrer et tett samarbeid mellom operatørene og Jernbaneverket som ansvarlig for formidling av trafikkinformasjon til publikum. Driften av jernbanens infrastruktur omfatter bl.a. drift av publikumsområder, inkl. snørydding, banestrømforsyning, planlegging og teknisk /administrativ støtte.

Vedlikehold

Det foreslås et vedlikeholdsbudsjett på 1 058 mill. kr til oppgaver som er nødvendige for å ha en sikker og driftsstabil trafikkavvikling. Dette innebærer en reduksjon på 91,2 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2003. Budsjettforslaget vil gi et stramt vedlikeholdsbudsjett. Samferdselsdepartementet legger imidlertid til grunn at kontraktsbundne tiltak og tiltak som har direkte innvirkning på driftsstabiliteten/punktligheten og sikkerheten i togtrafikken prioriteres.

Bevilgningen er avsatt til banevisitasjoner, beredskap, feilretting, kontroller, prosjektrettet forebyggende vedlikehold og fornyelse av anlegg, inkl. utskifting av anleggsdeler eller komplette anlegg som følge av alder eller slitasje. Typiske fornyelser er bytte av kontaktledninger og signal- og kabelanlegg og gjennomgående fornyelse av ballast, skinner og sviller.

I budsjettet for 2004 prioriteres igangværende investeringsprosjekter høyere enn vedlikeholdstiltak. Dette innebærer at planlagte fornyelsestiltak som ikke er kontaktsbundet skyves noe ut i tid.

Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Det foreslås budsjettert med 72,3 mill. kr til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Dette er en reduksjon på 18,4 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2003, men en videreføring av revidert budsjett fra 2003, jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Brukeravgiften fra operatørene er inntektsført med et tilsvarende beløp på kap. 4350, post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen.

Da Jernbaneverket overtok eierskap, forpliktelser og driftsansvar for Gardermobanen, ble det vedtatt at drift og vedlikehold av denne banen skal brukerfinansieres og at utgifter til dette skal føres særskilt på kap. 1350, post 25, mens brukerbetalingen føres på kap. 4350, post 07. Dette er gjort for å synliggjøre sammenhengen mellom utgifter og inntekter, samtidig som det sikrer Gardermobanen som høyhastighetsbane med særskilte drifts- og vedlikeholdsbehov, uavhengighet i forhold til drifts- og vedlikeholdsnivået på det øvrige jernbanenettet.

Post 30 Investeringer i linjen

Det foreslås bevilget 1 872 mill. kr til investeringer i linjen, som er 525,9 mill. kr eller 39,1 pst. høyere enn saldert budsjett 2003. I forhold til St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, er det gjennomført en omgruppering av programområdene, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Post 01 Kjørevegsavgift

Kjørevegsavgiften omfatter kun godstransport, ekskl. kombinerte transporter som ble fritatt fra avgiften fra og med 01.01.1998. Avgiftsberegningen er basert på at de samlede trafikkvolumavhengige avgiftene knyttet til bruken av kjørevegen, inkl. kjørevegsavgiften, skal utgjøre den samme andel av de trafikkvolumavhengige marginalkostnadene som for konkurrerende vegtransport. I beregningen av kostnadene inngår bruksavhengige infrastruktur-, miljø- og ulykkeskostnader. På kostnadsdekningssiden inngår de faktiske bruksavhengige avgiftene som henholdsvis veg- og jernbanetrafikk belastes med.

For 2004 legger Samferdselsdepartementet til grunn at satsene for kjørevegsavgiften reelt sett holdes uendret i forhold til 2003. Prisjustert til 2004-priser blir avgiftssatsen for den ordinære godstrafikken 1,140 øre pr. brutto tonnkilometer, mens avgiftssatsen for malmtransport på Ofotbanen blir på 1,779 øre pr. brutto tonnkilometer. Inntektsanslaget er basert på regnskapsførte inntekter i statsregnskapet for 2002, med uendret underliggende godstrafikkvolum. Det foreslås budsjettert med 41,4 mill. kr i kjørevegavgift.

Post 02 Salg av utstyr og tjenester mv.

Inntektene på post 02 er knyttet til arbeid og salg av utstyr og tjenester mv. til eksterne aktører. Det foreslås budsjettert med 184,3 mill. kr i slike inntekter.

Samferdselsdepartementet foreslår at departementet får fullmakt til å overskride bevilgningene på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold og post 30 Investeringer i linjen, tilsvarende regnskapsførte merinntekter utover budsjettert inntekt på kap. 4350, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak. Det forutsettes at salg av jernbanerelaterte oppdrag til eksterne ikke får negative konsekvenser for Jernbaneverkets eget aktivitetsnivå. Departementet vil delegere fullmakten til Jernbaneverket.

Post 06 Videresalg av elektrisk kraft til togdrift

Jernbaneverket har ansvaret for den samlede strømtilførselen til togdriften, jf. St.prp. nr. 64/Innst. S. nr. 251 (1996-97). Videresalget til operatørene skjer til kostpris. Det foreslås budsjettert med 167,8 mill. kr i inntekter fra videresalg av strøm.

Det er knyttet usikkerhet til operatørenes årlige behov for elektrisk kraft, samt prisen for elektrisitet, og dermed størrelsen på innbetalingene. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningene på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold, og post 30 Investeringer i linjen, tilsvarende regnskapsførte merinntekter på kap. 4350, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette slik at operatørenes bruk av elektrisk kraft ikke får negative konsekvenser for Jernbaneverkets eget aktivitetsnivå. Departementet vil delegere fullmakten til Jernbaneverket.

Post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen

Det vises til nærmere omtale under kap. 1350, post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen.

Basert på forutsetningene i St.prp. nr. 52 (1999-2000) Om NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999: 28 Gardermoprosjektet. Evaluering av planlegging og gjennomføring, og de anslag Jernbaneverket for tiden har for kostnadsutviklingen og antall togkm, foreslås satsen pr. togkm økt fra kr 16,30 i 2003 til kr 16,66 i 2004. På bakgrunn av at antall togkm er lavere en det som lå til grunn i St.prp. nr. 52 (1999-2000) ligger inntektsanslaget for 2004 18,4 mill. kr lavere enn saldert budsjett for 2003, jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Departementet vil i samråd med Jernbaneverket og operatørene på Gardermobanen vurdere om avgiftssatsen er høy nok til å opprettholde en tilfredsstillende standard for drift og vedlikehold av banestrekningen. Ved behov vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til dette.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Samferdselsdepartementet og NSB AS har inngått en rammeavtale for statlig kjøp av persontransporttjenester som gjelder for perioden 2003-2006. En flerårig rammeavtale gir NSB større forutsigbarhet i planlegging og drift av virksomheten slik at selskapet bedre kan ivareta risikoen knyttet til driften av denne togproduksjonen. Rammeavtalen bidrar også til å forenkle de årlige kjøpsforhandlingene mellom Samferdselsdepartementet og NSB. Den har en økonomisk ramme for fireårsperioden på 5 545 mill. 2003-kr. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1/Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

Med utgangspunkt i rammeavtalen og etter forhandling med NSB, foreslår Samferdselsdepartementet at det bevilges 1 416 mill. kr i 2004. Togtilbud og øvrige rammevilkår, herunder takstforutsetninger, er fastlagt gjennom rammeavtalen. Forslaget for 2004 baserer seg på en gjennomsnittlig takstøkning på NSBs billettpriser som tilsvarer konsumprisindeksen pr. 01.01.2004 pluss 1 prosentpoengs påslag, som det åpnes for i rammeavtalen. Avtalen omfatter også økte kapitalkostnader og merutgifter ved innfasing av 36 nye lokaltogsett og 6 nye IC-sett.

Kjøpsbeløpet for 2004 er korrigert med 5 mill. kr som følge av at Telemark fylkeskommune overtar tilskuddsansvaret for lokaltogtrafikken på Bratsbergbanen fra august 2004. Videreføring av kompensasjon for skole- og studentrabatt på måneds- og periodekort er inkludert. Det er videre avsatt inntil 20 mill. kr til resultatavhengig tilskudd for oppnåelse av fastsatte kvalitetsmål, i første omgang begrenset til intercitytrafikken. Samferdselsdepartementet og NSB er blitt enige om at passasjertall, togproduksjon og regularitet legges tilgrunn som måleparametere i kvalitetskontrakten. Det er også aktuelt å ta inn punktlighet som måleparameter. Dette må ev. avklares med Statens jernbanetilsyn. Hensikten med dette er å gi NSB insentiver til å forbedre togtilbudet for de reisende og bidra til statens overordnede mål om overføring av trafikanter fra personbil til kollektivtransport. Det legges opp til en trinnvis innføring av kvalitetskontrakter i forbindelse med konkurranseutsetting av persontransport med jernbane for å vinne erfaring med denne typen belønningsordning.

Samferdselsdepartementet mener det er viktig å utvikle og forbedre nåværende rapporteringskrav og oppfølgingsrutiner knyttet til statens betaling for togtjenester. Departementet vil foreta en gjennomgang av dette, bl.a. med sikte på å få bedre oversikt over produktivitetsutviklingen i forbindelse med ordningen med kjøp av persontransport med tog.

Som grunnlag for bevilgningsforslaget er det tatt utgangspunkt i avtalt togtilbud på de enkelte strekningene som ligger til grunn for rammeavtalen. I henhold til rammeavtalen gis NSB etter forelegg for Samferdselsdepartementet, anledning til å tilpasse togtilbudet på enkelte strekninger dersom utvikling i trafikk eller togbelegg ligger lavere enn avtalte terskelverdier, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Fra 1998 til 2002 var det totalt sett en nedgang på 3 pst. i antall reiser på togprodukter og -strekninger som omfattes av statlig kjøp. Trafikknedgangen ser ut til å fortsette i 2003, og kan bl.a. forklares ut fra sterkere konkurranse fra fly, ekspressbusser og privatbil. Produksjonen må tilpasses trafikkutviklingen, bl.a. for å unngå overkapasitet i det totale kollektivtilbudet på de enkelte rutestrekningene. Tilpasninger i togtilbudet vil bli vurdert innenfor de klausuler som ligger i rammeavtalen. Dette gjelder både reduksjon og økning i togtilbudet.

Statlig kjøp av persontrafikktjenester omfatter toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk samt region- og lokaltog. Statens kjøp av nærtrafikk- og intercitytjenester er hovedsakelig begrunnet ut fra miljø- og arealmessige fordeler ved avlastning av vegnettet rundt de store byene og i de mest folkerike strøkene i det sentrale Østlandsområdet. Nærtrafikken omfatter tog med hyppige avganger på relativt korte strekninger rundt Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Arbeidsreiser i rushtiden er en viktig del av nærtrafikkens kundegrunnlag. Nærtrafikken har en svært ujevn kapasitetsutnyttelse på grunn av høye, kortvarige trafikktopper, noe som også kjennetegner intercitytilbudet. Materiellparken har derfor en kapasitet som er vesentlig høyere enn gjennomsnittlig kapasitetsbehov. Statlig kjøp av persontransporttjenester med region- og lokaltog er i hovedsak begrunnet ut fra distriktshensyn og transportstandard. Region- og lokaltog betjener for en stor del relativt tynt befolkede områder med svakt trafikkgrunnlag.

Som omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 2004, jf. St.prp. nr. 66/Innst. nr. 259 (2002-2003), overføres kjøpsansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen fra staten til Telemark fylkeskommune fra og med 01.08.2004. Ansvarsoverføringen er basert på en avtale mellom Samferdselsdepartementet og Telemark fylkeskommune som ble inngått 24.09.2002. Avtalen betyr at fylkeskommunen overtar alt ansvar for kollektivtrafikken på denne strekningen og står fritt til å forhandle med aktuelle togoperatører og ev. ruteselskaper om alternative transportløsninger for den aktuelle strekningen og tilliggende områder. I henhold til avtalen vil Telemark fylkeskommune få en økonomisk kompensasjon som utgjør 5 mill. kr for august - desember 2004, mens helårsvirkningen for 2005 er avtalt til 11 mill. kr. Kompensasjonsbeløpet vil bli tildelt fylkeskommunen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett gjennom inntektssystemet.

I avtalen om kjøp av persontrafikk mellom Samferdselsdepartementet og NSB inngår også lokaltrafikken på Ofotbanen. Da NSB ikke lenger driver egen togvirksomhet på Ofotbanen, har NSB som har enerett på å drive persontrafikk på Ofotbanen, inngått en avtale med Ofotbanen AS som fra og med 15.06.2003 overtok som underleverandør av lokaltrafikken på Ofotbanen. Ofotbanen AS er godkjent som jernbaneselskap med lisens til å drive jernbanetrafikk på Ofotbanen. Lokaltrafikken på Ofotbanen i 2004 vil bli opprettholdt uendret i forhold til 2003 og inngår som en del av persontogtrafikken mellom Narvik - Sundsvall/Stockholm/Göteborg i et samarbeid mellom NSB AS, Ofotbanen AS og Connex AB, som nå har trafikkeringsretten på svensk side.

I de senere år har NSB hatt en betydelig trafikknedgang på nattogene mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger. I perioden desember 2002 - mai 2003 har nedgangen i antall reisende på nattoget vært 19,6 pst. på Bergensbanen, 22 pst. på Dovrebanen og 17,1 pst. på Sørlandsbanen. NSB mener at trafikknedgangen har sammenheng med økt konkurranse, spesielt fra flytrafikken men også fra ekspressbusser. På denne bakgrunn vurderes det som ikke mulig å drive denne trafikken lønnsomt uten statlig kjøp. Styret i NSB har varslet at tilbudet vil bli lagt ned på disse strekningene uten statlig kjøp.

Regjeringen vurderer det som vesentlig å opprettholde nattogtilbudet på disse strekningene. Samferdselsdepartementet og NSB er enige om at nattogtilbudet på Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen skal opprettholdes i 2004. Dette må ses i sammenheng med innføring av 6 pst merverdiavgift på persontransport samt avvikling av el-avgiften på produksjonsvirksomhet, som vil ha en betydelig positiv økonomisk effekt for NSB. Fra 2005 legger Samferdselsdepartementet opp til at nattogtilbud inngår i den statlige kjøpsordningen.

Fordelingen av foreslått bevilgning for 2004 mellom de forskjellige toggruppene sammenlignet med fordeling i 2003 fremgår av følgende tabell:

Fordelingen for 2003 og 2004 er gjort i samråd med NSB og viser forventet disponering av vedtatt bevilgning for 2003 og forventet fordeling av foreslått bevilgning for 2004, uten at det er knyttet noen form for øremerking til fordelingen.

Post 01 Driftsutgifter

Hovedaktivitetene i 2003 har i stor grad vært knyttet opp til tilsyn med sikkerhet hos virksomhetsutøverne, regelverksutvikling og godkjenningsprosesser for nytt rullende materiell og infrastruktur samt virksomhetstillatelser. Oppfølging av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta har dessuten fortsatt prioritet.

Den pågående liberaliseringen av tilgang til jernbanenettet vil skape økt arbeidsmengde for Statens jernbanetilsyn i form av økt antall søknader om virksomhetstillatelser og godkjenning/tillatelser knyttet til togmateriell og infrastruktur/kjøreveg. Flere aktører innenfor persontrafikk og godstransport vil også føre til at antallet tilsynsobjekter vil øke.

Internasjonalt arbeid og standardiseringsarbeid har blitt et stadig mer ressurskrevende område for tilsynet. Dette både på grunn av internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen og liberaliseringen knyttet til tilgang til jernbanenettet, som berører den grenseoverskridende trafikken mellom landene i Europa.

Myndighetsoppgaver i henhold til EU-direktiv 2001/14/EF art. 30 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifikat er lagt til Statens jernbanetilsyn. Direktivet ble implementert i norsk rett 15.03.2003. De nye myndighetsoppgavene omfatter klager fra operatører på fordeling av infrastrukturkapasitet, på infrastrukturforvalters nettveiledning mv., og vil kreve oppbygging av ny kompetanse i tilsynet.

I henhold til EØS-avtalen er det videre fra våren 2003 en myndighetsoppgave å opprette registre over infrastruktur og rullende materiell. Slike registre vil bli etablert i regi av Statens jernbanetilsyn. Hovedvekten av arbeidet med etablering av disse registrene vil bli utført i 2004.

I forhold til nye myndighetsoppgaver knyttet til jernbanevirksomhet som i henhold til EØS-avtalen må ivaretas, legger Samferdselsdepartementet opp til at Statens jernbanetilsyn skal ivareta disse når det ikke er i konflikt med tilsynets øvrige roller. Det forventes at dette vil kreve ytterligere ressurser og oppbygging av kompetanse i tilsynet.

Ved inngangen til 2004 skal det etter planene være 20 personer ansatt i Statens jernbanetilsyn. På grunn av økt arbeidsmengde og nye arbeidsoppgaver, foreslår Samferdselsdepartementet at det budsjetteres med 26 mill. kr til drift av tilsynet, en økning på 4,8 mill. kr eller 22,6 pst. målt mot saldert budsjett 2003.

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår en bevilgning på 3,1 mill. kr, som bl.a. skal gå til å dekke utgifter til kurs og øvelser for havne- og flyplassberedskapspersonell, oppfølgingen av prosjektet «Beskyttelse av samfunnet 4 - sårbarhetsreduserende tiltak innen transport», som ble avsluttet ved Forsvarets forskningsinstitutt i juni 2003, samt utgifter til risiko- og sårbarhetsanalyser i Statens vegvesen og oppdatering av beredskaps- og krisehåndteringsplaner i Avinor AS.

Post 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv.

Departementet foreslår at det bevilges 3,8 mill. kr. Vegdirektoratet har i 2003 ferdigstilt den siste av fire mobile ferjekaier for beredskapslagring i Nordland/Troms og i Møre og Romsdal. Vegdirektoratet har også fått levert to tofelts reservebruer. Det er i 2004 behov for 2,15 mill. kr for å få oppgradert alle ferjekaiene til full operativ status, samt til komplettering av de to reservebruene. For 2004 foreslår departementet at det blir satt av 1,65 mill. kr til anskaffelse av gradert samband i Samferdselsdepartementet og i underliggende etater/virksomheter.

Post 70 Beredskapslagring

Departementet foreslår at det bevilges 1,5 mill. kr. Bevilgningen dekker utgifter til lagring av reservedeler til busser, laste- og varebiler.

Post 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedr. Totalforsvaret

Departementet foreslår at det bevilges 55 mill. kr. Bevilgningen dekker utgifter til kompensasjon til Telenor ASA for ordningen med spesielle samfunnspålagte oppgaver (SSO) til Totalforsvaret. Ordningen vil fra 2005 bli lagt om, jf. også St.meld. nr. 47 (2000-2001) Telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse. Utfasing av gjeldende ordning startet i 2003 og avsluttes i 2004.

Post 70 Kjøp av posttjenester

Det er budsjettert med 316 mill. kr til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Samferdselsdepartementet har vurdert å inngå en årlig avtale med Posten Norge AS om statlig kjøp av posttjenester, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Formålet med en slik avtale ville vært å tydeliggjøre vilkårene for statlig kjøp av posttjenester. Etter en samlet vurdering har Samferdselsdepartementet kommet til at det er mest hensiktsmessig å opprettholde en ordning der departementet ensidig fastsetter bevilgningen til formålet.

Departementet legger til grunn om lag følgende fordeling av bevilgningen på ulike komponenter:

Som det fremgår av oversikten ovenfor går store deler av bevilgningen til å dekke merkostnader som Posten har i områder hvor det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å utdele post mer enn henholdsvis fem og to dager i uken. For øvrig dekker bevilgningen merkostnader tilknyttet opprettholdelse av dagens landposttjeneste og det leveringspliktige tjenestesortiment ved alle poststeder samt ekstrakostnader tilknyttet distribusjon av posttjenester på Svalbard. Staten betaler også Posten for å tilby gratis fremsending av blindeskriftsendinger.

Den statlige bevilgningen til kjøp av posttjenester skal, sammen med et ev. enerettsoverskudd fra Postens enerettsprodukter, dekke merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå. I likhet med for 2003, viser Postens revisorbekreftede beregninger at selskapet heller ikke i 2004 vil oppnå enerettsoverskudd.

Post 80 Utbytte

I henhold til gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS skal det utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Dette under forutsetning av at aksjelovens kriterier for utbetaling av utbytte for øvrig er oppfylt. Informasjon fra Posten tyder på at det ikke vil være grunnlag for utbetaling av utbytte i 2004 (for driftsåret 2003). Det er således ikke budsjettert med utbytte. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Post 01 Driftsutgifter

I denne posten inngår Post- og teletilsynets kostnader knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter, samt midler til tilsynets internasjonale engasjementer, konsulenttjenester, kompetanseheving av etatens ansatte m.m. Utover dette er det avsatt midler til innkjøp og vedlikehold av instrumenter og utstyr, kjøp av laboratorietjenester, lokalleie og støtte til deltakelse i eksterne prosjekter.

Lønn og lønnsrelaterte kostnader utgjør omlag 80 mill. kr av de samlede driftsutgiftene. Personalressursene pr. juli 2003 tilsvarer 166 årsverk inkludert deltidsansatte. Resultatene av effektiviseringsprogrammet i tilsynet er positive og bemanningen er redusert med omlag 13 pst. over to år, jf. nærmere omtale under Andre saker.

ITU (Den internasjonale teleunion) er av stor betydning for internasjonal teleutvikling innenfor standardisering. Norge er medlem av ITU's råd. Medlemskapet ivaretas av Post- og teletilsynet. Det er fra norsk side gitt økt prioritet til innsatsen i ITU, spesielt på bistandssektoren og da i samarbeid med andre norske myndigheter. Tilsynet støtter bistandssektoren ved å bidra med 1,2 mill. kr til å finansiere kostnadene for en likestillingsekspert i BDT (bistandsenheten i ITU).

Henførbare kostnader i forbindelse med administrasjon av 5-sifrede nummer vil utgjøre omlag 1,5 mill. kr i 2004. Inntekter utover 1,5 mill. kr vil ved årets slutt bli overført til kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i telesektoren.

Post 22 Flyttekostnader

Stortinget har vedtatt at flere statlige tilsyn skal flyttes ut av Oslo, jf. St.meld. nr. 17/Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Post- og teletilsynet skal flytte til Lillesand. Det foreslås avsatt 15,2 mill. kr til flyttekostnader i 2004. Samferdselsdepartementet legger opp til at Post- og teletilsynet skal stå relativt fritt til å iverksette de tiltak som anses nødvendig for at tilsynsvirksomheten skal fungere tilfredsstillende i flytteperioden. Da det er usikkerhet knyttet til når de ulike kostnadene kommer til utbetaling, foreslås bevilgningen gjort overførbar. Det vises for øvrig til en samlet omtale av flyttingen av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet i pkt. 3.3 i del I i proposisjonen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 25,5 mill. kr, som skal gå til bl.a. innkjøp av instrumenter, målebiler mv. I tillegg er det planlagt å anskaffe et dataverktøy for kartstøtte i forbindelse med oppgavene innen telesikkerhet og -beredskap.

Budsjettet omfatter 10 mill. kr til å ivareta ansvaret for Radiostøykontrollen som tilsynet overtok fra Telenor 01.06.1999. Beløpet skal etter forutsetningene ikke dekkes inn av tilsvarende inntekter, jf. St.prp. nr. 45 (1998-99) /Innst. S. nr. 180 (1998-99).

Post 51 Til reguleringsfondet

Til reguleringsfondet vil i statsregnskapet fremstå med et beløp tilsvarende et ev. inntektsoverskudd i 2003 minus ubrukt bevilgning som skal overføres til 2004, jf. merknad til post 51 under kap. 4380. Reguleringsfondets størrelse pr. 01.01.2003 var på 22,2 mill. kr. Overføring til reguleringsfondet utgjorde 6,1 mill. kr i 2002.

Post 01 Diverse avgifter og gebyrer

Det er budsjettert med 165,2 mill. kr i inntekter. Post- og teletilsynets utgifter er forutsatt dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter. Unntakene er utgiftene til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 mill. kr, og kostnadene relatert til flyttingen til Lillesand som utgjør 15,2 mill. kr, der det ikke er budsjettert med tilsvarende inntekter.

De enkelte avgiftene fordeler seg i hovedsak på følgende inntektsarter:

• teleoperatørgebyrer

• postoperatørgebyrer

• frekvenskonsesjonsgebyrer

• autorisasjonsgebyrer

• kabel-TV-gebyrer

• nummergebyrer

Post 51 Fra reguleringsfondet

Posten vil fremstå i statsregnskapet med ev. beløp som er trukket fra reguleringsfondet, som en overføring av merinntekter fra tidligere år. Reguleringsfondet er et hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige utgifts- og inntektsvariasjoner slik at kravet om full kostnadsdekning kan tilfredsstilles uten store gebyrendringer i det enkelte år, jf. merknad til post 51 under kap. 1380.