Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Justissektoren står overfor flere store utfordringer i årene som kommer. Rettssikkerhet innebærer at samfunnet plikter å beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene. Men også at borgerne skal beskyttes mot overgrep fra andre borgere. En god kriminalpolitikk må ivareta begge disse sidene.

En moderne justispolitikk reflekterer den tosidighet som samfunnet står overfor i kriminalitetsbekjempelsen. Justispolitikken må evne å møte unge førstegangskriminelle på en god og fornuftig måte. Det fordrer blant annet samarbeid over etatsgrensene, særlig over til helse-, psykiatri og utdanningssektorene. Det legger også en forpliktelse på samfunnet til å beskytte borgerne mot for eksempel organisert kriminalitet og terrorhandlinger. Samfunnet må møte organisert kriminalitet med realisme. En slik justispolitisk tosidighet krever individuell tilpasning i alle ledd av rettskjeden.

Internasjonaliseringen representerer også for justissektoren store og tunge utfordringer. Internasjonalt eksisterer det uten tvil et behov for å utvikle rettsregler og å sikre oppslutning om rettsinstitusjoner som for eksempel den internasjonale straffedomstolen (ICC). Å bygge og videreutvikle slike institusjoner er en av de store utfordringene det internasjonale samfunn står overfor i dag. Det samme gjelder rettsregler som beskytter marked og konkurranse mot monopoler.

Prinsippene i justispolitikken utfordres daglig. Verdiene den er tuftet på utfordres kontinuerlig på ulikt vis. Nettopp derfor er det helt avgjørende at den praktiske politikken som bygger på disse verdiene stadig videreutvikles og sikres.

1.1.1 Rettsstatens verdigrunnlag

Regjeringen vil føre en verdiforankret justispolitikk som sikrer borgerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet.

Trygghet for borgeren innebærer trygghet mot overgrep og vilkårlighet i all myndighetsutøvelse, trygghet mot utsatthet for kriminalitet, og trygghet gjennom en god samfunnsberedskap som kan forebygge og håndtere ulykker og anslag mot samfunnet, av ulik karakter. Justispolitikken skal også bidra til å sikre den sosiale trygghet. Det innebærer både en forpliktelse for rettsvesenets institusjoner, men også en forventning om at den enkelte borger tar medansvar og søker tilhørighet og trygghet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement.

Et levende demokrati krever at borgerens rettigheter og plikter kan realiseres gjennom grunnfestede rettsstatsverdier. Det gjelder bl.a. ytringsfriheten, personvernet, og andre sentrale verdier eller menneskeretter. Imidlertid må demokratiske rettigheter og den individuelle frihet balanseres opp mot samfunnets behov for å beskytte fellesskapet og de sosiale og velferdspolitiske goder som er skapt gjennom kollektive demokratiske prosesser. Demokrati innebærer også at avgjørelser skal fattes så nær den det angår som mulig og at det legges til rette for desentrale og lokale løsninger, med stimulanser til samarbeid mellom det sivile samfunn, organisasjoner og myndigheter.

Utviklingen av demokrati og velferd må baseres på rettslig forankrede prosesser, gjennom for eksempel rettighetslovgivning, og på etablerte politiske prosesser utenom rettssystemet. Regjeringen vil derfor følge nøye med den utvikling som skjer hva angår økt rettsliggjøring av alle former for konfliktløsning og politiske prosesser og vedtak. Prinsipielle diskusjoner om roller og ansvar for aktører, både i rettssystemet og utenfor, vil være et sentralt tema i en debatt om utviklingen. Advokatrollen, rettshjelpernes stilling, oppgaver og ansvarsområder, vil bli en viktig del av problemstillingen.

Rettssikkerhet er å betrakte som et todelt prinsipp: Borgeren skal beskyttes mot overgrep fra myndighetene, og borgeren skal beskyttes mot overgrep fra andre borgere. En god kriminalpolitikk må ivareta begge aspekter. Personvern og individets rettssikkerhet på den ene siden må balanseres opp mot kravene til en effektiv forfølgning av alvorlige straffbare handlinger der borgerne, samlet sett, må beskyttes mot overgrep fra enkeltborgeren. Når det gjelder folkeretten, spesielt de internasjonale menneskerettsbestemmelser, inneholder disse også rettssikkerhetsgarantier, med konvensjoner som beskytter bl.a. retten til privatliv. Dette innebærer at det stilles strenge vilkår for statenes adgang til å ta i bruk inngripende virkemidler i kampen mot kriminalitet. Men samtidig pålegges statene å beskytte borgerne mot inngrep fra andre borgere, som for eksempel organisert kriminalitet og terrorhandlinger.

Ivaretakelse av disse tre grunnverdier (trygghet, demokrati og rettssikkerhet) innenfor velferdsstatens sosiale rammer, fordrer en aktiv og verdiforankret justispolitikk.

Justisforvaltningen organiseres, styres og forvaltes ut fra følgende primæroppgaver: Kriminalitetsbekjempelse, samfunnssikkerhet og beredskap, regelutvikling samt konfliktforebygging og –løsning. Disse primæroppgavene skal løses gjennom et sett av virkemidler og gjennom samarbeid med en rekke departementer, etater og institusjoner.

1.1.2 Justispolitiske hovedutfordringer – internasjonalt og nasjonalt

1.1.2.1 Internasjonalt

Internasjonale avtaler, rettsordninger og konvensjoner innvirker på vår egen politikkutforming og mulighet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Betydningen av dette er blitt sterkere de senere år.

Dersom kampen mot organisert kriminalitet og terrorisme skal bli effektiv, er det nødvendig med et forpliktende internasjonalt samarbeid. Arbeid gjennom internasjonale fora, bilateralt og multilateralt samarbeid, internasjonalt konvensjonssamarbeid og tverrsektorielt samarbeid med rettshåndhevende og militære myndigheter, nasjonalt og internasjonalt er av stor betydning.

Ikke minst i kjølvannet av EUs utvidelse, og den økte oppmerksomhet som unionen retter mot internasjonal kriminalitet og samarbeid om justispolitiske områder, er det en spesiell utfordring for norske justismyndigheter og innvandringsmyndigheter å arbeide aktivt for gjensidig forpliktende samarbeid og avtaler med EU. I tillegg til det multinasjonale engasjement den norske regjering har innen justissektoren, bl.a. gjennom FN, OECD og Europarådet, er det viktig for Norge å følge opp et aktivt og målrettet justissamarbeid, særlig i forhold til bl.a. EU – EØS, Schengenlandene, Europol og Eurojust.

Regjeringen følger aktivt opp arbeidet i NATO med sikte på å beskytte sivilbefolkningen mot masseødeleggelsesmidler. Når det gjelder sivil krisehåndtering bistår Norge internasjonalt bl.a. gjennom NATO og EU. Gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har Norge internasjonale støtteteam som opereres av Sivilforsvaret.

Justisdepartementet har opprettet en beredskapsgruppe som på kort varsel skal kunne delta i internasjonale oppdrag innenfor sivil krisehåndtering på justisområdet. Den norske gruppen består av dommere, statsadvokater, politijurister og personell fra fengselsvesenet.

1.1.2.2 Nasjonalt

Nasjonalt er Justisdepartementet opptatt av en god balanse mellom kriminalpolitikk og justispolitikk generelt. Departementets ansvar for å gjennomføre sivilrettslige og beredskapsmessige tiltak ved siden av kriminalpolitikken er av stor betydning for et velfungerende, trygt og stabilt samfunn. Ressurser og tiltak må fordeles og prioriteres, også innenfor de ulike deler av straffesakskjeden, på en slik måte at de samlede resultatene blir best mulig.

Departementet står overfor store utfordringer når det gjelder å balansere samfunnets behov for å avdekke kriminalitet på en effektiv måte opp mot hensynet til borgerens rettssikkerhet. De samme avveininger mellom individets og samfunnets interesser må ofte foretas i andre deler av justispolitikken, for eksempel i departementets beredskapspolitikk, der målet er å redusere sårbarheten i vårt samfunn, uten å krenke den enkeltes personvern.

For å øke sikkerhet og beredskap og beskytte befolkningen mot alvorlige hendelser, herunder terrorisme med masseødeleggelsesmidler, naturkatastrofer og større ulykker, vil Justisdepartementet delta i et sivilt-militært samarbeid om forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold.

Kravene fra borgerne, næringslivet og det offentlige øker når det gjelder å finne gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår. Opplevelsen av for mange, tungvinte og utilgjengelige lover og annet regelverk kan i seg selv utgjøre en trussel mot borgerens rettigheter. Departementet har en utfordring i spenningsfeltet mellom enkelhet, tilgjengelighet og klar, men detaljert regelstyring for å sikre alle gode hensyn og de politiske intensjoner.

Det er utfordring å få til en hurtigere flyt i straffesakskjeden. For å få til dette er det viktig med en balansert ressurstilførsel og en effektiv ressursutnyttelse i de ulike deler av kjeden. Politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen har alle ansvar for å bidra til dette, både gjennom prioriteringer innenfor egne rammer og ved å etablere gode og effektive samarbeidsrutiner mellom de ulike aktørene i kjeden. De ulike leddene har også ansvar for å vurdere om alternative reaksjonsformer vil være mer hensiktsmessig enn tradisjonell straffegjennomføring i den enkelte sak.

Straff skal tjene flere formål. For det første skal det virke preventivt, dvs. hindre gjentakelse. For det andre skal den vise at samfunnet ikke aksepterer atferd som bryter mot de lover og regler som rettsstaten fungerer etter. For det tredje skal den virke rehabiliterende, dvs. gi lovbryteren et behandlingsregime som på best mulig måte kan føre vedkommende tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Kriminelle som gjennom straffereaksjonen og sin atferd viser evne og vilje til å respektere samfunnets regler og ønsker rehabilitering skal behandles i samsvar med dette. De skal vises tillit og undergis det brede sett av positive reaksjonsformer som er utviklet innenfor strafferettspleien. Organisert kriminelle, som misbruker tillit og bryter med de regler samfunnet har satt for rehabilitering og inkludering, skal behandles strengere. Det vil for eksempel kunne innebære uavkortet soningstid og lite permisjoner. Oppfølgingen skal for øvrig være samordnet i hele straffesakskjeden.

Der forholdene legges til rette for det, søker departementet å utvikle gode, humane og effektive konfliktløsningsmodeller. Gode løsninger for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeid i kombinasjon med en forsvarlig og effektiv straffeforfølgning er også av de sentrale utfordringer.

En god kriminalitetsforebygging innebærer også at straffegjennomføringen og kriminalomsorgen generelt, utvikles på en integrert og helhetlig måte innenfor straffesakskjeden. Det er viktig at både påtaleleddet, domstolene og kriminalomsorgen sørger for at varetektsinstituttet fungerer etter sin hensikt og at straffedømte får sone sin straff raskest mulig etter at rettskraftig dom foreligger. Samlet sett ser Regjeringen det som avgjørende at alle straffereaksjoner er individuelt tilpasset, i den hensikt å hindre gjentagelse og føre den straffedømte tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Regjeringen prioriterer tverrsektorielt samarbeid i forbindelse med å bekjempe skadevirkningen av rusmiddelbruk, særskilt blant barn og unge. Et godt samarbeid og en klar ansvarsplassering mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, pårørende og den unge selv er avgjørende for et godt resultat.

1.1.3 Reformer og strukturtiltak – status og videre fremdrift i 2005

Regjeringen er i gang med et omfattende moderniseringsarbeid for offentlig sektor og vil arbeide videre med å gjennomføre reformer innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, politiet, domstolene og den sivile rettspleie. Regjeringens mål om en effektiv og god organisering av justissektoren skal sikres gjennom best mulig ressursutnyttelse, tydelige ansvarslinjer, styrket samarbeid på tvers av ulike virksomheter og ved å yte god service til våre borgere.

1.1.3.1 Moderniseringsreformer

Politireformens fase I er gjennomført, og er den største og mest betydningsfulle endringen av norsk politi på lang tid. Et av hovedelementene i reformen har vært å redusere antallet politidistrikter for å øke politidistriktenes kompetanse og muligheter for innsats på områder hvor de tidligere i stor grad har vært avhengig av bistand fra spesialenheter, samt for å styrke de enkelte politidistriktenes basis for en effektiv ressursutnyttelse. Det er etablert nye operasjonssentraler med økt profesjonalitet rundt styring og prioritering av operative ressurser. Gjennom reformens fase II legges det bl.a. opp til en mer hensiktsmessig samordning og arbeidsdeling mellom driftsenhetene innen hvert politidistrikt. Endringer i struktur og oppgaver for politiets særorganer pågår også, jf. omtale under kategori 06.40. Politiets utlendingsenhet (PU) ble opprettet som et nytt særorgan i polititet 01.01.2004. Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos) opprettes fra 01.01.2005. Fra samme tidspunkt legges Kripos ned.

Fra 01.01.04 overtok riksadvokaten det administrative ansvaret for statsadvokatembetene.

Det er vedtatt en ny organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet samtidig som det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav. Det tas sikte på at endringene gjennomføres fra 01.01.2006.

Domstoladministrasjonen ble opprettet i Trondheim 01.11.2002. Arbeidet med å redusere antall domstoler i første instans fra 92 til 66 videreføres. Etter vedtak i Stortinget er arbeidet med å overføre tinglysing fra tingrettene til Statens kartverk igangsatt.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble etablert 01.01.2003. Direktoratet er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, men har en faglig ansvarslinje i sivil sektor til Justisdepartementet og til Forsvarsdepartementet i militær sektor.

Det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble opprettet 01.09.2003 og vil bli lokalisert i Tønsberg fra årsskiftet 2004/2005.

Sivilforsvaret er etablert som en egen regional etat og antall kretser er redusert fra 40 til 20 regionale distrikter. De regionale sivilforsvarsskolene er samlokalisert med henholdsvis sivilforsvarsdistriktene i Oppland, Sør-Trøndelag og Rogaland.

Den sivile vernepliktsordningen vil ved utgangen av 2004 bli administrert fra Siviltjenesteadministrasjonen-Dillingøy. Siviltjenesteadministrasjonen-Hustad skal samtidig legges ned. Det etableres fengselsplasser i Hustad leir med sikte på anvendelse fra slutten av 2004. I tillegg etableres en ny sentral enhet for behandling av automatisk trafikkontroll (ATK) i administrasjonsbygget i Hustad leir.

Fra 01.09.2003 ble Kontoret for voldsoffererstatning etablert i Vardø.

Konfliktrådene ble overført fra kommunene til staten og Sekretariatet for konfliktrådene ble opprettet med virkning fra 01.01.2004.

Det er besluttet at tilsynet med stiftelsene skal inngå som separat avdeling i det nåværende Lotteritilsynet i Førde. Det nye Lotteri- og stiftelsestilsynet opprettes fra 01.01.2005.

1.1.3.2 Økt rettssikkerhet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet 01.09.2003, og var i full drift fra 01.01.2004.

01.09.2003 ble inntektsgrensene for å få fri rettshjelp økt med 20 000 kr til 230 000 kr.

Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 91 (2003–2004) med forslag om forenklinger i lov om fri rettshjelp.

Etter forslag fra Regjeringen ble det i juni 2004 vedtatt et eget straffebud mot tortur, og i juli 2003 ble det vedtatt et straffebud som retter seg spesielt mot menneskehandel. I januar 2003 ble straffeprosesslovens bestemmelser om besøksforbud endret slik at de gir et bedre vern mot uønsket kontakt. Samtidig ble straffeloven endret slik at det er klart at «rasismeparagrafen» (§135 a) rammer ytringer som settes frem ved bruk av symboler.

Regjeringen har i juli 2004 oppnevnt et eget utvalg for å vurdere rettighetene til dem som er offer (fornærmet) i straffesaker. På samme tidspunkt ble det etter forslag fra Regjeringen i Ot.prp. nr. 45 (2003–2004) vedtatt endringer som styrker og synliggjør stillingen til enkelte pårørende i saker der et barn har dødd som følge av en straffbar handling.

Det skal opprettes et nytt sentralt landsdekkende organ, Spesialenheten for politisaker, som skal etterforske anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Det nye organet forventes å være i drift 01.01.2005.

1.1.3.3 Tiltak mot økonomisk og organisert kriminalitet

I juni 2003 ble det vedtatt en rekke lovtiltak mot organisert kriminalitet. Blant annet ble det vedtatt et eget straffebud mot den som inngår forbund (avtale) om å begå en alvorlig forbrytelse som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Det ble også vedtatt en egen straffeskjerpelsesregel for forbrytelser som er begått som ledd i organisert kriminalitet.

På bakgrunn av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 78 (2002–2003), ble det i 2003 vedtatt strengere straffebud mot korrupsjon. Forslaget i Ot.prp. nr. 37 (2003–2004) har ført til at reglene om forbrytelser i gjeldsforhold ble endret i juni 2004 slik at de blir enklere å praktisere og derfor mer effektive. Justisdepartementet etablerte i 2002, sammen med Utenriksdepartementet et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet har i samarbeid med flere andre departementer hatt ansvaret for utarbeidelsen av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som ble lagt fram i juni 2004. Denne retter søkelyset spesielt mot kriminalitet innen konkurs, skatt og avgift, verdipapirer og konkurranse.

Det er vedtatt endringer i konkurs- og pantelovgivningen med sikte på å sikre midler til en forsvarlig behandling av konkursbo, jf. Ot. prp. nr. 23 (2003–2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover. Regjeringen foreslår å utvide rekvirentansvaret og iverksette lovendringen om innføring av legalpant med virkning fra 01.07.2005.

1.1.3.4 Hurtigere straffesaksavvikling

Regjeringen Bondevik II har lagt ned et betydelig arbeid for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Blant annet er det innført frister for beramming av enkelte sakstyper og avholdelse av hovedforhandlingen, det frie forsvarervalget er snevret inn, adgangen til å avskjære bevis er utvidet og den siktede og vitner har fått møteplikt for politiet. Også reglene om beregning av ankefrister er endret, slik at fristen i enkelte tilfeller utløper tidligere enn før. Det er dessuten vedtatt lovendringer som gir politiet kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet i flere saker. Endringene skal bidra til en hurtigere straffesaksavvikling fordi færre saker må forelegges for statsadvokatene.

Domstolene og særlig kriminalomsorgen ble prioritert i budsjettforslagene for 2003. I 2004 ble kriminalomsorgen prioritert. Siktemålet var å få til hurtigere saksavvikling og igangsetting av straffegjennomføring.

I mai 2004 ble det vedtatt en ny lov om voldgift, dvs. en tvisteløsningsmetode hvor partene i stedet for å bringe saken inn for domstolene ved avtale overlater til en tredje eller flere tredjepersoner å løse tvisten med bindende virkning.

1.1.3.5 Forebygge og bekjempe kriminalitet

Regjeringen prioriterer høyt arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet. Justisdepartementet og deler av virksomheten i justissektoren har et særskilt ansvar for dette. For å oppnå gode resultater må arbeidet også skje på bred front i samfunnet, og involvere ulike aktører gjennom forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningen på ulike nivåer og i nært samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner.

Det forebyggende arbeidet retter seg særlig mot barn og unge, rusmiddelmisbrukere og i forhold til vold i nære relasjoner og i det offentlige rom. Det legges også vekt på etterfølgende tiltak for å forhindre nye lovbrudd.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er viktig i det forebyggende arbeidet. Regjeringen la i juni 2004 frem en treårig handlingsplan om vold i nære relasjoner, der det foreslås 30 tiltak for å forebygge, bekjempe og lindre konsekvensene av voldskriminalitet. Departementet vil i 2005 samarbeide med andre berørte departementet om en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Politiets forebyggende arbeid skjer i stor grad i samarbeid med andre lokale offentlige etater (for eksempel skole og barnevern) og med frivillige organisasjoner. Politidirektoratet vil i 2005 utarbeide en egen strategi for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, som skal basere seg på problemorientert politiarbeid som metode, med fokus på årsaken til at kriminalitet oppstår som grunnlag for å iverksette tiltak. Det er også viktig med hurtig reaksjon i de tilfeller kriminalitet er begått av barn og unge, og samtidig vurdere hvilken reaksjonsform som vil være best egnet for å forebygge fremtidig kriminell atferd, jf. nærmere omtale under kat. 06.40 Politi- og påtalemyndighet.

I kriminalomsorgen legges det vekt på å skreddersy et individuelt tilpasset opplegg for den som viser innsats og vilje til å leve som en lovlydig borger. For å få til dette vil kriminalomsorgen styrke forvaltningssamarbeidet. Det er inngått avtale mellom Aetat og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om tjenester. Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet har utarbeidet et utkast til felles rundskriv for å styrke undervisningen i fengsel som er sendt på høring. Kriminalomsorgen vil i samarbeid med bl.a. helse- og sosialsektoren, kirke- og kultursektoren og Kommunal- og regionaldepartementet arbeide for å få til et forpliktende samarbeid. Dette skal sikre at domfelte får tilbud om bolig, behandling, arbeid og utdanning, jf. nærmere omtale under kategori 06.30 Kriminalomsorg.

I januar 2003 ble det vedtatt generelle regler om skjerpet straff ved sammenstøt av forbrytelser (konkurrens). Egne straffeskjerpingsregler for gjengangerkriminalitet (særlig vinnings-, volds- og seksualforbrytelser) ble vedtatt i juni 2003.

Regjeringen la i juli 2004 frem forslag til en alminnelig del (generelle regler om bruk av straff) i en ny og moderne straffelov som møter utfordringene i dagens kriminalitetsbilde (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004)). Loven skal, sammen med en ny spesiell del (beskrivelsen av de ulike straffbare handlingene), avløse straffeloven fra 1902. Lovforslaget tar sikte på å gi befolkningen og samfunnet effektiv beskyttelse, særlig mot dem som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet, samtidig som det viderefører en human og fleksibel straffeforfølgning og straffegjennomføring.

1.1.3.6 Samfunnssikkerhet

Regjeringen la i mai 2004 frem St.meld. nr. 39 (2003–2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Stortingsmeldingen peker på områder for sivilt-militært samarbeid og presenterer målsettinger for samfunnssikkerhetsarbeidet generelt.

1.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

Kriminalitet omfatter handlinger som enten bryter med straffelov eller spesiallovgivning og omfatter svært ulike handlinger med ulike motiver og konsekvenser for individ og samfunn. Kriminalitet forbindes ofte med offer og gjerningsperson slik som for drap, tyveri og trusler. Kriminalitetsbildet er imidlertid sammensatt og i endring. I stadig større grad er kriminaliteten grenseoverskridende og organisert. Den senere tid har vist en økende hensynsløshet og råhet i de kriminelle miljøer, bl.a. er flere grove ran gjennomført. Trusler mot samfunnssikkerhet, velferd og miljø begått av nasjonale og internasjonale grupper, bedrifter og organisasjoner er også en del av bildet som skaper stor spennvidde i ansvarsområdet til politi og rettsvesen.

Statistikken for anmeldte lovbrudd har vist varierte utviklingstrekk i de senere år. Noen lovbrudd, som vinning, vold og narkotika, har siden 2002 vist nedgang, mens økonomisk kriminalitet har vist en svak oppgang. Tendensene er dessuten høyst varierende med hensyn til hvilke deler av landet vi belyser og hvor lang tidsserie vi leser trenden ut fra.

Justisdepartementet har påbegynt et mer systematisk arbeid med kriminalstatistikken – hva angår kvalitet på grunnlagsdata og praktisk anvendelse av statistikken. I tillegg vil departementet legge større vekt på tolkning og forklaring av de funn som statistikken gir grunnlag for. Substansielle, statistiske tolkninger skal gi best mulig grunnlag for den kriminalpolitiske debatt og for de politiske prioriteringer som foretas – bl.a. i forbindelse med budsjettet. Fremstillingen av kriminalitetsutviklingen til og med 2003 følger mange av linjene fra i fjor, men fra neste budsjettår vil departementet tilstrebe en mer forklarende og tolkende fremstilling av de foreliggende kriminalitetstall.

I 2003 registrerte politiet til sammen 426 232 lovbrudd i Norge. 7 av 10 anmeldte lovbrudd var forbrytelser. De anmeldte forbrytelsene fordelte seg etter kriminalitet som vist i figur 1.1.

Kilde: Justisdepartementet

Anmeldte forbrytelser sank med 10,1 % fra 2002 til 2003. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2004. Politiets halvårstall for 2004 viser 6,2 % færre forbrytelser enn for samme periode i fjor.

I det følgende presenteres noen sentrale områder av kriminalstatistikken med hovedvekt på den hverdagskriminaliteten som rammer liv og eiendom. Departementet vil imidlertid understreke at utviklingen av alvorlig og organisert kriminalitet er en vesentlig del av kriminalitetsbildet selv om dette ikke kan beskrives statistisk. Justisdepartementet vil arbeide for å utvikle statistikk som i større grad synliggjør fremveksten av slike kriminalitetsformer.

1.2.1 Mindre vinningskriminalitet

Dersom økonomisk kriminalitet og annen vinningskriminalitet ses i sammenheng, kan det legges til grunn at syv av ti anmeldte forbrytelser trolig har økonomisk vinning som motiv for forbrytelsen.

1.2.1.1 Økonomisk kriminalitet

I 2003 ble det anmeldt 14 880 tilfeller av økonomisk kriminalitet og 199 473 tilfeller av annen, tradisjonell vinningskriminalitet i Norge.

Deler av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten er å finne under tallene for økonomisk kriminalitet og annen vinningskriminalitet. Grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blir imidlertid stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Ulike former for organisert narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet og finansiell kriminalitet er eksempler på den vanskelige grensedragningen. I tillegg til de nevnte eksempler nevnes vold, trusler, ran og torpedovirksomhet; alt dette er kriminalitetsformer som både kan være organisert og økonomisk motivert. Uansett hvilken lovbruddskategorisering vi opererer med som organisert/økonomisk kriminalitet, så har politiet i den senere tid registrert en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. Dette har gitt seg utslag i for eksempel brutale, kommandoraid-pregete væpnede ran, narkotikasmugling, spritsmugling, handel med kvinner, og prostitusjon, alt godt planlagt og med lyssky bakmenn som krever stor og bred politiinnsats for å stoppe den ulovlige virksomheten og finne de skyldige. Når det gjelder organisert kriminalitet knyttet til korrupsjon, underslag og andre former for ulovlige pengetransaksjoner benytter de kriminelle miljøene seg i stadig større grad av ny, avansert informasjonsteknologi og etablering av uoversiktlige selskapsstrukturer for å minske oppdagelsesrisiko og skjule planleggingen. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større spisskompetanse og etterforskningsressurser fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

1.2.1.2 Annen vinningskriminalitet

Som tradisjonell annen vinningskriminalitet regnes simpelt og grovt tyveri, brukstyveri av bil, utpressing og ran. Når det gjelder ran, dreier det seg like mye om alvorlig voldskriminalitet som vinning. Det ble anmeldt 85 719 simple tyverier i 2003. Dette er 6,9 % færre enn for året før. Nedgangen gjelder for de aller fleste undergrupper av simpelt tyveri, men særlig markant sank antallet sykkeltyverier.

Det ble anmeldt 69 104 grove tyverier i 2003, 8,9 % færre enn året før. Nedgangen gjaldt også for boliginnbrudd. I 2003 ble det anmeldt 21 818 brukstyverier av motorkjøretøy, en nedgang på 14,4 % fra året før. Samtidig ble det anmeldt 1 612 tilfeller av utpressing og ran, 13,5 % færre enn for 2002.

At det registreres færre tyverier bekreftes gjennom resultatene fra levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. I Levekårsundersøkelsen 2001 svarte 10 % av den voksne befolkningen at de hadde blitt utsatt for tyveri og skadeverk. I 1997 var andelen på 13 %. Tyveriene utgjør en vesentlig del av hverdagskriminaliteten i Norge. Disse formene for kriminalitet skaper utrygghet, sjenanse og plage. Trygghet for hver enkelt borger i form av frihet, uten frykt for overgrep mot liv og eiendom, er grunnleggende for vår velferd.

Justisdepartementet vil derfor se nærmere på sammenhenger og tiltak i tillegg til de rent strafferettslige reaksjoner, som kan bidra til fortsatt nedgang i vinningskriminaliteten.

1.2.2 Narkotikakriminalitet og tilbakefall

I 2003 ble det anmeldt 37 204 narkotikaforbrytelser i Norge. Dette er 24,5 % færre enn for 2002. Det har blitt færre anmeldelser både for forbrytelser mot Legemiddelloven som omfatter bruk og besittelse av narkotika og mot Straffelovens §162 som omfatter innførsel, oppbevaring og salg av større kvanta. Det er politiet som står bak nærmest alle anmeldelsene i denne typen saker og tallene må derfor sees i sammenheng med politiets prioriteringer på dette området. I tillegg vil tollvesenets innsats for å avdekke smugling av narkotika også kunne påvirke tallene. Siste års endringer i den registrerte narkotikakriminaliteten avspeiler bl.a. politiets prioritering av de mest alvorlige og arbeidskrevende sakene framfor stadig flere anmeldelser for bruk og besittelse av små mengder narkotika, ofte funnet under observasjon og spaning ute på gata.

Politiets står overfor kompliserte prioriteringer og avveininger i bekjempelsen av narkokriminalitet. På den ene side skal politiets ressurser bli brukt til å hindre rekruttering av ungdom inn i narkotikamisbruk. På den andre siden skal det nedlegges stor og merkbar innsats i etterforskning og strafferettslig forfølgning etter Straffelovens § 162 – den såkalte proffparagrafen – i forhold til bakmenn, smuglere og profitører i narkotikamarkedet.

Regjeringen er innstilt på klar og streng bruk av strafferettslige virkemidler der straffetrusselen er effektiv. Parallelt med dette er Regjeringen opptatt av skadereduksjon og livsmestring uten kriminalitet blant rusmisbrukerne. Justispolitikk må derfor sees i sammenheng med Regjeringens sosial- og helsepolitikk for å oppnå et samlet resultat.

Narkotikamisbruk er ofte uttrykk for kompliserte og sammensatte problemer som krever felles bistand både fra offentlig sektor og det sivile samfunn. Det delte saksområdet kommer til syne i den landsomfattende levekårsundersøkelsen blant innsatte i norske fengsler (FAFO 2004), som viser en nær sammenheng mellom stoffmisbruk og kriminalitet. Om lag 60 % av norske innsatte oppgir å ha et narkotikaproblem. De aller fleste brukte narkotika daglig i måneden før innsettelse og kan betegnes som tunge stoffmisbrukere og blandingsmisbrukere. Et flertall av tilbakefallsforbryterne er stoffmisbrukere. Samtidig viser forskningsresultater fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) stor nedgang i kriminaliteten etter behandling for misbruk. Ut fra Straffesaksregisteret ser man at antall døgn i fengsel var langt høyere før behandling enn etter.

1.2.2.1 Fokus på barn og unge

Ungdomsundersøkelsen fra SIRUS (SIRUS: 2004) viser at 15 % av alle unge mellom 15 og 20 år har brukt cannabis. Undersøkelsen viser små endringer fra tidligere år i ungdoms holdninger til bruk av illegale stoffer, men samtidig en markant økning i ungdoms alkoholbruk.

Statistisk sentralbyrå er i ferd med å utvikle statistikk om individuelle lovbruddskarriérer på oppdrag fra Justisdepartementet. Prosjektet tar sikte på å avdekke sosiale kjennetegn ved barn og unge siktet for kriminalitet. I forhold til kriminalitetsbekjempende tiltak vil det samtidig være nyttig å se kjennetegn ved unge som blir værende i en kriminell løpebane fra andre som kun opptrer en gang i politiets registre over siktede for forbrytelser. Undersøkelsen tar utgangspunkt i unge født i 1977. I dette alderskullet ble en av ti siktet for en eller flere forbrytelser i perioden 1992 til 2001. Andelen siktede var langt høyere for menn enn for kvinner. Blant menn var det 16,2 % som ble siktet for minst en forbrytelse. Andelen kvinner var 3,2 %. Nesten 10 % av alle mennene i 1977-årgangen ble senere siktet for to eller flere forbrytelser. For jentene utgjør andelen siktet to eller flere ganger drøye 1 prosent. Resultatene viser at det særlig er menn som utvikler seg til å bli gjengangerne i straffesakskjeden. Undersøkelsen bekrefter samtidig tidligere funn om at en liten andel unge står for en relativt stor andel av den registrerte kriminaliteten.

Nedenfor følger noen fakta om den kriminelle populasjon som er viktige å ta hensyn til når målrettede tiltak skal settes inn: Over halvparten av forbrytelsene blir begått av 10 % av de registrerte forbryterne. Den mest aktive gruppen, som er siktet for mer enn 30 forbrytelser, står alene for 34 % av forbrytelsene med kjent gjerningsperson. Disse utgjør en gruppe på 10 kvinner og 166 menn. Jo flere forbrytelser man er siktet for, desto større blir konsentrasjonen rundt vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. For de som har blitt siktet for mer enn 30 forbrytelser utgjør denne andelen 85 % for menn og 93 % for kvinner.

Vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet henger nøye sammen. Tyveri og heleri gir mulighet for å finansiere eget rusmisbruk. Prostitusjon er også utbredt som finansieringskilde for kvinnelige rusmisbrukere. Dette gir delvis forklaring på hvorfor vinningskriminalitet er mindre utbredt hos kvinnene enn hos mennene.

Gjengangerne i straffesakskjeden har personlige og sosiale problemer som medfører et omfattende hjelpebehov på svært mange områder. De mønstre som tegner seg viser til felles ansvar og et velfungerende samarbeid mellom politi og rettsapparat, helse, sosial, undervisning, arbeid, bolig, barnevern og det sivile samfunn. Det vises til kategoriomtale under 06.30 og 06.40 om tiltak for å snu unge lovbrytere og til boks 1.2 Alternativer i kriminalitetsbekjempelsen.

1.2.3 Vold

Vold er angrep på den enkeltes helse, selvfølelse og livskvalitet. I 2003 ble det anmeldt 24 748 tilfeller av vold. Dette er en nedgang på 6,7 % fra 2002. Over lengre tidsrom viser kriminalstatistikken liten endring i anmeldelser for vold. Levekårsundersøkelsen 2001 (SSB) viser et stabilt omfang på drøyt 5 % av den voksne befolkningen som årlig utsettes for vold eller trusler om vold.

Det meste av volden og truslene om vold som rapporteres i levekårsundersøkelsene forblir ukjent for politiet. I Levekårsundersøkelsen 2001 ble bare 15 % av hendelsene anmeldt til politiet. Ofrene oppgir svært ulike grunner for ikke å ta kontakt med politiet når de blir utsatt for vold. I nesten 30 % av tilfellene unnlater offeret å anmelde fordi man tenker at politiet likevel ikke kunne gjøre noe. I nesten hvert femte tilfelle er hendelsen, etter offerets oppfatning, en bagatell det ikke er verdt å ta kontakt med politiet for. For en like stor andel oppgir ofrene at de rett og slett ikke vil blande politiet inn i hendelsen. I tillegg oppgir drøyt 8 % at de lot være å ta kontakt med politiet fordi de kjente gjerningspersonen. Levekårsundersøkelsen 2001 viser også et annet bekymringsfullt trekk i det enkelte oppgir frykt for represalier fra overgriperen som grunn for ikke å anmelde volden eller trusselen.

Levekårsundersøkelsen 2001 viser videre at hjemmet oftest er arena for vold mot kvinner. Drøyt 60 % av alle voldstilfellene mot kvinner skjedde i egen eller andres bolig. Menn er oftere utsatt for vold på offentlig sted. Drøyt 70 % skjedde i forbindelse med uteliv. Samtidig er kvinner oftere enn menn utsatt for gjentatt vold. For begge kjønn under ett viser Levekårsundersøkelsen at over halvparten av ofrene oppgir å ha opplevd minst to voldsepisoder siste år. Over en firedel hadde opplevd minst tre episoder. Kunnskapen om gjentatt utsatthet kan dermed fortelle noe om hvem og i hvilke situasjoner man mest sannsynlig blir utsatt for ny kriminalitet. Samtidig vet vi at mer enn hvert tredje av alle tilfellene av vold og trusler skjer på fredager og lørdager. I 60 % av alle voldstilfellene oppga ofrene at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler.

Det er fortsatt behov for å øke kunnskapen om vold, dens årsaker og konsekvenser. Bedre faktagrunnlag kan bidra til å styrke det problemorienterte politiarbeidet mot vold.

1.3 Status for straffesakskjeden

Saksgangen mellom de ulike leddene i straffesakskjeden kan forenklet illustreres som i figur 2.1.

1.3.1 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid

Politiets egne tall viser at oppklaringsprosenten for påtaleavgjorte forbrytelser var på 36,2 % i 2003, på linje med året før. Utviklingen viser en jevn økning fra 1996 (32,1 %) til 2001 (37,9 %), før det ble en tilbakegang i 2002 (36 %). Det har vært en positiv utvikling fra 2003. I første halvår 2004 er oppklaringsprosenten igjen oppe på 38 %. Det er stor variasjon mellom ulike forbrytelser. Høyest er narkotikaforbrytelsene med oppklaringsprosent på 90,7 % i 2003. Lavest oppklaringsprosent hadde vinningsforbrytelser med 18,1 %. I kraft av det store antall saker virker vinningskriminaliteten sterkt inn på oppklaringsprosenten når vi ser på bildet under ett. 62 % av alle voldsforbrytelsene ble oppklart i fjor.

Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir dermed godt grunnlag for høyere oppklaringsprosent. Saksbehandlingstiden sank fra et nivå omkring 200 dager i gjennomsnitt for oppklarte forbrytelser sist på 1990-tallet til 136 dager i 2002. Deretter steg saksbehandlingstiden noe igjen, til 154 dager i 2003 (og 157 dager i første halvår 2004). Departementets mål er saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser skal være nede i under 100 dager i løpet av noen år. Justisdepartementet følger utviklingen for alle ledd i straffesakskjeden for å utnytte muligheter for ytterligere effektivisering. Små restanser er en forutsetning for å nå målet om kort saksbehandlingstid. Utviklingen i første halvår 2004 er positiv. Riksadvokaten registrerer en reduksjon i volum på 8,5 % fra 56 679 til 45 938 saker. Påtalefristen på 90 dager for legemsbeskadigelser og legemsfornærmelser med skadefølge følger av de årlige budsjettproposisjoner og riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv. Påtalefristen på 6 uker for lovbrytere under 18 år er lovfestet (straffeprosessloven § 249 annet ledd). Endringen trådte i kraft 01.04.2003. Det vil alltid ta noe tid før lovendringer begynner å virke. For legemsfornærmelser med skadefølge er det allerede en positiv utvikling ved at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned fra 233 dager i 2000 til 117 i 2003. For legemsbeskadigelse har saksbehandlingstiden sunket fra 192 dager i 2000 til 159 i 2003.

1.3.2 Påtaleavgjørelser, domstolsbehandling og soningskø

Antallet anmeldte forbrytelser i 2002 var høyt sammenlignet med tidligere år. Departementet gjør imidlertid oppmerksom på en del statistiske problemer knyttet til omlegging av Strasak, bl.a. dobbeltregisteringer i fjerde kvartal 2002 og i begynnelsen av 2003. Denne feilkilden er antagelig en del av forklaringen på det påfallende høye tallet på registrerte anmeldelser. Med dette forbehold sank anmeldte forbrytelser fra 342 566 i 2002 til 307 938 i 2003. Det høye antallet anmeldelser for 2002 gir større saksvolum for de etterfølgende ledd av straffesakskjeden, og de største og vanskeligste sakene blir ikke ferdig etterforsket og påtaleavgjort før ett eller flere år senere. Det er derfor positivt at antall påtaleavgjorte saker hadde en svak stigning for 2003. Rask påtaleavgjørelse og hurtig reaksjon styrker straffens preventive virkninger. Av samme grunn er det bekymringsfullt at restanseutviklingen for saker eldre enn 6 måneder har vært negativ. Restanseutviklingen i første halvår 2004 er positiv. De høye restansetallene i 2003 er problematiske som utgangspunkt for analyse. Som følge av konverteringen i Strasak høsten 2002 oppstod det noen «falske restanser». Økningen i de registrerte restanser skyldes dels at oppryddingen har tatt tid, dels at det har vært en reell økning. Først i 2004 kan det legges til grunn at de «falske restansene» er ute av systemet og at tallene i hovedsak er riktige.

Ved utgangen av 2003 var det 16 264 dommer i kø i tingretten og lagmannsretten, en økning på 303 saker fra 2002. Fra 2002 til 2003 var det en nedgang på 639 behandlede saker i første instans, samtidig som antall behandlede saker i andre instans økte med 39.

Straffereaksjon skal iverksettes innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt rettskraftig dom med mindre politiet har innvilget soningsutsettelse. Ved utgangen av 2002 var soningskøen på 2 422 dommer.Ved utgangen av 2003 var soningskøen økt til 2 597 dommer. 30. juni 2004 var soningskøen redusert til 2 234 dommer. Samlet domslengde tilsvarer full drift av 481 plasser i ett år.

Soningskøen er redusert både i forhold til 2002 og 2003. Det har vært en jevn nedgang i køen hele det siste året. Soningskøen består hovedsakelig av kortere dommer og flesteparten har en domslengde på under 60 dager.

1.4 Hovedtrekk i utviklingen innen samfunnssikkerhet

Prioriteringene i samfunnssikkerhetsarbeidet styres av det til enhver tid gjeldende trussel- og risikobildet. Det er i denne forbindelse en forutsetning at trussel- og risikobildet blir tilstrekkelig klarlagt slik at samfunnets ressurser best mulig kan innrettes for å møte hendelser borgerne og samfunnet vil kunne bli stilt overfor.

1.4.1 Utviklingen i trussel- og risikobildet

Det internasjonale trussel- og risikobildet er bredere og mer sammensatt enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Terrorisme har fått større oppmerksomhet i NATO de siste årene og terrorhendelser fra ikke-statlige aktører kan i gitte situasjoner bli tolket som en krise med sikkerhetspolitisk dimensjon.

Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet. Den gjensidige avhengigheten mellom viktige samfunnsfunksjoner medfører at svikt i en av disse kan få betydelige konsekvenser for en større del av samfunnet. Økt teknologisering og markedsmessig utvikling kan medføre økt sårbarhet. St.meld. nr. 39 (2003–2004) peker på ulike andre risikoforhold som klimaendringer og økt fare for naturkatastrofer, teknologiske ulykker, pandemier og forurensing til havs.

1.4.2 Utviklingen i terrortrusselen

Sammenlignet med en del andre land er Norge et lite sannsynlig mål for terrorhandlinger. Terrorisme utgjør likevel en sentral del av dagens trussel- og risikobilde, ettersom det ikke kan utlukkes at terrorangrep enten direkte eller indirekte rettes mot Norge og norske interesser.

Noen sentrale utviklingstrekk ved dagens terrorisme er fremveksten av en mer voldelig terrorisme som ofte er religiøst motivert og med internasjonale forgreninger og vilje til omfattende skadeverk mot sivile. Dette representerer store utfordringer for nød- og beredskapsetatene. Økt sårbarhet innen kritisk infrastruktur vil kunne bli utnyttet av terrorgrupper. Dette representerer store utfordringer for den forebyggende sikkerhetstjeneste. Videre kjennetegnes dagens terrorisme av at trusselbildet er skiftende samtidig som det etableres ukjente allianser som organiserer seg i nettverk. Dette representerer store etterretningsutfordringer. Det antas at dagens terrororganisasjoner kan ha økt tilgang på kunnskap og materiale til å forårsake hendelser med bruk av masseødeleggelsesmidler. Selve trusselen om farlige stoffer på avveie kan bidra til stor frykt og forstyrrelser i samfunnet. Dette gir utfordringer for nasjonale myndigheter når det gjelder krisehåndtering og informasjon til sivilbefolkningen. Det antas videre å kunne være bånd mellom terrorgrupper og organisert kriminalitet som narkotika og menneskehandel.

1.5 Prioriterte mål og tiltak

Justisdepartementet har et vidt ansvarsområde og en stor sektor. Tabell 1.1 gir en oversikt over de mest sentrale arbeidsområdene for Justisdepartementet og justissektoren som helhet. Til disse er det knyttet prioriterte hovedmål og delmål som omfatter alle deler av justissektoren. Det fremmes en egen proposisjon for Svalbard.

1.6 Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet

1.6.1 Barne- og ungdomskriminalitet

Tiltak overfor unge lovbrytere har som målsetting å legge til rette for at kriminell atferd opphører. Forutsetningen er et tett samarbeid mellom politi, skole, hjem og annet hjelpeapparat. Regjeringen vil prøve ut ulike former for forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, pårørende og den unge selv. Målet er å sikre en klar ansvarsplassering mellom de ulike instansene som har ansvar for unge lovbrytere. Samtidig er mindreårige en utsatt og sårbar gruppe med behov for sterkt rettslig vern. Utfordringene dette representerer i forhold til reaksjoner på mindreåriges lovbrudd vil inngå i et tverrsektorielt samarbeid.

Regjeringen har startet to pilotprosjekter – SNU unge lovbrytere – for å utvikle et forpliktende samarbeid mellom ulike nivåer og sektorer i forvaltningen og med lokalsamfunnet for øvrig. Seks delprosjekter skal prøve ut samarbeid over tradisjonelle grenser før og etter eventuell dom. Arbeidet er forankret i St.meld. nr. 17 (1999–2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, i Ot.prp. nr. 106 (2001–2002) Lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet og i lov 18. mai 2001 nr. 21 Straffegjennomføringsloven. Både politiet og kriminalomsorgen har sentrale roller i prosjektene, som ble initiert og ledes av Justisdepartementet. Pilotprosjektene skal avsluttes og evalueres i 2006.

Prosjektet «Ungdomskontrakter – et forsøk med alternativ straff for lovbrytere mellom 15 og 18 år» har vært gjennomført i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Prosjektet er beskrevet i en avslutningsrapport utgitt av Politihøgskolen (PHS Forskning 2004:1). Erfaringene har vist at det er mulig å kombinere straffens funksjon med rehabiliteringstiltak rettet mot den enkelte. Justisdepartementet vil vurdere behovet for lovendringer og annen oppfølging.

Det skal utarbeides en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet i 2005. Planen skal utarbeides i samarbeid med berørte departement og er en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999 – 2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Regjeringen fortsetter å arbeide for å øke bruken av konfliktrådsmekling for unge lovbrytere, både som reaksjon for de over 15 år og som konfliktløsningstilbud for lovbrytere under den kriminelle lavalder.

Unge lovbrytere er en hovedmålgruppe for bruk av samfunnsstraff. En av hovedintensjonene med samfunnsstraffen er å redusere faren for tilbakefall og å forbygge fortsatt kriminell atferd. Det arbeides tverretatlig for å øke bruken av mekling som tiltak i samfunnsstraffer.

1.6.2 Rasisme og diskriminering

Tiltakene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002–2006) følges opp som et ledd i Regjeringens langsiktige innsats på området. Justisdepartementet er representert i referansegruppen som følger opp planen. Behovet for å gi tilsatte i politi- og lensmannsetaten opplæring og utvikling i forhold til en stadig mer sammensatt befolkning ble iverksatt i etterkant av lanseringen av handlingsplanen. Et nytt opplæringsprogram basert på mangfoldskonseptet skal tas i bruk i 2005.

I etterkant av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (2002–2003) Kvitteringar frå politiet ved visitasjon og annen kontroll har Politidirektoratet fått i oppdrag snarest mulig å legge til rette for en ordning med synlig tjenestenummer for politiet, jf. nærmere omtale under kat. 06.40.

Arbeidet med å øke rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til politietaten og kriminalomsorgen videreføres. Kriminalomsorgens utdanningssenter og Politihøgskolen arbeider med å rekruttere henholdsvis aspiranter og studenter med minoritetsbakgrunn.

Forslag til endringer i straffeloven § 135 a om rasistiske ytringer, som fremkom både i NOU 1999: 27 Ytringsfrihet bør finde sted og i NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, vil bli fulgt opp i en proposisjon om ny lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for proposisjonen som planlegges fremmet i løpet av 2004.

1.6.3 Rusmiddelmisbruk

Arbeidet med å utvikle en ny rusmiddelpolitikk for barn og unge med hovedvekt på å hindre rekruttering til misbrukermiljøer videreføres. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på tiltak som reduserer tilbud og etterspørsel av rusmidler for å forebygge og hindre kriminalitet. Tverretatlig samarbeid gjennomføres på lokalt plan, herunder Samarbeid om lokale tiltak (SLT). I samarbeid med skolene, barnevernet, helsevesenet og sosialetaten gir politiet veiledning og informasjon til barn og unge om narkotikatruslene og foreldrenes ansvar. Politiet skal målrette sin tilstedeværelse i brukermiljøene særlig med sikte på å hindre rekruttering av barn og unge.

Utviklingen i narkotikakriminaliteten er bekymringsfull. Vesentlige deler av narkotikakriminaliteten finner sted innenfor organiserte og internasjonale nettverk. Regjeringen vil skjerpe kampen mot slik kriminalitet både gjennom internasjonalt samarbeid og nasjonal innsats. Politidirektoratet har utarbeidet en plan for politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet for perioden 2003–2008. Se nærmere omtale under programkategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet.

I Ot.prp. nr. 56 (2003–2004) har Justisdepartementet fremmet forslag om midlertidig lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning). Justisdepartementet foreslår at tungt belastede heroinmisbrukere som har fylt 18 år og som ikke er inntatt i LAR (legemiddelassistert rehabiliteringstiltak), straffritt skal kunne sette en brukerdose heroin i sprøyterommet. Formålet med ordningen er å gi de tyngste rusmiddelmisbrukerne en opplevelse av økt verdighet samt bidra til å etablere kontakt mellom misbrukerne og hjelpeapparatet. Det er også et formål å forebygge infeksjoner og smitte, samt bidra til å redusere antallet overdoser som følge av sprøytemisbruk.

1.6.4 Vold og ofre for vold

Kvinnevoldsutvalget la frem sin utredning NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold i desember 2003. I utredningen er det foreslått en rekke tiltak med sikte på å forbedre situasjonen for kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, herunder bl.a. forslag om styrking av behandlingstilbudet til overgripere, styrking av tilbudet til barn som er vitne til vold og forslag om innføring av en ny straffebestemmelse som rammer vold mot kvinner i nære relasjoner. Utredningen har vært på høring, og følges nå opp av departementet.

En rekke av de forslag som ble fremmet i Kvinnevoldsutvalgets utredning, samt innspill fra høringsrunden, er fulgt opp i Regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner 2004–2007 som ble lagt til frem i juni 2004. Planen inneholder til sammen 30 tiltak og skal gjennomføres i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 01.01.04. Kompetanse knyttet til menns vold mot kvinner i parforhold og annen vold i nære relasjoner skal inngå som en del av senterets kunnskapsplattform. Senteret vil ha som formål å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Psykososialt senter for flyktninger innlemmes i det nasjonale senteret. I tillegg tilknyttes forskningsressurser fra Kontor for katastrofepsykiatri.

Sammen med rapporten Kontradiksjon og verdighet (Rapport 2002) sendte Justisdepartementet på høring forslag om å styrke enkelte pårørendes stilling i straffesaker. Forslagene vant bred støtte under høringen, og ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av Ot.prp. nr. 45 (2003–2004) om lov om endringar i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og i straffeprosesslova. De pårørende får rett til bistandsadvokat og rett til å bli underrettet om at tiltale er tatt ut. Domstolene får dessuten mulighet til å pålegge den siktede eller andre å forlate rettssalen når foreldrene forklarer seg.

Justisdepartementet oppnevnte 02.07.2004 et utvalg for å utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling. I mandatet blir utvalget bedt om å vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på pårørende/kriminalitetsoffers møte med politi/rettsapparat (ikke-rettslige problemstillinger). Gruppen skal foreslå tiltak for å utvikle bistand og veiledning til kriminalitetsofre og deres pårørende.

Politidirektoratet har i samarbeid med Oslo politidistrikt gjennomført et pilotprosjekt for bruk av mobile voldsalarmer. Prosjektet ble ferdigstilt ved utgangen av 2003, og tilbudet om voldsalarm er gjort landsdekkende.

I levekårsundersøkelsen om innsatte rapporterer nesten en tredjedel at de har blitt mishandlet i løpet av oppveksten. Fysisk mishandling er mest utbredt. Flere kvinner enn menn har vært utsatt for seksuell mishandling. Det skal iverksettes tiltak i fengslene for å bistå kvinnelige domfelte som har vært utsatt for vold. Krisesentrene og rusomsorgen vil være samarbeidspartnere i dette arbeidet.

1.6.5 Organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet

Kriminaliteten er i stadig større grad grenseoverskridende og organisert. Kriminalitetsbekjempelsen og rettsforfølgelsen må derfor også være grenseoverskridende. Stadig flere av de kriminelle nettverkene benytter til dels avansert teknologi. Den grenseoverskridende aktiviteten utfordrer evnen til samordnet kriminalitetbekjempelse på tvers av politidistrikter og landegrenser. For å bekjempe slike former for alvorlig kriminalitet ble Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH-prosjektet etablert. For ytterligere å forsterke politiets innsats, skal det i 2005 etableres et nytt særorgan – Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Det vises i denne forbindelse til omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004) og omtale under kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet.

På bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 62 (2002–2003) har Stortinget ved lov 4. juli 2003 nr. 78 vedtatt en rekke tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Det skal utvikles konkrete tiltak som knyttes til norske forhold og erfaringer, samtidig som de skal reflektere vårt internasjonale ansvar.

Regjeringen har intensivert innsatsen mot menneskehandel; særlig handel med kvinner og barn. En handlingsplan for å bekjempe slik handel ble lagt frem i februar 2003. Planen legger opp til et bredt tverrsektorielt samarbeid om iverksettingen av tiltak. Arbeidet koordineres av Justisdepartementet.

Norge undertegnet i desember 2003 FN-konvensjonen om korrupsjon. Justisdepartementet arbeider nå med å forberede både lovendringer som er nødvendige for å ratifisere konvensjonen og norsk tiltredelse til Europarådets sivilrettslige konvensjon mot korrupsjon.

Justisdepartementet etablerte i 2002, sammen med Utenriksdepartementet et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet er i betydelig grad internasjonalt rettet, med særlig fokus på å styrke samarbeidet for å forebygge og bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger. Prosjektet arbeider også med policyspørsmål relatert til økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet, og legger vekt på et godt samarbeid med sentrale aktører innenfor fagfeltet. Prosjektet har i samarbeid med flere andre departementer hatt ansvaret for utarbeidelsen av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som ble lagt fram i juni 2004. Denne retter søkelyset spesielt mot kriminalitet innen konkurs, skatt og avgift, verdipapirer og konkurranse. Prosjektet skal avsluttes i sin nåværende form innen utgangen av 2005. Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen ivaretas av berørte departementer og embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK).

Norge deltar i den internasjonale bekjempelsen av terrorisme, og Norge har fulgt opp Sikkerhetsrådets resolusjoner og andre FN-tiltak mot terrorisme. Sentralt i arbeidet med dette står lov 28. juni 2002 nr. 54. Operativt er norsk politi engasjert både gjennom Interpol og Europol på dette området.

Det justispolitiske samarbeidet med EU er i betydelig utvikling og baserer seg dels på formelle samarbeidsavtaler, dels på uformelle strukturer for informasjonsutveksling og norsk deltakelse i møter og prosjekter. Samarbeidet koordineres gjennom en embetsmannsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet og er grunnlagt på Regjeringens Europapolitiske plattform.

Innen Østersjø-regionen har det utviklet seg et nært samarbeid for kriminalitetsbekjempelse både bilateralt, bl.a. gjennom utvikling av samarbeid Norge-Russland, og multilateralt. Spesielt viktig er det multilaterale samarbeidet Task Force – et tiltak under Østersjørådet særlig rettet mot organisert kriminalitet. Viktige områder for samarbeidet er organisert gjengkriminalitet og ulovlig menneskehandel og narkotikasmugling. Videre er det gjennom Østersjø-grensesamarbeidet (Baltic Sea Region Border Control Cooperation) etablert et system for koordinert innsats med særlig fokus på kontroll av skipsfarten, bl.a. for å bekjempe menneskesmugling og smugling av ulovlige varer. Samarbeidet åpner for bedre ressursutnyttelse av sjøgrensekontroll i et område som i overveiende grad er definert som den ytre grensen til Schengenområdet.

Politimetodeutvalget avga 29.03.2004 utredningen NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern til Justisdepartementet. Utvalget fremmer en rekke forslag om forebyggende politimetoder, blant annet bruk av kommunikasjonskontroll og romavlytting for å hindre alvorlige lovbrudd. Utredningen er sendt på høring med frist 01.10.2004. Departementet vil følge opp forslagene med en odelstingsproposisjon. Tilgrensende problemstillinger, som for eksempel lovfesting av etterforskning ved infiltrasjon og provokasjon, vil bli utredet nærmere av et eget utvalg.

1.7 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

1.7.1 Tiltak for hurtigere straffesaksbehandling

Å bidra til en raskere avvikling av straffesakene har vært en av Justisdepartementets mest prioriterte oppgaver de seneste år. En hurtig avvikling av straffesakene antas å styrke straffens preventive virkning, redusere belastningen for fornærmede og andre berørte og ivareta tilliten til rettssystemet blant folk flest. Rask avvikling av straffesakene styrker bevisverdien, noe som i seg selv kan bidra til høyere oppklaringsprosent. Dette gjelder særlig for vitnebevis. Det er viktig å redusere tiden som går med uten at saker blir behandlet. Små restanser er en forutsetning for å nå målet om hurtigere saksbehandlingstid.

Det er i de senere år besluttet en rekke tiltak og lovendringer med formål å sikre raskere straffesaksavvikling. Politi og påtalemyndigheten har påtalefrist på 90 dager for særlig alvorlig voldskriminalitet. Stortinget har ved lov av 28. juni 2002 nr. 55 vedtatt særlige regler for når hovedforhandling skal starte når tiltalte er under 18 år eller sitter i varetekt når saken berammes. I flere saker har den siktede sittet varetektsfengslet i lang tid. Det er derfor en målsetting å redusere varetektstiden ikke minst av hensyn til den siktede selv. Om ikke særlige forhold er til hinder skal hovedforhandling være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten og åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist ankeforhandling.

I Ot.prp. nr. 98 (2002–2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.) foreslo Regjeringen lovendringer for å utvide politijuristenes påtalekompetanse. Forslaget ble vedtatt av Stortinget ved lov 19. desember 2003 nr. 25 og ble satt i kraft 01.04.2004. Endringene vil sammen med andre lovendringer som allerede er vedtatt, jf. særlig lov 28. juni 2002 nr. 55 om endringer i straffeprosessloven mv., legge til rette for en mer effektiv behandling av straffesaker. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en evaluering av kvaliteten på politijuristenes arbeid og en vurdering av kapasiteten til dette nivået i påtalemyndigheten etter at lovendringen har fått virke lenge nok til å gi et tilstrekkelig grunnlag for evaluering.

I mai 2003 avga Sanksjonsutvalget sin utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Utvalget foreslår å avkriminalisere enkelte handlinger som i dag er straffbare, slik at straff avløses av administrative sanksjoner. Saken har vært på høring med frist 15.03.2004, og følges nå opp av departementet.

Det er og vil bli gjennomført flere store, organisatoriske tiltak i justissektoren som man antar vil få betydning for den totale saksbehandlingstiden i straffesakene. Særlig forventes det en positiv effekt på lengre sikt.

Høsten 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Oslo tingrett for å se på mulige endringer i rutiner, regelverk og samarbeid som kan føre til en raskere avvikling av straffesaker i Oslo, og om mulig landet for øvrig. Gruppen avga rapport i desember 2003 og har foreslått en rekke tiltak. Det er besluttet at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid ett år til. Gruppen skal arbeide for at institusjonelle og organisatoriske tiltak blir fulgt opp og kan også komme med nye forslag til tiltak. Departementet vil vurdere allerede innkomne forslag til regelendringer.

Justisministeren avholdt 23.04.2004 et møte med Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Domstoladministrasjonen og Politidirektoratet hvor temaet var effektivisering av straffesaksbehandlingen. På møtet var det bl.a. enighet om at det er rom for forbedringer i alle ledd i straffesakskjeden i den forstand at saker kan behandles raskere i alle faser og at dette kan skje uten at rettssikkerheten reduseres. Et mulig tiltak er for eksempel at dommerne i større grad styrer tidsbruken i straffesakene. For å skape et felles grunnlag og forståelse for endring blant de berørte aktører (politi, påtalemyndighet, advokater og dommere) vil Domstoladministrasjonen i samarbeid med Justisdepartementet arrangere et felles seminar høsten 2004 der dette er tema.

Det er i gangsatt en rekke IKT-tiltak som skal bidra til hurtigere straffesaksbehandling. Det vises til nærmere omtale under kategori 06.10 og de enkelte virksomheters kategorier.

Regjeringen har de siste årene prioritert å utvide fengselskapasiteten. I løpet av 2004 blir det etablert 122 nye plasser. I tillegg kommer 8 dubleringer. Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterligere 87 plasser i forhold til 2004. Samtidig utvides bruken av fremskutt prøveløslatelse noe i 2005, med en effekt tilsvarende om lag 16 plasser. Samlet vil kapasitetsutvidelsene i 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005 gi en økning tilsvarende 103 fengselsplasser i 2005.

I tillegg arbeider departementet videre med langsiktige vurderinger av flere alternative fengselsutbygginger.

1.7.2 Sivil rettspleie på grunnplanet

Stortinget har etter forslag fra Regjeringen fastsatt en ny organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet samt åpnet for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). Ved den nye organiseringen samles sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, de alminnelige namsmennene og hovedstevnevitnene under politiet i alle kommuner. Det vil gi en mer effektiv og ensartet organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet, og stadfeste politiets lokale og sivile forankring. Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav vil gi en billigere og raskere inndriving av misligholdte pengekrav som samtidig styrker skyldnernes rettssikkerhet. Det tas sikte på at endringene gjennomføres fra 01.01.2006.

1.7.3 Styrket konfliktrådsordning

Konfliktrådene ble overtatt av staten fra 01.01.2004 og lagt som en etat under Justisdepartementet. De administrative og faglige oppgaver knyttet til kompetanse og utvikling ivaretas av Sekretariatet for konfliktrådene. Den nye organiseringen legger til rette for økt politisk styring og utvikling av ordningen i tråd med samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien.

1.8 Sikre rettssikkerheten for individer og grupper

1.8.1 Offentlig fri rettshjelp

Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 91 (2003–2004) Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. Loven skal bli mer oversiktlig, mer forutsigbar og mer tilgjengelig for de grupper som har størst behov for at det offentlige betaler deres kostnader til juridisk bistand. Ved å gjøre loven enklere og å redusere forvaltningens skjønnsadgang, vil saksbehandlingen kunne gå vesentlig raskere.

Regjeringen vil også fremme forslag om gjeninnføring av egenandeler for såkalt behovsprøvd fri rettshjelp. Bakgrunnen for forslaget er utgiftsutviklingen og behovet for å prioritere knappe ressurser, jf. omtale under kat. 06.70. Etter Regjeringens vurdering vil moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri rettshjelp ikke medføre at personer vil lide rettstap som følge av manglende økonomisk evne. Bruk av egenandeler vil derfor neppe i seg selv oppfattes som urimelig av det rettshjelpssøkende publikum. Egenandelsbetaling er vanlig ved en rekke offentlige velferdsordninger.

1.8.2 Advokatrollen – konkurranse og etikk

Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av Advokatkonkurranseutvalgets NOU 2002: 18 Rett til rett. Formålet med utvalget og deres arbeid var å sikre en effektiv konkurranse i advokatmarkedet, for derved å gjøre juridiske tjenester rimeligere og mer tilgjengelige for folk flest. Departementet vil arbeide for å fremme tiltak som best kan ivareta disse hensyn samtidig som den enkeltes grunnleggende rettssikkerhet ivaretas.

Justisdepartementet er opptatt av å sette fokus på advokatenes etiske verdier og forpliktelser. Et tiltak i denne forbindelse var ETHOS, Justisdepartementets egen etikk-konferanse, som i 2003 tok for seg «advokatroller og advokatetikk». Dersom advokatene skal forsvare sin posisjon i rettsstaten er de avhengige av befolkningens tillit. Det er derfor alvorlig dersom advokatenes hederlighet og integritet trekkes i tvil. Departementet følger med i utviklingen og mener at det er viktig å hindre at det økonomiske fokus i advokatbransjen får dominere på bekostning av de grunnleggende etiske forpliktelsene.

1.8.3 Kvalitetssikring av tolker

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal starte arbeidet med å styrke, forbedre og effektivisere dagens regelverk og praksis for bruk av tolk og oversetting av dokumenter under behandlingen av straffesaker. Arbeidsgruppen har både ekstern og tverrdepartemental deltakelse og skal etter planen levere en sluttrapport innen utløpet av februar 2005. Det legges til grunn at arbeidet også vil kunne danne utgangspunkt for oppnevning, bruk og godtgjørelse av tolk innen den øvrige offentlige forvaltning. I tillegg deltar Justisdepartementet i et tverrdepartementalt arbeid med sikte på samarbeid, videreutvikling og mulig samordning på området for tolketjenester og kvalitetssikring av disse.

1.9 Et godt og tilgjengelig regelverk

Regjeringen vil arbeide for utvikling av en god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn. Justisdepartementet har et overordnet ansvar for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur, jf. omtale under kat. 06.10.

Omfanget av lovgivningsbehov innenfor privatretten er omfattende. Justisdepartementet administrerer et større antall utredningsarbeider som i ulike faser utføres internt eller med ulike former for ekstern bistand. Arbeidene nasjonalt og internasjonalt omfatter ulike tiltak om erstatning og forsikring, forskjellige problemstillinger om kontraktsforhold, blant annet knyttet til regelverksarbeid i EU, videre tingsrett, ekspropriasjonsrett, konkurs- og panterett, spørsmålet om fellesnordisk revisjon av familie- og arveretten, umyndiges rettsforhold, selskapsrett, herunder arbeidet med ny samvirkelov og lov om europeiske selskap, og transportrett med flere forslag til endringer i sjøloven, knyttet til spørsmål om passasjerskader og miljøskader. Det er dessuten et sterkt behov for å utrede og klargjøre regelverket om hvilket lands rett norske domstoler skal dømme etter når en sak med tilknytning til flere land står til behandling (norsk internasjonal privatrett).

Oppfølgingen av Tvistemålutvalgets utredning vil modernisere reglene for behandling av tvistemål. Arbeidet må ses i sammenheng med hovedmålet om å sikre rettssikkerhet for individer og grupper. Rettshjelpsloven og en ny tvistelov gjør domstolene mer tilgjengelige for den som har behov for å få håndhevet sine rettigheter. En ny tvistelov vil også bidra til forsvarlig og effektiv domstolsbehandling, slik at kostnadene ikke blir høyere enn nødvendig.

1.10 Økt trygghet gjennom redusert sårbarhet i samfunnet

Samfunnets sårbarhet skal reduseres gjennom å sikre samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivaretakelse av borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for kriser, katastrofer, ulykker m.m. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres slik at det oppnås best mulig ressursbruk og et godt samvirke på tvers av sektorer. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle Justisdepartementets samordningsrolle i forhold til sikkerhets- og beredskapsarbeidet, samt videreutvikle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Norge skal være, og oppleves som et trygt land å leve i. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal derfor gis den nødvendige prioritet i en tid hvor en ­militær trussel ikke er fremtredende. I tillegg til det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet, skal Norge bidra aktivt innen internasjonale organisasjoner og virksomheter for å styrke samfunnssikkerheten.

1.10.1 Bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Regjeringen vil i perioden 2005 – 2008 legge særlig vekt på det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen vil søke å sikre en effektiv og helhetlig innretting av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og styrke etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Etableringen av et fast sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU) skal styrke utvalgets rolle og sikre nødvendig utredningskapasitet slik at samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet bedres.

Gjennom Justisdepartementets ansvar for forebyggende sikkerhet i sivil sektor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeides det for å bygge et tilfredsstillende sikkerhets- og robusthetsnivå i forhold til de trusler og risikoer samfunnet er utsatt for. Det er etablert et utvalg som skal bidra til samordning og videreutvikling av arbeidet med informasjonssikkerhet; Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) og Senter for informasjonssikring (SIS) skal bidra til at trusler og sårbarheter mot samfunnskritiske virksomheter kartlegges og vurderes.

Det legges vekt på å sikre en samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap.

Regjeringen har besluttet å legge undersøkelse av sjøulykker inn i en felles havarikommisjon og har i Ot.prp. nr. 78 (2003–2004) Om lov om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover (undersøkelse av sjøulykker) fremmet forslag med sikte på dette.

1.10.2 Bedre samfunnets evne til å håndtere hendelser, ulykker, kriser og katastrofer, samt trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser

Samfunnet skal ha tilstrekkelige beredskapsplaner og operative rednings- og beredskapsressurser. Det vil bli lagt vekt på at samfunnets sivile og militære ressurser etter behov og evne settes inn i arbeidet med samfunnssikkerhet. Øvelses- og opplæringsaktivitet på alle nivåer med ansvar for krisehåndtering, både i nød- og beredskapsetatene, kommunene, fylkesmennene og departementene, skal derfor videreføres og videreutvikles. Dette er viktig for å være best mulig forberedt på reelle hendelser. Hovedredningssentralene registrerte til sammen 5 736 hendelser i 2003, en økning på ca. 19 % i forhold til året før. Se nærmere omtale under kat. 06.50.

Etablerte relasjoner mellom næringslivets forebyggende og skadebegrensede arbeid og den offentlige beredskapen skal videreføres.

Siden 1997 har det vært nedsatt en sentral prosjektorganisasjon i forbindelse med planlegging av et felles radiosamband for nødetatene. Regjeringen vil så snart som mulig, enten i høstsesjonen eller senest tidlig på nyåret 2005, komme tilbake til nødnettprosjektet som egen sak, herunder spørsmålet om håndtering av Datatilsynets krav.

Norske og russiske myndigheters arbeid for å bedre varslingsrutinene mellom landene, særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs kysten, videreføres i 2005.

Lund-utvalget har i sin utredning NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, foreslått nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot Norges statsforfatning. Utvalget foreslår en viss utvidelse av straffeansvar for å volde fare for rikets sikkerhet, og at også andre grunnleggende interesser som gjelder samfunnets infrastruktur skal vernes. Det foreslås videre en betydelig forenkling av straffelovens regler. Utvalget foreslår dessuten enkelte endringer i reglene om etterforskningsmetoder. Utredningen har vært på høring og vil bli fulgt opp i sammenheng med departementets arbeid med en ny straffelov.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under kat. 06.40 og kat. 06.50.

1.11 Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

Den norske virksomheten i Polarområdene (Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis) stiller ofte forvaltningen overfor utfordringer som ikke er til stede på fastlandet. Polarområdene er også politisk viktige. Dette gjør det nødvendig å se de enkelte fagetaters virksomhet i disse områdene i sammenheng og i et bredt perspektiv.

Justisdepartementet har ansvaret for å koordinere og samordne forvaltningens behandling av polarsaker for derigjennom å sikre en helhetlig norsk politikk i polarområdene. I dette arbeidet spiller det Interdepartementale Polarutvalget en viktig rolle. Når det gjelder forvaltningen av Svalbard er også Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre viktige medspillere i Justisdepartementets arbeid. Se for øvrig omtale under kat. 06.80 og i St.prp. nr. 1 (2004–2005) Svalbardbudsjettet.

1.12 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

Offentlighetslovutvalget avga 03.12.2003 sin utredning NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov. Utredningen har vært på høring. Regjeringen tar sikte på å legge frem proposisjon til ny offentlighetslov våren 2005. Det arbeides med målsetting om at en ny lov skal innebære en utvidelse av innsynsretten i forhold til gjeldende offentlighetslov.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag til endring av offentlighetsloven tilsvarende § 18 annet ledd i forslaget til lov om Riksrevisjonen, jf. Innst. O. nr. 54 (2003–2004), slik at den kan bli behandlet av Stortinget i høstsesjonen.

1.13 Budsjettmessige hovedprioriteringer

I budsjettforslaget for 2005 prioriteres tiltak innenfor trygghet, sikkerhet og beredskap.

Hovedprioriteringen er en styrking av politiet, som foreslås tilført om lag en kvart mrd. kr ekstra i 2005. Dette skal bidra til et mer aktivt politi, særlig i forhold til det forebyggende arbeidet blant barn og unge, bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet og tilstedeværelse og håndtering av akutte situasjoner.

Regjeringen Bondevik II har vært opptatt av å styrke tryggheten og sikkerheten i samfunnet. I budsjettforslaget for 2002 ble derfor bevilgningen til samfunnssikkerhet- og beredskapstiltak styrket med 140 mill. kr. Det økte aktivitetsnivået ble videreført i 2003. I budsjettforslaget for 2004 ble bevilgningen til sikkerhets- og beredskapstiltak styrket ytterligere, både for å dekke merutgifter til økt politiinnsats særlig i Oslo-området, til innføring av døgnkontinuerlig tilstedevakt på redningshelikopterbasen på Sola, ny helikopteravtale for Sysselmannen på Svalbard og samlokalisering av det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg ultimo 2004. Budsjettforslaget for 2005 innebærer at bevilgningen til tiltak for å styrke tryggheten og sikkerheten i samfunnet økes ytterligere.

Regjeringen legger vekt på å få til en hurtig flyt i hele straffesakskjeden. Dette kan bl.a. oppnås gjennom en systematisk og balansert ressurstilførsel til de ulike leddene i straffesakskjeden.

Sakstilfanget fra politi- og påtalemyndighet økte frem til 2001. Dette medførte økt restansebeholdning i domstolene og soningskø i fengslene, til tross for et meget høyt aktivitetsnivå i disse leddene. I budsjettforslaget for 2003 ble derfor en styrking av domstolene og særlig kriminalomsorgen prioritert. Situasjonen i domstolene bedret seg noe etter dette, mens soningskøen fortsatte å øke. I budsjettforslaget for 2004 ble derfor en ytterligere styrking av kirminalomsorgen og kapasitetsutvidende tiltak prioritert, slik at fengselskapasiteten fra 2002 til utgangen av 2004 vil ha økt med til sammen 320 plasser, inkludert bruk av dubleringer og midlertidige plasser. Samtidig har bruken av alternative reaksjonsformer i de tilfeller det antas å virke bedre for å forebygge kriminalitet økt. Dette har også bidratt til å dempe presset på fengselsplasser. Det er fra 2004 også innført økt bruk av fremskutt prøveløslatelse, under forutsetning av at domfelte tilfredsstiller kriteriene for dette. Denne samlede satsingen og tiltakene innenfor kriminalomsorgen har vært helt nødvendig, og bidratt til at soningskøen det siste året hatt en jevn nedgang, fra 2813 dommer pr. 30.06.2003 til 2234 dommer pr. 30.06.2004. Samtidig har en slik prioritering krevd stramhet i politibudsjettet.

Det er fortsatt en utfordring å få til hurtigere saksavviklingstid i straffesakskjeden. I tillegg til at hovedsatsingen i 2005 er en styrking av politibudsjettet, foreslås det også å tilføre den høyere påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen økte midler i 2005.

Bevilgningen til politiet foreslås økt med om lag en kvart mrd. kr i 2005 (ekskl. tekniske justeringer som pris- og lønnskompensasjon mv). Det er lagt inn 103 mill. kr til dekning av helårseffekten av de driftsmidler (40 mill. kr) som ble bevilget til politiet i revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kr. Samlet innebærer dette en økning av politiets driftsbudsjett på i overkant av 200 mill. kr, som skal bidra til et mer aktivt politi og økt trygghet gjennom en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Ut over dette skal bevilgningsøkningen gå til å styrke bekjempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Dette skal sammen med omorganiseringen av særorganene bidra til en mer slagkraftig og målrettet bekjempelse av den profittmotiverte kriminaliteten, som er preget av rå vold, narkotikakriminalitet og handel med kvinner og barn på tvers av landegrensene. Bevilgningsøkningen skal også dekke politiets merutgifter i forbindelse med innføring av biometriske kjennetegn i norske reisepass høsten 2005. Sammen med en økning i bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste skal dette bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og terrorberedskap. Det foreslås å øke bevilgningen til Politihøgskolen for å øke klasseopptaket med tre klasser, sik at det blir om lag 360 studenter som tas opp i 2005. Det foreslås også å øke bevilgningen til den høyere påtalemyndighet noe.

Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt med ca. 64 mill. kr. Dette skal bl.a. dekke driften av de kapasitetsutvidende tiltakene i 2004 på til sammen 122 plasser (i tillegg kommer åtte dubleringer). Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterligere 87 plasser i forhold til i 2004. Samtidig utvides bruken av fremskutt prøveløslatelse noe i 2005, med en effekt tilsvarende om lag 16 plasser. Samlet vil kapasitetsutvidelsene i 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005 gi en økning tilsvarende 103 fengselsplasser i 2005. Styrkingen skal også benyttes til bl.a. rehabilitering av Ullersmo fengsel, bygging av besøksleilighet på Bredtveit fengsel og nye lokaler til skolevirksomheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Ekstrasatsingen på å utdanne flere fengselsbetjenter ved kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i perioden 2001–2004 viser seg nå i form av et tilfredsstillende nivå på tilgang til fagutdannet personell i etaten. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til KRUS i 2005, og å omdisponere midler innenfor kriminalomsorgen. Departementet vil samtidig følge nøye med i utviklingen av tilgangen på fagutdannet personale, og øke opptaket igjen ved behov. Ekstramidlene på 38,2 mill. kr som ble bevilget i 2004 til engangsinvesteringer i forbindelse med innkjøp av hurtigfengsler (elementbygg) mv. er trukket ut av kriminalomsorgens budsjett for 2005.

Bevilgningen til domstolene er foreslått økt med om lag 79 mill. kr. Dette skal i hovedsak dekke merutgifter til lokalprosjekter i 2005, bl.a. til Borgarting lagmannsrett, og omstillingsutgifter for domstolene ifm. sammenslåingen av førsteinstansdomstoler og tinglysingsprosjektet. Det legges opp til at enkelte sammenslåinger der det ikke er inngått bundne leiekontrakter forskyves til 2006. I tillegg er det lagt til grunn at 10 mill. kr av økningen skal benyttes til arbeidet med å få redusert saksavviklingstiden og nedarbeide restansebeholdningen. Det er også foreslått å bevilge ca. 25 mill. kr til tinglysingsprosjektet på et nytt kapittel, til dekning av departementets prosjektkostnader i 2005. Av ekstramidlene som tidligere ble bevilget i forbindelse med innføring av nytt saksbehandlingssystem (LOVISA) i domstolene frigjøres 9,5 mill. kr, som er trukket ut av domstolenes budsjett for 2005.

Bevilgningen til samfunnssikkerhet og beredskap er foreslått økt med 10 mill. kr til dekning av merutgifter i forbindelse med at DSB har koordineringsansvaret for den norske deltakelsen i den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen Barents Rescue, som Norge har påtatt seg ansvar for å gjennomføre i 2005. Det er foreslått å øke bevilgningen til redningstjenesten til gjennomføring av anbudsrunde i forbindelse med etablering av ny sivil redningshelikopterbase med døgnkontinuerlig tilstedevakt i Florø, med sikte på oppstart av tjenesten så tidlig som mulig i 2006. Regjeringen vil så snart som mulig, enten i høstsesjonen eller senest tidlig på nyåret 2005, komme tilbake til nødnettprosjektet som egen sak, herunder spørsmålet om håndtering av Datatilsynets krav. Produksjonen av sivile vernepliktige mannskapsårsverk er blitt redusert de senere årene. Hele mannskapsproduksjonene kan nå håndteres fra en administrasjon. Det er derfor besluttet å legge ned siviltjenesteadministrasjonen-Hustad ved utgangen av 2004. Deler av den ledige bygningsmassen vil bli benyttet til å etablere 12 lukkede fengselsplasser til erstatning for plassene i Molde. I tillegg etableres en ny sentral enhet for behandling av Automatisk trafikkontroll (ATK) ved Hustad, for å øke innsatsen på dette området. Alle de ansatte ved siviltjenesteadministrasjonen vil bli sikret tilbud om arbeid i de nye virksomhetene.

Det er foreslått å øke bevilgningen til den nye Spesialenheten for politisaker med 14 mill. kr. Den nye enheten vil ha tilhold i Hamar-området, og endringen vil tre i kraft fra 01.01.2005. Det foreslås å styrke bevilgningen til Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker med 2,1 mill. kr, for å sikre kommisjonen en bemanning som er i samsvar med den saksmengden kommisjonen har fått til behandling.

Det foreslås at den vedtatte lovendringen om å innføre legalpant på 5 % samt å øke rekvirentansvaret til staten i konkurssaker fra 20 000 kr til 50 ganger rettsgebyret skal tre i kraft fra 01.07.2005. Bevilgningen til bobehandling foreslås derfor økt med 10,6 mill. kr (halvårsvirkning).

Justisdepartementets budsjett foreslås videreført omtrent på samme nivå som i 2004.

Det foreslås å øke tilskuddet på Svalbardbudsjettet med 16,7 mill. kr, i hovedsak som følge av helårsvirkningen av ny helikopteravtale for Sysselmannen på Svalbard og i forbindelse med etablering av Svalbard forskningspark. For øvrig foreslås Svalbardbudsjettet videreført omtrent på samme nivå som i 2004.

Utgiftene som følge av fri rettshjelpsordningen har økt betydelig de senere årene. Etter Regjeringens vurdering vil moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri rettshjelp ikke medføre at personer vil lide rettstap som følge av manglende økonomisk evne. Bruk av egenandeler vil derfor neppe i seg selv oppfattes som urimelig av det rettshjelpssøkende publikum. Egenandelsbetaling er vanlig ved en rekke offentlige velferdsordninger. Som ledd i Regjeringens samlede budsjettopplegg foreslås det å gjeninnføre egenandelen på behovsprøvd fri rettshjelp fra 01.01.2005, basert på prinsippene i forslaget som ble fremsatt i St.meld. nr. 25 (1999–2000) Om fri rettshjelp. Dette forventes å gi innsparinger på 58 mill. kr, derav 5,7 i domstolenes budsjett og 52,3 mill. kr i fri rettshjelp. Departementet vil for øvrig gjennomgå hele rettshjelpsordningen med sikte på å bedre rettshjelpstilbudet. Det foreslås å øke gebyret for begjæring om tvangsfullbyrdelse fra 2 ganger rettsgebyret til 2,1 ganger rettsgebyret, og å heve gebyret for utleggsbegjæringer der det blir tatt utlegg fra 1,5 ganger rettsgebyret til 2,6 ganger rettsgebyret. Dette forventes å gi årlige merinntekter på henholdsvis 20 mill. kr og 82 mill. kr.

1.14 Likestillingsomtale

1.14.1 Likestilling internt i Justisdepartementet

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om hvordan det står til med likestillingsarbeidet i egen virksomhet. Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i Justisdepartementet.

1.14.1.1 Organisering

Likestillingsarbeidet er forankret i Justisdepartementets personalpolitikk og koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen. Departementets handlingsplan for likestilling 01.05.2002 – 30.04.2004 skal evalueres.

1.14.1.2 Statistikk fordelt på kvinner og menn

Kjønnsfordeling i Justisdepartementet

Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet er på 60 % kvinner og 40 % menn. Avdelingene har stort sett en jevn kjønnsfordeling med unntak av Sivilavdelingen og Polaravdelingen som bare har i overkant av 25 % menn.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

I toppledergruppen er det 60 % kvinner og 40 % menn. På mellomledernivå er det tilnærmet lik fordeling mellom kvinner og menn. Blant spesialistene (lovrådgivere, seniorrådgivere, prosjektledere og tidligere ledere uten personalansvar) er det 40 % kvinner og 60 % menn. I saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) er det 60 % kvinner og 40 % menn. Blant kontorpersonalet er det kun kvinnelige ansatte.

Lønn og overtid

Det er ikke i noen stillingskategorier vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn. Antall overtidstimer er jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

1.14.1.3 Målsetting

Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekrutteringen av kvinnelige ledere og spesialister, sikre lik karriereplanlegging for kvinner og menn, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet arbeider for å integrere likestillingsarbeidet i justissektoren gjennom et tverrdepartementalt likestillingsnettverk.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

For omtale av likestilling i justissektoren vises til kategoriomtalene, årsrapportene for virksomhetene og BFDs vedlegg til St.prp. nr. 1 (2004–2005) Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utvalgte budsjettområder.

1.15 Justis- og politidepartementets miljøtiltak

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelsen, rednings- og beredskapsområdet og koordinering av regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

1.15.1 Lovarbeid

I 2005 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:

• Norsk oppfølging av EU-kommisjonens forslag til direktiv om adgang til domstolsprøving i miljøsaker (COM (2003) 624). Direktivet skal vedtas gjennom medbestemmelsesprosedyren, jf. EF-traktaten art. 175 nr. 1.

• Gjennomføring av direktiv 2004/35/EF om ansvar for miljøskade. Direktivet ble vedtatt 21.04.2004.

• En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om passasjeransvar m.m..

1.15.2 Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigste oppgave innenfor miljøvern er å forhindre miljøkriminalitet, gjennomføre kontroll- og oppsynsvirksomhet og sørge for rask og adekvat reaksjon på overtredelse av miljøvernlovgivningen. Utfordringene er bl.a. knyttet til ulovlig barmarkskjøring, brudd på plan- og bygningsloven, ulovlig handel med kulturgjenstander, forurensning fra skip, brudd på fiskeribestemmelser mv. Politiets totalansvar for all kriminalitetsbekjempelse nødvendiggjør samordning i forhold til andre etater, bl.a. Statens naturoppsyn som har ansvar for oppfølging av enkelte miljølover. Vi viser for øvrig til omtalen under kat. 06.40.

1.15.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har som målsetting å motivere planleggende og besluttende aktører til å vurdere samfunnssikkerhet når det framtidige samfunn skal skapes, og gjennom forebyggende arbeid og tilstrekkelig beredskap sørge for å minimalisere faren for akutt forurensing.

1.15.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S nr. 196 (1999–2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljørelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.

1.15.5 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Justisdepartementet, underliggende virksomheter og Domstoladministrasjonen arbeider med å få på plass miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem innen utgangen av 2005.

1.16 Oversikt

1.16.1 Tekniske endringer i budsjettproposisjonen for budsjetterminen 2005

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2004. Ved behandlingen av Innst. S. nr. nr. 250 (2003–2004) ble det vedtatt å opprette post 04 Tilskudd under kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430), post 03 Salgsinntekter under kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og post 01 Diverse inntekter under kap. 3474 Konfliktråd. Det foreslås at kapittelbetegnelsen endres til «Konfliktråd (jf. kap. 474)» og samtidig at kapittelbetegnelsen for kap. 474 endres til «Konfliktråd (jf. kap. 3474)».

Det foreslås å opprette et nytt kap. 412 med kapittelbetegnelsen «Tinglysingsprosjektet (jf. kap. 3412)» og med tilhørende ny post 01 Driftsutgifter. Denne posten foreslås at får stikkordet «kan nyttes under kap. 410, post 01». Samtidig foreslås det at kap. 410, post 01 får stikkordet «kan nyttes under kap. 412, post 01». Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter foreslås opprettet under kap. 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442). Bevilgningen på kap. 456 Nødnett – felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås overført til kap. 456 post 01 Driftsutgifter. Kap. 456 post 45 foreslås derfor fjernet. Det foreslås å endre betegnelsen for kap. 460 fra «De særskilte etterforskningsorganene» til «Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460)». Det foreslås også endre betegnelsen for kap. 466 fra «Særskilte straffesaksutgifter» til «Særskilte straffesaksutgifter (jf. kap. 3466)». Det foreslås å endre kap. 472 til Kontoret for voldsoffererstatning m.m. (jf. kap. 3472).

1.16.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49