1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.

Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid. Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører.

Administrasjonen og oppfølgingen av etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Det er 21 virksomheter og Domstoladministrasjonen som rapporterer direkte til departementet. I justissektoren er det 18 445 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak betyr mye for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. For det andre er departementet overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Departementet er organisert med sju avdelinger, en informasjonsenhet, en nyopprettet analysestab og et dokumentasjonssenter.

Justisdepartementet har en samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Justisdepartementets ansvar for sivil krisehåndtering er forankret i departementets samordningsansvar for redningstjenesten og det sivile beredskap samt fagansvaret for politiet. Justisdepartementet har det sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste og for Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sivil sektor. Det vises for øvrig til omtale under kat. 06.50.

Justisdepartementet har ansvaret for å samordne norsk politikk i polarområdene (Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis), og er også leder av Det interdepartementale polarutvalget og nestleder i den norske delegasjonen til de årlige møtene i Antarctic Treaty Consultative Meetings (ATCM). I tillegg har departementet ansvar for å utarbeide Svalbardbudsjettet, sikre en god drift av sysselmannskontoret på Svalbard, legge til rette for et godt lokaldemokrati i Longyearbyen og arbeide for en god dialog med Longyearbyen lokalstyre.

2 Hovedutfordringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2005, jf. omtale under pkt. 1.5 i hovedinnledningen.

Departementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd i henhold til gjeldende regelverk.

Det har de senere årene blitt gjennomført betydelige omorganiseringer innenfor justissektoren. Departementets ansvarsområde har fortsatt stor spennvidde, noe som også gjenspeiles i de mange ulike virksomhetene innenfor sektoren. Det er en utfordring å få til et samordnet og effektivt mål og resultatstyringssystem for sektoren som helhet, og samtidig finne den rette balansen og rollefordelingen mellom departementet og de ulike virksomhetene. Etter departementets vurdering har man nå langt på vei funnet gode løsninger på dette, men fortsatt er det potensiale for forbedring.

Det er også en utfordring for departementet å få etablert gode og forpliktende samarbeidsløsninger på tvers av sektorer og i forhold til private og frivillige organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminaliteten på bred front.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Lovarbeid

Innenfor strafferetten vil arbeidet med en ny straffelov fortsatt stå sentralt. Straffelovkommisjonens delutredning VII, NOU 2002:4 Ny straffelov, har vært på høring, og departementet fremmet sommeren 2004 forslag til ny alminnelig del i straffeloven (fellesreglene) jf. Ot.prp. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven). Departementet arbeider nå med en proposisjon om lovens spesielle del (de enkelte straffebud), hvor det bl.a. inngår å følge opp utredningen fra «Lund-utvalget» NOU 2003:18 Rikets sikkerhet. Omfattende arbeid gjenstår før departementet kan fremme proposisjon med forslag til en samlet ny straffelov. Frem til det foreligger en ny straffelov vil departementet bare foreslå endringer i den nåværende straffeloven dersom helt spesielle hensyn gjør seg gjeldende.

Departementet vil også arbeide med å følge opp utredningene til Sanksjonsutvalget NOU 2003:15 Fra bot til bedring om alternative sanksjoner til straff og Politimetodeutvalget NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet samt en delutredning fra Datakrimutvalget om gjennomføringen av Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet (NOU 2003:27 Lovtiltak mot datakriminalitet).

I 2004 vil det bli vurdert om det er behov for ytterligere endringer i reglene om utlevering som følge av endringer i Schengenreglene. Dette for å bidra til et mer effektivt internasjonalt samarbeid på området.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil føre en aktiv og realistisk europapolitikk og videreføre og forsterke Norges internasjonale samarbeid. Gjennom deltakelse i sentrale flernasjonale fora og gjennom løpende bilateralt samarbeid vil Justisdepartementet prioritere å bekjempe og forebygge kriminalitet, spesielt den mest alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten.

Vårt nordiske nærområde er viktig når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Det legges vekt på å fortsette det uformelle og gode samarbeidet som er etablert blant de nordiske land om politifaglige og rettslige forhold. Bilateralt samarbeides det om å forebygge og oppklare straffbare forhold. Nordisk Råd bidrar til å sette søkelyset på hvordan de nordiske landene kan arbeide mer effektivt for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet.

Videreutviklingen av det politifaglige og rettslige samarbeid i Østersjø-området vil også bli gitt høy prioritet. Satsingen vil ta hensyn til nødvendige omlegginger som følge av utvidelsen av EU. Videre vil videreutvikling av grensekontrollen som ledd i bekjempelse av den grenseoverskridende kriminaliteten bli prioritert, bl.a. gjennom norsk deltakelse i EU/Schengens organisering av en samordnet yttergrensekontroll, samt utviklingen av biometriske kontrollelementer i reisedokumenter. Norge vil fra 01.05.2005 være representert i et felles Grensekontrollbyrå som i hovedsak skal koordinere grensekontrollaktiviteter og legge til rette for felles aksjoner på Schengens yttergrenser.

Det justispolitiske samarbeidet med EU er under stadig utvikling og vil bli videreført i henhold til Regjeringens Europapolitiske Plattform. Gjennom formelle avtaler på ulike saksfelter vil regjeringen forsterke sin medvirkning i det europeiske samarbeidet for kriminalitetsbekjempelse og rettsutvikling.

Norge benytter seg aktivt av avtalen med EU om deltakelse i Europol som er EUs sentrale organisasjon for politisamarbeid. Gjennom Europol bidrar Norge til økt effektivitet og samarbeid mellom politimyndigheter og til styrket innsats mot alvorlig internasjonal organisert kriminalitet.

Regjeringen ønsker å knytte seg til Eurojust som er et samarbeid mellom EUs nasjonale påtalemyndigheter, for å styrke bekjempelsen av grov organisert kriminalitet. Norske myndigheter holder nå på å sluttføre dialogen om en avtale med Eurojust for å kunne delta i det operative samarbeidet og også være representert i Eurojust.

Utvidelsen av EU innebærer mange og viktige utfordringer for Norge også på det justispolitiske området. Regjeringen legger stor vekt på å benytte de mulighetene den nye EØS-avtalen gir for å støtte opp om og påvirke demokratiutviklingen i de nye medlemslandene, herunder ikke minst de respektive lands innsats for å avverge og bekjempe kriminalitet. De store finansielle bidrag Norge i henhold til EØS-avtalen skal yte de neste fem årene skal støtte den europeiske integrasjonen og styrke samarbeidet med EUs nye medlemsland.

Regjeringen vil fortsatt prioritere Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger. Den alvorlige utviklingen på dette området gjør det nødvendig med koordinerte tiltak over landegrensene. Det legges stor vekt på å oppfylle alle våre forpliktelser i forhold til FNs vedtak om anti – terrortiltak. Norge følger opp de initiativer som iverksettes av EU når det gjelder bekjempelsen av terrorisme. Den nordiske arbeidsgruppen som under norsk ledelse ble opprettet i 2002 for å vurdere forholdet mellom grunnleggende menneskerettigheter og tilstrekkelige inngripen mot terrortrusselen, skal levere sin endelige rapport i løpet av 2005.

Regjeringen vil skjerpe kampen mot nasjonal og internasjonal profittmotivert narkotikakriminalitet som er en vesentlig del av den organiserte kriminaliteten, som finner sted innen internasjonale nettverk. Gjennom internasjonalt samarbeid og nasjonal innsats vil det legges vekt på å avdekke og etterforske personer bak narkotikahandel med sikte på å avsløre kriminelle nettverk og avdekke pengestrømmer, herunder inndra utbytte. Det rettslige samarbeidet i straffesaker er et område i sterk utvikling innen EU. EU har utviklet en rekke instrumenter med sikte på å effektivisere det strafferettslige samarbeidet over landegrensene. Norge arbeider for å slutte seg til deler av dette regelverket. Som et ledd i dette arbeidet fremforhandlet Norge i 2003 en avtale med EU om tilslutning til EUs konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker og dennes tilleggsprotokoll. Avtalen ble signert 19.12.2003.

Norge har de senere år ytt betydelig internasjonal bistand for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser og utvikle internasjonalt anerkjente rettslige standarder. Arbeidet har delvis skjedd gjennom organer som Europarådet, men også i form av bilaterale samarbeidsavtaler. Innsatsen har i første rekke vært konsentrert om søkerland til EU og om Russland og stater som tidligere inngikk i Sovjetunionen. Med bakgrunn i et initiativ fra Europarådet, har Justisdepartementet siden 1996 bistått latviske myndigheter i deres arbeid med å modernisere og reformere fengselsvesenet. Et tilsvarende arbeid ble i 1998 innledet med russisk fengselsvesen. Fengselssamarbeidets overordnede siktemål er å bidra til å styrke demokratiet, rettsstaten og respekten for menneskerettighetene. Latvia ble 01.05.2004 medlem av EU. Dette tilsier at det finansielle grunnlag for samarbeidet har blitt endret. Justisdepartementet har imidlertid i samarbeid med Utenriksdepartementet innledet en dialog med latviske myndigheter hvor siktemålet er å finne fram til hensiktsmessige samarbeidsformer også for de kommende år.

Justisdepartementet er sentralmyndighet for behandling av saker som gjelder rettsanmodninger og utleveringer av lovbrytere. I 2003 behandlet departementet 734 rettsanmodninger i sivile saker og 280 rettsanmodninger i straffesaker. Departementet har registrert en økning av antall rettsanmodninger i sivile saker. For rettsanmodninger i straffesaker er antallet noe lavere enn tidligere. Nedgangen skyldes at flere rettsanmodninger nå kan sendes direkte til utenlandske myndigheter i medhold av Schengenkonvensjonen, i stedet for å oversendes via en sentralmyndighet. Departementet har videre behandlet 35 utleveringssaker som innkom i 2003.

Justisdepartementet er også sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen ift. de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Når foreldre kommer fra hvert sitt land, kan det ved samlivsbrudd oppstå uenighet om hvor felles barn skal bo. I noen tilfeller fører uenigheten til at en av foreldrene ulovlig flytter med barnet til et annet land, eller urettmessig holder barn tilbake etter avtalt samvær. Som sentralmyndighet samarbeider departementet med sentralmyndighetene i andre land for å løse slike saker. Det lykkes i de fleste tilfeller, og barnet er som regel tilbakeført innen få måneder etter at bortføringen fant sted uten at det er nødvendig å koble inn politiet. Hittil i 2004 har Justisdepartementet behandlet 18 saker. 74 land har sluttet seg til konvensjonen. Utenriksdepartementet håndterer saker overfor land som ikke er tilsluttet konvensjonen. Etter Stortingets anmodningsvedtak nr. 481 (2002–2003) har regjeringen økt innsatsen i barnebortføringssaker. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal samordne innsatsen for å sikre en rask og effektiv oppfølging av sakene. Utenriksdepartementet arbeider for å få flere land til å slutte seg til konvensjonen.

I Ot.prp. nr. 91 (2003–2004) om lov om endringer i rettshjelpsloven, fremmer Justisdepartementet forslag om at barnebortføringssaker tas inn som prioritert saksfelt i loven. Bortføring av barn er straffbart etter straffeloven § 216. Justisdepartementet arbeider med en proposisjon med forslag til ny straffelovs spesielle del. Som et ledd i dette arbeidet vil både innholdet og utformingen av straffeloven § 216 bli vurdert. Spørsmålet om stans av økonomiske ytelser til barnebortfører ligger til vurdering i Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Justisdepartementet har etablert en beredskapsgruppe som skal bistå i internasjonale sivile krisehåndteringsoperasjoner. Beredskapsgruppen skal gi råd og bistand i forbindelse med oppbygging av institusjoner i hele rettskjeden, opplæring i internasjonale menneskerettigheter og bruk av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Dette er et ledd i demokratiutviklingen i områder som har hatt krig eller interne konflikter, i områder som er i en overgangsfase fra totalitære regimer og i områder med svake demokratier. Beredskapsgruppen består av 30 personer, hvorav 10 dommere, fem statsadvokater og militære påtalejurister, seks polititjenestemenn og ni personer fra fengselsvesenet. Beredskapsgruppen har vært operativ fra mars 2004. Fra mai 2004 har man hatt en politijurist ute i et oppdrag for European Police Mission (EAPM) i Bosnia og Herzegovina. Oppdraget varer ut 2005. Norge tar sikte på å inngå avtale om justisfaglig bistand til Georgia i løpet av høsten 2004. Bistandsavtalen vil inngås for et par år med mulighet til forlengelse. Som en del av Forsvarets styrker, har Norge bidratt med frivillig brann- og havaripersonell til brann- og havaritjenesten ved Kabul Internasjonale flyplass fra slutten av mai 2004.

4.2 Sikre rettssikkerheten for individer og grupper

Samordnet lønnstrekk

Stortinget fattet 14.06.2004 et anmodningsvedtak der det ble bedt om at Regjeringen tar de nødvendige skritt for å samordne lønnstrekk via en felles koordineringsinstans og komme med en fremdriftsplan for dette i statsbudsjettet for 2005 (jf. Innst. O. nr. 90).

Regjeringen er enig i at viktige hensyn taler for en samordning av lønnstrekk fra de forskjellige namsmyndighetene, og viser til Innst. O. nr. 90 (2003–2004) s. 12 der justiskomiteen særlig fremholder tre mangler ved dagens lønnstrekksystem: at namsmyndighetene ikke koordinerer de trekk de beslutter i tilstrekkelig grad, at arbeidsgiverne pålegges for store administrative byrder, og at arbeidsgivere i for stor grad får kjennskap til de ansattes private affærer. Enkelte skyldnere har opplevd å bli pålagt trekk fra flere hold uten at vedkommende har fått beholde «det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand», jf. dekningsloven § 2-7.

Regjeringen mener at hovedmålsetningen må være å få til en samordning av lønnstrekk som omfatter alle namsmyndighetene. Regjeringen legger til grunn at kompetansen til å avgjøre om det skal besluttes trekk og fastsette trekkets størrelse, fortsatt skal ligge hos de enkelte namsmyndighetene. Det er allerede etablert et samarbeidsprosjekt mellom de alminnelige namsmyndighetene og Statens Innkrevingssentral (SI). Prosjektet forbereder et nytt saksbehandlersystem som innebærer en tilpasning av SIs IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Prosjektet innebærer at en vesentlig andel av alle trekk vil bli samordnet. Regjeringen vil bygge videre på dette samarbeidsprosjektet for samordning av informasjon om trekk besluttet av alle namsmyndigheter. Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om registrering av utleggspant, utleggstrekk og intet til utlegg i Løsøreregisteret våren 2005. Registrering i Løsøreregisteret vil sikre bedre kredittopplysninger. Forslagene i proposisjonen vil bygge på at SI brukes til informasjonsutveksling namsmyndighetene imellom og at SI videreformidler informasjon om nedlagte trekk m.v. fra samtlige namsmyndigheter til Løsøreregisteret.

En samordning også av innbetalingen av trekkene kan oppnås ved at alle trekk innkreves av en sentral instans på bakgrunn av informasjon instansen har mottatt fra andre namsmyndigheter. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om en slik samordnet innkreving.

4.2 1 Sikre hjelpe- og støtteordninger for enkeltindivider

Ved lov 02.07.2004 nr. 61 ble stillingen til en gruppe pårørende styrket. Foreldre eller verge til barn som er døde som følge av en straffbar handling, får en del uttrykkelige prosessuelle rettigheter, blant annet en ubetinget rett til bistandsadvokat. Den samme gruppen – eller én de peker ut – skal få godtgjørelse på lik linje med vitner når de følger straffesaken. Lovendringene trer i kraft 01.01.2005.

Departementet oppnevnte 02.07.2004 et utvalg som skal vurdere tiltak for å styrke den fornærmedes og pårørendes stilling i staffeprosessen. Videre er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hvordan pårørende og fornærmede bedre kan ivaretas av aktørene i straffesakskjeden (ikke-rettslige problemstillinger).

4.2.2 Styrket personvern

Personopplysningsloven skal etterkontrolleres fire år etter at den ble satt i kraft, jf. Innst. O. nr. 51 (1999–2000) s. 26. Justisdepartementet vil følge opp med en bred etterkontroll av loven i 2005. Justisdepartementet har imidlertid nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere om det allerede nå er behov for å endre loven og forskriftene på enkelte punkter, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) s. 43. Arbeidsgruppen arbeider særlig med et forslag om å la kommunene føre tilsyn med at reglene om fjernsynsovervåking overholdes.

4.3 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatrett, alminnelig forvaltningsrett, strafferett og prosess. Justisdepartementet har lovgivningsansvar for en vesentlig del av den alminnelige lovgivningen som håndheves ved domstolene. I tillegg kommer den lovgivningen som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver. Lovforslag initieres også i Stortinget. Dette gjelder bl.a. Dokument 8-forslag. Alt arbeidet med lovforslag må prioriteres innenfor Justisdepartementets samlede ressurser. En rekke lovgivningsprosjekter bygger på internasjonale forpliktelser, og særlig når det er tale om å gjennomføre EU-direktiver, må lovarbeidet skje under til dels meget stramme tidsfrister.

Justisdepartementet har den senere tid lagt ned et betydelig arbeid med enkeltstående, men tildels omfattende lovreformer på strafferettens og straffeprosessens område. Av store prosjekter gjenstår et omfattende arbeid med ny straffelov. Innenfor sivilprosessen vil arbeidet med en ny tvistelov stå sentralt. Tvistemålsutvalgets utredning om ny alminnelig sivilprosesslov NOU 2001: 32 Rett på sak, har vært på høring. Departementet arbeider nå med en omfattende proposisjon på grunnlag av utredningen og tar sikte på å legge den fram våren 2005.

Departementet ønsker å prioritere arbeidet med den sivilrettslige lovgivningen. Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrke innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning og selskapsrett. Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal kunne avgjøre tvisten. Det er et stort norsk reformbehov på dette feltet. Med støtte fra Nordisk ministerråd foreligger det nå en omfattende, sammenlignende nordisk utredning av familie- og arvelovgivningen i Norden. Det vil bli vurdert hvordan utredningen kan følges opp i nordisk samarbeid for å fremme nordiske rettsidealer og skape en enklere hverdag for nordiske borgere. Departementet legger videre vekt på å få prioritert arbeidet med oppfølging av enkelte eldre utredninger på sivilrettens område. De omfattende omlegginger av tinglysingsvesenet gjør det aktuelt å forberede en revisjon av tinglysingsloven.

Stortinget fattet 02.12.2003 et vedtak (nr. 96) der Regjeringen ble bedt om å legge til rette for at norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen kunne gjøres tilgjengelig på internett. Departementet utreder dette nærmere, og flere aktører har meldt interesse for å utarbeide og gjøre tilgjengelig norske sammendrag av avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Så langt har ingen skissert en løsning for å gjøre sammendragene gratis tilgjengelige på internett uten betaling fra departementet. Departementet har derfor hatt behov for å vurdere hva en slik tjeneste vil koste, og hvordan den kan finansieres. Departementet antar at et tilbud vil kunne etableres i 2005.

4.3.1 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelser. I tillegg til konkret veiledning søker Justisdepartementet i samarbeid med Statskonsult å gi generell opplæring i god lovteknikk.

Departementet arbeider videre med oppfølging av flere av de forslagene som ble fremsatt i sluttrapporten fra «forskriftsdugnaden», et prosjekt for opprydding og forenkling av forskriftsverket som ble påbegynt av regjeringen Bondevik I i 1999 og avsluttet våren 2002. Arbeidet så langt har ført til en reduksjon på ca. 10 % i antall landsdekkende forskrifter.

Som oppfølgning av forskriftsdugnaden har Regjeringen besluttet at det skal opprettes en forskriftsenhet i tilknytning til Lovavdelingen i Justisdepartementet. En slik enhet vil være et viktig bidrag til et oppdatert og lett tilgjengelig forskriftsverk av høy kvalitet. Enheten skal gi råd om utforming av forskrifter, herunder struktur og samordning av regelverk på tvers av departementsgrenser, og gi råd om regelforenklinger og anbefale regelforenklingsprosjekter.

Det er en sentral målsetting at de reglene som til enhver tid gjelder, er aktuelle og dekker reelle behov. For å bidra til det har Regjeringen besluttet at det i utredningsinstruksen skal tas inn et pålegg om at tidsbegrensning («solnedgangsklausuler») og etterkontroll skal vurderes når lover eller forskrifter gis eller endres.

Ot.prp. nr. 87 (2002–2003) Om lov om retting av feil m.m. i lovverket er et ledd i Justisdepartementets innsats for et godt lovteknisk regelverk i nært samarbeid med de andre departementene.

4.3.2 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale fora hvor lovkonvensjoner utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettskonvensjonene, er også en viktig oppgave for Justisdepartementet. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale menneskerettsorganer.

4.3.3 Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

Politiregisterutvalget, som har gjennomgått strafferegistreringsloven og utarbeidet forslag til lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, avga sin utredning i august 2003. Utredningen har vært på høring. Departementet arbeider med saken for å få den fram så fort som mulig. Særlig forskriftsarbeidet er omfattende.

Justisdepartementet arbeider med sikte på å fremme en proposisjon til lov om samvirkelag på grunnlag av Samvirkelovutvalgets utredning NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak. Det vil bli arbeidet med å følge opp aksjeselskapslovgivningen videre i lys av innvunne erfaringer og regelverksarbeid i EU.

I Ot.prp. nr. 27 (2003–2004) fremmet Justisdepartementet forslag om lov om voldgift på grunnlag av Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001:33 Voldgift.

4.4 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.4.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganisering

Justisdepartementet og justissektoren har de senere årene gjennomgått store og viktige strukturelle endringer. Departementet kan således konsentrere oppmerksomheten mer om sine kjerneoppgaver. Departementet er blitt mindre, har fått en enklere struktur og antall ansatte er betydelig redusert. Det arbeides med forbedringer i ledelse, organisering, kompetanseutvikling og arbeidsformer. Det er fortsatt et mål å forbedre departementets evne til å arbeide tverrfaglig og til å ha en mer helhetlig tilnærming til oppgavene.

Overføring av saksområder til andre departementer og etablering av nye institusjoner og strukturer har muliggjort en langt sterke delegering av saker fra departementet. For å kunne konsentrere seg om å være faglig sekretariat for politisk ledelse og for å kunne legge oppgaveløsningen nærmest mulig til borgerne, vil departementet fortsatt være opptatt av at enkeltsaksbehandlingen i departementet legges ut så langt det er mulig.

Justisdepartementet initierte i samråd med Domstoladministrasjonen i 2002 en utredning av førsteinstansdomstolene i Oslo. Verken Strukturutvalget i NOU 1999:22 Domstolene i førsteinstans, eller departementet i St.meld. nr. 23 (2000–2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, tok stilling til domstolsstrukturen i Oslo under vurderingen av førsteinstansdomstolenes fremtidige oppgaver og struktur. Det ble uttrykt behov for en særskilt og grundig gjennomgang av Oslo tingrett pga. dens størrelse og domstolens store saksavviklingsproblemer. Utredningen «Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo» var på høring våren 2004. Justisdepartementet har på denne bakgrunn besluttet å slå sammen Oslo byfogdembete, Oslo skifterett og byskriverembete, jf. omtale under kat. 06.20. Det legges opp til at endringen skjer straks etter at tinglysingen er flyttet ut av Oslo skifterett og byskriverembete, som er planlagt i mars 2006. Justisdepartementet ønsker at endringen skal evalueres etter at den har virket i to år.

Organisering av IKT-funksjonen i justissektoren er definert som et satsingsområde i IKT-strategien for justissektoren. Et av tiltakene i IKT-handlingsplan for 2004–2005 har som mål å etablere forpliktende samarbeid mellom IKT-enhetene i justissektoren gjennom gjensidig tjenesteleveranse og integrering av IKT-funksjoner.

Personalpolitikk

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig måte. Det vil bli utarbeidet en kompetansestrategi som gjennom en rekke tiltak skal bidra til å beholde, mobilisere og videreutvikle medarbeidernes kompetanse, tiltrekke ny kompetanse og gjennomføre kurs og programmer for definerte grupper medarbeidere. Aktivitetene skal bidra til å styrke rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, gi bedre ressursutnyttelse, øke medarbeidernes motivasjon og prestasjoner, samt styrke samspillet horisontalt og vertikalt i departementet.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Departementet vil fremme et arbeidsmiljø som gir rom for mer fleksible arbeidsformer. Nye arbeidsformer skal benyttes for å bedre både produktivitet og arbeidsmiljø. Noen avdelinger har etablert teamorganisering, mens andre har etablert faggrupper. Personlig utvikling, resultater, mulighet for å utøve initiativ og selvstendighet vil være med på å øke både trivsel og trygghet på arbeidsplassen.

Det er generelt et meget høyt arbeidspress i departementet. Sykefraværet er ca. 6 %. Mot slutten av 2003 og inn i 2004 har langtidssykefraværet gått noe ned. Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv er en del av Justisdepartementets systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Justisdepartementet ønsker med IA-avtalen særlig å fokusere på arbeidsrelatert fravær. Departementet vil beholde og legge til rette for ansatte med redusert yteevne. Videre vil departementet motivere eldre ansatte til å bli lengre i jobben.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

IKT-strategi og handlingsplan for justissektoren 2004–2007 skal bidra til en fortsatt samordnet IT-utvikling i justissektoren og gi føringer for de enkelte delsektorenes IKT-strategier. Elektronisk samhandling, bedre beslutningsinformasjon, god datakvalitet og sikker informasjonsutveksling er sentrale utfordringer i strategiperioden. I strategien legges det til rette for effektiv og brukervennlig elektronisk samhandling ikke bare med andre virksomheter i offentlig sektor, men også med profesjonelle brukere i privat sektor og det alminnelige publikum.

Arbeidet med elektronisk samhandling i straffesakskjeden videreføres. For å nå målene om elektronisk samhandling og effektiv utnyttelse av justissektorens ressurser, er det nødvendig med helhetlig tenkning rundt hvordan man skal utnytte informasjonsfellesskapet i justissektoren. God IT-arkitektur er en forutsetning for fleksibel samhandling. Justisdepartementet gjennomførte i 2003 et forprosjekt som vurderte prinsipper for deling av informasjon og tjenester i justissektoren og hvilke teknologier som bør benyttes for elektronisk samhandling. I neste fase vil løsningsforslaget bli videre detaljert for hver delsektor, så vel som for justissektoren som helhet. Det vil bli utarbeidet en plan for overgang fra dagens til fremtidige løsninger som ivaretar behovet for elektronisk samhandling.

Mange av systemene som benyttes i deler av justissektoren, er av eldre dato og er vanskelig å tilpasse dagens krav og behov, bl.a. endring i lovgivning og arbeidsprosesser. Fornyelse av systemene vil bli basert på den samhandlingsarkitektur som utarbeides. I tillegg til å sikre elektronisk samhandling, vil arkitekturen bidra til reduksjon av fremtidige vedlikeholdskostnader og sikre større fleksibilitet med hensyn til å tilpasse seg endrede forutsetninger.

Departementet og justissektoren arbeider videre med arbeidsprosessene i straffesakskjeden med sikte på effektiv ressursutnyttelse og uthenting av gevinster ved overgang til mer elektronisk samhandling.

Flere virksomheter i justissektoren har tatt i bruk videokonferanseutstyr som verktøy for bedre ressursutnyttelse og effektivisering av arbeidsprosesser. Fjernkommunikasjon gjennom videokonferanser har hovedsakelig blitt brukt i forbindelse med møtevirksomhet og opplæring, men benyttes også i forbindelse med rettsmegling internasjonalt. Prøveprosjekter vil bli igangsatt for å vurdere utvidet bruk av videokonferanser til bl.a. fjernmøter og fjernavhør mv.

4.4.2 Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold (Styrket juridisk forskning)

Justispolitiske tiltak og virkemidler må i økende grad bygge på kunnskap om den faktiske samfunnsutviklingen dersom de skal være effektive. En hovedprioritering er derfor å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen.

Departementet vil i 2005 bl.a. igangsette et eget program for å styrke rammevilkårene for den rettsvitenskapelige forskningen, i samarbeid med Norges forskningsråd og de tre juridiske fakultetene.

Justissektoren står overfor en rekke utfordringer som bare kan løses gjennom ny kunnskap. Tempoet i rettsutviklingen er økende. Internasjonaliseringen fører til at rettskildebildet blir mer komplisert og uoversiktlig. Makt- og demokratiutredningen har dessuten pekt på rettsliggjøring som et sentralt nytt utviklingstrekk. Dette har sammenheng både med mengden av nye rettighetsbaserte lover som i hovedsak skal innfris på lokalt nivå, og med internasjonaliseringen av det norske lovverket gjennom inkorporering av internasjonale konvensjoner.

Den skisserte utviklingen skaper et økt behov for forskning – dels på helt nye juridiske områder –om virkningen av rettighetsutviklingen for velferdsstaten og det norske folkestyret, både på lokalt og nasjonalt nivå. Departementet vil støtte kunnskapsbygging om disse utviklingstrekkene, bl.a. gjennom Norges forskningsråds programforskning.

Større krav til kunnskapsformidling

Endrede rammebetingelser og trusselbilder, nasjonalt og internasjonalt, påvirker og utfordrer justispolitikken generelt, og kriminalpolitikken spesielt. I tillegg stiller informasjonssamfunnet stadig større krav til departementets kunnskapshåndtering. Det er for eksempel behov for bedre formidling av fakta og kunnskap om hvordan politiet og straffesakssystemets etater for øvrig møter og bør møte nye krav og forventninger, i forhold til kriminalitetsbekjempelse, internasjonal terrorisme, politisamarbeid og grenseoppgangen mot andre etaters rolle og oppgaver. Departementet vil støtte forskning og analyse omkring disse problemstillingene.

Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader

Stortinget har, i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2003 og 2004, bedt om en kartlegging av de samfunnsøkonomiske kostnadene og skadevirkningene av kriminalitet. Kartleggingen er nå kommet godt i gang. Mange forskningsmiljøer og institusjoner vil bli trukket med i arbeidet som blant annet vil resultere i en rapport fra departementet, i løpet av 2005. Kostnadsbegrepet vil omfatte direkte og indirekte skader, ulemper, belastninger m.m. som samfunnet påføres som følge av kriminalitet. Departementet regner med at undersøkelsen bl.a. vil bidra til at den kriminalpolitiske debatt om ressursanvendelse, prioriteringer og kriminalitetens konsekvenser, vil kunne føres på et bedre kunnskapsgrunnlag enn i dag.

4.5.3 Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Regjeringen legger stor vekt på å styrke offentlighetsprinsippet. Som ansvarlig for lovutformingen har Justisdepartementet et særlig ansvar på dette området. Departementet legger vekt på opplæring og holdningskapende arbeid både i og utenfor departementet.

Lovutvalget som ble oppnevnt for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 32 (1997–98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, avga sin utredning 03.12.2003 som NOU 2003:30 Ny offentlighetslov. Utredningen har vært på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om ny offentlighetslov våren 2005.

Ytringsfrihetskommisjonen foreslo at offentlighetsprinsippet skulle grunnlovfestes i sitt forslag til en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten, jf. NOU 1999:27 Ytringsfrihed bør finde Sted. I St.meld. nr 26 (2003 –2004) om endring av Grunnloven § 100 anbefaler regjeringen at offentlighetsprinsippet grunnlovfestes.

1 Innledning

Domstoladministrasjonen (DA) har det administrative ansvaret for domstolene.

Domstoladministrasjonen er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre. Domstoladministrasjonens uavhengige stilling følger av domstolenes grunnlovfestede uavhengighet.

Samhandlingen mellom Stortinget, Regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser for Domstoladministrasjonens virksomhet.

Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstol­administrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001) :

1. «Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3

2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til dom­stol­administrasjonen

3. Styring av domstoladministrasjonen skjer ved lov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen

4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker.»

Retningslinjene som er nevnt i pkt. 2 skal være generelle og på overordnet nivå, for å sikre samfunnets innflytelse på hvilke hovedretninger arbeidet med Domstoladministrasjonen skal ta. Regjeringens instruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsatt brukt i unntakstilfeller. Domstoladministrasjonen velger satsingsområder og virkemiddelbruk.

Domstolenes organisering

Programkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, spesialdomstolene og Domstoladministrasjonen. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstolene er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

1.1 Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

1.2 Lagmannsrettene

Landet er inndelt i seks lagdømmer som hvert har en lagmannsrett. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

1.3 Domstolene i første instans

Betegnelsen for domstolene i første instans er i hovedsak tingretter. Det var pr. 30.06.2004 89 førsteinstansdomstoler. Disse er delt inn i 85 tingretter, tre byfogdembeter og ett skifterett- og byskriverembete. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største.

2. Hovedutfordringer

2.1 Innledning

Domstolene er et av samfunnets viktigste organ for konfliktløsning, og skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører i retten, men også hos lekdommere, sakkyndige, hos enkeltmennesker som får sin sak prøvd for retten, og i befolkningen generelt. Avgjørelsene må ha høy kvalitet, prosessen må være åpen, kontrollerbar og effektiv, og samtidig ivareta hensynet til enkeltindividet.

Domstolene skal være en reell konfliktløser for alle borgere. Terskelen for å benytte tjenestene må ikke være for høy, samtidig som den må stå i forhold til tvistegjenstanden. Dette innebærer at både kostnader og tidsforbruk forbundet med en rettslig prosess må stå i forhold til sakens betydning og omfang.

Media retter stadig økende oppmerksomhet mot domstolene. For å møte dette må domstolene kunne opptre profesjonelt, og bidra til at media gir et mest mulig helhetlig bilde av virksomheten i domstolene.

2.2 Rask og effektiv saksavvikling

I dag er den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i sivile saker og straffesaker for lang både i tingrettene og lagmannsrettene i forhold til fastsatte mål. Det er en utfordring å få avviklet sakene uten at det medfører stor belastning for de involverte og går ut over kvaliteten på rettsavgjørelsene.

Domstoladministrasjonen vil følge opp Stor­tingets målsettinger for saksavviklingen i dom­stolene, jf. pkt. 3 Hovedmål og delmål, og særskilt vektlegge forsvarlig og effektiv saksavvikling. Nedarbeiding av restanser er i denne sammenhengen et sentralt element, som vil bli vektlagt i fordelingen av ressurser til domstolene.

I 2005 vil alle domstoler i første og andre instans få tilgang til det nye saksbehandlingssystemet LOVISA. Dette vil være en milepæl i arbeidet med å skape rasjonelle og effektive arbeidsprosesser med høy kvalitet i domstolene.

IKT-området er dessuten sentralt i samhand­lingen mellom Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen og i justissektoren for øvrig. En felles holdning i IKT-strategiske spørsmål og en samlet utvikling av IKT-området er en forutsetning for å sikre kostnadseffektive og velfungerende IKT-tekniske løsninger som sikrer saksflyten og effektiviserer straffesakskjeden.

2.3 God struktur og organisering av domstolene

Gode og effektive domstoler er en forutsetning for å nå målene for saksavviklingstid. Domstoladministrasjonen vil derfor arbeide for en langsiktig utvikling av domstolsdriften. Dette omfatter om­rådene organisering av arbeidsprosesser, ledelses- og kompetanseutvikling og økt bruk av IKT-løs­ninger. Grunnleggende rammer for dette er rettssikkerhet og kvalitet.

Domstoladministrasjonen har ansvar for å sikre gjennomføringen av lovrevisjoner som angår domstolene. Samhandling mellom Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er en forutsetning for å oppnå et smidig og effektivt regelverk for saksavviklingen. Domstoladministrasjonen deltar i regelverksarbeid, og har et spesielt ansvar for å vurdere administrative og økonomiske konsekvenser av regelverksendringer på domstolenes område.

Strukturendringene i første instans er et ledd i moderniseringen av domstolene. Disse vil medføre at flere domstoler får en størrelse som gjør dem bedre rustet til å møte endrede krav og nye rammebetingelser. Overføringen av tinglysingen til Statens kartverk gjennomføres for å rendyrke domstolenes dømmende funksjon, jf. nærmere omtale under kap. 412 Tinglysingsprosjektet.

Godt kvalifiserte dommere med variert bakgrunn er en forutsetning for velfungerende domstoler. Domstoladministrasjonen vil arbeide for at domstolene framstår som attraktive arbeidsplasser, og i samarbeid med Innstillingsrådet for dommere legge til rette for en best mulig rekrutteringsprosess.

God ledelse i domstolene er et sentralt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og best mulig utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser. De store organisasjonsendringene og innføringen av LOVISA bidrar ytterligere til behovet for et profesjonelt lederskap. Det er i 2002–2003 gjennomført et pilotprogram for ledere i 16 tingretter. Dette vil danne grunnlaget for et gjennomgående undervisningsprogram for alle ledere i domstolene.

Domstoladministrasjonen har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene. Faglig oppdatering og videreutvikling er nødvendig både for dommere og saksbehandlere, for å kunne holde en høy kvalitet på rettsavgjørelsene. Fra 2004 er kompetansearbeidet organisert i fire selvstendige utvalg med representanter fra domstolene. Satsing på kompetanseutvikling er en prioritert oppgave. Større lovendringer som for eksempel innføringen av ny tvistelov vil forutsette et særskilt opplæringsprogram.

3. Overordnede mål og retningslinjer

3.1 Hovedmål og delmål

En hovedoppgave for Domstoladministrasjonen er å sikre en forsvarlig og kostnadseffektiv domstolsdrift. Dette vil også kreve kommunikasjon og samarbeid med Justisdepartementet, mellom aktørene i rettspleien, spesielt påtalemyndigheten, men også advokater og kriminalomsorgen. Dom­stoladministrasjonen vil bidra til å etablere hensiktsmessige samhandlingsformer, samtidig som domstolenes uavhengige og upartiske rolle må ivaretas.

3.2 Saksavviklingstider

Stortingets mål for saksavviklingen i domstolene er en følge av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling. Saksavviklingstiden er angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og sivile saker.

I lovs form er det dessuten for visse sakstyper gitt anvisninger for saksavviklingstiden, blant annet i tilfeller med unge lovbryteren, og hvor tiltalte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nærmere under pkt 4.2.1.

3.3 Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

Justisdepartementet har i 2004 samarbeidet med Domstoladministrasjonen om revidering og utvikling av retningslinjene for Domstoladministrasjonen. Dette vil fortsette også i 2005.

På bakgrunn av Domstoladministrasjonens vurderinger av og redegjørelse for hovedutfordringer og overordnede mål for virksomheten samt hensynet til justissektoren som helhet, foreslår departementet følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2005:

• Domstoladministrasjonen skal følge opp Stortingets og regjeringens målsettinger for domstolene, særskilt punktet om forsvarlig og effektiv saksavvikling og punktet om å sikre god utnyttelse av tildelte ressurser

• Det er Domstoladministrasjonens ansvar å legge til rette for en god og balansert rekruttering til domstolene, kompetanseutvikling og profesjonell ledelse i domstolene

• Domstoladministrasjonen skal ivareta domstolenes rolle i kontakt med politi/påtalemyndighet, kriminalomsorg og andre aktører som har betydning for effektiv saksavvikling, for å sikre god saksflyt og ressursutnyttelse

• Domstolene er representert av Domstoladministrasjonen i avklaringen av IKT-strategiske spørsmål som har felles interesse med politi/påtalemyndighet, kriminalomsorg og andre aktører

• Domstoladministrasjonen skal forberede gjennomføringen av og delta i forberedelsen av større lovrevisjoner som i stor grad angår domstolene. Dette gjelder spesielt ved vurderingen av de praktiske, administrative og ressursmessige konsekvensene av lovendringer.

4. Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet

4.1.1 Økt fokus på alvorlig og organisert kriminalitet

Gjennom sin sentrale rolle i straffesaksbehandlingen har også domstolene en viktig rolle i bekjempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Også i denne sammenheng er det viktig med rask beramming og effektiv og rettssikker gjennomføring av straffesakene.

4.2 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.2.1 Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Høyesterett

Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på 9,5 måneder i 2003, det samme som i 2002. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 5,5 måneder i 2002, og har blitt redusert til 4,2 måneder i 2003.

Antallet innkomne sivile saker har blitt redusert med over 10 %, fra 791 saker i 2002 til 709 saker i 2003. Straffesakene har hatt en økning på 6 %, fra 854 saker i 2002 til 905 saker i 2003. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskompleksiteten har økt de senere år.

Lagmannsrettene

I lagmannsrettene har det vært en vesentlig økning i antall innkomne meddomsrettssaker og lagrettesaker, samt antall behandlede lagrettesaker. Beholdningen av saker er i liten grad endret. Dette tyder på en økning i produktiviteten fra 2002 til 2003 i straffesaker.

Antallet innkomne sivile ankesaker er økt noe, mens antallet behandlede saker er redusert med 3,5 %. Resultatet er en økning av beholdningen på 4,2 %.

Det er usikkerhet ved statistikkgrunnlaget fra 2003 for saksavviklingstid på grunn av overgangen til nytt saksbehandlingssystem, noe som gir særlig utslag for lagmannsrettene. Det er ikke mulig å gi pålitelige saksavviklingstider for 2003, og derfor er kun saksavviklingstidene for tidligere år vist i tabellen under. Det antas at det ikke er særlige endringer i 2003.

Tingrettene

Det er betydelig variasjon i saksavviklingstiden mellom domstolene. Domstolene varierer i størrelse og det er flere små enn store domstoler. Gjennomgående har store domstoler større problemer med saksavviklingen enn små. Ved en sammenligning av gjennomsnittlig saksavviklingstid må det tas hensyn til dette. Selv om den gjennomsnittlige saksavviklingstiden viser en positiv utvikling innenfor straffesaksavviklingen, er det samtidig flere domstoler som har problemer med måloppnåelsen enn tidligere. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye.

For Oslo tingrett ses nå virkningene av innsatsen som er gjort for å nedarbeide restanser. Fra 2002 til 2003 ble saksavviklingstiden redusert både for sivile saker og straffesaker meddomsrett. I samme tidsrom har også beholdningene gått ned.

Det foreligger i dag ikke en systematisk årlig innsamling av statistikk om bruken av rettsmekling i norske domstoler. Domstoladministrasjonen tar sikte på å utarbeide en slik statistikk.

Saker med lovbestemte frister

For en del sakstyper både innenfor strafferetten og sivilrettens område er det angitt frister for saksavviklingen. Straffeprosessloven § 275 har klart definerte prioriteringsregler. Bestemmelsen trådte i kraft 01.10.2002. For 2002 ble det i 78 % av de sakene hvor tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet, avholdt hovedforhandling mer enn 50 dager etter at saken kom inn til domstolen. Tilsvarende tall for 2003 er 60 %. Det er for tidlig å trekke de endelige slutninger om effekten av endringen.

Dommeravhør og observasjon av barn

I straffesaker om seksuelle overgrep mot barn, gjelder særlige regler om at barnets forklaring skal tas opp ved utenrettslig avhør (dommeravhør) eller ved observasjon av barnet. En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet i samarbeid med Domstoladministrasjonen har evaluert ordningen, og avga sin rapport med anbefalinger i mai 2004. Rapporten er under vurdering i Justisdepartementet, og vil bli sendt på høring.

Heving av ankesummen for anke til lagmannsretten

Med virkning fra 01.01.2004 ble kravet til ankesum i tvml. § 356 ved anker til lagmannsretten i sivile saker hevet fra 20 000 kr til 50 000 kr, jf. lov av 19. desember 2003 nr. 126. Ankesummen ble sist hevet i 1991. Endringen er blant annet begrunnet i prisstigningen på 25 % siden den gang, hensynet til forholdsmessighet mellom de ressursene som brukes på tvisten og den økonomiske verdien av tvistegjenstanden og hensynet til å redusere arbeidsbyrden til lagmannsrettene. Statistikken for 1. halvår 2004 viser en nedgang i antall innkomne sivile ankesaker i forhold til samme periode i fjor. Det er for tidlig å si om denne endringen alene skyldes hevingen av ankesummen.

Lekdommerutvalget

Lekdommerutvalget leverte i juli 2002 sin utredning NOU 2002:11 Dømmes av likemenn. Utvalget foreslår at ansvaret for å velge meddommere og lagrettemedlemmer skal overføres fra kommunene til fylkesmannen, og at kandidatene til meddommerutvalgene skal trekkes tilfeldig fra folkeregisteret. Blant utvalgets øvrige forslag kan nevnes strengere krav til vandel og vandelskontroll, innføring av øvre aldersgrense og hyppigere tjenestegjøring for meddommere og lagrettemedlemmer. Utredningen var på høring høsten 2002. Justisdepartementet arbeider med oppfølging av utredningen på bakgrunn av høringsuttalelsene. Justisdepartementet har tidligere antydet at en proposisjon kan bli fremmet i 2004, men blant annet fordi det også er ønskelig å vurdere nærmere reglene om uttak av meddommere til den enkelte sak, tas det sikte på å fremme proposisjonen i løpet av 2005.

4.2.2 Likebehandling og adgang til domstolene for alle

For at domstolene skal være en reell konfliktløser for alle grupper i befolkningen, må særlige gruppers behov ivaretas, som for eksempel funksjonshemmede og fremmedspråklige.

Tiltak for hørselshemmede

I forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 1 (2003–2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003–2004), ble Domstoladministrasjonen bedt om å komme tilbake til Stortinget med en gjennomføringsplan for de tiltak som må iverksettes for at alle rettslokaler skal være tilrettelagt for hørselshemmede.

For å unngå at installasjonene kan avlyttes utenfor den enkelte rettssal, anbefales kun trådbundet overføring. De fleste tinghus som er bygget etter 1996, har allerede denne typen utstyr installert.

Domstoler hvor det planlegges nye lokaler vil få utstyr for hørselshemmede som en del av overgangen til nye lokaler. Dette kan tidligst være gjennomført innen 2010, og må bl.a. ses i sammenheng med strukturendringene i førsteinstansdom­stolene.

I tillegg til de lokalene som er planlagt ut­bedret, er det i følge Domstoladministrasjonen ca. 170 rettssaler på landsbasis som behøver særskilt installasjon av trådbundet overføring. For disse rettssalene vil det kunne være mulig å legge til rette for installasjon i perioden 2005–2006.

4.3 God og effektiv konfliktløsning og forebygging

4.3.1 Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Rettsmekling

Rettsmekling ble innført som en prøveordning ved seks domstoler 01.01.1997. Ordningen er senere utvidet, og omfatter i dag 38 domstoler. Forsøksperioden er forlenget til 31.12.2005. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker, hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten. Evalueringen av ordningen viser at rettsmekling i all hovedsak har fungert godt i forhold til parter, prosessfullmektiger og meklere. Ordningen antas å være tids- og ressursbesparende og fyller en funksjon som ikke dekkes av dagens prosessordning og andre konfliktløsningsordninger. Tvistemålsutvalget har i NOU 2001:32 Rett på sak, foreslått at ordningen med rettsmekling skal gjøres permanent. Det tas sikte på ytterligere utvidelse fra 2005. Utvidelse av ordningen krever opplæring for dommerne i berørte domstoler.

Nye saksbehandlingsregler i barneloven

Ved lov av 20. juni 2003 nr. 40 ble det gjort endringer i barneloven og enkelte andre lover, jf. NOU 1998:17 Barnefordelingssaker, Ot. prp. nr. 29 (2002–2003) Om lov om endringer i barneloven mv. (Nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene mv.) og Innst. O. nr. 96 (2002–2003). Endringene trådte i kraft 01.04.2004. Med endringsloven innføres det nye regler i barneloven om saksbehandlingen i barnefordelingssaker. En langvarig tvist for domstolene vil ofte forsterke konflikten mellom foreldrene, og kan være skadelig for barnet. Det er et grunnprinsipp at dommeren skal påskynde saken så mye som mulig, og på ethvert trinn av saken vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene. Saksbehandlingsreglene innebærer også at dommeren på et tidlig stadium bistås av barnefaglig kompetente personer for å bidra til gode avtaleløsninger.

Det er gjennomført felles opplæring for dommere, prosessfullmektiger og sakkyndige, i et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet og Domstoladministrasjonen.

«Drug court»

Som et ledd i oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer har en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet utredet muligheten for å etablere dommerledet narkotikaprogram («Drug court») i Norge. Innstillingen vil bli fulgt opp med sikte på å sette i gang prøveprosjekter. For øvrig vises til nærmere omtale under kat. 06.30.

4.3.2 God struktur og organisering i rettspleien

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000–2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

Antall førsteinstansdomstoler skal reduseres fra 92 til 66. I løpet av 2004 vil antall førsteinstansdomstoler, inkludert spesialdomstolene, være redusert til 86. I 2004 etableres Aust-Agder tingrett i Arendal. Ved årsskiftet 2004/2005 etableres Sogn tingrett og Fjordane tingrett i Sogn og Fjordane, Lister tingrett i Vest-Agder, og senere i 2005 Nordre Vestfold tingrett. Strukturendringene innebærer behov for nye og endrede lokaler. Dette er nærmere behandlet under Funksjonelle lokaler i pkt. 4.4.1. Planlagt sluttføring er 01.01.2008.

En reduksjon av antall domstoler reduserer også antall domstolledere. Domstoladministrasjonen har forhandlet fram en arbeidsavtale for sorenskrivere som er, eller kan bli, overtallige som domstolledere etter strukturendringene. Avtalen innebærer at sorenskriverne er tilknyttet den sammenslåtte tingretten. De stiller sin arbeidskraft til rådighet etter nærmere regulering ved enten å gå inn i løpende oppgaver i den sammenslåtte tingretten, eller i en ressursgruppe. Disse dommerne utfører oppgaver etter avtale, både i den sammenslåtte tingretten og i andre domstoler.

Justisdepartementet viser til omtalen av organisasjonsgjennomgang av førsteinstansdomstolene i Oslo i St.prp. nr. 1 (2003–2004). Domstoladministrasjonen og sentrale høringsinstanser har sluttet seg til konklusjonen i en ekstern utredning om at Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete bør slås sammen. Justisdepartementet er også enig i denne konklusjonen, og har derfor besluttet å slå sammen disse to embetene slik at det etter sammenslåingen vil være to førsteinstansdomstoler i Oslo. Tidspunktet for sammenslåingen vil bli samordnet med utflyttingen av tinglysingen og endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet. Denne organisasjonsendringen vil ikke i seg selv løse utfordringene med lange saksbehandlingstider i Oslo tingrett.

Lov av 20. februar 2004 nr. 7 om endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner)

Ved lov av 20. februar 2004 nr. 7 ble det bestemt at det administrative ansvaret for jordskifterettene skal legges til Domstoladministrasjonen. Jordskiftedommere skal utnevnes etter de samme reglene som dommere i de alminnelige domstolene. Både Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere får tilsvarende roller overfor jordskiftedommere som for de øvrige dommerne. Jordskiftedommere får tilsvarende rettigheter og plikter som ordinære dommere og inngår også i ordningen for registrering og godkjenning av sidegjøremål. Som følge av overføringen skal sammensetningen av styret for Domstoladministrasjonen endres, uten at andelen av dommere i styret reduseres.

Forberedelse og gjennomføring av flyttingen vil skje i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen. Merutgiftene Domstoladministrasjonen påføres i 2005 knyttet til overføringen vil bli dekket over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Landbruks- og matdepartementet.

Prøving av ekteskapsvilkår overføres til folkeregistrene

Ekteskapsloven ble endret ved lov av 19. desember 2003 nr. 119. Endringen trådte i kraft 01.10.2004.

Bakgrunnen for lovendringen er å redusere faren for ugyldige vigsler etter en periode med stadig økende grad av tildeling av vigselskompetanse til trossamfunn av ulik religiøs, kulturell og språklig bakgrunn. Lovendringen er også et virkemiddel for å hindre tvangsekteskap.

Endringsloven innfører obligatorisk prøving av ekteskapsvilkårene, som skal foretas av folkeregistrene. Prøving av ekteskapsvilkårene flyttes dermed ut av domstolene.

Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom

Stortinget har vedtatt at tinglysingen i fast eiendom overføres til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, og at det opprettes et sentralt pantebokregister (arkiv med kopi av de tinglyste dokumentene) i Ullensvang herad, jf. St.meld. nr. 13 (2001–2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom og Innst. S. nr. 221 (2001–2002). Gjennomføringen av Stortingets vedtak gjøres i et prosjekt ledet av Justisdepartementet med deltakelse fra Domstoladministrasjonen, Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon as. Andre berørte parter er trukket med i arbeidet etter behov.

Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til Statens kartverk skjer gradvis. I 2004 vil tinglysingsoppgaver fra 16 domstoler overføres til kartverket. I 2005 er det planlagt at 21 tingretter skal overføre sine tinglysingsoppgaver. De siste overføringene er planlagt gjennomført i løpet av 2007. Fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene er koordinert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene. Etter hvert som stillinger og oppgaver overføres fra den enkelte domstol, må også midler overføres eller stilles til disposisjon for Statens kartverk.

Fra og med mars 2005 er det nye registreringssystemet for tinglysing planlagt implementert ved Statens kartverk. Fra dette tidspunktet vil de enkelte tingretters tinglysingsbaser bli konvertert inn i det nye systemet etter hvert som de blir overført til Statens kartverk.

Finansdepartementet har i samarbeid med Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, foreslått flere lovendringer som følge av at det legges opp til en overgang fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling av tinglysingsgebyr og dokumentavgift ved tinglysing i Statens kartverk. Det foreslås bl.a. å utvide ansvarssubjektene for dokumentavgiften og tinglysingsgebyrene, og å gi Statens innkrevingssentral særnamsmyndighet for tvangsinnkreving av eventuelle misligholdte krav. Det er lagt opp til at omleggingen skal skje samtidig med innføringen av nytt tinglysingssystem hos Statens kratverk. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Finansdepartementet.

I lov av 12. september 2003 nr. 93 om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m. er de nødvendige regler for overføringen av tinglysingen til Statens kartverk vedtatt. De nødvendige lovendringer som må til for å sikre en ny og effektiv betalingsordning blir fremmet i Ot. prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer.

4.4 Åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.4.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Justisdepartementet vil i samarbeid med Domstol­administrasjonen og justissektoren for øvrig ivareta IKT-strategiske spørsmål av felles interesse. Hensikten er å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling mellom domstolene, politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og andre aktører på justisområdet, samt å bidra til at IKT-ressurser kan utnyttes effektivt i sektor. Dette strategiske arbeidet vil være et viktig grunnlag for arbeidet med IKT i domstolene.

Innføringen av et nytt kontorstøtteverktøy for domstolene ble ferdigstilt i 2. halvår 2003.

Det nye saksbehandlingssystemet for tingrettene og lagmannsrettene – LOVISA – var ferdig utviklet i løpet av 1. halvår 2004. Innføringen av dette systemet i samtlige tingretter og lagmannsretter er planlagt avsluttet i løpet av 1. halvår 2005.

Funksjonelle lokaler

Strukturendringene i første instans skaper behov for utvidelser og leie av nye lokaler. Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett og Eidsvoll tingrett har flyttet inn i nye lokaler i 2004. Ved etableringen av Aust-Agder tingrett i Arendal utvides lokalene, og de vil være ferdigstilt i 2004. Lokaler til Nordre Vestfold tingrett i Horten og Fjordane tingrett i Førde planlegges ferdigstilt i 2005. Follo tingrett får nye lokaler i januar 2006. Domstoladministrasjonen vil høsten 2004 igangsette ytterligere lokalprosjekter som følge av strukturendringene.

Flere domstoler enn de som berøres av strukturendringene har behov for økte arealer og bedret standard. Moss tingrett flyttet inn i nye lokaler i 2004, og Borgarting lagmannsrett får nye lokaler våren 2005. Det arbeides videre med nye lokaler for Gulating lagmannsrett i Bergen sentrum.

Videreutvikling og modernisering av domstolenes organisasjon

For å bidra til en effektiv ressursutnyttelse i domstolene iverksettes en rekke utviklingstiltak innenfor områdene ledelse, organisasjon og kompetanse (LOK). LOK-prosjektet omfatter følgende hovedtemaer:

• Domstolleders administrative myndighet

• Lederkrav og lederprinsipper i domstolene

• Prosedyrer for tilsetting/avgang i domstollederfunksjonen

• Arbeidsfordeling mellom dommer og saksbehandler

• Systemer for erfaringsutveksling mellom domstolene

• Utprøving av modeller for saksavvikling og beramming

• Utforming av en overordnet kompetansestrategi

Likestilling og livsfasepolitikk

Domstoladministrasjonen tilstreber en balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i domstolene. Totalt for saksbehandlere og dommere er kjønnsfordelingen ca. 70 % kvinner og 30 % menn. Menn er i stor grad underrepresentert i saksbehandlerstillinger, mens det omvendte er tilfellet for dommerembetene. Siden staben ved de fleste domstoler er svært stabil, er det nødvendig å se rekruttering i et langsiktig perspektiv.

Kjønnsfordelingen for dommere i lagmannsrettene og tingrettene er 28 % kvinner og 72 % menn. Høyesterett har en kvinneandel på 32 %. I 2003 var 54 % av alle utnevnte dommere kvinner.

På saksbehandlersiden er det en viktig målsetting å øke andelen kvinner blant saksbehandlere med lederansvar/administrative ledere. Dette må fortrinnsvis skje i forbindelse med nyrekruttering.

Det er utarbeidet en avtale om seniorpolitikk for domstolene som omfatter saksbehandlere og administrativ ledelse. Det arbeides også med tilsvarende område for dommere. I denne forbindelse kan det nevnes at 51 % av alle dommere er over 55 år. Domstoladministrasjonen er opptatt av at hele perioden i yrkeslivet skal omfattes, og det skal således utarbeides en livsfasepolitikk. En bevisst politikk for alle livsfaser vil gjøre det enklere å kombinere yrkesliv, omsorgsansvar og særskilte behov knyttet til alder for begge kjønn.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Domstoladministrasjonen og Hovedarbeidsmiljøutvalget for domstolene (HAMU) arbeider med overordnede tiltak for å forankre HMS-arbeidet i den enkelte domstol. Det legges vekt på opplæring slik at domstolene motiveres til holdningsskapende arbeid. Domstolene er oppfordret til å inngå avtale om inkluderende arbeidsliv for å forebygge og redusere sykefravær. Generelle retningslinjer for oppfølging av sykefravær er under utarbeidelse.

Fangetransport

Vestfold politidistrikt, Tønsberg tingrett og kriminalomsorgen region Sør har planlagt et samarbeidsprosjekt i Vestfold. Prosjektet tar sikte på å prøve mer kostnadseffektive løsninger i forbindelse med innsettelse i politiets sentralarrest, varetektsfengsling og gjennomføring av fengslingsmøter. Som virkemidler for å effektivisere er det foreslått å gjennomføre alle fengslingsmøtene i Vestfold politidistrikt ved Tønsberg tingrett. Det forventes at alle involverte parter bidrar til prøveprosjektet.

4.4.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Serviceutvikling

Domstolene skal møte det rettssøkende publikum, aktører og media på en profesjonell måte. Domstol­administrasjonen vil utvikle en servicestrategi for domstolene. Strategien skal legge grunnlaget for en helhetlig og ensartet behandling av de som anvender domstolenes tjenester og ytelser. Det vil i denne sammenhengen være viktig å klargjøre overfor brukere og ansatte i domstolene hvilken service som kan forventes.

4.4.3 God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Informasjons- og kommunikasjonsstiltak

Domstoladminstrasjonens informasjons- og kommunikasjonsstrategi har «Tillit til domstolene» som hovedmål. Dette forutsetter god kunnskap om domstolenes virksomhet i samfunnet. Brukere og aktører bør derfor ha god kjennskap til sine rettigheter og plikter.

På domstolsportalen, www.domstol.no, gis informasjon om blant annet domstolenes viktigste oppgaver på norsk, samisk og engelsk. Dom­stolsportalen inneholder for øvrig beskrivelser av domstolenes oppbygging og funksjon. I tillegg finnes informasjon om og vedtak fra Tilsynsutvalget for dommere. Det informeres også om dommerstillinger, inklusive søkerlister, samt register over dommeres sidegjøremål.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et frittstående disiplinærorgan for fagdommere i tingrettene og lagmannsrettene, og dommere i Høyesterett. Utvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat og to dommere. Utvalgets sekretariatsfunksjon ligger i Domstoladministrasjonen.

Utvalget kan etter klage eller på eget initiativ ta opp disiplinærspørsmål, og kan gi kritikk eller advarsel dersom en dommer overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget kan også avgi generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet «god dommerskikk».

Tilsynsutvalgets saksbehandling er skriftlig. Partene har rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget, med mindre utvalget anser dette for åpenbart unødvendig.

Advarsel kan anvendes hvor dommerens forsømmelse ligger i grenseområdet mot de straffbare tjenesteforsømmelser. Utvalget har ennå ikke anvendt denne reaksjonen. Pr. 1. halvår 2004 er det gitt kritikk i 11 tilfeller, hvorav de fleste gjaldt sen saksbehandling.

Mange av klagene til Tilsynsutvalget avvises fordi de gjelder misnøye med rettsavgjørelser eller fordi klagefristen er utløpt. I 2003 mottok utvalget 63 klagesaker. Det ble truffet i alt 48 vedtak, hvorav 30 avvisningsvedtak. 18 saker ble realitetsbehandlet. Et utviklingstrekk er at antall klager øker, og at andelen avvisningssaker går ned.

Arbeidet i Tilsynsutvalget og sekretariatet har vist seg å være omfattende.

Innstillingsrådet for dommere

Dommere utnevnes av Kongen i statsråd etter reglene i domstolloven på grunnlag av en innstilling som Innstillingsrådet for dommere avgir. Dette er et frittstående organ som oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning for en periode. Rådets sekretariatsfunksjon ligger i Domstoladministrasjonen.

Det er utviklet kriterier for utvelgelsen, og Innstillingsrådet er blant annet opptatt av å øke kvinneandelen blant dommere. En særlig utfordring for rådet er rekrutteringssituasjonen på ledelsessiden og generelt i distriktene.

Innstillingsrådet har i 2003 gjennomført ni møter. I 2003 har det blitt utnevnt seks domstolledere og 22 dommere (derav ni dommere i lagmannsretten). Av de utnevnte er det 15 kvinner og 13 menn, dvs. en kvinneandel på 54 % blant utnevnelsene i 2003.

Også arbeidet i Innstillingsrådet og sekretariatet har vist seg å være arbeidskrevende.

1 Innledning

Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet og gjennomfører idømt straff. Kategorien består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner, fengslene og friomsorgskontorene, samt Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KRUS budsjetteres under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter, og KITT under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. KSF er integrert i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, og driftsutgifter til KSF budsjetteres derfor under kap. 400 Justisdepartementet.

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige etater for å legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenestene de har krav på innenfor rammen av straffegjennomføringen.

2 Hovedutfordringer

2.1 Økt kapasitet for straffegjennomføring

Fengslene har høy kapasitetsutnyttelse og stor produksjon av fengselsdøgn. Utvidelse av fengselskapasiteten har hatt høy prioritet de siste årene. Fra 2002 til utgangen av 2004 øker fengselskapasiteten med 320 plasser, inkludert dubleringer og midlertidige plasser. I løpet av 2004 blir det etablert 122 nye plasser. I tillegg kommer 8 dubleringer. Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterligere 87 plasser i forhold til 2004. Utover dette ble det antatt at økt bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2004 ville gi en effekt som tilsvarer 92 plasser. Effekten av dette tiltaket i 2004 er noe lavere enn forventet hele året sett under ett, men effekten har vært stigende og antas å gi full effekt i 2005. Samtidig skal ordningen utvides slik at de med dom over 6 måneder kan få fremskutt løslatelse med inntil 20 dager. Effekten av denne utvidelsen anslås til 16 plasser. Samlet vil kapasitetsutvidelsene i 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005 gi en nettoøkning tilsvarende 103 fengselsplasser i 2005. Siden sommeren 2003 og frem til siste måling (30.06.04) har soningskøen vist en jevn nedgang. Pr. 30.06.2004 utgjør køen 2 234 dommer.

Kriminalomsorgen retter mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Det arbeides også med å tilrettelegge for økt bruk av åpne plasser innenfor rammen av sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring.

Det arbeides videre med langsiktige vurderinger av flere alternative fengselsutbygginger. Ved planlegging av nye fengsler og utvidelser av eksisterende fengsler, vil departementet foreta en gjennomgang av fengslene for eventuelt å avvikle driften i bygg som er uhensiktsmessige for fengselsformål. Blant fengselsbyggene finnes flere eldre bygg. Derfor vektlegges også utbedring og rehabilitering av fengselsbygg. I 2005 vil det blant annet bli iverksatt rehabiliteringsarbeider ved Ullersmo fengsel.

Det er ønskelig å benytte alternativer til fengselsstraff der slike reaksjonsformer antas å virke bedre for å forebygge kriminalitet. Det har vært en stor økning i straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene. I 2003 ble det iverksatt 1 352 dommer på samfunnsstraff og 331 betingede dommer med promilleprogram. Økt bruk av alternativer til fengselsstraff bidrar til å dempe presset på fengselsplasser. Samtidig er det en utfordring å sikre innholdet i straffen når volumet øker.

2.2 Kvalitet i straffegjennomføringen

En moderne straffegjennomføring preges av differensiering. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse fra kriminelle handlinger må balanseres med hensynet til den enkelte domfelte/innsatte og vedkommendes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydig borger. Kriminalomsorgen skal gjennomføre straff på en slik måte at sikkerhetstiltak og rehabiliteringstiltak tilpasses den enkelte og etter en helhetlig vurdering av sikkerhetsrisiko, motivasjon og egeninnsats. Dette innebærer at enkelte innsatte kan få strengere vilkår under straffegjennomføringen dersom vurderingen tilsier dette.

Mange domfelte har omfattende rusmiddelmisbruk og generelle levekårsproblemer. Kvinnelige innsatte er mer belastet med slike problemer enn mannlige. De to siste årene har innholdet i straffegjennomføringen, særlig for rusmiddelmisbrukere og voldsdømte, blitt prioritert. Dette videreføres i 2005. Det vil bli iverksatt pilotprosjekter der voldsutsatte domfelte kvinner kan delta i selvhjelpsgrupper før og etter løslatelse.

Et forpliktende samarbeid og felles innsats mellom offentlige etater på lokalt, regionalt og sentralt nivå er avgjørende for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Kriminalomsorgen arbeider for å systematisere og videreutvikle forvaltningssamarbeidet på sentralt nivå. Dette arbeidet skal følges opp på øvrige forvaltningsnivåer. Et tett og forpliktende samarbeid mellom etatene skal bidra til samordning av tilbud om bolig, behandling, arbeid og utdanning. Det skal legges til rette for at domfelte og innsatte kan knytte kontakt med etater som kan bidra med nødvendige tilbud både under og etter straffegjennomføringen. Likeledes skal kriminalomsorgen bidra til et samarbeid med frivillige organisasjoner, spesielt med tanke på etablering av nye sosiale nettverk. Det skal særlig legges vekt på samordning av tiltak i forbindelse med løslatelse. Forvaltningssamarbeidet skal styrkes og videreutvikles i 2005. Det er inngått avtale mellom Aetat og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om tjenester. Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet arbeider med et utkast til felles rundskriv for å styrke undervisningen i fengsel. Kriminalomsorgen vil arbeide for å styrke samarbeidet med blant annet helse- og sosialsektoren, kirke- og kultursektoren og Kommunal- og regionaldepartementet.

2.3 Sikkerhet

Utviklingen av et hardere kriminelt miljø med større mobilitet og internasjonalisering har konsekvenser for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Kriminalitetsutviklingen krever en mer restriktiv straffegjennomføring for enkelte domfelte, særlig de som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer. Det skal ikke føre til innstramminger overfor domfelte som ønsker å legge sin kriminelle livsførsel bak seg. Kriminalomsorgen skal sørge for strengere soningsforhold for innsatte med stor sannsynlighet for ny alvorlig kriminalitet, samtidig som det store antallet som trenger en gradvis tilbakevending til samfunnet som ledd i sin rehabilitering, skal få det.

Samarbeidet med politiet er styrket og skal være rettet mot kontroll og praktisk gjennomføring av risikovurderinger og kompetanseoppbygging. Sikkerhetsprogrammet «Sikkerhet i fengsel» skal styrkes, og arbeidet med et tilsvarende program for friomsorgskontorene videreføres. Justisdepartementet har lagt ned forbud mot bruk av mobiltelefon i fengsel. Det vurderes ytterligere tekniske løsninger for å hindre ukontrollert kommunikasjon med omverdenen. Et sikkerhetstiltak er å innføre teknologiske systemer som kan spore opp og forstyrre mobiltelefonsignaler. Dette arbeidet følges aktivt opp av Justisdepartementet. Om lag 60 % av de innsatte opplyser å ha hatt et rusproblem før innsettelse. Det legges derfor til grunn at det er et stort press for å få smuglet inn og omsatt narkotika i fengslene. Rusmiddelbekjempelsen skal styrkes, blant annet ved opplæring av tjenestemenn i «tegn og symptomer» og mer målrettet kontrollvirksomhet.

2.4 Rekruttering og kompetanseutvikling

For å sikre høy kvalitet i straffegjennomføringen er kontinuerlig kompetanseutvikling viktig. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom evaluering og forskning. Likeledes skal utdanningstilbudet ved Kriminalomsorgens utdanningssenter videreutvikles.

Departementet utreder muligheten for høyskolebasert utdanning av tjenestemenn. Utredningen vil foreligge høsten 2004.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Økt trygghet for borgere gjennom redusert kriminalitet

Av kriminalomsorgens hovedmålsetting er det utledet 7 delmål som er førende for etatsstyringen og rapporteringen:

• Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes.

• Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet.

• Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig.

• Straffereaksjon skal iverksettes hurtig.

• Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte og domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivningen gir dem krav på.

• Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte.

• I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

4.1.1 Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser fra fengsler

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser for perioden 1999–2003:

Det var én rømning fra lukket fengsel og 13 rømninger fra fremstilling fra lukket fengsel i 2003. Dette er en klar nedgang fra 2002. Unnvikelser fra åpne fengsler har også blitt redusert. Det har også vært en betydelig nedgang i uteblivelser fra permisjoner og frigang. Det har aldri tidligere vært registrert så få rømninger og unnvikelser som i 2003. De lave rømnings- og svikttallene indikerer at fengslene vurderer riktig regime for innsatte og at risikovurderingene i forbindelse med utganger i hovedsak er gode. Det arbeides med videreutvikling av rutiner for risikovurdering.

Kontroll med narkotika- og alkoholmisbruk

Antall beslag av narkotika og brukerutstyr 1999–2003:

Antall kroppslige undersøkelser og funn 1999–2003:

Antall urinprøver 1999–2003:

Kontrollaktiviteten har økt vesentlig, særlig kontroll av urinprøver (økt med ca. 27 % fra 2002 til 2003). Andel prøver som viser illegalt narkotikainntak i fengsel og andel som nekter å avgi prøve, har økt med 2,6 prosentpoeng. Både beslag av narkotika og brukerutstyr viser en liten nedgang fra 2002. Ettersom mange innsatte oppgir å ha et rusmiddelproblem før innsettelse i fengsel, tyder de samlede resultatene på at kontrolltiltakene fungerer preventivt.

Søk med narkotikahund mot personer kan nå gjennomføres i alle fengsler og overgangsboliger. Ordningen ble iverksatt i 2001 og er nå evaluert, med gode resultater. Antall hundeekvipasjer er under utvidelse.

Brudd ved straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene

I 2003 ble det registrert 786 fullførte dommer på samfunnsstraff.

Totalt 112 dommer ble registrert avbrutt (ikke fullført) av forskjellige årsaker, derav 47 på grunn av ny kriminalitet. Av disse var 22 i kombinasjon med andre vilkårsbrudd. En gjennomgang av sakene der avbruddene skyldtes ny kriminalitet eller alvorlige vilkårbrudd viser at det er forholdsmessig noe færre brudd blant unge domfelte:

Det er ikke forskjell mellom menn og kvinner i bruddfrekvens.

Det er både høyt kontrollnivå og strenge krav knyttet til gjennomføring av samfunnsstraff. Departementet finner ikke at bruddtallene er alarmerende. Tallene er snarere en indikasjon på at kontrollen virker, slik at uregelmessigheter og brudd blir avdekket, og nødvendige tiltak og reaksjoner blir iverksatt. Ved alvorlige brudd omgjøres straffen til ubetinget fengsel.

I løpet av 2003 ble det avsluttet 221 dommer med promilleprogram. 80 % av promilleprogrammene ble fullført uten kjente brudd. Promilleprogram skiller seg fra samfunnsstraffen ved at det ikke er en egen straffart, men et vilkår i forbindelse med betinget dom. Dette medfører blant annet at domfelte ikke får like tett oppfølging fra kriminalomsorgen som domfelte med samfunnsstraff. Om lag 11 % fullførte med brudd som ikke var så alvorlige at oppfølgingen ble innstilt eller med brudd som skjedde så sent i oppfølgingstiden at påtalemyndigheten ikke reagerte før tiden var utløpt. Om lag 9 % av promilleprogrammene ble avbrutt på grunn av brudd på sær- eller grunnvilkår. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2002.

4.1.2 Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet

Kriminalitetsutviklingen krever en mer restriktiv straffegjennomføring for enkelte domfelte, særlig de som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer. Som ledd i arbeidet med å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet har kriminalomsorgen utarbeidet en tiltaksplan for gjennomføring av varetekt og straff for varetektsinnsatte og dømte som medfører størst sikkerhetsmessig risiko. Samarbeidet med politiet er styrket og skal være rettet mot kontroll og praktisk gjennomføring av risikovurderinger og kompetanseoppbygging.

4.1.3 Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig

Kriminalomsorgen skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1999–2003 fremgår av tabellen nedenfor:

Varetektsinnsatte skal overføres direkte fra politiarrest til ordinær fengselscelle etter at det foreligger fengslingskjennelse og senest innen 24 timer etter at det foreligger slik kjennelse. Regelen er selvpålagt for å forebygge skadelige virkninger av fengslingen ved at varetektsfengslede sikres best mulige forhold. Regelen ble blant annet innført som følge av Europarådets torturovervåkingskomités kritikk mot norsk bruk av varetekt og imøtekommer komitéens anbefalinger. I tillegg til kritikken fra torturovervåkingskomitéen mente sivilombudsmannen at daværende fengselslov ikke ga hjemmel for mer enn 24 timer i politiarrest. I 2003 var det til sammen 436 tilfeller av varetektsinnsatte som satt over 24 timer i politiarrest før overføring til fengsel. Dette utgjør 12,4 % av alle nyinnsettelser i varetekt.

På bakgrunn av dette ble det iverksatt ukentlig rapportering. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning fulgte utviklingen nøye, og det ble satt inn ekstraordinære tiltak, jf. pkt. 4.1.4. Det er gitt pålegg om å prioritere varetektsbehovet. Det er en utfordring å ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke politiets behov på kort varsel uten at den samlede beleggsprosenten blir for lav.

4.1.4 Straffereaksjon skal iverksettes hurtig

Alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet.

Straffereaksjon med ubetinget fengsel

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter blant annet tilstrekkelig kapasitet og høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall fengselsplasser og plassutnyttelsen for årene 1999–2005 fremgår av tabellen nedenfor:

I 2003 var det et gjennomsnittlig belegg på 95,9 %. Første halvår 2004 var kapasitetsutnyttelsen på 96,8 %. Produksjonen av fengselsdøgn har økt med 2,4 % fra 2002 til 2003.

Utviklingen i soningskøen fra 2000 til første halvår 2004 fremgår av tabellen nedenfor:

Ved utgangen av 2003 var køen på 2 597 dommer. Samlet domslengde tilsvarte om lag 197 500 døgn eller full utnyttelse av 541 plasser i ett år. Sommeren 2003 nådde køen et toppunkt med 2 813 dommer. 30.06.2004 var køen redusert til 2 234 dommer. Samlet domslengde pr. 30.06.2004 tilsvarer om lag 175 400 fengselsdøgn eller full utnyttelse av 481 fengselsplasser i ett år.

Kriminalomsorgen har tatt i bruk en ny «booking»-modul i etatens IKT- system. Den nye modulen skal gi bedre oversikt over soningskøen og bidra til mer effektiv iverksettelse av dommene. Ansvaret for innkallinger skal overføres fra politiet til kriminalomsorgen. Det legges til grunn at overføringen kan gjennomføres fra 2006.

I en situasjon med soningskø skal det først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet alltid prioriteres høyt.

For å bedre fengselskapasiteten ble det i 2003 etablert 89 nye fengselsplasser, fordelt med 11 plasser ved Trondheim fengsel, 15 midlertidige plasser ved Ullersmo fengsel, 42 plasser ved nye Kongsvinger fengsel og 21 dubleringer i Bergen fengsel.

I løpet av 2004 øker kapasiteten med 122 fengselsplasser. I tillegg kommer 8 dubleringer. Økningen er fordelt med 15 plasser i elementbygg i Nye Kongsvinger fengsel, 15 plasser i elementbygg i Trondheim fengsel og 30 plasser i Bergen fengsel. Videre ble 23 nye plasser ved Oslo fengsel åpnet i juni 2004. Rehabiliteringen og utvidelsen av Tromsø fengsel ble sluttført i juli 2004 og kapasiteten ved fengselet økte med 25 plasser. Det gjenstår noe kompletterende arbeid på tekniske anlegg som sluttføres i 2005. I tillegg videreføres 14 plasser i elementbygg i Tromsø fengsel. Tabellen nedenfor viser oppstartstidspunkt for de enkelte kapasitetsutvidelsene:

Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på 87 plasser i forhold til 2004.

I løpet av andre halvår 2004 blir det etablert 12 lukkede plasser i Hustad leir til erstatning for de 12 plassene i Molde som for tiden er stengt. Molde fengsel har en bygningsmessig stand som krever betydelige investeringer for at det fortsatt kan benyttes som fengsel. Hustad leir eies av JD. Den er i god stand og har utvidelsesmuligheter. Departementet vurderer derfor Hustad leir som bedre egnet til permanent fengselsdrift. Sopp- og råteskader ved Molde fengsel er utbedret, og departementet vurderer å selge fengselet.

Utover disse tiltakene antas økt bruk av fremskutt prøveløslatelse å frigjøre fengselskapasitet. I 2004 kan fremskutt prøveløslatelse på 5 dager tas i bruk for dommer under 90 dager og 10 for dommer på 90 dager eller mer. Effekten av tiltaket er noe lavere enn forventet i 2004, men antas å gi full effekt i 2005. Det legges opp til å utvide ordningen i 2005, slik at domfelte med dom over 6 mnd. kan få fremskutt løslatelse med inntil 20 dager. Effekten av dette er beregnet å tilsvare om lag 16 plasser. Samlet vil kapasitetsutvidelse i 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005 gi en nettoøkning tilsvarende 103 fengselsplasser i 2005.

Det er innført månedlige rapporteringsrutiner for omfanget av dublering. Det skal ligge en forsvarlighets- og sikkerhetsvurdering til grunn for den enkelte dublering. Det legges til grunn at mulighetene for økt kapasitet gjennom dublering er utnyttet.

Kapasitetsprognosene viser fortsatt behov for økt fengselskapasitet frem mot 2010. Det arbeides videre med en samlet vurdering av kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen. Av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren igangsatte departementet våren 2004 i samarbeid med Statsbygg en ny gjennomgang for Halden fengsel. Utviklingen i prosjektet viste at det var behov for en gjennomgang av prosjektet med tanke på å redusere kostnadene. Departementet arbeider med å vurdere mulige kostnadsreduserende tiltak og med en kvalitetssikring av kostnadsrammen. Regjeringen vil komme tilbake til arbeidet med Halden fengsel på egnet måte.

Det arbeides med en analyse av mulighetene for å nytte forsvarsanlegget Hvalsmoen til fengselsformål. Departementet har ikke avsluttet arbeidet med å vurdere eventuell bruk av dette anlegget til fengselsmål. I Region nord gir kapasitetsutvidelsene som iverksettes i 2004, betydelig effekt fra 2005. Det arbeides likevel videre med vurderingen av mulighetene for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold blant annet gjennom alternativ finansiering gjennom samarbeid med Fauske og Sørfold kommuner etter initiativ fra de to kommunene. Justisdepartementet vil komme tilbake til disse sakene.

Kapasiteten i Bergen fengsel økes med 30 plasser i 2004. Det planlegges ikke ytterligere utvidelser i Bergensområdet i 2005.

Straffegjennomføring i regi av friomsorgskontorene

I 2003 ble det iverksatt 1 352 dommer på samfunnsstraff. Til sammenlikning ble det i 2002 iverksatt 379 slike dommer. I antall utførte timer er dette en volumøkning på 16 140 timer. Økningen må imidlertid ses i sammenheng med at loven først trådte i kraft 01.03.2002.

Det ble registrert 786 fullførte dommer i 2003. Av de som fullførte dom på samfunnsstraff i 2003, var 12,6 % kvinner og 87,4 % menn. 36,8 % var under 22 år ved iverksettelse av dommen.

81 % av samfunnsstraffdommene ble iverksatt innen to måneder etter at friomsorgskontorene registrerte dommen. En gjennomgang av fullførte dommer i 2003 viser at friomsorgskontorene gjennomsnittlig brukte om lag 40 dager på å iverksette dommene etter at de ble registrert mottatt. Dette er således innenfor målsettingen om at straffen skal iverksettes innen to måneder.

Halvparten av dommene som ble iverksatt i 2003 var på inntil 60 timer. Den vanligste dommen er på 30 timer med en gjennomføringstid på 120 dager. Kriminalomsorgens mulighet til rask iverksettelse og gjennomføring innen fastsatt tid må blant annet sees i sammenheng med hvor mange timer som kan gjennomføres i samarbeid med andre myndigheter. Dette forutsetter et godt forvaltningssamarbeid og god tilgang på oppdragsgivere (frivillige organisasjoner og offentlige etater) for samfunnsnyttig tjeneste.

Personundersøkelser kan rekvireres av påtalemyndigheten ved vurdering av påstand om samfunnsstraff og betinget dom med promilleprogram. I 2003 ble det rekvirert 601 personundersøkelser for vurdering av promilleprogram.

Det ble iverksatt 331 dommer på promilleprogram. Økningen i antall dommer er på 39 % sammenliknet med 2002 og har primært foregått siste halvår 2003. I hovedsak skyldes økningen en gradvis innlemming av nye fylker i promilleprogrammet de siste årene. Det antas at det fortsatt er et stort ubenyttet potensial, spesielt i Oslo-området, og det forventes derfor en ytterligere økning i 2004. Kriminalomsorgen vil intensivere samarbeidet med strafferettsapparatet, og særlig med påtalemyndigheten, med sikte på økt bruk av personundersøkelser og betinget dom med promilleprogram.

Det føres ikke statistikk over når betingede dommer med promilleprogram iverksettes. Utviklingen tyder imidlertid på at det i liten grad er restanser.

Prøveordningen med promilleprogram ble landsdekkende fra 1. januar 2003 og er forlenget til 31. desember 2005. I løpet av 2004 skal det vurderes om promilleprogrammet skal innlemmes i samfunnsstraffen eller videreføres som en selvstendig permanent ordning fra 2006.

4.1.5 Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte og domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivingen gir dem krav på

Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som forutsetter forpliktende samarbeid mellom offentlige etater på lokalt og sentralt nivå. Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. De etater som har ansvar for ulike tjenester i samfunnet, har samme ansvar overfor innsatte og domfelte som for den øvrige befolkningen.

Den første landsomfattende levekårsundersøkelsen av innsatte i norske fengsler, «Levekår blant innsatte» (2004), er utført av Forskningsstiftelsen FAFO. Rapporten bekrefter en sterk sammenheng mellom stoffmisbruk, psykiske lidelser og kriminalitet hos innsatte og en generell opphopning av levekårsproblemer. Hovedfunnene i undersøkelsen oppsummeres nedenfor:

I tillegg oppgir 30 % av de innsatte å være tidligere barnevernsklienter. Det er foretatt en undersøkelse om psykiske lidelser blant innsatte (Hartvig og Østberg, 2004). Undersøkelsen viser at 23,5 % av de innsatte fikk behandling for psykiske plager på undersøkelsestidspunktet.

Også blant domfelte som gjennomfører straff i regi av friomsorgskontorene, er rusmisbruk og psykiske problemer utbredt.

I levekårsundersøkelsen oppgir hele 23 % av de mannlige respondentene at de som barn var blitt vurdert som hyperaktive (ADHD), og om lag 12 % oppgir at de fortsatt lider av hyperaktivitet. Tidlig diagnostisering og effektiv utnyttelse av eksisterende behandlingstiltak er viktig for å forhindre negativ utvikling og kriminalitet i voksen alder. Justisdepartementet bidrar i 2004 til å starte to prosjekter for behandling av innsatte med ADHD. Det ene prosjektet er samfinansiert med Sosial- og helsedirektoratet og skal foregå på Ringerike fengsel. Det andre skal foregå i Trondheim fengsel i samarbeid med avdeling for sikkerhetspsykiatri på Brøset.

Etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet foreligger en undersøkelse om utdanningsnivå og utdanningsønsker blant innsatte. Rapporten viser at om lag 8 % av de innsatte ikke har fullført grunnskole, 49 % har ikke fullført noe nivå av videregående opplæring, om lag 45 % har grunnskole som høyeste utdanning og om lag 43 % har videregående opplæring som høyeste utdanning. Om lag 12 % av de innsatte som har utdanning fra universitetet eller høgskole. Rapporten viser at innsattes utdanningsnivå i 2004 er på nivå med den norske befolkningen i 1980. 65,5 % av de innsatte har minst ett fremtidig utdanningsønske.

Fylkesmannen i Hordaland har administrert en omfattende evaluering av fengselsundervisningen. Evalueringen avdekker blant annet behov for bedre samhandling mellom yrkesgrupper i skole og fengsel, og for bedre planlegging og oppfølging i forbindelse med løslatelse. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om fengselsundervisning i løpet av 2004.

For å minske risikoen for tilbakefall til kriminalitet og motvirke de problemene som er avdekket i de nevnte undersøkelsene, er det viktig å styrke samarbeidet om helse- og sosialtjenester, undervisning, arbeid, bolig og barnevern. I tillegg til forvaltningssamarbeidet som er hjemlet i lov og forskrifter, arbeider Justisdepartementet med å etablere forpliktende avtaler.

Rusreformen innebærer at helseforetakene har hovedansvaret for rehabilitering av rusmisbrukere. Justisdepartementet utarbeider sammen med helse- og sosialsektoren et rundskriv om ansvarsfordelingen for innsatte og domfelte rusmisbrukere. Rundskrivet skal omhandle endringer som følge av Rusreformen og danne grunnlag for samarbeid og oppfølging på regionalt og lokalt nivå.

Domfelte med rusproblemer kan overføres til behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I 2003 økte antall døgn med straffegjennomføring i ekstern behandlingsinstitusjon med om lag 20 % i forhold til 2002. I samarbeid med helseforetakene og øvrige institusjoner arbeides det videre med å øke omfanget.

Det legges opp til et bredt samarbeid med andre etater for å sikre et bedre rehabiliteringstilbud for innsatte med rusmiddelproblemer. Arbeidet med rusteametablering skal videreutvikles. I fengslene skal rusprogrammer, miljøarbeid og planarbeid inngå i et helhetlig tilbud til rusmisbrukere. Fengslene skal også tilrettelegge for økt omfang av legemiddelassistert rehabilitering i samarbeid med helsesektoren.

Som et ledd i oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer har en arbeidsgruppe nedsatt og ledet av Justisdepartementet utredet muligheten for å etablere dommerledet narkotikaprogram («Drug court») i Norge. Arbeidsgruppen besto av representanter for Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Domstolsadministrasjonen. De berørte departementene vil følge opp innstillingen etter at den har vært på høring med sikte på å sette i gang prøveprosjekter. Departementet vil komme tilbake til dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Fengselshelsetjenesten er en del av det offentlige helsevesen. Det ble lagt frem en revidert veileder for fengselshelsetjenesten i juli 2004. Det er faste møter med Helse- og omsorgsdepartementet om fengselshelsetjenesten.

Det foreligger en sentral samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og Aetat. Forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat følges opp med regionale og lokale samarbeidsavtaler. Kriminalomsorgen vil vektlegge samordning mellom Aetats og andre etaters tjenester under straffegjennomføringen.

Det arbeides med et felles rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet om opplæring i kriminalomsorgen. Det vil bli etablert nye lokaler til skolevirksomheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i 2005.

Flere departementer samarbeider om strategiutvikling som et ledd i oppfølgingen av St. meld. nr 23 (2003–2004) Boligmeldingen. Hovedmålet er å motvirke at folk blir bostedsløse. Det er et mål at ingen skal tilbringe tid i midlertidige botilbud som hospitser ved løslatelse fra fengselsopphold.

Et bedret kulturtilbud er viktig i rehabiliteringen. Det skal arbeides med å etablere en sentral samarbeidsavtale med Kirke- og kulturdepartementet.

Flere departementer samarbeider om et prøveprosjekt rettet mot unge lovbrytere – Snu unge lovbrytere – et felles ansvar for stat, kommune og lokalsamfunn. Prosjektet tar utgangspunkt i forpliktende samarbeid om unge lovbrytere både under og over den kriminelle lavalder. Under kriminalomsorgens ansvarsområde er det iverksatt 3 delprosjekter rettet mot unge som har fått en ubetinget fengselsdom. «Stifinner’n jr.» som drives i Oslo fengsel, bygger på et samarbeid mellom Tyrilistiftelsen, Oslo kommune, barne- og familieetaten og Kriminalomsorgen region øst. Prosjektet skal sikre god kontinuitet i oppfølgingen av unge med rusproblemer på vei ut av fengsel. Ved Bergen fengsel er det under etablering et oppfølgingstiltak for unge domfelte, inkludert domfelte med samfunnsstraff, som i samarbeid med relevante etater skal sikre individuelle oppfølgingstiltak i overgangen mellom straffegjennomføring og frihet. «Ungfirer’n» er etablert i Trondheim fengsel, og retter seg mot unge rusmisbrukere. Prosjektet samarbeider med Trondheim kommune om oppfølging etter løslatelse.

4.1.6 Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte

Målet om å motvirke ny kriminalitet skal være førende for innholdet i straffegjennomføringen. Domfelte og innsatte har ofte sammensatte problemer, og tilbudet bør i størst mulig grad tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Et godt sosialt miljø og et positivt og konstruktivt forhold mellom domfelte/ innsatte og tilsatte gir de beste forutsetninger for å styrke deres motivasjon og øke utbyttet av aktivitetene. Utviklingen av miljøarbeid, individuelle samtaler, programmer og planarbeid er prioriterte områder i kriminalomsorgens fagstrategi (2004–2007). Fagstrategien legger opp til at regionene skal lage årlige planer for programmer og miljøarbeid. Fagstrategien fremhever kontaktbetjentens viktige rolle i endringsarbeidet i fengslene.

Kontaktbetjentenes tilstedeværelse og samvær med innsatte er vesentlig for å forebygge rusmisbruk i fengslene. Miljøarbeid er viktig for å bekjempe rusmisbruk og skal være en del av det daglige kontaktbetjentarbeidet. I dag har om lag 87 % av de innsatte kontaktbetjent, og det er et mål at alle innsatte skal omfattes av ordningen. Kontaktbetjentordningen skal være en integrert del av den daglige fengselsdriften. Fengslene benytter et spørreskjema for å måle kvaliteten på kontaktbetjentarbeidet. Resultatene skal systematiseres og brukes til å videreutvikle ordningen.

I alle samfunnsstraffdommer skal noen timer brukes til samtaler med den domfelte med sikte på å forebygge videre kriminalitet. I 2003 utgjorde bruken av individuelle samtaler 5,9 % av totalt utførte timer. Den individuelle kontakten med de domfelte skal vektlegges ytterligere.

Under straffegjennomføringen kan innsatte og domfelte få tilbud om fremtidsplan i kriminalomsorgen, individuell plan fra helse- og sosialtjenesten, opplæringsplan i skolen og handlingsplan i Aetat. Under straffegjennomføringen har kriminalomsorgen et særskilt ansvar for å samordne dette arbeidet. Det skal i løpet av 2004 nedsettes en arbeidsgruppe som skal initiere bedre koordinering av planarbeidet i kriminalomsorgen.

Det skal igangsettes et pilotprosjekt ved Bredtveit fengsel forvarings- og sikringsanstalt og Trondheim fengsel, avdeling Leira, som innebærer et utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel. Det tas sikte på å etablere en besøksleilighet ved Bredtveit fengsel der den innsatte kan motta overnattingsbesøk av sine barn. Ved Leira skal det benyttes en eksisterende besøksleilighet. Prosjektet har som formål å gi barnet mulighet til forbedret og økt samvær med mor eller far, i betryggende forhold, under straffegjennomføringen. En forutsetning for å motta besøk i besøksleilighet er at innsatte deltar i et veiledningsopplegg for å øke foreldreferdighetene og styrke foreldrerollen slik at barnas behov ivaretas.

4.1.7 I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

Under straffegjennomføringen skal kriminalomsorgen tilby tiltak og aktiviteter som kan bidra til at domfelte kan leve uten kriminalitet etter endt straff. I fengslene tilbys arbeid, undervisning og programmer i tillegg til at det tilrettelegges for ekstern behandling. Innholdet i samfunnsstraffen skal være samfunnsnyttig tjeneste, program eller andre tiltak, herunder kartlegging, individuelle samtaler, behandling og megling i konfliktråd.

Kvinnelige innsatte har et mer omfattende aktivitetstilbud enn mannlige innsatte. Dette skyldes større andel kvinner i arbeidsdriften. En noe større andel under 22 år har et undervisningstilbud, men totalt er det flere under 22 år som mangler aktivitetstilbud. Dette kan delvis skyldes at en høyere andel av gruppen unge innsatte (under 21 år) var fengslet i mindre enn 30 dager. Kriminalomsorgen arbeider for øvrig med å etablere flere tiltak for de yngste innsatte jf. prøveprosjekt rettet mot unge lovbrytere – Snu unge lovbrytere.

Arbeid utgjør over halvparten av de innsattes aktivitet i fengslene. Dette omfatter produksjonsvirksomheten og arbeid innenfor fengselets drift og vedlikehold (husarbeid, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid mv.). En arbeidsgruppe har foretatt en gjennomgang av fengslenes arbeidsdrift og foreslått endringer. KSF prioriterer arbeidet med utvikling av arbeidsdriften. Et sentralt spørsmål er hvordan arbeidsdriften i større grad kan bidra til å kvalifisere innsatte til arbeidslivet. Forvaltningssamarbeidet, spesielt med Aetat og skolemyndighetene, vil være viktig i dette arbeidet.

Det er fengselsundervisning i 34 fengsler og oppfølgingsklasser ti steder i landet. I tillegg arrangerer også Aetat kurs i noen fengsler. Undervisning utgjør en vesentlig del av de innsattes aktivitetstilbud.

I fengslene ble det gjennomført 340 programmer i 2003. Kvinneprogrammet VINN videreutvikles for domfelte voldsutsatte kvinner. Det tas sikte på å øke bruken av dette programmet. I samarbeid med rusomsorgen og krisesentrene skal det igangsettes pilotprosjekter i Stavanger, Bredtveit og Fredrikstad fengsler hvor domfelte voldsutsatte kvinner kan delta i selvhjelpsgrupper før og etter løslatelse.

I evalueringen av samfunnsstraffen fremkommer følgende prosentvise fordeling av innholdet i straffen:

Samfunnsnyttig tjeneste utgjør om lag 78 % av innholdet i straffen. Kriminalomsorgen samarbeider med en rekke private organisasjoner, foreninger og trossamfunn, spesielt i forbindelse med avtjening av samfunnsnyttig tjeneste. Evalueringsrapporten viser at dette fungerer godt, men at det kan være mulig å øke både omfang og kvalitet.

Programmer utgjør om lag 4,9 % av timetallet i samfunnsstraffen. Det er et mål å øke andelen av program og de andre tiltakene i samfunnsstraffen.

Megling i konfliktråd kan brukes som innhold i noen timer av en dom på samfunnsstraff. Det er en rekke forutsetninger som må være innfridd for at dette skal være mulig. Blant annet må både domfelte og den fornærmede part være villig til dette. Det er antall timer i møte med konfliktrådet og/eller den fornærmede part som kan godskrives, ikke den arbeidstid som det eventuelt blir inngått avtale om mellom partene. Det medfører at det kan være vanskelig å motivere domfelte til å velge konfliktrådsmegling.

I 2003 utgjorde megling i konfliktråd 0,1 prosent av alle avtjente timer. Kriminalomsorgen skal i samarbeid med konfliktrådene arbeide for å øke bruken av megling. I en del samfunnsstraffdommer er den domfelte også idømt betaling av erstatning til offeret. Det tas særlig sikte på å motivere domfelte til å velge megling som en del av samfunnsstraffen i disse sakene og undersøke om den domfelte i stedet for å betale penger til offeret kan gjøre opp ved en arbeidsinnsats. Dette forutsetter at begge parter samtykker.

Tanken om forsoning kan også være et element utenfor straffen. Fengselsoppholdet er en belastning for forholdet til familie og venner, og uten et godt sosialt nettverk øker risikoen for ny kriminalitet. Konfliktrådet har jevnlig kontakt med innsatte i Arendal fengsel for å bistå i en forsoningsprosess for de som ønsker det. I Oslo fengsel pågår Brobyggerprosjektet om sosial rehabilitering av unge straffedømte med innvandrerbakgrunn. Prosjektet baserer seg på bruk av løsningsorienterte samtaler og «stormøter» med de berørte parter og deres nettverk. I Trondheim fengsel vil det i løpet av 2004 bli iverksatt pilotprosjekt for utprøving av konfliktløsningsmodeller som skal erstatte tradisjonelle sanksjonsmodeller. Når det oppstår konflikter i fengselet, skal det organiseres stormøter der overgriper og fornærmede møtes i dialogkonferanse for å løse konflikten. I tillegg skal meglingsmodellen som blir benyttet i konfliktrådene, prøves ut.

Departementet arbeider med å utvikle en bedre statistikk for tilbakefall til ny kriminalitet etter straffegjennomføring. Arbeidet koordineres med utviklingen av tilsvarende statistikk i de andre nordiske landene. Det tas sikte på å presentere den nye statistikken i løpet av 2005.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning bruker elementer av balansert målstyring som en del av styringsdialogen med kriminalomsorgens regioner. Balansert målstyring er en systematisk arbeidsprosess for å sikre dialog og oppfølging av mål og strategier. Det er et verktøy for å ivareta helhetlig styring av virksomheten, slik at målene ses i sammenheng og alle sentrale deler av virksomheten integreres. Hensikten er å påse at virksomheten utvikler seg i ønsket retning og at målene nås, samt å videreføre arbeidet med å kople økonomistyringen sammen med mål- og resultatstyringen.

Fangetransport

Det er i 2004 etablert et samarbeidsprosjekt på Østlandet mellom politiet og kriminalomsorgen om transport av innsatte og domfelte. Samarbeidet er nærmere omtalt under kap 440 Politidirektoratet – politi og lennsmannsetaten, punkt 4.5.1 Fangetransporter.

Personal- og likestillingspolitikk

Personalpolitikken er et viktig virkemiddel for å gjennomføre kriminalomsorgens oppgaver. I 2003 har kriminalomsorgen særlig arbeidet med utvikling av regionale likestillingsstrategier og regional lønnspolitikk. Hensynet til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet prioriteres. I den forbindelse skal Vernetjenesten i kriminalomsorgen omorganiseres. Det skal blant annet opprettes regionale arbeidsmiljøutvalg i tillegg til det sentrale arbeidsmiljøutvalget og de lokale utvalgene.

Arbeidet med å kartlegge og forebygge vold og trusler mot tilsatte er en viktig del av arbeidsmiljøarbeidet. Det er innført et nytt kartleggingsskjema for registrering av vold og trusler. Det er også utarbeidet en håndbok til bruk når tilsatte har vært utsatt for vold og trusler. Kriminalomsorgen har i flere år hatt et høyt sykefravær. Alle enheter har derfor inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.

Likestillingsarbeidet er integrert i regionenes personalpolitiske arbeid. De overordnede målene er å øke antall kvinnelige ledere og drive holdningsendrende arbeid. I 2003 utgjorde kvinner 28,3 % av søkerne til lederstillinger i kriminalomsorgen og 41,9 % av de som ble tilsatt. Det er 26,3 % kvinnelige ledere i fengslene. Dette er en økning på 7,3 prosentpoeng fra 2002. Det er 47,2 % kvinnelige ledere av friomsorgskontor og overgangsboliger. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2002. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger skal videreføres. En viktig forutsetning er at det også i fremtiden tas opp tilnærmet like mange kvinner som menn på Fengselsskolen.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS skal gjennom undervisning, utviklings- og rådgivningsarbeid, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste, samt forsknings- og evalueringsoppdrag, bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen.

Etatsutdanningen er bygget opp som en toårig, lønnet aspirantordning. Det første året består av praktisk og teoretisk opplæring, mens det andre året i hovedsak består av teoretisk opplæring. Aspirantene skal ha opplæring i grunnleggende kriminalomsorgsfaglig kunnskap, herunder sikkerhet og kunnskaper knyttet til kontaktbetjentoppgaver, fremtidsplaner og program. Videre skal det legges vekt på opplæring i ADHD-problematikk i grunnutdanningen. I 2005 vil det være om lag 150 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Regjeringen har i perioden 2001–2004 prioritert å utdanne flere fengselsbetjenter for å øke andelen fagutdannede i etaten. Denne satsingen viser seg nå i form av et tilfredsstillende høyt nivå på fagutdannet personell blant fast tilsatte fengselsbetjenter. Det foreslås derfor å ta opp om lag 100 nye aspiranter, mot 150 de tre siste år, med oppstart i januar 2005. Departementet vil følge utviklingen nøye og tar sikte på å øke opptaket igjen ved behov.

I 2003 ble det opprettet ytterligere en spesialklasse for å sikre et tilstrekkelig antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004. Aspirantene vil bli uteksaminert i løpet av andre halvår 2004.

I Region sørvest ble det igangsatt lokal grunnutdanning for 21 aspiranter i 2002. Våren 2004 ble 20 aspiranter uteksaminert. Erfaringene fra lokal opplæring i Region sørvest er positive.

Totalt blir det uteksaminert om lag 180 aspiranter i 2004. I 2005 er tallet om lag 190.

KRUS skal fortsette arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn til Fengselsskolen. I tillegg skal KRUS iverksette tiltak som kan bidra til å øke antall samisktalende søkere til Fengselsskolen.

Etatsopplæringen for verksbetjenter vil bli videreført ved hjelp av blant annet fleksible læringsformer.

Høgskolebasert utdanning i kriminalomsorgen

Høsten 2003 nedsatte Justisdepartementet et partssammensatt utvalg som fikk i oppdrag å utrede spørsmål knyttet til innhold og organisering av grunnutdanningen for fengselsbetjenter, rekruttering og etter- og videreutdanning. Vinteren 2004 fremla utvalget Delinnstilling 1. Den omhandlet spørsmål om vilkår for opparbeidelse av studiepoeng og fortsatt lønn under utdanning for fengselsbetjenter. Utvalget har i sin redegjørelse tatt utgangspunkt i fem alternative måter å organisere KRUS på i fremtiden. Et av alternativene innebærer at KRUS omgjøres til høyskole underlagt Justisdepartementet. Bare i dette tilfellet vil det være mulig å opparbeide studiepoeng samtidig som det utbetales lønn til studentene. I dag er Krigsskolen den eneste skole hvor studentene (kadettene) opparbeider studiepoeng og mottar lønn under utdanning.

Utvalget avslutter sitt arbeid høsten 2004. Sluttrapporten vil deretter bli sendt på høring. Denne rapporten vil omhandle følgende spørsmål:

• Faglige og administrative forsterkninger og endringer som må foretas i forhold til dagens ordning på KRUS for at grunnutdanningen skal kunne godkjennes på høyskolenivå tilsvarende to studieår.

• Forslag til mulig fag- og timefordeling på grunnutdanningen.

• Påbyggingsår for å oppnå bachelorgrad.

• Heltids/modulbasert desentralisert påbyggingsår.

• Vurdere behovet for tiltak og eventuelt fremme forslag til tiltak for å hindre søkersvikt i en overgangsperiode dersom ordningen med lønnet utdanning avsluttes.

• Vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle et studium på mastergradsnivå innenfor kriminalomsorgsfaget.

• Vurdere hensiktsmessigheten av hel eller delvis sosialfaglig samordning av grunnutdanningen og/eller påbyggingsåret.

• Utarbeide forslag til en såkalt sikkerhetsmodul for personal med annen fullført høyskoleutdanning– innhold, organisering, implementering og lokalisering.

Justisdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av rapporten. Saken om universitetsfengsel i Bergen vil bli sett i sammenheng med dette arbeidet.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen ved KRUS skal gi oppdatering, fordypning og spesialisering, spesielt innenfor kommunikasjon, motivasjon, programvirksomhet, sikkerhetsarbeid og rusbekjempelse.

For å ivareta etatens behov for økt kompetanse vil KRUS i større grad oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer. KRUS vil tilby opplæringstiltak som er tilpasset regionenes behov.

Forskning og utvikling

KRUS skal gjennom forskning, evaluering og annet utviklingsarbeid skape ny kunnskap om kriminalomsorgens faglige og organisatoriske utfordringer. Kunnskapene skal formidles i opplæringssammenheng, til brukerne i kriminalomsorgen og andre fagmiljøer. KRUS skal bidra til å sikre kvaliteten på kriminalomsorgens arbeid med innsatte og domfelte gjennom evaluering av igangsatte tiltak.

KRUS har igangsatt arbeidet med evaluering av straffegjennomføring etter § 12. Sluttrapport vil foreligge innen utgangen av 2005.

KRUS utarbeidet i 2003 håndbok for promilleprogrammet. Håndboken omfatter personundersøkelsen, undervisningsdelen og individuelle samtaler. Den skal videreutvikles av KRUS innen 2005.

KRUS utarbeidet også håndbøker i pasifisering i 2003. Disse ble systematisk tatt i bruk fra 2004.

KRUS har gjennomført en evaluering av samfunnsstraffen. I februar 2003 ble den første delrapporten, Evaluering av innføringen av samfunnsstraffen, lagt frem. Den andre delrapporten, Samfunnsstraffen 2003 Resultater og utfordringer, ble lagt frem i april 2004. Resultatene er nærmere omtalt under pkt. 4.1.6 og 4.1.7. Den tredje delrapporten vil foreligge i 2005.

4.2.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Internett er blitt et virkemiddel for å oppnå åpenhet og bedre informasjon ut i samfunnet. Den offisielle internettportalen for kriminalomsorgen under domenet www.kriminalomsorgen.no er under etablering.

Kriminalomsorgen er i ferd med å utarbeide IKT-strategi for perioden 2005–2008. IKT skal bidra til at kriminalomsorgen når sine virksomhetsmål ved å prioritere de løsninger og tjenester som gir bedre straffegjennomføring. Strategien skal koordineres med IKT-strategien i hele justissektoren.

1 Innledning

Arbeidet til politi og påtalemyndighet er avgjørende for å sikre et trygt samfunn. Hovedutfordringer for politiet er å motvirke kriminell utvikling blant barn og unge, gripe inn i akutte situasjoner i forbindelse med kriminalitetsutøvelse eller ved ulykker og kriser, og bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet.

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging av de som gjør seg skyldige i straffbare handlinger.

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen. Justisdepartementet har ansvar for etatsstyringen av Politidirektoratet, riksadvokaten, generaladvokaten og Politiets sikkerhetstjeneste. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet, og riksadvokaten kan i denne egenskap bare instrueres av Kongen i statsråd.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Direktoratet er departementets utøvende organ for planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak innenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten. Politidirektoratet har ansvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Politiet er inndelt i 27 politidistrikter med en politimester som leder for hvert distrikt. Distriktene er igjen inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. Hovedredningssentralene ledes av politimestrene i Rogaland og Salten politidistrikter.

Det er følgende særorganer i politiet:

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos) opprettes fra 01.01.2005. Fra samme tidspunkt legges Kripos ned. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er administrativt og politifaglig underlagt Justisdepartementet. De øvrige særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. ØKOKRIM er i tillegg et statsadvokatembete, og er derfor i straffesaksbehandlingen underlagt riksadvokaten.

Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet og 10 regionale statsadvokatembeter, og ledes faglig og administrativt av riksadvokaten. Riksadvokaten har videre den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politiet. ØKOKRIM er både et statsadvokatembete og en sentral politienhet. Riksadvokaten er faglig overordnet ØKOKRIM, mens Politidirektoratet er administrativt overordnet.

1.1.3 Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet, og er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

1.1.4 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedutfordringer

Politiet skal gjennom forebyggende og håndhevende virksomhet og iretteføring være et ledd i samfunnets samlede innsats for å bekjempe kriminalitet og fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig.

2.1 Politireformen

Endringene som er gjennomført i etaten ved politireformen har vært helt nødvendige for å møte det nye kriminalitetsbildet, og samtidig få et mer aktivt og utadrettet politi. Sentrale mål har vært kompetanseheving i alle ledd og mer effektiv ressursutnyttelse. Politireformen skal følges opp og evalueres. Politireformens fase I er gjennomført, og er den største og mest betydningsfulle endringen av norsk politi på svært lang tid. Dette innebærer for mange at innarbeidede rutiner og arbeidsmåter må endres, noe som kan være tidkrevende. Det er gjennomført betydelige løft for gjennomgripende endringer i etaten. Ett av hovedelementene i reformen har vært å øke politidistriktenes kompetanse og mulighet for innsats på områder hvor de tidligere i stor grad har vært avhengig av bistand fra spesialenheter. En reduksjon av antallet politidistrikter har vært viktig for en mer effektiv ressursutnyttelse på mange områder. Samtidig er det norske politiets desentraliserte struktur fastholdt for å sikre borgerne daglig støtte og service.

Det er etablert nye operasjonssentraler med økt profesjonalitet rundt styring og prioritering av operative ressurser, og en omfattende omstilling og fornyelse innenfor IKT er gjennomført. Et stort antall ansatte er berørt av reformen, og har fått nye eller endrede oppgaver, med nødvendig kompetanseutvikling. Reformen har så langt gitt en betydelig kompetanseheving på alle nivåer i etaten.

Gjennom fase II legger man opp til en mer hensiktsmessig samordning og arbeidsdeling mellom driftsenhetene innen hvert politidistrikt. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 440.

For å møte de nye utfordringene den alvorligste kriminaliteten representerer, pågår det også endringer i struktur og oppgaver for politiets særorganer. Det vil ta tid å realisere alle gevinstene fra reformen. Den løpende debatt om reformens mål og resultater må ligge til grunn for en vurdering av om de omstillingstiltak som er iverksatt fungerer etter hensikten. Det må derfor også være rom for justeringer underveis.

2.2. Politirollen

Stortinget har i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002–2003) bedt regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen, med bakgrunn i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold til rekruttering og utdanning. Regjeringen vil fremme en egen stortingsmelding om dette i 2005. Meldingen vil også angi retningen for utviklingen av norsk politi de nærmeste 5–10 årene.

Med utgangspunkt i utfordringer og utviklingstrekk i samfunnet, utviklingen i politiets oppgaver og endringer i oppgavestrukturen, vil det i meldingen bli drøftet hvordan politiet kan møte utfordringene.

Meldingen vil blir bredt anlagt og vil vurdere politiets framtidige oppgaver og samarbeid med andre offentlige og private aktører. Ansvars- og rolledelingen mellom politiet og Forsvaret vil bli gitt en særskilt omtale. Videre vil meldingen vurdere oppgavefordelingen i politiet, herunder overføring av oppgaver fra politiutdannet personell til personell med annen utdanning. Vurderingene kan få betydning for etatsutdannet personell de neste årene.

Politiets bemanning, utdanning og rekruttering er viktig for en god oppgaveløsning, og vil derfor bli gitt en bred behandling i stortingsmeldingen. Meldingen vil bl.a. vurdere hvordan politiets fremtidige kompetansebehov kan dekkes, herunder drøfte opptakskravene til Politihøgskolen, politiutdanningen og rekrutteringen til politiet. Meldingen skal også inneholde evaluering av politireformen.

Politidirektoratet har utarbeidet et kriteriebasert grunnlag for ressursfordeling i etaten. Dette vil også bli sett i sammenheng med stortingsmeldingen om politirollen.

2.3 Endret trusselbilde og økte politiutfordringer

Politiets utfordringer når det gjelder den alvorlige og organiserte kriminaliteten er store. Den senere tid har vist en økende hensynsløshet og råhet i de kriminelle miljøer. Grovheten ved gjennomføring av forbrytelser har tiltatt ved økt bruk av vold og våpen. Tendensen synes å være en mer aktiv bruk av våpen. De kriminelle synes ikke å bevæpne seg utelukkende for å true, men for å kunne skyte seg ut av situasjoner ved å rette skudd direkte mot politiet. Ranene ved Postens Tellesentral i Oslo og i Stavanger er klare eksempler på dette. Politidirektoratet har utarbeidet en rapport etter Stavangerranet, som tar opp ulike problemstillinger knyttet til politiets beredskap, utstyr og andre operative forhold. Rapporten vil bli fulgt opp på egnet måte. Justisdepartementet er bl.a. i dialog med Forsvarsdepartementet om utlån av relevant materiell fra Forsvaret.

Politiet skal fortsatt være ubevæpnet, men politiets beredskap vil bli skjerpet bl.a. ved at det skal innføres utvidet forhåndslagring av tohåndsvåpen i utvalgte utrykningskjøretøyer.

De kriminelle nettverkene begår de kriminelle handlingene som gir det største utbyttet. Nettverkene er dessuten mer løse i sin organisering og viser en større grad av fleksibilitet enn tidligere. Den profittbaserte organiserte kriminaliteten viser dessuten en økt internasjonalisering. Etterspurt spisskompetanse kjøpes både fra nasjonale og internasjonale nettverk. Et trekk i utviklingen er også at lovlig virksomhet kombineres med lovbruddsaktivitet. Disse forholdene gir politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen økte utfordringer som må møtes ved effektivt å ta i bruk de virkemidler man har fått i de siste år når det gjelder metoder og straffesanksjoner. De tunge organiserte kriminelle miljøene skal møtes aktivt og strengt med tilgjengelige metoder. Oppfølgingen skal være samordnet i hele straffesakskjeden. De kriminelle miljøene er lukket, slik at etterretning og infiltrasjon blir mer nødvendig fra politiets side. Den grenseoverskridende kriminaliteten gjør det dessuten nødvendig med et tett internasjonalt samarbeid mellom de rettshåndhevende myndigheter.

Trusselen fra internasjonal terrorisme har fått økt oppmerksomhet de senere år, og er i dag en viktig del av den sikkerhetspolitiske utvikling. Politiet har et særskilt ansvar for å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden i landet. Terror- og sabotasjesituasjoner har tradisjonelt vært betraktet som en særlig alvorlig type kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet er en politioppgave, og det generelle ansvaret for antiterrorberedskap er lagt til politiet. Forsvaret kan yte bistand til politiet i forbindelse med løsning av politioppgaver. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte slik bistand til politiet er at politiets personell- eller materiellressurser ikke strekker til. Det holdes jevnlig øvelser mellom politiet og Forsvaret. Formålet er å tilrettelegge for at Forsvarets ressurser kan tas effektivt i bruk for å støtte politiets håndtering av eventuelle terrorsituasjoner.

Bekjempelse og forebygging av vold i nære relasjoner (familievold) utgjør en særlig utfordring for politiet. Volden er ofte skjult for omverdenen og bærer preg av gjentatt mishandling. Redsel og skamfullhet hos ofrene hindrer mange i å søke hjelp. Større åpenhet og kunnskap om hvor det er mulig å få nødvendig bistand kan bidra til at flere oppsøker politiet og hjelpeapparatet. Det er en stor økning i antallet henvendelser til politiet om vold i nære relasjoner etter etableringen av ordningen med familievoldskoordinator

Menneskehandel, inkludert handel med kvinner og barn, er et betydelig internasjonalt problem. Rapporter fra politi og organisasjoner i Norge viser at Norge i økende grad er et mottakerland for organisert prostitusjon. Handel med kvinner og mindreårige i Norge dreier seg hovedsakelig om utnyttelse av prostitusjon på ulike prostitusjonsarenaer.

3 Hovedmål og delmål

4. Tilstandsvurdering og mål

4.1 Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet

I 2003 ble det anmeldt 426 232 lovbrudd (kilde: Strasak). Dette er en nedgang på 10,1 % fra året før. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2004. Ifølge politiets halvårstall var det 6,2 % færre forbrytelser enn for samme periode i fjor. Tallene for 1. halvår 2004 viser at etaten på tross av stramme budsjetter og gjennomføring av en krevende politireform, har økt oppklaringsprosenten sammenlignet med samme periode i 2003, og at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ikke er vesentlig endret. Det vises også til nærmere omtale av kriminalitetsutviklingen i proposisjonens hovedinnledning

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging

Straffesaker generelt

En mer effektiv straffeforfølging, som samtidig ivaretar hensynet til kvalitet og rettssikkerhet, vil være prioritert også i 2005.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politi- og lensmannsetaten for oppklarte forbrytelser, oppklaringsprosent mm. viser følgende utvikling de siste år:

Arbeidet med å effektivisere straffesaksbehandlingen gjennom ulike tiltak knyttet til eksempelvis saksbehandlingsrutiner, kompetanseutvikling, elektroniske støttesystemer og nedbygging av restanser skal fortsette.

Det er viktig at publikum har tillit til politiets straffesaksarbeid. Tilliten vil i det alt vesentlige avhenge av de resultater som oppnås. Høy kvalitet på etterforskning og iretteføring, høy oppklaringsprosent, rask saksbehandling og riktig reaksjon står her sentralt.

Den såkalte hverdagskriminalitet som vinningsforbrytelser, brukstyverier og skadeverk berører mange mennesker. Publikums tillit til politiet og den alminnelige trygghetsfølelsen i lokalsamfunnet beror derfor ikke minst på hvordan slik kriminalitet behandles. Særlig nevnes at innbrudd i bolig i mange tilfeller oppleves av ofrene som en alvorlig integritetskrenkelse, og kan skape stor utrygghet. I bekjempelsen av vinningskriminalitet kreves både forebyggende tiltak og effektiv straffesaksbehandling. Særlig overfor gjengangerkriminelle er det viktig med rask og adekvat reaksjon på lovbrudd. Det samme gjelder overfor unge lovbrytere, for å bidra til å hindre at disse fortsetter på en kriminell løpebane.

Innsatsen mot hverdagskriminaliteten må balanseres mot bekjempelsen av den alvorlige kriminalitet. De sentralt prioriterte forbrytelser er drap og andre alvorlige voldsforbrytelser, alvorlige seksualforbrytelser, alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet, kriminalitet som synes rasistisk motivert, alvorlig økonomisk kriminalitet, alvorlig IKT-kriminalitet, alvorlig miljøkriminalitet og alvorlig trafikkriminalitet. Disse sakene, som utgjør en begrenset del av det totale antall forbrytelser, skal oppklares så langt råd er, og både etterforskning, påtalebehandling og iretteføring skal holde god framdrift.

Etter flere års økning sank oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 37,9 i 2001 til 36 i 2002 og 36,2 i 2003. Utviklingen antas å ha ulike årsaker. Noe skyldes endret sammensetning av de påtaleavgjorte sakene, for eksempel er tallet på «brukersaker» etter narkotikabestemmelsene i legemiddelloven og straffeloven redusert. I 2001 utgjorde narkotikaforbrytelsene 15 % av alle påtaleavgjorte forbrytelser, mens tallet i 2003 hadde sunket til 13 %. Ettersom slike saker har meget høy oppklaringsprosent, vil færre slike saker trekke den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten ned. Aktiv bruk av de nye etterforskningsmetodene som for eksempel kommunikasjonskontroll har gjort det mulig å avdekke flere større og ressurskrevende saker. Oppklaring av slike prioriterte enkeltsaker krever stor personellinnsats og er viktig, men gir lite utslag på statistikken.

I 2002 og 2003 var det en fordobling av antallet saker hvor kommunikasjonskontroll ble brukt i etterforskningen. Metoden brukes både i narkotikasaker og ved etterforsking av annen alvorlig kriminalitet, og har gitt meget gode resultater. Bl.a. medvirket kommunikasjonskontroll i 2003 til beslag av 30 kilo heroin og mer enn 1 400 kilo hasjish/marihuana.

Antall ikke påtaleavgjorte saker ved politidistriktene gikk ned fra 1999 til 2001, men har så steget fra 2001 til 2003. Det er en viktig utfordring i tiden framover å nedarbeide restanser. En forutsetning for å få til en ytterligere reduksjon av saksbehandlingstiden er at restansene er så små som mulig.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har i perioden 1999 til 2003 gått ned med 44 dager. Mellom 2002 og 2003 har det imidlertid vært en økning. Det skal fortsatt prioriteres å redusere saksbehandlingstiden.

Regjeringen har fastsatt konkrete resultatmål for saksbehandlingstiden i visse voldssaker (saker som gjelder legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge) og saker mot personer som var under 18 år på det tidspunkt handlingen ble begått. I voldssakene er målet 90 dager regnet fra anmeldelsen blir registrert til påtaleavgjørelsen i politiet. For saker med unge lovbrytere er målet seks uker, regnet fra gjerningspersonen får status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse treffes i politiet. Tilsvarende mål var tidligere fastsatt av riksadvokaten. Målet for unge lovbrytere ble lovfestet i 2003, jf. Ot.prp. nr. 106 (2001–2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven m.m. (lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet). Saksbehandlingstiden for legemsfornærmelser med skadefølge ble halvert fra 2000 til 2003 (fra 233 dager i 2000 til 117 dager i 2003). Selv om målet på 90 dager ennå ikke er nådd, er resultatutviklingen tilfredsstillende. For legemsbeskadigelser gikk saksbehandlingstiden ned fra 192 dager i 2000 til 142 dager i 2002, men steg så med 17 dager til 159 dager i 2003. For legemsbeskadigelse er således saksbehandlingstiden for lang.

Det enkelte politidistrikt har hittil ført manuell statistikk over saksbehandlingstiden i sakene med unge lovbrytere. Politiets elektroniske straffesakssystemer er nå oppgradert og det vil i løpet av 2004 være mulig å hente ut statistiske opplysninger om saksbehandlingstiden for sakene med unge lovbrytere direkte fra straffesakssystemene.

I 2002 ble det innført frister for avholdelse av hovedforhandling i tingrett og lagmannsrett. Fristreglene er inntatt i straffeprosesslovens § 275, annet ledd og gjelder saker hvor den siktede enten var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes. Påtalemyndigheten må innrette virksomheten slik at fristene overholdes. Riksadvokaten opplyser at statsadvokatembetene alltid har kunnet stille aktor til den tid retten har berammet en fristsak.

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging legges følgende sentrale mål til grunn i 2005:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i politi- og lensmannsetaten skal reduseres

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig, jf. straffeprosessloven § 249 annet ledd

• Oppklaringsprosenten for forbrytelser skal øke

• I den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtale- og klagesakene ikke overstige 30 dager og 90 % av sakene skal være avgjort innen dette tidsrom.

De konkrete resultatmålene for øvrige sakstyper fastsettes i styringsdialogen på de ulike nivå. Politidirektoratet og riksadvokaten samarbeider om de sentrale mål. De lokale mål for det enkelte distrikt fastsettes i dialog mellom politimesteren, statsadvokaten og Politidirektoratet.

De enkelte kriminalitetstyper er omtalt nedenfor. Av praktiske grunner er forebyggende tiltak og straffesaksbehandling der behandlet under ett.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger

Profittmotivet er et fellestrekk ved organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og den grovere vinningskriminaliteten. Ved slik kriminalitet er det ikke tilstrekkelig bare å reagere med straff. For å oppnå en adekvat reaksjon for den enkelte lovbryter og for å hindre at kriminalitet lønner seg, må det i tillegg sørges for at lovbryterne fratas utbyttet av den straffbare virksomheten. Dette er også nødvendig for å forebygge hvitvasking. I saker der det ikke er noen fornærmet part som fremmer erstatningskrav, eller kontrolletater som fremmer andre krav, er inndragning det eneste virkemidlet til å oppnå en forebyggende effekt. Antall inndragningskrav og omfanget av inndragning er avhengig av politiets egeninnsats. Her, som i andre svært forskjellige kriminalitetsformer som for eksempel innsidehandel og narkotikakriminalitet, er politiets egeninnsats helt avgjørende for å oppdage, oppklare og oppnå adekvate reaksjoner og hindre at kriminalitet skal fremstå som lønnsomt.

Området for utvidet inndragning er blitt ytterligere utvidet i 2003 ved økning i strafferammen i seriesaker og for organisert kriminalitet.

I 2004 er det en målsetting om at antall inndragningskrav skal økes med 20 % i forhold til 2003. For 2005 er målet at antall saker med krav om inndragning økes ytterligere. Dette gjelder både for ordinær inndragning og utvidet inndragning. Departementet har for øvrig i samråd med Politidirektoratet og riksadvokaten sørget for en omlegging av politiets statistikk, slik at det fra og med 2004 skal kunne gis mer adekvate data om i hvilket omfang inndragning blir tatt med i straffesakene.

Omkring en tredjedel av inndragningskravene blir aldri innfridd. En viktig årsak er at kravene ikke er sikret ved beslag eller heftelse. Ved rettskraftig avgjørelse er det ofte ikke noe å fullbyrde kravet i, for eksempel fordi lovbryteren har lykkes med å gjemme bort sine eiendeler eller overføre dem til andre. Etter dagens regler kan det tas beslag og heftelser inntil det foreligger rettskraftig inndragningsdom. For å effektivisere inndragningsreglene vil Regjeringen ta initiativ til lovendring slik at beslutning om beslag og heftelse også kan treffes etter at inndragningsavgjørelsene er rettskraftige.

Konfliktråd

Økt bruk av megling i konfliktråd skal prioriteres. Politiet, påtalemyndigheten og konfliktrådene skal samarbeide om å tilby megling i alle straffesaker som er egnet for det. Megling kan bidra til at konflikter løses lokalt, at gjerningspersonen får innsikt i konsekvensene av egen adferd og at offeret ivaretas. Konfliktrådsmegling kan benyttes som alternativ eller som supplement til straff, som særvilkår i betinget dom eller som tiltak i samfunnsstraffen. I tillegg kan politiet anbefale megling i saker med gjerningspersoner under 15 år og i andre henlagte saker som er preget av underliggende konflikt.

Fra 01.01.2003 er det satt i verk en prøveordning i 71 lensmannsdistrikter med påtalekompetanse for lensmenn til å overføre nærmere angitte sakstyper til konfliktråd. Prøveordningen varer i tre år.

Som tabellen viser, ble betydelig flere straffesaker overført til konfliktråd i 2003 enn i de foregående år, og departementet forventer en økning i 2004 også.

For 2005 skal det være et sentralt mål at antall saker som påtaleavgjøres med overføring til konfliktråd, økes ytterligere. Særlig gjelder dette for unge lovbrytere. Det vises til øvrige omtale av konfliktrådene under kap. 474 Konfliktråd.

4.1.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapede arbeidet

Årsakene til kriminalitet er mange og sammensatte. Tiltakene som iverksettes må derfor rettes inn mot flere nivåer og være i regi av flere etater.

Politiets rolle i det forebyggende arbeidet er svært viktig. Gode resultater krever bredt og godt samarbeid med andre aktører, som for eksempel barnevern, skole, hjem, kommunale myndigheter og lokalt næringsliv. Ved å satse bredt og involvere ulike etater vil en bedre kunne ta fatt i de sosiale forhold som virker inn på kriminalitetsutviklingen. For å styrke den generelle forebyggende innsatsen har Politidirektoratet arbeidet målbevisst med «Strategiplan for forebyggende arbeid 2002 – 2005». I planen påpekes viktigheten av en helhetlig tilnærming til politiarbeidet, basert på samordning av forebyggende og etterfølgende tiltak for å forhindre lovbrudd. Planen bygger på problemorientert politiarbeid som metode i det generelle kriminalitetsforebyggende arbeidet. Fokus rettes mot årsakene til at kriminalitet oppstår. Betydningen av kunnskap og analyse som grunnlag for iverksettelse av målrettede tiltak vektlegges, og det fokuseres på samspill med publikum og andre offentlige myndigheter i løsningsprosessene.

Politidistriktene Vest-Finnmark, Nordmøre og Romsdal og Vestoppland er pilotprosjekter for utprøving av problemorientert politiarbeid. Erfaringene så langt er positive. Både vold og vinningskriminalitet, som har vært prioriterte områder i prosjektene, er redusert. Erfaringene fra prøveprosjektene vil danne grunnlag for innføring i alle politidistriktene i 2005.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er viktig i det forebyggende arbeidet. I forbindelse med oppnevning av nytt råd i 2005 skal Justisdepartementet gjennomgå KRÅDs mandat mv.

Hverdagskriminalitet

Publikums generelle følelse av og frykt for å bli utsatt for kriminalitet er trolig spesielt knyttet til lovbruddskategorier som tyverier, innbrudd, brukstyveri av motorvogn, naskerier og skadeverk, samt enkelte former for legemsfornærmelser og trusler. Dette omtales gjerne som hverdagskriminalitet og rammer mange. Det er gjennom slike hendelser mange føler at de mister trygghet i dagliglivet, og sitter igjen med en svekket trygghetsfølelse hvis politiet og rettsapparatet ikke makter å beskytte og hjelpe.

Det er viktig at politiet ikke taper av syne hvor viktig det er at også mindre og tilsynelatende hverdagslige lovbrudd blir etterforsket og oppklart, og at den skyldige får en adekvat reaksjon, ikke minst i forhold til aktive gjengangere. Håndteringen av slike krenkelser som rammer så mange er viktig for publikums tillit til politiet. Det er nødvendig med et sett av virkemidler og tiltak for å oppnå gode resultater og for å beholde publikums tillit når det gjelder bekjempelse av hverdagskriminalitet. Dette må gis prioritet generelt innenfor forebyggende arbeid blant barn og unge, ikke minst med vekt på å begrense misbruk av rusmidler. Rask etterforskning, oppklaring og reaksjon er avgjørende også på dette området. På den annen side må politiet i samarbeid med relevante aktører stimulere publikum til selv å bidra med beskyttelse og sikring av verdier. Også i bekjempelsen av vold og trusler på offentlig sted står problemorientert politiarbeid sentralt.

Barne- og ungdomskriminalitet

Justisdepartementet vil i 2005 samarbeide med andre berørte departementer om en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Regjeringens pilotprosjekt «SNU unge lovbrytere i tide» er treårig, og legger vekt på systematisk forvaltningssamarbeid, der stat, kommune og lokalsamfunn skal utvikle forpliktende strukturer for å sikre at unge lovbrytere får nødvendig hjelp til et verdig liv uten kriminalitet. Barne- og familiedepartementet bidrar sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Seks delprosjekter skal som grunnleggende prinsipp legge vekt på å ansvarliggjøre den enkelte unge lovbryter, og gjenopprette muligheten til positiv deltakelse i samfunnet. Kunnskap fra arbeidet med «restorative justice» i Norge og utlandet skal benyttes og videreutvikles. Tre av delprosjektene retter seg mot unge mennesker som har begått lovbrudd eller som har vist en atferd som medfører alvorlig risiko for en utvikling av en kriminell karriere. Tre delprosjekter tar utgangspunkt i den enkelte mindreårige dømte, og ett av delprosjektene inkluderer også ungdom som er idømt samfunnsstraff.

Politiets strategiplan for forebyggende arbeid er en generell strategi som skal benyttes mot alle former for kriminalitet – barne- og ungdomskriminalitet inkludert. I forhold til barne- og ungdomskriminalitet spesielt er strategien benyttet i pilotprosjektene for å styrke samarbeidsrelasjonene med andre etater og virksomheter som har et medansvar for barne- og ungdomskriminaliteten. Etablering av SLT-ordninger (samarbeid om lokale tiltak) i alle politidistriktene har vært et viktig element i denne strategien. Det samme gjelder bruk av «bekymringssamtale», samarbeid med barnevernsvaktene og overføring av saker til konfliktrådene.

Politidirektoratet vil i 2005 utarbeide en egen strategi for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet. Strategien skal bygge på prinsippene for problemorientert politiarbeid og skal beskrive politiets ansvar og oppgaver knyttet til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Det vil bli lagt hovedvekt på virkemidler innenfor lovens rammer (konfliktråd, samfunnsstraff, overføring til barnevern med mer), forpliktende samarbeid mellom ulike forvaltningsområder og politiets rolle i samarbeidet med andre aktører som har et ansvar for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

I de tilfeller kriminalitet allerede er begått av barn og unge er det særlig viktig med rask etterforskning og påtaleavgjørelse.

Voldskriminalitet

Arbeidet for å redusere voldskriminaliteten er høyt prioritert. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner (familievold) og vold blant barn og unge. Politiet skal gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask påtalemessig avgjørelse og bidra til en hurtig iretteføring. Ved anmeldelse eller melding om familievold skal politiet vurdere bruk av beskyttelsestiltak og sørge for at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby hjelp. Kompetansen skal økes og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet skal styrkes når det gjelder arbeidet mot vold, spesielt mot kvinner og barn.

I juli 2004 la Regjeringen fram en treårig handlingsplan om vold i nære relasjoner. Gjennom i alt tretti tiltak skal innsatsen for å forebygge, bekjempe og lindre konsekvensene av denne type vold styrkes. Den nye handlingsplanen sikrer oppfølging og kontinuitet i forhold til handlingsplanen «Vold mot kvinner» som ble avsluttet ved utgangen av 2003. I handlingsplanen er det gitt en bred omtale av tilbudet til menn som utøver vold. Gjennom handlingsplanperioden skal behandlingstilbudet til voldsutøvere systematisk utvikles, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 95 (2002–2003).

Politiets arbeid med vold i nære relasjoner skal styrkes og er viet en sentral plass i den nye handlingsplanen. Som et ledd i dette arbeidet er det gjennomført en evaluering av ordningen med familievoldskoordinatorer. Evalueringen viser at ordningen var etablert i samtlige politidistrikt pr. mai 2004. Stillingsandelen knyttet til familievoldsarbeidet varierer mellom distriktene. Fire distrikt oppgir at de har koordinator i 100 % stilling, de resterende viser at stillingsandelen som brukes på funksjonen varierer mellom 10 og 75 %, hvorav 11 distrikt oppgir at funksjonen er avsatt med 50 % stilling eller mindre. Resultatene indikerer at potensialet for videreutvikling er stort. Politidirektoratet skal utarbeide en strategi for å følge opp evalueringen, og styrke innsatsen.

Politiet tok i bruk et landsdekkende tilbud med mobil voldsalarm fra og med 01.01.2004. I perioden 01.01.04 til 01.09.04 er det tildelt 624 mobile voldsalarmer. Pr. 01.09.04 er det utplassert 692 stasjonære voldsalarmer. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette. Mobil voldsalarm skal i samvirke med andre tiltak gi volds- og trusselutsatte personer en økt trygghet samt bidra til forebygging av vold og trusler. Ordningen med mobil voldsalarm til den enkelte som trenger det er ikke ment å være et permanent tiltak, men skal løse akutte problemer. For å sikre god oppfølging i det enkelte politidistrikt har Politidirektoratet utarbeidet egne retningslinjer. Det er også utarbeidet informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte.

Justisdepartementet gjennomførte i august 2003 en nasjonal måling om vold i nære relasjoner. Informasjonen ble innhentet fra politiet og aktuelle aktører i hjelpeapparatet. Målingen viste at hjelpeapparatet mottok over 1 000 henvendelser om vold i nære relasjon i løpet av en uke. Om lag 1 500 barn var i løpet av samme uke berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Målingen viste videre at de voldsutsatte i all hovedsak var kvinner (85 %) og at overgriperne i all hovedsak var menn (90 %). Mer enn to tredjedeler av de som var i kontakt med hjelpeapparatet denne uken hadde vært utsatt for mishandling over tid, og nesten 80 % rapporterte at volden fant sted i eget hjem. Det tas sikte på å gjennomføre en ny nasjonal måling om vold i nære relasjoner i 2005.

Etter politiloven § 7 kan politiet visitere personer eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer kniv eller våpen som det er forbudt å bære på offentlig sted. Departementet understreker viktigheten av at politiet bruker denne muligheten aktivt for å forebygge voldskriminalitet.

En rekke alvorlige voldshandlinger har de siste årene blitt utført av psykisk labile personer, som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre. Det vil ofte være politiets oppgave å ta hånd om disse inntil de blir overført til psykiatrisk behandling innen helsevesenet. For politiet byr det på særlige utfordringer å håndtere psykisk ustabile personer som har begått, eller vil kunne komme til å begå, alvorlige voldshandlinger. Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom politiet og helsevesenet både på sentralt og lokalt nivå for at disse sakene skal kunne håndteres på en forsvarlig måte. Også kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene er aktuelle for et slikt samarbeid. De berørte departementene ser på hvordan samarbeidet om forebyggende tiltak kan forbedres.

Seksualforbrytelser

I 2003 utgjorde seksuallovbrudd 1 % av anmeldte lovbrudd. Det ble i 2003 registrert 3 252 anmeldelser for seksualforbrytelser mot 3 386 anmeldelser i 2002. Anmeldte voldtekter (strl. § 192,1. og 2. ledd) viser en økning på 15,6 % fra 2002 til 2003. De grove voldtektene (strl. § 192, 3. ledd) gikk ned fra 69 anmeldelser i 2002 til 19 i 2003. Ved lovendring i 2000 ble grovt uaktsom voldtekt straffbart. I 2003 ble det registrert 10 anmeldelser for grovt uaktsom voldtekt, mot 11 i 2002.

Voldtekt rammer i all hovedsak kvinner, og representerer en særlig utfordring for både rettsapparatet og helsetjenesten. Både anmeldelseshyppigheten og antall anmeldte saker som ender i fellende dom, er lav. Videre er helsetjenestetilbudet til voldtatte varierende både med hensyn til kvalitet, innhold og organisering av tjenesten rundt om i landet. Som et ledd i gjennomføringen av handlingsplanen «Vold i nære relasjoner» vil det bli iverksatt tiltak for å sikre at voldtektsutsatte i større grad blir møtt av et hjelpe- og rettsapparat med kunnskap og kompetanse om deres særlige sårbare situasjon. Riksadvokaten vil utarbeide et rundskriv som tydeliggjør behandlingen av voldtektssaker, særlig rettet mot politi og påtalemyndighetens samarbeid med andre etater. I regi av Helse- og omsorgsdepartementet skal det lokale helsetjenestetilbudet til volds- og voldtektsutsatte styrkes. Videre skal det iverksettes tiltak for å styrke helsetjenestens kompetanse på sporsikring og dokumentasjon i voldtektssaker.

Barnepornografi er seksuelle overgrep mot barn, og er et område som skal følges særlig opp. Barnepornografi kan ikke bare betraktes som utuktige skrifter eller filmer, men representerer i seg selv ofte alvorlige overgrep mot barn. Ved Kripos er det etablert mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas både via telefon og e-post.

Politidirektoratet skal i samarbeid med riksadvokaten evaluere ordningen med «Barne-kripos». Arbeidet starter høsten 2004.

Trafikksikkerhet

Politiet vil fortsatt legge vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og forsterke den subjektive oppdagelsesrisiko. Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal innrettes slik at innsatsen settes inn mot trafikkadferd med størst risiko for personskade. En stor skadeforebyggende effekt ligger bl.a. i økt bruk av bilbelte, særlig blant unge risikoutsatte bilførere. Kontrollvolumet skal ligge på minst samme nivå som i 2004.

Ved Utrykningspolitiet i Stavern skal det være et fleksibelt miljø for utprøving av utstyr og metoder i politiets trafikksikkerhetsarbeid. Politiets kjøreopplæring vil også være en del av dette miljøet. Også i 2005 vil det bli arbeidet videre med utvikling av nytt trafikkteknisk utstyr og nye kontrollmetoder for å øke trafikksikkerheten. I 2004 ble prikkbelastningssystemet for førerkort innført. Ordningen fungerer bra, men det arbeides med å få til tekniske løsninger som vil spare politiet for manuell registrering. I løpet av de første syv månedene i 2004 har 46 777 førere fått til sammen 69 395 prikker. Ingen har nådd åtte prikker, men ni førere har fått varselbrev etter å ha fått seks prikker.

Politidirektoratet vil sammen med Vegdirektoratet og Trygg Trafikk foreta en evaluering (for perioden 2004–2015) av Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002–2011. Politiets bidrag vil bygge på Strategiplan for trafikksikkerhetsarbeidet i politiet 2004–2007. Politiets innsats vil bli rettet mot aggressiv adferd, rus, verneutstyr og fart. Politidirektoratet deltar aktivt i prosjektetet Trafikksikkerhet Lillehammer – med nullvisjon i sikte. Sammen med Folkehelsa deltar politiet i prosjektet ROSITA II, der utstyr som kan avsløre førere som kjører påvirket av andre stoffer enn alkohol, prøves ut. Arbeidet inngår som en del av et internasjonalt samarbeid om utvikling for utprøving av nytt enkelt prøvetakingsutstyr for å fastslå ruspåvirkning. Politidirektoratet skal i løpet av høsten gjennomføre en utprøving av et narkometer hvor påvirkning skal fastslås ut fra en spyttprøve. Kvaliteten på instrumentet gjør inntil videre at narkometeret kun er ment brukt som en indikator på ruspåvirkning tilsvarende dagens alkometer. Det må fortsatt tas blodprøver og gjennomføres analyse til bruk som bevis i en eventuell straffesak.

Politidirektoratet arbeider med anskaffelse av ny radar til politiet som vil gi muligheter for både stasjonær og mobil kontroll. I løpet av høsten skal det gjennomføres et pilotprosjekt for operativ drift av radaren for å utarbeide instruks for bruken samtidig som radarens ulike funksjonaliteter skal forelegges Datatilsynet til godkjennelse. Politidirektoratet tar sikte på at radaren kommer i operativ drift i løpet av 2005.

Bruk av Automatisk trafikkontroll (ATK) ble økt i 2004. Det arbeides med å effektivisere ATK, bl.a. skal arbeidsdelingen mellom politiet og Statens vegvesen klargjøres bedre. Samtidig som det legges til rette for en mer effektiv bilde- og saksbehandling for å utnytte fordelene ved overgang til digitale billedopptak. For ytterligere å effektivisere og forsterke politiets ATK-innsats skal det overføres frigjorte stillinger fra siviltjenesteadministrasjonen i Hustad til politiet. Disse skal ha dette som en hovedoppgave. Det vises også til omtale under kat. 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen foreslår å øke bøtenivået i trafikksaker. Det vil bli tatt i bruk flere fotobokser, og brukstiden av kameraene vil bli utvidet. Politidistriktene vil prioritere dette arbeidet i 2005. I tillegg vil det skje en gradvis innfasing av digitale kameraer. Inntektene budsjetteres under Finansdepartementets kapittel 4634 Statens innkrevingssentral, post 81.

4.1.3 Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet

Alvorlig organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Utviklingen av organisert kriminalitet medfører behov for samordnede tiltak fra politi og påtalemyndighet, basert på høy kompetanse på alle nivåer. Politidirektoratet har sammen med riksadvokaten et sentralt ansvar for dette. Politidirektoratet har også ansvar for å samordne Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid i forhold til å bekjempe organisert kriminalitet. For å møte utfordringene, skal det i 2005 bl.a. etableres et nytt særorgan; Nye Kripos. Det vises i denne forbindelse til omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004). ROK (Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet) og Catch, som skal bekjempe bakmennene i organiserte grupperinger, har resultert i flere pågripelser og beslag av store pengesummer fra kriminelle miljøer. Catch skal nå inngå i Nye Kripos. ROK skal fortsatt bestå, og være en støttespiller i saker som gjelder organisert kriminalitet. Sekretariatet for ROK skal ligge i Nye Kripos.

Politiet har de siste år fått muligheter for å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder som økt bruk av kommunikasjonskontroll, elektronisk sporing og ikke varslet ransaking. Det er lagt sterk vekt på at politiet nyttiggjør seg de muligheter dette gir i kampen mot organisert kriminalitet. Politimetodeutvalget avga 29.03.2004 utredningen NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern – politimetoder i forebyggende øyemed. Utredningen er sendt på høring med frist 01.10.2004. Forslagene reiser viktige og utfordrende problemstillinger, særlig i form av avveininger mellom behovet for samfunnsbeskyttelse gjennom effektiv kriminalitsbekjempelse på den ene siden og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet og personvern på den andre siden. I kampen mot alvorlig og organisert kriminalitet vil Regjeringen vurdere alle faglige innspill for å bekjempe denne kriminaliteten.

Eurojust vil bli viktig i bekjempelsen av den alvorlige og organiserte kriminaliteten på tvers av landegrensene, jf. omtale under kap. 445.

De kriminelle MC-miljøene genererer alvorlig kriminalitet, spesielt i forhold til voldsanvendelse og narkotikakriminalitet. Nettverkene skal derfor fortsatt vies særlig oppmerksomhet. Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003 – 2008 for politiets bekjempelse av kriminelle MC-miljøer. Planen inneholder en rekke tiltak som krever samarbeid med andre etater, institusjoner, kommuner osv. I 2005 vil det være behov for en tett oppfølging av tiltakene i planen. Politidirektoratet vil i samråd med riksadvokaten og Politihøgskolen utgi en lærebok i etterforsking av MC-kriminalitet og annen organisert kriminalitet.

Grensenære kontrolltiltak

Politiet opprettholder sin oppmerksomhet på grensenære kontrolltiltak, og disse inngår som en del av den ordinære og daglige tjenesten i politidistrikter som er berørt. Felles for alle tiltak er å øke samhandlingen og effektiviteten nasjonalt på tvers av politidistriktene, særorganene og andre kontrolletater for å avdekke og etterforske grensekryssende kriminalitet. Politidirektoratet vil ha en viktig rolle i koordineringen av arbeidet. Videre er det internasjonale samarbeidet, både med nabolandene og med andre Schengen-land, styrket gjennom økt fokus på informasjonsutveksling og operativt samarbeid. Effektiv kontroll forutsetter særlig god lokalkunnskap langs grensen, gode systemer for mottak, analyse og rask utlevering av etterretningsinformasjon. I tillegg kreves et godt samarbeid med tollvesenet samt andre deler av politiet.

Arbeidet for å styrke samhandlingen og øke effektiviteten på grensenære kontrolltiltak fortsetter. To spesialutstyrte kjøretøy er tatt i bruk for å avdekke grensekryssende kriminalitet. Berørte politidistrikt samarbeider om bruken av kjøretøyene etter oppsatte planer. Kjøretøyenes fleksibilitet gjør det mulig å benytte disse i politiets innsats mot flere typer kriminalitet.

Politidirektoratet vil videreføre sine føringer til både politidistriktene og særorganene om å medvirke til at aktivitetsnivået og effektiviteten på grensenære kontroller økes. Styrkingen gjennom målrettet utnyttelse av politiets totale kontrollaktivitet, bl.a. gjennom forhåndsplanlagte kontroller i samarbeid med UP og andre kontrolletater, videreutvikles.

Nye Kripos og Politiets utlendingsenhet vil også spille en viktig rolle i denne fellessatsningen. Med sin spisskompetanse på bl.a. områdene informasjonsinnhenting, trendanalyser og identitetsfastsettelse vil disse særorganene bidra med sine ressurser slik at de grensenære kontrollene blir effektive og målrettede.

Handel med kvinner og barn

Arbeidet med å forebygge og bekjempe handel med kvinner og barn fortsetter gjennom iverksetting av Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn (2003–2005). Menneskehandel, inkludert handel med kvinner og barn, er et betydelig internasjonalt problem som er en av de største illegale økonomiene i verden. I straffelovens § 224 er menneskehandel definert som utnyttelse, tilrettelegging eller medvirkning for slik utnyttelse av personer ved hjelp av vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd, til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. Handel med kvinner og mindreårige i Norge dreier seg hovedsakelig om utnyttelse i prostitusjon på ulike prostitusjonsarenaer. Rapporter fra politi og organisasjoner viser at Norge i økende grad er et mottakerland for organisert prostitusjon.

Handlingene som rammes av den nye § 224 i straffeloven er alvorlige forbrytelser som gjerne blir begått som ledd i organisert kriminalitet. Politiet kan ikke avvente anmeldelser fra ofrene. Som ved annen organisert kriminalitet i lukkede miljøer, er det politiet som må avdekke miljøene som står bak og tjener på denne handelen. Det pågår derfor et omfattende arbeid i politiet for å heve kompetansen. Et nasjonalt kartleggingsprosjekt er etablert. Politidirektoratet har i samråd med riksadvokaten under utarbeidelse en håndbok om etterforsking av menneskehandel, og det er laget tiltakskort for personell i førstelinje-tjenesten. Som følge av det økte fokuset på menneskehandel er et ti-talls saker under etterforsking. Sakene omfatter en rekke personer både i Norge og utlandet.

Bekjempelse av menneskehandel kan ikke utføres av politiet og rettsvesenet alene gjennom å avdekke og straffeforfølge. Effektiv bekjempelse av menneskehandel forutsetter et bredt og koordinert samarbeid på tvers av ulike sektorer. Ni departementer og fem direktorater samarbeider for å gjennomføre de 23 tiltakene knyttet til å forebygge menneskehandel, hjelpe og beskytte ofre for menneskehandel, samt avdekke og straffeforfølge de som tjener på menneskehandel i Norge og internasjonalt. Justisdepartementet koordinerer dette arbeidet.

Justisdepartementet har etablert flere tverrfaglige forum som har ført til bedre rammevilkår for ofre for menneskehandel. Det er innført en refleksjonsperiode for ofre for menneskehandel som ikke har lovlig opphold i Norge. En refleksjonsperiode betyr at utlendingsmyndighetene etter søknad stiller bort- og utvisningssaker i bero i minst 45 dager dersom det er grunn til å tro at personen er eller har vært utsatt for menneskehandel. Terskelen for innvilgelse skal være lav. I denne perioden skal personen få informasjon, oppfølging og hjelp, samt anledning til å anmelde de som tjener penger på handelen. I Oslo har Justisdepartementet etablert et pilotprosjekt for å utvikle et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom hjelpeapparatet i førstelinjen og de ulike nivåer i forvaltningen. Dette skal sikre at ofre for menneskehandel blir identifisert og får et tilbud om hjelp og beskyttelse.

Arbeidet med å gjennomføre de 23 tiltakene i handlingsplanen mot handel med kvinner og barn videreføres i 2005.

Narkotikakriminalitet

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2003 – 2005 ble lagt fram i 2002. Politiet skal i samarbeid med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner prioritere forebyggende arbeid for å begrense bruken av narkotiske stoffer. Det skal særlig legges vekt på tiltak for å redusere tilbudet av narkotika og styrke innsatsen for å redusere etterspørselen for å begrense rekrutteringen til brukermiljøene. Politiet skal også rette en aktiv innsats mot åpne ansamlinger av tyngre narkotikamisbrukere med sikte på å hindre omsetning av narkotika, rekruttering av ungdom og sikre at misbrukerne kan komme inn i behandling eller andre omsorgstiltak.

På landsbasis utgjorde narkotikakriminalitet 12 % av alle anmeldte lovbrudd i 2003. Denne kriminalitetstypen har økt mest i omfang de siste 10 år, men fra 2002 har denne trenden snudd. De siste årene har antall saker gått ned, jf. pkt. 4.1.1. Antall anmeldte narkotikalovbrudd var 37 204 (Strasak-tall) i 2003. Selv om antall beslag har gått ned, er det gjort mange store beslag av de fleste typer narkotika.

Politidirektoratets plan for bekjempelse av narkotikakriminalitet – Politiets narkotikabekjempelse 2003–2008 – skal følges opp i samarbeid med andre etater og frivillige organisasjoner. Politiet skal videreføre satsingen på forebyggende tiltak for å hindre eksperimentering og tidlig debut med rusmidler for å redusere etterspørselen og hindre nyrekruttering til rusmiddelmisbruk. Politiets innsats for å avdekke og etterforske personer bak ulovlig narkotikaomsetning skal opprettholdes. Likeledes skal politiet prioritere å bekjempe profittmotivert, narkotikarelatert kriminalitet og i særlig grad rette innsatsen mot store saker. Gjennom overføring av kompetanse og teknologi legger norsk politi vekt på å videreutvikle det operative samarbeidet med myndighetene i land som er viktige når det gjelder smugling og produksjon av narkotika. Norsk politi må være oppdatert på de internasjonale trendene, slik at man kan iverksette tiltak hurtig.

Som oppfølging av Stortingets vedtak nr. 642 av 20.06.2003 hvor Regjeringen ble bedt om å foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom, la Justisdepartementet våren 2004 fram Ot.prp. nr 56 (2003–2004) Om midlertidig lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning). Stortinget vedtok under sin behandling av saken at det skal opprettes en prøveordning på tre år, jf. Innst. O. nr. 104 (2003–2004). Prøveordningen skal gjennomføres ved at sprøyterommet bl.a. skal være bemannet med helsefaglig personell. Stortinget ba Regjeringen sørge for at nødvendige lovendringer i denne forbindelse og tilhørende forskrifter kommer på plass slik at sprøyterom kan tas i bruk fra 01.01.2005. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å følge opp denne saken.

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er et paraplybegrep for en rekke lovbrudd knyttet til næringslivet og annen organisert virksomhet i privat eller offentlig sektor, for eksempel skatteunndragelser, konkurskriminalitet, kartellkriminalitet, økonomisk utroskap, innsidehandel og hvitvasking. Det antas at mørketallene er store, det vil si at mye av den økonomiske kriminaliteten ikke kommer til politiets kunnskap. På landsbasis utgjorde økonomisk kriminalitet 4,8 % av samtlige anmeldte lovbrudd i 2003. Den store økningen fra 2002 skyldes en stor mengde fakturabedragerier (ca. 8 000 saker). Innsatsen mot økonomisk kriminalitet er krevende og må utføres på flere plan. Det kreves godt samarbeid mellom berørte departementer og underliggende etater.

Anti korrupsjons- og hvitvaskningsprosjektet ble etablert av Justisdepartementet og Utenriksdepartementet sommeren 2002, og skal avsluttes i sin nåværende form innen utgangen av 2005. Prosjektets arbeid er i betydelig grad internasjonalt rettet. Prosjektet har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som Justisdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet fremmet sommeren 2004. Den nye planen skal gjennomføres over 3 år og inneholder en rekke tiltak mot flere samfunnsområder. Politiets og påtalemyndighetens innsats skal styrkes: Det skal bl.a.

• opprettes tverrfaglige team for bekjempelse av økonomisk kriminalitet i alle politidistriktene

• satses på heving av den faglige kompetanse, særlig når det gjelder finansiell etterforskning

• opprettes et nytt team i ØKOKRIM som skal arbeide med saker som gjelder misbruk av offentlige støtteordninger.

Det er politidistriktene som behandler det store flertall av de økonomiske straffesakene. Alle politidistriktene skal i løpet av 2004 ha tverrfaglige økoteam som skal ha ansvar for behandlingen av de økonomiske straffesakene. Det er viktig å sikre god tverrfaglig kompetanse på økonomisk kriminalitet og finansiell etterforskning i teamene. Særlig viktig er det å sikre at teamene har revisorkompetanse. Det må rettes ytterligere fokus på arbeidet for at ulovlig oppnådd utbytte oppspores og inndras der hvor det er grunnlag for det, jf. pkt. 4.1.1.

ØKOKRIM skal behandle de særlig alvorlige, kompliserte og/eller prinsipielle sakene og har et bistandsansvar vis-à-vis politidistriktene. Særlig i oppstartfasen er det viktig at ØKOKRIM bistår de nye økoteamene med råd og veiledning, samt tilførsel av faglig kompetanse.

For å lette rekrutteringen av polititjenestemenn med den nødvendige faglige kompetanse skal finansiell etterforskning bli et eget fag på Politihøgskolen fra skoleåret 2005/2006. Dette er et tiltak som også vil ha betydning for innsatsen mot annen profittmotivert kriminalitet som for eksempel ran og narkotikakriminalitet, hvor det er et betydelig problem å spore opp utbyttet hos bakmenn og personer som bistår med hvitvasking. Det skal også gjennomføres kompetansehevende tiltak i den høyere påtalemyndighet, og Regjeringen anbefaler at Domstolsadministrasjonen iverksetter opplæringstiltak i domstolene.

Verdipapirmarkedet utvikler seg raskt. Det er viktig at lovbrudd avdekkes rakt og sanksjoneres effektivt. Det skal gjennomføres en vurdering av samarbeidet mellom ØKOKRIM, Kredittilsynet og Oslo børs for å vurdere blant annet kontrollressurser og arbeidsfordeling etatene mellom.

ØKOKRIM ble i 2004 styrket med fire årsverk med sikte på enhetens arbeid med hvitvaskingsmeldinger på bakgrunn av sterk økning i antall meldinger og utvidelsen av meldeplikten gjennom den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft i 2004.

Datakriminalitet

Datakrimutvalget avga sin utredning NOU 2003: 27 Lovtiltak mot datakriminalitet til Justisdepartementet 04.11.2003. Utredningen har vært på høring, og departementet tar sikte på å fremme en odels­tingsproposisjon for Stortinget i løpet av 2005. Dette vil gjøre det mulig for Norge å ratifisere Europarådets konvensjon om bekjempelse av datakriminalitet. Departementet vil nå organisere et nytt utvalgsarbeid som får i oppgave å foreta en fullstendig gjennomgang av straffeloven og straffeprosessloven for å vurdere om det er behov for ytterligere lovendringer. Datakriminalitet defineres som straffbare handlinger som begås ved utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Eksempler på datakriminalitet er datainnbrudd, dataangrep og skadeverk via kommunikasjonsnett. Informasjonsteknologi benyttes også ved annen form for kriminalitet, så som markedsføring av ulike former for «investeringer» via Internett, som i realiteten er bedrageri. Videre benyttes Internett til formidling av ulike former for ulovlig informasjon, eksempelvis rasistiske ytringer og barnepornografi. Piratkopiering er også en form for datakriminalitet som en ser stadig mer av. Et kjennetegn ved datakriminalitet er at den er enkel å organisere og opererer på tvers av landegrensene.

Politiet har erfaring for at enkelte kriminelle har stor datateknisk kompetanse og at de blir stadig dyktigere. Særlige utfordringer er knyttet til avanserte kriminelle miljøer med internasjonal forankring, store økonomiske ressurser, teknologisk kompetanse og moderne IKT-teknologi. Det er av avgjørende betydning at politiet holder følge med denne utviklingen både gjennom kompetanseheving, nyrekruttering av personell med høy datateknisk kompetanse og ved teknologiske investeringer. Politiets datakrimsenter ved ØKOKRIM er et landsdekkende kompetansesenter og tjenesteorgan for bekjempelse av og etterforskning av datakriminalitet og kriminalitet ved bruk av informasjonsteknologi. Datakrimsenteret skal holde høy faglig standard og yte bistand og bidra til kompetanseheving i politidistriktene. Erfaringene fra opprettelsen av Datakrimsenteret viser at elektroniske spor er mer og mer aktuelle i etterforskningen av alle former for kriminalitet, og særlig knyttet til etterforskningen av ekstreme nettverk, terror, ran og annen alvorlig kriminalitet. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig å ha tilgang på riktige teknologiske hjelpemidler og høy tverrfaglig kompetanse.

Datakrimsenteret skal inngå i Nye Kripos fra opprettelsen i 2005.

Miljøkriminalitet

Justisdepartementets miljøhandlingsplan 2002 – 2006 skal legges til grunn for politi- og lensmannsetatens planverk og prioriteringer innen miljøkriminalitet. Politiet har en sentral rolle for å redusere miljøkriminalitet gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres med politimyndighet og en rask gjennomføring av etterforskning av brudd på miljølovgivningen. Alle politidistriktene har utpekt en miljøkoordinator og påtaleansvarlig for miljøsaker. Ut fra tallene for 1. halvår 2004, anslås at i underkant av 4 000 saker vil bli anmeldt i 2004 angående brudd på miljølovgivningen. I likhet med økonomisk kriminalitet foregår ofte miljøkriminaliteten innenfor en virksomhet som i seg selv er lovlig. Samarbeidet med andre etater, institusjoner, organisasjoner og forvaltningen er derfor helt sentralt. Særlig gjelder dette i forhold til kommunene.

Politidirektoratet skal i 2005 utarbeide en tiltaksplan for etatens bekjempelse av miljøkriminalitet. Politidistriktene skal utarbeide eller revidere sårbarhetsanalyser. Det skal videre etableres en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om en felles IKT-basert sårbarhetsanalyse. Siktemålet er bl.a. å gjøre analysen lettere tilgjengelig for operativt personell ved at opplysningene kobles mot politiets geografiske digitale visualiseringsverktøy.

Ulovlig snøscooter- og barmarkskjøring er et økende problem. Dette påfører naturen til dels betydelige skader og ulemper, og forringer befolkningens rekreasjonsmuligheter. Politiet skal vektlegge kontrollarbeidet for å begrense den ulovlige snøscooter- og barmarkskjøringen gjennom blant annet samordnede aksjoner .

ØKOKRIMs miljøteam har spisskompetanse innenfor miljøområdet. Enheten har ansvar for de særlige alvorlige og/eller prinsipielle sakene innenfor miljøkriminalitet. Teamet skal bidra til økt kompetanse i politidistriktene gjennom bistand og veiledning. Denne rollen skal styrkes, særlig i forhold til arbeidsmiljøsaker.

4.1.4 Ivareta rikets sikkerhet og selvstendighet

Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen er fortsatt preget av stor grad av uforutsigbarhet. Nye internasjonale terrorhandlinger er ikke usannsynlig. Dette krever nasjonale tiltak og et styrket internasjonalt samarbeid. Metodene som tjenesten benytter for å bekjempe terror i Norge skal bygge på rettsstatens prinsipper, dvs. at de er lovregulerte, dommerkontrollerte og etterprøvbare.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har til oppgave å ivareta statens sikkerhet og selvstendighet. Tjenesten, som rapporterer direkte til Justisdepartementet, skal forebygge, motvirke og etterforske lovbrudd på dette området, samt verne om viktige samfunnsinteresser. De prioriterte utfordringene er knyttet til antiterrorvirksomhet, politisk ekstremisme, kontraetterretning, samt tiltak mot produksjon og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tjenesten skal også bistå ved gjennomføringen av forebyggende sikkerhetstiltak i statsadministrasjonen, offentlig og privat virksomhet, samt utarbeide trusselvurderinger og gi råd om tiltak av betydning for norske interesser, virksomheter og enkeltpersoners sikkerhet.

For å ivareta oppgavene må PST ha et velfungerende samarbeid med det øvrige politiet, Forsvaret, utlendingsmyndighetene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre aktører både i offentlig og privat sektor. Dette samarbeidet skal videreføres i 2005, og informasjonsutvekslingen på tvers av sektorene skal styrkes. Samarbeidet med det øvrige politiet må styrkes for å avdekke forbindelse mellom terrorvirksomhet og annen kriminalitet. Det vil også være nye utfordringer for Politiets sikkerhetstjeneste å etablere kontakt og samarbeid med de nye Nato- og EU-landene. Politiets sikkerhetstjeneste deltar for øvrig i et omfattende bilateralt og multilateralt samarbeid med andre lands sikkerhets- og etterretningstjenester.

Regjeringen mener det bør være åpenhet overfor befolkningen om trusselbildet, og en ugradert versjon av Politiets sikkerhetstjenestes årlige trusselvurdering er offentlig tilgjengelig.

Tjenestens interne organisasjon ble endret fra 01.01.2002, og skal evalueres i løpet av 2004. Det er en målsetning at tjenestens desentraliserte struktur og totale ressurser skal utnyttes enda bedre for å ivareta aktuelle oppgaver.

Den tidligere oppfatningen av at Europa bare er en arena for finansiering og annen logistisk støttevirksomhet til islamske terrornettverk må revurderes etter terroranslagene i Madrid i mars 2004. Disse anslagene viste at også europeiske land kan være en del av aksjonsarenaen for ekstreme islamistiske terrorgrupper, og det er sannsynlig at det vil komme nye anslag fra terrorgrupper.

Politiets sikkerhetstjeneste har som følge av den beskrevne internasjonale utviklingen hatt en betydelig vekst i oppgavevolumet, særlig i forbindelse med bekjempelse av internasjonal terrorisme. Dette arbeidet har høyeste prioritet. Politiets sikkerhetstjeneste har som følge av de økte utfordringene de senere år fått en betydelig ressursstyrking, og tjenesten vil i løpet av 2005 flytte inn i nye lokaler. Etterretningsaktiviteten mot norske interesser er uendret. Det som særlig gjør Norge utsatt for denne typen aktiviteter er at vi forvalter store naturressurser, er teknologisk langt fremme innen bl.a. petroleumssektoren, og er engasjert internasjonalt politisk så vel som militært. Mål for utenlandsk etterretning er en rekke offentlige organer, departementer, politiske institusjoner, bedrifter, finansinstitusjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner mv. Arbeidet med å motvirke ulovlig etterretningsvirksomhet har derfor høy prioritet. Utstrakt samfunnskontakt gjennom målrettet informasjonsvirksomhet er et viktig virkemiddel for å motvirke etterretning.

Tjenesten har imidlertid også en rekke andre lovpålagte oppgaver, bl.a. innen forebygging av politisk ekstremisme, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og gi råd og bistand ved gjennomføring av sikkerhetstiltak.

I mars 2004 ble Norge fullverdig partner i det såkalte Initiativet for spredningssikkerhet, forkortet PSI. En rekke land deltar i arbeidet, herunder USA, Russland, Frankrike og Storbritannia. Siktemålet er å hindre at bl.a. skip og fly benyttes for å spre masseødeleggelsesvåpen. Fokus er særlig rettet mot å videreutvikle det juridiske rammeverket for samarbeid, utveksle etterretningsinformasjon og å gjennomføre samhandlingsøvelser. Justismyndighetene er en sentral aktør for å ivareta Norges nasjonale forpliktelser.

For å styrke Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU) har regjeringen etablert et fast sekretariat for utvalget. Dette vil bidra til å styrke samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet, og bedre evnen til å samordne tiltak for å møte nye utfordringer.

Ulike utredningsarbeider som berører Politiets sikkerhetstjeneste er avgitt eller er under bearbeidelse. Det vises i denne sammenheng blant annet til NOU 2003:18 – Rikets sikkerhet (Straffelovkommisjonens delutredning VIII) – som ble avgitt i juni 2003, og utvalget som har vurdert metodespørsmål ift. forebygging, ledet av førstelagmann Odd Jarl Pedersen, jf. NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern – politimetoder i forebyggende øyemed.

Politimetodeutvalget har i hovedsak fremmet forslag som vil åpne for bruk av eksisterende etterforskningsmetoder i saker hvor det er grunn til å tro at alvorlig kriminalitet forberedes. Utvalget ser dette som avgjørende for å styrke Politiets sikkerhetstjenestes evne til å arbeide målrettet og effektivt i sin oppgave med bl.a. å forebygge og forhindre terrorvirksomhet på norsk jord. Forslagene har også som mål å harmonisere vårt regelverk på dette området slik at vi kommer mer på linje med de fleste andre land i Europa. Utvalgets flertall ønsker også å åpne for bruk av nye metoder som dataavlesning og romkontroll. Utvalgets forslag vil blir vurdert i forbindelse med departementets oppfølging og bearbeidelse. I kampen mot alvorlig og organisert kriminalitet og terrorhandlinger vil Regjeringen vurdere alle faglige innspill for å bekjempe dette.

4.2 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.2.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Justisdepartementet har som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofrene for kriminalitet i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter. Det vises også til omtale av erstatning til voldsofre under kap. 471 Statens erstatningsansvar.

For å styrke fornærmedes stilling i strafferettspleien, spesielt for ofre for volds- og seksuallovbrudd har Justisdepartementet fått utarbeidet en utredning. Utredningen følges nå opp i Justisdepartementet, og det er nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere de straffeprosessuelle spørsmålene som er reist. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en del praktiske aspekter ved avviklingen av straffesaker som kan være med på å gjøre belastningen for fornærmede mindre.

Det er også viktig at påtalemyndigheten og politiet ivaretar pårørende og ofre for kriminalitet på en god måte. Riksadvokaten har tatt dette opp med statsadvokatene og understreket betydningen av at alle involverte – polititjenestemenn, påtalejurister i politiet og statsadvokater – ikke bare har, men også synligjøre sin omtanke og respekt for ofre og pårørende. I direktiv til statsadvokatene og politimestrene har riksadvokaten understreket at henvendelser skal besvares raskt og utfyllende og at det må vurderes å gi informasjon selv om det ikke foreligger noen utrykkelig anmodning om det. Før og under rettergang bør møtende aktor vurdere å tilby fornærmede og pårørende en orienterende samtale.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble etablert 01.01.2004. Senteret finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. En samling av den nasjonale kompetansen gjenspeiler bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk. Kompetansesenter for voldsofferarbeid er innlemmet i det nye senteret.

Politidistriktenes familievoldskoordinatorer skal medvirke til at offeret og de pårørende møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet, både menneskelig og politifaglig. Dette kan bidra til å senke terskelen for å kontakte politiet, og dermed bidra til økt antall anmeldelser. Målet er en mer ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner (familievold). Koordinatorene har koordinerende oppgaver innen feltet familievold. Ordningen skal bidra til økt kompetanse og kunnskap i etaten på området. Målet er å redusere antall voldssaker, beskytte volds- og trusselutsatte, og bidra til at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner, organisasjoner og andre som kan tilby hjelp. Basert på tall fra de distriktene som har sammenlignbare tall på årsbasis viser utviklingen at antallet saker om familievold som kommer til politiets kjennskap, har økt med hele 48 % fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004. Det kan være flere årsaker til dette, men trolig skyldes det at fokuset på disse sakene – både blant publikum og politiet – har økt og at flere tar kontakt med politiet for å få nødvendig hjelp.

For å utvikle bedre samarbeid og stimulere til nettverksbygging mellom lokale instanser, både offentlige og frivillige, initierte Regjeringen i handlingsplanen Vold mot kvinner tre lokale prosjekter. Prosjektene er nå avsluttet. Målet var at det i løpet av prosjektperioden skulle utvikles og prøves ut ulike modeller for forebygging av vold i nære relasjoner, samarbeid mellom aktuelle instanser og bistand til ofre og overgripere. Prosjektet hadde en varighet på tre år, og ble lokalisert i Molde, Tønsberg og Tana. Det ble også gitt støtte til et toårig samarbeidsprosjekt i Kristiansand.

Erfaring fra de lokale prosjektene viser at økt samarbeid og samordning bidrar til bedre og mer helhetlig hjelp. En av årsakene er at man gjennom utvikling av felles rutiner og felles forståelse av hvem som har ansvar for hva i denne type saker, øker oppmerksomheten om vold i nære relasjoner som problem. Prosjektene viste også at felles kompetanseoppbygging både motiverer og tilrettelegger for samarbeid og kvalitet.

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre videreføres. Disse bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning, og videreformidler behov for juridisk og helsemessig hjelp. Politihøgskolens evaluering av prosjektets første del viste at tiltaket ga positive resultater, og at prosjektperioden burde videreføres. To nye kontorer er etablert i 2004, i Oslo og Stavanger, og etablering av rådgivingskontor i Bergen er under forberedelse. Det er gitt støtte til et treårig pilotprosjekt – støttesenter for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Prosjektet som er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag politidistrikt og Trøndelag statsadvokatembeter, tilbyr støttesamtaler, praktisk hjelp, støtte til foreldre/pårørende, rettergangsstøtte og rådgivning. Målsettingen er at støtesenteret skal kunne gi hjelp til selvhjelp og støtte til å komme videre i livet til tross for det overgrep fornærmede har vært utsatt for.

Klageordning i politiet

I Ot.prp. nr. 96 (2002–2003) om organiseringen av et eget etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten, varslet departementet at det ville arbeide videre med spørsmålet om etablering av en egen klageordning for behandling av klager mot politiet. Under behandlingen i Stortinget uttalte Justiskomiteen i Innst. O. nr. 15 (2003–2004) at den var enig med Regjeringen i at det er behov for en ny ordning med behandling av klager mot politiet og påtalemyndigheten. Komiteen uttaler blant annet at det er ønskelig med en størst mulig forvaltningsmessig sluttbehandling av klager og at politimesterens arbeidsgiveransvar må fremheves i denne sammenhengen. Justisdepartementet vil i løpet av høsten 2004 nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Justisdepartementet, Politidirektoratet og riksadvokatembetet for å utrede ulike modeller for behandling av klager mot politiet og påtalemyndigheten. Justisdepartementet vil følge opp arbeidsgruppens arbeid med sikte på at det skal fremmes en egen sak for Stortinget i vårsesjonen 2005.

4.2.2 Sikre rettssikkerheten under etterforskning av straffesaker

Varetektsopphold i politiarresten

Bruken av politiarrest, og da særlig for varetektsinnsatte, har de senere årene vært fulgt med oppmerksomhet av norske myndigheter. Politiloven ble endret i 2004 slik at bestemmelsene sikrer at nødvendig helsepersonell involveres når personer, som med rimelig grunn kan anses å kunne få alvorlige helsemessige skader pga. inntak av rusmidler, innbringes til politiarrest. Justisdepartementets forskrift til straffeprosessloven § 183 om politiarrest er sendt på høring, og omfatter de som er pågrepet etter straffeloven og som vil trenge legetilsyn.

Vitnebeskyttelse

Stortingets ønske om tiltak for vitnebeskyttelse er fulgt opp ved iverksettelse av nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. Vitnebeskyttelsestiltakene omfatter både aktører i rettsvesenet, ofre for vold i nære relasjoner og ofre for organisert kriminalitet. De nasjonale retningslinjene etablerer to ansvarsnivåer for beskyttelse. Et lokalt nivå hvor politidistriktene har ansvar for å ivareta vitners sikkerhet innenfor eget distrikt, samt et nasjonalt nivå som ivaretas av Politidirektoratet. I tillegg har Politidirektoratet ansvar for samarbeid og koordinering av vitnebeskyttelse og koordinering av vitnebeskyttelse med andre land. Politidirektoratet leder en nordisk arbeidsgruppe som skal fremme forslag til felles nordiske tiltak.

Lov om endringer i politiloven som gir hjemmel for å gi trusselutsatte personer ny identitet (fiktiv identitet), trådte i kraft 01.01.2004. Personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet kan nå innvilges ny identitet (personnummer). Politidirektoratet er tillagt en sentral rolle og avgjør om en person, som er registrert i folkeregisteret, skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger. Søknad fremmes i samråd med lokalt politidistrikt. Fiktiv identitet innvilges kun dersom andre beskyttelsestiltak ikke er tilstrekkelige. Politidirektoratet har pr. juli 2004 mottatt i underkant av 10 søknader, hvorav 2 er trukket. Resten av sakene er fortsatt til behandling. Straffeloven § 132a om «motarbeiding av rettsvesenet» har nå virket noen tid. Bestemmelsen, som innebærer en betydelig oppgradert strafferettslig beskyttelse av aktørene i rettsvesenet, har vært et viktig bidrag i bekjempelsen av denne kriminaliteten. Vold og trusler mot ansatte i rettsvesenet rammer ikke bare den enkelte, men truer også rettsstaten. Forståelsen for dette synes økende og bør også reflekteres i straffenivået for denne type forbrytelser.

Justisdepartementet har under etablering en arbeidsgruppe som skal kartlegge situasjonen for personer underlagt adressesperre kode 6 og 7 i Folkeregisteret, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 191 og 192 (2002–2003). Gruppen skal bl.a. vurdere behovet for iverksettelse av nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi offentlige – både statlige og kommunale etater den nødvendige informasjonen om kode 6 og 7 – problematikken og foreta en vurdering av hvordan ordningen fungerer i praksis. Arbeidsgruppen ledes av Justisdepartementet og vil ha representanter fra Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og regiondepartementet, Politidirektoratet og Skattedirektoratet.

Situasjonen for barn, dersom omsorgspersonen er underlagt adressesperre eller fiktiv identitet, er drøftet inngående i en rapport utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet i 2003. Arbeidsgruppens rapport Tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i barneloven m.v., ble avgitt 16.02.2004. I rapporten foreslås det blant annet opplæringstiltak ovenfor de yrkesgrupper som har befatning med saker der barn eksponeres for vold i nære relasjoner. Forslagene i rapporten vil bli fulgt opp som et ledd i gjennomføringen av regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner.

Lydopptak

Politidirektoratet har igangsatt et arbeid for å utarbeide rutiner for opplæring og bruk av lyd- og videoopptak av politiavhør. Riksadvokaten og Politihøgskolen vil bli trukket inn i dette arbeidet. Politidirektoratet vurderer også anskaffelse av teknisk utstyr og kostnader forbundet med lyd- og videoopptak.

DNA- analyser

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003–2004) ba Justiskomiteen departementet vurdere hvordan et økende behov for rettsgenetiske analyser i politiet kan imøtekommes, og at man tar med i vurderingen at det kan eksistere ulike tilbydere av denne tjenesten. Justisdepartementet antar at det i fremtiden vil bli en økning i antallet rettsgenetiske analyser, og departementet samarbeider med andre berørte departementer for å finne løsninger på spørsmålene om kapasitet, finansiering, organisering mv. Justisdepartementet anser at den rettsgenetiske virksomheten ikke bør spres til flere steder i Norge, men at man satser på å videreutvikle det etablerte miljøet i Oslo. Ved større akutt-behov benyttes utenlandske analysemiljøer som supplement til det norske.

DNA-registeret ble etablert i desember 1999. I identitetsregisteret registreres hovedsakelig DNA-profiler til personer som er idømt straff for grove sedelighets-, volds- og ransforbrytelser. I sporregisteret registreres DNA-profil fra personer med ukjent identitet når profilen antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak. Identitetsregisteret er ment å være et viktig hjelpemiddel i bekjempelsen av visse kriminalitetstyper av alvorlig karakter. Selv om det har vært en betydelig økning i antallet registreringer i registeret, var det for mange uregistrerte personer ved utgangen av 2003. Departementet har derfor tatt initiativ overfor riksadvokaten og Politidirektoratet for at restansene skal nedarbeides. Det er forventet at identitetsregisteret vil være tilnærmet à jour i løpet av 2004. Departementet vil legge til rette for at utgiftene til registrering i identitetsregisteret dekkes ved en sentral finansiering i Politidirektoratet.

4.2.3 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

I Regjeringens handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering (2002–2006) har Politidirektoratet fått i oppdrag å følge opp de tiltakene som gjelder politiets ansvarsområde. Blant de tiltak som er særlig prioritert, er tillitsskapende tiltak. Det er opprettet et sentralt dialogforum i regi av Politidirektoratet, og de fleste politidistrikter har opprettet lokale kontaktfora.

Politidirektoratets håndbok Kriminalitet knyttet til serveringssteder, ble distribuert til alle politidistriktene tidlig i 2004. I håndboken fokuseres det bl.a. på behovet for samarbeid mellom bevillingsmyndigheten og politiet i saker som gjelder etnisk diskriminering ved utesteder, bruk av godkjente dørvakter og aktiv bruk av serveringslovens mulighet til tilbakekallelse av bevilling.

Politietaten har vært kritisert for manglende oversikt over klager og anmeldelser i rasisme- og diskrimineringssaker. Rådet for elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet (RESP) er gitt i oppdrag å komme fram til tilfredsstillende, sentrale løsninger i forhold til registrering av rasistiske motiverte handlinger. Inntil dette foreligger er politidistriktene instruert om å etablere lokale rutiner for raskt å kunne framskaffe statistiske opplysninger og oversikter vedrørende behandling og resultater av klagesakene.

Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert, skal behandles raskt og grundig og med en streng og konsekvent straffeforfølging. Det er oppnevnt en statsadvokat i hver statsadvokatregion som har ansvar for samordning mellom politiet og påtalemyndigheten i saker om etnisk diskriminering og rasistisk motivert trakassering eller vold. I slike saker skal det være en særlig nær og aktiv påtalemessig ledelse. Riksadvokaten har i 2004 arrangert et fagseminar/kontaktmøte for disse statsadvokatene. Videre har riksadvokaten bestemt at visse saker skal forelegges statsadvokaten selv om påtalekompetansen etter lovendringen fra 01.04.2004 er lagt til påtalemyndigheten i politiet. Dette gjelder blant annet rasistisk motiverte legems­krenkelser og skadeverk. Både statsadvokatene og riksadvokaten vil således også i 2005 følge slike saker nøye.

Som oppfølging av Stortingsvedtak av 19.06.2002 la Justisdepartementet våren 2003 fram St.meld. nr. 46 (2002–2003) Kvitteringar frå politiet ved visitasjon og annan kontroll. Politidirektoratet har fått i oppdrag å legge til rette for en ordning med synlig tjenestenummer for politiet i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 285 (2003–2004) av 12.03.2004. Dette iverksettes fra tidlig i 2005. Videre skal det settes i gang et forskningsprosjekt for å innhente informasjon om forholdet mellom politiet og etniske minoriteter. Det er bevilget midler og arbeidet med en kvalitativ studie er igangsatt. Dersom det avdekkes uheldige forhold eller praksis fra politiets side skal det settes i verk konkrete tiltak for å bedre forholdene.

Politidirektoratet har iverksatt innsamling av erfaring fra andre land med tanke på utvikling av nasjonale opplæringstiltak og det vil bli utarbeidet forslag til norske opplæringsplaner innen 2005.

Arbeidet med å få flere minoritetskulturelle tjenestemenn i etaten prioriteres. Politidirektoratet har etablert et samarbeid med Politihøgskolen om nye tiltak bl.a. for å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn til høgskolen. Ved opptak av nye studenter for 2004 hadde 13 studenter minoritetskulturell bakgrunn, mot sju i 2003 og fire i 2002.

1 Innledning

1.1 Organisering

Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har et ansvar ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for. Utover dette har Justisdepartementet et samordnings- og tilsynsansvar for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sivil sektor. Kategorien omfatter denne virksomheten, samt det ansvaret departementet har for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

DSB er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Direktoratet understøtter Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle. Forebyggende sikkerhet, i henhold til sikkerhetsloven, er et virksomhetsansvar. Den enkelte fagstatsråd er ansvarlig for forebyggende sikkerhet innenfor sin sektor. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har det overordnede sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sektor. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er det utøvende organ for de to departementenes ansvar.

Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret for redningstjenesten og forestår etatsstyringen av hovedredningssentralene. Innenfor det norske redningsansvarsområdet har de to hovedredningssentralene, Sola og Bodø, den øverste operative ledelse. Kategorien omfatter også et prosjekt for vurdering av felles radiosamband for nødetatene; politi, brann og helse.

Kategorien omfatter også forvaltningen av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige). Den sivile verneplikt er opprettet ut fra generelle rettferdighetshensyn, og for å støtte opp om den allmenne verneplikt i landet. De sivile vernepliktige har fram til nå blitt administrert av Siviltjenesteadministrasjonen- Dillingøy og Siviltjenesteadministrasjonen- Hustad.

1.2 Organisasjonsendringer

Det er behov for omstilling i siviltjenesteforvaltningen. Det er i dag overskudd i produksjonskapasiteten ved de to siviltjenesteadministrasjonene. Siviltjenesteadministrasjonen- Hustad legges ned ved utgangen av 2004 slik at hele siviltjenesteforvaltningen administreres fra Siviltjenesteadministrasjonen- Dillingøy. Det er besluttet at noe av den ledige bygningsmassen på Hustad skal anvendes til fengsel. Justisdepartementet vil også legge en ny sentral enhet for behandling av ATK (automatisk trafikkontroll) til administrasjonsbygget i Hustad leir. De ansatte vil være sikret tilbud om arbeid i de nye virksomhetene.

2 Hovedutfordringer

Samfunnets sårbarhet skal reduseres. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal bidra til å verne om liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier mot ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig.

Hovedutfordringen i 2005 vil være å videreutvikle en effektiv organisasjon og drift av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er iverksatt en rekke tiltak for å møte de nye sikkerhetspolitiske utfordringene.

Justisdepartementet overtok ansvaret for den offentlig organiserte redningshelikoptertjenesten fra 2004. Det arbeides med en rekke spørsmål knyttet til denne tjenesten.

Det er store operative gevinster i samordning og samlokalisering av Kystradioen og Hovedredningssentralene. En slik samlokalisering ble gjennomført i 2003 da Rogaland Radio flyttet inn i Hovedredningssentralen Sør-Norges nye lokaler på Sola. En tilsvarende prosess er igangsatt for Hovedredningssentralen Nord-Norge og Bodø Radio (Kystradioen), som skal samlokaliseres primo 2006.

For å sikre en god utnyttelse av justissektorens ressurser er det er en hovedutfordring å bruke ressursene mest mulig effektivt slik at flest mulig av de mannskap som har fått innvilget fritak for militærtjeneste kan innkalles til sivil verneplikt, og at de oppdrag som disse mannskapene utfører er mest mulig samfunnsnyttige. Det voldsforebyggende arbeidet som utføres av sivile vernepliktige, er svært samfunnsnyttig.

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2005 Spesialenheten for politisaker, Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m., Norsk Lovtidend, Den rettsmedisinske kommisjon og Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Dette er ordninger som skal bidra til å sikre rettssikkerhet for individer og grupper.

2 Hovedmål og delmål

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2005 fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, erstatning for uberettiget straffeforfølgning, konfliktråd og konkursbobehandling. Dette er ordninger som i bred forstand søker å sikre enkeltindividers rettigheter.

For bedre å kunne bistå i arbeidet med de rene sekretariatsfunksjoner departementet tidligere har hatt overfor ulike nemnder, ble Justissekretariatene opprettet fra 01.01.2004. Her utføres sekretariatsfunksjoner for Den rettsmedisinske kommisjon, se omtale under kap. 466, for Stortingets billighetserstatningsutvalg og Erstatningsnemnda for voldsofre. I tillegg er myndighet til å behandle krav om erstatning etter uberettiget straffeforfølgning delegert til Justissekretariatene.

Ordningen med fri rettshjelp etter rettshjelpsloven er et hjelpetiltak for den del av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Regjeringen ønsker ikke at noen skal lide rettstap i saker av stor personlig eller velferdsmessig betydning på grunn av manglende økonomisk evne.

Statens utgifter i forbindelse med de alminnelige erstatningsregler inngår i kategorien. Den sivile erstatningsretten gir et helhetlig system for oppgjør med fortidige hendelser gjennom å gi skadelidte krav på erstatning der det er grunnlag for å holde skadevolderen ansvarlig. Utenfor rammen av dette systemet er det etablert enkelte særlige kompensasjonsordninger, blant annet erstatning til voldsofre og Stortingets billighetserstatningsordning.

Statens ansvar for utgifter til konkursbehandling inngår også i kategorien, og er et virkemiddel blant annet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Fylkesmannen utfører oppgaver og har en viktig rettssikkerhetsfunksjon relatert til områdene under kat. 06.70. Fylkesmannen har bl.a. oppgaver etter rettshjelpsloven, se nærmere omtale under kap. 470. Fylkesmannen har også klagebehandling etter navneloven. Videre har fylkesmannen en tilsynsfunksjon og et veiledningsansvar overfor overformynderiene, og er klageinstans for de vedtak som fattes av overformynderiene etter vergemålsloven. Justisdepartementet er klageinstans der fylkesmannen behandler vergemålssaker i første instans. Departementet nedsatte i april 2001 et utvalg som skal vurdere lovgivningen om umyndiggjøring og vergemål. Utvalget leverte sin utredning september 2004.

Stortinget har tidligere vedtatt at tilsynet med stiftelser skal overføres fra fylkesmennene til et sentralt stiftelsestilsyn, jf. lov av 15. juni 2001 nr. 59 § 7. Regjeringen har besluttet at tilsynet med stiftelsene skal inngå i det nåværende Lotteritilsynet i Førde, men som separat avdeling. Begrunnelsen for sammenslåingen har vært et ønske om å styrke forvaltnings- og tilsynsfunksjonene overfor det frivillige Norge. Dette vil være en kostnadseffektiv løsning og antas å gi faglige synergieffekter. Det nye Lotteri- og stiftelsestilsynet opprettes fra 01.01.2005.

Tilsynet med stiftelsene er forutsatt fullfinansiert med gebyrer og avgifter fra stiftelsene. Dette forutsetter at Stortinget vedtar forslag i Ot.prp. nr. 88 (2003–2004) Om lov om endringer i lov av 15. juni nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven). Lovansvaret for stiftelsesloven ligger i Justisdepartementet. Departementet er klageinstans inntil videre. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kirke- og kulturdepartementet.

Konfliktrådene tilbyr megling i både sivile saker og straffesaker. Ved konfliktrådsbehandling må partene selv delta aktivt og bli bevisst konsekvensene av sine handlinger. Konfliktrådsbehandling er et godt alternativ til annen sivil- eller strafferettslig behandling og en naturlig del av straffesakskjeden.

Stortinget fattet 16.12.2002 et anmodningsvedtak (vedtak 189) hvor regjeringen ble bedt om å utrede alternative erstatningsordninger som en kompensasjon til personer som ble påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er født i perioden 1940-46 av norsk mor og far som var soldat for den tyske okkupasjonsmakten. Justisdepartementet har utredet slike alternative erstatningsordninger i samarbeid med Sosialdepartementet. Regjeringen la frem saken for Stortinget i St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.