IT-samordning i offentlig sektor

Fra oppstart i desember 2005 vil MinSide inkludere tjenester fra et begrenset antall statlige etater. I 2006 vil arbeidet med å utvide tilbudet av tjenester i MinSide – både fra stat og kommuner – bli gitt høy prioritet. Det vil bli etablert funksjonalitet knyttet til en sikker kanal for meldinger til og fra forvaltningen. Offentlige virksomheter vil kunne sende personlige meldinger via MinSide til innbyggere og den enkelte innbygger vil kunne sende meldinger elektronisk til offentlige virksomheter. Hver enkelt innbygger skal selv kunne velge om henvendelser fra og kommunikasjon med det offentlige skal foregå elektronisk.

For å nå Regjeringens mål om å gjøre innbyggernes møte med det offentlige enklere og frigjøre ressurser for å styrke velferdstilbudet, er det viktig å avklare og videreutvikle prinsipper og rammer for elektronisk samhandling i offentlig sektor. IT-løs­ningene må kunne samhandle, samtidig som vi må sikre fleksibilitet og robusthet over tid.

I tråd med signalene i planen eNorge 2009, vil Moderniseringsdepartementet, i samråd med Koordineringsorganet for eForvaltning, iverksette flere tiltak for å følge opp bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor. Samordning og standardisering, spesielt innenfor kommunikasjon og datautveksling, er viktig for å få til økt elektronisk samhandling. Innen utgangen av 2005 skal det avklares hvordan arbeidet med forvaltningsstandarder i offentlig sektor skal organiseres. Videre skal det i 2006 gjennomføres tiltak for å utvikle kompetansen i offentlig sektor om bruk av åpen kildekode.

Brønnøysundregistrene skal på vegne av staten og Kommunenes sentralforbund forvalte en rammeavtale om bruk av tjenester fra en felles sikkerhetsportal for offentlig sektor. Formålet med sikkerhetsportalen som etableres i desember 2005 er å gjøre det enkelt for offentlige virksomheter som tilbyr elektroniske tjenester til borgere og næringsliv å ta i bruk elektronisk signatur og ID. Portalen skal sikre at brukerne ikke skal trenge ulike signaturer og ID-er for kommunikasjon med ulike offentlige etater. Det vises til nærmere omtale under kap. 1508 Spesielle IT-tiltak.

Tiltak for å opprettholde og styrke allmennhetens tillit til statsforvaltningen

Karantenebestemmelser for politiske stillinger

I 2005 iverksatte Moderniseringsdepartementet retningslinjer for karan­tene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling. Departementet har videre iverksatt retningslinjer for karantene og saksforbud for embets- og tjeneste­menn ved overgang til ny stilling utenfor staten. For embets- og tjenestemenn må arbeidsgiver ved ansettelsesforholdets begynnelse vurdere om stillingen er av en slik art at en karantene- og saksforbudsklausul vil måtte tas inn i kontrakten. I de tilfeller en klausul tas inn, vil den gjelde fra arbeidsforholdets begynnelse. Ved overgang til annen stilling vil arbeidstaker kunne be arbeidsgiver om fritak fra klausulen dersom hensynene som begrunner karantene/saksforbud, ikke foreligger i det konkrete tilfellet.

Stortinget ga våren 2005 tilslutning til at det også skal innføres karantenebestemmelser for politiske stillinger ved overgang til annen stilling utenfor staten. Det ble forutsatt at retningslinjene om karantene og saksforbud for embets- og tjenestemenn i størst mulig grad også legges til grunn ved overgang fra politiske stillinger. Det har bl.a. blitt nedsatt et permanent, uavhengig utvalg som vil avgjøre om karantene og saksforbud kommer til anvendelse i det enkelte tilfellet ved overgang fra politiske stillinger. Regjeringen følger opp dette.

Ved behandling av St.prp. nr 52 (2004–2005) om pensjonar frå statskassa, jf. Innst.S. nr. 215 (2004–2005) samtykket Stortinget i at arbeidstakere i staten som blir pålagt karantene ved overgang til stilling utenfor statstjenesten, kan gis pensjon av statskassen for karantenetiden dersom det er behov for det. Departementet tar sikte på å endre lov om Statens Pensjonskasse slik at en for framtiden vil kunne godskrive karantenetiden med hjemmel i lov. Det legges opp til at også politiske stillinger kan gis pensjon av statskassen for karantenetid, inntil lov om statsråder og lov om Statens Pensjonskasse blir endret.

Etiske retningslinjer

Høsten 2005 sendte Moderniseringsdepartementet ut nye etiske retningslinjer til alle statsetater og statsansatte. Målet med retningslinjene er å styrke den etiske bevisstheten i statsforvaltningen i all saksbe­handling og tjenesteyting. Retningslinjene er i liten rad utformet som detaljerte regler, men har karakter av å være en generell rettesnor for etisk refleksjon for den enkelte ansatte i vanskelige situasjoner. Det forutsettes at hver enkelt virksomhet, med utgangspunkt i de generelle retningslinjene, videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte. Moderniseringsdepartementet vil på sin side ha et særlig ansvar for det overordnete arbeidet med etikk i statsforvaltningen for å gjøre de etiske retningslinjene kjent gjennom distribusjon, konferanser m.m.

Støtte til statlige virksomheters omstillingsarbeid

I forbindelse med flyttingen av statlige tilsyn, utviklet departementet i samarbeid med tilsynene en modell for individuell karriereplanlegging. Om lag 600 medarbeidere i tilsynene har tatt i mot tilbudet.

Moderniseringsdepartementet vil stimulere flest mulig statlige virksomheter til å bruke karriere­planlegging som personalpolitisk virkemiddel. Departementet har fått utviklet et e-læringsverktøy på individuell karriereplanlegging som tilbys alle statlige virksomheter. I forbindelse med utprøvingen av programmet er nye pilotprosjekter iverksatt for å styrke personalledelse, talentutvikling og omstillingsberedskap i virksomhetene.

Et inkluderende arbeidsliv preget av mangfold i staten

Statlige virksomheter skal bidra til et inkluderende arbeidsliv preget av mangfold. En viktig del av dette er arbeidet med å rekruttere og integrere personer med nedsatt funksjonsevne og å øke den reelle pensjoneringsalderen. Et inkluderende arbeidsliv vil også kunne bidra til økt etnisk mangfold blant de statlig ansatte. Mangfold er nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt norsk samfunn med stadig større kompleksitet. De ansatte i staten bør også gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Slik sett har statlig personalpolitikk et videre perspektiv enn avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (2001–31.12.2005). Et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv skal være en selvsagt og integrert del av statlig personal- og rekrutteringspolitikk.

Regjeringen har satt som mål at 5 pst. av nytilsatte i statlig sektor skal rekrutteres blant personer med nedsatt funksjonsevne. Planperioden strekker seg over to år og går ut høsten 2006. Statlige virksomheter er bedt om å rapportere på dette i løpet av høsten 2005. Resultatene vil indikere om ytterligere innsats er påkrevet for at statlige virksomheter skal oppnå målet innen tidsfristen.

Det er samtidig et mål å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten. Tiltak for å motvirke manglende rekruttering fra denne gruppen og bedre integrering av personer med innvandrerbakgrunn skal bidra til dette. Tiltakene dreier seg om å oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke statlige stillinger når de lyses ut, og å innkalle minst èn slik kvalifisert søker til jobbintervju. I inneværende tariffperiode er det avsatt kompetansemidler som skal bidra til rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn i staten. Som indikator vil departementet med mellomrom måle andelen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ansatt i statsadministrasjonen.

Statlig personalpolitikk skal også bidra til at den reelle pensjoneringsalderen stiger. Det skal skje både gjennom tiltak som gjør det attraktivt for de tilsatte å stå lenger i jobb, og tiltak som hindrer utstøting av eldre arbeidstakere.

Dokumentasjon og kritisk analyse av statlig ressursbruk

I 2005 har arbeidet vært fokusert på å igangsette etableringen av StatRes i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Systemet skal bidra til bedre dokumentasjon av statlig ressursbruk gjennom å utvikle og formidle bedre kunnskap om statlig produksjon, kvalitet, resultater og ressursbruk. Systemet skal blant annet være del av grunnlaget for kritisk analyse av statlig ressursbruk og resultater. Første publisering er planlagt i 2007. I tillegg til arbeidet med StatRes er det startet arbeid med å identifisere aktuelle områder for mer inngående, kritiske analyser. I 2006 og 2007 vil en større andel av midlene gå med til å igangsette og gjennomføre kritiske analyser.

Brukerundersøkelser

Regjeringens moderniseringsprogram slår fast at alle statlige virksomheter skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser for å styrke grunnlaget for en mer målrettet, brukervennlig og effektiv tjenesteyting.

I 2006 skal Moderniseringsdepartementet:

• Foreta en kartlegging av erfaringene med brukerundersøkelser i forvaltningen.

• Vurdere mulige felles tiltak for å bedre gjennomføringen av brukerundersøkelsene og bruken av resultatene i styringen av virksomhetene.

• Offentliggjøre etatsspesifikke brukerundersøkelser via Forbrukerrådet eller annen egnet virksomhet.

Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser

Fagpanelet for økonomiske konsekvensanalyser er et nytt tilbud til departementene om støtte og rådgivning i arbeidet med økonomiske konsekvensanalyser. Fagpanelet er etablert som en forsøksordning for 2005 og 2006.

Målet er å gi faglig bistand som bedrer kvaliteten på departementenes beslutningsgrunnlag og øker kompetansen i departementene på området. Fagpanelet kan brukes av departementene på flere måter:

• Veilede i planleggingen av konsekvensanalyser.

• Gjennomføre konkrete analyser i faser av utredningsarbeidet hvis det ikke er mulig eller hensiktsmessig å bruke annen intern eller ekstern kompetanse.

• Bistå med å utforme bestillinger til eksterne konsulenter.

• Kvalitetssikre analyser som er utført eller er under arbeid.

Fagpanelet består av personer i departementene og vil i noen saker samarbeide med andre fagmiljøer. Fagpanelets sekretariat ligger i Moderniseringsdepartementet.

Forenklet offentlig innkreving

En rekke offentlige etater står for innkreving av fordringer både fra privatpersoner og virksomheter. Fordringene kan være skatter, avgifter, studielån, boliglån, bøter, barnebidrag, refusjoner, ulike typer gebyrer osv. Moderniseringsdepartementet ser dette som et svært interessant område for effektivisering og brukerorientering. Det vil være behov for å gjennomgå organiseringen av virksomhetene, harmonisere regelverk, prising av tjenestene, koordinere rutiner osv.

Det er liten samordning mellom innkrevingsordningene. Innenfor tvangsinnkreving er dette en særskilt utfordring. Det vil si at personer og virksomheter som har betalingsproblemer, kan ha gjeld fra flere ulike statlige kreditorer uten at det skjer en samordning av tvanginnkrevingstiltak. Dette gir utfordringer – både når det gjelder hensynet til skyldnerne og for offentlig ressursbruk.

Regjeringen har allerede gjennomført tiltak for å samordne innkreving fra privatpersoner og næringsliv bedre. Regjeringen har også arbeidet for å effektivisere det alminnelige namsmannsapparat. Hovedtrekkene i organiseringen av dette apparatet vil ligge fast. Det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av offentlig innkreving. Regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utredningsutvalg som skal utrede landets samlede offentlige innkrevingssystem og fremme forslag til forbedringer.

Samfunnssikkerhet – og beredskapsarbeid

Regjeringens kriseinformasjonsenhet (Kriseinfo) og risiko- og krisekommunikasjon

I St.meld. nr 37 (2004–2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, foreslo Regjeringen bl.a. å etablere en ny krisestøtteenhet. Som ledd i dette arbeidet ble Kriseinfo overført fra Moderniseringsdepartementet til Justisdepartementet 01.07.2005. Regjeringen ønsker å se informasjon og kommunikasjon som en integrert del av beredskapsarbeidet i staten. For å styrke dette arbeidet, er også ansvaret for kompetanseutvikling og rådgivning innen risiko- og krisekommunikasjon overført fra Moderniseringsdepartementet til Justisdepartementet.

Tiltak for sikring av regjeringsbygninger og områdene rundt

Moderniseringsdepartementet har i egenskap av objekteier og overordnet departement for Departementenes servicesenter og Statsbygg et hovedansvar for forhold som angår sikkerhet i regjeringskvartalet. Departementet vil gjennom et etablert prosjekt, bestående av representanter fra departementet, Departementenes servicesenter og Statsbygg, implementere anbefalte sikringstiltak i regjeringskvartalet og tilhørende bygninger når det gjelder teknisk og fysisk sikring. Prosjektets varighet anslås til 2–3 år.

Departementet skal også være rådgivende instans når det gjelder sikkerhetsspørsmål knyttet til departementenes egne interne sikkerhetsrutiner og ansvarsområder innenfor det som direkte følger av Statsbyggs og Departementenes servicesenters kompetanseområder og oppgaver.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer:

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) startet opp ved årsskiftet 2003/2004. Regjeringen har besluttet å videreføre prosjektet ut 2006 i tråd med anbefalingene i forprosjekttrapporten fra 2002.

En hovedoppgave for prosjektet er å koordinere og legge til rette for at sektormyndighetene kan frambringe en oversikt over kulturhistorisk viktige eiendommer i statlig eie. Målsettingen er å utarbeide landsverneplaner der dette ikke er gjort. Landsverneplanene vil samlet beskrive statens eiendomshistorie, basert på et representativt utvalg eiendommer som kilder til denne historien. Landsverneplanene vil omfatte eiendommer som sektormyndighetene eier og leier samt omtale eiendommer som ikke lenger er i statlig eie.

SKEs web-baserte eiendomsregister for bruk i arbeidet med verneplaner ble etablert i 2003. I 2004 ble registeret videreutviklet og gitt rapporteringsfunksjoner som gir ferdige katalogsider til landsverneplanene. Dette vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst både for sektormyndighetene og Riksantikvaren i utarbeidelsen og behandlingen av landsverneplanene. I 2005 har registerets funksjoner blitt justert ytterligere. Sektorene har hatt anledning til å samle grunnlagsdata for verneplanarbeid i registeret gjennom hele prosjektperioden. De fleste har gjennomført registreringsarbeidet i løpet av 2004 eller vil fullføre arbeidet i løpet av 2005.

Regjeringen har besluttet at alle departementene skal ha startet arbeidet med landsverneplaner i løpet av 1. halvår 2005. En av SKEs viktigste oppgaver i 2005 har vært å bistå og koordinere denne oppstarten. Prosjektet har hatt oppfølgingsoppgaver overfor de fleste departementene, samt enkelte underliggende virksomheter. Prosjektet samarbeider nært med kulturminnefaglig kompetanse hos Riksantikvaren, Statsbygg og Forsvarsbygg med sikte på å yte bistand overfor sektormyndighetene.

Prosjektet har oversendt et forslag til forvaltningsstrategi for statens kulturhistoriske eiendommer til Moderniseringsdepartementet for videre oppfølging.

Det henvises til årsrapporten for 2004, og til prosjektets nettsider www.statenskulturhistoriskeeiendommer.no.

Likestilling i staten

Regjeringen har satt som mål å ha minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i ledende stillinger i staten innen 01.07.2006. Per 01.01.2005 var det den totale kvinneandelen i statlige lederstillinger 35 pst. På toppledernivå var det 23 pst. kvinner og 77 pst. menn. Det er den enkelte sektor og virksomhet som er ansvarlig for at målet nås. Moderniseringsdepartementet vil videreføre de sentrale tiltak som er igangsatt for å understøtte arbeidet mot dette målet, og vil sette i gang to nye tiltak; coaching for kvinnelige topplederkandidater og utviklingsprogram for framtidige toppledere.

Likestilling i Moderniseringsdepartementet

Rekruttering

I 2004 hadde departementet 13 tilsetninger. Av disse var 6 kvinner og 7 menn. Det tilsvarer at 46 pst. av de nye tilsatte i 2004 er kvinner.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Det er en jevn fordeling mellom kjønnene i departementet sett under ett. Av 220 ansatte er det 111 kvinner. Dette utgjør en kvinneandel på ca. 50 pst.

Ledelse

Departementets øverste embetsleder er en kvinne, mens samtlige ekspedisjonssjefstillinger innehas av menn. På mellomledernivå er det 5 kvinner i avdelingsdirektørstillinger. Dette utgjør 28 pst. av denne stillingskategorien. Inkludert underdirektørstillinger utgjør imidlertid kvinneandelen på mellomledernivå 44 pst. Samlet for all ledelse i Moderniseringsdepartementet er 39 pst. kvinner og 61 pst. menn.

Saksbehandlere

I saksbehandlergruppen er kjønnsfordelingen relativt jevn, men menn er overrepresentert blant seniorrådgiverne med 62.3 pst. og noe underrepresentert blant rådgiverne med 47.8 pst. og førstekonsulenter med 33.3 pst.

Sekretærer

Departementet har utelukkende kvinner i sekretærstillinger.

Lønn

Samlet ligger gjennomsnittslønnen til kvinner, per desember 2004 på lønnstrinn 50,5 og på lønnstrinn 58,9 for menn. Hovedforklaringen til ulikheten er en sterk overvekt av kvinner i de lavere stillingskategorier (sekretærer, førstesekretærer, seniorsekretærer og konsulenter) og en overvekt av menn i avdelingsdirektør og seniorrådgiverstillinger. Innenfor de ulike stillingskategorier er det ingen vesentlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I samtlige stillingskategorier utgjør lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i underkant av ett lønnstrinn i menns favør. Unntaket er rådgiverstillingene der det er en tilsvarende differanse i kvinners favør.

Lokalt lønnsoppgjør 2004

Departementet gjennomførte lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 høsten 2004. Som et resultat gikk antall kvinnelige seniorrådgivere kraftig opp fra 12 til 21. Kvinners andel av totalsummen var 44 pst.

Overtid

Menn benytter overtid i høyere grad enn kvinner, både sett i forhold til antall timer overtid og antall medarbeidere som jobber overtid. 35 pst. av overtiden er registrert på kvinner. Andel kvinner som jobber overtid er 42 pst.

Deltid

Per desember 2004 er 6 menn og 29 kvinner i deltidsstilling.

Bruk av kompetansehevende tiltak

Sentrale stipendmidler for 2004 er fordelt på 10 kvinner og 6 menn.

15 medarbeidere, hvorav 10 kvinner og 5 menn, deltok i utviklingsprogrammet «Samspill og jobbutvikling». Lengre kurs, hospitering og andre kompetansehevende tiltak som tildeles fra avdelingene, er jevnt fordelt mellom menn og kvinner i departementet.

Likestillingstiltak

Moderniseringsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver. Arbeidet med å få en jevnere kjønnsfordeling – spesielt i lederstillinger, videreføres. I kunngjøringer av ledige lederstillinger oppfordres kvinner til å søke. Det legges videre vekt på at kvinner får utviklingsoppgaver på lik linje med menn. Ved sammensetning av interne grupper og prosjekter tilstrebes en lik kjønnsfordeling. Departementet har i 2004 tilrettelagt for hjemmekontor/fjernaksess slik at ansatte har mulighet til å arbeide hjemmefra. Dette blant annet for å tilrettelegge og understøtte den tilsattes faglige/tjenestelige yteevne i spesielle livsfaser, for eksempel i forbindelse med småbarnsomsorg.

Budsjett

Allmenn omtale

Etter gjeldende hovedtariffavtale mellom Staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger er det avsatt 25 mill. kroner til kompetanseutvikling, jf. St.prp. nr. 72 (2004–2005).

Midlene skal benyttes i tariffperioden 01.05.2004 til 30.04.2006 for å stimulere til økt satsning på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov. Satsingen skal primært omfatte:

• Tiltak for organisasjons- og lederutvikling.

• Tiltak for økt brukerorientering og tjenesteutvikling.

• Tiltak for utvikling av metoder og verktøy for forvaltning av kompetanse.

• Oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

• Tiltak for rekruttering og integrering av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn.

Midlene fordeles etter regler fastsatt av departementet i samråd med tjenestemennenes organisasjoner. Det utarbeides regelmessige rapporter som redegjør for bruken av midlene.

Rapport

Midlene fordeles bl.a. etter bekjentgjøring gjennom personalmeldinger. Størsteparten blir fordelt til kompetanseutviklingsprosjekter i statlige virksomheter. Støtten blir innvilget etter søknad og er basert på at virksomhetene selv delfinansierer prosjektene.

Allmenn omtale

Bevilgningen er en del av hovedtariffavtalen for perioden 01.05.2004–01.05.2006.

Staten og organisasjonene har tariffavtale om at staten skal bevilge tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen ble opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Ordninger er også etablert i andre tariffområder i privat sektor og i kommunesektoren.

Ifølge avtalen skal midlene nyttes som støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten, bl.a. i organisasjons- og tillitsvalgtarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Etter gjeldende tariffavtale er prosentsatsen til tilskudd fastsatt til totalt 0,24 pst. av årlig utbetalt lønn etter hovedregulativet (A-tabell). Forslaget er beregnet på grunnlag av årsverk og lønnsmasse i staten per 01.10.2004. Beløpet korrigeres når lønns- og sysselsettingsstatistikken per 01.10.2005 foreligger våren 2006.

Arbeidstakerne bidrar til finansieringen ved trekk på 200 kroner per år av bruttolønn etter A-tabellen. Arbeidstakernes bidrag framkommer under post 71. Arbeidsgivernes tilskudd er ført opp under post 70.

I forbindelse med overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet med virkning fra 01.05.2004, er det enighet om å legge til rette for en omstillingsperiode fra 01.05.2004 til 30.04.2008. Et av elementene er at det bevilges OU-midler over post 70 til undervisningspersonalets organisasjoner med henholdsvis 20 mill. kroner i 2004 og 2005, og 10 mill. kroner i 2006 og 2007, dog ikke mer enn tilsvarende for statsansatte.

I tariffavtalen er staten forpliktet til å følge opp avtalen med tilsvarende opplærings- og informasjonstiltak som dekkes av virksomhetenes budsjett.

Rapport

Midlene fordeles av Moderniseringsdepartementet til hovedsammenslutningene og de frittstående forhandlingsberettigede organisasjonene. Organisasjonene utarbeider årlige rapporter hvor det redegjøres for bruken av midlene.

Allmenn omtale

Norge.no er fra 01.01.2005 etablert som en egen virksomhet under Moderniseringsdepartementet og lokalisert til Leikanger i Sogn- og Fjordane.

Norge.no skal gjøre det enklere for brukerne å finne fram til offentlige tjenester og offentlig informasjon, og medvirke til økt kvalitet og bedre samordning av offentlige tjenester på Internett. Norge.no har et hovedansvar for kvalitetsarbeid med offentlige nettsteder og et pådriveransvar ovenfor nettløsninger for funksjonshemmede og overvåkning av at offentlige nettsteder følger WAI-standarden. Fra 01.01.2005 har Norge.no hatt ansvaret for å videreutvikle LivsIT-prosjektet.

Norge.no har i 2005 fått tillagt forvaltningsansvaret for innbyggerportalen MinSide. Portalen skal samle interaktive tjenester fra hele offentlig sektor og presentere personorientert informasjon fra offentlige kilder, samt være en elektronisk kommunikasjonskanal mellom innbyggere og offentlig sektor.

Resultatmål

Norge.no skal i 2006 videreføre og videreutvikle informasjonsportalen Norge.no og de tilhørende tjenester. Norge.no skal også følge opp arbeidet med en kvalitetsmerking av offentlige nettsider og ivaretakelse av forvaltningsansvaret for MinSide skal følges opp. Arbeidet med videreutvikling av MinSide vil bli gradvis overført fra Moderniseringsdepartementet til Norge.no gjennom 2006. Det er foreslått en ny post 21 som skal dekke alle kostnader til videreutvikling i 2006. En viktig oppgave er å sikre at leverandørene av MinSide leverer en stabil driftsløsning og utvikler løsningen iht. spesifikasjoner og planer. Organisasjonen ved Norge.no skal styrkes og videreutvikles for å ivareta nye og utvidede oppgaver knyttet til driftsansvaret for MinSide.

Budsjett

Allmenn omtale

Datatilsynet skal ivareta og styrke personvernet og overvåke personvernets stilling i samfunnet. Datatilsynet skal også informere offentligheten om den samfunnsmessige utviklingen og problemstillinger knyttet til behandling av personopplysninger.

Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan. Virkemidlene er regulert i lov om behandling av personopplysninger og lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger.

Datatilsynet skal identifisere trender og utviklingstrekk i samfunnet som på sikt kan representere utfordringer i forhold til personvernet, særlig utviklingen i offentlig sektor. Grunnen til dette er det store omfanget av personopplysninger som offentlig sektor forvalter, det betydelige innslag av sensitive opplysninger, samt utvikling i retning av økt elektronisk utveksling av personopplysninger. Et stort antall utviklingsprosjekter i samfunnet reiser sentrale spørsmål i forhold til personvern. Det er derfor viktig at Datatilsynet er tilstede i de mest relevante fora.

Målet om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv, står sentralt i personvernlovgivningen.

De sentrale prinsippene er:

• Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet. Opplysningene skal samles inn til uttrykkelig angitte og legitime formål og brukes i overensstemmelse med disse.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig, utrykkelig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre hvor registrering er pliktig, skal være lovhjemlet.

• Ved innhenting av personopplysninger har den enkelte uoppfordret rett til å få vite om det er frivillig eller obligatorisk å oppgi personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Opplysninger som registreres skal være korrekte. Feilaktige opplysninger skal endres, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerheten skal ivaretas.

• Borgerne skal ha krav på å kunne ferdes anonymt. Når nye teknologiske løsninger tas i bruk, skal retten til anonym ferdsel bli ivaretatt.

Rapport

Rapport framkommer også i St.meld. nr. 40 (2004–2005) om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004.

Tilsynsaktiviteten

Målet for tilsynsvirksomheten i 2004 var å gjennomføre 130 tilsyn. Datatilsynet gjennomførte til sammen 161 tilsyn innen følgende områder: arbeidsliv, fjernsynsovervåking, forskning, ideelle organisasjoner, primærhelsetjenesten, helseforetak, samferdsel, telekommunikasjon, internettrelaterte virksomheter, krisesentre og trygdesektoren.

Tilsynsaktiviteten avdekket at mange virksomheter fortsatt har manglende kunnskap om regelverket. Dette framkommer i første rekke ved at virksomhetene ikke har oversikt over hvilke personopplysninger de behandler. Nødvendige tiltak iht. regelverket var i mange tilfeller ikke iverksatt. De fleste tilsynsobjektene fikk anmerkning fra Datatilsynet om manglende internkontroll.

Oppfølging av regelverket på personvernområdet

Datatilsynet startet i 2004 arbeidet med ny forskrift om fritak fra konsesjonsplikten for nærmere definerte forskningsprosjekter.

Datatilsynet deltok i flere råd, utvalg og samarbeidsfora, bl.a. utvalg for politimetoder i forebyggende øyemed, DNA-utvalget, koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet, referansegruppen for kravspesifikasjon for digitale signaturer og samarbeidsrådet for helsesektoren. Internasjonalt deltok Datatilsynet i ekspertgrupper bl.a. i EU og OECD-sammenheng.

Høringsuttalelser

Datatilsynet avga en rekkehøringsuttalelser, bl.a. til NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget, NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern, «Fra bruk til gjenbruk», forslaget om endringer i barnevernloven, sosialtjenesteloven, blodforskriften og utredning nr. 12 fra Banklovkommisjonen.

Veiledningsvirksomhet

En førstelinjetjeneste for henvendelser ble innført i 2004. Dette medførte bedre tilgjengelighet og service både overfor enkeltpersoner og virksomheter.

Informasjonsvirksomheten

Kommunikasjon ble vektlagt som virkemiddel bl.a. gjennom mediekontakt, Datatilsynets hjemmeside og førstelinjetjenesten.

Det ble publisert flere nye veiledninger, bl.a. om:

• Personvern og behandling av personopplysninger innen arbeidslivet.

• Publisering av bilder og andre personopplysninger om mindreårige på Internett.

• Overføring av personopplysninger til utlandet.

• Kameraovervåking.

Saksbehandlingsfrister

Målsettingen om saksbehandling innen hhv. 5 uker for enkle saker og 10 uker for kompliserte saker, ble i hovedsak nådd. Behandling av kompliserte konsesjonssøknader tok i enkelte tilfelle lenger tid en 10 uker fordi disse sakene medførte vanskelige prinsipielle avveininger. Datatilsynet hadde også enkelte tilsynssaker hvor saksbehandlingstiden oversteg 10 uker. Begrunnelsen for dette var i hovedsak behov for vurdering av tilsynsobjektenes kommentarer til varsel om vedtak.

Resultatmål

Datatilsynet skal i 2006:

• Gjennomføre minst 130 tilsyn innen prioriterte områder.

• Bidra til at personvernet blir tilstrekkelig vektlagt, bl.a. ved deltakelse i råd, utvalg og samarbeidsfora nasjonalt og internasjonalt og gjennom høringsuttalelser.

• Drive målrettet informasjonsvirksomhet og skape bevissthet om personvernspørsmål gjennom veiledningsvirksomhet.

• Ha saksbehandlingsfrister der enkle saker skal behandles innen 5 uker og kompliserte saker i gjennomsnitt innen 10 uker.

Viderebruk av statlig offentlig informasjon

Viderebruk av offentlige data kan være en viktig kilde til verdiskapning og utvikling av kunnskapsbaserte næringer.

EU-direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig sektors informasjon er foreslått implementert i norsk lovgivning gjennom bestemmelser inntatt i forslag til ny offentlighetslov fremmet i juni 2005 – Ot.prp. nr. 102 (2004–2005). Formålet med direktivet er å legge til rette for viderebruk av informasjon fra offentlig sektor gjennom å fastsette minimumsregler for viderebruk. Et grunnprinsipp i direktivet er at det ikke skal diskrimineres mellom ulike aktører som ønsker å viderebruke informasjon fra offentlig sektor, og at det innføres et øvre pristak når det blir gitt tilgang til informasjon.

I forbindelse med de forskrifter som skal utformes om prising av offentlig informasjon ved viderebruk vil Regjeringen som et utgangspunkt for det videre arbeidet legge følgende prinsipper til grunn: Hovedregelen er at offentlig informasjon skal være gratis tilgjengelig. Regjeringen vil at dette skal praktiseres i langt større grad enn i dag. Formidlingskostnader skal bare beregnes dersom det kreves særskilt kostnadskrevende tilrettelegging, eller det utelukkende formidles/tilrettelegges for å dekke et behov hos eksterne/kommersielle aktører. Fortjeneste kan kun beregnes i særlige tilfeller og dersom det er nærmere fastsatt, og i den grad EU-direktivet tillater det.

Det eksisterer i dag ulike prisingsmodeller for tilgang til offentlig informasjon. Som følge av direktivets bestemmelser om likebehandling og gratisprinsippet, foreslås det allerede nå og som et første skritt bevilget 10 mill. kroner i budsjettet til kompensasjon for inntektsbortfall ved Meteorologisk institutt og Statens kartverk. Dette medfører en økt bevilgning til Meteorologisk institutt på 2 mill. kroner for å sikre reduserte priser på meteorologiske grunnlagsdata, jf. kap. 283 post 50 og 8 mill. kroner til Statens kartverk som kompensasjon for bortfall av inntekter, jf. kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk.

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Allmenn omtale

Statskonsult ble ved vedtak i Stortinget 11.12.2003 omdannet til et heleid statlig aksjeselskap med virkning fra 01.01.2004. Det tidligere Statskonsults eiendeler, rettigheter og forpliktelser ble overført som helhet til Statskonsult AS som statens tings­innskudd, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) og Innst.S. nr. 2 (2003–2004). Stortinget vedtok også å videre­føre rettigheter til fortrinnsrett og ventelønn for de ansatte i Statskonsult ved overføringstidspunktet i en periode på tre år, jf. Ot.prp. nr. 5 (2003–2004) og Innst.O. nr. 43 (2003–2004).

Statskonsult leverer rådgivning, bistand, evaluering og gjennomføring rettet mot offentlig sektors omstilling og skal være en ledende leverandør til statsforvaltningen av tjenester som understøtter fornyelse av staten.

Budsjett

Allmenn omtale

Statens forvaltningstjeneste skal fra 01.01.2006 få overført ansvaret for en del administrative fellestjenester for flertallet av departementene. Hensikten med omleggingen er å styrke kvalitet og brukerservice på tjenestene, bl.a. økt tilgjengelighet og sikkerhet på IKT-området.

Samlingen av flere administrative tjenester i Departementenes servicesenter skaper insentiver for fortsatt kvalitets- og effektivitetsforbedringer, samt styrket brukerinnflytelse. Det legges blant annet opp til jevnlig benchmarking på de ulike tjenesteområder, noe som vil gi grunnlag for videreutvikling av tjenesteavtaler på konkrete områder.

På bakgrunn av nye og utvidede funksjoner for dagens Statens forvaltningstjeneste, endres navnet til Departementenes servicesenter og opprettes som et ordinært, bruttobudsjettert forvaltningsorgan. Departementenes administrative støttefunksjoner skal i størst mulig grad samles i Departementenes servicesenter. Dette vil gjøre det mulig å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Opprettelsen av Departementenes servicesenter er et godt eksempel på modernisering i offentlig sektor.

Tjenestene leveres av markedet eller ved egenproduksjon. Departementenes brukermedvirkning skal ivaretas ved at det etableres et rådgivende brukerråd med deltakelse fra departementene.

Ved etableringen av Departementenes servicesenter skal berørte departementers tjenester innenfor IKT og lønn og regnskap samles. Totalt vil Departementenes servicesenter få overført ca. 50 årsverk fra departementene i forbindelse med overføring av IKT- og lønns- og regnskapsmedarbeidere.

Innfasingen vil skje over en periode på tre år fra 2006–2008. Det vil påløpe etableringskostnader i størrelsesorden 50 mill. kroner som fordeles over tre år. 18 mill. kroner dekkes av departementene via økning av brukerbetalingen og resterende andel blir dekket innenfor Moderniseringsdepartementets og Departementenes servicesenter sine rammer. Samling av tjenestene vil gi en gradvis reduksjon i årlige driftskostnader, beregnet til over 20 mill. kroner når omleggingen har full effekt i 2010.

Det legges til grunn en abonnementsordning med brukerbetaling for tjenester som overføres innen IKT og lønn- og regnskap. Prisene i abonnementsordningen fastsettes på basis av gjennomførte aktivitetsbaserte kostnadsanalyser. Dette prinsippet innebærer at budsjettmidlene i hovedsak forblir i departementene.

Departementenes servicesenter dekker følgende hovedoppgaver:

• Ivareta Statsministerens kontor og departementenes tekniske og fysiske sikring i form av adgangskontroll og vakt- og resepsjonstjeneste, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologisk sikkerhet.

• Ivareta Regjeringskvartalets sentralbord og basis infrastruktur for datanettverk og telefoni.

• Ha ansvar for Odin og Depweb – departementenes ekstranett.

• Gi produksjonsbistand til, stå for utsendelse av og være lager for departementenes publikasjoner.

• Forvalte og gi bistand til felles design på departementenes publikasjoner.

• Yte tjenester til departementsfellesskapet innenfor lønn og regnskap og IKT.

• Yte andre administrative støttetjenester som intern postfordeling og renhold i regjeringskvartalet, samt kopieringstjenester, bedriftshelsetjeneste og innkjøpsbistand.

Rapport

• Statens forvaltningstjeneste har fortsatt arbeidet med å utfase ytre etater som kunder. Arbeidet har i hovedsak gått som planlagt, men er ikke sluttført i sin helhet.

• Statens forvaltningstjeneste har etablert et tjenestetilbud av frivillige tjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor, basert på konkurransemessige vilkår. Frivillige tjenester brukerfinansieres. På alle viktige tjenesteområder er det inngått tjenesteavtaler med departementene.

• Statens forvaltningstjeneste har arbeidet for å få løsninger som understøtter styringen, innkjøpsprosessene og arbeidsprosessene i departementsfellesskapet. Elektronisk støttesystem for anskaffelse, Ehandel og Efaktura representerer effektiviseringsmuligheter både i Statens forvaltningstjeneste og i departementene som tar dette i bruk. Prosjektet for innføring av elektroniske saksbehandlingssystem (DepSak) har i all hovedsak nådd sine mål. En webbasert rekrutteringsportal til bruk i departementene er utviklet og betyr at stillinger kan utlyses og søknader mottas elektronisk.

• Statens forvaltningstjeneste har arbeidet kontinuerlig med å opprettholde sikkerhetsnivået i forhold til eksisterende trusselbilde, samt å videreutvikle tjenestetilbudet. Etaten har søkt å holde høy kvalitet i sikkerhetskontroll av varer og post inn til Regjeringskvartalet. Det er gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyser av alle tjenester.

• Odin var i 2004 blant Norges 20 mest besøkte nettsteder. Over 65 mill. nettsider ble i løpet av året lastet ned fra Odin. Dette var en økning på 20 pst. sammenlignet med året før.

Resultatmål

Departementenes servicesenter skal prioritere følgende aktiviteter:

• Sørge for god og profesjonell overføring av berørte departementers IKT- og lønns- og regnskapstjenester.

• Opprettholde vakthold og sikkerhetsnivå som er i samsvar med gjeldende trusselvurdering, herunder IKT-sikkerhet.

• Iverksette arbeidet med etableringen av felles IKT-tjenester for departementene, herunder forberede den konkrete innfasing av departementenes systemer i Departementenes servicesenter innen 2007.

• Integrere departementene på fullservicemodellen innen lønns- og regnskapsområdet, herunder implementere elektronisk fakturabehandling.

• Sikre etableringen av et statlig servicesenter i Engerdal kommune.

• Videreutvikle tjenestetilbudet til dedikerte brukergrupper på departementenes begrensede datanettverk.

• Produsere og distribuere Statens personalhåndbok på vegne av Moderniseringsdepartementet.

• Videreutvikle Odin i tråd med vedtatt strategi. Regjeringen ønsker å gjøre Odin tilgjengelig for alle brukere. Dette innebærer full tilgjengelighet for blinde, svaksynte, personer med lesevansker og bevegelseshemmede. Bruk av syntetisk tale gir bedre tilgjengelighet for disse gruppene. Målet er å gjøre innholdet på Odin tilgjengelig for disse gruppene i 2006. Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2005–2006) for Arbeids- og sosialdepartementet

Miljøomtale

Departementenes servicesenter skal tillegge miljøhensyn stor vekt ved inngåelse av fellesavtaler. Tidligere etablerte miljøtiltak som miljøstasjon og tiltak for å redusere papirforbruket er videreført i 2005. Det ble gjennomført et miljøledelsesprosjekt i 2004 og system for miljøledelse er innført i 2005.

Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av Statsbygg og Departementenes servicesenter. Gruppens hovedoppgave skal være å samordne alle avtaler om miljøavfall. To nye avtaler skal inngås og iverksettes 01.01.2006.

Budsjett

For budsjettåret 2006 foreslås det at IKT- og lønn- og regnskapstjenester som Statens forvaltningstjeneste leverte i 2005 og som helt eller delvis er bevilgningsfinansierte, ikke endres.

Allmenn omtale

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven)

Lagtinget fattet den 17. juni 2005 vedtak til lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene. Vedtaket er gjort i samsvar med forslag i en odelstingsproposisjon om samme emne, jf. Ot.prp. nr. 84 (2004–2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) og Innst.O. nr. 129 (2004–2005) fra Stortingets familie-, kultur-, og administrasjonskomité. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd samme dag.

Loven bygger på Demokratifinansieringsutvalgets innstilling NOU 2004:25 «Penger teller, men stemmer avgjør». Utvalget var bredt sammensatt av representanter for politiske partier og fagmiljøer. Det var enstemmighet i utvalget om de fleste av forslagene. Forslagene er også i tråd med anbefalingene i Europarådets rekommandasjon 2003/4 om felles regler mot korrupsjon i finansieringen av politiske partier og valgkampanjer.

Utvidet innsynsrett

Den nye partiloven skal bidra til å bevare og styrke tilliten til norske politiske institusjoner og gi tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser slik at partiene kan løse sine oppgaver for demokratiet på en tilfredsstillende måte. Sentralt i den nye loven er at publikums rett til innsyn i regnskapene utvides til å omfatte samtlige registrerte politiske partier og partilag. Partiene pålegges årlig å føre regnskap over sine inntekter og innberette disse til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen 1. juli. Navn på givere bak gaver som overstiger nærmere angitte verdier i § 20 i loven, skal oppgis. Det skal også oppgis om partiet eller partilaget har inngått avtaler med noen av bidragsyterne. Publikum har rett til innsyn i eventuelle avtaler med bidragsytere og i interne regnskaper slik de foreligger, jf. §§ 21 og 23 i loven. Det er gjort unntak i plikten til å føre inntektsregnskap for partilag som i løpet av et år har hatt samlede inntekter under 10 000 kroner, eksklusive offentlig støtte. Slike partilag plikter å avgi skriftlig erklæring om at samlede inntekter for året har vært under dette nivået.

Offentlig finansiering

Den statlige finansieringsordningen vil, likhet med dagens ordning, primært være basert på partienes velgeroppslutning. Ved stortingsvalg gis stemmestøtte til alle registrerte politiske partier fra første stemme. Tilsvarende gjelder ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. For å bidra til jevnere fordeling mellom partiene og for å stabilisere inntektene i noe større grad, vil 1/10 av bevilgningen på post 70 Tilskudd til partienes sentral organisasjoner, post 71 Tilskudd til kommunepartiene og post 73 Tilskudd til fylkespartiene gis i form av grunntilskudd etter nærmere kriterier, jf. §§ 11–13 i loven og avsnittet nedenfor.

Det vil heretter ikke bli gjort endringer i bevilgningene i siste kvartal i valgår som følge av valgresultatet, slik som til nå har vært tilfelle for bevilgningene til kommune- og fylkespartiene. Bevilgningene til fylkesungdomspartiene vil bli gitt på en egen post 75. Gruppe- og representantstøtten, som tidligere ble gitt over postene 72 og 74, overføres til kommunene og fylkeskommunene som en del av det ordinære rammetilskuddet. Det forutsettes at slik støtte gis på grunnlag av valgoppslutningen og uten at det knyttes betingelser til støtten, jf. §10 i loven. Lokale grupper og lister skal fortsatt være berettiget gruppe- og representantstøtte på linje med registrerte politiske partier.

For å forenkle den offentlige administrasjonen av ordningen, skal all utbetaling av statlig støtte skje direkte fra departementet og fylkesmennene uten at kommuner og fylkeskommuner trekkes inn. Partier og partilag på regionalt og kommunalt nivå må derfor sende søknad til fylkesmennene. Partier og ungdomspartier på sentralt nivå sender, som tidligere, søknad til Moderniseringsdepartementet. Det vises for øvrig til §§ 11–13 i loven og teksten nedenfor.

Fylkesmennene skal sende lister til SSB over alle partier og partilag som har fått innvilget støtte innen 1. juli året etter valgår.

Privat finansiering

Loven viderefører prinsippet om at det ikke skal være restriksjoner på privates adgang til å støtte politiske partier økonomisk. Det skal imidlertid være kjent hvem som sponser partiene. I tråd med Europarådets anbefalinger er det forbudt for partiene å motta gaver fra anonyme givere og utenlandske givere. Det er også innført forbud mot å ta i mot bidrag fra rettsubjekter som er kontrollert av offentlige myndigheter.

Registrering av politiske partier

Regler om registrering av politiske partier har tidligere vært regulert i kapittel 5 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Disse reglene flyttes til kapittel 2 i partiloven. Det er ikke gjort substansielle endringer i reglene.

Partilovnemnda

For myndighetsutøvelse i tilknytning til loven opprettes det en uavhengig nemnd på fem personer ledet av en person med dommerkompetanse. Nemnda vil erstatte dagens utvalg på tre personer og dessuten klagenemnda i tilknytning til valgloven.

Ikrafttredelse og opphevelse av eksisterende lov

Kapittel 4 i loven trådte i kraft fra 1. juli 2005. Ved ikrafttredelse av denne delen av loven ble registrerte politiske partier pålagt plikt til å innberette alle inntekter mottatt etter 1. januar 2005. Partienes inntektsregnskaper for inneværende år skal innrapporteres til Statistisk Sentralbyrå innen 1. juli 2006.

Dette vil i utgangspunktet innebære at givere bak gaver over lovens frie satser, jf. § 20 i loven, vil bli navngitt med tilbakevirkende kraft. Det forutsettes at partiene gir givere som ikke ønsker dette, anledning til å trekke tilbake sine gaver.

Øvrige deler av partiloven trer i kraft fra 1. januar 2006. Kapittel 5 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) oppheves fra samme dato. Lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter ble opphevet fra 1. juli 2005. Det vises for øvrig til kgl.res. av 17.6.2005.

Moderniseringsdepartementet har i brev av 27.06.2005 informert samtlige partier om disse forhold.

Forskrifter

Moderniseringsdepartementet vil, om nødvendig, senere gi utfyllende regler om Partilovnemndas virksomhet, innberetningssystemet og offentliggjøring av partienes inntektsregnskaper.

Inntektsfradrag for gaver til registrerte politiske partier

Regjeringen mener at et forslag om å åpne for inntektsfradrag for tilskudd til politiske partier vil bidra til å styrke partienes selvfinansieringsevne. Inntektsfradrag vil også kunne bidra til at gaver til politiske partier spres på flere givere og slik redusere mulighetene for avhengighet av noen få bidragsytere. Regjeringen støtter derfor forslaget fra flertallet i utvalget og foreslår en endring av skatteloven § 6–50, jf. eget forslag om dette.

Budsjett

Den nye loven innebærer at all statlig partistøtte samles på kap. 1530. Det rammeoverføres i den anledning 220 000 kroner fra kap. 502 post 01 til kap. 1530 – ny underpost 01, Partilovnemnda.

Videre rammeoverføres den delen av pressestøtten på kap. 335 på 76 som omfatter informasjons- og distribusjonsstøtte til politiske partier (11 mill. kroner), til kap. 1530. Rammeøkningen foreslås lagt på post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner.

Allmenn omtale

Ordningen omfatter visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse. Pensjoner av statskassen utbetales gjennom Statens Pen­sjonskasse.

Det er to hovedgrupper som gis pensjon av statskassen:

• Arbeidstakere som har hatt statlig tjenestefor­hold uten mulighet for å bli medlem av Statens Pensjonskasse, kan gis tilleggspensjon når de senere er blitt medlemmer og har rett til pensjon derfra. Det er særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste.

• Stedlig tilsatte arbeidstakere ved norske uten­riksstasjoner kan gis billighetspensjon av statskas­sen ut fra forholdene på stedet. Denne ordnin­gen administreres i samarbeid med Utenriksde­partementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbe­tales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon, enke-/enkemannspensjon og barnepensjon.

Rapport

Netto økning i antall pensjoner var på 6 216 fra 01.01.2004 til 31.12.2004.

Samordning

Det alt vesentlige av samordningsfradragene er fradrag for pensjon fra folketrygden. Ytelsene fra folketrygden er regulert med virkning for samord­ningen. Pr. 01.05.2005 utgjør grunnbeløpet i folke­trygden (G) 60 699 kroner og særtillegget (i pst. av G) 79,33 pst. for enslige og 74,0 pst. for ektefeller.

Overføringer fra statskassen

Differansen mellom utgifter og inntekter utgjør overføringer fra statskassen. Overføringene i 2004 utgjorde 4,3 mrd. kroner, en økning på 2,5 mrd. fra 2003. Økningen skyldes hovedsa­kelig lavere premieinnbetalinger i 2004 i forhold til året før, da premieinnbetalingene inkluderte betydelige engangspremier fra enkelte virksomheter.

Budsjett

Bevilgningsforslaget for 2006 bygger på følgende forutsetninger:

• Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,6 pst. pr. år.

• Nullvekst i antall AFP-pensjoner og antall spesielle førtidspensjoner.

• Grunnbeløp i folketrygden: 60 699 kroner fra 01.05.2005.

• Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, fortsetter sitt medlem­skap.

Posten Norge AS har varslet at det planlegges innføring av ny tjenestepensjonsordning og dermed utmelding fra Statens Pensjonskasse, noe som vil få betydelige konsekvenser på kapitlet. Dersom utmelding formelt blir besluttet, vil Regjeringen komme tilbake med nye anslag.

Finansieringssystemet i Statens Pensjonskasse bygger på et utligningssystem som innebærer at de årlige pensjonsutbetalinger delvis dekkes ved Statens Pensjonskasses løpende inntekter.

Etter § 41 i lov om Statens Pensjonskasse skal den del av netto pensjonsutgifter som ikke dekkes av pensjonsinnskudd og fondsavkastning, dekkes av staten ved årlige bevilgninger.

I følge lovens § 16 er alle medlemmer pålagt å betale innskudd med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Videre er en rekke virksomheter pålagt å yte en arbeidsgiverandel. Arbeidsgiveran­delen beregnes nå aktuarielt for rundt 100 virksomheter, og som en fellessats for grupper som for eksempel skoleverket. Arbeidsgiverandelen vil derfor variere fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av bl.a. lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder.

Budsjettering og regnskapsføring er for ca. 40 pst. av medlemmene ordnet etter en nettometode, dvs. at en utelukkende budsjetterer med lønn etter fradrag av pensjonsinnskudd. Arbeidstakerne i disse institusjonene får utbetalt lønn fratrukket pensjonsinnskuddet, men det blir ikke overført pensjonsinnskudd eller arbeidsgiver­andel til Statens Pensjonskasse. Statstilskuddet må derfor oppfattes som et «en bloc-innskudd» fra de virksomheter som ikke er pålagt å yte innskudd direkte.

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd for virksom­heter som ikke er pålagt å innbetale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens Pensjonskasse. Dette omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse som ikke betaler arbeidsgiverandel. For statlige virksomheter skal det betales 14,1 pst. arbeidsgi­veravgift.

Budsjett

Den betydelige endring av bevilgningsanslaget i forhold til foregående år skyldes oppdaterte beregninger av anslått premiegrunnlag for de ikke-premiebetalende medlemsvirksomhetene i Statens Pensjonskasse, og at det tidligere ikke ble regnet arbeidsgiveravgift av medlemsinnskuddet. De siste års anslag har dessuten ikke vært oppdatert med en tilnærmet dobling i anslaget for arbeidsgiverandelen. I tillegg skyldes endringen volum- og lønnsvekst. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften og er beheftet med stor usikkerhet. Økningen på kapitlet oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pen­sjonskasse administrerer ordningen.

Ordningen finansieres ved hjelp av Statens Pensjonskasses fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til. Lån gis med inntil 750 000 kroner til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boli­glån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, hvorav tre år kan gis avdragsfritt.

Fra 01.01.2004 ble det innført en ny, mer markedsbasert modell for fastsettelse av normrenten, som muliggjør eventuell justering av rentesatsen seks ganger per år. I henhold til St.prp. nr. 72 (2003– 2004) og Innst.S. nr. 273 (2003–2004) ble påslaget på et halvt prosentpoeng i forhold til normrenten tatt bort med virkning fra 01.05.2004, noe som har medført en mer markedstilpasset rente i Statens Pensjonskasse.

Rapport

I 2004 utbetalte Statens Pensjonskasse 2 320 nye lån. Den totale utlånsporteføljen var ved utgangen av 2004 på 11,9 mrd. kroner, noe som utgjør en reduksjon på 9 pst. fra 2003. Antall lån ble redu­sert med 9 pst. fra 33 640 til 30 467. Reduksjonen skyldes i hovedsak de mindre gunstige rentevilkårene i deler av året. Etter endringen i rentesituasjonen fra 01.05.2004 har porteføljen holdt seg stabil.

Statens Pensjonskasse innfridde i 2004 resultat­kravet på innen én måned som var satt for behandling av søknader for nye lån og refinansiering.

Budsjett

Allmenn omtale

Alle som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesska­deforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassu­randør, men arbeidstakere i staten har de samme rettigheter etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten er i tillegg dekket av reglene i avtalens fel­lesbestemmelser om ytelser ved yrkesskader. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som skyldes arbeidsulykker samt sykdommer som skyl­des påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeids­prosesser. Ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdom­men påføres i arbeid på arbeidsstedet og i arbeids­tiden.

Fra 01.01.1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at arbeidsgivere blir avkrevd en premie hvert år som skal dekke kostnadene for de skader som kon­stateres dette året, også om skaden meldes og gjøres opp flere år senere. For saker som behandles av Statens Pensjonskasse, og der skaden ble kon­statert før 01.01.1996, utbetales erstatningen fra Statens Pensjonskasse som deretter krever belø­pet refundert fra den aktuelle arbeidsgiver. Skader konstatert etter 01.01.1996 blir dekket av innbetalt premie.

I henhold til lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definert som arbeidstakere. Dette er grupper som sysselsettes av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

For noen grupper av arbeidstakere, eller perso­ner i arbeidslignende forhold, har krav om yrkes­skadeerstatning blitt behandlet av de ulike fagde­partementene. Moderniseringsdepartementet har besluttet at samtlige krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven skal behandles av Statens Pensjonskasse fra 01.01.2004.

Skadeomfang for gruppene er ennå ikke helt kjent. Overføringen vil for 2006 medføre adminis­trative og økonomiske konsekvenser, både for Statens Pensjonskasse og for de departementer saker overføres fra.

Rapport

I 2004 hadde Statens Pensjonskasse 223 utbetalin­ger vedrørende yrkesskadeforsikring. Forsikrings­beløpene ble i ca. 85 pst. av sakene utbetalt innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon forelå. Resultatkravet for 2004 var at minst 80 pst. av forsikrings­beløpene skulle utbetales innen fire uker.

Budsjett

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder gruppelivsordningen etter § 23 i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser.

Rapport

I 2004 ble det utbetalt forsikringsbeløp etter 197 personer med til sammen 71,4 mill. kroner. Forsikringsbeløpene ble utbetalt i snitt ni dager etter at Statens Pensjonskasse hadde mottatt alle opplysninger over hvem som har rett til å motta beløpet. Resultatkravet i 2004 var at for­sikringsbeløpene skulle utbetales innen to uker etter at nødvendige opplysninger var mottatt.

Budsjett

Allmenn omtale

Statens Pensjonskasse administrerer den statlige tjenestepensjonsordningen og pensjonsordnin­gene for apoteketaten, statsråder, stortingsrepre­sentanter, kunstnerisk personale ved Den norske Opera og ledsagere i utenrikstjenesten. Virksom­heten er i hovedsak regulert i lov om Statens Pen­sjonskasse, lov om folketrygd, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, samt de enkelte særlover knyttet til de øvrige ordningene som Statens Pensjonskasse administrerer.

Målt etter antall medlemmer er Statens Pen­sjonskasse den største pensjonskassen i Norge. Det er per 31.12.2004 ca 930 000 medlemmer som er tilknyttet pensjonsordningene som virk­somheten administrerer. Av disse er det omlag 210 000 pensjonister, 290 000 yrkesaktive medlem­mer og ca. 430 000 med rett til framtidig pensjon. Medlemmene er statsansatte, lærere i grunnsko­len og i den videregående skole, arbeidstakere i en del fristilte statlige virksomheter, samt arbeidsta­kere i en del ikke-statlige ideelle og humanitære virksomheter der dette er særlig besluttet i Stortinget. De viktigste kundegrupper er medlemmer (pensjonister og yrkesaktive) og arbeidsgivere. Pensjonister omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjonister. I tillegg omfattes de som har tatt ut avtalefestet pensjon.

I tillegg administrerer Statens Pensjonskasse følgende tilleggsordninger:

• Boliglån, jf. kap. 1544.

• Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546.

• Gruppelivsordningen, jf. kap. 1547.

Statens Pensjonskasse er en forvalt­ningsbedrift. I den forbindelse er det gjort et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. I regn­skapsmessig forstand er det opprettet et selskap for pensjons- og forsikringsordningene, i det videre kalt SPK Forsikring, og et selskap for admi­nistrasjonsapparatet, SPK Forvaltningsbedrift. I regnskapsselskapet SPK Forsikring får den enkelte pensjonsordning en selvstendig øko­nomi der alle kostnader både til pensjoner og admi­nistrasjon framkommer.

Bevilgningene under dette kapitlet gjelder for SPK Forvaltningsbedrift som representerer øko­nomien i driftsorganisasjonen. Det er valgt en akti­vitetsbasert økonomimodell der SPK Forvaltnings­bedrift får betalt for de enkelte tjenester som utfø­res for de enkelte pensjonsordningene og øvrige produkter i SPK Forsikring. Som eksempel får SPK Forvaltningsbedrift en fast pris for hver pensjon som startes, stoppes eller endres og for hvert lån som utbetales. Prisene for tjenestene er fastsatt av Moderniseringsdepartementet.

Rapport

Statens Pensjonskasse foretok rene pensjonsut­betalinger for 12,54 mrd. kroner i 2004. Med rene pensjonsutbetalinger forstås at rente- og avskriv­ningskostnader ikke er inkludert. Når avskriv­ningskostnadene inkluderes, ble det utbetalt pen­sjoner for 12,57 mrd. kroner i 2004. Tilsvarende tall for 2003 var 11,77 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning i pensjonsutbetalingene på 6,8 pst. fra 2003 til 2004. De økte utbetalingene skyldes flere pen­sjonister samt trygdeoppgjøret 2004. Det ble i 2004 iverksatt totalt 16 832 nye alders-, uføre- og etterlattepensjoner, mot 16 317 i 2003. Det tilsvarer en økning på 3,2 pst.

Statens Pensjonskasse skal utbetale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien går ut på at dersom en søker om pensjon i tide, skal den utbetales første måned etter lønnsopphør. I 2004 ble alle nye pensjoner som er omfattet av Pensjonskassens utbetalingsgaranti, utbetalt til rett tid. Dette gjelder alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepen­sjoner.

Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegnin­gene, dvs. sørge for korrekt beregning og utbeta­ling av pensjon. Av nye pensjoner skal minst 95 pst. utbetales riktig ved første gangs utbetaling. For 2004 totalt ble resultatet 92,9 pst. Statens Pensjonskasse foretok en ny beregning av deler av de nye pensjonsutbetalingene for 2004. Resultatet av dette arbeidet viste en rettprosent på ca. 95.

I 2004 ble det utbetalt renter for til sammen 10,7 mill. kroner. Av de totale pensjonsutbetalin­gene på 12,57 mrd. kroner tilsvarer dette 0,85 promille, noe som er 0,75 promillepoeng bedre enn resultatkravet.

For de øvrige ordningene som Statens Pensjonskasse administrerer, vises det til rapport­delen under de respektive kapitlene.

Statens Pensjonskasse har i all hovedsak gjennomført forsikringstekniske oppgjør innen fastsatt frist for virksomheter med fiktive fond i pensjonskassen.

Informasjon og service

Statens Pensjonskasses kundesenter besvarte ca. 87 600 telefoner og 6 250 skriftlige henvendelser i 2004. Antall skriftlige henvendelser er økt med 10,3 pst. i forhold til året før. Gjennom utvikling av web-løsninger arbeider Statens Pensjonskasse med å bedre tilgjengeligheten og informasjonsfly­ten. Enkelte arbeidsgivere har direkte tilgang til å kontrollere og rette opp egne data i Statens Pensjonskasses systemer. Medlemmene har anled­ning til å kontrollere sin egen pensjonsopptjening, og alle lånesøknader kan sendes elektronisk til Statens Pensjonskasse.

Ca. 97,0 pst. av alle telefoner ble besvart ved førstegangs oppringning, mot 96,8 pst. i 2003. Brev besvares i hovedsak innen fire uker, eller med mid­lertidig svar innen fire uker.

Kvalitetssikring av medlemsdata

En viktig del av Statens Pensjonskasses oppgave er å ta i mot eller oppbevare medlemsdata for alle sine medlemmer. Totalt har Statens Pensjonskasse medlemsopplysninger for ca. 930 000 medlemmer i sine databaser. Den enkelte arbeidsgiver plikter å sende inn nødvendige medlemsdata til Statens Pensjonskasse. Totalt omfatter dette i overkant av 1 600 arbeidsgivere.

Medlemsdata brukes til flere formål. De bru­kes til å beregne korrekt pensjonspremie for arbeidsgiverne, beregne korrekt pensjon for pensjonistene, samt gi informasjon om framtidig pensjon til medlemmene. Videre er medlemsdata kritisk for beregning av forpliktelsene og andre analyseformål. Kvaliteten på medlemsdata er helt sentralt for at Statens Pensjonskasse skal framstå som en profesjonell aktør ut mot kundene.

Kvalitetene på medlemsdataene er fremdeles ikke tilfredsstillende. Statens Pensjonskasse har i flere år arbeidet med å bedre kvaliteten på histo­riske data. Målet er at alle medlems­data skal være korrekte innen juli 2007. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens Pensjonskasse sammen med kun­dene for å forbedre rutinene for innrapportering.

Resultatmål

Statens Pensjonskasse skal i 2006:

• Utbetale korrekt beregnet pensjon til rett tid.

• Drive målrettet informasjon med særlig vekt på rettighetsinformasjon og de oppgaver/plikter som tilligger medlemmene og arbeidsgiverne.

• Videreføre arbeidet med å sikre driftsstabilite­ten ved kjernevirksomhetens datasystemer og med det redusere risikoen for problemer rela­tert til tjenesteproduksjonen.

• Videreføre arbeidet med å bedre kvaliteten i medlemsdatabasen. SPK Forvaltningsbedrift skal sørge for at medlemsopplysningene som innhentes og legges i medlemsdatabasen, er av tilfredsstillende kvalitet. SPK Forvaltningsbe­drift skal også arbeide videre med å rydde opp i gamle medlemsdata.

• Prioritere arbeidet med informasjonsvirksom­het rettet mot den premiebetalende delen av kundemassen, spesielt knyttet til utviklingen i pensjonsordningen for den enkelte medlems­virksomhet.

• Prioritere arbeidet med forsikringstekniske beregninger, herunder at det gjennomføres årlige forsikringstekniske oppgjør innen 1. juni for virksom­heter med fiktive fond.

• Videreføre arbeidet med utadrettet servicevirk­somhet mot medlemmene og generelt yte god service overfor kundene målt i forhold til til­gjengelighet, restanser og brukertilfredshet.

• Videreutvikle informasjonsteknisk verktøy for å effektivisere driften og yte tjenester av høy kva­litet til sine medlemmer.

• Behandle søknader om nye lån og refinansie­ring innen én måned.

• Utbetale forsikringsbeløpene under gruppelivs­forsikring innen én uke etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

• Utbetale minst 80 pst. av forsikringsbeløpene under yrkesskadeforsikringen innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet er budsjettering av renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1544. Fra 01.05.2004 har renten vært 2,5 pst.

Budsjett

Allmenn omtale

Konkurransetilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Det rettslige grunnlaget for tilsynets virksomhet er konkurranseloven og EØS-konkurranseloven som trådte i kraft henholdsvis 1. mai 2004 og 19. mai 2005. Etter EØS-konkurranseloven har Konkurransetilsynet myndighet til å håndheve EØS-avtalens konkurranseregler, parallelt med håndhevelse av konkurranseloven. Konkurransetilsynet skal dessuten utføre kontroller hos foretak i Norge for eller sammen med, EFTAs overvåkningsorgan.

Konkurransetilsynet skal blant annet:

• Forebygge, avdekke og motvirke skadelige konkurransebegrensninger ved å håndheve konkurranseregelverket.

• Påpeke offentlige reguleringer og tiltak som i unødig grad skader konkurransen i markedene.

• Bidra til oversiktlig informasjon for markedsaktørene for å effektivisere etterspørselssiden i markedene.

Loven gir Konkurransetilsynet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudene mot konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Samtidig gir loven adgang til å redusere gebyret for bedrifter som bistår konkurransemyndighetene med oppklaring av overtredelser. Konkurransetilsynet skal videre foreta inngrep mot konkurranseskadelige foretakssammenslutninger. Etter ikrafttredelsen av ny konkurranselov gjelder en alminnelig meldeplikt for foretakssammenslutninger.

Rapport

Håndheving av konkurranselovens forbuds­bestemmelser

Avdekking av brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser har høy prioritet. Siden ny konkurranselov trådte i kraft, har Konkurransetilsynet brukt betydelig ressurser på å avdekke mulige brudd på det nye forbudet mot misbruk av dominerende stilling. Videre har tilsynet fokus på å avdekke karteller med poten­sielt store samfunnskadelige virkninger. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomføring av kontrollbesøk med gransking for å avdekke og bevissikre brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser. Konkurransetilsynet har benyttet muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på loven og vil bruke dette virkemiddelet aktivt ved lovovertredelser. Samtidig har samarbeid med påtalemyndigheten høy prioritet, og tilsynet bistår påtalemyndigheten i forbindelse med håndteringen av anmeldte saker.

Det ble i 2004 gjennomført bevissikring i fire saker.

Basert på tidligere etterforskning og anmeldelse fra Konkurransetilsynet, utferdiget Økokrim i 2004 forelegg mot fire landsdekkende transportselskap for ulovlig anbudssamarbeid. Denne saken endte med rettsforlik i februar 2005, og selskapene vedtok til sammen vel 3,7 mill. i forelegg.

I et annet forhold hvor det forelå anmeldelse fra Konkurransetilsynet, utferdiget Økokrim i 2005 et forelegg på 6,5 mill. kroner mot landets to dominerende matmelprodusenter for ulovlig samordning av prisøkninger i 2001. Selskapene har vedtatt foreleggene.

Behandling av inngrep og dispensasjoner

Konkurransetilsynet har siden innføringen av meldeplikt for foretakssammenslutninger brukt betydelige ressurser på behandling av slike saker. Tilsynet skal gripe inn mot foretakssammenslutninger dersom tilsynet finner at disse vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål.

Tilsynet har i perioden fra 01.05.2004 til og med 30.04.2005 mottatt 472 alminnelige meldinger om foretakssammenslutninger og fem frivillige fullstendige meldinger. Tilsynet har sendt begrunnet varsel om vedtak i fem saker og fattet vedtak om inngrep i fire av disse. Tilsynet har også satt i verk et omfattende informasjonsarbeid for å sørge for at plikten til å melde foretakssammenslutninger blir overholdt.

I konkurranseloven av 1993, som gjaldt fram til 01.05.2004, var det et forbud mot prissamarbeid og markedsdeling m.m. I tillegg hadde Konkurransetilsynet hjemmel til å gripe inn mot andre former for konkurranseskadelig atferd. I den nye konkurranseloven av 2004 er denne inngrepshjemmelen erstattet med forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. I 2004 grep Konkurransetilsynet inn i fire saker om konkurranseskadelig atferd etter den gamle loven.

Etter konkurranseloven av 1993 hadde tilsynet adgang til å dispensere fra lovens forbudsbestemmelser. I den nye loven er denne dispensasjonsadgangen erstattet med lovbestemte unntak. I 2004 ble det gitt 19 dispensasjoner etter konkurranseloven av 1993. Dispensasjoner ble hovedsaklig innvilget med grunnlag i at et samarbeid mellom aktører i markedet hadde samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster. Eksempelvis antas de samfunnsøkonomiske gevinstene ved et prissamarbeid mellom et fåtall lastebiltransportører å overstige de samfunnsøkonomiske kostnadene ved prissamarbeidet når samarbeidsgruppen har en begrenset markedsandel og samarbeidet er nødvendig for å oppnå kjøreoppdrag.

Offentlige reguleringer og reguleringsreform

Konkurransetilsynet har i 2004 videreført sitt samarbeid med Moderniseringsdepartementet for å følge opp Regjeringens konkurransepolitiske handlingsplan om gjennomgang av offentlige reguleringer og ordninger som kan ha konkurransebegrensende virkninger. Samtlige departementer har i 2004 rapportert status for fjerning eller endring av slike reguleringer, og disse opplysningene er bearbeidet av tilsynet. I rapport nr. 3/2005 i Konkurransetilsynets skriftserie er det foretatt en gjennomgang av reguleringene innen frie yrker.

Konkurransetilsynet har i tilknytning til ovennevnte prioritert oppfølgingen av markeder som er i ferd med eller har gjennomgått reguleringsreformer eller det som av andre konkurransemessige grunner er nødvendig å følge opp særskilt. For oppfølgingen av bokbransjen, markedet for omsetning av melk og dagligvaremarkedet vises det til omtale under programkategori 01.50. I det videre arbeidet vil Konkurransetilsynet bistå Moderniseringsdepartementet i arbeidet med oppfølgingen av disse prioriterte markedsområder og i arbeidet med særskilt oppfølging av markedene for frie yrker, slik som advokat- og legetjenester, eiendomsmeglere mv., samt markeder der offentlig og privat ervervsvirksomhet konkurrerer med hverandre.

Informasjon og veiledning

Det er en viktig oppgave for Konkurransetilsynet å gi informasjon og veiledning om konkurranseloven til næringslivet, forbrukerne og det offentlige. Tilsynet mottar flere tusen henvendelser om veiledning i året og bruker betydelige ressurser på å gi slik veiledning som er nødvendig for å hindre feil og forsømmelser fra aktørene i næringslivet. Tilsynet prioriterer særlig veiledning til mindre selskaper og selskaper som ikke selv har ressurser til å ivareta sine interesser på en tilfredsstillende måte. Tilsynet bruker også veiledning aktivt som virkemiddel i arbeidet med å fremme konkurranse og effektiv ressursbruk.

I forbindelse med at konkurranseloven av 2004 trådte i kraft, gjennomførte Konkurransetilsynet en omfattende informasjonskampanje om bestemmelsene i den nye loven med særlig vekt på meldeplikten for foretakssammenslutninger.

Kraftprisoversikten på Konkurransetilsynets internettsider hadde stort besøk også i 2004. Mange forbrukere bruker oversikten for å orientere seg om prisene og finne ny leverandør.

Internasjonalt arbeid

Konkurransetilsynet deltar i behandlingen av regelverkssaker og enkeltsaker i Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Et ressurskrevende arbeid med gjennomføring av nye saksbehandlingsregler for håndheving av EØS artikkel 53 og 54, i tillegg til nytt regelverk for fusjon, er avsluttet.

Tilsynet deltar aktivt i Competition Committee i OECD som drøfter konkurransepolitiske problemstillinger som er sentrale i et internasjonalt perspektiv og for de ulike medlemslandene. Konkurransetilsynet har fått betydelig oppmerksomhet omkring bidrag til diskusjoner om predasjon (rovatferd) der det har vært satt særlig fokus på innenriks luftfart.

Tilsynet legger vekt på deltagelse i internasjonale nettverk. Et viktig samarbeidsforum i EØS er European Competition Authorities (ECA). Dette er et kontaktforum der lederne for konkurransemyndighetene i EØS deltar. Konkurransetilsynet har bidratt aktivt i behandlingen av konkurransepolitiske problemstillinger som ECA har satt på dagsordenen, særlig innenfor luftfarts- og kraftsektoren. Konkurransetilsynet deltar også i International Competition Network (ICN).

De nordiske konkurransemyndighetene på tilsynsnivå har et nært samarbeid. Avtalen om samarbeid og informasjonsutveksling i konkurransesaker mellom Norge, Danmark, Sverige og Island har bidratt til å styrke dette samarbeidet. Det nordiske samarbeidet omfatter flere arbeidsgrupper, hvor forskjellige markeder blir analysert og vurdert. I 2005 har dette arbeidet vært konsentrert om matvarer og dagligvarebransjen Videre har man et felles benchmarkingprosjekt og et samarbeide om utviklingen av økonomiske indikatorer.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

Klagenemnda er et uavhengig organ bestående av 10 regjeringsoppnevnte medlemmer. Nemnda behandler klager om brudd på lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Klagenemnda ble opprettet 01.01.2003 for å være et raskt, rimelig og faglig spesialisert alternativ til de ordinære domstolene. Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser pålegger klagenemnda å behandle alle klager som kommer inn. Klagetilfanget har vært jevnt stigende siden opprettelsen, og klagenemnda har derfor i lang tid hatt en saksbehandlingstid på rundt tre og en halv måned i gjennomsnitt og betydelig lengre i enkelte saker. Antallet avgjorte saker var 182 i 2003, 249 i 2004. Det ventes en ytterligere økning i 2005. Klagenemndas avgjørelser blir gjennomgående lagt til grunn av innkjøpere i alle lag av forvaltningen og av leverandører.

Sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ble våren 2005 overført fra Moderniseringsdepartementet til Konkurransetilsynet. Sekretariatet, som er faglig underlagt klagenemnda, mottar klagene, sørger for tilstrekkelig opplysning av sakene og utarbeider innstillinger til nemnda. I tillegg er sekretariatet gitt kompetanse til å avvise klager. Sekretariatet har for tiden tre ansatte og er administrativt lagt til Konkurransetilsynet.

Informasjon og omdømme

Konkurransetilsynet gjennomførte høsten 2004 en ekstern brukerundersøkelse. Resultatet av denne undersøkelsen viser at Konkurransetilsynet har et godt omdømme, og er ytterligere forbedret i forholdt til en tilsvarende undersøkelse fra 2002.

Konkurransetilsynet forsøker ved hjelp av konkrete saker å vise hva konkurransereglene betyr i praksis, både gjennom egne kanaler og gjennom media. Flere av sakene tilsynet har behandlet har fått stor oppmerksomhet.

Flytting av Konkurransetilsynet til Bergen

Regjeringens og Stortingets flyttevedtak innebærer at Konkurransetilsynet skal være etablert i Bergen med hele sin virksomhet innen 31. desember 2006. Virksomheten i Oslo skal på samme tidspunkt være nedlagt.

I tråd med Stortingets vedtak skal det legges til rette for at:

• Konkurransetilsynets ordinære arbeidsoppgaver ivaretas fullt ut i flytteperioden.

• Flest mulig flytter med, samtidig som omstillingsprosessen ikke fører til at medarbeidere utstøtes i arbeidsledighet.

• Oppbygging av virksomheten og nytt miljø i Bergen skjer effektivt og systematisk.

Tilsynet tok i bruk nye lokaler i Bergen i juni 2004. Da vedtaket om utflytting ble fattet i 2003, hadde Konkurransetilsynet ca. 115 medarbeidere i Oslo. Ved utgangen av 2005 vil tilsynet ha ca. 50 medarbeidere på plass i Bergen og ca. 60 i Oslo.

Alle ansatte i Oslo har tilbud om å flytte med til Bergen. Konkurransetilsynet har benyttet seg av de virkemidlene som er stilt til rådighet for dem som ønsker å flytte. Per juni 2005 har 19 medarbeidere inngått avtale om å flytte til Bergen. Konkurransetilsynet har siden sommeren 2003 gjennomført en rekke tiltak med sikte på å gjøre omstillingsprosessen lettere for den enkelte.

Resultatmål

Konkurransetilsynet har som oppgave å håndheve konkurranseloven og EØS-konkurranseloven effektivt. Tilsynet skal i sin håndheving legge stor vekt på hensynet til forbrukerne, og vil i større grad enn tidligere ha fokus også på regionale og smale markeder. Markeder og bransjer hvor forutsetningene for effektiv konkurranse er mangelfulle skal prioriteres.

Tilsynet skal håndheve forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling slik at håndhevingen får en generell preventiv virkning. Gjennom håndheving av meldeplikten for foretakssammenslutninger og øvrig tilsyn med konkurranselovens bestemmelser om foretakssammenslutninger, skal tilsynet bidra til en mer effektiv og omfattende kontroll med fusjoner, også i regionale og smale markeder.

Konkurransetilsynet skal bistå departementet i det avsluttende arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken, slik at offentlig virksomhet blir organisert på en måte som fremmer konkurranse. Videre skal tilsynet i sitt arbeid vektlegge bidrag til at konkurransehensyn blir tilstrekkelig vektlagt på andre politikkområder gjennom bl.a. å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige reguleringer.

Konkurransetilsynet skal bistå departementet i arbeidet med oppfølgingen av tiltakspunktene i St.meld. nr. 15 (2004–2005) Om konkurransepolitikken.

Det skal legges vekt på å informere og veilede publikum og brukere om konkurranseloven slik at etterspørselssiden fungerer effektivt og bedriftene overholder lovens bestemmelser.

Det fastsettes følgende målsettinger relatert til ovennevnte:

• Håndheve konkurranseloven aktivt.

• Arbeide for å øke kunnskapen om konkurransepolitikk i samfunnet.

• Være et tilsyn med høy faglig kvalitet.

• Yte god service, informasjon og veiledning i faglige spørsmål.

• Vise åpenhet for media og ha tydelig kommunikasjon.

• Gjennomføre omstillingsprosessen etter forutsetningene.

• Være aktive i moderniseringen av offentlig sektor.

• Ha en organisering av virksomheten med struktur og kompetanse som bidrar til effektiv håndheving av loven.

• Videreutvikle elektroniske saksbehandlerløsninger.

Budsjett

Allmenn omtale

Bevilgningsforslaget gjelder investeringer i bygg utenfor husleieordningen der Statsbygg er bygg­herre. Eiendommene skal etter ferdigstilling for­valtes av det enkelte departement eller den enkelte virksomhet selv.

Budsjett

Allmenn omtale

Statsbygg ivaretar statens eieransvar for Stiftsgården i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen, Det Kgl. Slott, Bygdø Kongsgård og Oscarshall. For eien­dommene i Trondheim og Bergen har Statsbygg ansvaret for bygninger, interiører og utomhusarea­ler. For eiendommene i Oslo har Statsbygg ansva­ret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider. Det er inngått skrift­lige avtaler mellom Det Kgl. Hoff og Statsbygg som skal sikre klare ansvarsforhold innenfor eien­domsforvaltningen.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet omfatter bevilgninger til Statsbyggs admi­nistrative håndtering av investeringer i infrastruk­tur, opprydding i forurenset grunn og makeskifte eller bortfeste av de statlige eiendommene.

Rapport

Staten er i ferd med å avslutte utviklingsprosjektet på Fornebu. Opprydning i forurensninger og salg av statens tomter sluttføres i 2005. I alt 750 dekar grøntområder, både rekreasjonsarealer langs sjøen og naturreservater med buffersoner, vil forbli i statlig eie og forvaltet av Direktoratet for naturforvaltning.

Utbyggingen av tek­nisk infrastruktur og grøntområder videreføres etter planene. Ny Snarøyvei ble ferdigstilt i 2004, og utbyggingen av den indre ringveien er igangsatt. Landskapsarbeider og beplantning er i hoveddsak planlagt å pågå fram til 2011. Som en følge av usik­kerhet rundt framdriften til de største utbyggerne på Fornebu, er det utredet alternative framdrifts­modeller.

Kostnadsrammen for prosjektet ble i mai 2004 nedjustert til 1,780 mrd. kroner inklusiv en mar­gin på 60 mill. kroner per 01.07.2004. Budsjettrevisjonen i 2005 viser at forventede kostnader til veier, teknisk anlegg og landskapsbearbeidelse er gått ytterligere noe ned. Reduksjonen har sammenheng med at prosjektet er kommet lengre i gjennomføringen, slik at usikkerhet og risiko er redusert. Det følger av foreløpige beregninger at staten totalt skal dekke 44,2 pst. og Oslo kommune 55,8 pst. av de samlede utgiftene.

Aktørene på Fornebu er ennå ikke kommet i gang med utbyggingen av boligområdene. Første utbyggingsfase, som omfatter 2500 boliger, er forventet å komme i gang våren 2006. Det er planlagt en utbyggingstakt på 500 boliger per år. For å kunne holde denne utbyggingstakten har Bærum kommune inngått utbyggingsavtale med Fornebu Boligspar om boligutbyggingen i første fase.

Bærum kommune har opprettholdt et bygge- og deleforbud for boligbyggingen, bl.a. i påvente av at det sikres midler til utbygging av automatbane. Våren 2005 ble reguleringsplanen for banetraseen vedtatt av Bærum kommune. Baneløs­ningen er forutsatt finansiert gjennom grunneier­bidrag (Oslo kommune og Statsbygg) og bevilgninger over statsbudsjettet. Statens andel av grunneiebidraget vil ventelig kunne dekkes innenfor statens andel av den nedjusterte rammen for infrastrukturprosjektet.

Budsjett

Allmenn omtale

Kapitlet ble opprettet for å gi oversikt over statens investeringer og driftsutgifter ved utvikling av Pilestredet Park, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000).

Tidshorisonten for hele prosjektet var beregnet til fem år, regnet fra Statsbyggs overtagelse av det gamle Rikshospitalet i 2000. Utviklingen i eien­domsmarkedet har ført til at utbyggerne har utsatt igangsettingen av sine prosjekter. Som følge av dette har Statsbygg måttet tilpasse sin utbygging av infrastruktur og utomhusarealer til framdriften til de øvrige utbyggere. Prosjektet forventes avsluttet i 2006, og vil bli gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme.

Rapport

Utbyggingen av infrastruktur og uteområdene gjennomføres i takt med den øvrige utbygging i området. Miljøoppfølgingsprogrammet som gjelder for hele området har ligget til grunn for utbyggingen. Programmet utgjør et rammeverk for miljøbevisst satsing, og er grunnlaget for så vel planlegging, som bygging og drift. Alle planlagte salg av eiendommer i Pilestredet Park er gjennomført.

Budsjett

Prosjektets kostnadsramme utgjør 149,8 mill. kroner per 01.07.2006. Bevilgningsforslaget innebærer at prosjektets kostnadsramme er finansiert fullt ut.

Allmenn omtale

Kap. 2445 omfatter Statsbyggs driftsbudsjett, utgif­ter til drift og vedlikehold av Statsbyggs eiendom­mer, i tillegg til investeringsbudsjett med bevilg­ninger til byggeprosjekter som inngår i den stat­lige husleieordningen.

Budsjett