4 Toll

4.1 Innledning

Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak. I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter og enkelte tekstiler og klær. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag til vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene fremgår. For øvrig foreslås gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Toll bidrar til å beskytte enkelte norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet. En slik beskyttelse har imidlertid en rekke uheldige virkninger. Toll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet, samt dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll hemme den økonomiske gevinsten ved handel knyttet til utnyttelse av et lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester. I tillegg er tollreglene kompliserte, noe som medfører ressursbruk både for bedrifter og tolletaten.

Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i alt 323 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens importverdi. På landbruksvarer er det toll på svært mange av varenumrene; enkelte er belagt med verditollsats, mens andre varer er belagt med toll etter volum, vekt eller stykk (spesifikk tollsats).

Regjeringen ønsker å fjerne tollen helt på industrivarer. Ved å fjerne industritollen vil næringslivet stå overfor et enklere regelverk og administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten vil frigjøres. Satsene har over tid fått en vilkårlig utforming og har utilsiktede virkninger. Det er også uheldig at en stor andel av tollbelastningen legges på import fra utviklingslandene. Fra 2002 er det fjernet i overkant av 1100 tollsatser på industrivarer. I tillegg har tollsatsene blitt redusert som følge av WTO-avtalen. De avtalte nedtrappingene ble fullført i 2004.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2004 er på 9,1 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Tolltariffen inneholder fremdeles tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer. I tillegg er de ofte svært lave og kan framstå som vilkårlige. I 2003 og 2004 ble til sammen 169 slike varenummer i tolltariffen gjort tollfrie.

Et hovedtrekk ved tollsatsene på landbruksvarer er at de er høye for landbruksvarer som produseres i Norge (ofte flere hundre prosent i forhold til importverdi), mens de generelt sett er lave for landbruksvarer som ikke produseres her i landet. Nærmere én tredel (445 stk.) av varenumrene i landbrukskapitlene i tariffen er tollfrie, mens 749 varenumre har spesifikke tollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 4.1. Den høyeste satsen basert på vekt er 144,26 kroner pr. kg og gjelder for saltet, tørket eller røkt kjøtt av blant annet sau og reinsdyr. Ytterligere 94 varenumre er belagt med verditollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 4.2. Den høyeste verditollsatsen er på 555 pst. og gjelder blant annet for levende kalkunkyllinger.

I landbrukssektoren gis det gjennom året et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som fastsettes i stortingsvedtaket og tas inn i tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 4.1 og avsnitt 4.5.1.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen til Verdens handelsorganisasjon (WTO)) forpliktet seg til å redusere tollen. Tidligere var kun industrivarer omfattet av det multilaterale avtaleverket, men WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble regulert gjennom dette avtaleverket. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere gjensidige tollreduksjoner. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences, GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 4.3.

4.1.1 Tollinntekter

Tollinntektene betyr langt mindre for statens inntekter i dag enn tidligere. For om lag 100 år siden utgjorde tollinntektene om lag 70 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene, mens de kun utgjorde 0,3 pst. av inntektene i 2004. Fra 1995 har det vært en relativt betydelig nedgang i tollinntektene. Det skyldes tollnedtrapping i forbindelse med WTO-avtalen og fjerning av mange tollsatser. I 2004 kom om lag halvparten av tollinntektene fra EU-land, mens om lag en tredel kom fra utviklingsland. I figur 4.3 er deklarert toll for 2004 oppdelt etter regioner, og hvorvidt tollinntektene kommer fra import av landbruksvarer (inkl. råvarer) eller industrivarer. Som det framgår av figuren faller en stor del av landbrukstollen på import fra EU-land, mens det aller meste av industritollen legges på produkter fra utviklingsland.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

I 2004 ga tollen 1648 mill. kroner i inntekter, en økning på 34 mill. kroner fra 2003. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 56 mill. kroner i 2004. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.5.2 og 4.5.4.

4.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden («Doha Development Agenda») i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil. Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket for internasjonal handel vedrørende antidumping, subsidier, frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. Flertallet av medlemslandene i WTO er utviklingsland. Regjeringen legger vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, skal ivaretas i forhandlingene.

Etter at ministerkonferansen i 2003 endte uten positivt resultat, ble det klart at det ikke ville være mulig å avslutte forhandlingene innen 1. januar 2005 som forutsatt. I juli 2004 ble det imidlertid oppnådd enighet om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene, med særlig vekt på landbruk og markedsadgang for industrivarer. Retningslinjene fastslår at det for landbruk blant annet skal forhandles videre om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre med tollreduksjoner. Rammeverket innebar videre at det ble startet forhandlinger om forenkling av handelsprosedyrer. På dette grunnlaget er forhandlingene videreført med et høyt aktivitetsnivå. Målet er at medlemslandene skal bli enige om hovedelementene i en endelig avtale under den neste ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005. I så fall vil Doha-runden kunne avsluttes i løpet av 2006.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktige. Multilaterale avtaler er det beste virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett. Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.

Viktige områder for Norge er antidumping og lignende handelstiltak. Dagens antidumpingregelverk åpner for misbruk, og for at industrilobbyer i enkelte land kan presse egne myndigheter til å innføre ekstratoll for å ramme import som kan utkonkurrere deres egne produkter. Regjeringen mener derfor at det i forhandlingene må arbeides for at antidumpingregelverket klargjøres, slik at det i framtiden blir mindre skjønnsbasert. Fra norsk side legges det også vekt på forhandlingene om handelsforenkling, som har som mål å gjøre blant annet grensepassering og fortollingsprosedyrer enklere, bedre og mindre kostnadskrevende.

4.3 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP

Norge gir, i likhet med andre industriland, tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). GSP er en frivillig og ensidig ordning for å bedre utviklingslandenes markedsadgang. Tollpreferansene under ordningen kan trekkes tilbake eller endres.

Utformingen av ordningen varierer i de ulike industrilandene. Norges ordning gir toll- og kvotefri adgang for all import fra de minst utviklede landene (MUL-landene). Øvrige utviklingsland innvilges tollfrihet for industrivarer med enkelte unntak. Det gis i tillegg nedsatt toll for de fleste landbruksvarer.

Den norske unntakslisten for klær og tekstiler ble redusert fra 1. januar 2005 ved at en del typer herreklær ble omfattet av GSP-ordningen, mens tilsvarende klær for kvinner allerede var omfattet av ordningen.

EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelsesreglene i sine GSP-systemer for blant annet å muliggjøre kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra EU, Sveits og Norge som anvendes i produksjon i et utviklingsland. For å sikre ensartet forståelse av felles opprinnelsesregelverk har EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av «forklarende anmerkninger» til den såkalte kumulasjonsordningen. Disse anmerkningene vil innarbeides som en integrert del av det norske GSP-systemet. EU vil i løpet av 2005 og 2006 revidere sitt GSP-system. Toll- og avgiftsmyndighetene følger utviklingen i EU nøye med tanke på eventuelle tilsvarende endringer i det norske systemet.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet er det i 2005 gjennomført en uavhengig studie av GSP-ordningen. En interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet vil, blant annet med utgangspunkt i denne studien, gå gjennom GSP-ordningen med sikte på å fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med de pågående forhandlinger i WTO.

4.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

4.4.1 Nye frihandelsavtaler

Norge er en liten og åpen økonomi, og omfattende internasjonal handel er viktig for å sikre landets verdiskaping. Regjeringen mener derfor at en ny WTO-avtale må prioriteres høyt. Stadig flere land inngår imidlertid bilaterale og regionale frihandelsavtaler, noe som kan føre til økt diskriminering av norske eksportører av varer og tjenester på verdensbasis. På områder som f.eks. handel med fisk kan det være vanskelig å få til en liberalisering i WTO som kan motvirke denne potensielle diskrimineringen. EFTAs bilaterale frihandelsavtaler anses derfor som et viktig supplement til WTO for å sikre norsk markedsadgang, herunder for fisk, i de voksende markedene utenfor EU.

EFTA har i dag tredjelandsavtaler med 13 land (Mexico, Chile, Marokko, Israel, De palestinske selvstyremyndighetene, Bulgaria, Romania, Kroatia, Jordan, Makedonia, Tyrkia, Singapore og Tunisia). For øyeblikket pågår det forhandlinger med Canada, Egypt, Southern African Customs Union (Sør-Afrika, Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland - forkortes SACU), Sør-Korea og Thailand. Forhandlingene med Canada og SACU er i hovedsak ferdige. Forhandlingene med Canada har imidlertid stoppet opp i påvente av en tilfredsstillende løsning knyttet til skipsbygging. Forhandlingene med Egypt er inntil videre lagt noe til side. Fra norsk side er det en målsetting å avslutte de pågående forhandlingene så snart som mulig.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Chile og den tilknyttede landbruksavtalen ble iverksatt 1. desember 2004. Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Tunisia med en tilknyttet bilateral landbruksavtale ble iverksatt 1. august 2005. Dette gjør det nødvendig å endre tolltariffens innledende bestemmelser, se forslag til vedtak I.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Libanon ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Montreux 24. juni 2004. Den etterfølgende perioden har vært benyttet til oversettelser og nasjonale godkjenningsprosesser. Avtalen er behandlet og godkjent av Stortinget, jf. St.prp. nr. 29 (2004-2005) og forventes å tre i kraft i løpet av annet halvår 2005 eller i begynnelsen av 2006.

Frihandelsforhandlingene mellom EFTA-landene og Sør-Korea er ferdigstilt. Etter en juridisk gjennomgang tas det sikte på at avtalen undertegnes under EFTAs ministermøte i Genève høsten 2005. Avtalen antas å bli satt i verk i 2006. Regjeringen har prioritert arbeidet for handelsavtaler med Japan og Kina, og har stilt seg åpen for forhandlinger med Indonesia. Japan har for første gang åpnet for samtaler om en mulig handelsavtale. I Kina møter for eksempel norske fiskeeksportører i dag tollsatser på opptil 23 pst., mens tollsatsene på fiskeprodukter i Japan ligger mellom 3,5 og 15 pst.

Regjeringen har videre gått inn for at forhandlinger med Russland kommer i gang når landets tiltredelsesforhandlinger i WTO er avsluttet. Forhandlinger med Vietnam, Ukraina og Serbia og Montenegro vil bli vurdert når landene blir medlemmer av WTO. Forhandlinger med Algerie, Gulf Cooperation Council (Saudi-Arabia, Kuwait, Oman, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain) og Syria kan starte når det blir aktuelt og kapasiteten tillater det.

Regjeringen har ikke gått inn for en handelsavtale med USA, men har stilt seg åpen for at EFTAs handelsdialog med landet formaliseres gjennom en samarbeidserklæring.

Dersom tidspunktet for iverksettelse av de nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, anmoder departementet om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige sider av avtalene. Det vises til forslag til vedtak II.

4.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

Protokoll 3 omfatter gjensidige tollpreferanser ved handel med bearbeidede landbruksvarer, dvs. varer som pizza, supper, barnemat og bakverk. Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om det frie varebytte, men avtalepartene kan anvende toll for å jevne ut prisforskjeller som skyldes ulike priser på landbruksråvarer som inngår i ferdigvaren.

Da protokoll 3 ble revidert i 2001 ble det avgitt en felleserklæring hvor avtalepartene forpliktet seg til å avvikle eventuell industribeskyttelse i tollsatsene. De formelle forhandlingene ble sluttført 11. mars 2004.

I utgangspunktet skulle forhandlingsresultatet iverksettes 1. juli 2004, men de interne vedtaksprosedyrene i EU tok lenger tid enn først antatt. Beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 3 ble derfor fattet først 29. oktober 2004, og endringene ble satt i verk 1. november 2004.

Forhandlingsresultatet innebar at det ble gitt lettelser i tollsatsene ved at EUs og Norges gjenværende industribeskyttelse for de fleste varer falt bort. EU beholdt en viss industribeskyttelse for syltetøy, eddik og tobakkprodukter, mens Norge beholdt industribeskyttelse for enkelte viktige produkter, bl.a. syltetøy. Norge fikk i tillegg en noe bedret markedsadgang i EU for teknisk sprit.

I forbindelse med EØS-komiteens beslutning, ble det avgitt en erklæring om at gjensidige tollpreferanser ikke skal undergraves av andre tiltak.

Eksport av mineralvann til EU

I tilknytning til protokoll 3 er det fra 1. januar 2005 etablert en kvote for eksport av mineralvann til EU. For 2005 er kvoten satt til 14,3 mill. liter. Den vil bli økt med 10 pst. pr. år. Ved eksport utover kvoten vil det bli ilagt toll som utjevner forskjellen i sukkerpris mellom Norge og EU.

EØS-avtalen artikkel 19

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksråvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Neste gjennomgang etter EØS-avtalen artikkel 19 starter høsten 2005.

Fetaost i lake

I samsvar med resultatet fra forhandlingene under artikkel 19, har Norge opprettet en tollfri kvote på 4000 tonn ost fra EU. En del av osten som importeres under denne tollkvoten foreligger i væske/lake ved innførselen. Dette dreier seg hovedsakelig om fetaost. I henhold til norsk regelverk skal vekten av væsken (laken) inngå i ostens nettovekt. Ved avregning av ostekvoten avregnes derfor også vekten av væsken. Kommisjonen anser at vekten av væsken ikke skal inngå i nettovekten, og at norsk praksis innebærer at ostekvotens verdi er mindre enn tidligere forutsatt.

Bilaterale konsultasjoner om denne saken ble avholdt mellom norske myndigheter og Kommisjonen 3. juni 2005. Videre drøftinger antas å finne sted høsten 2005.

4.4.3 Utvidelsen av EØS-avtalen

EØS-utvidelsen 1. mai 2004

Med virkning fra 1. mai 2004 ble Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia, Slovenia og Ungarn medlemmer av EU. Dette innebar også at EØS-området ble tilsvarende utvidet og at Norges frihandelsavtaler med de nye EU-medlemslandene falt bort, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 3 (2003-2004).

Som erstatning for bortfallet av den frie markedsadgangen til de ti nye EU-medlemslandene, fikk Norge blant annet tollfrie EU-kvoter for sild og makrell.

Under forhandlingene om EØS-utvidelsen ble det utestående spørsmålet om transitt gjennom Norge av fisk fanget av EU-fartøy koblet direkte mot en tollfri tilleggskvote for Norge på 2500 tonn reker. Målet var at transittspørsmålet skulle være løst før utvidelsen 1. mai 2004. Et norsk forslag til transittordning ble oversendt Kommisjonen 2. april 2004. Kommisjonen har imidlertid hatt behov for oppklaring og gjennomgang av den foreslåtte ordningen. Et møte avholdt mellom Kommisjonen og norske myndigheter 26. januar 2005 avdekket enkelte utestående spørsmål. Det pågår en dialog med Kommisjonen for å få en endelig avklaring på disse spørsmålene, slik at transittordningen og rekekvotene kan iverksettes.

EØS-utvidelse som følge av Bulgaria og Romanias EU-medlemskap

EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania ble undertegnet 25. april 2005. Landene skal etter planen bli EU-medlemmer fra 1. januar 2007. EØS-avtalen artikkel 128 fastlegger at nye land som blir medlem av EU, også skal søke om å bli part i EØS. Det må derfor forhandles om vilkårene for en EØS-utvidelse, herunder kompensasjon for tapt markedsadgang, overgangsordninger og tilpasninger for øvrig. Forhandlingene vil trolig starte høsten 2005. Fra norsk side legges det vekt på at EØS-utvidelsen får virkning fra samme tidspunkt som EU-utvidelsen.

4.4.4 EUs forslag om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer

Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme knyttet til vareførsel inn og ut av EU, ønsker Kommisjonen å opprette en felles EU-strategi for risikoanalyser ved inn- og utførsel. For å legge forholdene til rette for å kunne foreta en forsvarlig risikovurdering, arbeider Kommisjonen med å innføre et system med forhåndsdeklarering av varer. Forhåndsdeklareringen vil skje ved at importører og eksportører i EU må legge fram en deklarasjon med opplysninger om en vareforsendelse for tollmyndighetene før inn- og utførsel finner sted. I utgangspunktet foreslo Kommisjonen en frist på 24 timer før grensepassering. Dette gjelder nå bare sjøtransport som tar mer enn 24 timer. I alle andre tilfeller er fristen redusert til 2 timer ved elektronisk varsling og 4 timer dersom varsling ikke skjer elektronisk. Det er skissert en rekke unntak til ordningen, blant annet vareforsendelser som er underlagt den felles europeiske elektroniske transitteringsordningen (NCTS). Det legges også opp til lettelser i deklarasjonsplikten for autoriserte økonomiske operatører. Kommisjonens mål er å iverksette systemet 1. januar 2007.

Næringslivet i EU- og EFTA-land er i utgangspunktet skeptiske til det foreslåtte systemet med forhåndsdeklarering. Finansdepartementet har i samråd med Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gitt uttrykk for dette i høringsuttalelsen av 15. september 2005. Sammen med de andre EFTA-landene har Norge etablert kontakt på ekspertnivå med Kommisjonen. EFTA-landene har overfor Kommisjonen understreket at man må søke praktiske og pragmatiske løsninger for å hindre at kravet om forhåndsdeklarering blir en handelsbarriere. Dette har Kommisjonen uttrykt forståelse for. Kommisjonen er innstilt på å inngå bilaterale avtaler med Norge og andre berørte tredjeland for å forhindre unødige handelsbarrierer.

De nødvendige endringer i EUs tollovgivning (Customs Code) er vedtatt på EU-siden. Fokus er nå satt på arbeidet med å utarbeide gjennomføringsbestemmelser. Eventuelle unntak og spesielle ordninger for handelspartnere, herunder EFTA-land, vil være en del av disse bestemmelsene. Fra norsk side blir dette arbeidet fulgt på ekspertnivå, og det er lagt opp til en tett dialog med Kommisjonen. Drøftinger om en eventuell bilateral avtale mellom EU og Norge vil trolig kunne starte høsten 2005 og kan være ferdigstilt i løpet av 2006.

4.4.5 Laksestriden med EU

Problemer i den skotske og irske oppdrettsnæringen medførte at Kommisjonen i august 2004 iverksatte et midlertidig beskyttelsestiltak i form av tollkvoter mot import av oppdrettslaks. Et endelig beskyttelsestiltak basert på en kombinasjon av et system med minstepris og tollkvoter ble iverksatt i februar 2005. Den norske vurderingen var at beskyttelsestiltaket var i strid med WTO-regelverket. Etter anmodning fra Norge ble det derfor avholdt konsultasjoner med Kommisjonen etter WTOs tvisteløsningsavtale. Også en rekke medlemsland i EU gikk imot beskyttelsestiltakene, særlig landene som har en foredlingsindustri som er avhengig av å importere laks.

Etter klage fra den skotske og irske oppdrettsnæringen iverksatte Kommisjonen i oktober 2004 en dumpingundersøkelse mot norsk oppdrettslaks. Kommisjonens foreløpige resultat fra denne undersøkelsen ble lagt fram i april 2005. Kommisjonen hevdet at det var grunnlag for å ilegge norske produsenter antidumpingavgifter fra 6,8 pst. til 24,5 pst. Kommisjonen valgte derfor å avvikle beskyttelsestiltaket og i stedet innføre midlertidige antidumpingavgifter ved import av norsk laks. Disse tiltakene ble fra norsk side funnet urimelige, og det ble fremholdt at WTOs kriterier for iverksettelse av antidumpingtiltak ikke var oppfylt. Det ble derfor gjort klart at Norge var beredt til å ta saken til WTO.

I juni 2005 ble den norske oppdrettsnæringen enig med Kommisjonen om en felles forståelse (Framework Understanding) som innebar at de midlertidige antidumpingavgiftene ble erstattet med et system med minstepris etablert under det midlertidige antidumpingtiltaket. I forståelsen mellom næringen og Kommisjonen inngår det også at det midlertidige antidumpingtiltaket, i lys av det endelige utfallet i dumpingundersøkelsen, vil kunne erstattes med et endelig antidumpingtiltak senest 22. januar 2006. Næringen og Kommisjonen vil drøfte innholdet i et eventuelt endelig antidumpingtiltak utover høsten 2005.

4.4.6 Kontroll av fiskeeksport til EU

Den såkalte fiskeaksjonen, med kontroll av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører ved eksport av fisk og fiskevarer til EU, er avsluttet. I samråd med Kommisjonen ble kontrollene gjennomført i tre faser.

Med denne aksjonen er om lag 200 selskaper (eksportører og leverandører) innenfor fiskerinæringen kontrollert av norske tollmyndigheter med henblikk på opprinnelsen til levert og/eller eksportert fisk og fiskeprodukter. Aksjonen har avdekket at bare et lite antall eksportører, om lag 10 pst., har hatt grove feil i sine systemer og rutiner. I om lag 80 pst. av firmaene ble det ikke avdekket feil, mens de resterende 10 pst. av firmaene kun hadde mindre feil. Dette viser at de fleste fiskeeksportører innretter seg etter regelverket for utstedelse av opprinnelsesbevis. Toll- og avgiftsetaten har vært i en løpende dialog med Kommisjonen mht. kontrollresultater. Mulige tiltak for å gjenopprette tilliten til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som eksporterer fisk til EU er diskutert. Det er enighet om behov for enkelte tiltak og presiseringer av vilkår for utstedelse av opprinnelsesbevis ved eksport.

Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet vil kontroller på eksportområdet generelt bli prioritert fremover, blant annet med tanke på Norges omdømme som eksportnasjon. Toll- og avgiftsetaten vil kontrollere fiskeribransjen med sikte på å avdekke feil avgitte opprinnelseserklæringer og andre typer feildeklareringer i forbindelse med eksport av fisk.

4.4.7 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

Norge har deltatt i en arbeidsgruppe for revisjon av opprinnelsesreglene i det europeiske kumulasjonsområdet (EU, EFTA-landene, Bulgaria, Romania og Tyrkia), nedsatt av Kommisjonen. Gruppens mandat er å utarbeide forslag til forenkling av opprinnelsesreglene i alle de europeiske frihandelsavtalene, herunder EØS-avtalen. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

Kommisjonen har nedsatt en annen arbeidsgruppe med deltakelse fra EFTA-landene. Arbeidsgruppen har studert mulighetene for å etablere en frittstående konvensjon for opprinnelsesregler. Gruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

EØS-komiteen vil i løpet av høsten vedta endringer av EØS-avtalens protokoll 4 (opprinnelsesreglene), som innebærer at denne protokollen er oppdatert med de nye reglene om EuroMed kumulasjon, se avsnitt 4.4.8.

4.4.8 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

EU og EFTA-landene har, som et ledd i Barcelona-prosessen ledet av EU, blitt enige om å knytte de andre landene rundt Middelhavet tettere til de europeiske frihandelsavtalene gjennom et sett av identiske opprinnelsesregler. Det er i dag om lag 60 ulike frihandelsavtaler i Europa. Ved å etablere et felles sett av opprinnelsesregler i de aktuelle avtalene, vil det ut fra gjensidighetsprinsippet åpnes for å benytte opprinnelsesprodukter fra ett land i en produksjonsprosess i et annet land, og likevel opprettholde muligheten for preferansetollbehandling (tollfrihet eller redusert toll) inn til et tredje land omfattet av ordningen. Dette vil føre til at flere produkter får tollettelser innenfor området, samtidig som det stimulerer industriene i de berørte landene til økt samarbeid over landgrensene.

Forhandlingene mellom EU, EFTA-landene, Bulgaria, Romania, Tyrkia og de andre aktuelle middelhavslandene (Marokko, Algerie, Tunisia, Egypt, Libanon, Jordan, Syria, Israel og Palestina) om å utvide det europeiske kumulasjonssystemet til også å omfatte middelhavslandene, er sluttført. Det er enighet om også å inkludere Færøyene i dette systemet. I løpet av 2005 og 2006 pågår implementeringsfasen, ved at opprinnelsesprotokollene i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i alle de andre aktuelle frihandelsavtalene blir erstattet med den nye omforente teksten. Ordningen betegnes som EuroMed-kumulasjonen.

Før industri og næringsliv faktisk kan benytte seg av denne ordningen, må det aktuelle middelhavslandet ha en avtale både med EU og EFTA. Middelhavsland som allerede har slike avtaler må gjøre nødvendige endringer i opprinnelsesreglene. Toll- og avgiftsdirektoratet vil foreta de nødvendige kunngjøringer.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd den nødvendige fullmakten fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige tekniske endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater.

4.5 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

4.5.1 Administrative tollnedsettelser

De fleste administrative tollnedsettelsene fastsettes av Statens landbruksforvaltning (SLF) med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. kgl. res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. Et unntak er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk, som gis av toll- og avgiftsetaten.

Generelle tollnedsettelser omfatter ett eller flere tollvarenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. De generelle tollnedsettelsene blir automatisk gjort gjeldende for alle som importerer innenfor perioden. Tollnivået avhenger blant annet av prisnivå på importvare og norsk målpris i henhold til jordbruksavtalen eller prisnivå på norsk vare som ikke har målpris. Det blir informert om de generelle tollnedsettelsene på SLFs nettsted, www.slf.dep.no. I 2004 ga SLF 237 generelle tollnedsettelser.

Tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer gis i form av individuelle tollnedsettelser eller gjennom tildeling av kvoteandeler. Slike tollnedsettelser er hjemlet i fem ulike forskrifter: forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer, forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvarer og forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer (innenlands bearbeiding) - alle hjemlet i ovennevnte § 5 i tolltariffens innledende bestemmelser.

Tollnedsettelsene gis for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode. For de fleste typer individuelle tollnedsettelser avhenger tollnivået av produkttype og det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. SLF innvilget 5127 tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer i 2004. Importen er økende, og det har vært en viss oppgang i antall tollnedsettelser sett i forhold til 2003.

I tabell 4.1 er det gitt en oversikt over antall generelle tollnedsettelser og tollnedsettelser gitt til enkeltbedrifter og personer, gruppert etter hjemmelsgrunnlag og ulike varetyper.

4.5.2 Fordeling av tollkvoter

Statens landbruksforvaltning (SLF) forvalter en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Kvotene spenner over mange ulike produktgrupper: kjøtt og kjøttprodukter, ost, egg, ulike typer frukt, bær og grønnsaker, grønnsaksprodukter, islandshest, frø, høy og honning. Kvotene er dels et resultat av WTO-avtalen, EØS-avtalen, frihandelsavtaler med ulike land, tollpreferanseordningen overfor utviklingsland (GSP), dels fastsatt av forvaltningen som virkemidler i importpolitikken som føres på det aktuelle område.

Kvotene kan være tollfrie eller ha redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon for ett år av gangen. Informasjon og lenker til auksjonssystemet finnes på SLFs nettsted. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historisk import, forbruk eller ut fra søknadstidspunkt. Det er stor variasjon i utnyttelse av kvotene.

Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse kvotene er blomstrende potteplanter, asalea, stiklinger, grønne planter og gress i ruller. Tollkvotene fordeles fortløpende etter søknadstidspunkt ved tolldeklarering i TVINN-systemet.

Auksjon anses som en mer rettferdig metode for fordeling av tollkvoter enn f.eks. tildeling basert på historisk import. Auksjonsprovenyet tilfaller statskassen i sin helhet. Auksjonstildeling bidrar til økonomisk effektivitet fordi aktørene må konkurrere om kvotene på like vilkår. Metoden tjener også som et verktøy for å hente inn informasjon om markedet, blant annet når det gjelder verdien av kvotene. Selve auksjonen gjennomføres på internett, noe som bidrar til en åpen prosess der alle interessenter kan være med og der resultatet av auksjonen umiddelbart blir tilgjengelig for alle. Dette antas å redusere muligheten for samarbeid mellom aktørene. Internettauksjon gir dessuten lave administrative kostnader. Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 56 mill. kroner i 2004, en økning fra 43 mill. kroner i 2003.

Budgivere som får tilslag ved auksjonen, må betale inn auksjonsbeløpet før de kan utnytte importrettigheten (kvoteandelen). Dersom auksjonsbeløpet ikke betales innen fristen faller retten til kvoteandeler bort. Kvoteandelen gjelder et spesifikt kvantum med ingen eller redusert toll, og med gyldighet innenfor et bestemt tidsrom. Auksjonskvotene er omsettelige. Eieren av kvoteandelen er pålagt å rapportere om faktisk utnyttelse av kvoteandelen. Den enkelte budgiver kan i utgangspunktet maksimalt få 50 pst. av den kvoten som auksjoneres, med unntak av korn der det ikke er begrensninger og viltkvotene der maksimum er 20 pst. Begrensninger i kvoteandelen skal bidra til å hindre at dominerende aktører utnytter sin markedsposisjon.

Som nevnt kan kvoter som auksjoneres være tollfrie, eller ha redusert toll (kvotetollsats). Ved auksjon kommer tilslagsprisen (kvoteprisen) i tillegg til en eventuell kvotetollsats som er kjent for budgiverne på forhånd. Den faktiske utnyttelsen av de enkelte kvotene varierer sterkt og avspeiler den forretningsmessige interessen for produktet det enkelte år, jf. vedlegg 2. Erfaringen viser likeledes at auksjonsprisene pluss kvotetollsats er betydelig lavere enn den ordinære tollsatsen som ellers må betales ved import av samme vare. For enkelte kvoter har kvotekvantumet økt betraktelig som følge av nye avtaler.

Kvotene er hjemlet i forskrift 20. juni 2003 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer, forskrift 5. juli 2002 om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, i årlige brev fra Landbruks- og matdepartementet vedrørende kvotene for bearbeidede landbruksvarer og i brev av 24. november 1969 vedrørende sauekjøtt fra Island.

4.5.3 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede jordbruksvarer

For bearbeidede jordbruksvarer, hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter Statens landbruksforvaltning (SLF) etter søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2004 ble det fastsatt 8248 slike tollsatser overfor enkeltimportører. Dette er en økning på 33 pst. fra året før. Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år, og det var registrert 33 082 slike tollfastsettelser i SLFs database ved utgangen av 2004.

4.5.4 Tollvernet for korn

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består både av administrering av tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Det kan fastsettes kvoter til redusert toll i henhold til bestemmelsene i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 18 bokstav a. Kvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotenes størrelse fastsettes på bakgrunn av årlige prognoser for norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra de minst utviklede landene (MUL). Norske Felleskjøp har som markedsregulator ansvaret for løpende å utarbeide prognoser. Kvotene fordeles ved auksjon.

Import av korn, mel og kraftfôr fra MUL-landene har vært toll- og kvotefri siden 1. juli 2002. Under det norske tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP-ordningen) er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for denne importen. SLF mottok flere forespørsler om toll- og kvotefri import av korn, mel og kraftfôr fra MUL-landene i kornkvoteåret 2003/2004. I perioden ble imidlertid ingen innførselstillatelser utstedt.

4.6 Regelverksendringer

Utenlands bearbeiding av landbruksprodukter

For å tette en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer ble regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet, endret med virkning fra 1. juli 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Etter det nye regelverket kan norske landbruksvarer som bearbeides i utlandet, tilbakeføres tollfritt til Norge. Utenlandske råvarer som tilføres det bearbeidede produktet i utlandet, skal pålegges ordinær landbrukstoll. Det skal ikke beregnes toll av bearbeidingskostnadene i utlandet. Det ble heller ikke innført overgangsordninger. Ordningen er regulert i Landbruks- og matdepartementets forskrift 20. juni 2005 nr. 663 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet.

Den nye ordningen sikrer en tollmessig likebehandling av norsk og utenlandsk foredling av norske landbruksråvarer. Dette kan bidra til en mer effektiv bearbeiding av norske landbruksråvarer, noe som er til fordel for både landbruket og forbrukerne.

Søknader om tillatelse til nedsatt toll for varer som bearbeides i utlandet skal sendes til Statens Landbruksforvaltning (SLF). Søknadsskjema og ytterligere informasjon om ordningen er tilgjengelig på SLF sine internettsider.

Ny opprinnelsesforskrift

Finansdepartementet fastsatte 13. desember 2004 forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og definerer vilkårene for hvordan en vare kan sies å ha «opprinnelsesstatus» i et bestemt land, og derved tilfredsstille vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling enn den ordinære tollbehandlingen et land pålegger varer. Den nye forskriften samler opprinnelsesreglene som er spredt i mer enn 15 frihandelsavtaler. Dette innebærer ingen endring av gjeldende bestemmelser, men en systematisering og samling av eksisterende regelverk. Forskriften gir bedre tilgjengelighet og oversikt over gjeldende rett. Forskriften er generell og gjelder for alle typer varer som er dekket av Norges frihandelsavtaler.

Tollregelverksprosjektet

Arbeidet med et forslag til ny lov om toll og vareførsel og stortingsvedtak om toll er nå i sluttfasen. Forslaget til ny lov vil bli sendt på høring. Lovrevisjonen er hovedsakelig av teknisk karakter. Siktemålet er å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig. Bakgrunnen for revisjonsarbeidet har vært at det lenge har vært behov for å se nærmere på strukturen i regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets årlige budsjettvedtak.

Proviantering

Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et utkast til nytt regelverk for toll- og særavgiftsfri tildeling og oppbevaring av proviant (mat, drikke og tobakk) til skip og luftfartøyer mv. Bakgrunnen for forslaget er et behov for modernisering og forenkling av provianteringsreglene. Utkast til nytt regelverk er nå til vurdering i departementet. Det tas sikte på at forslag til endringer vil bli sendt på høring innen utløpet av 2005.

Som et ledd i en mulig overgang til et nytt regelverk, foreslås det endringer i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 20 og 24, samt Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, alkoholfrie drikkevarer mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, drikkevareemballasje § 3 første ledd bokstav d nr. 2 og 3, tobakkvarer § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, sjokolade- og sukkervarer § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3 samt sukker mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3.

Endringene åpner for nytt regelverk, men medfører inntil videre ingen materielle endringer av dagens rettstilstand. Det vises til forslag til vedtak I.

4.7 Tekniske endringer i tolltariffen

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2005 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2006 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i helt ubetydelig grad, vil påvirke varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.