Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og sosialpolitikken

Regjeringens politikk bygger på respekten for menneskeverdet med vekt på:

• omsorg for svakstilte

• likeverdighet

• sosial inkludering

• barnas behov settes først

Målet for arbeids- og sosialpolitikken er å sikre økonomisk og sosial trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle.

Regjeringen har som overordnet målsetning å sikre økonomisk og sosial trygghet gjennom kvalitativt gode generelle velferdsordninger som i størst mulig grad møter den enkeltes behov og livssituasjon. Dette skal muliggjøre et verdig liv og sikre livskvalitet for den enkelte uavhengig av personlige ressurser og bistandsbehov. Tjenesteapparatet skal vise respekt for menneskeverdet og fremme verdier som personlig ansvar og råderett over eget liv.

Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeidskraften er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer at personer støtes ut er viktig. Regjeringens mål er et arbeidsliv med plass til alle.

Folketrygden er bærebjelken i velferdssamfunnet og er det viktigste og mest sentrale virkemiddel for å skape sosial trygghet og sikre folk inntekt og levekår i bestemte behovssituasjoner. Folketrygden omfatter så godt som hele befolkningen og har stor fordelingspolitisk betydning.

1.1 Kamp mot fattigdom

Regjeringen har som visjon at ingen skal leve i fattigdom. Fattigdom må forebygges og bekjempes gjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhindre og til å hjelpe personer ut av en vanskelig livssituasjon. Å leve i fattigdom over tid innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap.

Årsakene til fattigdom kan være ingen eller svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig helse, rusmiddelproblemer, ustabile boforhold, sosial utestengning m.v. Slike forhold kan også være konsekvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser over en lengre periode. Tiltak for å forebygge og redusere fattigdom må rettes inn mot disse problemområdene.

Regjeringens mål er at alle som kan arbeide, skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedende tiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Enkelte vil over kortere eller lengre tid av helsemessige grunner og andre forhold ikke kunne delta på arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig at de generelle velferdsordningene gir økonomisk og sosial trygghet slik at alle kan leve et verdig liv.

Regjeringen legger stor vekt på å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng.

I dette budsjettforslaget trappes kampen mot fattigdom ytterligere opp.

1.2 Inkluderende samfunn

Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, arbeid, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Alle skal i utgangspunktet ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv og bli respektert for sine ønsker. Personer med nedsatt funksjonsevne er, og skal ha mulighet til å oppleve seg som, fullverdige borgere i det norske samfunn. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere.

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne opplever at det offentlige tjenesteapparatet ikke alltid er koordinert og at de offentlige tjenestene ikke alltid har det omfang og den kvalitet brukerne etterspør. Regjeringen la i mai 2005 fram Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak som har som mål å bedre familienes situasjon.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne møter samfunnsskapte hindringer, mange blir funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å endre denne situasjonen kreves et målbevisst og systematisk arbeid over tid, hvor økt bevisstgjøring og bred mobilisering på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer står sentralt. Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

De viktigste strategiene i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er:

• at prinsippene for universell utforming tas i bruk for å sikre at bygninger, utemiljø, produkter og tjenester kan brukes av alle

• øke brukermedvirkningen på alle forvaltningsnivåer

• styrke den enkelte sektor sitt ansvar for å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne

• bedre kunnskapen om dagens situasjon, utvikling og effekt av tiltak som berører personer med nedsatt funksjonsevne

• åpne nye veier fra trygd til arbeidsliv gjennom forsterket innsats for reaktivisering av uføretrygdede

1.3 Inkluderende arbeidsliv

Et hovedmål for Regjeringen er å styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan arbeide. Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv vil videreføres. Samarbeidet skal bidra til å redusere sykefraværet og tilgangen til uførepensjon, få flere yrkeshemmede i arbeid samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere.

Et velfungerende arbeidsmarked skal bidra til at den enkelte kan få utnyttet sine evner og anlegg til produktivt arbeid til beste for den enkelte selv og for samfunnet som helhet. Det er viktig at mennesker med ingen eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet får tilbud om arbeid eller bistand slik at de kan bedre sine muligheter på arbeidsmarkedet. I arbeidsmarkedspolitikken legges det vekt på aktiv jobbsøking. Det legges videre vekt på å gi bistand, kvalifisering og arbeidstrening for arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Med et høyt og økende antall registrerte yrkeshemmede vil de yrkeshemmedes behov for assistanse prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står fremdeles overfor store utfordringer mht. å få virksomhetene til å arbeide systematisk og målrettet med forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid for å hindre utstøting. Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken skal bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv for alle og til å trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

1.4 Barna først

Regjeringen ønsker å sette fokus på barna og barns behov i samfunnet, også i prioriteringer av velferdstiltak. Barns behov må gå foran voksnes ønsker og krav. I 2006-budsjettet er det derfor satt fokus på barna innenfor alle departementets områder. Tiltakene for å forbedre levekårene for funksjonshemmede barn og deres familier er prioritert blant annet gjennom utvidet mulighet til pleiepenger og brukerstyrt personlig assistanse. Fokuset på barnas situasjon når familien mottar økonomisk sosialhjelp styrkes. Det samme gjelder for barn med rusmisbrukende foreldre. Det er videre gitt føringer for praktisering av dagpengeregelverket og utmåling av kommunenes sosialhjelp som vektlegger omsorgsansvaret for barn. For å forebygge fattigdom i familier der forsørger mottar tidsbegrenset uføretrygd, foreslår Regjeringen å endre barnetillegget slik at det blir det samme som for ordinær uføretrygd.

1.5 Aktiv rusmiddelpolitikk

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Den bygger på og er en videreføring av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005).

Regjeringens visjon og hovedmål for rusmiddelpolitikken ligger fast. Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Det legges opp til et langsiktig målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Det kreves økt engasjement, samt bedre koordinering og styring av ressursene. Målene skal nås ved hjelp av et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av og påvirker etterspørselen etter rusmidler, og gjennom helhetlig behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak.

I 2006 satser Regjeringen særlig på forebygging, tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre og forskning på rusmiddelfeltet.

Som en oppfølging av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 utgir Regjeringen årlige statusrapporter om rusmiddelsituasjonen. Arbeids- og sosialministeren la i juli 2005 fram årets statusrapport om rusmiddelsituasjonen. Den gjennomgår blant annet status for tiltak og prosjekter på rusmiddelområdet og er et grunnlag for prioriteringer og satsinger i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 som ble fremlagt i august 2005.

1.6 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Den nye etaten skal ha ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten. Reformen er nå under iverksettelse.

Formålet med reformen er å:

• få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov

• å etablere en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Ny arbeids- og velferdsforvaltning er et ledd i Regjeringens helhetlige strategi for et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv. En ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen vil være en viktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutformingen innenfor dette området, der individuell tilrettelegging for den enkelte bruker, et inkluderende arbeidsliv og insentiver til å søke arbeid står i sentrum. Målene for velferdsreformen om flere i arbeid og færre på trygd, sterkere brukerretting og bedre effektivitet søkes oppnådd gjennom samordning både av de ansvarlige etatene på tvers av sektorene og av virkemidler, tjenester og økonomiske ytelser.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2006 er på 222 milliarder kroner.

Folketrygdens utgifter på 210,3 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med om lag 95 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 2 milliarder kroner målt i løpende priser, eller 0,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.

Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2005 på ca. 5,1 milliarder kroner, antatt lønns og prisvekst på ca. 1,5 milliarder kroner og en nedgang på vel 0,4 milliarder kroner som følge av ny nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, til sammen ca. 6,2 milliarder kroner. Reell nedgang i bevilgningene blir derved på ca. 4,2 milliarder kroner eller i underkant av 2 pst. Nedgangen skyldes reduserte anslag under Folketrygden særlig knyttet til nedgang i sykefraværet og ventet nedgang i arbeidsledigheten. Bevilgningen til sykepenger er redusert i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Bevilgningen for dagpenger foreslås redusert fra 2005 til 2006.

2.2 Satsinger

Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og sosialdepartementets område i 2006

2.2.1 Tiltak mot fattigdom

Tiltak mot fattigdom omfatter tiltak på en rekke departementers områder.

For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt nye tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med 330 mill. kroner, inkludert tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Tiltaksplanens tiltaksområder videreføres i 2006. Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 ytterligere tiltak mot fattigdom på til sammen 262,6 mill. kroner, inkludert 144,5 mill. kroner i helårseffekt av tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Inklusivt tiltak mot rusmiddelproblemer i 2006-budsjettet (jf. punkt 2.2.2) har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med om lag 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksplanperioden. Etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte kommer den samlede innsatsen i 2002-2006 opp i 4,9 milliarder kroner til nye målrettede tiltak mot fattigdom inklusive tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen styrker i 2006 satsingen på tiltak for å bedre arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Videre vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Tiltakene i 2006 er til dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, til dels foreslås enkelte nye tiltak. Tiltakene i planperioden 2002-2005 utgjør, sammen med tiltakene som foreslås for 2006, en bredspektret innsats, både med hensyn til innsatsområder og målgrupper som tiltakene retter seg mot. Satsingen på 262,6 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

De statlige veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp er prisjustert i 2002 og 2004. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres i 2006 med konsumprisindeksen siden forrige prisjustering. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres årlig etter dette.

2.2.2 Rusmiddelpolitikken

Tiltak mot rusmiddelproblemer omfatter tiltak på en rekke departementers områder. Tiltak for rusmiddelmisbrukere må sees i sammenheng med tiltak mot fattigdom.

Regjeringen har lagt fram ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008. Den bygger på og er en videreføring av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005). Visjon, mål og strategier ligger fast. Ny handlingsplan har fire prioriterte områder: forebygging og tidligere intervenering, helhetlig rehabilitering og behandling, forskning og nordisk og internasjonalt samarbeid. Når det gjelder forebygging og tidligere intervenering legges det vekt på en styrking av samspillet mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene. Frivillige aktørers plass og rolle må defineres inn i strategier for en mer helhetlig og effektiv forebygging. Barn og unge er særlig prioritert. Det skal legges særlig vekt på tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge, herunder barn og unge med adferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Det rettes også fokus mot forebygging og tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer i arbeidslivet. Det skal fortsatt satses på helhetlig rehabilitering, behandling og oppfølging av rusmiddelmisbrukere i kommunene. Forskningen på rusmiddelfeltet skal styrkes, og det foreslås opprettet et eget rusmiddelforskningsprogram under Norges forskningsråd (NFR). I tillegg omfatter også fattigdomssatsingen tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukerne.

Det ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), bevilget 70 mill. kroner til å styrke behandlingen av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Midlene foreslås videreført i 2006. Samlet øker innsatsen fra saldert budsjett 2005 til 2006 med 162 mill. kroner når vi tar med tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne innenfor fattigdomssatsingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettet 2005.

For 2006 foreslås en økt satsing på tiltak mot rusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner, hvorav 17,5 mill. kroner er økning av bevilgninger gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Tiltakene for 2006 er til dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, til dels foreslås enkelte nye tiltak. Satsingen på 64 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

2.2.3 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne omfatter tiltak på en rekke departementers områder.

Regjeringen la i juni 2003 fram St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Viktige strategier i meldingen var å styrke sektoransvaret, bedre kunnskapen om dagens situasjon for personer med nedsatt funksjonsevne, øke brukermedvirkningen og ta i bruk prinsippene om universell utforming. Personer med nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil øke innsatsen for å få flere i arbeid. Denne satsingen må sees i sammenheng med tiltaksplan mot fattigdom og arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) er situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier nærmere omtalt. I 2005 la Regjeringen fram en Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet. Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Planen skal gjelde til og med 2009 og inneholder mer enn 100 tiltak på 15 departementers ansvarsområde. Tiltak innen transport, bygg, uteområder og IKT er høyt prioritert.

Stortinget vedtok i 2005 lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005). Loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne medvirkning i saker som er særlig viktige for dem.

Siden fremleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen økt satsingen knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne hvert år. I 2004 ble det til sammen bevilget i underkant av 83 mill. kroner til styrking av innsatsen overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 85 mill. kroner. I tillegg kom satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det bevilget ytterligere 6,2 mill. kroner til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Midlene videreføres i 2006.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på til sammen 107,2 mill. kroner, inkludert en økning med 0,5 mill. kroner av bevilgninger til tiltak som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Satsingen på 107,2 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

Satsingen på tiltaksplasser for yrkeshemmede må også sees i sammenheng med tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke antall plasser innenfor de spesielle tiltak med 1 200 fra 2005 til 2006, jf. omtale nedenfor.

2.2.4 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og sikre et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende samfunn med høy yrkesdeltakelse. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken bl.a. gjennom aktiv oppfølging av arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen. Det legges vekt på at Aetat videreutvikles som en etat med god service til brukerne. Dette innebærer bl.a. at tjenestene som ytes, skal være godt tilpasset den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. God og bred kontakt med arbeidsgiverne er en viktig forutsetning for dette.

Ordinære arbeidsmarkedstiltak

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes normalt inn etter at arbeidssøking og eventuelle oppfølging fra Aetat ikke har resultert i overgang til arbeid. Gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, som arbeidstrening og kvalifisering, vil den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel særlig overfor langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. Disse gruppene vil, i tillegg til ventestønadsmottakere og personer med lange dagpengeperioder bak seg, bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåtte nivået 1. halvår er en videreføring av nivået i 2. halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Omfang og innretting av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom. Den arbeidsrettede delen av Regjeringens satsing mot fattigdom vil gjøres landsomfattende i 2006.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for 2006 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er en økning på om lag 1 200 flere tiltaksplasser enn det som bevilgningen for 2005 gir rom for og en større innsats i forhold til yrkeshemmede enn noen gang. Forslaget for 2006 inkluderer økt innsats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom.

2.2.5 Barn i familier som mottar sosialhjelp

Som en del av satsingen mot fattigdom ble det i 2005 iverksatt kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier. Det ble også iverksatt tiltak for å øke kunnskapen om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten. Tiltakene videreføres i 2006. Et utvalg kommuner er invitert til å søke om midler for å styrke kompetanse om barnefattigdom, og utvikle tilak og samarbeid lokalt. Det vil også bli gjennomført landsomfattende kompetansehevende tiltak.

I økende grad regner kommunene inn barnetrygd og kontantstøtte på linje med andre inntekter når behovet for stønad til barnefamilier vurderes. På bakgrunn av dette vil departementet presisere overfor kommunene at utgifter til barns livsopphold og utgifter som følge av forsørgeransvar for barn skal tas inn i vurderingen av stønadsbehovet.

En kartlegging i regi av Sosial- og helsedirektoratet viser at midler som barn har tjent gjennom eget arbeid som regel holdes utenfor ved vurdering av stønadsbehovet, men at slike midler i enkelte tilfeller vurderes som inntekt. Departementet mener at det er urimelig å legge til grunn at midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid skal gå til familiens underhold, og vil presisere dette overfor kommunene.

2.2.6 Tidsbegrenset uførestønad og barnetillegg

Med bakgrunn i den foreliggende evalueringen av uførereformen (fase 1) foreslås det at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som for uførepensjonister. Omleggingen vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lavinntekt som har forsørgingsansvar for barn under 18 år. For personer som har rett til fullt behovsprøvd barnetillegg innebærer det en økning i barnetillegget fra kr. 4 420,- til kr. 24 280,- per barn per år, gitt folketrygdens grunnbeløp per 1.5.2005. Alle mottakere av tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg, får beholde det standardiserte tillegget på 17 kroner per dag. For nye tilfeller vil det standardiserte barnetillegget bli avviklet. Omleggingen foreslås å tre i kraft 1. juni 2006. Merutgiftene er anslått til 59,1 mill. kroner for 2006 og inngår i Regjeringens tiltakspakke mot fattigdom.

2.2.7 Graderte pleiepenger

For å styrke foreldrenes muligheter til å holde kontakten med arbeidslivet og gjøre ordningen mer familievennlig foreslås det som en del av tiltakene for personer med nedsatt funksjonsevne at det kan ytes graderte pleiepenger til foreldre som må ha tilsyn og pleie med sykt barn. Pleiepenger ytes når barnet har vært innlagt på sykehus eller barnet er svært alvorlig sykt og i en ustabil fase.

2.2.8 Støtte til nye hjelpemidler

Under området tekniske hjelpemidler utvikles det stadig nye produkter som bidrar til en enklere hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med Regjeringens profilsatsing foreslås det gjennomført fire nye tiltak på dette området.

• Det har vært gjennomført et vellykket prøveprosjekt med billedtelefon som hjelpemiddel for tegnspråkbrukere i arbeidslivet og det anbefales at dette gjøres til en permanent ordning. Dette innebærer etablering av en fast tjeneste med fjerntolking ved bruk av billedtelefon for hørselshemmede i arbeidslivet. Ordningen foreslås gjennomført fra 1. april 2006.

• Det foreslås å gi stønad til skjermlesingsprogram for mobiltelefon til blinde og sterkt svaksynte punktskriftbrukere med oppstart 1. april 2006.

• Det foreslås at det gis stønad til programvare som muliggjør bruk av mobiltelefon for personer med kognitive funksjonsnedsettelser.

• Det foreslås å opprette et ettårig prosjekt ledet av Rikstrygdeverket for å prøve ut modeller som vil gi en framtidig best mulig, og økonomisk forsvarlig, modell for akutt beredskap for tolketjeneste. Målet er en best mulig samordning av tjenester fra trygdeetat, brannvesen, politi og ambulanse i forhold til akutt behov for hjelp.

2.2.9 Supplerende stønad til personer over 67 år

Stortinget vedtok 12. april 2005 en ny lov om supplerende stønad til personer over 67 år og med kort botid i Norge. Ordningen skal tre i kraft 1. januar 2006 og skal sikre eldre innvandrere med lav eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Stønaden skal inntektsprøves mot all inntekt hos vedkommende og dennes ektefelle/samboer eller partner. Stønaden bortfaller ved opphold utenlands utover 90 dager i sammenheng eller til sammen i et kalenderår.

2.2.10 Tiltak for å få flere uføre tilbake i arbeid

Regjeringen foreslår at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad skal ha et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan innen tre måneder etter at vedtak om stønad er fattet. Målet er å finne fram til tiltak som skal bidra til å bedre stønadsmottakerens funksjonsevne og mulighet for å komme tilbake i arbeid.

Regjeringen foreslår å utvide forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd. Ordningen ble etablert i 2005 og går ut på at uførepensjon i en lengre prøveperiode kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Hensikten er at flere uførepensjonister kan få kontakt med arbeidslivet.

Regjeringen foreslår også å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år. Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg i arbeid i inntil 5 år uten å miste retten til å beholde sin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøket skulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonister en trygghet og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.

2.2.11 Forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser

Det foreslås at overgangsordningen med overføringsvedtak i inntil seksten uker ved overføring fra trygdeetat til Aetat i forbindelse med oppstart av attføring gjøres permanent. Samtidig foreslås det at vedtaksperioden for attføringspenger når attføringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres for vurdering av trygdeytelser, utvides fra åtte til seksten uker. Hensikten er å unngå at det oppstår brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens personer vurderes for andre ytelser. Dette vil totalt føre til en merkostnad for 2006 på om lag 8,4 mill, som fordeles med 4,7 mill. kroner under attføringsområdet og 3,7 mill. kroner under rehabiliteringsområdet.

2.2.12 Arbeidsinnvandring og tiltak mot sosial dumping etter EU-utvidelsen

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har intensivert innsatsen overfor utenlandske arbeidstakere etter EU-utvidelsen. Det er tidligere bevilget betydelige ressurser til dette arbeidet, senest i forbindelse St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Denne økte innsatsen videreføres i 2006.

Med utgangspunkt i at lov om allmenngjøring av tariffavtaler nå er tatt i bruk og Tariffnemnda har behandlet de to første sakene om allmenngjøring, pågår det en evaluering av den norske allmenngjøringsordningen. Regjeringen har i den forbindelse sendt fire forslag til endringer i allmenngjøringsordningen til høring med svarfrist 22. desember.

2.2.13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning

Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Reformen er nå under iverksettelse. Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Dette kontoret skal være brukernes kontaktsted for hele det statlige tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag er delt på Aetat og Trygdeetaten, samles i én ny arbeids- og velferdsetat. Sosialhjelpen vil fremdeles være kommunenes ansvar. Regjeringen tar sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010.

Reformen er et sentralt ledd i Regjeringens arbeid med modernisering av offentlig sektor med sikte på å trygge velferden. Den skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov. Å få flere i arbeid og aktivitet vil både gavne den enkelte og samfunnet. Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi brukerne et individuelt tilpasset og helhetlig tilbud som vil bidra til å nå målene for reformen. I denne sammenheng står kompetanse- og kulturbygging på tvers av de gamle etatsgrensene sentralt. Det vil bli utarbeidet en samlet kompetanseplan for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet vil legge fram forslag til nødvendige lovendringer innen utgangen av 2005. Det foreslås bevilget 320 mill. kroner for 2006 bl.a. til utvikling av basis IKT-plattform og utarbeiding av samlet gjennomføringsplan for hele arbeids- og velferdsforvaltningen m.m. Av dette beløpet er 120 mill. kroner omdisponert fra trygdeetatens og Aetats driftsbudsjetter. Den nye etaten vil være etablert fra 2. halvår 2006.

Regjeringen har de senere årene iverksatt en rekke satsinger, regelendringer og reformer for å stimulere til arbeid og dermed redusere arbeidsledighet og sykefravær. Dette arbeidet vil fortsatt ha høy prioritet. Departementet vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd våren 2006.

2.2.14 Videre arbeid med pensjonsreformen

Stortinget vedtok hovedprinsipper for en pensjonsreform 26. mai 2005, jf. St. meld. nr. 12 (2004 – 2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene og Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I vedtaket heter det at dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. Det heter videre at dagens pensjonssystem i for liten grad stimulerer til arbeid, og at systemet har noen urettferdige sider, blant annet at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av våren 2006 med forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Forslaget skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det skal være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen. Videre skal forslaget ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Vedtaket om å innføre en ordning med levealdersjustering (delingstall) og endret justering av løpende pensjoner, følges opp i meldingen.

I tråd med vedtaket arbeides det videre med en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år. Stortingsvedtaket om obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold følges opp med et lovforslag i forbindelse med statsbudsjettet 2006.

Regjeringen oppnevnte den 5. august 2005 et offentlig utvalg som skal vurdere og foreslå endringer i folketrygdens uførepensjon. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentivene til arbeid, og komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes når det kommer en ny alderspensjon i folketrygden. Det er en forutsetning at uførepensjonsordningen skal sikre inntekt og et verdig livsopphold til personer som har nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som av den grunn må slutte i arbeid før de kan gå av med alderspensjon. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. november 2006.

Regjeringen foreslår at det for 2006 bevilges 53 mill. kroner til IKT-utvikling i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen.

2.2.15 Ny arbeidsmiljølov

Regjeringen fremmet i februar 2005 Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Et arbeidsliv med plass for alle med et forslag til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven). Den nye loven trer i kraft 1. januar 2006.

Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeidstakernes helse og trygghet er lovens overordnede hensyn. Arbeids- og sosialdepartementet har også tatt initiativ til og har i samarbeid med partene i arbeidslivet nedsatt en arbeidsgruppe som skal forsøke å komme fram til en omforent definisjon av hvordan belastningsgraden ved ulike arbeidstidsordninger organisert som henholdsvis turnus- og skiftordninger, kan sammenlignes.

Som en oppfølging av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen av ny bestemmelse om varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har departementet iverksatt en utredning vedrørende ansattes ytringsfrihet. Formålet med utredningen er å komme fram til mulige tiltak som kan styrke ansattes ytringsfrihet og vern av varslere. Det tas sikte på å fremlegge forslag til lovendringer eller andre tiltak for Stortinget våren 2006.

2.2.16 Representativitet i drøftinger om regulering av folketrygdens grunnbeløp

Hvert år gjennomføres drøftinger med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen om regulering av folketrygdens grunnbeløp. Reguleringene gjennomføres i henhold til retningslinjer vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S nr. 223 (2002-03).

Regjeringen legger vekt på at store landsomfattende organisasjoner som representerer berørte brukerinteresser har anledning til å legge fram sine synspunkter i de etablerte fora. Regjeringen mener derfor at det vil være en fordel å ytterligere forbedre representativiteten i forhold til viktige brukerinteresser i trygdedrøftingene. Dette kan sikres for eksempel gjennom å invitere de øvrige hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og den andre paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO, til å delta i drøftingene.

2.3 Budsjettiltak

2.3.1 Forenkling av lønnsgarantiordningen

Departementet har gjennomgått regelverk for lønnsgarantiordningen med sikte på å gjennomføre forenklinger som kan bidra til raskere saksbehandling og utbetaling til brukerne.

På bakgrunn av dette arbeidet foreslår Regjeringen forenklinger i lønnsgarantiregelverket. Forenklingene gjennomføres fra 1. januar 2006. Nærmere omtale er beskrevet under kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Forenklingene vil gi en samlet innsparing på 46,7 mill. kroner i 2006.

Dette må veies opp mot at lønningsgarantiordningen er foreslått utvidet i 2005, ved at også arbeidstakere som har vært daglig leder eller aksjonærvalgt styremedlem i bedriften blir dekket av lønnsgarantiordningen. Denne endringen vil øke utgiftene med 85 mill. kroner i 2006, som er mer enn hva innsparingen på regelverkendringene i 2006-budsjettet medfører, og har en helårseffekt på 115 mill. kroner.

I tillegg vil lønnsgarantiordningen overføres til Aetat (arbeids- og velferdsetaten) fra 1. januar 2007, jf. omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet.

2.3.2 Praktisering av regelverket for stønad til enslig forsørger som har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene

Lovens vilkår for rett til stønad til enslig mor eller far er ikke lenger oppfylt når forsørgeren har hatt samboer 12 av de siste 18 månedene.

Regelverket har blitt praktisert slik at forsørgere som pr. 1. november lever i samboerforhold som ikke har vart i 12 av de siste 18 månedene kan få overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd til flytting for å komme i arbeid i ytterligere ett kalenderår. Denne praksisen medfører at stønaden kan gis i inntil 13 måneder (f.o.m. desember t.o.m. desember året etter) etter at forsørgeren egentlig ikke fyller lovens vilkår.

Budsjettforslaget er basert på at praksisen endres fra og med 1. januar 2006, slik at ytelsene opphører fra måneden etter at samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 månedene. Mindreutgiftene for 2006 anslås til 46 mill. kroner.

2.3.3 Grunnstønad

Trygdeetaten pålegges å ha et noe sterkere fokus på revurdering av grunnstønadssaker generelt, og særlig ved de trygdekontorene der det i dag ikke skjer revurdering. Dette er for å sikre at alle mottakere får den ytelsen de har krav på. Tiltaket anslås å gi en innsparing på 10 mill. kroner.

2.3.4 Kjøp av helsetjenester

På bakgrunn av at forbruket i 2004 var på 61,3 mill. kroner, et bedre tilbud i den ordinære helsetjenesten og reduksjonen i sykefraværet ble bevilgningen for 2005 til kjøp av helsetjenester redusert fra 120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst.S. nr. 240 (2004-2005). Det foreslås å opprettholde det samme nivået i 2006.

Det foreslås satt av 67,4 mill. kroner for 2006.

2.3.5 Tilretteleggingstilskudd

Bevilgningen for 2005 til tilretteleggingstilskuddet ble foreslått redusert med 49,8 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 jf. Innst.S. nr. 240 (2004-2005) og St.prp. nr. 65 (2004-2005). Bevilgningen for 2006 foreslås redusert til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner til ordningen for 2006.

2.3.6 Refusjon bedriftshelsetjenester

Bevilgningen til refusjon for bedriftshelsetjeneste i 2005 er på 22,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 4,4 mill. kroner til nivået for faktisk forbruk i 2004.

Det foreslås bevilget 18,3 mill. kroner for 2006.

2.3.7 Utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden

Arbeidsgivers lønnspliktperiode foreslås utvidet fra 5 til 10 dager ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden. Endringen vil gjelde fra 1.1.2006 og vil isolert sett redusere dagpengebevilgningen med om lag 65 mill. kroner i 2006.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren

Arbeidsliv

Få land i OECD-området har en høyere andel av befolkningen som deltar i arbeidslivet og en lavere arbeidsledighet enn Norge. Norsk økonomi er i betydelig grad influert av internasjonale konjunkturer. Siden sommeren 2003 har norsk økonomi hatt vekst i produksjon og sysselsetting. Ifølge sesongkorrigerte tall fra SSB var om lag 30 000 flere sysselsatt i juni 2005 enn i juni 2003. Veksten har likevel foreløpig gitt små utslag på ledigheten slik SSB måler denne i arbeidskraftundersøkelsen. Antall registrerte helt ledige i Aetat har blitt redusert med om lag 10 000 personer i samme periode. 80 500 var registrert helt ledig pr. utgangen av september 2005.

Det er gode utsikter for sysselsettingsvekst og fallende arbeidsledighet i siste del av 2005 og i 2006. I St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 anslås arbeidsledigheten målt gjennom AKU å være 4,5 pst. i gjennomsnitt for 2005, mot 4,8 pst. i 2. kvartal 2005. Ledigheten anslås å falle ytterligere til 4,1 pst. i 2006.

Regjeringen legger videre til grunn at sysselsettingsveksten i 2005 vil være 0,5 pst. svarende til 12 000 personer. I 2006 forventes sysselsettingen å øke ytterligere med 0,8 pst. tilsvarende 18 000 personer. En slik utvikling forventes også i prognoser fra flere uavhengige instanser. For nærmere omtale se Nasjonalbudsjettet.

Vel 15 pst. av befolkningen, eller om lag 470 000 personer, i alderen 16 til 66 år oppgir selv å ha en funksjonshemming av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn (17 mot 14 pst). Om lag 44 pst. av de funksjonshemmede er sysselsatt sammenliknet med 74 pst. for befolkningen i alt. (AKU-undersøkelsen, 2. kvartal 2005). Siden Statistisk sentralbyrå startet med spørsmål om funksjonshemning i AKU i 2002, har antall sysselsatte funksjonshemmede variert omkring 200 000. Sysselsettingen viste noe nedgang fra 2. kvartal 2004 til 2.kvartal 2005, men endringen er innenfor feilmarginen til AKU. 17 000 funksjonshemmede, eller 3,7 pst., var aktive arbeidssøkere.

Antall personer registrert som yrkeshemmede i Aetat har økt til 95 000 i 1. halvår 2005. Den sterke økningen de siste årene synes å ha stanset opp. Det er en betydelig utfordring knyttet til målsetting om å tilbakeføre flere til arbeidslivet slik at tilgangen til uføretrygd kan reduseres. Raskere overgang til ordinært arbeid skal blant annet skje gjennom arbeid for å redusere den samlede perioden på rehabilitering og attføring.

Store deler av norsk arbeidsliv har etter hvert opparbeidet en god standard på arbeidsmiljø og sikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer knyttet til utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene må ha et sentralt fokus på de største diagnosegruppene for langtidsfravær og uføretrygding, det vil si muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, samt organisatoriske forhold. Samtidig er det fortsatt utfordringer innen tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier, støyskader og ulykker m.v. I den norske petroleumsindustrien må storulykkespotensialet ha et helt spesielt fokus. Virksomhetene og myndighetene på sokkelen står ellers overfor svært mange av de samme utfordringer som på landsiden.

I dag arbeider over en million arbeidstakere i virksomheter som har inngått samarbeidsavtale med Trygdeetaten om et inkluderende arbeidsliv. Mange virksomheter har de siste årene gjort et godt arbeid med den delen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som gjelder sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det totale sykefraværet har i siste halvår av 2004 og første kvartal 2005 hatt en klar reduksjon. Det er grunn til å anta at sentrale faktorer bak sykefraværsreduksjonen har vært 3-partssamarbeidet gjennom Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt de regelendringer i retning aktivitet og individuell tilrettelegging, som det har vært enighet om i tilknytning til dette arbeidet.

Rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, mens den i 2004 var økt til 6,22 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom de siste ti årene. Dette kommer fram både i de årlige ungdomsundersøkelsene som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar, og i den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen blant 15-16 åringer (ESPAD) som er foretatt i 1995, 1999 og i 2003. Alkoholforbruket blant ungdom ser ut til å ha gått noe ned de siste to årene.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er imidlertid mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og unge i Oslo som oppgir å ha brukt ulike stoffer. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000 – 15 000. I 2004 registrerte vi, etter flere år med positiv nedgang, en beklagelig økning i antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) fra 172 i 2003 til 223 i 2004.

Fattigdom

Den norske befolkningen har gjennomgående gode levekår. Flertallet har hatt en positiv utvikling i inntekt og levekår på 1990-tallet. Til tross for et høyt generelt velferdsnivå og et godt utbygd velferdssystem faller enkelte utenfor. Et lite mindretall lever i en situasjon preget av fattigdom. Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. Lavinntekt over tid øker risikoen for og forekomsten av dårlige levekår og sosial utstøting. Andelen med lavinntekt har holdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, og ligger svært lavt i internasjonale sammenligninger. Det var en viss nedgang i andelen personer med vedvarende lavinntekt fra midten av 1990-tallet og frem til 2001. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at denne andelen var 2,9 pst. målt i perioden 2001-2003. Dette representerer en økning fra forutgående treårsperioder, og må sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene. Konjunkturoppgangen etter 2003 forventes å bidra til at andelen med lavinntekt vil gå ned.

Økonomisk sosialhjelp

Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp har vært relativt stabil i de senere årene. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget på om lag 3 pst. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som i løpet av et år mottar sosialhjelp. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 132 100 personer økonomisk sosialhjelp i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 da det var registrert 135 400 stønadsmottakere. I alt ble det utbetalt vel 4,9 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 2004, mot 5,0 milliarder kroner året før. Tallene for 2003 og 2004 inkluderer i ulik grad mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Dette medfører at statistikken ikke er direkte sammenlignbar mellom disse to årene, og i forhold til tidligere år. I årene 2000 til 2002 var det registrert mellom 127 000 og 129 000 mottakere av økonomisk sosialhjelp og hhv. 4,3 milliarder kroner i 2000 og 4,7 milliarder kroner i 2002 i samlede stønadsutbetalinger.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Vi har i dag for dårlig dokumentasjon knyttet til levekår og andre forhold for personer med nedsatt funksjonsevne. Det ble i 2004 igangsatt arbeid med å etablere et eget dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verktøy, for å rapportere om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruken.

Andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne har holdt seg ganske stabil fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005. Totalt var 44,3 pst. sysselsatt ved utgangen av 2. kvartal 2005, mens tilsvarende tall for hele befolkningen 16-66 år var på 74 pst.

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden

Under vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønadsgrupper.

Antallet alderspensjonister har de siste årene frem til 2003 vist en nedadgående trend, men økte fra 2004. Det forventes en moderat økning i årene frem mot 2010, og deretter en meget sterk økning. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 38 pst. til vel 32 pst. siden 2000.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 26 868 mill. kroner i 2004. Det utgjør en reduksjon på 7,7 pst. sammenlignet med 2003. For arbeidstakere (post 70) var nedgangen på 8,1 pst. (løpende kroner). Nedgangen i utgiftene skyldes reduksjon i antall tilfeller, nedgang i varigheten på sykepengetilfellene og økt bruk av graderte ytelser. På grunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, er det for 2005 lagt til grunn at reduksjonen i sykefraværstilbøyeligheten vil bli 14 pst. mot en vekst på 0,5 pst. i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Det forventes ingen endring i sykefraværstilbøyeligheten fra 2005 til 2006.

Etter en nesten dobling i antall rehabiliteringspengemottakere over femårsperioden 1998-2003 har utviklingen snudd, og fra og med januar 2004 har det vært en nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger. I desember 2004 mottok om lag 50 600 personer rehabiliteringspenger mot om lag 61 200 ved utgangen av 2003. Den kraftige nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere i 2004 skyldes i hovedsak at det fra 1. januar 2004 ble innført en tidsbegrensning på ett år for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser (med unntak for alvorlig sykdom eller skade). Nedgangen i antall mottakere har også sammenheng med at det fra samme tidspunkt ble innført en lovbestemt plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utgangen av sykepengeperioden, samt foreta en ny vurdering senest etter seks måneder på rehabiliteringspenger.

Fra 2003 til 2004 har flere gått direkte fra sykepenger over på yrkesrettet attføring etter utløp av sykepengeperioden. Dette har ført til en nedgang i antall rehabiliteringspengemottakere med overgang fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Samtidig har det vært en økning i antall nye rehabiliteringspengemottakere som kommer fra attføring til rehabiliteringspenger.

Antall attføringspengemottakere er først og fremst betinget av utviklingen i stønadsordningene sykepenger og rehabiliteringspenger. Utviklingen på arbeidsmarkedet generelt, grad av omstillinger og nivå på arbeidsledigheten, påvirker også tilstrømmingen til attføring. Som følge av utviklingstrekkene på tilstøtende stønadsområder, har antall attføringspengemottakere vokst betydelig de siste årene, fra om lag 52 000 ved utgangen av 2002 til om lag 67 000 ved tilsvarende tidspunkt i 2004. Antall mottakere har fortsatt å øke hittil i 2005.

Fra 2000 til 2004 økte antall uførepensjonister med vel 31 300 personer. Dette tilsvarer en økning på nærmere 11 pst.

Tilgangen av nye uføre (tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon) var høyere i 2004 enn i 2003. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn hva det er for de som går ut av ordningen. I 2004 har det kommet til om lag 30 500 nye uføre. Disse fordeler seg med om lag 28 pst. på tidsbegrenset uførestønad og 72 pst. på varig uførepensjon.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for utviklingen på uførepensjonsområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2003. Fra siste halvår i 2004 har det vært en markert nedgang i sykefraværet. Denne utviklingen fortsetter i 2005 og vil medføre at færre personer går over på rehabilitering og attføring. Det forventes at nedgangen i sykefraværet vil få effekt for tilgangen på uføreområdet. Det er imidlertid usikkert når effekten vil finne sted og hvor sterk den vil være.

Hovedutfordringen er å forebygge varig uførhet og redusere tilgangen til uføreytelsene. Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene. For å kunne begrense utstøtingen fra arbeidslivet er hovedutfordringen å forebygge varig uførhet.

Fra 2000 til 2001 ga omlegging av stønadsordningen en nedgang i antall enslige forsørgere, og en nedgang i antall personer med overgangsstønad. På grunn av kravet om yrkesrettet aktivitet var nedgangen størst for enslige forsørgere med yngste barn over tre år.

Antall mottakere har imidlertid økt noe fra slutten av 2003 og videre ut i 2004. Dette skyldes endringer i regelverket som åpner for utvidet stønadsperiode for enkelte grupper enslige forsørgere. Blant enslige forsørgere med yngste barn under tre år har andelen med overgangsstønad vært nokså stabil fra 2003 til 2004. Blant enslige forsørgere med yngste barn over tre år har andelen med overgangsstønad gått kraftig ned fra 2000 til 2003, mens det har vært en relativt stor økning i 2004. Dette skyldes også nevnte regelendringer.

Det ble i 2002 og 2003 gjennomført endringer i dagpengeregelverket. Formålet med endringene var å lage et regelverk som på en bedre måte understøttet jobbsøkingsprosessen. Sterkere krav til aktiv arbeidssøking og en fast lengde på dagpengeperioden har gitt gode insentiver til aktiv jobbsøking og motiverer til arbeid. Samtidig har ressursene til Aetat blitt styrket for å gi økt service til arbeidssøkerne gjennom tettere oppfølging. God oppfølging og tydelige krav om jobbsøkning til mottakere av dagpenger, bidrar til en raskere overgang til jobb. Antall dagpengemottakere ble redusert med vel 9 pst. fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005. Det var noe sterkere nedgang enn reduksjonen i antallet helt ledige.

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

Oppfølgingen av anmodningsvedtakene er også omtalt under tilhørende kapittelomtale.

3.3.1 Anmodningsvedtak nr. 118, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne.»

Rikstrygdeverket har beregnet helårskostnadene av en eventuell fjerning av aldersgrensen på dette området til 120–180 mill. kroner. Arbeids- og sosialdepartementet finner ikke å kunne prioritere å fjerne aldersgrensen i denne omgang.

3.3.2 Anmodningsvedtak nr. 570, 17. juni 2005

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som både fanger opp konjunktur og sesonghensyn, og legge dette fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2006»

Permitteringer innebærer at arbeidstakeren midlertidig blir løst fra sin arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Som hovedregel fordeles kostnadene ved permitteringer mellom bedriften, de ansatte og folketrygden på følgende måte: De første fem dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper en periode på nye fem dager hvor det ikke utbetales lønn og den permitterte ikke mottar stønad (venteperiode). Etter ti dager er det folketrygden som utbetaler arbeidsledighetstrygd (dagpenger) til den permitterte (trygdeperiode). Unntakene fra denne hovedregelen er først og fremst to: Hvis driftsstansen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt.

Omfanget av permitteringer er konjunkturfølsomt og det er tydelige variasjoner gjennom året. I gjennomsnitt er om lag 50 pst. av de permitterte sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. De fleste permitteringer er kortvarige. I mai 2005 hadde 46 pst. av permitteringene en varighet under to måneder og 10 pst. en varighet ut over 26 uker. Omfanget av permitteringer har falt de siste årene som følge av bedre konjunkturer. I mai i år var omfanget av helt og delvis permitterte 6 300 personer. Det er 40 pst. lavere enn ett år tidligere. Det er et visst omfang av «gjengangere» blant de permitterte. Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34 pst. vært permittert mer enn én gang i perioden mai 2003 – mai 2005. Det er særlig personer innen vei- og anleggsarbeidsom benytter permitteringer systematisk: Hele 81 pst. av de som var permittert i disse bransjene i mai 2005 hadde opplevd permitteringer mer enn én gang de senest to år.

Dagens permitteringsordning gir bedrifter store muligheter til å overvelte normale lønnskostnader og normal bedriftsrisiko til folketrygden. Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er at arbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte og at ansatte i enkelte næringer i for stor grad blir gående uvirksomme. Det gir et dårligere fungerende arbeidsmarked med lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn nødvendig. De negative konsekvensene er større i høykonjunkturer enn i lavkonjunkturer.

Et godt permitteringsregelverk bør ivareta flere ulike hensyn. Det skal for det ene bidra til et godt fungerende arbeidsmarked, for det annet til at bedrifter får økt fleksibilitet og redusert risiko, både i forhold til konjunkturer, sesongsvingninger og uforutsette hendelser mv., og for det tredje til at ansatte har god jobbsikkerhet og inntektssikring. Det vil kunne være krevende å lage et regelverk som fanger opp ulike konjunktursituasjoner på en god måte. En gjennomsnittlig trygdeperiode vil kunne vurderes for lang i høykonjunktursituasjoner og for kort i lavkonjunktursituasjoner. Et annet alternativ kan være å knytte trygdeperioden til ledighetsnivået samlet eller til ledigheten i konjunkturfølsomme yrkesgrupper. Det vil også kunne bli noe tilfeldig både pga kortsiktige svingninger i ledighetsnivået, ulik ledighetssituasjon i ulike deler av landet og ikke minst at et gitt ledighetsnivå kan være sammensatt forskjellig bl.a. avhengig av hvilke yrker som blir definert som konjunkturfølsomme. Departementet vil foreta en nærmere forskningsmessig analyse av permitteringsregelverket bl.a. for å belyse virkningene av de senere års endringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med vurderingen av dagpengeperioden i statsbudsjettet 2007, med grunnlag i en slik analyse.

Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlertidige forlengelsen av permitteringer med dagpenger på 42 uker og den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter regjeringens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26 ukers trygdeperiode (i en 18-måneders-periode) godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i 2006.

3.3.3 Anmodningsvedtak nr. 417, 9. juni 2004

«Regjeringen bes gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde- og stønadsordninger basert på folketrygden.»

Folketrygdens stønadsordninger skal sikre rimelig inntekt til personer som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Samtidig skal stønadsordningene være utformet slik at de motiverer til arbeid.

Reglene om friinntekt og avkorting av stønad er forhold som har betydning for trygdemottakeres arbeidsinnsats. Andre forhold er skatteregler og regler om stønads/inntektstak og behovsprøvde tillegg. For en del trygdemottakere er det lite lønnsomt å prøve seg i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen i deltidsstilling i kombinasjon med trygd.

Reglene om friinntekt/avkorting er forskjellig for ulike grupper trygdemottakere. Friinntekten er høyest for mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon, mens avkortingen (når arbeidsinntekten overstiger friinntektsgrensen) er gunstigere for andre grupper

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon kan tjene inntil ett grunnbeløp (friinntekt) uten av stønaden blir redusert når det har gått ett år etter at stønaden er innvilget. Friinntekten er ment som et insitament til å forsøke seg i arbeid. Høy friinntekt vil imidlertid kunne innebære at samlet inntekt vil kunne bli høy sammenliknet med inntekt før uførhet. Dette gjelder særlig for uførepensjonister med tidligere lavinntekt hvor uførepensjonen gir en høy kompensasjonsgrad. Uførepensjonister med gradert pensjon i kombinasjon med deltidsarbeid har mulighet til å ha friinntekt på linje med stønadsmottakere med full pensjon. I slike tilfeller vil pensjon + arbeidsinntekt kunne bli like høy eller høyere enn inntekt før uførhet. For å hindre slik overkompensasjon er det fra 1. januar 2004 innført et inntektstak som går ut på at pensjon + pensjonsgivende inntekt ikke skal kunne være høyere enn inntektsnivået før uførhet.

Når friinntekten overstiges skal uføregraden revurderes. Hovedregelen er at det ved fastsettelse av ny uføregrad skal tas hensyn til all inntekt. Dette innbærer at uførepensjonister som øker arbeidsinntekten utover friinntektsgrensen vil kunne få en samlet lavere inntekt (trygd + arbeidsinntekt) enn ved å tilpasse arbeidsinntekten til friinntekten. Uførepensjonister som etter revurdering får en uføregrad som er lavere enn 2/3, vil også kunne få en kraftig skatteskjerpelse.

Enkelte stønadsmottakere kan i tillegg til livsoppholdsytelsen fra folketrygden ha rett til behovsprøvde ytelser for eksempel i form av barnetillegg eller bostøtte. Dette er stønader som vil falle bort helt eller delvis når trygdemottakeren skaffer seg inntekt.

Frisch-senteret har på oppdrag fra departementet kartlagt hvordan trygd og skatt samlet sett påvirker gevinsten av å jobbe. Undersøkelsen viser at personer med trygderettigheter gjennomgående står overfor vesentlig høyere totale skattesatser enn befolkningen generelt. Ved valg av full jobb framfor ingen jobb står personer med trygderettigheter overfor en gjennomsnitts total skattesats på rundt 70 pst. Uførepensjonister og AFP-pensjonister er de gruppene som har minst å tjene på og begynne i fullt arbeid. De høyeste totale skattesatsene finner man blant personer med utsikt til lave arbeidsinntekter. For uførepensjonister som har inntekt like over friinntektsgrensen vil den totale skattesatsen kunne være over 100 pst. I Frisch-senterets utredning kommer ikke effekten av at friinntekten overstiges fram.

Problemstillinger som gjelder trygd og insentiver til arbeid, herunder regler om friinntekt og avkorting av trygdeytelser, vil være sentralt i stortingsmeldingen om arbeid og velferd som vil bli lagt fram for Stortinget i 2006. Departementet vil foreslå endringer i regelverket i denne meldingen.

3.4 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg.

For 2006 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2004 økte grunnbeløpet med 1 917 kroner til 58 778 kroner, dvs. med 3,4 pst. Fra 1. mai 2005 ble grunnbeløpet hevet med 1 921 kroner eller 3,3 pst., til 60 699 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 3,3 pst. fra 2004 til 2005.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2005 fra 105 408 kroner til 108 852 kroner, dvs. med 3 444 kroner pr. år for enslig og fra 190 248 kroner til 199 512 kroner, dvs. med 9 264 kroner pr. år for ektepar. Fra 2003 til 2004 økte dermed pensjonen med 3,3 pst. for enslig minstepensjonist og 4,7 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19,

• uførepensjon etter kapittel 12,

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

4 Andre saker

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendring i statsforvaltningen

Ny organisering av Arbeidstilsynet

Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å skape en mer utadrettet etat som i sterkere grad skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. Omorganiseringsprosessen pågår og skal sluttføres i løpet av høsten 2006. Direktoratet for arbeidstilsynet åpnet sine nye lokaler i Trondheim i august 2005. Dette markerer startpunktet for oppbyggingen av den nye etaten.

Brukervennlig forskriftsverk innen helse, miljø og sikkerhet

Det arbeides med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Målet for prosjektet har vært økt brukerorientering og forenkling i form av enklere regelverksstruktur og færre forskrifter på arbeidslivsområdet. I utgangspunktet har siktemålet vært et felles forskriftsverk for de to etatene, og det er utarbeidet et utkast til ny forskriftsstruktur, der ca 100 forskrifter er redusert til seks. Justisdepartementet/DSB er etter en nærmere vurdering kommet til at deres regelverk vil være vanskelig å innlemme i et felles forskriftsverk og samtidig nå målet om økt brukervennlighet. Arbeidet med en enklere forskriftsstruktur og færre forskrifter vil derfor bli videreført som separate prosjekter innenfor de respektive etaters forvaltningsområde.

Nytt regelverk for petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer petroleumsvirksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Regelverksutviklingen vil ha særlig fokus på risikohåndtering og nytte/kostvurderinger. Samtidig vil det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk planlegges å tre i kraft 1. januar 2007.

Ny HMS-melding for petroleumsvirksomheten

Stortinget ba ved behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten regjeringen om å fremme en stortingsmelding om HMS-tilstanden i petroleumssektoren hvert fjerde år.

Utgangspunktet for ny melding er oppfølgingen fra forrige melding og de overordnede prinsipper som ligger til grunn for regulering av petroleumsvirksomheten ut fra et HMS-perspektiv. Tidligere stortingsmeldinger har slått fast at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Trender og utviklingstrekk i dag kan utfordre denne målsetningen. Melding skal beskrive og drøfte de viktigste trender og utviklingstrekk vi ser i vår nære fremtid og belyse i hvilken grad myndighetsreguleringen og de hovedprinsipper som ligger til grunn for denne blir utfordret av disse.

HMS-meldingen legges fram våren 2006.

4.2 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Departementets hovedmål er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet arbeids- og sosialpolitikk gir. For utvikling og gjennomføring av disse oppgavene er det stort behov for forskningsbasert kunnskap. FoU-virksomheten i Arbeids- og sosialdepartementet har følgende hovedmål:

1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeids- og sosialdepartementets sektorområder.

2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder også kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Det anvendes flere virkemidler for kunnskapsinnhenting. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet eller underliggende etater, finansiering av forskerstillinger samt gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av underliggende forskningsinstitutter.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål i realiseringen av overordnede mål for sektoren. Samtidig bidrar bevilgningen til Norges forskningsråd til å bygge opp forskningsmiljøer på viktige samfunnsområder. Under kap. 620, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 92,7 mill. kroner.

Bevilgningen går til finansiering av forskningsprogrammer, strategiske satsinger samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Bestillerfunksjonen mht. forsknings- og utredningsoppdrag samt forsøksordninger er innenfor deler av departementets ansvarsområder overført til Sosial- og helsedirektoratet. Andre underliggende etater har også denne bestillerfunksjonen. Det kunnskapsgrunnlaget departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling dekkes under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21. Dette gjelder bl.a. utredningsvirksomhet innenfor levekår og fattigdom, alkohol- og narkotikaspørsmål, personer med nedsatt funksjonsevne og svakstilte grupper, trygderelaterte og pensjonsrelaterte problemstillinger, arbeidsmiljø, arbeidsmarked og arbeidsliv.

Finansiering av trygdeforskerstillinger ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Oslo (Trygdemedisin) og Universitetet i Bergen (Trygdeøkonomi) dekkes også innenfor denne bevilgningen. Det satses bl.a. på økt kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmarked og andre levekår. Det henvises også til kap. 0634 Arbeidsmarkedstiltak post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv. Her er det bl.a. bevilget midler til en sterkere satsing for bedre kunnskap om attføringsløp og til EUs sysselsettingsprogram (Employment Incentive Measures)

Forskning i regi av underliggende etater

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) skal bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på samfunnsvitenskaplige problemstillinger. Instituttets forskning kan deles inn i 5 hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk samt behandling og omsorg. Instituttets virksomhet blir finansiert gjennom statlig driftstilskudd og egenfinansierte forskningsprosjekter. Bevilgningsforslag er ført opp under kap. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning.

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises til kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

4.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sin sektor, herunder oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002).

Samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risikoer og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med større ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig.

I lys av erfaringene etter flodbølgekatastrofen og den etterfølgende St.meld. nr. 37 (2004-2005), er Arbeids- og sosialdepartementet i ferd med å gjennomgå sine rutiner for å sikre en enda bedre handlekraft om en ny katastrofe skulle inntreffe.

Petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet skal følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø, sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. I henhold til den tilsynsordning som gjelder for sikkerheten i petroleumsvirksomheten, er Petroleumstilsynet koordinerende myndighet for tilsynet med sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten offshore og for enkelte nærmere angitte anlegg på land.

Lovgivningen på beredskapsområdet tar utgangspunkt i at fare- og ulykkesituasjoner skal unngås ut fra hensynet til personell, miljø og økonomiske verdier. I tillegg er det krav om å iverksette tiltak for å hindre eller redusere skadevirkningene av en fare- og ulykkessituasjon. Operatør skal gjennomføre beredskapsanalyser som identifiserer nødvendige tiltak, både i forhold til den risiko som virksomheten selv genererer og i forhold til ytre risikofaktorer som terror og sabotasje. Risikoreduserende beredskapstiltak bygges primært inn ved design av innretningen. Dette gjelder i forhold til bærende struktur, brann- og eksplosjonsbeskyttelse og lignende, og suppleres med beredskapsutstyr og operasjonelle og organisatoriske tiltak.

For nærmere omtale av petroleumsvirksomheten, vises til programkategoriomtale 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap. 642 Petroleumstilsynet.

Sosialberedskapen

Sosialberedskapen skal, med sikte på kriser i fred og i krig, best mulig opprettholde befolkningens velferd, yte midler til livsopphold, sørge for pleie, omsorg, praktisk hjelp og avlastning.

Lov om helsemessig og sosial beredskap som trådte i kraft 1. juli 2001, stiller krav om utarbeidelse av beredskapsplan for helse- og sosialtjenestene. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for å beredskapssikre alle deler av helse- og sosialtjenesten.

Helse- og sosialberedskapstiltak er integrert i de respektive sektorene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter.

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med andre gjennom veiledning, tilrettelegging og pådrivervirksomhet bidra til at virksomhetene i den kommunale helse- og sosialtjenesten videreutvikler og øver sitt beredskapsplanverk med sikte på å styrke sin krisehåndteringsevne.

Entydige samarbeidslinjer og gode kommunikasjonslinjer internt i sosial- og helsetjenesten og overfor andre viktige samarbeidsparter er en forutsetning for å håndtere en beredskapshendelse på en tilfredsstillende måte. Utvikling av samarbeidslinjer og beredskapsnettverk, samt uvikling av gode og sikre kommunikasjonsløsninger vil derfor stå sentralt.

Trygdeetaten

Trygdeetaten forvalter ordninger av stor samfunnsmessig betydning. Sikring av pensjons- og stønadsutbetalinger er en hovedutfordring. Etaten er derfor avhengig av en høy grad av sikkerhet i og rundt sine IT-systemer for å levere rett ytelse til rett tid. Beredskapsbestemmelsene i folketrygdloven stiller klare krav til trygdeetaten for å sikre at driften kan fortsette mest mulig normalt under en krise.

Rikstrygdeverket er gitt ansvar for at beredskapsplaner er utarbeidet, øves og vedlikeholdes for å sikre

• utbetaling av samfunnskritiske ytelser

• driftssikkerheten knyttet til de sentrale IT-systemene

• at sikkerhets- og beredskapspersonell øves og læres opp

• at leverandører av varer og tjenester er leveringsdyktige og at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende iht kravene i personopplysningsloven.

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser arbeides det fortløpende med løsninger for bedre sikring av data med henblikk på reduksjon av sårbarhet og å unngå større utbetalingsforsinkelser. Det er også i ferd med å utarbeides løsninger for å kunne foreta utbetalinger manuelt dersom samfunnskritiske funksjoner er brutt sammen. Etatens beredskapsplaner testes og øves regelmessig.

Aetat

En hovedoppgave for Aetat er å sikre korrekte og presise utbetalinger av livsoppholdsytelser. Videre er det viktig å sikre at informasjonssikkerheten oppfyller kravene i personopplysningsloven i forhold til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Aetat stiller derfor strenge krav til sikkerheten rundt sine IKT-systemer.

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderinger og sikkerhetstesting, arbeider Aetat kontinuerlig med å forbedre sikkerheten rundt sine IKT-systemer. Aetat sikkerhetsovervåker de mest sentrale applikasjonene for å imøtekomme kravet til stabil drift, korrekte utbetalinger og sikring av verdier og informasjon. Aetat arbeider aktivt med drifts- og kontinuitetsplaner for å ha kritiske applikasjoner tilgjengelig og ivareta samfunnskristiske oppgaver på en tilfredsstillende måte i en krisesituasjon. Etaten prioriterer også å utarbeide og vedlikeholde detaljerte planer for å kunne foreta manuelle utbetalinger og ivareta servicen til Aetats brukere hvis Aetats systemer i en krisesituasjon ikke er tilgjengelige.

4.4 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Den nye arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra 1. januar 2006, opererer med flere bestemmelser som vil kunne bidra til styrket likeverd og likestilling mellom mann og kvinne i arbeidslivet. Loven innfører bl.a. deltid og midlertidig ansettelse som nye diskrimineringsgrunnlag, det vil si at arbeidsgiver ikke kan gi deltidsansatte og midlertidig ansatte dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn fulltidsansatte. Mange kvinner arbeider deltid i perioder av sin yrkeskarriere, og de nye diskrimineringsbestemmelse vil sikre deres rett til å få de samme tilbud og muligheter som fulltidsansatte. Den nye loven vil også gi deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling i samme virksomhet, noe som fører til at arbeidsgivere ikke kan ansette personer eksternt dersom det finnes interne søkere som er kvalifisert for jobben og ønsker seg økt stillingsprosent. En annen bestemmelse som er ny i den nylig vedtatte arbeidsmiljøloven er retten til fleksibel arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Denne bestemmelsen gir større muligheter til å skreddersy arbeidstiden til det som måtte passe den enkelte arbeidstaker ut fra egen familiesituasjon og livssituasjon. Også forslagene om stillingsvern vil kunne ha likestillingsmessige konsekvenser. Loven opererer for eksempel med særskilt vern der oppsigelsen skyldes at virksomhetens drift settes ut på oppdrag. Tidligere gjaldt dette kun «virksomhetens ordinære drift», dvs. at støttefunksjoner i virksomheten – typiske kvinneyrker som renhold, kantinedrift etc. – ikke hadde samme vern. I den nye loven er imidlertid virkeområdet utvidet til «virksomhetens drift», dvs. at også de ansatte i støttefunksjonene har samme oppsigelsesvern.

Kravet i selskapslovgivningen til at begge kjønn skal være representert i statsaksjeselskapenes, statsallmennaksjeselskapenes og statsforetakenes styrende organer trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene innebærer at det også stilles krav til at begge kjønn er representert blant styremedlemmene som velges av og blant de ansatte. Departementet har hatt på høring et forslag til nærmere regler for hvordan valg av de ansattes representanter skal foregå for å ivareta dette kravet. Høringen ble avsluttet i slutten av august 2005, og de nye valgreglene vil bli fastsatt så raskt som mulig høsten 2005.

4.5 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, valgfrihet, økt verdiskap­ing, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører Regjeringen en økonomisk politikk for høy, bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som underbygger næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden Norge. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførelsen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud.

Norsk økonomi går godt. Etter konjunkturomslaget i 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere vekstimpulser mot fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert. Verdiskapingen øker raskt, og både bedrifter og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er på god vei oppover, og det ventes at veksten vil fortsette neste år. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2006 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

5.2 Årsverksoversikt

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og sosialdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49