1. Levekår for utsatte grupper

Tilstandsvurdering

Lav inntekt over tid kan medføre at personer ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov og utestenges fra deltakelse på alminnelige samfunnsarenaer. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges det til grunn vedvarende lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten over tre år, som en hovedindikator på fattigdom.

Andelen personer med lav inntekt har holdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, med en viss nedgang fra midten av 1990-tallet og fram til 2001. I treårsperioden 2001-2003 hadde 2,9 pst. av befolkningen en inntekt under halvparten av medianinntekten. Denne andelen var 2,4 pst. når studenter utelates. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer og representerer en økning fra forutgående treårsperioder. Økningen må sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene. Konjunkturoppgangen etter 2003 forventes å bidra til at andelen med lavinntekt vil gå ned. I perioden 2001-2003 hadde 6,5 pst. av befolkningen en inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Denne andelen var 5,8 pst. når studenter utelates. Dette utgjør om lag 230 000 personer. Denne delen av befolkningen antas å ha en forhøyet risiko for å havne i en situasjon med vedvarende lavinntekt og andre levekårsproblemer.

Unge enslige er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen har vært relativt stabil i de senere år. Par med små barn, og i noen grad enslige forsørgere, er overrepresentert i lavinntektsgruppen sammenlignet med befolkningen som helhet. Det er i de senere år registrert en økning i vedvarende lavinntekt blant barnefamilier med to voksne i husholdningen. Dette gjelder i særlig grad familier med tre eller flere barn. Andelen barn under 18 år som tilhørte husholdninger med vedvarende lavinntekt, var i treårsperioden 2001-2003 3,5 pst. Dette innebærer en økning fra forutgående treårsperioder.

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er sterkt overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med lavinntekt holder seg på et høyt nivå. I treårsperioden 2001-2003 var 16 pst. av alle innvandrere og 22 pst. av innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn registrert med en inntekt under halvparten av medianinntekten. I samme treårsperiode tilhørte 30 pst. av barn under 18 år med innvandrerbakgrunn husholdninger med en inntekt under halvparten av medianinntekten. Det er et mål at andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres.

Det er færre kvinner enn menn blant personer med vedvarende lavinntekt når en måler lavinntekt ved 50 pst. av medianinntekten, mens kvinner har en høyere forekomst av lavinntekt når lavinntektsgrensen settes ved 60 pst. av medianinntekten.

Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader.

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Samlet bruk og kjennetegn ved de enkelte brukerne kan gi indikasjoner på utviklingen i levekår for utsatte grupper. Mange sosialhjelpsmottakere har et midlertidig og forbigående hjelpebehov.

Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp har vært relativt stabil i de senere år. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget på om lag 3 pst. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som i løpet av et år mottar sosialhjelp.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 132 100 personer økonomisk sosialhjelp i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 da det var registrert 135 400 stønadsmottakere. I alt ble det utbetalt vel 4,9 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 2004, mot 5,0 milliarder kroner året før. Tallene for 2003 og 2004 inkluderer i ulik grad mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Dette medfører at statistikken ikke er direkte sammenlignbar mellom disse to årene, og i forhold til tidligere år. I årene 2000 til 2002 var det registrert mellom 127 000 og 129 000 mottakere av økonomisk sosialhjelp og hhv. 4,3 milliarder kroner i 2000 og 4,7 milliarder kroner i 2002 i samlede stønadsutbetalinger.

Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, 6 av 10 var enslige i 2004. I alt mottok 52 200 enslige menn og 28 900 enslige kvinner sosialhjelp i 2004. Om lag 18 700 enslige forsørgere og i underkant av 15 000 par med barn mottok sosialhjelp i 2004. Bruken av sosialhjelp er mest utbredt blant de yngre, og faller med økende alder. Personer mellom 20-24 år er spesielt overrepresentert i forhold til andelen som denne gruppen utgjør i befolkningen for øvrig. I alt 8 pst. av alle personer i denne aldersgruppen mottok sosialhjelp i 2004. Flest sosialhjelpsmottakere befinner seg i aldersgruppen 30-39 år, vel 27 pst.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun om lag en av fire mottakere var registrert å være i et arbeidsforhold (heltid/deltid), på statlige eller kommunale arbeidsmarkedstiltak, eller under utdanning på tidspunktet for registrering. Om lag en av fire var registrert som arbeidsledige.

42 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2004. En stor andel av mottakerne mottar en eller annen ytelse fra folketrygden. Om lag 47 800 personer (36 pst.) hadde trygd som hovedinntektskilde i 2004. I forhold til det totale omfanget som har trygd som livsoppholdsytelse, er imidlertid andelen som må supplere med sosialhjelp, relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Gjennomsnittlig stønadstid i 2004 var 5,3 måneder. Selv om sosialhjelpen er forutsatt å være en midlertidig ytelse, fikk om lag 40 pst. sosialhjelp i seks måneder eller mer i 2004, mens 10 pst. mottok sosialhjelp gjennom hele året. Mange sosialhjelpsmottakere har langvarige og sammensatte levekårsproblemer. Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helsemessige og sosiale problemer.

Gjennomføring av tiltaksplan mot fattigdom

Resultatmålinger av enkelttiltak indikerer at tiltaksplanen gjennom de målrettede tiltakene som er satt i verk, har bidratt til å gi mange vanskeligstilte nye og bedre muligheter til å endre sin livssituasjon. Dette gjelder eksempelvis tiltakene for å bedre tjenestetilbudet til utsatte grupper. Disse tiltakene er et viktig bidrag til bedre levekår og økt livskvalitet for enkeltpersoner, og gir bedre muligheter for den enkelte til å komme i arbeid og øke sine inntekter på sikt. De særlige tiltakene som er iverksatt med utgangspunkt i tiltaksplan mot fattigdom vil ikke umiddelbart slå ut i lavere andeler med lavinntekt. Regjeringen har vektlagt tiltak som først over tid vil kunne bidra til å gi resultater i form av at flere kommer i arbeid og derved øker sine inntekter.

Rapporteringer på gjennomføring av tiltak i forbindelse med tiltaksplan mot fattigdom viser alt i alt at tiltak bidrar til bedre levekår og livskvalitet for enkeltpersoner. Samtidig er det behov for en fortsatt opptrapping av innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom.

Arbeid

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2004 bevilget midler til nærmere 1 600 plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, unge i alderen 20 – 25 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp og innvandrere som trenger bistand for å komme i arbeid. I tillegg ble det bevilget midler til 85 tiltaksplasser for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.

I løpet av 2004 var om lag 9 000 personer i de fire hovedmålgruppene registrert i satsingen. Av disse deltok 77 pst. på arbeidsmarkedstiltak. Det har vært benyttet både ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede. Mest benyttet er tiltakene arbeidspraksis og arbeidsmarkedsopplæring. Ved utgangen av 2004 var 95 personer registrert i den særskilte satsingen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Av disse deltok 43 personer på arbeidsmarkedstiltak.

I 2005 er det opprettet ytterligere 550 plasser i arbeidsmarkedstiltak herunder 20 plasser til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Nærmere 6 400 personer i de fire hovedmålgruppene har i første halvår av 2005 vært registrert i satsingen, herunder om lag 2 700 som nye deltakere. Av de som har vært registrert, har 74 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. 141 personer var ved utgangen av juni 2005 omfattet av satsingen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) er satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak ytterligere styrket med i alt 400 nye tiltaksplasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner. Opptrappingen skjer med sikte på å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006.

Da mange fortsatt er på tiltak, er det så langt ikke mulig å si noe om de langsiktige sysselsettingseffektene. I evalueringen som Arbeidsforskningsinstituttet gjennomfører, legges det vekt på de nye og forbedrede samarbeidsrelasjonene mellom Aetat og sosialtjenesten som en stor gevinst ved satsingen. Det at flere brukere i de aktuelle målgruppene nå får et tilbud og et økt fokus, framheves også som en positiv virkning.

Erfaringer så langt fra arbeidsmarkedssatsingen og fra andre evalueringer av tiltak for å få langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid, viser at enkelte har behov for tett oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsretta tiltak. Det er på denne bakgrunn i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) bevilget midler til tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg denne typen tiltak.

Det er i 2005 også bevilget midler til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Ved utgangen av juni 2005 har 17 organisasjoner mottatt tilsagn om midler til utprøving av tiltak for personer med liten eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplanen mot fattigdom er det gjennomført flere målrettede forbedringer i stønadsordningen for enslig forsørgere. Det ble i 2005 igangsatt utprøving av et kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. I 2005 ble det også igangsatt særskilte tiltak overfor ungdom med svak grunnskoleopplæring fra utlandet og kort botid i Norge og språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

Målretting av velferdsordningene

Mange av de tyngste rusmiddelmisbrukerne lever i en situasjon preget av dårlige levekår. Ved utgangen av 2004 var om lag 3 000 personer inkludert i legemiddelassistert rehabilitering. Dette var over 500 personer flere enn året før. 34 kommuner mottok i 2004 tilskudd til lavterskel helsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Det ble i statsbudsjettet for 2005 bevilget midler til en styrking av rusmiddelarbeidet i kommunene. Ved utgangen av juni 2005 har i alt 98 kommuner mottatt tilskuddsmidler som følge av dette tiltaket. 25 kommuner samarbeider med en frivillig organisasjon eller privat stiftelse om gjennomføringen av tiltaket. En kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo i 2003 viste at kommunene ser det som en stor utfordring å finne egnede boliger og tjenester til bostedsløse med rusmiddelproblemer. Behovet for økt kompetanse blant de ansatte i tjenestene vurderes som stort, og individuell oppfølging og støtte til de bostedsløse bør i følge kommunene forbedres.

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom ble det i 2003 etablert en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Ordningen er senere styrket både i 2004 og 2005. Ved utgangen av juni 2005 mottok 58 kommuner og bydeler tilskudd gjennom ordningen. Dette er 13 flere enn ved årsskiftet 2004/2005. Anslagsvis 1 600 personer mottok ved utgangen av juni 2005 bistand som følge av tiltaket. Kommunene har gitt tilbakemeldinger om at tilskuddsordningen er av betydning for å kunne tilby bolig og egnet oppfølging til målgruppen. Ordningen er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) vedtatt videreført ut 2007, dvs. perioden for den nasjonale strategien «På vei til egen bolig».

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom er det gjennomført flere forbedringer i bostøtteordningen som har bidratt til at flere lavinntektshusstander i storbyene og barnefamilier mottar bostøtte. Mange lavinntektshusstander i storbyene har også fått utbetalt mer enn de ellers ville ha fått.

Sosial inkludering

Som ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom er det iverksatt økt innsats for å hindre at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Det er også gjennomført flere tiltak rettet mot barn og unge. Det er pr. første halvår 2005 gitt tilskudd til 102 tiltak for barn og unge berørt av fattigdomsproblemer i 20 byer og syv bydeler i Oslo, herunder 79 ferie- og fritidstiltak og 23 tiltak som skal bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning. Dette er 42 flere tiltak enn ved utgangen av 2004. Det har i 2004 og 2005 også vært gjennomført flere tiltak for å styrke kompetanse og kunnskap om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten.

Flere tiltak er gjennomført for å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og deres rolle i arbeidet for å forebygge og bekjempe fattigdom. Blant annet er det i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo etablert et toårig forsøksprosjekt med servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper. Det er også iverksatt tiltak for å bidra til integrering av enslige mindreårige flyktninger og bevilget midler til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner.

Mål og satsingsområder

I denne delen gis det en samlet omtale av regjeringens innsats mot fattigdom, ikke bare tiltak som finansieres under programkategori 09.20.

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. De overordnede målene for regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som i en kortere eller lengre tid ikke kan arbeide, sikres en trygd til å leve av.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen viderefører i 2006 satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer, særlig blant barn og unge.

Tiltaksplan mot fattigdom er fulgt opp med målrettede tiltak mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene i planperioden 2002-2005. For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget 239 mill. kroner til målrettede tiltak mot fattigdom. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med 330 mill. kroner, inkludert tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005)). Innsatsen mot fattigdom 2002-2005 inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Med dette har regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til fattigdomstiltak med om lag 1,3 milliarder kroner i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede innsatsen i 2002-2005 opp i 3,3 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom. Tiltakene omfatter i tillegg til tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområde, tiltak under Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

De målrettede tiltakene mot fattigdom i planperioden 2002-2005, inkludert tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, videreføres i 2006. Dette gjelder tiltak innenfor hovedstrategiene arbeid, målretting av velferdsordningene og sosial inkludering:

• Arbeid

  • Arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering – 312,5 mill. kroner

  • Tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak – 20 mill. kroner

  • Kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere – 10 mill. kroner

  • Aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner – 10 mill. kroner

  • Utvidet rett til overgangsstønad under utdanning slik at enslige forsørgere får beholde stønaden ut skoleåret – 35 mill. kroner

  • Utvidelse av overgangsstønaden for enkelte grupper slik at flere kan gjennomføre yrkesrettet utdanning – 30 mill. kroner

  • Stønad til barnetilsyn ved studier/arbeid i hjemmet for enslige forsørgere – 2 mill. kroner

  • Bedre oppfølging og tilrettelegging i opplæringen for ungdom med svak grunnskoleopplæring – 8 mill. kroner

  • Bedre oppfølging og tilrettelegging for språklige minoriteter med behov for tilrettelagt opplæring – 5 mill. kroner

• Målretting av velferdsordningene

  • Styrking av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse/rusmiddelmisbrukere – 52 mill. kroner

  • Bedre botilbud for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte – 32 mill. kroner

  • Heving av boutgiftstaket – 12 mill. kroner

  • Justering av tilskuddet til lys og varme – 20 mill. kroner

  • Fjerning av finansieringskravet for barnefamilier i de største byene – 77 mill. kroner

  • Fjerning av arealkravet for barnefamilier i kommunale utleieboliger – 47 mill. kroner

  • Fjerning av arealkravet i bostøtten for barnefamilier – 40 mill. kroner

  • Heving av boutgiftstaket i storbyene – 25 mill. kroner

  • Styrking av behandlingskapasiteten og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere mv. – 205 mill. kroner

  • Styrking av kommunenes innsats overfor rusmiddelmisbrukere – 70 mill. kroner

  • Tiltak for å heve kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten – 5 mill. kroner

  • Økt kunnskap om fattige barn og deres familier i kontakt med barnevemstjenesten – 2 mill. kroner

  • Kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier – 8 mill. kroner

  • Økning i barnetillegget til uføre- og alderspensjonister – 136 mill. kroner

  • Økning av barnesatsene i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp – 70 mill. kroner

• Sosial inkludering

  • Tilskudd til storbytiltak for barn og unge – 20,5 mill. kroner

  • Tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring – 8 mill. kroner

  • Evaluering av tiltak og sosial rapportering – 5 mill. kroner

  • Fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner – 5,5 mill. kroner

  • Styrking av frivillig innsats for integrering av enslige mindreårige flyktninger – 3 mill. kroner

  • Økning i tilskudd til frivillig virksomhet for innvandrere i lokalsamfunn – 2 mill. kroner

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak mot fattigdom på til sammen 262,6 mill. kroner, inkludert en økning på 144,5 mill. kroner i bevilgninger til tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005). I tillegg kommer satsingen i 2006 på forebygging av rusproblemer og rehabilitering/behandling av rusmiddelmisbrukere, jf. omtale side 70–72. Med dette forslaget har Regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til målrettede tiltak mot fattigdom inklusive tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne med om lag 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksplanperioden. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006 vil komme opp i 4,9 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.

Arbeid

Målrettet og landsomfattende satsing på arbeidsmarkedstiltak (Arbeids- og sosialdepartementet 134,5 mill. kroner)

Bruk av arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Målgruppene for denne satsingen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp samt innvandrere. Satsingen ble igangsatt i 2003 og trappet opp i 2004 og 2005.

I forhold til Stortingets budsjettvedtak høsten 2004 for 2005, vil det i løpet av 2006 være etablert 1 500 nye plasser under arbeidsmarkedstiltakene for å bekjempe fattigdom. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene satt av midler til etablering av 400 nye plasser (150 i gjennomsnitt) i løpet av 2. halvår 2005. Disse videreføres i 2006. Ytterligere 500 nye plasser til ordinære arbeidsmarkedstiltak og 600 nye plasser (300 i gjennomsnitt) til arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede vil bli etablert i løpet av 2006. Totalt vil det med dette være etablert 3 700 plasser samlet til denne satsingen ved utgangen av 2006.

Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak utvides i 2006 til kommuner som så langt ikke har vært omfattet av satsingen, med sikte på å gjøre tiltaket landsomfattende. En bevilgning på 147 mill. kroner vil gi rom for dette. Bevilgningen omfatter 12,5 mill. kroner som ble bevilget i Revidert nasjonalbudsjett, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), og en økning på 37,1 mill. kroner for å videreføre opptrappingen av tiltakene i 2. halvår 2005 i 2006. Innretningen på de ulike arbeidsmarkedstiltakene bestemmes lokalt ut i fra behovet til de enkelte målgruppene. Bevilgningen omfatter også personellressurser for gjennomføring og oppfølging i Aetat. Det vises til nærmere omtale av tiltaket under programkategori 09.30.

Tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

En erfaring fra forsøket med helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp og fra satsingen på arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med tiltaksplan mot fattigdom er at enkelte har behov for tettere individuell oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005), ble det bevilget 20 mill. kroner til formålet. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet ansvaret for gjennomføringen av tiltaket. Kommuner som deltok i arbeidsmarkedssatsingen ved utgangen av 2004 er i 2005 invitert til å søke om midler. Tiltaket videreføres, og styrkes i 2006 med yttligere 10 mill. kroner.

Styrking av kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse (Kommunal- og regionaldepartementet 10 mill. kroner)

Det ble i statsbudsjettet for 2005 bevilget 10 mill. kroner til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogram for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet, etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Prosjektene er i hovedsak lokalisert i storbyene. Målgruppen omfattes ikke av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Forsøkene trappes opp med 10 mill. kroner i 2006. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Styrking av utdanningstiltak for rom/sigøynere (Kommunal- og regionaldepartementet 2 mill. kroner)

Det avsettes 2 mill. kroner til utdanningstiltak for rom/sigøynere. Forslaget omfatter bl.a. norskopplæring for rom, et bedre førskoletilbud for gruppen, oppfølgingstiltak i tilknytning til skolesituasjonen, styrking av møteplassprosjektet og stimulering til egenansvar i sigøynermiljøet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Målretting av velferdsordningene

Innføring av behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad (Arbeids- og sosialdepartementet 59,1 mill. kroner)

Det foreslås at mottakere av tidsbegrenset uførestønad får behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Dette vil innebære en inntektsøkning for stønadsmottakere med lavinntekt som har forsørgeransvar for barn under 18 år. Alle mottakere med tidsbegrenset uførestønad med barn under 18 år skal få omregnet sin ytelse. Dagens stønadsmottakere som ikke vil ha krav på behovsprøvd barnetillegg får beholde dagens standardiserte tillegg med 17 kroner pr. dag pr. barn. For nye tilfeller vil det standardiserte tillegget bli avviklet. Det vises til nærmere omtale under kap. 2655.

Fjerne arealkravet i bostøtten for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp o.l. (Kommunal- og regionaldepartementet 35 mill. kroner)

Bakgrunnen for arealkravet er at også lavinntektsgrupper skal kunne bo i en god og nøktern bolig, men det har uheldige utslag, bl.a. for lavinntektshusholdninger som bor i boliger som ikke tilfredsstiller kravet og som etter dagens regelverk derfor ikke kan få bostøtte. Det foreslås at arealkravet fjernes for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp, o.l. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren (Kommunal- og regionaldepartementet 4 mill. kroner)

I St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken legges det stor vekt på informasjon, kommunikasjon og kompetanseoppbygging som virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Tiltaket innebærer en ytterligere satsing på bl.a. oppfølging av strategien «På vei til egen bolig» for å forhindre og bekjempe bostedsløshet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Forsøk med samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis (Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 3 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2006 igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsoppgaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Forsøket vil inngå som et element både i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og i satsingen på kompetansehevende tiltak i forbindelse med gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 63 og 21, og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Tiltak for kvinner i prostitusjon (Arbeids- og sosialdepartementet 1 mill. kroner)

Som ledd i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005-2008) og innsatsen mot fattigdom foreslås det bevilget 1 mill. kroner til sosialpolitiske tiltak for å forebygge og hjelpe kvinner i og ut av prostitusjon. Det kan være aktuelt å iverksette tiltak for å stimulere til hjelp til selvhjelp, herunder egenorganisering, bedre tilgjengeligheten til sosiale tjenester for ofre for menneskehandel og forbedre oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63.

Sosial inkludering

Tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler (Utdannings- og forskningsdepartementet 4 mill. kroner)

Det er et stort behov for tilpasset utdanning og kompetansehevning for innsatte i fengsler. For at denne gruppen skal få innfridd sin rett til grunnopplæring og videregående opplæring, er det nødvendig med god kartlegging, styrket tilpasning og planlegging av opplæringen for den enkelte. Det igangsettes pilotprosjekt som skal gi den enkelte innsatte realkompetansevurdering og utnytte denne til å tilby en tilpasset helhetlig kompetansegivende opplæring. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Sosialtjenesten

Sosialtjenesten i kommunene er som følge av sitt ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte, en viktig medspiller i regjeringens innsats mot fattigdom. Sosialtjenesten skal arbeide for at den enkelte settes i stand til å forsørge seg selv. Det er ofte nødvendig med et sett av virkemidler og hjelpetiltak for at vedkommende skal kunne mestre og komme ut av en vanskelig livssituasjon. Sosialtjenesten er også en viktig samarbeidspartner for den nye arbeids- og velferdsetaten.

Det er i løpet av de siste årene gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak overfor ansatte i sosialtjenesten blant annet knyttet til innsats overfor rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det er samtidig fra flere hold blitt påpekt at avstanden i dag er for stor, både mellom utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten, og mellom sosialtjenesten og forskningsmiljøene. Gjennomføring av reformen med en ny arbeids- og velferdsforvaltning stiller også sosialtjenesten overfor nye utfordringer.

Regjeringen foreslår i 2006 på bakgrunn av dette å igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Universitetssosialkontor). Formålet med forsøket er å bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten. Forsøket skal omfatte hele spekteret av oppgaver etter sosialtjenesteloven som forvaltes av sosialkontortjenesten med vekt på forvaltning av økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak samt rehabiliteringsopp­gaver og råd og veiledning overfor personer med helsemessige og sosiale problemer. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63 og 21 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosialtjenesten er en viktig samarbeidspartner for Aetat i gjennomføringen av arbeidsmarkedssatsingen i forbindelse regjeringens satsing på tiltak mot fattigdom. Det er hovedsakelig sosialtjenesten som henviser og foretar første avklaring av kandidater som kan nyttiggjøre seg av satsingen. Kommuner som deltok i denne satsingen ved utgangen av 2004 er i 2005 invitert til å søke midler til å styrke og utvikle metoder for tettere individuell oppfølging av de som trenger særlig bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. Innsatsen videreføres og styrkes i 2006 med 10 mill. kroner.

Sosialtjenesten har en viktig rolle i arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet overfor de som har behov for råd og veiledning og oppfølgende tjenester. Regjeringen vil i 2006 videreføre satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere og på kompetanse- og utvik­lingstiltak i sosialtjenesten som kan bidra til å realisere målene i den nasjonale strategien «På vei til egen bolig», jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen vil i 2006 også videreføre innsatsen som er startet opp i 2004 og 2005 for å styrke sosialtjenestens rådgivende og forebyggende rolle overfor personer med økonomiske vansker og gjeldsproblemer. For å fremme helhet og samordning over­føres oppfølgingsansvaret for kommunenes arbeid med gjeldsrådgivning fra Barne- og familiedepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er i 2005 igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Innsatsen videreføres i 2006 med 8 mill. kroner.

Økonomisk sosialhjelp

Regjeringen Stoltenberg ga i 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Formålet med de statlige veiledende retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad for like stønadstilfeller. Retningslinjene er et hjelpemiddel for kommunene i stønadsutmålingen, og erstatter ikke den skjønnsmessige vurderingen av den enkeltes hjelpebehov. En gjennomgang viser at stønadssatsene i mange kommuner er endret i tråd med innrettingen av de statlige veiledende retningslinjene. Avstanden mellom gjennomsnittet for kommunenes stønadssatser og nivået i de statlige veiledende retningslinjene har blitt mindre fra 2001 til 2003. Det er fortsatt betydelige forskjeller i kommunenes stønadssatser. Den foretatte gjennomgangen sier imidlertid ikke noe om faktisk utmålt stønad i kommunene. Telemarksforskning skal på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet gjennomføre en undersøkelse for å se nærmere på om de statlige veiledende retningslinjene har bidratt til en mer ensartet praksis og større likhet i utmålt stønad i kommunene. Resultater fra denne undersøkelsen vil foreligge i 2006.

De statlige veiledende retningslinjene er prisjustert i 2002 og 2004. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres i 2006 med konsumprisindeksen siden forrige prisjustering. De statlige veiledende retningslinjene prisjusteres årlig etter dette.

I tråd med gjeldende retningslinjer kan barnetrygd og kontantstøtte på linje med andre inntekter regnes med ved vurdering av behovet for og utmåling av stønad til barnefamilier, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I følge innrapportering fra kommunene til staten gjennom KOSTRA følger et økende antall kommuner en slik praksis. Med bakgrunn i denne utviklingen vil departementet presisere overfor kommunene at utgifter til barns livsopphold og utgifter som følger av forsørgeransvar for barn skal tas inn i vurderingen av stønadsbehovet.

Sosial- og helsedirektoratet har ved hjelp av fylkesmennene foretatt en kartlegging av kommunenes praksis for utmåling av økonomisk sosialhjelp til familier der barn har egne midler. Fylkesmennene har rapportert at kommunene foretar rimelighetsvurderinger i forhold til om barns egne midler trekkes inn ved vurdering av behovet for stønad og utmåling av stønaden. Det framgår av kartleggingen at midler som barn har tjent gjennom eget arbeid som regel holdes utenfor ved vurderingen av stønadsbehovet, men at slike midler i enkelte tilfeller vurderes som inntekt. Departementet anser at det er urimelig å legge til grunn at midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid skal gå til familiens underhold, og vil presisere dette overfor kommunene.

2. Personer med nedsatt funksjonsevne

Tilstandsvurdering

Politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, viste at vi fortsatt står overfor store utfordringer knyttet til å gi personer med nedsatt funksjonsevne de samme muligheter som andre. Personer med nedsatt funksjonsevne har ofte dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen både i form av dårligere økonomi og svakere arbeidstilknytning.

Vi står også overfor utfordringer knyttet til å skape et samfunn som er tilgjengelig for alle, enten det gjelder transportmidler, bygninger, uteområder eller muligheten til å tilegne seg informasjon. Det er videre en utfordring å skape kvalitativt gode tjenester i et tilstrekkelig omfang slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan få den bistand de har behov for til å leve et aktivt og selvstendig liv.

Siden framleggelsen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) har Regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er satt i verk tiltak for å styrke brukermedvirkningen og øke bruken av universell utforming på ulik samfunnsområder. Det er også satt i gang tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen og samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er videre gjennomført flere tiltak rettet spesielt mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Sysselsetting

I følge Statistisk Sentralbyrås (SSB) tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 2. kvartal 2005 er det 471 000 personer i alderen 16-66 år som definerer seg som funksjonshemmede. Det vil si litt over 15 pst. av befolkningen. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede har holdt seg ganske stabilt fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005 selv om det har vært noen svingninger fra år til år. I 2. kvartal 2005 var 44 pst. av de funksjonshemmede sysselsatt, mens tilsvarende tall for hele befolkningen 16-66 år var på 74 pst.

Det er de siste årene satt i verk en rekke tiltak for å øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Det vises til omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Tilgjengelighet

Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer som hindrer personer med nedsatt funksjonsevne i å leve et aktivt og selvstendig liv. NOU 2001:22 Fra bruker til borger peker på at de kollektive transportløsningene ikke er tilrettelagt for alle, og at personer med nedsatt funksjonsevne møter store barrierer som trafikanter. Når det gjelder bygninger og uteområder er fortsatt svært mange av disse ikke tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Valg av brukergrensesnitt og teknologi ekskluderer mange fordi teknologien ikke er tilrettelagt for alle.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer la Regjeringen i desember 2004 fram Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Handlingsplanen gjelder til og med 2009. Miljøverndepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet samordner oppfølgingen av planen.

Familier med barn som har nedsatt funksjonsevne

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til å leve et selvstendig og aktivt liv. De skal kunne delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med andre. I dag møter familiene mange utfordringer. Manglende samordning av tjenestetilbudet oppleves som en svakhet ved dagens system. Pårørende må i stor grad selv administrere og koordinere tiltakene rundt barnet. I tillegg oppleves informasjonen om økonomiske støtteordninger, rettigheter og mulighet for praktisk hjelp som mangelfull.

I mai 2005 la Regjeringen fram Strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte, slik at de i så stor grad som mulig skal kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, bedre informasjonen om rettigheter og tjenester og utvikling av kvalitativt gode tjenester.

Andre forhold

Et eget lovutvalg har utredet en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Utvalgets innstilling NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, ble avgitt til Justisdepartementet 18. mai 2005. Utvalget foreslår en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som skal gjelde generelt på alle samfunnsområder. Utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 30. desember 2005.

Stortinget vedtok i 2005 lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005)). Loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne medvirkning i saker som er særlig viktige for dem. I loven legges det opp til at den normale løsningen er at kommunene oppretter et råd for personer med nedsatt funksjonsevne, men kommunene kan velge annen representasjonsordning enn tradisjonelle råd. Loven trer i kraft etter kommunevalget høsten 2007 slik at den får virkning for de nyvalgte kommunestyrene.

Vi har i dag for dårlig dokumentasjon knyttet til levekår og andre forhold for personer med nedsatt funksjonsevne. Det ble i 2004 igangsatt arbeid med å etablere et eget dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er blant annet å sikre bedre informasjon om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruk. Det er nå inngått en avtale med NOVA om lokalisering av senteret til dette forskingsmiljøet. Vedtektene for dokumentasjonssenteret ble vedtatt ved kgl. res. av 10. desember 2004. Styret for senteret har påbegynt sitt arbeid og direktøren tiltrådte 1. august 2005.

I regi av Norges forskningsråd ble det i 2004 startet en tverrgående forskningsinnsats som skal belyse ulike sider ved det å ha nedsatt funksjonsevne. Dette skal bidra til å bygge opp stabile og kompetente forskningsmiljøer på dette området. Satsingen er i regi av Norges forskningsråd og det foreslås bevilget 10 mill. kroner pr. år i en 5 års periode.

Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører i 2005 et prosjekt som ser på funksjonshemmedes muligheter for å delta i valg og utøve sine rettigheter som folkevalgte. Deltasenteret har utarbeidet et utkast til veileder for tilgjengelige valg for alle, som er sendt landets kommuner. På bakgrunn av erfaringer fra høstens valg ferdigstilles veilederen innen utgangen av 2005. Prosjektet utarbeider også en kartlegging av hvilke hindringer folkevalgte med ulike funksjonsnedsettelser møter, og tiltak som bør gjennomføres for å sikre politisk medvirkning for disse personene. Rapporten ferdigstilles innen utgangen av 2005.

Mål og satsingsområder

Regjeringen la i juni 2003 fram St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Viktige strategier i meldingen var å styrke sektoransvaret, bedre kunnskapen om dagens situasjon for personer med nedsatt funksjonsevne, øke brukermedvirkningen og ta i bruk prinsippene om universell utforming. Siden fremleggelsen av stortingsmeldingen har Regjeringen økt satsingen knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne hvert år. I 2004 ble det til sammen bevilget i underkant av 83 mill. kroner til styrking av innsatsen overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I statsbudsjettet for 2005 ble innsatsen styrket med ytterligere 85 mill. kroner. I tillegg kom satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede på 170 mill. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det bevilget ytterligere 6,2 mill. kroner til tiltak på funksjonshemmedeområdet, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). I 2004 og 2005 ble det bevilget midler til følgende tiltak som videreføres i 2006:

• Bortfall av arbeidsgivers egenandel på G for hjelpemidler på arbeidsplassen – 15 mill. kroner

• Jobbklubber for funksjonshemmede arbeidstakere – 1 mill. kroner

• Tilrettelegging av universitets- og høgskolesektoren – 3 mill. kroner

• Universell utforming – 2 mill. kroner

• Lydbøker for personer med nedsatt syn, blinde og for personer med lese- og skrivevansker gjennom å ta i bruk DAISY – 1,5 mill. kroner

• Habilitering av barn – 3,5 mill. kroner

• 2-årig program for utvikling av de kommunale tjenestene knyttet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne – 7,5 mill. kroner

• Etablering av utviklings- og formidlingsmiljø innenfor området psykisk utviklingshemming – 3,5 mill. kroner

• Etablering av dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne – 7 mill. kroner

• Tolketjenester – 14,7 mill. kroner

• Hvilende hjemmevakt på hjelpemiddelsentralene – 3,5 mill. kroner

• Stønad til lydbokspillere for synshemmede, spesialbrystholder, reservehøreapparat og reservebriller – 7,5 mill. kroner

• Etablering av tverrgående forskningsinnsats – 15 mill. kroner

• Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser – 37 mill. kroner

• Økt satsing på ordningen med funksjonsassistent i arbeidsliv – 6 mill. kroner

• Tiltaksplan for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til statlig sektor – 3 mill. kroner

• Styrking av habiliteringstilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne – 10 mill. kroner

• «Familieprosjektet» rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne – 4 mill. kroner

• Samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne – 3 mill. kroner

• Home-start – 2 mill. kroner

• Regjeringens handlingsplan for universell utforming – 15 mill. kroner

• Leser søker bok – 3 mill. kroner

• Utvidelse av rett til omsorgspenger – 0,5 mill. kroner

• Etablering av nettbasert «familieportal» – 0,7 mill. kroner

• Tilskuddsordning til ferie- og velferdstiltak – 5 mill. kroner

Regjeringen retter i 2006 fokus på å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, bedre situasjonen til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og bedre tilgjengeligheten i samfunnet. Regjeringen ser behov for å øke innsatsen på disse områdene. Arbeids- og sosialdepartementet har det koordinerende ansvaret for Regjeringens samlede politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på til sammen 107,2 mill. kroner, inkludert økning med 0,5 mill. kroner av bevilgninger til tiltak som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Den økte satsingen settes inn på ulike tiltak på mange departementers ansvarsområde. Følgende tiltak foreslås:

Støtte til teknisk utstyr for Det norske Tegnspråkteater (Kultur- og kirkedepartementet 1,2 mill. kroner)

Det norske Tegnspråkteater, Teater Manu, mangler teknisk utstyr og stoler til teatersalen. Teater Manu har på få år utviklet seg til et tegnspråkteater på høyt profesjonelt og kunstnerisk nivå. Teateret er et viktig kulturtiltak for en gruppe som i hovedsak er utestengt fra det profesjonelle teatertilbudet som hørende har. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kultur- og kirkedepartementet.

Utvikling av teknologi for talegjenkjenning (Kultur- og kirkedepartementet 4 mill. kroner)

Tiltaket vil sikre at hørselshemmede får lik tilgang til nyheter og aktualitetsstoff i mediene slik at også denne gruppen kan delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre. Kostnadene deles mellom staten og allmennkringkasterne (NRK og TV2). Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kultur- og kirkedepartementet.

Bedre tilgjengelighet på krisesentrene for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne (Barne- og familiedepartementet 0,7 mill. kroner)

Nettverk for kvinner med funksjonshemning har i samarbeid med krisesentersekretariatet undersøkt hvilke tilbud kommunene gir til voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne. Det viser seg at mange kommuner ikke har et hjelpetilbud til disse. Som en del av handlingsplanen vold i nære relasjoner gjennomføres det et tiltak for å kartlegge tilgjengeligheten til krisesentrene for kvinner i hele landet. I denne sammenheng vil også tilgjengeligheten for brukere med spesielle behov kartlegges. Det er herunder et viktig mål å tilrettelegge krisesentrene for kvinner med nedsatt funksjonsevne. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet.

Kompetanseheving for personale i barnehagene (Barne- og familiedepartementet 3 mill. kroner)

Forskning viser at barn med spesielle behov har særlig stort utbytte av å gå i barnehage dersom tilbudet er godt. For barn med nedsatt funksjonsevne betyr det at personalet må ha kompetanse for å gi et godt tilbud tilpasset det enkelte barn. Det er stort behov for kompetanseheving for alle ansatte i barnehagene. Prioriterte områder i kompetanseutviklingen vil særlig være kunnskap om funksjonsnedsettelser og universell tilrettelegging, barnehagen som forebyggingsarena, integrering og brukermedvirkning for barn og utfordringer og sosiale og psykiske konsekvenser for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet.

Økning av stimuleringstilskuddet for BPA (Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner)

I kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004 – 2005)) ble det foreslått å endre retningslinjene for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) slik at også de som ikke kan ivareta brukerstyringen selv kan få BPA. Dette gjelder bl.a. utviklingshemmede og familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Brukerstyringen kan helt eller delvis ivaretas av foreldre, nære pårørende eller hjelpeverge. Det foreslås en økning på 20 mill. kroner til stimuleringstilskuddet knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Økningen i bevilgningen skal brukes til å stimulere kommunene til å utvide målgruppen for BPA i tråd med endringene i retningslinjene for ordningen. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Utvidet rett til pleiepenger (Arbeids- og sosialdepartementet 12 mill. kroner)

For å få pleiepenger enten etter § 9-10 etter sykehusinnleggelse ved mindre alvorlig sykdom f.o.m. åttende dag eller etter § 9-11 ved livstruende eller annen svært alvorlig sykdom f o.m. første dag, er det krav om at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Det foreslås at det skal kunne ytes graderte pleiepenger både etter §§ 9-10 og 9-11. Det foreslås at ytelsen skal kunne graderes ned til 50 pst. Formålet med endringene er å gi familier med alvorlig syke barn tilstrekkelig hjelp for å mestre en vanskelig livssituasjon og samtidig kunne opprettholde kontakten med yrkeslivet. Se nærmere omtale under kap. 2650, post 72.

Nye hjelpemidler (Arbeids- og sosialdepartementet 14,8 mill. kroner)

Det foreslås midler til følgende tiltak innenfor hjelpemiddelområdet:

1. Billedtelefon som hjelpemiddel for tegnspråkbrukere i arbeidslivet (9,5 mill. kroner ved oppstart 1. april 2006). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 73.

2. Skjermlesingsprogram til mobiltelefon for synshemmede (2,5 mill. kroner, oppstart 1. april 2006). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 75.

3. Programvare som gjør mobiltelefonbruk mulig for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser (1 mill. kroner). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 75.

4. Akutt tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde (1,8 mill. kroner). Det vises til nærmere omtale under kap. 2661, post 76.

Bedre tilgjengelighet i kollektivtilbudet (Samferdelsdepartementet 50 mill. kroner)

Som en nysatsing i budsjettet for 2006 har Samferdselsdepartementet satt av 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring), som skal bidra til at flere kan benytte kollektive transportløsninger uten behov for spesielle løsninger.

Utvikling av interaktive løsninger mot publikum på ODIN (Moderniseringsdepartementet 1 mill. kroner)

Regjeringen ønsker å gjøre Odin tilgjengelig for alle brukere. Dette innebærer full tilgjengelighet for blinde, svaksynte, personer med lesevansker og bevegelseshemmede. Bruk av syntetisk tale gir bedre tilgjengelighet for alle disse gruppene. Målet er å gjøre innholdet på ODIN tilgjengelig for disse gruppene i 2006. Bevilgningen skal dekke etableringen av tjenesten. Se omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet.

Utvidelse av rett til omsorgspenger (Arbeids- og sosialdepartementet 0,5 mill. kroner)

I Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St. prp nr. 65 (2004-2005)) ble ordningen med rett til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne utvidet. Lovendringen gjør det lettere for foreldre å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Ordningen ble utvidet med 10 stønadsdager pr. forelder for hvert kronisk sykt barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Lovendringen ble iverksatt 1. juli 2005 med en kostnadsramme på 0,5 mill. kroner. Utvidelsen blir videreført i 2006 med en kostnadsramme på 1 mill. kroner.

Sysselsetting

En stortingsmelding om arbeid og velferd vil bli lagt fram i 2006. Formålet er å gjennomgå, evaluere og trekke opp strategier for hvordan det samlede virkemiddelapparatet best kan bidra til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og arbeidsmessig og sosial inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Gjennomgangen vil omfatte aktuelle stønader, tiltak og tjenester som er rettet mot personer i arbeidsdyktig alder som har problemer med å få eller beholde arbeidet. Det skal legges vekt på å se ulike ordninger og tiltak i sammenheng.

Delmål 2 i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er rettet mot å få tilsatt langt flere arbeidstakere med nedsatt funksjons- og arbeidsevne. Målet er primært rettet mot at virksomheter skal rekruttere nye medarbeidere. For å øke kunnskapsgrunnlaget om arbeidet med delmål 2 i Intensjonsavtalen har Institutt for samfunnsforskning høsten 2005 gjort en evaluering av arbeidet. Denne evalueringen indikerer at det er fremgang i arbeidet med delmål 2, men at det fremdelses ikke er mulig å se effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet mad delmål 2 er prioritert i de drøftingene som departementet nå har med partene i arbeidslivet.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne er uførepensjonister. Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd foreslås utvidet, slik at det settes av 76,2 mill. kroner til forsøket for 2006. For nærmere omtale vises det til kap. 634, post 74.

I 2004 satte Regjeringen et mål om at 5 pst. av nytilsatte i statlig sektor skulle være personer med nedsatt funksjonsevne. I budsjettet for 2005 ble det avsatt 3 mill. kroner til en tiltaksplan (2004-2006) for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til statlig sektor. Beløpet videreføres i 2006. En halvveis-rapportering som skal foreligge høsten 2005 vil indikere om det er behov for ytterligere innsats for å nå målet innen fristen. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet.

Arbeids- og sosialministeren har også oppfordret alle kommuner og næringslivet til å fastsette egne mål for å få ansatt flere personer med nedsatt funksjonsevne og å lage handlingsplaner for å nå målene.

Tilgjengelighet

Regjeringen la i desember 2004 fram en Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Planen gjelder til og med 2009. Handlingsplanen inneholder mer enn 100 tiltak og skal utvikles videre. 15 departementer har ansvar for å sette i verk tiltak innenfor sin sektor. Tiltak innen transport, bygg, uteområder og IKT er høyt prioritert. Tiltak er rettet mot ulike forvaltningsnivåer, offentlige og private instanser og organisasjoner. Eksempler på sektorovergripende tiltak i handlingsplanen er opplæring innenfor offentlig sektor på alle nivåer, fjerning av hindringer som lokalsamfunnet opplever som alvorlige og etablering av pilotkommuner som utvikler universell utforming som lokal strategi.

De økonomiske midlene knyttet til handlingsplanen var i 2005 i overkant av 215 mill. kroner. Av disse var rundt 95 mill. kroner knyttet til nye tiltak. Midlene er knyttet til tiltak under ulike departementers ansvarsområder. Det ble brukt rundt 20 mill. kroner i stimuleringsmidler til tverrsektorielle tiltak for å fremme tilgjengelighet på ulike områder i 2005.

De fleste tiltakene finansieres over sektorbudsjettene, og den årlige rammen vil være på mer enn 200 mill. kroner. Det gjelder også i 2006. Fra 2005 er det opprettet en særskilt post på Miljøverndepartementets budsjett, kap. 1400, post 80 for å følge opp sektorovergripende tiltak i planen.

Sosial- og helsedirektoratet ved Deltasenteret skal avholde kurs i universell utforming og FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser for 14 departement. Kursene gjennomføres over to år og starter opp i 2005. Kurset skal gi kursdeltakerne grunnleggende kunnskap om universell utforming og norsk politikk på området.

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne

I mai 2005 la Regjeringen fram en Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte. De skal i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategiene i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, og bedre informasjonen om rettigheter og tjenester.

Det er viktig at personer som har langvarige og sammensatte behov, og som har rett til en individuell plan, også skal ha rett til en planansvarlig/koordinator. Denne skal bistå familiene og sikre samordning av tjenestetilbudet på tvers av etater og nivåer. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med oppfølgingen av Bernt-utvalgets forslag til ny lov om sosial- og helsetjenester (NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene ). Regjeringen vil også se nærmere på hvorvidt det er behov for en lovfesting av individuell plan i annet lovverk enn i helse- og sosiallovgivningen.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) ble det bevilget 700 000 kroner til etablering av en nettbasert «familieportal» som skal samle og gjøre tilgjenglig nettbasert informasjon til familier med barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom. Prosjektet foreslås videreført i 2006 med 500 000 kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det også bevilget 5 mill. kroner til ferie- og velferdstilbud i regi av frivillige organisasjoner for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2006.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble ordningen med rett til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne utvidet. Lovendringen gjør det lettere for foreldre å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Ordningen ble utvidet med 10 stønadsdager pr. foreldre for hvert kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Lovendringen ble iverksatt 1. juli 2005.

I 2000 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) lovfestet i sosialtjenesteloven som en tjeneste alle kommuner plikter å ha. Ordningen går ut på at personer med nedsatt funksjonsevne får sine egne assistenter som han/hun styrer selv. Det ble i lovproposisjonen presisert at de som skal få tildelt BPA må være over 18 år. Dette kravet ble satt for at brukeren skal kunne ivareta arbeidslederrollen. Evalueringen viser at brukerne er svært godt fornøyd med ordningen.

I kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004-2005)) ble det varslet at ordningen med BPA skal utvides slik at også de som må ha assistanse for å ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen, kan få BPA. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi retningslinjer om dette, og presisere at også funksjonshemmede med kognitiv svikt, blant annet utviklingshemmede, og familier med barn med nedsatt funksjonsevne som hovedregel kan få tjenester organisert som BPA. Gjennomføringen vil da skje ved at pårørende/hjelpeverge påtar seg arbeidslederrollen. Ut fra de positive erfaringene med BPA, vil Helse- og omsorgsdepartementet utrede og fremme forslag om å endre sosialtjenesteloven slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene for å motta praktisk bistand og opplæring, og har behov for tjenester ut over et visst omfang, får rett til å få hele eller deler av denne tjenesten organisert som BPA. Grunnvilkårene for å få praktisk bistand vil fortsatt være regulert ut i fra en individuell behovsvurdering. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende forslag om nødvendige lovendringer ut på høring med det første. For nærmere omtale se St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Sosial- og helsedirektoratet arbeider med mer helhetlige tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det ble i 2004 igangsatt et 2-årig program rettet mot kommunale ledere, saksbehandlere og andre som har kontakt med familiene. Programmet går over 2 år og har en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner, som finansieres likt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, jf. kap 621, post 21. Programmet har hatt en noe forsinket oppstart og vil gå ut 2006. Det forutsettes at programmet ferdigstilles som planlagt med en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner. Programmet er en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og er et tiltak i Regjeringens strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

For å sikre en langsiktig effekt av 2-årsprogrammet foreslås det å etablere et eget nettsted i 2006 som kan fungere som «samlingspunkt» for deltakerne i programmet, og som inneholder læringsressursene (alt faglig innhold) i opplæringsprogrammet. Nettstedet skal også være en ressurs for deltakerne slik at de kan holde seg oppdatert på aktiviteter, finne informasjon om veiledere og utveksle erfaringer.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet satt i gang en utredning om strategier og tiltak for å kunne kombinere høy yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Utredningen omfatter både eventuelle nye bestemmelser om adgang til å få permisjon fra sitt vanlige arbeid for kortere eller lengre tid og muligheter til å få lønn eller annen økonomisk kompensasjon for omsorgsarbeidet. Bl.a. vil en mulig sammenslåing av den kommunale omsorgslønnen med folketrygdens ordninger med hjelpestønad og pleiepenger bli vurdert. Utredningen vil også omfatte økonomiske konsekvenser for staten, kommunene, private og offentlige arbeidsgivere samt pleietrengende og deres pårørende. Også mulige konsekvenser for likestilling mellom kjønnene vil bli vurdert.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 gitt ut et hefte om rettigheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

3. Rusmiddelproblemer

Tilstandsvurdering

Alkohol- og narkotikapolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser. Berørte departementer er ikke minst Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeids- og sosialdepartementet har et særskilt ansvar for å koordinere det rusmiddelpolitiske arbeidet. Dette ansvaret skal følges opp i tett samarbeid med berørte departementer og etater.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), AS Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har sentrale oppgaver på det rusmiddelpolitiske området. Det legges vekt på god kontakt og samarbeid dem i mellom.

Som en oppfølging av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 utgir Regjeringen årlige statusrapporter om rusmiddelsituasjonen. Arbeids- og sosialministeren la i juli 2005 fram årets statusrapport om rusmiddelsituasjonen.

Kilde: SIRUS/SSB

Bruk av rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, og i 2004 på 6,22 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Salget av rusbrus har gått ned det siste året, men det er for tidlig å si noe sikkert om rusbrusen bidrar til å øke det samlede alkoholforbruket blant ungdom, eller i hvilken grad rusbrus vil erstatte noen av de andre drikkevarene.

Det blir stadig færre avholdende i Norge, noe som etter 1970 først og fremst skyldes nedgangen i andelen kvinner som ikke drikker. Utviklingen er tilsvarende i ungdomsgruppen. Mens det i 1956 var 31 pst. av ungdom i alderen 18-20 år som ikke drakk alkohol, er tilsvarende andel nå godt under 10 pst. Debutalderen er lavest for øl og omtrent like høy for vin og brennevin. Debutalderen i aldersgruppen 15-20 år har vært relativt stabil for de ulike drikkesortene, omlag 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin.

Det er høy oppslutning i befolkningen om alkoholfrie soner som i trafikken, arbeidslivet, under graviditet og i samvær med barn. Det er imidlertid en nedgang i oppslutningen om ikke å drikke alkohol på idrettsarrangementer og når man er passasjer i småbåt. Oppslutningen om aldersgrensene for salg og skjenking av alkohol er fortsatt høy.

Kilde: SIRUS

Alkoholavgifter som alkoholpolitisk virkemiddel er under press. Erfaringene fra Finland bekrefter at det er en sammenheng mellom omfattende avgiftsnedsettelser på den ene siden, og økt forbruk og økt skadeomfang på den annen.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og i Oslo som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer. Andelen ungdom i alderen 15–20 år på landsbasis som oppgir at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks månedene, har vært henholdsvis omkring 13-17 pst. og 6–8 pst. de siste tre årene. De tilsvarende andelene for ungdom i Oslo har vært omkring 21-24 pst. og 11-13 pst. Når det gjelder bruken av andre stoffer, har det stort sett vært en utflating de siste par årene.

Det er fortsatt bred oppslutning om at bruk av narkotika skal være straffbart, og det er siden 1998 en nedgang i andelen unge i alderen 15–20 år som mener at cannabis burde selges fritt eller at de ville prøve stoffet dersom det var lovlig. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000-15 000.

Antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) sank kraftig fra 2001 til 2004 (fra 338 til 223), men det var likevel en økning fra 2003 til 2004. Til sammenligning ble det i 2003 registrert 422 dødsfall som skyldes alkohol. Det er grunn til å anta at antall dødsfall hvor alkohol oppgis å være dødsårsak, er utsatt for en betydelig underrapportering. Norge har ikke i dag et godt nok grunnlag for å avgjøre hvor mange dødsfall og ulykker som totalt sett skyldes alkohol- og/eller narkotikamisbruk, men det er satt i gang arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget.

Mål og satsingsområder

Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

Som ledd i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer (2003-2005) satte Sosial- og helsedirektoratet i 2004 i gang forsøksprosjekt på kommunenivå for å oppnå en mer målrettet og bedre samordnet forebyggende innsats. Det er et mål å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling og styrke det lokale politisk/strategiske arbeidet på forebyggingsområdet. Prosjektene pågår i ni kommuner og har som siktemål å utvikle god arbeidsfordeling, gode samarbeidsrelasjoner og samordningsverktøy vertikalt mellom ulike forvaltnings – og organisasjonsnivåer og horisontalt mellom ulike aktører. Hovedinnsatsen rettes mot hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid, og forutsetter bred mobilisering av lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Forsøkene blir evaluert av SIRUS. Satsingen mot kommunene skal videreføres.

Tilskudd til den landsdekkende RUStelefonen 08588, som er et samarbeidstiltak mellom Sosial- og helsedirektoratet og Oslo kommune, videreføres i 2006.

Informasjons- og holdningsskapende arbeid

Høsten 2005 gjennomfører Sosial- og helsedirektoratet en kampanje om alkohol rettet mot befolkningen generelt og mot foreldre, primært til ungdom på ungdomstrinnet, spesielt. Også i 2004 gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet en kampanje, med det mål å styrke bevisstheten om alkoholskader, øke kunnskapene om effektive virkemidler og om alkohol og drikkemønstre. Basert på erfaringene fra disse kampanjene vil direktoratet utarbeide og gjennomføre informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, frivillige organisasjoner, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer.

Styrket internasjonalt samarbeid

Det er et sentralt mål for regjeringen å arbeide for å løfte rusmiddelproblemer høyere på dagsorden både i europeisk og internasjonal sammenheng. De nordiske sosial- og helseministrene utformet i 2004, etter norsk initiativ, en nordisk ministererklæring om alkohol. Den danner grunnlaget for en felles nordisk holdning til alkoholpolitiske problemstillinger i internasjonale fora. Ett av målene i erklæringen var å sørge for at alkohol kom opp som en selvstendig resolusjon på Verdens helseforsamling. Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i mai 2005 en resolusjon om skadelig bruk av alkohol. Resolusjonen er et viktig grep for å styrke det internasjonale arbeidet mot alkoholskader, og er spesielt viktig for utviklingsland. Norge vil følge opp resolusjonen aktivt. Det samme gjelder arbeidet ved WHOs Europakontor, hvor et nytt rammeverk for regionens arbeid med alkohol vil bli drøftet høsten 2005. Den økte internasjonale interessen for alkoholspørsmål skyldes at skadelig bruk er et økende problem i mange land, og at WHOs samarbeid med Verdensbanken om metoder for bedre å kunne måle verdens helsebyrde, har synliggjort alkohol som en av de aller største risikofaktorer for helse.

Regjeringen vil følge opp ministererklæringen og det tette alkoholpolitiske samarbeidet med øvrige land i Norden, ikke minst gjennom Nordisk Ministerråd, hvor Norge har formannskapet i 2006. Norge følger også EUs arbeid med en alkoholpolitisk strategi.

EU-utvidelsen har ført til større sosiale ulikheter innad i EU. For å bidra til en faglig utvikling på rusmiddelområdet i de nye EU-landene, vil Regjeringen støtte initiativ til å styrke arbeidet mot rusmiddelproblemer innenfor rammen av EØS-finansieringsordningene.

Gjennom deltakelse i regionale og internasjonale fora satser Regjeringen på å motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika prioriteres. Det vises til omtale under punkt 4 om internasjonalt arbeid og i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utenriksdepartementet.

Andre satsinger

Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), bevilget 70 mill. kroner til å redusere rusmiddelproblemene. Bevilgningen ble avsatt til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid.

For øvrig er satsinger under Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer dels omtalt under punkt 1 ovenfor om levekår for utsatte grupper.

Det foreslås i statsbudsjettet for 2006 en økt satsing på tiltak mot rusmiddelproblemer på til sammen 64 mill. kroner, hvorav 17,5 mill. kroner er en økning av bevilgninger gitt i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).

Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006–2008. Den bygger på og er en videreføring av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005).

Regjeringens visjon og hovedmål for ruspolitikken ligger fast. Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Det kreves økt engasjement og bedre koordinering og styring av ressursene. Regjeringens mål skal nås ved hjelp av et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av og påvirker etterspørselen etter rusmidler, og gjennom helhetlig behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak.

Rusreformen har lagt organisatorisk godt til rette for et mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

På det forebyggende området er det viktig å styrke oppslutningen om de alkoholpolitiske, tilgjengelighetsbegrensende virkemidlene som kommunene rår over. I Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 legges det særlig vekt på tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge, herunder barn og unge med adferdsproblemer, barn av rusmiddelmisbrukere og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har, eller står i fare for å utvikle, et rusmiddelproblem. Det rettes også fokus mot forebygging og tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer i arbeidslivet, og mot et styrket samspill mellom myndigheter og frivillige aktører. I arbeidslivet blir det viktig å sette økt fokus på systematisk og helhetlig helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på arbeidsplassene, og rusmiddelforebyggende arbeid er en naturlig del av dette arbeidet. Likeledes er det viktig at det rusmiddelforebyggende arbeidet blir en integrert del av den samlede innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv. AKAN- modellen må vitaliseres og videreutvikles slik at den i større grad møter utfordringene i det nye arbeidslivet. Dette innebærer blant annet økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon og økt synlighet i små og mellomstore bedrifter og i bedrifter utenfor LO og NHO. Innsatsen under Handlingsplan mot rusmiddelproblemer må også ses i sammenheng med innsatsen på fattigdomsområdet, se foran under punkt 1 om levekår for utsatte grupper.

Handlingsplanen peker også på at det på mange områder er viktig å styrke rusmiddelforskningen, jf. blant annet konklusjonene fra NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet.

Regjeringen skal holde fast ved og videreutvikle det regionale og internasjonale samarbeidet på rusmiddelfeltet. I handlingsplanen heter det at det er et sentralt mål for regjeringen å arbeide for å løfte rusmiddelproblemer høyere på dagsorden både i europeisk og internasjonal sammenheng.

Tiltakene i 2006 er dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, dels foreslås enkelte nye tiltak. Satsingen på 64 mill. kroner for 2006 fordeler seg som følger:

Forebygging av rusmiddelproblemer (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Handlingsplanen legger vekt på økt satsing på forebygging og tidligere intervenering. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet. Sosial- og helsedirektoratet skal styrkes på forebyggingsområdet. Sosial- og helsedirektoratet bes om å utvikle tiltak og prosjekter i tråd med handlingsplanen. Disse skal konkretiseres i en egen tiltaksplan som Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med blant annet øvrige direktorat, har ansvaret for å utforme. Tiltak og prosjekter på dette området skal ha som mål å:

• styrke samspillet mellom myndigheter og frivillige aktører

• styrke arbeidet for barn og unge som er særlig risikoutsatte, herunder barn med alvorlige adferdsvansker, barn av rusmiddelmisbrukere og ungdom med innvandrerbakgrunn

• styrke forebygging og tidlig intervensjon overfor rusmiddelproblemer i arbeidslivet

Tidlig intervensjon skal vektlegges gjennomgående i tiltak og prosjekter på alle de tre områdene.

Det vises til omtale under kap. 621, post 21.

Tiltak for barn med rusmiddelmisbrukende foreldre (Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 14 mill. kroner)

Barn med rusmiddelmisbrukende foreldre er en særlig utsatt og sårbar gruppe. Mange av barna fanges ikke opp av hjelpeapparatet, og det mangler en oversikt over hvor mange som lever med rusmiddelmisbrukende foreldre og hvilke tilbud de mottar. Det ble i 2004 tatt initiativ til igangsetting av et pilotprosjekt for å få oversikt over hvilke tiltak som iverksettes for disse barna, og om tiltakene er evaluert. Rapport vil foreligge høsten 2005. Formålet med styrkingen er å utvikle og prøve ut tiltak for barn som har rusmiddelmisbrukende foreldre. Barna må sikres individuelt tilpasset oppfølging når foreldrene er i behandling og de må følges bedre opp på kommunenivå. Det foreslås derfor å velge ut en del kommuner som får tilbud om systematisk utprøving og utvikling av tiltak, samt behandlingsinstitusjoner hvor barn er med sine foreldre i behandling. Forslaget inkluderer en prosess- og følgeevaluering.

Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet 12 mill. kroner)

For å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte rusmiddelmisbrukere skal det iverksettes et narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, jf. Ot.prp. nr. 81 (2004–2005) og lov 17. juni 2005 nr. 92. Programmet skal prøves ut som en alternativ straffereaksjon for denne gruppen og et pilotprosjekt etableres i Oslo og Bergen i 2005. Programmet skal tilby helhetlig behandling som alternativ til fengsel. Rusmiddelmisbrukere skal gjennom dette prosjektet kunne dømmes til betinget fengsel med vilkår om deltakelse i narkotikaprogrammet.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Helhetlig rehabilitering og behandling (Helse- og omsorgsdepartementet 17,5 mill. kroner)

Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005), avsatt 70 mill. kroner til å redusere rusmiddelproblemene. Bevilgningen ble avsatt til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. I tillegg ble bevilgningen til legemiddelassistert rehabilitering økt med 15 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og bevilgningen videreføres i 2006 med 30,9 mill. kroner. I tillegg til økningen på 15,9 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering, er bevilgningene til behandling av rusmiddelmisbrukere ved de regionale helseforetakene og frivillig rusmiddelforebyggende arbeid økt med 1,6 mill. kroner, slik at den samlede økningen er 17,5 mill. kroner utover bevilgningene som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Forskning og undervisning på rusmiddelfeltet (Arbeids- og sosialdepartementet 10,5 mill. kroner)

I 2001 oppnevnte Regjeringen en forskerkommisjon for å oppsummere kunnskapsstatus på rusmiddelfeltet. Kommisjonen, som avga NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet i februar 2003, konsentrerte sitt arbeid om en vurdering av tilgjengelig kunnskap om effekter av tiltak, og den framhevet områder hvor det er ønskelig med mer forskning. Regjeringens ekspertgrupper, som ble nedsatt i forbindelse med Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005), anbefaler at forskningen på rusmiddelfeltet styrkes og mener det er behov for et eget program for rusmiddelforskning. Forskerkommisjonen og Regjeringens ekspertgrupper har pekt på områder hvor forskningen er mangelfull eller fraværende.

SIRUS representerer, sammen med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og miljøet for klinisk rusmiddelforskning ved Universitetet i Oslo, viktige forskningsmiljøer. Det er samtidig bekymringsfullt at det ved universitetene i Norge nesten ikke er forskning på rusmiddelfeltet. Dette er sannsynligvis en viktig forklaring på at omfanget av obligatorisk undervisning i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer er svært liten, og antagelig ikke tilstrekkelig til å gi en god faglig kompetanse på området. Manglende oppslutning fra universitetsmiljøene om rusmiddelforskning har ført til liten stabilitet i forskningen. Det er behov for å utvikle miljøer som kan gi forelesningsserier og veilede både mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater på feltet. Det er også behov for et miljø som kan være pådriver for etablering av forskningsnettverk og større samarbeidsprosjekter. Et framtidig hovedmiljø foreslås tilknyttet et av universitetene etter utlysning og konkurranse. Samtidig skal det etableres et eget forskningsprogram under Norges forskningsråd (NFR). Forskningsprogrammet skal både ha ansvar for forskningsmiljøet og ivareta prosjektsøknader fra andre universitet og fra instituttsektoren. 7,5 mill. kroner foreslås bevilget til dette formålet. I tillegg vil 4 mill. kroner, som har vært knyttet til Norges forskningsråds program Helse og samfunn, som avsluttes i 2005, inngå i denne satsingen.

SIRUS skal, som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, styrke forskningen på forebyggingsstrategier, effekt av tiltak rettet mot barn og unge med særskilt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer, konsekvenser av rusmiddelmisbruk for andre enn misbrukeren selv og omfang og type rusmiddelmisbruk blant ansatte i norsk arbeidsliv og konsekvensene for arbeidslivet. Det foreslås at bevilgningen til SIRUS økes med 3 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 620, post 50 om Norges forskningsråd og under kap. 622 om SIRUS.

4. Internasjonalt arbeid

EØS/EU

Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både gjennom EØS-avtalen og på andre måter påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet for å delta i debatter for å påvirke både politikk- og regelverksutforming og høste erfaringer fra EU-landenes arbeid på hele arbeidslivs- og sosialpolitikkområdet. Departementet deltar derfor aktivt i en rekke arbeids- og ekspertgrupper i regi av EU-kommisjonen for å kunne bidra til påvirkning av senere EU-regulering på arbeidslivs- og sosialpolitikkfeltet.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram mot diskriminering på grunnlag av etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning, som ble innlemmet i EØS-avtalen fra 1. januar 2004. Programmets arbeid retter seg særlig mot diskriminering i arbeidslivet og er derfor relevant både for gjennomføring av IA-avtalen og arbeidet mot mobbing.

Norge deltar videre i EUs program for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av fattigdom og sosial utstøtning (2002-2006). Programmet omfatter sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler.

Norge deltar også i EUs folkehelseprogram, som tematisk omfatter bl.a. alkohol- og narkotikaproblematikk. Norge er medlem i EUs overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) i Lisboa. Norge deltar i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for spørsmål knyttet til alkohol og helse.

Det europeiske året for funksjonshemmede i 2003 følges nå opp av EU-kommisjonen med en egen handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge deltar i dette arbeidet som observatør i EU-kommisjonens komite for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Norge tar del i EUs program på sysselsettingsfeltet, Employment Incentive Measures (EIM). Gjennom dette programmet får arbeidsmarkedsmyndighetene ta del i deler av EUs arbeid innenfor sysselsettingsfeltet, blant annet ved deltakelse i nettverk, arbeidsgrupper, seminarer samt at norske forskningsmiljøer kan konkurrere om prosjektmidler innenfor spesifiserte områder. Spredning av gode eksempler er en viktig del av programmet. Norge var i mai 2005 vert for et seminar om permisjonsordninger som tiltak for å fremme høy yrkesdeltakelse blant småbarnsforeldre, som en del av programmet. EU-kommisjonen har bestemt å løfte fram 2006 som det europeiske år for arbeidstakermobilitet, som en sentral prioritering innenfor programmet i 2006.

Norge samarbeider med det europeiske arbeidsmiljøorganet. Arbeidstilsynet er koordinator for dette samarbeidet og har blant annet ansvar for innsamling og formidling av informasjon fra det norske Nettverk for arbeidsmiljø, og for norsk deltakelse i den årlig informasjonskampanje «den europeiske arbeidsmiljøuka».

Norge deltar også i flere aktiviteter knyttet til EU-institusjonen «den europeiske stiftelsen for bedre leve- og arbeidsvilkår». Norge deltar blant annet i det europeiske overvåkningsorgan for arbeidsmarked og arbeidslivsrelasjoner (EIRO), og den fjerde europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen som kartlegger arbeidsmiljøsituasjonen i de fleste land i Europa.

FN

Arbeids- og sosialdepartementets engasjement er konsentrert rundt FNs Sosialkommisjon og FNs Narkotikakommisjon (CND), hvor Norge ble medlem fra 1. januar 2004 for en fireårsperiode.

Norge er medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som er en sentral særorganisasjon i FN-systemet. ILO behandler spørsmål av betydning for arbeidslivet, bl.a. om organisasjonsfrihet, tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, sikkerhet og helse og sosiale spørsmål.

Når det gjelder Norges arbeid i forhold til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og arbeidet mot alkoholskader, vises til omtale ovenfor i kategoriinnledningen under punkt 3 om rusmiddelproblemer.

Norge deltar i FNs ad hoc komite for utarbeiding av en konvensjon for menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge er representert i komiteen ved Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Europarådet

Arbeids- og sosialdepartementet representerer Norge i Pompidougruppen, som er Europarådets tverrfaglige samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå.

Arbeids- og sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Departementet representerer Norge i Europarådets komite for Sosial samhørighet. Norge er også medlem av delavtalen på det sosiale og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med nedsatt funksjonsevne.

I november 2004 ble konferansen «Human rights-Disabilities-Children» arrangert i Strasbourg under det norske formannskapet i Europarådet. Det planlegges gjennomført en konferanse i Russland i 2006. Tema for konferansen er inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i lokalsamfunnet. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Europarådet under det russiske formannskapet og Nordisk ministerråd under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Det tas sikte på å etablere et samarbeidsprogram med Nordvest-Russland og de tre baltiske statene med fokus på barn med nedsatt funksjonsevne.

Nordisk samarbeid

Arbeids- og sosialdepartementet er ansvarlig for flere sektorministerråd under Nordisk Ministerråd, med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper.

Det vises til omtalen under Europarådet om samarbeid mellom Nordisk Ministerråd og Europarådet knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Utviklingstrekk innenfor arbeidsmarkedet (tilstandsvurdering)

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeidskraften er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom.

Arbeidsstyrke og sysselsetting

Moderat sysselsettingsvekst

Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur. Lave renter, økt privat forbruk, økt byggeaktivitet og et høyt nivå på oljeinvesteringene er viktige drivkrefter for den økonomiske utviklingen. Konjunkturoppgangen siden 2003 har foreløpig gitt moderat bedring i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte med 0,2 pst. i 2004. Ifølge AKU-tall var det i gjennomsnitt 2 276 500 sysselsatte i 1. halvår 2005. Dette er 7 500 flere enn i 1. halvår i 2004.

Kilde: SSBs Arbeidskraftundersøkelse

Sysselsettingsraten var 69,3 pst. i 2004 målt som andelen 16-74 år som er sysselsatt, jf. boks ovenfor. Sysselsettingsveksten de senere årene har vært svakere enn veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder. Det har gitt fall i sysselsettingsraten som vist i figuren. Sysselsettingsraten samlet for gruppen 16-74 år falt med 0,3 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Det var et tilsvarende fall om en avgrenser seg til aldersgruppen 16-66 år. Det var særlig sysselsettingsraten for personer i alderen 50-59 år som bidro til nedgangen i sysselsettingsraten. Fallet i sysselsettingsraten var noe sterkere for menn enn for kvinner. Nedgangen i sysselsettingsrate har dels sammenheng med konjunkturutviklingen, men avgangen til ulike trygdeordninger og aldringen av arbeidsstyrken kan også ha bidratt. Over de senere årene har nedgang i sysselsettingen blant eldre menn blitt motsvart av økt sysselsetting blant eldre kvinner. Utviklingen det siste året har vist nedgang i yrkesprosenten både for menn og kvinner.

Det er først og fremst utviklingen innenfor privat tjenesteyting som har bidratt til oppgangen i den samlede sysselsettingen. Sysselsettingen i vareproduserende næringer som industri og primærnæringer har falt. Det må ses i sammenheng med bedriftenes konkurransesituasjon overfor bedrifter i utlandet. Konkurransesituasjonen påvirkes særlig av lønnskostnadene, men utviklingen i kronekursen og andre kostnadskomponenter som bl.a. energi og råvarer, kan også være viktige. I norsk industri har lønnskostnadene som andel av verdiskapningen utgjort om lag 70 pst. de siste 10 årene. Lønnsutviklingen er dermed av stor betydning for utviklingen i sysselsetting og ledighet. Lønnskostnadsnivået for norske industriarbeidere lå i 2004 om lag 25 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Når funksjonærene inkluderes i sammenlikningen, er lønnskostnadsforskjellen noe mindre. Svakere konkurranseevne enn handelspartnere over mange år har bidratt til at norske bedrifter har tapt markedsandeler både på eksport- og hjemmemarkedet. Det har bidratt til fall i sysselsettingen innen industrien. Sysselsettingen i industrien falt med om lag 8000 personer fra 2003 til 2004, men ventes å falle mindre i 2005. Tjenestesektoren blir derfor stadig viktigere for samlet norsk sysselsetting. Om lag 77 pst. av de sysselsatte var ansatt i tjenesteytende næringer i 2004. Dette er to prosentpoeng flere enn i 2000. Veksten i sysselsettingen i tjenesteytende næringer har særlig kommet i forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og helse, sosiale og personlige tjenester. Sysselsettingen i offentlig forvaltning har endret seg lite de siste årene. Nedgang i sysselsettingen i bl.a. forsvaret, er blitt motvirket av vekst på andre områder.

Den moderate utviklingen i sysselsettingen må ses i sammenheng med at en unngikk nedgang i sysselsettingen i forrige nedgangskonjunktur (2001-2003). Utførte timeverk økte dessuten ifølge nasjonalregnskapstall, sterkere enn sysselsettingen målt i personer i 2004. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at sykefraværet falt etter flere år med økning og noe økt omfang av overtid. Dette kan ha bidratt til å dempe behovet for nyansettelser. Det vises til nærmere omtale av sykefraværet under kap. 2650 Sykepenger. Utviklingen i antall sysselsatte personer i 1. halvår 2005 er også i noen grad påvirket av at antallet i fulltidsstillinger har økt, mens antallet i deltidsjobb har blitt redusert.

Sysselsettingsstatistikken fanger i liten grad opp personer som kommer til Norge for å arbeide i en kortere periode. Dette gjelder bl.a. personer fra de nye EU-landene for sesongarbeid eller på tjenesteoppdrag i Norge. Det kan ha bidratt til at samlet faktisk sysselsetting bl.a. i bygg og anlegg, primærnæringen og enkelte tjenesteytende sektorer har vært noe høyere enn angitt i sysselsettingsstatistikken. SSB anslår at det var 26 000. lønnstakere i landet i 4. kvartal 2004 som ikke var bosatt her. Det var en økning på 14 pst. fra samme periode året før.

I en begynnende konjunkturoppgang vil konjunkturutsatte bedrifter ofte være forsiktige med å ansette nye personer. Alternativet kan være bruk av mertid/overtid eller midlertidige ansettelser. Tallene fra AKU indikerer ikke økt bruk av midlertidige ansettelser. 9,2 pst. av de sysselsatte var midlertidig ansatt i 1. halvår 2005. Det var lavere omfang enn i 1. halvår i fjor (9,7 pst.). Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest innenfor helse- og sosialtjenester, undervisning, samt hotell- og restaurantvirksomhet. Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon, industrien, samt bygge- og anleggsvirksomhet. Erfaringsmessig avløses forsiktighet med ansettelser i en begynnende konjunkturoppgang etter hvert av at bedriftene igjen begynner å ansette. Det kan gi sterkere vekst i sysselsettingen i tiden framover.

Flere undersysselsatte

Undersysselsatte er delvis sysselsatte som ønsker mer arbeid. Ifølge AKU var det om lag 100 000 delvis sysselsatte som ønsket mer arbeid i 2004. Deres tilbud om arbeidstid målt i årsverk var en tredjedel av dette.

Tall fra 1. halvår 2005 viser at antallet undersysselsatte fortsetter å vokse. Antallet undersysselsatte økte med 4 500 fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005. Kvinner sto for hele økningen. Siden AKU startet å måle undersysselsettingen i 1989, har antallet aldri vært høyere. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 16,7 pst. i 1. halvår 2005, mot 15,8 pst. året før. Over 60 pst. av de undersysselsatte jobber innenfor helse- og sosialtjenester, samt varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Høyt omfang av undersysselsatte indikerer at det kan være et betydelig arbeidskraftpotensial blant de sysselsatte i mange næringer.

I følge SSB Rapport 2004/29 er 1 av 10 ansatte med grunnskole undersysselsatt eller ufrivillig deltidsarbeidende. Samtidig er ufrivillig deltid nesten fraværende blant de med høyest utdannelse. Hele 14 pst. av kvinnene med bare grunnskole er undersysselsatt. Den tilsvarende andelen blant kvinner med den høyeste utdannelsen er 3 pst. Tilsvarende andeler undersysselsatte blant menn er hhv. 6 og 1 pst. Antall arbeidstakere som arbeider deltid men som ønsker å arbeide mer kan ha betydning for fremtidig sysselsettingsvekst.

Forventning om økt etterspørsel etter arbeidskraft

Aetats bedriftsundersøkelse fra 2005 viser at bedriftene forventer å øke sin etterspørsel etter arbeidskraft det nærmeste året. I flertallet av fylkene har bedriftenes forventninger til vekst i sysselsettingen økt de to siste årene. Samlet er likevel bedriftenes forventninger om sysselsettingsvekst det nærmeste året relativt moderat. Næringer som spesielt har oppjustert sine forventninger til sysselsettingen fra i fjor er i første rekke bedrifter innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring, industri, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og utvinning av olje.

Bedriftenes vurdering er at situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg lite det siste året. Uendret andel bedrifter som melder om mangel på arbeidskraft i en situasjon med vekst i sysselsettingen og redusert ledighet, indikerer at tilgangen på arbeidskraft generelt er god. Aetats vurdering er at mangel på arbeidskraft i liten grad vil være dempende for veksten i sysselsettingen det kommende året.

Aetats statistikk viser at antall utlyste ledige stillinger annonsert i media har økt med 9 pst. i 1.halvår 2005 i forhold til samme periode i fjor. I tillegg kommer en økning i antallet stillinger meldt direkte til Aetat (5 pst.). Dette underbygger forventingene om vekst i sysselsettingen.

Høy vekst i arbeidsinnvandringen fra nye EU-land (EU-tillatelser)

Om lag 25 000 personer fra de nye EØS-landene fikk førstegangs arbeidstillatelse i 2004. Det var en vekst på om lag 40 pst. i forhold til 2003. Nær 90 pst. av tillatelsene ble gitt til personer fra Polen eller Litauen. Om lag 30 pst. av tillatelsene hadde varighet over tre måneder. I tillegg kommer knappe 3000 fornyelser. Veksten i nye tillatelser har fortsatt i 2005, men med vesentlig lavere veksttakt. Omfanget av fornyelser har imidlertid økt og var i perioden januar-juli nær halvparten av alle gitte tillatelser. Det indikerer at færre nye kommer og at mange av de som får midlertidig arbeid etter hvert får mer langvarig arbeid. Arbeidsinnvandring fra land utenom EØS, er meget beskjeden. Bare om lag 600 personer fikk innvilget tillatelse innenfor ordningen for faglært arbeidskraft («spesialisttillatelse») i 2004. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet utgjorde antall utledninger i Norge med gyldig arbeidstillatelser om lag 33000 personer ved inngangen til august. Det var om lag samme antall som ett år tidligere.

Arbeidsledigheten

Den registrerte ledigheten avtar gradvis

Utviklingen i arbeidsledigheten påvirkes både av utviklingen i sysselsettingen og i arbeidsstyrken. Moderat vekst både i sysselsetting og arbeidsstyrke har bidratt til at antall helt ledige arbeidssøkere holdt seg om lag uendret gjennom 2004. I 1. halvår 2005 har arbeidsstyrken hatt sterkere vekst enn sysselsettingen. Det har gitt noe økende arbeidsledighet sammenliknet med samme periode i 2004 ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Ledigheten i følge AKU, utgjorde 4,7 pst. av arbeidsstyrken i 1. halvår i år.

Aetats registerbaserte ledighetstall viser en mer positiv utvikling i 2005 enn AKU-tallene. Den registrerte arbeidsledigheten falt med 6 pst. i 1. halvår 2005 til 3,6 pst. sammenliknet med samme periode i 2004. Dette tilsvarer om lag 86 800 personer i gjennomsnitt for 1. halvår 2005. Pr. utgangen av september var det registrert vel 80 500 helt ledige personer i følge Aetats statistikk, tilsvarende 3,4 pst. av arbeidsstyrken. Figuren til høyre viser at det over tid er godt samsvar i ledighetsutviklingen målt ved AKU og Aetats registrerte ledige.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet og SSB.

Nedgangen i registrert ledighet var sterkere for menn enn for kvinner. Likevel var ledighetsnivået for menn fremdeles høyere enn for kvinner, henholdsvis 3,9 og 3,4 pst. Reduksjonen i ledighet i 1. halvår 2005 har vært sterkest i aldersgruppen 25-29 år, jf. figur 6.6. Bare blant aldersgruppen 60 år og over var det en liten økning i ledigheten. For kvinner er det bare blant aldersgruppene 25-39 år at det har vært en registrert nedgang.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Arbeidsledige som slutter å melde seg hos Aetat blir bedt om å svare på et enkelt spørreskjema, sluttmeldekortet. Kortet kartlegger situasjonen for tidligere arbeidsledige om lag 3 måneder etter siste registrering i Aetat. Informasjon fra sluttmeldekortene viser at vel 70 pst. gikk til jobb i 1. halvår 2005. De fleste gikk til fulltidsjobb (knappe 60 pst.). Andelen til jobb har vist stor stabilitet de siste par årene.

Permitteringene reduseres mer enn samlet ledighet

Omfanget av permitteringer er blitt redusert de siste par årene. Både endringer i permitteringsreglene og konjunkturutviklingen har bidratt til dette. Fra 1. januar 2005 ble antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiverne i starten på en permitteringsperiode halvert. Det kan bidra til å forklare at permitteringsomfanget har endret seg lite i 2005 til tross for en positiv konjunkturutvikling. Den betydelige nedgangen i 2004 har likevel bidratt til at antall helt og delvis permitterte har blitt redusert med knappe 4 000 fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005. Det var en nedgang på om lag 35 pst. Det vises til nærmere omtale om permitteringsregelverket under Utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken.

Antallet registrerte langtidsledige er redusert

I 1. halvår 2005 var det registrert om lag 22 550 langtidsledige, dvs. personer som har vært sammenhengende helt ledig i 6 måneder eller mer. Dette er en nedgang på 11 pst. i forhold til samme perioden i fjor. Ved utgangen av september 2005 var omlag 20 200 personer registrert som langtidsledige i Aetat. Dette tilsvarer en nedgang på omlag 20 pst. fra samme måned i fjor. Langtidsledigheten har falt mer enn den samlede ledigheten og utgjorde om lag 26 pst. av den totale registrerte ledigheten i 1. halvår 2005. Om lag 11 pst. av de ledige hadde en ledighetsperiode på ett år eller mer. Reduksjonen i denne gruppen var 16 pst. Det er generelt en økende andel langtidsledighet dess eldre arbeidssøkerne er, jf. figur 6.7. Selv om ledigheten er høyest blant aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år, er andelen langtidsledige i disse aldersgruppene under gjennomsnittet.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Omfanget påvirkes også av tiltaksnivået, da deltakelse i tiltak bryter opp ledighetsperioden. Langtidsledige er en prioritert gruppe ved deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. AKU-tallene er i mindre grad påvirket av slike administrative kategoriseringer. Tallene for 1. halvår fra AKU viser at andelen langtidsledige også var 26 pst. Andelen var noe høyere enn året før. Ifølge tall fra AKU vil en arbeidssøker i gjennomsnitt være arbeidsledig i 21 uker.

Nedgang i ledigheten for de fleste yrker og alle utdanningsnivå

Konjunkturoppgangen har bidratt til nedgang i ledigheten i industriyrker og bygg- og anleggsyrker. Etter hvert som konjunkturoppgangen har vart ved, har ledigheten falt innenfor alle brede yrkesgrupper. Ettersom de konjunkturutsatte yrkene gjennomgående har betydelig høyere ledighetsnivå enn andre yrker, har ledighetsutviklingen de siste par årene bidratt til en utjevning av ledighetsnivåene over yrker.

Ledighetsnivået faller normalt med økt utdanning. Ifølge statistikk fra Aetat er den registrerte ledigheten høyest blant personer med grunnskole og ett til to år med videregående skole. Svekkelsen på arbeidsmarkedet i perioden 2001-2003 rammet alle utdanningsgruppene. Et økende utdanningsnivå vil over tid påvirke utdanningssammensetningen av de ledige. Ledighet etter utdanning viser at om lag halvparten av de registrerte arbeidsledige har lavere utdanning enn fullført videregående opplæring. 23 pst. av de ledige hadde fullført høyskole eller universitet i 1.halvår 2005. Den registrerte ledigheten har gått mest ned blant personer uten fullført videregående utdanning i samme periode. Nedgangen i den registrerte ledigheten blant personer med lav utdanning skyldes særlig bedringen det siste året i industrien, bygg/anlegg og en del tjenesteytende næringer. Svak sysselsettingsvekst bl.a. i offentlig sektor har gitt mindre ledighetsreduksjon blant personer med høyskole- eller universitetsbakgrunn.

Små regionale variasjoner i arbeidsledighet

Sysselsettingsrater og ledighetsrater varierer noe over fylkene. Det er en tendens til at forskjellen mellom fylkene opprettholdes over tid. Det har betydning for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Til tross for god sysselsettingsvekst i Oslo er Oslo blant fylkene med høyest ledighetsnivå. Det kan forklares både med høy flytting til Oslo og at en høy andel av befolkningen i Oslo har innvandrerbakgrunn. De regionale forskjellene er imidlertid mindre enn i mange andre land. Tall fra OECD viser at Norge er blant OECD-landene med minst regionale forskjeller både vedrørende sysselsettingsrater og ledighetsrater.

Ledighetsratene var lavest i Oppland (2,7 pst.) og Akershus (2,9 pst.) i 2004 og høyest i Finnmark (5,7 pst.) og Oslo (5,1 pst.). Den registrerte ledigheten har gått mest ned i fylkene på Sør-Vestlandet i 2005, noe som blant annet har sammenheng med økningen i oljeinvesteringene og positiv utvikling i industrien.

Høy ledighet blant innvandrere men positiv virkning av konjunkturoppgangen

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet og har høyere arbeidsledighet enn befolkningen samlet. Andelen sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere var 56,6 pst. i 4. kvartal 2004. I befolkningen totalt var 69,3 pst. i arbeid. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere varierer avhengig av landbakgrunn og botid i Norge.

Den registrerte arbeidsledigheten blant førstegenerasjonsinnvandrere var på 9,4 pst. i 4. kvartal 2004. Sammenlignet med 4.kvartal 2003, innebærer dette en nedgang på 0,2 prosentpoeng. Nedgangen har fortsatt i 2005 og ledigheten i denne gruppen var i 2.kvartal 2005 på 9 pst. Også blant innvandrere er nedgangen vesentlig sterkere for menn enn for kvinner. Ledighetsnivået blant innvandrere var 2,7 ganger høyere enn for hele befolkningen. Innvandrere fra Afrika har fortsatt høyest registrert arbeidsledighet med 17,5 pst. Innvandrere fra Asia, Sør- og Mellom-Amerika hadde et ledighetsnivå på over 10 pst. Nordiske innvandrere og innvandrere fra Vest-Europa hadde et ledighetsnivå om lag som gjennomsnittet for alle. Innvandrere fra de nye EU-landene i Øst Europa, hadde samlet en registrert ledighet på 4,7 pst. i 2. kvartal 2005. Ledigheten for denne gruppen nærmer seg ledigheten blant innvandrere fra vestlige land.

Etterkommere 1 har noe lavere ledighet enn førstegenerasjonsinnvandrerne. Differansen var på 1,5 prosentpoeng i 4. kvartal 2004. Arbeidsledigheten blant etterkommere regnes som andel av personer i alderen 16-74 år. Dette gir andre tall enn om man tar utgangspunkt i arbeidsstyrken. Gitt disse forutsetningene var ledigheten blant etterkommere 4,3 pst., mens den for befolkningen i alt var på 2,5 pst. Andelen sysselsatte etterkommere er om lag 57 pst. i 4. kvartal 2004, og ligger dermed litt over foreldregenerasjonen. Etterkommerne er imidlertid en svært ung befolkningsgruppe, og mange vil være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Av sysselsatte etterkommere i alderen 25-39 år var hele 71 pst. i arbeid.

Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere i Aetat

Utflating i nivået på antall yrkeshemmede etter en periode med betydelig vekst

Mens antall ordinære arbeidssøkere i stor grad har fulgt konjunkturutviklingen, har det vært en vedvarende økning i antallet registrerte yrkeshemmede i Aetat gjennom flere år.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

I 1994 var det registrert knappe 49 000 yrkeshemmede i Aetat, mens antallet vokste til drøye 86 000 yrkeshemmede i gjennomsnitt i 2004. I denne tiårsperioden økte antallet yrkeshemmede med over 75 pst. Veksten var særlig stor i 2004 bl.a. som følge av at Aetat overtok større del av ansvaret for vurderingene om yrkesmessig attføring fra trygdeetaten. Ved utgangen av 2004 var det i underkant av 95 000 yrkeshemmede registrert i Aetat. Som følge av denne utviklingen utgjør antall yrkeshemmede i dag den største brukergruppen i Aetat, jf. figuren over. Siden årsskiftet har det vært en utflating i nivået på antall yrkeshemmede. Ved utgangen av september 2005 var det registrert knappe 92 000 yrkeshemmede i Aetat.

Antall yrkeshemmede registrert i Aetat avhenger av størrelsen på tilgangen av yrkeshemmede, varigheten av et attføringsløpet og hvor mange som slutter å melde seg hos Aetat. Antall yrkeshemmede har økt de siste årene hovedsakelig som følge av økt tilgang. Figur 6.9 viser at tilstrømmingen av yrkeshemmede arbeidssøkere til Aetat har vært større enn avgangen de siste årene. I 2004 var tilstrømningen rekordstor med om lag 53 000 personer. Dette var knappe 14 000 flere enn i 2003. Til sammenligning har tilstrømmingen av yrkeshemmede til Aetat ligget relativt stabilt på 35 000-39 000 i perioden 2000 til 2003. I første halvår 2005 er tilstrømmingen på om lag 25 000 personer.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Utviklingen i antall yrkeshemmede de siste årene har sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Selv om Norge har en av de høyeste yrkesfrekvensene i verden, er det en voksende andel som mottar overføringer fra trygde- og stønadsapparatet uten å være i arbeid. Det er nå over 700 000 personer i yrkesaktiv alder som er borte fra arbeidslivet og mottar livsoppholdsytelser fa det offentlige på grunn av problemer knyttet til sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer. Veksten i tallet på stønadsmottakere krever betydelige utbetalinger fra offentlige budsjetter og representerer en dårlig bruk av menneskelige ressurser. En helt sentral utfordring for arbeidsmarkedspolitikken framover blir å unngå at det oppstår knapphet på arbeidskraft. Det vil derfor være viktig å bidra til at flere kommer i arbeid og motvirke varig avgang fra arbeidsmarkedet. Figur 6.10 viser utviklingen i mottakere av folketrygdens stønader, samt økonomisk sosialhjelp i perioden 1994-2004.

¹ Personer med økonomisk sosialhjelp omfatter bare personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Tallene er beholdningstall per 31.12. Siste tall er fra 2003 og samme nivå er lagt inn for 2004. Tallene for dagpenger er gjennomsnittstall for året, Tallene for sykepenger er for 2004 beholdningstall per 30.09, for øvrig per 31.12. Tallene for rehabiliteringspenger er antall mottakere per desember. Tallene for attføringspenger er beholdningstall per 30.09 for perioden 1994-1998 og 31.12 for perioden 1999-2004. Tallene for uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) er beholdningstall per 31.12. Personer med individstønad ved tiltaksdeltakelse, personer som er borte fra arbeidslivet med familiestønader, og person som mottar avtalefestet pensjon, er ikke inkludert i figuren. En del mottakere av ulike offentlige ytelser vil kunne være delvis sysselsatt.

Kilde: Rikstrygdeverket, Aetat Arbeidsdirektoratet og SSB

For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsforløp med varig utstøting fra arbeidslivet, har regjeringen de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og i innrettingen av de helserelaterte ytelsene, jf. boks nedenfor. Formålet med endringene har vært å foreta en dreining fra passive ytelser som sykepenger og rehabilitering, til aktive tiltak som yrkesrettet attføring. Den store tilstrømmingen av personer registrert som yrkeshemmede i Aetat de siste årene har dermed delvis sammenheng med et politisk ønske om at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Yrkesrettet attføring er samtidig et viktig virkemiddel knyttet til regjeringens satsinger tiltaksplan mot fattigdom, opptrappingen av Varig tilrettelagt arbeid og satsingen på å bygge ned barrierene som personer med nedsatt funksjonsevne møter i arbeidslivet.

Uendret varighet på et attføringsforløp

Yrkeshemmede har ofte behov for omfattende bistand for å kunne tilbakeføres til arbeid. Et attføringsløp er derfor ofte av lengre varighet enn et ordinært ledighetsforløp. Varigheten på attføringsløpet skyldes også at saksbehandlingsprosessen mht rettigheter og ytelser er mer omfattende for et stort antall yrkeshemmede. Aetat er på denne bakgrunn styrket med betydelige personellressurser til avklaring og oppfølging av yrkeshemmede for å redusere flaskehalser i attføringsprosessen.

I løpet av attføringsforløpet i Aetat vil den enkelte befinne seg i flere faser. Først skal søknad om yrkesrettet attføring behandles etter de inngangsvilkår som gjelder for yrkesrettet attføring. De fleste yrkeshemmede har rettigheter etter kap 11 i folketrygden. Dernest blir bistandsbehovet vedkommende måtte ha for å komme i høvelig arbeid kartlagt og avklart i dialog med den enkelte arbeidssøker. Når Aetat har funnet et egnet tilbud/tiltaksarrangør starter vedkommende tiltaksfasen. Ved enkelte tilfeller vil det være behov for kjeding av flere ulike tiltak for at vedkommende kommer i høvelig arbeid.

Det ser ikke ut til at økt tilgang av yrkeshemmede har svekket gjennomstrømningen i attføringssystemet. Antall yrkeshemmede registrert i løpet av 2004 i overkant av 131 000 personer. Dette var 15 pst. flere enn i 2003. Opplysninger innhentet fra Aetat Arbeidsdirektoratet viser at vente- og kartleggingstiden i Aetat har vært relativt stabil i 2004 sammenlignet med 2003. Som hovedregel vil yrkeshemmede arbeidssøkere tibringe mesteparten av sin tid i aktive tiltak mens de er registrert i Aetat.

Betydelige geografiske variasjoner

Antallet yrkeshemmede varierer betydelig fra fylke til fylke. Det kan være flere årsaker til de geografiske forskjellene, men det er grunn til å tro at de i stor grad henger sammen med lokale forhold på arbeidsmarkedet. Rogaland og Akershus hadde i 2004 færrest yrkeshemmede registrert i Aetat som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (om lag 2 pst), jf figur 6.11. Telemark, Nordland og Finmark hadde flest yrkeshemmede som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (vel 4 pst.). Landsgjennomsnittet var 2,9 pst. Den prosentvise endringen i antall yrkeshemmede fra 2000 til 2004 har samtidig vært minst i Sør-Trøndelag (27 pst.) og størst i Akershus (83 pst).

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Yrkeshemmede etter enkelte kjennetegn

En stor andel av de yrkeshemmede har bakgrunn fra industrien. Denne gruppens andel av det samlede antallet yrkeshemmede har imidlertid blir redusert fra 26 pst. i 2000 til 19 pst. i 2004. Det er også en stor andel yrkeshemmede som har bakgrunn fra helse, pleie og omsorg og annet servicearbeid. I 2004 utgjorde disse to gruppene henholdsvis 16 og 17 pst. av alle yrkeshemmede.

Yrkeshemmede har i gjennomsnitt lavere utdanning sammenlignet med ordinære arbeidssøkere. Bare 41 pst. av alle yrkeshemmede har utdanning på videregående skole eller høyere. Tilsvarende andel blant ordinære arbeidssøkere er 52 pst. Et sentralt element i attføringspolitikken vil derfor være tilbud av kompetansehevende tiltak.

Andelen registrerte yrkeshemmede i Aetat er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn. Om lag 33 pst. av alle yrkeshemmede i 2004 var mellom 30-39 år, og 27 pst. var mellom 40-49 år. I overkant av 20 pst. var mellom 20-29 år, mens vel 14 pst. var mellom 50-59 år. I underkant av 2 pst. var under 20 år.

Muskel- og skjelettlidelser er den største diagnosegruppen, og psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 38 og 23 pst. av alle yrkeshemmede i 2004.

Yrkeshemmede etter livsoppholdsytelse

Yrkeshemmede arbeidssøkere omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede uten slike rettigheter. For å kunne motta attføringspenger må en ha fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt, eller vesentlig innskrenket sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass med minst halvparten som følge av sykdom, skade eller lyte. Antallet attføringspengemottakere har økt med 55 pst. fra 2000 til 2004. Dette er noe mer enn veksten i antall yrkeshemmede i samme periode.

En betydelig andel av de yrkeshemmede registrert i Aetat mottar andre livsoppholdsytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon og dagpenger. Videre vil en noe mindre andel til enhver tid være i tiltak der de får lønn fra arbeidsgiver, og der arbeidsgiver får kompensert hele eller deler av lønnen fra Aetat.

Stabil overgang til arbeid etter avsluttet attføring

Om lag 40 pst. av alle yrkeshemmede som avsluttet yrkesrettet attføring i 2004 kom i arbeid ifølge statistikk fra Aetat Arbeidsdirektoratet. 3 Denne andelen har vært relativ stabil de siste årene. Ifølge en oppfølgingsundersøkelse gjennomført av Aetat Arbeidsdirektoratet ligger andelen som er i arbeid ett år etter avsluttet attføring også stabilt rundt 40 pst.

Det var 25 pst. som gikk tilbake til sykemelding eller medisinsk rehabilitering, og ytterligere 17 pst. som ble overført til trygdeetaten med tanke på uførepensjon i 2004.

Undersøkelser viser at sjansene for å komme i jobb øker jo tidligere attføringsprosessen starter. Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede som har deltatt på tiltak enn den er for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak. Det er videre betydelige variasjoner i overgang til arbeid avhengig av hvilke arbeidsmarkedstiltak yrkeshemmede har deltatt på. Noen av disse variasjonene henger sammen med at formålene med de ulike tiltakene er forskjellig. Yrkeshemmede som deltar på tiltak som retter seg mot å avklare den enkeltes arbeidsevne eller som tar sikte på tidsubestemt sysselsetting i skjermet virksomhet vil gjennomgående ha lavere overgang til ordinært arbeid enn yrkeshemmede som deltar på tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller som tar sikte på å formidle vedkommende til arbeid.

I tillegg vil yrkeshemmede generelt ha ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Dersom deltakerne på en bestemt tiltakstype i større grad har andre forutsetninger for å komme i jobb enn deltakerne på en annen tiltakstype, vil dette bidra til å forklare variasjoner i overgang til arbeid mellom de ulike tiltakene.

Funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Tilgjengelige data viser at arbeidsmarkedssituasjonen generelt er vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne enn for den øvrige befolkningen. Hovedkilden for denne konklusjonen er tilleggsundersøkelsene Statistisk Sentralbyrå foretar til arbeidskraftsundersøkelsene, der de kartlegger funksjonshemmede i befolkningen og i arbeidsstyrken, jf. også boks om statistisk begrepsavklaring – yrkeshemmede vs funksjonshemmede. Statistisk Sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede i arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2005.

Personer i alderen 16-66 år med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus. Antall i 1000 og pst.

Rundt 15 pst. av befolkningen i alderen 16-66 år har oppgitt å ha en funksjonshemning ifølge arbeidskraftsundersøkelsen. Som det fremgår av tabellen har både antallet og andelen sysselsatte blant de funksjonshemmede holdt seg relativt stabil fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005, selv om det har vært noen svingninger i de mellomliggende år. Antall sysselsatte personer med funksjonshemminger er økt med 5 000 personer fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005, men redusert med 11 000 sammenliknet med 2. kvartal 2004.

I alt 44,3 pst. av personer med funksjonshemminger i alderen 16-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2005. Forskjellen i sysselsettingsrater mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt har også holdt seg om lag uendret i undersøkelsene som har vært gjennomført etter 2000. For befolkningen totalt var sysselsettingsraten på 74 pst. i 2. kvartal 2005.

Arbeidsledigheten blant personer med funksjonshemminger er lav. Andelen er om lag som eller noe lavere enn blant befolkningen i alt. Av personer med funksjonshemninger (16-66 år) oppgav i alt 3,7 pst. å være arbeidsledige.

Undersøkelsen viser at andelen som arbeider deltid er større blant funksjonshemmede (42 pst.), enn i befolkingen totalt (26 pst.). 64 pst. av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen, noe som var en andel omtrent på samme nivå som i 2. kvartal i fjor. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 41 pst. stønadsmottakere.

Det vil bli foretatt en mer grundig gjennomgang av de funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet i stortingsmeldingen om arbeid og velferd. Meldingen skal gjennomgå virkemidler og strategier for personer i yrkesaktiv alder som har problemer med å få eller beholde arbeid. Moderniseringsdepartementet er blant annet i ferd med å innhente data for å skaffe økt kunnskap om oppfølgingen av handlingsplanen Regjeringen har iverksatt for å rekruttere flere funksjonshemmede til statlig sektor. Målsettingen er at minst 5 pst. av antall nyansatte i staten i perioden 2004-2006 skal være personer med redusert funksjonsevne. For å øke kunnskapsgrunnlaget om arbeidet med delmål to i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv om å ansette flere personer med redusert funksjonsevne, har Institutt for samfunnsforskning høsten 2005 gjort en evaluering av arbeidet med delmål 2. Denne evalueringen indikerer at det er fremgang i arbeidet med delmål 2, men at det fremdelses ikke er mulig å se effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med delmål 2 er prioritert i de drøftingene som departementet nå har med partene i arbeidslivet.

Utfordringer, hovedmål og strategier for arbeidsmarkedspolitikken. Rapport om ressursbruken.

Utfordringer

Utfordringene for arbeidsmarkedspolitikken i 2006 vil særlig være knyttet til følgende forhold:

• Bidra til god tilgang på arbeidskraft i en oppgangstid

• Motvirke avgangen fra arbeidsstyrken til varige trygdeytelser

• Redusere arbeidsledigheten, særlig for spesielt utsatte grupper på arbeidsmarkedet som for eksempel langtidsledige og innvandrere

Hovedmål og strategier

I lys av utfordringene vil hovedmålene for arbeidsmarkedspolitikken være å videreutvikle og sikre et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende samfunn med høy yrkesdeltakelse. For å realisere disse målene vektlegges i hovedsak en videreføring av strategiene for arbeidsmarkedspolitikken.

Gjennom hele ledighetsfasen legges det vekt på aktiv jobbsøking, slik at arbeidssøkere raskest mulig kan komme i ordinært arbeid. Aktiv jobbsøking har vist seg å være den aktiviteten som er mest effektiv for å få arbeidssøkere over i ledige jobber. Det vil bli lagt til rette for at flest mulig av arbeidssøkerne skal kunne skaffe seg jobb på egen hånd. I tråd med en strategi der det legges vekt på egenaktivitet i jobbsøkingen, tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking gjennom jobbsentre og tjenester på aetat.no.

I neste omgang kan det være aktuelt å gi mer omfattende bistand, kvalifisering og arbeidstrening til arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Mange som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og som ikke kommer i arbeid gjennom egen jobbsøking, representerer en betydelig arbeidskraftsreserve for samfunnet. Det er viktig at utsatte grupper på arbeidsmarkedet som for eksempel yrkeshemmede, langtidsledige og innvandrere raskest mulig får nødvendig bistand og kommer i ordinært arbeid. Deltakelse i ordinært arbeidsliv er også viktig for at enkeltmennesket skal kunne få utnyttet sine evner og nå sine ambisjoner.

Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet legger vekt på at Aetat videreutvikles som en brukerrettet og effektiv etat. Dette innebærer bl.a. at tjenestene som ytes skal være tilpasset den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. En god og bred kontakt med potensielle arbeidsgivere er en viktig forutsetning for arbeidet med å få integrert arbeidssøkere i ordinært arbeidsliv, spesielt arbeidssøkere med et særskilt bistandsbehov. God kontakt med arbeidsgivere er også viktig for å fremskaffe tiltaksplasser.

31. mai 2005 behandlet Stortinget St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget gav sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for de oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten. Det skal etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Dette skal være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler og samlokalisering skal ha en lovmessig forankring. Det statlige ansvaret, som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten, samles i én ny arbeids- og velferdsetat. Det vises til nærmere omtale av reformen under kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) vil være et viktig virkemiddel for å tilby et mer helhetlig, effektivt og brukerrettet tilbud til personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Målet er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på passive stønader. Den nye etaten vil kunne bidra til at personer med redusert arbeidsevne raskere kommer i arbeid. Samtidig vil en sikre at det også ytes gode tjenester/service overfor ordinære arbeidssøkere etter individuelle behov. Det vises for øvrig til omtale av NAV under kap. 604.

Samlet vil dette medvirke til å forebygge langtidsledighet og bidra til god tilgang på arbeidskraft.

Utfordringene på arbeidsmarkedet tilsier et særlig fokus mot:

• Attføringsarbeidet. Attføringsinnsatsen styrkes ytterligere i 2006. Det legges økt vekt på å sikre et aktivt tilbud tidlig i attføringsløpet for å kunne bidra til rask overgang til ordinært arbeid. For 2006 gir bevilgningen rom for gjennomsnittlig i alt 26 300 tiltaksplasser. Dette er 1 200 flere plasser sammenlignet med hva bevilgningen for 2005 samlet sett gir rom for. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over attføringsstønadene. Som et ledd i denne opptrappingen vil en også legge til rette for tett individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand.

• Forebygge og motvirke langtidsledighet. Målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak og tett oppfølging vil bidra til å forebygge ytterligere marginalisering og utstøting av grupper på arbeidsmarkedet.

• Fattigdomsbekjempelse. Regjeringens mål er at alle som kan arbeide, skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedende tiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Det legges derfor opp til å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende i 2006. I forhold til Stortingets budsjettvedtak høsten 2004 for 2005, vil det i løpet av 2006 være etablert 1 500 nye plasser under arbeidsmarkedstiltakene for å bekjempe fattigdom. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene satt av midler til etablering av 400 nye plasser (150 i gjennomsnitt) i løpet av 2. halvår 2005. Disse videreføres i 2006. Ytterligere 500 nye plasser til ordinære arbeidsmarkedstiltak og 600 nye plasser (300 i gjennomsnitt) til arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede vil bli etablert i løpet av 2006. Totalt vil det med dette være etablert 3 700 plasser samlet til denne satsingen ved utgangen av 2006.

Motvirke avgangen fra arbeidsstyrken til varige trygdeytelser

De siste årene har antall personer som mottar ulike ytelser fra folketrygden vokst betydelig. Veksten i tallet på stønadsmottakere krever betydelige utbetalinger fra offentlige budsjetter og representerer en dårlig utnyttelse av menneskelige ressurser. Parallelt med at det har vært innført strengere inngangsvilkår til uførepensjon med bl.a. krav om at yrkesrettet attføring skal være prøvd, begrensninger av tiden på rehabiliteringspenger og tidligere intervensjon i sykepengeperioder, har tilbudet til yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat blitt styrket. Formålet har vært å stimulere til økt yrkesdeltakelse ved å vri den offentlige ressursinnsatsen over mot oppfølging og aktiviserende opplegg for å hindre lange passive stønadsforløp som ofte ender med varig utstøting fra arbeidslivet gjennom uførepensjonering. Dette har medført flere personellressurser til Aetat og flere arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere.

Personellressurser til oppfølging av utsatte grupper

Rapport om innsatsen i Aetat i 2004 og 2005

Erfaring viser at egenaktivitet og tett oppfølging øker sjansen for overgang til arbeid. Aetat har derfor hatt fokus på mulighetene for overgang til arbeid gjennom hele attføringsforløpet. Også overfor ordinære arbeidssøkere har Aetats innsats vært rettet inn mot oppfølging der dette har vært nødvendig. I tråd med dette har bemanningen i Aetat blitt styrket betydelig de siste årene. Styrkingen må særlig ses i sammenheng med økningen i antall yrkeshemmede registrert i Aetat og økt innsats for rask avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere.

Personellressurser til arbeidet med avklaring av yrkeshemmede i Aetat ble videre styrket etter at vedtaksmyndigheten for attføringsvurdering ble samlet i Aetat og da kravet om at attføring skal prøves før evt. uførepensjonering ble skjerpet. I 2004 ble det bevilget midler til tilsvarende 300 nye stillinger i Aetat. For 2005 er det hittil bevilget midler til en ytterligere styrking av Aetat på tilsvarende knappe 100 nye stillinger.

Styrking av personellressursene i Aetat i 2006

For 2006 legges det opp til fortsatt tett oppfølging av arbeidssøkere som er registrert i Aetat. Personellressursene i Aetat skal i særlig grad rettes inn mot å gi et bedre tilbud til å følge opp yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette vil bidra til å redusere ventetiden blant yrkeshemmede som søker yrkesrettet attføring og som skal avklares for tiltak eller arbeid. Det vil også være fokus på individuell oppfølging av arbeidssøkere som omfattes av utvidelsen av den arbeidsrettede delen av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

Det er satt av midler for å styrke den målrettede arbeidsrelaterte innsatsen for personer med psykiske lidelser i 2006. Styrkingen skal sikre forankring, konsolidering, oppfølging, opplæring og videre metodeutvikling i Aetat.

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere

Behovet for tiltaksplasser til yrkeshemmede må ses i lys av en aktiv attføringspolitikk hvor formålet er rask tilbakeføring av yrkeshemmede til ordinært arbeidsliv. Analyser fra bl.a. Frisch-senteret viser at en periode i tiltak ofte øker mulighetene for å komme inn i arbeidslivet, særlig dersom attføringsprosessen kommer raskt i gang.

I tilfeller der tiltak er hensiktsmessig, er det viktig at disse settes inn på et tidligst mulig stadium, og at en unngår unødig ventetid i Aetat. Ved å opprette flere tiltaksplasser i Aetats regi, gis mange mennesker en mulighet til å komme i arbeid og utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet.

Rapport om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere i 2004 og 2005

Tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede blir finansiert over to budsjettkapitler. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71/73) og kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring. Det har vært en betydelig økning i gjennomsnittlig antall tiltaksdeltakere de siste årene. Tabellen nedenfor viser denne utviklingen og fordelingen i antall personer som har fått finansiert tiltaksdeltakelsen over de respektive budsjettkapitlene. I 1. halvår 2005 var det i alt om lag 62 800 yrkeshemmede i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak Størst omfang hadde opplæringstiltakene, herunder skolegang, med om lag 28 300 deltakere i gjennomsnitt.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere (gjennomsnittlig månedsverk) og antall yrkeshemmede på tiltak fordelt på kap. 634 og kap. 2543 (gjennomsnitt i antall personer). Årsgjennomsnitt 2000-2004 og 1. halvår 2005.

Valg av attføringsløp og tiltak skal i størst mulig grad reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter for innpassing i arbeidslivet. Aetat disponerer et bredt spekter av tiltak for å bistå den enkelte. Dette omfatter tiltak som benyttes i forbindelse med avklaring av arbeidsevne, kvalifiseringstiltak som har som mål å integrere den enkelte i ordinært arbeidsliv eller bidra til opplæring/omskolering. En har også oppfølgings- og formidlingstiltak, samt ulike tiltak i skjermet virksomhet av mer tidsubestemt varighet som for eksempel tiltaket Varig tilrettelagt arbeid.

De siste årene har bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap 634.71) økt betydelig. Dette har gitt rom for flere tiltaksplasser for å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg har tiltaket Varig tilrettelagt arbeid blitt styrket.

I 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 22 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede under kap 634 Arbeidsmarkedstiltak. Dette er noe mindre enn planlagt nivå på om lag 22 500 plasser. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en styrking på 2 150 plasser i forhold til planlagt nivå for 2004. Styrkingen omfattet en øremerket økning i Varig tilrettelagt arbeid på 450 plasser. I 1. halvår 2005 ble det gjennomført om lag 24 500 tiltaksplasser. Dette er om lag på linje med planlagt nivå for perioden. I Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble bevilgningen økt tilsvarende 800 nye plasser for 2. halvår 2005. Dette gir rom for et tiltaksnivå på om lag 25 500 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2. halvår 2005.

Styrking av tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede i 2006

Regjeringens forslag for 2006 gir rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap 634.71). Dette er i gjennomsnitt om lag 1 200 flere tiltaksplasser enn hva bevilgningen for 2005 samlet sett gir rom for.

Forslaget inkluderer etablering av 600 nye tiltaksplasser (300 i gjennomsnitt) i løpet av 2006 som et ledd i å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende. Dette tilsvarer en bevilgningsøkning på omlag 36 mill. kroner i 2006. De resterende 900 plassene vil gi en økning i bevilgningen tilsvarende omlag 129 mill. kroner i 2006.

For 2006 skal tiltak som bidrar til avklaring og utprøving av den enkeltes arbeidsevne prioriteres.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om å foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15.12.2003 og Budsjett-innst. S. nr 5 (2003-2004) foreslås det enkelte endringer i tiltaksregelverket som skal sikre at arbeidsmarkedstjenestene får et omfang og en innretning som er mer tilpasset brukernes behov for tjenester. Endringene vil gjelde fra 1.1.2006. Ytterligere arbeid med å finne fram til bedre og mer effektive virkemidler for å få stønadsmottakere og arbeidssøkere ut i jobb vil bli fulgt opp i en egen stortingsmelding om arbeid og velferd som planlegges lagt fram våren 2006.

Ved endringene som nå finner sted, legges det til rette for å styrke avklaringsarbeidet som skjer i forkant av attføringsløpet ved å utvide antall tilbydere av avklaringstjenester. Målet er å redusere ventetiden på deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det gis også rom for å utvide varigheten av avklaringstiltaket.

For å bedre utsatte arbeidssøkeres muligheter for jobb innenfor ordinært arbeidsliv, foreslås det å opprette en langvarig lønnstilskuddsordning rettet mot arbeidssøkere med mer omfattende yrkeshindre. Formålet med ordningen er å styrke formidlingsarbeidet overfor grupper med usikre yrkesmessige forutsetninger.

En vil også øke og effektivisere bruken av oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand. Målgruppen for ordningen utvides til å omfatte alle arbeidssøkere med medisinske eller sosiale yrkeshindre. Det vil også bli prøvd ut nye måter å finansiere kjøp av oppfølgingstjenester.

Det vil bli gitt mulighet for å opprette varig tilrettelagte arbeidsplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Formålet er bl.a. å kunne gi tilbud om dette på steder i landet hvor det ikke er etablert skjermede virksomheter, samt å gi flere uførepensjonister mulighet for å komme i jobb.

Videreføring av enkelte forsøk med nye finansieringsformer

Fra 2. halvår 2002 ble det iverksatt ulike forsøk knyttet til interne og eksterne finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken. Telemarksforskning har foretatt en evaluering av ordningene, jf også omtale nedenfor.

På bakgrunn av evalueringsrapportene og Aetats erfaringer legger departementet til grunn at en fleksibel og målrettet bruk av interne finansieringsordninger kan bidra på en positiv måte til gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken. God effekt av bonusordninger i Aetat forutsetter at etaten raskt kan sette inn interne ordninger på områder der behovene oppstår. Det er også viktig at ordningene kan avvikles hurtig når behovet ikke lenger er til stede. Departementet vil videreføre forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede i 2006. Ordningen har ført til økt antall avklaringer. Antall yrkeshemmede er høyt selv om tilstrømmingen har avtatt. Det er viktig å sikre fortsatt høyt nivå på antall avklaringer for å motvirke ventetid i Aetat.

De øvrige forsøkene med finansieringsordninger rettet mot eksterne leverandører avsluttes i 2005. Dette gjelder ordningene med bonus ved formidling av langtidsledige og yrkeshemmede (KAT-forsøket) og ventelønnsmottakere (VALS-forsøket). Det vil ikke bli tatt inn nye deltakere under disse forsøkene.

Uførepensjon som lønnstilskudd

Regjeringens mål om et arbeidsliv med plass til alle omfatter også tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeidslivet. Regjeringen fortsetter innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid og styrker ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd som regjeringen iverksatte i 2005. Ordning innebærer at uførepensjonen i en periode på inntil tre år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold.

Redusere arbeidsledigheten

Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet, og enkelte grupper arbeidssøkere har større problemer på arbeidsmarkedet enn andre. I hele ledighetsfasen har Aetat fokus på aktiv jobbsøking, egenaktivisering og motivering for arbeid. Der dette alene ikke fører frem, vil arbeidssøkere som trenger mer omfattende bistand fra Aetat få tilbud om individuell oppfølging og veiledning i jobbsøkingen. Videre er langtidsledige, innvandere og ungdom prioriterte grupper ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere

Rapport om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere i 2004 og 2005

I 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført knappe 17 000 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere. Dette var om lag på linje med planlagt nivå på 16 750 plasser. I 1. halvår 2005 ble det i gjennomsnitt gjennomført drøye 17 200 plasser i regi av Aetat, om lag 5 000 flere plasser enn planlagt. I tillegg kommer 500 plasser i regi av Oslo kommune som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltakene. Den høye tiltaksgjennomføringen i 1. halvår 2005 har bl.a. sammenheng med at Aetat har lagt opp til en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning og forhandlet fram gunstigere priser på enkelte tiltak enn lagt til grunn for budsjettet. Det har vært et stort innslag av tiltak som Arbeidspraksis, Jobbklubb og jobbsøkingskurs.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak styrket slik at den ga grunnlag for 12 700 plasser videreført for 2. halvår 2005.

Av de om lag 17 000 tiltaksdeltakerne i 2004 var det knappe 11 000 (om lag 64 pst.)som hadde vært sammenhengende registrert som arbeidssøker i mer enn 6 måneder. Dette nivået er om lag uforandret i 1. halvår 2005.

Samtidig var det knappe 2 400 personer under 20 år (om lag 14 pst.) som deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2004. I første halvår 2005 steg denne andelen til rundt 17 pst. Ledige i aldersgruppen 20–24 år utgjorde drøye 16 pst. av alle deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2004 og i 1. halvår 2005.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og det er et mål at de i større grad skal ha tilknytning til arbeidslivet. Mens førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde om lag 18 pst. av de arbeidsledige i 4. kvartal 2004, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at de utgjorde nær 30 pst. av alle tiltaksdeltakerne. Tall for 2. kvartal 2005 viser at andelen innvandrere på tiltak er stabil.

Det vil kunne være noe overlapp mellom målgruppene bl.a. vil noen innvandrere være langtidsledige.

Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) ble obligatorisk fra 1. september 2004. Hensikten med introduksjonsprogrammet er å tilby den enkelte innvandrer grunnleggende kvalifisering som skal øke overgangen til jobb/utdanning og bidra til at den enkelte blir i stand til å forsørge seg selv. I følge rapportering fra Aetat fungerer samarbeidet med kommunene bra de fleste steder. Dette samsvarer langt på vei også med hovedfunnene FAFO har gjort i evalueringen av samarbeidet mellom Aetat og kommunene om introduksjonsordningen.

Når det gjelder rapport om arbeidsrettede tiltak i tiltaksplan mot fattigdom, vises det til omtale under øvrig rapportering.

Det pågår et forsøk i fire bydeler i Oslo for å prøve ut kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold og personer på introduksjonsstønad. For 2005 er det i alt overført 67,2 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser for prosjektet. Rapporteringen for 2004 viser at det var gjennomført 375 tiltaksplasser i de to bydelene Sagene og Gamle Oslo. Dette er noe mer enn de 300 plassene som var planlagt for forsøket i 2004. I 1. kvartal 2005 ble det gjennomført 429 tiltaksplasser. Prosjektet vil bli evaluert.

Den vanskelige ledighetssituasjonen i en del Finnmarkskommuner har gitt grunnlag for en ekstraordinær innsats for å understøtte kompetanse- og næringsutvikling i utvalgte kommuner og for å bidra til varige arbeidsplasser. Høsten 2004 ble det bl.a. bevilget midler for å dekke kommunenes utgifter for å gjennomføre arbeidsmarkedstiltak.

De senere årene har antallet personer som mottar ventestønad økt. Ordningen fanger opp personer som har hatt en god tilknytning til arbeidslivet før de ble arbeidsledige, og som fortsatt er ledige når de går ut maksimal dagpengeperiode (to år). Ventestønaden er først og fremst ment som en stønad under tiltaksdeltakelse etter utløpet av en to års dagpengeperiode. Samtidig gir ordningen adgang til ytelser i påvente av arbeid eller tiltak. Etter hvert som flere har kommet inn på ordningen har en stadig mindre andel deltatt på tiltak. Mottakere av ventestønad som ikke har deltatt på tiltak, har likevel vært regnet med som tiltaksdeltakere. Samtidig inngår ressurser brukt på ventestønadsmottakere som ikke deltar på tiltak, i beregningen av tiltaksplasser.

Tiltaksinnsatsen overfor ordinære arbeidssøkere i 2006

Utsiktene på arbeidsmarkedet er gode for 2006 med en nedgang i arbeidsledigheten. Regjeringen foreslår et samlet tiltaksnivå på 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår og 8000 plasser i 2. halvår. Det foreslåtte nivået 1. halvår er en videreføring av planlagt nivå i 2. halvår 2005. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Ventestønadsmottakere som ikke deltar på tiltak er inkludert i disse tallene.

Arbeidssøkere med særskilt bistandsbehov, herunder langtidsledige, innvandrere og ungdom under 20 år vil bli prioritert ved inntak på tiltak. Det vil bli iverksatt en særlig tiltaksinnsats rettet mot langtidsmottakere av dagpenger og personer som mottar ventestønad. Dette er særlig viktig ettersom sannsynligheten for varig avgang fra arbeidslivet øker med varigheten av ledighetsperioden.

Et tiltaksnivå på 12 700 plasser inkluderer også en videreføring av midler tilført i Revidert nasjonalbudsjett 2005 for å gjøre den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom landsomfattende i 2006. I løpet av 2. halvår 2005 vil det bli etablert 400 nye plasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner til dette formålet. Innenfor bevilgningen for 2006 legges det opp til i gjennomsnitt ytterligere 500 plasser til ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Forslaget til tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere omfatter også plasser for nyankomne innvandrere som deltar på introduksjonsprogrammet.

Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, vil bli gitt tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Vurderingen av behov for tiltak skjer i samarbeid med ungdommen selv og eventuelt i samarbeid med oppfølgingstjenesten eller opplæringsmyndighetene.

Ordningen med forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltakene i enkelte bydeler i Oslo kommune videreføres med 400 plasser i 2006.

Det settes videre av et mindre beløp til forsøk i Aetats regi med finansiering av utgifter til næringsfaglig vurdering for arbeidssøkere som ønsker å etablere egen virksomhet. Forsøket vil gjelde fra 1.1.2006 i et utvalg av kommuner.

Det settes av 15 mill. kroner på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2006 til et nytt program, «Ny Sjanse». Formålet med programmet er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og IKT. Målgruppen er personer som har sviktende kunnskaper og ferdigheter innenfor disse områdene. Det legges opp til at det også kan søkes om støtte fra programmet for opplæring av arbeidssøkere.

Permitteringsregelverket

I anmodningsvedtak nr 570 av 17. juni 2005 ber Stortinget Regjeringen om å:

«utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Permitteringer innebærer at arbeidstakeren midlertidig blir løst fra sin arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Som hovedregel fordeles kostnadene ved permitteringer mellom bedriften, de ansatte og folketrygden på følgende måte: De første fem dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper en periode på nye fem dager hvor det ikke utbetales lønn og den permitterte ikke mottar stønad (venteperiode). Etter ti dager er det folketrygden som utbetaler arbeidsledighetstrygd (dagpenger) til den permitterte (trygdeperiode). Unntakene fra denne hovedregelen er først og fremst to: Hvis driftsstansen skyldes brann,ulykker eller naturomstendigheter er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt.

Omfanget av permitteringer er konjunkturfølsomt og det er tydelige variasjoner gjennom året. I gjennomsnitt er om lag 50 pst. av de permitterte sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. De fleste permitteringer er kortvarige. I mai 2005 hadde 46 pst. av permitteringene en varighet under to måneder og 10 pst. en varighet ut over 26 uker. Omfanget av permitteringer har falt de siste årene som følge av bedre konjunkturer. I mai i år var omfanget av helt og delvis permitterte 6 300 personer. Det er 40 pst. lavere enn ett år tidligere. Det er et visst omfang av «gjengangere» blant de permitterte. Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34 pst. vært permittert mer enn én gang i perioden mai 2003 – mai 2005. Det er særlig personer innen vei- og anleggsarbeid som benytter permitteringer systematisk: Hele 81 pst. av de som var permittert i disse bransjene i mai 2005 hadde opplevd permitteringer mer enn én gang de senest to år.

Dagens permitteringsordning gir bedrifter store muligheter til å overvelte normale lønnskostnader og normal bedriftsrisiko til folketrygden. Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er at arbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte og at ansatte i enkelte næringer i for stor grad blir gående uvirksomme. Det gir et dårligere fungerende arbeidsmarked med lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn nødvendig. De negative konsekvensene er større i høykonjunkturer enn i lavkonjunkturer.

Et godt permitteringsregelverk bør ivareta flere ulike hensyn. Det skal for det ene bidra til et godt fungerende arbeidsmarked, for det annet til at bedrifter får økt fleksibilitet og redusert risiko, både i forhold til konjunkturer, sesongsvingninger og uforutsette hendelser mv., og for det tredje til at ansatte har god jobbsikkerhet og inntektssikring. Det vil kunne være krevende å lage et regelverk som fanger opp ulike konjunktursituasjoner på en god måte. En gjennomsnittlig trygdeperiode vil kunne vurderes for lang i høykonjunktursituasjoner og for kort i lavkonjunktursituasjoner. Et annet alternativ kan være å knytte trygdeperioden til ledighetsnivået samlet eller til ledigheten i konjunkturfølsomme yrkesgrupper. Det vil også kunne bli noe tilfeldig både pga kortsiktige svingninger i ledighetsnivået, ulik ledighetssituasjon i ulike deler av landet og ikke minst at et gitt ledighetsnivå kan være sammensatt forskjellig bl.a. avhengig av hvilke yrker som blir definert som konjunkturfølsomme. Departementet vil foreta en nærmere forskningsmessig analyse av permitteringsregelverket bl.a. for å belyse virkningene av de senere års endringer, og vil komme tilbake til Stortinget med vurderingen av dagpengeordningen i statsbudsjettet 2007, med grunnlag i en slik analyse.

Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlertidige forlengelsen av permitteringer med dagpenger på 42 uker og den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter regjeringens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26 ukers trygdeperiode (i en 18-måneders-periode) godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i 2006. Når det gjelder arbeidsgivers lønnsplikt, vises det til omtalen under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Økt brukerorientering i Aetat

Brukerundersøkelsene blant arbeidssøkere i 2004 viser en økende tilfredshet med Aetat sammenlignet med 2003 og tidligere år. 72 pst. av arbeidssøkerne oppgir at de er fornøyd med Aetats service helhetlig sett. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med brukerundersøkelsene i 2003. 75 pst. av arbeidsgiverne oppgir at de er fornøyd med Aetats samlede tjenestetilbud. Dette er imidlertid en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2003.

Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) vil bidra til at organiseringen av tjenestetilbudet rettet mot ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i større grad enn i dag setter den enkelte bruker i sentrum og målretter innsatsen på tvers av det som tidligere har vært Aetat og trygdeetatens ansvar. Det vil bli enklere å kunne henvende seg ett sted – en dør for hver kommune, jf også omtale om NAV under kapittel 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Det tilrettelegges for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tjenestene på aetat.no. Aetat.no inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger, og arbeidssøkerne kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse.

Aetat mottar positive tilbakemeldinger fra både arbeidssøkere og arbeidsgivere som bruker selvbetjeningstjenestene på Aetat.no hvor arbeidssøkere skal kunne registrere seg uten oppmøte på Aetat lokal Formålet med innføring av selvbetjeningsløsning er å yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere samt bidra til å frigjøre ressurser i Aetat til økt oppfølging og veiledning av etatens brukere. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på aetat.no siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

Inneværende år er det etablert en ny meldekortløsning som innebærer at det nå er ett felles meldekort for alle Aetats brukere. Andelen som sender meldekort over internett er stigende. Etter ny meldekortløsning kan brukerne av elektronisk meldekort følge med på om meldekortet er mottatt og hvilken bruttoytelse som er beregnet.

Lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr. 76 (arbeidsmarkedsloven) trådte i kraft fra 1. juli 2005 og erstatter lov om tiltak til å fremme sysselsetting av 27. juni nr. 9 (sysselsettingsloven). Den nye arbeidsmarkedsloven vektlegger brukerperspektivet, bl.a. ved å gi den enkelte bruker av Aetat rett til en formell vurdering av sitt behov for arbeidsmarkedstjenester (behovsvurdering). Vurderingen skal angi om bistand utover Aetats ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand anses nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidssøkeren skal få bedret sine muligheter på arbeidsmarkedet. Loven inneholder videre en bestemmelse som skal sikre at brukerne gis medvirkning ved planlegging og evaluering av Aetats tjenester (brukermedvirkning). Dette er en videreføring og styrking av dagens praksis med systematisk brukermedvirkning gjennom et sentralt og lokale brukerfora i alle fylker i landet. På bakgrunn av lovendringen har Aetat innført en ordning med individuell serviceerklæring overfor arbeidssøkere som melder seg hos Aetat.

Endringene i tiltaksregelverket som er omtalt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede ovenfor har også som formål å gjøre tjenestetilbudet til yrkeshemmede mer fleksibelt, mangfoldig og tilpasset brukernes individuelle behov.

Øvrig rapportering

Tiltaksplan mot fattigdom – arbeidsrettede tiltak

Bruk av arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom. Hittil har flere personer fått et arbeidsrettet tilbud gjennom deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og erfaringene har vært gode. Målgruppene for denne satsningen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom i alderen 20-24 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, samt innvandrere.

Som ledd i regjeringens fattigdomssatsing ble det satt av midler til knappe 1 600 tiltaksplasser i 2004. Av disse var 400 plasser øremerket innvandrere. I tillegg ble det over fattigdomssatsingen satt av midler til 85 tiltaksplasser til personer som er under legemiddelbasert rehabilitering (LAR-plasser). I gjennomsnitt ble det gjennomført knappe 1 900 plasser, eller om lag 300 flere plasser enn planlagt. I alt om lag 9 000 personer har i løpet av 2004 vært registrert i prosjekt Tiltaksplan, dvs. arbeidsmarkedssatsingen i Tiltaksplan mot fattigdom. Av disse har 77 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Det har vært benyttet både ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede under prosjektet. Mest benyttet er tiltakene arbeidspraksis og arbeidsmarkedopplæring, men hele tiltaksspekteret har vært tatt i bruk.

Av de som deltok på arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av desember 2004, var 66 pst. langtidsmottakere av sosialhjelp, 29 pst. var ungdom 20-24 år og 5 pst. var enslig forsørgere. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde om lag 35 pst. av det totale antall deltakere. I følge Arbeidsforskningsinstituttets 2. delrapport fra evalueringen av satsingen fungerer samarbeidet mellom den kommunale sosialtjenesten og Aetat godt, og brukerne gis nå et mer helhetlig og koordinert tilbud enn tidligere.

I 1. halvår 2005 er det opprettet ytterligere 550 plasser, hvorav 20 plasser til styrking av LAR-satsingen. I løet av 2. halvår 2005 skal det i tillegg opprettes i alt 400 nye tiltaksplasser (150 i gjennomsnitt) i nye kommuner. Opptrappingen skjer med sikte på å gjøre satsingen landsomfattende fra 2006. I første halvår 2005 har i underkant av 6 400 personer vært registrert i satsingen, herunder om lag 2 700 personer som nye deltakere. Av de som har vært registrert i satsingen, har 74 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak.

Sluttevaluering av forsøket med nye finansieringsformer

Høsten 2002 ble det satt i verk ulike forsøk med finansieringsformer. Målet var å bedre kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker gjennom økt fokus på brukerretting og tilbud tilpasset den enkelte arbeidssøker. Interne ordninger i Aetat har i hovedsak omfattet stykkpris ved avklaring av yrkeshemmede og bonus ved behandling av dagpengesøknader. Ordninger overfor eksterne leverandører har i hovedsak omfattet bonus ved formidling av langtidsledige og yrkeshemmede (KAT-forsøket) og ventelønnsmottakere (VALS-forsøket).

Telemarksforskning har evaluert forsøkene og la i juni 2005 frem en sluttevaluering. Evalueringen viser at ordningen med stykkpris ved avklaring av yrkeshemmede har ført til økt antall avklaringer. Ordningen vil bli videreført for å sikre kontinuitet og god resultatoppnåelse. Når det gjelder behandlingstiden for dagpengesøknader, er måloppnåelsen på dette området meget god i de fleste fylkene. Imidlertid var måloppnåelsen i mange fylker høy også forut for bonusordningen.

Evalueringen av forsøk med økt bruk av eksterne tiltaksleverandører viser at kjøp av formidlingsrettede arbeidssøkertjenester (KAT) gir svært god jobbeffekt de første ukene i tiltaket. Jobbsannsynligheten avtar imidlertid desto lenger man oppholder seg i forsøket. KAT kan pågå inntil et år og gir derfor samlet sett høye kostnader.

Forsøk med bonus ved formidling av ventelønnsmottakere (VALS) skulle forsterke innsatsen overfor mottakere av ventelønn som ofte er en vanskelig gruppe å formidle. Evalueringen viser at en noe høyere andel av VALS-deltakere har kommet i jobb enn ventelønnsmottakere for øvrig, men effekten er ikke signifikant. VALS-forsøket har imidlertid gitt økt fokus på gruppen og bidratt til en rekke avklaringer av deltakernes arbeidsevne og bistandsbehov.

Evaluering av forsøket med differensierte satser for driftstilskuddet til VTA

Forsøket med differensierte satser for driftsstøtte til VTA-bedrifter ble avsluttet i 1. halvår 2005. Forsøket har vært evaluert av Møreforskning. Evalueringen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om arbeid og velferd.

Utbetaling av lønn og trygdeytelser til VTA-deltakere

Det er lagt til rette for en samlet utbetaling av uførepensjon og bonuslønn for personer som deltar i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid ved at uførepensjonen kan overføres til den enkelte bedrift som dernest utbetaler uførepensjon og bonuslønn samlet.

Aetats innsats overfor personer med psykiske lidelser

Flere regelverksendringer og økt fokus på yrkesrettet attføring har medført at antall registrerte yrkeshemmede i Aetat har økt sterkt de senere årene. Bortsett fra muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser de mest vanlige diagnoser blant yrkeshemmede. Andelen med psykiske lidelser blant yrkeshemmede ligger på rundt 20 pst. i 2004. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak, har økt fra rundt 7 000 i 1998 til 13 700 i 2004.

Aetat gjennomfører en betydelig innsats overfor attføringssøkere med psykiske lidelser. Innsatsen for attføringssøkere med psykiske lidelser er en integrert del av det ordinære attføringsarbeidet, og hele spekteret av tiltak tilbys. Det er den enkeltes behov som danner grunnlaget for formidling, tiltak og andre virkemidler. I 2004 ble rundt 24 pst. av alle Aetats tiltaksressurser innrettet mot personer med psykiske lidelser.

I tillegg til Aetats ordinære innsats er det over en særskilt opptrappingsplan for psykisk helse fra 1999 til i dag stilt til rådighet 83 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak. I 2004 ga midler fra Opptrappingsplanen rom for knappe 700 tiltaksplasser. Ytterligere 20 mill. kroner som ble stilt til rådighet i 2005, er i sin helhet kanalisert til de fire store byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette har gitt rom for drøye 150 nye tiltaksplasser og gir også mulighet for å prøve ut ny metodikk.

Som et ledd i gjennomføringen av Opptrappingsplanen 1999 – 2008 er det satt av midler til et praktisk rettet metodearbeid basert på erfaringsinnhenting, utprøving og spredning. Formålet med prosjektet Vilje Viser Vei – en systematisk tilnærming til livet er å skape økt bevissthet og systematikk i arbeidet overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser.

Arbeids- og velferdsmeldingen

Det er satt i gang et arbeid med en melding om arbeid og velferd. Meldingen skal ta for seg inkluderingspolitikken for de som har problemer på arbeidsmarkedet og som vil kunne trenge bistand til å komme ut i ordinært arbeid. Meldingen skal konkretisere og utdype regjeringens videre politikk for et mer inkluderende arbeidsliv og vil samordnes med meldingen om seniorpolitikk og et utvalg som skal se på uførepensjonsordningen som ledd i pensjonsreformen. En tar sikte på å legge fram meldingen for Stortinget i løpet av våren 2006.

Oppfølging av delmål 2 i IA-avtalen – arbeidet i Aetat

Aetats attføringsvirksomhet har som hovedmål å få flere yrkeshemmede arbeidssøkere i arbeid. Dette målet faller i stor grad sammen med IA-avtalens delmål 2 – tilsetting av flere arbeidssøkere med redusert funksjonsevne. Statistikk fra Aetat viser at om lag 40 pst. av personer som tidligere har vært registrert som yrkeshemmet i Aetat har overgang til arbeid etter avsluttet attføring. Andelen har holdt seg stabil over flere år. Samtidig har antall registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere økt sterkt de senere år.

For å oppfylle delmål 2 i IA-avtalen samarbeider Aetat med andre instanser, spesielt trygdeetatens arbeidslivssentre. Det er i mange fylker lagt planer for tettere samarbeid med arbeidslivssentrene med sikte på å øke overgangen til arbeid for yrkeshemmede og styrke arbeidet med hele IA-avtalen. Omfang av samarbeid etatene i mellom varierer mellom fylkene. Som et ledd i arbeidet med å få flere yrkeshemmede inn i ordinært arbeidsliv vil Aetat vurdere hvordan samarbeidet rundt IA-avtalen kan utnyttes på en bedre og mer systematisk måte.

Tilbakemeldinger fra Aetat indikerer at en betydelig del av bedriftene med IA-avtale har hatt personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak. En del har også foretatt rekruttering av yrkeshemmede fra Aetat. Erfaringene viser imidlertid at mange bedrifter fortsatt synes å mangle klare mål/rutiner i forhold til delmål 2.

Nasjonalt krafttak for seniorer

Nasjonalt krafttak for seniorer har pågått i perioden 2001-2005 og er administrert av Senter for seniorpolitikk. Krafttaket finansieres av Arbeids- og sosialdepartementet som deltar i prosjektet i samarbeid med blant annet Moderniseringsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Det overordnede mål for Nasjonalt Krafttak for seniorer er å stimulere til et godt arbeidsmiljø og en god personalpolitikk i virksomhetene for å gjøre det attraktivt for den enkelte arbeidstaker og den enkelte virksomhet å forlenge yrkeskarrierene. Krafttaket skal også medvirke til å øke den seniorpolitiske bevisstheten i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte. Senter for seniorpolitikk har siste år hatt en viktig rolle som samarbeidspartner og rådgiver for Arbeidslivssentrene i forhold til delmål 3 i IA-avtalen. Dette har bidratt til å forsterke Arbeidslivssentrenes seniorpolitiske innsats.

Seniorpolitikkmeldingen

Departementet arbeider med en stortingsmelding om seniorpolitikk i tråd med merknadene i Budsjett-innst S. nr. 11 for 2004-2005. Meldingen vil blant annet trekke på resultater og analyser i forbindelse med evalueringen av IA-avtalen, Nasjonalt krafttak fra seniorer og utredning om moderne seniorpolitikk fra Statens seniorråd, samt OECDs gjennomgang av norsk og andre lands politikk overfor eldre arbeidstakere. Den demografiske utviklingen med økende andel eldre i arbeidsstyrken og i befolkningen, innebærer et økende press på arbeidskraftressursene. Meldingen vil drøfte gjennomførte tiltak og vurdere nye tiltak som kan bidra til å fremme yrkesdeltakelsen til den eldre delen av befolkningen i yrkesaktiv alder.

«Fritt Fram»-forsøket i Oppland

Aetat Oppland deltar i forsøket «Fritt Fram» under området Kompetanse, omstilling og nyskaping i fylkesplanen 2005-2008. For å prøve ut samordning av offentlige virkemidler, er en del av Aetats tiltaksmidler i Oppland lagt inn under fylkeskommunens ansvar. Målgrupper for forsøket er fremmedspråklige, langtidsledige, sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, personer under yrkesrettet attføring eller medisinsk rehabilitering, enslig forsørgere eller uføretrygdede. I inneværende år er det også forsøk med ungdom og innvandrere ved flere arbeidsmarkedsbedrifter. Forsøket foreslås videreført i 2006 med samme omfang som i 2005, jf. St. prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 3, Forsøk med oppgavedifferensiering mv.

Forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp (Omtale av rapport fra Tiltaksprosjektet (tiltak.no))

Som oppfølging av Utjamningsmeldinga (St.meld.nr. 50 (1998-99) ble det i samarbeid mellom daværende Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet igangsatt et 4-årig forsøk hvor i alt 16 kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Hovedmålet har vært å få flere sosialhjelpsmottakere ut i arbeid gjennom å utnytte tjenestene som Aetat kan tilby, aktivt samarbeid med det lokale næringsliv og ved å igangsette egne tiltak. Forsøket ble avsluttet i 2004.

En evaluering gjennomført av Høgskolen i Oslo (HiO) viser at forsøket som helhet har ført til økt samarbeid lokalt mellom sosialtjenesten og Aetat. Av om lag 1 000 deltakere hadde 23 pst. kommet i arbeid rett etter tiltaksdeltakelse. Denne andelen økte til 27 pst. ved målingen i mai 2004. Tiden mellom disse tidspunktene varierer for ulike deltakere fra 0 måneder til 4 år avhengig av når den enkelte gikk ut av tiltaket. Muligheten til å komme i arbeid avhenger særlig av alder og antall måneder som mottaker av sosialhjelp før man ble deltaker i prosjektet. Resultater fra enkelte av de lokale prosjektene tyder på at det gjennom systematisk innsats også er mulig å få i arbeid personer med en betydelig problembelastning.

Oppfølging av St. meld 40 – rundskriv om overgang utdanning/arbeid

St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer ble lagt fram våren 2003. I meldingen, som ble behandlet i Stortinget våren 2004, jf. Inst. S. nr. 162 (2003-2004), løftes utdanning frem som et tiltaksområde som kan bidra til å heve funksjonshemmedes livsvilkår. Det heter i meldingen

«at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har dårligere samlet økonomi, svakere arbeidstilknytning og lavere utdanning enn gjennomsnittet»

Videre at

«utdanning generelt og høyere utdanning spesielt har en langt større betydning for om personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn for andre»

På denne bakgrunn har Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet fått i oppdrag å utarbeide et rundskriv som nærmere utdyper ordninger og muligheter som i dag eksisterer for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Rundskrivet vil bli sendt ut høsten 2005.

Pilotforsøk om forbedring av grenseflatene mellom arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk

Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har i fellesskap vurdert hvordan utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken kan ses i sammenheng for å få flere i arbeid og færre på passive stønader. Det kan være aktuelt med følgende pilotforsøk: Sette realkompetanse i system overfor arbeidssøkere, fremme grunnleggende ferdigheter, særlig når det gjelder lese- og skrivevansker og dataferdigheter, lage oversikt over eksisterende kartleggingsverktøy og tilbydere med kompetanse på lese- og skrivevansker, utvikle kompetanse som er relevant i arbeidslivet, opplæring på tvers av grunnopplæring og videregående opplæring, og lette overgangen fra utdanning til arbeid for funksjonshemmede, samt styrke innsatsen for å utvikle regionale partnerskap for karriereveiledning.

Oppfølgingsundersøkelse av Arbeid med bistand.

En tidligere registerbasert undersøkelse om langtidsvirkningene av deltakelse i tiltaket Arbeid med bistand (AB) viste at en relativt lav andel deltakere gikk over i jobb etter tiltakets slutt. På bakgrunn av disse resultatene har ECON Analyse gjennomført en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse i 2004-2005. Undersøkelsen viser at det var flere årsaker til den lave andelen som gikk over i jobb. Blant annet er det ikke noen enhetlig standard for hva tiltaket skal inneholde, og både innhold og grad av oppfølging er derfor varierende. Videre er deltakernes forutsetninger ofte svake som følge av store helseproblemer og/eller sosiale problemer, og arbeidsgivernes vilje og evne til å inkludere tiltaksdeltakeren varierer. Departementet har for 2006 foreslått enkelte endringer i regelverket for Arbeid med Bistand for å styrke oppfølgingstilbudet som ligger i dette tiltaket, jf. omtale under forslag til styrket innsats overfor yrkeshemmede ovenfor.

Deltidsutvalget

Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevnte i 2003 et utvalg med representanter fra partene i arbeidslivet og staten til å utrede hvordan deltidsarbeid påvirker den samlede yrkesdeltakelsen og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, omfanget av uønsket deltid og vurdere tiltak for å redusere uønsket deltid. Utredning 4 ble levert 6. desember 2004.

Utredningen gjennomgår omfang, varighet og årsaker til deltidsarbeid og undersysselsetting i Norge. Utvalget drøftet rettsstillingen til deltidsansatte, særlig spørsmålet om lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte ved utlysning av ny stilling, endret organisering av arbeidstid og virkemidler i regi av Aetat. Et flertall i utvalget vurderte dagens rettstilstand for deltidsansatte som tilfredsstillende, mens et mindretall foreslo fortrinnsrett for deltidsansatte ved nytilsetting.

Lovfesting av fortrinnsrett for deltidsansatte ved nyansettelser ble fulgt opp i regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov som ble vedtatt av Stortinget i juni 2005. Fra 1. juli 2005 har delvis ledige krav på en behovsvurdering på lik linje med helt arbeidsledige som registrerer seg hos Aetat. Dette vil gi et bedre grunnlag for å styrke oppfølgingen av undersysselsatte som søker arbeid gjennom ­Aetat.

Tilstandsvurdering – utfordringer

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade og fremme arbeidstakernes evne og vilje til å stå i arbeid til normal pensjonsalder. Ved å forebygge utstøting fra arbeidslivet er dette arbeidet således et helt sentralt element i Regjeringens arbeid for et inkluderende arbeidsliv.

Store deler av norsk arbeidsliv har etter hvert opparbeidet en god standard på arbeidsmiljø og sikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer knyttet til utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene må ha et sentralt fokus på de største diagnosegruppene for langtidsfravær og uføretrygding, det vil si muskel- og skjelettlidelser samt psykiske og organisatoriske forhold. Samtidig er det fortsatt utfordringer innen tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier, støyskader og ulykker mv. I den norske petroleumsindustrien må storulykkespotensialet ha et helt spesielt fokus. I tillegg står imidlertid virksomhetene og myndighetene på sokkelen overfor svært mange av de samme utfordringer som på landsiden.

I dag arbeider over en million arbeidstakere i virksomheter som har inngått samarbeidsavtale med Trygdeetaten om et inkluderende arbeidsliv. Mange virksomheter har de siste årene gjort et godt arbeid med den delen av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som gjelder sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det totale sykefraværet har i siste halvår av 2004 og første kvartal 2005 hatt en klar reduksjon. Det er grunn til å anta at sentrale faktorer bak sykefraværsreduksjonen har vært tre-partssamarbeidet gjennom Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt de regelendringer i retning aktivitet og individuell tilrettelegging, som det har vært enighet om i tilknytning til dette arbeidet. Det fokus som har vært på arbeidsplassene som arena for å redusere fraværet, spesielt under IA-avtalens siste periode har vært helt sentralt. I det videre arbeidet vil det være en utfordring å bidra til at målet om et inkluderende arbeidsliv og IA-arbeidet settes i sammenheng med virksomhetenes systematiske HMS-arbeid på en måte som gjør at IA-arbeidet og det generelle helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet gjensidig kan styrke hverandre. Dette vil kunne gi et vesentlig bidrag til arbeidet med å redusere langtids sykefravær og utstøtingen fra arbeidslivet.

Årsakssammenhengene bak sykefravær og utstøting for eksempel i form av uføretrygding kan være både sammensatte og komplekse. Det er imidlertid klart at arbeidsrelaterte belastninger i mange sammenhenger kan være årsak eller medvirkende årsak, og at arbeidsplassene kan og bør være en sentral arena for å forebygge utstøting. Kunnskap om disse arbeidsrelaterte forholdene er derfor viktig. Det finnes relativt mye data, dokumentasjon og kunnskap om helse og levekår. Det finnes også en god del data og dokumentasjon om norsk arbeidsliv, arbeidsmiljø og forholdene på arbeidsplassen. Eksisterende registre, data og undersøkelser om helse og utstøting på den ene siden og eksponeringer og arbeidsmiljøforholdene i norsk arbeidsliv, bransjer og virksomheter på den andre, er imidlertid i altfor liten grad koblet og sett i sammenheng. Utviklingen av et bedre nasjonalt overvåkings- og dokumentasjonssystem for arbeid og helse og arbeidsmiljø er en viktig oppgave i årene fremover. Systemet skal gi virksomhetene, partene og myndighetene et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere utviklingen over tid og prioritere innsatsen.

Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raskere omstillingstakt i næringslivet. Slike omstillinger er stadig oftere nødvendige for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Økende krav til ansattes kompetanse, kapasitet og omstillingsevne kan oppleves både positivt og negativt. Økt kompetanse i ledelsen, økt innsats for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og oppfyllelse av intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er nødvendige forutsetninger for å gjøre virksomheter flinkere til både å omstille virksomheten og samtidig ivareta medarbeiderne.

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Hendelser og ulykker kan få dramatiske følger både for mennesker, miljøet og materielle verdier. Det er etablert et system for å overvåke endringer i risikonivået på norsk sokkel slik at aktørene og myndighetene kan målrette innsatsen for å oppnå forbedringer. Tre alvorlige hendelser med store potensielle konsekvenser gav alene det største risikobidraget i 2004, slik at den samlede risiko for tap av liv ved storulykker dermed viste en negativ tendens. Disse hendelsene er blitt gransket både av myndighetene og av aktørene, og det er iverksatt tiltak med sikte på bedre styring av aktiviteter som har stort risikopotensial. Det positive er at det systematiske arbeidet med å redusere antall hendelser som kan utvikle seg til storulykker, har gitt positive resultater, slik at bidraget fra øvrige hendelser med storulykkespotensial viser en reduksjon eller et stabilt nivå.

Som et ledd i arbeidet med å beskrive utviklingen av risikobildet, vil også arbeidsulykker, arbeidsbetinget sykdom og utstøting bli sentrale tema. Utfordringen er å sikre at petroleumssektoren forblir en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Bevisste destruktive handlinger er også en trussel som må ha større oppmerksomhet fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal betydning.

Undersøkelser viser at en høy andel av norske virksomhetsledere er interessert i og opptatt av arbeidsmiljø. En kvalitativ undersøkelse tyder på at flere ledere ikke har tilstrekkelig kunnskap, særlig om forhold som vedrører psykososiale faktorer ved arbeidsplassen.

Mange norske arbeidstakere oppgir at de blir utsatt for mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet eller lignende et par ganger i måneden eller oftere. Det har i liten grad vært fokus på hva som skjer når det mellommenneskelige samspillet på en arbeidsplass ikke fungerer støttende og beskyttende. Det er også en realitet at man i for stor grad har manglet kunnskap og verktøy for å håndtere det. Konsekvensene er alvorlige og mobbing kan føre både til psykiske og fysiske plager, sosial isolering og i verste fall utstøting fra arbeidslivet.

Dette er alvorlig og regjeringen ønsker å bidra til bekjempelse av mobbing gjennom en egen satsing med fokus på dette. Utfordringen er å kunne forebygge mobbing gjennom å bevisstgjøre og ansvarliggjøre aktørene på den enkelte arbeidsplass i samarbeid med partene.

Økt arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen har først og fremst gitt et positivt bidrag til norsk arbeidsliv. Regjeringen er opptatt av at alle som arbeider i Norge skal ha verdige og forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen ser at det særlig i forhold til utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som kommer til Norge som ledd i tjenesteyting, er utfordringer knyttet til såkalt sosial dumping, kanskje særlig innenfor enkelte bransjer.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel som står til disposisjon for arbeidslivets parter, dersom det avdekkes at utenlandske arbeidstakere har uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Bestemmelsene i arbeidsmiljølovgivningen om helse, miljø og sikkerhet samt arbeidstid gjelder for alle som arbeider i Norge, og Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at reglene overholdes. I forbindelse med EØS-utvidelsen 1. mai 2004 fikk Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet også i oppgave å føre tilsyn med arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår når det er utstedt arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven og når det er fastsatt forskift om allmenngjøring etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I tråd med Regjeringens forslag er det blitt bevilget ekstra midler til ytterligere oppfølging av dette området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005.

Lov om allmenngjøring ble vedtatt i 1994 og ble tatt i bruk først i 2004 / 2005 da tariffnemnda fattet to allmenngjøringsvedtak hhv. for petroleumsvirksomheten på land og i bygg- og anleggsbransjen i Oslofjordregionen. I forbindelse med disse vedtakene og at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fikk et tilsynsansvar for vedtakene ble det varslet en evaluering av ordningen. Formålet med evalueringen er å se på hvordan ordningen kan gjøres mer effektiv. Etter innspill fra partene i arbeidslivet har Regjeringen vedtatt å sende forslag om bl.a. utvidet innsynsrett og utvidet byggherreansvar på bred høring.

Innen petroleumsvirksomheten er det viktig å styrke samarbeidet med andre olje/gass – nasjoners myndigheter. Spesielt er det viktig å få til et godt samarbeid med britiske myndigheter om like vilkår for drift i Nordsjøen.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står således fremdeles overfor store utfordringer mht. å få virksomhetene til å arbeide systematisk og målrettet med forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid for å hindre utstøting og bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. Myndighetene vil fortsette satsingen på de utfordringer og tema som står mest sentralt i denne sammenheng og legge særlig vekt på å få i gang/støtte opp under det engasjement og gode samarbeid som er etablert i virksomhetene. Myndighetene må kontinuerlig søke å finne den beste balansen ved bruk av både «gulrot og pisk» slik at det motiveres til den mest effektive innsatsen.

Mål og strategier

Med bakgrunn i ovennevnte tilstandsvurdering og utfordringer er det satt følgende overordnede mål på området:

• Bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv for alle

• Bidra til trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

Dette innebærer blant annet å arbeide med å:

• Styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet

• Forebygge og redusere ulykker, yrkesrelaterte sykdommer og skader

• Sikre arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

• Forenkle og modernisere regelverk, tilsyn og andre virkemidler

Strategier og virkemidler

I arbeidet for å nå målene og møte aktuelle utfordringer, bruker arbeidsmiljømyndighetene virkemidlene tilsyn, informasjon/veiledning, regelverksutvikling, utvikling av kunnskap og dokumentasjon og samarbeid med partene i arbeidslivet.

Hovedstrategien for virkemiddelbruken er å sørge for at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet.

Tilsyn og informasjon/veiledning

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen. Selve tilsynsaktiviteten tar først og fremst sikte på å kontrollere om virksomheten har egne systemer og rutiner som sikrer at myndighetenes krav etterleves.

Myndighetenes tilsyn er risikobasert, det vil si at utpekingen av virksomheter og sikkerhetsrelevante forhold for tilsyn skjer på grunnlag av en vurdering av hvor og når risikoen for helseskader og ulykker er størst.

I petroleumsvirksomheten vektlegges det særskilte ansvar operatørene og rettighetshaverne har for å styre alle sider ved virksomheten slik at helse, miljø og sikkerhet blir forsvarlig ivaretatt og kontinuerlig forbedret. De øvrige aktørene har imidlertid også klare plikter og ansvar i forhold til regelverket, og Petroleumstilsynet vil avveie tilsynsinnsatsen mot den samlede gruppen av aktører.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er også myndighetenes hovedkanal for informasjon og veiledning til virksomhetene.

Regelverksutvikling

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen utgjør det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Målet om at lovgivningen skal sikre en god balanse mellom arbeidstakernes behov for beskyttelse og virksomhetenes behov for fleksible løsninger, står sentralt ved regelverksutviklingen.

Den nye arbeidsmiljøloven som ble fremmet i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og vedtatt etter behandling i Stortinget 6. juni, skal tre i kraft 1. januar 2006. Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeidstakernes helse og trygghet er lovens overordnede hensyn. Loven skal bidra til at flest mulig kan delta i yrkeslivet fram til normal pensjonsalder og at færrest mulig støtes ut til uførepensjon eller lignende. Skal denne målsettingen nås må tersklene inn til arbeidslivet senkes og tersklene ut av arbeidslivet heves. Lovens utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse er et viktig element i denne sammenheng ettersom det gir arbeidstakere mulighet til å vise sin kompetanse og opparbeide erfaring samtidig som det gjør det enklere og mindre risikofylt for virksomhetene å ansette nye medarbeidere. Målsettingen om å redusere utstøtningen gjenspeiles blant annet i lovens begrensning i adgangen til å arbeide svært lange arbeidsdager over lengre sammenhengende perioder, rett til fleksibel arbeidstid for alle arbeidstakere og økte krav til metode og systematikk i HMS-arbeidet. Likeverd, likestilling og vern mot diskriminering står videre sentralt, og dette gjenspeiles i flere nye bestemmelser, blant annet i bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling.

Som en oppfølging av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen av ny bestemmelse om varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, har departementet iverksatt en utredning vedrørende ansattes ytringsfrihet. Formålet med utredningen er å komme fram til mulige tiltak som kan styrke ansattes ytringsfrihet og vern av varslere. Det tas sikte på å fremlegge forslag til lovendringer eller andre tiltak for Stortinget våren 2006.

Stortingets flertall ba i forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) regjeringen ta initiativ til at partene i arbeidslivet setter seg sammen for å komme fram til en omforent definisjon av hvilke typer turnusordninger som er sammenliknbare med helkontinuerlige skiftordninger. Departementet har tatt initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike berørte parter i arbeidslivet som sammen skal forsøke å komme fram til en omforent definisjon av sammenlignbart turnusarbeid.

«Regelhjelp.no» er en internettbasert regelverksveiviser som skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. På bakgrunn av et pilotprosjekt i 2003 nedsatte Arbeids- og sosialdepartementet i 2004 et prosjekt med sikte på å gjøre veiviseren operativ for arbeidslivet. Prosjektet omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Mattilsynet. Veiviseren skal være etablert for 10 bransjer i løpet av høsten 2005, og skal innen utgangen av 2007 bygges ut til å omfatte ca. 50 bransjer.

Det har siden 2002 vært arbeidet med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Målet for prosjektet har vært økt brukerorientering og forenkling i form av enklere regelverksstruktur og færre forskrifter på arbeidslivsområdet. I utgangspunktet har siktemålet vært et felles forskriftsverk for de to etatene, og det er utarbeidet et utkast til ny forskriftsstruktur, der ca. 100 forskrifter er redusert til seks. Justisdepartementet/DSB er etter en nærmere vurdering, kommet til at deres regelverk vil være vanskelig å innlemme i et felles forskriftsverk og samtidig nå målet om økt brukervennlighet. Arbeidet med en enklere forskriftsstruktur og færre forskrifter vil derfor bli videreført som separate prosjekter innenfor de respektive etaters forvaltningsområde.

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer petroleumsvirksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Ved utviklingen av dette nye regelverket er det viktig å utnytte sokkelregelverket og erfaringene med utarbeidelsen og håndhevingen av dette. Regelverksutviklingen må ha særlig fokus på risikohåndtering og nytte/kostvurderinger. Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk planlegges å tre i kraft 1. januar 2007.

Lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringens bidrag er å sikre et rasjonelt rammeverk og en velfungerende organisasjon for håndteringen av tarifftvister i arbeidslivet. Dette omfatter for det første forvaltningsansvaret for arbeidstvistloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Videre er det av sentral betydning å sørge for at Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Rikslønnsnemnda, som er organene som er tillagt oppgaven med å løse de ulike typer tvister som kan oppstå i tilknytning til lønnsoppgjør og tariffavtaler, fungerer på en tilfredsstillende måte.

Kravet i selskapslovgivningen til at begge kjønn skal være representert i statsaksjeselskapenes, statsallmennaksjeselskapenes og statsforetakenes styrende organer trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene innebærer at det også stilles krav til at begge kjønn er representert blant styremedlemmene som velges av og blant de ansatte. Departementet har hatt på høring et forslag til nærmere regler for hvordan valg av de ansattes representanter skal foregå for å ivareta dette kravet. Høringen ble avsluttet i slutten av august 2005, og de nye valgreglene vil bli fastsatt så raskt som mulig høsten 2005.

Kunnskaps- og dokumentasjonsutvikling

Med bakgrunn i behovet for bedre dokumentasjon om den arbeidsrelaterte helsesituasjonen og arbeidsmiljøutviklingen, arbeider arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene med å bygge opp og nyttiggjøre seg kunnskap slik at aktørene på området får et godt grunnlag for utforming av politikk og strategi på området, samt bedre muligheter til måling og vurdering av oppnådde resultater. Planen er å utarbeide og etablere et nytt overvåkingssystem i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette helhetlige overvåkingssystemet utredes med sikte på oppstart i 2006. Videre skal det, som et ledd i Arbeidstilsynets nye organisering, etableres en egen dokumentasjons- og analyseenhet i det nye direktoratet i Trondheim. Denne enheten skal sette Arbeidstilsynet bedre i stand til å innhente, foredle og operasjonalisere kunnskap og erfaring fra interne og eksterne kilder, herunder det nye overvåkingssystemet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeidet med å utvikle indikatorer som beskriver utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skal videreføres. I tillegg skal arbeidet med å dokumentere arbeidsmiljøsituasjonen og utviklingen i den arbeidsrelaterte helsesituasjonen innen petroleumsvirksomheten videreutvikles som ledd i det ovennevnte nye overvåkings- og dokumentasjonssystemet i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Samarbeid med partene i arbeidslivet

Samarbeid, informasjon og medvirkning i forhold til partene i arbeidslivet ses som en viktig forutsetning for å utvikle og forankre gode og balanserte løsninger på de utfordringer arbeidslivet står overfor. I tillegg til partenes deltakelse i offentlige utvalg, høringer og involvering i forbindelse med større satsinger og lignende, er det etablert faste møtearenaer, herunder Arbeidslivspolitisk råd for overordnede politiske spørsmål. Videre er det etablert faglige råd for Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt samt det partsammensatte Sikkerhetsforum for HMS og regelverk i petroleumsvirksomheten.

Samarbeid og modernisering på myndighetssiden

Det gjennomføres egne satsinger for bedre effektivitet og modernisering på myndighetssiden. Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å skape en mer utadrettet etat som i sterkere grad skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. Omorganiseringsprosessen pågår og skal sluttføres i løpet av høsten 2006. Direktoratet for arbeidstilsynet åpnet sine nye lokaler i Trondheim i august 2005. Dette markerer startpunktet for oppbyggingen av den nye etaten. Se nærmere om dette under kap. 0640 Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er begge tildelt koordineringsroller i den samlede HMS- tilsynsvirksomheten. Arbeidet med å videreutvikle og synliggjøre disse rollene blir viktig.

Særskilte satsingsområder

Ved sin behandling av St. melding nr. 47 (2002-2003) om gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, bad Stortinget regjeringen å komme tilbake med en gjennomgang av hvordan dykking organiseres på norsk sokkel i dag, jf. anmodningsvedtak nr. 256 (2003-2004) og Innst.S. nr. 238 (2004-2005).

Regjeringen tar sikte på en redegjørelse om dette i den kommende HMS-meldingen som Stortinget bad om i forbindelse med sin behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det tas sikte på å fremme den nye meldingen våren 2006 ( jf. stortingsbehandling 13. juni 2005, Innst.S. nr. 238 (2004-2005)).

Som følge av Stortingets behandling av Innst.S. nr. 238 (2004-2005) 13. juni 2005 bad Arbeids- og sosialdepartementet Petroleumstilsynet om å invitere organisasjonene i Sikkerhetsforum til å utpeke representanter til deltakelse i en arbeidsgruppe som skal komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen mht. spørsmålet om hvordan dykkingen organiseres på norsk sokkel i dag. Denne arbeidsgruppen ble opprettet sommeren 2005.

Fjerning, opphugging og gjenvinning av utrangerte oljeplattformer

Det har våren 2005 blitt satt fokus på arbeidsmiljørisiko i forbindelse med skroting av utrangerte oljeplattformer. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene vil prioritere oppfølgingen av denne virksomheten. Det er bl.a. etablert et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet for å koordinere arbeidet med å skaffe oversikt over og ivareta de forskjellige problemstillingene knyttet til HMS-risiko som kan oppstå ved dette arbeidet.

Lønnsgarantiordningen

For å få til en mer effektiv og brukervennlig lønnsgarantiordning, har Regjeringen bestemt seg for å overføre dette området fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Aetat fra 1. januar 2007. Sammen med forenklinger i regelverk og saksbehandling vil dette kunne føre til at arbeidstakere som rammes av konkurs, raskere kan få utbetalt lønnsgarantimidler enn i dag. Innenfor rammen av dette arbeidet legges det opp til at hovedtyngden av saksbehandlingen skal foregå i Vardø.

Miljøpolitikk for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne mål knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsatsen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i mange tilfeller vil kunne ha en positiv virkning. Særlig gjelder dette sikkerhetstiltakene i petroleumsvirksomheten som i høy grad bidrar til å forebygge skader på det ytre miljøet. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet. Myndighetene skal bidra til at virksomhetene ivaretar sitt ansvar. Det vises til nærmere omtale under de aktuelle kapitler.