Del 1
Innledning

1 Utfordringer på kultur- og kirkefeltet

Et godt samfunn trenger møteplasser hvor mennesker kan dele opplevelser, tanker, meninger og erfaringer. Et inkluderende og varmt samfunn må ha rom for et bredt spekter av menneskelige uttrykk. Det er viktig for den enkelte å dele, og det er viktig å skape noe sammen. Vi vokser både som individer og som fellesskap når vi møter andres tanker, holdninger og uttrykk – uttrykk som ikke bare gleder og behager oss, men som uansett kan utvide vår erkjennelse og vårt verdensbilde.

Kunst og kultur har egenverdi og danner ulike arenaer for kommunikasjon. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Regjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for samfunnet vårt.

Kulturens egenverdi innebærer at kultur er uunnværlig for menneskets utvikling. Derfor legger Regjeringen opp til en tydelig satsing på kunst og kultur. Dette gjelder den profe­sjonelle kunsten med faglig forankret kulturinnsats. Men det gjelder også kulturelt engasjement i vid forstand.

Økonomisk og materiell trygghet alene tilfredsstiller ikke menneskets grunnleggende behov. Livskvalitet vokser også ut av tilfredsstillelsen av våre sosiale og åndelige behov. Ved å skape, utøve og oppleve kultur får vi del i ikke-materielle verdier som bidrar til økt livskvalitet.

Kultur- og kirkepolitikken berører mennesket som åndsvesen. For å utvikle identitet og integritet, må individet oppleve nærhet til sitt eget liv og historie. Derfor står formidling av kulturarven sentralt i Regjeringens politikk.

Regjeringen ønsker et utfordrende og stimulerende kulturtilbud til hele befolkningen. I 2004 ga Stortinget sin tilslutning til dette perspektivet ved behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Meldingen beskriver de overordnede kulturpolitiske utfordringene det kommende tiåret, og staker ut kursen for fram­tidige prioriteringer på kulturområdet. En rekke av disse prioriteringene reflekteres i budsjettforslaget for 2006.

Norge har et rikt og mangfoldig kulturliv. Dette er bl.a. en konsekvens av en aktiv kulturpolitikk som sikrer en nødvendig motvekt til de kommersielle kreftenes ensretting. Regjeringen ser det som særlig viktig å sikre rom for det ikke-kommersielle og «smale» innenfor ulike felt. Dette er ikke bare viktig for å gi utfordringer og noe å strekke seg etter for den enkelte, men også for å sikre en demokratisk utvikling hvor også mindretallet blir ivaretatt.

Samfunnet er i rask utvikling, og det er svært viktig at vi tar vare på våre kulturelle røtter i vid forstand – vårt språk, vår demokratiske utvikling og de måter vi innretter oss på i samfunnet. Den kristne tro har gjennomsyret norsk kultur og historie gjennom tusen år, og er også i dag en sterk kraft i samfunnsutviklingen. I dagens samfunn, som er preget av kulturelt og religiøst mangfold, er det særlig viktig å gi den enkelte trygghet på egen identitet og egne røtter. Det gjør det mulig å leve side om side i dialog med andre.

Regjeringen vil styrke Den norske kirke og bevare den som en bred folkekirke, og vil derfor følge opp St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. Tilskuddet til trosopplæringen får en vesentlig økning i budsjettforslaget for 2006. Også andre trossamfunn og religioner vil dermed få økt tilskudd.

I lokalmiljøet representerer kirkene verdifull kultur innenfor arkitektur, billedkunst og musikk. Kirkebyggene blir i stadig sterkere grad arenaer for ulike kunstuttrykk. Dette skjer i gudstjeneste­livet, som stadig er i utvikling og der en spiller på bredere sjangre innenfor musikkvalg og formidling. Men det skjer også fordi mange kulturarrangementer legges til kirkebygget. Stadig flere aktører ser det som meningsfylt å være i kirkerommet med sine kulturarrangementer.

Våre mange vakre kirkebygg er ressurskrevende å vedlikeholde. Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg har vist seg å være en suksess. Det er godkjent søknader tilsvarende hele beløpet på 500 mill. kroner. For en ytterligere styrking av kommunenes arbeid med vedlikehold av kirker, foreslås det å utvide rammen med nye 500 mill. kroner. Også nye kirkebygg vil bli omfattet av ordningen.

På idrettsområdet er det viktig å fortsette det målrettede arbeidet mot barn og unge. Tilskuddene som går direkte til idrettslagene er viktig for økt aktivitet. I tillegg gir anleggsmidlene, bl.a. til utallige nærmiljøanlegg og idrettshaller over hele landet, god mulighet til å styrke idrett og fysisk aktivitet.

På ulike arenaer innenfor kultur, kirke, idrett og annet organisasjonsliv finnes en understrøm av frivillig innsats. Frivillighet er en bærebjelke i samfunnet som gir forhøyet livskvalitet til oss alle. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap for involverte og i tillegg stor nytteverdi for samfunnet. Frivillighet er en del av organisasjoners og nærmiljøets naturlige liv, men ikke alltid like synlig for dem som nyter godt av den. Siden 1. januar 2005 har Kultur- og kirkedepartementet hatt et koordinerende ansvar for frivillighet. Dette gir bedre samordning av den statlige frivillighetspolitikken og økt oppmerksomhet om frivillig­hetens betydning.

Frivillighetssentralene er en viktig del av den lokale frivilligheten. De 267 frivillighetssentralene har knyttet seg til ulike organisasjoner, de har ulike formål, men bidrar uansett til å utløse frivillig innsats. Frivillighetssentralene bør utvikles videre slik at de kan være levedyktige sentraler i nær­miljøet. Budsjettforlaget legger opp til en styrking av tilskuddet til hver enkelt frivillighetssentral.

Gjennom mediepolitikken bidrar regjeringen til å sikre ytringsfriheten som forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Regjeringen vil derfor videreføre pressestøtten. Allmennkringkasterne, spesielt NRK, har særlige forpliktelser knyttet til norsk språk og kultur. Med økende kommersialisering og en sterkt økende informasjonsstrøm, er det viktigere enn noensinne at NRK ivaretar sine språklige og kulturelle forpliktelser ved overgangen til digitale distribusjons­former.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag er på totalt 6 426,6 mill. kroner. Dette er en økning av departementets budsjettramme på 175,9 mill. kroner, eller 2,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir det foreslått 25 mill. kroner til brukerutstyr for Den norske opera under Moderniseringsdepartementets budsjett og 7 mill. kroner i økt bevilgning til rentekompensasjon for kirkebygg under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Det innføres nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift fra 2006. Som følge av dette er budsjettrammen redusert med 49,1 mill. kroner. Videre er 11 mill. kroner til politiske partiers informasjonsvirksomhet overført til Moderniseringsdepartementet. Korrigert for dette blir økningen fra 2005 til 2006 på Kultur- og kirkedepartementets område på 4,3 pst.

Programkategori 08.10 Administrasjon, herunder frivillighetsformål øker med 33,4 mill. kroner,­ eller 6,9 pst., til 516,4 mill. kroner, som i hovedsak skyldes merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Programkategori 08.20 Kulturformål øker med 51,5 mill. kroner, eller 1,3 pst., til 3 915,0 mill. kroner.­

Programkategori 08.30 Film- og mediefor­mål øker med 7,6 mill. kroner, eller 1,0 pst., til 783,9 mill. kroner.

Programkategori 08.40 Den norske kirke øker med 83,4 mill. kroner, eller 7,4 pst., til 1 211,2 mill. kroner.

Budsjettforslaget inneholder en rekke oppfølginger av saker som tidligere er lagt fram for Stortinget, bl.a. St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer, St.prp. nr. 48 (2001-2002) Om nytt operahus, St.meld. nr. 48 (2002-2003 Kultur­politikk fram mot 2014 og St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. Følgende områder er prioritert:

• styrking og utvikling av museene i hele landet – 44 mill. kroner

• videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design – 14,5 mill. kroner i økning

• styrking av tilskuddet til Den Norske Opera - omstilling av driften fram mot innflytting i nytt operahus – 22,5 mill. kroner i økning

• styrking av tilskuddet til Hålogaland Teater og Nordland Teater, som begge tar i bruk nytt hus i løpet av 2005 – 9,7 mill. kroner i økning

• Nasjonalbiblioteket - til drift i rehabilitert hovedbygg i Oslo – 27 mill. kroner

• styrking av Arkivverket – nye lokaler for Statsarkivet i Trondheim og drift i den utvidete riksarkivbygningen – 15 mill. kroner

• Ibsenmarkeringen i 2006 – 12,7 mill. kroner i økning, i alt 19 mill. kroner

• styrking av div. tilskudd under Norsk kulturråd:

  • tilskuddet til fri scenekunst og musikk­ensembler – 5 mill. kroner i økning

  • innkjøpsordningen for sakprosa – 10 mill. kroner

  • tilskuddsordningen for kirkemusikk – 4 mill. kroner

• styrking av tilskuddene til symfoniorkestrene i Bergen, Trondheim og Tromsø med til sammen 6 mill. kroner

• styrking av tilskuddene til Opera Sør og Opera Nordfjord med til sammen 1,5 mill. kroner

• styrking av jazzfeltet med til sammen 3,5 mill. kroner, 3 mill. kroner til Nasjonal Jazzscene og 0,5 mill. kroner til formidling av jazz i Norge

• styrking av bevilgningene til dansefeltet med til sammen 6,3 mill. kroner

• bevilgning til Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008 – 20 mill. kroner

• fire nye knutepunktsfestivaler - Kortfilmfesti­valen i Grimstad, Festspillene i Elverum, Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, Lillehammer, og Ultimafestivalen

• styrking av tilskuddet til Norsk filmfond med 17,1 mill. kroner

• fortsatt opptrapping av bevilgningene til trosopplæringsreformen i Den norske kirke med en økning på 22,7 mill. kroner

• en økning med 6 mill. kroner til det pågående arbeidet med omstilling av prestetjenesten

• utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

2 Regjeringens politikk på kultur- og kirkeområdet

2.1 Hovedmål for kulturpolitikken

Regjeringens hovedmål for kulturpolitikken er å legge til rette for:

• kunstnerisk kvalitet og nyskapning

• bevaring og sikring av kulturarven

• formidling av et rikt og mangfoldig kulturtilbud til hele befolkningen.

Det er kulturmeldingen som Stortinget behandlet i 2004, som er retningsgivende for hovedlinjene i kulturpolitikken og de kulturpolitiske prioriteringene i årene framover, jf. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 og Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Her ble kvalitet understreket som et viktig kriterium for de prioriteringer som må gjøres i den statlige kulturpolitikken. Meldingen la vekt på den profesjonelle kunsten og den faglig forankrede kulturinnsatsen som en verdi i seg selv.

I tillegg kan mange kulturtiltak også ha videre samfunnsmessige ringvirkninger, noe som bl.a. ble drøftet i den meldingen som Stortinget behandlet i juni i år, jf. St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring og Innst. S. nr. 230 (2004–2005). Også meldingen om arkiv, bibliotek og museum som Stortinget behandlet for fem år siden, vil fortsatt være et relevant referansedokument i den statlige kulturpolitikken, jf. St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000–2001).

Et aktivt og engasjerende kulturliv er av betydning både på individ- og samfunnsnivå. En dynamisk og pulserende kultursektor som kommuniserer godt med brede bruker- og publikumsgrupper, er et uunnværlig aktivum for landet. Kultursektoren er en kilde til kreativ inspirasjon for samfunnet og til rike opplevelser og kunnskaper for alle aldersgrupper, både for det alminnelige publikum og for nærmere definerte grupper med særskilte behov og interesser.

Norge har en rekke kulturinstitusjoner og kulturtiltak og et stort antall kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere som utgjør bærebjelker i kultur­livet. For fullt ut å kunne dra nytte av de rike muligheter dette representerer i et lite land med begrenset folketall og spredt bosetning, er det påkrevd med en omfattende økonomisk medvirkning fra det offentliges side.

I organiseringen og finansieringen av det offentlige engasjementet i kultursektoren kreves også et hensiktsmessig samspill mellom staten og kommunesektoren. Samtidig forutsetter overordnede nasjonale hensyn at staten fortsatt må ha en sentral rolle i dette samspillet uavhengig av fram­tidig organisering av kommunesektoren.

Den direkte økonomiske innsats på statens hånd må også ses i sammenheng med andre typer virkemidler i den statlige kulturpolitikken. Det vil si at også legale, informative og organisatoriske virkemidler må tas i betraktning når man skal danne seg et helhetlig bilde av den statlige kulturpolitikken og de kulturpolitiske mål som søkes oppnådd.

Likevel er det bevilgningene over det statlige kulturbudsjettet og den delen av overskuddet fra spillemidlene som kanaliseres til kulturformål, som utgjør det viktigste fundamentet i den statlige kulturpolitikken. Både de totale økonomiske rammene og prioriteringene innenfor disse rammene er derfor viktige instrumenter for å realisere nasjonale kulturpolitiske mål.

2.2 Hovedmål for mediepolitikken

Regjeringens mediepolitikk skal sikre ytringsfrihet som en forutsetning for et levende folkestyre. Staten­ har et ansvar for å skape grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig har mediene selv et klart ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål, som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

For at mediene skal fungere som en infrastruktur for informasjon og ytringer i samfunnet må de tilby et mangfold av troverdig informasjon som ivare­tar behovene til alle grupper i samfunnet, herunder minoriteter. Særlig viktig i denne sammenheng er norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og samfunnsforhold.

Målsettingen om mangfold i innhold er avhengig av flere faktorer, bl.a. er det nødvendig med flere uavhengige kilder til informasjon, redaksjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, et mangfold i medieeierskap, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse og et velfungerende medieetisk system.

Stortinget har tidligere sluttet seg til følgende mål for mediepolitikken:

For å ivareta ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati skal mediepolitikken sikre:

• et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet; inkl. barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper

• et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder et mangfold av aviser­ i alle landsdelene

• grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende nyhets- og aktualitetsmediene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

• medienes uavhengighet i redaksjonelle spørsmål, både fra myndigheter, eiere og andre

• medienes tilgjengelighet for allmennheten.

Det er også et hovedmål å sikre et godt og mangfoldig audiovisuelt tilbud basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold.

I tillegg er det et hovedmål å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og å tilby kvalitativt norskspråklig innhold. Utfordringene her gjelder særlig i forhold til elektroniske medier som Internett og alle former for voldelige og spekulative dataspill.

2.3 Hovedmål for idrettspolitikken

Regjeringens visjon for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Visjonen er nedfelt i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, som Stortinget har sluttet seg til. Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet vil spesielt satse på at forholdene legges til rette for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Departementet har økt tilskuddssatsene til enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. I 2005 går om lag en tidel av midlene til idrettsanlegg til et anleggspolitisk program. Regjeringens anleggspolitiske program vil bl.a. ha fokus på anleggsutbygging i tettbefolkede områder, på fordeling av midler til utstyr og på å stimulere til bygging av moderne anlegg.

For at det skal gis tilskudd av spillemidler, må anlegget inngå i kommunale planer. I samarbeid med planmyndighetene vil departementet bidra til utvikling av kommunenes planlegging på området idrett og fysisk aktivitet.

Samarbeidet med den frivillige medlems­baserte idretten er viktig for å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Tilskudd gis gjennom to kanaler. Det gis tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Tildelingen av spillemidler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité deles inn i fire rammetilskuddsposter – grunnstøtte NIF sentralt/regionalt – grunnstøtte særforbund – barn, ungdom og breddeidrett – toppidrett. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idretts­lagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er derfor en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar statlig tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Formålet med tilskuddsordningen til lokale idrettslag er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Ved hovedfordelingen i 2005 ble det avsatt 120 mill. kroner til fordeling mellom idrettslagene.

Arbeidet mot bruk av dopingmidler er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité har i samarbeid opprettet et uavhengig antidopingorgan i Norge. Det uavhengige organet, Stiftelsen Antidoping Norge (ADN), skal arbeide for en dopingfri idrett. ADN mottar tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet til sin virksomhet innenfor den organiserte idretten.

Departementet legger videre vekt på å bidra til styrking av internasjonalt antidopingarbeid, herunder tilskudd til det internasjonale antidoping­organet World Anti-Doping Agency (WADA).

Norge har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling finnes det bl.a. flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

2.4 Hovedmål for kirkepolitikken

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke på dette grunnlaget er et hovedmål for regjeringens kirkepolitikk.

Kjennetegnet ved en levende og åpen folkekirke er nærhet mellom kirke og folk, at medlemmene gjør bruk av kirkens tjenester, at kirken samler bred deltakelse og oppslutning, at kirken i sitt arbeid er åpen, og at den møter alle mennesker med respekt ut fra den enkeltes livssituasjon.

Gjennom kirkens 1 300 menigheter og de mange tusen kirkelig ansatte og frivillige med­arbeidere er kirken til stede i alle lokalsamfunn. Kirkens virksomhet er kjennetegnet ved et mangfold av arbeidsmåter og uttrykksformer og har en viktig kulturskapende funksjon. Kirkebyggene og kirkegårdene er sterke symbolbærere og kilder til kunnskap om vår kristne kulturarv. Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for kirkens arbeid. Kirkens valgte organer skal understøttes i det ansvaret de har for å forme kirkens framtid.

Spørsmål om tro og livssyn er grunnleggende i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Opplæring i egen tro gir grunnlag for å utvikle og være trygg på egen identitet og tilhørighet. Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble iverksatt i 2004. Styrking av trosopplæringen i Den norske kirke er blant regjeringens viktigste kirkepolitiske mål.

Et offentlig utvalg utreder nå det framtidige forholdet mellom stat og kirke. Utvalget skal avgi sin innstilling ved utgangen av 2005. Spørsmålet om vesentlige endringer i statskirkeordningen og kirkens­ finansieringsgrunnlag vil bli vurdert på grunnlag av utvalgets innstilling. En framtidig gjennomgang og avklaring av statskirkespørsmålet må ikke være til hinder for utvikling, omstilling og endringer innenfor rammen av dagens kirkeordning. I samarbeid med kirkens valgte organer vil regjeringen legge vekt på å stimulere til reform- og fornyelsesarbeid og å føre videre tiltak overfor kirke­byggene som kan gi en bedre bygningsforvaltning. Den pågående omstilling og omorganisering av prestetjenesten vil bli videreført.

2.5 Hovedmål for frivillighetspolitikken

Regjeringen vil framheve de frivillige organisasjonenes rolle for utviklingen av demokrati og del­takelse i samfunnet og deres rolle som tjeneste- og velferdsprodusenter. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike foreninger og sammenslutninger har vært – og er – sentrale i å bidra til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger. For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger slik at mennesker med ulike interesser og forutsetninger kan finne en sosial tilhørighet i sivilsamfunnet.

Frivillig sektor er i Norge av et slikt omfang at den blir betegnet som den tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Regjeringen legger stor vekt på å legge forholdene bedre til rette for frivillig virksomhet. Siktemålet er å sikre gode vilkår for frivillig virke lokalt for å styrke enkeltindividets engasjement.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder. De er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær inngår som en viktig del. Formidling av gruppeinteresser er en viktig oppgave for organisasjonene, og mange inngår i et nært samarbeid med myndig­hetene om å løse oppgaver på sitt felt. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har samordningsansvaret.

Fundamentet for frivillig virke er den enkeltes engasjement gjennom medlemskap, økonomisk bidrag og aktiv innsats lokalt. Det typiske ved norsk frivillighet har vært at organisasjonene har vært medlemsbaserte og demokratisk oppbygd. Denne organisasjonsformen er ikke lenger ene­rådende. Endringer i folks oppslutning og måte å delta på skaper nye utfordringer.

Regjeringen ser det som viktig å øke oppmerksomheten om verdien av frivillig virksomhet. Gjennom å synliggjøre den kraft frivillig sektor representerer, vil regjeringen bidra til å øke forståelsen for og betydningen av frivillig sektor.

3 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter, utgifter til lotteriforvaltningen, tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til private kirkebygg og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 516,4 mill. kroner i 2006. Dette er en økning på 33,4 mill. kroner eller 6,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2005. Økningen skyldes i hovedsak at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn og merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner foreslås økt med henholdsvis 8,8 og 30,0 mill. kroner og at driftsbevilgningene under kap. 300 og 305 er redusert med 5,2 mill. kroner som følge av at det foreslås innført nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statlige virksomheter fra 1. januar 2006.

3.2 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 3 915,0 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på 51,5 mill. kroner eller 1,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.

Budsjettforslaget inneholder følgende hovedprioriteringer:

• styrking og utvikling av museene i hele landet

• styrking av bevilgningen til Norsk kulturfond

• videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• styrking av tilskuddet til Den Norske Opera – omstilling av driften fram mot innflytting i nytt operahus

• styrking av tilskuddet til Hålogaland Teater og Nordland Teater, som begge tar i bruk nytt hus i løpet av 2005

• styrking av tilskuddet til symfoniorkestrene

• Ibsenmarkeringen i 2006

• Nasjonalbiblioteket – drift i rehabilitert hovedbygg i Oslo

• Arkivverket – nye lokaler for Statsarkivet i Trondheim og drift i den utvidede riksarkivbygningen

• bevilgning til Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008

3.3 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter pressestøtte, bevilgninger til filmformål og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet. Departementet foreslår en bevilgning på i alt 783,9 mill. kroner i 2006. Dette er en økning på om lag 7,6 mill. kroner eller 1 pst. sammenliknet med salder­t budsjett for 2005.

En vesentlig del av økningen for 2006 foreslås bevilget til Norsk filmfond for å styrke satsingen på norsk filmproduksjon ytterligere, og videreføre den positive utviklingen som har vært på dette området de siste årene.

Pressestøtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2005.

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med kr 48 fra kr 1 840 til kr 1 888 ekskl. merverdiavgift. Forslaget innebærer en økning på 2,6 pst., ekskl. merverdiavgift. For 2006 foreslås merverdiavgiften på kringkastingsavgiften økt fra 7 til 8 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- avgifts- og tollvedtak. Kringkastingsavgiften for 2006 blir etter dette kr 2 039 inkl. merverdiavgift.

I 2005 ble det etablert en ordning som gir rettighetshaverne til åndsverk en kompensasjon for at det i åndsverkloven gjøres et unntak fra deres rettigheter slik at den enkelte kan ta kopi av åndsverk til privat bruk. Ordningen foreslås videreført på samme realnivå som i 2005.

3.4 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 211,2 mill. kroner for 2006. Dette er en økning på 83,4 mill. kroner eller 7,4 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.

Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004. I løpet av de første årene i perioden har bevilgningene til reformen hatt en opptrapping på 55 mill. kroner. For å sikre framdrift og bredde i reformen, som de første årene er basert på forsøk og utprøving med grunnlag i et vidt tilfang av prosjekter, foreslås det en bevilgningsøkning på nær 23 mill. kroner i 2006. Den årlige budsjettinnsatsen på området vil være ca. 78 mill. kroner­ i 2006.

Den statlige rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirker ble innført fra 2005, begrenset til en investeringsramme på 500 mill. kroner. På grunn av etterspørselen foreslås investeringsrammen utvidet med ytterligere 500 mill. kroner fra 2006. Det foreslås at også investeringer i påbygg og nybygg inkluderes i ordningen.

Over lengre tid har det pågått et omstillings­arbeid overfor prestetjenesten. Bedre ivaretakelse av ledelsesfunksjonene har vesentlig betydning for gjennomføringen av omstillingsarbeidet og en ressursmessig styrking av prosteembetene ses som særlig viktig. Det foreslås på denne bakgrunn en økning av bevilgningene til presteskapet med 6 mill. kroner i 2006.

I forbindelse med Stortingets behandling av revidert budsjett for 2005 ble statstilskuddet til diakon- og kateketstillingene under de kirkelige fellesrådene økt med 3,5 mill. kroner for annet halvår 2005. Årsvirkningen er innarbeidet i forslaget for 2006 med 7 mill. kroner.

Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført på samme nivå som i 2005. Bevilgningsforslaget er på 92,5 mill. kroner og inkluderer videreføring av fellestiltak bl.a. overfor kirkebyggene.

Fra Opplysningsvesenets fond er det for 2006 budsjettert med et tilskudd på 25,5 mill. kroner til felleskirkelige tiltak. Dette er samme beløp som i 2005.

4 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Stortinget vedtok lov av 21. juni 2002 nr. 37 om endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., jf. Besl. O. nr. 52 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den andel av spilleoverskuddet som går til idrettsformål og kulturformål, skal fordeles i 2005 med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

4.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2004 er 400 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 13. mai 2005.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2005 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse. I samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2002–2003) Den kulturelle skulesekken er det i 2005 avsatt 80 pst. til lokale tiltak og 20 pst. til sentrale prosjekter. Midlene til lokale tiltak er fordelt etter en fordelingsnøkkel der variablene elevtall, avstander og kulturell infrastruktur inngår. En tredjedel av midlene skal forvaltes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel skal fylkeskommunene fordele videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen skal fordeles av fylkeskommunene slik det vurderes som mest tjenlig i de enkelte fylkene. Fire kommuner deltar i 2005 i en prøveordning for kommuner med mer enn 30 000 innbyggere som får utløst hele sin relative del av fylkets midler. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 6 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene. Under de sentrale prosjektmidlene er 19 mill. kroner avsatt til skolekonsertordningen under Rikskonsertene etter vedtak i Stortinget. De resterende 13 mill. kroner samt 1 mill. kroner i opptjente rentemidler går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film som kunstform.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 sluttet Stor­tinget seg til forslaget om en ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus og en ny ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlings­arenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Ordningen for kulturhus er tilført 40 pst., mens ordningen for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur er tilført 60 pst. av spillemiddeloverskuddet som skal benyttes til kulturbygg. Departementet fastsetter fordelingen av midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, mens fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til kulturhus. Fylkeskommunene er gitt et vidt handlingsrom for disponeringen av disse midlene, dvs. at de kan velge å prioritere lokale og regionale bygg i samsvar med tidligere praksis eller utvide feltet til også å omfatte biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg eller lignende.

Fra 2005 er tilskuddet til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementet. Midlene er i 2005 som tidligere fordelt med 62 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 30 pst. til Norsk musikkråd og 8 pst. Norsk teaterråd.

4.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

I 2004 var det samlede overskuddet fra Norsk Tipping AS til fordeling til tilskuddsformålene 2 400 mill. kroner. I henhold til § 10 i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. skal halvparten av overskuddet til Norsk Tipping AS for 2004 gå til idrettsformål. Andelen til fordeling til idrettsformål i 2005 var 1 200 mill. kroner, samme beløp som i 2004. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2005, fordelt ved kongelig resolusjon av 29. april 2005:

5 Modernisering og forenkling av offentlig sektor

Den landsomfattende museumsreformen, som er den største forenklings- og moderniseringsprosessen under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde, vil i 2006 fortsette på femte året. Etter de planer som opprinnelig ble skissert, skulle reformen i hovedsak vært fullført etter fem år, men det ligger nå an til at prosessen vil fortsette utover dette tidsrom, selv om betydelige resultater til nå er oppnådd. Det har allerede avtegnet seg et museumslandskap som er langt mindre fragmentert enn tidligere. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste nærmere 350, mens den omfattende samorganiseringen som hittil er gjennomført, har brakt antallet ned i 97 konsoliderte museumsinstitusjoner. Antallet tid­ligere statsstøttede museer som foreløpig ikke har falt på plass innenfor en konsolidert struktur, er siste året redusert med over 50 enheter, og det gjenstår nå et titall museer. Hovedutfordringen i det videre arbeidet er å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene. Det er samtidig viktig i enda større grad å vektlegge reformens faglige tyngdepunkt, der konsoliderte enheter skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlinger til beste for brukere og samfunn.

Med etableringen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har det visuelle kunstfeltet fått en slagkraftig formidlingsorganisasjon. Formidlingsprofilen har blitt ytterligere styrket ved at virksomheten til tidligere Riksutstillinger har blitt innlemmet i Nasjonalmuseet med virkning fra 1. juli 2005.

De kommende årene må museet få en hensiktsmessig og god løsning på de store bygningsproblemene som institusjonen har slitt med i mange år. Storparten av personalet har i 2005 flyttet inn i Kristian August gate 23, der også det omfattende kunstfaglige biblioteket og dokumentasjons­arkivet har fått plass. Hovedprosjektet de nærmeste årene blir imidlertid å få til en samlet bygningsløsning som skal gi museet betydelig bedre utstillings- og publikumskapasitet i Tullinløkka-området, og som dessuten skal løse de store oppgavene som gjelder tilfredsstillende sikring og bevaring av de verdifulle samlingene. Dette arbeidet videreføres i 2006 med nødvendige planprosesser.

Sommeren 2005 flyttet Nasjonalbiblioteket inn i rehabiliterte lokaler i Drammensveien 42. Flere kulturinstitusjoner som Musikkinformasjonssenteret, Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, NORLA og Norsk barnebokinstitutt er nå samlokalisert med Nasjonalbiblioteket. Som omtalt under kap. 326, post 01, går departementet inn for at arkiv- og dokumentasjonssenter for pop og rock blir lagt til Nasjonalbiblioteket. En slik løsning av arkiv- og dokumentasjonsoppgavene vil i tillegg til at de øvrige institusjonene på feltet er samlokalisert, gi en ytterligere forsterkning av innsatsen på dette området. Samtidig har ABM-utvikling, Språkrådet, Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk lyd- og blinde­skriftbibliotek flyttet inn i det tilstøtende bygget Halvbroren. På denne måten har man samlet sentrale abm-institusjoner og skapt grunnlag for økonomiske synergier, faglig utvikling og samarbeidsmuligheter som man vil kunne høste fruktene av i årene framover.

Som omtalt i budsjettproposisjonene for 2004 og 2005 ble det i 2004 gjennomført en utviklingsplan for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Biblioteket er inne i en omstillingsperiode, og formålet med utviklingsplanen har vært å legge til rette for best mulig utnyttelse av ny teknologi og å stimulere til økt samarbeid med andre aktører. Det er viktig å legge til rette for et bredest mulig tilbud av litteratur tilrettelagt for blinde og svaksynte. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek må til enhver tid være kjent med og så langt som mulig benytte seg av de mulighetene til mer effektiv oppgaveløsning som ny teknologi gir. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek vil i løpet av 2005 inngå et samarbeid med Nasjonalbiblioteket om en del digitaliserings- og lagringsoppgaver, og det arbeides med felles oppgaveløsning mellom de to institusjonene også på andre av Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks om­råder. Fra midten av 2005 leier Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek lokaler i Nasjonalbibliotekets nye tilbygg, Halvbroren, i Oslo.

Fra 1. januar 2005 er Norsk språkråd i sin opprinnelige form avviklet, samtidig som det er etab­lert en ny institusjon som foreløpig ledes av interimsstyre oppnevnt av departementet. Den omdannede institusjonen skal etter forutsetningene fungere som et mer utadrettet kompetansesenter for norsk språk. Omleggingen avspeiler behovet for å tilpasse virkemidler og arbeidsmåter til en språkpolitisk situasjon som er preget av andre utfordringer enn de som var framtredende på 1970-tallet. Det vil bli lagt sterkere kraft i et målrettet og strategisk arbeid for å motvirke det press som norsk språk generelt og den nynorske målformen spesielt blir utsatt for som følge av internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen. En arbeidsgruppe nedsatt av interimsstyret legger høsten 2005 fram en strategiutredning som skal danne grunnlaget for nærmere konkretisering av språkpolitiske mål og virkemidler både på kort og lang sikt. Interimsstyret har også vedtatt modell for permanent organisering og styring av den nye institusjonen, og departementet foreslår at denne blir satt i verk med virkning fra 1. januar 2006.

Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn m.m. gjelder fastsetting av skrivemåten av stedsnavn. Det eksisterende regelverket har medført en omstendelig og ressurskrevende behandling av sakene. Etter en evaluering av regelverket ble det besluttet å gjennomføre en endring av den eksisterende loven, slik at den kan praktiseres på en enklere og mer hensiktsmessig måte. Departementet la i desember 2004 fram en odelstingsproposisjon om forslag til endring av loven. Loven ble behandlet av Stortinget 12. april 2005 og vil tre i kraft 1. august 2006.

Departementet arbeider med et forslag til en forenkling og sammenslåing av regelverket for kringkastingsavgiften. I dag er det fire forskrifter som regulerer innbetaling av kringkastingsavgift, meldeplikt og registrering av fjernsynsmottakere: forskrift 23. oktober 1980 nr. 8777 om radiohand­leres meldeplikt til Norsk rikskringkasting; forskrift 15. juni 1981 nr. 8629 om radiohandlerkontroll; forskrift 23. oktober 1980 nr. 8798 om fjernsynsmottakere og midlertidig forskrift av 9. oktober 1997 nr. 1110 om kringkastingsavgift.

Medietilsynet – som er resultatet av en sammenslåing av de tidligere virksomhetene Eierskapstilsynet, Statens medieforvaltning og Statens filmtilsyn – ble organisatorisk operativt fra 1. januar 2005. De ulike delene av virksomheten blir samlokalisert i Fredrikstad våren 2006.

Kirkesektoren omfatter 434 kirkelige fellesråd og nær 1 300 sokn og menighetsråd. Det er et kontinuerlig behov for organisatoriske og andre utvik­lingstiltak som kan gi besparelser og effektiviseringsgevinster for sektoren. De siste årene er det over statsbudsjettet bevilget midler til slik forsøksvirksomhet. Kirkerådet har igangsatt et prosjekt for et systematisk reform- og utviklingsarbeid i kirken­. Departementet ser det som viktig å opprettholde og stimulere forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi en mer funksjonell kirkeforvaltning, med færre og større forvaltningsenheter.

Norge har mer enn 1 600 kirker. Det pågår sentrale tiltak for å lette og effektivisere forvaltningen av kirkebyggene, bl.a. gjennom energiøkonomiseringstiltak, fornyelse av forsikringsordninger og etablering av en sentral kirkebyggdatabase. Disse tiltakene vil bli videreført.

I samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyrå, Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA er det gjennomført prosjekter som innebærer forenklinger og forbedringer i den årlige og systematiske rapporteringen av kirkedata fra menighetene. Et nytt og forenklet årsstatistikkskjema er tatt i bruk i menighetene i 2005. Rapporteringen vil i økende grad skje elektronisk. Rapporteringsløsningene har paralleller til KOSTRA-systemet i kommunesektoren. Det er under utvikling en personellstatistikk for Den norske kirke, som skal gi bedre tilgang til kunnskap om stillinger, årsverk m.m. i kirken. Forenkling og modernisering av kirkebokføringen er til vurdering.

Prestetjenesten er under omorganisering. Omorganiseringen vil bl.a. styrke ledelsesfunksjonene i presteskapet og åpner for bedre arbeids­deling, økt samarbeid, kollegafelleskap og spesialisering, med muligheter for større individuell og stedlig tilpasning av tjenesten.

6 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndig­heter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

6.1 Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Trosopplæringsreformen

Ved innføringen av trosopplæringsreformen i 2004 ble det bestemt at det skulle foretas en likestillingsvurdering av midlene som gis til reformen over kap. 340 Kirkelig administrasjon, post 75 Trosopplæring.

Reform av kirkens trosopplæring er en av de største og viktigste reformer for kirken i den nyere tid, jf. St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid – om reform av kirkens dåpsopplæring og Innst. S. nr. 200 (2002-2003). De første fem årene vil være en forsøks- og utviklingsfase, organisert som et erfaringsbasert prosjekt under ledelse av en styringsgruppe oppnevnt av Kirkerådet. Menighetene som tildeles prosjektmidler, vil bli fulgt opp jevnlig og prosjektene vil evalueres årlig, før en samlet evaluering vil foreligge ved forsøksfasens slutt.

Diakonhjemmet høgskole har fått i oppdrag å foreta en likestillingsvurdering av reformen i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet og Otto Hauglin Rådgivning AS. Disse har også fått i oppdrag å evaluere reformen i sin helhet. Da prosjektmenighetene enda må regnes å være i start­fasen, har det ikke blitt foretatt en likestillingsvurdering i de to delrapportene som evalueringsgruppen har kommet med i henholdsvis 2004 og 2005.

Målet for trosopplæringsreformen er å favne bredt og nå ut til flertallet av de som er døpt i Den norske kirke. Skal dette målet være realistisk, må reformen sikres mot en strukturell og geografisk ujevnhet og mot indirekte favorisering av ett av kjønnene. For å kunne evaluere hvorvidt slike indirekte kjønnsforskjeller gjør seg gjeldende i for­delingen av prosjektmidler, har evalueringsgruppen fått i oppdrag å kartlegge hvor mange gutter og jenter som har deltatt i de ulike prosjektene, samt hvordan disse fordeler seg på aldersgrupper og type opplæringstilbud. Gruppen vil likeledes følge opp kjønnsfordelingen hos dem som har ansvaret for planlegging og undervisning i prosjektmenighetene, for å kunne kartlegge hvorvidt det er en sammenheng mellom hvem som deltar i opplæringen og hvem som underviser/tilrettelegger for opplæringen.

Det er et generelt mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i kirkens råds- og embetsstruktur. En likestillingsvurdering av trosopplæringsreformen vil derfor ikke bare bidra til å kartlegge hvorvidt prosjektmidlene kommer både gutter og jenter til gode. Den vil også kunne føre til en større bevisstgjøring av kjønnsproblematikken på lokalplan i kirken. Omtale av kjønnsfordelingen i de øvrige stillingene i kirken er gitt under program­kategori 08.40 Den norske kirke.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er ikke en del av statsbudsjettet, men finansieres med overskuddet av spillemidler fra Norsk Tipping.

I 2005 er det fordelt i alt 160 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken. 80 pst. av midlene fordeles via fylkeskommunene, mens 20 pst. fordeles via sentrale tilskuddsmottakere.

De overordnede målsettingene med Den kulturelle skolesekken er:

• å medvirke til at alle elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud

• legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag

• å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstnerlige og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål

Kulturbruksstatistikken viser at jenter/kvinner generelt bruker kulturtilbud i større grad enn gutter/menn. Dette gjelder alle aldersgrupper. Gjennom Den kulturelle skolesekken skal alle skolebarn få et tilbud innenfor områder som musikk, litteratur, film, scenekunst, kulturarv, kulturminner og vitensenter. Dette kan bidra til å utjevne tradisjonelle kjønnsbaserte mønster med hensyn til kulturbruk, og gi både gutter og jenter en økt interesse for og kunnskap om ulike kunst- og kulturuttrykk.

6.2 Situasjonen på likestillingsområdet

Kjønnsfordeling

Av de fast ansatte i Kultur- og kirkedepartementet er 37 pst. menn og 63 pst. kvinner. 47 pst. av mellomlederne er kvinner. Innenfor stillingsgruppene saksbehandler- og kontorstillinger er det derimot flest kvinner. I disse stillingsgruppene er andelen menn økt med 10 pst. i forhold til året før. I kontorstillingene er kvinneandelen dominerende.

Lønn

Den gjennomsnittlige lønnen for kvinnelige ansatte er noe lavere enn for mannlige ansatte. Dette har sammenheng med den relativt skjeve stillingsstrukturen i departementet. Innenfor de ulike stillingskategoriene er det imidlertid ikke vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn.

Deltid

Ved utgangen av 1. halvår 2005 var det 13 kvinner og en mann som arbeidet deltid. Av disse var tre kvinner ansatt i redusert stilling. Tre kvinner er delvis uføre og to kvinner har halv stilling pga. studie­permisjon. For lettere å kunne forene arbeid med familieliv har fem kvinner og en mann redusert stilling for en periode på grunn av omsorg for barn/familie.

6.3 Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har som mål å oppnå bedre kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Kvinneandelen blant mellomledere er relativt høy og vil være et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet. Som ledd i rekrutteringen av kvinner til sentrale lederopp­gaver deltar utvalgte kvinnelige mellomledere i mentorprogram. Departementet legger særlig vekt på å innkalle kvalifiserte mannlige søkere til ledige saksbehandler- og kontorstillinger.

Mange ansatte, flest kvinner, har fått økonomisk støtte og permisjon til relativt omfattende etter- og videreutdanning ved høyskoler og universiteter i inn- og utland for å kvalifisere seg til spesielle arbeidsoppgaver/stillinger.

Et sentralt virkemiddel for å oppnå bedre lønnsfordeling mellom kjønnene er de lokale lønnsforhandlingene.

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og kirkedepartementet har i løpet av 2003 og 2004 i første rekke arbeidet med å få på plass nødvendig planverk og en sikkerhetsorganisasjon for departementet. Dette har også medført en bevisstgjøring av departementets ledelse om ansvaret knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. I 2003 ble det også gjennomført et seminar for departementets ledelse med dette som tema. Det tas sikte på å følge opp dette med et nytt seminar i løpet av inneværende år. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på vegne av Justisdepartementet utført tilsyn i Kultur- og kirkedepartementet våren 2005. Kultur- og kirkedepartementet vil følge opp forbedringspunktene i rapporten fra DSB. Det vil særlig bli arbeidet med å tydeliggjøre krav og forventninger til underliggende virksomheter når det gjelder tiltak relatert til samfunnssikkerhet og beredskap. Det vil også bli arbeidet videre med forankring av planverket og breddeforståelse av beredskap i organisasjonen som helhet.

8 Miljøomtale

8.1 Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og virke­midler omfatter følgende felter:

• den norske kirke

• museene og andre miljøtiltak

• tilskudd til anlegg og bygninger

• estetisk kvalitet i omgivelsene.

Det arbeides både sentralt, regionalt og lokalt innenfor Den norske kirke med å bevisstgjøre og fremme et bredt engasjement for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av skaperverket og en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, hvorav et stort antall bygninger er fredet og klassifisert som verneverdige. Flere prestegårdseiendommer er besluttet beholdt i fondets eie av historiske og kulturelle hensyn. Kirkebyggene er kulturminner som også er i bruk som menighetskirker. Flertallet av kirkene er fredet eller vernet, og skal forvaltes med dette for øye.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirke­departementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til om lag 90 konsoliderte museer som inngår i det nasjonale museumsnettverket som er under etablering og utvikling, som ledd i den pågående museumsreformen. Reformens målsetting er etablering av sterkere faglige museumsmiljøer over hele landet, som vil kunne legge til rette for et bedre og mer systematisk samarbeid mellom museene og kulturminneforvaltningen, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstilskudd til idrettsanlegg og lokaler for kunst og kultur. For å få investeringstilskudd til idretts­anlegg og til kulturbygg stilles det krav til at den estetiske og miljømessige kvaliteten blir ivaretatt. Tilskudd til kunst- og kulturlokaler krever at planene dokumenterer at bygningene blir utformet på en estetisk god måte i samsvar med funksjonene og med respekt for bygde og naturgitte omgivelser.

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og produkter. God kvalitet må ivareta estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn. Statens innsats er spredt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med andre departementer for å samordne statens innsats og ressursbruk.

8.2 Rapport 2004

Det er opprettet et nettsted kalt «Kristent nettverk for miljø og rettferd». Målsetting med nettstedet er utveksling av informasjon, tips og ideer knyttet til emner som økologi, forbruk og rettferd. Nettstedet hadde 19 820 enkeltbesøk i 2004.

Prosjektet «Grønne menigheter» får stadig tilslutning av nye menigheter, og det arbeides med å registrere hvilke menigheter som har etablert prosjekter i denne kategori. En «grønn menighet» er en menighet som har startet et arbeid for miljø og mer rettferdig fordeling, som har en arbeidsgruppe som følger opp tiltakene og som har lagt en plan for arbeidet.

Kirkerådet avholdt på oppfordring fra Kirke­møtet en strategikonferanse i november 2004, «Gull og grønne skoger», der Den norske kirkes plattform for videre arbeid med «Forbruk og rettferd» ble drøftet. Bispedømmerådene, de sentralkirkelige råd og økumeniske samarbeidspartnere var representert på konferansen.

Opplysningsvesenets fond har en kontinuerlig dialog med Riksantikvaren og brukere for å forvalte sine bygninger og sin eiendomsmasse på en måte som tar vare på de kultur- og kirkehistoriske verdiene dette representerer. Miljøhensyn er et grunnleggende aspekt i forvaltningen av fondets landbrukseiendommer. Som eier av betydelige skogarealer har fondet et betydelig fokus på skogvern, og samarbeider på dette feltet med Direktoratet for Naturforvaltning.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim er blant våre fremste kulturminner. Sikring og vern av dette bygningsanlegget er statens­ oppgave. Departementet legger stor vekt på at Domkirken og Erkebispegården holdes ved like, og at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger av stein.

Landets kirker og kirkegårder er en del av kultur­arven og formidler kunnskap om vår felles historie. Bevaring av våre eldre kirker, kirkegårder og miljøet omkring er en viktig del av kulturminnevernet. Det er kommunen og kirken lokalt som har ansvaret for å ivareta de verdiene som våre kirker og kirkegårder representerer.

I statsbudsjettet for 2005 er det etablert en rente­kompensasjonsordning for i standsetting av kirkebygg, med høy prioritet på kulturhistorisk verdifulle kirker. Siste års etablering bl.a. av en nasjonal kirkebyggdatabase og et sentralt energi­økonomiseringsprosjekt for kirker, er viktige bidrag for et bedre vedlikehold av kirkene, likeså innsatsen i sentrale fagmiljøer for registrering og dokumentasjon om kirkebyggene og kirkekunsten.

Arbeidet med museumsreformen med sikte på regional konsolidering av institusjonsstrukturen på museumsområdet har fortsatt over hele landet i 2004. Museenes arbeid med tiltak knyttet til sikring, bevaring og dokumentasjon av samlinger og bygninger er videreført. Reformen har flere steder ført til økt samhandling mellom museene og kultur­minneforvaltningen. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd ga i 2004 støtte til om lag 150 kulturvernprosjekter. Disse omfatter ekstraordinære tiltak ved museene, men også prosjekter initiert av fylkeskommuner, frivillige lag, organisasjoner og forlag. Store deler av kulturrådets avsetning til formålet gikk til kulturhistorisk dokumentasjon og til formidling av kunnskap gjennom utstillinger, film-/videoprosjekter og fagbøker. Prosjekter relatert til kulturelt mangfold og dokumentasjon/formidling av vår samtid og nære fortid har vært særlig prioritert. Andre prioriterte emner har vært kystkultur, foto- og arkivbygging og formidling til barn og unge. Dokumentasjon og formidling av kultur og levesett i samtida har vært en sporadisk aktivitet ved norske kulturhistoriske museer. Rådet har derfor sett det som viktig å stimulere tiltak som gir dette arbeidet et løft.

I 2004 ble det gitt tilskudd til tusenårssteder i 10 fylker. Det ble videre gitt tilskudd til byggeprosjektene Kvæntunet og Glomdalsmuseets romaniavdeling. To av tusenårsstedene, Norveg og Lindesnes, ble åpnet sommeren 2004. To andre tusenårssteder, Eidsvoll 1814 og Avaldsnes – Nordvegen Historiesenter, ble åpnet våren 2005. I 2004 ble det gitt 26 mill. kroner i tilskudd til 9 regionale kulturbygg. Det ble videre gitt 29 mill. kroner i rammetilskudd til fylkeskommunene til viderefordeling til lokale kulturbygg.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknad om forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Følgende temaer skal det redegjøres for: miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Det er i tillegg til tidligere veileder «Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg» utarbeidet en enklere veileder som retter seg først og fremst mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen er mer generell enn den tidligere og går ikke i dybden på hvert enkelt område, men henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederen er et hjelpemiddel for tiltakshaver til å kunne:

• utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan

• følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at tiltakshavers miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis.

Norsk Form og Norsk Designråd er fra 2004 samlokaliserte i Norsk Design- og Arkitektursenter. Samlokaliseringen er i høy grad fundert på tanken om et utvidet samspill mellom kultur og næring og gir gode muligheter for et økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design.

Norsk Form arbeidet også i 2004 med en rekke prosjekter knyttet til uterom og omgivelser innenfor feltene formidling, arkitektur, design, by- og stedsutvikling. Norsk Form la vekt på kunnskapsformidling i bred forstand og tilrettela tiltak for både smale faggrupper og et bredt publikum, inkl. barn og unge. Tiltakene omfattet bl.a. seminarer, publikasjoner, utstillinger, konferanser og nettverksbygging. Institusjonen la vekt på å videreføre arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner. Etter ti års virksomhet ble Norsk Form evaluert i 2004. Det arbeides med oppfølgingen av evalueringsrapporten, bl.a. med utvikling av nytt styrings­verktøy.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg skal bl.a. sikre at kunst av høy kvalitet preger offentlige rom, og formidle kunnskap om kunst i offentlige rom. Fondet organiserer sitt arbeid innenfor tre hovedområder: skape, forvalte og formidle. I 2004 fortsatte fondet satsingen på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og det ble igangsatt en evaluering av denne ordningen. Prosjekter som gir barn og unge tilgang til kunst, blir prioritert.

Usmykkingsfondet styrket formidlingsvirksomheten gjennom løpende foredragsvirksomhet, publikasjoner, fagseminarer, utstillinger og rådgivning. Det ble spesielt prioritert å formidle kunstneriske prosesser tilknyttet utsmykkingsprosjektene, som f.eks. ved større prosjekter som utsmykkingen av nytt Operahus, Nobels Fredssenter, Holocaustsenteret, Wergelands hus på Eidsvollsenteret.

8.3 Grønn stat

Kultur- og kirkedepartementet innførte miljø­ledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet skal måle og følge opp sitt forbruk på utvalgte satsingsområder der departementet kan gjøre en innsats for miljøet.

Kultur- og kirkedepartementets satsingsom­råder er papirforbruk, transport/reiser og innkjøp. De etablerte ordningene for kildesortering som er etablert i regjeringskvartalet og returordningene for kopi- og datautstyr blir benyttet.

Kultur- og kirkedepartementets virksomheter arbeider med sikte på å innføre miljøledelse i løpet av 2005.

9 Oversikt over budsjettforslaget for 2006