Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Budsjettforslaget legger til grunn uendret aktivitetsnivå i forhold til 2005.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke utgifter til oppgaver som utføres av Statens innkrevings­sentral, samt utgifter knyttet til Brønnøysund­registrene. Det er videre avsatt midler til drift av Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Det er avsatt midler til 54 faste stillinger, inkludert to faste stillinger i Lotterinemndas sekretariat, 4 faste stillinger til stiftelsestilsynet og en ny fast stilling på IT-området.

Rammen er redusert med 4,4 mill. kroner som følge av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift fra 2006, jf. omtale under pkt. 9 i hovedinnledningen. Korrigert for dette innebærer bevilgningsforslaget en økning i driftsbudsjettet på 2 mill. kroner i forhold til i 2005. Økningen skal dekke utgiftene til tilsynets arbeid med stiftelsesoppgaver og tilsynets forvaltning av merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, jf. kap. 0315, post 70.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 og 03. Aktivitet tilknyttet opp­gaver etter stiftelsesloven er forutsatt dekket fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3305, post 04 Avgift, gebyr - stiftelser.

Det er lagt til grunn at tilsynsarbeidet knyttet til stiftelser isolert sett vil kreve om lag 10 årsverk avhengig av organisering av tilsynet, jf. pkt. 2.4 i Ot.prp. nr. 88 (2003-2004). En samlokalisering og samorganisering med tilsynet av lotteri og pengespill har gitt mer rasjonell utnyttelse av eksisterende ressurser og kompetanse. På grunn av endringene i spille- og lotterilovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 44 (2002-2003), vil Lotteritilsynets oppgaver endres og bli noe mindre i omfang. Samorganisering av Lotteri- og stiftelsestilsynet vil derved kunne bidra til å opprettholde antall statlige arbeidsplasser i Førde.

Det vil også bli vurdert om en overføring av politiets nåværende forvaltningsoppgaver etter lotteri­loven til tilsynsvirksomheten i Førde vil kunne gi tilsvarende synergieffekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i inntekter under kap. 3305, post 06 Inntekter til arbeid mot spilleavhengighet.

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Med virkning fra spilleoverskuddet for 2002 har Stortinget endret reglene for fordelingen av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den delen av overskuddet som tidligere ble fordelt til forskning, og inntektsført i statsbudsjettet, nå skal fordeles likt mellom kultur og idrett. Spilleoverskuddet til forskning er faset ut fra 2005. For 2006 skal overskuddet fra Norsk Tipping­ fordeles med en halvpart til idrett og en halvpart til kultur. Samtlige spillemidler til idrettsformål skal som før fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen.

På samme måte som for idrettsformål, må tildelingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte. Den resterende del av spilleoverskuddet til kulturformål i 2006 (2/3) blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøtet. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som for andre statsutgifter bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS. Prognosen fra Norsk Tipping AS over forventet spilleoverskudd i 2005 indikerer samme tildeling til idrett og kultur i 2006 som i 2005 (1 200 mill. kroner).

Departementet vil avsette inntil 0,5 pst. av spille­overskuddet for 2005 til fordeling i 2006 til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spilleavhengighet. I tråd med prosedyre for fondsavsetning skal avsetning til dette formål foretas av Kultur- og kirkedepartementet før fordeling mellom de lovbestemte formålene. Fordeling av de avsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.

Post 02 Gebyr - lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 305, post 01. Som følge av automatreformen vil gebyrinntekter fra oppstilling av automater i det vesentlige bortfalle. Den foreløpige inntektsrammen anslås til 0,8 mill. kroner.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01. Som følge av automatreformen får Lotteri- og stiftelsestilsynet nye oppgaver knyttet til kontroll og tilsyn med Norsk Tippings drift av utbetalingsautomater, samt i forbindelse med kontrollen med avviklingen av den eksisterende automatdriften. Refusjonsposten vil også kompensere for den forventede inntektsreduksjonen fra stiftelsesgebyrene i 2006, jf. post 04. Samlede utgifter til kontroll i tilknytning til Norsk Tipping og Norsk Rikstotos spill foreslås derfor økt til 49,3 mill. kroner. I tillegg kommer inntekter knyttet til tilsynets håndtering av merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, jf. kap. 315, post 70.

Post 04 Avgift, gebyr - stiftelser

Posten gjelder årsavgift og registreringsgebyr i tilknytning til opprettelsen av et stiftelsesregister. Inntektene skal dekke kostnader ved opprettelse og drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven. Forventede inntekter fra årsavgift og gebyr for stiftelser er nedjustert som følge av de foreløpige erfaringene med overgangsordningen for etablerte stiftelsers registrering i nytt stiftelsesregister. Overgangsperioden gjelder fram til utløpet av 2006. Fra 2007 forventes at inntektene fra avgifter og gebyr fra stiftelser vil dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven. Det vil også bli lagt opp til at kostnadsunderdekningen i 2005 og 2006 vil bli kompensert av gebyrinntektene i 2007. Den foreløpige inntektsrammen for 2006 foreslås redusert med 1,1 mill. kroner i forhold til 2005, til 0,9 mill. kroner. Den forventede inntektsreduksjonen foreslås kompensert gjennom refusjon over post 03, slik at arbeidet med tilsyn av stiftelser kan opprettholdes som forutsatt.

Post 05 Utjevningsfondet

Den resterende delen av utjevningsfondet avvikles og inntektsføres i statsbudsjettet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Post 06 Inntekter til arbeid mot spilleavhengighet

Posten gjelder inntekter som følge av oppdrag til Lotteri- og stiftelsestilsynet i forbindelse med oppfølging av handlingsplan mot spilleavhengighet, kap. 305, post 01.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen skal sikre økonomisk lik behandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, ved at disse får en tilsvarende bevilgning pr. medlem som statskirken. Tilskuddsordningen har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna, og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Det blir gitt tilskudd pr. medlem. Sats for statlig og kommunalt tilskudd beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og grav­kapeller. Det framkomne nettoutgiftsbeløpet divideres med tallet på medlemmer i Den norske kirke.

Samfunnene skal hvert år sende årsrapport og årsregnskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddsordningen videreføres for 2006 i samsvar med gjeldende lov. Det er tatt hensyn til forventet økning i medlemstallene. Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskot til livssynssamfunn er endret slik at det kan kreves fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer av tros- og livssynssamfunn, jf. Ot.prp. nr. 9 (2003-2004) og Innst. O. nr. 24 (2003-2004). Endringen skal gi bedre grunnlag for korrekt beregning av det enkelte tilskuddet.

Fra og med 2005 utbetales det tilskudd kun for medlemmer av tros- og livssynssamfunn som har gyldig fødselsnummer. Det kontrolleres videre for dobbeltmedlemskap i det enkelte tros- eller livssynssamfunn, samt dobbeltmedlemskap i ett eller flere andre trossamfunn og i Den norske kirke. For å gi samfunnene nødvendig tid til å rydde opp ble det som overgangsordning i 2005 ikke korrigert for dobbeltmedlemskap i flere tros- eller livssynssamfunn. Det samme gjelder dobbeltmedlemskap i ett tros- eller livssynssamfunn og Den norske kirke. Fra og med 2006 vil det nye systemet bli gjennomført fullt ut og slik at det ikke vil bli utbetalt tilskudd for medlemmer som tilhører mer enn ett tros- eller livssynssamfunn eller som tilhører både Den norske kirke og et tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg

En viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Under denne posten gis det derfor tilskudd til bygging av private kirkebygg.

Formålet med tilskuddsordningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Med kirkebygg menes et bygg, eller deler av et bygg, som brukes av et trossamfunn til utøvelse av sin religiøse tro. Det blir gitt et tilskudd på kr 825 pr. kvm. til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er fastsatt regler for største og minste tilskuddsareal sett i forhold til antall medlemmer i trossamfunnet.

Departementet foreslår en bevilgning til nye byggeprosjekter i 2006 på 9,4 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Norge er et fler-religiøst samfunn. Det er derfor viktig å bygge gode relasjoner og dialoger mellom ulike religiøse retninger. Under denne posten gis det ulike tilskudd til dialogprosjekter og det er opprettet stipend for å fremme forståelse og dialog.

Tilskuddet vil bli fordelt slik:

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn: kr 645 000, Norges frikirkeråd: kr 850 000 og Norges­ kristne råd: kr 955 000.

Det er ført opp kr 250 000 til øvrige dialogprosjekter, herunder Gandhistipend. Dette stipendet skal benyttes til fremme av dialog mellom ulike tros- og livssyn.

Det er videre satt av inntil 1 mill. kroner til utgifter knyttet til nytt system for beregning av korrekte­ tilskuddsbeløp, jf. omtale under post 70.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det foreslås en bevilgning på 173,7 mill. kroner til tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester­ i 2005. Dette er en videreføring av bevilgningsnivået for 2005 til kompensasjon av merverdiavgift for 2004.

Tilskuddsordningen ble innført for å kompensere for merutgifter som de frivillige organisasjonene fikk ved merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet m.v. ble det redegjort for erfaringene med ordningen så langt og foreslått noen endringer. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag.

Kompensasjonsordningen er nå utformet slik at den enkelte organisasjon må velge å søke enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortning være lik for alle. Kompensasjonen tildeles i etterkant, og budsjettforslaget for 2006 gjelder kompensasjonen for 2005. Forvaltningen av ordningen er lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Det er opprettet en referansegruppe med representanter for de frivillige organisasjonene. Som for 2005 er det innenfor foreslått bevilgning avsatt kr 750 000 til Lotteri- og stiftelsestilsynets administrasjon av ordningen, jf. kap. 305 og 3305.

Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at ordningen for tildelingen i 2005 (for 2004) skal forlenges til å gjelde også for tildelingen i 2006 (for 2005), eventuelt med mindre tilpasninger ut fra erfaringer med tildelingen i 2005, jf. omtale under programkategoriinnledningen.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Frivillighetssentralene skal fungere som møteplasser og være et kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

Det foreslås bevilget 64,9 mill. kroner til frivillighetssentraler i 2006. Tilskuddet vil gi rom for å justere tilskuddsnivået til eksisterende sentraler med kr 10 000. Inntil 3,6 mill. kroner av den delen av bevilgningen som ikke går til driftstilskudd til sentralene, kan benyttes til informasjon, kompetanseutvikling, rådgivning, evaluering m.v. primært knyttet til frivillighetssentralene.

Departementet har i 2005, i samarbeid med berørte parter, utarbeidet nye retningslinjer for frivillighetssentralene, og disse vil bli gjort gjeldene fra 1.januar 2006. De nye retningslinjene fokuserer på utvikling av frivillighetssentraler til sektorovergripende sentra for nærmiljøaktiviteter.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Frivillige organisasjoners interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling er viktige bestanddeler i et demokrati. Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2006 til drift av et sekretariat for denne virksomheten. Mottaker for tilskuddet vil være det nyopprettede samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge, Frivillighet Norge (FriNor) som har medlemmer fra tidligere FRISAM Kontaktforum og Forum for Innsamlingsorganisasjoner (FIO). En forutsetning for bevilgningen er at organet er bredt sammensatt og at medlemskapet i FriNor er åpent for alle frivillige organisasjoner som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkluderer også midler til utdeling av en årlig frivilligpris som FriNor får ansvaret for.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond samt tilskudd til en rekke faste tiltak, og er tillagt sekretariatsfunksjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkl. sekretariatsfunksjoner.

Videre blir utgifter til kulturstatistikk, evalueringer og oppfølging av operahusprosjektet dekket her.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Norsk kulturfond

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte ny­skapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Hovedfordelingen for disponeringen av bevilgningen til Norsk kulturfond fastsettes i henhold til vedtektene for Norsk kulturfond ved kongelig resolusjon etter forslag fra Norsk kulturråd.

Til innkjøpsordningen for sakprosa er det lagt inn 10 mill. kroner, og til tilskuddsordningen for kirkemusikk 4 mill. kroner.

Tilskuddsordningen for kirkemusikk har som formål å styrke rekrutteringen til kirkemusiker­yrket, fremme regional og lokal satsing på kirkemusikalske aktiviteter, utvikle kirken som konsert- og kunstarena, samt vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Det er utarbeidet retningslinjer for ordningen. Søknadsbehandlingen skal sikre faglig relevant skjønn i vurderingen. Kunstnerisk kvalitet skal være det overordnede kriteriet for tildeling, og utvikling av ordningen skal skje i dialog med kirken og kirkemusikkmiljøene.

Norsk kulturfond er styrket med i alt 5 mill. kroner til musikkensembler og fri scenekunst. Det skal tas hensyn til mangfold og bredde ved til­deling av midler, spesielt gjelder dette prosjekter innen dans.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges. Det foreslås en bevilgning på 19,5 mill. kroner i 2006.

Ved innføring av EU-direktivet om opphavsrett er det etablert en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere i tillegg til en videreføring av den eksisterende kollektive ordningen under denne posten, jf. omtale under kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kultur­området under Norges forskningsråd. I 2006 gjelder dette oppfølging av bevilgningen til progra­m for kulturforskning (2003-2007).

Post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirke­departementets budsjett er samlet under denne posten, med unntak av midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01, midler til samisk arkiv under kap. 329, post 01, og midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 72.

Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget.

Midlene skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipend­komitevederlag, utstillingsvederlag til sam­iske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotek­tjeneste og samiske museer.

Som et ledd i arbeidet med museumsreformen, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, er det foreslått en økning på 1 mill. kroner til arbeidet med konsolidering av de samiske museene.

Det foreslås midler til investeringsstøtte til de samiske bokbussene på Kommunal- og regional­departementets budsjett under kap. 540, post 50 Sametinget.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Over denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.

Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Bevilgningsforslag 2006

Den vedtatte budsjettrammen for prosjektet Øst­samisk museum i Neiden er 30 mill. kroner. Til­budene fra entreprenørene ligger betydelig over de budsjetterte entreprisekostnadene. Dette innebærer at prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor budsjettrammen. Byggingen kunne derfor ikke igangsettes som planlagt høsten 2005. Departementet vil drøfte videreføringen av prosjektet med Sametinget og Statsbygg, og vil komme tilbake til Stortinget med saken. Det tas sikte på å igangsette prosjektet i 2007.

Innenfor rammen for kulturbudsjettet i 2006 har departementet prioritert å opprettholde driften av kulturinstitusjonene og sørge for midler til økte bundne utgifter til bl.a. husleie, flytting, inventar og utstyr. Det er ikke rom for investeringstilskudd til vedtatte byggeprosjekter som ikke er igangsatt eller til nye prosjekter som ble varslet i investeringsplanen som ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Bevilgningsforslagene til statlige kulturbygg er ført opp under Moderniseringsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2006 en bevilgning på 4,3 mill. kroner.

Som følge av at prosjektet Østsamisk museum i Neiden utsettes, frigjøres det 9,5 mill. kroner i 2005. Departementet legger opp til å disponere disse midlene sammen med den foreslåtte bevilgningen på 4,3 mill. kroner for 2006, slik at det totalt kan disponeres 13,8 mill. kroner til disse prosjektene:

Glomdalsmuseets romaniavdeling

Bygningen ble ferdig sommeren 2005. Glomdalsmuseet vil fram til åpningen våren 2006 etablere utstillinger og innrede bygget. Det gjenstår å utbeta­le 5,9 mill. kroner til dette prosjektet. Hele beløpet foreslås utbetalt i 2006.

Hålogaland Teater

Bygningen ble ferdig sommeren 2005. Hålogaland Teater har flyttet. Teaterhuset åpnes for publikum 4. november 2005. Det gjenstår å utbetale 3,8 mill. kroner til prosjektet. Hele beløpet foreslås utbetalt i 2006.

Ekstraordinært vedlikehold

Det foreslås 4,1 mill. kroner til større utbedrings- og investeringsoppgaver ved Den Nationale Scene og Det Norske Teatret. På bakgrunn av fremlagte planer foreslås beløpet fordelt med 1,6 mill. kroner til Den Nationale Scene og 2,5 mill. kroner til Det Norske Teatret. De to teatrene står overfor langsiktige investeringsbehov som bevilgningen for 2006 er et første steg i finansieringen av.

Investeringsplan for nasjonale kulturbygg

Formål og innhold

Det foreligger udekkede behov og mange urealiserte kulturbyggplaner og prosjekter. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for tilskudd til nasjonale kulturbygg har departementet de seneste årene lagt fram en investeringsplan for kulturbygg.

I tillegg til å være et styringsdokument i beslutninger om kulturbygginvesteringer i kommende fireårsperiode, skal planen gi en oversikt over prosjekter som er aktuelle etter fireårsperioden. Plane­n inneholder derfor anslag over bevilgningsmessige konsekvenser for de mest aktuelle prosjektene, mulig realiseringstid og prioritering mellom prosjekter. Den oppdateres hvert år og presenteres for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Realiseringen av investeringstiltak i perioden etter 2006 vil avhenge av størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden.

Kultur- og kirkedepartementet må ta forbehold om at noen av prosjektene som kan være aktuelle fra 2007 og senere, er på et forberedende stadium og at kostnadsanslag ikke er basert på gjennomført prosjektering. Anslagene er derfor bare fore­løpige illustrasjoner av tilskuddsbehov. Først når nødvendig informasjon og dokumentasjon av ansvar foreligger, vil departementet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen ta stilling til kostnadsrammer og statlig finansiering. Anslått bevilgningsbehov i årene etter 2006 vil derfor måtte justeres for prosjekter som nå er i utrednings- eller planleggingsfasen og for prosjekter som ennå ikke er avklart. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til dette i den årlige rulleringen av investeringsplanen.

Alle beløp for årene etter 2006 er foreløpige plantall og innebærer ikke tilsagn om statlig tilskudd.

Tilskudd til prosjekter i 2006

I 2006 vil det bli gitt tilskudd til følgende nasjonale kulturbygg: Glomdalsmuseets romaniavdeling, Hålogaland Teater, Den Nationale Scene og Det Norske Teatret, jf. omtale ovenfor.

Tilskudd til tusenårsstedet i Nordland, Petter Dass-museet, gis fra kulturdelen av spillemidlene. Det samme gjelder tilskuddsbehov til Oslos tusenårssted.

Nye prosjekter i perioden 2007-2009

Det legges opp til at følgende prosjekter mottar statstilskudd i perioden 2007-2009:

Nationaltheatret gjennomførte i 1999 første byggetrinn av Amfiscenen. Teatret har planer om ny investeringstiltak. Departementet legger til grunn en tilskuddsramme på 15 mill. kroner fordelt på 2007 og 2008.

Lokalene for Bergen Kunstmuseum i den ombygde bygningen for det kommunale lysverket ble åpnet i 2003. Bygningens bruksareal er 6 878 kvm. Ombyggingen kostet 48,2 mill. kroner. Departementet foreslår at det statlige tilskuddet justeres til 20 mill. kroner og bevilges i 2007.

Det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy skal formidle Knut Hamsuns forfatterskap. Senteret skal omfatte utstillingsarealer, bibliotek, lesesal, kafé og auditorium. Departementet legger til grunn en tilskuddsramme på 30 mill. kroner. Av dette er 1 mill. kroner bevilget.

Ája Samisk Senter i Kåfjord planlegger utvidelse med 1 556 kvm. for å huse bibliotek, bokbussgarasje, duodji, verksted, miljø- og kulturvernavdeling for Sametinget, museum og språksenter. En delutbygging av senteret finansieres med tilskudd fra Troms fylkeskommune, Sametinget og Kåfjord kommune.

De Samiske Samlinger har behov for planleggingsmidler til utvikling av prosjektet Samisk Kunstmuseum, som skal inngå som en avdeling i museet. Departementet legger til grunn at det i første omgang utarbeides et rom- og funksjons­program innenfor rammen av 1 000 kvm. netto nybygg.

Agder naturmuseum og botaniske hage planlegger utbygging av museet med 2 282 kvm. Tilbygget skal inneholde rom for utstillinger, undervisningsvirksomhet, kontorer, verksted, magasin og personalrom. Kostnadsanslaget på 61,9 mill. kroner inkluderer estimert prisstigning fram til ferdig­stillelse i 2008.

Bok- og blueshuset i Notodden er planlagt til 3 240 kvm. Det skal inneholde bluesutstilling, biblio­tek, bluesteater, bluesklubb, kurs- og konferanselokaler, øvingsrom, musikkstudio, butikk, kafé og kontorer. Kostnadene er anslått til 69 mill. kroner. Notodden kommune har vedtatt tilsagn på 7,5 mill. kroner. I og med at hoveddelen av prosjektet er et lokalt ansvar, kan statens bidrag bli maksimalt 30 mill. kroner.

Norsk Industriarbeidermuseum har i mange år hatt planer om å bygge om den tidligere reservekraftstasjonen på Rjukan til museumsformål. Prosjektet er anslått til 28 mill. kroner, og museet har søkt departementet om 21,1 mill. kroner i tilskudd.

Haugesund kommune planlegger tiltak for informasjon og tilrettelegging av monumentet Haraldshaugen.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum (Varanger museum) mangler lokaler for utstillinger om bl.a. kvenenes kultur og historie, gjenstandsmagasin og verksted. Museet er planlagt i tilknytning til bibliotek, og det er planer om etablering av arkivfunksjoner i samme område. Museumsdelen for utbyggingen har en planlagt arealramme på 1 900 kvm. Foreløpig kostnadsestimat er satt til 50 mill. krone­r. I tillegg til 30 mill. kroner i statlig tilskudd vil prosjektet bli finansiert med tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og Vadsø kommune.

Skimuseet i Holmenkollen har planer om utbygging av museet. Utstillingsarealet må utvides for å vise bl.a. temautstillinger og museets skisamling. I tillegg har museet behov for auditorium og gjenstandsmagasin. Det foreligger planer om et tilbygg på 600 kvm. Kostnadene er anslått til 14 mill. kroner og museet søker om halvparten av dette i tilskudd fra staten.

Norsk Skogmuseum planlegger ny utstilling om møtet mellom natur og kultur. Utstillingen vil ha et areal på 2 000 kvm. og anslås til 15 mill. krone­r.

Sametinget har gitt Saemien Sijte musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling, auditorium og bibliotek/lesesal. I tillegg planlegger institusjonen etablering av kontorer som kan leies ut til andre samiske institusjoner. Det foreslåtte romprogrammet omfatter 2 578 kvm., hvorav ombygging av eksisterende arealer utgjør 800 kvm. og nybygget 1 778 kvm. Saemien Sijte har anslått kost­nadene inkludert utstillinger til 54 mill. kroner, og lagt til grunn tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.

Sogn og Fjordane kunstmuseum leier i dag lite egnede lokaler og har behov for nye lokaler. Museet planlegger oppføring av et nytt bygg på 2 500 kvm. der en kan ta vare på og formidle samlingene på forsvarlig måte. Prosjektet skal bl.a. inneholde utstillingsarealer, magasin, verksteder og kontorer. De samlede kostnadene for prosjektet er anslått til 55 mill. kroner. Det er i finansieringsplanen lagt opp til 10 mill. kroner i tilskudd fra Førde kommune og 20 mill. kroner fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, mens det søkes om 25 mill. kroner fra staten.

Tilskudd til følgende nasjonale kulturbygg prioriteres i perioden 2006-2009:

For teater- og konserthusene i Kristiansand og Stavanger vises det til omtale i innledningen til program­kategori 08.20 Kulturformål.

Departementet må ta forbehold om at det ikke har vært foretatt endelig budsjettmessig behandling av prosjektene som er ført opp fra 2007 og 2008. For disse prosjektene er tallene å anse som foreløpige plantall, der en må ta forbehold om den videre bearbeidelsen av prosjektene og den årlige budsjettbehandlingen.

Prosjekter som er aktuelle etter 2007

Kultur- og kirkedepartementet gjør oppmerksom på at planene som er listet opp under dette punktet varierer i graden av bearbeiding og avklaring, fra ideer til prosjekterte tiltak. Departementet tar forbehold om at byggesakene ikke er ferdigbehandlet. Listen må derfor ses på som illustrasjon på hvilke typer prosjekter som er aktuelle etter 2007. I alfabetisk rekkefølge foreligger følgende ideer og planer:

Gjennom de ordinære budsjettsøknadene er Kultur- og kirkedepartementet i tillegg kjent med foreløpige planer om investeringstiltak ved en rekke kulturinstitusjoner. Dels gjelder dette planer og ideer som må utvikles mer eller vurderes nærmere av relevant fagmyndighet før de kan presenteres i investeringsplanen, og dels gjelder det plane­r og tiltak som departementet vil vurdere i forhold til den delen av spillemidlene som vil gå til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

Arne Ekeland-galleri

Akerhus fylkeskommune har søkt departementet om 24,3 mill. kroner i tilskudd til kjøp og rehabilitering av den tidligere kraftstasjonen Mago B på Eidsvoll til visningssted for billedkunst av Arne Ekeland. Kostnadene estimeres av fylkeskommunen til 40,5 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader til utstillinger, inventar og utstyr.

Det er utarbeidet en foreløig romprogram på 1 471 kvm. netto, der utstillingsarealet er på 927 kvm. Fylkeskommunen har ansvaret for å planlegge og gjennomføre prosjektet, og legger til grunn at ombyggingen er ferdig ved årsskiftet 2007/2008. Planene er oversendt til ABM-utvikling for vurdering.

Statlige kulturbygg

I tillegg til prosjekter som omfattes av investeringsplanen bevilges det midler under Moderniseringsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, til bl.a. nytt operahus. Under Moderniseringsdepartementets kap. 2445 Statsbygg bevilges midler til statlige bibliotek, kunstmuseum og arkiv. Følgende statlige kulturbygg gjennomføres eller planlegges:

Operahusprosjektet

Rapport for 2004

I 2004 ble detaljprosjekteringen videreført, og flere anbudskonkurranser ble avholdt. Blant de største entreprisene var teaterteknikk, råbygg, steinleveranse til tak og forplass, glassfasader og yttervegger. Ny kontraktstrategi for innredningsentre­prisene, som utlyses i 2005, ble lagt, med større grad av oppdeling av kontraktene. Bakgrunnen for valget var det stramme bygge- og anleggsmarkedet i Osloområdet og et ønske om å legge til rette for bedre konkurranse blant leverandørene.

Grunnsteinen for operahuset ble lagt ned 3. september 2004 av kong Harald V, og innen utgangen av året var de første grunn- og fundamenteringsarbeidene for bygget avsluttet.

Statsbygg gjennomførte i samarbeid med Den Norske Opera og Kultur- og kirkedepartementet forprosjektet for brukerutstyr i operahusprosjektet.

Status 2005

Ved utgangen av august 2005 var det utbetalt 1 320 mill. kroner, som er i samsvar med budsjettet. Prosjektet har totalt forpliktet 2 246 mill. krone­r. Pr. august er prosjektet økonomisk og framdriftsmessig i rute.

Detaljprosjekteringen er inne i sin avslutningsfase, og de fleste anbudskonkurransene vil være avholdt og kontrakter inngått innen utgangen av 2005.

Grunn- og fundamenteringsarbeidene er ferdig­stilt, og de arkeologiske undersøkelsene er avsluttet. De arkeologiske funnene som er gjort, dokumenteres og tas vare på av Sjøfartsmuseet. Funnene har ikke hatt vesentlig innvirkning på framdrift og økonomi for prosjektet. Råbygget har reist seg, og flere av de teatertekniske scene­elementene er levert og på plass i bygget. I løpet av høsten 2005 vil legging av stein på tak og forplass begynne.

Hovedaktivitet i 2006

I 2006 vil milepælen "tett hus" bli nådd, og arbeidene inne i bygget kan starte for fullt. Store deler av det teatertekniske utstyret vil bli montert og de tekniske arbeidene vil bli videreført. Innredningsarbeidene, som er til dels svært kompliserte, spesielt i hovedsalen og publikumsområdene, vil bli påbegynt.

Bindende kostnadsramme for oparahuset er 3 858 mill. kroner og Statsbyggs styringsramme er 3 265 mill. kroner i prisnivået 15. mars 2005, jf. omtale i Moderniseringsdepartementets budsjettforslag for 2006. Oppjustering av kostnads- og styrtingsramme er i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operashus i Bjørvika.

Bevilgning til videreføring av prosjektet er foreslått over Moderniseringsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, med 760 mill. kroner.

I Budsjettinnstilling S. nr. 2 (2004-2005) skrev familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgen­de:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at brukerutstyret i nytt nasjonalt operahus ikke har vært en del av kostnadsrammen for bygget, og konstaterer at det nå foreligger et forprosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 150 mill. kroner. Flertallet anser dette som en rimelig kostnadsramme, og forutsetter at bevilgningene kommer som et tillegg til byggebevilgningene slik forutsetningen hele tiden har vært, og budsjetteres på kap. 1580 i årene 2006-2008.»

Kostnadsrammen er prisjustert til 159 mill. krone­r pr. mars 2005. Det er fremmet forslag om bevilgning på 25 mill. kroner for 2006, jf. Moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon kap. 1580.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbibliotekbygningen i Oslo er rehabilitert og bygget om. Det ble åpnet for publikum 15. august 2005, jf. omtale under kap. 326, post 01.

Nasjonalmuseet for kunst

Statsbygg har igangsatt ombyggingen av den tid­ligere bankbygningen på Bankplassen 3 i Oslo til lokaler for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Formålet med prosjektet er å disponere bygningen og et tilbygg til denne først og fremst til bevaring og formidling av kunnskap og materiale om arkitektur. Etter planen vil prosjektet være ferdig i desember 2006. Status i byggeplanene i Tullinløkka-området i Oslo er omtalt i hovedinnledningen til denne proposisjonen under pkt. 5 Modernisering og forenkling av offentlig sektor.

Arkiv

Riksarkivbygningen i Oslo er bygget om og utvidet for å gi plass til bl.a. nye kontorer, møterom, undervisningsrom, utstillingsarealer og lesesal. Statsbygg har hatt ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Nybygget ble åpnet 8. september 2005.

Statsarkivet i Trondheim skal samle aktiviteten til den tidligere ubåtbunkeren Dora og nytt tilbygg til denne. Dora AS er byggherre, og byggearbeidene er igangsatt. Ombyggingen av bunkeren skal etter planen være ferdig sommeren 2006 og tilbygget høsten 2006, slik at Statsarkivet kan ta i bruk nybygget fra 1. januar 2007. Statsarkivet i Trondheim vil dermed være lokalisert sammen med andre institusjoner innen arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.

Statsbygg har på oppdrag fra departementet igangsatt forprosjekt for utvidelse av Statsarkivet i Bergen og utvidelse av magasinene ved arkivanlegget i Oslo.

Planleggingen av nye lokaler for Samisk Arkiv er igangsatt. Lokaler vil være en del av Samisk Vitenskapsbygg i Kautokeino. Forprosjektet forelå i juni 2005 og bygget skal etter planen være ferdig i 2009.

Statsbygg har igangsatt forundersøkelser vedrørende mulighet for lokalisering av Statsarkivet i Hamar på eiendommen Åker gård i Hamar.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak på områdene allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.

Norsk kulturråd har innenfor de føringer som gis i de årlige budsjetter anledning til å behandle de ulike tiltakene ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under posten skal fordeles.

Evalueringen av tiltak som får tilskudd under denne posten, er i sluttfasen. Resultatene vil bli vurdert og kan føre til omlegginger på sikt.

Tilskuddet til Nidarosdomens guttekor og Oslo Domkor er overført fra post 50. Tilskuddet til Norsk komponistforening (trykking av noter), Trondheim Int. Kammermusikkonkurranse og Regionalt kirkemusikksenter i Bodø er overført fra kap. 323, post 78, tilskuddet til Norsk Dramatikkfestival fra kap. 324, post 78 og tilskuddet til kulturhistoriske film- og videoopptak i museene fra kap. 328, post 78.

Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, fattet Stortinget 8. juni 2005 følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 230 (2004-2005):

«Stortinget ber Regjeringen om å bidra til at plane­ne om senteret for kunst og håndverk, Birka, blir realisert, og foreslå de nødvendige tiltak i budsjettet for 2006.»

Det foreslås at 0,5 mill. kroner av bevilgningen under denne posten tildeles Birka i 2006, jf. også omtale i programkategoriomtalen.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2006 under kap. 320, post 74 og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2005, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

EUs første rammeprogram for kultur, Kultur 2000-programmet, ble vedtatt i 2000 for perioden 2000-2004. Europaparlamentet og Rådet vedtok 31. mars 2005 en forlengelse av det eksisterende kultur­programmet med to år, for perioden 2005-2006. Det er ingen endringer i programmet ut over forlengelsen og tilføring av nødvendige midler for de to nye årene.

Stortinget ga 17. juni 2004 tilslutning til del­takelse i det forlengede programmet, jf. St.prp. nr. 67 (2003-2004) og Innst. S. nr. 258 (2003-2004).

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Det vil ikke være sektorvise prioriteringer i 2006. Støtte vil bli gitt til prosjekter innen visuell kunst, utøven­de kunst, kulturarvsformål, litteratur og oversettelse.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. På bakgrunn av Stortingets beslutning om deltakelse i programmet også for 2005 og 2006, er det avsatt midler til norsk deltakelse over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Det samlede bidraget skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kultur 2000-programmet. Det er også avsatt midler til pilotprosjekter for et planlagt nytt rammeprogram for kultur.

De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet varierer. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2006 under denne posten og hvilke beløp som ble avsatt til disse i 2005, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mot­takere. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om tilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Bergen kommune planlegger en markering av Edvard Grieg i forbindelse med hundreårsdagen for hans død i 2007. Departementet legger opp til et tilskudd på inntil 2,5 mill. kroner i 2007 til markerin­gen. Det forutsettes et lokalt bidrag med tilsvarende beløp.

Post 82 Nobels fredssenter

Til drift av Nobels Fredssenter foreslås et tilskudd på 16,7 mill. kroner. Nobels Fredssenter skal formidle informasjon om fredsprisvinnerne, Alfred Nobel, Nobels Fredspris, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne.

Post 83 Stavanger europeisk kulturhovedstad

Stavanger og omegn er utpekt av EU til å være europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool. Tiltaket har en totalramme på 300 mill. kroner. Stortinget fattet 16. juni 2003 følgende vedtak, jf. St.prp. nr. 69 (2002-2003) og Innst.S. nr. 248 (2002-2003):

«Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet gir tilsagn til Stavanger og Sandnes kommuner samt Rogaland fylkeskommune om et statstilskudd på inntil en tredjedel av driftsutgiftene ved gjennomføring av det europeiske kulturhovedstadsåret, dersom Stavanger-regionen tildeles status som europeisk kulturhovedstad i år 2008. Støtten er begrenset oppad til 100 mill. kroner og fordeles over årene 2006-2008.»

Det foreslås 20 mill. kroner i tilskudd i 2006.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipen­diater. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Bjørn Stendahl, Eugene Schoulgin, Guttorm Rogdaberg og Britt Karin Larsen. Stipend til Nina Karin Monsen foreslås økt fra 50 pst. til 100 pst. Stipendet er tidsavgrenset til stipendiaten oppnår pensjonsalder, for tiden 67 år. Stipendiatene følger kode 1017 Stipendiat i statens lønnsplaner som for 2006 gir nye stipendiater innplassering i ltr. 39.

Formålet med ordningen er å gi støtte til personer som på grunn av sitt tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt har begrensede muligheter til å gjøre sitt arbeid til erverv. Departementet vil presisere visse sider ved ordningen: Statsstipendiater kan ikke inneha full stilling annetsteds, men departementet legger til grunn at stipend kan tildeles eller opprettholdes helt eller delvis dersom stipendiaten er i del av stilling eller er delvis uføretrygdet. Likeledes bør det ikke være adgang til å ha vedvarende høy næringsinntekt i tillegg til statsstipend. Til­deling av stipend og vurdering av opprettholdelse eller midlertidig/permanent bortfall må også i vurdering av inntektsforhold bero på skjønn der det legges vekt på størrelsen og varigheten av ulike inntektstyper. Begrensningen i adgang til å inneha næringsinntekt gjøres gjeldende for nye stipen­diater. Stipendiater plikter selv å melde fra om han/hun går inn i inntektsforhold som her nevnt.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som alle studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multi­plisert med antall år i det normerte studie­løpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, har ansvaret for administrasjonen av ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipend­tildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æres­stipend/-lønn, stipend for eldre, fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/ ny­etablerte kunstnere, reise-, studie- og vikar­stipend, etablerings- og materialstipend.

Det var 215 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere i 2005.

Bevilgningen er noe redusert som følge av at det i 2006 også kan disponeres ubrukte midler fra tidligere år.

Alle arbeidsstipend for 2005 videreføres med uendret beløp.

Det foreslås opprettet fire nye ordinære arbeidsstipend i 2006. Utgiftene til de nye arbeidsstipendene utgjør ca. 0,7 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes ca. 0,4 mill. kroner ved omdisponering av midler fra to ledige garantiinntekter.

Stipendkomiteene bestemmer selv antall stipen­d og stipendbeløp innenfor de rammer som er gitt og de maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for de ulike typer av såkalte diverse stipen­d (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend m.m.).

Tre æresstipend og en æreslønn à kr 200 000 videreføres i 2005.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også utgifter til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene.

Post 74 Garantiinntekter, overslags­bevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om garantert inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Tilskuddet avkortes i forhold til annen inntekt.

Den maksimale garantiinntekten svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Av ledige garantiinntekter foreslås to omdisponert til nye arbeidsstipend i 2006, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført støtte til om lag 507 kunstnere i form av garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk innen Den Norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekveder­laget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere til skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innen de områder loven omfatter. Fondene fordeler veder­laget videre til opphavsmenn, bl.a. som stipend etter søknad. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede opphavsmannsorganisasjonene. Det er i 2004 inngått avtale om bibliotekvederlag mellom departementet og organisasjonene for perioden 2005-2007.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, foto­grafisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innen de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag for perioden 2003-2005 fornyes automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og foto­grafer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger, og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirke­departementet og TONO om vederlag for den fram­føring av musikkverk med eller uten tekst som skjer innen Den norske kirke og registrerte trossamfunn. Vederlaget/kompensasjonen omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i Åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, herunder økte husleieutgifter. Det er lagt inn 0,5 mill. kroner til styrking av arbeidet med forvaltning og sikring av kunst i offentlige bygninger.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Utsmykkingsfondet får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Midler til utsmykking av statlige bygg tildeles av Moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg, og kommer i tillegg til rammen under post 50. Det er lagt inn en økning i bevilgningen på 3,45 mill. kroner til å reise et minnes­merke i Norge etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2006, jf. forslag til vedtak III, nr. 1.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Fordeling av bevilgningen:

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjettrammen til å arbeide i samsvar med intensjonene med knute­punktfunksjonen.

Når staten går inn som tilskuddspart, må knute­punktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med avtalen staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Målet med Nasjonalmuseet for kunst er å skape en sterk kunst- og museumsfaglig institusjon for formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Nasjonalmuseet ble etablert som egen stiftelse 1. juli 2003, og Riksutstillinger ble integrert i museet med virking fra 1. juli 2005. Museet har fått på plass ny organisasjonsstruktur, og slik sett er den første fasen i etableringen av institusjonen avsluttet.

Den store utfordringen for museet de kommende årene er å finne løsninger på de betydelige bygningsmessige behovene. Museet flyttet våren 2005 store deler av personalet samt bibliotek og dokumentasjonsarkiv til Kristian August gate 23. Dette innebærer et viktig skritt videre når det gjelder å gi museet formålstjenlige lokaler. I Nasjonalgalleriet frigis dermed arealer til ytterligere utstillings- og formidlingstiltak.

Departementet har utført et omfattende utredningsarbeid for å få oversikt over museets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tullinløkka-området kan brukes i en total­løsning. Stortinget ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005) orientert om en løsning bestående av følgende fire elementer:

• bruk av nåværende Nasjonalgalleriet og Historis­k museum i oppgradert stand

• bruk av Kristian Augusts gate 23 som administrasjonsbygning

• nybygg i Tullinløkka-området, med hovedvekt på utstillings- og publikumsfunksjoner

• ombygging og bruk av et tidligere industribygg utenfor Tullinløkka-området til magasin- og konserveringsfunksjoner, slik at det legges mindre utbyggingspress på Tullinløkka-område­t, samtidig som museet får en fullgod magasinløsning.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) åpnet departementet dessuten for å regne inn Kristian August-kvartalet som aktuelt areal for Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt, for slik å kunne imøtekomme ønsket fra Stortinget og Oslo kommune om å beholde Tullinløkka som en i hovedsak åpen plass.

Departementet vil arbeide videre i 2006 med nødvendige planprosesser for å sikre en best mulig bygningsløsning for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Den delen av Nasjonalmuseet som gjelder arkitektur, får sin bygningsmessige løsning på Bankplassen 3. Etter planen skal prosjektet være ferdig slik at Nasjonalmuseet kan ta bygningene i bruk i 2007.

I bevilgningsforslaget på 183,8 mill. kroner er det lagt inn midler til dekning av økte husleie­utgifter, samt midler som sikrer at museet kan ivare­ta sin brukermedvirkning i forberedelsene til byggeprosjektet.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak gå til dekning av kostnader ved driften av Norsk Form og til prosjekter institusjonen har ansvaret for. Bevilgningen omfatter også tilskudd til Galleri ROM, Institutt for Romkunst, samt til enkelte andre tiltak og prosjekter innenfor området offentlig rom, arkitektur og design.

Departementet foreslår et tilskudd på om lag 20 mill. kroner til Norsk Form. Tilleggsbevilgningen på 1 mill. kroner, vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005, foreslås videreført i 2006 for å styrke Norsk Forms utstillingsvirksomhet samt videreutvikle platt­formen etablert gjennom Designåret 2005.

Norsk Form og Norsk Designråd er nå sam­lokalisert i Norsk Design- og arkitektursenter og vil sammen kunne skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling.

Post 77 Henie Onstad Kunstsenter

Bevilgningen til Henie Onstad Kunstsenter skal dekke deler av kostnadene ved den museumsfaglige driften. Det er foreslått en økning på 0,2 mill. kroner til faglig styrking av institusjonen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2006 under denne posten, og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2005, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Office for Contemporary Art Norway (OCA) har som formål å skape en plattform for internasjonalt samarbeid og formidling på området samtidskunst. Det er lagt opp til en økning på 0,5 mill. krone­r i driftstilskuddet for 2006. Det bevilges også midler til OCA over Utenriksdepartementets budsjett.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til utsmykkingsprosjekter i regi av Utsmykkingsfondet, jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene.

Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Fra 2006 vil Rikskonsertene disponere kommunenes egenandeler til dekning av utgifter til disse konsertene, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 60 (2004-2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006. Dette innebærer at Rikskonsertenes inntekter under kap. 3323, post 01 øker med om lag 11 mill. kroner i 2006. Som følge av dette er rammen under utgiftspost 01 økt tilsvarende. Etter dette er det budsjettmessig grunnlag for å utvide skolekonsertordningen til å omfatte alle grunnskoleelever i alle landets kommuner fra 2006.

Rikskonsertene er også produsent og leverandør av kvalitetskonserter innenfor alle musikksjangrer til et hundretalls konsertarrangører over hele landet. Rikskonsertene, som skal legge til rette for kunstnerisk og formidlingsmessig utvikling og nyskaping, bestiller årlig en rekke nye verk fra skapen­de kunstnere og engasjerer årlig om lag 600 musikere, fra alle deler av landet og fra utlandet. INTRO-programmene lanserer unge norske utøve­re innenfor klassisk musikk, jazz og folke­musikk. Det legges økende vekt på dialog med lokale konsertarrangører om repertoar og markedsføring for å øke publikumsoppslutningen om offentlige konserter. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD. For tiden gjennomføres bl.a. større programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og til Stiftelsen Harmo­nien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Stiftelsen Harmonien er styrket. Det er lagt inn midler under post 78 til dekning av økt husleie for Oslo-Filharmonien som følge av akustikkforbedring i Oslo Konserthus.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Vilkårene for statlig tilskudd til drift av disse institusjonene fastsettes etter samråd med de regiona­le bidragsyterne. Ytterlige vilkår for tilskudd til drift må godkjennes av departementet.

Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter etter samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Tromsø Symfoniorkester og Trond­heim Symfoniorkester er styrket. Det vises til omtale av Stavanger Symfoniorkesters planer for prosjektet «Sounds from the Cathedral» under programkategoriinnledningen.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Festspillene i Elverum er overført fra kap. 320, post 50. Det foreslås knutepunktstatus for denne festivalen og for samtidsmusikkfestivalen Ultima fra og med 2006. Tilskuddet til Festpillene i Bergen og Festspillene i Elverum er styrket.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark, Nordnorsk Jazzsenter og Festspillene Turné. Med unntak av tilskuddet til Festspillene Turné dekker staten 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusiker­ordningen i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet, herunder tilskudd til utenlandsturneer for symfoniorkestrene, Den Norske Opera og Det Norske Kammerorkester.

Tilskuddet til Det Norske Kammerorkester er overført fra kap. 320, post 50 og er økt til 4,1 mill. kroner.

Musikkinformasjonssenteret, Visearkivet, Norsk jazzarkiv og Jeunesses Musicales er overført fra kap. 320, post 74. Tilskuddet til Jeunesses Musicales er lagt inn i tilskuddet til Norsk musikkråd.

Tilskudd til Musikkinformasjonssenteret, Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv er noe styrket i 2006, jf. omtale under kap. 326. I årene framover vil den utadrettede virksomheten disse institusjonene har ansvaret for bli ytterligere styrket.

Tilskuddet til Norsk jazzforum er styrket med 3 mill. kroner til videre utvikling av en nasjonal jazzscene i Oslo og med 0,5 mill. kroner til formidling av jazz i Norge. Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er styrket for å videreføre danseprosjektet «Snu nordvest» i Møre og Romsdal.

For å øke turnévirksomheten i Norge er det lagt inn 0,8 mill. kroner til reise- og transportkostnader i forbindelse med gjennomføring av forsøk med utvekslingskonserter i konsertsesongen 2006-2007 mellom Oslo-Filharmonien og orkestrene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette innebærer at Oslo-Filharmonien gjester de tre andre orkestrenes faste konsertsaler i Bergen, Trondheim og Stavanger og tar imot gjenvisitt i Oslo Konserthus.

Oversikt over hvilke tiltak det ellers foreslås midler til i 2006 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2005, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Posten gjelder inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Riksteatret samt visse fellestiltak.

Riksteatret viser et bredt repertoar med 10-12 forestillinger årlig på faste spillesteder. Reper­toaret omfatter i tillegg til ordinære teaterforestillinger, særskilte forestillinger for barn og unge, danse­fore­stillinger og figurteater. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels forestillinger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Riksteatret arbeider med sin strategiplan for perioden 2006-2010. Her drøftes bl.a. satsing på kulturelt mangfold og styrking av samarbeidet med de andre teatrene. På bakgrunn av stor etterspørsel etter Riksteatrets forestillinger, bl.a. som følge av at det bygges nye kulturhus, vurderes også antall spillesteder og besøksfrekvens.

Godt samarbeid mellom teatrene og med de frie gruppene må fremmes både av kunstneriske, praktiske og økonomiske grunner. De gode produk­sjonene må nå ut til et større publikum. Den gode tilgangen på teaterproduksjoner fra både institusjoner og frie grupper tilsier at Riksteatret skal prøve ut ulike former for samarbeid med andre teatre og frie grupper. For å lette en slik omlegging venter departementet at teaterinstitusjonene har for øye at en nærmere definert del av oppsetningene skal kunne tilpasses et turnéformat.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabelle­n nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

I 2006 foreslås en byggebevilgning på 760 mill. kroner til nytt operahus over Moderniserings­departementets budsjett. Det er nødvendig at denne betydelige investeringen nå følges opp på driftssiden. For at omstillingen fra gammelt til nytt hus skal lykkes, må det gjennomføres en planmessig prosess over flere år. I 2006 må omstillingsarbeidet forsterkes slik at Den Norske Opera blir i stand til å ta i bruk det nye huset på en tilfredsstillende måte. Operaen må starte en betydelig oppbemanning både av kunstnerisk og teknisk personell i 2006. Teknologien i det nye huset er svært komplisert og det er spesielt viktig med kompetanseutvikling innenfor de tekniske fagene. Videre må arbeidet med å utvikle nye opera- og ballettproduksjoner med henblikk på det nye huset intensiveres. Det vil kapasitetsmessig være umulig å produsere alt etter at man er flyttet inn i nytt hus.

Det foreslås et tilskudd på 261,5 mill. kroner til Den Norske Opera i 2006. Dette er en økning på 22,5 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Det vises til omtale under kap. 320, post 73 av tilskudd til vedlikehold og investeringer til Den Nationale Scene og Det Norske Teatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabelle­n nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Vilkårene for statlig tilskudd til drift av disse institusjonene blir fastsatt etter samråd med de regionale bidragsyterne. Ytterlige vilkår for driftstilskudd må godkjennes av departementet.

Hålogaland Teater tok eget teaterhus i bruk sommeren 2005. Driftstilskuddet er økt med 6,9 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter og for å styrke den kunstneriske aktiviteten i nytt hus og på turne. Nordland Teater flytter inn i nytt teaterhus høsten 2005. Driftstilskuddet er økt med 2,1 mill. kroner for å tilpasse driften til nye lokaler og for å styrke den kunstneriske aktiviteten i nytt hus og på turne. I tillegg er husleietilskuddet under post 78 økt med 0,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). For ytterligere å styrke den kunstneriske aktiviteten, tar departementet sikte på en videre opptrapping av driftstilskuddet til Hålogaland Teater og Nordland Teater med hhv. 4 og 2 mill. kroner fordelt på 2007 og 2008.

Tilskuddet til Carte Blanche AS er styrket for at overgangsordningen for danserne i kompaniet skal bli iverksatt fra 2006, jf. St.prp. nr. 48 (2002-2003).

Fordeling av bevilgningen:

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabelle­n nedenfor.

Driftstilskuddene til Opera Sør og Opera Nordfjord foreslås styrket i 2006.

En forutsetning for økt statlig tilskudd til utviklingen av en profesjonell regionopera i Bergen er at det etableres et forpliktende samarbeid som omfatter den tunge infrastrukturen som byen har gjennom sine institusjoner på kunstfeltet, jf. bl.a. kulturmeldingen av 2003. Departementet mener det initiativ som nå er tatt av Bergen Filhar­moniske Orkester, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen AS er verdifullt og kan gi en løsning som tilfredsstiller disse forutsetningene.

Fordeling av bevilgningen:

Post 75 Dans

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de tiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Stellaris DansTeater og Scenehuset i Oslo er overført fra kap. 320, post 74.

Dansens Hus arbeider med å realisere permanente lokaler for virksomheten i løpet av 2006, og har i mellomtiden tilhold i midlertidige lokaler. Tilskuddet er styrket med 5,1 mill. kroner til husleie, drift og finansieringskostnader ved innkjøp av teknisk utstyr og inventar til nye lokaler.

Tilskuddet til Stellaris DansTeater i Hammerfest, er økt med vel 0,5 mill. kroner til videre oppbygging som Nordnorsk landsdelsscene for dans. Tilskuddet til Senter for Dansekunst, Scenehuset og Gratis Daglig Trening er styrket.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til ulike faste tiltak. Nord-Trøndelag Teater er overført fra kap. 320, post 74, og tilskuddet er økt med vel 0,6 mill. kroner til 3,2 mill. kroner. Tilskuddet til Akershus Teater er økt med 0,6 mill. kroner til 1,9 mill. kroner. Det tas sikte på videre oppbygging mot status som region-/landsdelsinstitusjon for begge teatrene.

Teater Manu norsk tegnspråkteater får 1,2 mill. kroner til innkjøp av teknisk utstyr og stoler til teater­salen.

Norsk Dramatikkfestival er overført til kap. 320, post 74.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2006 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2005, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 01 Inntekter ved Riksteatret

Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til ABM-utvikling. Bevilgningen dekker også drift og utvikling av Kulturnett Norge samt sekretariats- og samordningsfunksjoner, herunder drift av nettsted for tiltaket Den kulturelle skolesekken, som ABM-utvikling ivaretar.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter under kap. 3325, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke oppdragsvirksomhet ved ABM-utvikling og sekretariatsfunksjonen for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som ABM-utvikling får i merinntekter under kap. 3325, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet.

Prosjektmidler er en viktig forutsetning for at ABM-utvikling skal fungere etter hensikten. Midlene kan brukes både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i regi av andre aktører.

Hoveddelen av midlene blir utlyst av ABM-utvikling. En forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Områder som vil bli særlig prioritert, er samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer, nye former for samarbeid innenfor de enkelte sektorene og på tvers av forvaltningsgrenser, formidling i form av kompetanseoppbygging, nye metoder og bruk av nye medier, bevaring, herunder kompetanseoppbygging og samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring, ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av kunnskaps- og opplevelseskilder, utvikling av metoder for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt skapt informasjon, dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og det multikulturelle samfunn. Videre kan det gis støtte til vitensentre. Dette er interaktive tilbud til barn og unge for å gi mulighet til læring gjennom eksperimenter og erfaring.

Posten foreslås økt med 5,3 mill. kroner.

Rapport 2004

ABM-utvikling driver aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Målet er at institusjonene og sektorene skal settes bedre i stand til å løse faglige oppgaver og til å møte nye utfordringer i samfunnet, samt arbeide med hele spekteret av funksjoner innenfor arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling arbeider dessuten på tvers av faglige sektorgrenser og ivaretar departementsovergripende samarbeidsoppgaver i tilknytning til arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.

I perioden 2004-2006 er ABM-utviklings hovedsatsingsområder å:

• fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museer

• utvide nettbasert tilgang til kunnskap og kultur

• kartlegge og utvikle regionale og lokale arkiv­institusjoner

• utvikle ny bibliotekpolitikk som avspeiler endringene i samfunnet i forhold til teknologi, kunnskapsbehov og kultur

• heve kvaliteten til museene gjennom museumsreformen, jf. kategoriomtalen og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

• synliggjøre arkivenes, bibliotekenes og muse­enes funksjoner og roller i samfunnet.

ABM-utvikling arbeider til enhver tid med interne og eksterne prosjekter som skal reflektere hovedsatsningsområdene. Prosjektmidlene har gått til utviklingstiltak for arkiv, bibliotek og museer, til utvikling av tiltak innenfor kulturnett.no, til kulturhistorisk film og videodokumentasjon og til ekstraordinære sikringstiltak i museene. Midlene tildeles etter søknad eller til prosjekter initiert av ABM-utvikling. Siden det i 2004 kom inn få søknader til samarbeidsprosjekter mellom arkiv, bibliotek og museer, vedtok styret høsten 2004 å stimulere dette feltet ved å lyse ut øremerkede prosjektmidler for abm-samarbeid på regionalt nivå og for abm-samarbeid om utvikling av læringsressursene. Disse midlene blir tildelt i 2005.

I 2004 fordelte ABM-utvikling 35,4 mill. kroner i prosjektmidler. Midlene ble fordelt slik:

Kulturnett Norge

Kulturnett.no er den offisielle portalen til norsk kultur på nettet. Nettstedet blir driftet av ABM-utvikling og omfatter også nettstedene kunstnett.no, museumsnett.no, biblioteknett.no og arkivnett.no. Kulturnettet tilbyr bl.a. nyheter fra norsk kulturliv og stoff om ABM-institusjonene.

Det er utviklet en ny versjon av kulturnett.no. I denne er hovedfokus rettet mot det tematiske innholdet slik at publikum lettere skal finne fram til de temaene de er interessert i uten kjennskap til hvilken institusjon som forvalter kilden. Samarbeidet med de regionale kulturnettene er styrket og det er lagt vekt på å utvikle løsninger som også kan brukes av de regionale nettstedene for å få en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter ved ABM-utvikling, jf. kap. 325, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Fordeling av bevilgningen:

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket skal være landets fremste kilde til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Biblioteket favner også utenlandsk stoff. Virksomheten omfatter oppbygging, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlinger av svært forskjellig karakter innen alle medietyper. Aktiviteten omfatter depotsamling for fjernlån og gjenbruk, arkivsamling, mikrofilming av aviser, innsamling, bevaring og formidling av lyd- og bildemedier, restaurering og konservering, digitalisering og utvikling i tilknytning til digitalt bibliotek.

En av Nasjonalbibliotekets viktigste oppgaver er forvaltning av lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument av 9. juni 1989 nr. 32, som trådte i kraft 1. juli 1990. Formålet med loven er å trygge avlevering av dokumenter med allment tilgjengelig informasjon til nasjonale samlinger, slik at vitnemål om norsk kultur og samfunnsliv blir bevart og gjort tilgjengelig som kildemateriale for forsking og dokumentasjon. Tidligere omfattet pliktavlevering kun trykte dokumenter som bøker og tidsskrifter. I dag blir dette for snevert. Skal ettertiden få med seg bredden av informasjon i dagens samfunn, må man også bevare radio- og tv-opptak, plater og film, elektroniske dokumenter som CD-ROM og disketter, samt Internettdokumenter.

Fra 15. august 2005 er Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo samlokalisert med Musikkinformasjonssenteret, Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, NORLA og Norsk Barnebokinstitutt i nye og rehabiliterte lokaler i Drammensveien 42. Disse institusjonene er budsjettmessig noe styrket i 2006. På sikt må institusjonene settes i stand til ytterligere å styrke sin utadrettede formidling.

ABM-utvikling, Språkrådet, Norsk lyd- og blinde­skriftbibliotek og Norsk lokalhistorisk institutt flyttet samtidig inn i det tilstøtende bygget Halvbroren.

I forbindelse med den brede debatten om et opplevelsessenter for pop og rock, jf. omtale under kap. 323, har også spørsmålet om arkiv og dokumentasjon av disse musikksjangrene blitt vurdert. Allerede i kulturmeldingen ble det fra departementets side lagt til grunn at dette måtte ses i sammenheng med utviklingen av det nye kunnskapsknutepunktet i Drammensveien 42. Både utredningen fra ABM-utvikling om pop og rock og flertallet av høringsuttalelsene til denne slutter seg til dette, men det er flere syn på organiseringen. Nasjonal­biblioteket argumenterer imidlertid entydig og overbevisende for at disse bevarings- og formidlingsoppgavene må ivaretas innenfor rammen av denne institusjonen, noe departementet slutter seg til. Nasjonalbiblioteket er landets største musikk­bibliotek, og musikkfeltet er et stort og viktig arbeidsområde i biblioteket. Med basis i pliktavleveringsloven, som fra 1990 også omfatter lydfestinger og kringkastingsmateriale, skal institusjonen motta alle allment tilgjengelige dokumenter med relevans for populærmusikkområdet. I tillegg har Nasjonalbiblioteket blitt tilført betydelige sam­linger (eldre) musikkrelatert materiale gjennom gaver, kjøp og deponeringsavtaler. Bl.a. er store mengder masterbånd/studiobånd med populærmusikk fra en rekke produksjonsselskap på denne måten overført til Nasjonalbiblioteket. Tilgjengeliggjøring og formidling av det store materialet Nasjonalbiblioteket forvalter, er avhengig av gode registreringer, gode systemer for teknisk tilgang, juridisk kompetanse for avklaring av rettighetsforhold og formidlingskompetanse, noe denne institusjonen har. Departementet vil be Nasjonalbiblio­teket om å føre en dialog med relevante aktører innenfor populærmusikkfeltet med sikte på å sikre (eldre) private samlinger samt å fange opp særlige formidlingsbehov knyttet til denne musikksjangeren.

Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket foreslås styrket i 2006, hovedsaklig som følge av økt husleie og økte driftsutgifter etter innflytting i Oslo samt tiltak for å styrke sikkerheten. På grunn av manglende erfaringstall knytter det seg en viss usikkerhet til driftsutgiftene ved det nybygde magasinet og den rehabiliterte bygningen i Oslo. Innflyttingen innebærer dessuten at Nasjonalbiblioteket overtar samlokaliseringspartenes forpliktelser knyttet til husleie og store deler av driftsutgiftene, inkludert utgifter til fellestjenester i bygningen.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur til blinde og synshemmede. Virksomheten ble bygd opp av Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund, men ble overtatt av staten i 1989.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2005. Fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket og NLB kan bli noe justert som følge av at Nasjonalbiblioteket overtar opp­gaver som i dag ivaretas av NLB, jf. for øvrig omtale av NLB under Modernisering og forenkling av offentlig sektor.

Språkrådet

Ny organisasjons- og styringsmodell for Språk­rådet, tidligere Norsk språkråd, gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. Språkrådet vil bli ledet av et departementsoppnevnt styre. Sammensetningen må være slik at det sikres nødvendig likevekt mellom målformene. For å legge til rette for god samfunnsmessig forankring av virksomheten skal styre­t oppnevne fire fagråd med eksterne medlemmer. Av det totale antall fagrådsmedlemmer skal det være tilnærmet like mange representanter for hver målform.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (2001–2002) Målbruk i offentleg teneste sluttet Stortinget seg til departementets forslag om å etablere en konsulenttjeneste for offentlig språkbruk i tilknytning til Språkrådets sekretariat, jf. Innst. S. nr. 109 (2001–2002). Nødvendige forberedelser til etableringen er nå gjennomført. Det er for 2006 lagt inn midler til to språkkonsulentstillinger, dessuten til å gjennomføre den nye organisasjons- og styringsmodellen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Nasjonalbibliotekets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekter under kap. 3326, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. I 2005 var bevilgningen over post 45 ekstraordinær stor på grunn av innkjøp av inventar til den rehabiliterte bygningen i Drammensveien 42. I 2006 foreslås post 45 tilbakeført til et tilnærmet normalnivå og skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert styrking av digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Noregs Mållag

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Noregs Mållag. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen på samme nivå som i 2005.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til å gi et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen på samme nivå som i 2005.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.v.

Bevilgningsforslaget under denne posten er i hovedsak knyttet til prosjektet Norsk Ordbok 2014. Prosjektet får tilskudd fra departementet og Universitetet i Oslo, som fortsatt bærer en stor del av de samlede utgiftene. Arbeidet med ordboken er siden 2002 trappet betydelig opp. For å sikre at arbeidet følger opptrappingsplanen slik at verket foreligger komplett i jubileumsåret 2014, ble bevilgningen til Norsk ordbok 2014 økt med om lag 2,8 mill. kroner i 2005, inkludert en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. For 2006 foreslås det en videreføring av den samlede bevilgningen til Norsk Ordbok 2014 for 2005 og en styrking på vel 1 mill. kroner, til nær 10,7 mill. kroner.

Posten dekker også tilskudd til Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs arbeid med å digitalisere de fire opprinnelige bindene av Norsk Riksmålsordbok. Dette vil muliggjøre en ny samlet utgave av verket, der de to supplementsbindene og nyere ordtilfang settes inn i ett verk.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2006 under denne posten, og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2005, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Nasjonalkomiteen for Ibsensatsingen har som oppdrag å planlegge og koordinere hundreårsmarkeringen i 2006 av Henrik Ibsens død. Markeringen vil alt i alt omfatte over 3 000 små og store arrangementer verden over. Programmet er laget i samarbeid mellom kulturinstitusjoner, akademia, offentlige instanser og næringsliv i inn- og utland. Utenlandsmarkeringene skjer i samspill med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner. Det legges særlig vekt på å synliggjøre den inspirasjonen Ibsen er for vår tids kunstnere, filosofer, politikere og menneskerettighetsforkjempere over hele verden. Programmet vektlegger aktualitet, bredde, nyskaping og langsiktighet for å formidle Ibsen til allmenheten og særlig til unge mennesker. En internasjonalt tilrettelagt åpningsforestilling skal fokusere på Ibsen som inspirator for kunstnere innen teater, film, billedkunst, dans og musikk. Avslutningen av året markeres med en oppsetning i Egypt av Peer Gynt med Griegs musikk. Det er innhentet ekstramidler fra en rekke sponsorer. Tilskuddet fra Kultur- og kirkedepartementet dekker Ibsen-arrangementer i Norge og komiteens og sekretariatets drift. Det foreslås bevilget 8 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett til avslutningsarrangementet i Egypt. Det foreslås at bevilgningen under Kultur- og kirke­departementet styrkes med 12,7 mill. kroner til 19 mill. kroner i 2006.

I mandatet for Nasjonalkomiteen for Ibsensatsingen fra 1997, er det bestemt at komiteen ikke selv skal ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av prosjektene, men skal komme med forslag om ansvarlig for hvert prosjekt.

Gjennomføringsansvaret må derfor tillegges et selvstendig rettssubjekt. Dette drøftes nå med Norsk Folkemuseum med sikte på å inngå en avtale. Det er en klar forutsetning at Folkemuseet ved å påta seg denne oppgaven ikke skal belastes på en måte som går ut over museets primære virksomhet.

Regjeringen ser det som viktig at Ibsen-satsingen også sees i et lengre perspektiv, og viser i denne sammenheng til det tiårige prosjektet Henri­k Ibsens Skrifter ved Universitetet i Oslo. Prosjektet skal lage en ny, komplett og gjennomkommentert historisk-kritisk utgave av Ibsens verk, som etter planen skal foreligge som femten dobbeltbind og i elektronisk utgave i løpet av 2008. Det vil i senere års budsjettforslag bli vurdert om en skal videreføre deler av bevilgningen til Ibsen-satsningen i 2006 til sluttføringen av dette prosjektet.

Foreningen !les er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme lesing, særlig blant barn og unge. Foreningen har 32 medlemmer, både private og offentlige, som alle er sentrale aktører i bokbransjen. Foreningen har i tillegg en rekke samarbeidspartnere. Den organiserer en rekke arrangementer og lesefremmende tiltak, bl.a. den årlige Aksjon tXt, som er rettet mot skolen. Det foreslås en økning på 1,1 mill. kroner til Foreningen !les.

NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) er en ideell stiftelse som skal informere om og formidle norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet i samarbeid med norske forlag og andre organ. Stiftelsen forvalter støtte til oversettelse av norsk fag- og skjønnlitteratur og skal initiere tiltak som kan fremme norsk litteratur i utlandet. NORLA er samlokalisert med Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo fra august 2005. Det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner i tilskuddet til NORLA.

Bibliotektjeneste i fengsler inngår i arbeidet med rehabiliteringen av domfelte, og soningsfanger låner mange ganger flere bøker enn befolkningen for øvrig. Fengslene som er med i ordningen for statlig finansierte fengselsbibliotek, omfatter vel halvparten av soningsplassene. Gjennom fengslene holder Justisdepartementet lokaler og inventar, mens Kultur- og kirkedepartementet dekker utgifter til lønn og utlånsmedier. ABM-utvikling forvalter ordningen. Som ledd i utviklingen av krimi­nalomsorgen ble det i revidert nasjonalbudsjett 2005 gitt en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner­ til bibliotektjeneste i fengslene. Midlene skal sikre drift ved eksisterende bibliotek og bidra til å opprette nye bibliotek der tjenesten mangler. Det foreslås at den samlede bevilgningen for 2005 videre­føres i 2006.

For å styrke utviklingen av samisk språkteknologi vil Kultur- og kirkedepartementet bidra med 1,5 mill. kroner over tre år til et prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Same­tinget. Den første bevilgningen ble gitt i 2005. For 2006 foreslås det en bevilgning på 0,5 mill. kroner til dette formålet.