Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i stor grad bidratt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En vesentlig del av inntektene fra virksomheten tilfaller staten og bidrar til statens solide finansielle fundament. Virksomheten genererer også betydelig industriell aktivitet i Norge.

Petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Det anslås at om lag 30 pst. av petroleumsressursene er produsert frem til i dag. Dette illustrerer at store verdier i petroleumsvirksomheten fremdeles ligger foran oss og at virksomheten derfor er en svært langsiktig og viktig næring i Norge. De gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet i lang tid fremover.

For petroleumsinntektene og aktivitetsnivået på kontinentalsokkelen er oljeprisen av overordnet betydning. Oljeprisen påvirker også i stor grad gassprisene. I de siste årene har oljeprisen steget betydelig. Siden 2004 har oljeprisen vært mellom 40 og 70 USD/fat eller to til tre ganger høyere enn nivået i 1990-årene. Det er forventninger om at høye oljepriser vil vedvare på sikt. Oljeforbruket forventes å ville øke mye og det er usikkerhet om produksjonskapasiteten vil kunne øke tilsvarende. Avhengigheten av OPEC og OPECs markedsmakt antas å ville øke.

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen har frem til i dag vært dominert av investeringer knyttet til de store olje- og gassfeltene, oppbygging av gasstransportsystemene samt kompetanseoppbygging i norsk industri. Vi høster nå av disse investeringene og vil kunne fortsette å gjøre det i flere ti år fremover. For å utvinne nye ressurser og forlenge produksjonen fra eksisterende felt, er det imidlertid nødvendig med store nye investeringer.

Stemningen i den norske olje- og gassnæringen har snudd fra pessimisme til optimisme. Departementets prognoser viser at det er høy aktivitet i oljenæringen. Året 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen.

Aktivitetsøkningen ser ikke ut til å være kortsiktig. Investeringene ventes å falle fra årets re­kordnivå, men det er mye som tyder på at utviklingen de nærmeste årene blir bedre enn tidligere antatt. Også for den kommende femårsperioden er det forventet et høyt investeringsnivå sammenlignet med tidligere prognoser.

Det er flere mulige utviklingsbaner for den norske kontinentalsokkelen. Disse er naturlig nok avhengige av blant annet utviklingen i olje- og gassmarkedene, herunder prisutviklingen, strukturelle endringer i olje- og gassindustrien, ny teknologi og miljøutfordringene industrien står overfor. Utviklingen er også avhengig av en målrettet olje- og gasspolitikk for å maksimere verdiskapingen fra virksomheten. Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten viste at det er bred tilslutning for å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten.

Gjennom aktiv politikk er det regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan sammenfattes som verdiskaping, bærekraftig petroleumsvirksomhet og videreutvikling av kompetansen i den norske petroleumsklyngen.

Verdiskaping

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren forblir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet, også i fremtiden. Regjeringen vil legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Økt utvinning fra eksisterende felt

Modne felt på norsk kontinentalsokkel preges av fallende produksjon og fortsatt høye driftskostnader. Dersom ikke driftskostnadene på feltene reduseres, utvinningen økes og tilleggsressurser fases inn, vil store verdier forbli urealisert og arbeidsplasser gå tapt. Regjeringen vil derfor arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon.

Oljedirektoratet har satt et mål for økt utvinning på norsk sokkel tilsvarende fem mrd. fat ekstra med oljereserver innen utgangen av 2015. Dette tilsvarer om lag to felt på størrelse med Gullfaks. På sikt er det videre en ambisjon å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje til 55 pst.

Økt leteaktivitet

Myndighetenes estimater viser at betydelige deler av de gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel er uoppdagede. For å realisere de store verdiene som uoppdagede ressurser utgjør, er det viktig at industrien får tilgang til prospektive områder på norsk kontinentalsokkel. Det knytter seg i dag spesielt stor interesse til nordområdene. Dette er områder med stort potensial, men som samtidig er lite utforsket. I kommende konsesjonsrunder vil regjeringen legge grunnlaget for en effektiv utforskning av også disse områdene, herunder Barentshavet sør. Regjeringen har gjennom de siste fire år holdt et meget høyt tempo når det gjelder å gi industrien tilgang til prospektivt areal. Det har vært stor interesse fra industrien for de avholdte konsesjonsrundene.

I tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2004 ble det tildelt 28 utvinningstillatelser, inkludert en tillatelse i Barentshavet i nærheten av Snøhvitfeltet. TFO 2004 er den mest omfattende runden som er blitt avholdt i modne deler av norsk sokkel siden systemet med Nordsjøtildelinger ble introdusert i 1999.

I 18. konsesjonsrunde ble meget store arealer gjort tilgjengelig for industrien og konsesjonsrunden er blant de største rundene som er avholdt i umodne områder på norsk sokkel noensinne.

19. konsesjonsrunde ble lyst ut i juni 2005 og umodne områder i Norskehavet og Barentshavet har blitt gjort tilgjengelig for industrien.

Det har vært stor interesse fra nye selskaper de siste årene. Siden 2000 har 27 nye selskaper etablert seg i Norge og 14 selskaper er nå under vurdering til å bli prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel.

I 2005 har det blitt gjort flere funn og oljeselskapene har påvist nesten like mye ressurser som de har produsert.

Stor utbyggingsaktivitet

Utbyggingsaktiviteten på norsk sokkel er høy. I 2004 ble utbyggingsprosjektene Norne satellitter, Alvheim og Ormen lange samt rørledningen Langeled godkjent. Så langt i 2005 er prosjektene Njord gasseksport, Skinfaks, Rimfaks IOR, Vilje, Fram Øst, Statfjord senfase samt rørlednignen Tampen link, Volve, Enoch og Blane godkjent. Investeringsrammen for disse prosjektene overstiger 100 mrd. kroner og bidrar til at investeringsnivået på norsk sokkel aldri har vært høyere enn i 2005.

Redusert kostnadsnivå

Det høye kostnadsnivået påvirker lete- og utbyggingsvirksomheten på en negativ måte. For å opprettholde norsk kontinentalsokkel som et attraktivt område for nye investeringer er det viktig å få kostnadsnivået under kontroll. Det er først og fremst industrien selv og partene i arbeidslivet som har ansvar for å sikre at kostnadene ikke blir så høye at de hindrer aktivitet og lønnsom utvikling. Regjeringen vil derfor støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnadene på kontinentalsokkelen. Myndighetene har også viktige roller gjennom å stimulere konkurransen og å gjennomgå reguleringen av virksomheten for å påse at denne fungerer effektivt.

Kostnadseffektiv drift og riktig prising av tjenester ved bruk av andres innretninger er viktig for å oppnå en mer effektiv leting og bedre utnyttelse av påviste ressurser. Regjeringen arbeider med å forbedre rammene for bruk av de innretninger som ikke allerede er regulert i forskrift, med formål å skape større forutsigbarhet og effektivitet med hensyn til slik bruk.

Bærekraftig petroleumsvirksomhet

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet med sameksistens med andre næringer og miljø. Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og at den skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Nordområdene

Regjeringen har fremmet en rekke saker for å styrke Norges satsing i Nordområdene. Regjeringen har fremmet en Nordområdemelding og har tatt initiativ til dialog med andre berørte land. Dette har ført til at Norge og Russland har undertegnet en felleserklæring om energisamarbeidet. Ut fra denne vil Norge og Russland samarbeide for å utforme felles standarder og prinsipper for bærekraftig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Videre har regjeringen stått i spissen for diskusjoner mellom politiske og industrielle beslutningstakere fra Norge, Russland, USA og EU. Dette skjedde i Kirkenes da utfordringer og muligheter for de arktiske energiressursene ble diskutert under overskriften – The Arctic Energy Agenda. Dialogen er også fulgt opp med bevilgninger. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det besluttet å bevilge 65 mill. kroner for å styrke Norges innsats i nordområdene. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2006 der regjeringen foreslår en interdepartemental satsing på 130 mill. kroner. Denne satsingen gjør det mulig å styrke kartlegging, forskning og miljøovervåking i nordområdene samt å utvide samarbeidet med Russland. Satsingene innenfor OEDs ansvarsområde er beskrevet under kap. 1800 og 1810.

Videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen

Norsk olje- og gassindustri er en internasjonalt konkurransedyktig næring. For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi videreutvikler et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen. Regjeringen vil fortsatt samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å styrke konkurransekraften til olje- og gassindustrien og sikre en langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.

Forskning og utvikling

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Forskning og utvikling i petroleumssektoren er også svært viktig for nyskaping i øvrig næringsliv og en viktig del av regjeringens innovasjonssatsing. Regjeringen vil derfor øke den offentlige finansieringen av forskning rettet mot petroleumsvirksomheten.

Økt forskningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Dersom man øker den gjennomsnittlige utvinningsgraden med ett prosentpoeng vil statens bruttoinntekter øke med om lag 220 mrd. kroner 1. Myndighetenes finansiering av petroleumsrettet forskning og teknologiutvikling økte med i underkant av 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner i 2005. I 2006 foreslår regjeringen ytterligere en økning på om lag 100 mill. kroner, slik at den samlede satsingen på petroleumsforskning blir i underkant av 400 mill. kroner. Dette utløser betydelig ekstra forskningsaktivitet innenfor næringen. Det er et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. En slik satsing er i tråd med anbefalinger fra næringen og Forskningsrådet. Den vil bidra til utvikling av nødvendig teknologi og kompetanse som er en forutsetning for langsiktig verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel og fra norsk petroleumsnæring.

Internasjonalisering

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gass­industri skal bidra til verdiskaping også utover ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

Fra og med 2006 starter en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Dette er en felles satsing hvor Olje- og energidepartementet vil samarbeide med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. Hensikten er å gjøre den samlede norske petroleumskompetanse tilgjengelig for land som etterspør assistanse innen ressursforvaltning samt forvaltning av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Både Intsok og Petrad vil trekkes med i dette arbeidet.

I perioden 2001 til 2005 har regjeringen økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst. Regjeringen har også fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder, blant annet gjennom dialog og samarbeid med myndigheter i sentrale petroleumsprodusende land.

1.2 Innenlands energiforsyning

Sikker tilgang på energi er grunnleggende for at et moderne samfunn skal fungere. Det gjelder både i industrien, næringslivet for øvrig, offentlig sektor og i husholdningene. Det vil normalt være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene.

Energikildene våre vil i lang tid framover være meget viktige for verdiskaping og velstand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å sikre en effektiv, sikker og konkurransedyktig energiforsyning.

Regjeringen har siden den tiltrådte gitt særlig høy prioritet til arbeidet med å bedre forsyningssikkerheten. Regjeringens strategi består både av tiltak som gir en mer robust kraftforsyning og tiltak som bedrer håndteringen av framtidige situasjoner med svikt i tilsiget.

Viktige elementer i strategien er:

• å støtte flere nye vannkraftprosjekter,

• å støtte utvikling av vindkraft, varmeanlegg, gasskraft og infrastruktur for gass,

• å støtte mer effektive energiløsninger og

• å utvikle fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle, med en elektrisitetsproduksjon nær 100 pst. basert på vannkraft.

En velfungerende kraftforsyning er avgjørende for den norske forsyningssikkerheten for energi. Rammene for den norske kraftforsyningen er det nordiske kraftmarkedet som Norge er en del av gjennom overføringsforbindelsene. Det nordiske markedet er viktig for å oppnå en effektiv bruk av de samlede ressurser og for å sikre forsyningssikkerheten. Det nordiske el-markedet blir også stadig mer knyttet til det europeiske markedet.

En større integrering innebærer at energimarkedene i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere. Det har høy prioritet å sikre norsk kraftsektor rammebetingelser som gjør en i stand til å møte disse utfordringene.

Også miljøutfordringene knyttet til utslipp fra energiproduksjon- og forbruk er i stor grad av internasjonal karakter, og løses best gjennom felles internasjonal innsats. Internasjonale avtaler som Kyotoprotokollen og protokoller under konvensjonen om langtransportere grenseoverskridende luftforurensinger er eksempler på viktige miljøavtaler med konsekvenser for energisektorene.

En samlet utfordring i energipolitikken er derfor å sikre en effektiv og sikker energiforsyning innenfor rammene av miljøhensyn og et stadig mer internasjonalt marked for energiproduksjon.

Norge har med sin tilgang på energiressurser naturgitte fortrinn i produksjonen av elektrisitet. Det er et mål for regjeringen at både vind, vann og gassressursene skal tas i bruk til kraftproduksjon. Utviklingen av energiressursene vil komme norske forbrukere til gode gjennom økt forsyningssikkerhet til konkurransedyktige priser, og bidra til at Norge får en fortsatt sterk rolle i det nordiske og nord-europeiske energimarkedet.

Norge hadde gjennom 90-tallet lave investeringer i kraftsektoren. En viktig årsak til dette var at det gjennom planprosessene ble lagt sterke beskrankninger på nye investeringer.

Midlere produksjonsevne, det vil si produksjonsevnen i et år med normal nedbør, er om lag 119 TWh. Også forbruket varierer med vær og temperaturforhold, men i et år med normal produksjon av vannkraft vil Norge være avhengig av å importere kraft.

Selv med en fortsatt sterk satsing på energiomlegging og energieffektivisering må det regnes med at forbruket av elektrisistet fortsatt vil vokse betydelig. Framskrivninger av forbruket av elektrisitet som SSB nylig har utarbeidet for Olje- og departementet viser en vekst i nettoforbruket i alminnelig forsyning på mellom 20 og 40 TWh fram til 2030. Dette understreker betydningen av å legge til rettte både for økt kraftproduksjon og styrking av overføringsforbindelsene.

Utviklingen de siste fire år har imidlertid vist en positiv trend både når det gjelder ny produksjon og større overføringskapasitet. Det har vært økende interesse for nye investeringer i kraftsektoren, blant annet er det fremmet omfattende konkrete utbyggingsplaner når det gjelder vannkraft, gasskraft og vindkraft.

Det er gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekter. Regjeringen har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenlikning ble det på hele 90-tallet ble gitt konsesjon til 2,1 TWh.

Det er regjeringens mål at Norge innen 2010 skal ha en årlig vindkraftproduksjon på 3 TWh. Allerede nå har NVE gitt konsesjoner tilsvarende en energimengde som kan oppfylle dette målet. Enova ga i 2004 støtte til åtte vindkraftprosjekter med kapasitet på vel 1 TWh/år. Gjennom etableringen av et system for tematisk konfliktvurdering sikres det at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte. Det er lagt opp til en betydelig støtte fra Enova til varmeproduksjon for å redusere elektrisitetens relativ sterke stilling også innen oppvarming.

Det arbeides med flere gasskraftprosjekter. Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse for bygging og drift av et gasskraftverk på Kårstø. Selskapet tok investeringsbeslutning tidligere i år, og er i gang med forberedelsene til byggingen av anlegget etter at avtaler ble inngått med leverandører av kraftverket før sommeren. Naturkraft har samtidig søkt om utvidelse av produksjonskapasiteten til 430 MW. I mai 2005 ga NVE og SFT tillatelse til planendring for anlegget på Kårstø, og klagene til vedtaket er nå til behandling. Statoil har søkt konsesjon om bygging og drift av et 800 MW gasskraftverk på Tjelbergodden. Statoil har også søkt konsesjon for et energianlegg basert på gass på Mongstad. Anlegget er planlagt med en kapasitet på 280 MW elektrisitet og 350 MW varme, og antas å kunne oppnå en virkningsgrad på mellom 70–80 pst. Begge søknader er til behandling i NVE og SFT. I tillegg til disse prosjektene har Skagerak Energi sendt forhåndsmelding for et gasskraftverk i Grenland på mellom 400 og 1 000 MW. Hammerfest energi har søkt konsesjon for et gasskraftverk på 100 MW.

Det er gjort et vesentlig løft for å få til gasskraft med CO₂-håndtering. Regjeringen har siden den tiltrådte bevilget 150 mill. kroner til forskning og utvikling av miljøvennlige gasskraftverk gjennom Norges forskningsråd. Å føre teknologiene fra forskningsstadiet til utprøving og demonstrasjon er kostbart og ressurskrevende. Regjeringen har for dette foremål opprettet et gassteknologifond på 2 mrd. kroner. Gassnova, som ble opprettet fra 1. januar 2005, skal disponere avkastningen fra dette fondet til å støtte pilotprosjekter for CO₂-håndtering. Samlet innebærer dette en betydelig styrking av innsatsen for miljøvennlig gasskraftproduksjon.

Regjeringen ønsker å legge til rette for fortsatt utredning og vurdering av relevante og hensiktsmessige tiltak for fangst, bruk og lagring av CO₂ på norsk sokkel. Regjeringen vil legge til rette for et nært samarbeid mellom myndigheter og indu­stri med sikte på å realisere dette. Samtidig legges det opp til å videreføre satsingen på forskning og utvikling og internasjonalt samarbeid.

Utvekslingsforbindelser til utlandet er viktig for å sikre mulighet for import og eksport av kraft i ulike tilsigsår. Regjeringen ga nylig konsesjon til en overføringskabel på 700 MW mellom Norge og Nederland, som muliggjør samhandel til fordel for begge landene. Det arbeides aktivt for å utvikle det nordiske elmarkedet.

Utviklingen de senere årene har vist at kraftmarkedet fungerer etter hensikten, både når det gjelder håndtering av uventede svigninger i tilsiget og når det gjelder insentiver til nye investeringer i ny produksjonskapasitet.

En bedring av forsyningssikkerheten vil imidlertid kreve en systematisk innsats over mange år. Som gjort rede for i St.meld. nr. 18 (2003–2004) er det nødvendig med en ytterligere økning av innsatsen framover.

Regjeringen vil legge til rette for en videre økning av vannkraftproduksjonen. Det finnes fortsatt nye vannkraftprosjekter som kan bli realisert. Regjeringen vil i tillegg øke innsatsen for opp­rusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og videreføre strategien for økt utbygging av småkraftverk.

I tillegg til elektrisiteten må andre energibærere spille en større rolle i norsk energiforsyning i fremtiden. Blant annet kan økt bruk av naturgass gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringen støtter opp under utviklingen med bidrag til finansiering av infrastruktur. Naturgass blir ført i land på tre steder langs kysten i dag, og ilandføringsanlegg er under etablering på ytterligere to steder. Regjeringen vil legge til rette for at gass kan gjøres tilgjengelig flere steder i landet, enten det transporteres som LNG på skip eller med bil. Regjeringen har videre gitt Gassco i oppdrag sammen med kommersielle aktører å undersøke grunnlaget for å etablere gassrør til Grenland og inn Trondheimsfjorden.

1.3 Vannressursforvaltning

Norge har store vannressurser med mange og ulike interesser knyttet til bruken av disse. Vannkraftproduksjon er den økonomisk viktigste, og i tillegg kommer blant annet drikkevannsforsyning, fiske, fiskeoppdrett og friluftsliv. Ivaretakelse av miljøhensyn er et bærende prinsipp i vannressursforvaltningen.

Regjeringen ønsker at vassdragene skal kunne brukes på en allsidig måte til nytte og glede for brukerne, men innenfor en ramme som vass­dragene tåler. Plan- og konsesjonssystemet er svært viktige verktøy innenfor vannressursforvaltningen. EUs rammedirektiv for vannressurser er et viktig grunnlag for vannressursforvaltningen i fremtiden.

Norges vassdrags- og energidirektorat er departementets fagdirektorat på området, og innehar den sentrale nasjonale ekspertise innenfor generelle vannressursspørsmål. NVE skal være et moderne forvaltningsorgan med en best mulig kunnskapsbase. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med å skaffe et godt faglig grunnlagsmateriale for de beslutninger og faglige vurderinger som foretas.

1.4 Forskning

Regjeringens mål med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums-, energi- og vannressurssektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft, samt å sikre en samfunnsøkonomisk forvaltning av Norges natur­ressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsmeldingen som ble lagt frem av Utdannings- og forskningsdepartementet våren 2005 peker på energi og miljø som et av hovedsatsingsområdene. Som nasjon har Norge et særskilt ansvar og samtidig et nasjonalt fortrinn innen energisektoren. Næringens viktighet i Norge og den store andelen av inntektene som tilfaller staten, gjør det viktig å øke den offentlige forskningsinnsatsen.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.

Regjeringen ønsker også å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet.

Petroleumssektoren

Petroleumssektoren er den største inntektskilden for staten. Den er helt sentral i å finansiere det norske velferdssamfunnet, herunder å sikre fremtidens pensjoner. Betydningen for statsfinansene kan illustreres ved at petroleumsfondet nå er om lag 1 200 mrd. kroner.

Det er en klar sammenheng mellom kompetanseoppbygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Stortinget ga ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten, bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Realisering av denne krever en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen for å øke utvinningen fra eksisterende felt, for å finne nye ressurser, for å redusere kostnadsnivået og for å videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen. Fremtiden vil også preges av arbeid i arktiske og miljøsensitive områder, hvor en stor del av ressursgrunnlaget ligger. Også dette må adresseres i forskningen fremover. Viktigheten av økt forskningsinnsats kan blant annet illustreres med at ett prosentpoeng økt gjennomsnittlig utvinning vil gi staten bruttoinntekter på om lag 220 mrd. kroner. 2

Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for næringen. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å være i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det nasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekst­potensial.

Som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.

Regjeringen økte satsingen på petroleumsforskning med i underkant av 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner i budsjettet for 2005. I 2006 foreslår regjeringen ytterligere en økning på om lag 100 mill. kroner, slik at den samlede satsingen på petroleumsforskning blir i underkant av 400 mill. kroner. En slik satsing vil bidra til utvikling av nødvendig teknologi og kompetanse som er en forutsetning for langsiktig verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel og fra norsk petroleumsnæring.

Det er et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette nivået er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forsk­ningsrådet og skal bidra til å løfte forskning innen petroleumssektoren til det nivå som er nødvendig for å realisere den langsiktige utviklingsbanen, herunder å maksimere statens inntekter fra petroleumssektoren. Den økte forskningsinnsatsen skal styrke konkurransekraften til petroleumsnæringen.

Energi- og vannressurssektoren

Med Norges rike energiressurser og store kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et betydelig potensial for fortsatt verdiskaping innen denne sektoren. Satsingen på energiforskning skal bidra til å utløse dette potensialet. Innenfor energi- og vannressurssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forsk­ningsinnsats.

Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for energiomleggingen, som er å begrense energibruken og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte.

Et hovedmål for energiforskningen er å utvikle internasjonalt konkurransedyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke til å fremme et miljøvennlig energisy­stem, og til å øke verdiskapingen på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette forutsetter også at det legges større vekt på internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikken for øvrig og det legges vekt på at nye muligheter følges opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet. Gjennom avtalen Olje- og energidepartementet har med Enova SF om forvaltningen av Energifondet, er forholdene lagt bedre til rette for støtte til teknologier som omfattes av Energifondets virkeområde. Norges forskningsråd og Enova har som en følge av dette gått sammen om en satsing for å virkeliggjøre innovative energiløsninger. Begge institusjonene har satt av midler til en felles støtteordning som har som mål å øke anvendelsen av ny energiteknologi.

Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet la i august 2005 frem en strategi for satsing på hydrogen som energibærer. Strategien er en oppfølging av Hydrogenutvalgets innstilling, NOU 2004: 11 Hydrogen som fremtidens energibærer. Målsettingen er å styrke den nasjonale satsingen på hydrogen gjennom å etablere en modell som koordinerer dagens virkemiddelbruk på området. Hydrogenstrategien skal dekke aktiviteter fra grunnleggende forskning og frem til demonstrasjon av ny teknologi i markedet og skal være knyttet både til transportsektoren og til st­asjonær energiforsyning.

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2006 helt eller delvis kan foretas i 2007 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.

3 Fornying, organisasjons- og strukturendringer innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde

4 Olje- og energidepartementets redegjørelse for likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter skjerpet aktivitetsplikt for å fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Olje- og energidepartementet har igangsatt et prosjekt for å kartlegge kvinner og menns innflytelse i energisektoren.