Resultatrapport 2004

Olje- og gassforvaltningen

St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten ble lagt fram i 2004. Meldingen omhandler blant annet tiltak for å oppnå økt leteaktivitet, økt utvinning fra eksisterende felt og redusert kostnadsnivå, med sikte på å oppnå en langsiktig lønnsom utvikling av norsk kontinentalsokkel.

I 2004 ble det foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging og drift av feltene Norne satellitter, Alvheim og Ormen Lange, samt for rørledningen Langeled. Det ble dessuten fattet vedtak om disponering av betongunderstellet TCP2 på Frigg-feltet.

OED gjennomførte i 2004 tildeling i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen (TFO 2004). Departementet gjennomførte også tildeling av 18. konsesjonsrunde. Utlysningen av 18. konsesjonsrunde var blant de største konsesjonsrunder i umodne områder noensinne på norsk kontinentalsokkel. Departementet har videreført arbeidet med å effektivisere tildelingssystemet.

Departementet har deltatt aktivt i en rekke internasjonale fora samt videreutviklet vår bilaterale kontakt med viktige olje- og gassproduserende land.

Departementet arbeidet også i 2004 for å påse at eksisterende norske klimaforpliktelser og andre miljøforpliktelser innfris på en kostnadseffektiv måte, og at eventuelle nye miljømål baseres på kost-/nyttevurderinger.

Departementet har arbeidet for å styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft for å sikre fremtidige investeringer i petroleumssektoren. Departementet har også arbeidet for å videreutvikle en norskbasert, konkurransedyktig petroleumsnæring.

En systemrevisjon av kriseplanverket ble sluttført. Det ble tilrettelagt for overdragelse av Humla drivstoffanlegg med gjenværende installasjoner til Ålesund kommune ved istandsetting av området for etterbruk.

Energi- og vannressursforvaltningen

Det ble arbeidet videre med forskrifter og generell oppfølging av spørsmål knyttet til vannressursloven som trådte i kraft i 2001.

Arbeidet med vannkraftprosjekter ble gitt høy prioritet. Det gjelder både nye prosjekter og opprustnings- og utvidelsesprosjekter. Under Samarbeidsregjeringen er det gitt tillatelse til vannkraftprosjekter med en årlig produksjonskapasitet på om lag 2,3 TWh. Dette tilsvarer volumet som det ble gitt tillatelser for i hele perioden fra 1991 til oktober 2001. Vannkraftepoken er derfor langt fra over, idet mindre og andre typer prosjekter har tatt over for store nye utbygginger.

Det ble blant annet gitt tillatelse til utbygging av Kjøsnesfjorden kraftverk med en årlig produksjon på om lag 230 GWh. I tillegg ble det gitt tillatelser for flere mindre kraftutbygginger.

Det ble arbeidet med utvikling av dokumenter for den juridiske implementeringen av EUs vanndirektiv.

Ot.prp. nr. 73 (2003–2004) Om endring av industrikonsesjonslovens og vassdragsreguleringslovens bestemmelser om beregningsgrunnlaget for pris på konsesjonskraft ble lagt frem og lovendringen trådte i kraft 25. juni 2004.

Forskrift om endring i forskrift om Energifondet knyttet til endring av satsen for påslaget til Energifondet fra 0,8 til 1 øre/kWh ble lagt frem og trådte i kraft 1. juli 2004 Videre ble avtalen mellom Enova SF og Olje- og energidepartementet om forvaltning av Energifondet reforhandlet. Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 12 TWh/år ved utgangen av 2010. Dette er en økning på 2 TWh/år i forhold til tidligere avtale. I den reforhandlede avtalen er det lagt større vekt på støtte til demonstrasjon av ny teknologi som støtter opp under energiomleggingen på lang sikt.

I tilknytning til ordningen med energimerking av husholdningsapparater ble det vedtatt tre nye forskrifter til gjennomføring av EU-direktiver knyttet til blant annet energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk og elektriske stekeovner til husholdningsbruk.

I alt seks klagesaker om kraftledninger og én klagesak vedrørende vindkraftverk ble sluttbehandlet av departementet, herunder ny 420 kV kraftledning mellom Sauda og Liastølen, og vindkraftverk på Nygårdsfjellet i Narvik. Et stort antall øvrige klagesaker knyttet til energiloven ble sluttbehandlet.

Regjeringen har i 2004 fulgt opp tiltakene som ble lagt frem i St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm. I meldingen, som ble lagt frem høsten 2003 presenterte regjeringen en politikk som både styrker energiforsyningen og forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

Olje- og energidepartementet ga i desember 2004 konsesjon til Statnett SF til å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Nederland. Kabelen skal etter planen settes i drift i 2007/2008, og vil øke overføringskapasiteten med utlandet med om lag 20 pst.

Som oppfølging av Stortingsvedtak nr. 116 (2003-2004) redegjorde departementet for NVEs regulering av nettvirksomhetens inntekter med hensyn på stabilitet i tariffene og tariffutviklingen fremover, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003–2004) regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer, jf. anmodningsvedtak nr. 360 (2003–2004). Regjeringen fremla sin evaluering i forbindelse med St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005).

Ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003–2004) ble regjeringen også bedt om å «utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser og med klare energieffektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket», jf. anmodningsvedtak nr. 359 (2003–2004). Dette anmodningsvedtaket ble besvart i St.prp. nr. 1 (2004–2005).

I 2003 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg for å utrede konsesjonslovgivningens bestemmelser om konsesjonsvarighet og hjemfallsvilkår. Hjemfallsutvalget la 30. november 2004 fram sin utredning (NOU 2004: 26 Hjemfall). Utredningen ble umiddelbart sendt på tre måneders offentlig høring.

Regjeringen nedsatte ved kgl.res. av 20. juni 2003 et offentlig utvalg som skulle fremme forslag til videre satsing på hydrogen som energibærer gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram, jf. Stortingsvedtak VI i Innst. S. nr. 167 (2002–2003). Utvalgets utredning NOU 2004: 11 Hydrogen som fremtidens energibærer, ble lagt fram 1. juni 2004.

Departementet har fulgt opp det internasjonale samarbeidet i Koalisjonen for fornybar energi som ble etablert i Johannesburg under FNs Verdenstoppmøte for bærekraftig utvikling i 2002.

Departementet har fulgt opp nye forslag til EU-direktiver innenfor energiområdet, forberedt EØS-vedtak og gjennomføring av direktiver i norsk lovgivning. Departementet har også fulgt opp løpende energiprogrammer hvor Norge deltar innen rammen av EØS-avtalen. Saker til behandling i EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har også medført ressursbruk i 2004.

Regjeringen la frem St.meld. nr. 47 (2003–2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. I meldingen ble det presentert analyser av kostnader og lønnsomhet ved å føre naturgass fram til innenlandske brukere. Analysene viste at LNG-transport på skip ville være den rimeligste løsningen til de aller fleste steder i Norge, og at rørtransport kunne være aktuelt til enkelte steder.

Som omtalt i St.meld. nr. 47 (2003-2004) har det vært en forutsetning for etableringen av et pliktig el-sertifikatmarked at det skjer som en del av et felles marked i Norge og Sverige, og regjeringen har derfor arbeidet med forberedelser til dette. Det har vært utstrakt kontakt med svenske myndigheter, analyser av økonomiske konsekvenser og utarbeidelse av et høringsutkast til lov om pliktige el-sertifikater. I St.meld. nr. 47 (2003–2004) ble det gjort rede for arbeidet.

I St.meld. nr. 47 (2004–2005) ble regjeringens strategi for videre arbeid med miljøvennlige gasskraftteknologier lagt fram. Et hovedelement i denne strategien er opprettelsen av et innovasjonsselskap for miljøvennlig gasskraftteknologi i Grenland – Gassnova – som ble etablert ved kgl.res. 17. desember 2004.

Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet

Departementet fulgte i 2004 opp Norges forpliktelse i investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet (Testing Ground Facility), og overførte 4,1 mill. kroner til fondet. I 2003 ble det overført 8,1 mill. kroner, og det er bevilget 7,6 mill. kroner til fondet i 2005. Norge vil dermed ha innfridd forpliktelsen i henhold til finansieringen av fondet.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) forvalter fondet, etter retningslinjer utarbeidet av landene som har signert avtalen. Beslutninger om hvilke prosjekter det skal investeres i bestemmes av en investeringskomite med representanter fra de land som har bidratt med midler til fondet. Norge er representert i komiteen ved Olje- og energidepartementet i nært samarbeid med Miljøverndepartementet. Det arbeides nå med å få etablert flere prosjekter i Østersjøområdet.

Petoro AS

Petoro AS ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på vegne av staten. Selskapet har forretningskontor i Stavanger og har 60 ansatte.

Hovedmål

I følge Petoros formålsparagraf, som er fastsatt i § 2 i selskapets vedtekter, skal Petoro «ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette». På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumsloven kapittel 11, selskapets vedtekter og relevante stortingsdokumenter, har Olje- og energidepartementet definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretagelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler.

Herunder skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser.

• Gjennom ivaretagelsen av SDØE, sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift og sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks. Det skal sikres at det oppnås en høyest mulig samlet verdi av statens og Statoils petroleum. Videre skal det sikres en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten, herunder sikre periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

• Forestå regnskapsføring for SDØE-porteføljen; herunder oppfølging og kvalitetssikring av regnskap, budsjett og prognoser.

OED legger til grunn at Petoros bruk av driftstilskudd, ressurser og selskapets kompetanse, konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med disse. De danner grunnlaget for selskapets virksomhet.

Selskapet skiller seg fra andre selskaper i petroleumsindustrien. Petoro er rettighetshaver, men ikke eier av andeler på kontinentalsokkelen. Statoil forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen. Målsetningen for avsetningsordningen er størst mulig verdiskaping fra avsetningen. Petoro erverver ikke inntekter fra ivaretagelsen. Alle kostnader og inntekter SDØE genererer, kanaliseres over statsbudsjettet. Alle inntekter fra Statoils avsetning går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Petoros arbeid bygger på at selskapet identifiserer områder eller enkeltprosjekter der selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter som ikke adresseres av andre aktører. For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro som andre rettighetshavere avhengig av at et flertall i interessentskapene stiller seg bak selskapets forslag.

Resultatmål for 2006

I 2006 vil Petoro særlig gi høy prioritet til arbeid med kostnadsreduserende tiltak. Herunder skal Petoro videreføre arbeidet med å konkretisere tiltak spesielt rettet mot enhetskostnader de nærmeste fem til ti år med vekt på de store modne oljefeltene og arbeide for implementering av disse tiltakene i interessentskapene.

Videre skal Petoro bidra til:

• At operatørene realiserer planene for 2006 innenfor de godkjente budsjettene.

• At målsettingene som er fastsatt i langtidsplanene for Troll, Tampen og Osebergområdet nås.

• At tidsplaner og kostnadsestimat for utbyggingsprosjekter der SDØE deltar overholdes.

• Økt ressurstilgang og modning av reserver i SDØE-porteføljen.

• At verdipotensialet i infrastrukturen realiseres. Optimalt gassuttak og videreutvikling av eksportløsninger med særlig vekt på Norskehavet og Troll.

• Å ivareta sikkerhet og miljøhensyn i petroleumssektoren ved blant annet å vie spesiell oppmerksomhet på tiltak for å unngå skader på personell og for å oppnå null skadelige utslipp til sjø, og bidra til at de mest kostnadseffektive metoder og teknologier anvendes.

• Tidlig anvendelse av ny teknologi og videreutvikling av «smart drift».

Resultatrapport 2004

I 2004 regnskapsførte Petoro AS et tilskudd fra staten på 203 mill. kroner. Tilskuddet skulle dekke selskapets drift. I tillegg til tilskuddet hadde selskapet netto renteinntekter på om lag 1 mill. kroner.

Selskapets regnskapsførte kostnader beløp seg i samme periode til om lag 207 mill. kroner. Dette gav et årsresultat på om lag –3 mill. kroner, som ble dekket av selskapets frie egenkapital.

Økt utvinning og effektivisering

Prosjektet Oseberg 2015 ble avsluttet i 2004. Petoro arbeider for at målene identifisert i dette prosjektet oppnås.

Fra og med 2004 ble et nytt områdebasert system for strategiutvikling og overvåking implementert for Tampen. Petoro har bidratt i arbeidet med å implementere et virksomhetsstyringssystem som vektlegger langsiktige mål og forventninger til økt verdiskaping på tvers av felt i området. Identifisert potensial er i hovedsak knyttet til økt utvinning av petroleum ved hjelp av økt vann- og gassinjeksjon. I tillegg vil etablering av en områdebasert driftsform kunne bidra til reduserte driftskostnader og økt inntjening.

Petoro har særlig rettet sitt bidrag mot økt injeksjon for å øke oljeutvinningen på Gullfaks. Partnerskapet på Snorre har satt som ambisjon å øke utvinningsgraden fra dagens 45,6 til 55 pst. Partnerskapets arbeid resulterte i at Oljedirektoratets pris for arbeid med økt utvinning på norsk sokkel i 2004 gikk til Gullfaks-tillatelsen. Dette er for øvrig første gang prisen er tildelt alle rettighetshaverne i en utvinningstillatelse.

På Trollfeltet har Petoro arbeidet for at operatørene samordner arbeidet for å identifisere fremtidige verdiskapingsmuligheter. Det er etablert et prosjekt som omhandler sammenhengen mellom strategier for fremtidig utvinning av olje og muligheter for akselerert gassproduksjon, samt vurdering av potensielle tredjeparts brukere av infrastruktur. Petoro vil også i årene fremover ha stor oppmerksomhet på dette prosjektet.

Enhetskostnader

Petoro har bidratt til økt oppmerksomhet rundt enhetskostnadsutfordringen på norsk sokkel. Høyt kostnadsnivå kombinert med fallende produksjon medfører raskt voksende enhetskostnader på mange felt. Det høye kostnadsnivået er en utfordring i forhold til norsk kontinentalsokkels konkurransedyktighet og fremtidig aktivitetsnivå. Petoro har involvert seg aktivt i det pågående kostnadsarbeidet i industrien.

Petoro har i 2004 deltatt i arbeidet for å revidere avtaleverket for utvinningstillatelsene på norsk sokkel. Formålet med arbeidet er etablering av et nytt, enhetlig og forenklet avtaleverk som sikrer god eierstyring og riktige insentiver for kostnadseffektivitet.

Teknologi

Petoro utvikler ikke egen teknologi, men selskapet arbeider for å ta ny teknologi i bruk gjennom aktiv påvirkning i utvinningstillatelsene. Dette vil kunne redusere utbyggings- og driftskostnader samt øke de samlede økonomiske ressurser fra sokkelen.

Petoro har rettet oppmerksomheten mot industriens forbedringspotensial ved å anvende «smart drift»; som er en fellesnevner for teknologi og arbeidsmetoder som muliggjør mer effektiv drift på norsk kontinentalsokkel. Bruk av «smart drift» er aktuelt for flere av områdene med SDØE-andeler. Petoro har i 2004 valgt å prioritere arbeidet mot Gullfaks og Oseberg feltsenter. Selskapet har tatt initiativ for å påskynde utviklingen og bidra til samordning slik at det legges opp til helhetlige løsninger på tvers av utvinningstillatelser og felt.

Miljø

HMS-resultater inngår i selskapets styringssystem. Selskapet har regelmessige bilaterale ledelsesmøter med de største operatørene, hvor HMS er et fast punkt på dagsorden og utvikling og tiltak diskuteres. Videre har Petoro deltatt på flere HMS-inspeksjoner på utvalgte felt og installasjoner. Gjennom krav om null utslipp til sjø fra 2005 står industrien overfor strenge miljøkrav. Petoro har i 2004 gjennomført en evaluering av alternative tiltak i interessentskapene. Selskapet tror det vil være mulig å oppnå betydelig reduksjon i utslipp av olje fra produsert vann til sjø innenfor fastsatt tidsramme.

Petroleumstilsynet gjennomførte i 2004 et tilsyn av Petoros HMS-styringssystem og ga i sin rapport positiv tilbakemelding.

Resultatrapport 2004

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

Arbeidet med EUs vanndirektiv krevde stor innsats i 2004. Norske vannforekomster er identifisert, avgrenset og grovkarakterisert i forhold til miljøtilstand og belastninger. NVE har utviklet kriterier, prosesser og veiledere innenfor temaene grunnvann og sterkt modifiserte vannforekomster. NVE har ledet arbeidet med en norsk pilotstudie i et europeisk nettverk og derved bidratt i en felles europeisk implementeringsstrategi.

NVE driver en omfattende overvåking av landets vannressurser gjennom det nasjonale hydrologiske stasjonsnettet. I 2004 er det foretatt investeringer i stasjonsnettet som har bidratt til bedret datakvalitet, mer stabil drift og noe reduserte observatørutgifter. Det gjenstår fortsatt store investeringer før stasjonsnettet totalt sett holder et tilfredsstillende kvalitetsnivå.

NVEs data og kunnskap om hydrologi og vassdrag brukes aktivt både innen NVE, offentlig sektor ellers og av samfunnet for øvrig som ledd i en framtidsrettet og bærekraftig forvaltning av vannressursene.

Den økte interessen for bygging av småkraftverk har medført økt arbeid med vurdering av konsesjonsplikten for planlagte kraftverk. I 2004 vurderte NVE konsesjonsplikten for 96 planlagte mini- og mikrokraftverk. 74 av disse er gitt konsesjonsfritak. Vedtak om konsesjonsfritak innebærer en betydelig forenkling i forhold til full konsesjonsbehandling.

I de vernede vassdragene må kraftutbygging ikke være i strid med verneinteressene. Av sju meldte planer er det derfor bare gitt konsesjonsfritak for en planlagt utbygging. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det etablert en enkel saksgang i forhold til fylkesmennene i disse sakene.

I forbindelse med arealplanlegging har NVE gitt kommunene råd og veiledning om hvordan hensynet til sikkerhet og miljø langs vassdragene skal ivaretas. NVEs regionkontorer behandlet i 2004 over 550 kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. NVE har gitt 20 innsigelser til planer der hensynet til enten sikkerhet eller vassdragsmiljø ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt. Resultatene fra flomsonekartleggingen og risikoklassifiseringen av kvikkleireområder har økt oppmerksomheten på fareområder langs vassdrag.

NVE har videreført arbeidet med omlegging av miljøtilsynet basert på internkontroll. Det er gjennomført revisjon av internkontrollsystemene hos anleggseiere med utgangspunkt i at alle anleggseierne innen 1. januar 2005 skal ha på plass et system som ivaretar miljøforhold.

Aktivitetene innenfor konsesjonsbehandling av andre inngrep i vassdrag har vært noe lavere enn planlagt. Det skyldes i hovedsak økningen i interessen for småkraftverk som har gjort at NVE har prioritert vannkraftsaker.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

Det er til sammen brukt om lag 80,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Om lag 80 tiltak er gjennomført eller var under gjennomføring i 2004.

I 2004 oppsto det flere flomskader langs Hallingdalselva, en del sideelver i Nord-Gudbrandsdalen og Valdres, langs vassdrag i Sør-Trøndelag og flere steder på Vestlandet. NVE gjennomførte flere krisetiltak.

Program for økt sikkerhet mot leirskred har gått som planlagt. Totalt er om lag 36,7 mill. kroner nyttet til programmet, inkludert om lag 4 mill. kroner til risikoklassifisering og grunnundersøkelser i kvikkleireområder. I løpet av 2004 er til sammen 80 pst. av de kjente kvikkleireområdene inndelt og klassifisert etter skredfare, konsekvens og risiko. Risikoklassifiseringen har i 2004 omfattet følgende kommuner: Høylandet, Grong, Bjugn, Åfjord, Rissa, Agdenes, Leksvik, Levanger, Ringerike, Modum, Enebakk, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet og Rakkestad.

Det største tiltaket i 2004 har vært første trinn av skredsikring i utløpet av Skienselva. I sentrumsområdene i Skaun kommune i Sør-Trøndelag er elvene Vigda og Børsa stabilisert mot leirskred.

I Flomsonekartprosjektet er det ferdigstilt 16 delprosjekt. Fremdriften i prosjektet er i henhold til planen.

Arbeid med oppgradering av dammer har vært en viktig oppgave for NVE i 2004. Oppgraderinger utløses i de fleste tilfeller av revurderinger, der dammenes sikkerhet blir vurdert opp mot kravene i dagens regelverk. NVE har ferdigstilt retningslinjer for overvåking og instrumentering av dammer.

NVE har i 2004 gjennomført revisjoner av selskapene i kraftforsyningen, med fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser. Direktoratet har også videreutviklet og oppdatert forskrift og planverk for rasjonering og for Statnett SFs systemansvar. I 2004 har NVE også satt i gang et forprosjekt for å vurdere forsyningssikkerheten i det norske kraftsystemet.

I 2004 har det blitt avholdt seks øvelser innen kraftforsyningsberedskap i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fylkesmannsembeter og lokale myndigheter. I tillegg ble det avholdt en øvelse der direktoratet deltok sammen med Statnett SF og Olje- og energidepartementet.

NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept, og samarbeider med andre myndigheter og aktører i Norge og Norden. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000: 24) og BAS III–prosjektet. NVE har ledet det nordiske samarbeidet på området i 2004.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

Det var i 2004 en markert økning av antallet søknader om bygging av småkraftverk. OEDs strategi for småkraftverk sammen med NVEs satsing på informasjon, har medført en betydelig interesse. Denne sakstypen har vært gitt høy prioritet. NVE har lagt vekt på å bidra til en mer effektiv konsesjonsprosess, med fokus på den samlede saksbehandlingen som tiltakshaverne møter i forvaltningen. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for søknader og for undersøkelser av biologisk mangfold. Dette har bidratt til å sikre god effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen.

Stortinget har gjennom Samlet Plan (SP) angitt hvilke vannkraftprosjekter som kan konsesjonsbehandles. Et nytt eller endret prosjekt må klareres i forhold til SP med mindre det er under en viss størrelse. NVE arbeidet med om lag 120 søknader om prosjekter i SP i 2004. Alle er under 10 MW, og saksbehandling ble utsatt i påvente av en avklaring av om nedre grense for prosjekter som må klareres i forhold til SP skulle økes fra 1 til 10 MW. Samlet ytelse for disse er på 315 MW og årlig produksjon på 1,25 TWh. Prosjekter større enn 10 MW som kom inn til SP-behandling i 2004 utgjør 139 MW og 1,2 TWh/år. Det ble fattet vedtak i 60 saker. Det var under behandling prosjekter på til sammen 725 MW og 2,9 TWh/år som inkluderer prosjekter mottatt før 2004.

NVE har registrert en økt interesse for revisjon av konsesjonsvilkår for gamle konsesjoner. Dette indikerer en framtidig økning i oppgavene innenfor denne aktiviteten.

NVE har i 2004 meddelt seks konsesjoner for å bygge og drive vindkraftverk, mottatt 18 meldinger og meddelt 20 konsekvensutredningsprogram. Dette er en vesentlig høyere aktivitet enn tidligere år. I tillegg har NVE hatt under behandling tre pilotprosjekter for produksjon av elektrisk energi fra tidevann og bølger. Det ble ikke konsesjonsbehandlet fjernvarmeanlegg i 2004.

Noen av de viktigste utfordringene i forbindelse med NVEs behandling av vindkraftsaker er spørsmål om nettkapasitet, forsvarsinteresser, reindriftsinteresser og effektiv arealutnyttelse. NVE hadde et omfattende og godt samarbeid med Forsvarsbygg i vindkraftsaker. Forsvaret er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt vedrørende vindkraft med vekt på etterretningsinstallasjoner.

Reindriftsprosjektet som ble finansiert med FoU-midler (kap. 1830, post 22) ble avsluttet i desember 2004. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom NVE og Reindriftsforvaltningen og omfattet sentrale forhold som er aktuelle når vindkraftverk planlegges i reindriftsområder.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

For å sikre et effektivt tilsyn med kraftmarkedet har Konkurransetilsynet, Kredittilsynet og NVE etablert et forum hvor tilsynene drøfter felles problemstillinger.

NVE har i 2004 gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av hvorvidt myndighetene bør iverksette tiltak for å fremskynde utbyggingen av toveiskommunikasjon i det norske kraftmarkedet. NVE sendte sitt forslag på alminnelig høring i juli 2005.

NVE startet i 2002 opp en evaluering av regelverket for fakturering av husholdinger for blant annet å vurdere sammenhengen mellom el-forbruket og fakturering. Prosjektet ble avsluttet i 2004. Resultatene i prosjektet ble videre vurdert i sammenheng med NVEs prosjekt «Nettselskapenes rolle i sluttbrukermarkedet» som ble ferdigstilt våren 2005.

NVE arbeidet i 2004 med vurderinger av hovedprinsippene for regulering av nettvirksomhetens økonomiske vilkår fra 2007. NVE har gjennomført en åpen prosess med faglige og prinsipielle analyser knyttet til nettreguleringen. NVE overleverte en rapport til departementet i mars 2004. Flere oppfølgingsprosjekter har vært gjennomført og arbeidet fortsetter i 2005. NVE sendte sitt forslag på alminnelig høring i juli 2005.

NVE har gjennom rundskriv presisert regelverket rundt mer- og mindreinntekt overfor nettselskapene, slik at dette praktiseres i tråd med intensjonene med inntektsrammereguleringen, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Flere selskap er også fulgt opp gjennom kontrollbesøk.

Gjennomsnittlig nettleie (overføringstariff) for husholdninger med et årlig forbruk på 20 000 kWh var i 2004 30,5 øre/kWh, inklusive merverdiavgift og eksklusiv forbruksavgift. Dette er en økning på om lag 4 pst. i forhold til 2003. Økningen skyldes blant annet justering for nettselskapenes mer- og mindreinntekt. 

I 2004 sendte NVE et forslag til ny forskrift om leveringskvalitet på høring. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005. Forskriften skal bidra til å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet i det norske kraftsystemet, og en samfunnsmessig rasjonell drift, utbygging og utvikling av kraftsystemet. NVE følger opp sine kontroll- og rapporteringsrutiner knyttet til Statnett SFs utøvelse av systemansvaret.

NVE har videreført samarbeidet med reguleringsmyndighetene i andre land gjennom det nordiske regulatorsamarbeidet Nordic Energy Regulators (NordREG) og gjennom det europeiske regulatorsamarbeidet Council of European Energy Regulators (CEER). NVE deltar også som observatør i EUs rådgivende komité for energiregulering, ERGEG. På nordisk nivå ble det i 2004 utarbeidet en strategi og arbeidsplan for 2005 for NordREG. NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med at vilkårene i utenlandskonsesjonene til Statnett SF og Nord Pool Spot ble overholdt. NVE deltok i arbeidet med departementets behandling av konsesjonssøknaden til Statnett SF om ny kabel til Nederland.

I 2004 ble det lagt ned betydelige ressurser i konsesjonsbehandling av en rekke større overføringsanlegg, herunder nødvendige nettforsterkninger. Disse sakene kjennetegnes ved at de ofte er omstridte og krever en stadig økende ressursinnsats.

NVE utviklet et program for energieffektivisering med bakgrunn i et tilsvarende program i Sverige. Programmet gjelder for treforedlingsindustrien og kan gi industrien fritak for el-avgiftens minstesats dersom programforpliktelsene etterleves.

NVE ferdigstilte en utredning av kostnader ved transportløsninger for innenlands bruk av naturgass.

NVE fortsatte forberedelsene til å kunne ivareta oppgaver som tilsynsmyndighet for et pliktig el-sertifikatmarked.

Post 70 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg

I 2004 mottok 56 husstander tilskudd. Samlet utbetaling av tilskudd til uforsynte husstander var i 2004 på om lag 0,28 mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt om lag 0,34 mill. kroner i investeringstilskudd til lokale el-forsyningsanlegg i 2004.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

I 2004 ble det utbetalt 40 mill. kroner under ordningen, som omfattet ti distribusjonsnett med til sammen om lag 49 000 sluttbrukere. Tilskuddet lå mellom om lag 1 og 7 øre/kWh.

Post 75 Tilskudd til sikringstiltak

NVE ga i 2004 om lag 3 mill. kroner i tilskudd til sikringstiltak og anskaffelse av reservemateriell og nødstrømsaggregater.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever en langsiktig politikk for omlegging av energiproduksjon og energibruk. Regjeringens satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon tar utgangspunkt i hovedlinjene i St.meld. nr. 29 (1998–1999) Om energipolitikken (energimeldingen). Det vises til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, jf. Innst. S. nr. 122 (1999–2000), og ved opprettelsen av Energifondet og Enova SF, jf. Innst. O. nr. 59 (2000–2001), sluttet seg til energiomleggingen, samt til de konkrete målene på 3 TWh/år økt vindkraftproduksjon og 4 TWh/år vannbåren varme, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

Energiomleggingen er en langsiktig satsing på utviklingen av et marked for alternative løsninger for energiproduksjon og energibruk. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet.

Energifondet

Energifondets formål er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energifondet skal være en langsiktig finansieringskilde for omleggingsarbeidet. Energifondet forvaltes av Enova SF. Olje- og energidepartementet og Enova SF har inngått en avtale om forvaltningsoppdraget, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). I henhold til avtalen skal Enova gjennom sin virkemiddelbruk utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 12 TWh/år innen utgangen av 2010. Minimum 4 TWh/år skal være økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper og minimum 3 TWh/ år skal være økt produksjon av vindkraft.

I tillegg til de kvantitative målene skal Enova støtte demonstrasjon av ny teknologi som bidrar til energiomleggingen på lang sikt. Videre skal Enova ha et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som på kort og lang sikt bygger opp under målene for energiomleggingen. Olje- og energidepartementet har igangsatt en evaluering av Enova SF og organiseringen av virkemidlene innen energiomleggingen. Evalueringen vil danne grunnlag for etablering av en ny avtale om forvaltingen av Energifondet fra og med 2007. Evalueringen skal være med på å belyse om opprettelsen av Energifondet og Enova har bidratt til en mer kostnadseffektiv virkemiddelbruk for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Enova tildeler midler i henhold til de mål og kriterier som er nedfelt i avtalen med Olje- og energidepartementet om forvaltningen av Energifondet. Tildeling skjer på grunnlag av en vurdering av ulike prosjekter og aktiviteter etter en felles referanseramme. Enova søker å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av midlene.

Viktige kriterier er blant annet at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk eller energiproduksjon. Støtten skal være utløsende for prosjektene. Videre vektlegges aktørenes gjennomføringsevne, prosjektenes ringvirkningseffekter og betydning for markedsutviklingen.

Inntekter 2006

Erfaringene fra vinteren 2002/2003 med høye kraftpriser viser at det blant annet er viktig å satse videre på ny fornybar energi og redusert energibruk. Det er derfor viktig å opprettholde stabilt høye inntekter til Energifondet.

Energifondet finansieres gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Påslaget på nettariffen er 1 øre/kWh. Det vil gi inntekter fra påslaget på om lag 665 mill. kroner i 2006.

Det foreslås ingen bevilgning over statsbudsjettet til Energifondet i 2006.

Resultatrapport 2004

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2004 ble midlene i hovedsak benyttet til kontingent for Norges deltagelse i Intelligent Energy - Europe programmet, samt til medfinansiering av norske deltakere i programmet. Av 20 søknader med norske deltakere fikk ni støtte gjennom programmet.

I forbindelse med gjennomføringen av programmet har Enova, som står for forvaltningen fra norsk side, gjennomført to informasjons- og veiledningsmøter, samt gitt løpende informasjon om programmet gjennom sine informasjonskanaler.

Post 50 Overføring til Energifondet

I løpet av 2004 ble det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på 2 223 GWh/år. Dette er et resultat som fremkommer ved å legge sammen energimengdene i kontraktene Enova SF tegner med aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter. Prosjektene som inngår i resultatrapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2004. En betydelig andel av prosjektene gjennomføres over flere år. Utbetaling av støttemidler kan derfor også skje over flere år. Tildelte støttemidler skal tilbakebetales dersom prosjektene ikke blir gjennomført som forutsatt. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 30 øre i tilskudd for hver utløste kilowattime, spart eller produsert.

Enova SF hadde en disponibel ramme på om lag 796 mill. kroner i 2004, inklusiv en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner. Enova benyttet om lag 774 mill. kroner av rammen i tilsagn og administrasjon, hvorav 108 mill kroner var knyttet til tilsagnsfullmakten.

Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 140 mill. kroner til prosjekter innen programområde Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 646 GWh/år. Programmet retter seg mot energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og industri.

Enovas programmer for vindkraft retter seg mot aktører som investerer i bygging av nye vindkraftanlegg. Det ble i 2004 gitt tilsagn om støtte for om lag 384 mill. kroner til åtte prosjekter med et kontraktsfestet energiresultat på 1 023 GWh/år.

Enovas varmeprogram retter seg mot aktører både innen varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn om støtte for om lag 108 mill. kroner til totalt 37 prosjekter. Dette gir et kontraktsfestet energiresultat på 518 GWh/år.

I tillegg til å oppnå konkrete resultater i form av energibesparelser eller ny fornybar energiproduksjon skal Enova drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet har vært å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny og mer kostnadseffektiv struktur for landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste er det i regi av Enova etablert en nasjonal svartjeneste. En samling av aktivitetene har sikret jevnt høy kvalitet på tjenesten og medført en betydelig kostnadsreduksjon. Denne svartjenesten består av et grønt nummer for å betjene husholdninger, samt en svartjeneste for profesjonelle aktører for å gi råd om Enovas programmer.

Opplæring av teknisk personell, barn, unge og pedagogisk personell i skolen har vært et satsingsområde. Opplæring er organisert som eget område og understøtter Enovas øvrige aktiviteter.

Enova SF har i løpet av 2004 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler.

I 2004 mottok Enova SF 41 mill. kroner fra Energifondet i administrasjonshonorar, inkludert merverdiavgift. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsunderskudd etter netto finansposter på om lag 0,03 mill. kroner. Det ble i 2002 avsatt 15 mill. kroner fra Energifondet til etablering og organisasjonsutvikling av Enova SF. Det er i 2004 inntektsført 1,9 mill. kroner av dette tilskuddet. Totalt er det benyttet 15 mill. kroner. Etableringen av foretaket er dermed ferdigstilt.

Petroleumssektoren

Petroleumsnæringen representerer et stort potensial for fremtidig verdiskaping. Oljedirektoratet har anslått at hele 70 pst. av de gjenværende utvinnbare ressursene fortsatt ikke er utnyttet. For å utnytte disse ressursene kreves det betydelig forskningsinnsats.

Ny kunnskap og teknologi er nødvendig for å øke utvinningsgraden og finne nye ressurser, samt for å utvikle og tilpasse teknologi knyttet til miljømessige utfordringer. Forskning og teknologi er samtidig en viktig konkurransefaktor for leverandørindustrien og dens langsiktige utviklingsmuligheter.

Etterspørselen etter energi er økende. I 2005 er omkring 50 pst. av Europas energiforsyning basert på olje og gass. I 2030 ventes denne andelen å ha økt til 60 pst. Som en betydelig energinasjon og olje- og gasseksportør, har Norge et viktig ansvar både for å sikre tilstrekkelig energiforsyning og for å bidra til å utvikle kunnskap og teknologi for effektive og bærekraftige energisystemer. Dette er samtidig et godt utgangspunkt for at Norge kan være en ledende nasjon og et attraktivt vertsland for forskning på dette området. En slik ambisjon krever styrking av den offentlige forskningsinnsatsen.

Det er avgjørende at satsningen ses i nær sammenheng med utdannelse og rekruttering til sektoren. Det er en økende erkjennelse av at oljeindustrien i fremtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Prognosene for petroleumsindustrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt, men rekrutteringen av studenter til høyere teknologisk naturvitenskapelig utdanning har i de siste årene vært bekymringsfull. Økt bevilgning til petroleumsforskning vil kunne skape optimisme i forskningsmiljøene og bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse på alle nivåer. For å opprettholde studenttallet er det viktig at norske universiteter og høyskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om de beste studentene. Norge har spesielt god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter og doktorgradskandidater innen petroleumsutdanningen.

Økt innsats på forskning, kunnskap og teknologiutvikling innen petroleumssektoren skal gjøre det mulig å:

• øke verdiskapingen fra den norske kontinentalsokkelen,

• øke eksporten av teknologi fra leverandørindustrien og

• videreutvikle kunnskapsmiljøer for fremtidig næringsutvikling og sysselsetting.

PETROMAKS

Petroleumsforskningen vil i 2006 hovedsakelig være organisert i ett stort program kalt PETROMAKS. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling og forskning som underlag for politikkutforming.

PETROMAKS skal, sammen med Demo 2000, bidra til å oppfylle målene som er satt gjennom den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen, «Olje- og gass i det 21. århundret» (OG21). OG21 arbeider med en revisjon av strategien som vil være klar i løpet av 2005. Hovedmålsettingen for OG21 er økt verdiskaping på norsk sokkel gjennom utvikling av ny teknologi og økt eksport av teknologi.

De tematiske satsingsområdene for PETROMAKS er:

• leting,

• økt utvinning,

• e-drift/ integrerte operasjoner,

• transport av brønnstrøm over store avstander,

• kostnadseffektiv boring og drenering,

• prosessering på havbunnen og nedihullsløsninger,

• kosteffektiv gasstransport fra felt og

• helse, miljø og sikkerhet

Programmets målgrupper er norske bedrifter og miljøer som vil fremme kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Norge, produktivitet, innovasjonsevne og eksport innenfor petroleumsnæringen. Der det er relevant ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter som EUs rammeprogram og nasjonale programmer i Europa og USA. Generelt skal det stimuleres til internasjonale prosjekter som har positiv effekt på verdiskaping i Norge.

Programmet ønsker gjennom etablering av prosjektporteføljen å stimulere til forskningsbaserte nyetableringer og til samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter (SMBer) og kunnskapsmiljøer, og mellom SMBer og store bedrifter. Et spesielt tiltak i denne forbindelse er økonomisk støtte til idéutvikling og forprosjekter.

Forskningsprogrammet PROOF «langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» foreslås fra 2006 å inngå som et eget delprogram i det nye programmet Havet og kysten, som er planlagt for perioden 2006–2015.

Det samfunnsvitenskaplige programmet PETROPOL ble innlemmet i PETROMAKS i 2004 og er planlagt avsluttet i 2005. Etablering av et nytt samfunnsvitenskapelig program rettet mot utfordringene som myndighetene og petroleumsnæringen stilles overfor, vil bli vurdert i løpet av 2006. PETROPOL forutsettes derfor videreført i 2006 med vekt på utredning av mulige temaer/problemstillinger som kan inngå i et nytt program. Slike temaer kan blant annet være den politiske utviklingen og Russlands betydning for blant annet Nordområdene.

Demo 2000 - Prosjektrettet teknologiutvikling

Kommersialisering av FoU-produkter er en viktig utfordring. Demo 2000 programmet adresserer særlig utfordringen med å få forskningsbaserte innovasjoner i den norske petroleumsnæringen ut i markedet. Dette er det mest kostnadskrevende og risikable ledd i FoU-kjeden frem til kommersielt produkt, i en fase hvor leverandørenes fortjenestemarginer er svært små. Det er viktig at vi ikke i for stor grad overlater til utenlandske aktører å kommersialisere gode ideer og forskningsbasert innovasjon, men i større grad greier å omsette disse til produkter som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Demo 2000 har her en svært viktig funksjon.

Programmet spiller også en sentral rolle i å få frem forslag til større pilotprosjekter for samarbeid mellom flere utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel. Dette er viktig i lys av en utvikling på norsk sokkel der funnstørrelsen generelt er mindre enn tidligere.

I de kommende to til tre år er det i følge Demo 2000 en realistisk ambisjon at nye løsninger tas i bruk kommersielt, nasjonalt og internasjonalt blant annet innen fagområdene havbunnsprosessering, gasskompresjon på havbunnen, effektiv boring og e-drift (fjernstyring). Verdiskapingen av innovasjoner innen disse områdene kan bli svært store. På et enkelt felt er det for eksempel antatt at havbunnsprosessering kan øke utvinningen fra 40 til 60 pst.

I perioden 1999-2004 er det bevilget 280 mill. kroner til Demo 2000. Dette har gitt prosjekter til en samlet verdi av 1,2 mrd. kroner ved medfinansiering fra næringslivet, det vil si en multiplikatorfaktor på mer enn fire.

Annen strategisk forskning

Den grunnleggende forskningen har som mål å etablere FoU-kompetanse av høy internasjonal kvalitet i universitets- og instituttsektoren, og da innenfor rammen av de prioriteringene som er gitt for fagområdet petroleum.

For instituttene inngår bevilgninger til strategiske instituttprogram (SIP) som del av basisbevilgningen slik denne er definert av UFD. Forskningsmeldingen som ble lagt frem av UFD i 2005 gjennomgår ulike aspekter ved basisbevilgningen til instituttene, og det arbeides med et nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgningene, samt nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstituttene.

Et viktig mål for de strategiske institutt- og universitetsprogrammene innen fagområdet petroleum er at de skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering.

EUROMARGINS

Norske miljøer har vært aktive partnere i det femårige internasjonale forskningsprogrammet EUROMARGINS som etter planen skal avsluttes i 2006. I programmet gjennomføres integrerte flernasjonale prosjekter som blant annet har som mål å utvikle bedre letemetoder innenfor petroleumssektoren. Videre er forskning rundt stabilitetsforhold på kontinentalsokkelen viktig i forhold til utbygging av nye installasjoner.

Energi- og vannressurssektoren

Med Norges rike energiressurser og stor kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et betydelig potensial for fortsatt verdiskaping innen denne sektoren. Bevilgningen til energiforskning skal bidra til å utløse dette potensialet. Innenfor energi- og vannressurssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Satsingen på energiforskning skal videre bidra til å nå de mål som er satt for energiomleggingen, som er å begrense energibruken og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte.

Forskningen må organiseres på en måte som sikrer godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter for å sikre at nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi tas i bruk så raskt som mulig. Potensialet for verdiskapende næringsutvikling er betydelig, spesielt i markedet for nye fornybare energikilder som er et av de raskest voksende markedene internasjonalt.

Det er en kontinuerlig utfordring for den brukerstyrte forskningen å dekke de kortsiktige kunnskapsbehov som endringer i energisektoren krever. Samtidig ønsker man å stimulere industri og næringsliv til samarbeid med forskningsmiljøer med en mer langsiktig horisont, både for fremtidig næringsutvikling og som grunnlag for et fremtidig energisystem karakterisert av energieffektivitet og miljøvennlig ressursforvaltning.

Forskningsinnsatsen skal være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Bred deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer er viktig.

Forskningsrådet skal i tett samarbeid med Enova, Gassnova og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Det er også viktig med et tett samspill med det virkemiddelapparatet som finnes i Innovasjon Norge.

OED og Samferdselsdepartementet la i august 2005 frem en strategi for satsing på hydrogen som energibærer innenfor transport og stasjonær energiforsyning. Strategien er i hovedsak knyttet til utformingen av en nasjonal plattform som skal koordinere dagens satsing på hydrogenområdet. Plattformen skal administreres gjennom et tett samarbeid mellom Forskningsrådet, Gassnova, Enova og Innovasjon Norge. Forskningsrådet skal ha sekretariatsfunksjonen.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Det meste av energiforskningen ble i 2004 organisert i ett stort program kalt RENERGI – Fremtidens rene energisystem. Temamessig dekker programmet storparten av den energirelaterte forskningen med unntak av forskning relatert til miljøvennlig gasskraftteknologi. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og samfunnsfaglig forskning som underlag for politikkutforming.

Programmet skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for bærekraftig forvaltning av landets energiressurser utenom petroleum og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling knyttet til energisektoren. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte. Dette krever en bevisst satsing på rekrutteringstiltak innen alle aktiviteter. Samtidig må det stimuleres til innovasjon og langsiktighet i energiforsyningen og den tilhørende leverandør- og tjenesteindustri.

Sentrale forskningstemaer innenfor RENERGI er:

• fornybare energikilder,

• energiproduksjon uten forurensende utslipp,

• effektiv og fleksibel energibruk hos sluttbruker,

• energisystem,

• hydrogen – produksjon, lagring og anvendelse,

• bruk av naturgass til energiformål og

• samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler i klima- og energipolitikken.

RENERGI har hatt en egen «fremsynsprosess» (foresight) der inviterte aktører fra forskningsmiljøene, industri og næringsliv, myndigheter og andre har kommet med innspill til alternative fremtidsbeskrivelser av energisektorens utvikling i Norge. Arbeidet er oppsummert i utgivelsen Energi Norge 2020+. Tanken bak prosessen er at de hovedscenariene som utvikles vil avdekke muligheter og utfordringer i forhold til energiområdet. Disse mulighetene og utfordringene vil videre kunne avføde forskningstiltak og andre tiltak det vil være naturlig å iverksette allerede nå, og slik være viktige innspill i en forskningsstrategi på energiområdet.

På kort og mellomlang sikt vil RENERGI ha følgende forskningsprioriteringer:

• Nye teknologier, systemer og løsninger som bidrar til energiomlegging gjennom effektivisering av energiproduksjon og energibruk, økt energitilgang og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

• Miljøvennlig energisystem gjennom reduserte utslipp av klimagasser, annen luftforurensning, arealbruk med mer.

• Nye internasjonalt konkurransedyktige varer og tjenester tilknyttet energisektoren.

• Kunnskap som gir støtte til myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet, offentlig debatt og utforming av offentlige virkemidler.

• Internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer på prioriterte fagområder med omfattende samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og ulike typer brukere.

RENERGI-programmet vil stå sentralt i myndighetenes strategi for videre satsing på hydrogen som energibærer. Programmet skal støtte forskning og utvikling av teknologier knyttet til produksjon av hydrogen både fra vann (elektrolyse) og fra naturgass, lagring og transport av hydrogen, og bruk av hydrogen i så vel transportsektoren som i stasjonær energiforsyning. Hydrogenaktivitetene i programmet skal være koordinert med øvrig forskning og utvikling i regi av Forskningsrådet som er relevant i en hydrogensatsing.

Climit - Miljøvennlig gasskraftteknologi

Fra og med 2005 ble midlene til utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi skilt ut fra RENERGI og ble et eget satsingsområde i Forskningsrådet. Dette hadde sammenheng med etableringen av Gassnova – statens senter for miljøvennlig gassteknologi – fra 1. januar 2005 og det tilhørende Climit-programmet som ble etablert for å støtte utvikling og demonstrasjon av løsninger for gasskraft med CO₂-håndtering, jf. omtale under kap. 1831. Climit administreres av Gassnova og Norges forskningsråd i samarbeid og finansieres dels fra Forskningsrådets midler til miljøvennlig gasskraftteknologi og dels fra avkastningen på fondskapitalen over kap. 1831.

Climit skal stimulere og gi støtte til FoU-prosjekter som kan gi den kunnskap og teknologiutvikling som kreves for å gjøre det mulig på kommersielt grunnlag å realisere gasskraftproduksjon med CO₂-håndtering innenfor de rammebetingelser som settes av myndighetene. Det legges også sterk vekt på at forskningen på dette feltet skal søkes innrettet slik at den også bidrar til at norsk industri kan etablere en sentral posisjon som leverandør av utstyr og tjenester til et kommende internasjonalt marked.

Prosjektporteføljen vil i særlig grad være innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO₂ på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Videre prioriteres utvikling av kunnskap og løsninger for lagring av CO₂ i geologiske formasjoner (ren lagring eller som bruk i økt oljeutvinning). I forbindelse med teknologiutvikling legges det stor vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Internasjonalt samarbeid i EU, IEA og andre organisasjoner prioriteres høyt.

Climit har også en sentral plass i myndighetenes strategi for videre satsing på hydrogen som energibærer, i det programmet skal kunne gi støtte til demonstrasjonsprosjekter knyttet til produksjon av hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering.

Fremover vil arbeidet med å videreutvikle en nasjonal strategi som grunnlag for en oppdatert programplan for Climit stå sentralt.

Annen strategisk forskning

Annen strategisk forskning dekker grunnleggende energiforskning i strategiske programmer som gjennomføres utenfor RENERGI-programmet. Det gis også støtte til relevant internasjonal virksomhet.

KOSK - Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000–2006) er et nettverksprogram som skal gi økt kompetanse på foredling av naturgass, og som skal bidra til økt verdiskaping innen norsk kjemisk industri. Grunnleggende forskning innenfor katalyse skal i hovedsak rettes mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. En annen del av satsingen, finansiert i sin helhet av Utdannings- og forskningsdepartementet, belyser ulike temaer innen organisk syntetisk kjemi.

Det gis støtte til strategiske institutt- og universitetsprogram som brukes av instituttene og universitetene til å bygge opp sin kompetanse på strategiske områder der det er marked for forskningsprosjekter knyttet til verdiskaping og ressurs-forvaltning på energiområdet.

Ordningen med en bevilgning til et strategisk universitetsprogram om energirett ved Norsk institutt for sjørett ved UiO videreføres på dagens nivå for en ny treårsperiode (2006-2008).

Resultatrapport 2004

Petroleumssektoren

PETROMAKS

I 2004 ble det grunnleggende PETROFORSK-programmet og det brukerstyrte Olje- og gassprogrammet fullt ut integrert i det nystartede store programmet PETROMAKS, og det ble foretatt to utlysninger. I 2004 ble følgende tema gitt særskilt prioritet:

• Finne mer olje og gass

• Økt oljeutvinning i et bredt perspektiv

Prosjektporteføljen i 2004 dekket nye borekonsepter, smarte brønner, lete-, reservoar- og brønnseismikk, integrert produksjonsstyring, havbunns- og nedihullsprosessering, flerfasetransport og konvertering av naturgass.

For programmets brukerstyrte prosjektportefølje utgjorde næringslivets finansiering i gjennomsnitt 70 pst. og for kompetanseprosjekter med brukermedvirkning om lag 60 pst. Når det gjelder forskerprosjekter dekker næringslivet 40 pst. av prosjektenes totalkostnad.

Kvantifiserbare resultater:

• 36 nye/forbedrede produkter.

• 7 patenter registrert.

• 3 doktorgrader avlagt.

• 15 nye bedrifter har deltatt i programmet.

• 10 SMBer har deltatt i nye prosjekter.

• 37 prosjekter inngår i forpliktende internasjonalt samarbeid.

PETROMAKS-programmets hjemmeside er www.program.forskningradet.no/petromaks.

Demo 2000

34 prosjekter med oppstart i tidligere år er aktive per i dag. Den største satsingen er innen havbunnsprosessering og brønnstrømsoverføring. Demo 2000 har over flere år støttet prosjekter som nå inngår i Hydros program for å kvalifisere fullskala undervannskompressorer for bruk i en senere fase på Ormen Lange, og Statoils nylig vedtatte plan for økt utvinning med havbunnsprosess på Tordis. Bevilgningen i 2004 på 30 mill. kroner utløste 15 nye prosjekter og 12 igangsatte prosjekter ble videreført. Sammen med DeepStar i USA kartlegger Demo 2000 internasjonalt teknologibehov for utvikling på dypt vann i et 4–10 års perspektiv. Også integrerte operasjoner (e-drift) og feltutvikling i Arktis er aktuelle satsingsområder.

Demo 2000 sin hjemmeside er www.demo2000.no.

PETROPOL

Virksomheten i 2004 har vært konsentrert om formidling av resultater. I 2004 ble boken «Oil and the Gulf: Obstacles to Democracy and Development» utgitt. Arbeidet med to andre bøker «Petroleum Industry Regulation within Stable States» og «The changing World of Oil. An analysis of Corporate Change an Adaption» ble også prioritert. Disse vil bli utgitt i 2005. I april 2004 ble konferansen «Corporate Social Responsibility in the Petroleum Industry: Beyond Talk» avholdt. I juni 2004 arrangerte programmet et seminar om forskning knyttet til Russland: «Russisk petroleumssektor som marked, investeringsmulighet og konkurrent – hva vet vi og hva bør vi vite?».

PROOF - Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten

Programmet hadde i 2004 en portefølje av 36 prosjekter. Disse finansierte tre doktorgradsstipendiater. Det ble avholdt et forskerseminar i 2004 om oljeaktiviteten i russisk Arktis, langtidseffekter etter Exxon Valdes-ulykken, om hvilke kjemikalier oljeindustrien benytter og om overvåking av isforholdene i Arktis.

Strategiske programmer (SIP/SUP)

Det ble i 2004 bevilget 37,5 mill. kroner til strategisk forskning innenfor petroleumssektoren.

Det ble bevilget ni doktorgradsstipend og seks postdoktorstipendier, og det ble bevilget fire nye SIP og en ny SUP. Forskerstyrte prosjekter innhenter nå informasjon om publisering kun ved sluttrapportering av prosjekter. Ingen SIP/SUP ble avsluttet i 2004. To doktorgrader ble avlagt.

Energi- og vannressurssektoren

Den strategiske forskningen som ligger innenfor RENERGI-programmet inngår i rapporteringen under Brukerstyrt forskning. Øvrig strategisk forskning rapporteres under annen strategisk forskning.

Brukerstyrt forskning

Oppstarten i 2004 av det store RENERGI-programmet skapte mye oppmerksomhet og forventninger i markedet. Ved de to utlysningene i 2004 ble det totalt mottatt 140 søknader på energiprosjekter og 39 søknader knyttet til miljøvennlig gasskraftteknologi. Fordelingen på de forskjellige fagområdene var forholdsvis lik, med unntak av merkbart færre søknader innen energibruk og naturgassanvendelse. Det er igangsatt tiltak for å øke interessen for disse to områdene.

Resultatmålene som ble satt for 2004 er stort sett oppnådd. Imidlertid er antall patenter, antall nyetablerte bedrifter og antall produkter/prosesser noe lavt. Dette kan delvis være forårsaket av den lave andelen bedriftsspesifikke innovasjonsprosjekter. Det er igangsatt tiltak som skal rette på dette. Ambisjonen om utdanning av doktorgradskandidater er oppfylt med god margin. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene i 2004 var:

• 93 årsverk utført av doktorgradsstipendiater, hvorav 17 avlagte doktorgrader.

• 3 nyetableringer basert på FoU-resultater i programmet.

• 16 nye eller forbedrede produkter/prosesser/ tjenester er blitt utviklet.

• 35 pst. av prosjektene har internasjonalt samarbeid av en vesentlig dimensjon.

• 33 bedrifter og FoU-miljøer som deltar i EU-prosjekter er støttet.

RENERGI hadde i 2004 en portefølje på til sammen 129 prosjekter innenfor energiforskning i tillegg til 29 innen miljøvennlig gasskraftteknologi. Energiforskningsprosjektene fordelte seg på 34 brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), 29 kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), 47 forskerprosjekter og 19 doktorgradsstipendier og postdoktorstipendier.

Innenfor den grunnleggende, strategiske forskningen i RENERGI er det lagt særlig vekt på naturgass og hydrogen. Det ble i 2004 vedtatt å bevilge særskilte midler til langsiktig grunnleggende forskning ved de to sentrene Gassteknisk senter og Senter for fornybar energi ved NTNU-SINTEF. Dette er å betrakte som et pilotprosjekt. Er ordningen vellykket, vil det være aktuelt å utvide omfanget av den og la den komme også andre forskningsmiljøer til gode.

I den brukerstyrte forskningen er myndighetenes fokus på energiomlegging reflektert ved at det er lagt stor vekt på distribuerte løsninger, fornybare energikilder og forskning omkring energisystem og energibruk. Det er blant annet blitt studert om det ved bruk av riktig teknologi og styring kan innpasses relativt store mengder vindkraft i svake nett, det er gjort simuleringer i Orkla-vassdraget for å beregne klimaendringenes påvirkning på kraftproduksjonen i perioden 2020-2049, det er utviklet tiltakspakker for energieffektivisering i boliger og det er jobbet med å forbedre teknologien knyttet til produksjon av hydrogen ved vannelektrolyse. Et prosjekt om miljøkostnader ved vindkraft er blitt avsluttet.

Det er bevilget midler til fem nye samfunnsfaglige prosjekter. Prosjektene er i all hovedsak konsentrert om hovedtemaene fra SAMSTEMT-programmet, det vil si internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk, energimarkeder og energibruk, teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur.

Innenfor miljøvennlig gasskraftteknologi var det i 2004 en prosjektportefølje på 29 prosjekter. 20 doktorgradsstipendiater har fått finansiering og tre doktorgrader er avlagt. Det ble utviklet 12 nye eller forbedrede modeller og registrert tre nye patenter. Innsatsen er konsentrert om nye og forbedrede teknologier for fangst av CO₂ og lagring i geologiske formasjoner. Størst aktivitet er det innenfor fangstdelen, hvor det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner dersom disse løsningene skal kunne bli realisert. Det er også en helt sentral oppgave å demonstrere sikker lagring av CO₂ over meget lang tid, for å få nødvendig aksept for denne måten å redusere utslipp av CO₂ på. I et av prosjektene er det gjort to mulighetsstudier for lagring av CO₂ i formasjoner utenfor Midt-Norge. Gjennom betydelig satsing på FoU i flere år, er det bygd opp høy kompetanse i forskningsmiljøene. Dette har blant annet resultert i at norske aktører deltar i så å si alle EU-prosjekter innenfor feltet og er i ledende posisjoner i flere.

Samarbeidet med Enova ble styrket i 2004 gjennom felles utlysning av prosjektmidler i 2005. Denne utlysningen skal konsentrere seg om teknologiutvikling og markedsintroduksjon innen energieffektivisering og fornybar varmeproduksjon.

Internasjonalt samarbeid står sentralt i RENERGI. I 2004 var 33 norske miljøer involvert i energirelaterte EU-finansierte forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter, en økning på fem fra året før. Forskningsrådet deltar i tre ERA-nett (European Research Area) innen energi: hydrogen, CO₂-fjerning og innovative energiteknologier. Forskningsrådet og norske miljøer er også med i 20 prosjektsamarbeidsavtaler (Implementing Agreements) innenfor det Internasjonale energibyråets (IEA) teknologisamarbeid, med temaer innen fornybar energiproduksjon, energibruk og fossile brensler.

RENERGI-programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/renergi.

Annen strategisk forskning

Innenfor energi- og vannressurssektoren var det i 2004 ett nettverksprogram, fire strategiske instituttprogram (SIP) og ett strategisk universitetsprogram (SUP). Det ble innenfor SIP/SUP gitt støtte til ti doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat.

Nettverksprogrammet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) har finansiert totalt 38 små og store prosjekter i 2004. 23 doktorgradsstipendiater og syv postdoktorstipendiater har fått støtte. I flere av prosjektene inngår det internasjonalt samarbeid. Midlene fra OED gikk i sin helhet til katalyseprosjekter. Katalyseprosjektene er konsentrert på områdene fremstilling og bruk av syntesegass, fremstilling og videreforedling av olefiner og direkte konvertering av metan/lette olefiner. Det foretas studier av katalysatorer, reaktorsystemer og reaksjonsbetingelser. Flere prosjekter dreier seg om produksjon av syntesegass/hydrogen. Blant annet ses det i et større prosjekt på problemstillinger knyttet til fremstilling av hydrogen med selektiv fjerning av CO₂ og til prosesser for fremstilling av olefiner (eten, propen) og drivstoffer (diesel) fra naturgass.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforskningsprogrammene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

De tematiske forskningsaktivitetene som det vil bli arbeidet med skal støtte opp under kjerneområder som er utpekt av energiministrene som hovedsatsinger i det nordiske energisamarbeidet: Det nordiske el-samarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det i virksomhetsperioden 2003-2006 identifisert fem tematiske satsingsområder for forskning og utvikling:

• integrasjon av energimarkedet

• fornybare energier

• energieffektivitet

• hydrogen/brenselceller

• konsekvenser av klimaendringer på energiområdet.

Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel. For 2006 er det satt av 7,5 mill. kroner til å dekke den norske kontingenten i Nordisk Energiforskning og til å dekke utgifter knyttet til at Norge innehar styreledervervet i Nordisk Energiforskning dette året.

Mål og strategier

Nordisk Energiforskning skal bidra til kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt. Det skal utarbeides en ny handlingsplan for virksomhetsperioden 2007-2010.

Resultatrapport 2004

Nordisk Energiforskning har i 2004 avsluttet tre større prosjekter som alle understøtter utviklingen mot en større andel fornybar energi: Vest-Norden-prosjektet, prosjektet Hydrogen Foresight og prosjektet Bio-Energy. Aktivitetene i 14 andre prosjekter innenfor de fem tematiske satsingsområdene ble videreført. Til sammen er det i 2004 gitt støtte til 73 doktorgradstipend og 30 postdoktorstipend innenfor de ulike fagområdene. Av de involverte var 22 norske. Aktivitetene rettet mot Nordens nærområder er videreført og gode kontakter er knyttet med forskergrupper i Baltikum og Nord-Vest Russland. Det har vært engasjert 16 doktorgradstipendiater fra Baltikum og Russland. Nordisk Energiforskning ble i 2004 en av kjernepartnerne i det europeiske ERA-NET-prosjektet HY-CO (Hydrogen and Fuel Cell Coordination).

IEA-prosjekter

Energiinformasjonsutveksling

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging og drift av en felles, internasjonal energidatabase.

Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av ETDE-databasen fra norsk side. Det praktiske arbeidet ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og bearbeider og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

For 2006 er det satt av 1,7 mill. kroner til ETDE, en videreføring av saldert budsjett 2005.

Resultatrapport 2004

IFE har i 2004 fortsatt den kontinuerlige registreringen av relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i databasen. Til sammen ble det registrert 654 norske dokumenter, hvilket er over måltallet som ble satt for året. Det er også arbeidet for å øke kjennskapen til og bruken av databasen nasjonalt. Dette har ført til at flere nye brukere er registrert i databasen enn det som var målet.

Forskning og utvikling innen olje- og gassområdet

IEA er en sentral koordinator og tilrettelegger for internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor forskning og utvikling på energisektoren. IEA er en viktig kanal for å sikre vektlegging av olje- og gassteknologi og forskning internasjonalt. IEA ivaretar i denne sammenheng en viktig pådriverrolle som andre internasjonale organisasjoner i liten grad har. Bevilgningen brukes til å støtte utviklingsprosjekter i IEA innenfor petroleumssektoren og innenfor fangst og lagring av CO₂. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kroner til dette formålet.

Resultatrapport 2004

IEA har trappet opp sitt arbeid med olje og gass i energiteknologisamarbeidet. I 2004 ble det blant annet gjennomført en bredt anlagt workshop om gassforsyning og teknologi i Houston med representanter fra den internasjonale olje- og gassindustrien. IEA initierte også i 2004 et kartleggingsarbeid av hovedutfordringer knyttet til langsiktig forsyning av olje og gass i global sammenheng. I 2005 vil IEA utgi en bok med dette som tema. Arbeidet med internasjonal informasjonsutveksling innen økt oljeutvinning ble videreført. I tillegg ble initiativet innen «Zero Emission Technologies» (ZETs) videreutviklet gjennom etablering av ZETs fase 11, hvor fokus blant annet er nærmere rettet mot mulige anvendelsesområder for CO₂ fangst og lagring.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en plattform for dialog mellom petroleumsprodusenter og -konsumenter. Formålet er utveksling av informasjon og synspunkter i en tillitskapende prosess. Hvert annet år arrangeres det ministermøter hvor man diskuterer spørsmål og utfordringer av felles interesse.

Produsent-konsument dialogen er unik i den forstand at det er eneste globale forum for energiministere. Dialogen ble opprinnelig båret frem av forskjellige vertsland uten noen form for institusjonell forankring.

Alle de store energinasjonene deltar nå på IEF-samlingene, og i 2003 ble det opprettet et permanent sekretariat for IEF med sete i Riyadh. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltagerlandene som beregnes ut fra landenes andel av total produksjon og forbruk av olje og gass. Norges bidrag til IEF-sekretariatet i 2006 er beregnet til 0,9 mill. kroner, hvorav to tredjedeler er satt av på OEDs budsjett, mens en tredjedel dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Gassnova

Gassnova ble opprettet 1. januar 2005 og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Olje- og energidepartementet. Bakgrunnen for opprettelsen av Gassnova og regjeringens satsing på gasskraft med CO₂-håndtering er nærmere omtalt i St.meld. nr. 47 (2003–2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. Gassnova har som hovedoppgave å forvalte offentlige midler innenfor gassteknologiområdet. Målsettingen for Gassnova er å utvikle kostnadseffektive og framtidsrettete teknologier for gasskraft med CO₂-håndtering gjennom støtte til utprøving og demonstrasjonsprosjekter. Gassnova skal bistå i uformingen av strategi og prioritere forskningsinnsatsen innenfor de rammer myndighetene legger til grunn, slik at målsettingene innenfor sektoren realiseres best mulig.

Gassnova har i samarbeid med Norges forskningsråd opprettet et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, Climit, jf. egen omtale under kap. 1830, post 50. Gassnova skal i samarbeid med Forskningsrådet i løpet av 2005 arbeide videre med et langsiktig program for satsing på miljøvennlig gassteknologi med virkning fra 2006. Programmet skal inneholde aktivitetsmål og resultatindikatorer som grunnlag for resultatrapportering og senere evaluering av programmet.

Intsok

Intsok er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997.

Intsoks mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

Intsok markedsfører norsk olje- og gassindustri i utvalgte markeder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av Intsoks lokale rådgivere.

Det operative målet for Intsok er å bidra til å øke den norske olje- og gassrelaterte omsetningen utenlands fra et estimert beløp på om lag 35 mrd. kroner i 2003 til 50 mrd. kroner i 2005.

Siden 1997 har antall medlemsbedrifter vokst til 143, inkludert datterselskap er tallet omtrent 170.

Resultatmål 2006

I 2006 vil Intsok videreføre sine aktiviteter innen blant annet:

Markedsinformasjon

Intsok vil regelmessige informere partnere om markedsutviklingen i våre hovedmarkeder og markeder under utvikling blant annet gjennom «Intsok Annual Market Report for 2006».

Kundedialogen

Intsok vil gjennomføre forretningsdelegasjoner og seminarer rettet mot de viktigste nøkkelkundene, herunder internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører.

Profilering og relasjonsbygging

I forbindelse med politiske besøk til og fra andre petroleumsproduserende land med olje- og gassinteresser vil Intsok profilere den norske olje- og gassklyngen overfor disse lands myndigheter og industri.

Læring i nettverk

Videreutvikle Intsok som en nettverksorganisasjon med stor vekt på nettverksmøter hvor partnerne kan lære av hverandres erfaringer.

Partnerstøtte

Intsok driver betydelig individuell rådgivning overfor partnere både i Norge og i utlandet. Samarbeidsavtalen mellom Intsok og Innovasjon Norge har som formål å legge grunnlaget for et best mulig samspill mellom organisasjonene slik at virkemidlene til Innovasjon Norge i økende grad kan tilrettelegges for små- og mellomstore bedrifter innenfor olje- og gassklyngen.

Opplæring og kompetansebygging

Intsok vil utvikle og gjennomføre opplæringsprogrammer i samarbeid med industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland, særlig Angola, Nigeria og Kasakhstan.

Tiltak mot korrupsjon

Intsok har i 2005 gjennomført et anti-korrupsjonsseminar med bred deltakelse fra industrien og har satt i gang et prosjekt for å øke bevisstheten og kunnskapen om de korrupsjonsutfordringene som næringen møter i markedet. Dette arbeidet vil bli videreført i 2006.

Nye tiltak i 2006

I 2006 vil Intsok arbeide for profilering av arktisk teknologi med vekt på standarder for miljøsikkerhet i offshorevirksomheten. Siktemålet er å etablere et norsk-russisk prosjekt som går over tre år. Målet er å etablere beste praksis for miljø og sikkerhet med tilhørende profilering av teknologi som muliggjør nullutslipp i arktiske strøk. I 2006 vil Intsok gjennomføre et forprosjekt for å definere målsettinger, rammer og aktører i prosjektet. Hovedprosjektet vil bli gjennomført i 2007 og 2008.

Særlig de små og mellomstore bedrifter har uttrykt behov for informasjon om mulige partnere og lokal markedsrådgivning. Intsok vil derfor gjennomføre kartlegging av lokale leverandørkjeder i de voksende Intsok-markedene. Resultatene vil gjøres tilgjengelig for alle interesserte bedrifter på Intsoks hjemmeside og presenteres på Intsoks nettverksmøter for de respektive regioner.

Resultatrapport 2004

Intsok har også i 2004 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse. Blant annet har Intsok arbeidet for å tilrettelegge forholdene for samarbeid innen forskning og teknologiutvikling i takt med norske FoU-institusjoners ambisjoner om internasjonale oppdrag. Intsok har også videreført sin satsing på de «nye markedene» Kina og Russland samt foretatt kartlegging av markedsmulighetene i Mexico og Kashakstan.

Intsok har inngått en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge for å oppnå en best mulig utnyttelse av det samlede virkemiddelapparatet for norsk olje- og gassindustri. For å styrke sin gjennomslagskraft i prioriterte markeder, har Intsok og Innovasjon Norge samarbeidet om å bygge opp lokal rådgivning og representasjon i utvalgte land.

Petrad

Stiftelsen Petrad er et organ i norsk bistandsarbeid når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging innenfor petroleumsområdet særlig i utviklingsland.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleumsindustri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

I lys av felles satsing mellom Utenriks-, Finans-, og Olje- og energidepartementet på bistand innenfor petroleumsforvaltning er Petrad tiltenkt en sentral rolle når det gjelder opplæringstiltak. Slike tiltak vil for eksempel omfatte besøksutveksling, seminarer og tilpassede kurs. For å stå bedre rustet til å håndtere disse oppgavene, vil Petrad styrkes i løpet av 2006.

Resultatmål 2006

Petrad vil videreføre sine åtte ukers kurs i Norge og sin seminarvirksomhet i utvalgte land, blant annet i samarbeid med Intsok der dette er relevant.

Petrad vil også arbeide med å utvikle kurs av tre til fire ukers varighet innen spesialiserte temaer som finner sted i mottakerlandene. Dette gjelder blant annet helse, miljø og sikkerhet, samt vektlegging av problemstillinger som etikk og korrupsjon (good governance).

Petrad vil også gjennom prosjektet Training Needs Assessment fortsette å kartlegge kunnskapsnivået hos myndigheter og nasjonale oljeselskaper og anbefale tiltak for å dekke behovet for kompetanseutvikling.

Petrad vil fortsett sitt samarbeid med universiteter og høyskoler som tilbyr engelskspråklig Masterprogram innen petroleumsfag. Siktemålet er at Petrads kurs kan inngå som en del av den formell kompetansen i utdanningstilbudet. Dessuten skal Petrad bidra med markedsføring av norsk petroleumskompetanse og -utdanning gjennom sitt internasjonale nettverk.

Resultatrapport 2004

I 2004 ble det totalt arrangert to åtte ukers kurs med 47 deltakere fra 33 land, etter fire ukers kurs i Nigeria samt 21 skreddersydde seminarer. I tillegg har Petrad drevet rådgivning overfor myndigheter og bedrifter.

I 2004 har 68 norske firma og organisasjoner bidratt med 132 forelesere til Petrads virksomhet. I tillegg har det vært benyttet en rekke internasjonale eksperter på tema hvor norsk kompetanse har vært begrenset samt forelesere fra landene hvor seminarer har vært avholdt.

Petrad har oppgardert sine websider og utarbeidet en ny brosjyre for å markedsføre den totale norske petroleumskompetanse og engelskspråklig opplæringstilbud innen petroleumssektoren.

Prosjektmidler

Norge har en betydelig og velfungerende petroleumssektor. Det er derfor stor interesse for hvordan vi har organisert og utviklet denne virksomheten. Vi har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltningsmessig og industrielt plan med en rekke land. Med flere land, blant annet Aserbajdsjan, Angola, Nigeria, Russland, Mexico og Venezuela, er det inngått samarbeidsavtaler på ulike nivåer. Det er økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi og erfaringene med forvaltning av vår petroleumssektor, noe som blant annet gjenspeiler seg i en stor pågang av delegasjonsbesøk fra ulike petroleumsnasjoner.

Norsk petroleumsindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk olje- og gassindustri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt industri- og myndighetssamarbeid.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleumssektoren i land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. Overordnede problemstillinger, så vel som tiltak som adresserer særlige behov, er aktuelle å støtte. Eksempler på relevante problemstillinger er oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser, opplæring innen spesifikke fagområder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Resultatmål 2006

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil legges vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2005, herunder videreføring av opplæringstiltak i prioriterte markeder.

Kartlegging av markedspotensial og samarbeidsmuligheter i markeder som på sikt kan bli sentrale for norske interesser vil også bli gjort. Det gjelder først og fremst land i Midt-Østen, herunder Irak. Det vil arbeides med å bringe inn nødvendig ekstern finansiering. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler, andre vil følges opp av industrien alene eller i samarbeid med norske myndigheter.

OED vil også bidra med finansiering av aseriske studenter ved NTNU som ledd i en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan.

Resultatrapport 2004

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2004 er:

Mexico: kartlegging og relasjonsbygging

Målet har vært å utvikle markedsprognoser, engasjere lokal representant og utarbeide markedsstrategier rettet mot det statlige oljeselskapet Pemex. Prosjektet har gitt innsikt i markedsutfordringene i Mexico og eksponert norske leverandører for de viktigste kundene. Det har utløst finansiell støtte fra Statoil og Hydro, og en lokal rådgiver har blitt rekruttert for å assistere bedrifter i det meksikanske markedet. Prosjektet ble avsluttet i 2004. Mexico er nå tatt inn som et marked under utvikling i Intsok og er del av den ordinære virksomheten

Nigeria - Opplæring og kvalitetsledelse i nigerianske fabrikasjonsverksteder:

Målet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse og produksjonsteknikk for et utvalg nigerianske selskaper, slik at de blir kvalifisert til å fabrikkere kompliserte utstyrsleveranser. En rekke norske leverandørbedrifter bidrar med sin kompetanse på området. Prosjektet vil avsluttes som forprosjekt i 2005 og søkes finansiert som hovedprosjekt utover i 2006-2007. Dette betinger blant annet felles finansiering gjennom norsk industri, norske myndigheter og nigerianske kilder.

Angola – Kvalitetsopplæring i leverandørindustrien

Målet er å øke kompetansen innen kvalitetsledelse for et utvalg angolanske selskaper slik at de blir kvalifisert til arbeide å for oljeindustrien.

DNV har det operative ansvaret forprosjektet. Angolas industribase er begrenset, men Intsok har i samarbeid med Industriministeriet identifisert 35 selskaper som er aktuelle kandidater for deltakelse i prosjektet. Første fase vil avsluttes i løpet av 2005, mens selve opplæringen er tenkt organisert som et hovedprosjekt med planlagt oppstart 2005/2006.

Verken Intsok, Petrad eller enkeltbedrifter kan løfte denne type prosjekt alene. Ovennevnte prosjekter har delvis en forankring på myndighetsnivå, men samtidig en betydelig kommersiell side fordi de bidrar til å styrke relasjoner og markedsadgang for norske bedrifter.

Intsok, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, er tillagt ansvaret for forvaltningen av prosjektmidlene.

Innskuddskapital i Statnett SF

Statnett søkte 28. januar 2005 om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital i 2006. Statnetts kapitalsøknad tar utgangspunkt i kapitalbehovet frem til 2010, med tilhørende investeringsnivå på om lag 10,5 mrd. kroner. Av dette er investeringer for om lag 3,8 mrd. kroner allerede besluttet. Statnett har beregnet sitt kapitalbehov ut fra en målsetting om at foretaket skal opprettholde en kredittrating på AA-nivå i perioden 2005–2010. Foretaket legger videre til grunn 50 pst. utbytte fra og med regnskapsåret 2005.

I perioden etter at Statnetts styre sendte søknaden har det skjedd endringer i enkelte av forutsetningene som foretaket la til grunn ved beregningen av sitt kapitalbehov. Den viktigste endringen er at Statnetts mulighet til å få inntekter på sine planlagte investeringer blir bedret gjennom NVEs forslag til nytt inntektsreguleringsregime som ble sendt på høring 1. juli 2005. Videre har det skjedd enkelte endringer og tidsforskyvninger i Statnetts investeringsplaner. Statnett har med bakgrunn i disse endringene nedjustert sin søknad om kapitaltilførsel i 2006 til 2 mrd. kroner.

Statnett står nå foran en periode med behov for betydelige investeringer i ny overføringskapasitet i sentralnettet. Nettutviklingen vil skje både gjennom økt utnyttelse av eksisterende nett og gjennom utbygging av ny overføringskapasitet. Nettinvesteringer er basert på forventet forbruksøkning og ny kraftproduksjon, og investeringene er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringssikkerhet. I tillegg vil investeringene være positive for konkurranseforholdene i kraftmarkedet.

Vurdering

Regjeringen har foretatt en grundig vurdering av Statnetts behov for kapitaltilførsel. NVE har herunder foretatt en overordnet vurdering av Statnetts investeringsplaner frem til 2010, og er kommet til at Statnetts planer synes realistiske og gjenspeiler samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Regjeringen vil understreke at som systemansvarlig i det norske kraftsystemet er Statnett pålagt svært viktige samfunnsoppgaver, og det er viktig at foretaket opprettholder høy tillit i markedet. Målet om at Statnett skal ha en kredittrating på lik linje med sammenlignbare selskaper, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005), opprettholdes derfor. Videre skal Statnett legge samfunnsøkonomiske kriterier til grunn for sine investeringer.

Regjeringen vil ikke fremme forslag om at Statnett tilføres ny egenkapital i budsjettet for 2006. Blant annet vil det være naturlig å vurdere nærmere hvordan et nytt inntektsreguleringsregime slår ut for Statnett. Regjeringen forutsetter at planlagte investeringer ikke blir innstilt eller skjøvet ut i tid. Dersom det skulle skje vesentlige endringer i Statnetts finansielle situasjon kan eventuelt kapitalbehovet tas opp til ny vurdering.

Regjeringen understreker at en forutsigbar utbyttepolitikk er viktig i perioden foretaket nå går inn i. Det foreslås derfor å etablere en utbyttepolitikk der utbytte settes til 50 pst. av konsernets resultat etter skatt for regnskapsårene 2005–2007.

Resultatrapport 2004

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 411 mill. kroner i 2004 mot 576 mill. kroner i 2003. Resultatnedgangen fra 2003 skyldes blant annet redusert inntektsramme og økte kostnader for systemtjenester og avskrivninger. Av foretakets årsresultat er 369,9 mill. kroner utbetalt i utbytte, tilsvarende 90 pst. av resultatet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005). Driftsinntektene i 2004 var på 5 215 mill. kroner mot 5 885 mill. kroner i 2003. Driftsresultatet var 794 mill. kroner i 2004 mot 1 006 mill. kroner i 2003.

Statnett SF oppnådde for 2004 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 8,9 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2004 på 37,3 pst. De tilsvarende tallene for konsernet var 9 og 38,1 pst.

Tertialrapport per 30. april 2005

Konsernet hadde per 1. tertial 2005 et resultat etter skatt på 74 mill. kroner og et driftsresultat på 180 mill. kroner. For 1. tertial 2004 var resultatet etter skatt og driftsresultatet på henholdsvis 130 og 257 mill. kroner. Konsernet hadde en omsetning på 1 714 mill. kroner per 1. tertial 2005 mot 1 825 mill. kroner på samme tid i 2004.

Resultatendringen skyldes i hovedsak redusert inntektsramme for Statnett som følge av lavere avkastning på nettkapitalen, samt økte kostnader for systemtjenester, overføringstap og avskrivninger.