Del 1
Innledende del

1 Sammendrag

1.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norge står overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer både lokalt og globalt. Norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet, i norske nærområder og globalt. På kort og midlere sikt eksisterer det riktignok ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep mot Norge fra en annen stat.

Norge må allikevel demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for vår egen sikkerhet, samtidig som vi må legge forholdene til rette for politisk støtte og, om nødvendig, militær assistanse fra våre allierte, dersom situasjonen skulle kreve det. Norge må også vise vilje og evne til å bidra til det internasjonale samfunns arbeid for å hindre utvikling og spredning av kriser, væpnede konflikter og kriger, innbefattet internasjonal terrorisme. Terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh sommeren 2005 ga oss nok en påminnelse om trusselen fra internasjonal terrorisme. I likhet med en rekke andre land fremstår også Norge som et mulig mål for slik terrorisme.

For effektivt å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser, må Norge kunne anvende et bredt spekter av sikkerhetspolitiske virkemidler, inkludert politiske, rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære. Forsvaret er i denne sammenheng et sentralt redskap for norske myndigheter både i våre nærområder og internasjonalt. Kystvaktens sentrale rolle i nordområdene og den norske sanitetsenheten i Sudan er eksempler på dette.

Hovedpilarene i norsk sikkerhetspolitikk er FN og NATO. Norge legger avgjørende vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt, som har primæransvaret for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Innenfor den ramme FN legger, utgjør NATO hovedpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Det er i Norges interesse å styrke FN og NATOs evne til å møte de sikkerhetsutfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i dag. Norge støtter derfor aktivt det reformarbeidet som pågår i begge organisasjoner.

Samholdet i NATO har i senere tid vært preget av uenighet mellom sentrale allierte. Det er klart i Norges interesse at de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATOs rolle som konsultasjonsorgan styrkes. Norge arbeider derfor aktivt for at alliansen skal beholde sin sikkerhetspolitiske relevans for medlemslandene på begge sider av Atlanteren Etter norsk syn bør NATO være et sentralt konsultasjonsorgan i alle spørsmål som berører medlemslandenes sikkerhet.

Samtidig er det viktig for Norge å ta del i det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet, som tross utfordringer har utviklet seg raskt i de siste årene. Beslutningen om at Norge, sammen med Sverige, Finland og Estland, skal opprette en nordisk militær innsatsstyrke for EU er et viktig skritt i så henseende. Norges vil fortsette sin innsats for at NATOs og EUs militære kapasiteter videreutvikles i gjensidig harmoni , slik at organisasjonene utfyller hverandre gjennom et nært samarbeid.

Den politiske utviklingen i Russland er viktig for utviklingen i våre nærområder – både i østersjøområdet og nordområdene. Selv om utviklingen i landet har vist mange positive trekk, er det enkelte tendenser som gir grunnlag for bekymring. Det er derfor nødvendig at Norge følger den politiske, økonomiske og militære utviklingen i Russland generelt, og nordområdene spesielt. Samtidig er det viktig for Norge å bidra til det internasjonale arbeidet for å engasjere Russland i et nært og omfattende samarbeid gjennom NATO-Russland rådet.

1.2 Hovedmål og prioriteringer

Forsvarspolitikken for perioden 2005–2008 er fastlagt gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St. prp. nr. 42 (2003–2004). Hovedformålet med den pågående omstillingen er å forbedre Forsvarets operative evne, der utviklingen av Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel skal fortsette. Forsvarets styrkestruktur bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver både hjemme og ute, gjensidig forsterkende. Forsvarsvirksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang er nødvendige forutsetninger. Gjennom driftsinnsparingstiltak – først og fremst i logistikk og støtteapparatet – skal ressurser frigjøres til prioriterte operative virksomheter og materiellinvesteringer.

2006 utgjør andre året i planperioden 2005–2008, og regjeringen følger opp viktige deler av forsvarsplanen i budsjettforslaget for 2006. I den vedtatte langtidsplanen for 2005–2008 ble det lagt til grunn en budsjettramme for perioden 2005–2008 på 118 mrd. 2004-kroner for å finansiere forsvarsplanen for 2005–2008, noe som tilsvarer en årlig budsjettramme som i gjennomsnitt er reelt om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn regjeringens forslag til budsjettramme for 2006. Regjeringen foreslår en forsvarsramme på 28,7 mrd. kroner (30,6 mrd. kroner inklusiv mva.). Innføring av netto budsjettering for 2006 betyr at årets budsjettramme tilsvarer 30,6 mrd. kroner i forhold til fjorårets budsjettnivå. Dette understreker ytterligere behovet for rask omstilling og effektivisering i Forsvaret. Jf. også føringer gitt av Stortinget ved behandlingen av bl.a. Innst. S. nr. 234 (2003–2004).

Gjennomføringen av langtidsplanen for perioden 2005–2008 bygger på forutsetningen om at de planlagte økonomiske og administrative målene fra foregående planperiode realiseres. Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002–2005 på minimum 2 mrd. kroner innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger an til å bli nådd. Vedtatt budsjett for 2005 på drift eksklusiv kapittel 1792 er på 19 639 mill. kroner, og vil en gi en innsparing i forhold til et alternativ uten omlegging på 2 mrd. kroner, dvs. en mrd. kroner bedre enn målkravet. Denne positive utviklingen vil bli videreført i 2006. Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 i forhold til nivået i september 2000, ble nådd medio 2005. Målet om en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum 2 mill. kvm – fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm – innen utgangen av 2005, ble nådd i april 2005. Alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som skulle gjennomføres i 2002–2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. Dette har vært nødvendig for å nå Stortingets fastsatte mål. Nivået på avsetningene til investeringer er blitt løftet fra 7,5 mrd. kroner i 2000 til 9,2 mrd. kroner i 2005, og regjeringen opprettholder dette høye nivået i 2006.

I langtidsplanen for 2005–2008 er det lagt til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål skal nås. Disse målene er viktige forutsetninger for å kunne finansiere omstillingen og kvalitetshevingen i Forsvaret som det er lagt opp til i langtidsplanen 2005–2008. Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Dette krever et fortsatt høyt tempo på effektivisering av støttevirksomheten. Hvis ikke vil den operative evne svekkes.

Så langt er Forsvaret godt i gang med å realisere vesentlige deler av den strukturendring, effektivisering og rasjonalisering som ligger til grunn for langtidsperioden 2005–2008. I 2006 styrkes materiellinvesteringsbudsjettet med en reell økning på 1,9 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005.

Fremdriften i 2006 er i stor grad avhengig av utviklingen i 2005. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at omstillingens tempo opprettholdes og at budsjettrammen holdes. I 2006 vil det overordnede fokus rettes mot å komme i bedre balanse på driftssiden og å realisere gevinstmålene så langt som mulig.

En rekke utfordringer er knyttet til å gjennomføre den samlede gevinstrealiseringen så raskt som planlagt. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere tiltak for å sikre planlagte gevinstrealiseringer, og Forsvarsdepartementet legger til grunn at de økonomiske og administrative målene skal nås innen 2008. Forsvaret vil fortsatt aktivt nytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet, der hensikten er å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner.

Regjeringen vil ha et særskilt fokus på realiseringen av hovedmålene i perioden, og vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle ytterligere tiltak dersom dette skulle bli nødvendig for å sikre helheten og fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret.

Regjeringen vil fremme en egen stortingsmelding om Forsvarets økonomistyring for Stortinget høsten 2005.

I 2006 tas det sikte på en svak økning av Forsvarets operative virksomhet. Budsjettreduksjonene i revidert budsjett for 2005 – som følge av overskridelsene i 2004 – førte til at noen berørte avdelinger fikk lavere virksomhetsnivå.

Hærens aktivitet i 2006 øker i forhold til justert aktivitet i 2005, dvs. etter at den fastsatte andel av merforbruket i 2004 er inndekket i 2005 i tråd med forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett. Aktiviteten knyttet til grensevakt og H M Kongens Garde holdes på nåværende nivå, mens aktiviteten ved Hærens jegerkommando vil bli prioritert og øke iht. ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker og planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner. Også Hærens hurtige reaksjonsstyrke vil øke både omfanget av organisasjonen og aktivitetsnivået i 2006, til en høyere reaksjonsevne enn noen gang tidligere. Som en del av omstillingen vil Panserbataljonen kalles inn i januar 2006, og utgjøre en viktig rekrutteringsbasis for internasjonale operasjoner fra våren 2007.

Sjøforsvarets aktivitet i 2006 videreføres på samme nivå som i 2005. Operativ aktivitet knyttet til operative seilingsdøgn, bl.a. med tilstedeværelse i Nord-Norge, styrkes. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret fortsetter med strukturutviklings- og effektiviseringstiltak innenfor rammen av gjeldende langtidsplan.

Luftforsvarets aktivitet i 2006 videreføres i forhold til 2005 innenfor de fleste områder. Aktivitetene knyttet til maritim overvåking og taktisk transport reduseres noe, mens aktiviteten knyttet til kampfly, luftovervåking og stridsledelse videreføres. Luftforsvaret fortsetter å gjennomføre struktur- og effektiviseringstiltak innenfor rammen av gjeldende langtidsplan. Fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne, bl.a. gjennom å opprettholde et høyt aktivitetsnivå.

Inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 200 mill. kroner vil regjeringen legge stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) skal gjennomføres i henhold til planen. Det foreslås at HV vil få en totalramme på 1 249 mill. kroner i 2006 inklusiv materiellinvesteringer. Etter etablering av ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier, vil fokus i 2006 i HV være etablering av nytt treningsmønster og trening av styrkene. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke noe i 2006.

For Kystvakten planlegges det med å seile ti havgående fartøyer og syv fartøyer for kystnære operasjoner i 2006. Det tas sikte på å opprettholde antall seilingsdøgn og flytimer til kystvaktformål i 2006. Den kystnære del av strukturen tilføres medio 2006 de første nye fartøyene til erstatning for eldre fartøy. Dette forventes å bidra til økt kvalitet på kystvakttjenesten. Kystvakten vil videreføre kjøp av sivile flytjenester iht. inngåtte kontrakter for overvåking i Nordsjøen og nordområdene. Forsvaret viderefører gjennom Kystvakten sin støtte til den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge med to fartøy i 2006.

For 2006 tas det sikte på å videreføre Norges militære engasjement i utlandet på tilsvarende nivå som i 2005. For perioden 2007–2010 planlegges en opptrapping av budsjettet for deltakelse i internasjonale operasjoner fra 800 mill. kroner til 1,6 mrd. kroner, med endring på 200 mill. kroner årlig. Også for 2006 vil hovedsatsningsområdet være Afghanistan. Regjeringen sikter mot å opprettholde det begrensede engasjementet i Irak på dagens nivå, men konsentrerer innsatsen til NATOs treningsoperasjon ved at personellressursene overføres dit fra den internasjonale styrken i Irak fra årsskiftet. Regjeringen legger i den forbindelse vekt på FN-resolusjon 1546, som retter en sterk oppfordring til det internasjonale samfunn om å bidra til stabilisering og gjenoppbygging av Irak. Bidragene til NATOs og EUs operasjoner på Balkan, samt NATOs overvåkingsoperasjon i Middelhavet, opprettholdes. Bidraget til FNs operasjon i Sudan opprettholdes på dagens nivå. Det samme gjelder bidragene til ulike observatør- og monitoreringsoppdrag i Midt-Østen og Afrika.

Etter reduksjoner i øvingsvirksomheten i 2005, bl.a. som følge av Hærens merforbruk i 2004, legges det opp til at denne økes i 2006. Dette er nødvendig for å sikre produksjon av tilstrekkelig operativ evne til å kunne møte nasjonale og internasjonale forpliktelser. Øvingsvirksomheten er også et viktig element i videreutviklingen av nasjonal og alliert styrkestruktur.

Vernepliktenvil fortsatt være en del av forsvarskonseptet og en bærebjelke i Forsvaret. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil basere seg på Forsvarets behov. Dimisjonsgodtgjørelsen for dem som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, økes fra 1. januar 2006 til 20 000 kroner. Regjeringen vil trappe videre opp til 25 000 kroner i løpet av planperioden. Videre planlegges det å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Fra 2006 vil kvinner innkalles til frivillig sesjon, og endringer i vernepliktsloven fremmes høsten 2005 for å kunne gjennomføre dette. Denne ordningen gir Forsvaret en strukturert og ny måte å nå kvinner på, også med informasjon om hva Forsvaret har å tilby av utdannings- og karrieremuligheter.

Innenfor materiellinvesteringsbudsjettet er fortsatt fregattprosjektet Forsvarets største enkeltinvestering, mens Skjold-klasse MTB legger beslag på den nest største andelen av investeringsmidlene i 2006. Satsningen innenfor luftforsvarsstyrker videreføres med oppgradering av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System, nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpenet. Investeringer i hærstyrker omfatter bl.a. brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføring av eksisterende prosjekter. En felles satsning mot et nettverksbasert forsvar er representert med store investeringer i Link-16. Bevilgningen til eiendommer, bygg- og anleggs(EBA)- prosjekter vil i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte arbeider. De to største av de pågående prosjektene er Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. Regjeringen foreslår at Forsvarets musikk får en bevilgning i 2006 på et nivå tilnærmet som i 2003 for å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå, med særlig vekt på Forsvarets eget behov og viktige nasjonale høytidsdager.

1.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 610,2 mill. kroner og en inntektsramme på 1 003,5 mill. kroner. Av utgiftsrammen er det avsatt 1 908,6 mill. kroner i forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift (mva.) i statsforvaltningen, som innføres i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således 28 701,6 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 264,7 mill. kroner (0,9 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2005. Det foreslås i budsjettproposisjonen å ikke bygge tørrdokk for inntil 270 mill. kroner. Sammenlignet med vedtatt forsvarsbudsjett etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 foreslår regjeringen en reell økning av forsvarsbudsjettet på 307 mill. kroner (1 pst.). Budsjettet er fordelt med 6 933,2 mill. kroner (eksklusiv mva.) til materiellinvesteringer, 1 730,1 mill. kroner (eksklusiv mva.) til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 20 038 mill. kroner (eksklusiv mva) til drift av forsvarsektoren. Det er avsatt 792 mill. kroner (eksklusiv mva.) til operasjoner i utlandet i 2006. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske ­hovedprioriteringer

For en utførlig redegjørelse for de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser viser regjeringen til St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Det sikkerhetspolitiske kapittelet i denne proposisjonen oppsummerer de sentrale punktene i den sikkerhetspolitiske redegjørelsen i St.prp. nr. 42 (2003–2004), og oppdaterer disse i henhold til den utviklingen som har funnet sted frem til høsten 2005.

2.1 Norges sikkerhetspolitiske interesser

Norges overordnede sikkerhetspolitiske interesser er formulert i de overordnede mål Stortinget har satt for norsk sikkerhetspolitikk. Disse er:

• å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet;

• å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden;

• å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet ovenfor politisk, militært og annet press;

• sammen med våre allierte å forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep;

• å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

For effektivt å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser, må Norge kunne anvende et helt spekter av sikkerhetspolitiske virkemidler, inkludert politiske, rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære sådanne. Forsvaret er i denne sammenheng et sentralt redskap for norske myndigheter både i våre nærområder og internasjonalt, også i situasjoner der det ikke kreves aktiv bruk av militærmakt. Samspillet mellom etterretning, maritime overvåkningsfly, radarkjede, AIS, landsdelskommandoen på Reitan og Kystvakten i nordområdene er et eksempel på dette. Også regelmessig tilstedeværelse av øvrig marine, luftforsvar og allierte som trener i Norge, utgjør en helhet i dette. Aktiv bruk av militærmakt representerer i visse situasjoner en siste utvei, når andre virkemidler ikke kan anvendes eller har slått feil.

Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonal sikkerhet. Norge må derfor ha et globalt perspektiv i sin sikkerhetspolitiske tilnærming. Hovedpilarene i norsk sikkerhetspolitikk er FN og NATO. Norge legger avgjørende vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt, som har primæransvaret for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Innenfor den rammen FN legger, utgjør NATO hovedpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Det er et viktig mål for Norge, og klart i vår egen interesse, å bidra til å styrke internasjonal sikkerhet ved å delta aktivt og konstruktivt både i FN og NATO. Ved aktivt å delta i fredsoperasjoner i regi av disse organisasjonene, innbefattet stabiliseringsoperasjoner, bidrar Norge ikke bare til å sikre internasjonal fred og sikkerhet, men også til å styrke multilateralt samarbeid og de multilaterale institusjonene.

2.2 Sikkerhetspolitiske utfordringer

I ivaretakelsen av våre sikkerhetspolitiske interesser står Norge overfor en rekke faktiske og potensielle utfordringer både lokalt og globalt. Dagens uforutsigbare og uoversiktlige risikobilde gjør imidlertid at en ensidig fokusering på konvensjonelt forsvar av norsk territorium ikke lenger utgjør en tilstrekkelig garanti for vår sikkerhet. På kort og midlere sikt eksisterer det ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep mot Norge fra en annen stat.

Norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet, både globalt og i norske nærområder. Det er i norsk interesse å bidra til å hindre utvikling og spredning av kriser, væpnede konflikter og kriger, innbefattet internasjonal terrorisme, som direkte eller indirekte kan true vår egen sikkerhet.

For å unngå en slik utvikling, må Norge demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og raskt møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer. Samtidig må vi legge forholdene til rette for politisk støtte og, om nødvendig, militær assistanse fra våre allierte, dersom situasjonen skulle kreve det.

I Norges nærområder er det særlig i nord, hvor vi rår over rike naturressurser og grenser mot stormakten Russland, at målet om en stabil og forutsigbar utvikling er viktig. Overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i de omfattende havområdene i nord utgjør i denne forbindelse spesielt utfordrende oppgaver for Forsvaret.

Globalt utgjør internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen og masseødeleggelsesmidler de alvorligste truslene. Terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh sommeren 2005 ga oss nok en påminnelse om dette. I likhet med en rekke andre land fremstår også Norge som et mulig mål for internasjonal terrorisme.

Norge arbeider både lokalt og globalt for å møte trusselen fra internasjonal terrorisme og spredingen av masseødeleggelsesvåpen og -midler. Lokalt gjør vi det ved kontinuerlig å arbeide for å bedre beredskapen og sikringen mot disse truslene. Globalt bidrar vi til det internasjonale arbeidet for ikke-spredning og kampen mot internasjonal terrorisme. Forsvarets betydelige og moderniserte ressurser utgjør en viktig ressurs i dette arbeidet, både hjemme og ute.

2.3 Viktige sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Mange sider ved den internasjonale utviklingen vi ser i dag er av stor betydning for Norge og norske sikkerhetspolitiske interesser. Dette gjelder både endringene som er underveis i FN og NATO, utviklingen i forholdet mellom Europa og USA, den fortsatte styrkingen av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU og den politiske utviklingen i Russland og regioner som Midt-Østen og Asia.

Det er klart i Norges interesse å styrke FN og NATOs evne til å møte de sikkerhetsutfordringene det internasjonale samfunn står overfor i dag. Norge støtter derfor aktivt det reformarbeidet som pågår i begge organisasjoner. FN fokuserer på arbeidet med å styrke sin evne til å planlegge og lede fredsoperasjoner, herunder økt bruk av regionale organisasjoner som NATO, EU og AU til gjennomføring av operasjoner. NATO har reformert sin kommandostruktur og evne til å lede nye parallelle operasjoner og er nå inne i en reformperiode som bl.a. vil omfatte en omorganisering av NATOs hovedkvarter i Brussel.

Arbeidet med å styrke NATOs evne til å håndtere endrede sikkerhetsutfordringer og oppgaver er viktig også ift. opprettholdelsen og styrkingen av det transatlantiske samarbeidet. Særlig operasjonen i Irak har medført uenighet mellom sentrale NATO-land. Selv om forholdet over Atlanterhavet nå langt på vei er normalisert, gjenstår det utfordringer. Det er klart i Norges interesse at de transatlantiske bånd forblir sterke, og at NATO styrkes som sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan. Også av denne grunn velger Norge å fortsette sin prioritering av operasjoner i regi av NATO. Det er viktig at alle nasjoner bidrar til de operasjoner NATO kollektivt har besluttet å engasjere seg i. Dette dreier seg om operasjoner som enten har et formelt FN-mandat eller som FN har oppfordret til.

Den europeiske union tar mål av seg til å ta større ansvar for sikkerheten i Europa og globalt, i tråd med EUs sikkerhetsstrategi. Til tross for at også EUs medlemsland har hatt problemer med å bli enige på enkelte saksfelt, har EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid utviklet seg raskt i senere år. Sentralt i arbeidet for å utvikle EUs krisehåndteringsevne står beslutningen om å opprette militære og sivile innsatsstyrker. Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet, noe vi gjør bl.a. gjennom opprettelsen av en nordisk militær innsatsstyrke for EU, sammen med Sverige, Finland og Estland. På samme tid er det i Norges interesse å arbeide for at NATOs og EUs militære kapasiteter er komplementære, for slik å bidra til at organisasjonene utfyller hverandre gjennom et nært samarbeid, framfor å konkurrere.

FN, NATO og EU arbeider alle for å møte vår tids sikkerhetsutfordringer, hvor terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler, innbefattet missilteknologi, er de alvorligste. Dette arbeidet foregår på flere plan, med en rekke sikkerhetspolitiske virkemidler og i ulike deler av verden. NATO og Norge prioriterer på det militære plan særlig arbeidet for å sikre stabilitet og en fredelig utvikling i Afghanistan. Et annet viktig mål er å bidra til stabilitet og en konstruktiv utvikling i Midt-Østen-området. NATOs bidrag til å gjøre en irakisk folkevalgt regjering i stand til overta kontrollen over sitt eget land, og EUs forhandlinger om ikke-spredning av atomvåpen med Iran, er viktige i så henseende. Fred og stabilitet i denne delen av verden er også i norsk interesse, og noe vi lenge også har søkt å oppnå i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Også utviklingen i deler av verden som tradisjonelt har tiltrukket mindre sikkerhetspolitisk oppmerksomhet her i Norge, kan få økende betydning i årene fremover. Dette gjelder Afrika, hvor særlig EU har tatt en mer aktiv rolle både direkte og indirekte i sin støtte til Den afrikanske union, men også Asia. Situasjonen i Asia er preget av til dels sterke underliggende interessemotsetninger og militær oppbygging, noe som kan medføre et alvorlig konfliktpotensial. Delvis som resultat av dette fokuserer USA i stadig større grad på utviklingen i Asia. Nord-Koreas utvikling av masseødeleggelsesvåpen representerer en potensiell trussel mot verdensfreden som kan få omfattende, om kanskje bare indirekte, konsekvenser også for Norge. Kinas økende økonomiske og militære styrke vil i årene som kommer trolig endre den sikkerhetspolitiske balansen i Asia. Dette vil pålegge Kina et særlig ansvar for å bidra til en stabil og fredelig utvikling både i Asia og Stillehavsregionen, noe hele verdenssamfunnet er tjent med.

I mer hjemlige trakter er den politiske utviklingen Russland, vår stormaktsnabo, viktig for utviklingen i våre nærområder – både i østersjøområdet og nordområdene. Selv om utviklingen i Russland har vist mange positive trekk, er det enkelte tendenser som gir grunnlag for bekymring. Det er derfor nødvendig at Norge følger den politiske, økonomiske og militære utviklingen i Russland generelt, og nordområdene spesielt. Samtidig er det viktig for Norge å bidra til det internasjonale arbeidet for å engasjere Russland i et nært og omfattende samarbeid igjennom NATO-Russland rådet.

2.4 Deltakelse i militære operasjoner i utlandet

Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vår deltakelse ute styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet. Gjennom vårt engasjement bidrar vi til fred og demonstrerer solidaritet med det internasjonale samfunn, og vi oppfyller de politiske forpliktelser vi har påtatt oss som følge av medlemskapet i internasjonale organisasjoner som NATO og FN. Vårt engasjement bidrar også til å opprettholde den nære kontakten og det gode samarbeidet med allierte land, og til at norske styrker høster nyttige operative erfaringer. Dessuten er denne type aktivitet et viktig element i kampen mot global terrorisme, gjennom å bidra til fred og til en positiv politisk og økonomisk utvikling i andre deler av verden. Det er en forutsetning for norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner at de er folkerettslig forankret i form av et FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag. Videre legges det vekt på at det er en egnet flernasjonal ramme rundt våre bidrag, i form av FN, NATO, EU eller evt. en flernasjonal koalisjon.

I 2006 tar vi i store trekk sikte på å videreføre vårt engasjement på tilsvarende nivå som i 2005. Det internasjonale militære nærværet i Afghanistan foregår innenfor rammen av den NATO-ledede operasjonen ISAF, og den amerikansk ledede koalisjonen OEF ( Operation Enduring Freedom). Hovedsatsingsområdet for Norge i 2006 vil være ISAF ( International Security Assistance Force), der vi deltar med ca. 380 personer. Hovedutfordringen for NATO vil være videre ISAF-utvidelse utover i provinsene. I dag opererer ISAF nord og vest i landet, men allerede i 2006 vil man begynne utvidelsen sørover, og etter hvert østover. Her er sikkerhetssituasjonen vanskeligere, og det blir dermed behov for mer robuste militære styrker, inkludert fleksible utrykningsstyrker og flystøtte. Norge vil derfor tilby tre til fire F-16 jagerfly med tilhørende støttefunksjoner til ISAF i 2006. Bidraget vil være basert på en generell anmodning fra NATO og tidsavgrenses til tre måneder. Nederland og Belgia har allerede deployert F-16 fra midten av 2005, og det er viktig at norske jagerfly inngår som del av en rotasjonsordning. Flyene vil operere ut fra flybaser i Afghanistan. Stabiliseringsoppgavene som ISAF utfører er avhengige av den sikkerheten som OEF besørger, og de to operasjonene utfyller dermed hverandre. Utvidelsen av ISAF understreker behovet for et generelt tettere samarbeid mellom ISAF og OEF, inkludert enhetlige kommandoarrangementer og gjensidig støtte. På sikt vil det kunne bli aktuelt at de to operasjonene slås sammen til én større operasjon under ledelse av NATO.

Vi er i en kritisk fase i utviklingen i Irak. Det største utestående problem er fortsatt knyttet til sikkerhet, som er en forutsetning for politisk og økonomisk utvikling. Varig stabilitet og gjenoppbygging forutsetter at irakiske myndigheter selv settes i stand til å ivareta egen sikkerhet, bl.a. gjennom utdanning av irakisk sikkerhetspersonell. Som oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1546 av 8. juni 2004 og direkte invitasjon fra den irakiske regjering, besluttet NATOs toppmøte i Istanbul i slutten av juni samme år at alliansen skulle ta en rolle i opplæring av irakisk stabspersonell, gjennom etableringen av NATOs treningsmisjon i Irak (NTM-I). En rekke NATO-land bidrar i dag med personell til NTM-I, som nå går over i en ny fase gjennom etableringen av treningssenteret Ar Rustamiyah utenfor Bagdad. Norge har fulgt opp NATOs vedtak gjennom å bidra med instruktører helt fra starten. Fortsatt bred internasjonal deltakelse vil være av meget stor betydning for den videre utvikling. Regjeringen vil på denne bakgrunn opprettholde Norges begrensede militære deltakelse i Irak på dagens nivå (inntil 20 offiserer), men vil samle disse under NATOs ledelse i NTM-I. Norske offiserers erfaring fra Irak er meget positive. De har bidratt til utdanning av stabspersonell og institusjonsbygging, med vekt på bl.a oppbygging av et demokratisk styrt forsvarsdepartement.

Den omfattende fredsavtalen (CPA, Comprehensive Peace Agreement) av 9. januar 2005, markerer et vendepunkt for Sudan. FNs fredsoperasjon i Sudan, UNMIS, står helt sentralt i å understøtte implementeringen av den omfattende fredsavtalen. Deployeringen av norske styrker til UNMIS, inntil 30 personell bestående av sanitetspersonell, observatører og stabsoffiserer, fant sted sommeren/høsten 2005. Det er regjeringens målsetning å opprettholde et norsk militært bidrag i UNMIS på minst tilsvarende nivå også i 2006.

Vi vil ellers i store trekk opprettholde vår nåværende deltakelse i de operasjoner som vi i dag deltar i, inkludert på Balkan og i FN-regi.

Flernasjonal militær tilstedeværelse blir stadig oftere brukt som virkemiddel for å skape stabilitet og legge grunnlaget for gjenoppbygging i kriserammede områder. Det internasjonale samfunnet synes i økende grad innstilt på å engasjere seg aktivt i nye områder for å bidra til en positiv utvikling, inkl. i Afrika og Midt-Østen. Dette gjelder i første rekke FN, men i økende grad også NATO og EU. Det er en stor og vedvarende etterspørsel fra FN, NATO, EU og ulike koalisjoner etter godt kvalifisert militært personell og materiell som kan settes inn i ulike typer fredsoperasjoner. Dette innebærer store utfordringer for alle land, inkludert Norge.

Forventningene ute til norsk deltakelse er høye, og også fra norsk side ønsker vi å bidra aktivt til internasjonal stabilitet gjennom bred deltakelse i slike operasjoner. Norske styrker i utlandet anses å være meget godt kvalifisert og er veldig ettertraktede.

Vårt samlede engasjement i militære operasjoner i utlandet framstår imidlertid i dag som lavt, ikke minst sett i forhold til sammenlignbare allierte. Det er derfor viktig at vi øker antallet styrker ute. For å gi den nødvendige handlefrihet må budsjettet for deltakelse i operasjoner i utlandet styrkes i årene framover. Det er et mål å øke budsjettet til det dobbelte i løpet av fireårsperioden 2007–2010, ved en oppbygging i størrelsesorden 200 mill. kroner årlig. Etter hvert som omstillingen av det norske forsvaret går framover, vil det være naturlig å øke vårt bidrag til operasjoner ute.

2.5 Behovet for en moderne etterretningstjeneste

Etterretningstjenesten gir viktige bidrag til utformingen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, ved fortløpende å opprettholde og videreutvikle et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Dette skjer ved at tjenesten, med egne ressurser og i samarbeid med utvalgte utenlandske partnere, samler inn og analyserer informasjon om ulike utenlandske aktører (statlige som ikke-statlige), kapasiteter og utviklingstrekk.

De nye sikkerhetsutfordringer Norge er stilt overfor, særlig bekjempelsen av internasjonal terrorisme, har ført til at etterretningstjenesten har bygget opp en betydelig kompetanse på dette felt. Norges evne til effektivt å møte disse utfordringene avhenger også av en god koordinering og samarbeid med de norske sikkerhetstjenestene (Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet).

En troverdig håndhevelse av norsk suverenitet forutsetter evnen til en effektiv overvåkning av norsk interesseområde. Etterretningstjenesten gir på dette felt viktige bidrag til norsk suverenitetshevdelse, inklusive håndteringen av episoder og kriser i vårt nærområde.

Støtte til norske militære enheter er en av Etterretningstjenestens viktigste oppgaver. Dette gjelder særlig for norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner. Utførelsen av oppdraget og mannskapenes sikkerhet vil avhenge av Etterretningstjenestens evne til å frembringe rettidige og korrekte informasjoner og vurderinger.

Nye trusler og utfordringer, og endrede informasjonsbehov, krever en moderne etterretningstjeneste som både kan støtte nasjonale myndigheter med informasjoner og vurderinger, og fremskaffe taktisk etterretning for støtte til militære operasjoner. Det er nødvendig å legge stor vekt på etterretning fordi trusselbildet er komplisert, og fordi den teknologiske utvikling gjør det mer krevende å fremskaffe relevante etterretninger rettidig.

2.6 Utviklingen i FN

FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Samarbeidet gjennom FN er av stor betydning for Norge og for internasjonal sikkerhet. Det er regjeringens mål at Norge skal bidra aktivt til at FN skal kunne være i stand til å løse sine oppgaver på en god måte, inkludert gjennom militære bidrag til FN-operasjoner. Norsk politikk er avhengig av at det eksisterer gode ordninger for sikkerhetssamarbeid i en global ramme. Internasjonale sikkerhetsutfordringer bør løses med basis i FN-pakten og med forankring i folkeretten.

FN har ikke selv ressurser til å ta et direkte ansvar for å gjennomføre alle de fredsoperasjoner som det har vært nødvendig å etablere i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. Samtidig som FN deltar i større og flere operasjoner enn tidligere (17 operasjoner med snart 80 000 personell), har den militære planleggingskapasiteten i FN ikke økt. Det er et faktum at FN i dag mangler et øvet kommando- og kontrollapparat, noe som medfører en mindre effektiv feltorganisasjon. Blant annet av denne grunn er FN ikke utrustet til å håndtere mer komplekse militære operasjoner, og da særlig komplekse fellesoperasjoner (som innebærer koordinering av land, luft og sjøstyrker). En slik evne er spesielt viktig for sikkerheten i krevende operasjoner under FN-charterets kapittel VII.

FNs samarbeid med regionale organisasjoner

Fordi FNs tilgjengelige ressurser og nåværende struktur gjør at organisasjonen ikke er i stand til å ta ansvar for alle de komplekse fredsoperasjonene som er blitt etablert i løpet av de siste år, har FN bedt regionale organisasjoner som EU, NATO og Den afrikanske union (AU) om å påta seg et større ansvar for internasjonal fred og sikkerhet. Generalsekretær Kofi Annan gjentok bl.a. dette våren 2005 i sin rapport « In larger freedom: Towards development, security and human rights for all» (ref. punkt 112). FN har i en rekke tilfeller gitt det folkerettslige grunnlaget til operasjoner der medlemsland eller regionale organisasjoner står for den faktiske gjennomføringen, som f.eks. i Irak, i Afghanistan og på Balkan. Gjennom denne ansvarsdeling kan de regionale organisasjonene avlaste FN, og derved styrke FNs rolle og handlekraft. I internasjonale kriser vil FN selv kunne stille styrker, eller be regionale organisasjoner gjennomføre en operasjon på vegne av FN. FNs viktigste oppgave vil i slike situasjoner være å sikre operasjonens legitimitet og folkerettslige forankring. Generelt har FN god tilgang på standard infanterienheter. Det FN etterspør er reaksjonsstyrker og spesialistfunksjoner for å understøtte løpende operasjoner (kommando og kontroll, planleggingskapasitet, logistikk, ingeniør). Når fredsoperasjoner utføres av regionale organisasjoner på vegne av FN belastes operasjonene ikke FNs allerede svært anstrengte budsjett.

For å reflektere FNs ønske om styrket samarbeid med regionale organisasjoner, har NATO utarbeidet et utkast til intensjonsavtale. Avtalen ligger nå i FN til behandling. Denne avtalen tar sikte på å styrke samarbeidet mellom de to organisasjonene innenfor fredsoperasjoner der FN ikke har kapasitet til å gjennomføre operasjonene i egen regi. EUs militære innsatsstyrker ble opprettet bl.a. for å hurtig kunne bidra med styrker til FN-operasjoner. Dette var et viktig element i Norges beslutning om å delta i innsatsstyrkene.

For å øke FNs evne til selv å håndtere mer komplekse militære oppdrag har Generalsekretær Kofi Annan satt i gang et arbeid med sikte på å forbedre FNs evne til å styre og lede militære operasjoner. Blant annet er FNs evne til hurtigere å få hovedkvarter og styrker på plass i nye operasjoner blitt forbedret gjennom en styrking av FNs Stand-by Arrangements System, gjennom relevante finansieringsordninger, samt gjennom etablering av en strategisk materiellreserve.

Det vurderes nå om Multinational Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations (SHIRBRIG) skal endres fra å være en styrkebrønn for en brigadestruktur til å bli et hurtig deployerbart hovedkvarter som støtter FN med militær planleggingskapasitet og utgjør en samtrent kjernestab i de innledende faser av en ny operasjon. Dette vil bidra til å gjøre SHIRBRIG til et mer relevant verktøy for FN og vil samtidig legge forholdene bedre til rette for norske styrkebidrag til fremtidige FN-operasjoner.

2.7 Utviklingen i NATO

Innenfor den overordnede rammen som legges av FN, er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATOs geografiske fokus er det euroatlantiske området og alliansen arbeider aktivt for å fremme sikkerhet og stabilitet i hele dette området. Hovedfokuset er på forebygging, begrensning og løsning av regionale kriser og konflikter som kan utvikle seg til å true sikkerheten til ett eller flere medlemsland. De nye sikkerhetsutfordringene har imidlertid et globalt nedslagsfelt, noe som har fått følger også for NATO-samarbeidet. NATOs gjensidige sikkerhetsgaranti, der et angrep mot én er å betrakte som et angrep mot alle, er basert på evnen til å kunne møte trusler og sikkerhetsutfordringer der de oppstår. For Norge er det et overordnet mål å bidra aktivt til at NATO kan utføre sine samlede sikkerhetsoppgaver på en troverdig og effektiv måte.

Norge legger stor vekt på å sikre at NATO forblir et sentralt konsultasjonsorgan, både i transatlantisk kontekst og i ivaretakelsen av europeisk og internasjonal sikkerhet. Med dette formål arbeider Norge aktivt bl.a. for å fremme arbeidet med å rasjonalisere og effektivisere NATOs organisasjon og styrke alliansens operative evne.

Fra i hovedsak å ha vært en planleggingsorganisasjon under den kalde krigen, da hovedfunksjonen var militær avskrekking, er NATO nå også en organisasjon som aktivt leder og gjennomfører ulike typer militære operasjoner. Dette har vært og er fortsatt en krevende prosess som organisasjonen løser gjennom omstilling og nyskapning. NATO viderefører sitt fokus på samarbeid med partnerland og andre samarbeidsland. Antall land NATO samarbeider med er blitt utvidet i den senere tid, herunder til land i middelhavsregionen og Midt-Østen. Utvikling av interoperabilitet og forsvarsreform er særlig viktige mål for det militære samarbeidet.

NATO har i 2005 operasjoner i Afghanistan (ISAF – International Security Assistance Force), Kosovo (KFOR – Kosovo Force), Irak (NTM-I – NATO Training Mission – Iraq), og Bosnia. Alle disse operasjonene er basert på et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller en invitasjon fra den berørte stats myndigheter. I tillegg har NATO en overvåkningsoperasjon i Middelhavet (OAE – Operation Active Endeavour) basert på Atlanterhavspaktens artikkel 5 (selvforsvar). Alliansen har også støttet Den afrikanske union (AU) i tilknytning til operasjonen AU nå gjennomfører i Darfur i Sudan. På operasjonssiden er de største utfordringene knyttet til den geografiske utvidelsen av ISAF i Afghanistan. Partnerland deltar med ca. ti pst. av styrkene til NATO-ledede operasjoner.

NATOs nye kommandostruktur er under implementering og oppnådde initiell operativ kapasitet sommeren 2005. Full operativ kapasitet skal nås medio 2006. Også reaksjonsstyrken NATO Response Force (NRF) nådde initiell operativ kapasitet sommeren 2005. Full operativ kapasitet for styrken skal nås innen høsten 2006. Norge bidrar aktivt til NRF, og hadde sitt foreløpig største enkeltbidrag i styrken med Telemark bataljon i første halvår 2005.

Et hovedfokuset for alliansen er å fortsette omstillingen for å møte de nye sikkerhetsutfordringene. Denne omstillingen er helt nødvendig, og har klare likhetstrekk med vår nasjonale omstillingsprosess. Både NATO og Norge har tatt viktige skritt fremover i denne prosessen.

Et viktig element i omstillingen av alliansen er NATO Reform. Denne omfatter en omorganisering av NATOs hovedkvarter i Brussel. Hensikten er å effektivisere og tilpasse hovedkvarteret slik at det er best mulig rustet til å håndtere endrede sikkerhetsutfordringer og oppgaver. Arbeidet gjennomføres i regi av NATOs generalsekretær, og utredningsprosessen planlegges gjennomført innen utgangen av året.

Initiativet som betegnes Comprehensive Political Guidance (CPG) ble initiert i forbindelse med NATO-toppmøtet i Istanbul i juni 2004. Hensikten med å utarbeide et dokument som CPG er å angi i hvilken retning NATO bør utvikles i de kommende 10–15 år. Dette vil omfatte ambisjonsnivået for alliansen, samarbeid med andre internasjonale organisasjoner som EU og FN, samt de oppgaver alliansen må ivareta for å trygge kollektiv sikkerhet. CPG vil bygge på NATOs strategiske konsept fra april 1999, og kan således betraktes som en påbygning av dette. Arbeidet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2005. Et viktig aspekt ved CPG er at dokumentet skal gi føringer for den videre utvikling av de militære kapasitetene i alliansen, slik at alliert kapasitetsplanlegging ( force planning) blir bedre tilpasset den operative virkeligheten med mange parallelle oppdrag. Det er i dag for stor avstand mellom de faktiske behov i styrkegenerering til reelle operasjoner, og den allierte kapasitetsplanleggingen som foregår ut fra tidligere forutsatt ambisjonsnivå.

Den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom NATO og EU, og med det også mellom EU og USA, er i endring. Det er av grunnleggende betydning at samarbeidet mellom EU og NATO forblir konstruktivt og baseres på åpenhet, samarbeid og gjensidig koordinering.

2.8 USA og den transatlantiske dimensjonen

USAs dominerende posisjon i internasjonal politikk og det sterke fokuset etter terrorangrepene i september 2001 på aktivt å ivareta amerikanske sikkerhetsinteresser internasjonalt, legger betydelige føringer på USAs politikk på den internasjonale arena og overfor Europa. Det endrede risikobildet har ført til nye internasjonale samarbeidsmønstre, fremfor alt knyttet til kampen mot internasjonal terrorisme. Tidligere motsetninger er kommet i bakgrunnen ift. samarbeid for å motvirke, begrense og om nødvendig bekjempe nye og felles trusler.

Et annet trekk ved det nye strategiske bildet er mer fremtredende politiske forskjeller mellom USA og enkelte sentrale europeiske allierte, i første rekke Frankrike, noe som på utvalgte områder har ført til mer markant politisk uenighet. Slike motsetninger har til dels blitt forsterket ved at den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom EU og NATO, et viktig aspekt ved forholdet mellom EU og USA generelt, fortsatt er i støpeskjeen. Disse forskjellene vil fortsatt sette sitt preg på det transatlantiske samarbeidet fremover, men betydningen av dem bør ikke overdrives.

De transatlantiske bånd er sterke. Fellesskapet fra den kalde krigen er endret, men på ingen måte borte. Tidligere var den gjensidige avhengigheten åpenbar i møtet med trusselen fra Sovjetunionen. Med bortfallet av denne trusselen er den gjensidige avhengigheten naturlig nok endret og mindre fremtredende. De euroatlantiske bånd bygger imidlertid på felles verdier og en grunnleggende gjensidig avhengighet som går utover de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Samtidig skal man ikke undervurdere de samarbeidsutfordringer som følger av endringer i institusjonelle forhold, ulik trusseloppfatning, misforholdet i militær styrke over Atlanterhavet og ulik tilnærming til håndtering av enkelte nye sikkerhetsutfordringer. I så henseende er det svært viktig for Norge at NATOs rolle som konsultasjonsorgan videreutvikles og styrkes. Etter norsk syn bør NATO være et sentralt konsultasjonsorgan i alle spørsmål som berører medlemslandenes sikkerhet.

2.9 Utviklingen i EU og ESDP

EU tar mål av seg til å ta større ansvar for fred og sikkerhet både i Europa og globalt. For å oppnå målene vil EU ta i bruk hele spekteret av sikkerhetspolitiske virkemidler – diplomati, konfliktforebygging, sivil og militær krisehåndtering, utviklingssamarbeid, samt handelspolitiske, justis- og innenrikspolitiske virkemidler.

Utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) har for alvor skutt fart de siste to årene. Et vendepunkt i den forbindelse var enigheten i 2003 om EUs sikkerhetspolitiske strategi. Denne strategien er det sentrale rammeverket for EUs tilnærming til og innsats overfor vår tids sikkerhetsutfordringer. EU har videre styrket den institusjonelle rammen for ESDP, spesielt gjennom opprettelsen av en egen- sikkerhetspolitisk komité (PSC), EUs militærkomité (EUMC), samt det nye forsvarsbyrået European Defence Agency(EDA).

En av målsettingene med sikkerhetsstrategien er å styrke organisasjonens bidrag til sikkerhet og stabilitet utenfor EUs grenser. EU utvikler i denne sammenheng egne forsvarskapasiteter og viser en økende evne og vilje til å påta seg militære og sivile krisehåndteringsoppdrag gjennom EU-ledede militære og sivile operasjoner. Sentralt i dette arbeidet står EUs beslutning om å opprette 13 stridsgrupper, som på kort varsel skal kunne rykke ut for å håndtere oppdukkende kriser. EU tar sikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Afrika trekkes i denne sammenheng frem som et særlig aktuelt område for innsetting.

I desember i fjor overtok EU ansvaret for den militære stabiliseringsoperasjonen i Bosnia fra NATO. EU-styrken består av 7 000 personell og er den mest komplekse og omfattende EU-operasjonen noen sinne. Videre utfører EU en rekke sivile krisehåndteringsoperasjoner, herunder politioperasjoner. Sivil-militært samarbeid fremstår som et særskilt satsingsområde i EU i tiden fremover.

For å understøtte utviklingen av den militære og sivile krisehåndteringsevnen ble det nye forsvarsbyrået EDA opprettet 1. januar 2005. Byrået vil få det overordede ansvaret for EUs satsning innenfor kapasitetsutvikling, forsvarsrelatert forskning og utvikling, materiellsamarbeid og forsvarsindustrielt samarbeid.

Utviklingen av ESDP antas å ville fortsette til tross for de utfordringer EU nå står overfor med tanke på manglende ratifisering av grunnlovstraktaten og utfordringer knyttet til godkjenning av langtidsbudsjettet. Det synes å være bred enighet innad i EU om at behovet for en styrket europeisk rolle på globalt nivå er for viktig til å bli holdt som gissel på grunn av politisk uenighet på andre saksfelt.

Norge har som mål å samarbeide tett med EU innen sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er positivt at EU tar større ansvar på dette området, og der er viktig at også Norge bidrar. På denne bakgrunn har Norge sammen med Sverige, Finland og Estland besluttet å opprette en av EUs 13 planlagte innsatsstyrker.

Det er i Norges interesse å få innsikt i og mulighet til å delta i det sikkerhetspolitiske og militære samarbeidet som nå utvikles i EU. Norge har derfor fremforhandlet et utkast til en samarbeidsavtale med EDA, og vi har som mål å kunne delta i relevante samarbeidsprosjekter innenfor rammen av byråets arbeid (jf. kapittel 5.3). Foreløpig har uenighet internt i EU om avtalen mellom Tyrkia og EDA forhindret at Norges avtale med EDA har kunnet signeres.

Utviklingen av forsvarssamarbeidet i EU er i praksis nært koordinert med samarbeidet i NATO. Det er i dag 19 land som er medlem av begge organisasjoner. Disse landene er, i likhet med Norge, opptatt av at EU og NATO skal utfylle heller enn å konkurrere med hverandre.

ESDP er til dels tuftet på avtalte samarbeidsmekanismer mellom EU og NATO. Det er disse mekanismene som ligger til grunn for EUs overtakelse av operasjonen i Bosnia. I denne operasjonen benytter EU seg av NATOs planleggings- og kommandoapparat.

Samtidig er det behov for å styrke den sikkerhets- og forsvarspolitiske dialogen mellom EU og NATO. Enkelte uavklarte politiske spørsmål har lagt hindringer i veien for en substansiell dialog mellom de to organisasjonene. Sammen med sentrale allierte arbeider Norge for å styrke denne dialogen.

2.10 Nordområdene og forholdet til Russland

Dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge. Landet vil imidlertid også i fremtiden være en sentral rammefaktor for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den innenrikspolitiske utviklingen i Russland vil fortsatt kunne få betydning for norske interesser. En utvikling som innebærer økt innenrikspolitisk stabilitet, økonomisk fremgang og demokratisk konsolidering, vil være positivt også for Norge.

Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikler seg i gunstig retning og preges av større åpenhet og tillit. Vi regner med at Russland vil ratifisere en statusavtale for personell med NATO (PfP SOFA) høsten 2005. Dette vil åpne for et utvidet militært samarbeid med NATO, noe som muliggjør flernasjonale militære aktiviteter også i nord. En avtale vil gjøre det lettere å utnytte potensialet for bilateralt militært samarbeid, noe som vil kunne ha en viktig tillitskapende effekt.

Russland fortsetter å prioritere et tettere politisk og militært samarbeid med NATO så vel som med EU, USA og Kina. Norske interesser er tjent med en slik utvikling der Russland, som en viktig internasjonal aktør, påtar seg et aktivt og konstruktivt medansvar for internasjonal sikkerhet. Vi vil derfor fortsette å støtte aktivt opp under arbeidet i NATO-Russland rådet.

Norge og Russland grenser mot hverandre i et område av betydelig ressursmessig og strategisk betydning. Russland har fortsatt konsentrert store militære styrker på Kola og i Nordvest-Russland. Disse militære kapasitetene, herunder sjøbaserte strategiske kjernevåpen, er av stor viktighet for Russland. Dette vil neppe endre seg i overskuelig fremtid. Disse realitetene vil derfor ha implikasjoner for norsk sikkerhet – på kort, midlere og lengre sikt.

Det er viktig å sikre at nordområdene forblir en stabil og trygg del av Europa. Dette krever effektive og troverdige kapasiteter for suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, overvåking, etterretning og krisehåndtering. Kystvakten er Norges viktigste virkemiddel for suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse til sjøs. Kystvakten er kontinuerlig til stede i havområder hvor Norge har viktige og legitime interesser å ivareta, innbefattet suverene rettigheter iht. folkeretten. Samtidig er Kystvakten en brikke i et større hele, der etterretning, maritime luftfartøy, LDKN, radarkjeder, AIS, øvrige luftforsvarskapasiteter og marinen spiller sammen i et hele som gir Norge en god maritim overvåkningskapasitet.

Utviklingen i nordområdene er ikke lenger ensidig styrt av militære faktorer, men preges i større grad av sivile forhold, spesielt knyttet til balansegangen mellom ressursutnyttelse og vern av områdets sårbare miljø. Økt olje- og gassutvinning i nord og sjøtransport av petroleum langs norskekysten, gir økt risiko for forurensning og er derved en trussel mot samfunnssikkerheten. Norge og Russland har sammenfallende interesser i å utvikle gode og hensiktsmessige prosedyrer for varsling og beredskap som vil bidra til å beskytte Barentshavets sårbare økologi.

Et effektivt sivil-militært samarbeid utgjør en kritisk faktor for håndtering av episoder og kriser i nordområdene. Forsvaret og sivile etater som Kystverket, politiet og hovedredningssentralene har utviklet et godt og nært samarbeid om overvåking og beredskap langs kysten, ikke minst i nord. Fra norsk side ønsker vi også å styrke evnen til samhandling med Russland ift. sivil krisehåndtering og for å videreutvikle samarbeidet mellom norske og russiske sivile og militære myndigheter lokalt og sentralt. Øvelse Barents Rescue, som ble avholdt høsten 2005, var et viktig bidrag i denne sammenheng.

Norske sikkerhetsutfordringer kan ikke ses isolert fra europeisk sikkerhet. Utfordringene innenfor ressursutvikling, de miljømessige sider i denne sammenheng, klimaendringer og de militære faktorer som preger nordområdene, må håndteres i nær kontakt med våre allierte og med EU og andre samarbeidspartnere. For Norge er det derfor viktig at både NATO og EU opprettholder et politisk fokus på nordområdene.

2.11 Nordsjøstrategien

Flernasjonalt samarbeid innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk blir stadig viktigere. På denne bakgrunn har Norge inngått et omfattende samarbeid med utvalgte nære allierte innenfor rammene av det vi i Norge kaller Nordsjøstrategien, som fokuserer på bilateralt samarbeid med Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark.

Hovedformålet med vår Nordsjøstrategi er å bygge videre på de etablerte bilaterale båndene mellom Norge og disse nære allierte for så å styrke vår felles operative evne. I hovedsak omfatter samarbeidet utvikling av forsvarskapasiteter, anskaffelser av forsvarsmateriell, logistikksamarbeid, trening og øving, og operativt samarbeid.

Som et lite land har ikke Norge på egen hånd evne til å utvikle og anskaffe hele spekteret av de forsvarskapasiteter vi trenger. Kapasitetsutvikling og anskaffelser av forsvarsmateriell er meget ressurskrevende, og kan løses mer kostnadseffektivt gjennom tett flernasjonalt samarbeid. Foruten økonomiske gevinster vil samarbeidet innenfor Nordsjøstrategien kunne gi Norge tilgang til kapasiteter som av ressursmessige årsaker ellers ville vært utilgjengelige.

Strategien er tuftet på et nært politisk verdifelleskap og det allerede etablerte og tette samarbeid vi har med disse landene innenfor de fleste av vår tids internasjonale spørsmål. Fra et operativt ståsted vil Nordsjøsamarbeidet gjøre det lettere å deployere til internasjonale operasjoner sammen med våre samarbeidspartnere.

Målsetningen med Nordsjøstrategien er en kostnadseffektiv styrking av Forsvarets operative evne. Resultatet vil kunne bli et bedre og sterkere norsk forsvar som kan settes inn både hjemme og ute, og en styrket felles sikkerhet.

Nordsjøstrategien baseres på et avtaleverk som omfatter ambisjoner og intensjoner for alle samarbeidsområdene som inngår. Samarbeidet vil videreutvikles og grunnlagsdokumentene oppdateres etter hvert som samarbeidet konsolideres, og nye områder blir aktuelle.

2.12 Norden og de baltiske stater

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i positiv og dynamisk utvikling. Norsk deltakelse i den nordiske EU-stridsgruppen sammen med Sverige, Finland og Estland representerer en ytterligere fordypning og styrking av det nordiske samarbeidet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er enighet om at de eksisterende samarbeidsstrukturene i det nordiske samarbeidet skal benyttes. NORDCAPS vil derfor få en nøkkelrolle i det videre arbeidet.

Det ble i fjor tatt et felles nordisk initiativ om et utvidet «region til region»-samarbeid med de mest konfliktutsatte landene på Balkan. Responsen har vært meget god og en rekke tiltak er allerede igangsatt med vekt på støtte til reformer innenfor forsvars- og sikkerhetssektoren. Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er i seg selv en modell for landene på Balkan. Målsetningen er å stimulere til tettere regionalt samarbeid som et bidrag til økt stabilitet og gjensidig tillit.

Norge har i over ti år arbeidet aktivt med å bistå oppbyggingen av de baltiske lands forsvar gjennom et bredt spekter av prosjekter og tiltak. Blant annet har dette ført til at de baltiske land i 2005 har fått en egen kapasitet til militær luftovervåkning. BALTSEA ( Baltic Security Assistance Forum) ble opprettet i 1997 på bakgrunn av et norsk initiativ. Dette forumet har sørget for å koordinere forsvarsrelatert støtte til de baltiske land og bidratt til at landene oppnådde NATO-medlemskap i mars 2004. I lys av NATO-medlemskapet vil den norske støtten til de baltiske land bli nedtrappet og årlige tiltaksplaner avviklet innen 2007. Samarbeidet vil fortsatt være tett, men finne sted innenfor den normale rammen av NATO-samarbeidet.

De nordiske lands samarbeid med de baltiske land vil også etter hvert få et endret fokus, fra støtte til forsvarsreform og mer i retning av tettere operativt samarbeid og koordinert støtte overfor partnerland. På det nordisk-baltiske forsvarsministermøtet i 2005, ble man enige om å utvide det nordisk-baltiske samarbeidet med vekt på disse to målene.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører Regjeringen en økonomisk politikk for høy, bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som underbygger næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud.

Norsk økonomi går godt. Etter konjunkturomslaget i 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere vekstimpulser mot fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert. Verdiskapingen øker raskt, og både bedriftsledere og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er på god vei oppover, og det ventes at veksten vil fortsette neste år. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

3.2 Hovedmål og virkemidler i forsvarspolitikken

Forsvarspolitikken for perioden 2005–2008 er fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). I langtidsplanen for 2005–2008 videreføres arbeidet med å omstille og modernisere Forsvaret, med det hovedmål å forbedre den operative evnen gjennom økt anvendbarhet og reaksjonsevne til styrkene. 2006 utgjør andre året i planperioden 2005–2008, og regjeringen følger opp viktige deler av forsvarsplanen i budsjettforslaget for 2006. I Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble det lagt til grunn en budsjettramme for perioden 2005–2008 på 118 mrd. 2004-kroner for å finansiere forsvarsplanen for 2005–2008. Denne budsjettrammen tilsvarer et årlig budsjettnivå som i gjennomsnitt er reelt om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn regjeringens forslag til budsjettramme for 2006. Ut fra en samlet vurdering av statsbudsjettet for 2006, foreslår regjeringen en budsjettramme for forsvarssektoren på 28,7 mrd. kroner (30,6 mrd. kroner inklusiv mva.). Dette understreker ytterligere behovet for rask omstilling og effektivisering i Forsvaret. Jf. også føringer gitt av Stortinget ved behandlingen av bl.a. Innst. S. nr. 234 (2003–2004).

Forsvarets rammebetingelser er i endring. Et uforutsigbart sikkerhetsbilde, en rask teknologisk utvikling og endringer i internasjonale samarbeidsmønstre skaper betydelige utfordringer, og gjør at regjeringen legger stor vekt på å ha en helhetlig tilnærming til innrettingen på og videreutviklingen av Forsvaret.

For perioden 2005–2008 er følgende forsvarspolitiske mål styrende for Forsvarets virksomhet:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press

• sammen med allierte, gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid å bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvaret skal ved effektivt å løse pålagte oppgaver bidra til å oppfylle disse forsvarspolitiske målene. For å kunne oppnå dette skal Forsvaret videreutvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Det er avgjørende for Forsvaret å oppnå balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten. Frigjorte ressurser innenfor disse områdene prioriteres mot omstilling og kvalitetsheving av styrkestrukturen. Flernasjonale og sivil-militære samarbeidsløsninger vil også være viktige virkemidler i denne sammenheng. Det nye forsvaret har et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter, og baseres på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov.

Forsvarsstrukturens operative evne er avgjørende for Forsvarets evne til å løse de pålagte oppgavene. I kapasitetsutviklingen gis, i tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), høy prioritet til kapasiteter som dekker et bredt område av oppgavespekteret, kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Enhetene skal i minst mulig grad være overlappende, og i størst mulig grad utfylle hverandre, både for nasjonale formål og innenfor rammen av NATO-samarbeidet.

Modernisering er en forutsetning for at Forsvaret skal være fleksibelt nok til kontinuerlig å kunne møte fremtidens utfordringer. Et uforutsigbart trusselbilde og rammefaktorer som er i stadig utvikling, setter krav til evne og vilje til å foreta løpende endringer og tilpasninger.

Gjennomføringen av langtidsplanen for perioden 2005–2008 bygger på forutsetningen om at de overordnede økonomiske og administrative målene fra foregående planperiode realiseres. Målprognosene så langt tilsier at det vil være tilfellet. Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002–2005 på minimum to mrd. kroner innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, vil bli nådd. Vedtatt budsjett for 2005 på drift eksklusiv kapittel 1792 er på 19 639 mill. kroner, og vil en gi en innsparing ift. et alternativ uten omlegging på 2  mrd. kroner, dvs. mrd. kroner bedre enn målkravet. Denne positive utviklingen vil bli videreført i 2006. Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 ift. nivået i september 2000, ble nådd medio 2005. Målet om en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum to mill. kvadratmeter – fra seks til fire mill. kvadratmeter – innen utgangen av 2005, ble nådd i april 2005. Alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som skulle gjennomføres i 2002–2005 er gjennomført. Nivået på avsetningene til investeringer er blitt løftet fra 7,5 mrd. kroner i 2000 til 9,2 mrd. kroner i 2005, og regjeringen opprettholder dette høye nivået i budsjettforslaget for 2006.

I langtidsplanen for 2005–2008 er det lagt til grunn ytterligere økonomiske og administrative omleggingskrav. Formålet er å styrke Forsvarets fleksibilitet, reaksjonsevne og utholdenhet ytterligere, gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse ulike oppgaver hjemme og ute. Realisering av disse økonomiske og administrative omleggingsmålene er avgjørende forutsetninger for å kunne finansiere den planlagte moderniseringen av den operative strukturen. Innen 2008 er det et overordnet mål at minimum to mrd. 2004-kroner skal forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået.

Så langt er Forsvaret godt i gang med å realisere vesentlige deler av de strukturendringer, effektiviseringer og rasjonaliseringer som ligger til grunn for langtidsperioden 2005–2008. I 2006 fortsetter styrking av avsetningen til materiellinvesteringer, som med regjeringens forslag gir en reell økning på 1,9 pst. for materiellinvesteringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005. Samtidig er det oppstått en rekke utfordringer for å kunne gjennomføre den samlede gevinstrealiseringen så raskt som planlagt, samt at kostnadsnivået som er utgangspunkt for den anslåtte driftsprofilen 2005–2008, på enkelte delområder var beregnet noe for lavt. Det høye kostnadsnivået i Forsvaret er også en særskilt utfordring, særlig knyttet til utviklingen i diverse aktivitetsbaserte tillegg. Forsvarsdepartementet har bedt FFI se særskilt på Forsvarets kostnadsutfordringer, og foreslå tiltak som kan avhjelpe dette (KOSTER-prosjektet). Det arbeides imidlertid kontinuerlig med å identifisere tiltak for å minimalisere manglende planlagte gevinstrealiseringer og identifisere mer presist evt. svakheter i plangrunnlaget. Forsvarsdepartementet vil evt. komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak dersom behovet skulle oppstå, men legger uansett til grunn at de økonomiske og administrative målene skal nås innen utgangen av 2008. Forsvaret vil fortsatt aktivt nytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet, der hensikten er å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner.

Regjeringen vil høsten 2005 fremme en egen stortingsmelding om økonomistyring i Forsvaret.

3.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 610, 2 mill. kroner og en inntektsramme på 1 003,5 mill. kroner. Av utgiftsrammen er det avsatt 1 908,6 mill. kroner ifm. innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift (mva.) i statsforvaltningen, som innføres i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således 28 701,6 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 264,7 mill. kroner (0,87 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2005. Budsjettet er fordelt med 6 933,2 mill. kroner (eksklusiv mva.) til materiellinvesteringer, 1 730,1 mill. kroner (eksklusiv mva.) til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 20 038 mill. kroner (eksklusiv mva.) til drift av forsvarsektoren. Det er avsatt 792 mill. kroner (eksklusiv mva.) til operasjoner i utlandet i 2006. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

3.4 Oppfølging av forsvarsplanen for perioden 2005–2008

3.4.1 Generelt

Omstillingsmålene og tiltakene for forsvarssektoren, som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002) og Innst. S. nr. 234, jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er vesentlige premisser for realiseringen av en relevant og kapabel forsvarsstruktur. Så langt har omstillingen i hovedsak gått etter planen, og har bidratt til å snu utviklingen i riktig retning. Det er regjeringens klare oppfatning at de overordnede målene for moderniseringen av Forsvaret må ligge fast.

Langtidsplanen iverksetter og følger opp vesentlige tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet og investeringer, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Det legges også stor vekt på en målrettet bruk av investeringsmidlene for å styrke Forsvarets operative evne. Kvalitet prioriteres fremfor kvantitet. Betydelige endringer gjennomføres på personellområdet. Regjeringen ser det som svært viktig at disse tiltakene iverksettes og følges aktivt opp. 2006 vil bli et satsningsår i så måte.

Det er summen av de ulike vedtatte tiltak som gir omlegging i retning av et mer moderne og fleksibelt forsvar, og som vil bidra til å sikre at Forsvaret kan sikre den nødvendige kontroll med årsverksrammen og driftsutgiftene også i fremtiden. Oppnår en ikke dette, vil utfallet kunne bli at Forsvaret beveger seg inn i nye ubalanser, noe som ville bidra til å redusere verdien av de betydelige resultater som allerede er oppnådd gjennom omleggingen i løpet av de senere år.

Det er behov for en sterk strategisk styring av omleggingsarbeidet, både for å sikre at implementeringen skjer med nødvendig kraft og tempo og for løpende å fokusere på de mest kritiske områder i prosessen. Dette innebærer samtidig at behovet for ytterligere tiltak må identifiseres på et tidligst mulig tidspunkt for å kunne ha størst mulig effekt.

På grunn av den kompleksiteten som både omgir og preger moderniseringsprosessen i Forsvaret, er det nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerhet som måtte oppstå underveis i omleggingen. Kortsiktige likviditetsstyringstiltak må vurderes innenfor rammen av en helhet, der disse ses i nær sammenheng med de grunnleggende plan- og strukturforutsetningene for Forsvarets videre utvikling. Regjeringen vil i størst mulig grad søke å skjerme de aktiviteter, tiltak og investeringer som utgjør fundamentet for den modernisering Stortinget har vedtatt for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser og Forsvarets evne til nasjonal oppgaveløsning på en effektiv og troverdig måte.

Fremdriften i 2006 er i stor grad avhengig av utviklingen i 2005. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at tempo i omstillingen opprettholdes. I 2006 er det behov for å sette fokus på å komme i bedre balanse på driftssiden, og å realisere flest mulig av de planlagte gevinstmålene som er satt for den tidlige delen av perioden. Fokus på å komme i balanse innenfor knappe økonomiske ressurser ift. forutsetningene, vil derimot kunne medføre at innfasing av enkelte nye kapasiteter forsinkes og forskyves. Også de utfordringer som fulgte av overskridelsene i 2004, med kostnads- og aktivitetsreduserende tiltak i 2005, har skapt utfordringer i så måte.

Regjeringen vil ha særskilt fokus på realiseringen av hovedmålene i perioden, og vil komme tilbake til Stortinget med evt. ytterligere tiltak dersom dette skulle bli nødvendig for å sikre helheten og fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret.

3.4.2 Felles

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben vil flytte sammen i nytt ledelsesbygg rundt sommeren 2006. Denne samlokaliseringen legger til rette for en styrking av den samlede øverste ledelsen.

I St.prp. nr. 42 (2003–2004) anbefalte regjeringen å foreta ytterligere justeringer i operativ kommandostruktur, bl.a. som en tilpasning til de muligheter som ligger i et nettverksbasert ledelseskonsept, nedleggelsen av Landsdelskommando sør i Trondheim og videreføring av Landsdelskommando nord (LDKN) som en krisestyringskommando. Innenfor rammen av Stortingets overordnede føringer har det vært arbeidet med å videreutvikle den operative kommandostrukturen, slik at denne på en mest mulig effektiv måte skal være i stand til å løse pålagte oppgaver innenfor rammen av et endret trusselbilde.

De fleste operasjoner, inkludert episode- og krisehåndtering, krever felles innsats fra flere forsvarsgrener. Dette betinger evne til å etablere en felles situasjonsforståelse og evne til å koordinere innsats på tvers av forsvarsgrenene. Det viktigste grepet som er tatt for å oppnå dette, er en justering av organisasjonen ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåtta, der fellestilnærmingen på tvers av forsvarsgrenene er tillagt større vekt.

LDKN videreføres som en selvstendig kommando med hovedfokus på krisestyring i nordområdene underlagt FOHK. Det er kun foretatt mindre justeringer i personelloppsettet.

Det legges vekt på å skape og videreutvikle en mest mulig hensiktsmessig og effektiv arbeidsdeling mellom FOHK og LDKN. I et helhetsperspektiv tilstrebes en rasjonell utnyttelse av de samlede ressursene sett i forhold til oppgavene. De tiltak som nå gjennomføres, vil bidra til å sikre at både FOHK og LDKN er i stand til å løse sine oppgaver på en troverdig måte.

De innsparinger i Forsvarets øverste ledelse og kommandostruktur som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), anses fremdeles som en sentral del av innsatsen for å overføre ressurser til styrking av Forsvarets operative struktur. Grunnet utfordringene knyttet til å lede og styre omstillingen, samt behovet for styrket økonomisk styring i Forsvaret, er imidlertid denne innsparingen foreløpig ikke tatt ut i sin helhet. Dette arbeidet vil bli videreført i 2006.

Heimevernet

Kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) videreføres i 2006. Reformen innebærer innføring av ny distriktsstruktur, differensiering av HVs styrker, nye styrkeregistre og etablert treningsmønster for den årlige treningen. Ny distriktsstruktur var på plass fra 1. august 2005. Fokus i 2006 vil være trening av de nye HV-styrkene. Forsvaret vil gjennom kvalitetsreformen i HV få synlige og operative innsatsstyrker, forsterknings- og oppfølgingsstyrker. Grunnleggende befalsopplæring videreføres på Værnes og ved Garnisonen i Porsanger (GP), mens rekruttopplæring gjennomføres på Værnes. Det er også planlagt oppstart av HVs mannskapsutdanning på Porsangmoen, med en innkallingsstyrke av omtrent et kompanis størrelse i januar 2006.

Oppbevaring av våpen og differensiering av våpentyper i Heimevernet

Regjeringen anbefaler at ordningen med oppbevaring av personlig våpen hjemme hos den enkelte soldat videreføres både for innsats-, forsterknings- og oppfølgningsstyrkene. Dette begrunnes ikke minst med den ressursbruk og den risiko som planlegging og gjennomføring av et stort antall våpentransporter langs veiene i forbindelse med Heimevernets øvelser vil medføre. Ved oppbevaring hjemme skal vital del være atskilt fra våpenet og oppbevart på et annet sted i boligen med tanke på faren for tyveri. Ammunisjon for forsterknings- og oppfølgingsstyrken trekkes inn og lagres lokalt ved heimevernsdistriktene/sjøheimevernskommandoene.

I Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002–2003) ga Stortinget samtykke til at det kan innføres kammerlås for heimevernsvåpen lagret i hjemmene, og at tennstemplene på heimevernsvåpen inndras som et strakstiltak, inntil kammerlås innføres. Dette hadde bakgrunn i regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 13 (2002–2003). Erfaringene med inndragning av våpnenes tennstempel som et strakstiltak, er så langt meget gode. Det er registrert en markant nedgang i antall tyverier av våpen, og det er ikke registrert misbruk av personlige våpen i affekt i den tiden denne ordningen har virket. Tidshorisonten for erstatning av alle personlige våpen i Heimevernet med en mer moderne type er ikke klarlagt, noe som medfører en betydelig risiko for at for tidlig anskaffelse av kammerlåser kan bli en feilinvestering. Et prøveprosjekt med et større antall kammerlåser er allerede gjennomført. I tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 42 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), forskyves derfor anskaffelsen av ytterligere kammerlåser til senere i planperioden.

Heimevernet skal videreføre ordningen med desentralisert lagring av avdelingsvåpen og ammunisjon i sikrede lagre tilknyttet heimevernsdistriktene/sjøheimevernskommandoene. Ved slik lagring vil kravene til sikkerhet kunne bety at vitale deler som underbeslag/sluttstykke blir fjernet fra våpnene og oppbevart i andre sikrede lagre. Ammunisjon til avdelingsvåpen skal oppbevares for seg i sikrede lagre både lokalt og sentralt.

Det gjennomføres også en større differensiering av hvilke våpentyper, i tillegg til soldatenes personlige våpen, som de ulike avdelinger i Heimevernet skal utrustes med. Denne differensieringen av hvilke enheter som tilføres avdelingsvåpen baseres bl.a. på om enheten er en del av innsats-, forsterknings- eller oppfølgningsstyrken. Innsatsstyrkene har kortest reaksjonstid og er best trent, og det er derfor hensiktsmessig at disse disponerer også de tyngste våpentypene i Heimevernet. Det vil samtidig bli en reduksjon i antallet avdelingsvåpen i Heimevernet i forhold til den tidligere strukturen. Alle avdelingsvåpen i Heimevernet skal oppbevares i sikrede lagre.

Felleskapasiteter

De nye fellesinstitusjonene Forsvaret kompetansesenter for logistikk (FKL) på Base Sessvollmoen og Forsvarets kompetansesenter for KKIS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) på Jørstadmoen er etablert, og vil være under videre oppbygging i 2006. Etableringen av disse kompetansesentrene er ment å skulle styrke utvikling, styring og koordinering av aktivitetene innenfor disse områdene, både nivåmessig og mellom forsvargrenene. Mulighetene for å anvende fellesløsinger blir økt, og det vil bli bedre kontroll med kostnader ved at det blir færre grensesnitt mot andre aktører.

ISTAR

ISTAR ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance) er et satsingsområde i NATO, med bakgrunn i behovet for innsamling av informasjon. ISTAR er et konsept som i korthet går ut på å integrere og synkronisere anvendelsen av sensorer og informasjon, etterretninger og målangivelsesdata til støtte for operasjoner. Det forutsettes at enheten kan samvirke på tvers av forsvarsgrener og nettverksorganisering, og vil kunne gjøres flernasjonal. Enheten vil ha stor fleksibilitet og anvendelighet og vil være svært godt egnet til krisehåndtering.

For å kunne tilfredsstille det initielle behovet for nasjonal kapasitet, og kapasitet innmeldt til NATO, iverksettes det anskaffelser av materiell til en ISTAR-enhet av inntil en bataljons størrelse. Det vil bli anskaffet materiell til kommando og kontroll, sensorer, observasjonsutrustning, personlig bekledning og helikopterkoordinator med materiell. Materiellet vil ha kapasitet til å kunne opereres individuelt eller sammen, i tillegg til samvirke med andre nasjonale eller internasjonale enheter.

Omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon og operativ logistikk- og støttestruktur

På bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), fokuseres omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) langs to dimensjoner, ved å øke den operative tilgjengeligheten i logistikk- og støttetjenesten og ved å søke å foreta betydelige effektiviseringer av den totale virksomheten. Forsvarets virksomhet utvikles i retning av en struktur med et begrenset antall hovedbaser med underliggende filialer, supplert med et mobilt basekonsept. Det skal etableres helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene. Kapasitetene som etableres, vil kunne benyttes både til å understøtte nasjonale styrkebidrag og som selvstendige styrkebidrag internasjonalt, samt for å understøtte nasjonal krisehåndtering.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003–2004), vedtok Stortinget at FLO skulle videreutvikles ved at det ble opprettet en prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur på fire divisjoner. FLO skulle samtidig utvikles mot å være en i hovedsak kundefinansiert organisasjon med Forsvarets militære organisasjon (FMO) som viktigste kunde. Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet skal i enda større grad være styrende for hvilke tjenester og produkter FLO skal kunne levere. FLO overtar ansvaret for deployerbare logistikkbaser ved inngangen til 2006, og arbeidet med å tilpasse FLO til den nye operative strukturen videreføres. FLO skal endres til en organisasjon som til enhver tid kan tilpasse seg kundens behov. Aktiviteter som kunden ikke benytter seg av, vil bli lagt ned. Et flertall i forsvarskomiteen understreker i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) i flere sammenhenger sterkt den sentrale betydning effektiviseringen av FLO har for den videre moderniseringen av Forsvaret.

Moderniseringen av en kompleks organisasjon som FLO, er krevende. Store og viktige grep er allerede tatt, men viktige steg i overgangen frem mot økt operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenesten og betydelig effektivisering gjenstår. Disse vil bli fulgt opp i 2006, slik at dreiningen av ressursinnsatsen i Forsvaret kan lykkes. Meget store deler av personellet i FLO er berørt av omstillingen. Det er en betydelig utfordring både for organisasjonen og den enkelte ansatte å gjennomføre omstillingen samtidig som viktige aktiviteter opprettholdes. Fremdriften i FLO-omstillingen er imidlertid avgjørende for at frigjorte ressurser skal kunne omdisponeres, slik et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til.

I St.prp. nr. 1 (2004–2005) orienterte regjeringen bl.a. om at FLOs driftsrelaterte virksomhet ville kunne reorganiseres i en enda mer prosessbasert modell, med utgangspunkt i prosessene systemstyring, vedlikehold og forsyning samt informasjon og kommunikasjonsteknologi. I Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005) viste forsvarskomiteen bl.a. til at fastsettelse av vedtatt organisasjonsstruktur, innenfor de rammer og effektiviseringskrav Stortinget har gitt, var delegert, og at det pågikk forhandlinger mellom Forsvaret og de ansattes organisasjoner om dette.

For å kunne oppnå de innsparingsmål som Stortinget sluttet seg til å ta ut i FLO og de regionale støttefunksjoner i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), har det vært nødvendig å redusere antall organisasjonsmessige nivåer og revurdere FLOs regionale organisasjon. Forsvarssjefen etablerte høsten 2004 Arbeidsgruppe omstilling FLO for å utarbeide konkrete alternativer til effektivisering. Ulike omstillingstiltak, både i langtidsperioden 2002–2005 og langtidsperioden frem til 2008, er sett i sammenheng, slik at den nødvendige effektivisering kan realiseres innenfor faglig og personellmessig forsvarlige rammer.

Ny intern organisering av FLO ble iverksatt 1. september 2005. Den nye organisasjonen er utviklet for å kunne løse sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette vil oppnås gjennom en forenkling av organisasjonen og en flatere organisasjonsstruktur. Sentrale endringer er at divisjonsnivået og Produksjons- og resultatenhetene (PRE) er fjernet, og at informasjons- og kommunikasjonsteknologivirksomheten er samlet i én enhet. Viktige gevinster er tatt ut i forbindelse med etableringen av den nye strukturen, men også i 2006 vil fokus i FLO måtte ligge på gevinstrealisering, også for å følge opp Stortingets føringer.

I tillegg til FLO stab og Forsvarets materielltilsyn, består den omorganiserte FLO av avdelingene Investering, Systemstyring, Produksjon, Forsyning, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Regional støttefunksjon og Tungt vedlikehold.

FLO stab erstatter den tidligere konsernstaben og deler av de tidligere divisjonsstabene. Den skal være en støtte på strategisk nivå for sjef FLO og omfatter enheter for strategi og styring, Human Resource Management (HRM), controller-virksomhet og presse og informasjon. Antall stillinger er redusert med ca. to tredjedeler. Staben er lokalisert i nær tilknytning til Akershus festning i Oslo.

Forsvarets materielltilsyn er etablert på Kolsås direkte under sjef FLO. Tilsynet skal sikre at et entydig regelverk er til stede og tilgjengelig, og at dette etterleves. Tilsynet er ansvarlig for formell sertifisering av materiell for bruk i Forsvaret.

Investeringsavdelingen skal ivareta helheten av Forsvarets materiellanskaffelser. Avdelingen skal fremskaffe vedtatte materiellkapasiteter og styre hele Forsvarets portefølje av materiellanskaffelser. Hoveddelen av investeringsavdelingen er etablert på Kolsås. Avdelingen har totalansvar for gjennomføring av prosjektene i forhold til parametrene tid, kostnad og ytelse. I hovedsak er organisasjonen og kompetansen for fremskaffelse av luftsystemer lokalisert til Kjeller, for land- og IKT-systemer til Kolsås og for maritime systemer til Haakonsvern. Investeringsavdelingen vil på samme måte som i dag hente ressurser også fra andre deler av FLO, spesielt Systemstyringsavdelingen, men også fra Forsvaret for øvrig. I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), planlegger regjeringen å legge frem en sak for Stortinget vedrørende opprettelse av en ny etat med helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet i løpet av 2006. Investeringsavdelingen er slik organisert at den enkelt og med marginale justeringer kan skilles ut som egen virksomhet hvis dette besluttes.

Systemstyringsavdelingen skal være kundeportalen mot generalinspektørene og øvrige kunder, og skal ha leveranseansvaret og systemansvaret i FLO. Avdelingen er etablert på Kolsås. Avdelingen vil ha fokus på å understøtte den operative virksomheten i alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Kompetansen vil være lokalisert til Kolsås, Kjeller og Haakonsvern. Dette gir mulighet for synergier ved at kompetansemiljøene for fremskaffelse og drift av land-, sjø- og luftsystemer er lokalisert på samme sted.

Produksjonsavdelingen har faglig ansvar for vedlikeholdsvirksomheten i FLO. Ledelsen er lokalisert til Kjeller. Avdelingen vil også forestå den daglige driften av Forsvarets åtte logistikkbaser. Disse FLO-basene etableres som egne driftsenheter. Avdelingen vil øke i omfang fra 1. januar 2006, da hele den lokale RSF-organisasjonen blir lagt inn i logistikkbasene, jf. nedenunder. Hver av de åtte basene får en egen basesjef med selvstendig ansvar for både vedlikehold, forsyning og RSF-tjenester innenfor sitt geografiske ansvarsområde

Forsyningsavdelingen har ansvaret for materiellstyring, driftsanskaffelser, distribusjon, avhending og transportkontroll. Avdelingen er opprettet med ledelsen lokalisert til Kjeller. Avdelingen skal også ha det faglige ansvaret for all forsyningsvirksomhet i FLO, herunder de lokale forsyningsavdelinger på FLO-basene.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologiavdelingen (IKT) skal ha forvaltnings- og fagmyndighetsansvaret for IKT i Forsvaret og styre denne. Avdelingen er opprettet med ledelsen lokalisert til Kolsås. Avdelingen skal samle både den sentrale og lokale IKT-virksomheten.

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) besluttet Stortinget bl.a. å legge ned Loran C navigasjonssystem fra 1. januar 2006. Navigasjonssystemet opereres av FLO på vegne av FKD. Arbeidet med avvikling er startet opp og vil etter planen bli sluttført i løpet av 2006.

Som følge av at NATO har besluttet å legge ned sine 16 satelittbakkestasjoner i Europa og erstatte disse med mobile enheter, vil FLO legge ned satelittbakkestasjonen i Bjerkvik 31. desember 2005. Satelittbakkestasjonene på Eggemoen videreføres inntil en mobil løsning er på plass.

Avdeling for regional støttefunksjon (RSF) skal bidra til at styrkeproduserende enheter, operative staber og avdelinger i Forsvaret gis større mulighet til å fokusere på sin primærvirksomhet, og derigjennom skape et klarere skille mellom kjernevirksomhet og støttevirksomhet. Avdelingen er lokalisert til Oslo. Videre skal RSF gjennom å effektivisere støttetjenestene i Forsvaret frigjøre ressurser til å styrke den operative virksomheten. Nåværende organisering av RSF ble etablert våren 2004, og det er denne som danner grunnlag for etablering av en ny organisasjon under én ledelse. Avdelingen planlegges formelt etablert 1. januar 2006 og skal være fullt operativ senest fra 1. februar 2006. Den vil da ha det faglige ansvaret for de lokale RSF-avdelinger under basene i produksjonsavdelingen og utføre administrative og forvaltningsmessige tjenester. Ansvaret for koordinering og evt. avdømninger mellom de enkelte sjefer stasjonert på basene skal legges i den operative linjen. Dette skal ikke ha innvirkning på prinsippet om at bruker belastes for de tjenester som etter avtale eller ordre leveres fra FLO. Det har så langt ikke vært mulig å starte den praktiske gjennomføringen av arbeid med et pilotprosjekt for evt. bortsetting av basedriften på Haakonsvern, jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Andre avgjørende omstillingsaktiviteter som berører Haakonsvern, er blitt faset foran i tid. Dette gjelder spesielt etableringen og effektiviseringen av RSF-funksjonen samt prosessene tilknyttet FLO/TVs maritime virksomhet. Ordningen med at RSF organiseres som underavdeling i FLO, skal evalueres etter ett år, dvs. innen 31. desember 2006. Som resultat av evalueringen kan det bli foretatt nødvendige justeringer og tilpasninger i RSF-funksjonen.

Avdeling for tungt vedlikehold (TV) er pr. 1. september 2005 etablert med basis i divisjonen for tungt vedlikehold uten at det er foretatt organisasjonsmessige endringer. Ledelsen er lokalisert til Kjeller. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. 42 (2003–2004), sluttet Stortinget seg til at FLO/TV snarest mulig og senest innen utgangen av 2008 skal omorganiseres til statlig/privat eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Målet med endringen er først og fremst å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret, for dermed å skape større fleksibilitet ved svingninger i markedet og oppdragsporteføljen. Stortinget er tidligere informert om at saken var planlagt lagt frem høsten 2005. Regjeringen trenger mer tid og kommer tilbake til denne saken i Revidert nasjonalbudsjett i 2006. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 137 (2004–2005), jf. Dokument nr. 8:37 (2004–2005), vedtok Stortinget å opprettholde de seks verkstedene knyttet til Tungt vedlikeholdsdivisjonen inntil den endelige organisasjonsformen var behandlet i Stortinget.

Det er gjennom første halvår 2005 utarbeidet et omfattende underlag med sikte på å etablere det kommersielle grunnlaget for selskapet, herunder forretningsplaner og åpningsbalanse. Arbeidet vil bli kvalitetssikret og sluttført i løpet av høsten 2005/våren 2006. Forslag om omdanningen av FLO/TV planlegges lagt frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Effektivisering av den samlede virksomheten i FLO er av avgjørende betydning for å realisere målene for den videre moderniseringen av Forsvaret som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen for perioden 2005–2008. For å oppnå disse krevende målene er det svært viktig at effektiviseringstiltak innenfor FLOs virksomhetsområder gjennomføres tidlig slik at det kan oppnås ønsket effekt ved utgangen av perioden. FLO/TV utgjør en betydelig andel av den totale virksomheten i FLO. I den videre prosessen med å omdanne FLO/TV vil de seks verkstedene bestå i henhold til Stortingets vedtak. Som et sentralt bidrag i prosessen med å vri ressurser fra Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer slik Stortinget har sluttet seg til, er det samtidig nødvendig å effektivisere den interne driften av disse verkstedene, på samme måte som de øvrige avdelinger i FLOs organisasjon. Dette arbeidet vil være en viktig del av den pågående prosessen med å legge til rette for å skape et konkurransedyktig selskap, skilt ut fra Forsvaret, til beste både for Forsvaret og de ansatte, spesielt i etableringsfasen.

Luftforsvarets hovedverksted (FLO/TV/LHK) på Kjeller vil inngå som et hovedelement i selskapet/selskapene som planlegges skilt ut. Flytting av virksomhet fra Kjeller til Gardermoen i tråd med Stortingets vedtak tilknyttet behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), forutsetter en godkjenning av prøveflyving fra Gardermoen. På oppdrag fra Oslo Lufthavn AS (OSL), har Det Norske Veritas AS i samarbeid med bl.a. Forsvaret og OSL, utarbeidet en rapport som vurderer risikoendringen med hensyn til flysikkerhet og regularitet for sivil trafikk ved flytting av Forsvarets aktiviteter fra Kjeller til Gardermoen. Styret i Avinor har i brev av 5. september 2005, på grunnlag av den risiko som er synliggjort i analysearbeidet, anbefalt at flyttingen av Forsvarets aktiviteter til Gardermoen revurderes. Forsvarsdepartementet avventer en endelig avklaring fra Samferdselsdepartementet i forhold til hva alle virkninger av flyttingen fra Kjeller til Gardermoen vil medføre for OSL, i løpet av høsten 2005. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når disse forhold er avklart. Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42, (2003–2004) knyttet til Base Gardermoen, Base Rygge og FLO/TV/LHK på Kjeller må ses i en helhetlig sammenheng. Dette innebærer at 335 skvadron forblir lokalisert på Gardermoen inntil de nødvendige beslutninger tilknyttet FLO/TV/LHK foreligger.

3.4.3 Landstyrker

Etter omleggingen i 2005 er Hærens styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet organisert i to enheter, henholdsvis Hærens styrker (HSTY) og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). I tillegg ligger Hærens Jegerkommando (HJK) direkte under Generalinspektøren for Hæren (GIH).

HSTY utdanner og trener Hærens avdelinger. I 2006 prioriteres grensevakt og H M Kongens Garde, samt opprettelse av en siste kampeskadron i Telemark bataljon, slik at denne blir fullt oppsatt med tre kampeskadroner. Som en del av omstillingen vil Panserbataljonen/Brig N kalles inn i januar 2006. Dette vil gi styrket nasjonal beredskap og utgjøre rekrutteringsbasis for operasjoner i utlandet våren 2007. De nødvendige forberedelser vil også bli foretatt for at Hæren skal kunne levere de foreskrevne styrker til operasjoner i utlandet også høsten 2007. I 2006 vil det være en liten økning i antall vernepliktige som utdannes og trenes i Hæren sammenlignet med i 2005.

TRADOK forestår utvikling, tilpasning og implementering av nye konsepter for Hæren innen doktrine, strukturelementer, operative kapasiteter og materiell. I tillegg gjennomføres kurs i regi av TRADOK og offisersutdanning i regi av Krigsskolen.

HJK vil i 2006 videreutvikles iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), og være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, yte støtte til sivile myndigheter, forestå styrkeproduksjon for å løse nasjonale beredskapsoppdrag og utdanne personell til egen beredskapsorganisasjon, samt ivareta våpenskoleansvar innenfor eget fagfelt.

Hæren er forutsatt å være største nasjonale bidragsyter og levere styrkebidrag til operasjoner i utlandet. Innføringen av avdelingsbefal startet opp i 2005 og vil videreføres i 2006, mens videreutviklingen av Hærens avdelinger vil medføre økt andel vervede.

3.4.4 Sjøstyrker

Sjøforsvaret har gjennomført en revisjon av egen organisasjon med sikte på å kunne innfri de omstillingskrav som er pålagt Sjøforsvaret. Reorganiseringen styrker den operative evnen og gir økt tilgjengelighet gjennom reduksjon av landorganisasjonen.

Sjøforsvaret organiseres som i dag langs tre søyler: Kystvakten (KV), Kysteskadren og Sjøforsvarets skoler. Det er foretatt mindre endringer i oppgavefordelingen mellom søylene.

Kystvakten vil som i dag bli ledet av en stab i Oslo, med KV Sør lokalisert til Haakonsvern og KV Nord til Sortland. Kystvakten er operativt underlagt LDKN i Reitan som kanaliserer Forsvarets ressurser knyttet til krisestyring i Nord.

Den tidligere flotiljeinndelingen i Kysteskadren erstattes med en inndeling i våpen for hver av de ulike fartøyene og enhetene. Hvert våpen får sitt eget treningsmiljø, slik at en større del av Sjøforsvarets ansatte blir flyttet over i det styrkeproduserende leddet. Den operative logistiske understøttelsen som tidligere var organisert i flotiljene, samles i en organisatorisk enhet som støtter alle marinens fartøyer.

Sjøforsvarets skoler organiseres fortsatt i KNM Tordenskjold, KNM Harald Haarfagre, Sjøkrigsskolen og befalsskolen, men får endrede oppgaver og redusert bemanning. Sjøforsvaret forutsettes imidlertid å ivareta behovet for utdanning til de nye fartøyklassene, samt vernepliktige til så vel Sjøforsvaret som til fellesstillinger.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), besluttet Stortinget bl.a. å legge ni kystfort og seks undervannsanlegg i «møllpose». Stortinget forutsatte i den forbindelse at det stasjonære kystartilleri foreløpig skulle videreføres til 2010, basert på langtidslagring for mobiliseringsforsvaret. Dette omfattet seks 75mm artillerifort, tre 120mm artillerifort, tre kontrollerbare minefelt og tre torpedobatterier. Styrkeproduksjonen skulle opphøre.

Både Forsvarsstudien 2000, St.prp. nr. 45 (2000–2001) og Militærfaglig utredning 2003 konkluderte i lys av operative vurderinger, og som en del av de helhetlige prioriteringene knyttet til Forsvarets videre utvikling, med at de ovennevnte anleggene burde avvikles. Hovedprinsippene for Forsvarets videre utvikling er omtalt i St.prp. nr. 42 (2003–2004) og fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse vektlegger i enda sterkere grad en utvikling i retning av et fleksibelt forsvar med vekt på reaksjonsevne, deployerbarhet og mobilitet i styrkestrukturen. Kapasiteter som kun egner seg til statisk forsvar, prioriteres ytterligere ned. St.prp. nr. 42 (2003–2004) understreker også behovet for fleksible og mobile bygg og anlegg. En videre reduksjon i antallet permanente og stasjonære anlegg er en naturlig konsekvens.

I dag er det kun et fåtall offiserer som har operativ kompetanse på artillerifort og undervannsanlegg i Sjøforsvaret. I tillegg er kompetansen gammel og delvis utdatert. Naturlig avgang forringer denne kompetansebrønnen ytterligere og gjør det stadig mer krevende å starte ny kompetanseoppbygging ved en evt. regenerering av fortene fra og med 2010. En videreføring av de ni artillerifortene og seks undervannsannleggene i strukturen medfører driftskostnader som dermed går på bekostning av høyere prioritert virksomhet og fremtidsrettede investeringer.

Ved utfasing av de stasjonære kystartillerianleggene er det anslått en årlig frigjøring av ressurser i størrelsesorden ca. 50 mill. kroner. Dette omfatter bl.a. husleie og drift av eiendom, bygg og anlegg, samt lagring, vedlikehold, tilsyn og delvis opprettholdelse av kompetanse på våpen, ildledningssystemer og ammunisjon. Avhending vil måtte skje over tid og i nært samarbeid mellom Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg og sivile- og museale myndigheter. Det vil bli utarbeidet en plan for å sikre en god prosess og minimalisere kostnadene, bl.a. gjennom å se avhendingen i sammenheng med andre avhendingsprosjekter i Forsvaret.

Regjeringen anbefaler at langtidslagring av stasjonære kystartillerianlegg avvikles. Ni artillerifort og seks undervannsannlegg tas ut av Forsvarets struktur fra 1. januar 2006, demilitariseres og avhendes. Et slikt tiltak vil være i tråd med Stortingets tidligere vedtak knyttet til Forsvarets fremtidige innretning, og et viktig grep med sikte på å bidra til finansiering av den videre moderniseringen av Forsvaret.

KNM Horten ble ved Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), besluttet utfaset innen 31. desember 2002. Videre ble utfasingen utsatt til 31. desember 2005 ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), grunnet et behov for å videreføre KNM Horten i forbindelse med innfasingen av nye fregatter.

Det er imidlertid ytterligere behov for å beholde KNM Horten i strukturen i tilknytning til innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Regjeringen foreslår derfor at ufasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2008.

3.4.5 Luftstyrker

Luftforsvaret har revidert sin organisasjon for å oppfylle Stortingets forutsetninger mht. innsparinger og operativitet, og ny organisasjon vil etter planen være gjeldende fra 1. januar 2006. Luftforsvaret vil i 2006 arbeide videre med implementeringen av denne, herunder tilpasning og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene. Fokus vil være på modernisering av kampflyvåpenet gjennom en mer effektiv basestruktur, opprettelse av en UAV-enhet ( Unmanned Aerial Vehicle, dvs. ubemannede luftfartøyer) med tilknytning til etableringen av ISTAR-kapasiteten, samt diverse oppgraderinger av materiell. I 2006 vil Luftforsvaret i det alt vesentlige videreføre aktiviteten for de to høyest prioriterte systemene (kampfly og luftovervåking).

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), ble det besluttet å benytte Sola som base for maritime helikoptre for 330-, 334- og 337-skvadronene i forbindelse med innføringen av nye enhetshelikoptre (NH-90) for fregatter og kystvakt. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble saken behandlet på nytt. Stortinget har ved behandlingen av Innst. S. nr. 194 (2004–2005), jf. Dokument nr. 8:69 (2004–2005), vedtatt fortsatt stasjonering av Forsvarets 337-skvadron, kystvakthelikopterskvadronen, med skvadronledelse på Bardufoss, også etter innfasingen av de nye NH-90 helikoptrene. 330- og 334-skvadronene vil fremdeles bli etablert på Sola. Forberedelser knyttet til Forsvarets maritime helikoptervirksomhet vil ha en fremdrift som sikrer at de maritime helikoptrene kan mottas og innfases på en formålstjenlig måte i henhold til foreliggende stortingsvedtak og planer. Regjeringen planlegger å fremme konkrete forslag i dette henseende i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

3.5 Operativ virksomhet

Forsvaret tar i 2006 sikte på økt øvingsaktivitet samt å opprettholde omfanget av sine operasjoner i Norge og i utlandet. Til sammen betyr dette en svak økning av Forsvarets operative virksomhet. Gjennom økt fokus på gevinstrealisering i ikke-operativ drift i 2006 vil ytterligere økning av operativ aktivitet kunne gjennomføres i 2007.

3.5.1 Operativ evne

Hovedformålet med moderniseringen og omstillingen av Forsvaret er å forbedre den operative evnen, dvs. evnen Forsvaret har til å løse sine oppgaver. Operativ evne er en funksjon av styrkenes evner og kapasiteter, tilgjengelighet, deployerbarhet og utholdenhet.

For kontinuerlig å bedre Forsvarets operative evne, er det avgjørende å videreføre omstillingen ved en fortsatt dreining av ressursinnsatsen fra drift til investering, og fra støttevirksomhet til prioritert operativ virksomhet. Også målrettet bruk av investeringsmidlene er en forutsetning for å styrke den operative evne.

Modernisering av militære kapasiteter beholder høy prioritet nasjonalt og i NATO. I Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er transformasjon relatert til strukturutvikling i langtidsperioden. Hensikten er å tilpasse norske militære kapasiteter til den sikkerhetspolitiske situasjonen og til ny teknologi, slik at de er best mulig egnet til å løse Forsvarets oppgaver både nasjonalt og i samarbeid med andre. Flernasjonale løsninger vil øke graden av interoperabilitet og bidra til kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene.

Overgangen til et nettverksbasert forsvar, med en utvikling mot et integrert databasert informasjonssystem for sensorer, beslutningstakere og våpensystemer, inngår i omstillingsprosessen. En annen del av denne satsingen er utvikling av evnen til å kunne operere sammen med allierte. Dette krever imidlertid flernasjonal trening og øving, slik at styrkene teknisk, operativt og prosedyremessig er i stand til å operere effektivt sammen med andre styrker.

Kjernen i Forsvarets virksomhet er kontinuerlig å forbedre sin operative evne. Et nært samarbeid med våre allierte i å søke nye løsninger og utnytte moderne teknologi, et tettere flernasjonalt samarbeid, vektlegging av kvalitet i den operative struktur og fortsatt omstilling, vil skape et fremtidsrettet forsvar med økt operativ evne.

3.5.2 Deltakelse i operasjoner i utlandet

For 2006 tas det sikte på å videreføre Norges militære engasjement i utlandet på tilsvarende nivå som i 2005, dvs. 800 mill. kroner pr. år. Det er et mål å doble denne aktiviteten fra 2007 til 2010 til 1,6 mrd. kroner, gjennom en opptrappingsplan på 200 mill. kroner pr. år fra 2007. Også for 2006 vil hovedsatsningsområdet være Afghanistan, der Norge vil delta med ca. 380 personer i NATOs stabiliseringsoperasjon ISAF. I takt med utvidelsen av NATOs nærvær utover i landet, planlegges det dessuten, for en begrenset tidsperiode på tre måneder i 2006, å bidra med tre til fire F-16 fly innenfor rammen av ISAF. Fortsatt bred internasjonal deltagelse i Irak er en forutsetning for å nå målsettingen om varig stabilitet og demokrati i landet. Regjeringen sikter mot å opprettholde det begrensede engasjement i Irak på dagens nivå, men konsentrerer innsatsen til NATOs treningsmisjon slik at stillinger fra den multinasjonale stabiliseringsstyrken overføres til treningsmisjonen fra årsskiftet. Regjeringen legger i den forbindelse vekt på FN-resolusjon 1546 som retter en sterk oppfordring til det internasjonale samfunn om å bidra til stabilisering og gjenoppbygging av Irak. Bidragene til NATOs (KFOR) og EUs (Althea) operasjoner på Balkan, samt NATOs overvåkingsoperasjon i Middelhavet (Active Endeavour) opprettholdes. Bidraget til FNs operasjon i Sudan (UNMIS) opprettholdes på minst dagens nivå. Det samme gjelder bidragene til ulike observatør- og monitoreringsoppdrag i Midt-Østen og Afrika.

Bidragene til hver enkelt operasjon er nærmere omtalt i del II, under kapittel 1792.

3.5.3 Hurtige reaksjonsstyrker

Krav til klartid for de ulike strukturelementene fastsettes etter en balansert vurdering av operative behov og kostnader. Et utvalg avdelinger får pålagt kort klartid og forberedes for ulike operasjoner, herunder også operasjoner i utlandet. Utvelgelsen skjer i samråd med NATO-allierte og med andre land i den grad det er hensiktsmessig.

Beredskap for krisehåndtering i norske områder opprettholdes med avdelinger som er oppsatt til daglig. Hærens viktigste bidrag til hurtige reaksjonsstyrker er Telemark bataljon. Avdelingen er bemannet med vervet personell og har nådd et meget høyt operativt nivå. Den har bidratt til NATOs hurtige reaksjonsstyrker i 2005, og av styrken deltar deler i ISAF-styrken i Afghanistan. Luftforsvaret har et kampflybidrag på meget kort klartid. Sjøforsvaret bidrar med et utvalg av fartøyer som kan variere gjennom året. Samlet gir norske hurtige reaksjonsstyrker meget god evne til krisehåndtering hjemme.

3.5.4 NATO Response Force (NRF)

NATO Response Force er NATOs hurtige reaksjonsstyrke, som skal kunne iverksette robuste militære operasjoner på kort varsel, innenfor eller utenfor NATO-territoriet. Avdelingene i styrken roteres hver sjette måned.

Norsk deltakelse i NRF vil være en sentral faktor i forhold til å ivareta vår allianseforpliktelse, og representerer samtidig et viktig bidrag for å ivareta den kollektive sikkerheten. Det legges derfor opp til norsk deltakelse i alle NRF-kontingenter. Samtidig vil en innmelding av avdelinger og enheter til NRF binde disse kapasitetene slik at de ikke kan disponeres til andre operasjoner. Dog vil de – bortsett fra ved en evt. deployering – selvfølgelig være tilgjengelig for rask innsetting ved en evt. nasjonal krisesituasjon.

3.5.5 Operativ logistikk

Som følge av endrede behov i den operative strukturen er det iverksatt modernisering innenfor strukturen for operativ logistikk. Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og deployeringsevne for disse enhetene. Kapasitetene som etableres, vil kunne benyttes til å understøtte krisehåndtering både hjemme og i utlandet.

lnitiell utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger krever at det medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og logistikkapparatet skal ha samme mobilitet og deployerbarhet som styrkene det støtter. Dette krever et logistikkonsept som strekker seg fra Norge og inn i aktuelle operasjonsområder. I tillegg skal logistikkorganisasjonen være i stand til å etterforsyne og vedlikeholde øvrig operativ struktur.

Initiell utholdenhet krever også beredskapsbeholdninger tilpasset de oppdrag avdelingene skal utføre. Disse beholdningene skal fungere som en buffer før produksjonsapparatet er kommet i gang. Behovet kan dekkes på flere måter: militære lagre, sivile lagre, kontrakter/avtaler med leverandører, samt bi- og multinasjonale avtaler. Løsningsvalg vil være et resultat av tilgang i markedet, ledetid på materiellet, enhetens klartid og kostnader.

3.5.6 Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet

Strategisk sjøtransport

Et prioritert område innenfor militær transformasjon er å bedre deployerbare styrkers tilgang til strategisk sjø- og lufttransport. Norge spiller en sentral rolle i utviklingen av strategisk sjøtransport i alliansen, og har lederansvaret for høynivågruppen som er etablert for å fokusere på utvikling av kapasiteter for å dekke alliansens mangler innenfor dette området.

Gruppen har nå etablert to delaktiviteter for å tilfredsstille alliansens behov. Den ene består av å etablere en multinasjonal kapasitetspakke for 2004, med en rammeavtale for åtte til ni transportskip. Dette ble gjort under ministermøtet i desember 2003, hvor ni forsvarsministere signerte avtalen, Multinational Implementation Arrangement (MIA). Kapasitetspakken ble videreført i 2005, og arbeidet med en forbedret kapasitetspakke for 2006 er kommet godt i gang. Et viktig element er å inkludere EU i samarbeidet. Den andre delaktiviteten er arbeidet ved Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven i Nederland. Senteret ble etablert av Nederland, Storbritannia og Norge på permanent basis høsten 2003. Senteret har til formål å sikre kostnadseffektiv koordinering og utnyttelse av brukernes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport. Senteret ga for Norge i 2004 en direkte kostnadsbesparelse på ca. ti mill. kroner. Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Tyrkia og Ungarn ble med i 2004, slik at det nå er ni nasjoner som deltar. Interessen for senteret er økende, og målet for 2006 er å få med flere nasjoner i samarbeidet og å utvide senterets aktiviteter.

Strategisk lufttransport

Norge signerte i juni 2005 en multilateral myndighetsavtale om strategisk lufttransport innenfor rammen av PCC. Kapasiteten skal frembringes ved innleie av et antall flytimer, anslagsvis 60–130 timer, og målsettingen er at den skal være operativ 1. januar 2006. En slik fremdrift forutsetter at de involverte landene blir enige om de kommersielle betingelsene. Norge ble våren 2004 opptatt som assosiert medlem av European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven, Nederland. EAC fungerer som et plan- og koordineringssenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten og luft-til-luft-tankingskapasiteten blant medlemslandene. For 2006 er det budsjettert for 27 mill. kroner til strategisk lufttransport fra norsk side.

3.5.7 Spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker besitter særlig utrustning og trening som setter dem i stand til å bidra innenfor suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og episode- og krisehåndtering. På anmodning fra justismyndighetene kan spesialstyrkene gi bistand til å forebygge og bekjempe begrensede terroranslag. Styrkene er godt i stand til å samarbeide med styrker fra andre land i kollektivt forsvar av Norge og i flernasjonale operasjoner utenlands.

I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal overordnet nivå styrkes i sin evne til å lede spesialstyrkenes operasjoner.

Erfaringer fra operasjoner i utlandet og utviklingen i NATO har synliggjort behovet for å tilpasse styrkenes kapabilitet til NATOs felles krav og nasjonale krav. Spesialstyrkene er avhengige av støtte fra andre avdelinger til å gjennomføre sine operasjoner, både til strategisk deployering og til taktisk innsetting og støtte. Etableringen av en luftving integrert i spesialstyrkene er iverksatt. Avdelingenes virksomhet på Rena, Rygge og i Ramsund videreføres.

3.5.8 Kystvakten

Kystvakten er statens mest sentrale aktør innenfor suverenitetshevdelse i norsk sjøområde, og hovedverktøy for myndighetsutøvelse i norske jurisdiksjonsområder til havs i fredstid. Kystvaktens aktive tilstedeværelse er viktig for å utøve norsk myndighet, og håndtere større og mindre episoder både i norsk territorialfarvann samt norske jurisdiksjonsområder. Kystvakten er videre en av Forsvarets viktigste bidragsytere til sivile myndigheter, særlig innenfor søk, redning og kystberedskap.

I forbindelse med at kontrakter for to innleide havgående fartøyer utløper, vil regjeringen styrke Kystvaktens evne til å løse sine oppgaver ved å ta i bruk mer moderne fartøyer. Et av de nye fartøyene vil ha kapasitet til å inngå i den statlige slepeberedskapen. Forsvaret viderefører dermed gjennom Kystvakten sin støtte til den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge med to fartøy i 2006.

I tillegg oppgraderes de helikopterbærende fartøyene i Nordkapp-klassen og KV Svalbard for å kunne bære nye enhetshelikoptre NH-90, og radarsystemene oppgraderes for å tillate best mulig utnyttelse av helikoptre. Oppgraderingene ventes ferdigstilt første halvår 2007. De nevnte oppgraderingene innebærer at et helikopterbærende fartøy til enhver tid vil være tatt ut av drift i 2006. Det planlegges således med å seile ti havgående fartøyer, samt syv fartøyer for kystnære operasjoner (sammenslått indre kystvakt og bruksvakt). Den kystnære del av strukturen tilføres medio 2006 de første nye fartøyene til erstatning for eldre fartøy. Dette forventes å bidra til en økt kvalitet på kystvakttjenesten. Det tas sikte på å opprettholde antall seilingsdøgn og flytimer til kystvaktformål i 2006. I tillegg fokuseres det på sammenhengen mellom etterretning, radarkjede, satellittovervåking, AIS, LDKN, P-3 Orion, F-16 og Sjøforsvaret ut over Kystvakten. Det er tilfanget av presis informasjon som sikrer Kystvaktens evne til målrettet seiling der behovet er størst. Kvaliteten på seilingsdøgn er vel så viktig som fokus på antall seilingsdøgn alene. Kystvakten vil videreføre kjøp av sivile flytjenester iht. inngåtte kontrakter for overvåking i Nordsjøen og nordområdene (spesielt Fiskevernsonen ved Svalbard).

Sikring av norske interesser og forpliktelser inkludert forsvarlig ressurskontroll forblir en sentral politisk målsetting. Tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs vil derfor fortsatt prioriteres.

Det har i perioden 2000 til 2005 vært en positiv trend med en økning av rammen på kapittel 1790, hvor Kystvakten har fått en større andel av det totale forsvarsbudsjettet. Også på materiellsiden foregår en meget positiv utvikling. Innfasing av KV Svalbard ga Kystvakten en helt unik kapasitet som også har betydning for Norge som polarnasjon. Eldre fartøysmateriell skiftes ut, og dette vil gi en kvalitetsheving på Kystvaktens tilgjengelige enheter. Som eksempler nevnes KV Harstad, og beslutningen om å leie inn fem nybygde fartøyer til indre kystvakt. Det er videre besluttet at det skal inngås kontrakt om levering av ytterligere fartøy med kapasitet tilsvarende KV Harstad, med opsjon på ytterligere ett fartøy i 2007. Kystvaktens operative kapasiteter forbedres, og dette forventes sammen med opprettholdt fokus på kompetanse, å bidra til en fortsatt forbedring av Kystvaktens operative evne.

3.5.9 Totalforsvar og sikring av vitale samfunnsinteresser

Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har i hele etterkrigstiden vært at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skal kunne settes inn for å understøtte forsvaret av Norge. Konseptet har vært basert på beredskapslovgivningen og Forsvarets behov for støtte fra det sivile samfunn når vilkårene har vært til stede. Konseptet omfattet ikke de lavere krisenivåene. Det endrede trussel- og risikobildet har medført at samfunnssikkerhet har fått økt betydning, og den tradisjonelle totalforsvarstenkningen måtte revurderes i lys av utviklingen.

Stortinget har ved behandlingen av i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) og Innst. S. nr. 49 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003–2004) sluttet seg til en utvidelse og modernisering av totalforsvarskonseptet. Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig. Det er ikke lenger en forutsetning at beredskapslovgivningen trer i kraft.

Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig ligger likevel fast. Det moderniserte totalforsvarskonseptet vektlegger samtidig i større grad militær støtte til det sivile samfunn. Samtidig skal dette ikke være dimensjonerende for styrkestrukturen. Forsvarets støtte i slike situasjoner skal skje med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter samt den kompetanse og de ressurser Forsvaret har for å løse primæroppgavene. Territorialforsvarets innretning, utrustning og trening skal imidlertid vektlegge evnen til å bidra til å løse samfunnssikkerhetsoppgaver i den høyere del av krisespekteret, bl.a. gjennom kvalitetsreformen i Heimevernet. Bekjempelse og forebygging av terror er en politioppgave i de tilfeller hvor det ikke er grunnlag for å vurdere situasjonen til å ha en sikkerhetspolitisk dimensjon.

Forsvarets støtte til samfunnssikkerhetsarbeidet er først og fremst aktuelt i forbindelse med alvorlige, krisepregede hendelser der situasjonen er av en slik art at de sivile myndigheter som har primæransvaret, ikke klarer å håndtere situasjonen ved hjelp av egne ressurser. Det bør prioriteres å yte støtte innenfor områder hvor Forsvaret har kompetanse som andre myndigheter ikke har.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 42 (2003–2004) at det må legges vekt på å styrke og utvide et gjensidig sivilt-militært samarbeid for å kunne møte endrede sikkerhetsutfordringer, fremfor alt knyttet til samfunnssikkerheten, på en mest mulig effektiv måte. Regjeringen har etablert et Sentralt totalforsvarsforum som skal bidra til samordning og overordnet koordinering av totalforsvarsrelaterte problemstillinger og spørsmål knyttet til sivilt-militært samarbeid og samfunnssikkerhet. Forumets formål vil være å legge til rette for et best mulig samarbeid mellom sivile og militære myndigheter når det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele krisespekteret, innenfor rammen av et utvidet totalforsvarskonsept.

3.5.10 Vern mot atom, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen

Dagens trussel- og risikobilde omfatter potensiell spredning og bruk av ARBC-våpen (dvs. atom, radiologiske, biologiske og/eller kjemiske våpen). Dette medfører behov for et effektivt og samordnet vern mot disse truslene. Det ble i 2004 gjennomført en utredning av Forsvarets arbeid med ARBC-vern og aktuelle problemstillinger knyttet til dette. På bakgrunn av utredningen er det bestemt å gjennomføre en rekke konkrete tiltak for å bedre koordinering, organisering og ansvarsfordeling, samt tiltak for samordning av kompetanse og ressurser innenfor ARBC-verntjenesten i Forsvaret. Det vil også bli gjennomført ytterligere utredninger i en fase to av prosjektet. Som en del av tiltakene skal det også gjennomføres en særskilt vurdering av organiseringen av Forsvarets verifikasjonsvirksomhet for ARBC-midler. En sentral del av denne virksomheten er driften av Forsvarets forskningsinstitutts verifikasjonslaboratorium. Dette har i flere år vært prosjektfinansiert som del av ulike forskningsprosjekter, men vil fra 2006 finansieres gjennom den ordinære driften i Forsvarets militære organisasjon.

I løpet av 2006 er det planlagt å utarbeide teknisk/økonomisk beslutningsgrunnlag knyttet til evt. samarbeid med deler av Forsvarets sanitet med Ullevål universitetssykehus. Formålet med tiltaket er å få vurdert potensialet for å øke den medisinske beredskapen, spesielt rettet mot den nasjonale beredskapen innenfor ARBC-området.

3.5.11 Utvikling av system for styrkeoppbygging og nytt beredskapssystem

Utvikling og innføring av et helhetlig system for styrkeoppbygging som er tilpasset dagens trusselbilde, den endrede forsvarsstrukturen og Forsvarets nye innretning, vil fortsette i 2006.

Videreutvikling og tilpasning av nytt Beredskapssystem for Forsvaret fortsetter, med vekt på tilpasning av de underliggende planer som er basert på beredskapssystemet.

3.5.12 Øvelser

Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO får konsekvenser også for øvelsesåret 2006. Etter reduksjoner i øvingsvirksomheten i 2005 særlig knyttet til Forsvarets merforbruk i 2004, legges det opp til at øvingsaktiviteten i 2006 økes ift. 2005. Dette er nødvendig for å sikre produksjon av tilstrekkelig operativ evne for å møte nasjonale og internasjonale forpliktelser. Øvingsvirksomheten er også et viktig element i videreutviklingen av nasjonal og alliert styrkestruktur.

NATOs øvingsprogram er i fortsatt endring for å tilpasses de operative behov og behovet for utvikling av nye kapasiteter og konsepter. Programmet er preget av at planlagte NATO-PfP-øvelser faller bort eller endrer karakter. Som kompensasjon oppmuntres nasjonene til å tilby nasjonale øvelser med relevant innhold til øvrige allianse- og PfP-partnere, noe Norge allerede har gjort i flere år.

Nasjonalt prioriteres øvelser som setter Forsvaret i stand til å møte Forsvarets nasjonale og allierte forpliktelser. Det legges spesiell vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Dessuten fokuseres det på krisehåndtering og fredsoperasjoner, samt tiltak mot internasjonal terrorisme og bruk av masseødeleggelsesvåpen. Både trenings- og øvingsmønsteret har i stor grad som formål å bidra til transformasjon av militære kapasiteter. For øvrig vil programmet dekke behovet for samøving mellom Forsvaret og politiet i forbindelse med innsats mot terroranslag.

I et alliansebasert forsvar er det viktig for Norge å trekke øvingsvirksomhet til landet, både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som er tidsriktige og som tilrettelegger for utvikling og eksperimentering av nye kapasiteter og nye operasjonskonsepter. Dette innebærer b1.a. at Allied Command Transformation (ACT)og Joint Warfare Center (JWC) inviteres til å delta i planlegging, gjennomføring og etterarbeid/analyse av øvelser.

Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold COE/CWO ( Center of Excellence/Cold Water Operations) på Jåtta utgjør et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid, spesielt i forhold til utviklingen av NATO Response Force (NRF). Kompetansesenteret utgjør videre et viktig element i arbeidet med å gjøre det attraktivt for allierte styrker å trene i Norge. Alliert treningssenter nord (ATS/N) i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S) på Voss er viktige elementer i tilretteleggingen for alliert trening. I tillegg tilbys treningsmuligheter ved Garnisonen i Porsanger, Østerdalen Garnison, Ørland, Ramneset, spesialstyrkefelt mv.

På luftsiden er Ørland hovedflystasjon og Banak flystasjon spesielt utpekt til å ta imot utenlandske luftstyrker på trening. I de tilfeller der skarpskyting vil foregå i Halkavarre skytefelt, skal utenlandske flystyrker hovedsakelig legges til Bodø flystasjon, avdeling Banak. Også Bardufoss tilrettelegges for aktivitet. Utenlandsk fartøysaktivitet skal i størst mulig grad ha Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge og Olavsvern (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt.

Ved alliert/utenlandsk aktivitet i Norge skal det i de tilfeller det er mulig, øves samvirke med nasjonale styrker. Utbyttet av slik samtrening er svært positivt og verdifullt. Den sentrale øvelsen i 2006 vil være vinterøvelsen Cold Response i Nord-Norge, der det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.

Deltakelse i NATOs krisehåndteringsøvelse (CMX) ventes å gi godt utbytte for Forsvaret og betydelige deler av sentraladministrasjonen. Øvelsen i 2006 vil ha særlig fokus på håndtering av asymmetriske trusler og mulig innsetting av NATOs reaksjonsstyrke. Det står videre sentralt i øvelsen å anvende det nye beredskapssystemet i NATO, samt tilhørende systemer nasjonalt, herunder Sivilt beredskapssystem og Beredskapssystem for Forsvaret.

Norge deltar aktivt i initiativet for å motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen, det såkalte Proliferation Security Initiative (PSI). I 2006 er det planlagt seks øvelser i tillegg til en «skrivebordsøvelse». Under disse øvelsene er hovedvekten lagt på etterretningssamarbeid, operativt samarbeid og avklaring av juridiske og folkerettslige spørsmål. Norge vil delta med observatører eller styrkeelementer i enkelte av øvelsene. Norge var vertskap for en slik øvelse høsten 2005.

3.6 Verneplikten

Verneplikten er en avgjørende del av forsvarskonseptet og en bærebjelke i Forsvaret. Verneplikten sikrer en stabil tilgang av godt egnet personell til Forsvaret, både ved personell som kan bekle funksjoner på det laveste nivå og ved å sikre en god rekruttering til senere tjeneste som vervet og befal. Verneplikten sikrer også kvaliteten på Forsvarets personell ved alltid å rekruttere den best egnede delen av ungdommen. Behovet for vernepliktige er i de senere år redusert i takt med reduksjonene i Forsvarets styrkestruktur. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil fortsatt basere seg på Forsvarets behov, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42. (2003–2004). Forsvaret arbeider systematisk for at verneplikten skal være meningsfylt, både innholdsmessig og statusmessig.

Ordningen med en selektiv og differensiert innkalling til militærtjeneste medfører utfordringer i forhold til godtgjørelser, byrdefordeling og opplevelsen av rettferdighet for den enkelte. Derfor er det vektlagt at de som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes i form av statushevende tiltak. Dimisjonsgodtgjørelsen for dem som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, er fra 2001 hevet fra 7 000 kroner til 16 500 kroner fra 1. juli 2005. Regjeringen legger opp til en ytterligere økning fra 1. januar 2006 til 20 000 kroner, og deretter en ytterligere opptrapping til 25 000 kroner. Videre planlegges det å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Forsvarets skolesenter vil få ansvaret for den faglige tilrettelegging av dette utdanningstilbudet. Litteraturlesing, oppgaver og eksamen tilrettelegges og gjennomføres på frivillig basis, som et grunnlag for videre sivil eller militær utdanning for den enkelte.

Innkalling til førstegangstjeneste i Hæren fordeles på to hovedinnrykk, henholdsvis et sommer- og et vinterinnrykk. Dette øker den militære beredskapen ved at utdanningsnivået i styrkestrukturen blir jevnere fordelt og bedre utnyttet i løpet av året. Varigheten av førstegangstjenesten i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret skal fortsatt være tolv måneder, og antallet vernepliktige dimensjoneres ut fra forsvarsgrenenes behov. Utdanning for Heimevernet skal være fire måneder.

Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon videreføres. Forsvarssjefen kan av andre grunner gi inntil fire ukers forkortet tjenestetid. Alle mannskaper som får forkortet tjeneste mottar dimisjonsgodtgjørelse i henhold til gjeldende satser og regler på dimisjonstidspunktet.

Kvaliteten på utdanningen av de vernepliktige inne til førstegangstjeneste skal styrkes for å møte de økte krav til tjenesten og gjøre denne mer meningsfylt. Den enkeltes skikkethet og samlede kompetanse i forhold til Forsvarets behov vil være avgjørende for innkalling til tjeneste. Rett person på rett plass er viktig for å øke motivasjonen og redusere frafall under gjennomføring av førstegangstjenesten. Fra 2006 vil kvinner innkalles til frivillig sesjon og regjeringen fremmer en egen proposisjon høsten 2005 om endring i vernepliktsloven for å kunne gjennomføre dette. Med denne ordningen vil kvinner nås på en strukturert måte med informasjon om hva Forsvaret har å tilby av utdanning og karrieremuligheter.

Sesjon skal være et sentralt rekrutterings- og seleksjonsverktøy. Innholdet i sesjonen skal videreutvikles for i større grad å motivere for førstegangstjeneste og videre utdanning i Forsvaret. Det vil bli vektlagt å ha en bedre kommunikasjon med den enkelte vernepliktige i tiden fra gjennomføring av sesjon og til innkalling til tjeneste foreligger.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 42 (2003–2004) en gjennomgang av Voksenopplæringen (VO) i Forsvaret. Voksenopplæringen vil bli organisert på sentralt nivå med fagmyndighet og direktivansvaret tillagt Forsvarets skolesenter (FSS). Voksenopplæringen vil organisasjonsmessig bli lagt til Forsvarets kurssenter (FKS) på skolesenteret. Med bakgrunn i St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble ansvaret for all akademisk virksomhet underlagt Forsvarets skolesenter. Forsvarets studiesenter på Bardufoss (FS) er tidligere underlagt skolesenteret ved Forsvarets kurssenter. For å få en best mulig ressursutnyttelse og koordinering, er det naturlig å ha en faglig kobling mellom studiesenteret og andre deler av FKS, herunder Voksenopplæringen. Forsvarets kurssenter skal gi et landsomfattende regionalt tilbud til ansatte og vernepliktige i Forsvaret. Som ledd i statushevingen av verneplikten vil FKS på vegne av skolesenteret få ansvar for å videreutvikle og implementere tilbud om poeng-givende utdanning for alle vernepliktige.

Midler til VO vil i tråd med Stortingets føringer øremerkes. Voksenopplæringen vil primært ivareta opplæringstilbud til vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste, med særlig prioritet til mannskaper med svak utdanningsbakgrunn. VO skal for øvrig gi tilbud for å heve den sivile kompetansen blant vervede, lærlinger, kontrakts- og avdelingsbefal.

Lærlingeordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov.

3.7 Personell og kompetanse

Et personellkorps med relevant kompetanse er en helt avgjørende ressurs i et moderne forsvar. Færre medarbeidere enn tidligere skal løse mer sammensatte oppgaver både nasjonalt og internasjonalt. Det overordnede mål for personellpolitikken er derfor et kompetent og høyt motivert personellkorps, som sikrer god oppgaveløsning. Målsettingen om å redusere antall årsverk med minimum 5 000 innen utgangen av 2005, sammenlignet med antall årsverk i september 2000, ble nådd medio 2005, og det antas at Forsvarets militære organisasjon vil bestå av ca. 15 800 årsverk ved utløpet av 2005. Arbeidet med reduksjoner i ledelses- og støttefunksjoner fortsetter, og også årsverksmålet for neste planperiode (15 300 årsverk eksklusiv ytterligere gevinster for rasjonalisering av FLO) forventes å bli nådd tidlig i perioden 2005–2008.

Avgangsstimulerende tiltak (AST) ved omstillingen av Forsvaret behandles etter et revidert direktiv fra Forsvarsdepartementet. I korte trekk går det ut på at de ansatte fra 1. januar 2005 ikke lenger gis anledning til å søke AST, men at arbeidsgiver skal kunne tilby dette til overtallig personell. Alle tiltakene er videreført med små justeringer.

Det er behov for å etablere en bedre balanse i personell- og gradsstrukturen for å øke de militære styrkenes fleksibilitet, reaksjonsevne og gripbarhet. I dagens struktur er det en uhensiktsmessig stor andel offiserer på de høyere og midlere gradsnivå i forhold til antall offiserer og befal på de lavere gradsnivåer, da særlig avdelingsbefal. Basert på en helhetlig gjennomgang av gradsstrukturen i 2005 vil det i 2006 bli gitt nye rammer for militære grader med sikte på å redusere det totale gradsnivå og bedre prinsippene for gradsfastsettelse. I denne sammenheng vil det også være riktig å endre det fastsatte gradsnivået for militære embeter, jf. omtale under kapittel 5.11.2. Avdelingsbefalsordningen er innført i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Dette gir en gradvis økning i tilsettinger av avdelingsbefal og en økning i antall vervede som på sikt vil gjøre personellstrukturen bedre tilpasset Forsvarets oppgaver. Avdelingsbefalsordningen vil gi bedre kontinuitet, høyere erfaringsnivå og mer relevant kompetanse på lavere nivå i Forsvarets organisasjon, noe som øker operative avdelingers effektivitet og sikkerhet.

Et større antall vervede er nødvendig for ytterligere å forbedre anvendbarheten, reaksjonsevnen og kvaliteten i Forsvarets operative avdelinger. Rekrutteringen av vervede og fordeling til operativ tjeneste gjennomføres normalt under førstegangstjenesten. Det vil bli vektlagt å videreutvikle rekrutteringsprosessen av vernepliktige mannskaper til befalsutdanning eller til kontrakt som vervet. Forholdet mellom militære og sivile årsverk vil også bli vurdert. Krav til kompetanse og kontinuitet i stillinger som ivaretar Forsvarets økonomistyring, vil bli tillagt spesielt stor vekt.

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) blir antall faste internasjonale stillinger redusert til ca. 380 i løpet av planperioden (2005–2008). Også på dette punkt vil innsatsen bli intensivert i 2006 for å sikre det planlagte gevinstuttak.

En videre utvikling og implementering av personellpolitiske tiltak innenfor rekruttering, kompetanse, likestilling, familie og HMS-arbeid har høy prioritet. En plan for strategisk kompetansestyring vil bli innført i Forsvaret. Dette er ment å skulle sikre en mer effektiv styring av kompetanseproduksjonen og en bedre anvendelse av Forsvarets samlede personellressurser. En ny personellorganisasjon (Forsvarets personelltjeneste) underlagt Forsvarsstaben vil bli etablert som et viktig bidrag for å oppnå målsettingene på personellområdet og effektivisere ressursbruken.

I 2006 vil det bli iverksatt en ordning med en begrenset rekruttering til krigsskolene av personell som har en sivil bachelor eller annen relevant utdanning og som ikke har gjennomført grunnleggende befalsutdanning. Dette vil gi Forsvaret økt tilfang av akademisk personell til militære stillinger.

Det vil bli innført et kompetansestyringssystem som ivaretar en målrettet produksjon rettet mot Forsvarets behov.

Forsvarets lønnssystem skal gjennomgås i en helhetlig sammenheng. Forsvarssjefen har ansvaret for evt. tiltak som krever forhandlingsløsninger med de ansattes organisasjoner, med sikte på å skape bedre kontroll over og forutsigbarhet i utviklingen av Forsvarets lønnsutgifter.

I 2004 besluttet Forsvaret å etablere Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) for skadet personell, veteraner og pårørende med tilbud om langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings- og trygdespørsmål. Poliklinikken skal være det sentrale kontaktpunktet i Forsvaret for personell som har fått helseproblem etter tjeneste i Forsvaret, og tilbudet om helseoppfølging skal være åpent for personellet uavhengig av hvor lenge etter avsluttet tjeneste problemene oppstår. Poliklinikken samarbeider med sivile helseinstitusjoner ved oppfølgingen av personellet. Tilbudet ved NMP skal videreutvikles, og kapasiteten ved klinikken må tilpasses etterspørselen etter hvert som tilbudet blir kjent og etterspurt. Det skal legges vekt på systematikk i oppfølgingen av personellet med mulighet til å etterprøve effekten av behandlingen.

I januar 2005 trådte forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv., i kraft. Forskriften danner grunnlag for å yte økonomisk hjelp til personell som får psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i operasjoner i utlandet. Regjeringen vil øke den samlede rammen fra 10 til 20 mill. kroner i 2006 for å dekke evt. erstatningsbeløp som innvilges på grunnlag av denne forskriften.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Det er en målsetting at kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret skal økes. I 2005 var andelen av kvinner som søkte befalsskolene, gjennomsnittlig 17 pst. Når kvinner fra 2006 blir innkalt til frivillig sesjon, forventes det at dette vil styrke rekrutteringen av kvinner. Det er et viktig satsningsområde å få flere kvinner til å velge Forsvaret, både som vernepliktige, vervede, avdelingsbefal og yrkesoffiserer. Det er også viktig å rekruttere flere med innvandringsbakgrunn. Forsvaret trenger flerkulturell kompetanse på alle nivå for å utvikle mangfoldet i organisasjonen.

Likestillingsloven stiller krav om planmessig arbeid med likestilling på alle samfunnsområder. For Forsvaret er det et viktig mål å få flere kvinner til organisasjonen, for at den skal preges av mangfold og likeverd. Innføring av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner vil sende et tydelig signal til kvinner om at deres innsats er ønsket og forventet av Forsvaret. Undersøkelser tyder på at direkte innkalling vil føre til at flere kvinner vil møte til sesjon og på den måten får et bedre grunnlag for å vurdere de arbeids- og karrieremulighetene som finnes i Forsvaret. Det planlegges med at ca. 50 pst. av den kvinnelige delen av årskullet vil møte til sesjon, og at en vesentlig større andel av kvinner vil gjennomføre førstegangstjeneste og søke en befalsskoleutdanning etter at ordningen er innført enn hva tilfellet er i dag. Etablering av ordningen forutsetter både praktisk tilrettelegging og lovendring. Regjeringen vil om kort tid fremme en Odelstingsproposisjon om endring av vernepliktsloven. En omfattende informasjonsstrategi for å gjøre ordningen kjent, er også planlagt. Dette tiltaket er et strukturelt tiltak som forventes å gi en vesentlig effekt på likestillingen mellom kjønnene i organisasjonen på sikt. Forsvaret vil nøye følge effekten av tiltaket.

Reiseutgiftene i Forsvaret

Forsvarsdepartementet understreket i St.meld. nr. 29 (2004–2005) at reiseutgiftene var for høye, og nedsatte derfor en arbeidsgruppe som har laget egne retningslinjer for reisevirksomheten. Rapporten ble ferdigstilt primo september 2005, og retningslinjene vil bli lagt til grunn for reisevirksomheten f.o.m. 2006. Videre har forsvarssjefen besluttet å innføre tilnærmet reisestopp for å avhjelpe den anstrengte økonomiske situasjonen i Forsvaret i inneværende år grunnet merforbruket i 2004. For nøye å kunne følge utviklingen i reiseutgiftene, har Forsvaret innført måltall for reiser som rapporteres til Forsvarsdepartementet gjennom resultatkontrollrapporteringen. Forsvaret vil på bakgrunn av utviklingen i forbruket av reiser forløpende vurdere behov for justering av tiltak, og behovet for nye tiltak.

Bruk av konsulenter

Alle typer konsulentoppdrag i Forsvarets militære organisasjon skal godkjennes av forsvarssjefen. Kapitteleierne er pålagt å terminere oppdrag som ikke er strengt nødvendige. Det er foretatt en gjennomgang av konsulentoppdragsporteføljen. Gjennomgangen munnet ut i en anbefaling om ter­minering av alle prosjekter som ikke var innenfor Forsvarsdepartementets retningslinjer for konsulenter. Dette arbeidet følges opp løpende.

Organisasjonskultur

Forsvaret skal i størst mulig grad gjenspeile utviklingen i samfunnet for øvrig og det stadig økende mangfoldet der. Forsvarets verdigrunnlag vies oppmerksomhet i all utdanning og tjeneste ved alle avdelinger og institusjoner i Forsvaret.

Forsvaret skal være en organisasjon preget av ansvarlighet, læringsevne og endringsvilje. Å utvikle organisasjonskulturen er vesentlig for å modernisere Forsvaret. Åpenhet og god kommunikasjon skal stå sentralt.

Ansvarlighet skal vises gjennom ledelse med tydelige mål og resultatkrav. Det må gjennomføres profesjonelle styringsdialoger der ansvar, myndighet og ressurser klargjøres. Etiske konsekvensvurderinger skal være integrert i beslutningsprosessene. Ledere på ethvert nivå må være seg bevisst sin rolle som kulturbærere, slutte opp om beslutninger som er fattet og ha tilstrekkelig kompetanse og gode holdninger i arbeidsgiverrollen. Ledere skal vise vilje til å gjøre ansvar gjeldende på bakgrunn av oppnådde resultater i forhold til resultatkrav og styringsdialoger. Dette vil særlig bli vektlagt ved utvelgelse av personell til lederstillinger.

Forsvaret skal være en lærende organisasjon som aktivt bruker nyervervet kunnskap og erfaring som grunnlag for fortsatt endringsarbeid, beslutninger og handlingsplaner. Kompetanse skal erverves gjennom forskning og utvikling, evalueringer av arbeidsprosesser og ledere og ved samhandling med andre medarbeidere. Det skal legges til rette for at alle ser verdien av å tilegne seg kompetanse og dele den med andre. For at kunnskapen skal være til nytte, må ledere og medarbeidere være villige til å la kunnskapen være en avgjørende del av et hvert beslutningsgrunnlag. Forsvaret skal være villig til å ta risikoen med å prøve ut nye ideer slik at man ligger i forkant av utviklingen.

3.8 Eiendomsforvaltning og avhending

I den pågående omstillingen er det en klar målsetting å redusere Forsvarets driftsutgifter betydelig. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er avhending av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvaret ligger så langt i omstillingen meget godt an ift. å nå målsettingen om EBA utrangering. I langtidsperioden 2005–2008 er det satt som mål å utrangere ytterligere 0,5 mill. kvm i tillegg til de to mill. kvm som er utrangert i perioden 2002–2005. Forsvaret skal snarest mulig og senest innen utgangen av 2008 disponere et areal på maksimalt 3,5 mill. kvm. Nedtrekket i antall kvm vil bidra sterkt til å redusere fremtidige driftsutgifter. Dessuten skal husleieutgiften snarest mulig og senest innen 2008 reduseres med inntil 20 pst. sammenlignet med 2004-nivået.

Til grunn for avhendingen ligger kravet om maksimering av inntektene gjennom salg til markedspris. Dette innebærer fokus på god etterbruk i de områdene der Forsvaret selger seg ut gjennom en tett dialog med potensielle kunder og lokale myndigheter. I budsjettforslaget for 2006 er det lagt opp til et nettoresultat ved avhending av eiendom på 500 mill. kroner, hvilket er i underkant av 100 mill. kroner høyere enn i 2005-budsjettet.

Det forventes vesentlig lavere nettoresultat ved avhending av eiendom i de gjenværende årene i planperioden og i årene som følger. En vesentlig større andel av den gjenværende EBA-massen Forsvaret skal redusere med i perioden, vil bestå av objekter med store avhendingskostnader. Selv om målsettingen er å minimalisere disse kostnadene, vil krav ift. bl.a. opprydning og miljøvern bidra til å dimensjonere fremtidige utgifter.

Forsvarsbygg er en sentral bidragsyter til omleggingen av Forsvaret. Virksomheten skal bidra i realiseringen av målene for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med omstillingen. Det vil kreves en signifikant effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbygg for å frigjøre ressurser i ønsket utstrekning.

Forsvarsbyggs hovedfokus skal fortsatt rettes mot å:

• effektivisere egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner overfor kunder i Forsvarets militære organisasjon for alle tjenester som ytes

• utvikle nye konsepter for eiendoms- og bygningsløsninger tilpasset et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar, og gjennomføre prioriterte investeringer som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til ny struktur

• gjennomføre avhending av utrangert EBA så kostnadseffektivt som mulig for gjennom salgsinntekter fra avhendingen og reduserte driftskostnader, bidra til å sikre omstillingen og øke investeringstakten i prioriterte områder.

Det påhviler alle brukere av EBA et særskilt ansvar for å utrangere bygninger og anlegg som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre egen virksomhet.

I tilknytning til Stortingets behandling av Dokument nr. 3:7 (2004–2005) ble følgende forslag vedtatt:

«Stortinget trekker tilbake Forsvarsdepartementets fullmakt til å avhende fast eiendom ut av offentlig eie, jf. Stortingets vedtak XI 2. desember 2004 under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005). Fullmakten gis til Kongen i statsråd.»

Nytt fullmaktsregime har fungert i nærmere et halvt år, fra begynnelsen av juni 2005. Det har i denne perioden vært fremsendt et tilstrekkelig antall saker til at man ser at nye rutiner knyttet til ivaretakelse av det offentliges og allmennhetens interesser fungerer etter sin hensikt. Antallet saker hvor kommuner kjøper eiendom direkte til takstverdi, har økt vesentlig og en ser også at koordineringen mot andre offentlige etater fungerer tilfredsstillende. Spesielt fremheves etablerte samarbeidsrutiner mot Direktoratet for naturforvaltning, som innebærer at ingen eiendommer legges ut for åpent salg eller selges direkte til kommune/fylkeskommune uten at eiendommens betydning for allmennhetens friluftsinteresser er ivaretatt.

Riksrevisjonens kommentarer knyttet til enkelte formelle feil i forbindelse med salg av forsvarseiendom er fulgt meget nøye opp. Nødvendige organisasjonsmessige tilpasninger samt forbedring av regelverk og kvalitetssikringsrutiner er iverksatt slik at salg av forsvarseiendom nå skjer i henhold til formelle rammebetingelser. Forsvarsdepartementet vil følge opp slik at kvaliteten i salgsprosessen opprettholdes også over tid.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår regjeringen at fullmakten til salg av eiendommer tilbakeføres til Forsvarsdepartementet.

3.9 Drift og vedlikehold

Utgifter til drift og vedlikehold i forsvarsgrenene vil bli fulgt nøye opp også i 2006. Det primære siktemål er å kunne omdisponere frigjorte ressurser til prioritert operativ virksomhet og materiellinvesteringer. Overskuddsmateriell som ikke blir omdisponert, skal utfases. Bruken av eiendom, bygg og anlegg (EBA) knyttet til lagring av ulike materiellkategorier skal gjennomgås slik at EBA-massen ytterligere tilpasses ny struktur og slik at målsettingen om areal- og kostnadsreduksjoner kan nås.

3.10 Investeringer

Stortinget ble ifm. fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2004–2005) orientert om Forsvarsdepartementets iverksettelse av et nytt konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren, et konsept som bl.a. innebærer endringer i roller og ansvar innenfor investeringsvirksomheten. Et hovedsiktemål med konseptet er å sikre Forsvarsdepartementet bedre strategisk styring, spesielt i de tidligere fasene av investeringsprosessene.

Investeringsvirksomheten i 2006 vil bli preget av videreføringen av tiltakene i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Samtidig er 2006 også et år som påvirkes av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), og de investeringsbeslutningene som ble fattet flere år tilbake. Det er forut for 2005 inngått en rekke kontrakter for å sikre leveranser til tidligere strukturmål.

Hovedutfordringen i 2006 er derfor å sørge for at investeringene blir rettet mot den strukturen som er beskrevet i langtidsplanen 2005–2008. Forsvarsdepartementet har satt i gang tiltak for å tilpasse porteføljen til de forutsetninger som legges til grunn i langtidsplanen for 2005–2008. De årlige investeringsplanene bygger opp under denne planen.

3.10.1 Materiellinvesteringer

Budsjettforslaget for 2006 innebærer en videre satsing på å etablere og modernisere strukturen. Budsjettforslaget til materiellinvesteringer er på 7,7 mrd. kroner (inklusiv merverdiavgift (mva.)) som utgjør en realøkning på 1,9 pst. Forslaget viser en fortsatt satsing innenfor Sjøforsvaret, der fregattprosjektet er Forsvarets største enkeltinvestering. Stortinget besluttet i 2003 å anskaffe Skjold-klasse MTB-er, og kontrakten ble signert samme år. Dette prosjektet representerer den nest største omsetningen av investeringsmidler i 2006. Satsingen innenfor luftforsvarsstyrker videreføres med oppgradering av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS), nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpenet. Investeringer i hærstyrker omfatter bl.a. brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføring av eksisterende prosjekter. Det er iverksatt arbeider for å utrede omfanget og evt. terminering av prosjektene 5026 Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell og prosjekt 5036 Panserbekjempelsesvåpen – middels rekkevidde. Arbeidet er nødvendig ift. tilpasning av Forsvarets struktur slik denne fremkommer av langtidsplanen for 2005–2008. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert bl.a. med store investeringer i Link-16.

De enkelte prosjektene er nærmere omtalt i del II, kapittel 1760.

3.10.2 Investeringer i bygninger og eiendommer

Bevilgningen til eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter) vil i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte arbeider. De to største av de pågående prosjektene er Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. I det fremlagte budsjettforslaget for 2006 er det satt av en ramme på 1,8 mrd. kroner (inklusiv mva.) til investeringer, herav 1,2 mrd. kroner (inklusiv mva.) til nasjonalfinansiert EBA.

Det er kun planlagt igangsatt noen få nye prosjekter med kostnadsramme under 100 mill. kroner (kategori 2). De nye prosjektene er knyttet til behov ifm. offentlige pålegg og innføring av nye materiellsystemer. I tillegg kommer etableringen av den permanente bygningen for Joint Warfare Center (JWC), hvor nasjonal andel (hovedsakelig mva.) overstiger 100 mill. kroner. Byggearbeidene forventes godkjent av NATO i løpet av 2005, med oppstart i 2006.

3.11 Program Golf

Program Golf består av flere prosjekter for å få etablert et felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Et viktig element er innføringen av et regnskapssystem for å kunne tilfredsstille økonomiregelverket i staten. Leveranseprosjekt 1 (LP 1) har gitt Forsvaret et nytt system for eksternregnskap. Med Leveranseprosjekt 2 (LP 2) vil Forsvaret innføre et system for internregnskap.

I budsjettproposisjonen for 2005 redegjorde regjeringen for at LP 2 ville bli lagt frem for Stortinget som et kategori 1-prosjekt for godkjenning, så snart de nødvendige beslutningsdokumenter er utarbeidet og har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. I St.meld. nr. 29 (2004–2005) om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004, ble det redegjort for at Forsvaret, i første omgang, vil gjennomføre LP 2 i redusert omfang, som derved blir et kategori 2-prosjekt. Videre ble det redegjort for at LP 2 også ville inneholde løsninger for forsyninger og materiellregnskap.

På bakgrunn av en ny gjennomgang av helheten i programmet, er det behov for å vurdere innretningen på videreføringen av programmet, herunder også omfanget av LP 2. Forsvaret vil i tillegg vurdere å videreføre eksisterende IT-systemer for å ivareta løsninger for forsyninger, vedlikehold og materiellregnskap, men i et meget redusert omfang ift. dagens 124 IT-systemer. Dette arbeidet vil i løpet av høsten 2005 og innen 31. desember 2005 konkludere med i hvor stor grad man bør videreføre arven, søke andre eksisterende løsninger i markedet, eller gå videre med SAP.

Det er videre viktig å fullføre innføringen av et nytt økonomisystem i Forsvaret. LP 2 vil nå bli konsentrert mot å innføre et internregnskapssystem som understøtter hele Forsvarets militære organisasjon. LP 2 vil også bidra til å ivareta anmerkninger i Dok. nr. 3:8 (2004–2005), Riksrevisjonens gjennomgang av Forsvarsdepartementets regnskap for 2004. Sammen med LP 1 vil LP 2 gjøre at Forsvarets militære organisasjon får et gjennomgående regnskapssystem i henhold til økonomiregelverket i staten. Etter innføringen av LP 2 skal Forsvaret ha etablert et fullstendig internregnskap med konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging som legger grunnlaget for en effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

I budsjettproposisjonen for 2005 ble det redegjort for erfaringer med innføringen av LP 1. Forsvaret vil tillegge disse erfaringer betydelig vekt ved gjennomføringen av LP 2. Dette gjelder spesielt opplæring av personell, kvalitet på masterdata og grensesnittproblemer ved tilknytning til randsystemer. Når det gjelder kompetanseoppbygging, skal det bl.a. utdannes lokale ekspertbrukere som vil få en dypere utdanning i løsningen (i LP 1 ble ikke ekspertbrukere benyttet). Disse skal delta i utviklingen, testingen, utdanning og innføringen av løsningen og vil på denne måten være en del av kompetanseutviklingen i Forsvaret. Ekspertbrukerne vil bli rekruttert på et tidlig stadium i prosjektet fra Forsvarets driftsenheter, og returnere til disse når løsningen innføres ved driftsenheten.

Etter at LP 1 ble innført fra 1. november 2003 har det for første gang vært mulig å foreta en avstemming mellom lønnsutbetalinger og regnskapet. Riksrevisjonen ser positivt på den utviklingen som nå finner sted omkring regnskapsføringen i Forsvaret. Det vil fortsatt ta tid før de gjennomførte og planlagte tiltakene for forbedringer sikrer gjennomgående systemunderstøttelse for tilfredsstillelse av kravene til regnskapsførsel og økonomiforvaltning i regelverket for økonomistyring i staten fullt ut.

3.12 Ulike former for offentlig-private løsninger

For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten, større fleksibilitet og reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret aktivt benytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet. Internt i forsvarsvarssektoren omtales dette som Offentlig privat partnerskap (OPP). I enkelte tilfeller vil slikt samarbeid også kunne omfatte andre deler av offentlig virksomhet. OPP er ett av flere sentrale virkemidler i den pågående moderniseringen av Forsvaret, og ikke et mål i seg selv. Samarbeid med, og leveranser fra, privat sektor er ikke nytt for Forsvaret. Forsvaret har alltid vært avhengig av samarbeid med og støtte fra det sivile samfunn, både i freds- og krisesituasjoner. Bruken av militære maktmidler er Forsvarets kjernevirksomhet. Den egne kompetansen og ressurser Forsvaret må ha i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner, skal alltid sikres. Involvering av privat sektor i Forsvarets verdikjede krever et bevisst forhold til valg av leverandører. Forsvaret skal ikke sette bort virksomhet hvis operative eller sikkerhetsmessige hensyn vil komme svekket ut. Ingen private aktører tillates å utføre stridende funksjoner.

OPP i forsvarssektoren omfatter bortsetting, « partnering» og offentlig privat samarbeid. Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av en virksomhets funksjon(er) til en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte ytelser tilbake. «Partnering» betegner ulike typer gjensidig forpliktende, langsiktige avtaler mellom to eller flere parter hvor integrerte samarbeidsformer ofte anvendes og hvor finansieringen i sin helhet eller i all hovedsak forestås av den offentlige part. Offentlig privat samarbeid er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer størstedelen av en utbygging eller materielleveranse, og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige mot leie i et visst antall år.

Beslutninger om iverksetting av ulike former for offentlig-private løsninger skal baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, herunder samfunnsøkonomiske hensyn. Hensikten med forslaget om innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for alle ordinære forvaltningsorganer i statsforvaltningen, (jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) Gul bok) er å sikre en nøytral vurdering mellom egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester. Endringen vil bidra til at beslutninger i større grad baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader. Dette kan bidra til mer effektiv ressursbruk også i forsvarssektoren. Ulike former for offentlig-private løsninger skal være totaløkonomisk fordelaktig. I tillegg skal faktorer som evne til fokus på kjernevirksomhet, kvalitet, fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og operative hensyn vektlegges.

Ulike former for OPP-løsninger som strategisk virkemiddel, vil være et viktig bidrag i den moderniseringsprosess som skal stå i fokus for Forsvaret i perioden 2005–2008. Bl.a. ved å muliggjøre en omprioritering av ressurser fra støttevirksomhet til høyere prioritert virksomhet vil slike løsninger bidra betydelig i omleggingen av Forsvaret. Det er i den forbindelse viktig at Forsvaret, når det er formålstjenlig, benytter næringslivet både nasjonalt og internasjonalt til å levere varer og tjenester. Det er igangsatt en rekke vurderinger av OPP i Forsvarets logistikkorganisasjon. Påkrevde vurderinger tar nødvendigvis tid, men flere prosjekter er sluttført. Arbeidet med andre prosjekter vil bli videreført. Forsvarets militære organisasjon har også kontrahert flere kystvaktfartøyer fra sivile leverandører. Forsvaret vil arbeide videre med andre prosesser med sikte på iverksetting av ulike former for offentlig-private løsninger.

3.13 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) er en integrert del av omstillingsarbeidet i Forsvaret. Gjennom FoU frembringes det grunnleggende innsikt i og kunnskaper om den vitenskapelige og teknologiske basis for utvikling av Forsvaret. Utvikling eller modifisering av teknologi for militære formål, samspillet med utvikling av konsepter og doktriner, og medvirkning i eksperimentering under øvelser og operasjoner er områder hvor FoU står sentralt. Hensikten er å sikre at Forsvaret over tid har best mulige kapabiliteter innenfor de budsjettrammer som blir stilt til rådighet. FoU-miljøer skal konsentrere sin virksomhet på områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke er hensiktsmessig. Samarbeid med utenlandske eller andre eksterne fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder der dette er formålstjenlig. Forsvarets egne miljøer skal drive sin virksomhet på en kostnadseffektiv måte.

En stor andel av FoU i Forsvaret ligger innenfor investeringskapitlet, enten som egne poster eller som utvikling som er en integrert del av investeringsprosjekter. Forsvarsdepartementet yter dessuten midler til forskning og utvikling som ikke er materiellrettet. Formålet med dette er bl.a. å bidra til relevant kompetanseoppbygging i Norge, samt til øket kunnskap og innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringer og problemstillinger Norge står overfor. Som en konsekvens av målsettingen i gjeldende langtidsplan om å bruke mindre ressurser på FoU i langtidsperioden 2005–2008, vil basisbevilgningen til Forsvarets forskningsinstitutt være 5 mill. kroner lavere i 2006 enn i 2005.

3.14 Miljøvern

Forsvaret skal kontinuerlig forbedre sin innsats på miljøvernområdet. Miljøledelse, slik det beskrives i Forsvarets miljøhandlingsplan, skal videreutvikles og bidra til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Årlig miljøredegjørelse skal utarbeides, og system for miljørevisjon skal etableres.

Forsvaret skal ha oversikt og kontroll med virksomhet, herunder innsatsfaktorer og produkter, som vil eller kan skade miljøet på kort eller lang sikt. Forsvaret skal ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til eget ansvarsområde og funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig. Forsvarets miljøhandlingsplan legges til grunn for miljøvernarbeidet i 2006. Spesielle innsatsområder er:

• Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring av militær aktivitet og operasjoner i Norge så vel som i utlandet. Forsvaret skal ha oversikt over miljøkonsekvenser ved operativ virksomhet ved operasjoner i utlandet og ved øvingsvirksomheten, herunder utenlandske enheters bruk av skyte- og øvingsfelt i Norge.

• Forsvaret skal iverksette tiltak for å kartlegge og redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, og må arbeide målrettet for å utfase prioriterte kjemikalier i takt med nasjonale målsettinger.

• Utslipp av klimagasser og NOX skal søkes redusert gjennom bruk av miljøteknologi ved anskaffelser og oppdateringer. Forbruk av ozonreduserende stoffer skal opphøre iht. nasjonale mål.

• Miljøhensyn skal inngå som en viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret, herunder eiendom, bygg og anlegg. Det skal være synlig og utvilsomt at Forsvaret, så langt som mulig, velger miljømessige og energieffektive løsninger.

• Det må etableres et helhetlig miljøforvaltningssystem for Forsvarets skyte- og øvingsfelt og annen eiendom, herunder undersøkelser, overvåking og forebyggende og avbøtende tiltak relatert til forurenset grunn og biologisk mangfold.

3.15 Komparativ analyse av det danske og norske forsvar

Forsvarsdepartementet offentliggjorde våren 2005 en komparativ analyse av det danske og det norske forsvaret. Hovedmålet med analysen var å innhente erfaringer og informasjon, og belyse problemstillinger som kan være viktige i det videre langtidsplanarbeidet. Rapporten underbygger på sentrale områder viktigheten av at de vedtatte effektiviserings- og moderniseringsgrepene som nå gjennomføres i Forsvaret, må videreføres med full tyngde. Dette gjelder ikke minst på drifts- og personellområdet.

Det er imidlertid en kompleks oppgave å sammenlikne to lands forsvar. Til tross for likheter eksisterer det en rekke grunnleggende forskjeller mellom de to landene og de overordnede rammene for forsvarets virksomhet. Dette illustreres bl.a. av forhold som geografi og innretting og prioritering av forsvarssektorens oppgaver, men også i tilknytning til organisasjon, struktur og kapasiteter. Norge har spesielle utfordringer i Nordområdene og særlige forpliktelser knyttet til store havområder hvor Norge har forvaltningsansvar. Dette reflekteres i måten vi organiserer og innretter Forsvaret på. Danmark har gjennom fjorårets forsvarsforlik, avviklet eller kraftig redusert deler av sine operative kapasiteter, som ubåter og bakkebasert luftvern. Danmark har også et betydelig større innslag av fast tjenestegjørende befal og vervede, og legger for fremtiden opp til en begrenset førstegangstjeneste på 3–4 måneder for en liten andel av de mannlige årskull. Og mens de nye norske fregattene og de danske patruljeskip tilsynelatende er sammenliknbare, dreier det seg om fartøyer med viktige forskjeller knyttet til bl.a. kapasitet.

Blant annet forhold av typen nevnt ovenfor gjør det vanskelig å trekke allmenngyldige og entydige konklusjoner knyttet til et sammenlignbart totalbilde av det danske og norske forsvar. Analysen har imidlertid bidratt til å identifisere flere konkrete områder og forhold som egner seg for oppfølging med tanke på forbedringer som en integrert del av det videre langtidsplanarbeidet, bl.a. med sikte på å oppnå en enda mer kosteffektiv drift og dermed sørge for at det skapes mer forsvar for pengene gjennom en økt prioritering av operativ evne. Dette er også hovedmålsettingen i den pågående moderniseringen av det norske forsvaret.

4 Rapport for virksomheten i 2004

4.1 Innledning

Forsvaret har siden medio 2001 gjennomført en omfattende omlegging, med det hovedformål å styrke Forsvarets operative evne. Det skal etableres et Forsvar som er bedre i stand til å reagere raskt med relevante kapasiteter for å håndtere et bredt oppgavespekter både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret skal raskt kunne settes inn der behovet oppstår, enten oppgavene skal løses hjemme eller ute, alene eller sammen med andre. Dette gir handlefrihet og fleksibilitet til å kunne håndtere et mer sammensatt trussel- og risikobilde.

2004 var det tredje året i omleggingsperioden 2002–2005. Omleggingen har i 2004 vært vellykket og i hovedtrekk gått etter planen. Gjennom omleggingen har Forsvaret i stor grad lykkes med å dreie ressursinnsats fra drift til investering, og fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Dette har vært avgjørende for å kunne styrke Forsvarets operative evne. Resultatet er forbedret stridsevne og kampkraft. Norges evne til å delta med høyt etterspurte og kompetente kapasiteter nasjonalt og internasjonalt er vesentlig forbedret. Evnen til å samvirke og operere med styrker fra andre land i henhold til definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet, hjemme og ute, er forbedret for alle forsvarsgrenene.

Ved siden av å utvikle den operative strukturen, skal Forsvaret innen utgangen av 2005 ha spart minimum 2 mrd. kroner på drift sammenlignet med et alternativ basert på videreføring av 2000-nivået uten omlegging. Gjennom driftsinnsparingstiltak frigjøres ressurser som omdisponeres til prioriterte områder som øvelser og annen operativ virksomhet, samt investeringer.

Videre skal Forsvaret innen utgangen av 2005 ha redusert bemanningen med minimum 5 000 årsverk, eller ca. 24 pst. i forhold til september 2000. Ved utgangen av 2004 var bemanningen i forsvarssektoren redusert med 4 242 årsverk.

Utrangering av eiendom, bygg og anlegg går som planlagt. Forsvaret hadde ved utgangen av 2004 redusert antall kvm i bruk med 1,74 mill. kvm.

Beløpet som er brukt på investeringer i forsvarssektoren, har økt fra 6,4 mrd. kroner i 2000 til 9,4 mrd. kroner i 2004. Også i 2005 prioriteres betydelige midler til materiellinvesteringer.

Forsvaret har gjennomført en betydelig omlegging av sin virksomhet, og viktig moderniseringsaktivitet er blitt gjennomført. På denne bakgrunn fremmet regjeringen en ny langtidsplan i mars 2004. Bakgrunnen var behovet for en ytterligere styrking av Forsvarets operative evne og effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten. Stortinget vedtok i juni 2004, ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), nye føringer for moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008. Disse hadde innflytelse på virksomheten allerede fra siste halvår 2004 og er styrende for virksomheten fra og med 2005.

Det er to hovedårsaker til at omleggingen må videreføres. Den første og viktigste er at strategiske rammer og utviklingstrekk, som påvirker innrettingen av Forsvaret, er i stadig utvikling og endring. Den andre hovedårsaken er økonomiske forhold, som først og fremst påvirker Forsvarets størrelse og de strategier og prioriteringer som er nødvendige for å skape et moderne og fleksibelt Forsvar.

Forsvarssektoren hadde i 2004 et uhjemlet brutto merforbruk på 1156,3 mill. kroner. Netto merforbruk var på 941 mill. kroner. At et slikt merforbruk først ble identifisert etter avslutningen av regnskapsåret, er ikke tilfredsstillende. Det alt vesentlige av merforbruket oppstod innenfor Forsvarets logistikkorganisasjon og Hæren. Innenfor disse kapitlene var ikke personelldatabasen for egne ansatte korrekt, noe som medførte feilposteringer av lønn. I tillegg var det for mange personer med bestiller- og attestasjonsfullmakter. Dette, kombinert med mangelfull registrering/avklaring av faktiske bestillinger, og om disse var innenfor eller i tillegg til inngåtte leveranseavtaler, bidro til merforbruket. Manglende oversikt medførte at prognosene for årsresultatet ble feil, og hadde store og uakseptable avvik sammenlignet med faktisk resultat.

Årsakene til overskridelsene er sammensatte. Kostnadsbildet knyttet til leveranser fra Forsvarets logistikkorganisasjon, særlig knyttet til kunder i Hæren, var basert på urealistiske forutsetninger. Videre var det for lite fokus på kundedialog i budsjetteringssammenheng. Et større fokus på og oppfølging av forpliktelsene gjennom året, ville økt muligheten for å endre kursen på et tidligere stadium og dermed forhindre merforbruket. Manglende bruk av tilgjengelig verktøy for å lage prognoser hos så vel leverandør som kunde, har bidratt sterkt til den situasjonen som oppstod.

Samtidig stod organisasjonen i 2004 overfor en del spesielle utfordringer. Forsvarets militære organisasjon hadde, fordi 2004 var det første hele driftsåret med det nye lønns- og regnskaps­systemet i bruk, et sterkt fokus på etablering og drift av Forsvarets regnskaps­administrasjon (FRA) og Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA), samt det nye lønns- og regnskaps­systemet. Dette var nødvendig for å sikre en effektiv etablering av den nye regnskaps- og lønnsorganisasjonen.

I 2004 ble det dessuten gjennomført en rekke tiltak for å rette opp forhold som var blitt påpekt av Riksrevisjonen ifm. avleggelsen av statsregnskapet for 2003. Riksrevisjonen konstaterte en rekke forbedringer fra 2003-regnskapet til 2004-regnskapet for Forsvarets militære organisasjon, blant annet konkrete forbedringer innenfor områdene ubetalte forfalte regninger og inkassosaker. Det ble også ryddet opp i balanseposter, og Forsvarets logistikkorganisasjon har etablert visitasjonsprotokoller og gjennomført materiellopptellinger.

Forsvarssjefen etablerte høsten 2004 Prosjekt regnskap 2004 for å redusere antall feil i personell- og organisasjonsdata. Dette resulterte i at antall feilbelastninger gikk betydelig ned gjennom hele 2004 på grunn av bedret datakvalitet og reduksjon av sporbarhetsproblemer.

Videre ble det for første gang i 2004 foretatt en helhetlig avstemming av regnskapet, og jevnlig avstemming mellom regnskaps- og lønnsmodulene i Forsvarets regnskaps- og lønnssystem. Dette hadde aldri tidligere vært gjennomført, og ble muliggjort av det nye lønns- og regnskapssystemet.

Forsvarssjefen har i løpet av 2004 utarbeidet nye retningslinjer for regnskapsføring av horisontal samhandel, som skal bidra til mer enhetlig regnskapsføring og bedre etterlevelse av gjeldende regelverk. Innføringen har bidratt til en bedring i forhold til regnskapsføringen og kvaliteten på regnskapsdata.

Mange av utfordringene Forsvaret står overfor – som kvalitet på stamdata, avstemming av lønnsregnskapet, kompetanseheving og budsjettstyring – representerer områder hvor oppfølging av tiltak pågår, men krever tid. Først med det nye lønns- og regnskapssystemet er det blitt mulig å avdekke vesentlige feil og mangler som tidligere lå skjult.

Samtidig viste budsjettoverskridelsene at det var gjort for mange feil i ulike deler av Forsvarets militære organisasjon og at prosessene og bruk av verktøy ikke har vært godt nok fokusert i deler av organisasjonen. En rekke tiltak er derfor satt i verk for å forbedre situasjonen i 2005.

4.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering («Blå bok») var budsjettets utgiftsramme i 2004 på 29 216 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig økte til 29 465 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en økning på 249 mill. kroner. Bevilgningsmessige endringer er vist i detalj i tabellen nedenfor.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2003 på 404,8 mill. kroner.

Forsvarssektoren hadde som nevnt i 2004 et uhjemlet merforbruk på 1156,3 mill. kroner. Det uhjemlede merforbruket fremkommer ved at alle merinntekter, 635 mill. kroner, trekkes fra brutto merforbruk til delvis dekning av dette, jf. romertallsvedtak I Merinntektsfullmakter i saldert budsjett for 2004. Videre var det et mindreforbruk på til sammen 287 mill. kroner som er overført til 2005. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 29 (2004–2005) og Revidert nasjonalbudsjett 2005.

4.3 Forsvarsdepartementet

Forsvardepartementet fulgte i 2004 opp den omfattende og nødvendige omleggingen som Forsvaret er i gang med. Å videreføre det pågående omstillingsarbeidet, og å sikre nye vedtak som ytterligere bidrar til et gripbart Forsvar i tråd med nasjonale og internasjonale behov, utgjorde en viktig ramme for Forsvarsdepartementets virksomhet.

Mye av arbeidet knyttet til fremleggelsen av Forsvarets langtidsproposisjon for perioden 2005–2008, ble gjennomført i 2004. Med denne langtidsproposisjonen har Forsvarsdepartementet foreslått en innretting av Forsvaret i tråd med endringene i internasjonale rammebetingelser, sikkerhetspolitiske utfordringer, og utviklingen av NATO som relevant allianse.

Utvidelsene av NATO iht. vedtakene på Praha-toppmøtet i november 2002, har krevd oppfølging fra departementet både i NATO og bilateralt. Forsvarsdepartementet vektla i 2004 også å videreutvikle Partnerskap for fred (PfP)-samarbeidet rettet mot ikke-medlemsland i NATO som søker tettere samarbeid med alliansen, herunder Sverige og Finland. I 2004 ble det videre lagt vekt på å ivareta norske interesser ift. utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), herunder norske styrkebidrag til EU og assosiert medlemskap i European Defence Agency.

Det bilaterale militære samarbeidet med Russland, ivaretakelse av norske interesser på rustningskontrollområdet, samt videreutvikling av alliert politikk knyttet til internasjonal terrorisme og asymmetriske utfordringer, var i 2004 prioriterte arbeidsoppgaver.

Forsvarsdepartementet videreførte i 2004 utviklingen av et krisestyringsregime for håndtering av kriser på politisk og militærstrategisk nivå. Dette innebar etablering av et monitoreringsregime og en effektiv krisestyringsorganisasjon. Det medførte også behov for avklaring av grensesnitt mot en rekke eksterne aktører, også på departementsnivå.

Forsvarsdepartementet har iverksatt et nytt konsept for investeringsstyring. Det er særlig lagt vekt på å styrke helhetlig og strategisk styring både med hensyn til nyanskaffelser og erstatning av vedtatte kapasiteter. Arbeidet med detaljert avklaring av roller og ansvar, oppdatering av Forsvarets prosjektstyringsrutiner (PRINSIX) samt verktøy for porteføljestyring, har fortsatt i 2005.

Forsvarsdepartementet begynte i 2004 en utprøvning av et nytt internt styringssystem, nødvendiggjort av at Forsvarsdepartementet har fått utvidet sitt ansvarsområde og er blitt styrket med forsvarssjefens strategiske element og militær kompetanse. Forsvarssjefen er fortsatt etatssjef for Forsvarets militære organisasjon, samtidig som han ivaretar en rådgiverrolle i det integrerte Forsvarsdepartementet.

4.4 Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet

Forsvarssjefen og hans strategiske planleggingsfunksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet 1. august 2003. Dette innebar at tilnærmet 100 offiserer ble innbeordret til Forsvarsdepartementet, derav fem kvinnelige offiserer. Pr. 31. desember 2004 arbeidet det 214 menn og 86 kvinner i Forsvarsdepartementet.

Integreringen bidro til en skjev kjønnsfordelingen i Forsvarsdepartementet med en andel kvinner på kun 29 pst. På sivil side utgjør kvinneandelen for tiden 41,4 pst. Den skjeve kjønnsfordelingen i Forsvarsdepartementet viser seg også på topp- og mellomledernivå. På saksbehandlersiden er det en overvekt av kvinnelige førstekonsulenter (68 pst.), mens det på seniorrådgivernivå er flest menn (62,5 pst.). På rådgivernivå er det en liten overvekt av kvinner (54 pst.).

Hvert år utarbeider Forsvarsdepartementet interne lønns- og personalstatistikker. Disse gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom menn og kvinner i forhold til bl.a. stillingskategori og lønn. Etter blant annet føringer fra sentralt inngåtte avtaler, vil Forsvarsdepartementet ved lokale lønnsforhandlinger søke å fremme likestilling i forhold til lønn og stillingskategori mellom kvinner og menn.

Likestillingsutfordringene vektlegges i Forsvarsdepartementets personalpolitiske retningslinjer.

Forsvarsdepartementet tilstreber å innkalle kvinner til intervju ved ansettelser. I 2003/2004 var 43 pst. av intervjukandidatene kvinner, og det ble ansatt fire kvinner ifm. sju nytilsettinger. Tallene for 2004/2005 viser at 70 pst. av intervjukandidatene var kvinner, og at Forsvarsdepartementet ansatte fem kvinner ifm. seks nytilsettinger.

Likestillingsarbeidet skal inngå som en naturlig del av, og integreres i, den daglige virksomheten i Forsvarsdepartementet. I 2002 vedtok regjeringen at det innen 1. juli 2006 skal være minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger i statlig sektor. Forsvarsdepartementet ser det som vanskelig å nå denne målsettingen innen fristen, men Forsvarsdepartementet skal ved hver nyansettelse av topp-/mellomleder påse at det er kvinner med i rekrutterings­grunnlaget. Alle ledere med personalansvar skal ivareta likestillingsaspektet ved nyrekruttering og interne ansettelser. Det skal særlig arbeides med å rekruttere flere kvinner på områder der kvinneandelen er lav.

Målet for militært ansatte kvinner i Forsvarsdepartementet er minimum 7 pst. i løpet av 2005. Dette samsvarer med måltallet for Forsvarets militære organisasjon. Andelen kvinner i militære stillinger i Forsvarsdepartementet var 5 pst. i 2004.

4.5 Struktur og organisasjon

Forsvarsgrenene og Heimevernet ble i 2004 omorganisert videre i tråd med vedtatt omstilling av Forsvaret. Forsvarets styrkestruktur bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver både hjemme og ute, slik at de vil gi gjensidig forsterkende effekter i løsningen av de ulike oppgavene.

Fra og med 1. januar 2004 ble ledelsen av Hæren omorganisert ved innføring av tre styringslinjer. Sjef Hærens styrker (HSTY) med ansvar for å gjennomføre utdanning og leveranse av operative kapasiteter, sjef Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) med ansvar for utvikling av nye konsepter og doktriner og sjef Hærens jegerkommando (HJK) med ansvar for produksjon av spesialstyrkekapasitet for forsvarsjefen.

I april var oppdateringen av Hauk-klasse MTB fullført, og to minerydderfartøy ble faset ut i løpet av året.

Utdanningen ved Befalsskolen for Sjøforsvaret ble lagt om og baseres nå på et konsept med opplæring om bord på seilskutene Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich, tilpasset Sjøforsvarets behov. Sjøforsvaret og Luftforsvaret har fulgt opp Stortingets vedtak gjennom iverksettelse av interne prosesser. Heimevernet har i 2004 gjennomført planlegging av kvalitetsreformen. Den nye strukturen med 13 HV-distrikter og et revitalisert og bedre tilpasset Sjøheimevern ble vedtatt i juni 2004.

4.6 Virksomhetsområder

4.6.1 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Arbeidet med videreutviklingen av FLO pågikk gjennom hele 2004. En prosessbasert internstruktur, i utgangspunktet basert på en struktur med fire divisjoner, ble opprettet 1. januar 2004 som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 93 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003–2004).

Arbeidsgruppe omstilling/FLO ble etablert sommeren 2004 og startet opp arbeidet med å reorganisere den driftsrelaterte virksomheten i FLO i en enda mer prosessbasert modell med utgangspunkt i prosessene systemstyring, vedlikehold og forsyning samt IKT. Modellen innebar bl.a. at divisjonsledelsesnivået, samt produksjons- og resultatenhet (PRE)-nivået skulle legges ned, og mest mulig av den utførende virksomheten desentralisert til de områder der de operative enheter driver sin virksomhet. Regjeringen informerte Stortinget om dette i St.prp. nr. 1 (2004–2005).

I Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005) viste Stortinget til at fastsettelse av vedtatt organisasjonsstruktur, innenfor de rammer og effektiviseringskrav Stortinget har gitt, er delegert. På denne bakgrunn ble det gjennomført lokale forhandlinger og drøftinger vedrørende ny organisasjonsstruktur i FLO i tråd med kravene i hovedavtalene.

4.6.2 Program Golf

Program Golf er Forsvarets felles satsning på nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Dette innebærer at Forsvarets militære organisasjon (FMO) får felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger, understøttet av en felles IT-løsning, hvilket bl.a. vil bidra til at FMO vil tilfredsstille kravene i statens økonomiregelverk. Program Golf er inndelt i leveranseprosjekter for å redusere omfanget på de enkelte prosjekter og derigjennom redusere risikoen knyttet til gjennomføringen.

Program Golf hadde i 2004 fokus på å forbedre grunnlagsdata knyttet til det nye lønns- og regnskapssystemet, som ble innført med Leveranseprosjekt 1 (LP 1). Stamdata knyttet til personell og organisasjon var i en innledende fase mangelfulle, og medførte feilutbetalinger av lønn og forsinket betaling av fakturaer. I tillegg ble det startet opp et arbeid for å se på mulige forbedringer av LP 1-løsningen. Arbeidet er avsluttet, og Program Golf vil i 2005 gjennomføre enkelte endringer i lønns- og regnskapssystemet, som f.eks. å rette opp feil knyttet til utbetaling av lønn til personer på overenskomst.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 2003 påpekte at regnskapsføring av horisontal samhandel (HS) mellom Forsvarets enheter ble praktisert ulikt, bl.a. med ulik praksis i forsvarsgrenene. For å bedre situasjonen innførte Forsvarssjefen nye midlertidige faktureringsrutiner og en datavarehusløsning for HS i Forsvaret. Elektronisk fakturering av HS ble innført 24. januar 2005. Datavarehusløsningen gjør det mulig for Forsvarets logistikkorganisasjon å hente ut et fakturagrunnlag fra de eksisterende forsynings- og vedlikeholdssystemene, og dermed lettere kunne fakturere sine kunder korrekt.

Innføringen av et nytt system for ledelse og styring er et ledd i å forbedre styringen med FMOs bruk av ressurser. Systemet gjør det mulig å trekke ut relevant informasjon fra de forskjellige forvaltningssystemene, og derved gi ytterligere forbedret beslutningsgrunnlag for FMO og Forsvarsdepartementet.

Program Golf overtok i 2004 ansvaret for drift av alle eksisterende IT-systemer innenfor forvaltning. I tillegg til systemet for lønn og regnskap, som ble innført med LP 1, omfatter dette ca. 120 gamle IT-systemer. Mange av disse planlegges avviklet ved gjennomføring av senere leveranseprosjekter.

Det ble gjennomført et forprosjekt for et Leveranseprosjekt 2 (LP 2) for å beskrive omfanget av en IT-løsning som er tilpasset Forsvarets behov. Dette er brukt som underlag ved utarbeidelsen av beslutningsdokumentasjon for et LP 2. Videre fremdrift for dette leveranseprosjektet er beskrevet i del II Budsjettforslag.

Program Golf forbrukte i 2004 totalt 497,6 mill. kroner fordelt på 240,9 mill. kroner til gjennomføringskostnader og 256,7 mill. kroner til investeringer. De største enkeltpostene under gjennomføringskostnader var drift av programorganisasjonen, Forprosjekt 2 og drift av LP 1-løsningen. På investeringssiden var de største postene sluttbetaling for LP 1 og Forprosjekt 2.

4.6.3 Utdanning

Kompetanseutvikling og innføring av akademiske grader

I 2004 var antall elever på grunnleggende befalsutdanning, samt grunnleggende og videregående offisersutdanning, i tråd med målsettingene, og som en følge av strukturens reduserte omfang, lavere enn forutgående år. Krigsskolene fortsetter omleggingen til en tre-årig profesjonsutdanning, som vil oppfylle de formelle kravene til en bachelorgrad. Denne omleggingen forventes ferdigstilt i løpet av 2005.

Stortinget vedtok 10. juni 2004 at Forsvaret, ved Forsvarets skolesenter (FSS), skal opprette et masterstudium som videregående offisersutdannelse. I samarbeid med FSS, Utdannings- og forsk­ningsdepartementet (UFD) og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), forberedte Forsvarsdepartementet en søknad om delvis innlemming under universitets- og høgskoleloven, akkreditering av FSS som høgskole, og akkreditering av en erfaringsbasert 120 studiepoengs mastergrad i militære studier. Utdanningen vil bestå av et ett-årig stabsstudium, og en ett-årig påbygning til mastergrad. På sikt skal en mastergrad i militære studier kunne baseres på en tre-årig bachelorgrad fra krigsskolene. FSS starter mastergradsutdanningen fra høstsemesteret 2005, og Forsvarsdepartementet vil fortsette arbeidet med å få utdanningen godkjent.

Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningstilbudet er en kontinuerlig prosess. I tillegg til allerede standardiserte prosedyrer for kvalitetssikring, er flere prosedyrer planlagt iverksatt i forbindelse med mastergradsutdanningen. Evaluerings­prosedyrene er planlagt beskrevet både i en årsrapport og en kvalitetshåndbok for FSS, og utarbeidelsen av disse vil foregå i samarbeid med NOKUT. Prosedyrene vil etableres med utgangspunkt i internasjonale og nasjonale standarder for kvalitetsstyring.

Forsvaret besluttet i 2003 å gjennomføre pilotprosjektet «Felles opptak og seleksjon (FOS)», der befalsskolene i Forsvaret gjennomførte felles opptak og utvelgelse av befalsaspiranter på Kjevik. Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvarets tekniske befalsskole, Forsvarets militærpolitiskole, Hærens befalsskole og Luftforsvarets befalsskole er med i dette nasjonale fellesopptaket. Fra neste år legges det opp til at også Befalsskolen for Sjøforsvaret inntas i ordningen. Modellen skal øke kvaliteten på lederutvelgelsen, og gjøre den mer effektiv og fleksibel, samt bidra til kostnadsbesparelser. Erfaringene fra 2004 er gode, og modellen ligger også til grunn for felles opptak til krigsskolene i 2005.

Voksenopplæringen (VO)

I 2004 ble det totale volumet av VO redusert, og antall underviste timer og avlagte eksamener var færre enn tidligere. Allmennfaglig utdanning ble redusert med ca. 50 pst. Imidlertid har antall elever innen området allmennfaglig utdanning økt fra 3 782 elever i 2003 til 5 272 i 2004. VO gir dermed tilbud om økt sivil kompetanse for videre utdanning og fremtidig arbeidsliv. Dette er også et bidrag for å redusere arbeidsledigheten ved dimittering. I 2004 var det en reduksjon i antall vernepliktige som deltok i individuell yrkes- og studieveiledning/karriereplanlegging. Det var imidlertid en økning i antall vernepliktige som tok i mot tilbud om kurs og spesielt tilrettelagt undervisning for elever med lese- og skrivevansker.

I St.prp. nr. 4 (2003–2004) varslet regjeringen en gjennomgang av Voksenopplæringen i Forsvaret for å sikre et helhetlig og kostnadseffektivt tilbud. En partssammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av Forsvarsdepartementet fikk som mandat å fremme forslag til fremtidig organisering og utnyttelse av VO. I denne forbindelse ble også en sammenslåing mellom VO og Forsvarets fjernundervisning vurdert. Konklusjonen var imidlertid at dette ikke var hensiktsmessig. Innstilling ble avlevert 13. desember 2004 med anbefaling om at VO på sentralt nivå organiseres som en del av Forsvarets skolesenter (FSS). Forsvarsstaben er gitt i oppdrag å organisere VO som en organisasjon hvor fagmyndighet og direktivansvar tilligger FSS, innen utgangen av 2005.

Førstegangstjeneste

I 2004 var Forsvarets behov styrende for antall vernepliktige mannskaper som avtjente førstegangstjeneste. Det ble i 2004 levert riktig antall vernepliktige mannskaper i henhold til Forsvarets behov. Styrke første utdanningsdag var lik rekvisisjonstallet. Mannskapene som møtte til tjeneste i 2004, var både kvalifiserte og godt motiverte for førstegangstjenesten. Et utvalg av disse mannskapene ble motivert for videre befalsutdanning eller kontrakt for internasjonal tjeneste. Selv om antall vernepliktige som skal gjennomføre førstegangstjenesten er redusert, er behovet for en god seleksjon blitt viktigere, siden kravene til mannskaper er strengere enn tidligere.

Med bakgrunn i vedtak i Stortinget 10. juni 2004 ble Forsvarsdepartementets klage­nemnd i vernepliktssaker etablert for å ivareta behandlingen av klager i forbindelse med innkalling til førstegangstjeneste. Klagenemnda ble opprettet i desember 2004 og består av en lagdommer fra Gulating lagmannsrett, samt to offiserer.

1. november 2004 ble klareringsmyndigheten overført fra Vernepliktsverket (VPV) til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). FSA vil i fremtiden foreta personkontroll på alt mannskap som er inne til førstegangstjeneste, befalsskole, internasjonal tjeneste og repetisjonstjeneste.

Heimevernets rullerføreransvar for eget personell opphørte 31. desember 2004 og ansvaret er overført til Vernepliktsverket.

Rekrutteringstjenesten er i 2004 blitt styrket. Det ble i 2004 laget ferdig ny sesjonsvideo for Forsvaret, som gir et mer realistisk bilde av hva som møter de vernepliktige i førstegangstjenesten.

I løpet av 2004 er 13 048 befal og menige avtakket for gjennomført verneplikt.

Lærlinger

Det var 626 lærlinger i Forsvaret ved utgangen av 2004. Totalt er det 750 lærlingplasser. Dette gir en utnyttelse på 83,5 pst. av tilgjengelige lærlingplasser.

4.6.4 Tillitsmannsordningen (TMO)

TMO har i likhet med Forsvaret for øvrig, vært under omstilling de siste årene. TMO/Landsekretariatet er med organisatorisk tilknytning til Forsvarsstaben og Forsvarets forvaltnings- og servicesenter, plassert fjernere fra Forsvarets politiske ledelse enn tidligere, men samarbeidet med departementet fungerer godt. Det samme gjelder forholdet og samarbeidet mellom tillitsvalgte og befal. Det er et forbedringspotensial med hensyn til rapportering fra TMO-møter. Forholdet er innskjerpet overfor avdelingene. Dagens TMO legger større vekt på helhetlige tema på et overordnet og prinsipielt nivå, framfor enkeltsaker. Enkeltsakene blir i stor grad løst på lavere nivå, slik ordningen er forutsatt å virke. Revidert TMO-reglement forutsettes å tre i kraft fra 1. januar 2006.

4.6.5 Internasjonalt militært engasjement

Regnskapsførte kostnader direkte forbundet med Norges deltakelse i militære utenlandsoperasjoner var i 2004 778 mill. kroner. Inkludert overføringer fra året før og ulike inntekter, innebar dette et merforbruk på om lag 6 mill. kroner. Det operative tyngdepunktet flyttet seg i løpet av året fra Balkan til Afghanistan, men med fortsatt aktivitet i Kosovo, Irak og i et antall andre operasjoner.

I Kosovo stilte Norge frem til sommeren 2004 en lett bataljon (NORTF). Denne avdelingen var stilt direkte under KFOR-sjefens kommando, og viste seg svært verdifull i forbindelse med opptøyene i Kosovo i mars 2004. Annet halvår 2004 bidro Norge med et lett transporthelikopterelement, som også var direkte underlagt sjefen for KFOR. Helikopterelementet imøtekommer et behov som NATO sterkt har vektlagt. Hovedoppgaven er transport av KFORs hurtigreaksjonsstyrke, men elementet har også hatt oppdrag knyttet til rekognosering og transport av viktig personell, inkludert deltakere i den politiske prosessen om provinsens fremtid. Videre forberedte Norge deltakelse i den EU-ledede operasjonen Althea, som vil overta etter NATO-operasjonen SFOR i Bosnia-Hercegovina. Deployeringen av et samlet bidrag på 15 personell begynte i desember 2004.

Norges innsats i Afghanistan har vært konsentrert om den NATO-ledede operasjonen ISAF ( International Security Assistance Force), som har mandat fra FNs sikkerhetsråd. Norges deltakelse har omfattet et mekanisert infanterikompani i Kabul Multi-national Brigade (KMNB), og ett brann- og havarilag til NATOs driftselement ved Kabul flyplass ( Kabul International Airport, KAIA). Våren 2004 overtok Norge ledelsesansvaret for Battle Group 3, en av de tre bataljonsgruppene i KMNB. Personellet til denne tjenesten ble i hovedsak trukket fra Panserbataljonen ved Setermoen. Høsten 2004 innledet videre Norge deltakelse med om lag 20 personell i et britiskledet PRT ( Provincial Reconstruction Team) i Meimaneh i Nord-Afghanistan. PRT er et nytt konsept som tar sikte på å bistå styresmakter på provinsnivå i å bedre sitt tjenestetilbud til befolkningen, og dermed styrke sin legitimitet og bedre utsiktene til varig stabilitet og sikkerhet.

Norge videreførte sitt ingeniørkompani i det sørlige Irak frem til sommeren 2004. Kompaniet sto under britisk ledelse, og var deployert med hjemmel i FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1483 og 1511. Avdelingen utførte oppdrag av direkte nytte for lokalbefolkningen, inkludert eksplosivrydding og reparasjon av broer, elektrisitetsforsyning og vanningsanlegg. Norge sekonderte også et lite antall stabsoffiserer til de britiske og polske divisjonshovedkvarterene i Irak.

I forventning om en endelig fredsavtale for Sør-Sudan, har Norge deltatt med en nasjonal militær observatør ved fredsforhandlingene, og vi har deltatt i FNs operasjon UNAMIS som var en interimsstyrke frem til hovedoperasjonen UNMIS ble vedtatt av Sikkerhetsrådet i mars 2005. I tillegg ble i underkant av 30 personell holdt i beredskap for raskt å kunne deployere i kjølvannet av en fredsavtale.

Forsvaret bidro for øvrig med om lag 20 observatører og annet personell til FN-operasjoner i Midt-Østen (UNTSO), Etiopia/Eritrea (UNMEE), og Kosovo (UNMIK). I tillegg deltok norsk personell i MFO ( Multilateral Force and Observers) i Sinai, og i JMC ( Joint Military Commission) i Sudan.

4.6.6 Støtte ved flomkatastrofen i Sørøst-Asia

I forbindelse med norsk innsats for de flomrammede i Sørøst-Asia romjulen 2004, klargjorde SAS Braathens i samarbeide med Forsvarets sanitet et MEDEVAC-fly i løpet av 24 timer 28.–29. desember – 12 timer kortere enn avtalefestet responstid. I løpet av fem flighter ble ca. 110 pasienter evakuert hjem til Norge. Militærmedisinsk fagpersonell ga pasientene medisinsk bistand både under transport og mellomlandingen.

4.6.7 Investeringer

Materiellinvesteringer (post 45)

Materiellinvesteringene i Forsvaret har som mål å gi økt stridsevne og tilpasning til ny struktur og nye oppgaver, og omfanget og fremdrift tilpasses de økonomiske rammer og ny struktur. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget 7 399 mill. kroner til materiellinvesteringer (post 45). Bevilgningene ble i løpet av året økt med 47 mill. kroner. Totalt disponibelt beløp for materiellinvesteringer i 2004 ble dermed 7 446 mill. kroner. Regnskapet viser et forbruk på 7 538 mill. kroner i 2004. Etter merinntekter ga dette et netto merforbruk på 74,4 mill. kroner.

Status for og fremdrift i de enkelte kategori 1-materiellprosjektene er omtalt under prosjektbeskrivelsen under kapittel 1760, post 45. Budsjettmidlene i 2004 ble i hovedsak benyttet til tidligere godkjente anskaffelser.

Hæren mottok i 2004 deler til nytt ildlednings­system til artilleriet. Hærens taktiske treningssenter på Rena ble tatt delvis i bruk i 2004. Anlegget forventes fremfor alt å styrke kvaliteten på avdelingenes evne til kampoperasjoner. I forbindelse med norsk deltakelse i operasjoner utenlands ble det gjennomført en rekke ombygginger og tilleggsinvesteringer på materiellet, for bedre å kunne operere under de rådende forhold i ulike operasjonsområder.

Sjøforsvarets største oppgave på investeringsområdet var videreføringen av fregattprosjektet. Første fartøy ble sjøsatt og døpt i juni 2004. Fremdriften var i henhold til plan i 2004. Også fremdriften i anskaffelsen av Skjold-klasse missiltorpedobåter var i henhold til plan, med gjennomgang av tekniske løsninger ift. tekniske krav i kontrakten. Ombygging av forseriefartøyet KNM Skjold startet, og byggingen av første nye fartøy i serien ble påbegynt. Utviklingen av nytt sjømålsmissil fortsatte hos Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), med fokus på håndtering av tekniske utfordringer. KDAs utviklingsfyring i juni 2004 var vellykket. Det ble i 2004 inngått kontrakt med KDA om en overgangsfase for missilsystemet for å sikre at Forsvaret kan oppfylle sine forpliktelser i fregattprosjektet, jf. Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004).

Luftforsvaret har hatt som målsetting å videreutvikle plattformene og tilføre forbedret stridsevne innenfor luft-til-bakkerollen og luft-til-luftrollen. Arbeidet med anskaffelse av helikoptre til de nye fregattene og til kystvaktfartøyene fortsatte gjennom året, samtidig med at oppdateringen av luftvernsystemet NASAMS fortsatte. Arbeidet med forberedelse til anskaffelse av nye kampfly ble videreført.

Heimevernet hadde fokus på investeringsområdet rettet mot bordingskapasitet til Sjøheimevernet og personlig utrustning. Forsvarets sanitet anskaffet kirurgisk enhet for å bidra med en mobil kirurgisk kapasitet. Anskaffelsene for å få alt materiellet til denne fullføres i 2006.

Nasjonalfinansierte EBA-investeringer (post 47)

Nasjonalfinansierte investeringer finansieres over kapittel 1710, post 47, og gjennomføres av Forsvarsbygg, jf. omtale under kapittel 4.7.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider (post 48–NATO-prosjekter)

Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, hadde i sum disponibelt beløp på 182 mill. kroner (post 48). I tillegg hadde de nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter (post 44) i sum disponibelt beløp på 105 mill. kroner.

Norge fikk autorisert ett større NATO-prosjekt i forbindelse med HF-radiokommunikasjon i 2004. For SINDRE I-prosjektene ble oppgradert signalbehandlingsenhet levert og satt under test. Utbetalingen for SINDRE II-radarene ble lav også i 2004. Dette skyldes problemer hos radarleverandøren med å nå de testkrav som er satt. Lav aktivitet og fremdrift førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i omgrupperingen høsten 2004.

4.6.8 Drift og vedlikehold

Forsvarets militære organisasjon har i 2004 løst sine oppgaver på en god måte og aktiviteten har vært høy for å ivareta Forsvarets forpliktelser både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med å tilpasse beredskapsbeholdninger i henhold til ny forsvarsstruktur og utarbeidelse av operative krav for logistikkenheter, har fortsatt i 2004.

Forsvarsdepartementet har i 2004 utgitt nye retningslinjer for materiellforvaltning i Forsvaret for å sikre en helhetlig og strategisk styring av materiellforvaltningen. Disse retningslinjene har ligget til grunn for Forsvarssjefens direktiv for materiellforvaltning. Dette erstatter Tjenestereglement for Forsvaret klasse 7 (TfF kl. 7) materiellforvaltning.

Forsvarsstaben gjennomførte høsten 2004 inspeksjoner ved Forsvarets driftsenheter for å kontrollere at avdelingenes materiellforvaltningsrutiner, herunder rapporteringsrutiner, materielltellinger og kontroll av avdelingenes visitasjonsprotokoller gjennomføres som forutsatt.

4.6.9 Personell

I 2004 fortsatte arbeidet med ny befalsordning i Forsvaret, og Forsvarsdepartementet fremsendte forslag om lov om personell i Forsvaret til Stortinget. Med forslaget ønsket Forsvarsdepartementet blant annet å følge opp forslagene i St.prp. nr. 42 (2003–2004) som forutsatte endringer i eksisterende lover og nye lovhjemler. Dette gjaldt for eksempel endrede stillingsvernregler for befal, beordringsplikt til internasjonale operasjoner og innføringen av en ny kategori befal, avdelingsbefal. På bakgrunn av Stortingets vedtak av lov 10. juli 2004 om personell i Forsvaret, utarbeidet Forsvarsdepartementet et direktiv om implementering av Lov om personell i Forsvaret og justert befalsordning for oppfølging. Forsvarsstaben har med utgangspunkt i dette iverksatt en revisjon av Forsvarets personellhåndbok.

I St.prp. nr. 42 (2003–2004) varslet Forsvarsdepartementet at det ville bli nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede et kostnadseffektivt system for vervede som bygger på fastlønn. Arbeidsgruppen, som vurderte statushevende tiltak for vervede i en helhetlig sammenheng, hvor lønnssystemet inngikk som en av flere komponenter, avga sin innstilling 15. september 2004.

Forsvarsdepartementet har gitt i oppdrag til Forsvarets forskningsinstitutt å utrede bl.a. lønnsutviklingen og forholdet mellom lønn og tillegg, samt fremme forslag som svarer på de utfordringene som utredningen avdekker.

Det ble i 2004 satt spesiell fokus på bemanning av ny organisasjon, nedbemanning og ivaretakelse av overtallig personell, et arbeid som videreføres i perioden 2005 – 2008. Frem til utgangen av 2004 fikk om lag 4 000 innvilget avgangsstimulerende tiltak. I forhold til i 2003 var fremdriften i nedbemanningen bedret, og i rute i henhold til plan.

Det ble i 2004 startet et arbeid med utvikling av en helhetlig og felles personell­forvaltnings­organisasjon (HRM), herunder utvikling av helhetlige støttesystemer (dataløsninger SAP) for personellforvaltningen. Dette arbeidet vil bli videreført i perioden 2005–2008.

Rekruttering til internasjonal virksomhet

Det var i 2004 utfordringer knyttet til å rekruttere personell til internasjonale styrkebidrag. Særlig gjaldt dette personell innenfor uskadeliggjøring og rydding av eksplosiver, transportkontroll, kjernefysisk, biologisk og kjemisk krigføring, presse- og informasjonsoffiserer og psykologiske operasjoner. Videre var det et begrenset rekrutteringsgrunnlag for etterretningspersonell på bataljonsnivå og sambandsteknisk personell. For å bøte på dette vil man vurdere en økt styrkeproduksjon innenfor disse kategoriene, samtidig som oppfølgingen av reservepersonellet settes i fokus.

Rekruttering til, og bemanning av, de faste NATO-hovedkvarter og avdelinger, er gjennomført rutinemessig. Normal beordringslengde for denne type beordringer er på 3–4 år. «Utklareringsprogram for operasjoner» gjennomføres for alt personell som er beordret til utlandet og internasjonale stillinger i Norge. Personellet må være klarert «deployerbare» iht. NATOs nye konsept.

Personell og organisasjon i internasjonal tjeneste

Reduksjonen i antall utenlandsstillinger var ved utgangen av 2004 i rute. Konsekvensanalyser blir utført med hensyn på aktiviteten generelt og for MoU-er i forholdet til NATO. I 2004 ble det startet prosesser knyttet til nedtrekk av stilinger i utlandet, organisering av utenlandsengasjementet, etablering av nye oppsetningsplaner (OPL-er)/opprydning i gammel struktur, etablering av FISBasis i utlandet og reduksjon og sentralisering av støttefunksjoner i internasjonal tjeneste. Prosessene forventes avsluttet i løpet av 2005.

NATOs kommandostruktur

NATO gjennomførte en omfattende omorganisering av sin kommandostruktur. Forsvarsstaben deltok i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Militærmisjonen i Brussel (MMB) og Norwegian Military Representative (NMR, NO/SHAPE) i forhandlingene vedrørende fordeling av stillinger i den nye organisasjonen. Forhandlingsresultatet er meget tilfredsstillende og Norge er godt representert i den nye kommandostrukturen på høyt nivå.

Andelen kvinner i Forsvaret

For å øke kvinneandelen i Forsvaret må det satses på både rekruttering av kvinner og på tiltak som får kvinner til å bli i organisasjonen. Forsvarets mediesenter, grenstabene og Forsvarets skoler arbeidet i 2004 med ulike tiltak for å rekruttere kvinner til organisasjonen. Ved befalsskolene resulterte arbeidet i en markant økning i andelen kvinnelige søkere. I 2004 var det 21 pst. kvinner blant søkerne mens den i 2000 bare var på 13 pst. Forsvaret forberedte i løpet av 2004 også hjemmelsgrunnlaget for å kunne innkalle kvinner til sesjon, med sikte på å fremme en lovendring høsten 2005.

Mentorprogrammet for kvinnelige mellomledere gir sivilt og militært ansatte kvinner støtte til å utvikle seg i lederrollen og motiverer kvinner til å påta seg større lederoppgaver. Forsvaret har opprettholdt målsettingen om å ha minimum to kvinner representert i rådene som behandler tilsettinger i stillinger, samt i rådene som forestår uttak til utdanningsinstitusjoner. Kvinnerepresentasjonen i disse rådene skal bl.a. bidra til å ivareta kvinnenes interesser og til å øke mangfoldet.

I arbeidet med å utvikle en organisasjon preget av mangfold, likestilling og kreativitet, vil Forsvarsdepartementet prioritere oppfølging av tiltak i Forsvarets organisasjon.

I 2004 ble likestillingsprisen igjen utdelt som et bidrag til å øke fokus på likestillingsarbeidet i Forsvaret. I forbindelse med prisutdelingen ble det arrangert et likestillingsseminar.

I desember 2004 var det 6,3 pst. kvinner blant befal og vervede i Forsvaret, totalt 646 kvinner. Blant de sivilt tilsatte var andelen kvinner 31 pst., totalt ca. 1850 kvinner. Antall sivilt ansatte kvinner har gått ned de siste årene som følge av at en rekke av Forsvarets støttefunksjoner nå kjøpes på det private markedet når dette er kosteffektivt. At Forsvarsbygg ble etablert som eget forvaltningsorgan direkte underlagt Forsvarsdepartementet fra 2002, har også hatt innvirkning på andelen sivilt ansatte kvinner i Forsvaret.

Avgangsstimulerende tiltak (AST)

Ved utgangen av 2004 har Forsvaret innvilget omlag 4 000 søknader om AST. En del av søknadene er innvilget frem i tid. Det vil si at personellet har fått innvilget sin søknad med fastsatt tidspunkt for når de skal slutte.

I løpet av hele 2004 ble det innvilget ca. 900 søknader om AST. Utviklingen er i henhold til planen for årsverkreduksjoner innen utgangen av 2005.

4.6.10 Øvelser og alliert trening i 2004

Planlagte øvelser for 2004 ble i all hovedsak gjennomført iht. forsvarssjefens øvingsprogram. Det har vært noen avvik i forhold til gjennomførte avdelingsutvekslinger, samt i forhold til programmet for utenlandsk trening i Norge. Årsaken til dette ligger primært i høyere prioriterte oppgaver for innmeldte avdelinger fra andre nasjoner. Den største aktiviteten var vinterøvelsen Joint Winter 2004.

Forsvarets strategiske ledelse deltok i krisehåndteringsøvelsen NATO CMX 04 sammen med øvrige departementer. Forsvarets operative ledelse gjennomførte en større stabsøvelse innen nasjonal krisehåndtering (øvelse GRAM). På bakgrunn av erfaringer fra øvelse GRAM er det foretatt justeringer av samhandlingen mellom FOHK og LDKN, samt iverksatt intern omorganisering og tilhørende ombygging av felles operasjonsrom ved FOHK. LDKN gjennomførte tre interne Command Post Exercises med tema krisehåndtering/-styring i nordområdene.

Øvelsen Joint Winter 2004 ble gjennomført som en nasjonal invitasjonsøvelse i nordre deler av Nordland og søndre deler av Troms med deltakelse fra alle forsvarsgrener, samt stor deltakelse fra flere nasjoner, både i og utenfor NATO, inkludert Sverige og Finland. Øvelsens fokus var på taktisk samvirke. Øvelsen var i oppbygging tradisjonell, men inneholdt i større grad enn tidligere moderne øvingsmomenter i henhold til konseptet for NATO Response Forces (NRF). Resultatet var generelt meget tilfredsstillende. Øvelsen understøttet Forsvarets dreining mot et innsatsforsvar, og ble videreført i vinterøvelsen 2005.

LDKS ledet HV-øvelsene Nidaros og Kristiania, som fokuserte på HVs støtte til politiet iht. Bistandsinstruksen. Øvelsene avdekket behov for å fortsette med jevnlige samøvelser mellom etatene.

Marinejegerkommandoen (MJK) gjennomførte i 2004 en internasjonal øvelse for spesialstyrker med deltakelse fra flere NATO-land. Øvelsen har bidratt til økt interesse fra allierte spesialstyrker for øving i Norge. Øvelsene ga verdifull trening til Forsvarets og politiets kommandokjede og avdelinger med henblikk på planlegging og gjennomføring av kontraterroroperasjoner iht. Bistandsinstruksen, jf. Kgl. res. av 28. februar 2003.

Luftforsvaret gjennomførte en rekke operative evalueringer både i alliert og nasjonal regi, med oppløftende resultater. Hæren gjennomførte CREVAL ( Combat Readiness Evaluation) av Telemark Bataljon (TMBN) i november 2004 som en del av sertifiseringen av avdelingen til NRF 4, med godkjent resultat.

Forsvaret har videreført sitt arbeid mht. Konseptutvikling og eksperimentering (CDE) i 2004. CDE er forutsatt å inngå som en integrert og naturlig del av øvingsplanleggingen for alle større øvelser i Norge.

Interimsorganisasjonene for Senter for militære erfaringer (SME) og Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) ble etablert på Jåtta/FOHK i løpet av 2004. SME har videreutviklet «Forsvarets erfaringsdatabase lessons learned» – FERDABALL. Prosedyrer for rapportering ifm. øvelser, operasjoner og evalueringer har blitt forbedret og vil bli tatt i bruk i løpet av 2005. AKOV ble etablert 1. august 2004. Avdelingen er aktivt markedsført av FOHK, og har i sammenheng med etableringen av et nasjonalt kompetansesenter etablert kontakter nasjonalt og mot NATO med tanke på godkjenning av et Centre of Excellence (COE) for Cold Winter Operations (CWO).

Øvelser i utlandet

Forsvaret deltar i stadig større grad med enkeltindivider og komponenter i utenlandsøvelser, i stedet for som tidligere med hele avdelinger. Dette bidrar til å bygge opp verdifull kompetanse, spesielt i stabs- og ledelsesfunksjoner. I fravær av et operativt NATO-hovedkvarter i Norge, er deltakelse på denne type øvelser avgjørende for oppbygging og vedlikehold av operativ kompetanse i Forsvarets operative ledelse.

Telemark bataljon (TMBN), inkludert Nasjonalt støtteelement og Nasjonal kontingentsjef, deltok på øvelse Bison Prepare i Tyskland i høsten 2004 som en viktig del av forberedelsene for TMBN før beredskapsperioden til NRF 4.

Utenlandsk trening i Norge

Blant våre nærmeste allierte er det en betydelig interesse for å trene i Norge, og denne trenden ble videreført i 2004. De enkelte lands deltakelse i ulike skarpe oppdrag verden rundt hadde, og vil fremdeles ha, innvirkning på treningsaktivitet i Norge. Endringer i planlagt aktivitet i Norge kan komme på relativt kort varsel, noe som i sin tur vil ha innvirkning på antall tjenestegjørende dager i Norge. Utenlandsk øvings- og treningsaktivitet var i 2003 uvanlig lav av økonomiske og operasjonelle årsaker. For 2004 steg antallet allierte trenings- og øvingsdøgn i Norge fra 202 000 i 2003 til 279 000, en økning på hele 38 pst.

Trenden er at interessen for å komme til Norge, spesielt blant britiske, nederlandske og til dels tyske styrker, fortsatt er høy. Tyskland startet i 2004 opp et langsiktig program for å gjennomføre videreutdanning av helikopterpiloter innen fjellflyging i Norge. I tillegg ønsker Nederland og Sveits å øke treningen med jagerfly i Norge.

FOHK og JWC støtter hverandre gjensidig ifm. planlegging og gjennomføring av øvelser. Dette er viktig med tanke på kompetanseoverføring, og samarbeidet vil videreutvikles.

4.6.11 Beredskapssystemer

Revisjonen av Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF) ble videreført i 2004. Systemet er tilpasset NATOs krisestyringsverktøy (NCRS), samt tilpasset endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utfordringer. Revisjonen av BFF og Sivilt beredskapssystem (SBS) er koordinert opp mot hverandre.

4.6.12 Kystvakten

Kystvaktens operative leveranse er basert på tilgjengelighet av egnede fartøy og kompetent personell. Utnyttelsen av tilgjengelige ressurser og evne til oppgaveløsning var i hovedsak tilfredsstillende i 2004, og planlagt program ble gjennomført. Arbeidet med de helikopterbærende fartøyene rettet mot full operativitet på helikopteroperasjoner pågikk også i 2004, uten at operativ status var tilfredsstillende. Inntil full operativitet på luftkontrollsiden er sikret, vil disse fartøyene ikke kunne utnyttes med full effektivitet.

Kystvaktens prioriterte oppgaver var suverenitetshevdelse, overvåkning og ressurskontroll i havområder under norsk jurisdiksjon. Antall gjennomførte inspeksjoner var 2 412 i 2004. Dette er en liten økning i forhold til 2003, da antall inspeksjoner var 2 382. Overtredelsene innenfor fiskerinæringen har blitt mer komplekse, og Kystvakten anmeldte eller brakte opp 2,2 pst. av de inspiserte fartøyene for alvorlige brudd på fiskeribestemmelsene. Dette er en økning fra 2003, hvor tilsvarende tall var 1,5 pst. Kystvakten prioriterer i samarbeid med Fiskeridirektoratet kontrollinnsatsen mot de mest sannsynlige problemområdene. Totalantallet reaksjoner (advarsler, anmeldelser og oppbringelser) utgjør 15 pst. av gjennomførte inspeksjoner. Som for tidligere år gjaldt de fleste anmeldelser norske fartøyer, mens de fleste oppbringelser gjaldt utenlandske fartøyer.

Det ble i oktober 2003 inngått kontrakt om innleie av et nytt havgående fartøy (KV Harstad). Dette fartøyet ble satt i operativ drift i februar 2005. I 2004 ble det inngått kontrakter om levering av fem nye fartøyer til Kystvakten. Fartøyene vil erstatte eldre fartøy, og leveres fra medio 2006.

Kystvakten yter betydelig støtte til det sivile samfunn på en rekke områder, blant annet knyttet til søk og redning, samt kystberedskap. To kystvaktfartøy deltok i den nasjonale slepeberedskapen i Nord-Norge i 2004. Samarbeidet med sivile etater ble videreutviklet, og økningen i antall oppdrag fortsatte i 2004. Økningen kan relateres til økt behov og etterspørsel. For sivile etater utføres flest oppdrag på vegne av politi, tollvesen og kystverket. Av særskilte hendelser nevnes Sjøforsvarets og Kystvaktens bistand i forbindelse med den tragiske Rocknes-ulykken.

Kystvakten har et omfattende samarbeid med andre land. Dette inkluderer også forhold under NEAFC-avtalen, som omhandler fiskerioppsyn. Samarbeidet med Russland på fiskerioppsynssiden er regulert i den såkalte «fire-partsavtalen», som er en samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet, norsk kystvakt, russisk grensevakt og det russiske fiskerioppsynet. Innenfor rammene av «fire-partsavtalen» ble det gjennomført utveksling av fiskeriinspektører mellom norsk kystvakt og russisk kystvakt. Kystvakten har bidratt i forbindelse med tiltaksplanen under det norsk-ukrainske samarbeidet, og i flere andre sammenhenger internasjonalt.

4.6.13 Forskning og utvikling (FoU)

FoU i Forsvaret har vært innrettet mot understøttelse til strategiske prosesser og strategiske beslutninger, understøttelse av investeringer, og gjennomføring av konseptuelle eksperimenter der tilgjengelig teknologi anvendes på nye måter. En betydelig del av FoU-innsatsen har vært knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. Det ble i 2004 brukt betydelige ressurser på utvikling av nytt sjømålsmissil, samt i konsept- og definisjonsfasen av nye kampfly. FoU-oppdragene innenfor sektoren gikk i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også andre forskningsmiljøer og industri ble benyttet. Industrien ble i tillegg tilført ressurser indirekte gjennom utvikling knyttet til materiellanskaffelser.

4.7 Forsvarsbygg (FB)

Forsvarsbygg er delt i fire forretningsområder, etter at Forsvarsbygg Utvikling ble opprettet i november 2004 som et resultat av sammenslåing av Forsvarsbygg Eiendomsutvikling og Utbyggingsprosjektet. I tillegg til Forsvarsbygg Utvikling består Forsvarbygg av Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning, Forsvarsbygg Rådgivning og Forsvarsbygg Skifte Eiendom.

Forsvarsbygg videreførte omstillingen i 2004. Pr. 31. desember 2004 ble det i Forsvarbygg utført 1 515 årsverk, en nedgang på 258 årsverk i forhold til 31. desember 2003. Målet ved utgangen av 2005 er 1 320 årsverk.

Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning ivaretar utleie og forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene. Stortinget stilte gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008, krav til effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbyggs virksomhet. Innenfor forretningsområdet eiendomsforvaltning skal kostnadene reduseres med 20 pst. innen utgangen av 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Rasjonaliseringen og effektiviseringen av virksomheten er stort sett i rute hva gjelder kostnadsreduksjoner, mens utviklingen i eiendomsmassens tekniske verdi (tilstandsgrad) ikke er entydig positiv. Det er derfor foreløpig noe uklart om Forsvarsbygg i 2004 maktet å opprettholde bruksverdien i bygningsmassen som skal videreføres i ny struktur, samtidig med kravet til kostnadsreduksjoner. Målsettingene vil bli fulgt opp.

Forsvarsbygg Utvikling skal bidra til at Forsvarets etablissementer blir bedre tilrettelagt for effektiv gjennomføring av Forsvarets virksomhet. I 2004 ble det investert for 1 520 mill. kroner. Dette resultatet er i samsvar med bevilgningen over kapittel 1710, post 47. Forsvarsbygg ferdigstilte i 2004 en rekke prosjekter bl.a. i Indre Troms, i Østerdalen, på Sessvollmoen og i Bodø. Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) stilt krav om reduksjon av prosjektkostnadene pr. kvm med 10–20 pst., noe som i 4-årsperioden tilsvarer reduserte investeringer på ca. 200 mill. kroner. Rasjonaliseringen og effektiviseringen, herunder omorganisering av forretningsområdet, har startet opp, men konkrete innsparinger på enkeltprosjekter var i 2004 beskjedne. Målsettingen vil bli fulgt opp.

Avhending av eiendom, bygg og anlegg ga i 2004 et nettoresultat på 518,9 mill. kroner. Dette innebærer en merinntekt på 49 mill. kroner i forhold til budsjettkravet på 470 mill. kroner på kapittel 4710, post 47. I 2004 ble det totalt avhendet 385 000 kvm. Dette innebar at arealet som Forsvarsbygg forvaltet (eid og leid), ble redusert til 5,4 mill. kvm ved årsskiftet. Ved utgangen av 2004 var ytterligere 1,12 mill. kvm tatt ut av bruk (utrangert) fra FMO og klargjort for avhending.

Forsvarsbyggs regnskap for 2004 viser iht. kontantprinsippet et negativt avvik (merforbruk) på 170 mill. kroner i 2004. Avviket skyldes hovedsakelig utestående fordringer mot Forsvarets militære organisasjon med forfall i 2004. Prosedyrer og prosesser for økonomi­forvaltning og administrative rutiner ble gjennomgått og forbedret i 2004, bl.a. som følge av Riksrevisjonens antegnelser til regnskapet for 2003, og følges opp videre i 2005.

4.8 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

FFI etablerte ved utgangen av 2002 et program for effektivisering av virksomheten. Dette har ført til at FFI utfører sine forskningsoppdrag for en timepris som i 2004 er i størrelsesorden 10 pst. lavere enn i 2002. Effektiviseringsarbeidet fortsatte også i 2004. Siden 1. januar 2004 er FFI organisert i fem avdelinger: Analyse, Ledelsessystemer, Land- og luftsystemer, Maritime systemer og Beskyttelse. I tillegg er det opprettet en felles planenhet. Et program for effektivisering av støttefunksjonene er etablert.

I tillegg til det ordinære forskningsprogrammet har virksomheten i 2004 vært preget av bidraget til arbeidet med St.prp. nr. 42 (2003–2004) Om den videre modernisering av Forsvaret 2005–2008, med tilhørende iverksettingsbrev.

Virksomheten i 2004 har ellers i hovedsak fulgt instituttets langtidsprogram. Instituttets innsats og ressursbruk følger prioriteringer gjort i Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) og ved behandling av prosjektforslagene i Forsvaret.

De forskningsstrategiske programmene legger beslag på hoveddelen av basisbevilgningen, og følger opp viktige trekk i den teknologiske utvikling som anses å være relevant for Forsvaret. Disse programmene er grunnlaget for framtidige oppdragsfinansierte arbeider for Forsvaret. Etter anbefalinger fra FFR om strategisk satsing i perioden 2003–2006, ble nye prosjekter initiert innen forskningsområdene forsvarsstrukturelle konsepter og analyser, kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, elektronisk krigføring, samt miljø, ABC og beskyttelse.

I løpet av året ble 24 prosjekter avsluttet og 20 igangsatt. Ved årsskiftet 2004/2005 pågikk 71 prosjekter. Instituttets totale omsetning i 2004 var på 476,1 mill. kroner, mens kostnadene var på 474,7 mill. kroner. Overskuddet ble tillagt egenkapitalen. Forsvarsdepartementets basistilskudd til FFI var 153,6 mill. kroner over kapittel 1710, post 51. Dette utgjorde 32,3 pst. av de samlede inntekter.

Innen oppdragsforskningen legger FFI særlig vekt på å gi tellende bidrag i forbindelse med valg av operasjonskonsepter og teknologiløsninger for Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige. Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon forestår prioriteringen av de oppdragsfinansierte prosjektene.

FFI utfører også næringspolitiske vurderinger ved materiellanskaffelser, som støtte til Forsvarsdepartementets næringspolitikk.

Forvaltningsoppdragene i 2004 omfatter deltakelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora på vegne av departementet. Instituttet ivaretok norsk deltakelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group (WEAG) 1 og hovedtyngden av norsk deltakelse i NATO Research and Technology Organisation (RTO).

4.9 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

NSM har i 2004 justert sin organisasjon. Spesielt bør det nevnes at funksjonen som sertifiserings­myndighet for sikkerhet i IT-produkter og IT-systemer (SERTIT) er oppjustert til avdelingsnivå, og at det er etablert en ny avdeling for virksomhetsstyring og økonomi. Sistnevnte har gitt økt fokus på samarbeidet med etatsstyrende departement og på prioriteringer av og kontroll med NSMs ressursanvendelse. Oppdrag og rapportering i forhold til det todelte ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har fungert godt.

NSM har i 2004 utgitt en årlig sikkerhetsvurdering som beskriver risikobildet som det norske samfunnet står overfor og en oversikt over sikkerhetstilstanden. Det er videre utgitt sikkerhetsvurderinger etter behov med anbefalinger om konkrete sikkerhetstiltak som skal gjøre de enkelte virksomheter bedre i stand til å ivareta egen sikkerhet mot sikkerhetstruende virksomhet.

Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) har i 2004 blitt videreutviklet teknologisk og som konsept. VDI kan detektere og varsle om alvorlige infologiske angrep og fungerer som et varslingssystem for digitale angrep mot virksomheter med samfunnskritiske funksjoner.

NSM har i 2004 målt kunnskapen om sikkerhetsloven i de virksomheter som NSM fører tilsyn med. Det er NSMs vurdering at kunnskapen om sikkerhetsloven er gjennomgående for lav. NSM bidrar derfor rutinemessig med undervisningsstøtte om blant annet sikkerhetsloven, til relevante møter og på forespørsel. NSM er også pålagt å fremme forslag om policy og rutiner for den generelle veiledning innenfor sikkerhetstjenesten, herunder utdanning om sikkerhetsloven.

4.10 Miljøvern

Forsvarets organisasjon har i en lengre periode vært i stor omstilling. Det har vært utfordrende å opprettholde styrke og fokus på miljøvernarbeidet i denne perioden. I 2004 ble arbeidet med innføring av miljøledelse, som en forutsetning for det videre miljøvernarbeidet, videreført. Dette inkluderte også opplæring av miljøledere. I tillegg ble Forsvarets miljødatabase oppdatert.

Forsvarets påvirkninger på naturmiljøet ved øvelser og under internasjonale oppdrag er synlige, og det ble i 2004 gjennomført tiltak for å redusere denne belastningen. Det ble tatt initiativ for å utbedre negative forhold, og for å bedre kvaliteten på ivaretakelsen av miljøhensyn i forbindelse med øvelser og operasjoner i og utenfor Norge. Det foregår fortsatt arbeid for å møte kravene om miljøledelse knyttet til operativ virksomhet, og det arbeides med å øke kulturminnekompetansen relatert til militære aktiviteter.

Statens forurensningstilsyns ga i 2004 Forsvaret et pålegg om å undersøke og rydde opp 49 prioriterte lokaliteter med forurenset grunn innen 1. april 2005. Dette ble fulgt opp i 2004. Forsvarsbygg og Statens forurensningstilsyn etablerte i 2004 en felles database for forurenset grunn. Dette har forbedret og effektivisert saksbehandlingen. Forsvaret ble også pålagt av miljømyndighetene å gjennomføre kartleggings- og oppryddingstiltak over en lengre tidshorisont. Dette arbeidet ble påbegynt i 2004. I tilknytning til avhending av Forsvarets eiendommer ble det i 2004 lagt stor vekt på miljøvurderinger av områder med påvist eller mulig miljørisiko.

Arbeidet med å kartlegge spredning av forurensning fra Forsvarets skytefelt ble videreført i 2004. Det ble iverksatt FoU-prosjekt for miljøvurdering av Forsvarets ammunisjon og utviklet metoder for å redusere spredning av tungmetaller.

Det ble tatt initiativ for å fremme miljøkrav i innkjøpsprosessen, og ved «Beste praksis – renhold» har andelen miljømerkede rengjøringsprodukter i bruk økt fra 13 til 70 pst. i 2004.

Enhetlig kildesortering ble innført ved flere avdelinger og arbeidet videreføres. Systemet inneholder rutiner for forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Kartleggingen av biologisk mangfold på Forsvarets eiendommer ble videreført i 2004. Ved utgangen av året var 71 av i alt 92 aktuelle områder kartlagt. Syv pilotprosjekter for overvåking og rapportering av skader på verdifulle områder ble startet opp.

I 2004 ble det igangsatt støytiltak ved Bodø hovedflystasjon. Det ble gjennomført støyberegninger og produsert støysonekart for en rekke skytebaner og skyte- og øvingsfelt. En rekke støytiltak ble imidlertid ikke gjennomført på grunn av økonomiske prioriteringer.

I alt 450 av Forsvarets kulturminner ble fredet av Riksantikvaren i 2004, som en oppfølgning av Landsverneplan for Forsvaret. Verneplaner for Oscarsborg, Hegra, Kongsvinger og Fredriksvern festninger er ferdigstilt.

5 Informasjonssaker

5.1 Avhending av skyte- og øvingsfelt

Som en følge av endrede behov tas mange skyte- og øvingsfelt ut av Forsvarets struktur for avhending. Skyte- og øvingsfeltene ligger dels på leid grunn og dels på områder Forsvaret eier. Avhending av skyte- og øvingsfelt medfører rydding av eksplosiver og miljøopprydding tilpasset fremtidig bruk. Betydelig personellinnsats og kostnader vil måtte påregnes til dette over en lengre periode. Utgifter knyttet til eksplosivrydding dekkes over driftsbudsjettet, mens utgifter til eiendom, bygg og anleggsrelatert (EBA-relatert) miljø­opprydding dekkes inn ved inntekter fra avhending av EBA. Kostnadene kan over tid bli større enn inntektene Forsvaret oppnår ved avhending av EBA for det enkelte budsjettår.

5.2 Psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell

Ved Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk blir det gjennomført et prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Rapport fra prosjektet vil foreligge i januar 2006.

5.3 Western European Arments Group (WEAG), norsk tilknytning til European Defence Agency (EDA) og norsk formannskap i Western European Armaments Organisation (WEAO)

EU opprettet i juni 2004 et mellomstatlig organ for utvikling av militære kapasiteter, materiellsamarbeid, forskning og utvikling, industri og marked, kalt European Defence Agency (EDA). EDA er en videreutvikling av det europeiske materiell- og teknologisamarbeidet innen Western European Armaments Group (WEAG) og Western European Armaments Organisation (WEAO), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005).

WEAG ble lagt ned 23. mai 2005. Norge overtok fra samme dato formannskapet i WEAO, som ivaretar felles europeiske forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter inntil disse kan overtas av EDA. WEAO legges ned når alle prosjektene er overført EDA, sannsynligvis i løpet av første halvår 2006.

Som medlem av WEAG og WEAO ble Norge og Tyrkia spesielt invitert til å inngå en samarbeidsavtale med EDA. Det har siden mai 2005 foreligget et utkast til samarbeidsavtale som regulerer de administrative rammene for samarbeidet mellom Norge og EDA. Samarbeidsavtalen vil gi Norge mulighet til å delta i programmer og prosjekter innenfor byråets virksomhetsområder, noe som vil være av stor betydning for Forsvaret og norsk industri. Avtalen legger videre opp til å etablere en konsultasjonsordning og et eget kontaktpunkt i byrået for samarbeidet med Norge. Dette vil gi anledning til å ivareta behovet for løpende dialog og gjensidig utveksling av informasjon, og gi mulighet for tidlig innsikt i planer, prosjekter og programmer som koordineres og ledes av EDA. Fra EUs side er det lagt opp til parallell behandling og signering av den norske og den tyrkiske avtalen.

Norsk målsetning er å få på plass samarbeidsavtalen på et tidligst mulig tidspunkt. Det har imidlertid oppstått forsinkelser i den politiske behandling av saken i EU, med utgangspunkt i forhold som ikke er relatert til den norske avtalen. Det arbeides derfor aktivt på ulike nivå fra norsk side med sikte på å få vår avtale på plass så raskt som mulig. Samtidig arbeides det både fra EDA og fra norsk side for å legge til rette for hensiktsmessige interimsordninger inntil en signering foreligger.

5.4 Revisjon av de teknologiske kompetanseområdene

Forsvarsdepartementet fikk i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), i oppdrag å gjennomgå de teknologiske satsningsområdene.

Dagens satsningsområder er fra 1991, og stammer fra et arbeid som ble utført i forbindelse med Forsvarskommisjonen av 1990. Den gang ble det gjort en rekke delstudier for å se hvilke behov Forsvaret hadde de kommende år, og hvordan dette behovet kunne dekkes gjennom forsvarsindustrien. Arbeidet resulterte i at det ble etablert teknologiske kompetanse- og satsningsområder. Utgangspunktet for gjennomgangen som nå er gjennomført, har vært de næringspolitiske forhold som regjeringen redegjorde for i St.prp. nr. 42 (2003–2004), der det ble poengtert at de næringsmessige aspektene ved Forsvarets virksomhet, og den tilnærming som legges til grunn for Forsvarets materiellanskaffelser, først og fremst må bidra til å bygge opp under den videre utviklingen av Forsvaret.

Arbeidet med gjennomgangen ble startet opp høsten 2004, og har pågått helt fram til medio juni 2005. Alle relevante aktører i og utenfor Forsvaret, inkludert forsvarsindustrien, har deltatt i arbeidet. Disse er godt omforent om det endelige resultatet.

Dagens teknologiske satsningsområder vil bli erstattet av følgende åtte nye teknologiske kompetanseområder:

• informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• systemintegrasjon

• missilteknologi og autonome våpen- og sensorsystemer

• undervannsteknologi og sensorer

• simuleringsteknologi

• våpen- og rakettmotorteknologi, ammunisjon og militære sprengstoff

• materialteknologi

• maritim teknologi.

Et ytterligere arbeid vil bli igangsatt for å utdype og konkretisere kompetanseområdene, i et nært samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Forsvaret og industrien.

I Retningslinjene for gjenkjøp inngår dagens teknologiske satsningsområder som et virkemiddel for å nå de mål som ble satt for mellom Forsvaret og forsvarsindustrien for 15 år siden. Det er således naturlig at de nye kompetanseområdene blir innarbeidet i forbindelse med en revisjon av retningslinjene for gjenkjøp.

5.5 Nye kostnadsfordelingsnøkler for medlemsnasjonene i NATO

Kostnadsfordelingsnøklene som bestemmer hvor stor andel av fellesbudsjettene i NATO som hver enkelt nasjon skal betale, er ikke blitt oppdatert på mange år. Etter påtrykk fra en del av nasjonene, bl.a. Norge, er det nå utarbeidet en mer rettferdig modell basert på de enkelte landenes økonomiske yteevne. NATOs råd konkluderte med at det er nødvendig å innføre nye nøkler som er rettferdige, stabile, objektive og med automatiske rutiner for jevnlige oppdateringer. Med bakgrunn i at dette ville medføre relativt store endringer for enkelte nasjoner, ble det også enighet om at en overgangsordning måtte innføres, men at denne ikke skulle vare utover 2015.

Nye kostnadsfordelingsnøkler innføres fra 1. januar 2006, og disse vil gjennomgå en avtalt revisjon annet hvert år frem t.o.m. 1. januar 2016. Fra 2016 vil alle nasjoners nøkkel være basert på brutto nasjonalinntekt (BNI), og den vil så bli justert annet hvert år med gjennomsnittet av BNI for de to foregående år.

For Norge betyr dette at vår andel vil bli noe lavere enn dagens. Norges andel for 2005, hvor alle 26 medlemsnasjonene deler på kostnadene, er på 1,8412 pst., mens den for 2006 vil være på 1,7259 pst.

Det har vært viktig for Norge å få en mer rettferdig fordelingsnøkkel. Selv om dette medfører økonomiske besparelser for Norge, har ikke det vært et sentralt motiv. Den viktigste grunnen har vært at det må være en fordeling av de økonomiske byrdene som oppfattes som rimelig og rettferdig for de fleste nasjoner. Dette er en nødvendig betingelse for fortsatt politisk støtte fra nasjonene til de fellesfinansierte programmene, helst slik at disse kan styrkes. Disse programmene har vært og er et av de viktigste virkemidlene for å skape og drive felleskapasiteter for alliansen, og NATO er avhengig av bærekraftige programmer for å kunne oppfylle sine militære ambisjoner.

De nye kostnadsfordelingsnøklene er utarbeidet av Senior Resource Board (SRB). SRB anbefaler at disse benyttes som et viktig element når bemanning av militærstrukturen, inkludert « flags to post» , skal revideres og fordeles mellom nasjonene.

5.6 Gjennomgang av godtgjøringssystemet for vernepliktige

Verneplikten er i de senere årene blitt tilpasset Forsvarets behov. Dette medfører at en redusert andel av årskullet gjør førstegangstjeneste samtidig som dreiningen av innkallingene kan komme i konflikt med det sivile utdanningsløpet for mange vernepliktige. Antallet akademikergrupper som Forsvaret nyttiggjør seg, har også økt uten at ordningen med vernepliktig akademisk befal (VAB) er justert tilsvarende. Fra de etablerte VAB-kategorier er det gitt uttrykk for at godtgjøring og avlønning som befal, ikke kan måle seg med inntektsmulighetene sivilt. Dette svekker tilsynelatende rekrutteringen av vernepliktige med høy kompetanse.

Forsvarsdepartementet vil derfor foreta en gjennomgang av godtgjøringssystemet for de vernepliktige og VAB-ordningen i lys av utviklingen i Forsvaret og i samfunnet for øvrig. Eventuelle forslag til justeringer i godtgjøringssystemet eller nye statushevende tiltak blir fremlagt for Stortinget i soldatgodtgjøringsproposisjonen for 2006.

5.7 Familiepolitikk

Forsvaret har hatt fokus på familiepolitikk de siste årene. En rekke tiltak er iverksatt med utgangspunkt i lokale forhold og personellets behov. Personell som skal delta i internasjonale operasjoner eller i forberedelser til disse, er prioritert.

5.8 Evaluering av systemet med horisontal samhandel (HS) i Forsvaret

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 272 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 29 (2004–2005), vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber Regjeringen foreta en total evaluering av systemet med HS i Forsvaret». Forsvarsdepartementet har i samarbeid med forsvarssjefen iverksatt en slik evaluering, og vil på bakgrunn av gjennomgangen informere Stortinget om eventuelle hensiktsmessige endringer i praktiseringen av HS i Forsvaret i St.prp. nr. 1 (2006–2007), som fremlegges høsten 2006.

Forsvarsdepartementet har satt ned en gruppe som skal evaluere horisontal samhandel i Forsvaret. Gruppens mandat omfatter bl.a. å vurdere hvordan mekanismer slik som internhandel kan innføres og gjennomføres hensiktsmessig og mer kostnadseffektivt enn den tradisjonelle bevilgningsfinansieringen til tross for at Forsvaret er en kommandoorganisasjon. Det skal også vurderes hvordan HS kan anvendes for å effektivisere driften i Forsvaret. Videre skal det vurderes hvordan Forsvaret gjennom opprettholdelse av klare kommandolinjer og klare ansvarsforhold kan sikre at HS ikke skaper forsinkelser eller er et hinder for å løse operative oppdrag i krise og krig, og man skal også vurdere hvordan Forsvaret fortsatt skal opprettholde klare ansvarsforhold og god oversikt over økonomistyringen under den videre bruken av HS.

5.9 Miljøtiltak ved Forsvarets skytefelt

Det vises til Innst. S. nr. 7 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005), der Stortinget ber om at tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller fra forurensede skytefelt blir prioritert høyt.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har, på oppdrag fra Forsvarsbygg, overvåket metallkonsentrasjoner i utvalgte bekker som drenerer 25 av Forsvarets skytebaner og -felt i opptil 14 år, med fokus på bly og kobber. Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets militære organisasjon har samarbeidet om problematikken i flere år. For å sikre at tiltak iverksettes på baner der den helse- og miljømessige risikoen er størst, har det vært nødvendig med kartlegging av forurensningsforholdene og geografiske variabler for flere baner enn dem som har vært overvåket av NIVA.

Det er viktig å foreta kunnskapservervelse for å sikre at tiltak gjennomføres med tilstrekkelig høy miljømessig kvalitet og på en kostnadseffektiv måte. Tiltakene er kostbare, og derfor er kostnadseffektivitet helt avgjørende. Det finnes pr. i dag ikke tiltak som er dokumentert å fungere tilfredsstillende, og det er derfor ikke hensiktsmessig å lage detaljerte tiltaksplaner. Forsvaret er opptatt av å tenke langsiktig og har derfor valgt å konsentrere arbeidet om å utvikle tiltak som kan dokumenteres å fungere, og som kan fungere i lang tid, før tiltakene implementeres.

Forsvaret samarbeider med andre nordiske land for å utveksle erfaringer for å finne løsninger på tungmetallproblematikken i skyte- og øvingsfelt. Det har vært lite fokus på utlekking av tungmetaller fra skytefelt og -baner i andre land, og det har derfor vært nødvendig å erverve kunnskap fra egen forskning og utvikling. Det planlegges med ett til tre fullskala testanlegg i 2006. Effekten av disse må dokumenteres før andre tiltak iverksettes.

5.10 Bruk av konsulenter i Forsvarets anskaffelsesvirksomhet

Bruk av konsulenter er særskilt regulert i Forsvarets anskaffelsesregelverk, ARF. ARF trådte i kraft 1. september 2004, og gjelder for all anskaffelsesvirksomhet i Forsvaret. Det fremkommer bl.a. av regelverket at en som er ansatt i Forsvaret ikke kan opptre som konsulent, og heller ikke som representant, for en leverandør overfor Forsvaret. ARF har videre klare regler for hvordan evt. innleie av konsulenter skal gjennomføres. Dette er for å sikre klare grenseskiller mellom Forsvaret som enhet og Forsvarets leverandører.

5.11 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

5.11.1 Anmodningsvedtak nr. 470 – Sentralisering av lager for håndvåpen

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2004–2005) Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004, jf. Innst. S. nr. 272 (2004–2005), ble bl.a. følgende anmodningsvedtak fattet:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av å samle håndvåpen og lettere militært utstyr fra ubevoktede lagre over i færre og bevoktede anlegg.»

Forsvarets våpenlagre har de senere årene flere ganger vært utsatt for innbrudd og tyverier. Tyverier av utleverte personlige våpen fra private hjem har også forekommet, likeså anvendelse av slike våpen i affekt. Målsettingen er at en størst mulig andel av våpnene skal sikres bedre mot misbruk og tyveri. Forsvaret har gjennomført en vurdering av hvordan man kan øke sikkerheten omkring forvaltning av våpen og ammunisjon. De kategorier våpen som antas å være mest attraktive å stjele, og som ikke er i daglig bruk, er allerede samlet i et meget begrenset antall fjellanlegg og bevoktede baser. Våpen i daglig bruk vil også bli bedre sikret enn hva tilfellet er i dag, ved innføring av ulike typer våpenstativer som reduserer faren for tyveri. Et større antall overflødige våpen vil bli avhendet. Disse våpnene blir midlertidig lagret i sikre anlegg inntil destruksjon eller avhending kan finne sted. Disse omstruktureringene av lagervirksomheten vil kunne gjennomføres innenfor rammene av de beredskapskrav som stilles til de operative avdelingene.

5.11.2 Anmodningsvedtak nr. 473 – Vurdering av gradsnivå for militære embeter

Ved behandling av St.prp. nr. 70 (2004–2005) Om endringar i «Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mannskap» og om endring i gradsnivå for militære embete, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 274 (2004–2005):

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Forsvarsdepartementet og befalsorganisasjonene har gjennomført fem samarbeidsmøter om behovet for endring av gradsnivået for militære embeter. Grunnlovens §   22 forutsetter at det skal være militære embetsmenn. Denne ordning har særlig sin begrunnelse i de operative oppgaver Forsvaret har, som i ytterste fall må løses gjennom organisert maktanvendelse. Utførelsen av disse oppgavene setter helt spesielle krav til lojalitet og integritet. Både Forsvarsdepartementet og befalsorganisasjonene understreker behovet for å opprettholde ordningen med militære embetsmenn i ytre etat. Det er også viktig at antallet embetsmenn i ytre etat til enhver tid avstemmes mot behovet for embetsvern, og at det blir tatt hensyn til det spesielle tilsettings- og disponeringssystemet som gjelder for offiserer.

Det har ikke vært noen naturlig sammenheng mellom reduksjonen i antallet militære avdelinger og antallet militære embeter i ytre etat. Forsvarets omstilling, sammen med avgangen av offiserer på embetsmannsnivå, har ført til at antallet utnevninger i militære embeter har vært høyt. Forsvarsdepartementet vil derfor foreta en helhetlig gjennomgang av gradsstrukturen i dialog med befalsorganisasjonene. Hensikten med dette arbeidet er å legge de militære gradene på et riktigere nivå i forhold til de funksjoner som utføres av den enkelte offiser.

En justering av det laveste gradsnivået for militære embeter fra oberst/kommandør til brigader/flaggkommandør vil redusere antallet stillinger med embetsvern fra ca. 260 til nærmere 80 stillinger. Med dette antallet stillinger, vil det være en vesentlig bedre sammenheng mellom det antallet offiserer som leder militære avdelinger og antallet embetsmenn. Forsvarsdepartementet mener at det vil være behov for å opprettholde militære embeter også for særlige viktige stillinger og enkelte selvstendige sjefer på lavere nivå. Befalsorganisasjonen er enige.

En endring av gradsnivået for militære embeter har ingen innvirkning på befalets kommandomyndighet. Endringen har heller ingen virkning for den som allerede er utnevnt i et embete. Det foreslås derfor at gradsnivå for militære embeter som hovedregel ikke fastsettes lavere enn brigader/flaggkommandør.

Militære lederstillinger i Forsvarsdepartementet er tidsbegrenset, og offiserer som disponerer slike stillinger vil utnevnes i grad av Forsvarsdepartementet og konstitueres i stilling av Kongen i Statsråd. Samme praksis følges for særlig viktige stillinger og enkelte selvstendige sjefer i Forsvarets militære organisasjon på nivået under brigader/flaggkommandør.

Regjeringen vil i fremtiden vurdere behovet for embetsvern knyttet opp til gradsnivå, de enkelte stillinger og funksjoner som utføres i Forsvaret.