Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet og drives etter tilnærmet forretningsmessige prinsipper – med de tilpasninger som er nødvendige for å oppfylle Bevilgningsreglementets prinsipp om kontantregnskap. Forsvarsbygg er etablert med eget styre og nettobudsjettert på post 24. Forsvarsbygg baserer sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon er den desidert største.

Forsvarsbygg planlegger virksomheten ut fra det oppdragsomfang og de inntekter etaten kan planlegge å motta fra oppdragsgiverne. Husleieinntektene forutsettes fullt ut å dekke kostnadene ved bruk av EBA, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002–2003). Dette innebærer at husleien også inkluderer et kapitalelement som sammen med de andre kostnadselementene synliggjør de reelle kostnader ved bruk av EBA. Husleieutgiftene pr. kvadratmeter skal reduseres med inntil 20 pst. innen utgangen av 2008, og så langt i perioden ser denne målsettingen ut til å være innen rekkevidde.

Forsvarsbygg yter også andre tjenester, bl.a. rådgivning til Forsvaret. I tillegg utfører Forsvarsbygg faste oppdrag for Forsvarsdepartementet hvor utgiftene er budsjettert under kapittel 1719, post 01.

Forsvarsbygg nettobudsjetteres på kapittel 1710, post 24 og drives etter forretningsmessige prinsipper så langt det er mulig innenfor gitte rammebetingelser. Det er derfor behov for løpende periodisering av økonomien fra et budsjettår til et annet. Forsvarsbygg har et reguleringsfond for slik periodisering av årets regnskapsmessige resultat. Ved regnskapsavslutningen for 2003 ble fondet i sin helhet benyttet til å regulere utgiftsnivået, og det var heller ikke rom for å sette av midler til fondet ved regnskapsavslutningen for 2004. Det er en målsetting at reguleringsfondet ved utgangen av 2005 reetableres på samme nivå som ved inngangen til 2003, dvs. ca. 40–50 mill. kroner, som bør være tilstrekkelig til avskrivning av driftsresultatet for det enkelte år.

Også for omstillingsperioden 2005–2008 er det en klar målsetting å redusere Forsvarets driftsutgifter betydelig. Som for omstillingsperioden 2002–2005 vil et viktig virkemiddel være avhending av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. Dette er nærmere omtalt i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), der det fremgår at målsettingen er å redusere Forsvarets bruk av EBA med ytterligere 500.000 kvm til maksimalt 3,5 mill. kvm. Forsvarets militære organisasjons utrangering av EBA går som planlagt, og Forsvarsbygg – som står for gjennomføring av EBA-avhendingen – foretar fortløpende salg, riving og annen avhending for å sikre at EBA-massen går ut av Forsvarets eie. Avhendingsprosessen er imidlertid tidkrevende, og en vesentlig andel av den gjenværende EBA-massen Forsvaret skal kvitte seg med i perioden, består av objekter med betydelige avhendingskostnader. Selv om målsettingen er å minimalisere disse kostnadene, vil krav ift. miljøvern etc. bidra til å dimensjonere fremtidige utgifter. Til grunn for avhendingen ligger kravet om optimalisering av inntektene gjennom salg til markedspris. For å være i stand til å oppfylle dette kravet er Forsvaret avhengig av et godt omdømme i markedet. Dette innebærer fokus på god etterbruk i de områdene Forsvaret selger seg ut av gjennom en tett dialog med potensielle kunder og lokale myndigheter. Innføringen av ordningen med forkjøpsrett til forsvarseiendommer aktuelle for frilufts- og/eller kulturformål for kommuner og fylkeskommuner for 2005 videreføres i 2006. Nettoinntektene fra avhendingen budsjetteres på kapittel 4710, post 47.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter) vil i 2006 i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte prosjekter. Det er derfor bare planlagt å starte noen få nye prosjekter i 2006, og ingen har kostnadsramme over 100 mill. kroner. De nye prosjektene er knyttet til behov ifm. offentlige pålegg og innføring av nye materiellsystemer.

Generelt er det et mål å bygge fleksibelt og kostnadseffektivt. Departementet vil derfor videreføre praksis med at det ved planleggingen av nye byggeprosjekter vurderes ulike alternativer for å dekke brukernes behov. Dette medfører at alternativer som flyttbare eller mobile løsninger, leie eller offentlig-privat partnerskap (OPP) også vurderes for å finne den beste løsningen.

Som en del av forsvarssektorens oppfølging av Regjeringens handlingsplan for universell utforming, ble det i St.prp. nr. 1 (2004–2005) orientert om tiltak som var planlagt gjennomført i 2005. Det er innarbeidet et punkt om universell utforming i malen for utarbeidelse av forprosjekter, slik at dette blir vurdert i alle nye byggeprosjekter. Intensjonen i universell utforming skal i størst mulig grad følges også ved Forsvarets investeringer i bygg og anlegg. Dette hensynet må imidlertid vurderes i det enkelte prosjekt, og gjennomføres i den grad det er naturlig og økonomisk forsvarlig. I 2006 vil informasjon og opplæring av Forsvarsbyggs prosjektledere videreføres, og intensjonen i handlingsplanen følges opp i arbeidet med enkeltprosjekter.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Det er ikke planlagt igangsatt nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Andre spesielle prosjekter

Kostnadsrammene i det etterfølgende (post 47) er oppgitt inklusive merverdiavgift.

Laksevåg – restaurering og tilbygg Sjøkrigsskolen

Prosjektet for modernisering og utvidelse av Sjøkrigsskolen på Laksevåg ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Oppdatert kostnadsramme for prosjektet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) var 142 mill. kroner. Hensikten med byggeprosjektet var å modernisere den eldste delen av skolebygningen og utvide skolen slik at den skulle bli mer tilpasset dagens undervisningsmetodikk samt tilfredsstille lover og forskrifter.

Byggeprosjektet er nå ferdig og leietaker har tatt bygget i bruk. Prosjektet har imidlertid fått en sluttkostnad som er noe høyere enn kostnadsrammen. Årsaken er blant annet at anbudsbeskrivelsen hadde enkelte uteglemte poster og for lave mengder. Dette har medført økte kostnader til prosjektering og utførelse. Det var også kompliserte sprengningsarbeider, og under sprengningsarbeidene viste det seg at fjellet i enkelte områder var dårligere enn forutsatt. Derfor har kostnadene til utførelse og sikring økt. Gjennomføringstiden for prosjektet ble lengre enn forutsatt, som igjen har ført til økte rigg- og driftskostnader. Prosjektets endelige kostnad inkludert gjennomføringskostnader etter 2004 er derfor 150 mill. kroner.

Forsvarsbygg har iverksatt tiltak for å forhindre tilsvarende kostnadsavvik på andre prosjekter. Forsvarsbygg vil bl.a. sørge for at prosjektstyringsverktøyet brukes riktigere og mer aktivt, og prosjektledere skal få bedre opplæring. Den interne kommunikasjonen i Forsvarsbygg skal også forbedres for å styrke prosjektstyringen.

Hele landet – bakke til luftradioer

Prosjektet for bygge- og anleggsdelen av materiellprosjektet 7048 Bakke til luftradioer ble godkjent ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002–2003). Oppdatert kostnadsramme for bygge- og anleggsdelen var i St.prp. nr. 1 (2004–2005) på 242 mill. kroner. Byggearbeidene består av oppgradering, tilbygg og nybygg ved 50 radiostasjoner fordelt over hele landet, men med hovedvekt på de tre nordligste fylker.

Materielldelen av prosjektet er stoppet for at man skal kunne gjøre en ny vurdering og utarbeide revidert prosjektdokumentasjon. For bygge- og anleggsdelen vil derfor kun byggearbeidene på de ti første påbegynte stasjonene bli fullført. Gjennomføring av resten av stasjonene stilles inntil videre i bero. Etter at materielldelen er revidert, vil det bli gjennomført en ny vurdering av bygge- og anleggsdelen.

Ramnesodden – skyte- og øvingsfelt

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005) styrket Stortinget kapittel 1710, post 47 med 10 mill. kroner. Hensikten var at Marinejegerkommandoens skyte- og øvingsfelt i Ramsund skulle bli utrustet på en slik måte at feltet dekket Marinejegerkommandoens behov og kan være et attraktivt øvingsfelt også for spesialstyrker i allierte land.

Byggeprosjektet for etablering av et anlegg for krig i tettbebyggelse ( Close Quarter Battle) vil bli videreført i henhold til Stortingets vedtak og rammer.

Tørrdokk til Sjøforsvarets større fartøyer

Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i en ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern med en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner, tilsvarende 270 mill. 2006-kroner, iht. Innst. S. nr. 232 (2001–2002). Det vises også til videre informasjon om saken i St.prp. nr. 12 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 42 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005).

I tråd med Stortingets vedtak ble prosjektering for bygging i Forsvarets regi satt i gang. Etter gjennomført anbudskonkurranse, viser de innkomne anbudene å ligge over den kostnad som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling. En utvidet og ombygget tørrdokk vil ved bygging i Forsvarets regi ha en samlet kostnadsramme på minst 314 mill. kroner.

Undersøkelser viser at det allerede eksisterer verft i Norge og Nordsjø-området som har operativ forsvarlig kapasitet til å ta nødvendige vedlikeholdsoppdrag for Sjøforsvarets større fartøyer. Tilbudet i eksisterende privat verkstedsstruktur nasjonalt og internasjonalt, sett sammen med at investeringen er meget kostbar, tilsier at bygging av en egen tørrdokk i Forsvarets regi er en lite hensiktsmessig løsning. Det betyr at 270 mill. kroner frigjøres til høyere prioriterte formål.

Parallelt med prosjektering og anbudskonkurranse i Forsvarets egen regi, har man sett på ulike muligheter for å realisere et offentlig-privat samarbeid (OPS) vedrørende tørrdokken på Haakonsvern. En av årsakene til dette, er at FLO/TV bare vil kunne utnytte 50 pst. av kapasiteten for større fartøyer i en utvidet og ombygget tørrdokk. Det ble derfor vurdert som hensiktsmessig at private aktører fikk benytte seg av restkapasiteten, mot at de bidro med deler av investeringskostnadene. I tilknytning til vurderingene rundt evt. omdanning av FLO/TV til aksjeselskap, er forhold knyttet til OPS-løsninger for tørrdokken blitt overveid på nytt. Det tidligere forventede inntektsgrunnlaget kan etter nye vurderinger imidlertid ikke forsvare en investering i den størrelsesorden det her er snakk om. En markedsleie for tørrdokken er anslått til 12 000 kroner pr. dag. Dette vil kunne forrente en investering på maksimalt 64 mill. kroner. Det synes derfor ikke mulig å oppnå tilfredsstillende avkastning for en privat aktør uten at staten går inn med betydelige midler og/eller garantier.

I gjenkjøpsavtalen med Navantia, som er inngått ifm. fregattanskaffelsen, legges det opp til at eksisterende norske verft skal tilføres kompetanse som skal kunne gjøre dem konkurransedyktige i kampen om vedlikehold av våre nye fregatter. Det vil også i dette perspektiv være lite hensiktsmessig å bidra til, gjennom å bygge en ny dokk, at private norske verft må konkurrere med Forsvaret.

En videre oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om å investere i ny tørrdokk på Haakonsvern, vurderes ut ifra det ovennevnte som lite hensiktsmessig. Regjeringen foreslår derfor at det ikke blir investert i utvidet og ombygget tørrdokk på Haakonsvern.

Kategori 1-prosjekter – Status og fremdrift

Akershus festning – Forsvarets ledelsesbygg

Byggeprosjektet for nytt ledelsesbygg for Forsvaret ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av eksisterende bygninger i Verkstedgården på Akershus festning.

Kontrakt på byggearbeidene ble signert høsten 2004, og alle arbeidene følger planlagt fremdrift. Råbygget på den nye delen vil være på plass i løpet av 2005, mens oppussing av de eksisterende byggene skjer parallelt. Forsvarets ledelsesbygg er planlagt ferdigstilt i 2006. Prosjektets kostnadsramme (post 47) er 580 mill. kroner. I tillegg kommer møblering, IKT- og AV-utstyr.

Regionfelt Østlandet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpen. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager samt anlegg for øving på strid i bebygd område.

I løpet av 2005 vil arkeologiske utgravinger i Regionfelt Østlandet i hovedsak være ferdigstilt. Arkeologiske registreringer og utgravinger har pågått i perioden 1999–2005 og har gitt et stort tilfang av ny kunnskap. Arealplanleggingen i regionfeltet avsluttes i 2005.

Byggearbeider i Regionfelt Østlandet er igangsatt i tråd med godkjente reguleringsplaner. En del av hovedveisystemet er ferdigstilt. Arbeidene med angrepsfelt sør er godt i gang. Forhandlinger om erstatninger pågår fortløpende, og det er oppnådd avtale om minnelig løsning om oppgjør for om lag to tredeler av grunneierne. Erstatningsprosessen for de som ønsker makeskifte som erstatningsform, håndteres gjennom en pågående jordskifteprosess. Prosjektets kostnadsramme (post 47) er 2 057 mill. kroner. Av dette er foreløpig ca. 1 150 mill. kroner brukt eller merkantilt forpliktet.

Modernisering av statens bygge- og eiendomsvirksomhet

I juni 2004 nedsatte regjeringen et interdepartementalt utredningsutvalg under ledelse av Moderniseringsdepartementet for å se på hele statens bygge- og eiendomsvirksomhet. Det vises til nærmere omtale i Moderniseringsdepartementets fagproposisjon.

For å kunne implementere reformer i statens bygge- og eiendomsvirksomhet fra og med 1. januar 2007, med basis i utvalgets anbefalinger, arbeider regjeringen med videreutvikling av en rekke mulige tiltak med sikte på å kunne fremlegge konkrete forslag i løpet av 2006.

Flere av utvalgets anbefalinger vil være viktige bidrag til å nå målene tilknyttet Forsvarets EBA-forvaltning som fastsatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Flere tiltak vil bli forberedt i løpet av 2005/2006. Dette gjelder bl.a. konkurranseeksponering av Forsvarsbygg og forberedelser for evt. overføring av kulturhistoriske eiendommer fra Forsvarsbygg til Statsbygg, med unntak av Akershus og Bergenhus festninger.

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben samt FOHK, inkludert Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan. I tillegg er kapitlet tilført midler i tråd med den rendyrking som er gjort ift. kapittel 1725 for å klargjøre ansvarslinjer og styrke økonomistyringen av fellesavdelingene under Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben skal støtte forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon. Staben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet. Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet med egne staber, er en del av Forsvarsstaben. Det er gjort visse justeringer i Forsvarsstabens organisasjon for å styrke fokuset på økonomi- og virksomhetsstyring, bl.a. ved å opprette en egen Personell-, økonomi- og styringsstab under ledelse av en generalmajor/kontreadmiral/økonomidirektør.

Forsvarets operative ledelse

Forsvarets operative ledelse (FOL) er forsvarssjefens utøvende operative ledd, og ledes av sjef FOHK. Sjef FOHK er forsvarssjefens fremste rådgiver i operative spørsmål og skal på vegne av han utøve operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag.

Sjef FOHK har ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser. Dette ansvaret inkluderer tilrettelegging for utenlandsk øving og trening i Norge som ivaretas gjennom allierte treningssentra. Sjef FOHK har ansvaret for å videreutvikle Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV, i NATO betegnet som Centre of Excellence for Cold Winter Operations) og Senter for militære erfaringer (SME). FOHK er samlokalisert med NATOs Joint Warfare Center (JWC), som driver med fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker. Samarbeidet med JWC er bygget på foreløpige avtaler. Behovene vil bli videreutviklet i 2006, og nye avtaler vil bli inngått.

Sjef FOHK har ansvaret for deployering/redeployering av norske styrker til/fra utlandet, samt for utøvelse av nasjonal, operativ kommando og kontroll under pågående operasjoner. Han har også det fulle operative og logistikkmessige ansvaret for norske styrker i internasjonale operasjoner.

Det er gjennomført en omorganisering av FOL som et ledd i den samlede reduksjon i ledelsesapparatet i Forsvaret. Dette er en viktig del av arbeidet med å redusere ledelses- og støttefunksjoner og rendyrke FOLs organisasjon mot operativ virksomhet. I tillegg vil det bidra til å bringe ressursbruken på ledelsesfunksjoner ned til de måltall som er gitt i St.prp. nr. 42 (2003–2004).

LDKN er underlagt FOHK og vil bli videreført som en nasjonal krisestyringskommando for Nordområdene. LDKN har en viktig rolle i håndteringen av enkeltstående hendelser og daglige situasjoner som i utgangspunktet ikke forventes å ha omfattende sikkerhetspolitiske implikasjoner.

Forsvarets personelltjenester

Som et ledd i moderniseringen av personellforvaltningen i Forsvaret, opprettes Forsvarets personelltjenester (FPT) 1. januar 2006 som en avdeling under Forsvarsstaben. FPT vil være en sentral tjenesteytende enhet innenfor personellområdet i Forsvaret og skal bidra til at personellforvaltningen blir mer profesjonell og effektiv, tilpasset de utfordringer Forsvaret nå står overfor. FPT vil dekke de områdene som tidligere ble dekket av Forsvarets ressursorganisasjon (RO), Forsvarets boligtjeneste (FBOT), Forsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S). Det vil bli vurdert å sentralisere forvaltningen av utenlandsstillinger til FPT.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket har ansvaret for felles vernepliktsforvaltning og skal bl.a. rekruttere de best egnede og mest motiverte kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. I 2006 starter innkalling av kvinner til frivillig sesjon i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Sesjonen skal samtidig utvikles til å bli et bedre rekrutterings- og seleksjonsverktøy. Vernepliktsverket er videre rulleførende enhet for alt vernepliktig personell som ikke er inne til militærtjeneste. Dette innebærer at Vernepliktsverket bl.a. har ansvaret for historisk registrering av personell som har vært i internasjonal tjeneste.

Overordnede oppgaver

FLOs hovedoppgaver er å utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver, anskaffe og levere materiell, forsyninger, vedlikehold av materiell og andre varer på rett sted, til riktig tid og til avtalt pris og kvalitet. FLO skal omorganiseres og utvikles i henhold til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 25 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 55 (1999–2000), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Det vises også til Innst. S. nr. 232 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002–2003). Målet med omleggingen er å effektivisere logistikkfunksjonene, i betydelig grad redusere de faste kostnader forbundet med støttefunksjoner i Forsvaret, samt sørge for en helhetlig ressursutnyttelse, Forsvarets behov sett under ett. Omleggingen av FLO er på denne måte en forutsetning for modernisering av Forsvarets operative struktur.

Organisering og styrkestruktur

Omstillingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fokuseres langs to dimensjoner: ved å øke den operative tilgjengeligheten i logistikk- og støttetjenesten og ved å søke å foreta betydelige effektiviseringer av den totale virksomheten. Ny intern organisering av FLO ble iverksatt 1. september 2005. Gjennom en forenkling av organisasjonen og en flatere organisasjonsstruktur, vil den nye organisasjonen kunne løse sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Moderniseringen av en kompleks organisasjon som FLO, er krevende. Viktige gevinster er tatt ut ifm. etableringen av den nye strukturen, men også i 2006 vil fokus i FLO måtte ligge på gevinstrealisering, også for å følge opp Stortingets føringer. Det vises for øvrig til nærmere omtale av omstillingen av FLO i Del I, kapittel 3.

Materiellinvesteringer – generelt

Hovedutfordringen på investeringssiden i 2006 er å rette investeringene inn mot den struktur som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), søkes videreført. Disse og tidligere investeringsbeslutninger foreligger i dag i stor grad som kontrakter med juridiske forpliktelser.

Det er forut for 2005 inngått en rekke kontrakter for å sikre leveranser til tidligere besluttede strukturmål. Forsvarsdepartementet gjennomfører tiltak for å tilpasse porteføljen til de forutsetninger som legges til grunn i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Dette, i kombinasjon med at midlene satt av på dette området er noe redusert ift. plan, medfører at betalingsplaner for enkelte prosjekter må endres. Dette kan også innebære avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende forpliktelser. Det er sannsynlig at dette medfører særskilte utgifter som må dekkes innenfor budsjettrammene. Departementet har utarbeidet en materiellplan for perioden 2005–2008. De årlige investeringsplanene bygger opp under denne planen.

Totalporteføljen (post 45)

Budsjettforslaget for 2006 innebærer en videre satsing på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er den største enkeltinvestering i Forsvaret, samtidig som anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter tar en betydelig andel av Forsvarets investeringsmidler i 2006. Dette er årsaken til at den tyngste satsingen finner sted innenfor sjøsystemene. Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har også relativt høye utbetalinger og står for en stor del av ressursbruken innenfor luftforsvarsstyrker, sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. Investeringer i hærstyrker omfatter bl.a. brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføring av eksisterende prosjekter. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Forsvarets totale investeringsportefølje presenteres etter sine formål. De enkelte strukturelementene som skal fremskaffes, er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. Planrammen med den forventede utbetaling inneholder både store enkeltprosjekter og en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen utgjør totalbeløpet. Totalrammen og den forventede utbetaling fordelt på formål varierer fra år til år fordi prosjekter innenfor formålene blir avsluttet og nye kommer til.

Kategori 1-prosjektene er listet i en egen tabell og beskrevet i den påfølgende teksten. Etter en gjennomgang av kostnadsrammene i formålstabellen og i tabellen over alle kategori 1-prosjektene, er de i tråd med gjeldende fullmakter blitt justert for årlig priskompensasjon. Kostnadsrammene er oppgitt inklusive merverdiavgift (jf. innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen). I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i et investeringsprogram. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2006 er derfor foreløpige, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter og prosjekter med endringer i omfang/kostnadsramme, legges frem for Stortinget til godkjenning. Endringer forårsaket av pris- og valutaendringer (eskalering) krever ikke særskilt godkjenning, jf. Innst. S. nr. 118 (1992–93), Innst. S. nr. 197 (1992–93) og St.meld. nr. 17 (1992–93).

Kostnadsrammene er investeringsutgiftene på post 45. Det vises for øvrig til egen omtale av dette, jf. B.innst. S. nr. 7 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Enkelte spesielt store og langvarige prosjekter avviker fra det normale mønsteret. For tiden er det to slike prosjekter: Fregattprosjektet har en særskilt ordning for eskalering, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002), og kostnadsrammen inkluderer gjennomføringskostnader, jf. Innst. S. nr. 192 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000). Kostnadsrammen for anskaffelsen av Skjold-klasse missiltorpedobåter omfatter også følgekostnader, se Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Det vises til omtalen under det enkelte prosjekt.

I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir slike prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Kategori 1-prosjekter – Nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ingen nye kategori 1-prosjekter frem for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen kategori 1-prosjekter med endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjon.

Kategori 1-prosjekter – Status og fremdrift

Fellesformål

2765 Link-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen er helt nødvendig i utviklingen av Forsvaret mot et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler TDL-16-terminaler til F-16 jagerfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link-16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner. Det etableres i tillegg et fast Link-16-bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner. Dette kan også nyttes i samarbeid med allierte. Dermed kan Norge tilby en treningskapasitet som er etterspurt i NATO.

Anskaffelse av Link-16-terminaler vil i stor grad gjøres fra amerikanske myndigheter. Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot NASAMS luftvernsystem, samt etablering av Link-16-bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) går etter planen og vil bli fremforhandlet i løpet av 2005.

Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot beslutningsstøttesystemer forventes inngått i 2007.

Som en følge av anskaffelsen har Forsvarsdepartementet startet opp arbeidet med samarbeidsavtaler mot mulige amerikanske leverandører.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 970 mill. kroner.

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993–94), jf. St.prp. nr. 1 (1993–94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret. Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7 000 radioer. Det gjenstår hovedsakelig leveranser av reservedeler, og prosjektet planlegges terminert i 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 2 294 mill. kroner.

Hærstyrker

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsene omfatter tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave (MLRS), navigasjonsopplegg, verkstedutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. I prosjektet gjenstår bl.a. nå anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Så langt har kravet til selvødeleggelsesmekanisme ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Det legges av denne grunn opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden når kravene evt. lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Øvrige leveranser i prosjektet er i hovedsak ferdigstilt. En fremtidig ammunisjonsanskaffelse vil være basert på Forsvarets struktur og behov for denne ammunisjonstype, og en evt. anskaffelse vil bli etablert som et nytt prosjekt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 535 mill. kroner.

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–95), jf. St.prp. nr. 48 (1994–95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr. 1 (1995–96).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Materiellet vil også være viktig for å støtte avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner.

Chassis av Leopard-1 og brukte bergningspanservogner er anskaffet. Alle ni bropanservogner med broer er levert, 22 ingeniørpanservogner er levert og ni av 13 bergningspanservogner er levert, resten er planlagt levert innen medio 2006.

Prosjektet er planlagt terminert i 2010. Arbeidet med gjennombrytningspanservognen har vært stilt i bero. Dersom sistnevnte vogntype ikke anskaffes, kan prosjektet termineres i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 324 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr.1 (1995–96).

Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007, og tilføre FIST-H pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M-113.

Det er anskaffet 204 brukte vogner fra utlandet samt reservedeler og oppgraderingssett til samtlige kjøretøy. De øvrige vognene kommer fra egen beholdning. Det er hittil levert 206 ferdig ombygde vogner.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å redusere omfanget av prosjektet, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om dette i løpet av 2006.

Prosjektets vedtatte kostnadsramme (post 45) er 1 148 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å få anskaffelsen endret i omfang eller avsluttet, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om dette i løpet av 2006.

Prosjektets vedtatte kostnadsramme (post 45) er 957 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr.1 (2000–2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 moderne stridsvogner av typen Leopard-2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner Hæren hittil har disponert. Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og innfases i perioden 2003–2006. De skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard-1). Prosjektet planlegges avsluttet i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 394 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–98), jf. St.prp. nr. 1 (1997–98). Prosjektet har anskaffet et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet gir automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Det er levert materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Treningssenteret er etablert på Rena leir og har gitt en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen til strid på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Kontrakt ble inngått i 2001, og leveranser av materiellet startet i 2002. Prosjektet planlegges avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 600 mill. kroner.

58xx Program Soldat 2000

Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr. 1 (1995–96), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996–97), jf. St.prp. nr. 1 (1996–97).

Den nye strukturen i Hæren vil være betydelig mindre enn den struktur som opprinnelig lå til grunn for programmets anskaffelser. Det vil bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste det alt vesentlige av den mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning fra Program 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning. Programmets fremdrift er blitt redusert fordi den er tilpasset den fremtidige strukturen, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det gjenstår kun en mindre anskaffelse av ARBC-utrustning. Prosjektet planlegges avsluttet i 2006.

Programmets kostnadsramme (post 45) er på 461 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker

6026 Nye sjømålsmissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTB-er av Skjold-klassen. Stortinget ble gjennom behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) informert om at utviklingsfasen vil pågå frem til og med 2005. Grunnet utenforliggende forhold, som bl.a. uhell ved det franske skytefeltet, er det imidlertid oppstått forsinkelser i prosjektet. Utviklingsfasen forventes å pågå frem til og med 2006. Det er gjennomført to vellykkede utviklingsavfyringer av missilet sommeren 2005. Departementet har bevilget midler til en overgangsfase for å sikre integrering av NSM på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB, og for å tilrettelegge for en senere anskaffelsesfase. Overgangsfasen vil bli integrert i anskaffelsesprosjektet når dette er etablert. 

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 910 mill. kroner.

6081 Ny MTB-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–95), jf. St.prp. nr. 48 (1994–95) og Innst. S. nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–99). Prosjektet ble ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996–97), jf. St.prp. nr. 1 (1996–97), vedtatt utvidet med oppdatering av Hauk-klassen. Prosjektet har omfattet utviklingen av forseriefartøyet for nye MTB-er, KNM Skjold, og oppdateringen av Hauk-klasse MTB-er. Sistnevnte arbeid omfatter bl.a. oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Prosjektet er i termineringsfasen og forventes terminert i 2005. Forsvarets fremtidige MTB-struktur ivaretas videre i prosjekt 6300 Skjold-klasse MTB.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 756 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–99). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (senere Izar og nå Navantia). Forsert anskaffelse av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) til de nye fregattene, med tilhørende omfangs- og rammeøkning for prosjekt 6088, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003). Integrasjon og anskaffelse av TDL-16 til fregattene er nå en integrert del av prosjekt 6088.

Kjølen til første fartøy, Fridtjof Nansen, ble strukket i april 2003, og i juni 2004 ble fartøyet sjøsatt for videre ferdigstilling ved verftet. Fartøy nummer to, Roald Amundsen, ble sjøsatt ultimo mai 2005, og fartøyet planlegges levert siste kvartal 2006. Deretter planlegges ett fartøy levert pr. år.

Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001–2002) at i tråd med vanlig praksis for større kontrakter der produksjon og leveranser skjer over en lengre periode, er det også for fregattprosjektet avtalt at kontraktsprisen skal omregnes årlig for å gjenspeile den aktuelle utviklingen i lønns- og materialkostnader i leverandørlandet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45 og post 01) er 16 665 mill. kroner.

Risikobildet i fregattprosjektet er fortsatt stort sett uforandret sett ift. det risikobildet som kom frem i rapporten fra Holteprosjekts analyse i januar 2000, og som Stortinget ble informert om gjennom St.prp. nr. 48 (1999–2000), jf. Innst. S. nr. 192 (1999–2000). Senere analyser av risikoen i prosjektet viser også at en ikke kan forvente å se større forandringer i risikobildet før en er vel i gang med testprogrammet for første fartøy, etter årsskiftet 2005/2006. Tidligst på dette tidspunkt vil en kunne se klare tendenser til om risikoen i prosjektet avtar, forblir uforandret eller øker. Det er med andre ord tidligst på dette tidspunkt at en vil få nærmere bekreftelse på hvorvidt risikoavsetningen i prosjektet er tilstrekkelig eller ikke. Departementet vil i tiden fremover nøye overvåke risikobildet i prosjektet og i samråd med Forsvaret vurdere og eventuelt implementere ytterligere risikoreduserende tiltak.

Regjeringen orienterte i St.meld. nr. 29 (2004–2005) om den omstrukturering som Izar har vært gjenstand for og om at all militær verftsvirksomhet i det tidligere Izar nå er samlet i et nytt selskap, som har fått navnet Navantia. Arbeidet med å overføre alle Izars forpliktelser overfor Forsvaret til det nye selskapet, er nå fullført. Overføringen av hovedkontrakten fra Izar til Navantia ble formelt foretatt ved signering av et « Novation Agreement» mellom partene 12. mai 2005. I samme omgang ble Izars gjenkjøpsforpliktelser overført til Navantia.

Videre orienterte regjeringen om en intensjonsavtale mellom Navantia og to norske verft om å bygge opp systemkompetanse ved de to verftene, slik at de er i stand til å by på fremtidige vedlikeholdskontrakter på fartøyene. En avtale er inngått mellom Navantia og ett av de to verftene, Bergen Yards.

Kompetansehevingen skal gjøre at Forsvaret har mulighet til å konkurranseutsette vedlikeholdskontrakter i fremtiden. En slik konkurranseutsetting vil skje iht. normale anskaffelsesprosedyrer og Forsvarets behov.

Navantia har etter fem år oppfylt 67 pst. av sin forpliktelse iht. industriavtalen. Avtalen varer frem til 2011. Selskapet ligger i så måte godt foran planen. I industriavtalen forpliktet spanske myndigheter seg å ivareta en relativt stor del av det spanske verftets forpliktelse. Dette har spanske myndigheter gjort på en meget god måte, og flere norske bedrifter har fått leveranser til spanske myndigheter eller via disse. Lockheed Martin er den største underleverandøren til Navantia, og har derigjennom ansvar for i underkant av halvparten av forpliktelsene. De har oppfylt ca. 50 pst. av sin andel og er således iht. plan.

6300 Skjold-klasse MTB

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring.

Kontrakt ble undertegnet i november 2003, og fartøyene planlegges levert i perioden 2006-2009, med operativ drift fra 2009. Prosjektets fremdrift er i henhold til planen.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 4 658 mill. kroner. Rammen for gjennomføringskostnader, kap. 1760 post 01, er 125 mill. kroner. Rammen for bygge- og anleggskostnader, kap. 1710 post 47, er 149 mill. kroner.

Prosjektets totale kostnadsramme er 4 932 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som er en del av prosjektet. Kontrakt på missiler ble inngått i 2004.

Missiler og hjelmsikter er planlagt levert i perioden 2004–2008. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 394 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker

7512 F-16 EK

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–98), jf. St.prp. nr. 1 (1997–98), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell, med nødvendig støtte- og kontrollsystemer.

Leveranser av jammeutstyr og opphengsmekanismer for disse vil sluttføres i 2005. Styringssystemet er under levering. Styringssystemet kan leveres med to programvarekonfigurasjoner, en for eksisterende F-16 og en for oppdaterte F-16. Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16. Dette skal avsluttes i 2009.

Nylig ble det klart at programvaren for styringssystemet til de eksisterende flyene ikke er sertifisert av flyets produsent. En slik sertifisering er kundens ansvar, og det norske forsvaret ville bli eneste bruker av dette for F-16. De andre nasjonene i det europeiske F-16-samarbeidet (EPAF) anskaffer styringssystemet kun til sine oppdaterte fly. En sertifisering av programvaren i styringssystemet til å kunne benyttes på eksisterende fly, vil kunne komme til å koste opp mot 50 mill. kroner. Dette er en uønsket merutgift som ikke er regningssvarende i forhold til at alle F-16 er i ferd med å bli modernisert i løpet av de neste fire år.

Basert på den beskrevne situasjonen vil kun styringssystemet til oppdaterte fly leveres, og prosjektet forlenges til 2009 for å følge produksjonstakten til prosjekt 7521 F-16 oppdatering.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 882 mill. kroner.

7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000), med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Alle nødvendige kontrakter er inngått og alle kostnader er nå forpliktet. Både levering og kostnader er iht. plan, og prosjektet regner med å overføre materiellet til brukeren i 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 035 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Leveringen av det første av 14 helikoptre til Kystvakten og fregattene er foreløpig forsinket med 18 måneder fra oktober 2005 til april 2007. Dette skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering av NH-90 grunnversjoner, som den norske NH-90-varianten er utviklet fra. Design og utvikling av de norske tilpasningene er også forsinket, og det er en risiko for ytterligere forsinkelser. Til tross for forsinkelsene gjennomføres materiellanskaffelsesdelen i prosjektet fortsatt innenfor den godkjente økonomiske rammen.

Anskaffelse av treningsmateriell inkludert simulator krever samarbeid med flest mulig nasjoner for å kunne dele kostnader. Utfordringer når det gjelder samarbeid mellom nasjoner med ulike syn og utilfredsstillende forhandlingsresultat har resultert i at planlagt kontraktsinngåelse er utsatt fra 2005 til 2006.

Frist for innløsing av opsjon på redningshelikoptre til Justissektoren er forlenget til 1. februar 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 5 599 mill. kroner.

Prosjekter som avsluttes

2933 FISBASIS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Kontrakt for utvikling, realisering samt drift og vedlikeholdstjenester ble inngått i januar 2001. Kontrakten ble reforhandlet for å ivareta endret omfang (inkludering av Sjøforsvaret og Luftforsvaret) i januar 2002. Prosjektets målsettinger er nådd, gjennomført raskere enn opprinnelig planlagt og med avtalt kvalitet. Brukernes erfaring er også gode. Prosjektet er overført til driftsorganisasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Prosjektet ble gjennomført til en kostnad (post 45) av 1 170 mill. kroner. Kostnadsrammen for prosjektet er 1 357 mill. (2006-kroner). Prosjektkostnadene er ikke kompensert for 2006-kroneverdi, men ligger godt innenfor godkjent ramme. Forsvarsdepartementet har til hensikt å terminere prosjektet.

7188 Oppdatering av P-3C Orion maritime patruljefly

Prosjekt 7188 ble slått sammen med prosjekt 7189, og det ble etablert en kostnadsramme på 424 mill. kroner i 1994. I 2000 ble kostnadsrammen økt til 815 mill. kroner for å dekke forsinkelseskostnader, prisstigning, reservedeler, valutatap og endringer i tekniske løsninger. Det er registrert utbetalinger på til sammen 860 mill. 2005-kroner. En justering av kostnadsrammen til 2005-kroner gir en ramme på 940 mill. kroner.

Det henvises for øvrig til den detaljerte redegjørelsen for prosjektet, lagt frem i St.meld. nr. 29 (2004–2005).

Flyet fremstår i dag som et moderne og effektivt maritimt patruljefly, fullt ut kapabelt til å utføre pålagte oppgaver og roller.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å terminere prosjektet.

Øvrige programmer og prosjekter med spesiell omtale

6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av ULA-klassen

Prosjektets målsetting er å oppdatere Ula-klassen slik at fartøyene har en sikker fremdrift og navigering i neddykket tilstand, samt å oppgradere fartøyene slik at de kan delta i flernasjonale operasjoner i henhold til NATO-standard.

Oppdateringen vil medføre anskaffelse av nye sonar- og navigasjonssystemer for samtlige seks fartøyer. Oppgraderingen vil bestå av anskaffelse av taktisk datalink (Link-11) for alle fartøyer, antenner til satellittkommunikasjon for tre fartøyer og installering av kjøleanlegg for to fartøyer. De to kjøleanleggene kommer i tillegg til det anlegget som allerede er installert på KNM Ula.

Arbeidet med oppdatering og oppgradering er planlagt å gjennomføres frem til utløpet av 2008.

Kystvakten – radarer

Dagens radarsystem om bord på Kystvaktens fire helikopterbærende fartøyer fungerer ikke tilfredsstillende, og møter ikke krav som stilles til sikker kontroll med helikopteroperasjoner under de værforhold Kystvakten ofte opererer under. Saken ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 42 (2003–2004) og St.prp. nr. 1 (2004–2005). Kortsiktige tiltak, som mindre tilpasninger, har vært vurdert og er gjennomført. Tiltakene har gitt Kystvakten mulighet til å operere helikoptre med begrensninger i forhold til dårlig sikt og mørke.

For å oppnå full operativitet for Kystvaktens helikopterbærende fartøyer, er det etablert et eget prosjekt for å fremskaffe en permanent løsning. Kontrakt med radarleverandør er undertegnet, og prosjektets fremdriftsplaner legger opp til at ny radar skal installeres på første fartøy tidlig i 2006, og på siste fartøy i første del av 2007. Integrasjonsarbeider mot fartøyenes kommando-, kontroll- og informasjonssystem skjer parallelt. Inntil nye maritime helikoptre er på plass, vil dagens Lynx operere fra fartøyene, når radarsystemet er testet og godkjent etter installeringsarbeidene.

Forskning og utvikling

Nær all forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret finansieres over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av denne FoU-virksomheten er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. De midlene som ikke er integrert i materiellinvesteringsprosjekter, styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet. Styringen skjer i dialog mellom Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, relevante forskningsmiljøer og departementet. Den FoU som følger som en integrert del av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter, bestemmes av de investeringsbeslutninger som treffes.

Markedsstøtte

Det er i Forsvarets interesse at materiell som produseres i Norge og som Forsvaret bruker eller planlegger å anskaffe, har en stor internasjonal brukergruppe. Økt utbredelse av slikt materiell vil kunne gavne Forsvaret rent økonomisk, ved at utviklings-, oppdaterings- og vedlikeholdsutgifter kan deles på flere brukere. I tillegg gavner det Forsvaret at allierte styrker benytter teknologi som samvirker funksjonelt, dvs. at styrkene er kompatible og interoperable. Dette bidrar til økt effekt av felles trening, øvelser og flernasjonale operasjoner.

Av denne grunn setter Forsvarsdepartementet hvert år av midler til industrirelatert markedsstøtte overfor utenlandske myndigheter. Midlene disponeres til å bistå industriens markedsføring av forsvarsmateriell utenlands, det vil si teknologi som faller inn under Forsvarets teknologiske kompetanseområder.

Midlene brukes primært til å dekke reise- og oppholdsutgifter til Forsvarets personell som bidrar til å profilere forsvarsteknologi i utlandet. Personellet har ikke noe ansettelses-/konsulentforhold til forsvarsindustrien, men bistår som referansekunde. I kraft av sin operative innsikt og faglige kompetanse, kan Forsvarets representanter fremstå som troverdige referanser fra sluttbrukermiljøet ved produktpresentasjoner bedrifter i Norge gir til utenlandske myndigheter.

Fremtidige prosjekter

6027 Nye sjømålsmissiler – Anskaffelse

Basert på resultatene fra P 6026 Nye sjømålsmissiler – Utviklingsfasen, vil departementet eventuelt etablere et eget prosjekt for anskaffelse av nye sjømålsmissiler. Prosjektet vil i så fall bli lagt frem for Stortinget for godkjenning.

UAV – ubemannede luftfartøyer (Unmanned Aerial Vehicle)

Forsvaret vurderer å fremskaffe en taktisk UAV-kapasitet som skal være operativ fra 2009. Enheten består av et antall UAV-er med sensorer, og et antall mobile bakkestasjoner med tilknytning til informasjonsinfrastrukturen. UAV-kapasiteten er planlagt integrert i Forsvarets ISTAR-enhet, men vil også kunne nyttes utenfor rammen av ISTAR. Det planlegges en minimumskapasitet, med mulighet for evt. senere kapasitetsutvidelse.

UAV-er benyttes hovedsakelig i situasjoner der bemannede plattformer ikke er hensiktsmessige av hensyn til ressursbruk, utholdenhet eller risiko for tap av menneskeliv, og i spesielle situasjoner, som f.eks. i områder forurenset av kjernefysiske, radiologiske, biologiske eller kjemiske kilder. UAV-er vil gi evne til overvåking og informasjonsinnhenting i nær sann tid, med derav følgende redusert risiko og økt situasjonsforståelse, spesielt i ovennevnte situasjoner.

Foruten sitt direkte bidrag til operasjoner, vil en taktisk UAV-kapasitet gi verdifull kompetanse som kan brukes til evt. senere utvidelse av kapasitetsområdet.

Nye kampfly

Stortinget besluttet i 2001, jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), at en anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. Endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet tas i tilknytning til Langtidsplanen for 2009–2012, dvs. våren 2008.

Norge undertegnet i juni 2002 et Memorandum of Understanding (MoU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD) fasen. Det er videre inngått en industriavtale med Eurofighter GmbH og en myndighetsavtale om Eurofighter med Nato EF2000 and Tornado Development, Production and Logistics Management Agency (NETMA).

I Innst. S. nr. 234 (2003–2004) mente flertallet at Norges deltagelse i utviklingen av JSF er spesielt viktig for Forsvaret, men også for industriens muligheter, og Norge burde derfor fortsette deltakelsen i JSF. Samtidig har regjeringen økt den statlige andelen av samarbeidet med Eurofighter GmbH med 50 mill. kroner i perioden 2005–2009. Med denne økningen vil Forsvarets andel av industriavtalen med Eurofighter GmbH utgjøre i størrelsesorden 130 mill. kroner for perioden 2003–2009. For 2006 utgjør dette 26 mill. kroner.

Kampfly er en kapasitet som kan svare på ulike utfordringer, over et stort geografisk område, på meget kort varsel og med en tilpasset virkning. Et kampflyvåpen med dets ubestridte posisjon for å opprette og beholde luftoverlegenhet kan være helt avgjørende for at Forsvarets andre kapasiteter kan virke effektivt. Kampfly kan yte viktig våpenstøtte til øvrige kapasiteter, det være seg på sjøen, over land eller i luften. En effektiv kampflykapasitet er en forutsetning for at Forsvaret for øvrig skal kunne fungere i tråd med fastlagte mål. Kampfly har et meget bredt anvendelsesområde innen hele spekteret av Forsvarets og Natos oppgaver.

I St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008, ble det beskrevet en mulighet for et tett luftoperativt samarbeid med nære allierte, som Danmark, Nederland og Storbritannia. I det arbeidet som ledes fra departementet fokuseres det på det potensialet som ligger i et internasjonalt samarbeid på kampflysiden. Et slikt samarbeid kan foregå innenfor logistikk, utdanning, vedlikehold eller felles operasjoner.

Arbeidet med å analysere de ulike kandidatene vil bli intensivert i kommende periode. Vår fortsatte deltakelse i utviklingen av JSF, og industrisamarbeidet med Eurofighter samt oppfølging av andre kandidater, vil gi viktige bidrag til dette arbeidet, som vil være nødvendig for å forberede en eventuell fremtidig utskifting og erstatning av dagens kampflyflåte.

Joint Strike Fighter (JSF)

Vår deltagelse som partner i utviklingen av JSF gir viktige bidrag til Forsvaret som får inngående kjennskap til dette flyets muligheter, kapasiteter og begrensninger. Dette øker norsk industris muligheter til å kunne få kontrakter parallelt med at en evt. kjøpsavtale inngås, samtidig som vi får del i de operative forbedringer og kunnskaper som utvikles. I denne sammenheng har det hele tiden vært lagt spesiell vekt på de muligheter JSF vil gi for å videreføre et tett operativt og logistikkmessig samarbeid med våre nære allierte, i første rekke Danmark og Nederland. I fremtiden vil logistikk og utdanningskostnader være av like stor betydning som anskaffelseskostnader. Derfor er partnerfokus viktig.

JSFs utviklingsutfordringer har særlig vært knyttet til en av JSF-variantene, Short Take-Off and Vertical Landing (STOVL), en variant som for øvrig ikke er aktuell for Norge. Disse problemene er nå tilnærmet løst. Dette har medført en kostnadsøkning og en forsinkelse i utviklingsprogrammet totalt. Det er imidlertid viktig å presisere at det norske bidraget til utviklingskostnadene ikke er endret som følge av kostnadsøkningen.

Det amerikanske forsvarsdepartementet mener å ha en god balanse mellom fremdrift, teknologi og økonomi, og at man har et godt system for risikostyring. Det er her viktig å påpeke at vi forholder oss til amerikanske myndigheter når det gjelder informasjon relatert til fremdrift og usikkerhet i programmet.

Industriell deltagelse i JSF

Forsvarsdepartementet har under hele vår deltagelse i utviklingen av JSF arbeidet målrettet for at forsvarsindustri i Norge skal kunne konkurrere seg til kontrakter ifm. utviklingen av flyet. Den industrielle filosofien til dette våpensystemet er basert på å være best og billigst, noe som har gjort «best value» til både et mål og en utfordring for industrien.

Spesielt er det utfordringer relatert til behovet for tilstrekkelig teknologisk informasjon og innsikt i flyets tiltenkte systemer og delsystemer. Slik informasjon er nødvendig dersom forsvarsindustrien skal være i stand til å utvikle og designe løsninger for flyet innenfor dette «best value»-konseptet.

Forsvarsdepartementet arbeider aktivt både mot Lockheed Martin (LM) og amerikanske myndigheter for at teknologiske løsninger fra Norge skal kunne inngå som en del av JSFs kapasiteter. Departementet har et spesielt fokus på muligheter innenfor integrering av løsninger som omfatter våpen, kommunikasjon og trening. Spesielt bør nevnes utviklingen av Nytt sjømålsmissil (NSM), hvor gjennomførte studier har vist at dette missilet kan innpasses i våpenrommet på to av de tre planlagte JSF-variantene. Arbeidet med å starte opp neste fase er nå i prosess.

En rekke små og mellomstore norske bedrifter har store muligheter knyttet til JSF, og flere bedrifter har allerede inngått kontrakter eller er i konstruktive dialoger om fremtidige muligheter. Den norske industrielle deltagelsen i utviklingen av JSF er i stadig bedring, og flere muligheter vil kunne materialiseres når den første produksjonen av flyene starter opp. Dialogen mellom norsk industri og deres amerikanske motparter må imidlertid styrkes, samtidig er det interne norske samarbeidet mellom myndigheter og industri forsterket med hyppige møter og konsultasjoner.

Regjeringen vil presisere at målet er å sikre tilfredsstillende industriell deltagelse fra bedrifter i Norge i utviklingen og særlig i produksjonen og vedlikeholdsfasen av JSF.

Produksjonsavtale

Første forhandlingsmøte om en fremtidig Produksjons-MoU for JSF ble avholdt i slutten av mai 2005. Det er viktig å presisere at denne MoU-en ikke vil være en juridisk bindende avtale for kjøp av fly, men vil gi partnerne rett til å anskaffe fly til på forhånd avtalte vilkår. Det gir Norge rett til en lavere pris på flyene enn om vi utsetter MoU-en til en senere fase. MoU-en vil således være ett viktig bidrag til å fremskaffe et best mulig grunnlag før en evt. beslutning om å anskaffe flyet skal foreligge. Den må legge forholdene til rette for en felles anskaffelse og understøttelse av JSF og forplikte deltakernasjonene til en forholdsmessig deling av felles oppstartkostnader. Forsvarsdepartementet har også presisert at MoU-en må være iht. både de ulike nasjonale beslutningsprosesser og de enkelte nasjonale fremdriftsplaner.

Viktige avtaleområder for Norge er styring og ledelse av samarbeidsprogrammet, samt drift og vedlikehold av hele våpensystemet. Videre vektlegger vi behovet for tilgangen på og bruk av økonomisk og teknisk informasjon, samt kontraktuelle forhold. Den overordnede fremdriftsplanen for disse forhandlingene står ved lag, nemlig et ferdig forhandlet resultat sommeren 2006, med ønske om en felles undertegning 15. desember samme år.

Departementet vil understreke at arbeidet med denne MoU-en ikke vil endre tidspunktet for eller prosessen knyttet til norsk valg av fremtidig kampfly som etter nåværende planer er forventet lagt frem for Stortinget våren 2008 i tilknytning til neste 4-årsplan for 2009–2012.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. Norge har tidligere undertegnet to myndighetsavtaler med Eurofighter. Den undertegnede Letter of Understanding (LoU) med Nato EF2000 and Tornado Development, Production and Logistics Management Agency (NETMA) gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighterprogrammet. Det er opprettet en dialog med NETMA om hvilken informasjon Norge har tilgang til og hvordan denne skal presenteres.

Samtidig har en inngått Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter med Eurofighter. Tidligere er det inngått kontrakter innenfor en total ramme på 23,27 mill. euro, hvorav norske myndigheters andel har utgjort 50 pst. Det er nå vedtatt å benytte ytterligere 100 mill. kroner over en femårsperiode, hvorav den statlige andelen fortsatt vil være 50 pst. dvs. 10 mill. kroner pr. år. De resterende 50 pst. betales av industrien selv.

På bakgrunn av dette blir det inngått flere utviklingskontrakter med bedrifter i Norge. Dette arbeidet er startet opp, og ytterligere kontraktsmuligheter er identifisert. Nye kontrakter blir inngått etter at det er gjennomført en vurdering av den operative verdien, markedspotensialet og teknologisk modenhet.

Andre kandidater

Forsvaret har ikke kompetansemessige eller økonomiske ressurser til å inngå tilsvarende myndighetsavtaler med Rafale og JAS Gripen i tillegg til de avtalene som allerede er inngått med JSF og Eurofighter. Regjeringen vil ha en dialog med disse kandidatene for å bli holdt oppdatert om utviklingen i de respektive programmer.

Fellesfinansierte eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2006 i vesentlig grad bestå i ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II og etableringen av Joint Warfare Centre (JWC).

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC) (nytt prosjekt)

NATO har etablert JWC i Stavanger med en foreløpig redusert kapasitet. JWC er lokalisert i midlertidige og delvis utrangerte lokaler på Ulsnes og i permanente og midlertidige lokaler på Jåtta. JWC skal etableres i sin helhet på Jåtta gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Etableringen går som planlagt. Et midlertidig modulbasert kontorbygg til 150 personer er etablert på Jåtta og tas i bruk av JWC i løpet av høsten 2005. Bruk av eksisterende NATO- og nasjonale anlegg, samt et permanent nybygg på 13 000 kvm, vil gi nødvendige lokaliteter til å etablere full kapasitet. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen har høye forventninger til fremdrift. Prosjektet ventes ferdigstilt høsten 2008. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 765 mill. kroner. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 165 mill. kroner. Disse utgiftene vil i hovedsak dekke merverdiavgift til Norge. Det vurderes om dette evt. kan dekkes ved tilleggsfinansiering eller fritak av merverdiavgift fra norske myndigheter.