St.prp. nr. 1 (2005-2006)

FOR BUDSJETTÅRET 2006 — Utgiftskapitler: 61, 400–480 Inntektskapitler: 3061, 3400–3474 og 5630

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens verdigrunnlag og hovedmål for justispolitikken

Regjeringens justispolitikk bygger på tre grunnleggende verdier; trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Politikken utformes og gjennomføres ut fra et klart definert samfunns- og myndighetsansvar, i kombinasjon med personlig ansvar og respekt for enkeltindividets rettigheter.

Justispolitikken møter i dag store utfordringer og spenninger, både nasjonalt og internasjonalt. Det generelle trusselbildet er mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Det fordrer en åpen, liberal og integrerende justispolitikk, basert på sosial, kulturell og religiøs respekt og toleranse. Dette perspektivet må balanseres opp mot bruk av rettslige virkemidler som sikrer borgerens trygghet og velferd. Den nødvendige samfunnsinnsatsen berører ikke bare rettsvesenets institusjoner, men krever også engasjement fra den enkelte borger, gjennom å søke tilhørighet og trygghet i familie, nærmiljø og frivillig engasjement.

Ivaretakelse av grunnverdiene trygghet, demokrati og rettssikkerhet må foregå innenfor velferdsstatens sosiale rammer. Dette fordrer blant annet en aktiv og samordnet justispolitikk. Justissektoren må organiseres, styres og forvaltes effektivt med fokus på utfordringer i forhold til kriminalitetsbekjempelse, samfunns­sikkerhet og beredskap, regelutvikling, konfliktforebygging og konfliktløsning. Målene for justissektoren følger av pkt. 1.1.1.

Regjeringen har nedlagt et betydelig arbeid, både organisatorisk, budsjettmessig og gjennom lovgivningen, for at justissektorens kjerneoppgaver skal løses gjennom et riktig sett av virkemidler og gjennom samarbeid med aktuelle departementer, etater, institusjoner og organisasjoner.

Norge er avhengig av, og må følge nøye med i, den internasjonale rettsutviklingen. Forpliktende internasjonalt justispolitisk og rettslig samarbeid er mer nødvendig enn noen gang. Et nytt og krevende kriminalitetsbilde har ført til større sårbarhet, ikke minst i de åpne, demokratiske samfunn. Terrorhandlingene i Sharm el Sheik og London er eksempler på en utvikling som forsterker behovet for å ha oppmerksomheten rettet mot de tre verdiene, trygghet, demokrati og rettsikkerhet.

Den konkrete justispolitikken utformes kontinuerlig gjennom et sett av virkemidler; lover og tiltak med budsjettmessige og organisatoriske konsekvenser. Et viktig grep er å finne gode tiltak som forhindrer overgrep og vilkårlig myndighetsutøvelse mot den enkelte, samtidig som myndighetene evner å beskytte og sikre behovet for felles sosial trygghet. Dette gjøres blant annet gjennom nødvendige kriminalpolitiske og beredskapsrettede tiltak. Budsjettforslaget for 2006 reflekterer dette langsiktige og planmessige justispolitiske hovedanliggende.

Det forebyggende og tverrsektorielle arbeidet har stått sentralt i Regjeringens justispolitikk i hele fire-års perioden. Også i 2006 vil justispolitikken rettes inn mot å styrke og videreutvikle borgernes trygghet, demokrati og rettssikkerhet, ikke minst gjennom et forpliktende samarbeid mellom det sivile samfunn og myndighetene. Forebygging innebærer blant annet å påvirke folks rettsbevissthet og respekt for lov og rett og å øke deres forståelse for humanistiske, etiske og andre felles verdier. Barn og unge utgjør den mest sårbare og utsatte gruppen i befolkningen i forhold til uheldig påvirkning og manglende oppfølging. Det forebyggende arbeid overfor barn og unge prioriteres derfor særlig høyt.

Et velfungerende demokrati krever at borgernes rettigheter og plikter kan realiseres gjennom grunnfestede rettsstatsverdier. Dette gjelder blant annet ytringsfriheten, personvernet og andre sentrale verdier og menneskerettigheter. Demokrati innebærer også at avgjørelser skal fattes så nær den det angår som mulig, at det legges til rette for lokale løsninger og at det stimuleres til samarbeid mellom det sivile samfunn, organisasjoner og myndigheter. Utviklingen av demokrati og velferd må baseres både på rettslig forankrede prosesser, gjennom for eksempel rettighetslovgivning, på velfungerende domstoler og på etablerte politiske prosesser utenom rettssystemet. I lys av den makt- og demokratidebatten som pågår, anser Regjeringen det som viktig å følge nøye med i den utvikling som skjer hva angår økt rettsliggjøring av alle former for konfliktløsning og politiske prosesser og vedtak. Prinsipielle diskusjoner om roller og ansvar for aktører, både i rettssystemet og utenfor, vil være et sentralt tema i en debatt om utviklingen. Alternative tvisteløsningsformer som rettsmekling, konfliktråd mv. samt advokatrollen, rettshjelpernes stilling, oppgaver og ansvarsområder, er sentrale deler av denne problemstillingen.

1.1.1 Hoved- og delmål for justissektoren

De grunnleggende verdier for Regjeringens justispolitikk er trygghet, demokrati og rettssikkerhet, jf. pkt. 1.1. Verdiene er konkretisert gjennom de hoved- og delmål som gjelder for justissektoren. Tabellen under viser en oversikt over målene. Målene er revidert i ft. St.prp. nr. 1 (2004–2005).

Tabell 1.1 Oversikt over hovedmål og delmål for justissektoren

HovedmålDelmål
Trygghet og redusert kriminalitet
  • Styrke det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet

  • Forsvarlig og effektiv straffeforfølgning

  • Gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

  • En tilgjengelig og formålstjenlig straffelov­givning

  • Styrke arbeidet mot vold

  • Bekjempe alvorlig, organisert og grenseoverskridende kriminalitetStyrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet

God og effektiv konfliktforebygging og -løsning
  • Styrke og utvikle konfliktløsningsordninger

  • Ivareta borgernes adgang til domstolene

Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper
  • Ivareta menneskerettighetene i justissektoren

  • Styrke kriminalitetsofrenes stilling

  • Ivareta rettshjelpstilbudene

  • Styrke rettssikkerheten ved straffeforfølgning

  • Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for ­borgerne, næringslivet og det offentlige
  • Videreutvikle den sentrale privatretten

  • Ivareta offentlighet i forvaltningen og en god ­forvaltningslovgivning

  • Ivareta personvernet i lovgivningsspørsmål

  • Fremme god lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengelig regelverk

  • God rettsinformasjon

Økt samfunnssikkerhet
  • Øke samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

  • Øke samfunnets evne til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv, helse, miljø og materielle verdier

  • Ivareta rikets sikkerhet og selvstendighet og verne om betydelige samfunnsinteresser

Helhetlig forvaltning av norsk politikk for ­polarområdene
  • Samordne og koordinere forvaltningens politikk for polarområdene

  • Ivareta en god statlig forvaltning lokalt på ­Svalbard

  • Legge til rette for et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

Ivareta Norges forpliktelser og interesser inter­nasjonalt innenfor Justisdepartementets ansvars­områder
  • Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

  • Bidra til demokratiutvikling og institusjons­bygging

  • Bidra til internasjonal krisehåndtering

En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor
  • Ivareta en god utnyttelse av justissektorens ­ressurser

  • Tilrettelegge for en serviceorientert justissektor

  • Forsvarlig, kvalitetsbevisst og effektiv saks­behandling

  • En helhetlig, koordinert og godt samarbeidende justissektor

1.1.2 Målene for Regjeringens økonomiske politikk

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som underbygger næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud.

Norsk økonomi går godt. Etter konjunkturomslaget i 2003, har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere vekstimpulser mot fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert. Verdiskapingen øker raskt, og både bedriftsledere og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er på god vei oppover, og det ventes at veksten vil fortsette neste år. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

1.2 Hovedutfordringer

I denne stortingsperioden har Regjeringen foreslått og iverksatt en rekke reformer og tiltak for å møte utfordringer i justissektoren. En kortfattet oversikt over sentrale tiltak er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) under punkt 1.1.3 Reformer og strukturtiltak – status og videre fremdrift i 2005, side 13–15. Regjeringen vil i 2006 legge særlig vekt på tiltak innenfor fire viktige områder i justispolitikken: forebygge og bekjempe kriminaliteten, effektivisere og øke kvaliteten i straffesakskjeden, bruk av straff og alternative konfliktløsningsmodeller og økt samfunnssikkerhet. I avsnittene under beskrives disse utfordringene, mens mer detaljerte tilstandsvurderinger og forslag til tiltak på de ulike områder gis i kategoriomtalene.

1.2.1 Forebygge og bekjempe kriminalitet

De aller fleste borgere er lovlydige og godt integrerte i det norske samfunnet. Kriminalitet begås av et lite mindretall og utfordrer det felles verdigrunnlaget. Tverretatlig forvaltningssamarbeid er nødvendig, samtidig som private organisasjoner og næringslivet må trekkes med i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hele det sivile samfunn må mobiliseres. I det sivile samfunn utvikles og utveksles normer og verdier gjennom daglig samhandling i nærmiljøer og familier. Samfunnets evne til å formidle et felles norm- og verdigrunnlag, med tette og forpliktende bånd og respekt for ulikheter, er av stor betydning i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Et godt felles verdigrunnlag vil kunne bidra til godt integrerte nærmiljøer som virker sosialt kontrollerende og kriminalitetsforebyggende.

Figur 1.1 Anmeldte lovbrudd 2000 – 2004

Figur 1.1 Anmeldte lovbrudd 2000 – 2004

Det vil uansett alltid være noen som faller utenfor og som begår kriminelle handlinger. Regjeringen mener tiltakene som settes i verk når kriminalitet oppdages må differensieres og tilpasses lovbruddets karakter og den enkelte lovbryter. Regjeringen følger en justispolitisk linje der alvorlig kriminalitet skal slås hardt ned på samtidig som mindre alvorlig kriminalitet og grupper med sammensatte problem skal møtes med tilpassede tiltak. Regjeringen satser på helhetlige og lokale løsninger som fanger opp den enkeltes behov. Et viktig element i dette er mekling mellom gjerningsperson og offer. Overfor gjengangere, som står for en stor del av hverdagskriminaliteten, må etterforskning og rask iretteføring vektlegges.

Kriminalitetsutviklingen

Mens 1990-tallet ble preget av jevn stigning i den registrerte kriminaliteten, har de siste fem årene hatt større variasjon.

I 2004 ble det totalt anmeldt 407 377 lovbrudd i Norge. Dette er 4,1 prosent færre lovbrudd enn i 2000 og 3,2 prosent færre lovbrudd enn i 2003. Nedgangen fra 2003 til 2004 i det totale antall anmeldelser gjelder forbrytelser. Det ble anmeldt 5,3 prosent færre forbrytelser, mens det ble anmeldt 2,2 prosent flere forseelsessaker. Nedgangen i forbrytelsesanmeldelsene fra 2003 til 2004 skyldes særlig at omfanget av økonomisk kriminalitet er tilbake på tidligere nivå etter at et særtilfelle av bedrageri medførte en kraftig økning i 2003. Det er ellers en reduksjon i antall anmeldelser av vinningskriminalitet og skadeverk som bidrar til nedgangen.

Kriminalitet blant barn og unge

Å hindre at barn og unge trekkes inn i kriminelle miljøer er særlig viktig i det forebyggende og kriminalitetsbekjempende arbeidet. Lovbrudd begås i stadig større grad fram til 18 – 19 årsalderen, for så å avta med økende alder. I 2001 ble 60 av 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15 – 20 år siktet for lovbrudd, mens 20 av 1 000 innbyggere i befolkningen sett under ett ble siktet for lovbrudd (SSB 2003). Unge under 18 år blir oftest straffet for veitrafikkforseelser, narkotikakriminalitet, tyveri, legems­fornærmelse og naskeri. Narkotikakriminalitet kan synes å være et økende problem i denne aldersgruppen, siden nærmere tre ganger så mange straffereaksjoner for narkotikalovbrudd ble idømt i 2003 som i 1997. Forelegg og forenklet forelegg er imidlertid den oftest brukte straffereaksjon mot unge. For aldergruppen 15 – 17 år utgjorde forelegg og forenklet forelegg nærmere åtte av ti straffereaksjoner i 2003 (SSB 2005). De fleste personer som kom­mer i kontakt med politi og rettsvesen i ung alder er engangslovbrytere, men for en liten gruppe er lovbrudd begått i ung alder starten på en langvarig og alvorlig lovbruddskarriere. Statistisk sentralbyrå finner at en liten gruppe av lovbryterne står for svært store andeler av den regist­rerte kriminaliteten.

Barne- og ungdomskriminalitet utrykker sammensatte problemer som må møtes gjennom adekvate reaksjoner på et tidlig stadium. For å oppnå gode resultater må arbeidet skje på bred front i samfunnet, og involvere ulike aktører gjennom forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningen på ulike nivåer, og i nært samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner. Innsats rettet mot barn og unge er svært viktig i det forebyggende arbeidet. Regjeringen har gjennom flere år fremmet tiltak med sikte på adekvate reaksjoner mot barne- og ungdomskriminaliteten, og det er avgjørende at kontinuiteten og oppfølgingen ivaretas. Regjeringen har i 2005 lagt fram handlingsplanen «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008)» som skal sikre et mer konkret og forpliktende samarbeid mellom ulike departementer og sektorer. Regjeringen satser på forebygging gjennom en aktiv politikk for barn og unge og gjennom effektiv og rask straffesaksbehandling. Regjeringen ønsker å styrke bruken av konfliktrådsmegling og samfunnsstraff, spesielt i forbindelse med unge lovbrytere. Under paraplyen «Snu unge lovbrytere i tide» pågår flere prøveprosjekter for å finne frem til bedre forhold under straffegjennomføringen for ungdom. Regjeringen vil i en egen stortingsmelding i løpet av 2005 utrede og legge fram forslag til tiltak spesielt tilpasset de yngste som settes i fengsel. Det vises til kat. 06.30 og 06.40 for nærmere omtale av tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet.

Rus og kriminalitet

Forebygging og bekjempelse av rusrelatert kriminalitet er et viktig satsingsområde. I tillegg til at bruk av narkotiske rusmidler er kriminalisert, er rusbruk nært knyttet til andre typer kriminalitet.

I 2004 ble det anmeldt 37 000 narkotikalovbrudd, noe som utgjør 13 prosent av de registrerte forbrytelsene dette året. De siste årene har politiet lagt særlig vekt på å bekjempe den aller groveste narkotikakriminaliteten.

Bruk av narkotika henger sammen med andre levekårsproblemer og vanskeliggjør livsmestringen for misbrukerne. En landsomfattende undersøkelse viser opphoping av levekårsproblemer blant de innsatte i norske fengsler. Det er krevende å finansiere narkotikabruk, og helseproblemer, lav utdannelse, manglende bosted og lav inntekt blant misbrukerne gjør at vinningskriminalitet blir en viktig finansieringskilde for mange. Av de som inngikk i undersøkelsen sonet 30 prosent narkotikadommer, mens hele 60 prosent var rusmiddelmisbrukere (Fafo 2004).

Flere undersøkelser peker også på en sammenheng mellom rus og voldskriminalitet. I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser kommer det fram at menn særlig utsattes for vold på offentlige steder på kveldstid og i helgene. I disse tilfellene er voldsutøverne svært ofte påvirket av alkohol eller andre rusmidler. 63 prosent av de mannlige voldsofrene rapporterte i 2004 at gjerningspersonen virket påvirket av rusmiddel (SSB 2005).

Regjeringen har gitt politi og påtalemyndighet bedre etterforskningsmetoder for å bekjempe bl.a. grov narkotikakriminalitet. Bruk av kommunikasjonskontroll har gitt gode resultater. Denne innsatsen er viktig for å forebygge rekruttering til narkotikamisbruk gjennom å ramme omsetningen av narkotika. Også den enkelte misbrukers situasjon er en viktig og prioritert oppgave for Regjeringen. Misbrukerne står overfor komplekse livsmestringsproblemer som bare kan løses gjennom godt samarbeid mellom berørte offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. De mønstre som tegner seg fordrer et velfungerende samarbeid mellom politi og rettsapparat, andre sektorer som f.eks. helse- og sosialsektoren, utdanning og arbeidssektoren og det sivile samfunn. Regjeringen har i 2005 lagt fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer for å sikre en samlet innsats. Det er redegjort nærmere for tiltak i justissektoren under kat. 06.20, 06.30 og 06.40.

Vold

Voldskriminaliteten representerer i bredeste forstand et angrep på velferd. Vold har konsekvenser for det enkelte offers helse, selvfølelse, trygghetsfølelse og livskvalitet. Antall voldsanmeldelser økte relativt kraftig fra 1993 til 2000 og har deretter stabilisert seg på rundt 24 000 anmeldelser i året. Denne økningen er ikke synlig i levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Fra 1987 har andelen som oppgir at de har vært utsatt for vold og trusler om vold holdt seg på omtrent fem prosent av befolkningen over 16 år (SSB 2005). På denne bakgrunn kan økningen i voldsanmeldelser snarere synes å henge sammen med høyere anmeldelsestilbøyelighet enn at det begås flere voldshandlinger. Det er svært positivt at volden i større grad anmeldes, fordi det gir samfunnet anledning til å reagere.

Levekårsundersøkelsene avdekker at kvinner i stor grad er utsatt for voldshandlinger i hjemmet eller i nærmiljøet. Omkring halvparten av volden og truslene kvinner utsettes for, skjer i eller ved egen eller andres bolig, og hvert fjerde voldstilfelle mot kvinner blir begått av nåværende eller tidligere familiemedlemmer eller slektning (SSB 2005). I en landsomfattende undersøkelse om vold i parforhold foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning, rapporterte hele 27 prosent av kvinnene som hadde levd i parforhold at de hadde opplevd en eller flere former for vold i nåværende eller tidligere parforhold. Andelen kvinner som hadde opplevd potensielt livstruende vold fra partner var ni prosent (NIBR 2005: 3).

Det er en sentral utfordring å forebygge vold, både gjennom mer overordnede velferdspolitiske tiltak og gjennom individrettede behandlingstiltak. Ofre for vold har behov for bistand fra ulike etater og profesjoner og behovene kan være av medisinsk, psykologisk, økonomisk eller juridisk karakter. Vold i hjemmet og i nærmiljøet er særlig alvorlig. Å oppleve denne private og normalt trygge sfæren som farlig er svært belastende for den enkelte. Regjeringen arbeider for å øke kompetansen og innsatsen mot familievold i berørte instanser samt bidra til at de samarbeider på en måte som kommer den voldsutsatte til gode. Å bekjempe vold mot eldre, barn og kvinner vil ha høy prioritet. Regjeringen legger også vekt på å tilby voldsutøvere tilrettelagte programmer for å forebygge nye voldshandlinger. Sammensatte problemer krever helhetlig behandling og felles oppfølging. Det er derfor av sentral betydning at det er utviklet gode samarbeidsrutiner mellom de berørte etater. Det vises til kat. 06.30 og 06.40 for nærmere beskrivelser av innsatsen mot vold.

Organisert kriminalitet

Kriminaliteten blir stadig mer grenseoverskridende og organisert. Den organiserte kriminaliteten er som oftest profittmotivert. De organiserte kriminelle miljøene har i den senere tid vist en økende hensynsløshet og råhet, ikke minst ved grove ran. De kriminelle nettverkene har blitt mer mobile og spesialiserte. Ved NOKAS-ranet i Stavanger var ranerne godt organiserte og tungt bevæpnet. Dette endte i en åpen væpnet konfrontasjon med politiet. Traffickingvirksomhet og flere grove narkotikasaker illustrerer også hensynsløs organisert kriminalitet.

Regjeringen legger stor vekt på bekjempelsen av organisert kriminalitet og har i 2005 blant annet lagt fram en handlingsplan mot menneskehandel. Det er også gjort flere strukturelle grep for å sette politiet bedre i stand til å takle de nye utfordringene den organiserte kriminaliteten reiser, blant annet gjennom politireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Det er viktig at dette arbeidet følges opp, og at samarbeidsformer på det operative planet videreutvikles både nasjonalt og internasjonalt. Politiet og påtalemyndighetene har de senere år fått tilgang til en rekke nye metoder for å bekjempe kriminalitet – særlig organisert og annen alvorlig kriminalitet. Samtidig som etterforskningsmetodene må være tilstrekkelig effektive, er det en utfordring å se til at det samlede overvåkningsnivået i samfunnet ikke blir for høyt i forhold til kravene om personvern. Det vil bli satt ned et eget utvalg for å etterkontrollere reglene om etterforskningsmetoder. Det skal kontrolleres om metodene har hatt den forutsatte betydningen og om hensynene til personvern og rettssikkerhet overfor den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig ivaretatt. For nærmere omtale av tiltak og virkemidler vises til kat. 06.40.

Økonomisk kriminalitet

Utviklingen innenfor økonomisk kriminalitet er bekymringsfull. Kriminelle samarbeider nå mer profesjonelt i vanskelig tilgjengelige nettverk. Grenseoverskridende operasjoner foretas for å skjule den kriminelle aktiviteten. Dette innebærer også bruk av finansielle tjenester og skatteparadis for å tildekke sporene etter de straffbare handlinger. Skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig. Blant annet bidrar den til å svekke velferdstaten og medfører en skjev-fordeling av utgifter til skatt og avgift, hindrer økonomisk vekst og ødelegger for fri og rettferdig konkurranse i markedene. Penger som stammer fra skatte- og avgiftskriminalitet, konkurskriminalitet og bedragerier hvitvaskes og sluses inn i legale virksomheter. Dette gjør etterforskningen ressurskrevende og utfordrende.

Regjeringen prioriterer kampen mot økonomisk kriminalitet høyt. Dette kommer bl.a. til utrykk gjennom antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet som Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har gjennomført. Utarbeiding av handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet var et av prosjektets hovedoppgaver. Regjeringen har gitt Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) i oppdrag å sørge for at de ansvarlige institusjoner og virksomheter følger opp og iverksetter de mange tiltak som er nedfelt i planen. Det kan spesielt nevnes at departementet gjennom handlingsplanen i løpet av 2005 har opprettet egne økoteam i hvert politidistrikt. Det tas dessuten sikte på å innføre finansiell etterforskning som eget fag i grunnutdannelsen ved Politihøgskolen.

Behovet for et forpliktende tverrsektorielt samarbeid mellom politi- og påtalemyndigheten og kontrolletatene viser seg mer og mer avgjørende for å avdekke og effektivt rettsforfølge deler av den økonomiske kriminaliteten. I EMØKs arbeid med å følge opp handlingsplanen, vektlegges derfor forslag som bl.a. innebærer en forsterking av slikt samarbeid, herunder opprettelse og utvikling av egne skattekrimenheter i skatteetaten. Fremover skal politi- og påtalemyndigheten også fokusere på økt samarbeid med trygdeetaten og toll- og avgiftsetaten.

Den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 01.01.2004 medførte en utvidelse av meldeplikten knyttet til rapportering av mistenkelige transaksjoner og utvidelse i antall rapporteringspliktige grupper. Dette førte til en kraftig økning i antall meldinger. Justisdepartementet vil i løpet av 2006 igangsette arbeidet med å innføre et nytt databasesystem som gir ØKOKRIM bedre muligheter for å følge opp disse meldingene, og legge til rette for at de i større grad kan benyttes i straffesaker og føre til flere inndragninger.

Det omtalte antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet har også hatt en sentral oppgave i forbindelse med at Norge i 2005 ble evaluert av Financial Action Task Force (FATF), som arbeider for bekjempelse av korrupsjon, hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Regjeringen vil følge opp FATF sine anbefalinger og innsatsen mot økonomisk kriminalitet vil bli styrket. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.40.

Hverdagskriminalitet

Tradisjonell vinningskriminalitet som innbrudd, simple og grove tyverier, motorvogntyverier, ran og naskeri, utgjør årlig over halvparten av den anmeldte kriminaliteten. Sammen med skadeverk er vinningskriminaliteten kanskje den mest synlige kriminaliteten for publikum, og den skaper utrygghet og er til plage for mange. De to siste årene har antall vinningsanmeldelser sunket, men det ble likevel anmeldt over 206 000 vinningslovbrudd i 2004. Nedgangen gjelder for de fleste typer tyverier, men tyveri mot bil, hjem og fritidsbolig bidrar i størst grad til nedgangen. Også skadeverksanmeldelsene har hatt nedgang de siste årene. Selv om antall anmeldelser synker, er hverdagskriminaliteten et betydelig problem som rammer mange. I Levekårsundersøkelsen 2004 oppga tolv prosent av den voksne befolkningen at det hadde vært utsatt for tyveri eller skadeverk i løpet av de siste tolv måneder (SSB 2005). Regjeringen er opptatt av å modernisere og effektivisere arbeidsrutinene hos politi- og påtalemyndighet for å sikre høy oppklaringsprosent og rask reaksjon mot hverdagskriminaliteten. En stor andel av hverdagskriminaliteten begås av gjerningspersoner med sammensatte levekårsproblemer som rusmisbruk og manglende tilknytning til bolig- og arbeidsmarked. En effektiv bekjempelse av hverdagskriminaliteten er derfor avhengig av et tett og godt samarbeid mellom alle aktuelle offentlige etater, på tvers av sektorgrenser. Det vises for øvrig til omtale under kat. 06.30 og 06.40.

1.2.2 Effektivisere og øke kvaliteten i straffesakskjeden

Det er et overordnet mål å opprettholde et straffereaksjonssystem som inngir tillit i befolkningen. Regjeringen har gjennom flere år hatt fokus på tiltak som kan bidra til en hurtigere og mer effektiv avvikling av straffesakene. En del mindre alvorlige straffesaker bør avgjøres raskt og effektivt på lavest mulig nivå, samtidig som det legges til rette for at individers og gruppers rettigheter ivaretas på en god måte og at straff og straffavvikling rettes inn på en måte som letter tilbakeføringen til samfunnet. Hurtig straffesaksavvikling av høy kvalitet vil kunne bidra til å forebygge kriminalitet og avskjære påbegynte lovbruddskarrierer, ivareta ofrenes stilling og gi god ressursutnyttelse.

De siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre effektiviteten i straffesakskjeden. Tall fra straffesaksbehandlingen viser at det fortsatt er potensial og behov for ytterligere effektivisering. Riksrevisjonen har i en undersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden, som omfatter et utvalg på 311 straffesaker med fastsatte frister der det ble avsagt dom i 2003, dokumentert omfattende fristoverskridelser og manglende målbarhet for flere av fristene (Dokument nr. 3:15 (2004-2005)).

Undersøkelsen omfatter et utvalg på 311 straffesaker der det ble avsagt dom i 2003. Riksrevisjonen fremhever i sine bemerkninger særlig at:

  • måloppnåelsen for de ni fristene som er satt i straffesakskjeden samlet er gjennomgående mangelfull og vesentlig

  • undersøkelsen indikerer et betydelig effektiviseringspotensial for sakene i straffesakskjeden

  • det er satt lovfestede frister som ikke departementet måler og rapporterer på

  • departementet så langt ikke har oppfylt Stortingets forutsetninger om å samordne IKT-virksomheten i straffesakskjeden

Omfanget og graden av fristoverskridelse i forhold til unge lovbrytere står i motsetning til justiskomiteens uttalelse om i særlig grad å tilstrebe en hurtig straffesaksbehandling for lovbrytere under 18 år.

De siste årene har det vært positiv utvikling for flere av de undersøkte sakstypene, og det er gjort endringer i IKT-systemene som muliggjør måling og rapportering for flere av fristene, jf. nærmere omtale under kat. 06.20 og 06.40.

Statistisk sentralbyrås offisielle statistikk over etterforskede lovbrudd foreligger foreløpig ikke for årene 2002, 2003 og 2004. Politiets egne tall viser at oppklaringsprosenten i 2004 var på 36%. Dette er lavere enn målet på 37,9 % som Regjeringen satte i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser var politiets resultatutvikling meget positiv fra 1999 til 2002 (ned fra 198 til 136 dager). Deretter fulgte en økning til 154 dager i 2003. I 2004 var saksbehandlingstiden 153 dager. Det langsiktige målet om en saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser på 100 dager står fremdeles fast. Foreløpige tall for første halvår 2005 indikerer at saksbehandlingstiden er på vei ned, både hva gjelder oppklarte forbrytelser totalt, for voldssaker med 90 dagers påtalefrist og for saker mot unge lovbrytere med seks ukers påtalefrist. Antall innkomne saker i tingrettene har økt, og det er behandlet flere saker fra 2003 til 2004. Også i konfliktrådene økte antall innkomne og behandlede saker i 2004. I lagmannsrettene er det derimot innkommet og behandlet færre saker i 2004 enn i 2003. I løpet av de siste årene var soningskøen på sitt høyeste i juni 2003, da 2 813 dommer sto i kø. Deretter var det jevn nedgang til oktober 2004. Fra dette tidspunktet økte soningskøen til 2 579 dommer i kø per 30.06.2005. Medio september 2005 var køen redusert til om lag 2 400 dommer.

Det vil ta noe tid før effektene av tiltak for å bedre ressursutnyttelsen og gjennomføre hurtigere straffesaksavvikling synliggjøres. Det er likevel liten tvil om at det er behov for å opprettholde fokus og innsats for å bedre straffesaksbehandlingen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med en mer effektiv straffesaksavvikling. Det skal innarbeides systemer for referansemåling både innenfor politi og lensmannsetaten og kriminalomsorgen. For domstolene i første instans er det påbegynt et arbeid med å utvikle en ny ressursfordelingsmodell hvor vurderinger vedrørende utvidet bruk av mål og resultatstyring inngår. Hensikten med arbeidet er å utvikle målekriterier og indikatorer innenfor hele spekteret av domstolenes virksomhet, herunder fokus på kvalitet og effektivitet.

Sentralt for etablering av systemer for referansemåling vil være utarbeidelse av nøkkeltall som gir et riktig grunnlag for å sammenlikne oppgaveløsning og måloppnåelse virksomhetene imellom. Videre vil det bli lagt opp til informasjonsdeling med utgangspunkt i gode resultater og prosesser for å oppnå læring i organisasjonen. Utarbeidelse av kriterier for «beste praksis» vil bli vurdert på sikt etter hvert som en øker erfaringen og kunnskapen med referansemålinger. For å få fullt utbytte av referansemålingene som grunnlag for politiske prioriteringer og ressursbruk, er også kunnskap om kriminalitetens kostnader viktig. Justisdepartementet har utarbeidet en rapport om kriminalitetens samfunnsmessige kostnader som er oversendt til Stortinget og offentliggjort sommeren 2005. Rapporten er det første skrittet på veien mot å skaffe mer systematisk og anvendbar kunnskap om kriminalitetens kostnader, og kunnskap om hvordan kostnadene kan anslås og nyttiggjøres i forhold til valg av kriminalpolitiske tiltak. Rapporten inneholder konkrete forslag og anvisninger for videre arbeid, og det legges blant annet vekt på behovet for å utarbeide og bruke kostnads-/nytte­analyser på enkelte områder.

Justisdepartementet er opptatt av å bedre informasjonsflyten i straffesakskjeden, og dermed effektiviteten, gjennom å skape en helhetlig IKT-arkitektur på tvers av delsektorene. Se nærmere omtale under pkt. 1.4.6 og kat. 06.10.

Justisdepartementet mener det er viktig å skape en felles kultur og forståelse for de overordnede utfordringer og at alle aktørene har ansvar for å bidra til mest mulig effektiv saksavvikling. Justisdepartementet vil legge til rette for at det skapes gode arenaer og fora for samhandling og informasjonsutveksling mellom aktørene i straffesakskjeden, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

En effektiv og målrettet etterforskning er sentralt for høy kvalitet og stabilt gode resultater i straffesaksbehandlingen. En forutsetning for en mer spisset etterforskning i den enkelte straffesak, vil blant annet være ytterligere kompetanseheving for påtalejuristene. Det er viktig at igangsatte prosjekter innenfor tinglysing og domstoler gjennomføres. Reformene skal bidra til å rendyrke domstolene som samfunnets konfliktløsere, søke å samle all eiendomsinformasjon i én organisasjon og bidra til å etablere større og mer robuste domstoler. Med virkning fra 01.01.2006 vil Regjeringen blant annet endre og utvide stykkprisordningen i straffesaker. For å sikre raskere prosesser vil det gjennom ulike tiltak bli lagt økt vekt på at dommerne i større grad enn tidligere skal styre gjennomføringen av straffesakene.

Et annet viktig element for å bidra til hurtigere straffesaksavvikling og -gjennomføring er økt fengselskapasitet i kriminalomsorgen. Det er høy kapasitetsutnyttelse og stor produksjon av fengselsdøgn i kriminalomsorgen. Det er opprettet et betydelig antall nye fengselsplasser, men antall dommer som ikke iverksettes i løpet av to måneder har likevel vokst fra 31.12.2004 til 30.06.2005. Selv om soningskøen er redusert noe per medio september, er det behov for opprettelse av nye fengselsplasser og fortsatt fokus på effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen foreslår at det i 2006 gis startbevilgning til bygging av Halden fengsel med 251 plasser og midler til videre prosjektering av Indre Salten fengsel (100-125 plasser).

Nærmere beskrivelse av de enkelte ledd i straffesakskjeden gis under kategori 06.10, 06.20, 06.30 og 06.40. Regjeringen vil gi en samlet redegjørelse for tiltak for å øke effektiviteten og kvaliteten i straffesakskjeden i en odeltingsproposisjon med meldingsdel i løpet av 2006. Proposisjonen vil være en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 395 (2003-2004) om effektivisering av straffesaksavviklingen.

1.2.3 Straff og alternative konfliktløsningsmodeller

Norge har på nær sagt alle samfunnsområder omfattende lovgivning. Ofte inneholder lovgivingen en trussel om straff dersom loven brytes og det er et stadig press for å bruke straff. Det er en utfordring å vurdere når straff bør brukes og ikke minst å holde fast ved en slik vurdering i det daglige lovgivningsarbeidet.

Stortinget vedtok våren 2005 alminnelig del til ny straffelov. Den alminnelige delen inneholder bestemmelser som gjelder for alle eller for de fleste straffebud. Proposisjonen la grunnlag for debatt i Stortinget om prinsippene for kriminalisering og fastsetting av strafferammer. Departementet arbeider nå med den spesielle delen til ny straffelov (de enkelte straffebud). Med bakgrunn i føringene fra den generelle debatten, vil det være et hovedspørsmål for dette arbeidet hvilke handlinger som skal gjøres straffbare, og hvor strengt det skal være adgang til å straffe overtredelsen. Også i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2003:15 Fra bot til bedring vil rett utstrekning av bruk av straff være et viktig tema. Som et ledd i denne oppfølgingen vil Regjeringen vurdere et forslag om utvidet bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige og kurante straffesaker.

Bruk av konfliktråd skal fortsatt prioriteres og tilbys i alle saker som er egnet for det. I 2003 ble det igangsatt et prøveprosjekt som omfatter 71 lensmenn som er gitt adgang til å overføre visse straffesaker til konfliktrådsbehandling. Regjeringen vil etter utløpet av prøveordningen i 2006 vurdere om ordningen skal gjøres permanent. Ambisjonen er at tilståtte, mindre alvorlige saker bør avgjøres raskt og effektivt på lavest mulig nivå. Det vil derfor bli vurdert om lensmenn og eventuelt andre etter nærmere avklaring og avgrensning skal gis adgang til å utferdige ordinært forelegg på bot i enkelte typer mindre alvorlige og erkjente saker.

Det tradisjonelle strafferettsystemet har vært kritisert for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til ofrenes behov og for at tradisjonell straff ikke har den ønskede rehabiliterende virkning. «Restorative Justice» er en ny måte å reagere på kriminelle handlinger, hvor man balanserer ofrenes, gjerningspersonene og lokalmiljøets behov. Utgangspunktet er at et lovbrudd defineres som en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningspersoner og samfunnsfellesskapet/lokalmiljøet og at alle som er berørt av lovbruddet bør være med å avgjøre hvordan konsekvensen av lovbruddet skal håndteres. Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet med «Restorative Justice»-tilnærmingen innen strafferettspleien. Målet er at tilnærmingen og metodene kan gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker på alle nivåer i straffesakskjeden, uavhengig av hvor lang tid som er gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er. Prosessene kan gjennomføres som et alternativ til straff i egnede saker. Prosessen kan videre gjennomføres som del av innholdet i en straff, herunder som særvilkår ved betinget dom, eller som gjenopprettende, forsonende og rehabiliterende tiltak etter domfellelse, enten parallelt med straffegjennomføringen eller etter avsluttet straffegjennomføring.

Straffbare handlinger kan ofte knyttes direkte opp mot narkotikamisbruk. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) la opp til at man skulle vurdere å innføre en ordning med Drug Court eller en modell for å dømme misbrukere til behandling i stedet for fengsel. Stortinget har vedtatt en hjemmel for å idømme narkotikaprogram med domstolskontroll som alternativ til ubetinget fengselsstraff. Narkotikaprogram med domstolskontroll er en straffereaksjon som innebærer deltakelse i et behandlings- og rehabiliteringsprogram under stramme rammer. Programmet er lovfestet som en prøveordning, og skal prøves ut i Oslo og Bergen i første omgang.

God kvalitet på varetektsopphold og gjennomføring av straff er viktig i forhold til kriminalitetsbekjempelse. Gjennomføringen av varetekt og straff skal bygge på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. De strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte, samtidig som domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet. Det er også et mål å få en mest mulig individuelt tilpasset straffegjennomføring for å motvirke ny kriminalitet. I den forbindelse er det viktig å identifisere virkemidler som bør benyttes i straffegjennomføringen for at de domfelte skal ha best mulig forutsetninger for å klare seg i samfunnet etter endt straffegjennomføring. Når det gjelder gjennomføring av varetekt vil Regjeringen prioritere tiltak som er egnet til å motvirke skadelige virkninger av isolasjon.

Sivil tvisteløsning

Det er en utfordring å sikre befolkningen bedre rettsinformasjon, god og rimelig tilgang til juridisk bistand og enklere og billigere konfliktløsning. Et målrettet arbeid med dette vil både kunne gi borgerne et bedre konfliktløsnings- og rettshjelpstilbud i vid forstand og også kunne gi innsparinger for det offentlige. Regjeringen vil fokusere på enkle, gode og rimelige konfliktløsningsordninger som rettsmekling og konfliktråd. Målrettet arbeid rundt disse ordningene vil kunne redusere antall saker som må løses i domstolene og dermed kunne frigjøre ressurser til f.eks. hurtigere straffesaksavvikling og restansenedarbeiding. En betydelig andel av de sivile tvistesakene føres i forliksrådet. Endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet, jf. punkt 1.4.4, vil styrke forliksrådenes rolle som reelle tvisteløsningsorganer. For nærmere omtale vises det til kat. 06.20, 06.30, 06.40 og 06.70.

1.2.4 Økt samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhetsarbeidet dekker et bredt spekter av utfordringer, så vel begrensede hendelser som større krisesituasjoner og katastrofer som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier. Arbeidet skal også ivareta sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller eksistens. Det tas utgangspunkt i et totalkonsept om samfunnssikkerhet som omfatter forebygging, beredskap og krisehåndtering. Samfunnssikkerhetsbegrepet omfatter alle relevante kategorier av tiltak for å forebygge uønskede hendelser eller tilstander og begrense konsekvensene om disse skulle inntreffe. Begrepet dekker i prinsipp alle aktuelle virksomheter og systemer i samfunnet. I tiden fremover blir det nødvendig i enda større grad å ta høyde for et endret trusselbilde, som følge av fremvekst av internasjonal terrorisme og trussel om bruk av masseødeleggelsesmidler.

Et viktig utgangspunkt for samfunnssikkerhetsarbeidet er at alle virksomheter (næringsliv, forvaltningsorganer og departementer) har et ansvar for å ivareta skadeforebyggende tiltak, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innen sine ansvarsområder, men at samordning er nødvendig.

Justisdepartementets ansvar for samfunnssikkerhet dekker forebyggende sikkerhet i sivil sektor, samordning av den sivile beredskap og sikkerhet, terrorberedskap og redningstjeneste, inkludert et ansvar for politiet og fagansvar for brannvesenet. Departementet har ansvar for Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralene.

I en krisesituasjon har politiet i henhold til politiloven et sektorovergripende operativt ansvar inntil ansvarlig fagmyndighet overtar. Politiet leder lokal redningssentral og er i tillegg ansvarlig for bl.a. evakuering, bistand til befolkningen og vakthold og sikring. Alle politidistrikter har døgnbemannede operasjonssentraler, vaktordninger og nødvendige fullmakter. Brannvesenet er tilstede i alle landets kommuner døgnet rundt og er den viktigste tekniske redningsressurs. Sivilforsvaret kan til enhver tid kalles ut til innsats. Styrken er lokalt forankret og dekker hele landet. De frivillige organisasjonene er et sentralt element i norsk redningstjeneste bl.a. ved leteaksjoner både i grotter og ved klatreulykker og består av lokalkjente og trenede styrker.

Politiet har et særskilt ansvar for å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden i samfunnet. Terror- og sabotasjesituasjoner har tradisjonelt vært betraktet som en alvorlig form for kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet er en definert politioppgave, og det generelle ansvaret for antiterrorberedskap er lagt til politiet. Politiets sikkerhetstjeneste har et særlig ansvar for å forebygge og etterforske lovbrudd knyttet til terrorvirksomhet. Dersom etterforskningen er åpen skal den likevel utføres av det øvrige politiet. At etterforskningen er åpen vil si at politiet enten går ut med informasjon om pågående etterforsking, når det av andre grunner er alminnelig kjent at en straffbar handling har funnet sted, eller når en person blir gjort kjent med han er mistenkt i saken. Ved åpen etterforsking kan PST etter anmodning bistå det alminnelige politi.

Den senere tids terrorangrep i Europa understreker nødvendigheten fleksibilitet, oppdatert kunnskap og et kontinuerlig arbeid for å forbedre norsk krise- og terrorberedskap. Norge er et trygt samfunn, men selv i trygge samfunn må vi være forberedt på kriser og ha en gjennomgripende og god beredskap. Trusselbildet er mer sammensatt og mindre oversiktlig enn det var før. Internasjonale terrorhandlinger har vist at vi må ha evne til å møte krisesituasjoner på kort varsel. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å styrke dette arbeidet.

Samfunnet må ha et helhetlig og samordnet system for krisehåndtering. En hovedutfordring er bedre samordning, noe som gir bedre ressursutnyttelse og bedre grunnlag for at erfaringer fra krisehåndtering bringes videre i det forebyggende arbeidet. Justisdepartementet ivaretar en samordningsrolle som innebærer et ansvar for å ta initiativ til å skape arenaer for dialog og muligheter for erfaringsoverføring mellom samfunnsviktige områder. Samordningsrollen innebærer også at departementet kan ta initiativ til avklaring av ansvarsforhold og tiltak med berørte parter.

Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle er tydeliggjort og styrket i de senere år, bl.a. ved etableringen av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det har gitt en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning, forebyggende og generell beredskap. Regionalt har Fylkesmannen et samordningsansvar for beredskapsarbeidet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en faglig ansvarslinje til Justisdepartementet i sivil sektor. Det er etablert et permanent sekretariat for koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenester. I tillegg er politiets sikkerhetstjeneste styrket og Sivilforsvaret omorganisert. En rekke lovtiltak er vedtatt for å sikre landet en bedre beredskap, blant annet mot terrorisme. Bevilgingene til politiets terrorbekjempelse er også styrket.

Forebyggende sikkerhetsarbeid

Det er et viktig mål å minimere antall drepte ved alle typer ulykker. Forbrukerne stiller stadig sterkere krav til sikkerheten ved produkter og forbrukertjenester. En hovedårsak til boligbranner er feil i elektriske anlegg eller feil i forbindelse med elektriske produkter. Ulykkesstatistikk viser at det fortsatt er nødvendig å holde et fokus på og arbeide for å styrke helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene. Innen EU og andre internasjonale organisasjoner foregår en kontinuerlig utvikling av regelverk og standarder for sikkerhet i forhold til så vel farlig gods som til forbrukertjenester og sikkerheten ved produkter. Det er en hovedutfordring for Norge å bidra aktivt i utformingen av regelverk internasjonalt og å tilpasse regelverket til norsk lov.

Justisdepartementet vil arbeide for å effektivisere markedskontrollen med el-utstyr for å bedre el-sikkerheten hos forbrukerne, som et ledd i det forebyggende arbeidet. Brannvesenets evne til å ivareta forebyggende oppgaver og bistand til kommunene skal utvikles, blant annet gjennom interkommunalt samarbeid. Det forebyggende sikkerhetsarbeidet er nærmere omtalt under kat. 06.50.

Undersøkelser fra DSB viser at de aller fleste kommuner har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidet planer for krisehåndtering. DSB arbeider med å tilrettelegge for at det blir tatt hensyn til risiko- og sårbarhetsforholdene i kommunale planprosesser.

NSM har en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet i sivil sektor. NSM har en viktig rolle med å anbefale forebyggende sikkerhetstiltak i militær og sivil sektor. NSM skal også føre et effektivt tilsyn med sektorene slik at disse settes bedre i stand til å ivareta sitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet. Gjennom sitt forebyggende sikkerhetsarbeid utarbeider og vedlikeholder NSM et løpende bilde av sikkerhetstilstanden som blir formidlet gjennom NSMs sikkerhets- og risikovurderinger.

Krisehåndtering

Etter terrorhendelsen i Madrid utarbeidet DSB en rapport som vurderte det norske systemet i lys av erfaringene fra Madrid. I rapporten konkluderes det med at dersom et lignende angrep skulle ramme Norge og Oslo, så har hovedstadsregionen en god grunnberedskap. Et terrorangrep med et slikt omfang vil allikevel være en stor utfordring. Særlig vil en god kommunikasjon mellom nødetatene (brann, helse, politi) være av kritisk betydning. Stortinget har vedtatt å bygge ut et felles nødnett for nødetatene. Dette er et nasjonalt løft for arbeidet med samfunnssikkerhet.

Vårt krisehåndteringssystem er fleksibelt og kan tilpasses ulike utfordringer, samtidig som det sikrer tydelige ansvarsforhold. Den virksomheten som har ansvaret for et saksområde til daglig er også den som er best rustet til å håndtere aktuelle krisesituasjoner innenfor sitt ansvarsområde. Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer og nødetater kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Nødetatene og Sivilforsvaret arbeider kontinuerlig for å sikre en best mulig håndtering av alvorlige hendelser, bl.a. med planarbeid og utvikling av effektive organisasjoner.

I St.meld. nr. 37 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen og sentral krisehåndtering, fremgår det at Regjeringen vil styrke apparatet for krisehåndtering i utlandet og styrke den generelle krisehåndteringsevnen i departementene. Justisdepartementet skal etablere en ny krisestøtteenhet som skal øke de ressurser departementene kan trekke på i krisesituasjoner. Justisdepartementets evne til å håndtere kriser og særskilte hendelser som faller inn under departementets ansvarsområde skal videreutvikles.

I tillegg til etablering av krisestøtteenhet og nytt nødnett, er det planlagt innkjøp av nye redningshelikoptre. For nød- og beredskapsetatene planlegges det flere øvelser. Vi viser for øvrig til nærmere omtale under kat. 06.50.

1.3 Budsjettmessige prioriteringer

Utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet gir justispolitikken økende utfordringer og spenninger. Borgernes og samfunnets trygghet og sikkerhet skal sikres på rettsstatens grunn. De senere års terroranslag mot bl.a. USA og i Europa (Madrid og London), og den stadig mer rå og hensynsløse organiserte kriminaliteten på tvers av landegrensene (for eksempel NOKAS-ranet i Stavanger og metanolsaken på Østlandet), krever en resolutt og samlet innsats fra myndighetenes side, både nasjonalt og internasjonalt. Det krever også utvidet bruk av nye metoder i avvergende øyemed innenfor grunnfestede rettsstatsverdier. Samtidig må arbeidet med det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge og rusmisbrukere fortsatt videreutvikles og prioriteres, gjennom forpliktende samarbeid på tvers av offentlige etater på ulikt nivå og i samarbeid med det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.

I budsjettforslaget for 2006 prioriteres tiltak innenfor trygghet, samfunnssikkerhet og sivilt beredskap og kriminalomsorgen. Hovedprioriteringene er ca. 360 mill. kr i økt bevilgning til oppstart av første utbyggingsområde for et nytt felles radiosamband for nødetatene, 40 mill. kr til styrking av departementenes krisehåndteringsevne som en oppfølging av flodbølgekatastrofemeldingen (bl.a. etablering av ny sentral krisestøtteenhet), 38 mill. kr i økt IKT-innsats i politiet og justissektoren, samt 20 mill. kr i startbevilgning til Halden fengsel (251 plasser) og 5 mill. kr til videre prosjektering av Indre Salten fengsel (100-125 plasser).

Regjeringen legger vekt på å få til en hurtig flyt i hele straffesakskjeden. Det er de senere årene gjennomført flere omfattende organisatoriske endringer, med økt vektlegging på ledelse og kompetanse, samt flere endringer i lover, regler og rutiner. Det er også utformet en IKT-strategi som grunnlag for en mer samlet utvikling og økt IKT-samhandling innenfor justissektoren. Foruten disse tiltakene har Regjeringen lagt vekt på en systematisk og balansert ressurstilførsel til de ulike leddene i straffesakskjeden. Både politi og påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen er blitt styrket de senere årene. Utviklingen innenfor politi og påtalemyndighet og domstolene viser positive utviklingstrekk. Det er fortsatt nødvendig med systematisk arbeid for å redusere soningskøen, selv om den ordinære soningskapasiteten vil ha økt med om lag 400 nye fengselsplasser fra 2002 t.o.m. 2005, og det er tatt i bruk dublering og fremskutt løslatelse som forventes å tilsvare henholdsvis ca. 39 plasser og i overkant av 120 fengselsplasser i 2005. Den totale effekten av disse tiltakene tilsvarer om lag 560 fengselsplasser. De to fengslene i Halden og Indre Salten vil gi i overkant av 350 nye plasser.

Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt med ca. 90 mill. kr, derav ca. 65 mill. kr. på Justisdepartementets budsjett og 25 mill. kr på Moderniseringsdepartementets budsjett til startbevilgning av Halden fengsel (251 plasser) på 20 mill. kr og videre prosjektering av Indre Salten fengsel (ca 100-125 plasser) med 5 mill. kr. Bevilgningsøkningen til kriminalomsorgen skal bl.a. dekke merutgifter på 48,2 mill. kr til drift av de kapasitetsutvidende tiltakene som iverksettes i 2005 tilsvarende 125 plasser i 2006. Bevilgningsøkningen skal også dekke økte vedlikeholdskostnader på 15 mill. kr ved Ullersmo fengsel, og sikre gjennomføring av prøveprosjektet med narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen. Aspirantopptaket ved KRUS økes med en klasse i 2006 (fra 100 til 125 aspiranter) som følge av økt behov for fagutdannet personell.

Den betydelige styrkingen av politibudsjettet i 2005 for å få et mer aktivt politi, særlig i forhold til det forebyggende arbeidet blant barn og unge, bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet og tilstedeværelse og håndtering av akutte situasjoner, videreføres i all hovedsak i 2006. Endringene som følge av fase II av politireformen vil bli samordnet med endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet som i sin helhet skal samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet fra 01.01.2006. Det skal også tas i bruk nye målekriterier og et systematisk opplegg for referansemåling i politi- og lensmannsetaten i 2006. Det legges opp til å videreutvikle og øke bruken av problemorientert politiarbeid som tilnærmingsmetode i det kriminalitets­forebyggende og trygghetsskapende arbeidet. Departementet forventer at disse tiltakene samlet vil gi gevinster som kan tas ut fortløpende i form av mer effektiv ressursutnyttelse, høyere kvalitet på oppgaveløsningen og økt måloppnåelse. Samlet legger departementet til grunn at aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten i 2006 videreføres på tilnærmet samme nivå som i 2005. Når man tar hensyn til enkelte tekniske endringer og at ansvaret for livvakttjenesten overføres til Politiets sikkerhetstjeneste fra 2006, videreføres bevilgningen til Oslo politidistrikt nominelt om lag på samme nivå som i 2005. Bevilgningen til Politihøgskolen er økt for bl.a å kunne videreføre studentopptaket med 360 nye studenter i 2006.

Det foreslås bevilget ca. 41 mill. kr til domstolene i 2006 til dekning av merutgifter forbundet med lokalprosjekter og omstillingsutgifter i forbindelse med sammenslåing av førsteinstansdomstoler og overføring av ansvaret for tinglysing i fast eiendom til Statens kartverk. Det er lagt opp til at enkelte sammenslåinger der det ikke er inngått bundne leiekontrakter forskyves til 2007, og at enkelte merutgifter dekkes innenfor domstolenes samlede budsjettrammer i 2006. Ved utgangen av 2006 vil antall førsteinstansdomstoler være redusert fra 93 til 76. Departementet viser til at domstolene er tilført betydelige ekstra midler de senere årene, bl.a. til gjennomføring av strukturtiltak i tilknytning til domstolene, og at disse tiltakene samlet bør gi domstolene økt mulighet for en mer effektiv ressursutnyttelse. Departementet legger til grunn at domstolene med budsjettforslaget for 2006 kan videreføre aktivitetsnivået på tilnærmet samme nivå som i 2005.

Bevilgningen til oppstart av første utbyggings­område for et nytt felles radiosamband for nødetatene politi, brannvesen og helsevesen i politidistriktene Follo, Romerrike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold foreslås økt med ca. 360 mill. kr. Bevilgningen til redningstjenesten foreslås økt med 15,6 mill. kr, som skal dekke sluttfinansiering av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola som ble innført fra 01.06.2004 og samlokalisering mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge og Bodø radio.

Det foreslås å redusere tinglysingsgebyret ved flytting av lån med samme panteobjekt innenfor samme ramme fra henholdsvis 2,25 ganger rettsgebyret (1901 kr) og 1,8 ganger rettsgebyret (1521 kr) til 0,25 ganger rettsgebyret (211 kr) med virkning fra 01.01.2006. Dette vil gjøre det billigere å flytte slike lån, og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet.

Salæret og rettshjelpsutgiftene for det offentlige til advokater har økt betydelig de senere årene. Departementet har hatt på høring en uavhengig utredning vedrørende endringer i stykkprisordningen, og foreslår endringer i stykkprisordningen med virkning fra 01.01.2006 som vil redusere advokatutgiftene i straffesaker og ved fritt rettsråd med til sammen ca. 38,3 mill. kr (inkl. merverdiavgift).

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Svalbardbudsjettet, bl.a. som følge av å innrette skattereglene på Svalbard etter skattereformen (endringer i skjermingsmetoden og i formueskattereglene, samt økt skattesats i lønnstrekkordningen), jf. også omtale i Finansdepartementets St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Ot. prp. nr. 1 (2005-2006). Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe for å se nærmere på det samlede skatte- og avgiftssystemet på Svalbard.

1.4 Organisasjons- og strukturendringer

1.4.1 Strukturendringer i domstolene

Det er vedtatt å redusere antall domstoler i første instans fra 92 til 66, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) og Innst. S. nr. 242 (2000-2001). I løpet av 2005 vil antallet domstoler i første instans være redusert til 82 hvorav 78 tingretter, tre byfogdembeter og ett skifterett- og byskriverembete. Formålet med å etablere større enheter er å få mer faglig robuste domstoler tilpasset fremtidige krav og utfordringer, en mer effektiv ressursutnyttelse og bedre administrative rutiner. Med unntak av noen få forsinkelser forløper gjennomføringen av strukturendringene i samsvar med planlagt fremdrift. Planlagt sluttføring for de vedtatte strukturendringene er 01.01.2008. Av praktiske årsaker kan det vise seg nødvendig å forskyve de siste sammenslåingene til etter årsskiftet 2007/2008. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.20 Rettsvesen.

1.4.2 Overføring av tinglysing til Statens kartverk

Det er vedtatt å overføre ansvaret for tinglysing av fast eiendom fra domstolene til Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, jf. St.meld. nr. 13 (2001-2002) og Innst. S. nr. 221 (2001-2002). Tinglysingen skal knyttes til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Dessuten skal det opprettes et sentralt servicesenter i Ullensvang herad i 2006. Fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene fra domstolene til Statens kartverk vil søkes harmonisert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene. I 2005 vil tinglysingsoppgaver fra 12 domstoler overføres til Kartverket. I 2006 er det planlagt at 21 tingretter skal overføre sine tinglysingsoppgaver. Arbeidet med overføring av tinglysingsoppgavene planlegges ferdigstilt i løpet av 2007. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.20.

1.4.3 Politireformen – fase II

De organisasjonsmessige endringene i fase 1 av politireformen ble gjennomført i 2002/2003 ved at antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27. I alt 1 260 stillinger ble som følge av fase I omdisponert innenfor de 27 nye politidistriktene. Fase II av politireformen ble iverksatt i 2005 og omfatter i hovedsak organiseringen under politidistriktsnivå, samarbeidsordninger, tjenesteordninger og bedre utnyttelse av fagkompetanse. Fase II er samordnet med de endringer i politi- og lensmannsetatens lokale organisering som reformen om den sivile rettspleie på grunnplanet krever. Omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet innenfor politi- og lensmannsetaten iverksettes 01.01.2006 og sikrer denne delen av rettspleien en enhetlig og desentralisert organisering med sterk lokal tilknytning. Samtidig styrkes grunnlaget for et desentralisert politi med et sivilt preg. I politireformens fase II er intensjonen å få mer rasjonell, tjenesteytende og tilgjengelig polititjeneste på lokalt nivå som på sikt forutsettes å gi mer aktiv polititjeneste og bedre resultater innen kriminalitetsbekjempelsen. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.40.

1.4.4 Den sivile rettspleie på grunnplanet

Reformen ble vedtatt våren 2004, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003-2004). Reformen innebærer at den sivile rettspleie på grunnplanet, i sin helhet, skal samles i politi og lensmannsetaten i hele landet. Omorganiseringen omfatter forliksrådssekretariatene, de alminnelige namsmennene, hovedstevnevitnene, skjønn og takster som i dag holdes av lensmannen i lensmannsdistriktene, og enkelte oppgaver i forbindelse med arv, skifte og konkurs, samt vekselprotester. For forliksrådene har overføringen av sekretariatsfunksjonen fra kommunene til politi- og lensmannsetaten sammenheng med at det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav, og fordi de fleste sakene som i dag behandles av forliksrådene faller bort. Forliksrådene skal fortsatt være en del av landets ordinære domstoler, jf. omtale under kat. 06.20. De øvrige oppgavene ligger stort sett allerede i politi- og lensmannsetaten, men har enkelte steder vært ivaretatt av domstolene eller kommunene.

Målet er å få en mer enhetlig og konsekvent organisering enn i dag. Den sivile rettspleien på grunnplanet vil etter 01.01.2006 organiseres under tre forskjellige driftsenhetsbetegnelser. En vil finne disse oppgavene i en vanlig politistasjon, på et lensmannskontor eller i en egen enhet, kalt namsfogdkontor. I de store byene, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim vil namsfogdkontoret være direkte underlagt Politidirektoratet. På de andre stedene vil den sivile rettspleien organiseres under politidistriktsstrukturen. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.40.

1.4.5 Nødnett

På bakgrunn av Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Tillegg nr. 3, har Justis- og politidepartementet igangsatt arbeidet med å innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene. I 2006 tas det sikte på å inngå kontrakt for et første utbyggingsområde som utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. I samme anbudsprosess vil Justisdepartementet innhente tilbud for resten av landet. Justisdepartementet vil i forbindelse med første utbyggingsområde etablere et eget forvaltningsorgan for å ivareta styring og kontroll av utbyggingen, foruten at det skal eie og drive nødnettet. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.50.

1.4.6 IKT i justissektoren

Det er behov for en IKT-utvikling i justissektoren basert på en helhetlig arkitektur på tvers av delsektorene. Dette vil gi nye analysemuligheter og derigjennom øke evnen til å forebygge og avdekke kriminalitet, gi ny kunnskap om sammenhenger i justissektoren og gi mulighet for å foreta mer presise faglige og politiske beslutninger og prioriteringer. Bedre informasjonsflyt vil kunne bidra til redusert saksbehandlingstid i straffesakskjeden og andre sentrale arbeidsprosesser, bedre kvalitet i saksbehandlingen, og bedre styring av straffesakskjeden. Det publikum og andre aktører registrerer gjennom elektroniske portaler skal kunne gjenbrukes i sektorens IKT-løsninger. Det skal legges til rette for at elektronisk kommunikasjon erstatter tradisjonell papirbasert – der det gir gevinster. Gjennom en styrt og balansert utvikling på tvers av delsektorene vil det totale systemlandskapet bli forenklet. Det legges vekt på å gjøre arkitekturen robust og fleksibel i forhold til endringer i organisering og arbeidsprosesser.

Et omfattende felles arbeid med informasjonsarkitektur, applikasjonsarkitektur, infrastruktur, IKT-sikkerhet med mer er påbegynt. I delsektorene politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen må det gjennomføres aktiviteter som sikrer en utvikling av løsninger i tråd med en felles arkitektur. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.10, 06.20, 06.30 og 06.40.

1.5 Likestilling

1.5.1 Likestilling internt i Justisdepartementet

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Likestillingsloven stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om hvordan det står til med likestillingsarbeidet i egen virksomhet. Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i Justisdepartementet.

1.5.2 Organisering

Likestillingsarbeidet er forankret i JDs personalpolitikk og koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen. Departementets handlingsplan for likestilling skal gjennomgås.

1.5.3 Målsetting og tiltak

Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekrutteringen av kvinnelige ledere og spesialister, sikre lik karriereplanlegging for kvinner og menn, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner. For omtale av likestilling i justissektoren vises til kategoriomtalene og årsrapportene for virksomhetene.

1.5.4 Statistikk fordelt på kvinner og menn

Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet er 60 % kvinner og 40 % menn

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg på toppledernivå. Kvinnene utgjør 60% av toppledelsen. På mellomledernivå er det like mange kvinner og menn. Blant spesialistene (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar) er 40 % kvinner og 60 % menn. Det er blant saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) motsatt: litt over 60 % av de ansatte i denne gruppen er kvinner. I kontorpersonalgruppen utgjør menn i underkant av 5%.

Lønn

Gjennomsnittlig lønn for departementet samlet er lønnstrinn 51 for kvinner og 58 for menn. Lovavdelingen trekker snittet noe opp. For avdelingsdirektører er gjennomsnittlig lønnstrinn 75, og det er ingen forskjeller mellom kjønnene. De kvinnelige spesialistene har i gjennomsnitt lønnstrinn 62, mens det for menn er 65. Blant saksbehandlergruppen er det et likt gjennomsnitt på lønnstrinn 52 for både menn og kvinner.

Overtid

I 2005 har kvinner arbeidet ca. 46,7 %, mens menn har arbeidet ca. 53,3 % av totalt registrert overtid.

Bruk av deltid

Det er til sammen 35 ansatte som i 2005 har redusert stilling (30 kvinner og 5 menn). Av disse er det 25 kvinner som har redusert stilling på grunn av omsorg for barn/familie. De øvrige har en kombinasjon av arbeid og pensjon.

1.6 Justis- og politidepartementets miljøtiltak

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelsen, rednings- og beredskapsområdet og koordinering av regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

1.6.1 Lovarbeid

I 2006 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:

  • Norsk oppfølging av EU-kommisjonens forslag til direktiv om adgang til domstolsprøving i miljøsaker (COM (2003) 624). Direktivet skal vedtas gjennom medbestemmelsesprosedyren, jf. EF-traktaten art. 175 nr. 1

  • En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om passasjeransvar m.m.

1.6.2 Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigste oppgave innenfor miljøvern er å forhindre miljøkriminalitet, gjennomføre kontroll- og oppsynsvirksomhet og sørge for rask og adekvat reaksjon på overtredelse av miljøvernlovgivningen.

Det arbeides aktivt for å opparbeide god kompetanse innen miljøkriminalitet i alle politidistrikt. Hvert politidistrikt har en miljøkoordinator som fungerer som politimesterens rådgiver i miljøspørsmål og som skal være det koordinerende ledd i politidistriktet i forhold til samarbeidende etater. Politidistriktene skal ha en utpekt påtalejurist med særlig ansvar for miljøkriminalitet, samt en miljøkontakt ved de driftsenheter som har resultatansvar for naturoppsyn og miljøkriminalitet.

Særlige utfordringer er knyttet til brudd på arbeidsmiljøbestemmelser, oljeforurensning til sjøs, ulovlig snøscooter- og barmarkskjøring, kulturminnekriminalitet, press mot allemannsretten og brudd på fiskeribestemmelser.

Politiets totalansvar for all kriminalitetsbekjempelse nødvendiggjør en kontinuerlig samordning i forhold til andre etater. På sentralt nivå gjøres dette i det nyetablerte samarbeidsforumet på direktoratsnivå (Sentralt tverretatlig samarbeidsforum, STSF) der følgende er representert: Riksantikvaren, Riksadvokaten, Kystdirektoratet, Statens naturoppsyn, Kystvakten, Sjøfartsdirektoratet, Sjøfartsinspektøren, Fiskeridirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet. På lokalt nivå ivaretar Fylkesmiljøforum denne funksjonen i tillegg til miljøkoordinators ansvar for dette.

Det faglige og administrative ansvaret for Reinpolitiet i Finnmark og Nord-Troms overføres fra politimesteren i Troms til politimesteren i Vest-Finnmark fra 01.06.2006. Departementet forutsetter at overføringen medfører styrket fokus på enheten som sentral aktør innenfor fagområder som oppsyn, miljøkriminalitet og straffesaksbehandling i Reinpolitiets naturlige aktivitetsområde.

1.6.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har som målsetting å motivere planleggende og besluttende aktører til å vurdere samfunnssikkerhet når det framtidige samfunn skal skapes, og gjennom forebyggende arbeid og tilstrekkelig beredskap sørge for å minimalisere faren for akutt forurensing.

1.6.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 196 (1999–2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.

1.7 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Justisdepartementet, underliggende virksomheter og Domstoladministrasjonen vil få på plass miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem i løpet av 2005. Sysselmannen på Svalbard vil ha innført systemet i løpet av 2006.

1.8 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

1.8.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2003-2004

Vedtak nr. 96, 02.12.2003:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen gjøres tilgjengelig på Internett»

Svar: «Departementet har besluttet å stille et engangsbeløp til rådighet for den som kan påta seg å utarbeide slike sammendrag og gjøre dem vederlagsfritt tilgjengelig på internett. Sommeren 2005 utlyste departementet invitasjon til leverandører om å gi tilbud på en slik tjeneste. Departementet tar sikte på at avtale inngås i 2005, og at tjenesten kan etableres så snart som mulig deretter.»

1.8.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2004–2005

Vedtak nr. 58, 25.11.2004

«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende og offeromsorg i Norge.»

Svar: «Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å utvikle en helhetlig og koordinert offeromsorg. Det er nedsatt et utvalg (Fornærmedeutvalget), som vurderer fornærmedes rettigheter i straffeprosessen. Blant annet vurderes spørsmålet om fornærmede generelt, og/eller bestemte grupper fornærmede og pårørende, bør gis partsstilling i straffeprosessen. Utvalget skal levere sin innstilling medio januar 2006.

Videre har det vært etablert en arbeidsgruppe som har vurdert praktiske, ikke rettslige aspekter ved fornærmede og pårørendes møte med aktørene i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen ble særlig bedt om å vurdere situasjonen ved rådgivningkontorene for kriminalitetsofre, deres faglige og administrative tilknytningsform og deres fremtidige rolle i arbeidet for å styrke ofrenes stilling. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i august 2005. I rapporten foreslås det blant annet å styrke kompetansen om alminnelige offerreaksjoner hos aktørene i straffesakskjeden. Det foreslås også å utvikle en ordning med vitnestøtter, samt legge bedre til rette for skjerming av vitner ved å tilby separate venterom der det anses nødvendig. Videre har utvalget vurdert ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre med sikte på å utvide den. Justisdepartementet vil vurdere rapportens forslag og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Departementet har også sendt på høring et forslag om enkelte endringer i voldsoffererstatningsloven for å styrke volds­ofrenes stilling ytterligere.»

Vedtak nr. 59, 25.11.2004

«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for å bedre utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.»

Svar: «Etter avtale med Riksadvokatembetet tjenestegjør noen politimestrene i stillinger ved statsadvokatembetene. De er tillagt påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3. Dette innebærer at politimestrene har kompetanse til å utøve påtalemyndighet på politimesternivå. De øvrige «fristilte» politimestrene utfører oppdrag for Politidirektoratet og tidvis for Justisdepartementet.»

Vedtak nr. 72, 30.11.2004

«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer og definering av gråsoner i akuttsituasjoner.»

Svar: «I St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver, s. 98, vises det til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med ytterligere oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i lys av arbeidet som er igangsatt mellom Forsvars- og Justisdepartementet for å få til gode, samordnede øvingsaktiviteter, særlig relatert til terrorisme. Justisdepartementet ser det som hensiktsmessig å avvente rapporten fra utvalget som skal kartlegge hvilke virkemidler som kan brukes for å sikre rikets sikkerhet i forbindelse med vital infrastruktur og hvordan nasjonale interesser kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Utvalget har frist til januar 2006 med å fremlegge rapporten.»

Vedtak nr. 266, 04.03.2005

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning»

Svar: «Regjeringen har i hele perioden gradvis økt fengselskapasiteten ved utvidelse av antall fengselsplasser og andre tiltak for å redusere soningskøen. Prioriteringen av varetekt og alvorlig kriminalitet står fast, og løsningen ligger derfor, som Stortinget påpeker, i generelt å redusere soningskøen. For å oppnå dette har regjeringen også i 2005 utvidet antall fengselsplasser vesentlig. I 2006 foreslår Regjeringen å starte byggingen av Halden fengsel og fortsette prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Det vises til punkt 4.1.1 om kapasitetsutvidelser under kat. 06.30. Videre vises det til omtale om narkotikaprogram med domstolskontroll under kat. 06.30 punkt 4.1.1 og hovedinnlendingens punkt 1.2.3. Målgruppen for dette programmet vil i stor grad være tidligere domfelte.»

Vedtak nr. 268 , 04.03.2005

«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2006.»

Svar: «Med bakgrunn i den gjennomgang av rettshjelpsordningen som må foretas bl.a. som følge av Stortingets anmodning (Budsjett-innst. S nr. 4 (2004-2005) om å utrede egenandelsordningen opp mot den finske modellen for rettshjelp, har Regjeringen etter en totalvurdering ikke funnet det hensiktsmessig å gjennomføre en slik endring fra årsskifte 2005/2006. Den finske ordningen skiller seg grunnleggende fra den norske. Blant annet gir den finske ordningen rett til bidrag til dekning av utgifter til fri rettshjelp i alle typer saker. På den annen side er det en gradert egenandel helt opptil 100 % av rettshjelpsutgiftene inkludert i straffesaker, beregnet på bakgrunn av søkerens inntekt. Etter den finske ordningen er det statlig ansatte advokater/jurister ved offentlige rettshjelpskontor som gir fritt rettsråd, også en stor del av fri sakførsel-sakene håndteres av disse. Videre er det i den finske ordningen innført en øvre grense på maksimalt 100 timer til rettshjelpsbistand. Utgiftene til rettshjelp er vesentlig lavere i Finland enn i Norge. Høyere egenandeler og tak på bistanden på 100 timer, er ikke alene nok til å forklare disse forskjellene. Etter regjeringens syn bør man ikke ta nærmere stilling til den finske ordningen uten en grundig utredning, herunder en bredere evaluering og gjennomgang også av den norske rettshjelpsordningen. En heving av inntektsgrensen, slik at flere faller inn under ordningen, herunder i saker om barnefordeling, vil være et element som bør inngå i en slik utredning. Regjeringen finner det derfor naturlig å vurdere en endring av inntektsgrensen i barnefordelingssaker i sammenheng med dette arbeidet. Behovet for en samlet vurdering forsterkes som følge av regjeringens arbeid med ikraftsettelse av ny tvistelov og oppfølgning av Advokatkonkurranseutvalgets innstilling, hvor et sentralt hensyn er ivaretakelse av borgernes behov for juridisk bistand og gode og rimelige konfliktløsningsorganer. Det vises for øvrig til forslag til vedtak.»

Vedtak nr. 330, 26.04.2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å inngå avtaler med attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner til gjennomføring av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og paragraf 12-soning».

Svar: «Temaet ble også tatt opp i Stortingets spørretime 18.05.2005.

Straffeloven slår fast at personer som er vurdert som utilregnelige ikke skal idømmes fengselsstraff.

Ved endringer i straffeloven som trådte i kraft 01.01.2002 ble det innført tre nye særreaksjonsformer;

  • dom til forvaring

  • overføring til tvunget psykisk helsevern for psykotiske lovbrytere

  • dom til tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utviklingshemmede.

Særreaksjonen forvaring kan idømmes personer som har begått alvorlig kriminalitet og som vurderes som tilregnelig, jamfør straffeloven § 39 c. Når særlige grunner tilsier det og institusjonen/kommunen har samtykket, kan det settes som vilkår for prøveløslatelse fra forvaring at domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet, jamfør straffeloven § 39 g. Bestemmelsen tar sikte på forvaringsdømte som har særlige omsorgsbehov. I hovedsak vil dette være aktuelt å etablere et tiltak i hjemkommunen, men i tilfeller der dette ikke er mulig, kan det etableres tiltak i en annen kommune eller på institusjon. Hvilken kommune eller institusjon det i så fall kan være aktuelt å nytte, må vurderes konkret i den enkelte sak ut ifra domfeltes behov.

Dom til tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg er aktuelt for lovbrytere som på gjerningstiden var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, og følgelig straffri etter straffeloven § 44. Straffeloven § 39 angir de nærmere vilkår som må være oppfylt for å kunne anvende særreaksjonen overføring til tvunget psykisk helsevern eller dom til tvungen omsorg.

Lovbrytere som dømmes til tvunget psykisk helsevern blir omfattet av bestemmelsene i psykisk helsevernloven. Det følger av denne lovs § 5-3 at den som er overført til tvunget psykisk helsevern de tre første ukene skal ha opphold i en institusjon. Etter disse tre ukene er det den faglig ansvarlige som i prinsippet avgjør hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Gjennomføringen må imidlertid skje i samsvar med psykisk helsevernlovens bestemmelser. Dette betyr at så lenge vedkommende skal være tvangstilbakeholdt i en institusjon, må dette være i en institusjon som er godkjent for tvunget psykisk helsevern. Dette betyr at institusjonen må være bemannet med kvalifisert personell, samt har en materiell standard som er forsvarlig for tvunget psykisk helsevern.

Når det gjelder dom til tvungen omsorg, skal denne særreaksjonen utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten. En slik avtale som dette vil også kunne inngås med ulike attføringsinstitusjoner dersom fagenheten finner dette faglig forsvarlig.

Det er det ordinære helsevesenet som har ansvar for behandling av innsatte i fengsel. Domfelte kan i henhold til straffegjennomføringsloven § 12 gis adgang til å gjennomføre straffen helt eller delvis ved heldøgsnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre hans evne til å fungere sosialt og lovlydig eller dersom andre tungtveiende grunner taler for det. Forutsetningen er at slik straffegjennomføring er sikkerhetsmessig forsvarlig og at det ikke er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg straffegjennomføringen. Den viktigste målgruppen er domfelte med rusmiddelproblemer, adferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv., men også domfelte som trenger sosial rehabilitering, botrening, arbeidstrening eller lignende kan komme i betraktning.

Straffegjennomføring i institusjon innvilges på grunnlag av en konkret og individuell vurdering av om institusjonen kan tilby et faglig opplegg som imøtekommer den enkelte domfeltes særlige behov, om hensynet til sikkerheten kan ivaretas tilfredsstillende og om institusjonens regime for øvrig er av en slik karakter at oppholdet kan godkjennes som straffegjennomføring. Opplegg som kun representerer friere soningsforhold aksepteres ikke.

De ulike behov for behandlings-/rehabiliteringstiltak og tiltak for å ivareta sikkerheten tilsier at valg av institusjon bør treffes på grunnlag av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Enkeltavtaler med institusjoner kan således nyttes i spesielle tilfelle, etter grundig faglig vurdering og til den enkeltes beste ved dom til tvungen omsorg, tvunget psykiske helsevern, eller gjennomføring av forvaring/fengselsstraff i institusjon (§ 12). I slike tilfeller kan attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner med spesialkompetanse være et viktig supplement til statlige institusjoner.

På sentralt nivå arbeider regjeringen for å videreutvikle det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet for de aktuelle målgruppene, og det er en løpende dialog og samarbeid på tvers av departementene. Et rundskriv om samarbeid mellom helsetjenesten, sosialtjenesten og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelmisbrukere er blant annet under utarbeidelse (jf. også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).

I regjeringens tverrdepartementale handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 er det et klart mål at flere innsatte rusmiddelmisbrukere overføres til behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 (jf. også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).

Kriminalomsorgens utdanningssenter gjennomfører videre en evaluering av straffegjennomføring etter § 12. Dette er den første omfattende evalueringen som er gjort rundt denne ordningen. Evalueringen er planlagt sluttført i løpet av 2005. Kriminalomsorgen vil etter dette foreta en helhetlig vurdering av gjennomføringen, der også bruken av institusjoner vil inngå som en del av vurderingen.»

Vedtak nr. 463, 13.06.2005 – Utvik Senior

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne en egen nemnd som gis i oppdrag å fastsette erstatningsbeløp og definere hvem som skal omfattes av ordningen.»

Svar: «Justisdepartementet har oppnevnt en nemnd som skal håndtere erstatningsoppgjøret for etterlatte etter omkomne i «Utvik Seniors» forlis. Nemnda skal fastsette erstatningsbeløp og definere hvem som omfattes av ordningen. Nemndas sekretariat er lagt til Justissekretariatene.»

Vedtak nr. 525, 16.06.2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge.»

Svar: «Regjeringen ønsker et mer forpliktende samarbeid mellom politiet og andre myndigheter på kommunalt nivå. Et slikt samarbeid bør være basert på en felles forståelse om hva som til enhver tid er de lokale utfordringene. Det vises her til St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver som ble lagt frem for Stortinget sommeren 2005. I meldingen har regjeringen blant annet pekt på at det er viktig for politiet å ha et godt samarbeid med kommunen og kommunale aktører som for eksempel skjenkerettsutvalg, bygningsråd, vegetater og barnevernsvakten. Politidirektoratet vil i samarbeid med KS og representanter fra fylkesmennene i løpet av høsten utarbeide en veileder. Veilederen skal omhandle politiets samarbeid og samhandling med kommunene og andre lokale og regionale offentlige samarbeidspartnere. Samtlige politidistrikter skal ta i bruk veilederen.»

Vedtak nr 568, 17.06.2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Halden»

Svar: «Regjeringen foreslår å starte byggingen av Halden fengsel i 2006. Det vises til punkt 4.1.1 under kat. 06.30 om kapasitetsutvidelser.»

1.9 Oversikt

Det er trukket ut ca. 683 mill kr av Justisdepartementets utgiftsramme som følge av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen fra 2006. Hensyntatt dette er økningen i bevilgningsforslaget for justissektoren ca. 8,8% i forhold til saldert budsjett 2005. Jf. nærmere omtale under pkt. 1.10.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon

400

Justisdepartementet (jf. kap. 3400)

218 070

214 977

229 318

6,7

Sum kategori 06.10218 070214 977229 3186,7

Rettsvesen

61

Høyesterett (jf. kap. 3061)

53 905

53 608

55 513

3,6

410

Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)

1 319 648

1 362 456

1 255 447

-7,9

411

Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)

46 327

47 325

59 012

24,7

412

Tinglysingsprosjektet (jf. kap. 3412)

42 775

131 106

206,5

413

Jordskifterettene (jf. kap. 3413)

148 385

414

Forliksråd og andre domsutgifter

72 856

75 430

152 200

101,8

Sum kategori 06.201 492 7361 581 5941 801 66313,9

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)

1 944 278

1 992 518

1 999 897

0,4

432

Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS) (jf. kap. 3432)

135 146

112 217

113 920

1,5

Sum kategori 06.302 079 4242 104 7352 113 8170,4

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

6 449 526

6 507 000

6 742 327

3,6

441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

1 313 206

1 374 918

1 305 988

-5,0

442

Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

212 961

221 662

231 085

4,3

443

Oppfølging av innsynsloven

8 269

9 951

9 929

-0,2

445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

93 926

100 045

96 719

-3,3

446

Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)

4 709

4 734

4 642

-1,9

448

Grensekommissæren (jf. kap. 3448)

4 319

4 688

4 498

-4,1

Sum kategori 06.408 086 9168 222 9988 395 1882,1

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

450

Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

179 406

133 391

103 045

-22,7

451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)

533 520

516 524

486 842

-5,7

452

Sentral krisehåndtering (jf. kap. 3452)

9 400

455

Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

432 245

440 676

421 274

-4,4

456

Nødnett – felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

30 396

40 366

331 693

721,7

Sum kategori 06.501 175 5671 130 9571 352 25419,6

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460)

10 770

20 793

20 330

-2,2

461

Særskilte ulykkeskommisjoner

3 809

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 3466)

578 049

582 870

517 428

-11,2

467

Norsk Lovtidend

3 676

3 505

3 326

-5,1

468

Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)

8 534

9 300

8 404

-9,6

Sum kategori 06.60604 838616 468549 488-10,9

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

631 076

566 687

635 446

12,1

471

Statens erstatningsansvar

175 414

170 651

196 112

14,9

472

Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472)

12 687

12 336

21 958

78,0

474

Konfliktråd (jf. kap. 3474)

38 802

37 065

35 772

-3,5

475

Bobehandling

51 467

72 216

61 892

-14,3

477

Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. Verdenskrig

75

Sum kategori 06.70909 521858 955951 18010,7

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

90 701

135 915

96 559

-29,0

Sum kategori 06.80

90 701

135 915

96 559

-29,0

Sum programområde 06

14 657 773

14 866 599

15 489 467

4,2

Sum utgifter

14 657 773

14 866 599

15 489 467

4,2

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2004

Saldert budsjett 2005

Forslag 2006

Pst. endr. 05/06

Administrasjon

3400

Justisdepartementet (jf. kap. 400)

6 790

70

72

2,9

Sum kategori 06.106 79070722,9

Rettsvesen

3061

Høyesterett (jf. kap. 61)

1 643

3410

Rettsgebyr (jf. kap. 410)

1 592 288

1 851 310

1 148 988

-38,0

3411

Domstoladministrasjonen (jf. kap. 411)

1 487

3412

Tinglysingsprosjektet (jf. kap. 412)

9 000

3413

Jordskifterettene (jf. kap. 413)

11 738

5630

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

7 509

6 800

6 800

0,0

Sum kategori 06.201 602 9271 858 1101 176 868-36,7

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)

137 952

66 935

51 684

-22,8

3432

Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS) (jf. kap. 432)

3 413

800

Sum kategori 06.30141 36566 93552 484-21,6

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)

834 715

623 047

1 462 731

135,0

3441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)

90 719

18 042

18 619

3,2

3442

Politihøgskolen (jf. kap. 442)

17 623

14 406

14 867

3,2

3443

Oppfølging av innsynsloven

86

3445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 445)

3 398

Sum kategori 06.40946 541655 4951 495 875128,2

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3450

Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)

60 126

39 892

31 737

-20,4

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)

139 986

125 469

128 143

2,1

3455

Redningstjenesten (jf. kap. 455)

19 549

18 974

17 499

-7,8

3456

Nødnett – felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 456)

98

Sum kategori 06.50219 759184 335177 379-3,8

Andre virksomheter

3466

Særskilte straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 466)

22

Sum kategori 06.6022

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

3470

Fri rettshjelp (jf. kap. 470)

10 655

5 164

2 000

-61,3

3472

Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 472)

673

3474

Konfliktråd

4 346

Sum kategori 06.70

15 674

5 164

2 000

-61,3

Sum programområde 06

2 933 078

2 770 109

2 904 678

4,9

Sum inntekter

2 933 078

2 770 109

2 904 678

4,9

1.10 Innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvalgningen

Fra 2006 skal det innføres en ordning med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2005. Ordningen gjøres gjeldende for all merverdiavgift utenom merverdiavgift på persontransport. Det opprettes et eget utgiftskapittel til dekning av merverdiavgift i statsforvaltningen. Betalt merverdiavgift belaster dermed ikke virksomhetens eget budsjett. Ettersom omleggingen til en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift skal være provenynøytral, må alle berørte budsjettposter justeres for utgifter til merverdiavgift som ligger inne i budsjettrammene ved innføring av ordningen. I tabellen nedenfor er det beregnet antatt merverdiavgift for Justisdepartementets kapitler for 2006. Beløpene er trukket ut av rammene og vil fra 2006 bli budsjettert og regnskapsført på kap. 1633.

Kap.

Benevnelse

(i 1000 kr)

400

Justisdepartementet

7 138

61

Høyesterett

843

410

Tingrettene og lagmannsrettene

36 608

411

Domstoladministrasjonen

1 825

412

Tinglysingsprosjektet

1 712

413

Jordskifterettene

96

414

Forliksråd og andre domsutgifter

695

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

88 928

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter

2 495

440

Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten

218 970

441

Oslo Politidistrikt

32 080

442

Politihøgskolen

9 485

443

Oppfølging av innsynsloven

138

445

Den høyere påtalemyndighet

4 931

446

Den militære påtalemyndighet

176

448

Grensekommisæren

273

450

Sivile vernepliktige

1 229

451

Samfunnssikkerhet og beredskap

28 667

452

Sentral krisehåndtering

1 500

455

Redningstjenesten

61 644

456

Nødnett – felles radiosamband for nødetatene

75 627

460

Spesialenheten for politisaker

652

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

95 750

467

Norsk Lovtidend

242

468

Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

1 090

472

Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.

788

474

Konfliktråd

1 941

475

Bobehandling

7 519

Sum

683 042

1.11 Tekniske endringer i budsjettproposisjonen for budsjetterminen 2006

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2005. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 106 (2002-2003) Endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) vedtok Stortinget bl.a. å overføre administrasjonen av jordskifterettene til Domstoladministrasjonen. Det foreslås i denne sammenheng å opprette et nytt kapittel 413 Jordskifterettene (jf. kap. 3413). Videre foreslås det opprettelse av følgende poster: 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, og kap. 3413 Jordskifterettene, post 01 Saks- og gebyrinntekter og post 02 Sideutgifter.

Ved lov av 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet) ble det bl.a. vedtatt at den sivile rettspleien på grunnplanet skal samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Det foreslås i denne sammenheng å opprette en ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 414. Posten omfatter utgifter til godtgjørelse m.v. til forliksrådets medlemmer. Det foreslås også at navnet på kap. 414 endres til Forliksråd og andre domsutgifter. Videre foreslås det å opprette en ny post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål under kap. 440. Utgiftene under posten foreslås behandlet som regelstyrte. Det foreslås videre å opprette en ny post under kap. 3440, post 07 med postbetegnelse Gebyr – sivile gjøremål.

Det foreslås opprettes et nytt kap. 452 Sentral krisehåndtering, jf. kap. 3452, med post 01 Driftsutgifter som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering og Innst. S. nr. 265 (2004-2005).

I forbindelse med at utgiftene og inntektene knyttet til etablering og drift av ordningen med rettighetsregistrering i borettslagsandeler foreslås bevilget på Justisdepartementets budsjett, foreslås det opprettet en ny post 01 Gebyrinntekter, borettsregister under kap. 3412 Tinglysningsprosjektet.

Det foreslås at tilkjente saksomkostninger til staten i benefiserte saker bevilges på kap. 3470 Fri rettshjelp, og at benevnelsen på post 01 derfor endres til Tilkjente saksomkostninger m.m.

1.12 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2005

Forslag 2006

Begrunnelse for stikkordet

413

21

Spesielle driftsutgifter

0

2 068

430

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

2 950

74 778

1

440

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

1 053

8 877

2

451

21

Spesielle driftsutgifter

295

2 005

3

451

22

Flyttekostnader

0

16 019

4

475

21

Spesielle driftsutgifter

879

6 358

5

1  Refusjon som bevilges under posten tildeles etter søknad. Det vil ikke være noen søknadsfrist. Av den grunn er det vanskelig å anslå tidspunkt for utbetalinger, og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

2  Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, er bevilgningen foreslått overførbar.

3  Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, forskning og utredninger. Det er vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeider kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.

4 Bevilgningen skal dekke utgifter ved flytting/samlokalisering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Tønsberg fra årsskiftet 2005/2006. Siden det er uklart når utgiftene vil påløpe, foreslås bevilgningen gjort overførbar.

5  Bevilgningen går bl.a. til departementets særskilte garantiordning for bobehandling i boer der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gitt at man pådrar staten forpliktelser ut over inneværende budsjettår. Bevilgningen på posten foreslås derfor gjort overførbar.

Til forsiden