Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens verdigrunnlag for justispolitikken

1.1.1 Justispolitikken, en del av velferdspolitikken

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt rammene for en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse i tråd med de sentrale verdiene i justissektoren – trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Regjeringen ser det som viktig at justispolitikken forankres sterkere til den generelle velferdspolitikken. Det betyr at vi må arbeide for et mer solidarisk fellesskap og et tettere og bedre samarbeid mellom flere samfunnssektorer. Det forebyggende og tverrsektorielle arbeidet står sentralt i Regjeringens kriminalpolitikk. Alternativ konfliktløsning er en sentral strategi i dette arbeid­et. I tillegg til den innsats rettsvesenet er i stand til å yte overfor innbyggerne, er trygghetsfølelsen avhengig av godt utbygde velferdsordninger og en rettferdig fordeling av fellesgoder. Undersøkelser viser at opphoping av levekårsproblemer er vanlig for personer som begår kriminelle handlinger. Dette gjelder bl.a. personer med tunge lovbruddskarrierer og innsatte i norske fengsler. Gode velferdstilbud for alle bidrar til utjevning av forskjeller og er således et sentralt grunnlag for at kriminalitet forebygges og for at mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. De nordiske velferdsstatene har noe mindre kriminalitet og relativt få fengslede sammenliknet med andre europeiske stater.

Trygghet, demokrati og rettsikkerhet er sentrale verdier som må ivaretas og ligge til grunn for de justispolitiske tiltak, lovforslag og budsjettprioriteringer som fremmes. Budsjettforslaget for 2007 reflekterer dette langsiktige justispolitiske perspektiv, i tråd med visjonene fra Soria Moria-erklæringen.

Et samfunn er trygt når det er i stand til å forebygge og reagere raskt og effektivt i forhold til kriser og ulykker som gir svikt i samfunnskritiske funksjoner, samtidig som det evner å bekjempe og redusere skadevirkningene ved kriminalitet. Den enkeltes trygghetsfølelse må sikres gjennom at det bygges opp tillit til viktige institusjoner på beredskapsområdet så vel som til rettsapparatet.

Både når det gjelder utilsiktede og tilsiktede hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, er forebygging vår viktigste oppgave. Når hendelser likevel oppstår, er Regjeringens målsetting at de skal håndteres effektivt. Kriser må møtes ved bruk av de samlede nasjonale ressurser, basert på klare strukturer, ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Reaksjonen etter lovbrudd må komme raskt, være målrettet og stå i forhold til lovbruddet og lovbryteren samtidig som ofrenes og pårørendes behov ivaretas på en god måte. Samtidig er det viktig at de virkemidler som brukes for å sikre et trygt samfunn ikke går på bekostning av demokratiske verdier som personvern og rettssikkerhet. Et velfungerende demokrati innebærer på den ene siden en rettsstat som ivaretar sentrale prinsipper om maktfordeling, beskyttelse av mindretall og individers grunnleggende rettigheter, og på den andre siden et levende folkestyre med høy politisk deltakelse. For å sikre et trygt samfunn, som forebygger og bekjemper kriminalitet effektivt og målrettet, og som er forankret i demokratiske verdier, er lovarbeid et sentralt virkemiddel. Lovverket må stå i forhold til samfunnsutviklingen og åpne for at tilpass­ede virkemidler kan tas i bruk i kriminalitets­bekjempelsen, samtidig som stabile og solide rammer for demokratisk kontroll med myndig­hetenes maktutøvelse og den enkeltes rettsikkerhet ivaretas.

At uopprettelig urett har skjedd er Fritz Moen-saken et eksempel på. Det er ikke mulig å gjøre ugjort den urett samfunnet begikk mot Moen, men det påhviler oss som et ansvarlig rettssamfunn å trekke mest mulig lærdom ut av denne saken for å hindre at noe liknende skjer igjen. Regjeringen har derfor oppnevnt et utvalg som skal granske straffesakene mot Moen for å undersøke hvorfor han ble uriktig domfelt og vurdere om det er behov for endringer for å forhindre uriktige domfellelser i fremtiden.

Med et tettere internasjonalt samfunn og utviklingen av samarbeid på tvers av landegrensene, stilles Norge overfor nye utfordringer og muligheter. Regjeringen går inn for å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Målet er en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk som bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. Generelt medfører EØS-avtalen at Norge trekkes aktivt med i viktige deler av EU-samarbeidet. Vi skal bli bedre til å bruke de mulighetene vi har til å påvirke EUs politikkutvikling, ikke minst gjelder dette i forhold til EUs lovgivning som er aktuell for gjennomføring i norsk rett i henhold til EØS-avtalen.

Terrorfaren og den grenseoverskridende kriminaliteten i Europa er økende og krever at Norge gir høy prioritet til samarbeid om justis- og innenrikspolitiske saker med andre europeiske stater. På det justispolitiske området er Schengen-samarbeidet, som knytter Norge til EUs samarbeid om ytre grensekontroll og visumpolitikk, visse deler av politisamarbeidet og samarbeidet om gjensidig bistand i straffesaker, særlig viktig. Norge, Island og Sveits deltar i diskusjonene om endring av reglene i Schengen-avtalen. I slike saker settes EUs justis- og innenriksråd som fellesorgan. Norge har formannskapet i fellesorganet på ministernivå høsten 2006.

1.2 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen legger særlig vekt på tiltak innenfor fire viktige områder i justispolitikken i 2007: Forebygge og bekjempe kriminaliteten, tilpasse reaksjoner individuelt og tilrettelegge for rehabiliterende gjennomføring, effektivisere og øke kvaliteten i straffesakskjeden og økt samfunnssikkerhet.

Regjeringens hovedutfordring er å sørge for trygghet i samfunnet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Dette kan oppnås ved en målrettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og på kriminalomsorgen. Regjeringen har foreslått å øke fengselskapasiteten og bevilgningen til både domstolene, kriminalomsorgen og politiet i 2006 for å sikre et høyt aktivitetsnivå og en helhetlig kriminalitetsbekjempelse, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006). I tillegg er bevilgningen departementene som har ansvar for opplærings-, helse- og kulturtilbudet til innsatte i fengslene økt i 2006, noe som vil bidra til det forebyggende arbeidet i form av bedre innhold i straffegjennomføringen og bedre kommunale velferdstilbud lokalt. Den største utfordringen i straffesakskjeden er å avvikle soningskøen.

I tillegg til å avvikle soningskøen er det innenfor kriminalomsorgen viktig å videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen, ivareta sikkerheten til de ansatte og innsatte, sikre god tilgang på fagutdannet personell og bidra til å etablere en tilbakeføringsgaranti for innsatte -særlig i forhold til gjengangerkriminelle.

Det er allerede vedtatt å opprette til sammen 248 nye fengselsplasser i 2006. I tillegg er friomsorgen og den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt styrket i 2006, og aspirantopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er økt med to klasser for å sikre fagutdannet personell som følge av kapasitetsutvidelsene. Også bevilgningen i 2006 til opplæring/utdanning, helsetjenester og bibliotektjenester på hhv Kunnskapsdepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets og Kultur- og kirkedepartementets budsjett er økt. Samlet er bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen økt med om lag 160 mill. kr i 2006.

Regjeringen la i mai 2006 frem en plan for avvikling av soningskøen innen 2009, og vil som oppfølging av dette fremme forslag til lovendringer tidlig i 2007. Satsingen på kapasitetsutvidende tiltak videreføres i 2007, og det foreslås å øke bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med til sammen om lag 290 mill. kr. Samlet vil bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med dette økes med totalt ca. 450 mill. kr i løpet av 2006 og 2007. Det foreslås å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med om lag 105 mill. kr til videreføring av kapasitetsutvidelsene og styrkingen av friomsorgen i 2006, samt til å øke fengselskapasiteten med ytterligere 68 nye plasser i 2007. Den samlede kapasitetsutvidelsen i 2006 og den som er foreslått i 2007 blir på 316 nye plasser, og er den største økningen i fengselsplasser over en toårsperiode på svært lang tid. I tillegg foreslås det en bevilgning på 134,5 mill. kr til videreføring av nytt Halden fengsel i 2007, som vil gi 251 nye plasser i 2009, jf. Fornyings- og administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Videre foreslås bevilgningen til KRUS økt med til sammen 36,7 mill. kr i 2007, til å videreføre det ekstraordinære opp­taket av to nye klasser i 2006, videreføre et grunnopptak av 150 nye aspiranter ved KRUS i 2007 og for å øke opptaket med ytterligere to ekstraordinære klasser (50 aspiranter) for å øke antall fagutdannet personell i kriminalomsorgen i forbindelse med etablering av Halden fengsel. Bevilgningen på Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter foreslås økt med til sammen 27,5 mill. kr i 2007, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av alle de nye fengselsplassene. Som et ledd i Regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet, foreslås det også å bevilge 5 mill. kr for å etablere rusmestringsenheter i utvalgte fengsler i 2007. I tillegg videreføres det ekstraordinære og nødvendige vedlikeholdet ved Ullersmo fengsel i 2007.

Det arbeides i tråd med Soria Moria-erklæringen med å etablere en tilbakeføringsgaranti, som vil inngå som et viktig element i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen som det tas sikte på å fremme i 2008.

De største utfordringene for politi- og lensmannsetaten er å sikre trygghet og bekjempe og forebygge kriminalitet gjennom mest mulig effektiv ressursbruk. Viktige utfordringer i denne sammenheng er å sikre tilgang på tilstrekkelig fagutdannet personell, sikkerhet for ansatte, bekjempe gjengkriminalitet og menneskehandel, hatkriminalitet, økonomisk kriminalitet og terror. Den forebyggende innsatsen må særlig knyttes til barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet, og til gjengangere.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor i 2007 å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter (14,1 mill. kr). Videre planlegges utbyggingen av trinn 1 av det felles radiosambandet for nødetatene; politi, brann og helse (nødnett) ferdigstilt i løpet av 2007. Dette er et viktig tiltak som vil bidra til mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og til å styrke politiets operative evne, særlig i forhold til organisert kriminalitet og sikkerhet og beredskap. Den betydelige satsingen på økt sonings- og varetekts­kapasitet vil også bidra til å styrke politikraften, og frigi ressurser i politiet og effekten av politiets arbeid i form av hurtigere reaksjon og bedre samlet ressursutnyttelse. Regjeringen legger vekt på at det høye aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten skal opprettholdes. Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet, der det i 2006 er satt av 6 mill. kr, skal videreføres. Det samme gjelder styrkingen av ØKOKRIM med 11 årsverk fra 2006. I tillegg foreslås det i 2007 å øke bevilgningen på Finansdepartementets budsjett med 10 mill. kr for å øke antall bistandsrevisorer i politidistriktene, slik at dette blir en landsdekkende ordning. Det tas sikte på å ha ferdigstilt et nytt datasystem i ØKOKRIM (ELMO) ifm. hvitvaskingsmeldinger i løpet av 2007. Dette er et viktig tiltak bl.a. for å avdekke transaksjoner som foretas som ledd i finansiering av alvorlig organisert kriminalitet og terror.

Det er et overordnet mål at det skal være trygt å jobbe i politiet. En planmessig utskifting av verneutstyr er i gang. I løpet av 2007 vil politidistriktene bl.a. ha foretatt nødvendig utskifting av tunge vernevester, og i løpet av 2008 skal politiet ha anskaffet nye pistoler.

Regjeringen vil bekjempe menneskehandel og foreslår utvidet bruk av fri rettshjelp i slike saker fra 01.01.2007. Tiltaket innebærer å innvilge inntil 5 timer fri rettshjelp i forbindelse med å vurdere om man skal gå til anmeldelse, noe som forventes å bidra til at flere menneskehandelssaker anmeldes. Det skal iverksettes særskilte tiltak i Oslo for å styrke politiets innsats mot prostitusjon og menneskehandel. Det skal blant annet opprettes en egen gruppe som får et særskilt ansvar for oppsøkende og tillitsskapende virksomhet i prostitusjonsmiljøet, etterforskning og iretteføring av saker som gjelder menneskehandel, hallikvirksomhet og prostitusjon der den prostituerte er under 18 år. Regjeringen vil gi voldtektsofre rett til advokatbistand i inntil 3 timer i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede situasjonen til personer som har vært utsatt for voldtekt. Utvalget skal vurdere forebyggende tiltak og tiltak for å bidra til at ofrene blir møtt av offentlige instanser på en bedre og mer samordnet måte. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt med et «Barnas Hus» for å gi bedre tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Pilotprosjektet skal gå over tre år. For å øke tryggheten til voldsutsatte kvinner vil Regjeringen fremme et lovforslag som innebærer at elektronisk merking vil kunne pålegges i forbindelse med brudd på ilagt besøksforbud, såkalt «omvendt voldsalarm». Praktisk gjennomføring av et prøveprosjekt ved Asker og Bærum politidistrikt utredes, med oppstart i løpet av 2007. I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Stiftelsen Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering, og det foreslås at tilskuddet til Alternativ til vold (ATV) styrkes med ytterligere 1 mill. kr i 2007.

Det foreslås å øke godtgjørelsen til bistandsadvokater med 1,5 timer pr. dag for å ivareta rettighetene til ofre og pårørende på en god måte. Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging, og styrke ofrenes stilling. Regjeringen vil vurdere endringer i voldsoffererstatningsloven, og koordinere dette med oppfølgingen av forslagene i Fornærmedeutvalgets utredning NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter. Regjeringen vil i løpet av høsten 2006 legge frem en ny tiltaksplan mot menneskehandel, og følge opp tiltakene i handlingsplanen «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet».

For domstolene er hovedutfordringene etter departementets vurdering å sikre tilgang for alle og få til en rask og effektiv saksavvikling med høy kvalitet som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. En effektiv ressursutnyttelse, med god struktur, organisering og ledelse må tilstrebes.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til domstolene med 17,5 mill. kr til forberedende tiltak for å sette i verk ny tvistelov fra 01.01.2008. Dette forventes å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning og en bedret produktivitet i domstolene. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til domstolene med 21,9 mill. kr til dekning av helårsvirkning av igangsatte lokalprosjekter i 2006 og til gjennomføring av lokalprosjekter for Haugaland og Gjøvik tingretter i 2007. Det legges opp til å videreføre det høye aktivitetsnivået i domstolene i 2007. I tillegg forslås det å øke bevilgningen til domstolene med 10 mill. kr for å etablere Finnmarkskommisjonen med virkning fra 01.01.2007 og Utmarksdomstolen for Finnmark noe senere i 2007. Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene Finnmarkseiendommen 01.07.2006 overtok fra Statskog SF. Utmarksdomstolen skal behandle tvister som oppstår i den forbindelse.

Som følge av større sakstilfang enn forventet foreslås det å øke bevilgningen til Gjenopptakelseskommisjonen med 1,5 mill. kr i 2007.

Innenfor rednings- og beredskapsområdet er det en stor utfordring å sikre god beredskap og å forebygge og håndtere uønskede og alvorlige hendelser på en effektiv og god måte. Regjeringen foreslår derfor å øke beredskapen i nordområdene, og å bevilge 16,5 mill. kr for å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av annet halvår 2007. I tillegg bevilges 6,8 mill. kr til dekning av helårsvirkning av tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Banak som ble opprettet 1. juli 2006. Dermed er begge basene i Nord-Norge sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt. Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres, og departementet arbeider derfor med en anbudsinvitasjon for etablering av redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart. Regjeringen vil komme tilbake til videre innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved de resterende basene på Ørlandet og ved Rygge. Første utbyggingsområde av det felles radiosambandet for nødetatene; politi, brann og helse (nødnett) planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007.

Regjeringen vil arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Det foreslås derfor å redusere gebyret for enkelte tvangsforretninger i 2007 som på usikkert grunnlag er anslått å tilsvare om lag 230 mill. kr, derav 221,4 mill. kr på Justisdepartementets budsjett og 8,6 mill. kr netto på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 1610, 1618/4610 og 4618 i Finansdepartementets St.prp. nr.1 (2006-2007). Det foreslås å endre gebyret for begjæring av tvangsforretning fra 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr (med ca 215 kr, fra 1806 kr til 1591 kr) og tilleggsgebyret for avholdt tvangsforretning på 2,6 rettsgebyr (2236 kr) tas bort. Tiltaket skal særlig komme fattige tilgode, men kan også sees i sammenheng med tilpasning til de nye retningslinjene for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Det foreslås også å styrke tiltak som sikrer rettssikkerhet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende med ca 5 mill. kr. Regjeringen ønsker å legge til rette for å bevare et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk tilstedeværelse i nordområdene. Det foreslås derfor å innføre et særskilt skattefradrag på Svalbard tilsvarende 13 mill. kr i 2007. Dette innebærer at alle som er skattemessig bosatt på Svalbard i mer enn tolv måneder skal få et fradrag i skatt på inntil 7 200 kr. Videre foreslås å innføre et eget svalbardtillegg i barnetrygden tilsvarende 1,3 mill. kr (samme tillegg som ytes til foreldre og forsørgere bosatt i Finnmark og i enkelte kommune i Nord-Troms), jf. omtale under kap. 845 i Barne- og likestillingsdepartetementets St.prp. nr. 1 (2006-2007).

1.2.1 Forebygge og bekjempe kriminalitet

En av Regjeringens hovedoppgaver innen det justispolitiske feltet er å redusere kriminaliteten. Helhetlig kriminalitetsbekjempelse innebærer bedre forebygging, at flere saker oppklares, at det reageres raskere og at det rehabiliteres bedre.

Det forebyggende arbeidet innebærer å påvirke folks rettsbevissthet og respekt for lov og rett, deres etiske bevissthet og andre felles verdier, samt å sikre gode rammer og tilstrekkelig oppfølging for risikoutsatte grupper. Barn og unge utgjør den mest sårbare og utsatte gruppen i befolkningen i forhold til uheldig påvirkning og manglende oppfølging. Gode lokalsamfunn og fritids- og aktivitetstilbud for unge må ivaretas som et ledd i det forebyggende arbeidet. Når barn og unge kommer i kontakt med kriminelle miljøer må det rettes en særlig innsats for raskt å hindre at de utvikler et kriminelt livsmønster. For å få til dette er det viktig med et utstrakt samarbeid mellom ulike offentlige og private instanser gjennom tverrfaglige samarbeidsfora. Utviklingen av problemorientert politiarbeid som politifaglig metode sikrer at forebygging prioriteres og gir en helhetlig og målrettet tilnærming i politiets arbeid. Metoden gir også et godt grunnlag for effektivt samarbeid. Kriminalitetsforebygging og –bekjempelse er ikke et ansvar som påligger politiet alene, det er et ansvar som må forankres i lokale myndigheter og instanser. Det skal opprettes lokale politiråd som samler politi og myndigheter til systematisk samarbeid og felles idédugnader. Dette gir en arena for å omsette kunnskap om lokale problemer til en samordnet innsats.

Mye av kriminaliteten begås under påvirkning av, eller er relatert til, alkohol og narkotiske stoffer. Regjeringen vil derfor fastholde en restriktiv ruspolitikk. Tilbud og tiltak for lovbrytere med rusproblemer må ses i sammenheng med den generelle velferdspolitikken. Gode tilbud i psykiatri, helse og omsorg og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er i den sammenheng viktig, og kan sees på som en del av den helhetlige kriminalitetsbekjempelsen.

For det lille mindretallet som begår kriminalitet, må det legges til rette for tilbakeføring til kriminalitetsfri livsførsel. Rask straffereaksjon gir lovbryteren mulighet til å gjøre opp med samfunnet og gå videre, og er således et viktig element i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette er en av årsakene til at avviklingen av soningskøene er svært viktig. Kriminalomsorgen må kunne ta seg av de til enhver tid straffedømte, slik at straffegjennomføring kan påbegynnes så raskt som mulig etter at rettskraftig dom foreligger. Straffegjennomføringen må ha høy kvalitet og skje på en måte som bidrar til å forebygge fremtidig kriminalitet. Det må sikres et helhetlig tilbud for den enkelte, særlig i løslatelsesfasen og i forhold til såkalte gjengangere. Å avskaffe soningskø og stille varetektsplasser til rådighet vil også frigjøre kapasitet i politiarbeidet og slik styrke politikraften. Regjeringen har lagt trykk på dette arbeidet og utformet forslag til en tiltaksplan som skal avskaffe soningskøen innen 2009. Det videre arbeidet med soningskøavviklingen er nærmere og mer helhetlig beskrevet under pkt. 1.2.3 og under kategori 06.30.

Effektiv kriminalitetsbekjempelse fordrer et politi som i tillegg til å være en sterk aktør i det forebyggende arbeidet, også er i stand til å møte kriminaliteten godt og effektivt når den skjer. En sentral forutsetning for å få til dette er at vi har et nært, synlig og lett tilgjengelig politi over hele landet, som har nødvendig kompetanse, ressurser, utstyr og metoder. De siste årene har andelen saker som oppklares av politiet vært på rundt 36 prosent. Regjeringen vil ha økt bruk av DNA som bevis for at flere saker skal oppklares. På bakgrunn av utredningen NOU 2005:19 Lov om DNA-register i strafferettspleien, tar Justisdepartementet sikte på å fremme forslag om utvidet adgang til DNA-registrering til bruk i straffesaker i løpet av 2006. Løsninger for finansiering og organisering av DNA-analyser, der også organisatoriske og ressursmessige forhold knyttet til andre tjenester på det kriminaltekniske området gjennomgås, er under utredning.

Internett og elektroniske kommunikasjonsmidler utgjør en stadig større del av hverdagen til barn og unge. Noen voksne bruker slike kommunikasjonsformer bevisst for å komme i kontakt med barn. Justisdepartementet har utarbeidet et forslag til et nytt straffebud som rammer voksne som møter et barn under 16 år som de tidligere har hatt kontakt med ved minst to anledninger, dersom hensikten med møtet er å ha seksuell kontakt med barnet. Forslaget har vært på høring og vil bli fulgt opp med et lovforslag som vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2006.

Kriminalitetsutviklingen

Det har vært en markant økning i antall anmeldelser gjennom 1990-tallet og frem til 2002. Etter dette har antall anmeldelser gått noe tilbake. De siste årenes nedgang er særlig et resultat av at antall anmeldte vinningsforbrytelser går ned. I perioden 1993-2005 har omfanget av anmeldte forbrytelser likevel økt med 20 prosent, mens antallet anmeldte forseelser har økt med 22 prosent. Det ble i 2005 anmeldt 394 000 lovbrudd.

Nedgangen vi har sett de siste årene viser at det nytter å ta tak i og prioritere disse utfordringene. Ikke minst det intense arbeidet med å etterforske og straffeforfølge gjerningspersonene etter NOKAS-ranet viser at det nytter. Dette arbeidet har resultert i at en mindre gruppe aktører som begår alvorlig kriminalitet kan stilles for retten, samtidig som politiet har fått oversikt over ransmiljøet og dermed har kunnet avverge planlagte ran.

På tross av at det de siste årene er registrert mindre kriminalitet gjenstår mange utfordringer. Dette gjelder kanskje særlig i forhold til utviklingen av grov og organisert kriminalitet på tvers av landegrensene, herunder narkotikakriminalitet, handel med kvinner og barn og annen profittmotivert kriminalitet. Utviklingen i retning av mer avansert kriminalitet i regi av ressurssterke nettverk øker behovet for et slagkraftig politi som kan ta i bruk nye metoder og har nødvendig kompetanse, ressurser, utstyr og materiell. Evalueringen av politireformens fase I viser at målene for den delen av reformen i stor grad er realisert, og at bekjempelsen av organisert kriminalitet har fungert bra, selv om det fortsatt er betydelige utfordringer på dette området. Evalueringen viste også at politiet bør forbedre sin oppgaveløsning i forhold til vinningskriminalitet og øke oppklaringsprosenten på dette området. Et nært, sterkt og synlig politi over hele landet skal bidra til dette. Økt bruk av DNA-analyser vil også være et viktig tiltak i den forbindelse.

Seksuelle overgrep og voldskriminalitet

Å bli offer for kriminalitet er en belastning. Særlig stor er belastningen dersom man blir utsatt for direkte fysiske eller psykiske overgrep. Seksual- og voldskriminalitet er krenkende og har konsekvenser for helse, selvfølelse, trygghetsfølelse og livskvalitet.

I 2005 ble det anmeldt 798 voldtekter. I perioden siden 2001, da straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd ble endret, har antall anmeldte voldtekter økt med 33 prosent. Incest og seksuelle overgrep mot de aller yngste barna har ikke hatt tilsvarende utvikling. I 2005 ble det anmeldt 153 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn under ti år, noe som er det laveste antallet siden 1994 (SSB 2006).

Andelen som oppgir at de har vært utsatt for vold og trusler om vold har vært stabil over tid og holdt seg på omtrent fem prosent av befolkningen over 16 år (SSB 2005). Mens menn i stor grad utsettes for vold på offentlige steder og av personer de ikke kjenner, skjer den vold som kvinner utsettes for i mye større grad i tilknytning til hjemmet og av personer de kjenner eller er i familie med.

Selv om andelen av befolkningen som har vært utsatt for vold og trusler er stabil, har antallet anmeldelser av denne type kriminalitet økt kraftig gjennom 1990-tallet. Siden 2001 har antall voldsanmeldelser vært relativt stabilt. I 2005 ble det registrert 25 000 anmeldte voldslovbrudd. De siste årene har voldsanmeldelsene økt noe mens antall anmeldte trusler har blitt færre.

Siden antall personer som oppgir å ha vært utsatt for vold og trusler om vold er stabilt, indikerer økningen i anmeldelser antakelig større tilbøyelighet til å anmelde voldshandlinger. Økt vilje til å anmelde vold er en positiv trend. Når vold og overgrep i større grad anmeldes, får samfunnet anledning til å reagere.

Det er en sentral utfordring å forebygge vold og overgrep, både gjennom mer overordnede velferdspolitiske tiltak og gjennom individrettede behandlingstiltak. Ofre for vold og overgrep har behov for bistand fra ulike etater og profesjoner og behovene kan være av medisinsk, psykologisk, økonomisk eller juridisk karakter. Det er derfor av sentral betydning at det utvikles gode samarbeidsformer mellom berørte etater og fagmiljøer. Overgrep i hjemmet og i nærmiljøet er særlig alvorlig. Å oppleve denne private og normalt trygge sfæren som farlig er svært belastende for den enkelte. Vold som retter seg mot personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn. Tryggheten til kvinner og barn som utsettes for vold i nære relasjoner og til personer som utsettes for vold på bakgrunn av sitt utseende eller hvem de er, er en høyt prioritert oppgave for Regjeringen.

Ordningen med familievoldskoordinatorer i politidistriktene har vært vellykket og skal videreføres. Justisdepartementet vil i løpet av høsten 2006 fremme et lovforslag som skal bidra til økt trygghet for voldsutsatte kvinner. Forslaget innebærer at elektronisk merking vil kunne pålegges i forbindelse med brudd på ilagt besøksforbud, såkalt «omvendt voldsalarm»- siden byrden legges hos gjerningspersonen i stedet for hos offeret.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede situasjonen til personer som har vært utsatt for voldtekt. Utvalget skal blant annet vurdere forebyggende tiltak og tiltak for å bidra til at ofrene blir møtt av offentlige instanser på en bedre og mer samordnet måte. En viktig del av utvalgets utredning skal være å identifisere faktorer som bidrar til at voldtekt ikke anmeldes, og foreslå tiltak og strategier for å øke anmeldelseshyppigheten. Den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker ligger til grunn for at denne sakstypen inngår som et av områdene vurderingen av økt bruk av DNA-registrering og DNA-analyser tar for seg. Regjeringen foreslår å innføre rett til advokatbistand for voldtektsofre ved vurdering av om en voldtekt skal anmeldes fra 2007.

Regjeringen vil å gi et bedre tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep, og å legge til rette for at flere overgrepssaker oppklares. Justisdepartementet har fremmet et forslag om opprettelse av et pilotprosjekt med en ny modell for avhør, undersøkelse og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Et av forslagene til organisering av tilbudet er opprettelse av «Barnas hus» etter islandsk modell. Justisdepartementet vil følge opp dette arbeidet i 2007.

Regjeringen vil følge opp et forslag til generelle regler om formildende og skjerpende omstendigheter i straffutmåling som har vært på høring. Et av forslagene innebærer at straffbare handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering skal vektlegges i skjerpende retning i straffeutmålingen.

Det vises til nærmere omtale under kat. 06.40, 06.60 og 06.70.

Rus og kriminalitet

Antall anmeldte narkotikalovbrudd har vært relativt stabilt de siste tre årene. Befatning med narkotika resulterte samlet sett i 37 600 anmeldelser i 2005. Anmeldelser for besittelse av mindre mengder narkotika gikk noe ned i 2005, mens narkotikaforbrytelser etter straffeloven gikk noe opp.

I tillegg til at bruk og salg av narkotiske rusmidler er kriminalisert, er rusmiddelbruk nært knyttet til andre typer kriminalitet. Ca. 60 prosent av de innsatte i norske fengsler oppga i en landsomfattende undersøkelse at de var avhengig av rusmidler (Fafo 2004). Ofte vil vinningskriminalitet bli en finansieringskilde for rusbruken.

Også den lovlige rusmiddelbruken medfører flere tilfeller av lovbrudd. Levekårsundersøkelsene fra SSB viser at svært mange av ofrene for vold oppgir at gjerningspersonen er påvirket av rusmidler. Dette gjaldt 63 prosent av mannlige og 27 prosent av kvinnelige voldsoffer i 2004. Statistikk fra landets 50 krisesenter viser at 45 prosent av overgriperne av og til eller alltid var ruspåvirket når de utøvde volden. (SSB, 2006).

Forebygging og bekjempelse av rusrelatert kriminalitet er et viktig satsningsområde for Regjeringen. Enkeltindivider må beskyttes mot rusrelatert kriminalitet, samtidig som behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte rusmisbrukere bedres. En fortsatt restriktiv alkoholpolitikk er av stor betydning for å hindre vold på offentlige steder. I Justisdepartementets helhetlige soningskøavviklingsplan «Rask reaksjon – Tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen» foreslås flere tiltak rettet mot domfelte med rusproblemer. Det foreslås å øke bruken av overføring til behandlingsinstitusjon for personer med rusproblemer, det foreslås å utvide ordningen med promilleprogram til også å omfatte personer som kjører påvirket av andre rusmidler enn alkohol og det vurderes å utvide ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll.

Det vises til nærmere omtale under kat. 06.20, 06.30 og 06.40.

Vinning og skadeverk

Vinning og skadeverk utgjør en stor del av lovbruddene som anmeldes i Norge. Lovbrudd som tyverier og skadeverk er synlig for folk flest, griper inn i folks hverdag og skaper utrygghet eller er til irritasjon og plage for befolkningen.

Vinningslovbrudd, så som simple og grove tyverier, innbrudd, ran og naskeri utgjorde nesten halvparten av alle anmeldelser i 2005. Til sammen ble det registrert 192 000 anmeldelser av vinningslovbrudd. Antallet anmeldte skadeverk samme år var 21 000. Den anmeldte vinningskriminaliteten har etter en økning på 1990-tallet og fram til 2002, minket noe de seneste tre årene. Nedgangen fra 2004 til 2005 gjelder i særlig grad brukstyveri av motorkjøretøy og grovt tyveri, men det har også vært en nedgang i simpelt tyveri og naskeri.

Selv om antall anmeldelser synker, er vinningskriminaliteten likevel et betydelig problem som rammer mange. I levekårsundersøkelsen 2004 oppga tolv prosent av den voksne befolkningen at de hadde vært utsatt for tyveri eller skadeverk i løpet av de siste tolv måneder (SSB 2005).

Regjeringen vil ha et nært, sterkt, synlig og publikumsorientert politi med lensmannskontorer over hele landet. Det er viktig å bedre vaktarbeidet slik at politiet raskt kan være til stede når et lovbrudd er begått, og å vurdere utstyr og arbeidsmetoder som gjør at oppklaringsprosenten øker. Svært mange vinningsforbrytelser forblir uoppklarte og en utvidelse av adgangen til å registrere og analysere DNA vurderes som et viktig virkemiddel for å bedre denne situasjonen. En stor del av vinningskriminaliteten begås av gjerningspersoner med sammensatte levekårsproblemer. Forebygging må derfor skje på flere arenaer og gjennom et bredt og godt samarbeid mellom aktuelle offentlige etater og frivillige organisasjoner. Det må rettes en særlig innsats mot gjengangere. Det er etablert gjengangerprosjekter i Oslo politidistrikt og i Hordaland politidistrikt som har gitt gode resultater. Det vises for øvrig til omtale under kat. 06.30 og 06.40.

Organisert kriminalitet

Kriminaliteten blir stadig mer grenseoverskridende og organisert. De organiserte kriminelle miljøene er som regel styrt av målsetning om vinning eller makt, men begår flere ulike lovbrudd for å nå dette målet. Dette gjelder særlig handel med kvinner og barn, narkotikakriminalitet, utpressing og ran, og utøvelse av vold og trusler. For å bekjempe denne type kriminalitet er det viktig at kampen mot kriminalitet føres på en bred arena.

Politidirektoratet gjennomførte i perioden 2004-2005 en undersøkelse hvor de kartla organisert kriminell virksomhet i Norge. Undersøkelsen viste at nettverkene er av mer eller mindre organisert karakter, men anslår at det finnes ca. 125 definerte nettverk som inkluderer i overkant av 2 000 personer. Personene i disse nettverkene har ulike roller. Av de ca. 2 000, definerer rapporten ca. 100 «sentrale personer», basert på antall forbindelser de har, hvilke nettverk de tilhører og alvorlighet på kriminalitet.Undersøkelsen viser at volds- og narkotikaforbrytelser, samt utpressing og ran skiller seg ut som dominerende for denne gruppen kriminelle. Til sammen utgjør disse ca. 80 prosent av de lovbruddene disse nettverkene mistenkes for.

Den organiserte kriminaliteten er i betydelig grad forankret i kriminelle miljøer i og rundt Oslo. En særlig utfordring er de kriminelle gjengene som opererer i Oslodistriktet. For å sikre en koordinert og styrket innsats mot de kriminelle gjengene er det etablert et forpliktende samarbeid mellom Politidirektoratet, Oslo politidistrikt , omkringliggende politidistrikt og politiets særorganer. Denne innsatsen skal prioriteres og forankres i gode kriminalitetsanalyser, effektiv metodebruk og tilpassede straffereaksjoner.

Regjeringen prioriterer å bekjempe organisert kriminalitet. Det skal arbeides for å effektivisere politiets virksomhet generelt, og spesielt ved å tilpasse deres metoder til oppgavene. Det internasjonale samarbeidet er av avgjørende betydning for å lykkes i arbeidet mot alvorlig grenseoverskridende og organisert kriminalitet. I arbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet og terror er videreutviklingen av Schengen informasjonssystem, som er en database hvor det registreres ettersøkte kriminelle, tredjelandsborgere som skal nektes innreise i Schengen-området, savnede personer og informasjon om stjålne objekter, særlig viktig. Det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet gjennom Interpol, Europol og Eurojust er andre helt sentrale virkemidler i kampen mot terror og internasjonal kriminalitet. Regjeringen viderefører arbeidet mot menneskehandel og vil presentere en ny tiltaksplan høsten 2006. Det legg­es i planen vekt på å styrke det internasjonale rammeverket og samarbeidet. Planen inneholder også en økt satsing på kunnskap og nasjonalt tver­r­etatlig samarbeid. Regjeringen vil innføre rett til advokatbistand i saker om menneskehandel ved vurdering av om man skal gå til anmeldelse. Tiltaket er i hovedsak rettet mot utvidet bruk av fri rettshjelp for og i forbindelse med anmeldelse. Det vises til kat. 06.40 og 06.70 for nærmere omtale av menneskehandel og andre former for organisert kriminalitet.

Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller utgir seg for å være – lovlig. Denne kriminaliteten kjennetegnes ved at den i mindre grad rettes mot enkeltindivider i samfunnet. I stedet rammes økonomiske eller ideelle samfunnsinteresser eller store organisasjoner som finansinstitusjoner eller industriselskaper. De ordinære individuelle motiver for å anmelde kriminaliteten er ofte ikke til stede, og dette vanskeliggjør oppdagelsen av forbrytelsen. Nettverkene er kompliserte og siden pengene som stammer fra denne kriminaliteten hvitvaskes i det legale markedet, er etterforskningen ressurskrevende og utfordrende.

Den illegale økonomien i Norge omfatter store summer, og økonomisk kriminalitet utgjør motoren i de fleste kriminelle nettverk. Skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig og bidrar til å svekke velferdsstaten. Blant annet bidrar denne type kriminalitet til en skjevfordeling av utgifter til skatter og avgifter, hindrer økonomisk vekst og ødelegger for fri og rettferdig konkurranse i markedene.

Antallet anmeldte lovbrudd for denne kriminalitetstypen har vært svært stabil de siste årene. I 2005 ble det anmeldt ca. 8 100 lovbrudd som omfattet økonomisk kriminalitet, og antallet straffereaksjoner for økonomisk kriminalitet var 1 600 i 2004. Det er imidlertid grunn til å tro at mørketallene er store og at omfanget av økonomisk kriminalitet er langt større enn anmeldelsestallene indikerer.

I 2005 mottok Økokrim 4 900 rapporter om mistenkelige transaksjoner. Dette er færre enn i 2004, men atskillig flere enn de forutgående år. En undersøkelse SSB gjennomførte i 2003 viser at det er de største bedriftene som er mest utsatt for denne type kriminalitet. Mest utsatt er handels-, hotell- og restaurantbransjen. I disse næringene oppga 28 prosent at de var utsatt for økonomisk kriminalitet i 2003 (SSB 2005).

Regjeringen intensiverer innsatsen for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det etterforsknings- og forvaltningsmessige samarbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking må styrkes. Regjeringen styrket derfor ØKOKRIM og Skatteetaten i 2006. Denne satsingen videreføres og styrkes ved at Finansdepartementets budsjett foreslås økt med 10 mill. kr i 2007 for å øke antallet bistandsrevisorer i politidistriktene slik at dette blir en landsdekkende ordning. Bankenes meldinger om mistenkelige transaksjoner er et viktig grunnlag i forhold til å avdekke økonomisk kriminalitet. Datasystemet ELMO, som skal registrere og analysere slike meldinger, er under utvikling i ØKOKRIM. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygde­etat og sosialmyndigheter står også sentralt i oppfølgingen. Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) har som oppgave å koordinere dette arbeidet og har ansvar for å påse at tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet gjennomføres.

En nærmere omtale av arbeidet mot økonomisk kriminalitet gis under kat. 06.40.

1.2.2 Tilpasse reaksjoner individuelt og tilrettelegge for rehabiliterende gjennomføring

God og effektiv konfliktforebygging og -løsning må gjennomføres på en måte som motvirker nye straffbare handlinger.

Regjeringen arbeider videre med å utvikle tiltak som kan virke gjenopprettende og forsonende («restorative justice») for alle som er berørt av kriminelle handlinger. Internasjonal forskning viser klare gevinster ved å involvere offer og gjerningsperson, eventuelt sammen med familiene og øvrig nettverk, i en dialog som har fokus på ansvar, gjenoppretting, forsoning og fremtid. Det er således et mål at megling og stormøter på sikt skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden, uavhengig av hvor lang tid som er gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er. Tilnærmingen kan, dersom de berørte ønsker det, benyttes både som alternativ til straff i egnede saker, som del av innholdet i en straff og som gjenopprettende, forsonende og rehabiliterende tiltak etter domfellelse – enten parallelt med straffegjennomføringen eller etter endt straff.

Informasjon om dette og om gevinstene ved en slik tilnærming skal gjøres tilgjengelig slik at alle de som på en eller annen måte blir berørt av kriminalitet kan etterspørre deltagelse i gjenopprettende og forsonende møter. Konfliktrådene skal være hovedleverandør av «restorative justice» i straffesakskjeden.

Justisdepartementet vil ta et initiativ overfor Domstolsadministrasjonen om igangsetting av et prøveprosjekt vedrørende bruk av konfliktråds­megling/stormøter i tilknytning til domstolens hovedforhandling i straffesaker.

De aller fleste unge er lovlydige, men det er likevel ungdom og unge voksne som tas og straffes for flest lovbrudd. For de aller fleste er det å bli tatt for lovbrudd en engangshendelse, men en liten gruppe utvikler alvorlige lovbruddskarrierer. For å begrense problemet med barne- og ungdomskriminalitet mener Regjeringen at arbeidsmetodene overfor unge lovbrytere, når det er formålstjenlig, bør baseres på prinsippene om «restorative justice». Fire oppfølgingsteam i henholdsvis Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand tar nå i bruk denne tilnærmingen i sitt møte med unge lovbrytere. Teamene skal også sikre en større grad av samordnet tverrfaglig oppfølging. Regjeringen vil redusere bruk av fengsel overfor lovbrytere under 18 år og har i Stortingsmelding nr. 20 (2005-2006) om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere foreslått en rekke tiltak som skal medføre klokere, raskere og bedre tilpassede reaksjoner for denne gruppen. Justisdepartementet samarbeider for øvrig med tilknyttede etater om å utvikle prosjekter der megling og stormøter kan prøves ut som supplement til reaksjonsprosessen etter mer alvorlige lovbrudd.

Regjeringen vil utvide bruken av konfliktråd, spesielt overfor unge. Konfliktrådsmegling har i løpet av den 10-års perioden ordningen har eksistert, vist seg svært hensiktsmessig. Mer enn 90 prosent av de sakene som er tatt opp til megling er blitt løst ved avtale.

Politiet må også legge til rette for god forebygging gjennom bruk av alternative konfliktløsningsmodeller, bl.a. bekymringssamtaler og involvering av konfliktråd, og ved aktivt å utnytte tverrfaglige samarbeidsfora.

Samtidig er det viktig å redusere tilbakefall til kriminalitet blant personer som allerede har begått kriminelle handlinger. Straffegjennomføringen må skje på en måte som forebygger nye straffbare handlinger. Regjeringen vil satse mer på samfunnsstraff der dette er hensiktsmessig, særlig for unge lovbrytere. Innholdet i straffegjennomføringen for dem som oppholder seg i fengsel bør også være individuelt tilrettelagt og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Regjeringen vil øke andelen av domfelte med aktivitetstilbud og andelen domfelte med framtidsplan.

Regjeringen vil styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusmisbrukere, og prøver ut narkotikaprogram med domstolskontroll som en alternativ straffereaksjon for rusmisbrukere. Utvidet bruk av straffegjennom­føring i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogram med domstolskontroll følges opp gjennom arbeidet med avvikling av soningskøen.

Tilbakeføringen til samfunnet etter endt straff bør skje på en slik måte at det forhindrer tilbakefall. Forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse er viktig for å få til et godt ettervern. Regjeringen arbeider med en tilbakeføringsgaranti for å sikre tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse, med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning, og med strenge krav til rehabilitering og atferdsendring. Erfaringene fra det svenske KRAMI-prosjektet er et sentralt utgangspunkt for videre arbeid på dette området. Regjeringen arbeider for en åpen, human og forutsigbar kriminalomsorg. Det tas sikte på å utarbeide en stortingsmelding om kriminalomsorgen, hvor rammene for utviklingen av fremtidens kriminalomsorg vil bli trukket opp. Tilbakeføringsgaranti vil i den forbindelse være et viktig element. Stortingsmeldingen planlegges fremlagt i 2008. For nærmere omtale vises det til kat. 06.20, 06.30, 06.40 og 06.70

1.2.3 Øke effektiviteten og kvaliteten i straffesakskjeden

En åpen, effektiv og kvalitetsbevisst justissektor er viktig for forebyggingen av kriminalitet og folks rettsoppfattelse. Hurtig oppfølging fra politiet, rask påtaleavgjørelse og rask straffegjennomføring har forebyggende effekt – både almen- og individualpreventivt. For å sikre rask straffesaksbehandling er det fastsatt frister for saksbehandlingstiden innenfor de ulike leddene i straffesakskjeden. Politiets tall viser en positiv utvikling i saksbehandlingstiden:

Målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 120 dager for oppklarte forbrytelser er ennå ikke nådd, men utviklingen er svært positiv. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid var i 2005 på 128 dager. Denne positive trenden gjelder for alle forbrytelsestyper. Også utviklingen for saksbehandling av voldssaker med 90 dagers påtalefrist er positiv. Mens politiet i gjennomsnitt brukte 141 dager på slike saker i 2004, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid kommet ned i 99 dager i 2005. For unge lovbrytere med seks ukers påtalefrist reduserte politiet saksbehandlingstiden fra 77 dager i 2004 til 52 dager i 2005. Politiets foreløpige tall for første halvår 2006 viser en ytterligere forbedring i saksbehandlingen. Ved halvårsperiodens slutt var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden innenfor fristene på alle de tre områdene

Også når det gjelder oppklaringsprosenten er utviklingen positiv. I 2005 var oppklaringsprosenten 36,2. Dette representerer en beskjeden forbedring på 0,2 prosentpoeng fra året før. Tall for første halvår 2006 viser imidlertid en langt sterkere forbedring og indikerer at politiet i 2006 vil komme nært eller oppnå det kortsiktige målet om en oppklaringsprosent på 38 prosent. Oppklaringsprosenten varierer fra kriminalitetstype til kriminalitetstype, og er høyest for narkotikalovbrudd og lavest for vinningslovbrudd. Det er også store forskjeller mellom politidistriktene. Dette kan i noen grad skyldes ulikheter i kriminalitetssammensetning. Det er likevel et mål at forskjellene i oppklaringsprosent mellom politidistriktene skal bli mindre.

Økt bruk av konfliktråd har vært, og er, et viktig politisk mål. I 2005 gikk flere saker enn noen gang tidligere til megling i konfliktråd. Mens rundt 7 600 saker ble sendt til konfliktrådet i 2004, var antallet saker om lag 8 300 i 2005. Antallet mottatte saker første halvår i år tyder på at saksantallet stabiliserer seg på samme nivå som i fjor. Statistikken viser at de fleste meglinger fører fram, og i 2005 ble det inngått avtale i 91 prosent av sakene. 80 prosent av avtalene som ble avsluttet i løpet av det samme året ble innfridd. Regjeringen vil at bruk av konfliktråd fortsatt skal prioriteres og tilbys i saker som er egnet for det. Ambisjonen er at tilståtte, mindre alvorlige saker skal avgjøres raskt og effektivt på lavest mulig nivå. Sammenlignet med 2004 kom det i 2005 færre saker til tingrettene, mens antallet saker til lagmannsrettene økte noe. Til sammen mottok tingrettene rundt 65 300 saker og lagmansrettene rundt 2 600 saker i 2005. Tall fra Domstoladministrasjonen viser en positiv trend når det gjelder saksbehandlingstid, men fremdeles er det kun i enedommersakene at domstolene når Regjeringens og Stortingets mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Domstolene har imidlertid behandlet flere saker enn de har mottatt i 2005, og har dermed redusert saksbeholdningen.

Den positive utviklingen i politiet og i domstolene indikerer sammen med nedgangen i anmeldt kriminalitet at det nytter å øke innsatsen og ressursene som settes inn i kriminalitetsbekjempelsen. Denne regjeringen økte bevilgningene til hele straffesakskjeden i 2006 og vil videreføre satsingen. For å lykkes godt i kriminalitetsbekjempelsen er balanse i straffesakskjeden av stor betydning. Avvikling av soningskøene er den største utfordringen i forhold til å oppnå Regjeringens målsetning om å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

Mangelen på varetekts- og soningsplasser i kriminalomsorgen forsterker problemet med gjengangerkriminelle, minsker straffens forebyggende virkning og svekker tilliten til kriminalpolitikken og straffesystemet for befolkningen generelt og ofrene spesielt. Pr. 31. desember 2004 var det 2 176 dommer for ubetinget fengselsstraff i kø for straffegjennomføring. Antallet økte til 2 483 pr. 31. desember 2005, og har økt ytterligere til 2 791 pr. 30. juni 2006. Økningen kommer til tross for at antall soningsplasser er økt og at kapasitetsutnyttelsen har vært svært høy de senere årene. Årsaken synes å være at gjennomsnittlig utmålt fengselsstraff er blitt noe lengre, kombinert med flere ubetingede reaksjoner. Regjeringens betydelige satsing på å øke bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med totalt ca. 450 mill. kr og antall nye fengselsplasser med totalt ca. 316 plasser i løpet av 2006 og 2007 forventes å bidra til å snu utviklingen, og få redusert soningskøen som ledd i å av­vikle den innen 2009.

Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. For å oppnå raskere straffesaksbehandling er det nødvendig med en bedre organisering og samspill mellom aktørene, en mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring, større grad av skriftlighet og andre rasjonalitetskrav til aktørene i straffesaker. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete oppfølgingen.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med å iverksette politireformens gode intensjoner, om et nært og sterkt politi og med lensmannskontorer over hele landet. Oppfølgingen av Stortingets behandling av politirollemeldingen står også sentralt i departementets arbeid for 2007. I tillegg vil departementet gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig.

Domstoladministrasjonen arbeider med å legge til rette for tiltak i domstolene som kan gi en mer rasjonell sivil – og straffeprosess og en del organisatoriske grep som forutsettes å bidra til å samle kompetanse og gi enda høyere kvalitet når det gjelder behandlingen av sivilrettslige og strafferettslige saker.

Justisdepartementet vil legge stor vekt på å utvikle konfliktløsningsmodellene, både i og utenfor domstolssystemet. Regjeringen vil ikraftsette ny tvistelov fra 1. januar 2008. Lovens formål er å legge til rette for en rettferdig, effektiv og forsvarlig saksbehandling ved domstolene. Strukturendringer vil, i tillegg til ny tvistelov og økt bruk av konfliktråd, være med på å øke kvaliteten i domstolene. Det skal etableres færre, men større enheter for å få mer faglig robuste domstoler tilpasset fremtidige krav og utfordringer, en mer effektiv ressursutnyttelse og bedre administrative rutiner.

Prosjekter er igangsatt innenfor tinglysing og domstoler. Reformene skal bidra til å rendyrke domstolene som samfunnets konfliktløsere. For å sikre raskere prosesser vil det gjennom ulike tiltak bli lagt økt vekt på at dommerne i større grad enn tidligere skal styre gjennomføringen av straffesakene.

Justisdepartementet arbeider med en helhetlig gjennomgang av det norske rettshjelpstilbudet. Ved å se det samlede rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i Norge i sammenheng, samt se hen til andre lands løsninger, vil man kunne foreslå endringer som vil gi en bedre ordning for private i fremtiden. Spesielt vil det bli lagt vekt på hvordan man kan få til et mer effektivt og tilgjengelig tilbud m.h.t. å få løst privatpersoners juridiske problemer på en rimelig og kvalitativt god måte.

Justissektoren må baseres på kunnskapsstyrte og målrettede tiltak. For å komme et skritt videre er det en utfordring å få etablert IKT-systemer for å få kunnskap på tvers av de ulike leddene i straffesakskjeden, og for å måle resultater og effekter av justissektorens innsats på ulike områder. Det er utarbeidet et opplegg for referansemåling i kriminalomsorgen. Opplegget omfatter både nøkkeltall og organisering av prosessen. Det tas sikte på implementering i løpet av høsten 2006. Politidirektoratet har utviklet et nytt styrings- og rapporteringssystem som skal øke presisjonen i måloppnåelsen og effektivisere mål- og resultatrapporteringen, blant annet gjennom sammenlikning mellom politidistriktene. Kombinert med målrettet forskningsinnsats representerer dette et viktig skritt i forhold til kunnskap om årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken og gir et grunnlag for å evaluere inngangsatte tiltak og virkemidler. Dom­stoladministrasjonen arbeider med å innføre en ny belastningsmodell som grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene. Den nye belastningsmodellen forventes å bidra til en enda bedre samlet ressursutnyttelse. For mer inngående omtale se kat. 06.10, 06.20, 06.30, 06.40 og 06.70.

1.2.4 Økt samfunnssikkerhet og beredskap

Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ivareta befolkningens trygghet og forebygge for uheldige konsekvenser av tilsiktede og utilsiktede hendelser. Samfunnet er avhengig av en rekke kritiske funksjoner som også er gjensidig avhengig av hverandre. Samfunnet er sårbart fordi svikt i en funksjon kan gi svikt på andre områder. Hovedutfordringen for arbeidet med samfunnssikkerhet er å hindre tap av liv og verne om helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner. Dette krever at vi legger like mye vekt på å øke samfunnets evne til å forebygge, som å øke samfunnets evne til å kunne håndtere kriser, ulykker og andre ekstraordinære situasjoner.

Et viktig utgangspunkt for samfunnssikkerhetsarbeidet er at alle virksomheter (forvaltning og næringsliv) har et ansvar for å ivareta skadeforebyggende tiltak, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innen sine ansvarsområder, men at samordning er nødvendig.

Stortinget har gitt tilslutning til at følgende skal vektlegges i samfunnssikkerhetsarbeidet i perioden 2005 - 2008, jf. Innst. S. nr. 49 (2004-2005), St. meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt – militært samarbeid:

• Forebyggende virksomhet, herunder helse, miljø- og sikkerhetsarbeid.

• Sikring av nød- og beredskapsetatenes evne til å håndtere større hendelser, herunder terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler.

• Målrettet og samordnet arbeid for å sikre samfunnets kritiske infrastruktur.

• Økt samarbeid, herunder planverk og øvelser, mellom sivile og militære myndigheter.

• Styrking av etterretnings- og sikkerhetstjenestenes evne til å analysere, varsle og forebygge ulike former for terror i Norge.

• Helhetlig og samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt.

1.2.4.1 Øke samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle for samfunnssikkerhet skal videreutvikles. Tilsyn med departementenes sikkerhet- og beredskapsarbeid skal sikre et målrettet og effektivt beredskapsarbeid under det enkelte departements arbeidsområde. En hovedutfordring er bedre samordning, for best mulig ressursutnyttelse og grunnlag for at erfaringer fra krisehåndtering bringes videre i det forebyggende arbeidet. Justisdepartementets samordningsrolle innebærer et ansvar for å ta initiativ til å skape arenaer for dialog og muligheter for erfaringsoverføring mellom samfunnsviktige områder. Departementet kan ta initiativ til avklaring av ansvarsforhold og tiltak med berørte parter.

I 2004 ble det opprettet et utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur. Utvalget ble blant annet gitt i mandat å kartlegge de virkemidler som brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser når offentlige virksomheter privatiseres. Utvalgets rapport er sendt på høring, og Justis­departementet skal samarbeide med berørte departementer om hvordan rapporten skal følges opp. Stortinget vil bli forelagt en oversikt over oppfølgingen på egnet måte.

Det er en målsetting å redusere antallet omkomne som følge av brann. Et systematisk og helhetlig forebyggende brannvern vil over tid redusere tap av liv, helse og materielle verdier. Regjerningen har besluttet å igangsette arbeidet med en ny stortingsmelding om brannsikkerhet i bygninger, - forebyggende brannvernarbeid og beredskap mot brann.

1.2.4.2 Øke samfunnets evne til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv og helse, miljø og materielle verdier

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Beredskapen må ivaretas på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Internasjonale terrorhandlinger har vist at vi må ha evne til å møte krisesituasjoner på kort varsel. I tråd med Soria Moria- erklæringen er målsettingen at hendelser og kriser skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Dagens separate radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet bygger på gammel analog teknologi. Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene - nødnett – skal sikre at etatenes teknologi tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Dette er viktig for politiet, der utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Første utbyggingsområde av det felles radiosambandet for nødetatene; politi, brann og helse (nødnett) planlegges ferdig utbygget i løpet av 2007.

Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres, og departementet arbeider derfor med en anbudsinvitasjon for etablering av redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart. Ved søk og redning er tid er en avgjørende faktor for å kunne redde liv. For å oppnå at redningshelikopteret kan rykke raskere ut, har man fått på plass døgnkontinuerlig tilstedevakt ved basene på Sola og Banak. Regjeringen vil utvide tiltaket til også å gjelde redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av 2. halvår 2007. Tiltaket bidrar til at reaksjonstiden fra alarmering til maskinen er i luften er på om lag 15 minutter, mot tidligere 45 til 60 minutter. Regjeringen vil komme tilbake til videre innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved de resterende basene på Ørlandet og ved Rygge.

Opsjonen på NH90-helikoptre som nytt redningshelikopter er forlenget frem til 01.02 2007. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

For å øke samfunnets evne til å håndtere kriser og ulykker vil Regjeringen legge vekt på økt bruk av øvelser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det sivil-militære samarbeidet skal videreutvikles, og i denne sammenheng er planverk og øvelser av stor betydning. Øvelse Oslo skal gjennomføres i oktober 2006 og skal øve samfunnets evne til å håndtere omfattende terroranslag. Alle nivåer skal øves, fra operativ redningsinnsats til strategiske beslutninger på departementsnivå.

I St.meld. nr. 37 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen og sentral krisehåndtering, fremgår det blant annet tiltak for å styrke den generelle krisehåndteringsevnen i departementene. Justisdepartementet har etablert en krisestøtteenhet som skal øke de ressurser departementene kan trekke på i krisesituasjoner. Effektiv krisehåndtering krever et fleksibelt apparat som har evne til å møte en rekke krisesituasjoner på kort varsel.

1.2.5 Satsing i nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Satsingen i nord omfatter både tiltak i de tre nordnorske fylker, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen. I årets budsjett foreslår Regjeringen at den spesifikke nordområdesatsingen økes. Økningen vil i første rekke brukes til tiltak knyttet til oppfølgingen av Helhetlig forvaltningsplan, kartlegging av petroleumsressurser i regionen, ressursovervåkning (Kystvakten), styrket beredskap og til samarbeidet med andre land, særlig Russland. Økningen gir også rom for økt innsats i oppfølgingen av Finnmarksloven og til informasjonstiltak og kultur.

For justissektoren betyr økningen at det bl.a. foreslås bevilget 10 mill. kr for å opprette en kommisjon ((Finnmarkkommisjonen) og en særdomstol (Utmarksdomstolen for Finnmark). Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene som Finnmarkseiendommen 01.07. 2006 overtok fra Statskog SF. Utmarksdomstolen skal behandle tvister som reiser seg i den forbindelse. Regjeringen viderefører ordningen med tilskudd til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark for å ivareta den samisktalende befolknings særskilte behov.

Økt aktivitet i nordlige havområder stiller økte krav til sikkerhet og beredskap. Døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasene bidrar til å styrke beredskapen ved å redusere reaksjonstiden fra alarmering til redningshelikopteret er i luften. Døgnkontinuerlig tilstedevakt er etablert ved basen på Banak fra 01.07. 2006. Regjeringen foreslår at det bevilges 16,5 mill. kr slik at det også blir døgnkontinuerlig tilstedevakt ved basen i Bodø i løpet av 2007. Dermed er begge basene i Nord-Norge sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Norske myndigheter legger avgjørende vekt på at brudd på norsk fiskerilovgivning håndheves på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. Dette er med på å forsterke norsk tilstedeværelse i nordområdene. Håndhevingen av fiskerilovgivningen i tråd med disse målsettingene er avhengig av et fortsatt nært samarbeid mellom Kystvakt, påtalemyndighet og politi.

Justisdepartementet har, gjennom ledelsen av Det interdepartementale polarutvalg, et overordnet ansvar for at forvaltningen av bl.a. Svalbard er helhetlig. Justisdepartementet er også overordnet Sysselmannen på Svalbard, og legger hvert år frem et eget Svalbardbudsjett. Svalbard er en viktig del av våre nordområder og en fortsatt satsing på Svalbard i tråd med målene for norsk Svalbard-politikk, vil markere norsk tilstedværelse i nordområdene. Et viktig element i dette er forskningsaktiviteten på øygruppen, og Regjeringen vil fortsette å utvikle Svalbard som internasjonal plattform for polar­forskning. Et annet viktig arbeid for Regjeringen er å fortsette arbeidet for å styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard.

Regjeringen ønsker å legge til rette for opprettholdelse av et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen, og foreslår derfor skattemessige lempinger og tillegg i barnetrygden for alle som er bosatt på Svalbard i mer enn tolv måneder. Vi viser til nærmere omtale i Svalbardbudsjettet.

1.3 Hoved- og delmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene for Regjeringens justispolitikk er trygghet, demokrati og rettssikkerhet, jf. pkt. 1.1. Verdiene er konkretisert gjennom de hoved- og delmål som gjelder for justissektoren. Styrende for formulering av hovedmål for justissektoren har også vært de hovedutfordringer som er beskrevet i pkt. 1.2 foran. Tabellen under viser en oversikt over målene.

1.4 Anmodningsvedtak

Nedenfor nevnes oppfølging av en del anmodningsvedtak innenfor Justisdepartementets område for stortingssesjonene 2004-2005 og 2005-2006. For nærmere redegjørelse viser vi til omtale i del III Særlige tema, punkt 3 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget.

1.4.1 Oversikt over anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2004-2005

• Vedtak nr. 72, 30.11.2004

• Vedtak nr. 266, 04.03.2005

• Vedtak nr. 344, 12.05.2005

• Vedtak nr. 419, 06.06.2005

• Vedtak nr. 525, 16.06.2005

1.4.2 Oversikt over anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2005-2006

• Vedtak nr. 232, 19.12.2005

• Vedtak nr. 332, 02.05.2006

• Vedtak nr. 333, 02.05.2006

• Vedtak nr. 341, 09.05.2006

• Vedtak nr. 360, 23.05.2006

1.5 Oversikt over budsjettforslaget

Økningen i bevilgningsforslaget for justissektoren er 2,2 prosent i forhold til saldert budsjett 2006.