Del 3
Særlige tema
3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk
Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelsen, forbyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.
3.1 Lovarbeid
I 2007 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:
Norsk oppfølging av EU-kommisjonens forslag til direktiv om adgang til domstolsprøving i miljøsaker (COM (2003) 624). Direktivet skal vedtas gjennom medbestemmelsesprosedyren, jf. EF-traktaten art. 175 nr. 1
Gjennomføring av direktiv 2004/35/EF om ansvar for miljøskade. Direktivet ble vedtatt 21. april 2004
En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om passasjeransvar m.m.
3.2 Politi- og lensmannsetaten
For politi- og lensmannsetaten er de største miljøutfordringene knyttet til arbeidsmiljø, oljeforurensning og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, ulovlig motorferdsel i utmark, vern om allemannsretten spesielt i forbindelse med fri ferdsel i strandsonen, samt kunst- og kulturminner.
Politiets viktigste oppgave innenfor miljøvern er å bekjempe miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet og rask og adekvat reaksjon på overtredelse av lovgivningen satt til vern om miljøet.
Politiet skal videreutvikle samarbeidet med andre etater, bl.a. gjennom Sentralt tverretatlig samarbeidsforum (STSF) og Fylkesmiljøforum, med sikte på å bedre kapasitet og øke effekt i forhold til kontroll- og oppsynsvirksomhet.
Politidistriktene skal sikre et godt samarbeid med berørte etater med sikte på at oljeforurensing til sjøs skal etterforskes og iretteføres målrettet, raskt, effektivt og med adekvate reaksjoner som har preventiv effekt.
Internasjonalt samarbeid er viktig for å bekjempe de kriminelle nettverk som opererer innenfor miljøområdet. Politidirektoratet har ansvaret for å samordne politiets internasjonale miljøengasjement, bl.a. gjennom deltakelsen i Baltic Sea Task Force on Organized Crime (BSTF) og Europols bekjempelse av miljøkriminalitet og ulovlig handel med kulturgjenstander.
3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et overordnet fokus på forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er en utfordring for å lykkes i dette arbeidet.
3.4 Svalbard
I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 196 (1999–2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.
Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.
En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.
Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.
3.5 Grønn stat - innføring av miljøledelse i statlige virksomheter
Innføring av miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem har tatt lengre tid enn opprinnelig lagt til grunn. Justisdepartementet vil få dette på plass i løpet av 2006. Sysselmannen på Svalbard og regionene i kriminalomsorgen har innført systemet. Det tas sikte på at øvrige underliggende virksomheter og Domstoladministrasjonen vil få på plass miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem i løpet av 2007.
4 Oppfølging av likestillingsloven
Likestilling i sektor
Det vises til omtale under den enkelte kategori for en generell likestillingsomtale. Nedenfor beskrives tre områder som Justisdepartementet vil gå nærmere inn i når det gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.
Soningsforhold etter kjønn
Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføringen. Den enkelte skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak skal tilpasses deres behov for hjelp. Det er en målsetting innenfor innholdstiltakene i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene. Kvinneandelen utgjør ca. 8 prosent av nyansatte i fengsler og ca. 13 prosent av dem som gjennomfører straff i frihet. Det er derfor en utfordring å kunne gi kvinner like gode tilbud som menn innenfor straffegjennomføringen.
Kvinneprogrammet VINN er en strukturert samtalegruppe for kvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff. Utgangspunktet er at kvinnelige straffedømte ofte har et problematisk forhold til bruk av rusmidler, et begrenset sosialt nettverk med få nære venner og mannlige partnere som ofte er rusmisbrukere. Mange kvinnelige domfelte sliter med angst, depresjoner og annen psykososial problematikk. Ikke sjelden har de opplevd relasjonsbrudd, overgrep eller tap av omsorgen for egne barn.
Programmet VINN er igangsatt for å hjelpe kvinner til å mestre hverdagen på en bedre måte. Målsettingen med programmet er at kvinnene skal utvide sine kunnskaper; få selvinnsikt og sosiale ferdigheter og finne fram til nye alternativer i livet sitt i stedet for kriminalitet. Programmene tar opp tema som rus, vold, sedelighet, livsmestring og andre eventuelle temaer knyttet til kvinneproblematikk. I 2005 er det gjennomført VINN program i 10 fengsler.
I Stavanger fengsel får kvinner som har et rusmisbruk og har opplevd vold, et helhetlig tilbud som skal følges opp etter løslatelse. Tilbudet består av VINN, behandlingsgruppe, poliklinisk behandling og deltakelse i selvhjelpsgruppe etter løslatelse. Ravneberget fengsel som ble åpnet i 2006, gir et godt soningstilbud for kvinner.
Justisdepartementet samarbeider med Barne- og likestillingsdepartementet om ulike tiltak der det legges til rette for at familieforhold kan opprettholdes også under straffegjennomføring når dette er til barnets beste. Det er utformet en modell for foreldreveiledning tilrettelagt for foreldre som er innsatt i fengsel. Det skal legges til rette for besøk i fengslene. Besøksleiligheter for innsatte som har barn er etablert ved Bredtveit og Trondheim fengsler.
Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet
I 2005 var kvinneandelen i lederstillinger 10 prosent for polititjenestemenn, 18 prosent for jurister og 41 prosent for administrativt ansatte. Videre var det to politimestere som ble utnevnt eller konstituert hvor begge var kvinner og to visepolitimestere hvor begge var menn. Pr. september 2006 er fire politimestre utnevnt og alle fire er menn. I tillegg er det utnevnt to visepolitimestre hvorav en er kvinne.
Mål
I strategisk plan for likestilling (2003-2007) beskrives måltall for etaten med 20 prosent kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger og 40 prosent kvinnelige ledere i jurist- og administrative stillinger innen utløpet av 2007.
Tiltak
I politi- og lensmannsetatens arbeid med likestilling legges det vekt på å motarbeide diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisk opprinnelse, hudfarge, seksuell orientering, alder eller nedsatt funksjonsevne. For å øke antallet kvinnelige toppledere i etaten er bl.a. følgende tiltak satt i verk:
Likestilling er en prioritert oppgave i politi- og lensmannsetatens personalpolitikk
Politidirektoratet vil ha dialogmøter med utvalgte politidistrikters ledergrupper om likestillings-/mangfoldsarbeidet for å komme fram til felles metoder, satsingsområder og tiltak.
Tilbud om økt kvote på kurs i lederutvikling ved Politihøgskolen og Lederkandidatprogram med lik kjønnsfordeling
Nettverk for kvinnelige ledere
Når den strategiske planen for likestilling utløper i 2007, skal den erstattes av en strategisk plan for økt mangfold i politi- og lensmannsetaten (2008-2012)
Mangfold, herunder spesielt likestilling mellom kjønnene og arbeidet med å rekruttere etniske minoriteter skal inngå som en naturlig del av politi- og lensmannsetatens planlegging og oppgaveløsning, og skal følges opp i styringsdialogen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet.
Billighetserstatningssaker, voldsoffererstatningssaker, saker om erstatning for uberettiget straffeforfølging og rettshjelpssaker
Justisdepartementet tar sikte på å sette i gang et forprosjekt for å vurdere om likestillingshensynet ivaretas i tilstrekkelig grad i ovennevnte saker. Nærmere fremdriftsplan vil departementet komme tilbake til.
Likestilling internt i Justisdepartementet
Målsetting og tiltak
Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekruttering av kvinnelige ledere og spesialister, sikre lik karriereplanlegging for kvinner og menn, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.
Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner. Departementets handlingsplan for likestilling skal gjennomgås.
Statistikk fordelt på kvinner og menn Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet
Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet er 60 % kvinner og 40 % menn.
Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier
Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg på toppledernivå. Kvinnene utgjør 60 % av toppledelsen. På mellomledernivå utgjør kvinner halvparten av avdelingsdirektørene. Blant spesialistene (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar) er 45 % kvinner og 55 % menn. Det er blant saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) motsatt: litt over 60 % av de ansatte i denne gruppen er kvinner.
I kontorpersonalgruppen er de to menn av 44 ansatte. Dette utgjør ca. 9 %.
Lønn
Gjennomsnittlig lønn for departementet samlet er lønnstrinn 53 for kvinner og 60 for menn. Lovavdelingen trekker snittet noe opp. For avdelingsdirektører er gjennomsnittlig lønnstrinn 75, og det er ingen forskjeller mellom kjønnene.
De kvinnelige spesialistene har i snitt ltr. 65, mens det for menn er 67.
Blant saksbehandlergruppen er det et likt snitt på ltr. 49 for både kvinner og menn.
Overtid
Første halvår 2006 har kvinner og menn arbeidet omtrent like mye overtid.
Bruk av deltid
Det er til sammen 27 ansatte som i 2006 har redusert stilling (23 kvinner og 4 menn). Av disse er det 20 kvinner som har redusert stilling på grunn av omsorg for barn eller familie. De øvrige som har redusert stilling, begrunnes ut fra en kombinasjon av behov for redusert arbeidstid grunnet helse og pensjon.
5 Anmodningsvedtak
5.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2004-2005
Vedtak nr. 72, 30.11.2004
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer og definering av gråsoner i akuttsituasjoner.»
Svar:
«Regjeringen arbeider kontinuerlig med å løse eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar. Det vises i denne forbindelse blant annet til rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert samarbeidet mellom forsvaret og politiet i forbindelse med antiterroraspekter, jf. St.meld. nr. 42 (2004-2005). Det tas sikte på at anbefalingene i rapporten, som ble avgitt 5. mai 2006, innen kort tid vil bli fulgt opp av Forsvarets overkommando og Politidirektoratet. Regjeringen viser også til øvelse Chrisis Management Exercise (CMX) som ble avholdt i februar 2006, hvor dette forholdet ble øvet. I tillegg vil samhandlingen mellom politi og forsvar være et øvingstema under Øvelse Oslo som avholdes i oktober 2006.
Det jobbes kontinuerlig med å vurdere strukturen i beredskapslovgivningen samt endringer i denne. Regjeringen vil vurdere de forslag som er reist av Infrastrukturutvalget (NOU 2006:3 Når sikkerhet er viktigst).
Utvalget reiser blant annet forslag til en sektorovergripende beredskapslov. Det tas sikte på å utkvittere dette forslaget og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Vedtak nr. 266, 04.03.2005
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning.»
Svar:
«Regjeringen la 15. mai 2006 fram forslag til tiltak for avvikling av soningskøen innen 2009, jf. nærmere omtale i Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007) under kategori 06.30. Forslagene inneholder bl.a. kapasitetsutvidelser, utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering i køavviklingsperioden, utvidet bruk av alternative reaksjonsformer (soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogam med domstolskontroll mv) og forslag som krever lovendringer. Det er allerede vedtatt å opprette om lag 250 nye soningsplasser i 2006, samtidig som kapasiteten ved friomsorgskontorene økes, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). Arbeidet med nytt fengsel i Halden, som skal gi 251 nye plasser fra 2009, videreføres. Aspirantopptaket ved kriminalomsorgen utdanningssenter er økt for å sikre tilgang på kvalifisert personell, og utdanningstilbudet til de innsatte i fengslene er styrket i 2006.
I tillegg til kapasitetsutvidelser som Regjeringen allerede er i gang med, jf. omtale pkt. 3.1 under programkategori 06.30 Kriminalomsorg, inneholder planen også forslag som krever lovendringer. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til lovendringer tidlig i 2007.
Vedtak nr. 344, 12.05.2005
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven.»
Svar:
«Regjeringen vil i løpet av 2007 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven.»
Vedtak nr. 419, 06.06.2005
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt.»
Svar:
«Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om kontraheringsplikt i forsikringsforhold i 2007 og vil i den sammenheng komme tilbake til konsekvensene av en slik regel.»
Vedtak nr. 525, 16.06.2005
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge»
Svar:
«Norsk politi skal være lokalt forankret. Viktige forutsetninger for et lokalt forankret politi er gode relasjoner til publikum og kommune.
Forholdet politi – kommune er et sentralt tema i St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver, men meldingen omtaler ikke politiråd. Meldingen er imidlertid tydelig på at samarbeidet politi – kommune skal videreutvikles i en mer strukturert og forpliktende retning. Meldingen påpeker at politidistriktene i større grad enn i dag må formalisere samarbeidet og etablere arenaer for samhandling og samarbeid med kommunen, og at kontakten med kommunen skal forankres i politiledelsen.
Regjeringen vil derfor etablere politiråd i kommunene. Dette skal gi politi og kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer. Gode relasjoner og et godt samvirke er viktige forutsetninger for å nå felles mål.
Politidirektoratet sendte i desember 2005 en veileder til politidistriktene hvor de pålegger lokale politimyndigheter å etablere et formalisert samarbeid med den lokale kommuneledelsen. Siden blant annet politiets kriminalitetsanalyse bør ligge til grunn som faktagrunnlag for samarbeidet, vil politiet måtte ha en sentral rolle i et formalisert samarbeid lokalt. Politiet, med sin tilgang til kunnskap om hva som påvirker tryggheten, vil også bli en sentral bidragsyter til andre etaters plan- og beslutningsprosesser (jf. endring i plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging).
Veilederen gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet politi – kommune. Kommunal deltakelse skal være frivillig, men målsettingen er å etablere samarbeid etter disse retningslinjer i hver kommune. Departementet vil følge dette opp overfor Politidirektoratet for å sikre at dette utvikles til et strukturert og forpliktende samarbeid.»
5.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2005–2006
Vedtak nr. 232, 19.12.2005
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag til dekning av eventuelle merkostnader i tilknytning til NOKAS-saken i 2006.»
Svar:
«Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 å øke bevilgningen med til sammen 62,75 mill. kr i tilknytning til NOKAS, fordelt med 19,8 mill. kr til domstolene, 2,7 mill. kr til kriminalomsorgen, 40 mill. kr til politi- og lensmannsetaten og 0,25 mill. kr til den høyere påtalemyndighet, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006), s. 31, 33, 34 og 35.»
Vedtak nr. 332, 02.05.2006
«Stortinget ber Regjeringa etablera ei særskilt erstatningsordning for etterlatne etter Mehamn-ulukka.»
Vedtak nr. 333, 02.05.2006
«Stortinget ber Regjeringa oppnemna ei eiga nemnd som får i oppgåve å fastsetja erstatningsbeløp og definera kven som skal omfattas av ordninga.»
Svar på vedtak 332 og 333:
«I statsråd 30. juni 2006 oppnemnde Regjeringa ei eiga nemnd for å handtera erstatningsoppgjeret til etterlatne etter dei som omkom under Mehamn-ulukka 11. mars 1982. Nemnda skal fastsetja erstatningsbeløp og definera kven som skal omfattas av ordninga. Nemnda skal komme med innstilling innan 20. oktober 2006. På bakgrunn av nemnda si innstilling vil Justisdepartementet komme tilbake til Stortinget med saka på eigna måte.»
Vedtak nr. 341, 09.05.2006
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av offentleglova i løpet av neste stortingsperiode med hovedfokus på om intensjonene om mer innsyn har blitt oppfylt.»
Svar:
«Regjeringen vil gjennomføre en slik evaluering i løpet av neste stortingsperiode. Regjeringen vil redegjøre for planer for evalueringen på egnet måte etter at den nye offentleglova har trådt i kraft. Det må utarbeides forskrifter til loven før den kan tre i kraft. Det tas sikte på ikrafttredelse enten 1. juli 2007 eller 1. januar 2008.»
Vedtak nr. 360, 23.05.2006
«Stortinget ber Regjeringen etter evalueringen av politireformens fase 2 i 2007 komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv.»
Svar:
«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St. prp. nr.1 (2007-2008).»
6 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet «kan overføres»
6.1 Tekniske endringer i konto-strukturen i forhold til saldert budsjett 2006
Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2007. I hht. generelle retningslinjer fra Finansdepartementet vedrørende statsbudsjettforslaget, skal renteinntekter skilles fra øvrige inntekter på 80-poster. Renteinntekter skal nytte postene 80-84, mens øvrige inntekter skal budsjetteres på post 85-89 i hht. retningslinjene. Justisdepartementet har en 80-post. Den er kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as, post 80 Utbytte. I tråd med retningslinjene foreslås det å overføre bevilgningen på posten til en ny post 85 med benevnelsen «Utbytte». Som en forenkling i hht. retningslinjene foreslås alle henvisninger til relevant inntekts-/utgiftskapittel fjernet. Justisdepartementet implementerte en endring i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2006, som ved en feil ikke ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) ble foreslått overført fra politiet og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) til Kontoret for voldsoffererstatning i 2006. I den forbindelse ble kapittelbetegnelsen for kap. 472 endret fra Kontoret for voldsoffererstatning m.m. til Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. Det foreslås at endringen videreføres .
6.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»
Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49
(i 1 000 kr) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2006 | Forslag 2007 | Begrunnelse for stikkordet |
413 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 147 | 1 | |
430 | 60 | Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv. | 2 950 | 42 000 | 2 |
440 | 22 | Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag | 1 053 | 9 260 | 3 |
451 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 295 | 2 243 | 4 |
475 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 879 | 7 274 | 5 |
1 Jordskifterettenes sideutgifter ble første gang budsjettert i statsbudsjettet for 2004. Bevilgningsbehovet er usikkert. Bevilgningen ble derfor gjort overførbar.
2 Refusjon som bevilges under posten tildeles etter søknad. Det vil ikke være noen søknadsfrist. Av den grunn er det vanskelig å anslå tidspunkt for utbetalinger, og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.
3 Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, er bevilgningen foreslått overførbar.
4 Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, forskning og utredninger. Det er vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeider kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.
5 Bevilgningen går bl.a. til departementets særskilte garantiordning for bobehandling i boer der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gitt at man pådrar staten forpliktelser ut over inneværende budsjettår. Bevilgningen på posten foreslås derfor gjort overførbar
7 Ansettelsesvilkår for ledere i statlige virksomheter
7.1 For leder i Norsk Eiendomsinformasjon as
Tabell 7.1 Norsk Eiendomsinformasjon as hadde i 2005 følgende utgifter til administrerende direktør:
kr | |
|---|---|
Lønnsutgifter, inkl. bonus | 1 154 843 |
Andre ytelser | 141 370 |
Pensjonspremie kollektiv ordning | 93 625 |
Pensjonspremie til renteordning o/12 G | 410 804 |
Det er i 2003 inngått individuell pensjonsavtale med administrerende direktør gjennom en usikret ordning. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og livsvarig og utgjør 66 % av lønn inntil 12 G og 60 % av lønn over 12 G. Administrerende direktør har, dersom han sies opp av selskapets styre, rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden.
7.2 For leder i Industritjeneste AS
Tabell 7.2 Industritjeneste AS hadde i 2005 følgende utgifter til administrerende direktør:
kr | |
|---|---|
Lønnsutgifter administrerende direktør | 891 175 |
Andel ulykkesforsikring | 12 439 |
Bilgodtgjørelse | 13 590 |
Andel utgifter til kollektiv pensjonsforsikring | 18 210 |
8 Bemanningsoversikt1
Kap. | Betegnelse | Årsverk 01.03.04 | Årsverk 01.03.05 | Årsverk 01.03.06 |
|---|---|---|---|---|
400 | Justisdepartementet | 256 | 268 | 2972 |
Sum | 06.10 Administrasjon | 256 | 268 | 297 |
61 | Høyesterett | 58 | 59 | 61 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 628 | 1 674 | 1 635 |
411 | Domstoladministrasjonen | 83 | 84 | 85 |
413 | Jordskifterettene | 258 | ||
Sum | 06.20 Rettsvesen | 1 769 | 1 817 | 2 039 |
430 | Kriminalomsorg | 3 047 | 3 467 | 3 237 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter 3 | 409 | 342 | 303 |
Sum | 06.30 Kriminalomsorg | 3 456 | 3 809 | 3 540 |
440/ | Politidirektoratet, politi- og lens- mannseta ten | 9 489 | 9 606 | 9 994 |
441 | Oslo politidistrikt | 2 349 | 2 341 | 2 393 |
442 | Politihøgskolen | 160 | 172 | 177 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 128 | 128 | 140 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 5 | 6 | 7 |
448 | Grensekommissæren | 5 | 5 | 5 |
Sum | 06.40 Politi- og påtalemyndighet | 12 136 | 12 258 | 12 716 |
450 | Sivile vernepliktige | 60 | 27 | 27 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap | 618 | 601 | 603 |
455 | Redningstjenesten | 35 | 36 | 39 |
456 | Nødnett felles radiosamband for nødetatene | 5 | ||
Sum | 06.50 Redningstjenesten, samfunns- sikkerhet og beredskap | 718 | 664 | 669 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 8 | 15 | |
468 | Kommisjonen for begjæring om gjen- opptakelse av straffesaker | 6 | 9 | 9 |
Sum | 06.60 Andre virksomheter | 6 | 17 | 24 |
Justissekretariatene4 | 11 | 12 | 19 | |
472 | Administrasjon av særskilte erstatnings- ordninger m.m. | 11 | 16 | 18 |
474 | Konfliktrådene | 53 | 53 | 62 |
Sum | 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konflikt- råd m.m | 76 | 81 | 99 |
480 | Svalbardbudsjettet | 29 | 30 | 25 |
Sum | 06.80 Svalbardbudsjettet | 29 | 30 | 25 |
Sum | Programområde 06 | 18 445 | 18 944 | 19 409 |
Totalt Justis- og politidepartementet | 18 445 | 18 944 | 19 409 |
1 Tallene viser en oversikt over antall årsverk innenfor det ansvarsområdet Justisdepartementet har pr. 01.03.2006.
2 Tallet inkluderer 15 årsverk til Nødnett – felles radiosamband for nødetatene, åtte årsverk til Innsynsutvalgets sekretariat og 13 stillinger til Styrkebrønnen.
3 Tallet inkluderer både aspiranter og personale ved KRUS.
4 Utfører sekretariatsfunksjoner under både kategori 06.60 og kategori 06.70.