Kunnskapsløftet

Regjeringa innfører Kunnskapsløftet etter planen, og vidarefører og forsterkar dei hovudtrekka som det var brei semje om i Stortinget under handsaming av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring.

Nye læreplanar for fag vart tekne i bruk av 1.–9. trinn i grunnskolen og 1. trinn i vidaregåande opplæring ved skolestart i haust. Nemningane på trinna i videregåande opplæring er endra til Vg1, Vg2 og Vg3. Hausten 2007 blir nye læreplanar for fag tekne i bruk på 10. trinn i grunnskolen og Vg2, og frå hausten 2008 på Vg3.

Den nye strukturen i vidaregåande opplæring inneber at tidlegare 15 ulike studieretningar blir redusert til tolv ulike utdanningsprogram (Vg1). Vidaregåande opplæring skal ha tre studieførebuande og ni yrkesfaglege utdanningsprogram. Andre året i vidaregåande opplæring blir tidlegare 102 ulike yrkesfaglege VKI-kurs redusert til 53 programområde (Vg2). Målet med strukturendringane i vidaregåande opplæring er mellom anna å medverke til færre omval, slik at gjennomføringa blir betre.

Regjeringa føreset at skoleeigarar og skolar utnyttar den lokale handlefridommen slik at dei finn gode lokale løysingar for å realisere reforma.

Regjeringa vil i 2007 løyve om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringa av Kunnskapsløftet. Av dette vil til saman 986 mill. kroner bli løyvde til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, jf. kap. 226. Om lag 670 mill. kroner av løyvinga over kap. 226 blir prioriterte til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Dette gir rom for oppfølging av Strategi for kompetanseutvikling 2005–2008 og andre høgt priorterte tiltak som allereie er sette i gang i tråd med intensjonane i reforma. Av løyvinga til kompetanseutvikling vil 375 mill. kroner gå direkte til skoleeigar. Kompetanseutviklingsstrategien blir løpande evaluert av Forskingsstiftinga Fafo. Innføring av nye læreplanar i alle fag krev ei raskare utskifting av læremidla enn normalt. Dei 400 mill. kronene som blei løyvd innanfor veksten i dei frie inntektene til kommunane i kompensasjon for meirutgifter i samband med utskifting av læremiddel i grunnskolen i 2006 er derfor vidareført i 2007.

I perioden 2006–11 blir det gjennomført ei forskingsbasert evaluering av Kunnskapsløftet. Evalueringa skal undersøkje og dokumentere i kva grad utfordringane for grunnopplæringa og intensjonane med reforma blir følgde opp og gir resultat i praksis.

Ny mellombels utgåve av Læreplanverket for Kunnskapsløftet vart trykt og send ut til skolane ved skolestart i august 2006. Læreplanverket omfattar: generell del, prinsipp for opplæringa, læreplanar for fag og fag- og timefordeling.

Generell del av læreplanverket er vidareført frå dei tidlegare læreplanverka for grunnskolen og vidaregåande opplæring. Prinsipp for opplæringa samanfattar og går nærmare inn på bestemmingar i opplæringslova og forskrift til lova og er ein del av eit forpliktande grunnlag for grunnopplæringa. Læringsplakaten er ein del av Prinsipp for opplæringa og legg vekt på sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategiar, elevmedverknad, tilpassa opplæring og samarbeid med heim og lokalsamfunn. Læreplanar for fag omfattar dei planane som er fastsette for grunnskolen og gjennomgåande fag for heile grunnopplæringa. Fag- og timefordelinga er fastsett for heile grunnopplæringa, og denne delen av læreplanverket beskriv også tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring.

Det blir utvikla eit eige Læreplanverk for Kunnskapsløftet – Samisk. Dei parallelle likeverdige planane for grunnskolen og gjennomgåande planar er fastsette.

Møreforsking har på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet gjennomført ei kartlegging av erfaringar ved skolar som starta opp med nye læreplanar hausten 2005. Formålet med kartlegginga var å få kunnskap om førebuinga, planlegginga og iverksetjinga av reforma i grunnskolen. Evalueringa viser at erfaringane med tidleg oppstart jamt over er gode. Fridommen og fleksibiliteten som ligg i dei nye læreplanane, blir for det meste vurdert som positiv. Behovet for kompetanseheving i samband med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (L06) omfattar både fagkunnskap, undervisningsmetode og elevvurdering. Iverksetting av nye læreplanar krev at det blir lagt til rette for læreplanarbeid og utviklingsarbeid på skolen.

Frå skoleåret 2006–07 skal alle elevar på 8. årstrinn anten ha eit nytt framandspråk i tillegg til engelsk eller språkleg fordjuping i samisk, norsk eller engelsk. Innføringa av framandspråk og språkleg fordjuping blir gjort gradvis over tre år. Framandspråk og språkleg fordjuping er likestilte fag og skal vere like krevjande for elevane. Elevane skal ha standpunktkarakter og skal kunne trekkjast ut til munnleg lokalt gitt eksamen høvesvis i framandspråk eller i språkleg fordjuping etter 10. trinn. Karakteren skal telje ved inntak til vidaregåande opplæring frå og med inntaket til skoleåret 2009–10.

Gratis læremiddel i vidaregåande opplæring

Regjeringa vil innføre gratis læremiddel for elevar i vidaregåande opplæring. Regjeringa har lagt vekt på å finne ei ordning som i best mogleg grad stimulerer til utviklingsorienterte og kvalitetsmedvitne skoleeigarar og skolar. Ein viktig føresetnad er også tilrettelegginga av Kunnskapsløftet for lokal valfridom når det gjeld bruk av læremiddel. For elevane skal læring vere utfordrande, interessant og motiverande, og Regjeringa kjem dette i møte ved å leggje til rette for auka bruk av digitale læremiddel. På den måten kan elevane tileigne seg læring på nye måtar og sjå nye dimensjonar av det dei skal lære.

Frå hausten 2007 blir det innført ei todelt ordning der fylkeskommunen får ansvar for at elevane får nødvendige trykte og digitale læremiddel. I tillegg får elevane eit ikkje-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal vere med og dekkje utgifter elevane har til andre læremiddel og nødvendig individuelt utstyr. Ordninga blir innført for elevar på Vg2 frå hausten 2007. I 2007 er det foreslått løyvd 373,3 mill. kroner til ordninga. Av dette vil 287,4 mill. kroner bli lagde inn i rammetilskottet til fylkeskommunane som kompensasjon for meirutgifter fylkeskommunane får som følgje av denne omlegginga. Kompensasjonen til fylkeskommunane inkluderer midlar til dekning av administrative utgifter. Vidare blir 70,3 mill. kroner løyva over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning. Dette inkluderer 5,3 mill. kroner til administrering av ordninga i Lånekassen. Ordninga administrert av Lånekassen er nærmare omtalt under kategori 07.80. 15,6 mill. kroner blir lagde på kapitla for tilskott til frittståande skolar og statlege skolar, jf. hhv. kap. 228 og 222.

Regjeringa vil våren 2007 fremme forslag om endring av m.a. opplæringslova som fastset ansvaret for fylkeskommunane. Ordninga blir innført for Vg3 hausten 2008 og for Vg1 hausten 2009.

Ressursar i grunnopplæringa

Grunnopplæringa blir i hovudsak finansiert gjennom dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane, det vil seie rammetilskott og skatteinntekter. I kommunane og i fylkeskommunane er høvesvis grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ein stor og viktig sektor. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring utgjer om lag 31 pst. av dei samla netto driftsutgiftene i kommunane, mens netto driftsutgifter til vidaregåande opplæring utgjer om lag 64 pst. av dei samla netto driftsutgiftene i fylkeskommunane.

Ressursbruken i grunnopplæringa har lenge vore relativt stabil, både når det gjeld dei totale ressursane og ressursane per elev. Departementet har likevel merka seg ein svak nedgang for nokre av ressursindikatorane frå 2004 til 2005. For å medverke til å gi kommunane gode rammevilkår slik at dei kan gi tilpassa opplæring for alle, er kommuneøkonomien styrkt i 2006. Regjeringa foreslår òg ein vekst i kommuneøkonomien i 2007.

I del IV blir det gitt ein nærmare omtale av ressurssituasjonen i grunnopplæringa. Omtalen inneheld mellom anna tal på elevar og lærlingar, ein gjennomgang av skolestrukturen og tal på kor mykje ressursar som blir brukte i grunnopplæringa.

Mål: Grunnleggjande dugleik, brei basiskompetanse og styrkt arbeid for sosial utjamning

Omtalen under dette målet er delt i tre tema: Grunnleggjande dugleik og brei basiskompetanse, Gjennomføring i vidaregåande opplæring og Skolen som organisasjon – læring og utvikling. Kvart tema har tilstandsvurdering og omtale av strategiar og tiltak.

Grunnleggjande dugleik og brei basiskompetanse

Tilstandsvurdering

I dei seinare åra har både internasjonale undersøkingar som Program for International Student Assessment ( PISA) og Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) frå 2003 samt nasjonale kartleggingar og studiar understreka behovet for å heve kompetansen til alle elevar i grunnopplæringa. Dette gjeld særleg i grunnleggjande dugleik i lesing og rekning. Undersøkingar viser òg at mange elevar strevar med motivasjon og med å utvikle gode læringsstrategiar.

Forsking peiker på kor viktig det er at barn tidleg utviklar god språkforståing og godt talemål. Vidare legg god lesedugleik grunnlaget for vidare arbeid med skolefag. Ifølgje den internasjonale undersøkinga Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) har norske elevar på 4. årssteget i barneskolen dårlegare lesedugleik enn elevane i land det er naturleg å samanlikne seg med.

Det er til dels store sosiale skilnader i læringsutbytte i den norske skolen. Prestasjonane til elevane heng i sterk grad saman med familiebakgrunn. Ein analyse av karakterane elevane får ved avslutta grunnskole, viser at jo meir utdanning foreldra har, jo høgre grunnskolepoengsum oppnår elevane. Elevar med foreldre med lang universitetsutdanning oppnår i gjennomsnitt 50,4 grunnskolepoeng. Tilsvarande for dei som har foreldre med høgskoleutdanning eller kortvarig universitetsutdanning, er 47,2 grunnskolepoeng. Dei som har foreldre med vidaregåande utdanning, får i gjennomsnitt 41,9 grunnskolepoeng, og dei som har foreldre med utdanning på grunnskolenivå oppnådde i gjennomsnitt 37,9 grunnskolepoeng.

Det er krevjande for skolen å medverke til å redusere utslaget av det ulike utgangspunktet elevane har. Eit godt og inkluderande læringsmiljø i skolen, kombinert med realistiske og klare forventningar til den einskilde eleven, kan vere avgjerande for den faglege og sosiale utviklinga til eleven. Målretta satsing på tilpassa opplæring og styrking av grunnleggjande dugleikar i mange kommunar og skolar dei siste åra ser no ut til å gi resultat i lesing.

Ei utprøving av obligatorisk kartlegging av lesedugleik på andre trinn er gjennomført i perioden 2000–05. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger hentar inn resultat frå eit representativt utval frå dei årlege undersøkingane. Prøva er utvikla for å kunne identifisere elevar som treng ekstra oppfølging for å komme godt i gang med leseutviklinga. Resultata frå desse kartleggingsundersøkingane har i perioden 2000–05 vist ei positiv utvikling. Delen elevar som har alt rett på prøvene, har auka monaleg, samtidig som delen elevar som ligg på eller under bekymringsgrensa, er redusert. Gjennomføringa av kartleggingsprøvene i lesing har gitt eit viktig grunnlag for å vurdere korleis ulike tiltak verkar. Resultata er følgde opp av skoleeigarar og skolar, og den auka merksemda på lesing lokalt og nasjonalt har truleg medverka til å forbetre elevanes sin dugleik i lesing tidleg i opplæringa. Eksempel på auka merksemd på lesing er at det har vorte vanleg med skole- og kommunebaserte planar for leseopplæringa med integrert kompetanseutvikling, der systematisk kartlegging av dugleik er viktige verkemiddel.

Rapportering undervegs frå evalueringa av strategiplanen Gi rom for lesing! viser at planen har verka som ein ekstra pådrivar i arbeidet med leseopplæringa i mange skolar og kommunar.

Dei nasjonale prøvene i 2004 og 2005 vart kritiserte. Resultata frå nasjonale prøver kan likevel gje informasjon om dei grunnleggjande dugleikane til elevane. Resultata frå prøvene i 2005 viser at jentene i gjennomsnitt skårar betre enn gutane i lesing på norsk og engelsk, mens skilnadene er små i matematikk. Elevar som har foreldre med høg utdanning, skårar i gjennomsnitt betre på nasjonale prøver enn andre elevar. Elevar som er første- eller andregenerasjons innvandrarar skårar i gjennomsnitt ein god del lågare enn andre elevar på dei nasjonale prøvene i lesing, særleg på 10. trinn.

OECD har i ein studie av PISA-resultata frå 2003 analysert korleis første- og andregenerasjons innvandrarelevar skårar i matematikk og lesing samanlikna med ikkje-innvandrarar. I tillegg ser rapporten på desse innvandrarane sine haldningar til skolen og til læring. Første- og andregenerasjons innvandrarelevar i Noreg oppnår svake resultat samanlikna med innvandrarelevar i andre OECD-land. Andregenerasjons innvandrarar i Noreg, Austerrike, Belgia, Danmark, Tyskland og Russland har lågast gjennomsnittleg skår i lesing og i matematikk av dei OECD-landa som er representerte i rapporten. Dei same landa (unnateke Russland) har også det største gapet i prestasjonar mellom ikkje-innvandrarar og innvandrarelevar. Av førstegenerasjons innvandrarar er det berre elevane i Sverige og Belgia som skårar lågare i matematikk enn elevane i Noreg.

I dei fleste land i undersøkinga går elevar med innvandrarbakgrunn på skolar med høg del elevar med låg sosioøkonomisk status. Fem land skil seg ut frå dette mønsteret. Det er Noreg, Sverige, Australia, New Zealand og Canada, der det er mindre segregering. Men desse resultata er usikre på grunn av eit lågt tal innvandrarelevar i det norske utvalet.

Første- og andregenerasjons innvandrarelevar er like motiverte for å lære som andre, og dei har generelt positive haldningar til skolen. I ti av 17 land, deriblant Noreg, viser andregenerasjons innvandrarar større interesse for matematikk enn kva ikkje-innvandrarar gjer.

Utdanning er eit svært sentralt innsatsområde for å sikre at barn og unge med innvandrarbakgrunn blir inkluderte og integrerte i samfunnet. Som eit ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse er det utarbeidd konkrete mål for arbeidet med inkludering av språklege minoritetar på ei rekkje område. Det er utvikla indikatorar for å måle resultatoppnåinga. På området utdanning vart det utarbeidd fire mål:

1. Barn og unge med innvandrarbakgrunn skal meistre norsk språk så tidleg som mogleg i skolegangen for å sikre godt læringsutbytte.

2. Ein like stor del av minoritetsspråklege elevar skal fullføre vidaregåande opplæring som i befolkninga totalt.

3. Den delen innvandrarar som kom til landet i ungdomsskolealder eller vidaregåande alder, og som fullfører vidaregåande opplæring, skal auke.

4. Delen tilsette i grunnskolen og vidaregåande opplæring med innvandrarbakgrunn skal auke.

For meir informasjon om dette og ein presentasjon av indikatorane som er knytte til måla, sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er sett i verk ei rekkje tiltak for å nå desse måla, mellom anna gjennom strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis!, jf. omtale under Strategiar og tiltak.

Grunnopplæringa tek i stadig større grad i bruk IKT til administrative og pedagogiske formål. Dei fleste vidaregåande skolar har teke i bruk digitale læringsplattformer, og IKT blir i større grad også teke i bruk ved eksamen. Likevel er det per i dag avgrensa med digitale læremiddel av god kvalitet innanfor dei fleste fag. Dei læremidla som finst, er heller ikkje alltid lett tilgjengelege for brukarane.

I dei nye læreplanane som trådde i kraft i haust, er grunnleggjande dugleikar i bruk av digitale verktøy integrerte på linje med andre grunnleggjande dugleikar og integrerte i kompetansemåla i alle fag. Eit rikt tilfang av digitale læremiddel av høg kvalitet er ein føresetnad for at denne integreringa skal lykkast.

OECD har gjennomført ein analyse av likeverd (equity) i norsk grunnopplæring. Resultata er presenterte i rapporten Equity in Education (Country Note) Thematic review. OECD rår til at Noreg byggjer vidare på dei sterke sidene i det norske systemet, som strukturen i opplæringa, det livslange læringsperspektivet og den høge ressursbruken. Samstundes bør Noreg leggje meir vekt på tilpassa opplæring og styrkje innsatsen retta mot elevar som tidleg i opplæringa står i fare for å underprestere. OECD rår også til at det blir sett i gang eit arbeid for å undersøke korleis ein kan heve ambisjonane for kva elevane kan lære. Det har vore gjennomført ein nasjonal konferanse der ulike tilrådingar vart diskuterte. I 2007 vil OECD leggje fram ein internasjonal rapport og i samarbeid med norske utdanningsmyndigheiter arrangere ein internasjonal konferanse om likeverd i utdanninga.

Strategiar og tiltak

Stimulering av barns læring startar i heimen og held fram i barnehagen. Sjå kategoriomtale 07.30 for arbeidet med tidleg stimulering i barnehagen. Finland er eit av dei landa som kan vise til mindre forskjellar i læringsutbytte for elevane i grunnskolen enn det Noreg har, og det er grunn til å tru at noko av årsaka til dette er tidleg innsats når elevar ikkje lærer det dei er forventa å lære. Kunnskapsdepartementet vil derfor medverke til, til dømes gjennom utviklingstiltak, at elevar som strevar i dei første åra på barnetrinnet, skal få tidleg støtte sjølv om det ikkje er behov for sakkunnig vurdering og spesialundervisning.

Læraren er den mest avgjerande einskildfaktoren som påverkar læring til elevane. Det blir vist til omtale av ulike tiltak for å styrkje kompetansen til lærarane under overskrifta Skolen som organisasjon – utvikling og læring.

Departementet vil framleis delta i internasjonale undersøkingar som eit ledd i å følgje utviklinga av læringsutbyttet for norske elevar sett i eit internasjonalt perspektiv. Noreg skal delta i TIMSS 2007, som omfattar elevar på fjerde og åttande trinn.

Noreg vil delta i IEA International Civic and Citizenship Education Study (ICCES). Våren 2007 vil ein pilotstudie bli gjennomført. Undersøkinga blir gjennomført hausten 2008 og våren 2009. ICCES-undersøkinga er ei oppfølging av CIVED-studien frå 1999–2002, der Noreg deltok. Den nye studien vil kartleggje elevane sin demokratiske beredskap og haldningar til utfordringane som ligg i auka globalisering og internasjonalisering. ICCES- studien vil også gi oss informasjon om den demokratiske beredskapen elevane har etter innføringa av dei nye læreplanane i Kunnskapsløftet.

I dei seinare åra er det utvikla nasjonale strategiar innanfor sentrale område i grunnopplæringa. Strategiane blir reviderte og tilpassa måla for Kunnskapsløftet og inneheld tiltak for å styrkje dei grunnleggjande dugleikane og den faglege utviklinga hos elevane og arbeidet med kompetanseheving for lærarane, jf. omtale under overskrifta Skolen som organisasjon utvikling og læring. Her følgjer ein kort presentasjon av dei nasjonale strategiane:

Gi rom for lesing – Strategi for stimulering av leselyst og lesedugleik 2003–2007er revidert og knytt nær til måla i Kunnskapsløftet. Arbeidet blir evaluert av SINTEF-IFEM fram mot 2008. Departementet støttar det nasjonale senteret for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger som ein del av arbeidet for å styrkje leseopplæringa og dermed leggje grunnlaget for god fagleg utvikling både i norskfaget og andre fag. For å medverke til utviklinga av lesedugleik og eit godt munnleg og skriftleg språk vil departementet støtte utviklingsarbeid for tidleg innsats. Det vil bli utvikla kriterium for tildeling av støtte.

Et felles løft for realfagene – Strategi for styrking av realfagene 2006–2009 er nyutvikla og blir ført vidare gjennom årlege tiltaksplanar. I 2007 vil ein leggje særleg vekt på utvikling av samarbeid med næringslivet, arbeidsmåtar i opplæringa og spreiing av gode erfaringar. Det nasjonale senteret for matematikk ved NTNU i Trondheim og det nasjonale senteret for naturfag ved Universitetet i Oslo har sentrale oppgåver i dette arbeidet. Det blir utvikla eigne prosjekt i leksehjelp for rekruttering til realfag, mellom anna for å nå grupper som elles vel bort realfaga. Jenter vel i mindre grad høgre utdanning og yrke innan desse faga. Å snu denne trenden er ei sentral oppgåve i strategien. For å auke interessa for realfag blir støtta til regionale vitensenter utvida, mellom anna ved at det blir gitt støtte til regionalt vitensenter i Grenland.

Likeverdig opplæring i praksis – Strategi for betre læring og større deltaking av språklege minoritetar i barnehage, skole og utdanning 2004–2009 er revidert. Strategien legg mellom anna vekt på tidleg språkstimulering, ulike tiltak for å betre språkopplæringa i skolen og tiltak for å styrkje samarbeidet med foreldra. Opplæring kan til dømes omfatte både barn og foreldre. Vidare legg planen til rette for å auke talet på minoritetsspråklege lærarar både gjennom stipendordning og ved å tilby tilrettelagde ordningar for minoritetsspråklege studentar i lærarutdanninga. Det er presisert ei fordeling av ansvar for tiltaka i planen.

Se mulighetene og gjør noe med dem – Strategi for entreprenørskap i utdanninga2004–2008 blir ført vidare som grunnlag for arbeidet med å styrkje entreprenørskap i heile grunnopplæringa. Strategien er revidert og blir også omsett til engelsk. Det blir mellom anna utvikla ein læreplan for eit nytt programfag for entreprenørskap innanfor utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for samfunnsfag og økonomi. Læreplanen skal følgje dei same retningslinjene som dei andre læreplanane for Kunnskapsløftet. Læreplanen skal fastsetjast og gjerast tilgjengeleg for alle fylkeskommunar frå skolestart hausten 2007. Det blir lyst ut midlar til etterutdanning. Arbeidet med strategien skjer i tett samarbeid med andre departement og organisasjonar, mellom anna Ungt Entreprenørskap.

Språk åpner dører – Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen2005–2009 er utvikla i tråd med måla i Kunnskapsløftet. Strategien vil stimulere til auka mangfald og praktisk tilnærming til språkopplæring, og auke kunnskapen om behovet for kompetanse i framandspråk og fremme forsking og utviklingsarbeid. Det nasjonale senteret for framandspråk ved Høgskolen i Østfold er ein sentral aktør i planen.

Ved handsaminga av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring vart det slått fast at det framleis skal vere obligatorisk opplæring i skriftleg sidemål både på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. Ei arbeidsgruppe som har sett på norskfaget i skolen, peiker på at opplæringa i nynorsk treng merksemd både som hovudmål og sidemål. Det blir utarbeidd ein strategiplan for nynorsk i opplæringa for perioden 2007–11. Den blir lagt til grunn for arbeidet ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, som er lagt til Høgskolen i Volda. Strategiplanen skal vere eit verkemiddel for å styrkje opplæringa for elevar som har nynorsk som hovudmål, og vidareutvikle fagdidaktikken og grunngivinga for nynorsk som sidemål.

Regjeringa vil etablere eit nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa og ein tilhørande strategiplan for arbeidet. Det nye senteret og strategiplanen for perioden 2007–10 har som mål å styrkje kunst og kultur i grunnopplæringa. 15 høgskolar har søkt om å bli nasjonalt senter. I byrjinga av november tek departementet sikte på å utpeike det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringa.

Tiltaka i Strategi for digitale læringsressurser2006–2008 skal syte for auka tilfang på pedagogisk tilrettelagt digitalt innhald. Tiltaka skal òg medverke til at eksisterande digitalt innhald blir lettare tilgjengeleg, og dermed setje lærarane betre i stand til å gi elevane tilpassa opplæring. Utdanningsdirektoratet i samarbeid med andre aktørar har ansvar for dei tiltaka som rettar seg mot grunnopplæringa.

I ei tid da IKT blir ein stadig større og viktigare del av daglegliv og utdanning, vil elevar som har dårleg tilgang til IKT, og som ikkje er fortrulege med bruk av IKT verken heime eller på skolen, stå i fare for å prestere dårlegare enn andre elevar. For å redusere digitale forskjellar og sikre like vilkår for alle elevar er det viktig å leggje til rette for ein betre bruk av IKT i skolen.

Det er naudsynt å styrkje kunnskapsgrunnlaget for bruk av IKT i opplæringa. Departementet vil sjå nærmare på korleis ein kan få auka utbytta av pedagogisk IKT-forsking, mellom anna om samhandlinga mellom IKT-modulen innanfor Noreg forskingsråds program Kompetanse, utdanning og læring og verksemda til ITU bør bli betre.

Gjennomføring i vidaregåande opplæring

Tilstandsvurdering

Skoleåret 2004–05 var det 61 396 elevar på 10. trinn i grunnskolen (GSI), og tal frå Utdanningsdirektoratet viser at om lag 97 pst. av desse søkte om opptak til ein fylkeskommunal vidaregåande skole for skoleåret 2005–06. Blant 16–18-åringar i heile befolkninga har deltakinga i vidaregåande opplæring vore nokså stabil frå 1994, med noko stigning fram til i dag. Særleg delen minoritetsspråklege 16–18-åringar (førstegenerasjons innvandrarar og etterkommarar) har stege noko.

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at av dei som begynte i vidaregåande opplæring i 1997, 1998 og 1999, fullførte om lag 75 pst. på allmennfaglege studieretningar på normert tid, og rundt 84 pst. fullførte i løpet av ein periode på fem år. For elevane på yrkesfaglege studieretningar fullførte rundt 40 pst. på normert tid, mens om lag 60 pst. hadde fullført i løpet av fem år.

Nye tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at delen elevar og lærlingar som fullfører vidaregåande opplæring har gått noko ned. Av dei elevane som starta på grunnkurs for første gong i 2000, fullførte 67 pst. utdanninga på fem år.

Delen som avbryt opplæringa varierer mellom studieretningane. Studieretningane musikk, dans og drama, allmenne, økonomiske og administrative fag og idrettsfag hadde det lågaste fråfallet i 2000-kullet, med høvesvis 9, 15 og 17 pst. På studieretning for trearbeidsfag braut fleire enn halvparten av elevane av utdanninga, medan ein av tre ikkje fullførte på studieretning for helse- og sosialfag.

Det er òg forskjellar mellom fylka i høve til gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring. For 1999-kullet finn ein den høgaste gjennomføringsgraden på rundt 75 pst. i Vest-Agder, Oppland og Sør-Trøndelag. Finnmark hadde lågast del som gjennomførte, med 52 pst.

Utdanningsnivået til foreldra og karakterane til elevane påverkar om elevane sluttar i vidaregåande opplæring eller ikkje. Det er òg ein sterk samanheng mellom den sosioøkonomiske statusen til foreldra og karakterane til dei unge. Elevar med svake karakterar frå GK og VK1 bruker lengre tid og fullfører i mindre grad enn elevar med sterke karakterar. Gutar har gjennomsnittleg eit lågare karakternivå enn jenter, og det gir seg utslag i at gutane har lågare optimal gjennomføring enn jentene. Gutar med ikkje-vestleg bakgrunn har dårlegare karakterar og dårlegare progresjon enn andre elevar.

Det er fleire elevar med ikkje-vestleg bakgrunn som har optimal progresjon no enn i 1990-åra, men det er likevel ein lågare del av elevar med ikkje-vestleg bakgrunn enn med norsk bakgrunn som fullfører. Ein del av denne skilnaden har samanheng med sosioøkonomiske bakgrunn.

Læring skal vere utfordrande, interessant og motiverande for elevane. Regjeringa har komme dette i møte ved å leggje til rette for auka bruk av digitale læremiddel. Etter forslag frå Regjeringa vedtok Stortinget å løyve 50 mill. kroner til digitale læremiddel i vidaregåande opplæring, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006) og St.prp. nr. 66 (2005–2006). Midlane blir forvalta av fylkeskommunane og skal nyttast til kjøp og lokal utvikling av digitale læremiddel. Måla for denne satsinga er mellom anna å betre tilbodet av digitale læremiddel. Satsinga i 2006 skal også betre kompetansen ved dei vidaregåande skolane til å skaffe og utvikle digitale læremiddel, betre samarbeidet mellom fylkeskommunane og opplæringsregionane og styrkje metodefridommen i vidaregåande opplæring.

Strategiar og tiltak

Målet for Regjeringa er at flest mogleg søkjer og fullfører vidaregåande opplæring, da det vil gjere det lettare for den einskilde å få innpass i arbeidslivet, og samfunnsressursane blir utnytta på ein god måte. Det er ønskeleg at flest mogleg får studie- eller yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå.

Kunnskapsløftet er ein del av svaret på utfordringane i vidaregåande opplæring. Målet med strukturendringane i vidaregåande opplæring er mellom anna å medverke til færre omval og avbrot, slik at gjennomføringa blir betre.

På ungdomstrinnet skal elevane få tilbod om programfag til val og om fag på vidaregåande nivå. På denne måten skal elevane tidleg kunne gjere seg kjende med nokre av tilboda i vidaregåande opplæring og slik få betre grunnlag for å gjere val av utdanningsprogram.

Rådgivingstenesta på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring er eit viktig område i strategien Kompetanse for utvikling 2005–2008. Utvikling av kompetanse i denne tenesta er viktig for betre rettleiing av dei unge elevane.

Kunnskapsdepartementet sette i januar 2006 ned ei breitt samansett arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å vurdere konkrete tiltak for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Arbeidsgruppa la fram innstillinga si 30. august 2006. I rapporten legg dei også vekt på å auke merksemda på læringsutbyttet frå grunnskolen. Gruppa har fleire forslag til tiltak: å vidareutvikle lærekandidatordninga, betre tilgangen til varierte opplæringsplassar i bedrift og skole, satse på karriererettleiing, styrkje kompetansen omkring eleven og betre innsatsen for fleirkulturell opplæring.

Departementet vil vurdere framlegga frå arbeidsgruppa som har foreslått ulike tiltak for gjennomføringa i vidaregåande opplæring, mellom anna når det gjeld rådgiving og karriererettleiing. Oppfølging av rapporten vil skje i samarbeid med fylkeskommunane og partane i arbeidslivet. Departementet vil i 2007 prioritere utviklingsmidlar til tiltak som kan medverke til at elevane gjer meir medvitne val av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Departementet vil byggje på positive erfaringar som er gjorde mellom anna ved tiltak finansierte gjennom handlingsplanen mot fattigdom og fylkesvise forsøk.

Bruk av digitale læremidlar kan vere med på å auke motivasjonen for læring hos elevane slik at gjennomføringa blir betre. Frå hausten 2007 blir det innført ei todelt ordning med gratis læremiddel for elevar i vidaregåande opplæring, der fylkeskommunen får ansvar for at elevane får nødvendige trykte og digitale læremiddel. I tillegg til gratis trykte og digitale læremiddel får elevane eit ikkje-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal vere med på å dekkje utgifter elevane har til andre læremiddel og nødvendig utstyr. Ordninga blir innført for elevar på Vg2 frå hausten 2007.

Ein viser til fleirtalsmerknad om små og verneverdige fag i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006), der komiteen ber departementet arbeide vidare med å utvikle ein modell som kan sikre rekrutteringa til desse faga.

For å komme inn under definisjonen små og verneverdige fag må faget liggje under opplæringslova eller vere godkjent som forsøk, ta i vare tradisjonelle handverksfaglege teknikkar og materiale og ikkje ha fleire enn 15 nye kontraktar i løpet av ein treårsperiode, dvs. i snitt fem nye kontraktar per år. Blir det fleire, blir faget teke ut av lista etter ytterlegare eitt kalenderår.

Talet på nye lærekontraktar i små og verneverdige fag har vore nokså stabilt sidan 1997. I gjennomsnitt er det teikna om lag 45 kontraktar i året, med det høgaste talet i 2002 og det lågaste i 2001. Det er store variasjonar mellom fag og fylkeskommunar om ein går inn på dei einskilde åra, men i følgje Sekretariatet for små og verneverdige fag er situasjonen i dei fleste faga nokså bra om ein ser gjeldande og nye kontraktar under eitt. Departementet meiner det ikkje er nødvendig å styrke den samla rekrutteringa til små og verneverdige fag. Sekretariatet for små og verneverdige fag melder likevel at det er einskilde fag ein må halde eit særskilt auge med, til dømes gravør, sølvsmed og tredreiar. Det blir sett av midlar på kap. 226 for å gje økonomisk støtte til rekrutteringstiltak på særleg utsette einskilde fag.

Departementet vil gi Utdanningsdirektoratet og Sekretariatet for små og verneverdige fag i oppdrag å rapportere til departementet kvart tredje år om utviklinga i dei ulike faga og å samarbeide nærare med fylkeskommunane om dei særleg utsette faga. Departementet vil òg leggje til rette for samarbeid med partane i arbeidslivet og relevante departement for å registrere og stimulere behovet for arbeidskraft innan dei verneverdige faga.

Skolen som organisasjon – læring og fornying

Tilstandsvurdering

Nokre sider ved opplæringa i grunnskolen og kommunanes oppfølging av arbeidet i skolen er undersøkte av Riksrevisjonen. Undersøkinga er mellom anna basert på ei spørjeundersøking blant rektorar. Riksrevisjonen peiker på utfordringar ved tilrettelegginga og oppfølginga av opplæringa ved ei rekkje skolar. Rapporten frå Riksrevisjonen er oversend Stortinget, jf. Dokument nr. 3:10 (2005–2006).

Rapporten til Riksrevisjonen om opplæringa i grunnskolen syner at ein del kommunar ikkje har system som gir skoleeigar eit godt nok informasjonsgrunnlag til å ta i vare ansvaret sitt.

Undersøkinga viser at kompetansen til lærarane når det gjeld å leggje til rette for og gjennomføre tilpassa opplæring er ein sentral faktor for å sikre elevane god opplæring og tilfredsstillande læringsutbytte. Nesten halvparten av rektorane som inngår i undersøkinga, er ikkje fornøgd med kompetansen til lærarane på dette området. Mange rektorar peiker også på talet på lærarar som ein sentral faktor.

I Skolelederundersøkelsen2005 blir det undersøkt korleis det pedagogiske utviklingsarbeidet blir leidd i skolen. Undersøkinga tyder på at dei fleste rektorane har etablert gode rutinar for å sikre kvaliteten på arbeidet i skolen. Over halvparten av rektorane svarer at lærarane samarbeider når det gjeld læreplanar i fag, vurderingskriterium, prøver, undervisningsmetodar med meir. Det er ein klar auke i talet på rektorar i grunnskolen som har rutinar for å følgje opp nytilsette lærarar og lærarar som ikkje fungerer tilfredsstillande. Satsing på erfaringsutveksling mellom skolar ser ut til å ha fått auka vekt. Det er likevel framleis mellom 25 og 30 pst. av skolane som ikkje har samarbeid med andre skolar om innhaldet i skolen. Dette er eit for høgt tal og er ei utfordring for skoleeigarane. Det er òg ei utfordring at elleve pst. av rektorane seier at det ikkje er fagleg samordning om vurderingskriterium mellom lærarane på skolen.

Det er stor semje blant rektorane, særleg i grunnskolen, om at faglege kartleggingsprøver medverkar til å forbetre opplæringa. Rektorane har størst tru på førebudde elevsamtalar og konferansetimar som effektive evalueringsverktøy for å forbetre læringsutbyttet til elevane. Synet på nasjonale prøver var mest positivt på barnetrinnet i grunnskolen. Det er likevel for tidleg å sjå effektar av dei nasjonale prøvene på innhald, arbeidsmåtar og kompetanseutvikling. Nettstaden Skoleporten.no er i liten grad i bruk som verktøy for leiinga. Dette må sjåast i lys av at systemet hadde vore tilgjengeleg i kort tid da undersøkinga vart gjennomført.

I rapporten Teachers Matter: Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers frå OECD 2005 blir det understreka at det å auke kvaliteten på skoleleiing står svært sentralt for å møte dei utfordringane lærarane står framfor.

Skoleleiarundersøkinga viser ein viss nedgang frå 2001 når det gjeld den delen av skoleleiarar som har ei positiv vurdering av den skolefaglege kompetansen hos skoleeigaren. Mange kommunar har gått over til såkalla tonivå-modell, der rektorane er resultatansvarlege verksemdleiarar som rapporterer direkte til rådmannen. 20 pst. av rektorane i desse kommunane oppgir at leiarane på kommunalt/fylkeskommunalt nivå manglar skolefagleg kompetanse. Undersøkinga viser til tross for dette ei positiv utvikling i engasjementet til skoleeigarane for innhaldet i skolane. Det er ein klar auke i talet på rektorar som har underskrive leiaravtale med skoleeigar, og mange opplyser at faglege mål inngår i avtalen. 59 pst. av rektorane svarer at dei er heilt eller delvis samde i at kommunen og fylkeskommunen er pådrivarar for at skolane skal drive med pedagogisk utviklingsarbeid. 70 pst. av skoleleiarane meiner at skoleeigaren er ei støtte i arbeidet deira som leiar.

Ei arbeidsgruppe med representantar frå KS, Utdanningsforbundet, Nasjonalt Råd for Lærerutdanning og Studentenes Landsforbund har på oppdrag frå departementet utarbeidd ein rapport om attraktivitet i læraryrket. Denne rapporten understrekar også kor viktig skoleleiing er for utvikling av skolen som lærande organisasjon.

For å stimulere kommunar og fylkeskommunar som driv bevisst utvikling av skolane sine, har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med KS etablert Skoleeigarprisen. I kriteria for prisen blir det lagt vekt på at skoleeigar over tid har lagt til rette for at elevar og lærlingar får opplæring av høg kvalitet, uavhengig av kjønn, bustad, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og økonomien til foreldra.

Grunnopplæringa tek i aukande grad i bruk digitale tenester til både administrative og pedagogiske formål. Dei fleste skolar har teke i bruk digitale læringsplattformer, og IKT blir i større grad også teke i bruk ved eksamen. Samstundes aukar behovet for betre handsaming av personopplysningar ved bruk av slike digitale tenester.

Fleire skoleeigarar er i gang med å organisere og leggje til rette for ordningar som betre kan sø­rgje for at elevar og lærarar på ein enkel og sikker måte kan logge seg på og nytte digitale tenester. Med ein personleg elektronisk identitet (eID) kan elevane få tilgang til tenester og ressursar på nettet. Leverandørar av digitale tenester skal berre ha tilgang til dei opplysningane dei treng, og ikkje meir, for å kunne levere tenestene sine. Elevar og lærarar skal ha innsikt i og råderett over opplysningane om dei som skal sendast til leverandørar av digitale tenester.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vart etablert i 2003 og er ein del av ein samla strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Skolar og skoleeigarar har plikt til å følgje opp resultata av lokale og nasjonale vurderingar, jf. opplæringslova § 13-10.

Dei nasjonale prøvene er ein viktig del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Prøvene i 2004 og 2005 vart til dels sterkt kritiserte. Forskarane som evaluerte prøvene, peikte mellom anna på at det ikkje var utvikla felles rammer for utforming av prøvene, og både oppdraget og formålet med prøvene var uklart. Den faglege kvaliteten på prøvene er derfor vorte kritisert. Brukarundersøkingar blant lærarar, skoleleiarar og elevar syner at lærarane og rektorane ikkje er nøgde med den informasjonen som vart gitt om gjennomføringa av prøvene. Lærarane er stort sett nøgde med den skoleringa dei har fått i samband med gjennomføringa av nasjonale prøver, men dei meiner at dei har fått for lite kunnskap om korleis dei kan følgje opp resultata. Erfaringane frå desse to åra viser at nasjonale prøver kan vere eit nyttig verkemiddel i arbeidet med å vurdere kvaliteten på opplæringa på den einskilde skole for både skoleeigarane og for nasjonale myndigheiter. Samstundes har problema med gjennomføringa og bruken av resultata frå prøvene gjort det naudsynt å gjennomgå mellom anna formålet, utforminga og andre sider ved prøvene.

All sentral informasjon om grunnopplæringa har til no vore samla i nettportalen Skoleporten.no. Nettportalen har hatt mykje å seie for kvalitetsutviklinga, men er ikkje teke i bruk fullt ut. Resultata frå dei nasjonale prøvene i 2004 og 2005 har vorte offentleggjorde på Skoleporten.no, saman med annan informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressursar. Resultata frå 2004 vart gjorde offentlege på skolenivå. Erfaringa er at desse resultata vart brukte til å rangere skolane på ein måte som ikkje fremmer det som er formålet med prøvene, nemleg kvalitetsutvikling. Resultata frå 2005 er derfor berre offentleggjorde på skoleeigarnivå.

Strategiar og tiltak

Kravet om internkontroll i opplæringslova § 13-10 skal medverke til å sikre at skoleeigar har system for å sikre forsvarlig informasjon. Dette kravet vart eit særleg satsingsområde for det nasjonale tilsynet i 2006, med tilhørande kompetanseoppbygging for det statlege tilsynet.

Tilsynet til fylkesmannsembeta er i hovudsak retta mot skoleeigar og ikkje mot enkeltskolar. Denne systemtilnærminga i tilsynet er i samsvar med det oppdraget som er gitt fylkesmannsembeta. Dette tilsynet skal kombinerast med hendingsbasert tilsyn eller risikobaserte kontrollar mot enkelte skolar som sjølvstendige tiltak eller som ledd i tilsyn med systemet til skoleeigar. Tilsynet er primært innretta mot skoleeigar som ledd i å ansvarleggjere skoleeigar og medverke til at skoleeigar oppfyller pliktene sine for grunnskolen i kommunen.

Det er sett i verk fleire tiltak for å styrkje tilsynet til Fylkesmannen og for å betre styringa og koordineringa av tilsynsverksemda på nasjonalt nivå. Det vil i 2007 bli arbeidd for å målrette og effektivisere tilsynet gjennom utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og rettleiing.

Det er brei semje om at den viktigaste enkeltfaktoren for at eleven skal ha godt utbytte av opplæringa, er læraren. Arbeidet med kompetanseutvikling blir ført vidare i tråd med intensjonane i Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008. Ein føresetnad for målretta kompetanseutvikling er at ho er forankra i utfordringane og behova i den einskilde verksemda. Departementet legg vekt på at denne føresetnaden er oppfylt ved tildeling av midlar, og Fylkesmannen vil bli bedt om å følgje opp dette ved tildelinga. Regjeringa set kommunane og fylkeskommunane i stand til å prioritere lærarane både ved å styrkje kommuneøkonomien generelt og ved å tildele statlege midlar til kompetanseutvikling. I samband med utvikling av skoledagen og tiltak for tidleg støtte vil grunnskolen ha bruk for fleire lærarar i åra som kjem. Departementet vil derfor rette merksemda mot rekruttering av lærarstudentar og rettleiing og støtte til nyutdanna lærarar, jf. omtale i kategori 07.60.

Departementet vil vurdere tiltak for å betre grunnutdanninga for lærarar, jf. omtale i kategori 07.60. Det blir også sett i gang revidering av forskrifta om krav til kompetanse for lærarar i grunnskolen. Formålet med revideringa er mellom anna å vurdere krav om særskilt fagleg kompetanse for tilsetting på ungdomstrinnet.

Noreg deltek saman med 20 andre land i OECDs program Improving School Leadership. I 2006 og 2007 blir det gjennomført internasjonale verkstader og utvikla nasjonale rapportar som grunnlag for OECDs rapport. Programmet rettar merksemda mot skoleleiing, rekruttering av leiarar, arbeidsvilkår og utdanning for leiarar. Forsking og praksis som er gjennomført med tanke på å styrkje leiarskap i skolen, blir samanstilt som grunnlag for ny politikk på dette området.

Noreg skal også delta i OECDs planlagde studie Teachers, Teaching and Learning (TALIS), som blir pilotert i 2007 og gjennomført i 2008. Dette er ein survey retta mot lærarar og skoleleiarar og tek opp tema som profesjonell utvikling for lærarar, læringskultur og metodar for læring.

Det er inngått ein avtale mellom Kunnskapsdepartementet og KS om kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Partane vil i fellesskap arbeide for å vidareutvikle verktøy som kan brukast av kommunar og fylkeskommunar for å kunne analysere og vurdere verksemda i skolen. Vidare vil partane utvikle nettverk mellom skoleeigarar og lærarutdanningsinstitusjonar for å betre samarbeidet mellom praksis og forsking, og for å styrkje den generelle kontakten mellom sektorane.

Forsking har dokumentert at skolar som utviklar felles kultur, tydeleg pedagogisk leiing og høgt ambisjonsnivå, lykkast betre med kjerneoppgåvene sine enn andre skolar. God organisering og godt samspel i kollegiet gjer skolane betre rusta til å etablere ein ny praksis i møte med endra krav til dagens og morgondagens skole.

Med bakgrunn i denne kunnskapen har Utdanningsdirektoratet, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, sett i gang Program for skoleutvikling. Målet er å setje fleire skolar i stand til å skape eit betre læringsmiljø og større fagleg og sosial framgang for elevane. Hovudaktivitetane i programmet er utvikling og gjennomføring av utviklingsprosjekt og utviklingstiltak på skolane. Skolane som har fått støtte, fokuserer på tilpassa opplæring, nye arbeidsformer og nye måtar å organisere opplæringa på. Nokre eksempel er bruk av digitale mapper, mentorar og coachar for lærarar og elevar, vekt på klasseleiing og praksisen til den enkelte læraren i klasserommet.

Kunnskapsdepartementet vil også føre vidare programmet Praksisretta FoU i grunnopplæring og lærarutdanning, som blir administrert av Noregs forskingsråd. Programmet har tre prioriterte forskingsområde: læringsprosessar og læringsutbytte, organisering for læring og yrkespraksis og lærarutdanning. Programmet skal betre samanhengen mellom profesjonsutdanning og profesjonsutøving og styrkje kvaliteten både i skolen og lærarutdanninga. Erfaringar frå programmet går inn som ein viktig del av arbeidet for å styrkje samhandlinga mellom lærarutdanninga og skolen, og skal føre til læring for begge sektorane.

Regjeringa vil gjennomføre nasjonale prøver frå hausten 2007 i rekning, og i lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn. Formålet med prøvene er å kartleggje dei grunnleggjande dugleikane hos elevane slik dei er omtalte i læreplanane. På den måten skal prøvene bli brukte som grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Målet er å utvikle prøver av høg fagleg kvalitet. Prøvene skal bli enklare å rette enn dei tidlegare prøvene, og den tekniske utforminga skal bli betre. Departementet har fastsett eit felles rammeverk for prøvene.

Resultata frå dei nasjonale prøvene er offentlege, men departementet legg ikkje til rette for rangering av skolar. Resultata skal vere tilgjengelege for dei som skal bruke resultata.

I tillegg til dei nasjonale prøvene blir det utvikla prøver i skriving på norsk og engelsk for eit nasjonalt representativt utval elevar i grunnskolen.

Karakter- og læringsstøttande prøver undersøkjer kva eleven kan innanfor sentrale område av eit fag, og ut frå dette kan ein avgjere kvar kreftene må setjast inn for at eleven skal meistre faget betre. Bruk av kartleggingsmateriell avdekkjer også behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Dette er viktige verktøy for lærarane i deira arbeid med å tilpasse opplæringa til kvar einskild elev. Det blir derfor no vurdert å utvikle nytt kartleggingsmateriell og diagnostiske prøver til støtte for læringsarbeidet. Vidare skal det gjennomførast obligatorisk kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn og i rekning og talforståing.

Informasjon om opplæringa samt tilgang til rettleiingsressursar for best mogleg bruk av informasjonen er nødvendig for vidare kvalitetsutvikling. Departementet vil vurdere nærmare korleis ein best kan informere og rettleie om det kunnskapsgrunnlaget som nasjonalt kvalitetsvurderingssystem gir. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å greie ut Skoleporten.no og ulike andre modellar for eit nettbasert verktøy som samlar relevant informasjon om situasjonen i skolen, saman med rettleiingsmateriell med meir. Departementet vil på bakgrunn av denne utgreiinga ta stilling til vidareutvikling av eit nasjonalt nettbasert informasjonsverktøy.

Departementet vil leggje til rette for ei elektronisk identitetsforvaltning for grunnopplæringa (Felles Elektronisk Identitet–FEIDE). FEIDE er i tråd med person­opplysningslova, det betrar konkurransesituasjonen for både tilbydarar og brukarar av digitale tenester, det byggjer på opne standardar og vil vere i tråd med den statlege løysinga for elektronisk identifisering (eID). Departementet vil styrkje arbeidet med FEIDE i grunnopplæringa.

Regjeringa har som sentral målsetjing å styrkje fellesskolen. Det store fleirtalet av norske barn og ungdom skal få opplæringa si i offentlege skolar som speglar mangfaldet i det norske samfunnet. Regjeringa vil gå gjennom regelverk og støtteordningar for private skolar for å stramme inn utbreiinga av private skolar som ikkje utgjør eit religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlege skolen.

Regjeringa vil leggje fram eit forslag til lov som i hovudsak byggjer på hovudprinsippa i den tidlegare privatskolelova. Departementet har starta arbeidet med omfattande og heilskaplege lovendringar. Forslag til endringar i friskolelova blir sendt på høring hausten 2006 og lagt fram for Stortinget våren 2007.

For å stoppe veksten i friskolar inntil meir permanente lovendringar er på plass, var det naudsynt med mellombelse lovendringar. Etter forslag frå Regjeringa vedtok Stortinget våren 2006 endringar i friskolelova som blant anna inneber at høvet til å godkjenne nye friskolar mellombels er oppheva. Berre godkjende skolar som var i drift 13. desember 2005, får drive verksemd etter friskolelova.

Mål: Godt læringsmiljø som stimulerer læring og positiv samhandling

Tilstandsvurdering

Det er godt dokumentert at både dei skolefaglege prestasjonane og den sosiale utviklinga til elevane har samanheng med faktorar i læringsmiljøet. Dette gjeld det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen og tilhøve som motivasjonen til elevane, medverknad og tilhørsel på skolen.

Fråvær av problemåtferd som mobbing, uro, hærverk og vald er viktig for eit godt læringsmiljø. Kapittel 9a i opplæringslova peiker på at alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ingen skal bli utsett for mobbing, diskriminering, vald eller rasisme. Det inneber at alle som arbeider på skolen, har plikt til å passe på at slikt ikkje skjer, og at skoleleiinga har plikt til å sjå til at rutinane på skolen er gode nok til å avsløre krenkingar, og setje i verk effektive tiltak mot dei.

I fleire undersøkingar og i skoledebatten blir det framheva at det er lite arbeidsro i skolen i Noreg. Resultata frå Elevinspektørane viser at ein stor majoritet av elevane rapporterer så stor mangel på ro og disiplin at dei tykkjer det er plagsamt. Nær 70 pst. av elevane oppgir i Elevinspektørane at dei sjeldan eller aldri forstyrrar dei andre elevane når dei arbeider. Resultata kan såleis tyde på at det er ein relativt liten del av elevane som står for mykje av det bråket og den uroa i arbeidsøktene som elevane gir uttrykk for.

Rogalandsforskning viste i evalueringa si av Manifest mot mobbing at mobbinga blant norske elevar vart redusert i perioden 2002–04, etter ein lang periode med auke. Analysen av resultata frå Elevinspektørane 2005 viser ingen vidare nedgang i førekomsten av mobbing. I Elevinspektørane svarer 4,5 pst. av elevane at dei blir mobba éin eller fleire gonger i veka. Litt færre elevar oppgir at dei sjølve har vore med på å mobbe andre, 2,4 pst. av elevane svarer at dei har gjort det éin eller fleire gonger i veka. Gutane opplever meir mobbing enn jentene, og det er noko meir mobbing på mellomsteget og ungdomssteget enn i vidaregåande opplæring.

På bakgrunn av analysar som viste at problemåtferd må sjåast i samanheng med læringsmiljøet på den einskilde skolen og korleis undervisninga fungerer, vart modellen Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen) utvikla. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvar for utviklingsarbeidet, medan Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har hatt ansvaret for evalueringa. I denne modellen arbeider lærarane med å utvikle si eiga leiing av grupper, gi undervisninga meir struktur, etablere gode relasjonar til elevane, leggje vekt på ros og oppmuntring og samarbeide betre med foreldra. Evalueringa av utprøvinga i 14 grunnskolar viser at lærarane på desse skolane meinte dei fekk meir struktur i form av ro, orden og punktleg framferd. Resultata til elevane i faga norsk, matematikk, engelsk og natur- og miljøfag viste ei jamt over positiv utvikling.

Analysen av interesse og engasjement i skolearbeidet gir ikkje noko eintydig svar på motivasjonen hos norske elevar. Forskarar finn at over halvparten av elevane er interesserte i å lære i dei fleste faga, og om lag ein firedel er interesserte i å lære i mange fag. Men svaralternativa som elevane fekk, kor mange fag dei er interesserte i å lære i, seier ingenting om styrken på motivasjonen i dei enkelte faga.

Sterk samanheng mellom motivasjonen hos elevane og interessa for å lære og deira prestasjonar på dette området er påvist i matematikk. I PISA-studien ser motivasjon for å lære matematikk ut å vere ein sterk forklaringsfaktor for prestasjonane til elevane i dette faget. Resultata frå same studie viser også at det kan vere kjønnsforskjellar i motivasjonen elevane viser i dei enkelte faga. No­rske gutar viser tydelig større interesse og m­otivasjon i matematikk enn jenter.

Resultat frå Elevinspektørane vitnar om at elevane i den norske skolen tykkjer dei har relativt liten innverknad på eller medråderett i det faglege arbeidet på skolen. Elevmedverknad inneber at skolen gir elevane opplæring i og høve til å setje mål for eige arbeid, lage planar og vurdere eigen innsats og prestasjonar. Analysen peiker særleg på at halvparten av elevane opplever at dei ikkje har medråderett i arbeidsplanar i noko fag. Om lag ein tredel av elevane opplever at det ikkje er mogleg å medverke i vurderinga av eige arbeid i noko fag.

Våren 2006 vart det oppretta ei arbeidsgruppe som fekk i mandat å greie ut og vurdere ulike sider ved skolemåltid. Arbeidsgruppa har vurdert ulike modellar for skolemåltid og kostnadar knytte til dette. Gruppa leverte rapporten sin i juni 2006, og tilrår der at det blir innført gratis mjølk og frukt eller grønsaker til alle elevane i grunnskolen. Arbeidsgruppa meiner også at dette tilbodet på le­ngre sikt bør bli utvida til eit komplett brødmåltid, først og fremst for ungdomssteget, men gjerne for heile grunnskolen.

Tilgang til PC i opplæringssituasjonen er ein viktig faktor ved det fysiske læringsmiljøet på skolen. Tal frå grunnskolestatistikken GSI og Utdanningsdirektoratet syner at talet på elevar per PC i grunnskolen har gått ned frå 6,5 til 5,4. Vel 85 pst. av PC-ane er kopla til Internett. Små kommunar med god økonomi har best PC-dekning, medan dei store kommunane, inkludert dei fire største byane, har den lågaste dekninga. I vidaregåande opplæring viser dei siste tala (2004) at det er 2,5 elevar per PC. 96 pst. av PC-ane er kopla til Internett.

Sjølv om fleire grunnskolar har fått breiband, har mange ein heller låg kapasitet samanlikna med andre skolar. Kapasiteten på breiband varierer frå mindre enn to til over 200 Mbps, uavhengig av kor store skolane er. 50 pst. av elevane i vidaregåande opplæring har tilgang til breiband med kapasitet på frå ti til over 100 Mbps.

Departementet vil peike på at utviklinga er positiv, men at det framleis er ønske om betre PC-dekning og breiband i grunnskolen. Skilnadene skolar og kommunar imellom er framleis for store.

I Elevinspektørane vurderer elevane på mellomsteget kor fornøgde dei er med undervisningsromma, lærebøker, materiell og utstyr, dei andre romma på skolen, skoleplassen og toaletta og dusjane. Elevane på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring vurderer luftkvaliteten på skolen, lærebøker, materiell og utstyr, undervisningsromma, skolebiblioteket, sanitære rom (toalett og dusj), skolebygget, reinhaldet og uteområda til skolen.

Det viser seg at vurderinga av dei fysiske forholda varierer sterkt. To tilhøve skil seg ut ved at over halvparten av elevane ikkje er fornøgde. Det gjeld dei sanitære forholda (uttrykt som toalett og dusj på mellomsteget) og luftkvaliteten (som det vart spurt om berre på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring). Elevane i vidaregåande opplæring er elles meir fornøgde med dei fysiske forholda enn elevane i grunnskolen. Vurderinga til elevane av dei fysiske forholda ved skolen har likevel lite å seie for den sosiale og faglege trivselen deira på skolen og for motivasjonen og arbeidsinnsatsen deira.

Menneskerettar, demokrati og kamp mot diskriminering og rasisme står sentralt i skolen og er verdiar barn og unge skal tileigne seg. Temaet inngår i mange fag, og skolane markerer mellom anna Holocaustdagen 27. januar kvart år. Da blir Benjaminprisen delt ut til ein skole som har jobba spesielt godt mot rasisme og diskriminering. Utdanningsdirektoratet administrerer arbeidet med Benjaminprisen på vegne av departementet og utviklar kvart år nye læringsressursar knytte til temaet som blir formidla til skolane.

Strategiar og tiltak

Strategiar for å utvikle læringsmiljøet til elevane må sjåast i tett samanheng med utviklinga av dei grunnleggjande dugleikane til elevane og med strategiar for utvikling av skolen som lærande organisasjon. Arbeidet for eit godt læringsmiljø er forankra i Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringa (2005–2008) med årlege tiltaksplanar og Manifest mot mobbing. For å understreke kor viktig det er at arbeidet mot mobbing er langsiktig, og at engasjementet blir halde oppe, har Regjeringa, KS, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalet for grunnskolen skrive under på eit nytt Manifest mot mobbing(2006–2008). Skolane vil framleis få tilbod om program mot mobbing og modellar for førebygging og meistring av problemåtferd.

Åtferdssenteret i Stavanger har gjennomført utprøving og evaluering av det skoleomfattande tiltaksprogrammet PALS (Positiv åtferd, støttande læringsmiljø og samhandling i skolen). Målet med PALS er å styrkje den sosiale kompetansen til elevane og førebyggje og meistre deira problemåtferd. Programmet er evidensbasert praksis og har systemorientert tilnærming. Evalueringa viser at skolar som slit mykje med problemåtferd, har best utbytte av PALS. Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn har òg stort utbytte av programmet, både i høve til sosial og fagleg kompetanse. Departementet vil leggje til rette for at fleire skolar skal ta del i dette utviklingsarbeidet som ledd i arbeidet for betre læringsmiljø.

20 land deltek i OECD-nettverket International Network on School Bullying and Violence, som Noreg leiar. Det er etablert ein eigen nettstad for kommunikasjon og spreiing av effektive tiltak og strategiar.

Departementet vidarefører samarbeidet med andre departement om gjennomføringa av tiltak som er forankra i ulike strategi- og handlingsplanar. Dette arbeidet blir sett i samanheng med direktoratets samla strategi for eit godt læringsmiljø og omfattar mellom anna området psykisk helse, arbeid mot rus og kriminalitet og kampen mot rasisme. Det blir utarbeidd ei kartlegging av haldningane til og kunnskapen om rasisme, holocaust og menneskerettar hos dei norske elevane. På bakgrunn av denne kunnskapen vil ein vurdere kva vi treng av ny forsking.

Det vil bli lagt fram resultat frå kartlegginga av noverande tiltak på leksehjelp. Utprøving av ulike modellar for leksehjelp blir gjennomført i samarbeid med skolar, organisasjonar og høgskolar. Ulike modellar inneber at ein vinn erfaringar med ulike leksehjelparar, til dømes studentar. Evaluering av prosjektet vil liggje føre i 2008. Foreldreutvalet for grunnskolen (FUG) deltek i prosjektet, der det mellom anna skal bli prøvd ut tiltak for å gjere foreldra medvitne om rolla si som ressurs for læringa hos barna.

Regjeringa vil prioritere det fysiske skolemiljøet gjennom rentekompensasjonsordninga for investeringar i skoleanlegg. Gjennom ordninga blir det stilt til rådvelde ei investeringsramme for kommunar og fylkeskommunar på i alt 15 mrd. kroner over ein periode på åtte år. Berekning av rentekompensasjonen skjer med utgangspunkt i eit serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunane står fritt til å velje om finansieringa skal skje med eller utan opptak av lån, og dei vel fritt kva låneinstitusjon som skal nyttast. Ordninga vart forvalta av Husbanken, jf. også omtale under kap. 582 post 60 i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kommunal- og regionaldepartementet. Ordninga, som vart innført i 2002, skal stimulere kommunar og fylkeskommunar til å byggje nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterande anlegg. Kommunar og fylkeskommunar har vist stor interesse for ordninga etter at ho vart innført i 2002. I løpet av dei fem første åra med ordninga, til og med 2006, er det fasa inn i alt 13 mrd. kroner av den føresette investeringsramma på 15 mrd. kroner. Til og med første halvår 2006 hadde i alt 379 kommunar og 19 fylke søkt om midlar. Totalt har Husbanken registrert 1 340 prosjekt, om lag 120 fleire prosjekt enn på same tid i fjor. Breiband inngår i 436 prosjekt, og behova til funksjonshemma er tekne i vare i 660 prosjekt (registrerte frå 2003), i samsvar med forskrifta om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar.

Regjeringa foreslår å utvide ordninga med rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg med ytterlegare 2 mrd. kroner i 2007. Det betyr at ein har fasa inn heile investeringsramma på 15 mrd. kroner to år før det som var planlagt.

Departementet har samarbeidd med FUG om ein informasjonsbrosjyre som er send til alle med barn i grunnopplæringa, og FUG vil sørgje for aktuell informasjon på nettstaden sin om reforma.

Departementet viser til fleirtalsmerknad frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) om skolefritidsordninga. Skolefritidsordninga er eit kommunalt ansvar. Ordninga skal leggje til rette for leik, kultur og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Målet er å utvide den tida elevane er på skolen, og leggje fysisk aktivitet og leksehjelp inn i den utvida tida, og skape ein heilskapeleg og fleksibel skoledag for dei yngste elevane. Skolefritidsordninga må sjåast i samanheng med dette.

Mål: Fleire vaksne med grunnleggjande dugleikar

Regjeringa ønskjer å skape eit inkluderande kunnskapssamfunn og eit arbeidsliv med rom for alle. Ingen skal bli støytt ut av eit stadig meir kunnskapsbasert arbeids- og samfunnsliv grunna manglande grunnleggjande dugleikar innanfor lesing, skriving, rekning og bruk av IKT. Alle må ha høve til å tileigne seg slik basiskompetanse.

Resultata frå OECD-undersøkinga Adult Literacy and Lifeskill Survey (ALL) om grunnleggjande dugleikar som vart lagde fram våren 2005, viste at over 400 000 personar i den vaksne befolkninga i Noreg har så svake lesedugleikar eller så dårleg forståing av tal at dei har vanskar med å møte krava i eit moderne samfunns- og arbeidsliv. Samstundes syner forsking at dei med svake dugleikar i langt større omfang enn andre er uføretrygda eller på annan måte står utanfor arbeidslivet. Mangel på grunnleggjande dugleikar er derfor eit problem både for den einskilde og for samfunnet.

Mange av dei som har lågast kompetanse, er gjerne lite motiverte for tradisjonell skolegang. Det er derfor behov for tilrettelagd opplæring og alternative tiltak for å motverke utstøyting som skyldast mangel på kompetanse. Erfaringane frå Kompetansereforma viste at nye rettar til grunnopplæring og vidaregåande opplæring ikkje resulterte i auka deltaking blant dei som ikkje hadde slik utdanning. Det er svakheiter både i etterspurnad og tilbod til opplæring i grunnleggjande dugleikar. ALL-undersøkinga viser at mange med svake dugleikar ikkje sjølve tykkjer dei har behov for opplæring. Arbeidstakarar med lite utdanning føretrekkjer ofte å tileigne seg ny kompetanse på jobb eller i nær tilknyting til arbeidsoppgåvene, og slik opplæring gir ofte gode resultat. Tal frå Lærevilkårsmonitoren (sjå nærmare omtale under kap. 258) syner at verksemdene legg betre til rette for kompetanseutvikling for dei som har høg utdanning, enn for tilsette med lågare formell kompetanse. Tilstandsrapporten frå Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet frå 2006 om læringa til vaksne peikar på at Noreg ikkje har eit offentleg utbygd system av tilbydarar for å heve grunnleggjande dugleikar blant vaksne, slik ein del andre land har. Kommunane har ansvaret for opplæring på grunnskolenivå, men driv i svært liten grad med opplæring i grunnleggjande dugleikar for norskspråklege. Vox understrekar at det er naudsynt med ei brei satsing som omfattar opplæringstiltak, forsking, utviklingsarbeid og kunnskaps- og erfarings­speiing.

På bakgrunn av dette er det i 2006 oppretta Program for basiskompetanse i arbeidslivet retta mot dei gruppene som manglar den grunnleggjande kompetansen dei treng for å fungere godt i arbeids- og samfunnslivet. Programmet styrkjer etterspurnaden frå arbeidslivet etter slik opplæring, og gjer det mogleg for kommunar og andre opplæringstilbydarar å utvikla kompetansen sin, sjå nærmare omtale i kap. 257. Både i tilknyting til programmet og som del av satsinga i kap. 258 blir det satsa på utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling om grunnleggjande dugleikar. Vox har eit nasjonalt ansvar og ei sentral rolle i dette arbeidet, sjå nærmare omtale i kap. 256 og kap. 258.

Mål: Å medverke til livslang læring

Regjeringa har som mål at den einskilde gjennom heile livet skal ha høve til å tileigne seg den kunnskapen og kompetansen som er naudsynt for å kunne fungere tilfredstillande i samfunns- og arbeidslivet. Viktige føresetnader for å nå dette målet er auka merksemd om samanhengane mellom dei ulike delane av utdanningssystemet, og ei styrkt samhandling mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. Departementet vil utarbeide ein tilstandsrapport om livslang læring.

Ei grunnutdanning av høg kvalitet legg grunnlaget for vidare læring og utvikling gjennom heile livet. For dei som ikkje har tileigna seg naudsynte grunnleggjande dugleikar gjennom det tradisjonelle utdanningssystemet, vil tilrettelagd opplæring for vaksne vere viktig.

Eit viktig ledd i arbeidet med livslang læring er formell verdsetjing av realkompetanse. Erfaringar gjorde i åra etter at realkompetanseprosjektet vart avslutta i 2002, viser at fleire utfordringar står att. Målet er at fleire skal dra nytte av ordninga for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, og at ein får ein felles praksis som sikrar alle lik handsaming same kor i landet ein bur. I 2007 vil Noreg ta del i ein OECD-gjennomgang av dette arbeidet. Arbeidet med å utvikle eit nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil òg kunne fremme arbeidet med godkjenning av realkompetanse, sjå nærmare omtale under Hovudprioriteringar i programkategori 07.60.

Individet står overfor stadig meir komplekse val når det gjeld utdanning og karriere. Det er eit mål at alle skal ha tilgang til kvalifisert og tilpassa rettleiing om utdanning og karriere gjennom heile livet. Departementet har sett i verk forsøk med regionale partnarskap for karriererettleiing. I 2007 vil departementet setje i verk tiltak for å styrkje kunnskapen om korleis ein kan byggje ut tilbodet på dette området, sjå nærmare omtale i kap. 256 og kap. 258.

Det er naudsynt med fleksible former for læring, mellom anna fjernundervisning. Utvikling av IKT og fleksible e-læringsprogram vil gjere fjernundervisning til eit viktig verktøy for å dekkje framtidige behov for etter- og vidareutdanning på alle nivå, jf. kap. 254.

Læring skjer i alle stadium i livet, i ulike former og på ulike arenaer. I eit mangfaldig samfunn der individuelle ønske og behov varierer, vil det òg vere etterspørsel etter opplæringstilbod innanfor geografiske og tematiske område der det ordinære utdanningssystemet ikkje har tilbod. Vidare handlar livslang læring òg om menneskeleg utvikling og utvikling av kulturell og demokratisk kompetanse. Regjeringa støttar derfor opp om opplæringstilbod som er supplement og alternativ til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet, jf. kap. 253 og 254.

Mål: Ein velfungerande kompetansemarknad

Departementet vil arbeide for å skape ein velfungerande kompetansemarknad som gjer at arbeidslivet får tilført kompetent arbeidskraft, at verksemdene blir meir læringsorienterte, og at den einskilde får styrkt omstillingskompetansen sin og får høve til stadig å skaffe seg ny fagkompetanse.

Noreg står overfor ei rekkje kompetanseutfordringar i åra som kjem. Kompetent arbeidskraft kan bli ein knapp ressurs, mellom anna som følgje av eldrebølgja. Dei yrkesaktive vil utgjere ein mi­ndre del av befolkninga. Samstundes vil det bli auka behov for kompetent arbeidskraft mellom anna innanfor helse- og omsorgssektoren, utdannings- og forskingssektoren og innanfor kunnskapsintensive næringar der Noreg har fortrinn. Import av kompetent arbeidskraft og mobilisering av dei som i dag er utanfor arbeidsmarknaden, kan løyse nokre, men truleg ikkje alle kompetansebehova.

Som følgje av globalisering og internasjonal arbeidsdeling må norske bedrifter i aukande grad konkurrere på nyskaping og kunnskapsbasert produksjon. For at norsk næringsliv skal hevde seg i denne konkurransen, er det avgjerande at ny kunnskap blir utvikla, og at eksisterande kunnskap blir anvend og flyt effektivt i bedrifter, og mellom næringsliv og kompetansemiljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ein aldrande arbeidsstyrke inneber òg at ein mindre del av kompetansebehova i framtida vil bli løyste gjennom å fylle på med nyutdanna ungdom. Verksemdene må derfor bli betre til å utnytte og utvikle dei menneskelege ressursane som allereie er i arbeidslivet. Omstilling og nye krav til kunnskap inneber at mange av kompetansebehova i framtida er ukjende. Både utdanning og arbeidsliv må leggje til rette for at den einskilde utviklar omstillingskompetanse og betre evne til å styre sin eigen karriere- og kompetanseutvikling, og samhandlinga mellom arbeidsliv og utdanning må styrkjast.

Departementet vil starte eit arbeid for å greie ut desse utfordringane, sjå nærmare omtale i kap. 258.

Erfaringane frå Kompetanseutviklingsprogrammet viser at det framleis er naudsynt å få kompetansemarknaden til å fungera betre, mellom anna ved å styrkje samarbeidet mellom verksemder med felles kompetansebehov, og betre samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningstilbydarane, sjå nærmare omtale i kap. 259.

Mål: Å vidareutvikle kunnskapsgrunnlaget

Regjeringa har som mål å heile tida utvikle og oppdatere kunnskapsgrunnlaget for kompetansepolitikken.

I dei siste åra har kunnskapsgrunnlaget vorte vidareutvikla gjennom forsking og utgreiingar, gjennom deltaking i internasjonale nettverk og prosjekt, og gjennom utprøving av nye læringsmetodar og læringsformer på ulike arenaer. Denne verksemda har resultert i auka kunnskap om deltaking i opplæring, kva som gir god læring, og korleis rammevilkåra for læring blir praktiserte og blir opplevde av befolkninga.

Ein framtidsretta kompetansepolitikk og tiltak for å utvikle og nytte kunnskap og kompetanse må byggje på solid kunnskap om behova i samfunnet, og om korleis kompetansebehova kan bli dekte gjennom ulike former for læring på ulike læringsarenaer. Det trengst òg kunnskap om korleis kompetansemarknaden fungerer, og om kva forhold som gjer at kunnskap og kompetanse blir omsette til verdiar for den einskilde, for verksemdene og for samfunnet.

Departementet vil auke kunnskapen om korleis arbeidslivet kan bli meir læringsorientert og kva rolle utdanningssystemet skal ha i møte med utfordringar knytte til framtidige kompetansebehov. Det er også behov for meir kunnskap om korleis ein gjennom underliggjande einingar kan styrkje og få meir kontinuitet i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget på desse områda, og korleis ein kan få betre innspel og koordinering av arbeidet med vidareutviklinga av Noreg som kunnskapsnasjon.

Regjeringa ønskjer at Noreg skal delta i internasjonalt samarbeid om livslang læring gjennom EUs handlingsprogram for livslang læring. Programmet er berebjelken i EUs utdanningssamarbeid. Det bidreg til elev-, lærar- og studentutveksling som legg til rette for fleirnasjonalt samarbeid om nyskapande prosjekt i utdanninga.

Det er eit mål at både den einskilde og norske verksemder skal ha tilgang på relevant informasjon om moglegheiter og rettar knytte til læring og opplæringstilbod. Gode modellar for opplæring og kompetanseutvikling må spreiast. I 2006 har Vox arbeidd med dette på fleire måtar (sjå kap. 256 og kap. 258), og arbeidet tyder på at det er stort behov for både informasjon og rettleiing. Vox skal halde fram som rettleiar og støttespelar for opplæringstilbydarar og offentlege og private verksemder.

Innleiing

I statsbudsjettet for 2006 vart organiseringa av budsjettkapitla endra, sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapportering for aktiviteten frå 2005 er lagd til dei utgåtte kapitla. Dette er siste året med ei slik deling, slik at rapporteringa til neste år vil liggje under den nye strukturen.

Universitet og høgskolar utdannar for alle posisjonar og funksjonar i samfunnet. Dei er mo­torar i utviklinga av kunnskapssamfunnet.

I budsjettet for 2004 vart Kvalitetsreforma jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001) og St.meld. nr. 27 (2000–2001), fullfinansiert med 1 144 mill. kroner. Desse midlane er seinare prisjustert og vidareført i budsjetta til universitet og høgskolar. Noreg ligg høgt blant OECD-landa i ressursar per student i høgre utdanning.

Arbeidet med å vidareføre Kvalitetsreforma er framleis ei prioritert oppgåve for dei høgre utdanningsinstitusjonane. I dei siste åra er det brukt mykje ressursar på å leggje om utdanningane i tråd med dei føringane som vart lagde gjennom innføringa av Kvalitetsreforma. Institusjonane legg stor vekt på å få implementert alle sidene av reforma, og å få dei nye systema over i ein driftsfase.

Samstundes med at Kvalitetsreforma vart innført, sette daverande Utdannings- og forskningsdepartementet i gang ei evaluering i regi av Noregs forskingsråd. Sluttrapport er venta ved utgangen av 2006, og Regjeringa vil komme med resultat frå evalueringa og ei vurdering av moglege tiltak i ei stortingsmelding.

Frå 2002 til 2006 er det til saman løyvd midlar til oppretting av i overkant av 1 000 nye stipendiatstillingar finansierte over grunnbudsjetta til universitet og høgskolar.

Det er eit viktig mål for Regjeringa at innbyggjarane i distrikta får moglegheit til utdanning, og å sikre kommunane og næringslivet tilgang på høgt kvalifisert arbeidskraft. Regjeringa foreslår derfor å vidareføre løyvinga til desentralisert utdanning på 16,7 mill. kroner. Midlane er fordelte til institusjonane på bakgrunn av rapportering på desentraliserte studietilbod hausten 2005 i helse-, omsorgs- og realfag, samt innan lærarutdanningane. Løyvinga er i 2007 lagd inn i ramma til institusjonane for på den måten å sikre stabilitet i arbeidet med desentraliserte tilbod.

Riksrevisjonen gjennomførde i 2004 ei undersøking om styring ved universiteta, og kom med fleire merknader. Departementet har sidan etablert og utvikla etatsstyringa overfor universiteta og høgskolane etter ein mål- og resultatstyrings­modell der departementet set dei overordna måla og styringskrava, medan styret ved institusjonane skal følgje opp desse gjennom eit planverk og styring som syter for at vedtaka i Stortinget blir sette i verk i praksis.

Universiteta og høgskolane har eit omfattande samfunnsansvar og skal forvalte humankapital og økonomiske ressursar til beste for samfunnet. Internkontrollsystem ved institusjonane som avdekkjer avvik frå fastlagde mål, er derfor heilt vesentleg for å sikre at ressursane blir forvalta på ein effektiv måte. Økonomireglementet stiller krav til at systema for mål- og resultatsstyring skal identifisere kva for faktorar som er kritiske for måloppnåinga, og vurdere kva for kontrolltiltak som bør etablerast for å sikre god risikostyring. Departementet vil følgje opp dette i styringsdialogen med sektoren.

Budsjettprioriteringar

Budsjettforslaget for kategori 07.60 utgjer 20,9 mrd. kroner. Dette er ein auke på om lag 600 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2006, tilsvarande 2,8 pst. auke. Forslaget til statsbudsjett for 2007 inneber likevel ein realnedgang for universiteta og høgskolane.

Den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar justerast årlig for endringar i avlagde studiepoeng og talet på utvekslingsstudentar. På denne bakgrunn aukar undervisningskomponenten med 68,9 mill. kroner frå 2006 til 2007.

I samband med revidert nasjonalbudsjett vart det løyvd 4 mill. kroner til private høgskolar, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006) og St.prp. nr. 66 (2005–2006). Midlane er vidareførte med heilårs­effekt i 2007.

Det vart i budsjettet for 2006 løyvd midlar til oppretting av 350 stipendiatsstillingar. Budsjettet for 2007 er auka med 103,6 mill. kroner for å dekkje heilårsverknaden av desse stillingane.

I ei satsing på lærarutdanningane vart budsjettet for 2006 auka med 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar i allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. I 2007 er budsjettet auka med 20,3 mill. kroner for heilårseffekten av desse studieplassane.

Regjeringa vil styrkje dei regionale komiteane for medisinsk forskingsetikk (REK) og foreslår å auke løyvingane til REK-systemet med til saman 7,1 mill. kroner i 2007, sjå omtale under kap. 271 og innleiinga til kategori 07.70.

I 2006 vart det tildelt 30 mill. kroner i forskingsprogrammet Strategiske høgskoleprosjekt. Programmet skal styrke kvaliteten og omfanget av forskingsverksemda ved dei statlege høgskolane. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til prosjektet med 10 mill. kroner i budsjettet for 2007, sjå nærmare omtale under kategori 07.70. Midlane blir fordelte etter mellom anna ei vurdering av behovet for profesjonsretta forsking på området, eller at det er utviklingsarbeid av høg kvalitet.

Budsjettramma for institusjonane er auka med 65 mill. kroner fordi løyvinga til dei tidlegare bedriftsinterne vidareutdanningane i sjukepleie (ABIOK-utdanningane) no er ført over frå Helse- og omsorgsdepartementet til utdannings­institusjo­nane.

Av omsyn til det samla budsjettopplegget foreslår Regjeringa å redusere budsjettramma for universitet og høgskolar med 274,3 mill. kroner i 2007. Budsjettreduksjonen er teken i basisløyvinga til universitet og høgskolar, og ikkje i form av eit kutt i studieplassar. Reduksjonen er fordelt med 180,2 mill. kroner på universiteta, og 94,1 mill. kroner på høgskolane. Delar av budsjettreduksjonen er fordelt på dei institusjonane som ikkje retta seg etter Stortingets pålegg om studieplasskutt i budsjettet for 2005. Budsjettreduksjonen må òg sjåast i samanheng med avsetningsnivået i sektoren. Delar av reduksjonen er knytte til omdisponeringar innanfor budsjettrammene til universiteta og høgskolane for å dekkje husleigekompensasjon samt prioriterte område som til dømes tiltak i lærarutdanninga.

Mål: Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet

Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet. Undervisninga skal vere forskingsbasert og institusjonane skal nytte lærings- og vurderingsformer som legg til rette for at studentane gjennomfører studia på normert tid.

Gratisprinsippet er viktig for å sikre lik rett til utdanning for alle og høg kompetanse i befolkninga. Prinsippet er fastsett i universitets- og høgskolelova, og inneber at ein ved statlege universitet og høgskolar ikkje kan ta eigenbetaling for studieprogram som fører fram til ein grad eller yrkesutdanning. Departementet har fastsett ei ny forskrift som utfyller og presiserer reglane i lova. Det skal ikkje opnast for nye former for eigenbetaling. For private institusjonar er prinsippet om at eigenbetaling skal komme studentane til gode, utdjupa og konkretisert.

Det blir kontinuerleg arbeidd med å vidareutvikle studentaktive lærings- og vurderingsformer og tilpasse desse til ulike fagstudium. Arbeidet med å gjere individuelle utdanningsplanar til ein meir systematisk reiskap både for den einskilde studenten og for institusjonen, er ført vidare og intensivert, men noko står framleis att. Tal for ferdige kandidatar, avlagde studiepoeng og strykprosent har hatt ei positiv utvikling etter innføringa av Kvalitetsreforma, jf. seinare omtale og tabellane 2.8 til 2.19 i Vedlegg 2.

All offentleg godkjend høgre utdanning har dei same kvalitetskrava, og studentane er sikra like rettar og pliktar utan omsyn til eigarskapet til institusjonane.

Departementet har sett i gang eit arbeid for å utvikle eit kvalifikasjons­rammeverk for høgre utdanning, med deltaking frå sektoren og andre interesserte partar. Rammeverket skal gi ei systematisk framstilling av nivåa i utdanningssystemet med vekt på framstilling av læringsutbyttet og sluttkompetansen på det enkelte nivå. Målet er å gjere kvalifikasjonane tydelegare og meir forståelege og vise moglege vegar for å nå dei resultata ein ønskjer. Tilsvarande rammeverk blir utvikla i andre land og på europeisk nivå, slik at det skal bli lettare å få godkjent kvalifikasjonar over landegrensene.

Noregs forskingsråd har fått ansvaret for evalueringa av Kvalitetsreforma. Fagmiljø frå NIFU STEP (Studier av innovasjon, forsking og utdanning) og Rokkansenteret i Bergen står for gjennomføringa. Evalueringa skal vere ferdig ved årsskiftet 2006–07. Sjølv om arbeidet ikkje er ferdig, har det i det siste året blitt publisert ei rekkje delpublikasjonar rundt ulike sentrale tema som gir eit bilete av haldningar og resultat. Delrapportane gjeld mellom anna dei haldningane som dei fagleg tilsette har til reforma, studiefråfall og studiestabilitet, institusjonelle kvalitetssystem og resultatbasert finansiering av forsking.

Det kjem mellom anna fram at reforma har utløyst stor kreativitet i høve til nye studieprogram, og det har blitt fleire og mindre slutteksamenar. Vidare ser ein meir vurdering undervegs og bruk av nyare vurderingsformer. Det er oppretta ei rekkje nye studieprogram, noko som kan tyde på at institusjonane nyttar den auka faglege fridomen og søkjer å tilpasse tilbodet til etterspørselen.

Dei fagleg tilsette meiner at kåra for forskinga etter Kvalitetsreforma er meir pressa, og dei peiker spesielt på tidsklemma mellom undervisning og forsking. Dette er eit alvorleg signal. Samstundes ser ein at talet på studentar per vitskapleg tilsett har vorte sterkt redusert. I 2002 var talet på studentar per fagleg tilsett ved universiteta på 10,6 mot 8,9 i 2005.

Delrapporten om studiefråfall og studiestabilitet syner at Kvalitetsreforma førebels har hatt ei avgrensa effekt på studieintensiteten, studiefråfall og inntektsgivande arbeid for studentar ved sida av studia. Det er enno tidleg å trekkje konklusjonar, mellom anna fordi knapt to kull er uteksaminerte. Dette er utfordringar ein må sjå nærmare på i tida framover.

Gjennom reforma har det vore meir merksemd om kvalitet. Det ser ut til å vere dei interne systema for kvalitetssikring og dei kollegiale diskusjonane dei fører med seg, som så langt har medverka mest til dette. I delrapporten om institusjonelle kvalitetssystem går det fram at strukturen for kvalitetssikringssystema ved institusjonane er på plass, men at det er framleis mykje som kan forbetrast. Mellom anna viser det seg at det er utfordrande å tilpasse systema til dei einskilde verksemdene, samt å få dei forankra i dei faglege miljøa.

Departementet merkjer seg dei utfordringane evalueringa så langt har peikt på, og vil vurdere eventuelle justeringar, endringar og langsiktige konsekvensar av funna. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med resultat frå evalueringa og ei vurdering av moglege tiltak i ei stortingsmelding.

Fleire av institusjonane i sektoren har satt i gang eigne evalueringar for å kartlegge verknaden av kvalitetsreforma ved eigen institusjon. Departementet vil også ta omsyn til resultata av desse evalueringane i sitt vidare arbeid.

Regjeringa sette ned eit utval leia av Steinar Stjernø i mai 2006, sjå omtale seinare. Utvalet skal mellom anna fokusere på korleis ein kan sikre eit balansert studietilbod og tilgang på kvalifisert arbeidskraft i alle delar av landet, robuste institusjonar og fagmiljø som kan levere utdanning, forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå, og best mogleg bruk av dei til saman om lag 20 mrd. kronene som kvart år blir løyvde til universitet og høgskolar.

Noreg er eitt av i alt 24 land som deltek i OECD sin gjennomgang av høgre utdanning ( Thematic Review of Higher Education). Målet med gjennomgangen er å undersøkje korleis høgre utdanning kan medverke til å nå økonomiske og sosiale mål for samfunnet. Landrapporten frå Noreg var ferdig i 2005, og OECDs rapport om Noreg vil bli offentleggjort hausten 2006. Heile gjennomgangen er venta å bli ferdig i 2007. I rapporten om Noreg gir OECD råd på dei fleste områda av relevans for høgre utdanning, alt frå institusjons­struktur og organisering til sosiale og regionale spørsmål. Departementet vurderer nærmare oppfølging av rapporten, og vil samstundes sjå desse resultata i lys av Stjernø-utvalet sine anbefalingar.

Kvalitet i utdanninga

Kvalitetssikringssystem er no etablerte ved alle statlege og private institusjonar for høgre utdanning, jf. ovanfor. NOKUT har evaluert kvalitetssikringssystema ved ei rekkje institusjonar, og det er laga ein plan for vidare sakkunnig vurdering av kvalitets­sikringssystema for alle institusjonane i ein seksårig syklus. NOKUT reknar med å avslutte den første syklusen i 2007. Departementet vil følgje nøye med på arbeidet til institusjonane på dette feltet i åra som kjem. Sjå omtale av det internasjonale arbeidet med kvalitetssikringssystem seinare.

Resultatet av revideringa av akkrediteringa av alle sjukepleiarutdanningane og to masterstudium i sjukepleiarvitskap vart gjort kjent i november 2005. Dei to masterstudia i sjukepleiarvitskap vart reakkrediterte. 30 av 31 sjukepleiarutdanningar vart i utgangspunktet ikkje reakkrediterte, og institusjonane har fått to år på seg for å rette opp manglane. Hovudproblemet er manglande førstestillingskompetanse i fagmiljøa. Det er løyvd 11,9 mill. kroner til kompetansehevingstiltak for å hjelpe institusjonane med å nå krava. Vidare har NOKUT sett i gang ein revisjon av akkreditering av dei femårige masterstudia og doktorutdanningane i farmasi, odontologi og juss. Departementet har i 2006 bede NOKUT starte ei evaluering av fagmiljøa som tilbyr ingeniørutdanning etter rammeplanen av 1. desember 2005. Målsetjinga er å fremme kvalitet og relevans ved desse utdanningane. Sluttdato for evalueringa er sett til 1. juni 2008.

Kunnskapsdepartementet har i 2006 endra bruken av midlane til praksisrettleiing til høgskolane, sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet. Rammeplanane har ved dei siste revisjonane blitt stuttare, mindre detaljerte og meir retta inn mot læringsmål. Departementet vil revidere rammeplanen for sjukepleiarutdanninga for å tilpasse føresegnene om praksis til ei helseteneste i rask endring. Revisjonen vil tre i kraft frå hausten 2007.

Ved at løyvinga til dei tidlegare oppdragsfinansierte vidareutdanningane i sjukepleie (ABIOK-utdanningane) no er førte over til utdannings­institusjonane, er det lagt betre til rette for kontinuitet i opptaket og kompetanseheving av undervisningspersonalet. Overføringa frå Helse- og omsorgsdepartementet er på 65 mill. kroner.

Utdanningskapasitet

Kapasiteten i høgre utdanning er dimensjonert slik at om lag halvparten av årskulla kan ta høgre utdanning. Den einskilde institusjonen har ansvar for å utnytte den studiekapasiteten det er gitt løyving til. Dersom institusjonar over tid har uutnytta kapasitet, vil departementet vurdere omfordeling av ressursar mellom institusjonar.

Tal frå Samordna opptak syner ein svak nedgang (2,2 pst.) i talet på søkjarar frå 2005 til 2006. I alt søkte 94 200 om opptak i 2006. Av desse søkte 4 414 personar om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Dette er og ein reduksjon i høve til 2005. Utdanningsområda lærar- og lektorutdanning har størst framgang i talet på førsteprioritetssøkjarar med 14,6 pst. Allmennlærarutdanninga har ein framgang på 5,1 pst. og er tilbake på det søkjarnivået utdanninga hadde før det vart innført skjerpa opptakskrav. Talet på søkjarar til førskole­lærarutdanninga går fram heile 32 pst. i høve til mai 2005. Teknologifag, ingeniørfag og arkitektur har ein auke på 10,7 pst. Matematikk og naturfag har ein tilbakegang på 8,1 pst.

I 2005 var det registrert 195 190 studentar. Dette er ein svak auke frå 2004, jf. tabell 2.5–2.7 i Vedlegg 2. Auken kom i all hovudsak ved dei statlege høgskolane. I tillegg fekk om lag 13 000 no­rske studentar støtte frå Statens lånekasse for utdanning for å ta heile gradsutdanninga i utlandet i studieåret 2005–06, sjå kategori 07.80. Tildelt skolepengestøtte og lån til skolepengar utgjorde om lag 527 mill. kroner. Noreg er såleis ein stor importør av utdanning. Tal på kandidatar ved universitet og høgskolar er på same nivå som i 2005.

Ein ser no ein viss tendens til at kvinner i større grad søkjer tradisjonelt mannsdominerte utdanningar, mens det motsette ikkje er tilfellet. Dette blir omtalt i ein rapport om det kjønnsdelte arbeidsliv frå Institutt for samfunnsforskning. Samtidig er kvinner klart overrepresenterte i utdanningar innanfor omsorg og undervisning, medan menn er i fleirtal i utdanningane innanfor teknologifag. Den skeive kjønnsdelinga er størst i helsefaga, sjå tabell 2.15 i Vedlegg 2. Innnanfor førskolelærarutdanninga er det òg skeiv kjønnsdeling. Talet på menn som fekk tilbod om studieplass, var på om lag 15 pst. i 2005 og 2006. Regjeringa har som mål å auke talet på menn i barnehagane. For å nå målet må mellom anna rekrutteringa av menn til førskolelærarutdanninga bli betre og talet på menn som gjennomførar utdanninga bli høgre. Også ved lærarutdanningane er det ei skeiv kjønnsdeling. Menn er i fleirtal innanfor teknologiske studium. Innan realfag utgjer kvinnelege søkjarar omlag 50 pst. av dei som har fått tilbod om studieplass i 2006. Samstundes utgjer kvinnedelen blant primærsøkjarar til sivilingeniørstudiet 26,8 pst. og til ingeniørstudiet om lag 14 pst.

Lisboa-strategien frå 2000 har som mål å gjere EU til verdas mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innan 2010. Noreg tek del i Lisboa-strategien. Eit av måla i Lisboa-strategien er å auke talet på kandidatar i matematikk og realfag med minst 15 pst. innan 2010, og samtidig redusere ubalansen mellom kvinner og menn.

Det er utarbeidd ein ny strategi for styrking av realfaga for perioden 2006–09. Regjeringa legg i denne strategien langt sterkare vekt på samarbeid med nærings- og arbeidsliv enn tidlegare. Det er eit overordna mål at norsk arbeidsliv får tilført den realfaglege kompetansen det er behov for. For å styrke kontakten mellom utdanning og nærings-/arbeidsliv er det i 2006 for første gong etablert eit toppforum, ein fast nasjonal møteplass mellom Regjering, næringsliv og utdanningssektor for å følgje utviklinga i realfaga, styrke samarbeidet og foreslå tiltak. Tiltaka i strategien vil bli vidareutvikla årleg.

Innanfor høgre utdanning er det viktig å auke rekrutteringa til dei matematiske, naturvitskaplege og teknologiske studia, mellom anna ved satsinga på Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitskaplege og teknologiske fag (RENATE), sjå kap. 281 for nærmare omtale. Ei kartlegging som RENATE har gjennomført, syner at forkurs i 2006 har mykje å seie for rekrutteringa til ingeniørutdanninga. Auken på 4,1 mill. kroner til forkurs vil derfor verte ført vidare i 2007. Via høgskolane i Gjøvik og Hedmark er det i tillegg løyvd kr 300 000 til forkurs lagd til rette for kvinner ved Kvinneuniversitetet. Det er gitt tilsegn om midlar i 2007. Departementet vil òg vurdere å utvikle vidare ordningane med forkurs og forsøksordning med opptak til utdanninga med grunnlag i relevant fagutdanning. 2- og 3-årig ingeniørutdanning skal evaluerast, og rekrutteringstiltaka vil få ein sterkare kvinneprofil, sjå også omtale under programkategori 07.20 og kap. 226. Som ledd i resultatoppfølginga har NIFU STEP evaluert ordninga med tilleggspoeng for fordjuping i realfag i vidaregåande opplæring. Undersøkinga syner at det førebels er vanskeleg å sjå effektar av ordninga.

Det er framleis lågare utdanningsnivå blant innvandrarar enn i befolkninga elles, men det er store skilnader mellom dei ulike innvandrargruppene. Det er ei positiv utvikling for utdanningsnivået til andre-generasjons innvandrarar. Av dei som fullfører vidaregåande opplæring med studiekompetanse, ligg studiefrekvensen på om lag same nivå som befolkninga elles. Fråfallet i studietida er litt høgre enn i befolkninga elles.

Regjeringa ønskjer å auke utdanningsnivået blant ungdom med innvandrar­bakgrunn og arbeide for at dei kjenner til og vel det same breie fagtilbodet som andre. Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo har blant anna drive med systematisk informasjon og motivasjonsarbeid og prøvd ut metodar for å leggje studia til rette og motverke fråfall. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har fått ansvaret for å sjå til at røynsler frå slike tiltak er tilgjengelege for alle høgre utdanningsinstitusjonar.

Ni høgskolar samarbeider om ei felles ramme for bachelorstudium for å vidarekvalifisere minoritetsspråklege som lærarar. Dette tilbodet tek i bruk fjernundervisning og er organisert slik at det når store delar av landet. Saman med ei stipendordning for minoritetsspråklege som arbeider i barnehage eller skole utan formell kompetanse for tilsetjing, vil dette gi mange skolar kompetente lærarar med innsikt i dei utfordringane norsk skole har i møtet med elevar med anna språkleg og kulturell bakgrunn.

I handsaminga av Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005) gjorde Stortinget følgjande vedtak, jf. Oppmodingsvedtak nr. 153, 13. desember 2004:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet har motteke ein rapport om behovet for etablering av kiropraktikarutdanning i Noreg. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid vurdere oppfølging av rapporten.

Nettverket Midt i Norden er eit nettverk av studiesentra i Noreg. Nettverket har som formål å gi folk i distrikta like god tilgang til høgre utdanning og livslang læring som folk har i byane.

Ein fleksibel, desentralisert høgskolestruktur sikrast best gjennom at institusjonane sjølv prioriterer kva for og kor slike tilbod skal finne stad. Dagens høgskolestruktur er forholdsvis desentralisert, og ein rekke statlege høgskolar tilbyr studieprogram på desentraliserte studiestader. Disse studiestadene er ein viktig del av utdanningstilbodet i distrikta, og for mange av høgskolane utgjør slike desentaliserte studiestader eit rekrutteringspotensial av stor tyding. Desentralisert utdanning kan likevel innebere meirkostanader for institusjonane, og på bakgrunn av dette er løyvinga på 16,7 mill. kroner til desentraliserte utdanningstilbod foreslått vidareført, jf. omtale i kategoriinnleiinga og under kap. 271, 272, 275 og 281.

På bakgrunn av dette foreslår departementet at det ikkje løyvast midlar til Nettverket Midt i Norden i 2007.

Styring av kapasitet for einskilde utdanningar

Departementet stiller aktivitetskrav ved nokre utdanningar, medan det for kunsthøgskolane blir sett måltal for studentar og kandidatar, jf. tabell 2.22 i Vedlegg 2. Årsaka er at kunsthøgskolane ikkje er inkluderte i finansieringssystemet.

Det er naudsynt å sikre tilgong på kandidatar innanfor yrke som er viktige for Noreg. Dei fleste helsefagutdanningane har aktivitetskrav. Krava er innfridde med unntak for fysioterapi, tannteknikk, medisin og psykologi, men resultata der ligg tett oppunder krava. Departementet legg til grunn at opptaksnivået for realfags- og ingeniørutdanningane blir halde på minst same nivå som tidlegare. Opptaket til ingeniørutdanningane er ikkje så høgt som ønskeleg, til tross for at opptaket i 2005 var noko høgre enn i 2004, jf. tabell 2.15 i Vedlegg 2.

Som i 2006 blir det ikkje stilt aktivitetskrav for allmenn- og førskolelærarutdanningane i 2007. Institusjonane må primært disponere eventuell ledig kapasitet på dette området til ulike grunnutdanningar for lærarar eller til vidareutdanning av lærarar i sentrale skolefag. Departementet vil følgje nøye med på rekrutteringa til grunnutdanninga av lærarar ved kvar enkelt institusjon.

Aktivitetskrava for 2007–08 er vidareført frå 2006–07. Sjå også tabell 2.34 i Vedlegg 2.

Kompetanseutvikling av lærarar

Universitet og høgskolar har i 2005 og 2006 arbeidd for å fremme kompetanseutvikling av lærarar, instruktørar og skoleleiarar som følgjer av Kunnskapsløftet, jf. kap. 226. Institusjonane har på regionalt nivå inngått samarbeid og nettverk med skoleeigarar og Fylkesmannen. Dette skal gi relevante, fleksible og praksisnære kompetansetilbod av høg kvalitet som er tilpassa reforma i grunnopplæringa og behova i sektoren. Utdanningsdirektoratet, KS, lærarorganisasjonane og Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærarutdanning er sentrale partnarar i det vidare arbeidet. Departementet tildelte 2 mill. kroner til institusjonar som gir lærarutdanning i 2005. Midlane vart nytta til å arrangere regionale konferansar for tilsette i lærarutdanninga om Kunnskapsløftet og konsekvensar for lærarutdanninga og ny rammeplan for barnehagen.

NOKUT leverte sluttrapporten frå evalueringa av allmennlærarutdanninga i september 2006. Panelet som evaluerte allmennlærarutdanninga peiker på ei rad utfordringar på heilt sentrale kvalitetsindikatorar i utdanninga. Dei fleste av desse må institusjonane sjølve ta tak i. Det gjeld m.a. kravnivået i studiet, studentvurdering, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til studentane. Vidare er panelet kritisk eller spørjande til måten lærarutdanninga er organisert på og styrt internt i høgskolane. Også dette er spørsmål høgskolane må ta opp i organisasjonen. Eit hovudområde for kritikk frå panelet er lærarprofesjonaliteten hos kandidatane, at opplæringa ikkje er tilstrekkeleg praksisnær, at det er for dårleg kontakt mellom lærarutdanningsmiljøa og skolen, uklar eller fragmentert forankring av ansvaret for praksisopplæringa og svak samanheng mellom teori, fagdidaktikk, praksis og forsking. Lærarutdanninga må vere kunnskapsbasert, men òg yrkesnær og relevant for skole og barnehage. Her ligg det store utfordringar som kvart lærarutdanningsmiljø må ta tak i og finne ei løysing på.

Departementet vil på nasjonalt nivå særleg prioritere tiltak retta mot tilhøvet mellom utdanning og yrkesutøving. Innanfor ei samla ramme på 36,7 mill. kroner på kap. 281 til ulike tiltak innafor lærarutdanning i 2007 gjeld om lag 11 mill. kroner nye utviklingsprosjekt. Saman med relevante aktørar vil departementet setje i gang to typar pilotprosjekt: den eine typen for å utvikle nye modellar for kontakt og samhandling mellom skole-/barnehageeigarar og lærarutdanningsinstitusjonane på eit breitt felt av felles oppgåver; det andre for å få opp gode organisasjonsmodellar for praksis, der ansvars- og samarbeidsrelasjonar er klare. Før ein set i verk utviklingsprosjekt i praksis, vil det vere ønskjeleg å hente inn kunnskap om korleis øvingslæraravtalane blir praktiserte, og om kvalitet og finansiering. Også dette arbeidet må gjerast saman med samarbeidspartane.

Noregs forskingsråd har arbeidd med eit fireårig yrkesretta FoU-program. Midlar til programmet vart utlyste i 2006, og det har vore stor interesse frå fagmiljøa. Det vart fordelt 52,2 mill. kroner til ti prosjekt. Det blir òg planlagt ei tilsvarande satsing på barnehagesektoren, sjå omtale under kategori 07.30.

Departementet har gitt støtte til årlege konferansar om praksisretta FoU-arbeid i dei siste fire åra for dei som arbeider med lærarutdanning.

Kunnskapsdepartementet har støtta utviklinga av eit nytt kurs for lærarar i lærarutdanninga som blir tilbode av NTNU frå 2006. Målet er å styrkje praksisdimensjonen i lærarutdanninga ved å bringe saman lærarar i praksisskole og høgskole/universitet i eit felles studieopplegg. Kurset vil kombinere relevant teori med praktiske erfaringar og utviklingsarbeid. Det vil også medføre internasjonalt samarbeid.

Gjennomføring av studia

Gjennomføring av studia på normert tid og mindre fråfall undervegs i studia er viktig både for den einskilde studenten og for å betre tilgangen på arbeidskraft.

Ved mange utdanningar har låg gjennomføring vore eit problem. Fleire rapportar synar at mange studentar bruker få timar i veka på studia i høve til kva ein bør vente i fulltidsstudium. Undersøkingane viser òg at det er stor skilnad i tidsbruk me­llom dei ulike faga. Kvalitetsreforma skal leggje til rette for at studentane gjennomfører studia på normert tid. Høg fagleg kvalitet, nye lærings- og vurderingsformer, auka undervisningsmengd og betre utnytting av studieterminane er viktige faktorar for å nå dette målet. Endringar i tidsbruk vil bli nærmare undersøkte i evalueringa av Kvalitetsreforma.

I 2005 vart det i snitt avlagt 42 studiepoeng per student i høgre utdanning. Flest studiepoeng, 47,6 studiepoeng per student per år, vart avlagde ved dei vitskaplege høgskolane. Talet for dei statlege høgskolane er 44,9 og 39,1 ved universiteta. Talet for dei private høgskolane er 40,5. Det er ein liten auke i talet på avlagde studiepoeng per student når ein ser på alle institusjonane under eitt.

Internasjonalisering

Kvalitetsreforma legg til rette for at dei uteksaminerte kandidatane er kvalifiserte for eit stadig meir internasjonalt og fleirkulturelt samfunns- og næringsliv. Internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid er i tillegg eit sentralt satsingsområde for norsk bistandsarbeid. Aktiv deltaking i internasjonale utdannings- og forskingsprogram og institusjonsavtalar med partnarinstitusjonar i andre land er sentrale verkemiddel for å auke internasjonalt samarbeid, sjå òg omtale under kategori 07.70. Like viktig er deltaking i Bologna-prosessen, Lisboa-prosessen, Nordisk Ministerråd, OECD, UNESCO og andre internasjonale fora.

Noreg tek del i Bologna-prosessen saman med dei aller fleste landa i Europa (i alt deltek 45 land). Prosessen har som mål å skape eit felles europeisk område for høgre utdanning innan 2010. Den fjerde ministerkonferansen i prosessen, som vart halden i Bergen i mai 2005, gjorde vedtak som inneber at viktige element i eit slikt felles område no er på plass. Eit overordna europeisk rammeverk for kvalifikasjonar i høgre utdanning vart vedteke, og landa forplikta seg til å utvikle nasjonale rammeverk som byggjer opp under det. Dermed blir det lettare å ta med seg kvalifikasjonar over landegrensene. Dette kjem i tillegg til eksisterande instrument for godkjenning, først og fremst Lisboa-konvensjonen, og byggjer vidare på arbeidet med å harmonisere gradsstrukturen i høgre utdanning i dei ulike landa. Eit anna viktig vedtak gjaldt felles europeiske retningslinjer og standardar for kvalitetssikring i høgre utdanning. Vidare vart det vedteke å setje ned arbeidsgrupper for å framskaffe data om arbeids- og levekåra til studentane og om studentmobilitet som ledd i å styrkje den sosiale dimensjonen i prosessen.

Etter norsk initiativ vedtok ministrane å styrkje samarbeidet mellom Bologna-prosessen og andre delar av verda. Ein arbeider med å utvikle ein strategi for korleis dette kan gjerast, og Noreg leier dette arbeidet. I den samanhengen vart det arrangert eit seminar i Oslo i september 2006 med om lag 150 deltakarar frå heile verda. Mellom anna som følgje av Kvalitetsreforma er Noreg eitt av dei landa som har komme lengst i å nå hovudmåla for prosessen. Eit viktig tema på den neste ministerkonferansen i London i mai 2007 vil vere korleis det europeiske samarbeidet om høgre utdanning skal førast vidare etter 2010.

I løpet av 2005 vedtok både OECD og UNESCO felles retningslinjer for kvalitet i transnasjonal høgre utdanning (Guidelines for quality provisions in cross-border higher education). Departementet vil følgje opp dette arbeidet i ulike internasjonale fora.

Auka aktivitetsnivå i det internasjonale utdannings- og forskingssamarbeidet er viktig for kvaliteten i norsk høgre utdanning og forsking, sjå òg kategori 07.70. Lærestadene har utvikla eigne planar for det internasjonale arbeidet. Dei fleste har eigne einingar med ansvar for feltet, og mange samarbeidsavtalar med institusjonar i andre land. Det blir òg lagt vekt på å utvikle studietilbod spesielt retta mot innreisande studentar. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) skal vere til hjelp for lærestadene i dette arbeidet og vitja derfor alle universiteta og høgskolane i 2005. Fleire institusjonar klarar likevel enno ikkje å sikre alle studentar som ønskjer det, eit studieopphald i utlandet.

Det er ein samla auke i talet på studentar som har reist ut i 2005 samanlikna med dei siste åra, jf. tabell 2.23 i Vedlegg 2. Det har vore vekst i talet på innreisande studentar ved universiteta. Ved dei statlege høgskolane og ved dei vitskaplege høgskolane har det vore nedgang i talet på innreisande studentar samanlikna med 2004.

Særleg viktig er det at det blir lagt til rette for at unge forskarar tidleg i karrieren knyter internasjonale kontaktar. Talet på utreisande tilsette var mykje høgre i 2005 enn i 2004, og det var også fleire innreisande i same periode. Dette er ei positiv utvikling.

I 2004 la departementet fram ein strategiplan for forskingssamarbeid med Nord-Amerika, og i juni 2006 gjorde ei nasjonal arbeidsgruppe framlegg om ein liknande satsingsplan for utdanningssamarbeid. Kunnskapsdepartementet tek sikte på å leggje fram ein endeleg plan rundt årsskiftet 2006–07.

Gjennom EØS-avtalen tek Noreg del i EU-programma på utdannings- og forskingsområdet. Programma er viktige for den faglege utviklinga ved universiteta og høgskolane. For omtale av utdanningsprogramma Sokrates og Erasmus Mundus, sjå kap. 281 post 73. For omtale av Leonardo da Vinci, Cedefop og Europass, sjå kap. 225 post 72. For omtale av EUs nye handlingsprogram for livslang læring for perioden 2007–13, sjå kap. 252 post 70. Forskingssamarbeidet i EU er omtalt under kategori 07.70.

Gjennom verksemda i Nordisk Ministerråd og rådgivingsgruppa for høgre utdanning (HØGUT) under rådet er det eit omfattande nordisk samarbeid om høgre utdanning og forsking. Kjerneaktivitetar er knytte til Nordplus, til arbeidet for gjensidig nordisk godkjenning av høgre utdanning (Reykjavikerklæringa) og til nordisk avtale om tilgjenge til høgre utdanning. Denne avtalen vart drøfta på ministermøtet 1. september i år. Dei nordiske utdanningsministrane tek sikte på å forlengje avtalen formelt for nye tre år på neste ministermøte i november 2006. På utdanningssida er det sett i gang eit pilotarbeid for å utvikle felles nordiske mastergradar, med sikte på utlysing av prosjektet ved årsskiftet. I 2006 har Noreg formannskapet i Nordisk Ministerråd, og legg opp til å føre vidare nordisk-arktisk samarbeid på utdannings- og forskingsområdet mellom anna ved å leie ei arktisk arbeidsgruppe med dei åtte medlemslanda i Arktisk råd.

Universitet og høgskolar vil spele ei sentral rolle i nordområdestrategien til Regjeringa. Utdanning og forsking er nøkkelen til god samfunnsutvikling og styrkt ressursforvaltning. Det er naudsynt med eit felles kunnskapsgrunnlag for at det felles ansvaret for nordområda skal forvaltast på ein god måte. Dette skal utviklast i samarbeid med institusjonar i nabolanda våre, mellom anna gjennom eit styrkt samarbeid med Russland. Norske aktivitetar under Arktisk universitet skal òg tilretteleggjast for å følgje opp ambisjonane i strategien.

Godkjenning av utanlandsk utdanning

Regjeringa vil gjere det enklare og raskare å få godkjent høgre utdanning som er teken i andre land. Mange innvandrarar med høg utdanning opplever at det er vanskeleg å få godkjent den utdanninga dei har med seg frå utlandet. Dette representerer ei barriere for at arbeidsgivarar og samfunnet skal kunne dra nytte av kompetansen deira. Det er viktig at innvandrarar raskt får innpass i arbeidslivet slik at ressursane deira kjem til nytte, og dei kan bli inkluderte i samfunnet.

Kunnskapsdepartementet har nedsett eit utval som skal greie ut problemstillingar knytte til dagens system for godkjenning og godskriving av høgre utdanning i Noreg. Utvalet skal mellom anna foreslå tiltak som kan gjere saksbehandlinga enklare, raskare og meir brukarvennleg, og samtidig sikre at ho er rettferdig. Utvalet skal spesielt vurdere behov for endringar som kan medverke til betre integrering av innvandrarar i den norske arbeidsmarknaden. Utvalet skal levere innstillinga si innan 1. desember 2006.

Om regelverk og undervisningskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar

Dei overordna måla for den resultatbaserte undervisningsfinansieringa er å premiere dei institusjonane som er prega av kvalitet, og som får studentane til å lykkast. Finansieringssystemet legg òg til rette for at institusjonane kan omstille kapasitet raskare og gi tilbod om dei studia som møter studieønske eller dei behova samfunnet har for arbeidskraft. For 2007 utgjer undervisningskomponenten om lag 25 pst. av total løyving for sektoren samla. Kvalitetsreformevalueringa vil inkludere ei evaluering av finansieringssystemet, og departementet vil mellom anna leggje denne til grunn for vidare oppfølging. For nærmare omtale av finansieringssystemet, sjå St.prp. nr. 1 (2002–2003) for Utdannings- og forskingsdepartementet.

Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskolar er eit felles rammeverk for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar når det gjeld faglege fullmakter, kvalitetssikring av utdanningstilbod og rettar og plikter for studentane. Dette skal sikre kvaliteten på utdanninga ved alle utdanningsinstitusjonar, både statlege og private.

Departementet har gått gjennom sentrale forskrifter med sikte på å forenkle og oppdatere det samla regelverket under lova. Departementet har samla reglane om opptak av søkjarar til høgre utdanning i ei forskrift. Endringar i vidaregåande opplæring, jf. Kunnskapsløftet, fører til at fagkrav i generell studiekompetanse må endrast, og departementet har derfor sett i gang arbeidet med å gå gjennom opptaksforskrifta.

Mål: Universitet og høgskolar skal oppnå resultat av høg internasjonal kvalitet i forsking og i fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid

I samband med handsaminga av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, sjå Innst. S. nr. 232 (2004–2005), ga Stortinget støtte til at styrking av grunnforskinga er eitt av tre prioriteringsområde. Forskinga skal vere prega av kvalitet i breidda med nokre spissmiljø, ho skal vere samansett og ha eit stort mangfald, omfatte disiplinbasert og tverrfagleg forsking. Ho skal òg vere original og solid og omfatte både forsking prega av vitehug og forsking med konkrete formål.

Høgre utdanning i Noreg med universitet, vitskaplege høgskolar og høgskolar sikrar arbeidsdeling og tilrettelegging for god flyt av studentar, tilsette og ikkje minst kunnskap og forsking mellom dei ulike institusjonane.

Universiteta er berebjelken i kunnskaps- og forskingsnasjonen Noreg. Gjennom universiteta sikrar ein fagleg breidd, forskingsmessig djupn, forskarutdanning og vekt på innovasjon. Universiteta har hovudansvaret for og utførar det meste av den akademiske grunnforskinga i Noreg. Fleire sentre for framifrå forsking er etablerte for å styrkje langsiktig grunnforsking på høgt internasjonalt nivå og heve kvaliteten på norsk forsking, sjå omtale under kategori 07.70.

Universiteta i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim har store natur- og kulturmuseumseiningar. Dei vitskaplege samlingane dannar basis for forsking, undervisning og formidling innanfor mange fagområde. Dei skal mellom anna opplyse allmenta gjennom utstillingar, forelesingar og andre formidlingstiltak. Dei kulturhistoriske museumseiningane er viktige aktørar i det arkeologiske forvaltningsarbeidet, medan dei naturhistoriske samlingane er viktige kjelder for naturvitskapleg forsking. Dei har også ei viktig rolle som artsdatabank og miljøarkiv. Sjå nærmare omtale av Artsdatabanken under kap. 281.

Dei vitskaplege høgskolane er profesjonsorienterte, men med ei klar forskings- og teoretisk forankring. Denne kombinasjonen gjer at desse institusjonane har nokre av dei mest populære studia, og dei har ein sentral posisjon i fag- og yrkesmiljøa sine.

Gjennom forskingsbasert undervisning sikrar høgskolane at Noreg får høgt kompetent personell til dømes innanfor ingeniør-, helse- og læraryrka. Kunsthøgskolane har ei tilsvarande rolle i høve til dei kunstnarlege profesjonane. Dei har òg ansvar for utvikling av og forankring i kunstnarleg utøving, utviklingsarbeid og forsking. Utviklings- og innovasjonsorientering saman med forankring i regionane gjer høgskolane til eit særs viktig fundament i det kunnskapsbaserte samfunnet i dag og i framtida.

Fagevalueringane i regi av Noregs forskingsråd syner at norske universitet har vore prega av for svak fagleg leiing og manglande langsiktig planlegging for å styre ressursfordelinga. Mobiliteten er for låg, både innanfor Noreg og internasjonalt. Ei rekkje fag har stor bruk for internasjonalt leiande forskarar som kan vere drivkraft for å få fram den faglege kvaliteten ved institusjonane. Sjå nærmare omtale under kategori 07.70.

Gjennom forskingsevalueringar og betre oversikt over vitskapleg publisering har institusjonane fått auka kunnskap om kvaliteten på forskinga ved sin eigen institusjon. Institusjonane er òg i ferd med å styrkje samarbeidet med andre institusjonar i sektoren, både nasjonalt og internasjonalt, og dei knyter tettare kontaktar med arbeids- og næringsliv. Internasjonalt samarbeid og EUs rammeprogram for forsking er viktig for å sikre og betre kvaliteten i det faglege arbeidet.

Regjeringa vil styrkje dei regionale komiteane for medisinsk forskingsetikk (REK). Komiteane er organiserte etter helseregion, men universiteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har forvaltningsansvaret, inkludert ansvar for infrastruktur. Arbeidsmengda for komiteane har auka kraftig dei siste åra. Frå 1. juli 2006 vart det derfor oppretta ein ny komité i region sør, og departementet foreslår å auke løyvingane til REK-systemet med til saman 7,1 mill. kroner i 2007, jf. også omtale under kategori 07.70. Midlane skal nyttast til å opprette ein ny komité i region aust, innføring av ein nasjonal fordelingsfunksjon og frikjøpsordningar for leiarane. Departementet vil komme attende til korleis forvaltningsansvaret for komiteane skal organiserast, seinast i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Departementet oppnemnde hausten 2005 eit utval for akademisk fridom. Utvalet er ei oppfølging av Stortingets behandling av ny lov om universitet og høgskolar, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005). Stortinget bad da departementet greie ut problemstillingar kring behovet og høve til å lovfeste den akademiske fridommen for kvar enkelt tilsett i undervisnings- og forskarstilling. Utvalet leverte ei utgreiing 2. oktober 2006. Utvalet meiner det er gode grunnar til å lovfeste individuell akademisk fridom. Utgreiinga skal ut på høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om oppfølging.

Forskingsomfang

Tal frå NIFU STEP viser at dei totale utgiftene til forsking og utviklingsarbeid ved universitet og høgskolar var på 8,6 mrd. kroner i 2005 mot 6,3 mrd. kroner i 2001. Tal for FoU-midlane som er løyvde over statsbudsjettet, utanom inntekter frå oppdrag, syner at universiteta og høgskolane som primærmottakarar fekk løyvd om lag 5,7 mrd. k­roner i 2005 mot om lag 4,2 mrd. kroner i 2001.

Publiseringsaktiviteten har auka jamt frå nittiåra. Målt som talet på artiklar publiserte per 1 000 innbyggjarar ligg Noreg framfor land som USA, Tyskland og Japan, men kjem dårlegare ut enn dei andre nordiske landa. Ein indikasjon på kvaliteten på artiklane er talet på siteringar i høve til verdsgjennomsnittet. Dette aukar raskare i Noreg enn i dei andre nordiske landa, og norske artiklar ligg no på same nivå som svenske og finske.

Det er klare skilnader i publiseringsaktiviteten mellom forskjellige institusjonskategoriar, men òg innanfor same kategori. Som venta publiserer universiteta flest artiklar. Universitetet i Stavanger (UiS) har mange profesjonsfagmiljø som ikkje berre publiserer vitskaplege artiklar, men også utførar utviklingsarbeid i samband med profesjonsfeltet. UiS ligg derfor i ei mellomstilling, men også UiS har auka publiseringa monaleg i 2005. Det er ein aukande publiseringsaktivitet i høgskolesektoren.

Forskarutdanning

Regjeringa har som mål å utdanne 1 100 doktorandar årleg, i tråd med mål sett i St.meld. nr. 35 (2001–2002) om rekruttering til undervisnings- og forskarstillingar. Målet omfattar alle doktorander, uavhengig av finansieringskjelde og tilsettingsstad. For åra 2002 til 2006 er det til saman løyvd midlar til oppretting av i overkant av 1 000 nye stipendiatstillingar finansierte over grunnbudsjetta til universitet og høgskolar, jf. nærmare omtale i budsjettforslag for dei einskilde åra.

Tabell 2.25 i Vedlegg 2 gir oversikt over talet på avlagde doktorgradar fordelte på universitet og høgskolar i perioden 1996–2005. I 2005 var det 855 kandidatar som tok doktorgraden mot 782 i 2004. Talet på avlagde doktorgradar var 42 pst. høgre i 2005 enn i 1996. Sjølv om talet på doktorgradar aukar, er fullføringsgraden framleis for låg og gjennomføringstida i doktorgradsutdanninga framleis for lang. For å nå Regjeringas mål må dette bli betre. Kvinner utgjer 40 pst. av doktorandane. Tabell 2.26 i Vedlegg 2 har oversikt over oppnådde doktorgradar etter fagområde og kjønn i 1995 og 2005. Samfunnsvitskap, humaniora, landbruksvitskap/veterinærmedisin og medisin er no fag med rimeleg kjønnsbalanse på rekrutteringsnivå. Innanfor matematisk-naturvitskaplege fag vart kjønnsbalansen betre i perioden 1995–2005, men er framleis skeiv. Prosentdelen kvinner innanfor teknologifag er låg, og er også redusert samanlikna med 1995.

Universitet og høgskolar har hovudansvaret for å auke talet på stipendiatstillingar. Noregs forskingsråd har hovudansvaret for å auke talet på postdoktorstillingar og utover dette halde finansieringa av stipendiatstillingar på minimum nivået i dag. Institusjonar med rett til å tildele graden ph.d. kan nytte postdoktorstillinga der dei finn det naudsynt.

Teknologi og realfag er prioriterte ved at institusjonar med tyngd innanfor naturvitskap og teknologi var spesielt tilgodesette ved fordeling av dei 350 stipendiatstillingane som vart løyvde i budsjettet for 2006. Det er lagt inn heilårsverknad for desse stillingane i budsjettet for 2007.

Noregs forskingsråd har saman med universitets- og høgskolerådet greidd ut ei ordning med nasjonale forskarskolar. Departementet arbeider med å følgje opp denne utgreiinga.

Forskingsrådet er i ferd med å utarbeide ei ordning med nærings-ph.d. på oppdrag frå departementet. Målet med ei slik ordning er å styrkje samspelet mellom universitet og høgskolar på den eine sida og forskingsinstitutt og næringsliv på den andre, gjennom at forskarutdanninga byggjer på samarbeid mellom fleire partar. Utgreiinga vil liggje føre 1. desember 2006 og skal utformast i samspel med instituttsektor, samfunns- og næringsliv.

Perioden for rekrutteringssatsinga går ut i 2007, jf. St.meld. nr. 35 (2001–2002). Departementet har i samarbeid med Noregs forskingsråd eit prosjekt i regi av NIFU STEP som skal sjå på kva som er oppnådd gjennom satsinga på forskarrekruttering, og korleis vidare satsing bør bli utforma. Departementet førebur ein brei dialog om dette, ikkje berre med universitet og høgskolar, men også med andre partar i samfunns- og næringslivet som treng arbeidstakarar med doktorgrad.

Departementet har sett i verk ein gjennomgang av FoU-resultata ved statlege høgskolar, som varsla i budsjettproposisjonen for 2005. Formålet er mellom anna å undersøkje om satsinga på doktorgradsutdanning ved høgskolane har vore vellykka. I samband med dette har NIFU STEP fått i oppdrag å analysere FoU-situasjonen ved høgskolane nærmare. NIFU STEP skal levere rapporten hausten 2006.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Regjeringa har som mål å auke internasjonaliseringa av forskinga. Universitet og høgskolar har omfattande samarbeid gjennom internasjonale organisasjonar, større internasjonale fellessatsingar og program, samt gjennom bilaterale avtalar. Internasjonal sampublisering aukar. I 2005 hadde meir enn halvparten av dei norske vitskaplege publikasjonane også ein forfattaradresse i andre land. Talet på artiklar med utanlandske medforfattarar har sidan åttiåra auka dobbelt så raskt som talet på artiklar utan. Om lag 20 pst. av doktorgradane i Noreg blir avlagde av utanlandske statsborgarar.

Noreg tek med fulle rettar del i EUs sjette rammeprogram for forsking (2002–06). Institusjonane har vore svært aktive i siste fase av det sjette rammeprogrammet. Forskningsrådet sine tal synes at norske universitet og høgskolar per 1. mars 2006 deltok i 223 prosjekt som er innstilte til sluttforhandling om kontrakt. Sjå elles kategori 07.70 om internasjonalt forskingssamarbeid og EUs sjuande rammeprogram.

Om forskingskomponenten i finansieringssystemet for universitet og høgskolar

Dei overordna måla for resultatbasert omfordeling (RBO) av forskingsmidlar er å stimulere til auka forskingsaktivitet og fordele ressursar til miljø som kan dokumentere gode forskingsresultat. RBO inneber å omfordele midlar mellom institusjonane etter oppnådde resultat på utvalde indikatorar. Midlane blir dermed fordelte etter relativ resultatoppnåing.

I samband med budsjettet for 2006 vart det gjort endringar i RBO, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). Indikatorane doktorgradskandidatar, inntekter frå EU og frå Noregs forskingsråd er vidareførte. Samstundes er den nye indikatoren vitskapleg publisering gjort gjeldande for alle institusjonane, med unntak for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Noregs musikkhøgskole. I budsjettet for 2007 er indikatorane for EU-midlar og midlar frå Noregs forskingsråd heller ikkje nytta, da dette er lite eigna mål for forskingsresultat ved desse to institusjonane.

Regjeringa la i budsjettforslaget for 2006 opp til å fase inn endringane som følge av RBO gradvis, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Potten som vart omfordelt, vart derfor halvert, men ein tok sikte på å fase inn resterande midlar i budsjettet for 2007. Midlane vart mellombels lagde inn i den strategiske forskingskomponenten. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringa full innfasing i budsjettet for 2007.

Departementet har sett ned eit utval som skal sjå på om det er mogleg å finne indikatorar for kunstnarleg utviklingsarbeid. Det er Universitets- og høgskolerådet som leier arbeidet, og arbeidsgruppa representerer breidda innanfor fagfeltet. Utvalet tek sikte på å levere si instilling innan utgangen av 2006.

Mål: Universitet og høgskolar skal møte behova i samfunnet og skal spreie og formidle resultat frå forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid

Formidling er ved sida av utdanning og forsking ei av kjerneoppgåvene for utdanningsinstitusjonane, men det har ikkje vore knytt indikatorar til denne delen av aktiviteten til institusjonane i det resultatbaserte finansieringssystemet. Formidling har eit stort mangfald av resultatformer og prosessar, og det er ei utfordrande oppgåve å samle seg om nokre få indikatorar. Kunnskapsdepartementet vil arbeide vidare med ein eigen komponent for formidling. Departementet har sendt eit forslag om formidlingskomponent frå Universitets- og høgskolerådets formidlingsutval på høring.

I mai 2006 sette Regjeringa ned eit utval, Stjernø-utvalet, for å vurdere den vidare utviklinga av norsk høgre utdanning i eit tidsperspektiv på ti til 20 år. Utvalet skal vurdere korleis ein kan sikre at strukturen på universitet og høgskolar i Noreg held fram med å gi god regional balanse i studietilbod og tilgang på kompetanse. Det skal òg vurdere om institusjonane møter dei krava som følgjer av auka internasjonalisering av så vel utdanning som arbeidsliv. Mandatet peiker på at det er naudsynt med fagleg sterke, livskraftige institusjonar med evne til omstilling og fornying og med kvalitativt gode og robuste forskingsmiljø, og sett søkjelyset på den rolla høgre utdanning spelar for samfunnsutviklinga i vid forstand. Samspelet mellom dei høgre utdanningsinstitusjonane og samfunnet ikring står derfor sentralt. Regjeringa sitt mål om å styrkje det regionale universitets- og høgskolesystemet vil vere ein viktig premiss for arbeidet. Utvalet skal leggje fram innstillinga si innan utgangen av 2007.

Museum

Riksrevisjonen har i ein rapport til Stortinget peikt på at fleire av samlingane ikkje vart oppbevarte under gode nok tilhøve, og at styringa, ved universitetsmusea, ikkje var god nok. Sjå Dokument nr. 3:9 (2002–2003).

Kunnskapsdepartementet har i dei siste åra løyvd 72 mill. kroner i ekstraordinære tildelingar til universitetsmusea. Midlane er nytta til å betre magasintilhøva og til sikring, konservering og digitalisering.

Universiteta skal sikre forsvarleg oppbevaring og sikring av museumssamlingane. Universitetsmusea har utarbeidd ein felles metode for registrering av samlingane ved universitetsmusea. Metoden saman med rapportering på mål og resultatindikatorar vil gjere departementet og universiteta betre i stand til å sette gode mål.

Hausten 2004 sette departementet ned eit utval som skulle greie ut rolla til universitetsmusea i den nasjonale museumspolitikken. Utvalet la fram innstillinga NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapettil departementet 31. mars 2006. Utvalet tilrår mellom anna at formidlinga, forskinga og arbeidet med bevaring og digitalt tilgjenge må styrkjast. Utvalet er delt i synet på om universitetsmusea i framtida bør organiserast som universitetseiningar eller som institusjonar med ei friare tilknyting til universiteta. Utgreiinga har vore på høring med frist til Kunnskaps­departementet 1. oktober 2006. Departementet vil følgje opp dette overfor Stortinget. Spørsmål om bygningar vil vere med i ei slik vurdering. Nytt bygg for kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er under utgreiing, sjå tabell 2.37 i Vedlegg 2. I samband med dette blir òg magasinbehov vurdert. Vidare har Universitetet i Bergen gjort ei utgreiing om magasinbehova.

Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv

Universitet og høgskolar skal vere lærestader og forskingsinstitusjonar som tek ansvar for eiga utvikling. Samfunnsrolla til institusjonane har vorte stadig viktigare, og institusjonane må delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv gjennom utdanningssamarbeid, forskingssamarbeid, teknologioverføring og anna formidling, sjå også Del I kap. 1 Hovudprioriteringar.

Universitet og høgskolar samarbeider i aukande grad med samfunns- og næringsliv, om studietilbod, etter- og vidareutdanning, FoU og innovasjon. Universiteta og høgskolane har ulik aktivitet på området, og graden av samarbeid varierer òg er avhengig av fagområde. Institusjonane utviklar strategiar og ulike modellar for å møte utfordringar i eit meir utstrakt samspel med nærings- og samfunnsliv.

Mange universitet og høgskolar har kurstilbod innanfor bedriftsretta område, som t.d. etablerarkunnskap. Fleire av institusjonane har slike kurs som obligatoriske i studieprogram og har eigne gründerskolar. Høgskolane er sentrale bærebjelkar i arbeidet med regional utvikling, og det ser ut som eksterne representantar i institusjonsstyra i mange høve har vore viktige i dette arbeidet.

Noregs forskingsråd, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Innovasjon Noreg har etablert programmet Norwegian Centers of Expertise (NCE) og har i år peikt ut seks nye senter. Universitet og høgskolar medverkar i alle sentra. Målet er å støtte teknologisterke bedrifter og forskingsmiljø som har moglegheiter for vekst basert på innovasjon, og som kan gi ein betre grobotn for nye verksemder og til kommersialisering av nye forskingsidear. Sjå også kap. 552 post 72 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Innovasjon

Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere eit av dei mest nyskapande landa i verda. Det overordna målet er å leggje til rette for auka verdiskaping over heile landet. Utdannings- og forskingspolitikken er sentral i denne politikken fordi menneske, kompetanse og kreativitet er avgjerande for innovasjonsevna i næringslivet.

Auka kommersialisering av forskingsresultat er viktig for å nå ambisjonen til Regjeringa. Kommersialisering av forskingsresultata gir nye idear, nye produkt og nye bedrifter, og er viktig for omstilling av norsk næringsliv. Særleg universiteta arbeider aktivt med kommersialisering av forskingsresultat og har utvikla organisasjonar, system og rutinar og samarbeider nært med sjukehus, helseføretak, næringsliv og andre forskingsmiljø.

FORNY-programmet i Noregs forskingsråd er eit viktig verkemiddel for kommersialisering av forsking. MOBI-programmet er viktig for å mobilisere FoU-relatert innovasjon. Sjå omtale under kategori 07.70.

Regjeringa har sette i verk ei ordning med etablerarstipend for å gjere det lettare for forskarar å flytte seg mellom forsking og arbeidet med kommersialisering av forskingsresultat. Stipendet kan gi lønn for opptil eit år og mellombels permisjon frå stillinga ved universitet, høgskole eller institutt, og gjer det mogleg å bruke heile eller delar av tida til å kartleggje og/eller utvikle det kommersielle potensialet i eit forskingsresultat eller ei oppfinning. Noregs forskingsråd administrerer ordninga.

For å styrkje den langsiktige grunnleggjande forskinga i næringslivet er det sette i gang ei ny ordning kalla Senter for forskingsdriven innovasjon, sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet og kategori 07.70.

Randsoneinstitusjonar

Institusjonane har gjennom Kvalitetsreforma fått større fullmakter til å opprette selskap eller andre einingar i randsona til institusjonen. Slik kan dei medverke til innovasjon og verdiskaping, og i større grad samarbeide med andre institusjonar, lokalt og regionalt arbeidsliv og offentleg forvaltning. Det er eit krav at slik verksemd må vere av fagleg interesse for institusjonane. Institusjonane må ikkje avgrense sjølvstendet sitt i faglege spørsmål, og kan ikkje skilje ut ordinære undervisnings- og forskingsoppgåver. Institusjonane kan berre nytte overskottet frå eksternt finansiert verksemd til kapitalinnskott. Institusjonane kan heller ikkje nytte grunnløyvinga til å subsidiere slik verksemd.

Institusjonane har nytta fullmaktene til å opprette einingar for oppdragsforsking og selskap som skal medverke til kommersialisering av forskingsresultat. Departementet legg til grunn at institusjonane følgjer prinsippa for god eigarstyring og dei overordna krava som er sette til forvalting av eigarinteressene til staten.

Departementet og institusjonar under departementet forvaltar per 31. desember 2005 statlege eigarinteresser i 85 aksjeselskap, jf. tabell 3.5 i St.meld. nr. 3 (2005–2006). Dette er ein auke på 13 frå 31. desember 2004. I perioden har fem selskap vorte avvikla. Staten, ved Kunnskapsdepartementet eller institusjonane, har gjennom aksjeeige eller på annan måte ei dominerande rolle i 31 selskap. For desse selskapa rapporterer departementet særskilt til Riksrevisjonen.

For å sikre at fullmaktene blir forvalta i samsvar med dei krava som følgjer av departementets rundskriv F-35-02, vil departementet gjennomgå heile selskapsporteføljen, og særskilt vurdere formål, avtalar og at prinsipp for god eigarstyring blir etterfølgde. Samstundes tek departementet sikte på ei evaluering og revisjon av regelverket.

Mål: Universitet og høgskolar skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane

Universiteta og høgskolane er kunnskapsverksemder som har eit særleg ansvar for å forvalte humankapital og økonomiske ressursar til beste for samfunnet. Dei tilsette er den viktigaste ressursen institusjonane rår over, og god personalpolitikk og god leiing blir derfor viktig. Det blir på ulike måtar lagt til rette for god leiing og personalpolitikk i sektoren. Lov om universitet og høgskolar opnar for større valfridom når det gjeld organisering av den øvste leiinga ved dei statlege institusjonane.

For å sikre betre rettar for tilsette har Regjeringa i Ot.prp. nr. 79 (2005–2006) gjort framlegg om å oppheve høvet til å tilsetje på åremål i undervisnings- og forskarstilling når vedkommande skal delta i prosjekt. Departementet har forenkla regelverket under universitets- og høgskolelova. Det er fastsett forskrifter om tilsetjing og opprykk i undervisnings- og forskarstillingar (forskrift 9. februar 2006 nr. 0129) og forskrift om vilkår for tilsetjing i stillingar som postdoktor, stipendiat, vitskapleg assistent og spesialistkandidat (forskrift 31. januar 2006 nr. 0102). I denne samanhengen har stipendiatane fått betre sikring ved sjukdom.

Gjennom ei avgjerd i retten har departementet fått støtte for ei tolking av lova som inneber at fordelinga av arbeidstid for vitskapleg tilsette kan delegerast til institusjonane. Dei fleste av fagforeiningane har som tilsvar sagt opp særavtalen om lønns- og arbeidstilhøve, og departementet vurderer no korleis dette skal følgjast opp.

Tabell 2.24 i Vedlegg 2 syner det samla talet på vitskapleg og fagleg tilsette ved statlege institusjonar. Det var i 2005 totalt 15 512 årsverk i undervisnings- og forskarstillingar. Talet på kvinner i undervisnings- og forskarstillingar aukar, og var i 2005 på 41 pst. Talet på kvinner i vitskaplege toppstillingar aukar, men er framleis lågt. Til dømes var 17 pst. av professorane i 2005 kvinner, ein liten auke frå 2004. 32 pst. av dei tilsette i førsteamanuensis-/førstelektorstillinga var kvinner. Det er stor skilnad mellom fagområda. Institusjonane har utarbeidd handlingsplanar for å styrkje likestillingsarbeidet. Komiteen Kvinner i forsking er sett ned for å hjelpe institusjonane med å innlemme likestillingsarbeidet i den langsiktige og strategiske utviklinga av forskingsmiljøa. Komiteen vart oppnemnd i januar 2004 for ei treårsperiode. Tiltaket skal evaluerast i løpet av hausten 2006. Dei har oppretta ein langsiktig nettbasert ressursbank for arbeidet med å fremme likestilling i akademia. Institusjonane har utarbeidd handlingsplanar for å styrkje like­stillings­­arbeidet.

Institusjonane arbeider med heving av den faglege kompetansen for dei tilsette. Spesielt viktig er det at dei tilsette i faglege stillingar ved dei statlege høgskolane får høve til å kvalifisere seg for førstestillingar. Eit fleirtal av høgskolane har utarbeidd førstelektorprogram. Dette tiltaket er spesielt viktig for kvinner, fordi dei er i fleirtal i dei lågare stillingskategoriane.

I samband med omdanninga til forvaltningsorgan med særskilde fullmakter har departementet gjennomført fleire tiltak for å utvikle økonomiforvaltninga ved institusjonane og tilpasse ho til nye prinsipp for føring av rekneskapa. Tilbakemeldingane frå Riksrevisjonen og eigne røynsler i departementet gjennom styringsdialogen syner at det framleis gjenstår utfordringar på fleire område.

Fleire av institusjonane har hatt ein auke i avsetningar til løyvingsfinansiert verksemd som følgje av at planlagde tiltak er førte vidare til kommande budsjettperiode. Departementet har i dialogen med institusjonane understreka det ansvaret styret har for å gjennomføre budsjett i samsvar med føresetnadene for løyvingane.

Departementet har sett i verk fleire tiltak for å få eit klart skilje mellom ekstern- og løyvingsfinansiert verksemd. Sjølv om regelverket og rutinane er på plass, står det att arbeid for å sikre at dei blir etterlevde, og departementet vil framleis følgje opp dette området særskilt.

Departementet legg vekt på at rekneskapen til verksemdene skal avleggjast i rett tid og med tilstrekkeleg kvalitet, og har sett i verk tiltak for å auke kvaliteten i rekneskapsrapporteringa. Desse vil bli førte vidare til kvaliteten er tilfredsstillande.

Når det gjeld offentlege innkjøp, er det enkelte institusjonar som på grunn av manglande innføring eller praksis bryt regelverket. Alle institusjonar skal etablere elektroniske innkjøpstøttesystem, og innkjøpsrutinane må etterlevast.

Mål: Godkjend fagskoleutdanning skal gi studentane kvalitetssikra, fleksible og arbeidsmarknadsretta utdanningstilbod som byggjer på avslutta vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse

Fagskoleutdanning er korte, yrkesretta utdanningar som byggjer på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse og har eit omfang tilsvarande minimum eit halvt studieår og maksimum to studieår. Frå 1. januar 2004 fekk NOKUT ansvaret for å godkjenne fagskoleutdanning. NOKUT-godkjende fagskoleutdanningar har auka monaleg i løpet av 2006, frå elleve ved årsskiftet til 276 per 1. september.

For dei med yrkesfagleg utdanning betyr fagskoleutdanning mykje i eit livslangt læringsperspektiv. Fagskoleutdanningane er viktige for å møte dei auka behova for arbeidskraft, både i offentleg sektor og i det private næringslivet. Våren 2007 blir det lagt fram forslag til endringar i friskolelova og lov om fagskoleutdanning. Regjeringa vil i proposisjonane mellom anna drøfte verkeområde for dei to lovene. Ein drøfting av omgrepet yrkesretta vil her stå sentralt. Finansieringsordninga blir òg vurdert i samanheng med denne prosessen.

Bygg og lokale

I juni 2004 vart det sett ned eit interdepartementalt utval under leiing av daverande Moderniseringsdepartementet, sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet. Utvalet foreslo mellom anna å innlemme universitet og høgskolar som forvaltar bygningar, i ei husleigeordning. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006) ber komitéfleirtalet om at ei ny vurdering av spørsmåla blir lagd fram i samband med statsbudsjettet for 2007. Departementet vurderer å aktivere bygningsmassen i verksemdenes interne rekneskap ved dei institusjonane i universitets- og høgskolesektoren som forvaltar eigne bygningar, med balanseføring etter periodiseringsprinsippet. Dette vil gi eit betre oversyn og informasjonsgrunnlag for framtidig investeringsbehov. Rekneskapa vil seinare vise om desse verksemdene held oppe verdiane dei disponerar. Det er framleis eit etterslep når det gjeld realisering av nye bygg og oppgradering og vedlikehald av eksisterande bygningsmasse i universitets- og høgskolesektoren. Samtidig utgjer bygningar og lokale ein stor utgiftspost for universitet og høgskolar. Det er derfor viktig at alle institusjonar i sektoren går nøye gjennom arealbehovet sitt og dei lokalløysingane som er valde, med sikte på størst mogleg kostnadseffektivitet på dette feltet.

Statsbygg har gjort ei vurdering av vedlikehaldssituasjonen ved Noregs idrettshøgskole. Departementet har bede høgskolen om ei prioritering av dei ulike tiltaka som er foreslått i rapporten frå Statsbygg.

I St.prp. nr. 65 (2004–2005) vart det gjort greie for vurdering og status i saka om framtidig organisering av Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitskap. Departementet har i dialog med institusjonane utarbeidd eit grunnlagsmateriale som skal kvalitetssikrast av eit eksternt konsulentfirma i tråd med rutinane for kvalitetssikring av store statlege investeringsprosjekt. Ein tar sikte på å leggje fram saka for Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Løyvingar til byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren blir gitte over budsjettet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, jf. kap. 1580 og kap. 2445.

Status for byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren vart det også gjort greie for i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet.

Når det gjeld byggjesakene for kunsthøgskolane i Oslo og Bergen, viser vi til omtale under kap. 273.

Følgjande bygg er eller vil bli ferdigstilte i 2006: nybygg i Førde for Høgskolen i Sogn og Fjordane, nybygg på Remmen i Halden for Høgskolen i Østfold, nybygg på Evenstad for Høgskolen i Hedmark, tilbygg og oppføring av Sentralbygget for Universitetet i Stavanger, nybygg og ombygging for Høgskolen i Nesna og Noregs musikkhøgskole. I tillegg vart byggeprosjekta Forskningsvegen 3 ved Universitetet i Oslo, Sentralbygg ved Høgskolen i Gjøvik og Svalbard Forskningspark offisielt opna våren 2006. Prosjekta har ei samla brutto arealramme for nybygg og ombygging på vel 74 000 m².

Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide ein landsverneplan for dei kulturhistoriske eigedommane under departementet sitt ansvarsområde. Det blir no arbeidd med eit forprosjekt som skal vere ferdig hausten 2006.

Ved vurdering av kompensasjon for auka husleige til nybygg, ombygging og rehabiliteringsprosjekt er prinsipp for husleigekompensasjon som er nedfelte i Kgl.res. av 7. oktober 1997 lagde til grunn. Resolusjonen seier at som hovudregel skal husleige dekkjast innanfor dei gjeldande driftsrammene. I nokre saker bør det likevel vurderast husleigekompensasjon, men som hovudregel bør det heller ikkje for desse byggeprosjekta bli gitt kompensasjon utover 75 pst. av auka husleigeutgifter. Spørsmålet om husleigekompensasjon må vurderast konkret i den einskilde saken.

I 2007 er det lagt til grunn 75 pst. husleigekompensasjon for nybygget ved Høgskolen i Østfold. For Høgskolen i Nesna og Noregs musikkhøgskole er det ut frå ei samla vurdering lagt til grunn høgre husleigekompensasjon enn 75 pst.

Regjeringa foreslår i budsjettet for 2007 følgjande løyvingar til avslutning og vidareføring av byggjeprosjekt: Høgskolen i Østfold 126,1 mill. kroner, Universitetet i Stavanger 42,7 mill. kroner, Noregs musikkhøgskole 30,4 mill. kroner, Universitetet i Bergen/Studentsenteret 39,9 mill. kroner, Universitetet i Oslo/Institutt for informatikk 360 mill. kroner, Universitetet for miljø og biovitskap/ Sørhellingabygget 105 mill. kroner, Høgskolen i Vestfold 60 mill. kroner og Samisk vitenskapsbygg 80 mill. kroner. Sjå kap. 1580 og kap. 2445 i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Departementet vil trekkje fram følgjande byggjeprosjekt i nemnte rekkjefølgje: bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen (DOF), bygg for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, samlokalisering av Høgskolen i Bergen, byggjetrinn to for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø og samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen. Byggjeprosjekta har komme ulikt i framdrift, og prioriteringa må derfor også vurderast i høve til kor langt dei er komne i prosjekteringsarbeidet.

Tabell 2.36 i Vedlegg 2 gir oversikt over prosjekt som krev vedtak i Stortinget om startløyving etter at kostnadsramma er fastsett. For høgskolar innanfor husleigeordninga er det for desse prosjekta behov for midlar til auka husleige.

Det er godkjend kostnadsramme for byggjeprosjektet for odontologiutdanninga ved Universitetet i Bergen (DOF), prosjektet for ombygging og rehabilitering av Patologibygget i Pilestredet Park for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og prosjektet for samlokalisering av Høgskolen i Bergen. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av alle tre byggjeprosjekta.

Løyvingsnivå for private høgskolar

Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet bad Stortinget departementet om å vurdere kva som vil vere eit rimeleg nivå på statlege tilskott til private høgskolar for at desse ikkje-kommersielle skolane skal kunne utføre viktige samfunnsoppdrag, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Ei arbeidsgruppe med deltakarar frå departementet og Nettverk for private høgskolar har arbeidd med dette spørsmålet. Arbeidsgruppa har sett på den rolla dei private høgskolane spelar i samfunnet, gjennomgått økonomien ved desse institusjonane og samanlikna dei statlege tilskotta til private høgskolar med tilskotta til statlege høgskolar.

Dei private høgskolane er viktige alternativ til dei statlege utdanningstilboda. Dei er nødvendige for å sikre kapasitet på vesentlege område, ikkje minst når det gjeld å sikre nok arbeidskraft til velferdsyrka. Tilboda ved dei private høgskolane spelar mellom anna ei viktig rolle for å nå målsetjingane i Kunnskapsløftet og målet om auka kapasitet i pleie- og omsorgstenestene.

I dei siste åra har det vore ei utvikling mot stadig større grad av likebehandling mellom statlege og private utdanningsinstitusjonar. Lov om universitet og høgskolar av 1. august 2005 slår fast at private høgskolar som tilbyr offentleg godkjende eksamenar og gradar, skal handsamast på same måte som statlege institusjonar. Dette inneber at det blir stilt same krav til private institusjonar som til statlege, mellom anna når det gjeld dei rettar og plikter studentane har. Gjennom ei endring i lov om private høgskolar i 2003 fekk private høgskolar høve til å bli akkrediterte som høgskole, vitskapleg høgskole eller universitet. Dei kan dermed få faglege fullmakter til å endre og opprette nye studietilbod utan å måtte søkje om godkjenning av NOKUT.

Den auka likebehandlinga av private og statlege utdanningsinstitusjonar avspeglar seg i den statlege løyvinga. Det finansieringssystemet for universitet og høgskolar som vart innført i 2002, gir budsjettmessig utteljing for resultat ved private høgskolar basert på same indikatorar som ved statlege institusjonar. Nivået på det statlege tilskottet til private høgskolar er dermed dels fastsett på bakgrunn av aktiviteten ved institusjonane.

Nivået på basiskomponenten er derimot stabilt og ikkje resultatstyrt, og det varierer både mellom statlege og private utdanningsinstitusjonar. Det er ikkje formålstenleg å dekomponere basisfinansieringa fordi variasjonen mellom institusjonane reflekterer mange ulike omsyn, t.d. ulikskapen i oppgåveportefølje, storleik, distriktsomsyn, husleigenivå og ulike politiske prioriteringar over tid. Det er dermed ikkje berre eitt rimeleg nivå på tilskotta til private høgskolar, men desse varierer frå institusjon til institusjon, og er basert på mange ulike omsyn.

Det har vore ein vesentleg vekst i tilskottet til private høgskolar i dei siste åra. Sidan 2003 har tildelinga til dei private høgskolane auka med 24,2 pst. justert for tekniske endringar. Både dei resultatbaserte komponentane og basiskomponenten har auka; undervisningskomponenten har t.d. auka med 13,9 pst. I samband med budsjettet blir dei private institusjonane no behandla saman med dei statlege institusjonane som hører til same institusjonskategori, og ikkje i eit kapittel for seg, slik dei vart tidligare. Når midlane blir fordelte, vil dei private institusjonane bli samanlikna med institusjonane i same kategori i staden for med dei andre private høgskolane.