Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 105,4 mill. kr, om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2006.

Bevilgningen skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i Samferdselsdepartementet. For øvrig skal bevilgningen i hovedsak dekke husleie, anskaffelser av maskiner IT-materiell og programvare, inventar og utstyr, kjøp av fellestjenester fra Departementenes Servicesenter (DSS), samt øvrige utgifter vedrørende drift av departementets lokaler, utgifter til tjenestereiser, kompetansehevingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er også satt av midler til godtgjøring til Sikkerhetsrådet for luftfarten (SFL).

Per 01.03.2006 hadde Samferdselsdepartementet 127 ansatte.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 18,4 mill. kr som skal dekke kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner innen transport og kommunikasjon: Den europeiske transportministerkonferansen (ECMT), Internasjonale vegkongresser (PIARC), Den internasjonale teleunion (ITU), Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT), Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF), Nordisk Transportforskning (NTF), International Railway Congress Assosiation (IRCA), Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP), Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA), luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO samt EU-programmene om forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper (Marco Polo), internettsikkerhet (eSafe) og European Rail Agency (ERA).

18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av kontingenten til UPU blir refundert av Utenriksdepartementet, jf. kap. 4300, post 01.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Det foreslås bevilget 19,2 mill. kr. Trygg Trafikk foreslås tildelt 18,7 mill. kr, en økning på 0,6 mill. kr. sammenlignet med saldert budsjett for 2006, mens Syklistenes Landsforening foreslås tildelt 0,5 mill. kr, en økning med 0,1 mill. kr sammenlignet med 2006.

Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fungere som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Organisasjonen er en viktig pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, med et særlig fokus på barn og unge. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene.

Trygg trafikk har i sin strategi- og handlingsplan for 2005-2008 valg tre satsingsområder: trafikksikker oppvekst, ansvarlige trafikanter og trafikksikkerhet som samfunnsansvar. Organisasjonen skal som pådriver og kompetansesenter for trafikkopplæring, bidra til at alle aktuelle aktører setter fokus på trafikksikkerhet i barn og unges oppvekst. Trygg Trafikk utvikler alderstilpasset materiell for trafikkopplæring, holder kurs og driver trafikklubber for barn. I tillegg gjennomfører organisasjonen målrettede informasjonstiltak overfor konkrete grupper og bidrar til å formidle informasjon og veiledning til publikum generelt.

Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels gjennom statstilskudd og dels gjennom andre tilskudd og egne inntekter. Statstilskuddet utgjør om lag 37 pst. av organisasjonens samlede inntekter.

Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltrafikk, som er et prioritert område for Regjeringen. Samferdselsdepartementet foreslår derfor å øke driftstilskuddet til Syklistenes Landsforening med 25 pst. fra 0,4 til 0,5 mill. kr.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Det foreslås bevilget 2,3 mill. kr. Bevilgningen skal gå til tiltak for samferdselsberedskap som ikke hører hjemme i budsjettet til underliggende etater. Midlene skal bl.a. dekke utgifter til fylkeskommunenes deltakelse i den nasjonale sivile transportberedskapen, til øvelser, planverksarbeid mv. innen samfunnssikkerhet og beredskap i Avinor AS og Posten Norge AS, samt til havneberedskapsøvelser. Også midler til ordningen for reservedelslagring vil bli finansiert over post 72.

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/ DAC (Development Assistance Commitee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette forklarer inntektsanslaget på 2,2 mill. kr. Beløpet gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidraget til UPU, jf. omtale av kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Det foreslås bevilget 16,6 mill. kr til Samferdselsdepartementets utredningsvirksomhet mv, en reduksjon på 2,4 mill. kr fra saldert budsjett 2006.

Hovedformålet med Samferdselsdepartementets utredningsaktivitet er å bedre kunnskapsgrunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger og slik sett legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av ressursene i sektoren. Departementet legger stor vekt på at ferdige forsknings- og utredningsprosjekter formidles til offentligheten. Som hovedregel skal derfor alle prosjekter der Samferdselsdepartementet er hovedfinansiør gjøres tilgjengelig for publikum på websidene eller på annen måte. For 2006 er det i gang eller utført utredninger om bl.a.; utredning av gratis ferjer, evaluering av Avinor, reisevaneundersøkelsen, samferdselsstatistikk, likestilling i transportsektoren, lokal transportpolitikk og «bypakker», evaluering av prikkbelastningsordningen, samt andre trafikksikkerhets- og beredskapsprosjekter.

Utredninger av temaer i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet vil stå sentralt også i 2007. Utredningsmidlene skal også sikre innhenting og bearbeiding av nødvendig statistikk fra transportområdet, herunder statistikk knyttet til omfang og kvalitet på kollektivtransporttilbudet. Midlene vil bli anvendt til analyser og metodeutvikling relatert til transportplanlegging og til andre spesifikke problemstillinger for de enkelte transportsektorer. Utredninger knyttet til Samferdselsdepartementets rolle innenfor områdene samfunnssikkerhet og beredskap vil også bli finansiert over post 21. Regjeringen vil vurdere tiltak for å redusere forskjellene i drivstoffprisene i lys av erfaringene med tidligere fraktutjevningsordninger, jf. St.meld. nr. 21 (2005-2006).

Post 50 Samferdselsforskning

Nytt for 2007 er at departementet foreslår å inkludere post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport i post 50 Samferdselsforskning. Midlene under post 70 ble i 2005 og 2006 i sin helhet bevilget til forskningsprogrammet RENERGI i regi av Norges forskningsråd. For 2007 vil midlene til RENERGI bli bevilget over post 50.

Det foreslås bevilget 146,3 mill. kr for 2007, om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2006 tatt hensyn til sammenslåingen av post 50 og post 70. Samferdselsdepartementets innsats på forskning har økt mye de siste fem/seks årene, og budsjettforslaget for 2007 innebærer en videreføring av den høye innsatsen. Midlene for 2007 er tenkt fordelt med 74,3 mill. kr til teleforskning og 66,5 mill. kr til transportforskning, herunder 23,1 mill. kr til forskningsprogrammet RENERGI. I tillegg foreslås det satt av 5,5 mill. kr til støtteordningen for forskningsinstitutter som deltar i prosjekter i EUs rammeprogrammer for forskning.

Samferdselsdepartementet følger opp prioriteringene i strategien for tele- og transportforskning for 2006-2009 i hovedsak gjennom å bevilge midler til relevante forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd. En viktig og høyt prioritert oppgave for Norges forskningsråd framover vil være å sikre at resultatene på en god måte blir formidlet til ulike brukere og beslutningstakere i tillegg til forskningsmiljøene.

Transportforskning

Formålet med transportforskningen er å framskaffe grunnleggende kunnskap om transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og transportpolitiske virkemidler med sikte på en mer effektiv, miljøvennlig og sikker transport. Transportpolitikken preges av komplekse sammenhenger og vanskelige avveininger mellom goder og ulemper. Beslutninger bør i størst mulig grad baseres på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

Hoveddelen av Samferdselsdepartementets satsing på transportforskning benyttes til å støtte ulike forskningsprogrammer i regi av Norges forsk­ningsråd.

En del av midlene som er bevilget til transportforskning de seneste årene har gått til å støtte næringsrettet forskning om transport- og logistikkspørsmål. En sterkere og mer dedikert satsing på dette temaet har lenge vært etterlyst av aktører i sektoren og i forskningsmiljøene. Samferdseldepartementet har bedt Norges forskningsråd om å forberede et faglig grunnlag for et nytt forskningsprogram rettet mot næringslivets transporter og intelligente transportsystemer (ITS). Det legges opp til å etablere et program i regi av Norges forsk­ningsråd hvor første utlysning blir høsten 2006. Programmet ventes å vare i syv år, noe som faller sammen med EUs foreslåtte 7. rammeprogram for forskning. Det er satt opp tre hovedtemaer for programmet; Næringslivets tids- og distansebaserte kostnader, overføring av gods til sjø og bane og «smartere» transporter/bruk av ITS. Departementet har store forventninger til satsingen og vil prioritere det kommende programmet.

Siden 2002 har det i RISIT-programmet blitt forsket på risiko og sikkerhet i transportsektoren. Programmet har tre hovedtemaer som er; Visjoner for trafikksikkerhet, organisering av risikohåndtering og risikoforståelse og et samfunnsperspektiv på transportrisiko. Forskningsresultater blir løpende presentert på programmets nettsider i tillegg til at de presenteres både i vitenskapelige miljøer og for ulike brukere av viten om transportsikkerhet. Programmet avsluttes i løpet av 2007, og departementet vil i samråd med Norges forsk­ningsråd vurdere hvordan en videre satsing på forskning om transportsikkerhet skal innrettes og organiseres.

Program for overordnet transportforskning, som drives direkte av Samferdselsdepartementet, vil bli videreført på om lag samme nivå som i foregående år. I løpet av 2007 ferdigstilles prosjekter med temaer som dreier seg om bl.a. godstransport i byer, globaliseringens effekt på transportmiddel og korridorvalg, styringsutfordringer i et deregulert marked og bruk av IKT i transportsektoren. Departementet vil videre bevilge midler til basisfinansiering av Transportøkonomisk institutt (TØI) og til miljørettet forskning, særlig knyttet til klimaforskning og effektive tiltak mot støy. Det vil også bli satt av noe midler til et program om demokrati, styring og regionalitet.

Samferdselsdepartementets forsknings- og utviklingsmidler knyttet til utvikling av miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff i transportsektoren har siden 2005 blitt bevilget til RENERGI-programmet i regi av Norges forskningsråd. RENERGI-programmet skal utvikle kunnskap og løsninger som gir grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og en næringsutvikling som er konkurransedyktig internasjonalt i tilknytning til energisektoren. Midlene som bevilges til dette programmet vil bl.a. inngå som en del av Regjeringens nasjonale hydrogenstrategi. En stor del av den totale bevilgningen for 2006 har gått til prosjektet HyNor, som er et samarbeidsprosjekt for å etablere en hydrogenvei mellom Stavanger og Oslo i løpet av 2009. I tillegg ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) poengtert at Regjeringen ønsker en sterkere satsing på biodrivstoff. Samferdselsdepartementet foreslår å sette av 23,1 mill. kr i 2007 til miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff, det vil si en videreføring av nivået i saldert budsjett i 2006.

Teleforskning

Sektoransvaret for teleforsking blir i første rekke fulgt opp gjennom finansiering av programmer i regi av Norges forskningsråd. Programmene dekker både teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige problemstillinger.

Norges forskningsråd har samlet mange av satsingene sine i store program. Målet for satsingene er å gi et omfattende kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal verdi og stimulere til innovasjon. Programmene skal kople grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon på tvers av fag og sektorer. VERDIKT er et av sju store programmer. Programmet har som visjon at norsk IKT-forskning skal gjøre Norge ledende i å utvikle og bruke kunnskap for samhandling, innovasjon og verdiskaping i et IKT-basert nettverkssamfunn. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur er en av de fire faglige søylene for programmet. Programmet passer godt inn i departementets satsing og vil være et godt utgangspunkt for satsing på teleforsk­ning framover. I 2007 vil en stor del av midlene går inn i programmet for kjernekompetanse og verdiskaping i IKT «VERDIKT» (2005-2014).

Programmet vil prioritere prosjekter som støtter opp under visjonen og som er rettet mot utvikling av generisk kunnskap innen:

• Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi

• Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur

• Sikkerhet, personvern og sårbarhet

• Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer

Dette er en direkte og konkret satsing bl.a. på telekommunikasjon. De første forskerprosjektene ble startet opp i februar 2006. VERDIKT vil inkorporere vesentlige deler av Norges forskningsråds engasjement innenfor IKT-forskningen. Programmet får omfattende konsekvenser for den framtidige porteføljen av programmer og andre virkemidler på dette området. Midlene til programmet er foreløpig i hovedsak lokaliserte i nåværende aktiviteter innen IKT. Disse aktivitetene blir i ulik grad finansierte av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet samt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fra 2006 vil VERDIKT bli en hovedarena for bevilgninger av nye IKT-forsk­ningsmidler gjennom Norges forskningsråd, men en stor del av budsjettet vil fremdeles være bundet opp i prosjekter som er startet under andre programmer fra 2005 og tidligere.

Programmet Kommunikasjon, IKT og medier (2003-2007) er rettet mot perspektiver og temaområder knyttet til utvikling av bruk og samhandling med IKT, inkludert framveksten av nye media og nye former for innhold, strukturer og rammer for kommunikasjon og artikulasjon i konvergerende media. Som forskningsfelt ligger dette i det tverrfaglige feltet som oppstår i møtet mellom ny teknologi og en rekke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. I 2006 er det i alt 21 prosjekter i gang. De fleste av prosjektene er relevante for problemstillinger knyttet til elektronisk innhold og fem av prosjektene er direkte rettet mot konkurransepolitikk, rettigheter, kontroll og mobilmarkedet. 2007 er det siste året programmet er virksomt og hovedinnsatsen vil ligge på oppfølging av prosjektene og formidling av resultater.

Simula-senteret driver grunnleggende forsk­ning rettet mot problemstillinger innen programvareutvikling med vekt på utfordringer knyttet til utvikling og bruk av nettbaserte produkt og tjenester. Dette kan dreie seg om ulike problemstillinger fra utvikling av programvare og komponenter i større systemer til analyse, utvikling og bruk av store nettbaserte programsystemer. Viktige stikkord for arbeidet er digital kommunikasjon, distribuerte programsystemer, «software engineering» og metodeorientert programvare.

SIMULA-prosjektet «Robuste nett» (2006-2010) skal utvikle systemer for å gjøre det enklere og raskere å finne feil i nettverkskomponenter. Prosjektet har som mål å utvikle og demonstrere metoder for ruting og selvkonfigurering som er motstandsdyktige mot feil og sabotasje. Den seinere tids problemer i mobilnettene viser at dette vil være nyttig for både enkeltbrukere og bedrifter som alle blir mer og mer avhengige av Internett og telekommunikasjon.

Grunnleggende IKT-forskning, IKT-2010 (2000-2007), er et grunnforskningsprogram som skal skape og gjøre tilgjengelig ny kunnskap innenfor områdene kommunikasjonsteknologi, distribuerte systemer og store informasjons- og programsystemer. Programmet nærmer seg avslutning. De siste prosjektene vil avsluttes i løpet av 2008. Videreføring av programmet vil i hovedsak skje innenfor VERDIKT.

I tillegg mener Samferdselsdepartementet at det er viktig å styrke kontakt og samarbeidsrelasjoner med internasjonale miljø innenfor teleforskingen. Både EUs 7. rammeprogram, EUREKA «clusterprogrammer», CELTIC (med fokus på telekommunikasjon) og ITEA (med fokus på IT-systemer som realiserer bl.a. nettbaserte tjenester) er viktige arenaer for internasjonalt FoU-samarbeid, både for næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Midler som tidligere var bevilget til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi gjennom tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport har blitt overført til kap. 1301, post 50 Samferdselsforskning, hvor midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd og RENERGI-programmet.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

Det foreslås bevilget 11,6 mill.kr til ordningen med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede i 2007, mot bevilget 11,2 mill. kr i 2006.

Tilskuddet til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er relatert til en forsøksordning, som er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Forsøket ble etablert høsten 2002. Ett viktig formål med forsøket er å sikre funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter til transport i slike sammenhenger. Det er videre en målsetting å kartlegge hvilken betydning et bedre transporttilbud for funksjonshemmede vil kunne få for redusert tilgang til uførepensjon, og om forsøket fører til at flere funksjonshemmede kommer ut i arbeidslivet eller tar utdanning. Forsøket skal fange opp funksjonshemmede som faller utenfor etablerte stønadsordninger til transport (bilstønad, grunnstønad, tilrettelagt transport til arbeid og utdanning, som del av den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) m.m.), og kommer ikke i stedet for etablerte ordninger.

Forsøksordningen baseres på utprøving av to modeller. I om lag halvparten av landets fylkeskommuner er transporten knyttet opp mot kjørekontorene (som er en del av de regionale helseforetakene). For resten av landet er tilbudet etablert som en utvidelse av den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Samferdselsdepartementet har ansvar for denne delen av forsøket.

Forsøksperioden er forlenget flere ganger, sist ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Forsøket har vært inkludert i gjennomgangen av ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov. Ordningen vil bli vurdert i løpet av 2007, og forsøket foreslås forlenget ut 2007.

Forsøket ble evaluert i 2003 av Nordlandsforsk­ning. Evalueringen viste at forsøket i liten grad har lykkes med å få funksjonshemmede over fra trygd til arbeid eller utdanning. I forhold til hovedformålet, nemlig å redusere veksten i trygdeutbetalinger, må forsøket sies å ha vært mislykket. Evalueringen viste til at ordningen allikevel kan ha en effekt ved at folk står lenger i arbeidslivet enn de ellers ville gjort. For den enkelte bruker er dessuten transportordningen et gode i seg selv. Evalueringen vurderte de to modellene i forsøket, og konkluderte med å tilrå at en ev. permanent ordning bør baseres på en statlig modell. Dette grunngis bl.a. med at forsøket synes å ha fungert bedre i trygdefylkene enn i TT-fylkene. Spesielt nevnes i den sammenhengen at transportkostnadene viste seg å være høyere i TT-fylkene enn i trygdefylkene.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

For 2007 foreslås det avsatt 475,9 mill. kr til statlig kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, en reduksjon på 1 pst. målt mot saldert budsjett 2006.

Forslaget er basert på de nye kontraktene som gjelder fra 01.04.06 og dagens anbudskontrakt for rutene i Nord-Troms og Finnmark som opphører 31.03.07. Videre er det tatt høyde for en reduksjon i maksimalsatsene på 20 pst. for rutene i Nord-Troms og Finnmark fra og med 01.04.07. Ny kontrakt for dette ruteområdet vil gjelde for perioden 01.04.07 - 31.03.2010, mens kontraktene for de øvrige ruteområdene som gjelder fra 01.04.2006 vil gjelde til 31.03.2009. I tillegg omfatter budsjettposten midler til helikopterruten Værøy-Bodø der det er inngått kontrakt for perioden 01.08.2005-31.07.2008.

Rutene i Finnmark og Nord-Troms har en annen tidssyklus enn hoveddelen av anbudsrutene. Gjeldende kontrakt er med Widerøe’s Flyveselskap AS for perioden 07.07.2004 - 31.03.2007. Samferdselsdepartementet lyste 24.09.2006 ut nytt anbud for Finnmark og Nord-Troms som skal gjelde fra 01.04.2007-31.03.2010. Anbudet omfatter alle anbudsrutene i dette området bortsett fra ruten mellom Lakselv og Tromsø.

Maksimaltakstene på anbudsrutene i Norge er over tid blitt justert i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen. Samtidig er det generelle prisnivået på de kommersielle rutene blitt lavere som følge av økt konkurranse. Prisnivået på de regionale anbudsrutene er derfor blitt høye sammenlignet med de kommersielle rutene.

Regjeringen har derfor valgt å redusere maksimalsatsene for rutene i Finnmark og Nord-Troms med 20 pst. Området Nord-Troms og Finnmark er en region med store avstander og hvor folk er mer avhengige av fly for å komme seg til regionsentra og korresponderende lufthavner med rimelig bruk av tid sammenlignet med andre regioner. Flytransport har svært stor innvirkning på transportstandarden i denne regionen.

Post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser

Hovedlinjene i Samferdselsdepartementets styring av Avinor er trukket opp i St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS, jf. Innst. S. nr. 262 (2003-2004). I tråd med signalene i stortingsmeldingen fastsettes tilskuddet til Avinors regionale lufthavner ensidig av Samferdselsdepartementet.

Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, sammen med en positiv trafikkvekst som forventes å vedvare, innebærer at Avinors økonomi for tiden er god. I 2005 fikk konsernet Avinor et resultat etter skatt på 386 mill. kr. Avinor utbetalte et utbytte på 26,4 mill. kr til staten for regnskapsåret 2005. På denne bakgrunn foreslås det ikke bevilget tilskudd til Avinors regionale lufthavner i 2007. Dette innebærer at trafikkinntektene og kommersielle inntekter i sin helhet skal dekke underskuddet på de regionale lufthavnene.

Det er planlagt lagt fram en ny eiermelding om Avinor for Stortinget høsten 2006. I den forbindelse vil Samferdselsdepartementet gi en nærmere vurdering av selskapets økonomiske situasjon, herunder behovet for ev. statlig tilskudd til selskapets regionale flyplasser.

Takstregulativet for 2007 vil bli fastsatt av Samferdselsdepartementet etter forslag fra Avinor og etter forutgående høring blant berørte parter.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Samferdselsdepartementet foreslår et budsjett på 17,2 mill. kr, om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2006. Bevilgningen gjelder tilskudd til flygeinformasjonstjenesten (AFIS-tilskudd) ved ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk.

Samferdselsdepartementet har mottatt søknad om driftsstøtte fra lufthavnene på Stord, Lista, Notodden og i Skien. Det søkes om en samlet bevilgning på 7 mill. kr årlig i tre år. Tilsvarende søknad ble avslått av Regjeringen Bondevik II i 2005.

Videre har Hordaland fylkeskommune søkt om at det bevilges 28 mill. kr over statsbudsjettet til nytt kontrolltårn og ny brannstasjon på Stord lufthavn.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15/Innst. S. nr. 128 (1994-95) Om statens engasjement i regional luftfart, tok Stortinget stilling til hvilke av de regionale flyplassene staten skulle overta. De forannevnte lufthavnene inngikk ikke blant disse.

For Skien lufthavn ble det anbefalt utbetalt et statlig driftstilskudd i inntil 10 år, eller til jernbanetunnelen Larvik - Porsgrunn stod ferdig. Sistnevnte prosjekt er ikke realisert, og Skien har fått utbetalt 1 mill. kr årlig til og med 2005.

For Stord lufthavn ble det ikke tatt endelig stilling til statlig engasjement, fordi man ville avvente utviklingen for Trekantsambandet. I Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. St.meld. nr 24/Innst. S. nr. 240 (2003-2004), vises det til at Stord-regionen gjennom Trekantsambandet har blitt sikret bedret transportstandard og forbedret tilgang til flyruteforbindelser over Haugesund lufthavn. Regjeringen konkluderte derfor med at det ikke var aktuelt med statlig overtakelse av Stord lufthavn, eller statlig kjøp av flyruter på lufthavnen.

Det ble videre lagt til grunn at ordningen med AFIS-tilskudd skulle opprettholdes på de flyplassene som ikke ble foreslått overført til staten, forutsatt at det er rutetrafikk på flyplassen.

Samferdselsdepartementet viser til at det årlig har blitt bevilget AFIS-tilskudd til disse flyplassene over kap. 1311, post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser. Ut over disse ordningene har staten ikke gitt tilskudd til de ikke-statlige flyplassene etter at St.meld. nr. 15/Innst. S. nr. 128 (1994-95) ble behandlet. Stord mottok i 1992 et tilskudd på 3 mill. kr som bidrag til gjeldssanering.

Departementet er kjent med at flere av de ikke-statlige lufthavnene har en relativt stram økonomi. Samtidig møter disse lufthavnene på samme måte som Avinors lufthavner, strengere myndighetskrav særlig med hensyn til flysikkerhet og beredskap mot terror og sabotasje. Dette bidrar til økte kostnader.

I utgangspunktet vil disse lufthavnene kunne styrke sin økonomiske situasjon gjennom et utvidet økonomisk ansvar fra eiersiden (oftest kommunene), ved å utvikle kommersielle aktiviteter eller ved å øke brukerbetalingen. Videre kan det gjennomføres kostnadsreduserende tiltak.

Bl.a. på grunn av den relativt beskjedne trafikken på de aktuelle flyplassene, er trolig potensialet for økte inntekter noe begrenset. Imidlertid har det f.eks på Stord lufthavn vært en betydelig trafikkøkning de seneste årene. Samferdselsdepartementet legger til grunn at flyplasseierne selv videreutvikler potensialet for økte inntekter.

Samferdselsdepartementet vil prioritere utvikling av det statlige lufthavnnettet. Det er derfor ikke satt av midler til økt driftstilskudd til de ikke-statlige lufthavnene.

Post 01 Driftsutgifter

Luftfartstilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnstjenlig luftfart. Arbeidet tar utgangspunkt i Regjeringens visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde i transportsektoren.

I tillegg til ordinære tilsynsområder vil Luftfartstilsynet fortsette arbeidet med sikkerhetstiltak ved lufthavnene og gjennom deltakelse i Samarbeidsforumet for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel, arbeide med sikkerhetsfremmende tiltak for helikoptertrafikken i området.

De siste årene har det vært flere alvorlige ulykker knyttet til innenlands helikopterflyging. Luftfartstilsynet vil videreføre arbeidet med å bedre sikkerheten innen innenlands helikopterflyging.

I arbeidet med sikkerheten på lufthavnene vil Luftfartstilsynet videreføre den økte innsatsen for å sikre rullebaner under vinterforhold. Utforkjøringer på glatte rullebaner de siste årene har vist at dette representerer en sikkerhetsrisiko.

Norge ble medlem av det felleseuropeiske tilsynsorganet for luftfart i EU, European Aviation Safety Agency (EASA) 01.06.2005. Medlemskapet har økonomiske og administrative konsekvenser for norske luftfartsaktører og myndigheter. Det redegjøres nærmere for disse konsekvensene i St.prp. nr. 44 (2004-2005) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004.

Det årlige finansielle bidraget fra Norge og EØS/EFTA-statene til EASA baseres på EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel og vil stå i forhold til EUs bidrag. Norges bidrag for 2007 antas å være på mellom 4 og 5 mill. kr, en betydelig økning i forhold til 3,5 mill. kr i 2006. På noen tilsynsområder vil EASAs egen gebyrforskrift ha betydning både for gebyradministrasjon, kostnader og finansiering for Luftfartstilsynet.

Innen området for styring av flytrafikken er det også blitt utviklet nye regler i Europa gjennom en pakke av EU-regelverk med betegnelsen «Et felles europeisk luftrom». Godkjenning av EØS-komitébeslutningen om denne pakken vil bli fremmet for Stortinget i egen stortingsproposisjon fra Utenriksdepartementet høsten 2006. Luftfartstilsynet vil bl.a. få som oppgave å sertifisere virksomheter som utfører flysikringstjeneste og føre tilsyn med at reglene for betaling for lufttrafikktjenestene blir etterlevd. Videre vil tilsynet få ansvar for å sikre interoperabilitet mellom trafikksentralene, og forestå strategiske myndighetsoppgaver ved gjennomføringen av kommisjonsforordningen om «fleksibel bruk av luftrommet». De nye oppgavene vil føre til en varig økning i driftskostnadene på om lag 4 mill. kr årlig.

Det foreslås bevilget kr 139,6 mill til ordinær drift i 2007. Økningen fra 2006 skyldes bl.a. kostnader knyttet til nye krav fra EASA og innfasing av «Et felles europeisk luftrom».

Post 22 Flyttekostnader

Luftfartstilsynet har flyttet til Bodø, jf. St. meld. nr. 17 og Innst. S. nr. 222 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Det foreslås avsatt 8,8 mill. kr til flyttekostnader i 2007.

Statsbudsjettet for 2007 vil være siste år med ekstraordinære bevilgninger til Luftfartstilsynet i forbindelse med flyttingen. Som det ble vist til i St. prp. nr. 1 (2005-2006), la Stortinget opprinnelig til grunn at flyttingen av Luftfartstilsynet kunne gjennomføres innen en ramme på 116 mill. 2003-kr for årene 2004-2006. jf. St. meld. nr. 17 og Innst. S. nr. 222 (2002-2003). I St.meld. nr. 32 (2004-2005) Om flytting av Luftfartstilsynet til Bodø, ble det imidlertid skissert mulige tiltak som kunne øke flyttekostnadene for Luftfartstilsynet. Det ble bl.a. vist til forslag om dobbelt bemanning av ikke-flyfaglig personell i 2006 og dels i 2007. Anslag viste at tiltakene skissert i meldingen kunne føre til en økning i flyttekostnadene med opp mot 20-30 mill. kr. Videre ble det i samme melding åpnet for økt lønn og utvidede pendlerordninger for enkelte tilsatte. Disse tiltakene isolert ble anslått til å kunne medføre økte årlige driftskostnader med opp mot 10-20 mill. kr for en begrenset periode etter flyttingen. I St. prp. nr. 1 (2005-2006) ble det varslet at det kunne bli behov for ytterligere bevilgninger til flyttingen.

Anslagene i St.meld. nr. 32 (2004-2005) har vist seg å være riktige ved at det har vært nødvendig å øke rammen for flyttekostnader tilsvarende. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006), bevilget Stortinget 30 mill. kr ekstra til Luftfartstilsynet hvorav 25 mill. kr ble fordelt på driftsbudsjettet mens 5 mill. kr ble fordelt på post 22 Flyttekostnader. Ekstrabevilgningene var nødvendig for å dekke økte kostnader som følge av gjennomførte tiltak som er omtalt i St.meld. nr. 32 (2004-2005).

For 2007 foreslås bevilget 8,8 mill. kr til flytting, som skal dekke de resterende kostnadene knyttet til dobbeltbemanning og utbetaling av sluttpakker. Inkludert forslag til bevilgning for 2007, vil de totale flyttekostnadene utgjøre om lag 160,1 mill. 2007-kr. Dette beløpet ligger tett opp til det opprinnelige anslaget fra 2003 pluss de anslåtte ekstrakostnadene knyttet til tiltakene omtalt i St.meld. nr. 32 (2004-2005).

Post 01 Gebyrinntekter

Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra godkjenninger og tilsyn med luftfarten, herunder luftfartøyer, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner m.v. i henhold til gebyrregulativet.

I St.meld. nr. 38 (1996-1997) Norsk luftfartsplan, ble det bl.a. anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende. Videre ble det i St.prp. nr. 66 (1998-1999) Om tilsyn og myndighet i luftfarten og om tilknytningsform for Luftfartsverket, anført at departementet vil vurdere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at Luftfartstilsynet blir selvfinansierende. Graden av brukerfinansiering må imidlertid vurderes i forhold til luftfartsnæringens samlede økonomiske bæreevne.

Luftfartstilsynets inntekter dekker pr. i dag ikke kostnadene, og det vil være en utfordring å etablere hensiktsmessige gebyrsystemer som muliggjør dette. I behandlingen av Ot.prp. nr. 40 og Innst. O. nr. 84 (2003-2004) ble det bl.a. besluttet at departementet kan gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av luftfartsmyndighetenes arbeid med sikkerhet innen luftfarten. Dette innebærer at bl.a. regelverksarbeid, herunder utarbeiding av nye forskrifter og implementering av internasjonalt regelverk, samt analyser av årsakssammenhenger med hensyn til ulykker og hendelser, blir finansiert av markedet. Samferdselsdepartementet har så langt ikke benyttet denne hjemmelen.

Den budsjetterte gebyrinntekten for 2007 foreslås opprettholdt reelt på samme nivå som i 2006, hvilket betyr en totalinntekt på 97,1 mill. kr.

Post 01 Driftsutgifter

Statens havarikommisjon for transport har i dag ansvaret for å undersøke ulykker og hendelser innen sivil luftfart, jernbane og vegtransport i Norge. Havarikommisjonen ble i 2002 utvidet til å omfatte alvorlige hendelser og ulykker i jernbanesektoren. Utvidelsen innebar en ytterligere klargjøring av roller i jernbanesektoren. Fra 01.09.2005 ble havarikommisjonen også utvidet til å omfatte undersøkelse av alvorlige hendelser og ulykker i vegsektoren.

Stortinget har tidligere vedtatt at havarikommisjonens ansvarsområde også skal omfatte sjøulykker, jf. lov 07.01.2005 nr. 2. Foreslått budsjett legger til rette for at loven kan tre i kraft 01.07.2008. Samferdselsdepartementet foreslår at også undersøkelser av arbeidsulykker om bord på skip legges til havarikommisjonen fra samme dato.

Det foreslås bevilget 37,3 mill. kr. Økningen fra saldert budsjett for 2006 har sammenheng med utvidelsen av ansvarsområdet til også å omfatte sjøfart.

Post 90 Avdrag på lån

I forbindelse med etableringen av Avinor AS, ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Selskapet har betalt avdrag i 2004 og 2005, og i 2006 er det budsjettert med 389 mill. kr i avdrag. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2007 på 388,8 mill. kr.

Post 80 Renter

Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen, er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 294,4 mill. kr i 2007.

Post 85 Utbytte

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til en viss andel av overskuddet etter skatt, som for 2007 foreslås satt til 75 pst. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå. Foreløpig resultatanslag for 2006, innebærer at prosentsatsen ikke virker begrensende. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 339 mill. kr i utbytte fra Avinor AS for 2007. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

Samferdselsdepartementet vil etter planen legge fram en stortingsmelding om Avinors virksomhet høsten 2006. Her vil blant annet en oppdatert verdivurdering og den økonomiske situasjonen bli presentert.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Det foreslås bevilget 6 770,4 mill. kr, en økning på 11,2 pst. fra saldert budsjett 2006. Den betydelige økningen går i hovedsak til å styrke vegvedlikeholdet. Etter en årrekke med redusert dekkestandard forventes dette budsjettforslaget å snu den negative utviklingen. Bevilgningen for 2006 og forslaget for 2007 utgjør 50,4 pst. av rammen i handlingsprogrammet 2006-2009.

Trafikktilsyn

Til trafikktilsyn er forslaget for 2007 på om lag 1,2 mrd. kr. Sammen med midlene for 2006 gir det en oppfølgingsprosent på 51,2 i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. I 2007 legges det opp til å styrke innsatsen til trafikksikkerhet innenfor trafikant- og kjøretøyområdene gjennom økt kontrollaktivitet og informasjons- og kampanjevirksomhet.

Statens vegvesen har i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006-2009, fastsatt måltall for overholdelse av regelverk når det gjelder bilbeltebruk, bremser på tunge kjøretøy, overholdelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene og øvelseskjøring . Tiltak for å bidra til god måloppnåelse gis høy prioritet i Statens vegvesen. Kontrollvirksomheten vil også bli mer målrettet ved at kontrollene utføres på steder og til tider da de ventes å gi best trafikksikkerhetseffekt. Økt kvalitet på kontrollene prioriteres foran økt kvantitet.

I 2007 vil det også gjennom kampanjer gis informasjon rettet mot bruk av bilbelte, søvnrelaterte ulykker, sikrere sykling, fart og fartsgrenser samt barn på skoleveg.

For å sikre at den nye føreropplæringen gjennomføres i henhold til intensjonen, vil tilsynet med trafikkskoler og kursarrangører bli utvidet i 2007. Tilsynet skal påse at vilkårene for etablering og drift overholdes, og at den obligatoriske opplæringen gis etter de krav som følger av trafikkopplæringsforskriften. Tilsynet skal også bidra til å sikre like konkurransevilkår.

Gjennomføring i norsk rett av ny kjøre- og hviletidsforordning, nytt arbeidstidsdirektiv for sjåfører og nytt kontrolldirektiv, samt innføring av digital fartsskriver, vil gi behov for økte ressurser knyttet til opplæring, kontrolloppgaver og tilsyn fra og med 2007. For å sikre tilgang på nødvendig kompetanse vil det i 2007 bli opprettet et kjøretøy- og kontrollstudium på høgskolenivå.

Statens vegvesen vurderer nå både organiseringen av etatens tilsynsoppgaver og tjenestetilbudet på trafikkstasjonene. Formålet er å sikre bedre internkontroll, service og tilgjengelighet med hensyn til Vegvesenets tjenester. Som et ledd i dette arbeidet inngår oppfølging av en helhetlig plan for tilbudet på trafikkstasjonene.

En del tunge kjøretøy er for dårlig utrustet på norsk vinterføre, noe som medfører både økt risiko for ulykker og fremkommelighetsproblemer for andre trafikanter. Statens vegvesen skal sette ytterligere fokus på kontroll av tunge kjøretøy ved grenseovergangene og ved internasjonale fergeanløp samt når føreforholdene tilsier dette. Statens vegvesen skal også, i samarbeid med politiet, gjennomføre en streng og konsekvent bruk av de sanksjoner som står til rådighet ved brudd på de norske reglene, herunder nedlegging av bruksforbud og å ta pant i kjøretøy som blir stående til hinder for annen trafikk. Statens vegvesen vil også vurdere om det bør innføres krav om at dekk for tunge kjøretøy skal ha mønsterdybde på minst 3 millimeter i den perioden det er plikt til å medbringe kjetting. Det gjennomføres i tillegg informasjonsarbeid rettet særskilt mot tungtransportsjåfører for å bidra til tryggere kjøring på vinterføre.

Et stadig større antall eldre førerkortinnehavere medfører et økt behov for å sikre oppfyllelse av gjeldende helsekrav. Statens vegvesen vil i 2007 få utredet bedre ordninger for å vurdere helsemessig skikkethet til å kjøre bil.

Statens vegvesen vil videreføre satsingen på publikumsrettede tjenester via internett og telefoni. Målsettingen er at etatens tjenester skal bli mer tilgjengelige og i mindre grad kreve fysisk fremmøte på etatens besøkssteder. En omfattende markeds- og tjenesteanalyse som ble foretatt i 2006, understøtter dette behovet sett fra publikums side.

Drift og vedlikehold av riksveger

I 2007 er det forutsatt brukt om lag 4,9 mrd. kr til drift og vedlikehold av vegnettet. Dette er en økning på 600 mill. kr eller 14 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Økningen går i hovedsak til å styrke vegvedlikeholdet. Det legges opp til at 2,4 mrd. kr brukes til drift og 2,5 mrd. kr til vedlikehold i 2007. I avsatte beløp inngår midler til forvaltningsoppgaver, administrasjon og ledelse knyttet til drift og vedlikehold av riksvegnettet. Sammen med midlene som er satt av i 2006 er oppfølgingsprosenten for drift og vedlikehold på 50,2 i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. Både innen drift og vedlikehold prioriteres trafikksikkerhet høyt i 2007.

Driften av vegnettet skal bidra til en god og sikker fremkommelighet for trafikantene hele året. Det er blant annet viktig å legge til rette for forutsigbar transport for næringslivet. For å sikre at vegsystemet oppfyller slike forventninger, må driften være rettidig og utføres med riktig kvalitet.

Driftsoppgaver som ivaretar trafikksikkerheten har høyest prioritet. Dette gjelder spesielt vinterdriften der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. I 2007 er det spesielt lagt opp til å prioritere oppfølgingen av driftsoppgaver rettet mot den delen av vegnettet med mange og alvorlige ulykker.

For å forbedre fremkommeligheten vil det blant annet bli iverksatt tiltak for å få en bedre oppfølging av hvordan entreprenørene gjennomfører driften av veg- og gang- og sykkelvegnettet i samsvar med inngåtte kontrakter. Det vil bli utredet mulige tiltak med sikte på å redusere kødannelser gjennom forbedret drift, trafikkstyring og informasjon.

Bruk av salt og sand i vinterdriften kan skade miljøet. Det arbeides med en strategi for å redusere de negative miljøpåvirkningene gjennom å optimalisere metoder ut fra miljøets tåleevne.

Budsjettforslaget innebærer en sterk økning i vedlikeholdsmidlene på om lag 500 mill. kr eller 25 pst. fra saldert budsjett 2006. Økningen skal i hovedsak gå til asfaltlegging og tiltak knyttet til vegkroppen som bidrar til å forlenge vegdekkenes levetid.

Det har de senere årene blitt benyttet for lite midler til dekkelegging, og dette har ført til forverring av spor og jevnheter på vegdekkene. Etterslepet knyttet til vegkroppen har økt over en årrekke. Den økte innsatsen i 2007 til dekkelegging, drenering m.m. vil innebære at den negative utviklingen spesielt for dekkestandarden nå snus, slik at det i 2007 vil være mulig å begynne å ta igjen etterslep. I 2007 er det forutsatt nyttet om lag 800 mill. kr til asfalt. Dette er en økning på om lag 200 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2006.

De øvrige midlene til vedlikehold går til andre tiltak på vegkroppen, tunneler med utstyr og belysning, vegutstyr som skilt, signaler og rekkverk samt til bruer og ferjekaier.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Det foreslås bevilget 340 mill. kr i 2007. Dette er i henhold til avtalene med OPS-selskapene.

Prosjektet Øysand - Thamshamn på E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble åpnet for trafikk i juni 2005. Det er gitt en nærmere omtale av vederlaget til OPS-selskapet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). For 2007 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 250 mill. kr, som forutsettes finansiert med 200 mill. kr i statlige midler og 50 mill. kr i bompenger.

Prosjektet Handeland - Feda på E39 Lyngdal - Flekkefjord i Vest-Agder ble åpnet for trafikk i august 2006. Det er gitt en nærmere omtale av vederlaget til OPS-selskapet i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For 2007 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 140 mill. kr, som forutsettes finansiert med statlige midler.

Kontrakt for OPS-prosjektet E18 Grimstad - Kristiansand i Aust- og Vest-Agder ble inngått i juni 2006. Deler av strekningen er planlagt åpnet for trafikk sommeren 2008, mens hele prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2009.

Det skal foretas en evaluering av de tre OPS-prosjektene, jf. nærmere omtale i del III.

Post 30 Riksveginvesteringer og post 60 Forsøk

Det foreslås bevilget 4 696,7 mill. kr på post 30 og 867 mill. kr på post 60, til sammen 5 563,7 mill. kr. Dette er en økning på 258,2 mill. kr eller 4,9 pst. fra saldert budsjett 2006. Bevilgningen for 2006 og forslaget for 2007 for post 30 og post 60 samlet utgjør 47,4 pst. av rammen i handlingsprogrammet 2006-2009.

Etterfølgende tabell viser fordelingen av forslaget til bevilgninger på post 30 og post 60 for 2007, sammenlignet med handlingsprogrammet 2006-2009.

Pr. 01.01.2007 vil bindingene knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre om lag 22 mrd. kr, hvorav om lag 11 mrd. kr skal dekkes ved statlige midler (omfatter også post 31 og post 35). Med budsjettforslaget for 2007 utgjør bindingene knyttet til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter om lag 14 mrd. kr, hvorav om lag 7,5 mrd. kr skal dekkes ved statlige midler. Inkl. refusjonsforpliktelser, vil de totale bindingene pr. 01.01.2008 utgjøre om lag 15 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker, OPS-prosjekter og prosjekter der alternativ bruk av ferjetilskudd inngår.

På grunn av store bindinger må en vesentlig del av investeringsrammen i 2007 benyttes til å sikre rasjonell anleggsdrift av igangsatte prosjekter. Forskjellen i oppfølgingsgrad mellom stamveger og øvrige riksveger, jf. tabell foran, må ses i sammenheng med dette. Når bindingene på stamvegnettet blir redusert, skal også øvrige riksveger prioriteres i samsvar med handlingsprogrammet.

Det vil bli startet opp noen større prosjekter på øvrige riksveger i 2007, mens det ikke vil startes opp nye større prosjekter på stamvegnettet. Deler av den forutsatte satsingen på bl.a. særskilte trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtrafikktiltak må utsettes til siste del av handlingsprogramperioden. De store bindingene vil i tillegg medføre reduserte oppstartsbevilgninger og utsatt oppstart for enkelte større prosjekter.

Fra 01.01.2004 ble det iverksatt forsøk i enkelte byer med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet og forsøk i enkelte fylkeskommuner med oppgavedifferensiering knyttet til bl.a. samferdselsområdet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004). Forsøkene skal ha en varighet på fire år. Hovedformålet med forsøkene er å oppnå bedre samordnet areal- og transportpolitikk i byområdene og bedre samlet offentlig ressursutnyttelse på tvers av forvaltningsnivåene for veg- og kollektivtransport. De statlige midlene til forsøkene bevilges over post 60 Forsøk.

Til nå har det vært variable erfaringer med hvordan forsøkene fungerer i de ulike områdene. Det er viktig at forsøkene fungerer i tråd med forutsetningene. Samferdselsdepartementet vil på denne bakgrunn følge forsøkene nøye framover. Forsøk i by med alternativ forvaltningsorganisering skal evalueres. Evaluering av forsøk med fylkeskommunal oppgavedifferensiering ble igangsatt sommeren 2004. Evalueringen skal avsluttes høsten 2007.

Samtlige midler til forsøksområdene innenfor de fylkesfordelte rammene til øvrig riksvegnett på post 30 inngår i forsøkene, også forutsatte statlige midler til vedtatte større bompengeprosjekter og andre større prosjekter som det er knyttet bevilgningsvedtak til.

Etterfølgende tabell viser fordelingen av de statlige midlene til forsøkene over Samferdselsdepartementets budsjett i 2007. Ekstern finansiering inngår ikke i tabellen. Det er lagt til grunn at ekstern finansiering innenfor forsøksområdene BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold), Vestlandsrådet (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) og Bergen vil utgjøre henholdsvis 427 mill. kr, 808 mill. kr og 744 mill. kr i 2007. I Kristiansandsregionen og Trondheim er det ikke forutsatt ekstern finansiering.

I det følgende gis en nærmere omtale av prioriteringene under mindre investeringstiltak m.m. i 2007. For å få et mer helhetlig bilde av satsingen innenfor de ulike områdene, omtales prioriteringene innenfor post 30 og post 60 samlet. I tillegg til de prioriteringene som er omtalt i det etterfølgende, gjennomføres det også slike tiltak i forbindelse med de strekningsvise prosjekter. Oppfølging i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009 for de enkelte stamvegruter og de enkelte fylker er nærmere omtalt i «Nærmere om investeringsprogrammet».

Trafikksikkerhetstiltak

Det er forutsatt benyttet om lag 500 mill. kr til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2007, hvorav om lag 460 mill. kr i statlige midler. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad etter to år på 37 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. Det er imidlertid opp til det lokale forsøksorgan om forsøksmidlene (post 60) avsatt til trafikksikkerhetstiltak faktisk skal brukes til dette. I tillegg vil det bli gjennomført strekningsvise tiltak med trafikksikkerhetsgevinster.

Tiltak rettet mot de alvorligste ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter prioriteres. Dette vil være tiltak som f.eks. midtrekkverk, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer, bedring av kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister, fjerning av hindringer utenfor vegbanen, montering av rekkverk, automatisk trafikkontroll m.m. Gjennomføring av strakstiltak på grunnlag av trafikksikkerhetsinspeksjoner vil bli gitt høy prioritet. Mangel på forbikjøringsmuligheter er et problem. Det vil i løpet av 2007 bli gjennomført en utredning om muligheten for å etablere forbikjøringsfelt på utvalgte deler av stamvegnettet.

Tiltak for gående og syklende

Det er lagt til grunn at det totalt vil bli benyttet om lag 310 mill. kr til tiltak for gående og syklende i 2007, hvorav om lag 240 mill. kr i statlige midler. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad etter to år på 34 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. Det er imidlertid opp til det lokale forsøksorgan om forsøksmidlene (post 60) avsatt til tiltak for gående og syklende faktisk skal brukes til dette. I tillegg vil det bli gjennomført strekningsvise tiltak som medfører bedre forhold for gående og syklende.

Utbygging av sammenhengende sykkelnett i utvalgte byområder prioriteres. I tillegg prioriteres skoleveger og andre strekninger der det ferdes mange mindreårige. Skoleveger langs trafikkerte veger vil fremover bli prioritert høyere. Arbeidet med å inspisere og forbedre eksisterende sykkeltraséer i forhold til trafikksikkerhet, utforming og opplevelse vil bli videreført i 2007. Videre vil Statens vegvesen formidle kunnskap om sykling og sykkeltiltak gjennom Sykkelbynettverket og gjennom samarbeid med universiteter og høyskoler om undervisning i miljøvennlig bytransport. I 2007 vil trafikkreglene bli gjennomgått med sikte på å gjøre sykling tryggere og mer attraktivt.

Tiltak for kollektivtransport

Det er lagt til grunn at det totalt vil bli benyttet om lag 1 040 mill. kr til kollektivtrafikktiltak i 2007, hvorav om lag 170 mill. kr i statlige midler. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad etter to år på 38 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. Det er imidlertid opp til det lokale forsøksorgan om forsøksmidlene (post 60) avsatt til kollektivtransport faktisk skal brukes til dette. I tillegg vil det bli gjennomført strekningsvise tiltak som medfører bedre forhold for kollektivtransporten.

Den største satsingen på kollektivtrafikktiltak er i Oslo og i Bergen. Det forutsettes benyttet om lag 410 mill. kr, inkl. bompenger, til kollektivtrafikktiltak i Oslo/Akershus i 2007, hvorav om lag 300 mill. kr i Oslo og om lag 110 mill. kr i Akershus. I Bergensområdet forutsettes det benyttet om lag 520 mill. kr, inkl. bompenger. De største prosjektene er bygging av Bybanen i Bergen og opprusting av Kolsåsbanen i Oslo. Profilen på satsingen i 2007 preges av disse baneinvesteringene. For øvrig er det forutsatt nærmere 200 mill. kr til framkommelighetstiltak for buss og trikk, primært i Oslo og i Stavanger. Tilrettelegging av knutepunkt og holdeplasser vil også være en viktig del av satsingen i 2007.

Arbeidet for å bedre tilgjengeligheten til kollektivsystemet for personer med nedsatt funksjonsevne er et prioritert område. Det er avsatt 50 mill. kr til tilskuddsordningen for universell utforming og oppfølging av BRA-programmet i 2007, jf. nærmere omtale under kap. 1330, post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport. Statens vegvesen forvalter tilskuddsordningen.

I tillegg innarbeider Statens vegvesen hensynet til tilgjengelighet for alle i vegnormaler og faglige veiledere, og det er et krav at hensynet ivaretas ved alle nyinvesteringer og ombygginger. Den største utfordringen ligger i å få til en gjennomgående enhetlig transportstandard, spesielt på stamrutene for kollektivtransporten. Dette vil kreve mange år med systematisk innsats.

Miljøtiltak

Det er lagt til grunn at det totalt vil bli benyttet om lag 140 mill. kr til særskilte miljø- og servicetiltak i 2007, hvorav om lag 130 mill. kr i statlige midler. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad etter to år på 47 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. Det er imidlertid opp til det lokale forsøksorgan om forsøksmidlene (post 60) avsatt til miljøtiltak faktisk skal brukes til dette. I tillegg kommer miljø- og servicetiltak som inngår i strekningsvise tiltak.

I 2007 vil det bli gjennomført støytiltak på enkelte boliger der Statens vegvesen har fått innvilget forlengelse av tidsfristen i forurensningsforskriften. I tillegg gjennomføres tiltak på nye boliger som kommer over grenseverdien på 42 dBA. Det vil bli arbeidet med kartlegging i forhold til nytt støyregelverk, og utvikling av tiltak rettet mot støykilden. Arbeidet med å prøve ut støysvake vegdekker blir videreført.

I Oslo, Lillehammer, Drammen, Grenland, Trondheim og Tromsø vil det i 2007 bli gjennomført tiltak for å redusere nivået av svevestøv. Forsøkene med spredning av saltløsning og økt renhold vil fortsette.

Nye veganlegg skal ha god estetisk kvalitet. Det gjennomføres årlig tiltak langs eksisterende veg som har problemer knyttet til estetikk, natur- og kulturmiljø. Bygging av miljøgater gjennom tettsteder prioriteres.

Statens vegvesens verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner vil bli fulgt opp med vern og forvaltning av objektene i 2007. Gjennomføringstakten for formelt vern avhenger blant annet av ressursene hos antikvariske myndigheter og i Statens vegvesen.

St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Statens vegvesen har i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning utviklet en metode for kartlegging av problemomfanget. På bakgrunn av kartleggingen vil det bli utarbeidet regionale tiltaksplaner. Det er et mål for Regjeringen å redusere nedbygging av dyrket jord.

Fra 2007 vil det bli rapportert på antall dekar dyrka jord som blir bygd ned. Det skal utarbeides bedre måleparametre til bruk ved planlegging og utbygging av infrastrukturen.

I henhold til EUs rammedirektiv for vann gjennomføres en kartlegging av konflikter i forhold til vannforurensning i 2006. På bakgrunn av denne kartleggingen skal det innen 2009 utarbeides tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner. Dette arbeidet vil starte opp i 2007. Ny saltingsstrategi vil trolig bidra til å redusere negativ påvirkning på vannforekomster.

Rassikringstiltak

Se samlet omtale av rassikringstiltak under post 31.

Opprusting av tunneler

Det foreslås bevilget 175 mill. kr til utbedring av eksisterende tunneler i 2007. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad etter to år på 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009. I tillegg kommer midler som prioriteres innenfor de rute- og fylkesfordelte investeringsrammene.

En vesentlig del av midlene vil bli benyttet til å sluttføre pålagt utskifting av vann- og frostsikring i tunnelene mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy på rv 658 i Møre og Romsdal. I tillegg prioriteres oppfølging av det sentrale programmet for oppgradering av eksisterende tunneler med basisutstyr for brannsikkerhet innen utgangen av 2011. I den forbindelse vil også EU-direktivet om minimum sikkerhetskrav til tunneler bli fulgt opp, samt ev. behov for andre utbedringer i de aktuelle tunnelene.

Nødnett for utrykningsetatene er i utgangspunktet forutsatt finansiert over Justis- og politidepartementets budsjetter, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), side 95. Kommunikasjonsnett for utrykningsetatene som er eldre enn 12-15 år, forutsettes imidlertid dekket over Samferdselsdepartementets budsjetter, jf. nærmere omtale under «Andre saker».

Nasjonale turistveger

Den vedtatte satsingen på Nasjonale turistveger omfatter utvalgte vegstrekninger, som spesielt skal tilrettelegges og markedsføres for vegfarende turister. Opplevelser av unik natur fra vegen og spennende stoppesteder i kombinasjon med gode kulturopplevelser, service og informasjon forventes å gi flere turister, økt oppholdstid og økte inntekter for næringslivet. Dette gjelder særlig i distriktene. Prosjektene er utarbeidet og gjennomføres i samarbeid med kommuner og næringslivet.

Satsingen på Nasjonale turistveger innebærer mange enkelttiltak på de utvalgte strekningene. Disse enkelttiltakene må ses i sammenheng. Dette er nødvendig for å oppnå hensikten med Nasjonale turistveger.

Det foreslås bevilget 100 mill. kr til prosjektet i 2007 for å ivareta statens innsats i de pågående prosjektene. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad på 57 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009.

I 2007 prioriteres tiltak som skal gi E10 i Lofoten og rv 550 Jondal - Utne i Hardanger status som nasjonale turistveger. Videre prioriteres tiltak med sikte på turistvegstatus for Geiranger - Trollstigen og Aurlandsfjellet i 2008 samt Rondane og Havøysund i 2009. Den foreslåtte rammen vil også benyttes til tiltak på øvrige strekninger.

Post 31 Rassikring

Det foreslås bevilget 321 mill. kr i 2007, en økning på 55,8 mill. kr eller 21 pst. fra saldert budsjett 2006. Samlede statlige midler i 2006 og 2007 gir en oppfølgingsgrad på 49,7 pst. i forhold til handlingsprogrammet 2006-2009.

I tillegg er det lagt til grunn at det vil bli benyttet til sammen om lag 160 mill. kr i statlige midler til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinst på andre budsjettposter (postene 30 og 60). Samlede statlige bevilgninger til rassikringsinnsats i 2007 vil utgjøre om lag 480 mill. kr. I tillegg kommer ekstern finansiering, slik at det totalt vil bli benyttet om lag 560 mill. kr til rassikring i 2007.

Følgende større prosjekter (over 100 mill. kr) med rassikringsgevinst foreslås prioritert i 2007, med finansiering dels over post 30, dels post 31 og dels post 60:

• Rv 43 Aunevik - Bukkesteinen, Lyngdal kommune i Vest-Agder

• E39 Gammelseter - Nipetjørn, Lindås kommune i Hordaland

• Rv 5 Langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrova - Stølsneset) i Jølster kommune i Sogn og Fjordane

• Rv 55 Fatlaberget, Leikanger/Sogndal kommuner i Sogn og Fjordane

• Rv 55 Stedjeberget, Sogndal kommune i Sogn og Fjordane

• Rv 617 Gotteberg - Kapellneset, Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane

• Rv 62 Fresvika - Jordalsgrenda, Nesset/Sunndal kommuner i Møre og Romsdal

• E10 Gjennom Fjøsdalen, Flakstad kommune i Nordland

• Fv 347 Arnøya, Skjervøy kommune i Troms

Midlene som bevilges over post 31 Rassikring, kan nyttes til rassikringstiltak både på riks- og fylkesvegnettet.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås bevilget 390 mill. kr i 2007. Av forslaget er 53 mill. kr innenfor rammen i handlingsprogrammet 2006-2009. Sammen med bevilgningen i 2006 gir dette en oppfølgingsgrad på 50 pst. i forhold til planrammen i handlingsprogrammet. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 480 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 1 og 165 mill. kr i tilskudd fra Oslo kommune i 2007.

Prosjektet er tidligere omtalt i blant annet St.meld. nr. 28 (2001-2002), St.meld. nr. 24 (2003-2004), side 108, St.prp. nr. 96 (1987-88), St.prp. nr. 50 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006), side 96.

Første etappe av prosjektet omfatter ny E18 i en om lag 1 200 meter lang tunnel under Bjørvika og Bispevika mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen, hvorav om lag 700 meter som senketunnel. Det skal bygges kryss ved Havnelageret og på Sørenga. I tillegg inngår etablering av en ny vegforbindelse, Østre tangent, i bru over sporområdet ved Oslo S med tilkobling til Schweigaardsgate. I andre etappe skal det bygges nytt lokalt vegsystem i området. Anleggsarbeidene startet i august 2005 med sikte på at første etappe åpnes for trafikk i 2010. Andre etappe vil etter planen stå ferdig i 2012.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Det foreslås bevilget 1 464,4 mill. kr til kjøp av riksvegferjetjenester i 2007, en økning på 8,1 pst. fra saldert budsjett 2006. Økningen forklares bl.a. av at det i budsjettforslaget er innarbeidet kompensasjon for innføring av en NO_x-avgift. Bevilgningen for 2006 og forslag 2007 utgjør 54,9 pst. av planrammen i handlingsprogrammet 2006-2009. Bl.a. ut fra den store økningen i tilskudd til ferjedriften de senere årene er det svært viktig med effektivisering på dette området.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at rutetilbudet i 2007 skal opprettholdes på samme nivå som i 2006. I forbindelse med anbudskonkurranser fristilles det ferjer. Dette gir muligheter for økt kapasitet i enkelte samband. Det endelige rutetilbudet vil imidlertid avhenge av resultatet av forhandlingene for 2007.

Samferdselsdepartementet vil gjennomgå situa­sjonen med NTP-standard på riksvegferjesambandene, og evt. komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak. Høy oljepris, innføring av obligatorisk tjenestepensjonsordning, overgangskostnader knyt­tet til anbud, inntektsbortfall ved innføring av en ny felles rabattordning, fjerning av dobbeltakst for farlig gods, økt rutetilbud i sambandet Stavanger - Tau samt ny forskrift om redningsredskaper på passasjerskip, gir utfordringer mht. å opprettholde tilbudet i ferjedriften. Samferdselsdepartementet legger til grunn en takstøkning fra 01.01.2007 på 3,8 pst.

Det er lagt opp til konkurranseutsetting av vel 20 ferjesamband i 2006 og noen flere ferjesamband i 2007. Det settes krav om gassferjer i forbindelse med utlysingen av sambandet Molde - Vestnes. Regjeringen vurderer også bruk av gassferjer i andre riksvegferjesamband.

I 2007 vil to riksvegferjesamband bli avløst av fast vegsamband. Dette er sambandene Aukan-Vinsternes i Møre og Romsdal og Hufthamar-Austevollhella i Hordaland. En vurdering av sambandet Svolvær - Skutvik vil bli gjennomført når fastlandsforbindelsen til Lofoten åpnes for trafikk, som er planlagt åpnet for trafikk i slutten av 2007.

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006) ble Samferdselsdepartementet bedt om å foreta en vurdering om det er ferjesamband som bør omklassifiseres til riksvegferjesamband, f.eks. Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården. Om et ferjesamband klassifiseres som fylkesvegferjesamband eller som et riksvegsamband avhenger i all hovedsak av trafikkgrunnlaget og hvilke trafikkrelasjoner som skal betjenes, dvs. om det betjener trafikk av regional eller av mer lokal karakter. Det er ikke grunnlag for å omklassifisere de nevnte ferjesambandene til riksvegferjesamband ut fra dagens kriterier. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om klassifisering av ferjesamband i forbindelse med den varslede forvaltningsreformen i 2010.

Som Samferdselsdepartementet varslet i St.prp. nr. 65 (2005-2006), vil det bli innført en felles billetterings- og rabattordning basert på bruk av verdikort i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fra 01.01.2007. Trafikantene vil da få samme rabattordning på alle reiser innen regionen basert på ett kort. De tre fylkene har i dag like billettmaskiner og kort, og vil dermed kunne benytte eksisterende billetteringsutstyr ved en samordning.

Det er ikke mulig med en felles rabattordning for hele landet fra 01.01.2007 da de forskjellige ferjeselskapene har ulikt billetteringsutstyr. Ordningen vil kunne utvides til å omfatte hele riksvegferjedriften fra 01.01.2008, slik at alle med verdikort kan reise med full rabatt i alle riksvegferjesamband. Forutsetningen for en slik samordning er at alle ferjeselskapene får et felles og nytt billetteringsutstyr i løpet av 2007. Innføringen medfører et investeringsbehov for riksvegferjedriften på om lag 50 mill. kr i 2007.

Møreforsking har blitt tildelt et utredningsoppdrag om gratis ferjer, og skal komme med tilbakemelding til Samferdselsdepartementet innen utløpet av 2006. Oppdraget omfatter utredning av virkninger for bosetting/næringsliv og økonomiske konsekvenser av gratis ferjer. Utredningen skal i denne sammenheng også vurdere flere alternativer, herunder kriterier for valg av samband hvor det ev. skal bli gratis å reise. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet 2008.

Statsgaranti for 2. prioritets pantelån til nye ferjer og ombygging av eksisterende ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, skal ikke overstige en totalramme på 950 mill. kr. Totalrammen inkluderer 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivelseskostnader.

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås budsjettert med inntekter på 135 mill. kr.

Regnskapsførte inntekter har i flere år ligget vesentlig over de budsjetterte inntekter for posten. Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering er både inntekter og tilhørende utgifter oppjustert fra og med Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. St.prp. nr. 66/Innst. S. nr 205 (2005-2006). Det ble da også opprettet en ny post 03 Refusjon fra forsikringsselskaper.

Samferdselsdepartementet foreslår at merinntektsfullmakten for posten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 02 Diverse gebyrer

Det foreslås budsjettert med inntekter på 245 mill. kr, en reduksjon på 18,3 pst. fra saldert budsjett 2006. Nedsatt inntektsanslag fra 2006 til 2007 skyldes dels redusert etterspørsel etter tjenester som Statens vegvesen tilbyr, og dels at Regjeringen ønsker å sette ned enkelte gebyrsatser fra og med 2007.

Reduksjon av etterspørsel etter tjenester gjelder særlig Statens vegvesens andel av de periodiske kjøretøykontrollene, som har sammenheng med at private verksteder har tatt over mye av dette markedet.

Regjeringen er opptatt av å vurdere ulike gebyrordninger i staten, slik at disse i utgangspunktet skal tilsvare kostnaden ved å produsere tjenesten. I denne sammenheng er det besluttet å senke inntektskravet til Statens vegvesen, som bl.a. vil gi rom for å senke prisene på førerprøver og utstedelse av førerkort.

Samferdselsdepartementet foreslår at merinntektsfullmakten for posten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Det foreslås budsjettert med inntekter/refusjoner på 40 mill. kr.

Inntekter/refusjoner knyttet til erstatninger for skader på veginnretninger ble tidligere inntektsført under post 01 Salgsinntekter. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det besluttet å opprette en ny post for inntektsføring av disse inntektene/refusjonene, jf. St.prp. nr. 66/Innst. S. nr. 205 (2005-2006). Det vises for øvrig til omtalen under post 01.

Samferdselsdepartementet foreslår at det knyttes merinntektsfullmakt til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Avdrag på lån

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 01.07.2005. Utbyggingen er finansiert ved statlige lån, og påløpte renter i byggetiden legges til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kr pr. 31.12.2005.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Det er lagt til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2006 vil være om lag 55 mill. kr, hvorav 23 mill. kr går til dekning av renter og 32 mill. kr til avdrag. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2007 vil være om lag 55 mill. kr, hvorav 25 mill. kr vil gå til avdrag på lån.

Post 80 Renter

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter og avdrag på det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. omtale under kap. 4322, post 90. Det er lagt til grunn 30 mill. kr i renter i 2007.

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Det foreslås en bevilgning på 157,2 mill. kr for 2007, fordelt på 107,2 mill. kr til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene og 50 mill. kr for å følge opp tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring).

Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Hensikten med belønningsordningen er å påvirke transportutviklingen i de større byene slik at flere velger kollektivtransport fremfor egen bil. For 2006 er det bevilget 150 mill. kr til belønningsordningen. Det foreslås bevilget 107,2 mill. kr til belønningsordningen i 2007. Nedgangen fra 2006 må sees i sammenheng med Regjeringens styrking av kommuneøkonomien, forslaget om å frita skinnegående transport fra el-avgift, og den meget store økningen i bevilgningene til jernbanens infrastruktur, jf. Programkategori 21.50 Jernbaneformål.

Belønningsordningen er resultatbasert og premierer dokumenterte resultater, dvs. vekst i andelen kollektivtransport på bekostning av personbiltrafikken. Mens det i oppstartfasen av ordningen ble tildelt midler på basis av planlagte og politisk vedtatte transporttiltak, vil departementet legge større vekt på resultatene av tiltakene ved tildelingen i 2007. Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger har mottatt tilskudd siden 2004, mens Tromsø ble tatt inn i ordningen i 2006. De samme byene vil også bli invitert til å søke om midler i 2007.

I henhold til retningslinjene for ordningen skal belønningsordningen evalueres i 2007. Evalueringen skal belyse i hvilken grad belønningsordningen er et velegnet statlig virkemiddel for å påvirke transportutviklingen i byområdene, eller om andre tiltak er bedre egnet. Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere hvorvidt ordningen skal videreføres også etter 2007, og hvilke tilpasninger som ev. bør gjennomføres.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak og oppfølging av BRA-programmet

Det er avsatt 50 mill. kr til ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunenes ansvarsområde, samme nivå som i saldert budsjett for 2006.

For å følge opp målet om tilgjengelighet for alle også på transportområdet, presenterte Samferdselsdepartementet tilgjengelighetsprogrammet BRA i St.meld.nr.24 (2002-2003) Nasjonal transportplan 2006-2015. Våren 2005 la Regjeringen fram handlingsplanen for BRA-programmet. Handlingsplanen skal bidra til at flere kan benytte kollektive løsninger uten behov for spesielle løsninger. Planen legger stor vekt på bedre tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden, fra reisen starter til den avsluttes. Reisekjeden inkluderer både informasjon før og under reise, adkomst til/fra holdeplass/terminal, holdeplass/terminal, billetteringssystemer og selve transportmiddelet.

God tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden krever derfor innsats fra Samferdselsdepartementet og departementets etater og virksomheter, men også fra andre aktører. F.eks. ligger de fleste holdeplasser som krever tilgjengelighetstiltak ved kommunale veger og gater. Videre er det fylkeskommunene som i de fleste tilfeller avgjør hvilke krav som skal stilles med hensyn til tilgjengelighet på buss.

Tilskuddsordningen som ble innført i 2006 skal bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører som må involveres i arbeidet for bedre tilgjengelighet. Ordningen skal delfinansiere kommunale og fylkeskommunale tiltak som støtter opp under statlige etater og virksomheters egen innsats for bedre tilgjengelighet, og som samtidig er avgjørende for at hele reisekjeden blir tilgjengelig. Det kreves en lokal egenandel på minst 25 pst. Vegdirektoratet administrerer ordningen. Enkle og kostnadseffektive løsninger skal prioriteres, og innsatsen skal konsentreres til trafikktunge strekninger og knutepunkt. Som i 2006 vil bykommuner og fylkeskommuner få adgang til å foreslå tiltak/prosjekter i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner lokalt/regionalt. Vegdirektoratet i samråd med Samferdselsdepartementet foretar de endelige prioriteringene.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen - Kirkenes

Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenester er å sikre et daglig og helårig transporttilbud mellom Bergen og Kirkenes. Tjenesten ble konkurranseutsatt høsten 2004, jf. St.meld. nr. 16 /Innst. S. nr. 125 (2003-2004). Det vises til nærmere omtale av saken i St. prp. nr. 1 (2004-2005) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005).

Fra og med 2005 ble den tidligere hurtigruteavtalen for 2002-2004 erstattet av kontrakt om Kystruten Bergen - Kirkenes for perioden 2005-2012. Avtalen innebærer at staten kjøper sjøtransporttjenester mellom Bergen - Kirkenes for totalt 1 899,7 mill 2005-kr i hele kontraktsperioden.

De tidligere selskapene Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) ble fra og med 01.03.2006 fusjonert inn i det nye selskapet Hurtigruten Group ASA, med OVDS som det overtakende selskap.

Trafikken med kystruten Bergen - Kirkenes målt i antall personkilometer viste en nedgang på 4,8 pst. fra 2004 til 2005. Antall passasjerer befordret for samme periode viste en nedgang på 7 pst. I første halvår 2006 viste den samme trafikken en økning på 4,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2005. Tallet for antall passasjerer viste en økning på 3,8 pst. i samme periode

Kystruten Bergen - Kirkenes oppnådde en regularitet på 96,9 pst. i 2005. Innstilte avganger kan hovedsaklig henføres til nødvendig vedlikehold av skipsflåten.

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på utslipp av NO_x. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Avgiften vil bl.a. omfatte innenlandsk sjøtransport. Dette vil isolert sett innebære økte kostnader for Hurtigruten Group. Samtidig vil ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra 2007, noe som vil redusere kostnadene for Hurtigruten Group.

Regjeringen foreslår videre at sikkerhetsbemanningen på skipene som betjener Kystruten Bergen - Kirkenes tas inn under nettolønnsordningen fra 01.07.2007. Dette vil innebære en kostnadsbesparelse for Hurtigruten Group.

Forannevnte forhold vil samlet sett innebære endringer i rammevilkårene for selskapet sammenlignet med det som gjaldt på tidspunktet for inngåelse av gjeldende avtale om statlig kjøp av tjenester på Kystruten Bergen - Kirkenes.

Virkningene av de nevnte endringene for den del av Hurtigruten Groups virksomhet som inngår i statens tjenestekjøp, jf. nevnte avtale, vil bli gjenstand for senere forhandlinger med selskapet. Disse endringer er derfor ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Budsjettforslaget på 267,3 mill kr er i tråd med gjeldende avtale.

Stortinget vil bli forelagt resultatet av reforhandlingene mellom staten og Hurtigruten Group basert på de nye rammebetingelsene.

Post 23 Drift og vedlikehold

Det foreslås bevilget 3 175,8 mill. kr til drift og vedlikehold i 2007, en økning på 238,6 mill. kr, eller 8,1 pst. målt mot saldert budsjett 2006.

Samferdselsdepartementet mener det er viktig å øke vedlikeholdsinnsatsen, særlig innenfor fornyelse, for å sikre og ytterligere forbedre stabilitet og punktlighet i den daglige togtrafikken.

Drift

Driftsbudsjettet omfatter utgifter til trafikkstyring og drift av jernbanens infrastruktur. Det er lagt til grunn et driftsbudsjett for 2007 på 1 833,4 mill. kr, om lag samme realnivå som i 2006. Av dette vil om lag 1 mrd. kr disponeres til drift av infrastrukturen (linjen, stasjoner), 160 mill. kr til drift av omformerstasjoner, 360 mill. kr til trafikkstyring og 310 mill. kr til sentral og regional administrasjon, herunder utviklingsprosjekter.

Trafikkstyring omfatter bl.a. kapasitetsfordeling (ruteplanlegging) og operativ trafikkstyring, dvs. togledelse, togekspedisjon og publikumsinformasjon. Særlig informasjonsformidling til publikum har stor betydning for hvordan toget oppfattes som transportmiddel. Dette fordrer et tett samarbeid mellom togselskapene og Jernbaneverket som ansvarlig for formidling av trafikkinformasjon til publikum.

Driften av jernbanens infrastruktur omfatter bl.a. drift av publikumsområder, snørydding, banestrømforsyning, planlegging og teknisk /administrativ støtte. Jernbaneverkets driftsbudsjett omfatter også driften av Norsk jernbaneskole. I 2006 og 2007 får Jernbaneverket en økning i driftsutgifter til drift av GSM-R-systemet. Driftskostnadene vil kunne reduseres når de gamle systemene (herunder SCANET) kan utfases.

Jernbaneverket ivaretar museumsfunksjoner for jernbanen, og driftsutgiftene inngår i Jernbaneverkets driftsbudsjett. Det er et eget jernbanemuseum på Hamar som har til oppgave å dokumentere jernbanens historie i Norge og dens rolle for utvikling av det norske samfunnet.

Vedlikehold

Det foreslås å avsette 1 342,4 mill. kr til vedlikehold, en økning på 180,4 mill. kr eller om lag 15 pst. fra saldert budsjett 2006.

I 2007 prioriteres oppgaver som er nødvendige for å ha en sikker og driftsstabil trafikkavvikling, samt å ivareta behovet for en raskere fornyelse av gamle anlegg.

Vedlikeholdsinnsatsen foreslås fordelt med om lag 150 mill. kr til korrektivt vedlikehold, 440 mill. kr til forebyggende vedlikehold og 750 mill. kr til fornyelse av anlegg. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det fortsatt skal legges vekt på å konkurranseutsette prosjektrettede aktiviteter. Innefor vedlikeholdet omfatter dette fornyelsesprosjekter og vesentlige deler av forebyggende vedlikehold.

I 2007 prioriteres arbeid med ballastrens og forberedelser til ballastrens på Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanen, Nordlandsbanen og Ofotbanen. Opprustingen av Meråkerbanen vil bli fullført i 2007, herunder utskifting av skinner og sviller, i samsvar med Regjeringens opplegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om forsert opprusting av banestrekningen. Dette er tiltak som er viktige for å bedre sporkvaliteten og unngå saktekjøringer. Det vil ellers bli gjennomført skinne-, sville- og sporvekselfornyelser på andre banestrekninger der behovet er størst.

En del av fornyelsesarbeidet må gjøres på Ofotbanen hvor slitasjen er spesielt sterk på grunn av omfattende godstrafikk, herunder malmtrafikken. Det er nødvendig å gjennomføre totalfornyelse på Rolvsøysund bru ved Greåker på Østfoldbanen. Prosjektering pågår i 2006, og fornyelsesarbeidet vil starte i 2007. Arbeidet med fjellsikringstiltak og fornyelse av snøoverbygg, særlig på Bergensbanen, videreføres. Arbeidet med etablering av dobbeltspor på strekningen Sandnes-Stavanger, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006), omfatter også en vedlikeholdsdel med fornyelse av skinner, sviller, ballast, kabel og kontaktledning. Dette arbeidet starter i 2007 og omfatter i 2007 fornyelsesarbeider for om lag 30 mill. kr. Det vil også være nødvendig med en del fornyelser av banetekniske anlegg i forbindelse med utbygging av fjernstyring av signalanlegg på strekningen Mosjøen-Bodø, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Det er i 2006 startet arbeid på en pilotstrekning Egersund-Sandnes med ombygging av kontaktledningsanlegg til en teknikk basert på autotransformatorer, som kan redusere det framtidige behovet for fornyelse av omformerstasjoner.

Når det gjelder signal- og sikringsanlegg vil det fortsatt foregå oppgradering av anlegg på Oslo S og fjernstyringsanlegg på Ofotbanen. I forbindelse med utbygging til dobbeltspor på strekningen Bergen stasjon-Fløen vil det være nødvendig med hel eller delvis fornyelse av sikringsanlegg på Bergen stasjon. I 2007 er det planlagt brukt 16,5 mill. kr til dette fornyelsesarbeidet. Det vil bli startet fornyelse av sikringsanlegg på Kongsberg stasjon, og en del mindre arbeider i form av bytte av drivmaskiner mv.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) om organisering og omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet, ble det lagt opp til at Jernbaneverkets produksjon i sin helhet skulle konkurranseutsettes. Etter framlegg fra Regjeringen Stoltenberg II ble det lagt opp til å stanse videre konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Omfanget av konkurranseutsetting fra Jernbaneverket vil i 2006 omfatte prosjekter i størrelsesorden 300-350 mill. kr. Med utgangspunkt i foreslått bevilgning for 2007 (fornyelse) vil omfanget av konkurranseutsettingen kunne bli på om lag 500 mill. kr i 2007.

Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Det foreslås bevilget 71,5 mill. kr til drift og vedlikehold av Gardermobanen.

Drift og vedlikehold av denne banestrekningen er brukerfinansiert, jf. kap. 4350, post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen, og utgiftene til drift og vedlikehold av banestrekningen holdes derfor atskilt fra utgiftene til drift og vedlikehold av det øvrige jernbanenettet. Dette er gjort for å synliggjøre sammenhengen mellom utgifter og inntekter, samtidig som det sikrer Gardermobanen som høyhastighetsbane med særskilte drifts- og vedlikeholdsbehov, uavhengighet i forhold til drifts- og vedlikeholdsnivået på det øvrige jernbanenettet.

For å kunne dekke periodisk tyngre vedlikehold med forholdsvis stabile avgiftssatser for bruk av banestrekningen, er det lagt opp til at innbetalingene for bruk av Gardermobanen i et normalår bør være om lag 2,5 mill. kr høyere enn utgiftene til drift og vedlikehold, jf. kap. 4350, post 07. Differansen mellom utgifter og innbetalinger til Gardermobanen akkumuleres opp og rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene og i statsregnskapet.

I 2005 ble det et overskudd på brukerfinansieringen av drift og vedlikehold på 1,4 mill. kr. De siste to årene har Jernbaneverket akkumulert et overskudd på 20 mill. kr til drift og vedlikehold av Gardermobanen. De akkumulerte midlene ønsker Jernbaneverket å benytte over noen år. Tabellen gir en oversikt over regnskap og bevilgninger over henholdsvis kap. 1350, post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, og kap. 4350, post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen, for 2004-2007.

Post 30 Investeringer i linjen

Det foreslås bevilget 2 219,6 mill. kr til investeringer i linjen for 2007, en økning på hele 742,6 mill. kr eller 50,3 pst. fra saldert budsjett for 2006. Foreslått budsjett for jernbaneinvesteringene innebærer et historisk høyt nivå for satsingen på jernbanens infrastruktur.

Store deler av økningen i Jernbaneverkets investeringsbudsjett er disponert til å få rasjonell framdrift på store prosjekter som f.eks. Lysaker stasjon og parsellen Lysaker-Sandvika. Regjeringen legger stor vekt på at prosjekter ferdigstilles så raskt som mulig, slik at nytten av prosjektene for person- og godstrafikken kan tas ut så tidlig som mulig. For prosjekter som er omfattet av Stortingets NTP-vedtak, men som foreløpig ikke har fått startbevilgning, innebærer dette nødvendigvis ikke senere ferdigstillelse, men planlegging for kortere gjennomføringstid. Rasjonell framdrift for prosjektene gir også en større sikkerhet for at kostnadsoverslagene/-rammene for prosjektene kan holdes.

I følgende oversikt er forslaget gruppert under nyanlegg, planleggingsoppgaver og programområder. Programområdene er delt inn i sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak og stasjoner/knutepunkter, herunder kundeinformasjon.

Drammenbanen, Skøyen-Asker

Videreføring av utbyggingen til fire spor fra Lysaker mot Asker er ett av de viktigste jernbaneprosjektene i Nasjonal transportplan 2006-2015.

Drammenbanen har i dag en så høy trafikkbelastning at den er svært sårbar for forsinkelser. Kapasitet på strekningen er 12 tog i timen i hver retning, og denne er fullt utnyttet i rushtidsperiodene. Trafikken på Drammenbanen er sammensatt og består av fjerntog på Sørlandsbanen og Bergensbanen, regiontog på Vestfoldbanen, flytog, lokaltogpendlene til Kongsberg, Drammen, Spikkestad og Asker og godstog mellom Østlandet og Sør- og Vestlandet.

Strekningen Lysaker-Asker ble besluttet gjennomført som tre utbyggingsetapper. Parsellen Sandvika-Asker ble åpnet og tatt i bruk i august 2005, og ga muligheten for en kapasitetsforbedring på inntil to tog i hver retning pr. time. Prosjektet har også gitt en vesentlig bedring i kvaliteten på trafikkavviklingen. Ombyggingen av Lysaker stasjon. er planlagt ferdigstilt i 2009 og gir en ytterligere kapasitetsforbedring på inntil fire tog pr. time. Parsellen Lysaker-Sandvika som foreslås startet opp i 2007, planlegges ferdigstilt i 2011, og eksisterende og nytt dobbeltspor vil til sammen ha kapasitet for dobbelt så mange togbevegelser som dagens infrastruktur.

Lysaker stasjon

Prosjektet Lysaker stasjon er en ombygging av dagens stasjon fra to til fire spor til plattform, og omfatter 0,9 km nytt dobbeltspor, inkl. ny jernbanebro over Lysakerelva. Ny jernbanestasjon skal samordnes med ny busstasjon og med tilknytning til banebetjening av Fornebu. Nødvendige konstruksjoner for Fornebubanens endestasjon planlegges gjennomført av Jernbaneverket på vegne av Akershus fylkeskommune, som er ansvarlig for utbyggingen av bane til Fornebu.

Lysaker stasjon er en flaskehals når det gjelder knutepunktstasjonene på strekningen Oslo S-Asker, og utbygging av Lysaker stasjon vil bedre strekningens kapasitet. Utbygging er dessuten viktig for betjening av Lysaker-området og kollektivreisende til/fra Fornebu.

Prosjektet er kvalitetssikret i henhold til retningslinjene for kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter på over 500 mill. kr i 2006, og har en kostnadsramme på 1 033 mill. 2006-kr og en styringsramme på 954 mill. 2006-kr. Rammene er justert for valg av elektronisk sikringsanlegg. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det angitt at det er usikkerhet knyttet til konsekvensene av reguleringsplanvedtaket samt prisstigning i anleggsmarkedet. I løpet av våren 2006 er alle grunnarbeidskontraktene på prosjektet inngått. Disse viser en kostnadsøkning på ca. 20 pst. i forhold til godkjente rammer. Nye tiltak for å bedre tilgjengeligheten og sikkerheten har også medført økte kostnader. På bakgrunn av dette økes kostnadsrammen til 1 166 mill. 2007-kr og styringsrammen til 1 084 mill. 2007-kr.

Den vedtatte reguleringsplanen for ombygging av Lysaker stasjon er basert på at stasjonen ikke flyttes i forhold til dagens plassering. Dette skaper imidlertid problemer i forhold til å oppfylle Statens jernbanetilsyns krav om at nye stasjoner ikke legges i kurve med kurveradius under 2000 m. Problemet er at det fortsatt vil være et gap mellom perrong og tog som ikke fullt ut vil oppfylle kravet om universell utforming. Selv om den usikkrede avstanden reduseres i forhold til dagens situasjon, vil det fortsatt være et gap mellom perrong og tog som er større enn det som er ønskelig ut i fra hensynet til tilgjengelighet for alle.

Etter en grundig vurdering av ulike alternativer, og etter samråd med Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn, har Samferdselsdepartementet besluttet at Jernbaneverket skal arbeide videre med tiltak innenfor den vedtatte reguleringsplanen, dvs. at stasjonen ikke flyttes. Hovedgrunnen til dette er at en flytting av stasjonen vil bety en betydelig kostnadsøkning og forsinkelse for ombyggingen av Lysaker stasjon. I samsvar med krav fra Statens jernbanetilsyn har Jernbaneverket forpliktet seg til at usikret avstand mellom plattform og tog ikke skal overstige 25 cm, i tillegg til at det skal utarbeides målrettede tiltak for å legge til rette for at alle reisende kan bruke den nye stasjonen på Lysaker på en hensiktsmessig måte. Departementet vil følge opp dette arbeidet i forhold til Jernbaneverket, Jernbanetilsynet, NSB AS og Flytoget AS.

Samferdselsdepartementet foreslår at det i 2007 avsettes 325 mill. kr til videreføring av prosjektet. Prosjektet er planlagt sluttført i 2009.

Lysaker - Sandvika

Prosjektet Lysaker-Sandvika omfatter 5,6 km nytt dobbeltspor. Den nye traséen vil gå i tunnel under villabebyggelsen fra Lysaker til Engervannet og på hver side av Drammenbanen langs Engervannet inn til Sandvika stasjon.

Som omtalt i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005-2006), er det av framdriftsmessige og anleggstekniske forhold hensiktsmessig å gjennomføre utbyggingen av Lysaker stasjon og nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika mest mulig sammenhengende. Reguleringsplanen ble godkjent av Bærum kommune i august 2006. En foreløpig kostnadsramme for prosjektet basert på en internt gjennomført usikkerhetsanalyse i april 2006, er 2 941 mill. 2007-kr og en styringsramme på 2 705 mill. 2007-kr. Det pågår ekstern kvalitetssikring av prosjektet i henhold til retningslinjene for kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter på over 500 mill. kr. Departementet vil komme tilbake til saken etter at kvalitetssikringen er avsluttet.

Samferdselsdepartementet foreslår å sette av 490 mill. kr til oppstart av prosjektet i 2007, som planlegges ferdigstilt i 2011.

GSM-R

Utbygging av togkommunikasjonssystemet, GSM-R, på strekninger som i dag ikke har godkjent togkommunikasjon, ble startet i 2003, jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Utbyggingen av GSM-R, fase 1 og fase 2, er planlagt å dekke om lag 4 000 km toglinje. Radiodekningen av sporet utenfor tunneler krever om lag 500 basestasjoner. GSM-R er allerede bygget ut og tatt i bruk som nødkommunikasjon på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, strekningen Stavne-Leangen, Flåmsbana, Gjøvikbanen og Østfoldbanens Østre linje. I 2006 og 2007 er det lagt opp til å bygge ut GSM-R på det resterende jernbanenettet (inkl. de tunnelene som i dag ikke har tilfredsstillende kommunikasjonsmuligheter). Dette vil gi mulighet for utfasing av eksisterende analoge togradio (SCANET) i løpet av 2007.

Prosjektet er kvalitetssikret i henhold til retningslinjene for kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter på over 500 mill. kr. Kostnadsrammen for hele GSM-R-utbyggingen er på 1 898 mill. 2007-kr, mens styringsrammen er på 1 792 mill. 2007-kr. Gjenstående risiko er i hovedsak knyttet til omfattende utbygginger i tunneler på Bergens- og Sørlandsbanen. På tross av noen avvik i framdriften i prosjektet høsten 2005 og våren 2006, mener Jernbaneverket at prosjektet vil kunne nå gjenstående milepæler for framdrift og sluttføring.

Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 229 mill. kr til GSM-R-prosjektet i 2007. Utbyggingen er planlagt sluttført i 2007. Restbehovet på om lag 67,5 mill. kr til sluttoppgjør og garantiutbetalinger for prosjektet vil bli utbetalt i 2008.

Ganddal godsterminal

Prosjektet er tidligere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Den nye godsterminalen på Ganddal vil erstatte dagens terminaler i Stavanger og Sandnes. Terminalen vil gi en mer rasjonell drift for togselskaper og speditører. Utbyggingen av Ganddal godsterminal må for øvrig sees i sammenheng med den planlagte utbyggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, der de tyngste anleggsarbeidene vil bli gjennomført etter at godstrafikken opphører på strekningen. Første utbyggingsetappe består av en dobbeltsidig og en ensidig lastegate med tre 600 m lange terminalspor.

Kostnadsoverslaget (forventet sluttkostnad) fra detaljplanfasen reflekterer ikke de betydelig økte prisene i entreprenørmarkedet. Basert på inngått entreprenøravtale og øvrige kostnadstall fra byggeplan, har Jernbaneverket revidert kostnadsoverslaget for Ganddal godsterminal til 451,1 mill. 2007-kr for den delen av godsterminalen etaten har ansvaret for. Anleggsarbeidet ble startet desember 2005 er planlagt ferdig høsten 2007. Til gjennomføring av anleggsarbeider og grunnervervkostnader foreslår Samferdselsdepartementet å avsette 225 mill. kr i 2007.

Sandnes-Stavanger

Utbygging til dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger er senest omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Prosjektet er i byggeplanfasen og planlegges for anleggsstart høsten 2006. Mellom Sandnes og Stavanger kjøres det i dag lokaltog med halvtimes frekvens, samt gods-, region- og fjerntog. Jernbanenettet på denne enkeltsporede strekningen har høy alder, og de tekniske anleggene har passert sin teknisk/økonomiske levetid. Utbygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger vil kunne gi en teoretisk kapasitet på strekningen som er om lag fem ganger høyere enn i dag. Kapasitetsøkningen vil gi en vesentlig forbedring av driftsstabiliteten på banestrekningen, samtidig som den muliggjør nye og mer kundetilpassede rutemodeller for lokal- og regiontogtrafikken til og fra Stavanger. Tre nye holdeplasser for persontrafikk og oppgradering av en eksisterende holdeplass, inkl. atkomst og parkering inngår i prosjektet. Reguleringsplanene ble vedtatt i Sandnes kommune og Stavanger kommune i 2004.

I 2005 ble det gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Styringsrammen for prosjektet er satt til 1 398 mill. 2007-kr for ferdigstillelse i 2009 og under forutsetning av at banestrekningen stenges i 6 mnd. på slutten av anleggsperioden. I henhold til krav fra Statens jernbanetilsyn om at nye stasjoner ikke skal legges i kurve med mindre radius enn 2 000 m, må tre stasjoner/holdeplasser flyttes/justeres, og dette innebærer en kostnadsøkning på ca. 19 mill. kr. Prosjektet har dermed en anbefalt kostnadsramme på 1 575 mill. 2007-kr og en styringsramme på 1 394 mill. 2007-kr. Dette inkluderer fornyelsesmidler (vedlikehold av eksisterende spor/anlegg) som er anslått å koste om lag 214 mill. kr (styringsramme). Sistnevnte inngår i Jernbaneverkets planer for fornyelse. De to viktigste usikkerhetsfaktorene i prosjektet er i henhold til den eksterne kvalitetssikringen:

• (nærføring av) togtrafikk i anleggsperioden

• variasjon i markedsmiddel (markedsusikkerhet).

Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 270 mill. kr i 2007 til investeringsdelen av prosjektet, mens fornyelsesdelen forventes å bruke om lag 30 mill. kr i 2007. Forslaget er basert på en sammenhengende utbygging med rasjonell framdrift. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i 2009.

Alnabru godsterminal

Samferdselsdepartementet går inn for å videreutvikle Alnabru godsterminal for å modernisere terminalen tilpasset økt intermodal transport. Prosjektet består av bygging av ny containerterminal på østre del av dagens skifteområde på Alnabru. Prosjektet vil bestå av fjerning av spor og sporveksler på skifteområdet og bygging av ny kranbasert terminal. Det vil inngå to sporgrupper med kranerm, totalt elleve lastespor og lager/depot, tre omkjøringsspor mellom lasteområdet og skifteområdet. Konseptet er endret fra bruk av trucker til bruk av kraner som løfteutstyr. I 2006 utarbeides detaljplan. Prosjektet planlegges ferdigstilt medio 2008. Prosjektet har et foreløpig kostnadsoverslag på 219 mill. 2007-kr. Det er usikkerhet knyttet til finansiering av kraner (som ikke inngår i kostnadsoverslaget) og hvem som skal drive dem. Løfteutstyret i tidligere konsept er ikke et infrastrukturansvar. Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 80 mill. kr til videreføring av prosjektet i 2007.

Ombygging av Brattøra godsterminal

I forbindelse med Statens vegvesens utbyggingsplaner for Nordre avlastningsveg i Trondheim, må Jernbaneverket gjennomføre tiltak på jernbaneområdet ved ombygging av spor til lastegatene på Brattøra godsterminal for å klargjøre areal for fremføring av vegen, jf. St.prp. nr. 67/Innst. S. nr. 272 (2002-2003). Kostnadsoverslaget for arbeidene er beregnet til 79,5 mill. 2007-kr. Kontraktene for prosjektet ble inngått og arbeidene startet i 2006 og sluttføres i 2007. Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 44 mill. kr til sluttfinansiering av prosjektet i 2007.

Fjernstyring av Nordlandsbanen

Prosjektet er sist omtalt i St.prp. 1 (2005-2006). Utbyggingen er delt inn i to atskilte og uavhengige prosjekter: Grong-Mosjøen og Mosjøen-Bodø. Utbyggingen er viktig for å øke kapasiteten på banestrekningen. Driftskostnadene reduseres ved at dagens driftsmodell med manuell togekspedering avvikles. Dette vil i tillegg forenkle/effektivisere vedlikeholdet av banestrekningen.

Utbygging av fjernstyring og GSM-R langs Nordlandsbanen medfører en betydelig modernisering av banestrekningen. Tiltakene er viktige for sikkerheten og forventes å gi en vesentlig forbedret og mer fleksibel driftssituasjon på Nordlandsbanen, med bedre punktlighet og regularitet for alle togtyper. Særlig godstransporten forventes å ha stor nytte av prosjektet.

Fjernstyring Grong-Mosjøen

Det foreslås avsatt 15 mill. kr i 2007 til sluttfinansiering av fjernstyring på strekningen Grong-Mosjøen. Utbyggingen av delstrekningen startet i 2002, og det vil ved utgangen av 2006 være investert 145 mill. kr i fjernstyring og automatisk togkontroll. Arbeidet med idriftsetting av de enkelte stasjoner pågår suksessivt og samlet strekning ferdigstilles 2. kvartal 2007. Arbeidet med Eiterstraumen kryssingsspor på Nordlandsbanen ble ferdigstilt i 2006. Kostnadene for fjernstyring av strekningen Grong-Mosjøen er i henhold til tidligere angitt samlet kostnadsoverslag.

Fjernstyring Mosjøen-Bodø

Utbyggingen av fjernstyringsanlegg og anlegg for automatisk togkontroll på strekningen Mosjøen-Bodø blir videreført i 2007. Kostnadsoverslaget for prosjektet er på 386 mill. 2007-kr. Jernbaneverket vurderer å bruke GSM-R som transmisjonsbærer for fjernstyringsanleggene. Jernbaneverket har hittil lagt til grunn transmisjon med kabel. Dersom det er aktuelt å benytte GSM-R som transmisjonsbærer, vil dette medføre noe lavere utbyggingskostnader, og senere forenklet vedlikehold. Ferdigstillelse av prosjektet ved evt. GSM-R, er til vurdering i Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 100 mill. kr til videreføring av prosjektet i 2007.

Ski stasjon

Ombyggingen av Ski stasjon omfatter utviding med to nye spor og en midtplattform, dvs. totalt fire spor til plattform, heving og forlengelse av eksisterende plattformer, samt forbedring av tilgjengelighet, adkomstforhold og omstigningsforhold på stasjonen. Det foreligger godkjent reguleringsplan for ombyggingen av Ski stasjon. Byggeplan for byggetrinn 1 på Ski stasjon ferdigstilles med sikte på anleggstart i slutten av 2007. Ombyggingen av Ski stasjon har et foreløpig kostnadsoverslag på ca. 300 mill kr.

Samferdselsdepartementet foreslår å sette av 40 mill. kr til oppstart av ombyggingen av Ski stasjon i 2007.

Dobbeltspor Bergen stasjon-Fløen

Prosjektet dobbeltspor Bergen stasjon-Fløen er et viktig prosjekt for å øke kapasiteten og forbedre driftsbetingelsene for godstrafikken på Bergensbanen. Prosjektet vil redusere tidslukene mellom etterfølgende tog vesentlig slik at kapasiteten og fleksibiliteten i trafikkavviklingen forbedres. Prosjektet omfatter utvidelse til 1,3 km dobbeltspor fra Bergen stasjon til Fløen, ved tunnelinnhogget til Ulrikkentunnelen, samt fornyelse av signal- og sikringsanleggene på Bergen stasjon. Jernbaneverket er i ferd med å vurdere omfanget av fornyelsen av signal- og sikringsanleggene.

Prosjektet Bergen stasjon-Fløen inngår som en delparsell i den planlagte dobbeltsporutbyggingen Arna-Bergen, men det har også god nytte som selvstendig prosjekt. Det foreligger detaljplan for prosjektet, og kostnadsoverslaget for investeringsdelen på Bergen stasjon-Fløen er 112 mill. kr.

Det foreslås å sette av 20 mill. kr til oppstart av prosjektet i 2007. I tillegg planlegges det brukt om lag 16,5 mill. kr i 2007 til fornyelse av signal- og sikringsanlegget.

Planlegging og prosjektering

Det foreslås avsatt 81,6 mill. kr til planlegging og grunnerverv m.v. av nye investeringsprosjekter for 2007.

Planlegging omfatter utarbeidelse av reguleringsplaner, detaljplaner, byggeplaner etc. for nye prosjekter som er omfattet av Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan. Nye investeringsprosjekter som ligger til planlegging er utbygging av nytt dobbeltspor Kolbotn - Ski og dobbeltsporparsellene på Vestfoldbanen, herunder innkorting av Vestfoldbanen mellom Farriseidet og Porsgrunn (Eidangertunnelen).

Det foreligger godkjent kommunedelplan for dobbeltsporutbyggingen på strekningen Kolbotn-Ski. Detalj- og reguleringsplanarbeid på dobbeltsporutbyggingen Kolbotn-Ski ble startet i 2006 og videreføres i 2007.

Som en oppfølging av St.prp. nr. 1 (2005-2006)/Innst. S. nr. 13 (2005-2006) er Østfold fylkeskommunes ønske om prioriteringsrekkefølge for utbygging av dobbeltsporparsellene på Østfoldbanen lagt til grunn. Dette innebærer at parsellen Sandbukta - Moss skal bygges ut før parsellen Haug - Onsøy. Arbeidet med hovedplan for Sandbukta - Moss pågår og forventes ferdigstilt i 2007, med behov for derpå følgende oppdatering av reguleringsplanene.

Programområder

Programområdene omfatter tiltak innenfor sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak, og stasjoner og knutepunkter, herunder tiltak for bedret kundeinformasjon. Samferdselsdepartementet foreslår at det totalt settes av 300 mill. kr til programområdene i 2007, som er en økning med om lag 160 mill. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Sikkerhet

Programområdet sikkerhet omfatter planlegging, organisering og utførelse av tiltak med det formål å kontinuerlig forbedre trafikksikkerheten. I programområdet inngår bl.a. tekniske barrierer mot menneskelige feilhandlinger, rassikring, sikring og sanering av planoverganger og tunnelsikkerhet.

Det overordnede målet for nye tiltak (både til drift, vedlikehold og investeringer) er at alle endringer skal bidra til et forbedret sikkerhetsnivå. En samlet vurdering av foreliggende risikobilde tilsier at det bør gis høyest prioritet til tiltak for å hindre sammenstøt mellom tog, tunnelsikring og tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger og stasjoner. Sikkerheten på det norske jernbanenettet er gjennom de siste tiårene gradvis forbedret med tekniske barrierer mot menneskelige feilhandlinger. Fortsatt finnes det enkelte områder hvor slike feilhandlinger kan føre til ulykker, og Jernbaneverket gjennomfører suksessivt mindre tiltak for å forbedre og supplere tekniske barrierer for å redusere mulighetene for uønskede hendelser. Mange tiltak til rassikring inngår som en naturlig del av vedlikeholdet. Dette omfatter løpende behov for fjellsikring, drenering og stabilisering av strandsoner. På særlig rasutsatte steder vil det bli foretatt utbedringer.

Ved inngangen til 2006 hadde jernbanenettet om lag 4 100 planoverganger. I løpet av 2006 er det planlagt fjernet 104 planoverganger slik at det ved utgangen av 2006 er om lag 4 000 planoverganger på jernbanenettet. Etter vegtrafikkloven har fører av vegtrafikk-kjøretøy vikeplikt for skinnegående trafikk på planoverganger. Jernbaneverket har ansvar for å gjøre det mulig for vegtrafikanter å overholde denne vikeplikten gjennom å sikre tilstrekkelige siktforhold eller ved andre varslingstiltak. I tillegg til fortsatt sanering av planoverganger med høy ulykkesrisiko, vektlegges utvikling og gjennomføring av differensierte tiltak for sikker ferdsel over planoverganger.

Sikkerhetsforskriften, forskrift nr. 1621 av 19.12.05 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet, stiller nye krav til utforming av de eksisterende planovergangene på jernbanenettet. Det er foreløpig antatt at om lag 1 000 planoverganger de kommende år må bygges om for å tilfredsstille denne forskriftens krav. Jernbaneverket har foretatt en kartlegging og vil utarbeide en plan for slik opprusting av planoverganger i samsvar med sikkerhetsforskriftens krav.

Innenfor tunnelsikkerhet prioriteres tiltak for sikker selvevakuering (nødlys, evakueringsskilting), tiltak for assistert evakuering og brannhemmende tiltak.

Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 140 mill. kr til programområdet for sikkerhet i 2007, som er en økning med 80 mill. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Kapasitetsøkende tiltak

Programområdet omfatter tiltak som har som mål å øke kapasiteten på det eksisterende jernbanenettet både for gods- og persontransport. Tiltakene er spesielt viktige for å legge til rette for økt godstrafikk med jernbanen. Dette gjøres ved å utføre mindre investeringstiltak som forlengelse av eksisterende og bygging av nye kryssingsspor, modernisering av driftsbanegårder, tekniske tiltak i signalanlegg, bedret banestrømsforsyning, profilutvidelser (lasteprofiler for godstransport), tiltak for økt lasteevne m.v. I tillegg vil det være behov for prosjektering og forberedelse av andre kapasitetsøkende tiltak. For å følge opp Regjeringens ønske om økt satsing på godstrafikk med jernbane, vil Jernbaneverket foreta nærmere planavklaringer for forlengelse av eksisterende og utbygging av nye kryssingsspor på alle hovedstrekningene.

I 2007 prioriteres bl.a. utbygging av Berg kryssingsspor på Østfoldbanen, Halden driftsbanegård, hastighetsøkende tiltak på strekningen Trondheim-Steinkjer og sporombygging (dobbeltspor) på strekningen Trondheim-Marienborg.

Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 80 mill. kr til kapasitetsøkende tiltak i 2007, som er en økning med om lag 45 mill. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Stasjoner og knutepunkter, herunder kundeinformasjon

Programområdet omfatter tiltak for å forbedre publikumsrettede fasiliteter på stasjoner og knutepunkter med vekt på sikkerhet, informasjon, universell utforming med tilgjengelighet for alle, samt annen service. Tiltakene har som mål å bidra til at flere reiser kollektivt.

Sikkerhetsforskriften stiller nye krav til utforming av de eksisterende stasjoner og holdeplasser på jernbanenettet. Det er foreløpig antatt at om lag 50 stasjoner de kommende år må bygges om for å tilfredsstille forskriftens krav. Jernbaneverket vil utarbeide en plan for slik opprusting av stasjoner i samsvar med sikkerhetsforskriften.

For 2007 foreslås det å prioritere investeringer i plattformer for å bedre atkomst og sikkerhet under opphold og av- og påstigning, samt en rekke mindre strakstiltak for å bedre de generelle forholdene på mange stasjoner med potensial for økning i antall reisende. Det videreføres større ombyggingstiltak på Haugenstua, Strømmen, Nationaltheatret (brannsikringstiltak), Heimdal og Mo i Rana stasjoner, og det startes opp nye tiltak på stasjonene Voss og Drammen. Innenfor kundeinformasjon vil det pågå arbeider med utbygging av informasjonssystemer basert på meldinger over høyttalere og økt bruk av monitorer for bl.a. å kunne gi publikum løpende informasjoner om trafikksituasjonen og håndtering av avvikssituasjoner. I tillegg kommer tiltak for å ta i bruk andre aktuelle medier, samt informasjon til togselskapene og andre transportmidler.

Samferdselsdepartementet foreslår å avsette 80 mill. kr til tiltak på stasjoner og knutepunkter i 2007, som er en økning med om lag 35 mill. kr sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Post 01 Kjørevegsavgift

Fra 01.01.2006 er kjørevegsavgiften for ordinær vognlast til og med 22,5 tonn aksellast fjernet, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). For godstrafikk med tillatt aksellast over 22,5 tonn opprettholdes kjørevegsavgiften, og den prisjusteres til 1,97 øre pr. brutto tonnkilometer i 2007. Dette gjelder i all hovedsak godstrafikk på Ofotbanen. Inntektene avhenger av transportvolumet og er beheftet med usikkerhet. Det foreslås budsjettert med 20,9 mill. kr i kjørevegsavgift for 2007.

Post 02 Salg av utstyr og tjenester mv.

Inntektene som budsjetteres over denne posten er knyttet til arbeid og salg av utstyr og tjenester til eksterne aktører som kan variere betydelig fra år til år. Til dette påløper det utgifter over kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold. Da inntektene/aktiviteten varierer fra år til år, er det knyttet merinntektsfullmakter til posten slik at merinntekter kan nyttes under kap. 1350, postene 23 og 30. Samferdselsdepartementet foreslår at inntektsanslaget settes til 103,8 mill. kr for 2007.

Post 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift

Jernbaneverket har ansvaret for den samlede strømtilførselen til togdriften i Norge, jf. St.prp. nr. 64/Innst. S. nr. 251 (1996-97). Videresalget til togselskapene skjer til kostpris. Det er knyttet usikkerhet til togselskapenes årlige behov for elektrisk kraft, samt prisen for elektrisitet, og dermed størrelsen på innbetalingene. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningene på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold, og post 30 Investeringer i linjen, tilsvarende regnskapsførte merinntekter på kap. 4350, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak. Med denne fullmakten vil ikke togselskapenes bruk av elektrisk kraft få negative konsekvenser for Jernbaneverkets eget aktivitetsnivå. Departementet vil delegere fullmakten til Jernbaneverket.

Inntektene fra Jernbaneverkets videresalg av elektrisitet til togdrift avhenger av trafikkvolumet og prisen på elektrisk kraft. Det forventes ikke store endringer i trafikkvolumet i 2007, men det er større usikkerhet omkring strømprisen. Budsjetterte innbetalinger omfatter ikke el-avgift og blir derfor ikke påvirket av endringer i el-avgiften. I 2007 foreslås det å sette inntektsanslaget til 185,9 mill. kr.

Post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen

Betaling for bruk av Gardermobanen er todelt. Den består både av betaling for bruk av terminaltjenester (flytogterminalene på Oslo S, Lillestrøm og Gardermoen) i tilknytning til Gardermobanen, og av betaling for bruk av skinnegangen. Avgiften for tilleggstjenester på flytogterminalene blir beregnet pr. togbevegelse. Avgiften for bruken av sporet baseres på antall togkm som togselskapene tildeles i ruteplanen (planlagt togproduksjon). For togselskaper som ikke har fått tildelt ruteleie i den ordinære ruteplanen, beregnes kjørevegsavgiften i henhold til utkjørte togkm. En slik differensiering av brukeravgiften medfører at de godstogene som benytter banestrekningen, ikke betaler for tjenester som utelukkende er knyttet til persontogdriften (stasjonstjenester).

Godstog vil imidlertid bli fakturert for både ordinær kjørevegsavgift pr. tonnkm, jf. post 01, og avgift for bruk av Gardermobanen pr. togkm.

I 2007 fastsettes følgende avgiftssatser for betaling for bruk av Gardermobanen:

Det foreslås budsjettert med 74,1 mill. kr i innbetalinger for bruk av Gardermobanen i 2007. Det vises ellers til omtale av kap. 1350, post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Statlig kjøp av persontransporttjenester med tog omfatter toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk, region- og matetrafikk, nattog og fjerntog på Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø).

Det foreslås bevilget totalt 1 598,5 mill. kr til statlig kjøp av persontransport med tog i 2007. Avsatt beløp omfatter ordinært direkte kjøp av persontransport med tog fra NSB AS, samt kjøp av persontransport med tog på Gjøvikbanen fra NSB Anbud AS, som overtok driften på banestrekningen fra medio juni i 2006.

Avtaleverket om kjøp av persontransport på de øvrige deler av jernbanenettet er inngått direkte med NSB AS og har varighet frem til 31.12.2006. Samferdselsdepartementet og NSB er i ferd med å forhandle fram et nytt avtaleverk for kjøp av persontransport med tog fra og med 2007.

Regjeringen foreslår fritak fra el-avgift for skinnegående transport fra 01.01.2007. Avgiftslettelsen som kan knyttes til statens kjøp av persontransporttjenester med tog vil bli tatt hensyn til i det nye avtaleverket mellom Samferdselsdepartementet og NSB.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at avsatt beløp til kjøp av persontransporttjenester med tog for 2007 gir rom for forbedringer i togtilbudet.

Kjøp av persontransport med tog fra NSB AS

Regjeringen har besluttet å ikke sette flere persontrafikkstrekninger ut på anbud. Dette betyr at en ny avtale om direktekjøp med NSB AS i prinsippet skal dekke det togtilbudet som omfattes av dagens avtale. Det faktiske togtilbudet som NSB skal tilby de reisende med togprodukter som omfattes av kjøpsordningen, vil i stor grad påvirkes av de krav staten setter gjennom kjøpet i tillegg til NSBs kommersielle vurderinger.

Det nye avtaleverket om kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS skal gjelde fra 2007 og vil bestå av to deler; en flerårig rammeavtale og årlige kjøpsavtaler under rammeavtalen. Når det gjelder togtilbudets innhold og omfang, drøfter partene departementets krav til bl.a. ruteproduksjonen og standarden på togmateriellet. I tillegg forhandles det om krav til effektivisering, bestemmelser som vil være førende for NSBs takstfastsettelse og om krav som skal bidra til at toget oppfattes som tilgjengelig for alle reisende. Såvel fylkeskommuner som organisasjoner som representerer reisende med ulike særbehov, er involvert som rådgivende instanser i prosessen med å fastsette krav til togtilbudet.

Avtaleverket om kjøp vil i tillegg til å regulere togtjenestene, inneholde bestemmelser som bl.a. omfatter økonomisk sikring av restverdier av NSBs aktiva utover avtaleperiodens lengde (såkalt restverdisikring), håndtering av endringer i løpet av avtaleperioden, misligholdsvilkår og vederlagsbestemmelser. Forhandlinger om vederlagsbestemmelser berører bl.a. mulighetene for å gjøre en større del av det samlede vederlaget ytelsesavhengig. Markedsinformasjon knyttet til offentlig kjøpt trafikk, for eksempel informasjon om passasjerer, reisemønster, volumer med mer, er en del av statens styringsinformasjon.

Togtilbud mellom Norge og Sverige

Regjeringen er opptatt av gode togforbindelser mellom Norge og våre naboland. Samferdselsdepartementet har inngått overenskomster med svenske Rikstrafiken om to grenseoverskridende persontogtilbud.

Den ene overenskomsten gjelder persontogtrafikken mellom Trondheim og Östersund, det såkalte «Nabotåget» på Meråkerbanen. «Nabotåget» har de siste år blitt en suksess ved at stadig flere reisende bruker togtilbudet. Overenskomsten mellom de to lands myndigheter går ut på å sørge for at det togtilbudet som finnes på hver side av grensen, knyttes sammen til et sammenhengende, grenseoverskridende togtilbud. Dette skal skje ved at trafikkutøverne, som myndighetene på hver side av grensen har kjøpsavtale med, pålegges et samarbeid som innebærer to daglige togavganger i hver retning. Det er NSB AS som skal være trafikkutøver på norsk side, mens Connex skal drive togtilbudet på svensk side. Overenskomsten strekker seg foreløpig frem til desember 2012, men med mulig forlengelse til 2014. Det er lagt til grunn en videreføring av dagens nivå for tilskuddet på norsk side med i underkant av 9 mill. kr årlig. Avtalen med NSB om togtilbudet på norsk side (togtilbudet på Meråkerbanen) vil inngå i det nye avtaleverket som NSB og Samferdselsdepartementet nå forhandler frem.

Den andre overenskomsten gjelder persontrafikken med fjerntog mellom Oslo og Stockholm, med regiontog mellom Oslo og Karlstad. Overenskomsten har kommet i stand som følge av et initiativ fra Prosjekt Gränstrafiken som består av Hedmark fylkeskommune, Värmlands län og Örebro län. Overenskomsten innebærer at det vil være daglige togavganger over grensen ved Charlottenberg fra januar 2007. I første omgang gjelder overenskomsten frem til januar 2010. Det er NSB AS i samarbeid med svenske SJ AB som skal stå for driften av togtilbudet. NSB skal ha operatøransvaret på norsk side, mens SJ vil ha operatøransvaret på svensk side. Togtilbudet baseres på en utvidelse av eksisterende togtrafikk på svensk side. Det skal kjøres to daglige avganger tur/retur Oslo-Stockholm på ukedagene (en avgang i helgene) og to daglige avganger tur/retur Oslo-Karlstad på hverdager. Togtilbudet kommer som et tillegg til det øvrige persontogtilbudet på Kongsvingerbanen.

Svenske og norske myndigheter bærer en lik andel av det samlede kjøpsbeløpet. På norsk side deler Samferdselsdepartementet og Hedmark fylkeskommune på å betale den norske andelen. Samferdselsdepartementet skal betale et beløp på 4,48 mill. kr årlig, mens Hedmark fylkeskommune skal betale et beløp på 2,49 mill. kr årlig. Bestemmelser om betalingen og togtilbudets innhold, varighet og omfang er nedfelt i en egen avtale mellom Samferdselsdepartementet, Hedmark fylkeskommune og NSB. For at togtilbudet skal oppleves som helhetlig og godt integrert inngår NSB samdriftsavtale med SJ. Avtalen mellom Samferdselsdepartementet, Hedmark fylkeskommune og NSB vil inngå i det nye avtaleverket som NSB og Samferdselsdepartementet nå forhandler fram.

Kjøp av persontransport med tog på Gjøvikbanen

NSB Anbud AS, et heleid datterselskap av NSB AS, vant konkurransen om avtale om kjøp av persontransport på Gjøvikbanen i juni 2005. Avtalen med staten ved Samferdselsdepartementet gir NSB Anbud AS retten til å drive lokal og regional persontransport på Gjøvikbanen fra ruteterminskiftet 11.06.2006 og 10 år fremover. NSB Anbud AS overtok som avtalt driften av persontransporten på Gjøvikbanen ved ruteterminskiftet i juni 2006. Det er avsatt 73 mill. kr i 2007 for å følge opp avtalen mellom NSB Anbud AS og Samferdselsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

For 2007 foreslås det bevilget 34,8 mill. kr til driften av Statens jernbanetilsyn, en økning på 3,3 pst. fra saldert budsjett 2006.

Statens Jernbanetilsyns hovedaktiviteter i 2007 vil være tilsyn med sikkerhet hos virksomhetsutøverne, regelverksutvikling, godkjenningsprosesser for rullende materiell og infrastruktur, samt arbeid med lisenser, sikkerhetssertifikat og virksomhetstillatelser.

Flere aktører innenfor godstransport kan medføre at antallet tilsynsobjekter øker. Det er i dag ni trafikkutøvere på det nasjonale jernbanenettet med regulær trafikk. En av disse driver med både person- og godstransport, tre trafikkutøvere driver med persontransport, mens fem driver med godstransport. I tillegg kommer tre utøvere av tunnelbane og sporvei, åtte utøvere av museumsbaner og ni tilsynsobjekter for side-/industrisporvirksomhet.

Jernbanetilsynets arbeid med ferdigstilling av nye trafikkregler for det nasjonale jernbanenettet vil bli avsluttet i 2007. I 2007 vil tilsynet prioritere arbeidet med håndheving av nye/endrede forskrifter og implementering av EU-direktiver og annet EU-regelverk, bl.a. forventes det omfattende arbeid med kvalitetssikring og implementering av felleseuropeiske tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet i 2007.

Samferdselsdepartementet legger opp til at ev. nye myndighetsoppgaver knyttet til jernbaneområdet som følger av EØS-avtalen, delegeres til Statens jernbanetilsyn, forutsatt at oppgavene ikke kommer i konflikt med tilsynets øvrige roller. Internasjonalt arbeid og standardiseringsarbeid bidrar positivt til å gi påvirkningsmuligheter på internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen, som også berører den grenseoverskridende trafikken mellom landene i Europa.

Jernbanetilsynet er delegert oppgaver som omfatter behandling av klager fra trafikkutøvere på fordeling av infrastrukturkapasitet, på infrastrukturforvalters nettveiledning m.v., og er i ferd med å bygge opp sin kompetanse på dette området.

Jernbanetilsynet er også delegert oppgaven med å opprette og drifte registre over infrastruktur og rullende materiell. Arbeidet vil kreve internasjonal koordinering, samt nyanskaffelser i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Pr. 01.01.2006 hadde Statens jernbanetilsyn 26 ansatte.

Post 85 Utbytte

Regnskap for 2005 og balanse pr. 31.12.2005 for NSB-konsernet ble fastsatt på ordinær generalforsamling 22.05.2006. Konsernets driftsinntekter i 2005 var på 8 629 mill. kr. Dette er en økning på 4,7 pst. i forhold til i 2004. Konsernets resultat før skatt ble 502 mill. kr, som er en forbedring av resultatet på 332 mill. kr fra 2004. Overskuddet skyldes hovedsakelig forbedringer i persontogvirksomheten, godstogvirksomheten, bussvirksomheten og salgsgevinster i eiendomsvirksomheten. Når det gjelder utviklingen i togtrafikken, vises det til omtale foran under «Hovedutfordringer og tilstandsvurderinger».

Egenkapitalen i morselskapet utgjorde 6 824 mill. kr pr. 31.12.2005, som tilsvarer en egenkapitalandel på 63,1 pst. Tilsvarende tall for NSB-konsernet var 6 011 mill. kr og 51,6 pst pr. 31.12.2005. Samferdselsdepartementet har med utgangspunkt i kapitalverdimodellen fastsatt et avkastningskrav på 7,2 pst. etter skatt på bokført egenkapital. Faktisk egenkapitalrentabilitet i 2005 var på 5,5 pst., en framgang på 3,9 prosentpoeng fra 2004. I generalforsamling 22.05.2006 ble det vedtatt et utbytte for regnskapsåret 2005 på 246 mill. kr.

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 328 mill. kr i utbytte fra NSB AS for 2007. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

Post 80 Renter

Ved omdanningen av BaneService AS til aksjeselskap fra 01.01.2005, ble selskapet gitt et statslån på 38,3 mill. kr. Lånet er gitt på kommersielle vilkår og har en varighet på tre år. Lånet er gitt til rentevilkår på NIBOR med et tillegg av 1,5 prosentpoeng. Selskapet velger selv renteperiode for lånet, fra 1 mnd. til 12 mnd. I 2007 budsjetteres det med 1,4 mill. kr i renter på lånet.

Post 85 Utbytte

Regnskap for 2005 og balanse pr. 31.12.2005 for BaneService AS ble fastsatt i ordinær generalforsamling 21.04.2006. Selskapets driftsinntekter i 2005 var på 371 mill. kr. Konsernets resultat etter skatt i 2005 ble på 4,6 mill. kr. Av dette ble 3,5 mill. kr tatt ut i utbytte, jf. St.prp. nr. 66/Innst. S. nr. 205 (2005-06).

Egenkapitalen i selskapet utgjorde 162 mill. kr per 31.12.2005, mens totalkapitalen var på 346 mill. kr. Samferdselsdepartementet har med utgangspunkt i kapitalverdimodellen fastsatt et avkastningskrav overfor BaneService på 11 pst. etter skatt på bokført verdi av egenkapitalen. Faktisk egenkapitalrentabilitet i 2005 var på 2,8 pst.

Selskapet kjøpte i mai 2006 aksjemajoriteten i det svenske selskapet Scandinavian Track Group (STG) for å styrke sin posisjon som leverandør av maskin- og entreprenørtjenester innen jernbanesektoren i Skandinavia. Baneservice og STG hadde et utstrakt samarbeid allerede før inngåelsen av det strategiske partnerskapet.

Gjeldende utbyttepolitikk for BaneService AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 3 mill. kr i utbytte fra BaneService AS for 2007 (for regnskapsåret 2006). Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

Post 70 Kjøp av posttjenester

Det er som for 2006 ikke satt av midler til statlig kjøp av posttjenester for 2007. Regjeringen vil se spørsmålet om fremtidig kjøp av ulønnsomme posttjenester i sammenheng med et ev. behov for kjøp av ulønnsomme banktjenester i postnettet. Dette skjer i forbindelse med at Regjeringen har til vurdering spørsmålet om i hvilken grad en skal opprettholde Posten Norge AS’ plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i hele ekspedisjonsnettet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med denne saken på egnet måte.

Post 85 Utbytte

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Både egenkapitalen og resultatet skal vurderes på konsernnivå. Foreløpig resultatanslag for 2006 innebærer at prosentsatsen ikke virker begrensende. På dette grunnlag foreslås det budsjettert med 471 mill. kr i utbytte fra Posten Norge AS for 2007. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.